url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Kramer | 2023-02-04 | Eddie Kramer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cape Town', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA'] | Eddie Kramer (født 19. april 1942 i Cape Town, Sør-Afrika) er en anerkjent lydtekniker og plateprodusent.
Kramer har jobbet med Led Zeppelin, Kiss, Ace Frehley, Jimi Hendrix, The Beatles, AC/DC, The Rolling Stones, David Bowie, Peter Frampton, Curtis Mayfield, Santana, Anthrax, Carly Simon, Small Faces, Twisted Sister, Loudness og norske Hangface.Kramer ble født i Sør-Afrika og studerte klassisk piano, cello og fiolin som barn. Han gikk på South African College of Music for å lære klassisk piano. Han begynte så å få interesse for jazz. Han flyttet til England som 19-åring, hvor han spilte inn musikk for lokale jassband i et hjemmestudio. I 1964 ble han ansatt i Pye Studios og begynt å jobbe med blant andre Sammy Davis jr., Petula Clark og The Kinks. Han begynte så å jobbe for Olympic Sound Studios i London, hvor han arbeidet på plater for blant andre Small Faces, The Beatles, The Rolling Stones og Jimi Hendrix.I 1968 flyttet Kramer til New York for å jobbe på The Record Plant, hvor han blant andre musikkalbum jobbet på Jimi Hendrixs Electric Ladyland LP. Han begynte å jobbe selvstendig fra 1969, og var blant andre var lydtekniker på Led Zeppelin II – det første av fem album han mikset for bandet.
| Eddie Kramer (født 19. april 1942 i Cape Town, Sør-Afrika) er en anerkjent lydtekniker og plateprodusent.
Kramer har jobbet med Led Zeppelin, Kiss, Ace Frehley, Jimi Hendrix, The Beatles, AC/DC, The Rolling Stones, David Bowie, Peter Frampton, Curtis Mayfield, Santana, Anthrax, Carly Simon, Small Faces, Twisted Sister, Loudness og norske Hangface.Kramer ble født i Sør-Afrika og studerte klassisk piano, cello og fiolin som barn. Han gikk på South African College of Music for å lære klassisk piano. Han begynte så å få interesse for jazz. Han flyttet til England som 19-åring, hvor han spilte inn musikk for lokale jassband i et hjemmestudio. I 1964 ble han ansatt i Pye Studios og begynt å jobbe med blant andre Sammy Davis jr., Petula Clark og The Kinks. Han begynte så å jobbe for Olympic Sound Studios i London, hvor han arbeidet på plater for blant andre Small Faces, The Beatles, The Rolling Stones og Jimi Hendrix.I 1968 flyttet Kramer til New York for å jobbe på The Record Plant, hvor han blant andre musikkalbum jobbet på Jimi Hendrixs Electric Ladyland LP. Han begynte å jobbe selvstendig fra 1969, og var blant andre var lydtekniker på Led Zeppelin II – det første av fem album han mikset for bandet.
== Diskografi ==
=== Som produsent (utvalg) ===
== Som lydtekniker (utvalg) ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eddie Kramer på Discogs
(en) Eddie Kramer på MusicBrainz
(en) Eddie Kramer på AllMusic | Eddie Kramer (født 19. april 1942 i Cape Town, Sør-Afrika) er en anerkjent lydtekniker og plateprodusent. | 196,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Hindorff | 2023-02-04 | Martin Hindorff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Nyköpings kommun', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Svenske seilere'] | Martin Leonard Hindorff (født 30. mars 1897 i Nyköping, død 5. mars 1969 i Stockholm) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Hindorff ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin var han med på den svenske båten «May Be» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl, Torsten Lord og Dagmar Salén.
Under sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-metersklassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerdeplass med «May Be» i 6-metersklassen
| Martin Leonard Hindorff (født 30. mars 1897 i Nyköping, død 5. mars 1969 i Stockholm) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Hindorff ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin var han med på den svenske båten «May Be» som kom på tredjeplass i 6-metersklassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl, Torsten Lord og Dagmar Salén.
Under sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-metersklassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerdeplass med «May Be» i 6-metersklassen
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 6-metersklassen Sverige
1936 Berlin – Bronse i seiling, 6-metersklassen Sverige
1948 Storbritannia – Bronse i seiling, 6-metersklassen Sverige
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Hindorff – Olympedia
(en) Martin Hindorff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martin Hindorff – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Martin Hindorff – Sveriges olympiske komité | Martin Leonard Hindorff (født 30. mars 1897 i Nyköping, død 5. | 196,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janette_Hargin | 2023-02-04 | Janette Hargin | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske alpinister'] | Janette Hargin (født 4. oktober 1977 i Huddinge) er en tidligere svensk alpinist.
Allroundalpinisten Hargin debuterte i verdenscupen i sesongen 1998/99. I årene fra 2000 til 2006 oppnådde hun i alt seks plasseringer blnat de 10 beste. 3. februar tok hun sin første (og karrierens eneste) pallplassering i et verdenscuprenn, da hun ble nummer to i kombinasjonen i Åre bak Renate Götschl.
Hargin deltok i to OL og i tre verdensmesterskap. Hennes beste mesterskapsplassering er tolvteplassen i kombinasjonen under OL 2006 i Torino. Etter VM 2007 i Åre avsluttet hun karrieren.
Janettes yngre bror Mattias Hargin er også alpinist.
| Janette Hargin (født 4. oktober 1977 i Huddinge) er en tidligere svensk alpinist.
Allroundalpinisten Hargin debuterte i verdenscupen i sesongen 1998/99. I årene fra 2000 til 2006 oppnådde hun i alt seks plasseringer blnat de 10 beste. 3. februar tok hun sin første (og karrierens eneste) pallplassering i et verdenscuprenn, da hun ble nummer to i kombinasjonen i Åre bak Renate Götschl.
Hargin deltok i to OL og i tre verdensmesterskap. Hennes beste mesterskapsplassering er tolvteplassen i kombinasjonen under OL 2006 i Torino. Etter VM 2007 i Åre avsluttet hun karrieren.
Janettes yngre bror Mattias Hargin er også alpinist.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Janette Hargin – Olympedia
(en) Janette Hargin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Janette Hargin – Sveriges olympiske komité
(en) Janette Hargin – FIS (alpint)
(en) Janette Hargin – ski-db.com | Janette Hargin (født 4. oktober 1977 i Huddinge) er en tidligere svensk alpinist. | 196,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dobbelt_bokholderi | 2023-02-04 | Dobbelt bokholderi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Regnskap'] | Dobbelt bokholderi eller dobbelt bokføring er en metode for registrering av regnskapsmessige transaksjoner. Prinsippet er at det skal føres like mye til debet (+) som til kredit (-) ved hver postering. Dette systemet gjør bokføringen selvkontrollerende ved at summen av alle posteringer alltid skal være null. Metoden stammer fra Italia, hvor den ble utviklet av kjøpmenn og bankiere.
| Dobbelt bokholderi eller dobbelt bokføring er en metode for registrering av regnskapsmessige transaksjoner. Prinsippet er at det skal føres like mye til debet (+) som til kredit (-) ved hver postering. Dette systemet gjør bokføringen selvkontrollerende ved at summen av alle posteringer alltid skal være null. Metoden stammer fra Italia, hvor den ble utviklet av kjøpmenn og bankiere.
== Opprinnelse ==
Fransiskanermunken Luca Pacioli (1445–1517) var den første som beskrev prinsippene for det dobbelte bokholderi. Han beskrev systemet i 1494 i boken «Summa de Arithmetica, Geometria, Proportioni et Proportionalita». På bakgrunn av dette arbeidet blir han omtalt som bokføringens far.
== T-konto ==
Dobbel bokføring ble introdusert samtidig med T-konto oppsettet. En T-konto i en hovedbok (regnskapsbok) er en kolonne delt inn i en debetside og en kreditside. Navnet stammer trolig av at en tom kolonne ser ut som en T. I en hovedbok er det stilt opp flere T-kontoer ved siden av hverandre. Alle transaksjoner har minst to sider ved seg. For eksempel når det selges en vare, har man salgsinntekter samtidig som man får penger for salget. En slik transaksjon skal derfor dokumenteres ved å føres på to kontoer i regnskapet, en for salget (salgskonto), og en for bankkonto eller kontanter – til debet på den ene kontoen og til kredit på den andre. Derav kommer navnet «dobbel bokføring». Ved at man alltid posterer samme sum til både kredit og debet, vil summen av enhver postering være 0. Fordelen med dette var at regnskapet kunne avstemmes ved å summere debet- og kreditkolonnene hver for seg. I enkel bokføring ville det for eksempel være at man hadde en liste med inntekter og utgifter som man oppdaterte.
== Debet og kredit ==
Debet og kredit er regnskapstekniske uttrykk som har sin opprinnelse fra den italienske renessansen og har motsatt betydning. Den gangen var forretningsspråket latin og det er herfra ordene stammer. Debet kommer fra «debere», som betyr å skylde. Latin debitum betyr gjeld. Kredit kommer fra latin «credere», som betyr å tro/ha tillit til. Den som har penger til gode tror han skal få noe.
Når man skal føre regnskap i Norge eller i de fleste andre land, bruker man prinsippet for dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver transaksjon registreres på minst to steder (konti), med like store beløp til debet + og til kredit -. Sum av et bilag (det vil si debet + og kredit -) er alltid null i bokføring.
Formålet med regnskapsføring er å skape oversikt over den økonomiske stillingen på et gitt tidspunkt og det økonomiske resultatet av virksomheten over en bestemt periode. Den økonomiske stillingen på et tidspunkt fremgår av balansen. Endringen over en periode vises i resultatet. Balansen er hva du eier og gjeld du har, og resultatet er inntekter og utgifter.
I balansen forteller debetsiden hva selskapet eier (eiendeler), og kreditsiden forteller hvordan disse eiendelene er finansiert (gjeld og egenkapital). I resultatet forteller debetsiden hvilke kostnader virksomheten har hatt (utgifter)og kreditsiden forteller hvilke inntekter virksomheten har hatt (inntekter).
Postering mellom balansekonti gir ingen resultatmessig virkning.
Postering mellom resultatkonti gir ingen resultatmessig virkning.
Postering mellom balansekonti og resultatkonti gir en resultatmessig virkning.
== Se også ==
Saldobalanse
Saldo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kort historisk innføring på nettstedet Bokholder.com Besøkt 25. januar 2011 | Dobbelt bokholderi eller dobbelt bokføring er en metode for registrering av regnskapsmessige transaksjoner. Prinsippet er at det skal føres like mye til debet (+) som til kredit (-) ved hver postering. | 196,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsten_Lord | 2023-02-04 | Torsten Lord | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Nacka', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Torsten Hjalmar Lord (født 2. mars 1904 i Nacka, død 4. februar 1970 i Lidingö) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lord vant en olympisk bronsemedalje i seiling i OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «May Be» som kom på tredjeplass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Lord, Martin Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl og Dagmar Salén.
I sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-meter klassen. Fire år senere, i Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerdeplass med «May Be» i 6-meter klassen
| Torsten Hjalmar Lord (født 2. mars 1904 i Nacka, død 4. februar 1970 i Lidingö) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lord vant en olympisk bronsemedalje i seiling i OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «May Be» som kom på tredjeplass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Lord, Martin Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl og Dagmar Salén.
I sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-meter klassen. Fire år senere, i Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerdeplass med «May Be» i 6-meter klassen
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i seiling, 6-meter klassen Sverige
1948 Storbritannia – Bronse i seiling, 6-meter klassen Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torsten Lord – Olympics.com
(en) Torsten Lord – Olympic.org
(en) Torsten Lord – Olympedia
(en) Torsten Lord – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Torsten Lord – Sveriges olympiske komité
(en) Torsten Lord – World Sailing | Torsten Hjalmar Lord (født 2. mars 1904 i Nacka, død 4. | 196,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyretransplantasjon | 2023-02-04 | Nyretransplantasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Medisinske behandlinger', 'Kategori:Nefrologi'] | Nyretransplantasjon er et kirurgisk inngrep der en pasient med dårlig eller fraværende nyrefunksjon får transplantert en nyre fra et annet menneske. Før pasienten får en nyretransplantasjon kan det være nødvendig med tilkobling til en kunstig nyre ved dialyse.
Nyren blir fjernet enten fra en levende donor som kan være i familie med pasienten, eller nyren kan fjernes fra en person som nettopp er død og det er klarlagt at den døde eller pårørende har akseptert organdonasjon.
Pasienten som får en ny nyre får den vanligvis plassert nederst i bukhulen, abdomen, ved åpningen til det lille bekken.
Det ideelle for en pasient med nyresvikt, er å ha en enegget tvilling som har identiske arvestoffer med blodtyper og vevstyper, og å få en nyre fra sin tvilling.
Pasienten og donoren bør ha samme blodtype. Det er også et stort antall vevstyper og antistoffer som kan gjøre transplantasjon mer eller mindre velegnet.
Etter en transplantasjon kan pasientens kropp reagere med den nye nyren og starte en avstøtningsprosess.
Cortison og ciklosporin er viktige medikamenter til å hindre avstøtningsreaksjon.
Ciklosporin er utvunnet fra soppen Tolypocladium inflatum, som ble funnet på Hardangervidda. Soppen ble først oppdaget av to ansatte ved Sandoz (nå Novartis). Sommeren 1969 kjørte Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda, og tok underveis med seg jordprøver. Prøven som inneholdt Tolypocladium inflatum, ble tatt ved Dyranut. | Nyretransplantasjon er et kirurgisk inngrep der en pasient med dårlig eller fraværende nyrefunksjon får transplantert en nyre fra et annet menneske. Før pasienten får en nyretransplantasjon kan det være nødvendig med tilkobling til en kunstig nyre ved dialyse.
Nyren blir fjernet enten fra en levende donor som kan være i familie med pasienten, eller nyren kan fjernes fra en person som nettopp er død og det er klarlagt at den døde eller pårørende har akseptert organdonasjon.
Pasienten som får en ny nyre får den vanligvis plassert nederst i bukhulen, abdomen, ved åpningen til det lille bekken.
Det ideelle for en pasient med nyresvikt, er å ha en enegget tvilling som har identiske arvestoffer med blodtyper og vevstyper, og å få en nyre fra sin tvilling.
Pasienten og donoren bør ha samme blodtype. Det er også et stort antall vevstyper og antistoffer som kan gjøre transplantasjon mer eller mindre velegnet.
Etter en transplantasjon kan pasientens kropp reagere med den nye nyren og starte en avstøtningsprosess.
Cortison og ciklosporin er viktige medikamenter til å hindre avstøtningsreaksjon.
Ciklosporin er utvunnet fra soppen Tolypocladium inflatum, som ble funnet på Hardangervidda. Soppen ble først oppdaget av to ansatte ved Sandoz (nå Novartis). Sommeren 1969 kjørte Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda, og tok underveis med seg jordprøver. Prøven som inneholdt Tolypocladium inflatum, ble tatt ved Dyranut. | Nyretransplantasjon er et kirurgisk inngrep der en pasient med dårlig eller fraværende nyrefunksjon får transplantert en nyre fra et annet menneske. Før pasienten får en nyretransplantasjon kan det være nødvendig med tilkobling til en kunstig nyre ved dialyse. | 196,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9205.00 | 2023-02-04 | UTC−05.00 | ['Kategori:Tidssoner'] | UTC−05.00 er et belte av tidssoner som ligger fem timer etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−05.00 følgende områder:
| UTC−05.00 er et belte av tidssoner som ligger fem timer etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−05.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Canada - bare Southamptonøya
Bahamas
Caymanøyene (Storbritannia)
Haiti
Jamaica
Panama
Colombia
Ecuador - fastlandet
Peru
== Nordlige halvkule – som standard tid (vinter) ==
=== Det karibiske hav ===
Cuba
Turks- og Caicosøyene (Storbritannia)
=== Eastern Standard Time ===
Canada
Nunavut (østlige del), mesteparten av Ontario og mesteparten av Québec
USA
Hele Connecticut, Delaware, Washington, D.C., Georgia, Maine, Maryland, Massachusetts, New Hampshire, New Jersey, New York, Nord-Carolina, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, Sør-Carolina, Vermont, Virginia, Vest-Virginia
Mesteparten av Florida, Indiana, Michigan
Østlige deler av Kentucky, Tennessee
== Nordlige halvkule - Som sommertid ==
=== Central Daylight Time ===
Canada
Manitoba, Nunavut (sentrale del), Ontario (vestlig del) USA
Hele Alabama, Arkansas, Illinois, Iowa, Louisiana, Minnesota, Mississippi, Missouri, Wisconsin
Mesteparten av Kansas , Nebraska, Nord-Dakota, Oklahoma, Sør-Dakota , Tennessee, Texas
Vestlige deler av Florida, Indiana, Kentucky, Michigan Mexico
Sentrale og østlige deler (mesteparten av landet). Mexicos sommertid starter noen uker etter USA. | UTC−05.00 er et belte av tidssoner som ligger fem timer etter standardtiden UTC. | 196,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Wenberg_Jacobsen | 2023-02-04 | Erik Wenberg Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Erik Wenberg Jacobsen (født 21. juli 1972 i Trondheim) er en norsk sanger og skuespiller.
Jacobsen er sangutdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim (NTNU, 1992-97).
Erik Wenberg Jacobsen har spilt «Jean Valjean» i Les Misérables, «Tevje» i Spelemann på taket, Judas i Jesus Christ Superstar, Jakob Weidemann i Kjærligheten er blå – en musikal om Jakob Weidemann, og hatt roller i West Side Story, Evita, My Fair Lady.
| Erik Wenberg Jacobsen (født 21. juli 1972 i Trondheim) er en norsk sanger og skuespiller.
Jacobsen er sangutdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim (NTNU, 1992-97).
Erik Wenberg Jacobsen har spilt «Jean Valjean» i Les Misérables, «Tevje» i Spelemann på taket, Judas i Jesus Christ Superstar, Jakob Weidemann i Kjærligheten er blå – en musikal om Jakob Weidemann, og hatt roller i West Side Story, Evita, My Fair Lady.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Wenberg Jacobsen på Internet Movie Database | Erik Wenberg Jacobsen (født 21. juli 1972 i Trondheim) er en norsk sanger og skuespiller. | 196,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B04.51 | 2023-02-04 | UTC+04.51 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+4.51 var en tidssone som ble brukt i Bombay i India fram til 1955, da byen gikk over til Indisk standardtid (UTC+5.30). | UTC+4.51 var en tidssone som ble brukt i Bombay i India fram til 1955, da byen gikk over til Indisk standardtid (UTC+5.30). | UTC+4.51 var en tidssone som ble brukt i Bombay i India fram til 1955, da byen gikk over til Indisk standardtid (UTC+5. | 196,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovbyll | 2023-02-04 | Hovbyll | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyresykdommer'] | Hovbyll er en verkebyll inne i hoven på en hest. Det er en ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hinke rundt på tre ben. Det kan virke som om hesten har brukket noe i benet. Smerten skyldes at det bygges opp et trykk inne i byllen, fordi den er omgitt av hovveggen som ikke gir etter. Når byllen skjæres opp og trykket lettes, vil smerten reduseres kraftig. Slike byller oppstår når sålen i hoven blir gjennomboret, slik at det blir en åpen inngang for infeksjoner inn i hoven. Dette er en svært alvorlig tilstand og veterinær må kontaktes øyeblikkelig.Hvis infeksjonen ikke behandles raskt, kan den spre seg til veldig sensitive områder i hoven som skjelettet eller ledd. Da vil det oppstå mer langvarig skade. Trykket kan også spre seg ved at byllen sprekker opp langs kronranda. Hele nedre del av benet blir da svært hovent.
| Hovbyll er en verkebyll inne i hoven på en hest. Det er en ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hinke rundt på tre ben. Det kan virke som om hesten har brukket noe i benet. Smerten skyldes at det bygges opp et trykk inne i byllen, fordi den er omgitt av hovveggen som ikke gir etter. Når byllen skjæres opp og trykket lettes, vil smerten reduseres kraftig. Slike byller oppstår når sålen i hoven blir gjennomboret, slik at det blir en åpen inngang for infeksjoner inn i hoven. Dette er en svært alvorlig tilstand og veterinær må kontaktes øyeblikkelig.Hvis infeksjonen ikke behandles raskt, kan den spre seg til veldig sensitive områder i hoven som skjelettet eller ledd. Da vil det oppstå mer langvarig skade. Trykket kan også spre seg ved at byllen sprekker opp langs kronranda. Hele nedre del av benet blir da svært hovent.
== Referanser ==
== Se også ==
Verkebyll
== Litteratur ==
Bergland, Sara Kinge: «Ulike typer hovbetennelser», Rytterens ABC, Hest.no | Hovbyll er en verkebyll inne i hoven på en hest. Det er en ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hinke rundt på tre ben. | 196,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_M%C3%BCller_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Thomas Müller (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Weilheim-Schongau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Thomas Müller (født 13. september 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for FC Bayern München og det tyske landslaget. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget og videre til å bli en viktig spiller på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt i alle offensive roller.
| Thomas Müller (født 13. september 1989) er en tysk fotballspiller som spiller for FC Bayern München og det tyske landslaget. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget og videre til å bli en viktig spiller på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt i alle offensive roller.
== Karriere ==
Thomas Müller fikk sin første proffkontrakt med FC Bayern München i 2009. Hans store gjennombrudd kom sesongen 2009/2010 da han spilte 52 kamper og scoret 19 mål.
I sesongen 2012/2013 var Müller svært delaktig i at FC Bayern München vant Mesterligaen, Bundesliga og DFB-Pokal og dermed tok The Treble. Müller spilte 47 kamper og scoret 23 mål den sesongen.
== Landslaget ==
Hans store landslagsgjennombrudd var i Fotball-VM 2010 der han ble toppscorer med fem mål.
Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble verdensmester med det tyske landslaget under mesterskapet i Brasil i 2014.
Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Den 5. mars 2019 ble det annonsert at han var ferdig på det tyske landslaget.Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i fotball 2021. Dette var også hans comeback på landslaget.
Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Meritter ==
=== Klubb ===
Bayern MünchenBundesliga (9): 2009–10, 2012–13, 2013–14, 2014–15, 2015–16, 2016–17, 2017–18, 2018–19, 2019–20, 2020–21
DFB-Pokal (5): 2009–10, 2012–13, 2013–14, 2015–16, 2018-19, 2019-20,
DFL-Supercup (5): 2010, 2012, 2016, 2017, 2018
UEFA Champions League (2): 2012–13, 2019–20
UEFA Super Cup (2): 2013, 2020
VM i fotball for klubblag (2): 2013, 2020
=== Landslag ===
Tyskland
VM i fotball: 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) Thomas Müller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Thomas Müller – Munzinger Sportsarchiv
(en) Thomas Müller – FIFA
(en) Thomas Müller – UEFA
(fr) Thomas Müller – LÉquipe
(en) Thomas Müller – Transfermarkt
(en) Thomas Müller – national-football-teams.com
(en) Thomas Müller – WorldFootball.net
(en) Thomas Müller – Soccerbase.com
(en) Thomas Müller – FootballDatabase.eu
(de) Thomas Müller – fussballdaten.de | | landslagkamper5 = 121| landslagmål5 = 44 | 196,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holger_Badstuber | 2023-02-04 | Holger Badstuber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for FC Luzern', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Memmingen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Holger Felix Badstuber (født 13. mars 1989) er en tysk fotballspiller som fra 16. desember 2021 er klubbløs.
Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget til backup på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt 149 kamper foreløpig. Hans debut kom i sesongen 2009-2010 mot Hoffenheim i Bundesligaen.
| Holger Felix Badstuber (født 13. mars 1989) er en tysk fotballspiller som fra 16. desember 2021 er klubbløs.
Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget til backup på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt 149 kamper foreløpig. Hans debut kom i sesongen 2009-2010 mot Hoffenheim i Bundesligaen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Holger Badstuber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Holger Badstuber – Munzinger Sportsarchiv
(en) Holger Badstuber – FIFA
(en) Holger Badstuber – UEFA
(fr) Holger Badstuber – LÉquipe
(en) Holger Badstuber – Transfermarkt
(en) Holger Badstuber – national-football-teams.com
(en) Holger Badstuber – WorldFootball.net
(en) Holger Badstuber – Soccerbase.com
(en) Holger Badstuber – FootballDatabase.eu
(de) Holger Badstuber – fussballdaten.de | | ungdomsår3 =2002–2007| ungdomsklubb3 = | 196,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephan_F%C3%BCrstner | 2023-02-04 | Stephan Fürstner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for SpVgg Greuther Fürth', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Stephan Fürstner (født 11. september 1987) er en tysk fotballspiller som for Eintracht Braunschweig. Han spilte for FC Bayern München fra 2005–2009, men fikk bare én førstelagskamp. Han har også en fortid på andrelaget til Bayern München med 77 kamper.
| Stephan Fürstner (født 11. september 1987) er en tysk fotballspiller som for Eintracht Braunschweig. Han spilte for FC Bayern München fra 2005–2009, men fikk bare én førstelagskamp. Han har også en fortid på andrelaget til Bayern München med 77 kamper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stephan Fürstner – Transfermarkt
(en) Stephan Fürstner – WorldFootball.net
(en) Stephan Fürstner – FootballDatabase.eu
(de) Stephan Fürstner – fussballdaten.de
(en) Stephan Fürstner – Soccerway
(es) Stephan Fürstner – as.com | U19 | landslagkamper1 = 5 | landslagmål1 = 0 | 196,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vandenberg_Space_Force_Base | 2023-02-04 | Vandenberg Space Force Base | ['Kategori:120°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i California', 'Kategori:Militær romfart', 'Kategori:Militærvesen i California', 'Kategori:Rakettskytefelt', 'Kategori:Romfart i USA', 'Kategori:Santa Barbara County', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:U.S. Space Force'] | Vandenberg Space Force Base er det amerikanske militæres romhavn på vestkysten. Basen ligger ved Lompoc i Santa Barbara County i California. Foruten utskyting av satellitter foretas også tester av interkontinentale ballistiske missiler ut over Stillehavet. På grunn av basens plassering er den bare egnet til å skyte ut satellitter til polare baner.
Basen ble opprettet i 1941, og fungerte som treningssenter under andre verdenskrig og Koreakrigen. Basen ble overdratt til flyvåpenet i 1957, hvoretter den fikk sin nåværende funksjon. Det var egentlig meningen at romfergene også skulle ha Vandenberg som utskytningssted, men det ble droppet etter Challenger-ulykken i 1986.
Space Operations Command har sitt hovedkvarter ved Vandenberg Air Force Base.
| Vandenberg Space Force Base er det amerikanske militæres romhavn på vestkysten. Basen ligger ved Lompoc i Santa Barbara County i California. Foruten utskyting av satellitter foretas også tester av interkontinentale ballistiske missiler ut over Stillehavet. På grunn av basens plassering er den bare egnet til å skyte ut satellitter til polare baner.
Basen ble opprettet i 1941, og fungerte som treningssenter under andre verdenskrig og Koreakrigen. Basen ble overdratt til flyvåpenet i 1957, hvoretter den fikk sin nåværende funksjon. Det var egentlig meningen at romfergene også skulle ha Vandenberg som utskytningssted, men det ble droppet etter Challenger-ulykken i 1986.
Space Operations Command har sitt hovedkvarter ved Vandenberg Air Force Base.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Vandenberg Space Force Base – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vandenberg Space Force Base er det amerikanske militæres romhavn på vestkysten. Basen ligger ved Lompoc i Santa Barbara County i California. | 196,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Admir_Ra%C5%A1%C4%8Di%C4%87 | 2023-02-04 | Admir Raščić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosniske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FK Borac Banja Luka', 'Kategori:Fotballspillere for FK Novi Pazar', 'Kategori:Fotballspillere for FK Olimpik Sarajevo', 'Kategori:Fotballspillere for FK Sarajevo', 'Kategori:Fotballspillere for FK Željezničar', 'Kategori:Fotballspillere for NK Bela Krajina', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sun Pegasus FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra regionen Foca', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Admir Raščić (født 16. september 1981) er en bosnisk fotballspiller, som spiller for Sun Pegasus.
5. desember 2008 var alt klart for overgang til Sandefjord , og han ble spilleklar for klubben da 2009-sesongen startet.
Tidligere har han spilt for flere bosniske klubber og har 54 mål på totalt syv sesonger i Premijer Liga. Raščić debuterte for Bosnia og Hercegovina 28. februar 2006, i en vennskapskamp mot Japan som endte 2-2. Han har spilt to A-landslagskamper og ingen mål.
