url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Skyh%C3%B8yde | 2023-02-04 | Skyhøyde | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyer'] | Skyhøyde er avstanden mellom skybasen og skytoppen. Den blir vanligvis uttrykt i meter eller trykkforskjell i hektopascal (hPa). Av og til blir riktignok skyhøyde og skybase brukt om hverandre, og da må man ut fra sammenhengen finne ut om det er høyden opp til skybasen eller størrelsen på skyen det er snakk om.
| Skyhøyde er avstanden mellom skybasen og skytoppen. Den blir vanligvis uttrykt i meter eller trykkforskjell i hektopascal (hPa). Av og til blir riktignok skyhøyde og skybase brukt om hverandre, og da må man ut fra sammenhengen finne ut om det er høyden opp til skybasen eller størrelsen på skyen det er snakk om.
== Målinger ==
Skyhøyden blir ikke målt direkte, men ut fra separate målinger av skybasen og skytoppen.
== Påvirkning på vær og klima ==
Skyhøyden er ofte avgjørende for hvor kraftig nedbøren fra skyen er. Dypere skyer produserer kraftigere nedbør. En cumulonimbussky kan strekke seg gjennom nesten hele troposfæren og føre til tordenvær med lyn og kraftige byger. Tynne skyer (som cirrusskyer) danner ikke nedbør.
== Se også ==
Nedbør
Skydekke
Skybase | Skyhøyde er avstanden mellom skybasen og skytoppen. Den blir vanligvis uttrykt i meter eller trykkforskjell i hektopascal (hPa). | 194,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skydekke | 2023-02-04 | Skydekke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyer'] | Skydekke er et uttrykk for hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Vanligvis blir skydekket uttrykt i åttedeler.
| Skydekke er et uttrykk for hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Vanligvis blir skydekket uttrykt i åttedeler.
== Observasjoner ==
Vanligvis er det en værobservatør som observerer skydekket i forbindelse med observasjoner av andre parametre som temperatur, nedbør, lufttrykk, osv. Skydekket er vanligvis et visuelt estimat, og det krever litt erfaring for å observere skydekket riktig. Likevel vil det bare være omtrentlige verdier som blir observert. Hovedproblemet er at om sikten er dårlig, som i tåke, vil det være svært vanskelig å få riktig skydekke. Da blir vanligvis den synoptiske koden som betyr "Skyene ikke synleg" (9) brukt i stedet (se de synoptiske kodene nedenfor).
Satellitter kan derimot måle tallet på åttededeler mer nøyaktig, men det er enkelte problemer med denne metoden også. Dersom skyene er veldig tynne eller har liten horisontal utstrekning, kan de være bortimot usynlige for satellitter. Om natten bruker satellitter ofte den infrarøde strålingen fra skyene til å avgjøre skydekket. De måler altså temperaturen i skytoppen, og på den måten kan de danne et satellittbilde av skydekket. Hvis skyene er svært lave kan de derimot ha en temperatur som er nesten lik overflaten, og da kan de være vanskelige å se på et satellittbilde.
== Rolle i klimasystemet ==
Skyer er svært viktig for klimasystemet, særlig fordi de kan reflektere store mengder sollys ut igjen i verdensrommet og på den måten kjøle ned jordoverflaten. Dette kan balansere den økte mengden av drivhusgasser i atmosfæren, og føre til at oppvarmingen av Jorda ikke blir like stor som forventet. Samtidig kan skyene hindre varmestråling fra jordoverflaten i å forlate atmosfæren ved å sende tilbake varmestrålingen mot overflaten, og på den måten føre til at jordoverflaten ikke blir like mye avkjølt som i skyfritt vær. Særlig gjelder dette om natten da varmetapet er størst.
== Synoptisk == | Skydekke er et uttrykk for hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Vanligvis blir skydekket uttrykt i åttedeler. | 194,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiedemannsjordet | 2023-02-04 | Tiedemannsjordet | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hovin (Oslo)'] | Tiedemannsjordet er et tidligere friområde på Hovin i Oslo, som fra 2006 er bebygd med boliger.
Jordet ligger ved Hovinveien, vis-à-vis Lille Tøyen hageby og vest for Narvesens hovedlager. Det hadde tidligere adresse Hovinveien 29–35.
Sommeren 2006 starta utbygging av ca. 190 leiligheter. Utforminga er en ytre «hestesko» av blokker på 5–6 etasjer og noen indre lameller på tre etasjer. Arkitekter er Scala arkitekter AS. Blokkene har adresse til Bertrand Narvesens vei. De er organisert i et sameie med navn Tiedemannsjordet. Området inngår i det store prosjektet Ensjøbyen.
Utbygginga førte til lokale protester, da jordet – tross at det var privateid og regulert til industri – i lang tid hadde vært brukt som friområde for strøka Hovin og Lille Tøyen, samt Hasle skole. Bystyret vedtok derfor at eksisterende fotballøkker skulle erstattes i umiddelbar nærhet til Tiedemannsjordet. Som en del av utbyggingsavtalen med Ferd ble det derfor i bakkant av området oppretta to ballbinger. Disse ble senere fjernet i forbindelse med utbygging av Tiedemannsparken, og da "erstattet" av en kunstgressbane ved Hasle skole. Denne plasseringen er bare sikret til 2016, og står i fare ved en eventuell utvidelse av Hasle skole til fire paralleller.
