url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvo_Aaltonen | 2023-02-04 | Arvo Aaltonen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Finske svømmere', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Björneborg', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924'] | Arvo Ossian Aaltonen (født 2. desember 1892 i Björneborg, død 17. juni 1949) var en finsk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han representerte svømmeklubben Porin Uimaseuran som også har et eget svømmestevne oppkalt etter han.Aaltonen vant to olympiske bronsemedaljer i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass både på 200- og 400 meter bryst, bak de svenske svømmerne Håkan Malmrot og Thor Henning på begge distansene.
| Arvo Ossian Aaltonen (født 2. desember 1892 i Björneborg, død 17. juni 1949) var en finsk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Han representerte svømmeklubben Porin Uimaseuran som også har et eget svømmestevne oppkalt etter han.Aaltonen vant to olympiske bronsemedaljer i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass både på 200- og 400 meter bryst, bak de svenske svømmerne Håkan Malmrot og Thor Henning på begge distansene.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 200 meter bryst
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 400 meter bryst
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arvo Aaltonen – Olympics.com
(en) Arvo Aaltonen – Olympic.org
(en) Arvo Aaltonen – Olympedia
(en) Arvo Aaltonen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arvo Aaltonen – FINA
(en) Arvo Aaltonen – TheSports.org | | fødested = Björneborg, Storfyrstedømmet Finland | 195,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quincy,_M.E. | 2023-02-04 | Quincy, M.E. | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Quincy, M.E. er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1976 til 1983. Serien handlet om rettsmedisineren Quincy som drev privat etterforskningen av på bakgrunn av obduksjoner han utførte. Rollen som Quincy ble spilt av Jack Klugman. Andre sentrale rolle ble spilt av Robert Ito, Garry Walberg, Val Bisoglio og Joseph Roman. Serien ble skapt av Glen A. Larson.
Serien fikk lite oppmerksomhet i Norge, men ble vist på TV3 fra 1988 til 1993 og på TV 2 på slutten av 1990-årene.
| Quincy, M.E. er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1976 til 1983. Serien handlet om rettsmedisineren Quincy som drev privat etterforskningen av på bakgrunn av obduksjoner han utførte. Rollen som Quincy ble spilt av Jack Klugman. Andre sentrale rolle ble spilt av Robert Ito, Garry Walberg, Val Bisoglio og Joseph Roman. Serien ble skapt av Glen A. Larson.
Serien fikk lite oppmerksomhet i Norge, men ble vist på TV3 fra 1988 til 1993 og på TV 2 på slutten av 1990-årene.
== Handling ==
Dr. R. Quincy, M.E. (Medical Examiner) er en dyktig rettsmedisiner i Los Angeles med en egen evne til å finne avgjørende spor som de andre har oversett. Han er ikke redd for å gå imot resten, noe som ofte bringer ham i konflikt med sjefen og politiet.
Når noen har dødd av tilsynelatende naturlige årsaker klarer Quincy ofte å se noe som ikke stemmer, noe som får ham til å mistenke at noe kriminelt ligger bak dødsfallet. Han går så ut av sin rolle som rettsmedisiner og trer inn i rollen som privatetterforsker, noe som hans sjef misliker. Politiet er heller ikke begeistret for at han trår inn på deres område. Quincy står imidlertid standhaftig mot byråkratene som forsøker å stoppe ham.
== Om serien ==
Quincy har visse likhetstrekk med krimserien CSI: Crime Scene Investigation, men viser ikke scener av blodige lik. Den har også en langt mer humoristisk undertone enn CSI.
Serien er inspirert av den kanadiske 60-tallsserien Wojeck.
== Priser ==
Serien ble i 1978 tildelt en Edgar-pris i kategorien «beste TV-episode» (for episoden «The Thighbone Is Connected To The Knee Bone»).
== I rollene ==
Jack Klugman ... Dr. R. Quincy, M.E. (148 episoder, 1976-1983)
Robert Ito ... Sam Fujiyama (111 episoder, 1976-1983)
Garry Walberg ... Lt. Frank Monahan (110 episoder, 1976-1983)
John S. Ragin ... Dr. Robert Asten ... (109 episoder, 1976-1983)
Joseph Roman ... Sgt. Brill (103 episoder, 1976-1983)
Val Bisoglio ... Danny Tovo (102 episoder, 1976-1983)
Eddie Garrett ... Ed ... (49 episoder, 1977-1983)
Marc Scott Taylor ... Marc ... (28 episoder, 1978-1982)
== Trivia ==
I mars 2008 saksøkte Klugman NBC fordi han mente at selskapet hadde skjult inntekter fra serien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Quincy på Internet Movie Database
Fanside | Quincy, M.E. | 195,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quincy_Jones | 2023-02-04 | Quincy Jones | ['Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Jazzmusikere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:MusiCares Person of the Year', 'Kategori:Personer fra Bremerton', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Personer fra Seattle', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trompetister fra USA'] | Quincy Jones (dåpsnavn Quincy Delight Jones jr.; født 14. mars 1933) er en amerikansk plateprodusent, musiker og låtskriver.
I løpet av sine år i underholdningsindustrien har Jones mottatt 79 Grammy Award-nominasjoner, vunnet 27 Grammy Awards samt æresprisen Grammy Legends Award i 1991. For sitt virke som komponist, arrangør, dirigent og produsent ble han i 2013 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.Quincy Jones ble først kjent som jazzmusiker, men er mest kjent som produsent for de gjennom alle tider mestselgende platene: Thriller av popmusikeren Michael Jackson og veldedighetssangen We Are The World.
Quincy Jones ble født i Chicago i Illinois i USA. Allerede i barneskolen oppdaget Jones musikken da han begynte å spille trompet. Da han var ti år flyttet familien til Bremerton i Washington, hvor Jones ble venner med en ung Ray Charles som senere lærte Jones blindeskrift. De to guttene dannet en duo og spilte ved lokale brylluper og i jazzklubber i det som nå er kjent som Pioneer Square-distriktet i Seattle.
I 1951, da han var 18 år, vant Jones et stipend til Boston Conservatory, Schillinger House i Boston, men han oppga studiene da han mottok et tilbud om å turnere som trompetist med den legendariske orkesterlederen Lionel Hampton. Mens Jones var på turne med Hampton og hans orkester oppdaget Jones at han hadde et uvanlig og unikt talent til å arrangere sanger. Jones flyttet til New York City hvor han fikk flere oppdrag som frilanser med å arrangere sanger for sangere som Sarah Vaughan, Count Basie, Duke Ellington, Gene Krupa og hans gamle venn Ray Charles.
I 1956 turnerte Jones igjen som trompetist og musikalsk leder for Dizzy Gillespie Band i Midtøsten og Sør-Amerika sponset av det amerikanske utenriksdepartementet. Da han kom tilbake til USA, fikk han en kontrakt med plateselskapet ABC Paramount Records og han begynte sin innspillingskarriere som leder av sitt eget orkester. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble i 1996 tildelt MusiCares Person of the Year.
Quincy Jones har vunnet 27 Grammy Awards.
I 1961 blir han A&R hos Mercury Records og visepresident i 1964 – den første afroamerikaneren noensinne.
I 1966 arrangerer og dirigerer Count Basie Storband for Frank Sinatra i Las Vegas. Han arrangerer også sangen I Wanna Be Loved på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs med Ann-Margret.
I 1969 skifter han valsen «In Other Words» til 4/4 og kaller den for «Fly Me to the Moon», den blir en hit.
Han produserer Michael Jacksons første tre solo album: Off the Wall, Thriller og Bad.
Jones ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.
| Quincy Jones (dåpsnavn Quincy Delight Jones jr.; født 14. mars 1933) er en amerikansk plateprodusent, musiker og låtskriver.
I løpet av sine år i underholdningsindustrien har Jones mottatt 79 Grammy Award-nominasjoner, vunnet 27 Grammy Awards samt æresprisen Grammy Legends Award i 1991. For sitt virke som komponist, arrangør, dirigent og produsent ble han i 2013 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.Quincy Jones ble først kjent som jazzmusiker, men er mest kjent som produsent for de gjennom alle tider mestselgende platene: Thriller av popmusikeren Michael Jackson og veldedighetssangen We Are The World.
Quincy Jones ble født i Chicago i Illinois i USA. Allerede i barneskolen oppdaget Jones musikken da han begynte å spille trompet. Da han var ti år flyttet familien til Bremerton i Washington, hvor Jones ble venner med en ung Ray Charles som senere lærte Jones blindeskrift. De to guttene dannet en duo og spilte ved lokale brylluper og i jazzklubber i det som nå er kjent som Pioneer Square-distriktet i Seattle.
I 1951, da han var 18 år, vant Jones et stipend til Boston Conservatory, Schillinger House i Boston, men han oppga studiene da han mottok et tilbud om å turnere som trompetist med den legendariske orkesterlederen Lionel Hampton. Mens Jones var på turne med Hampton og hans orkester oppdaget Jones at han hadde et uvanlig og unikt talent til å arrangere sanger. Jones flyttet til New York City hvor han fikk flere oppdrag som frilanser med å arrangere sanger for sangere som Sarah Vaughan, Count Basie, Duke Ellington, Gene Krupa og hans gamle venn Ray Charles.
I 1956 turnerte Jones igjen som trompetist og musikalsk leder for Dizzy Gillespie Band i Midtøsten og Sør-Amerika sponset av det amerikanske utenriksdepartementet. Da han kom tilbake til USA, fikk han en kontrakt med plateselskapet ABC Paramount Records og han begynte sin innspillingskarriere som leder av sitt eget orkester. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble i 1996 tildelt MusiCares Person of the Year.
Quincy Jones har vunnet 27 Grammy Awards.
I 1961 blir han A&R hos Mercury Records og visepresident i 1964 – den første afroamerikaneren noensinne.
I 1966 arrangerer og dirigerer Count Basie Storband for Frank Sinatra i Las Vegas. Han arrangerer også sangen I Wanna Be Loved på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs med Ann-Margret.
I 1969 skifter han valsen «In Other Words» til 4/4 og kaller den for «Fly Me to the Moon», den blir en hit.
Han produserer Michael Jacksons første tre solo album: Off the Wall, Thriller og Bad.
Jones ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Quincy Jones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Quincy Jones – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Quincy Jones på Internet Movie Database
(no) Quincy Jones hos Filmfront
(sv) Quincy Jones i Svensk Filmdatabas
(da) Quincy Jones på Filmdatabasen
(fr) Quincy Jones på Allociné
(en) Quincy Jones på AllMovie
(en) Quincy Jones hos Rotten Tomatoes
(en) Quincy Jones hos The Movie Database
(en) Quincy Jones hos Internet Broadway Database
(en) Quincy Jones hos Behind The Voice Actors
(en) Quincy Jones på Apple Music
(en) Quincy Jones på Discogs
(en) Quincy Jones på MusicBrainz
(en) Quincy Jones på SoundCloud
(en) Quincy Jones på Spotify
(en) Quincy Jones på Songkick
(en) Quincy Jones på Last.fm
(no) Quincy Jones på Rockipedia
(en) Quincy Jones på Genius — sangtekster
(en) Quincy Jones på AllMusic
Quincy Jones på Twitter
Quincy Jones på Facebook
Quincy Jones på YouTube
Quincy Jones på Myspace
Fotogalleri, intervju og video | Quincy kan sikte til for eksempel | 195,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mara%C3%B1%C3%B3n | 2023-02-04 | Marañón | ["Kategori:Amazonas' vassdragsområde", 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Peru'] | Marañón er ei tilløpselv til Amazonas i Sør-Amerika. Den er 1905 kilometer lang, med et nedbørfelt på 382 877 km², og en middelvannføring på 15 436 m³/s.
Elva har sitt utspring på 5 800 meters høyde lengst sørvest i provinsen Huanuco, i en avsidesliggende del av Andesfjellene, rundt 150 kilometer nordøst for Lima. Den renner herfra mot nordvest, før den ved byen Jaén snur mot nordøst, og deretter mot øst og inn i Amazonasbekkenet, hvor den munner ut i elva Ucayali. Marañón renner gjennom både høyfjell, ørkendaler, såvel som subtropisk og tropisk regnskog. Elva er seilbar nedstrøms byen Balsas.
En oljerørledning løper parallelt med den nordlige delen av elva. Innenfor Marañóns nedslagsfelt finnes forekomster av bly, zink og sølv, og her finnes også smelteverk for disse metallene.
Byene langs Marañón er Bagua, Barranca, Concordia og Nauta.
| Marañón er ei tilløpselv til Amazonas i Sør-Amerika. Den er 1905 kilometer lang, med et nedbørfelt på 382 877 km², og en middelvannføring på 15 436 m³/s.
Elva har sitt utspring på 5 800 meters høyde lengst sørvest i provinsen Huanuco, i en avsidesliggende del av Andesfjellene, rundt 150 kilometer nordøst for Lima. Den renner herfra mot nordvest, før den ved byen Jaén snur mot nordøst, og deretter mot øst og inn i Amazonasbekkenet, hvor den munner ut i elva Ucayali. Marañón renner gjennom både høyfjell, ørkendaler, såvel som subtropisk og tropisk regnskog. Elva er seilbar nedstrøms byen Balsas.
En oljerørledning løper parallelt med den nordlige delen av elva. Innenfor Marañóns nedslagsfelt finnes forekomster av bly, zink og sølv, og her finnes også smelteverk for disse metallene.
Byene langs Marañón er Bagua, Barranca, Concordia og Nauta.
== Marañóns sideelver ==
Crisnejas
Chamayo
Chinchipe
Cenepa
Santiago
Morona
Pastaza
Huallaga
Tigre
Utcubamba
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver | Marañón er ei tilløpselv til Amazonas i Sør-Amerika. Den er 1905 kilometer lang, med et nedbørfelt på , og en middelvannføring på | 195,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Hay | 2023-02-04 | Henry Hay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Henry «Harry» Hay (født 1893, død 30. mars 1952) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hay vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, William Herald og Ivan Stedman.
| Henry «Harry» Hay (født 1893, død 30. mars 1952) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hay vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, William Herald og Ivan Stedman.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri Australia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Hay – Olympedia
(en) Henry Hay – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Henry «Harry» Hay (født 1893, død 30. mars 1952) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8mlo | 2023-02-04 | Bømlo | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bømlo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bømlo er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke med nær 12 000 innbyggere, og omfatter siden 1. januar 1963 de tidligere kommunene Moster, Bremnes og Bømlo. Kommunen består av flere øyer og holmer. Øyene i kommunen er bundet sammen av flere broer, f.eks. Bømlabrua. Øyene i nord og i øst tilhører kommunene Austevoll, Fitjar og Stord. Fastlandsområdene på andre siden av Bømlafjorden i sørøst tilhører Sveio kommune.
| Bømlo er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke med nær 12 000 innbyggere, og omfatter siden 1. januar 1963 de tidligere kommunene Moster, Bremnes og Bømlo. Kommunen består av flere øyer og holmer. Øyene i kommunen er bundet sammen av flere broer, f.eks. Bømlabrua. Øyene i nord og i øst tilhører kommunene Austevoll, Fitjar og Stord. Fastlandsområdene på andre siden av Bømlafjorden i sørøst tilhører Sveio kommune.
== Geografi ==
=== Areal og landformer ===
.
=== Øyene ===
Den største øya i Bømlo kommune er Bømlo. Den er 171 km² stor. Kulleseidkanalen deler øya i en nordlig del med store nakne myrer og en sørlig del som er frodigere. På Bømlo ligger tettstedene Svortland, Rubbestadneset, Foldrøyhamn, Langevåg og Melandsvågen og den nedlagte fergekaien Siggjarvåg. Broer knytter øya sammen med andre øyer i kommunen, som Moster, Goddo, Hiskjo, Aga og Spyssøya.
=== Tettsteder ===
De største tettstedene i kommunen er Svortland (tidligere kalt Bremnes), Langevåg, Mosterhamn og Rubbestadneset. Bremnes er fellesbetegnelsen på midtre Bømlo. Svortland er administrasjons- og handelssentret i kommunen og ligger ved Storavatnet. Her finnes et svært godt utvalg i butikker og service, bensin og flere kafeterier.
== Attraksjoner og utfartsområder ==
Øysamfunnet er gjennomskåret av to kanaler: Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen, begge bygd midt på 1800-tallet for å gjøre det lettere for dem som drev med vårsildfisket. Begge kanalene benyttes av småbåttrafikken og i Røyksundkanalen ligger et badeland og feriesenter.
Det høyeste fjellet på Bømlo er Siggjo (474 moh), hvor det går sti helt til toppen.
Andre attraksjoner er Mosterhamn med Moster gamle kirke, Moster amfi og Mostraparken, Rubbestadneset med Wichmannsmia, veistrekningen med en rekke broer til Goddo og Brandasund, Katla skulemuseum på Skinnhueneset, det gamle handelsstedet Brandasund med Såto, Skjeret Landhandel og Slåtterøy fyr, Finnås og Kulleseidkanalen, Gullgruvene på Lykling, øysamfunnet Espevær med Baadehuset, kabelferge, Hummerparken og UFO-ring. Vest på øyen går veien forbi de gamle handelsstedene Øklandsvågen, Sønstabøvågen med Hiskjo på enden av veien. Bømlafjordtunnelen som er Europas lengste og nest dypeste undersjøiske tunnel.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Trekantsambandet (åpnet 30. april 2001) gir Bømlo vegforbindelse til øya Stord og Sveio på fastlandet. Langevåg på sørspissen av Bømlo har ferjeforbindelse til Buavåg i Sveio. Det er Hurtigbåtforbindelse til Bergen fra Rubbestadneset.
=== Politikk ===
Ved kommunevalget i 2019 var det 9033 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 6222, d.v.s. 69,2 prosent. Kommunestyret har 27 representanter. I perioden 2019–2023 er ni partier representert:
Høyre - 7 mandater (25,0 prosent)
Arbeiderpartiet - 5 mandater (19,8 prosent)
Kristelig Folkeparti - 5 mandater (16,3 prosent)
Senterpartiet - 3 mandater (10,4 prosent)
Fremskrittspartiet - 3 mandater (10,2 prosent)
Venstre - 1 mandater (5,0 prosent)
Dei Kristne - 1 mandat (4,2 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (4,0 prosent)
Miljøpartiet De Grønne- 1 mandat (2,7 prosent)Etter kommunevalget i 2019 ble Sammy Olsen (Sp) valgt til ordfører i Bømlo kommune og Ragnfrid Sønstabø (H) er varaordfører.
=== Brann og beredskap ===
Brann og beredskap utfører brann- og redningstjenester og har viktige oppgaver i samarbeid med tilsyn og kontroll, og driv også med opplæring og informasjon. Fire brannstasjoner er tilknytta brann- og redningstjeneste, på Svortland, Moster, Søre Bømlo og Espevær.
== Kultur ==
Bømlo har et rikt kulturliv med teater, dans, sang og musikk.
Mostraspelet er trivialnavnet på «Kristkongane på Moster», et sagaspill i 3 akter, skrevet av Johannes Heggland, med musikk av Kjell Habbestad. Mostraspelet hadde urpremiere i Moster Amfi i 1984.
Handlingen foregår i Mosterhamn på øyen Moster i årene 995, 997 og 1024 og omhandler innføringen av kristendommen i Norge.
Spillet har tradisjonelt blitt satt opp opp hvert år siste helgen i mai eller første helgen i juni, men fra 2013 vil det bli satt opp annethvert år (neste gang 2015). De fleste medvirkende er amatører og kun i de største rollene blir profesjonelle skuespillere brukt. Deler av sagaspillet er også gitt ut som tegneseriehefte, med deler av Hegglands tekst og tegninger av Jarl Hugo Låstad, som også har laget noen malerier med emner derfra.
Gjennom Bømlo Musikallaug har Moster Amfi vært scene for musikaler som Jesus Christ Superstar, Les Misérables, Chess og Miss Saigon.
I 2011 slo de to største kulturaktørene i kommunen, Bømloteateret og Bømlo Musikallaug, seg sammen og dannet Bømlo Teater, som i 2014 planla å sette opp West Side Story i Moster Amfi.
Bømlo kulturskule driver musikalsk opplæring på strykeinstrumenter, gitar og piano. Gjennom skolekorpsene driver de opplæring på messing- og treblåsinstrumenter. I tillegg har de undervisning/grupper i dans, kunst og teater, og egne tilrettelagte kunst- og musikkgrupper. Kulturskolen har flere oppsetninger i året med konserter, danse- og teaterfremstillinger og kunstutstillinger.
Det er 7 skolekorps og ett amatørkorps på øya. Rubbestadneset skulekorps, Steinsbø skulekorps, Svortland skulekorps og Bømlo Janitsjar har janitsjarbesetning, mens Moster skulekorps, Våge skulemusikklag, Meling skulekorps og Hillestveit skulekorps er brassband med ren messingbesetning.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Moster Amfi og kyrkjehistoriske senter. Amfiet er en gammel kalkgruve fra middelalderen og ble drevet som gruve frem til slutten av 1960-tallet. I 1984 ble Moster Amfi åpnet som teater- og konsertarena.
Det statlige tilskuddet kommunene fikk i forbindelse med tusenårsstedene ble brukt på oppgradering av disse stedene.
== Historikk ==
I 1706 ble Lillienscholdske Marmorverk etablert ved Mosterhavn for levering av blokkstein til Bergen etter bybrannen i 1702. Marmorbruddet leverte stein til Christiansborg slott i København.
=== Kirker ===
Brandasund kapell
Bremnes kirke
Bømlo gamle kirke
Bømlo nye kirke (Hillestveit)
Espevær kapell
Lykling kapell
Moster gamle kirke
Moster kirke
=== Gravplasser ===
Espevær gamle kirkegård
Fagervoll gravplass
Folderøy gamle kirkegård
Folderøy nye kirkegård
Gåsland kirkegård
Vika kirkegård
=== Aviser ===
Lokalavis for Bømlo er Bømlo-nytt og Sunnhordland. Regionavisene Haugesunds Avis og til tider Bergens Tidende har også nyheter fra Bømlo. På nittitalet ble det etablert en annen avis i direkte konkurranse med Bømlo Nytt som het «Bømlo i tekst og bilete», forkortet til BTB. Denne avisen klarte ikke å konkurrere mer enn i noen få år, et arkiv av utgivelsene finnes på Bømlo Bibliotek.
== Kjente personer fra Bømlo ==
Se Kategori:Personer fra Bømlo kommune.
Tora Mosterstong (ca. 921–961), frille og kongemor
Pernille Waage (1898–1992), Nillo på skjæret, landhandler
Ivar Fonnes (f. 1944), riksarkivar 2006–2014
Solfrid Sivertsen (f. 1947), forfatter, lyriker
Tore Nordtun (f. 1949), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1993–2013
Arne Larsen Økland (f. 1954), fotballspiller
Atle Hansen (f. 1954), forfatter
Kjell Habbestad (f. 1955), komponist
Marit Elisebet Høines Totland (f. 1957), KrF-politiker, ordfører, direktør, forfatter
Kenneth Sivertsen (1961–2006), musiker, komponist og revyartist
Kjersti Sortland (f. 1968), redaktør
Bjørn Sortland (f. 1968), forfatter
Heine Totland (f. 1970), musiker
Geirmund Brendesæter (f. 1970), fotballspiller
Knut Arild Hareide (f. 1972), leder av Kristelig Folkeparti 2011-2019, stortingsrepresentant fra 2009, samferdselsminister fra 2020
Sigurd Sele (f. 1976), artist og skuespiller
Eirik Mæland (f. 1989), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Grunnkretser i Bømlo kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Bømlo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bømlo i Store norske leksikon
(no) Bømlo kommunes arkiver
(no) «Bømlo» - Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå | Bømlo Musikallaug ble stiftet 21. september 1999, og i løpet av de første ni årene har musikallauget satt opp sju større produksjoner, de fleste av disse på den populære friluftsscenen Moster Amfi – hvor de har skapt et eget «West End» på Bømlo. | 195,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Herald | 2023-02-04 | William Herald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | William Sharp Hannah «Billy» Herald (født 28. april 1900, død 13. februar 1976) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og Ivan Stedman.
| William Sharp Hannah «Billy» Herald (født 28. april 1900, død 13. februar 1976) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og Ivan Stedman.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri Australia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Herald – Olympedia
(en) William Herald – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | William Sharp Hannah «Billy» Herald (født 28. april 1900, død 13. | 195,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ledley_King | 2023-02-04 | Ledley King | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010'] | Ledley Brenton King (født 12. oktober 1980 i Bow, London) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Tottenham Hotspur FC.
I sin karriere spilte han kun for Tottenham Hotspur FC. Her var han førstevalget på midtstopperplassen samt innehaver av kapteinsbindet. Han er den spilleren som har spilt lengst for London-klubben, og har høy status hjemme på White Hart Lane. Han debuterte for Tottenhams førstelag i 1999 mot Liverpool FC på Anfield, og for Englands herrelandslag mot Italia i mars 2002.
King slet de siste fem årene av sin karriere med problemer i kneet, og de siste sesongene trente han knapt – bare spilt kamper – fordi kneet hans ikke tålte mer. Dessuten kunne han bare spille en kamp i uka. Etter 2011/2012-sesongen la han opp som fotballspiller.
| Ledley Brenton King (født 12. oktober 1980 i Bow, London) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Tottenham Hotspur FC.
I sin karriere spilte han kun for Tottenham Hotspur FC. Her var han førstevalget på midtstopperplassen samt innehaver av kapteinsbindet. Han er den spilleren som har spilt lengst for London-klubben, og har høy status hjemme på White Hart Lane. Han debuterte for Tottenhams førstelag i 1999 mot Liverpool FC på Anfield, og for Englands herrelandslag mot Italia i mars 2002.
King slet de siste fem årene av sin karriere med problemer i kneet, og de siste sesongene trente han knapt – bare spilt kamper – fordi kneet hans ikke tålte mer. Dessuten kunne han bare spille en kamp i uka. Etter 2011/2012-sesongen la han opp som fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ledley King – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ledley King – FIFA
(fr) Ledley King – LÉquipe
(en) Ledley King – Transfermarkt
(en) Ledley King – national-football-teams.com
(en) Ledley King – Soccerbase.com
(en) Ledley King – FootballDatabase.eu
(en) Ledley King – EU-Football.info
(en) Ledley King – FBref | | fødtsted = London | 195,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svolhusgreini | 2023-02-04 | Svolhusgreini | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell i Tokke', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Svolhusgreini er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 420 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Svolhusgreini er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 420 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Svolhusgreini er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 420 meter over havet og er det 14. | 195,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Stedman | 2023-02-04 | Ivan Stedman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924'] | Ivan Cuthbert Stedman (født 13. april 1895 i Melbourne, død 7. januar 1979) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og William Herald. Han deltok igjen på det australske laget som fikk sølv på samme distanse i Sommer-OL 1924 i Paris, men svømte ikke finalen.
Etter å ha blitt skadet ved slaget ved Somme under første verdenskrig ble Stedman valgt som flaggbærer for Australasia, et kombinert lag med utøvere fra Australia og New Zealand, under åpningsseremonien til sommer-OL 1920 i Antwerpen.
| Ivan Cuthbert Stedman (født 13. april 1895 i Melbourne, død 7. januar 1979) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andreplass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og William Herald. Han deltok igjen på det australske laget som fikk sølv på samme distanse i Sommer-OL 1924 i Paris, men svømte ikke finalen.
Etter å ha blitt skadet ved slaget ved Somme under første verdenskrig ble Stedman valgt som flaggbærer for Australasia, et kombinert lag med utøvere fra Australia og New Zealand, under åpningsseremonien til sommer-OL 1920 i Antwerpen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri Australia
1924 Paris - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri Australia
== Eksterne lenker ==
(en) Ivan Stedman – Olympedia
(en) Ivan Stedman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ivan Stedman – Australian Olympic Committee | Ivan Cuthbert Stedman (født 13. april 1895 i Melbourne, død 7. | 195,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skammevarden | 2023-02-04 | Skammevarden | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Valle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Skammevarden er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 418 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen danner grensepunkt mellom Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde og Ljosådalen naturreservat.
| Skammevarden er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 418 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen danner grensepunkt mellom Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde og Ljosådalen naturreservat.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Skammevarden er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 418 meter over havet og er det 15. | 195,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvervetj%C3%B8nnuten | 2023-02-04 | Kvervetjønnuten | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvervetjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Den har en høyde på 1 417 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Kvervetjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Den har en høyde på 1 417 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Kvervetjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Den har en høyde på 1 417 meter over havet og er det 16. | 195,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Annison | 2023-02-04 | Harold Annison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Britiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Croydon', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1924'] | Harold Edward Annison (født 27. desember 1895 i Croydon, død 27. november 1957) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Annison vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Edward Peter, Leslie Savage, Henry Taylor.
| Harold Edward Annison (født 27. desember 1895 i Croydon, død 27. november 1957) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Annison vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Edward Peter, Leslie Savage, Henry Taylor.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 200 meter fri Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Annison – Olympics.com
(en) Harold Annison – Olympedia
(en) Harold Annison – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harold Annison – Storbritannias olympiske komité
(en) Harold Annison – FINA | Harold Edward Annison (født 27. desember 1895 i Croydon, død 27. | 195,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Djuptj%C3%B8nnuten | 2023-02-04 | Ytre Djuptjønnuten | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ytre Djuptjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 405 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Ytre Djuptjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 405 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Ytre Djuptjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 405 meter over havet og er det 17. | 195,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roa_stasjon | 2023-02-04 | Roa stasjon | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:1909 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Lunner', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Viken', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Gjøvikbanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1909', 'Kategori:Paul Armin Due', 'Kategori:Sider med kart'] | Roa stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen, opprettet i 1909 da Roa–Hønefosslinjen ble bygget, og er derfor noe nyere enn nabostasjonene.
Stasjonen er fortsatt betjent av trafikkstyrer.
Én rushtidsavgang på linje R31 fra Oslo S har Roa stasjon som endestasjon i ruteplanen for 2023.
Innen utgangen av 2023 vil stasjonen ligge innenfor Ruters takstsoner i Oslo og Akershus i sone 2Ø.
| Roa stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen, opprettet i 1909 da Roa–Hønefosslinjen ble bygget, og er derfor noe nyere enn nabostasjonene.
Stasjonen er fortsatt betjent av trafikkstyrer.
Én rushtidsavgang på linje R31 fra Oslo S har Roa stasjon som endestasjon i ruteplanen for 2023.
Innen utgangen av 2023 vil stasjonen ligge innenfor Ruters takstsoner i Oslo og Akershus i sone 2Ø.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 75–79. ISBN 978-82-91448-48-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 82-91448-28-0.
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 146–147. ISBN 82-90286-28-7.
Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 163–179.
== Eksterne lenker ==
(no) Bane NORs informasjonsside om Roa stasjon
(no) Roa stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gjøvikbanen
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Roa-Hønefoss | | buss = | 195,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergeheii | 2023-02-04 | Bergeheii | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Valle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Bergeheii er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 403 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Bergeheii er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 403 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Bergeheii er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 403 meter over havet og er det 19. | 195,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Peter | 2023-02-04 | Edward Peter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Britiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1928'] | Edward Percival Peter (født 28. mars 1902, død september 1986) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Peter vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Leslie Savage, Henry Taylor.
| Edward Percival Peter (født 28. mars 1902, død september 1986) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Peter vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Leslie Savage, Henry Taylor.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 200 meter fri Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Peter – Olympedia
(en) Edward Peter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edward Peter – databaseOlympics.com (arkivert) | Edward Percival Peter (født 28. mars 1902, død september 1986) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. | 195,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salalah_lufthavn | 2023-02-04 | Salalah lufthavn | ['Kategori:17°N', 'Kategori:54°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Flyplasser i Oman', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Salalah lufthavn (IATA: SLL, ICAO: OOSA) er en flyplass som ligger 5.5 km nordøst for Salalah i Oman. Flyplassen brukes mest til innenriksfly, men i Khareef tiden kommer det en rakke charterfly fra nabolandene. Det planlegges å utvide og modernisere flyplassen med en ny terminal. Den skal stå ferdig i november 2011, et år forsinket på grunn av syklonen Gonu. Når den nye terminalen står ferdig har flyplassen en kapasitet på 10 millioner passasjerer i året.
| Salalah lufthavn (IATA: SLL, ICAO: OOSA) er en flyplass som ligger 5.5 km nordøst for Salalah i Oman. Flyplassen brukes mest til innenriksfly, men i Khareef tiden kommer det en rakke charterfly fra nabolandene. Det planlegges å utvide og modernisere flyplassen med en ny terminal. Den skal stå ferdig i november 2011, et år forsinket på grunn av syklonen Gonu. Når den nye terminalen står ferdig har flyplassen en kapasitet på 10 millioner passasjerer i året.
== Ruter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Salalah Airport Information
Salalah Airport Pictures and Information
Destinations from Salalah | Salalah lufthavn er en flyplass som ligger 5.5 km nordøst for Salalah i Oman. | 195,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerkenuten | 2023-02-04 | Skjerkenuten | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Valle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjerkenuten er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 404 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Skjerkenuten er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 404 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Skjerkenuten er et fjell i Valle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 404 meter over havet og er det 18. | 195,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leslie_Savage | 2023-02-04 | Leslie Savage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Leslie Savage (født 16. mars 1897, død 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris.
Savage vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Edward Peter og Henry Taylor.
| Leslie Savage (født 16. mars 1897, død 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris.
Savage vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Edward Peter og Henry Taylor.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 200 meter fri Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leslie Savage – Olympedia
(en) Leslie Savage – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leslie Savage – databaseOlympics.com (arkivert) | Leslie Savage (født 16. mars 1897, død 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris. | 195,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storheddernuten | 2023-02-04 | Storheddernuten | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Storheddernuten, eller Storhidlernuten (historisk også Storhellernuten) er et fjell i Bykle kommune i Agder og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 402 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Storheddernuten, eller Storhidlernuten (historisk også Storhellernuten) er et fjell i Bykle kommune i Agder og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 402 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Storheddernuten, eller Storhidlernuten (historisk også Storhellernuten) er et fjell i Bykle kommune i Agder og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 402 meter over havet og er det 21. | 195,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strondefjell | 2023-02-04 | Strondefjell | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Strondefjell er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 394 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Strondefjell er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 394 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Strondefjell er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 394 meter over havet og er det 23. | 195,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urevassnutane_(Bykle) | 2023-02-04 | Urevassnutane (Bykle) | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Urevassnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Urevassnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Urevassnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. | 195,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveigen | 2023-02-04 | Sveigen | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sveigen er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Sveigen er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Sveigen er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. | 195,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aldo_Monrad | 2023-02-04 | Aldo Monrad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fiktive personer', 'Kategori:Tegneseriefigurer'] | Aldo Monrad er en romanfigur skapt av forfatteren Arne Berggren på nittitallet, og dukket første gang opp i romanen Kornetten og senere i bøkene Fisken, Dronningen, Meningen med livet og Konfirmanten. I 2007 figurerte Aldo Monrad som kommentator i enkelte programmer på NRK P3. I 2007 dukket han opp som fast tegneseriefigur i Aftenposten. Aschehoug ga ut sin første tegneseriebok med Aldo Monrad mars 2010 Se boka her Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine..
I 1997 debuterte Aldo Monrad bokstavelig talt på scenen i dramatiseringen av romanen Fisken på Oslo Nye Teater, spilt av Jon Øigarden. Kåre Conradi har fremstilt Aldo Monrad på lydbok. Lydbøkene ble utgitt av Lydbokforlaget. Kornetten, Dronningen og Fisken (Rotter i våtdrakt) ble tatt opp av Geir Vildgren.
I første lydbok "Kornetten" er det Arne Berggren selv som spiller kornett.
| Aldo Monrad er en romanfigur skapt av forfatteren Arne Berggren på nittitallet, og dukket første gang opp i romanen Kornetten og senere i bøkene Fisken, Dronningen, Meningen med livet og Konfirmanten. I 2007 figurerte Aldo Monrad som kommentator i enkelte programmer på NRK P3. I 2007 dukket han opp som fast tegneseriefigur i Aftenposten. Aschehoug ga ut sin første tegneseriebok med Aldo Monrad mars 2010 Se boka her Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine..
I 1997 debuterte Aldo Monrad bokstavelig talt på scenen i dramatiseringen av romanen Fisken på Oslo Nye Teater, spilt av Jon Øigarden. Kåre Conradi har fremstilt Aldo Monrad på lydbok. Lydbøkene ble utgitt av Lydbokforlaget. Kornetten, Dronningen og Fisken (Rotter i våtdrakt) ble tatt opp av Geir Vildgren.
I første lydbok "Kornetten" er det Arne Berggren selv som spiller kornett.
== Eksterne lenker ==
Aldo Monrad | Aldo Monrad er en romanfigur skapt av forfatteren Arne Berggren på nittitallet, og dukket første gang opp i romanen Kornetten og senere i bøkene Fisken, Dronningen, Meningen med livet og Konfirmanten. I 2007 figurerte Aldo Monrad som kommentator i enkelte programmer på NRK P3. | 195,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_Klugman | 2023-02-04 | Jack Klugman | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Jack Klugman (1922–2012) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serier som Quincy og The Odd Couple.
Han medvirket i drøyt 100 film- og TV-produksjoner, samt en del teateropptredener.
| Jack Klugman (1922–2012) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serier som Quincy og The Odd Couple.
Han medvirket i drøyt 100 film- og TV-produksjoner, samt en del teateropptredener.
== Biografi ==
Klugman ble født Jacob Joachim Klugman i Philadelphia, Pennsylvania. Han tjenestegjorde i United States Army under andre verdenskrig før han satset på en skuespillerkarriere. Han var lenge en fattig skuespiller i New York og delte i denne perioden rom med Charles Bronson.Han TV-debuterte i 1950 i en episode av Actor's Studio og filmdebuterte i westernfilmen Grubstake (1952). Han hadde etter det en rekke gjesteopptredener på TV før han i 1957 fikk en sentral birolle i dramafilmen 12 Angry Men. Etter det hadde han gjesteroller i serier som blant annet Kruttrøyk (1958), Naked City (6 episoder, 1959–1963), The Twilight Zone (4 episoder, 1960–1963), Forsvarsadvokatene (3 episoder, 1961–1964), Jaget (2 episoder, 1963 og 1965) og The F.B.I. (1970), før han i 1970 fikk hovedrollen som Oscar Madison i komiserien The Odd Couple. Rollen i serien innbrakte ham to Emmy-priser. Fra 1976 til 1983 spilte han hovedrollen som rettsmedisineren Quincy i krimserien Quincy, M.E.
I 1989 mistet Klugman stemmebåndet på grunn av kreft, noe gjorde at stemmen hans ble veldig grov og rusten. Han har etter det hatt få roller, men en kan nevne gjesteopptredener i kjente serier som Diagnosis Murder (2 episoder, 1997 og 1999), The Outer Limits (2000), Third Watch (2000) og Crossing Jordan (2002).
I 2005 hadde han en sentral rolle i filmkomedien When Do We Eat?
== Priser ==
Jack Klugman har vunnet Emmy-prisen tre ganger (1964, 1970 og 1973) og har blitt nominert ytterligere syv ganger. I 1974 vant ha en Golden Globe.I 1988 ble han beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Privatliv ==
Klugman var gift med skuespiller Brett Somers fra 1953 og til hennes død i 2007. Paret separerte seg i 1974, men ingen av dem tok ut skilsmisse på alle disse årene. I 2008 giftet han seg med Peggy Crosby som hadde vært hans samboer over flere år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jack Klugman på Internet Movie Database
(sv) Jack Klugman i Svensk Filmdatabas
(da) Jack Klugman på Filmdatabasen
(da) Jack Klugman på Scope
(fr) Jack Klugman på Allociné
(en) Jack Klugman på AllMovie
(en) Jack Klugman hos Turner Classic Movies
(en) Jack Klugman hos Rotten Tomatoes
(en) Jack Klugman hos TV Guide
(en) Jack Klugman hos The Movie Database
Klugmans blogg
Et intervju med Klugman fra 1983 (YouTube) | Jack Klugman (1922–2012) var en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serier som Quincy og The Odd Couple. | 195,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boraks | 2023-02-04 | Boraks | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mineraler'] | Boraks, dinatriumtetraborat, er et fargeløst mineral, som forekommer i to former med ulike mengder krystallvann:
Na2B4O7 · 10 H2O
Na2[B4O5(OH)4] · 8 H2O
| Boraks, dinatriumtetraborat, er et fargeløst mineral, som forekommer i to former med ulike mengder krystallvann:
Na2B4O7 · 10 H2O
Na2[B4O5(OH)4] · 8 H2O
== Anvendelse ==
Flussmiddel ved lodding
Ingrediens i lekematerialet slime
Rengjøringsmiddel
Anvendes for å beskytte stål mot oksidasjon ved essesveising (Gammel smedteknikk å skjøte ulike biter med, skjer under høy temperatur)
Blir tilført som gjødsel ved enkelte grønnsakkulturer, særlig kålrot
Produksjon av borsyre.
== Etymologi ==
Boraks kommer fra det arabiske navnet på mineralet, buraq, som i sin tur kommer fra farsi burah eller burak. | Boraks, dinatriumtetraborat, er et fargeløst mineral, som forekommer i to former med ulike mengder krystallvann: | 195,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilda_James | 2023-02-04 | Hilda James | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i svømming'] | Hilda May James (født 1904, død 1982) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
James vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Constance Jeans, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe.
James deltok også på 300 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
| Hilda May James (født 1904, død 1982) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
James vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Constance Jeans, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe.
James deltok også på 300 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hilda James – Olympics.com
(en) Hilda James – Olympic.org
(en) Hilda James – Olympedia
(en) Hilda James – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hilda James – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hilda James – Swimming Hall of Fame | Hilda May James (født 1904, død 1982) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen. | 195,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breksje | 2023-02-04 | Breksje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bergarter', 'Kategori:Metamorfe bergarter'] | Breksje er en bergart som består av kantete fragmenter av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av sementeringsmateriale.
Dannelse kan variere fra sedimentær breksje, tektonisk breksje, vulkansk breksje, og hydrotermal breksje.
| Breksje er en bergart som består av kantete fragmenter av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av sementeringsmateriale.
Dannelse kan variere fra sedimentær breksje, tektonisk breksje, vulkansk breksje, og hydrotermal breksje.
== Se også ==
Liste over bergarter | Breksje er en bergart som består av kantete fragmenter av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av sementeringsmateriale. | 195,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helladisk | 2023-02-04 | Helladisk | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen. Begrepet er vanligvis brukt innenfor arkeologi og kunsthistorie. Dets hensikt var å utfylle to parallelle begreper, kykladisk, som identifiserer omtrentlig den samme tidssekvensen med referanse til den egeisk bronsealder, og minoisk med referanse til sivilisasjonen på Kreta.
Skjemaet benyttes hovedsakelig til keramikk og er et relativt dateringssystem. Keramikk ved et hvert funnsted kan typisk sett bli ordnet i «tidlig», «mellom / midtre» og «sen» basert på stil og teknikk. Det totale tidsvinduet tillatt for funnstedet er deretter delt inn i disse periodene proporsjonalt. Etter som det har vist seg er det en overensstemmelse mellom «tidlig» over hele Hellas, og videre. Også noen «absolutte datoer» eller datoer oppnådd ved ikke-komperative metoder kan bli brukt til å datere periodene.
Absolutte datoer er å foretrekke når de kan bli oppnådd. Imidlertid ble den relative strukturen uttenkt og bestemt før forskningen tok i bruk karbondatering. Relative dateringer danner en struktur for å karakterisere gresk forhistorie. Objekter er generelt datert ved keramikk fra funnstedet i dens assosierte sammenhenger. Også andre objekter kan bli arrangert i tidlig, mellom og sen datering, men det er keramikk som blir benyttet som markør.
De tre begrepene: helladisk, kykladisk, minoisk viser til opprinnelsessted. Således kan midtre minoiske objekter også bli funnet i kykladisk. De er ikke av den grunn midtre kykladisk. Skjemaet tenderer til å bli mindre anvendelig for utkant av egeisk kulturen som Levanten. Keramikk der kan etterligne helladisk eller minoisk og likevel ha blitt framstilt lokalt.
| Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen. Begrepet er vanligvis brukt innenfor arkeologi og kunsthistorie. Dets hensikt var å utfylle to parallelle begreper, kykladisk, som identifiserer omtrentlig den samme tidssekvensen med referanse til den egeisk bronsealder, og minoisk med referanse til sivilisasjonen på Kreta.
Skjemaet benyttes hovedsakelig til keramikk og er et relativt dateringssystem. Keramikk ved et hvert funnsted kan typisk sett bli ordnet i «tidlig», «mellom / midtre» og «sen» basert på stil og teknikk. Det totale tidsvinduet tillatt for funnstedet er deretter delt inn i disse periodene proporsjonalt. Etter som det har vist seg er det en overensstemmelse mellom «tidlig» over hele Hellas, og videre. Også noen «absolutte datoer» eller datoer oppnådd ved ikke-komperative metoder kan bli brukt til å datere periodene.
Absolutte datoer er å foretrekke når de kan bli oppnådd. Imidlertid ble den relative strukturen uttenkt og bestemt før forskningen tok i bruk karbondatering. Relative dateringer danner en struktur for å karakterisere gresk forhistorie. Objekter er generelt datert ved keramikk fra funnstedet i dens assosierte sammenhenger. Også andre objekter kan bli arrangert i tidlig, mellom og sen datering, men det er keramikk som blir benyttet som markør.
De tre begrepene: helladisk, kykladisk, minoisk viser til opprinnelsessted. Således kan midtre minoiske objekter også bli funnet i kykladisk. De er ikke av den grunn midtre kykladisk. Skjemaet tenderer til å bli mindre anvendelig for utkant av egeisk kulturen som Levanten. Keramikk der kan etterligne helladisk eller minoisk og likevel ha blitt framstilt lokalt.
== Periodisering ==
Skjemaet «tidlig», «midtre» og «sen» kan bli brukt på ulike nivåer. Heller enn bruke et slik besværlig begrep som «tidlig tidlig» har arkeologer ved konvensjon benyttet I, II, III for andre nivå, A, B, C for tredje nivå, 1, 2, 3 for fjerde nivå, og a, b, c for femte. Ikke alle nivåer er tilstede ved hvert eneste sted. Om ytterligere nivåer er påkrevd kan et andre «tidlig», «midtre» eller «sen» bli anvendt. Den helladiske perioden kan bli delt som følgende:
== Tidlig helladisk (EH) ==
Se også Egeisk kulturTidlig helladisk er markert av fremkomsten av en jordbruksbefolkning i Hellas som sannsynligvis ikke snakket et indoeuropeisk språk. Svært lite er kjent om dette samfunnet unntatt at deres grunnleggende teknikker for å bearbeide bronse som først ble utviklet i Anatolia, og den kulturelle kontakten med vestlige Anatolia ble opprettholdt. Deres fremkomsten sammenfaller med begynnelsen av bronsealderen i Hellas. Tidlig helladisk tid inntreffer samtidig med Det gamle rike i Egypt.
Betydningsfulle steder for tidlig helladisk er spredt langs kysten av Egeerhavet ved fastlandet i Boiotia og Argolida (Lerna, Pefkakia, Theben, Tiryns) eller på kystøyer som Egina (Kolonna) og Evvia (Lefkandi, Manika) og er markert av keramikk som viser påvirkning fra vestlig Anatolia og introduksjonen av rask rotasjon av det keramiske dreiehjulet. Det store «langhus» kalt megaron ble introdusert i EH II. Infiltrasjonen av anatoliske kulturelle modeller ble ikke fulgt av en omfattende ødeleggelser av steder. Ingen tilsvarende tidlig helladisk materiale har hittil blitt positivt identifisert innlands på Peloponnes.
== Midtre helladisk (MH) ==
I Hellas begynte den midtre helladisk perioden med utstrakt framkomst av et folk som arkeologene har døpt minyere; en gruppe av ensfarget brent keramikk fra funnsteder fra midtre helladisk tid (EH III) har konvensjonelt blitt kalt «minyersk» av Heinrich Schliemann, oppdageren av Troja. Inntil 1960 ble grå minyersk steingods ofte identifisert som keramikken til nordlige inntrengere som ødela den tidlig helladiske sivilisasjonen ca. 1900 f.Kr. og introduserte midtre helladisk materiell kultur til den greske halvøya; utgravninger ved Lerna har avslørt utviklingen av keramikkstiler som har vært kontinuerlig og uavbrutt. Generelt er malt keramikkdekor rettlinjet og abstrakt fram til midtre helladisk III da kykladisk og minoisk påvirkning inspirerte en rekke motiver som var krumlinjet og til dels figurativ.
Midtre helladisk periode tilsvarer i tid med Mellomriket i Egypt. Bosetninger trakk tettere i sammen og tenderte til å bygge på åskammer. Funnsteder er funnet over hele Peloponnes og sentrale Hellas, inkludert steder innlands i Aitolia som Thermon og så langt nord som til elven Spercheios. Malthi i Messenia er det eneste midtre helladiske sted som har blitt gjennomgående utforsket, men Lerna V vil også bli den form for arkeologisk sted når det er gjennomgående utforsket (Rutter).
== Sen helladisk (LH) ==
Sen helladisk er den perioden da mykensk kultur i Hellas blomstret under nye påvirkninger fra minoiske Kreta og kykladisk sivilisasjon. De som gjorde sen helladisk keramikk har stundom gjort inskripsjoner med en stavelsesskrift som er gjenkjennbar som en form for gresk. Sen helladisk er delt i I, II, og III; og hvor I og II overlapper sen minoisk keramikk og III går forbi. LH III er videre delt inn i underperiodene IIIA, IIIB, og IIIC. Tabellen under gir tilnærmede datoer for sen helladiske faser (LH) på det greske fastlandet:
=== Sen helladisk I (LHI) ===
Keramikk fra perioden LHI er kjent fra fyll i sjaktgraver i Lerna og bosetninger i Voroulia og Nichoria (Messenia), Ayios Stephanos, (Laconia) og Korakou. Den svenske forskeren Arne Furumark delte sen helladisk i fasene A og B, men Furumarks LHIB har blitt overført til LHIIA av O. Dickinson. En del nyere dateringer med C-14 fra funnstedet Tsoungiza nord for Mykene indikerer at LHI der var datert til mellom 1675/1650 og 1600/1550 f.Kr., noe som er tidligere enn utpekt keramikkdatoer med omtrent hundre år. Vulkanutbruddet ved Thera skjedde også i løpet av LHI (og LCI og LMIA), ulikt datert til innenfor tidstrekket 1650-1625 f.Kr.