Raščić fikk sparken fra Sandefjord Fotball 28. september 2010 som følge av at han skjelte ut keepertreneren i klubben med dypt krenkende og injurerende uttaleser samt trusler. En meningsmåling på VG viste at over 90 % mente at en spiller ikke kunne bli i klubben etter noe slikt.
| Admir Raščić (født 16. september 1981) er en bosnisk fotballspiller, som spiller for Sun Pegasus.
5. desember 2008 var alt klart for overgang til Sandefjord , og han ble spilleklar for klubben da 2009-sesongen startet.
Tidligere har han spilt for flere bosniske klubber og har 54 mål på totalt syv sesonger i Premijer Liga. Raščić debuterte for Bosnia og Hercegovina 28. februar 2006, i en vennskapskamp mot Japan som endte 2-2. Han har spilt to A-landslagskamper og ingen mål.
Raščić fikk sparken fra Sandefjord Fotball 28. september 2010 som følge av at han skjelte ut keepertreneren i klubben med dypt krenkende og injurerende uttaleser samt trusler. En meningsmåling på VG viste at over 90 % mente at en spiller ikke kunne bli i klubben etter noe slikt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Admir Raščić – UEFA
(en) Admir Raščić – Transfermarkt
(en) Admir Raščić – national-football-teams.com
(en) Admir Raščić – FootballDatabase.eu
(en) Admir Raščić – Soccerway
(en) Admir Raščić – EU-Football.info
(en) Admir Raščić – FBref | | landslagår = 2006–2008 | 196,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Espen_Seim | 2023-02-04 | Trond Espen Seim | ['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 2008', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere ved Den Nationale Scene', 'Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret', 'Kategori:Skuespillere ved Rogaland Teater', 'Kategori:Vinnere av Heddaprisen'] | Trond Espen Seim (født 1971) er en norsk skuespiller og regissør, kjent både fra scene, film og produksjoner på TV. På film er han spesielt kjent fra rollen som Varg Veum. Han har hatt et lengre engasjement ved Nationaltheatret hvor han forøvrig debuterte som teaterregissør i 2018.
| Trond Espen Seim (født 1971) er en norsk skuespiller og regissør, kjent både fra scene, film og produksjoner på TV. På film er han spesielt kjent fra rollen som Varg Veum. Han har hatt et lengre engasjement ved Nationaltheatret hvor han forøvrig debuterte som teaterregissør i 2018.
== Biografi ==
Seim gikk ut fra Teaterhøgskolen 1996 og ble først tilknyttet Rogaland Teater og Den Nationale Scene. Ved DNS spilte han blant annet hovedrollen som Alex i A Clockwork Orange (Kubrick) og som Julian i Ibsens Kejser og Galilæer. I 2001 fikk han et engasjement ved Nationaltheatret og der har han blant annet spilt i stykker som Tro, håp og kjærlighet (2001), Woyzeck (2001), Dødsvariasjoner (2001), Medea (2002) og Dyrene i Hakkebakkeskogen (2003). Høsten 2004 tok han, sammen med Jon Øigarden og Mads Ousdal, over det kunstneriske ansvaret for Torshovteatret. Der hadde han i 2005 en sentral rolle i det kontroversielle skuespillet Orgie av Pier Paolo Pasolini. Han ble fast ansatt ved Nationaltheatret i 2017 og debuterte som teaterregissør med En handelsreisendes død i 2018. I 2020 spilte han rollen som Hjalmar Ekdal i Ibsens Vildanden.Han filmdebuterte i 1998 og har siden gjort seg bemerket i filmer som Hawaii, Oslo (2004), Snekker Andersen og Julenissen (2016) og i filmene om privatdetektiv Varg Veum, basert på krimbøkene til Gunnar Staalesen. Den første Varg Veum-filmen, Bitre blomster, hadde premiere i 2007. Han gjentok rollen i ytterligere 11 filmer og hadde i tillegg regi på den siste: Varg Veum − Kalde hjerter (2012).
Seim TV-debuterte i miniserien Svarte penger – hvite løgner (2004) hvor han spilte hovedrollen. Han har hatt mindre TV-roller utover dette.
== Priser ==
Seim ble hedret med Heddaprisen i 2000 for sine rolleinnsats i teateroppsetninger som A Clockwork Orange, Erasmus Montanus og Keiser og Galilæer.I 2008 ble han tildelt Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle for sin rolleinnsats i filmen Varg Veum – Falne engler.
== Privatliv ==
Seim er fra Oslo. Moren hans var lærer fra Os i Østerdalen, faren var lærer fra Odda i Hardanger og senere kommunaldirektør og fungerende rådmann i Bærum kommune.
Han ble gift i 2000 med kosmetikkgründer Cecilie Frostad Egeberg (f. 1974).
== Filmografi ==
1998: 1732 Høtten – Gustav.
2002: Jeg er Dina – Offiser.
2004: Hawaii, Oslo – Vidar.
2006: Isola (kortfilm) – Aksel.
2007: Varg Veum – Bitre blomster – Varg Veum.
2008: Varg Veum – Tornerose – Varg Veum.
2008: Varg Veum – Din til døden – Varg Veum.
2008: Varg Veum – Falne engler – Varg Veum.
2008: Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet – Varg Veum.
2008: De usynlige – Jon M.
2008: Varg Veum – Begravde hunder – Varg Veum.
2009: The Frost – Alfred.
2010: Varg Veum – Skriften på veggen – Varg Veum.
2011: Varg Veum – Svarte får – Varg Veum.
2011: Varg Veum – Dødens drabanter – Varg Veum.
2011: The Thing – Edvard Wolner.
2011: Varg Veum – I mørket er alle ulver grå – Varg Veum.
2012: Varg Veum – De døde har det godt – Varg Veum.
2012: Varg Veum – Kalde hjerter – Varg Veum.
2014: Lea (kortfilm) – Christian.
2015: Hevn – Ivar.
2016: Snekker Andersen og Julenissen - Snekker Andersen.
2017: Kometen – Peder.
2019: Amundsen – Fridtjof Nansen.
2019: Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul.
== TV-opptredener ==
1995: Lille lørdag – Bendik
2004: Svarte penger, hvite løgner – Sverre
2005: Tre brødre som ikke er brødre – Kristoffer
2010: Unter anderen Umständen – Henrik Langlo
2011–2013: Dag – Trond Espen Seim
2013: Helt perfekt – Trond Espen Seim
2014–2015: Arvingane – Robert Eliassen
2015: Cape Town – Mat Joubert
2016: Mammon - Sesong 2 - statsminister Michael Woll
2016: Frikjent - Sesong 2
== Teater (ufullstendig) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trond Espen Seim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trond Espen Seim på Internet Movie Database
(no) Trond Espen Seim hos Sceneweb
(sv) Trond Espen Seim i Svensk Filmdatabas
(da) Trond Espen Seim på Filmdatabasen
(da) Trond Espen Seim på danskefilm.dk
(da) Trond Espen Seim på danskfilmogtv.dk
(da) Trond Espen Seim på Scope
(fr) Trond Espen Seim på Allociné
(en) Trond Espen Seim på AllMovie
(en) Trond Espen Seim hos The Movie Database | | befolkning = | 196,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Eno | 2023-02-04 | Brian Eno | ['Kategori:Ambient-artister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brian Eno', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Suffolk Coastal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian Peter George St John le Baptiste de la Salle Eno (født Brian Peter George Eno; 15. mai 1948) er en britisk musiker, komponist, plateprodusent, vokalist og billedkunstner. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School. Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.
| Brian Peter George St John le Baptiste de la Salle Eno (født Brian Peter George Eno; 15. mai 1948) er en britisk musiker, komponist, plateprodusent, vokalist og billedkunstner. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School. Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.
== Liv og virke ==
Inspirert av blant andre den minimalistiske komponisten John Cage begynte Eno tidlig å eksperimentere med musikk. Han prøvde seg som klassisk musiker, men tok i 1972 veien over til art-pop-bandet Roxy Music som han startet sammen med Bryan Ferry. Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etter Before and After Science (1978) hovedsakelig er instrumentale.
Eno samarbeidet med Robert Fripp i perioden 1973–1979 (og i 2005), Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet No Pussyfooting.
Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på at musikk bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genren ambient music og en rekke plater, for eksempel Music for Airports. I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumet Another Day on Earth. I 2008 utkom et nytt album med David Byrne fra Talking Heads.
Eno ble på slutten av 1970-tallet en svært ettertraktet og genierklært produsent. Han har samarbeidet med og produsert plater for mange andre musikere som Robert Fripp, John Cale, Nico, Camel, Robert Wyatt, U2, Ultravox, Talking Heads og Coldplay. Eno var med som musiker og delvis som medkomponist på tre av David Bowies mest innflytelsesrike album på slutten av 1970-tallet: Low, "Heroes" og Lodger. De gjenopptok samarbeidet på 1. Outside fra 1995, der Eno også var medprodusent. I 1978 satte han sammen samlealbumet No New York, som dokumenterer den innflytelsesrike no wave-scenen i New York med artister som James Chance og Lydia Lunch.
Albumet han og Harold Budd ga ut i 1984, The Pearl, er nummer 41 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. På denne listen kom Ambient #3 / Day of Radiance med Laraaji som nummer 35, albumet er produsert av Eno og Enos album Ambient 4: On Land fra 1982 kom på nummer 24 på samme liste. Eno har også en 13. plassen på listen med albumet Apollo fra 1983, sammen med Robert Fripp (Fripp & Eno) er han på nummer 10 med albumet Evening Star og albumet Ambient #1 / Music for Airports fra 1978 er på førsteplass på listen.I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien til Windows 95. Dette gjorde han – på sin Apple Macintosh.
Som billedkunstner har Eno lagd videoer, bøker og installasjoner. Best kjent er hans «77 Million Paintings» (2006) som var utstilt på Sørlandets kunstmuseum i 2008.
== Kuriositet ==
Brian Eno spilte klarinett i Portsmouth Sinfonia i 1970, han hadde aldri spilt dette instrumentet før.
== Plateutgivelser ==
1971: The Great Learning "Paragraphs 2 and 7" av Cornelius Cardew (med the Scratch Orchestra)
1972: Roxy Music (av Roxy Music)
1973: For Your Pleasure (av Roxy Music)
1973: The Portsmouth Sinfonia Plays the Popular Classics (med Portsmouth Sinfonia)
1973: (No Pussyfooting) (med Robert Fripp)
1973: Here Come the Warm Jets
1974: Taking Tiger Mountain (By Strategy)
1974: June 1, 1974 (live, med Kevin Ayers, John Cale, Eno og Nico)
1974: Hallelujah! The Portsmouth Sinfonia Live at the Royal Albert Hall (med Portsmouth Sinfonia) (live)
1975: Evening Star (med Robert Fripp)
1975: Another Green World
1975: Air Structures (med Robert Fripp)
1975: Discreet Music
1977: Cluster & Eno (med Cluster)
1977: 801 Live (Phil Manzanera med Eno, Lloyd Watson, Francis Monkman, Bill MacCormick, og Simon Phillips)
1977: Before and After Science
1978: Music for Films
1978: After the Heat (med Roedelius og Moebius)
1978: Ambient #1 / Music for Airports
1980: Ambient #2 / The Plateaux of Mirror (med Harold Budd)
1980: Fourth World, Vol. 1: Possible Musics (med Jon Hassell)
1980: Ambient #3 / Day of Radiance (av Laraaji, produsert av Eno)
1981: My Life in the Bush of Ghosts (med David Byrne)
1981: Empty Landscapes
1982: Ambient #4 / On Land
1983: Apollo: Atmospheres and Soundtracks
1983: Music for Films, Volume 2 (med Daniel Lanois)
1984: The Pearl (med Harold Budd)
1984: Begegnungen (samlealbum med materiale av Eno, Roedelius, Moebius og Plank)
1985: Begegnungen II (samlealbum med materiale av Eno, Roedelius, Moebius og Plank)
1985: Thursday Afternoon
1985: Old Land (samlealbum med Cluster)
1985: Hybrid (med Daniel Lanois og Michael Brook)
1986: More Blank Than Frank/Desert Island Selection
1988: Music for Films III
1989: Textures
1990: Wrong Way Up (med John Cale)
1992: The Shutov Assembly
1992: Nerve Net
1993: Robert Sheckley's In a Land of Clear Colours (med Pete Sinfield)
1993: Neroli
1994: Headcandy (CD-ROM)
1995: Spinner (med Jah Wobble)
1995: Original Soundtracks 1 (med U2)
1996: Generative Music 1
1997: The Drop
1997: Harmonia: '76: Tracks and Traces (med Roedelius)
1997: Extracts from Music for White Cube, London 1997
1998: Lightness: Music for the Marble Palace – The State Russian Museum, St. Petersburg
1999: I Dormienti
1999: Kite Stories
2000: Music for Civic Recovery Centre
2000: Music for Onmyo-Ji (med Reigakusya og J. Peter Schwalm)
2001: Drawn from Life (med J. Peter Schwalm)
2003: Compact Forest Proposal
2003: January 07003: Bell Studies for the Clock of the Long Now
2004: Curiosities Volume 1
2004: Curiosities Volume 2
2004: The Equatorial Stars (med Robert Fripp)
2005: Another Day on Earth
2005: More Music for Films
2006: 77 Million Paintings
2007: Beyond Even (1992–2006) (med Robert Fripp)
2008: Everything That Happens Will Happen Today (med David Byrne)
2010: Small Craft on a Milk Sea (med Jon Hopkins og Leo Abrahams)
2010: Making Space
2011: Drums Between the Bells med Rick Holland
2011: Panic of Looking med Rick Holland
2012: Lux
2014: Someday World med Karl Hyde
2014: High Life med Karl Hyde
2016: The Ship
2017: Reflection
2018: Music for Installations
2020: Mixing Colours med Roger Eno
2022: ForeverAndEverNoMore
== Se også ==
Elektronisk musikk
David Bowie
Talking Heads
U2
Daniel Lanois
Roxy Music
Robert Fripp
John Cale
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Brian Eno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Eno på Internet Movie Database
(sv) Brian Eno i Svensk Filmdatabas
(da) Brian Eno på Filmdatabasen
(da) Brian Eno på Scope
(fr) Brian Eno på Allociné
(en) Brian Eno på AllMovie
(en) Brian Eno hos The Movie Database
(en) Brian Eno hos Internet Broadway Database
(en) Brian Eno på Apple Music
(en) Brian Eno på Discogs
(en) Brian Eno på MusicBrainz
(en) Brian Eno på SoundCloud
(en) Brian Eno på Spotify
(en) Brian Eno på Songkick
(en) Brian Eno på Last.fm
(en) Brian Eno på Genius — sangtekster
(en) Brian Eno på AllMusic
Brian Eno på Twitter
Brian Eno på Facebook
Brian Eno på Instagram
Brian Eno på YouTube
Brian Eno på YouTube
Brian Eno på Myspace
Brian Eno på Myspace
Brian Enos hjemmeside (engelsk) | Enos eller Ainos (gresk Όρος Αίνος) er det høyeste fjellet på Kefallinia i Hellas med en høyde på 1 628 moh. | 196,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kefallinia | 2023-02-04 | Kefallinia | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Kefallinia (gresk: Κεφαλληνία), også kalt Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyer i vestlige Hellas med et areal på 781 km². Kefallinia var en del av prefekturet Kefallinia og Ithaka, men er i dag en adskilt regional enhet innenfor regionen De joniske øyer og den eneste kommunen i den regionale enheten. Hovedstaden er Argostoli.Folketallet på øya er i overkant av 35 000 innbyggere. Rundt en tredel av innbyggerne bor i hovedstaden Argostoli. Oliven, vin og annet jordbruk er hovednæringer.
| Kefallinia (gresk: Κεφαλληνία), også kalt Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyer i vestlige Hellas med et areal på 781 km². Kefallinia var en del av prefekturet Kefallinia og Ithaka, men er i dag en adskilt regional enhet innenfor regionen De joniske øyer og den eneste kommunen i den regionale enheten. Hovedstaden er Argostoli.Folketallet på øya er i overkant av 35 000 innbyggere. Rundt en tredel av innbyggerne bor i hovedstaden Argostoli. Oliven, vin og annet jordbruk er hovednæringer.
== Geografi ==
Størrelsen på øya er ca 781 km² og antallet innbyggere er 35 801 for 2011. Byen Argostoli har en tredjedel av de som bor på øya mens Lixouri har den nest største bosetningen, og de to byene til sammen redegjør for bortimot totredjedeler av prefekturets bosetning.
Kefallinia ligger midt i et seismisk aktivt område, og det oppstår mange mindre eller ikke nedtegnede jordskjelv hvert år. I 1953 rammet et stort jordskjelv øya og skapte ødeleggelser ved at nesten samtlige bosetninger ble ødelagt, unntatt Fiskardo i nord som ble uberørt.
Blant viktige naturlige trekk er Melissanigrotten og lagunen Koutavos i Argostoli. Øya har et rikt biologisk mangfold med et betydelig antall endemiske og sjeldne arter. Deler av øya har blitt erklært som et Natura-sted innenfor Den europeiske union miljøprosjekt Natura 2000.
=== Fjell ===
Øyas høyeste fjell er Ainos som stiger til 1628 meter over havet. I vest-nordvest ligger Palikifjellene, der Lixouri ligger. Andre fjell er Gerania og Agia Dynati. Toppen av Ainos er dekket med gresk edelgran og er en naturpark.
Skogbruk er sjeldent på øya; likevel er den produksjon av tømmer den høyeste på De joniske øyer, skjønt lavere enn det på Elia i Peloponnes. Skogbrann skjedde ofte i løpet av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, og er fortsatt en betydelig trussel for bosetningen.
=== Forberg ===
Blant de kjente forberg (kapp) finnes:
Kapp Agios Georgios
Kapp Kounopetra
Kapp Atheras
=== Fauna ===
Kefallinia er velkjent for befolkning av truete havskilpaddeart glattkarett (Caretta caretta) som hekker ved Kaminiastranden under vaktsom beskyttelse av Samfunnet for beskyttelse av havskilpadder. Mellom østkysten og Ithaka lever den sjeldne og truete munkeselen (Monachus monachus). På øya lever også mår. Over 200 fuglearter har blitt sett på øya.
== Administrasjon ==
Kefalonia er en adskilt regional enhet av regionen De joniske øyer, og den eneste kommunen i den regionale enheten. Setet for administrasjonen er Argostoli, den fremste byen på øya. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Kefallinia opprettet ut av det tidligere prefekturet Kefallinia og Ithaka. I den samme reformen ble den nåværende kommunen Kefallinia opprettet ved å slå sammen 8 tidligere kommuner:
== Historie ==
=== Eldste historie ===
Øyas rike fauna og flora gjorde den velegnet for menneskelig bosetning, og i henhold til arkeologiske funn var Kefallinia befolket av tidlige mennesker siden 10 000 f.Kr. og antagelig et av de første områdene i hele Hellas som ble bosatt i henhold til fossile planter, dyr, bein og andre levninger som er funnet i Fiskardo, og primitive redskaper i Skala og Same (Sami). Kefallinia ble en brødkurv for de andre joniske øyer, og produserte olivenolje, vin og frukter. Dens omfattende skogområder ga mengder av tømmer for skipsbygging og for utviklingen av handelen. Forskning har vist at søylene på Knossos på Kreta ble gjort av gran fra Kefallinia, hvilket bevitner om eksistens av langdistansehandel. Kefallinias geografiske posisjon gjorde øya til et springbrett mellom øst og vest.
En av de fremste epokene i øyas historie var under den mykenske tid, 1500-1100 f.Kr., hvilket er bevitnet av framstående tholosgraver med hvelv som er avdekket ved Mavrata, Eleioy-Proni; Metaxata og Mazarakata, Livatho og Kontogenada, Paliki. I tiden til Odyssevs, 1100-tallet f.Kr., har Homer beskrevet Kefallinia som tre øyer som han kalte Dolihion, Sami og Eliessa. Disse områdene kan ha representert henholdsvis Paliki, Sami and Eleioy-Proni. I henhold til Homer deltok Kefallinia i Trojakrigen, skjønt poetens beskrivelser er hovedsakelig begrenset til Odyssevs.I løpet av klassisk tid var Kefallinia inndelt i fire administrative enheter som utgjør dagens provinser Krani, Sami, Pah og Pronni. Disse ble kalt for «tetrapolis» (fire byer) av den antikke historikeren Thukydides. Det ble sagt at navnene var avledet av de fire sønnene til helten Kefalos som skal ha gitt navn til Kefallinia. De fire byene skal ha vært selvstyrte og preget sine egne mynter.I løpet av den doriske tid, og antagelig også inn i historisk tid, var det en rekke kriger og stridigheter, noe som fikk De joniske øyer til å bygge befestninger. Det synes som Ithaka, Odyssevs' hovedsenter, opphørte å være det fremste maktsenteret og den større øya Kefallinia overtok denne rollen. Kefallinia deltok både i Perserkrigene (mellom 500 f.Kr. og 448 f.Kr.) mellom de greske bystatene og Perserriket, og Peloponneskrigen (mellom 431 f.Kr. og 404 f.Kr.) mellom Athen og Sparta og deres respektive greske allierte. Kefallinia støttet Athen og Sparta veksevis. Filip II av Makedonia forsøkte å angripe øya i 218 f.Kr., men ble beseiret ved hjelp av Athen.Romerne overtok øya i 187 f.Kr. etter måneder med krig mot øyboerne. For romerne var Kefallinia en utmerket strategisk utgangspunkt og flåtebase for videre erobring av det greske fastlandet. I løpet av denne perioden ble øya stadig angrepet fra invasjoner og fra pirater. Trussel fra pirater fortsatte og økte under bysantinsk tid fra 300-tallet e.Kr. Etter hvert ble de farligste muslimske pirater fra kysten av Nord-Afrika som i den europeiske middelalderen ble kalt for sarasenere. Kunnskapen om Kefallinia under romersk og bysantinsk tid er sparsommelig.
=== Middelalderen ===
I perioden 886-912 e.Kr. ble Kefallinia sete for provinsmyndighetene for De joniske øyer. Fra 1082 og fram til 1479 var den normannere eller frankere som dominerte øya. I denne tiden var hovedstaden rundt festningen i Peratata og den fremste havnen var i Argostoli. Politisk var øya etter 1185 en del av kongedømmet Napoli, noe som varte fram til dens siste greve, Leonardo III Tocco, ble beseiret av osmanerne i 1478.
Det tyrkiske styret varte kun fram til 1500 da øya ble erobret av en felles spansk-venetiansk hær, en sjelden suksess fra republikken Venezia i krigen mot Det osmanske rike (1499–1503). Fra da av forble Kefallinia og Ithaka oversjøiske kolonier av Venezia fram til 1684. Det venetianske styret i nær 300 år påvirket øyas kultur, arkitektur og språk. I løpet av denne tiden utviklet to av byene, Argostoli i 1528 og Lixouri i 1534. Kefallinias byer og landsbyer var hovedsakelig bygd høyt på åser og berg som forsvar mot angrep fra pirater.
=== Tidlig moderne tid ===
Fra 1500- til 1700-tallet var Kefallinia en av de fremste eksportørene av korinter i verden sammen med naboøya Zakynthos. Den eide også en stor handelsflåte og bestilte også skip bygd ved verftene i Danzig.
Freden i Campo Formio i 18. oktober 1797, en traktat som markerte avslutningen på Napoléon Bonapartes felttog i Italia og anslutningen på den første fase av revolusjonskrigene, avviklet republikken Venezia og belønnet Frankrike med De joniske øyer. En fransk flåte tok kontroll over øyene i 1797. Kefallinia og de andre joniske øyene ble en del av det franske départment Ithaque. I 1798 ble Frankrike tvunget til avgi øyene til en kombinert flåte fra Russland og Det osmanske rike. Fra 1799 til 1807 var Kefallinia en del av en septinsulær republikk, formelt underlagt Det osmanske rike, men beskyttet av Russland.
Ved traktaten i Tilsit i 1807 ble De joniske øyer gitt tilbake til Frankrike som beholdt dem fram til 1809. Da opprettet Storbritannia en blokade av De joniske øyer som en del av krigen mot Napoléon, og i september dette året ble det britiske flagget reist over festningen i Zakynthos. Kefallinia og Ithaka overga seg og britene opprettet provinsstyre av øyene. Paris-traktaten av 1815 anerkjente opprettelsen av De joniske øyers forente stater (gresk: Ηνωμένον Κράτος των Ιονίων Νήσων, Inoménon Krátos ton Ioníon Níson), men som et britisk protektorat. Oberst Charles Philippe de Bosset ble provinsguvernør i tiden 1810 og 1814. I denne epoken ble han kreditert for å ha oppnådd mange offentlige arbeider, blant annet byggingen av Drapanobroen.
Noen få år senere begynte greske, nasjonalistiske motstandsgrupper å ta form. Selv om deres energi i de første årene var rettet mot å støtte grekerne i frigjøringskrigen mot Det osmanske rike, vendte den seg snart mot britene også. Ved 1848 var motstandsbevegelsen fått styrke og det var stridigheter med den britiske hæren i Argostoli og Lixouri som førte til en del lempelser på gjeldende lovverk og til ytringsfrihet i pressen. Forening med Hellas ble nå erklært som en målsetning og ved 1850 førte en politisk rastløshet til ytterligere sammenstøt med britene. Kefallinia var sammen med de andre joniske øyene ført tilbake til hellas i 1864, offisielt som en vennlig gestus da den englandsvennlige prins Vilhelm av Danmark ble kong Georg I av Hellas.
I 1864 ble Kefallinia sammen med de øvrige joniske øyene fulle medlemmer av den greske stat.
=== Den andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Kefallinia okkupert av aksemaktene. Fram til slutten av 1943 var okkupasjonsmakten hovedsakelig italienske styrker, 33a Divisione Acqui (33. infanteridivisjon Acqui) foruten marinepersonell, totalt hele 12 000 menn, men også rundt 2000 soldater fra det nasjonalsosialistiske Tyskland. Øya ble i stor grad spart for krigføring, fram til våpenhvilen som Italia inngikk med de allierte i september 1943.
På Kefallinia førte våpenhvilen til forvirring da italienerne håpet på å kunne reise hjem, men de tyske troppene ville ikke risikere at italiensk krigsmateriell kunne bli benyttet imot dem. Av samme grunn var de italienske styrkene motvillig til å gi fra seg utstyret. Da tyske forsterkninger kom mot øya, gravde italienerne seg ned og til sist etter en avstemning blant soldatene om å kjempe eller overgi seg, valgte å bekjempe den nye tyske invasjonen. Krigføringen sto til sist opp ved beleiringen av Argostoli hvor italienerne sto imot. Til sist tok den tyske hæren full kontroll over øya, og fem tusen av de ni tusen overlevende italienske soldatene ble henrettet som straffereaksjon. Mens krigen var over i Sentral-Europa i 1945, forble Kefallinia i konflikt grunnet borgerkrigen i Hellas 1946–49. Freden kom tilbake til Hellas og De joniske øyer i 1949.
=== Det store jordskjelvet i 1953 ===
Kefallinia ligger rett øst for et betydelig tektonisk forkastning hvor den eurasiske kontinentalplate møter egeiske kontinentalplate. Det er tilsvarende til den langt mer kjente San Andreas-forkastningen. Det er jevnlig jordskjelv langs denne greske forkastningen.
En rekke av fire jordskjelv rammet øya i august 1953, og førte til betydelige ødeleggelser hvor bortimot hvert eneste hus på øya ble ødelagt. Den tredje og mest destruktive av jordskjelvene skjedde den 12. august 1953 kl 11.24 lokal tid med en størrelse av 7,3 på Richters skala. Dets episenter var rett nedenfor sørenden av Kefallinia og førte til at hele øya ble hevet 60 cm høyere, hvor den har forblitt værende, påvist ved vannmerker på bergene rundt kystlinjen.
Denne katastrofen i 1953 førte til omfattende ødeleggelser hvor kun regioner helt i nord på øya unngikk de verste ødeleggelsene og hvor husene ble stående intakt. Ødeleggelsene ble beregnet til billioner av greske drakmer, tilsvarende ti millioner av dollar, men den virkelige ødeleggelsen til økonomien skjedde ved at øybeboerne forlot øya. Et beregnet antall på 100 000 av befolkningen på 125 000 forlot Kefallinia for å søke et nytt liv et annet sted.
