url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Dawson | 2023-02-04 | Edward Dawson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Canadiske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Windsor i Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edward John Dawson (født 10. oktober 1907, død 24. oktober 1968) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Dawson vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Dawson spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Edward John Dawson (født 10. oktober 1907, død 24. oktober 1968) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Dawson vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Dawson spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i basketball Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Dawson – Olympedia
(en) Edward Dawson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edward Dawson – databaseOlympics.com (arkivert) | Edward John Dawson (født 10. oktober 1907, død 24. | 196,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlige_egeiske_%C3%B8yer | 2023-02-04 | Sørlige egeiske øyer | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' periferier", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Egeerhavet'] | Sørlige egeiske øyer (eller Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, Nótio Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet. Den består av øygruppene Dodekanesene og Kykladene. Hovedstaden er Ermoupoli på Syros, mens enkelte administrative oppgaver blir utført fra Rhodos by på Rhodos, som er det økonomiske og sosiale senteret, samt turistsenter, i periferien.
Sørvest for periferien ligger Kreta, mens Tyrkia ligger i øst. Det greske fastlandet ligger i nordvest og i nord ligger Nord-Egeerhavet.
| Sørlige egeiske øyer (eller Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, Nótio Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet. Den består av øygruppene Dodekanesene og Kykladene. Hovedstaden er Ermoupoli på Syros, mens enkelte administrative oppgaver blir utført fra Rhodos by på Rhodos, som er det økonomiske og sosiale senteret, samt turistsenter, i periferien.
Sørvest for periferien ligger Kreta, mens Tyrkia ligger i øst. Det greske fastlandet ligger i nordvest og i nord ligger Nord-Egeerhavet.
== Administrasjon ==
Den sørlige egeiske regionen ble etablert i den administrative reformen i 1987. Med Kallikratis-planen i 2010 ble regionen politisk makt og autoritet omdefinert og utvidet. Sammen med nordlige egeiske øyer, ble tilsynet til den desentraliserte administrasjon for Egeerhavet basert i Pireus mens hovedstaden for regionen er plassert i Ermoupoli på øya Syros.
Fram til Kallikratis-reformen besto regionen av to prefekturer: Kykladene med hovedstad i Ermoupoli og Dodekanesene med hovedstad i Rhodos (by). Siden 1. januar 2011 er den delt inn i 13 regionale enheter, opprettet rundt de største øyene:
Andros
Kalymnos
Karpathos
Kea-Kythnos (Kea, Kythnos, Makronisos)
Kos
Milos
Mykonos
Naxos
Paros
Rhodos
Syros
Thira (Santorini)
TinosSiden 1. januar 2011 har regionens guvernør vært Ioannis Machairidis. Han ble valgt i det gresk lokalvalget i november 2010 for partiet Den panhellenske sosialistiske bevegelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) South Aegean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sørlige egeiske øyer (eller Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, Nótio Egéo) er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet. Den består av øygruppene Dodekanesene og Kykladene. | 196,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irving_Meretsky | 2023-02-04 | Irving Meretsky | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Canadiske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Personer fra Windsor i Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Irving «Toots» Meretsky (født 27. april 1912 i Windsor i Ontario, død 18. mai 2006) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Meretsky vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8-19. Meretsky spilte to kamper i OL-turneringen.
| Irving «Toots» Meretsky (født 27. april 1912 i Windsor i Ontario, død 18. mai 2006) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Meretsky vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8-19. Meretsky spilte to kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i basketball Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Irving Meretsky – Olympedia
(en) Irving Meretsky – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Irving Meretsky – databaseOlympics.com (arkivert) | Irving «Toots» Meretsky (født 27. april 1912 i Windsor i Ontario, død 18. | 196,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B06.30 | 2023-02-04 | UTC+06.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+06.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+06.30 følgende områder:
| UTC+06.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+06.30 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Australia
Kokosøyene
Burma
== Eksterne lenker ==
Finn byer i UTC+6:30 | UTC+06.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC. | 196,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B07.20 | 2023-02-04 | UTC+07.20 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Tidssoner', 'Kategori:Usorterte stubber'] | UTC+07.20 er en tidssone som ble brukt som sommertid i Singapore mellom 1933 og 1940.
| UTC+07.20 er en tidssone som ble brukt som sommertid i Singapore mellom 1933 og 1940.
== Bruk ==
UTC+07:20 ble brukt som sommertid i Singapore mellom 1933 og 1941. Ved midnatt den 1. januar 1933, byttet befolkningen i Singapore fra UTC+07:00 til UTC+07:20 når klokkene ble skrudd frem 20 minutter. Denne tidssonen ble benyttet frem til midnatt den 1. september 1941 når UTC+07:30 ble tatt i bruk.
== Se også ==
Tid i Singapore
== Referanser == | UTC+07.20 er en tidssone som ble brukt som sommertid i Singapore mellom 1933 og 1940. | 196,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doug_Peden | 2023-02-04 | Doug Peden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Canadiske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Victoria i Britisk Columbia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Douglas «Doug» Peden (født 18. april 1916 i Victoria i Britisk Columbia, død 11. april 2005) var en canadisk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1936 i Berlin.
Peden vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadiske laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var enolympisk gren. 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen 42–15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA 8–19. Peden spilte fem kamper i turneringen, inkludert finalen.
| James Douglas «Doug» Peden (født 18. april 1916 i Victoria i Britisk Columbia, død 11. april 2005) var en canadisk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1936 i Berlin.
Peden vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadiske laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang basketball var enolympisk gren. 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen 42–15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA 8–19. Peden spilte fem kamper i turneringen, inkludert finalen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i basketball Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Doug Peden – Olympedia
(en) Doug Peden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Doug Peden – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Doug Peden – Canada Sports Hall of Fame
(en) Doug Peden – Britisk Columbia Sports Hall of Fame
(en) Doug Peden – Cycling Archives | James Douglas «Doug» Peden (født 18. april 1916 i Victoria i Britisk Columbia, død 11. | 196,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Stewart_(basketball) | 2023-02-04 | James Stewart (basketball) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Canadiske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Personer fra Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James «Jimmie» Stewart (født 10. juli 1910, død 12. august 1990) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
| James «Jimmie» Stewart (født 10. juli 1910, død 12. august 1990) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
== OL i 1936 ==
Stewart vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL i 1936 i Berlin. Han var med på det canadiske landslaget som kom på andreplass i basketballturneringen. Dette var første gangen basketball var en olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden mellom 7. august og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Stewart spilte fire kamper i OL-turneringen inkludert finalen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i basketball Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Stewart – Olympedia
(en) James Stewart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Stewart – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) James Stewart – FIBA | James «Jimmie» Stewart (født 10. juli 1910, død 12. | 196,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balfron | 2023-02-04 | Balfron | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Landsbyer i Stirling', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Balfron (skotsk-gælisk: Both Fron) er en landsby (village) i regionen Stirling i Skottland. Den er lokalisert nær elven Endrick Water langs veien A875, 29 km vest for byen Stirling og 26 km nord for Glasgow. Selv om landsbyen er en rural bosetning er den innenfor pendleravstand til Glasgow og soveby for pendlere. Folketallet er for 2020 beregnet til 2140 innbyggere.
| Balfron (skotsk-gælisk: Both Fron) er en landsby (village) i regionen Stirling i Skottland. Den er lokalisert nær elven Endrick Water langs veien A875, 29 km vest for byen Stirling og 26 km nord for Glasgow. Selv om landsbyen er en rural bosetning er den innenfor pendleravstand til Glasgow og soveby for pendlere. Folketallet er for 2020 beregnet til 2140 innbyggere.
== Stedsnavn ==
Det gæliske stedsnavnet Both Fron betyr «sorgens hytte». Det har sin opprinnelse i en legende om at landsbyen ble angrepet av ulver som stjal barn fra landsbyens hjem. Legenden er en folkeetymologisk forklaring da ulver generelt skyr mennesker, og det har ikke blitt bevart noen skriftlige opptegnelser på ulver som har drept mennesker i Skottland, skjønt etter store slag med mange døde ville det antagelig ha vært ulike typer åtseldyr tilstede.Det første dokumenterte beviset på en bosetning på stedet er fra 1303, da stedets navn ble nedtegnet som Buthbren.
== Transport ==
Balfrons jernbanestasjon, som er knyttet til jernbanelinjen mellom Kirkintilloch og Aberfoyle, ble åpnet for å betjene pendlerbyen i 1856. Den stengte i 1951.Hovedveien i Balfron er A875. Lokale busstjenester leveres av McGill's Scotland East.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Balfron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Balfron Heritage Group | Balfron (skotsk-gælisk: Both Fron) er en landsby (village) i regionen Stirling i Skottland. Den er lokalisert nær elven Endrick Water langs veien A875, 29 km vest for byen Stirling og 26 km nord for Glasgow. | 196,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas | 2023-02-04 | Hellas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Hellas', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821'] | Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Hellás)), offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe.
Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005.
Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 35 166, tilsvarende 245 458 norske kroner. Dette tilsvarte omtrent den gjennomsnittlige inntekten i Tyskland, Frankrike eller Italia.
Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.
| Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Hellás)), offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe.
Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005.
Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 35 166, tilsvarende 245 458 norske kroner. Dette tilsvarte omtrent den gjennomsnittlige inntekten i Tyskland, Frankrike eller Italia.
Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.
== Navn ==
På norsk het landet Grekenland inntil 1932, da nynorsk- og samnorsk-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes. Det kunne ikke aksepteres fordi det var importert fra det tyske ordet Griechenland via det danske språk. Siden den gang har det offisielle landsnavnet vært Hellas på norsk.
== Naturgeografi ==
Hellas grenser til Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, De joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og De saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia.
=== Klima ===
Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord-Hellas kan vinteren sammenlignes med norske vinterforhold. Det kan være kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er heller ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også av og til snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 grader, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 grader. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.
=== Øyer ===
Kykladene består av Mykonos, Delos, Paros, Antiparos, Naxos, Koufonisia, Keros, Skhinousa, Iraklia, Donousa, Amorgos, Ios, Folegandros, Santorini, Thirasia, Anafi, Milos, Sifnos, Serifos, Syros, Tinos, Kythnos, Kea og Andros.
Dodekanesene består av Astypalaia, Rhodos, Khalki, Kastellorizo, Kos, Pserimos, Kalimnos, Tilos, Telendos, Nisyros, Leros, Patmos, Lipsi, Symi, Kárpathos og Kasos.
Sporadene består av Skiathos, Skopelos, Alonnisos og Skiros.
De joniske øyer består av Korfu, Paxos, Antipaxos, Lefkada, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og Kythira.
De nordøstlige øyene i Egeerhavet består av Samos, Ikaria, Khíos, Psará, Inousses, Lésvos, Limnos, Agios Efstratios, Thasos og Samothraki.
De saroniske øyer består av Egina, Poros, Hydra og Spetses.
== Demografi ==
14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.
=== Religion ===
Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, som er det tredje høyeste av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte katolikker, men den katolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De protestantiske kirkene har 30 000 medlemmer, pinsevenner har 12 000 medlemmer, og Jehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 mormonere, 501 adventister, og 30 metodister.
0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger islam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har muslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i Trakia, ikke langt fra Tyrkia. Athen er det eneste EU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene . Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, Gyllent daggry, økt til 7 %.
Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av Thessalonikis befolkning jøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 jøder.
== Historie ==
I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.
Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av Det osmanske riket.
Hellas var del av Det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.
Etter andre verdenskrig brøt det ut en borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981.
== Næringsliv ==
=== Utenrikshandel ===
Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia.
== Kultur ==
=== Litteratur ===
Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.
=== Matkunst ===
Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som moussaka, stifado, gresk salat, fasolada, spanakopita og souvlaki. En del matretter har historie som går tilbake til antikkens Hellas, som skordalia (en tykk puré bestående valnøtter, mandel, opphakket løk og olivenolje), linsesuppe, retsina (hvitvin eller rosévin forseglet med furuharpiks) og pasteli (en dessert med sesamfrø bakt med honning). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som meze med ulike former for dip som tzatziki, grillet blekksprut og små fisker, fetaost, dolma (grønnsaksrett med ris, solbær, og pinjekjerner pakket inn i vinblader), poltos, med oliven og ost. Olivenolje benyttes til nær enhver rett.
Søte desserter som galaktoboureko (pudding gjort av semule og filodeig), og drikke som ouzo, metaxa og et mangfold av viner, inkludert retsina (en særegen gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs Middelhavet: bergmynte (oregano), mynte, hvitløk, løk, dill, og laurbærblader. Andre vanlige urter og krydder er basilikum, timian, og fennikelfrø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis kanel og kryddernellik i sine matretter.
=== Sport ===
Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.
Olympiakos er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til Pireus, og hjemmebanen Georgios Karaiskakis Stadion, som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til OL i Athen i 2004, og har siden den gang stått i sin nåværende form.
AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.
Panathinaikos' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.
Panionios FC er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Akropolis med Parthenon i Athen (1987)
De arkeologiske utgravningene i Delfi (1987)
De arkeologiske utgravningene i Epidauros (1988)
De arkeologiske utgravningene i Olympia (1988)
De arkeologiske utgravningene i Vergina (1996)
De arkeologiske utgravningene i Mykene og Tiryns (1999)
Delos (1990)
Kloster og grotte på øya Patmos (1999)
Gamlebyen på Rhodos (1988)
Meteora (1988)
Klostrene i Dafni (Athen), Hossios Luckas (Delfi) og Nea Moni på øya Khíos (1990)
Athos (1988)
Mistrá (1989)
Tidlig kristne og bysantiske monumenter i Thessaloniki (1988)
Pythagoreion og Heraion på Samos (1992)
Apollon Epikourios-templet i Bassae (1986)
Gamlebyen i Korfu (2007)
Det arkeologiske stedet Filippi (2016)Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2013 – Middelhavskjøkkenet
2014 – Mastikk, aromatiske harpiksen fra busken pistacia lentiscus, på øya Khios
2015 – Tinian marmor håndverk
2016 – Momoeria, nyttårsfeiring i åtte landsbyer i Kozani-området, Vest-Makedonia2019 – Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene2020 – Polyphonic Caravan, polyfoniske Epirus-sangen2021 – Bysantinsk sang
== Se også ==
Agiorgitiko stedstypisk vindrue
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
UDs land- og reiseinformasjon: Hellas
(no) Statistikk og andre data om Hellas i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Vest-Hellas (gresk: Δυτική Ελλάδα, Dytiki Ellada) er en av tretten periferier i Hellas. Den er delt inn prefekturene: Akhaia, Aitolia og Akarnania og Ilia (Elis). | 196,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballingry | 2023-02-04 | Ballingry | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Fife', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ballingry (skotsk-gælisk Baile Iongrach; skotsk: Ballingry, Bingry) er en liten by (town) i regionen Fife i Skottland. Den er lokalisert nær grensen til regionen Perth and Kinross, nord for Lochgelly. Folketallet er beregnet til 5940 for 2020. De tidligere adskilte landsbyene Ballingry, Lochore, Crosshill, og Glencraig er nå på et vis vokst sammen, og sammen med nabobyen Lochgelly, er Ballingry en av Fifes «områder for fornyelse» og er klassifisert som i behov fornyelse økonomisk og sosialt. Etter den andre verdenskrig ble det planlagt å opprette en bosetning og boliger for å huse befolkningen som ble trukket til denne delen av Fife av mulighetene skapt av det som den gang var en ekspanderende kullindustri.
| Ballingry (skotsk-gælisk Baile Iongrach; skotsk: Ballingry, Bingry) er en liten by (town) i regionen Fife i Skottland. Den er lokalisert nær grensen til regionen Perth and Kinross, nord for Lochgelly. Folketallet er beregnet til 5940 for 2020. De tidligere adskilte landsbyene Ballingry, Lochore, Crosshill, og Glencraig er nå på et vis vokst sammen, og sammen med nabobyen Lochgelly, er Ballingry en av Fifes «områder for fornyelse» og er klassifisert som i behov fornyelse økonomisk og sosialt. Etter den andre verdenskrig ble det planlagt å opprette en bosetning og boliger for å huse befolkningen som ble trukket til denne delen av Fife av mulighetene skapt av det som den gang var en ekspanderende kullindustri.
== Toponymi ==
Stedsnavnet Ballingry kan komme fra skotsk-gæliske baile iongrach, som betyr «øsende eiendom», muligens fra vannkildene i bakkene over byen. Det kan også betydningen «Jesu landsby» (eller, «kirkebyen») eller noe lignende, ved at navnet er en kombinasjon av den gæliske Ball, «landsby», og INRI for «Jesus».
== Referanser == | Ballingry (skotsk-gælisk Baile Iongrach; «Ballingry», Fife Place-name Data skotsk: Ballingry, BingryScottish Mining Website (2. august 2013): «Ballingry Parish», Scottishmining. | 196,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballater | 2023-02-04 | Ballater | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Ballater (skotsk-gælisk: Bealadair) er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland, med historisk status som burgh og har en langvarig forbindelse til den britiske kongefamilien. Den ligger ved elven Dee umiddelbart øst for fjellkjeden Cairngorms, 213 moh og er av grunn et knutepunkt for turisme for fotturer i Cairngorms nasjonalpark. Byen er også kjent for sitt kildevann, i sin tid ble det sagt at det kunne lege struma. I henhold til folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 1 446 innbyggere. Innbyggertallet har holdt seg stabilt i tiårene etter, og utgjorde 1 533 ved tilsvarende folketelling i 2011, beregnet til 1 500 for 2014. I henhold til beregnet folketall for 2020 har landsbyen en befolkning på 1430 innbyggere.
| Ballater (skotsk-gælisk: Bealadair) er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland, med historisk status som burgh og har en langvarig forbindelse til den britiske kongefamilien. Den ligger ved elven Dee umiddelbart øst for fjellkjeden Cairngorms, 213 moh og er av grunn et knutepunkt for turisme for fotturer i Cairngorms nasjonalpark. Byen er også kjent for sitt kildevann, i sin tid ble det sagt at det kunne lege struma. I henhold til folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 1 446 innbyggere. Innbyggertallet har holdt seg stabilt i tiårene etter, og utgjorde 1 533 ved tilsvarende folketelling i 2011, beregnet til 1 500 for 2014. I henhold til beregnet folketall for 2020 har landsbyen en befolkning på 1430 innbyggere.
== Historie ==
Utviklingen langs elven Dee i middelalderen var preget av den gamle fra oldtiden over Grampian-fjellene og Mounthfjellet, som bestemte de strategiske plasseringen av både festninger og bosetninger. Den gamle veien, som kalles Elsick Mounth, ble benyttet av kaledonerne, romerne og senere pikterne til å frakte både tropper som varer over fjellene.Tidlig på 1300-tallet var området en del av Johannesriddernes eiendommer, men verdslig bosetningen utviklet seg ikke før rundt 1770; først som et kur- og feriested for gjester og besøkende til mineralvannet Pannanich. Jernbanen kom i 1866, noe som lettet tilgangen for de mange turistene. Et kompleks av boliger, Victoria and Albert Halls, ble bygget rett ved jernbanen og fullført i 1895.
spa-feriested for å ta imot besøkende til Pannanich Mineral Well, så senere ved ankomsten av jernbanen i 1866 ble den besøkt av mange turister som utnyttet den lettere tilgangen som ble gitt. Victoria og Albert Halls, rett overfor jernbanestasjonen, ble fullført i 1895.Ballaters jernbanestasjon ble stengt i 1966, men er fortsatt i bruk som et besøkssenter med en utstilling som registrerer landsbyens kongelige forbindelse. Mange av bygningene stammer fra viktoriansk tid, og sentrum av landsbyen er et vernet område. Det gamle besøkssenteret ble betydelig skadet av brann i mai 2015, men har senere blitt restaurert og gjenåpnet.
== Kongelig forbindelse ==
Slottet Balmoral Castle er den britiske kongefamiliens feriehus, og ligger 11 km vest, og familien har besøkt byen ofte siden dronning Victorias tid. Birkhall ligger 1,5 kilometer sørvest for Ballater, er stort gods på 210 km² ble kjøpt av prins Albert som en del av Balmoral-eiendommen i 1849, skjønt han besøkte stedet kun en gang. Kong Georg V lånte Birkhall på 1930-tallet til hertugen av York (den senere kong Georg VI) som ferierte her sammen med barna prinsesse Elizabeth og prinsesse Margaret. Victoria Barracks brukes av Royal Guard for slottet.I flere tiår har lokale butikker fått tildelt prestisjefylte Royal Warrants («kongelig fullmakt»), en hjemmel til de som leverer var eller tjenester til de kongelige. Fem år etter dronningemoren til dronning Elizabeth døde, falt disse kjennelsene bort, og til irritasjon for mange byfolk og spesielt butikkeiere ble de ikke fornyet. Likevel er det butikker som fremdeles viser våpenskjoldene som markerer den kongelige hjemmel, blant annet slakterene, H.M. Sheridan.I september 2022, etter dronning Elizabeth IIs død, passerte kortesjen som fraktet kisten hennes gjennom landsbyen, på vei til Edinburgh.
== Kjente personer fra Ballater ==
Patrick Geddes (1854–1932), biolog, geograf, og innovativ byplanlegger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ballaters offisielle nettsted | Ballater (skotsk-gælisk: Bealadair) er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland, med historisk status som burgh og har en langvarig forbindelse til den britiske kongefamilien. Burns-Francis, Anna (11. | 196,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malcolm_Wiseman | 2023-02-04 | Malcolm Wiseman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Canadiske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Winnipeg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Malcolm Edward «Red» Wiseman (født 12. juli 1913, død 11. april 1993) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wiseman vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8-19. Wiseman spilte alle seks kampene i OL-turneringen inkludert finalen.
| Malcolm Edward «Red» Wiseman (født 12. juli 1913, død 11. april 1993) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wiseman vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andreplass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8-19. Wiseman spilte alle seks kampene i OL-turneringen inkludert finalen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i basketball Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Malcolm Wiseman – Olympedia
(en) Malcolm Wiseman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Malcolm Wiseman – databaseOlympics.com (arkivert) | Malcolm Edward «Red» Wiseman (født 12. juli 1913, død 11. | 196,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balmedie | 2023-02-04 | Balmedie | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Balmedie (Skotsk gælisk: Baile Mheadhain) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Balmedie 1 653 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 230 innbyggere.
| Balmedie (Skotsk gælisk: Baile Mheadhain) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Balmedie 1 653 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 230 innbyggere.
== Referanser == | Balmedie (Skotsk gælisk: Baile Mheadhain) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. | 196,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Banchory | 2023-02-04 | Banchory | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Banchory (skotsk-gælisk: Beannchar; skotsk: Banchry) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Byen har historisk status som burgh. Den ligger rundt 29 km vest for Aberdeen, nær der hvor elven Feugh møter elven Dee.
I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 7 342 innbyggere, beregnet til 7 560 for 2014. Beregningen for 2020 har 7440 innbyggere, noe som antyder at befolkningstallet er relativt stabilt.
| Banchory (skotsk-gælisk: Beannchar; skotsk: Banchry) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Byen har historisk status som burgh. Den ligger rundt 29 km vest for Aberdeen, nær der hvor elven Feugh møter elven Dee.
I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 7 342 innbyggere, beregnet til 7 560 for 2014. Beregningen for 2020 har 7440 innbyggere, noe som antyder at befolkningstallet er relativt stabilt.
== Forhistorie og arkeologi ==
I 2009 oppdaget en bonde en kort hellekistegrav øst for byen. Arkeologer ble tilkalt for å grave den ut og gjøre sine undersøkelser. De kunne slå fast at graven tilhørte klokkebegerkulturen. Karbondatering graven til en gang mellom 2330–2040 f.Kr. Stabil isotopanalyse av de menneskelige levningene indikerte at han eller hun vokste opp på basalt geologi, som det er i regionen, eller på bergarten kritt, noe som betyr at de enten var lokale eller kunne ha kommet fra et annet sted, som Yorkshire. Restanalyse av en keramikkgryte som funnet i graven viste at den hadde inneholdt enten smør eller melk.
== Historie ==
Stedsnavnet antas å være avledet fra en tidlig kristen bosetning grunnlagt av sankt Ternan. Det hevdes at Ternan var en tilhenger av sankt Ninian. Tradisjonen, i mangelen av sikre historiske kilder, hevder at han etablerte sin bosetning ved elven Dee i hva som senere ble kirkegården til middelalderens sogn Banchory-Ternan. Landsbyen og sognet beholdt sitt navn fram til 1970-tallet. Den opprinnelige gæliske formen er bortimot identisk til det til Bangor i Nord-Irland, og med samme betydning og et sete for kloster.
Relikvier knyttet til sankt Ternan ble bevart av arvelige voktere ved Banchory fram til den skotske reformasjonen. To tidlige kristne korsplater bevart i eller i nærheten av den gamle kirkegården på stedet for den tidlige kirken. Det ene er bygget inn i eller nær den gamle kirkegården, og viser to kors utskåret i en slitt lyserød granittplate. Den andre er et ringmerket kors i relieff bygget inn i veggen mot hovedveien utenfor kirkegården.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Banchory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Banchory hos Wikivoyage
Visit Banchory – Gateway to Royal Deeside
Banchorys samfunnsnettsted
Banchory Community Football Club
Banchory i tall for 2014 (PDF), Aberdeenshire Council | Banchory (skotsk-gælisk: Beannchar; skotsk: Banchry) The Online Scots Dictionary er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Byen har historisk status som burgh. | 196,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B07.30 | 2023-02-04 | UTC+07.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+07.30 er en tidssone som ble brukt som sommertid og senere også som standardtid i Singapore. Mellom 1941 og 1942, før den japanske okkupasjonen av Singapre, og fra 1945 til 1970, etter okkupasjonen, brukte Singapore UTC+07.30 som sin sommertid. I 1970 bestemte Singapore at UTC+07.30 skulle være Singapore standardtid. Fra 1982 har UTC+08.00 vært Singapore standardtid. | UTC+07.30 er en tidssone som ble brukt som sommertid og senere også som standardtid i Singapore. Mellom 1941 og 1942, før den japanske okkupasjonen av Singapre, og fra 1945 til 1970, etter okkupasjonen, brukte Singapore UTC+07.30 som sin sommertid. I 1970 bestemte Singapore at UTC+07.30 skulle være Singapore standardtid. Fra 1982 har UTC+08.00 vært Singapore standardtid. | UTC+07.30 er en tidssone som ble brukt som sommertid og senere også som standardtid i Singapore. | 196,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Makedonia | 2023-02-04 | Nord-Makedonia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Nord-Makedonia', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nord-Makedonia (makedonsk: Северна Македонија, Severna Makedonija; albansk: Maqedonia e Veriut), offisielt Republikken Nord-Makedonia (makedonsk: Република Северна Македонија, Republika Severna Makedonija; albansk: Republika e Maqedonisë së Veriut), er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa. Den grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk.
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Fra selvstendigheten var landet i konflikt med Hellas om bruken av navnet, som også betegner en gresk region. I juni 2018 ble de to landene enige om en løsning, og den 12. februar 2019 erklærte den makedonske regjeringen at landets navn var endret fra FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) til Nord-Makedonia. Landet ble medlem av NATO 27. mars 2020.Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2 764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija.
Nord-Makedonia er et av de fattigste landene i Europa.
| Nord-Makedonia (makedonsk: Северна Македонија, Severna Makedonija; albansk: Maqedonia e Veriut), offisielt Republikken Nord-Makedonia (makedonsk: Република Северна Македонија, Republika Severna Makedonija; albansk: Republika e Maqedonisë së Veriut), er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa. Den grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk.
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Fra selvstendigheten var landet i konflikt med Hellas om bruken av navnet, som også betegner en gresk region. I juni 2018 ble de to landene enige om en løsning, og den 12. februar 2019 erklærte den makedonske regjeringen at landets navn var endret fra FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) til Nord-Makedonia. Landet ble medlem av NATO 27. mars 2020.Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2 764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija.
Nord-Makedonia er et av de fattigste landene i Europa.
== Etymologi ==
Nord-Makedonia ble selvstendig under navnet Republikken Makedonia i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Som følge av navnekonflikt med nabolandet Hellas var landet i noen internasjonale organisasjoner kjent som Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, ofte forkortet FYROM på engelsk. Noe av bakgrunnen for navnekonflikten ligger i hvilken tidsepoke navnet «Makedonia» peker til: Nord-Makedonia har navnet sitt fra den romerske provinsen Makedonia som dagens landområder var en del av, mens den greske regionen Makedonia har navnet sitt fra Kongeriket Makedonia i Antikkens Hellas (se Oldtidens Makedonia) som lå lenger sør.
I juni 2018 ble Nord-Makedonia og Hellas enige om å legge konflikten bak seg med en avtale som innebar at landet endret navn. Landets regjering erklærte 12. februar 2019 at landets navn var endret fra Makedonia til Nord-Makedonia.
== Geografi ==
Nord-Makedonia er en fjellrik innlandsstat som avgrenses geografisk av den sentrale dalen som skapes av elva Vardar og fjellkjedene som omgir denne. Landet preges av fjellandskap med dype daler og bassenger. I nord danner Šar-fjellet grensen mot Kosovo i nordvest, mens Osogovo-fjellet danner grensen mot Bulgaria i nordøst. Mot sør danner tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen, grensen mot Albania og Hellas. Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija. Klimaet preges av varme og tørre sommer og høst, med kalde og snørike vintre.
Vardar-dalen, som går tvers gjennom landet, har historisk vært en viktig ferdselsåre gjennom Balkan fra Thessaloniki ved Egeerhavet til Donau og de pannonske slettene i innlandet. Nord-Makedonia utgjør en del av det videre landskapet som var oldtidens Makedonia, der hoveddelen ligger i Hellas («Egeisk Makedonia») og en del i Bulgaria («Pirin-Makedonia»). Nord-Makedonia omfatter det som også kalles Vardar-Makedonia. Området har vært strategisk viktig på Balkan. I romersk tid gikk veien mellom Roma og Konstantinopel rett gjennom Makedonia.Området er seismisk aktivt og rammes av jordskjelv. Det siste store skjelvet ødela Skopje i 1963, da flere enn 1000 menneskeliv gikk tapt.Nord-Makedonia har forekomster av krom, bly, sink, mangan, nikkel, jernmalm, asbest og svovel. Landet er skogrikt da 39 % av landet er dekket av skog. I underkant av en firedel av landeområdet er dyrkbart. I sørlige deler av landet er god dyrkingsjord og landbruk er en viktig næringsvei.
== Demografi ==
Nord-Makedonia er befolket av en rekke etniske grupper. Etniske makedonerne er i flertall, mens etniske albanerne (bosatt særlig i nordvest) er den største mindretallsgruppen. I folketellingen i 2002 erklærte 64,2 % seg som makedonere, mens 25,2 % erklærte seg som albanere. Nord-Makedonia har også flere mindre folkegrupper. Blant disse er tyrkere (3,9 %), roma (2,7 %, omkring 40 000 i 1991, tallene er usikre), serbere (1,8 %), bosniere (0,8 %) og valaker (0,5 %). I tillegg utgjør andre folkeslag til sammen 1 % av landets befolkning.Kulturen skiller Nord-Makedonia mer fra Bulgaria enn språket. Blant annet har folkemusikken et eget makedonsk preg.
=== Språk ===
Språksituasjonen i Nord-Makedonia er kompleks. I underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler makedonsk. Makedonsk er et sørslavisk språk som er beslektet med både serbisk og bulgarsk, og i Bulgaria regnes ofte makedonsk som en bulgarsk dialekt. Mellom de østmakedonske og vestbulgarske dialektene er det knapt noen språkgrense. Disse er etterkommere etter slaviske stammer som kom til området på 500-700-tallet. Språket disse taler er nært beslektet med bulgarsk. Det skrives med det kyrilliske alfabetet og er landets primære offisielle språk.
Om lag en firedel av folket er albansktalende. Disse bor hovedsakelig nord og vest i landet og er særlig konsentrert rundt byene Tetovo og Gostivar. Som følge av Ohridavtalen og grunnlovsendringene i 2002 har albansk fått status som offisielt språk i Nord-Makedonia. Etter dette får ethvert språk som tales av minst 20 % av befolkningen offisiell status på nasjonalt nivå.
Loven om kommunalt selvstyre av 2002 bestemmer at makedonsk er offisielt språk i alle kommuner, men at kommuner der mer enn 20 % av befolkningen taler et annet språk, skal ha disse som offisielle språk for kommunens virksomhet. Etter denne regelen er albansk offisielt språk i
28 av landets 84 kommuner. Av disse har 16 albansk flertall.
Tre språk oppfyller kravet om at et språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen skal være offisielt språk i en kommune: tyrkisk, serbisk og roma. Den tyrkisktalende befolkningen, som stammer fra flere århundrers osmansk styre, er på knapt 78 000 og finnes spredd i det sentrale og vestre av landet. Tyrkisk er offisielt språk i fire kommuner (Mavrovo og Rostusja, Plasnitsa, Tsentar Zjupa og Vranesjtitsa). Den serbisktalende befolkningen er på 36 000 mennesker og er spesielt konsentrert til Skopje og til landets tredje største by Kumanovo nord i landet. Serbisktalende utgjør likevel bare mer enn en femdel i en kommune, Tsjutsjer-Sandevo.
Roma-befolkningen i Nord-Makedonia er på i underkant av 54 000 mennesker. I kommunen Sjuto Orizari i utkanten av Skopje utgjør disse et flertall på 60,6 % av befolkningen.
Kommunen kan selv avgjøre om den skal gjøre et språk som tales av mindre enn 20 % av befolkningen til offisielt språk i egen kommune. Andre språk, som ikke utgjør mer enn en femdel av befolkningen i noen kommune, er arumensk og bosnisk. Arumensk er en dialekt av rumensk som tales særlig rundt byen Krusjevo. Arumenerne i Nord-Makedonia teller 9 700 mennesker. Bosnisk tales av 17 000.
=== Religion ===
Religionsgrensene følger stort sett språkgrensene i Nord-Makedonia, da slik at makedonerne og andre slavisktalende grupper er ortodokse kristne, mens hoveddelen av albanerne, tyrkerne og roma-befolkningen er muslimer. Til sammen utgjør de ortodokse i underkant av to tredeler av befolkningen, mens muslimene utgjør den øvrige tredelen.
De ortodokse er organisert i den Den makedonske ortodokse kirke. Denne erklærte seg selvstendig i 1968, etter at den brøt ut av Den serbisk-ortodokse kirke. Kirken står under ledelse av erkebiskopen av Ohrid og Makedonia.
== Historie ==
=== Under Det osmanske rike ===
De makedonske områdene kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under osmansk styre. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia. Ved århundreskiftet var nesten halve befolkningen i Sofia av makedonsk opphav og medvirket til å destabilisere politikken i Bulgaria. Det sto strid om det slaviske språket som ble talt i området skulle regnes som bulgarsk eller som et eget språk, og både bulgarske og serbiske interesser talte for å regne slavisktalende innbyggere til sine respektive språkgrupper. Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (IMRO), en revolusjonær organisasjon som var dominert av slavisktalende medlemmer. I 1903 sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen Kruševo ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Nord-Makedonia.
=== Makedonia i Jugoslavia ===
Etter Balkankrigen 1912–1913 ble den historiske regionen Makedonias landområder delt mellom Hellas, Bulgaria, Serbia og Albania. Den serbiskkontrollerte delen, som fikk navnet Sør-Serbia, gikk i 1918 inn i det nydannede kongeriket Jugoslavia. Under den andre verdenskrig ble området delt mellom Bulgaria og italienskokkupert Albania. Landområdet som i dag utgjør Republikken Nord-Makedonia, fikk i hovedsak sine grenser fastsatt etter den annen verdenskrig da Den føderale folkerepublikken Jugoslavia anerkjente slavisktalende makedonere som en egen nasjon og etablerte en delstat med navnet Folkerepublikken Makedonia. Anerkjennelsen av makedonerne som nasjon og opprettelsen av Makedonia som en politisk enhet var politisk viktig for å sikre integrasjon av Makedonia i Jugoslavia og for å motvirke Bulgarias interesser i området, men fikk også avgjørende betydning for makedonsk nasjonsbygging. Delstaten skiftet i 1963 navn til Den sosialistiske republikken Makedonia. Benevnelsen «sosialistisk» ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia etter en fredelig selvstendighetsprosess. Som selvstendighetsdag regnes 8. september, etter dagen i 1991 da det ble holdt folkeavstemning om selvstendighet.
Delrepublikken Makedonia var sammen med provinsen Kosovo de fattigste områdene av Jugoslavia særlig sammenlignet med det velstående Slovenia. Dette skapte misnøye internt i Jugoslavia der de fattige områdene mente det ble gjort for lite for å jevne ut forskjellene, mens de rikere områdene i nord mente det gikk for store ressurser til støtte.
=== Selvstendighet ===
Republikken Makedonia meldte seg ut av Jugoslavia høsten 1991 noen måneder etter Slovenia og Kroatia. I Makedonia var det i utgangspunktet ønske om å bevare Jugoslavia i en eller annen form blant annet fordi områdets kompliserte historie og etniske forhold kunne ha fordel av å tilhøre en større stat. Bulgaria var det første landet som anerkjente Makedonia og det makedonske språket anses der som bulgarsk. Bulgaria ønsket med anerkjennelsen å hindre at Makedonia ble delt mellom Serbia og Hellas slik det gikk rykter om. Republikken Makedonia kom ut av Jugoslavias oppløsning på en fredelig måte, uten å være innblandet i jugoslaviakrigene som involverte de andre utbryterrepublikkene Slovenia, Kroatia og ikke minst Bosnia-Hercegovina. Sanksjonene mot Jugoslavia og flyktningstrømmene var en belastning på Makedonias økonomi. Makedonias BNP var på det laveste i 1995. I 1998 var landets BNP på 71 % av nivået i 1989. Til sammenligning hadde Serbia og Montenegros BNP falt til 50 % av nivået i 1989, mens Slovenias BNP i 1998 var tilbake på samme nivå som 1989.Landet var den siste av republikkene som erklærte selvstendighet tidlig på 1990-tallet og som etterlot et Rest-Jugoslavia bestående av Serbia og Montenegro. Det var frykt for at krig ville bryte ut i den skjøre republikken Makedonia etter løsrivelsen. Republikken Makedonias regjering anmodet i slutten av 1992 FN om FN-styrker for å overvåke grensen mot Serbia og Albania. Denne styrken ble etablert av de nordiske landene og var operativ i løpet av første kvartal 1993. Styrken var en del av UNPROFOR.
Omkring 20 % av befolkningen er etniske albanere og myndighetene fryktet etter uavhengigheten at det skulle bli diskusjon om grensejustering mot Albania og Kosovo. Under Kosovokrigen våren 1999 økte flyktningstrømmen sterkt og makedonske myndigheter forsøkte å holde antallet flyktninger nede av frykt for at den etniske balansen i landet skulle bli forskjøvet betydelig. Etniske albanere i Nord-Makedonia har hatt en større befolkningsvekst enn befolkningen for øvrig. Etniske albanere har minoritetsretter og det oppsto gnissninger da et albansk universitet ble opprettet i Tetovo i 1995 mot myndighetenes ønske. Albanske partier har deltatt i regjeringskoalisjoner. Krav om likestilling mellom albansk og makedonsk språk har blitt avvist av etniske albanere.I etterkant av uavhengigheten opplevde landet indre uro og etniske stridigheter mellom slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet, som særlig er konsentrert i områdene nord og vest i landet. Konflikten ble forsterket av at 360 000 albanske flyktninger tok tilhold i landet i forbindelse med Kosovokrigen. Selv om disse raskt forlot Republikken Makedonia, kom det i januar 2001 til væpnet konflikt mellom Republikken Makedonias militære styrker og den albanske nasjonale opprørsgruppen UCK. Konflikten endte i mars 2001 med at NATO gikk inn med en styrke for å overvåke våpenhvilen. Forhandlinger mellom partene fulgte og 13. august 2001 inngikk Republikken Makedonias regjering og representanter for den albanske folkegruppen, ved partiene Albanernes Demokratiske Allianse og Partiet for Demokratisk Velstand, Ohridavtalen om fredelig løsning på konflikten. Avtalen innebærer kulturell og politisk anerkjennelse av den albanske folkegruppen og overføring av større fullmakter til lokalforvaltningen i albanskdominerte områder, samtidig som den albanske siden overga alle krav om løsrivelse og i stedet aksepterte Republikken Makedonias territorielle integritet og landets politiske institusjoner.
=== Strid om navn og internasjonal anerkjennelse ===
Republikken Makedonias selvstendighetsprosess var preget av diplomatisk strid, ikke bare med Rest-Jugoslavia, men særlig med nabolandet Hellas over landets navn. Den makedonske navnekonflikten gjorde at landet i internasjonale sammenhenger og i internasjonale organisasjoner ble kalt Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia (engelsk forkortelse: FYROM). Dette hadde sin bakgrunn i at Republikken Makedonia utgjorde kun rundt 38 % av arealet til det historiske området oldtidens Makedonia. Landets navn ble derfor omstridt, fordi spesielt i Hellas, fant det misvisende. Hellas forsøkte å hindre EU-landenes anerkjennelse av den nye staten om den fikk navnet Makedonia. Hellas mente også at flagget med Vergina-stjernen og 16 stråler var hentet fra antikkens Makedonia. I 1994 stengte Hellas havnen i Thessaloniki for trafikk til og fra Makedonia. Etter internasjonal megling åpnet Hellas havnen i 1995. Makedonia endret symbolet i flagget til en sol og tok i grunnloven inn en bestemmelse om at landet ikke har territorielle krav overfor nabolandene. Navnet «Makedonia» brukes også som navn på et område som ikke følger landegrensene: Republikken Makedonia, den greske provinsen Makedonia (med Thessaloniki) og Pirin-Makedonia i det vestlige Bulgaria. De språklige grensene mellom serbisk, makedonsk og bulgarsk er gradvise og uklare. I forbindelse med Balkan-krigene, oppløsningen av det ottomanske riket og første verdenskrig ble grensene endret flere ganger. Området som utgjør Nord-Makedonia har ikke en gammel statsdannelse å vise til. I mellomkrigstiden ble området også omtalt som Sør-Serbia. Under andre verdenskrig var et kortvarig bulgarsk styre i Nord-Makedonia med tysk støtte. Den makedonsk-ortodokse kirke ble utskilt fra den serbisk-ortodokse kirken i 1967. Mange grekere oppfattet også denne bruken av navnet Makedonia som krenkende, og hevdet at Makedonia er et historisk gresk, ikke slavisk område, og at mesteparten av Makedonia ligger i Hellas. Fra gresk side ble derfor landet omtalt som «Skopje», etter hovedstaden. Nord-Makedonia har også ligget i strid med Hellas om andre spørsmål knyttet til denne problematikken.
I november 2004 gikk USA bort fra sin tidligere nøytralitet i navnedisputten og anerkjente landets konstitusjonelle navn, «Republikken Makedonia». En rekke andre land anerkjente også Republikken Makedonia under dens konstitusjonelle navn.
I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden, og at Makedonia ville endre navn til Nord-Makedonia. Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde grunnlovsendring vedtatt av det makedonske parlamentet. Avtalen ble møtt med kritikk i begge land, men ble undertegnet av de to landenes utenriksministre i grenselandsbyen Préspes den 17. juni 2018. Den 20. juni 2018 godkjente nasjonalforsamlingen i Makedonia avtalen med Hellas om at landet skal hete Nord-Makedonia. Nasjonalforsamlingen i Republikken Makedonia vedtok 11. januar 2019 å ratifisere endringen til Nord-Makedonia. Den greske nasjonalforsamlingen godkjente 25. januar 2019 avtalen med nabolandet. Etter en prosess for iverksettelse av avtalen som også innebar at landet ble medlem av NATO, erklærte regjeringen at landet fra 12. februar 2019 endret navn til Nord-Makedonia. 27. mars 2020 ble landet medlem av NATO.
== Politikk ==
=== Forfatning ===
Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati styrt etter forfatningen som ble vedtatt 17. november 1991. Etter vedtakelsen i 1991 har forfatningen har gjennomgått endringer tre ganger, først i 1992, dernest i 2001 og sist i 2005.
Grunnlovsendringene av 6. januar 1992 gjør det klart at Nord-Makedonia ikke har territorielle krav mot nabolandene, og at landet ikke vil blande seg inn i andre lands indre anliggender. Endringene kom som følge av internasjonal, særlig gresk, press, og var en forutsetning for landets internasjonale anerkjennelse.
Den andre, og mer omfattende, grunnlovsendringen ble vedtatt av nasjonalforsamlingen 16. november 2001 og var en følge av avtalen de største makedonske og albanske partiene inngikk for å gjøre slutt på den væpnede konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonske myndigheter. Grunnloven fikk et nytt preambel der det vektlegges at Nord-Makedonia er en stat for alle dens innbyggere. Albansk ble anerkjent som offisielt språk på nasjonalt nivå, og ethvert språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen i en kommune blir offisielt innenfor offentlig virksomhet i kommunen. Det ble nedfelt spesielle parlamentariske prosedyrer som krever dobbelt flertall i saker som særlig angår minoritetene (språk, kultur, utdanning, symboler), det vil si at slike saker for å bli vedtatt også trenger et flertall av stemmene fra minoritetsrepresentantene i parlamentet. Nasjonalforsamlingen ble tilført en ny Komiteen for interetniske valgt av og blant forsamlingens medlemmer. Denne har lik representasjon av makedonere og albanere, samt en representant for tyrkere, vlacher, roma, serbere og bosniere. Videre ble det gjort endringer for å sikre minoritetsrepresentasjon i offentlig forvaltning. Endringene medførte også vidtrekkende overføring av myndighet fra sentralregjeringen til kommunene.
Grunnlovsendringene vedtatt av nasjonalforsamlingen 7. desember 2005 gjaldt landets rettssystem og hadde som mål å styrke rettsapparatets uavhengighet og effektivisere dets arbeid. Etter disse endringene er ikke lenger dommere og statsadvokater utnevnt av nasjonalforsamlingen men av to uavhengige råd.
=== President ===
Etter forfatningen er landet republikk, med en president som statsoverhode, men der den utøvende makten ligger til en regjering utgått av nasjonalforsamlingen. Presidenten velges for en periode av fem år i direkte valg. En og samme person kan bare velges for to perioder. Bare statsborgere som er over 40 år og som har bodd i landet i minst ti av de siste femten år er valgbare til presidentembetet. Presidenten har mest symbolske oppgaver, men er øverstkommanderende for republikkens væpnede styrker og leder for Statens sikkerhetsråd. Formelt er det presidenten som gir mandat for regjeringsdannelse etter valg, men er forpliktet til å gi dette mandatet til det eller de partier som har flertall i nasjonalforsamlingen.
Landets første president etter selvstendigheten var Kiro Gligorov. Han ble første gang valgt i 1991 og vant sin andre periode i 1994. Gligorov satt som president til 15. desember 1999 da Boris Trajkovski tok over. Trajkovski var republikkens president fra inntil han døde i en flyulykke ved Mostar i Bosnia 26. februar 2004. Siden Makedonia ikke har visepresident, kom forfatningens artikkel 82 til anvendelse ved president Trajkovskis død slik at presidenten i nasjonalforsamlingen, Ljubtso Jordanovski, fungerte i presidentembetet inntil ny president ble valgt og innsatt. Branko Tsrvenkovski ble valgt til president i andre valgomgang i april 2004. Tsrvenkovski var i flere perioder statsminister og representerte ved valget Makedonias Sosialdemokratiske Union. Han ble innsatt som president 12. mai 2004. Ny president fra 2009 var Gjorge Ivanov, fra 2019 Stevo Pendarovski.
Se også: Liste over Nord-Makedonias statsoverhoder
=== Nasjonalforsamling ===
Nasjonalforsamlingen, Sobranie på makedonsk, er en ettkammerforsamling som er republikkens lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen utgår fra og står til ansvar overfor nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av 120 medlemmer valgt etter listevalg og proporsjonal representasjon uten sperregrense. Landet er inndelt i seks valgkretser, hver med 20 mandater. Valgperioden er fire år. Siden selvstendigheten har Nord-Makedonia hatt tre ulike valgsystemer. Fra 1991 av gjaldt flertallsvalg i enmannskretser. I 1998 ble et blandet valgsystem av flertallsvalg og proporsjonal representasjon innført. En valgordning basert på ren proporsjonal representasjon ble innført i mai 2002.
=== Politiske partier ===
Den dominerende politiske skillelinjen i Nord-Makedonia går mellom landets største etniske grupper, makedonere og albanere, og partiene tar utgangspunkt i en av disse. Det ledende nasjonale makedonske partiet er Den Indre Makedonske Revolusjonære Organisasjon-Det Demokratiske Parti for Makedonsk Nasjonal Enhet (VMRO-DPMNE). Partiet framstiller seg som et kristeligdemokratisk parti. Det største partiet på venstresiden er Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), arvtakeren etter Makedonias Kommunistliga, det statsbærende partiet i tiden landet tilhørte Jugoslavia. SDSM inntar en forsonende holdning til landets øvrige etniske grupper. På albansk side er Demokratisk Union for Integrasjon det ledende partiet, i konkurranse med Albanernes Demokratiske Parti. Det finnes en rekke andre partier, blant annet flere som representerer landets etniske minoriteter. Disse stiller gjerne til valg i allianse med ett av de dominerende partiene. Ved valget i 2008 ble antallet partier representert i nasjonalforsamlingen redusert til fem, en nedgang fra åtte etter valget i 2006. Dette reduserer tendensene til fragmentering som har preget makedonsk politikk. De to første valgene, i 1991 og 1994, brakte 13 og 12 partier inn i nasjonalforsamlingen, mens henholdsvis 8 og 7 partier vant representasjon ved valgene i 1998 og 2002.
=== Valg og regjeringsdannelse ===
Nasjonalforsamlingen velges i allmenne valg for fire år av gangen. Nasjonalforsamlingen kan oppløse seg selv. Regjeringen har rett til å be om tillitsvotum. Nasjonalforsamlingen kan også stemme over tillit til regjeringen dersom minst 20 av representantene ber om det. Om det framkommer mistillit til regjeringen, avholdes det nyvalg innen 60 dager etter at nasjonalforsamlingen ble oppløst.
==== 2006 ====
Ved valget 5. juli 2006 ble sentrums-høyre koalisjonen VMRO-DPMNE størst med 32,5 % av stemmene og 45 mandater. Partiet vant 38 mandater, mens koalisjonspartnerne Makedonias Sosialistparti fikk tre representanter, Makedonias Liberale Parti to representanter, mens Demokratisk Union og Unionen av Roma i Makedonia fikk en representant hver. Koalisjonen Sammen for Makedonia, bestående av partiene Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM), Det liberaldemokratiske parti, Tyrkernes demokratiske parti, Det Forente Parti for Roma i Makedonia og Serbernes Demokratiske Parti, fikk 23,3 % og 32 av plassene i nasjonalforsamlingen. SDSM ble det største av koalisjonspartnerne med 23 representanter, mens de liberale fikk 5. Partiene for tyrkerne fikk to representanter valgt inn, mens koalisjonspartnerne for roma og serberne fikk ett mandat hver. Koalisjonen ledet av Demokratisk Union for Integrasjon, som samarbeidet med Partiet for Demokratisk Velstand og Bosniernes Liga, fikk 12,1 % av stemmene og 17 representanter innvalgt. De to albanske partiene ble her valgt inn med 14 og 3 representanter, mens bosniernes parti ble uten representasjon. Albanernes Demokratiske Parti stilte alene, fikk 7,5 % av stemmene og vant med et 11 mandater. Partiet Nytt Sosialdemokratisk Parti, som ble stiftet i november 2005 av utbrytere fra SDSM, fikk 6 % og 7 mandater. VMRO Folkepartiet fikk 6,1 % og 6 representanter, mens partiene Demokratisk Rekonstruksjon av Makedonia og Partiet for Europeisk Framtid fikk en representant hver med henholdsvis 1,9 % og 1,2 % av stemmene.
Valget i 2006 ledet til en koalisjonsregjering av partiene VMRO-DPMNE, Makedonias Sosialistparti, Albanernes Demokratiske Parti, Makedonias Liberale Parti, Nytt Sosialdemokratisk Parti og Partiet for Tyrkernes Bevegelse i Makedonia.
==== 2008 ====
Valget til nasjonalforsamlingen i 2006 var for perioden 2006–2010. På bakgrunn av at Nord-Makedonia ikke ble invitert til å bli medlem av NATO under organisasjonens toppmøte i București, foreslo partiet Demokratisk Union for Integrasjon å skrive ut nyvalg. Forslaget ble støttet av regjeringskoalisjonen bestående av VMRO-DPMNE og Albanernes Demokratiske Parti. Forslaget var omstridt og opposisjonen, med Makedonias Sosialdemokratiske Allianse og Det liberaldemokratiske parti, boikottet avstemningen. Forslaget fikk likevel flertall og nasjonalforsamlingen vedtok 12. april 2008 å oppløse seg selv. Dette var første gang siden selvstendigheten at det ble utskrevet nyvalg. Valget ble avholdt 1. juni 2008. Det var preget av uro og voldsepisoder, særlig mellom de rivaliserende albanske partiene, noe som medførte at det ble nødvendig med omvalg ved 193 av 2 976 stemmelokaler. Valgdeltakelsen var imidlertid lav, 57 %.
