url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Streib | 2023-02-04 | Max Streib | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Sveitsiske håndballspillere'] | Max Streib (født 20. desember 1912, død 1. november 1989) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Streib vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Streib spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
| Max Streib (født 20. desember 1912, død 1. november 1989) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Streib vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Streib spilte alle fem kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i håndball (Sveits)
== Eksterne lenker ==
(en) Max Streib – Olympedia
(en) Max Streib – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Max Streib – databaseOlympics.com (arkivert) | Max Streib (født 20. desember 1912, død 1. | 196,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Theodore_Tuckerman | 2023-02-04 | Henry Theodore Tuckerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1871', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henry Theodore Tuckerman (født 20. april 1813, død 17. desember 1871) var en amerikansk forfatter, dikter og litteratur- og kunstkritiker.
| Henry Theodore Tuckerman (født 20. april 1813, død 17. desember 1871) var en amerikansk forfatter, dikter og litteratur- og kunstkritiker.
== Bibliografi ==
The Italian Sketch-Book (1835)
Isabel, or Sicily: a Pilgrimage (1839)
Rambles and Reveries (1841)
Thoughts on the Poets (1846)
Artist Life, or Sketches of American Painters (1847)
Characteristics of Literature (1849–51)
The Optimist (Essays, 1850)
Life of Commodore Silas Talbot (1851)
Poems (Gedichte; 1851; Digitalisat)
A Month in England (Reiseskizze, 1853; Digitalisat)
Memorial of Horatio Greenough (1853)
Leaves from the Diary of a Dreamer (1853)
Mental Portraits, or Studies of Character (1853; utvidet utgave i 1857 som Essays, Biographical and Critical, or Studies of Character; samling med biografiske essay; Digitalisat)
The Character and Portraits of Washington (1859)
America and Her Commentators (1864; Digitalisat)
A Sheaf of Verse Bound for the Fair (Dikt; 1864; Digitalisat)
The Criterion, or the Test of Talk about Familiar Things (1866; Essay; Digitalisat)
Maga Papers about Paris (1867)
Book of the Artists (1867)
Life of John Pendleton Kennedy (1871)
== Referanser == | Henry Theodore Tuckerman (født 20. april 1813, død 17. | 196,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Studer | 2023-02-04 | Robert Studer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Sveitsiske håndballspillere'] | Robert Studer (født 17. februar 1912) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Studer vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Studer spilte fire kamper i OL-turneringen.
| Robert Studer (født 17. februar 1912) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Studer vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Studer spilte fire kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i håndball (Sveits)
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Studer – Olympedia
(en) Robert Studer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Studer – databaseOlympics.com (arkivert) | Robert Studer (født 17. februar 1912) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagangfeltet | 2023-02-04 | Dagangfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Tianjin'] | Dagangfeltet er et stort oljefelt i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprovinsen Tianjin.
Sammen med det mest nærliggende av Bohaifeltene har det en årlig oljeproduksjon på 12 millioner tonn.
| Dagangfeltet er et stort oljefelt i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprovinsen Tianjin.
Sammen med det mest nærliggende av Bohaifeltene har det en årlig oljeproduksjon på 12 millioner tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Dagangfeltet er et stort oljefelt i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprovinsen Tianjin. | 196,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Wirz | 2023-02-04 | Rudolf Wirz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Sveitsiske håndballspillere'] | Rudolf Wirz (født 28. januar 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wirz vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Wirz spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Rudolf Wirz (født 28. januar 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wirz vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Wirz spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i håndball (Sveits)
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Wirz – Olympedia
(en) Rudolf Wirz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rudolf Wirz – databaseOlympics.com (arkivert) | Rudolf Wirz (født 28. januar 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Museum_Vest | 2023-02-04 | Museum Vest | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kystkultur', 'Kategori:Museer etablert i 2005', 'Kategori:Museer i Vestland'] | Stiftelsen Museum Vest ble etablert i 2005 som et resultat av den nasjonale musemsreformen, og er en sammenslåing av flere tidligere selvstendige museer. Øyvind Stang er direktør for Museum Vest, som består av følgende avdelinger:
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene (Bergen)
Norges Fiskerimuseum (Bergen)
Bergens Sjøfartsmuseum (Bergen)
Nordsjøfartmuseet (Øygarden)
Herdla museum (Askøy)
Kystmuseet i Øygarden (Øygarden)
Fjell festning (Øygarden)
Bjørn West Museet (Matre)Museum Vest har avdelinger i kommunene Øygarden, Askøy, Bergen og Masfjorden. Hovedtemaene museet arbeider med er som følger:
Kysten og havet som økosystem, livsgrunnlag og ferdselsåre
Okkupasjon, krig og menneskerettigheter.
Handels- og sjøfartsbyen BergenMuseum Vest tilbyr undervisning til skoler og barnehager (gjennom Museumslosen), i tillegg til ordinære omvisninger i de faste utstillingene.
| Stiftelsen Museum Vest ble etablert i 2005 som et resultat av den nasjonale musemsreformen, og er en sammenslåing av flere tidligere selvstendige museer. Øyvind Stang er direktør for Museum Vest, som består av følgende avdelinger:
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene (Bergen)
Norges Fiskerimuseum (Bergen)
Bergens Sjøfartsmuseum (Bergen)
Nordsjøfartmuseet (Øygarden)
Herdla museum (Askøy)
Kystmuseet i Øygarden (Øygarden)
Fjell festning (Øygarden)
Bjørn West Museet (Matre)Museum Vest har avdelinger i kommunene Øygarden, Askøy, Bergen og Masfjorden. Hovedtemaene museet arbeider med er som følger:
Kysten og havet som økosystem, livsgrunnlag og ferdselsåre
Okkupasjon, krig og menneskerettigheter.
Handels- og sjøfartsbyen BergenMuseum Vest tilbyr undervisning til skoler og barnehager (gjennom Museumslosen), i tillegg til ordinære omvisninger i de faste utstillingene.
== Eksterne lenker ==
Museum Vest | Stiftelsen Museum Vest ble etablert i 2005 som et resultat av den nasjonale musemsreformen, og er en sammenslåing av flere tidligere selvstendige museer. Øyvind Stang er direktør for Museum Vest, som består av følgende avdelinger: | 196,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liaohefeltet | 2023-02-04 | Liaohefeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Liaoning'] | Liaohefeltet er Folkerepublikken Kinas tredje største oljefelt. Det ligger rundt de nedre deler av elven Liao He. Det begynte sin produksjon av olje i 1960-årene. De påviste utnyttbare reserver er på over 90 millioner tonn.
| Liaohefeltet er Folkerepublikken Kinas tredje største oljefelt. Det ligger rundt de nedre deler av elven Liao He. Det begynte sin produksjon av olje i 1960-årene. De påviste utnyttbare reserver er på over 90 millioner tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Liaohefeltet er Folkerepublikken Kinas tredje største oljefelt. Det ligger rundt de nedre deler av elven Liao He. | 196,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Borja | 2023-02-04 | Carlos Borja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Guerrero', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carlos Borja Morca (født 23. mai 1913 i Guerrero, død 25. november 1982 i Guadalajara) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle seks kampene i OL-turneringen.
| Carlos Borja Morca (født 23. mai 1913 i Guerrero, død 25. november 1982 i Guadalajara) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle seks kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlos Borja – Olympedia
(en) Carlos Borja – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlos Borja – databaseOlympics.com (arkivert) | Carlos Borja Morca (født 23. mai 1913 i Guerrero, død 25. | 196,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Wallas | 2023-02-04 | Graham Wallas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sosialister', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sunderland', 'Kategori:Personer tilknyttet London School of Economics', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Graham Wallas (født 31. mai 1858 i Monkwearmouth, Sunderland, død 9. august 1932) var en engelsk sosialist, sosialpsykolog, pedagog og leder av Fabian Society.
Wallas ble utdannet ved Shrewsbury School og Corpus Christi College ved University of Oxford. Ved Oxford forkastet Wallace enhver religion og ble en tilhenger av rasjonalisme. Han underviste ved Highgate School i London frem til 1885, da han trakk seg tilbake for å unngå å delta i nattverden i egenskap av president i Rationalist Press Association.
I april 1886 ble han medlem av Fabian Society, og slo dermed følge med sine nære venner Sidney Webb og George Bernard Shaw. I 1904 trakk han seg fra organisasjonen i protest mot den fabianske støtten til Joseph Chamberlains tariff-politikk.
Wallace underviste i det nyopprettede London School of Economics fra 1895.
| Graham Wallas (født 31. mai 1858 i Monkwearmouth, Sunderland, død 9. august 1932) var en engelsk sosialist, sosialpsykolog, pedagog og leder av Fabian Society.
Wallas ble utdannet ved Shrewsbury School og Corpus Christi College ved University of Oxford. Ved Oxford forkastet Wallace enhver religion og ble en tilhenger av rasjonalisme. Han underviste ved Highgate School i London frem til 1885, da han trakk seg tilbake for å unngå å delta i nattverden i egenskap av president i Rationalist Press Association.
I april 1886 ble han medlem av Fabian Society, og slo dermed følge med sine nære venner Sidney Webb og George Bernard Shaw. I 1904 trakk han seg fra organisasjonen i protest mot den fabianske støtten til Joseph Chamberlains tariff-politikk.
Wallace underviste i det nyopprettede London School of Economics fra 1895.
== Arbeider ==
Property Under Socialism (1889)
Human Nature in Politics Fullstendig utgave (1908)
The Great Society (1914)
Our Social Heritage (1921)
The Art of Thought (1926)
== Referanser ==
== Kilder ==
Martin Wiener: Between two worlds : The political thought of Graham Wallas, Oxford: Clarendon Press, 1971. | Graham Wallas (født 31. mai 1858 i Monkwearmouth, Sunderland, død 9. | 196,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%ADctor_Borja | 2023-02-04 | Víctor Borja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Guadalajara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Víctor Hugo Borja Morca (født 18. juli 1912 i Guadalajara, død ukjent) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Víctor Hugo Borja Morca (født 18. juli 1912 i Guadalajara, død ukjent) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Víctor Borja – Olympedia
(en) Víctor Borja – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Víctor Borja – databaseOlympics.com (arkivert) | Víctor Hugo Borja Morca (født 18. juli 1912 i Guadalajara, død ukjent) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Bagger | 2023-02-04 | Stein Bagger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forretningsfolk', 'Kategori:Dansker dømt for forbrytelser', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Personer fra Frederiksberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stein Bagger (født 20. januar 1967) er en bedrageridømt dansk forretningsmann. Han var administrerende direktør for det danske firmaet IT Factory. Han ble kjent da han på mystisk vis forsvant fra Dubai den 27. november 2008. Bagger ble på det tidspunktet mistenkt for å ha bedratt selskapet for minst 500 millioner danske kroner. Som konsekvens av dette begjærte IT Factory seg konkurs den 1. desember samme år og Bagger ble etterlyst av Interpol. Den 4. desember ble Stein Bagger siktet for bedrageri og dokumentforfalskning av særlig grov karakter av inntil en milliard kroner. Han ble arrestert i California i USA den 6. desember, og erklærte seg 16. desember samme år skyldig i bedrageri og dokumentfalsk. Han ble 12. juni 2009 dømt til syv års ubetinget fengsel.
| Stein Bagger (født 20. januar 1967) er en bedrageridømt dansk forretningsmann. Han var administrerende direktør for det danske firmaet IT Factory. Han ble kjent da han på mystisk vis forsvant fra Dubai den 27. november 2008. Bagger ble på det tidspunktet mistenkt for å ha bedratt selskapet for minst 500 millioner danske kroner. Som konsekvens av dette begjærte IT Factory seg konkurs den 1. desember samme år og Bagger ble etterlyst av Interpol. Den 4. desember ble Stein Bagger siktet for bedrageri og dokumentforfalskning av særlig grov karakter av inntil en milliard kroner. Han ble arrestert i California i USA den 6. desember, og erklærte seg 16. desember samme år skyldig i bedrageri og dokumentfalsk. Han ble 12. juni 2009 dømt til syv års ubetinget fengsel.
== Nasjonalitet ==
Bagger har i norske medier blitt beskrevet som norskfødt, mens Interpol har registrert hans fødested som Frederiksberg i Danmark. Hans far er forfatteren Rolf Bagger.
== Utdannelse og yrkesbakgrunn ==
Bagger gikk i grunnskolen ved Kregme kommuneskole mellom 1973 og 1981. Fra 1981, da han var 14 år, til 1984, gikk han i lære som smed på Stålvalseværket. Han jobbet som profesjonell kroppsbygger mellom 1984 og 1991, og jobbet i denne perioden også som «aktivitetsguide» på Tenerife og Mallorca for charterselskapet Spies Rejser.
I 1991 grunnla han selskapet ARC, som han var administrerende direktør for frem til 1993. I 1993 grunnla han så konsulentselskapet Future Quality Systems. Selskapet ble avviklet i 1997. Bagger grunnla så selskapet Masterframe, som han ledet til 2001. Han var deretter administrerende direktør i IT Factory fra 2001 til selskapet ble slått konkurs i 2008.
== Falsk doktorgrad ==
Bagger har fremsatt påstander om at han har
Bachelor i regnskap og økonomi
Mastergrad i Business Administration.
Ph.d.-grad i International Business.I forbindelse med bedragerisagen og Baggers forsvinning har det blitt sådd alvorlig tvil om disse opplysningene. Hans påståtte doktorgrad har ikke latt seg oppdrive. Det påståtte universitetet hvor han hevder å ha tatt graden, «San Francisco Technical University», viser seg å være uakkreditert og registrert på en boligadresse. Bagger skal ha instruert en amerikansk kunstner bosatt i Danmark, Vicki Lang, om å late som hun var resepsjonist ved dette «universitetet», og «bekrefte» opplysningene om hans doktorgrad i en telefonsamtale som skulle høres av journalisten Dorthe Toft. Bagger skal ha innbilt Vicki Lang at han bare hadde hjulpet «San Francisco Technical University» å utdanne resepsjonister, og at den fingerte telefonsamtalen var et ledd i dette.
== Referanser == | Stein Bagger (født 20. januar 1967) er en bedrageridømt dansk forretningsmann. | 196,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rodolfo_Choperena | 2023-02-04 | Rodolfo Choperena | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Mexico by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rodolfo Choperena Irizarri (født 11. februar 1905 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Choperena vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Choperena spilte to kamper i OL-turneringen.
| Rodolfo Choperena Irizarri (født 11. februar 1905 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Choperena vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Choperena spilte to kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rodolfo Choperena – Olympedia
(en) Rodolfo Choperena – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rodolfo Choperena – databaseOlympics.com (arkivert) | Rodolfo Choperena Irizarri (født 11. februar 1905 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_de_la_Vega | 2023-02-04 | Luis de la Vega | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra San Luis Potosí', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Luis Ignacio «El Tallarín» de la Vega Leija (født 23. juni 1914, død 19. september 1974) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
De la Vega vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. De la Vega spilte fem kamper i OL-turneringen.
| Luis Ignacio «El Tallarín» de la Vega Leija (født 23. juni 1914, død 19. september 1974) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
De la Vega vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. De la Vega spilte fem kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luis de la Vega – Olympedia
(en) Luis de la Vega – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luis de la Vega – databaseOlympics.com (arkivert) | Luis Ignacio «El Tallarín» de la Vega Leija (født 23. juni 1914, død 19. | 196,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ra%C3%BAl_Fern%C3%A1ndez | 2023-02-04 | Raúl Fernández | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Mexico by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raúl «El Foch» Fernández Robert (født 17. september 1905 i Mexico by, død 4. september 1982 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Fernández spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Raúl «El Foch» Fernández Robert (født 17. september 1905 i Mexico by, død 4. september 1982 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Fernández spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raúl Fernández – Olympedia
(en) Raúl Fernández – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raúl Fernández – databaseOlympics.com (arkivert) | Raúl «El Foch» Fernández Robert (født 17. september 1905 i Mexico by, død 4. | 196,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franja_d%E2%80%99Arag%C3%B3 | 2023-02-04 | Franja d’Aragó | ['Kategori:Aragón', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:De katalanske landa'] | Franja d'Aragó (katalansk for «Aragón-stripa», også kalt Franja de Ponent, «Den vestlige stripa»; aragonesisk: Francha d'Aragón eller Francha Oriental; spansk: Franja de Aragón) er et begrep som brukes for å referere til den vestlige, katalanskspråklige delen av Aragón, langs grensa til Catalonia. Følgende comarcaer regnes vanligvis å utgjøre Franja d'Aragó: Ribagorza, La Litera, Bajo Cinca, Bajo Aragón-Caspe, Bajo Aragón og Matarraña.
Begrepet Marques de Ponent ble tatt i bruk i 1929, av den katalanske geografen Pau Vila, for å referere til dette området. Første gang begrepet Franja de Ponent dukka opp, var i andre halvdel av 1970-tallet. | Franja d'Aragó (katalansk for «Aragón-stripa», også kalt Franja de Ponent, «Den vestlige stripa»; aragonesisk: Francha d'Aragón eller Francha Oriental; spansk: Franja de Aragón) er et begrep som brukes for å referere til den vestlige, katalanskspråklige delen av Aragón, langs grensa til Catalonia. Følgende comarcaer regnes vanligvis å utgjøre Franja d'Aragó: Ribagorza, La Litera, Bajo Cinca, Bajo Aragón-Caspe, Bajo Aragón og Matarraña.
Begrepet Marques de Ponent ble tatt i bruk i 1929, av den katalanske geografen Pau Vila, for å referere til dette området. Første gang begrepet Franja de Ponent dukka opp, var i andre halvdel av 1970-tallet. | Franja d'Aragó (katalansk for «Aragón-stripa», også kalt Franja de Ponent, «Den vestlige stripa»; aragonesisk: Francha d'Aragón eller Francha Oriental; spansk: Franja de Aragón) er et begrep som brukes for å referere til den vestlige, katalanskspråklige delen av Aragón, langs grensa til Catalonia. Følgende comarcaer regnes vanligvis å utgjøre Franja d'Aragó: Ribagorza, La Litera, Bajo Cinca, Bajo Aragón-Caspe, Bajo Aragón og Matarraña. | 196,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_L%C3%B6wenhielm | 2023-02-04 | Gustaf Löwenhielm | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1856', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Fødsler i 1771', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske diplomater', 'Kategori:Svenske generaler'] | Gustaf Carl Fredrik Löwenhielm (født 6. oktober 1771, død 29. juli 1856) var en svensk greve, general og diplomat som hadde tittelen «En af rikets herrar».
| Gustaf Carl Fredrik Löwenhielm (født 6. oktober 1771, død 29. juli 1856) var en svensk greve, general og diplomat som hadde tittelen «En af rikets herrar».
== Bakgrunn og unge år ==
Gustaf Löwenhielm var sønn av grev Fredrik Adolf Löwenhielm og Augusta von Fersen (kjent i datiden som en av de «tre gracerna») og ble født i Stockholm. Hans yngre bror Carl Axel Löwenhielm var trolig kun hans halvbror da denne anses å ha vært illegitim sønn til den blivende kong Karl II. I årene 1781–1787 ble Gustaf Löwenhielm oppfostret ved Universitetet i Strasbourg, på den tiden et samlingssted for fornem ungdom fra ulike land, som Klemens von Metternich.
== Militær karriere ==
I henhold til tidens skikk hadde han allerede i helt ung alder blitt innskrevet ved et regiment og ved tilbakekomsten til Sverige ble han utnevnt til løytnant ved lätta dragonerna. Han fikk også ansettelse ved hoffet. Löwenhielm deltok med sitt regiment i den russisk-svenske krig (1788–1790) og avanserte da til rittmester. Under maskeradeballet den 16. mars 1792, da kong Gustav III ble skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström, var han vakthavende kaptein hos kongen, og en av dem som dro sin sabel til kongens forsvar.
Gustaf Löwenhielm opparbeidet seg anseelse som en dyktig offiser og tjenestegjorde i årene 1805–1809 som kavaleriinspektør. Årene 1805–1806 var han dessuten blitt utnevnt til oberst og var generaladjutant i Pommern og Lauenburg. Ved utbruddet av finskekrigen i februar 1808 ble han sjef for den finske hærens stab og ledet baktroppen i den strategiske retretten fra Tavastehus til Østerbotten men ble tatt til fange av russerne under slaget ved Pyhäjoki den 16. april 1808. Gustaf Löwenhielm var deretter krigsfange inntil mai 1809. Vel tilbake i Sverige deltok han i den siste delen av krigen, den såkalte Västerbottenekspedisjonen.
Ved valget av tronfølger etter statskuppet mot Gustav IV Adolf i 1809 arbeidet han først for en dansk tronarving, men etter Christian Augusts død ble han sendt av den barnløse kongen Karl II for å møte den nye tronarvingen, den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte. Gustaf Löwenhielm ble snart en av den nye kronprinsens mest betrodde medarbeidere og en av de første som ble innviet i hans planer om å frigjøre Sverige fra Frankrikes Interessesfære og vende landets oppmerksomhet fra å vinne tilbake Finland, til i stedet å erobre Norge fra Danmark.I de følgende årene fikk Löwenhielm stadig oppdrag knyttet til omleggingen av den svenske politikken. Han var blant annet sendebud til tsar Aleksander I, var tilstede i Trachenberg i 1813 og var generaladjutant ved felttogene i 1813-1814 i Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge, tidvis avbrutt av nye spesialoppdrag for kronprinsen.
== Diplomat ==
Etter avslutningen av Napoleonskrigene ble Gustaf Löwenhielm utnevnt til svensk minister i Wien (ambassadør) (1816–1817), fra 1818 svensk minister i Paris frem til rett før sin død i 1856. Han ble også benyttet som særskilt sendebud etter dette, som ved Josefine von Leuchtenbergs forlovelse med kronprins Oscar. Gustaf Löwenhielm deltok i de fleste riksdager fra 1809 frem til sin død.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi over Löwenhielm fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)
Om Gustaf Löwenhielm, fra Nordisk familjebok | | dsted = Stockholm | 196,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Relling_Berg | 2023-02-04 | Hanna Relling Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Sykkylven kommune'] | Hanna Lovise Relling Berg (født 1. oktober 1958 i Sykkylven) er ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.
| Hanna Lovise Relling Berg (født 1. oktober 1958 i Sykkylven) er ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.
== Karriere ==
I 1985 ble hun fast ansatt i Sunnmørsposten, først som journalist ved lokalkontoret i Ørsta/Volda og deretter ved hovedkontoret i Ålesund. Hun spesialiserte seg på journalistikk om forskning og helse.
Før hun i 2007 ble ansvarlig redaktør hadde Relling Berg flere redaksjonelle lederposisjoner. Hun var gruppeleder/reportasjesjef i 4 år, og kultur- og featureredaktør i 6 år.
Hun er styremedlem i Norsk Telegrambyrå. Fra 2018 er hun leder i Norsk Redaktørforening.
== Familie ==
Relling Berg vokste opp i Sykkylven. Faren Ingmar Relling (1920–2002) var møbeldesigner og moren Sollaug Relling (1923–2006) var sykepleier. Etter Examen artium ved Stranda vidaregåande skule, studerte hun blant annet norsk ved Høgskulen i Volda.
Da hun giftet seg med Frode Berg i 1981, tok hun etternavnet Berg. Sammen har de to barn, forfatteren Sunniva Relling Berg er deres datter.
== Referanser == | Hanna Lovise Relling Berg (født 1. oktober 1958 i Sykkylven) er ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten. | 196,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Carxe | 2023-02-04 | El Carxe | ['Kategori:1°V', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:De katalanske landa', 'Kategori:Murciaregionens geografi'] | El Carxe (spansk: El Carche) er et fjellfylt område i Murcia i Spania, mellom kommunene Jumilla og Yecla. Det har i alt 182 innbyggere (2005).
Navnet brukes også for et litt større område, som omfatter kommunene Yecla, Jumilla og Abanilla, med til sammen 533 innbyggere (2005). Dette området er det eneste i Murcia hvor det snakkes valenciansk (katalansk). Språket er imidlertid ikke offisielt i El Carxe, men området regnes som en del av De katalanske landa. | El Carxe (spansk: El Carche) er et fjellfylt område i Murcia i Spania, mellom kommunene Jumilla og Yecla. Det har i alt 182 innbyggere (2005).
Navnet brukes også for et litt større område, som omfatter kommunene Yecla, Jumilla og Abanilla, med til sammen 533 innbyggere (2005). Dette området er det eneste i Murcia hvor det snakkes valenciansk (katalansk). Språket er imidlertid ikke offisielt i El Carxe, men området regnes som en del av De katalanske landa. | El Carxe (spansk: El Carche) er et fjellfylt område i Murcia i Spania, mellom kommunene Jumilla og Yecla. Det har i alt 182 innbyggere (2005). | 196,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9s_G%C3%B3mez_(basketballspiller) | 2023-02-04 | Andrés Gómez (basketballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Guadalajara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrés Gómez Domínguez (født 30. november 1913 i Guadalajara, død 26. juli 1991 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gómez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Gómez spilte en kamp i OL-turneringen.
| Andrés Gómez Domínguez (født 30. november 1913 i Guadalajara, død 26. juli 1991 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gómez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Gómez spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrés Gómez – Olympedia
(en) Andrés Gómez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrés Gómez – databaseOlympics.com (arkivert) | Andrés Gómez Domínguez (født 30. november 1913 i Guadalajara, død 26. | 196,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvio_Hern%C3%A1ndez | 2023-02-04 | Silvio Hernández | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Veracruz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Silvio Hernández del Valle (født 31. desember 1908 i Veracruz, død 20. mars 1984 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Hernández spilte to kamper i OL-turneringen.
| Silvio Hernández del Valle (født 31. desember 1908 i Veracruz, død 20. mars 1984 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Hernández spilte to kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silvio Hernández – Olympedia
(en) Silvio Hernández – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Silvio Hernández – databaseOlympics.com (arkivert) | Silvio Hernández del Valle (født 31. desember 1908 i Veracruz, død 20. | 196,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Oravais | 2023-02-04 | Slaget ved Oravais | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808'] | Slaget ved Oravais var et slag under finskekrigen som fant sted den 14. september 1808 ved byen Oravais i dagens Finland. Slaget markerte et avgjørende punkt i finskekrigen, det ble vurdert å være Sveriges siste sjanse til å vinne konflikten. Slaget ved Oravais var det blodigste slaget under hele krigen, av de totalt 12 500 soldatene som deltok fra begge sider var det 2 300 døde eller sårede.
| Slaget ved Oravais var et slag under finskekrigen som fant sted den 14. september 1808 ved byen Oravais i dagens Finland. Slaget markerte et avgjørende punkt i finskekrigen, det ble vurdert å være Sveriges siste sjanse til å vinne konflikten. Slaget ved Oravais var det blodigste slaget under hele krigen, av de totalt 12 500 soldatene som deltok fra begge sider var det 2 300 døde eller sårede.
== Bakgrunn ==
I begynnelsen av krigen hadde de svenske styrkene utover vinteren og våren trukket seg tilbake til Uleåborg, for å gå på offensiven på sommeren 1808. De svenske styrkene klarte å slå tilbake de russiske styrkene og nå Savolax, på tross av tapet av Sveaborg. I august 1808 hadde de russiske styrkene fått forsterkninger og ble etterhvert tallmessig overlegne, de underlegne svenske styrkene måtte igjen trekke seg tilbake nordover. Oberst Georg Carl von Döbeln ble sendt i front til Nykarleby for å hindre en omringing fra fremrykkende russiske styrker. En russisk styrke ble stoppet av von Döbeln sør for Nykarleby, i slaget ved Jutas.
Samtidig med slaget ved Jutas forfulgte den russiske hovedstyrken svenskene og marsjerte nordover fra Vasa. I front for russerne var den energiske generalen Jakov Petrovitsj Kulnev og hans styrker var de første som kom i kamp med de svenske styrkene.
== Slaget ==
De første skuddene i det som ble kjent som slaget ved Oravais ble utvekslet mellom svenske og russiske styrker på morgenen den 14. september, mellom Kulnevs styrker og en svensk forpost ved en bro i skogen. I det skuddvekslingen ble mer intens så ble den svenske stillingen forsterket samtidig som den russiske hovedstyrken ankom. Kampen fortsatte med store tap på begge sider inntil situasjonen ble uholdbar for de svenske styrkene og de trakk seg tilbake til sine forsvarsstillinger klokken 10 på formiddagen. Retretten ble dekket av en enkelt kanon, kommandert av den 15 år gamle fenriken Wilhelm von Schwerin.
== Eksterne lenker ==
Om slaget, fra byen Oravais (svensk)
Hovedsider for Oravais Historiska Förening (svensk) | Sverige | 196,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Mart%C3%ADnez | 2023-02-04 | Francisco Martínez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Chihuahua', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francisco «El Quico» Martínez Cordero (født 30. juni 1910 i Ciudad Juárez, død 1993) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Martínez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Martínez spilte seks kamper i OL-turneringen.
| Francisco «El Quico» Martínez Cordero (født 30. juni 1910 i Ciudad Juárez, død 1993) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Martínez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Martínez spilte seks kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francisco Martínez – Olympedia
(en) Francisco Martínez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francisco Martínez – databaseOlympics.com (arkivert) | Francisco «El Quico» Martínez Cordero (født 30. juni 1910 i Ciudad Juárez, død 1993) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortiesfeltet | 2023-02-04 | Fortiesfeltet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Energi i Skottland'] | Fortiesfeltet er det største oljefelt i Nordsjøen. Det ble funnet på 1960-tallet og startet produksjon i 1975 med BP som eier. Da BP solgte feltet i 2003, estimerte de STOIIP til 4.2 milliarder fat. Apache Corporation som kjøpte feltet, fant ytterligere 800 millioner fat, og forlenget levetiden med minst 20 år. BP gjorde allikevel en god handel siden de eier Forties pipeline system.
Det er fem stasjonære plattformer rundt feltet, Forties Alpha, Forties Bravo, Forties Charlie, Forties Delta og Forties Echo. En riser plattform ligger vest, Forties Unity, som fremdeles eies av BP.
| Fortiesfeltet er det største oljefelt i Nordsjøen. Det ble funnet på 1960-tallet og startet produksjon i 1975 med BP som eier. Da BP solgte feltet i 2003, estimerte de STOIIP til 4.2 milliarder fat. Apache Corporation som kjøpte feltet, fant ytterligere 800 millioner fat, og forlenget levetiden med minst 20 år. BP gjorde allikevel en god handel siden de eier Forties pipeline system.
Det er fem stasjonære plattformer rundt feltet, Forties Alpha, Forties Bravo, Forties Charlie, Forties Delta og Forties Echo. En riser plattform ligger vest, Forties Unity, som fremdeles eies av BP.
== Se også ==
Liste over olje- og gassfelt på britisk kontinentalsokkel | Fortiesfeltet er det største oljefelt i Nordsjøen. Det ble funnet på 1960-tallet og startet produksjon i 1975 med BP som eier. | 196,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jes%C3%BAs_Olmos | 2023-02-04 | Jesús Olmos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Chihuahua i Chihuahua', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jesús «El Tuto» Olmos Moreno (født 20. juli 1910 i Chihuahua) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Olmos vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Olmos spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
| Jesús «El Tuto» Olmos Moreno (født 20. juli 1910 i Chihuahua) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Olmos vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Olmos spilte alle sju kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jesús Olmos – Olympedia
(en) Jesús Olmos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jesús Olmos – databaseOlympics.com (arkivert) | Jesús «El Tuto» Olmos Moreno (født 20. juli 1910 i Chihuahua) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Pamplona | 2023-02-04 | José Pamplona | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra San Luis Potosí', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | José Pamplona Lecuanda (født 6. februar 1911 i San Luis Potosí) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Pamplona vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Pamplona spilte en kamp i OL-turneringen.
| José Pamplona Lecuanda (født 6. februar 1911 i San Luis Potosí) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Pamplona vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Pamplona spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Pamplona – Olympedia
(en) José Pamplona – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) José Pamplona – databaseOlympics.com (arkivert) | José Pamplona Lecuanda (født 6. februar 1911 i San Luis Potosí) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greer_Skousen | 2023-02-04 | Greer Skousen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Meksikanske basketballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Chihuahua', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Greer S. Skousen Spilsbury (født 24. september 1916, død 20. mars 1988 i San Antonio i Texas) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Skousen vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Skousen spilte fem kamper i OL-turneringen.
| Greer S. Skousen Spilsbury (født 24. september 1916, død 20. mars 1988 i San Antonio i Texas) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Skousen vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Skousen spilte fem kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i basketball Mexico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Greer Skousen – Olympedia
(en) Greer Skousen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Greer Skousen – databaseOlympics.com (arkivert) | Greer S. Skousen Spilsbury (født 24. | 196,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forties_pipeline_system | 2023-02-04 | Forties pipeline system | ['Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Oljerørledninger', 'Kategori:Undersjøiske rørledninger'] | Forties pipeline system (FPS) er et nett av rørledninger i Nordsjøen som transporterer 30 prosent av den britiske Nordsjøoljen, eller 700,000 fat per dag.
Den eies og driftes av BP, som beholdt anlegget da de solgte Fortiesfeltet til Apache Corp. i 2003. Femti virksomheter knyter BP's eksport linjer til FPS enten direkte eller via hubs, og knutepunktet er ofte enten Forties Charlie eller Forties Unity.
FPS består av en 36" rørledning som går fra Apache Corp.s Forties Charlie plattform. Rørledningen fører råoljen 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til processanlegget ved Kinneil, Grangemouth.
| Forties pipeline system (FPS) er et nett av rørledninger i Nordsjøen som transporterer 30 prosent av den britiske Nordsjøoljen, eller 700,000 fat per dag.
Den eies og driftes av BP, som beholdt anlegget da de solgte Fortiesfeltet til Apache Corp. i 2003. Femti virksomheter knyter BP's eksport linjer til FPS enten direkte eller via hubs, og knutepunktet er ofte enten Forties Charlie eller Forties Unity.
FPS består av en 36" rørledning som går fra Apache Corp.s Forties Charlie plattform. Rørledningen fører råoljen 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til processanlegget ved Kinneil, Grangemouth.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forties Pipeline System | Forties pipeline system (FPS) er et nett av rørledninger i Nordsjøen som transporterer 30 prosent av den britiske Nordsjøoljen, eller 700,000 fat per dag.News | 196,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gavino_Matta | 2023-02-04 | Gavino Matta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Italienske boksere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gavino Matta (født 9. juni 1910 i Sassari på Sardinia, død 20. januar 1954) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Matta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, fluevekt (50,8 kg), i finalen tapte han til han Willi Kaiser fra Tyskland. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
| Gavino Matta (født 9. juni 1910 i Sassari på Sardinia, død 20. januar 1954) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Matta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, fluevekt (50,8 kg), i finalen tapte han til han Willi Kaiser fra Tyskland. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv boksing, fluevekt Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gavino Matta – Olympics.com
(en) Gavino Matta – Olympic.org
(en) Gavino Matta – Olympedia
(en) Gavino Matta – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gavino Matta – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Gavino Matta – Italias olympiske komité
(en) Gavino Matta – BoxRec | Gavino Matta (født 9. juni 1910 i Sassari på Sardinia, død 20. | 196,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cruden_Bay | 2023-02-04 | Cruden Bay | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Aberdeenshire'] | Cruden Bay er en landsby i Skottland, på nordkysten til Bay of Cruden i Aberdeenshire, 26 miles Nord for Aberdeen.
Like sør for Slains Castle, Cruden Bay var slagsted mellom dansker og skotter under kong Malcolm II i 1012. Navnet kommer opprinnelig fra gælisk Croch Dain (slakt av dansker).Idag tiltrekker Cruden Bay turister med hoteller og golfbane. Stedet har en lang strandlinje som ble berømt da flygeren Tryggve Gran gjorde første soloflyving over Nordsjøen.Cruden Bay er ilandføringssted for Forties pipeline system, som fører råolje 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til raffineringsanlegget ved Kinneil, Grangemouth.
| Cruden Bay er en landsby i Skottland, på nordkysten til Bay of Cruden i Aberdeenshire, 26 miles Nord for Aberdeen.
Like sør for Slains Castle, Cruden Bay var slagsted mellom dansker og skotter under kong Malcolm II i 1012. Navnet kommer opprinnelig fra gælisk Croch Dain (slakt av dansker).Idag tiltrekker Cruden Bay turister med hoteller og golfbane. Stedet har en lang strandlinje som ble berømt da flygeren Tryggve Gran gjorde første soloflyving over Nordsjøen.Cruden Bay er ilandføringssted for Forties pipeline system, som fører råolje 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til raffineringsanlegget ved Kinneil, Grangemouth.
== Referanser == | Cruden Bay er en landsby i Skottland, på nordkysten til Bay of Cruden i Aberdeenshire, 26 miles Nord for Aberdeen. | 196,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauk%C3%A5s_musikklag | 2023-02-04 | Haukås musikklag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkorps', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Haukås Musikklag (HML) ble stiftet 8. mars 1919 av Jonas Falkanger. HML holder til i Breisteinkrysset, nord i Åsane/ Bergen, i Haukås Musikkhus som er eid av korpset. Korpset har brassband besetning og er tilknyttet Norges Musikkorpsforbund.
| Haukås Musikklag (HML) ble stiftet 8. mars 1919 av Jonas Falkanger. HML holder til i Breisteinkrysset, nord i Åsane/ Bergen, i Haukås Musikkhus som er eid av korpset. Korpset har brassband besetning og er tilknyttet Norges Musikkorpsforbund.
== Eksterne lenker ==
Haukås Musikklag
Haukås Musikkhus | Haukås Musikklag (HML) ble stiftet 8. mars 1919 av Jonas Falkanger. | 196,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hj%C3%B8rnetann | 2023-02-04 | Hjørnetann | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Fordøyelsessystemet', 'Kategori:Odontologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hjørnetennene er tennene som sitter mellom fortennene og forjekslene hos pattedyr og deres primitive slektninger. De er de fremste tennene på maxillen i overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Hos rovpattedyr og mange andre dyrearter er disse tennene forlenget og som oftest dolkeformede. Da kalles hjørnetennene gjerne hoggtenner. Det latinske navnet canines stammer fra den vitenskapelige navnet på hundedyrene, som forøvrig alle har hoggtenner.
| Hjørnetennene er tennene som sitter mellom fortennene og forjekslene hos pattedyr og deres primitive slektninger. De er de fremste tennene på maxillen i overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Hos rovpattedyr og mange andre dyrearter er disse tennene forlenget og som oftest dolkeformede. Da kalles hjørnetennene gjerne hoggtenner. Det latinske navnet canines stammer fra den vitenskapelige navnet på hundedyrene, som forøvrig alle har hoggtenner.