=== Nyere historie ===
Skogbrannene på 1990-tallet førte til ødeleggelser av øyas skoger, særlig nord for Troianata, og et større område av ødeleggelser som strakte seg fra Kateleios i nord til Tzanata i vest og som ødela rundt 30 km² med skog, foruten også en del ødeleggelser av eiendom. Arrene etter skogbrannen var synlig i flere år etter.
I midten av november 2003 førte et jordskjelv som målte 5,3 på Richters skala til en del mindre skader til forretningsbygg og private hus i og i nærheten av Argostoli. Skadene ble vurdert til å utgjøre rundt 1 million euro. Et nytt jordskjelv skjedde om morgenen den 20. september 2005 langs den sørvestlige delen av øya. Det ble målt til 4,9 på Richters skala med et episenter utenfor selve øya. Denne gangen var det ingen større skader.
Mellom den 24. og 26. januar 2006 førte en betydelig snøstorm til at elektrisitetsverket falt ut. Øya ble rammet av ny skogbrann i sør den 18. juli 2007 under en uvanlig tung hetebølge. Brannmenn kjempet mot brannen fra helikopter og fly i flere dager.
I 2011 ble åtte kommuner på øya slått sammen til en, som en del av myndighetenes reformer for lokalt selvstyre. Etter å ha mistet sin rolle som hovedstad for øya på 1800-tallet, mistet Lixouri nå sin rolle som sete for kommunen etter 500 år. I samme tidsrom stengte Τεχνολογικό Εκπαιδευτικό Ίδρυμα (Τ.Ε.Ι.) Ιονίων Νήσων, Det teknologiske utdannelsesinstituttet for De joniske øyer, et fakultet i Lixouri og et i Argostoli.
=== Arkeologi ===
Sørvest på øya, i området til Leivatho, er det en pågående arkeologisk feltundersøkelse ved Det irske institutt i Athen som har avdekket et dusin steder som er datert fra paleolittiske tid (tidlig steinalder) og fram til venetiansk tid (1400-tallet e.Kr.).
Fra en arkeologisk synsvinkel er Kefallinia en meget interessant øy. Arkeologiske funn går tilbake i rundt 40 000 år. Den mest betydningsfulle epoken er uten tvil mykenske tid, tilnærmet 1500-1100 f.Kr. Det arkeologiske museum på Kefallinia, om lite i størrelse, er ansett som det viktigste museum i Hellas for sin utstillinger fra denne epoken.
Den viktigste arkeologiske oppdagelsen i Kefallinia (og for hele Hellas) i de siste tyve år var oppdagelsen i 1991 av en mykensk tholosgrav i utkanten av landsbyen Tzanata, ikke langt fra Poros i den sørøstlige delen i et område preget av oliventrær, sypresser og eiketrær. Graven var reist en gang rundt 1300 f.Kr., og konger og framstående personer ble gravlagt i disse tholosgravene i løpet av mykensk tid. Dette utgjorde den største tholosgrav som til nå er funnet i nordvestlige Hellas, og ble utgravd av arkeologen Lazaros Kolonas. Størrelsen på graven, gravofringene som ble funnet i den og gravens velvalgte posisjon, alt dette tyder på eksistensen av en betydningsfull mykensk by i nærheten.
Sent i 2006 ble et romersk gravkompleks avdekket ved at det ble gjort undersøkelser i forbindelse ved byggingen av et nytt hotell i landsbyen Fiskardo. Levningene er datert til perioden mellom 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Arkeologene har beskrevet dette som et av de viktigste funnene av sitt slag fra De joniske øyer. På innsiden av komplekset er det fem gravsteder, inkludert en stor hvelvgrav og steinkiste. Gravkomplekset inneholdt ringer og øreringer av gull, gullblader som kan ha vært en del av seremonielle klær, glass og leirskåler, bronsegjenstander dekorert med masker, et lokk av bronse og mynter av samme metall. Graven har unngått oppmerksomheten til gravplyndrere og forblitt uforstyrret i tusenvis av år. I en anerkjennelse til romersk ingeniørkunst ble graven åpnet av en steindør som fortsatt lett svingte på hengsler av stein. Svært nær den romerske graven ble det avdekket et romersk teater, også dette så godt bevart at metallhengslene mellom setene inntakte.
== Befolkning ==
I antikk tid levde øyboerne i fire byer som dannet et forbund kalt «tetrapolis»: Krani, Sami, Pale og Pronni. Hvor stor befolkningen var i antikken er uvisst.
I 1896 nådde den rundt 70 000 mennesker, men antallet dalte gradvis på begynnelsen av 1900-tallet. Det store jordskjelvet i 1953 førte til at store deler av befolkningen forlot øya. Mange flyttet til Patras og Athen, eller utvandret til USA eller Australia, således fulgte etter deres slektninger som hadde forlatt øya flere tiår tidligere. I den samme tiden kom folk fra fattigere områder i Hellas, som Epirus og Trakia, til øya. Befolkningen har således gått opp og ned mellom rundt 35 000 og 42 000 siden den gang, ved folketellingen i 2011 var det 35 801 innbyggere.De fleste innfødte på Kefallinia har etternavn som ender på «-atos», og bortimot hver eneste bosetning på øya har et navn som ender på «-ata», slik som Metaxata, Chavriata, Frangata, Lourdata, Favata, Delaportata og andre.
== Økonomi ==
Vin og rosiner er de eldste produktene som ble eksportert og var viktige fram til 1900-tallet. I dag er fiskeoppdrett og kalsiumkarbonat viktige. Sistnevnte benyttes blant annet som bestanddel i sement.
=== Landbruk ===
Den fremst landbruksaktiviteten er dyreavl og kultivering av oliven hvor det gjenværende er hovedsakelig korn- og grønnsaksproduksjon. Det meste av grønnsaksproduksjonen skjer på slettene som dekker mindre enn 15 prosent av øya. Resten er ulendt, kupert og preget av berg og fjell, og kun egnet for geitedrift.
Fram til 1970-tallet levde de fleste av øyboerne i rurale områder mens de i dag er en urban befolkning hvor to tredjedeler bor i byene og resten på bygda i landsbyer nær gårdene.
Øya har en lang tradisjon med vinproduksjon og har framstiller særegne tørre, hvite sitronaktig viner framstilt fra den greske roboladruene. Denne druearten dyrkes bortimot utelukkende på Kefallinia, og er antatt innført fra tiden under Venezia.
=== Olivenolje ===
Produksjon av olivenolje er en betydelig andel av øyas økonomi. Fram til 1700-tallet var den kvantitet som ble produsert kun dekkende for øyboernes eget behov. Imidlertid førte press fra de venetiansk okkupantene, særlig etter tapet av Peloponnes og Kreta, til at produksjon ble øket i en slik grad at det kunne eksporteres til Venezia. Før jordskjelvet i 1953 var det rundt 200 olivenpressere i operasjon på øya, men i dag er det kun 13 igjen. Det er over en million oliventrær på Kefallinia som dekker bortimot 55 prosent av øyas areal.
Olivenolje er viktig for den lokale, rurale økonomien. «Koroneiki» og «theiako» er de to artene som hovedsakelig kultiveres på øya, fulgt av en mindre antall «ntopia» and «matolia». Olivenolje fra Kefallinia karakteriseres av en grønn tone, en rik og fet snert, og lav surhetsgrad.
=== Turisme ===
Turisme på Kefallinia begynte tidlig på 1800-tallet da den kongelige greske familie sendte sin barn i sommermånedene til Lixouri. Masseturisme i moderne forstand skjedde ikke før på 1980-tallet.
Turister kommer fra hele Hellas, og fra hele Europa og utenfor kontinentet. Kefallinia er et populært feriemål for mange italienere grunnet øyas nærhet til Italia. Som en av de største øyene i Hellas er den godt utstyrt til å ta imot tilstrømningen av turister i sommermånedene.
To naturseverdigheter som Melissanis undergrunnsinnsjø og Myrtosstreanden har bidratt til å gjøre Kefallinia populær. Filmen Kaptein Corellis mandolin (2001), filmatisert på selve øya, har også gjort øya mer kjent.
== Kultur ==
=== Helgen ===
Det er en tradisjon at hver gresk øy har sin egen helgen. Den lokale helgenen på Kefallinia er den hellige Gerisumo som ble funnet død i hule og fortsatt var intakt. Han hadde knapt tatt til seg føde eller drikke, hans hule var meget liten og han mente at om man kunne klare seg med denne trange tilværelsen ville man være en god person. Den hellige Gerisumo er i dag over 800 år gammel og hans grå hud er fortsatt intakt. Da han ble funnet død i sin hule ble det bygget en helligdom på stedet som fortsatt kan bli sett. Han hviler i dag i en kiste av sølv som tidvis blir åpnet for besøkende. Øyboere kommer særlig for å besøke ham på hans helgendag hvor han blir paradert opp og ned Kefallinia for en hel natt.
=== Legende ===
Etiologi forklarer navnet Kefallinia og forsterker øyas kulturelle forbindelse med Athen som knyttet øya til den mytologiske figuren Kefalos som ga hjelp til Amfitryon av Mykene i en krig mot teleboaerne på den homeriske øya Taphos som skal ha vært blant De joniske øyer. Han ble belønnet med den homeriske øya Same som deretter ble kjent som Kefallinia.
Kefallinia har også blitt foreslått som den reelle øya for homeriske Ithaka, bostedet til helten Odyssevs, framfor den langt mindre øya som bærer dette navnet i dag. Robert Bittlestone i hans bok Odysseus Unbound (2005) har foreslått at Paliki, i dag en halvøy av Kefallinia, var en adskilt øya i sen bronsealder, og at den kan ha vært denne som Homer refererte til da han beskrev Ithaka. Et vitenskapelig prosjekt som begynte sommeren 2007 og som skal vare i tre år vil blant annet undersøke denne muligheten.Kefallinia har også blitt tilsiktet i forhold til minoiske gudinnen Britomartis, som lokaliseringen hvor det er sagt at hun «mottok de guddommelige æresbevisninger fra innbyggerne under navnet Lafria».
=== Kirker og klostre ===
Det er to store klostre på øya. Det første er Haghia Panagia i Markopoulo i sørøst, og det andre ligger langs vegen mellom Argostoli og Michata på en liten slette omgitt av fjell. Denne har en gate med rundt 200 trær linje fra nordvest til sørøst med en sirkel i midten. Det er klosteret sankt Gerisumos av Kefallinia, øyas skytshelgen, og hvor hans relikvier kan bli sett og æret ved den gamle kirken i klosteret. Klosteret «Sissia» ble antagelig grunnlagt av Frans av Assisi, men det ble ødelagt i jordskjelvet i 1953. Dets ruiner kan fortsatt bli sett.
Selv om øya ble ødelagt ved flere av sine jordskjelv, er det mange bemerkelsesverdige kirker som har overlevd. En del går tilbake til renessansen. Ornamentene i kirkene er påvirket av venetiansk manierisme.
=== Musikk ===
De joniske øyer har sin egen musikalske tradisjon som kalles for den joniske skole. Lixouri har et filharmonisk orkester siden 1836 og Argostoli har Rokos Vergottis konservatorium. Den tyske komponisten Richard Strauss besøkte Lixouri en del ganger da han en affære gående med pianisten Dora Wihan (født Weiss).
=== Litteratur og film ===
Romanforfatteren Nikos Kavvadias (1910-1975) og sveitsiske Georges Haldas (1917-2010) tilbrakte deler av deres liv på øya. Andreas Laskaratos (1811-1901) var en satirisk poet og skrev om samfunnet i byen Lixouri. Kay Cicellis (1926-2001) skrev om jordskjelvet i sin bok Death of a town. Lord Byron (1788-1824) skrev deler av «Prelude» og «Don Juan» i Livatho.
Kanskje den best kjente beskrivelsen av Kefallinia i populærkulturen er i romanen Kaptein Corellis mandolin av den engelske forfatteren Louis de Bernières (født 1954). Boken er antatt å være inspirert av den maleriske landsbyen Farsa utenfor Argostoli. Kjærlighetsfortellingen som utgjør romanen er plassert før og etter massakren av Acquidivisjonen under den andre verdenskrigen. En populær filmatisering av romanen med samme tittel ble utgitt i 2001 med Nicolas Cage i rollen som italienske kaptein Corelli, John Hurt som doktor Iannis, og Penélope Cruz som hans datter Pelagia. Filmen var regissert av John Madden.
I løpet av filmingen var det en livlig debatt mellom produksjonsselskapet, de lokale myndighetene foruten grupper av øybefolkningen om de komplekse historiske detaljene om øyas antifascistiske motstand. Som et resultat ble politiske referanser utelatt fra filmen, og den romantiske kjernen fra romanen ble bevart uten å beskrive detaljer fra øyas komplekse historie. I 2005 gjorde italienske Ennio Morricone sin TV-film om den samme massakren, kalt Cefalonia.
=== Museer ===
Korgialeneios museum (under Korgialeneios bibliotek) i Argostoli
Kosmetatos-stiftelsen i Argostoli
Det arkeologiske museum i Argostoli
Iakovatios bibliotek (og museum) i Lixouri
Museet i Fiskardo
Kefallinias naturhistoriske museum
== Media ==
=== Radiostasjoner ===
Det er rundt 20 radiostasjoner som kan bli mottatt på Kefallinia, en del landsdekkende stasjoner har lokale programmer, en av dem er Kiss FM. Westradio er en radiostasjon over internett.
== Transport ==
=== Havner ===
Det er fem havner og kaianlegg i prefekturet: fire hovedhavner på øya, Same (Sami) og en betydelig havn med forbindelse til Patras og Ithaka. Poros i sør har fergeruter til Kyllini; Argostoli i vest er den største havnen for lokale båter og ferger til Zante og jevnlig til Lixouri; Fiscardo i nord har forbindelser til Lefkas og Ithaka. Det er plass til rundt 100 mindre båter i Argostoli hvor havneanlegget strekker seg rundt 1 km rundt bukta mens Lixouri som er 4 km på andre siden av bukten fra Argostoli på Lixourihalvøya. Det er veiforbindelse til resten av øya, men å benytte bil fra Lixouri til Argostoli innebærer en omvei på 30 km.
=== Veier ===
De første større veier på øya ble bygd av engelskmennene på 1800-tallet. På 1900-tallet ble asfalterte veier bygd og siden 1995 har bortimot alle gater som knytter landsbyer og strender sammen blitt asfaltert. Siden rundt 2000 har det blitt bygd omkjørning for Lixouri og en vei sør for Argostoli med fire kjørebaner. En del viktige veier er:
Gresk riksvei 50, vanligvis kalt Argostoli-Sami-veien
Argostoli-Poros-veien
Argostoli-Fiskardo-veien (med forbindelse til Lixouri)
Vei som knytter sammen Poros og Sami
=== Offentlig transport ===
Fergen mellom Argostoli og Lixouri går hver time og hver halvtime i sesongen. Det er noen få busslinjer som dekker de mer rurale områdene, men ofte kun hver andre time om dagen.
KTEL-bussene tilbyr tjeneste fra Lixouri, Poros og Argostoli til fastlandet.
=== Flyplass ===
Kefallinia har en flyplass, Kefallinias internasjonale flyplass, med en rullebane som er rundt 2,4 km lang. Det ligger rundt 10 km sør for Argostoli. Bortimot hver faste rute er gjort med flyselskapet Olympic Airlines som flyr til og fra Athen, skjønt det er også en lite selskap som dekker De joniske øyer som 3 ganger i uken går til Zakynthos (Zante) og Lefkada (Lefkas). Om sommeren tar flyplassen imot chartertrafikk fra hele Europa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Kefalonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Kefallonia
Reiseguide 1 for Kefalonia
Reiseguide 2 for Kefalonia
Reiseguide 3 for Kefalonia | Kefallinia (gresk: Κεφαλληνία), også kalt Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyer i vestlige Hellas med et areal på 781 km². Kefallinia var en del av prefekturet Kefallinia og Ithaka, men er i dag en adskilt regional enhet innenfor regionen De joniske øyer og den eneste kommunen i den regionale enheten. | 196,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1884 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1884 | ['Kategori:1884 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1884'] | Presidentvalget i USA i 1884 var det 25. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted 4. november 1884, og her vant New Yorks guvernør Grover Cleveland med snever margin over republikaneren James G. Blaine fra Maine. Cleveland ble dermed den første demokratiske president i USA siden valget i 1856.
Det ble avgjørende for valgets utfall at New York med en stemmemargin på bare 1047 av i alt 1 167 003 avgitte stemmer i staten tildelte Cleveland statens 36 valgmenn. Samlet stemte 219 valgmenn for Cleveland mot 182 for Blaine. Det tilsvarte 20 stater for Cleveland og 18 for Blaine. I stemmetallene for hele landet var forskjellen også minimal, 25 685 stemmer skilte Cleveland og Blaine (som fikk henholdsvis 48,5% og 48,2% av stemmene).
| Presidentvalget i USA i 1884 var det 25. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted 4. november 1884, og her vant New Yorks guvernør Grover Cleveland med snever margin over republikaneren James G. Blaine fra Maine. Cleveland ble dermed den første demokratiske president i USA siden valget i 1856.
Det ble avgjørende for valgets utfall at New York med en stemmemargin på bare 1047 av i alt 1 167 003 avgitte stemmer i staten tildelte Cleveland statens 36 valgmenn. Samlet stemte 219 valgmenn for Cleveland mot 182 for Blaine. Det tilsvarte 20 stater for Cleveland og 18 for Blaine. I stemmetallene for hele landet var forskjellen også minimal, 25 685 stemmer skilte Cleveland og Blaine (som fikk henholdsvis 48,5% og 48,2% av stemmene).
== Nomineringer ==
Det republikanske landsmøtet ble avholdt i Chicago, og her vant Blaine over blant andre den sittende presidenten, Chester A. Arthur. Etter nomineringen av Blaine ble John A. Logan fra Illinois valgt som visepresidentkandidat.
Demokratene avholdt også landsmøte i Chicago, og her var Cleveland oppe mot en rekke politikere som uten hell hadde søkt nominering ved tidligere valg. En av disse, Thomas A. Hendricks, ble riktignok valgt som vicepresidentkandidat.
== Valgkampen ==
Blaine hadde ved de to foregående valgene ikke oppnådd å bli nominert som republikanernes kandidat, da hans rykte hadde blitt svertet av de såkalte «Mulligan-brevene». En bokholder i Boston, James Mulligan, hadde i 1876 funnet noen brev som viste at Blaine hadde mottatt bestikkelser fra forskjellige firmaer. Et av brevene sluttet med setningen: «Brenn dette brevet», og det ga anledning til et ondskapsfullt demokratisk slagord: «Brenn, brenn, brenn dette brevet!»
Blaine stod derfor i utgangspunktet ikke så sterkt, mens Cleveland med tilnavnet "Grover den gode" tilsynelatende kunne fremvise en sterk karakter. På bare tre år hadde han gått fra å være borgermester i Buffalo, til guvernør i New York, og så til presidentkandidat. Underveis hadde han ryddet opp i Tammany Hall, den innflytelsesrike, og på dette tidspunkt sterkt korrumperte, velgerforeningen i New York.
Imidlertid kom det fram under valgkampen at Cleveland hadde et barn utenfor ekteskap, og at dette barnet var plassert i barnehjem, mens moren var tvunget på institusjon. Tross tvil om Clevelands farskap valgte hans kampanje å møte beskyldningene og erkjenne hans feil, samt spille på hans pliktfølelse ved på tross av denne tvil å sørge for barnets oppvekst på barnehjemmet. Dessuten ble det påvist, at morens skjebne var ukjent. Blaines tilhengere benyttet seg av opplysningene i svertende sanger som «Ma, Ma, where's my Pa?». Etter Clevelands seier skulle hans tilhengere svare på dette ved å synge «Gone to the White House. Ha, Ha, Ha».
De to sidenes problemer oppveide derfor noenlunde hverandre, og kampen ble jevn til det siste. I uken før selve valget gjorde Blaine imidlertid en alvorlig feil. En gruppe New York-prester uttalte på et valgmøte med Blaine at de var republikanere og ikke etterkommere av «romdrikkende, katolske opprørere». Blaine reagerte ikke på denne anti-katolske utmeldingen, og det gjorde heller ikke de journalistene som var til stede. Imidlertid tok en demokratisk tilhører uttalelsen til seg og sørget for å få den publisert. Cleveland-kampanjen brukte den effektivt, og dette kan ha ført til at vippestaten New York endte med å utpeke Cleveland.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Eksterne lenker ==
(en) United States presidential election, 1884 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Stemmer fordelt på fylker (counties)
How close was the 1884 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA i 1884 var det 25. presidentvalget i USAs historie. | 196,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Onsrud | 2023-02-04 | Mathias Onsrud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Norske kirurger', 'Kategori:Norske misjonærer fra Pinsebevegelsen', 'Kategori:Norske pedagoger'] | Mathias Onsrud (født 29. juni 1940) er en norsk kirurg, pedagog og tidligere misjonær tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. Han har skrevet flere faglige publikasjoner og bygget opp utdanningstilbud og undervist sykepleiere og jordmødre, både i Norge og i Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Onsrud har særlig arbeidet med klinisk sykehuspraksis og gynekologi. For sin innsats fikk han i 2008, Kongens fortjenstmedalje i gull.
Mathias Onsrud var en periode misjonslege i Kongo. Han arbeidet ved den norske pinsebevegelsens sykehus i Kaziba. Onsrud arbeidet særlig med kvinners helse, gynekologi og fødselshjelp.
| Mathias Onsrud (født 29. juni 1940) er en norsk kirurg, pedagog og tidligere misjonær tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. Han har skrevet flere faglige publikasjoner og bygget opp utdanningstilbud og undervist sykepleiere og jordmødre, både i Norge og i Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Onsrud har særlig arbeidet med klinisk sykehuspraksis og gynekologi. For sin innsats fikk han i 2008, Kongens fortjenstmedalje i gull.
Mathias Onsrud var en periode misjonslege i Kongo. Han arbeidet ved den norske pinsebevegelsens sykehus i Kaziba. Onsrud arbeidet særlig med kvinners helse, gynekologi og fødselshjelp.
== Utmerkelser ==
For sin innsats fikk han i 2008, Kongens fortjenstmedalje i gull. Under utdelingen ble det sagt at …hans arbeid kjennetegnes alltid av høy faglig dyktighet, innsikt og formidlingsevne i kombinasjon med en sjelden ydmykhet for pasientene og faget.
== Publikasjoner ==
Mathias Onsrud har skrevet 114 publikasjoner innen sitt fag som lege, de berører fag som obstetrikk, tumormarkører, basalimmunologi og cancerimmunologi. Flere er arbeider innen gynekologien, både klinisk gynekologi og generell gynekologi, samt gynekologi og fødselshjelp i u-land.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
Knudsen, Ernst. 2008. Norges beste kirurg. Korsets Seier. 5. desember 2008, side 2. | Mathias Onsrud (født 29. juni 1940) er en norsk kirurg, pedagog og tidligere misjonær tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. | 196,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Fleischer_Dons | 2023-02-04 | Hans Fleischer Dons | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militærflyvere', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Hans Fleischer Dons (født 13. juni 1882 på Aker i Eiker, død 28. oktober 1940) var en norsk marineoffiser og flyver. Han skrev historie da han som første nordmann fløy et norsk fly i Norge. Den historiske flyturen med «Start» fra Gannestadjordet på Borre i Horten til Øra ved Fredrikstad ble gjennomført om morgenen 1. juni 1912.
| Hans Fleischer Dons (født 13. juni 1882 på Aker i Eiker, død 28. oktober 1940) var en norsk marineoffiser og flyver. Han skrev historie da han som første nordmann fløy et norsk fly i Norge. Den historiske flyturen med «Start» fra Gannestadjordet på Borre i Horten til Øra ved Fredrikstad ble gjennomført om morgenen 1. juni 1912.
== Biografi ==
Dons ble i 1903 utnevnt til sekondløytnant. I 1906 ble han premierløytnant, og med stipendium fra den norske stat reiste han til Tyskland for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg. Da Norges første undervannsbåter ble bygget i Kiel, var han i Tyskland som representant for den norske marine.
Initiativet til den historiske flyturen med «Start» ble tatt av offiserer fra undervannsbåten «Kobben» etter en middag på Sjømilitære Samfund i Horten 19. april 1912. Undervandsbaaten «Kobben's Flyvekomite» ble stiftet av kaptein Carsten Tank-Nielsen, premierløytnant Hans F. Dons, premierløytnant Jens Helge Sem-Jacobsen, premierløytnant Trygve R. Kloumann Olafsen og premierløytnant K. Lorch. Dons reiste til Tyskland samme kveld, og oppsøkte firmaet E. Rumpler Flugfahrzeugbau AG i Johannisthal. Her ble han kjent med enkeltdekkeren, eller monoplanet, Rumpler Taube, som falt i smak.
26. april 1912 rykket «Kobbens Flyvekomite» inn sitt opprop i norske aviser, hvor de forteller at de ønsker å samle inn 30 000 kroner for å kjøpe et fly og for å få penger til å utdanne Dons. Det kom etterhvert inn nok penger til at også «Kobben»s annenmaskinist K.J. Snekkestad kunne sendes til Tyskland for å bli flymekaniker. Initiativet til offiserene fra «Kobben» irriterte Norsk Luftseiladsforening, som hadde planer om å lansere en lignende innsamlingsaksjon 17. mai 1912.
For Dons var perioden som flyger med «Start» svært kortvarig. Han var med på å utvikle flyet slik at det kunne brukes som sjøfly, men flere havarier, interne stridigheter og lang reparasjonstid gjorde at han allerede i 1913 overtok som sjef på «Kobben».
I 1914–15 var Dons sjef for den helt nye ubåten A-4 i den nye A-klassen, og i årene 1915–1919 var han Marinens representant i USA. 1. januar 1917 ble han utnevnt til kaptein og marineattaché i USA. Etter tilbakekomsten til Norge tjenestegjorde han som sjef for ubåtene A-2 og A-3, han var inspektør for bygging av nye ubåter 1920–1929, og sjef for undervannsbåten B-1 i årene 1923–26.
I 1926 ble Dons utnevnt til sjef for ubåtstasjonen på Teie. I 1927 ble han sjef for mineleggeren «Frøya», og i 1927 ble han utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. I 1930 ble Dons utnevnt til flaggadjutant, og han ble innbeordret til tjeneste i admiralstaben. I 1932 tjenestegjorde han som nestkommanderende på panserskipet «Tordenskiold». I 1934 avanserte han til avdelingssjef i admiralstaben, men sviktende helse gjorde at han av helbredshensyn søkte avskjed fra aktiv tjeneste i 1935.
== Familie ==
Hans F. Dons ble født på Aker i Eiker, som sønn av proprietær Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1920).
Han giftet seg med Hilda Marie Høyer (1895–1979) i Arendal 4. juli 1914. De ble foreldre til diplomaten Erik Dons (1914–2002), Inger og Hans. Hilda ble boende på Kirkebakken på Borre etter sin manns død i 1940. Huset ligger bare noen hundre meter unna jordet hvorfra «Start» lettet i 1912.
== Minnesmerker og æresbevisninger ==
Dons ble i 1912 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for militær fortjeneste. I 1929 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen, og til ridder av den spanske Orden del Mérito Naval.
Etter initiativ fra Norsk Aero Klubb ble det i 1960 avduket en minnebauta i Borre kommune, på stedet hvor den historiske flyturen startet. Bautaen er i lys iddefjordsgranitt, og den er utført av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg.
50-årsjubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, blant annet ga postvesenet ut et eget «Start-frimerke».
== Dokumentarfilm ==
Ved 100-årsjubileet i 2012 lanserte den norske filmskaperen Robert Hansen dokumentarfilmen Start – Norges første fly om Dons' flytur fra Borre til Fredrikstad hundre år tidligere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans Fleischer Dons (1935). "Start" : En norsk flyvehistorie : Fra 1912–1913. (Cammermeyers bogh.).
== Eksterne lenker ==
Hans Fleischer Dons, Biografi | thumb| [[«Start» (fly)|«Start» på Forsvarets flysamling, Gardermoen]] | 196,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinsekirken_Salen | 2023-02-04 | Pinsekirken Salen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Etableringer i 1928', 'Kategori:Kultur i Nordre Follo', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Pinsekirken Salen er en kristen frikirkelig menighet på Ski, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1928. Det opprinnelige navnet var Salen, men menigheten har senere endret navnet til Pinsekirken Salen.