Ikke funnet ved Thera, men bevart i sen LHI fra Messenia, og derfor sannsynlig ved begynnelsen av tiden etter vulkanutbruddet, er en materiell kultur karakterisert som «Peloponnesian LHI». Dette er karakterisert av «høy traktlignende Keftiu-kopper av Type III», «små lukkete former som korte mugger dekorert med skraverte løkker eller forenklede spiraler»; «mørk-på-lyst skinnende-malte motiver», som «inkluderer små elegante typer av enkle foprbundede spiraler...»; og også «krusmønster» på «Keftiu»-kopper. Disse lokale nyvinningene fortsatte inn i stiler i LHIIA over hele fastlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder av kulturgjenstander og funsnteder i helladiske Hellas
Jeremy B. Rutter, Dartmouth College, «Prehistoric Archeology of the Aegean» spesielt kapitlene 3, 8, 9. | Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen. Begrepet er vanligvis brukt innenfor arkeologi og kunsthistorie. Dets hensikt var å utfylle to parallelle begreper, kykladisk, som identifiserer omtrentlig den samme tidssekvensen med referanse til den egeisk bronsealder, og minoisk med referanse til sivilisasjonen på Kreta. | 195,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mamor%C3%A9 | 2023-02-04 | Mamoré | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bolivia'] | Mamoré er ei elv i Bolivia, som ved samløpet med Beni danner elva Madeira, som er en av elva Amazonas' største sideelver. Den har utspring på nordhellingen av Sierra de Cochabamba, øst for byen Cochabamba. Den heter Chimoré ned til samløpet med Chapare. Foruten Chapare er de største sideelvene Secure, Apere og Yacuma fra vest, og Ichilo, Rio Grande, Ivari og Guaporé fra øst. | Mamoré er ei elv i Bolivia, som ved samløpet med Beni danner elva Madeira, som er en av elva Amazonas' største sideelver. Den har utspring på nordhellingen av Sierra de Cochabamba, øst for byen Cochabamba. Den heter Chimoré ned til samløpet med Chapare. Foruten Chapare er de største sideelvene Secure, Apere og Yacuma fra vest, og Ichilo, Rio Grande, Ivari og Guaporé fra øst. | Mamoré er ei elv i Bolivia, som ved samløpet med Beni danner elva Madeira, som er en av elva Amazonas' største sideelver. Den har utspring på nordhellingen av Sierra de Cochabamba, øst for byen Cochabamba. | 195,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amazonas | 2023-02-04 | Amazonas | ['Kategori:0°N', 'Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:15°S', 'Kategori:4°S', 'Kategori:50°V', 'Kategori:71°V', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Amazonas', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Elver i Brasil', 'Kategori:Elver i Peru', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Amazonas (portugisisk: Rio Amazonas; spansk: Río Amazonas) er ei elv i det nordlige Sør-Amerika. Den krysser Amazonasbekkenet rundt 300 kilometer sør for ekvator, fra Andesfjellene i vest, gjennom Amazonasregnskogen, til Atlanterhavet i øst. Elvemunningen er rundt 200 kilometer bred, og har i sør forbindelse til elva Parás munning gjennom smale tidevannskanaler som skiller øya Marajó fra fastlandet.
Amazonas er den nest lengste elva i verden, og med en middelvannføring på 206 000 m³/s den suverent største regnet etter vannføring. Middelvannføringen i Amazonas er større enn de neste syv største elvene til sammen (ikke medregnet Madeira og Negro, som er sideelver til Amazonas). Amazonas står alene for rundt en femtedel av den totale vannføringen fra alle verdens elver. På grunn av sine enorme dimensjoner blir Amazonas noen ganger også kalt «Rio del Mar» («Havelva»).
Elva får navnet Amazonas ved samløpet av elvene Marañón og Ucayali i Peru, men i Brasil kalles den Solimões ned til byen Manaus. Elva er flere kilometer bred og har en relativt jevn vannføring over året i nedre del, ettersom flomperiodene mellom de mange tilløpselvene utjevner hverandre. På lange strekninger kan elva likevel oversvømme flomslettene langs elva (Várzea) i en bredde på opptil 60 kilometer.
| Amazonas (portugisisk: Rio Amazonas; spansk: Río Amazonas) er ei elv i det nordlige Sør-Amerika. Den krysser Amazonasbekkenet rundt 300 kilometer sør for ekvator, fra Andesfjellene i vest, gjennom Amazonasregnskogen, til Atlanterhavet i øst. Elvemunningen er rundt 200 kilometer bred, og har i sør forbindelse til elva Parás munning gjennom smale tidevannskanaler som skiller øya Marajó fra fastlandet.
Amazonas er den nest lengste elva i verden, og med en middelvannføring på 206 000 m³/s den suverent største regnet etter vannføring. Middelvannføringen i Amazonas er større enn de neste syv største elvene til sammen (ikke medregnet Madeira og Negro, som er sideelver til Amazonas). Amazonas står alene for rundt en femtedel av den totale vannføringen fra alle verdens elver. På grunn av sine enorme dimensjoner blir Amazonas noen ganger også kalt «Rio del Mar» («Havelva»).
Elva får navnet Amazonas ved samløpet av elvene Marañón og Ucayali i Peru, men i Brasil kalles den Solimões ned til byen Manaus. Elva er flere kilometer bred og har en relativt jevn vannføring over året i nedre del, ettersom flomperiodene mellom de mange tilløpselvene utjevner hverandre. På lange strekninger kan elva likevel oversvømme flomslettene langs elva (Várzea) i en bredde på opptil 60 kilometer.
== Elvas løp ==
=== Kildeelver ===
Amazonas' øvre kildeelver består av elvesystemene til hovedtilløpene Marañón (med sideelvene Santiago, Morona, Pastaza, Huallaga og Tigre) og Ucayali (med sideelvene Urubamba, Apurímac, Tapiche og Pachitea).
Amazonas' fjerneste kilde er et av Ucayalis tilløp, og ble endelig fastlagt i 1996, 2001 og 2007. Den er ei breelv på den snødekte fjelltoppen Nevado Mismi (5 597 moh) i de peruanske Andesfjellene. Fjellet ligger rundt 160 km vest for Titicacasjøen og 700 km sørøst for den peruanske hovedstaden Lima. Fra Nevado Mismi renner elva Carhuasanta, som via elvene Lloquera, Challamayo og Hornillos munner ut i elva Apurímac, som igjen er ei sideelv til Ucayali, som løper sammen med Marañón og danner selve Amazonas.
Tilløpene til Marañón, som lenge ble ansett som Amazonas' fjerneste kilde, har sin opprinnelse høyt over Lauricochasjøen i det sentrale Peru, fra isbreene i fjellkjeden Nevado de Yarupa. Elvene styrter gjennom fosser og slukter kalt pongo i et høytliggende jungelområde, og Marañón renner rundt 1 600 km fra det vestlig-sentrale til det nordøstlige Peru, før den løper sammen med Ucayali like nedstrøms fra provinsbyen Nauta og danner Amazonas.
Etter samløpet mellom Apurímac og Ucayali forlater elva Andesfjellene og renner ut på flomslettene. Herfra til møtet med Marañón rundt 1 600 km lengre nedstrøms ligger de tredekte elvebreddene like ved vannkanten, og blir oversvømt lenge før elva når sitt maksimale flomnivå. De lave elvebreddene blir avbrutt av bare noen få åser, og elva renner her inn i den enorme Amazonasregnskogen.
=== Solimões og Amazonas ===
De fleste geografer anser at selve Amazonas-elva starter ved samløpet mellom Ucayali og Marañón. I Brasil blir imidlertid denne delen av elva kalt Solimões, mens navnet Amazonas blir brukt om elva først etter samløpet med Negro, nedstrøms fra byen Manaus. Elvesystemene og flomslettene i Brasil, Peru, Ecuador og Colombia som drenerer til Solimões og dens sideelver kalles «Øvre Amazonas».
Etter at elva har forlatt Andesfjellene, renner den gjennom et svært lavtliggende landskap, som utgjør kjerneområdene i Amazonasregnskogen. Amazonas og sideelvene kjennetegnes av disse vidstrakte skogsområdene, som oversvømmes hvert år i regntiden. Amazonas' oversvømte skoger (på portugisisk kalt várzea) er det det mest omfattende eksempelet på denne typen natur og habitat i hele verden. Elva forgreiner seg ofte ut i mange vannløp, som er sammenvevd til et komplisert nettverk av naturlige kanaler som kutter over de lave, flate igapó-landområdene, som aldri er mer enn 5 meter over laveste vannstand, og danner en mengde øyer.
De svært flate elvebreddene vedvarer helt til storbyen Manaus, nær samløpet med sideelva Negro, hvor landskapet blir mer preget av lave åser. Ved Óbidos ender åsene i en 17 meter høy klippeskrent ut mot elva. Nedre Amazonas var en gang i fortiden ei bukt i Atlanterhavet, som strakte seg helt vest til klippene ved Óbidos. Bukta er senere blitt fylt opp av sedimenter som elva har ført med seg.
I de nedre delene av elva består nordbredden av en rekke bratte åser med flate topper, og strekker seg over 240 kilometer fra vis-à-vis Xingus munning til Monte Alegre. På sørbredden, vest for Xingu, strekker en nesten ubrutt rekke av lave klipper seg i slake kurver langs ytterkanten av elvesletta nesten helt opp til Santarém, før de bøyer av mot sørvest og inn i sideelva Tapajós dalføre.
Bare rundt 10 % av vannføringen i Amazonas renner inn i elva nedenfor Óbidos, og svært lite fra nord. Nedbørfeltet oppstrøms Óbidos er rundt 5 000 000 km², og nedstrøms kun 1 000 000 km² (rundt 20 %), ikke medregnet Tocantins nedbørfelt på 1 400 000 km².
Den gjennomsnittlige dybden i Amazonas mellom Manacapuru og Óbidos er blitt beregnet til mellom 20 og 26 meter. Ved Manacapuru ligger Amazonas' vannflate kun 24 meter over havet. Mer enn halvparten av vannet i Amazonas nedstrøms fra Manacapuru ligger under havnivå. I de aller nederste delene varierer Amazonas' dybde mellom 20 og 50 meter, men er noen steder så mye som 100 meter dyp.
=== Munning ===
Definisjonen av nøyaktig hvor Amazonas' munning ligger, og hvor bred den er, er gjenstand for betydelig diskusjon, på grunn av områdets spesielle geografi. Elva Pará, som egentlig er munningen til elva Tocantins, og Amazonas er knyttet til hverandre gjennom en rekke mindre elvekanaler kalt furos, nær byen Breves, og mellom Pará og Amazonas ligger Marajó, ei øy på størrelse med Sveits. Hvis Pará og havfronten til Marajó-øya medregnes, er Amazonas' estuar rundt 325 km bredt, og bredden regnes i så fall fra Cabo Norte i delstaten Amapá, til Ponta da Tijoca nær byen Curuçá i delstaten Pará. Regnet på denne måten er Amazonas ved munningen bredere enn elva Themsen i England er lang. En mer konservativ måling som ekskluderer Pará-estuaret, fra munningen av elva Araguari til Ponta do Navio på nordkysten av Marajó, ville fremdeles gi Amazonas en bredde på over 180 km. Hvis man imidlertid kun tar elvas hovedløp i betraktning, mellom øyene Curuá (i delstaten Amapá) og Jurupari (i delstaten Pará), så blir bredden kun 15 kilometer.
Amazonas har ikke dannet et egentlig delta, ettersom Atlanterhavet har tilstrekkelig tidevanns- og bølgeenergi til å frakte mesteparten av Amazonas' sedimenter ut til sjøs. De store deltaene i verden ligger alle i relativt beskyttede havområder, mens Amazonas munner direkte ut i det turbulente Atlanterhavet.
=== Sideelver ===
Amazonas har i alt over 1000 sideelver. Blant de største, regnet oppover fra munningen, er:
Jarí – 1 000 km (Brasil)
Xingu – 2 100 km (Brasil)
Iriri – 1 300 km (Brasil)
Paru – 710 km (Brasil)
Tapajós – 1 900 km (Brasil)
Juruena – 1 240 km (Brasil)
Arinos – 760 km (Brasil)
Teles Pires – 1 370 km (Brasil)
Trombetas – 710 km (Brasil)
Madeira – Mamoré – 3 239 km (Brasil)
Ji-Paraná (Machado) (Brasil)
Madre de Dios – 655 km (Bolivia)
Beni – 1 599 km (Bolivia)
Mamoré – 1 900 km (Bolivia)
Guaporé – 1 749 km (Bolivia, Brasil)
Grande – 1 438 km (Bolivia)
Negro – Branco – 2 250 km (Brasil, Colombia, Venezuela)
Branco – Uraricoera – 1 454 km (Brasil)
Uraricoera – 870 km (Brasil)
Tacutu – (Brasil, Guyana)
Vaupés – (Brasil, Colombia)
Casiquiare – (Venezuela)
Guainía – (Colombia, Venezuela)
Purus – 3 379 km (Brasil, Peru)
Acre – (Bolivia, Brasil)
Japurá (Caquetá) – 2 615 km (Brasil, Colombia)
Apaporis – (Colombia)
Juruá – 2 410 km (Brasil, Peru)
Putumayo (Içá) – 1 575 km (Brasil, Colombia, Peru, Ecuador)
Yavarí – 1 184 km (Brasil, Peru)
Napo – 1 130 km (Peru, Ecuador)
Marañón – 1 415 km (Peru)
Tigre – 598 km (Peru, Ecuador)
Huallaga – 1 300 km Peru)
Pastaza – 710 km (Peru, Ecuador)
Morona – 550 km (Peru, Ecuador)
Santiago – 485 km (Peru, Ecuador)
Ucayali – 1 600 km (Peru)
Tambo – Apurímac 1 070 km (Peru)
Ene 180 km (Peru)
Apurímac 730 km (Peru)
Mantaro 724 km (Peru)
Urubamba 725 km (Peru)
== Hydrologi ==
=== Nedbørfelt og vannføring ===
Amazonas har det største nedbørfeltet av alle verdens elver. Det omfatter rundt 40 prosent av Sør-Amerika, eller et område på rundt 6 915 000 km², og strekker seg fra 5 °N til 20 °S. Elvas fjerneste kilder ligger i Andesfjellene, kun noen få titalls kilometer fra Stillehavet.
Amazonas har gjennom elva Casiquiare en naturlig vannforbindelse til Orinoco-bekkenet i nord. Casiquiare er en bifurkasjon, eller forgreining, av øvre Orinoco, og renner derfra sørover og inn i Rio Negro, som igjen munner ut i Amazonas.
Vannmengden som Amazonas fører ut i Atlanterhavet er kolossal, og kan i regntiden være opptil 300 000 m³/s, med et gjennomsnitt på 209 000 m³/s fra 1973 til 1990. Amazonas står for en femtedel av alt ferskvann som renner ut i verdenshavene hvert år. Elva skyver en enorm mengde ferskvann ut i havet, som danner en 400 km lang, og mellom 100 og 200 km bred «sky» i det salte havvannet. Ferskvannet, som er lettere, flyter på toppen av havvannet, tynner ut saltinnholdet og endrer fargen på havoverflaten over et område på opptil 1 000 000 km² i utstrekning. I mange århundrer har skip rapportert om ferskvann utenfor Amazonas' munning, men langt utenfor syne av land, i det som ellers syntes å være åpent hav.
=== Flom ===
Ikke alle Amazonas' sideelver er i flom samtidig. Mange starter flomtiden i november og kan fortsatt være i flom til i juni. Rio Negro begynner å stige i februar eller mars, og den begynner også å synke i juni. Madeira stiger og faller to måneder tidligere enn resten av Amazonas. Gjennomsnittsdybden i hovedelva i regntiden er rundt 40 meter, og den gjennomsnittlige bredden kan være opptil 40 km.
Hvert år i regntiden stiger elva mer enn ni meter, og oversvømmer de omkringliggende skogene, som kalles várzea («oversvømte skoger»). I den tørre årstiden er i gjennomsnitt 110 000 km² av Amazonasbekkenet dekt av vann, mens dette i regntiden øker til 350 000 km².
=== Diskusjon om elvas lengde ===
Diskusjonen om hvorvidt Amazonas eller Nilen er verdens lengste elv, har foregått i mange tiår. Det historiske konsensus blant geografiske autoriteter har vært å anse Amazonas som verdens nest lengste elv, og at Nilen er den lengste. Amazonas' lengde har blitt målt av forskjellige geografer til å være alt fra 6 259 og 6 800 kilometer. Elva blir ofte hevdet å være «minst» 6 400 km lang. Nilen oppgis å være fra 5 499 til 6 690 kilometer lang, og blir ofte hevdet å være «rundt» 6 650 km lang. Det er mange faktorer som kan påvirke disse målingene; ikke minst bidrar Amazonas' svært komplekse løp, som også endrer seg med årstidene og fra år til år, til å komplisere prosessen med å fremskaffe nøyaktige målinger.
En studie utført av brasilianske forskere konkluderte i 2007 med at Amazonas er lengre enn Nilen. I stedet for den mer vanlige metoden med å følge elvas hovedløp beregnet disse forskerne elvas lengde som den lengste vei vannet tilbakelegger fra kilden til havet, og kom da fram til at Amazonas var 6 992 km lang. De tok utgangspunkt i Nevado Mismi, som i 2001 ble kunngjort som Amazonas' kilde av National Geographic Society, og beregnet seg ned til begynnelsen av estuaret Canal do Sul, for deretter å gjøre en skarp sving tilbake langs elveløp i tidevannssonen sør for øya Marajó og så tilslutt inkludere estuaret Río Pará i hele dens lengde. Med samme metode beregnet de også Nilens lengde til 6 853 km, som er lengre enn tidligere estimater, men fremdeles kortere enn Amazonas. Guido Gelli, vitenskapsdirektør for Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk (IBGE), uttalte i juni 2007 til den brasilianske TV-kanalen Globo at det nå kunne anses som et faktum at Amazonas var verdens lengste elv. Men andre forskere har imidlertid hatt tilgang til de samme dataene, og det har ikke på noen måte dannet seg noe konsensus til støtte for påstandene til de brasilianske forskerne. Per 2010 er lengden til både Amazonas og Nilen fortsatt åpen for tolkning og debatt.
== Dyreliv ==
Mer enn en tredjedel av alle arter i verden holder til i Amazonasregnskogen, som dekker store deler av Amazonasbekkenet og har et areal på over 5 400 000 km² og er den rikeste tropiske skogen i verden når det gjelder biodiversitet. Det er for tiden kjent over 2 100 fiskearter i Amazonasbekkenet, og flere blir oppdaget hvert år. I tillegg til de tallrike artene av fisk, krypdyr og pattedyr finnes det også krabber og skilpadder i elva.
=== Pattedyr ===
Sammen med Orinoco er Amazonas hovedhabitat for amazonasdelfinen (Inia geoffrensis), også kalt boto. Den er den største arten av elvedelfiner, og kan bli opptil 2,6 meter lang. Fargen på skinnet endres med alderen, og varierer fra grå når den er ung til rosa og hvit når den når moden alder. Delfinene bruker ekkolokalisering for å navigere og jakte i elva. En annen delfinart, tucuxi (Sotalia fluviatilis), finnes også i elvene i Amazonasbekkenet og også langs øst- og nordkysten av Sør-Amerika. Amasonmanaten (Trichechus inunguis), en planteeter som også kalles «sjøku», finnes i Amazonas og sideelvene. Bestanden er begrenset til ferskvann, og i motsetning til andre manater beveger de seg ikke ut i saltvann. Arten er klassifisert som sårbar av Verdens naturvernunion. Amazonas og sideelvene er hovedhabitat for kjempeoteren (Pteronura brasiliensis). Kjempeoteren tilhører veselfamilien og er den største i sitt slag. På grunn av ødeleggelse av leveområder og jakt har bestanden blitt dramatisk redusert.
=== Krypdyr ===
Anakondaslangen finnes på grunt vann i Amazonasbekkenet. Den er en av verdens største slangearter, og tilbringer mesteparten av tiden i vannet, med bare neseborene over vannflaten. Kaimaner, som er beslektet med alligatorer og andre krokodillearter, lever også i Amazonas. Kaimaner kan også være farlige for mennesker, og angrep har vært registrert.
=== Fisk ===
Fiskefaunaen i Amazonas er sentrum for artmangfoldet av neotropiske fisker, dvs. ferskvannsfisker i Mellom- og Sør-Amerika, hvor det er 5 600 kjente arter. Oksehaien (Carcharhinus leucas) har blitt observert 4 000 km opp i Amazonas, ved Iquitos i Peru. Arapaima, som i Brasil kalles pirarucu (Arapaima gigas), er en av verdens største ferskvannsfisker, med en maksimal lengde på over 4,5 meter og vekt opp til 200 kg. En annen av Amazonas' ferskvannsfisker er i beintungefiskfamilien, så som sølvarowana (Osteoglossum bicirrhosum), som også er en rovfisk og veldig lik arapaima, men som bare blir 1,2 meter lang. Også til stede i stort antall er den notoriske pirayaen, en kjøttetende fisk som samles i store stimer og som kan angripe husdyr og endog mennesker. Det finnes mellom 30 til 60 forskjellige pirayaarter, men bare noe få av disse er kjent for å angripe mennesker, hvorav den mest kjente er rødbukpiraya (Pygocentrus nattereri). Candirú er et antall parasittiske, snyltemaller som alle er hjemmehørende i Amazonas. Elektrisk ål (Electrophorus electricus) og mer enn 100 svakt elektriske fiskearter (gymnotiformes) finnes også i Amazonasbekkenet.
== Historie ==
=== Geologisk historie ===
Før oppsplittingen av superkontinentet Gondwana rant en forløper for dagens Amazonas (Uramazonas) i motsatt retning, fra øst mot vest, og munnet ut i Stillehavet. Foruten Sør-Amerika omfattet Gondwanas landmasse mot øst også Afrika, det indiske subkontinent, Australia og Antarktika. Ifølge én hypotese lå Amazonas' kilder for 130 millioner år siden midt inne i Afrika, i Ennedi-massivet nordøst i republikken Tsjad. Med en lengde på 14 000 km ville Uramazonas i så fall ha vært den lengste kjente elva i Jordens historie. At elvas hypotetiske øvre løp skulle ha strekt seg så langt øst anses imidlertid som tvilsomt, ettersom det hverken er funnet en passende dallinje eller andre spor etter en slik elv på det afrikanske kontinentet.
Etter at Gondwana hadde delt seg opp, driftet den søramerikanske kontinentalplaten mot vest. Amazonasbekkenet ble dermed avskåret fra de tidligere kildeområdene til Uramazonas, og langs østranden av området ble elvedaler liggende tørre. På vestkysten av kontinentet begynte samtidig Andesfjellene å heve seg, som følge av at den søramerikanske plate ble skjøvet mot Nazcaplaten i Stillehavet. Uramazonas' utløp mot vest ble på grunn av dette sperret, og for cirka 10 til 15 millioner år siden snudde elvas retning mot øst. Men ettersom det også fant sted en landhevning i sentrum av Amazonasbekkenet, foregikk dette i to faser: Mens det på østsiden av hevingen allerede rant en forløper til Amazonas ut i Atlanterhavet, så dannet det seg på vestsiden enorme innsjøer, hvis bunnsedimenter idag utgjør store deler av grunnen i Amazonasbekkenet. Først da disse innsjøene for rundt fem millioner siden også fikk utløp mot øst, kunne det nåværende elvesystemet utvikle seg.
Dette forklarer for det første hvorfor Amazonas' elvebekken blir smalere ned mot munningen, noe som er uvanlig, og for det andre hvorfor det i Amazonas' øvre løp, tusenvis av kilometer fra nærmeste hav, finnes dyr som ferskvannsrokker, reker, tunger, sjøkuer, delfiner og endog haier. Flere av disse dyrene vandret inn i Amazonas mens elva ennå munnet ut i Stillehavet, og ble senere avskåret fra havet.
=== Historie før Columbus ===
Under tiden som arkeologer kaller den formative periode var samfunn og kulturer i Amazonasbekkenet sterkt involvert i framveksten til jordbrukssystemene i Sør-Amerikas høyland, og bidro muligens direkte til den sosiale og religiøse struktur som lå til grunn for sivilisasjonene i Andes. I mange områder av Amazonas (spesielt i regioner mellom elvene) er det rikelig med bevis for komplekse, pre-columbianske sosiale formasjoner i stor skala, inkludert høvdingeriker og endog store byer. Eksempelvis kan den pre-columbianske kulturen på øya Marajó ha utviklet sosial lagdeling og hatt en befolkning på over 100 000 mennesker. Innbyggerne i regnskogen i Amazonas kan ha brukt terra preta for å gjøre landet egnet for den typen storskala jordbruk som er nødvendig for å understøtte en stor befolkning og komplekse sosiale dannelser, som høvdingeriker.
=== Oppdagelseshistorie ===
Amazonaselvas munning ble oppdaget første gang av europeere i 1499 eller 1500. Italieneren Amerigo Vespucci og spanjolen Vicente Yáñez Pinzón kom dit omtrent samtidig med sine skip. Vespucci anses vanligvis å ha vært den første som så munningen, men Pinzón var den første som seilte oppover elva, til et sted rundt 80 kilometer fra munningen. Pinzón kalte elva Río Santa María del Mar Dulce, som senere ble forkortet til Mar Dulce (som betyr «Ferskvannshavet», etter ferskvannet fra elva som gikk langt ut i havet).
Francisco de Orellana, en av Gonzalo Pizarros løytnanter, la i 1541 ut på en ekspedisjon for å utforske Sør-Amerikas indre øst for Quito for å finne El Dorado og «Kanellandet». Han hadde ordre om å følge elva Coca og returnere når elva nådde sitt samløp. Etter 170 km rant Coca sammen med elva Napo (ved stedet som nå heter Puerto Francisco de Orellana), men mennene hans truet med mytteri hvis han fulgte sine ordre og returnerte. Den 26. desember 1541 aksepterte han å endre ekspedisjonens formål til erobring av nytt land for Kongen av Spania, og de førtini mennene bygde en større båt for å seile nedover elva med. Etter en reise på 600 km ned Napo, under konstante trusler fra omaguaene som bodde langs elva, nådde de Napos samløp med elva som nå heter Amazonas, i nærheten av den nåværende byen Iquitos. De fulgte deretter Amazonas over ytterligere 1200 km til samløpet med Rio Negro (ved den nåværende byen Manaus), som de nådde 3. juni 1542.
Dette området ved Amazonas var dominert av innfødte icamiabas, som av ekspedisjonens medlemmer feilaktig ble tatt for å være fryktinngytende kvinnelige krigere. Orellana fortalte senere om seieren til de stridslystne icamiaba-«kvinnene» over de spanske inntrengerne til Karl V, som mintes amasonene i gresk mytologi og kalte elva Amazonas. Selv om det var dette navnet som skulle vedvare for ettertiden, så henviste imidlertid ekspedisjonen selv til elva som Grande Río («Stor elv»), Mar Dulce («Ferskvannshavet») eller Río de la Canela («Kanelelva»). Orellana hevdet at han hadde funnet store kaneltrær der, med andre ord en kilde til et av de viktigste krydderne som kom til Europa fra Østen. Faktum er at ekte kanel (Cinnamomum verum) ikke vokser i Sør-Amerika, men andre beslektede planter som inneholder kanel (av familien Lauraceae) finnes dog, og Orellana må ha observert noen av disse. Ekspedisjonen fortsatte ytterligere 1200 km til Amazonas' munning, som den nådde 24. august 1542. De hadde dermed vist i praksis at den store elva var seilbar, og hadde gjennomført en av de mest usannsylig vellykkede reisene i historien.
I 1560 foretok en annen spansk conquistador, Lope de Aguirre, den andre reisen ned langs Amazonaselva. I 1637–47 var den portugisiske oppdageren Pedro Teixeira den første til å seile opp elva fra Belém ved munningen, til Quito, som var en del av det spanske Visekongedømmet Peru, og deretter returnere samme vei. Teixeiras ekspedisjon var meget stor, rundt 2000 personer i 37 store kanoer.Fra 1648 til 1652 ledet António Raposo Tavares en av de lengste kjente ekspedisjonene, fra São Paulo til Amazonas' munning. Ekspedisjonen utforsket mange av dens sideelver, blant annet Rio Negro, og tilbakela en distanse på over 10 000 km. Den første vitenskapelige utforskningen av Amazonaselva ble gjennomført av Charles Marie de La Condamine.
I dagens Brasil, Ecuador, Bolivia, Colombia, Peru og Venezuela ble det etablert en rekke religiøse og kolonibosetninger langs breddene til de viktigste elvene og sideelvene, med henblikk på handel, slavehandel og evangelisering blant urfolkene i den enorme regnskogen. Samuel Fritz, omaguaenes apostel, grunnla rundt førti misjonslandsbyer. Den totale befolkningen i den brasilianske delen av Amazonasbekkenet var i 1850 kanskje 300 000, hvorav rundt to tredjedeler besto av europeere og slaver, hvorav slavene utgjorde rundt 25 000. Den viktigste handelsbyen, Pará (nå Belém), hadde mellom 10 000 og 12 000 innbyggere, medregnet slaver. Byen Manáos, nå Manaus, ved munningen av Rio Negro, hadde en befolkning på mellom 1 000 og 1 500. Alle de andre landsbyene og bosetningene, helt opp til Tabatinga ved Brasils grense mot Peru, var relativt små.
=== Dampbåtenes tid ===
Den 6. september 1850 godkjente den brasilianske keiseren Pedro II en lov som autoriserte dampbåttrafikk på Amazonas, og han ga oppgaven med å sette den ut i livet til Irineu Evangelista de Sousa, vicomte av Mauá. Han organiserte selskapet «Companhia de Navegação e Comércio do Amazonas» i Rio de Janeiro i 1852, og året etter startet det driften med tre små dampskip, kalt «Monarch», «Marajó» og «Rio Negro». Til å begynne med var rutene hovedsakelig begrenset til hovedelva, og ennå i 1857 medførte en modifisering av kontrakten med myndighetene bare at selskapet var forpliktet til tre ruter: Den første var en månedlig rundtur mellom Pará og Manaus med båter med lastekapasitet på 200 tonn, den andre skulle gjøre seks rundturer per år mellom Manaus og Tabatinga, og den tredje to turer i måneden mellom Pará og Cametá. Dette var det første steget i åpningen av Brasils enorme indre.Virksomheten ble imidlertid en suksess, og påkalte oppmerksomhet til mulighetene for økonomisk utnyttelse av Amazonas. Et annet selskap startet snart handel på Madeira, Purus og Negro, et tredje startet en rute mellom Pará og Manaus, og en fjerde fant det lønnsomt å trafikkere noen av de mindre elvene. I den samme perioden økte Amazonasselskapet sin flåte. Privatpersoner bygde og drev også sine egne små dampbåter både på hovedelva og de mange sideelvene. Den 31. juli 1867 erklærte Brasils regjering at Amazonas var åpen for alle flagg, med virkning fra 7. september 1867. Beslutningen kom etter konstant press fra sjømaktene og fra landene som omkranset det øvre Amazonasbekkenet, spesielt Peru, men regjeringen begrenset dette til enkelte spesifikke steder: Tabatinga – ved Amazonas, Cametá – ved Tocantins, Santarém – ved Tapajós, Borba – ved Madeira og Manaus – ved Rio Negro.Delvis grunnet den handelsmessige utviklingen som følge av dampbåttrafikken, sammen med den økende internasjonale etterspørselen etter naturgummi (1880–1920), utviklet byene Manáos (nå Manaus) og Pará (nå Belém) i Brasil og Iquitos i Peru seg til blomstrende, kosmopolitiske sentra for handel og spektakulær, om enn illusorisk, moderne byvekst. Dette var spesielt tilfelle for Iquitos under toppen på «gummibonanzaen» på slutten av 1800- og begynnelsen på 1900-tallet, da denne dynamiske boomtown'en var kjent i utlandet som Amazonas' St. Louis. Utenlandske selskaper etablerte seg i byen med kontorer for å kontrollere utvinningen av gummi. I 1851 hadde Iquitos en befolkning på 200 og innen 1900 hadde den nådd 20 000. I 1860-årene ble rundt 3 000 tonn gummi eksportert hvert år, og innen 1911 hadde den årlige eksporten vokst til 44 000 tonn og utgjorde 9,3 % av Perus totale eksport. Under gummiboomen er det estimert at sykdommer som ble brakt inn av immigranter, så som tyfus og malaria, tok livet av 40 000 innfødte.Den første direkte utenlandshandelen med Manaus tok til rundt 1874. Lokal handel langs elva ble fortsatt av Amazon Steam Navigation Company, de engelske etterfølgerne til Amazonasselskapet, og også et stort antall mindre dampbåter tilhørende selskaper som var involvert i gummihandelen, og trafikken omfattet Negro, Madeira, Purus og mange andre sideelver, blant annet Marañón til havner så langt unna som Nauta i Peru. Amazon Steam Navigation Company hadde 38 fartøyer.
Ved inngangen til 1900-tallet var de viktigste eksportvarene fra Amazonasbekkenet naturgummi, kakaobønner, paranøtter og en del andre produkter av mindre betydning, som pelser, tømmer, gull og eksotiske skogsprodukter (kvae, bark, vevde hengekøyer, verdifulle fjær, levende dyr, etc).
=== Det 20. og 21. århundre ===
I 350 år etter de første europeerne kom til Amazonas, forble den portugisiske delen av bekkenet et ubenyttet tidligere jordbrukslandskap og matsankingsområde befolket av urfolk som hadde overlevd ankomsten av europeiske sykdommer. På slutten av 1800-tallet var det totale dyrkede arealet i nedslagsfeltet til elva trolig mindre enn 65 km² om de begrensede og primitivt dyrkede områdene i fjellene holdes utenfor. Denne situasjonen skulle endre seg dramatisk i løpet av det 20. århundre.
Brasilianske myndigheter var skeptiske til den utenlandske utnyttelsen av landets ressurser, og bestemte seg i 1940 for å utvikle de indre delene av landet, unna kystlinjen hvor utlendinger eide store landområder. Den opprinnelige arkitekten bak denne ekspansjonen var president Getúlio Vargas, og etterspørselen etter gummi fra de allierte styrkene under andre verdenskrig ga det finansielle fundamentet til ekspansjonen.
I 1960 bidro byggingen av den nye hovedstaden Brasília i innlandet av Brasil også til åpningen av Amazonas-bassenget. Et storstilt koloniseringsprogram førte til at familier fra nordøstre Brasil flyttet til skogen, oppmuntret av løfter om billig land. Mange bosetninger vokste langs veien fra Brasília til Belém, men jorda i regnskogen viste seg å være vanskelig å dyrke.
Likevel fortsatte de langsiktige utviklingsplanene. Veier ble ryddet gjennom skogen, og i 1970 begynte arbeidet med den transamazoniske hovedveien (Transamazônica). Tre banebrytende hovedveier ble ferdigstilt innen ti år, men levde aldri opp til forventningene. Store deler av den transamazoniske hovedveien og dens tilhørende veier er forlatt og ufremkommelige i regntiden. Små byer og landsbyer er spredt over skogen og fordi vegetasjonen er så tett er noen fjerntliggende områder fortsatt uutforsket.
Med en nåværende befolkning på 1,8 millioner mennesker er Manaus den største byen ved Amazonas. Manaus utgjør alene cirka 50 % av befolkningen i den brasilianske delstaten Amazonas, som er den største delstaten i Brasil regnet etter areal.
== Transport ==
=== Skipstrafikk ===
Elva Amazonas er fortsatt hovedtrafikkåren i Amazonasbekkenet, spesielt for godstransport. Det er ingen jernbaner, og veier er få og ofte uframkommelige i regntiden. De fleste byene blir betjent med rutefly, men for en stor del av innbyggerne i Amazonas-regionen er de typiske lokale rutebåtene den vanligste transportmåten. De fleste passasjerene overnatter i medbrakte hengekøyer på de øvre dekkene, mens den nedre delen av skipet brukes til transport av gods. På vei nedover elva bruker skipene hovedstrømmen, mens de oppstrøms bruker de mange sidekanalene hvor vannføringen og stømhastigheten er lavere.
Hovedelva, som er mellom to og ti kilometer bred, er seilbar for havgående fartøyer opp til Manaus, 1500 km fra munningen. Mindre fartøyer, på mellom 3000 og 9000 tonn og opptil 5,5 meter dypgang, kan nå helt til Iquitos i Peru, 3600 km fra havet. Mindre elvebåter kan nå ytterligere 780 km lengre oppover, til fjellkløfta Pongo de Manseriche i sideelva Marañón. De viktigste havnebyene ved Amazonas er Iquitos i Peru, Leticia i Colombia og Manaus i Brasil. Også de største sideelvene, som Negro og Tapajos, blir trafikkert av skip. Ved munningen av elva går hovedskipsfartsleden langs den 300 meter brede Canal de Breves sør for øya Marajo til havnebyen Belém øst for elva Pará.
=== Veitransport ===
Ingen bruer krysser over Amazonas' hovedløp. Dette skyldes ikke de store dimensjonene, for over mesteparten av dens lengde er Amazonas' bredde godt innenfor hva som er mulig å krysse med dagens teknologi. Imidlertid renner storparten av elva gjennom tropisk regnskog, hvor det er få veier og enda færre byer, så det har ikke vært behov for bruer. I oktober 2010 åpnet imidlertid Ponte Rio Negro over sideelva Rio Negro ved Manaus, bare 11 kilometer fra hvor den munner ut i Amazonas.
Rundt 2–400 kilometer sør for Amazonas ligger den over 4000 km lange hovedveien Transamazônica (BR-230), som går parallelt med elva. Veien var opprinnelig planlagt å gå helt til Colombia og Ecuador i vest, men byggingen stanset ved byen Lábrea ved sideelva Purus. De vestlige delene av veien er ikke asfaltert og er i dag i dårlig forfatning, spesielt vest for Itaituba.
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver
Amazonasregnskogen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amazon River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amazon River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
En fotografisk reise opp Amazonas fra munningen til elvas kilder Arkivert 2. mai 2012 hos Wayback Machine. | | fjerneste_kilde = Nevado Mismi, Arequipa, Peru | 195,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Constance_Jeans | 2023-02-04 | Constance Jeans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Nottingham', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924'] | Constance Mabel Jeans (født 23. august 1899 i Nottingham, død 1984 i Falmouth i Cornwall) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Jeans vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA (som satte ny verdensrekord med 5.11,6). De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe. Jeans kom på fjerdeplass i både 100- og 300 meter fri.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris, vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri, og hun ble nummer fire på 100 meter fri og på 400 meter fri kom hun på sjuendeplass.
| Constance Mabel Jeans (født 23. august 1899 i Nottingham, død 1984 i Falmouth i Cornwall) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Jeans vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA (som satte ny verdensrekord med 5.11,6). De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe. Jeans kom på fjerdeplass i både 100- og 300 meter fri.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris, vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri, og hun ble nummer fire på 100 meter fri og på 400 meter fri kom hun på sjuendeplass.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
1924 Paris - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Constance Jeans – Olympics.com
(en) Constance Jeans – Olympic.org
(en) Constance Jeans – Olympedia
(en) Constance Jeans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Constance Jeans – databaseOlympics.com (arkivert) | Constance Mabel Jeans (født 23. august 1899 i Nottingham, død 1984 i Falmouth i Cornwall) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 195,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grace_McKenzie | 2023-02-04 | Grace McKenzie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924'] | Grace H. McKenzie (født 8. juli 1903, død 1988) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
McKenzie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Charlotte Radcliffe.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri.
| Grace H. McKenzie (født 8. juli 1903, død 1988) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
McKenzie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Charlotte Radcliffe.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
1924 Paris - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Grace McKenzie – Olympics.com
(en) Grace McKenzie – Olympic.org
(en) Grace McKenzie – Olympedia
(en) Grace McKenzie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Grace McKenzie – databaseOlympics.com (arkivert) | Grace H. McKenzie (født 8. | 195,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Radcliffe | 2023-02-04 | Charlotte Radcliffe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Charlotte Ellen Radcliffe (født 3. august 1903, død 12. desember 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Radcliffe vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Grace McKenzie.
Radcliffe deltok også på 100 meter fri individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
| Charlotte Ellen Radcliffe (født 3. august 1903, død 12. desember 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Radcliffe vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Grace McKenzie.
Radcliffe deltok også på 100 meter fri individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlotte Radcliffe – Olympics.com
(en) Charlotte Radcliffe – Olympic.org
(en) Charlotte Radcliffe – Olympedia
(en) Charlotte Radcliffe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charlotte Radcliffe – databaseOlympics.com (arkivert) | Charlotte Ellen Radcliffe (født 3. august 1903, død 12. | 195,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biotitt | 2023-02-04 | Biotitt | ['Kategori:Aluminiummineraler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernmineraler', 'Kategori:Kaliummineraler', 'Kategori:Magnesiummineraler', 'Kategori:Silikatmineraler'] | Biotitt er et vanlig forekommende leir-mineral som tilhører glimmer-gruppen, med kjemisk formel K(Mg, Fe)3AlSi3O10(F, OH)2.
Biotitt tilhører den mørke glimmerserien mellom jern-endeledd annitt, og magnesium-endeledd flogopitt; aluminium endeleddet er siderofyllitt.
| Biotitt er et vanlig forekommende leir-mineral som tilhører glimmer-gruppen, med kjemisk formel K(Mg, Fe)3AlSi3O10(F, OH)2.
Biotitt tilhører den mørke glimmerserien mellom jern-endeledd annitt, og magnesium-endeledd flogopitt; aluminium endeleddet er siderofyllitt.
== Eksterne lenker ==
(en) Biotite – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Mindat data
Webmineral data
Handbook of Mineralogy | Biotitt er et vanlig forekommende leir-mineral som tilhører glimmer-gruppen, med kjemisk formel K(Mg, Fe)3AlSi3O10(F, OH)2. | 195,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boutros_Boutros-Ghali | 2023-02-04 | Boutros Boutros-Ghali | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Egyptiske diplomater', 'Kategori:Egyptiske politikere', 'Kategori:Egyptiske professorer', 'Kategori:FNs generalsekretærer', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kairo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Språkvask 2023-01'] | Boutros Boutros-Ghali (arabisk: بطرس بطرس غالي; født 14. november 1922 i Kairo, død 16. februar 2016 samme sted) var en egyptisk diplomat og politiker. Han var FNs generalsekretær fra 1992 til 1996.
Boutros-Ghali var koptisk kristen.
| Boutros Boutros-Ghali (arabisk: بطرس بطرس غالي; født 14. november 1922 i Kairo, død 16. februar 2016 samme sted) var en egyptisk diplomat og politiker. Han var FNs generalsekretær fra 1992 til 1996.
Boutros-Ghali var koptisk kristen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Boutros-Ghali var utdannet jurist og tok doktorgraden ved universitetet i Paris i 1949. Han var professor i folkerett og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Kairo mellom 1949 og 1977.
=== Politisk virke i Egypt ===
I 1977 deltok Boutros-Ghali på den egyptiske presidenten, Anwar as-Sadats, historiske reise til Israel. Etter at Egypts utenriksminister Ismail Fahmi trådte tilbake i protest mot president Sadats vennligere holdning overfor Israel, overtok Boutros-Ghali som minister for utenriksdepartementet. Han engasjerte seg for en separatfred mellom Egypt og Israel, og gikk for å drive et dyktig diplomati. Han gikk også for å være en av arkitektene bak Camp-David-avtalen av 1979.
I mai 1991 ble han stedfortredende statsminister under Amr Musa.
=== Generalsekretær i FN ===
I 1991 ble han valgt til FNs generalsekretær. Han innledet et program for å omorganisere FN og styrke generalsekretærens stilling; han tok blant annet initiativ til Dagorden for fred og Dagorden for utvikling. Da han tiltrådte generalsekretærposten oppgav han at han hadde til hensikt bare å sitte i én mandatperiode, med tanke på sin alder. Da han var 74 kandiderte han likevel for en andre mandatperiode. Men USA la ned veto mot at han skulle få en ny periode, dette til tross for at de hadde støttet ham første gangen (1991), på grunn av hjemmeopinionens innstilling til Clintonadministrasjonen og en allmenn opinion omkring FNs internasjonale innsatser. Boutros-Ghali trakk derfor tilbake sitt kandidatur og gikk av allerede i 1996, da hans første og eneste mandatperiode var avsluttet.
=== Generalsekretær i Organisation internationale de la francophonie ===
Han ble etterfulgt i 1996 av Kofi Annan. I november 1997 ble han valgt til generalsekretær i Frankofoniens internasjonale organisasjon, en stilling han hadde til 2002.
== Privatliv ==
Han var gift med Leia Maria Boutros-Ghali. Hun var fra en jødisk egyptisk familie i Alexandria som var konvertert til katolisismen som ung.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Boutros Boutros-Ghali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boutros Boutros-Ghali på Internet Movie Database
(en) Boutros Boutros-Ghali hos The Movie Database
(en) Boutros Boutros-Ghali på Discogs | Boutros Ghali (født 1846 i Beni Suef i Egypt, død 20. februar 1910) var Egypts statsminister fra 1908 til 1910. | 195,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tessa_Worley | 2023-02-04 | Tessa Worley | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2011', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2013', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2017', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2021', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Annemasse', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Tessa Worley (født 4. oktober 1989 i Annemasse) er en fransk alpinist. Siden 2004 har hun vært på det franske landslaget.
Hun debuterte i verdenscupen 4. februar 2006 ved å bli nr. 29 i storslalåmrennet i Ofterschwang. Under junior-VM 2007 i Flachau kom hun på niendeplass i storslalåm, og samme år kom hun på tredjeplass i storslalåm og femteplass i super-G under det franske mesterskapet i Val-d’Isère. Under junior-VM 2008 i Formigal tok hun bronse storslalåm.
29. november 2008 overrasket hun ved å ta sin første seier i verdenscupen, da hun gikk til topps i storslalåmrennet i amerikanske Aspen Aspen.
Hun har gull i lagkonkurransen fra VM i alpint 2011 og 2017 og fra storslalåm i VM i alpint 2013 og 2017.
Hun deltok i alpint under vinter-OL 2022 i Beijing der hun ikke fullførte storslalåm etter at hun lå som nummer sju etter første omgang. Hun var en av Frankrikes flaggbærere under åpningsseremonien.Hun vant storslalåmcupen sesongen 2016/17 og sesongen 2021/22.
| Tessa Worley (født 4. oktober 1989 i Annemasse) er en fransk alpinist. Siden 2004 har hun vært på det franske landslaget.
Hun debuterte i verdenscupen 4. februar 2006 ved å bli nr. 29 i storslalåmrennet i Ofterschwang. Under junior-VM 2007 i Flachau kom hun på niendeplass i storslalåm, og samme år kom hun på tredjeplass i storslalåm og femteplass i super-G under det franske mesterskapet i Val-d’Isère. Under junior-VM 2008 i Formigal tok hun bronse storslalåm.
29. november 2008 overrasket hun ved å ta sin første seier i verdenscupen, da hun gikk til topps i storslalåmrennet i amerikanske Aspen Aspen.
Hun har gull i lagkonkurransen fra VM i alpint 2011 og 2017 og fra storslalåm i VM i alpint 2013 og 2017.
Hun deltok i alpint under vinter-OL 2022 i Beijing der hun ikke fullførte storslalåm etter at hun lå som nummer sju etter første omgang. Hun var en av Frankrikes flaggbærere under åpningsseremonien.Hun vant storslalåmcupen sesongen 2016/17 og sesongen 2021/22.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Tessa Worley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Tessa Worley – Munzinger Sportsarchiv
(en) Tessa Worley – Olympics.com
(en) Tessa Worley – Olympic.org
(en) Tessa Worley – Olympedia
(en) Tessa Worley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Tessa Worley – Frankrikes olympiske komité
(en) Tessa Worley – FIS (alpint)
(en) Tessa Worley – ski-db.com
(en) Tessa Worley – TheSports.org | Annemasse | 195,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bromma | 2023-02-04 | Bromma | ['Kategori:Pekere'] | Bromma kan sikte til
Bromma (bydelsområde), bydel i Stockholm, Sverige
Bromma lufthavn, flyplass i Stockholm, Sverige
Bromma Kyrka, kirke og bydel, i bydelsområdet Bromma i Stockholm, Sverige
Bromma i Hallingdal, sted i Hallingdal
Brommafjorden, del av Hallingdalselva
Brommaplan tunnelbanestasjon, t-banestasjon i Stockholm, Sverige | Bromma kan sikte til
Bromma (bydelsområde), bydel i Stockholm, Sverige
Bromma lufthavn, flyplass i Stockholm, Sverige
Bromma Kyrka, kirke og bydel, i bydelsområdet Bromma i Stockholm, Sverige
Bromma i Hallingdal, sted i Hallingdal
Brommafjorden, del av Hallingdalselva
Brommaplan tunnelbanestasjon, t-banestasjon i Stockholm, Sverige | Bromma kan sikte til | 195,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adenakulturen | 2023-02-04 | Adenakulturen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indianas historie', 'Kategori:Kentuckys historie', 'Kategori:New Yorks historie', 'Kategori:Nordamerikanske arkeologiske kulturer', 'Kategori:Ohios historie', 'Kategori:Pennsylvanias historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Urfolk i Indiana', 'Kategori:Urfolk i Kentucky', 'Kategori:Urfolk i New York', 'Kategori:Urfolk i Ohio', 'Kategori:Urfolk i Pennsylvania', 'Kategori:Urfolk i USA', 'Kategori:Urfolk i Vest-Virginia', 'Kategori:Vest-Virginias historie'] | Adenakulturen er den tidligste nordamerikanske jordhaugkulturen (mound-builders), og hadde sitt sentrum Ohiodalen. Den anses som en forgjenger til Hopewelltradisjonen, og oppsto trolig rundt år 1000 f.Kr. og varte fram til rundt 200 e.Kr., en tid som også kalles for tidlig skoglandperioden. Det var en førkolumbisk, urbefolkningskultur, eller populært sett en indianerkultur fra tiden før Christofer Columbus.