== Funksjon ==
Hos de fleste dyr med velutviklede hjørnetenner brukes disse til å drepe byttedyr eller i kamp mellom individer av samme art. Slike hjørnetenner kalles hoggtenner. Hos noen planteetere slik som moskushjort og hest forekommer hjørnetenner bare hos hannene og tjener en funksjon som våpen i kamper om dominans og territorium. Hos svin har begge kjønn tenner som vokser hele livet, og tjener som forsvarsvåpen.
Hos primater er hjørnetennene generelt godt utviklet, særlig hos hannene. Utviklingen til små hjørnetenner hos menneske er av relativt ny dato, og hjørnetennene har større og kraftigere røtter enn selv jekslene. Medregnet rota er hjørnetennene de tyngste tennene hos oss.
== Hjørnetenner hos pattedyr ==
Hjørnetennenene i overkjeven er de fremste tennene på Os Maxillare, tennene som sitter på Os Premaxillare er alltid fortenner. Selv om også andre virveldyr har tenner på Os Premaxillare,og derved nødvendigvis har en tann som sitter fremst på denne konkkelen, er det i dag bare hos pattedyr at disse tennene er markant lengre og spissere ennde øvrige tennene i tanngarden. Pattedyrenes forfedre, de pattedyrliknende krypdyrene fra tidsepoken perm hadde imidlertid gjerne et helt batteri med huggtener i overkjeven, de både de to eller tre første tennene var lange og spisse, slik som hos seiløglen Dimetrodon.De fleste pattedyr har fire hjørnetenner (en i hver kjevekvadrant). Hjørnetennenen er enklere i bygning enn de andre tennene, og er mer eller mindre kjegleformet i alle grupper de de kan identifiseres. Hos noen grupper (som moskushjort og hest) mangler hjørnetennene i underkjeven, og hos gnagere og mange klovdyr mangler hjørnetennene helt. Hjørnetennene i underkjeven gjerne noe mindre. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner og hjørnetennene. Dette kalles et «diastema» og er vanlig hos dyr med store hjørnetenner, slik som sjimpanser.
== Flere bilder ==
== Se også ==
Forjeksler
Jeksler
== Referanser == | Hjørnetennene er tennene som sitter mellom fortennene og forjekslene hos pattedyr og deres primitive slektninger. De er de fremste tennene på maxillen i overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. | 196,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apache_Corp. | 2023-02-04 | Apache Corp. | ['Kategori:29°N', 'Kategori:95°V', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energi i Texas', 'Kategori:Houston', 'Kategori:Næringsliv i Texas', 'Kategori:Oljeselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange', 'Kategori:Sider med kart'] | Apache Corporation (NYSE: APA) er et olje- og gasselskap med hovedkontor i Houston i Texas.
Apache er et stort multinasjonalt selskap, med regionalkontorer og virksomheter i Argentina, Australia, Canada, Egypt og Storbritannia Nordsjøen.
I 2008 var markedsverdien til Apache 31 milliarder amerikanske dollar. Selskapets reserver er halvt om halvt med olje og naturgass.
| Apache Corporation (NYSE: APA) er et olje- og gasselskap med hovedkontor i Houston i Texas.
Apache er et stort multinasjonalt selskap, med regionalkontorer og virksomheter i Argentina, Australia, Canada, Egypt og Storbritannia Nordsjøen.
I 2008 var markedsverdien til Apache 31 milliarder amerikanske dollar. Selskapets reserver er halvt om halvt med olje og naturgass.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Apache Corporation () er et olje- og gasselskap med hovedkontor i Houston i Texas. | 196,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik | 2023-02-04 | Larvik | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Larvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Larvik er en by og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot Porsgrunn, Siljan og Bamble.
Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med kommunereformen. De ble også Lardal kommune en del av Larvik kommune.
| Larvik er en by og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot Porsgrunn, Siljan og Bamble.
Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med kommunereformen. De ble også Lardal kommune en del av Larvik kommune.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vindfjell med sine 622 meter (før sammenslåingen med Lardal var høyeste punkt Vettakollene 453 moh.).
Rakkebåene og fyret Svenner er kjente landemerker i skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.
Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av tidligere Vestfold fylke.
Hallevannet er en annen større innsjø, beliggende sydvest i Larvik kommune. På grensen mot Sandefjord i vest ligger Goksjø.
En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. En stor del av Lågendalen, tidligere kommunene Hedrum og Lardal, er en del av Larvik.
=== Geologi ===
Berggrunnen i hele kommunen er larvikitt, en blå, krystallisk dypbergart. Bergarten har sitt navn etter byen Larvik, og i hele søndre del av Vestfold ligger på denne bergarten, som også betyr mye økonomisk. Larvikitt er en ettertraktet stein som eksporteres i store kvanta.
Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, helt sørligst i Larvik kommune, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter gjennom nabokommunene i retning mot SØ.
Raet demmer opp innsjøer, har betydning for transportsystemet og er grunnlaget for jordbruk.
Larvik inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
=== Klima ===
Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.
=== Botanikk ===
Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. I forbindelse med konmunesammenslåingen med Lardal 2018, fikk kommunen et nytt kommunevåpen med bøketre. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på skagerrakkysten.
=== Verneområder ===
Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Larvik kommune ===
Statistisk sentralbyrå definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er Larvik med 26 851 innbyggere per 1. januar 2022.
Byen Stavern har 5 902 innbyggere. Tettstedene Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til tettstedet Helgeroa/Nevlunghavn, og har 1 962 innbyggere. Lauve/Viksjord har innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 1 103 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 1 003 innbyggere.
=== Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987) ===
Oscar Andersen (Ap) mai–desember 1945
Charles Andersen (Ap) 1946–1953
Kristian Albert Christiansen (Ap) 1953–1955
Christian Larsen (Ap) 1956–1959
Reidar Hansen (Ap) 1960–1971
Gunnar Ellefsen (Ap) 1972–1983
Gunnar Jensen (Ap) 1984–1987
=== Ordførere etter kommunesammenslåingen ===
Arild Lund (H) 1988–1991
Ragnar Johannessen (Ap) 1992–1993
Øyvind Hunskaar (Sp) 1994–1999
Øyvind Riise Jenssen (H) 1999–2011
Rune Høiseth (Ap) 2011–2019
Erik Bringedal (H) 2019–
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Transport ==
Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.
E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.
Vestfoldbanen(R11) går gjennom Larvik. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo/Skien. Mellom Larvik og Porsgrunn er det anlagt en ny høyhastighetsbane som reduserer reisetiden fra 40 til 12 minutter.
Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 mistet byen fergeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» skiftet bortehavn til Hirtshals april 2006. Etter at MS Peter Wessel ble solgt, opererte fergen MS Christian IV mellom Larvik og Danmark før MS Superspeed 2 ble satt inn fra 20 juni 2008. Den nye fergen har fått en ny fergeterminal som ligger på Revet i Larvik, noe utenfor selve bykjernen. Revet er også beliggenhet for byens godshavn. Larvik havn er Norges nest største containerhavn og en viktig port til Europa for transport av gods. Opp mot 65.000 containerenheter lastes og losses årlig over havnen. I tillegg utgjør import og eksport av bulk- og stykkgods som stål- og treprodukter, granitt, prosjektlaster, offshoreinstallasjoner og import av råvarer til Felleskjøpet en stor del av den daglige aktiviteten i havna. En del av steintransporten foregår også fra Svartebukt havn innerst i Helgeroafjorden, i kort avstand til larvikittbruddene i Tvedalen.
Vestfold Kollektivtrafikk har ansvaret for bussene i Vestfold og opererer 11 lokal- og regionale busser i Larvik og områdene rundt, samt skolebusser. Hovedbusslinjene har avgang hvert 30. minutt hele dagen og noen linjer har avganger hvert 15. minutt i rushtiden.
Busslinjer:
01 Stavern-Larvik-Sandefjord-Tønsberg-Horten
011 Ekspress Larvik - Tønsberg
03 Veldre-Larvik-Sandefjord-Framnes-Buer
206 Nevlunghavn-Helgeroa-Stavern-Larvik
207 Kjose-Larvik
208 Nevlunghavn-Larvik-Hagalia
210 Gon-Larvik-Nordbyen
214 Larvik stasjon-Kvelde/Svarstad
215 Larvik stasjon-Hvarnes/Svarstad
220 Klåstad-Ula-Eftang
221 Klåstad-KjerringvikDet går personferge mellom Helgeroa og Langesund samt øyene fire ganger daglig sommertid. Sambandet trafikkeres av fergen Skjæløy II. I den forbindelse laget NRK et program om fergen som ble sendt på NRK september 2018.
Borlänge
Frederikshavn
Jyväskylä
Vestmannaeyjar
Malbork
Andora
== Næringsliv ==
Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003.
I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.
Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.
Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbær- og potetdyrking.
== Medier ==
Østlands-Posten (grunnlagt 1881)
Larvik Kristne Radio (grunnlagt som Radio Sentrum 1988)
Byavisa Larvik & Stavern (grunnlagt 2010)
Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998, nedlagt 2009)
Nybrott (grunnlagt 1911, nedlagt 1984)
Larvik Morgenavis (grunnlagt 1947, nedlagt 1965)
Larvik Morgenavis (grunnlagt 1995, nedlagt 1996)
i Larvik (grunnlagt 2005, nedlagt 2007)
== Historie ==
Nye arkeologiske undersøkelser i forbindelse med den nye traseen for motorveien vest for Farris har de seneste årene avdekket flere steinalderboplasser i Larvik kommune. Den eldste, som ligger mer enn 127 moh. dateres til å være om lag 10200 år gammel; kanskje isbreen til og med var synlig da det var folk på stedet som nå har fått navnet Pauler I.I vikingtiden vokste antakelig det første urbane samfunn i det som i dag er Norge, frem i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter hele området i et nytt og interessant historisk lys. Mye tyder på at Kaupang var en by i det danske kongeriket, og at Kaupang og Hedeby var handelssteder som lå i hver sin ytterkant av dette riket.
I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune. Premonstratenserordenen som hadde et mektig kloster i Tønsberg, hadde før reformasjonen kvern i Farriselva. Eiendommene til klosteret tilfalt kongemakten etter reformasjonen.
Områdene som i dag utgjør Larvik by besto i middelalderen av flere gårdsbruk. På dagens Torstrand lå gården Fjellsnes og i Larvik sentrum lå gårdene Dragenes, Nanset og Fresje. Disse gårdene som lå mellom Lågens munning og Farriselvas utløp ved Langestrand, var en del av Hedrum hovedsogn. På Langestrand lå gårdene Jordfalden og Damsbakken, som hørte inn under Brunla len.
Navnet Larvik er i seg selv eldre enn byen. I tidligste tider ble det uttalt Lagarvik, som betød Lågens vik, altså viken ved Lågens utløp på østsiden av Larviksfjorden. Det vokste etter hvert fram et strandsted innerst i fjorden, som ble hetende Lagarvik. Navnet Lagarvik ble senere "fordansket" til Laurvigen, og fjorden ble også hetende Laurvigsfjorden. Et strandsted var et lite tettsted langs kysten som ikke hadde formelle handelsrettigheter eller andre privilegier. De fleste strandsteder kunne ikke anses som byer siden de manglet en flersidige sentralfunksjoner som økonomisk sentralsted, styringsentrum, sentrum for religiøs kultus og en alminnelig kulturell sentralfunksjon. Men enkelte ble etter hvert ladesteder og noen også kjøpsteder. Larvik kan nok ikke betegnes som en by så lenge det var et strandsted, siden det manglet disse sentralfunksjonene. På gårdene bodde det bønder, og det er mulig at det også fantes noen fiskere og strandsittere som bodde langs strendene.
Første gang en møter navnet Larvik/Laghervik er i 1512, da en osloborger, Haakon Eskildssøn, skulle til Amsterdam, men fikk motvind og måtte gå inn i havnen som han omtaler som Laghervik. På denne tiden finnes det ikke et strandsted, og det er bare fjorden som kalles Laghervik. På begynnelsen av 1500-tallet kom flere hollandske skuter til Vestfold for å hente trelast. De kjøpte tømmer og sagbord direkte fra bøndene i fjordene. For å finne de viktigste havnene tegnet de kart, og dette kartet er av L. J.Waghenaers fra 1584-85. Haerwijck er nok en skrivefeil for Laerwijck.
I 1603 ser man i et kongebrev at en borger i København har sendt et skip med varer til Peder Ivarssøn som bor i Laurvigen. I årene 1530-1630 bosatte det seg mange danske adelsfamilier i Vestfold. I Brunla len kom det til et stort gods, som Iver Jernskjegg og Peder Iversen Jernskjegg sto bak. De satte opp sagbruk og kverner ved Farriselva, og makeskiftet til seg gårdene Fresje og Nanset. Siden kjøpte de gårdene Damsbakken, Jordefalden, Dragenes og Fjellsnes. Peder Iversen Jernskjegg anla sannsynligvis ei jernhytte rundt 1600, og han bygde også Fritsø herregård. I tillegg var han lensherre i Brunla len i perioden 1585-1616. Lange-familien kjøpte godset etter Jernskjeggenes død i 1623, og kjøpte senere flere eiendommer og utvidet størrelsen på godset. I tillegg ble jernverket som Peder Iversen Jernskjegg hadde påbegynt ved Farriselva, bygd ut og fikk navnet Fritsø jernverk. Dette ble dervet med malm fra gruver i Arendal og trekull fra skogene i Larviksområdet.
I perioden 1643-52 var Nils Lange lensherre over Brunla len, som var en nær medarbeider av stattholder Hannibal Sehested, og da han ble styrtet rammet dette Lange som selv fikk økonomiske problemer. I tillegg ble Fresjeborgen, sagbruket og jernverket ved Farris ødelagt av en flom i 1653. Lange-familiene måtte selge resten av godset, som da gikk til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1670.
I 1633 ble Larvik et tollsted, og tollboden lå sannsynligvis en kilometer oppe i Lågen ovenfor Yttersø. Det var en sterk vekst i tollinntektene for Larvik i perioden 1633-1671 som nok skyldes både en utvidelse av Fritsøbedriften, men også borgerskapets utvikling innen den økende handelen. Borgerskapet vokste sterkt som følge av trelasthandelen. De opererte som mellommenn mellom bøndene i innlandet og utenlandske kjøpmenn som kom til Larvik med sine skip for å kjøpe trelast. I tillegg drev borgerne med krambodhandel i Larvik, slik at bønder, håndverkere og andre borgere kunne få tak i de varene de trengte.
I 1665 ble Larvik ladested under kjøpstaden Tønsberg. Ladestedene var byer som kjøpstadene, men av en lavere orden, og underordnet disse. Dette betød at alle som ville bli kjøpmenn eller håndverker i Larvik måtte søke om og avlegge borgerskapsed i Tønsberg og betale skatt til denne byen. Tidligere hadde Skien også vært en by hvor larviksbeboerne kunne avlegge borgerskapsed, men dette var ikke lenger mulig. Larvik fikk en byfogd og en byskriver som skulle fungere som dommer og kreve inn kongens skatter, og Larvik skulle betale 1/3 av hva Tønsberg betalte i skatt. Et ladested var en havn hvor varer ble utskipet, og da spesielt trelast for Larviks del. Et slikt sted hadde ikke lov til å importere varer direkte fra utlandet, men måtte innføre disse via nærmeste kjøpstad, her altså Tønsberg. Men det ser ikke ut til at ladestedet Larvik fungerte helt slik. Borgerne i Larvik har sannsynligvis importert andre varer selv, siden de drev krambodhandel i byen, noe som også skulle være helt reservert til kjøpstedene.
1660-årene var en oppgangstid for borgerne med hensyn til handel, trelast, skipsfart og skipsbygging, og en periode hvor Fritsø-bedriften sto svakt på grunn av Lange-familiens økonomiske problemer, så borgerskapet kunne utfolde seg ganske fritt og uhindret av Fritsø. Borgerskapet fikk av privilegiene i 1662 enerett til å drive trelasthandel. Dette betød at bøndene ikke lenger kunne selge trelast direkte til utenlandske oppkjøpere, eller bedrive annen handel. Men egentlig var det bare for kjøpsteder disse privilegiene gjaldt, og selv om Tønsberg hadde en cirkumferens som gjaldt Larvik og slik kunne hindre ladestedets handel, så fortsatte larviksborgerne sin virksomhet. I denne perioden hadde Larvik ca. 500-600 innbyggere, og kan nok regnes som en by reelt sett, siden folketallet kan regnes som stort nok, bebyggelse var tett og det var handel og håndverk på stedet. Og spesielt også siden Larviks omsetning og velstand gikk forbi Tønsbergs i denne tiden.
I 1671 fikk Larvik status som kjøpstad med tilhørende handelsprivilegier, slik at byen nå lovlig kunne inn- og utføre alle varer og borgerne drive handel. Men Larvik ble samtidig et grevskap under Ulrik Frederik Gyldenløve og ble en integrert del av dette, og fikk dermed ikke alle de privilegiene som andre kjøpsteder oppnådde. Gyldenløve hadde kjøpt opp resten av Lange-godset i Brunla amt i 1670 og hadde rett til innløse det som hadde blitt pantet bort. I 1671 ble han så forlenet med hele Brunla amt som da utgjorde grevskapet. Gyldenløve eide dermed hele bygrunnen i Larvik, slik at beboerne der måtte betale grunnleie til greven. Byen hadde nå ulike strukturer som kjennetegnet en kjøpstad. Den fysiske strukturen oppfylte kravet med tett bebyggelse. Den økonomiske strukturen hadde spesialisering innen handel med trelast og krambodvarer og spesialisering innen håndverk som skipsbygging, gullsmedarbeid, glassmester, veving og så videre. Disse spesialistene bodde også i konsentrerte områder i byen, som for eksempel håndverkere på Stenene.
Larvik hadde oppnådd egne privilegier og lå ikke lenger under Tønsberg. Men byen var en del av grevskapets jurisdiksjon, slik at greven hadde stor makt. Det var blant annet greven som innsatte byens øvrighet som i 1671 besto av et bystyre med en borgermester og to rådmenn.
I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta «Fram» ble sjøsatt i Larvik i 1892.
På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten larvikitt i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.
=== Grensejusteringer 1855–1986 ===
En rekke grensejusteringer har funnet sted mellom Larvik kommune og de tidligere kommunene Brunlanes og Hedrum. Den 1. januar 1855 ble et område med 100 innbyggere tilhørende enten Brunlanes eller Hedrum, innlemmet i Larvik. Den 1. januar 1875 ble deretter et område med 4 innbyggere i Brunlanes, og et område med 46 innbyggere i Hedrum, innlemmet i Larvik. I 1937 og 1948 ble to områder med henholdsvis 69 og 296 innbyggere overført fra Hedrum til Larvik. Den 1. januar 1974 ble eiendommen Tagtvedt overført fra Hedrum til Larvik, og den 1. januar 1986 ble deler av eiendommen Åsveien 3 i Hedrum kommune innlemmet i Larvik.Det har også skjedd en rekke grensejusteringer for kommuner som i 1988 ble innlemmet i Larvik. Den 23. juni 1883 ble et område i Fredriksvern i Brunlanes med 22 innbyggere innlemmet i Stavern gjennom en kongelig resolusjon. Andre flyttinger av områder mellom Brunlanes og Stavern fant sted i 1938 (28 innbyggere i området Fredriksvern), i 1949 (13 innbyggere), og den 1. januar 1969 (4 innbyggere). Ved kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble brukene Enigheten, Høyberg og Skavåsen overført fra Brunlanes til storkommunen Porsgrunn.Den 1. januar 1878 ble en del av Hedrum med 61 innbyggere innlemmet i Andebu. Den 1. januar 1891 ble et område med 11 innbyggere overført fra Tjølling til Hedrum. Under kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble Bakke krets (75 innbyggere) i Hedrum innlemmet i den nye storkommunen Porsgrunn. Samtidig ble et område i Hedrum med 16 innbyggere innlemmet i Siljan. Den 1. januar 1968 ble deretter eiendommen Svartangen i Siljan overført til Hedrum. Den 1. januar 1983 ble Berganområdet i Hedrum overført til Lardal, og den 9. januar 1987 ble gnr. 116 bnr. 1 og 2 overført fra Hedrum til Lardal.
=== Kommunesammenslåingen i 1988 ===
Den 15. desember 1986 besluttet Stortinget å gjennomføre en kommunesammenslåing. Den 1. januar 1988 ble de fem kommunene Brunlanes (8 138 innbyggere), Hedrum (10 449 innbyggere), Stavern (2 538 innbyggere), Tjølling (7 878 innbyggere) og den daværende Larvik kommune (8 045 innbyggere) slått sammen til den nye storkommunen Larvik med 37 048 innbyggere. Kommunen har navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum.
Den 28. september 1988 vedtok det nye kommunestyret å innføre et flagg og et våpen, og den 20. januar 1989 ble dette godkjent av kommunal- og arbeidsdepartementet. Kommunevåpenet viste en sølvfarget mast med tre seil på blå bakgrunn.
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Kaupangkilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn, Kaupang. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.
Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
=== Kulturhuset Bølgen ===
Kulturhuset Bølgen åpnet 10. oktober 2009.
=== Severdigheter ===
Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet.
Besøkende i Larvik bør blant annet se Larvik Museums utstillinger i Verksgården på Langestrand og på Sjøfartsmuseet på Tollerodden. Herregården, der stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve og hans etterkommere hadde sin residens, forvaltes også av museet. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten og kommer ut hver dag i et opplag på ca. 14 500 eksemplarer.
Stavern er en populær turistdestinasjon i Larvik kommune. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfold og Telemarks nest største kommune. Svenner fyr på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.
I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca. 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på FNs lister over bevaringsverdige steder, og ca. 120 av husene er fredet.
Sydøst for Larvik ligger tettstedet Ula. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. Ulabrand har fått et monument plassert med utsikt over Skagerrak.
Fergeterminalen i Larvik som ligger på Revet, sør for den gamle arbeiderbydelen Torstrand, utgjør et av de mest moderne terminalanlegg i Europa. Det er tegnet av arkitekt Einar Lunøe.
=== Krigsminnesmerker ===
Det befinner seg totalt seks krigsminnesmerker i kommunen, oppført til minne om cirka 200 personer i Larvik og distriktet som satte livet til under den andre verdenskrig. Dessuten har den Minnehallen og krigsminnesmerket ved Halle Mølle over ti nedskutte amerikanere. Det ble avduket i juli 2006 og blir bekranset 21. april, som er datoen da flyet deres ble nedskutt. De andre blir bekranset 8. mai.
Ved Lovisenlund idrettsplass oppførte man i 1946 en bauta over femten navngitte klubbmedlemmer av Larvik Turn, deriblant syv medlemmer av Sachnowitz-familien, som døde i konsentrasjonsleire under den andre verdenskrig.
Ved Larvik kirke ble Arne N. Vigelands minnesmerke i granitt over krigens 72 falne i Larvik avduket i 1952.
Ved Bommestad bru ble Hans Holmens minnesmerke over de 28 fra Hedrum som falt under krigen oppført i 1950. Det blir nå lagretpå Øya, ettersom det stod iveien for nye E18. En rekke alternative plasseringer har vært på tale, blant annet ved Hedrum kirke, Hedrum bygdetun i Kvelde samt i august 2008 Hvidsteens Hage i Kvelde.
Utenfor søndre utgang til Tjølling kirkegård ble Gunnar Jansons monument over Tjøllings 48 krigsofre reist i 1950.
Ørnulf Basts minnesmerke over tretten falne sjøfolk fra Stavern ble avduket foran Stavern kirke i 1951.
I Brunlanes ble de falne fra hvert av sognene i 1950 æret med minneplater i kirkene. Minneplaten i Berg trekirke, hvor ti navn er innrisset, ble montert på en bauta utenfor kirken i 1996.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Indre havn.
=== Utflytterdagen ===
Utflytterdagen ble avholdt for første gang i 1953 og er et tradisjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver pinsemorgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter.
=== Æresborgere ===
== Kjente larvikinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente larvikingerFritz Treschow (1841-1903), godseier og industrimann
Carl Anton Larsen (1860-1924), hvalfanger, oppdager, grunnlegger av Grytviken (Sør-Georgia)
Oscar Wisting (1871-1936), polarfarer og sjøkaptein
Herman Wildenvey (1885-1959), dikter
Thor Heyerdahl (1914-2002), etnograf, forfatter og eventyrer
Carl Nesjar (1920-2015), billedkunstner og billedhugger
Gunnar Thoresen (1920-2017), fotballspiller
Arne Nordheim (1931-2010), komponist
Ingvar Ambjørnsen (1956-), forfatter
Hilde Merete Aasheim (1958-), konsernsjef i Norsk Hydro fra mai 2019
Anne Holt (1958-), forfatter
Jørn Lier Horst (1970-), forfatter
Jarle Andhøy (1977-), seiler og eventyrer
== Komposisjoner om Larvik ==
Larvikspolka ble skrevet av Edvard Grieg som 15-åring i 1858, da han denne sommeren oppholdt seg noen dager hos sin mors søster øverst i Kongegata. Den hører til Griegs aller første komposisjoner. Innspilt på LP-platen Grieg i ord og toner (HMV KCLP 2) av Kjell Bækkelund i cirka 1958.
Larvikssangen ble skrevet omkring 1910 av Oscar-Meier Hansen til tekst av Eystein Solheim. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) med Vestfold Symfoniorkester, Larvikskantatens kor, Odd Arne Gulvik (dirigent) i 1971.
Larviksvalsen (komponistens navn er ikke oppført på platen) ble innspilt på akustisk 78-plate av Karl Karlsson Jularbo (trekkspill), Conrad Magnusson (trekkspill) og Helge Eriksson (fiolin) (Stadion 106) i 1922. Den er også utgitt på Matador 1106.
Larvikskantaten er et flersatsig verk for kor, orgel og kornett komponert av Oscar Meier-Hansen med tekst av Joseph Clemens. Den ble skrevet til byens 250-årsjubileum i 1921. Den ble framført på nytt under 300-årsjubileet i 1971. Mellompartiene for orkester ble komponert av Antonio Bibalo, da originalpartiturene var gått tapt. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Larvikskantatens kor, Thorbjørn Lindhjem (baryton), Arne Jacobsen (resitasjon), Vestfold Symfoniorkester, Øivin Fjeldstad (dirigent) i 1971.
Larviksvalsen <Min barndoms by> ble komponert av Reidar Thommessen til byjubileet i 1971. Teksten er av Haakon B. Nielson. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Thorbjørn Lindhjem (vokalist), Reidar Thommessen (klaver) og Sture Rogne (elektronisk trekkspill) i 1971.
En revysang om Larvik ble skrevet i 1915. Melodien er It's a Long Way to Tipperary.
== Se også ==
Liste over idrettsforeninger i Larvik
Liste over kirker i Larvik
Liste over kjente bygninger i Larvik
Liste over kor i Larvik
Liste over kulturprisvinnere i Larvik
Liste over musikkorps i Larvik
Liste over skoler i Larvik
Larvik Museum
== Referanser ==
== Kilder ==
Historiske arkiver etter nåværende Larvik kommune (1988-) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Larvik kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Stavern kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Tjølling kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Brunlanes kommune (1837-1987) på Arkivportalen
Historiske arkiver etter tidligere Hedrum kommune (1837-1987) på Arkivportalen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Larvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Larvik – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Larvik i Store norske leksikon | Herregårdsbakken i Larvik går mellom Herregårdssletta og Jegerborgsgate/Kristian Fredriksvei. Den starter ved Herregården, som greven Ulrik Fredrik Gyldenløve fikk satt opp i andre halvdel av 1600-tallet. | 196,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Pollay | 2023-02-04 | Heinz Pollay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Koszalin', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Heinz Pollay (født 4. februar 1908 i Köslin, død 14. mai 1979 i München) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1952 i Helsingfors.
Pollay ble olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Kronos» og lagkonkurransen. De andre deltakere på dressurlaget var Friedrich Gerhard på «Absinth» og Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel».
Seksten år senere, under sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en bronsemedalje i dressur med det tyske dressurlaget.
Det var Pollay som avla Dommereden ved sommer-OL 1972 i München.
| Heinz Pollay (født 4. februar 1908 i Köslin, død 14. mai 1979 i München) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1952 i Helsingfors.
Pollay ble olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Kronos» og lagkonkurransen. De andre deltakere på dressurlaget var Friedrich Gerhard på «Absinth» og Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel».
Seksten år senere, under sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en bronsemedalje i dressur med det tyske dressurlaget.
Det var Pollay som avla Dommereden ved sommer-OL 1972 i München.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Gull i hestesport, dressur Tyskland
1936 Berlin – Gull i hestesport, dressur lagkonkurranse Tyskland
1952 Helsingfors- Bronse i hestesport, dressur lagkonkurranse Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Heinz Pollay – Munzinger Sportsarchiv
(en) Heinz Pollay – Olympedia
(en) Heinz Pollay – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinz Pollay – databaseOlympics.com (arkivert) | Heinz Pollay (født 4. februar 1908 i Köslin, død 14. | 196,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Gerhard | 2023-02-04 | Friedrich Gerhard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Friedrich Gerhard (født 24. juli 1884, død 16. mai 1950) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerhard ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant dressurkonkurransen. Laget besto av Heinz Pollay på hesten «Kronos», Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel» og Gerhard på «Absinth». I den individuelle dressurkonkurransen kom Gerhard på andreplass bak sin landsmann Heinz Pollay.
| Friedrich Gerhard (født 24. juli 1884, død 16. mai 1950) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerhard ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant dressurkonkurransen. Laget besto av Heinz Pollay på hesten «Kronos», Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel» og Gerhard på «Absinth». I den individuelle dressurkonkurransen kom Gerhard på andreplass bak sin landsmann Heinz Pollay.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, dressur lag Tyskland
1936 Berlin - Sølv i hestesport, dressur Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Friedrich Gerhard – Olympedia
(en) Friedrich Gerhard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Friedrich Gerhard (født 24. juli 1884, død 16. | 196,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Oppeln-Bronikowski | 2023-02-04 | Hermann von Oppeln-Bronikowski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske ryttere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Hermann Leopold August von Oppeln-Bronikowski (født 2. januar 1899 i Berlin, død 19. september 1966 i Gaißach i Bayern) var en tysk general som deltok i første og andre verdenskrig.
Han var også deltaker i de olympiske leker 1936 i Berlin der han tok en gullmedalje.
| Hermann Leopold August von Oppeln-Bronikowski (født 2. januar 1899 i Berlin, død 19. september 1966 i Gaißach i Bayern) var en tysk general som deltok i første og andre verdenskrig.
Han var også deltaker i de olympiske leker 1936 i Berlin der han tok en gullmedalje.
== Virke i det militære ==
Oppeln-Bronikowski tjenestegjorde etter første verdenskrigs utbrudd som frontoffiser i Frankrike. Etter krigen var han fra 1920 kavaleri-offiser i Reichswehr.
Ved utbruddet av annen verdenskrig (1939) var han kommandør for en rekognoseringsavdeling som rykket inn i Polen, og fra 1941 til 1945 var han stridsvognskommandør i Wehrmacht.
Etter å ha blitt såret i 1943 på Østfronten og påfølgende lasarettopphold ble Oppeln-Bronikowski i 1944 kommandør i Panzer-Regiment 100 i 21. Panzer-Division i Normandie og i 1945 kommandør i 20. Panzer-Division ved kampene i Schlesien. Han ble forfremmet til generalmajor den 30. januar. I april 1945 startet han med sine enheter under slaget ved Bautzen en vellykket avlastningsoffensiv og gjenerobret Bautzen, som var blitt delvis inntatt av sovjeterne. Etter kapitulasjonen 8. mai 1945 kom han først i amerikansk og så i britisk krigsfangenskap, en del av tiden i Internierungslager Staumühle, frem til han ble frigitt den 4. juli 1947.
Etter krigen var han sivil rådgiver for oppbyggingen av Bundeswehr.
== Sportsmann ==
Oppeln-Bronikowski ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant dressurkonkurransen. Laget besto av Heinz Pollay på hesten «Kronos», Oppeln-Bronikowski på «Gimpel» og Friedrich Gerhard på «Absinth».
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, dressur lag Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Hermann von Oppeln-Bronikowski – Olympedia
(en) Hermann von Oppeln-Bronikowski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Hermann Leopold August von Oppeln-Bronikowski (født 2. januar 1899 i Berlin, død 19. | 196,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/STOOIP | 2023-02-04 | STOOIP | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Petroleum'] | STOOIP, Stock Tank Original Oil In Place, eller STOIIP, Stock Tank Oil Initially In Place, som er olje på stedet før produksjonsstart. Stock tank refererer til lagringstanken for olje etter produksjon.
Olje på stedet må ikke forveksles med oljereserve, som er det teknisk og økonomisk gjenvinnbare oljevolumet i reservoaret. Gjenvinning i oljefelter ligger vanligvis mellom 10 og 60 prosent; enkelte er over 80 prosent.
| STOOIP, Stock Tank Original Oil In Place, eller STOIIP, Stock Tank Oil Initially In Place, som er olje på stedet før produksjonsstart. Stock tank refererer til lagringstanken for olje etter produksjon.
Olje på stedet må ikke forveksles med oljereserve, som er det teknisk og økonomisk gjenvinnbare oljevolumet i reservoaret. Gjenvinning i oljefelter ligger vanligvis mellom 10 og 60 prosent; enkelte er over 80 prosent.
== Referanser == | STOOIP, Stock Tank Original Oil In Place, eller STOIIP, Stock Tank Oil Initially In Place, som er olje på stedet før produksjonsstart. Stock tank refererer til lagringstanken for olje etter produksjon. | 196,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9209.30 | 2023-02-04 | UTC−09.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC−09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−09.30 følgende områder:
| UTC−09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−09.30 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Fransk Polynesia - Marquesastid (MART)
Marquesasøyene | UTC−09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. | 196,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orinocobeltet | 2023-02-04 | Orinocobeltet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Olje- og gassfelter', 'Kategori:Venezuelas geografi'] | Orinocobeltet (spansk: Faja Petrolifera del Orinico) er en forekomst av oljesand ved Orinoco i Venezuela. Det er antagelig verdens største forekomst av oljesand ved siden av Athabasca Tar Sands i Alberta i Canada. Området strekker seg rundt 600 kilometer fra øst til vest, og dekker et areal på 55 314 km². Venezuelas oljeforekomster på om lag 1,2 billioner fat befinner seg hovedsakelig i dette området. | Orinocobeltet (spansk: Faja Petrolifera del Orinico) er en forekomst av oljesand ved Orinoco i Venezuela. Det er antagelig verdens største forekomst av oljesand ved siden av Athabasca Tar Sands i Alberta i Canada. Området strekker seg rundt 600 kilometer fra øst til vest, og dekker et areal på 55 314 km². Venezuelas oljeforekomster på om lag 1,2 billioner fat befinner seg hovedsakelig i dette området. | Orinocobeltet (spansk: Faja Petrolifera del Orinico) er en forekomst av oljesand ved Orinoco i Venezuela. Det er antagelig verdens største forekomst av oljesand ved siden av Athabasca Tar Sands i Alberta i Canada. | 196,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Missil | 2023-02-04 | Missil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Missiler', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11'] | Et missil er et selvdrevet, styrbart, eksplosivt prosjektil som blir brukt som våpen mot et mål. Missiler blir ofte drevet av raketter, men kan også ha andre motorer som ramjet, turbojet og turbofan. Et missil, i motsetning til en rakett, er alltid utstyrt med et styringssystem, i form av egne sensorer for selvstendig styring eller målsøking, og/eller kommunikasjon med målsøkingsutstyr på utskytingsenheten eller andre steder.
| Et missil er et selvdrevet, styrbart, eksplosivt prosjektil som blir brukt som våpen mot et mål. Missiler blir ofte drevet av raketter, men kan også ha andre motorer som ramjet, turbojet og turbofan. Et missil, i motsetning til en rakett, er alltid utstyrt med et styringssystem, i form av egne sensorer for selvstendig styring eller målsøking, og/eller kommunikasjon med målsøkingsutstyr på utskytingsenheten eller andre steder.
== Etymologi ==
Ordet missil kommer av det latinske verbet mittere som betyr å sende. I militær sammenheng betyr missil at våpenet er utstyrt med en form for styresystem, mens en rakett er et våpen uten styresystem. Et våpen som mangler motor, men har et styresystem blir navngitt styrte bomber (smarte bomber).
== Historikk ==
De første operative missilene som ble brukt var utviklet av Tyskland under 2. verdenskrig. De mest kjente er V1 og V2 som brukte en mekanisk autopilot til å styre missilet langs en forhåndsbestemt rute. Det ble også laget en rekke sjømåls- og luftvernsmissiler basert på radiokontroll, men i et mye mindre antall.
== Teknologi ==
Et missil består av følgende komponenter:
målsøkings- og styresystem
flysystem
motor
stridshode
== Typer av missiler ==
Missiler blir som oftest kategorisert etter oppskytningsplattform og planlagt mål (sjø, luft, land)
=== Mot mål på bakken ===
Luft-til-bakke missil (ASM) / Overflate-til-overflate missil (SSM)
Ballistisk missil
Interkontinental ballistisk missil (ICBM)
Kryssermissil
Sjømålsmissil
Panservernmissil
=== Mot mål i luften ===
Luft-til-luft missil (AAM)
Luftvernmissil (SAM) (Overflate-til-luft missil)
Anti-ballistisk missil (ABM) | Et luft-til-luft-missil er et styrt missil som avfyres fra et fly for å skyte ned andre fly. Luft-til-luft-missiler blir typisk drevet av en eller flere rakettmotorer med fast drivstoff, men kan også ha rakettmotorer med flytende drivstoff. | 196,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden | 2023-02-04 | Halden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
| Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
== Navnet Halden ==
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.
Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
== Historie ==
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
== Natur ==
=== Geologi ===
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
=== Vassdrag og elver ===
Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
=== Klima ===
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.
Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.
=== Naturvern ===
Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.
Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 ===
1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
1970 : 26 626
1980 : 26 564
1990 : 26 696
1993 : 25 896
2000 : 26 733
2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
2008 : 28 092 innbyggere.
2009 : 28 776 innbyggere.
2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:
Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.
=== Tettstedene ===
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022)
Isebakke (861 innbyggere)
Sponvika (538 innbyggere)
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
=== Skole og helse ===
Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.
== Næringsliv ==
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
=== Andre steder og strøk ===
Halden
Brødløs
Eskeviken
Tistedalen
Berg
Svinesund
Idd
Liholt
Osdalen
Strupe
Enningdalen
Kornsjø
Holtet
Prestebakke
== Halderegionen ==
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
== Kultur ==
=== Museer ===
Rød herregård
Halden historiske Samlinger
Festningsmuseene
Fredrikshalds teater
Berg Bygdetun
Bomuldsspinderiet
Gamle Prestebakke
=== Kulturminner ===
Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.
Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:
Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.
=== Musikk ===
De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.
Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.
Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:
Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.
For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.
For en oversikt over byens band, se Band i Halden
=== Teater ===
Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen.
I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.
Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert.
Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted
=== Idrett ===
På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.
I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.
Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.