Menigheten hadde 55 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «Royal Rangers» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Pinsekirken Salen driver bokhandel i Follo.
Pastor er Ingnar Leif Krogh.
| Pinsekirken Salen er en kristen frikirkelig menighet på Ski, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1928. Det opprinnelige navnet var Salen, men menigheten har senere endret navnet til Pinsekirken Salen.
Menigheten hadde 55 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «Royal Rangers» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Pinsekirken Salen driver bokhandel i Follo.
Pastor er Ingnar Leif Krogh.
== Historikk ==
Det første forhandlingsmøte som ble protokollført 19. august 1926. Møtereferatet ble undertegnet av A. Carlsen og O. Krosby ...«Vi blev alle enige om på dette møte å leie lokale i Samfundbygningen hver onsdag. Ha menighetsmøte hver anden måned. Oprette et byggefond, og Johan Eldor som kaserer, med frivillige gaver. Misionsmøter 2 mandager i måneden, til Misionerer Ida Lorentzen og Julie Høkebøl.» Menighetens opprinnelige navn ble bestemt til Salen den 16. oktober 1926. Den 24. april 1928 ble menighetens grunnprinsipper vedtatt. I dette møte ble første eldsteråd valgt. Leder var Olaf Krosby (57 stemmer); kasserer Halfdan Torp (50 stemmer); tjenere Ole Adersen (47 stemmer); Anton Carlsen (47 stemmer) Johan Eldor (44 stemmer). Den 21. januar 1929 ble Menigheten Salens love vedtatt, vedtektsparagrafer §1 til §10.
== Misjon ==
Pinsekirken Salen er engasjert i misjonsarbeid i Hviterussland og støtter en bibelskole i Japan, de er utsendermenighet for misjonærene Anne Grete og Karl Lauås i Japan. Menigheten støtter arbeidet til IBRA media og K.A.B.A.. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 81 000,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Pinsekirken Salen, Ski – hjemmeside Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine.
Royal Rangers – ungdomsarbeid | Pinsekirken Salen er en kristen frikirkelig menighet på Ski, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%BDrtosbukten | 2023-02-04 | Mýrtosbukten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bukter i Hellas', 'Kategori:Bukter i Middelhavet', 'Kategori:Kefallonia'] | Myrtosbukten (gresk: Κόλπος Μύρτου Kolpos Myrtoue eller -Mirtou), også kalt Mirtosbukten, er en bukt i Hellas som grenser til Korintbukten i vest. Lengden på bukten er 10 km og den er omtrent like brei på det breieste. Den strekker seg frå Kapp Kakata til Assos fra øst til vest og fra Zola til Assoshalvøyen i nord. Bukten er omringet av fjell, men det meste av området rundt, bortsett fra halvøyen, er avskoget eller har lite trevekst. Det er ingen ferjeforbindelse i bukten. Bare to elver munner ut i bukten, men disse er tørre om sommeren. | Myrtosbukten (gresk: Κόλπος Μύρτου Kolpos Myrtoue eller -Mirtou), også kalt Mirtosbukten, er en bukt i Hellas som grenser til Korintbukten i vest. Lengden på bukten er 10 km og den er omtrent like brei på det breieste. Den strekker seg frå Kapp Kakata til Assos fra øst til vest og fra Zola til Assoshalvøyen i nord. Bukten er omringet av fjell, men det meste av området rundt, bortsett fra halvøyen, er avskoget eller har lite trevekst. Det er ingen ferjeforbindelse i bukten. Bare to elver munner ut i bukten, men disse er tørre om sommeren. | Myrtosbukten (gresk: Κόλπος Μύρτου Kolpos Myrtoue eller -Mirtou), også kalt Mirtosbukten, er en bukt i Hellas som grenser til Korintbukten i vest. Lengden på bukten er 10 km og den er omtrent like brei på det breieste. | 196,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentrumkirken | 2023-02-04 | Sentrumkirken | ['Kategori:Etableringer i 1925', 'Kategori:Kultur i Lillestrøm', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Sentrumkirken er en kristen frikirkelig menighet på Strømmen, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sentrumkirken ble stiftet i 15. november 1925, opprinnelig som pinsemenigheten Tabernaklet, Strømmen.
Menigheten hadde 267 tilskuddstellende medlemmer i 2019. Sentrumkirken driver et hornorkester. «Loftet» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Sentrumkirken er en kristen frikirkelig menighet på Strømmen, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sentrumkirken ble stiftet i 15. november 1925, opprinnelig som pinsemenigheten Tabernaklet, Strømmen.
Menigheten hadde 267 tilskuddstellende medlemmer i 2019. Sentrumkirken driver et hornorkester. «Loftet» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historikk ==
Sentrumkirken ble stiftet den 15. november 1925. Opprinnelig som pinsemenigheten Tabernaklet, Strømmen, med 15 medlemmer. Men menigheten har røtter helt tilbake til 1914. Det unge ekteparet Kristensen, flyttet fra Kristiania til Strømmen. De samlet en liten gruppe, som ble forløperen til menigheten.
Møtene ble den første tiden holdt i hjemmene, senere på Trelastfabrikken, og Losjen. I 1924 startet Peder Kallstad og Fritjof Markussen med søndagsskole. I 1939 ble det bygget menighetsbygg i Strømsveien 39G, med navnet Tabernaklet. I 1991 ble dette bygget solgt, og menigheten kjøpte Myrsethveien 1A. Samtidig byttet også menigheten navn til pinsemenigheten Sentrumkirken.
== Misjon ==
Sentrumkirken er engasjert i misjonsarbeid og er utsendermenighet for misjonærene Elizabeth og Robert Muren i Israel og Karin og Trygve Korneliussen i Uganda.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Sentrumkirken – hjemmeside
Sentrumkirken / Loftet – ungdomsarbeid Arkivert 19. april 2008 hos Wayback Machine. | Sentrumkirken er en kristen frikirkelig menighet på Strømmen, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngby | 2023-02-04 | Lyngby | ['Kategori:Pekere'] | Lyngby kan referere til
Kongens Lyngby med Lyngby Sø i Lyngby-Taarbæk kommune Nord for København
Sønder Lyngby, Nørre Lyngby og Lyngby Torp ved Nordsjøen ved Løkken
Store Lyngby og Lille Lyngby Syd for Arresøen. Ved disse byene ligger også Lyngby Å og Lyngby Skov
Lyngby (Give Sogn) – en bebyggelse i Give Sogn
Lyngby (Grenå Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Grenå Sogn
Lyngby (Hvidbjerg Vesten Å Sogn) – en bebyggelse i Hvidbjerg Vesten Å Sogn
Lyngby Station – en station i Kongens Lyngby Sogn
Lyngby (Løkken-Vrå Sogn) – en bebyggelse i Løkken-Vrå Sogn
Lyngby (Skørping Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Skørping Sogn
Lyngby (Sporup Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Sporup Sogn
Lyngby (Århus kommune) – en bebyggelse og et ejerlav i Århus kommune | Lyngby kan referere til
Kongens Lyngby med Lyngby Sø i Lyngby-Taarbæk kommune Nord for København
Sønder Lyngby, Nørre Lyngby og Lyngby Torp ved Nordsjøen ved Løkken
Store Lyngby og Lille Lyngby Syd for Arresøen. Ved disse byene ligger også Lyngby Å og Lyngby Skov
Lyngby (Give Sogn) – en bebyggelse i Give Sogn
Lyngby (Grenå Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Grenå Sogn
Lyngby (Hvidbjerg Vesten Å Sogn) – en bebyggelse i Hvidbjerg Vesten Å Sogn
Lyngby Station – en station i Kongens Lyngby Sogn
Lyngby (Løkken-Vrå Sogn) – en bebyggelse i Løkken-Vrå Sogn
Lyngby (Skørping Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Skørping Sogn
Lyngby (Sporup Sogn) – en bebyggelse og et ejerlav i Sporup Sogn
Lyngby (Århus kommune) – en bebyggelse og et ejerlav i Århus kommune | Lyngby kan referere til | 196,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestby_Pinsemenighet | 2023-02-04 | Vestby Pinsemenighet | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Etableringer i 1911', 'Kategori:Kultur i Vestby', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Vestby Pinsemenighet, tidligere Filadelfia Vestby er en kristen frikirkelig menighet på Vestby, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vestby ble stiftet i 1911 og skiftet navn til Vestby Pinsemenighet i 2010. Menigheten har 94 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Vestby Pinsemenighet har internasjonale møter, det vil si møter for ikke-norsk-talende, særlig for invadrere til Norge. Menigheten er moderkirke for utposten, Nepalesisk menighet i Curries kafe, på Grønland i Oslo.
| Vestby Pinsemenighet, tidligere Filadelfia Vestby er en kristen frikirkelig menighet på Vestby, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vestby ble stiftet i 1911 og skiftet navn til Vestby Pinsemenighet i 2010. Menigheten har 94 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Vestby Pinsemenighet har internasjonale møter, det vil si møter for ikke-norsk-talende, særlig for invadrere til Norge. Menigheten er moderkirke for utposten, Nepalesisk menighet i Curries kafe, på Grønland i Oslo.
== Misjon ==
Vestby Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i Ukraina, Polen og hviterussland. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 58 010,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Vestby Pinsemenighet, tidligere Filadelfia Vestby er en kristen frikirkelig menighet på Vestby, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betel_Ytre_Enebakk | 2023-02-04 | Betel Ytre Enebakk | ['Kategori:Etableringer i 1931', 'Kategori:Kultur i Enebakk', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfiakirken Enebakk, tidligere Betel Ytre Enebakk, er en kristen frikirkelig forsamling i Ytre Enebakk. Forsamlingen ble stiftet som Betel Ytre Enebakk i 1931, men fusjonerte med Filadelfiakirken 1. januar 2017 . Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Betel Ytre Enebakk hadde 84 tilskuddstellende medlemmer før fusjonen med Filadelfiakirken i 2016.
Filadelfiakirken hadde i alle sine fem forsamlinger totalt 2123 tilskuddstellende medlemmer i 2019.For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Filadelfiakirken Enebakk, tidligere Betel Ytre Enebakk, er en kristen frikirkelig forsamling i Ytre Enebakk. Forsamlingen ble stiftet som Betel Ytre Enebakk i 1931, men fusjonerte med Filadelfiakirken 1. januar 2017 . Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Betel Ytre Enebakk hadde 84 tilskuddstellende medlemmer før fusjonen med Filadelfiakirken i 2016.
Filadelfiakirken hadde i alle sine fem forsamlinger totalt 2123 tilskuddstellende medlemmer i 2019.For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Betel Ytre Enebakk er engasjert i misjonsarbeid i Manmad i India. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 38 885 kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Filadelfiakirken Enebakk, tidligere Betel Ytre Enebakk, er en kristen frikirkelig forsamling i Ytre Enebakk. Forsamlingen ble stiftet som Betel Ytre Enebakk i 1931, men fusjonerte med Filadelfiakirken 1. | 196,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Ye_Ronghua | 2023-02-04 | John Baptist Ye Ronghua | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hanzhong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Baptist Ye Ronghua (født 19. juni 1931 Hanzhong i Shaanxi i Kina, død 28. august 2022) var katolsk biskop av bispedømmet Ankang (kurienavn: Det apostoliske prefektur Hinganfu) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
| John Baptist Ye Ronghua (født 19. juni 1931 Hanzhong i Shaanxi i Kina, død 28. august 2022) var katolsk biskop av bispedømmet Ankang (kurienavn: Det apostoliske prefektur Hinganfu) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ye Ronghua fullførte sin presteutdannelse i 1958 ved presteseminaret i Kaifeng, som ble tvunget til å stenge samme år. Men på grunn av den kinesiske religionspolitikk kunne han ikke prestevies da. Han vendte hjem til Hanzhong, og det var først i 1982 at det ble mulig for ham å motta prestevielsens sakrament.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet 10. desember 2000 som første kinesiskfødte biskop av Ankang. Hovedkonsekrator var biskop Anthony Li Du'an av Xi'an. Medkonsekratorer var biskop Joseph Zong Huaide av Jinan og biskop Louis Yu Runchen av Hanzhong.
Under 2 000 katolikker bodde da i bispedømmet. Bare tre av 22 konfiskerte kirker var blitt returnert til katolikkene etter at forholdene ble lettere tidlig i 1980-årene. Ankang hadde aldri hatt særlig mange katolikker: I 1950 viste statistikkene 3.982 katolikker og 19 kirker.
Frem til sin død i 1994 hadde presten fader Zhang Yiyan vært bispedømmeadministrator. Da han døde, ble fader Ye overført av biskop Li for å hjelpe til i Ankang.
Biskop Ye har arbeidet for å få tilbakeført flere katolske kirker, eller få tildelt erstatning i form av egnede tomter og byggemidler for nye kirker. Fremdriften har vært langsom.Sykdomsrammet bad han om å få hjelp til å lede bispedømmet, i egenskap av en koadjutor. Det fikk han i 2010, med pavelig mandat, det ble den 50-årige John Baptist Wang Xiaoxun, men det skulle drøye seks år til før den nye hjelperen kunne tiltre. Wang Xiaoxun ble bispeviet ikke før den 30. november 2016. Det deltok seks biskoper fra Shaanxi ved ordinasjonsmessen.
Etter biskop Yes død i en alder av 81 år den 28. august 2022, overtok biskop Wang som ordinarius for bispedømmet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981
Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987
Biskop John Baptist Ye Ronghua (1931-) *2000
== Referanser == | John Baptist Ye Ronghua (født 19. juni 1931 Hanzhong i Shaanxi i Kina, død 28. | 196,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folles%C3%B8_mannskor | 2023-02-04 | Follesø mannskor | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Askøy', 'Kategori:Norske kor', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1914'] | Follesø Mannskor ble stiftet 26. januar 1914 og er dirigeres i dag av Annlaug Hus. Koret holder til på Askøy og deltar på konserter og konkurranser i inn og utland. Blant korets dirigenter kan nevnes Valter Aamodt, som dirigerte koret i 50 år. I mange år sang Follesø Mannskor på Troldhaugen under Festspillene i Bergen, og i 1975 ble koret tildelt Griegprisen for sitt arbeid med Edvard Griegs opus 30 Album for Mandssang.
| Follesø Mannskor ble stiftet 26. januar 1914 og er dirigeres i dag av Annlaug Hus. Koret holder til på Askøy og deltar på konserter og konkurranser i inn og utland. Blant korets dirigenter kan nevnes Valter Aamodt, som dirigerte koret i 50 år. I mange år sang Follesø Mannskor på Troldhaugen under Festspillene i Bergen, og i 1975 ble koret tildelt Griegprisen for sitt arbeid med Edvard Griegs opus 30 Album for Mandssang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Follesø Mannskor ble stiftet 26. januar 1914 og er dirigeres i dag av Annlaug Hus. | 196,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iti | 2023-02-04 | Iti | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Boiotia', 'Kategori:Fjell i Hellas', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Nasjonalparker i Hellas', 'Kategori:Sider med kart'] | Iti (også kalt Oite eller Oita, gresk Όρος Οίτη) er et fjell sør i Sentral-Hellas i Hellas som danner grensen mellom dalene Sperkheios og Kefissos i Boiotia. Det er en sidegrein av Pindoskjeda og er 2 158 meter høyt. Den østlige delen, kalles Kallidromos, ligger nær havet, og bare det smale passet Thermopylae skiller dem.
I mytologien var Oita stedet der Herakles døde. Han var klar for å dø og steg opp mot Oita, der han bygde en gravhaug av tre og ga buen og pilene sine til Poeas, far til Filoktetes. Han la seg ned på haugen, hvilte hodet på klubben sin og la løveskinnet sitt over seg før han kommanderte Filoktetes til å sette fyr på bålet. | Iti (også kalt Oite eller Oita, gresk Όρος Οίτη) er et fjell sør i Sentral-Hellas i Hellas som danner grensen mellom dalene Sperkheios og Kefissos i Boiotia. Det er en sidegrein av Pindoskjeda og er 2 158 meter høyt. Den østlige delen, kalles Kallidromos, ligger nær havet, og bare det smale passet Thermopylae skiller dem.
I mytologien var Oita stedet der Herakles døde. Han var klar for å dø og steg opp mot Oita, der han bygde en gravhaug av tre og ga buen og pilene sine til Poeas, far til Filoktetes. Han la seg ned på haugen, hvilte hodet på klubben sin og la løveskinnet sitt over seg før han kommanderte Filoktetes til å sette fyr på bålet. | Iti (også kalt Oite eller Oita, gresk Όρος Οίτη) er et fjell sør i Sentral-Hellas i Hellas som danner grensen mellom dalene Sperkheios og Kefissos i Boiotia. Det er en sidegrein av Pindoskjeda og er 2 158 meter høyt. | 196,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betania_%C3%85rnes | 2023-02-04 | Betania Årnes | ['Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Kultur i Nes (Akershus)', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Betania Årnes var en kristen frikirkelig menighet på Årnes, i Viken. Menigheten var tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Årnes ble stiftet i 1932 og fusjonerte med Betelkirken Auli og Årnes 1. januar 2016.
Menigheten hadde 32 tilskuddstellende medlemmer i 2015. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbø menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Betania Årnes var en kristen frikirkelig menighet på Årnes, i Viken. Menigheten var tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Årnes ble stiftet i 1932 og fusjonerte med Betelkirken Auli og Årnes 1. januar 2016.
Menigheten hadde 32 tilskuddstellende medlemmer i 2015. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbø menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Betania Årnes var engasjert i misjonsarbeid og støttet norsk pinsemisjons arbeid i Kenya og Ukraina. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 66 205,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Betania Årnes var en kristen frikirkelig menighet på Årnes, i Viken. Menigheten var tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blyth_Spartans_AFC | 2023-02-04 | Blyth Spartans AFC | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballag etablert i 1899', 'Kategori:Fotballag i England', 'Kategori:Northumberland'] | Blyth Spartans er en fotballklubb fra Croft Park i Blyth, Northumberland, England. Klubben ble stiftet i 1899. Laget spiller i dag i Conference North. | Blyth Spartans er en fotballklubb fra Croft Park i Blyth, Northumberland, England. Klubben ble stiftet i 1899. Laget spiller i dag i Conference North. | Blyth Spartans er en fotballklubb fra Croft Park i Blyth, Northumberland, England. Klubben ble stiftet i 1899. | 196,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetskorsets_orden | 2023-02-04 | Frihetskorsets orden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finlands forsvar', 'Kategori:Frihetskorsets orden', 'Kategori:Militære utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1918'] | Frihetskorsets orden (finsk: Vapaudenristin ritarikunta, svensk: Frihetskorsets orden) er en er finsk militær orden. Den ble innstiftet 4. mars 1918 etter initiativ av forsvarssjef og øverstkommanderende Carl Gustaf Mannerheim. Frihetskorsets orden er Finlands fornemste orden. Øverstkommanderende for Finlands forsvar er ordenens stormester.
| Frihetskorsets orden (finsk: Vapaudenristin ritarikunta, svensk: Frihetskorsets orden) er en er finsk militær orden. Den ble innstiftet 4. mars 1918 etter initiativ av forsvarssjef og øverstkommanderende Carl Gustaf Mannerheim. Frihetskorsets orden er Finlands fornemste orden. Øverstkommanderende for Finlands forsvar er ordenens stormester.
== Inndeling ==
Ved innstiftelsen hadde Frihetskorsets orden fem trinn, der storkorset var øverste grad, etterfulgt av fire ordinære ordensklasser. Opprinnelig var ordenen supplert med Frihetsmedaljen i to valører. Dette er senere omgjort slik at Frihetskorsets orden nå har seks trinn og to tilknyttede medaljer, hver med to trinn.
Frihetskorsets orden har følgende grader:
Storkors (Frihetskorsets storkors)
1. klasse med krasjan (Frihetskorsets 1 klass med kraschan)
1. klasse (Frihetskorsets 1 klass)
2. klasse (Frihetskorsets 2 klass)
3. klasse (Frihetskorsets 3 klass)
4. klasse (Frihetskorsets 4 klass)De to tilknyttede medaljene er Frihetsmedaljen og Frihetskorsets fortjenstmedalje. Begge er inndelt i to grader, der den øverste betegnes 1. klasse og den nederste 2. klasse. Videre ble det 22. juli 1941 innstiftet et Mannerheimkors til belønning av særskilt tapperhet og dyktighet i ledelse av krigsoperasjoner.
== Insignier ==
Ordensinsigniene for Frihetskorsets orden er utformet av kunstneren Akseli Gallen-Kallela.
Ordenstegnet for Frihetskorsets orden består av et georgskors belagte med et hakekors i gull eller sølv og en hvit rose i midten. Korsets farge avhenger av grad og status. For tredje og fjerde grad er korset svart for militære, blå for sivile. For høyere grader er korset hvitemaljert. Korset er opphengt i båndet i en krans. Når ordenen tildeles for militære fortjenester er kransen prydet av et motiv hentet fra Karelens heraldiske våpen: to pansrede armer med henholdsvis sverd og krumsabel.
Ordensstjernen for Frihetskorsets orden er i sølv og er i midten belagt med en heraldisk rose over et hakekors, det hele på svart medaljong. Medaljongen har er omgitt av et rødt bånd der innskriften «Isänmaan puolesta» («for fedrelandet») er skrevet med gullbokstaver. Ordensstjernen varierer i størrelse etter grad. Ved tildeling til militære er ordensstjernen belagt med korslagte sverd.
Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper for tildelinger i krigstid, gult med røde striper for tildelinger i fredstid.
== Tildeling ==
Frihetskorsets orden ble innstiftet til belønning av militær innsats under frihetskrigen i 1918. Ordenen kunne opprinnelig bare tildeles i krigstid og tildeling av Frihetskorsets orden opphørte i februar 1919. Den ble senere fornyet for å belønne innsats i vinterkrigen og ble fra 16. desember 1940 gjort permanent. Frihetskorsets orden kan nå tildeles både i krigstid og i fred. I fredstid tildeles Frihetskorsets orden svært sjeldent.
Frihetskorsets orden kan tildeles både offiserer og menige for fortjenstfull militær innsats. Den kan også tildeles sivile som har ytt særlig fortjenstfull innsats for Finlands forsvar. Frihetskorsets orden kan tildeles finsk, såvel som utenlandske borgere.
== Litteratur ==
Matti Klinge: «Ordensväsendet i Finland», i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): Valtio palkitsee. Staten belönar, Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 119–127.
Tukka Talvio: «Finlands riddarordnar och deras tecken», i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): Valtio palkitsee. Staten belönar, Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 129–139.
Juha E. Tetri: «Krigstidens utmärkelsetecken», i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): Valtio palkitsee. Staten belönar, Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 185–207.
== Eksterne lenker ==
Frihetskorsets orden, Republiken Finlands president. | Frihetskorsets orden (finsk: Vapaudenristin ritarikunta, svensk: Frihetskorsets orden) er en er finsk militær orden. Den ble innstiftet 4. | 196,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nysgjerrighet | 2023-02-04 | Nysgjerrighet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Følelser', 'Kategori:Kreativitet', 'Kategori:Problemløsning', 'Kategori:Psykologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Nysgjerrighet er en følelse av interesse som gir seg uttrykk i et begjær etter eller ønske om viten, gjerne gjennom erfaring.
Nysgjerrighet oppfattes som drivkraften bak vitenskap og all annen forskning, men også bak eksperimentering med narkotika og seksualitet. I kognitive læringsteorier styrkes elevenes motivasjon ved å støtte opp om deres nysgjerrighet. | Nysgjerrighet er en følelse av interesse som gir seg uttrykk i et begjær etter eller ønske om viten, gjerne gjennom erfaring.
Nysgjerrighet oppfattes som drivkraften bak vitenskap og all annen forskning, men også bak eksperimentering med narkotika og seksualitet. I kognitive læringsteorier styrkes elevenes motivasjon ved å støtte opp om deres nysgjerrighet. | Nysgjerrighet er en følelse av interesse som gir seg uttrykk i et begjær etter eller ønske om viten, gjerne gjennom erfaring. | 196,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grega_Benedik | 2023-02-04 | Grega Benedik | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gorenjska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske alpinister'] | Grega Benedik (født 11. eller 21. mai 1962 i Žirovnica) er en tidligere slovensk alpinist. I 1980-årene tilhørte han verdenseliten i slalåm.
Han representerte Jugoslavia i verdenscupen fra 1981 til 1990. Hans beste periode var sesongen 1986/87, da han ble nummer fem sammenlagt i slalåmcupen. I løpet av karrieren oppnådde han 18 plasseringer blant de 10 beste. Totalt 18 ganger plasserte han seg blant de 10 beste i verdenscuprenn. Den eneste seieren kom i mars i Sarajevo.
Under OL 1988 i Calgary ble Benedik nummer ni i slalåm. Han deltok også to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1987 i Crans-Montana ble han nummer 14 i slalåm, og to år senere (VM i slalåm 1989|Vail 1989) ble han nummer åtte.
| Grega Benedik (født 11. eller 21. mai 1962 i Žirovnica) er en tidligere slovensk alpinist. I 1980-årene tilhørte han verdenseliten i slalåm.
Han representerte Jugoslavia i verdenscupen fra 1981 til 1990. Hans beste periode var sesongen 1986/87, da han ble nummer fem sammenlagt i slalåmcupen. I løpet av karrieren oppnådde han 18 plasseringer blant de 10 beste. Totalt 18 ganger plasserte han seg blant de 10 beste i verdenscuprenn. Den eneste seieren kom i mars i Sarajevo.
Under OL 1988 i Calgary ble Benedik nummer ni i slalåm. Han deltok også to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1987 i Crans-Montana ble han nummer 14 i slalåm, og to år senere (VM i slalåm 1989|Vail 1989) ble han nummer åtte.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grega Benedik – Olympics.com
(en) Grega Benedik – Olympic.org
(en) Grega Benedik – Olympedia
(en) Grega Benedik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Grega Benedik – FIS (alpint)
(en) Grega Benedik – ski-db.com | Grega Benedik (født 11. eller 21. | 196,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skuffelse | 2023-02-04 | Skuffelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Følelser'] | Skuffelse er følelsen av misnøye som følge av en ikke innfridd positiv forventning.
Skuffelse ligner på anger, men skilles ved at anger primært fokuserer på personlige valg som har gitt et dårlig resultat. Følelsen skuffelse fokuserer primært på selve resultatet. Det er en kilde til psykologisk stress.
| Skuffelse er følelsen av misnøye som følge av en ikke innfridd positiv forventning.
Skuffelse ligner på anger, men skilles ved at anger primært fokuserer på personlige valg som har gitt et dårlig resultat. Følelsen skuffelse fokuserer primært på selve resultatet. Det er en kilde til psykologisk stress.
== Referanser == | Skuffelse er følelsen av misnøye som følge av en ikke innfridd positiv forventning. | 196,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balkanisering | 2023-02-04 | Balkanisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Politisk terminologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsvitenskap'] | Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig, da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på Balkan. På 1990-tallet, da Jugoslavia ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, ble uttrykket brukt om situasjonen der. Denne fragmenteringen blir av mange oppfattet som en ulykke for området.
Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen.
| Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig, da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på Balkan. På 1990-tallet, da Jugoslavia ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, ble uttrykket brukt om situasjonen der. Denne fragmenteringen blir av mange oppfattet som en ulykke for området.
Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen.
== Litteratur ==
Alexander Vodopivec: Die Balkanisierung Østerreich – Folgen einer grossen Koalition 1966
Michael Swerin: A case for the Balkanization of practically everyone – the new nationalism 1976 ISBN 0-7045-0173-2
Stjepan G. Meštrović: The Balkanization of the West – the confluence of postmodernism and postcommunism 1994 ISBN 0-415-08755-4
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om balkanisering i skolen | Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig, da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på Balkan. | 196,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crans-Montana | 2023-02-04 | Crans-Montana | ['Kategori:46°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vintersportssteder i Sveits', 'Kategori:Wallis'] | Crans-Montana (også kjent som Crans sur Sierre) er et vintersportssted i hjertet av de sveitsiske alper i kantonen Valais, på et platå over Sierre i en høyde på om lag 1 500 moh. Vintersportsstedet består av de to landsbyene Crans og Montana, som etter hvert har vokst sammen. Området har til sammen cirka 140 km med skiløyper.