Adenakulturen viser til hva som sannsynlig var et antall beslektede stammesamfunn som delte et felles gravkompleks og seremonisystem. Adenakulturen levde av jakt, fiske og sanking, og i en rekke steder, blant annet Ohio, Indiana, Vest-Virginia, Kentucky, og deler av Pennsylvania og New York.
Den mest berømte av Adenakulturens fortidslevninger er den såkalte «Store ormen-jordhaugen» (Serpent Mound) i Adams County, Ohio. Det er en rundt 500 meter lang jordhaug som minner om en orm av utseende og som går i ringer gjennom området. Man antar at den ble oppført av religiøse grunner. Mye taler for at, blant annet ved utgravninger, byggingen av jordhaugene ennå pågikk da de spanske erobrerne nådde de amerikanske sørstatene.
| Adenakulturen er den tidligste nordamerikanske jordhaugkulturen (mound-builders), og hadde sitt sentrum Ohiodalen. Den anses som en forgjenger til Hopewelltradisjonen, og oppsto trolig rundt år 1000 f.Kr. og varte fram til rundt 200 e.Kr., en tid som også kalles for tidlig skoglandperioden. Det var en førkolumbisk, urbefolkningskultur, eller populært sett en indianerkultur fra tiden før Christofer Columbus.
Adenakulturen viser til hva som sannsynlig var et antall beslektede stammesamfunn som delte et felles gravkompleks og seremonisystem. Adenakulturen levde av jakt, fiske og sanking, og i en rekke steder, blant annet Ohio, Indiana, Vest-Virginia, Kentucky, og deler av Pennsylvania og New York.
Den mest berømte av Adenakulturens fortidslevninger er den såkalte «Store ormen-jordhaugen» (Serpent Mound) i Adams County, Ohio. Det er en rundt 500 meter lang jordhaug som minner om en orm av utseende og som går i ringer gjennom området. Man antar at den ble oppført av religiøse grunner. Mye taler for at, blant annet ved utgravninger, byggingen av jordhaugene ennå pågikk da de spanske erobrerne nådde de amerikanske sørstatene.
== Betydning ==
De ulike lokaliseringene til Adenakulturen er konsentrert rundt et relativt lite område, kanskje rundt 300 steder i sentrale Ohiodalen og elven gjennom denne, og kanskje ytterligere 200 andre spredt over hele Indiana, Kentucky, Vest-Virginia og Pennsylvania, skjønt de kan en gang vært over flere tusener. Betydningen av Adenakomplekset kommer fra dens betydelige påvirkning på andre samtidige kulturer og de kulturer som kommer etter den. Adenakulturen er sett på som etterfølgeren til de kulturelle tradisjoner fra det som noe ukorrekt kalles for «Hopewellkulturen» (det er mer snakk om en tradisjon enn kultur) som stundom er antatt å ha vært en utdyping eller høydepunktet til Adenatradisjonene.
Adenakulturen er bemerkelsesverdig for dens jordbrukspraksis, keramikk, kunstneriske verker og omfattende handelsnettverk som skaffet befolkningen et mangfold av råmaterialer som kobber fra De store sjøer i nord og skjell fra Gulfkysten.Adenakulturen har fått sitt navn etter den store jordhaugen ved Thomas Worthingtons eiendom fra tidlig på 1800-tallet som ble kalt for «Adena» i Chillicothe, Ohio.
== Kunst og religion ==
=== Jordhauger ===
Adenakulturens mest varige kulturgjenstander er omfattende jordvoller. En gang var disse jordhaugene tallrike, antagelig i hundrevis, men kun et lite antall står fortsatt. Disse jordvollene strekker seg gjennomsnittlig fra rundt seks til nitti meter i diameter og fungerte som gravstrukturer, seremonielle steder, historiske markører og muligens også som samlingssteder. De ble bygd ved å benytte hundrevis til tusenvis av kurver med spesielt utvalgt jord.
I henhold til arkeologiske undersøkelser ble de langstrakte jordvollene bygget som en del av begravelsesritualer hvor jorda ble tømt umiddelbart på toppen av bygning med kremert grav. Disse fungerende likkapellene hadde som hensikt å gi den døde et sted å være inntil deres endelige begravelse hadde skjedd. Før konstruksjonen av jordvollene ble en del nyttegjenstander og andre gjenstander plassert på gulvet i strukturen som ble deretter brent sammen med gjenstandene og den døde. Jordvollen ble deretter reist, og ofte ble et nytt likkapell plassert på toppen av den nye jordvollen. Etter en rekke gjentagelser med jordvoll og grav, jordvoll og grav og videre ville et ganske omfattende bygningsverk av jord bli igjen. I den senere Adenaperioden ble sirkulære rygger eller furer konstruert rundt gravvollene, men funksjonen til disse er ukjent. Jordvollene ble plassert isolert fra områdene med bosetninger.
Grave Creek Mound er 21 meter høy og 90 meter i diameter og er den største kjegleformete gravvollen i USA. Det ligger i Moundsville, Vest-Virginia. I 1838 ble det meste av det arkeologiske bevisene i denne jordhaugen ødelagt da det ble gravd flere ikke-arkeologiske tunneler inn i jordhaugen.
Criel Mound, en 11 meter høy og 53 meter i diameter kjegleformet gravvoll som er den nest største av denne typen i West Virginia. Den ligger i South Charleston, Vest-Virginia. Smithsonian Institution utførte utgravningene og fant tallrike skjeletter sammen med våpen og smykker.
Flere jordvoller som er tilskrevet Adenakulturen ligger mellom Charleston og Institute i West Virginia.
Biggs-funnstedet i Greenup County, Kentucky er en gravvoll omgitt av en sirkulær grøft og voll. Den er forbundet til jordvollene i Portsmouth direkte over elven Ohio.
Rock Eagle og Rock Hawk Effigy Mounds i Putnam County i Georgia har også blitt fremmet som en del av Adenakulturen, men det er ikke bevist.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Douglas T. Price, & Feinman, Gary M. (2008): Images of the Past, 5. utg.. New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0-07-340520-9.
Englund, Erik & Svenström, Yvonne (1981): Indianernas När Var Hur (svensk)
Fagan, Brian M. (2005): Ancient North America. Thames and Hudson, London.
Brose, D. (1979): Hopewellian Archaeology. Kent University Press.
Smith, B.D. (1986): The Archaeology of the southeastern United States: from Dalton to de Soto, 10,500 to 500 BP. University of Georgia Press.
== Eksterne lenker ==
Ohio Memory
Ohio Historical Society's Archaeology Page | Adenakulturen er den tidligste nordamerikanske jordhaugkulturen (mound-builders), og hadde sitt sentrum Ohiodalen. Den anses som en forgjenger til Hopewelltradisjonen, og oppsto trolig rundt år 1000 f. | 195,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caliche | 2023-02-04 | Caliche | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalsiummineraler', 'Kategori:Karbonatmineraler'] | Caliche er en forsteinet avsetning av kalsiumkarbonat. Kalsiumkarbonaten sementerer andre materialer, slik som grus, sand, leire, og silt.
Caliche forekommer i aride eller semiaride områder, slik som sørlige og vestlige Australia, i Kalahariørkenen, i High Plains i vestlige USA, og i Sonoranørkenen. Caliche kalles også hardpan, calcrete, kankar' (i India), eller duricrust.
Begrepet caliche er spansk og har sin opprinnelse fra latin, calx, som betyr kalk.
| Caliche er en forsteinet avsetning av kalsiumkarbonat. Kalsiumkarbonaten sementerer andre materialer, slik som grus, sand, leire, og silt.
Caliche forekommer i aride eller semiaride områder, slik som sørlige og vestlige Australia, i Kalahariørkenen, i High Plains i vestlige USA, og i Sonoranørkenen. Caliche kalles også hardpan, calcrete, kankar' (i India), eller duricrust.
Begrepet caliche er spansk og har sin opprinnelse fra latin, calx, som betyr kalk.
== Referanser ==
Breazeale, J.F. & Smith, H.V.: Caliche in Arizona. University of Arizona: Agricultural Experiment Station Bulletin 131 (15 April 1930): 419-441.
Price, William Armstrong: Reynosa Problem of Southern Texas, and Origin of Caliche. Bulletin of the American Association of Petroleum Geologists 17.5 (1933): 488-522.
Reeves, C.C., Jr.: Caliche: Origin, Classification, Morphology and Uses. Lubbock, Texas: Estacado Books, 1976.
Reeves, C.C., Jr. & Suggs, J.D.: Caliche of Central and Southern Llano Estacado, Texas: Notes. Journal of Sedimentary Petrology 34.3 (1964): 669-672.
== Eksterne lenker ==
Conquering Home Yard Caliche | Caliche er en forsteinet avsetning av kalsiumkarbonat. Kalsiumkarbonaten sementerer andre materialer, slik som grus, sand, leire, og silt. | 195,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Police_Woman | 2023-02-04 | Police Woman | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | Police Woman er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1978. Serien handlet om politikvinnen Leanne "Pepper" Anderson, som arbeidet som undercoveragent for en spesialenhet ved LAPD. Rollen som Leanne ble spilt av Angie Dickinson. Andre sentrale rolle ble spilt av Earl Holliman, Ed Bernard og Charles Dierkop. Serien regnes som den første krimserien som skildrer en kvinnelig politi i en ledende rolle. Den var en spin-off fra Police Story.Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge, og har aldri gått på noen norske TV-kanaler.
| Police Woman er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1978. Serien handlet om politikvinnen Leanne "Pepper" Anderson, som arbeidet som undercoveragent for en spesialenhet ved LAPD. Rollen som Leanne ble spilt av Angie Dickinson. Andre sentrale rolle ble spilt av Earl Holliman, Ed Bernard og Charles Dierkop. Serien regnes som den første krimserien som skildrer en kvinnelig politi i en ledende rolle. Den var en spin-off fra Police Story.Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge, og har aldri gått på noen norske TV-kanaler.
== Handling ==
Basert på et originalt manus av Lincoln C. Hilburn, handler TV-serien om "Pepper" Anderson (spilt av Angie Dickinson) en undercover politibetjent som arbeider for "Criminal Conspiracy Unit" ved Los Angeles Police Department. William "Bill" Crowley (spilt av Earl Holliman) var hennes nærmeste overordnede. Pete Royster og Joe Styles var også medlemmer av dette undercover-teamet som etterforsker alt fra voldtekt eller drap og narkotika-relaterte forbrytelser. I forskjellige episoder gikk Pepper undercover (som for eksempel en prostituert, sykepleier, lærer, flyvertinne, innsatt i fengsel, danser, servitør og så videre) for å komme nærmere de mistenkte, og på denne måten få verdifull informasjon som muligens kan føre til arrestasjon.
== Om serien ==
Serien var med å bane vei for mer fantasifulle 70-tallsserier som Charlie's Angels, Wonder Woman, The Bionic Woman, og den mer seriøse krimserien Cagney and Lacey på 1980-tallet.Angie Dickinson ble i 1975 belønnet med en Golden Globe for sin rolle i serien.
== Roller ==
Angie Dickinson ... Sgt. Suzanne 'Pepper' Anderson ... (91 episoder, 1974-1978)
Earl Holliman ... Lt. Bill Crowley ... (91 episoder, 1974-1978)
Ed Bernard ... Det. Joe Styles ... (91 episoder, 1974-1978)
Charles Dierkop ... Det. Pete Royster ... (91 episoder, 1974-1978)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Police Woman på Internet Movie Database | Police Woman er en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1978. Serien handlet om politikvinnen Leanne "Pepper" Anderson, som arbeidet som undercoveragent for en spesialenhet ved LAPD. | 195,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Halen | 2023-02-04 | Van Halen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1972', 'Kategori:Band oppløst i 2020', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Van Halen'] | Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
| Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
== Diskografi ==
1978: Van Halen
1979: Van Halen II
1980: Women and Children First
1981: Fair Warning
1982: Diver Down
1984: 1984 (Grammy Award-nominert med sporet «Jump»)
1986: 5150 (Første album med Sammy Hagar).
1988: OU812
1991: For Unlawful Carnal Knowledge (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1993: Live: Right Here, Right Now (konsertalbum)
1995: Balance (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1996: Best of Volume I (samlealbum)
1998: Van Halen III (Første og eneste album med Gary Cherone på vokal)
2004: The Best of Both Worlds (samlealbum)
2012: A Different Kind of Truth
2015: Tokyo Dome Live in Concert (konsertalbum)
== Medlemmer ==
Siste medlemmer
David Lee Roth – vokal (1974–1985, 1996, 2000, 2006 – 2020)
Eddie Van Halen – gitar, keyboard, kor (1972 – 2020) (død)
Alex Van Halen – trommer, perkusjon (1972 – 2020)
Wolfgang Van Halen – bassgitar, kor (2006 – 2020)Tidligere medlemmer
Michael Anthony – bassgitar, kor (1974–2002, 2004 – 2005)
Sammy Hagar – vokal, rytmegitar (1985–1996, 2003 – 2005)
Gary Cherone – vokal (1997 – 1999)
Mark Stone – bassgitar (1972 – 1974) (død)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Van Halen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Van Halen, en hårete fantasi Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine. Morgenbladet 12.02.2018
(en) Van Halen på Internet Movie Database
(en) Van Halen på Apple Music
(en) Van Halen på Discogs
(en) Van Halen på MusicBrainz
(en) Van Halen på SoundCloud
(en) Van Halen på Spotify
(en) Van Halen på Songkick
(en) Van Halen på Last.fm
(en) Van Halen på Genius — sangtekster
(en) Van Halen på AllMusic
Van Halen på Twitter
Van Halen på Facebook
Van Halen på YouTube
Van Halen på Myspace | | anmeldelse = *Allmusic lenke | 195,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Zeng_Jingmu | 2023-02-04 | Thomas Zeng Jingmu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Medlemmer av Dominikanerordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jiangxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Zeng Jingmu, O.P. (født 23. juli 1919 i Zengjiacun i Kina, død 2. april 2016 i Fuzhou) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
| Thomas Zeng Jingmu, O.P. (født 23. juli 1919 i Zengjiacun i Kina, død 2. april 2016 i Fuzhou) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet 25. mars 1949. Få år etter at Folkerepublikken ble opprettet, ble han utsatt for arrestasjoner og fengslinger. Han var fengslet fra 1955 til 1976, 1981 til 1989.
=== Biskop ===
Han ble hemmelig bispeviet for den katolske undergrunnskirken i 1990.
Den 4. august 1994 ble han arrestert under et raid sikkerhetspolitiet gjennomførte mot en bønnegudstjeneste han ledet.
Den 4. oktober 1995 ble han og en prest arrestert for å ha holdt religiøse samlinger i sitt hjem. Biskopen var da 76 år og hadde alvorlige helseproblemer. Han ble holdt arrestert i fylket Chongren, sammen med mistenkte forbrytere. Han ble nektet besøk fra slektninger, likeså nødvendig medisinsk assistanse. Han ble så i mars 1996 dømt til tre års reform gjennom arbeid (laogai). I stedet for arbeidsleir ble han imidlertid beholdt i Chongren. En av dem som stod bak aksjonen mot biskop Zeng, den høytrangerende politikeren Hu Changqing, ble fire år etter dømt til døden for korrupsjon.
Det antas at han løslatelse før de tre årene var omme, skyldes forberedelsene av den amerikanske president Bill Clintons statsbesøk i juni/juli 1998. I februar samme år hadde en amerikansk delegasjon av religiøse ledere fremlagt en liste over 30 fengslede kristne eller buddhistiske ledere og bad de kinesiske myndigheter om å løslate dem.
Løslatelsen av biskop Zeng skjedde i begynnelsen av mai 1998, men han ble straks ilagt husarrest i byprefekturet Fuzhou (i Jiangxi) i stedet. Han ble nektet besøk fra andre enn nære slektninger.
Den 14. september 2000, mens han fremdeles var i husarrest, ble han arrestert av sikkerhetspolitiet. Da han ble tilbakeført til sin husarrest i oktober, hadde han også fått formaning om ikke å snakke med utlendinger. Arrestasjonen kan ha hatt sammenheng med Vatikan-kardinal Roger Etchegarays besøk til Beijing og Shanghai; han var blitt invitert til Kina for å delta på et akademisk seminar. Biskop Zeng ble imens passet på i det lokale fengselet i Linchuan, og hver tredje dag fikk han besøk av folk fra Den kinesiske katolske patriotiske forening som leste høyt for ham de offentlige regulativene om religionsfrihet i Kina.
I 2003 ble han igjen utsatt for sikkerhetspolitiet. De konfiskerte fra hans bosted en rekke religiøse gjenstander, og banket opp katolikker som var på stedet. En katolsk kvinne der ble arrestert. Overvåkningen av biskopen fortsatte også etterpå, trass i hans alderssvekkelse.
Han døde 2. april 2016 i Fuzhou.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Stephen Li Xinzheng (1915-1989) *1983
Biskop James Xie Shiguang (1917-2005) *1984
Biskop Thomas Zeng Jingmu, O.P. (1919-2016) *1990
== Referanser == | Thomas Zeng Jingmu, O.P. | 195,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damase_Zhang_Hanmin | 2023-02-04 | Damase Zhang Hanmin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changchun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Damasus Zhang Hanmin eller Damase (født 15. januar 1926 i Xiabajiazi i fylket Nong An i provinsen Jilin i Kina, død 19. juli 2009 i Jilin) er katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
| Damasus Zhang Hanmin eller Damase (født 15. januar 1926 i Xiabajiazi i fylket Nong An i provinsen Jilin i Kina, død 19. juli 2009 i Jilin) er katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zhang Hanmin ble født i 1926 i landsbyen Xiabajiazi, som er «katolisismens vugge» i Jinan-området. Han begynte sin presteutdannelse i 1949, med studier i Jilin og Beijing, men den ble avbrutt i 1954. Maoismen satte en stopp for den videre vei til prestekallet. Mellom 1954 og 1983 underviste han fremmedspråk, ettersom han kunne latin, engelsk, japansk, russisk og fransk.
Etter at den lokale kirke ble gjenoppstartet sent i 1970-årene kunne han fullføre sin presteutdannelse.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1983, og tjenestegjorde i flere menigheter. I 1995 ble han valgt til bispedømmeadministrator.
=== Biskop ===
Den 17. november 1997 ble han valgt til biskop – uten pavelig mandat. Han har senere fått sitt embede legitimert av Vatikanet. Han ble bispeviet 9. mai 1999 i Changchun med biskop Pius Jin Peixian som hovedkonsekrator. Seremonien ble noe forstyrret av at myndighetene hadde valgt å tillate at de lokale antiamerikanske demonstrasjoner etter bombingen av den kinesiske ambassade i Beograd dagen før kunne finne sted samtidig, på plassen rett utenfor katedralen.Han ble en av de «offisielle» kirkeledere som strebde etter å leve i fullstendig troskap mot paven og kirken trass i de begrensninger som den kinesiske katolske patriotiske forening ville knesette. Han inviterte kirkefolk fra mange land til visitter, og lot et stort antall av sine prester foreta spesialiseringsstudier i utlandet.
Jilins bispedømmestatistikk pr 1999 anslo at bispedømmet da hadde 100 000 katolikker – 70 000 i «åpne» menigheter og 30 000 i «undergrunns»grupper. Det var 46 prester og 39 seminarister (hvorav mange er blitt presteviet senere). Av de 88 nonnene ble 73 ansett som unge, og resten som eldre – og det var 43 noviser. Bispedømmet betjener de facto i øst Yanbian, et område med stor etnisk koreansk befolkning, som også har katolikker blant seg. Av 13 000 katolikker der, var 10 000 koreanere.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Pius Jin Peixian (1924-2008) *1989
Biskop Damase Zhang Hanmin (1924-2009) *1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biskop Damasus Zhang Hanmin under gjeninnvielsen av Sta. Teresas katedral i Changchun (12/02/2008) fotos, kinesisk tekst | Damasus Zhang Hanmin eller Damase (født 15. januar 1926 i Xiabajiazi i fylket Nong An i provinsen Jilin i Kina, død 19. | 195,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Outer_Limits | 2023-02-04 | The Outer Limits | ['Kategori:Antologiserier', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:Science fiction-TV-serier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA'] | The Outer Limits var en amerikansk mystery-, skrekk- og sciencefiction-serie som gikk på ABC fra 1963 til 1965. Serien bestod av en rekke enkeltstående historier som blandet sjangere som science fiction, skrekk og mystery. Serien ble skapt av Leslie Stevens og hadde flere likhetstrekk med klassiske serier som The Twilight Zone og Night Gallery.
I 1995 gjenoppstod serien på kanalene Showtime og Sci Fi Channel og gikk der helt til 2002.
| The Outer Limits var en amerikansk mystery-, skrekk- og sciencefiction-serie som gikk på ABC fra 1963 til 1965. Serien bestod av en rekke enkeltstående historier som blandet sjangere som science fiction, skrekk og mystery. Serien ble skapt av Leslie Stevens og hadde flere likhetstrekk med klassiske serier som The Twilight Zone og Night Gallery.
I 1995 gjenoppstod serien på kanalene Showtime og Sci Fi Channel og gikk der helt til 2002.
== Handling ==
Slik som The Twilight Zone hadde The Outer Limits en åpningsmonolog og en sluttmonolig – den såkalte "Control Voice". Serien skiller seg imidlertid fra The Twillight Zone ved at den ikke bruker ironi. Serien hadde han langt mer filosofisk tilnærming der mange av episodene spilte på mørke krefter i og utenfor mennesket. Alt satt inn i en sciencefiction-kontekst.
Hver episode ble introdusert av en stemme som kalles for "Control Voice", og som sier dette til seerne:
There is nothing wrong with your television set. Do not attempt to adjust the picture. We are controlling transmission. If we wish to make it louder, we will bring up the volume. If we wish to make it softer, we will tune it to a whisper. We will control the horizontal. We will control the vertical. We can roll the image, make it flutter. We can change the focus to a soft blur or sharpen it to crystal clarity. For the next hour, sit quietly and we will control all that you see and hear. We repeat, there is nothing wrong with your television set. You are about to participate in a great adventure. You are about to experience the awe and mystery which reaches from the inner mind to... The Outer Limits. — Opening narration – The Control Voice – 1960s
"Control Voice" tilhørte Vic Perrin i den første serien, og Kevin Conway i den andre.
== Om serien ==
I 1966 vant serien en WGA Award ved Writers Guild of America. I 2003 ble den nominert til en Saturn Award for beste DVD-utgivelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Outer Limits på Internet Movie Database
(en) The Outer Limits på Metacritic
Åpningsvignett 1995-02 (YouTube) | The Outer Limits var en amerikansk mystery-, skrekk- og sciencefiction-serie som gikk på ABC fra 1963 til 1965. Serien bestod av en rekke enkeltstående historier som blandet sjangere som science fiction, skrekk og mystery. | 195,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zhu_Baoyu | 2023-02-04 | Joseph Zhu Baoyu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kina', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nanyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Zhu Baoyu (kinesisk: 朱寶玉, pinyin: Zhū Bǎoyù; født 2. juli 1921 i Pushan i Henan i Kina, død 7. mai 2020 i Nanyang) var en katolsk biskop av bispedømmet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Zhu Baoyu (kinesisk: 朱寶玉, pinyin: Zhū Bǎoyù; født 2. juli 1921 i Pushan i Henan i Kina, død 7. mai 2020 i Nanyang) var en katolsk biskop av bispedømmet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zhu Baoyu ble født i Pushan i Henan. Etter sin fars død ble han sendt til et hjem for foreldreløse barn da han var seks år gammel. Da han var åtte år ble han døpt. Han studerte teologi og filosofi ved presteseminaret i Kaifeng.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1957. Han ble arrestert i november 1981 fordi han hadde ledet en pilegrimsgruppe fra Nanyang til valfartsstedet Sheshan ved Shanghai; anklagen som utsprang av dette lød på «anti-revolusjonær kriminalitet». Han ble i 1982 dømt til ti års fengselsstraff, og løslatt ved benådning i 1988. Etter dette ble han i 1993 henvist til å bo i sin hjemlandsby Jinbang og ilagt reiserestriksjoner i Nanyang-området.
=== Katolsk «undergrunns»biskop ===
Han var med i den katolske undergrunnskirke, og ble valgt der til koadjutorbiskop av Nanyang og bispeviet med pavelig mandat den 19. mars 1995, av biskop Joseph Jin Dechen; medkonsekrerende biskoper var Thomas Zhang Huai-xin og Nicholas Shi Jingxian.
I 2002 etterfulgte han biskop Joseph Jin Dechen som ordinær biskop av Nanyang, og trakk seg tilbake av aldersgrunner i 2010.
=== Katolsk «offisiell» biskop ===
Ett år etter, den 30. juli 2011, ble han innsatt som statsautorisert biskop av Nanyang. Han var da nitti år gammel. Biskop Zhu Baoyu forhlarte at han hadde godtatt å bli slik gjeninnsatt i håp om at dette ville influere positivt på de kinesiske myndigheter slik at de ville returnere kirkelig eiendom som var blitt ekspropiert under kulturrevolusjonen.
=== Koronavirussmittet ===
Zhu Baoyu ble den 3. februar 2020 alvorlig syk, og diagnostisert som offer av covid-19. Han ble meldt å være infenksjonsfri den 14. februar. I den høye alder av 98 regnes han som en av de eldste pasienter som har kommet seg etter å ha blitt syk av koronaviruset, og kinesiske medier omtalte dette som en betydelig gladmelding.
=== Død ===
Noen måneder etter at han ble utskrevet fra sykehuset, døde han i Nanyang den 7. mai 2020.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini, O.S.B. (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Julius Jia Zhiguo (Kia Zhi Cuo, Jia Shoushen) (1934-) *1980
Biskop Joseph Jin Dechen (1919-2002) *1981
Biskop Joseph Zhu Baoyu
== Referanser == | Joseph Zhu Baoyu (kinesisk: 朱寶玉, pinyin: Zhū Bǎoyù; født 2. juli 1921 i Pushan i Henan i Kina, død 7. | 195,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Han_Zhihai | 2023-02-04 | Joseph Han Zhihai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gansu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Han Zhihai (født 1965 i Folkerepublikken Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Han Zhihai (født 1965 i Folkerepublikken Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
== Biografi ==
Han etterfulgte biskop Philip Yang Libai (Libo), som var første kineser som biskop av Lanzhou, fra 1981 til 1998 – de første årene i det skjulte, fra 1987 som alment kjent «undergrunnsbiskop». Han var en ledende i undergrunnskirken og hadde vært over 30 år i fengsel. Etter hans død ble fader Han administrator av bispedømmet Lanzhou.
Han Zhihai ble bispeviet i 2003 av undergrunnsbiskop Paul Xie Tingzhe av Xinjiang.
Biskop Han uttrykte i et «Brev til mine venner» i juli samme år, offentliggjort i september, sin lengsel etter at de splittede katolikker i Fastlands-Kina («åpen kirke»/»undergrunnskirke») fant sammen. Ikke alle undergrunnsbiskoper satte pris på appellen.Religiøs virksomhet kunne etter de verste undertrykkelsesårene først starte opp igjen i 1980-årene i Lanzhou. Erkebispedømmet dekker 20 fylker, blant dem fire berømte steder på Silkeveien: Dunhuang, Jiuquan, Wuwei og Zhangye. Bispedømmet har (2008) over 40 000 katolikker, mange av dem bønder, betjent av 38 prester. I 2008 oppfordret biskop Han de troende til bønn og faste for ofrene etter Wenchuan-jordskjelvet i Sichuan i mai: «Hvis enhver spiser mindre eller røyker mindre, vil det sparte beløpet som kanskje synes lite, bli av betydning når vi holder hverandre i hendene når vi gir det som finansiell hjelp til ofrene så de kan gjenoppbygge sine hjem og klare seg gjennom en vanskelig tid».
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1852-1918) *1900
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Anthony Zhou Weidao (1905-1983) *1950
Biskop Lucas Ly Jing Feng (Li Jingfeng) (1905-1983) *1980
Biskop Paul Xie Ting Zhe (1931-2017) *1991
Biskop Joseph Han Zhihai (1966-) *2003
== Referanser == | Joseph Han Zhihai (født 1965 i Folkerepublikken Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. | 195,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liangzhou | 2023-02-04 | Liangzhou | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Liangzhou er også en historisk provins i det gamle kinesiske Wei-riket.Liangzhou (kinesisk: 凉州区, pinyin: Liángzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Wuwei sentralt i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
Liangzhou har et areal på 5 081 km² og 980 000 innbyggere (2003).
| Liangzhou er også en historisk provins i det gamle kinesiske Wei-riket.Liangzhou (kinesisk: 凉州区, pinyin: Liángzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Wuwei sentralt i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina.
Liangzhou har et areal på 5 081 km² og 980 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Liangzhou (kinesisk: 凉州区, pinyin: Liángzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Wuwei sentralt i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. | 195,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhenping_(Nanyang) | 2023-02-04 | Zhenping (Nanyang) | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Henan'] | Zhenping (kinesisk: 镇平县; pinyin: Zhènpíng Xiàn) er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Nanyang.
Befolkningen var på 930 200 innbyggere i 1999.
| Zhenping (kinesisk: 镇平县; pinyin: Zhènpíng Xiàn) er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Nanyang.
Befolkningen var på 930 200 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong.
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
== Norsk luthersk misjon ==
Det norske lutherske Kinamissionsforbund hadde lenge misjonsarbeid i Zhenping; blant annet virket misjonæren Arne Anda der fra 1920.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Zhenping (kinesisk: 镇平县; pinyin: Zhènpíng Xiàn) er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Nanyang. | 195,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Li_Du%E2%80%99an | 2023-02-04 | Anthony Li Du’an | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Xi'an", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anthony Li Du'an (født 13. juni 1927 i landsbyen Qiu i Lintong i Shaanxi i Kina, død 25. mai 2006 i Xi'an) var katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina fra 1987 til 2006.
| Anthony Li Du'an (født 13. juni 1927 i landsbyen Qiu i Lintong i Shaanxi i Kina, død 25. mai 2006 i Xi'an) var katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina fra 1987 til 2006.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han begynte på et katolsk juniorseminar i 1938, og ble presteviet i 1951. De første fire årene var han sogneprest ved St. Frans-katedralen i Xi'an. I perioden fra 1954 til 1979 måtte han tåle flere langvarige interneringer i arbeidsleir (1954-57, 1958-60 og 1966-79).
=== Biskop ===
Erkebiskop Li ble bispeviet den 4. april 1987. Han spilte en viktig rolle i den katolske kirkes gjenfødelse etter den harde forfølgelsen den hadde gjennomlevd, ikke minst under kulturrevolusjonen 1966-76. Han var også en sterk talsmann for forsoning mellom Vatikanet og Kinas offisielt registrerte katolske kirke.Han ble kjent for sin lojalitet til Vatikanet. Han nektet for eksempel å medvirke ved den regimebestemte bispevielsen av fem myndighetsutnevnte biskoper i januar 2000 i Beijing. Han nektet også å væe med på den politiske kampanjen mot kanoniseringen av 120 kinesiske martyrer senere samme år.På grunn av sitt faste forsvar av Kirkens interesser og uavhengighet overfor ytre press, men uten samtidig å provosere regjeringen, nøt han stor respekt og støtte både i undergrunnskirken og den offisielle kirke.Under kulturrevolusjonen var all katolsk virksomhet umulig. Den katolske katedralen i Xi'an var blitt omgjort til fabrikk. Men under biskop Lis lederskap vokste bispedømmet til 60 menigheter med 20 000 medlemmer, og det ble også finansielt sikret. I 1997 åpnet han en avdeling for videre formasjon av nonner ved Xi'ans regionalseminar. I 2002 klarte han å åpne en katolsk sosialtjeneste i Xi'an – det var første gang etter Maos forfølgelsesperiode at noe slikt var blitt tillatt kirken.Erkebiskop Li var en av fem kinesiske biskoper fra Fastlands-Kina som ble invitert av pave Benedikt XVI til en stør bispesynode høsten 2005. De kinesiske myndigheter hindret dem alle i å reise.
Han døde av leverkreft; diagnosen ble stilt to år før hans død.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981
Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987
== Referanser == | Anthony Li Du'an (født 13. juni 1927 i landsbyen Qiu i Lintong i Shaanxi i Kina, død 25. | 195,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sam_McBratney | 2023-02-04 | Sam McBratney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Irske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Belfast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sam McBratney (født 1. mars 1943 i Belfast, død 18. september 2020) var en irsk forfatter som publiserte mer enn 50 bøker i en rekke sjangre i løpet av sin karrière. Best kjent er han for sine barne- og ungdomsbøker, men han utga titler som sorterer fra science-fiction til hørespill.
McBratney slo gjennom for fullt i 1995 med barneboken Gjett hvor glad jeg er i deg (Guess how much I love you), som har solgt over 30 millioner eksemplarer på 53 språk verden over.
| Sam McBratney (født 1. mars 1943 i Belfast, død 18. september 2020) var en irsk forfatter som publiserte mer enn 50 bøker i en rekke sjangre i løpet av sin karrière. Best kjent er han for sine barne- og ungdomsbøker, men han utga titler som sorterer fra science-fiction til hørespill.
McBratney slo gjennom for fullt i 1995 med barneboken Gjett hvor glad jeg er i deg (Guess how much I love you), som har solgt over 30 millioner eksemplarer på 53 språk verden over.
== Referanser == | Sam McBratney (født 1. mars 1943 i Belfast, død 18. | 195,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Pei_Shangde | 2023-02-04 | Matthias Pei Shangde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hubei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Pei Shangde (født 1918 i Kina, død 24. desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop for Beijing i Folkerepublikken Kina.
Pei Shangde kom fra en katolsk familie. Han trådte som 13-åring inn i seminaret til den kinesiske kongregasjonen «Herrens disipler», som var blitt grunnlagt av den apostoliske delegat i Kina, erkebiskop Celso Costantini.
Han ble presteviet 30. mai 1948. I 1950 sendte kommunistene ham til manuelt atbeid i Beijing Zhiyaochang medisinske fabrikk. Under kulturrevolusjonen ble han dømt til ti års reform ved arbeid. Han ble løslatt i 1980. I 1989 ble han hemmelig ordinert til biskop av Beijing.
Da Shangde døde hadde han vært i husarrest siden april 2001. Politiet beordret at hans begravelse skulle holde lav profil, med deltakelse kun fra landsbyen der han hadde bodd.
| Matthias Pei Shangde (født 1918 i Kina, død 24. desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop for Beijing i Folkerepublikken Kina.
Pei Shangde kom fra en katolsk familie. Han trådte som 13-åring inn i seminaret til den kinesiske kongregasjonen «Herrens disipler», som var blitt grunnlagt av den apostoliske delegat i Kina, erkebiskop Celso Costantini.
Han ble presteviet 30. mai 1948. I 1950 sendte kommunistene ham til manuelt atbeid i Beijing Zhiyaochang medisinske fabrikk. Under kulturrevolusjonen ble han dømt til ti års reform ved arbeid. Han ble løslatt i 1980. I 1989 ble han hemmelig ordinert til biskop av Beijing.
Da Shangde døde hadde han vært i husarrest siden april 2001. Politiet beordret at hans begravelse skulle holde lav profil, med deltakelse kun fra landsbyen der han hadde bodd.
== Referanser == | Matthias Pei Shangde (født 1918 i Kina, død 24. desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop for Beijing i Folkerepublikken Kina. | 195,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zhang_Xianwang | 2023-02-04 | Joseph Zhang Xianwang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shandong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Zhang Xianwang (født 12. januar 1965 i Pingyang Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Zhang Xianwang (født 12. januar 1965 i Pingyang Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Zhang Xianwang ble presteviet i 1990. Han fikk deler av sin høyere teologiske utdannelse ved Universitetet i Leuven i Belgia fra 1996 til 1998. Senere besøkte han også Troskongregasjonen i Vatikanet. Han underviste ved juniorseminaret nær katedralen i Jinan, og var katedralens rektor både før og etter sine utenlandsstudier. Han ble også bispedømmets sekretær.
Som sogneprest i en annen menighet i byen, Hongjialou, startet han et ekteskapsbyrå for unge katolikker som ikke ville gifte seg utenfor kirken.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet med pavelig mandat den 29. april 2004 i katedralen i Jinan av erkebiskop James Zhao Ziping, og var koadjutorbiskop av Jinan da erkebiskop Zhang Ziping døde 96 år gammel den 18. mai 2008.
Erkebispedømmet hadde i 2008 rundt 60 000 katolikker med 20 prester og 15 nonner – alle yngre –, og foruten biskopen dessuten en hjelpebiskop, Samuel Guo Chuanzhen. Ytterligere ti prester tjenestegjorde i andre bispedømmer eller studerte utenlands.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834–1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852–1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872–1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897–1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897–1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917–1997) *1958
Biskop James Zhao Ziping (1911–2008) *1988
Erkebiskop Joseph Zhang Xianwang (1965–) *2004
== Referanser == | Joseph Zhang Xianwang (født 12. januar 1965 i Pingyang Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. | 195,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarl_Kulle | 2023-02-04 | Jarl Kulle | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bjuvs kommun', 'Kategori:Personer fra Ängelholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Jarl Lage Kulle (født 28. februar 1927 ved Ekeby, død 3. oktober 1997 i Roslagen) var en svensk skuespiller.
Han var oppvokst i Ängelholm, studerte ved Dramatens elevskole (1946–49) der han hadde store roller
som Lang dags ferd mot natt, Gustav II og King Lear. På Oscarsteatern spilte han My fair Lady (1959), noe som
ga ham filmroller på 60tallet under Ingmar Bergman, mest kjent kanskje
Fanny og Alexander.
I Norge filmet han Herman (film) (1990) og Sværmere (1993).
| Jarl Lage Kulle (født 28. februar 1927 ved Ekeby, død 3. oktober 1997 i Roslagen) var en svensk skuespiller.
Han var oppvokst i Ängelholm, studerte ved Dramatens elevskole (1946–49) der han hadde store roller
som Lang dags ferd mot natt, Gustav II og King Lear. På Oscarsteatern spilte han My fair Lady (1959), noe som
ga ham filmroller på 60tallet under Ingmar Bergman, mest kjent kanskje
Fanny og Alexander.
I Norge filmet han Herman (film) (1990) og Sværmere (1993).
== Filmografi (utvalg) ==
=== Skuespiller ===
1955 – Sommernattens smil (Sommarnattens leende)
1960 – Djevelens øye (Djävulens öga)
1969 – Bokhandlaren som slutade bada
1981 – Rasmus på loffen (Rasmus på luffen)
1982 – Fanny og Alexander (Fanny och Alexander)
=== Regi ===
1969 – Bokhandlaren som slutade bada
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1952 – Svenska Dagbladets Thaliapris
1963 – Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle
1980 – Karl Gerhards Hederspris
1982 – O'Neill-stipendiet
1994 – Svenska Akademiens teaterpris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jarl Kulle på Internet Movie Database
(sv) Jarl Kulle i Svensk Filmdatabas
(da) Jarl Kulle på Filmdatabasen
(da) Jarl Kulle på danskefilm.dk
(da) Jarl Kulle på danskfilmogtv.dk
(da) Jarl Kulle på Scope
(fr) Jarl Kulle på Allociné
(en) Jarl Kulle på AllMovie
(en) Jarl Kulle hos The Movie Database
(en) Jarl Kulle hos Internet Broadway Database | Jarl Lage Kulle (født 28. februar 1927 ved Ekeby, død 3. | 195,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Bj%C3%B8rk%C3%B8y | 2023-02-04 | Kåre Bjørkøy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Hemne kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kåre Bjørkøy (født 22. februar 1947) er en norsk operasanger, professor og musikkforsker.
Han er oppvokst på gården Bjørkøya i Hemne i Trøndelag og er bror til ordfører Gunnar Bjørkøy og sangprofessorene Svein Bjørkøy ved Norges musikkhøgskole og Harald Bjørkøy ved Griegakademiet. Kvartetten turnerte blant annet Nord-Dakota (1996).
Bjørkøy studerte til mastergrad (1975) i nordiske sprog og musikkologi ved Institutt for musikk, der han var tilsatt som professor i sang til og med 2018. Han er nå professor-emeritus. Hans forskerarbeid har dreiet seg om stemmens fysiologi. Han har også gitt kurs i Sverige og Finland.
Hans operale debut kom i Den Norske Opera (1975) som Hertugen i Verdis Rigoletto. Derpå var han i en rekke roller ved operaene i Stockholm, København, Malmø, Umeå og Århus, samt grammofonopptak og plateutgivelser med ledende symfoniorkestre i Norden.
| Kåre Bjørkøy (født 22. februar 1947) er en norsk operasanger, professor og musikkforsker.
Han er oppvokst på gården Bjørkøya i Hemne i Trøndelag og er bror til ordfører Gunnar Bjørkøy og sangprofessorene Svein Bjørkøy ved Norges musikkhøgskole og Harald Bjørkøy ved Griegakademiet. Kvartetten turnerte blant annet Nord-Dakota (1996).
Bjørkøy studerte til mastergrad (1975) i nordiske sprog og musikkologi ved Institutt for musikk, der han var tilsatt som professor i sang til og med 2018. Han er nå professor-emeritus. Hans forskerarbeid har dreiet seg om stemmens fysiologi. Han har også gitt kurs i Sverige og Finland.
Hans operale debut kom i Den Norske Opera (1975) som Hertugen i Verdis Rigoletto. Derpå var han i en rekke roller ved operaene i Stockholm, København, Malmø, Umeå og Århus, samt grammofonopptak og plateutgivelser med ledende symfoniorkestre i Norden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kåre Bjørkøy i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Kåre Bjørkøy i BIBSYS | Kåre Bjørkøy (født 22. februar 1947) er en norsk operasanger, professor og musikkforsker. | 195,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscarsteatern | 2023-02-04 | Oscarsteatern | ['Kategori:1906 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1906', 'Kategori:Byggverk i Stockholm', 'Kategori:Etableringer i 1906', 'Kategori:Kunst og kultur i 1906', 'Kategori:Teatre i Stockholm'] | Oscarsteatern eller «Oscars» (bygget 1906) er et privat teater i Stockholm, kjent som et av landets ledende i
musikalsk teater, initielt ledet av Albert Ranft (1906–26).
Det er beliggende i Kungsgatan 63 og navngitt etter Kong Oscar II. Åpningsforestillingen var Frihetsbröderna av Jacques Offenbach (6. desember 1906).
Blant senere store oppsetninger nevnes My Fair Lady (1959-61, 766 ganger) og
The Phantom of the Opera (1989-95, 1173 ganger).
| Oscarsteatern eller «Oscars» (bygget 1906) er et privat teater i Stockholm, kjent som et av landets ledende i
musikalsk teater, initielt ledet av Albert Ranft (1906–26).
Det er beliggende i Kungsgatan 63 og navngitt etter Kong Oscar II. Åpningsforestillingen var Frihetsbröderna av Jacques Offenbach (6. desember 1906).
Blant senere store oppsetninger nevnes My Fair Lady (1959-61, 766 ganger) og
The Phantom of the Opera (1989-95, 1173 ganger).
== Eksterne lenker ==
Oscarsteatern.se (offisielt websted) | Oscarsteatern eller «Oscars» (bygget 1906) er et privat teater i Stockholm, kjent som et av landets ledende i | 195,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Sletaune | 2023-02-04 | Pål Sletaune | ['Kategori:Amanda for beste filmmanus', 'Kategori:Amandaprisen 2012', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens fagpris'] | Pål Sletaune (født 4. mars 1960) er en norsk fotograf og regissør av kortfilmer, spillefilmer, fjernsynsserier og reklamesnutter.
Sletaune er oppvokst i Oslo og Bærum og gikk på Asker videregående skole og studerte stillfotografi på Sogn yrkesskole. Han studerte også kunsthistorie ved Universitetet i Bergen og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.Han har skrevet manus til flere langfilmer med Jonny Halberg og gitt dem ut på Kolon forlag. Han avviste et tilbud om å regissere American Beauty og regisserte den landskjente Solo-reklamen med Olga Marie Mikalsen.Han har mottatt flere priser for sitt arbeid, blant annet Kritikerprisen for Budbringeren, og Amandaprisen (1997) for beste spillefilm. TV-serien 22. juli, som han laget sammen med ektefellen Sara Johnsen, fikk gode kritikker. For serien vant Sletaune Gullruten 2020 i klassen beste regi TV-drama, mens Johnsen vant prisen for beste manus TV-drama.
| Pål Sletaune (født 4. mars 1960) er en norsk fotograf og regissør av kortfilmer, spillefilmer, fjernsynsserier og reklamesnutter.
Sletaune er oppvokst i Oslo og Bærum og gikk på Asker videregående skole og studerte stillfotografi på Sogn yrkesskole. Han studerte også kunsthistorie ved Universitetet i Bergen og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.Han har skrevet manus til flere langfilmer med Jonny Halberg og gitt dem ut på Kolon forlag. Han avviste et tilbud om å regissere American Beauty og regisserte den landskjente Solo-reklamen med Olga Marie Mikalsen.Han har mottatt flere priser for sitt arbeid, blant annet Kritikerprisen for Budbringeren, og Amandaprisen (1997) for beste spillefilm. TV-serien 22. juli, som han laget sammen med ektefellen Sara Johnsen, fikk gode kritikker. For serien vant Sletaune Gullruten 2020 i klassen beste regi TV-drama, mens Johnsen vant prisen for beste manus TV-drama.
== Verker ==
Merz 1991 om Kurt Schwitters
Bingoplassen 1992 kortfilm
Eating Out 1993 kortfilm
Budbringeren 1997 spillefilm om postbud i Oslo, internasjonalt utgitt som Junk Mail i over 40 land.
Amatørene 2001 spillefilm (også produsent)
Naboer 2005 spillefilm
Babycall 2011 spillefilm
22. juli 2020 TV-serie
== Priser og nominasjoner ==
Best Fiction, The Norwegian Short Film Festival, Grimstad, June 1993
Best Fiction, Nordic Panorama, Kristianstad, Sweden, September 1993
Grand Prix, Hamburg International Short Film Festival, May 1994
Plata di Cassa di Risparmio di Pistoia e Rescia,
Montecatini International Short Film Festival 1994
Grand Prix, Festival Int. del corto di fiction, Italy, 4-7 July 1996
Amandaprisen 1997 og Filmkritikerprisen 1998 for Budbringeren
Gullruten 2020 i klassen beste regi TV-drama for 22. juli
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pål Sletaune på Internet Movie Database
(sv) Pål Sletaune i Svensk Filmdatabas
(da) Pål Sletaune på Filmdatabasen
(da) Pål Sletaune på Scope
(fr) Pål Sletaune på Allociné
(en) Pål Sletaune på AllMovie
(en) Pål Sletaune hos The Movie Database
Pål Sletaune hos Filmweb | Pål Sletaune (født 4. mars 1960) er en norsk fotograf og regissør av kortfilmer, spillefilmer, fjernsynsserier og reklamesnutter. | 195,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89glise_de_la_Sainte-Trinit%C3%A9_de_Paris | 2023-02-04 | Église de la Sainte-Trinité de Paris | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:9. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske kirker i Paris', 'Kategori:Kirker i Paris', 'Kategori:Sider med kart'] | Église de la Sainte-Trinité («Trefoldighetskirken») er en katolsk kirke som ligger i Paris' 9. arrondissement. Kirken ble bygget i årene 1861 til 1867 og kostet da nesten fire millioner franc.
Kirken er mest kjent under navnet La Trinité, ble tegnet av Théodore Ballu som en del av opprustingen og omreguleringen av Paris under Baron Haussmann. Kirken kan nås fra Métro, den nærmeste stasjonen er Trinité og er oppkalt etter kirken. Kirken er særlig kjent for sin organist gjennom 61 år, Olivier Messiaen.
| Église de la Sainte-Trinité («Trefoldighetskirken») er en katolsk kirke som ligger i Paris' 9. arrondissement. Kirken ble bygget i årene 1861 til 1867 og kostet da nesten fire millioner franc.
Kirken er mest kjent under navnet La Trinité, ble tegnet av Théodore Ballu som en del av opprustingen og omreguleringen av Paris under Baron Haussmann. Kirken kan nås fra Métro, den nærmeste stasjonen er Trinité og er oppkalt etter kirken. Kirken er særlig kjent for sin organist gjennom 61 år, Olivier Messiaen.
== Orgler ==
La Trinité har to orgler, et Cavaillé-Coll kapellorgel og et stort Cavaillé-Coll-orgel plassert på galleriet. Dette store orglet har blitt rehabilitert og utvidet gjennom den tiden det har vært i bruk:
1869 Det originale orgelet levert av leverandøren Cavaillé-Coll
1871 Ombygging og reparasjoner av leverandøren Cavaillé-Coll
1901 Ombygging ved Merklin
1934 Ombygging av firmaet Pleyel-Cavaillé-Coll
1962–1965 Ombygging av fimaet Beuchet-Debierre
== Organister ==
Hovedorganiserne i La Trinité har vært
Alexandre Guilmant (1869–1901)
Charles Quef (1901–1931)
Olivier Messiaen (1931–1992)
Naji Hakim (1992–2008)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Église de la Sainte-Trinité de Paris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kirkens hjemmeside (fransk) | Église de la Sainte-Trinité («Trefoldighetskirken») er en katolsk kirke som ligger i Paris' 9. arrondissement. | 195,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1962_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1962 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1962'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1962 ble avholdt i Beograd, Jugoslavia 12. og 13. september.Carl-Fredrik Bunæs representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1962 ble avholdt i Beograd, Jugoslavia 12. og 13. september.Carl-Fredrik Bunæs representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
== Rekorder ==
Rekorder før dette mesterskapet:
Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen, men den ble tangert en rekke ganger.