To brede valgallianser, ledet av de to viktigste partiene, ble dannet foran valget. VMRO-DPMNE sto i spissen for alliansen «For et bedre Makedonia», som også omfattet atten mindre partier. Makedonias Sosialdemokratiske Allianse (SDSM) ledet an i «Sol – koalisjonen for Europa» og fikk følge av åtte andre partier. VMRO-DPMNE og «For et bedre Makedonia» ble valgets vinner med 48,8 % av stemmene og 63 av 120 mandater. SDSM og «Sol – koalisjonen for Europa» vant 23,6 % av stemmene og 27 mandater i nasjonalforsamlingen. De to albanske partiene Demokratisk Union for Integrasjon og Albanernes Demokratiske Parti fikk henholdsvis 12,8 % og 8,3 % av stemmene. Partiene fikk 18 og 11 representanter i nasjonalforsamlingen. Partiet for europeisk framtid fikk 1,5 % av stemmene og ett mandat. Ingen av de øvrige tretten partiene som stilte til valg oppnådde representasjon.
Valget sikret nytt og større regjeringsflertall for VMRO-DPMNE og statsminister Nikola Gruevski, som likevel av hensyn til ønske om stabilitet og forsoning mellom folkegruppene søkte støtte fra det største av de albanske partiene, denne gang Demokratisk Union for Integrasjon. Landets regjering ble i juli 2008 en koalisjon bestående av VMRO-DPMNE, DUI og det lille Partiet for europeisk framtid.
=== Administrativ inndeling ===
Nord-Makedonia er delt inn i 84 kommuner (makedonsk: opsjtini (pl.), opsjtina (sing.)). Hovedstaden Skopje er organisert som en samling av ti kommuner, men utgjør samtidig i seg selv en egen kommunaladministrativ enhet.
Kommunestrukturen ble revidert i 2005, da antallet kommuner ble redusert fra de 123 kommunene som var etablert i 1996. Før 1996 var landet inndelt i 34 distrikter, kommuner eller fylker. Nord-Makedonias åtte regioner har kun statistiske funksjoner.
=== Forsvar ===
Nord-Makedonias forsvarsstyrker er organisert i hæren, med 9760 mannskaper, og flyvåpenet med 1130 mannskaper. En mindre maritim styrke, som opererer på innsjøene som også utgjør deler av landets grense, sorterer under hæren og er oppsatt med patruljebåter. Totalt har landet 10890 mannskaper under våpen, i tillegg kommer en reservestyrke på 21000. Den paramilitære politistyrken teller 7600, av disse er rundt 5000 væpnet. Landet har tidligere hatt verneplikt med en tjenestetid på seks måneder, men ordningen ble avskaffet i 2006. Makedonia skal fra da av ha et forsvar bestående av vervet personell.
Nord-Makedonia aspirerte i flere år til medlemskap i NATO og var medlem av det NATO-tilknyttede Euro-atlantiske partnerskap. I mars 2020 ble landet fullverdig NATO-medlem.Nord-Makedonias forsvar har gitt styrkebidrag til internasjonale operasjoner, inkludert ISAF i Afghanistan og de multinasjonale styrkene i Operation Enduring Freedom i Irak. I 2007 var disse bidragene på henholdsvis 120 mann i ISAF og 33 til Operation Enduring Freedom.
=== Internasjonale forbindelser ===
Nord-Makedonia er medlem av de fleste internasjonale organisasjoner. Landet ble opptatt som medlem av FN 8. april 1993 under navnet «The former Yugoslav Republic of Macedonia» og sorterer deretter under bokstaven T i FN-systemet, der landet er medlem av de fleste særorganisasjonene. Landet fikk medlemskap i OSSE 12. oktober og medlemskap i Europarådet fulgte 9. november samme år, i begge tilfeller under same navn som i FN. Makedonia er videre med i organisasjonen av fransktalende land, La Francophonie. Fra 4. april 2003 har landet vært medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Nord-Makedonia har som mål å bli medlem av EU. Navnestriden med Hellas var til hinder for dette, men avtalen om løsning av striden endret situasjonen. Prosessen for medlemskap i NATO ble satt i gang tidlig i 2019. I 2004 søkte Republikken Makedonia om medlemskap i EU. Landet fikk status som kandidat 17. desember 2005.Nord-Makedonias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. I Norge har landet generalkonsulat i Molde, representert ved generalkonsul Knut Ødegård. Norge hadde fram til 2012 ambassade i Skopje. Norges ambassade i Beograd overtok da ansvaret for Makedonia.
=== Domstoler ===
Den dømmende myndighet består av Forfatningsdomstolen og et domstolshierarki bestående av tre instanser med Høyesterett på toppen. Etter grunnlovsendringen av 2005 utpekes dommere nå av et uavhengig dommerråd og ikke lenger av nasjonalforsamlingen. Endringene innførte også egne domstoler for mindre saker.
== Økonomi ==
=== Kommunikasjoner ===
==== Flytransport ====
Til sammen finnes det tolv flyplasser i Nord-Makedonia, de fleste av disse mindre. Det er to internasjonale lufthavner, den ene ved hovedstaden, Skopje internasjonale lufthavn, den andre ved byen Ohrid, med navnet «Ohrid St. Paul Apostelen». Skopje har direkteforbindelser til 17 europeiske byer; Oslo, København, Amsterdam, Berlin, Düsseldorf, Hamburg, Paris, Praha, Zürich, Milano, Wien, Ljubljana, Budapest, Roma, Zagreb, Split og Istanbul. Ohrid har direkteforbindelser til Amsterdam, Düsseldorf, Ljubljana, Tel Aviv, Wien og Zürich.Det nasjonale flyselskapet MAT-Macedonian Air Transport ble etablert i januar 1994 og frakter passasjerer så vel som gods. Selskapet har base i Skopje og flyr til ni destinasjoner i Europa.
==== Jernbane ====
Jernbanenettet er forholdsvis dårlig utbygd. Det har en total lengde på 699 km der 233 km er elektrifisert. Hovedlinjen går hovedsakelig til Serbia og Hellas. Skopje som viktigste knutepunkt og internasjonal stasjon også som stoppested for trafikken mellom Serbia og Hellas. Det finnes planer for utbygging av jernbanenettet til nabolandene Albania og Bulgaria.
Jernbanen drives av det statlige selskapet Makedonski Zjeleznitsi.
==== Vegnett ====
Nord-Makedonia har et vegnett på 8684 km, der 5540 km har fast dekke. Hovedferdselsåren er motorvegen E75, som går fra den serbiske grensen i nord og sørøstover via Skopje til grensen mot Hellas. I og rundt hovedstaden Skopje finnes det også et motorvegnettet. Vegnettet har vært under opprustning siden selvstendigheten.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Retten til utdannelse er garantert i grunnloven, som også sikrer at grunnopplæring er obligatorisk og gratis. Retten til utdannelse på eget språk er sikret for alle landets nasjonaliteter gjennom grunnlovens artikkel 48 og er videre styrket gjennom grunnlovsendringene av 2001.
Nord-Makedonia har tre offentlige universiteter. Det eldste og største av disse er St. Kyrill og St. Method-universitetet i Skopje, grunnlagt i 1949. Universitetet har over 36 000 studenter fordelt på 23 fakulteter. St. Klement av Ohrid-universitetet i Bitola ble grunnlagt i 1979 og har 15 000 studenter fordelt på åtte fakulteter. Universitetene i Skopje og Bitola er begge statlige og har makedonsk som hovedspråk. Landets tredje universitet er Statsuniversitetet i Tetovo. Dette var opprinnelig et privat albanskspråklig universitet, grunnlagt i 1994. Inntil 2004 manglet det anerkjennelse fra makedonske myndigheter, men ble gjort til statsuniversitet som del av prosessen for å integrere landets albanske minoritet. Statsuniversitetet i Tetovo har fem fakulteter.
I oktober 2001 åpnet det private Sørøsteuropeiske universitetet i Tetovo, grunnlagt etter initiativ fra OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter og finansiert av internasjonale donasjoner. Videre finnes det et privat University American College Skopje i hovedstaden. Dette gir utdanninger på engelsk.
Nord-Makedonia deltar fra 2003 i Bologna-prosessen.
=== Presse ===
Det utgis omkring 10 dagsaviser i Nord-Makedonia. Selv etter privatisering har den største avisutgiverne forblitt i statlig eie. De største av dagsavisene utgis i Skopje og skrives på makedonsk. Den statssubsidierte «Nova Makedonija» ble grunnlagt i 1944 og har et opplag på omkring 25000. «Vetsjer», som også er statsstøttet, ble grunnlagt i 1963 og har et opplag på i overkant av 29000. De viktigste private dagsavisene er «Utrinski Vesnik», «Dnevnik» og «Vreme». Den albanskspråklige avisen «Flaka e vëllazërimit», opprinnelig grunnlagt 1945 og relansert i 1994, utkommer i Skopje og har et opplag på 4000.
=== Kringkasting ===
Makedonska Radio-Televizija (MRT) er den eldste kringkastingsorganisasjonen i Nord-Makedonia. MRT ble grunnlagt i Skopje i 1944 og er tidligere kjent under navnene Radio Skopje og Radiotelevizija Skopje. Radioprogrammene startet i 1944, mens fjernsynssendinger kom til i 1964. Sitt nåværende navn fikk MRT i 1993 da organisasjonen gikk ut av den jugoslaviske kringkastingsunionen. MRT er en statlig kringkaster som er lisensfinansiert. Den kringkaster tre kanaler og en satellittkanal i fjernsyn og tre radiokanaler. MRT kringkaster på makedonsk og albansk, men har også programmer på språkene til landets nasjonale minoriteter, det vil si tyrkisk, serbisk, roma, vlach og bosnisk. Til utlandet kringkastes det på bulgarsk, gresk og serbisk. Det finnes tre større private fjernsynsstasjoner i Makedonia, A1 Television, Kanal 5 og Sitel TV. Til de riksdekkende private radiostasjonene hører Antenna 5 Radio, Kanal 77 og Radio Ros. Det finnes i tillegg mange mindre radio- og fjernsynskanaler, samt flere som opererer uten lisens.
Macedonian Information Agency (MIA) er et statlig nyhetsbyrå med hovedkvarter i Skopje. Det har konkurranse fra det private nyhetsbyrået Makfax, etablert i 1993.
=== Byer ===
Landets største byer er (innbyggertall fra folketellingen av 2002):
Skopje 506 926
Kumanovo 105 484
Bitola 95 385
Tetovo 86 580
Gostivar 81 042
Prilep 76 768
Andre viktige byer er Ohrid, Veles, Sjtip, Kotsjani og Strumitsa. 58 % av befolkningen bor i byer.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Byen Ohrid og Ohridsjøen
Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i EuropaUNESCO satte i 1979 Ohridsjøen på sin Verdensarvliste som naturarv og året etter ble dette utvidet til å gjelde Ohrid-regionens kulturelle arv. Noen av de eldste bosettinger i Europa finnes ved innsjøen. Byen Ohrid ble grunnlagt på 600-tallet og rommer St. Pantaleon-klosteret, det eldste slaviske kloster. Den viktigste samlingen av bysantinske ikoner, for det meste fra 1000- til 1300-tallet, finnes i byen.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2013 – Holy Forty Martyrs i Štip
2014 – Kopachkata, sosial dans fra Dramche, Pijanec
== Se også ==
Jugoslavias historie
Makedonia
Makedonsk språk
Oldtidens Makedonia
Makedonia, dagens greske provins
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svein Mønnesland: «Før Jugoslavia og etter», 2006
Loring M. Danforth: «The Macedonian conflict: Ethnic nationalism in a transnational world», 1995
Lyubomir Ivanov et al. Bulgarian Policies on the Republic of Macedonia. Sofia: Manfred Wörner Foundation, 2008. ISBN 978-954-92032-2-6
== Eksterne lenker ==
(sq) Offisielt nettsted
(en) North Macedonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Северна Македонија – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Nord-Makedonia i FN-sambandets nettsted Globalis.noConstitution of the Republic of Macedonia fra Nasjonalforsamlingen
Census of Population, Households and Dwellings in The Republic of Macedonia, 2002 fra State Statistical Office
«PM claims win in Macedonian poll» BBC News
Early Parliamentary Elections 2008 fra State Election Commission, 30. juli 2008 | Vest-Hellas (gresk: Δυτική Μακεδονία, Dytiki Makedonia) er en av tretten periferier i Hellas. Den er delt inn prefekturne: Florina, Grevena, Kastoria og Kozani. | 196,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Banff_(Skottland) | 2023-02-04 | Banff (Skottland) | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Banff (skotsk-gælisk: Banbh) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Banff ligger ved østkysten av Skottland på sørsiden av Moray Firth og ved bukten av samme navn. Den ligger vest for utløpet av elven Deveron, nabybyen Macduff øst for elven har praktisk talt vokst sammen. Banff har historisk status som kongelig burgh, og var inntil 1975 administrasjonssenter for det tradisjonelle grevskapet Banffshire.
Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 4 082 innbyggere, beregnet til 4 110 i 2014.
| Banff (skotsk-gælisk: Banbh) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Banff ligger ved østkysten av Skottland på sørsiden av Moray Firth og ved bukten av samme navn. Den ligger vest for utløpet av elven Deveron, nabybyen Macduff øst for elven har praktisk talt vokst sammen. Banff har historisk status som kongelig burgh, og var inntil 1975 administrasjonssenter for det tradisjonelle grevskapet Banffshire.
Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 4 082 innbyggere, beregnet til 4 110 i 2014.
== Etymologi ==
Opprinnelsen til byens navn er usikker. Det kan være avledet fra skotsk-gælisk banbh i betydningen «grisunge»; buinne, «en elv»; eller en sammentrekning av Bean-naomh i betydningen «hellig kvinne» (som reflektert i burghens våpenskjold som avbilder jomfru Maria). Den skotske forskeren på toponymi, William J. Watson, skrev at «Det er riktig at Banff er Banb i Book of Deer og Banbh på moderne gælisk — stavelse. På den annen side, banbh, en sugende gris, er ikke egnet — man kan si at det er umulig — som et navn på et sted eller distrikt.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
COAST-festivalen
En samling historiske kart av Banff fra 1590-tallet og framover, National Library of Scotland | Banff (skotsk-gælisk: Banbh) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Banff ligger ved østkysten av Skottland på sørsiden av Moray Firth og ved bukten av samme navn. | 196,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hat-trick | 2023-02-04 | Hat-trick | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Fotball', 'Kategori:Ishockey'] | For online fotball-spillet, se Hattrick.Hat-trick er et fast uttrykk som stammer fra sportens verden, vanligst brukt i lagspill når en spiller skårer tre mål i løpet av en omgang av en kamp. Uttrykket ble først nevnt i 1858 i England om en hendelse i cricket hvor kasteren H. H. Stephenson utkonkurrerte tre batsmen på rad. Begrepet kan i tillegg (men feilaktig) bli brukt ved tre etterfølgende seire, suksesser eller andre tilsvarende situasjoner.
| For online fotball-spillet, se Hattrick.Hat-trick er et fast uttrykk som stammer fra sportens verden, vanligst brukt i lagspill når en spiller skårer tre mål i løpet av en omgang av en kamp. Uttrykket ble først nevnt i 1858 i England om en hendelse i cricket hvor kasteren H. H. Stephenson utkonkurrerte tre batsmen på rad. Begrepet kan i tillegg (men feilaktig) bli brukt ved tre etterfølgende seire, suksesser eller andre tilsvarende situasjoner.
== Fotball ==
=== Definisjoner ===
Innenfor fotball kalles det et hat-trick når en spiller skårer tre mål i løpet av en kamp. Mål som blir skåret i straffesparkkonkurranse regnes ikke med. Et såkalt ekte hat-trick forekommer når en spiller skårer tre mål i samme omgang uten at noen andre skårer mål i mellomtiden (inklusive tilhørende tilleggstid). Denne siste fortolkningen er det som i engelsk toppfotball refereres til som «German» (eller «flawless») hat-trick, som innebærer at målene scores i én fotballomgang.
=== Eksempler ===
==== Engelsk Premier League ====
I den engelske ligaen FA Premier League er det Sadio Mané som satte rekorden for raskeste hat-trick, da han i 2015 scoret tre mål for Southampton mot Aston Villa i løpet av 2 minutter og 56 sekunder. Han slo dermed den tidligere rekorden på 4 minutter og 33 sekunder, som ble satt av Liverpool-spilleren Robbie Fowler da han i 1994 scoret tre mål i en kamp mot Arsenal.
==== Norske spillere ====
Den foreløpig nest siste nordmann som har utført hat-trick i Premier League er John Carew, som 8. mars 2008 scoret tre mål i kampen Aston Villa - Reading (4-2).Den siste nordmannen som har utført hat-trick i Bundesliga er Erling Braut Haaland, som 18. januar 2020 scoret tre mål i 2.omgang i en kamp mellom Augsburg og Borussia Dortmund. Han ble byttet inn og fikk sin debut i det 56 minutt. Etter 23. minutter hadde Haaland scoret 3 mål.
Den eldste spilleren som har scoret hat-trick i norsk eliteserie var Sigurd Rushfeldt da han i en alder av 38 år scoret tre av Tromsøs mål i 4-0 seieren mot Brann den 29. mai 2011. Rushfeldts tidligere lagkamerat Ole Martin Årst var den tidligere innehaver av rekorden. I samme kamp slo Rushfeldt også Harald Brattbakks rekord som den mestscorende spiller i norsk eliteserie.
I sitt comeback for Norges landslag i fotball skåret Ada Hegerberg hat-trick i en landskamp mot Kosovo 7. april 2022.
== Andre idretter ==
I den amerikanske ishockeyligaen NHL kaster publikum capser ut på isen når en spiller scorer hat-trick.
I baseball betyr hat-trick at en slagmann slår tre home runs i løpet av en enkelt kamp.
I enkelte motorsporter, som Formel 1, kalles det hat-trick når samme fører tar både pole position, raskeste runde og løpsseier i et løp.
I dart betyr hat-trick å treffe med alle tre piler i midten av skiven, noe som regnes som meget vanskelig siden det er det trangeste scoringområdet på skiven.
== Se også ==
Hat-trick i fotball-VM for herrer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hva er et hat-trick?, Arve Fuglum, Dagbladet | Christian Mathis, bedre kjent som Trick Trick, er en amerikansk rapartist. Han er blant annet kjent for sitt samarbeid med Eminem på sin første singel "Welcome 2 Detroit". | 196,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Bratland | 2023-02-04 | Erlend Bratland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2019', 'Kategori:Deltakere i Stjernekamp', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske Talenter', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Kvinnherad kommune'] | Erlend Bratland (født 1991 i Kvinnherad) er en norsk sanger som ble kjent da han vant TV-konkurransen Norske Talenter i 2008.
13 år gammel stilte Bratland opp i musikalen Oliver med det lokale Blandakoret på Husnes. Han var deretter med i en oppsetting av Chess på Bømlo. Bratland har også utmerket seg i Ungdommens Kulturmønstring (UKM), der han gikk til landsmønstringen i 2007, og Talent Haugaland.Erlend Bratland stilte opp på audition i Bergen i forbindelse med talentkonkurransen Norske Talenter. I semifinalen sang Bratland sangen «Nella Fantasia» og vant den siste av de fem semifinalene. I finalen valgte han sangen «Lost» av Anouk og vant finalen med 36 % av stemmene.Etter seieren i Norske Talenter ble Bratland plukket ut til å reise rundt om i Norge i forbindelse med Idol-turné sommeren 2008 sammen med tidligere Idol-deltakere som Glenn Lyse, Bjørn Johan Muri og Kim Rune Hagen.Bratland begynte like etter seieren in 2008 å spille inn sin første singel, en versjon av sangen «Lost», for plateselskapet Sony BMG som fikk 4. plass på VGs singelliste og 1. plass på VG-lista Topp 20.. I 2008 ga han ut debutalbumet True Colors. For albumet ble han nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2008, mens «Lost» ble nominert til årets hit.
Etter lengre tid borte fra rampelyset vendte Erlend Bratland tilbake høsten 2014 med balladesingelen og musikkvideoen «Silent Sister». I mars 2015 oppnådde han på andreplass i Melodi Grand Prix med sangen «Thunderstruck», som han skrev sammen med Linnea og Joy Deb. I 2019 var han tilbake i Melodi Grand Prix med sangen «Sing for You». men ble slått ut i første runde.
| Erlend Bratland (født 1991 i Kvinnherad) er en norsk sanger som ble kjent da han vant TV-konkurransen Norske Talenter i 2008.
13 år gammel stilte Bratland opp i musikalen Oliver med det lokale Blandakoret på Husnes. Han var deretter med i en oppsetting av Chess på Bømlo. Bratland har også utmerket seg i Ungdommens Kulturmønstring (UKM), der han gikk til landsmønstringen i 2007, og Talent Haugaland.Erlend Bratland stilte opp på audition i Bergen i forbindelse med talentkonkurransen Norske Talenter. I semifinalen sang Bratland sangen «Nella Fantasia» og vant den siste av de fem semifinalene. I finalen valgte han sangen «Lost» av Anouk og vant finalen med 36 % av stemmene.Etter seieren i Norske Talenter ble Bratland plukket ut til å reise rundt om i Norge i forbindelse med Idol-turné sommeren 2008 sammen med tidligere Idol-deltakere som Glenn Lyse, Bjørn Johan Muri og Kim Rune Hagen.Bratland begynte like etter seieren in 2008 å spille inn sin første singel, en versjon av sangen «Lost», for plateselskapet Sony BMG som fikk 4. plass på VGs singelliste og 1. plass på VG-lista Topp 20.. I 2008 ga han ut debutalbumet True Colors. For albumet ble han nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2008, mens «Lost» ble nominert til årets hit.
Etter lengre tid borte fra rampelyset vendte Erlend Bratland tilbake høsten 2014 med balladesingelen og musikkvideoen «Silent Sister». I mars 2015 oppnådde han på andreplass i Melodi Grand Prix med sangen «Thunderstruck», som han skrev sammen med Linnea og Joy Deb. I 2019 var han tilbake i Melodi Grand Prix med sangen «Sing for You». men ble slått ut i første runde.
== Diskografi ==
AlbumSinglerMedvirkning2008: Norske talenter (vinner)
2015: Melodi Grand Prix
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erlend Bratland på Internet Movie Database
(en) Erlend Bratland på Discogs
(en) Erlend Bratland på MusicBrainz
(en) Erlend Bratland på Genius — sangtekster
Erlend Bratland hos MySpace
Erlend Bratlands hjemmeside | , online.noKvinnherad | 196,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baarle | 2023-02-04 | Baarle | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Antwerpen', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Brabant', 'Kategori:Sider med kart'] | Baarle er en by som Nederland og Belgia deler mellom seg. Den belgiske delen av byen hører under provinsen Antwerpen. Byen har litt over 2000 innbyggere.Grensene i denne byen er svært komplisert. Belgia kontrollerer tolv atskilte deler av byen som alle er enklaver i Nederland, hvorav Nederland igjen kontrollerer syv enklaver inne i de belgiske enklavene. Noen hus ligger delvis i begge land. Det brukes i disse tilfeller envoordeurregel (nederlandsk: «fordørsregel») som sier at adressen regnes til det land som husets fordør er plassert i. Husnummerskiltene har et flagg, så man kan se hvilket land huset ligger i.
| Baarle er en by som Nederland og Belgia deler mellom seg. Den belgiske delen av byen hører under provinsen Antwerpen. Byen har litt over 2000 innbyggere.Grensene i denne byen er svært komplisert. Belgia kontrollerer tolv atskilte deler av byen som alle er enklaver i Nederland, hvorav Nederland igjen kontrollerer syv enklaver inne i de belgiske enklavene. Noen hus ligger delvis i begge land. Det brukes i disse tilfeller envoordeurregel (nederlandsk: «fordørsregel») som sier at adressen regnes til det land som husets fordør er plassert i. Husnummerskiltene har et flagg, så man kan se hvilket land huset ligger i.
== Se også ==
Liste over enklaver
Baarle-Hertog, den belgiske kommunen
Baarle-Nassau, den nederlandske kommunen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Baarle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baarle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Baarle er en by som Nederland og Belgia deler mellom seg. Den belgiske delen av byen hører under provinsen Antwerpen. | 196,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bankfoot | 2023-02-04 | Bankfoot | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart'] | Bankfoot er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bankfoot 1 136 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 250 innbyggere.
Bankfoot ligger sør for elven Tay, ca. tolv kilometer nord for Perth og ti kilometer sør for Dunkeld.
| Bankfoot er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bankfoot 1 136 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 250 innbyggere.
Bankfoot ligger sør for elven Tay, ca. tolv kilometer nord for Perth og ti kilometer sør for Dunkeld.
== Referanser == | Bankfoot er en landsby (village) i regionen Perth and Kinross i Skottland. | 196,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massesentrum | 2023-02-04 | Massesentrum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Astronomiske koordinatsystemer', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Klassisk mekanikk', 'Kategori:Masse', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt. Massefellespunktet gjelder bare for partiklene som systemet består av. I tilfellet av et stivt legeme, er massefellespunktet et fast punkt i henhold til legemet, men ikke nødvendigvis i kontakt med legemet. For en tilfeldig fordeling av masser vil massefellespunktet kunne være et punkt i rommet som muligens ikke korresponderer til massen hver for seg. I sammenheng med et helt uniformt gravitasjonsfelt, blir massefellespunktet ofte kalt tyngdepunktet, det vil si det punktet hvor det sies tyngdekraften påvirker legemet.
Massefellespunktet stemmer ikke alltid overens med legemets geometriske sentrum. Dette blir utnyttet blant annet av ingeniører som prøver å designe biler med så lavt tyngdepunkt som mulig og høydehoppere som bøyer deres kropp på en slik måte at kroppen overstiger stangen samtidig som deres massesentrum ikke gjør det.
| Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt. Massefellespunktet gjelder bare for partiklene som systemet består av. I tilfellet av et stivt legeme, er massefellespunktet et fast punkt i henhold til legemet, men ikke nødvendigvis i kontakt med legemet. For en tilfeldig fordeling av masser vil massefellespunktet kunne være et punkt i rommet som muligens ikke korresponderer til massen hver for seg. I sammenheng med et helt uniformt gravitasjonsfelt, blir massefellespunktet ofte kalt tyngdepunktet, det vil si det punktet hvor det sies tyngdekraften påvirker legemet.
Massefellespunktet stemmer ikke alltid overens med legemets geometriske sentrum. Dette blir utnyttet blant annet av ingeniører som prøver å designe biler med så lavt tyngdepunkt som mulig og høydehoppere som bøyer deres kropp på en slik måte at kroppen overstiger stangen samtidig som deres massesentrum ikke gjør det.
== Definisjon ==
Massesenteret
R
{\displaystyle \mathbf {R} }
av et system av partikler er definert som gjennomsnittet av deres posisjoner,
r
i
{\displaystyle \mathbf {r} _{i}}
, vektet på deres masser,
m
i
{\displaystyle m_{i}}
:
R
=
∑
m
i
r
i
∑
m
i
{\displaystyle \mathbf {R} ={\sum m_{i}\mathbf {r} _{i} \over \sum m_{i}}}
For en kontinuerlig fordeling av massetetthet
ρ
(
r
)
{\displaystyle \rho (\mathbf {r} )}
og total masse
M
{\displaystyle M}
, blir summen et integral:
R
=
1
M
∫
r
d
m
=
1
M
∫
ρ
(
r
)
r
d
V
=
∫
ρ
(
r
)
r
d
V
∫
ρ
(
r
)
d
V
{\displaystyle \mathbf {R} ={\frac {1}{M}}\int \mathbf {r} \;dm={\frac {1}{M}}\int \rho (\mathbf {r} )\,\mathbf {r} \ dV={\frac {\int \rho (\mathbf {r} )\,\mathbf {r} \ dV}{\int \rho (\mathbf {r} )\ dV}}}
Dersom et legemes tetthet er uniform blir massesentrumet det samme som det geometriske sentrum.
== Eksempler ==
Massesentrum til to partikler ligger på den korteste linjen som binder de individuelle partiklenes massesentrum. Massesentrumet er nærmest den partikkelen med den største massen.
Massesentrum til en ring med jevnt fordelt masse er i midten av ringen (i luften).
Massesentrum til et rektangel med jevnt fordelt masse er krysningspunktet til de to diagonalene.
== Historie ==
Konseptet av et massesentrum ble først introdusert av den greske matematikeren, fysikeren og ingeniøren Arkimedes. Arkimedes viste at dreiemomentet til en stang var det samme om vekter på stangen var fordelt eller om dem var samlet på et punkt massesenteret. I forsøk med flytende masser viste han at orienteringen til den flytende massen er den samme som gjør deres tyngdepunkt lavest mulig. Han utviklet matematiske teknikker for å finne massesentrum for objekter med jevnt fordelt masse ved hjelp av forskjellige veldefinerte former.
I middelalderen ble teoriene om massesentrum videre utviklet av Abu Rayhan Biruni, al-Razi (Latinsk navn «Rhazes»), Omar Khayyám og al-Khazini.
== Barysentriske koordinater ==
Innen astronomi er barysentriske koordinater ikke-roterende koordinater med opprinnelse i et massefellespunkt for to eller flere himmellegemer.
Barysenteret (eller barysentret; fra gresk: βαρύκεντρον) er det punktet mellom to objekter for de balanserer hverandre. For eksempel er det sentrum av masse der to eller flere himmellegemer går i bane rundt hverandre. Når en naturlig satellitt går i bane rundt en planet, eller en planet går i bane rundt en stjerne, går begge legemene i realiteten i bane rundt et punkt som ligger utenfor sentrum av det primære legemet. For eksempel er ikke sentrum av månens bane rundt jorden i sentrum av jorden, men et punkt på en linje mellom sentrum av jorden og månen, omtrent 1 710 km under jordoverflaten hvor deres respektive masser er i balanse. Dette er det punktet hvis jorden og månen går i bane rundt når de går rundt solen.
== Referanser == | Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt. Massefellespunktet gjelder bare for partiklene som systemet består av. | 196,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Morris | 2023-02-04 | Herbert Morris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 22. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herbert Roger Morris (født 16. juli 1915, død 22. juli 2009) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Morris ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| Herbert Roger Morris (født 16. juli 1915, død 22. juli 2009) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Morris ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Morris – Olympics.com
(en) Herbert Morris – Olympic.org
(en) Herbert Morris – Olympedia
(en) Herbert Morris – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Morris – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Herbert Morris – FISA | Herbert Roger Morris (født 16. juli 1915, død 22. | 196,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Day | 2023-02-04 | Charles Day | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Stevens County i Washington', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Ward Day (født 19. oktober 1914, død 26. mai 1962) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Day ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Day, Herbert Morris, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| Charles Ward Day (født 19. oktober 1914, død 26. mai 1962) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Day ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Day, Herbert Morris, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Day – Olympics.com
(en) Charles Day – Olympic.org
(en) Charles Day – Olympedia
(en) Charles Day – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Day – FISA | Charles Ward Day (født 19. oktober 1914, død 26. | 196,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Solheim | 2023-02-04 | Edvard Solheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane'] | Edvard Anderson Solheim (født 8. oktober 1891, død 8. februar 1989) var en bilmekaniker og politiker (AP) fra Breim i Gloppen kommune. Han var møtende vararepresentant til stortinget fra 1956–1957
| Edvard Anderson Solheim (født 8. oktober 1891, død 8. februar 1989) var en bilmekaniker og politiker (AP) fra Breim i Gloppen kommune. Han var møtende vararepresentant til stortinget fra 1956–1957
== Liv og virke ==
Edvard Solheim ble født på Breim av vognmaker Anders Lasseson Solheim (1848–1940) og Johane Jakobsdotter Førde (1858–1900)
Solheim tok sertifikat på bil i 1916, og var året etter sjåfør på bussruta Oppstryn–Geiranger–Otta. I 1918 tok han over vognverkstedet, Solheims Verkstad, etter sin far, Anders J. Solheim på Sandane. Solheims Verkstad ble etablert i 1898 som vognverksted for hestevogner, men med Edvard Solheims overtakelse ble det gjort om til bilverksted. Senere stod Solheim også for bygging av busser her, og det ble bygget ni busser i tidsrommet 1948 til 1953. Solheim lot deretter det nyetablerte selskapet Sandane Karosserifabrikk leie lokalene.
Solheim var også leder for bilreparasjonen ved Firda Billag fra 1921 til 1958.
Solheim var politisk aktiv for Arbeiderpartiet, stiftet lokallaget Gloppen Arbeoderparti i 1927, og satt i kommunens kommunestyre og formannskap. Han var medlem av Kringkastingsrådet fra 1949 til 1959. Han var vararepresentant til Stortinget i årene 1934 til 1961, og møtte en rekke ganger. I perioden 1954 til 1957, ble Solheim fast representant fra 1956 til 1957 etter at representanten Ivar Jacobson Norevik fra Høyanger døde 18. mars 1956.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Edvard Solheim hos Stortinget
(no) Edvard Solheim hos Norsk senter for forskningsdata
(no) NRKs fylkesleksikon om Edvard Solheim
(no) NRKs fylkesleksikon om Bussfabrikken på Sandane | Edvard Anderson Solheim (født 8. oktober 1891, død 8. | 196,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gordon_Adam | 2023-02-04 | Gordon Adam | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gordon Belgum Adam (født 26. mai 1915, død 27. mars 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Adam ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Adam, Herbert Morris, Charles Day, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| Gordon Belgum Adam (født 26. mai 1915, død 27. mars 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Adam ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Adam, Herbert Morris, Charles Day, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gordon Adam – Olympics.com
(en) Gordon Adam – Olympic.org
(en) Gordon Adam – Olympedia
(en) Gordon Adam – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gordon Adam – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gordon Adam – FISA | Gordon Belgum Adam (født 26. mai 1915, død 27. | 196,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_White_(roer) | 2023-02-04 | John White (roer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Galbraith White (født 16. mai 1916, død 16. mars 1997) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
White ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; White, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| John Galbraith White (født 16. mai 1916, død 16. mars 1997) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
White ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; White, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John White – Olympics.com
(en) John White – Olympic.org
(en) John White – Olympedia
(en) John White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John White – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John White – FISA | John Galbraith White (født 16. mai 1916, død 16. | 196,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_McMillin | 2023-02-04 | James McMillin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James «Jim» Burge McMillin (født 8. mars 1914, død 22. august 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
McMillin ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; McMillin, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| James «Jim» Burge McMillin (født 8. mars 1914, død 22. august 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
McMillin ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; McMillin, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James McMillin – Olympics.com
(en) James McMillin – Olympic.org
(en) James McMillin – Olympedia
(en) James McMillin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James McMillin – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) James McMillin – FISA | James «Jim» Burge McMillin (født 8. mars 1914, død 22. | 196,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Hunt | 2023-02-04 | George Hunt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Elwood Hunt, Jr. (født 1. august 1916, død 3. september 1999) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hunt ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hunt, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| George Elwood Hunt, Jr. (født 1. august 1916, død 3. september 1999) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hunt ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hunt, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Hunt – Olympics.com
(en) George Hunt – Olympic.org
(en) George Hunt – Olympedia
(en) George Hunt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Hunt – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) George Hunt – FISA | George Elwood Hunt, Jr. (født 1. | 196,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Rantz | 2023-02-04 | Joseph Rantz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Spokane', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Harry Rantz (født 31. mars 1914, død 10. september 2007) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rantz ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Rantz, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
| Joseph Harry Rantz (født 31. mars 1914, død 10. september 2007) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rantz ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Rantz, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Rantz – Olympics.com
(en) Joseph Rantz – Olympic.org
(en) Joseph Rantz – Olympedia
(en) Joseph Rantz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Rantz – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Rantz – FISA | Joseph Harry Rantz (født 31. mars 1914, død 10. | 196,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Hume | 2023-02-04 | Donald Hume | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Donald Bruce Hume (født 25. juli 1915, død 16. september 2001) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hume ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hume, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz og Robert Moch som var styrmann.
| Donald Bruce Hume (født 25. juli 1915, død 16. september 2001) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hume ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hume, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz og Robert Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Donald Hume – Olympics.com
(en) Donald Hume – Olympic.org
(en) Donald Hume – Olympedia
(en) Donald Hume – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Donald Hume – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Donald Hume – FISA | Donald Bruce Hume (født 25. juli 1915, død 16. | 196,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Moch | 2023-02-04 | Robert Moch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Grays Harbor County i Washington', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert «Bob» Gaston Moch (født 20. juni 1914 Montesano i Washington, død 18. januar 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Moch ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Moch som var styrmann.
| Robert «Bob» Gaston Moch (født 20. juni 1914 Montesano i Washington, død 18. januar 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Moch ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Moch som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, åtter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Moch – Olympics.com
(en) Robert Moch – Olympic.org
(en) Robert Moch – Olympedia
(en) Robert Moch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Moch – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Moch – FISA | Robert «Bob» Gaston Moch (født 20. juni 1914 Montesano i Washington, død 18. | 196,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakim | 2023-02-04 | Rakim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Babylon i New York', 'Kategori:Rappere fra USA'] | William Michael Griffin, bedre kjent som Rakim Allah, er en amerikansk rapper, kjent som halvparten av duoen Eric B. & Rakim.
| William Michael Griffin, bedre kjent som Rakim Allah, er en amerikansk rapper, kjent som halvparten av duoen Eric B. & Rakim.
== Tidlig liv ==
Han er nevø av den amerikanske R & B-sangerinne og skuespillerinne Ruth Brown. Rakim vokste opp i Wyandanch, New York, der han utviklet mye av sitt talent. Rakim ble involvert i New York sin hiphop-scene i ung alder. Eric B brakt Rakim til Marley Marl hus for å spille inn "Eric B. is president." Marley og MC Shan personlig visste Eric. Men de visste ikke at Rakim, som nettopp var ferdig me high school på den tiden, var på vei til college, men sluttet for å spille inn sammen med Eric B.
Når Rakim fylte 16, ble han med i The Nation of Gods and Earths (også kjent som den 5 Percent Nation), der endret han navnet til Rakim Allah.
== Med Eric B. ==
I 1986 begynte Rakim begynte å arbeide med den New York-basert produsenten Eric B. Duoen kjent som Eric B & Rakim har siden blitt betraktetet som en av de mest innflytelsesrike hiphop-gruppene noensinne.
Duoen første singel, "Eric B. Is President" var en suksess og fikk duoen platekontrakt med Island Records. Duoens neste singel "I Know You Got Soul" sparked tidlig debatt om lovligheten av uautorisert sampling etter at James Brown saksøkte dem for å ha brukt hans musikk. Gruppens første hele album, Paid in Full, ble utgitt i 1987.
== Solokarriere ==
Eric B. & Rakim brøt opp i 1992 etter å ha lanseret 3 album. På grunn av juridiske ueningheter over avgifter ga ikke Rakim ut et eneste på fem år.
Han returnerte i 1997 med The 18th Letter, som inkluderte en Greatest Hits plate med tittelen The Book of Life. I 1999 ga Rakim ut Albumet The Master.
I 2000 ble Rakim signert til Dr. Dre sitt plateselskap Aftermath Entertainment. Der holt han på å spille inn et album som skulle hete Oh, My God. Albumt ble ikke gitt ut begrunnet ueningheter mellom han og Dr. Dre.
Rakim ble engasjert i en sak med reggaeton utøver RKM (tidligere Rakim) om bruk av navnet "Rakim". Rakim vant til slutt Rettighetene til navnet.
Rakim har akkurat blitt ferdig med albumet The Seventh Seal.
== Pionér ==
Rakim pionerte i sin tid en tidligere ukjent form for hiphop som kalles intern rhyming. Før Rakim var hiphop-tekstene som regel ganske enkle og direkte. Hans sanger var de første som virkelig formidlet hiphop-musikk tekster med en alvorlig poetisk følsomhet.
Mange hiphop-artister erkjenner en stor gjeld til Rakim nyskapende stil.
== Hyllester ==
Tupac hyller Rakim i sangen "Old School".
Raekwon av Wu-Tang Clan også utpekt en hyllest til Rakim, "Rakim Tribute", som ble utgitt på DaVinci Code: The Vatikanstaten Mixtape vol. II i 2006.
50 Cent gjør også en referanse til Rakim på sin enormt vellykket "Hate It Or Love It" med The Game."Daddy ain't around, probably out committing felonies/my favorite rapper used to sing Ch-Check out my melody" refererer til Eric B. & Rakim sin klassiske sang "My Melody".
Saul Williams nevner Rakim i sangen "Twice The First Time"
Kurupt referanser Rakim på "For All My Niggaz og Bitches".
Eminem har også betalt hyllest til Rakim sin stil som en inspirasjon og referanser linjer fra My Melody i sin sang "I'm Back".
Jay-Z hyller Rakim i sangen "Blue Magic".
Killah Priest har refirert Rakim i mange av hans sanger.
Den Britisk rapperen Scroobius Pip nevner Rakim i sin sang "Fixed".
På Nas sitt album Street Disciple har han et spor med tittelen U.B.R. (Unauthorized Biography of Rakim) hvor han forteller en kort versjon av Rakims musikalske karriere og liv.
== Album ==
1997: The 18th Letter/The Book Of Life
1999: The Master
2009: The Seventh Seal
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rakim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rakim på Internet Movie Database
(en) Rakim hos The Movie Database
(en) Rakim på Apple Music
(en) Rakim på Discogs
(en) Rakim på Discogs
(en) Rakim på MusicBrainz
(en) Rakim på Spotify
(en) Rakim på Songkick
(en) Rakim på Genius — sangtekster
(en) Rakim på AllMusic
(en) Rakim på AllMusic
Rakim på Twitter
Rakim på Facebook
Rakim på Myspace | William Michael Griffin, bedre kjent som Rakim Allah, er en amerikansk rapper, kjent som halvparten av duoen Eric B. & Rakim. | 196,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Charles | 2023-02-04 | John Charles | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hereford United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Merthyr Tydfil FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hereford United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Merthyr Tydfil FC', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra Swansea', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Walisiske fotballspillere', 'Kategori:Walisiske fotballtrenere'] | William John Charles (født 27. desember 1931, død 21. februar 2004) var en walisisk fotballspiller, kjent som spiller for Leeds United AFC og Juventus på 1950- og 1960-tallet. Mange mener han var en av de beste spillerne noensinne fra Storbritannia. Hans favorittposisjon på banen var spiss, men han kunne brukes nær sagt hvor som helst. Han ble innvalgt i English Football Hall of Fame i 2002.
| William John Charles (født 27. desember 1931, død 21. februar 2004) var en walisisk fotballspiller, kjent som spiller for Leeds United AFC og Juventus på 1950- og 1960-tallet. Mange mener han var en av de beste spillerne noensinne fra Storbritannia. Hans favorittposisjon på banen var spiss, men han kunne brukes nær sagt hvor som helst. Han ble innvalgt i English Football Hall of Fame i 2002.
== «Den snille kjempen» ==
Han fikk aldri en eneste advarsel, ikke et eneste gult kort og ble aldri utvist. Hans fotballfilosofi gikk ut på å alltid gjøre sitt beste uten å skade andre. I Italia og England ble han kalt Il Gigante Buono og The Gentle Giant – «den snille kjempen».
== Karriere ==
Han startet spillerkarrieren i Swansea City som ungdom, men ble raskt oppdaget av Leeds United AFC. Etter ni år i Leeds, ble han i 1957 solgt til Juventus i Torino i Italia for daværende overgangsrekord på 65 000 pund. På sine fem år i Juventus vant han Serie A tre ganger og den italienske cupen to ganger og i 1997 ble han av Juventus' supportere valgt til den beste utlending som hadde spilt for klubben.
Charles vendte så tilbake til Leeds United i 1962, men fikk problemer med å omstille seg til den engelske fotballen igjen. Han dro så tilbake til Italia for å spille for AS Roma, men etter en god innledning ble han skadet og forlot landet til fordel for hjemlandet Wales og klubben Cardiff City FC.
== Senere år ==
John Charles ble så spillende manager for Hereford United FC og var det i fem år før han i 1971 gikk til Merthyr Tydfil FC, igjen som spillende manager. Han la opp som aktiv i 1974 etter 26 år som profesjonell fotballspiller. Senere var han blant annet i Canada, der han var leder i klubben Hamilton Steelers før han flyttet til Yorkshire i England der han livnærte seg som pub-eier i mange år. Han fikk på sine eldre dager diagnosen Alzheimers sykdom.
Charles var kommandør av Order of the British Empire.
== Meritter ==
Serie A: mester i 1958, 1960 og 1961 med Juventus
Coppa Italia: vinner i 1959 og 1960 med Juventus
Welsh Cup: vinner i 1964 og 1965 med Cardiff City
Årets spiller i Italia: 1958
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Charles – FIFA
(en) John Charles – Transfermarkt
(en) John Charles – national-football-teams.com
(en) John Charles – WorldFootball.net
(en) John Charles – FootballDatabase.eu
(en) John Charles – EU-Football.info
Profil i den engelske fotballens Hall of Fame
UEFA.com - Wales' Golden Player
John Charles - A True Leeds United Legend - LeedsUnited.com
Leeds United Fan Club – John Charles
John Charles i Wales Video Gallery | s | 196,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteinfluensa | 2023-02-04 | Hesteinfluensa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dyresykdommer'] | Hesteinfluensaen forårsakes av to typer virus. Viruset har noen likheter med influensaen mennesker rammes av. Hester i alle aldre kan bli angrepet av viruset, men det er som oftest unghester som blir angrepet av viruset. Dette er fordi de ikke har blitt vaksinert så mye. Fra hesten er blitt smittet til den blir syk, går det cirka 2-5 dager. Hesteinfluensaen er veldig smittsom. Sykdommen starter med at hesten får høy feber og vil etter hvert begynne å hoste. Nesen begynner å renne, matlysten forsvinner og hesten blir slapp og viser tegn på smerter i musklene. Sykdomstilfeller kan vare fra 14 dager og opptil 6 måneder. Ved noen tilfeller kan hesten utvikle lungebetennelse, noe som er svært farlig, det kan til og med føre til død. Ettersykdommer kan komme i ettertid, derfor er det veldig viktig at hesten får ta det med og ro og ikke blir brukt i arbeid før den er helt friskmeldt.
Hesteinfluensa er en meldepliktig sykdom, derfor må alle som har mistanke om at hesten deres kan være smittet varsle veterinær. Hesten og stallen blir isolert. Det vil bli tatt blodprøver hver fjortende dag for å stille riktig diagnose. Selve virusinfeksjonen kan ikke behandles, men infeksjoner som kommer underveis eller etter virusinfeksjonen kan behandles. Det blir behandlet med antibiotika. Hesten må få mye ro og hvile i sykdomsperioden. Dersom en hest på stallen din er smittet, så må man holde seg unna andre staller for å unngå spredning av viruset.
Eneste muligheten for å hindre at en hest blir skikkelig syk dersom den blir smittet av viruset, er å vaksinere hesten. Dersom hoppen er vaksinert, må føllet vaksineres rundt 5 måneders alder. Da blir det gitt to vaksiner med 4-6 ukers mellomrom. Deretter gis det en grunnvaksine etter 6 måneder. etter det revaksineres hesten hver 6-9 måned. Dersom hoppen ikke er vaksinert, må føllet få sin første vaksine når det er 3 måneder. Etter det følges vaksinene i samme intervaller som føll under vaksinerte hopper. Ved stor fare for smitte anbefales det å vaksinere hesten med tre måneders mellomrom.
| Hesteinfluensaen forårsakes av to typer virus. Viruset har noen likheter med influensaen mennesker rammes av. Hester i alle aldre kan bli angrepet av viruset, men det er som oftest unghester som blir angrepet av viruset. Dette er fordi de ikke har blitt vaksinert så mye. Fra hesten er blitt smittet til den blir syk, går det cirka 2-5 dager. Hesteinfluensaen er veldig smittsom. Sykdommen starter med at hesten får høy feber og vil etter hvert begynne å hoste. Nesen begynner å renne, matlysten forsvinner og hesten blir slapp og viser tegn på smerter i musklene. Sykdomstilfeller kan vare fra 14 dager og opptil 6 måneder. Ved noen tilfeller kan hesten utvikle lungebetennelse, noe som er svært farlig, det kan til og med føre til død. Ettersykdommer kan komme i ettertid, derfor er det veldig viktig at hesten får ta det med og ro og ikke blir brukt i arbeid før den er helt friskmeldt.
Hesteinfluensa er en meldepliktig sykdom, derfor må alle som har mistanke om at hesten deres kan være smittet varsle veterinær. Hesten og stallen blir isolert. Det vil bli tatt blodprøver hver fjortende dag for å stille riktig diagnose. Selve virusinfeksjonen kan ikke behandles, men infeksjoner som kommer underveis eller etter virusinfeksjonen kan behandles. Det blir behandlet med antibiotika. Hesten må få mye ro og hvile i sykdomsperioden. Dersom en hest på stallen din er smittet, så må man holde seg unna andre staller for å unngå spredning av viruset.
Eneste muligheten for å hindre at en hest blir skikkelig syk dersom den blir smittet av viruset, er å vaksinere hesten. Dersom hoppen er vaksinert, må føllet vaksineres rundt 5 måneders alder. Da blir det gitt to vaksiner med 4-6 ukers mellomrom. Deretter gis det en grunnvaksine etter 6 måneder. etter det revaksineres hesten hver 6-9 måned. Dersom hoppen ikke er vaksinert, må føllet få sin første vaksine når det er 3 måneder. Etter det følges vaksinene i samme intervaller som føll under vaksinerte hopper. Ved stor fare for smitte anbefales det å vaksinere hesten med tre måneders mellomrom.
== Se også ==
Menneskeinfluensa
Lov om vern mot smittsomme sykdommer
Fugleinfluensa
Svineinfluensa | Hesteinfluensaen forårsakes av to typer virus. Viruset har noen likheter med influensaen mennesker rammes av. | 196,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evangeliekirken_Bergen | 2023-02-04 | Evangeliekirken Bergen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1961', 'Kategori:Maran Ata', 'Kategori:Menigheter i Bergen', 'Kategori:Norske pinsemenigheter'] | Evangeliekirken Bergen var en kristen frikirkelig menighet på Kronstad, i Bergen, i Hordaland. Menigheten var opprinnelig tilsluttet Maran Ata bevegelsen, men ble senere tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliekirken Bergen ble stiftet i 1961. I 2022 gikk den inn i menigheten Jesusfellesskapet. Menigheten hadde da 168 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbød menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Evangeliekirken Bergen var en kristen frikirkelig menighet på Kronstad, i Bergen, i Hordaland. Menigheten var opprinnelig tilsluttet Maran Ata bevegelsen, men ble senere tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliekirken Bergen ble stiftet i 1961. I 2022 gikk den inn i menigheten Jesusfellesskapet. Menigheten hadde da 168 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbød menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historikk ==
På slutten av 1950-tallet var det vekkelse i Bergen. I mars 1961, stod Edith og Dagfinn Hollevik i spissen for etableringen av menigheten Maran Ata i Bergen.
De første årene leide Maran Ata menigheten lokaler på ulike steder i Bergen. I 1984 flyttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke inn i nytt kirkebygg, noen kvartaler unna. Maran Ata menigheten fikk da overta bygget som ble menighetslokale i Bjørnsonsgate 38 på Kronstad.
Forholdet til og kontakten med de andre frikirkelige menigheter i byen, var den første tiden liten. På slutten av 1970-tallet har menigheten lagt vekt på å med de andre andre frikirkelige menighetene for vekkelse i Bergen.
Høsten 1996 endret menigheten navn fra Maran Ata til Evangeliekirken. En av begrunnelsene var at Maran Ata navnet kommuniserte dårlig til dagens mennesker. Menigheten ønsket et navn som tydeligere talte om hva menigheten står for.
== Misjon ==
Evangeliekirken Bergen var engasjert i misjonsarbeid både i Afrika, Asia og Øst-Europa. Liv og Kjell Haugen ble menighetens første utsendte misjonærfamilie og ble utsendt i 1978. De var ute i tre perioder på tilsammen 9 år. Etter hjemkomst i 1992 gikk de inn som forstanderpar (pastor) i Evangeliekirken.
Frem til 1997, var misjonsengangementet noe sporadisk. Menigheten støttet flere virksomheter på ulike steder. For å øke engasjementet ble Trosgnisten Misjon etablert i menigheten. Misjonsengasjementet vokste og ved regnskapsgjennomgang ved årsskiftet 2007-2008 viste tallene at misjonsbudsjettet var mer enn dobbelt så stort som menighetens ordinære driftsbudsjett. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 2 116 000,- kr, mens driftbudsjettet var på 834 497,- kr.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Evangeliekirken Bergen – hjemmeside
Trosgnisten Misjon – hjemmeside Arkivert 13. februar 2009 hos Wayback Machine. | Evangeliekirken Bergen var en kristen frikirkelig menighet på Kronstad, i Bergen, i Hordaland. Menigheten var opprinnelig tilsluttet Maran Ata bevegelsen, men ble senere tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia | 2023-02-04 | Wikipedia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Erasmusprisen', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Mottakere av Free Software Award for Projects of Social Benefit (FSF)', 'Kategori:Nettleksika', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til WebCite', 'Kategori:Teleskopord', 'Kategori:Wiki', 'Kategori:Wikimedia-prosjekter', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
| Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
== Historie ==
=== Nupedia ===
Andre nettbaserte leksikon ble forsøkt utviklet før Wikipedia, men ingen ble særlig suksessfulle. Wikipedia begynte som et tilleggsprosjekt for Nupedia, et fritt tilgjenglig nettbasert leksikon på engelsk, hvor artiklene ble skrevet av eksperter og gjennomgått i en formell prosess, før de ble lagt ut. Det ble startet 9. mars 2000, eid av Bomis, et selskap for nettportaler. De sentrale personene var direktøren for Bomis, Jimmy Wales og Larry Sanger, sjefsredaktør for Nupedia og senere for Wikipedia. Nupedia ble opprinnelig utgitt under en egen fri lisens, men selv før Wikipedia, skiftet Nupedia til GNU fri dokumentasjonslisens etter oppfordring fra Richard Stallman. Jimmy Wales har fått æren for å ha definert målet om et leksikon som kunne redigeres av publikum, mens Sanger har fått æren for strategien med å bruke en wiki for å nå det målet. 10. januar 2001 foreslo Sanger på Nupedias e-postliste å etablere en wiki som et tilleggsprosjekt for Nupedia.