Flere år har det blitt arrangert verdenscuprenn i alpint i Crans-Montana. Stedet var også arrangør for VM i alpint 1987, der disiplinen super-G inngikk i programmet for første gang. I sommerhalvåret arrangeres det flere golfturneringer i Crans-Montana, for eksempel Omega European Masters (en turnering på Europatouren) i begynnelsen av september).
| Crans-Montana (også kjent som Crans sur Sierre) er et vintersportssted i hjertet av de sveitsiske alper i kantonen Valais, på et platå over Sierre i en høyde på om lag 1 500 moh. Vintersportsstedet består av de to landsbyene Crans og Montana, som etter hvert har vokst sammen. Området har til sammen cirka 140 km med skiløyper.
Flere år har det blitt arrangert verdenscuprenn i alpint i Crans-Montana. Stedet var også arrangør for VM i alpint 1987, der disiplinen super-G inngikk i programmet for første gang. I sommerhalvåret arrangeres det flere golfturneringer i Crans-Montana, for eksempel Omega European Masters (en turnering på Europatouren) i begynnelsen av september).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Crans-Montana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Crans-Montana (også kjent som Crans sur Sierre) er et vintersportssted i hjertet av de sveitsiske alper i kantonen Valais, på et platå over Sierre i en høyde på om lag . Vintersportsstedet består av de to landsbyene Crans og Montana, som etter hvert har vokst sammen. | 196,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sutton_United_FC | 2023-02-04 | Sutton United FC | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1898', 'Kategori:Fotballag i England', 'Kategori:Sport i England i 1898', 'Kategori:Sutton'] | Sutton United FC er et engelsk fotballag fra Sutton i det sørvestlige London. Klubben spiller i League Two. De spiller sine hjemmekamper på Borough Sports Ground som har en kapasitet på 5 013.
Sutton United ble stiftet i 1898 etter at Sutton Guild Rovers FC og Sutton Association FC slo seg sammen. Mellom 1921 og 1963 spilte Sutton i Athenian League. Fra 1963 og fram til 1986 spilte klubben i Isthmian League før man rykka opp til Football Conference. Sutton var i Conference i fem sesonger før dy rykka ned igjen til Isthmian League. Siden har det vært opp og ned fra de to ligaene.
Klubben vant National League i 2021, og rykket dermed opp til League Two.
Sutton United har spilt tre finaler på Wembley. To finaler i FA-cupen for amatører og en finale i FA Trophy. Alle finalene har endt med tap.
| Sutton United FC er et engelsk fotballag fra Sutton i det sørvestlige London. Klubben spiller i League Two. De spiller sine hjemmekamper på Borough Sports Ground som har en kapasitet på 5 013.
Sutton United ble stiftet i 1898 etter at Sutton Guild Rovers FC og Sutton Association FC slo seg sammen. Mellom 1921 og 1963 spilte Sutton i Athenian League. Fra 1963 og fram til 1986 spilte klubben i Isthmian League før man rykka opp til Football Conference. Sutton var i Conference i fem sesonger før dy rykka ned igjen til Isthmian League. Siden har det vært opp og ned fra de to ligaene.
Klubben vant National League i 2021, og rykket dermed opp til League Two.
Sutton United har spilt tre finaler på Wembley. To finaler i FA-cupen for amatører og en finale i FA Trophy. Alle finalene har endt med tap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sutton United F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sutton United FC er et engelsk fotballag fra Sutton i det sørvestlige London. Klubben spiller i League Two. | 196,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Interesse | 2023-02-04 | Interesse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Følelser'] | Interesse er en følelse som forårsaker oppmerksomhet, slik at man fokuserer på et objekt, en hendelse eller en prosess. I nåtidens psykologi er det brukt som et generelt konsept som omslutter andre mer spesifikke følelsesuttrykk, slik som nysgjerrighet og til en viss grad forbauselse, på samme måte som betegnelsen sinne omslutter andre betegnelser for følelsen, slik som raseri (intenst sinne).
| Interesse er en følelse som forårsaker oppmerksomhet, slik at man fokuserer på et objekt, en hendelse eller en prosess. I nåtidens psykologi er det brukt som et generelt konsept som omslutter andre mer spesifikke følelsesuttrykk, slik som nysgjerrighet og til en viss grad forbauselse, på samme måte som betegnelsen sinne omslutter andre betegnelser for følelsen, slik som raseri (intenst sinne).
== Ansiktsuttrykk ==
Ansiktsuttrykket for følelsen interesse deler mange av særegenhetene med overraskelse:
Øyebryn som heves slik at de blir krummet og høye.
Strekt skinn unnder øyebrynene
Horisontale rynker i panna.
Åpne øyelokk – øverste øyelokk heves og den nedre blir dratt ned, noe som ofte gjør at den hvite skleraen over og under regnbuehinna.
Senket kjeve slik at lepper og tenner skilles, uten noen spenning rundt munnen.
== Andre betydninger ==
1. Ordet interesse brukes også om bedriftsfaglig eller yrkesmessig begrunnet engasjement med temaer som angår en virksomhet.
2. Ukvalifisert refleksjon og evaluering er eksempler på hysterisk interesse.
== Referanser == | Interesse er en følelse som forårsaker oppmerksomhet, slik at man fokuserer på et objekt, en hendelse eller en prosess. I nåtidens psykologiSilvia, Paul (2006) Exploring the Psychology of Interest. | 196,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppmerksomhet | 2023-02-04 | Oppmerksomhet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevissthet', 'Kategori:Mentale prosesser', 'Kategori:Psykologi'] | Innen kognitiv psykologi ser en på mennesket som en informasjonsprosessor. Mer spesifikt har mennesket begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Oppmerksomhet er den kognitive prosessen som innebærer en fokusering på enkelte aspekter ved miljøet, mens andre aspekter ignoreres. Dette gir en selektert og kontrollert opplevelse av omgivelsene. Et eksempel kan være når man snakker med en annen person, samtidig som mange andre samtaler pågår rundt dere. Man er da avhengig av å stenge ute de andre samtalene for å kunne fokusere på samtalen en selv deltar i. Evnen til å kunne fokusere oppmerksomhet og overse distraherende stimuli er en viktig del av den kognitive utviklingen, og forbedres etter hvert som barn blir eldre. Hos 5 % av alle barn (på verdensbasis) er denne utviklingen så redusert at man kvalifiserer til diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder).
Mennesker har et problem; hva er optimal bruk av begrensede informasjonsprosseseringsressurser? Mennesket kan for eksempel kun visuelt fokusere på ett sted av gangen, og kan heller ikke prosessere all informasjonen fra alle sansene samtidig. Studiet av oppmerksomhet er studiet av hvordan mennesket løser dette problemet. Ofte studerer man hvordan mennesker velger ut noe informasjon fremfor annen informasjon (selektiv oppmerksomhet), eller er oppmerksomme på flere ting samtidig (delt oppmerksomhet). Oppmerksomhet kan rettes mot alle inntrykk vi mottar fra den eksterne verden, og kan også fordeles til to eller flere sansemodaliteter (kryss-modal oppmerksomhet).
Visuelt søk involverer å finne et målstimuli blant andre stimuli. Dette krever at mekanismer for selektiv oppmerksomhet har en viss informasjon om hvilke stimuli som finnes. Visuelt søk gir en indikasjon på hvor mye prosessering som forekommer før vi velger noen stimuli for videre prosessering. Vi kan noen ganger enkelt kan finne målstimuli blant andre stimuli, for eksempel en løvetann blant kløverblader, mens vi kan ha problemer med å finne en firkløver blant mange trekløver.
Studiet av oppmerksomhet er ikke studiet av informasjonsprosesseringsressursene i seg selv, en fokuserer på hvor mye kapasitet ressurser som arbeidsminne og persepsjon har, og hvordan applikasjon av disse ressursene foregår. Hvis en i studiet av persepsjon og arbeidshukommelse studerer hvordan visse kognitive verktøy fungerer, studerer en i oppmerksomhet hvor mye disse verktøyene kan gjøre, hva de kan gjøre samtidig, og hvordan en velger hva en skal anvende verktøyene på.
| Innen kognitiv psykologi ser en på mennesket som en informasjonsprosessor. Mer spesifikt har mennesket begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Oppmerksomhet er den kognitive prosessen som innebærer en fokusering på enkelte aspekter ved miljøet, mens andre aspekter ignoreres. Dette gir en selektert og kontrollert opplevelse av omgivelsene. Et eksempel kan være når man snakker med en annen person, samtidig som mange andre samtaler pågår rundt dere. Man er da avhengig av å stenge ute de andre samtalene for å kunne fokusere på samtalen en selv deltar i. Evnen til å kunne fokusere oppmerksomhet og overse distraherende stimuli er en viktig del av den kognitive utviklingen, og forbedres etter hvert som barn blir eldre. Hos 5 % av alle barn (på verdensbasis) er denne utviklingen så redusert at man kvalifiserer til diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder).
Mennesker har et problem; hva er optimal bruk av begrensede informasjonsprosseseringsressurser? Mennesket kan for eksempel kun visuelt fokusere på ett sted av gangen, og kan heller ikke prosessere all informasjonen fra alle sansene samtidig. Studiet av oppmerksomhet er studiet av hvordan mennesket løser dette problemet. Ofte studerer man hvordan mennesker velger ut noe informasjon fremfor annen informasjon (selektiv oppmerksomhet), eller er oppmerksomme på flere ting samtidig (delt oppmerksomhet). Oppmerksomhet kan rettes mot alle inntrykk vi mottar fra den eksterne verden, og kan også fordeles til to eller flere sansemodaliteter (kryss-modal oppmerksomhet).
Visuelt søk involverer å finne et målstimuli blant andre stimuli. Dette krever at mekanismer for selektiv oppmerksomhet har en viss informasjon om hvilke stimuli som finnes. Visuelt søk gir en indikasjon på hvor mye prosessering som forekommer før vi velger noen stimuli for videre prosessering. Vi kan noen ganger enkelt kan finne målstimuli blant andre stimuli, for eksempel en løvetann blant kløverblader, mens vi kan ha problemer med å finne en firkløver blant mange trekløver.
Studiet av oppmerksomhet er ikke studiet av informasjonsprosesseringsressursene i seg selv, en fokuserer på hvor mye kapasitet ressurser som arbeidsminne og persepsjon har, og hvordan applikasjon av disse ressursene foregår. Hvis en i studiet av persepsjon og arbeidshukommelse studerer hvordan visse kognitive verktøy fungerer, studerer en i oppmerksomhet hvor mye disse verktøyene kan gjøre, hva de kan gjøre samtidig, og hvordan en velger hva en skal anvende verktøyene på.
== Forholdet mellom oppmerksomhet og bevissthet ==
Oppmerksomhet er relatert til begrepet bevissthet, ved at adgangen til bevissthet kan kontrolleres av oppmerksomhetsmekanismer. Bevisstheten blir da som en ”bakgrunn”, som gir opphav til en generell opplevelse av den eksterne verden, samt tanker og følelser, mens oppmerksomheten styrer hva denne opplevelsen rettes mot fra et øyeblikk til det neste.
== Oppmerksomhet: ikke én unik mekanisme ==
William James fremsatte et skille mellom aktiv og passiv oppmerksomhet . Aktiv oppmerksomhet hevdet han var målrettet og tidkrevende, mens passiv oppmerksomhet er raskere. Disse begrepene vil tilsvare det man i dag kaller kontrollert/fokusert og automatisk prosessering.
=== Kontrollert prosessering ===
Kontrollert prosessering kan beskrives som bevisst bruk av oppmerksomhet og innsats . Andre aktiviteter involverer mer automatisk (ubevisst) prosessering som ikke krever oppmerksomhet, og dermed er mindre kapasitets- og tidkrevende. Andre mener at det skjer en mer gradvis overgang mellom kontrollert og automatisk prosessering, og at oppmerksomhet til en viss grad er involvert i begge.
Et eksempel på skillet mellom kontrollert og automatisk prosessering, kan være når man lærer seg å kjøre bil. Til å begynne med rettes store deler av oppmerksomhetskapasiteten mot det å styre, gire, plassere seg riktig i veien og så videre. Etter hvert gjør man dette i økende grad automatisk. Da frigjøres kapasitet, slik at man kan rette oppmerksomheten mot trafikkbildet (møtende biler, fotgjengere, vikeplikt og så videre). Det å manøvrere bilen har da gått fra å være kontrollert, til å bli automatisk prosessert.
I eksperimentelle undersøkelser blir kontrollert prosessering ofte undersøkt ved å studere skillet mellom fokusert og delt oppmerksomhet. I studier som undersøker fokusert oppmerksomhet vil typisk flere stimuli presenteres for forsøkspersonen, hvor man da blir bedt om å fokusere på èn av disse. Studier av fokusert oppmerksomhet indikerer at mennesker har en god evne til å selektere ut visse former for informasjon og ignorere andre. Delt oppmerksomhet er evnen til å fokusere på og utføre mer enn en aktivitet på samme tid. En måte å studere dette på, er ved å presentere forsøkspersonen med flere stimuli, hvor forsøkspersonen blir bedt om å fokusere på alle samtidig. Man antar da at man kan si noe om begrensninger ved prosesseringskapasiteten.
== Ulike former for oppmerksomhetsregulering ==
=== Skjult og utilslørt oppmerksomhetsregulering ===
Utilslørt oppmerksomhetsregulering forekommer når vi regulererer sanseorganer for å kunne regulere hva som prosesseres. Eksempler inkluderer å rette blikket mot noe som rører seg i sidesynet, eller å snu hodet og se på noen som snakker til en.
Skjult oppmerksomhetsregulering er oppmerksomhetsregulering som ikke involverer regulering av sanseorganer, men regulering av indre mentale prosesser. Hermann Von Hemholtz viste at når bokstaver ble presentert i korte intervaller til ulike deler av synsfeltet, så fikk man med seg de som var presentert der hvor man rettet oppmerksomheten. Hemholtz holdt øynenes orientering konstant, slik at denne effekten måtte skyldes skjult oppmerksomhetsregulering.
=== Eksogen og endogen oppmerksomhetsregulering ===
Å vite hvilken informasjon man skal prossesere krever i seg selv informasjonsprossesering. En skiller mellom eksogene prosesser, som regulerer oppmerksomhet ved egenskaper av ytre stimuli, og endogene prosesser som regulerer oppmerksomhet med høyereordens informasjon, som ens mål og ønsker. Dette skillet har blant annet grunnlag i aktivering av ikke-overlappende nevrale strukturer ved utførelse av oppgaver som krever henholdsvis stimulusdrevet eller måldrevet oppmerksomhetsregulering.
I henhold til Michael Posner kan de endogene prosessene regulere de eksogene prosessene; høyereordens mål og oppgaver kan regulere eksogene prosesser slik at de velger ut målrelevante eksterne stimuli. Det ble lenge trodd at det eksogene systemet ble styrt av fremtredende stimuli. Imidlertid er sannheten noe mer kompleks; det har blitt vist at stimuli som er relevante for oppgaven fanger oppmerksomheten og distraherer mer enn fremtredende stimuli. Selv om oppmerksomhet reguleres av sensoriske karakteristikker av stimuli, er oppgaver og mål til en viss grad bestemmende for hvilke sensoriske karakteristikker av stimuli det er som fanger oppmerksomheten.
== Teorier om oppmerksomhetsseleksjon ==
Ulike oppmerksomhetsteorier varierer i hovedsak ut fra når de antar at seleksjonsprosessen inntreffer. En antakelse er at i det fokus rettes mot spesifikke stimuli, er det øyeblikket hvor oppmerksomhet igangsettes.
=== Broadbents teori ===
Denne teorien hevder at dersom to stimuli presenteres samtidig, vil begge få tilgang til en sensorisk buffer, som metaforisk kan sees på som en flaskehals. Basert på fysiske karakteristikker (for eksempel om stemmen som uttaler et budskap er lys eller mørk) blir en av stimuliene filtrert og klargjort for videre prosessering, mens den andre stimulus blir værende i den sensoriske bufferen. En slik filtrering forhindrer overbelastning, og gjør at oppmerksomhet rettes mot en av stimuluskildene. Forskning indikerer at selv stimulus som det ikke bevisst rettes oppmerksomhet mot registreres, og til en viss grad prosesseres. Dette indikerer at prosessering også kan skje på et ubevisst nivå.
=== Treismans trekkintegreringsteori ===
(Eng. «Feature integration theory») I henhold til Treismans trekkintegreringsteori kan seleksjon forekomme på ulike nivåer av visuell prosessering. Visuell prosessering foregår grovt sett i en sekvens hvor en basal analyse av perseptuelle trekk skjer først, etterfulgt integrering av disse trekkene for ulike perseptuelle objekter. Ifølge Treismans opprinnelige teori kan vi prosessere de basale perseptuelle egenskapene av flere stimuli samtidig (parallelt), mens mer kompleks integrering er seriell. Seleksjon kan forekomme på ulike stadier av prosessering, men går raskere dersom den kan gjøres på grunnlag av basale trekk, som for eksempel å være av en gul heller enn grønn farge. Søk som krever flere basale sensoriske trekk går tregere, da en på serielt vis må undersøke om ulike objekter har de enkelte karakteristikkene som utgjør det komplekse trekket.
== Delt oppmerksomhet ==
Forskning på delt oppmerksomhet involverer ofte å studere prestasjon på to oppgaver når de utføres henholdsvis samtidig og hver for seg. Dersom oppgavene går like raskt sammen som hver for seg, slutter man at oppgavene ikke benytter seg av de samme oppmerksomhetsressursene. Hvis oppgavene går tregere når de gjøres samtidig har det vært vanlig å slutte at oppgavene deler visse informasjonsprosseseringsressurser. Noen problemer finnes imidlertid med en slik slutning: Det kan finnes andre faktorer som senker prestasjonen på to samtidige oppgaver. Koordinering av oppgaver introduseres som en ny oppgave når vi skal gjøre to ting samtidig. I tillegg kan det hende at en ikke har nok energi til å yte maksimalt på to samtidige prosesser, selv om disse bruker forskjellige informasjonsprosesseringsressurser. For to oppgaver som forstyrrer hverandre mer enn to andre oppgaver som er relativt like i energikrav kan en med rimelighet slutte at de to oppgavene som forstyrrer hverandre mer i større grad benytter seg av de samme informasjonsprosesseringsressursene.
Ved multitasking blir to eller flere oppgaver utføret samtidig. Vanligvis blir da utførelsen av den ene eller begge oppgavene dårligere enn dersom oppgavene utføres separat. Årsaken til dette er omdiskutert. Ett perspektiv, det såkalte ”simple approach”, hevder at oppmerksomhet er en sentral kapasitet med begrensede ressurser som kan brukes fleksibelt . Prestasjonen når to oppgaver utføres simultant, vil da være avhengig av hvor mye ressurser oppgavene krever samlet sett (”Central capacity theory”). En annen forklaring er at oppmerksomhet styres av flere, uavhengige prosesseringsmekanismer. Oppgaver som ligner hverandre vil konkurrere om de samme ressursene. Dermed vil oppgaver som ligner hverandre og som utføres samtidig føre til en dårligere prestasjon, enn dersom oppgavene som utføre samtidig er ulike. For eksempel vil oppgaver som involverer å respondere på stimuli i samme sansemodalitet (feks. auditiv-auditiv eller visuell-visuell) forstyrre hverandre mer enn oppgaver der stimuli tilhører forskjellige modaliteter (feks. auditiv-visuell). Hvordan man skal respondere på deteksjon av stimuli på slike oppgaver er også viktig - hvis man i begge deteksjonsoppgavene krever responser i samme modalitet blir prestasjonene dårligere. Oppgaver som er kjent å bruke mye av den eksekutive kapasiteten til arbeidsminnet - for eksempel å lage tilfeldige tall har blitt vist å forstyrre prestasjonen mer på andre, samtidig utførte oppgaver.
”Oppmerksomhetsblindhet” (inattentional blindness) er fenomenet der en sensorisk stimulus ikke gir noen bevisst opplevelse. For eksempel ved at man tilsynelatende ser rett på et objekt, uten at man etterpå har noen opplevelse av å ha sett dette objektet. Dette demonstrerer en form for ”ufullstendig” prosessering.
== Evolusjon og oppmerksomhetsregulering ==
Evolusjonært sett har riktig bruk av informasjonsprosseseringsressurser vært meget viktig, for eksempel er det viktig å raskt flytte oppmerksomhet til stimulus som kan utgjøre en trussel mot ens overlevelse. I henhold til evolusjonspsykologien har mennesker tilpasninger som er selektert for å håndtere gjenkommende problemer i miljøet for tilpasning, som for eksempel å oppdage og unngå farlige dyr.
Stimuli assosiert med disse gjenkommende problemene er mindre fleksible med hensyn på oppgaver og mål; Høye lyder, smerte og edderkopper er eksempler på stimuli som fanger oppmerksomheten uavhengig av oppgave. I forskning av Öhman, Flykt og Esteves ble det vist at mennesker presentert bilder av slanger, edderkopper eller nøytrale stimuli på en bakgrunn av blomster og sopp fant faretruende stimuli raskere enn nøytrale stimuli. Videre ble det funnet at graden av frykt for henholdsvis slanger eller edderkopper sterkt forutsier hvor raskt man finner for disse faretruende bildene blant de andre bildene.
I forhold til Treismans teori om selektiv oppmerksomhet i visuelt søk er disse komplekse stimuliene unntak - evolusjonspsykologer postulerer evolverte spesialiserte nevrale strukturer hvis eneste oppgave er å undersøke om evolusjonært kjente faretruende stimuli forekommer, og å regulere blant annet oppmerksomhet deretter.
== Oppmerksomhet og hjernestrukturer ==
Flere områder i hjernen er svært viktige for oppmerksomhet, eksempelvis de kortikale områdene frontallappen, frontalt øyefelt (FEF) og parietallappen. Frontallappen er involvert i høyere kognitive funksjoner og slik også de høyeste formene for prosessering involvert i oppmerksomhet, mens parietallappen er særlig involvert i visuell oppmerksomhet. FEF sammen med pulvinar og superior colliculi er viktige for bytte og orientering av oppmerksomhet. FEF og superior colliculi er involvert i kontroll av øyebevegelser, FEF er spesielt involvert i å rette blikket mot objekter som har betydning for individets kognitive mål. Retikulærformasjonen er plassert i hjernestammen, og har både en oppadstigende og en nedadstigende bane. Den oppadstigende banen sender input til og aktiverer høyere hjerneregioner. Nedadstigende bane kan derimot blokkeres og stimuleres av høyere hjerneområder. Denne banen spiller slik en viktig rolle i forhold til selekteringen av sensorisk input, og bidrar til at viktig og meningsfull informasjon ”når gjennom” til vår bevissthet.
== Referanser == | Innen kognitiv psykologi ser en på mennesket som en informasjonsprosessor. Mer spesifikt har mennesket begrensede ressurser for informasjonsprosessering. | 196,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ethiopian_Airlines_Flight_409 | 2023-02-04 | Ethiopian Airlines Flight 409 | ['Kategori:33°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2010', 'Kategori:Flyulykker i Libanon', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Boeing 737'] | Ethiopian Airlines Flight 409 var en internasjonal passasjerflyvning fra Beirut til Addis Abeba i Etiopia operert av Ethiopian Airlines. Den 25. januar 2010 styrtet flyet som opererte flyvningen etter avgang fra Libanon.Det var 82 passasjerer og 8 besetningsmedlemmer om bord. Alle omkom.
| Ethiopian Airlines Flight 409 var en internasjonal passasjerflyvning fra Beirut til Addis Abeba i Etiopia operert av Ethiopian Airlines. Den 25. januar 2010 styrtet flyet som opererte flyvningen etter avgang fra Libanon.Det var 82 passasjerer og 8 besetningsmedlemmer om bord. Alle omkom.
== Flyet ==
Flyet var av type Boeing 737-8AS, med registreringsnummer ET-ANB, s/n 29935. Flyet ble i 2002 levert til Ryanair, før det i september 2009 ble solgt videre til Ethiopian Airlines, og omregistrert.
Den siste vedlikeholdsjekken av flyet ble gjennomført den 25. desember 2009 uten at det ble funnet noen feil.
Flyet hadde vært i lufta i 26 459 timer, fordelt på 17 823 flyvninger. Boeing 737-800 er konstruert for å tåle 75 000 flyvninger og 51 000 flytimer, og har blitt produsert siden 1997.
== Ulykken ==
Flyet fra Ethiopian Airlines styrtet i Middelhavet, rett etter avgang fra Beirut Rafic Hariri internasjonale lufthavn i Beirut, Libanon den 25. januar 2010. Flyet er rapportert å ha 83 passasjerer og et mannskap på sju, og skulle fra Beirut i Libanon til den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Det er ennå ikke klart hva den direkte årsaken til ulykken var, men det skal ha opstått en storm da flyet skulle ta av. Av passasjerene ble 54 bekreftet å være libanesiske statsborgere, mens 23 av dem var etiopiske.Dette var første gang siden 1996 at Ethiopian Airlines ble rammet at en flystyrt. I 1996 ble Ethiopian Airlines Flight 961 kapret av tre menn. Kapringen endte i en flystyrt rett utenfor Komorene.
== Passasjerer og mannskap ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker == | Ethiopian Airlines er det nasjonale flyselskapet i Etiopia. Selskapet har sin hovedbase på Bole internasjonale lufthavn. | 196,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felix_Scheder-Bieschin | 2023-02-04 | Felix Scheder-Bieschin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tyske seilere'] | Felix Scheder-Bieschin (født oktober 1899, død 2. september 1940) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scheder-Bieschin vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Scheder-Bieschin, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs.
Scheder-Bieschin ble drept i strid utenfor Norges kyst under andre verdenskrig. Han var Korvettenkapitän på båten som ble torpedert.
| Felix Scheder-Bieschin (født oktober 1899, død 2. september 1940) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scheder-Bieschin vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Scheder-Bieschin, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs.
Scheder-Bieschin ble drept i strid utenfor Norges kyst under andre verdenskrig. Han var Korvettenkapitän på båten som ble torpedert.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i seiling, 8-metersklassen Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Felix Scheder-Bieschin – Olympedia
(en) Felix Scheder-Bieschin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Felix Scheder-Bieschin – databaseOlympics.com (arkivert) | Felix Scheder-Bieschin (født oktober 1899, død 2. september 1940) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Tong_Changping | 2023-02-04 | Joseph Tong Changping | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Tong Changping (født 6. desember 1968 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Weinan (kurienavn: Tungzhou) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Tong studerte teologi og filosofi i 1991-94 ved det regionale presteseminar i at Xi'an, Shaanxis provinshovedstad, og deretter i to år studerte han ved et institutt for politologi og jus.
Tong Changping ble presteviet 6. januar 1997. Han har tilnavnet «Qi Tong» (syvende Tong) ettersom han var den syvende av bispedømmets prester med slektsnavnet Tong.
De fleste katolikker der han kommer fra heter Tong eller Bai. Nanbai, hvis landsbyboere nesten alle heter Bai, og Nanqi, en nabolandsby der nesten alle heter Tong, betraktes som bispedømmet Weinans «kallsbaser». Fra hvert sted kommer (2003) ti prester og over et dusin nonner.
Deretter underviste han i kirkerett ved seminaret i Xi'an, men vendte raskt tilbake til Weinan for å bli sogneprest der ettersom biskop Lawrence Zhang Wenbin var blitt svært syk.
Han ble bispeviet i desember 2003, og overtok etter biskop Zhang, som gikk av i 2000. Det var den gamle biskopen selv som ordinerte Tong, bare få dager før han selv døde. Biskop Tong ble med sine 34 år den yngste av «den åpne kirke»s biskoper.
Bispedømmet hadde i 2003 rundt 12 000 katolikker, 30 prester og mer enn 40 nonner.
| Joseph Tong Changping (født 6. desember 1968 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Weinan (kurienavn: Tungzhou) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Tong studerte teologi og filosofi i 1991-94 ved det regionale presteseminar i at Xi'an, Shaanxis provinshovedstad, og deretter i to år studerte han ved et institutt for politologi og jus.
Tong Changping ble presteviet 6. januar 1997. Han har tilnavnet «Qi Tong» (syvende Tong) ettersom han var den syvende av bispedømmets prester med slektsnavnet Tong.
De fleste katolikker der han kommer fra heter Tong eller Bai. Nanbai, hvis landsbyboere nesten alle heter Bai, og Nanqi, en nabolandsby der nesten alle heter Tong, betraktes som bispedømmet Weinans «kallsbaser». Fra hvert sted kommer (2003) ti prester og over et dusin nonner.
Deretter underviste han i kirkerett ved seminaret i Xi'an, men vendte raskt tilbake til Weinan for å bli sogneprest der ettersom biskop Lawrence Zhang Wenbin var blitt svært syk.