Videre er det regulert inn et parkdrag, Tiedemannsparken, noe lenger sør.
| Tiedemannsjordet er et tidligere friområde på Hovin i Oslo, som fra 2006 er bebygd med boliger.
Jordet ligger ved Hovinveien, vis-à-vis Lille Tøyen hageby og vest for Narvesens hovedlager. Det hadde tidligere adresse Hovinveien 29–35.
Sommeren 2006 starta utbygging av ca. 190 leiligheter. Utforminga er en ytre «hestesko» av blokker på 5–6 etasjer og noen indre lameller på tre etasjer. Arkitekter er Scala arkitekter AS. Blokkene har adresse til Bertrand Narvesens vei. De er organisert i et sameie med navn Tiedemannsjordet. Området inngår i det store prosjektet Ensjøbyen.
Utbygginga førte til lokale protester, da jordet – tross at det var privateid og regulert til industri – i lang tid hadde vært brukt som friområde for strøka Hovin og Lille Tøyen, samt Hasle skole. Bystyret vedtok derfor at eksisterende fotballøkker skulle erstattes i umiddelbar nærhet til Tiedemannsjordet. Som en del av utbyggingsavtalen med Ferd ble det derfor i bakkant av området oppretta to ballbinger. Disse ble senere fjernet i forbindelse med utbygging av Tiedemannsparken, og da "erstattet" av en kunstgressbane ved Hasle skole. Denne plasseringen er bare sikret til 2016, og står i fare ved en eventuell utvidelse av Hasle skole til fire paralleller.
Videre er det regulert inn et parkdrag, Tiedemannsparken, noe lenger sør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aksjon Bevar Tiedemannsjordet
Boligsameiets nettsted | Tiedemannsjordet er et tidligere friområde på Hovin i Oslo, som fra 2006 er bebygd med boliger. | 194,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9on_Moreaux | 2023-02-04 | Léon Moreaux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1908'] | Léon Moreaux (født 1852, død 1921) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen
Moreaux vant to olympiske sølvmedaljer og en bronse i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i 25 meter pistol bak sin landsmann Maurice Larrouy og han var også med på de franske lagene som kom på andreplass i lagskyting 50 meter armépistol og på tredjeplass i 300 meter armégevær, 3 stillinger.
| Léon Moreaux (født 1852, død 1921) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen
Moreaux vant to olympiske sølvmedaljer og en bronse i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i 25 meter pistol bak sin landsmann Maurice Larrouy og han var også med på de franske lagene som kom på andreplass i lagskyting 50 meter armépistol og på tredjeplass i 300 meter armégevær, 3 stillinger.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i skyting, 25 meter silhuettpistol
1900 Paris - Sølv i skyting, 50 meter pistol lagskyting (Frankrike)
1900 Paris - Bronse i skyting, 300 meter armégevær, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
(1906 Athen - Gull i skyting, 20 meter duellpistol)
(1906 Athen - Gull i skyting, 200 meter armégevær)
(1906 Athen - Sølv i skyting, 25 meter pistol)
(1906 Athen - Bronse i skyting, 300 meter frigevær)
(1906 Athen - Bronse i skyting, 300 meter frigevær lag (Frankrike))
== Eksterne lenker ==
(en) Léon Moreaux – Olympedia
(en) Léon Moreaux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Léon Moreaux – databaseOlympics.com (arkivert) | Léon Moreaux (født 1852, død 1921) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen | 194,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Balme | 2023-02-04 | Eugène Balme | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra departementet Rhône', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1908'] | Eugène Jean François Balme (født 22. november 1874 i Oullins, død 24. februar 1914 i Paris) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London.
Balme vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på tredjeplass i 25 meter pistol bak sine landsmenn Maurice Larrouy og Léon Moreaux. Åtte år senere, under OL 1908 i London,var han med på de franske lagene som kom på tredjeplass i 300 meter rifle og fjerdeplass armégevær.
| Eugène Jean François Balme (født 22. november 1874 i Oullins, død 24. februar 1914 i Paris) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London.