=== Lansering og tidlig vekst ===
Domenenavnet wikipedia.com (senere omdirigert til wikipedia.org) og wikipedia.org ble registrert 12. januar 2001, og 13. januar 2001. Wikipedia ble lansert 15. januar 2001 på engelsk, på adressen www.wikipedia.com, og kunngjort av Sanger på Nupedias epostliste. Regelen om nøytralt ståsted (engelsk: neutral point-of-view) ble fastlagt i løpet av de første månedene. Bortsett fra det var det ganske få regler, og det fungerte uavhengig av Nupedia. Bomis så Wikipedia først som noe selskapet kunne tjene penger på.
Wikipedia fikk sine første bidragsytere fra Nupedia, innlegg på Slashdot, og fra websøkemotorer (noe mange norske brukere kjenner som søkemaskiner). Versjoner på flere språk ble også opprettet, med totalt 161 ulike språkversjoner av Wikipedia mot slutten av 2004. Nupedia og Wikipedia eksisterte side om side, inntil førstnevnte ble lagt ned i 2003, og tekst derfra ble lagt inn i Wikipedia. Wikipedia på engelsk passerte 2 millioner artikler 9. september 2007, noe som gjorde det til det største leksikon noen gang, større enn Yongle Dadian som ble laget under Ming-dynastiet i 1408, og hadde holdt rekorden i nesten 600 år.Grunnet bekymring for mulig bruk av leksikonet for visning av annonser, og manglende kontroll, etablerte bidragsytere til Wikipedia på spansk et nytt leksikon, Enciclopedia Libre, ved en såkalt fork (avskalling av prosjektet) i februar 2002. Jimmy Wales kunngjorde da at Wikipedia ikke ville vise annonser, og endret Wikipedias domene fra wikipedia.com til wikipedia.org.Mens engelskspråklig Wikipedia nådde tre millioner artikler i august 2009, synes utgavens vekst, i form av nye artikler og bidragsytere, å ha nådd sitt høydepunkt tidlig i 2007. Rundt 1800 artikler ble daglig opprettet på leksikonet i 2006, i 2013 var det redusert til 800. En gruppe forskere ved PARC knyttet den reduserte veksten til prosjektets økende eksklusivitet og motstand mot endring. Andre har antydet at veksten reduseres siden artikler som kan sees som lavthengende frukt allerede har blitt etablert og grundig utviklet.I november 2009 rapporterte en forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i Madrid at engelskspråklig Wikipedia hadde mistet 49 000 bidragsytere i løpet av de tre første månedene i 2009, mens leksikonet kun hadde mistet 4 900 bidragsytere i samme periode i 2008. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal viste til antallet regler knyttet til redigering og konflikter knyttet til slikt innhold, blant grunnene for trenden med færre bidragsytere. Wikipedias Jimmy Wales imøtegikk disse påstandene i 2009, avviste nedgangen og stilte spørsmål ved studiens metodebruk. To år senere, i 2011, vedsto han at det var en liten nedgang, og bemerket at det var en reduksjon fra «litt mer enn 36 000 bidragsytere» i juni 2010 til 35 800 i juni 2011. I det samme intervjuet hevdet han også at antallet bidragsytere var «stabilt og bærekraftig». En artikkel i MIT Technology Review i 2013, «The Decline of Wikipedia», utfordret denne påstanden, og viste at siden 2007 hadde Wikipedia mistet en tredjedel av sine frivillige bidragsytere, og at de som var igjen hadde fokus på detaljer. I juli 2012 skrev det amerikanske tidsskriftet The Atlantic at antallet administratorer også var på vei ned. I tidsskriftet New York skrev Katherine Ward følgende, den 25. november 2013: «Wikipedia, det sjette mest brukte nettstedet, står overfor en intern krise.».
=== Milepæler ===
I januar 2007 ble Wikipedia for første gang en av de ti mest besøkte nettstedene i USA, ifølge firmaet Comscore Networks. Med 42,9 millioner unike besøkende, kom Wikipedia på en 9. plass, før avisen The New York Times og dataselskapet Apple (#11). Dette markerte en betydelig økning siden januar 2006, da Wikipedias plassering var 33. med rundt 18,3 millioner unike besøkende. I mars 2020 var Wikipedia på 13. plass ifølge Alexa Internet. I 2014 hadde Wikipedia 8 milliarder sidevisninger hver måned. Den 9. februar 2014 meldte The New York Times at Wikipedia hadde 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden, «ifølge markedsanalyseselskapet ComScore». Forskerne Loveland og Reagle hevdet at Wikipedia fulgte en lang tradisjon med historiske leksikon, som gradvis har akkumulert forbedringer gjennom «stigmergisk akkumulering» (indirekte koordinert akkumulering).Den 18. januar 2012 deltok engelskspråklig Wikipedia i en rekke koordinerte protester mot to foreslåtte lover (Stop Online Piracy Act og PROTECT IP Act) ved å kun vise sort på sine sider i 24 timer. Det var over 162 millioner visninger av det sorte skjermbildet som midlertidig erstattet innholdet.Subodh Varma skrev i en artikkel 20. januar 2014 for den indiske avisen The Economic Times at Wikipedias vekst både hadde stoppet, og «hadde mistet nesten ti prosent av sidevisninger siste år. Det var en nedgang på om lag to milliarder mellom desember 2012 og desember 2013. Dets mest populære versjoner leder nedgangen: sidevisninger på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia gikk ned med tolv prosent, den tyske med sytten prosent og den japanske mistet ni prosent.» Varma la til følgende: «Mens Wikipedias ledere antar dette er regnefeil, mener andre eksperter at prosjektet Google Knowledge Graph lansert foregående år kan forsyne seg av brukere av Wikipedia.» Da han ble kontaktet om dette spørsmålet sa Clay Shirky (associate professor ved New York University og fellow ved Harvards Berkman Klein Center for Internet & Society) at han antok mye av nedgangen i Wikipedias sidevisninger var knyttet til såkalte kunnskapsgrafer (engels: knowledge graph) og uttalte: «Dersom du kan få ditt spørsmål besvart fra en søkeside, trenger du ikke å klikke [deg videre].» Ved utgangen av desember 2016 var Wikipedia rangert som det 5. mest populære nettstedet i verden.I januar 2013 ble 274301 Wikipedia, en asteroide, oppkalt etter Wikipedia; i oktober 2014 ble Wikipedia hedret med Wikipedia-monumentet (en skulptur i Słubice i Polen), og i juli 2015 ble 106 av de 7 473 700-siders bindene av Wikipedia tilgjengelig som Print Wikipedia (et kunstprosjekt). I april 2019 kolliderte en israelsk romsonde, Beresheet, med Månens overflate, med en kopi av nesten alt innhold i engelskspråklig Wikipedia på tynne nikkelplater. Eksperter sa at platene antakeligvis var uskadet etter sammenstøtet. I juni 2019 meldte forskere at all artikkeltekst (16 Gigabyte) fra engelskspråklig Wikipedia hadde blitt kodet i syntetisk DNA.
== 2020-årene ==
Den 23. januar 2020 passerte engelskspråklig Wikipedia (den største språkversjonen) seks millioner artikler.
I oktober 2021 var Wikipedia nummer 13. i verden, ut fra trafikk på internett. Under pandemien forårsaket av Covid-19, har Verdens helseorganisasjon samarbeidet med Wikipedia for å motvirke spredning av feilinformasjon.
== Åpenhet ==
I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om prokrastinering (utsettelse) når det gjelder sikkerheten til innholdet.
=== Restriksjoner ===
Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel. På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet. En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den. En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.
En artikkel i tidsskriftet Columbia Journalism Review i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har Wikipedia på tysk en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering. Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012. Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.
=== Gjennomgang av redigeringer ===
Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia (MediaWiki) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen Vis historikk) kobler til alle revideringer. For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for Siste endringer (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.I 2003 hevdet doktorgradstudenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave transaksjonskostnaden for å delta i en wiki skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».
=== Vandalisme ===
En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame. Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.
Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter. Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i attentatet mot John F. Kennedy. De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder. Seigenthaler (som var med å starte avisen USA Today og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved Vanderbilt University) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet. Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy». Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, Tosh.0, til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.
=== Redigeringskrig ===
Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som Wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring). Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til, kritisert for å skape en konkurransedrevet og konflikt-basert redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin kjønnsrolle.
== Regler og retningslinjer ==
Innholdet på Wikipedia er underlagt lovene (især lover for opphavsrett) for USA, og den amerikanske delstaten Virginia, hvor flertallet av Wikipedias webservere av innhold er plassert. Utover juridiske forhold, er prinsippene for redigering av Wikipedia formulert i de fem søylene og i en rekke regler og retningslinjer som forsøker å skape innhold på en hensiktsmessig måte. Disse reglene og retningslinjene er også lagret innen Wikien, og bidragsytere til Wikipedia skriver og reviderer nettstedets regler og retningslinjer. Bidragsytere kan gjennomføre disse reglene ved sletting av artikler, eller endring av materiale som ikke er i samsvar med regler og retningslinjer. Opprinnelig var regler og retningslinjer på andre språkversjoner basert på oversettelse av reglene fra engelskspråklig Wikipedia, men de har nå i en viss grad begynt å avvike.
=== Regler og retningslinjer for innhold ===
Ifølge reglene på engelskspråklig Wikipedia må hver artikkel omhandle et emne som er leksikalsk interessant (relevant for et leksikon) og ikke er et oppslagsord for en ordbok. Et emne bør også tilfredsstille Wikipedias krav om notabilitet, som generelt betyr at emnet må ha blitt dekket av allmenne media eller større akademiske tidsskrift, som er uavhengig av artikkelforfatter. Videre sikter Wikipedia mot å vise kunnskap som allerede er etablert og anerkjent. Artikler må ikke presentere original forskning. En påstand som kan antas å bli utfordret krever en referanse til en pålitelig kilde. Blant bidragsytere til Wikipedia blir dette ofte formulert som «verifiserbart, ikke sant» (engelsk: verifiability, not truth) for å uttrykke ideen at leserne, ikke leksikonet, til sist er ansvarlig for å undersøke sannhetsgehalten i artikler og gjøre deres egne vurderinger. Denne regelen kan tidvis føre til fjerning av informasjon, som selv om det er korrekt, ikke er godt nok belagt med kilder. Til sist, så tar Wikipedia ikke side i konflikter, men har et nøytralt ståsted.
== Styringsstruktur ==
Wikipedias innledende anarki integrerte etterhvert demokratiske og hierarkiske elementer. En artikkel anses ikke å tilhøre den som har opprettet den, eller noen annen bidragsytere, ei heller av den/det som artikkelen omtaler.
=== Administratorer ===
Bidragsytere som har godt omdømme kan be om kan be om ekstra rettigheter, noe som gir de mulighet for å utføre bestemte oppgaver. Bidragsytere kan blant annet be om å få bli administratorer, noe som gir mulighet for å slette artikler (sider) eller beskytte dem fra å bli endret i tilfeller med ekstrem vandalisme eller uenighet om innhold. Administratorer har ingen spesielle privilegier i avgjørelser. Deres fullmakter er begrenset til å gjøre endringer som har virkning for hele prosjektet og følgelig ikke er tillatt for vanlige bidragsytere, og for å iverksette begrensninger for å hindre forstyrrende bidragsytere fra å gjøre uproduktive redigeringer.I 2012 ble færre bidragsytere administratorer (på engelskspråklig Wikipedia), sammenlignet med foregående år, delvis fordi forhåndsgransking av mulige administratorer ble mer grundig.
=== Konfliktløsning ===
Over tid har Wikipedia utviklet en semiformell prosess for behandling av konflikter. For å finne ut hva som er konsensus blant bidragsyterne kan en bidragsyter ta opp emner i ulike forum, søke innspill utenfra ved kommentarer fra tredjepart, eller be om en mer generell diskusjon blant bidragsyterne, kjent som en forespørsel om kommentarer (engelsk: request for comment).
==== Arbitration Committee ====
The Arbitration Committee (norsk: meglingskomiteen, særegent for engelskspråklig Wikipedia, ikke noe tilsvarende organ på Wikipedia på bokmål) leder den endelige prosessen med å avgjøre uenigheter. Selv om uenigheter vanligvis kommer opp ved at det er to ulike syn på hvordan en artikkel skal utformes, avviser the Arbitration Committee eksplisitt å bestemme direkte hvordan det skal skje. Statistiske analyser antyder at komiteen ignorerer innholdet i uenigheter og i stedet fokuserer på hvordan uenighetene behandles, slik at dens funksjon ikke er å avgjøre uenigheter og sørge for fred mellom stridende bidragsytere, men å isolere vanskelige bidragsytere mens potensielle produktive bidragsytere tillates å fortsette. Komiteens tiltak inkluderer advarsler og forbud mot bidrag til bestemte artikler, emner eller Wikipedia for involverte bidragsytere. Fullstendig blokkering fra Wikipedia er vanligvis begrenset til tilfeller av misbruk av brukeridentiteter (engelsk: impersonation) og antisosial oppførsel. Når oppførselen kun er mot konsensus, eller brudd på retningslinjer for redigering, pleier tiltak fra komiteen å være begrenset til advarsler.
== Bidragsyterne ==
Hver artikkel og hver registrert bidragsyter til Wikipedia har en tilknyttet side (fane i nettleseren) merket Diskusjon. Dette er den primære kanalen for bidragsytere for å diskutere og koordinere innsatsen.
Wikipedias gruppe av bidragsytere har blitt beskrevet som å ha likheter med en kult, men ikke alltid med helt negative undertoner. Preferansen for sammenheng, selv om det krever kompromiss som betyr å se bort fra formell utdanning, har blitt beskrevet som «anti-elitistisk».Wikipedianere gir hverandre av og til utmerkelser (engelsk: virtual barnstars) for godt arbeid. Disse bevisene på anerkjennelse avslører et bredt felt av bidrag som blir verdsatt, langt forbi enkel redigering, til å inkludere sosial støtte, administrative tiltak, og annet.Wikipedia krever ikke at dets bidragsytere skal identifisere seg. Etterhvert som Wikipedia vokste ble spørsmålet «Hvem skriver Wikipedia?» ofte stilt. Jimmy Wales hevdet en gang at bare «en gruppe bidragsytere;... en dedikert gruppe av noen få hundre frivillige» gjør hoveddelen av bidrag til Wikipedia og prosjektet derfor er «ganske likt hvilken som helst tradisjonell organisasjon».
En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Slate i 2008 rapporterte følgende: «Ifølge forskere i Palo Alto er én prosent av bidragsyterne til Wikipedia, ansvarlig for om lag halvparten av nettstedets redigeringer». Denne fremgangsmåten for å evaluere bidrag ble senere bestridt av Aaron Swartz, som bemerket at mange av artiklene han vurderte hadde store deler av innholdet (målt i antall tegn) fra bidragsytere med få redigeringer.Bidragsytere som ikke følger Wikipedias ulike regler, som å signere kommentarer på diskusjonssider, kan derved vise at de er lite kjent med Wikipedia og således øke sannsynligheten for at mer erfarne bidragsytere kan overse deres bidrag. Å bli en erfaren bidragsyter krever en del, vedkommende forventes å lære spesielle koder som kun brukes på prosjektet, underkaste seg en noen ganger lite oversiktlig prosess for konfliktløsning, og lære en «kultur som er rik på interne vitser og referanser». Bidragsytere som ikke logger inn er på en måte ansett som andre klasses på Wikipedia, siden «bidragsytere er anerkjent av medlemmer av wiki-gruppen, som har en egeninteresse i å bevare kvaliteten i produktet, på basis av deres pågående bidrag», men redigeringshistorikken til uregistrerte bidragsytere, kjent kun ved deres IP-adresse, kan ikke med sikkerhet tilskrives en bestemt bidragsyter.
=== Studier ===
En studie fra 2007 av forskere fra Dartmouth College, i delstaten New Hampshire i USA, fant at «anonyme og sporadiske bidragsytere til Wikipedia;... er en like pålitelig kilde for kunnskap som de bidragsyterne som registrerer seg på nettstedet». Jimmy Wales uttalte i 2009 at «Det viser seg at over 50 % av alle redigeringer blir gjort av bare 0,7 % av bidragsyterne... 524 mennesker... Og faktisk, de mest aktive 2 %, som er 1 400 mennesker, har gjort 73,4 % av alle redigeringene.».
Redaktør og journalist Henry Blodget i det amerikanske tidsskriftet Business Insider viste imidlertid at i et tilfeldig utvalg av artikler, var mesteparten av innholdet i Wikipedia (målt i mengden tilført tekst som overlever til den siste innsamlede redigeringen) skapt av «utenforstående», mens mest formatering ble gjort av «innsidere».En undersøkelse fra 2008 fant at Wikipedianere var mindre joviale, åpne og samvittighetsfulle enn andre, selv om en senere kommentar pekte på alvorlige feil i undersøkelsen, blant de at data viste større åpenhet, og at forskjellen mellom kontrollgruppen og utvalget var liten. Ifølge en studie fra 2009 er det «bevis for økende motstand fra bidragsyterne på Wikipedia overfor nytt innhold».
=== Mangfold ===
En rekke studier har vist at de fleste bidragsyterne til Wikipedia er menn. Resultatene fra en studie fra Wikimedia Foundation i 2008 viste at bare 13 % av Wikipedias bidragsytere var kvinner. På grunn av dette har universiteter i USA forsøkt å oppmuntre kvinner til å begynne å bidra til Wikipedia. Tilsvarende ga mange av disse universitetene, blant de Yale og Brown, poeng (engelsk: college credit) til studenter som opprettet eller redigerte en artikkel knyttet til kvinner i vitenskap eller teknologi. Professoren og vitenskapsmannen Andrew Lih, skrev i den amerikanske avisen The New York Times at han antok grunnen til at mannlige bidragsytere var langt flere enn kvinnelige var fordi å identifisere seg som kvinne på Wikipedia kunne utsette en for «stygg, skremmende oppførsel». Data har vist at afrikanere er underrepresentert blant bidragsytere til Wikipedia.
== Språkutgaver ==
Per oktober 2021 er det 323 språkutgaver av Wikipedia. De seks største, målt i antall artikler, er engelsk, cebuano, svensk, tysk, fransk og nederlandsk. Versjonene i cebuano og svensk er store grunnet utstrakt produksjon av artikler med bot (en form for automatisering). I tillegg til de seks største har følgende språkversjoner av Wikipedia over én million artikler: russisk, spansk, italiensk, polsk, egyptisk, arabisk, japansk, vietnamesisk, waray, kinesisk, arabisk, ukrainsk og portugisisk. Syv språkversjoner har over 500 tusen artikler: persisk, katalansk, serbisk, indonesisk, norsk bokmål, koreansk og finsk. Videre har 44 språkversjoner over 100 tusen artikler og ytterligere 82 har over 10 tusen artikler. Den største språkversjonen, engelsk, har over 6,3 millioner artikler. Per januar 2021 mottar Wikipedia på engelsk 48 % av Wikipedia-prosjektets totale trafikk, og de 10 største språkversjonene mottar om lag 85 % av den totale trafikken.Siden Wikipedia er opprettet på verdensveven (engelsk: World Wide Web) kan bidragsytere til samme språkversjon benytte ulike dialekter, eller komme fra ulike land (som er tilfelle for Wikipedia på engelsk). Disse forskjellene kan lede til uenigheter, som forskjeller i staving på britisk engelsk og amerikansk engelsk (som colour versus color) eller ulike syn på emner.Selv om de ulike språkversjonene har samme globale retningslinjer som «nøytralt synspunkt» (engelsk: neutral point of view), har de på noen punkter ulike retningslinjer og praksis. Mest utpreget er det vedrørende illustrasjoner som ikke er fritt lisensiert, og på engelskspråklig Wikipedia kan benyttes under et krav om såkalt rimelig bruk (engelsk: Fair use).Jimmy Wales har beskrevet Wikipedia som «en anstrengelse for å skape og distribuere et fritt leksikon med den høyest mulige kvalitet til hver eneste person på planeten, på deres eget språk». Selv om hver språkversjon fungerer mer eller mindre uavhengig, blir det tatt noen tiltak for å følge opp alle. De blir dels koordinert via Meta-Wiki, Wikimedia Foundations wiki for vedlikehold av alle sine prosjekter (Wikipedias språkversjoner og andre). Meta-Wiki fremskaffer for eksempel viktig statistikk over alle språkutgaver av Wikipeda, og vedlikeholder en liste over artikler som alle versjoner av Wikipedia bør ha. Listen omhandler grunnleggende innhold etter emner: biografi, historie, geografi, samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og matematikk. Det er ikke uvanlig for artikler som er sterkt knyttet til ett språk å ikke ha tilsvarende artikler i andre språkversjoner av Wikipedia. For eksempel kan artikler om små byer i USA være tilgjengelig kun på engelsk, selv om de tilfredsstiller kravene til notabilitet i andre språkversjoner av Wikipedia. Artikler som er tilgjengelig i mer enn ett språk tilbyr som regel lenker til andre språkversjoner (engelsk: interwiki links), styrt gjennom prosjektet Wikidata.
En studie offentliggjort av PLOS One i 2012 anslo andelen av bidrag til ulike språkversjoner av Wikipedia fra ulike regioner i verden. Studien anslo at redigeringer fra Nord-Amerika sto for 51 % til engelskspråklig Wikipedia, og 25 % til enkel engelskspråklig Wikipedia.
=== Antall bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia ===
Den 1. mars 2014 hadde det britiske tidsskriftet The Economist en artikkel med tittelen «The Future of Wikipedia», hvor det ble vist til en analyse fra Wikimedia Foundation som slo fast at «antallet bidragsytere for engelskspråklig Wikipedia har gått ned med en tredjedel i løpet av syv år.» Antallet bidragsytere på Wikipedias språkversjon på engelsk som sluttet, ble av The Economist oppgitt som betydelig, i kontrast til andre språkversjoner. The Economist rapporterte at antallet bidragsytere med fem eller flere redigeringer i måneden var relativt konstant for andre språkversjoner, på rundt 42 000, med variasjon på rundt 2 000 opp eller ned innenfor sesonger. Antallet bidragsytere på engelskspråklig Wikipedia, i sterk motsetning, ble oppgitt å ha nådd sitt maksimum i 2007 med rundt 50 000, og hadde så gått ned til 30 000 i begynnelsen av 2014.I kontrast så viste analysen i The Economist at Wikipedias andre språkversjoner klarte å beholde sine bidragsytere, relativt konstant på rundt 42 000. Ingen kommentar ble gitt om forskjellene i regler på ulike språkversjoner var et mulig alternativ for å forklare forskjellene, og hvorvidt det kunne være noe Wikipedia på engelsk kunne benytte for å holde på sine bidragsytere.
== Mottakelse - vurdering av Wikipedia ==
Ulike bidragsytere til Wikipedia (særlig på Wikipedia på engelsk) har kritisert store, og økende, mengde med regler, som omfatter mer enn femti retningslinjer og over 150 tusen ord (per 2014).
Teorien jeg finner mest troverdig som en forklaring på nedgangen i antall bidragsytere siden 2007 er slutten på 'SåFiksDet'-kulturen, og dets erstatning av en mal-kultur, som noen anser som plaging av nybegynnere, og som har ledet til at hundretusenvis av artikler er vansiret av grelle maler, som viser til problemer noen håper noen andre vil forstå og ordne.
Kritikere har uttalt at Wikipedia viser systematiske skjevheter (engelsk: systemic bias). Den amerikanske journalisten Edwin Black beskrev i 2010 Wikipedia som en blanding av «sannhet, halvsannhet og noen falsknerier». Artikler i de amerikanske tidsskriftene The Chronicle of Higher Education og The Journal of Academic Librarianship har kritisert Wikipedias retningslinje om Undue Weight. De konkluderte med det faktum at Wikipedia eksplisitt ikke er konstruert for å gi korrekt informasjon om et emne, men heller vise alle ulike synspunkt, gi mindre oppmerksomhet for det som ikke er sentralt, fører til unnlatelser som kan lede til falske forestillinger basert på ufullstendig informasjon.Journalistene Oliver Kamm og Edwin Black hevdet (i henholdsvis 2010 og 2011) at artikler på Wikipedia domineres av de mest høylytte og utholdende bidragsyterne, ofte en gruppe med en mening de vil fremme (engelsk: ax to grind) om emnet. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Education Next i 2008 konkluderte med at som en kilde til kontroversielle emner, var Wikipedia utsatt for manipulering og fordreining (såkalt spinn).I 2020 bemerket Omer Benjakob og Stephen Harrison at «mediadekning av Wikipedia har endret seg radikalt over de to siste tiårene, mens det tidligere ble fremstilt som en intellektuell frivolitet, blir det nå hyllet som den 'siste bastion av delt virkelighet' på nettet.»I 2006 hadde nettstedet Wikipedia Watch liste over dusinvis av eksempler på plagiat i engelskspråklig Wikipedia.
=== Innholdets nøyaktighet ===
Artikler i tradisjonelle leksikon, som Encyclopædia Britannica, er skrevet av eksperter, noe som gir slike leksikon et renomme for nøyaktighet. En fagfellevurdering i 2005 av 42 artikler om vitenskap, på både Wikipedia og Encyclopædia Britannica, av vitenskapstidsskriftet Nature, fant få forskjeller i nøyaktighet, og konkluderte at «gjennomsnittlig hadde hver artikkel om vitenskap i Wikipedia om lag fire unøyaktigheter; Britannica, om lag tre.» Joseph Reagle antydet at siden studien omfattet «en styrke innenfor emneområde av Wikipedias bidragsytere» i artikler om vitenskap, «hadde Wikipedia kanskje ikke kommet så godt ut med et tilfeldig utvalg artikler, eller om emner i humaniora.» Andre hadde tilsvarende kritikk. Resultatene i Nature ble imøtegått av Encyclopædia Britannica, og i repons tilbakeviste Nature punktene som Britannica hadde tatt opp. I tillegg til punkt-for-punkt uenigheten mellom disse to partene, har andre sett på utvalgets størrelse og metode for utvalg brukt av Nature, og antydet en forfeilet studie (engelsk: flawed study design). Dels i Natures manuelle seleksjon av artikler, helt eller delvis, for sammenligning, manglende statistisk analyse, og en manglende statistisk styrke (grunnet lite utvalg artikler).Grunnet nettstedets åpne struktur, gir Wikipedia «ingen garanti for påliteligheten av innholdet» (sitat fra fanen Forbehold, nederst på hver eneste side), siden ingen er endelig ansvarlig for utsagn som fremkommer i leksikonet. Det amerikanske tidsskriftet PC World tok i 2009 opp spørsmålet om manglende ansvar for innholdet på Wikipedia, som er resultatet av bidragsyternes anonymitet, innlegging av falsk informasjon, vandalisme og tilsvarende problemer.
Den amerikanske professoren i økonomi, Tyler Cowen, skrev følgende: «Om jeg måtte gjette hvorvidt Wikipedia eller en gjennomsnittlig referert artikkel om økonomi i et tidsskrift, ved en rask vurdering var mest sannsynlig riktig, ville jeg valgt Wikipedia.» Han kommenterer at noen tradisjonelle kilder for sakprosa lider av systematiske skjevheter (engelsk: systemic biases) og uventede resultater, er i hans oppfatning, over-rapportert i artikler i fagtidsskrifter, så vel som relevant informasjon som utelates fra nyhetsmeldinger. Han advarer imidlertid også mot feil som jevnlig kan finnes på nettsteder og at akademikere og eksperter må være årvåkne ved å korrigere de. Professor Amy Bruckman har hevdet at grunnet antall revisjoner er «innholdet på en popular artikkel i Wikipedia faktisk den mest pålitelige form for informasjon noen gang skapt».Kritikere hevder at Wikipedias åpne natur, og mangel på gode kilder for det meste av informasjonen, gjør det upålitelig. Noen kommentatorer mener at Wikipedia kan være pålitelig, men at påliteligheten til en tilfeldig artikkel ikke er sikker. Bidragsytere til tradisjonelle oppslagsverk, som Encyclopædia Britannica, har stilt spørsmål ved hvor nyttig Wikipedia er, og dets posisjon som et leksikon. Wikipedias Jimmy Wales har påstått at Wikipedia stort sett har unngått problemet med falske nyheter, fordi bidragsyterne jevnlig diskuterer kvaliteten på artiklenes kilder.Wikipedias åpne struktur gjør det uomgjengelig et lett mål for nett-troll, søppelpost, og ulike former for betalt fremming av saker, som står i motstrid til vedlikeholdet av et nøytralt og verifiserbart nettleksikon. I respons til betalt redigering for å fremme synspunkt rapporterte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at Wikipedia hadde innskjerpet sine regler og retningslinjer mot slik redigering, når den ikke var åpen. Artikkelen fastslo at: «Med start fra mandag [fra artikkelens dato, 16. juni 2014], vil endringer i Wikipedias brukerregler kreve at enhver som er betalt for å redigere artikler oppgir det. Katherine Maher, den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundations chief communications officer, sa at endringene følger opp en følelse blant frivillige bidragsytere at; 'vi er ingen annonsetjeneste, vi er et leksikon.'»
Disse temaene, blant andre, hadde blitt parodiert siden Wikipedias første dekade, blant annet av den amerikanske komikeren Stephen Colbert i The Colbert Report.En juridisk lærebok fra det amerikanske universitetet Harvard, Legal Research in a Nutshell (2011), viser til Wikipedia som en «generell kilde» som «kan være et virkelig kupp» i å «raskt få et grep om loven i en gitt situasjon» og «samtidig, som den ikke er autoritativ, kan gi grunnleggende fakta så vel som lede til utvidede ressurser».
=== Advarsler mot bruk i utdanning ===
De fleste som underviser på universiteter fraråder studenter fra å sitere leksikon i akademiske arbeider, og foretrekker primærkilder; mens noen konkret forbyr å bruke Wikipedia som kilde. Wikipedias Jimmy Wales understreker at leksikon av enhver type vanligvis ikke er passende som kilder, og ikke skal baseres på som autoritative. Wales uttalte en gang (2006 eller før) at han mottok rundt ti eposter i uken fra studenter som sa de hadde fått refusert sine arbeider fordi de hadde sitert Wikipedia; han sa at han fortalte studentene at de hadde fått det de fortjente. «For Guds skyld, du er i college, ikke siter leksikonet», sa han.
En artikkel i den amerikanske universitetsavisen The Harvard Crimson meldte i februar 2007 at noen av professorene ved Harvard University inkluderte artikler fra Wikipedia i sitt pensum, samtidig som de ikke var klar over at artiklenes innhold kunne endres. I juni 2007 fordømte den forhenværende presidenten for the American Library Association, Michael Gorman, både Wikipedia og Google, og uttalte at akademikere som anbefalte bruken av Wikipedia er «den intellektuelle motsvarigheten til en dietetiker som anbefaler en fast diett med Big Mac med alt»I kontrast til det over har akademisk skriving i Wikipedia utviklet seg over årene og har vist seg å øke studentenes interesse, forhold til leksikonet, kreativitet i behandling av materialet og internasjonalt samarbeid i læringsprosessen.
==== Medisinsk informasjon ====
Den 5. mars 2014 skrev Julie Beck en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, med tittelen «Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia». I artikkelen fastslo hun at «Femti prosent av leger sjekker forhold på [Wikipedia] nettstedet, og noen redigerer selv artikler for å forbedre kvaliteten av tilgjengelig informasjon.» Beck fortsatte med å beskrive programmer av Amin Azzam ved University of San Francisco for å tilby kurs ved medisinske studier for å lære å redigere og forbedre artikler på Wikipedia knyttet til helse. Hun omtalte også kvalitetskontrollprogrammer innen Wikipedia organisert av James Heilman. Hensikten var å forbedre en samling av 200 sentrale helserelaterte artikler opp til Wikipedias høyeste standard, med fagfellevurdering i såkalt anbefalte- og utmerkede artikler. I en oppfølgende artikkel i mai 2014 i The Atlantic, med tittelen «Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text», siterte hun James Heilman i WikiProject Medicines som uttalte: «Bare fordi en kilde er fagfellevurdert, betyr ikke at den er en god kilde.» Julie Beck la til følgende: «Wikipedia har sin egen fagfellevurdering før artikler kan klassifiseres som anbefalt eller utmerket. Heilman, som har deltatt i den prosessen tidligere, sier at 'mindre enn én prosent' av Wikipedias artikler om helse har blitt godtatt [som anbefalt eller utmerket].»
=== Tekstens kvalitet ===
I en uttalelse fra 2006 av Jimmy Wales uttrykte det amerikanske tidsskriftet Time at retningslinjene om å tillate hvem som helst å bidra hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden».Forskere ved det amerikanske Carnegie Mellon University fant i 2008 at kvaliteten på en artikkel på Wikipedia ville gå ned - i stedet for å bli bedre - ved at flere bidro, når artikkelen manglet passende koordinering. For eksempel vil innhold med høy- og lav kvalitet bli blandet når bidragsytere omskriver en mindre del av en artikkel, i stedet for å gjennomgå hele. Den amerikanske professoren i historie, Roy Rosenzweig, fastslo at American National Biography Online var bedre enn Wikipedia når det gjaldt «klar og engasjerende prosa», som, han hevdet, var en viktig side av gode tekster om historie. I kontrast til engelskspråklig Wikipedias omtale av den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, til artikkelen av den amerikanske historikeren James M. McPherson, spesialist i den amerikanske borgerkrigen, i American National Biography Online, uttalte Rosenzweig at artiklene om Lincoln begge steder var grunnleggende korrekte, og dekket de viktigste hendelsene i Lincolns liv, men hyllet «McPherson's rikere kontekst ... hans kunstferdige bruk av sitater for å fange Lincolns stemme ... og ... hans evne til å få frem et ektefølt budskap med en håndfull ord.»
I kontrast ga han et eksempel på prosa fra Wikipedia som han fant «ordrik og kjedelig». Rosenzweig kritiserte også «vingling-oppmuntret av retningslinjen om nøytralitet [som] betyr at det er vanskelig å finne et gjennomgående ståsted for tolkning i historieartikler i Wikipedia».
Mens han generelt var positiv til artikkelen på engelskspråklig Wikipedia om William Quantrill, viste han til konklusjonen i artikkelen som et eksempel på slik «vingling», som så uttrykte: «Noen historikere ... minnes ham som en opportunistisk, blodtørstig fredløs, mens andre fortsetter å se ham som en modig soldat og lokal folkehelt»
Andre kritikere av Wikipedia har kommet med tilsvarende anklager, at selv om artikler på Wikipedia er innholdsmessig korrekte, er de ofte skrevet i et dårlig, nærmest uleselig språk. Den britiske journalisten Andrew Orlowski skrev følgende: «Selv når en artikkel på Wikipedia er 100 % korrekt i fakta, og de har blitt nøye utvalgt, så fremstår det alt for ofte som det har blitt oversatt fra ett språk til et annet, så over til et tredje, gjennom en ukyndig oversetter på hvert nivå.»
En studie av artikler om kreft på Wikipedia på engelsk ble utført i 2010 av Yaacov Lawrence ved the Kimmel Cancer Center, på Thomas Jefferson University i USA. Studien ble begrenset til de artiklene som kunne finnes i Physician Data Query, og utelot de som var merket som såkalte spirer (engelsk: start or stub class). Lawrence fant at artiklene var presise, men ikke særlig lesbare, og mente at «Wikipedias manglende lesbarhet (for lesere uten college-utdanning) kan reflektere tekstenes blandede opprinnelse og tilfeldige/målløse redigering».
Det britiske tidsskriftet The Economist hevdet at artikler med bedre språk tenderte til å være mer pålitelige: «Lite elegant eller høylytt prosa reflekterer vanligvis uklare tanker og ukomplett informasjon».
=== Dekning av emner og systematiske skjevheter ===
Wikipedia forsøker å skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, i form av et nettbasert leksikon, med hvert emne leksikalsk beskrevet. Siden Wikipedia har tilnærmet ubegrenset lagringsplass, kan det dekke mange flere emner enn et leksikon trykket på papir. Hvordan emner omhandles er under stadig diskusjon av Wikipedias bidragsytere, og uenigheter er vanlig (se for eksempel artikkel om diskusjonene om sletting eller inkludering på engelskspråklig Wikipedia («Deletionism and inclusionism in Wikipedia»). Wikipedia inneholder materiale som noen reagerer på, finner støtende eller pornografisk. Retningslinjen «Wikipedia sensureres ikke» har noen ganger vært kontroversiell: i 2008 avviste Wikipedia en nettbasert appell mot å vise tegninger av den islamske lederen Muhammed i artikkelen om ham. Wikipedias innhold av politisk, religiøst eller pornografisk sensitivt materiale har ført til sensur, av myndighetene i blant annet Kina og Pakistan.
En undersøkelse gjort av forskere ved Carnegie Mellon University og Palo Alto Research Center i 2008, ga følgende fordeling av emner (første prosentandel), så vel som vekst (andre prosentandel), i tidsrommet fra juli 2006 til januar 2008, innen ulike områder:
Kultur: 30 % (210 %)
Biografier: 15 % (97 %)
Geografi: 14 % (52 %)
Samfunn: 12 % (83 %)
Historie: 11 % (143 %)
Naturvitenskap: 9 % (213 %)
Teknologi: 4 % (−6 %)
Religion: 2 % (38 %)
Helse: 2 % (42 %)
Matematikk: 1 % (146 %)
Filosofi: 1 % (160 %)Antall viser kun til artikler. Det er mulig for et emne å ha et stort antall korte artikler og et annet å ha et mindre antall med større artikler. Gjennom programmet «Wikipedia elsker biblioteker» har Wikipedia samarbeid med større offentlige bibliotek som New York Public Library for the Performing Arts for å øke dekningen av emner som er lite omtalt..En studie som forskere ved University of Minnesota utførte i 2011 indikerte at kvinnelige og mannlige bidragsytere var interessert i ulike emner. Det var flere kvinner som skrev om kategorien mennesker og kunst, mens menn var mer opptatt av kategoriene geografi og vitenskap.
==== Dekning av emner og skjevheter i utvalg ====
Forskning av Mark Graham ved Oxford Internet Institute i 2009 viste at den geografiske fordelingen av emner i artikler er svært ulik. Afrika er det området som er dårligst representert. Gjennom i alt 30 språkversjoner av Wikipedia er historiske artikler og seksjoner generelt sentrert om Europa og nylige hendelser.En lederartikkel i den britiske avisen The Guardian i 2014 hevdet at mer tid ble brukt til å legge inn kilder for en liste over kvinnelige pornoskuespillere, enn for en liste over kvinnelige forfattere. Data om Wikipedias innhold har også vist at artikler om Afrika ofte mangler innhold, et kunnskapsgap som en Wikipedia-konferanse i juli 2018 i Cape Town i Sør-Afrika forsøkte å gjøre noe med.
==== Systematiske skjevheter ====
Når flere bidragsytere tilfører tekst til et emne, eller en gruppe emner, kan systematiske skjevheter oppstå, grunnet bidragsyternes demografiske bakgrunn. I 2011 hevdet Wikipedias Jimmy Wales at ulikheten i dekning reflekterte bidragsyternes demografi, og nevnte blant annet «biografier om berømte kvinner gjennom historien og forhold rundt barnepass for småbarn». Et essay av Tom Simonite, 22. oktober 2013, i MITs Technology Review, med tittelen «The Decline of Wikipedia», diskuterte effekten av systematiske skjevheter og økende antall regler og retningslinjer, på den nedadgående trenden i bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia.Systematiske skjevheter på Wikipedia kan følge kulturen generelt, som ved å favorisere bestemte nasjonaliteter, etniske grupper eller majoritetsreligioner. Mer konkret kan det følge skjevheter i kulturen på Internett, hvor deltakerne kan være unge, menn, engelsktalende, utdannet, teknologibevisste, og ha nok penger til at de har tid til overs for å bidra. Skjevheter kan bestå i en for stor vektlegging av emner som populærkultur, teknologi og nåtidige hendelser.Taha Yasseri ved University of Oxford, studerte i 2013 statistiske trender ved systematiske skjevheter i Wikipedia, introdusert ved redigeringskonflikter og deres løsning. Hans forskning gransket den negative effekten på prosjektet, fra redigeringskonflikter. Yasseri gikk ut fra at enkle tilbakestillinger ikke var det mest betydningsfulle tiltaket ved slike negative effekter, og baserte seg i stedet på statistisk beregning av å oppdage doble tilbakestillinger. Slike skjer når én bidragsyter tilbakestiller en annen bidragsyters redigering, som da igjen tilbakestiller den førstes redigering. Resultatet ble beregnet for flere språkversjoner av Wikipedia. Artiklene med de høyeste konfliktratene på engelskspråklig Wikipedia var om George W. Bush, anarkisme, og Muhammed. I sammenligning var artiklene med de tre høyeste konfliktratene på tyskspråklig Wikipedia de om Kroatia, Scientologi, og konspirasjonsteorier om 11. september.Forskere ved Washington University utviklet en statistisk modell for å måle systematiske skjevheter i redigeringene til Wikipedias bidragsytere ved kontroversielle emner. Forfatterne fokuserte på adferdsendringer hos administratorer på leksikonet, etter de fikk rettighetene, og skrev at systematiske skjevheter fremkom etter så skjedde.
=== Mulig støtende innhold ===
Wikipedia har blitt kritisert for å tillate mulig støtende innhold (engelsk: graphic content, explicit content). Artikler som har innhold som noen betegner som støtende (som avføring, lik, kjønnsorganer og nakenhet) inneholder fotografier og detaljert informasjon, lett tilgjengelig for enhver som har tilgang til internett, blant de barn.
Nettstedet har også innhold som dekker seksualitet, som fotografier og videoer av masturbering og ejakuklering, illustrasjoner av dyresex, og fotografier fra pornografiske filmer. Wikipedia har også ikke-seksuelle fotografier av nakne barn.
Engelskspråklig Wikipedias artikkel om Virgin Killer, et musikkalbum fra 1976 fra den tyske rockegruppen Scorpions, hadde et fotografi på forsiden, med en naken mindreårig pike. Det originale omslagsbildet var kontroversielt, og ble erstattet i en del land. I desember 2008 ble tilgang til artikkelen blokkert av de fleste internettleverandører i Storbritannia etter stiftelsen Internet Watch Foundation hadde vurdert omslaget å inneholde et mulig ulovlig bilde, og lagt artikkelens adresse til en liste over forbudte nettsider britiske internettleverandører brukte.I april 2010 skrev Larry Sanger et brev til USAs Federal Bureau of Investigation, hvor han la frem sin bekymring over at to kategorier av fotografier på Wikipedias mediatjener, Wikimedia Commons, inneholdt barnepornografi, og derfor brøt med amerikansk lovgiving. Sanger presiserte senere at bildene, som var knyttet til pedofili ikke var virkelige barn, men sa at de fremstilte «obskøn visuell fremstilling av seksuelt misbruk av barn», i henhold til amerikansk lov. De lovene forbyr fotografisk barnepornografi, og tegninger av barn som er ansett obskønt under amerikansk lov. Sanger uttrykte også bekymring om tilgang til slike bilder på Wikipedia, fra skoler. Wikimedia Foundations talsperson Jay Walsh avviste på det sterkeste Sangers anklager, og uttalte at Wikipedia ikke hadde «materiale vi ville ansett å være ulovlig. Om vi hadde, så ville vi fjernet det.»
Etter anklagen fra Sanger, sørget Wikipedias Jimmy Wales for å få slettet innhold av seksuell karakter, uten å konsultere bidragsyterne. Etter noen bidragsytere hevdet at slettingen hadde blitt utført unødig raskt, ga Wales frivillig opp en del av de fullmaktene han inntil da hadde hatt som stifter av Wikipedia. Han skrev i en melding på Wikimedia Foundations epost-liste at det var «i forsøket på å oppmuntre denne diskusjonen til å være om virkelige filosofiske/innholds spørsmål, i stedet for å være om meg, og hvor raskt jeg handlet»
Kritikere, blant annet fra nettstedet Wikipediocracy (nettadresse: wikipediocracy.com), bemerket at mange av de pornografiske bildene som ble slettet fra Wikipedia rundt 2010, siden har kommet tilbake.
=== Personvern ===
En bekymring vedrørende personvern når det gjelder Wikipedia, er retten en privatperson har til å forbli uten omtale (engelsk: private citizen), i stedet for å bli en offentlig person (engelsk: public figure) når det gjelder loven. Det er en kamp mellom retten til å være anonym i kyberrommet (engelsk: cyberspace) og retten til å være anonym i det virkelige livet. Et særlig problem oppstår i de tilfeller hvor en relativt ukjent person får en artikkel om seg opprettet på Wikipedia.
I januar 2006 beordret en tysk domstol at tyskspråklig Wikipedia skulle stenges innenfor Tysklands grenser, siden det oppga virkelig navn for en en avdød datasnok (engelsk: hacker). Den 9. februar 2006 ble kjennelsen mot støtteforeningen Wikimedia Deutschland endret, siden retten avviste påstanden om at vedkommendes rett til privatliv ble krenket.Wikipedia har en gruppe for behandling av spørsmål om personvern (engelsk: Volunteer Response Team), uten å måtte avsløres de involvertes identitet. Dette blir blant annet brukt for å at ulike bilder kan lastes opp på prosjektets medietjener Wikimedia Commons.
=== Seksisme ===
I 2015 ble Wikipedia beskyldt for å ha en kultur med seksisme og trakassering.De antatte giftige holdningene og toleransen for voldelig og krenkende språk var årsaker som ble lagt frem i 2013 for kjønnsgapet i antall bidragsytere til Wikipedia.Såkalte redigeringssamlinger (engelsk: Edit-a-thon) har blitt holdt for å oppmuntre kvinner til å bidra, og for å øke dekningen av emner om kvinner.En omfattende undersøkelse fra 2008, offentliggjort i 2016, viste betydelige kjønnsforskjeller i følgende: tiltro til egen kunnskap, ubehag ved redigering, og respons til kritisk tilbakemelding. «Kvinner rapporterte mindre tiltro til egen ekspertise, uttrykte større ubehag ved å redigere (som typisk involverte konflikt), og rapporterte mer negativ repons til kritiske tilbakemeldinger, sammenlignet med menn.»
== Driften av Wikipedia ==
=== Wikimedia Foundation og tilknyttede organisasjoner ===
Wikipedias nettsider blir hentet fra webservere drevet av den amerikanske ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF), den støtter også prosjekter som Wiktionary og Wikibooks. WMF baserer seg på bidrag fra støttespillere for å finansiere driften av stiftelsen. Finansiell rapport fra 2020 viser at WMF har totalt om lag 180 millioner amerikanske dollar i nettoverdier (engelsk: total net assets), rundt 1,5 milliarder norske kroner, opp fra om lag 166 millioner dollar i 2019.I mai 2014 utnevnte WMF Lila Tretikov som sin andre administrerende direktør, hun tok over etter Sue Gardner. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal skrev den 1. mai 2014 at Tretikovs bakgrunn innen informasjonsteknologi fra årene ved University of California ga Wikipedia en anledning til å bli utviklet i mer konsentrerte retninger, støttet av hennes ofte gjentatt motto: «Informasjon, som luft, ønsker å være fri»
Den samme artikkelen i The Wall Street Journal beskrev disse retningene i utvikling, i samsvar med et intervju med Wikipedias talsperson Jay Walsh, som «sa Tretikov ville følge opp den saken (betalte bidrag på Wikipedia) som en prioritet. 'Vi arbeider hardt for større transparens... Vi understreker at betalte bidrag ikke er ønsket.' Initiativ for å få større mangfold blant bidragsytere, bedre mobil støtte for Wikipedia, nye verktøy for geo-lokalisering for å lettere finne lokalt innhold, og flere verktøy for brukere i den andre og tredje verden er også prioritert,»
.Etter Tretikovs avgang fra WMF, knyttet til spørsmål rundt bruk av såkalt superbeskyttelse (engelsk: superprotection), ble Katherine Maher den tredje administrerende direktøren for WMF i juni 2016. Maher har uttrykt at en av hennes prioriterte saker ville være spørsmålet om trakassering av bidragsytere på Wikipedia, og sa følgende etter et styremøte om saken i desember 2016: «Det etablerer en erkjennelse blant bidragsyterne at dette er en prioritet... [og at korrigering krever at] det må være mer enn ord.»
Wikipedia støttes også av mange organisasjoner og grupper som er tilknyttet WMF, men uavhengig organisert. Disse inkluderer en rekke støtteorganisasjoner (engelsk: Wikimedia chapters), som er nasjonale organisasjoner, som Wikimedia Norge, tematiske organisasjoner (som Amical Wikimedia, for språket Katalansk) og brukergrupper. Disse tilknyttede organisasjonene deltar i å fremme, utvikle og finansiere Wikipedia.
=== Programvare og brukerstøtte ===
Driften av Wikipedia (i form av visning av sider) avhenger av MediaWiki, en egenutviklet, wiki basert på fri programvare og åpen kildekode som er skrevet i PHP, og benytter seg av databasen MySQL. Programvaren har funksjoner som et makrospråk, variabler, et system for transklusjon av maler og redirigering av URLer.
MediaWiki er lisensiert under the GNU General Public License (GPL) og benyttes av alle Wikimedias prosjekter, så vel som mange andre wiki prosjekter. Opprinnelig ble Wikipedias sider levert med UseModWiki, skrevet i programmeringsspråket Perl, av Clifford Adams (Phase I), som var avhengig av CamelCase for å lage hyperlenker; det nåværende systemet med doble parenteser ble innført senere. I januar 2002 (Phase II), begynte Wikipedia å kjøres fra en PHP wiki, med en MySQL database; denne programvaren var skreddersydd for Wikipedia av Magnus Manske. Programvaren i fase to ble stadig modifisert for å klare den eksponentielle veksten. I i juli 2002 skiftet Wikipedia til tredje generasjons programvare (Phase III), MediaWiki, opprinnelig skrevet av Lee Daniel Crocker.
MediaWiki gir en relativt enkel kode for visning av sider, se sammenligning under med HTML og resultat som tekst:
(Tekst over er fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll)
Flere utvidelser av MediaWiki er installert for å utvide programsystemets funksjonalitet.
I april 2005, ble en Lucene-utvidelse lagt til MediaWikis innebygde søkesystem og Wikipedia skiftet fra MySQL til Lucene for søk. Lucene ble senere skiftet ut med CirrusSearch, som er basert på Elasticsearch.I juli 2013 ble, etter omfattende testing, en WYSIWYG (engelsk: What You See Is What You Get) utvidelse, VisualEditor, tilgjengelig for vanlig bruk. Den ble møtt med mye avvisning, og kritikk, og ble beskrevet som «langsom og full av feil». Bruken av den ble endret fra å være standard, til å bli et mulig valg.
=== Automatisert redigering ===
Dataprogrammer betegnet som bot (forkortelse for botter, roboter, etter det slaviske ordet for arbeid, robot) blir ofte brukt for å utføre enkle og gjentatte oppgaver, som å korrigere vanlige feilstavinger, og formatfeil, eller for å starte artikler innen for eksempel geografi, i et standard format, fra statistiske data. En bidragsyter på svenskspråklig Wikipedia sto for en bot som etablerte opp mot 10 tusen artikler om dagen. Det er også boter som automatisk gir beskjed til bidragsytere ved vanlige feil (som parenteser som ikke lukkes). Redigeringer som feilaktig identifiseres av en bot som bidrag fra en som har blitt blokkert, kan tilbakestilles av andre bidragsytere. En anti-vandal bot er programmert for å oppdage og tilbakestille vandalisme raskt. Botter kan identifisere redigeringer fra bestemte kontoer eller IP-adresser, som ved nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i juli 2014, da det ble meldt at redigeringer ble gjort fra IPer kontrollert av den russiske staten. Botter på Wikipedia må godkjennes før de kan aktiviseres.Ifølge Andrew Lih er Wikipedia ekspansjon til flere millioner artikler vanskelig å tenke seg uten bruk av botter.
=== Maskinvare og støtte ===
Wikipedias servere mottar rundt 100 tusen forespørsler (engelsk: requests) i sekundet, per 2016, det har økt fra mellom 25–60 tusen i 2008. Per 2021 blir sideforespørsler først sendt til en server med programmet Varnish (hvor kopier av sider lagres) og ytterligere lagring skjer med Apache Traffic Server (fra Apache Software Foundation). Statistikk, basert på offentlig tilgjengelig 3 måneders sporing, er tilgjengelig. Forespørsler som ikke kan leveres av lageret (engelsk: cache) på Varnish blir sendt til last-balanserte servere som bruker programvaren Linux Virtual Server, som igjen gir forespørselen til Apache webservere for å vise informasjonen, fra en database. Webserverne leverer sider, som forespurt, og foretar beskrivelse av sider (engelsk: page rendering) for alle språkversjoner av Wikipedia. For å øke hastigheten ytterligere, blir beskrevne sider mellomlagret i distribuert minne, inntil de er utgått, noen som gjør at beskrivelse av sider stort sett unngås for de fleste vanlige sideforespørsler.
Wikipedias programvare går for tiden (per 2021) på regneklynger (engelsk: computer clusters) med distribusjonen Debian av operativsystemet Linux. Per 2009 var det 300 servere i Florida, USA og 44 i Amsterdam i Nederland. I januar 2013 flyttet Wikipedia sitt primære datasenter til et anlegg hos leverandøren Equinix i Ashburn, delstaten Virginia i USA. I 2017 installerte Wikipedia en regneklynge i et av Equinix' anlegg i Singapore, det første i sitt slag for stiftelsen i Asia.