== Resultater ==
=== Kvalifisering (norske deltagere) ===
=== Forsøksheat ===
12. september
==== Heat 1 ====
Vind: 0m/s
==== Heat 2 ====
Vind: 0.2m/s
==== Heat 3 ====
Vind: 0m/s
==== Heat 4 ====
Vind: 0m/s
==== Heat 5 ====
Vind: 0m/s
==== Heat 6 ====
Vind: 0m/s
=== Semifinaler ===
12. september
==== Semifinale 1 ====
Vind: -0.6m/s
==== Semifinale 2 ====
Vind: -0.3m/s
==== Semifinale 3 ====
Vind: -0.4m/s
=== Finale ===
13. september
Vind: -0.6m/s
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Jocelyn Delecour, | 195,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NHO_Ung | 2023-02-04 | NHO Ung | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Journalistikk i Norge', 'Kategori:Norsk barnekultur'] | NHO Ung var signaturen for flere satsinger fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bakgrunnen var at NHO ønsket å forberede unge til å skape fremtidens arbeidsliv, skape større interesse og forståelse for samfunnsspørsmål og næringslivet.
Målgruppen var unge i alderen 14-25 år.
Nettsiden NHO Ung var en del av dette arbeidet. Hensikten var å gi et bedre grunnlag for utdannings- og karrièrevalg, forberede unge på arbeidslivet, skape forståelse om hva det du lærer kan brukes til, hva næringslivet er og betydningen bedriftene har i samfunnet. NHO Ung inneholdt også undervisningsopplegg som Pizza Prego og Kampen om vannet. Nettsiden het først 7.etg. Elever fra Ullern videregående skole var med å utvikle og lage innhold til nettstedet i 7.etasje i NHO-bygget på Majorstuen i Oslo 2003-2005. Nettstedet ble byttet til nhoung.no høsten 2008.Siden 2012 er innhold for ungdom blitt publisert på NHOs ordinære nettside nho.no.
| NHO Ung var signaturen for flere satsinger fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bakgrunnen var at NHO ønsket å forberede unge til å skape fremtidens arbeidsliv, skape større interesse og forståelse for samfunnsspørsmål og næringslivet.
Målgruppen var unge i alderen 14-25 år.
Nettsiden NHO Ung var en del av dette arbeidet. Hensikten var å gi et bedre grunnlag for utdannings- og karrièrevalg, forberede unge på arbeidslivet, skape forståelse om hva det du lærer kan brukes til, hva næringslivet er og betydningen bedriftene har i samfunnet. NHO Ung inneholdt også undervisningsopplegg som Pizza Prego og Kampen om vannet. Nettsiden het først 7.etg. Elever fra Ullern videregående skole var med å utvikle og lage innhold til nettstedet i 7.etasje i NHO-bygget på Majorstuen i Oslo 2003-2005. Nettstedet ble byttet til nhoung.no høsten 2008.Siden 2012 er innhold for ungdom blitt publisert på NHOs ordinære nettside nho.no.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
nhoung.no | NHO Ung var signaturen for flere satsinger fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bakgrunnen var at NHO ønsket å forberede unge til å skape fremtidens arbeidsliv, skape større interesse og forståelse for samfunnsspørsmål og næringslivet. | 195,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Eikenes | 2023-02-04 | Mathias Eikenes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Ranheim Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sandane TIL', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Stryn Fotball', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mathias Eikenes (født 13. februar 1985 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Byneset.
Eikenes har i løpet av karrieren spilt for Sandane, Sogndal, Stryn, Spjelkavik og Ranheim i tillegg til å ha spilt for aldersbestemte landslag.
Eikenes ble matchvinner i sin debut for U21-landslaget, og scoret kampens eneste mål mot Slovakia 20. april 2005. Eikenes hadde året i forveien avsluttet sin videregående skolegang ved Firda videregående skole. Han gikk deretter fra sin ungdomsklubb, Sandane Turn og Idrettslag og spill i 3. divisjon, til Sogndal Fotball. I 2007 besluttet Eikenes å gå til Stryn Fotball etter at han fikk lite spill for Sogndals førstelag.Signerte for Byneset i mars 2019 og fikk debuten mot Nationalkameratene 28.mars i OBOS-cup, en kamp han også kom på skåringslista med matchvinnerskåringen i en 3–1-seier.
| Mathias Eikenes (født 13. februar 1985 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Byneset.
Eikenes har i løpet av karrieren spilt for Sandane, Sogndal, Stryn, Spjelkavik og Ranheim i tillegg til å ha spilt for aldersbestemte landslag.
Eikenes ble matchvinner i sin debut for U21-landslaget, og scoret kampens eneste mål mot Slovakia 20. april 2005. Eikenes hadde året i forveien avsluttet sin videregående skolegang ved Firda videregående skole. Han gikk deretter fra sin ungdomsklubb, Sandane Turn og Idrettslag og spill i 3. divisjon, til Sogndal Fotball. I 2007 besluttet Eikenes å gå til Stryn Fotball etter at han fikk lite spill for Sogndals førstelag.Signerte for Byneset i mars 2019 og fikk debuten mot Nationalkameratene 28.mars i OBOS-cup, en kamp han også kom på skåringslista med matchvinnerskåringen i en 3–1-seier.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mathias Eikenes – Transfermarkt
(no) Mathias Eikenes – Norges Fotballforbund
(en) Mathias Eikenes – FBref | Mathias Eikenes (født 13. februar 1985 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Byneset. | 195,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Nyborg | 2023-02-04 | Anne Nyborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Pedagoger ved Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Anne Nyborg (født 27. februar 1938) er en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog.
Hun er oppvokst på Bryn,
ble utdannet ved lærerskole (1959) og arbeidet en tid i staten. Hun fulgte sangpedagog Anne Browns anbefalinger om studier i sang, og tilbrakte to år ved Statens Operahøgskole i dens første kull (1964–65), der hun også mottok stipend.
Hennes operale karrierestart var i Stopp verden, jeg vil av med blant annet Rolf Just Nilsen (på Edderkoppen, 1964) og som Maria, hovedrollen i My Fair Lady, med Egil Monn-Iversen (Det norske teatret, 1965).
Etter studieslutt ble hun automatisk ansatt ved Den Norske Opera (1966) der hun hadde drøyt femti roller over tjuefire år (1966–90). Debuten der var som den Summertime-syngende Clara i Porgy and Bess (1966). Hun overtok etter Kari Frisell som Mimi i La Bohème, en rolle hun hadde ofte i tillegg til rollen Pamina i Tryllefløyten, Sophie i Rosenkavaleren, Rosalinde i Flaggermusen, o.s.v. Samme sted satt hun også i styret.
Som sangpedagog har hun vært ved Barratt Due musikkinstitutt og Statens Operahøgskole.
Siden 1990 har hun hatt over fem hundre oppsetninger på Bryggeteatret, blant annet som slangen Kaa i Jungelboka. Turne for Rikskonsertene med Robert Levin (1990) ble det også.
| Anne Nyborg (født 27. februar 1938) er en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog.
Hun er oppvokst på Bryn,
ble utdannet ved lærerskole (1959) og arbeidet en tid i staten. Hun fulgte sangpedagog Anne Browns anbefalinger om studier i sang, og tilbrakte to år ved Statens Operahøgskole i dens første kull (1964–65), der hun også mottok stipend.
Hennes operale karrierestart var i Stopp verden, jeg vil av med blant annet Rolf Just Nilsen (på Edderkoppen, 1964) og som Maria, hovedrollen i My Fair Lady, med Egil Monn-Iversen (Det norske teatret, 1965).
Etter studieslutt ble hun automatisk ansatt ved Den Norske Opera (1966) der hun hadde drøyt femti roller over tjuefire år (1966–90). Debuten der var som den Summertime-syngende Clara i Porgy and Bess (1966). Hun overtok etter Kari Frisell som Mimi i La Bohème, en rolle hun hadde ofte i tillegg til rollen Pamina i Tryllefløyten, Sophie i Rosenkavaleren, Rosalinde i Flaggermusen, o.s.v. Samme sted satt hun også i styret.
Som sangpedagog har hun vært ved Barratt Due musikkinstitutt og Statens Operahøgskole.
Siden 1990 har hun hatt over fem hundre oppsetninger på Bryggeteatret, blant annet som slangen Kaa i Jungelboka. Turne for Rikskonsertene med Robert Levin (1990) ble det også.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Anne Nyborg hos Nationaltheatret
(no) Anne Nyborg hos Sceneweb
(en) Anne Nyborg på MusicBrainz | Anne Nyborg (født 27. februar 1938) er en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog. | 195,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don | 2023-02-04 | Don | ['Kategori:38°Ø', 'Kategori:39°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dons vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Lipetsk oblast', 'Kategori:Elver i Rostov oblast', 'Kategori:Elver i Tula oblast', 'Kategori:Elver i Volgograd oblast', 'Kategori:Elver i Voronezj oblast', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Don er ei elv i Russland. Den er 1 980 km lang og er Europas femte lengste elv.
Elvens kilder ligger ved byen Tula sør for Moskva og munner ut i Azovhavet, ved nordre del av Svartehavet. Don er en viktig transportvei og forbundet med Volga gjennom Volga-Donkanalen. Den har også flere bielver, den viktigste er Donets som forbinder Don med den viktige industriregionen Donbas. Den største byen langs elva er Rostov-na-Donu («Rostov ved Don»).
| Don er ei elv i Russland. Den er 1 980 km lang og er Europas femte lengste elv.
Elvens kilder ligger ved byen Tula sør for Moskva og munner ut i Azovhavet, ved nordre del av Svartehavet. Don er en viktig transportvei og forbundet med Volga gjennom Volga-Donkanalen. Den har også flere bielver, den viktigste er Donets som forbinder Don med den viktige industriregionen Donbas. Den største byen langs elva er Rostov-na-Donu («Rostov ved Don»).
== Navn ==
Ifølge Snorre Sturlason i Ynglingesaga i Den yngre Edda ble elva Tanais tidligere kalt Tanakvisl eller Vanakvisl; området rundt ble følgelig kalt «Vanaland» eller «Vanaheim».
== Historie ==
Grekerne kalte Don for Tanais, det er også navnet på en by ved elva. De opprinnelige skytiske og sarmatiske nomadefolkene snakket forskjellige iranske språk, og det var de som ga elva sitt nåværende navn. I antikken var det en del geografer, blant annet Strabon, som forsto Don som den nordlige grensen mellom Europa og Asia. Også Snorre Sturlason plasserer grensen mellom Asia og Europa i Tanais. I dag anses Uralfjellene som den naturlige grensen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Don» hos GEOnet Names Server | Don er et opprinnelig engelsk mannsnavn, dannet som en kortform av Donald, som har opprinnelse i det irske navnet Dòmhnall, sammensatt av keltiske dumno, «verden», og val, «herske». | 195,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beate_Asserson | 2023-02-04 | Beate Asserson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Marnardal kommune'] | Beate Asserson Saxlund
(født 9. mars 1913 på Bjelland,
død 29. januar 2000 i Drammen)
var en norsk operasanger (alt).Prestedatter, elev av Sofie Brekke i Bergen (1931), den Stuttgartske pedagog Martha Haas,
og den verdenskjente professor Konrad von Zawilowski i Berlin.
Etter flere mindre roller var hun Erda i Das Rheingold på Statsoperaen i Berlin (1936).
Markerte seg raskt med flere roller i Østerrike, Italia og Frankrike,
ofte ledet av Herbert von Karajan og Wilhelm Furtwängler.
Oppholdt seg i Sverige under den andre verdenskrig og var på Kirsten Flagstads anbefaling
gjestende ved La Scala (1954).
Hun var aktiv i Den norske kirke og giftet seg med Eivind Saxlund (1922) (1972).
| Beate Asserson Saxlund
(født 9. mars 1913 på Bjelland,
død 29. januar 2000 i Drammen)
var en norsk operasanger (alt).Prestedatter, elev av Sofie Brekke i Bergen (1931), den Stuttgartske pedagog Martha Haas,
og den verdenskjente professor Konrad von Zawilowski i Berlin.
Etter flere mindre roller var hun Erda i Das Rheingold på Statsoperaen i Berlin (1936).
Markerte seg raskt med flere roller i Østerrike, Italia og Frankrike,
ofte ledet av Herbert von Karajan og Wilhelm Furtwängler.
Oppholdt seg i Sverige under den andre verdenskrig og var på Kirsten Flagstads anbefaling
gjestende ved La Scala (1954).
Hun var aktiv i Den norske kirke og giftet seg med Eivind Saxlund (1922) (1972).
== Referanser == | Beate Asserson Saxlund | 195,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Periodisering | 2023-02-04 | Periodisering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Regnskap'] | Periodisering er et uttrykk som brukes innen regnskapsføring. Periodisering vil si å tidsavgrense. Inntekter skal regnskapsføres i den perioden de er solgt eller tjenester utført, kostnader skal regnskapføres i den perioden de er forbrukt til å skape inntekter eller har hatt sin nyttevirkning for bedriften. På kostnadssiden blir ofte periodisering brukt for å skille mellom utgift og kostnad. En kostnad er en periodisert utgift.
Uttrykket periodisering ble tidligere brukt i skatteretten om regler som avgjør innenfor hvilket inntektsår en inntekt skal komme til beskatning eller en utgift skal fradragsføres. Fra og med den nye skatteloven av 1999 heter dette tidfesting.
| Periodisering er et uttrykk som brukes innen regnskapsføring. Periodisering vil si å tidsavgrense. Inntekter skal regnskapsføres i den perioden de er solgt eller tjenester utført, kostnader skal regnskapføres i den perioden de er forbrukt til å skape inntekter eller har hatt sin nyttevirkning for bedriften. På kostnadssiden blir ofte periodisering brukt for å skille mellom utgift og kostnad. En kostnad er en periodisert utgift.
Uttrykket periodisering ble tidligere brukt i skatteretten om regler som avgjør innenfor hvilket inntektsår en inntekt skal komme til beskatning eller en utgift skal fradragsføres. Fra og med den nye skatteloven av 1999 heter dette tidfesting.
== Se også ==
Tidfesting (skatterett) | Periodisering er et uttrykk som brukes innen regnskapsføring. Periodisering vil si å tidsavgrense. | 195,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rundetid | 2023-02-04 | Rundetid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norske tegneserier', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Rundetid er en tegneseriestripe som går fast i Spirit og som er tegnet av Øystein Runde.
Tegnestilen er enkel og i hovedsak strektegninger, mens innholdet ofte kommenterer temaer som ungdom kjenner seg igjen i. | Rundetid er en tegneseriestripe som går fast i Spirit og som er tegnet av Øystein Runde.
Tegnestilen er enkel og i hovedsak strektegninger, mens innholdet ofte kommenterer temaer som ungdom kjenner seg igjen i. | Rundetid er en tegneseriestripe som går fast i Spirit og som er tegnet av Øystein Runde. | 195,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Buflod | 2023-02-04 | Magnus Buflod | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Trysil kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Magnus Buflod (født 20. april 1908, død 15. august 1997) var en norsk lyriker. Han ble født og bodde hele sitt liv i Trysil i Hedmark. I tillegg var han maler og felespiller, og livnærte seg som håndverker. Han var gift med Mina, søster til Einar Skjæraasen.
Buflod var medlem av Den norske Forfatterforenning.
| Magnus Buflod (født 20. april 1908, død 15. august 1997) var en norsk lyriker. Han ble født og bodde hele sitt liv i Trysil i Hedmark. I tillegg var han maler og felespiller, og livnærte seg som håndverker. Han var gift med Mina, søster til Einar Skjæraasen.
Buflod var medlem av Den norske Forfatterforenning.
== Diktsamlinger ==
På leiting – eget forlag (1934)
Dagrand – Noregs Boklag (1942)
Elva går opp – Ansgar Forlag (1948)
Enno ein morgon – Noregs Boklag (1965)
Frå havet kjem elva att – Noregs Boklag (1970)
Før frosthogget fell – Noregs Boklag (1976)I tillegg er han representert i flere norske diktanalogier. Flere av dikta hans har blitt gitt melodi.
== Æresbevisninger ==
Statens kunstnerstipend, 1949
Trysil kommunes forfatterstipend, 1963
Sunnmørsprisen, 1976
Æresmedlem i Hedmark forfatterlag, 1989
Austmannaprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Magnus Buflod, liv og dikting, skrevet av dattera. | Magnus Buflod (født 20. april 1908, død 15. | 195,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Febian_Brandy | 2023-02-04 | Febian Brandy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Gillingham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hereford United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Swansea City AFC', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester'] | Febian Earlston Brandy (født 4. februar 1989 i Manchester), kjent som Febian Brandy, er en engelsk klubbløs fotballspiller som vinteren 2009 og våren 2010 var lånt ut til Gillingham fra Manchester United.
| Febian Earlston Brandy (født 4. februar 1989 i Manchester), kjent som Febian Brandy, er en engelsk klubbløs fotballspiller som vinteren 2009 og våren 2010 var lånt ut til Gillingham fra Manchester United.
== Karriere ==
Febian ble hentet inn av Sir Alex Ferguson til Manchester United som niåring, etter å ha imponert stort for sin Manchester-klubb West End Boys.
Sesongen 2007 var han på lån i Swansea City, hvor han fikk spilletid i 19 kamper, og han vendte sommeren 2008 hjem til United med tre mål på samvittigheten.
22. juli 2008 inngikk Manchester United og Swansea City nok en låneavtale, men oppholdet endte skuffende med 14 kamper, samtlige som innbytter, og ingen scoringer.
Den 3. februar 2009 ble Brandy utlånt til Hereford United i League One, i utgangspunktet for 1 måned. Her møter han sin tidligere lagkamerat på U18-laget hos United, Sam Hewson, som også er på utlån. Håpet var at de sammen kunne finne tilbake til storformen som ledet U18-laget til finalen i FA Youth Cup i 2007. Sesongen etter var Brandy på utlån hos Gillingham og returnerte til Manchester United ved sesongslutt. Han ble på sensommeren 2010 løslatt fra kontrakten og står for tiden uten klubb. I 2011 ble han med i Inces tropp for å hjelpe Notts County FC i det tettekampprogrammet ut sesongen.
-pml
== Eksterne lenker ==
(en) Febian Brandy – Transfermarkt
(en) Febian Brandy – national-football-teams.com
(en) Febian Brandy – Soccerbase.com
(en) Febian Brandy – Soccerway
(en) Febian Brandy – FBref | | fødtsted = Manchester | 195,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grad_(morfologi) | 2023-02-04 | Grad (morfologi) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Morfologi'] | Grad er en grammatisk kategori ved adjektivet. Kategorien har tre trekk, positiv, komparativ og superlativ, som i norsk fin, finere, finest.
Komparativ sammenligner to størrelser og finner at karakteristikken er mer treffende på den ene siden enn den andre (Arne er tristere enn Bjørn). Superlativ plukker ut et medlem av en gruppe som karateristikken passer best på (Cato er tristest av dem alle). Positiv innebærer også en sammenligning. Arne er trist innebærer at han er tristere enn noen som ikke er trist, og kanskje tristere enn en skulle forvente. | Grad er en grammatisk kategori ved adjektivet. Kategorien har tre trekk, positiv, komparativ og superlativ, som i norsk fin, finere, finest.
Komparativ sammenligner to størrelser og finner at karakteristikken er mer treffende på den ene siden enn den andre (Arne er tristere enn Bjørn). Superlativ plukker ut et medlem av en gruppe som karateristikken passer best på (Cato er tristest av dem alle). Positiv innebærer også en sammenligning. Arne er trist innebærer at han er tristere enn noen som ikke er trist, og kanskje tristere enn en skulle forvente. | Grad er en grammatisk kategori ved adjektivet. Kategorien har tre trekk, positiv, komparativ og superlativ, som i norsk fin, finere, finest. | 195,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Marys_(elv_i_Michigan-Ontario) | 2023-02-04 | St. Marys (elv i Michigan-Ontario) | ['Kategori:46°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Canada', 'Kategori:Elver i Michigan', 'Kategori:St. Lawrences vassdragsområde'] | St. Marys er ei elv i USA og Canada. Den begynner ved Whitefish Bay i østenden av Lake Superior (Øvresjøen), og renner 120 kilometer i sørøstlig retning til den munner ut i Huronsjøen. Elva danner grensa mellom Michigan i USA og Ontario i Canada over hele sin lengde.
Ved strykene like etter utløpet fra Lake Superior ligger tvillingbyene Sault Ste. Marie (Ontario) og Sault Ste. Marie (Michigan). Det er bygget omfattende sluseanlegg, kalt Soo Locks, for å lede skipstrafikken forbi strykene. Fallet gjennom strykene er også utbygget til produksjon av elektrisitet gjennom flere vannkraftverk.
| St. Marys er ei elv i USA og Canada. Den begynner ved Whitefish Bay i østenden av Lake Superior (Øvresjøen), og renner 120 kilometer i sørøstlig retning til den munner ut i Huronsjøen. Elva danner grensa mellom Michigan i USA og Ontario i Canada over hele sin lengde.
Ved strykene like etter utløpet fra Lake Superior ligger tvillingbyene Sault Ste. Marie (Ontario) og Sault Ste. Marie (Michigan). Det er bygget omfattende sluseanlegg, kalt Soo Locks, for å lede skipstrafikken forbi strykene. Fallet gjennom strykene er også utbygget til produksjon av elektrisitet gjennom flere vannkraftverk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) St. Marys River (Michigan-Ontario) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Marys River Rivière Sainte-Marie | 195,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvedestrand_Musikkorps | 2023-02-04 | Tvedestrand Musikkorps | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Tvedestrand', 'Kategori:Norske musikkorps'] | Tvedestrand Musikkorps med janitsjarbesetning holder til i Tvedestrand kommune. Korpset har faste øvinger på Middelskolen hver torsdag og dirigent er Rune Hansen.
| Tvedestrand Musikkorps med janitsjarbesetning holder til i Tvedestrand kommune. Korpset har faste øvinger på Middelskolen hver torsdag og dirigent er Rune Hansen.
== Historie ==
Tvedestrand Musikkorps ble stiftet som Tvedestrand Ungdomskorps 10. april 1935 og hadde ved starten 12 medlemmer pluss dirigent.
Korpsets første styre besto av Johan Taxt (formann), Gunnar Homdrum, Knut Tjøgersen, Olaf R. Walle, Odd Erichsen og suppleant Håkon Thorbjørnsen.
Øvelsene foregikk i Totalavholdsforeningens lokaler i Tvedestrand og den første dirigenten var Thor Walle, som hadde dirigentpinnen til krigen kom i 1940.
Under krigen ble virksomheten lagt ned. Da aktiviteten skulle gjenopptas etter krigen var dessverre både protokoller og flere instrumenter forsvunnet. De første årene etter krigen var det ikke faste øvelser og aktiviteten bare sporadisk, gjerne i samarbeid med Tvedestrand Guttemusikkorps. Dirigent til 1949 var Einar Skaar.
På møte 21. oktober 1949 ble endelig korpset reorganisert og nytt styre valgt. Man kom i gang med faste øvelser, først en, siden to ganger i uka. Dirigent fra 1949 var Arne Landaas.
Høsten 1950 ble det stiftet egen dameforening, som hadde mesteparten av æren for at korpset kunne opptre i nye uniformer i 1953. Korpset hadde på denne tida ca. 20 aktive medlemmer og øvelsene foregikk i Folkeskolens gymnastikksal.
== Kilder ==
Musikkorpsene i Norge, Scala Forlag, Oslo 1956, s.540
Korpsets hjemmeside
== Eksterne lenker ==
Tvedestrand Musikkorps hjemmeside | Tvedestrand Musikkorps med janitsjarbesetning holder til i Tvedestrand kommune. Korpset har faste øvinger på Middelskolen hver torsdag og dirigent er Rune Hansen. | 195,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farang | 2023-02-04 | Farang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Helse', 'Kategori:Sykdommer i fordøyelsessystemet', 'Kategori:Thai ord og uttrykk'] | Farang(https://sml.snl.no/farang), er en epidemi av smittsom sykdom. Betegnelsen brukes særlig om smittsom infeksjonssykdom i mage-tarmkanalen.
Farang (thai ฝรั่ง [fà.ràŋ]), i dagligtale uttalt [fà.làŋ], er et thai-ord som brukes for å referere til mennesker av europeisk utseende, altså «hvite». Ordet er i seg selv ikke ladet på noen måte, hverken positivt eller negativt, men som andre ord kan det brukes på en negativ måte, avhengig av kontekst og synet til den som bruker det. Ordet brukes også for å referere til ting som er assosiert med vestlig kultur.
Flere forklaringer på ordets etymologi eksisterer. De to gjerne vanligste forklaringene er at:
det er at en noe forkortet versjon av ordet ฝรั่งเศษ ([fà.ràŋ.se:t] fransk) fordi franskmennene var noen av de første hvite som kom til Thailand, og at «alle» hvite derfor ble ansett for å være «franskmenn».
det kommer av thai-navnet for guava, som òg kalles farang. Det hvite fruktkjøttet til guavafrukten ble assosiert med «farangenes» hvite hud. De «hvite» ble kalt «farang», fordi de var «like hvite» som guavaer.Begge disse teoriene er sannsynligvis feil, og bare vandrehistorier.
Opphavet til ordet farang, er sannsynligvis at det stammer fra det persiske ordet farangi, som igjen stammer fra det arabiske firinjia (فرنجة), som i middelalderen ble brukt om det vestlige Europa, og som er en referanse til den vest-germanske stammen frankerne. (Det østlige Europa ble kalt روم Rum, etter Østromerriket – det andre Rom.) Med perserne spredde ordet farangi seg videre til sør og Sørøst-Asia. De aller fleste språk i regionen bruker et ord som ligner på farangi om hvite mennesker, som barang i Kambodsja, parangiar på tamil, farenghi på hindi og pha-rang på vietnamesisk.
En annen forklaring er at det kommer fra det hindiske ordet firangi (Devanāgarī: फिरंगी, eller "foreign" som betyr utenlandsk/fremmed på engelsk)
Ordet farang brukes om mange ting som er assosiert med vestlig kultur, selv om det gjerne droppes der det er overflødig. Guavaens navn, er egentlig กล้วยฝรั่ง ([klûa̯j fà.ràŋ]) som betyr noe slikt som «den hvite manns banan». I dette tilfellet er «farang» et adjektiv, som beskriver en frukt som allerede var kjent for thaiene, bananen, og som minnet om guavaen (som opprinnelig kommer fra Amerika og ble introdusert til Thailand av portugiserne). Dette mønsteret ser man også i ord som มันฝรั่ง ([man fà.ràŋ] potet), der man er et generelt ord for rotfrukter, og der poteten ble oppfattet som vestlig, siden den òg kom med de hvite (i dagligtale beskrives poteten ofte bare som man). Et annet eksempel er น้ำอบฝรั่ง ([nâːm ɔ̀ːp fà.ràŋ]) som betyr vestlig parfyme, og som i motsetning til «tradisjonell» น้ำอบ er basert på alkohol. Etter hvert som alkohol-basert parfyme har blitt mer populært, har man droppet farang-endelsen på slutten, og nå brukes retronymet น้ำอบไทย ([nâːm ɔ̀ːp tʰaj]) om tradisjonell thai-parfyme.
| Farang(https://sml.snl.no/farang), er en epidemi av smittsom sykdom. Betegnelsen brukes særlig om smittsom infeksjonssykdom i mage-tarmkanalen.
Farang (thai ฝรั่ง [fà.ràŋ]), i dagligtale uttalt [fà.làŋ], er et thai-ord som brukes for å referere til mennesker av europeisk utseende, altså «hvite». Ordet er i seg selv ikke ladet på noen måte, hverken positivt eller negativt, men som andre ord kan det brukes på en negativ måte, avhengig av kontekst og synet til den som bruker det. Ordet brukes også for å referere til ting som er assosiert med vestlig kultur.
Flere forklaringer på ordets etymologi eksisterer. De to gjerne vanligste forklaringene er at:
det er at en noe forkortet versjon av ordet ฝรั่งเศษ ([fà.ràŋ.se:t] fransk) fordi franskmennene var noen av de første hvite som kom til Thailand, og at «alle» hvite derfor ble ansett for å være «franskmenn».
det kommer av thai-navnet for guava, som òg kalles farang. Det hvite fruktkjøttet til guavafrukten ble assosiert med «farangenes» hvite hud. De «hvite» ble kalt «farang», fordi de var «like hvite» som guavaer.Begge disse teoriene er sannsynligvis feil, og bare vandrehistorier.
Opphavet til ordet farang, er sannsynligvis at det stammer fra det persiske ordet farangi, som igjen stammer fra det arabiske firinjia (فرنجة), som i middelalderen ble brukt om det vestlige Europa, og som er en referanse til den vest-germanske stammen frankerne. (Det østlige Europa ble kalt روم Rum, etter Østromerriket – det andre Rom.) Med perserne spredde ordet farangi seg videre til sør og Sørøst-Asia. De aller fleste språk i regionen bruker et ord som ligner på farangi om hvite mennesker, som barang i Kambodsja, parangiar på tamil, farenghi på hindi og pha-rang på vietnamesisk.
En annen forklaring er at det kommer fra det hindiske ordet firangi (Devanāgarī: फिरंगी, eller "foreign" som betyr utenlandsk/fremmed på engelsk)
Ordet farang brukes om mange ting som er assosiert med vestlig kultur, selv om det gjerne droppes der det er overflødig. Guavaens navn, er egentlig กล้วยฝรั่ง ([klûa̯j fà.ràŋ]) som betyr noe slikt som «den hvite manns banan». I dette tilfellet er «farang» et adjektiv, som beskriver en frukt som allerede var kjent for thaiene, bananen, og som minnet om guavaen (som opprinnelig kommer fra Amerika og ble introdusert til Thailand av portugiserne). Dette mønsteret ser man også i ord som มันฝรั่ง ([man fà.ràŋ] potet), der man er et generelt ord for rotfrukter, og der poteten ble oppfattet som vestlig, siden den òg kom med de hvite (i dagligtale beskrives poteten ofte bare som man). Et annet eksempel er น้ำอบฝรั่ง ([nâːm ɔ̀ːp fà.ràŋ]) som betyr vestlig parfyme, og som i motsetning til «tradisjonell» น้ำอบ er basert på alkohol. Etter hvert som alkohol-basert parfyme har blitt mer populært, har man droppet farang-endelsen på slutten, og nå brukes retronymet น้ำอบไทย ([nâːm ɔ̀ːp tʰaj]) om tradisjonell thai-parfyme.
== Se også ==
Gringo
Mzungu | Farang(https://sml.snl. | 195,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryggeteatret | 2023-02-04 | Bryggeteatret | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Opphør i 1998', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Teaterstubber', 'Kategori:Teatre i Oslo'] | Bryggeteatret var et teater på Aker Brygge i Oslo og i en årrekke eid av Aker Eiendom. Teatret ble lagt ned i 1998.
Det presenterte lettere musikkstykker, blant kjente oppsetninger nevnes:
The Fantasticks (1991)
Hair (1991)
Gummitarzan (1992)
En julefortelling (1992)
Godspell (1992)
Sound of Music (1993)
Annie (1991)
Jungelboken (1989)
Bugsy Malone (1995)Teatersalen ble i 1995 den tredje sal i Felix kino. Et teater med samme navn var beliggende på Bryggen i Bergen, i sin tid etablert av Rolf Berntzen.
| Bryggeteatret var et teater på Aker Brygge i Oslo og i en årrekke eid av Aker Eiendom. Teatret ble lagt ned i 1998.
Det presenterte lettere musikkstykker, blant kjente oppsetninger nevnes:
The Fantasticks (1991)
Hair (1991)
Gummitarzan (1992)
En julefortelling (1992)
Godspell (1992)
Sound of Music (1993)
Annie (1991)
Jungelboken (1989)
Bugsy Malone (1995)Teatersalen ble i 1995 den tredje sal i Felix kino. Et teater med samme navn var beliggende på Bryggen i Bergen, i sin tid etablert av Rolf Berntzen.
== Eksterne lenker ==
Bryggeteatret i Scenewebarkivet | Bryggeteatret var et teater på Aker Brygge i Oslo og i en årrekke eid av Aker Eiendom. Teatret ble lagt ned i 1998. | 195,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagmund_Eveb%C3%B8 | 2023-02-04 | Dagmund Evebø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fotballspillere for Sandane TIL', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Volda-spillere'] | Dagmund Evebø (født 1. oktober 1960 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller i 1. divisjon for Hødd. Han var toppspillerutvikler for Aalesunds fotballklubb i eliteserien inntil Kjetil Rekdal ryddet i rekkene i desember 2008.
| Dagmund Evebø (født 1. oktober 1960 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller i 1. divisjon for Hødd. Han var toppspillerutvikler for Aalesunds fotballklubb i eliteserien inntil Kjetil Rekdal ryddet i rekkene i desember 2008.
== Spillerkarrieren ==
Evebø hadde en lang karriere som fotballspiller, og spilte for flere klubber på Sunnmøre etter at han avsluttet sin videregående utdannelse ved Firda videregående skole. Han spilte 24 kamper for Hødd i 1. divisjon. Han var også innom Ørsta idrettslag, men han hadde mesteparten av sin spillende karriere for Volda Idrettslag der han spilte 233 kamper.
== Trenerkarrieren ==
Evebø var spillende trener for Volda i sine siste sesonger for klubben, før han tok over som kun trener. Til sesongen 2005 tok han over Stryn Fotball i 3. divisjon. I januar 2008 ble han ansatt som toppspillerutvikler for Aalesunds fotballklubb. Dette ble Evebøs første heltidsjobb som trener. I desember 2008 mistet Evebø jobben i AaFK, da trener Kjetil Rekdal la kabalen for trenerstaben på nytt.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
met] | | fødtsted = Sandane | 195,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1966_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1966 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1966'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1966 ble i Budapest, Ungarn. 30. og 31. august 1966.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1966 ble i Budapest, Ungarn. 30. og 31. august 1966.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekorder ==
Rekorder før dette mesterskapet:
Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen.
== Finalen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Roger Bambuck, | 195,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Jakob_Froberger | 2023-02-04 | Johann Jakob Froberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1667', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1616', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske cembalister', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Jakob Froberger (1616–1667) var en tysk komponist og orgel/cembalovirtuos.
| Johann Jakob Froberger (1616–1667) var en tysk komponist og orgel/cembalovirtuos.
== Liv og virke ==
Familien stammet fra Halle. Faren Basilius Froberger ble i 1621 kapellmester ved hoffkapellet i Stuttgart, hvor fire av barna hans med tiden også ble ansatt. Johann Jakob og søsknenes barndom ble ødelagt av trettiårskrigen, og begge foreldrene døde under en pestepidemi i 1637.
21 år gammel ble Froberger ansatt som organist ved hoffet i Wien. I november 1637 begynte han på et 3,5 år langt studieopphold hos Girolamo Frescobaldi i Italia. I Roma ble han venn med medelevene Athanasius Kircher og Michelangelo Rossi. Froberger konverterte til katolisismen, noe som sannsynligvis skjedde på denne tiden. I april 1641 var han tilbake i tjeneste ved hoffet i Wien og ble der til oktober 1645.
Tiden mellom 1645 og 1653 er nesten ikke dokumentert, men i 1649 foretok han en andre reise til Italia der han besøkte Giacomo Carissimi og Athanasius Kircher. Kircher gav ham en egenkonstruert «komposisjonsmaskin» han kalte Organum mathematicum. Frobergers tilbakereise gikk over Firenze, Mantova og Regensburg til Dresden. Johann Mattheson forteller at det i Dresden ble arrangert en konkurranse mellom Froberger og den jevnaldrende hofforganisten Matthias Weckmann. Selv om Froberger vant, viste han motstanderen den største respekt, og de ble nære venner. Under gravferden til Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike i august 1649 ble Froberger kjent med William Swann, utsendingen til Oranje-Nassau. Swann beskrev Froberger i et brev til Constantijn Huygens, prinsens sekretær, og Froberger og Huygens ble venner. Andre reiser førte komponisten til Utrecht, Brussel og i 1652 til Paris. I en pressenotis om en konsert Froberger holdt i Paris 26. september 1652 beskrives han som «en tysk tjukkas» og «en middelmådig personlighet». Froberger hadde i denne tiden god kontakt med Louis Couperin og Denis Gaultier. I et brev til Kircher 9. februar 1654 forteller Froberger om sine reiser i Tyskland, Nederlandene, England og Frankrike.
Froberger vendte tilbake til Wien i april 1653 for å gjenoppta arbeidet som hofforganist. Den nye keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike reduserte i 1657 antallet musikere i Wiens hoffkapell og Frobergers stilling ved hoffet ble droppet. Fra ca. 1662 var han lærer for den musikkelskende hertuginne Sybilla av Montbéliard (1620–1707) og bodde på hennes slott d'Héricourt i det württembergske grevskapet Montbéliard. Froberger døde på slottet etter et slaganfall. Omstendighetene rundt hans død ble beskrevet i et brev fra hertuginnen til Huygens.
== Musikk ==
Froberger skrev nesten bare instrumentalverk. Han videreutviklet suiteformen; i den typiske Froberger-suiten var allemande, courante, sarabande og gigue obligatorisk. Verklisten er ennå ikke sikkert fastlagt, da det musikalske materialet som lå i Württemberg ble gitt videre og senere forsvant. Nye funn av manuskripter har ført til stadige utvidelser av forlaget Bärenreiters fullstendige utgave. Et autograft manuskript som ble funnet i 2006 ble solgt på auksjon og er ikke blitt vurdert. Frobergers toccataer, canzoner, ricercarer, fantasier, kapriser, orgel- og suiter og suitesatser er spillbare på orgel, cembalo og klavikord.
Ved siden av Dietrich Buxtehude var Froberger den mest berømte av 1600-tallets tyske organister og komponister. Han tok i bruk ulike elementer fra hele Europa og utviklet en ny og friere klavermusikkstil (stylus phantasticus). Froberger fikk en stor innflytelse på komponister som Dietrich Buxtehude, Johann Pachelbel, Georg Muffat og hans sønn Gottlieb Muffat. Johann Sebastian Bach var godt kjent med Frobergers verk.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Philipp Spitta: «Froberger, Johann Jakob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 128 f.
(de) Willi Kahl: «Froberger, Johann Jakob.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 642 f. (digitalisering).
== Litteratur ==
Siegbert Rampe, Forord til Neuen Froberger-Ausgabe, Kassel etc. 1993ff. (Bärenreiter)
Siegbert Rampe, bidraget «Froberger» i musikkleksikonet Musik in Geschichte und Gegenwart, Persondel bind. 7/172ff.
Wolfgang Sander, Tod und Verklärung: Johann Jakob Frobergers musikalische Jenseitsgedanken, artikkel i FAZ fra 25. november 2006
Bob van Asperen, Drei Toccaten in der Handschrift Chigi Q.IV.25; i Concerto 224, Köln 2009, s. 34-41
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Jakob Froberger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Kommentarer til autografer som ble funnet i 2006
(en) Diskusjon om autografene som ble funnet i 2006 Bob van Asperen
Johann Jakob Froberger – Lamentation faite sur la mort très douloureuse de Sa Majesté Imperial Ferdinand III, et se joue lentement avec discrétion. An 1657. MP3
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Jakob Froberger i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Jakob Froberger på Mutopia-prosjektet | Johann Jakob Froberger (1616–1667) var en tysk komponist og orgel/cembalovirtuos. | 195,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SOLAS | 2023-02-04 | SOLAS | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:RMS «Titanic»', 'Kategori:Sjøfart', 'Kategori:Traktater av 1974'] | SOLAS er en konvensjon som omhandler sikkerhet til personell og skip på sjøen. Det står for Safety Of Life At Sea, og er en konvensjon underlagt Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. SOLAS kan spores helt tilbake til forliset av «Titanic» i 1912, men det er gjort stadig endringer og forbedringer innenfor regelverket. Mye av dagens SOLAS-regelverk stammer fra en versjon som ble kunngjort 1. november 1974.
SOLAS består av forskjellige kapitler om hvordan ting skal og bør gjøres på sjøen for å oppnå høyest mulig sikkerhet. Det gjelder blant annet branninstrukser, riktig radiokommunikasjon, tiltak for sikker håndtering av farlig gods, sikkerhetstiltak for forskjellig type båter og håndtering av livredningssituasjoner.
| SOLAS er en konvensjon som omhandler sikkerhet til personell og skip på sjøen. Det står for Safety Of Life At Sea, og er en konvensjon underlagt Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. SOLAS kan spores helt tilbake til forliset av «Titanic» i 1912, men det er gjort stadig endringer og forbedringer innenfor regelverket. Mye av dagens SOLAS-regelverk stammer fra en versjon som ble kunngjort 1. november 1974.
SOLAS består av forskjellige kapitler om hvordan ting skal og bør gjøres på sjøen for å oppnå høyest mulig sikkerhet. Det gjelder blant annet branninstrukser, riktig radiokommunikasjon, tiltak for sikker håndtering av farlig gods, sikkerhetstiltak for forskjellig type båter og håndtering av livredningssituasjoner.
== Se også ==
Havnestatskontroll | SOLAS er en konvensjon som omhandler sikkerhet til personell og skip på sjøen. Det står for Safety Of Life At Sea, og er en konvensjon underlagt Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. | 195,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balanselikningen | 2023-02-04 | Balanselikningen | ['Kategori:Regnskap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2012-04', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Balanselikningen er et regnskapsmessig prinsipp som sier at sum eiendeler skal være lik summen av egenkapital og gjeld. Dette er den mest fundamentale sammenhengen i regnskapsfaget.
| Balanselikningen er et regnskapsmessig prinsipp som sier at sum eiendeler skal være lik summen av egenkapital og gjeld. Dette er den mest fundamentale sammenhengen i regnskapsfaget.
== Referanser == | Balanselikningen er et regnskapsmessig prinsipp som sier at sum eiendeler skal være lik summen av egenkapital og gjeld. Dette er den mest fundamentale sammenhengen i regnskapsfaget. | 195,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bit-stuffing | 2023-02-04 | Bit-stuffing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datakommunikasjon', 'Kategori:Datanett', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Bit-stuffing er en teknikk anvendt ved digital overføring, blant annet ved HDLC, hvor flagg i overføringsblokker kan være lik en av bytene som blir overført.
Når man sender en bitsekvens over et nettverk, angir man gjerne starten og slutten på seksensen ved hjelp av et bestemt bitmønster, et såkalt flagg. Problemet er at ofte kan meldingen inneholde en byte lik et slikt flagg, og man anvender denne teknikken for å skille meldingen fra flagget. Ved HDLC er start og stopp-flagg 01111110, og informasjon som blir sendt over og som ser slik ut, vil få et ekstra null-bit foran siste en-bit, slik: 011111010. | Bit-stuffing er en teknikk anvendt ved digital overføring, blant annet ved HDLC, hvor flagg i overføringsblokker kan være lik en av bytene som blir overført.
Når man sender en bitsekvens over et nettverk, angir man gjerne starten og slutten på seksensen ved hjelp av et bestemt bitmønster, et såkalt flagg. Problemet er at ofte kan meldingen inneholde en byte lik et slikt flagg, og man anvender denne teknikken for å skille meldingen fra flagget. Ved HDLC er start og stopp-flagg 01111110, og informasjon som blir sendt over og som ser slik ut, vil få et ekstra null-bit foran siste en-bit, slik: 011111010. | Bit-stuffing er en teknikk anvendt ved digital overføring, blant annet ved HDLC, hvor flagg i overføringsblokker kan være lik en av bytene som blir overført. | 195,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Hedstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Ingrid Hedström | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister', 'Kategori:Svenske krimforfattere', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere'] | Ingrid Helena Hedström (født 2. juni 1949) er en svensk journalist og forfatter.
Hedström er utdannet psykolog. I perioden 1992–97 arbeidet hun som Brussel-korrespondent for Dagens Nyheter, hvor hun nå er ansatt som utenriksreporter med EU-spørsmål som spesiale.
I 2008 debuterte Hedström med kriminalromanen Lärarinnen i Villette, som utspiller seg i Belgia med forhørsdommeren Martine Poirot i rollen som etterforsker. Navnet er en bevisst referanse til Agatha Christies detektiv Hercule Poirot. Romanen ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom.
Hedström er gift med Henrik Brors, svensk samfunnsdebattant og politisk redaktør i Dagens Nyheter.
| Ingrid Helena Hedström (født 2. juni 1949) er en svensk journalist og forfatter.
Hedström er utdannet psykolog. I perioden 1992–97 arbeidet hun som Brussel-korrespondent for Dagens Nyheter, hvor hun nå er ansatt som utenriksreporter med EU-spørsmål som spesiale.
I 2008 debuterte Hedström med kriminalromanen Lärarinnen i Villette, som utspiller seg i Belgia med forhørsdommeren Martine Poirot i rollen som etterforsker. Navnet er en bevisst referanse til Agatha Christies detektiv Hercule Poirot. Romanen ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom.
Hedström er gift med Henrik Brors, svensk samfunnsdebattant og politisk redaktør i Dagens Nyheter.
== Bibliografi ==
Lärarinnan i Villette (Martine Poirot - Del 1), Alfabeta, 2008 ISBN 978-91-501-0872-9
Flickorna i Villette (Martine Poirot - Del 2), Alfabeta, 2009 ISBN 978-91-501-0873-6
Under jorden i Villette (Martine Poirot - Del 3), Alfabeta, 2010 ISBN 978-91-501-1156-9
Blodröd måne över Villette (Martine Poirot - Del 4), Alfabeta, 2011 ISBN 978-91-501-1157-6
Rekviem i Villette (Martine Poirot - Del 5), Alfabeta, 2012 ISBN 978-91-501-1362-4
Svarta korpar över Villette (Martine Poirot - Del 6), Alfabeta, 2013 ISBN 978-91-501-1363-1
Bortfall (Astrid Sammils - Del 1), Alfabeta, 2014 ISBN 9789150116441
Måltavla (Astrid Sammils - Del 2), Alfabeta, 2015 ISBN 9789150117301Faglitteratur
Kris i familjen: En uppgörelse med familjebehandling, med Karin Persson, Studentlitteratur, 1976 ISBN 91-44-12801-0
Kvinnors kriser, Natur och kultur, 1980 ISBN 91-27-00982-3
Kvinnors krafter, tillsammans med Karin Persson, Natur och kultur, 1983 ISBN 91-27-01305-7
Sarkozys Frankrike del 10/2011 av serien Världspolitikens dagsfrågor, Utrikespolitiska institutet, 2011 ISBN 9789186704421
=== Oversettelser til norsk ===
== Priser ==
Svenska Deckarakademins debutant-diplom 2008, for Lärarinnan i Villette
== Eksterne lenker ==
Dagens Nyheter om Ingrid Hedström og hennes debutroman | Ingrid Helena Hedström (født 2. juni 1949) er en svensk journalist og forfatter. | 195,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mariah_Carey | 2023-02-04 | Mariah Carey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikere tilknyttet Def Jam Recordings', 'Kategori:Personer fra Huntington', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av venezuelansk opphav', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mariah Carey (født 27. mars 1969 på Long Island i New York) er en amerikansk popsanger, låtskriver, skuespiller og forretningskvinne. Hun hadde størst suksess i 1990-årene, men gjorde et comeback i 2005. Hun er blant de mestselgende kvinnelige artistene i verden. Med 19 #1-hits i USA, er hun den som har nest flest #1. Bare The Beatles har flere (20).
| Mariah Carey (født 27. mars 1969 på Long Island i New York) er en amerikansk popsanger, låtskriver, skuespiller og forretningskvinne. Hun hadde størst suksess i 1990-årene, men gjorde et comeback i 2005. Hun er blant de mestselgende kvinnelige artistene i verden. Med 19 #1-hits i USA, er hun den som har nest flest #1. Bare The Beatles har flere (20).
== Biografi ==
Mariah Carey er den andre datteren til operasangeren og sangpedagogen Patricia Hickey, og Alfred Roy Carey. I 1993 ble hun gift med Tommy Mottola. De ble skilt i 1997. I april 2008 giftet hun seg med skuespilleren Nick Cannon. 30. april 2011 ble hun og Cannon foreldre til tvillingene Moroccan og Monroe Cannon. Hun og Nick Cannon er nå skilt.I april 2018 kom det frem at at hun sliter med bipolar lidelse type 2. Dette fortalte hun om i et intervju med People. Hun forteller at hun fikk diagnosen allerede i 2001. Hun hadde da et meget omtalt innleggelse på sykehus, på grunn av et mentalt sammenbrudd.
== Karriere ==
=== 1988–1992 ===
I desember 1988 deltok Carey på en galla, hvor hun fikk gitt en demokassett til sjefen for Columbia Records, Tommy Mottola, som lyttet til det på sin vei hjem. Etter de to første sangene var han interessert i henne. Senere signerte han henne til plateselskapet sitt, og begynte å kartlegge hennes kommersielle debut. Mottola fikk tak i de beste produsentene på den tiden, inkludert Ric Wake, Narada Michael Walden og Rhett Lawrence. Mottola og de ansatte i Columbia hadde planlagt å markedsføre Carey som sin viktigste kvinnelige popartist, som skulle konkurrere med Whitney Houston og Madonna (signert til henholdsvis Arista og Sire Records). Etter ferdigstillelsen av debutalbumet, Mariah Carey, brukte Columbia mer enn 1 million dollar til å markedsføre henne. Til tross for en svak start, kom albumet til slutt på toppen av Billboard 200, etter Careys eksponering på 33rd Annual Grammy Awards. Mariah Carey var på topplistene i elleve sammenhengende uker, og hun vant prisen for beste nye artist, og beste kvinnelige popmusikkprestasjoner for hennes «Vision of Love». I tillegg til «Vision of Love» ga albumet Billboard Hot 100 nummer én singlene «Love Takes Time», «Someday», og «I Don't Wanna Cry». Carey ble den første artisten siden The Jackson 5, som hadde sine første fire singler som nummer én. Albumet Mariah Carey avsluttet som det mest solgte albumet i USA i 1991, med et totalt salg på over 15 millioner eksemplarer. Hun ble kjent for sin særegne sangteknikk, som hovedsakelig henter inspirasjon fra soul, jazz og pop. På tittelsporet når hun opp til en firestrøken g, og har senere sunget firestrøken b. Hennes såkalte wailing (improviserte, ordløse toneglidninger) har imidlertid blitt mer omtalt.