Balme vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på tredjeplass i 25 meter pistol bak sine landsmenn Maurice Larrouy og Léon Moreaux. Åtte år senere, under OL 1908 i London,var han med på de franske lagene som kom på tredjeplass i 300 meter rifle og fjerdeplass armégevær.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 25 meter silhuettpistol
1908 London - Bronse i skyting, 300 meter rifle, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eugène Balme – Olympedia
(en) Eugène Balme – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eugène Balme – databaseOlympics.com (arkivert) | Eugène Jean François Balme (født 22. november 1874 i Oullins, død 24. | 194,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Casimir_Wang_Milu | 2023-02-04 | Casimir Wang Milu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tianshui', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Casimirus Wang Milu (født 24. januar 1943 i Daxianshan i Gangu i Tianshui i Gansu i Kina, død 14. februar 2017 i Lanzhou i Gansu) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Tianshui i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Som undergrunnsbiskop bispeviet han flere andre undergrunnsbiskoper og -prester i Gansu og Indre Mongolia, som sin etterfølger Mathias Lu Zhengshen, og Bartholomew Yu Chengti.
| Casimirus Wang Milu (født 24. januar 1943 i Daxianshan i Gangu i Tianshui i Gansu i Kina, død 14. februar 2017 i Lanzhou i Gansu) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Tianshui i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Som undergrunnsbiskop bispeviet han flere andre undergrunnsbiskoper og -prester i Gansu og Indre Mongolia, som sin etterfølger Mathias Lu Zhengshen, og Bartholomew Yu Chengti.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wang fikk ikke vanlig presteutdannelse, men mens han arbeidet som tenåring og ung mann ved et presteseminar i 1950-årene fikk han privatundervisning i teologi og filosofi an studentene der, før og etter at de ble ordinert.
Under kulturrevolusjonen ble han arrestert og holdt i forvaring i en kortere periode.
=== Prest, biskop i «undergrunnskirken» ===
Han ble presteviet 16. juli 1980 av undergrunnsbiskop Joseph Fan Xueyan av Baoding, og seks måneder etter, den 28. januar 1981, ble han bispeviet av samme biskop Fan.
Han ble arrestert flere ganger. Mest varige følger fikk arrestasjonen i 13. mars 1984. Den skjedde etter en stingoperasjon fra sikkerhetspolitiet. Han ble angitt av en ung kvinne som fulgte ham under foregivende av å ville bli nonne. Hun var faktisk kommunist, og da hun og to andre unge kvinner avla ordensløftene for biskopen, dukket politiet opp og arresterte ham.
Han ble i april 1984 idømt en periode på ti år fengsel og påfølgende fire år uten borgerrettigheter. Fengselsstraffen ble tidvis omgjort til husarrest. Han ble for eksempel fengslet igjen i desember 1989.
En appelldomstol i Gansu fastslo i april 1985 at biskop Wang var skyldig i fem overtredelser:
Han hadde gitt en liste over tolv fengslede prester til en besøkende prest fra Taiwan.
Han hadde fått avdøde undergrunnsbiskop Fan til å bispevie seg.
Han hadde søkt approbasjon for bispevielsen fra en fremmed fiendtlig makt, i strid med statens konstitusjon, som spesifiserer at religion ikke kan være underlagt utenlandske makter.
Han hadde privat ordinert tre prester og en diakon.
Han hadde protestert mot «Folkets Dagblad»s kritikk av Vatikanets utnevnelse av erkebiskop Dominic Tang Yee-ming av Guangzhou og i stedet prist biskopen som en som Kina kunne være stolt av.Domsslutningen sa at etter en anklage mot Wang i 1979 om kontrarevolusjonær virksomhet var blitt frafalt, hadde han «under dekke av religion» fortsatt med kontrarevolusjonær virksomhet.
Han ble holdt fanget på en jordbrukslaogai i Dashaping nær Tianshui. Han ble endelig løslatt den 14. april 1993. Etter det ble hans virksomhet nøye overvåket og sterkt innskrenket av sikkerhetsmyndighetene.
I 1999 ble tre av hans prester kastet ut av den lærerhøyskolen i Gansu de gikk på for å styrke sin utdannelse, ettersom de var knyttet til undergrunnskirken. En av de tre prestene var hans egen lillebror, fader Wang Ruohan. Han hadde høyere medisinsk utdannelse fra før, ble innvilget stipend for videre studier i Europa i 1994 – men regjeringen nektet ham utreisetillatelse fra Kina. I stedet ble han arrestert av Det offentlige sikkerhetsbyrå for «illegal religiøs virksomhet», og løslatt etter tre måneder med brukket ribben fra de hårdhendte forhørene.
I mars fikk fader Wang Ruohang igjen stipendet, og det samme gjentok seg – utreisetillatelse, arrest. Denne gangen ble også biskopen arrestert «etter ordre fra høyere hold».
Da kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave i 2005 sendte og bekjentgjorde han en lykkønskning til den nye pave der han også gikk inn for tilgivelse og forsoning innen kirken i Folkerepublikken Kina. Han minnet om pavens navnebror pave Benedikt XV som i 1919 i encyklikaen «Maximum Illud» oppfordret til at kirken i Kina skulle utvikle et eget kinesisk presteskap, og håpet at Benedikt XVI ville kunne virkeliggjøre pave Johannes Paul IIs uoppfylte drøm om å kunne besøke Kina.
Han engasjerte seg sterkt for en dialog og forsoning mellom den såkalte «undergrunnskirke» og den regjeringsregistrerte «åpne» katolske kirke i hans område.