=== Bade- og turområder ===
I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.
=== Aviser ===
Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave.
Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.
=== TV og radiostasjoner ===
Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket.
Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.
=== Annet ===
Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.
=== Vennskapsbyer ===
Ringsted
Skövde
Sastamala (tidl. Vammala)
Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.
== Annet ==
Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.
Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.
I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.
Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.
Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.
I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.
Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.
== Kjente personer fra Halden ==
Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
Oscar Borg (1851−1930), komponist
Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver
Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent
Håkon Wium Lie (1965–), informatiker
Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
== Litteratur ==
Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
Bjørn Andersen: Halden. 2005.
Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.
Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963.
Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Halden i Store norske leksikon | Brygga Kultursal Halden ble innviet på Sydsiden i Halden med stort åpningsshow 11. og 12. | 196,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greverud | 2023-02-04 | Greverud | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Nordre Follo', 'Kategori:Delområder i Nordre Follo kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Greverud er et strøk- og lokalsenter i Nordre Follo kommune. Greverud ligger ca. 5 km sør for Kolbotn, og ca. 15 km sør for Oslo sentrum. Greverud har rundt 4500 innbyggere, mens den 200 km² store kommunen Nordre Follo rommer 58 000 innbyggere. Greverud har en jernbanestasjon på Østfoldbanen, ca. 22 minutters togtur fra Oslo sentrum.
I sentrum av Greverud ligger Greverudsenteret. Her er det et utvalg butikker og restauranter. På nordsiden av Greverudsenteret ligger Greverud kirke, en kirke av teglstein som ble bygget i 1967.
| Greverud er et strøk- og lokalsenter i Nordre Follo kommune. Greverud ligger ca. 5 km sør for Kolbotn, og ca. 15 km sør for Oslo sentrum. Greverud har rundt 4500 innbyggere, mens den 200 km² store kommunen Nordre Follo rommer 58 000 innbyggere. Greverud har en jernbanestasjon på Østfoldbanen, ca. 22 minutters togtur fra Oslo sentrum.
I sentrum av Greverud ligger Greverudsenteret. Her er det et utvalg butikker og restauranter. På nordsiden av Greverudsenteret ligger Greverud kirke, en kirke av teglstein som ble bygget i 1967.
== Historie ==
Greverud (Greifarrud) gård ble trolig ryddet i tidlig middelalder, antagelig på 1000-tallet, etter å ha vært en del av urgården Fløysbonn, og senere Sætre.
I 1289 ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug Haakon Magnus (senere konge) til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i Gjersjøen.Østre Greverud gård ligger sentralt ved Kongeveien, og ble postgård i 1672.
== Skole ==
På Greverud finner du Flåtestad skole, som stod ferdig i 2004. I 2006 hadde skolen ca. 270 elever fordelt på tre trinn.
Skolen var gjennom prosjektet «Den digitale skole» i 2005 den første i landet der ungdomsskoleelever fikk laste ned, besvare og levere eksamensbesvarelser på PC.Greverud skole ligger på Oppegård litt sør for Greverud sentrum. Den eldste delen av Greverud skole stod ferdig i 1921. Siden er skolen blitt bygget på både i 1971 og 1986.
== Kommunikasjoner ==
Greverud holdeplass (åpnet 1939) på Østfoldbanen har jernbaneforbindelse mot Oslo og Ski. I tillegg betjenes området av busslinje 580 Kolbotn stasjon – Ski stasjon og i rushtiden av 82E Jernbanetorget - Oppegård stasjon. Riksvei 152 er hovedveien gjennom området.
== Idrett ==
Ved Greverudsenteret ligger det en stor fjellhall med blant annet flere tennisbaner, sandvolleyballbaner, fotballbane og innebandybane. Kolbotn Taekwon-do-klubb har sine lokaler innerst i fjellhallen. I tillegg så har Multisportssenteret ABOX lokaler i fjellhallen hvor du kan trene styrke, aerobic og spinning.Greverud går under Oppegård Idrettslag, som er et gammelt og tradisjonsrikt idrettslag. Oppegård idrettslag består av følgende grupper:
Bordtennis
Fotball
Friidrett
Håndball
Oldemanslauget
Ski
Trimgruppa
Turn og barneidrett
InnebandyPå Østre Greverud ligger det en 18-hulls golfbane som om vinteren blir brukt til skiløyper. Skiforeningen og Skigruppa/Oppegård Idrettslag sørger for full snøproduksjon og arrangementer på golfbanen om vinteren, og stedet er blant de første stedene det kommer skiløyper i Follo.De mest kjente idrettsutøverne fra Oppegård idrettslag er Arne Post og Helene Olafsen.
== Kultur ==
Nordre Greverusmannskor kan nok sies å utøve en form for kultur. Gregos er for mange det kulturelle samlingspunktet, og består av mennesker i alle aldre, menn såvel som kvinner. Koret holder regelmessige øvinger og konserter i Greverud kirke, som ligger sentralt vis-à-vis Greverudsenteret.
== Referanser == | Greverud er et strøk- og lokalsenter i Nordre Follo kommune. Greverud ligger ca. | 196,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolls-Royce_Limited | 2023-02-04 | Rolls-Royce Limited | ['Kategori:1906 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Rolls-Royce', 'Kategori:Selskaper etablert i 1906'] | Rolls-Royce Ltd var et britisk industrikonsern og forløperen til Rolls-Royce Holdings plc og Rolls-Royce Motors Ltd. Rolls-Royce Holdings er verdens nest største produsent av flymotorer, og Rolls-Royce Motor Cars er en britisk bilfabrikant i BMW-konsernet. Bentley Motors Ltd var en sportutgave av Rolls-Royce og er 100 % eid av Volkswagen.
| Rolls-Royce Ltd var et britisk industrikonsern og forløperen til Rolls-Royce Holdings plc og Rolls-Royce Motors Ltd. Rolls-Royce Holdings er verdens nest største produsent av flymotorer, og Rolls-Royce Motor Cars er en britisk bilfabrikant i BMW-konsernet. Bentley Motors Ltd var en sportutgave av Rolls-Royce og er 100 % eid av Volkswagen.
== Historie ==
=== Før krigen ===
I 1884 startet Frederick Henry Royce en elektrisk og mekanisk bedrift, og bygget sin første bil i 1904, en 2-sylindret 10-hesters bil, kalt Royce 10 HP. I Manchester den 4. mai samme år, ble han introdusert for Charles Stewart Rolls. De ble enige om at Royce skulle produsere biler, og Rolls skulle ha enerett på å selge dem. C.S. Rolls & Co Ltd solgte bilene, mens Royce & Co Ltd bygde dem. Kontrakten spesifiserte også at bilene skulle kalles Rolls-Royce.
Selskapet Rolls-Royce Ltd. ble stiftet 15. mars 1906. I 1908 flyttet selskapet produksjonen fra Royce & Co's lokaler i Manchester til Derby.
Silver Ghost, produsert fra 1906 til 1925, var selskapets første suksess.
I 1931 kjøpte selskapet opp rivalen Bentley, som hadde problemer under de økonomiske nedgangstidene. Fra dengang og til 2002, var de fleste RR- og Bentley-modeller ofte svært like.
Selskapets første flymotor, Rolls-Royce Eagle, ble bygget i 1914. Omtrent halvparten av flymotorene de allierte brukte under første verdenskrig, kom fra Rolls-Royce. Innen siste halvdel av 1920-tallet, var flymotorer hovednæringen til selskapet.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble all produksjonskapasitet brukt til flymotorproduksjon. Rolls-Royces legendariske Rolls-Royce Merlin-motor ble brukt på en rekke fly: Hawker Hurricane, Supermarine Spitfire, De Havilland Mosquito (tomotors), Avro Lancaster (fire-motors), Vickers Wellington (tomotors) og North American P-51 Mustang. Over 160 000 Merlin-motorer ble produsert. Fabrikken i Crewe, Cheshire ble anlagt for flymotorproduksjon.
=== Etterkrigstiden ===
Sir Frank Whittle arbeidet nært med Rolls-Royce etter krigen med å lage kommersielle jetmotorer til fly. Selskapet som nå utelukkende produserte flymotorer, brukte store ressurser på å utvikle jetmotorer. Dette har blitt til et av Rolls-Royce kjerneprodukter. Gassturbinmotorene brukes til fly og til produksjon av strøm, bl.a. for elektrisk fremdrift av skip.
Bilproduksjon ble gjenopptatt i 1946 og man tok i bruk den nedlagte flymotorfabrikken i Crewe og brukte denne som bilfabrikk. Bilproduksjonen ble aldri noen betydelig del av konsernets omsetning etter andre verdenskrig.
=== Fisjoner ===
Selskapet Rolls-Royce Ltd. gikk i oppløsning i 1973 etter at utviklingskostnadene til den moderne jetmotoren RB211 brakte finansiell kollaps. I stedet for konkurs kom staten inn og nasjonaliserte selskapet. På denne tiden var bildivisjonen blitt økonomisk bærekraftig, og det ble besluttet å fisjonere ut bildivisjonen for å unngå at den ble nasjonalisert.
Fisjonen førte til at det fra da av eksisterte to selvstendige foretak. Den statseide flymotordivisjonen, Rolls-Royce plc, og den privateide bildivisjonen, Rolls-Royce motors Ltd. Varemerket Rolls-Royce ble overført til Rolls-Royce plc, og bildivisjonen fikk kun tillatelse fra Rolls-Royce plc til å bruke varemerket så lenge bildivisjonen opprettholdt en førsteklasses kvalitet. Vickers plc kjøpte i 1980 aksjene i Rolls-Royce motors Ltd.. I 1987 solgte den britiske staten sine aksjer i Rolls-Royce plc. Dette selskapet er i dag verdens nest største flymotorprodusent.
I 1998 bestemte Vickers seg for å restrukturere sine eierandeler i andre selskaper. Aksjene i Rolls-Royce motors Ltd. ble lagt ut for salg, og flere budgivere var med i en budrunde. Både Volkswagen og BMW var blant budgiverne. Volkswagen la inn det høyeste budet, og fikk tilslaget med 430 millioner GBP. Rolls-Royce plc, som har rettighetene til varemerket, ønsket at BMW skulle vinne budkampen, og de ønsket ikke at deres varemerke skulle assosieres med Volkswagen. Rolls-Royce plc besluttet at de ikke ville tillate at Volkswagen benyttet varemerket Rolls-Royce. Rolls-Royce plc solgte i en helt separat transaksjon retten til å benytte varemerket Rolls-Royce på biler til BMW, for 40 millioner GBP.
Volkswagen sto igjen med all historie, kompetanse, bilfabrikken til Rolls-Royce, og rettighetene til grillen, maskoten og søstermerket Bentley, men manglet retten til varemerket Rolls-Royce.
BMW sto tilsvarende uten historie, kompetanse, bilfabrikken til Rolls-Royce, rettighetene til grillen og maskoten, men hadde retten til å bruke varemerket Rolls-Royce på sine biler. BMW etablerte datterselskapet Rolls-Royce Motor Cars Ltd og bygget en ny bilfabrikk i Goodwood i England.
De to produsentene kom til enighet om at Volkswagen fikk produsere biler med merkenavnet Rolls-Royce, lisensiert fra BMW, i fem år fra 1998. Til gjengjeld skulle BMW få rettighetene til grillen og maskoten fra utløpet av 5-årsperioden.
Den første BMW-modellen med navnet Rolls-Royce het Phantom og kom i 2003.
Rolls-Royce motors Ltd., som Volkswagen hadde kjøpt, endret navn til Bentley Motors Ltd i 2003, og har siden kun levert biler med merket Bentley.
=== Kuriosa ===
Vickers plc brukte deler av likvidene fra salget av Rolls-Royce motors Ltd. til å kjøpe deler av Ulsteinkonsernet i Ulsteinvik i Norge. Vickers plc ble dermed eier av verdensledende teknologi for fremdrift av skip. Rolls-Royce plc har en omfattende virksomhet med fremdriftssystemer for skip. I 1999 kjøpte imidlertid Rolls-Royce plc Vickers plc, ett år etter at Vickers plc hadde solgt Rolls-Royce motors Ltd. Virksomheten i Ulsteinvik ble dermed en del av det norske selskapet Rolls-Royce Marine AS.
BMW hadde tidligere en liten gassturbinvirksomhet som ble slått sammen med Rolls-Royce plc's operasjoner i Tyskland til selskapet BMW Rolls-Royce. Dette selskapet heter nå Rolls-Royce Deutschland og er heleid av Rolls-Royce plc.
BMW leverte i 1998 stempelmotorer til Rolls-Royce motors Ltd., nærmere bestemt en V-8-motor til Bentley Arnage Green label og en V-12-motor til Rolls-Royce Silver Seraph. BMWs avtale med Rolls-Royce motors Ltd. inneholdt en klausul om at leveransene kunne stanses den dag Rolls-Royce motors Ltd. skiftet eier. Dette var en ytterligere brekkstang i forhandlingene mellom BMW og Volkswagen etter Volkswagens kjøp av Rolls-Royce motors Ltd. i 1998.
Volkswagen demonstrerte at det var navnet Rolls-Royce de trodde de hadde kjøpt da Volkswagen anla og tapte en kostbar juridisk prosess om retten til merkevaren Rolls-Royce. Saken om Volkswagens kjøp av Rolls-Royce motors Ltd. ble i juridisk litteratur et eksempel på at en kjøper har en selvstendig undersøkelsesplikt før kjøpsavtalen inngås.
== Bilmodeller med merkenavnet Rolls-Royce ==
1904-1906 10 hp
1905-1905 15 hp
1905-1908 20 hp
1905-1906 30 hp
1905-1906 V-8
1906-1925 Rolls-Royce Silver Ghost
1922-1929 Rolls-Royce Twenty
1925-1929 Rolls-Royce Phantom I
1929-1936 Rolls-Royce 20/25
1929-1935 Rolls-Royce Phantom II
1936-1938 Rolls-Royce 25/30
1936-1939 Rolls-Royce Phantom III
1939-1939 Rolls-Royce Silver Wraith
1949-1955 Rolls-Royce Silver Dawn
1949-1955 Rolls-Royce Silver Wraith
1955-1966 Rolls-Royce Silver Cloud
1959-1968 Rolls-Royce Phantom IV
1959-1968 Rolls-Royce Phantom V
1965-1980 Rolls-Royce Silver Shadow
1968-1991 Rolls-Royce Phantom VI
1971-1996 Rolls-Royce Corniche
1975-1986 Rolls-Royce Camargue
1980-1998 Rolls-Royce Silver Spirit
1998-2002 Rolls-Royce Silver Seraph
2000-2002 Rolls-Royce Corniche(Seraph)
2003–2017 Rolls-Royce Phantom VII
(2009– ) Rolls-Royce Ghost
(2013– ) Rolls-Royce Wraith
(2015– ) Rolls-Royce Dawn
(2017– ) Rolls-Royce Phantom VIII
(2018– ) Rolls-Royce Cullinan
=== Pilotbiler ===
2004 Rolls-Royce 100EX
2006 Rolls-Royce 101EX
2009 Rolls-Royce 200EX
2011 Rolls-Royce 102EX
== Flymotorer ==
Liste over Rolls-Royce flymotorer. Listen er ikke komplett.Rolls-Royce Avon
Rolls-Royce Buzzard
Rolls-Royce Condor
Rolls-Royce Conway
Rolls-Royce Dart
Rolls-Royce Derwent
Rolls-Royce Eagle
Rolls-Royce Falcon
Rolls-Royce Goshawk
Rolls-Royce Griffon
Rolls-Royce Hawk
Rolls-Royce Kestrel
Rolls-Royce Merlin
Rolls-Royce Nene
Rolls-Royce Peregrine
Rolls-Royce RB 211
Rolls-Royce Spey
Rolls-Royce Tay
Rolls-Royce Trent
Rolls-Royce Vulture
Rolls-Royce Welland
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rolls-Royce vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
rolls-royce.com
rolls-roycemotorcars.com
Bilmodelloversikt; rrab.com | Rolls-Royce Silver Wraith er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce, som ble produsert mellom 1946 og 1958. Det var den første modellen laget av Rolls-Royce etter andre verdenskrig. | 196,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varmblodshest | 2023-02-04 | Varmblodshest | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hester'] | Varmblodshester er en gruppe med hester som deles inn i to kategorier, fullblodshester og halvblodshester. Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme.
Varmblodshestene stammer fra varmere strøk, dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er «edlere» enn kaldblodshester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning og kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.
De mest kjente fullblodshestene er engelsk fullblods og fullblodsaraber. Engelsk fullblod brukes for det meste til veddeløp, men de er også supre sprang- og feltrittshester. Engelsk fullblods har blitt brukt til å foredle andre hesteraser gjennom avl. Engelsk fullblod blir regnet for å være verdens raskeste hest på korte distanser, men arabisk fullblods blir regnet for å være verdens raskeste hest over lengre distanser. Arabisk og engelsk fullblods er stamfedrene til de aller fleste hesterasene rundt om i verden. Tre arabiske fullblodshingster er stamfedre for den engelske fullblodshesten.
De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Halvblodshester brukes som regel som ridehester eller til å trekke vogner. Politihester er som regel halvblodshester. I Norge bruker politiet svensk halvblods. | Varmblodshester er en gruppe med hester som deles inn i to kategorier, fullblodshester og halvblodshester. Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme.
Varmblodshestene stammer fra varmere strøk, dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er «edlere» enn kaldblodshester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning og kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.
De mest kjente fullblodshestene er engelsk fullblods og fullblodsaraber. Engelsk fullblod brukes for det meste til veddeløp, men de er også supre sprang- og feltrittshester. Engelsk fullblods har blitt brukt til å foredle andre hesteraser gjennom avl. Engelsk fullblod blir regnet for å være verdens raskeste hest på korte distanser, men arabisk fullblods blir regnet for å være verdens raskeste hest over lengre distanser. Arabisk og engelsk fullblods er stamfedrene til de aller fleste hesterasene rundt om i verden. Tre arabiske fullblodshingster er stamfedre for den engelske fullblodshesten.
De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Halvblodshester brukes som regel som ridehester eller til å trekke vogner. Politihester er som regel halvblodshester. I Norge bruker politiet svensk halvblods. | Varmblodshester er en gruppe med hester som deles inn i to kategorier, fullblodshester og halvblodshester. Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme. | 196,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tospann | 2023-02-04 | Tospann | ['Kategori:Hestesport', 'Kategori:Hundekjøring', 'Kategori:Sleder'] | Tospann er når man kjører med to hester eller to andre trekkdyr. Kusken sitter med én tømme, men de er festet annerledes en ved kjøring av én hest. Tømmene festes i bittet til hestene, det festes på vanlig måte på den venstre hesten venstre side og på den høyre hestens høyre side. Tømmene i midten er festet i kryss, det vil si at på den høyre hestens venstre side er tømmen til den venstre hesten festet, og motsatt. Slik har man mulighet til å svinge med to hester. | Tospann er når man kjører med to hester eller to andre trekkdyr. Kusken sitter med én tømme, men de er festet annerledes en ved kjøring av én hest. Tømmene festes i bittet til hestene, det festes på vanlig måte på den venstre hesten venstre side og på den høyre hestens høyre side. Tømmene i midten er festet i kryss, det vil si at på den høyre hestens venstre side er tømmen til den venstre hesten festet, og motsatt. Slik har man mulighet til å svinge med to hester. | Tospann er når man kjører med to hester eller to andre trekkdyr. Kusken sitter med én tømme, men de er festet annerledes en ved kjøring av én hest. | 196,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sharon_Gless | 2023-02-04 | Sharon Gless | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Sharon Marguerite Gless (født 1943) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Cagney & Lacey.
Gless har medvirket i over 70 film- og TV-produksjoner.
| Sharon Marguerite Gless (født 1943) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Cagney & Lacey.
Gless har medvirket i over 70 film- og TV-produksjoner.
== Biografi ==
Gless ble født i Los Angeles, California og arbeidet som sekretær i flere år før hun satset på en skuespillerkarriere.Hun TV-debuterte i en liten birolle i TV-filmen Night Slaves (1970) og hadde sin filmdebut i kriminaldramaet Bonnie's Kids (1973). I 1970-årene hadde hun fast rolle i dramaserien Marcus Welby, M.D. (1972–1976), krimdramaet Switch (1975–1978) og komiserien Turnabout (1979). Hun hadde i samme tiår gjesteopptredener i kjente serier som blant annet McCloud (1972), Ironside (1973), The Rockford Files (1974 & 76), Kojak (1976) og Centennial (1979).
Gless' karriere nådde nye høyder da hun i 1982 fikk hovedrollen som den kvinnelige politietterforskeren Cagney i serien Cagney & Lacey (sammen med Tyne Daly). Rollen innbrakte henne to Emmy-priser og en Golden Globe.
I perioden 1990–1992 hadde hun hovedrollen som Fiona Rose O'Neill i dramaserien The Trials of Rosie O'Neill. Rollen innbrakte henne en Golden Globe. Fra 1994 til 1996 gjentok hun rollen som Cagney i fire TV-filmer om Cagney & Lacey. I perioden 2000 til 2005 hadde hun en sentral rolle i den kanadisk-amerikanske versjonen av Queer as Folk. I 2006 hadde hun en av de ledende rollene i den britiske miniserien The State Within og fra 2007 til 2013 hadde hun en fast rolle i Burn Notice. Hun hadde gjesteopptredener i serier som blant annet Tales of the Unexpected (1983), Promised Land (1997), Judging Amy (2003), Nip/Tuck (2008), The Exorcist (4 episoder, 2016) og Casualty (3 episoder, 2017–2018, 2020).
Hun medvirket også i flere TV-filmer, deriblant All My Darling Daughters (1972), Revenge of the Stepford Wives (1980), The Miracle of Kathy Miller (1981), The Sky's No Limit (1984), Separated by Murder (1994) og The Girl Next Door (1998).
Gless har hatt biroller i filmer som Airport '75 (1975) og Frikjent til døden (1983), og en ledende rolle i Hannah Free (2009).
I 1995 ble hun beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Privatliv ==
Gless giftet seg i 1991 med TV-produsent Barney Rosenzweig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sharon Gless – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sharon Gless – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sharon Gless på Internet Movie Database
(sv) Sharon Gless i Svensk Filmdatabas
(en) Sharon Gless på AllMovie
(en) Sharon Gless hos The Movie Database | Sharon Marguerite Gless (født 1943) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Cagney & Lacey. | 196,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OAPEC | 2023-02-04 | OAPEC | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale organisasjoner', 'Kategori:Petroleum'] | OAPEC-landene består av OPEC-landene, samt Egypt, Syria, Dubai og Bahrain.
| OAPEC-landene består av OPEC-landene, samt Egypt, Syria, Dubai og Bahrain.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | OAPEC-landene består av OPEC-landene, samt Egypt, Syria, Dubai og Bahrain. | 196,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engelsbergs_oljefabrik | 2023-02-04 | Engelsbergs oljefabrik | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:1875 i Sverige', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagersta kommune', 'Kategori:Museer i Sverige', 'Kategori:Petroleum', 'Kategori:Selskaper etablert i 1875', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1927', 'Kategori:Sider med kart'] | Engelsbergs oljefabrik er verdens eldste bevarte oljeraffineri, bygd i 1875 på øya Barrön (også kjent som Oljeön) ved Ängelsberg i sjøen Åmänningen i Västmanland.
| Engelsbergs oljefabrik er verdens eldste bevarte oljeraffineri, bygd i 1875 på øya Barrön (også kjent som Oljeön) ved Ängelsberg i sjøen Åmänningen i Västmanland.
== Historikk ==
Pehr August Ålund lot i slutten av 1860-tallet bygge en fabrikk nord om bruket ved sjøen Snyten. Fabrikken brant ned etter et lynnedslag. Av sikkerhetsgrunner anla Åhlund derfor den nye fabrikken på Barrön 1875. Fabrikken produserte bl. a. parafin, våpenfett og maskinsmøreolje. Råoljen ble i hovedsak importert fra USA, talg og fett fra Russland og tjære, s.k. goudron, fra Galizien nord for Karpatene. Råvarene ble fraktet med malmbåt opp Strömsholms kanal.
Oljeraffineringen ble avbrutt 1902 og smøreolje og fettproduksjonen ble lagt ned i 1927 da den ikke lengre bar segøkonomisk, etter at toll på konkurrerende, utenlandske produkter ble avskaffet.
== Virksomhet idag ==
Raffineriet er i dag et museum og tilhører, Ekomuseum Bergslagen. Raffineriet er åpent for besøk under sommerhalvåret, og overfart til øya skjer med turbåten Petrolia. Nærliggende Engelsbergs bruk er et av verdens fremste industriminner og finnes med på UNESCOs verdensarvsliste.
== Eksterne lenker ==
Oljeön hjemmeside
Oljeön på Ekomuseum Bergslagens hjemmeside | Engelsbergs oljefabrik er verdens eldste bevarte oljeraffineri, bygd i 1875 på øya Barrön (også kjent som Oljeön) ved Ängelsberg i sjøen Åmänningen i Västmanland. | 196,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alois_Podhajsky | 2023-02-04 | Alois Podhajsky | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Mostar', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske ryttere'] | Alois Podhajsky (født 24. februar 1898 i Mostar, død 23. mai 1973 i Wien, Østerrike) var en østerriksk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Podhajsky vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Nero» bak tyskerne Heinz Pollay på «Absinth» og Friedrich Gerhard på «Gimpel».
| Alois Podhajsky (født 24. februar 1898 i Mostar, død 23. mai 1973 i Wien, Østerrike) var en østerriksk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Podhajsky vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Nero» bak tyskerne Heinz Pollay på «Absinth» og Friedrich Gerhard på «Gimpel».
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, dressur Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Alois Podhajsky – Munzinger Sportsarchiv
(en) Alois Podhajsky – Olympedia
(en) Alois Podhajsky – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alois Podhajsky – databaseOlympics.com (arkivert) | Alois Podhajsky (født 24. februar 1898 i Mostar, død 23. | 196,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etoloakarnania | 2023-02-04 | Etoloakarnania | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Aitolia og Akarnania', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vest-Hellas'] | Etoloakarnania (gresk Αιτωλοακαρνανία), eller mer offisielt Etolia og Akarnania prefektur (gresk Νομός Αιτωλίας και Ακαρνανίας) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Mesolongi av historiske årsaker, men den største byen og økonomiske sentrum var Agrinio. Området er i dag forbundet til Peloponneshalvøyen via Rio-Antirio-broen. Omliggende prefekturer var Arta i nord, Evrytania i nordøst, Fokis i sørøst og Fthiotis i øst.
Det bor 210 802 innbyggere i området (2011), med en befolkningstetthet på 39 per km2.
| Etoloakarnania (gresk Αιτωλοακαρνανία), eller mer offisielt Etolia og Akarnania prefektur (gresk Νομός Αιτωλίας και Ακαρνανίας) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Mesolongi av historiske årsaker, men den største byen og økonomiske sentrum var Agrinio. Området er i dag forbundet til Peloponneshalvøyen via Rio-Antirio-broen. Omliggende prefekturer var Arta i nord, Evrytania i nordøst, Fokis i sørøst og Fthiotis i øst.
Det bor 210 802 innbyggere i området (2011), med en befolkningstetthet på 39 per km2.
== Geografi ==
Den lengste elven er Akheloos, som renner gjennom en frodig dal. Den nest lengste elven er Evinos. Andre elver er Ermitsa, Inakhos og Mornos. Av fjell finner en Panaitoliko i nordøst, Akarnaniafjellene, Valtos i nordøst, Makrynoros helt i nord, Nafpaktia i sørøst, Arakynthos og Kravara i sør og Lidoriki.
Av innsjøer finner en Amvrakiasjøen, Lysimakhiasjøen, Ozerossjøen og Trikhonidasjøen. Reservoaret Kremasta har vært den største innsjøen i Hellas siden 1970.
== Historie ==
Området ble en del av Hellas under den greske selvstendighetskrigen i 1821. I hundreårene før dette var det en del av Det osmanske riket. I starten omfattet prefekturet også Evrytania, før det ble skilt ut til et eget prefektur.
== Kommuner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aetolia-Acarnania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Etoloakarnanias nyhetsportal
Kultur i Etoloakarnania | (gresk) | 196,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gregor_Adlercreutz | 2023-02-04 | Gregor Adlercreutz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Gregor Nils Henric Adlercreutz (født 16. august 1898, død 3. juni 1944) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerhard vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Adlercreutz og «Teresina» på fjerdeplass.
| Gregor Nils Henric Adlercreutz (født 16. august 1898, død 3. juni 1944) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerhard vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Adlercreutz og «Teresina» på fjerdeplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, dressur lag Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gregor Adlercreutz – Olympedia
(en) Gregor Adlercreutz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Gregor Adlercreutz – Sveriges olympiske komité | Gregor Nils Henric Adlercreutz (født 16. august 1898, død 3. | 196,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9204.30 | 2023-02-04 | UTC−04.30 | ['Kategori:Tidssoner'] | UTC−04.30 er en tidssone som ligger fire timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−04.30 følgende områder:
| UTC−04.30 er en tidssone som ligger fire timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−04.30 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Venezuela (VST — Venezuelansk standardtid)
== Se også ==
Tid i Venezuela
== Eksterne lenker ==
Finn byer i UTC−4:30 | UTC−04.30 er en tidssone som ligger fire timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. | 196,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folke_Sandstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Folke Sandström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Folke Sandström (født 27. september 1892, død 18. august 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Sandström vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Sandström og «Pergola» på femtendeplass.
| Folke Sandström (født 27. september 1892, død 18. august 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Sandström vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Sandström og «Pergola» på femtendeplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, dressur Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Folke Sandström – Olympedia
(en) Folke Sandström – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Folke Sandström – Sveriges olympiske komité | Folke Sandström (født 27. september 1892, død 18. | 196,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lykt | 2023-02-04 | Lykt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Redskaper'] | Lykt er en av flere benevnelser på lyskilder. Andre navn er lanterne, lampe eller bare lys.
Fyrlykt er en mindre utgave av fyr, og er ofte utstyrt med farget glass i sektorer av lyskransen. Fargemarkeringene og en roterende skjerm som gir lyset en blinkende karakter brukes for å markere sikre og utrygge soner for skipstrafikken som bruker disse som navigasjonshjelpemiddel. I de senere år er mange fyrlykter lagt ned og enten avløst av radarreflekterende skilt med et enkelt lys over som viser farvannsnummeret eller bare lagt ned under henvisning til GPS.
Ellers brukes benevningen lykt om relativt små transportable lyskilder som fjøslykt, lommelykt, stavlykt, sykkellykt m.fl. Litt større eller spesielle utgaver fikk lett navnet lampe, selv med samme bruksområde. Lampenavnet kan i noen tilfeller være importert (kerosene-lamp blir til parafinlampe og «petromax» er lampe fordi det står preget på den.)
Lyskilden har variert fra talglys via små lyspærer til dagens LED. Energitilførselen har stort sett vært fra batterier, bortsett fra en periode med dynamodrift for sykkellys, og under annen verdenskrig også for små lommelykter som ble holdt lysende ved å klemme ned en spak gang på gang. | Lykt er en av flere benevnelser på lyskilder. Andre navn er lanterne, lampe eller bare lys.
Fyrlykt er en mindre utgave av fyr, og er ofte utstyrt med farget glass i sektorer av lyskransen. Fargemarkeringene og en roterende skjerm som gir lyset en blinkende karakter brukes for å markere sikre og utrygge soner for skipstrafikken som bruker disse som navigasjonshjelpemiddel. I de senere år er mange fyrlykter lagt ned og enten avløst av radarreflekterende skilt med et enkelt lys over som viser farvannsnummeret eller bare lagt ned under henvisning til GPS.
Ellers brukes benevningen lykt om relativt små transportable lyskilder som fjøslykt, lommelykt, stavlykt, sykkellykt m.fl. Litt større eller spesielle utgaver fikk lett navnet lampe, selv med samme bruksområde. Lampenavnet kan i noen tilfeller være importert (kerosene-lamp blir til parafinlampe og «petromax» er lampe fordi det står preget på den.)
Lyskilden har variert fra talglys via små lyspærer til dagens LED. Energitilførselen har stort sett vært fra batterier, bortsett fra en periode med dynamodrift for sykkellys, og under annen verdenskrig også for små lommelykter som ble holdt lysende ved å klemme ned en spak gang på gang. | Lykt er en av flere benevnelser på lyskilder. Andre navn er lanterne, lampe eller bare lys. | 196,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Colliander | 2023-02-04 | Sven Colliander | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Sven Colliander (født 23. mai 1890, død 16. september 1961) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Colliander vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Colliander og «Kål XX» på ellevteplass.
| Sven Colliander (født 23. mai 1890, død 16. september 1961) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Colliander vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Colliander og «Kål XX» på ellevteplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, dressur Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sven Colliander – Olympedia
(en) Sven Colliander – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Sven Colliander – Sveriges olympiske komité | Sven Colliander (født 23. mai 1890, død 16. | 196,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9203.30 | 2023-02-04 | UTC−03.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC−03.30 er en tidssone som ligger tre timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−03.30 følgende områder:
| UTC−03.30 er en tidssone som ligger tre timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−03.30 følgende områder:
== Nordlige halvkule – som standard tid (vinter) ==
Canada (NST – Newfoundland standardtid)
Labrador (sørøstre del)
Newfoundland
== Eksterne lenker ==
Finn byer i UTC−3:30 | UTC−03.30 er en tidssone som ligger tre timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. | 196,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9202.30 | 2023-02-04 | UTC−02.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC−02.30 er en tidssone som ligger to timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−02.30 følgende områder:
| UTC−02.30 er en tidssone som ligger to timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−02.30 følgende områder:
== Nordlige halvkule – som sommertid ==
Canada (NST – Newfoundland Daylight Time)
Labrador (sørøstre del)
Newfoundland
== Eksterne lenker ==
Finn byer i UTC−2:30 | UTC−02.30 er en tidssone som ligger to timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. | 196,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Fredrikstad | 2023-02-04 | Filadelfia Fredrikstad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Kultur i Fredrikstad', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Fredrikstad er en kristen frikirkelig menighet i Fredrikstad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Fredrikstad ble stiftet i 7. januar 1930.
Menigheten har 356 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Det nye menighetsbygget Filadelfia ble reist høsten 2008. Barnehageavdelingen ble ferdigstilt til januar 2009 og menighetsavdelingen i mars 2009.
«Fila Ung» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. I januar 2009 åpnet barnehagen Noas Park, med plass til nærmere 50 barn.
Det er også en av Østfolds største ungdomsarbeid.
| Filadelfia Fredrikstad er en kristen frikirkelig menighet i Fredrikstad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Fredrikstad ble stiftet i 7. januar 1930.
Menigheten har 356 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Det nye menighetsbygget Filadelfia ble reist høsten 2008. Barnehageavdelingen ble ferdigstilt til januar 2009 og menighetsavdelingen i mars 2009.
«Fila Ung» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. I januar 2009 åpnet barnehagen Noas Park, med plass til nærmere 50 barn.
Det er også en av Østfolds største ungdomsarbeid.
== Misjon ==
Filadelfia Fredrikstad er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Nairobi.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Filadelfia Fredrikstad – hjemmeside | Filadelfia Fredrikstad er en kristen frikirkelig menighet i Fredrikstad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanterne | 2023-02-04 | Lanterne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Luft- og romfartsteknikk', 'Kategori:Skipsterminologi'] | Lanterne er markeringslys som brukes i sjøfart, både på fartøyer og langs kysten for å markere grunner og skjær. De kan ha forskjellig farge, sektor og lyskarakter (blink).
| Lanterne er markeringslys som brukes i sjøfart, både på fartøyer og langs kysten for å markere grunner og skjær. De kan ha forskjellig farge, sektor og lyskarakter (blink).
== Fartøylanterner ==
Fartøylanterner indikerer overfor andre sjøfarende hva fartøyet foretar seg (slep, til ankers) eller hvilken kurs det har. Reglene for lanterneføring gjelder til sjøs, i innsjøer, og i elver og kanaler. Fartøylanterner skal nesten uten unntak ha fast lys. Et unntak er luftputefartøyer som skal ha rundtlysende gult blinkende lys når de er i svevemodus.
Motorfartøy over 12 meter er pålagt å føre fire lanterner:
Hvit topplanterne plassert høyere enn sidelanternene, og som lyser forover fra 22,5 grader av aktenfor tvers på den ene siden, til 22,5 grader aktenfor tvers på den andre siden (sektor på 225 grader). Fartøy over 50 meter er i tillegg forpliktet til å ha ytterligere en hvit topplanterne (med samme lyssektor) som skal plasseres aktenfor og høyere enn den første.
Hvit akterlanterne som skal lyse akterover fra 22,5 grader aktenfor tvers på den ene siden, til 22,5 grader aktenfor tvers på den andre siden (sektor på 135 grader).
Fargede sidelanterner med rød farge på babord side, og grønn farge på styrbord side. Disse angir hvilken retning fartøyet har, og følges av et sett vikepliktregler for møtende eller kryssende trafikk. Når fartøyet kommer midt i mot, er begge sidelanternene synlige, mens 22,5 grader aktenfor tvers er de ikke synlige (sektorer på 112,5 grader).Motorfartøy over 50 meter har i tillegg disse reglene:
Hvis fartøyet ligger for anker eller står på grunn, brukes to hvite rundtlysende markeringslanterner. Den ene plasseres forut og den andre lavere og akter.
Et fartøy som ikke er under kommando (ute av stand til å manøvrere) skal føre to rundtlysende røde lanterner, den ene plassert loddrett over den andre.
Ved slep skal sleperen føre to hvite topplanterner, den ene plassert loddrett under den andre. Gul slepelanterne plasseres rett over akterlanternen, og har samme lyssektor som denne.
== Lanterner som sjømerke ==
De fleste lanternene langs norskekysten er rundtlysende hvite, røde eller grønne. Siden mange er solcelledrevet, har de hurtigblink eller (et eller flere) blink per tidsintervall. Noen få har sektorer og Iso lyskarakter for å unngå forveksling med nærliggende fyrlykter. Hvite lanterner er plassert midt på en hindring, mens røde og grønne er plassert i ytterkant av en hindring. Lanternene kan ha forskjellig utforming avhengig av plassering og farvann. Den enkleste formen er en lanterne på toppen av en jernstang.
Økningen i hurtigbåt-trafikken har nødvendiggjort en ny type lanterner. Disse betegnes som Lanterne på stang med indirekte belysning på trekant. Dette merket har en lanterne med enten fast lys eller lyskarakter plassert på toppen av en stang. I tillegg har det en lyskaster med fast lys som belyser en trekant som er merket med et tall og hvit, rød eller grønn refleks.