=== Intern forskning og utvikling av tjenesten ===
Med økende donasjoner (i 2013 passerte de én million dollar), har Wikimedia Foundation (WMF) nådd en terskel med hensyn til økonomiske midler som gir grunnlag for å bruke ressurser på intern forskning og utvikling. To av prosjektene som har kommet ut av dette er VisualEditor for grafisk redigering av Wikipedias sider, og en takkefane. Anslag for reinvesteringer av industrielle organisasjoner i intern forskning og utvikling ble studert av Adam Jaffe, som registrerte at området 4 % til 25 % årlig var å anbefale, med høyteknologi krevdes et høyt nivå for reinvestering. Ved bidragsnivået til Wikimedia Foundation i 2013, på om lag 45 million dollar, ble anbefalt nivå av Jaffe og Caballero for reinvestering i intern forskning og utvikling mellom 1,8 millioner og 11,3 millioner amerikanske dollar årlig. I 2016 var nivået på bidrag til stiftelsen, ifølge Bloomberg News, på rundt $77 million årlig, noe som høynet anslagene fra Jaffe til mellom $3,08 millioner og $19,2 millioner årlig.
=== Interne nyhetskilder ===
Regulære nyhetskilder produsert av bidragsyterne inkluderer The Signpost på engelskspråklig Wikipedia, etablert i 2005 av Michael Snow, advokat, Wikipedia administrator, og forhenværende medlem av Wikimedia Foundation board of trustees. The Signpost dekker nyheter og hendelser på nettstedet, så vel som større hendelser på andre prosjekter under stiftelsen Wikimedia Foundation, så som mediatjeneren Wikimedia Commons. Tilsvarende regulære nyhetskilder er den tyskspråklige Kurier, og Correio da Wikipédia på portugisisk. Andre forhenværende og nåværende nyhetskilder inkluderer Wikiworld webcomic, the Wikipedia Weekly podcast, og nyhetsbrev for wikiprosjekter, som The Bugle fra WikiProject Military History, og det månedlige nyhetsbrevet fra The Guild of Copy Editors. Det er også flere publikasjoner fra Wikimedia Foundation og flerspråklige publikasjoner, som Wikimedia Diff og This Month in Education.
=== The Wikipedia Library ===
The Wikipedia Library er en ressurs for bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia som gir fri tilgang til en rekke digitale publikasjoner, så bidragsyterne kan undersøke og sitere disse kildene i artikler på leksikonet. Over 60 utgivere har samarbeid med The Wikipedia Library for å gi tilgang til deres ressurser. Da ICE Publishing sluttet seg til samarbeidet i 2020 uttalte en talsperson følgende: «Ved å gi fri tilgang til vårt innhold for bidragsytere til Wikipedia, håper vi å øke deres ressurser for å finne kilder - skape og oppdatere artikler på Wikipedia om ingeniørarbeid, som leses av tusener av månedlige lesere.»
== Tilgang til innhold ==
=== Lisenser for innholdet ===
Da Wikipedia startet i 2001 ble all tekst dekket av GNU Free Documentation License (GFDL), en copyleft lisens som tillot redistribusjon, å lage avledede verk, og kommersiell bruk av innhold, mens bidragsyterne beholdt opphavsrett til sitt arbeid. Lisensen GFDL ble utviklet for programvarehåndbøker som kommer med fri programvare, og er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Det gjorde den til et dårlig valg for et generelt referanseverk som et leksikon, for eksempel krever GFDL at gjengivelser av materiale fra Wikipedia kommer med en full kopi av GFDLs tekst. I desember 2002 ble Creative Commons license utgitt, den var spesifikt utviklet for kreativt arbeid generelt, ikke bare for programvarehåndbøker. Lisensen ble populær blant bloggere og andre som distribuerte kreative verk på nettet. Wikipedia ønsket å bytte til lisensen fra Creative Commons. Fordi de to lisensene, GFDL og Creative Commons, ikke er kompatible, utga Free Software Foundation (FSF) i november 2008 en ny versjon av GFDL, beregnet på å la Wikipedia endre lisens på sitt innhold til CC BY-SA innen 1. august 2009 (en ny versjon av GFDL dekker innhold fra Wikipedia). I april 2009 holdt Wikipedia og dets søsterprosjekter en avstemning som avgjorde at lisensendringen skulle skje i juni 2009.Hvordan mediafiler (som fotografier) behandles, varierer mellom ulike språkversjoner. Engelskspråklig Wikipedia tillater bruk av media under lisenser som ikke er frie, såkalt fair use, mens de andre språkversjonene stort sett ikke benytter dette. Mediafiler dekket av lisenser for fritt innhold (som Creative Commons' CC BY-SA) deles av de ulike språkversjonene ved mediatjeneren Wikimedia Commons, et prosjekt som drives av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). Wikipedias tilpasning til ulike internasjonale regler for opphavsrett, har når det gjelder fotografier, fått noen til hevde at dets billedmessige dekning av emner står tilbake for kvaliteten i leksikonets tekst.WMF lisensierer ikke selv innhold, men tilbyr lagring og visning av innholdet via webserverere, for bidragsyterne (og de som har opphavsrettslig lisens til innhold) til Wikipedia, og tilhørende prosjekter. Denne juridiske posisjonen har med suksess blitt forsvart rettslig.
=== Tilgang til innholdet ===
Fordi Wikipedias innhold er tilgjengelig under en åpen lisens, kan hvem som helst bruke eller videreformidle det, uten å betale. Innholdet fra Wikipedia har vært publisert i mange former, både på nett og eller, utenfor selve nettstedet wikipedia.org.
Nettsteder: Tusenvis av «speilsider» finnes (engelsk: mirror sites), hvor deler av innholdet i noen språkversjoner av Wikipedia gjengis. To av de mest kjente er reference.com og answers.com - et annet eksempel er wapedia - sistnevnte begynte å vise innhold fra Wikipedia, tilpasset mobiltelefoner, før Wikipedia selv gjorde det.
Mobilapplikasjoner: En rekke mobilapplikasjoner (såkalte apper) gir tilgang til Wikipedia på håndholdte enheter (engelsk: hand-held devices), inkludert både for operativsystemene Android og iOS.
Websøkemotor: Noen websøkemotorer gjør bruk av innhold fra Wikipedia når søkeresultater vises. Eksempler inkluderer Microsoft Bing (gjennom teknologi fra selskapet Powerset) og DuckDuckGo.
CD og DVD-er: Samlinger av artikler fra Wikipedia har blitt publisert på såkalte optiske disker (engelsk: optical discs). En versjon med artikler fra engelskspråklig Wikipedia, 2006 Wikipedia CD Selection, inneholdt om lag 2 000 artikler. Den polsk-språklige versjonen hadde rundt 240 000 artikler. Det er også utgaver på tysk og spansk. Wikipedia for Schools, CD-er og DVD-er produsert av wikipedianere og SOS Children's Villages UK, er en fri, håndsjekket (engelsk: hand-checked), ikke kommersiell utvalg fra engelskspråklig Wikipedia, rettet mot National Curriculum for England og beregnet for å bruk i det meste av den engelsk-talende verden. Prosjektet er tilgjengelig på internett, et tilsvarende leksikon trykket på papir ville omfatte rundt 20 bind.
Bøker: Det blir arbeidet med å få trykket et utvalg av Wikipedias artikler i bokform. Siden 2009, har titusenvis av bøker med artikler fra Wikipedia på fransk, russisk, tysk og engelsspråklig Wikipedia blitt produsert med trykk på forespørsel fra det amerikanske firmaet Books LLC og av tre datterselskap på Mauritius av det tyske firmaet VDM.
Semantisk web: Nettstedet DBpedia ble opprettet i 2007, og henter data fra såkalte infobokser og kategorier på engelskspråklig Wikipedia. Den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) har etablert prosjektet Wikidata. Begge har et mål om lagre grunnleggende informasjon fra hver artikkel av Wikipedia og andre av WMFs nettsteder, for å gjøre det tilgjengelig for utspørringer, som med et såkalt Resource Description Framework. Per oktober 2021 har Wikidata over 95 millioner såkalte dataelementer.Det å få tak i Wikipedias fulle innhold for gjenbruk er imidlertid i praksis en utfordring, siden direkte kopi ved hjelp av en søkerobot ikke anbefales. WMF lager nedlastbare versjoner av innholdet, men de er kun tekst, per 2007 var det ingen tilgjengelig samlet nedlasting som inkluderte media. Stiftelsen Wikimedia Foundation har i 2021 lansert tjenesten Wikimedia Enterprise som er en betalt tjeneste for dette.Flere språkversjoner av Wikipedia har også spørretjenester, hvor frivillige svarer på spørsmål fra allmenheten. Ifølge en undersøkelse av Pnina Shachaf i det britiske fagtidsskriftet Journal of Documentation, er kvaliteten på Wikipedias spørretjeneste sammenlignbar med et vanlig bibliotek, med en nøyaktighet på rundt 55 %.
==== Mobil tilgang ====
Wikipedias opprinnelige medium som brukere og bidragsytere benyttet for å lese og redigere innhold var å bruke en nettleser gjennom en fast forbindelse til internett. Selv om innhold på Wikipedia har vært tilgjengelig gjennom mobilnettet siden juli 2013, siterte den amerikanske avisen The New York Times den 9. februar 2014 Erik Möller, visedirektør i Wikimedia Foundation, hvor han uttalte at overgangen av trafikk fra stasjonære PC-er til mobile enheter var betydelig, og ga grunn til bekymring. Artikkelen i The New York Times rapporterte sammenlignende statistikk for mobile redigeringer, og skrev at «bare 20 prosent av leserne av den engelskspråklige versjonen av Wikipedia kommer fra mobile enheter, et antall som er betydelig lavere enn prosentandelen mobiltrafikk for andre medianettsteder, mange som nærmer seg 50 prosent. Og skiftet til mobil redigering ligger enda lenger tilbake.» The New York Times meldte videre at Möller hadde avsatt «en gruppe på 10 programvareutviklere for å fokusere på mobil», av totalt om lag 200 ansatte i Wikimedia Foundation. En sentral bekymring i stiftelsen, sitert av The New York Times, var å kunne demme opp for frafall blant bidragsytere som nettleksikonet trekker til seg (de som redigerer og vedlikeholder dets innhold), i et miljø med mobil tilgang.Det amerikanske økonomitidsskriftet Bloomberg Businessweek skrev i juli 2014 at Googles mobile applikasjoner på operativsystemet Android hadde dominert i 2013, med 78,6 % markedsandel, mens neste konkurrent, Apple med operativsystemet iOS hadde 15,2 %. På tidspunktet for Tretikovs utnevnelse som ny leder for Wikimedia Foundation, og hennes intervju med avtroppende Sue Gardner i mai 2014, ga representanter for stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) en teknisk uttalelse om antall mobile enheter i markedet, som hentet informasjon fra Wikipedia. Rett etter intervjuet uttalte representantene for WMF at de ville iverksette en inkluderende tilnærming til mobile enheter. WMF ville forsøke å støtte så mange systemer som mulig i sitt arbeid for å øke mobiltilgangen til Wikipedia, blant de BlackBerry og Windows Phone system, derved anse markedsandel som en sekundær utfordring.
Den nyeste versjonen av mobilappen for Android for Wikipedia ble lansert 23. juli 2014, og mottok generelt positive omtaler, med fire av fem mulige i en undersøkelse av om lag 200 tusen brukere som lastet ned fra Google. Den nyeste versjonen av iOS ble lansert 3. april 2013, med tilsvarende positiv omtale.Tilgang til Wikipedia fra mobiltelefoner var mulig allerede fra 2004, med WAP via tjenesten Wapedia. I juni 2007 lanserte Wikipedia en.mobile.wikipedia.org, en offisiell adresse for mobile enheter. I 2009 ble en oppdatert mobil tjeneste lansert, på adressen en.m.wikipedia.org, som støttet mer avanserte mobile enheter som iPhone, Android og WebOS. Flere andre metoder for mobil tilknytning til Wikipedia har blitt lansert. Mange enheter og applikasjoner tilpasser Wikipedias innhold for mobile enheter, mens de også bruker Wikipedias metadata, som geografisk posisjon.Wikipedia Zero var et initiativ stiftelsen Wikimedia Foundation tok for å øke tilgang til leksikonet i utviklingsland. Det ble lagt ned i februar 2018.Den amerikanske mediaforskeren Andrew Lih, og den britiske forfatteren og journalisten Andrew Brown hevder begge at å redigere innhold på Wikipedia med smarttelefon er vanskelig, og dette avskrekker nye mulige bidragsytere. Antallet bidragsytere til Wikipedia har gått nedover, og Tom Simonite i det amerikanske tidsskriftet MIT Technology Review påsto at nettstedets byråkratiske struktur og regler er en faktor i dette. Simonite hevdet at noen Wikipedianere brukte de intrikate reglene og retningslinjene for å dominere andre, og at disse bidragsyterne har en egeninteresse i å beholde reglene som de er. Andrew Lih mener det er en stor uenighet mellom eksisterende bidragsytere i hvordan dette skal løses. Lih frykter for Wikipedias posisjon, mens Brown er redd for at Wikipedias problemer vil bestå, og at ingen konkurrenter kan erstatte det.
=== Tilgang fra Kina ===
Tilgang til Wikipedias versjon på kinesisk i Fastlands-Kina har vært blokkert siden mai 2015. Dette skjedde etter Wikipedia begynte å bruke kryptering med HTTPS, noe som gjorde selektiv sensur vanskeligere for myndighetene i Kina.I 2017 rapporterte det amerikanske tidsskriftet Quartz at den kinesiske regjeringen hadde begynt etableringen av en uoffisiell versjon av Wikipedia. Men i motsetning til Wikipedia kunne nettstedets innhold kun redigeres fra statlige kinesiske institusjoner. Artikkelen hevdet at dette hadde blitt godkjent av Folkerepublikken Kinas statsråd i 2011.
== Kulturell påvirking ==
=== Troverdig kilde mot falske nyheter ===
I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både Facebook og YouTube at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen The Washington Post:«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.»
Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten Alexa Internet at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.
=== Brukere ===
I februar 2014 meldte den amerikanske avisen The New York Times at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden ... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.»
Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for netthandel, og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.I tillegg til logistisk vekst i antallet artikler, har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk. Om lag 50 % av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google, og en god del av det er knyttet til akademisk søk. Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365 millioner ved utgangen av 2009. Et forskningsprosjekt av Pew Research Center og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia. I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet Business Insider Wikipedias verdi til å være rundt 4 milliarder dollar, om det begynte med annonser.Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47 % av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF).
==== Covid-19 pandemien ====
Under Koronaviruspandemien (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.
=== Kulturell betydning ===
Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker. Canadas parlament viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om likekjønnet ekteskap (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven Civil Marriage Act. Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen, men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker. Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra USAs etterretningsfellesskap. I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte RNA Biology en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister, ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter plagiering av artikler på Wikipedia.I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet Time magazine Wikipedias bidrag (sammen med YouTube, Reddit, MySpace, og Facebook) i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over.
Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.
I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på BBC Radio 4. I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som Google, Facebook og YouTube) at de ikke lenger trenger noen forklaring.
Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for panoramafrihet (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.
Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen The Washington Post at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for presidentvalget i USA 2008: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.»
En artikkel hos nyhetsbyrået Reuters i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av Stanford Universitys prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på nettdugnad ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.»
Den iransk-canadiske journalisten Hossein Derakhshan beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet Wired i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet»
og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot sosiale medier som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier»
. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon opplysningstidens tradisjon med rasjonalitet som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en typografisk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning».
I stedet for en kultur med «sapere aude» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.»
==== Utmerkelser ====
Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004. Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €10 000 (£6 588; $12 700), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i Østerrike senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte varemerke (engelsk: brand), og fikk 15 % av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, A Mission of Enlightenment, fra Werkstatt Deutschland, sammen med Boris Tadić, Eckart Höfling, og Peter Gabriel. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige Erasmusprisen, som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene, og en av de spanske Fyrstinnen av Asturias-prisene, nemlig Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid. I en tale ved parlamentet i Asturias, i Oviedo, byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias Jimmy Wales arbeidet til bidragsytere på språkversjonen asturiansk.
==== Satire ====
Det har vært en rekke parodier på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler.
Den amerikanske komikeren Stephen Colbert har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show The Colbert Report, og konstruert det relaterte begrepet wikialitet (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om».
Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet The Onion i juli 2006, så vel som overskriften på en artikkel i The Onion fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, Kontoret (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt. Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.I den amerikanske fjernsynskomedien Scrubs er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder benvevskreft og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien Battlestar Galactica.I den komiske tegneserien Dilbert fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»
=== Søsterprosjekter ===
Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er wikier, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). De inkluderer Wiktionary, en ordbok som ble lansert i 2002, Wikiquote, en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, Wikibooks, en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, Wikimedia Commons, mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, Wikinews, for nyheter, og Wikiversity, et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier. Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er Wikispecies, en katalog over arter. I 2012 ble Wikivoyage, et nettsted for reisende lagt til, og Wikidata, hvor kunnskap lagres i en database.
=== Publisering ===
Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske Encyclopædia Britannica, ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of Web 2.0), som kritiserte nettsteder med brukergenerert innhold, blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.»
Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet Wired, skrev i det engelske naturvitenskaplige tidsskriftet Nature at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode vitenskapelige tidsskrift, med sin rigorøse fagfellevurdering.Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved University of East Anglia, og forfatter av boken The Short Life and Long Times of Mrs Beeton og George Eliot: the Last Victorian.
=== Bruk i forskning ===
Wikipedias tekstkorpus har blitt bredt brukt for forskning i databasert lingvistikk (engelsk: Computational linguistics), informasjonsgjenfinning og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen Paris Hilton, eller noe annet - som da kalles «wikifisering», og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation. Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i Besançon, og Dima Shepelyansky ved Université Toulouse-III-Paul-Sabatier i Toulouse, en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia. De benyttet PageRank, CheiRank og tilsvarende algoritmer «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge).
Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.En studie fra det amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt maskinlæring og kunstig intelligens for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme, og vurdering av datakvalitet i Wikipedia.
== Relaterte prosjekter ==
Flere interaktive leksikon med multimedia, som inneholdt artikler skrevet av leserne, eksisterte lenge før Wikipedia ble opprettet. Det første av disse var det britiske kringkastingsselskapet BBCs Domesday Project i 1986, som inkluderte tekst skrevet på datamaskinen BBC Micro. Prosjektet hadde fotografier fra mer enn én million bidragsytere i Storbritannia, og dekket geografi, kunst og kultur i Storbritannia. Dette var det første interaktive multimedia leksikon. Det var også det første store multimedia dokumentet internt koblet med lenker, med flertallet av artiklene tilgjengelig gjennom et interaktivt kart over Storbritannia. Brukergrensesnittet og deler av innholdet ble etterlignet på et nettsted inntil 2008.Flere leksikon med fritt tilgjengelig innhold ble etablert i den samme tidsperioden som Wikipedia (som Everything2), mens mange senere ble slått sammen med Wikipedia (som GNUPedia, kortform GNE). En av de mest suksessfulle tidlige nettbaserte leksikon var h2g2, som ble opprettet av den amerikanske forfatteren Douglas Adams i 1999. Leksikonet h2g2 er relativt lettlest, og fokuserte på artikler som både var morsomme og informative.
Etterfølgende nettleksikon har tatt inspirasjon fra Wikipedia. Andre bruker mer tradisjonell fagfellevurdering, som Encyclopedia of Life og wikiene Scholarpedia og Citizendium. Sistnevnte ble etablert av Larry Sanger i et forsøk på å lage et troverdig alternativ til Wikipedia.
== Se også ==
Nettverkseffekt
QRpedia
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Wikipedia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wikipedia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«Wikipedia», fra den britiske avisen The Guardian | Wikipedia på fransk ble startet i mars 2001, og er den tredje største online ensyklopedien når det gjelder antall publiserte artikler, rett etter Wikipedia på engelsk og Wikipedia på tysk. Mer enn 60 % av wikipedianerne kommer fra Frankrike. | 196,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiippagurra | 2023-02-04 | Skiippagurra | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Tana', 'Kategori:Bygder og grender i Troms og Finnmark', 'Kategori:Finnmarksløpet'] | Skiippagurra er en bygd i Tana kommune i Finnmark. Stedet ligger på østsida av elva Tana, omtrent 4 kilometer sør for kommunesenteret Tana bru. E6/E75 og fylkesvei 895 møtes her. Grunnkretsen Skiippagurra har ifølge SSB 254 innbyggere (2008).
Skiippagurra-festivalen ble arrangert hver sommer fra 2003 til 2011. Festivalen ble lagt ned etter sviktende publikumsbesøk og økt konkurranse fra Midnattsrocken i Lakselv.
Sjekkpunkt i Finnmarksløpet.
| Skiippagurra er en bygd i Tana kommune i Finnmark. Stedet ligger på østsida av elva Tana, omtrent 4 kilometer sør for kommunesenteret Tana bru. E6/E75 og fylkesvei 895 møtes her. Grunnkretsen Skiippagurra har ifølge SSB 254 innbyggere (2008).
Skiippagurra-festivalen ble arrangert hver sommer fra 2003 til 2011. Festivalen ble lagt ned etter sviktende publikumsbesøk og økt konkurranse fra Midnattsrocken i Lakselv.
Sjekkpunkt i Finnmarksløpet.
== Referanser == | Skiippagurra er en bygd i Tana kommune i Finnmark. Stedet ligger på østsida av elva Tana, omtrent 4 kilometer sør for kommunesenteret Tana bru. | 196,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B08.30 | 2023-02-04 | UTC+08.30 | ['Kategori:Tidssoner'] | UTC+08.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC.
Den var standardtid for Sør-Korea mellom 1954 og 1961. Nord-Korea benyttet denne tidssonen mellom 2015 og 2018.Fra 1912 til 1949 ble den også brukt som den østligste tidssonen i Republikken Kina, og var en tid kjent som changpaitid. Den tilsvarte soltiden på meridianen 137° 30' øst, 8 timer og 30 minutter før GMT. Navnet var avledet av Changbaifjellene, som danner grensen mellom Kina og Korea.
I 1912 delte Republikken Kina landet i fem tidssoner: GMT+5, GMT+6, GMT+7, GMT+8 og GMT+8:30. Tidssonen gjaldt for provinsene Heilungkiang og Hokiang (som begge nå er en del av Heilongjiang), Kirin, Nunkiang og Sungkiang (som alle tre nå er en del av Jilin) og Antung (nå en del av Liaoning).
Etter den kinesiske borgerkrig erobret maoistene Fastlands-Kina og Republikken Kina gikk i eksil på Taiwan. Kommunistene bestemte i 1949 at GMT+8 skulle være tidssone for hele landet.
| UTC+08.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC.
Den var standardtid for Sør-Korea mellom 1954 og 1961. Nord-Korea benyttet denne tidssonen mellom 2015 og 2018.Fra 1912 til 1949 ble den også brukt som den østligste tidssonen i Republikken Kina, og var en tid kjent som changpaitid. Den tilsvarte soltiden på meridianen 137° 30' øst, 8 timer og 30 minutter før GMT. Navnet var avledet av Changbaifjellene, som danner grensen mellom Kina og Korea.
I 1912 delte Republikken Kina landet i fem tidssoner: GMT+5, GMT+6, GMT+7, GMT+8 og GMT+8:30. Tidssonen gjaldt for provinsene Heilungkiang og Hokiang (som begge nå er en del av Heilongjiang), Kirin, Nunkiang og Sungkiang (som alle tre nå er en del av Jilin) og Antung (nå en del av Liaoning).
Etter den kinesiske borgerkrig erobret maoistene Fastlands-Kina og Republikken Kina gikk i eksil på Taiwan. Kommunistene bestemte i 1949 at GMT+8 skulle være tidssone for hele landet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Finn byer i UTC+8:30 | UTC+08.30 er et belte av tidssoner som ligger seks timer og tretti minutter før standardtiden UTC. | 196,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B08.45 | 2023-02-04 | UTC+08.45 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias geografi', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+08.45 brukes som en tidssone i Australia, kalt Central Western Time (CWT). Den brukes av enkelte vertshus på følgende fem steder langs Eyre Highway i Vest-Australia og Sør-Australia: Border Village, Caiguna, Eucla, Madura og Mundrabilla. Selv om den ikke lenger er en offisiell tidssone, så er grensene hvor den begynner og slutter klart definert, og blir vanligvis vist på veikart over området.
| UTC+08.45 brukes som en tidssone i Australia, kalt Central Western Time (CWT). Den brukes av enkelte vertshus på følgende fem steder langs Eyre Highway i Vest-Australia og Sør-Australia: Border Village, Caiguna, Eucla, Madura og Mundrabilla. Selv om den ikke lenger er en offisiell tidssone, så er grensene hvor den begynner og slutter klart definert, og blir vanligvis vist på veikart over området.
== Se også ==
Tid i Australia
== Eksterne lenker ==
Veiskilt hvor Central Western Time begynner.
Time Genie: Byer i UTC+8:45 (engelsk) | UTC+08.45 brukes som en tidssone i Australia, kalt Central Western Time (CWT). | 196,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirill | 2023-02-04 | Kirill | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Patriarker av Moskva', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russisk-ortodokse biskoper', 'Kategori:Russiske ortodokse biskoper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For mannsnavnet, se Kirill (navn).Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
| For mannsnavnet, se Kirill (navn).Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Kirill – født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev – er selv sønn av en prest, og begynte på Leningrad presteseminar i 1965.
I 1970 ble han teol.kand. med et eksamensarbeide om kirkens hierarki, etter at han den 3. april året før hadde mottatt tonsuren av metropolitten av Leningrad og Novgorod, og blitt viet til hierodiakon of hieromunk, da han også fikk navnet Kirill.
Etter avslutning av prestestudiene ble han i 1970 sekretær for metropolitt Nikodim (Rotov) av Leningrad. I 1971 ble han utnevnt til Moskvapatriarkatets representant til Kirkenes Verdensråd og har siden da vært aktivt involvert i Moskvapatriarkatets økumeniske arbeid. Han var rektor for det ortodokse presteseminar i Leningrad 1974-84.
=== Biskop ===
14. mars 1976 ble han viet til biskop av Vyborg og hjelpebiskop i Leningrad bispedømme. Han fikk tittelen erkebiskop (men var fortsatt hjelpebiskop) i 1977. Fra 1978 til 1984 hadde han ansvaret for de stavropegiale menighetene i Finland. Den 26. desember 1984 ble han erkebiskop av Smolensk og Vjazma (bispedømmet omdøpt til Smolensk og Kaliningrad i april 1989), fra februar 1991 som metropolitt. 14. november 1989 ble han formann for Moskvapatriarkatets mellomkirkelige avdeling og permanent medlem av Den hellige synode.
Den konservative fløy av kirken har kritisert Kirill for økumenikken siden 1990-årene. I 2008 ble han åpent beskyldt av biskop Diomid av Anadyr og Tsjukotka for kommunion med den katolske kirke.Journalister i avisene Kommersant og Moskovskij Komsomolets anklaget Kirill for å ha profittert på og misbrukt det privilegium for tollfri import av sigaretter som kirken ble gitt på midten av 1990-årene og kalte ham «tobakksmetropolitten». Angivelig var kirkens mellomkirkelige avdeling blitt Russlands største leverandør av utenlandske sigaretter.
=== Patriark ===
Han ble i 2009 patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært locum tenens siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Valget ble foretatt av et gremium bestående av 702 delegater fra om lag 30 nadjonaliteter fra 64 land som representerte presteskap og lekfolket i alle bispedømmer samt representanter for de kirkelige institusjoner, hvorav hver tiende delegat var kvinne. Metropolitt Kirill ble valgt med 508 av 677 gyldige stemmer mot Kalugas og Borovsks metropolitt Kliment, Moskvapatriarkatets kansellisjef, som fikk 169 stemmer. Metropolitt Filaret, overhuve for den ortodokse kirke i Hviterussland, som var den tredje kandidaten som den russisk-ortodokse kirkes biskpemøte hadde utsett, trakk tilbake sitt kandidatur til fordel for metropolitt Kirill innen kirkemøtet gikk til avstemning. Metropolitt Vladimir av Kiev, overhode for Moskvapatriarkatets kirke i Ukraina, uttalte også sin støtte for metropolitt Kirill før avstemningen. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009.
I november 2011 reiste patriarken til Damaskus. Der møtte han Ignatius IV, patriark for den antiokensk-ortodokse kirke, og oppfordret det syriske folk til å overvinne sine motsetninger på ferdelig vei.I august 2012 ble Kyrill asewt første russisk-ortodokse kirkelige overhode som beøkte Polen. Under den fire dager lange reisen undertegnet han i en høytidelig seremoni i kongeslottet i Warszawa, sammen med den katolske erkebiskop Józef Michalik, formann for den polske katolske bispekonferanse, et fellesbudskap til Russlands og Polens folk, der de to kirker forpliktet seg til å virke for de to lands forsoning.
=== Russlands krig mot Ukraina ===
Kirill har omtalt Russlands invasjon av Ukraina 2022 som aktuelle hendelser og har unngått å bruke begreper som krig eller invasjon. Moskva-patriarkatet ser på Ukraina som en del av sitt kanoniske territorium. Kirill mener den russiske armén har valgt en veldig riktig vei og gir åpen støtte til krigføringen mot Ukraina. 6. mars 2022, under en messe for å feire det som i russisk-ortodoks tradisjon kalles tilgivelsessøndagen, forsvarte han Russlands angrep mot Ukraina og hevdet at det var nødvendig å støtte Donbas. Han hevdet at Ukraina i 8 år har begått et folkemord i Donbas-regionen. Han hevdet at Ukraina vil påtvinge Pride-parader på folket. Han mente at man kan ikke tilgi uten at det først er rettferdighet, ellers er det kapitulasjon og svakhet. Kirill ser på homofiles Pride-parader som en del av grunnen til Russlands krigføring mot Ukraina. Han mener krigen ikke er fysisk, men metafysisk viktig. I et brev til Kirkenes Verdensråd sendt i mars 2022, forsvarte Kirill angrepet på Ukraina, begrunnet med at flere land ble medlemmer i NATO, at russisk språk må beskyttes, og at Ukraina fikk sin egen ortodokse kirke. Han kom ikke med noen kondolanser for drepte ukrainere. 27. mars 2022 uttrykte Kirill sin støtte for russiske styrker i Ukraina, priset dem for å utføre sin militære plikt, og ønsket dem hjelp fra Gud. 3. april 2022, etter Butsja-massakren, i hovedkatedralen for den Russiske Armé, berømmet han de russiske soldatene i Ukraina og hevdet at Russland er fredelig.
=== Reaksjoner ===
Representanter for Vatikanet har kritisert Kirill for manglende vilje til å søke fred i Ukraina. 16. mars 2022 ble et videomøte avholdt mellom patriark Kirill og pave Frans. Pave Frans advarte Kirill mot å gjemme seg bak religion for å rettferdiggjøre væpnet aggresjon og erobring, og sa at selv om man tidligere har man snakket om hellig krig eller rettferdig krig, så går ikke det lenger. Den russisk-ortodokse St Nikolas-kirken i Amsterdam, Nederland har sagt at det ikke lenger er mulig å funksjonere innenfor Moskva-patriarkatet på grunn av Kirill sin holdning til Russlands invasjon av Ukraina, og søker i stedet kontakt med patriarken i Konstantinopel. Den ortodokse kirken i Litauen har markert at de tar avstand fra det politiske synet og virkelighetsforståelsen til Kirill. Også i Tyskland, Polen, de baltiske landene og USA har russisk-ortodokse ledere tatt avstand fra Kirill på grunn av hans forhold til den militære spesialoperasjonen mot Ukraina. 10. april 2022 offentliggjorde 200 prester fra den ukrainske ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet en åpen anmodning til biskopene i andre østlige ortodokse kirker om å samles for å vurdere om Kirill har begått kjetteri ved å preke om doktrinen om den russiske verden. De så det som en moralsk forbrytelse å velsigne krigen mot Ukraina og fullt ut støtte den aggressive naturen til russiske styrker på ukrainsk territorium. De anførte at de kan ikke fortsette med noen form for underordning for Moskva-patriarken. De anmodet om at biskopmøtet skulle ta fra ham retten til å holde den patriarkale tronen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Metropolitan Kirill of Smolensk and Kaliningrad Wikiquote: Kirill – sitater | Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. | 196,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Peters | 2023-02-04 | Martin Peters | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Gorleston FC', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1968', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Martin Stanford Peters (født 8. november 1943 i Plaistow i London, død 21. desember 2019) var en britisk fotballspiller og en av spillerne på det engelske laget som vant VM i 1966. Peters scoret også Englands mål nummer to i finalen mot Vest-Tyskland.
Alf Ramsey, Englands landslagstrener, mente at Peters var henimot den perfekte fotballspiller med sin allsidighet, da han sa at «Martin Peters er ti år forut for sin tid». Martin Peters spilte på alle posisjoner, også målvakt, mens han spilte for West Ham United FC.
Martin Peters var fra landslagsdebuten i mai 1966 en selvskreven midtbanedirigent på det engelske landslaget. I 1970 ble han solgt fra West Ham til London-rivalene Tottenham Hotspur FC for rekordsummen 200 000 pund og som klubbspiller oppnådde han i 1972 å vinne UEFA-cupen og i 1973 Ligacupen med Tottenham. I 1975 ble han så solgt fra Tottenham til Norwich City FC (for 50 000 pund), der han ble kåret til årets spiller i klubben to år på rad, i 1976 og i 1977. I juli 1980 ble han spillende trener for Sheffield United FC. Fra januar til mai 1981 var han fulltidstrener for laget, men ble avskjediget etter at de rykket ned til fjerde divisjon.I sine siste arbeidsår var Peters ansatt i forsikringsbransjen.Han ble valgt inn i English Football Hall of Fame i 2006 for hans bidrag til engelsk fotball.Peters ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire.
| Martin Stanford Peters (født 8. november 1943 i Plaistow i London, død 21. desember 2019) var en britisk fotballspiller og en av spillerne på det engelske laget som vant VM i 1966. Peters scoret også Englands mål nummer to i finalen mot Vest-Tyskland.
Alf Ramsey, Englands landslagstrener, mente at Peters var henimot den perfekte fotballspiller med sin allsidighet, da han sa at «Martin Peters er ti år forut for sin tid». Martin Peters spilte på alle posisjoner, også målvakt, mens han spilte for West Ham United FC.
Martin Peters var fra landslagsdebuten i mai 1966 en selvskreven midtbanedirigent på det engelske landslaget. I 1970 ble han solgt fra West Ham til London-rivalene Tottenham Hotspur FC for rekordsummen 200 000 pund og som klubbspiller oppnådde han i 1972 å vinne UEFA-cupen og i 1973 Ligacupen med Tottenham. I 1975 ble han så solgt fra Tottenham til Norwich City FC (for 50 000 pund), der han ble kåret til årets spiller i klubben to år på rad, i 1976 og i 1977. I juli 1980 ble han spillende trener for Sheffield United FC. Fra januar til mai 1981 var han fulltidstrener for laget, men ble avskjediget etter at de rykket ned til fjerde divisjon.I sine siste arbeidsår var Peters ansatt i forsikringsbransjen.Han ble valgt inn i English Football Hall of Fame i 2006 for hans bidrag til engelsk fotball.Peters ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire.
== Meritter ==
Verdensmester: 1966 med England
UEFA-cupen: vinner i 1972 med Tottenham
Ligacupen: vinner i 1973 med Tottenham
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Peters – FIFA
(en) Martin Peters – UEFA
(en) Martin Peters – Transfermarkt
(en) Martin Peters – national-football-teams.com
(en) Martin Peters – WorldFootball.net
(en) Martin Peters – EU-Football.info
(en) Martin Peters – FBref | (81)189 (46)206 (44)24 (3) 721 (174) | 196,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9209.30 | 2023-02-04 | UTC−09.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC−09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−09.30 følgende områder:
| UTC−09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−09.30 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Fransk Polynesia - Marquesastid (MART)
Marquesasøyene | UTC+09.30 er et belte av tidssoner som ligger ni timer og tretti minutter før standardtiden UTC. | 196,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B10.30 | 2023-02-04 | UTC+10.30 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+10.30 er et belte av tidssoner som ligger ti timer og tretti minutter før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+10.30 følgende områder:
| UTC+10.30 er et belte av tidssoner som ligger ti timer og tretti minutter før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+10.30 følgende områder:
== Sørlige halvkule - Som standard tid (vinter) ==
Australia
Lord Howe-øya
== Sørlige halvkule - Som sommertid ==
Australia (ACDT – Australian Central Daylight Time)
New South Wales – kun Broken Hill
Sør-Australia
== Se også ==
Tid i Australia
== Eksterne lenker ==
Time Genie: Byer i UTC+10:30 (engelsk) | UTC+10.30 er et belte av tidssoner som ligger ti timer og tretti minutter før standardtiden UTC. | 196,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sancai_Tuhui | 2023-02-04 | Sancai Tuhui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1609', 'Kategori:Kinesisk astronomi', 'Kategori:Kinesiske oppslagsverk', 'Kategori:Ming-dynastiets historie'] | Sancai Tuhui (kinesisk: 三才圖會, pinyin: Sāncái túhuì), kompilert av Shanghaiborgerne Wang Qi (王圻) og Wang Siyi (王思義), er en kinesisk encyclopedie (kjent den gang som en leishu) ferdigstilt i 1607 og publisert i 1609 under Ming-dynastiet, med illustrasjoner av ting fra de tre verdener himmel, jord og menneskehet. Oversettelser av tittelen har variert; på engelsk kjennes blant annet navnene «Illustrations of the Three Powers» [1], «Collected Illustrations of the Three Realms», «Pictorial Compendium of the Three Powers». Den kinersiske tittelen består av ordene «Sancai» som ideomatisk sikter til de tre rikene himmel, jord og menneskehet, og «tuhui», som betyr samling av llustrasjoner.
Encyklopedien er organisert i 106 kapitler i 14 kategorier (astronomi, geografi, biografier, historie, biologi, og slikt), med tekst og illustrasjoner for artiklene. Reproduksjoner av encyklopedien utgis fremdeles i Kina.
Selv om den har noen unøyaktige eller mytologiske artikler (for eksempel artikkelen om dolkhaler og traner), skilte den seg ut fra de alminnelige «hverdagsencyklopedier» (riyong leishu) ved at den etter tidens mål var nærlig nøyaktig og korrekt (for eksempel, korrekte og nøyaktige skildringer av japanske og koreanske drakter, og et svært nøyaktig verdenskart (Shanhai Yudi Quantu), antakelig kopiert fra vestlige kilder: for eksempel er det amerikanske kontinent navngitt fonetisk 亞墨利加, «ya-mo-li-jia»).
| Sancai Tuhui (kinesisk: 三才圖會, pinyin: Sāncái túhuì), kompilert av Shanghaiborgerne Wang Qi (王圻) og Wang Siyi (王思義), er en kinesisk encyclopedie (kjent den gang som en leishu) ferdigstilt i 1607 og publisert i 1609 under Ming-dynastiet, med illustrasjoner av ting fra de tre verdener himmel, jord og menneskehet. Oversettelser av tittelen har variert; på engelsk kjennes blant annet navnene «Illustrations of the Three Powers» [1], «Collected Illustrations of the Three Realms», «Pictorial Compendium of the Three Powers». Den kinersiske tittelen består av ordene «Sancai» som ideomatisk sikter til de tre rikene himmel, jord og menneskehet, og «tuhui», som betyr samling av llustrasjoner.
Encyklopedien er organisert i 106 kapitler i 14 kategorier (astronomi, geografi, biografier, historie, biologi, og slikt), med tekst og illustrasjoner for artiklene. Reproduksjoner av encyklopedien utgis fremdeles i Kina.
Selv om den har noen unøyaktige eller mytologiske artikler (for eksempel artikkelen om dolkhaler og traner), skilte den seg ut fra de alminnelige «hverdagsencyklopedier» (riyong leishu) ved at den etter tidens mål var nærlig nøyaktig og korrekt (for eksempel, korrekte og nøyaktige skildringer av japanske og koreanske drakter, og et svært nøyaktig verdenskart (Shanhai Yudi Quantu), antakelig kopiert fra vestlige kilder: for eksempel er det amerikanske kontinent navngitt fonetisk 亞墨利加, «ya-mo-li-jia»).
== Se også ==
Wakan Sansai Zue – Den japanske versjon av verket
== Eksterne lenker ==
http://www.ncl.edu.tw/rarebook/oldcol.htm Arkivert 11. mars 2005 hos Wayback Machine.
https://web.archive.org/web/20050316001242/http://www.lib.ntu.edu.tw/dbs/dbs/ref/BOOKchin.htm
https://archive.is/20031217211032/http://www.xhlib.net/xinshu02.htm (World Maps in the Ming Dynasty from the Shanghai Xuhui District Library (This page is a “what’s new” page and can expire any time)
http://www.ihp.sinica.edu.tw/~ihpcamp/pdf/92year/wang-cheng-hua-2.pdf - Wang, Cheng-hua. “Art and Daily Life: Knowledge and Social Space in Late-Ming Riyong Leishu” (207 KiB) [PDF], s. 8–9.
http://horseshoecrab.sinica.edu.tw/15th.htm
https://web.archive.org/web/20051128075412/http://www.fhk.gov.tw/fhkbook/hist/hist.asp-sq_no%3D45.htm
https://web.archive.org/web/20070912185737/http://www.rice.edu//fondren/erc/projects/jingban/ (Et kart fra encyclopedien) | Sancai Tuhui (kinesisk: 三才圖會, pinyin: Sāncái túhuì), kompilert av Shanghaiborgerne Wang Qi (王圻) og Wang Siyi (王思義), er en kinesisk encyclopedie (kjent den gang som en leishu) ferdigstilt i 1607 og publisert i 1609 under Ming-dynastiet, med illustrasjoner av ting fra de tre verdener himmel, jord og menneskehet. Oversettelser av tittelen har variert; på engelsk kjennes blant annet navnene «Illustrations of the Three Powers» «Collected Illustrations of the Three Realms», «Pictorial Compendium of the Three Powers». | 196,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Charlton | 2023-02-04 | Jack Charlton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Ashington', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1968', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Trenere for Irlands herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | John «Jack» Charlton (født 8. mai 1935 i Ashington i Northumberland, død 10. juli 2020) var en britisk fotballspiller og trener/manager. Han spilte alle sine klubbkamper for Leeds United AFC på 1950-, 1960- og 1970-tallet og var midtstopper på Englands lag som vant VM i fotball i 1966. Senere var han trener og manager, mest kjent som landslagstrener for Irland. Charlton var offiser av Order of the British Empire.
| John «Jack» Charlton (født 8. mai 1935 i Ashington i Northumberland, død 10. juli 2020) var en britisk fotballspiller og trener/manager. Han spilte alle sine klubbkamper for Leeds United AFC på 1950-, 1960- og 1970-tallet og var midtstopper på Englands lag som vant VM i fotball i 1966. Senere var han trener og manager, mest kjent som landslagstrener for Irland. Charlton var offiser av Order of the British Empire.
== Tidlige år ==
Charlton kom fra en familie med fotballtradisjoner, ettersom hans mors fetter var Jackie Milburn og hans yngre bror var Bobby Charlton. Fotballkarrieren føltes nok et stykke unna for Jack da han jobbet i kullgruven, og senere søkte opptak til politiet. Leeds United hadde imidlertid oppdaget at han kunne spille fotball. Da Charlton fikk valget mellom å møte til opptaksprøve hos politiet og prøvespille for Leeds, valgte han fotballen. I 1952 signerte han kontrakten som gjorde ham til profesjonell fotballspiller.
== Sen oppblomstring ==
Han ble totalt overskygget av broren Bobby som på 1950-tallet spilte for Manchester United og det engelske landslaget. I 1961 var Charlton på nære nippet til å bli lagkamerat med broren, men hverken Manchester United eller Liverpool FC, som også var interessert, var villige til å betale det Leeds forlangte i overgangssum. Men så skulle Leeds Uniteds storhetstid snart begynne. Fra ungdomsavdelingen kom nå en rekke spillere som skulle bli til det laget som ble kalt «Super Leeds», og Charlton ble en viktig del med sin erfaring.
== Mester på landslag og klubblag ==
Denne erfaringen og etter hvert dyktigheten i forsvaret ville Alf Ramsey også benytte seg av. I oppbyggingen av et landslag som kunne bli verdensmester på hjemmebane, ble Charlton en av de viktigste faktorene. 30 år gammel debuterte han på landslaget, og ble verdensmester i 1966. Året etter, i 1967 ble han kåret til årets spiller i England. Endelig i 1969 ble han ligamester med Leeds og han vant flere trofeer med «Super Leeds».
== Manager-karriere ==
Etter at skader tvang Charlton til å legge opp som aktiv i 1973 ble han tilbudt managerjobben i Middlesbrough FC, som da lå på andre nivå i ligasystemet. Etter den første sesongen rykket laget opp med så klar margin at Charlton ble den første manager for et lag under øverste nivå som fikk tittelen «Årets manager». Han sa opp jobben i Middlesbrough i april 1977 for å være ledig til å ta over som landslagstrener for England, men han fikk ikke den jobben. I stedet tok han over i Sheffield Wednesday FC, en jobb han hadde fram til 1983. Etter et par år tilbake i Middlesbrough og i Newcastle United FC, tok han en liten pause fra fotballen.
I 1986 fikk han så jobben som landslagstrener for Irland, og tok det irske landslaget til EM i 1988 og til to VM-sluttspill, i 1990 og i 1994. Denne suksessen gjorde ham til tidenes mest populære engelskmann i Irland. Etter at Irland ikke greide å kvalifisere seg for EM-sluttspillet i 1996 i England, fant han ut at det var på tide å takke for seg.
== Meritter (som spiller) ==
=== England ===
Verdensmester: 1966
=== Leeds ===
Ligacupen: vinner i 1968
Ligamester: 1968-69
Messebycupen : 1968 og 1971
FA-cupen: 1972
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jack Charlton – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jack Charlton – FIFA
(en) Jack Charlton – UEFA
(en) Jack Charlton – Transfermarkt
(en) Jack Charlton – national-football-teams.com
(en) Jack Charlton – WorldFootball.net
(en) Jack Charlton – EU-Football.info
(en) Jack Charlton – FBref
English Football Hall of Fame
Bilde og statistikk på sporting-heroes.net | | landskamper(mål) = 35 (6) | 196,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Huo_Cheng | 2023-02-04 | John Huo Cheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Shanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Huo Cheng (1926–2023) var katolsk biskop av bispedømmet Lüliang (kurienavn: Fenyang) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
| John Huo Cheng (1926–2023) var katolsk biskop av bispedømmet Lüliang (kurienavn: Fenyang) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Huo Chen, som ghadde vært taoist, begynte som katolikk på presteseminar og ble presteviet i 1954. Han ble bispedømmeadministrator i Fenyang i 1990 etter at hans forgjenger fader Zhang Yongzhong fratrådte i en alder av 76 år. Sist gang Fengyang hadde en biskop, var frem til et stykke ut i kulturrevolusjonen. Den 26. februar 1970 ble biskop Simon Lei Zhenxia av Fenyang henrettet.
Han ble bispeviet 4. september 1991, med patriotisk biskop Bonaventure Zhang Xin O.F.M. av Taiyuan som hovedkonsekrator; medkonsekrerende var de patriotiske biskoper Bishop Thaddeus Guo Yingong av Datong og patriotisk biskop Bonaventura Luo Juan (Luo Jung) av Shuoxian.
I 1992 ble hans bispevielse anerkjent av pave Johannes Paul II.
Biskop John Huo Cheng døde den 2. februar 2023.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897–1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897–1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917–1997) *1958
Biskop Benedict Bonaventura Zhang Xin (1911–1999) *1981
Biskop John Huo Cheng (1926–2023) *1991
== Referanser == | John Huo Cheng (1926–2023) var katolsk biskop av bispedømmet Lüliang (kurienavn: Fenyang) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Fang_Jianping | 2023-02-04 | Peter Fang Jianping | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tangshan', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Fang Jianping (født 1969 i Guye i Tangshan i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Tangshan (kurienavn: Yongping) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
| Peter Fang Jianping (født 1969 i Guye i Tangshan i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Tangshan (kurienavn: Yongping) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1989 etter studier ved presteseminaret i Shijiazhuang i provinsen Hebei, og var deretter sogneprest frem til år 2000.
=== Biskop ===
Fang Jianping var en av de fem som ble bispeviet uten pavelig mandat i Nantangkirken i Beijing den 6. januar 2000.
Vatikanet advarte mot ordinasjonsplanene i forkant, blant annet offentlig, den 4. januar. Vatikanets pressetalsmann Joaquin Navarro-Valls sa: «Jeg må gi uttrykk for Den hellige Stols overraskelse og skuffelse, fordi denne beslutning kommer på en tid da det fra alle sider høres stemmer som reiser ekte håp om en normalisering av forbindelsene mellom Den hellige Stol og Beijing. Denne handling oppsetter hindringer som uten tvil hindrer denne prosess.»Det ble kjent at alle fem var under sterkt press for å la seg bispevie. De tre yngre, hvorav Fang Jianping var en, var særlig plaget av tvil.Biskop Fang kontaktet senere Pavestolen om legitimering av sitt embede, og fikk det. Etter dette, var han selv involvert i en fra Romas side sett illegal bispevielse da han i 2006 var en av ni biskoper som var med på bispevielsen av Joseph Ma Yinglin, som ble biskop av Kunming.
Den 31. juli 2008 løp biskop Fang en etappe av fakkelstafetten med «den olympiske ild» da den var i Tangshan. I 2010 ble han ordinær biskop av Tangshan.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Liu Yuanren (1923-2005) *1993
Biskop Peter Fang Jianping (1962-) *2000
== Referanser == | Peter Fang Jianping (født 1969 i Guye i Tangshan i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Tangshan (kurienavn: Yongping) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 196,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Gu_Zheng | 2023-02-04 | Matthias Gu Zheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Gu Zheng (født 1944 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Xining i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina.
Han har tilbragt årevis i en fangeleir i Qinghai.
| Matthias Gu Zheng (født 1944 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Xining i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina.
Han har tilbragt årevis i en fangeleir i Qinghai.
== Referanser == | Matthias Gu Zheng (født 1944 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Xining i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. | 196,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_2020 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 2020 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
| Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
== Utgangspunkt ==
Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne. Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder. Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet, men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille. Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.
== Valgbarhet ==
Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.
== Prosedyre ==
Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.
Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.
== Primærvalg og kandidater ==
=== Fremgangsmåte ===
Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning. Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.
=== Kandidater ===
På valgdagen var 1 227 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:
United States Libertarian Party Det demokratiske parti Det republikanske parti Green Party
=== Tidspunkter ===
Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.
=== Demokratene ===
Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020, men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august. Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.
=== Republikanerne ===
Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020. Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av koronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien. Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater. Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse. Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke. Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.
=== Libertarianerne ===
Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående koronavirusepidemien. Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.
=== Green Party ===
Miljøpartiet Green Party var ment å avholde sitt nominasjonsmøte fra 9. til 12. juli 2020 på Wayne State University i Detroit, Michigan. Den 24. april 2020 ble det besluttet å avstå fra en fysisk kongress, på grunn av koronaepidemien, og møtet ble derfor flyttet til internett. Den 11. juli 2020 ble Howie Hawkins (f. 1952) og Angela Nicole Walker (f. 1974) offisielt nominert som partiets kandidater til president og visepresident.
== Valgkampen ==
=== President- og visepresidentdebatter ===
På grunn av koronavirusepidemien ble det bestemt at debattene mellom de to partienes kandidater skulle avholdes under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som skulle testes for smitte før de fikk adgang til salen.
Den første presidentdebatten mellom Trump og Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet i Indiana, men ble lagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 29. september lokal tid og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner som hvert skulle diskuteres i ett kvarter:
Kandidatenes politiske rulleblad
Valg av høyesterettsdommer
Covid-19-pandemien
Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
Valgets gjennomføring og pålitelighetDebatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter. Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander. De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativt.De to neste debattene skulle ifølge planen finne sted 15. oktober med Steve Scully som moderator og 22. oktober med Kristen Welker. Den 8. oktober kunngjorde imidlertid kommisjonen som arrangerer dem, The Commission on Presidential Debates, at debatten den 15. av helsemessige hensyn måtte bli avholdt virtuelt i på grunn av covid-19-situasjonen. President Trump avviste umiddelbart at han ville gå med på en slik løsning. Den 9. oktober ble debatten definitivt avlyst.
Annen presidentdebatt fant sted 22. oktober lokal tid og ble ledet av NBCs medarbeider Kristen Welker. Hun hadde delt emnetilfanget i seks bolker:
Covid-19-pandemien
Familiepolitikk
Rasespørsmål
Klimaendring
Nasjonal sikkerhet
Politisk ledelseDet var blitt innført regelendringer som førte til at motstanderens mikrofon ble slått av mens kandidatene ga to minutters svar på direkte spørsmål for å hindre like kaotiske tilstander som under første debatt.Derved ble kandidatene mer fokusert på strukturerte saksspørsmål, hva som resulterte i at debatten generelt ble bedre mottatt enn den første.Visepresidentdebatten ble avholdt 7. oktober med Susan Page fra USA Today som ordstyrer. Hun ble utsatt for noe kritikk for å tillate kandidatene å overskride sin tilmålte taletid, men ialt ble denne debatten vurdert som mindre kaotisk enn det første møtet mellom Biden og Trump.