Biskop Casimir Wang Milu døde 14. februar 2017 i Lanzhou.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
== Referanser == | Casimirus Wang Milu (født 24. januar 1943 i Daxianshan i Gangu i Tianshui i Gansu i Kina, død 14. | 194,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reform_og_%C3%A5pning | 2023-02-04 | Reform og åpning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkerepublikken Kinas historie', 'Kategori:Kinas økonomi', 'Kategori:Kinesisk politikk', 'Kategori:Reformer'] | Reform og åpning (kinesisk: 改革開放, pinyin: Găigé kāifàng) er det slagordsmessige stikkord for de makroøkonomiske reformer som ble lansert av den såkalte «sosialisme med kinesiske særtrekk» med «de fire moderniseringer» som ble lansert i Folkerepublikken Kina i 1978 av pragmatikere innen det kinesiske kommunistparti under ledelse av Deng Xiaoping. President og økonomisk ekspert, Li Xiannian, spilte også en viktig rolle for utviklingen av reformpolitikken.
Disse reformene har siden fortsatt til inn i det 21. århundre, og påberopes fortsatt (2014) som gjeldende politikk. Målet med reformene var å generere tilstrekkelige overskudd til å kunne iverksette moderniseringen av den kinesiske økonomi.
| Reform og åpning (kinesisk: 改革開放, pinyin: Găigé kāifàng) er det slagordsmessige stikkord for de makroøkonomiske reformer som ble lansert av den såkalte «sosialisme med kinesiske særtrekk» med «de fire moderniseringer» som ble lansert i Folkerepublikken Kina i 1978 av pragmatikere innen det kinesiske kommunistparti under ledelse av Deng Xiaoping. President og økonomisk ekspert, Li Xiannian, spilte også en viktig rolle for utviklingen av reformpolitikken.
Disse reformene har siden fortsatt til inn i det 21. århundre, og påberopes fortsatt (2014) som gjeldende politikk. Målet med reformene var å generere tilstrekkelige overskudd til å kunne iverksette moderniseringen av den kinesiske økonomi.
== Tiden rundt 1978 og fremover ==
Startskuddet for Reform og åpning-politikken tidfestes vanligvis til sluttkommunikéet fra det tredje plenum for Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite, offentliggjort 22. desember 1978. Kommunikéet var resultatet av to forutgående planleggingsmøter, fremfor alt et månedslangt arbeidsmøte forut for det tredje plenum i sentralkomiteen.
Selve begrepet «reform og åpning» stammer imidlertid ikke fra dette kommunikéet: Ordet åpning finnes overhode ikke i teksten, og reform nevnes kun én gang. Kommunikéet tjener likevel som merkestein i moderne kinesisk historiografi, delvis i mangel av noe bedre fra omtrent rett tid, delvis fordi det også bidrar til å få et politisk skifte som i virkeligheten ble foretatt noe mer famlende til å fremstå som mer resolutt. Det hadde også begynt i det små flere år tidligere.
Blant de viktigste forutsetningene for den politiske kursendringen var Deng Xiaopings gradvise fremtreden som Kinas leder. Dette maktskiftet kan ikke knyttes til politiske formelle titler. Skiftet fra Hua Guofeng til Deng ble bekreftet nettopp ved det tredje plenum av Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomité. Her tok Hua avstand fra sitt eget slagord De to enhver og dyrket full selvkritikk, og veien lå åpen for en mer pragmatisk politikk – om enn ikke hva gjaldt kommunistpartiets lederrolle og kontrollerende lederfunksjon, så på økonomiens og på flere andre områder. Det er imidlertid diskutabelt hvor sterkt Hua Guofeng selv trodde på sitt slagord om De to enhver – det kan godt være at han bare formulerte det for at man i en kritisk overgangsfase skulle tilfredsstille Maos beundrere og forsikre dem om at han ikke var noen ny Khrusjtsjov (som hadde sveket stalinismen).
Plenumet foretok også omfattende personellforandringer, særlig ved at to sentrale støttespillerne til Deng Xiaoping og reformprogrammet, Hu Yaobang og Zhao Ziyang, kom i lederskapsposisjoner. Hua skulle etter opplegget som ble lagt trekke seg tilbake fra sine stillinger gradvis, og så trekke seg tilbake til privatlivet. Denne prosedyren skulle skape en ny presedens i det kommunistiske Kinas politiske historie; fredelige linjeskifter.
Fra 1979 beveget det kinesiske lederskap seg i retning av mer rent pragmatiske politiske løsninger i nær alle slags anliggender. Sent i 1980-årene ble Maos kulturrevolusjon offisielt betegnet som «feilgrep», men det munnet ikke ut i en egen systemkritikk mot partiet. Maos selve livsverk ble betegnet som 70 prosent rett og 30 prosent galt.
== Økonomisk vekst ==
De økonomiske reformer som kom i gang for alvor fra 1978 av var med på å løfte millioner ut av fattigdommen, slik ar fattigdomsratene falt fra 53% av befolkningen i Mao Zedongs tid til 12% i 1981. Per 2001 var fattigdomsratene etter de samme definisjoner kommet ned på 6% av befolkningen.