== Eksterne lenker ==
Lovdata – Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) (regel 21) Besøkt 7. april 2014
Kystverket - Lanterner Besøkt 7. april 2009
Båtwiki - Lanterner Besøkt 22. august 2013 | Lanterne er markeringslys som brukes i sjøfart, både på fartøyer og langs kysten for å markere grunner og skjær. De kan ha forskjellig farge, sektor og lyskarakter (blink). | 196,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindlausloftet | 2023-02-04 | Vindlausloftet | ['Kategori:1167', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Tokke', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fredete gårder og tun i Norge', 'Kategori:Kultur i Tokke', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Loft', 'Kategori:Museer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Norske profane middelalderbygninger i tre', 'Kategori:Runologi'] | Vindlausloftet (også kjent som Stålekleivloftet) er middelaldersk loft på gården Oppistog (eller Øvre Vindlaus), Eidsborg i Telemark. Det er trolig Norges eldste profane trebygning. Bygningen er oppført av malmfuru felt omkring år 1167. Vindlausloftet er trolig den eldste av sitt slag i hele Europa.
Vindlausloftet står i dag på Vest-Telemark Museum i Tokke kommune, som ligger like ved Eidsborg stavkirke. Et loft var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie. Vindlausloftet står ved siden av et bur fra Ljosdal på Høydalsmo. Det er datert til 1608. Buret ble brukt til å lagre mat, råvarer og redskap til bakst og brygging. Fra taket hang det kjøtt til tørk.
| Vindlausloftet (også kjent som Stålekleivloftet) er middelaldersk loft på gården Oppistog (eller Øvre Vindlaus), Eidsborg i Telemark. Det er trolig Norges eldste profane trebygning. Bygningen er oppført av malmfuru felt omkring år 1167. Vindlausloftet er trolig den eldste av sitt slag i hele Europa.
Vindlausloftet står i dag på Vest-Telemark Museum i Tokke kommune, som ligger like ved Eidsborg stavkirke. Et loft var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie. Vindlausloftet står ved siden av et bur fra Ljosdal på Høydalsmo. Det er datert til 1608. Buret ble brukt til å lagre mat, råvarer og redskap til bakst og brygging. Fra taket hang det kjøtt til tørk.
== Datering ==
Dendrokronologisk undersøkelse konkluderte i 2015 med at tømmerstokkene ble hugget vinteren 1167. Til sammenlikning ble Urnes stavkirke, landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Dateringen er basert på dendrokronologi, men den ytterste årringen mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe eldre enn den ytterste årringen som er dokumentert.
Tidligere dateringer er basert på byggeteknikk og runeinnskrift. Findalslaft ble brukt i middelalderen. Runer skåret i veggen i andre etasje skriver seg trolig fra år 1300 eller tidligere.
== Bygning ==
Vindlausloftet er laftet i findalslaft, en alderdommelig type laftehogging som ble brukt i middelalderen. Tidligere har bygningen hatt svalganger rundt loftsetasjen på fire sider. Tegninger fra 1869 og 1875 viser utstikkende stokker som svalgangene hvilte på, på tre sider er svalgangen borte og stokkene kappet slik at bare restene er synlige. Svalgangene hadde stavkonstruksjon noe som blant annet sees ved at stokkene hadde fals (spor) for de stående veggplankene. Stabbene og rammen som holder bygget fritt fra jorden er trolig en god del nyere enn resten av bygget. Det nye fundamentet og ny ytterdør kom trolig da bygget gikk ut av bruk som soverom og gjesterom, og ble rent lagerrom. Bygget har trolig vært flyttet fra en annen gård, trolig Lofthus i nærheten. I overetasjen er det små glugger (gluggene hadde skyveluker) på de tre veggene uten dør. Beitskiene på begge sider av dørene er uvanlig brede. I underetasjen er det ikke glugger. I underetasjen er beitskeia til venstre mest forseggjort. Beitskiene er lite dekorerte sammenlignet med andre loft. I underetasjen er det på døren to kors av tjære. I overetasjen er det dekorasjoner skåret inn i stokken over døra.Forsiringer rundt døren tyder på opphav i middelalderen.Ifølge et sagn var det en kvinne med navn Åse Ståleklev byggherre for loftet. Hun eide da det meste av Eidsborg. Området der loftet sto ble seinere utskilt som egen gard, med navnet Lofthus. Seinere er loftet flyttet til garden Vindlaus, som det fikk navn etter.
Bygget ble restaurert i 1955.
== Runeinnskrift ==
Til venstre utenfor døra i overetasjen finnes en runeinnskrift med 51 tegn i treverket langs øvre halvdel av en stokk: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset (eller Hell), både den som risset og den som rår (dvs. tyder/leser runene).» («Þesar runar røist uistæin hæil sa en ræistø uk sua ba sain ræþar»; Magnus Olsen gjengir teksten som «Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.») Runene er antatt å være fra år 1300 eller tidligere, Magnus Olsen antok at runene var så gamle som loftet selv. Runene er rundt 6 cm høye, gjort med et enkelt kutt med kniv og det tydelig hva som er risset med hensikt. De er risset i vanlig arbeidshøyde på veggen og ble trolig gjort etter at bygget var oppført. Vestein er et svært sjelden navn og kjennes ellers bare i et par andre tilfeller fra norrøn tid.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jan Michael Stornes: Vindlausloftet. Fortidsminneforeningens årbok 2008.
== Eksterne lenker ==
Arne Berg: Norske tømmerhus..
Vest-Telemark museums hjemmesider
Bilder på Vindlausloftet på Digitalt museum
«Vindlausloftet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | thumb|Vindlausloftet til høre, stabbur til venstre. | 196,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salen_Halden | 2023-02-04 | Salen Halden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1911', 'Kategori:Kultur i Halden', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Salen Halden er en kristen frikirkelig menighet i Halden, i Østfold, tilsluttet pinsebevegelsen. Salen Halden ble stiftet i 29. august 1911. Salen Halden er modermenighet til utpostene Salen Prestebakke og Salen Sponvika.
Menigheten hadde 872 medlemmer i 2007, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Salen Halden er engasjert i misjonsarbeid og støtter Pinsemisjonens arbeid i Israel, Spania og Bolivia, og er utsendermenighet for misjonærene Lisbeth Fumero, Elisabeth Muren og Helge Adolfsen. Menigheten støtter økonomisk misjonæren Mario Fumero og Kristent Arbeid Blant Arabere sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 410 000,- kr..
| Salen Halden er en kristen frikirkelig menighet i Halden, i Østfold, tilsluttet pinsebevegelsen. Salen Halden ble stiftet i 29. august 1911. Salen Halden er modermenighet til utpostene Salen Prestebakke og Salen Sponvika.
Menigheten hadde 872 medlemmer i 2007, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Salen Halden er engasjert i misjonsarbeid og støtter Pinsemisjonens arbeid i Israel, Spania og Bolivia, og er utsendermenighet for misjonærene Lisbeth Fumero, Elisabeth Muren og Helge Adolfsen. Menigheten støtter økonomisk misjonæren Mario Fumero og Kristent Arbeid Blant Arabere sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 410 000,- kr..
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Salen Halden – hjemmeside | Salen Halden er en kristen frikirkelig menighet i Halden, i Østfold, tilsluttet pinsebevegelsen. Salen Halden ble stiftet i 29. | 196,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enlil | 2023-02-04 | Enlil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Mesopotamiske guddommer'] | Enlil (EN = Herre + LIL = Loft, «Herre av vinden») var en sumerisk hovedgud som hadde tempel i byen Nippur. Hans navn ble listet og skrevet om i oldtidens sumeriske, akkadiske, hettittiske, kanaanittisk, og andre mesopotamiske leir- og steintavler. Navnet ble kanskje uttalt og tidvis gjengitt i oversettelser som Ellil i senere akkadisk, hettittisk og kanaanittiske skrifter. Navnet er en sammensetning av herre/hersker i første stavelse, og luft eller loft (som vinden går gjennom) i andre, og ble betraktet som gud av pusten, vinden, og loftet.
| Enlil (EN = Herre + LIL = Loft, «Herre av vinden») var en sumerisk hovedgud som hadde tempel i byen Nippur. Hans navn ble listet og skrevet om i oldtidens sumeriske, akkadiske, hettittiske, kanaanittisk, og andre mesopotamiske leir- og steintavler. Navnet ble kanskje uttalt og tidvis gjengitt i oversettelser som Ellil i senere akkadisk, hettittisk og kanaanittiske skrifter. Navnet er en sammensetning av herre/hersker i første stavelse, og luft eller loft (som vinden går gjennom) i andre, og ble betraktet som gud av pusten, vinden, og loftet.
== Opprinnelse ==
En fortellinger navngir hans opprinnelse som den utslitte pusten til himmelens gud An og jordens gudinne Ki etter en seksuell forening.
Mens Enlil var en ung gud ble han forvist fra Dilmun, gudenes hjem, og sendt til Kur, underverden, etter å ha voldtatt en gudinne ved navn Ninlil. Sistnevnte fulgte ham til underverden hvor hun fødte hans første barn, Nergal, og eller kanskje isteden måneguden Sin (tilsvarer den sumeriske Nanna-Suen). Etter å ha blitt far til ytterligere underverden-guddommer (erstatninger for Sin) fikk Enlil tillatelse til å komme tilbake til Dilmun.Enlil ble kjent som oppfinner av hakken, et nøkkelredskap for jordbruket hos sumerne, og fikk planter til å vokse.
== Kosmologisk rolle ==
Enlil var sammen med Anu/An, Enki og Ninhursag i sumerisk mytologi.Med sin hustru Ninlil eller Sud ble Enlil far til måneguden Nanna/Suen (på akkadisk Sin) og av Ninurta (også kalt Ningirsu). Enlil ble også far til Nisaba, kornets gudinne, av Pabilsag som tidvis er lik Ninurta, og andre ganger av Enbilulu. Med Ereshkigal ble Enlil far til Namtar.
== Referanser ==
== Tekster på norsk ==
To tekster om ham finnes i antologien Sumeriske skrifter, 2006. | Enlil (EN = Herre + LIL = Loft, «Herre av vinden»Halloran, John A. (2006): «Sumerian Lexicon: Version 3. | 196,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Moss | 2023-02-04 | Filadelfia Moss | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Moss', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1929', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Moss er en kristen frikirkelig menighet i Moss, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Moss ble stiftet i 1929.
Menigheten har 128 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Moss driver arbeid blant rusmisbrukere, i samarbeid med Varna Evangeliesenter og Moss kameratklubb.
| Filadelfia Moss er en kristen frikirkelig menighet i Moss, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Moss ble stiftet i 1929.
Menigheten har 128 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Moss driver arbeid blant rusmisbrukere, i samarbeid med Varna Evangeliesenter og Moss kameratklubb.
== Misjon ==
Filadelfia Moss er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Kenya, Paraguay, Ukraina, Russland og Hviterussland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Filadelfia Moss er en kristen frikirkelig menighet i Moss, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gina_Stechert | 2023-02-04 | Gina Stechert | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Oberstdorf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Gina Stechert (født 20. november 1987 i Oberstdorf) er en tysk alpinist. Hun har spesialisert seg innen disiplinene utfor og Super-G.
Hun fikk sin debut i verdenscupen 21. desember 2004. Hun oppnådde ikke nevneverdige resultater før hun røk korsbåndet i det venstre kneet under junior-VM 2005 i Bardonecchia.
I mars 2006 ble Stechert tysk mester i utfor, og 2. desember 2006 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 27 i utforrennet i Lake Louise. Under junior-VM 2007 i Altenmarkt kom hun på femteplass i utfor. En måned senere ble hun tysk mester i superkombinasjonen. 5. desember 2008 oppnådde Stechert sitt inntil da beste resultat i verdenscupen – en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Drøye to måneder senere kunne hun feire karrierens første verdenscupseier da hun overraskende gikk til topps i utforrennet i italienske Tarvisio.
| Gina Stechert (født 20. november 1987 i Oberstdorf) er en tysk alpinist. Hun har spesialisert seg innen disiplinene utfor og Super-G.
Hun fikk sin debut i verdenscupen 21. desember 2004. Hun oppnådde ikke nevneverdige resultater før hun røk korsbåndet i det venstre kneet under junior-VM 2005 i Bardonecchia.
I mars 2006 ble Stechert tysk mester i utfor, og 2. desember 2006 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 27 i utforrennet i Lake Louise. Under junior-VM 2007 i Altenmarkt kom hun på femteplass i utfor. En måned senere ble hun tysk mester i superkombinasjonen. 5. desember 2008 oppnådde Stechert sitt inntil da beste resultat i verdenscupen – en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Drøye to måneder senere kunne hun feire karrierens første verdenscupseier da hun overraskende gikk til topps i utforrennet i italienske Tarvisio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Gina Stechert – Munzinger Sportsarchiv
(en) Gina Stechert – Olympedia
(en) Gina Stechert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gina Stechert – FIS (alpint)
(en) Gina Stechert – ski-db.com
Intervju på ski2b.com (august 2007) | | fødested = Oberstdorf | 196,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Hasse | 2023-02-04 | Kurt Hasse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Mainz', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Kurt Hasse (født 7. februar 1907 i Mainz, død 9. januar 1944 i Sovjetunionen) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hasse ble, med hesten «Tora», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det tyske laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland»
Hasse døde på Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
| Kurt Hasse (født 7. februar 1907 i Mainz, død 9. januar 1944 i Sovjetunionen) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hasse ble, med hesten «Tora», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det tyske laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland»
Hasse døde på Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, sprangridning Tyskland
1936 Berlin - Gull i hestesport, sprangridning lag Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kurt Hasse – Olympedia
(en) Kurt Hasse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Kurt Hasse (født 7. februar 1907 i Mainz, død 9. | 196,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Mysen | 2023-02-04 | Filadelfia Mysen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Indre Østfold', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1944', 'Kategori:Religion i Viken'] | Filadelfiakirken Mysen er en kristen frikirkelig menighet på Mysen, i Indre Østfold i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfiakirken Mysen ble stiftet i 1944.
Menigheten har 152 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Filadelfiakirken Mysen er en kristen frikirkelig menighet på Mysen, i Indre Østfold i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfiakirken Mysen ble stiftet i 1944.
Menigheten har 152 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Filadelfiakirken Mysen er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i India, Bolivia, Estland, Sentral-Asia og Kaukasus. Menigheten støtter arbeidet til misjonær Dag Moseid.
Fra menigheten ble etablert i 1944, har den støttet barnehjemmet, Chopda i India. Misjonærekteparet Clara og Leif Lerberg hadde sitt arbeide her fra 1933 til 1991. Siden overtok Winnie og Kjell Guldbrandsen sammen med Laila og Leif Wiik. Fra 1986 støtter menigheten Barnelandsbyen i Bolivia. Olav Nygård er menighetens representant. I 1997 startet menigheten sitt misjonsarbeid med årlige bibelskoleseminar for å trene nasjonale ledere i Kaukasusområdet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Filadelfia Mysen – hjemmeside | Filadelfiakirken Mysen er en kristen frikirkelig menighet på Mysen, i Indre Østfold i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zianon_Paznjak | 2023-02-04 | Zianon Paznjak | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske politikere', 'Kategori:Belarusstubber', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Ivjevski rajon', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Zianon Stanislavavitsj Paznjak (belarusisk: Зянон Станісла́вавіч Пазьняк; født 24. april 1944 i Subotniki i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen) er en belarusisk politiker. Han var en av grunnleggerne av Den belarusiske folkefronten og Det kristenkonservative partiet - BNF.
Paznjak er utdannet fra det daværende belarusiske statsakademiet for teater og kunst i 1974. Han tok doktorgraden i teaterhistorie i 1981.
Mot slutten av åttitallet var Paznjak med på å danne folkefronten, sammen med blant annet Vasil Bykaw. Fra 1990 ble Paznjak parlamentsmedlem, og var blant annet med på endre det belarusiske flagget til den rød- og hvitstripede utgaven brukt frem til 1995.
I 1996 valgte Paznjak å forlate Belarus, noe han begrunnet med forfølgelse fra president Aleksandr Lukasjenko. Paznjak fikk da politisk asyl i USA. Fra eksil har Paznjak fortsatt å være aktiv i belarusisk politikk, men han deltar ikke i Aljaksandar Milinkevitsjs koalisjon av opposisjonsgrupperinger.
| Zianon Stanislavavitsj Paznjak (belarusisk: Зянон Станісла́вавіч Пазьняк; født 24. april 1944 i Subotniki i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen) er en belarusisk politiker. Han var en av grunnleggerne av Den belarusiske folkefronten og Det kristenkonservative partiet - BNF.
Paznjak er utdannet fra det daværende belarusiske statsakademiet for teater og kunst i 1974. Han tok doktorgraden i teaterhistorie i 1981.
Mot slutten av åttitallet var Paznjak med på å danne folkefronten, sammen med blant annet Vasil Bykaw. Fra 1990 ble Paznjak parlamentsmedlem, og var blant annet med på endre det belarusiske flagget til den rød- og hvitstripede utgaven brukt frem til 1995.
I 1996 valgte Paznjak å forlate Belarus, noe han begrunnet med forfølgelse fra president Aleksandr Lukasjenko. Paznjak fikk da politisk asyl i USA. Fra eksil har Paznjak fortsatt å være aktiv i belarusisk politikk, men han deltar ikke i Aljaksandar Milinkevitsjs koalisjon av opposisjonsgrupperinger.
== Eksterne lenker ==
(en) Zianon Pazniak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zianon Pazniak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Zianon Stanislavavitsj Paznjak (belarusisk: Зянон Станісла́вавіч Пазьняк; født 24. april 1944 i Subotniki i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen) er en belarusisk politiker. | 196,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betania_Rakkestad | 2023-02-04 | Betania Rakkestad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1939', 'Kategori:Kultur i Rakkestad', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Betania Rakkestad er en kristen frikirkelig menighet på Rakkestad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Rakkestad ble stiftet i 1939 og var tidligere modermenighet til utposten Betel Os.
Menigheten hadde 176 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Betania Rakkestad driver en kafé.
Menighetens siste pastorpar var Kari og Jan Berg som sluttet i 2019. Menigheten driver også barne- og ungdomsarbeid.
| Betania Rakkestad er en kristen frikirkelig menighet på Rakkestad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Rakkestad ble stiftet i 1939 og var tidligere modermenighet til utposten Betel Os.
Menigheten hadde 176 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Betania Rakkestad driver en kafé.
Menighetens siste pastorpar var Kari og Jan Berg som sluttet i 2019. Menigheten driver også barne- og ungdomsarbeid.
== Misjon ==
Betania Rakkestad er engasjert i misjonsarbeid og støtter Halvard Hasseløys hjelpearbeid for fattige i Øst-Europa. Menigheten dekker utgiftene til en nasjonal evangelist i Paraguay.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
www.ufk.no – ungdom for kristus | Betania Rakkestad er en kristen frikirkelig menighet på Rakkestad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moonlighting | 2023-02-04 | Moonlighting | ['Kategori:Pekere'] | Moonlighting har flere betydninger:
Bøllen og Blondinen, en amerikansk krimserie fra 1980-tallet med Bruce Willis og Cybill Shepherd (originaltittel Moonlighting)
Moonlighting (film), en polsk engelskspråklig film med Jeremy Irons i hovedrollen.
Moonlighting (Roger Daltrey album), et musikkalbum av Roger Daltrey utgitt 2005.
Moonlighting (album), et musikkalbum av jazzgruppa The Rippingtons. | Moonlighting har flere betydninger:
Bøllen og Blondinen, en amerikansk krimserie fra 1980-tallet med Bruce Willis og Cybill Shepherd (originaltittel Moonlighting)
Moonlighting (film), en polsk engelskspråklig film med Jeremy Irons i hovedrollen.
Moonlighting (Roger Daltrey album), et musikkalbum av Roger Daltrey utgitt 2005.
Moonlighting (album), et musikkalbum av jazzgruppa The Rippingtons. | Moonlighting har flere betydninger: | 196,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liao_He | 2023-02-04 | Liao He | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kina', 'Kategori:Liaoning', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Liao He (kinesisk: 遼河, pinyin: Liáo hé, Wade-Giles: Liao Ho; «Liaoelven») er den største elven i det sørlige Mandsjuria i Kina, og er 1 345 km lang. Både provinsen Liaoning og Liaodonghalvøya har sine navn fra elva.
Liao He har to større sideelver:
Laoha He som begynner i sørøstre Indre Mongolia med utspring i fylket Pingquan i provinsen Hebei, og med sideelvene
Xinkai He noe lenger nord – tørr i sitt øverste løp annet enn etter regnstormer
Hulin He fra det vestre Liaoning, og som bare sjelden når ned til Liao Hes hovedløp.Dongliao He som kommer østenfra fra fjellene i det sentrale Liaodong og Jilin, med sine kilder i fylket Dongliao i Jilin.Laoha He og Dongliao He møtes i fylket Changtu i Liaoning, nær der Liaoning, Jilin og Indre Mongolia grenser mot hverandre. Derfra heter den samlede elven for Liao He og renner sørover til Bohaibukten. På sin vei sørover mottar den sideelvene Hun He og Taizi He, som begge flyter ned fra fjellkjeden Qianshan.
En rekke storbyer ligger ved Hun He; de største er provinshovedstaden Shenyang og Fushun. Anshan ligger lenger sør og Yingkou nær munningen.
Liao He har et nedlagsområde på over 232 000 kvadratkilometer, men det tømmer bare om lag 500 kubikkmeter vann i sekundet ut i havet. Det er ca. 5% av vannmassen i f.eks Perleelven i Sør-Kina.
Likesom Huang He fører Liao He med seg en svært stor mengde sedimentmasse fordi den mange steder renner gjennom områder med pulveraktig løss. I 1958 endret den sitt løp, noe den har gjort mange ganger i løpet av kjent historie.
Effekten av vannkraftverk i elva er beskjeden grunnet den moderate vannmengden. Reguleringen av vassdraget benyttes først og fremst for å hindre flom og siltdannelse, for irrigiasjon og vannforsyning. De største demningene er: Hongshan-demningen (Indre Mongolia), Qinghe-demningen, Chaihe-demningen, Dahuofang-demningen, Guangyinge-demningen, Canwo-demningen, og Tanghe-demningen.
| Liao He (kinesisk: 遼河, pinyin: Liáo hé, Wade-Giles: Liao Ho; «Liaoelven») er den største elven i det sørlige Mandsjuria i Kina, og er 1 345 km lang. Både provinsen Liaoning og Liaodonghalvøya har sine navn fra elva.
Liao He har to større sideelver:
Laoha He som begynner i sørøstre Indre Mongolia med utspring i fylket Pingquan i provinsen Hebei, og med sideelvene
Xinkai He noe lenger nord – tørr i sitt øverste løp annet enn etter regnstormer
Hulin He fra det vestre Liaoning, og som bare sjelden når ned til Liao Hes hovedløp.Dongliao He som kommer østenfra fra fjellene i det sentrale Liaodong og Jilin, med sine kilder i fylket Dongliao i Jilin.Laoha He og Dongliao He møtes i fylket Changtu i Liaoning, nær der Liaoning, Jilin og Indre Mongolia grenser mot hverandre. Derfra heter den samlede elven for Liao He og renner sørover til Bohaibukten. På sin vei sørover mottar den sideelvene Hun He og Taizi He, som begge flyter ned fra fjellkjeden Qianshan.
En rekke storbyer ligger ved Hun He; de største er provinshovedstaden Shenyang og Fushun. Anshan ligger lenger sør og Yingkou nær munningen.
Liao He har et nedlagsområde på over 232 000 kvadratkilometer, men det tømmer bare om lag 500 kubikkmeter vann i sekundet ut i havet. Det er ca. 5% av vannmassen i f.eks Perleelven i Sør-Kina.
Likesom Huang He fører Liao He med seg en svært stor mengde sedimentmasse fordi den mange steder renner gjennom områder med pulveraktig løss. I 1958 endret den sitt løp, noe den har gjort mange ganger i løpet av kjent historie.
Effekten av vannkraftverk i elva er beskjeden grunnet den moderate vannmengden. Reguleringen av vassdraget benyttes først og fremst for å hindre flom og siltdannelse, for irrigiasjon og vannforsyning. De største demningene er: Hongshan-demningen (Indre Mongolia), Qinghe-demningen, Chaihe-demningen, Dahuofang-demningen, Guangyinge-demningen, Canwo-demningen, og Tanghe-demningen.
== Litteratur ==
Cihai. Shanghai cishu chubanshe, Shanghai 2002, ISBN 7-5326-0839-5 | Liao He (kinesisk: 遼河, pinyin: Liáo hé, Wade-Giles: Liao Ho; «Liaoelven») er den største elven i det sørlige Mandsjuria i Kina, og er 1 345 km lang. Både provinsen Liaoning og Liaodonghalvøya har sine navn fra elva. | 196,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfiakirken_Sarpsborg | 2023-02-04 | Filadelfiakirken Sarpsborg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1924', 'Kategori:Kultur i Sarpsborg', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfiakirken Sarpsborg er en kristen frikirkelig menighet i Sarpsborg, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Menigheten har 816 medlemmer, medregnet tilhørige. «Fila ungdom» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Filadelfiakirken Sarpsborg er en kristen frikirkelig menighet i Sarpsborg, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Menigheten har 816 medlemmer, medregnet tilhørige. «Fila ungdom» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historikk ==
Menigheten ble stiftet i Folkets Hus, 23. september 1924. Navnet på menigheten var da Filadelfiamenigheten. Møtene ble holdt i hjemmene hos menighetens medlemmer eller de leide lokalet Fram. Først i 1960 fikk menigheten eget lokale, i Pellygaten 50.
På 1980- og 1990-tallet opplevde menigheten vekkelse og betydelig vekst, noe som medførte at lokalene ble for små. I 1997 kjøpte menigheten bygningene til Østfold Energi i Astridsgate/Oskargate. Lokalene var ferdig ombygde i februar 2000, med nærmere 600 sitteplasser. Samtidig skiftet menigheten navn fra Filadelfiamenigheten til Filadelfiakirken.
== Misjon ==
Filadelfiakirken Sarpsborg er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid.
I 2023 støtter menigheten arbeid i Kongo, Niger, flyktninger fra Ukraina, både som har kommet til Norge, og som har fått opphold på Europa i Fokus sitt senter i Romania.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Filadelfiakirken Sarpsborg – hjemmeside | Filadelfiakirken Sarpsborg er en kristen frikirkelig menighet i Sarpsborg, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8llen_og_Blondinen | 2023-02-04 | Bøllen og Blondinen | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Bøllen og Blondinen (orig: Moonlighting) er en amerikansk krim- og komiserie som gikk på ABC fra 1985 til 1989. Serien handlet om et detektivbyrå og dets to deleiere, Madeline «Blondinen» og David «Bøllen». Hovedrollene som Bøllen og Blondinen ble spilt av Bruce Willis og Cybill Shepherd. Serien ble skapt av Glenn Gordon Caron.
Cybill Shepherd vant to Golden Globes for sin rolle, mens Bruce Willis vant en Golden Globe og en Emmy.
NRK sendte 12 episoder av serien i 1989.
| Bøllen og Blondinen (orig: Moonlighting) er en amerikansk krim- og komiserie som gikk på ABC fra 1985 til 1989. Serien handlet om et detektivbyrå og dets to deleiere, Madeline «Blondinen» og David «Bøllen». Hovedrollene som Bøllen og Blondinen ble spilt av Bruce Willis og Cybill Shepherd. Serien ble skapt av Glenn Gordon Caron.
Cybill Shepherd vant to Golden Globes for sin rolle, mens Bruce Willis vant en Golden Globe og en Emmy.
NRK sendte 12 episoder av serien i 1989.
== Handling ==
Handlingen i denne serien kretser rundt det private detektivbyrået Blue Moon Detective Agency og dets to deleiere, Madeline «Blondinen» (Cybill Shepherd) og David «Bøllen» Addison (Bruce Willis).
Madeline er en tidligere modell som har gått konk da hun finner ut at hun har eierandeler i detektivbyrået Blue Moon Detective Agency. Hun planlegger å selge seg ut, men blir overtalt av byråets privatdetektiv til å overta som sjef.
Madeline noe desorientert og synes å vite lite av hva som egentlig foregår i byrået, og hvis hun kommer i nærheten av å løse sakene så er det vanligvis mer flaks som er årsaken enn noe annet. David er av den mer direkte og pågående typen. Han løser vanligvis saken ved nærmest å true dem til å fortelle hvordan ting henger sammen. Disse to komplementerer hverandre, og når de fordeler oppgavene etter hver enkelts spesielle talent, fungerer deres samarbeid overraskende godt. Den seksuelle spenningen mellom de to leder derimot ofte til endeløse krangler som bidrar til å komplisere deres profesjonelle liv ytterligere.
== Om serien ==
Serien var med på å introduserte Bruce Willis til verden og bidro samtidig til å gi Cybill Sheperd et comeback etter at hun hadde vært borte fra søkelyset i ti år.
=== Seertall ===
Moonlighting var blant de ti mest sette tv-seriene i USA fra 1986 til 1988.
Serien ble avsluttet i 1989 på grunn av flere årsaker. Seertallene falt drastisk på slutten og i tillegg ble Sherpard mor til to tvillinger, noe som vanskeliggjorde hennes medvirkning. På slutten av 1988 hadde dessuten Bruce Willis stor suksess med actionfilmen Die Hard, noe som gjorde at hans interesse for å delta i en tv-serie avtok.
Rangering basert på seertall (USA)
1985: 24
1986: 9
1987: 9
1988: Ut av Top 30
== I rollene ==
Cybill Shepherd ... Madelyn 'Maddie' Hayes / ... (42 episoder, 1985-1989)
Bruce Willis ... David Addison Jr. / ... (40 episoder, 1985-1989)
Allyce Beasley ... Agnes DiPesto / ... (42 episoder, 1985-1989)
Jack Blessing ... MacGillicudy (16 episoder, 1986-1989)
Curtis Armstrong ... Herbert Quentin Viola (12 episoder, 1986-1989)
== Gjesteopptredener ==
Kjente skuespillere og andre som hadde gjesteopptredener i serien (utvalg).
Pierce Brosnan hadde en gjesterolle som Remington Steele – samme rolle som i krimserien Remington Steele. Begge seriene var produsert av Glenn Gordon Caron.
Tim Robbins
Paul Sorvino
Eva Marie Saint
Robert Webber
Imogene Coca
Mark Harmon
Brooke Adams
Virginia Madsen
Whoopi Goldberg
Judd Nelson
Pierce Brosnan
Peter Bogdanovich
Demi Moore
Don King
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bøllen og Blondinen på Internet Movie Database
(en) Bøllen og Blondinen på AllMovie
(en) Bøllen og Blondinen på Metacritic | Bøllen og Blondinen (orig: Moonlighting) er en amerikansk krim- og komiserie som gikk på ABC fra 1985 til 1989. Serien handlet om et detektivbyrå og dets to deleiere, Madeline «Blondinen» og David «Bøllen». | 196,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huabeifeltet | 2023-02-04 | Huabeifeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hebei', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter'] | Huabeifeltet er et oljefelt i det nordlige Kina. Det ligger i den sentrale delen av provinsen Hebei, og ble oppdaget i 1975.
| Huabeifeltet er et oljefelt i det nordlige Kina. Det ligger i den sentrale delen av provinsen Hebei, og ble oppdaget i 1975.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Huabeifeltet er et oljefelt i det nordlige Kina. Det ligger i den sentrale delen av provinsen Hebei, og ble oppdaget i 1975. | 196,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elina_V%C3%A4h%C3%A4l%C3%A4 | 2023-02-04 | Elina Vähälä | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiolinister', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Elina Vähälä (født 1975) er en finsk fiolinist. Vähälä hadde sin debutkonsert som 12-åring med Lahti Symphony. Elina Vähälä har medvirket på en rekke CD-utgivelser og konserter.
| Elina Vähälä (født 1975) er en finsk fiolinist. Vähälä hadde sin debutkonsert som 12-åring med Lahti Symphony. Elina Vähälä har medvirket på en rekke CD-utgivelser og konserter.
== Utvalgte konserter ==
2008 Nobels fredspriskonsert
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Elina Vähälä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elina Vähälä på Internet Movie Database
(en) Elina Vähälä på Discogs
(en) Elina Vähälä på MusicBrainz | Elina Vähälä (født 1975) er en finsk fiolinist. Vähälä hadde sin debutkonsert som 12-åring med Lahti Symphony. | 196,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jidongfeltet | 2023-02-04 | Jidongfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hebei', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Øst-Kina-havet'] | Jidongfeltet er et oljefelt som ligger offshore utenfor kysten av byprefekturet Tangshan i provinsden Hebei i Folkerepublikken Kina. Industriell utvikling av feltet begynte i 1978.
| Jidongfeltet er et oljefelt som ligger offshore utenfor kysten av byprefekturet Tangshan i provinsden Hebei i Folkerepublikken Kina. Industriell utvikling av feltet begynte i 1978.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Jidongfeltet er et oljefelt som ligger offshore utenfor kysten av byprefekturet Tangshan i provinsden Hebei i Folkerepublikken Kina. Industriell utvikling av feltet begynte i 1978. | 196,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhongyuanfeltet | 2023-02-04 | Zhongyuanfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Henan', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Shandong'] | Zhongyuanfeltet (中原油田) er et kinesisk oljefelt på grensen mellom provinsene Shandong i nord og Henan i sør. Det ble oppdaget i 1975, og har en årlig produksjon på rundt fire millioner i tonn.
| Zhongyuanfeltet (中原油田) er et kinesisk oljefelt på grensen mellom provinsene Shandong i nord og Henan i sør. Det ble oppdaget i 1975, og har en årlig produksjon på rundt fire millioner i tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Zhongyuanfeltet (中原油田) er et kinesisk oljefelt på grensen mellom provinsene Shandong i nord og Henan i sør. Det ble oppdaget i 1975, og har en årlig produksjon på rundt fire millioner i tonn. | 196,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sichuanfeltet | 2023-02-04 | Sichuanfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Sichuan'] | Sichuanfeltet (四川油气田) er et stort olje- og gassfelt i den sentrale del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger over Kinas største kjente reserver av naturgass. Utviklingen av feltet begynte allerede i 1953.
Dette er det naturgassfeltet med høyest produksjon av drøyt tyve lignende felter i Kina.
| Sichuanfeltet (四川油气田) er et stort olje- og gassfelt i den sentrale del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger over Kinas største kjente reserver av naturgass. Utviklingen av feltet begynte allerede i 1953.
Dette er det naturgassfeltet med høyest produksjon av drøyt tyve lignende felter i Kina.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Sichuanfeltet (四川油气田) er et stort olje- og gassfelt i den sentrale del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger over Kinas største kjente reserver av naturgass. | 196,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datianchifeltet | 2023-02-04 | Datianchifeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Sichuan'] | Datianchifeltet er et stort felt for naturgass som ligger i den østlige del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Geologisk består det av tre lag med gass som strekker seg over 200 km i en bredde av 20 km. De påviste reserver i feltet (2000) er på over 50 milliarder kubikkmeter. Dets årlige produksjohn er på tre milliarder kubikkmeter gass.
| Datianchifeltet er et stort felt for naturgass som ligger i den østlige del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Geologisk består det av tre lag med gass som strekker seg over 200 km i en bredde av 20 km. De påviste reserver i feltet (2000) er på over 50 milliarder kubikkmeter. Dets årlige produksjohn er på tre milliarder kubikkmeter gass.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Datianchifeltet er et stort felt for naturgass som ligger i den østlige del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Geologisk består det av tre lag med gass som strekker seg over 200 km i en bredde av 20 km. | 196,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dierks_Bentley | 2023-02-04 | Dierks Bentley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Countrymusikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Phoenix', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Dierks Bentley (fød 20. november 1975 i Phoenix, Arizona) er en amerikansk countryartist. Han debuterte i 2003 med singelen «What Was I Thinkin» på Capitol Records.
| Dierks Bentley (fød 20. november 1975 i Phoenix, Arizona) er en amerikansk countryartist. Han debuterte i 2003 med singelen «What Was I Thinkin» på Capitol Records.
== Diskografi ==
2003 Dierks Bentley
2005 Modern Day Drifter
2006 Long Trip Alone
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dierks Bentley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dierks Bentley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dierks Bentley på Internet Movie Database
(en) Dierks Bentley hos The Movie Database
(en) Dierks Bentley på Apple Music
(en) Dierks Bentley på Discogs
(en) Dierks Bentley på MusicBrainz
(en) Dierks Bentley på SoundCloud
(en) Dierks Bentley på Spotify
(en) Dierks Bentley på Songkick
(en) Dierks Bentley på Last.fm
(en) Dierks Bentley på Genius — sangtekster
(en) Dierks Bentley på AllMusic
(en) Dierks Bentley på Twitter
(en) Dierks Bentley på Facebook
(en) Dierks Bentley på Instagram
(en) Dierks Bentley på YouTube
Dierks Bentley på Myspace
(en) Dierks Bentley på TikTok | Dierks Bentley (fød 20. november 1975 i Phoenix, Arizona) er en amerikansk countryartist. | 196,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changqingfeltet | 2023-02-04 | Changqingfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indre Mongolia', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter'] | Changqingfeltet (长庆油田) er et av de største gassfeltene i verden. Det ligger i Ordosbassenget i Folkerepublikken Kina. I 1997 var årsproduksjonen på 3,3 millioner tonn. Dets påviste reserver var da på 200 milliarder kubikkmeter naturgass.
| Changqingfeltet (长庆油田) er et av de største gassfeltene i verden. Det ligger i Ordosbassenget i Folkerepublikken Kina. I 1997 var årsproduksjonen på 3,3 millioner tonn. Dets påviste reserver var da på 200 milliarder kubikkmeter naturgass.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Changqingfeltet (长庆油田) er et av de største gassfeltene i verden. Det ligger i Ordosbassenget i Folkerepublikken Kina. | 196,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tarimfeltet | 2023-02-04 | Tarimfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Xinjiang'] | Tarimfeltet er et olje- og gassfelt i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. China National Petroleum Corporation (CNPC) begynte undersøkelsene av feltet i april 1989. I alle ni integrerte oljefelter der ble det funnet sammenlagt 26 strukturer med olje og naturgass. Produksjonen tok til i 1990. I 1996 ble sikre reserver oppgitt til over 400 millioner tonn, hvorav naturgass på 206,2 milliarder kubikkmeter.
| Tarimfeltet er et olje- og gassfelt i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. China National Petroleum Corporation (CNPC) begynte undersøkelsene av feltet i april 1989. I alle ni integrerte oljefelter der ble det funnet sammenlagt 26 strukturer med olje og naturgass. Produksjonen tok til i 1990. I 1996 ble sikre reserver oppgitt til over 400 millioner tonn, hvorav naturgass på 206,2 milliarder kubikkmeter.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Tarimfeltet er et olje- og gassfelt i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. China National Petroleum Corporation (CNPC) begynte undersøkelsene av feltet i april 1989. | 196,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Julius_Heydecker | 2023-02-04 | Joe Julius Heydecker | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike', 'Kategori:Personer fra Nürnberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske fotografer', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Joe Julius Heydecker (født 1916, død 1997) var en tysk forfatter, fotograf og anti-nazist.