Carey begynte å spille inn sitt andre studioalbum, Emotions, i 1991. Hun beskrev det som en hyllest til Motown sin musikkatalog, da hun følte behovet for å hylle den typen musikk som hadde påvirket henne som barn. For prosjektet jobbet Carey med Walter Afanasieff, som bare hadde en liten rolle på debuten, samt Robert Clivillés og David Cole, fra dansegruppen C + C Music Factory. Emotions ble utgitt 17. september 1991, og ble hyllet av kritikere som et mer modent album enn forgjengeren. Selv om albumet klarte å selge over 8 millioner eksemplarer globalt, klarte Emotions ikke å nå den kommersielle høyden til forgjengeren.
Kritikerne lurte på om Carey ville starte en verdensturné, for å fremme materialet hennes. Selv om Carey forklarte at sceneskrekk, og stilen til sangene hennes gjorde en turné veldig skremmende. Dette gjorde at mange spekulerte om Carey var en «studioartist», og at hun ikke var i stand til å mestre vokalt live. For å gjøre noe med dette inntrykket, besluttet Carey og Walter Afanasieff å bestille en konsert på MTV Unplugged, et fjernsynsprogram som ble sendt av MTV. Showet presenterte artistene «unplugged». Hennes mest populære innhold ville bli inkludert. Dager før showet skulle på luften, tenkte Carey og Afanasieff på å legge til en ny versjon av en eldre sang, for å gi noe annerledes og uventet. De valgte «I'll Be There», en sang som ble populær av The Jackson 5 i 1970. Sangen ble fremført som en duett med Trey Lorenz. Konserten ble møtt med positiv mottakelse, noe som førte til at showet ble populært hos seerne. Sangen I'll Be There ble også hennes sjette nummer 1 i USA.
Suksessen fristet Sony-ansatte til å markedsføre den. Sony bestemte seg for å slippe det som et EP, priset lavt fordi den var kort. Albumet viste seg å være en suksess, den motbeviste spekulasjoner om at Carey bare var en studio artist, og fikk en trippel-Platinum-sertifisering av Recording Industry Association of America (RIAA). Den klarte også Gold og Platina-sertifiseringer på flere europeiske markeder.
=== 1993–1996 ===
I begynnelsen av 1993 begynte Carey å jobbe med sitt tredje studioalbum, Music Box. Etter at Emotions ikke klarte å nå den kommersielle suksessen som debutalbumet, kom Carey og Columbia til enighet om at neste album skulle inneholde en mer tidsriktig lydbilde. Dette for å appellere til et bredere publikum. Under Careys låtarbeid begynte hun å jobbe mest med Afanasieff, som hun skrev og produserte mesteparten av Music Box med. Den 31. august ble Music Box utgitt rundt om i verden. Den debuterte som nummer én på Billboard 200. Albumet ble møtt med blandet mottakelse fra kritikere. Mange roste albumets poppåvirkning og sterke innhold, mens andre følte at Carey sin vokal kom dårligere til uttrykk. Albumets andre singel, «Hero», ble etterhvert en av Careys signatur-låter i karrieren. Sangen ble Careys åttende nummer 1 i USA, og den begynte også utvide Careys popularitet i hele Europa. Med utgivelsen av albumets tredje singel, hennes cover på Badfinger's «Without You», ble hennes første nummer en i Tyskland, Sverige, og Storbritannia.
Music Box lå lenge som nummer en på albumoversikten fra flere land, og ble etter hvert et av de bestselgende albumene gjennom tidene, med verdensomspennende salg på over 30 millioner eksemplarer. Etter å ikke ha turnert for de to siste albumene, var Carey enig om å legge ut på en kort serie med konserter, med tittelen Music Box Tour. Den hadde bare seks datoer i hele Nord-Amerika, men den korte og vellykkede turnéen var et stort skritt for Carey senere. Etter Music Box tok Carey en pause bort fra rampelyset, og begynte å jobbe med et ukjent prosjekt gjennom hele 1994. I oktober 1994 kunngjorde Billboard at Carey ville utgi et julealbum senere samme år. I 1994 samarbeidet Carey med Luther Vandross; en cover av Lionel Richie og Diana Ross «Endless Love».
Careys album Merry Christmas ble utgitt 1. november 1994, på samme dag som albumets første singel, «All I Want for Christmas Is You», ble utgitt. Albumet ble etter hvert det mest solgte julealbumet, med verdensomspennende salg på over 15 millioner eksemplarer. Låten «All I Want for Christmas Is You» ble kritikerrost. Rolling Stone beskrev det som en «julefavoritt» og rangerte den som nummer 4 på sin beste Rock and Roll Christmas Songs-liste. Den ble også den bestselgende singelen av en ikke-asiatisk kunstner i Japan, som solgte over 2,1 millioner enheter. Ved utgangen av året i 1994, hadde Carey og Afanasieff allerede begynt å skrive materiale til sitt neste studioalbum, som skulle bli utgitt sent påfølgende år. All I Want for Christmas Is You skal ha generert 60 millioner $, i såkalt royalties per 2017. Sangen har også blitt brukt i filmer, og reklamer. Grunnet sangens popularitet har Carey, kunnet ta seg bedre betalt. Streaming av låten genererer også mye penger.Daydream fra 3. oktober 1995 kombinerte det mer tidsriktige lydbildet til Music Box, med mer downbeat R & B og hip hop påvirkninger. Albumets andre singel, «One Sweet Day» ble inspirert av David Coles død. Sangen ble på toppen av Hot 100 i 16 uker, og ble den lengste nummer-en sangen i USA. Daydream ble hennes største bestselger i USA, og ble hennes andre album som sertifisert Diamond av RIAA, etter Music Box. Albumet var igjen bestselger i Japan, som solgte over 2,2 millioner eksemplarer, og til slutt oppnådde et globalt salg på over 25 millioner eksemplarer. Albumet var regnet som en av Careys beste hittil; New York Times kalte den en av 1995s beste album. Carey valgte igjen å starte på en kortere verdensturne med tittelen Daydream World Tour. Den hadde syv datoer, tre i Japan og fire i hele Europa. Når billettene ble lagt ut for salgs, solgte Carey ut de tre forestillingene på Japans største stadion, Tokyo Dome. De ble solgt ut på tre timer. På grunn av albumets suksess, har Carey vunnet to priser på American Music Awards for sin solo-innsats: Favorite Pop / Rock Female Artist og Favorite Soul / R & B Female Artist. Daydream og singlene ble henholdsvis nominert i seks kategorier ved 38. Grammy Awards. Carey, sammen med Boyz II Men, åpnet arrangementet med sangen «One Sweet Day». Carey fikk imidlertid ingen pris, og fikk henne til å kommentere sarkastisk «Hva kan du gjøre?"
=== 1997–2000 ===
Med sine følgende album begynte Carey å ta mer initiativ og kontroll med sin musikk, og begynte å implentere flere sjangere i hennes arbeid. For Butterfly søkte hun å jobbe med andre produsenter og forfattere, enn Afanasieff. Som Sean Combs, Kamaal Fareed, Missy Elliott, Jean Claude Oliver og Samuel Barnes fra Trackmasters. Under albumets innspilling, ble Carey og Mottola separert. Carey kalte det som sin måte å oppnå personlig og profesjonell frihet på.
Under MTV Video Music Awards 1997 skapte Carey et moteøyeblikk, da hun ankom seremonien i en såkalt hevnkjole. Dette ses i sammenheng med separasjonen med Mottola.
Bortsett fra albumets forskjellige tilnærming, tok kritikerne merke til Careys endrede stil med sang, som hun beskrev som pustet vokal. Hennes nystartede sangstil ble møtt med blandet mottakelse; Noen kritikere mente at dette var et tegn på modenhet, mens andre følte at det var et tegn på hennes svekkelse og avtagende stemme. Albumets hoved singel, «Honey» og den tilhørende musikkvideoen, introduserte et mer åpenbart seksuelt bilde av Carey. Carey mente at bildet av henne ikke var «så mye forskjellig fra det jeg har gjort tidligere […] Det er ikke som jeg gikk psyko, og trodde jeg ville være en rapper. Personlig handler dette albumet om hva jeg ønsket å gjøre». Anmeldelser for Butterfly var generelt positive. AllMusic redaktør Stephen Thomas Erlewine beskrev Butterfly som en av hennes «beste plater og illustrerer at Carey fortsetter å forbedre og forfine hennes musikk, noe som gjør henne en annerledes blant hennes kvinnelige artist kollegaer». Albumet var en kommersiell suksess, men ikke i samme grad som hennes tidligere album Mariah Carey, Music Box og Daydream.
Carey begynte å utvikle andre prosjekter i løpet av slutten av 1990-årene. Den 14. april 1998 deltok Carey i VH1 Divas-konserten, hvor hun sang sammen med Aretha Franklin, Celine Dion, Shania Twain, Gloria Estefan og Carole King. Carey hadde begynt å utvikle et filmprosjekt All That Glitters, senere omtalt til bare Glitter, og skrev sanger for andre prosjekter, som Men in Black (1997) og How the Grinch Stole Christmas (2000).
Carey utsatte Glitter prosjektet en periode, og begynte å skrive materiale til et nytt album. Sony Music-ledere ønsket at hun skulle lage et album før jul. De ønsket å utgi et album som inneholdt hennes nummer én singler i USA. Carey følte at et Hits-album skulle inneholde hennes mest personlige sanger, ikke bare henne mest kommersielle. Albumet, med tittelen # 1 (1998), presenterte en duett med Whitney Houston, «When You Believe», som ble inkludert på lydsporet for Prince of Egypt (1998). # 1 ble et fenomen i Japan, som solgte over en million eksemplarer i åpningsuken, og gjorde Carey som den eneste internasjonale artisten for å oppnå denne prestasjonen. Det solgte over 3,25 millioner eksemplarer i Japan etter bare de første tre månedene, og har platen som det bestselgende albumet av en ikke-asiatisk artist. Albumet ble hennes siste storselger på 1990-årene, med rundt 20 millioner solgte.
I løpet av våren 1999 begynte Carey å jobbe med hennes siste album med Sony. Men på grunn av presset og det vanskelige forholdet Carey hadde utviklet seg med Sony, fullførte hun albumet på tre måneder sommeren 1999, raskere enn noen av hennes andre album. Kalt Rainbow (1999), jobbet Carey med et nytt utvalg av musikprodusenter og sangskrivere, som Jay-Z og DJ Clue. Carey skrev også to ballader med David Foster og Diane Warren. Rainbow ble utgitt den 2. november 1999, med det beste førsteuke-salget i karrieren på det tidspunktet. Men debuterte som nummer to på Billboard 200. I mellomtiden vokste Careys dårlige forhold med Columbia, da de stoppet nye utgivelser etter albumets to første singler. Disse ble for øvrig hennes 14 og 15 nummer 1 hits i USA. De følte at Rainbow ikke hadde noen sterk singel som skulle frigjøres, mens Carey ønsket å frigjøre en ballade. Dette førte til en meget offentlig feide, da Carey begynte å legge ut meldinger på nettstedet hennes. Hun ba fansen kreve at «Can't Take That Away (Mariah's Theme)» skulle slippes ut. Sangen ble til slutt utgitt, men Carey fant ut at sangen bare hadde fått en svært begrenset utgivelse. Kritikk av Rainbow var generelt gode. Selv om den var en kommersiell suksess, ble Rainbow Careys laveste bestselger til dette punktet i karrieren.Billboard kalt henne den mest vellykkede artisten på 1990-tallet i USA, mens World Music Awards hedret henne som verdens mest solgte artist på 1990-tallet. Hun hadde 15 nummer 1-hits i USA, i perioden 1990–2000.
=== 2001–2004 ===
I 2000 forlot Carey Columbia Records, og signerte en 100 millioner dollars innspillingskontrakt med Virgin Records. Albumet Glitter er et konseptalbum, som inneholder sjangere som disco og Hip Hop. I juli 2001 ble det rapportert om at Carey hadde hatt et fysisk og mentalt sammenbrudd. Hun hadde skrevet meldinger på nettstedet sitt om at hun var utbrent, og hennes treårige forhold til sangeren Luis Miguel var slutt. I et intervju året etter sa hun: «Jeg var med folk som egentlig ikke kjente meg, og jeg hadde ingen personlig assistent. Jeg ville gi intervjuer hele dagen, og fikk to timers søvn hvis jeg var heldig».Carey begynte å legge ut en rekke merkelige meldinger på sin offisielle nettside. Den 19. juli 2001 gjorde Carey et overraskende stunt på MTV-programmet Total Request Live (TRL). Da showets vert Carson Daly begynte sendingen etter en reklamepause kom Carey ut med en istralle. Hun hadde på seg en stor T-skjorte, og begynte en striptease. I et senere intervju med Oprah Winfrey forklarte hun at Daly hadde vært klar over at hun befant seg i bygningen før stuntet. Careys oppførsel på TRL fikk stor medieoppmerksomhet.Filmen Glitter ble en flopp over hele verden, og ble slaktet av kritikerne. Albumet ble utgitt 11.september 2001, samme dag som terrorangrepet i New York fant sted. Carey skal i senere intervjuer ha sagt at dette kunne være en medvirkende årsak til det skuffende albumsalget. Hun vant en «Razzie»-pris (en satirisk versjon av Oscar) for sin rolle, i 2002. Virgin ønsket ikke lenger samarbeid med henne. Hun tok en lengre pause fra rampelyset.
I 2002 ga hun ut albumet Charmbraclet. Den gjorde det bedre enn hennes forrige album, Glitter på albumlistene. Den debuterte på 3.-plass i USA. For å promotere albumet la hun på en større turné.
Hun ga flere intervjuer, blant annet til Larry King og Oprah Winfrey.
Carey sang den amerikanske nasjonalsangen på Super Bowl ved Louisiana Superdome i New Orleans, Louisiana. I februar 2002.
=== 2005–2007 Comeback ===
Gjennom 2004 fokuserte Carey på å lage låter for hennes tiende studioalbum, The Emancipation of Mimi (2005). Carey jobbet hovedsakelig med Jermaine Dupri, samt Bryan-Michael Cox, Manuel Seal, The Neptunes og Kanye West. Albumet debuterte på toppen av listene i flere land, og ble varmt akseptert av kritikere. Albumets andre singel, «We Belong Together», ble en enorm suksess for Carey. På dette tidspunktet hadde mange kritikere vurdert at hennes karriere var over. Etter å ha vært på nummer én i fjorten uker, ble sangen den nest lengste nummer én sangen i USA. Rett bak Careys 1996-samarbeid med Boyz II Men, «One Sweet Day».Den 25. september 2005 satte Carey en ny rekord, og ble den første kvinnen som tok de to øverste plasseringene på Hot 100. Dette med «We Belong Together» som var nummer én, og hennes neste singel, «Shake It Off» som ble nummer to. Billboard kåret «We Belong Togheter» som den mest solgte låten i 2005. Billboard kåret også «We Belong Together» som den mest populære låten i perioden 2000–2009. Albumet fikk ti Grammy Award-nominasjoner i 2006-07. Åtte i 2006 for den opprinnelige utgivelsen, og to i 2007 for Ultra Platinum Edition. «Don't Forget About Us» kom på den siste utgaven, som ble hennes 17 nummer-1 sang. I 2006 vant Carey Grammy prisen for beste R & B-album, samt beste kvinnelige R & B-sangprestasjoner og beste R & B-sang.
Emancipation Of Mimi var det bestselgende albumet i USA i 2005, med nesten fem millioner enheter solgt. Det var det første albumet av en kvinnelig soloartist til å bli årets mest solgte album, siden Alanis Morissettes Jagged Little Pill i 1996. I slutten av 2005 rapporterte IFPI at Emancipation of Mimi hadde solgt mer enn 7,7 millioner eksemplarer globalt, og var det nest mest solgte albumet i året etter Coldplays X & Y. Det var det bestselgende albumet verden over av en soloartist, og en kvinnelig artist. Til nå (2018) har The Emancipation of Mimi solgt over 15 millioner eksemplarer over hele verden. Ved den 48. Grammy-prisen utførte Carey en medley av «We Belong Together» og «Fly Like a Bird».
=== 2008–2009 ===
I løpet av våren 2007 begynte Carey å jobbe på sitt ellevte studioalbum, E = MC². Selv om E = MC² ble godt mottatt av de fleste kritikere, kritiserte noen av dem at de var svært lik den formelen som ble brukt på The Emancipation of Mimi. To uker før albumets utgivelse, ble sangen «Touch My Body», platens første single, nummer 1 på Billboard Hot 100. Dette ble Careys attende nummer én, og gjorde henne til den soloartisten med flest nummer 1 sanger i USAs historie. Elvis Presley gikk ned til en andreplass. Bare The Beatles har flere, som har tjue nummer én singler.E = MC² debuterte som nummer 1 på Billboard 200 med 463.000 eksemplarer solgte enheter, den beste åpningsuken i hennes karriere. I 2008 spilte Carey også en rolle i filmen Tennessee, og hadde en liten rolle i Adam Sandlers film You Do not Mess med Zohan. Hun ble kritikerrost for sin rolle i den oscarbelønnende filmen Precious.
Siden albumets utgivelse hadde Carey planlagt å starte en omfattende tur til støtte for E = MC². Turen ble imidlertid kansellert tidlig i desember 2008. Carey uttalte senere at hun hadde vært gravid i løpet av denne perioden, og hadde en abort. Derfor avbrød hun turen.Den 20. januar 2009 utførte Carey «Hero» på innsettelseseremonien til Barack Obama, som ble den første afroamerikanske presidenten i USA. Den 7. juli 2009 fremførte Carey - sammen med Trey Lorenz - sin versjon av The Jackson 5-sangen «I'll Be There», på minneseremonien for Michael Jackson.Den 25. september 2009 ble Careys tolvte studioalbum, Memoirs of an Imperfect Angel, utgitt. Albumet fikk blandet mottakelse. Kommersielt debuterte albumet som nummer tre på Billboard 200, og ble hennes minst solgte studioalbum til da. Albumets hovedsingle, «Obsessed», debuterte på nummer elleve. Og hadde sin høyeste plassering som nummer sju.
=== 2010–2014 ===
Carey begynte å jobbe med sitt trettende studioalbum. Det ble senere avslørt at det ville være hennes andre julealbum, og en oppfølginger til Merry Christmas (1994). Samarbeidspartnere for prosjektet inkluderte Jermaine Dupri, Johntá Austin, Bryan-Michael Cox og Randy Jackson. Samt nye samarbeidspartnere som Marc Shaiman. Utgivelsesdatoen for albumet, med tittelen Merry Christmas II You, var ute på markedet 2. november 2010. Sporlisten inkluderte seks nye sanger, samt en remix av «All I Want for Christmas Is You». Merry Christmas II Du debuterte på nummer fire på Billboard 200, med salg på 56.000 eksemplarer. Dette ble Careys 16. topp ti album i USA. Albumet debuterte som nummer en på R&B/Hip-Hop Album-listen i USA, noe som gjør denne til det andre julealbumet som topper denne listen.l februar 2011 kunngjorde Carey at hun hadde begynt å skrive nytt materiale, til sitt kommende fjortende studioalbum. Carey spilte en duett med Tony Bennett for hans Duets II-album, med tittelen «When Do The Bells Ring For Me?», et album som for øvrig inkluderte Amy Winehouse siste innspilling, før hennes død. I oktober 2011 kunngjorde Carey at hun hadde spilt inn en ny versjon av «All I Want for Christmas Is You», med Justin Bieber som kom ut på hans julealbum, Under The Mistletoe. I november 2011 lanserte Carey en duett med John Legend med tittelen «When Christmas Comes». Den er gitt ut på Merry Christmas II You, men uten John Legend.
I august 2012 lanserte hun en frittstående single, «Triumphant (Get 'Em)», med amerikanske rapperen Rick Ross, samt Meek Mill. Den er samskrevet og co-produsert av Carey, Jermaine Dupri og Bryan-Michael Cox. Carey sluttet seg til dommerspanelet for American Idol sesong tolv. Sammen med Randy Jackson, Nicki Minaj og Keith Urban.I februar 2013 spilte Carey inn, og lanserte en sang kalt «Almost Home». En sang for Walt Disney Studios-filmen Oz the Great and Powerful. Careys fjortende studioalbum begynte å nærme seg utgivelsesdato.
Albumets hovedsingle, «Beautiful» med sangeren Miguel, ble utgitt 6. mai 2013. Og ble nummer 15 på Hot 100. Me. I am Mariah … The Elusive Chanteuse ble utgitt 27. mai 2014, over 1 år etter albumets hovedsingle ble utgitt.
=== 2015– ===
Den 15. januar 2015 kunngjorde Carey at hun skulle ha et show ved Colosseum Caesars Palace i Las Vegas. Den 30. januar ble det kunngjort at Carey hadde forlatt Universal Music Groups Def Jam Recordings, for å gjenforenes med L.A. Reid og Sony Music via Epic Records.
I forbindelse med oppholdet lanserte Carey # 1 til Infinity, et album som inneholder alle hennes 18 Billboard Hot 100 nummer én singler. Samt en ny låt, «Infinity», som ble utgitt som en singel 27. april. I 2015 hadde Carey regi-debut for spillefilmen A Christmas Melody, hvor hun også spilte en av hovedpersonene. Filming for prosjektet fant sted i oktober 2015. I desember 2015 kunngjorde Carey The Sweet Sweet Fantasy Tour, som skulle begynne i mars 2016, og markerte første gang sangeren hadde gjort en betydelig turné i Europa på 13 år. Hun hadde også 4 show i Sør-Afrika. Turnén omsatte for 30,3 millioner dollar. Hun besøkte Oslo spektrum, 31.mars 2016. Rundt 5000 hadde kjøpt billett.Den 15. mars 2016 kunngjorde Carey at hun filmet inn Mariah's World, en doku-serie for E! nettverk. Den dokumenterte hennes Sweet Sweet Fantasy Europa turné. Serien hadde premiere 4. desember 2016. Den 5. desember 2016 deltok Carey på VH1 Divas: Holiday: Unsilent Night, sammen med Vanessa Williams, Chaka Khan, Patti Labelle og Teyana Taylor.
Den 31. desember 2016 fikk Careys opptreden på Dick Clarks nyttårs Rockin 'Eve ved Times Square, oppmerksomhet over hele verden. Grunnet tekniske vanskeligheter som forårsaket at Carey sine høretelefoner ikke fungerte, fikk dette Carey til å stoppe å synge. Hun begynte heller å snakke til publikum, mens hennes egne stemme tidvis ble spilt i playbacken. Sangeren sa at hennes manglende evne til å høre musikken i høretelefonene, som årsak til uhellet. Careys talspersoner, og Dick Clark Productions skyldte på hverandre.Den 3. februar 2017 lanserte Carey singelen «I Don't», med YG.I februar 2017 hadde hun stemmen som borgmesteren i Gotham City i den animerte filmen The Lego Batman Movie. I april 2017 ble det kunngjort at Carey lansererte sitt eget plateselskap, Butterfly MC Records, i et felles partnerskap med Epic Records. I juli 2017 hadde Carey en liten rolle i komediefilm Girls Trip. Filmen i hovedrollene Queen Latifah, Jada Pinkett Smith og Regina Hall.Samme måned startet Carey en turné med Lionel Richie, med tittelen All The Hits. Carey ble med i den offisielle remixen til French Montana's single «Unforgettable», sammen med Swae Lee. I oktober 2017 lanserte Carey en ny låt, «The Star», for filmen med samme navn. Carey utviklet også en animert julefilm med tittelen Mariah Careys All I Want For Christmas is You. Hun ga ut en ny låt kalt «Lil Snowman». Filmen ble utgitt direkte på video den 14. november 2017. Hun dro på en juleturné, hvor hun besøkte blant annet England og Frankrike.16. november 2018 kom hennes studioalbum nummer 15, Caution. Anmeldelsene har vært gode. Stavanger Aftenblad ga den terningkast 5.Sangeren turnerte i Oseania høsten 2018, med The Number Ones Tour. Hun dro på en ny juleturné desember 2018, hvor hun besøkte Europa. Hennes første stopp var Stavanger. Rundt 6000 kjøpte billett til hennes første show.I forkant av hennes nye album, Caution, ble det lansert en kampanje #JusticeForGlitter på sosiale medier. Det førte til at Glitter ble nummer 1 på iTunes i USA, men også mange andre land. Den kom høyt på iTunes-listen i Norge.
=== Salgstall og listeplasseringer ===
Carey har hatt stor suksess, spesielt i USA, Storbritannia og Australia. Hun oppnådde stort salg med albumet Daydream i 1995, som blant annet inneholder sangene «Fantasy» og «Always Be My Baby». Da singelen «My All» i 1998 toppet USAs salgsliste Billboard Hot 100 satte hun ny verdensrekord som den kvinnelige artisten med flest topplasseringer på denne lista noensinne. Hun innehar også en rekke andre rekorder. I mars 2008 har hun nok engang toppet Billboards singleliste med singelen «Touch My Body», den 18. singelen hennes.
Hennes nittende #1 i USA kom i desember 2019, med «All I Want for Christmas Is You». Ennå har The Beatles flere 1.-plasser enn Mariah Carey. Hennes låt «One Sweet Day», et samarbeid med Boys 2 Men, lå 16 uker sammenhengende på førsteplass i USA. Hun klarte nesten samme bragd igjen i 2005, da låten We Belong Together lå 14 uker på førsteplass.
== Filantropi og andre aktiviteter ==
Carey er en filantrop som har vært involvert i flere veldedige organisasjoner. Hun ble assosiert med Fresh Air Fund tidlig på 1990-tallet, og er medstifter av en leir i Fishkill, New York, som gjør det mulig for ungdom å omfavne kunsten. Og introdusere dem til karrieremuligheter. Leiren ble kalt Camp Mariah «for sin sjenerøse støtte og dedikasjon til Fresh Air-barn».
Hun er også kjent nasjonalt for sitt arbeid med Make-A-Wish Foundation for å gjøre hverdagen lettere, for barn med livstruende sykdommer. En prosentandel av salget av MTV Unplugged ble donert til ulike andre veldedige organisasjoner. I februar 2010 ble sangen, «100 %», som opprinnelig ble skrevet og innspilt for filmen Precious, brukt som en av temasangene til Vinter-OL i 2010. Inntektene ble donert til veldedighet.En av Careys mest profilerte konserter var på VH1s 1998 Divas Live, hvor hun sang sammen med andre kvinnelige artister til støtte for Save the Music Foundation. Konserten var en suksess, og Carey deltok også i Divas 2000. Hun opptrådte ved America: A Tribute to Heroes i etterkant av 11. september-angrepene. I desember 2001 holdt hun en konsert for de fredsbevarende troppene i Kosovo.Carey var vertskap for CBS-spesialen At Home for the Holidays, som dokumenterte sanne historier om adopterte barn og fosterfamilier. I 2005 deltok Carey ved Live 8 i London. I august 2008 spilte Carey og andre artister sangen «Just Stand Up», produsert av Babyface og LA Reid, for å samle inn penger til kreftsaken. I 2008 hadde Carey en nyttårskonsert for familien til den libyske diktatoren Muammar Gaddafi. Hun har senere angret, og har sagt at hun «følte seg forferdelig, og flau for å ha deltatt i dette.» I mars 2011 uttalte Careys representant Cindi Berger at royalties for sangen «Save The Day», som ble skrevet for hennes fjortende studioalbum, ville bli donert til veldedige organisasjoner som skaper bevissthet om menneskerettighetsspørsmål. For å bote for Gadaffi-feilen. Berger sa også at «Mariah har og fortsetter å donere sin tid, penger og utallige timer med personlig innsats til mange organisasjoner både her og i utlandet.»
I 2006 signerte Carey en lisensavtale med kosmetikkfirmaet Elizabeth Arden, og i 2007 lanserte hun sin egen duft, «M.» Elizabeth Arden-avtalen var verdt 150 millioner dollar. I 2007 kalt Forbes henne som den femte rikeste kvinnen i underholdning, med en estimert nettoverdi på USD 270 millioner. I november 2011 ble det rapportert at Careys nettoverdi ble verdsatt til over 500 millioner dollar.I februar 2019 takket Mariah Carey ja til en konsert i Saudi Arabia, som hun fikk mye kritikk for. En talsperson uttalte at man håper dette er et skritt i riktig retning for menneskerettigheter. Konserten kom i kjølvannet av at landet, har lempet på restriksjoner på underholdning, musikk og lignende.Carey lanserte sin selvbiografi, The Meaning of Mariah Carey, 29. september 2020. Boken debuterte på 1.-plass på boklisten The New York Times Best Sellers. Den ble møtt med positiv kritikk.
== I Norge ==
I Norge har suksessen vært noe mer begrenset, men hun har hatt 17 singler og 11 album inne på VG-lista. Blant hennes mest populære utgivelser i Norge er singlene «Hero» (1993) og «When You Believe» (1998, duett med Whitney Houston), «Against all odds» (2000) alle nummer to på singellista som beste plassering, og albumet Music Box (1993) som solgte til andreplass på albumlista, som lå på VG-lista i 46 uker. Hennes første og eneste førsteplass i Norge, er «All I Want for Christmas», som ble nummer én i desember 2017. Dette er hennes mest populære låt i Norge.
«Against all odds», som hun ga ut i samarbeid med irske Westlife, nådde andreplass i 2000 på VG-lista. Låten er en Phil Collins-cover. Den er gitt ut på hennes album Rainbow, men da uten Westlife. Låten kom ut i ny versjon, for å prøve å gjøre det bedre kommersielt i Europa. Før hennes karriere tok av i 1990, holdt hun en intimkonsert på Smuget i Oslo.I 1997 deltok hun på Nobel fredspris konsert i Oslo, med sangene My All, One Sweet Day og Butterfly. På sin Europa-turné i 2016 hadde hun et show i Oslo Spektrum.Hun kom til Sørmarka arena, i Stavanger 1. desember 2018.
Albumet Music Box hadde per 8. november 2018 solgt til 8x platina i Norge, som tilsvarer 160 000 enheter.
Merry Christmas har solgt til 3x platina, som tilsvarer 60 000 enheter. Singelen All I Want For Christmas Is You har solgt til 4x platina, som tilsvarer 80 000 enheter.
==== Låter på VG-lista. ====
«All I Want For Christmas Is You» hadde beste plassering som #1
«Against All Odds» (Med Westlife), «When You Believe» (Med Whitney Houston), «All I Want For Christmas Is You» (Med Justin Bieber) og «Hero» hadde beste plassering som #2.
«Without You» hadde beste plassering som #3
«Endless Love» (med Luther Vandross) «I Know What You Want» (Med Busta Ryhmes) og «One Sweet Day» ( Med Boys 2 Men) hadde beste plassering som #6.
«We Belong Together» hadde som beste plassering som #9.
«Fantasy», «I`II Be there» (Med Trey Lorenz) og «Touch My Body» hadde beste plassering som #10.
«It´s Like That» hadde beste plassering som #13.
«Heartbreaker»( Med Jay-Z) hadde beste plassering som #14.
«My All» og «Through The Rain» Hadde beste plassering som #15.
====== Album på VG-lista ======
Mariah Carey (1990) #4
Emotions (1991) #8
MTV Unplugged Ep #18 (1992)
Music Box (1993) #2
Merry Christmas (1994) #4 (Beste plassering i 2018)
Daydream (1995) #3
Butterfly (1997) #5
#1’s (1998) #6
Rainbow (1999) #11
Glitter (2001) # 11
E=MC² # 20
== Inspirasjon ==
Carey har sagt at hun fra barndommen av er blitt påvirket av Billie Holiday, Stevie Ray Vaughan og R&B. Men også av artister som The Who, Gladys Knight og Aretha Franklin. Hennes musikk er sterkt inspirert av gospelmusikken, og hun krediterer The Clark Sisters, Shirley Caesar og Edwin Hawkins som de mest innflytelsesrike artistene, i hennes tidlige år. Når Carey innlemmet hiphop i hennes lydbilde, oppsto spekulasjonen at hun forsøkte å dra nytte av sjangrenes popularitet. Men hun fortalte Newsweek, «Folk forstår ikke. Jeg vokste opp med denne musikken.» Hun har uttrykt takknemlighet for rappere som The Sugarhill Gang, Eric B. & Rakim, Wu-Tang Clan, The Notorious BIG og Mobb Deep, som hun samarbeidet med om singelen «The Roof (Back in Time)» (1998). Carey ble sterkt påvirket av Minnie Riperton, og begynte å eksperimentere med fløyteregisteret i stemmen. Under Careys karriere har hennes vokal og musikalske stil, sammen med hennes suksessnivå, blitt sammenlignet med Whitney Houston, som hun også har kalt som en innflytelse, samt Celine Dion. Careys musikalske overgang, og bruk av mer avslørende klær på slutten av 1990-tallet, var en måte å bli kvitt bildet av henne som ble skapt av plateselskapet. I motsetning til Houston og Dion, skriver Carey og produserer sine egne sanger.
== Musikalsk stil ==
Kjærlighet er temaet for mesteparten av Careys tekster, selv om hun har skrevet om temaer som rasisme, sosiale vansker, død, og sult. Hun har sagt at mye av hennes arbeid er delvis selvbiografisk. Careys produksjon utnytter elektroniske instrumenter som trommemaskiner, tastaturer og synthesizers. Mange av hennes sanger inneholder også piano-drevne melodier. Hun ble gitt piano leksjoner da hun var seks år gammel. Carey sa at hun ikke kan lese noter, og foretrekker å samarbeide med en pianist når hun komponerer materialet hennes. Mens Carey lærte å spille piano i en ung alder, har hun fastholdt at stemmen hennes alltid har vært hennes viktigste ressurs: «Min stemme er mitt instrument, det har alltid vært.» Carey begynte å ta i bruk remixer av materialet sitt, tidlig i sin karriere. David Morales har samarbeidet med Carey ved flere anledninger, som «Dreamlover». Entertainment Weekly inkluderte to remixer av «Fantasy» på listen over hennes beste remikser i 2005. Sean Combs sa at Carey «vet betydningen av mikser, så du føler at du er med en kunstner som setter pris på arbeidet ditt - en kunster som ønsker oppnå noe med deg.»Hun har samarbeidet med en rekke kjente artister som Busta Rhymes, 98 Degrees, Westlife, Whitney Houston, Puff Daddy, Sisqó, Boyz II Men, JAY Z og Luther Vandross. Norske Stargate har skrevet hennes låt «Bye Bye», i samarbeid med henne.
== Diverse ==
Carey har spilt i flere filmer. Hun filmdebuterte i 1999 i filmen The Bachelor med Chris O'Donnell, men er mest kjent for sin hovedrolle i filmen Glitter fra 2001. Hun spilte siden én av tre hovedroller i mafiafilmen WiseGirls, hvor hun fikk god kritikk for sitt bidrag. Dette var en lavbudsjettfilm og nådde ikke frem til kinoformat, men er utgitt på DVD.
Hun fikk god kritikk for sin rolle som sosialarbeider, i den Oscarbelønnende filmen Precious (2009). Blant annet ble hun nominert til SAG-prisen. Hennes andre nominasjon til denne prisen var for hennes innsats i The Butler, en film med blant andre Oprah Winfrey.
Filmmusikken til Glitter fikk blandede kritikker (terningkast 6 i VG, og kåret til et av de fem beste album på markedet i 2001), men solgte lite i forhold til hennes andre utgivelser. Albumet nådde 11.-plass på VG-lista, hvor den lå én uke. Hennes album The Emancipation of Mimi hadde etter bare en måned solgt dobbelt så mange plater i USA som Glitter noen gang gjorde. Dette albumet nådde forøvrig ikke albumlista i Norge. I 2018 ble hun nominert til en Golden Globe, for beste originallåt, «The Star». When You Believe vant Oscar for beste låt, i 1999. Carey og Whitney Houston fremførte låten under seremonien.
Mange av komposisjonene og (de fleste av) tekstene har Carey skrevet selv, enten alene eller i samarbeid med andre. Hun har blant annet fått hjelp med sangene fra Walter Afanasieff, Diane Warren og Carole King.
Gjennom sin karriere har Carey solgt mer enn 200 millioner plater over hele verden, noe som gjør henne til en av de mest solgte artistene gjennom tidene. Ifølge RIAA er hun den nest bestselgende kvinnelige artisten i USA, med 66,5 millioner sertifiserte album.Med en antatt formue på 500 millioner dollar er Carey en av verdens mest velstående kvinner. Hun er kjent for sitt engasjement for gatebarn og fattigdomsbekjempelse i USA, og driver blant annet Camp Mariah, et tilbud til underprivilegerte barn.
== Diskografi (album) ==
== Turneer ==
Music Box Tour (1993)
Daydream World Tour (1996)
Butterfly World Tour (1998)
Rainbow World Tour (2000)
Charmbracelet World Tour: An Intimate Evening with Mariah Carey (2003–2004)
The Adventures of Mimi Tour (2006)
Angels Advocate Tour (2009–2010)
The Elusive Chanteuse Show (2014)
The Sweet Sweet Fantasy Tour (2016)
The Number 1's Tour (2018)
Caution World Tour (2019)
== Andre turneer ==
All the Hits Tour (with Lionel Richie) (2017)
== Show ==
Live at the Pearl (2009)
All I Want for Christmas Is You, a Night of Joy and Festivity (2014–2019)
Number 1 to Infinity (2015–2017)
The Butterfly Returns (2018–2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) Mariah Carey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mariah Carey på Internet Movie Database
(sv) Mariah Carey i Svensk Filmdatabas
(da) Mariah Carey på Scope
(fr) Mariah Carey på Allociné
(en) Mariah Carey på AllMovie
(en) Mariah Carey hos Turner Classic Movies
(en) Mariah Carey hos Rotten Tomatoes
(en) Mariah Carey hos TV Guide
(en) Mariah Carey hos The Movie Database
(en) Mariah Carey på Apple Music
(en) Mariah Carey på Discogs
(en) Mariah Carey på MusicBrainz
(en) Mariah Carey på SoundCloud
(en) Mariah Carey på Spotify
(en) Mariah Carey på Songkick
(en) Mariah Carey på Last.fm
(en) Mariah Carey på Genius — sangtekster
(en) Mariah Carey på AllMusic
Mariah Carey på Twitter
Mariah Carey på Facebook
Mariah Carey på Instagram
Mariah Carey på YouTube
Mariah Carey på Myspace
Mariah Carey på TikTok | link | 195,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephano_Li_Side | 2023-02-04 | Stephano Li Side | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tangshan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stephano Li Side, eller Stephen (født 3. oktober 1926 i Zunhua i Tangshan i Hebei i Kina, død 8. juni 2019) var en katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Tianjin i Folkerepublikken Kina. Biskop Li måtte utstå mange års fengsling fordi han nektet å tilslutte seg Den kinesiske patriotiske katolske forening og 17 år i tvangsarbeidsleirer.
| Stephano Li Side, eller Stephen (født 3. oktober 1926 i Zunhua i Tangshan i Hebei i Kina, død 8. juni 2019) var en katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Tianjin i Folkerepublikken Kina. Biskop Li måtte utstå mange års fengsling fordi han nektet å tilslutte seg Den kinesiske patriotiske katolske forening og 17 år i tvangsarbeidsleirer.
== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Li Side fra en katolsk familie, med seks brødre og søstre. I 1940 begynte han på det stedlige gutteseminar. I 1945 begynte han på presteseminaret i Tianjin; i 1949 fortsatte han på presteseminaret Wen Sheng i Beijing.
=== Prest ===
Li Side ble presteviet for bispedømmet Tianjin den 10. juli 1955.
=== Biskop ===
Han ble hemmelig bispeviet tidlig i 1982. Den 11. august 1982 konsekrerte biskop Li i hemmelighet en undergrunnsprest, Joseph Shi Hongchen, til hjelpebiskop i Tianjin. I mars samme år hadde han allerede konsekrert Melchior Shi Hongzhen til sin koadjutorbiskop. De to biskopene Shi var i slekt.
Biskop Li ble arrestert 8. desember 1989, rett etter at han deltok på et møte for undergrunnsbiskoper som organiserte seg som bispekonferanse, med Li som en av fire visepresidenter.Han ble løslatt i 1991. Motstridende meldinger finnes.Situasjonen innad blant katolikkene i Tianjin hadde i mange år vært svært anstrengt, på grunn av bitterhet mellom «åpne katolikker» og «undergrunnskatolikker». Den førstnevnte gruppa tilhører den statssanksjonerte den kinesiske katolske patriotiske forening (KKPF), mens sistnevnte består av katolikker som ikke har villet rette seg etter Kinas religionspolitikk og derfor ikke har brutt med vatikanet.Li kom tilbake til St. Josefs domkirke (Laoxikai) i Tianjin, der myndighetene lot ham holde messe. Imidlertid ble han raskt fengslet på nytt. Li levde fra juni 1992 i husarrest på en fjelltopp i landsbyen Liangzhuang i et fjellområde i fylket Ji, langt nord for Tianjin.Han døde 8. juni 2019. Den patriotiske forening, som msgr. Li hele tiden hadde nektet å være med i, forbød at han skulle bli begravet på den katolske kirkegård.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Stephen Li Side (1908-1993) *1985
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tianjin Catholics Flock to Temporary Church of Underground Bishop Li, ucanews.com. 18. februar 1993. | Stephano Li Side, eller Stephen (født 3. oktober 1926 i Zunhua i Tangshan i Hebei i Kina, død 8. | 195,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Lin_Jiashan | 2023-02-04 | Peter Lin Jiashan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Fujian'] | Peter Lin Jiashan er katolsk hjelpebiskop (2008) i erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | Peter Lin Jiashan er katolsk hjelpebiskop (2008) i erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | Peter Lin Jiashan er katolsk hjelpebiskop (2008) i erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 195,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forvaltningsloven | 2023-02-04 | Forvaltningsloven | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lover av 1967', 'Kategori:Norsk forvaltningsrett', 'Kategori:Norske lover'] | Forvaltningsloven, egentlig Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (fvl.) er en norsk lov som regulerer saksbehandling og vedtak fattet av de fleste statlige eller kommunale forvaltningsorganer.
Til statlig eller kommunal forvaltning regnes for eksempel departementer og direktorater, herunder NAV. Samtlige norske kommuner er også underlagt loven. Derimot er ikke domstolene, Stortinget eller virksomheter underlagt Stortinget bundet av loven. Det finnes også andre unntak. På den annen side kan også loven få anvendelse på private rettssubjekter når de utøver offentlig myndighet. For eksempel er utøvelsen av Periodisk kjøretøykontroll underlagt Forvaltningsloven. Loven ble første gang vedtatt i 1967 og trådte i kraft i 1970.
| Forvaltningsloven, egentlig Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (fvl.) er en norsk lov som regulerer saksbehandling og vedtak fattet av de fleste statlige eller kommunale forvaltningsorganer.
Til statlig eller kommunal forvaltning regnes for eksempel departementer og direktorater, herunder NAV. Samtlige norske kommuner er også underlagt loven. Derimot er ikke domstolene, Stortinget eller virksomheter underlagt Stortinget bundet av loven. Det finnes også andre unntak. På den annen side kan også loven få anvendelse på private rettssubjekter når de utøver offentlig myndighet. For eksempel er utøvelsen av Periodisk kjøretøykontroll underlagt Forvaltningsloven. Loven ble første gang vedtatt i 1967 og trådte i kraft i 1970.
== Se også ==
Forvaltningsrett
== Eksterne lenker ==
LOV 1967-02-10 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven); lovdata.no | Forvaltningsloven, egentlig Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (fvl.) er en norsk lov som regulerer saksbehandling og vedtak fattet av de fleste statlige eller kommunale forvaltningsorganer. | 195,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Susan_E._Rice | 2023-02-04 | Susan E. Rice | ['Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs FN-ambassadører'] | Susan Elizabeth Rice (født 17. november 1964 i Washington, DC i USA) er en amerikansk utenrikspolitiker. Hun var medlem av National Security Council og i Bill Clintons annen presidentperiode fra oktober 1997 til 20. januar 2001 Assistant Secretary of State for African Affairs. Fra 2009 til juli 2013 var hun USAs FN-ambassadør. Hun var sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus (National Security Advisor) fra 1. juli 2013 til 20. januar 2017, i Barack Obamas regjering. Hun ble etterfulgt som sikkerhetsrådgiver av Michael Flynn.
Hun er av afroamerikansk opprinnelse, og ikke i slekt med Condoleezza Rice.
| Susan Elizabeth Rice (født 17. november 1964 i Washington, DC i USA) er en amerikansk utenrikspolitiker. Hun var medlem av National Security Council og i Bill Clintons annen presidentperiode fra oktober 1997 til 20. januar 2001 Assistant Secretary of State for African Affairs. Fra 2009 til juli 2013 var hun USAs FN-ambassadør. Hun var sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus (National Security Advisor) fra 1. juli 2013 til 20. januar 2017, i Barack Obamas regjering. Hun ble etterfulgt som sikkerhetsrådgiver av Michael Flynn.
Hun er av afroamerikansk opprinnelse, og ikke i slekt med Condoleezza Rice.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Susan Rice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Susan E. Rice på Internet Movie Database
(en) Susan E. Rice hos The Movie Database
(en) Susan E. Rice på Twitter
(en) Susan E. Rice på Facebook
(en) Susan E. Rice på Instagram
(no) Bakgrunnsartikkel i Aftenposten 27. november 2012 | Susan Elizabeth Rice (født 17. november 1964 i Washington, DC i USA) er en amerikansk utenrikspolitiker. | 195,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSalten%C2%BB_(1953) | 2023-02-04 | MS «Salten» (1953) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske kystruteskip', 'Kategori:Saltens Dampskibsselskab', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøfart i Nordland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1953'] | MS «Salten», nå MS «Gamle Salten», (kallesignal LCQT) er et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Saltens Dampskibsselskab (SDS), Bodø i 1953. Skipet var byggnummer 65 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. I perioden 1953 til 1964 var skipet innleid som fast avløserskip i hurtigruten. Når MS «Salten» ikke var i hurtigruten, gikk hun i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik. I 1967 kjøpte Arbeidsdirektoratet skipet, og benyttet henne som skoleskip på Sørlandet under navnet MS «Sjøkurs». I 1995 ble skipet kjøpt av Ryfylke Dampskibsselskab i Stavanger og restaurert som MS «Gamle Salten». I 2008 ble det verneverdige skipet kjøpt av stiftelsen Rederiet Saltens i Bodø.
| MS «Salten», nå MS «Gamle Salten», (kallesignal LCQT) er et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Saltens Dampskibsselskab (SDS), Bodø i 1953. Skipet var byggnummer 65 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. I perioden 1953 til 1964 var skipet innleid som fast avløserskip i hurtigruten. Når MS «Salten» ikke var i hurtigruten, gikk hun i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik. I 1967 kjøpte Arbeidsdirektoratet skipet, og benyttet henne som skoleskip på Sørlandet under navnet MS «Sjøkurs». I 1995 ble skipet kjøpt av Ryfylke Dampskibsselskab i Stavanger og restaurert som MS «Gamle Salten». I 2008 ble det verneverdige skipet kjøpt av stiftelsen Rederiet Saltens i Bodø.
== Historie ==
I 1952 bestilte Saltens Dampskibsselskab et nytt skip ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Skipet skulle gå i rute fra Mosjøen (som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon) til Bodø og Narvik. I mars 1953 ble skipet overlevert som MS «Salten», og ble straks utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og satt inn i hurtigrutetrafikk. Leieavtalen varte til mai samme år, og påfølgende juni ble skipet satt inn i ruten hun var bygd for.
Før andre verdenskrig hadde hurtigruterederiene hatt ett avløserskip hver, men denne løsningen var for dyr. I 1950 ble derfor MS «Hadsel» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) leid inn som felles avløserskip. I 1953 inngikk Samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene i fellesskap en avtale med Saltens Dampskibsselskab om å leie MS «Salten» som fast avløserskip i hurtigruten. Avtalen innebar at skipet ville gå som avløserskip når årlig ettersyn eller havari gjorde at et av de faste hurtigsuteskipene ble tatt ut av ruten. Dette utgjorde normalt mellom 4 og 7 måneder i året, hovedsakelig i vinterhalvåret. Når skipet ikke var utleid til hurtigruterederiene, gikk MS «Salten» i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik, som i sommermånedene var forlenget til Honningsvåg og Nordkapp. Etter det tragiske forliset til Det Stavangerske Dampskibsselskabs (DSD) MS «Sanct Svithun» i 1962, gikk MS «Salten» nærmest fast i hurtigruten frem til utløpet av leieavtalen i 1964.
Etter dette gikk skipet i forskjellige ruter i Nordland, og i 1966 gikk MS «Salten» i sommerruten til Svalbard. I mai 1967 ble skipet kjøpt av Arbeidsdirektoratet for 1,4 millioner kroner og ominnredet for bruk som skoleskip. Hun ble omdøpt til MS «Sjøkurs», og fikk Grimstad som base. I 1973 kjøpte Sørlandets Seilende Skoleskibs Instutition i Kristiansand skipet for å avløse seilskipet «Sørlandet». Navnet MS «Sjøkurs» ble beholdt, og hun seilte som skoleskip frem til 1995 da hun ble avløst av det tidligere nattruteskipet MS «Sandnes». MS «Sjøkurs» ble omdøpt MS «Sjøskole», men i desember 1995 kjøpte det re-etablerte Ryfylke Dampskibsselskab i Stavanger skipet, og omdøpte henne MS «Gamle Salten». Veteranskip-entusiastene i Stavanger restaurerte skipet tilbake til fordums glans, og i 1996 fikk MS «Gamle Salten» status som verneverdig skip av riksantikvaren.I 2007 kjøpte Ryfylke Dampskibsselskab MS «Sjøkurs» (tidligere MS «Sandnes»). Foreningen så seg ikke i stand til å vedlikeholde og drive to veteranskip på en gang, og i 2008 besluttet Ryfylke Dampskibsselskab å selge MS «Gamle Salten». Lokale krefter i Bodø gikk sammen og dannet Rederiet Saltens AS, med formål å stable kjøpesummen på 8,9 millioner kroner på beina. I midten av oktober 2008 ble det kunngjort at kjøpskontrakten var underskrevet, og forberedelsene til overtakelsen begynte. Planen er å bruke skipet i charter-trafikk, og som restaurant- og hotellskip med base i Bodø. Klokken 12:30, 8. november 2008, klappet MS «Gamle Salten» til kai i Bodø, og var etter 41 år «hjemme» igjen. Per 2018 pågår saksbehandlingen av forslaget om fredning av skipet.