== Referanser == | Reform og åpning (kinesisk: 改革開放, pinyin: Găigé kāifàng) er det slagordsmessige stikkord for de makroøkonomiske reformer som ble lansert av den såkalte «sosialisme med kinesiske særtrekk» med «de fire moderniseringer» som ble lansert i Folkerepublikken Kina i 1978 av pragmatikere innen det kinesiske kommunistparti under ledelse av Deng Xiaoping. President og økonomisk ekspert, Li Xiannian, spilte også en viktig rolle for utviklingen av reformpolitikken. | 194,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arktisk_front | 2023-02-04 | Arktisk front | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fronter'] | En arktisk front er en værfront som inneholder et skille mellom en luftmasse med meget kald arktisk luft, og en luftmasse med noe mildere og fuktigere polarluft som ofte har passert over en strekning med åpent og forholdsvis varmt havvann. Arktiske fronter kan gi turbulent og uberegnelig vind av opptil orkans styrke, grov sjø, kraftig snøvær og ising. En slik voldsom utvikling er mulig fordi polarluften på forhånd er blitt fuktig og ustabil (dvs. at temperaturen synker raskt med høyden), og fordi den er betydelig mildere og fuktigere enn den arktiske luften.
Arktiske fronter dannes gjerne over åpent hav, ofte nær iskanten. De kan opptre i forbindelse med polare lavtrykk, men forekommer også uavhengig av slike. I norske farvann forekommer de i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet.
Antarktiske fronter er de arktiske fronters motstykke i farvannene rundt Antarktis.
| En arktisk front er en værfront som inneholder et skille mellom en luftmasse med meget kald arktisk luft, og en luftmasse med noe mildere og fuktigere polarluft som ofte har passert over en strekning med åpent og forholdsvis varmt havvann. Arktiske fronter kan gi turbulent og uberegnelig vind av opptil orkans styrke, grov sjø, kraftig snøvær og ising. En slik voldsom utvikling er mulig fordi polarluften på forhånd er blitt fuktig og ustabil (dvs. at temperaturen synker raskt med høyden), og fordi den er betydelig mildere og fuktigere enn den arktiske luften.
Arktiske fronter dannes gjerne over åpent hav, ofte nær iskanten. De kan opptre i forbindelse med polare lavtrykk, men forekommer også uavhengig av slike. I norske farvann forekommer de i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet.
Antarktiske fronter er de arktiske fronters motstykke i farvannene rundt Antarktis.
== Farlige, og vanskelige å varsle ==
Arktiske fronter kan være farlige for skipsfarten, og også for gass- og oljeplattformer. I 1974 omkom 36 fiskere da fabrikktråleren Gaul forsvant i en storm utenfor Nordkapp, og dette forliset kan ha vært forårsaket av en arktisk front. I det 20. århundre skjedde nærmere 60 norske forlis i Arktis, og mer enn 340 omkom. Disse ulykkene skyldtes ikke bare arktiske fronter, men de fleste av dem kunne relateres til sterk vind og/eller ising, pakkis eller store bølger.Arktiske fronter er desto farligere fordi de er vanskelige å varsle:
De er ofte forholdsvis små.
Observasjonsnettet i arktiske strøk er glissent.
De har høysesong om vinteren, og i vintermørket er det vanskelig å observere skybanker og andre uværstegn fra et skip.For å bedre varslingen har forskere siden 1980-årene skaffet seg bedre kunnskaper om denne typen uvær ved hjelp av satellittbilder, spesialkonstruerte fly og droner, og ved å droppe sonder som måler temperatur, fuktighet, lufttrykk og vindstyrke.
== Referanser == | En arktisk front er en værfront som inneholder et skille mellom en luftmasse med meget kald arktisk luft, og en luftmasse med noe mildere og fuktigere polarluft som ofte har passert over en strekning med åpent og forholdsvis varmt havvann. Arktiske fronter kan gi turbulent og uberegnelig vind av opptil orkans styrkehttp://www. | 194,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dirk_Boest_Gips | 2023-02-04 | Dirk Boest Gips | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Dordrecht', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Dirk Boest Gips (født 30. juli 1864 i Dordrecht, død 11. november 1920 i Haag) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Boest Gips vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Henrik Sillem og Anthony Sweijs.
Boest Gips kom på sjetteplass i den individuelle konkurransen med 437 poeng, som var det beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
| Dirk Boest Gips (født 30. juli 1864 i Dordrecht, død 11. november 1920 i Haag) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Boest Gips vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Henrik Sillem og Anthony Sweijs.
Boest Gips kom på sjetteplass i den individuelle konkurransen med 437 poeng, som var det beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 50 meter pistol, lagskyting (Nederland)
== Eksterne lenker ==
(en) Dirk Boest Gips – Olympedia
(en) Dirk Boest Gips – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dirk Boest Gips – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Dirk Boest Gips – ISSF | Dirk Boest Gips (født 30. juli 1864 i Dordrecht, død 11. | 194,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Sillem | 2023-02-04 | Henrik Sillem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Henrik Sillem (født 12. august 1866 Amsterdam, død 13. juli 1907) var en nederlandsk skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Sillem vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, og Anthony Sweijs.