Heydecker tok over 1000 private fotografier av det militære livet som soldat under andre verdenskrig. Han brukte et 35 mm Kine-Exakta kamera, og tok blant annet illegale bilder av de forferdelige forholdene i Warszawagettoen i februar 1941. Heydecker bosatte seg i Brasil i 1960 og hadde utstilling av fotografiene fra Warszawa første gang i São Paulo i 1981.
| Joe Julius Heydecker (født 1916, død 1997) var en tysk forfatter, fotograf og anti-nazist.
Heydecker tok over 1000 private fotografier av det militære livet som soldat under andre verdenskrig. Han brukte et 35 mm Kine-Exakta kamera, og tok blant annet illegale bilder av de forferdelige forholdene i Warszawagettoen i februar 1941. Heydecker bosatte seg i Brasil i 1960 og hadde utstilling av fotografiene fra Warszawa første gang i São Paulo i 1981.
== Bibliografi (utvalg) ==
Kronprinz Rupprecht von Bayern (Süddt. Verl. (1953)
Wettlauf zum Ende der Welt (F. Schneider, 1957)
Der Nürnberger Prozess (Kiepenheuer & Witsch, 1958)
Le procès de Nuremberg (Corrêa Buchet-Chastel, 1959)
The Nuremberg trial: A history of Nazi Germany as revealed through the testimony at Nuremberg (World Pub. Co., 1962)
The Nuremberg trials (Heinemann, 1962)
Bilanz der tausend Jahre: Die Geschichte Des 3. Reiches Im Spiegel D. Nurnberger Prozesses (Heyne, 1975) ISBN 3453005775
The Nuremberg trial: A History of Nazi Germany As Revealed Through the Testimony at Nuremberg (Greenwood Pub Group, 1975) ISBN 9780837181318
Der Nürnberger Prozess: Neue Dokumente, Erkenntnisse U. Analysen (Kiepenheuer und Witsch, 1979) ISBN 3462013211
Where is thy brother Abel?: Documentary photographs of the Warsaw ghetto (Atlantis Livros, 1981)
Un soldat allemand dans le ghetto de Varsovie 1941 (Danoël, 1986)
Das Warschauer Getto (Deutscher Taschenbuch Verlag, 1987) ISBN 3423102470
Der Grosse Krieg 1914-1918: Von Sarajewo Bis Versailles (Ullstein, 1988) ISBN 3550076436
The Warsaw Ghetto (I.B. Tauris, 1990) ISBN 1850431558
The Warsaw Ghetto: A Photographic Record 1941-1944 (St Martins Pr, September 1991) ISBN 1850431558
Die Schwestern der Venus: Die Frau in den Mythen und Religionen (Nymphenburger, 1991) ISBN 3485006432
Die Stille der Steine: Warschau im November 1944 (D. Nishen, Berlin, 1994) ISBN 3-88940-750-1
== Bilder ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Answers.com | Joe Julius Heydecker (født 1916, død 1997) var en tysk forfatter, fotograf og anti-nazist. | 196,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Onsrud | 2023-02-04 | Nils Onsrud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nacht und Nebel-fanger', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Nils Onsrud (født 11. august 1909 i Oslo, død 4. desember 1975) var en norsk politimester og motstandsmann som regnes som den som oppdaget angrepet på Norge i 1940.
| Nils Onsrud (født 11. august 1909 i Oslo, død 4. desember 1975) var en norsk politimester og motstandsmann som regnes som den som oppdaget angrepet på Norge i 1940.
== Bakgrunn ==
Onsrud ble født i Oslo som sønn av bakemester Nils Onsrud og hustru Julie Mariane Evensen. Han tok juridisk embetseksamen i 1931. Han fikk arbeid som sakførerfullmektig i Tromsø i 1932. I 1935 var han politikonstabel og hjelpeaktor ved Senja politikammer i Harstad. Fra 1936 til 1938 var han dommerfullmektig i Vesterålen. Etter å ha arbeidet som sekretær i Riksskattestyret og politifullmektig i Porsgrunn, kom han så til Sørlandet i 1939, da han ble ansatt som politifullmektig ved Arendal politikammer. Han fikk påtalemyndighet i Grimstad og Lillesand. Han valgte å bosette seg i Lillesand.
== Invasjonen av Norge ==
8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» torpedert av den polske undervannsbåten «Orzel» utenfor Lillesand. Skipet var en del av Operasjon Weserübung og hadde som oppgave å sette i land invasjonstyrker i Bergen. Rundt klokken 14.00 samme dag ble de første overlevende satt i land i Lillesand, og politifullmektig Onsrud registrerte at de aller fleste var i militær uniform og snakket tysk. De forklarte at de kom fra et fredelig handelsskip, men Onsrud ante ugler i mosen, da det var klart at dette var uniformerte bevæpnede soldater. En soldat forsnakket seg da han våknet og spurte om de var i Bergen, og det ble også kjent at det var 80 hester om bord på skipet. Onsrud konkluderte med at et angrep på Norge var nær forestående, og at soldatene var invasjonstropper.
Klokken 14.30 ringte Onsrud til den sjømilitære sambandstasjonen i Kristiansand og fortalte hva som hadde skjedd, men følte at han ikke ble tatt på alvor. Klokken 15.00 ringte han tilbake og fikk igjen som svar at ingen kjente til forholdet. Han fikk snakke med kommandør Wigers som var sjefen for Kristiansand Sjøforsvaravsnitt, og gjorde igjen rede for saken. Onsrud ba om å få militære sendt til Lillesand omgående. Onsrud hadde selv kun to politikonstabler til disposisjon, og disse holdt vakt over de tyske soldatene som var ca. 80 mann. Kommandanten ba Onsrud ringe generalen siden soldatene var nå landsatt og ikke til sjøs. Onsrud ringte fortvilet til politikammeret i Arendal og fortalte at han ikke oppnådde gehør hos de militære. Klokken 16.15 ringte han til general Liljedahl, men generalen mente at dette var personer fra et handelsskip. Onsrud ringte så til Justisdepartementets politikontor. Han fikk beskjed om at det måtte holdes sjøforklaring og at soldatene måtte avvæpnes. Han fikk nå først gehør for sine antagelser, da byråsjef Rognlien som han var i samtale med, hadde hørt på radioen at 50 tyske skip hadde gått igjennom Store- og Lillebælt.
Onsrud gikk så hjem og tok på seg paradeuniform for å få styrket sin autoritet, og gikk til tyskerne som var samlet i tingsalen og forlangte samtlige våpen utlevert. Ordren fungerte og Onsrud ble den første som avvæpnet tyske styrker i Norge. Klokken 17.00 ringte han så igjen til generalen og ba igjen at det måtte bli sendt militære til Lillesand.
Etter at det ble lagt ut miner av engelskmenn samme dag i norsk farvann ble det innkalt til møte på Stortinget med flere av den militære ledelsen i landet tilstede: Admiral Severin E. Diesen, kommanderende general Kristian Laake, admiralstabssjefen Elias Corneliussen og generalstabssjefen Rasmus Hatledal. Det ble også informert om senkningen av «Rio de Janeiro» i Lillesand, men ingenting ble gjort, ikke engang forsvarsministeren reagerte. Det ble ikke satt igang noen mobilisering eller andre tiltak.
Klokken 18.00 ringte Onsrud igjen til sambandstasjonen. Klokken 20.00 ringte han tilbake til generalen og fikk beskjed om at militært personell skulle komme neste morgen. Onsrud insisterte på å få dem med en gang, og en halv time senere, klokken 20.30, kom det endelig 40 soldater for å ta seg av de tyske soldatene. Dagen etter var invasjonen av Norge et faktum, uten at noen hadde tatt Onsrud på alvor om at en invasjon var igang og ingen tiltak var satt igang.
== Onsrud under okkupasjonen ==
Onsrud ble senere under krigen overført til Arendal Politikammer. Han kom med i ledelsen av major Arne Laudals militærorganisasjon Kampgruppe 3 og var ordonnanssjef mellom gruppene i Arendal, Grimstad og Lillesand. Han drev også med utstrakt varsling av personer som var i fare for å bli arrestert av tyskerne. Han organiserte også flukten til lederen av Kampgruppe 3 i Arendal, Thore Idsal Tau etter at han ble arrestert. Onsrud ble selv arrestert 11. desember 1942 som følge av opprullingen av Kampgruppe 3. Han ble ført til Arkivet i Kristiansand og torturert, og 22. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir og fikk fangenummer 6029. 10. juni 1943 ble han sendt som NN-fange til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof i Tyskland og fikk fangenummer 4093. Han ble senere overført til Dachau konsentrasjonsleir og Ottobrunn. Han ble evakuert av de hvite bussene i Neuengamme.
== Etter krigen ==
Tilbake fra Tyskland tiltrådte Onsrud stillingen som konstituert politimester i Arendal. 8. mars 1946 ble han i statsråd utnevnt til politimester i Arendal. I 1947 vitnet han i Natzweiler-prosessen i Tyskland som en av de få overlevende fra denne dødsleiren. Vitneprovet varte i tre og en halv time. Han ble Sivilforsvarsdirektør i 1962, som den første som ikke var offiser. I 1967 ble han utnevnt til sorenskriver i Kragerø. Han fikk også Deltakermedaljen for sin innsats under krigen. Nils Onsrud døde 4. desember 1975 66 år gammel.
== Verv ==
Han var formann i Politiembedsmennenes Landforening fra 1956 til 1962, representerte Venstre i Arendal bystyre fra 1954 til 1958, og satt som formann i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) Aust-Agder fra 1950 til 1959, og var medlem av hovedstyret i KNA fra 1954 til 1960. I 1968 ble han president i Norges Forsvarsforening, og fikk i 1974 St. Olavs Ordens ridderkors av 1. klasse for innsats i foreningen, samt sitt omfattende samfunnsnyttige virke.
== Minnesmerke ==
I 2015 ble det tatt initiativ for å lage et minnesmerke for å hedre Nils Onsruds innsats 8. april 1940. Minnesmerke er planlagt utenfor Tingsalen i Lillesand. Dette er stedet der Onsrud avvæpnet de tyske soldatene. Flere har uttrykt seg positive til tiltaket, men Helse-, kultur- og velferdsutvalget i kommunen krevde i april 2016 at historien må kvalitetssikres før de kan gi tilslutning til initiativet om å reise et minnesmerke. Etter en grundig gjennomgang av saken, valgte politikerne i kommunen i oktober 2016 å gi sin støtte til et minnesmerke over Nils Onsrud.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kristen Taraldsen: Ti i krig (1998) ISBN 8290581289
Natzweiler.info | Nils Onsrud (født 11. august 1909 i Oslo, død 4. | 196,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinsen_skole | 2023-02-04 | Sinsen skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Georg Greve', 'Kategori:Kulturminner i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Skoler i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1938'] | Sinsen skole er en 1 til 7-skole barne- skole på Sinsen i bydel Grünerløkka. Adressen er Lørenveien 7. Skolen har rundt 700 elever.
Skolen blei bygd i etterkant av den store innflyttinga i Sinsenbyen. Den blei tatt i bruk i 1938, men utvida bare et par år etterpå. Den tre etasjes murbygninga er tegna av arkitekt Georg Greve. Skolen var den første tida Norges største skole utafor byene. Den hadde på det meste rundt 950 elever (ca. 1950).
Under andre verdenskrig blei skolen brukt som lasarett og som sykehus for tyskerene.
I 1939 blei Sinsen skoles musikkorps stifta. I 1963 blei Sinsen ungdomskorps skilt ut fra dette.
Litt lenger bort i Lørenveien, i nr 11, ligger den tidligere Sinsen videregående skole, oppført 1939 (samme arkitekt). Skolen ble nedlagt i 1990, og den er seinere brukt som voksenopplæringssenter i ulike varianter.
Den 10.03.2020 var det bekreftet at en elev hadde fått påvist koronavirus.
| Sinsen skole er en 1 til 7-skole barne- skole på Sinsen i bydel Grünerløkka. Adressen er Lørenveien 7. Skolen har rundt 700 elever.
Skolen blei bygd i etterkant av den store innflyttinga i Sinsenbyen. Den blei tatt i bruk i 1938, men utvida bare et par år etterpå. Den tre etasjes murbygninga er tegna av arkitekt Georg Greve. Skolen var den første tida Norges største skole utafor byene. Den hadde på det meste rundt 950 elever (ca. 1950).
Under andre verdenskrig blei skolen brukt som lasarett og som sykehus for tyskerene.
I 1939 blei Sinsen skoles musikkorps stifta. I 1963 blei Sinsen ungdomskorps skilt ut fra dette.
Litt lenger bort i Lørenveien, i nr 11, ligger den tidligere Sinsen videregående skole, oppført 1939 (samme arkitekt). Skolen ble nedlagt i 1990, og den er seinere brukt som voksenopplæringssenter i ulike varianter.
Den 10.03.2020 var det bekreftet at en elev hadde fått påvist koronavirus.
== Rektorer ==
Johannes Urdal (1938-1939)
Bergsvein Rønsberg (1939-1942)
Jonas Stavdal (1945-1949)
Jon S. Kåsa (1950-1966, f. 1895, d. 1980)
Tormod Aalborg (1966-1973)
Jon H. Mamelund (1973-1989
Tom Moen (1989-1994)
Aud Karen Solheim (1994-2003)
Per Korsvik (2003-2008)
Frode Espen Wannebo (2008-2009)
Jan Petter Braathen (2010-) (Hovin skole (Oslo))
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Sinsen skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018.
Sinsen skoles nettsted
«Sinsen skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Sinsen skole er en 1 til 7-skole barne- skole på Sinsen i bydel Grünerløkka. Adressen er Lørenveien 7. | 196,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilia | 2023-02-04 | Ilia | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elis', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Vest-Hellas'] | Ilia eller Elis (gresk Ηλεία) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Pyrgos. Prefekturet ligger vest på Peloponnes.
| Ilia eller Elis (gresk Ηλεία) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Pyrgos. Prefekturet ligger vest på Peloponnes.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Kysten av Elis har 120 km med sandstrender. Den lengste elven i prefekturet er Alfeios. Andre elver er Erymanthos. Elven Neda danner grensen mellom Elis og Messenia.
I sør ligger fjellkjedene Movri (Μόβρη), Foloe, Divri (Δίβρί), Minthi (Μίνθη) og flere andre.
Elis grenser til Messenia i sør, Arkadia i sørøst og Akhaia i nordøst. Det joniske havet ligger i nord og vest. Øya Zakynthos ligger et stykke vest for Elis.
== Historie ==
I 776 f.Kr. ble de første olympiske lekene holdt i Olympia i Elis. Disse lekene varte inn i Romerriket og Østromerriket. På 200- og 300-tallet herjet gotere, slavere og vandaler i området. På 1000- til 1200-tallet bygget frankerne festningsverk i området for å hindre angrep fra nord. I 1205 ble fyrstedømmet Akhaia opprettet og Elis ble en del av dette de neste 256 årene. I 1460 ble fyrstedømmet og Elis erobret av Det osmanske riket. Tiden under osmanene varte fram til den greske selvstendighetskrigen i 1821, med korte avbrudd da Venezia erobret områder på Peloponnes.
Elis ble først en del av det større prefekturet Akhaia-Elis. De ble skilt fra hverandre og kom sammen igjen, men siden 1934 har de vært fraskilt.
I august 2007 ble Elis rammet av enorme skogbranner, som førte til flere titalls dødsfall og enorme miljømessige og økonomiske ødeleggelser. Totalt omkom 45 mennesker i prefekturet, men over 100 000 ble rammet på en eller annen måte. 3 500 ble hjemløse, 25 000 dyr døde og 8 500 hektar med skog brant ned, i tillegg til 2 300 hektar med jordbruksland.
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Ilia eller Elis (gresk Ηλεία) var et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Pyrgos. | 196,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_S%C3%A6ther | 2023-02-04 | Marte Sæther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Marte Sæther (født 30. mars 1944 på Nordstrand) er en norsk ballettdanser.Som ung lærte hun hos Rita Tori, Eva Haalke og Gerd Kjølaas. Senere har hun studert Martha Grahams teknikk ved London Contemporary Dance Theatre. Hun ble etter examen artium i 1962, ansatt ved Operaballetten i 1964, der hun debuterte som Odette, med Thor Sutowski som partner, og i 1967 var den hvite svanen i Svanesjøen. Derpå ble hun forfremmet til solist i 1971 og virket inntil hun pensjonerte seg fra dansen i 1985. Hennes avskjedsforestilling var Strender av den amerikanske Glen Tetley (1926–2007), et stykke hun også hadde urfremført i 1974 til Arne Nordheims elektriske musikk, Solitaire og Respons I.
Sæter var også lærer ved Operaens egen ballettskole fra 1976 og ballettlinjen ved Fagerborg videregående skole, samt ved Statens Balletthøgskole, der hun var skolens andre rektor fra 1987 til 1991, et verv hun overtok etter Henny Mürer som hun hadde vært stedfortreder for siden 1984.
| Marte Sæther (født 30. mars 1944 på Nordstrand) er en norsk ballettdanser.Som ung lærte hun hos Rita Tori, Eva Haalke og Gerd Kjølaas. Senere har hun studert Martha Grahams teknikk ved London Contemporary Dance Theatre. Hun ble etter examen artium i 1962, ansatt ved Operaballetten i 1964, der hun debuterte som Odette, med Thor Sutowski som partner, og i 1967 var den hvite svanen i Svanesjøen. Derpå ble hun forfremmet til solist i 1971 og virket inntil hun pensjonerte seg fra dansen i 1985. Hennes avskjedsforestilling var Strender av den amerikanske Glen Tetley (1926–2007), et stykke hun også hadde urfremført i 1974 til Arne Nordheims elektriske musikk, Solitaire og Respons I.
Sæter var også lærer ved Operaens egen ballettskole fra 1976 og ballettlinjen ved Fagerborg videregående skole, samt ved Statens Balletthøgskole, der hun var skolens andre rektor fra 1987 til 1991, et verv hun overtok etter Henny Mürer som hun hadde vært stedfortreder for siden 1984.
== Premier ==
Thorleif Dahls ballettstipend 1967
den 1. Dansekritikerprisen 1976
Statens kunstnerstipend 1987 på kr 10 000
Danseinformasjonens ærespris 2013
Veteranprisen innen dans under Gammleng-prisen 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Intervju med Marte Sæther Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. den 29. oktober 2010 (varighet: 2 timer og 10 minutter). | Marte Sæther (født 30. mars 1944 på Nordstrand) er en norsk ballettdanser. | 196,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australia_(film) | 2023-02-04 | Australia (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske dramafilmer', 'Kategori:Australske krigsfilmer', 'Kategori:Australske romantiske filmer', 'Kategori:Britiske historiske filmer', 'Kategori:Britiske krigsfilmer', 'Kategori:Britiske romantiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer lagt til Australia', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig', 'Kategori:Historiske filmer', 'Kategori:Historiske filmer fra USA', 'Kategori:Krigsfilmer fra USA', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA'] | Australia er et britisk-amerikansk-australsk historisk krigsdrama fra 2008 regissert av Baz Luhrmann. Historien finner sted før og under bombingen av Darwin i Australia under andre verdenskrig. Hovedrollene spilles av Nicole Kidman og Hugh Jackman. Manuskriptet ble skrevet av Luhrmann og Stuart Beattie, med Ronald Harwood også senere kreditert.
Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne, men ble en moderat suksess.
| Australia er et britisk-amerikansk-australsk historisk krigsdrama fra 2008 regissert av Baz Luhrmann. Historien finner sted før og under bombingen av Darwin i Australia under andre verdenskrig. Hovedrollene spilles av Nicole Kidman og Hugh Jackman. Manuskriptet ble skrevet av Luhrmann og Stuart Beattie, med Ronald Harwood også senere kreditert.
Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne, men ble en moderat suksess.
== Handlingsreferat ==
I 1939, rett før andre verdenskrig bryter løs, reiser Lady Sarah Ashley fra England til Australia for å be ektemannen sin til å selge deres vaklende storfe-gård kalt Faraway Downs. Den enorme gården strekker seg over Vest-Australia og Northern Territory, og nordover til Timorhavet. Ektemannen hennes sender en bekjent kalt "The Drover" for å frakte Sarah til Faraway Downs. Men Lady Sarahs ektemann blir myrdet før hun kommer frem til ham. Myndighetene i Australia påstår at drapsmannen var en aboriginal med kallenavn King George. Gårdens daglige leder, Neil Fletcher, forsøker i hemmelighet å få kontroll over Faraway Downs for å selge den til Lesley Carney, og dermed skape et fullstendig monopol på storfe.
Den barnløse Lady Sarah er betatt av gutten Nullah, som har en aboriginal mor og en europeisk far. Nullah, som har spionert på Fletcher, avslører planen hans for Lady Sarah. Hun sparker Fletcher, og forsøker å drive gården videre med hjelp av hennes gjenværende ansatte. Dagen etter kommer australske politifolk for å ta Nullah bort til Mission Island slik de har gjort med andre halv-aboriginale barn. Moren til Nullah drukner når hun gjemmer seg med sønnen sin i et vanntårn. Lady Sarah og "The Drover" forelsker seg, og hun begynner å sette mer pris på det australske territoriet. The Drover avslører at han en gang var gift med en aboriginal kvinne som døde etter å ha blitt nektet medisinsk behandling på sykehus. Som et resultat av å være vennlig mot de aboriginale, blir han unngått av mange av de andre hvite i Australia.
Lady Sarah avslører at hun ikke er i stand til å få biologiske barn. Lady Sarah, Nullah og Drover bor lykkelig sammen på Faraway Downs i to år. I mellomtiden klarer Fletcher å overta Carneys storfe-imperium etter å ha orkestrert Carneys død i en ulykke, og giftet seg med Carneys datter Catherine Carney. Fletcher vender tilbake til Faraway Downs og truer Nullah, med mindre Lady Sarah selger gården sin. Fletcher skremmer henne og avslører at han var den egentlige morderen på Lady Sarahs ektemann, og at han også er Nullahs far.
Lady Sarah og Drover krangler om hva som er best for Nullah, og Drover forlater Faraway Downs. Nullah blir tatt av myndighetene og sendt vekk. Lady Sarah, som betrakter Nullah som sin adopterte sønn, lover å redde ham. Når andre verdenskrig eskalerer, går hun på jobb som radio-operatør. Når japanerne angriper Mission Island i 1942, frykter Lady Sarah at Nullah er drept. Drover kommer tilbake etter å ha hørt om dette angrepet. Han får vite at Nullah er på Mission Island, og de planlegger å redde ham og de andre barna som bor der.
== Medvirkende ==
Nicole Kidman i rollen som Lady Sarah Ashley
Hugh Jackman i rollen som drover
David Wenham i rollen som Neil Fletcher
Jack Thompson i rollen som Kipling Flynn
Bryan Brown i rollen som King Carney
Brandon Walters i rollen som gjeterens assistent Nullah
David Gulpilil i rollen som King George
Essie Davis i rollen som Cath Carney
Ben Mendelsohn i rollen som Kaptein Emmett Dutton
Barry Otto i rollen som Administrator Allsop,
David Ngoombujarra i rollen som Magarri
Bruce Spence i rollen som Dr Barker
John Jarratt i rollen som en australsk sersjant
Max Cullen i rollen som en gammel fyllik
Ray Barrett i rollen som Bull
Arthur Dignam i rollen som Father Benedict
Bill Hunter i rollen som the Sloop Skipper
Sandy Gore i rollen som Gloria Carney
James Hong i rollen som Carney Manservant
Jacek Koman i rollen som Ivan
Wah Yuen i rollen som Sing Song
John Walton i rollen som Carney Boy #2
Ursula Yovich i rollen som Daisy, Nullahs mor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Australia (2008 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Australia på Internet Movie Database
Australia (film) hos Filmweb
(no) Australia hos Filmfront
(sv) Australia i Svensk Filmdatabas
(da) Australia i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Australia på Allociné
(nl) Australia på MovieMeter
(en) Australia på AllMovie
(en) Australia på Turner Classic Movies
(en) Australia på Rotten Tomatoes | / / USA | 196,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australia | 2023-02-04 | Australia | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australia', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1901'] | Australia (offisielt Samveldet Australia, engelsk Commonwealth of Australia) er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter areal, og opptar mesteparten av den verdensdelen det er del av. Den østlige siden av landet ligger ved Stillehavet, den vestlige ved Indiahavet. Det bor i overkant av 25 millioner mennesker i Australia (2020). Navnet «Australia» er avledet fra det latinske ordet Australis, som betyr «sydlig» eller «sørlandsk».
| Australia (offisielt Samveldet Australia, engelsk Commonwealth of Australia) er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter areal, og opptar mesteparten av den verdensdelen det er del av. Den østlige siden av landet ligger ved Stillehavet, den vestlige ved Indiahavet. Det bor i overkant av 25 millioner mennesker i Australia (2020). Navnet «Australia» er avledet fra det latinske ordet Australis, som betyr «sydlig» eller «sørlandsk».
== Etymologi ==
Navnet Australia kommer av det latinske ordet australis, som betyr «sørlig». Legender om et ukjent sørlig land, Terra Australis, sirkulerte allerede under Romerriket, og var vanlig i middelalderens geografi, men de var ikke basert på noen faktisk kunnskap om dette kontinentet. Det nederlandske adjektivet australische, i betydningen «sørlig», ble først brukt av nederlandske politikere i Batavia som en referanse til det nyoppdagede landet i sør så tidlig som i 1638. Den første skribenten som brukte ordet «Australia» på engelsk var Alexander Dalrymple i An Historical Collection of Voyages and Discoveries in the South Pacific Ocean, som ble utgitt i 1771. Med begrepet mente han hele det sørlige stillehavsområdet, ikke spesifikt kontinentet Australia. I 1793 utga zoologen George Shaw og botanikeren James Edward Smith Zoology and Botany of New Holland, der de skrev om «den store øya, eller egentlig kontinentet, Australia, Australasia eller Nye Holland».
Navnet «Australia» ble popularisert i boken A Voyage to Terra Australis av Matthew Flinders (1814). Guvernør Lachlan Macquarie for New South Wales brukte senere ordet i sine rapporter til Storbritannia. I 1817 anbefalte han at ordet skulle bli offisielt, og i 1824 gikk forslaget gjennom.
== Geografi ==
Australias 7 686 850 km² store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av Det indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km², ikke inkludert det australske antarktiske territoriet.
Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia. Det høyeste punktet i Australia er Mount Kosciuszko på 2228 meter.
=== Klima ===
Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.
Selv om Australia er tørr på overflaten er det enorme vannansamlinger i grunnen. Under den uttørkede jordskorpen finnes 19 store grunnvannsmagasiner. Det største, Det store artesiske basseng, ligger under en femtedel av kontinentet og dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer. Det strekker seg fra spissen av Kapp York-halvøya i nord til Eyresjøen i Sør-Australia og rommer 8 700 kubikkilometer vann.
=== Tidssoner ===
Australia har tre tidssoner: «Eastern Standard Time» er UTC pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss 8 timer.
=== Flora og fauna ===
De mest utbredde naturtypene i Australia er savanne og ørken. Utover dette finnes også en stor variasjon av ulike naturtyper av mindre omfang, alt fra alpine sletter til tropiske regnskoger. På grunn av kontinentets høye alder, dets svært varierende værmønster, og dets lange geografiske isolering er mye av Australias flora og fauna unik og inneholder mange svært ulike organismer. Rundt 85 prosent av plantene, 84 prosent av pattedyrene, mer enn 45 prosent av fuglene og 89 prosent av de kystnære fiskene er endemiske. Australia har blant annet flest reptilarter av alle verdens land med totalt 765 arter. Mange av Australias økologiske regioner, og artene innen disse regionene, trues av menneskelig aktivitet og importerte plante og dyr. Den føderale Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999 er et sett lover som er vedtatt for å beskytte truede arter. Mange naturreservater og beskyttede områder har blitt laget for å beskytte og bevare Australias flora og fauna.
De fleste av de australske plantene er grønne året gjennom og mange er tilpasset ild og tørke, inklusive eukalyptusen og akasien. Australia har et stort antall endemiske belgvekster som kan vokse i næringsfattig jord takket være deres symbiose med rhiozobiabakterien og mykorrhizasopper. Velkjent australsk fauna inkluderer koalaen, kenguruen, vombaten og fugler som emuen, kakaduen og andre fugler samt kookaburraen. Australia er hjem til flere av jordens giftigste ormer. Dingoen ble introdusert av austronesiske folkeslag som handlet med aboriginene rundt 4000 f.Kr. Mange planter og dyr døde ut etter at menneskene slo seg ned i Australia, inklusive den australske megafaunaen, og mange flere døde ut etter at europeerne slo seg ned i Australia, for eksempel pungulven.
== Demografi ==
Hoveddelen av Australias 24,6 millioner innbyggere stammer fra kolonitidens bosettere og den etterfølgende immigrasjonen fra Europa, først og fremst fra Storbritannia og Irland. Befolkningen har firedoblet seg siden slutten av andre verdenskrig, godt hjulpet av et ambisiøst immigrasjonsprogram, noe som har innebåret at nesten hver fjerde australier (23,1 prosent) ikke er født i Australia. De fleste immigrantene er godt utdannet, men til innvandrerne hører også familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere samt flyktninger. Av den fjerdedelen som er født i andre land kommer de fem største gruppene fra Storbritannia, New Zealand, Italia, Vietnam og Kina. Siden politikken White Australia ble avskaffet 1973 har flere initiativ av staten blitt gjennomført for å oppmuntre sameksistens mellom ulike raser i samfunnet i en ny policy basert på multikulturalisme.
I 2008–2009 økte Australia kraftig sin innvandring til omtrent 300 000 per år, det høyeste nivået siden immigrasjonsmyndighetene ble dannet etter andre verdenskrig. Tilsvarende tall for 2006-2007 var 131 000 invandrere.Urbefolkningen, aboriginene fra fastlandet og øyboere på Torres Strait Islands, var i 2001 på totalt 410 000(2,2 prosent av den totale befolkningen), noe som er en kraftig økning fra folketellingen i 1976 som viste på en urbefolkning på cirka 116 000. Urbefolkningen har blitt rammet av en høyere andel arbeidsløshet og fengselsdommer, lavere utdanningsnivå og en forventet levealder som er omtrent 17 år kortere enn den øvrige befolkningen.På samme måte som i mange andre utviklede industriland, opplever Australia en dreining mot en stadig eldre befolkning, med flere pensjonister og færre i arbeidsfør alder. I 2004 var snittalderen i befolkningen 38,8 år. En stor del av australierne (759 849 under 2002–2003) bor utenfor Australia.
=== Urbanisering ===
Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – omkring 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk. Flesteparten av disse bor i de 8 største byene: Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Gold Coast, Newcastle og Canberra.
=== Språk ===
Australia har ikke et offisielt språk de jure, men engelsk anses for å være det de facto offisielle og nasjonale språket. Australsk engelsk er den lokale varianten av det engelske språket med en egen uttale og vokabular (noen særaustralske ord har senere blitt overført til andre varianter av det engelske språket). Lokale forskjeller innen den australske engelsken er likevel mindre enn for både britisk og amerikansk engelsk. Grammatikk og staving bygger for en stor del på den britiske engelsken. Ifølge folketellingen i 2001, er engelsk det eneste språket som tales i hjemmet for 80 prosent av befolkningen. De vanligste språkene etter dette er kinesisk (2,1 prosent), italiensk (1,9 prosent) og gresk (1,4 prosent). En stor del av de senere innvandrerne er tospråklige.
Det anses å ha vært mellom 200 og 300 australske språk før den europeiske koloniseringen. Bare omkring 70 av disse språkene har overlevd, og samtlige, unntatt 20, anses for å være truet. Ulike australske språk er i dag første språk for omtrent 50 000 (0,25 prosent) av befolkningen. Australia har et eget tegnspråk kalt auslan som er førstespråk for omkring 6 500 døve.
=== Religion ===
Australia har ingen statsreligion. Ifølge folketellingen i 2016 var rundt 52,1 % av befolkningen kristne. Av disse var 22,6 % katolikker og 13,3 % anglikanere. 30,1 % oppgav at de ikke tilhørte noen religion, mens 9,6 % ikke svarte på spørsmålet. Bare rundt 8,2 % tilhørte ikke-kristne trossamfunn. Den raskest voksende og nest største religionen i Australia er buddhisme, etterfulgt av islam og hinduisme. Totalt bekjente knapt 8,2 prosent seg til ikke-kristne religioner.Undersøkelser har vist at Australia er et av de minst religiøse landene, og religion anses ikke som en viktig del av mange australiernes liv. Som i mange vestlige land besøker få innbyggere gudstjenester og denne andelen minker. I 2004 besøkte i gjennomsnitt 1,5 millioner (7,5 prosent av befolkningen) gudstjenester ukentlig.
=== Utdanning ===
Skolebarn begynner sin utdanning når de er 5-6 år gamle. Australia har en allmenn skoleplikt på totalt 11 år, med unntak av South Australia og Tasmania som har 10 år, etterfulgt av 2 valgfrie år. Dette har ført til en andel lese- og skrivedyktige på 99 prosent. PISA (Programme for International Student Assessment), koordinert av OECD, har rangert Australias utdanning som den åttende beste av de 30 medlemmene i OECD. Staten har bidratt økonomisk til opprettelsen av Australias 38 universiteter og også flere av de private universitetene som har blitt etablert mottar statlig finansiering. Det finnes også et system av yrkes- og fagutdanninger kalt TAFE Institutes. Rundt 58 prosent av australierne i alderen 25 til 64 år har en aller annen form for yrkes- eller universitetsutdanning. Andelen utenlandske studenter i australske universiteter og høgskoler er den høysete av alle OECD-land.
== Historie ==
Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra Indonesia for mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua Ny-Guinea. Dette heter nå Torresstredet og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som Abel Janszoon Tasman opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten William Dampier som utforsket Australias kyster i 1699. 71 år etter kom James Cook som erklærte at det nye landet tilhørte Storbritannia og at det skulle hete New South Wales.
=== Kolonisering ===
Den europeiske koloniseringen startet for fullt i 1787 da elleve skip fulle av fanger forlot Storbritannia med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte britiske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget gull i 1850 at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra Storbritannia og Sør-Afrika la et mer solid grunnlag for den økonomiske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra Storbritannia sluttet i 1868, da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.
=== Selvstyre ===
Siden Australia var så enormt stort og Storbritannia lå så langt unna gikk det ikke så lang tid før immigrantene følte et behov for lokalt selvstyre. New South Wales var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i 1823 og laget i 1855 sin egen grunnlov. I 1859 hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra Vest-Australia, selvstyre. Australia ble en nasjon 1. januar 1901, da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av Det britiske samveldet, og beholdt mange kulturelle og rettslige bånd til Storbritannia, men var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde på dette tidspunkt en befolkning på 1 795 873 mennesker.
Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i Storbritannia gikk sterkt ut over den opprinnelige aboriginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.
=== Verdenskrigene og etterkrigstiden ===
Under både den første og den andre verdenskrig kjempet Australia sammen med de allierte, men det at USA beskyttet landet mot japansk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i Koreakrigen og Vietnamkrigen. De to byene Darwin og Broome, nord i landet, var de eneste byene i Australia som ble bombet (av japanerne) under andre verdenskrig.
Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer.
Etter andre verdenskrig ble det et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter (kalt Ten Pound Poms) og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. I 1980-årene opplevde man nesten en befolkningseksplosjon hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra Asia, spesielt Vietnam. I dag er flyktningpolitikken langt mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.
== Politikk og administrasjon ==
=== Styresett ===
Australia er et selvstendig land, som deler statsoverhode med en rekke andre såkalte samvelderiker, medlemsland i Samveldet av nasjoner som har felles statsoverhode med Storbritannia. Kong Charles III har tittelen konge av Australia.
Landet er også delt inn i 6 delstater og 10 territorier. Alle delstatene og de to folkerikeste territoriene er selvstyrte, mens de øvrige territoriene administreres av den føderale regjeringen.
Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 150, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:
50 fra New South Wales
37 fra Victoria
26 fra Queensland
14 fra Vest-Australia
12 fra Sør-Australia
5 fra Tasmania
3 fra Australian Capital Territory (ACT)
2 fra Nordterritoriet (NT).Representantene velges hvert tredje år.
=== Monarkiet i Australia ===
Den 6. november 1999 gikk Australias 12,5 millioner stemmeberettigede til urnene i en folkeavstemning som i praksis ville avgjøre om landet skulle fortsette å være et monarki med Dronning Elisabeth 2 som overhode eller om det skulle bli en republikk. Opptellingene viste at 55 % av velgerne stemte mot å endre statsformen til republikk. Det ble flertall mot republikken i alle delstater og i Nordterritoriet, men flertall for å skifte statsform i Australian Capital Territory rundt hovedstaden Canberra.
Folkeavstemningen var en betydelig seier for statsminister John Howard, som hadde engasjert seg sterkt på monarkistenes side. Republikanerne erklærte med en gang at de ville fortsette kampen og mente at de tapte på grunn av spørsmålsstillinga. Et klart flertall av befolkningen ønsket direkte valg på president, ikke at valget skulle foretas av nasjonalforsamlingen.
=== Internasjonale relasjoner og forsvar ===
I de siste tiårene har Australias internasjonale relasjoner vært preget av et nært samarbeid med USA gjennom ANZUS-pakten og av et sterkt ønske om å utvikle relasjonene med Asia og stillehavslandene, først og fremst gjennom ASEAN og Pacific Islands Forum. I 2005 fikk Australia et gjestemedlemskap i East Asia Summit (EAS) og siden er det undertegnet en avtale om vennskap og samarbeid. Australia er medlem av Commonwealth (tidligere Det britiske samveldet) der møtene mellom medlemsstatenes ledere skaper et forum for samarbeid. Det har blitt arbeidet intensivt for en økt liberalisering innen internasjonal handel og Australia ledet dannelsen av Cairnsgruppen samt Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC). Australia er medlem av OECD og WTO og har der arbeidet for opprettelsen av flere frihandelsavtaler, sist en frihandelsavtale mellom USA og Australia (AUSTFA) samt en avtale om nærmere økonomiske relasjoner med New Zealand. Australia forhandler også om en frihandelsavtale med Japan som de har nære økonomiske forbindelser med.Som et av de grunnleggende medlemmene av FN har Australia arbeidet energisk for multilateralisme sammen med blant andre Canada og de nordiske statene, samtidig som man opprettholder et internasjonalt hjelpeprogram til om lag 60 ulike land. I budsjettet for 2005-06 lå 2,5 milliarder dollar avsatt til hjelpeinnsatser. Regnet i prosent av BNP er dette mindre enn det som er anbefalt i FNs tusenårsmål.