== Skipet ==
MS «Salten» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) for kystruten Mosjøen – Bodø – Narvik. Ved levering var skipets tonnasje 677 bruttoregistertonn, 349 nettoregistertonn, og lasteevnen var 150 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en sekssylindret Atlas dieselmotor med oppgitt ytelse 870 hestekrefter (bhp), noe som ga en marsjfart på 13,5 knop. MS «Salten» var sertifisert for 180 passasjerer i liten kystfart og 290 passasjerer i lokalfart. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips, og 2. plass lå akter.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 158). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 148). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
== Kilder ==
Hurtigrutemuseet: Historien Salten Besøkt 14. november 2018
Rederiet Saltens hjemmeside Besøkt 1. desember 2008
Skipsmagasinet - Hurtigrutene.info: MS Salten (LCQT) Besøkt 14. november 2018
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 1. desember 2008
Mike Bents hurtigrutesider – MS Salten (engelsk) Besøkt 1. desember 2008
Hurtigruten (av Inge M Johansen) Besøkt 1. desember 2008
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 5308067 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Salten» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | | andre navn = 1967 - 1995: «Sjøkurs»1995 - ––––: «Gamle Salten» | 195,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1969_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1969 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1969'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1969 ble avholdt i Athen, Hellas 16. og 17. september.Ole Bernt Skarstein representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1969 ble avholdt i Athen, Hellas 16. og 17. september.Ole Bernt Skarstein representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
== Rekorder ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
16. september
==== Heat 1 ====
Vind: -3.2 m/s
==== Heat 2 ====
Vind: -3.3 m/s
==== Heat 3 ====
Vind: -1.2 m/s
==== Heat 4 ====
Vind: -4.5 m/s
=== Semifinaler ===
16. september
==== Semifinale 1 ====
Vind: -2.3 m/s
==== Semifinale 2 ====
Vind: -3.1 m/s
=== Finale ===
17. september
Vind: -2.7 m/s
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Alain Sarteur, | 195,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greg_Keyes | 2023-02-04 | Greg Keyes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meridian i Mississippi', 'Kategori:Science fiction-forfattere fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Greg Keyes (født 11. april 1963 i Mississippi, USA) er en amerikansk forfatter av science fiction og fantasy-bøker. Han debuterte som forfatter i 1996 med boken The Waterborn.
| Greg Keyes (født 11. april 1963 i Mississippi, USA) er en amerikansk forfatter av science fiction og fantasy-bøker. Han debuterte som forfatter i 1996 med boken The Waterborn.
== Bibliografi ==
=== Children of the Changeling ===
The Waterborn (1996), ISBN 0-345-40393-2
The Blackgod (1997), ISBN 0-345-40394-0
=== The Age of Unreason ===
Newton's Cannon (1998), ISBN 1-56865-829-X
A Calculus of Angels (1999), ISBN 0-7394-0260-9
Empire of Unreason (2000), ISBN 0-345-40609-5
The Shadows of God (2001), ISBN 0-345-43904-X
=== Babylon 5: The Psi Corps Trilogy ===
Dark Genesis: The Birth of the Psi Corps (1998), ISBN 0-345-42715-7
Deadly Relations: Bester Ascendant (1999), ISBN 0-345-42716-5
Final Reckoning: The Fate of Bester (1999), ISBN 0-345-42717-3
=== Star Wars: The New Jedi Order ===
Edge of Victory I: Conquest (2001), ISBN 0-345-42864-1
Edge of Victory II: Rebirth (2001), ISBN 0-345-44610-0
The Final Prophecy (2003), ISBN 0-345-42875-7
=== The Kingdoms of Thorn and Bone ===
The Briar King (2003), ISBN 0-345-44066-8
The Charnel Prince (2004), ISBN 0-345-44067-6
The Blood Knight (2006), ISBN 0-345-44068-4
The Born Queen (2008), ISBN 0-345-44069-2
=== Andre ===
The Hounds of Ash: and Other Tales of Fool Wolf (2008), ISBN 1-894-06309-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | | fsted = Meridian, Mississippi | 195,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seniornett_Norge | 2023-02-04 | Seniornett Norge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Seniornett Norge er en ideell organisasjon, stiftet i 1997, som arbeider for at seniorer (55+) skal delta aktivt i informasjonssamfunnet. Seniornett har som mål at alle seniorer i Norge skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjonsteknologi.
Fra 2019 skiftet foreningen navn til Seniornett.
Seniornetts hovedstyre består av Karin Moe Røisland, Nesodden, styreleder. Sturla Bjerkaker, Oslo, nestleder, Jann H. Langseth, Trondheim, Steinar Simonsen, Oslo, Siri Mollatt, Bærum, Kirsti Skjerven, Oslo, Monrad Kolstad, Førde og Gjermund Molund, Leknes. Hanne Libakken er ansattes representant.
Seniornett utgir Seniornett magasinet tre ganger i året. Opplaget er 17 000 eksemplarer. Redaktør er Tarja Marita Tamminen. Bladet ble første gang utgitt i 1999.
Seniornett har hovedkontor i Dronningens gate 6 i Oslo og cirka 230 lokalforeninger rundt om i landet. Generalsekretær er Kristin Ruud
| Seniornett Norge er en ideell organisasjon, stiftet i 1997, som arbeider for at seniorer (55+) skal delta aktivt i informasjonssamfunnet. Seniornett har som mål at alle seniorer i Norge skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjonsteknologi.
Fra 2019 skiftet foreningen navn til Seniornett.
Seniornetts hovedstyre består av Karin Moe Røisland, Nesodden, styreleder. Sturla Bjerkaker, Oslo, nestleder, Jann H. Langseth, Trondheim, Steinar Simonsen, Oslo, Siri Mollatt, Bærum, Kirsti Skjerven, Oslo, Monrad Kolstad, Førde og Gjermund Molund, Leknes. Hanne Libakken er ansattes representant.
Seniornett utgir Seniornett magasinet tre ganger i året. Opplaget er 17 000 eksemplarer. Redaktør er Tarja Marita Tamminen. Bladet ble første gang utgitt i 1999.
Seniornett har hovedkontor i Dronningens gate 6 i Oslo og cirka 230 lokalforeninger rundt om i landet. Generalsekretær er Kristin Ruud
== Bakgrunn ==
Foreningen ble stiftet høsten 1997 av en gruppe seniorer som startet internettopplæring på Deichmanske bibliotek, Majorstuen filial i Oslo.
== SeniorSurf-dagen ==
SeniorSurf-dagen ble tidligere arrangert hvert år i regi av Seniornett Norge, første gang i år 2000. Da kan seniorer i de fleste kommuner få prøve Internett gratis og med veiledning. Bibliotek, seniorsentre og frivillighetssentraler stiller opp med datamaskiner og sørger for veiledere. Banker, skoler og frivillige organisasjoner er også med og bidrar til at seniorer får prøve seg. Fram til 2010 har over 75 000 seniorer fått sin første innføring i Internett på SeniorSurf-dager.
Fra 2019 har SeniorSurf-dagen byttet navn til Digital festival. Digital festival arrangeres av Seniornetts lokalforeninger hvert år i uke 38, ofte i samarbeid med biblioteker og frivillighetssentraler.
Seniornett Norge ble tildelt Folkeopplysningsprisen for 2012. Den fikk de for arbeidet med å få dem over 60 aktive på Internett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
seniornett.no – Seniornett Norges nettsted | Seniornett Norge er en ideell organisasjon, stiftet i 1997, som arbeider for at seniorer (55+) skal delta aktivt i informasjonssamfunnet. Seniornett har som mål at alle seniorer i Norge skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjonsteknologi. | 195,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayes%E2%80%99_teorem | 2023-02-04 | Bayes’ teorem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Teorem i sannsynlighet', 'Kategori:Teorem i statistikk'] | Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder .
Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning:
P
(
A
|
B
)
=
P
(
B
|
A
)
P
(
A
)
P
(
B
)
.
{\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.}
Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.»
| Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder .
Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning:
P
(
A
|
B
)
=
P
(
B
|
A
)
P
(
A
)
P
(
B
)
.
{\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.}
Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.»
== Anvendelser ==
Et av de mange bruksområdene i Bayes' teorem er bayesisk inferens, en bestemt tilnærming til statistiske slutninger. Når det brukes, kan sannsynlighetene som er involvert i Bayes teorem ha forskjellige sannsynlighetstolkninger. Med den bayesiske sannsynlighetstolkningen uttrykker ordet hvordan en subjektiv grad av tro skal rasjonelt forandres for å ta hensyn til tilgjengeligheten av relaterte bevis. Bayesiske slutninger er grunnleggende for bayesian statistikk.
Et eksempel på bruk av Bayes-teoremet er ved diagnose av sjeldne sykdommer. Tenk at p prosent av befolkningen har sykdommen A. Hvis en diagnosetest er positiv med sannsynligheten 0,99 for en person som har sykdommen, og positiv med sannsynligheten 0,01 for en frisk person, sier Bayes-teoremet at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt person med et positivt testresultat har sykdommen A er lik
P
+
=
0
,
99
⋅
p
0
,
99
⋅
p
+
0
,
01
⋅
(
100
−
p
)
{\displaystyle P_{+}={\frac {0,99\cdot p\ }{0,99\cdot p+0,01\cdot (100-p)}}\,}
Hvis for eksempel 1 av 10 000 har sjukdommen A (p = 0,01), så blir P+ = 0,09.
== Referanser == | Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. | 195,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Maria_Schenkel | 2023-02-04 | Andrea Maria Schenkel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Regensburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske krimforfattere', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere'] | Andrea Maria Schenkel (født 21. mars 1962 i Regensburg i Tyskland) er en tysk forfatterinne.
Schenkel debuterte i 2006 med kriminalromanen Tannöd (oversatt til norsk som Mordgården, 2007), bygget over en uoppklart mordsak fra Hinterkaifeck. Romanen var i januar 2008 solgt i over 550 000 eksemplarer, og ble belønnet med Deutscher Krimi Preis, Friedrich Glauser-Preis og The Martin Beck Award. Som lydbok ble den tildelt Corine-Weltbild-Leserpreis. Også Schenkels andre roman, Kalteis (2007) fikk Deutscher Krimi Preis.
I forbindelse med utgivelsen av Tannöd ble Schenkel beskyldt for plagiat av journalisten Peter Leuschner. Han gikk til erstatningssøksmål på grunnlag av påståtte likheter med hans to dokumentarbøker om Hinterkaifeck-mordene, Hinterkaifeck. Deutschlands geheimnisvollster Mordfall (1978) og Der Mordfall Hinterkaifeck (1997). Saken ble avgjort til Schenkels fordel i Münchner Landgerichts 20. februar 2008.
| Andrea Maria Schenkel (født 21. mars 1962 i Regensburg i Tyskland) er en tysk forfatterinne.
Schenkel debuterte i 2006 med kriminalromanen Tannöd (oversatt til norsk som Mordgården, 2007), bygget over en uoppklart mordsak fra Hinterkaifeck. Romanen var i januar 2008 solgt i over 550 000 eksemplarer, og ble belønnet med Deutscher Krimi Preis, Friedrich Glauser-Preis og The Martin Beck Award. Som lydbok ble den tildelt Corine-Weltbild-Leserpreis. Også Schenkels andre roman, Kalteis (2007) fikk Deutscher Krimi Preis.
I forbindelse med utgivelsen av Tannöd ble Schenkel beskyldt for plagiat av journalisten Peter Leuschner. Han gikk til erstatningssøksmål på grunnlag av påståtte likheter med hans to dokumentarbøker om Hinterkaifeck-mordene, Hinterkaifeck. Deutschlands geheimnisvollster Mordfall (1978) og Der Mordfall Hinterkaifeck (1997). Saken ble avgjort til Schenkels fordel i Münchner Landgerichts 20. februar 2008.
== Bibliografi ==
Tannöd (2006)
Kalteis (2007)
Bunker (2009)
=== Oversettelser til norsk ===
== Priser og utmerkelser ==
Deutscher Krimi Preis 2007, for Tannöd
Friedrich-Glauser-Preis for beste debutroman 2007, for Tannöd
Corine 2007, for Tannöd
Deutscher Krimi Preis 2008, for Kalteis
The Martin Beck Award 2008, for Mordbyn (Tannöd)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrea Maria Schenkel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andrea Maria Schenkel på Internet Movie Database
(de) Forfatterportrett i Neuen Zürcher Zeitung (22. oktober 2007)
(de) Interview med Andrea Maria Schenkel ved Almut F. Kaspar | Andrea Maria Schenkel (født 21. mars 1962 i Regensburg i Tyskland) er en tysk forfatterinne. | 195,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_og_Hedmark_reinbeiteomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde | ['Kategori:Næringsliv i Innlandet', 'Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal', 'Kategori:Næringsliv i Trøndelag', 'Kategori:Sørsamisk reindrift'] | Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har fem reinbeitedistrikt og er det sørligste reinbeiteområdet i landet. Reinbeiteområdene er ledet av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget.
I Sør-Trøndelag/Hedmark er det fire reinbeitedistrikt; regnet fra nord til sør
Saanti sijte i kommunene Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal. Her foregår flytting mellom sommerbeite i nord og vinterbeite nord og vest for Femunden, i Femund vinterbeite, som er felles for Saanth og Gåebrie.
Gåebrien sijte i kommunene Røros, Holtålen, Selbu og Tydal.
Svahken sijte i Engerdal kommune i Hedmark i Innlandet. Her er det innlandsbeite hele året, øst for Femunden.
Trollheimen reinbeitedistrikt ligger for seg selv på grensa mellom innlands- og kystklima. Her foregår flytting mellom sommerbeite i Trollheimen i vest til vinterbeite i Ilfjellet i øst.Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde grenser til Nord-Trøndelag reinbeiteområde.
| Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har fem reinbeitedistrikt og er det sørligste reinbeiteområdet i landet. Reinbeiteområdene er ledet av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget.
I Sør-Trøndelag/Hedmark er det fire reinbeitedistrikt; regnet fra nord til sør
Saanti sijte i kommunene Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal. Her foregår flytting mellom sommerbeite i nord og vinterbeite nord og vest for Femunden, i Femund vinterbeite, som er felles for Saanth og Gåebrie.
Gåebrien sijte i kommunene Røros, Holtålen, Selbu og Tydal.
Svahken sijte i Engerdal kommune i Hedmark i Innlandet. Her er det innlandsbeite hele året, øst for Femunden.
Trollheimen reinbeitedistrikt ligger for seg selv på grensa mellom innlands- og kystklima. Her foregår flytting mellom sommerbeite i Trollheimen i vest til vinterbeite i Ilfjellet i øst.Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde grenser til Nord-Trøndelag reinbeiteområde.
== Eksterne lenker ==
Reindriften i Trøndelag; fylkesmannen.no | Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har fem reinbeitedistrikt og er det sørligste reinbeiteområdet i landet. | 195,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/322_(tall) | 2023-02-04 | 322 (tall) | ['Kategori:Naturlige tall'] | Tallet 322 (tre hundre og tjueto) er et partall, og et sammensatt tall: 322 = 2·7·23. I heltallsrekka kommer det etter tallet 321 og før tallet 323.
Ordenstallet som svarer til tallet tre hundre og tjueto er tre hundre og tjueandre (322.).
322 er blant annet et sfenisk tall, et urørlig tall og et Lucas-tall.
| Tallet 322 (tre hundre og tjueto) er et partall, og et sammensatt tall: 322 = 2·7·23. I heltallsrekka kommer det etter tallet 321 og før tallet 323.
Ordenstallet som svarer til tallet tre hundre og tjueto er tre hundre og tjueandre (322.).
322 er blant annet et sfenisk tall, et urørlig tall og et Lucas-tall.
== Annet ==
Tallet 322 er med i logoen til Skull and Bones, et lukket selskap for innvalgte studenter ved Yale University.
«322» er en tsjekkoslovaisk film fra 1969.
«Plimpton 322» er navnet på en babylonsk leirtavle som viser at babylonerne kjente til Pytagoras’ læresetning lenge før den ble påvist av Pytagoras.
322 er assosiert med kampfiksing i dataspillverdenen etter at en spiller i Dota 2 veddet mot eget lag.
== Referanser == | Tallet 322 (tre hundre og tjueto) er et partall, og et sammensatt tall: 322 = 2·7·23. I heltallsrekka kommer det etter tallet 321 og før tallet 323. | 195,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elvis_Presley | 2023-02-04 | Elvis Presley | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Country Music Hall of Fame', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Elvis Presley', 'Kategori:Eneggede tvillinger', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lee County i Mississippi', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tvillinger fra USA', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Elvis Aaron Presley (født 8. januar 1935 i Tupelo i Mississippi, død 16. august 1977 i Memphis i Tennessee) var en amerikansk sanger og skuespiller.
Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet «The King of Rock and Roll», eller kun «The King», anses han som arketypen på en popstjerne. Det er beregnet at Elvis Presley har solgt nærmere to milliarder plater verden over, og han er følgelig i særklasse tidenes mest solgte plateartist selv om beregningene spriker noe. Presley har blitt innvotert i fire æresgallerier; rockens (1986), countrymusikkens (1998), gospelmusikkens (2001) og rockabillyens (2007). Dokumentar-filmen Elvis - On tour (1972) fikk Golden Globe-prisen.
I perioden 1956–1965 var plate- og filminnspillingene betydelige kassasuksesser. Dalende publikumsinteresse for filmene ble på slutten av 1960-tallet avløst av omfattende turnévirksomhet som viste Presley som en karismatisk sceneartist. Presley gjenerobret i tillegg country-markedet i USA med en rekke plater innen sjangeren. Stort arbeidspress og høyt forbruk av sterke legemidler, resulterte etter hvert i skrantende helse. Om ettermiddagen 16. august 1977, bare timer før han skulle i gang med en ny turné, ble han funnet bevisstløs i sitt hjem Graceland. Etter iherdige gjenopplivningsforsøk ble han erklært død som følge av hjertestans.
I tillegg til hans enorme suksess i sine leveår, har ettertiden vist en vedvarende interesse for Elvis Presleys liv og musikk. Hans hjem i Memphis er i dag museum og besøkes årlig av over 500 000. I en stor avstemning i Time Magazine i året 1999 ble Elvis utpekt som det 20. århundrets mest betydelige navn. På plassene etter kom Adolf Hitler, Yitzhak Rabin, pave Johannes Paul II og Martin Luther King. Magasinet Q har utpekt hans «That's All Right (Mama)» som populærmusikkens mest betydningsfulle innspilling.
| Elvis Aaron Presley (født 8. januar 1935 i Tupelo i Mississippi, død 16. august 1977 i Memphis i Tennessee) var en amerikansk sanger og skuespiller.
Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet «The King of Rock and Roll», eller kun «The King», anses han som arketypen på en popstjerne. Det er beregnet at Elvis Presley har solgt nærmere to milliarder plater verden over, og han er følgelig i særklasse tidenes mest solgte plateartist selv om beregningene spriker noe. Presley har blitt innvotert i fire æresgallerier; rockens (1986), countrymusikkens (1998), gospelmusikkens (2001) og rockabillyens (2007). Dokumentar-filmen Elvis - On tour (1972) fikk Golden Globe-prisen.
I perioden 1956–1965 var plate- og filminnspillingene betydelige kassasuksesser. Dalende publikumsinteresse for filmene ble på slutten av 1960-tallet avløst av omfattende turnévirksomhet som viste Presley som en karismatisk sceneartist. Presley gjenerobret i tillegg country-markedet i USA med en rekke plater innen sjangeren. Stort arbeidspress og høyt forbruk av sterke legemidler, resulterte etter hvert i skrantende helse. Om ettermiddagen 16. august 1977, bare timer før han skulle i gang med en ny turné, ble han funnet bevisstløs i sitt hjem Graceland. Etter iherdige gjenopplivningsforsøk ble han erklært død som følge av hjertestans.
I tillegg til hans enorme suksess i sine leveår, har ettertiden vist en vedvarende interesse for Elvis Presleys liv og musikk. Hans hjem i Memphis er i dag museum og besøkes årlig av over 500 000. I en stor avstemning i Time Magazine i året 1999 ble Elvis utpekt som det 20. århundrets mest betydelige navn. På plassene etter kom Adolf Hitler, Yitzhak Rabin, pave Johannes Paul II og Martin Luther King. Magasinet Q har utpekt hans «That's All Right (Mama)» som populærmusikkens mest betydningsfulle innspilling.
== Familie ==
Presley ble født inn i en fattig sørstatsfamilie som sønn av den 18 år gamle Vernon Presley og 22 år gamle Gladys Presley. Elvis var den ene av et enegget tvillingpar, men broren Jesse Garon Presley som ble født 35 minutter før Elvis, var dødfødt; Elvis vokste derfor opp som enebarn. Han fikk mellomnavnet Aaron, til ære for tvillingbroren. Elvis var glad i sine foreldre og kom aldri helt over sorgen da Gladys døde.
Familien Presley bodde i Old Saltillo Road i småbyen Tupelo, Mississippi, fram til 1948 da dårlig økonomi fikk dem til å flytte til Memphis. Familien var pinsevenner, og Elvis gikk ofte på møter i ulike menigheter. Han uttalte flere ganger at han lærte mye om sceneopptreden av predikantene i pinsebevegelsen. Den 1. mai 1967 giftet Elvis seg med Priscilla Ann Beaulieu, som han hadde møtt i Gothestrasse 14 i Vest-Tyskland på en fest mens han var i militæret på slutten av femtitallet. Nøyaktig ni måneder senere fikk de sitt eneste barn, datteren Lisa Marie Presley. I oktober 1973 ble Elvis og Priscilla skilt. Lisa Marie ble boende hos sin mor, mens Elvis fikk besøksrett.
== Karriere ==
=== De første årene ===
Elvis Presley var svært sky som barn og sterkt knyttet til sin mor. Tenårene var vanskelige, han hadde få venner på skolen og ble mobbet for sin spesielle klesstil. Han ble av mange jevnaldrende ansett som litt sær. Bare på ett område utmerket han seg: han viste tidlig talent for sang og musikk. Foreldrene sparte sammen penger og gav ham en gitar, og han lærte å spille piano i menigheten der Presley-familien vanket. Da han var 10 år, kom han på andreplass i talentkonkurransen Mississippi-Alabama Fair and Dairy Show. Han sang «Old Shep» – en sørgmodig ballade om en gutt og hunden hans.
Presley var en ivrig radiolytter og ble påvirket av rhythm and blues, men også av country og gospelmusikk. I 18-årsalderen livnærte han seg ved å kjøre lastebil for Crown Electrics mens han studerte til å bli elektriker. Han kjørte ved flere anledninger i 1953 forbi et skilt utenfor Sun Records hvor det sto «Innspilling av plate: $4». Han besluttet å gjøre et forsøk. Platen hadde to sanger: «My Happiness» og «That's When Your Heartaches Begin». Denne prøveplata av acetat ble tatt med til bestemora til en venn av Elvis, Ed Leek. Selv hadde Elvis og familien ikke platespiller, så han måtte til andre for å høre plata si. Dermed kan en slå hull på myten om at plata skulle være en bursdagsgave til mora. Ut fra det en nå vet, hørte aldri Gladys disse innspillingene. Elvis og Ed hørte sikkert noen ganger på plata, før Elvis dro hjem, og så vidt en vet, hørte Elvis aldri disse innspillingene igjen.Da Eds bestemor døde på 1980-tallet, ble plata funnet igjen i dødsboet hennes. 10. oktober 1988 bekreftet Marion Keisker, som jobbet i Sun studio og lot Presley spille inn denne plata, at dette var den autentiske plata, innspilt sommeren 1953. I april 1989 signerte Ed Leek og Sun Entertainment Corperation en avtale om å utgi innspillingene, mens Ed Leek fremdeles satt på eierrettighetene til plata. Tekniker Allen Stoker mastret plata ned på bånd på Country Music Foundation i 14. og 15. september samme år. Lyden ble renset, men ikke noe annet ble gjort, som pålegging av mer musikk eller annet. Første gang «My Happiness» ble gitt ut, var på The Great Performances i 1990.
=== Sun Studios, 1954 – 1955 ===
Den 4. januar 1954 kom Presley tilbake til Sun Studios for å spille inn enda en plate. På den la han «I'll Never Stand In Your Way» og «It Wouldn't Be The Same Without You». Også denne privatinnspillingen er senere kommet til rette og utgitt offisielt. En ansatt i Sun Records, Marion Keisker, hørte ham synge igjen, og forsto at gutten hadde en stemme utenom det vanlige. Han ble senere karakterisert som «den hvite mannen med den svarte stemmen». Hun mente at platedirektøren Sam Phillips burde høre ham; Phillips likte det han hørte, og sommeren 1954 satte han Presley sammen med et par musikere han hadde i stallen – Scotty Moore (gitar) og Bill Black (bass). I månedsskiftet juni/juli møttes de første gang, og 5. juli gikk de i studio. Etter en lang stund med mer eller mindre mislykkede forsøk på ballader, tok de pause. I løpet av pausen startet Elvis på Arthur Crudups «That's All Right (Mama)» med både sang og hardtslående gitarspill. Bill Black slengte seg etter hvert på sin kontrabass og Scotty Moore måtte bare bli med han også. Sam Phillips kom løpende inn i studio og lurte på hva de holdt på med; «Vet ikke» svarte Scotty Moore. «Fortsett med det!» lød beskjeden fra Phillips som løp tilbake til kontrollrommet og satte i gang båndopptakeren. Noen minutter senere var låta i boks. En dag eller to etterpå spilte de også inn «Blue Moon of Kentucky». Ergo hadde Presley countryfisert en blues-låt og bluesifisert en bluesgrass/country-låt – en nøkkel til suksessen var klar. Den 19. juli 1954 ble singelen «That's All Right (Mama)»/«Blue Moon of Kentucky» sendt ut på markedet. Dette var ikke den første innspillingen av det som senere ble kalt rockabilly, men det har i etterkant (senest i 2005) blitt karakterisert som den viktigste rockeplata som er innspilt. Elvis Presley & The Blue Moon Boys ble etter hvert svært populære, og fikk i oktober 1954 være med i radioshowet Louisiana Hayride. Det var i forbindelse med dette programmet at Presley traff «oberst» Tom Parker som senere ble hans manager. Samarbeidet med Parker skulle vare livet ut. Mange ser på dette som en artistisk ulykke for Elvis fordi denne manageren - etter manges mening - viste liten evne til fornuftig langtidsplanlegging og tilhørende karrierebygging over tid.
Tom Parker het egentlig Andreas Cornelis van Kuijk og var nederlender, født i Breda. Han tok seg ulovlig inn i USA og endret navn. I hjemlandet var han mistenkt for drapet på Anna van den Enden. Fra 1956 til Presleys død i 1977 var Parker manageren hans, men nektet å reise utenfor USA.Presleys plateinnspillinger er på Sun Records har fått legendestatus for den kreativiteten og nyskapningen som preger musikken. Kjente innspillinger fra Sun-tiden er blant andre «Good Rockin' Tonight», «Milcow Blues Boogie», «Baby Let's Play House» og «Mystery Train». Hans femte og siste singel hentet fra Sun-innspillingene var «I Forgot to Remember to Forget». Vinteren 1956 krøp den helt opp til topp-plassering på country-listen i USA.
Samtidig og i etterkant med Elvis Presley hadde Sun artister som Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins i studioet. Denne gjengen ble for øvrig kalt The Million Dollar Quartet da de fire var samlet i Sun studio. 4. desember 1956, gjorde de en del uformelle innspillinger som er utgitt på plate.
=== Gjennombrudd, 1956 – 1958 ===
I november 1955 var Presley blitt for stor for lille Sun, og Sam Phillips gikk med på å selge Presley og alle sangene hans til RCA Victor for 35 000 dollar. Selv fikk han 5 000 dollar for å skifte selskap. Men samtidig inneholdt avtalen en klausul om redusert royalties for Presley i en periode, slik at det på mange måter kan sies at Elvis selv kjøpte seg fri fra sitt gamle plateselskap. Likevel var avtalen såvidt god at Elvis raskt ble den mest betalte artisten noensinne. Presleys studioband i RCA besto hovedsakelig av de opprinnelige musikerne: Scotty Moore, Bill Black og D. J. Fontana på trommer. D.J. Fontana hadde begynt å spille for Presley på live-opptredener i Sun-tiden, men ble først fast fra RCA-tiden. Etter hvert ble The Jordanaires fast backinggruppe på vokalsiden. I studio var det blant annet Steve Sholes og Chet Atkins som styrte spakene ved innspillingen. Flere kjente musikere var innom studio og bidro til å skape den såkalte «Elvis-sound'en». Eksempelvis kan nevnes Floyd Cramer (piano) og Boots Randolph (saksofon). Overgangen til RCA sammenfalt med Presleys virkelige internasjonale gjennombrudd. Med lanseringen av kjempehiten «Heartbreak Hotel» ble Elvis Presley en verdenssensasjon nærmest over natten. Men suksessen var delt. I en del konservative kretser ble han ansett som en trussel mot god moral og musikksmak. Hans utfordrende TV-opptredener var kontroversielle i samtiden. Han ble betegnet som en opprører; idolisert av ungdommen, uglesett av foreldregenerasjonen.
I perioden 1956-59, selve gullalderen for rock'n'roll, dominerte Presley hit-listene med den ene suksessen etter den andre: «Heartbreak Hotel», «Blue Suede Shoes», «I Want You I Need you I Love You», «Hound Dog», «Don't Be Cruel», «Love Me Tender», «Love Me», «Too Much», «(Let Me Be Your) Teddy Bear», «All Shook Up», «Jailhouse Rock», «Wear My Ring Around Your Neck», «Hard Headed Woman», «King Creole», «One Night», «I Got Stung», «A Fool Such As I», «I Need Your Love Tonight» og «A Big Hunk o'Love». I en rekke tilfeller var begge sider av singelplatene inne på topp 10-listen samtidig, noe som gjorde at han er registrert med færre førsteplasser enn det som salgstallene egentlig skulle tilsi. Denne tendensen avtok etter hvert, men også på 1960-tallet var der eksempler på at delt oppmerksomhet mellom A- og B-side fratok ham en opplagt førsteplass, som i tilfellene «Little Sister»/«His Latest Flame» og «Can't Help Falling in Love»/«Rock-A-Hula Baby» i 1961 og 1962.
Elvis selv spilte akustisk rytmegitar på mange av platene sine i disse første fire årene. På «One Night» spilte Elvis på Scotty Moores elektriske gitar, og platen er således nærmest et solo-produkt fra Elvis sin side. Han spilte piano på blant andre «Love Me», «Playing for Keeps» og «Wear My Ring Around Your Neck», og bassgitar på «Baby I Don't Care».
=== Millitærtjeneste, mars 1958 – mars 1960 ===
Fra mars 1958 til mars 1960, mens han stod på høyden av karrieren, tjenestegjorde Presley i militæret og måtte klippe håret. Frisøren som klippet ham, kastet rett og slett håret ut av vinduet. Presleys hår ble i senere år solgt for flere hundre tusen dollar. Det meste av militærtjenesten ble utført i Vest-Tyskland, dit det kom flere tusen brev hvor fans, venner og slekt ba om at han skulle få slippe militærtjeneste. Mens Presley var i hæren, tok han poliovaksine. Vaksineringen ble sendt på TV på de tre største kanalene i USA.
Før Presleys vaksinering ble vist på The Ed Sullivan Show, var vaksineraten blant amerikanske tenåringer 0,6 %. Et halvt år etter at Presley lot seg vaksinere, var 80 % unge amerikanere vaksinert mot polio.Det var under militærtjenesten Presley ble kjent med den 14 år gamle offisersdatteren Priscilla Ann Beaulieu, som senere skulle bli hans kone. Mens det var også da at hans mor ble alvorlig syk og havnet på sykehus. Presley fikk permisjon og besøkte da moren, men han måtte tilbake til militæret. Den 14. august 1958 døde moren. Elvis Presley kom aldri over tapet av moren, han ble helt knust.
=== Hits og filmer, 1960 – 1968 ===
Hans popularitet fortsatte da han dimitterte i 1960. Mange mener at hans topp-periode som sanger var nettopp tiden fra 1960 til 1963. LP-en Elvis Is Back! fra 1960 regnes som av hans beste. Singelplatene hans fortsatte å dominere som om han aldri hadde vært borte: «Stuck On You», «It's Now or Never» (hans versjon av «O sole mio»), «Are You Lonesome Tonight?», «Wooden Heart», «Surrender», «I Feel So Bad», «Wild in the Country», «Little Sister», «His Latest Flame», «Can't Help Falling in Love», «Good Luck Charm», «She's Not You», «Return to Sender» og «Devil in Disguise» kom på rekke og rad.
I Norge fikk han sin første gullplate med storselgeren «It's Now or Never» i 1960–61. «Good Luck Charm» ble årets plate i 1962 basert på tall fra VG-listen. «In the Ghetto» gjentok den bedriften i 1969. Også «Return to Sender» var meget populær, og toppet VG-listen i tre måneder vinteren 1962-63. Han har fått en rekke sølvplate-trofeer, og etter hvert også ytterligere gull- og platina-plater. Han var den første artisten som passerte en million solgte plater i Norge.Fra 1956 og utover spilte Elvis Presley hovedrollen i 31 filmer, mange av dem lette musikalkomedier som også var rettet inn på å markedsføre presleys nyeste låter. Jailhouse Rock, King Creole (1958), Flaming Star (1960) og Follow That Dream (1961) regnes blant hans beste filmer. Med unntak av noen sangnumre er de fleste av de senere sekstitallsfilmene av middels kvalitet, kanskje med unntak av Viva Las Vegas der han spilte mot Ann-Margret. Denne musikalkomedien er en favoritt både blant Elvis- og Ann-Margret-fans. Kjemien stemte godt mellom de to stjernene. Viva Las Vegas og Blue Hawaii var hans største kassasuksesser i USA, og også i Norge. Hans siste spillefilm, Change of Habit, kom i 1969. I tillegg til spillefilmene kom to dokumentarfilmer fra 1970 (That's the Way It Is) og 1972 (Elvis on Tour) som dokumenterer Presley på scenen og på turné.
Han beveget seg på seksti-tallet gradvis bort fra imaget som rebelsk ungdomsopprører, hans musikk og fremtoning i filmene ble mer avslepet og rettet inn på et bredere publikum. Med filmer som Blue Hawaii og G.I. Blues var publikum stadig entusiastisk og platene solgte i milliontall. Men interessen begynte å dale fra og med 1963 siden det da kom lite seriøst materiale fra ham på plate og på film. Tross enkelte lysglimt, virket mye av musikken og filmene uinspirert. Det var Presleys måte å signalisere til omverden at han var misfornøyd med karrieren slik den ble styrt av hans manager, «Oberst» Tom Parker. Han tok ingen konflikt med sin manager; han gikk ikke til streik, men han gikk sakte. At gjennombruddet til The Beatles hadde noe særlig å si, er en myte. I USA hadde soloartister som Roy Orbison og Bobby Vinton sine beste perioder samtidig med den såkalte «britiske invasjonen». I Storbritannia var den da nylig avdøde Jim Reeves den største artisten på hitlistene i årene 1964-65, samtidig som Beatlemania var på sitt høyeste.
Også Presley hadde store hits i denne perioden; han hadde tre dobbeltsidige singler i USA i 1964 den ene, «Ask Me»/«Ain't That Loving You Baby», nådde henholdsvis 10. og 12.-plass på Cashbox-listen. Året etter (1965) var «Crying in the Chapel» en internasjonal bestselger, og gikk til topps blant annet i Storbritannia og Norge. Men det var lenger mellom hver store hittonig-singel, og verst var årene 1966 og 1967. Singelen «Love Letters» nådde en respektabel 5.-plass i Storbritannia i 1966, mens de to singlene fra 1967, «Big Boss Man» og «Guitar Man», gikk mye upåaktet hen. Men likevel - i 1966 vendte han tilbake til en sentral del av sin musikalske sjel: gospelmusikken. Han spilte inn albumet som skulle gi ham hans første Grammypris - «How Great Thou Art».
=== Comeback, 1968 ===
Etter flere middelmådige år preget av at Elvis hadde spilt inn mange filmer, fikk den musikalske karrieren et oppsving fra og med 1968. Det som i utgangspunktet var ment som et TV-program der Elvis bare skulle synge julesanger, ble omgjort til et legendarisk comeback-show der Elvis sang både gamle og nye hits. Showet skapte fornyet interesse for Elvis som nå i større grad ble profilert som en scene-artist. Fra TV-showet kom en stor hit, «If I Can Dream». LP-en fra TV-showet solgte til gullplate. Musikken fikk tilbake sin gamle glød i samarbeid med en rekke dyktige musikere. I januar/februar 1969 gjorde Elvis plateinnspillinger i Memphis, og blant disse finnes sanger som «In the Ghetto» og «Suspicious Minds». Disse innspillingene er regnet som nok et høydepunkt i hans karriere. Da Elvis noen måneder senere entret scenen på The International i Las Vegas, var det med en helt ny backing-gruppe. Det var den gamle vokalgruppen til Aretha Franklin, The Sweet Inspirations, samt Larry Muhoberac, Jerry Scheff, James Burton, Ronnie Tutt og John Wilkinson som utgjorde «The TCB Band». Disse spilte for Elvis første gang ved comeback på scenen 31. juli 1969 og fortsatte til hans død (unntatt Larry Muhoberac som ble byttet med Glen D. Hardin i 1970). I perioden 1997-2012 har denne gruppen turnert internasjonalt med sceneshowet Elvis in Concert, med videoopptak av Elvis på storskjerm. Turneene har vært store suksesser.
=== Senere karriere, 1969 – 1977 ===
Etter comeback-showet i 1968 var han igjen plassert på tronen som «Kongen». Selv sa Elvis alltid at det bare fantes én konge: Jesus. Elvis vokste opp i en kirkelig tradisjon preget av mye sang og musikk, og predikanter som beveget seg til dels heftig. Det er blitt hevdet at predikantenes utagering på møtene gjenspeiles i Elvis' kroppsbevegelser på scenen på 1950-tallet.
Elvis fikk tre Grammy-priser, alle for religiøse innspillinger. Først ut var LP-en How Great Thou Art (1967). Hans neste kristne album, He Touched Me (1972), fikk også Grammy, og den tredje og siste prisen kom i 1974 for en konsertinnspilling av How Great Thou Art fra Mid-South Coliseum i Memphis. Da han ble innvalgt til gospelmusikkens Hall of Fame, uttalte hans datter at hun trodde denne utmerkelsen ville betydd svært mye for hennes far.
1970-tallet ble preget av omfattende konsertvirksomhet, – nøyaktig 1 128 fra 31. juli 1969 til 26. juni 1977. Manageren Tom Parker forhandlet frem lukrative, og svært tettpakkede konsertkontrakter for Elvis. Mange konserter ble avviklet i Las Vegas, og det ble laget to filmer fra rekken av konserter. Den første i 1970, That's the Way It Is (Las Vegas), og senere Elvis on Tour (1972). Den mest kjente enkeltkonserten er Elvis – Aloha from Hawaii (14. januar 1973), verdens første satellittoverførte konsert med en soloartist. Konserten ble sett av mellom 1 og 1,5 milliarder mennesker, tilsvarende en fjerdedel av jordens daværende befolkning.
Blant hans mange hits på 1970-tallet er sanger som «Don't Cry Daddy», «The Wonder of You», «You Don't Have to Say You Love Me», «I Just Can't Help Believin'», «Burning Love», «Always on My Mind», «Steamroller Blues», «Promised land», «My Boy», «Moody Blue», «Way Down» og, umiddelbart etter hans død; «My Way».
Etter Pricillas ønske om skilsmisse i 1973, lot det til at Elvis gradvis mistet livsgnisten. Han ble i økende grad avhengig av sterke vanedannende medisiner, og det krevende turnélivet begynte å sette sine spor. De siste innspillingene, med sanger som «Way Down» og «Moody Blue», ble gjort i hans hjem Graceland. Deler av den siste turnéen i 1977 ble filmet av CBS og først vist etter hans død. Elvis in Concert viser en fysisk medtatt Elvis som enkelte ganger glemmer teksten til sine gamle hits, men ennå begeistrer publikum med sin personlighet og stemmeprakt.
== Død ==
På formiddagen (lokal tid) den 16. august 1977 fant kjæresten, Ginger Alden, Elvis livløs på badet med over 10-14 narkotiske stoffer i kroppen. Legene sa at han døde av et hjerteattak, trolig grunnet sin avhengighet av reseptbelagte barbiturater. Han ble kjørt til Baptist Memorial Hospital der han ble erklært død 15.30. Presley veide 104,42 kg da han døde.
I likhet med det sensasjonelle gjennombruddet i 1956, var nyheten om hans død førstesidestoff verden over. En rekke aviser og magasiner verden over satte nye løssalgsrekorder med sine Elvis-reportasjer, ifølge boken When Elvis died. Store mengder sørgende samlet seg utenfor Graceland. I en offentlig uttalelse sa USAs president Jimmy Carter:
Elvis Presleys død berøver vårt land en del av seg selv. Han var unik og uerstattelig. For mer enn 20 år siden, slo han igjennom på scenen med en påvirkning som var så betydelig at den trolig aldri vil kunne overgås. Med sin musikk og sin personlighet, og ved å sammensmelte den hvite manns countrymusikk og den svarte manns rhythm and blues, forandret han for all tid amerikansk populærkultur. Hans popularitet var enorm, for mennesker verden over ble han et symbol på sitt lands vitalitet, opprørstrang og gode humor.
== Ettermæle ==
Totalt spilte Elvis Presley inn over 800 sanger, (derav 745 forskjellige sanger, som er utgitt offisielt per 2005 av RCA/BMGs hovedselskap), hele og deler av låter, alternative opptak av kjente sanger eller «nye» innspillinger som har kommet ut på litt mindre plateselskap innen RCA/BMG-familien – samt alle bootleg-plater som siden 1970-årene har florert. Her presenteres dårlige eller gode opptak av konserter eller studiomateriale som privatpersoner på en eller annen måte har sikret seg. Også på området bootleg-utgivelser og salg ligger Presley i toppen.Salget av plater var i 1977 på rundt 500 millioner verden over, men dødsfallet i august 1977 fikk platepressene til å gå varme. Hans plateselskap måtte leie inn kapasitet hos andre i et fåfengt forsøk på å dekke etterspørselen. I løpet av få måneder var det solgt rundt 200 millioner til. I dag har platesalget passert 2 milliarder ifølge beregninger. I tillegg til monster-hit singelen fra 2002, «A Little Less Conversation», har Presley hatt en rekke andre suksesser på hitlistene etter sin død. «Guitar Man» nådde førsteplass på country-listen i USA i 1981. «It's Only Love» 3.-plass UK 1980. «Rubberneckin'» gikk til topps på de fleste lister i 2003. «America» nådde topp 10 USA i 2001; etter 11. september hendelsene. Nyutgivelser av «That's All Right (Mama)» og «Heartbreak Hotel» gikk til topps i USA hhv. 2004 og 2006. På BBC-listen gikk nyutgivelser av «Jailhouse Rock», «One Night» og «It's Now or Never» til topps i 2005. Presley har hatt hele 40 forskjellige titler inne på BBC Topp 20 i løpet av første ti-år av dette århundret.
Det 21. århundret startet med Presley på henholdsvis første- og andreplass på musikkvideo-listene i USA, med «He Touched Me» vol. 1 og 2. Senere på ti-året fikk han nye førsteplasser, med DVD-er som «68 Comeback Special» og «Aloha from Hawaii». Så sent som i 2011 gikk hans «The Great Performances» til førsteplass på DVD-listen i USA.
== Sunget på latin og sumerisk ==
Knapt noen moderne artister har opplevd det samme som Elvis Presley, at den finske filologen Jukka Ammondt ved universitetet i Jyväskylä har fremført sangene deres - ikke bare på latin, men på sumerisk. «Latin er et evig språk, så hva er bedre enn å udødeliggjøre en legende?» spurte professor Ammondt, som har mottatt en medalje fra pave Johannes Paul II for sitt arbeid med å fremme latin. «Sko» kalles «sandaler» i det berømte refrenget «Do anything that you wanna do, but uh, uh honey, lay off of my shoes», så den sumeriske versjonen av «Blue Suede Shoes» går slik: nig-na-me si-ib-ak-ke-en, e-sir kus-za-gin-gu ba-ra-tag-ge-en (= «På mine sandaler av himmelblått lær, vær så snill ikke å stå»). Professor Ammondt presiserer at vi i dag ikke kan være sikre på den sumeriske uttalen. På latin ble «Now Or Never» hetende Nunc hic aut numquam; «Can't Help Falling In Love» er Non adamare non possum; mens «Love Me Tender» heter Tenere me ama.
== Plateutgivelser ==
== Filmografi ==
Titler står med produksjonsår (ikke utgivelsesår som ofte var året etter), og i den rekkefølge de ble laget.
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils-Petter Enstad Gospelsangeren Elvis Presley (Commentum Forlag, 2015)
== Se også ==
Elvis-imitator
Tiger Man
The Ultimate Performance
The U.S. Male
The TV Specials
The Sun Collection
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Elvis Presley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elvis Presley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elvis Presley på Internet Movie Database
(sv) Elvis Presley i Svensk Filmdatabas
(da) Elvis Presley på Filmdatabasen
(da) Elvis Presley på danskefilm.dk
(da) Elvis Presley på Scope
(fr) Elvis Presley på Allociné
(en) Elvis Presley på AllMovie
(en) Elvis Presley hos Turner Classic Movies
(en) Elvis Presley hos Rotten Tomatoes
(en) Elvis Presley hos The Movie Database
(en) Elvis Presley på Apple Music
(en) Elvis Presley på Discogs
(en) Elvis Presley på MusicBrainz
(en) Elvis Presley på Spotify
(en) Elvis Presley på Songkick
(en) Elvis Presley på Last.fm
(en) Elvis Presley på Genius — sangtekster
(en) Elvis Presley på AllMusic
Elvis Presley på Twitter
Elvis Presley på Facebook
Elvis Presley på YouTube
Elvis Presley på YouTube
Elvis Presley på Myspace | lenke | 195,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidligere_bulldoserprodusenter | 2023-02-04 | Tidligere bulldoserprodusenter | ['Kategori:Anleggsmaskiner', 'Kategori:Lister over teknikk'] | Dette er ei liste over tidligere bulldoserprodusenter. For nåværende produsenter se bulldoserprodusenter.
Allis-Chalmers
Deutz AG
Euclid
Fiat-Allis
International Harvester
Liebherr
Kaelble
Hanomag
Terex | Dette er ei liste over tidligere bulldoserprodusenter. For nåværende produsenter se bulldoserprodusenter.
Allis-Chalmers
Deutz AG
Euclid
Fiat-Allis
International Harvester
Liebherr
Kaelble
Hanomag
Terex | Dette er ei liste over tidligere bulldoserprodusenter. For nåværende produsenter se bulldoserprodusenter. | 195,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._divisjon_fotball_for_kvinner_2023 | 2023-02-04 | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 | ['Kategori:1. divisjon fotball for kvinner', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
| 1. divisjon fotball for kvinner 2023 vil være det nest høyeste nivået i norsk kvinnefotball i 2023.
Grunnspillet ble spilt i dobbel serie med én hjemme- og bortekamp mot hvert lag. De to beste i grunnspillet gikk videre til Toppseriens nedrykkssluttspill. I sluttspillet startet alle lag med 0 poeng. De to nederste lagene rykket ned til 1. divisjon, mens laget som endte tredje sist møtte vinneren av 1. divisjons sluttspill som bestod av lagene som ble nummer 3 til 10 i grunnspillet. I nedrykkssluttspillet tok lagene med seg alle poengene de tok i grunnspillet. De to nederste lagene i 1. divisjons sluttspill rykket ned til 2. divisjon.
== Lagene ==
== Hovedtrenere ==
== Grunnserien ==
== Nedrykkssluttspill Toppserien ==
De to beste lagene fra grunnserien i 1. divisjon spilte sammen med lagene som endte 5-10 i Toppseriens grunnspill i Toppseriens nedrykkssluttspill.
== 1. divisjon sluttspill ==
== Kvalifisering til Toppserien 2024 ==
Mal:Kvalifisering til Toppserien 2024
== Referanser == | 1. divisjon fotball for kvinner 2008 ble vunnet av Sandviken. | 195,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Totalavhold | 2023-02-04 | Totalavhold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske avholdsorganisasjoner'] | Totalavhold betyr oftest avhold fra all rusdrikk og rusmidler. I Norge har organisasjoner som Det Norske Totalavholdsselskap stått fremst i kampen for avhold, og har vært en del av motkulturbevegelsen.
| Totalavhold betyr oftest avhold fra all rusdrikk og rusmidler. I Norge har organisasjoner som Det Norske Totalavholdsselskap stått fremst i kampen for avhold, og har vært en del av motkulturbevegelsen.
== Se også ==
Avholdsbevegelsen
== Eksterne lenker ==
«Ble provosert til totalavhold», artikkel i avisen Dagen 27. mai 2011 | Totalavhold betyr oftest avhold fra all rusdrikk og rusmidler. I Norge har organisasjoner som Det Norske Totalavholdsselskap stått fremst i kampen for avhold, og har vært en del av motkulturbevegelsen. | 195,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NHL_Entry_Draft_2000 | 2023-02-04 | NHL Entry Draft 2000 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ishockey i 2000', 'Kategori:NHL Entry Draft'] | NHL Entry Draft 2000 ble holdt 24. juni til 25. juni i Pengrowth Saddledome i Calgary i Alberta. Dette var den første NHL Entry Draft der en keeper ble tatt først i første runde, da New York Islanders valgte Rick DiPietro som deres førstevalg.
| NHL Entry Draft 2000 ble holdt 24. juni til 25. juni i Pengrowth Saddledome i Calgary i Alberta. Dette var den første NHL Entry Draft der en keeper ble tatt først i første runde, da New York Islanders valgte Rick DiPietro som deres førstevalg.