Sillem kom på tolvteplass i den individuelle konkurransen med 408 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
| Henrik Sillem (født 12. august 1866 Amsterdam, død 13. juli 1907) var en nederlandsk skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Sillem vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, og Anthony Sweijs.
Sillem kom på tolvteplass i den individuelle konkurransen med 408 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 50 meter pistol, lagskyting (Nederland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Sillem – Olympedia
(en) Henrik Sillem – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henrik Sillem – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Henrik Sillem – ISSF | Henrik Sillem (født 12. august 1866 Amsterdam, død 13. | 194,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonius_Bouwens | 2023-02-04 | Antonius Bouwens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Leudal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Antonius Hubertus Maria Bouwens (født 22. mai 1876 i Hunsel, død 28. mars 1963) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Bouwens vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Anthony Sweijs, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem.
Bouwens kom på femtendeplass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det tredje beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
| Antonius Hubertus Maria Bouwens (født 22. mai 1876 i Hunsel, død 28. mars 1963) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Bouwens vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Anthony Sweijs, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem.
Bouwens kom på femtendeplass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det tredje beste resultatet i lagskytingen for Nederland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 50 meter pistol, lagskyting (Nederland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antonius Bouwens – Olympedia
(en) Antonius Bouwens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Antonius Bouwens – ISSF | Antonius Hubertus Maria Bouwens (født 22. mai 1876 i Hunsel, død 28. | 194,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solko_van_den_Bergh | 2023-02-04 | Solko van den Bergh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Haag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Solke Johannes van den Bergh (født 4. juni 1854 i Haag, død 25. desember 1916) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Van den Bergh vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, Henrik Sillem og Anthony Sweijs.
Van den Bergh kom på attendeplass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland.
| Solke Johannes van den Bergh (født 4. juni 1854 i Haag, død 25. desember 1916) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Van den Bergh vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, Henrik Sillem og Anthony Sweijs.
Van den Bergh kom på attendeplass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 50 meter pistol, lagskyting (Nederland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Solko van den Bergh – Olympedia
(en) Solko van den Bergh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Solko van den Bergh – ISSF | Solke Johannes van den Bergh (født 4. juni 1854 i Haag, død 25. | 194,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Sweijs | 2023-02-04 | Anthony Sweijs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skyttere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Anthony Ahasuerus Hendrik Sweijs (født 18. juli 1852 i Amsterdam, død 30. september 1937) var en nederlandsk skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Sweijs vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem.
Sweijs kom på tjuende og siste plass i den individuelle konkurransen med 310 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland.
| Anthony Ahasuerus Hendrik Sweijs (født 18. juli 1852 i Amsterdam, død 30. september 1937) var en nederlandsk skytter som deltok under OL 1900 i Paris.
Sweijs vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredjeplass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem.
Sweijs kom på tjuende og siste plass i den individuelle konkurransen med 310 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 50 meter pistol, lagskyting (Nederland)
== Eksterne lenker ==
(en) Anthony Sweijs – Olympedia
(en) Anthony Sweijs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anthony Sweijs – ISSF | Anthony Ahasuerus Hendrik Sweijs (født 18. juli 1852 i Amsterdam, død 30. | 194,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_av_Norge | 2023-02-04 | Märtha av Norge | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Christian Xs frihetsmedalje', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Huset Bernadotte', 'Kategori:Kongelige nordmenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske prinsesser', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Svenske prinsesser'] | Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 på Rikshospitalet i Oslo) var Norges kronprinsesse fra 1929 til 1954.
| Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 på Rikshospitalet i Oslo) var Norges kronprinsesse fra 1929 til 1954.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Märtha var datter av den svenske prins Carl og den danske prinsesse Ingeborg. Hun hadde tittel som både svensk og norsk prinsesse fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Søstrene Margaretha og Astrid ble senere henholdsvis prinsesse av Danmark og dronning av Belgia. I tillegg hadde hun en lillebror, Carl.
=== Forlovelse og ekteskap med kronprins Olav ===
Märtha møtte sin fetter, norske kronprins Olav, en rekke ganger opp gjennom oppveksten, men det var først mot slutten av 1920-tallet de for alvor fikk øynene opp for hverandre. Under OL i Amsterdam i 1928 forlovet de seg i all hemmelighet. 14. januar 1929 ble forlovelsen offentliggjort både i Sverige og Norge.
Bryllupet stod i Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke) den 21. mars 1929. Det var på forhånd visse som kritiserte at bryllupet ikke ble holdt i brudens hjemland, slik skikken var, men Dronning Maud forsvarte dem med at også da hennes foreldre giftet seg, ble bryllupet holdt i brudgommens hjemland, etter ønske fra kong Haakon og dronning Maud. Det hadde da ikke vært holdt kongelig bryllup i Norge på 340 år.
I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Det ble det heller ikke i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Den 5. juni 1939 holdt Märtha for første gang en offentlig tale da hun talte for 1200 kvinner samlet til lunsj på Drake Hotel i Chicago. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.