=== Trumps koronainfeksjon ===
Se også: Covid-19-utbruddet tilknyttet Det hvite husDen 2. oktober bekjentgjorde Donald Trump at han og hans hustru Melania hadde testet positiv for SARS-CoV-2-viruset. Det hvite hus sendte ut en melding fra Trumps livlege Sean Conley som bekreftet infeksjonen. Conley sa at Trump var asymptomatisk og kunne fortsette å arbeide uten avbrudd. Han trengte imidlertid å gå i karantene og inntil videre avlyse sine fysiske valgkampmøter. The New York Times meldte derimot at Trump oppviste milde forkjølelseslignende symptomer. Senere samme dag ble han fløyet med helikopter til militærsykehuset Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland, der han han ble behandlet med legemiddelet remdesivir. Fra offentlig og medisinsk hold ble offentliggjort motstridende uttalelser om infeksjonens alvorsgrad og behandlingen presidenten hadde gjennomgått. Blant annet bekjentgjorde legeteamet at Trump hadde mottatt surstoff og en eksperimentell steroidbehandling med Deksametason, hva som kunne tyde på at hans tilstand var mer alvorlig enn det som var fremkommet i de første meldingene.
== Resultatet ==
Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Under presidentvalget i 2016 var deltagelsen på 60,1 %.Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.Avgivningen av forhåndsstemmer begynte i september; Nord-Carolina var først ute den 4. september. Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Av disse var 65 642 049 poststemmer, mens 35 811 062 stemmer ble avgitt ved personlig oppmøte. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 757 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 722 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.I en alder av 78 år ble Joe Biden den eldste personen som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
=== Valgresultatet ===
Kandidater med mer enn 0,1 % av stemmene er vist nedenfor.
=== Resultater etter delstater/valgdistrikt ===
Nedenfor vises resultatene etter delstat/valgdistrikt. I Maine og Nebraska splittes valgmenn mellom kandidatenes kongressdistrikter. Vinneren av et kongressdistrikt får en valgmann, mens vinneren av delstaten i tillegg får to valgmenn.
=== Vippestater ===
Stater/kongressdistrikter som er merket blått ble vunnet av demokraten Joe Biden; de som er merket rødt ble vunnet av republikanerenn Donald Trump,
Stater hvor marginen var under 1 % (37 valgmenn; alle vunnet av Biden):
Georgia, 0,24 % – 16
Arizona, 0,31 % – 11
Wisconsin, 0,63 % – 10 (skiftet i demokratenes favør)Stater hvor marginen var 1-5 % (86 valgmenn; 42 vunnet av Biden, 44 av Trump):
Pennsylvania, 1,16 % – 20 (skiftet i demokratenes favør)
North Carolina, 1,35 % – 15
Nevada, 2,39 % – 6
Michigan, 2,78 % – 16
Florida, 3,36 % – 29Stater/distrikter hvor marginen var 5-10 % (80 valgmenn; 17 vunnet av Biden, 63 av Trump):
Texas, 5,58 % – 38
Nebraskas 2. kongressdistrikt, 6,50 % – 1
Minnesota, 7,11 % – 10
New Hampshire, 7,35 % – 4
Maines 2. kongressdistrikt, 7,44 % – 1
Ohio, 8,03 % – 18
Iowa, 8,20 % – 6
Maine, 9,07 % – 2
=== Fylkesstatistikk ===
Fylker med høyest demokratisk stemmeandel:
Kalawao County, Hawaii 95.8%
Washington, D.C. 92.15%
Prince George's County, Maryland 89.26%
Oglala Lakota County, South Dakota 88.41%
Petersburg, Virginia 87.75%Fylker med høyest republikansk stemmeandel:
Roberts County, Texas 96.18%
Borden County, Texas 95.43%
King County, Texas 94.97%
Garfield County, Montana 93.97%
Glasscock County, Texas 93.57%
=== Resultater fordelt på fylkene ===
=== Vippefylker ===
=== Demografi ===
Demografiske data om velgerene i 2020 ble samlet av Edison Research for National Election Pool, et konsortium bestående av ABC News, CBS News, MSNBC, CNN, Fox News og Associated Press. Tallene er basert på valgdagsmålinger av 15 590 velgere i person og over telefon.
==== Analyser ====
Brookings Institution utga en rapport med tittelen Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win den 12. november 2020. Forfatteren William H. Frey påviser at Obamas seier i 2008 skyldtes unge, fargede, og personer med høyere utdannelse. Trump vant i 2016 takket være eldre hvite uten høyere utdannelse. De samme koalisjonene eksisterte i 2008 og 2016, selv om Biden økte stemmeandelen i vippestatene blant noen av Trumps velgergrupper fra 2016, spesielt blant hvite og eldre amerikanere. Trump vant 20 % av de hvite velgerne i 2016, men bare 17 % i 2020. Demokratene vant 75 % av afro-amerikanske velgere, det laveste tallet siden presidentvalget i USA 2004. Demokratene vant 33 % av latin-amerikanske velgere, som også er den minste margin siden 2004, og de vant de asiatisk-amerikanske stemmer med 27 %, det laveste tallet siden 2008. Biden reduserte den republikanske andelen av hvite menn uten utdannelse fra 48 % til 42 % og gjorde en liten forbedring på 2 % blant hvite, utdannede kvinner. Demokratenes støtte hos personer mellom 18 og 29 år økte fra 19 % til 24 % mellom 2016 og 2020.Analyser i mai 2021 viste at Bidens valgseier særlig skyldes afroamerikanske stemmer i noen avgjørende «sunbelt»-stater. I nordstatene var det særlig stemmer fra velgere med høyere utdanning og hvit middelklasse (suburban whites) som sikret valgseieren i disse statene. Omkring 90 % av de svarte stemte på Biden, mot 93 % for Clinton i 2016. Valgdeltakelsen blant svarte økte med 14 % fra forrige valg. Økt valgdeltagelse blant svarte forklarer Bidens seier i Georgia og Arizona; i tillegg ble hvite velgere i Atlanta's forsteder markert mer demokratiske enn i 2016. Velgere av søramerikanske herkomst (latinos) ble mer republikanske fra foregående presidentvalg (fra 28 % til 36 % i Trumps favør). Blant velgere av cubansk herkomst i Florida gikk Trump opp 13 prosentpoeng fra foregående valg.
==== Etnisitet ====
===== Afro-amerikanere =====
Biden fikk 87 % av de afro-amerikanske stemmene. Disse stemmene var viktige i de store byene i Pennsylvania og Michigan; afro-amerikanske velgere stod for en økning av omkring 28 000 velgere i Milwaukee County, mer enn ledelsen på 20 000 han hadde i delstaten Wisconsin. Omkring halvparten av demokratenes økning i Georgia kom fra de fire største fylkene — Fulton County, DeKalb County, Gwinnett County og Cobb County — som alle befinner seg i tunnelbaneområdet i Atlanta. Dette er områder med en stor afro-amerikanske befolkning.I 2016 økte også Trump republikanernes andel av afro-amerikanske velgere med 4 %, og fikk dobbelt så mange afro-amerikanske velgere som Mitt Romney fikk i 2012.
===== Asiatisk-amerikanere =====
Meningsmålinger viste at 68 % av asiatisk-amerikanere og folk med Stillehavavstamning støttet Biden/Harris, mens 28% støttet Trump/Pence. «Fra alle de data vi har sett, er det trygt å si at asiatiske amerikanere støtter Biden fremfor Trump ... og støtter demokratene i omtrentlig forholdet 2:1», sier Karthick Ramakrishnan, en professor i statsvitenskap ved University of California Riverside og grunnlegger av data om asiatiske amerikanere.
Denne overordnede tendensen tar likevel ikke hensyn til forskjellene mellom etniske grupper: Koreanske, japanske, indiske og kinesiske amerikanere favoriserte Biden langt mer enn vietnamesiske og filippinske amerikanere. Mange reagerte på den rasistiske språkbruken til Trump («Kinaviruset» og «kung-influensaen»), mens andre likte hans sterke standpunkt mot Kina. Mange indisk-amerikanere identifiserte seg med Kamala Harris, men andre likte også Trumps anti-muslimske retorikk og støtte til den indiske statsministeren Narendra Modi (f. 1950).
===== Amerikanske urfolk =====
Undersøkelser foretatt før valget av Indian Country Today fant at en overveldende del av amerikanske urfolk støttet demokratene og Joe Biden. I Navajo Nation, som omfatter et stort kvadratur i østlige Arizona og New Mexico, stemte 97 % av distriktene på Joe Biden, mens den totale støtten for Biden var mellom 60 % og 90 % i reservatet. Biden fikk også mange stemmer blant folkene Havasupai, Hopi og Tohono O'odham, og fikk en stor seier i New Mexico og snudde Arizona fra «rød» til «blå».
I Montana stemte fylker som overlappet reservatene Blackfeet, Fort Belknap, Crow og Northern Cheyenne på Biden, selv om delstaten som helhet gikk for Trump. Det samme var tilfelle i Sør-Dakota: Fylker som overlappet landområdene til stammene Standing Rock Sioux, Cheyenne River Sioux, Oglala Sioux, Rosebud Sioux og Crow Creek gikk til Biden. I Oglala Lakota County, som overlapper med Pine Ridge Indian Reservation, fikk Biden 88 % av stemmene.Trump hadde sin sterkeste støtte blant stammen Lumbee i Nord-Carolina, hvor han vant Robeson County og snudde Scotland County fra «blått» til «rød». Trump hadde holdt valgkamp i Lumberton og lovte stammen Lumbee føderal godkjennelse.
=== Unøyaktige meningsmålinger ===
Nasjonale meningsmålinger forutså en seier til Biden, som lå omkring 3–4 % over valgresultatet. Enkelte delstatsmålinger var fjernere fra resultatet, med en større feilmargin enn på 1-2 % som tilfellet var i 2016. I flere av senatsvalgene spådde meningsmålingene 5 % større oppslutning til demokratene enn resultatet ble under valgene. I valgene til representantenes hus fikk republikanerne nye seter, selv om meningsmålingene spådde det motsatte. De fleste meningsmålingene undervurderte støtten for Trump i nøkkelstater som Florida, Iowa, Ohio, Pennsylvania, Michigan, Texas og Wisconsin; et nevneverdig unntak var Ann Selzer, som nøyaktig forutså valgresultatene i Iowa for både presidentvalget og senatsvalget.
Det var avvik mellom meningsmålinger og det aktuelle resultatet likesom under presidentvalget i 2016. Meningsmålingsinstituttene hadde riktignok prøvd å eliminere feil som ble gjort i 2016, da de underestimerte republikanernes stemmer i flere delstater. De upresise meningsmålingene førte til pengeinnsamlinger til instituttene både fra republikansk og demokratisk side.Ifølge The New York Times skyldes meningsmålingenes unøyaktighet (blant annet) redusert gjennomsnittlig respons på meningsmålinger, vanskeligheten med å fange opp visse typer velgere, og pandemi-relaterte problemer (demokrater var mindre villige til å stemme ved personlig oppmøte på valgdagen enn republikanere av frykt for spredning av SARS-CoV-2). Journalisten Ben Walker i New Statesman påpekte at latin-amerikanere historisk er vanskelig å forutse, noe som førte til en underestimering av støtten til Trump i denne demografiske gruppen. Valganalytikeren Nate Silver (f. 1978) i FiveThirtyEight (et nettsted som drives av ABC News) hevdet at meningsmålingenes feilmarginer var normale og ikke uriktige.
== Tiden før presidentinnsettelsen ==
=== Valgnatten ===
Ved midnatt på valgdagen 3. november var det ikke mulig å utrope noen klar vinner. I mange delstater var det ennå usikkert, og millioner av stemmer var ikke opptalt, deriblant i vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia, Arizona og Nevada. Kunngjorte resultater i disse statene ble utsatt på grunn av lokale regler om opptelling av forhåndsstemmer.
Etter midnatt ble det kunngjort at Trump hadde vunnet vippestaten Florida med mer enn 3 %, en økning på 1,2 % fra 2016. En viktig faktor var at Trump fikk en signifikant økt støtte blant latin-amerikanere i Miami-Dade County.Like etter kl 12:30 holdt Biden en kort tale der han rådet sine velgere til å være tålmodige mens stemmene ble opptalt, og han sa at han trodde han var «på vei til å vinne dette valget».Like før kl 2:30 holdt Trump en tale til et rom fylt med støttespillere, hvor han feilaktig forsikret at han hadde vunnet valget. Han ba om å stanse opptellingen av stemmer, fordi valget var «en svindel mot det amerikanske folk» og at «vi vil gå til USAs høyesterett». Biden svarte med at Trump-leiren engasjerte seg i en «naken bestrebelse på å fjerne de demokratiske rettighetene til amerikanske borgere».
=== Sen opptelling ===
I Pennsylvania, hvor opptellingen av poststemmer begynte valgnatten, erklærte Trump seier den 4. november med en ledelse på 675 000 stemmer, selv om mer enn en million stemmesedler ennå var uopptalte. Trump erklærte også seier i Nord-Carolina og Georgia, hvor mange stemmesedler var uopptalte.Kl 23:20 EST på valgnatten erklærte Fox News Biden som vinner av Arizona; Associated Press gjorde det samme kl 2:50 a.m. EST den 4. november. Flere andre media var avventende. Om kvelden 4. november rapporterte Associated Press at Biden hadde sikret seg 264 valgmenn ved å vinne Michigan og Wisconsin, mens utfallet i Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia og Nevada ennå var uvisst. Biden hadde en ledelse på 1% i Nevada, og hadde fortsatt 2.3% ledelse i Arizona den 5. november. Han trengte da enten å vinne Pennsylvania eller vinne Nevada og Arizona, for å oppnå de nødvendige 270 valgmenn.Den 7. november, fire dager etter valget, ble Joe Biden utropt til vinner. Da kom han opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada sikret ham flertall.
Noen Trump-supportere uttrykte bekymringer for valgfusk etter at presidenten ledet i noen stater valgnatten, for bare å se at Biden tok ledelsen de neste dagene. Dette skyldtes en «rød luftspeiling» og et «blått skifte»; tidlige resultater ble opptelt i tynt befolkede forsteder som favoriserte Trump, mens resultatene fra de folketette byene favoriserte Biden og tok lengre tid å telle. I noen delstater, som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, hadde de republikanske folkevalgte forbudt poststemmer i å opptelles valgdagen, ettersom de fleste gikk til Biden. I Florida derimot, som opptelte poststemmene flere uker før valgdagen, ble Bidens ledelse innhentet av Trump da stemmer ved personlig oppmøte ble opptalt; derfor erklærte Florida allerede valgnatten at Trump hadde vunnet delstaten.Den 5. november avviste en føderal dommer et søksmål fra Trump-kampanjen som prøvde å stanse opptellingen i Pennsylvania. Trump-kampanjen hadde hevdet at deres observatører ikke ble gitt adgang til å observere opptellingen, men deres advokater innrømmet under høringen at observatører allerede var tilstedeværende i opptellingsrommene. Samme dag avviste en delstatsdommer et annet søksmål av Trump som hevdet at sent ankomne stemmer i Georgia ikke var opptalt; dommeren fant ingen beviser for at dette var tilfelle. I mellomtiden avviste en delstatsdommer i Michigan et søksmål som krevde pause i opptellingen for å slippe til observatører, ettersom opptellingen allerede var avsluttet i Michighan. Dommeren merket seg også at søksmålet ikke sa noe om «hvorfor», «når, hvor og av hvem» en valgobservatør angivelig ble nektet å observere opptellingen i Michigan.Den 6. november tok Biden ledelsen i Pennsylvania og Georgia i de statene som fortsatt ble opptalt, og forhåndstemmene der favoriserte Biden. På grunn av den smale marginen mellom Biden og Trump i Georgia, ble det kunngjort en omtelling den 6. november. På dette tidspunktet var det ikke sett «noen utbredte irregulariteter» i valget i Georgia, ifølge lederen for valgmyndighetene i staten, Gabriel Sterling.Den 6. november ga USAs høyesterettsdommer Samuel Alito (f. 1950) ordre om at embedsmenn i Pennsylvania skulle vente på sent ankomne poststemmer, midt i en disputt om hvorvidt statens høyesterett gyldig beordret en tre-dagers utvidelse av fristen for poststemmer. Flere republikanske regjeringsadvokater sendte flere Amicus curiae-brev til USAs høyesterett hvor de hevdet at bare delstatens lovgivere kunne endre stemmefristen.Den 7. november reagerte flere prominente republikanere på påstandene om valgfusk. De hevdet at påstandene var uten substans, basis og bevis, skadet valgprosessen, underminerte demokratiet og var en trussel mot den politiske stabiliteten. Andre støttet Trumps påstander. CNN meldte at folk som stod nær Donald Trump, deriblant hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner (f. 1981) og hans kone Melania Trump (f. 1970), forsøkte å få han til å erkjenne valgnederlaget. Privat erkjente han nederlaget, men fortsatte likevel å igangsette nye søksmål.Trump forventet å vinne valget i Arizona, men da Fox News utpekte Joe Biden som vinner, ble Trump rasende og hevdet at Joe Bidens seier i Arizona skyldtes valgfusk.Trump og hans allierte tapte omkring 50 søksmål i de fire ukene etter at rettstvistene startet. I lys av disse rettslige nederlagene begynte Trump å utøve «en offentlig presskampanje mot delstatenes lokale republikanske embedsmenn, for å manipulere valgsystemet til sin fordel».
=== Protester mot valget ===
I Minneapolis, Portland, New York og andre byer var det protester mot at Trump utfordret valgresultatet. I Minneapolis arresterte politiet mer enn 600 demonstranter for å blokkere trafikken på Interstate Highway. I Portland ble nasjonalgarden utkalt etter at protestanter knuste vinduer og kastet gjenstander på politiet. Samtidig samlet grupper av Trump-supportere seg utenfor valglokalene i Phoenix, Detroit og Philadelphia og ropte protester mot tellinger som viste at Biden ledet og vant terreng.I Arizona, hvor Bidens ledelse minket etter hvert som resultatene kom inn, krevde demonstranter som var tilhengere av Trump at alle gjenværende stemmer skulle telles. I Michigan og Pennsylvania, hvor Trumps ledelse minket og forsvant under opptellingen, krevde de at tellingen skulle stanses.
=== Konspirasjonsteorier om valgfusk ===
Fra de første dagene etter valget oppildnet Trump konspirasjonsteorier om valgfusk og prøvde også å påvirke opptellingsprosessen i vippestater. Disse udokumenterbare påstandene ble gjentatte ganger avvist, men han holdt fast ved dem helt frem til sin avskjedstale den 19. januar 2021.
Den 9. og 10. november ringte The New York Times embedsmenn i hver enkelt delstat; ingen av dem fant noe bevis på omfattende svindel eller irregulariteter under valget. Enkelte av dem beskrev valget som bemerkelsesverdig vellykket, tatt i betraktning koronaviruspandemien, den rekordhøye deltagelsen og det enestående antall poststemmer.Påstandene om valgfusk ble også avvist av USAs justisminister William Barr (f. 1950). Både sikkerhetsdepartementet og Federal Election Commission betegnet valget som det sikreste i amerikansk historie. Den 12. november uttalte Cybersecurity and Infrastructure Security Agency at valget i 2020 var «det sikreste i amerikansk historie» og merket seg at «[d]et er ingen bevis på at noe stemmesystem slettet eller mistet stemmer, forandret stemmer eller på noen måte var kompromitterende».Under opptellingen to dager etter valgdagen, påstod Trump at det var en «enorm korrupsjon og svindel som pågår». Han tilføyde: «Hvis du teller de lovlige stemmer, vinner jeg lett. Hvis du teller de ulovlige stemmene, vil de prøve å stjele valget fra oss». Trump mente det var mistenkelig at Biden fikk en signifikant større oppslutning etter hvert som poststemmene ble talt opp. Dette er et vanlig fenomen kjent som det «blå skiftet» og «den røde luftspeiling»; siden flere demokrater enn republikanere avgir poststemmer, og disse blir opptalt etter valgdagen i mange delstater, vil oppslutningen blant demokratene øke etterhvert som stemmene opptelles. Under presidentvalget 2020 hadde man lenge forutsett at denne effekten ville bli mye større enn vanlig. Trumps stadige angrep på poststemming hadde nemlig avskrekket republikanere fra å delta i forhåndsstemmer pr post.
I Fulton County i Georgia, ble 342 stemmer opptalt feil; feilen ble rettet og selv om den ikke hadde blitt det, ville valgutfallet ikke blitt endret. En viral video viser angivelig en oppteller i Pennsylvania som fyller ut en stemmeseddel. Dette var en skadet stemmeseddel som ble replikert for å sikre korrekt opptelling. En annen video viser angivelig en mann som frakter stemmesedler ulovlig til et stemmelokale i Detroit; i virkeligheten var det en fotograf som transporterte sitt utstyr. En annen video av en valgobservatør som ble avvist i Philadelphia var virkelig; men observatøren slapp senere inn etter at en misforståelse var oppklart.Ifølge en melding på Twitter var 14,000 av stemmene i Wayne County, Michigan—hvor storbyen Detroit befinner seg—blitt avgitt av døde personer; listen over navn som var oppgitt, viste seg å ikke være riktig.Trump-kampanjen og Tucker Carlson (f. 1969), en journalist og politisk kommentator fra Fox News, hevdet også at James Blalock hadde stemt, selv om han døde i 2006. I virkeligheten var det hans 94-år gamle enke som hadde registrert seg og stemt som Mrs. James E. Blalock.I Erie, Pennsylvania hevdet en postansatt at postmesteren hadde instruert postansatte å tilbakestille datoen på valgsedler som ble avgitt etter valgdagen; han innrømte senere å ha fabrikkert påstanden. Den republikanske senatoren Lindsey Graham (f. 1955) fra Sør-Carolina gjentok denne påstanden i et brev til justisdepartementet og ba om en etterforskning; den postansatte ble også lovpriset som en patriot på en nettside til folkefinansierings-plattformen GoFundMe. Nettsiden var laget i hans navn og samlet inn $136,000.Den 9. november, to dager etter at Biden var erklært som valgvinner, hevdet pressesekretær for Det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) at det demokratiske partiet fremelsket svindel og ulovlig stemmeavgivning. Den 8. november 2020 sa den tidligere republikanske speaker i representantenes hus, Newt Gingrich (f. 1943) til Fox News: «Jeg tror at det er et korrupt, stjålet valg». Under pressekonferansen Four Seasons Total Landscaping som ble avholdt nordøst for Philadelphia den 7. november, uttalte Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani (f. 1944) at hundretusenvis av stemmesedler var ugyldige. Som tilsvar på Giulianis påstand sa en talsmann for regjeringsadvokat Josh Shapiro (f. 1973) i Pennsylvania at «mange av anklagene mot samveldet har allerede blitt avvist, og å gjenta disse falske anklagene er uforsvarlig. Ingen aktive søksmål en gang påstår dette, og ingen bevis er så langt presentert som har vist omfattende problemer [med valget]».Den 11. november sa Al Schmidt, den republikanske kommissæren for Philadelphia City, at han ikke hadde sett noe bevis på utbredt valgsvindel: «Jeg har sett de mest fantastiske ting på sosiale medier, som foretar de mest fullstendig latterlige påstander som ikke har noen basis i virkeligheten i det hele tatt, og jeg har sett dem bli spredt.» Han hadde undersøkt listen over døde personer som angivelig stemte i Philadelphia, men «ikke en eneste en av dem stemte i Philadelphia etter at de var død». Trump svarte Schmidt på Twitter: «Han nekter å se på fjellet av korrupsjon & uærlighet. Vi vinner!»
Advokater som la frem anklager om valgsvindel og irregulariteter for dommere var ute av stand til å fremlegge beviser. I ett tilfelle prøvde en av Trumps advokater å stanse opptellingen i Detroit på grunn av anklager fra en republikansk valgobservatør som hadde hørt rykter fra en uidentifisert person om at datoen på stemmesedler var blitt tilbakestilt; dommer ved ankedomstolen i Michigan, Cynthia Diane Stephens (f. 1951), avviste anklagene som «utillatelige rykter innenfor rykter». Enkelte av Trumps advokater i advokatfirmaene Jones Day og Porter Wright, var bekymret for at de var med på å undergrave integriteten til amerikanske valg ved å legge frem argumenter som manglet bevis.Trump og hans advokater Rudy Giuliani og Sidney Powell (f. 1955) gjentok flere ganger falske anklager mot det canadiske firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto, som hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater. De hevdet Dominion var en «kommunistisk» organisasjon som var kontrollert av mangemillionæren George Soros (f. 1930), Venezuelas tidligere president Hugo Chávez (som døde i 2013) og det kinesiske kommunistpartiet, og at maskinene hadde «stjålet» hundretusenvis av stemmer fra Trump. Påstandene sirkulerte i sosiale medier og ble forsterket av mer enn et dusin meldinger, og republiserte meldinger, av Trump på Twitter. Det ble også igangsatt en kampanje av desinformasjon med trusler og trakkasering av ansatte i Dominion.En meningsmåling i desember 2020 viste at 77 % av republikanerne trodde på omfattende valgsvindel under valget. Også 35 % av de uavhengige velgerne sa at de trodde det hadde foregått valgsvindel. 60 % mente at Biden's seier var legitim, 34 % gjorde det ikke, mens 6 % var usikre. En annen meningsmåling tatt sent i desember viste at 62 % av amerikanerne trodde Biden var den legitime vinner, mens 37 % ikke gjorde det. Den 10. januar 2021 viste en meningsmåling foretatt av ABC News at 68 % trodde Bidens seier var legitim, mens 32 % ikke gjorde det.Ifølge en meningsmåling som ble foretatt fra 13.-17. november trodde 52 % av republikanske velgere at Donald Trump var den rettmessige vinneren og at valget var «rigget». 55 % av velgerne totalt trodde valget var «legitimt og nøyaktig». En spørreundersøkelse som ble utført fra 3. til 30. november av forskere ved Harvard University og andre universiteter fant at 39 % av republikanske velgere trodde at Trump vant, mens 23 % var usikre. Hvite velgere og velgere over 45 år var mer tilbøyelige enn andre til å tro på at Trump vant.
=== Søksmål og rettssaker ===
Istedenfor for å godta valgnederlaget fortsatte Trump og hans allierte, deriblant medlemmer av Kongressen, med forsøk på å få valget forkastet gjennom dusinvis av søksmål. Søksmålene ble foretatt i flere delstater, deriblant Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania. Søksmålene ble stort sett enten forkastet eller trukket tilbake; de som endte i dommer førte ikke frem.Advokater og andre observatører mente at søksmålene ikke ville føre frem. Professor Justin Levitt ved Loyola Law School i Los Angeles sa blant annet: «Det er bokstavelig talt ingenting jeg har sett så langt som på en meningsfylt måte kan påvirke det endelige resultatet».Flere advokatfirmaer trakk seg fra søksmålene for å slippe å delta i rettssaker som utfordret valgresultatet.Den 20. desember innga Rudy Giuliani en begjæring om at USAs høyesterett forkastet valgresultatet i Pennsylvania og ba delstatens folkevalgte om å utnevne valgmenn. Det var høyst usannsynlig at høyesterett ville imøtekomme begjæringen, og selv om de gjorde det ville det ikke endre valgutfallet fordi Biden hadde flest valgmenn uten Pennsylvania. Høyesterett har frist til å svare på begjæringen 22. januar 2021, to dager etter innsettelsen av påtroppende president Biden.
==== Texas mot Pennsylvania ====
Den 9. desember innga Ken Paxton (f. 1962) – Attorney general (regjeringsadvokaten) i Texas, en begjæring til Høyesterett om at retten forkastet valgresultatene i Michigan, Pennsylvania, Wisconsin og Georgia. Regjeringsadvokater i 17 andre stater signerte også begjæringen. 126 republikanere i Representantenes hus signerte en amicus curiae til støtte for søksmålet. Søksmålet ble avvist av Høyesterett den 11. desember.
=== Trump benekter valgnederlaget ===
Tidlig på morgenen den 4. november, mens opptellinger fortsatt pågikk i mange delstater, hevdet Trump at han hadde vunnet. I flere uker etter at flere medier hadde utropt Biden til valgvinner, nektet Trump fortsatt å erkjenne valgnederlaget. Biden kalte Trumps benektelse «skammelig».General Services Administration (GSA) blokkerte forberedelsene til overgangen av makt fra Trumps administrasjon til den neste, og det hvite hus beordret regjeringens etater om ikke å samarbeide med Bidens overgangsteam på noen som helst måte.Helt siden 1896, da USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) begynte tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag ved å sende et gratulasjonstelegram til påtroppende president William McKinley (1843–1901), har alle tapende parter fra de større partiene formelt innrømmet valgnederlag.Trump anerkjente Bidens seier i en melding på Twitter den 15. november, men nektet å innrømme valgnederlag og ga skylden på angivelig valgfusk. «Han vant fordi valget var rigget», skrev han, og fortsatte: «Jeg innrømmer INGENTING! Vi har en lang vei å gå.»
=== GSA forsinker sertifiseringen av Biden som påtroppende president ===
Selv om alle store medier utropte Biden som valgvinner den 7. november, nektet administrator for General Services Administration (GSA), Emily W. Murphy (f. 1973), å sertifisere Biden som påtroppende president. Murphy var utnevnt av Trump. Uten formell GSA-sertifisering eller «fastslåelse» av valgets vinner, ble den offisielle overgangsprosessen forsinket. Den 23. november anerkjente Murphy Biden som vinner: «GSAs administrator fastslår den åpenbart suksessfulle kandidat med en gang en vinner er klarlagt basert på den prosess som er nedlagt i konstitusjonen.» Hun sa også at Trumps administrasjon kunne begynne den formelle overgangsprosessen. Trump instruerte sin administrasjon til «å gjøre hva som må gjøres», men innrømmet ikke valgnederlag. Dette tydet på at han aktet å fortsette kampen for å forkaste valgresultatet.
=== Forslag om utnevne valgmenn i strid med valgresultatet ===
Både før og etter valget, prøvde Trump og andre republikanere å be republikanere i delstatenes lovgivende forsamlinger om å utnevne delstatenes valgmenn, slik at Trump ble sittende selv om Biden vant. I Pennsylvania prøvde Trumps advokat Rudy Giuliani å få en føderal dommer til å bestemme at delstatsforsamlingen skulle utnevne valgmenn i strid med valgresultatet.Juridiske eksperter, deriblant professor ved New York University, Richard Pildes, uttalte at denne strategien ville skape mange juridiske og politiske problemer, og bemerket at folkevalgte demokrater i forskjellige vippestater ville hindre slike forsøk; til syvende og sist kom heller ikke Kongressen til å akseptere valgmenn som var i strid med valgresultatet. Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) uttalte at grunnloven gir delstatenes folkevalgte makt til å direkte utnevne valgmenn. Artikkel II, seksjon 1, klausul 4 gir imidlertid Kongressen makt til å bestemme at valgmennene skal utnevnes valgdagen. Dette betyr at delstatsforsamlingene ikke kan endre hvordan valgmennene utnevnes etter denne dagen.I moderne tid har delstatene stort sett brukt valgresultatet som bestemmende faktor på hvem som får alle delstatens valgmenn. Å endre valgreglene etter et valg ville krenke forholdsklausulen i grunnloven.
=== Forsøk på å forsinke eller benekte valgresultater med rettssaker ===
I november fokuserte Trump på å forsinke sertifiseringen av valgresultatet i fylker og delstater, slik at de ikke skulle klare å oppfylle tidsfristen. Tidsfristen for delstatenes sertifisering var 8. desember; unntak fra denne regelen måtte søkes om (det ble 9. desember). Hvis opptellingen ikke ble ferdig tidsnok på grunn av alle søksmålene som Trump satte i gang, kunne han få valgresultatet annullert.Den 2. desember postet han en 46 minutter lang video på Twitter, hvor han gjentok sine udokumenterte påstander om at valget var «rigget» og at det hadde pågått valgfusk. I videoen ba han om at medlemmer av de lovgivende forsamlinger i delstatene eller domstolene forkastet valgresultatet slik at han kunne fortsette som president. Ingen domstoler har bekreftet hans anklager om «valgfusk».
Han forsøkte å påvirke folkevalgte republikanere i Michigan, Georgia og Pennsylvania til å forkaste valgresultatet. Kommentatorer betegnet Trumps handlinger som et forsøk på et coup d'état og et selvkupp.Mitch McConnell (f. 1942), som er majoritetsleder i Senatet for republikanerne, sa seg i utgangspunktet enig i at Trump hadde rett til å bruke domstolene; den 15. desember, dagen etter at valgmennene stemte, sa han likevel: «I dag ønsker jeg å gratulere påtroppende president Biden».Den 24. januar meldte Wall Street Journal og CNN at Trump hadde prøvd å presse Barr til å begjære USAs høyesterett om å annullere valgresultatet, men Barr nektet. Han planla også å erstatte visejustisminister Jeffrey A. Rosen (f. 1958) med en relativt ukjent advokat i justisdepartementet som støttet konspirasjonsteoriene om valgjuks i Georgia. Både Barr, Rosen og bitredende justisminister Jeffrey Wall nektet å signere begjæringen.Flere media rapporterte om et møte den 18. desember i Det hvite hus, der oberstløytnant Michael T. Flynn (f. 1958) foreslo å forkaste valgresultatet, innføre militær unntakstilstand og gjennomføre omvalg i flere vippestater under millitær kontroll. Den 20. desember avviste Trump dette på Twitter som «falske nyheter». Hærministeren Ryan D. McCarthy (f. 1973) og stabssjef-general James C. McConville (f. 1959) kom senere med følgende felles uttalelse: «Det amerikanske forsvar har ingen rolle i å avgjøre utfallet av det amerikanske valget».På en pressekonferanse den 21. desember avviste avgående justisminister William Barr sannhetsgehalten i flere handlinger som angivelig hadde blitt foreslått av Trump, deriblant å beslaglegge stemmemaskiner, utnevne et spesialråd for å etterforske valgsvindel, og utnevne en person til å etterforske Hunter Biden (f. 1970).
=== Forsøk på å påvirke valgmyndigheter ===
Etter hvert som Trump-kampanjens søksmål gjentatte ganger ble avvist av rettssystemet, begynte Trump å personlig kontakte republikanske embedsmenn i minst tre delstater, deriblant personer i delstatenes lovgivende forsamlinger, advokater og guvernører. Han forsøkte å få dem til å forkaste valgresultatene, forkaste enkelte stemmer, eller til å erstatte valgmenn som var demokrater med valgmenn som var republikanere.
I slutten av november ringte Trump to republikanere i valgstyret i Michigan, og prøvde å få dem til å reversere deres sertifisering av resultatet i deres fylke. Han inviterte deretter medlemmer av Michigans lovgivende makt til det hvite hus, hvor de avviste hans forslag om å velge nye valgmenn.Han snakket gjentatte ganger med Georgias republikanske guvernør Brian Kemp (f. 1963), og krevde at Kemp forkastet valgresultatet. Han truet Kemp med politisk hevn hvis han ikke gjorde det. Han kritiserte Kemp sterkt i taler og meldinger på Twitter, og krevde at guvernøren trakk seg fra stillingen. Den 2. januar ringte han Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger (f. 1955). Trump krevde at Raffensperger forkastet valgresultatet, og truet med søksmål dersom han ikke samarbeidet (se nedenfor).I den første uken av desember ringte Trump to ganger til Bryan Cutler (f. 1975), som er speaker i Pennsylvanias representanthus. Han oppfordret Cutler til å utnevne republikanske valgmenn og ikke de som var folkevalgte; Cutler svarte at han ikke hadde myndighet til å gjøre det. I et brev til delstatens representanter i Kongressen oppfordret Cutler dem likevel til å forkaste valgresultatet.Den 4. januar 2021 hevdet kongressledere fra demokratene at Trump var «engasjert i oppfordringer til, eller sammensvergelser om å begå, en rekke [eksempler på] valgkriminaltet», og de ba FBI om å etterforske forholdet. Som følge av Raffensperger-skandalen, begynte også demokratene den 4. januar 2021 å lage et utkast til en resolusjon om sensur av internett.Den 2. januar 2021 tok Trump del i en massiv telefonrunde med nesten 300 politikere fra lovgivende forsamlinger i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, hvor han oppfordret dem til å «desertifisere» og underkjenne valgresultatene i deres delstater.
=== Omtellinger i Georgia og Wisconsin ===
Den 11. november 2020 ga Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger, ordre om at delstatens stemmer skulle omtelles for hånd i tillegg til den normale telleprosessen. På denne tiden hadde Biden en ledelse på 14 112 stemmer, eller 0,3 % i delstaten.Omtellingen var ferdig den 19. november og ga Biden en ledelse på 12 670 stemmer. Feil i den første tellingen skyldtes at minnekort ikke ble lastet opp på korrekt måte i delstatens servermaskiner; det var ikke resultat av valgfusk.
Etter å ha sertifisert resultatet krevde den republikanske guvernøren Brian Kemp en ny omtelling for hånd, hvor signaturene på de fraværende stemmesedlene skulle sammenlignes med de virkelige stemmesedlene, selv om noe slikt i praksis var umulig. Signaturene på poststemmer og deres konvolutter ble nemlig sjekket da de opprinnelig ble mottatt av valgkontorene, og deretter adskilt fra konvoluttene for å sikre en hemmelig avstemning. Trump-kampanjen krevde en maskinell omtelling, som bare i Fulton County alene kostet skattebetalerne anslagsvis $200 000. Omtellingen bekreftet for andre gang Bidens seier i delstaten.I stedet for å godta valgnederlaget, prøvde Trump å få valget i Georgia forkastet gjennom søksmål; søksmålene til Trump-kampanjen og deres allierte ble avvist av både Georgias høyesterett og av føderale domstoler. Trump prøvde også å presse Kemp til å innkalle til en spesialsesjon i Georgias delstatsforsamling slik at delstatens senatorer kunne forkaste valgresultatet og bare utnevne valgmenn som støttet Trump. Kravet ble avvist av Kemp.Den 18. november hadde Trump-kampanjen samlet inn $3 millioner for å finansiere omtelling i Milwaukee County og Dane County i Wisconsin. I disse to fylkene er Milwaukee og Madison lokalisert, de to største byene i delstaten som også er høyborger for demokratene.Under omtellingen uttalte Tim Posnanski, valgkommissær i Milwaukee County, at flere republikanske observatører brøt reglene ved å opptre som uavhengige. Omtellingen startet 20. november og ble avsluttet 29. november. Omtellingen økte forspranget til Biden med 87 stemmer.
=== 9. desember: Valget sertifiseres av alle 50 delstater ===
Den 9. desember 2020 var valget sertifisert av alle 50 delstater, samt Washington D.C.
=== Valgmannskollegiet avgir stemmer ===
Den 14. desember 2020 møtte valgmennene opp i hovedstedene til de 50 statene og i Washington D.C., og avga sine stemmer. De formaliserte seieren til Biden/Harris ved å avgi 306 stemmer på Biden/Harris og 232 stemmer på Trump/Pence. Det var ingen «troløse valgmenn», slik tilfellet var under presidentvalget i 2016.I seks vippestater hvor Biden vant, prøvde grupper av selvutnevnte republikanere samme dag å møte med «alternative valgmenn» for å stemme på Trump. Disse «stemmene» var ikke signert av guvernørene i delstatene; de hadde heller ingen støtte fra delstatenes senatorer, og hadde ingen juridisk status. I Michigan måtte kongressbygget stenge og valgmennene ha politibeskyttelse etter trusler om vold, når de skulle stemme.Selv etter at valgmennene hadde stemt, og etter at minst 86 dommere hadde avvist forsøkene til Trump på å få valgresultatet forkastet gjennom søksmål, nektet Trump å innrømme valgnederlaget.I sin tale etter avstemningen, lovpriset Biden motstandsdyktigheten til USAs demokratiske institusjoner og den høye valgdeltagelsen. Han betegnet det som «en av de mest fantastiske demonstrasjoner av samfunnsplikt vi noensinne har sett i vårt land». Biden fordømte også Trump, og de som støttet hans bestrebelser på å undergrave valgresultatet, for å innta en holdning «som er så ekstrem at vi aldri har sett den før — en holdning som nektet å respektere folkets vilje, nektet å respektere rettsikkerheten og nektet å ære vår grunnlov». Han fordømte også Trump for å utsette valgarbeidere og embedsmenn for «politisk press, verbale angrep og endog trusler om fysisk vold», noe som «simpelthen var urimelig».
=== Telefonkonferansen med Raffensperger ===
Den 2. januar 2021 fant det sted en én times lang telefonkonferanse mellom Trump på den ene siden og Brad Raffensperger (Secretary of state i Georgia) på den andre. Under samtalen prøvde Trump å presse Raffensperger til å forkaste valgresultatet i Georgia på bakgrunn i usanne anklager om valgfusk. Trump tapte valget i Georgia, men nektet å akseptere utfallet selv etter to omtellinger. Trumps telefonsamtale med Raffensperger ble rapportert av The Washington Post og andre media dagen etter at den hadde funnet sted.Under samtalene prøvde Trump å presse Raffensperger til å «finne frem stemmer», på tross av gjentatte forsikringer om at det ikke var noen feil med valget. Trumps gjentatte forsøk på å presse Raffensperger var både bønnfalende og truende; Trump antydet at Raffensperger hadde begått en kriminell handling. Under samtalen sa Trump: «Det jeg ønsker å gjøre er dette: Jeg ønsker bare å finne 11 780 stemmer, som er én mer enn [de 11 779 stemmer som Biden fikk i overvekt] vi har, fordi vi vant staten.»Jurister har antydet at Trumps adferd og krav kan ha krenket både delstatens lover og føderale lover.
=== Senatorvalgene i Georgia ===
For å komplisere hendelsesforløpet, var det andre valgomgang i to valg til Senatet i Georgia den 5. januar. Det ene var et ordinært senatorvalg, mens det andre var et suppleringsvalg. Demokratene vant begge valgene.Jon Ossoff (f. 1987) fra demokratene vant det ordinære senatsvalget mot utfordreren David Perdue (f. 1949) fra republikanerne. Ossof fikk 50,62 % av stemmene, mens Perdue fikk 49,38 %. I suppleringsvalget vant Raphael Warnock (f. 1969) valget med 51,04 % av stemmene, mens sittende senator Kelly Loeffler (f. 1970) fikk 48,96 % av stemmene.Fra før av hadde demokratene vunnet presidentvalget og hadde flertall i representantenes hus. Utfallet av de to valgene endret forholdet mellom republikanerne og demokratene til 50-50 i Senatet. Det gjorde det lettere for president Biden å få gjennomslag for sin politikk. Ved stemmelikhet har visepresident Harris en ekstra stemme.
=== Sertifiseringen av valget og stormingen av kongressen ===
Den 117. amerikanske kongress var ment å telle opp og sertifisere valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Representantenes hus bestod da av 221 demokrater, 211 republikanere og 3 vakante seter. Senatet bestod av 51 republikanere, 46 demokrater, to uavhengige representanter og et ledig sete. Opptellingen og sertifiseringen, under ledelse av USAs visepresident, er normalt en ikke-kontroversiell og seremoniell hendelse.
Flere republikanere fra begge kamre sa at de ville reise innvendinger mot valgresultatet i vippestater. Det kreves at minst et medlem fra begge kamre må gjøre det, for at de to kamrene skal møtes separat og diskutere om de skal akseptere valgresultatet. Visepresident Mice Pence ønsket dem velkommen til å «reise innvendinger og legge frem bevis» på at valgresultatet ikke var riktig. Republikaneren Paul Ryan (f. 1970) uttalte at «it is difficult to conceive of a more anti-democratic and anti-conservative act» om mange republikanske politikeres støtte til Trumps påstander om valgfusk.Den 28. desember 2020 reiste representanten Louie Gohmert (f. 1953) fra Texas et søksmål hvor han hevdet at Electoral Count Act av 1887 var grunnlovsstridig og at visepresident Pence hadde makt og evne til ensidig å avgjøre hvilke stater som skulle telles. Saken ble henlagt den 1. januar 2021, og en anke ble avvist av et panel på tre dommere neste dag. I januar 2021 begynte også Trump å presse Pence til aktivt å forkaste valget. Både privat og offentlig krevde Trump at Pence burde bruke sin stiling til å forkaste valgresultatet i vippestater, og erklære Trump og Pence som vinnere av valget. Pence svarte at loven ikke ga ham myndighet til dette.
Siden 30. desember hadde Trump oppildnet sine tilhengere til å arrangere en massemønstring i Washington D.C. den 6. januar for å protestere mot sertifiseringen av valgmannsstemmene. På Twitter skrev han blant annet: «Store protester i D.C. den 6. januar. Vær der. Det vil bli vilt!» Metropolitan Police of the District of Columbia, det lokale politiet i hovedstaden, var bekymret. Også nasjonalgarden ble advart fordi flere demonstrasjoner i desember har fått voldelige utfall.Den 6. januar stormet tilhengere av Trump kongressen, og stanset opptellingen av stemmer og tvang frem en evakuering av pressen og kongressmedlemmer. Opprørerne invaderte representantenes hus og senatet og ødela kontorer; en kvinne (Ashli Babbitt) ble skutt og drept av politiet, politimannen Brian D. Sicknick fra hovedstaden døde av skadene etter kamp med opprørere, og tre andre døde av uspesifiserte medisinske årsaker. Trump ble anklaget for å oppildne til vold med sin retorikk. Under stormingen ringte Trump og hans advokat Rudy Giuliani kongressmedlemmer for å overtale dem til å forkaste valgresultatet.Kongressen hadde opptelt stemmene i to delstater (Alabama og Alaska) før stormingen av Kongressen. Kongressen samlet seg omkring 8:00 p.m. samme kveld etter at kongressbygningen var tømt for opprørere. Innvendingene mot valgresultatene i Arizona og Pennsylvania ble nedstemt. Innvendinger mot valgene i fire andre delstater (Georgia, Michigan, Nevada og Wisconsin) ble nektet debattert.Kongressen var ferdig med opptellingen like før kl 4:00 a.m. den 7. januar. Joe Biden og Kamala Harris ble erklært som offisielle valgvinnere med 306 valgmenn, mens Trump/Pence fikk 232 valgmenn.
== Etterspill ==
=== Utskiftninger i regjeringen ===
Etter angrepet på kongressbygningen, fortsatte Trump å gjenta den samme påstanden om at han ikke hadde tapt valget. Han hevdet feilaktig at han hadde vunnet valget i et «valgskred» (landslide election).Den 7. januar 2021 benektet han fortsatt valgresultatet, men sa at han ville sørge for en «fredelig overgang» til neste administrasjon. Dette skjedde i en video på Twitter. Den 8. januar 2021 erklærte Trump at han ikke møter opp på innsettelsen av Biden og Harris.Anderledes forholdt det seg med visepresident Mike Pence. Den 15. januar 2021 gratulerte han Kamala Harris med valgseieren, og tilbød henne sin hjelp og assistanse før innsettelsen. Mye tyder på at Pence var den faktisk styrende i landet, selv om det 25. grunnlovstillegg ikke ble tatt i bruk (se nedenfor). Den 15. januar begynte også ansatte i Trumps regjering å flytte ut av det hvite hus.Etter stormingen av kongressen, gikk flere ansatte i administrasjonen av i protest, deriblant transportminister Elaine Chao (f. 1953), utdanningsminister Betsy DeVos (f. 1958), assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Matthew Pottinger (f. 1973), seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar Anthony Ruggiero, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet Rob Greenway og Mick Mulvaney (f. 1967), som var USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.
=== Utestengelse fra sosiale medier og andre aktiviteter ===
Donald Trump opprettet kontoen @realDonaldTrump på Twitter den 9. mars 2009. Den 4. mai 2009 sendte han sin første melding der, og denne plattformen ble flittig brukt under presidentvalget i 2016 så vel som senere. Den 8. januar 2021 hadde Trump 88 783 411 følgere på Twitter.Mange av hans postinger på Twitter inneholder usannheter. Den 26. mai 2020 begynte Twitter å merke flere av hans meldinger med faktasjekkende advarsler og merke meldinger for brudd på reglene på Twitter. Trump reagerte med trusler om å «sterkt regulere» og «stenge ned» sosiale medier.
Etter stormingen av kongressbygningen ble han utestengt permanent fra Facebook og Instagram den 7. januar 2021. Den 5. juni 2021 ble varigheten på utestengelsen av Facebook tidfestet til to år; etter denne perioden vil selskapet rådføre seg med eksperter for å avgjøre om Trump fortsatt er en trussel mot den almene sikkerhet. Den 8. januar stengte Twitter hans konto permanent «på grunn av risikoen for ytterligere oppfordringer til voldeligheter», etter at han midlertidig ble utestengt på grunn av to spesifikke meldinger to dager tidligere. Han begynte da å sende meldinger fra regjeringens POTUS-konto, men også denne kontoen ble raskt fjernet, og da han postet meldinger fra sin kampanjekonto og kontoen til Dan Scavino, ble også disse kontoene stengt.Nettsamfunnet Parler ble deretter ansett som en naturlig kandidat for Trump. Der fant mye av kommunikasjonen sted, i forkant av, og under stormingen av Kongressen. Den 10. januar fjernet Google og Apple nettsamfunnet fra sine mobilapplikasjoner og Amazon.com fjernet det fra sitt webhotell. Den 13. januar ble han utestengt fra Youtube i minst en uke, og den 19. januar blokkerte Youtube han i enda en uke. Den 13. januar ble han også permanent utestengt fra SnapChat.Den 4. mai 2021 opprettet Trump en blogg med tittelen From the Desk of Donald J. Trump; den ble nedstengt 2. juni 2021.Den 7. juli 2021 kunngjorde Trump et gruppesøksmål mot Facebook, Twitter og Google for «sensur og svartelisting». Søksmålet var også rettet mot Facebook-direktør Mark Zuckerberg, Twitter-direktør Jack Dorsey og Googles Sundar Pichai.Trump ble også utestengt fra andre aktiviteter. Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey. Etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å flytte turneringen til et annet sted. Den 11. januar 2021 brøt det britiske forbundet The R&A med Trump og avlyste alle planer om turneringer på banen i Turnberry som Trump eier i South Ayrshire i Skottland.Den 27. oktober 2022 ble Twitter oppkjøpt av Elon Musk (f. 1971) for 44 milliarder dollar; Musk innledet en «demokratisering» av Twitter. I praksis innebar dette at utestengelsen av Trump ble opphevet 19. november 2022.
=== Reaksjoner mot QAnon ===
Den 8. januar ble tidligere generalløytnant Michael T. Flynn (f. 1958), advokat Sidney Powell (f. 1955), og flere fremstående medarbeidere av Trump som fremmet konspirasjonsteoriene QAnon, utestengt fra Twitter. Den 11. januar 2021 kunngjorde Twitter at selskapet hadde stengt mer enn 70.000 kontoer fra QAnon-miljøet etter angrepet på Kongressen. Analysefirmaet Zignal Lab rapporterte 18. januar at det ble produsert 73% mindre feilinformasjon på internett som følge av stengingen.Den 5. februar 2021 ble den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia avsatt fra stillingene i to komitéer, på grunn av sin støtte til QAnon, konspirasjonsteorier om valgfusk og andre ting samt trusler mot speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi. Forslaget fikk 230 mot 199 stemmer i Representantenes hus (11 republikanere stemte for).Den 2. januar 2022 ble Taylor Greene permanent utestengt fra Twitter for å ha delt feilinformasjon om presidentvalget i 2020 og om koronaviruset.
=== Reaksjoner mot Trumps advokater ===
Anklagene mot Dominion Voting Systems, som advokatene Rudy Giuliani og Sidney Powell frontet i etterkant av valget, ble dementert den 24. mars 2021 av Sidney Powell selv, som uttalte at «ingen fornuftig person burde ha trodd på meg». Den 26. mars ble TV-kanalen Fox News saksøkt av Dominion for å ha spredt hennes påstander. Den 10. august rettet Dominion også søksmål mot TV-kanalene Newsmax TV og One America News Network, og krevde en erstatning på $ 1.6 milliarder.Den 11. august 2021 besluttet en føderal domstol at tre søksmål om ærekrenkelser fra Dominion, rettet mot advokatene Giuliani, Sidney Powell og Mike Lindell (f. 1961) ville gå videre til en rettssak. «Dominion har på en adekvat måte fremmet en rekke utsagn som krever handling, fordi et fornuftig jurymedlem kunne konkludere med at de enten er faktautsagn eller meningsutvekslinger som impliserte eller bygde på påstander som beviselig er falske», skrev dommeren.I november 2020 hadde Trumps advokater Sidney Powell, Lin Wood og flere, fremmet et søksmål (blant dusinvis andre) i Michigan hvor de hevdet av valgresultatet var illegitimt. Under en 6 timers lang høring den 12. juli 2021, ble advokatene grillet av den føderale dommeren Linda Vivienne Parker (f. 1958) fra det østlige distrikt i Michigan. Hennes linje-for-linje-avhør, dokumenterte på en omhyggelig måte hvor tynne anklagene om valgfusk var.Den 25. august 2021 beordret Linda Parker sanksjoner mot advokatene Sidney Powell, Lin Wood og andre som hadde prøvd å utfordre valgresultatet. Ifølge Parker hadde de «engasjert seg rettssaker» som var «krenkende, og som i neste omgang, kan sanksjoneres». «Sanksjoner er påkrevet for å avskrekke innlevering av fremtidige useriøse søksmål som primært er ment å spre fortellingen om at våre valgprosesser er rigget, og at våre demokratiske institusjoner ikke er til å stole på», skrev hun videre i en 110-siders rapport.Parker påla advokatene å refundere advokatkostnadene som byen Detroit og staten Michigan's tjenestemenn hadde betalt for å søke sanksjonene. Advokatene må også ta en juridisk utdannelse, sa dommeren. Hun henviste til Michigan Attorney Grievance Commission, og til «den relevante disiplinærmyndigheten for jurisdiksjonen (e) der hver advokat er innlagt», for potensielle disiplinære tiltak.Den demokratiske guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer (f. 1971), lovpriste samme dag dommen, og sa at den «sender en klar beskjed: De som søker å «velte et amerikansk valg og forgifte brønnen til amerikansk demokrati, vil møte konsekvenser».Den 24. juni 2021 mistet Trumps personlige advokat, Rudy Guiliani, lisensen til å drive som advokat i New York. Begrunnelsen var hans løgner om valgfusk under presidentvalget i 2020.En disiplinærkomité konkluderte med at «det er uimotsagte beviser» på at Guiliani «kommuniserte beviselig falske og misledende utsagn overfor domstoler, lovgivere og den bredere almenheten i egenskap av å være advokat for tidligere president Donald J. Trump og Trump-kampanjen i forbindelse med Trumps mislykkede bestrebelser for å bli gjenvalgt i 2020». Domstolen skrev også at Guilianis adferd var en «direkte trussel mot almene interesser som betinger en midlertidig suspensjon fra advokatyrket [...]»Den 7. juli 2021 mistet Guiliani av samme grunn retten til å drive som advokat i Washington DC.