Han ble bispeviet i desember 2003, og overtok etter biskop Zhang, som gikk av i 2000. Det var den gamle biskopen selv som ordinerte Tong, bare få dager før han selv døde. Biskop Tong ble med sine 34 år den yngste av «den åpne kirke»s biskoper.
Bispedømmet hadde i 2003 rundt 12 000 katolikker, 30 prester og mer enn 40 nonner.
== Referanser == | Joseph Tong Changping (født 6. desember 1968 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Weinan (kurienavn: Tungzhou) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saldobalanse | 2023-02-04 | Saldobalanse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Regnskap'] | Saldobalanse eller råbalanse er en forenklet oversikt over regnskapet. Det er en opplisting av alle kontoene i regnskapet som det er bokført et beløp på og brukes for å få en rask og effektiv oversikt. Summen av alle posteringer vil vises akkumulert per konto. Bokføring følger prinsippet for dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver transaksjon registreres på minst to steder (konti), med like store beløp til debet (+) og til kredit (-). Sum av et bilag, dvs. debet (+) og kredit (-), er alltid null i bokføring. Ettersom alle føringer skal gå i null må følgelig summen av saldobalansen gå i null.
En forenklet saldobalanse vil kunne se omtrent slik ut:
Konto 1200 Maskiner
Konto 1400 Varelager
Konto 1500 Kundefordringer
Konto 1900 Bank
Konto 2000 Egenkapital
Konto 2200 Banklån
Konto 2700 Skyldig offentlige avgifter
Konto 2900 Annen kortsiktig gjeld
Konto 3000 Salg
Konto 4000 Varekjøp
Konto 5000 Lønn
Konto 6000 Avskrivninger
Konto 6100 Andre driftskostnader
Konto 8000 Renteposter
Ved å stille opp regnskapet på denne måten kan man få all regnskapsinformasjon i sammendradd form på få sider i motsetning til hovedboken som viser alle transaksjoner i detalj. En hovedbok kan være fra noen hundre sider til flere tusen.
| Saldobalanse eller råbalanse er en forenklet oversikt over regnskapet. Det er en opplisting av alle kontoene i regnskapet som det er bokført et beløp på og brukes for å få en rask og effektiv oversikt. Summen av alle posteringer vil vises akkumulert per konto. Bokføring følger prinsippet for dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver transaksjon registreres på minst to steder (konti), med like store beløp til debet (+) og til kredit (-). Sum av et bilag, dvs. debet (+) og kredit (-), er alltid null i bokføring. Ettersom alle føringer skal gå i null må følgelig summen av saldobalansen gå i null.
En forenklet saldobalanse vil kunne se omtrent slik ut:
Konto 1200 Maskiner
Konto 1400 Varelager
Konto 1500 Kundefordringer
Konto 1900 Bank
Konto 2000 Egenkapital
Konto 2200 Banklån
Konto 2700 Skyldig offentlige avgifter
Konto 2900 Annen kortsiktig gjeld
Konto 3000 Salg
Konto 4000 Varekjøp
Konto 5000 Lønn
Konto 6000 Avskrivninger
Konto 6100 Andre driftskostnader
Konto 8000 Renteposter
Ved å stille opp regnskapet på denne måten kan man få all regnskapsinformasjon i sammendradd form på få sider i motsetning til hovedboken som viser alle transaksjoner i detalj. En hovedbok kan være fra noen hundre sider til flere tusen.
== Eksempel på bruk ==
Kjøp av vare kr 1 000 + kr 250 i merverdiavgift eller mva:
Konto 1900 Bank – 1 250
Konto 2700 Offentlig avgifter + 250
Konto 4000 Varekjøp + 1 000
---------------------------------------
Kontroll for korrekt bokføring = 0
En saldobalanse har sine klare begrensninger. Det er f.eks. ikke lett å se resultatet til selskapet ut i fra en saldobalanse. Den enkleste måten er ofte å summere alle balansekontoer (mellom 1000 og 2999) og finne det på den måten. I eksempelet ovenfor blir dette kr -1 000, dvs dårligere resultat som følge av en kostnad på kr 1 000.
== Se også ==
Balanse (økonomi)
Saldo
Kontoplan | Saldobalanse eller råbalanse er en forenklet oversikt over regnskapet. Det er en opplisting av alle kontoene i regnskapet som det er bokført et beløp på og brukes for å få en rask og effektiv oversikt. | 196,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetspsykologi | 2023-02-04 | Personlighetspsykologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Personlighet', 'Kategori:Psykologiske disipliner', 'Kategori:Psykologistubber', 'Kategori:Stubber 2016-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Personlighetspsykologi er den del av psykologien, som beskjeftiger seg med menneskets personlighet, følelser, forestillinger og viljesliv.
| Personlighetspsykologi er den del av psykologien, som beskjeftiger seg med menneskets personlighet, følelser, forestillinger og viljesliv.
== Skoler og retninger ==
Psykoanalysen | Personlighetspsykologi er den del av psykologien, som beskjeftiger seg med menneskets personlighet, følelser, forestillinger og viljesliv. | 196,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Howaldt | 2023-02-04 | Hans Howaldt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Kiel', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Regattaseilere', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske marineoffiserer', 'Kategori:Tyske seilere', 'Kategori:Tyske ubåtkommandører', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Hans Howaldt (født 12. november 1888 i Kiel, død 6. september 1970 i Bad Schwartau) var en tysk marineoffiser som deltok i første- og andre verdenskrig. Han var også en aktiv konkurranseseiler og deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Howaldt var en høyt dekorert ubåtkommandør i Kaiserliche Marine under første verdenskrig. Under hans kommando stod ubåter som opererte i det meste i Den engelske kanal og som senket 76 skip på rundt 150 000 tonn. Han mottok Jernkorset i begge klasser for sin innsats. Han deltok også i andre verdenskrig, da som kaptein på en stor minelegger og kommandant for en gruppe mineleggere som opererte i Østersjøen, Kattegat og Skagerak. Han ble i løpet av krigen forfremmet til Kapitän zur See (tilsvarer oberst i hæren).
Han vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Howaldt, Felix Scheder-Bieschin, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs.
| Hans Howaldt (født 12. november 1888 i Kiel, død 6. september 1970 i Bad Schwartau) var en tysk marineoffiser som deltok i første- og andre verdenskrig. Han var også en aktiv konkurranseseiler og deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Howaldt var en høyt dekorert ubåtkommandør i Kaiserliche Marine under første verdenskrig. Under hans kommando stod ubåter som opererte i det meste i Den engelske kanal og som senket 76 skip på rundt 150 000 tonn. Han mottok Jernkorset i begge klasser for sin innsats. Han deltok også i andre verdenskrig, da som kaptein på en stor minelegger og kommandant for en gruppe mineleggere som opererte i Østersjøen, Kattegat og Skagerak. Han ble i løpet av krigen forfremmet til Kapitän zur See (tilsvarer oberst i hæren).
Han vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Howaldt, Felix Scheder-Bieschin, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Bronse i seiling, 8-metersklassen Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Howaldt – Olympedia
(en) Hans Howaldt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Hans Howaldt (født 12. november 1888 i Kiel, død 6. | 196,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Yu_Runchen | 2023-02-04 | Louis Yu Runchen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hanzhong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Yu Runchen (forenklet kinesisk: 余润深; tradisjonell kinesisk: 余潤深; pinyin: Yú Rùnshēn; født 1. desember 1931 i landsbyen Yuwang i Hanzhong i Shaanxi i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
| Louis Yu Runchen (forenklet kinesisk: 余润深; tradisjonell kinesisk: 余潤深; pinyin: Yú Rùnshēn; født 1. desember 1931 i landsbyen Yuwang i Hanzhong i Shaanxi i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
== Biografi ==
Han ble bispeviet 30. november 1986, uten pavelig mandat, av biskop Joseph Zong Huaide, til «den åpne kirke»s biskop av Hanzhong. Han har i 2004/2005 forsonet seg med og underordnet seg stedets undergrunnsbiskop Bartholomew Yu Chengti, som var hans storebror, og fungerte som hans koadjutor inntil hans død i 2009. Da overtok Louis Yu Runchen som ordinarie biskop.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Louis Yu Runchen (1931-) *1986
== Referanser == | Louis Yu Runchen (forenklet kinesisk: 余润深; tradisjonell kinesisk: 余潤深; pinyin: Yú Rùnshēn; født 1. desember 1931 i landsbyen Yuwang i Hanzhong i Shaanxi i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstype | 2023-02-04 | Personlighetstype | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personlighet'] | En personlighetstype er et sammenhengende system av personlighetstrekk, som har en høy innbyrdes sammenheng med hverandre og som til sammen vil utgjøre en måte et individ vil handle og tenke på i ulike situasjoner. En forståelse av skillet mellom psykologiske typer og psykologiske trekk kan være å si at der psykologiske trekk viser til egenskaper ved individers atferd, vil personlighetstyper referere til bakenforliggende psykologiske prosesser som til sammen utgjør et menneskes personlighet. Det er dessuten antatt at personlighetstyper gir uttrykk for de kvalitative forskjellene mellom folk, mens trekkene refererer til kvantiative forskjeller. Denne distinksjonen mellom kvalitative og kvantitative forskjeller innebærer i denne sammenheng at hvor personlighetstyper forklarer en vesensforskjell i personligheten, kommer personlighetstrekkene til uttrtykk i form av gradsforskjeller mellom individer. En slik gradsforskjell kan for eksempel være det mye benyttete kontinuumet mellom utadvendt og innadvendt. På dette kontinuumet kan et individ variere fra å være helt fullstendig utadvendt til fullstendig innadvendt og alle nyansene mellom disse to ytterpunktene. En vesensforskjell kan være skillet mellom en sangviniker og en melankoliker, der sangvinikeren er den som blant annet ser lyst på livet mens melankolikeren derimot er den som ser mørkt på livet.
Personlighetstyper kan bestemmes ut ifra personlighetstester. Det nevnes ofte at det er to fundamentale typer av mennesker, introverte og ekstroverte. Typeteorier bygger blant annet på arbeider til Carl Jung.
| En personlighetstype er et sammenhengende system av personlighetstrekk, som har en høy innbyrdes sammenheng med hverandre og som til sammen vil utgjøre en måte et individ vil handle og tenke på i ulike situasjoner. En forståelse av skillet mellom psykologiske typer og psykologiske trekk kan være å si at der psykologiske trekk viser til egenskaper ved individers atferd, vil personlighetstyper referere til bakenforliggende psykologiske prosesser som til sammen utgjør et menneskes personlighet. Det er dessuten antatt at personlighetstyper gir uttrykk for de kvalitative forskjellene mellom folk, mens trekkene refererer til kvantiative forskjeller. Denne distinksjonen mellom kvalitative og kvantitative forskjeller innebærer i denne sammenheng at hvor personlighetstyper forklarer en vesensforskjell i personligheten, kommer personlighetstrekkene til uttrtykk i form av gradsforskjeller mellom individer. En slik gradsforskjell kan for eksempel være det mye benyttete kontinuumet mellom utadvendt og innadvendt. På dette kontinuumet kan et individ variere fra å være helt fullstendig utadvendt til fullstendig innadvendt og alle nyansene mellom disse to ytterpunktene. En vesensforskjell kan være skillet mellom en sangviniker og en melankoliker, der sangvinikeren er den som blant annet ser lyst på livet mens melankolikeren derimot er den som ser mørkt på livet.
Personlighetstyper kan bestemmes ut ifra personlighetstester. Det nevnes ofte at det er to fundamentale typer av mennesker, introverte og ekstroverte. Typeteorier bygger blant annet på arbeider til Carl Jung.
== Hovedteorier ==
DISC
Enneagram av personlighet
Fire temperamenter
Humorisme
Keirsey Temperament Theory
Myers-Briggs Type Indicator
Sosionikk
Type A og Type B personlighetsteori
== Se også ==
Big Five personlighetstester
Personlighetspsykologi
Personlighetstest
== Kilder ==
Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2010) Personality psychology. Domains of knowledge about human nature. New York: McGraw-Hill | En personlighetstype er et sammenhengende system av personlighetstrekk, som har en høy innbyrdes sammenheng med hverandre og som til sammen vil utgjøre en måte et individ vil handle og tenke på i ulike situasjoner. En forståelse av skillet mellom psykologiske typer og psykologiske trekk kan være å si at der psykologiske trekk viser til egenskaper ved individers atferd, vil personlighetstyper referere til bakenforliggende psykologiske prosesser som til sammen utgjør et menneskes personlighet. | 196,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madam_H%C3%B8iers_Leiefolk | 2023-02-04 | Madam Høiers Leiefolk | ['Kategori:Amalie Skram', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1882', 'Kategori:Norske noveller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Madam Høiers Leiefolk er en novelle av Amalie Skram. Den var hennes skjønnlitterære debut og ble publisert i Nyt Tidsskrift i 1882.
Novellen fremstiller en fattig arbeiderfamilie som losjerer hos madam Høier. Familien består av et ektepar og flere barn, de lever på et eksistensminimum og mannen er arbeidsløs og drikker. Historien skildrer hvordan de kastes ut fra leiligheten de leier hos madam Høier kort tid etter at konen har født tvillinger. Etter at de er kastet ut og oppholder seg på gaten, skriker barna av sult. Moren lar tvillingene få brennevin for at de skal roe seg og de dør i løpet av natten. Senere blir moren fengslet etter initiativ av madam Høier og får tre års straffearbeid.
Novellen kom ut i bokform første gang i 1892 som en del av samlingen Forraadt utgitt av Det Schubotheske Forlag i København. I tillegg til «Madam Høiers Leiefolk» inneholdt boken «Karens Jul», «In Asiam profectus est» og Forraadt.
| Madam Høiers Leiefolk er en novelle av Amalie Skram. Den var hennes skjønnlitterære debut og ble publisert i Nyt Tidsskrift i 1882.
Novellen fremstiller en fattig arbeiderfamilie som losjerer hos madam Høier. Familien består av et ektepar og flere barn, de lever på et eksistensminimum og mannen er arbeidsløs og drikker. Historien skildrer hvordan de kastes ut fra leiligheten de leier hos madam Høier kort tid etter at konen har født tvillinger. Etter at de er kastet ut og oppholder seg på gaten, skriker barna av sult. Moren lar tvillingene få brennevin for at de skal roe seg og de dør i løpet av natten. Senere blir moren fengslet etter initiativ av madam Høier og får tre års straffearbeid.
Novellen kom ut i bokform første gang i 1892 som en del av samlingen Forraadt utgitt av Det Schubotheske Forlag i København. I tillegg til «Madam Høiers Leiefolk» inneholdt boken «Karens Jul», «In Asiam profectus est» og Forraadt.
== Referanser == | Madam Høiers Leiefolk er en novelle av Amalie Skram. Den var hennes skjønnlitterære debut og ble publisert i Nyt Tidsskrift i 1882. | 196,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Biby | 2023-02-04 | John Biby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Edward Biby, Jr. (født 28. februar 1912, død 23. mars 2002) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Biby ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| John Edward Biby, Jr. (født 28. februar 1912, død 23. mars 2002) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Biby ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Biby – Olympedia
(en) John Biby – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Biby – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Biby – World Sailing | John Edward Biby, Jr. (født 28. | 196,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Cooper | 2023-02-04 | William Cooper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William H. Cooper (født 4. august 1910, død 28. mars 1968) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Cooper ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Cooper, John Biby, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| William H. Cooper (født 4. august 1910, død 28. mars 1968) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Cooper ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Cooper, John Biby, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Cooper – Olympedia
(en) William Cooper – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Cooper – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) William Cooper – World Sailing | William H. Cooper (født 4. | 196,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Dorsey | 2023-02-04 | Carl Dorsey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Carl James Dorsey (født 12. mai 1894, død 9. juli 1974) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Dorsey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Dorsey, John Biby, William Cooper, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Carl James Dorsey (født 12. mai 1894, død 9. juli 1974) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Dorsey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Dorsey, John Biby, William Cooper, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Dorsey – Olympics.com
(en) Carl Dorsey – Olympedia
(en) Carl Dorsey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Dorsey – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Carl Dorsey – World Sailing | Carl James Dorsey (født 12. mai 1894, død 9. | 196,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Owen_Churchill | 2023-02-04 | Owen Churchill | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Owen Porter Churchill (født 8. mars 1896, død 22. november 1985) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Churchill ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Churchill, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Owen Porter Churchill (født 8. mars 1896, død 22. november 1985) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Churchill ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Churchill, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Owen Churchill – Olympics.com
(en) Owen Churchill – Olympic.org
(en) Owen Churchill – Olympedia
(en) Owen Churchill – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Owen Churchill – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Owen Churchill – World Sailing
(en) Owen Churchill – World Sailing | Owen Porter Churchill (født 8. mars 1896, død 22. | 196,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Sutton | 2023-02-04 | Robert Sutton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Robert Mandel Sutton (født 27. april 1911, død 13. september 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Sutton ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Sutton, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Robert Mandel Sutton (født 27. april 1911, død 13. september 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Sutton ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Sutton, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Sutton – Olympedia
(en) Robert Sutton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Sutton – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Sutton – World Sailing | Robert Mandel Sutton (født 27. april 1911, død 13. | 196,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NSC | 2023-02-04 | NSC | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | NSC har flere betydninger:
Nevada State College
National Security Council, Nasjonalt sikkerhetsråd
Nationellt superdatorcentrum | NSC har flere betydninger:
Nevada State College
National Security Council, Nasjonalt sikkerhetsråd
Nationellt superdatorcentrum | NSC har flere betydninger: | 196,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierpont_Davis | 2023-02-04 | Pierpont Davis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Pierpont Davis (født 27. desember 1884, død 15. juli 1953) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Davis ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Davis, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Pierpont Davis (født 27. desember 1884, død 15. juli 1953) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Davis ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Davis, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Pierpont Davis – Olympics.com
(en) Pierpont Davis – Olympic.org
(en) Pierpont Davis – Olympedia
(en) Pierpont Davis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pierpont Davis – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Pierpont Davis – World Sailing | Pierpont Davis (født 27. desember 1884, død 15. | 196,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Morgan | 2023-02-04 | Alan Morgan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Alan C. Morgan (født 30. mars 1909 i California, død 22. juni 1984 i Riverside County i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Morgan ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Morgan, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Alan C. Morgan (født 30. mars 1909 i California, død 22. juni 1984 i Riverside County i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Morgan ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Morgan, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Alan Morgan – Olympics.com
(en) Alan Morgan – Olympedia
(en) Alan Morgan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alan Morgan – World Sailing | Alan C. Morgan (født 30. | 196,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qu%C3%A9becs_nasjonalorden | 2023-02-04 | Québecs nasjonalorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ordener', 'Kategori:Québec', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1984'] | Québecs nasjonalorden (fransk: Ordre national du Québec) er en canadisk orden som tildeles av provinsen Québec. Den ble innstiftet 20. juni 1984. Ordenen tildeles for fremragende bidrag innen vitenskap, teknologi, kunst og sosialt arbeid i eller utenfor Québec. Tildeling skjer ved regjeringen i provinsen Québec.
| Québecs nasjonalorden (fransk: Ordre national du Québec) er en canadisk orden som tildeles av provinsen Québec. Den ble innstiftet 20. juni 1984. Ordenen tildeles for fremragende bidrag innen vitenskap, teknologi, kunst og sosialt arbeid i eller utenfor Québec. Tildeling skjer ved regjeringen i provinsen Québec.
== Bakgrunn ==
Québecs nasjonalorden har sin bakgrunn i en tidligere utmerkelse, Québecs fortjenstorden for landbruk opprinnelig innstiftet i 1925 på grunnlag av den eldre Fortjenstmedaljen for landbruk. Québecs fortjenstorden for landbruk hadde den franske Ordenen for landbruksfortjenester som forbilde. I 1928 ble en fortjenstorden for skolevesenet innstiftet. Tildeling av denne ordenen opphørte på 1960-tallet.
Québecs nasjonalorden var den første provinsordenen som ble anerkjent av de føderale myndighetene i Canada. Det skjedde i 1991. Provinsordnenes innbyrdes rangrekkefølge bestemmes av tidspunktet for føderale godkjennelse. Québecs nasjonalorden rangerer derfor fremst av provinsordenene, men etter Canadas nasjonale ordener, der Canadaordenen er den fremste. Ordenen er den eneste av de canadiske provinsordrene som bærer betegnelsen nasjonalorden.
== Inndeling ==
Québecs nasjonalorden er inndelt i tre grader:
Storoffiser (grand officier)
Offiser (officier)
Ridder (chevalier)Personer som er medlemmer av Québecs nasjonalorden har rett til å tilføye en forkortelse etter sitt navn. Storoffiserer fører bokstavene G.O.Q., offiserer O.Q. og riddere C.Q..
== Insignier ==
Ordenstegnene for Québecs nasjonalorden varierer etter grad. Ordenstegnet for riddere består av en rund medaljong i sølv som bærer et kors med motiv av St. Lawrence-elvens utløp, samt en heraldisk lilje. Liljen er et nasjonalsymbol som også er å finne i Québecs flagg. Ordenstegnene for storoffiserer og offiser består av korset uten medaljongen og er i gull for den høyeste graden, i gull og sølv for den lavere. Motivet er også her St. Lawrence-elvens løp med den heraldiske liljen i elvemunningen. Liljen er i hvit emalje for storoffiserer, i sølv for offiserer. Baksiden bærer innskriften «HONNEUR AU PEUPLE DU QUÉBEC», som er ordenens motto. Ordenstegnene er opphengt i bånd i fargene blått og hvitt, Québecs nasjonalfarger.
Ordenstegnene for Québecs nasjonalorden er designet av Madeleine Dansereau.
== Tildeling ==
Tildeling av Québecs nasjonalorden skjer etter åpen nominasjon. Nominasjoner behandles av et ordensråd på ni medlemmer, alle selv innehavere av ordenen. Tildeling avgjøres deretter av provinsregjeringen ved statsministeren i provinsen Québec. Québecs nasjonalorden er den av provinsordenene som tildeles hyppigst. Vanligvis foretas det årlig tre utnevnelser til storoffiser, ti til offiser og femten til riddere. Også utlendinger kan utnevnes til Québecs nasjonalorden. Tildeling kan skje posthumt.
Blant utenlandske mottakere er Jacques Chirac, Vaira Vike-Freiberga, Edmund Stoiber og Gérard Depardieu.
== Kilder ==
Christopher McCreery: The Canadian Honours System, Toronto: Dundurn Press, 2005, s. 125–127
== Eksterne lenker ==
Ordre national du Québec, Secrétariat de l'Ordre national du Québec.
Recherche détaillée, søkbar database over ordensinnehavere | Québecs nasjonalorden (fransk: Ordre national du Québec) er en canadisk orden som tildeles av provinsen Québec. Den ble innstiftet 20. | 196,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonse_Burnand | 2023-02-04 | Alphonse Burnand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Lake County i Colorado', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Alphonse A. Burnand, Jr. (født 21. januar 1896 i Colorado, død 4. desember 1981 i Orange Country i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Burnand ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Burnand, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Alphonse A. Burnand, Jr. (født 21. januar 1896 i Colorado, død 4. desember 1981 i Orange Country i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Burnand ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Burnand, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Alphonse Burnand – Olympics.com
(en) Alphonse Burnand – Olympedia
(en) Alphonse Burnand – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alphonse Burnand – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alphonse Burnand – World Sailing | Alphonse A. Burnand, Jr. | 196,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrikes_Grand_Prix_2000 | 2023-02-04 | Østerrikes Grand Prix 2000 | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2000', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2000', 'Kategori:Østerrikes Grand Prix'] | Østerrikes Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 16. juli 2000 på A1 Ring i Østerrike. Det var det tiende i Formel 1-sesongen 2001.
| Østerrikes Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 16. juli 2000 på A1 Ring i Østerrike. Det var det tiende i Formel 1-sesongen 2001.
== Klassifisering ==
=== Løpet === | Østerrike | 196,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Webster | 2023-02-04 | Thomas Webster | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Thomas Campbell Webster (født 25. desember 1910, død 31. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Webster ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Webster, John Biby, Owen Churchill, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
| Thomas Campbell Webster (født 25. desember 1910, død 31. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Webster ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Webster, John Biby, Owen Churchill, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Webster – Olympedia
(en) Thomas Webster – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Webster – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Thomas Webster – World Sailing | Thomas Campbell Webster (født 25. desember 1910, død 31. | 196,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Huettner | 2023-02-04 | John Huettner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | John E. Huettner (født 21. oktober 1906, død 4. august 1970) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Huettner ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Huettner, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, Richard Moore og Kenneth Carey
| John E. Huettner (født 21. oktober 1906, død 4. august 1970) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Huettner ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Huettner, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, Richard Moore og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) John Huettner – Olympedia
(en) John Huettner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Huettner – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Huettner – World Sailing | John E. Huettner (født 21. | 196,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Carey | 2023-02-04 | Kenneth Carey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Kenneth A. Carey (født 7. august 1893, død 4. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Carey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Carey, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Richard Moore.
| Kenneth A. Carey (født 7. august 1893, død 4. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Carey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Carey, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Richard Moore.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Carey – Olympedia
(en) Kenneth Carey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kenneth Carey – World Sailing | Kenneth A. Carey (født 7. | 196,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pascal_Leclaire | 2023-02-04 | Pascal Leclaire | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Ishockeyspillere for Columbus Blue Jackets', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2022-08'] | Pascal Leclaire (født 7. november 1982 i Repentigny, Quebec) er en profesjonell ishockeyspiller fra Canada. Han er målvakt for Columbus Blue Jackets i National Hockey League.
| Pascal Leclaire (født 7. november 1982 i Repentigny, Quebec) er en profesjonell ishockeyspiller fra Canada. Han er målvakt for Columbus Blue Jackets i National Hockey League.
== Karriere ==
Leclaire spilte juniorhockey i QMJHL for Halifax Mooseheads og Montreal Rocket fra 1998 til 2002. I NHL Entry Draft 2001 ble Leclaire valgt som nummer åtte av Blue Jackets og brukte to sesonger for å spille for deres AHL-lag Syracuse Crunch, med to spilte grunnseriekamper for Blue Jackets i 2003-04. Etter NHL-lockouten, returnerte Leclaire til Columbus i 2005/06-sesongen og spilte som reserve for Marc Denis.
30. juni, 2006, ble Denis solgt til Tampa Bay Lightning og Leclaire ble deres førstekeeper. Han ble skadet under sesongen og reservemålvakten Fredrik Norrena tok over og spilte 55 av 82 kamper. I 2007-2008 satt Leclaire ny lagrekord med en NHL-ledelse i antall shutouts (holde nullen) med ni stykker (den 23. februar 2008). Senere gjenerobret han plassen som førstemålvakt. Leclaire sluttet på andreplass i fan-avstemningen i Western Conference keepere for å komme på 56th NHL All-Star Game, men ble ikke tatt ut til det avgjørende laget.
== Karrierestatistikk ==
=== Sluttspill ===
=== International statistics ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pascal Leclaire – National Hockey League (NHL)
(en) Pascal Leclaire – Eurohockey.com
(en) Pascal Leclaire – Hockeydb.com
(en) Pascal Leclaire – Eliteprospects.com | Canada | 196,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Moore | 2023-02-04 | Richard Moore | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra San Bernardino', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Richard Moore var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Moore ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Moore, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Kenneth Carey
| Richard Moore var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles.
Moore ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Angelita» var; Moore, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Kenneth Carey
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 8-metersklassen USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Moore – Olympedia
(en) Richard Moore – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Moore – World Sailing | Richard Moore var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. | 196,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italias_Grand_Prix_2002 | 2023-02-04 | Italias Grand Prix 2002 | ['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2002', 'Kategori:Italias Grand Prix', 'Kategori:Sport i Italia i 2002'] | Italias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 15. september 2002 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2002.
| Italias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 15. september 2002 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2002.