=== Andre verdenskrig ===
==== Flukt ====
Ved den tyske invasjonen 9. april 1940 forlot regjeringen, stortingets medlemmer og kongefamilien Oslo litt over klokken 7 om morgenen. Reisen gikk med tog via Lillestrøm og de søkte tilflukt på stasjonen der da Kjeller flyplass ble bombet. Etter opphold på Hamar reiste de videre til Elverum. Märtha og barna tok seg over grensen til Sverige med bil og videre til Sälen i Dalarna. Den svenske grensevakten ville først ikke slippe dem inn fordi han ikke trodde på identitetspapirene Märtha viste frem og de vurderte å kjøre gjennom grensebommen med makt, men grensevakten ga etter og slapp dem gjennom. Detaljene om grensepasseringen er uklare.Stortingspresident C.J. Hambro kom også til høyfjellshotellet i Sälen. Flere regjeringsmedlemmer og utenlandske diplomater kom fra Norge til Sälen. Sälen ligger nær grensen og av sikkerhetshensyn ble kongefamiliens medlemmer 16. april i hemmelighet flyttet til Frötuna ved Uppsala der Märtha hadde slektninger. Etter et par uker på Frötuna flyttet de til Stockholm og bodde hos kong Gustaf, om sommeren flyttet de til sommerhuset i Ulriksdal. I Stockholm opptrådte Märtha mest mulig inkognito, blant annet gikk hun utendørs i alminnelige klær og hadde mørke briller, og deltok ikke i kongelige representasjoner.President Franklin Roosevelt inviterte sommeren 1940 Märtha og barna til USA. Kong Haakon og kronprins Olav mente Sverige ikke var et helt trygt sted fordi det hele tiden var fare for tysk innblanding. Prins Carl, Märthas far, ønsket at de skulle bli værende i Sverige. Den opprinnelige planen var å reise med den transsibirske jernbanen til østen. Roosevelt beordret skipet SS «American Legion» til Petsamo for å evakuere amerikanske borgere og de norske skulle være med (skipet ankom Petsamo 6. august). De forlot Stockholm 12. august 1940 og reiste via Haparanda og Rovaniemi. Mannerheim beordret en finsk offiser til å ledsage dem gjennom finsk område. Båten la ut fra Petsamo 15. august med 900 passasjerer og reisen til New York tok 12 dager. USA var på dette tidspunktet nøytralt og ikke i krig med Tyskland, mens Slaget om Storbritannia pågikk. Båtreisen gikk langs kysten av Norge, selv om det ikke var korteste rute, i henhold til avtale mellom USA og Tyskland. Ombord i skipet var også USAs ambassadør Florence Jaffray Harriman og den danske pianisten Victor Borge. Ombord på «American Legion» var en 40 millimeter Bofors luftvernkanon som britiske agenter i hemmelighet hadde kjøpt i Sverige og fraktet gjennom Sverige og Finland i stilltiende avtale med myndighetene der. Ifølge Stern ble Märtha og barna hentet av kystvakten 27. august og fraktet til Washington D.C..
==== I USA ====
De ankom New York 28. august med et følge på i alt 11 personer. Secret Service hadde ansvaret for kronprinsessens sikkerhet i USA. Roosevelt besøkte de norske på Pooks Hill og skal selv ha vært i bil på leting etter passende sted å bo.Olav og Märtha knyttet en rekke kontakter med utlandet, særlig under annen verdenskrig, da kronprinsesse Märtha og barna holdt til i Washington i USA, mens kronprins Olav var i London. Kronprinsessen og barna reiste til USA i august 1940. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor, samtidig som hun bidro til et bedre forhold mellom utvandrede nordmenn og Norge.President Roosevelt medvirket til at eiendommen Pooks Hill ble stilt til disposisjon for kronprinsessen og barna ved at den norske eksilregjering i London kjøpte den store eiendommen i Maryland like utenfor Washington D.C.. Umiddelbart etter krigen ble både huset og landområdene solgt til private eiendomsutviklere.
==== Tilbakekomst til Norge ====
Kongefamilien kom hjem til Norge 7. juni 1945. På samme tid ble hun rammet av en rekke sykdommer, og med årene ble hun svært svekket. Hun fikk kreft og, i en alder av 53 år, sovnet hun stille inn på Rikshospitalet med sine nærmeste rundt seg 5. april 1954. Hun ble gravlagt i det kongelige gravkapell på Akershus slott.
Kong Olav lot siden datteren prinsesse Astrid fylle rollen som landets førstedame ved flere anledninger, blant annet under signingsferden i 1957.
Hvert år deles det ut midler til sosiale og humanitære formål fra Kronprinsesse Märthas minnefond, som opprinnelig ble opprettet som Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Märthas fond den 1. april 1929.