=== Nye forsøk på å holde liv i «den store løgnen» ===
Dette skjedde omtrent samtidig med nye forsøk på å holde liv i det som omtales som «den store løgnen» – de udokumenterbare påstandene om at Trump vant valget, og tapte på grunn av valgfusk. I Maricopa County i Arizona fremmet republikanere nye påstander om valgfusk. I en tale den 26. juli fremmet Trump en konspirasjonsteori fra sine allierte som går ut på at nettverksrutere hadde blitt brukt for å omdanne Trump-stemmer til Biden-stemmer. Dette er en del av en større konspirasjonsteori om at italienske satelitter ble brukt til å endre valgresultatet. Dette skal angivelig ha skjedd ved å koble stemmemaskinene til internett.
Kostnadene ved å erstatte fylkets nettverksrutere er estimert til $ 6 millioner, og vil «forstyrre driften av fylkeskommunen alvorlig fordi andre etater enn fylkets kontor- og valgavdeling bruker dem», ifølge Maricopa County Board of Supervisors. Arizona Republic skrev også at dette var et brudd på delstatens sikkerhetsrutiner: «Å gi tilgang til en e-post operatørs – eller nettverksruters – informasjon, vil gjøre det lettere for en ondsinnet aktør å få tilgang til en persons e-post eller på en målrettet måte utnytte informasjonen inne i nettverket».«Revisjonen» i Maricopa County ble igangsatt av den republikanske presidenten i Arizonas senat, Karen Fann (f. 1954). En E-post fra 2. desember 2020 viser at Fann snakket med advokat Guiliani minst seks ganger, og hadde et to timers langt møte med Guiliani og Trumps øvrige advokater. I en e-post fra 30. november ba hun innstendig Trumps advokater om å rette et søksmål mot valgresultatet. En annen e-post fra desember viser at hun hadde en personlig telefonsamtale med Trump, hvor han takket henne for å presse frem anklager om «valgsvindel».En rapport fra «revisjonen», som ble publisert 24. september 2021, konkluderte med at det ikke fantes bevis på påstandene om valgjuks. Derimot viste rapporten at Trump fikk 261 færre stemmer, mens Biden fikk 99 flere stemmer.Trump gjentok også påstandene om valgfusk i Ohio den 24. juni 2021. I Ohio startet Trump en «hevnturné» mot republikanere som trosset ham under valget; i Lorain County gikk han til angrep på den republikanske representanten Anthony Gonzalez (f. 1984). I januar 2021 hadde Gonzalez stemt for å stille ham for riksrett.I Michigan uttalte en senatskomité den 23. juni at det ikke fantes «noen bevis på utbredt eller systematisk svindel» i delstatens valg. Rapporten kom med en kraftig fordømmelse av Trump sine påstander om valgfusk: «Våre klare funn er at innbyggerne skal være sikre på at resultatene representerer det sanne resultatet av stemmesedlene som er avgitt i Michigan», og videre: «komitéen anbefaler sterkt at borgere bruker et kritisk øye og øre overfor de som beviselig har presset frem falske teorier for sin egen vinning.» I Fulton County i Georgia avviste en dommer den 24. juni 2021 et søksmål som krevde omtelling av nesten 150.000 stemmesedler.
=== Ny riksrettssak mot Trump ===
Den 12. januar 2021 vedtok representantenes hus en resolusjon som ba visepresident Mike Pence om å ta i bruk seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegg, og avsette president Trump med øyeblikkelig virkning. Resolusjonen ble fremmet av representanten Jamie Raskin (demokratene) fra Marylands 8. kongressdistrikt, og henviste til presidentens «manglende evne til å fullføre de mest basale og fundamentale maktanliggender og plikter i sitt embete», deriblant å forsvare demokratiet, i kjølvannet av opprøret til ekstremister som brøt seg inn i Kongressen den 6. januar.
Resolusjonen ble vedtatt med 223 mot 205 stemmer (5 stemte blankt). 222 demokrater og en republikaner stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.I et brev til Mike Pence av 10. januar 2021 ba speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi (f. 1940), om at Pence avsetter Trump umiddelbart med bakgrunn i det 25. grunnlovstillegg. Anmodningen ble ikke tatt til følge; i sitt svarbrev til Pelosi av 12. januar 2021 svarte Pence at grunnlovstillegget ikke var ment for «avstraffelse eller usurpasjon» og at tiden var moden til å «helberede» og å «bygge opp» nasjonen.Det 25. grunnlovstillegg ble vedtatt av Kongressen den 6. juli 1965, og ble ratifisert den 10. februar 1967. Seksjon 3 sier at visepresidenten kan overta som fungerende president når presidenten «ikke er i stand til å utøve fullmaktene og pliktene i sitt embete». Seksjon 4 utdyper visepresidentens rolle i et slikt tilfelle. Dette grunnlovstillegget ble vedtatt som følge av at president Dwight D. Eisenhower (1890–1969) fikk et hjerteinfarkt den 24. september 1955. Infarktet medførte et seks ukers langt sykehusopphold, og visepresident Richard Nixon (1913–1994) var fungerende president i denne perioden.
Neste dag, den 13. januar 2021, vedtok representantenes hus en resolusjon om å stille Donald Trump for riksrett. «Donald John Trump engasjerte seg i høye forbrytelser og forseelser ved å vigle opp til vold mot regjeringen i de Forente stater» het det. Resolusjonen nevner videre hans feilaktige anklager om valgfusk i månedene som førte fram til opptøyene — som han repeterte den 6. januar før stormingen av Kongressen. Den nevner også telefonkonferansen med Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger (f. 1955) den 2. januar hvor Trump prøvde å presse ham til å «finne stemmer» for å velte valgresultatet der. Tiltalen sier også at Trump i sin tale til opprørerne den 6. januar «med vilje kom med utsagn som, i denne sammenhengen, oppmuntret — og med forutsigbarhet resulterte i — de lovløse handlinger i Kongressen, slik som: 'hvis dere ikke kjemper som helvete vil dere ikke lenger ha noe land.'»Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 197 stemmer (4 stemte blankt). 220 demokrater og 10 republikanere stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere. Under avstemningen var Nancy Pelosi ikledt en svart drapert kjole; den samme type klær som hun bar under forrige riksrettssak mot Trump. Samtidig ble kongressbygningen beskyttet av flere hundre soldater fra nasjonalgarden. De var en del av en styrke på 20 000 soldater som beskyttet hovedstaden frem til presidentinnsettelsen.Den 25. januar ble tiltalen sendt over til senatet. Den 27. januar la senator Ron Paul frem et forslag i senatet om å forkaste riksrettstiltalen som grunnlovsstridig; forslaget ble nedstemt med 55 mot 45 stemmer (5 republikanere stemte mot). Riksrettssaken startet 9. februar. Den 13. februar ble den avsluttet med en frikjennelse av Trump; 57 senatorer (50 demokrater og 7 republikanere) stemte for at presidenten var skyldig, mens 43 stemte for frikjennelse. For at Trump skulle dømmes måtte 2/3 av senatet (67 senatorer) stemme for. Dette var første gangen i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
=== 6. januar-komitéen ===
Den 15. februar fremmet speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, et forslag om å nedsette en kommisjon som skulle etterforske stormingen av Kongressen 6. januar. 6. januar-kommisjonen som den ble kalt, skulle ha en lignende rolle som kommisjonen som etterforsket terrorangrepet 11. september 2001. Kommisjonen ville ha bestått av like mange demokrater som republikanere. Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes hus den 19. mai, med stemmene fra demokratene og 35 republikanere.Lovforslaget ble likevel blokkert av senatets republikanere den 28. mai, da 54 senatorer stemte for og 35 stemte mot. Det manglet derfor de 60 nødvendige stemmer for å forhindre en filibuster.Den 30. juni 2021 vedtok deretter Representantenes hus å opprette 6. januar-komitéen for å etterforske kuppforsøket. Resolusjonen ble vedtatt med 222 mot 190 stemmer. Alle demokrater stemte for; det samme gjorde to republikanere. 16 republikanere stemte blankt. Komitéen ble opprettet 1. juli 2021.Opprettelsen av komitéen falt noenlunde sammen med de åpne høringene den 27. juli 2021.
== Se også ==
Liste over USAs presidenter
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ambrose, Stephen (1984). Eisenhower: The President (1952–1969). II. New York: Simon & Schuster. | Presidentvalget i USA 1896 var det 28. presidentvalget i USAs historie. | 196,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Hu_Xiande | 2023-02-04 | Matthew Hu Xiande | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthew Hu Xiande (født i 1934 i Kina, død 25. september 2017) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Hu Xiande studerte ved seminarene i Ningbo og Shanghai mellom 1950 og 1958. Han ble sendt til reform ved arbeid-leirer fra 1958 til 1965. Etter at han var blitt rehabilitert i 1978, var han bonde frem til 1984, da han vendte tilbake til Shanghai for å avslutte sine studier ved presteseminaret i Sheshan. I 1985 ble han presteviet, og deretter gjorde han tjeneste som prest i bispedømmet Ningbo.
Han ble bispeviet den 14. mai 2000 for «den åpne kirke» som koadjutor for Ningbo. Samtidig ble også den ordinarie biskop av Ningbo ordinert, Michael He Jinmin (83 år). Ordinasjonene fant sted i Jesu Hjerte-katedralen i byen. Biskop Joseph Ma Xuesheng av Zhoucun var hovedkonsekrator. De to var blitt valgt etter myndighetsgodkjent metodikk i desember 1999. Men begge hadde pavelig godkjenning.
Biskop Hu overtok som ordinarius etter at biskop He døde den 4. mai 2004.
I 2004 hadde bispedømmet Ningbo 25 000 katolikker, det dobbelte av avtallet i 1980.
| Matthew Hu Xiande (født i 1934 i Kina, død 25. september 2017) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Hu Xiande studerte ved seminarene i Ningbo og Shanghai mellom 1950 og 1958. Han ble sendt til reform ved arbeid-leirer fra 1958 til 1965. Etter at han var blitt rehabilitert i 1978, var han bonde frem til 1984, da han vendte tilbake til Shanghai for å avslutte sine studier ved presteseminaret i Sheshan. I 1985 ble han presteviet, og deretter gjorde han tjeneste som prest i bispedømmet Ningbo.
Han ble bispeviet den 14. mai 2000 for «den åpne kirke» som koadjutor for Ningbo. Samtidig ble også den ordinarie biskop av Ningbo ordinert, Michael He Jinmin (83 år). Ordinasjonene fant sted i Jesu Hjerte-katedralen i byen. Biskop Joseph Ma Xuesheng av Zhoucun var hovedkonsekrator. De to var blitt valgt etter myndighetsgodkjent metodikk i desember 1999. Men begge hadde pavelig godkjenning.
Biskop Hu overtok som ordinarius etter at biskop He døde den 4. mai 2004.
I 2004 hadde bispedømmet Ningbo 25 000 katolikker, det dobbelte av avtallet i 1980.
== Referanser == | Matthew Hu Xiande (født i 1934 i Kina, død 25. september 2017http://www. | 196,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pius_Jin_Peixian | 2023-02-04 | Pius Jin Peixian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dandong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pius Jin Peixian (født 16. mars 1924 i Dandong eller Fushun i Mandsjuria i Kina, død 4. november 2008 i Shenyang) er katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
| Pius Jin Peixian (født 16. mars 1924 i Dandong eller Fushun i Mandsjuria i Kina, død 4. november 2008 i Shenyang) er katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jin Peixian ble født i en katolsk familie. Han begynte på juniorseminaret i 1936 og fortsatte ved filosofisk-teologiske seminarer i Shenyang, Changchun, Beijing og Hongkong.
=== Prest ===
Hans prestevielse i Shanghai i 1951 fant sted to år etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Til å begynne med underviste han ved en videregående skole i Beijing. Deretter var han regnskapsmedarbeider ved en fabrikk 1952-1955.
Han vendte så tilbake til en menighet i Fushun for å virke som prest der. I 1957 fant det sted et kommunistiskstyrt møte av katolikker fra de tre nordøstlige provinser i Kina – Heilongjiang, Jilin og Liaoning –, og der ble han forsdømt som «høyreavviker». Det påfølgende år ble han dømt til ti års fengsel for «kontrarevolusjonær virksomhet». Da han ble løslatt i 1968 var det bare for å bli sendt videre til en leir for reform gjennom arbeid (laogai).
Tilslutt kunne han i 1980 vende tilbake til kirken i Fushun.
I 1981 kombinerte de regjeringsgodkjente kirkemyndigheter Shenyang med de omliggende bispedømmene Fushun, Jinzhou og Yingkou og gav det kombinerte bispedømme navnet Liaoning, ettersom det dekket hele provinsen Liaoning.
=== Biskop ===
Fader Jin Peixian innhentet underhånden pavelig mandat før han lot seg bispevie. Ordinasjonen fant sted 21. mai 1989. Han overtok etter biskop Zhang Hualiang, som hadde vært biskop av Liaoning i bare et halvt år før han døde av kreft. Før ordinasjonen hadde han vært sogneprest for domkirkemenigheten St. Josef, og hadde vært viktig for arbeidet med å få tilbake det meste av den konfiskerte kirkelige eiendom i Shenyang. Han hadde også klart å etablere karitativt arbeid. Liaoning hadde den gang ca. 25 prester og 110 000 katolikker.
Han var i stand til å bygge opp en grundig formasjon av prester, nonner og lekfolk, slik at bispedømmet fikk tilstrekkelig med personressurser og en sterk indre korpsånd. Han sendte mange prester og søstre utenlands for videre studier. Han bidro til å gjøre katolisismen synlig og til en naturlig del av Shenyangs lokale kultur, og fikk fremmet sin nygotiske katedral fra 1907 og som rommer 3000 personer, til et lokalt landemerke.
Han fratrådte den 29. juni 2008 som biskop, på festen av Peter og Paul, og dermed rykket hans koadjutorbiskop, msgr. Paul Pei Junmin, inn som ny ordinarie biskop.
Han ble av mange ansett som en av de ledende personligheter i den katolske kirke i Kina. Da han døde av nyresvikt i november 2008 hadde han tittelen visepresident i den regjeringsgodkjente katolske bispekonferanse. Det ble sagt av eksterne kirkeeksperter at han bevarte en vellykket balanse mellom sin lojalitet til paven og sin nasjonale identitet. På den annen side var han ikke så flink til å koordinere med «undergrunnskirken» i provinsen, slik at en del unødvendig duplikasjon av innsats fant sted.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Pius Jin Peixian (1926-2010) *1989
== Referanser == | Pius Jin Peixian (født 16. mars 1924 i Dandong eller Fushun i Mandsjuria i Kina, død 4. | 196,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brenta-massivet | 2023-02-04 | Brenta-massivet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Alpene', 'Kategori:Lombardia'] | Brenta-massivet er en fjellkjede i De italienske Alpene, og en del av De sydlige kalkalper i provinsen Trento. Området ligger sør for Ortler-Alpene, øst for Adamello-Presanella og nord for Garda-Alpene.
Et annet vanlig navn er Brentner Dolomiten eller Dolomiti di Brenta. I italiensk litteratur regnes området med til Dolomittene selv om det befinner seg vest for Etsch-dalen.
| Brenta-massivet er en fjellkjede i De italienske Alpene, og en del av De sydlige kalkalper i provinsen Trento. Området ligger sør for Ortler-Alpene, øst for Adamello-Presanella og nord for Garda-Alpene.
Et annet vanlig navn er Brentner Dolomiten eller Dolomiti di Brenta. I italiensk litteratur regnes området med til Dolomittene selv om det befinner seg vest for Etsch-dalen.
== Geologi ==
Brenta-massivet består av en svært hard dolomitt som i dette området har en mektighet på ca. 1000 meter. Ved dannelsen av Alpene ble sedimentsteinen brutt opp i de vertikale tårn og massive fjellvegger som er så karakteristisk for området.
Brenta hører til naturparken Adamello-Brenta.
Den høyeste toppen i Brenta-massivet er Cima Tosa (3173 moh). En annen markant fjelltopp er den frittstående Campanile Basso (2883 moh).
== Fjelltopper ==
Fra nord mot syd:
Pietra Grande, 2.936 m
Cima del Grostè, 2.898 m
Cima Falkner, 2.988 m
Cima Sella, 2.917 m
Cima Brenta, 3.151 m
Torre di Brenta, 3.014 m
Campanile Basso (Guglia di Brenta), 2.883 m
Cima Brenta Alta, 2.960 m
Crozzon di Brenta, 3.135 m
Cima Tosa, 3.173 m
Cima d'Ambiez, 3.102 m
== Fjellhytter ==
Rifugio Peller, 2.022 m
Rifugio Graffer, 2.261 m
Rifugio Grosté
Rifugio Tuckett, 2.268 m
Rifugio Brentei, 2.120 m
Rifugio Alimonta, 2.600 m
Rifugio Pedrotti, 2.496 m
Rifugio Tosa
Rifugio Agostini, 2.410 m
Rifugio XII Apostoli, 2.489 m
== Klatreruter ==
Fjellkjeden er et kjent klatreområde.
Sentiero Alfredo Benini (fra Grosté-Pass til Tuckett-Pass)
Sentiero delle Bochette Alte (fra Bocca di Tuckett til Bocca degli Armi)
Sentiero delle Bocchette Centrale (fra Bocca degli Armi til Bocca Brenta)
Via delle Bocchette, Sentiero SOSAT (fra Tuckett-hytta til Brentei-hytta og over Alimonta-hytta til Bocca degli Armi)
Sentiero Orsi (fra Tuckett-hytta til Pedrotti-/Tosa-hytta)
Sentiero Ettore Castiglioni (fra Agostini-hytta til XII-Apostel-hytta)
== Eksterne lenker ==
(en) Brenta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Websted for Rifugio XII Apostoli (italiensk/engelsk)
Websted for Rifugio Giorgio Graffer (tysk/italiensk)
Websted med informasjon om hytter, klatreruter, steder... (tysk/italiensk)
Websted for Soc. Alpina del Trentino (italiensk) | Brenta-massivet er en fjellkjede i De italienske Alpene, og en del av De sydlige kalkalper i provinsen Trento. Området ligger sør for Ortler-Alpene, øst for Adamello-Presanella og nord for Garda-Alpene. | 196,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per-Olav_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Per-Olav Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Journalister i Dagbladet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske festivalsjefer', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens fagpris'] | Per-Olav Sørensen (født 1963 i Oslo) er en norsk regissør, serieskaper, dramatiker, manusforfatter og produsent. Han er oppvokst på Høyda i Moss og gikk ut fra Kirkeparken videregående skole i 1982. Han arbeidet som journalist i årene 1985–1991, primært i Dagbladet.
I 1989 og 1990 var han regiassistent for Stein Winge, og har siden den gang kontinuerlig arbeidet med teater, TV og film. Han eier også driftselskapet Parkteatret AS som driver Kulturhuset Parkteatret i Moss, samt sitt eget teaterkompani som han har døpt POS Theatre Company. Han er dessuten kunstnerisk leder for NonStop Internasjonale Teaterfestival, som ble startet i 2005 og som gjennomføres siste uke i september hvert år.
Han har vunnet Gullrutens fagpris for beste regi drama to ganger: Gullruten 2013 for Halvbroren og Gullruten 2017 for Kampen om tungtvannet. I tillegg har han vært nominert i samme klasse ytterligere to ganger: Gullruten 2010 for Ali Reza and the Rezas og Gullruten 2017 for Nobel – fred for enhver pris.
| Per-Olav Sørensen (født 1963 i Oslo) er en norsk regissør, serieskaper, dramatiker, manusforfatter og produsent. Han er oppvokst på Høyda i Moss og gikk ut fra Kirkeparken videregående skole i 1982. Han arbeidet som journalist i årene 1985–1991, primært i Dagbladet.
I 1989 og 1990 var han regiassistent for Stein Winge, og har siden den gang kontinuerlig arbeidet med teater, TV og film. Han eier også driftselskapet Parkteatret AS som driver Kulturhuset Parkteatret i Moss, samt sitt eget teaterkompani som han har døpt POS Theatre Company. Han er dessuten kunstnerisk leder for NonStop Internasjonale Teaterfestival, som ble startet i 2005 og som gjennomføres siste uke i september hvert år.
Han har vunnet Gullrutens fagpris for beste regi drama to ganger: Gullruten 2013 for Halvbroren og Gullruten 2017 for Kampen om tungtvannet. I tillegg har han vært nominert i samme klasse ytterligere to ganger: Gullruten 2010 for Ali Reza and the Rezas og Gullruten 2017 for Nobel – fred for enhver pris.
== Teaterproduksjoner ==
=== USA 1991–1997 ===
Sørensen arbeidet i USA mellom 1991 og 1997, hvor han samarbeidet med den tsjekkiske scenografen Pavel Dobrusky. Duoen hadde primært Denver Center Theatre som oppdragsgiver. «Stories» (basert på Isabel Allendes noveller), «Beethoven 'N' Pierrot» (om Beethovens liv) og «Fables» (historier fra hele verden med multinasjonal rollebesetning) ble alle tre store suksesser. Tilnærmingen til teatret var svært åpen med bruk av multitalenter, ekspressiv scenografi, dans, sirkus og nykomponert musikk.
=== Oslo Nye 1998–2001 ===
I 1998 vendte Sørensen tilbake til Norge. Han arbeidet ved Oslo Nye Teater i perioden fra 1998 til 2001, og var med på teatersjef Kjetil Bang-Hansens satsing på ny dramatikk der. Sørensen produserte i denne perioden flere forestillinger for Oslo Nye Teater, i et formspråk som lå nært opp til det han hadde brukt i USA.
==== Norges- eller urpremierer ====
Sexy
De desperate
40!
Mennesker i solen
Tante Augusta og jeg
Dracula
Grand Old ManSørensen produserte også stykket Tater! på Oslo Nye i denne perioden. Budskapet i denne to timer lange forestillingen var en kritikk av norske myndigheters behandling av taterne.
=== Frilans fra 2001 ===
Siden 2001 har Sørensen arbeidet som frilansregissør, med sitt eget kompani POS Theatre Company. I årene da Eirik Stubø var teatersjef på Nationaltheatret var imidlertid Sørensen og hans kompani knyttet til Nationaltheatret.
==== Produksjoner for Nationaltheatret (utvalg) ====
Grand Old Man (monolog av Lars Saabye Christensen framført av Espen Skjønberg)
KOM! (basert på Allan Edwalls tekster og melodier, framført av Øystein Røger)
TanGhost (Sørensens versjon av Ibsens Gengangere ispedd argentinsk tango)
Den nasjonale Bjørnson-gallaen på Nationaltheatret (2010)
==== Produksjoner på andre scener ====
Sørensen har også arbeidet på Norges største regionteatre og de største privat-teatrene i Oslo. Blant oppsetningene han har regissert er:
Mein Kampf (Rogaland Teater)
Hedda Gabler (Trøndelag Teater)
Den komiske tragedien (Hålogaland Teater)
Chet Baker spiller ikke her (Hålogaland Teater)
Alice i eventyrland (Den Nationale Scene)
Fuck My Life (Det norske teatret)
Bedrag (Riksteatret)
Ali Reza – atter en Konge med Lisa Tønne (Latter),
Krig (Latter)
Boeing Boeing (Dizzieteatret); denne produksjonen ble belønnet med to Komipriser i 2009
I 2017 hadde Sørensen regiansvaret for musikalen Les Miserables på Folketeatret i Oslo.
== Parkteatret i Moss ==
Sørensen er også medeier av Parkteatret i Moss sammen med manusforfatter Geir Meum Olsen. Showet Valgets kval med Brede Bøe ble produsert på Parkteatret i Moss, og denne produksjonen vant i 2010 tre Komipriser, blant annet for beste show.
== POS Theatre Company ==
POS Theatre Company ble opprettet av Sørensen i 2000. Kompaniet har alltid ett teaterstykke på turné og har turnert til 9 land. Mensch (2000–2001), Grand Old Man (2001–2004), TanGhost (2004–2006) og KOM! (2007–2008) er stykker produsert av kompaniet. I 2009 produserte kompaniet Drapene i Aalst med Aksel Hennie, Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i rollene. Stykket hadde premiere under Samtidsfestivalen på Nationaltheatret i september 2009.
Skuespillere og kunstnere knyttet til kompaniet i kortere eller lengre perioder er bl.a. Espen Skjønberg, Aksel Hennie, Anneke von der Lippe, Øystein Røger, Pablo Veron, Ane Dahl Torp, Dennis Storhøi, Stig Henrik Hoff, Jonas Digerud, Eva Cecilie Richardsen, Hans-Kristian Kjos Sørensen, HC Gilje, Alexandra Archetti, Kathrine Tolo, Sverre Indris Joner, Pavel Dobrusky, Torbjørn Ljunggren m.fl.
=== Produksjoner (utvalg) ===
Mensch (2000–2001)
Grand Old Man (2001–2004)
TanGhost (2004–2006)
KOM! (2007–2008)
Drapene i Aalst (2009–2010)
Vilde, med Line Verndal
For Konge og Fedreland, med Shabana Rehman Gaarder
Om Hamlet, med Espen Skjønberg
Flere sceneshow med Jonas Gardell
Krig, sceneshow med Terje Sporsem
Bedrag, oppsetning på Riksteatret
Closer av Patrick Marber, sceneoppsetning med premiere på Nonstop Internasjonale Teaterfestival 2017 i Moss, deretter oppført på Oslo Nye Teater; oversettelse og regi Per-Olav Sørensen, med Nicolai Cleve Broch, Anders Danielsen Lie, Andrea Bræin Hovig og Gine Cornelia Pedersen
== TV-produksjoner og film ==
Siden 2004 har Sørensens regiarbeid blitt mer og mer konsentrert rundt TV-drama og film, og han utvikler TV-serier for både Netflix, HBO, Viaplay og NRK.
=== Produksjoner ===
Regiansvar: Hilde & Brede show med Hilde Lyrån og Brede Bøe – vist på TV2 i 2004
Regiansvar og medforfatter manus (sammen med Geir Meum Olsen og Arne Berggren): Seks som oss – tv-serie på 30 episoder, vist på TV2 i perioden 2004–2006
Manus- og regiansvar: Ali Reza and the Rezas med Lisa Tønne – ti episoder, vist på TV2 i 2009 og 2010
Honningfellen – miniserie (tre episoder à 60 min.) basert på Unni Lindells romaner om politietterforskeren Cato Isaksen; vist på NRK i 2010
Mennesker i solen, spillefilm basert på et manus av Jonas Gardell; kinopremiere i 2011
Regiansvar: Halvbroren – tv-serie basert på Lars Saabye Christensens roman med samme tittel; vist på NRK i 2013
Konsept- og regiansvar: Ta meg med! – filmmusikal basert på Jan Eggums og Halvdan Sivertsens sanger; kinopremiere våren 2014
Regiansvar: Kampen om tungtvannet – tv-serie basert på historien om den norske sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig mot okkupasjonsmaktens tungtvannsfabrikk på Rjukan, kjent som Tungtvannsaksjonen; vist på NRK
Regiansvar: Nobel – fred for enhver pris – tv-serie vist på NRK i 2016
Regiansvar: Quicksand – Størst av alt – Netflix-serie basert på Malin Persson Giolitos roman Størst av alt. Hadde premiere på Netflix 5. april 2019.
Regiansvar: Hjem til jul – den første norske originalserien på Netflix. Hadde premiere 5. desember 2019.
Regiansvar: The Playlist - miniserie om Spotify i 6 deler på Netflix. 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Per-Olav Sørensens side på Norske Dramatikeres Forbund
parkteatret.com
Showreel TV og film
Trailer «Halvbroen»
(en) Per-Olav Sørensen på Internet Movie Database
(sv) Per-Olav Sørensen i Svensk Filmdatabas
(da) Per-Olav Sørensen på Filmdatabasen
(fr) Per-Olav Sørensen på Allociné
(en) Per-Olav Sørensen på AllMovie
(en) Per-Olav Sørensen hos The Movie Database | Per-Olav Sørensen (født 1963 i Oslo) er en norsk regissør, serieskaper, dramatiker, manusforfatter og produsent. Han er oppvokst på Høyda i Moss og gikk ut fra Kirkeparken videregående skole i 1982. | 196,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florina_(prefektur) | 2023-02-04 | Florina (prefektur) | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Florina', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vest-Makedonia'] | Florina (gresk Φλώρινα) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Florina.
Florina har ingen provinser og grenser til prefekturene Pella i øst, Kozani i sør, Kastoria i sørvest. I nordvest ligger Albania og Prespasjøen, mens Nord-Makedonia ligger i nord. Elven Aliakmon renner i sørvest.
Av fjell finnes et Verno (2 128 m) i sørvest, Varnous (2 117 m) og Voras (2 524 m) som er det høyeste fjellet i nordøst nær prefekturet Pella og Nord-Makedonia.
| Florina (gresk Φλώρινα) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Florina.
Florina har ingen provinser og grenser til prefekturene Pella i øst, Kozani i sør, Kastoria i sørvest. I nordvest ligger Albania og Prespasjøen, mens Nord-Makedonia ligger i nord. Elven Aliakmon renner i sørvest.
Av fjell finnes et Verno (2 128 m) i sørvest, Varnous (2 117 m) og Voras (2 524 m) som er det høyeste fjellet i nordøst nær prefekturet Pella og Nord-Makedonia.
== Kommuner ==
== Eksterne lenker ==
(en) Florina Prefecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Florina (gresk Φλώρινα) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Florina. | 196,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TanGhost | 2023-02-04 | TanGhost | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Tango'] | TanGhost er en av de aller største norske teatersuksessene etter årtusenskiftet. I 2004 skapte regissøren Per Olav Sørensen og kompaniet hans POS Theatre Company en egen versjon av Henrik Ibsens Gengangere. Sammen med den argentinske tangostjernen Pablo Veron skapte han en blanding av Ibsen i realistisk språk blandet med fyrig argentinsk tango som ble en stor kritiker og publikumssuksess.
Stykket var besatt med stjernefolk som Anneke von der Lippe (Fru Alving), Aksel Hennie (Oswald), Øystein Røger (Manders), Stig Henrik Hoff (Engstrand), Alexandra Archetti (Regine) og Pablo Veron som avdøde Alving. Musikken ble komponert av Sverre Indris Joner og senere gitt ut på CD under tittelen Felino med bandet Electrocutango.
TanGhost spilte for fulle hus på Nationaltheatrets hovedscene og turnerte blant annet til Dramaten – Stockholm, Shanghai, Beijing, Praha, Sofia og Helsingfors. | TanGhost er en av de aller største norske teatersuksessene etter årtusenskiftet. I 2004 skapte regissøren Per Olav Sørensen og kompaniet hans POS Theatre Company en egen versjon av Henrik Ibsens Gengangere. Sammen med den argentinske tangostjernen Pablo Veron skapte han en blanding av Ibsen i realistisk språk blandet med fyrig argentinsk tango som ble en stor kritiker og publikumssuksess.
Stykket var besatt med stjernefolk som Anneke von der Lippe (Fru Alving), Aksel Hennie (Oswald), Øystein Røger (Manders), Stig Henrik Hoff (Engstrand), Alexandra Archetti (Regine) og Pablo Veron som avdøde Alving. Musikken ble komponert av Sverre Indris Joner og senere gitt ut på CD under tittelen Felino med bandet Electrocutango.
TanGhost spilte for fulle hus på Nationaltheatrets hovedscene og turnerte blant annet til Dramaten – Stockholm, Shanghai, Beijing, Praha, Sofia og Helsingfors. | TanGhost er en av de aller største norske teatersuksessene etter årtusenskiftet. I 2004 skapte regissøren Per Olav Sørensen og kompaniet hans POS Theatre Company en egen versjon av Henrik Ibsens Gengangere. | 196,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Volle | 2023-02-04 | Walter Volle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Mannheim', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Walter Volle (født 18. september 1913 i Mannheim, død 27. oktober 2002 i Berlin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Volle ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Volle, Hans Maier, Ernst Gaber, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann.
| Walter Volle (født 18. september 1913 i Mannheim, død 27. oktober 2002 i Berlin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Volle ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Volle, Hans Maier, Ernst Gaber, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer med styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Volle – Olympics.com
(en) Walter Volle – Olympic.org
(en) Walter Volle – Olympedia
(en) Walter Volle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Walter Volle – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Walter Volle – FISA | Walter Volle (født 18. september 1913 i Mannheim, død 27. | 196,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_S%C3%B6llner | 2023-02-04 | Paul Söllner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Davos', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Paul Söllner (født 5. juni 1911 i Davos, død 8. april 1991 i Murnau am Staffelsee) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Söllner ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Söllner, Hans Maier, Walter Volle, Ernst Gaber og Fritz Bauer som var styrmann.
| Paul Söllner (født 5. juni 1911 i Davos, død 8. april 1991 i Murnau am Staffelsee) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Söllner ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Söllner, Hans Maier, Walter Volle, Ernst Gaber og Fritz Bauer som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer med styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Söllner – Olympics.com
(en) Paul Söllner – Olympic.org
(en) Paul Söllner – Olympedia
(en) Paul Söllner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Söllner – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Paul Söllner – FISA | Paul Söllner (født 5. juni 1911 i Davos, død 8. | 196,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_Maier | 2023-02-04 | Hermann Maier | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 1999', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2001', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske mestere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske mestere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Personer fra Bezirk St. Johann im Pongau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Hermann Maier (født 7. desember 1972 i Altenmarkt) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han begynte å konkurrere i utfor allerede i femårsalderen. I august 2001 ble han meget hardt skadet i en motorsykkelulykke. Legene vurderte å amputere det ene benet, men han fikk beholde det. I januar 2003 var Maier tilbake i verdenscupen, og sjokkerte en hel skiverden da han vant sin første konkurranse etter ulykken. 13. oktober 2009 kunngjorde Maier at han la opp, 36 år gammel.
Maier vant i løpet av sin karriere verdenscupen sammenlagt fire ganger og vant totalt 54 verdenscupseire.
| Hermann Maier (født 7. desember 1972 i Altenmarkt) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han begynte å konkurrere i utfor allerede i femårsalderen. I august 2001 ble han meget hardt skadet i en motorsykkelulykke. Legene vurderte å amputere det ene benet, men han fikk beholde det. I januar 2003 var Maier tilbake i verdenscupen, og sjokkerte en hel skiverden da han vant sin første konkurranse etter ulykken. 13. oktober 2009 kunngjorde Maier at han la opp, 36 år gammel.
Maier vant i løpet av sin karriere verdenscupen sammenlagt fire ganger og vant totalt 54 verdenscupseire.
== Meritter ==
Europacupen i alpint sammenlagt sesongen 1995/96.
Verdenscupen sammenlagt 1998, 2000, 2001, 2004
Utforcupen 2000, 2001
Super-G-cupen 1998, 1999, 2000, 2001, 2004
Storslalåmcupen 1998, 2000, 2001
OL-gull i storslalåm 1998
OL-gull i super-G 1998
VM-gull i utfor 1999
VM-gull i super-G 1999
VM-sølv i utfor og VM-bronse super-G 2001VM-sølv i super-G 2003
VM-Gull i storslalåm 2005
OL-sølv i super-G 2006, OL-bronse i storslalåm 2006
=== Verdenscupseire ===
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Se også ==
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
Liste over verdenscupvinnere i alpint for menn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Hermann Maier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Hermann Maier – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hermann Maier – Olympics.com
(en) Hermann Maier – Olympic.org
(en) Hermann Maier – Olympedia
(en) Hermann Maier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hermann Maier – FIS (alpint)
(en) Hermann Maier – ski-db.com | Hans Maier (født 13. juni 1908 i Mannheim, død 6. | 196,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Gaber | 2023-02-04 | Ernst Gaber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Mannheim', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Ernst Gaber (født 6. juni 1907, død 13. august 1975) var en tysk roer som deltok i flere olympiske leker; 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Gaber ble olympisk mester i roing under OL i 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne Gaber, Hans Maier, Walter Volle, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann.
Fire år tidligere, under Sommer-OL i 1932 i Los Angeles, vant han en olympisk sølvmedalje i roing i firer uten styrmann sammen med Karl Aletter, Walter Flinsch og Hans Maier.
| Ernst Gaber (født 6. juni 1907, død 13. august 1975) var en tysk roer som deltok i flere olympiske leker; 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Gaber ble olympisk mester i roing under OL i 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne Gaber, Hans Maier, Walter Volle, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann.
Fire år tidligere, under Sommer-OL i 1932 i Los Angeles, vant han en olympisk sølvmedalje i roing i firer uten styrmann sammen med Karl Aletter, Walter Flinsch og Hans Maier.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer med styrmann Tyskland
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer uten styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Gaber – Olympics.com
(en) Ernst Gaber – Olympic.org
(en) Ernst Gaber – Olympedia
(en) Ernst Gaber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernst Gaber – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ernst Gaber – FISA | Ernst Gaber (født 6. juni 1907, død 13. | 196,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Bauer_(jurist) | 2023-02-04 | Fritz Bauer (jurist) | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 1. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske jurister'] | Fritz Bauer (1903–1968) var en tysk jurist og ledende statsadvokat (tysk: Generalstaatsanwalt) i den tyske delstaten Hessen, fra 1956 til 1968. Bauer ble kjent for sin medvirkning til bortføringen av Adolf Eichmann til Israel, forsvaret av renommeet til deltakerne i attentatet 20. juli 1944 og Auschwitzprosessen i Frankfurt. Bauer spilte en viktig rolle for at etterforskningen av nazistenes forbrytelser under holocaust tok seg markert opp i 1960-årene i regi av Forbundsrepublikken selv. Bauers juridiske perspektiv avvek klart fra den dominerende betraktning blant jurister blant annet prinsippet om fellesaksjon (joint criminal enterprise) som senere kom inn i internasjonal strafferett.
| Fritz Bauer (1903–1968) var en tysk jurist og ledende statsadvokat (tysk: Generalstaatsanwalt) i den tyske delstaten Hessen, fra 1956 til 1968. Bauer ble kjent for sin medvirkning til bortføringen av Adolf Eichmann til Israel, forsvaret av renommeet til deltakerne i attentatet 20. juli 1944 og Auschwitzprosessen i Frankfurt. Bauer spilte en viktig rolle for at etterforskningen av nazistenes forbrytelser under holocaust tok seg markert opp i 1960-årene i regi av Forbundsrepublikken selv. Bauers juridiske perspektiv avvek klart fra den dominerende betraktning blant jurister blant annet prinsippet om fellesaksjon (joint criminal enterprise) som senere kom inn i internasjonal strafferett.
== Bakgrunn og familie ==
Bauer ble født 16. juli 1903 inn i en liberal og velstående jødisk familie i Stuttgart, der faren drev en grossistforretning i tekstilbransjen. Bauer hadde en tre år yngre søster, Margot. Han gikk fra 1912 til 1921 på skole i Stuttgart, og meldte seg i 1920 inn i SPD der han var leder for den sosialdemokratiske studentforeningen. Han studerte jus i Heidelberg, München og Tübingen.
=== Dødsfall ===
Bauer ble 1. juli 1968 funnet død i sitt badekar. Undersøkelser viste at han kvelden før hadde inntatt sovetabletter og alkohol, en kombinasjon som kan føre til hjertestans. Spekulasjoner om Bauer hadde begått selvdrap eller om andre hadde medvirket til dødsfallet, kunne ikke bekreftes. Ved bisettelsen 6. juli 1968 ga de alliertes aktor under Nürnbergprosessene, Robert Kempner uttrykk for at Bauer hadde vært den største ambassadør Forbundsrepublikken Tyskland hadde hatt. Noen få venner var til stede ved bisettelsen, blant andre Theodor W. Adorno som sto for musikken.
== Tidlig karriere og eksil ==
I 1930 ble han i en alder av 26 år, den yngste dommer i Weimarrepublikken. Bauer var fra unge år medlem av det sosialdemokratiske partiet og en av få dommere som var aktiv i det sosialdemokratiske partiet.Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933 mistet Bauer sitt arbeid i justisvesenet fordi han var sosialdemokrat. Han ble satt i konsentrasjonsleir i Heuberg, der han kom i kontakt med Kurt Schumacher. Etter åtte måneders innesperring ble han sluppet fri. Han emigrerte til Danmark i 1936, og ble der forhørt av politiet, med grunnlag i mistanke om homoseksualitet. Etter Tysklands invasjon av Danmark i 1940 ble han to ganger internert. Etter å ha blitt sluppet fri siste gang, gikk han i dekning. Han giftet seg i 1943 med den danske førskolelæreren Anna Maria Petersen.I 1943 reiste Bauer til Sverige for å unngå å bli offer for deportasjonen av jøder fra Danmark til Tyskland. I Sverige arbeidet han for ulike politiske og antinazistiske organisasjoner, og overlevde på stipend fra det sosialvitenskapelige institutt i Stockholm. I Stockholm ble han Willy Brandts medarbeider og sammen grunnla de tidsskriftet Sozialistische Tribüne. I eksil publiserte han fagbøker om juridiske tema.Etter krigen flyttet han tilbake til Danmark og arbeidet der i den tyskspråklige presse. Han søkte den britiske okkupasjonsmakten i Tyskland om arbeid, men han fikk ingen stillinger. I 1949 reiste han til Braunschweig, der han med Kurt Schumachers hjelp ble statsadvokat. Bauers kone ble igjen i Danmark. Ifølge Der Spiegel i 2014 var Bauer homoseksuell og hans mange minoritetsroller gjorde ham særlig sårbar.
== Statsadvokat i Hessen ==
Bauer arbeidet i et justisvesen som i stor grad var befolket av embetsmenn som også hadde tjent under nasjonalsosialismen. Det gjaldt blant annet dommeren under Auschwitzprosessene, Hans Hofmeyer. Som et bilde på dette uttalte Bauer at «Når jeg forlater kontoret, betrer jeg fiendeland» («Wenn ich mein Dienstzimmer verlasse, betrete ich Feindesland»).Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var i utgangspunktet de alliertes ansvar først i form av den felles Nürnbergprosessen og etterfølgende prosesser i hver av okkupasjonssonene. Det allierte kontrollrådet ga i desember 1945 tyske domstoler rett til selv å rettsforfølge forbrytelser begått av tyske borgere mot andre tyskere i nazitiden. I Vest-Tyskland var det stor motstand mot rettsoppgjøret under alliert okkupasjon de første årene etter andre verdenskrig. I 1954 fikk Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) overført suverenitet fra de vestallierte når det gjaldt rettsoppgjør knyttet til andre verdenskrig i henhold til Überleitungsvertrag (overgangsavtalen). Regjeringen i Bonn hadde arbeidet for denne endringen for å få avsluttet alliert rettsforfølgelse av tyske borgere anklaget for krigsforbrytelser og andre overgrep. Overføringen av suverenitet førte til at stadig flere dømte ble løslatt fra allierte fengsel i Vest-Tyskland. Fra rundt 1960 ble det gjort nye anstrengelser for å rettsforfølge forbrytere fra nazitiden, samtidig vedvarte en til dels effektiv motstand og forsøk på å få slutt på rettsoppgjøret. Bauers anstrengelser for å rettsforfølge nazister ble kjølig mottatt av politikere og dommere. Han fikk på grunn av sitt arbeid mange fiender og han mottok antisemittiske fornærmelser og enkelte trusler personlig.
=== Straffeforfølgning av høyreekstreme ===
Bauer vakte i 1952 internasjonal oppsikt da han reiste tiltale mot den høyreekstreme, pensjonerte generalmajor Otto Ernst Remer for å ha kalt Claus Schenk Graf von Stauffenberg for landsforræder. Bauer påsto at Stauffenberg ikke hadde brutt noen offisersed. Motstand mot den nasjonalsosialistiske stat kunne etter sin natur ikke kunne betraktes som forræderi. Han fikk medhold i retten og Remer ble dømt til fengselsstraff. Remer ble ikke dømt for ærekrenkelse fordi retten mente han uttrykte et synspunkt og ikke kom med påstander om fakta, men retten dømte han for å ha fornærmet Stauffenberg og andre motstandere.
=== Auschwitzprosessene ===
Han ble i 1956 leder av statsadvokatembetet i Hessen, hentet dit av ministerpresident Georg August Zinn. Der tok han initiativ til den såkalte Auschwitzprosessen i Frankfurt, som var rettet mot SS-personell i Auschwitz-Birkenau. I 1959 ba han tysk høyesterett om å få alle sakene overført til domstolen Landgericht i Frankfurt, istedet for at sakene ble ført spredt rundt i Tyskland. I de første og største sakene tok Bauer ut 22 tiltaler mot mistenkte gjerningspersoner. De fleste sakene endte med relativt lave straffer, for medvirkning til drap fordi retten mente de tiltalte stort sett fulgte ordre og ikke myrdet på eget initiativ. Bauer var skuffet over de milde dommene. Rettens argumentasjon la ansvaret på øverste ledere (som var døde) eller et fåtall sadister på laveste nivå, mens mange andre gikk fri eller fikk milde straffer. Bauer argumenterte for at det for straffansvar ikke var nødvendig å konstatere en direkte medvirkning til drapene, da det dreide seg om en industrialisert drapsprosess. Først langt senere ble dette synspunktet tatt opp i tysk rett. På tross av de relativt milde straffene, bidro disse prosessene vesentlig til å få i gang det offentlige og sosial oppgjøret med holocaust i Tyskland (Vest-Tyskland). Tysk strafferett krevde livstid for hovedgjerningsperson, mens straffen for medvirkning kunne være ned mot 3 års fengsel. Vesttyske domstoler betraktet administratorer og de som fysisk gjennomførte drapene leiren stort sett som medhjelpere, mens Hitler, Himmler og Heydrich for en stor del ble ansett som hovedgjerningspersoner. Denne rettspraksisen innebar at straffeansvar var avhengig av tiltaltes subjektive intensjon, uansett hvordan de fysisk bidro til drapene.
Den faktiske og juridiske situasjonen var uvanlig enkel: det ble gitt en ordre om å likvidere jødene i det nazikontrollerte Europa; drapsvåpene var Auschwitz, Treblinka etc. Enhver som håndterte dette drapsmaskineriet gjorde seg skyldig i å ha deltatt i mord, uansett hva han gjorde, forutsatt at han visste om formålet med det maskineriet, noe som selvsagt er hevet over tvil angående de som var i utryddelsesleirene eller visste om dem, fra vaktene til lederne. Den som tilhører en kriminell bande … er, noe jurister i dette landet knapt kan tvile på, skyldig i mord, uansett om han kommanderer drapet som sjef ved en pult, deler ut våpnene, utspionerer åstedet eller skyter egenhendig.
I 1961 ble det i Vest-Tyskland innledet etterforskning av flere forbrytelser i det tyskokkuperte Frankrike, den såkalte Frankreich-Komplex-prosessen. Bauer og Harlan leverte til denne prosessen anmeldelse av fem mistenkte personer, blant andre Klaus Barbie.Til etterforskningen før Auschwitz-prosessen valgte Bauer tre jurister, Joachim Kügler, Georg Friedrich Vogel og Gerhard Wiese, som var for unge til å ha vært involvert i nazismen.Bauers venn Thomas Harlan medvirket i Auschwitzprosessene til å fremskaffe skriftlige beviser mot de mistenkte. Bauer og Harlan brevvekslet hyppig i 1960-årene - 130 brev er bevart og arkivert i Fritz Bauer-instituttet i Frankfurt. Thomas Harlan var sønn av propagandafilmskaperen Veit Harlan. Den eldre Bauer var trolig en farsfigur for Thomas Harlan som var i konflikt med faren Veit Harlan og bekjempet det faren hadde medvirket til. Vaktene i Auschwitz var pålagt å se Veit Harlans propagandafilm Blod og gull.
=== Pågripelsen av Adolf Eichmann ===
I perioden 1957–1961 medvirket Bauer vesentlig til at Adolf Eichmann kunne pågripes og deretter tiltales for sine forbrytelser under holocaust. Bauer fikk i 1957 informasjon om Eichmanns mulige oppholdssted. Bauer stolte ikke på offisielle kanaler blant annet fordi han fryktet gamle nazister ville tipse Eichmann slik at han kunne stikke av. Bauer opprettet direkte og hemmelig forbindelse med Israels myndigheter. Bauer informerte blant annet Felix Shinnar, lederen av Israel-misjonen i Köln, om Eichmanns oppholdssted. Han deltok senere i samtaler i Israel med representanter for den Israelske regjering og Mossad. Etter at Eichmann var fengslet i Israel tok Bauer initiativ til rettssak mot Eichmann i Tyskland. Han ønsket Eichmann utlevert til Tyskland, men tyske myndigheter vegret seg mot dette. Ifølge den tyske historikeren Bettina Stangneth ble Simon Wiesenthal kredittert for det som egentlig var Bauers fortjeneste; det var Bauer som formidlet den avgjørende informasjonen som ledet til pågripelsen av om Eichmann.Bauer ga Thomas Harlan tilgang til dokumentene fra Eichmann-saken samt utskrift av Willem Sassens interjuv med Eichmann (også kalt Argentina-dokumentene). Harlan skulle blant annet bruke materialet for å skrive bok om det «fjerde riket» (det ustraffede forbryterne fra nazitiden som gikk fritt rundt i Tyskland) og bistå sin venn Bauer i Auschwitzprosessen.
=== Senere virke ===
Bauer åpnet i 1965 forundersøkelser for å forberede en eventuell prosess mot de juristene som hadde muliggjort eutanasi-mordene. Disse prosessene skulle gå inn i de forbrytelser som var innvevd i det nasjonalsosialistiske justisvesen. Som følge av Bauers tidlige død, ble disse prosessene ikke noe av.
== Bauers rettspolitiske syn ==
Bauer argumenterte for et en strafferett fokusert på gjerningspersonen (tysk: Täterstrafrecht) og han mente at naturrett burde gå foran positiv rett (rettspositivisme eller menneskapt, kodifisert lovgivning). Bauer mente at tyske juristers ubetinget lydighet for positiv lov reflekterte tyskernes underdanige holdning noe som i sin turn hadde lagt grunnlag for nazismen. Bauers juristkollegaer var samtidig klar over at nazistenes jurister også hadde vært tilhengere av en form for Täterstrafrecht og nazistene hadde også avvist rettspositivsme.
=== Formålet med Auschwitzprosessene ===
Bauer ønsket med Auschwitzprosessene å vise hvordan folkemordet skjedde ved å presentere holocaust som helhet. Bauer ønsket å opplyse den tyske befolkningen om den forferdelige konsekvensen av deres underdanighet for autoriteter.Bauer mente at det fantes fire hovedtyper forbrytere fra nazitiden:
Overbeviste eller troende nazister (tysk: Gläubige)
Formalister som mente at man måtte gjøre sin plikt uavhengig av formål
Opportunister som kynisk brukte ideologien til å tjene egne interesser
«Verktøy» som handler mot bedre vitende og tjener som verktøy for de tre første gruppeneTil forskjell fra Daniel Goldhagen som mener at alle gjerningsmenn handlet ut fra samme grunnleggende motiv og ideologi, mente Bauer at gjerningsmennene ikke kunne settes i samme bås og at forskjellen mellom disse fire gruppene var avgjørende og med juridiske implikasjoner. Dersom de handlet fra ulike motiver, men produserte samme resultat, kunne de prinsipielt sett betraktes som helt utskiftbare ledd uten ansvar for egne handlinger. Bauer mente at rådende juridisk praksis ikke strakk til i behandlingen av arven etter nazitiden. Det var betydelig debatt om prinsippet om at gjerningsmennenes skyld skal vurderes utfra deres sinnstilstand var egnet til å fange særtrekkene ved holocaust. Bauer hadde generelt liten innflytelse på domstolenes praksis i mesteparten av etterkrigstiden. Størst innflytelse hadde jurister som mente at forbrytelser under nazistene måtte behandles som vanlige kriminelle handlinger der den enkelte gjerningsmanns motiver måtte bevises.Bauer fremholdt tidlig at holocaust var statlig og byråkratisk utryddelse av en hel folkegruppe og som derfor ikke kunne håndteres innenfor den strafferettslige rammen for vanlige mord begått av individer for personlige motiver. Bauer mente at domstolene faktisk kunne anvende straffeloven av 1871 også på storskala mord som holocaust: Bauer argumenterte med at Auschwitz var en enhet og massemordet gjennomført der var en enkeltstående forbrytelse. Domstolen i Frankfurt var ikke enig med Bauer i at alle som medvirket i drapsmaskineriet i Auschwitz var skyldige i mord.Bauer kritiserte dommen i Frankfurt for å anse gjerningspersonene bare for å ha medvirket til mord noe som ga milde straffer. Basert på Auschwitzprosessen mente han at strafferetten måtte inkludere fullt straffeansvar for å ha tjenestegjort i en utryddelsesleir som Auschwitz. Bauer argumenterte med at enhver som tjenestegjorde i Auschwitz-Birkenau fra første dag forsto formålet med anlegget. De måtte derfor betraktes som gjerningsmenn på linje med Hitler og kunne sies å ha konspirert med Hitler i gjennomføring av holocaust, ifølge Bauer. Etter dommen kritiserte Bauer dommerne offentlig for hvordan de betraktet Auschwitz: Domstolen forsøkte å dele mord på millioner opp i enkeltstående mord for eksempel at X drepte A eller Y drepte B, for å vise den enkelte tiltaltes handlinger i detalj. Ifølge Bauer var dette en meningsløs fremstilling av Auschwitz som ikke kunne betraktes som en sum av isolerte hendelser.