Australias forsvarsmakt, Australian Defence Force (ADF) består av Royal Australian Navy (RAN), Australian Army og Royal Australian Air Force (RAAF), med totalt omkring 51 000 ansatte. Alle deler av Australias forsvarsmakt har deltatt i ulike fredsinnsatser i FNs regi og regionalt (sist i Øst-Timor, Salomonøyene og Sudan), katastrofeinnsatser og væpnede konflikter, inklusive invasjonen av Irak 2003. Regjeringen utnevner en forsvarssjef, Chief of the Defence Force, fra en av de tre forsvarsgrenene. Mens generalguvernøren teknisk sett er øverstkommanderende for forsvaret har han eller hun ingen aktiv rolle i praksis. Isteden kontrolleres forsvaret av den valgte australske regjeringen. I budsjettet for 2006-07 ble det brukt 22 milliarder dollar på forsvaret. Australia fikk i 2008 27.-plass på fredsindeksen, først og fremst på grunn av nærværet i krigen i Afghanistan.
=== Administrativ inndeling ===
Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.
Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolkøya, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory).
== Økonomi ==
Australia benytter seg av en fremgangsrik vestlig markedsøkonomi, med en BNP per capita noe høyere enn i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Landets BNP var 795 milliarder USD i 2008, som tilsvarer 37 300 USD per capita. Landet lå på andreplass på FNs HDI-liste for 2016, og på sjetteplass i The Economists indeks over livskvalitet, også denne fra 2005.
Den australske økonomien har ikke lidt av resesjon siden det tidlige 1990-tallet. Den økonomiske veksten har i snitt vært 3-4 % per år. Under den internasjonale finanskrisen i 2008-2009 var det bare Australia av OECD-landene som kom seg igjennom krisen uten å havne i resesjon.
=== Australias økonomiske utvikling ===
Mye av Australias økonomiske forandring og utvikling har skjedd etter andre verdenskrig. Under krigen ble handelen avbrutt over havet og Australia behøvde å skaffe seg et selvstendig næringsliv. Industrien i landet vokste og ble mangfoldig samtidig som industrialiseringen ble framskyndet da Australia hadde behov for krigsmateriell. Etter krigen kom den internasjonale handelen igang igjen og Australias handelsmønster og dets rolle i det globale næringslivet forandret seg. I begynnelsen av 1970-tallet gikk Storbritannia inn i det vesteuropeiske handelssamarbeidet og Australias handel med Storbritannia ble svekket. USA ble i stedet Australias viktigste handelspartner blant industrilandene og når land i Øst- og Sørøst-Asia begynte sin industrielle gjenoppbygging etter krigen ble Australias markeder ytterligere utvidet.På 1980-tallet startet arbeiderpartiet, ledet av Australias statsminister Bob Hawke, en reform som gikk ut på å la den australske dollaren flyte fritt fra og med 1983, sammen med en avregulering av det finansielle systemet. Handelshindrene ble minsket ettersom man ville at industrien skulle få konkurranse utenfra for å kunne utvikles og bli mer effektiv og senere kunne konkurrere globalt. Howard-regjeringen fulgte opp med mikroøkonomiske reformer, inklusive en avregulering av arbeidsmarkedet og en privatisering av statlig eide foretak, noe som først og fremst gjorde utslag innen den australske telekombransjen. Skattesystemet ble reformert i juli 2000 med innføringen av en skatt på varer og tjenester på 10 prosent. Etter reformene på 1980-tallet ble industrien i landet omstrukturert og enklere produksjoner ble flyttet til land i Sørøst-Asia og Kina med lavere lønninger og dermed ble produksjonskostnadene lavere. Når produksjonen ble flyttet økte importen av halvfabrikater.Eksporten av mineraler og energiråvarer vokste i raskt tempo og på midten av 2000-tallet sto denne varegruppen for litt i overkant av 35 % av hele landets vareeksport. Vekten av gruveindustrien har fortsatt å øke. Budsjettåret 2010/11 sto industrien for cirka 55 % av hele landets eksportverdi.I januar 2007 var 10 033 480 mennesker i arbeid med en åpen arbeidsløshet på 4,6 prosent. Økonomines tjenestesektor, inklusive turisme, utdanning og finansielle tjenester, utgjør 69 prosent av landets BNP, mens jordbruket og ulike naturresurser bare utgjør tre respektive fem prosent av BNP, men står for en stor del av landets eksport.Den australske dollaren er valutaen i Australia, inklusive Christmasøya, Kokosøyene og Norfolkøya, samt i de uavhengige statene Kiribati, Nauru og Tuvalu. De største aksjebørsene i Australia er Australian Securities Exchange og Sydney Futures Exchange. Den australske dollaren har vært svært sterk de siste årene og ettersom den australske dollaren står høyt i kurs har landets varer blitt dyrere på verdensmarkedet og det har også blitt dyrere for turister å besøke landet. Samtidig er det en konkurranse fra nyere industriland med lavere produksjonskostnader.
=== Mineraler, energi, fiske og skogbruk ===
Mineraler og energiråvarer er viktig for Australias eksport og står for drøyt halvparten av den. Jernmalmeksporten til Kina er veldig viktig og har blitt motoren for landets økonomiske vekst og stabilitet. I Australia er de fleste energiråvarene tilgjengelige og to tredjedeler av de energiråvarene som utvinnes eksporteres. Hverken skogsindustrien eller fiske spiller noen større rolle for landets økonomi. Sysselsettingen innen de to områdene er lav. Importen av skogsprodukter er betydelig større enn eksporten
=== Eksport og import ===
Australia er et eksportinnrettet land og landets viktigste eksportvarer er jernmalm (cirka 24 % av eksportinntektene), kull (cirka 18 %), gull, naturgass, bauxitt, aluminium og råolje. Tidligere var jordbrukets råvarer viktigst i landets eksport. Eksportinntektene fra mineraler og energiråvarer har økt mens industriproduktene har minket. Australias største eksportmarknader inkluderar Japan, Kina, USA, Sør-Korea og New Zealand.De viktigste importvarene er råolje (cirka 9 % av importkostnadene), personbiler (cirka 7 %), telekomutrustning og legemidler. De viktigste importmarkedene er Kina, USA, Japan, Singapore og Thailand (DFTA).82 % av utenrikshandelen omfatter handel med varer og 18 % omfatter handel med tjenester. Penger fra utenlandske studenter, forretningsfolk og turister som besøker landet er det som står for de fremste inntektene fra tjenestehandelen. Utgiftene i tjenestehandelen er fremfor alt kostnader for utenlandsreiser og godstransporter samt kjøp av forretningstjenester. I de siste årene har tjenestehandelen hatt et underskudd mens varehandelen i årene 2012-12 hadde et overskudd, mest på grunn av at mineralprisene steg på verdensmarkedet. Da hadde Australia en positiv handelsbalanse.
== Kultur ==
Hulemalerier som minst er 30 000 år gamle tyder på at aboriginene sto for verdens eldste sivilisasjon. Det er i dag kun 380 000 aboriginer og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, Native Title Act, ble vedtatt, kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.
Den opprinnelige kulturen er så godt som død, på grunn av innflytelsen fra de europeiske immigrantene og britisk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt overtatt.
Sport og utendørsaktiviteter er i dag veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Videre gjenspeiler matkulturen det kulturelle mangfoldet landet har fått ved de ulike kulturene tatt med av immigranter fra ulike deler av verden.
=== Sport ===
Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Store sporter i Australia er hestekappløp, surfing, australsk fotball og rugby, hvor det australske landslaget er et av de mest fremgangsrike i verden. Også cricket og svømming er populære sporter. Siden 1996 har Formel 1-sesongen begynt i Australia, med unntak av i 2006, da den begynte i Bahrain.
Innen tennis holdes turneringen Australian Open i begynnelsen av hvert år i Melbourne.
=== Musikk ===
Musikken i Australia er, med unntak for urbefolkningen, klassifisert som vestlig. Band og artister som AC/DC, Architecture in Helsinki, Cut Copy, INXS, Men at Work, John Farnham, Bee Gees, Nick Cave, S.P.K., Midnight Oil, Savage Garden, Wolfmother, 5 Seconds of Summer, Natalie Imbruglia og Kylie Minogue, Tina Arena og Olivia Newton-John, kommer fra Australia.
Australia har også en folkemusikkarv, med kjente sanger som «Waltzing Matilda» som til og med ble foreslått som nasjonalsang. Australias nasjonalsang er «Advance Australia Fair».
=== Verdensarven ===
Kakadu nasjonalpark
Great Barrier Reef
Willandrasjøene
Den tasmanske villmark
Lord Howe-øyene
Gondwana-regnskogen
Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark
Tropeområdene i Queensland
Shark Bay i Vest-Australia
Fraser Island 1992
De australske funnsteder for fossiler av pattedyr (Riversleigh/ Naracote)
Heard- og McDonaldøyene
Macquarieøya
Blue Mountains området
Purnululu nasjonalpark
Royal Exhibition Building og Carlton Gardens
Operahuset i Sydney
Australske fangeleireNingaloo Coast
Budj Bim kulturlandskap
== Annet ==
Den kriminelle lavalderen i Australia er ti år, med unntak av Australian Capital Territory, der den er 14 år.
== Se også ==
Oseania
Aboriginer
Liste over flyplasser i Australia
Den katolske kirke i Australia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Australia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Australia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om Australia (Australias UD)
(no) Statistikk og andre data om Australia i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Australia | Australia er en stat i Oseania | 196,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poststed | 2023-02-04 | Poststed | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Postombæring'] | Poststed er et geografisk område med felles postnummer. Større poststeder kan ha flere forskjellige postnummer, og større bedrifter eller organisasjoner kan ha eget postnummer. I Norge angis poststedet etter postnummeret i adresser.
Poststed kan også betegne et sted som har postkontor.
| Poststed er et geografisk område med felles postnummer. Større poststeder kan ha flere forskjellige postnummer, og større bedrifter eller organisasjoner kan ha eget postnummer. I Norge angis poststedet etter postnummeret i adresser.
Poststed kan også betegne et sted som har postkontor.
== Referanser == | Poststed er et geografisk område med felles postnummer. Større poststeder kan ha flere forskjellige postnummer, og større bedrifter eller organisasjoner kan ha eget postnummer. | 196,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ned_Kelly_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Ned Kelly (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Ned Kelly har flere betydninger og kan vise til:
Ned Kelly, en australsk bushranger
Ned Kelly and His Gang, et alternativt navn på The Story of the Kelly Gang, en film fra 1906
Ned Kelly (1970), en film med Mick Jagger, regissert av Tony Richardson
Ned Kelly (2003), en film med Heath Ledger, regissert av Gregor Jordan | Ned Kelly har flere betydninger og kan vise til:
Ned Kelly, en australsk bushranger
Ned Kelly and His Gang, et alternativt navn på The Story of the Kelly Gang, en film fra 1906
Ned Kelly (1970), en film med Mick Jagger, regissert av Tony Richardson
Ned Kelly (2003), en film med Heath Ledger, regissert av Gregor Jordan | Ned Kelly har flere betydninger og kan vise til: | 196,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Haalke | 2023-02-04 | Eva Haalke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansepedagoger', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eva Haalke (født 2. april 1912 i Trondheim, død 24. oktober 2003 i Oslo) var en norsk ballettpedagog, kjent for å ha lært opp landets fremste dansere.
Selv var hun skolert hos Love Krohn (1921) og Alfhild Grimsgaard, og ble etter å ha danset i Oslo og Stockholm, raskt ansett som en av våre ypperste dansere. Blant annet var hun norsk representant ved Concourse International de la Danse i Brussel (1939). Hun tok videreutdanning og underviste hos Vera Volkova i London (1947–50). Tilbake i Oslo drev hun egen ballettskole (1950–2001). Blant elevene nevnes Bjørg Pahle, Guri Pahle Glad, Vibeke Gurholt, Marte Sæther, Espen Giljane og Willy Simensen. Hennes virke ble portrettert av Per Simonnæs i dokumentaren Pan (NRK, 1980).
| Eva Haalke (født 2. april 1912 i Trondheim, død 24. oktober 2003 i Oslo) var en norsk ballettpedagog, kjent for å ha lært opp landets fremste dansere.
Selv var hun skolert hos Love Krohn (1921) og Alfhild Grimsgaard, og ble etter å ha danset i Oslo og Stockholm, raskt ansett som en av våre ypperste dansere. Blant annet var hun norsk representant ved Concourse International de la Danse i Brussel (1939). Hun tok videreutdanning og underviste hos Vera Volkova i London (1947–50). Tilbake i Oslo drev hun egen ballettskole (1950–2001). Blant elevene nevnes Bjørg Pahle, Guri Pahle Glad, Vibeke Gurholt, Marte Sæther, Espen Giljane og Willy Simensen. Hennes virke ble portrettert av Per Simonnæs i dokumentaren Pan (NRK, 1980).
== Utmerkelser ==
Kongens fortjenstmedalje i gull 1984
Stipend til eldre fortjente kunstnere
== Referanser == | Eva Haalke (født 2. april 1912 i Trondheim, død 24. | 196,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen | 2023-02-04 | Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bergen', 'Kategori:Fergesteder i Vestland', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Vestland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad». Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».
Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt som Norgesveldet. Bergen ble sete for Gulatinget fra år 1300. Fra ca. 1360 hadde Hansaforbundet et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete for Bergenhus len og senere Bergen stiftamt. Bergen by ble eget fylke (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-årene, og har siden vært Norges nest største by.
Bergen tettsted hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2 871 innbyggere siden 2019. Storbyregionen Bergen og omland hadde i 2016 om lag 420 000 innbyggere, som utgjorde 81 prosent av innbyggerne i Hordaland og 31 prosent av innbyggerne på Vestlandet.Bergen er residensby for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Byen er sete for Vestland fylkeskommune, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme. Av nasjonale statlige virksomheter er Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Konkurransetilsynet, Skipsregistrene og Sjøforsvarets hovedbase lokalisert i Bergen.
Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Nordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner, og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.
Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens byvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulrikken».
| Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad». Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».
Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt som Norgesveldet. Bergen ble sete for Gulatinget fra år 1300. Fra ca. 1360 hadde Hansaforbundet et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete for Bergenhus len og senere Bergen stiftamt. Bergen by ble eget fylke (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-årene, og har siden vært Norges nest største by.
Bergen tettsted hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2 871 innbyggere siden 2019. Storbyregionen Bergen og omland hadde i 2016 om lag 420 000 innbyggere, som utgjorde 81 prosent av innbyggerne i Hordaland og 31 prosent av innbyggerne på Vestlandet.Bergen er residensby for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Byen er sete for Vestland fylkeskommune, Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme. Av nasjonale statlige virksomheter er Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Konkurransetilsynet, Skipsregistrene og Sjøforsvarets hovedbase lokalisert i Bergen.
Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Nordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner, og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.
Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens byvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulrikken».
== Navn ==
Byens navn kan ha sitt opphav i en urnordisk form Bergawinjó, hvor det første leddet betyr berg eller fjell, og siste ledd vin er det gamle navnet på beitemark eller england. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården Hǫfuðit, som på 1300-tallet lå nordøst for Rothaugen. Ifølge Bernt Lorentzen lå Hǫfuðit på Rothaugen.I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet Biorgvin og senere formene Bjargvin, Bjærgvin, Bergvin og med latinisert skrivemåte Biargina, Berginum, Bergæ (Bergensis i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formen Bergon brukt i lokal uttale. Skrivemåten Berghon finnes i et brev fra 1404. Formene Berwen, Berwen, Beren og Bern finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevet Berven. I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen Biørgvin og i en avskrift fra 1343 Biørvin. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene Bervin, Bergin og Berven, som innen utgangen av middelalderen var blitt forenklet til den nåværende formen Bergen, som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale. Ifølge Gustav Indrebø ble overgang til formen Bergen forsterket av at tyske kjøpmenn forvekslet Bergvin med navnet Bergen som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivet Bergensis kan ha tilskyndet overgang til Bergen. Hanseatene skrev Bergen fra tidlig på 1300-tallet. I noen dialekter på Vestlandet ble formen Beren eller Bern brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.Formen Bjørgvin vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske landsmålsmenn som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på Bjørgvin bispedømme og i 1920- og 30-årene ble det fra målfolk aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 25.000 innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.På grunn av handel med tørrfisk har Bergen vært en viktig by for Nord-Norge. På nordsamisk kalles byen Birgon, på lulesamisk Biergun, på pitesamisk Bergun, og på kvensk Peruna.Blant omreisende romanifolk har byen vært kjent som Bærna-fåron. Navnet betyr "Bern-byen", som ble brukt om Bergen i en del vestlandske dialekter.
== Geografi ==
=== Beliggenhet ===
Bergen ligger på Bergenshalvøyen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Vestland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Øygarden, Askøy, Alver og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Bjørnafjorden. Kommunen strekker seg 34 km fra Tellevik fort ved Hordvik i nord til Korsneset fort ved Krokeide i syd, og 25 km fra Trengereid i øst til Drotningsvik i vest. Bykjernen ligger omtrent midt i kommunen, ved Byfjorden i Bergensdalens nordlige del.
Avstandstabell fra Bergen sentrum:
=== Areal og landformer ===
Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er Gullfjelltoppen 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst. Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige Byfjellene, som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i syd. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sydlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Syd for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i syd, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger syd ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene Vågen og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sydvest, og landegrenser kun i sydøst.
=== De syv fjell ===
Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen De syv fjell omfatter følgende:
Sandviksfjellet – 417 moh.
Fløyfjellet – 400 moh.
Rundemanen – 568 moh.
Ulriken – 643 moh.
Løvstakken – 477 moh.
Damsgårdsfjellet – 317 moh.
Lyderhorn – 396 moh.Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.
=== Klima ===
Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7 °C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22.-plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer. Den 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørsrekord; da hadde det blitt registrert nedbør i 84 døgn i trekk. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke i Gulen kommune våtest av værstasjonene i Norge, med 3 575 mm nedbør pr. år i normalperioden 1961-90.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de senere år. For 1991 til 2014 har middeltemperaturene for henholdsvis januar og juli økt til henholdsvis 2,5 °C og 15,6 °C. Høyeste temperatur i oktober måned ble målt den 11. oktober 2018, da gradestokken viste 23,8 °C. Høyeste temperatur i juli måned ble målt den 26. juli 2019, da temperaturen kom opp i 33,4 °C.
== Byutvikling og -utvidelser ==
=== Bergens tidligste utvikling ===
Byen vokste frem rundt Bryggen i Vågsbunnen, og den eldste delen av byen lå mellom Mariakirken i nord og Korskirken i syd. Bergen fikk Magnus Lagabøtes bylov i 1276 og der ble jurisdiksjonsområdet for første gang definert. Byens grense over land gikk i nord ved Storemølleelven, mot øst over Rundemannen og ned til Svartediket og mot syd over Fløen ned til Store Lungegårdsvann. Over sjø gikk grensen mot syd videre gjennom Strømmen og Puddefjorden, mot vest rundt Sydnes og Nordnes til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Storemølleelven, slik at Kristiansholm lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at kongsgården Alrekstad lå utenfor byens jurisdiksjon.
Byterritoriet ble kraftig beskåret ved makeskiftet mellom kronen og Erik Rosenkrantz etter bybrannen 1561. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som branngate mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenning, og til vederlag fikk han området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved byen første utvidelse i 1877. I folketellingen 1769 hadde byen 13735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens Christiania. Ved grensereguleringen i 1789 ble Korskirkens landsogn i nord og Domkirkens landsogn i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens bymessige bosetning. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene Ladegården, Skuteviken, Bergenhus, Bryggen, Stølen, Eidemarken, Skansen, Fjellet, Marken, Vågsbunnen, Sentrum, Strandsiden, Nordnes, Verftet, Nøstet, Engen og Sydnes, et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er blitt gjort senere. Byen hadde 18 127 innbyggere i 1801 og 34 388 innbyggere i 1877, den ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919, men det var felles amtmann med Søndre Bergenhus amt frem til 1907.
=== Byutvidelsen i 1877 ===
1. januar 1877 ble Bergen landsogn (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen 76 867 innbyggere.
=== Byutvidelsen i 1915 ===
1. juli 1915 ble Årstad kommune med strøkene Årstad, Kronstad, Landås, Slettebakken, Fridalen og Solheim innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).
=== Byutvidelsen i 1921 ===
1. juli 1921 ble Gyldenpris avstått fra Laksevåg til Bergen, med et landareal på 0,27 km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter Bergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.
Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.
=== Byutvidelsen i 1955 ===
12. august 1955 ble Fyllingsdalen (utenom Bønes) solgt av Fana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1590 innbyggere. Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og Løvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne drabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.
Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene Åsane, Fana og Laksevåg, og i mindre grad Arna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.
=== Byutvidelsen i 1972 ===
1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.
I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og Ytrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.
Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med 38 455 personer, fra 112 982 innbyggere i 1954 til 74 527 i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel 41775, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel 32 588). Til sammenligning har det som var Fana kommune i 1954 økt folketallet med 81 120 personer, fra 26 042 i 1954 til 107 162 i 2016 (fordelt på Fana bydel 41 975, Fyllingsdalen bydel 29 493, Ytrebygda bydel 27 619 og Årstad bydel 8075).
Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt 18 253 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 43 615 personer, i Åsane med 21 774 personer, og i Laksevåg med 15 184 personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med 65 421 innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.
Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Meland, Lindås og Os økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med 126 993 personer, fra 258 636 i 1972 til 385 629 i 2016. Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.
=== Nabokommuner sa nei til ny byutvidelse ===
I forbindelse med kommunereformen kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydel Oster bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samt Arna bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha nynorsk som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har bokmål som målform. Resten av kommunen skulle forbli språknøytral.
Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704 km².
Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamle Haus kommune på hver sin side av Sørfjorden, som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligere Bruvik kommune på hver sin side av Veafjorden, som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.
=== Innlemmede kommuner ===
Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:
1Gyldenpris i 1921, resten i 1972.
2Fyllingsdalen utenom Bønes i 1955, resten i 1972.
Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.
Se også artikkelen Grunnkretser i Bergen kommune for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall, tidligere kommunetilhørighet osv.
=== Historiske folketall ===
Bergen hadde 34 388 innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde 19 858 innbyggere i 2015.
Bergen med Bergen landdistrikt hadde 76 867 innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde 38 203 innbyggere i 2015.
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde 112 845 innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde 73 692 innbyggere i 2015.
Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde 112 734 innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde 92 707 innbyggere i 2015.
66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.
=== Bydeler ===
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.
I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.
De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.
Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket Årstad). Bydelen Årstad omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.
=== Tettsteder ===
Ifølge SSB ligger det syv tettsteder i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:
Bergen – 267 117. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
Arna – 9 823. Ligger i bydelen Arna.
Espeland − 2 485. Ligger i bydelen Arna.
Søvik – 1 604. Ligger i Bjørnafjorden kommune (1 251) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen (353).
Krokeide – 380. Ligger i bydelen Fana.
Flesland – 354. Ligger i bydelen Ytrebygda.
Hordnes – 344. Ligger i bydelen Fana.Største forsteder utenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2022:
Askøy kommune: Askøy tettsted – 24 110.
Bjørnafjorden kommune: Osøyro – 14 232, Søfteland – 2 087, Søre Øyane – 1 077.
Øygarden kommune: Straume – 12 042, Ågotnes – 3 624, Torsteinsvik – 1 788, Knappskog – 1 615.
Alver kommune: Knarvik – 6 481, Frekhaug – 3 263, Lindås – 1 395, Manger – 1 148, Leknes − 1 128.
Austevoll kommune: Storebø – 1 658.
Osterøy kommune: Valestrandsfossen – 1 374.
Vaksdal kommune: Dale – 1 118, Vaksdal – 955.
Samnanger kommune: Haga – 1 066.
== Demografi ==
Bergen kommune hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2871 innbyggere siden 2019.Til sammenligning hadde Bergen kommune 252 051 innbyggere 1. januar 2009, en økning med 11 prosent på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8 prosent i perioden, og 9,6 prosent i Hordaland som helhet.I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96 prosent i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 og 1,7 prosent. Andelen med høyere utdanning var 31,6 prosent i Bergen, mot 24,8 prosent i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002 og prognose for anslått folketall i 2040.
Innbyggere i Bergen (i 1000)
Mer om demografi i Bergen
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.Bergen kommune har 285 601 innbyggere (1. januar 2021). Bergen tettsted har 267 117 innbyggere og storbyregionen Bergen og omland har 414 863 innbyggere (1. januar 2021).
=== Levekår ===
Kommunen er inndelt i 51 levekårsoner. For detaljer om hvilke områder som inngår i hvilken sone, se artiklene om den enkelte bydel (avsnitt grunnkretser).
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Bergen kommune i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone i 2011. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.
1Jo lavere verdi på levekårindeksen en sone har, jo bedre er levekårene i sonen
=== Innvandring ===
Innvandrerbefolkningen i Bergen omfatter 44 712 mennesker med bakgrunn fra 165 forskjellige land, som utgjorde 16,3 prosent av byens befolkning 1. januar 2015. Av disse var 38 241 (85,5 prosent) førstegenerasjons innvandrere og 6471 norskfødte med to utenlandskfødte foreldre.
Tabell: Historisk utvikling av antall innvandrere og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre bosatt i Bergen etter landbakgrunn og andel av befolkningen totalt i prosent.
Tabell: De største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn 1. januar 2015:
==== Første- og andregenerasjonsinnvandrere ====
Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjons innvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det 16 560 førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).
==== Menn og kvinner ====
For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.
==== Bosettingsmønster ====
Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen
bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.
==== Flyktninger ====
Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1000), Chile (780), og Vietnam (700).
== Byens strøk og bydeler ==
Bergens bykjerne ligger omkring Byfjordens strender i nord og rundt fjordarmene Vågen i øst, Puddefjorden i vest og Store Lungegårdsvannet i syd, oppover langs fjellsidene av de omliggende syv fjell, og sydover i Bergensdalen. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også Liste over Bergens gater og Strøk i Bergen.
=== Bergenhus ===
Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger Holmen, nå Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken Kristkirken som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens skysthelgen, St Sunniva, som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong Haakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp.
I sjøkanten nord for festningen ligger Bontelabo og passasjerhavnen Skoltegrunnskaien. Herfra og sydover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper Festningskaien og ender ved Bradbenken, som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen Sverresborg fra 1184, og mellom de to festningene ligger Koengen, som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket heter Bergenhus.
=== Bryggen ===
Syd for Bergenhus ligger Dreggsallmenningen (se allmenning), med Mariakirken fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av Snorre Sturlason, og Bryggens Museum. Videre sydover langs Vågens østside ligger Bryggen med Det hanseatiske kvarter, Schøtstuene, og Hanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og Nikolaikirkeallmenningen i syd består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.
Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løper Lodin Lepps gate og Finnegårdsgaten fra kaifronten i vest til byens eldste gate Øvregaten i øst, og krysser Rosenkrantzgaten som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til Vetrlidsallmenningen med Fløibanen og Kjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og hele strøket kalles Bryggen.
=== Vågsbunnen ===
Innerst i Vågen ligger Fisketorget og Zachariasbryggen, med statuen av Shetlands-Larsen, Vågsallmenningen med statuen av Ludvig Holberg, den gamle Børsbygningen i Bergen som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med Norges Banks og Bergens Kreditbanks tidligere lokaler (begge fredet), og Korskirkeallmenningen med Korskirken fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. sørover fra Vetrlidsallmenningen løper Lille Øvregate som en fortsettelse av Øvregaten og Kong Oscars gate som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved Bergen Domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi Bergen katedralskole med røtter tilbake til 1153, og Domkirkegaten vestover forbi Hordaland politikammer til Allehelgensgate. Dette strøket kalles Vågsbunnen.
=== Marken ===
Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende Nygaten forbi Seminarium Fredericianum (Bergen barneasyl) fra 1752, Lepramuseet med Sankt Jørgen hospital fra 1411 og Sankt Jørgen kirke fra 1706, Danckert Krohns stiftelse fra 1789 og Zander Kaaes stiftelse fra 1770 (begge i senbarokkstil), Sankt Jacobs kirkegård fra 1629 og Domkirkehjemmet sykehjem, og ender ved Bergen handelsgymnasium og Stadsporten (byport fra 1628) som markerer Kalfarveiens begynnelse og grensen mot strøket Kalfaret. Dette området sør for Nygaten heter Marken og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av Kaigaten langs Lille Lungegårdsvannets østlige bredd, som krysser Strømgaten som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger Kunsthøgskolen i Bergen, Grand Hotel Terminus, Bergen Jernbanestasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Nonneseter kapell fra 1250 og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Dette strøket kalles Marken.
=== Nonneseter og Nygårdstangen ===
Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med Store Lungegårdsvannet lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av Fjøsangerveien, som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved Bergen hovedbrannstasjon i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen Nonneseter kloster, som endret navn til Lungegården etter at kong Fredrik I skjenket anlegget til riksråd Vincens Lunge i 1528. Her lå det inntil nylig en rekke bygårder kalt Nonneseterkvartalet, som nå er erstattet av Bergen Storsenter med Bergen Busstasjon og Bygarasjen, samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger Vestre Strømkaien med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het Nygårdstangen, et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.
=== Strandsiden ===
På østsiden av Nordneshalvøyen langs Vågens vestside løper Strandkaien med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til Murallmenningen i nord, og parallelt med Strandkaien løper Strandgaten. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren fra 1561, som i dag blant annet rommer Buekorpsmuseet. Herfra fortsetter C Sundtsgate med en rekke hoteller nordover og krysser Holbergsallmenningen og Nykirkeallmenningen med Nykirken fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom Muralmenningen og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi Bergen tekniske fagskole og Bjørgvin videregående skole til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger Klosteret hvor gamle Munkeliv kloster fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken Klosterhaugen med statuen av Amalie Skram, og i sør ligger vakttårnet Corps de Garde fra 1794, som opprinnelig ble bygget for borgervæpningen og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble Ludvig Holberg født i 1684. Fra Munkebryggen like ved går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles Strandsiden.
=== Nordnes ===
Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til Tollbodallmenningen med Tollboden fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi Fiskeridirektoratet og munner ut i Nordnesgaten som fortsetter til Nordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (Nordnes sjøbad) og en totempåle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen Seattle. Her ligger også Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper Nordnesbakken vestover til Haugeveien, som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av Høgskolen i Bergen, Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles Nordnes.
=== Verftet ===
På vestsiden av Nordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og Puddefjorden i vest, ligger boligområdet Verftet med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset USF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn Georgernes Verft. Her ligger også TV 2s lokaler og Studio Bergen som er base for dansekompaniet Carte Blanche. Hovedgaten i området heter Verftsgaten, og hele strøket kalles Verftet.
=== Nøstet ===
sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i Klosteret, og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som Klostergaten. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket Strandsiden, på vestsiden strøket Nøstet. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til Kjellersmauet og Baneveien i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til Jekteviken i Puddefjorden, med Hurtigruteterminalen og sørnes sjøbad. Langs sjøsiden løper hovedgaten Nøstegaten vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper Skottegaten omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger Stranges stiftelse fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget Klostergarasjen. Dette strøket kalles Nøstet.
=== Sentrum ===
Mellom Murallmenningen i nord og Lille Lungegårdsvann i sør ligger strøket Bergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten Strandgaten sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret Kløverhuset og Svaneapoteket med røtter fra 1588, til byens hovedgate Torgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper Markeveien som via Smørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper Christian Michelsensgate med blant annet Bergensavisens lokaler, samt Fortunen og Jon Smørs gate, alle i øst-vestgående retning. Disse krysser Valkendorfsgaten som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også Tårnplassen med statuer av de fire kardinaldyder og Bergen tinghus som rommer Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, samt Gulating lagmannsrett.
Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til Olav Vs plass i vest, og er omgitt av staselige handelshus i klassisistisk stil oppført i 1920-årene etter bybrannen i 1916. Her ligger Sjømannsmonumentet og kjøpesentrene Galleriet og Sundt varemagasin, sistnevnte med statuen av handelsguden Merkur på taket. På Olav Vs plass ligger Den blå steinen. Vest for denne løper Torggaten med blant annet mediehuset Bergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen ligger Ole Bulls plass (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av Ole Bull i sør med benker og fontene.
sør for Ole Bulls plass ligger Byparken med Musikkpaviljongen og statuen av Edvard Grieg, og lenger sør ligger Festplassen og statuen av Christian Michelsen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger Vestlandske kunstindustrimuseum og statuen av I.C. Dahl, og øst for byparken ligger Telegrafbygningen som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for Konkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser Olav Kyrres gate og Christiesgate, som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis Håkon Sheteligs plass og Muséplassen i vest.
I øst krysser de Småstrandgaten som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi Bankbygningen og det gamle Posthuset (nå kjøpesenteret Xhibition) til Rådhuskvartalet, med Det gamle rådhuset fra 1558, Manufakturhuset fra 1646, Magistratbygningen fra 1702, Hagerupgården fra 1705, Det gamle tinghuset fra 1865, Bergen kretsfengsel fra 1867, Gamle Bergen hovedbrannstasjon fra 1888 og Det nye rådhuset fra 1974. Fra Allehelgensgate i øst løper den L-formede Rådhusgaten som en fortsettelse av Domkirkegaten gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum.
=== Engen ===
På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger Logen Teater fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger Teaterparken fra 1855 med Den Nationale Scenes bygning fra 1909 og statuene av Nordahl Grieg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i Teatergaten, som løper langs parkens nordside fra det fredede Kalmarhuset fra 1936 i funksjonalistisk stil og videre vestover forbi byens Sentralbad. I denne gaten lå også det gamle Komediehuset på Engen fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet Det norske Theater og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående Jonsvollsgaten som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og Klostergarasjen.
Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som Engen langs Teaterparkens vestside og deretter som Vaskerelven og Foreningsgaten, som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper Komediebakken parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som Neumannsgate forbi avdelingene Konsertpaléet og Magnus Barfot av Bergen kino, og ender i sør ved den kryssende Vestre Torggaten. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper Håkonsgaten og Rosenbergsgaten parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, Sigurds gate, Magnus Barfots gate, Sverres gate og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles Engen.
=== Sydnes ===
Vestenfor Engen ligger Sydnes som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles Dragefjellet, og her ligger Magnus Lagabøtes plass med Universitetet i Bergens juridiske fakultet. Langs Sydnesgaten og Sydneskleiven ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved Dokkeveien som leder nedover Sydneshaugens vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen Dokkeskjærskaien og langs denne Torborg Nedreaas gate og Bredalsmarken med blokkbebyggelse. På høyden løper Ivar Aasens gate, Sydneshaugen og Øysteins gate parallelt sørover fra Dokkeveien til Sydnesplassen, med Johanneskirken fra 1894 og universitetets humanistiske fakultet. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger Haakon Sheteligs plass med Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Universitetsbiblioteket i Bergen, lyststedet Fastings Minde og Bergens Sjøfartsmuseum, og herfra løper Møhlenprisbakken nedover til strøket Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate nedover forbi studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Dette området kalles strøket Sydnes.
=== Nygård ===
Sør for sørnes kalles høyden for Nygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes Muséplassen med Bergen Museums naturhistoriske avdeling, Universitetet i Bergens administrasjon og statuen av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi Sankt Paul katolske skole med røtter fra 1873, steinkirken Sankt Paul katolske kirke fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også Menneskerettighetenes plass som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Raftostiftelsen, beliggende i området bak den botaniske Muséhagen. Parkveien løper sørover forbi studentenes servicesenter Studentsenteret til Nygårdsparken, og Olaf Ryes vei løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet Hulen mot strøket Møhlenpris som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper Harald Hårfagres gate som krysses av Strømgaten og fortsetter videre sørover som Allégaten forbi universitetets matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ender ved Geofysisk Institutt der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles Florida, og her ligger Nygårdsbroen som markerer begynnelsen på Nygårdsgaten, og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi Florida sykehus og avdelinger av Høgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og Lars Hillesgate, som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også Bergen maritime videregående skole og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til Bergen Kunstmuseum langs Rasmus Meyers Allé som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger Sankt Jakob kirke fra 1921, Handelshøyskolen BI, Grieghallen fra 1978 og Edvard Griegs plass, Griegakademiet, Nygård skole og universitetets psykologiske fakultet. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved John Lunds plass ligger universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.
=== Møhlenpris ===
Sør for Dokkeskjærskaien og vest for Nygårdshøyden ligger boligområdet Møhlenpris med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte Trikkebyen. Ved grensen mot strøket sørnes i nord munner Nygårdstunnelen fra Nygårdstangen ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over Puddefjordsbroen til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper Thormøhlensgate forbi Bergen Tekniske Museum og sørover gjennom området som kalles Marineholmen, og ender ved Nygårdsbroen. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av Vitensenteret, Nansensenteret og Høyteknologisenteret, alle med Nygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.
=== Laksevåg ===
Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles Laksevåg, og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og den nordligste delen av Løvstakken, samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av Byfjorden i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene Lyngbø, Gravdal og Nygård. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til Loddefjord, som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom Damsgårdstunnelen til Gyldenpris. På Nygård ligger Laksevåg videregående skole og Nygård kirke og kirkegård. I Gravdal ligger Sjøkrigsskolen, Kommandantboligen og Kvarven fort, og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet Kringsjå med Laksevåg senter og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til Damsgård, med skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted (BMV), Laksevåg sentrum, Laksevåg kirke fra 1875 og Damsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av Nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet Melkeplassen og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.
=== Årstad ===
Sør for Damsgård ligger Gyldenpris, med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, Løvstakktunnelen gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og Damsgårdstunnelen gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, Sankt Markus kirke og lyststedet Urdihuset i senempirestil, samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til Solheimsviken, mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved Danmarksplass. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger Solheim, med Solheim kirke, Solheim kapell, Solheim gravplass, handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på Nygårdstangen i sentrum via Nygårdsbroen og sørover gjennom Årstad bydel til Fjøsanger i Fana bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet Minde, med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og NRK Hordalands lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom Kronstad til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården Kronstad hovedgård fra 1781 i empirstil, Krohnsminde idrettsplass, Haukelandshallen, Årstad videregående skole og Årstad kirke fra 1890. På Kronstad ligger også Høgskolen i Bergen i et bygg innviet i 2014. Sør for Kronstad ligger Fridalen med Brann Stadion, Fridalen kirke, Langhaugen videregående skole, Christieparken og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger Slettebakken med Bergenshallen, Slettebakken hovedgård, Slettebakken kirke og Sletten senter. Sør for Tveitevannet ligger Fantoft, med Fantoft studentby, Fantoft stavkirke og Chr. Michelsens Institutt. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot Landås som ligger mellom denne og byfjellet Ulriken i øst. På Landås ligger Landås kirke, Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til Nattland, med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen Årstad bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene Ulriken i øst og Løvstakken i vest.
Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og Kalfaret i nord, ligger selve Årstad, som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til Bergenhus bydel. I dette området lå middelalderkongsgården Alrekstad, og her ligger Haukeland universitetssykehus, Ulriksbanen, Haraldsplass diakonale høgskole og Haraldsplass Sykehus, Statsarkivet i Bergen, Alrek studenthjem, Det medisinsk-odontologiske fakultet av Universitetet i Bergen, avdelinger av Høgskolen i Bergen og mange gamle herskapsvillaer. I Møllendal ligger Håpets og Troens kapell (nå Lille og store kapell) og Møllendal gravplass fra 1874 samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet Isdalen mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede Svartediket. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs Store Lungegårdsvannets sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.
=== Kalfaret og Fjellsiden ===
Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i Fløyfjellets fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og Stadsporten i nord, ligger det herskapelige strøket Kalfaret. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi Pleiestiftelsen for spedalske fra 1857, Assistentkirkegården fra 1837 og Bergen handelsgymnasium, og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket Marken i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi Hansa bryggeris gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og mikrobryggeri, og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med Lyststedet Bellevue fra 1796. Herfra løper Fjellveien nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør Fjellsidens sørlige del, og hele strøket kalles Kalfaret.
Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til Skansemyren, med boligområder, idrettsanlegg og et av Fløibanens stoppesteder. Herfra går det en svingete vei oppover til banens siste stopp, Fløien stasjon, med utsiktspunktet, Fløien Folkerestaurant, kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger Skansemyrsveien seg nedover og krysser Fjellveien med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som Skansebakken ned til Skansen. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle Skansen brannstasjon, hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket Skansen. Nedenfor Skansen ligger strøket Fjellet, som strekker seg fra Forskjønnelsen i sør til Nikolaikirkeallmenningen i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene Eidemarken og Stølen, alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) Kong Oscars gate, Lille Øvregaten og Øvregaten, og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse Nye Sandviksveien ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.
=== Sandviken ===
Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene Skuteviken nedenfor Nye Sandviksveien og Ladegården ovenfor, og gaten fortsetter forbi Rothaugen til strøket Sandviken lenger nord, med den nygotiske steinkirken Sandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående Sandviksveien som løper gjennom Sandviken, og den sørgående Ladegårdsgaten som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket Stølen ved Støletorget. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper Sjøgaten med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt Skuteviksboder og Sandviksboder (med Norges Fiskerimuseum) parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for Sandvikstorget med statuen av Madam Felle. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter Fjellveien forbi utsiktspaviljongen Mon Plaisir, lystgården Christinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstien Stoltzekleiven som leder opp til vindpilen på Sandviksfløyen på Sandviksfjellet. Fjellveien ender opp i krysset med Munkebotn. Like ved ligger Stoltz' reperbane fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket Ytre Sandviken. Her ligger det kulturhistoriske friluftsmuseet Gamle Bergen Museum ved lyststedet Elsesro, og ovenfor dette i øst ligger Sandviken sykehus. Herfra fortsetter turveien Munkebotn oppover fjellsiden, med en avstikker ut til forsvarsverket og utsiktspunktet Sandviksbatteriet, og videre til Eidsvåg i Åsane bydel, eller øverst ta av på turveien Byfjellene oppover Sandviksfjellet. Nordover i strøket ligger boligområder som Nyhavn, Breiviken (med Norges handelshøyskole), Øyjorden, Biskopshavn (med nøsteformede Biskopshavn kirke fra 1966), Eikeviken, Hellen (med badeplassen Helleneset) og Lønborg. Hovedveien gjennom området heter Helleveien og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som Eidsvågveien gjennom Eidsvåg i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.
=== Andre bydeler ===
Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen Åsane, og øst for denne bydelen Arna. I sør ligger bydelene Fana og Ytrebygda, og i vest Fyllingsdalen bydel og de mer vestliggende deler av Laksevåg bydel (Loddefjord).
=== Parker ===
Byparken ved Lille Lungegårdsvannet er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909. Nygårdsparken på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes ligger Nordnesparken, anlagt i 1889, med Akvariet i Bergen og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble Muséhagen anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I Sandviken ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. Meyermarken ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen Høddens Venner. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. Bergenhus festning, Sverresborg og Fredriksberg fort er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.
== Samferdsel ==
=== Veier ===
Bergen er et veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor europavei 39 (Aalborg-Trondheim) og europavei 16 (Londonderry–Gävle) møtes og deler trasé. Riksvei 555 går mellom Sotra og Puddefjordsbroen, riksvei 585 går mellom Paradis og Sandviken; og riksvei 580 går mellom Indre Arna og Bergen lufthavn, Flesland. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved Nygårdstangen i Bergen sentrum.
Bergen var den første byen i Norge som tok i bruk bompengefinansiering for å bygge ut veinettet. Både Nygårdsbroen (1851), Eidsvågtunnelen (1956), Puddefjordsbroen (1956), Løvstakktunnelen (1968) og Sotrabrua (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første bomring ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt. I tillegg til bomringen hadde var det egne bomstasjoner for finansiering av Askøybrua (1992), Nordhordlandsbrua (1994) og Osterøybrua (1997).
Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet Bergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen av Bybanen i Bergen og Ringvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes Arnatunnelen, Eikåstunnelen, Mindetunnelen. Nyborgtunnelen, Skansentunnelen, Sotrasambandet, Svegatjørn–Rådal og Ringvei Øst. De fleste av disse er foreslått finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget gir tillatelse.
=== Busser ===
Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etter hvert ble bussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen med HSD Buss til Tide Buss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet Tide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift. Siden 2011 opererer Tide bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap Skyss.
Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske trolleybusser og duobusser. Mange av bussene er lange leddbusser.
=== Bybanen ===
Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000 og er per 2018 den eneste bybanen i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, Bergen sentrum–Nesttun, startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til Lagunen Storsenter og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til Bergen lufthavn, Flesland ble påbegynt i 2013 og tatt i bruk i 2017. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre kjøretøyer. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.
Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er Keolis Norge operatør av Bybanen.
=== Trikken ===
Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet Bergen Elektriske Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.
=== Drosjer ===
De fleste drosjer i Bergen kjøres av Norgestaxi og Bergen Taxi.
=== Jernbane ===
Jernbane har Bergen hatt siden Gamle Vossebanen ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til Nesttun og videre via Indre Arna til Voss. Fra Nesttun gikk også Osbanen (1894–1935) videre til Osøyro, og fra Voss gikk Hardangerbanen (1935–1985) videre til Granvin.
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo, men en avgjørelse kom ikke før i 1894 etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da Ulrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenen Flåmsbanen anlagt mellom Myrdal stasjon og Flåm i Sogn, og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner. Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.
Den nye Bergen stasjon som åpnet i 1913 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.
=== Sjøfart ===
Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 prosent fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen 447 000 passasjerer. Bergen var dermed på fjerdeplass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49.-plass globalt blant over 500 cruisehavner. I Norge fulgte Geiranger på andreplass med 312 000 og Oslo på tredje med 300 000 passasjerer.Bergen er også utgangspunkt for Hurtigruten og for ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, Sunnhordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyen Newcastle ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.Den lille passasjerfergen MF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.
Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde, og står for mer enn 50 prosent av den totale godstrafikken i norske havner.
=== Luftfart ===
Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass. Den ligger 20 km sør for Bergen sentrum helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland, og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av NATO, men er nå eid og drevet av Avinor. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens sjette beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.Flesland er Norges nest største og Nordens femte største flyplass, med mer enn 6 500 000 passasjerer i 2019. Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger.
Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av Halfdan B. Grieg. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.
Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.
== Samfunn ==
=== Lokalpolitikk ===
Bergen bystyre består av 67 folkevalgte politikere. Flertallet i bystyret velger et byråd som består av en byrådsleder og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene om parlamentarisme.Valgresultat ved Kommunestyrevalget 2019 i Bergen:
Ordfører Marte Mjøs Persen (Ap), varaordfører Rune Bakervik (Ap), byrådsleder Roger Valhammer (Ap).
Byrådspartier: Ap, MDG, V og KrF. Byrådspartiene har til sammen 25 representanter, opposisjonspartiene har 42.
Bakervik overtok som ordfører da Persen ble valgt inn på Stortinget i 2021. Linn Katrin Pilskog (Ap) ble ny varaordfører.
Status ved utgangen av 2021: Fem representanter har blitt uavhengig (tre fra FNB, en fra FrP, en fra Pensjonistpartiet), og en har byttet parti (fra FrP til Sp).
=== Stortingsvalget 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Bergen:
Bergen var en egen valgkrets frem til stortingsvalget i 1973, og har siden inngått i valgkretsen Hordaland, som har 16 representanter på Stortinget. Bergen hadde 54,1 % av de stemmeberettigede velgerne i valgkretsen i 2021.
=== Kommunale tjenester ===
Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver også Bergen kulturskole, som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever, og Hålandsdalen leirskole som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.
=== Fylkeskommunale og statlige institusjoner og tjenester ===
Bergen er sete for administrasjonen i Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Bergen er residensby for en fylkeskommunal høyskole (Skrivekunst-akademiet i Hordaland), nitten videregående skoler, to tekniske fagskoler (Bergen maritime fagskole og Bergen tekniske fagskole), regional kulturminneforvaltning ved Fylkeskonservatoren i Hordaland og Skyss, som administrerer kollektivtrafikken (buss, bybane, ferge og hurtigbåt) i hele fylket.
I Bergen finner man i dag et statlig direktorat, Fiskeridirektoratet (Norge), en statlig etat, Konkurransetilsynet, en rekke statlige regionkontorer, som Arbeidstilsynet Vestlandet, Mattilsynet Regionkontoret Hordaland og Sogn og Fjordane, Statped vest, Bufetat Region Vest, Kriminalomsorgens region vest, Statsbygg Region Vest og Riksantikvaren distriktskontor vest, Jernbaneverket Infrastrukturområde Vest, nasjonale kompetanse- og informasjonssentre som Senter for internasjonalisering av utdanning og nasjonale registre som Medisinsk fødselsregister MFR og Norsk internasjonalt skipsregister NIS/NOR.
De to største statlige virksomhetene i Bergen er Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.
Haukeland universitetssykehus er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus for Bergen og omland, sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner i Helse Bergen. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).
Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.
Av statlig virksomheter knyttet til Kunnskapsdepartementet finner man Universitetet i Bergen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Bergen har forskningsinstitutter som Bjerknessenteret, Centre for Integrated Petroleum Research, Chr. Michelsens Institutt, Havforskningsinstituttet, Høyteknologisenteret, Nansensenteret og Rokkansenteret.
Bergen er residensby for Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, Sjøkrigsskolen og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA). Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus, hvor Bergenhus festningsmuseum ligger, Sverresborg, Fredriksberg og Kvarven.
Av andre statlige virksomheter i Bergen finner man Skatt vest avdeling Bergen, Statens naturoppsyn Bergen, Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett (lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane).
=== Høyere utdanning ===
Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 15 000 studenter og 3 500 ansatte. Universitetet er organisert i 6 fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre som dekker de fleste fagområder. I Bergen ligger også de fire statlige høgskolene Høgskolen i Bergen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges handelshøyskole, og Sjøkrigsskolen, og de syv private høgskolene Bergen Arkitekthøgskole, Handelshøyskolen BI, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien, Markedshøyskolen, NLA Høgskolen Bergen, Markedshøyskolen og Norges Kreative Høyskole. Det er til sammen rundt 30 000 studenter på disse institusjonene årlig.I tillegg har byen fagskoler som Bergen maritime fagskole, Bergen tekniske fagskole, Bårdar Akademiet, FACE Stockholm Makeup School, Folkeuniversitetet, Handelsinstituttet, Institutt for helhetsmedisin, Kunstskolen i Bergen, Noroff Fagskole, Offshoreutdanning Exsto Bergen, Petroleumteknisk Akademi AS (Peteka), Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Treider Fagskoler.
I Bergen er det også to folkehøyskoler, Åsane Folkehøgskole på Hylkje i Åsane bydel, og Fana Folkehøgskule på Milde i Ytrebygda bydel. Byen har også flere bibelskoler: Bergen bibelskole, Levende Ord Bibelsenter og Veien - skolen for tilbedelse og utrustning. Av friskoler innenfor segmentet frisør og hudpleie har byen Bergen hudpleieskole, Norsk Frisør- og Hudpleieskole og Frisør- og hudpleieinstituttet.
=== Videregående utdanning ===
I Bergen er det 23 videregående skoler med til sammen 11 442 elever i skoleåret 2020–2021:
=== Næringsliv ===
Se Business Region Bergen AS og Rangert liste over bergensområdets største bedrifter
Bergen er (2017) blant de fire mest besøkte cruisehavnene i Europa og venter en økning fra over 500 000 passasjer til 900 000 i år 2039. I perioden 2012–2016 har det vært opptil 14 000 passasjer på én dag. For disse årene var det flest dager (273) med ett skip i havn, to skip i havn var det 177 dager, på det meste var det seks skip i havn (11 dager).
=== Religion ===
Bergen kommune omfattes av Bergen domprosti, Fana prosti og Åsane prosti tilsluttet Bergen kirkelige fellesråd under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Byen har også hindutempel, moské, katolsk kirke og to katolske klostre.
Den norske kirke har 25 menigheter, Den ortodokse kirke har to menigheter, Den katolske kirke har 1 menighet, Islam har 4 menigheter, Hinduismen har to menigheter og Sikhismen har én menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fra Trosbevegelsen. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.
==== Den katolske kirke ====
I Bergen er det to katolske kirker, hhv. Sankt Paul kirke i sentrum og Vår Frue kirke på Marias Minde og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen er polakker og chilenere. Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen. 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk grunnskole i Bergen, St. Paul skole, grunnlagt i 1873. 60 prosent av elevene ved denne skolen er katolikker. I 2012 ble St. Paul gymnas på Florida i Bergen sentrum etablert som den første katolske videregående skolen i Norge.
Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 1857–1858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 ble St. Franciskus Xaveriussøstrene stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for Missionaries of Charity i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med diakoni. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. I 2005 hadde menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av augustinerkorherrene.
==== Muslimske trossamfunn ====
Bergen Moské har 1725 medlemmer, og 200–300 personer har stilt jevnlig til fredagsbønn. Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter har 323 medlemmer, Det Islamske Samband har 289 medlemmer og Bergen Muslimske Forening har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen hadde 2533 medlemmer i 2009. Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet har økt i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978 i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligere lyststed i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. I september 2008 sto bygget ferdig som Bergens største moské, som har plass til 300 personer og har kostet 6–7 millioner kroner.
==== Den ortodokse kirke ====
Den russiske ortodokse menigheten i Bergen er Kristi åpenbaringsmenighet som har 665 medlemmer. Menigheten kjøpte i 2016 en kirke på Søreide, og hadde før dette hatt gudstjenester i ulike kirker i byen.
St. Michaels ortodokse menighet hadde 202 medlemmer i 2015, og er en etiopisk-ortodoks menighet.
=== Priser ===
Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:
Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen nyskapende kunst.
Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.
Kniksenprisen er oppkalt etter fotballegenden Roald «Kniksen» Jensen, og deles årlig ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball i samarbeid med Kniksenfondet i Bergen.
Raftoprisen for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av Raftostiftelsen i Bergen.
Årets bergenser er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av Bergensavisen.
=== Samarbeid ===
Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunale Bergensalliansen og i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen i Eurocities (Organisasjonen for storbyer i Europa), The Hanseatic League (Hansaforbundet) og i Organization of World Heritage Cities (Organisasjonen for Verdensarvbyer). Kommunen er også medlem av Vest-Norges Brusselkontor.
=== Vennskapsbyer ===
Bergen har følgende vennskapsbyer:
Göteborg
Åbo
Århus
Newcastle upon Tyne
SeattleDe nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen sender hvert år et juletre til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under annen verdenskrig.
Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelen Ballard gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.
== Dialekt ==
Bergens innbyggere betegnes som bergensere. Bergensdialekten har skarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer og er ellers konservativ i formen – ikke ulikt det man finner i moderat bokmål. Det heter solen, jenten, hytten, vidden, osv. og ikke sola, jenta, hytta eller vidda. I flertall benyttes formen folkene, barnene, osv. og ikke folka og barna. I preteritum benyttes likeledes formen snakket, vasket, osv. og ikke snakka og vaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra nedertysk fra hansatiden.
Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelvis kor møkke bler det for fisken? Forti orre! mens de fleste i dag ville sagt kor mye blir det for fisken? Førti øre!. I gammelt bergensk sa man også ka nøtter de te spælle kort når alle fjusker, mens de fleste i dag ville sagt ka nytter det å spille kort når alle jukser. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for riksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjerne jei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet, mens man i dag kanskje ville sagt jei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet.
Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk:
En ekte bergenser omtaler seg selv som en kjuagutt (litt fantete bergensgutt), konen som madammen, tjommien (kameraten) Per som Peren, og venninnen Liv som Liven. Hvis du er en råtapeis (latsabb) eller tutlabrok (klønete sendrektig type) sier de dryl an for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer snasken din (kjeften), kan du risikere å bli transjaklet eller karnøflet (jult opp) av et ilskebeist (sinnatagge), og få deg en på naien (nesen) så du griner (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en pillehytt først (dram). Bergenseren styrter (dusjer) om morgenen, selv om bekkalokkene (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke estimert (påaktet) hvis du er en gnitalus (gjerrig) eller en brelonge (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig snøsokk (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis bosset (søppelet) ikke får plass kan det hende at han kjyler (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så pekyrendes lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var luddig, og hvis du sier noe morsomt er du tidig. Hvis en dame er myglet rundt øgene (beruset) og viser han daiene (brystene) sier han sikkert gå mann (jøje meg) og blir helt månebedotten (overrasket), men han syns nok det er knas (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går te pisis (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli gedulgt (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å belite seg (godta det) og tilstå.
== Historie ==
=== Maktsenter ===
En av Norges eldste kongsgårder, Alrekstad, med røtter tilbake til 400-årene, lå på Årstad ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.
Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i 1070 av Olav Kyrre (norsk konge 1067–93), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i 1020-årene. Byen vokste raskt til å bli Nordens største fra 12. århundre til 17. århundre, og Norges største by til 1830-årene. Olav Kyrre fikk også reist Kristkirken på Holmen (nå Bergenhus festning) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da Bergens skytshelgen Sta. Sunnivas levninger ble flyttet hit fra Selje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var Magnus Erlingssons (norsk konge 1161–84) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen Eske Bille på Bergenhus, sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
Øystein Magnusson (norsk konge 1103–23) flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under Magnus Erlingson og senere særlig under Sverreættens konger, befestet byen sin posisjon som Norgesveldets viktigste by, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.
Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 ble Nonneseter kloster opprettet ved Marken. I denne perioden ble også Mariakirken, Korskirken og Olavskirken som nå er byens domkirke reist, og Bergen katedralskole etablert. Sverresborg festning ble reist i 1184 av Sverre Sigurdsson (norsk konge 1177–1202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.I Håkon Håkonssons (norsk konge 1217–63) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til Bergenhus festning. Han reiste også Håkonshallen som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn, Magnus Lagabøte (norsk konge 1263–80) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til Rosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av Sainte-Chapelle i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av Jesu tornekrone innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong Filip III av Frankrike. Etter hans død ble hans eldste sønn Eirik II Magnusson (norsk konge 1280–99) konge, og Eiriks bror Håkon V Magnusson, hertug over blant annet Oslo, overtok etter dennes død.
I 1300 ble Gulatinget flyttet fra Gulen til Bergen. Idag er Gulating lagmannsrett lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. Bergenhus len var en administrativ enhet (len) som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til Bergenhus stiftamt. Bergenhus stiftamt (Bergenhuus Stift), senere Bergen stiftamt, fungerte som en administrativ enhet (stiftamt) i tiden 1669-1918. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt for Nordlandenes amt (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført til Trondhjems stiftamt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet Søndre Bergenhus amt i 1766. I 1831 ble Bergen amt skilt ut fra Søndre Bergenhus amt. Begrepene amt og amtmann ble erstattet med fylke og fylkesmann 1. januar 1919. I 1972 ble Bergen fylke innlemmet i Hordaland fylke.
Som fylkeshovedstad ligger Hordaland fylkeskommunes administrasjon i Bergen. Staten (Kongen og regjeringen) er i dag representert ved Fylkesmannen i Hordaland. Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen.
Den norske kirke er i Bergen representert ved Bjørgvin bispedømme. Bispesetet ble opprettet på Selje på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, samt Sjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.
=== Hansaforbundet ===
Handelshusene på Bryggen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.
På 1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet Hansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.
Det Tyske Kontor i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt stuer, og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var tysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i Mariakirken. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.
Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.
I de første århundrene etter etableringen av Det Tyske Kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.
Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det Tyske Kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av Det Norske Kontor på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.På slutten av 1700-tallet var Bergen med 18 000 den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt 100 000 og Altona med 25 000. Kiel og Flensburg var andre store byer.
=== Bybranner ===
Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 satte Baglerne fyr på hele området mellom Mariakirken og Korskirken som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra Birkebeinerne. I 1248 brant både Holmen, Sverresborg, Bryggen og Vågsbunnen, og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere (Vitalinerne). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant hele Strandsiden og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I Bergensbrannen 1916 brant 380 bygninger i Sentrum ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.
=== Farsotter ===
I 1349 kom svartedauden til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.
=== Stridigheter ===
Under borgerkrigen i Norge (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I Angrepet på Bergen i 1135 nedkjempet og lemlestet kong Harald Gille sin nevø og samkonge Magnus Sigurdsson. I 1136 ble Harald Gille selv drept her av Sigurd Slembes menn. I 1155 ble Sigurd Munn drept i kamper mot sin halvbror Inge Krokrygg. Ved slaget i Bergen i 1181 nedkjempet birkebeinerne en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og Sverre Sigurdssons flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under kuvlungenes reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, og øyskjeggenes reisning i 1190-årene. Under «Bergenssommeren» i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og baglere, og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved slaget i Bergen i 1206, som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.
I 1393 og 1428 ble byen plyndret av Vitaliebrødrene (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste leidangsflåte i slaget ved Bergen i 1429. I 1455 stormet og ødela hanseatene Munkeliv kloster, og drepte både høvedsmann og biskop. I 1556–1558 tuktet lensherren Christoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.
Ved slaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte strilekrigen, da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I slaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt potetkrigen, en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra borgervæpningen.
I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1 900 mann. Motstanden fra fortene på Bergen festning, Lerøy fort, Kvarven fort og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I Eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet av bombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.
== Kultur ==
=== Byvåpen ===
Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.
Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.
Bergens byflagg består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.
=== Tusenårssted ===
Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner, bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget rundt år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228, som Det hellige korsets kirke. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors, med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke i Fana prosti.
=== Kulturbegivenheter ===
Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på Hansadagene, et arrangement for byer med historisk tilknytning til Hansaforbundet som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996 og i 2016.
Gjennom hele året arrangeres det konserter av Bergenlive, revyer og standupshow av Standup Bergen, kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhuset USF Verftet og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser såvel som kommersielle aktører og etablissemanger.
Det arrangeres også mange festivaler i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:
Psycho Holiday, årlig festival med fokus på mellomstore og mindre metallband i januar.
UKEN, en studentfestival som arrangeres annenhvert år ved Norges handelshøyskole med revyer, konserter osv. i mars.
Borealis, en årlig samtidsmusikkfestival for nyskapende musikk i mars.
Bergenfest, en årlig musikkfestival i april/mai.
Nattjazz, en årlig jazzfestival i mai.
Festspillene i Bergen, en årlig internasjonal og Nordens største musikk- og teaterfestival i mai/juni.
Eggstockfestivalen, en årlig rockefestival i juni.
Bergen Reggae Festival, en årlig reggaefestival i juni.
Bjørgvin marknad, en årlig viking- og middelalderfestival i juni.
Bergen internasjonale gitarfestival, en årlig gitarfestival i juni.
Grieg in Bergen, en årlig internasjonal Griegmusikkfestival fra juni til august.
Bergen spillfestival, en årlig og verdens største spillfestival i juli/august.
Hole in the Sky, en årlig musikkfestival og Norges største i metalsjangeren, i august.
Kystsogevekene, en årlig kulturfestival i august/september.
Ekkofestivalen, en årlig festival for elektronisk musikk og kunst i september.
Bergen matfestival, en årlig matfestival i september.
Phonofestivalen, en årlig tverrkunstnerisk studentfestival med vekt på uetablerte og alternative aktører i september.
Grieg internasjonale korfestival, en årlig korfestival i september.
Raptus internasjonale tegneseriefestival, en årlig tegneseriefestival i oktober.
Meteor-Bergen internasjonale teaterfestival, en årlig teaterfestival i oktober.
Bergen internasjonale filmfestival, en årlig filmfestival i oktober.
Bergen internasjonale musikkfestival, en årlig musikkfestival i oktober.
Bergen Art Festival, en årlig tverrfaglig kunstfestival i oktober.
Teaterfestivalen mini midi maxi, årlig internasjonal teaterfestival for barn og unge i november, arrangeres av Vestlandske Teatersenter
Holbergdagene, en årlig barokkfestival med fokus på klassisk kultur i alle sjangre i november/desember.
Pepperkakebyen, ikke en festival, men en årlig tradisjon hvor verdens største pepperkakeby lages og stilles ut i desember.
Vill Vill Vest, en ny nasjonal musikkfestival for aktuelle og fremadstormende artister, som arrangeres i september.
=== Eurovision Song Contest 1986 ===
Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangementet. Sandra Kim vant med sangen «J'aime la vie» da hun bare var 13 år gammel.
I forkant av finalen arrangerte vertsbyen en rekke større og mindre fester for å markere konkurransen. Blant annet arrangerte Bergen fjordturer med skoleskipene «Statsraad Lehmkuhl» og SS «Christian Radich». Byen laget også et skihopp i Johanneskirkebakken midt i Bergen sentrum. Rennet ble omtalt som «verdens største i en bygate», og Roger Ruud vant med et hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var fraktet med tog fra Finse.På Fisketorget ble det laget et langt laksebord med 10 600 kanapeer, og etter finalen 3. mai ble det tent varder på byens syv fjell. Arrangementet ble deretter avsluttet med et fyrverkeri.
=== Musikkliv ===
Musikselskabet Harmonien ble etablert i Bergen i 1765 med kor og symfoniorkester av rektor Jens Boalth og forfatter Claus Fasting som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret til Bergen filharmoniske orkester og Bergen filharmoniske kor, og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen med Harmoniens Venner som en støtteforening til Stiftelsen Harmonien som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hatt Grieghallen som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.
Bergen Musikakademi ble grunnlagt av fiolinisten Torgrim Castberg med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret til Bergen Musikkonservatorium, og har fra 1995 vært en del av Universitetet i Bergen under navnet Griegakademiet. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk og jazz på høyt nivå, musikkpedagogikk, musikkterapi, etnomusikologi og musikkvitenskap.
Bergen Domkantori ble i 1971 grunnlagt av Magnar Mangersnes som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.
Opera Bergen ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon av opera i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene. Bergen Operakor ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med «Harmonien», Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senere Vest Norges Opera som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.
Den Nye Opera ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Forløperen Opera Vest, som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heter KorVest og ble etablert i 2003. Den Nye Opera har samarbeidet med Opera Bergen om lokale produksjoner. Disse operaene er i dag fusjonert sammen til Bergen Nasjonale Opera.
Bergen har gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for flere av verdens beste black metalband, slik som Immortal og Enslaved med billboardplasseringer, men også andre storheter som Burzum, Gorgoroth, Taake, Helheim, Hades Almighty, Obtained Enslavement. Bergen har også metalfestivalen Hole in the Sky som årlig tiltrekker store mengder publikum og artister fra hele verden, samt en hel rekke mindre festivaler som eksempelvis Piggtråd og Psycho Holiday.
Bergensbølgen er en betegnelse på populærmusikalske strømninger fra Bergens-området. Den begynte for alvor med bandet The Aller Værste i slutten av 1970-årene. Etter denne tiden har «bølgen» hatt flere perioder. I 1990-årene ble begrepet brukt til å beskriver artister som blant annet Røyksopp, Annie, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Erot og Kings of Convenience – og Sondre Lerche, Datarock, Magnet og Ane Brun mot tusenårsskrifte. Den forrige bergensbølgen, ble igangsatt av dubrock-bandet Fjorden Baby! i 2005, og fulgtes av blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Syntax TerrOrkester, Lars Vaular, Razika og Manheads. Denne nye strømmen av artister – I motsetning til tidligere artister – valgte å synge på norsk, og på sin egen dialekt. Det var fortsatt en del artister som valgte og synge på engelsk – deriblant Kakkmaddafakka, Young Dreams og Put Your Hands Up For Neo-Tokyo. Felles for mange Bergensartister fra denne perioden var deres tilhørighet til den nå nedlagte baren Vamoose – som var et viktig tilholdssted for unge musikere under andre halvdel av 2000-årene. Musikkorganisasjonen Brak – et kompetansesenter for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, opprettet i 1997 – er et kontaktpunkt og kompetansehevende organ for musikkmiljøet i regionen. Brak skal tilby kurs, hjelpe til å profesjonalisere bransjen og skape flere arbeidsplasser innenfor musikkfeltet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Brak var en av initiativtakerne til musikkfestivalen Vill Vill Vest som første gang ble arrangert i 2016, hvor de hadde ansvaret for konferanseprogrammet.Bergens studentorganisasjoner bidrar også til regelmessige konserter byen. Universitetet i Bergens offisielle mannskor, Mannskoret Arme Riddere har for eksempel regelmessige konserter og revyer på studenthuset Det Akademiske Kvarter.
=== Festspill ===
Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk- og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som Stiftelsen Festspillene i Bergen med en egen Festspilldirektør, og er medlem av Den Europeiske Festivalunion. Festspillene holdes på en rekke arenaer i bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen Domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.
=== Buekorps ===
Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har Buekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes borgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men buekorpsguttene får hjelp av de voksne gamlekarene ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som Buekorpsenes Dag og konkurranser. Barn som ikke er gamle nok til å bli med i buekorpsene får dilte etter bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for rævediltere. I 1977 ble det etablert et eget buekorpsmuseum i byen.
=== Bibliotek ===
Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek.
Statsarkivet i Bergen forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane.
=== Medier ===
NRK Hordaland er NRKs største distriktskontor med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke. Vestlandsrevyen blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor på Stord og i Odda.
TV 2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av TV 2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.
Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet er Bergens Tidende AS, som også driver nettstedet bt.no. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i Drotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk AS på Kokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet Venstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.
Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var 25 178 i 2009. Avisen driver også nettstedet ba.no. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for Arbeiderpartiet til 1984 og finansiert av LO, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.
Dagen er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Avisen hadde et opplag på 10 246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere Oslobaserte avisen Magazinet med et opplag på rundt 4000 som ble etablert av Livets ord i 2002. Navnet ble da endret til DagenMagazinet. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.
Norge IDAG er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 av Finn Jarle Sæle. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamle Forum kino.
Fiskaren var en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen med Fiskeribladet i Harstad, og navnet ble endret til Fiskeribladet Fiskaren, som i 2017 skiftet navn til Fiskeribladet. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. Opplaget var i 2009 10 376 eksemplarer.
I Bergen utgis også studentavisen Studvest og gratisavisen Bergen Byavis, samt lokalavisene Bygdanytt (Arna), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Sydvesten (Fyllingsdalen og Laksevåg), Årstadposten (Årstad) og Åsane Tidende (Åsane).
Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisen Gula Tidend (1904–1996), og de konservative dagsavisene Bergens Aftenblad (1880–1945) og Morgenavisen (1902–1984). Bergens første avis var De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis, som gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. Avisen Arbeidet ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan for Arbeiderpartiet fra 1905 til partisplittelsen i 1923, og deretter partiorgan for Norges Kommunistiske Parti frem til nedleggelsen i 1949.
=== Museer ===
Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og biskop Jacob Neumann som to av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet består av De kulturhistoriske samlinger med utstillinger innen arkeologi, etnografi, kulturhistorie og kunsthistorie, De naturhistoriske samlinger med utstillinger innen botanikk, geologi og zoologi og en museumsavdeling om selve museets historie, samt Muséhagen (botanisk hage) utenfor bygningen, og Det norske arboretet og botanisk hage på Milde i Ytrebygda bydel, med furuskog, løvskog og botanisk hage med over 5 000 planteslag, blant disse landets største rosesamling med 500 sorter, og Nordens største rhododendronsamling med 600 kultivarer og 300 arter.
Bergens Sjøfartsmuseum ligger like ved de kulturhistoriske samlinger, og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag, med en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.
Bergen Kunstforening er Norges nest eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.
Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.
Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene omfatter schøtstuene og en av de best bevarte handelsgårdene på Bryggen fra hanseatertiden, og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.
Akvariet i Bergen, som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.
Norges Fiskerimuseum i Sandviken er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger, fiskerialmannakker osv.
Bergen Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.
Norsk Trikotasjemuseum er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del av Museumssenteret i Hordaland, lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.
Buekorpsmuseet ble etablert i 1977 og viser effekter, buekorpsfaner, trommer, sabler osv. fra samtlige aktive buekorps i Bergen og noen av dem som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fra borgervæpningen, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene, og museet er lokalisert i Murhvelvingen fra 1561.
=== Teatre ===
Det Dramatiske Selskab i Bergen ble stiftet i 1794, og Komediehuset på Engen sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.
I 1850 grunnla Ole Bull det første norskspråklige teater kalt Det norske Theater i bygningen, og denne virksomheten fortsatte til 1863. Her fikk dramatikere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Magdalene Thoresen, og skuespillere som Johannes Brun, Lucie Wolf, Jacob Prom, Andreas Isachsen, Fredrikke Nielsen, Ole Bucher, Benedikte Hundevandt og Sofie Parelius ansettelse.
I 1876 etablerte man så Den Nationale Scene som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet av Einar Oscar Schou og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.
Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber under bombingen av Laksevåg i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.
I 1983 ble stiftelsen Bergen Internasjonale Teater etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.
I 1988 ble Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base i Studio Bergen på Verftet, men opptrer også på turnéer i inn- og utland.
Samme år ble Hordaland Teater opprettet som teater for hele fylket, med teatersal på Stend i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid med Ole Bull Scene i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.
Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for Selskabet Den Gode Hensigt, som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale. Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.
Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater med hovedvekt på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.
Studentteateret Immaturus ble grunnlagt i 1990 som byens studentteater og holder til i studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter.
Kulturarenaen USF Verftet i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12 000 kvadratmeter. Stiftelsen Kulturhuset USF står for driften.
Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene Konsertpaleet og Magnus Barfot av det kommunale aksjeselskapet Bergen kino.
=== Sport ===
I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112 276 medlemmer i 2008.
Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fodboldklubben Brann av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24 800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i 1 divisjon fra sesongen 2015, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heter Brann Bataljonen. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang «Udsigter fra Ulrikken». Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen, og laget e' Brann».
Løv-Ham Fotball spiller i Adeccoligaen. Fyllingen Fotball har tidligere spilt i Tippeligaen og spiller nå i 2. divisjon sammen med Fana Fotball og Åsane Fotball. Arna-Bjørnar Fotball og Sandviken Fotball spiller begge i Toppserien for kvinner og i 3. divisjon for herrer. Baune Fotball, FK Bergen Nord, Bjarg Fotball, Brann 2, Djerv Fotball, Hovding Fotball, Lyngbø Fotball, Løv-Ham 2, Smørås Fotball, Tertnes Fotball og Vadmyra Fotball spiller også i herrenes 3. divisjon.
Fyllingen Håndball spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spiller Tertnes IL i eliteserien, mens Bjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007. Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen BLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009.
Vestkantsvømmerne med Alexander Dale Oen og Bergens SC med Gard Kvale hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. Bergen Ishockeyklubb spiller i 1. divisjon etter at elitesatsingen Bergen Flyers gikk konkurs i 2005. Norna-Salhus er et av landets beste friidrettslag. Nyborg Volleyballklubb spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.
Bergen Bandyklubb er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i seriesystemet siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen. Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i 3. divisjon året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som rinkbandy. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.
=== Gatekunst ===
Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge, den internasjonalt kjente kunstneren Banksy besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt, siden har byen oppfostret Norges mest kjente gatekunstner; Dolk. Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring, Henning Warloe, å verne verket «Spray» av Dolk med beskyttende plexiglass.
Bergen kommune lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011–2015 for å sikre at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng. Utover i 2010-årene har flere gatekunstnere brukt Bergen som base, blant andre: JOHN XC, Aram, Argus, Snurre og La Staa.
== I og fra Bergen ==
=== Spesielt for Bergen ===
Bergensk dialekt
Buekorps
Den blå steinen
De syv fjell
Festspillene i Bergen
Fisketorget
Fjellveien
Fløyen
Gamle Vossebanen
Hansa bryggeri
Hellemyrsfolket (roman)
Jan Herwitz (komedie)
Langebrød
Rhododendron
Skillingsbolle
Sportsklubben Brann
Statsraad Lehmkuhl
Stoltzekleiven
«Udsigter fra Ulrikken» (Bergenssangen)
Uteliv i Bergen
=== Kulturminner ===
Alvøen
Bryggen
Bergenhus festning
Bergens Kreditbank
Børsbygningen i Bergen
Christinegård
Corps de Garde
Damsgård hovedgård
Danckert Krohns stiftelse
Den gamle latinskole
Den Nationale Scene
Det gamle rådhuset
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Domkirken i Bergen
Fana kirke
Fantoft stavkirke
Fastings Minde
Fredriksberg fort
Gamle Bergen Museum
Gamle Vossebanen
Gamle Bergen hovedbrannstasjon
Gamlehaugen
Hagerupgården
Håkonshallen
Lepramuseet/St. Jørgen hospital
Kjøttbasaren
Kommandantboligen
Korskirken
Kronstad hovedgård
Kvarven fort
Manufakturhuset
Mariakirken
Mon Plaisir
Murhvelvingen
Måseskjæret
Nonneseter kapell
Norges Bank
Norsk Trikotasjemuseum
Nygårdsparken
Nykirken
Rosenkrantztårnet
Sandviksboder
Sankt Jørgen kirke
Seminarium Fredericianum
Siljustøl Museum
Skansen brannstasjon
Skuteviksboder
Slettebakken hovedgård
Sophies Minde
Stadsporten
Stend hovedgård
Stoltz' reperbane
Store Milde
Stranges stiftelse
Sverresborg
Tellevik kystfort
Tollboden
Troldhaugen
Urdihuset
Wernersholm
Zander Kaaes stiftelse
Ådnatun museum
=== Andre severdigheter ===
Akvariet i Bergen
Bergen Kunstmuseum
Bergen Kunsthall
Bergen Museum
Bergens Sjøfartsmuseum
Bergen Skolemuseum
Bergen Tekniske Museum
Bryggens Museum
Buekorpsmuseet
Bymuseet i Bergen
Byparken
Det norske arboret
Fisketorget
Fløibanen
Fløyen
Grieghallen
Hordamuseet
Johanneskirken
Muséhagen (botanisk hage)
Nordnesparken
Norges Fiskerimuseum
Ulriksbanen
Vestlandske kunstindustrimuseum
Vitensenteret
=== Monumenter ===
Se egen liste over monumenter i Bergen sentrum.