== Klassifisering ==
=== Løpet ===
== Referanser == | Italia | 196,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Port_of_Los_Angeles | 2023-02-04 | Port of Los Angeles | ['Kategori:118°V', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Havner i USA', 'Kategori:Los Angeles', 'Kategori:Næringsliv i California', 'Kategori:Sider med kart'] | Port of Los Angeles også Los Angeles Harbor eller WORLDPORT LA ligger ved San Pedro Bay i bydelen San Pedro i Los Angeles. Havneområdet omfatter 30 km² land og vannlinje på 69 kilometer. Det er USAs største havn med 16 000 ansatte. Port of Los Angeles er viktig havn for cruisetraffiken på den amerikanske vestkysten, med over 1 million passasjerere årlig.
| Port of Los Angeles også Los Angeles Harbor eller WORLDPORT LA ligger ved San Pedro Bay i bydelen San Pedro i Los Angeles. Havneområdet omfatter 30 km² land og vannlinje på 69 kilometer. Det er USAs største havn med 16 000 ansatte. Port of Los Angeles er viktig havn for cruisetraffiken på den amerikanske vestkysten, med over 1 million passasjerere årlig.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Port of Los Angeles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Port of Los Angeles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Port of Los Angeles også Los Angeles Harbor eller WORLDPORT LA ligger ved San Pedro Bay i bydelen San Pedro i Los Angeles. Havneområdet omfatter 30 km² land og vannlinje på 69 kilometer. | 196,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mey-Air | 2023-02-04 | Mey-Air | ['Kategori:1970 i Norge', 'Kategori:1974 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1970', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1974', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Næringsliv i Bærum', 'Kategori:Tidligere norske flyselskaper'] | Mey-Air Transport A/S var et norsk flyselskap fra 1970-tallet med base på Fornebu.
Mey-Air ble stiftet av skipsreder Hans Otto Meyer og startet med flyvninger i 1970.
I løpet av de tre år selskapet eksisterte opererte de Beech og Cessna forretningsfly, dessuten Convair 240, og Boeing 737.
Mey-Air opererte ingen egne flyruter, men utførte ad-hoc charter og IT-turer for reisebyråer og turoperatører.
Virksomheten opphørte i mars 1974 etter konkurs.
| Mey-Air Transport A/S var et norsk flyselskap fra 1970-tallet med base på Fornebu.
Mey-Air ble stiftet av skipsreder Hans Otto Meyer og startet med flyvninger i 1970.
I løpet av de tre år selskapet eksisterte opererte de Beech og Cessna forretningsfly, dessuten Convair 240, og Boeing 737.
Mey-Air opererte ingen egne flyruter, men utførte ad-hoc charter og IT-turer for reisebyråer og turoperatører.
Virksomheten opphørte i mars 1974 etter konkurs.
== Flåte ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mey-Air – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Foto av selskapets Convair
Mey-Air på Airliners Net
Selskapets King Air, LN-.VIP | Mey-Air Transport A/S var et norsk flyselskap fra 1970-tallet med base på Fornebu. | 196,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Alm%C3%A5sbakk | 2023-02-04 | Rolf Almåsbakk | ['Kategori:Ap-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Tydal', 'Kategori:Personer fra Tydal kommune'] | Rolf Asbjørn Almåsbakk (født 3. februar 1941, død 2007) var ordfører i Tydal kommune for Arbeiderpartiet fra 1999 og frem til sin død. Partifellen og varaordføreren Anne-Karin Brandsfjell ble valgt til ny ordfører. | Rolf Asbjørn Almåsbakk (født 3. februar 1941, død 2007) var ordfører i Tydal kommune for Arbeiderpartiet fra 1999 og frem til sin død. Partifellen og varaordføreren Anne-Karin Brandsfjell ble valgt til ny ordfører. | Rolf Asbjørn Almåsbakk (født 3. februar 1941, død 2007) var ordfører i Tydal kommune for Arbeiderpartiet fra 1999 og frem til sin død. | 196,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evangeliesalen_%C3%85s | 2023-02-04 | Evangeliesalen Ås | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1935', 'Kategori:Kultur i Ås', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Evangeliesalen Ås er en kristen frikirkelig menighet på Ås, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliesalen Ås ble stiftet i 1935.
Menigheten hadde 35 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Evangeliesalen Ås er en kristen frikirkelig menighet på Ås, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliesalen Ås ble stiftet i 1935.
Menigheten hadde 35 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Evangeliesalen Ås er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Ukraina og Filadelfias hjemmemisjon. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 24 919,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Evangeliesalen Ås er en kristen frikirkelig menighet på Ås, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maglite | 2023-02-04 | Maglite | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Elektrisk utstyr', 'Kategori:Varemerker'] | Maglite er en lommelykt produsert av Mag Instrument, Inc. i Ontario,California, som ble grunnlagt av Anthony Maglica i 1955.
Maglite har siden introduksjonen i 1979 vært mer eller mindre verdensledende på området blant bransjefolk, men etter inntoget av Light Edmitting Diode (LED) lykter som er betydelig kraftigere enn samtlige Maglite sine lykter, har nå Maglite fått stor konkurranse fra merker som bla Fenix, Led Lenser, SureFire og mange fler som ligger på samme prisnivå som Maglite sine lykter.
Alle Maglite-lykter gikk tidligere på enten Krypton- eller Xenon-glødepærer, men etter LED-diodens inntog har Maglite hengt seg på utviklingen og gitt ut flere lykter med LED-dioder. De har også laget LED oppgraderinger for gamle Mini-Maglite lykter med glødepære.
Sortimentet strekker seg fra minstingen Maglite Solitaire (som bruker en AAA-celle) til klassiske halvmeterlange D6 (med, som navnet antyder, 6 stk D-celler). Man har også en oppladbar modell som kalles Maglite Charger – en modell som er vanlig i svenske utrykningskjøretøyer.
| Maglite er en lommelykt produsert av Mag Instrument, Inc. i Ontario,California, som ble grunnlagt av Anthony Maglica i 1955.
Maglite har siden introduksjonen i 1979 vært mer eller mindre verdensledende på området blant bransjefolk, men etter inntoget av Light Edmitting Diode (LED) lykter som er betydelig kraftigere enn samtlige Maglite sine lykter, har nå Maglite fått stor konkurranse fra merker som bla Fenix, Led Lenser, SureFire og mange fler som ligger på samme prisnivå som Maglite sine lykter.
Alle Maglite-lykter gikk tidligere på enten Krypton- eller Xenon-glødepærer, men etter LED-diodens inntog har Maglite hengt seg på utviklingen og gitt ut flere lykter med LED-dioder. De har også laget LED oppgraderinger for gamle Mini-Maglite lykter med glødepære.
Sortimentet strekker seg fra minstingen Maglite Solitaire (som bruker en AAA-celle) til klassiske halvmeterlange D6 (med, som navnet antyder, 6 stk D-celler). Man har også en oppladbar modell som kalles Maglite Charger – en modell som er vanlig i svenske utrykningskjøretøyer.
== Størrelser ==
En liste over størrelser Mag Instrument lommelykter, og de årene de ble utgitt:
1979: Modeller med D- og C-batteri blir satt på markedet, og er målrettet mot offentlig sikkerhets- og industrisektorer (7D, 5C, 6C og 7C modeller er ute av produksjon)
1982: MagCharger: en større dyrere modell rettet mot offentlig sikkerhet og beredskap-tjenester personell. Dette lyset er mye lysere enn vanlig Maglites, og bruker et oppladbart NiCad batteripakken samt Halogen-pære
1984: 2 AA batterier (Mini Maglite) Maglite første personlige størrelse lommelykt
1987: 2 AAA batterier (Mini Maglite) En mindre versjon av Mini Maglite, som skal brukes i industrielle, vitenskapelig og medisinsk bruk
1988: 1 AAA-cellers batteri (Maglite Solitaire) Mag Instrument sin nøkkelring lommelykt.
2006: C-og D-batterier (Maglite LED)
2006: 2 AA batterier (Mini Maglite LED)
2006: 3 AA batterier (Mini Maglite LED)
2008: Mag Charger: Oppgradert Nikkel / Metal Hydride (NiMH) Batteripakke som øker ladetid og med en oppgradert andregenerasjons halogen-pære gir den bedre lys.
2010: Maglite Xl100 LED: 3AAA drevet lykt med forskjellige moduser(Maximum,Strobe,Signal,SOS og Minimum modus)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maglite – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Maglite er en lommelykt produsert av Mag Instrument, Inc. i Ontario,California, som ble grunnlagt av Anthony Maglica i 1955. | 196,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audiosurf | 2023-02-04 | Audiosurf | ['Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Independent Games Festival-vinnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Videospillstubber'] | Audiosurf er puzzle/rytme-hybridspill utviklet av Invisible Handlebar. Dets motorveilignende baner etterligner visuelt den musikken spilleren velger, mens spilleren kjører i flere felt og prøver å få tak i fargede brikker som er spredt rundt på banen synkronisert med musikken. Spillet ble utgitt 15. februar 2008 over Steam. Audiosurf er det første spillet tredjepartsspillet som bruker Valves Steamworks-teknologi.
| Audiosurf er puzzle/rytme-hybridspill utviklet av Invisible Handlebar. Dets motorveilignende baner etterligner visuelt den musikken spilleren velger, mens spilleren kjører i flere felt og prøver å få tak i fargede brikker som er spredt rundt på banen synkronisert med musikken. Spillet ble utgitt 15. februar 2008 over Steam. Audiosurf er det første spillet tredjepartsspillet som bruker Valves Steamworks-teknologi.
== Eksterne lenker ==
(en) Audiosurf på Steam
(en) Audiosurf hos MobyGames
(en) Audiosurf på Metacritic
(en) Audiosurf hos Internet Game Database | Audiosurf er puzzle/rytme-hybridspill utviklet av Invisible Handlebar. Dets motorveilignende baner etterligner visuelt den musikken spilleren velger, mens spilleren kjører i flere felt og prøver å få tak i fargede brikker som er spredt rundt på banen synkronisert med musikken. | 196,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anniken_Thue | 2023-02-04 | Anniken Thue | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Norske kunsthistorikere', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Anniken Thue (født 11. januar 1944) er en norsk kunsthistoriker og tidligere museumsdirektør. Hun var direktør for Kunstmuseene i Bergen fra 2006 og til sommeren 2010. Fra 2011 har hun vært engasjert av Nasjonalmuseet som prosjektkoordinator for Den kongelige reise, Regjeringens gave til kongeparets 75-årsjubileum i 2012, og spesialrådgiver i den digitale Dronning Maud-installasjonen, Regjeringens gave til kongeparets 80-årsdager i 2017.Thue avla i 1974 magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun var til 1980 leder for Gamle Bergen Museum. Deretter var Thue førstekonservator ved Historisk Museum i Bergen fram til 1985, da hun ble førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Thue var fra 1987 til 2001 direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo. I 2001 ble hun direktør ved Nasjonalgalleriet. Hun var spesialrådgiver ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fra 2004 frem til 2006. Thue ledet sammenslåingsprosessen som førte fram til etableringen av Kunstmuseene i Bergen i 2006.Thue har gjennom sin lange karriere hatt mange styreverv i norsk kulturliv, bl.a. som styreleder for Norges museumsforbund og Norsk Form og som medlem av styrene i Festspillene i Bergen, Oslo kinematografer, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun har også sittet i NAVFs Råd for humanistisk forskning og i styringsgruppen for Ruhrgas stipend i historie. Under forberedelsene til de olympiske leker på Lillehammer i 1994 satt hun både i kultur- og utstillingsutvalget.Hun har videre hatt internasjonale verv bl.a. i Nordisk råds Rådgivende komite for allmennkulturell virksomhet og vært visepresident i ICAA (ICOMs committee for museums of Applied Art). Thue sitteri styret i Hemsingfestivalen og i Stiftelsen InterNational.
Thues forskning, utstillinger og publikasjoner har vært konsentrert om 1800-tallets historisme, 1900-tallets norsk tekstilkunst og kunsthåndverk. Hun har også publisert artikler av mer museumsfaglig og/eller -politisk art.
Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen har utnevnt Thue til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk kulturliv».
I 1993 ble hun utnevnt til ridder av den franske Ordre des Arts et des Lettres. Thue ble i 2006 ble utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.
| Anniken Thue (født 11. januar 1944) er en norsk kunsthistoriker og tidligere museumsdirektør. Hun var direktør for Kunstmuseene i Bergen fra 2006 og til sommeren 2010. Fra 2011 har hun vært engasjert av Nasjonalmuseet som prosjektkoordinator for Den kongelige reise, Regjeringens gave til kongeparets 75-årsjubileum i 2012, og spesialrådgiver i den digitale Dronning Maud-installasjonen, Regjeringens gave til kongeparets 80-årsdager i 2017.Thue avla i 1974 magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun var til 1980 leder for Gamle Bergen Museum. Deretter var Thue førstekonservator ved Historisk Museum i Bergen fram til 1985, da hun ble førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Thue var fra 1987 til 2001 direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo. I 2001 ble hun direktør ved Nasjonalgalleriet. Hun var spesialrådgiver ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fra 2004 frem til 2006. Thue ledet sammenslåingsprosessen som førte fram til etableringen av Kunstmuseene i Bergen i 2006.Thue har gjennom sin lange karriere hatt mange styreverv i norsk kulturliv, bl.a. som styreleder for Norges museumsforbund og Norsk Form og som medlem av styrene i Festspillene i Bergen, Oslo kinematografer, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun har også sittet i NAVFs Råd for humanistisk forskning og i styringsgruppen for Ruhrgas stipend i historie. Under forberedelsene til de olympiske leker på Lillehammer i 1994 satt hun både i kultur- og utstillingsutvalget.Hun har videre hatt internasjonale verv bl.a. i Nordisk råds Rådgivende komite for allmennkulturell virksomhet og vært visepresident i ICAA (ICOMs committee for museums of Applied Art). Thue sitteri styret i Hemsingfestivalen og i Stiftelsen InterNational.
Thues forskning, utstillinger og publikasjoner har vært konsentrert om 1800-tallets historisme, 1900-tallets norsk tekstilkunst og kunsthåndverk. Hun har også publisert artikler av mer museumsfaglig og/eller -politisk art.
Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen har utnevnt Thue til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk kulturliv».
I 1993 ble hun utnevnt til ridder av den franske Ordre des Arts et des Lettres. Thue ble i 2006 ble utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(no) Publikasjoner av Anniken Thue i BIBSYS | Anniken Thue (født 11. januar 1944) er en norsk kunsthistoriker og tidligere museumsdirektør. | 196,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evangeliehuset_%C3%85sgreina | 2023-02-04 | Evangeliehuset Åsgreina | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Kultur i Nannestad', 'Kategori:Menigheter', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Evangeliehuset er en kristen frikirkelig menighet på Åsgreina, i Nannestad i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliehuset på Åsgreina ble stiftet i 1930Roy Lerberg har ledet menigheten fra 1993 og overlot pastoransvaret etter 20 år til Lars Kraggerud 1. januar 2014. Han leder menigheten sammen med et Lederteam.Menigheten hadde 1.1.2013 68 medlemmer. Menigheten har sett en årlig vekst de siste årene og pr.1.januar 2022 har medlemsantallet økt til 180. Menigheten har tilbud for barn og ungdom fra 2 til 19 år. Knutepunktet 2- 10 år, Ungdomsarbeidet 10-12 år,ungdomsarbeidet fra 13.år og oppover. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Fra høsten 2018 startet menigheten opp med lokale husmenigheter. Fra da av startet også menigheten å kalle seg: Evangeliehuset Romerike. Husmenighetene ledes av lokale hyrder som utpekes av Evangeliehusets lederteam. 1.12 2022 er det 9 husmenigheter.
Bygget på Åsgreina har fått et påbygg og er renovert i perioden 2019-2021. Menigheten hadde åpningsmøte 29.mai 2022.
| Evangeliehuset er en kristen frikirkelig menighet på Åsgreina, i Nannestad i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliehuset på Åsgreina ble stiftet i 1930Roy Lerberg har ledet menigheten fra 1993 og overlot pastoransvaret etter 20 år til Lars Kraggerud 1. januar 2014. Han leder menigheten sammen med et Lederteam.Menigheten hadde 1.1.2013 68 medlemmer. Menigheten har sett en årlig vekst de siste årene og pr.1.januar 2022 har medlemsantallet økt til 180. Menigheten har tilbud for barn og ungdom fra 2 til 19 år. Knutepunktet 2- 10 år, Ungdomsarbeidet 10-12 år,ungdomsarbeidet fra 13.år og oppover. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Fra høsten 2018 startet menigheten opp med lokale husmenigheter. Fra da av startet også menigheten å kalle seg: Evangeliehuset Romerike. Husmenighetene ledes av lokale hyrder som utpekes av Evangeliehusets lederteam. 1.12 2022 er det 9 husmenigheter.
Bygget på Åsgreina har fått et påbygg og er renovert i perioden 2019-2021. Menigheten hadde åpningsmøte 29.mai 2022.
== Misjon ==
Evangeliehuset Romerike er engasjert i misjonsarbeid. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 57 000 kr. I 2018 var menighetens misjonsregnskap økt til 403 717 kr Menigheten har pr 1.1 2019 arbeid blant annet i India og i Pakistan. Evangeliehuset Romerike er en partnermenighet for Troens Bevis Verdens evangelisering i Sarons Dal og med Trosgnisten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Evangeliehuset er en kristen frikirkelig menighet på Åsgreina, i Nannestad i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skatval | 2023-02-04 | Skatval | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Stjørdal', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skatval', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag'] | Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som delområde i kommunen, 2 596 innbyggere. Sentrumsbebyggelsen er et tettsted med 959 innbyggere per 1. januar 2022.
Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger. Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av E6 og Nordlandsbanen. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen, og en del dagpendler også nordover til Innherred.
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».
| Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som delområde i kommunen, 2 596 innbyggere. Sentrumsbebyggelsen er et tettsted med 959 innbyggere per 1. januar 2022.
Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger. Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av E6 og Nordlandsbanen. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen, og en del dagpendler også nordover til Innherred.
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».
== Etymologi ==
Det antatt eldste navnet for Skatval er Aglo, Oglo, Augla eller Uglu. Dette navnet kan påvises brukt skriftlig før 1000-tallet. Opphavet er ikke sikkert forklart. En av teoriene knytter navnet til grendenavnet Auran, som kan komme av et uttrykk for grus- eller sandjord, eller fra norrønt aur, «øre», som i «løsøre». I så fall var Aglo mindre enn skipreidet med samme navn i leidangsordningen i vikingtiden.Senere fikk bygda navnet Skatválir eller Skataválir, trolig avledet fra norrønt skat, «endepunkt», og val, «svedjebruk». Mindre sannsynlig kan første ledd henspille på det norrøne mannsnavnet Skate. Navnet skulle dermed sikte til en rydning i en skog eller mellom to dalfører, muligens Vuddudalen og Stjørdalen. Det er ikke kjent når navnet ble tatt i bruk. En teori er at bygda vokste utover det gamle skipreidets grenser, så det ikke falt naturlig å bruke skipreidets navn som bygdenavn.Under dansk innflytelse ble navnet etter hvert forvansket til Skatvold. Samtidig med kommunedelingen den 1. januar 1902 ble navnet endret tilbake til Skatval. Vedtaket var imidlertid ikke enstemmig, idet et mindretall stemte for Oglo som kommunenavn.For Skatval brukes preposisjonen «på».
== Geografi ==
De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.
Skatval er en halvøy avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis Åsenfjorden, Strindfjorden og Stjørdalsfjorden, som alle er armer av Trondheimsfjorden. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 meter over havet. På det meste måler sognet 11,5 km fra nord til sør og 18 km fra øst til vest. Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18 km. For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe poetiske, betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.
Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og Langstein domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.). Det finnes i alt 23 innsjøer på tilsammen 1,4 km², deriblant Buvatnet (0,3 km²), Liavatnet (0,48 km²) og deler av Ausetvatnet (1,43 km²), som tilhører nedslagsfeltet til Mælaselva.Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er Saltøya i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda. Skatval utgjør også et eget delområde tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i grunnkretsene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, Forbord, Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.
=== Geologi ===
Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt marine avsetninger. Det er mest lagdelte bergarter, skifer, konglomerat og sandstein, men i Forbordsfjellet er det mye saussurittgabro. Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale. På Nordbygda kan man finne mindre morener. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.
=== Fauna ===
Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.
Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.
Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.
Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer på Skatval.
Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. Av rovdyr finnes først og fremst rødrev i lavlandet og gaupe og jerv i fjellet.
=== Flora ===
Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten vårfagerhatt vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt, en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.Varmekjær flora. På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal og sølvasal er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.Broddbergknapp er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval. Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Skatval var en egen kommune i årene 1902–1961. Høyre og Venstre var jevnstore før den første verdenskrig. Deretter var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunestyrevalg på Skatval. I denne perioden ble det dannet to partipolitiske organisasjoner: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903, og Skatval bondeparti, stiftet i 1921.Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.
Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets
=== Skole og helse ===
Skatval skole samt Skatvalshallen ble tatt i bruk i januar 1994. Skolen har om lag 300 elever, og elevene sogner til Halsen ungdomsskole for videre skolegang. Skatval videregående skole (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole) ble slått sammen med Ole Vig videregående skole i 1997. I Skatval videregående skoles tidligere lokaler finnes nå barne- og ungdomsskolen Fagerhaug kristne skole. En annen kristen privatskole er Aglo videregående skole, som drives av Blå Kors.
Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Vollsdalen og er revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.
Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne fastlegetjenesten. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Skatval bosenter ligger like ved helsestasjonen og legekontoret, og huser personer med bistandsbehov, i hovedsak eldre. Bosenteret bistår også med å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig la ned Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.
=== Samferdsel ===
Europavei 6 krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.
Nordlandsbanen går gjennom Skatval. Skatval stasjon og Langstein stasjon ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra Hell til Levanger i 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.
Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.
=== Kirker ===
I Den norske kirke utgjør Skatval et eget kirkesogn i Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme. Skatval kirke har eksistert siden middelalderen, men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.
I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, Auran kirke og Fløan kirke på Skatval og Skjelstad kirke i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes kirke og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kongelig resolusjon av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.
I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i Vassbygda, Kaldal kirke. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, Hegge kirke. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken Forbord kirke har eksistert.
Skatval Historielag har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.
== Næringsliv ==
Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Vollsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for Trøndermeieriet i 1949. Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug kristne skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.
Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.
I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte handelslaget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum og begynte sin handelsvirksomhet der. Handelslaget har også drevet bakeri. Handelslaget stod for butikkdriften frem til 1991, da Coop begynte å leie lokalene. Coop åpner sitt nye forretningsbygg i 2019. I sentrum har det også vært drevet blant annet bensinstasjon, landbruksverksted, frisørsalong og serveringssted.
Skatval Sparebank ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under okkupasjonen, og fra frigjøringen i 1945 og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991.
Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter dagligvarehandel og kafé med ny eier frem til 1939. Under okkupasjonen var huset brukt som bibliotek og kontor for NS. Etter frigjøringen ble det igjen drevet dagligvarehandel og kafé på Hjørnet, først ved O.K. Mæhre frem til 1964. Kafeen ble nedlagt i 1971 og butikken i 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før det ble ombygget til hybler. Bygningen ble totalskadet i brann i 2006 og revet. Det har også vært drevet handel flere andre steder på Skatval, som hos far og sønn Søren og Sigurd Tvete.
Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og H. & F. Bachke som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev far og sønn Ole og Olav Aavik landhandel på Brusand 1898–1985. Mor og sønn Anna og Arvid Løvtangen drev Paradisbukta kafé 1964–2000.
== Historie ==
Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløan lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.
Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst Eirikssønnenes mordbrann på Oglo da Sigurd Håkonsson Ladejarl var på gjestebud der i november 962, Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at reformasjonen også kom til Norge) samt det tyske slagskipet «Tirpitz» sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.
Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda.
== Kultur ==
=== Bygdedagen ===
Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.
=== Skatval samfunnshus ===
Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.
Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under Norsk revyfestival på Høylandet.
=== Operaen «Olav Engelbrektsson» ===
Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdotter Rømer («fru Inger til Austrått»), Lucie Nilsdatter (fru Ingers datter), hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.
=== Idrett og friluftsliv ===
Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av Idrettslaget Fram i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes stadion. Herrelaget lå i 4. divisjon i 2013. Fram tilbyr blant annet barneidrettsskole for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag, stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.
Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og Borås på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15 500 mål, derav 8 000 mål barskog og 7 500 mål høyfjell.Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.
=== Dialekt ===
Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønderdialekten. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som substantivene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer bokmålsnære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».
Kasuset dativ er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -om. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med n-endelse i bestemt form (i entall) får a-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får i-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på tonelag mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.
Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift (IPA):
== Kjente personer fra Skatval ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-8-0.
Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-7-2.
Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene. [2 bind]
Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153.
Leirfall, Jon (red.) (1968–1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1–3. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner.
Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune.
Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred.
Vinge, Olav (2005). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-6-4.
Vinge, Olav (2000–2002). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-0-5. [3 bind]
== Eksterne lenker ==
(en) Skatval – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«skatval.no». | | undergrupper = | 196,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Barth | 2023-02-04 | Sonja Barth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Medlemmer av XU', 'Kategori:Norske miljøvernere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Sonja Louise Barth (født 21. mai 1923 på Østre Skoklefall på Nesodden, død 9. september 2016 i Oslo) var en norsk naturverner. Hun arbeidet, sammen med sin mann Edvard K. Barth, særlig med å kartlegge villreinfangst, ferdsel og bosetting i Dovre-traktene og i Rondane. Hun utgav en rekke skrifter om samme tema.
Under andre verdenskrig var hun tilknyttet etterretningsgruppen XU. Hennes innsats er beskrevet i boken Alt hva mødrene har kjempet – kvinner i motstand 1940–1945.Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen hadde utnevnt Barth til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes uegennyttige samfunnsinnsats».
| Sonja Louise Barth (født 21. mai 1923 på Østre Skoklefall på Nesodden, død 9. september 2016 i Oslo) var en norsk naturverner. Hun arbeidet, sammen med sin mann Edvard K. Barth, særlig med å kartlegge villreinfangst, ferdsel og bosetting i Dovre-traktene og i Rondane. Hun utgav en rekke skrifter om samme tema.
Under andre verdenskrig var hun tilknyttet etterretningsgruppen XU. Hennes innsats er beskrevet i boken Alt hva mødrene har kjempet – kvinner i motstand 1940–1945.Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen hadde utnevnt Barth til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes uegennyttige samfunnsinnsats».
== Bibliografi ==
Sonja Barth, Edvard K. Barth og Roald Smestad: «Fangstanlegg i Remdalen», Hemgrenda, Ringebu historielag, årgang 15, 1991, s. 19–30
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgravrekken Skjæringfjell-Imsdalsvola og samtale med Mats og Hallvar Huset», Årbok for Norsk skogbruksmuseum. Skogbruk, jakt og fiske, nr. 13, 1990–1992, s. 220–232
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangsthistoriske rapporter», Elverum: Norsk skogbrukmuseum, 1989
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgraver i et trolsk skoglandskap», Statsskog: bedriftsavis for statens skoger, bd. 25, nr. 4, 1989, s. 9–12
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgraver i Engerdals vestfjell», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 11, 1986, s. 189–208
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Falkefangertufter og falkefangst i Sør-Norge», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 10 , 1984, s. 219–251
Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstanlegg for rein på Storøa i Engerdal», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 9 , 1981, s. 260–271
Sonja Barth: Andereiret, med av Edvard K. Barth, Oslo: Cappelen, 1948
== Referanser == | Sonja Louise Barth (født 21. mai 1923 på Østre Skoklefall på Nesodden, død 9. | 196,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minefelt | 2023-02-04 | Minefelt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miner', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Minefelt er et område hvor det er lagt ut miner (landminer eller sjøminer).
Miner fjernes ved minerydding.
| Minefelt er et område hvor det er lagt ut miner (landminer eller sjøminer).
Miner fjernes ved minerydding.
== Se også ==
Minekonvensjonen
== Eksterne lenker ==
Forsvarsdepartementet offentliggjør kart over antatte minefelt fra annen verdenskrig | Minefelt er et område hvor det er lagt ut miner (landminer eller sjøminer). | 196,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Han_Jide | 2023-02-04 | Nicholas Han Jide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kapusinere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gansu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicholas Han Jide (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
Han De ble kapusiner og hemmelig bispeviet 19. september 1996 i St. Josefs kirke i prefekturet Qingyang, av biskop Philippe Ma Ji, «den åpne kirke»s biskop av Pingliang.
Han så ble innsatt som «åpen» biskop av Pingliang 5. september 1999, syv måneder etter biskop Mas død. Slik hadde forsoningsprosessen innad i kirken mellom «undergrunnskatolikker» og «den åpne kirke»s medlemmer konnet så langt at en undergrunnsbiskop åpent kunne etterfølge en «åpen» biskop.
| Nicholas Han Jide (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
Han De ble kapusiner og hemmelig bispeviet 19. september 1996 i St. Josefs kirke i prefekturet Qingyang, av biskop Philippe Ma Ji, «den åpne kirke»s biskop av Pingliang.