== Runde 1 ==
=== Runde 2 ===
=== Runde 3 ===
=== Runde 4 ===
=== Runde 5 ===
=== Runde 6 ===
=== Runde 7 ===
=== Runde 8 ===
=== Runde 9 ===
== Referanser ==
SLAM! Hockey. NHL Draft 2000.
National Hockey League. 2000 NHL Draft.
== Eksterne lenker ==
2000 NHL Entry Draft player stats at The Internet Hockey Database
prosportstransactions.com: 2000 NHL Entry Draft Pick | NHL Entry Draft 2000 ble holdt 24. juni til 25. | 195,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krigskorset | 2023-02-04 | Krigskorset | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Norske militære utmerkelser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1941'] | Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.
| Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.
== Historikk ==
Krigskorset ble innført i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats i andre verdenskrig, ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjon. Både norske og utenlandske borgere kan tildeles Krigskorset. Utmerkelsen blir tildelt av Kongen i statsråd.
Utmerkelsen ble inntil 1949 tildelt for innsats under krigen 1940 til 1945. Tildeling holdt deretter opp inntil det 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildeling, både for innsats under den andre verdenskrig og for senere væpnede konflikter Norge har deltatt i. Etter dette er utmerkelsen tildelt også for innsats i krigen i Afghanistan og i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina.
Krigskorset er til sammen tildelt 284 personer, samt sju franske faner og bannere.
Utmerkelsens navn tilsvarer det som er gitt lignende militære dekorasjoner i andre land, blant annet i Frankrike, Belgia, Hellas, Luxembourg og Tsjekkoslovakia. Disse krigskorsene ble innstiftet i forbindelse med første eller andre verdenskrig.
== Utforming ==
Dekorasjonen består av et kløverbladkors, også kalt Olavskors, i bronse med Norges riksvåpen i relieff i midten av korset. Baksiden er uten motiv. Korset er opphengt i båndet i en halv eikekrans, som er festet øverst på den vertikale korsarmen. Eikekransen er benyttet i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme. Båndet er i Norges flaggfarger, rødt med en sentral midtstripe i hvitt, blått og hvitt. Båndet kan være forsynt med ett eller flere sverd.
Regjeringen fikk Krigskorset produsert hos Spink & Son i London, et firma som var renommert som produsent av ordensinsignier og medaljer. Det ble produsert langt flere eksemplar av Krigskorset enn det ble utdelt. Totalantallet er ikke kjent. I 1950 hadde Sjøforsvarets overkommando 1 300 på lager. Forsvarsmuseet overtok Forsvarsdepartementets beholdning og kjøpte senere også lageret som Spink hadde av sverd.Krigskorset ble levert i et rødt etui prydet med Norges riksvåpen på lokket, som på innsiden var fôret med silkefôr påført produsentens firmamerke. Etuiet hadde innlagt plysjstoff med utstanset plass til medaljen.
=== Sverd ===
Fra 1941 til 1945 ble det gitt ut Krigskors med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd. Opprinnelig skulle den som ble tildelt utmerkelsen flere ganger få en stjerne i tillegg til sverdet på båndet. Etter at statuttene i 1945 ble endret, ble dette endret slik at for hver gang korset tildeles en og samme person legges det til ett sverd.
Det er kjent at en del sverd og festeanordninger er blitt framstilt av Oslo-firmaet J. Tostrup AS, som også har vært offisiell norsk ordensjuvelér, men dette firmaet har ikke selv laget denne dekorasjonen. Også firmaet Ottar Hval har produsert sverd til Krigskorset. Norskproduserte sverd kan ha vært til erstatning for tapte eller ødelagte opprinnelige sverd, samt for tildelinger som ble foretatt etter krigen. Gitt de ulike produsenter, kan sverdene variere noe i design. Bare tre eksemplar er kjent med stjerne, som er fasettert i utformingen, tilsvarende den som er benyttet for Krigsmedaljen.
=== Diplom ===
Med utmerkelsen følger et diplom. Diplomet bærer riksvåpenet i farger øverst og har fortrykt standardtekst med kunngjøring av tildeling i kongens navn. Det har åpne felter for innfylling av mottakerens navn og den kortfattede begrunnelse statuttene bestemmer diplomet skal utstyres med. Navn og begrunnelse kan være påført med skrivemaskin eller håndskrift. Diplomene er datert og bærer kong Haakon VIIs underskrift. Diplomet er også underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren. En del diplomer er underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren etter krigens slutt, og bærer derfor Einar Gerhardsens og Jens Christian Hauges navnetrekk.
=== Miniatyrversjoner ===
Ordener og medaljer kan framstilles i miniatyrversjoner for å bæres på bestemte typer festantrekk. Slike miniatyrversjoner er ikke offisielle, men er kopier framstilt etter privat bestilling hos flere ulike produsenter. Det finnes et stort antall miniatyrvarianter av Krigskorset. Mange av disse er produsert hos Tostrup og Spink.
== Forholdet til andre utmerkelser ==
Bortsett fra St. Olavs Orden med sverd for militær tjeneste, hadde Norge ved krigsutbruddet 9. april 1940 ingen utmerkelse for belønning av fremragende innsats i krig. I en situasjonen uten en egen norsk krigsdekorasjon ble det allerede under krigen i Norge våren 1940 følt et behov for norske krigsdekorasjoner, og Hærens Overkommando kom med forslag om statutter for et norsk krigskors. Kommanderende general, generalmajor Otto Ruge, foreslo 22. april 1940 for kongen at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats. Etter at kongen, regjeringen og forsvarsledelsen etablerte seg i Storbritannia ble dette arbeidet videreført. Forslag til utmerkelsens utseende ble utarbeidet i hærledelsen. Spørsmålet ble så behandlet av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslo innstiftelsen av både Krigskorset og Krigsmedaljen.Krigskorset ble innstiftet ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941, som belønning til den som i kamp eller liknende på en særlig fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet, eller ved ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Utmerkelsen kunne tildeles både nordmenn og utenlandske borgere. Krigskorset belønnet eksepsjonell innsats som ble beordret av norske myndigheter og som var av betydning for den norske og allierte krigsinnsatsen. Nyheten om etableringen av Krigskorset og Krigsmedaljen fant også vegen til den illegale presse i det okkuperte Norge.Etableringen av Krigskorset kan også ses på bakgrunn av at norske offiserer etter hvert ble hedret med andre lands ordener og dekorasjoner, og at det derfor ble ansett som ønskelig for norske myndigheter å kunne gjøre det samme, både med hensyn til dekorering av nordmenn og av allierte. Etter felttoget i Norge og seieren i Narvik ble eksempelvis generalmajor Carl Gustav Fleischer i juli 1940 tildelt det franske Croix de guerre med stjerne, i november samme år sølvkors av den polske Ordenen Virtuti Militari, for så å bli utnevnt til ridderkommandør av den britiske Badets orden i mai 1941.
Opprinnelig kunne Krigskorset tildeles både militære og sivile. Militært personell ble tildelt Krigskorset med sverd, sivile uten. I 1941 ble også Krigsmedaljen innstiftet, også denne for både sivil og militær innsats. Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats. I 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for «personlig innsats for Norges sak», da St. Olavsmedaljen med ekegren. Personell som på kongens fødselsdag i 1942 tjenestegjorde i Storbritannia ble tildelt en særskilt dekorasjon, Haakon VIIs 70-årsmedalje.
Et av kriteriene for tildeling av Krigskorset var ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flygeavdeling i kamp. Dette ble vektlagt ved innstilling og er en årsak til at utmerkelsen i hovedsak ble gitt til offiserer, og ikke lavere befal og menige. En sjef kunne også tildeles Krigskorset på vegne av hele avdelingen. En av forskjellene mellom de to utmerkelsene ble da at Krigskorset var offiserens tapperhetsdekorasjon, mens Krigsmedaljen var de meniges.Retningslinjene for tildeling av utmerkelser var utformet slik at utmerkelsen en person ble tildelt avhang av militær grad, slik at ledelse på bataljonsnivå tilsa dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren, på kompaninivå med Krigsmedaljen. Ved spesiell innsats og bragder kunne det komme på tale med utmerkelse på høyere nivå enn det den militære graden i utgangspunktet tilsa. Også for personell i handelsflåten gjorde et rangmoment seg gjeldende, slik at skipssjefer og maskinsjefer kom i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen.Retningslinjene for tildeling av Krigskorset ble i 1941 konkretisert slik at utmerkelsen skulle tildeles for krigsinnsats, da slik at ikke-uniformert, illegal innsats utenfor etablerte kommandolinjer falt utenfor. Dette gjaldt først også hjemmefrontinnsats, men det ble endret da hjemmestyrkene kom tettere under regjeringen i London og ble bedre organisert. Acting soldiers kom dermed i betraktning for utmerkelse på samme måte som ordinært militært personell. Dette var soldater som ble klarert av Forsvarets overkommando og Special Operations Executive for tjeneste i Kompani Linge.
Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945 ble statuttene for Krigskorset endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles med sverd og kun for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold», altså ikke som tidligere også for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen». Begrunnelsen for endringen var at ved samme kongelige resolusjon ble Haakon VIIs Frihetskors og Haakon VIIs Frihetsmedalje innstiftet. Siviles innsats kunne dermed hedres ved andre utmerkelser. I september 1945 ble mulighetene for å hedre krigsinnsats utvidet ytterligere, ved innstiftelsen av en medalje som skulle gi mer allmenn heder: Deltagermedaljen. Et norsk eksempel på ordensdekorering for krigsinnsats er tildelingen av storkorset med kjede 3. oktober 1940 til generalmajor Otto Ruge «for fremragende fortjeneste av Norges forsvar.»For tildeling av alle krigsutmerkelsene gjaldt et «verdighetskriterium», som i praksis innebar at den som mottok medalje ikke kunne ha dom, refselse eller et annet uverdig forhold på rullebladet.Krigskorset ble gjort til den fremste av de norske ordener og medaljer og skal fortsatt av nordmenn bæres foran alle andre utmerkelser. De norske krigsdekorasjonene fikk en innbyrdes rangordning, der det krevdes større innsats for de høyere utmerkelser enn for de lavere. Mange av dem som ble tildelt Krigskorset hadde først blitt tildelt en eller flere av disse andre militære utmerkelsene. Avisen Verdens Gang meldte i september 1945 at 2770 utmerkelser var tildelt norske militære. Avisen fortalte at det blant disse bare var 77 som på det tidspunkt hadde fått Krigskorset, og videre at St. Olavsmedaljen med ekegren var tildelt 193 mann og at det «Dessuten er delt ut 2500 krigsmedaljer, 200 med stjerne.» At de som tidligere var dekorert med en av de andre medaljer, i tillegg gjorde seg fortjent til Krigskorset, viser ikke bare omfanget av deres innsats over tid, men også hvilke eksepsjonelle fortjenester disse hadde ytt. Krigskorset var ikke den eneste utmerkelse for militær innsats under andre verdenskrig, men var den som hang høyest.
Etter at tildeling av Krigskorset i 2009 ble gjenopptatt fulgte en større revisjon av Forsvarets system for dekorasjoner. Etter denne reformen er Krigskorset den fremste utmerkelsen i kategorien for dekorasjoner som det norske Forsvaret tildeler for mot og tapperhet i direkte stridskontakt, etterfulgt av Militærkorset med sverd, Militærkorset uten sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett. I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt å gjenoppta tildeling også av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar. Samtidig ble det varslet at tildeling av Militærkorset med sverd og Militærkorset innstilles. Dette vil påvirke dekorasjonsmatrisen, på trinnene under Krigskorset med sverd. En endelig dekorasjonsmatrise er per oktober 2015 ennå ikke offentliggjort.
== Tildelinger for innsats i andre verdenskrig ==
Totalt er det utdelt 281 Krigskors for innsats under andre verdenskrig. Tildeling av Krigskorset for innsats i krigen 1940 til 1945 fortsatte inntil 1949. Til sammen ble 273 personer tildelt Krigskorset. I 2009 ble det tildelt nok et Krigskors for innsats under andre verdenskrig, slik at antallet tildelinger for innsats under andre verdenskrig da blir 274.
En vanlig oversikt over mottakernes nasjonalitet oppgir følgende:
Nordmenn: 148
Franskmenn: 66
Franske faner og bannere: 7
Briter: 43
Polakker: 13
Amerikanere: 2
Dansker: 1
Grekere: 1Mottakernes bakgrunn er mer sammensatt enn det denne oversikten angir. Blant de britiske mottakerne finnes det også en canadier, Harry FitzGibbon Boswell, et par fra Irland, Arthur Beveridge og Andrew Daniel Clinch, to nyzealendere, Patrick Jameson og John G. Hewitt, samt en født i USA av amerikanske foreldre, Whitney Straight. En av de polske mottakerne, Wasyl Cykwas, var ukrainer. Mange av de franske mottakerne tjenestegjorde i Fremmedlegionen og ulike nasjonaliteter er her representert. Flere av de franske mottakerne, som Alexandre Beresnikoff og Alexandre de Knorré, var født i Russland, og en annen, Dimitri Amilakhvari, hadde georgisk bakgrunn. Videre finner vi i den franske gruppen mottakere som opprinnelig kom fra andre land: Gustavo Camerini fra Italia, Jean Kellner fra Luxembourg, William Gould fra Sveits, Jacques Renard fra Tyskland og Paul Prets fra Ungarn.
Av de 148 nordmenn som ble hedret med utmerkelsen, tjenestegjorde alle unntatt én, som tilhørte hjemmestyrkene, i de regulære norske styrkene eller handelsflåten. Krigskorset var norske myndigheters fremste belønning til dem som tjenestegjorde for det offisielle Norge. Innstillingene er skrevet fra norske myndigheters ståsted, der de som ble tildelt Krigskorset behandles som underlagt militær kommando. Tildeling av Krigskorset skjedde dermed til dem som tjenestegjorde i Norges væpnede styrker eller i handelsflåten, administrert av krigstidsrederiet Nortraship.
Forslag om tildeling fant sted tjenesteveg og ble behandlet i flere ledd innen forsvaret før forslaget ble vurdert av Forsvarsdepartementet og endelig innstilling ble utarbeidet. Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet i London. Saker som gjaldt sjømenn i handelsflåten ble behandlet gjennom Handelsdepartementet, og involverte Nortraship. Spørsmål om dekorering av utlendinger involverte også Utenriksdepartementet. Sakene endte til sist hos regjeringen og innstilling om tildeling ble forelagt kongen i statsråd.
=== Kongelige ===
Den aller første tildeling av Krigskorset fant sted 28. november 1941, et halvt år etter innstiftelsen, da regjeringen anmodet kong Haakon og kronprins Olav om å bære utmerkelsen. Nyheten om dette nådde den illegale presse i det okkuperte Norge, der tildelingen ble utførlig rapportert i den illegale avisen London-nytt.Tildeling av Krigskorset ble også benyttet for å knytte allierte nærmere Norges sak. I februar 1942 fant det sted tildelinger til det britiske kongepar, kong Georg VI og dronning Elisabeth, og i mars 1942 også til kong Georg II av Hellas. Alle disse tildelingene var Krigskorset uten sverd.
=== De første tildelinger til sjøfolk i handelsflåten ===
De første ordinære tildelinger av Krigskorset fant sted 12. desember 1941 da fem offiserer fra handelsflåten ble tildelt Krigskorset. Den første av disse, skipsfører Anskar Fredhjem, ble hedret for sin innsats i evakueringen av allierte soldater med MS «Hird» fra Dunkerque i mai 1940. De fire øvrige, skipsfører Carl I. Jensen, skipsfører Einar F. Isaachsen, maskinmester Reidar O. Paulsen og maskinmester Hans Gustav Hansen, ble hedret for fremragende innsats ved i januar 1941 å ha ført handelsskipene MS «Taurus», MS «Tai Shan» og MS «John Bakke» med verdifull last fra Göteborg til Storbritannia (de såkalte kvarstadbåtene). I mai 1942 ble ytterligere en skipsfører i handelsflåten tildelt Krigskorset, denne gang Frithjof Utne, som i mai 1940 under farefulle omstendigheter hadde ført DS «Leka» over fra Calais til Storbritannia med 1125 flyktninger.
I august 1942 ble ytterligere elleve menn fra handelsflåten hedret. De som da ble tildelt Krigskorset hadde deltatt i evakueringen av Frankrike i 1940 eller brutt den tyske blokaden og ført norske handelsskip i havn i Storbritannia. Nyheten om tildelingen ble raskt videreformidlet av den illegale avisen Victory.Skipsfører Lars Anker Thøversen på DS «Lysaker V» ble hedret for evakueringen av franske, nederlandske, belgiske og norske flyktninger fra Calais til Brest via Cherbourg i mai 1940. Tre av dem som ble hedret i august 1942, skipsfører Nikolai F. Lindtner, maskinsjef Bjarne Smørdal og maskinist Johan Karlsen, hadde brutt fransk blokade ved i juli 1941 å føre MS «Lidvard» ut fra Dakar. Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler under tittelen Flukten fra Dakar.
Den ble også oversatt til engelsk. En tildeling, til skipsfører Lars Grotnæss, ble foretatt post mortem, da MS «Borgestad» i februar 1941 var senket i konvoifart der skipet hadde åpnet ild og forsvarte øvrige skip mot fiendtlig ild. Øvrig mannskap på MS «Borgestad» ble innstilt til Krigsmedaljen.
De resterende ble hedret for forsøkene på å føre norske handelsskip ut fra Göteborg og over til Storbritannia i april 1942. Skipsfører Elias R. Blindheim, maskinmester Lorentz Lund og maskinist John Magnus Haaland fikk Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia. Skipsfører Paul K. Monsen hadde samtidig forsøkt å gjøre det samme, men MT «Rigmor» ble angrepet av tyske fly og forliste. MT «Lind», med skipsfører Hans Anton Trovik og maskinmester Ole Haakon Bentsen, forlot Göteborg samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». Også dette skipet ble angrepet av tyske fly, men det lykkes å føres skipet i havn i Methil i Skottland.
=== Tildeling til britiske, franske og polske allierte ===
Krigskorset ble også tildelt alliert militært personell, i særdeleshet franske, polske og britiske soldater. Blant de allierte, som ble dekorert med Krigskorset, var både framtredende offiserer og menige. Tildelingene til utenlandsk personell var et ledd i norsk diplomati. Før det var etablert en norsk tildelingspraksis, ble britiske, franske og polske myndigheter ble bedt om å fremme kandidater fra egne rekker til norsk utmerkelse. Tildeling ble vurdert ut fra rang og militær grad, men norske myndigheter tok ikke de ulike utenlandske dekoreringspraksisene med i vurderingen. Antallet innstillinger fra fransk side var derfor en overraskelse for norske myndigheter.I tillegg til krigsutmerkelsene, ble St. Olavs Orden også tatt med ved dekorering av utlendinger. Eksempel på dette er utnevnelsene i 1946 av sovjetiske militære til St. Olavs Orden for innsats under frigjøringen av Finnmark 1944–1945. Marskalk av Sovjetunionen Kirill Meretskov og admiral Arsenij Golovko ble tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1945». Samtidig ble elleve andre sovjetiske offiserer utnevnt til kommandør med stjerne av samme orden og andre ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.
I statsråd 20. mars 1942 ble det foretatt et større antall tildelinger til alliert personell som hadde utmerket seg under kampene i Norge i april til juni 1940. De utenlandske soldater som ble tildelt Krigskorset fikk sine diplomer påskrevet begrunnelsen: «For på særlig fremragende måte å ha utmerket seg under krigen i Norge.»Et større antall franske og polske militære ble hedret for sin innsats ved Narvik. Både ledende offiserer og ordinære mannskaper ble belønnet for lederskap og tapperhet i kampene. Blant de franske offiserene som ble dekorert på bakgrunn av sin innsats i Norge var oberstløytnant Raoul Magrin-Vernerey, kapteinene Dimitri Amilakhvari, Maurice Duclos, Pierre de Hauteclocque, André Lalande og Pierre Lapie, samt løytnantene Michel Stahl, Bernard André de Saint-Hillier. Flere av dem utmerket seg også på fransk side senere i krigen. De polske soldatene som ble hedret tilhørte Den selvstendige Podhalebrigaden. Blant de polske offiserer som ble tildelt utmerkelsen, var brigadegeneral Zygmunt Bohusz-Szyszko. Innstillingen for Kazimierz Dziedzioch lød: «16 år gammel ubrukbargjorde han 2 mitraljøser ved å skyte på dem på kort hold med en morter. Han blev såret i begge ben og måtte få amputert høire fot.»Krigskorset ble også tildelt en rekke britiske soldater, som hadde utmerket seg i kampene forskjellige steder i Norge i april og mai 1940. Disse ble tildelt utmerkelsen fra mars 1942 til februar 1943. Blant britene som ble hedret var kaptein Bernard Warburton-Lee, som falt ved Narvik. Andre, som major Millis Jefferis, kaptein Richard Atcherley, kaptein Kenneth Cross og squadron leader Whitney Straight utmerket seg også etter innsatsen i Norge. Det ble også senere foretatt tildelinger til britiske militære. Tildelingen av Krigskorset med sverd til briter som utmerket seg i Norge i 1940 ble i august 1942 omtalt i hånlige vendinger på den tyskvennlige Aftenpostens førsteside.De fleste tildelinger til utenlandske militære fant sted i 1942, men enkelte tildelinger fant også sted senere. Den franske generalmajor Antoine Béthouart ble tildelt Krigskorset i april 1943, mens den polske general Władysław Sikorski ble hedret post mortem, i august 1943. Ytterligere en del franske soldater fikk Krigskorset tildelt etter krigen, under en seremoni i Oslo i 1946.
Om en ser bort fra kongelige, var skipsfører Alfred Carini fra USA den eneste utenlandske sivile som ble tildelt Krigskorset. Carini omkom sammen med 23 andre da Libertyskipet SS «Henry Bacon» 23. februar 1945 ble torpedert og gikk ned vest av Lofoten. Carini ble i 1946 hedret og tildelt Krigskorset for redningen av alle evakuerte nordmenn om bord.
=== De første tildelinger til norske militære ===
Generalmajor Fleischer bemerket i sin redegjørelse for tiden i Storbritannia fra juni 1940 til første del av 1942 at «Krigskors og krigsmedalje er – idet dette skrives – ennu bare utdelt til sjøfolk.» De første tildelinger til norske militære kom i statsråd 19. juni 1942, da femten personer ble tildelt Krigskorset med sverd. To ble hedret for sin innsats under Måløyraidet 27. desember 1941: Sersjant Rubin Langmo, som innstillingen omtalte under dekknavnet Ruben Larsen, og kaptein Martin Linge. Kaptein Linge falt under raidet på Maløy og ble tildelt utmerkelsen post mortem. Fire ble tildelt Krigskorset for tapperhet og dyktig ledelse av norsk MTB eller jager i Den engelske kanal, Nordsjøen og Atlanterhavet, der fienden ble påført tap av skip eller fly: Løytnant Per E. Danielsen, løytnant Øivind Schau, løytnant Ragnvald A. Tamber og kaptein Skule Storheill. Den sjuende, løytnant Sjur N. Østervold, ble tildelt Krigskorset «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på Norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.»Samtidig ble åtte nordmenn tilhørende luftforsvaret tildelt Krigskorset for sin innsats under en redningsekspedisjon til Vestlandet for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Innstillingen om tildeling av Krigskorset ga ikke konkrete detaljer om hvor toktet gikk eller hvem som var hentet ut, men det er i ettertid klart at toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts, og hele den øvrige besetning ble hedret: Kapteinløytnant Håkon Offerdal, løytnant Bjørn Stray Tingulstad, kapteinløytnant Per Wåge Lea, løytnant Hans Rønningen, kvartermester Constantin Christensen, kvartermester Agnar Næss og kvartermester Hans Bærewahr-Hansen. Den britiske løytnant John M. Turner ble hedret for deltagelse i samme operasjon. Besetningen på Catalina-flyet, som bar navnet «Vingtor», fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Den illegale Osloavisen Whispering Times omtalte tildelingen slik: «H.M. Kong Haakon dekorerte forleden 8 norske flygere med Krigskorset for særlig tapperhet utvist under kampen mot fienden. I en kort tale takket kongen dem og uttrykte sin egen og hele det norske folks beundring og taknemlighet for deres og deres kameraters innsats for vår frihet.»Ved denne anledningen ble hele besetningen belønnet som deltagere i operasjonen. Ved belønning av innsats utført i handelsflåten eller sjøforsvaret, var det vanligere at bare sjefen, eventuelt også maskinsjef og maskinist, ble dekorert med Krigskorset. Øvrige mannskap kunne bli tildelt Krigsmedaljen.
I september 1942 ble personell underlagt Flygevåpnenes Felleskommando hedret «for personlig innsats i kamp, og for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger under operasjoner mot fienden gjennom lengre tid.» To av dem som ble tildelt Krigskorset var norske, majorene Helge Mehre og Wilhelm Mohr. Den tredje, major Kaj Birksted var dansk, men i norsk tjeneste. De tre hadde deltatt i operasjoner over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike, og hadde skutt ned eller skadet et betydelig antall fiendtlige fly. Birksted gjorde seg senere på nytt fortjent til Krigskorset og fikk i juli 1944 tildelt en stjerne. Fra august 1943 til mars 1944 hadde han skutt ned sju av de 54 fiendtlige fly hans avdeling hadde på sin score-liste.
Kvartermestrene Leif Larsen, Bård Olav Grotle og Per Blystad fra Shetlandsgjengen ble i oktober 1942 tildelt Krigskorset «for fremragende utførelse av militært oppdrag». I samme statsråd 9. oktober ble løytnant Odd Kjell Starheim og fenrik Peter Deinboll tildelt Krigskorset «for fremragende hemmelig militær virksomhet under krigen», nærmere bestemt oppdrag i det okkuperte Norge.I november 1942 ble norske militære som hadde utmerket seg under forskjellige vellykkede operasjoner tildelt Krigskorset. Løytnant Rolf Q. Røren ble hedret for å ha ledet ubåten KNM «Uredd» under en offensiv patrulje på norskekysten 18. oktober 1942 da et tysk handelsfartøy ble senket. Oberstløytnant Einar Sverdrup og kaptein Ove Roll Lund, deltagere i Operasjon Fritham som skulle sikre gruvene på Svalbard, ble også tildelt Krigskorset. Sverdrup mistet livet i operasjonen og ble tildelt Krigskorset post mortem. Samme måned ble kapteinløytnant Christian A. Monsen tildelt utmerkelsen for «på en særdeles fremragende måte» for å ha ført «Potentilla» og tre andre norske korvetter i kamp mot tyske ubåter i Atlanterhavet i august 1942. To kapteiner i flyvåpnene, Jens S. Hertzberg og Hans Andreas Bugge, som hadde vært aktive i Canada, Storbritannia og på Island, ble tildelt Krigskorset post mortem for plikt, troskap, fremragende organisatorisk virksomhet og innsats i luftoperasjoner.
=== Innsats for Norges forsvar i 1940 ===
I statsråd 18. desember 1942 fremmet statsråd Oscar Torp forslag om å tildele Krigskorset til seks offiserer som hadde utmerket seg under felttoget i Norge i april til juni 1940. Generalmajor Carl Gustav Fleischer ble hedret «for fremrakende [sic] planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940». Andre ble belønnet for mer spesifikk innsats. Oberstløytnant Reidar Holtermann ble hedret for tapperhet og ledelse av forsvaret av Hegra festning. Kommandør Per Askim ble hedret for sin innsats som sjef for panserskipet «Norge» natten 8. til 9. april 1940 og for forsvaret av Narvik.
Kommandørkaptein Ernst G. A. Ullring fikk Krigskorset for sin innsats som sjef for KNM «Sleipner» i Romsdalsfjorden og for andre oppdrag. Kommandørkaptein Johan F. A. T. Ulstrup ble hedret «for fremragende og utrettelig krigstjeneste i Norge i Bergens- og Hardangerfjordavsnittet i tiden 9. april – 17. mai 1940 samt fortsatt innsats i frigjørelseskampen utenfor Norge.» Den femte som ble tildelt Krigskorset var kaptein Thore Horve, på bakgrunn av hans fremragende innsats som sjef på jageren «Draug» 9. april 1940, og senere innsats på jagerne «Sleipner» og «Glaisdale» i 1940 og 1941.
=== Operasjoner på norskekysten ===
Marinens operasjoner på norskekysten ble gjentatte ganger hedret med Krigskorset. I januar 1943 ble løytnantene Axel W. Prebensen og Alf Christian Haavik tildelt Krigskorset for ledelse av MTB 620 og MTB 623 og for 27. november 1942 å ha senket to tyske transportskip på norskekysten. Den norske marinen gjorde ikke bare innsats langs norskekysten og tildelingene gjenspeilte dette. Kapteinløytnant Thomas Jacobsen ble i statsråd 13. mai 1943 tildelt Krigskorset «for tapperhet og fremrakende [sic] ledelse av sitt fartøy, korvetten «Rose», under mange vellykkede angrep på ubåter under eskortetjeneste i Atlanterhavet i 1942.» «Rose» hadde da hatt 175 døgn i sjøen under eskortering av åtte konvoier over Atlanterhavet. Fartøyet hadde i 1942 gjort angrep mot 17 fiendtlige ubåter, med en ubåt antagelig senket og andre sterkt skadet. Jacobsen var for innsatsen tidligere hedret med Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross.I mars 1943, knapt et halvt år etter første tildeling, hadde Leif Larsen for andre gang gjort seg fortjent til Krigskorset og fikk tildelt en stjerne på båndet. Den hemmelige innstillingen viste til at Larsen «Som skipper under meget krevende operasjon på norskekysten høsten 1942, viste han fremrakende [sic] lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet. Under vanskelige forhold brakte han sitt mannskap i sikkerhet.» Diplomet ble besluttet påskrevet «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Diplomet til Larsens andre tildeling fikk imidlertid teksten: «Vi Haakon Norges Konge kunngjør at Vi har gitt Krigskorset m/sverd nr. 2 til Krigskorset m/sverd til U/kvm. Leif Andreas Larsen – for fremrakende [sic] utførelse av militært oppdrag. – London, 26. mars 1943.» og ble undertegnet Haakon VII. Diplomet bærer også navnetrekkene til Einar Gerhardsen og Jens Chr. Hauge, selv om ingen av disse befant seg i London på denne datoen og heller ikke var statsråder. Larsens eksemplar av Krigskorset bærer en fasettert femtagget stjerne, som er montert under sverdet i midten av båndets blå stripe.
Dekksmann Palmar Bjørnøy fikk i samme statsråd 26. mars 1943 Krigskorset for «lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet» under operasjoner på norskekysten høsten 1942. Diplomet ble besluttet påført samme innskrift som den som ble vedtatt for diplomet til Leif Larsen ved andre gangs tildeling: «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Tildelingen til dekksmann Bjørnøy var første gang Krigskorset med sverd ble tildelt et menig mannskap i det norske forsvar.
=== Hemmelige oppdrag i Norge ===
Fra 1943 ble Krigskorset hyppigere tildelt medlemmer av utestyrkene for hemmelige oppdrag i det okkuperte Norge. I februar 1943 ble kontreadmiral Edvard Danielsen og løytnant Bjørn Rørholt hedret for innsats under landoperasjoner i Norge, der de hadde rapportert om tyske disposisjoner og styrkebevegelser. Begge tjenestegjorde i det innstillingene omtalte som Special Intelligence Service, bedre kjent som Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som under andre verdenskrig hadde ansvar for etterretningsvirksomhet i okkuperte land. De to ble på ulike tidspunkt sendt inn fra Storbritannia til Sør-Norge. Kontreadmiral Danielsen etablerte den første hemmelige radiostasjon i Norge. Det var en melding fra løytnant Rørholt som gjorde det mulig for en britisk undervannsbåt å torpedere den tyske krysseren «Prinz Eugen». Forslagene om tildeling til de to stammet fra Forsvarets etterretningskontor.
Samtidig ble i mars 1943 tre medlemmer av Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge, hedret med Krigskorset. Bakgrunnen var også her gjennomføringen av hemmelige oppdrag i Norge. Fenrik Odd Sørli fikk Krigskorset for gjentatte operasjoner i Trøndelag, der han hadde bygd opp en hemmelig organisasjon, samt for «fremrakende [sic] bistand under en spesiell operasjon på norskekysten, som må regnes for ett av de dristigste foretagender som er utført under denne krig.» Korporal Sverre Granlund ble hedret for «fremrakende [sic] opptreden og utvist mot» etter at han i september 1942 som kjentmann ledet en gruppe engelske militære i sikkerhet fra det okkuperte Norge. Det innstillingen ikke direkte nevner, er at oppdraget gjaldt den vellykkede sabotasjeaksjonen Operasjon Musketoon mot kraftstasjonen i Glomfjord. Granlund hadde også tidligere i 1942 vært sendt på hemmelig oppdrag i Norge og utmerket seg da på en slik måte at han ble tildelt Krigsmedaljen.
Senere, i juni 1943, ble kapteinløytnant Ernst Marstrander hedret post mortem, for sin planlegging, deltagelse og ledelse av en sjømilitær operasjon til Norge. Marstrander ble drept under tilbakefarten til Storbritannia, da hvalbåten «Bodø» ble sprengt av en mine. Marstrander var tidligere hedret av britiske myndigheter med Order of the British Empire.
=== «Et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig» ===
I statsråd 11. juni 1943 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd til seks personer. Tre av disse var fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland. Innstillingene omtalte forberedelse til og gjennomføring av viktige og farefulle oppdrag i Norge under farefulle og vanskelige omstendigheter. For Rønneberg påpekes det at oppdraget tidligere var forsøkt utført «fra britisk hold», men uten vellykket resultat. Innstillingen viste så til at «Under fenrik Rønnebergs fremragende ledelse ble oppdraget gjennomført etter planen, uten tap av norske menneskeliv. Operasjonen er et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig, og den heldige gjennomføring har hatt, og vil få stor betydning for den videre krigsføring.»Særlig når det gjelder hemmelige oppdrag i Norge var innstillingene om tildeling av Krigskorset i krigsårene ofte knappe, som regel hemmelige, og ga få konkrete detaljer om innsatsen som kan identifisere tid, sted og mål for operasjonen som lå til grunn for forslaget om tildeling. Kun ettertiden gir dermed det fulle svar på bakgrunnen for hedersbevisningen. Rønneberg, Poulsson og Haugland ble dekorert med Krigskorset med sverd, etter at de hadde deltatt i Operasjon Gunnerside, aksjonen som 27. februar 1943 ødela Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan.
Fenrik Max Manus og korporal Gregers Gram ble også innstilt til Krigskorset med sverd i statsråd 11. juni 1943. Innstillingene omtalte at begge har vært sendt til Norge i spesialoppdrag, men identifiserer ikke konkret hvilken operasjon det er snakk om: «Korporal Gram ble sammen med fenrik Manus utsendt med spesialoppdrag til Norge den 12/3.1943 og returnerte til U.K. den 25.5. 1943. Sammen med fenrik Manus utførte han det meget farefulle og dristige oppdrag, og viste under operasjonen et mot og en besluttsomhet som fortjener den høyeste anerkjennelse. Takket være det ypperlige samarbeid mellom de 2 deltagere ble foretagende vellykket og de oppnådde et fremrakende [sic] resultat. Etter ankomsten til Norge ble fenrik Manus alvorlig syk, men takket være korporal Grams dyktighet og koldblodighet, under de farefulle omstendigheter de levet under, lykkedes det ham å bringe fenrik Manus i sikkerhet.» I tidsrommet innstillingene omtaler gjennomførte Manus og Gram natt til 27. april 1943 sabotasjeaksjon på Oslo havn, kalt Operasjon Mardonius.
=== De to siste skipsførere hedret ===
Til statsråd 2. juli 1943 forelå en flere sider lang innstilling om tildeling. Saken ble foredratt av statsråd Olav Hindahl, minister i Departementet for handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri, i Johan Nygaardsvolds regjering. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Berge Mevatne Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats ved å bringe d/s «Alaska» i havn under særdeles vanskelige og farefulle omstendigheter». Den lange innstillingen var kommet til på Handelsdepartementets initiativ, med tilslutning fra Forsvarsdepartementet og Nortraship. Innstillingen redegjorde i detalj for Mevatnes innsats på ds «Alaska» under skipets innsats som redningsskip i konvoitjeneste ut fra Freetown med bestemmelsessted Storbritannia. Etter å ha reddet overlevende fra et annet skip, kom ds «Alaska» bort fra konvoien og ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsfører Mevatne å bringe skip og mannskap til Lisboa.Et år senere, i august 1944 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset til skipsfører Lyder R. Thorstensen. Også denne gang ble innstillingen foredratt av handelsminister Hindahl. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Thorstensen Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats ved å ha brakt M/T «Anna Knudsen» i havn 2 ganger under vanskelige omstendigheter.» Thorstensen var tidligere hedret med Krigsmedaljen for sin innsats om bord M/T «Anna Knudsen», som han hadde ført siden 9. april 1940. «Anna Knudsen» hadde to ganger blitt torpedert, første gang under fart fra Island til Storbritannia i februar 1942, andre gang på veg fra Aden til Abadan i oktober 1943, men Thorstensen hadde begge ganger klart å få skip og mannskap i sikker havn. Innstillingen om tildeling av Krigskorset til skipsfører Thorstensen ble bifalt av kongen. Dette ble den siste tildeling av Norges høyeste utmerkelse til en som tjenestegjorde i handelsflåten under den andre verdenskrig.
Som sivile ble både Mevatne og Thorstensen tildelt Krigskorset uten sverd.
Til sammen 19 sjøfolk fra handelsflåten ble hedret med Krigskorset for sin krigsinnsats.
=== Radiosendere i Nord-Norge og Trøndelag ===
Etterretningsarbeid ved etablering av hemmelige radiosendere i Norge ble i statsråd 2. juli 1943 hedret med tildeling av Krigskorset. Tre menn ble hedret, igjen på bakgrunn av en hemmelig innstilling etter forslag fra Forsvarsdepartementets «E»-kontor, denne gang foredratt for konge og regjering av statsråd Torp. «Siv. militær» fenrik Einar Johansen hadde siden høsten 1940 operert en radiostasjon som var sendt over fra Storbritannia. I september 1941 kom han selv over til Storbritannia, for å bli sendt tilbake i mars 1942. Johansen hadde da med seg to radiosendere. Han drev den ene selv i Tromsøområdet og sendte «en serie meldinger av høyeste kvalitet» tilbake til Storbritannia. Johansen fikk etter vanskeligheter også etablert en sender nummer to, også denne i Nord-Norge. I februar 1943 vendte Johansen tilbake til Storbritannia. Han tjenestegjorde ved «E»-kontoret. Diplomet hans fikk påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.» Johansen var tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service.
«Siv. militær» fenrik Kristian Fougner tjenestegjorde i 1943 også ved «E»-kontoret. Han arbeidet også for den britiske Secret Intelligence Service. Fougner hadde vært involvert i hemmelig arbeid siden høsten 1940 og kom over til Storbritannia i april 1942. Allerede i mai samme år ble han sendt tilbake til Norge på oppdrag i Trøndelag. Fougner etablerte en radiostasjon, som «ble drevet med stor suksess». Ytterligere en radiosender ble sendt over og Fougner skaffet folk til å drive denne. Arrestasjoner gjorde det nødvendig for Fougner å dra over til Storbritannia igjen. Tekniske vanskeligheter med senderne i Trøndelag gjorde imidlertid at han snart reiste tilbake til Norge igjen. Ved Fougners innsats kom radiosenderne i drift igjen. Fougner returnerte til Storbritannia i desember 1942. Fougners diplom fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»
Den tredje som ble hedret i statsråd 2. juli 1943 var sersjant Hugo Munthe-Kaas, også han i tjeneste ved «E»-kontoret og tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service. Også Munthe-Kaas hadde lengre tids etterretningsarbeid bak seg da han i april 1942 kom over fra Norge til Storbritannia, der han ble utdannet til radiotelegrafist. I juni 1942 ble han sendt over med fly fra Storbritannia og landsatt i Harstadområdet, der han etablerte en radiosender som var i drift til oktober. Munthe-Kaas tok seg da over til Sverige og videre til Storbritannia. Allerede i november ble han igjen sendt til Norge, denne gang med en fransk ubåt til Troms. Operasjonen kom ut for vanskeligheter og norske og franske mannskaper måtte etterlates i land. Munthe-Kaas spilte en framtredende rolle i redningsforsøket, som til slutt lykkes ved hjelp av den franske ubåten. Diplomet, som ble utstedt til Munthe-Kaas, fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»De tre var også hedret av britisk myndigheter for sine bidrag: Johansen og Fougner var dekorert med Distinguished Service Cross, mens Munthe-Kaas var tildelt Distinguished Service Medal og foreslått til en fransk utmerkelse. Det var ikke uvanlig at innstillingene eksplisitt nevnte om de som var innstilt til Krigskorset tidligere var dekorert med utmerkelser fra allierte land. Særlig gjaldt dette britiske utmerkelser, men også andre allierte, Frankrike ved De frie franske styrker og USA, ble nevnt med hedersbevisninger som var tildelt nordmenn innstilt til Krigskorset.
=== En kortfattet hemmelig innstilling ===
I statsråd 13. august 1943 ble det foredratt en kortfattet innstilling om tildeling av Krigskorset post mortem. Innstillingen var hemmelig. Løytnant Arvid Storsveen tjenestegjorde i Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som drev etterretning mot tyskokkuperte land. Løytnant Storsveen ble, etter forslag fra oberstløytnant Alfred Roscher Lund, innstilt til heder «for fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.»
Innstillingen opplyste at Storsveen hadde deltatt i etterretningsvirksomhet i Norge siden høsten 1940, hvorved han har «nedlagt et usedvanlig fortjenstfullt arbeide.» Innstillingen fortsatte med å opplyse at «Løytnant Storsveen ble skudt av tyskerne under en ekspedisjon til Norge», men la til at «Forsvarsdepartementet finner av securityhensyn ikke å kunne gi ytterligere opplysninger». Innstillingen ble bifalt av kongen. Bakgrunnen for denne tildelingen var at Storsveen ledet den allierte etterretningsorganisasjonen XU i det okkuperte Norge. I april 1943 gikk Storsveen i en felle organisert av Gestapo. Han ble skutt og drept.
2400 personer var tilknyttet XU. Organisasjonen tok initiativet til vedtak i Hjemmestyrkenes råd i 1946 om ikke å dekorere enkeltpersoner. På grunn av dette, samt organisasjonens hemmelige aktiviteter, ble svært få av de 2400 personene som var tilknyttet XU tildelt krigsmedaljer.
=== Heder til tre flygere ===
I statsråd 24. september, 29. oktober og 23. desember 1943 ble flygere hedret for sine operative innsatser.
Den første av dem, løytnant Marius Eriksen, satt da i tysk krigsfangenskap etter å ha blitt skutt ned over Nederland 2. mai 1943. Eriksen hadde da «hatt en enestående karriere som jagerflyger.» Eriksen ble i innstillingen kreditert med ni nedskutte tyske fly, to sannsynlige nedskytninger og to skadede fly. I innstillingen ble det også vist til Flygevåpnenes Felleskommando, som uttalte: «En slik offiser som med sitt resultat og sitt personlige eksempel har satt en så høy standard for nordmenn, både her og også i Norge, hvor ryktene om hans navn også er nådd fram, fortjener fullt den høyeste utmerkelse vi kan gi». Forsvarsdepartementet konkluderte med at Eriksen «har gjort en fremrakende [sic] innsats som flyger for Norges Forsvar og at hans mot, energi og plikttroskap gjør ham fortjent til en høy utmerkelse.» For sin innsats var han på tildelingstidspunktet for Krigskorset allerede hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, den britiske Distinguished Flying Medal og USAs Silver Star.
Kaptein Svein Heglunds Krigskors kom etter at han hadde skutt ned ti fiendtlige fly, med ytterligere seks antatt nedskutt og tre skadet. Han hadde da vært i operativ tjeneste siden begynnelsen av mai 1942 og hadde ikke mindre enn 155 offensive operasjoner over tyskokkupert område bak seg. I tillegg til nedskutte og skadede fly hadde han deltatt i vellykkede angrep mot fiendtlige mål på bakke og mot fiendtlige skip. Heglund var allerede dekorert med Krigsmedaljen og var av britene hedret med Distinguished Flying Cross.Fenrik Fridtjov Sæverud Giørtz ble i statsråd 23. desember 1943 tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist fremrakende [sic] dyktighet, mot og pliktfølelse ved å bringe tilbake og lande et sterkt skadet bombefly.» Forslaget stammet fra det britiske Air Ministry ettersom Giørtz' bedrift kom som en del av alliert operasjon over Tyskland. Etter å ha sluppet sin last med bomber over Düsseldorf natten til 3. november 1943 ble bombeflyet Giørtz førte truffet av tysk antiluftskyts og sterkt skadet. Bombeflyet, som på grunn av sine store skader av Air Ministry omtales som The Bomber That Should Never Have Got Back, ble tross alle odds ført tilbake til Storbritannia av fenrik Giørtz og landet på en flyplass i Midlands-området.
=== Hemmelig militær virksomhet hedret igjen ===
I statsråd kom i løpet av 1944 nye tilfeller av hemmelig militær virksomhet til innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd. En av dem hadde satt livet til i kampen og ble hedret post mortem. Også i disse tilfellene var innstillingene hemmelige.
Sersjant Einar Skinnarland i Norwegian Independent Company No. 1 var en av dem som deltok i tungvannsaksjonen på Rjukan 27. februar 1943. Fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland, som også deltok i operasjonen, ble hedret for sin innsats i juni 1943. Innstillingen om Krigskorset til Skinnarland viste til en uttalelse fra Poulsson om betydningen av hans innsats: «Uten Einar Skinnarlands dyktige arbeide ville vi neppe ha klart vår oppgave. Uten ham ville etterretningstjenesten vært lite effektiv. Uten ham ville radiotjenesten høyst sannsynlig brutt sammen. Uten ham ville vi i alle fall rensdyrjakten begynte ikke kunne holdt det gående av mangel på mat. Han var uundværlig.» Skinnarlands diplom ble påført teksten «For fremrakende [sic] personlig innsats for Norges sak». Senere i 1944 ble ytterligere deltagere i tungtvannsaksjonen tildelt Krigskorset.
Løytnant Sigurd Eskeland var den som denne gang ble tildelt Krigskorset post mortem. Eskeland forlot Storbritannia 22. mars 1943 med Nord-Norge som mål. Overfarten gikk med fiskeskøyten «Brattholm». Operasjonen ble angitt og ble møtt av tyske styrker. Under dramatiske omstendigheter ble operasjonsdeltagerne skutt og skadet eller drept. Blant andre deltagere i operasjonen var fenrik Jan Baalsrud, som flyktet gjennom Troms til Sverige. Løytnant Eskeland ble skadet og tatt til fange, men avslørte under avhør ikke operasjonen. Han ble skutt tre dager etter at han ble tatt. Forsvarsdepartementet viste i sin konklusjon til at Eskeland «ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremrakende [sic] måte».
Løytnant Oluf Reed Olsen var den tredje som ble hedret i statsråd denne dagen. Det var Forsvarsdepartementets «E»-kontor som hadde satt fram forslaget om hedring av løytnanten i Marinens flygevåpen. Olsen hadde tjenestegjort ved «E»-kontoret siden januar 1943. I april 1943 ble han sendt til Norge for å etablere en radiostasjon på Sørlandet. Denne ble operativ i mai og «sendte i løpet av sommeren en rekke meldinger om skipstrafikk, passering av konvoyer m.v. på Sørlandet. Likeledes sendtes værrapporter, meldinger om festningsanlegg, kanonstillinger og minefelter.» Stasjonen på Sørlandet måtte tas ned i august og Olsen bega seg østover. I Oslo etablerte han en ny radiostasjon, som også rapporterte om tysk skipsfart. I oktober tok han seg over til Sverige, men vendte tilbake til Oslo og Kristiansand for å forberede etableringen av en ny radiostasjon. Olsen vendte etter dette tilbake til Storbritannia via Sverige. Olsens diplom fikk påskriften «For særdeles fortjenstfullt arbeide for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.» Olsen arbeidet for Secret Intelligence Service, en av britenes etterretningsorganisasjoner.
I statsråd 19. mai 1944 ble soldat Otto Olsen hedret «for fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» Olsen hadde siden februar 1943, da han kom over til Storbritannia fra Norge etter å ha drevet «patriotisk arbeide hjemme», vært i spesialtjeneste ved «E»-kontoret. I Storbritannia fikk Olsen utdannelse i radiosamband og ble raskt sendt tilbake til Norge. I slutten av juni 1943 etablerte Olsen en radiosender på Sør-Vestlandet, som sendte meget pålitelige rapporter om tysk skipsfart tilbake til Storbritannia. Ingen annen stasjon utsendt av britisk etterretning sendte flere meldinger tilbake. På grunn av de sikre opplysninger om skipstrafikken som Olsen skaffet gjennom sine kontakter, kunne det settes inn angrep mot disse fra allierte sjøstridskrefter. Soldat Olsen rapporterte også om andre forhold vedrørende Wehrmachts disposisjoner på Sør-Vestlandet. Disse ble i innstillingen om tildeling av Krigskorset betegnet som svært viktige: «Stort sett kan en si at stasjonen til enhver tid har maktet å holde de norske og britiske etterretningsmyndigheter vel underrettet om den militære situasjon på Sør-Vestlandet. Med de verdifulle kontakter vår mann hadde kunne tyskerne ikke foreta noen bevegelser av særlig betydning uten at dette ble meldt.» Olsen var tilknyttet Secret Intelligence Service. Han var den første menige soldat i hæren som ble hedret med Krigskorset med sverd.