=== Bauers reformideer ===
Bauer ønsket å reformere strafferetten og kriminalomsorgen i Tyskland med blant annet mer humane fengsler. Han mente det ikke var noe poeng i å låse folk inne i fengsler. Bauer avviste straff som gjengjeldelse og anså den gjeldende straffeloven som foreldet. Han mente at den tyske betegnelsen Staatsanwalt (statsadvokat) misvisende fordi påtalemakten etter Bauers syn ikke var sakførere for staten men forsvarere av menneskeretter. Bauer anså lovgivning som grunnleggende sett et spørsmål om politikkutforming og omstridte spørsmål burde løses av politikerne.Bauer mente at straff skulle være preventivt og fremadskuende. Straffeforfølgelse av forbrytere fra nazitiden kunne ikke begrunnes med forbedring eller «resosialisering» av forbryterne eller med behov for å beskytte samfunnet: de tiltalte var fredelige og pliktoppfyllende menn som ikke utgjorde noen fare for omgivelsene. Bauer mente at rettsoppgjør med nazistene ville fungere preventivt ved at opplysning om nazistenes skrekkvelde skulle oppdra borgerne. Fremstilling av folkemordet i rettssalen skulle være en historisk, juridisk og moralsk lærdom for ettertiden. Bauer innså at rettsoppgjøret ville fungere oppdragende bare om rettssakene avdekket at de tiltalte hadde et valg og frivillig kunne avstå fra å delta i massedrapet.Bauer fremholdt at holocaust ikke var summen av mange enkeltstående mord og oppsplitting av holocaust i mange enkeltstående straffesaker ville gi en misvisende fremstilling av hva som egentlig skjedde. Bauer mente at Auschwitz-prosessen kunne vært en av landets raskeste rettssaker fordi det var enkelt å bevise hvilken forbrytelse som var begått: Alle som hadde bidratt til gjennomføring av massedrapet var skyldige i mord. For Bauer var den enkeltes motiver uinteressante så lenge det forsto hva de var med på kunne de tiltales for mord. Bauers standpunkt sto i motsetning til etablert praksis i tyske domstoler. For domstolene var det bare to kategorier hovedgjerningspersoner (tysk: Täter): Topplederne i naziregimet (særlig Hitler, Himmler og Heydrich) og dernest tjenestemenn som drepte av blodtørst, sadisme eller andre frastøtende motiver. Fra domstolenes perspektiv var alle andre bare medskyldige i mord. Domstolene forsøkte derfor å fastslå om tiltalte bare gjennomførte planer andre hadde lagt eller om de gjennomførte drapene med iver og engasjement. Domstolenes vekt på individuelle motiver førte til at bare et fåtall ble dømt som hovedgjerningspersoner (hovedsakelig sadister) mens øvrige ble frikjent eller ansett som medskyldige. Den tyske jusprofessoren Ingo Müller har fremholdt hadde at denne tyske rettspraksisen innebar «forbrytelser uten gjerningsmenn».Bauer trodde at Auschwitz-prosessen i Frankfurt bare var begynnelsen på et større rettsoppgjør og han ønsket også å stille gjerningspersonene fra T4 for retten. Bauer ønsket med Auschwitzprosessen og rettsforfølgelse av Eichmann å opplyse tyskerne og vise omverden at Tyskland både hadde ønske og evne til et oppgjør med nazitiden. Eichmann og andre gjerningspersoner var Bauer lite interessert i som individer, de var utskiftbare.Bauer tok fra 1950 til orde for et mer humant fengselsvesen, og noen av hans forslag ble tatt inn lov om straffefullbyrdelse (tysk: Strafvollzug) innført i 1976. På 1950-tallet var han langt forut for sin tid da han tok til orde for å styrke ofrenes rettigheter i straffesaker. Straks etter andre verdenskrig tok han til orde for å avskaffe det han anså som hyklerske og foreldete straffebestemmelser på det seksuelle området som han mente tilhørte privatlivet: Seksuell omgang utenfor ekteskap var en straffbar handling til 1969 og seksuell omgang mellom voksne menn ble avkriminalisert i 1994.
=== Mottakelse av Bauers ideer i samtiden ===
Det var lite akademisk interesse for Bauers publikasjoner i hans levetid og påvirket i liten grad tysk strafferett i etterkrigstiden. Bauer publiserte noen arbeider i fagtidsskrifter for jurister, mens mesteparten av hans publikasjoner var i dagsaviser, tidsskrifter for fagforeninger og i statsvitenskapelige tidsskrifter. Tyske strafferettsjurister anså ham stort sett som en «outsider». Bauer var opptatt av å opplyse allmennheten og hadde en mer litterær enn akademisk stil og siterte på grunnlag av sine brede kunnskaper Bibelen, fremstående filosofer og forfattere. Bauer var jødisk og det kan ifølge Károly Bárd ha medvirket til hans rolle som outsider blant juristene: Jødene ble utestengt fra jussen etter at nazistene tok makten og antisemittismen overlevde krigen. Bauer hadde vært 13 år i eksil og kom tilbake til et land han ikke kjente.
== Ettermæle ==
Et sitat av Bauer ga inspirasjon til opprettelse av et minnesmerke over ham, formet som toppen av et isfjell: «Du skal vite det, det finnes et isfjell og vi ser bare en liten del og den største delen ser vi ikke.» Sitatet er blant annet uttrykk for at av de 8 000 tyskere som deltok i Auschwitz under holocaust, ble bare 40 dømt. Offentlige steder har fått navn etter Bauer.Fritz Bauer-Gesamtschule med særlig vekt på undervisning i holocaust-relaterte spørsmål, finnes i Sankt Augustin i Nordrhein-Westfalen. Bauer regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.I forbindelse med markering av 50 år etter Bauers død 1. juli 2018 holdt forbundspresident Frank-Walter Steinmeier en tale. Markeringen var i Paulskirche i Frankfurt der den tyske nasjonalforsamlingen hadde sitt første møte i 1848 og der ble utkast til grunnlov utarbeidet. I 1949 fikk Forbundsrepublikken sin grunnlov (Grundgesetz) og demokratiet ble gjeninnført i Tyskland. Steinmeier fremholdt at det Tyskland trengte folk som Bauer for å gjøre landet til en republikk av demokrater. Bauer selv likte ikke å få betegnelsen «nazijeger». Ved 50-års minnet beskrev Die Zeit Bauer som en nølende og motvillig aktor. Bauer var i følge Steinmeier en lidenskapelig demokrat og en nøkkelfigur i det unge demokratiet. Bauer ville gjøre tyskerne immune mot et nytt tilbakefall i barbari.Etter år 2000 kom fem dokumentarfilmer (inkludert Frtiz Bauer: Tod auf Raten, 2011) og dramafilmen The People vs. Fritz Bauer (2015) samt to tyskspråklige biografier om Bauer:
Irmtrud Wojak: Fritz Bauer 1903–1968: Eine Biographie (München: C.H. Beck, 2009)
Ronen Steinke: Fritz Bauer oder Auschwitz vor Gericht (München: Piper, 2013).Særlig Steinkes bok fra 2013 stimulert interesse for Bauer.
== Se også ==
Det tyske demokratiets pionerer.
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bárd, Károly (2020). «‘Do not judge others, and you will not be judged’ – Fritz Bauer on the potential and responsibilities of human justice». New Journal of European Criminal Law. 3 (engelsk). 11: 267–281. ISSN 2032-2844. doi:10.1177/2032284420923409. Besøkt 17. desember 2022.
Gortat, Jakub (2017). «A Case of Successful Transitional Justice: Fritz Bauer and his Late Recognition in the Federal Republic of Germany». Polish Political Science Yearbook. 46. 2: 71–84. doi:10.15804/ppsy2017205. Besøkt 2. desember 2022.
Steinke, R. (2020). Fritz Bauer: The Jewish Prosecutor who Brought Eichmann and Auschwitz to Trial. Indiana University Press.
Ida Richter (2020). «Nazi Crimes Before West German Courts: Fritz Bauer as a Visionary of International Criminal Justice?». Journal of International Criminal Justice. 18 (1): 167–183. doi:10.1093/jicj/mqaa016. Besøkt 30. november 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Fritz Bauer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fritz Bauer (født 23. juni 1906, død 19. | 196,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Eckstein | 2023-02-04 | Rudolf Eckstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Rudolf Eckstein (født 1. januar 1915, død 25. mai 1993) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Eckstein ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Anton Rom, Martin Karl og Wilhelm Menne.
| Rudolf Eckstein (født 1. januar 1915, død 25. mai 1993) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Eckstein ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Anton Rom, Martin Karl og Wilhelm Menne.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer uten styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Eckstein – Olympics.com
(en) Rudolf Eckstein – Olympic.org
(en) Rudolf Eckstein – Olympedia
(en) Rudolf Eckstein – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rudolf Eckstein – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Rudolf Eckstein – FISA | Rudolf Eckstein (født 1. januar 1915, død 25. | 196,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Rom | 2023-02-04 | Anton Rom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Anton «Toni» Rom (født 10. mars 1909, død 30. desember 1994) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rom ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Martin Karl og Wilhelm Menne.
| Anton «Toni» Rom (født 10. mars 1909, død 30. desember 1994) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rom ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Martin Karl og Wilhelm Menne.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer uten styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anton Rom – Olympedia
(en) Anton Rom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anton Rom – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Anton Rom – FISA | Anton «Toni» Rom (født 10. mars 1909, død 30. | 196,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Karl | 2023-02-04 | Martin Karl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Würzburg', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Martin Karl (født 3. juni 1911 i Würzburg, død 1. mars 1942 i Mikhailovka i Sovjetunionen) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Karl ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Wilhelm Menne.
Han falt i kamp som løytnant under annen verdenskrig. Han hadde kommando over et maskingeværkompani.
| Martin Karl (født 3. juni 1911 i Würzburg, død 1. mars 1942 i Mikhailovka i Sovjetunionen) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Karl ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Wilhelm Menne.
Han falt i kamp som løytnant under annen verdenskrig. Han hadde kommando over et maskingeværkompani.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer uten styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Karl – Olympics.com
(en) Martin Karl – Olympic.org
(en) Martin Karl – Olympedia
(en) Martin Karl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martin Karl – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Martin Karl – FISA | Martin Karl (født 3. juni 1911 i Würzburg, død 1. | 196,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Menne | 2023-02-04 | Wilhelm Menne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Würzburg', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Wilhelm «Willi» Menne (født 11. august 1910 i Würzburg, død 27. mars 1945 i Trencin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Menne ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Martin Karl.
Han falt under annen verdenskrig i Slovakia bare en drøy måned før Tyskland kapitulerte.
| Wilhelm «Willi» Menne (født 11. august 1910 i Würzburg, død 27. mars 1945 i Trencin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Menne ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Martin Karl.
Han falt under annen verdenskrig i Slovakia bare en drøy måned før Tyskland kapitulerte.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, firer uten styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Menne – Olympics.com
(en) Wilhelm Menne – Olympic.org
(en) Wilhelm Menne – Olympedia
(en) Wilhelm Menne – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wilhelm Menne – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Wilhelm Menne – FISA | Wilhelm «Willi» Menne (født 11. august 1910 i Würzburg, død 27. | 196,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cima_Tosa | 2023-02-04 | Cima Tosa | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Trentino', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cima Tosa (3173 moh) er den høyeste toppen i Brenta-massivet. Den letteste oppstigningen er fra øst, på Sentiero dell' Ideale.
På nordsiden av Cima Tosa ligger en av de mest kjente klassiske isrutene i Østalpene.
| Cima Tosa (3173 moh) er den høyeste toppen i Brenta-massivet. Den letteste oppstigningen er fra øst, på Sentiero dell' Ideale.
På nordsiden av Cima Tosa ligger en av de mest kjente klassiske isrutene i Østalpene.
== Oppstigninger ==
Normalruta, grad 2 (åpen kamin) fra øst.
Canalone Neri, isrenne på 850 m 50°, førstebestigning Virgilio Neri solo 21. juli 1929
Sydeggen i forbindelse med bestigningen av Crozzon di Brenta
== Litteratur ==
Erich Vanis: Im steilen Eis. 80 Eiswände in den Alpen. BLV Verlagsgesellschaft, München 1980, ISBN 3-405-12158-2. | |første=Loss von Primiero med følge, 1865 | 196,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Gustmann | 2023-02-04 | Gerhard Gustmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Gerhard Gustmann (født 13. august 1910, død 30. mars 1992) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gustmann ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Italia og Frankrike sammen med roeren Herbert Adamski og Dieter Arend som var styrmann.
| Gerhard Gustmann (født 13. august 1910, død 30. mars 1992) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gustmann ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Italia og Frankrike sammen med roeren Herbert Adamski og Dieter Arend som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, toer med styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gerhard Gustmann – Olympics.com
(en) Gerhard Gustmann – Olympic.org
(en) Gerhard Gustmann – Olympedia
(en) Gerhard Gustmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gerhard Gustmann – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gerhard Gustmann – FISA | Gerhard Gustmann (født 13. august 1910, død 30. | 196,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damaris_Trobe | 2023-02-04 | Damaris Trobe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Misjonærer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Norske misjonærer fra Pinsebevegelsen'] | Damaris Trobe (født 21. oktober 1928) er en tidligere norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen.
Damaris Trobe fikk misjonskallet, 14 år gammel og valgte sin utdannelse som sykepleier og jordmor ut fra dette. Hun lærte seg både engelsk og fransk. På 28-årsdagen, den 21. oktober 1956, reiste hun fra Norge til Kaziba i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun ble utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Oslo og virket ved norsk pinsemisjons (PYM) sykehus i Kaziba.
Damaris Trobe opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preget Kongo. På grunn av sviktende helse måtte hun gi seg etter omtrent 40 år i misjonens tjeneste.
| Damaris Trobe (født 21. oktober 1928) er en tidligere norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen.
Damaris Trobe fikk misjonskallet, 14 år gammel og valgte sin utdannelse som sykepleier og jordmor ut fra dette. Hun lærte seg både engelsk og fransk. På 28-årsdagen, den 21. oktober 1956, reiste hun fra Norge til Kaziba i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun ble utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Oslo og virket ved norsk pinsemisjons (PYM) sykehus i Kaziba.
Damaris Trobe opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preget Kongo. På grunn av sviktende helse måtte hun gi seg etter omtrent 40 år i misjonens tjeneste.
== Litteratur ==
Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
Navarro, Claudio. 2008. Damaris Trobe. Korsets Seier 21. november 2008. Side 25. | Damaris Trobe (født 21. oktober 1928) er en tidligere norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. | 196,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Adamski | 2023-02-04 | Herbert Adamski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Herbert Adamski (født 30. april 1910 i Berlin, død 11. august 1941 i Sovjetunionen) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Adamski ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roeren Gerhard Gustmann og Dieter Arend som var styrmann.
| Herbert Adamski (født 30. april 1910 i Berlin, død 11. august 1941 i Sovjetunionen) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Adamski ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roeren Gerhard Gustmann og Dieter Arend som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, toer med styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Adamski – Olympics.com
(en) Herbert Adamski – Olympic.org
(en) Herbert Adamski – Olympedia
(en) Herbert Adamski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Adamski – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Herbert Adamski – FISA | Herbert Adamski (født 30. april 1910 i Berlin, død 11. | 196,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Xie_Tingzhe | 2023-02-04 | Paul Xie Tingzhe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lanzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Xie Tingzhe (født 2. junuar 1931 i Lanzhou i Gansu i Kina, død 14. august 2017 i Ürümqi i Xinjiang) var en katolsk biskop av bispedømmet Ürümqi i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
| Paul Xie Tingzhe (født 2. junuar 1931 i Lanzhou i Gansu i Kina, død 14. august 2017 i Ürümqi i Xinjiang) var en katolsk biskop av bispedømmet Ürümqi i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
== Biografi ==
Han ble arrestert da han var prestestudent i 1958 og ble ikke presteviet før han ble løslatt drøyt 20 år etter. Det var undergrunnsbiskopen Zhou Weidao som foretok prestevielsen 5. februar 1988 i Shaanxi. Han ble så bispeviet i 1991.
Han var lenge den eneste «åpne» katolske presten i Xinjiang, en region med et sjettedel av Kinas landareal, men bare 5 000 i «den åpne kirke», hvorav 2 000 i hovedstaden Ürümqi, der fader Xie hadde base og var med på å få gjenoppbygd Den uplettede unnfangelses kirke i 1980. De fleste katolikker var hankinesere, men utover 1980-årene vokste kirken raskt, med fellesskap og etterhvert kirker i Manas, Shihezi, Shawan, Nilka, Yining og Qapqal (1995).
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1852-1918) *1900
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Anthony Zhou Weidao (1905-1983) *1950
Biskop Lucas Ly Jing Feng (Li Jingfeng) (1905-1983) *1980
Biskop Paul Xie Tingzhe (1931-2017) *1991
== Referanser == | right|thumb|200px|Våpen for Paul Xie Ting Zhe | 196,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dieter_Arend | 2023-02-04 | Dieter Arend | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Dieter Arend (født 14. august 1914) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Arend ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roerne Gerhard Gustmann og Herbert Adamski.
| Dieter Arend (født 14. august 1914) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Arend ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roerne Gerhard Gustmann og Herbert Adamski.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i roing, toer med styrmann Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dieter Arend – Olympics.com
(en) Dieter Arend – Olympic.org
(en) Dieter Arend – Olympedia
(en) Dieter Arend – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dieter Arend – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Dieter Arend – FISA | Dieter Arend (født 14. august 1914) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Detroit | 2023-02-04 | Detroit | ['Kategori:1701 i Ny-Frankrike', 'Kategori:42°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1701', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Detroit', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Detroit (fra fransk Détroit, som betyr «strede») er den største byen i den amerikanske delstaten Michigan og hovedsete i Wayne County. Detroit er en betydelig havneby på Detroitelven i Midtvesten i USA. Detroit ligger nord for Windsor i Ontario, og er med dette den eneste større amerikanske byen som vender sørover mot Canada. Byen ble grunnlagt i 1701 av franskmannen Antoine de la Mothe Cadillac.
Byen er kjent som verdens tradisjonelle bilsenter – Detroit er et metonym for den amerikanske bilindustrien – og en viktig kilde for populærmusikk, noe som gjenspeiles i byens to kjente kallenavn, The Motor City og Motown.
Byen fikk flere kallenavn i løpet av det 1900-tallet, blant annet Rock City, Arsenal of Democracy, The D, D-Town, Hockeytown og The 313 (byens retningsnummer i telefonkatalogen).
Detroit var i 1950 den fjerde største byen i USA, med over 1,8 millioner innbyggere. Etter folketellingen i 2010 har byen 713 777 innbyggere, 237 493 færre enn etter den forrige folketellingen i 2000. Siden 1950 har byen sett en betydelig utstrømning til forstedene. Arbeidsledigheten i Detroit var i august 2009 på 28,9 %.Navnet Detroit refererer ofte til storbyområdet Detroit (Metro Detroit), en voksende region med et innbyggertall på 4 467 592,
hvilket gjør det til USAs ellevte største storbyområde. Detroit-Windsor-området, som består av Detroit-området på den amerikanske siden av Detroitelven og Windsor-området på den kanadiske siden, er en viktig handelsforbindelse mellom USA og Canada og har en samlet befolkning på omtrent 5 700 000.
| Detroit (fra fransk Détroit, som betyr «strede») er den største byen i den amerikanske delstaten Michigan og hovedsete i Wayne County. Detroit er en betydelig havneby på Detroitelven i Midtvesten i USA. Detroit ligger nord for Windsor i Ontario, og er med dette den eneste større amerikanske byen som vender sørover mot Canada. Byen ble grunnlagt i 1701 av franskmannen Antoine de la Mothe Cadillac.
Byen er kjent som verdens tradisjonelle bilsenter – Detroit er et metonym for den amerikanske bilindustrien – og en viktig kilde for populærmusikk, noe som gjenspeiles i byens to kjente kallenavn, The Motor City og Motown.
Byen fikk flere kallenavn i løpet av det 1900-tallet, blant annet Rock City, Arsenal of Democracy, The D, D-Town, Hockeytown og The 313 (byens retningsnummer i telefonkatalogen).
Detroit var i 1950 den fjerde største byen i USA, med over 1,8 millioner innbyggere. Etter folketellingen i 2010 har byen 713 777 innbyggere, 237 493 færre enn etter den forrige folketellingen i 2000. Siden 1950 har byen sett en betydelig utstrømning til forstedene. Arbeidsledigheten i Detroit var i august 2009 på 28,9 %.Navnet Detroit refererer ofte til storbyområdet Detroit (Metro Detroit), en voksende region med et innbyggertall på 4 467 592,
hvilket gjør det til USAs ellevte største storbyområde. Detroit-Windsor-området, som består av Detroit-området på den amerikanske siden av Detroitelven og Windsor-området på den kanadiske siden, er en viktig handelsforbindelse mellom USA og Canada og har en samlet befolkning på omtrent 5 700 000.
== Historie ==
=== 1700-tallet ===
Byens navn kommer fra Detroitelven (på fransk: le détroit du Lac Érié), som betyr «Eriesjøens stred» og forbinder Huronsjøen og Eriesjøen; i historisk kontekst omfattet dette også St. Clairsjøen og St. Clairelven.Mens han reiste opp Detroitelven på skipet «Le Griffon» (eid av La Salle), fant presten Louis Hennepin nordbredden av elven et utmerket sted for en bosetning. Der grunnla den franske offiseren Antoine de la Mothe Cadillac sammen med 51 andre fransk-kanadiere et fort (festning) kalt Fort Ponchartrain du Détroit i 1701, navngitt etter greven av Pontchartrain, marineminister under Louis XIV. Frankrike tilbød gratis land for å lokke familier til Detroit, som vokste til 800 innbyggere i 1765, og ble dermed den største byen mellom Montréal og New Orleans.
Francois Marie Picoté, sieur de Belestre (Montréal 1719–1793) var den siste franske kommandøren av Fort Detroit (1758–1760) og oppga fortet til britene den 29. november 1760. Detroits flagg med sine liljer i øvre venstre halvdel reflekterer i så måte en del av den franske arv. Den første bygningen som ble bygd i Detroit var Ste. Anne de Detroit Catholic Church, oppført i 1701.
Under den franske og indianske krig i 1760 fikk britiske styrker kontroll over byen og forkortet navnet til Detroit. Flere stammer ledet av Pontiac, en ottawaindianerhøvding, startet pontiacopprøret i 1763 som blant annet førte til en beleiring av Fort Detroit. Som reaksjon la britene restriksjoner på hvit bosetning i indianerterritorier som ikke hadde blitt overdradd til koloniene. Detroit ble amerikansk grunn etter Jayavtalen i 1796. I 1805 ødela en bybrann mesteparten av bosetningen. Et varehus ved elven og skorsteinspiper fra trehusene var det eneste som sto igjen.
=== 1800-tallet ===
Fra 1805 til 1847 var Detroit hovedstaden i Michigan. Detroit falt til britene under den britisk-amerikanske krig i 1812, men ble året etter tatt tilbake av USA. Detroit fikk sin første borgermester (Solomon Sibley) i 1806, og bystatus i 1815.
Før den amerikanske borgerkrigen, gjorde byens nærhet til den kanadiske grensen den til et knutepunkt for den såkalte Underground Railroad.
Løytnant (og kommende president) Ulysses S. Grant ble stasjonert i byen (Grants bolig står fortsatt ved Michigan State Fairgrounds). Lokalpatriotisme gjorde at mange fra Detroit vervet seg, blant annet i «jernbrigaden» som tidlig i krigen forsvarte Washington D.C.. Abraham Lincoln skal ha sagt «Takk Gud for Michigan!». Etter attentatet på Lincoln, lovpriste general George Armstrong Custer de tusener fra Michigan som hadde samlet seg i nærheten av Campus Martius Park. Custer ledet Michigan-brigaden under borgerkrigen og kalte dem «wolverines» (jervene).
=== Første halvdel av 1900-tallet ===
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall ble mange av byens såkalte Gilded Age-villaer og -bygninger bygd (i amerikansk historie refererer Gilded Age til en stor befolkningsvekst i USA og en ekstravagant oppvisning i rikdom og pengebruk av Amerikas overklasse etter borgerkrigen på slutten av 1800-tallet (1877–1890), (se Cornelius Vanderbilt, John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, Henry Flagler og J.P. Morgan)). Detroit ble kalt «Vestens Paris» for sin arkitektur og for de elektriske gatelysene i Washington Boulevard, som ble satt opp takket være Thomas Edison.
Detroit er strategisk plassert ved De store sjøer, og ble raskt et knutepunkt for transport. Byen hadde vokst jevnt fra 1830-tallet med shipping, skipsbygging og fabrikkindustri. Den voksende vognhandelen fikk Henry Ford til å bygge sin første bil i 1896 i en leid garasje på Mack Avenue, og i 1904 grunnla han Ford Motor Company. Fords fabrikker, samt de fra andre bilpionerer som William C. Durant, Dodge-brødrene, Packard og Walter Chrysler forsterket Detroits status som verdens bilhovedstad; bilmiljøet oppmuntret også lastebilprodusenter som Rapid og Grabowsky til å starte sine virksomheter.
I forbudstiden ble Detroitelven brukt til smugling av canadisk alkohol, som i stor grad ble organisert av Abe Bernsteins beryktede «Purple Gang».
1930-tallet medførte bitre arbeidskonflikter da bilarbeiderforeningene ble involvert i strider med Detroits bilprodusenter. Dette gjorde fagforeningsledere som Jimmy Hoffa og Walter Reuther berømte og beryktet. I 1940-årene ble verdens første senkede urbane motorvei, Davidson Freeway bygget.
Samtidig profitterte byen på krigsårenes industrielle vekst, som førte til Detroits kallenavn «Arsenal of Democracy».
=== Andre halvdel av 1900-tallet ===
Industrien sørget for en voldsom befolkningsvekst i første halvdel av 1900-tallet. Detroit trakk til seg titusenvis av nye innbyggere, spesielt fra Sørstatene, og vokste seg etter hvert til å bli USAs fjerde største by. På samme tid kom det en stor strøm av europeiske immigranter til byen. Den raske veksten førte til sosiale spenninger. De «fargeblinde» promosjonsreglene på bilfabrikkene endte i rasespenninger som utbredte seg til blant annet et omfattende opprør i 1943.Konsolideringer i industrien på 1950-tallet, spesielt i bilsektoren, økte konkurransen om arbeid. Et omfattende motorveisystem konstruert på 1950- og 1960-tallet banet vei for økt pendling. 12th Street Riot i 1967 og en ny politikk vedrørende integrering i skolesystemet ved valg av elever til skolene basert på rase istedenfor geografisk tilhørighet, slik at man kunne unngå rene hvite og svarte skoler, førte til at en stor andel av byens hvite befolkning utflyttet til de voksende forstedene. I årene siden, og frem til i dag, har Detroits innbyggertall blitt mer enn halvert fra 1,8 millioner i 1950. I 1974 ble Coleman Young valgt som Detroits første afroamerikanske borgermester og ble dermed også den første afroamerikaneren til å bli valgt som borgermester i en av USAs storbyer. Han ble også den borgermesteren i Detroit som satt lengst (til 1993).
Oljekrisen i 1973 og energikrisen i 1979 hadde stor påvirkning på amerikansk bilindustri, da mindre biler fra utenlandske produsenter gjorde sitt inntog. Heroin- og kokainbruk hjemsøkte byen gjennom gangstere som Butch Jones fra Young Boys Inc., Maserati Rick og Chambers Brothers. Renessanse har stadig vært et slagord blant myndighetene, forsterket gjennom byggingen av Renaissance Center på slutten av 1970-tallet. Dette komplekset av skyskrapere, tenkt som en by i byen, bidro til å forsinke, men kunne ikke snu strømmen av bedrifter som flyttet ut fra byen til forstedene.
I 1980 var Detroit tilholdssted for det republikanske landsmøtet som nominerte Ronald Reagan til deres presidentkandidat. Innen den tid hadde nærmere tre tiår med stor kriminalitet, narkotikatrafikk og utilstrekkelig politisk gjennomføringskraft sørget for at byen hadde forfalt. På 1980-tallet ble forlatte bygninger revet for å redusere antall tilholdssteder for narkotikalangere, da store områder av byen ble omgjort til et ødeområde (såkalt «urban prærie»).
=== I nyere tid ===
På 1990-tallet opplevde byen en gjenoppliving, hovedsakelig i sentrumsområdet. I 1993 ble One Detroit Center ved Detroit Center oppført som et nytt tilslag til byens skyline. I løpet av de følgende årene, med en ny politisk vind, ble det åpnet tre kasinoer i Detroit: MGM Grand Detroit, Motor City Casino og Greektown Casino. Nye sentrumstadia ble bygd for idrettslagene Detroit Tigers og Detroit Lions i henholdsvis 2000 og 2002, noe som plasserte Lions' stadion innenfor bygrensene for første gang siden 1974. Byen var vert for Super Bowl og World Series i 2006, og det ble gjort mange forbedringer i bylandskapet, men også tildekninger og rene fasadeendringer i hovedgatene i sentrum ved denne anledning.
Byens elvefront er fokus for mye av utbyggingen; i 2007 ble den første strekken av Detroit River Walk påbegynt, med parker og fontener langs elven. Dette er et forsøk på å omfokusere byens ansikt utad, fra bilindustri til casino- og turistvirksomhet.
Langs elven blir det satt opp boligblokker med leiligheter i milliondollarklassen. (Nyoppførte boliger har i seg selv vært et sjeldent syn i Detroit siden 60-tallet.) På noen bygrenseskilt, spesielt ved grensen til Dearborn, står det nå: «Welcome to Detroit, The Renaissance City Founded 1701».
Etter mye fram og tilbake, gikk Kwame Kilpatrick av som byens borgermester 19. september 2008, etter å ha blitt anmeldt for hele åtte grove tiltaler av tjenesteforsømming 24. mars 2008, blant annet for å ha bestukket to politimenn med flere millioner dollar fra bykassen.Byen sliter fortsatt den dag i dag med mye kriminalitet, øde og forlatte bygninger og bydeler med stor arbeidsledighet. Det meste av positive byutvikling har i de siste tiårene skjedd i sentrum av byen, men forstedene framstår fortsatt som mer attraktive områder for folk å bo og jobbe i (noen av dem er blant de mest velstående i USA). Områdene mellom sentrum og bygrensene (med unntak av noen få bevoktede nabolag) er i dag forfalne, blant de mest lovløse i USA og preget av stor arbeidsløshet og manglende sosiale tiltak de siste 40 årene.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Ifølge United States Census Bureau har byen et totalareal på 370,2 km² av dette består 359,4 km² av land og 10,8 km² av vann. Detroit er den største og viktigste byen i Detroit-området og det sørøstlige Michigan. Største høyde over havet i Detroit er i bydelen University District i det nordvestre Detroit, rett vest for Palmer Park, med en høyde på 204 moh. Detroits laveste område over havet er langs elvebredden, som ligger 176 moh. Detroit omkranser fullstendig byene Hamtramck og Highland Park. Ved den nordøstlige grensen finner man de velstående Grosse Pointe-stedene. Detroit River International Wildlife Refuge er det eneste internasjonale dyrereservatet i Nord-Amerika, og ligger unikt til i hjertet av et større urbant område. Reservatet omfatter øyer, våtmarker, myrer, grunner og elvebreddlandskap langs 77 km av Detroitelven og den vestre delen av kystlinjen til Eriesjøen.
Tre veinett krysser byen: Det originale franske mønsteret, radiale avenyer fra det Washington D.C.-inspirerte systemet og Mile Road-systemet fra Northwest Ordinance-systemet. Byen ligger nord for Windsor i Ontario, hvilket gjør Detroit til den eneste større byen langs den amerikansk-canadiske grensen hvor man reiser i retning sør for å kommer over til Canada. Detroit har fire grenseoverganger: Ambassador Bridge og Detroit-Windsor-tunnelen sørger for biltrafikken over grensen; Michigan Central Railway Tunnel gjør jernbanetransport til og fra Canada mulig. Den fjerde grenseovergangen er Detroit-Windsor Truck Ferry, nær Windsor Salt Mine og Zug Island. Ikke langt fra Zug Island ligger den sørvestre delen av byen over en 6 km² stor saltgruve, beliggende 335 meter under jorda. I gruven til Detroit Salt Company finnes det mer enn 160 km med vei.
=== Klima ===
Detroit og resten av det sørøstre Michigan har et kontinentalt klima som blir påvirket av de store sjøer. Vintrene er kalde med moderate mengder snøfall, og nattemperaturene kryper fra tid til annen under -12 °C, mens somrene er varme, gjerne med temperaturer på over 32 °C. Gjennomsnittlig månedlig nedbør er 50–100 mm. Snø, som gjerne faller mellom november og tidlig i april, ligger 3–25 cm per måned. Høyeste målte temperatur var 40,5 °C 24. juli 1934, mens laveste målte temperatur var -31.1 °C 22. desember 1872.
== Bylandskap ==
=== Arkitektur ===
Detroits elvefront viser stor arkitektonisk variasjon. De postmoderne, nygotiske spirene til One Detroit Center ved Detroit Center (1993) ble tegnet for å harmonere med byens art deco-skyskrapere. Sammen med Renaissance Center danner de en særpreget og gjenkjennelig skyline. Eksempler på art deco finner man blant annet i Guardian Building og Penobscot Building i sentrum, og Fisher Building og Cadillac Place i New Center-området nær Wayne State University. Blant byens prominente bygninger finner man USAs største Fox Theatre, Detroit Opera House og Detroit Institute of Arts.
Mens sentrum og New Center-områdene inneholder høyblokker og skyskrapere, består majoriteten av de omliggende delene av byen av lave bygninger og eneboliger. På utsiden av bykjernen finner man høyblokker i bydeler som East Riverfront, mot Grosse Pointe og i Palmer Park vest for Woodward. Bydeler som ble oppbygd før andre verdenskrig bærer preg av datidens arkitektur med bindingsverk og murhus i arbeiderklassestrøkene, større murhus i middelklasseområdene og store, utsmykkede villaer i bydeler som Brush Park, Woodbridge, Indian Village, Palmer Woods og Sherwood Forest. De eldste bydelene finner man langs Woodward og Jefferson Avenue, mens de fra 1950-tallet ligger lengre vest, nærmere 8 Mile Road Noen av de eldste bydelene er Corktown, en arbeiderklasse- og tidligere irsk bydel, og Brush Park. Begge disse bydelene opplever nå restaurasjoner og bygging av nye boliger i milliondollarklassen.
Flere av byens arkitektoniske viktige bygninger er listet på National Register of Historic Places og byen har en av USAs største nåværende samlinger av bygninger fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Det finnes flere kirker av arkitektonisk verdi, blant annet St. Joseph Catholic Church and Saint Anne de Detroit Catholic Church.
=== Nye tiltak ===
Det er betydelig aktivitet innenfor urban planlegging, vern av bygninger og arkitektur. Flere av byens saneringprosjekter, der Campus Martius Park er en av de mest betydelige, har revitalisert deler av byen. Grand Circus Park ligger nær byens teaterdistrikt, Ford Field, hjem til Detroit Lions og Comerica Park, Detroit Tigers nye hjem.
Detroit International Riverfront omfatter blant annet en delvis ferdig 6 km lang elvefrontpromenade med en kombinasjon av parker, boligblokker og forretningstrøk, fra Hart Plaza til MacArthur Bridge som går til Belle Isle (den største øyparken i en amerikansk by). Elvefronten omfatter også Tri-Centennial State Park og Harbor, Michigans første urbane delstatspark. Den andre delen skal bestå av en 3 km forlenging fra Hart Plaza til Ambassador Bridge som vil sørge for at det vil bli til sammen 8 km med gangvei fra bro til bro. Planen er at de nye grøntområdene og gangveien skal sørge for mer boligbygging og en fornying av området. Blant andre store parker i Detroit finner man Palmer Park (like nord for Highland Park), River Rouge (på sørvest siden av byen) og Chene Park.
=== Bydeler ===
På listen av nabolag og bydeler på National Register of Historic Places finner man blant annet Lafayette Park, som er del av bydelen Mies van der Rohe. På lørdager handler omtrent 45 000 på byens historiske Eastern Market (et bondens marked). Midtown- og New Center-området er sentrert rundt Wayne State University og Henry Ford Hospital. Midtown har rundt 50 000 innbyggere, men tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år til sine museer og kulturinstitusjoner; for eksempel har Detroit Festival of the Arts i Midtown et besøkstall på omtrent 350 000. Bydelen University Commons-Palmer Park i det nordvestre Detroit er nær University of Detroit Mercy og Marygrove College og har historiske nabolag som Palmer Woods, Sherwood Forest og Green Acres.
== Kultur ==
=== Underholdning, teater og musikk ===
Musikk har vært en viktig del av Detroits uteliv siden slutten av 1940-tallet, og har gitt byen anerkjennelse under navnet Motown. Detroit-området har to nasjonalt kjente konsertarenaer: DTE Energy Music Theatre og The Palace of Auburn Hills. Teaterdistriktet i Detroit er USAs nest største. Viktige teatre er Fox Theatre, Music Hall, Gem Theatre, Masonic Temple Theatre, Detroit Opera House, Fisher Theatre og Orchestra Hall, som er hjem til det anerkjente Detroit Symphony Orchestra. Nederlander Organization, den største aktøren innenfor Broadway oppsettinger i New York, startet med oppkjøpet av Detroit Opera House i 1922 av Nederlanderfamilien.
Av viktige musikkbegivenheter finner man blant annet Ford Detroit International Jazz Festival, Detroit Electronic Music Festival, Motor City Music Conference (MC2), Urban Organic Music Conference, Concert of Colors og hip-hop Summer Jamz festival.
Detroit har en rik musikalsk arv og har bidratt med nye sjangere over flere tiår.
==== Tidlig rock, blues og jazz ====
På 1940-tallet bodde bluesartisten John Lee Hooker i bydelen Delray, sørvest i byen. Hooker, i likhet med andre viktige bluesmusikere, dro fra sitt hjem i Mississippi og brakte Deltabluesen til nordlige byer som Detroit. Bill Haley fra Highland Park hadde en av de første rockehittene i 1952 med «Rock Around the Clock». På 1950-tallet ble byen et senter for jazz, med kjente jazzmusikere som spilte i bydelen Black Bottom. Blant viktige jazzmusikere fra Detroit på 1960-tallet finner man blant annet trompetisten Donald Byrd, som spilte med Art Blakey & the Jazz Messengers tidlig i sin karriere, og saksofonisten Pepper Adams som blant annet spilte med Byrd på flere album. Graystone International Jazz Museum dokumenterer jazz i Detroit.
==== Motown ====
Berry Gordy Jr. grunnla plateselskapet Motown Records som ble internasjonalt kjent på 1960-tallet og tidlig 70-tallet med artister som Stevie Wonder, The Temptations, The Four Tops, Smokey Robinson & The Miracles, Diana Ross & the Supremes, Jackson 5, Martha & the Vandellas og Marvin Gaye. «The Motown Sound» spilte en betydelig rolle i populærmusikkens utvikling, da det var det første plateselskapet eid av en afroamerikaner som i hovedsak også bare hadde afroamerikanske artister på lønningslista. Gordy flyttet Motown til Los Angeles i 1972 for å starte med filmproduksjon, men selskapet har siden vendt tilbake til Detroit. Aretha Franklin er en annen R&B stjerne fra Detroit som er forbundet med Motown, skjønt hun aldri spilte inn med Berrys Motown-selskap. Hun bor forøvrig fortsatt i området, i den velstående forstaden Bloomfield Hills.
==== Detroit Rock City ====
Detroit-rocken begynte å gjøre seg gjeldende midt på 60-tallet, da det dukket opp garasjerock-grupper som ? & the Mysterians i byen. Etter hvert begynte Detroit-band som MC5 og The Stooges å lage sin helt særegne, støyende form for garasjerock – denne ble viktig for utviklingen av punk på 70-tallet. Utover i 70-årene bidro Detroit med to av glamrockens største aktører, Alice Cooper og Iggy Pop.
I denne perioden spilte lokale og nasjonalt kjente artister regelmessig i konsertlokaler som Grande Ballroom og Eastown Theater. Av andre lokale grupper på den tid, finner man blant annet artister som Bob Seger, Amboy Dukes med Ted Nugent, Mitch Ryder & The Detroit Wheels og Rare Earth. Detroit ble udødeliggjort av gruppen Kiss i sangen «Detroit Rock City», i «Detroit Breakdown» av J. Geils Band og «Panic in Detroit» av David Bowie.
Etter dette lå Detroit-rocken i dvale en stund, før The White Stripes og The Von Bondies ledet an i en ny bølge av garasjerock fra Detroit i det 21. århundre sammen med andre grupper som The Dirtbombs, Electric Six, The Hard Lessons og The Enemy Squad. Av andre artister i nyere tid finner man artister som Sponge, Kid Rock, Uncle Cracker, Eminem, Obie Trice og Aaliyah
Detroit har også blitt sitert som technomusikkens fødested. Viktige technoartister fra Detroit er Juan Atkins, Derrick May og Kevin Saunderson.
==== Rock & Roll Hall of Fame ====
I 2007 hadde disse personene med tilknytning til Detroit blitt innviet i Rock & Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio: Bill Haley, Aretha Franklin, Marvin Gaye, Smokey Robinson, Jackie Wilson, the Supremes, the Temptations, Stevie Wonder, Hank Ballard, the Four Tops, Gladys Knight & The Pips, John Lee Hooker, Wilson Pickett, Martha & The Vandellas, Little Willie John, Parliament-Funkadelic, James Jamerson, Holland-Dozier-Holland, Bob Seger, Glenn Frey, Berry Gordy og Patti Smith.
=== Turisme ===
Mange av områdets kjente museer ligger i det historiske Detroit Cultural Center rundt Wayne State University. Blant museene finner man Detroit Institute of Arts, Detroit Historical Museum, Charles H. Wright Museum of African American History, Detroit Science Center og hovedavdelingen til Detroit Public Library. Andre kulturelle høydepunkter er Motown Historical Museum, Tuskegee Airmen Museum, Fort Wayne, Dossin Great Lakes Museum, Museum of Contemporary Art Detroit, Contemporary Art Institute of Detroit og Belle Isle Conservatory. Viktig historie om Detroit og omegn finner man på The Henry Ford, USAs største innendørs og utendørs museumskompleks. Detroit Historical Society har informasjon om kirker, skyskrapere og herskapsboliger i området. Eastern Market (et bondens marked) har mer enn 150 mat- og spesialstander. Andre interessante steder er Detroit Zoo og Anna Scripps Whitcomb Conservatory på Belle Isle.
Byens Greektown og kasino er et underholdningssenter i Detroit. Byen har gjestet North American International Auto Show siden 1924.
En viktig offentlig skulptur i Detroit er Marshall Fredericks «Spirit of Detroit» ved Coleman Young Municipal Center. Den blir ofte brukt som et symbol på byen og blir fra tid til annen kledd i en sportsdrakt når et lag fra Detroit gjør det bra. I krysset mellom Jefferson og Woodward Avenue står et minne til Joe Louis, oppført 16. oktober 1986. Skulpturen som ble lagd på bestilling av Sports Illustrated, av Robert Graham er en 7,3 meter arm med en knyttet hånd som er opphengt i et pyramidisk rammeverk.Kunstneren Tyree Guyton skapte en kontroversiell kunstutstilling kjent som Heidelberg Project på midten av 1980-tallet, lagd med forlatte biler, klær, sko, støvsugere og annet skrot Guyton hadde funnet i nabolaget nær og i Heidelberg Street på Detroits østside.
== Idrett ==
=== Lagidrett ===
Detroit er et av 13 amerikanske metropolområder som er hjem til profesjonelle lag fra alle de fire store sportene i Nord-Amerika. Alle disse lagene, med unntak av ett, spiller i selve byen (NBA-laget Detroit Pistons og WNBA-laget Detroit Shock spiller begge i forstaden Auburn Hills i The Palace of Auburn Hills). Det finnes tre store sportsarenaer i byen: Comerica Park (hjemmebanen til MLB-laget Detroit Tigers), Ford Field (hjemmebanen til NFL-laget Detroit Lions( og Joe Louis Arena (hjemmebanen til NHL-laget Detroit Red Wings. En markedkampanje i 1996 promoterte kallenavnet «Hockeytown».
=== Collegeidrett ===
Innen collegeidrett gjør Detroits beliggenhet innenfor Mid-American Conference (MAC) den til et hyppig brukt sted for ligaens sluttspillkamper. Mens MAC Basketball Tournament flyttet for godt til Cleveland fra 2000, har MAC Football Championship Game blitt spilt på Ford Field i Detroit siden 2004, og tiltrekker seg årlig mellom 25 000 og 30 000 tilskuere. University of Detroit Mercy har et NCAA Division I-program, og Wayne State University har både NCAA Division I og II program. NCAA football (Motor City Bowl) blir holdt på Ford Field hver desember.
=== Seiling ===
Seiling er en stor idrett i Detroitområdet. St. Clairsjøen er hjem til mange yachtklubber som arrangerer regattaer. Bayview Yacht Club, Detroit Yacht Club, Crescent Sail Yacht Club, Grosse Pointe Yacht Club, Windsor Yacht Club og Edison Boat Club deltar alle i og er styrt av Detroit Regional Yacht-Racing Association (DRYA). Detroit er hjem til mange entypeklasser, blant annet North American 40, Cal 25, C&C 35, Crescent, Express 27, J 120, J 105, Flying Scots og mange andre.
Crescent Sailboat og L Boat ble begge designet og bygd i Detroit. Detroit har også et veldig aktivt og konkurransekraftig juniorprogram for seiling.
=== Motorsport ===
Siden 1916, har byen vært hjem til et American Boat Racing Association (ABRA) hydroplane båtløp, som har blitt holdt årlig (med unntak) på Detroitelven nær Belle Isle. Ofte er løpet for ABRA Challenge Cup, mer kjent som Gold Cup (først utdelt i 1904) som er det eldste motorsport trofeet i verden. Detroit var tidligere hjem til en runde av verdensmesterskapet i Formel 1, som ble holdt i sentrumsgatene i Detroit fra 1982 til 1988. Etterpå gikk man over til Indycarløp som ble holdt inntil 2001. I 2007 kom Open Wheel Racing igjen tilbake til Belle Isle med både Indy Racing League og American Le Mans Series løp.
=== City of Champions ===
Detroit ble gitt tilnavnet «City of Champions» på 30-tallet etter en serie av suksesser i både individuelle- og lagidretter. Gar Wood, en detroiter, vant Harmsworth Trophy for motorbåtløp på Detroitelven i 1931. I 1932 vant Eddie «The Midnight Express». Tolan, en svart student ved Cass Technical High School, vant på 100 og 200 meter og dermed to gullmedaljer i sommerlekene i Los Angeles i 1932. Joe Louis ble verdensmester i tungvekt i 1937. I 1935 vant Detroit Lions NFL mesterskapet. Detroit Tigers har vunnet fire World Series i baseball. I 1984 vant de Tigers-mesterskapet, noe som førte til tre døde og millioner av dollar i skade i Detroits gater. Detroit Red Wings har vunnet elleve Stanley Cup mesterskap (noe som er best blant NHL-lagene fra USA), Detroit Pistons har vunnet 3 NBA-titler, og Detroit Shock har vunnet 2 WNBA-titler. I 2007 ble Detroit gitt tilnavnet «Sports City USA» i anerkjennelse av byens mange gode lag og store antall tilhengere.
=== OL-søknader ===
Detroit har den tvilsomme æren av å ha vært den byen med flest bud for å arrangere De Olympiske sommerlekene uten å noensinne ha blitt tildelt dem: sju mislykkede bud for lekene i 1944, 1952, 1956, 1960, 1964, 1968 og 1972. Byen kom to ganger som en god nummer to, men tapte 1964-lekene til Tokyo og 1968-lekene til Mexico by.
=== Wrestling ===
Detroit har gjestet mange WWE-arrangement (innen wrestling), som WWEs WrestleMania 23 i 2007, som tiltrakk seg 80 103 tilskuere til Ford Field; og arrangementet markerte 20-årsjubileumet til WrestleMania III som tiltrakk seg 93 173 tilskuere til Ponitac Silverdome i nærliggende Pontiac, Michigan i 1987. 31. mai og 1. juni 2008 fant Red Bull Air Race sted langs Detroitelven.
== Media ==
The Detroit Free Press og The Detroit News er de to største dagsavisene. Begge er i fullformat og blir utgitt sammen under en såkalt felles operasjonsavtale. Dette stammer fra Newspaper Preservation Act of 1970, et forsøk på å bevare aviser i økonomisk krise ved å sammenslå administrasjonen til to aviser i samme område.
TV-markedet i Detroit er det ellevte største i USA; ifølge beregninger der tv-seere i store deler av Ontario (blant annet i byen Ottawa) som tar inn Detroitkanalene ikke er tatt med.
Detroit har også det ellevte største radiomarkedet i USA, selv om denne beregningen heller ikke tar i betraktning radiolyttere i Canada.
== Økonomi ==
Detroitområdet er et betydelig industrisenter, mest kjent som hjem til de tre store bilprodusentene, General Motors, Ford og Chrysler. Byen er et viktig senter for global handel, og store internasjonale advokatfirma har kontor i både Detroit og Windsor. Omtrent 80 500 jobber i sentrum av Detroit, som tilsvarer 21 % av byens sysselsatte.Det finnes omtrent fire tusen fabrikker i området. Den nasjonale bilindustrien har alle sine hovedkvarter i Detroitområdet (GM i Detroit, Ford i Dearborn og Chrysler i Auburn Hills). Nybilproduksjon, salg og jobber relatert til bilbruk står for omtrent hver tiende jobb i USA. Detroit er også et viktig område innenfor ingeniøryrket. En undersøkelse i 2004 viste at 150 000 jobber i Windsor-Detroit regionen og 13 000 000 000 $ i årsverk var avhengig av Detroits internasjonale grenseoverganger.
=== Bilindustrien ===
Detroitområdet er blitt vant til de økonomiske syklusene i bilindustrien En økning i automatisert produksjon ved hjelp av robotteknologi, billig arbeidskraft i andre deler av verden og økt konkurranse har ført til stødige forandringer av visse typer av industrijobber i området. Lokale komplikasjoner for byen er høyere eiendomsskatter enn de nærliggende forstedene, som gjør at mange ikke har råd til eget hus. I juni 2008, var arbeidsledigheten i Detroitområdet på 9,7 %. I selve byen var arbeidsledigheten på 14,2 % ved enden av 2005, og gjør at mer enn en tredjedel av Detroits innbyggere lever under fattigdomsgrense. Dette delvis p.g.a. den hvite utflyttingen etter deseggreasjonspolitikken i skolevesenet på 70-tallet. Deler av byen har blitt forlatt og mange tomme hjem står igjen. Selv om byen har slitt med økonomien, har den siden 2006 balansert budsjettet med mer midler til å rive forlatte bygg.
De tre store bilprodusentene har tilsammen tapt markedsandeler til utenlandske rivaler. Dodge har bilprodusentene i Detroit fortsatt å øke produksjonen fra tidligere tiår med ekspansjonen av amerikanske og globale bilmarkeder. I 1994, med en økende etterspørsel for SUVer og pickuper, kjempet bilindustrien mot Clintonadministrasjonens innsats for å minske bensinforbruket på biler. I 2005 gikk Bushadministrasjonen inn for å sette standarden fra et eneste gjennomsnittsforbruk til seks forskjellige kategorier i en innsats for å få bukt med problemet. På slutten av 90-tallet hadde bilprodusentene i Detroit økt sin markedsandel og hadde rekordoverskudd inntil tilbakegangen i økonomien i 2001; og med terrorangrepene den 11. september fulgte en alvorlig nedgang i aksjemarkedet sammen med en pensjons og trygdekrise. Selv om helsestellkostnader til pensjonister fortsatt er et stor problem, har General Motors investeringstrategi generert et overskudd på 17,1 milliarder dollar i 2007 for sitt amerikanske pensjonsfond verdt 101 milliarder dollar, en forandring på 35 milliarder dollar fra det tidligere underskuddet fra året før på 17,8 milliarder dollar. Med økende oljepriser og krig, kjøper forbrukere færre store biler som pickuper og SUVer. Dette har hatt en negativ effekt på bilindustrien i Detroit. P.g.a. dette har GM og Ford satt i gang sine respektive omveltningplaner. Bekymring blant analytikere om dette har skapt en økonomisk usikkerhet i Detroitområdet.
=== Satsing på miljøteknologi ===
I utgangspunktet, har GM og Ford prøvd å forsinke introduksjonen av ikke-profittbare hybridbiler til fordel fra konvensjonelle bensinbiler; dog har bilprodusentene til dels snudd etter økende oljepriser og utenlandske aktørers satsing på hybridbiler. I 2006 annonserte Ford en dramatisk økning i produksjonen av sine hybridbilmodeller, Ford og GM har også satset på promotering av biler som kan gå på miljødiesel (etanol) som et alternativ til bensinbiler. General Motors har investert kraftig i alle typer brenselcelle kjøretøy. Chrysler har også satt et større fokus på biodiesel i håp om økende salg. I 2002 etablerte delstaten Michigan "NextEnergy", et non-profit selskap hvis funksjon skal være med på å omsetningen av alternativ energiteknologi, spesielt hydrogen som drivstoffalternativ. Hovedavdelingen ligger nord for Wayne State University.