Han så ble innsatt som «åpen» biskop av Pingliang 5. september 1999, syv måneder etter biskop Mas død. Slik hadde forsoningsprosessen innad i kirken mellom «undergrunnskatolikker» og «den åpne kirke»s medlemmer konnet så langt at en undergrunnsbiskop åpent kunne etterfølge en «åpen» biskop.
== Referanser == | Nicholas Han Jide (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. | 196,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 2008/09 ble arrangert i perioden 28. november 2008 – 22. | 196,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanbin | 2023-02-04 | Hanbin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi'] | Hanbin (kinesisk: 汉滨区, pinyin: Hànbīn Qū) er et distrikt i byprefekturet Ankang sør i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen er på 952 084 innbyggere (2004).
| Hanbin (kinesisk: 汉滨区, pinyin: Hànbīn Qū) er et distrikt i byprefekturet Ankang sør i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen er på 952 084 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Hanbin (kinesisk: 汉滨区, pinyin: Hànbīn Qū) er et distrikt i byprefekturet Ankang sør i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linwei | 2023-02-04 | Linwei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', 'Kategori:Weinan'] | Linwei (kinesisk: 临渭区; pinyin: Línwèi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 221 km² og teller 910 000 innbyggere (2004).
| Linwei (kinesisk: 临渭区; pinyin: Línwèi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 221 km² og teller 910 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Linwei (kinesisk: 临渭区; pinyin: Línwèi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hantai | 2023-02-04 | Hantai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi'] | Hantai (kinesisk: 汉台区; pinyin: Hàntái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 556 km² og teller 530 000 innbyggere (2004).
| Hantai (kinesisk: 汉台区; pinyin: Hàntái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 556 km² og teller 530 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Hantai (kinesisk: 汉台区; pinyin: Hàntái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 196,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongtong | 2023-02-04 | Kongtong | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Kongtong (kinesisk: 崆峒区, pinyin: Kōngtóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 936 km² og teller 480 000 innbyggere (2004).
| Kongtong (kinesisk: 崆峒区, pinyin: Kōngtóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 936 km² og teller 480 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Kongtong (kinesisk: 崆峒区, pinyin: Kōngtóng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 936 km² og teller 480 000 innbyggere (2004). | 196,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordans_stjerneorden | 2023-02-04 | Jordans stjerneorden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordanske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1949'] | Jordans stjerneorden (arabisk: الكوكب الأردني, Wisam al-Kawkab al-Urdani) er en jordansk orden. Den ble innstiftet i 1949 av kong Abdullah I.
| Jordans stjerneorden (arabisk: الكوكب الأردني, Wisam al-Kawkab al-Urdani) er en jordansk orden. Den ble innstiftet i 1949 av kong Abdullah I.
== Inndeling ==
Jordans stjerneorden er inndelt i fem grader:
storbånd
storoffiser
kommandør
offiser
ridder
== Insignier ==
Ordenstegnet for Jordans stjerneorden består av en stjerne med syv stråler. Mellom hver stråle er det plassert en femtagget stjerne. Midtmedaljongen bærer innstifterens navn og er omgitt av en grønn bord der ordenens navn er skrevet sammen med årstallet for ordenens innstiftelse etter islamsk tidsregning. Ordenstegnene er i utforming like for de forskjellige grader, men varierer i størrelse. Ordenstegnet er opphengt i båndet ved et ledd bestående av en stjerne.
Ordensbåndet er mørk grønt med lilla striper.
== Tildeling ==
Jordans stjerneorden tildeles for både sivile og militære fortjenester. Den kan også tildeles utledninger. Ordenens øverste grad tildeles vanligvis prinser og prinsesser, statsministre og personer av tilsvarende rang, mens nest øverste grad tildeles ministre og statssekretærer.
== Norske innehavere ==
Prinsesse Märtha og prinsesse Astrid er begge innehavere av øverste grad av Jordans stjerneorden.
== Kilder ==
(en) «Jordan», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1268.
(en) «Jordan» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 271–272. | Jordans stjerneorden (arabisk: الكوكب الأردني, Wisam al-Kawkab al-Urdani) er en jordansk orden. Den ble innstiftet i 1949 av kong Abdullah I. | 196,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tremasteren_Fremtiden | 2023-02-04 | Tremasteren Fremtiden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1872', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Tremasteren «Fremtiden», eller Liv nordpå er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1872. Romanen har handling fra blant annet Kjøllefjord i Finnmark og beskriver nordnorsk natur og folkeliv. Lie tar opp forholdet mellom det norske samfunnet og det samiske. Handels- og forretningsmoral spiller også en viktig rolle.
| Tremasteren «Fremtiden», eller Liv nordpå er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1872. Romanen har handling fra blant annet Kjøllefjord i Finnmark og beskriver nordnorsk natur og folkeliv. Lie tar opp forholdet mellom det norske samfunnet og det samiske. Handels- og forretningsmoral spiller også en viktig rolle.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimile av Tremasteren Fremtiden i utgave fra 1918 | Tremasteren «Fremtiden», eller Liv nordpå er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1872. Romanen har handling fra blant annet Kjøllefjord i Finnmark og beskriver nordnorsk natur og folkeliv. | 196,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Cribb | 2023-02-04 | Ernest Cribb | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Ernest Frank Cribb (født 4. august 1885, død 18. august 1957 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Cribb vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
| Ernest Frank Cribb (født 4. august 1885, død 18. august 1957 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Cribb vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Ernest Cribb – Olympedia
(en) Ernest Cribb – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernest Cribb – databaseOlympics.com (arkivert) | Ernest Frank Cribb (født 4. august 1885, død 18. | 196,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Jones | 2023-02-04 | Harry Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Harold «Harry» Alfred Jones (født 8. mai 1894, død 24. desember 1956 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jones vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Jones, Ernest Cribb, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
| Harold «Harry» Alfred Jones (født 8. mai 1894, død 24. desember 1956 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jones vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Jones, Ernest Cribb, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Jones – Olympics.com
(en) Harry Jones – Olympedia
(en) Harry Jones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harry Jones – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Harry Jones – Canadian Olympic Committee | Harold «Harry» Alfred Jones (født 8. mai 1894, død 24. | 196,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Gordon | 2023-02-04 | Peter Gordon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Ontario', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Peter Dawson Gordon (født 16. august 1882 i Ontario, død 26. juni 1975 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gordon vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Gordon, Ernest Cribb, Harry Jones, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
| Peter Dawson Gordon (født 16. august 1882 i Ontario, død 26. juni 1975 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gordon vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Gordon, Ernest Cribb, Harry Jones, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Gordon – Olympedia
(en) Peter Gordon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Gordon – databaseOlympics.com (arkivert) | Peter Dawson Gordon (født 16. august 1882 i Ontario, død 26. | 196,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hubert_Wallace | 2023-02-04 | Hubert Wallace | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Vancouver', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Hubert Alfred Wallace (født 3. mars 1899 i Vancouver, død 3. juli 1984 i Oak Bay i Britisk Columbia) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Wallace vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Wallace, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Ronald Maitland og George Gyles.
| Hubert Alfred Wallace (født 3. mars 1899 i Vancouver, død 3. juli 1984 i Oak Bay i Britisk Columbia) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Wallace vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Wallace, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Ronald Maitland og George Gyles.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Hubert Wallace – Olympedia
(en) Hubert Wallace – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hubert Wallace – databaseOlympics.com (arkivert) | Hubert Alfred Wallace (født 3. mars 1899 i Vancouver, død 3. | 196,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Maitland | 2023-02-04 | Ronald Maitland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | Ronald Monteith Maitland (født 6. januar 1887, død 15. april 1937) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Maitland vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Maitland, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og George Gyles.
| Ronald Monteith Maitland (født 6. januar 1887, død 15. april 1937) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Maitland vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Maitland, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og George Gyles.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Ronald Maitland – Olympedia
(en) Ronald Maitland – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ronald Maitland – databaseOlympics.com (arkivert) | Ronald Monteith Maitland (født 6. januar 1887, død 15. | 196,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schweitzerforlaget | 2023-02-04 | Schweitzerforlaget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 2004', 'Kategori:Norske forlag'] | Schweitzerforlaget er et norsk forlag som ble etablert 2004. Inspirert av Albert Schweitzer og det buddhistiske prinsipp om gavmildt å dele («dana»), fungerer forlaget som et non-profit «dana»-forlag, dvs. kunden selv avgjør i stor grad hva boken som ønskes kjøpt, skal koste. Forlaget satser på utgivelser innen emnene unitarisme, buddhisme, dikt, historie, filosofi og språk.
Bibliotekskatalogen har åtte titler utgitt av Schweitzerforlaget med adresse Askim. Siste utgivelse var i 2009.
| Schweitzerforlaget er et norsk forlag som ble etablert 2004. Inspirert av Albert Schweitzer og det buddhistiske prinsipp om gavmildt å dele («dana»), fungerer forlaget som et non-profit «dana»-forlag, dvs. kunden selv avgjør i stor grad hva boken som ønskes kjøpt, skal koste. Forlaget satser på utgivelser innen emnene unitarisme, buddhisme, dikt, historie, filosofi og språk.
Bibliotekskatalogen har åtte titler utgitt av Schweitzerforlaget med adresse Askim. Siste utgivelse var i 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Schweitzerforlaget | Schweitzerforlaget er et norsk forlag som ble etablert 2004. Inspirert av Albert Schweitzer og det buddhistiske prinsipp om gavmildt å dele («dana»), fungerer forlaget som et non-profit «dana»-forlag, dvs. | 196,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Gyles | 2023-02-04 | George Gyles | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932'] | George Frederick Gyles (født 17. november 1877, død 5. februar 1959 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gyles vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Gyles, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og Ronald Maitland.
| George Frederick Gyles (født 17. november 1877, død 5. februar 1959 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gyles vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andreplass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932.
Mannskapet på «Santa Maria» var; Gyles, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og Ronald Maitland.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i seiling, 8-metersklassen Canada
== Eksterne lenker ==
(en) George Gyles – Olympedia
(en) George Gyles – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Gyles – databaseOlympics.com (arkivert) | George Frederick Gyles (født 17. november 1877, død 5. | 196,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1880 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1880 | ['Kategori:1880 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1880'] | Presidentvalget i USA i 1880 var det 24. presidentvalget i USAs historie. Valget ble på mange måter sett på som en folkeavstemning rundt republikanernes nedtrapping av integreringen og slaveribekjempelsen i sørstatene. Det eneste spørsmålet som betød noe videre var tariffspørsmålet, som republikanerne ville høyne og demokratene ville senke.
Sittende president Rutherford Hayes stilte ikke til gjenvalg, og holdt dermed løftet han ga under valgkampen i 1876. Republikanerne valgte til slutt en annen kandidat, også han fra Ohio, James Garfield som sin kandidat. Demokratene nominerte en general fra den amerikanske borgerkrigen, Winfield Scott Hancock. Selv om Garfield kun fikk 2000 fler stemmer enn Hancock vant han valget klart, da han fikk 214 av landets 369 valgmenn. Valget i 1880 er til dags dato det valget med minst margin i folkets stemmegivning.
| Presidentvalget i USA i 1880 var det 24. presidentvalget i USAs historie. Valget ble på mange måter sett på som en folkeavstemning rundt republikanernes nedtrapping av integreringen og slaveribekjempelsen i sørstatene. Det eneste spørsmålet som betød noe videre var tariffspørsmålet, som republikanerne ville høyne og demokratene ville senke.
Sittende president Rutherford Hayes stilte ikke til gjenvalg, og holdt dermed løftet han ga under valgkampen i 1876. Republikanerne valgte til slutt en annen kandidat, også han fra Ohio, James Garfield som sin kandidat. Demokratene nominerte en general fra den amerikanske borgerkrigen, Winfield Scott Hancock. Selv om Garfield kun fikk 2000 fler stemmer enn Hancock vant han valget klart, da han fikk 214 av landets 369 valgmenn. Valget i 1880 er til dags dato det valget med minst margin i folkets stemmegivning.
== Se også ==
USAs president
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Eksterne lenker ==
(en) United States presidential election, 1880 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Stemmer fordelt på fylker (counties)
How close was the 1880 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA i 1880 var det 24. presidentvalget i USAs historie. | 196,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olle_%C3%85kerlund | 2023-02-04 | Olle Åkerlund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Olle Erik Cyrus Åkerlund (født 28. september 1911, død 4. februar 1978) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Åkerlund ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada.
Mannskapet på «Bissbi» var Åkerlund, Tore Holm, Martin Hindorff og Åke Bergqvist.
| Olle Erik Cyrus Åkerlund (født 28. september 1911, død 4. februar 1978) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Åkerlund ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada.
Mannskapet på «Bissbi» var Åkerlund, Tore Holm, Martin Hindorff og Åke Bergqvist.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 6-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olle Åkerlund – Olympedia
(en) Olle Åkerlund – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Olle Åkerlund – Sveriges olympiske komité | Olle Erik Cyrus Åkerlund (født 28. september 1911, død 4. | 196,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ke_Bergqvist | 2023-02-04 | Åke Bergqvist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Ronneby kommun', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Åke Carl Magnus Bergqvist (født 29. august 1900, død 7. mars 1975) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Bergqvist ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada.
Mannskapet på «Bissbi» var; Bergqvist, Tore Holm, Martin Hindorff og Olle Åkerlund.
| Åke Carl Magnus Bergqvist (født 29. august 1900, død 7. mars 1975) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Bergqvist ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada.
Mannskapet på «Bissbi» var; Bergqvist, Tore Holm, Martin Hindorff og Olle Åkerlund.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i seiling, 6-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Åke Bergqvist – Olympedia
(en) Åke Bergqvist – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Åke Bergqvist – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Åke Bergqvist – Sveriges olympiske komité | Åke Carl Magnus Bergqvist (født 29. august 1900, død 7. | 196,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Konrad_Foosn%C3%A6s | 2023-02-04 | Hans Konrad Foosnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske landbruksministre', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Ordførere i Beitstad', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846 på Namdalseid i Nord-Trøndelag, død 29. juli 1917 i Beitstad i Nord-Trøndelag) var en norsk gårdbruker, folkehøyskolebestyrer, skytterleder og politiker (V). Han tilhørte Venstres radikale fløy som republikaner og motstander av unionen med Sverige; var stortingsmann for Nord-Trøndelag 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906; og nådde toppen i sitt politiske liv som landbruksminister 1908–1910.
Ifølge historiker Terje Bratberg var Foosnæs en utmerket taler som kunne være bitende ironisk når han ble forarget, men som var elskverdig av person og talte varmt for de sakene han trodde på. På hans eldre dager oppstod det en persondyrkelse som kunne minne om den kulten rundt Bjørnstjerne Bjørnson. På sitt dødsleie mottok Foosnæs et telegram fra et bondestevne på Stiklestad som hyllet ham som «de norske bønders Tord Foleson».
| Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846 på Namdalseid i Nord-Trøndelag, død 29. juli 1917 i Beitstad i Nord-Trøndelag) var en norsk gårdbruker, folkehøyskolebestyrer, skytterleder og politiker (V). Han tilhørte Venstres radikale fløy som republikaner og motstander av unionen med Sverige; var stortingsmann for Nord-Trøndelag 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906; og nådde toppen i sitt politiske liv som landbruksminister 1908–1910.
Ifølge historiker Terje Bratberg var Foosnæs en utmerket taler som kunne være bitende ironisk når han ble forarget, men som var elskverdig av person og talte varmt for de sakene han trodde på. På hans eldre dager oppstod det en persondyrkelse som kunne minne om den kulten rundt Bjørnstjerne Bjørnson. På sitt dødsleie mottok Foosnæs et telegram fra et bondestevne på Stiklestad som hyllet ham som «de norske bønders Tord Foleson».
== Familie ==
Han ble født på Årgård på Namdalseid som sønn av gårdbruker Henrik Foosnæs og hustru Magdalene Barlien. De tilhørte et storbondemiljø, hvor farfaren Thomas Foosnæs og morfaren Hans Barlien var stortingsmenn nært knyttet til hverandre, til sist gjennom deres barns ekteskap. Årgård var Barliens tidligere eiendom, men samme år som H.K. Foosnæs ble født, flyttet de til farsslektens gård, Fosnes i Beitstad. Faren var foregangsmann innen jordbruket og ordfører i Beitstad herred, som på den tiden omfattet både Beitstad og Malm, senere også Namdalseid.
Han giftet seg første gang i 1877 med Marie Severine Bragstad, datter av gårdbruker og ordfører Sivert Bragstad. Hun var også søster til folkehøyskolerektor og stortingsmann Johannes Bragstad, fylkeslege og ordfører Kristian Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad, dertil også tante til ordfører Sivert Bragstad. Han ble enkemann i 1880 og giftet seg i 1885 på nytt med Anne Kjerstine Guldahl, datter av skogfogd Ingebrigt Andersen Guldahl ved Røros kobberverk. Hun var kusine av sakfører, brukseier og senere fylkesmann Halvor Bachke Guldahl.
== Yrkeskarriere ==
Foosnæs fikk sin første utdannelse på fastskolen i Beitstad. Han var elev i det første kullet ved Sagatun Folkehøyskole på Hamar 1864–1866. Han fikk deretter privatundervisning i Christiania om vinteren 1866–1867, og oppholdt seg ved to folkehøyskoler (deriblant Roskilde folkehøyskole) i Danmark 1867–1868. Ved sistnevnte ble han kjent med Lars Bentsen, og de to bestemte seg for å opprette en folkehøyskole i Trøndelag.
Foosnæs var bestyrer ved den første folkehøyskolen nordenfjells 1872–1876, og denne ble holdt på Ree i Stjørdal. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og i perioden 1876–1879 drev han en ny folkehøyskole som ble holdt vekselvis i Vefsn, Overhalla, Grong, Stod, Inderøy og Beitstad. Foruten yrket som gårdbruker hadde han en rekke interesser innenfor næringslivet i hjemfylket, og var grunnlegger av Indtrøndelagens Dampbaadsamlag, en stor skog- og sagbrukseier, styreformann ved Mære landbruksskole 1894–1908, formann i amtsskolestyret, medlem av representantskapet i Norges Brannkasse og styreformann i Beitstaden Sparebank 1873–1889. Foosnæs var forøvrig amtsrevisor 1881–1908.
== Politisk arbeid ==
Han hadde mange jern i ilden, både lokal- og rikspolitisk. Han var medlem av Beitstad herredsstyre fra 1878, og var ordfører 1880–1910 og 1914–1916. Han var valgmann 1876–1903, ble valgt til vararepresentant til Stortinget i 1876, og var fast innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906. Foosnæs' klare hovedinteresser var landbrukspolitikk og jernbanepolitikk, og han var medlem av Stortingets landbrukskomité 1889–1906 (formann 1892–1894 og 1898–1900), medlem av landbrukskommisjonen av 1895, medlem av lappekommisjonene av 1889, 1892 og 1897 og formann i Finnmarkens jordsalgskommisjon 1902–1908. Han deltok i Lappekommisjonen av 1889 for den delen av arbeidet som gjaldt Nord-Trøndelag.Foosnæs var republikaner og motstander av unionen med Sverige. Han var med på å grunnlegge det frivillige skyttervesenet i 1882, som en motvekt til den kongekontrollerte hæren, og under Statsrådssaken og riksrettssaken i 1884 var Foosnæs formann i Skyttersamlagenes fellesstyre. Han var også formann i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag fra 1881. Ved unionsoppløsningen i 1905 var Foosnæs medlem av Stortingets spesialkomité. Han var motstander av Karlstadforliket, opptatt av samenes rettigheter i grenseområdene og motstander av desarmeringen av grensefestningene. Han uttalte fra Stortingets talerstol at man lett kunne ha møtt svenskene med 100 000 mann, med klar hentydning til skytterbevegelsen. Da Norges statsform ble et aktuelt spørsmål, holdt Foosnæs fast på republikken, men ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Trondhjem i 1906 var han allikevel medlem av Stortingets deputasjon.Foosnæs nådde toppen av sin politiske karriere som statsråd i Landbruksdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering fra 19. mars 1908 til 1. februar 1910. Foosnæs' viktigste landvinning som landbruksminister var antagelig loven som gav kommunene forkjøpsrett til skog.
== Utmerkelser ==
Han ble tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Foosnæs ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1901, og fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1910.
Et minnesmerke over Foosnæs står på Mære landbruksskole.
== Arkiv ==
Privatarkivet etter Foosnæs befinner seg på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Det inneholder personlige dokumenter, korrespondanse og diverse dokumenter av lokalhistorisk interesse, som f.eks. gårdsdokumenter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Konrad Foosnæs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hans Konrad Foosnæs hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Hans Konrad Foosnæs i Norsk biografisk leksikon
(no) Hans Konrad Foosnæs i Steinkjerleksikonet
(no) Hans Konrad Foosnæs privatarkiv finnes på NTNU Universitetsbiblioteket | Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846 på Namdalseid i Nord-Trøndelag, død 29. | 196,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nersornaat | 2023-02-04 | Nersornaat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønlands samfunn', 'Kategori:Utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1989'] | Nersornaat er Grønlands hjemmestyres fortjenstmedalje. Navnet Nersornaat betyr «fortjent». Medaljen ble innstiftet 1. mai 1989 i forbindelse med tiårsjubileet for hjemmestyret. Nersornaat er Grønlands fremste utmerkelse. Den tildeles i to valører, gull og sølv, for fortjenstfull innsats for Grønland innenfor samfunnsgagnlig virke, næringsliv, kunst, vitenskap eller på andre områder. Både grønlendinger og utlendinger kan tildeles fortjenstmedaljen. Medaljen tildeles etter beslutning av formannskapet i Landstinget.
| Nersornaat er Grønlands hjemmestyres fortjenstmedalje. Navnet Nersornaat betyr «fortjent». Medaljen ble innstiftet 1. mai 1989 i forbindelse med tiårsjubileet for hjemmestyret. Nersornaat er Grønlands fremste utmerkelse. Den tildeles i to valører, gull og sølv, for fortjenstfull innsats for Grønland innenfor samfunnsgagnlig virke, næringsliv, kunst, vitenskap eller på andre områder. Både grønlendinger og utlendinger kan tildeles fortjenstmedaljen. Medaljen tildeles etter beslutning av formannskapet i Landstinget.
== Utforming ==
Medaljen består av en medaljong med motiv av en isbjørn, Grønlands riksvåpen. Under isbjørnen står innskriften «Kalaallit Nunaat», landets navn på grønlandsk. Baksiden er prydet av en arktisk valmue sammen med innskriften «Nersornaat» i en bue over. Medaljen er formgitt av Jens Rosing. Til de første medaljene ble det benyttet sølv fra gruven i Maarmorilik.Medaljebåndet for Nersornaat er rødt og hvitt og har sirkelen delt i de motsatte farger, slik som i Grønlands flagg. Båndet er tegnet av Poul Ohm Hieronymussen.
== Tildeling ==
Nersornaat kan tildeles både grønlendinger og utlendinger. Det deles ut et variabelt antall fortjenstmedalje hvert år. Nersornaat i gull er tildelt en rekke ledende grønlandske politikere og også sentrale danske politikere.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kirsten Berth: «Grønlands nyindstiftede fortjenstmedalje», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 7, 1989, s. 149.
Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s 721–724.
== Eksterne lenker ==
Nersornaat, fra Inatsisartut, Grønlands landsting | Nersornaat er Grønlands hjemmestyres fortjenstmedalje. Navnet Nersornaat betyr «fortjent». | 196,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formel_1-sesongen_2023 | 2023-02-04 | Formel 1-sesongen 2023 | ['Kategori:Formel 1-sesongen 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Motorsport i 2023'] | Formel 1-sesongen 2023 blir den 74. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen begynner 5. mars (Bahrain) og blir avsluttet 26. november (Abu Dhabi).
| Formel 1-sesongen 2023 blir den 74. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen begynner 5. mars (Bahrain) og blir avsluttet 26. november (Abu Dhabi).
== Deltagere ==
Følgende lag og førere deltar i sesongen 2023 av FIA Formel 1 verdensmesterskap:
=== Førerendringer ===
Før Ungarns Grand Prix 2021 kunngjorde Sebastian Vettel at han kom til å legge opp etter sesongen, og avslutte Formel 1-karrieren etter 16 sesonger. Hans plass i Aston Martin skal overtas av Fernando Alonso, som vil forlate Alpine etter to sesonger. Hans erstatter ble opprinnelig annonsert som 2021 Formel 2-mester og reservesjåfør Oscar Piastri. Kort tid etter kunngjøringen uttalte Piastri at han ikke hadde signert en kontrakt for 2023 og at han ikke ville kjøre for Alpine. FIA Contract Recognition Board avgjorde at han ikke hadde noen kontraktsmessige forpliktelser til å kjøre for Alpine.Daniel Ricciardo skal forlate McLaren etter to sesonger. Han hadde en kontrakt om å kjøre for laget i 2023, men den ble sagt opp under 2022-mesterskapet etter en gjensidig avtale. Ricciardos sete skal fylles av Piastri, som skal debutere i Formel 1.Nicholas Latifi skal forlate Williams etter å ha tilbrakt tre sesonger med laget, Under Mexico Citys Grand Prix 2022 kungjordte teamsjef Jost Capito at Formel 2-fører Logan Sargeant tar setet hans. Pierre Gasly, som var under kontrakt med AlphaTauri, skal flytte til Alpine, og erstatter Alonso. Gasly skal erstattes av Formel E 2020–21- og Formel 2-mester 2019 Nyck de Vries.Mick Schumacher skal forlate Haas etter to sesonger. Setet hans skal tas av Nico Hülkenberg, som sist konkurrerte i Formel 1 som racerfører på heltid i 2019 med det tidligere teamet Renault.
== Kalender ==
=== Kalenderutvidelse og endringer ===
Qatars Grand Prix er planlagt å komme tilbake til kalenderen, etter sist å ha blitt holdt i 2021.
Las Vegas Grand Prix skal ha sin debut, med løpet planlagt å holdes i november på en ny gatebane over Las Vegas Strip. Det vil være den første Grand Prix som arrangeres i Las Vegas siden Caesars Palace Grand Prix 1982. Tre løp vil bli avholdt i USA for første gang siden 1982 sesongen.
Russlands Grand Prix var under kontrakt for å være med på 2023-kalenderen. Det var opprinnelig ment å bytte sted fra Sochi Autodrom til Igora Drive, i Novozhilovo, som ligger omtrent 54 kilometer (54 000 m) fra St. Petersburg. Imidlertid fikk Grand Prix-kontrakten sin avsluttet som svar på den Russlands invasjon av Ukraina 2022.
Frankrikes Grand Prix vil ikke vises på 2023-kalenderen, selv om arrangørene av Grand Prix uttalte at de ville sikte på en rotasjonsavtale ved å dele plassen med andre Grand Prix.
Kinas Grand Prix var på den første 2023-kalenderen (etter sist å ha blitt holdt i 2019), men løpet ble avlyst i desember 2022 på grunn av "pågående vanskeligheter" med COVID-19-pandemien i Kina . Et erstatningsløp vurderes, men ingen kunngjøring er gjort ennå.
== Resultater ==
=== Resultater fra sesongen 2023 ===
=== Poengsystem ===
Poeng deles ut til de ti øverste plasserte førerne i hvert løp, samt føreren som setter den raskeste runden i løpet, så lenge han er blant de ti øverste plasserte førerne. I tillegg deles det ut poeng til de tre øverste plasserte førerne i sprintkvalifisering.
=== Førermesterskapet ===
Noter til tabellene:
† - Føreren brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
=== Konstruktørmesterskapet ===
Noter til tabellene:
† - Føreren brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
Tabellen er sortert etter beste resultat, rader er ikke relatert til førere. I tilfelle likt på poeng, bestemte de beste oppnådde posisjonene resultatet.
== Noter ==
== Se også ==
DTM-sesongen 2023
Formel 2-sesongen 2023
Formel 3-sesongen 2023
W-serien 2023
== Referanser == | Formel 1-sesongen 1982 var den 33. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 196,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_772 | 2023-02-04 | Europavei 772 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E85', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Bulgaria'] | Europavei 772 går mellom Yablanica og Shumen i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 260 km.
| Europavei 772 går mellom Yablanica og Shumen i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 260 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 196,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.