I statsråd 25. august 1944 ble kaptein John Kristoffersen og menig Torstein Pettersen hedret, begge for «fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» De to arbeidet for Secret Intelligence Service. Forslaget om dekorering stammet denne gang fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Kaptein Kristoffersen hadde operert en radiosender, som rapporterte om tysk skipstrafikk mellom Narvik og Trondheim, samt om kystfestninger. Fra august til november 1943 hadde kaptein Kristoffersen sendt over 100 meldinger, før han vendte tilbake til Storbritannia. I februar 1944 reiste han igjen over til Nord-Norge og satte opp en ny radiosender, som «sendte en rekke meldinger av høy kvalitet før han måtte be om å bli evakuert til U.K.» Menig Pettersen, som var kringkastningstekniker, kom til Storbritannia i juni 1943. Han ble sendt tilbake til Norge i september samme år med oppdrag å kontrollere de tyske flåtebevegelsene i Altafjorden, der slagskipet «Tirpitz» var av hovedinteresse for de allierte. Menig Pettersen drev etterretningsvirksomhet i området inntil midten av mai 1944. Han måtte da ta seg til Storbritannia via Sverige. Pettersens diplom fikk påskriften «For fremrakende [sic] innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.»Løytnant Knut Haugland, som tidligere var hedret for sin innsats under tungtvannsaksjonen, ble i statsråd 25. august 1944 hedret på nytt og fikk en stjerne til sitt Krigskors. Han hadde da i oktober 1943 vendt tilbake til Norge for å «etablere en mer effektiv radioforbindelse med U.K., og samtidig utferdige og sette i verk planer for innenrikske radiosamband i Norge.» Haugland ble to ganger tatt av Gestapo, men greide begge ganger å flykte. I samme statsråd ble fenrik Knut Haukelid, som også hadde deltatt i Vemork-aksjonen, hedret. Et år senere, 20. februar 1944, ledet Haukelid senkningen av fergen DF «Hydro» på Tinnsjøen. DF «Hydro» var lastet med tungtvann på veg til Tyskland. Bortsett fra henvisninger til tidsrom, ble dette ikke konkret nevnt i innstillingen, som også denne gang var hemmelig. I stedet ble operasjonen som Haukelid tok del i karakterisert slik: «Det er et av de dristigste foretagender som er utført under denne krig, og den heldigste gjennomføring har hatt og vil få stor betydning for den videre krigføring.»Sersjant Torfinn Bjørnaas ble sendt over fra Storbritannia til Norge i oktober 1943, «som deltager i en gruppe som hadde et meget vanskelig og farefullt oppdrag i Norge.» Innstillingen gikk ikke i detaljer om operasjonen, men nevnte at den var vellykket og at Bjørnaas alene hadde æren for tre av de seks ødelagte mål. I innstillingen ble det vist til Bjørnaas' mot og kaldblodighet. I dette tidsrommet utførte sersjant Bjørnaas sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen, for å hindre eksport av kobber- og svovelkis til Tyskland. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»
Sammen med de fire andre ble løytnant Tor Stenersen hedret i statsråd 25. august for gjentatte hemmelige oppdrag i Norge. Innstillingen om tildeling av Krigskorset viste til at løytnant Stenersen i januar til mai og igjen fra oktober 1943 var sendt over til Norge på særoppdrag. Det skulle etableres radiokontakt med Storbritannia, drives instruksjonsvirksomhet og spionasje mot fiendtlig skipsfart. Innstillingen nevnte at under det første oppdraget deltok Stenersen i senkning av et tysk skip. Den viste også til at Stenersen under oppdrag nummer to ble arrestert av Gestapo. «Trods den hårdeste tortur, røpet han intet», het det i innstillingen til statsråd 25. august 1944. Stenersens diplom fikk påskriften «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Stenersen ble 2. april 1944 skutt og drept under fluktforsøk fra Akershus fengsel. Tildelingen av Krigskorset til Stenersen ble likevel ikke foretatt post mortem.
Løytnant Martin Olsen, som Stenersen hadde samarbeidet nært med, ble også hedret i statsråd 25. august 1944. Begge tjenestegjorde i Norwegian Independent Company No. 1. Innstillingen viste til at løytnant Olsen 20. september 1943 ble sendt til Norge i hemmelig militært oppdrag og at han ble nestkommanderende i gruppen Stenersen ledet. Da Stenersen ble arrestert, ble Olsen beordret til å overta ledelsen av gruppen. Innstillingen la vekt på at «Gruppen hadde et vidstrakt arbeidsfelt, i samråd med organisasjonen hjemme, arbeidet de med våpeninstruksjon, våpentransporter, organisert mottakelseskomitéer, og stod ellers til disposisjon for den hjemlige ledelse.» I ettertid er det klart at statsrådsdokumentet her viste til innsatsen for å bygge opp Milorg.
=== Innsats for Bomber Command og jageravdelingene ===
Major Johan Koren Christie ble i statsråd 30. juni 1944 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats for Norges sak ved, som Flight Commander i Pathfinder Squadron, å ha deltatt i 48 operasjonsflygninger over fiendtlig område.» Major Christies tjeneste i No. 35 Pathfinder Squadron startet i juni 1943 og fram til 17. mai 1944 gjorde han 48 tokt i RAF Bomber Command. De fleste av bombetoktene hadde gått over Tyskland, men også Italia og okkuperte land sto på listen. I Tyskland hadde elleve bombetokt gått til Berlin, seks til Ruhr-området og flere gjentatte bombetokter til byene Frankfurt am Main, Hamburg og Mannheim. Innstillingen viste til at det her ikke er noen «iøynefallende enkeltprestasjoner», men at innsatsen representerte en «prestasjon, som er preget av tungtveiende og solid kvalitet» og som avkrever «den største respekt». Major Christie var, da han ble tildelt Krigskorset, allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross.
I statsråd 25. august 1944 ble Krigskorset tildelt ytterligere to flygere. Major Gunnar Halle ble hedret for sin innsats som Flight Commander i 151. Bomber Squadron, mens oberstløytnant Erik Haabjørn ble dekorert for fremragende ledelse av en britisk avdeling, 124 Wing i det britiske Royal Air Force. Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Begge var tidligere dekorert med norske og britiske utmerkelser. I statsråd 29. september ble kaptein Kåre Stenwig tildelt Krigskorset for innsats som navigatør i Bomber Command. Kaptein Stenwig hadde under tjeneste i Pathfinder-fly og som master bomber «deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg [sic], Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen [sic]», totalt 60 tokt. Stenwig var også allerede dekorert med norske og britiske utmerkelser.
Flere tildelinger til personell i flyvåpenet kom i statsråd 12. januar 1945. Oberstløytnant Rolf Arne Berg ble dekorert etter innsats som jagerflyger og skvadronsjef for de norske jagerskvadronene og Wing Commander ved 132 Wing i Royal Air Force, med 245 operasjonelle flygninger mot fiendtlige mål bak seg. Hans avdeling hadde siden mars 1944 skutt ned 28 fiendtlige fly i luften, ødelagt seks på bakken og skadet 13 fiendtlige fly. Oberstløytnant hadde selv i luftkamp skutt ned Messerschmitt Bf 109. I samme statsråd ble major Olai Grønmark tildelt Krigskorset med sverd for 100 tokt med Mitchell-fly over fiendtlig territorium. Samtidig ble kaptein Hallvard Vikholt belønnet for sin innsats som navigatør og flyger i Bomber Command, med til sammen 50 operasjoner i luften.
=== KNM «Ula» ===
Sjefen for den norske ubåten KNM «Ula» ble tildelt Krigskorset i statsråd 13. oktober 1944, den siste gang tildeling ble behandlet dette året. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble løytnant Sigurd Valvatne hedret «for fremrakende [sic] innsats som sjef for undervannsbåten «ULA» vinteren 1943–44.»" Innstillingen var hemmelig, men var denne gang forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. KNM «Ula» gjennomførte i tidsrommet fra juni 1943 til august 1944 elleve tokt på norskekysten og senket 42 800 tonn av fiendtlig tonnasje og en fiendtlig ubåt. Skipet deltok også i to spesialoppdrag. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende [sic] måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»
=== Den siste tildeling fra London, de første i Oslo ===
I statsråd 9. mars 1945 ble major Martin Gran tildelt Krigskorset «for fra 15/6-1944 til 31/1-1945 på en fremrakende [sic] måte å ha ledet 331 (N) Squadron under 134 operasjonsflygninger. I denne tid har avdelingen skutt ned 33 tyske fly samt ødelagt store mengder materiell på bakken. Majorens personlige score er 9 nedskutte fly.» Dette var siste gang regjeringen behandlet en sak om tildeling av Krigskorset under sitt eksil i London. Senere saker ble behandlet i statsråd i Oslo.
I statsråd 20. juli 1945, denne gang i Oslo i det frigjorte Norge, kom to saker om tildeling av Krigskorset opp. Også denne gangen gjaldt innstillingen dekorering av en krigsflyger. Kaptein Svein Heglund, som i 1943 ble tildelt Krigskorset, hadde skutt ned ytterligere fem fiendtlige fly og skadeskutt flere andre. Han hadde derved gjort seg fortjent på nytt og ble tildelt en stjerne til sitt Krigskors. Samtidig ble kaptein Helner Grundt Spang tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats som jagerflyger og for med mot og dyktighet å ha ledet sin «Flight» under en lang rekke operasjoner mot fienden. Han har personlig skutt ned 10 1/3 fiendtlige fly.»Dette ble siste gang regjeringen Nygaardsvold behandlet en sak om tildeling av Krigskorset. Neste gang en tildelingssak kom opp, var i statsråd 3. august 1945, da samlingsregjeringen under Einar Gerhardsen hadde tiltrådt. Igjen var det en jagerflyger som ble hedret. Major Werner Christie ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats for Norges Forsvar ved å ha vist mot og dyktighet som jagerflyger under en lang rekke operasjoner mot fienden og for utmerket ledelse av norske og britiske flyavdelinger i kamp. Han har i alt skutt ned 9 fiendtlige fly og skadet andre.»I statsråd 14. september 1945 ble Krigskorset tildelt et medlem av marinen, denne gang kapteinløytnant Charles Herlofson, som hadde gjort seg fortjent for ved «som Flotillesjef ved M.T.B. å ha vist mot og fremrakende [sic] lederegenskaper særlig under kamp med fienden den 23.–24. desember 1944.» Kapteinløytnant Herlofson hadde ledet angrep på en tysk destroyer og anlegg på land. Styrken returnerte til Shetland uten egne tap.
=== Tilbake til 1940 ===
Innstillingene om tildeling av Krigskorset de første fredsmånedene 1945 gjaldt fortsatt aktiv krigsinnsats fra utestyrkene i tiden fram til krigens slutt, som en del av de løpende innstillinger på bakgrunn av krigens utvikling. Fram til tildelingene holdt opp i 1949, ble det også foretatt en del tildelinger med karakter på bakgrunn av tilbakeblikk over krigsinnsatsen.
I statsråd 16. november 1945 vendte regjeringen tilbake til angrepet på Norge i 1940. I desember 1942 ble seks norske offiserer hedret for innsats 9. april og det etterfølgende felttoget i Norge. Den avgjørende betydning salvene fra Oscarsborg festning de tidlige morgentimene 9. april 1940 hadde for krigens forløp, ble i 1942 ikke tatt i betraktning ved tildeling av Krigskorset. Dette ble det nå gjort noe med, etter forslag fra generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet. Oberst Birger Eriksen og kommandørkaptein Andreas Anderssen ble tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende [sic] innsats på Oscarsborg Festning under kamp med inntrengende tyske krigsskip den 9. april 1940, hvilket førte til senkningen av den tyske krysser «Blücher».»I de etterfølgende fredsårene ble innsatsen flere gjorde 9. april 1940 trukket fram og hedret med Krigskorset. I statsråd 24. januar 1947 ble løytnant Rolf T. Tradin tildelt Krigskorset med sverd «for å ha ydet fedrelandet store tjenester ved uforferdet innsats som jagerflyger mot fienden 9.4.1940 og under krigen i Norge 1940, samt senere under krigen utenfor Norge ved en rekke operasjoner som jagerflyger mot fienden.» Tradin var den eneste fra flyvåpenet som ble hedret for innsats under angrepet på Norge.
Over to år senere, i statsråd 28. oktober 1949 ble ytterligere tre offiserer dekorert for innsats 9. april 1940. Forslag om dekorering av den første av disse, major Olaf Helset, kom fra generalløytnant Otto Ruge. Helset ble hedret «for i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og ha gjennomført disse, samt for senere ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»Kaptein Sigvardt Pran ble tildelt Krigskorset «for særlig fremrakende [sic] føring av sin avdeling og fremrakende [sic] tapperhet under kampene på Strandløkka og Lundehøgda 1940, hvor han ble såret.» Krigskorset ble post mortem tildelt løytnant Sven Holmsen «for utvist tapperhet og mot under kampene ved Strandløkka og Lundehøgda i april 1940.»
Verdens Gang omtalte hvordan deres innsats ved Midtskogen og Tangen-avsnittet utgjorde «bedrifter tydelig avtegner seg i forgrunnen blant det foreliggende rapportmateriale». Avisen refererte forsvarssjef Ruges vurdering av Helsets innsats: «Han har æren for at striden ble tatt opp og gjennomført, og for at Kong og Regjering ble reddet fra det tyske anslag. Hans innsats fikk derfor avgjørende betydning for den videre utvikling.» Om Pran uttalte Ruge: «Den bedrift oberst Sigvart Pran har fått sin belønning for er episoden ved Strandløkka og Lundehøgda da han med en tilfeldig avdeling på 40 mann greidde å stoppe det tyske angrep.» Prans innsats 14. april gjorde at det ble vunnet tid til å organisere forsvar av området. Løytnant Holmsen, som lå i framskutt stilling og slo tilbake tysk angrep, var Prans nestkommanderende og overtok kommandoen da Pran ble såret.
Norske myndigheter søkte aktivt om forslag til dekorering for krigsinnsats. Høsten 1945 ble det også sendt ut kunngjøringen om de forskjellige krigsdekorasjonene, inkludert Krigskorset, med opplysninger om hvem som kunne ha gjort seg fortjent til disse og hvordan saken om tildeling kunne startes. Her ble også militære sjefer fra 1940 bedt om å innrapportere mulige fortjente.Avisen Verdens Gang skrev i anledning tildelingene til major Helset, kaptein Pran og løytnant Holmsen: «Noen av deltagerne i felttoget i Norge i april 1940 – i alt 248 - fikk sin påskjønnelse i statsråd i går. Det er ingen tvil om at det er mange flere som fortjener det. - Regjeringen er også fullt oppmerksom på dette – men på grunn av de uoversiktlige forhold som hersket under fiendtlighetene, har det ikke vært mulig å skaffe til veie noen holdbar oversikt over deltakerne og deres innsats. Særlig har dette gått ut over de menige mannskaper, – det er sørgelig, men det ser ikke ut til at det har vært noe å gjøre ved det.» Tildelingene i oktober 1949 ble de siste tildelinger av Krigskorset for innsats under angrepet på Norge i 1940.
=== Et vidt spekter av innsats ===
I statsråd 8. februar 1946 forelå en innstilling om tildeling av Krigskorset på bakgrunn av deltagelse i et hemmelig militært oppdrag. Innstillingen var ikke lenger hemmelig og identifiserte operasjonsnavn og andre detaljer. Den gjaldt fenrik Anton Vedaa, som tilhørte Kompani Linge. I juni 1943 ble han tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i Operasjon Carhampton. Fenrik Vedaa kom i januar 1944 til Norge fra Sverige for å delta i Operasjon Throstle, som hadde som mål å bygge opp Milorgs D11. Han deltok også i planleggingen av vellykkede sabotasjeaksjoner mot Rygge flyplass og et drivstofflager for ubåter ved Son. Innstillingen viste til at sistnevnte aksjon «foranlediget det britiske admiralitetet til å sende D.11 dette gratulasjonstelegram: «Well done result of great military importance.» På grunn av tuberkulose avsluttet Vedaa sitt arbeid i Østfold og ble sendt til Sverige, der han ble innlagt på sykehus. Fenrik Vedaa ble hedret med Krigskorset «for å ha ytet Norges Forsvar fremrakende [sic] tjenester under utførelse av hemmelig militære oppdrag.»Fenrik Knut Lindaas ble i statsråd 7. juni 1946 post mortem tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] personlig innsats, da han etter at hans fly var skutt opp av fiendtlig luftvernild forble på sin post inntil døden, og derved muliggjorde at den øvrige besetning på flyet berget livet.» Fenrik Lindaas førte i november 1943 et Halifax-bombefly i et bombetokt med Frankfurt am Main som mål. På returen ble flyet truffet av luftvernskyts og sterkt skadet. Etter ordre fra fenrik Lindaas hoppet den øvrige besetningen ut i fallskjerm. Selv omkom Lindaas da flyet styrtet.
En fenrik som gjorde tjeneste for Secret Intelligence Service ble i statsråd 6. september 1946 hedret for sin innsats. Fenrik Mads O. Monsen ble tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats for Norge under krigen, som leder av syv skøyteekspedisjoner over Nordsjøen, med utsendinger og materiell til Hjemmefronten, fra mai 1941 til han ble tatt tilfange av fienden 26. november 1941.» (korrekt dato var 26. oktober). Fenrik Monsen hadde ført motorkutterne «Blia» og «Streif» med dokumenter, penger og utstyr til motstandsbevegelsen på strekningen Ålesund til Bergen. Personer fra hjemmefronten var tatt med fra Norge til Storbritannia. Operasjonene ble gjennomført under norsk orlogsflagg. Innstillingen vektla at «Fenrik Monsen har ledet disse operasjoner med stor dyktighet og uforferdethet under særlig farefulle omstendigheter og har hatt en glimrende støtte i sitt mannskap». På tilbaketuren til Storbritannia etter den siste turen i oktober 1941, som hadde gått til nordvestlandet, gikk maskinen på «Streif» i stykker. Båten drev sørover i Nordsjøen til den grunnstøtte og ble vrak ved kysten av Nederland. Fenrik Monsen ble, sammen med mannskapet, tatt til fange og satt i tysk krigsfangenskap ut krigen.
To deltagere i Polar Bear-ekspedisjonene ble dekorert med Krigskorset i statsråd 20. september 1946. Det var utskrevet fenrik Inge Steensland og utskrevet fenrik Boy Rist. Begge tilhørte Kompani Linge. Innstillingen forklarte at Polar Bear var et navn som ble satt på en serie operasjoner som hadde som mål å ødelegge norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Operasjonene ble organisert og ledet fra Storbritannia. Fenrik Steensland var involvert i operasjoner i Fredrikstad og Østfold, mens fenrik Rist var særlig aktiv i Narvik og omland. Begge ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag».Løytnant Per Hysing-Dahl ble tildelt Krigskorset i statsråd 24. januar 1947 «for etter særdeles farefull tur over fiendtlig okkupert område å ha foretatt en nødlanding om natten i den Engelske Kanal, forårsaket av eget artilleri. Herunder reddet han, skjønt selv såret og under særdeles vanskelige omstendigheter, sine passasjerers liv.» Løytnant Hysing-Dahl gjorde tjeneste ved 161 Squadron i det britiske Royal Air Force og var engasjert i operasjoner som holdt kontakt med motstandsbevegelsene i okkuperte land. For sin innsats under 30 tokt med Halifaxfly var han allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross. Under et oppdrag til Sør-Frankrike for å bringe inn tre franske sabotører ble Lysander-flyet løytnant Hysing-Dahl førte rammet av luftvernild. Uten motorkraft og skadet av granatsplinter landet Hysing-Dahl flyet på sjøen i Den engelske kanal. En av passasjerene druknet, mens de to øvrige, sammen med løytnant Hysing-Dahl, ble reddet av en amerikansk ubåtjager og brakt i sikkerhet til Plymouth.
=== Franske faner og bannere ===
Ved en seremoni på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946 ble sju faner for franske avdelinger som hadde kjempet ved Narvik i 1940 dekorert med Krigskorset:
Le drapeau des chasseurs alpins
Le drapeau de La 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 1er Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 2e Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 6e Bataillon de chasseurs alpins
Le fanion du 12e Bataillon de chasseurs alpins
Le fanion du 14e Bataillon de chasseurs alpinsVed samme anledning ble franske soldater, som det tidligere var bestemt skulle hedres med norske utmerkelser, overrakt sine medaljer. Det ble samtidig foretatt ti nye tildelinger av franske offiserer til Krigskorset med sverd.
Flere tusen tilskuere var vitne til paraden for kong Haakon VII, der norske militære og sivile også ble tildelt franske utmerkelser for krigsinnsats.
=== Shetlandsgjengen ===
Shetlandsgjengens leder var blant de første norske militære som ble hedret med Krigskorset og også andre medlemmer i Marinens Spesialavdeling var tidligere blitt hedret. I statsråd 2. august 1946 ble åtte medlemmer av Shetlandsgjengen innstilt til Krigskorset med sverd, alle «For fremrakende [sic] innsats under utførelse av særoppdrag». Blant de åtte var en utskrevet løytnant, fire var utskrevet ledende dekksmann og tre utskrevet dekksmann. Alle hadde tjenestegjort om bord på KNM «Hitra» og gjort 40 eller 41 turer til Norge i hemmelig oppdrag fra vinteren 1943–44 og fram til freden.
Forslaget om heder ble fremmet av Sjøforsvarets overkommando. Innstillingen viste til at Marinens Spesialavdeling i løpet av krigsårene satte i land 192 agenter i Norge og brakte viktig utstyr over fra Storbritannia. Avdelingen brakte 93 agenter tilbake til Storbritannia og førte 373 flyktninger i sikkerhet samme veg. Avdelingen hadde et tap på 10 fartøyer og 44 mann. De som nå ble hedret var løytnant Ingvald Eidsheim, ledende dekksmenn Paal Sundt, Håkon Bjørge, Realf Hansen og Martinius Ingebrigtsen, samt dekksmennene Gunnar Klausen, Ingolf Johannesen og Harald Ovesen.
I alt tolv medlemmer av Shetlandsgjengen ble tildelt Krigskorset.
=== En tildeling det hastet med ===
I statsråd 16. november 1945 ble det også foretatt en tildeling til hjemmestyrkemann Arnold Hansen. Hansen lå på sykehus med alvorlige skader, som han pådro seg i kamp med Gestapo 4. april. Han ble da, sammen med tre andre, arrestert, men gjorde et utfall mot Gestapo-mennene som gjorde at de tre andre unnslapp. Selv ble han skutt i ryggen, ble lammet og påført skader han stadig ble verre av. Forslaget ble framsatt av Forsvarssjefen 29. oktober og innstillingen viste til at Hansen «er meget syk, har flere ganger vært inne i døden». Det hastet med en beslutning dersom Hansen skulle få sin heder i live. Hjemmestyrkemann Hansen, som er den eneste som i innstillingene tituleres på denne måten, ble tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] personlig innsats i Hjemmestyrkene den 4. april 1945, da han ved sin modige og selvoppofrende opptreden reddet 3 av sine kamerater fra Gestapo med den følge at han selv ble hårdt såret.»På det tidspunkt beslutningen i statsråd ble fattet, hadde Hansen allerede blitt dekorert av forsvarssjef Otto Ruge ved en seremoni i Røde Kors sykehus 3. november. Tildelingen ble referert i avisene, blant annet i Verdens Gang. Da VGs oppslag etterlot inntrykk av at Hansen var den eneste hjemmestyrkemann som ville bli hedret for sin innsats, presiserte forsvarssjef Ruge i samme avis noen dager senere at «Det vil bli delt ut krigsdekorasjoner til alle dem som har gjort seg fortjent til det under kampene i Norge årene 1940-45.» Han la til at «våre krigsdekorasjoner henger høyt, derfor blir hvert enkelt tilfelle grundig undersøkt før dekorasjonene kan deles ut. Forsvarsdepartementet behandler f.t. disse saker og det vil ennå ta tid før de nødvendige undersøkelser avsluttes.» Hansen døde i februar 1949 etter nærmere fire års sykeleie.
=== «Krigskorset med sverd og to sverd» ===
I statsråd 16. august 1946 forelå innstilling om tildeling av «Krigskorset med sverd og to sverd for fremrakende [sic] krigsinnsats i fedrelandets tjeneste». Innstillingen gjaldt kaptein Gunnar Sønsteby. Den viste til at Sønsteby to ganger var i Storbritannia og at han første gang reiste tilbake som deltager i Operasjon Curlew, andre gang via Sverige som sjef for Sentralledelsens aksjonsgruppe. Hans betydning ble beskrevet slik: «Fra våren 1942 har han vært en av undergrunnsbevegelsens mest aktive deltagere, og har gjort en strålende innsats.» Det ble vist til at kaptein Sønsteby var britiske SOEs faste forbindelse i Oslo. Forslaget om tildeling av Krigskorset vektla kaptein Sønstebys rolle i organiseringen, ledelsen og utførelsen av «en rekke viktige sabotasjeaksjoner som Hjemmefrontledelsen og Sentralledelsen har igangsatt».Aksjoner der kaptein Sønsteby personlig har deltatt ble nevnt: Aksjonene mot den tvungne arbeidsmobilisering i Oslo, aksjonen mot Kongsberg Våpenfabrikk, aksjonen mot Skabo Jernbanevognfabrikk, sprengningen av Jernbanens administrasjonsbygning og tømming av Politi- og Justisdepartementets arkiver. Det ble konkluderet med at Sønstebys innsats hadde stor betydning «for de seire som er tillagt hjemmefronten, idet gruppens aksjoner i høi grad har styrket tilliten til hjemmestyrkenes sentralledelse og Hjemmefrontledelsen.» Innstillingen ble bifalt av kongen. Dette var den første og eneste gang en person ble funnet fortjent til Krigskorset tre ganger. Kaptein Sønsteby fikk utmerkelsen overlevert av kongen på slottet 19. august 1946.
=== Kompani Linge ===
I statsråd 7. mars 1947 ble medlemmer av Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats. Fire mann ble tildelt Krigskorset med sverd nummer to, mens 22 mann fikk Krigskorset for første gang. De som ble tildelt sverd nummer to var Gregers Gram (posthumt), Knut Haukelid, Max Manus og Einar Skinnarland. Til sammen ble 44 medlemmer av Kompani Linge tildelt Krigskorset.
Innstillingen vektla militær virksomhet forskjellige steder i Norge, ikke bare aksjoner direkte rettet mot fiendtlige mål, men også innsats for å bygge opp Milorg organisatorisk og med hensyn til militær kapasitet.
Løytnantene Karl J. Aarsæther og Knut Aarsæther ble hedret for sin innsats i «Antrum»-operasjonene i Ålesund og på Sunnmøre. Løytnant Jens Ropstad ble tildelt Krigskorset for ledelsen av Operasjon Sandpiper, som i desember 1943 fikk i oppdrag i bygge opp Milorgs D18. Distriktet dekket Agderfylkene og noen deler av Telemark. Organisasjonen ble rullet opp av Gestapo og mange ble arrestert. Til tross for dette lykkes det løytnant Ropstad å bygge opp organisasjonen i distriktet på nytt, slik at det ved freden i mai 1945 kunne stille 1200 mann.Fenrik Erik Gjems-Onstad ble hedret blant annet for sin innsats i operasjonsgruppen «Lark» og i propagandaorganisasjonen DURHAM. Fenrik Gjems-Onstad opererte i Trondheim og Trøndelag. På bakgrunn av sju operasjoner i Bergensområdet, som innebar leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste, ble fenrik Louis Pettersen innstilt til Krigskorset. Fenrik Pettersen hadde også vært hovedkontakt for sabotasjegruppen i Bergen.Fenrik Sverre K. Andersen ble tildelt Krigskorset for å ha drevet radiostasjon i Sunnhordland gjennom fire år. En annen radiooperatør, fenrik Finn B. Johnsen, ble hedret for arbeid som telegrafist i Gudbrandsdalen, der han hadde operert to stasjoner og også organisert en etterretningsorganisasjon. Fenrik Gunnar Wiig-Andersen kom i slutten av september 1943 over til Norge som telegrafist under Operasjon Redwing. Stasjonen, som fenrik Wiig-Andersen satte opp og drev i Bergen, hadde særdeles høy trafikk og sendte opp til 20 meldinger daglig.Kaptein Oddvar Dobloug hadde operert mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, som ledd i Operasjon Grebe. Han hadde blant annet i januar 1945 deltatt i aksjonen mot Tressa bro på Koppang og deretter i sprengningen av Åsta bro i februar. Operasjon Grebe ble ledet av kaptein Jon Gunleiksrud, som også ble tildelt Krigskorset for sin innsats.
Fenrik Andreas Aubert ble hedret som deltager i Operasjon Buzzard, der han hadde «deltatt i 8 av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han utviste enestående mot og koldblodighet». Et annet medlem av Kompani Linge, fenrik Henrik Martin Henriksen ble hedret med samme begrunnelse.Løytnant Svein Blindheim ble tildelt Krigskorset for den siste, vanskelige del av Operasjon Puffin, som han gjennomførte sammen med løytnant William Houlder, en annen Linge-mann som ble hedret med Krigskorset i statsråd 7. mars 1947.Fenrik Per Solnørdal ble i 1942 sendt i oppdrag fra Storbritannia til Norge for å opprette radioforbindelse til Milorgs sentralledelse. Operasjonen hadde kodenavn «Plover». Innstillingen om tildeling av Krigskorset forteller at fenrik Solnørdal i januar 1943 ble angitt og arrestert. For å unngå å røpe det han visste tok fenrik Solnørdal gift, men livet hans ble reddet. Innstillingen konkluderer med: «For den innsats han gjorde som radiotelegrafist under meget vanskelige arbeidsforhold og for det mot og den høyeste grad av plikttroskap han viste ved å forsøke å ta sitt eget liv, fortjener han den høyeste utmerkelse.»
Etablering og drift av radiosambandet mellom Milorgs ledelse og Storbritannia var et forhold som også andre ble hedret for. Fenrik Birger J. Fjeldstad ble hedret for sin innsats for Milorgs D11 og for sentralledelsen. Fenrik Norman Gabrielsens innsats var særlig knyttet til driften av radiosamband mellom forskjellige steder i Norge og Storbritannia, for til sist å bli sjef for radiotjenesten til Milorgs sentralledelse. Innsatsen for oppbygging av Milorgs D11 ble også framhevet for en annen som ble hedret, fenrik Johan H. Hansen.Etter å ha blitt hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats i Operasjon Company, ble fenrik Birger Rasmussen nå dekorert for innsats Operasjon Goldfinch. Denne hadde siden slutten av 1943 over et vidstrakt område drevet opplæring av personell til Milorg og mottak av våpenleveranser fra Storbritannia. Fenrik Rasmussen var særlig aktiv i distrikt 14.2 i Buskerud og Oppland. Han deltok også i flere sabotasjeaksjoner og ble også hedret for dette. Også en annen deltager i Operasjon Goldfinch, fenrik Edvard Tallaksen ble hedret med Krigskorset. Tallaksen hadde flere vellykkede aksjoner bak seg. I Oslo den 13. november 1944 gikk Tallaksen, sammen med Gregers Gram, i et bakhold. Gram ble drept i skuddvekslingen som fulgte, mens Tallaksen ble såret og arrestert. Innstillingen vektla at fenrik Tallaksen tok sitt eget liv for å unngå å røpe sine kamerater under tortur. Han ble således hedret med Krigskorset post mortem.
Kaptein Harald Risnes var fra høsten 1944 leder av «Bjørn West» og ble hedret med Krigskorset for sin innsats her fram til Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Kaptein Risnes hadde deltatt i oppbyggingen av en base indre Hordaland. Denne ble i april 1945 angrepet av tyske styrker. Etter kamp der tyskerne led store tap måtte de norske styrkene trekke seg tilbake.Major Leif Tronstad ble hedret for sitt arbeid med Operasjon Sunshine, som hadde i oppdrag å «organisere og planlegge beskyttelsen av det store kompleks av kraftstasjoner og industrianlegg bygget opp omkring Norsk Hydro.» Major Tronstad ble drept av broren til en nazi-vennlig lensmann han forsøkte å avhøre. For sin innsats ble han hedret post mortem.
Tolv medlemmer av Kompani Linge, som deltok i Vemork-aksjonen, ble i Paris i februar 1948 utnevnt til medlemmer av Æreslegionen og tildelt Croix de guerre med palmer. Dette skjedde i forbindelse med Paris-premieren på filmen Kampen om tungtvannet.Tildelingen av Krigskorset til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge ble viet stor oppmerksomhet, blant annet gjennom en pressekonferanse torsdag 28. juni 1945 der både norske og britiske representanter deltok. Overskriften på forsiden av Verdens Gang lød neste dag: «Kompani Linge og Shetlandsgjengen: De hemmelige gruppers lysende innsats blir endelig lagt fram.» I referatet ble det fortalt om de to avdelingenes innsats, blant annet gjennom referat fra den britiske oberst J. S. Wilsons tale. Avisen refererer at «Oberst Wilson understreket også i sin tale at alle operasjoner var skjedd i nøye samarbeid med Forsvarets Overkommando, som hele tiden var ajour.»
=== De siste tildelinger for innsats 1940 til 1945 ===
Etter de to store tildelingsrundene til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge i 1946 og 1947 avtok tildelingene av Krigskorset for innsats under andre verdenskrig. Det var personer som hadde tjenestegjort i de norske styrkene i utlandet som ble hedret. Det ble ikke foretatt tildelinger til hjemmefrontens folk. Bakgrunnen for dette var at i 1946 møttes representanter for Hjemmestyrkenes råd for å drøfte spørsmålet om dekorering med krigsmedaljer til de som hadde deltatt i hjemmefrontens aktiviteter. Rådet besluttet at ingen enkeltpersoner skulle innstilles til medaljer fordi individuell dekorering ville være urettferdig. Oppfatningen var at de som deltok i hjemmefrontarbeid risikerte de samme konsekvenser, uavhengig av type aktivitet. Hemmelighold og mangel på dokumentasjon spilte også inn på vedtaket rådet gjorde. Arnold Hansen, som ble dekorert i november 1945, ble dermed den eneste hjemmefrontmannen som ble tildelt Krigskorset.
Blant tildelingene som fant sted var tildelinger av sverd nummer to til kapteinløytnant Charles Herlofson og løytnant Arvid Sveen. I statsråd 7. november 1947 ble løytnant Gunnar Høverstad post mortem tildelt Krigskorset for «heltemodig innsats natten mellom 2. og 3. desember 1943 under angrep på Berlin.» Han hadde da, som del av en britisk skvadron, ført et bombefly på tokt med Berlin som mål. Nord for Hannover ble flyet truffet av tysk luftvern og kom i brann. Løytnant Høverstad klarte likevel å kontrollere flyet, slik at øvrig besetning kunne hoppe ut i fallskjerm. Selv omkom han.
Fenrik Hans Clifton ble i statsråd 9. april 1949 hedret «for fremragende hemmelig militær innsats under krigen.» Forslaget kom fra Forsvarsstaben. Clifton tjenestegjorde for norsk militær etterretning og den britiske Secret Intelligence Service. Han ble i august 1943 fløyet inn til Oslo-området der han til 1945 sendte omkring 700 rapporter tilbake til Storbritannia, hovedsakelig om tysk skipstrafikk. Clifton var også forbindelsesledd til ulike etterretningsgrupper og tok imot leveranser av materiell. Et slikt flyslipp ble oppdaget av tyskerne, men fenrik Clifton kom seg unna sammen med andre involverte.
Etter forslag fra Sjøforsvarets overkommando ble det i statsråd 29. april 1949 besluttet å hedre to løytnanter i marinen. Begge hadde i sine operasjoner påført fienden store skader. Løytnant Arne F. Sveen hadde senket et fiendtlig transportskip på 8 000 tonn, senket et eskortefartøy og påført et annet skade. Innsatsen ble vurdert som så betydelig at Sveen ble tildelt Krigskorset med to sverd. For løytnant Knut Bøgeberg ble det besluttet å påføre diplomet påskriften «For fremragende ledelse, mot og dyktighet som sjef for M.T.B.'er i kamp mot tyske flåteenheter på norskekysten, hvorunder påført fienden store skader.»
Den siste som i 1949 ble tildelt Krigskorset var Acting Soldier Ivar W. Wagle. Tildelingen skjedde post mortem og forslaget om tildeling var uvanlig nok framsatt gjennom en advokat, som også hadde forfattet innstilling. Wagle var medlem av Kompani Linge og hadde operert radiosamband mellom Milorgs sentralledelse og Forsvarets Overkommando i London. Radiosenderen ble i juli 1944 peilet av Gestapo, som gikk til aksjon. I kampen som fulgte ble Wagle drept. Forsvarsdepartementet konkluderte med at «Acting Soldier Ivar Wagle har ytet Norges forsvar fremrakende [sic] tjenester, og dermed gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.» Dette ble den siste tildeling av Krigskorset fram til gjenopptakelsen av tildeling i oktober 2009.
=== Flere tildelinger til samme person ===
Elleve personer ble tildelt Krigskorset flere ganger, ti personer to ganger og en person tre ganger. Tre personer ble tildelt Krigskorset med sverd og stjerne: Leif Larsen, Kaj Birksted og Svein Heglund. Øvrige norske mottakere av Krigskorset med to sverd er Knut Haugland, Max Manus, Gregers Gram, Einar Skinnarland, Knut Haukelid, Charles O. Herlofson og Arne F. Sveen. En av dem som ble tildelt Krigskorset flere ganger var danske Kaj Birksted, som tjenestegjorde i det norske flyvåpenet. Det høyeste antall kors som er blitt utdelt til en og samme person er tre, og det gikk til motstandsmannen Gunnar Sønsteby, som er den eneste innehaver av Krigskorset med tre sverd.
=== Nye tildelinger for innsats i andre verdenskrig? ===
Etter 1949 er spørsmålet om nye tildelinger av Krigskorset tatt opp flere ganger, både for grupper og for enkeltpersoner. Dekorasjonssaken var også oppe i Stortinget.
Det ble i Stortinget i juni 1950 opplyst at det til da var tildelt omkring 6 500 krigsdekorasjoner, nærmere bestemt Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Innstillingen fra Stortingets protokollkomité bemerket at «De foreliggende oppgaver skulle synes å tyde på at det har vært anvendt en strengere bedømmelse for deltagelse i felttoget i Norge enn for deltagelse i krigen utenfor landets grenser.» Ønsket var at i størst mulig utstrekning skulle de samme kriterier legges til grunn. Saken hadde kommet til Stortinget på bakgrunn av at saker vedrørende dekorasjon av personell tilhørende et regiment ikke var kommet til vurdering på grunn av oversittelse av en tidsfrist.På bakgrunn av de syn som framkom behandlingen i Odelstinget ble det foretatt nye tildelinger av krigsdekorasjoner ved kongelige resolusjoner av 4. og 14. januar 1952, blant annet for innsats under felttoget Norge i 1940, i Kompani Linge og i marinetjeneste i faresonen. Det ble i 1952 foretatt nye tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, men ikke av Krigskorset.
Det har i etterkrigstiden kommet forslag om tildeling av Krigskorset til enkeltpersoner. Disse har vært begrunnet med at deres innsats, som enten fant sted etter angrepet i 1940 eller senere i det okkuperte Norge, har vært forbigått. Det ble i 1983 og 2002 vist til at regjeringen i 1949/50 hadde besluttet å innstille tildeling av Krigskorset.Spørsmålet om å ta en hel gruppes innsats opp til vurdering var særlig aktuelt på 1980-tallet, da krigsseilernes innsats ble framhevet av mange og den manglende heder disse hadde fått ble kritisert. Regjeringen bestemte i oktober 1988 å nedsette et utvalg for å gjennomgå den dokumentasjon som forelå for krigsseilere i handelsflåten, med tanke på vurdering i forhold til krigsdekorasjonenes statutter. I statsråd ble det fattet vedtak om at «Regjeringen har besluttet å gjenoppta utdeling av Krigskorset med sverd til krigsseilere i handelsflåten.» Krigsdekorasjonsrådet, som ble ledet av Geirmund Ihle, gjennomgikk over 12 000 personellmapper. Utfallet av dette ble et større antall tildelinger av Haakon VIIs Frihetsmedalje og et lite antall Haakon VIIs Frihetskors. Det ble ikke foretatt tildelinger av Krigskorset.
Det er også kommet kritikk mot at flere fra Shetlandsgjengen ikke er hedret på tilstrekkelig måte, og de sivile mannskapene på skøytene som fraktet soldater og forsyninger under kampene i Nord-Norge i mai og juni 1940 er nevnt som en oversett gruppe.
=== Gjenopptakelse ===
Gjenopptakelsesspørsmålet ble avklart ved at vurdering av innsats under andre verdenskrig falt sammen med ønske om å utvikle et belønningsystem for dagens tjenestegjørende i utenlandsoperasjoner. I statsråd ble det 26. juni 2009 besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Statuttene ble ved gjenopptakelse av tildeling endret.
Innsats under den andre verdenskrig kunne etter dette på nytt hedres med Krigskorset. Gjenopptakelsen åpner for ny vurdering av fremragende krigsinnsats under andre verdenskrig. Innsatsen til Alta bataljon i 1940 er nevnt som en mulig kilde til nye tildelinger. Det er også innsats utført innenfor den kommunistiske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, som operasjonene til Osvald-gruppen. Hjemmefrontens beslutning om å ikke innstille enkeltpersoner til krigsmedaljer gjaldt også virksomheten personer knyttet til Norges Kommunistiske Parti hadde utført.Samtidig kan tildeling i framtiden skje også for heltemodig innsats i andre væpnede konflikter som Norge har vært, er eller blir engasjert i, herunder utenlandsoperasjoner Norge deltar i. Innsats i hele etterkrigsperioden og fram til i dag kan komme i betraktning.Spørsmålet om gjenopptakelse av tildeling kom opp på bakgrunn av Norges engasjement i Afghanistan. Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket å gjeninnføre den høyeste militære utmerkelsen, Krigskorset med sverd, og ville bruke innsatsen til Trond André Bolle i Afghanistan som for å argumentere for gjeninnføring.Ved gjenopptakelsen forelå det innstillinger på tildeling til personell på bakgrunn av innsats der. Etter at fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan 27. juni 2010 ble det kjent at en av de døde, marinejegeren orlogskaptein Bolle, var en av dem som var innstilt til Krigskorset med sverd for eksepsjonell innsats i strid i Afghanistan i 2005. Omstendighetene rundt innsatsen var tidligere omtalt i avisartikler og også behandlet i bokform.
Forsvarsdepartementet bevilget i 2011 midler til en historiefaglig gjennomgang av krigsdekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, med tanke på å undersøke om flere kunne ha gjort seg fortjent til krigsdekorasjoner. Det var før dette rettet særlig oppmerksomhet mot at det for innsats i slaget om Narvik bare ble foretatt én tildeling. En prosjektgruppe på tre historikere ledet av Sven-Erik Grieg-Smith fikk deretter i oppdrag å gjennomgå krigshandlinger under andre verdenskrig og senere for å vurdere om innsats i disse bør belønnes med utmerkelser. 15 millioner kroner ble bevilget til prosjektet, for en periode på fem år.Etter tre års arbeid med søk i arkiver i Norge og utlandet, ble det i januar 2015 meldt at det ikke var funnet noen fra andre verdenskrig som kvalifiserer til Krigskorset med sverd, men også at det forelå navn på kandidater det kunne være aktuelt å foreslå til medalje. Regjeringen gikk samtidig ut med en appell til publikum om å sende inn forslag til Forsvarsdepartementet om personer eller grupper som ikke har fått den hederen de fortjener. Det gjaldt både militære, motstandsfolk og sivile som ikke tidligere har mottatt utmerkelse for sin innsats. I tillegg til Krigskorset med sverd, kunne dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen komme i betraktning. Forslagsfristen ble satt til 1. juni 2015. Fler enn 1 300 personer ble meldt inn. I januar 2017 meddelte regjeringen at ingen av de foreslåtte var innstilt til dekorering.
=== Ny tildeling for innsats under andre verdenskrig ===
Etter at beslutning om gjenopptakelse ble fattet i juni 2009 kom den første nye tildeling i statsråd 2. oktober 2009. Det ble da besluttet å tildele kaptein Eiliv Austlid Krigskorset med sverd post mortem «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.» Overrekkelsen fant sted ved en seremoni i Fanehallen på Akershus festning den 24. mars 2010, da utmerkelsen ble overlatt Austlids barn.
== Tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig ==
Etter at det ble bestemt at Krigskorset med sverd kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, er utmerkelsen tildelt for innsats i krigen i Afghanistan og for innsats i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet.
=== Krigen i Afghanistan ===
Den første tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig kom 21. januar 2011, da det i statsråd ble besluttet å tildele Krigskorset med sverd til Trond André Bolle «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.» Tildelingen fant sted post mortem.
Ytterligere to tildelinger for innsats i Afghanistan, til oberst Eirik Johan Kristoffersen og kaptein Jørg Lian, ble besluttet i statsråd 8. april 2011. De to fikk Krigskorset med sverd: «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.»Overrekkelsen til de tre skjedde i en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011, innenfor rammen av veterandagen. Forsvarssjef Harald Sunde foretok overrekkelsen på vegne av kongen. Statsminister Jens Stoltenberg holdt tale, og forsvarsministeren var til stede. Det vakte oppmerksomhet at kong Harald selv ikke deltok i arrangementet og overrakte Krigskorset. Kilder Dagbladet hadde snakket med fortalte at kongen ønsket å stå for overrekkelsen, men at statsministeren ikke ønsket kongens tilstedeværelse.To nye tildelinger for innsats i Afghanistan kom i april 2013. I statsråd 5. april 2013 ble løytnant Lars Kristian Lauritzen tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og mot under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2007», mens major Kristian Bergh Stang fikk utmerkelsen «for å ha utvist særlig fremragende mot og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2008.»I 2014 ble Krigskorset med sverd tildelt Aleksander Hesseberg Vikebø for innsats i Afghanistan i 2012. Vikebø mottok samtidig St. Olavsmedaljen med ekegren. I mars 2016 ble fenrik Espen Haugeland tildelt Krigskorset med sverd for innsats i Afghanistan i 2004. Han overmannet en mann som bar på en selvlaget bombe i Kabul og hindret ham i å utøse den i folkemengden.I statsråd 3. mars 2017 ble kapteinløytnant Ken Andersen tildelt Krigskorset med sverd for innsats i forbindelse med to terrorangrep i Kabul i Afghanistan i 2015. Ifølge kunngjøringen fra Forsvarsdepartementet bidro marinejeger Andersen til å uskadeliggjøre angripere, frigi gisler og forhindre tap av sivile liv.
=== Krigen i Bosnia-Hercegovina ===
I 2014 ble innsats i FN-styrken UNPROFOR under krigen i Bosnia-Hercegovina tjue år tidligere hedret. Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland ble tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Bosnia-Hercegovina i 1994». Brændeland ledet som fenrik evakuering av sykehuset i Gorazde da det ble beskutt med stridsvogner og bombekastere. Flere pasienter ble drept, men innsatsen Brændeland ledet gjorde at 285 pasienter og 21 pårørende ble evakuert i løpet av tre dager.
=== Syria ===
I 2021 ble major Knut Andreas Flydal tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utmerket seg ved ledelse i kamp under en hendelse i Syria 2017, i den internasjonale koalisjonen mot ISIL.»
== Utstillinger ==
I mai 2015 åpnet en permanent utstilling med tittelen «Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse» i Forsvarsmuseet i Oslo. Utstillingen dekker tildelinger av Krigskorset for innsats i kampene i Norge i 1940, senere krigsoperasjoner i Norge, operasjoner utenlands under andre verdenskrig og tildelinger for innsats i nyere operasjoner etter gjenopptakelsen i 2009. Medaljer og medaljegrupper, uniformer, personlige gjenstander og annet er utstilt. Utstillingen har flere filmer og alle mottakere er nevnt.
== Statutter ==
Statuttene ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941 og endret ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945. Vedtaket i 1945 medførte at §1 ble endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles for innsats «i kamp eller lignende bedrift», og ikke lenger «for andre særlige fortjenester av Norges forsvar». Samtidig ble ved endring i §2 alle tildelinger gjort med sverd ved at 1941-statuttenes formulering om at «Hvis krigskorset er delt ut for personlig innsats i kamp er båndet (båndspennen) forsynt med sverd» ble tatt bort. §7 ble i 1945 endret slik at tildelinger mer enn en gang til samme person ble markert med et ekstra sverd for hver gang, ikke med en stjerne som tidligere, slik §7 tidligere bestemte.
Gjenopptakelsen av tildeling i 2009 skjedde ved fastsettelse av endrede statutter ved kronprinsregentens resolusjon av 26. juni 2009. Statuttene av 2009 følger versjonen fra 1945, men bestemmer i §1, som et nytt moment, at Krigskorset kan tildeles for innsats «under krig eller væpnet konflikt». Med hensyn til innstilling av personer er §4 endret slik at alle innstillinger av tildeling til norske borgere, militære eller sivile, heretter skal gå gjennom Forsvarsdepartementet. Statuttene av 1941 og 1945 bestemte at innstilling om dekortering av sjømenn i handelsflåten skulle gå gjennom Handelsdepartementet før det ble forelagt Forsvarsdepartementet. Bestemmelse om tildeling av Krigskorset skal fortsatt besluttes av kongen i statsråd. Andre endringer i statuttene av 2009 er mindre, i hovedsak av terminologisk og språklig karakter.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over tildelinger av Krigskorset
Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt Krigskorset
Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945
== Litteratur ==
Erdahl, Jørgen: «Krigskorset», Militærhistorie, nr. 3, 2009, s. 58–61.
Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 9788250421905
Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
Henriksen, Kjetil, Sindre Weber og Eirik Brazier: Norske krigsdekorasjoner. For innsats under andre verdenskrig, Oslo: Dreyer, 2017. ISBN 9788282651950
Svarstad, Carsten: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad, nr. 6, 1946, s. 97–103.
The War Cross – Norway's highest decoration, utstillingskatalog, Oslo: Forsvarsmuseet, 2015
Waage, Johan: Den høyeste heder. Beretningen om en rekke nordmenns lysende krigsinnsats til lands, til sjøs og i luften, i og uten uniform, Oslo: Dreyers forlag, 1967
== Eksterne lenker ==
Krigskorset.no – Nettside om Krigskorset
Forsvarets medaljer | Liste over tildelinger av Krigskorset omfatter norske og utenlandske mottagere av Krigskorset. Den er basert på oversiktene i boken Krigskorset og St. | 195,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.