=== Vending av strømmen ===
Selskaper i forstedene søker oppkommende teknologier inkludert bioteknologi, nanoteknologi, informasjonsteknologi og brenselscelleutvikling. Byen Detroit prøvd å trekke til seg regionens voksende selskaper til dets sentrum med fordeler som trådløse nettverksoner for Internett, lavere firmaskatter, ulike infrastrukturtelle miljøtiltak og høyblokker. Byen har så langt hatt litt suksess med dette, blant annet har hovedkvarteret til Compuware, samt OnStar og EDS kontorer kommet til Renaissance Center. Dog flyttet banken Comerica hovedkvarteret til Dallas i 2007. 12. november 2007 annonserte Quicken Loans sin avtale med byen om å flytte sitt internasjonale hovedkvarter og 4000 ansatte til sentrum av Detroit, og dermed forlate sinn beliggenhet i forstedene, noe som har blitt sett på som viktig for utviklingen av det nye Detroit.
=== Selskaper i Detroit ===
Store selskaper med hovedkontor i Detroit er Fortune 500-selskapene er General Motors, American Axle & Manufacturing og DTE Energy. Detroit er også hjem til Compuware og den amerikanske pizzakjeden Little Caesars. Andre selskaper med store avdelinger i Detroit er Electronic Data Systems, Visteon, Delphi, Ford Motor Company (som holder til i Dearborn, MI, en forstad til Detroit), PricewaterhouseCoopers, Ernst & Young, Deloitte Touche, KPMG, Jeep og Dodgeavdelingen til Chrysler, GMAC og OnStar. Andre store industrier er reklame, jus, finans, kjemikalier og data. Et av USAs største advokatfirma Miller, Canfield, Paddock & Stone har kontor i både Windsor og Detroit.
=== Kasinovirksomhet ===
Kasino gambling spiller en stadig viktigere rolle, da Detroit er den største byen i USA med Kasino. Caesars Windsor, som er Canadas største kasino komplimenterer MGM Grand Detroit, MotorCity Casino og Greektown Casino i Detroit. Selv om kasinoene har brakt nye skatteinntekter og jobber til byen, har den fortsatt stor arbeidsledighet. Detroit var i 2007 USA femte største spillemarked. Hvis man inkluderer kasinoet i Windsor er ligger den som nummer 3 eller 4. I 2006 brukte byen 1,3 milliarder dollar på restaurering og nye bygningprosjekter som økte antallet jobber i byggebransjen i byen. Sykehusene Detroit Medical Center og Henry Ford Hospital er store arbeidsgivere i byen.
=== I dag ===
Medieomtaler av Detroits økonomi reflekterer gjerne de økonomiske syklusene. I 2007 ble bydelen Downtown i Detroit rangert blant de beste storby bydelene i USA å pensjonere seg i av CNN Money Magazine. Fortsatt er Detroit preget av et stort klasseskille med en veldig rik overklasse og en særdeles fattig arbeiderklasse.
I 2013 gikk byen til retten for å begjære beskyttelse under «Chapter 9 municipal bankruptcy» (konkurs) av konkurslovene i USA. Byens gjeld var på omtrentlig USD 14 milliarder. En gjeld de ikke lengre klarte å betjene og var dermed insolvent. Byen var siden mars 2013 satt under administrasjon av delstaten. Situasjonen er tildels et resultat av hvordan situasjonen er i USAs bilindustri. Byens offentlige pensjonister kjemper for ikke å miste sitt pensjonsfond. Konkursprosessen er forventet å ta måneder, muligens år.
== Demografi ==
En 2007 rapport viser at medianinntekten for en husholdning i Detroit er 34 512 $, en 12 % økning fra 2000. Ifølge United States Census Bureau var det 951 270 innbyggere, 336 428 husholdninger og 218 341 familier bosatt i byen. Befolkningstettheten var 2 646,7 km². Det var 375 096 boliger med en gjennomsnittstetthet på 1 043,6/km²
Byens befolkning vokste med mer enn seks ganger i løpet av den første halvdelen av 1900-tallet, i hovedsak fra østeuropeiske og libanesiske immigranter og migranter fra sørstatene som søkte arbeid i den voksende bilindustrien. Dog har byen siden 1950 sett en voldsom utflytting til forstedene. Byens innbyggertall gikk ned fra sitt høyeste i 1950 med et innbyggertall på 1 849 568 til 916 952 i 2007. Dette kan delvis forklares med utbyggingen av et utbredt motorveisystem og utflytting av hvite.
Ifølge folketellingen i 2000, var 81,6 % av Detroits innbyggere av afroamerikansk avstamning, 12,3 % av europeisk avstamning, 1 % av asiatisk avstamning, 0,3 % av indiansk avstamning, 0,3 % av oseanisk avstamning, 2,5 % av andre raser og 2,3 % av to eller flere raser. 5 % av befolkning var av latinamerikansk avstamning uavhengig av rase. Den hvite delen av befolkningen (unntatt latinamerikanere) utgjorde 10,5 % av Detroits innbyggertall. Den utenlandsfødte delen av befolkningen utgjorde 4,8 %.
Det var 336 428 husholdninger derav 33,9 % hadde barn under atten år bosatt hos dem, 26,7 % var gifte par som bor sammen, 31,6 % besto av enslige kvinner uten ektemann og 35,1 % besto ikke av familier, 29,7 % av alle husholdninger besto av enslige og 9,2 % besto av enslige over 65. Størrelse på gjennomsnittshusholdningen var 2,77 og den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,45.
Innbyggernes aldersammensetning er spredt, med 31 % av byens innbyggere under atten, 9,7 % fra 18 til 24, 29,5 % fra 25 til 44, 19,3 % fra 45 til 64 og 10,4 % fra 65 og oppover. Medianalderen var 31 år. For hver 100 kvinne, var det 89,1 menn. For hver kvinne fra 18 og oppover, var det 83,5 menn.
I 2000, var medianinntekten til en husholdning i byen 29 526 $, og medianinntekten for en familie var 33 853 $. Menn hadde en medianinntekt på 33 381 $ og kvinner 26 749 $. Inntekt per innbygger var 14 717 $. 26,1 % av befolkningen og 21,7 % av familiene levde under fattigdomsgrensen. Av det totale innbyggertallet levde 34,5 % av de under 18 og 18,6 % av de under 65 og eldre under fattigdomsgrense.
Detroits forsteder i Oakland County, Macomb County og nordøstre og nordvestre Wayne County er i hovedsak bosatt av hvite. Av afroamerikanerne som bor i storbyområdet, bor omtrent 70 % innen bygrensene til Detroit. Detroitområdets etniske samfunn er mange og omfatter etterkommere av de franske grunnleggerne, og irer, tyskere, skotter, polakker, italienere, grekere, serbere, tyrkere, armenere, jøder, arabere og libanesere som bosatte seg i byen under den industrielle framgangen tidlig på 1900-tallet. Detroitområdet har det største antallet av belgiere utenfor Belgia; Cadieux Street på byens østside nord for Grosse Pointe var hjertet av et av veldig få distinktive belgiske nabolag i USA på tidlig og midten av det 20. århundre. Detroitområdet (spesielt Dearborn) er hjem til USAs største antall av muslimer.
== Utøvende makter og administrasjon ==
Byens politiske administrasjon består av en borgermester og ni byrådsmedlemmer samt en rådmann som blir valgt inn for hvert fjerde år, som er året etter presidentvalget i USA. Kandidatene blir stort sett valgt inn uavhengig av partitilhørighet. Siden 1974 har Detroit hatt et system der borgermesteren har mye makt, blant annet trenger borgermesteren ikke å følge øremerkinger på budsjettet som byrådet har lagt fram, dog må bystyret godkjenne større kontrakter.Detroits rettssaler er administrert av delstaten og valg er individuelt basert og uavhengig av partitilhørighet. Probate Court for Wayne County ligger i Coleman A. Young Municipal Center i sentrum av Detroit. Circuit Court ligger i Frank Murphy Hall of Justice i sentrum av Detroit. Byen er hjem til Thirty Sixth District Court, samt første herredsretten i Michigan Court of Appeals og United States District Court for the Eastern District of Michigan.
=== Politikk ===
Politisk støtter byen Demokratene i statlige og nasjonale valg (lokale valg er ikke basert på partitilhørighet). Ifølge en studie fra Bay Area Center for Voting Research, er Detroit den mest liberale storbyen i USA, basert på antall innbyggere i byen som stemte for Det demokratiske parti.
I 2000 ba byen om en etterforskning i regi av de amerikanske justisdepartementet av byens politivesen, som ble ferdig i 2003 og behandlet beskyldninger om bruk av makt og brudd på sivile rettigheter. Etter den konkluderende rapporten starten en omfattende reorganisering av politivesenet i Detroit.
Byutvikling i Detroit har vært et viktig emne i Detroit i mange år. I 1973, valgte byen sin første svarte borgermester, Coleman Young. Til tross forsøk på utbedring av byen, ble hans kjempende stil i hans første fem år som borgermester ikke tatt godt i mot blant byens hvite befolkning. Borgermester Dennis Archer, et tidligere overdommer i Michigans høyesterett, refokuserte byens mål om utvikling til en plan for tre casinoer i setrumsområdet.
=== Kriminalitet ===
Selv om kriminaliteten i Detroit har gått ned i de senere år (i 1986 ble det i gjennomsnitt skutt og drept et barn hver dag), hadde byen det sjette største antallet av voldelige forbrytelser blant de tjuefem største byene i USA i 2006. Og byen har ifølge tall fra 2003 over fem ganger så mye drap som det nasjonale gjennomsnittet i USA. Disse hendelsene i deler av byen har gjort byen beryktet. Byen har gjort forsøk på å konsentrere ressursbruken til sentrum, og en undersøkelse fra 2006 viser at kriminalitet i sentrum av Detroit er mye lavere enn det nasjonale statlige gjennomsnitt. Ifølge en analyse fra 2007, kunne administrasjonen vise at mellom 65 til 70 % av byens drap, var narkotikarelatert. I likhet med mange andre grensebyer, finnes det et stort pågående problem med smugling av blant annet narkotika, mennesker og av varer for å unngå beskattelse. I en omstridt analyse fra 2007, ble Detroit rangert som USAs farligste by foran St. Louis, Missouri og Los Angeles.
== Utdanning ==
=== Høyere utdanning ===
Detroit er hjem til flere institusjoner som kan tilby høyere utdanning, blant annet Wayne State University, et nasjonalt forskningsuniversitet med medisin og jusutdanning i bydelen Midtown. Andre utdanningsinstitusjoner er University of Detroit Mercy med jus og tannlegeutdanning, College for Creative Studies, Lewis College of Business, Marygrove College og Wayne County Community College. Detroit College of Law, som nå er tilknyttet Michigan State University ble etablert i byen i 1817, og ble senere flyttet til Ann Arbor i 1837. I 1959 ble en annen avdeling av University of Michigan etablert i Dearborn.
=== Lavere utdanning ===
==== Offentlige skoler ====
Med 116 000 elever, er Detroit Public School (DPS) det største skoledistriktet i Michigan og består av 220 skoler, samt offentlige spesialskoler med alternativ pedagosisk læring.
På midten og slutten av 90-tallet fjernet de statlige myndighetene det lokalt valgte skolestyre etter beskyldninger om vanstyre, og erstattet det med et styre utpekt av borgermesteren og guvernøren. Et nytt lokalvalgt styre ble reetablert i 2005. Det første valget av det nye styret med elleve medlemmer fant sted 8. november 2005. P.g.a. dårlige elevtall planla byen å stenge 95 skoler, og delstaten krevde på grunn av underskudd reduseringsplaner og dermed nedleggelse av hele 110 skoler. Ifølge tall fra offisielle rapporter, består 61 % av elevene i offentlige skoler eksamen.
==== Private skoler ====
Detroit har mange forskjellige private skoler, samt romersk-katolske skoler som blir administrert av det katolske bispedømme i Detroit.
== Infrastruktur ==
=== Helse ===
Innenfor bygrensene til Detroit, finnes det mer enn et dusin sykehus, blant annet Detroit Medical Center (DMC), Henry Ford Hospital, St. John Health og John D. Dingell VA Medical Center. DMC, er et regionalt sykehus og består av Detroit Receiving Hostpital and University Health Center, Children's Hospital of Michigan, Harper University Hospital, Hutzel Women's Hospital, Rehabilitation Institute, Sinai-Grace Hospital og Karmanos Cancer Institute. DMC har mer enn 2000 sengeplasser og 3000 tilknyttede helsearbeidere. Det er også den største ikke-statlige arbeidsgiveren i Detroit. Senteret er bemannet med helsearbeidere fra Wayne State University School of Medicine, den største singel-campus medisinskolen i USA. Metropolområdet har også andre sykehus, som for eksempel William Beaumant Hospital, St. Joseph's og University of Michigan Medical Center, hovedsakelig i forstadsfylkene.
=== Transport ===
Med sin nærhet til Canada og sine fasiliteter, havner, veier, jernbaneforbindelser og internasjonale flyplasser, er Detroit et viktig transportsentrum. Byen har tre internasjonale grenseoverganger, Ambassador Bridge, Detroit-Windsor Tunnel og Michigan Central Railway Tunnel, som forbinder byen til Windsor, Ontario. Ambassador Bridge er den travleste grenseovergangen i Nord-Amerika, og 27 % av den totale handelen mellom USA og Canada går over denne broa.
==== Flytrafikk ====
Detroit Metropolitan Wayne County Airport (DTW) er områdets hovedflyplass, og ligger i den nærliggende byen Romulus og er hovedbasen til Northwest Airlines og Spirit Airlines. Bishop International Airport (FNT) ligger i Flint og er den nest travleste ruteflyplasse i regionen. Coleman A. Young International Airport (DET), tidligere kalt Detroit City Airport ligger nordøst i Detroit. Selv om Southwest Airlines tidligere fløy fra flyplassen, foregår det i dag bare charterflyvning og hobbyflyvning der. Willow Run Airport, i den vestlige delen av Wayne County nær Ypsilanti, er en hobby og varetransportflyplass.
==== Offentlig transport ====
Buss er regionalt sett eneste offentlige transport av betydning. Antall busspassasjerer økte med 8,4 % i 2006. Detroit Department of Transportation (DDOT) sørger for rutetrafikk innenfor bygrensene og Suburban Mobility Authority for Regional Transportation (SMART) sørger for busstrafikk i forstedene. Grensetrafikk mellom sentrumsområdene i Windsor og Detroit blir utført av Transit Windsor via Tunnel Bus.Et banetrikkelinjesystem kalt Detroit People Mover, som sto ferdig i 1987, kjører daglig på en rundgang på 4.6 km i sentrum. Amtrak har togruter til Detroit; og har sin Wolverine-rute som går mellom Chicago og Pontiac. Bagasje kan ikke bli innsjekket i Detroit; dog kan inntil to kofferter i tillegg til personlige gjenstander som vesker, laptopvesker og spedbarnsutstyr bringes på toget som håndbagasje. Amtrackstasjonen i Detroit ligger nord for sentrum ved Woodward Avenue. «J.W. Westcott II», som leverer post til lastebåter på Detroitelven, er verdens eneste flytende postkontor.Fra 1976 til 21. juni 2003, gikk det en 1,6 km smalsporet trikkelinje i Detroit langs en L-formet rute fra Grand Circus Park til Renaissance Center, langs Washington Boulevard og Jefferson Avenue, med trikker fra opprinnelig fra Lisboa i Portugal. Trikkelinjen var opprinnelig omtrent 1200 m lang, men ble utvidet med 400 meter til Renainssance Center i 1980. Sporene ble fjernet i november 2003 etter en større utbedring av Washington Boulevard, og trikkestallen ble revet i 2004. Med åpningen av People mover, hadde trafikken på denne ruten gått ned til rundt 3000 per år (fra 75 000 passasjerer årlig) før linjen ble lagt ned. Trikkevognene blir for tiden oppusset i Seattle, Washington.Southeast Michigan Council of Governments (SEMCOG) har analysert muligheten til en jernbane mellom Detroit og Ann Arbor, som ville gitt pendlere mellom byene flere muligheter. Banen vil i såfall bli finansiert med 100 millioner dollar føderal støtte som er sikret på bakgrunn av analyseresultatene.
I et annet forslag, har DDOT planer om en trikkelinje. I mars 2008 ble det annonsert at en trikkelinje er planlagt langs Woodward Avenue. Den er beregnet til å koste 372 millioner dollar og er foreløpig prosjektert åpnet innen 2013.
==== Hovedfartsårer ====
Detroitområdet har et stort utbygd motorveisystem administrert av Michigan Department of Transportation. Byen er kryssningspunkt for tre Interstate highways. Detroit er forbundet via Interstate 75 og Interstate 96 til Kings Highway 401 og da til større Ontariobyer som London i Ontario og Torontometropolen som ligger langs Kings Highway 401.
== Vennskapsbyer ==
Detroit har seks vennskapsbyer:
Dubai, De forente arabiske emirater
Kitwe, Zambia
Minsk, Hviterussland
Nassau, Bahamas
Toyota, Japan
Basra, Irak
== Bilder fra Detroit ==
Billedgalleri med motiver fra Detroit by. Klikk på bildene for større versjoner.
== Referanser ==
Fotnoter
Litteratur
Bak, Richard. Detroit Across 3 Centuries. Thompson Gale, 2001. ISBN 1-585-36001-5
Burton, Clarence M. Cadillac's Village: A History of the Settlement, 1701–1710. Detroit Society for Genealogical Research, 1896. ISBN 0-943112-21-4
Burton, Clarence M. Early Detroit: A sketch of some of the interesting affairs of the olden time. Burton Abstracts, 1912. OCLC 926958
Chafets, Zev. Devil's Night: And Other True Tales of Detroit. Random House, 1990. ISBN 0-394-58525-9
Farley, Reynolds, et al.. Detroit Divided. Russell Sage Foundation Publications, 2002. ISBN 0-87154-281-1
Farmer, Silas. History of Detroit and Wayne County and Early Michigan. Omnigraphics Inc; Reprint edition, 1998. ISBN 1-55888-991-4
Gavrilovich, Peter og Bill McGraw. The Detroit Almanac. Detroit Free Press, 2000. ISBN 0-937247-34-0
Hill, Eric J. og John Gallagher AIA. Detroit: The American Institute of Architects Guide to Detroit Architecture. Wayne State University Press, 2002. ISBN 0-8143-3120-3
Meyer, Katherine Mattingly og Martin C.P. McElroy med forord av W. Hawkins Ferry, Hon A.I.A. Detroit Architecture A.I.A. Guide Revised Edition. Wayne State University Press, 1980. ISBN 0-8143-1651-4
Parkman, Francis. The Conspiracy of Pontiac. University of Nebraska Press, 1994. ISBN 0-8032-8737-2
Poremba, David Lee. Detroit: A Motor City History (Images of America). Arcadia Publishing, 2003. ISBN 0-7385-2435-2
Sharoff, Robert. American City: Detroit Architecture. Wayne State University Press, 2005. ISBN 0-8143-3270-6
Sobocinski, Melanie Grunow. Detroit and Rome: building on the past. Regents of the University of Michigan, 2005. ISBN 0933691092
Sugrue, Thomas J. The Origins of the Urban Crisis. Princeton University Press 1998. ISBN 0-691-05888-1
Woodford, Arthur M. This is Detroit 1701–2001. Wayne State University Press, 2001. ISBN 0-8143-2914-4
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Detroit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Detroit – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Detroit hos Wikivoyage
Detroit Metro Convention & Visitors Bureau
Detroit Regional Chamber of CommerceNettsider om Detroit
Aerialpics
Cityscape Detroit
Detroit1701
French Ontario in the 17th and 18th Centuries – Detroit
Detroit Economic Club
Detroit Economic Growth Corporation
Detroit Entertainment District
Detroit Historical Museums & Society
Detroit News Rearview Mirror
Detroit Riverfront Conservancy
Downtown Detroit Partnership
Guide2Detroit
New Center Council
North American International Auto Show
The World is Coming
Myspace City of Detroit | Detroit International Riverfront er et område med parker, butikker, restauranter, skyskrapere og boligbygninger langs Detroitelven fra Ambassador Bridge til Belle Isle i sentrum av Detroit, Michigan. Flere hundre millioner dollar har blitt investert for å gjøre elveronten til et varemerke or Detroit i et forsøk på å fornye deler av byen utad. | 196,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Zhao_Kexun | 2023-02-04 | Thomas Zhao Kexun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Zhao Kexun (født 1930 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Xuanhua i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
Zhao Kexun var «undergrunns»prest og administrator av bispedømmet Xuanhua. Våren 2005 ble han arrestert og ikke sluppet løs for over to måneder etter. Han ble hemmelig bispeviet.
Da undergrunnsbiskopen av Xuanhua, Philippus Petrus Zhao Zhendong døde den 13. juli 2007 (dagen før hans 87-årsdag) innebar det automatisk at biskop Zhao Kexun overtok. Han hadde gått i dekning da forgjengeren ble alvorlig syk, fordi han regnet med problemer med myndighetene. I juli ble det mulig for ham å overta.
Omtrent halvparten av katolikkene i bispedømmet Xuanhuas 20 000 katolikker nekter (2008) å betre kirker som er registrert av myndighetene.
| Thomas Zhao Kexun (født 1930 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Xuanhua i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
Zhao Kexun var «undergrunns»prest og administrator av bispedømmet Xuanhua. Våren 2005 ble han arrestert og ikke sluppet løs for over to måneder etter. Han ble hemmelig bispeviet.
Da undergrunnsbiskopen av Xuanhua, Philippus Petrus Zhao Zhendong døde den 13. juli 2007 (dagen før hans 87-årsdag) innebar det automatisk at biskop Zhao Kexun overtok. Han hadde gått i dekning da forgjengeren ble alvorlig syk, fordi han regnet med problemer med myndighetene. I juli ble det mulig for ham å overta.
Omtrent halvparten av katolikkene i bispedømmet Xuanhuas 20 000 katolikker nekter (2008) å betre kirker som er registrert av myndighetene.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (1915-1989) *1981
Biskop Paul Liu Shuhe (1919-1993) *1982
Biskop Joseph Wei Jingyi (1958- ) *1995
Bishop Paul Guo Wenzhi (1918-2006) *1989
Biskop Thomas Zhao Kexun (1924-2007) *2004
== Referanser == | Thomas Zhao Kexun (født 1930 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Xuanhua i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 196,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Dang_Mingyan | 2023-02-04 | Anthony Dang Mingyan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shangluo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anthony Dang Mingyan (født 12. juli 1967 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
| Anthony Dang Mingyan (født 12. juli 1967 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble født som den åttende av ni barn i en katolsk familie. Han begynte på presteseminar i Xi'an i 1985 men tok videre teologisk utdannelse ved seminaret ved Sheshan ved Shanghai, og ble presteviet i 1991.
Før sin bispevielse var han sogneprest i St. Antonius kirke, fire km vest for katedralen i Xi'an, helt siden den ble åpnet i 2003.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet den 26. juli 2005 og ble hjelpebiskop/koadjutor av Xi'an.
Samme høst, da erkebiskopen var alvorlig kreftsyk, var det biskop Dang som måtte håndtere et alvorlig sammenstøt i november da bøller på oppdrag fra lokalregjeringen gikk løs på 200 nonner som beskyttet en skole som kirken eide og drev. Flere av søstrene måtte bringes til sykehus med alvorlige skader. Saken vakte internasjonal oppsikt, og biskop Dang klarte å bilegge det hele slik at skolen ble beholdt (skjønt eiendommen betalt for av kirken for annen gang) og erstatninger ble utbetalt.Etter erkebiskop Anthony Li Duans død i mai 2006 overtok biskop Dang som ordinarius.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981
Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987
Biskop John Baptist Ye Ronghua (1967-) *2005
== Referanser == | Anthony Dang Mingyan (født 12. juli 1967 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Duan_Yinming | 2023-02-04 | Matthias Duan Yinming | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dazhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Duan Yinming (født 22. februar 1908 i Mutuan i fylket Da i Sichuan i Kina, død 10. januar 2001 i Wanxian) var pavelig utnevnt katolsk biskop i bispedømmet Wanxian i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Han var ved sin død i 93 års alder den siste av de 46 kinesiske katolske biskoper l tidligere som var blitt utnevnt av paven i Roma og som var i tjeneste da Maos kirkeforfølgelser tok til ca. 1950.Han studerte i 1930-årene ved Det pavelige universitet Urbaniana der han tok mastergrad. Han ble presteviet i Roma den 27. mars 1937. Da han vendte hjem til Kina samme år, ble han rektor for presteseminaret i Wanxian.
I juni 1949, fire måneder før den kommunistiske maktovertagelse, utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Wanxian. Hans bispevielse fant sted 18. oktober 1949.
Ikke lenge etter begynte problemene med myndighetene. Fra 1954 til 1966 var han fabrikkarbeider på fabrikker for bomull og for batterier. Ved begynnelsen av kulturrevolusjonen i 1966 ble han dømt til reform ved arbeid i Chenjiaba. Han ble løslatt etter syv år i 1973, men underkastet vedvarende politisk utdannelse frem til 1979 da han fikk vende tilbake til sitt hjemsted.I 1980 ble han tillatt å gjenoppta sin biskoppelige ledelse av bispedømmet Wanxian.
Biskop Duan var blant de biskoper som så seg nødsaget til å bispevie biskoper uten pavelig mandat. Han var hovedkonsekrator for flere biskoper; én av dem før kulturrevolusjonen, og resten etter at myndighetene tidlig på 1980-tallet tillot kirken å gjenoppta sitt arbeid:
Wang Juguang av Yibin i Sichuan (i 1959)
Simon Liu Zongyu av Chongqing i Sichuan (21. desember 1981)
John Chen Shizhong av Yibin i Sichuan (14. juni 1985)
Chen Mushun av Zhaotong i Yunnan (28. mars 1988)
Michael Huang Woze av Nanchong i Sichuan (31. juli 1989)
Joseph Xu Zhixuan, koadjutor av Wanxian i daværende Sichuan (31. juli 1989)
Michael Liu Xianru av Chengdu i Sichuan (24. februar 1992 i Chengdu)
Peter Luo Beizhan av Chongqing i Sichuan (14. mai 1993 i Chongqing)Han ble på et tidspunkt etter kulturrevolusjonen legitimert i sitt embede av paven, og det er tenkelig at noen av de senere bispevielser han foretok for «den åpne kirke» var med pavelig mandat i orden, om enn underhånden. Intet om dette var imidlertid blitt offentliggjort (pr. 2008).
I 1998 inviterte pave Johannes Paul II biskop Duan og koadjutor-biskop Joseph Xu Zhixuan til Vatikanet for å delta på bispesynoden for Asia, men den kinesiske regjering nektet dem utreisetillatelse. Biskop Duan, som behersket mange språk, blant annet italiensk, fransk, engelsk og latin, holdt kontakten med paven per telefaks eller telefon.Biskop Duan var da han døde i januar 2001 den siste gjenlevende Vatikan-utnevnte biskop i Fastlands-Kina fra før forfølgelsestiden.
| Matthias Duan Yinming (født 22. februar 1908 i Mutuan i fylket Da i Sichuan i Kina, død 10. januar 2001 i Wanxian) var pavelig utnevnt katolsk biskop i bispedømmet Wanxian i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Han var ved sin død i 93 års alder den siste av de 46 kinesiske katolske biskoper l tidligere som var blitt utnevnt av paven i Roma og som var i tjeneste da Maos kirkeforfølgelser tok til ca. 1950.Han studerte i 1930-årene ved Det pavelige universitet Urbaniana der han tok mastergrad. Han ble presteviet i Roma den 27. mars 1937. Da han vendte hjem til Kina samme år, ble han rektor for presteseminaret i Wanxian.
I juni 1949, fire måneder før den kommunistiske maktovertagelse, utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Wanxian. Hans bispevielse fant sted 18. oktober 1949.
Ikke lenge etter begynte problemene med myndighetene. Fra 1954 til 1966 var han fabrikkarbeider på fabrikker for bomull og for batterier. Ved begynnelsen av kulturrevolusjonen i 1966 ble han dømt til reform ved arbeid i Chenjiaba. Han ble løslatt etter syv år i 1973, men underkastet vedvarende politisk utdannelse frem til 1979 da han fikk vende tilbake til sitt hjemsted.I 1980 ble han tillatt å gjenoppta sin biskoppelige ledelse av bispedømmet Wanxian.
Biskop Duan var blant de biskoper som så seg nødsaget til å bispevie biskoper uten pavelig mandat. Han var hovedkonsekrator for flere biskoper; én av dem før kulturrevolusjonen, og resten etter at myndighetene tidlig på 1980-tallet tillot kirken å gjenoppta sitt arbeid:
Wang Juguang av Yibin i Sichuan (i 1959)
Simon Liu Zongyu av Chongqing i Sichuan (21. desember 1981)
John Chen Shizhong av Yibin i Sichuan (14. juni 1985)
Chen Mushun av Zhaotong i Yunnan (28. mars 1988)
Michael Huang Woze av Nanchong i Sichuan (31. juli 1989)
Joseph Xu Zhixuan, koadjutor av Wanxian i daværende Sichuan (31. juli 1989)
Michael Liu Xianru av Chengdu i Sichuan (24. februar 1992 i Chengdu)
Peter Luo Beizhan av Chongqing i Sichuan (14. mai 1993 i Chongqing)Han ble på et tidspunkt etter kulturrevolusjonen legitimert i sitt embede av paven, og det er tenkelig at noen av de senere bispevielser han foretok for «den åpne kirke» var med pavelig mandat i orden, om enn underhånden. Intet om dette var imidlertid blitt offentliggjort (pr. 2008).
I 1998 inviterte pave Johannes Paul II biskop Duan og koadjutor-biskop Joseph Xu Zhixuan til Vatikanet for å delta på bispesynoden for Asia, men den kinesiske regjering nektet dem utreisetillatelse. Biskop Duan, som behersket mange språk, blant annet italiensk, fransk, engelsk og latin, holdt kontakten med paven per telefaks eller telefon.Biskop Duan var da han døde i januar 2001 den siste gjenlevende Vatikan-utnevnte biskop i Fastlands-Kina fra før forfølgelsestiden.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814-1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820-1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821-1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839-1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860-1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865-1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872-1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885-1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
== Referanser == | Matthias Duan Yinming (født 22. februar 1908 i Mutuan i fylket Da i Sichuan i Kina, død 10. | 196,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Eikeland | 2023-02-04 | Ingeborg Eikeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Misjonærer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Norske misjonærer fra Pinsebevegelsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ingeborg Eikeland (født 19. desember 1930 i Sauda, døde 5. desember 2018, Sandnes) var en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen.
Ingeborg Eikeland var første av fem barn til Andreas og Åsa Eikeland. Hennes søsken var Gyda, Knut, Marta og Kolbjørn.
Ingeborg fikk misjonskallet i ung alder, og virket som misjonær fra 1956 i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun var utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Sauda. Oppdraget hennes var å utdanne kongolesiske lærere. Hun virket i tjenesten for misjonen gjennom hele sitt voksne liv. Siste gang hun besøkte Kongo var i 2013, 57 år etter at hun reiste ut for første gang.
Hun opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preger Kongo, og har flere ganger måttet evakuere på grunn av uroligheter. Under de alvorlige urolighetene i 2008 var hun i Bukavu i Kongo, hvor hun var med å hjelpe de som var rammet av konflikten.Eikeland ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2003.
| Ingeborg Eikeland (født 19. desember 1930 i Sauda, døde 5. desember 2018, Sandnes) var en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen.
Ingeborg Eikeland var første av fem barn til Andreas og Åsa Eikeland. Hennes søsken var Gyda, Knut, Marta og Kolbjørn.
Ingeborg fikk misjonskallet i ung alder, og virket som misjonær fra 1956 i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun var utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Sauda. Oppdraget hennes var å utdanne kongolesiske lærere. Hun virket i tjenesten for misjonen gjennom hele sitt voksne liv. Siste gang hun besøkte Kongo var i 2013, 57 år etter at hun reiste ut for første gang.
Hun opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preger Kongo, og har flere ganger måttet evakuere på grunn av uroligheter. Under de alvorlige urolighetene i 2008 var hun i Bukavu i Kongo, hvor hun var med å hjelpe de som var rammet av konflikten.Eikeland ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2003.
== Litteratur ==
Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
Østby, David André. 2008. Jeg er ikke redd. Korsets Seier 14. november 2008. Side 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Misjonæren, dokumentar sendt på NRK i 2013. | Ingeborg Eikeland (født 19. desember 1930 i Sauda, døde 5. | 196,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Venturini | 2023-02-04 | Bruno Venturini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Carrara'] | Bruno Venturini (født 26. september 1911, død 7. mars 1991) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Venturini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
| Bruno Venturini (født 26. september 1911, død 7. mars 1991) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Venturini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Venturini – Olympedia
(en) Bruno Venturini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bruno Venturini – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Bruno Venturini – Italias olympiske komité
(en) Bruno Venturini – FIFA
(en) Bruno Venturini – Transfermarkt
(en) Bruno Venturini – national-football-teams.com
(en) Bruno Venturini – EU-Football.info | Bruno Venturini (født 26. september 1911, død 7. | 196,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_Foni | 2023-02-04 | Alfredo Foni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Padova', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Bellinzona', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Lugano', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Mantova', 'Kategori:Fotballtrenere for AS Roma', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Chiasso', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballtrenere for SSC Venezia', 'Kategori:Fotballtrenere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Udine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Trenere for Italias herrelandslag i fotball', "Kategori:Trenere for Sveits' herrelandslag i fotball", 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Alfredo Foni (1911–1985) var en italiensk fotballspiller og fotballtrener som blant annet deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Foni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Foni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Pietro Rava og Sergio Bertoni.
| Alfredo Foni (1911–1985) var en italiensk fotballspiller og fotballtrener som blant annet deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Foni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Foni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Pietro Rava og Sergio Bertoni.
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1936 Berlin - Gull i fotball Italia
VM 1938 Frankrike - Gull i fotball (Italia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Alfredo Foni – Munzinger Sportsarchiv
(en) Alfredo Foni – Olympics.com
(en) Alfredo Foni – Olympic.org
(en) Alfredo Foni – Olympedia
(en) Alfredo Foni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfredo Foni – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Alfredo Foni – Italias olympiske komité
(en) Alfredo Foni – FIFA
(en) Alfredo Foni – Transfermarkt
(en) Alfredo Foni – national-football-teams.com
(it) Bloggside om Alberto Foni i Juventus
(en) Profil på MyJuve.it
(it) Profil på Enciclopedia Biancoceleste
(it) Profil på EnciclopediaDelCalcio.it Arkivert 18. august 2013 hos Wayback Machine.
(en) Foni's Inter manager-statistikk | Alfredo Foni (1911–1985) var en italiensk fotballspiller og fotballtrener som blant annet deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanyuan | 2023-02-04 | Wanyuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Sichuan'] | Wanyuan (kinesisk: 万源市; pinyin: Wànyuán Shì) er et byfylke i byprefekturet Dazhou i provinsen Sichuan. Det har et areal på 4 065 kvadratkilometer og teller 560 000 innbyggere (2004).
| Wanyuan (kinesisk: 万源市; pinyin: Wànyuán Shì) er et byfylke i byprefekturet Dazhou i provinsen Sichuan. Det har et areal på 4 065 kvadratkilometer og teller 560 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Wanyuan (kinesisk: 万源市; pinyin: Wànyuán Shì) er et byfylke i byprefekturet Dazhou i provinsen Sichuan. Det har et areal på 4 065 kvadratkilometer og teller 560 000 innbyggere (2004). | 196,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Rava | 2023-02-04 | Pietro Rava | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Novara Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for US Alessandria Calcio 1912', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Cuneo', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Monza', 'Kategori:Fotballtrenere for Calcio Padova', 'Kategori:Fotballtrenere for Carrarese Calcio', 'Kategori:Fotballtrenere for Palermo FC', 'Kategori:Fotballtrenere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballtrenere for US Alessandria Calcio 1912', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen Alessandria', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Pietro Rava (1916–2006) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rava ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Rava er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Alfredo Foni og Sergio Bertoni.
| Pietro Rava (1916–2006) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rava ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Rava er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Alfredo Foni og Sergio Bertoni.
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1936 Berlin - Gull i fotball Italia
VM 1938 Frankrike - Gull i fotball (Italia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pietro Rava – Olympedia
(en) Pietro Rava – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pietro Rava – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Pietro Rava – Italias olympiske komité
(en) Pietro Rava – FIFA
(en) Pietro Rava – Transfermarkt
(en) Pietro Rava – national-football-teams.com
(en) Pietro Rava – WorldFootball.net
(en) Pietro Rava – EU-Football.info
(en) Pietro Rava – FBref | Pietro Rava (1916–2006) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italias_Grand_Prix_2000 | 2023-02-04 | Italias Grand Prix 2000 | ['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2000', 'Kategori:Italias Grand Prix', 'Kategori:Sport i Italia i 2000'] | Italias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 10. september 2000 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2000.
| Italias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 10. september 2000 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2000.
== Klassifisering ==
=== Løpet ===
== Eksterne lenker ==
(en) 2000 Italian Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Italia | 196,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergio_Bertoni | 2023-02-04 | Sergio Bertoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for Modena FC', 'Kategori:Fotballspillere for Pisa Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Spezia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fotballtrenere for Spezia Calcio', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Pisa', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Sergio Bertoni (1915–1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Bertoni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Bertoni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Ugo Locatelli.
| Sergio Bertoni (1915–1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Bertoni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Bertoni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Ugo Locatelli.
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1936 Berlin - Gull i fotball Italia
VM 1938 Frankrike - Gull i fotball (Italia)
== Eksterne lenker ==
(en) Sergio Bertoni – Olympedia
(en) Sergio Bertoni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sergio Bertoni – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Sergio Bertoni – Italias olympiske komité
(en) Sergio Bertoni – FIFA
(en) Sergio Bertoni – Transfermarkt
(en) Sergio Bertoni – national-football-teams.com
(en) Sergio Bertoni – WorldFootball.net
(en) Sergio Bertoni – EU-Football.info
(en) Sergio Bertoni – FBref | Sergio Bertoni (1915–1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ugo_Locatelli | 2023-02-04 | Ugo Locatelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fotballspillere for Atalanta BC', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Ugo Locatelli (1916–1993) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Locatelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Locatelli er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Sergio Bertoni. Locatelli spilte totalt 22 landskamper for Italia
| Ugo Locatelli (1916–1993) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Locatelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris.
Locatelli er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Sergio Bertoni. Locatelli spilte totalt 22 landskamper for Italia
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1936 Berlin - Gull i fotball Italia
VM 1938 Frankrike - Gull i fotball (Italia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ugo Locatelli – Olympedia
(en) Ugo Locatelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ugo Locatelli – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Ugo Locatelli – Italias olympiske komité
(en) Ugo Locatelli – FIFA
(en) Ugo Locatelli – Transfermarkt
(en) Ugo Locatelli – national-football-teams.com
(en) Ugo Locatelli – WorldFootball.net
(en) Ugo Locatelli – EU-Football.info
(en) Ugo Locatelli – FBref | Ugo Locatelli (1916–1993) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeidsmarkedsoppl%C3%A6ring | 2023-02-04 | Arbeidsmarkedsopplæring | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nav'] | Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid.
AMO tilrettelegges av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og kan søkes av både ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er under yrkesrettet attføring. Opplæring kan skje gjennom arbeidsmarkedskurs eller innenfor det ordinære utdanningssystemet.
For å kunne delta må man være over 19 år og registrert som arbeidssøker med et behov for kvalifisering. Vanligvis får man opplæring ved å delta på et arbeidsmarkedskurs. Ordinære arbeidssøkere kan få opplæring i inntil 10 måneder, mens arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan få opplæring i inntil tre år.
| Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid.
AMO tilrettelegges av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og kan søkes av både ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er under yrkesrettet attføring. Opplæring kan skje gjennom arbeidsmarkedskurs eller innenfor det ordinære utdanningssystemet.
For å kunne delta må man være over 19 år og registrert som arbeidssøker med et behov for kvalifisering. Vanligvis får man opplæring ved å delta på et arbeidsmarkedskurs. Ordinære arbeidssøkere kan få opplæring i inntil 10 måneder, mens arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan få opplæring i inntil tre år.
== Eksterne lenker ==
Opplæring (AMO), NAV Arkivert 6. februar 2009 hos Wayback Machine. | Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid. | 196,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fenyang | 2023-02-04 | Fenyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Shanxi'] | Fenyang (kinesisk: 汾阳; pinyin: Fényáng) er et byfylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 383 717 innbyggere i 1999.
| Fenyang (kinesisk: 汾阳; pinyin: Fényáng) er et byfylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 383 717 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Taifutempelelet (Taifu guan, 太符观), Wuyuetempelet i Fenyang (Fenyang wuyue miao, 汾阳五岳庙), Wenfengpagoden (Wenfeng ta, 文峰塔) og Fenji-spritfabrikken i Xinghuacun (Xinghuacun Fenjiu zuofang, 杏花村汾酒作坊) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Fenyang (kinesisk: 汾阳; pinyin: Fényáng) er et byfylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Baldo | 2023-02-04 | Giuseppe Baldo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Padova', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for Vicenza Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen Padova'] | Giuseppe Baldo (født 27. juli 1914 i Piombino Dese, død 31. juli 2007 i Montecatini Terme) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Baldo ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Giuseppe Baldo (født 27. juli 1914 i Piombino Dese, død 31. juli 2007 i Montecatini Terme) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Baldo ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Giuseppe Baldo – Olympedia
(en) Giuseppe Baldo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giuseppe Baldo – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giuseppe Baldo – Italias olympiske komité
(en) Giuseppe Baldo – FIFA
(en) Giuseppe Baldo – Transfermarkt
(en) Giuseppe Baldo – national-football-teams.com
(en) Giuseppe Baldo – WorldFootball.net
(en) Giuseppe Baldo – EU-Football.info | Giuseppe Baldo (født 27. juli 1914 i Piombino Dese, død 31. | 196,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Achille_Piccini | 2023-02-04 | Achille Piccini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AC Ancona', 'Kategori:Fotballspillere for AC Prato', 'Kategori:Fotballspillere for AS Bari', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Carrara'] | Achille Piccini (født 24. oktober 1911 fra Carrara, død 14. februar 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Piccini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Achille Piccini (født 24. oktober 1911 fra Carrara, død 14. februar 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Piccini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Achille Piccini – Olympics.com
(en) Achille Piccini – Olympic.org
(en) Achille Piccini – Olympedia
(en) Achille Piccini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Achille Piccini – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Achille Piccini – Italias olympiske komité
(en) Achille Piccini – Transfermarkt
(en) Achille Piccini – national-football-teams.com
(en) Achille Piccini – EU-Football.info | Achille Piccini (født 24. oktober 1911 fra Carrara, død 14. | 196,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annibale_Frossi | 2023-02-04 | Annibale Frossi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fotballspillere for AS Bari', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Padova', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Italienske fotballtrenere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen Udine'] | Annibale Frossi (født 6. august 1911, død 26. februar 1999) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Frossi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Frossi scoret begge målene i finalen det siste i det 92. spillminuttet. Han scoret også siste målet i semifinalen mot Norge på overtid.
| Annibale Frossi (født 6. august 1911, død 26. februar 1999) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Frossi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Frossi scoret begge målene i finalen det siste i det 92. spillminuttet. Han scoret også siste målet i semifinalen mot Norge på overtid.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Annibale Frossi – Olympics.com
(en) Annibale Frossi – Olympic.org
(en) Annibale Frossi – Olympedia
(en) Annibale Frossi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Annibale Frossi – Italias olympiske komité
(en) Annibale Frossi – FIFA
(en) Annibale Frossi – Transfermarkt
(en) Annibale Frossi – national-football-teams.com
(en) Annibale Frossi – WorldFootball.net
(en) Annibale Frossi – FootballDatabase.eu | Annibale Frossi (født 6. august 1911, død 26. | 196,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libero_Marchini | 2023-02-04 | Libero Marchini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen La Spezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Libero Marchini (født 31. oktober 1914, død 1. november 2003) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Marchini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8–0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2–1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2–1.
| Libero Marchini (født 31. oktober 1914, død 1. november 2003) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Marchini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8–0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2–1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2–1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Libero Marchini – Olympedia
(en) Libero Marchini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Libero Marchini – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Libero Marchini – Italias olympiske komité
(en) Libero Marchini – FIFA
(en) Libero Marchini – Transfermarkt
(en) Libero Marchini – national-football-teams.com
(en) Libero Marchini – FootballDatabase.eu
(en) Libero Marchini – EU-Football.info | Libero Marchini (født 31. oktober 1914, død 1. | 196,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luigi_Scarabello | 2023-02-04 | Luigi Scarabello | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Luigi Scarabello (født 17. juni 1916, død 2. juli 2007) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scarabello ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Luigi Scarabello (født 17. juni 1916, død 2. juli 2007) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scarabello ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luigi Scarabello – Olympedia
(en) Luigi Scarabello – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luigi Scarabello – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Luigi Scarabello – Italias olympiske komité
(en) Luigi Scarabello – Transfermarkt
(en) Luigi Scarabello – EU-Football.info | Luigi Scarabello (født 17. juni 1916, død 2. | 196,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Biagi | 2023-02-04 | Carlo Biagi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fotballspillere for AC Prato', 'Kategori:Fotballspillere for Pisa Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Viareggio'] | Carlo Biagi (født 20. april 1914 i Viareggio, død 16. april 1986 i Milano) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Biagi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Carlo Biagi (født 20. april 1914 i Viareggio, død 16. april 1986 i Milano) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Biagi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Carlo Biagi – Olympedia
(en) Carlo Biagi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlo Biagi – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Carlo Biagi – Italias olympiske komité
(en) Carlo Biagi – FIFA
(en) Carlo Biagi – Transfermarkt
(en) Carlo Biagi – national-football-teams.com
(en) Carlo Biagi – WorldFootball.net
(en) Carlo Biagi – EU-Football.info | Carlo Biagi (født 20. april 1914 i Viareggio, død 16. | 196,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giulio_Capelli | 2023-02-04 | Giulio Capelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for AS Livorno Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra La Spezia'] | Giulio Cappelli (født 4. mars 1911 i La Spezia, død 16. desember 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Cappelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Giulio Cappelli (født 4. mars 1911 i La Spezia, død 16. desember 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Cappelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Giulio Capelli – Olympedia
(en) Giulio Capelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giulio Capelli – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giulio Capelli – Italias olympiske komité
(en) Giulio Capelli – Transfermarkt
(en) Giulio Capelli – EU-Football.info | Giulio Cappelli (født 4. mars 1911 i La Spezia, død 16. | 196,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengdong | 2023-02-04 | Chengdong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Qinghai'] | Chengdong (城东区; pinyin: Chéngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden for den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 114,6 km² og teller 214 028 innbyggere (2003).
| Chengdong (城东区; pinyin: Chéngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden for den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 114,6 km² og teller 214 028 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Chengdong (城东区; pinyin: Chéngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: Ziling), hovedstaden for den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 114,6 km² og teller 214 028 innbyggere (2003). | 196,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfonso_Negro | 2023-02-04 | Alfonso Negro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia'] | Alfonso Negro (født 5. juli 1915 i Brooklyn i New York, død 7. november 1984) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Negro ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
| Alfonso Negro (født 5. juli 1915 i Brooklyn i New York, død 7. november 1984) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Negro ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Alfonso Negro – Olympics.com
(en) Alfonso Negro – Olympic.org
(en) Alfonso Negro – Olympedia
(en) Alfonso Negro – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfonso Negro – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Alfonso Negro – Italias olympiske komité
(en) Alfonso Negro – FIFA
(en) Alfonso Negro – Transfermarkt
(en) Alfonso Negro – national-football-teams.com
(en) Alfonso Negro – FootballDatabase.eu | Alfonso Negro (født 5. juli 1915 i Brooklyn i New York, død 7. | 196,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Gabriotti | 2023-02-04 | Francesco Gabriotti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Roma'] | Francesco Gabriotti (født 12. august 1914, død 1988) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gabriotti ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
| Francesco Gabriotti (født 12. august 1914, død 1988) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gabriotti ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i fotball Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Francesco Gabriotti – Olympedia
(en) Francesco Gabriotti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francesco Gabriotti – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Francesco Gabriotti – Italias olympiske komité
(en) Francesco Gabriotti – Transfermarkt
(en) Francesco Gabriotti – national-football-teams.com
(en) Francesco Gabriotti – EU-Football.info | Francesco Gabriotti (født 12. august 1914, død 1988) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Askim | 2023-02-04 | Filadelfia Askim | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1922', 'Kategori:Kultur i Indre Østfold', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Askim er en kristen frikirkelig menighet i Askim i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Askim ble stiftet i 1922.
Menigheten har 288 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Highlife» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. For barn og unge driver også menigheten speiderarbeidet «Royal Rangers». Filadelfia Askim driver et ettervernstilbud.
| Filadelfia Askim er en kristen frikirkelig menighet i Askim i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Askim ble stiftet i 1922.
Menigheten har 288 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Highlife» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. For barn og unge driver også menigheten speiderarbeidet «Royal Rangers». Filadelfia Askim driver et ettervernstilbud.
== Misjon ==
Filadelfia Askim er engasjert i misjonsarbeid i Ukraina og Kenya m.m. De har også et integrert innvandrerarbeide i Norge, samt støtter misjonsprosjekter gjennom Pinsebevegelsens Ytremisjon (PYM) og ulike hjelpeprosjekter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Filadelfia Askim – hjemmeside | Filadelfia Askim er en kristen frikirkelig menighet i Askim i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Fuchsberger | 2023-02-04 | Franz Fuchsberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske fotballspillere'] | Franz Fuchsberger (født 28. september 1910, død 1992) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fuchsberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Fuchsberger spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Franz Fuchsberger (født 28. september 1910, død 1992) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fuchsberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Fuchsberger spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i fotball Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Fuchsberger – Olympedia
(en) Franz Fuchsberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franz Fuchsberger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Franz Fuchsberger – FIFA
(en) Franz Fuchsberger – Transfermarkt
(en) Franz Fuchsberger – national-football-teams.com
(en) Franz Fuchsberger – EU-Football.info | Franz Fuchsberger (født 28. september 1910, død 1992) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Lei_Zhenxia | 2023-02-04 | Simon Lei Zhenxia | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Lei Zhenxia (født 11. oktober 1915 i Hoh-C'hu i Kina, henrettet 16. februar 1970) var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
| Simon Lei Zhenxia (født 11. oktober 1915 i Hoh-C'hu i Kina, henrettet 16. februar 1970) var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Lei Zhenxia ble presteviet i 1939. Pave Pius XII utnevnte ham til biskop av Fenyang og han ble bispeviet i Shanghai den 9. juni 1949, fire måneder før grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina.
I 1951 deltok biskop Lei en konferanse arrangert av regjeringen i Beijing som en forsonings gestus. Han ble arrestert i 1955 og ble uten rettssak fgitt en fengselsstraff på 12 år. Straffen ble senere forlenget til 20 år.
I 1958 valgte Shanxi-avdelingen av den regjeringsapproberte katolske patriotiske forening prestene Gao Yong og Li Dehua til nye biskoper av henholdsvis Fenyang og Taiyuan. Begge ble bispeviet av den regjeringsapproberte biskop Ignatius Pi Shushi den 24. januar 1962 i Beijing.
I 1970 brøt det ut opptøyer i Taiyuan, som følge av undertrykkelse og matmangel. Myndighetene arresterte da umiddelbart den kinautnevnte biskop Li og en prest fra bispedømmet, fader Hao Nai.
Biskop Lei og fader Hao ble skutt den 16. februar 1970, og biskop Li ble henrettet en måned etter. I perioden 1960-1980 døde mange katolske geistlige i myndighetenes fengsler, men bare de nevnte tre ble åpent henrettet.
Forholdet, om noe, mellom kirken og opptøyene er ukjent for historikere.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Simon Lei Zhenxia (1915-1970) *1949
== Referanser == | Simon Lei Zhenxia (født 11. oktober 1915 i Hoh-C'hu i Kina, henrettet 16. | 196,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Hofmeister | 2023-02-04 | Max Hofmeister | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Østerrikske fotballspillere'] | Max Hofmeister (født 22. mars 1913, død 12. april 2000) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hofmeister vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Hofmeister var midtbanespiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Max Hofmeister (født 22. mars 1913, død 12. april 2000) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hofmeister vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Hofmeister var midtbanespiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i fotball Østerrike
== Eksterne lenker ==
(en) Max Hofmeister – Olympedia
(en) Max Hofmeister – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Max Hofmeister – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Max Hofmeister – Transfermarkt | Max Hofmeister (født 22. mars 1913, død 12. | 196,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Kainberger | 2023-02-04 | Eduard Kainberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske fotballspillere'] | Eduard «Edi» Kainberger (født 20. november 1911 i Salzburg, død 7. mars 1974) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kainberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt og lagkaptein på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kainberger var målvakt og spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Eduard «Edi» Kainberger (født 20. november 1911 i Salzburg, død 7. mars 1974) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kainberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt og lagkaptein på det østerrikske laget som kom på andreplass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kainberger var målvakt og spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i fotball Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eduard Kainberger – Olympedia
(en) Eduard Kainberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eduard Kainberger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Eduard Kainberger – FIFA
(en) Eduard Kainberger – Transfermarkt
(en) Eduard Kainberger – PlaymakerStats.com | Eduard «Edi» Kainberger (født 20. november 1911 i Salzburg, død 7. | 196,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.