=== Gater og plasser ===
Se egen liste over Bergens gater.
=== Kjente bergensere ===
Se egen liste over kjente bergensere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
Skreien, Norvall; Bergen Kulturguide fra A til Å , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
Steen, Sverre; Bergen – Byen mellom fjellene, Bergen 1969.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bergen, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bergen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bergen hos Wikivoyage
Business Region Bergen AS (BRB)
Regionrådet Bergensregionen
Bergen Næringsråd
Festspillene i Bergen
Bergenlive – konserter
Bergen Guide
Bergen Reiselivslag: Turistinformasjon
Norway Advice: Din guide i Bergen
Bybanen i Bergen
Bymuseet i Bergen
Værvarsel for Bergen
Bergenskart
Kirker i Bergen
Flyfoto over Bergen
Bilder fra Bergen
Bilder av Bergen - en foto-dugnad
ScenicNorway, bilder fra Bergen
Organization of World Heritage Cities
Turforslag til Byfjellene i Bergen på DNT og NRKs nettsted ut.no
Vill Vill Vest
Brak
=== Historie med mer ===
Bergen byleksikon 2013
Oppslagsverket oVe - Bergen i arkivene, Bergen Byarkiv.
Historier fra en bydel - Årstad
Kulturnett Hordaland
Historisk bergenskart
BerGIS - Interaktivt bergenskart 1880
Prospektkort fra Bergen før 1916
Prospektkort fra Bergen etter 1916
Historiske fotografier fra Bergen i Nasjonalbibliotekets arkiv
Filmer om andre verdenskrig i Bergen
Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen
Portal om Bergen på kunsthistorie.com
Fotomuseum Bergen – slik Bergen en gang var
Bergensbildet fra 1581, hos Norgeshistorie.no | | grunnlagt = 1921 | 196,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karditsa_(prefektur) | 2023-02-04 | Karditsa (prefektur) | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Karditsa', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thessalia', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Karditsa (gresk Καρδίτσα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Karditsa. Prefekturet er stort sett basert på jordbruk og har ingen provinser. Karditsa ligger omtrent 300 km fra Athen. Den vestlige halvdelen av prefekturet er dominert av Pindosfjellene.
Prefekturet grenser til prefekturene Trikala i nord, Larisa i øst, Fthiotis i sørøst, Aitolia og Akarnania og Evrytania i sørvest og Arta i vest. De største elvene er Megdova i sør og Piniós i nord.
| Karditsa (gresk Καρδίτσα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Karditsa. Prefekturet er stort sett basert på jordbruk og har ingen provinser. Karditsa ligger omtrent 300 km fra Athen. Den vestlige halvdelen av prefekturet er dominert av Pindosfjellene.
Prefekturet grenser til prefekturene Trikala i nord, Larisa i øst, Fthiotis i sørøst, Aitolia og Akarnania og Evrytania i sørvest og Arta i vest. De største elvene er Megdova i sør og Piniós i nord.
== Historie ==
Det som i dag er Karditsa prefektur var i antikken en del av Kongeriket Makedonia og senere Romerriket, Østromerriket, Stor-Vlakhia og fra 1400-tallet til 1881 en del av Det osmanske riket. Etter 1881 har det hørt til Hellas, først som en del av det større prefekturet Trikala-Karditsa frem til 1947.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Karditsa (gresk Καρδίτσα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Karditsa. | 196,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5klypaballetten | 2023-02-04 | Flåklypaballetten | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Balletter', 'Kategori:Kjell Aukrust'] | Flåklypaballetten (uroppført 1983) var en norsk oppsetning ved Den Norske Opera og Nasjonalballetten, etter Kjell Aukrusts saga om Flåklypa.
Den hadde det franske navnet Le grand ballett Norvegien de Rustadsaga.
Koreografien var ved Toni Herlofson og Gro Rakeng. Sistnevnte hadde den initielle idé (1980). Urpremieren var opprinnelig planlagt i 1982, men ble utsatt til 1. desember 1983.
Dekorasjoner i første sesong var ved Arnold Rakeng og kostymer ved Gåggå Salvesen. Musikken var skrevet av Frode Thingnæs, fremført av operaorkesteret, og ble utgitt på grammofonplate (dobbel-LP NOPA Records, 1984). Denne ble nominert til Spellemannprisen 1986 i klassen Åpen.
Rollene var blant annet
Ludvig (figur): Stefan Ullner og Brian Toney,
Solan Gundersen: Ketil Gudim og Arne Fagerholt
Soline: Sissel Westnes og Jo Sakai
Reodor Felgen: Fredrik Rütter.
Enkefru EngelschønGlad: Marte Sæther
Burugla (den aldrende Soline): Gøril EieBalletten ble fremført på Risør Trebåtfestival (1984). Den var under betegnelsen Flåklypa på nytt, juleforestilling til erstatning for Nøtteknekkeren (1984), med Arne Fagerholt som Solan og hopperen Roger Ruud som hopper. Den ble forsøkt oppsatt på utescene under Oslodagene (1985). Avslutningsvis ble det 12 oppsetninger (1988).
Senere ble musikalen Flåklypa Tidende oppsatt samme sted med musikk av samme komponist (2001). | Flåklypaballetten (uroppført 1983) var en norsk oppsetning ved Den Norske Opera og Nasjonalballetten, etter Kjell Aukrusts saga om Flåklypa.
Den hadde det franske navnet Le grand ballett Norvegien de Rustadsaga.
Koreografien var ved Toni Herlofson og Gro Rakeng. Sistnevnte hadde den initielle idé (1980). Urpremieren var opprinnelig planlagt i 1982, men ble utsatt til 1. desember 1983.
Dekorasjoner i første sesong var ved Arnold Rakeng og kostymer ved Gåggå Salvesen. Musikken var skrevet av Frode Thingnæs, fremført av operaorkesteret, og ble utgitt på grammofonplate (dobbel-LP NOPA Records, 1984). Denne ble nominert til Spellemannprisen 1986 i klassen Åpen.
Rollene var blant annet
Ludvig (figur): Stefan Ullner og Brian Toney,
Solan Gundersen: Ketil Gudim og Arne Fagerholt
Soline: Sissel Westnes og Jo Sakai
Reodor Felgen: Fredrik Rütter.
Enkefru EngelschønGlad: Marte Sæther
Burugla (den aldrende Soline): Gøril EieBalletten ble fremført på Risør Trebåtfestival (1984). Den var under betegnelsen Flåklypa på nytt, juleforestilling til erstatning for Nøtteknekkeren (1984), med Arne Fagerholt som Solan og hopperen Roger Ruud som hopper. Den ble forsøkt oppsatt på utescene under Oslodagene (1985). Avslutningsvis ble det 12 oppsetninger (1988).
Senere ble musikalen Flåklypa Tidende oppsatt samme sted med musikk av samme komponist (2001). | Flåklypaballetten (uroppført 1983) var en norsk oppsetning ved Den Norske Opera og Nasjonalballetten, etter Kjell Aukrusts saga om Flåklypa. | 196,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beith | 2023-02-04 | Beith | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i North Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Beith (skotsk-gælisk: Beithe) er en by (town) i dalen Garnock nord i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er lokalisert omtrent 30 kilometer sør-vest for Glasgow. Byen ligger på toppen av en høyde og var opprinnelig kjent som Hill o' Beith («bjørkenes bakke») etter dens Court Hill. Beith har en historisk tilknytning til smugling og fikk et rykte på 1700-tallet som en by med innbyggere med intensjoner ikke alltid var lovlige. I henhold til beregninger av folketallet for 2020 har byen 5 940 innbyggere.
| Beith (skotsk-gælisk: Beithe) er en by (town) i dalen Garnock nord i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er lokalisert omtrent 30 kilometer sør-vest for Glasgow. Byen ligger på toppen av en høyde og var opprinnelig kjent som Hill o' Beith («bjørkenes bakke») etter dens Court Hill. Beith har en historisk tilknytning til smugling og fikk et rykte på 1700-tallet som en by med innbyggere med intensjoner ikke alltid var lovlige. I henhold til beregninger av folketallet for 2020 har byen 5 940 innbyggere.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Beith antas å utgå fra det eldgamle gæliske skriftspråket ogham, som noen ganger blir referert til som «Celtic Tree Alphabet», og tilskriver navn på trær til individuelle bokstaver. Beithe på gammelirsk betyr «bjørketre» (beslektet med latinske betula). Det er grunn til å tro at hele distriktet i sin tid var dekket av skog. Selve byen Beith var en gang kjent som Hill of Beith, da dette var navnet på det føydale baroniet og var selv avledet fra Court Hill nær festningen Hill of Beith Castle, nå i ruiner. Court Hill er i seg selv et gammel tingsted på en kunstig høyde.Alternativt kan Beith være avledet fra kumbrisk *baɣeδ, «villsvin» (walisisk baedd). Den lokale uttalen av navnet vil favorisere denne teorien.
Wood of Beit, nå Moor of Beith, har blitt identifisert som en del av legenden om kong Arthur der det ifølge Taliessin, en dikter fra middelalderen, i et dikt under navnet «Canowan» var stedet for et slag i Beit-skogen.
== Dagens Beith ==
I 1966 estimerte en lokal undersøkelse at 48% av befolkningen jobbet utenfor byen, mens tallet i dag er mer sannsynlig å være rundt 80%. Den nåværende befolkningen er rundt 7000 hjulpet av ferdigstillelsen av ti private boligfelt fra 1966 til i dag og av ombygging av steder i byen. Byen har gode transportforbindelser til Glasgow.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beith online | Beith (skotsk-gælisk: Beithe) er en by (town) i dalen Garnock nord i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er lokalisert omtrent 30 kilometer sør-vest for Glasgow. | 196,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Bonomi | 2023-02-04 | Carlo Bonomi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stemmeskuespillere'] | Carlo Bonomi (født 12. mars 1937 i Milano, død 6. august 2022) var en italiensk stemmeskuespiller som gav stemme til en rekke animasjonsfilmer fra 1960-tallet.
Han gav stemmen til Streken (La Linea) og Pingu. Han benyttet aldri manus under innspillinger, men improviserte frem dialogene ved å benytte Grammalot, i Pingus verden gjerne omtalt som «pingvinsk». Grammalot er et gammelt lydspråk benyttet av sirkusklovner for å kommunisere med et utenlandsk publikum. Det består av lyder og tonefall som skal simulere dialoger og forsterke og utdype handlingene.I 1985 spilte Bonomi inn alle annonseringene til bruk ved Milanos sentralstasjon.
| Carlo Bonomi (født 12. mars 1937 i Milano, død 6. august 2022) var en italiensk stemmeskuespiller som gav stemme til en rekke animasjonsfilmer fra 1960-tallet.
Han gav stemmen til Streken (La Linea) og Pingu. Han benyttet aldri manus under innspillinger, men improviserte frem dialogene ved å benytte Grammalot, i Pingus verden gjerne omtalt som «pingvinsk». Grammalot er et gammelt lydspråk benyttet av sirkusklovner for å kommunisere med et utenlandsk publikum. Det består av lyder og tonefall som skal simulere dialoger og forsterke og utdype handlingene.I 1985 spilte Bonomi inn alle annonseringene til bruk ved Milanos sentralstasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlo Bonomi på Internet Movie Database
(en) Carlo Bonomi hos The Movie Database | Carlo Bonomi (født 12. mars 1937 i Milano, død 6. | 196,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regional_Internet_Registry | 2023-02-04 | Regional Internet Registry | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IP-adresser', 'Kategori:Internettstandarder'] | Et regionalt internettregister (Regional Internet Registry – RIR) er en organisasjon som har ansvar for å tildele og registrere Internet-ressurser i en gitt region i verden. Ressurser inkluderer IP-adresser (både IPv4 og IPv6) og ruting-prefikser (for bruk i BGP-ruting).
For øyeblikket er det fem RIR-er:
American Registry for Internet Numbers (ARIN) for Nord-Amerika og deler av Karibien
RIPE Network Coordination Centre (RIPE NCC) for Europa, Midtøsten og Sentral-Asia
Asia-Pacific Network Information Centre (APNIC) for Asia og Stillehavsregionen
Latin American and Caribbean Internet Address Registry (LACNIC) for Latin-Amerika og deler av den Karibiske region
African Network Information Centre (AfriNIC) for Afrika
| Et regionalt internettregister (Regional Internet Registry – RIR) er en organisasjon som har ansvar for å tildele og registrere Internet-ressurser i en gitt region i verden. Ressurser inkluderer IP-adresser (både IPv4 og IPv6) og ruting-prefikser (for bruk i BGP-ruting).
For øyeblikket er det fem RIR-er:
American Registry for Internet Numbers (ARIN) for Nord-Amerika og deler av Karibien
RIPE Network Coordination Centre (RIPE NCC) for Europa, Midtøsten og Sentral-Asia
Asia-Pacific Network Information Centre (APNIC) for Asia og Stillehavsregionen
Latin American and Caribbean Internet Address Registry (LACNIC) for Latin-Amerika og deler av den Karibiske region
African Network Information Centre (AfriNIC) for Afrika
== Hvorfor RIR-ene ble opprettet ==
Alle enheter tilknyttet et IP-nettverk må ha en IP-adresse. IP-adresser og ruting-prefikser er en endelig ressurs. Dette betyr at de en dag vil brukes opp om ikke allokeringen styres effektivt og nøytralt for å oppnå en rettferdig fordeling og unngå hamstring.
== Forholdet mellom RIR-ene og IANA ==
Internet Assigned Numbers Authority (IANA) delegerer Internett-ressurser til RIR-ene, som deretter følger regional politikk og delegerer ressurser til deres kunder, som inkluderer internettleverandørene og sluttbruker-organisasjoner. RIR-ene deltar kollektivt i Number Resource Organization (NRO), som er satt opp for å representere deres kollektive interesser, utføre fellesaktiviteter og koordinere deres aktivitet globalt. NRO har sammen med ICANN arbeidet for å etablere Address Supporting Organisation (ASO), som skal koordinere global IP-adresseseringspolitikk innenfor ICANN-rammeverket.
== Se også ==
Nasjonalt toppnivådomene
== Referanser == | Et regionalt internettregister (Regional Internet Registry – RIR) er en organisasjon som har ansvar for å tildele og registrere Internet-ressurser i en gitt region i verden. Ressurser inkluderer IP-adresser (både IPv4 og IPv6) og ruting-prefikser (for bruk i BGP-ruting). | 196,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bitten_Eriksen | 2023-02-04 | Bitten Eriksen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske designere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Birgit «Bitten» Eriksen (født 13. januar 1900, død 14. januar 1996) var en norsk designer av strikkemønstre.
Hun designet en rekke strikkemønstre fra slutten av 1920-tallet. Hun fikk jobb som mønsterdesigner for Dale Garn og Trikotasje. Hun strikket gensere basert på setesdalsmønster der hun utelot lusene. Hun strikket den første genseren til sønnen Marius ble påbegynt i 1943 og gitt sønnen da han i 1945 kom hjem som krigshelt. Unn Søyland Dalen samarbeidet med Eriksens sportsforretning og laget en variant av Bittens mønster som Sandnes Uldvarefabrikk ga ut - genseren ble kjent gjennom filmen Troll i ord der sønnen Marius medvirket. Til OL i Cortina i 1956 designet Bitten Eriksen «Cortina» (offisiell OL-genser i 1956), senere «Espen» og «Istapp» og deretter «Cortina II», som ble solgt som strikkeoppskrift til Dale Garn og Trikotasje ifølge Annemor Sundbøs bok Kvardagsstrikk.
Eriksens mønster «Cortina II» (modell nr 307) ble fra 1960 solgt som ferdig håndstrikket genser, kalt Marius-sweater, blant annet fra hennes egen forretning i Oslo, ifølge artikkel i D2 i 2008. Hun var gift med Marius Eriksen senior, mor til Marius og Stein Eriksen, og farmor til Beate Eriksen. Ni av Dales ti besteselgere fra 1960-katalogen var laget av Bitten Eriksen.Bitten Eriksen var selv skiløper, og på en tid da kvinner normalt ikke konkurrerte, var hun initiativtager til oppstarten av Damenes skiklubb i 1931 sammen med Halldis Neegård Østbye.
| Birgit «Bitten» Eriksen (født 13. januar 1900, død 14. januar 1996) var en norsk designer av strikkemønstre.
Hun designet en rekke strikkemønstre fra slutten av 1920-tallet. Hun fikk jobb som mønsterdesigner for Dale Garn og Trikotasje. Hun strikket gensere basert på setesdalsmønster der hun utelot lusene. Hun strikket den første genseren til sønnen Marius ble påbegynt i 1943 og gitt sønnen da han i 1945 kom hjem som krigshelt. Unn Søyland Dalen samarbeidet med Eriksens sportsforretning og laget en variant av Bittens mønster som Sandnes Uldvarefabrikk ga ut - genseren ble kjent gjennom filmen Troll i ord der sønnen Marius medvirket. Til OL i Cortina i 1956 designet Bitten Eriksen «Cortina» (offisiell OL-genser i 1956), senere «Espen» og «Istapp» og deretter «Cortina II», som ble solgt som strikkeoppskrift til Dale Garn og Trikotasje ifølge Annemor Sundbøs bok Kvardagsstrikk.
Eriksens mønster «Cortina II» (modell nr 307) ble fra 1960 solgt som ferdig håndstrikket genser, kalt Marius-sweater, blant annet fra hennes egen forretning i Oslo, ifølge artikkel i D2 i 2008. Hun var gift med Marius Eriksen senior, mor til Marius og Stein Eriksen, og farmor til Beate Eriksen. Ni av Dales ti besteselgere fra 1960-katalogen var laget av Bitten Eriksen.Bitten Eriksen var selv skiløper, og på en tid da kvinner normalt ikke konkurrerte, var hun initiativtager til oppstarten av Damenes skiklubb i 1931 sammen med Halldis Neegård Østbye.
== Referanser == | Birgit «Bitten» Eriksen (født 13. januar 1900, død 14. | 196,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulla-F%C3%B8rre | 2023-02-04 | Ulla-Førre | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk i Bykle', 'Kategori:Kraftverk i Hjelmeland', 'Kategori:Kraftverk i Suldal', 'Kategori:Pumpekraftverk i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Rogaland'] | Ulla-Førre er et vannkraftverk i Hjelmeland, Suldal og Bykle kommuner. Med en installert effekt på ca. 2100 MW totalt er dette det største vannkraftverkanlegget i Norge og Nord-Europa. Årlig produksjon er i gjennomsnitt 4,45 TWh (1987-2006), og de tre hovedkraftverkene utgjør 7,5 % av den totale maskinkapasiteten i Norge. Det ble investert ca. 9,3 milliarder kroner (1986-kroner) i utbyggingen, hvilket tilsvarer ca. 23 milliarder i 2021-kroner. Produksjonsverdien ble i 2006 anslått til ca. 22 milliarder kroner.Utbyggingen av anlegget foregikk i årene 1974-1988, og førte med seg en rekke forandringer i lokalsamfunnet. Suldal hadde frem til anleggsstart en nedadgående befolkningsutvikling, men fikk rundt 1000 nye innbyggere i utbyggingsperioden. Anleggssenteret for utbyggingen ble lagd til Garaneset på Sand, og kraftverkgruppen Ulla-Førre har i dag administrasjon og sentralverksted på Suldalsosen.
Anlegget henter vann fra et 2000 km² stort nedbørsfelt sentralt i Ryfylkeheiene. Dette omfatter blant annet den kunstige innsjøen Blåsjø som fungerer som flerårsmagasin. Blåsjø er oppdemmet av noen av Norges største dammer, deriblant Oddatjørndammen (høyeste fyllingsdam), Storvassdammen (største fyllingsdam) og Førrevassdammen (største betongdam). I kraftverkgruppen Ulla-Førre inngår flere kraftverk. Det største er Kvilldal kraftverk, som er Norges største kraftverk målt i installert effekt (1240 MW). I tillegg inngår Saurdal kraftverk, Hylen kraftverk og Stølsdal kraftverk, samt to pumpestasjoner i Stølsdalen og på Hjorteland.
| Ulla-Førre er et vannkraftverk i Hjelmeland, Suldal og Bykle kommuner. Med en installert effekt på ca. 2100 MW totalt er dette det største vannkraftverkanlegget i Norge og Nord-Europa. Årlig produksjon er i gjennomsnitt 4,45 TWh (1987-2006), og de tre hovedkraftverkene utgjør 7,5 % av den totale maskinkapasiteten i Norge. Det ble investert ca. 9,3 milliarder kroner (1986-kroner) i utbyggingen, hvilket tilsvarer ca. 23 milliarder i 2021-kroner. Produksjonsverdien ble i 2006 anslått til ca. 22 milliarder kroner.Utbyggingen av anlegget foregikk i årene 1974-1988, og førte med seg en rekke forandringer i lokalsamfunnet. Suldal hadde frem til anleggsstart en nedadgående befolkningsutvikling, men fikk rundt 1000 nye innbyggere i utbyggingsperioden. Anleggssenteret for utbyggingen ble lagd til Garaneset på Sand, og kraftverkgruppen Ulla-Førre har i dag administrasjon og sentralverksted på Suldalsosen.
Anlegget henter vann fra et 2000 km² stort nedbørsfelt sentralt i Ryfylkeheiene. Dette omfatter blant annet den kunstige innsjøen Blåsjø som fungerer som flerårsmagasin. Blåsjø er oppdemmet av noen av Norges største dammer, deriblant Oddatjørndammen (høyeste fyllingsdam), Storvassdammen (største fyllingsdam) og Førrevassdammen (største betongdam). I kraftverkgruppen Ulla-Førre inngår flere kraftverk. Det største er Kvilldal kraftverk, som er Norges største kraftverk målt i installert effekt (1240 MW). I tillegg inngår Saurdal kraftverk, Hylen kraftverk og Stølsdal kraftverk, samt to pumpestasjoner i Stølsdalen og på Hjorteland.
== Utbygging ==
=== Planlegging ===
Utnytting av vannet i området rundt det som skulle bli Blåsjø ble tidlig aktuelt. I 1912 sa Stortinget ja til å kjøpe fallrettighetene til Ulla. Dette var i en periode der Staten kjøpte opp en rekke fallrettigheter med tanke på senere kraftutbygging. Det ble klart at Ulla måtte utnyttest sammen med Førreåa, og etter andre verdenskrig kjøpte Staten fallrettighetene til elven fra en privatperson. Rundt 1960 var det intensiv utbygging av kraft, men Ulla-Førre ble ikke prioritert. Dermed ble området liggende uutbygd mellom flere anlegg, for eksempel Røldal-Suldal i nord og Otra i øst.
Før utbyggingen ble vedtatt, hadde det i over flere år blitt planlagt at kraften skulle benyttes mot Jøsenfjorden i Hjelmeland (det såkalte Førrealternativet). Nærmere anleggsoppstart ble det såkalte Suldalsalternativet lansert, og dette ble valgt på bakgrunn av at det ville gi hele 40 % mer kraft. I tillegg hadde alternativet lettere adkomst og bedre benytting av elvene sør for Suldalsvatnet. Både Suldal og Hjelmeland kommuner innså at en strid om plassering ville være negativt for begge, og de ble enige om en skattefordeling som skulle være uavhengig av hvilket alternativ som ble utbygd. NVE gikk inn for Suldalsalternativet uten noen større strid, og Stortinget godkjente prosjektet i juni 1974.
=== Eierskap ===
Ulla-Førre-utbyggingen ville ta vann fra, og dermed føre til ulemper for, andre kraftselskap. Derfor ga man Lyse Kraft og kraftselskapene i Otra eierandeler på henholdsvis 7,8 % og 7,5 %. Det ble også på denne tiden etablert et prinsipp om at vertsdistriktene skulle være medeiere. Etter mye uenighet ble 15 % av Statkrafts del gitt til Rogaland, og videre fordelt slik at Lyse Kraft fikk 10,2 % og Haugesund Elektrisitetsverk 2,5 % av det totale eierskapet. Sunnhordland Kraftlag overtok i 2016 Haugesunds Elektrisitetsverk sin andel.
=== Anleggsarbeidet ===
To år før vedtaket om utbygging kom de første anleggsarbeiderne til Suldal. Det var da klart at utbygging i en eller annen form ville komme, og man begynte å bygge infrastruktur til anlegget. En ny fylkesvei som ga Vadla veiløsning det året utbyggingen ble vedtatt, ga innbyggerne i vertskommunene en tidlig smak på det positive prosjektet førte med seg. Suldal kommune fikk i anleggsperioden rundt 1000 nye innbyggere, og for en kommune som fra før hadde 3600 innbyggere var det klart at man måtte til med mye tilrettelegging. Da kraftkronene senere begynte å rulle inn hadde kommunen omtrent blakket seg på bygging av skoler og barnehager, og tilrettelegging av bolig- og anleggstomter. I tillegg var det sterk politisk uenighet i forbindelse med bygging av lagerhall og administrasjonsbygg, som kom i konflikt med dyrket mark på Garaneset på Sand.
I starten var det et problem at det var for få arbeidsfolk: Oljeindustrien var i ferd med å etablere seg i Stavanger, og Statkraft hadde flere andre anlegg under bygging. Man måtte satse på opplæring og unge krefter. Etter hvert som andre anlegg ble ferdige kom også flere av de anleggsfolkene som hadde vært med på disse. Utbyggingen av Ulla-Førre varte så lenge at en del valgte å bosette seg, og fortsatte å bo der etter at anleggsarbeidet tok slutt. De lokale fikk også anledning til godt betalt arbeid, og med det kom det en synlig velstandsøkning i kommunen. I arbeidsukene bodde arbeiderne i brakkeleirer. Den største var på Øvre Moen (rett ved Oddatjørndammen), der det bodde rundt 400 personer på det meste. For å unngå den såkalte brakkesyken (kjedsomhet ved lengre opphold i ensformige omgivelser) ble det satt opp en provisorisk idrettshall for arbeiderne. I leiren var det i tillegg post- og banktjenester, og det flere mil inn i fjellheimen. En annen leir, på Beinlei, hadde helårsdrift på tross av plasseringen på 1100 moh. midt mellom de to hoveddelene av Blåsjø. Det var også leirer ved Førrevass og Storvatn. Antall ansatte var på det meste (1983) rundt 1500, og leder for anleggsarbeidet var Jacob de Rytter Kielland.
Den største hindringen i anleggsdriften underveis kom ved utsprengingen av tunnelen Saurdal-Sandsa. Det lakk hele veien vann gjennom fjellet, og dette måtte pumpes ut kontinuerlig. Under sprengingsarbeidet kom det plutselig en større vanninntrenging og arbeiderne måtte evakuere umiddelbart. Tunnelen ble raskt fylt opp med vann, og det tok flere måneder å pumpe den tom igjen. I motsetning til andre større kraftutbygginger på denne tiden var det lite motstand fra verneinteresser, slik at anleggsarbeidet ble ikke hindret av aksjoner.
Ser man utbyggingstiden under ett, var infrastruktur hovedprioritet i starten. Kraftstasjonane ble satt i drift før dammene ved Blåsjø var ferdig utbygd; i mai 1982 kunne Kong Olav V åpne Kvilldal kraftverk. Da var Hylen kraftverk allerede satt i drift. Oddatjørndammen, Førrevassdammen, og Førreskarddammen stod ferdig i 1986, Storvassdammen i 1988. Anleggsarbeidene ble offisielt avsluttet ved årsskiftet 1988/89, men etterarbeid og opprydding fortsatte ut 1989.
I forbindelse med utbyggingen ble det forskuttert en rekke veier i distriktet, og den viktigste var kanskje Suldalsveien, som ga veiforbindelse på nordsiden av Suldalsvatnet og dermed helårlig forbindelse til Østlandet. I tillegg ga denne forbindelse til Hylen innerst i Hylsfjorden, der det største utstyret til kraftverkene ble tatt i land (blant annet transformatorene).
== Anlegget ==
=== Blåsjø ===
Den viktigste delen av Ulla-Førre er magasinet Blåsjø, en innsjø som er kunstig oppdemmet fra småvann, elver og bekker rundt 1000 meter over havet. Tanken med et slikt stort magasin er å kunne utnytte dette mye i år med lite nedbør. Blåsjø har så stor magasinkapasitet at denne da kan produsere mye kraft, mens de mindre magasinene ikke har anledning til vanlig produksjon. Når det ikke er tørrår lengre, vil man utnytte magasinet i langt mindre grad for å fylle det opp igjen. Vannet har naturlige avløp i ulike retninger, og har dyp som ligger der det tidligere var mindre fjellvann. For å utnytte magasinet fullt ut er det derfor bygd vanntunneler mellom disse. Inntaket til tunnelen mot Saurdal kraftverk ligger ved Oddatjørndammen.
=== Dammer ===
For å demme opp Blåsjø, ble det bygd fire store og en rekke mindre dammer. I tillegg ble det bygd mange til de mindre vannene i områdene rundt, samt reguleringsdammen for Suldalslågen (se under). De ble bygd enten som fyllingsdammer (der Storvassdammen og Oddatjørndammen er henholdsvis den største og høyeste i Norge) eller betongdammer (der Førrevassdammen (til venstre) er den største i Norge). Fyllingsdammene er bygde med stein ytterst, så et lag med grus og så en kjerne av finere materiale (f.eks. morenemasse). Unntaket er Storvassdammen, som har en kjerne av asfalt: Det var så langt å transportere masse dit at man i stedet bygde et asfaltverk ved dammen. Betongdammen Førrevassdammen var ingeniørteknisk komplisert, og ble bygd uten armeringsstål. Siden det ikke var sand i nærheten brukte man et steinknuseri. Det anlegget ble etter anleggsslutt kjøpt opp av Norsk Stein, som nå er en større bedrift ved Jelsa i Suldal.
=== Kraftverk ===
Fra Blåsjø blir vannet utnyttet i tre trinn. Saurdal kraftverk bruker vannet fra Blåsjø for å generere energi, men det kan også pumpe vann fra 600-metersnivået og Sandsavatnet opp til Blåsjø. Lenger ned mot Suldalsvatnet ligger det neste trinnet, Kvilldal kraftverk, Norges største målt i installert effekt. Herfra renner vannet ut i Suldalsvatnet, før Hylen kraftverk utnytter fallet fra Suldalsvatnet og ned til Hylsfjorden. Stølsdal kraftverk utnytter bekker og mindre vann i området som ikke blir fanget opp av de andre kraftverkene. Det er samtidig også et pumpekraftverk, og kan pumpe vann opp til 600-metersnivået fra blant annet Vassbottvatnet. Hjorteland pumpestasjon har samme funksjon, og pumper opp vann fra Mosvatnet. Her har man tre pumper a 2,2 MW.
=== Tunneler ===
Til utbyggingen ble det sprengt ut over 100 kilometer tunneler, for å samle og lede vannet til og fra kraftverkene. For å utnytte energien i bekker og mindre vann, ble det bygd en lengre tunnel som tar inn vann der det er vann å hente. Denne tunnelen fungerer som, og blir også ofte kalt, en takrenne, og har endepunkt som ligger vel fire mil fra hvarandre i luftlinje. Som ledd i tunnelboringen gjennomførte man den første vellykkede fullprofils tunnelboringen i hardt fjell (8 km fra Glommedalen til Grasdalen).
=== Suldalslågen ===
Suldalslågen, en god lakseelv, var gjenstand for mye uenighet i planleggingsfasen. Grunnen var at for å regulere Suldalsvatnet til Hylen kraftverk, måtte også elven reguleres. Striden stod om hvor mye vann som skulle slippes gjennom Suldalsdammen og ut i lågen. Statkraft søkte om tillatelse til å prøve ut ulike vannføringer, og det ble gjort omfattende forskning på hvilken effekt det hadde på laksen. NVE/Olje- og energidepartementet har konkludert med at det bør være høy vannføring vår og høst, for å renske elvebunnen, og på grunn av smoltutgang. Om sommeren lønner det seg å ha et svingende vannslipp. For å kompensere for dårligere produksjon av villaks settes det årlig ut 40 000 kultivert smolt. Av totalfangsten i elven utgjør kultivert laks ca 30%. Fangstene av villaks er blitt bedre i de senere år, men reproduksjonen av villaks er kraftig berørt av reguleringen.
Grunnet reguleringen er elven kaldere enn den ville vært i uregulert tilstand. De såkalte spyleflommene vår og høst er ikke tilstrekkelige. I den øvre halvdelen av elven er det sedimentering og tilgroing som i vesentlig grad har forringet habitatet for laks og aure.
== Drift ==
Stab for drift og vedlikehold holder til i Prestavika ved Suldalsosen. I tillegg til det vedlikeholdet som er nødvendig ved vanlig bruk, har det vært en del større problemer som måtte bli løst. Den viktigste kilden til dette er luftputekammeret i Kvilldal kraftverk. Allerede etter ett års drift måtte man tømme kammeret; det lakk luft inn gjennom fjellet. For å hindre at dette skjer, laget man en såkalt vanngardin: Trykkvann blir kontinuerlig injisert i fjellet rundt. Feil ved systemet gjorde en ny tømming nødvendig. Konsekvensen er langvarige driftsstanser av kraftverket, en viktig innvending mot bruk av så store luftputekammer. Av andre problemer som måtte reparerest kan man nevne skovlene på Kvilldal-turbinane (sprekker), samt hovedtransformatorene i Saurdal og i Hylen.
Ulla-Førre blir styrt fra Sauda driftssentral sammen med andre kraftanlegg på Sør-Vestlandet.
== Konsekvenser av utbyggingen ==
=== Lokalsamfunnet ===
For Suldal kommune hadde utbyggingen store konsekvenser. Det kom rundt 1000 nye innbyggere til den fraflyttingstruede kommunen, og det ble skapt ny giv. Kommuneøkonomien ble markant forbedret, og det kom en generell velstandsøkning. Til sammen 85 boliger ble bygd i kommunale boligfelt på Sand, Suldalsosen og Vadla. Riktignok har folketallet sunket jevnt og trutt etter slutten på anleggstiden, men det er fremdeles høyere enn før utbyggingen startet. Kraftkronene gjorde det mulig å støtte annet næringsliv i kommunen, og kvaliteten på de offentlige tilbudene har økt.
De rundt 100 kilometrene med nye veier har ført til langt lettere tilgang til fjellet. Fra den nå historiske brakkeleiren på Øvre Moen kan man gå til Stranddalen turisthytte, som nå er utbygd til en hyttelandsby. I tillegg delfinansierte og forskotterte Statkraft en del veier for at bygder skulle få veiløsning, blant annet Bråtveit ved sørsiden av Suldalsvatnet og Vanvik ved Hylsfjorden.
=== Naturinngrep ===
Utbyggingen av anlegget førte til store inngrep i inntil da urørt natur. Det best synlige er selvsagt demningene, men det var også en rekke andre inngrep. For eksempel ville moreneuttak og steintipper for tunnelstein vært stygge sår. Statkraft la ned mye penger og arbeid i tildekking av disse områdene, slik at det skulle se mest mulig naturlig ut. På Nedre Moen trengte man å hente store mengder grus. For å skjule dette tappet man ned Moavatnet i en kanal, tok ut grus der vannet hadde vært, for så å heve vannet ved anleggsslutt. Ved Sandsavatnet lå moreneuttaket til noen av steinfyllingsdammene, noe det i dag er få spor etter.
Noe av Stavanger Turistforenings nord-sør-rute og en turisthytte ble neddemt av Blåsjø, og det ble etter noen diskusjoner inngått en avtale om bygging av nye turisthytter på, og flytting av stien til, østsiden av innsjøen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Pleym, Arne G.; Tøndevold, Erik; Ystanes, Karl (2007): Ulla-Førre 1982-2007. Utgitt av Statkraft Energi AS - Region Vest-Norge
Statkraft Energi AS: Ulla-Førre (folder)
Statkraft Vestlands-verkene: Ulla-Førre
Statskraftverkene (1977): Ulla-Førre Anleggene under bygging (www.videoarkivet.no)
Tjeltveit, Njål (1994): Etterkrigs-Ryfylke: 50 år i forandring. Utgitt av Ryfylkemuseet
== Eksterne lenker ==
(en) Ulla-Førre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dokumentarfilm: Ulla-Førre - Norges Kraftstabbur
Kart over reguleringsområdet
Skjematisk oversikt over anlegget
Miljøutredning Norsk institutt for naturforskning, 1994 | | kjønn = kvinne | 196,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96sterbotten | 2023-02-04 | Österbotten | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Österbotten'] | Österbotten (finsk: Pohjanmaa) er et landskap i det vestlige Finland, ved Bottenhavets og Kvarkens østlige kyst. Landskapets administrasjonssete er den tospråklige byen Vasa. Landskapets befolkning har en knapp svenskspråklig majoritet, selv om denne andelen har sunket jevnt siden 1800-tallet. I dette landskapet ligger kommunen Korsnäs, som tidligere var den kommunen i Finland med høyest andel personer med svensk som morsmål; i dag er denne passert av Hammarland på Åland. Österbotten grenser til landskapene Mellersta Österbotten, Södra Österbotten og Satakunta.
| Österbotten (finsk: Pohjanmaa) er et landskap i det vestlige Finland, ved Bottenhavets og Kvarkens østlige kyst. Landskapets administrasjonssete er den tospråklige byen Vasa. Landskapets befolkning har en knapp svenskspråklig majoritet, selv om denne andelen har sunket jevnt siden 1800-tallet. I dette landskapet ligger kommunen Korsnäs, som tidligere var den kommunen i Finland med høyest andel personer med svensk som morsmål; i dag er denne passert av Hammarland på Åland. Österbotten grenser til landskapene Mellersta Österbotten, Södra Österbotten og Satakunta.
== Kommuner og regioner ==
Österbotten består av 15 kommuner, hvorav seks er byer. Kommunene utgjør fire økonomiske regioner. Nedenstående oversikt viser hvordan kommunene fordeler seg på de fire økonomiske regionene. Byene er oppført med fet skrift.
Jakobstadsregionen, Sydösterbotten og Vasaregionen er tospråklige med en sterk svenskpråklig majoritet i de to første. Kyroland er enspråklig finsk.
== Befolkningsutvikling ==
== Se også ==
Finlands kommuner
Finlands økonomiske regioner
Finlands landskap
Regionforvaltningsverk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Ostrobothnia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Österbotten (historisk landskap)
Uppslagsverket Finland, Österbotten (landskap)
Östebottens landskapsportal
Österbottens förbund | Österbotten (finsk: Pohjanmaa, på latin: Botnia orientalis) var et historisk landskap i den finske delen av Sverige i årene 1634–1775. Landskapet var 122 188 km² hvilket tilsvarte 36 % av arealet i den finske delen av Sverige. | 196,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.