== Bilder ==
== Barn ==
Prinsesse Ragnhild, født 9. juni 1930, død 16. september 2012
Prinsesse Astrid, født 12. februar 1932
Kong Harald V, født 21. februar 1937
== Dekorasjoner ==
Kronprinsesse Märtha ble 3. august 1942 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden for «innsats for Norges sak under krigen».Hun var også innehaver av St. Olavsmedaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.Av utenlandske dekorasjoner var hun innehaver av Kong Georg VIs kroningsmedalje, Kong Christian Xs frihetsmedalje, Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag og Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tor Bomann-Larsen (2016). Hjemlandet : Haakon & Maud VII. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202452643.
Tor Bomann-Larsen (2019). Kongen : Haakon & Maud VIII. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202555559.
Tore Rem (2020). Olav V : Den fremmede: 1903–1940. Cappelen Damm. ISBN 9788202475970.
== Eksterne lenker ==
(en) Princess Märtha of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Märtha på Internet Movie Database
(en) Märtha hos The Peerage
(no) Kongehuset.no om Kronprinsesse Märtha
(no) Kronprinsesse Märthas krig (dokumentar, tv.nrk.no) | Stavanger1979 - 1981: Panama2000 - ––––: Stockholm | 194,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1950'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1950 på Heysel stadion i Brussel, Belgia ble avholdt 23. og 24 august 1950.Hans Petter Pedersen og Henry Johansen representerte Norge. Hans Petter Pedersen kom til semifinalen, mens Henry Johansen som kom i et sterkere innledende heat enn Pedersen ikke kom videre til semifinalen der han endte sist.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1950 på Heysel stadion i Brussel, Belgia ble avholdt 23. og 24 august 1950.Hans Petter Pedersen og Henry Johansen representerte Norge. Hans Petter Pedersen kom til semifinalen, mens Henry Johansen som kom i et sterkere innledende heat enn Pedersen ikke kom videre til semifinalen der han endte sist.
== Rekorder ==
Rekorder før dette mesterskapet:
Det ble ikke satt verken ny mesterskapsrekord eller europarekord under konkurransen.
== Resultater ==
=== Norske deltagere ===
=== Forsøksheatene ===
Forsøksheatene ble avholdt 23. august.
Vind: heat 1: 0 m/s, heat: 2 -0.1 m/s, heat 3: -0.1 m/s, heat 4: -0,1 m/s, heat 5: -1,3 m/s, heat 6: -0,4 m/s
=== Semifinaler ===
Semifinalene ble avholdt 24. august.
Vind: semifinale 1: -0,2 m/s, semifinale 2: 0,4 m/s
=== Finale ===
Finalen ble avholdt 24. august.
Vind: 0,7 m/s
== Deltagere ==
Ifølge uoffisiell telling, deltok 26 utøvere fra 16 nasjoner i øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Franco Leccese, | 194,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Kamenskij | 2023-02-04 | Nikolaj Kamenskij | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Nikolaj Kamenskij er navnet til flere personer:
Nikolaj Kamenskij (general) (1776–1811) – russisk general
Nikolaj Kamenskij (skihopper) (1931–2017) – russisk skihopper | Nikolaj Kamenskij er navnet til flere personer:
Nikolaj Kamenskij (general) (1776–1811) – russisk general
Nikolaj Kamenskij (skihopper) (1931–2017) – russisk skihopper | Nikolaj Mikhajlovitsj Kamenskij (russisk: Николай Михайлович Каменский; født 27. desember 1776, død 4. | 194,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Nikolaus_Bach_(1669%E2%80%931753) | 2023-02-04 | Johann Nikolaus Bach (1669–1753) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1753', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1669', 'Kategori:Klaverbyggere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Nikolaus Bach (1669–1753) var en tysk komponist av musikerfamilien Bach og Johann Sebastian Bachs tremenning.
| Johann Nikolaus Bach (1669–1753) var en tysk komponist av musikerfamilien Bach og Johann Sebastian Bachs tremenning.
== Liv og virke ==
Nikolaus var sønn av Johann Christoph Bach og fikk sin første musikalske opplæring av ham.
Fram til 1689 var Nikolaus elev på latinskolen i Eisenach, deretter studerte han hos J.M. Knüpfer som var organist i Jena og sønn av Sebastian Knüpfer. Nicolaus etterfulgte J.M. Knüpfer som organist ved St. Michaelskirche i Jena, og fikk senere også organistposten i byens Kollegiatkirche. Disse stillingene beholdt han til rundt 80-årsalderen, da han ble syk og måtte finne en etterfølger.
De få bevarte verkene fra Nikolaus Bachs hånd vitner om at han var en god og allsidig komponist. En kan spore innflytelse fra italiensk musikk, sannsynlig inspirert av en italiareise i 1696 hvor han ble påvirket av Antonio Lotti. Etter italiareisen skal han ha vært i den danske armés tjeneste en tid før han vendte tilbake til Jena for godt.
Nicolaus var en dyktig cembalo- og orgelbygger, men er særlig kjent for sine luttklaver-konstruksjoner. I boet etter J.S. Bach er det oppført to slike Lautenwerck.
== Bevarte verk ==
Allein Gott in der Höh sei Ehr, missa brevis
«Nun freut euch lieben Christen G´mein», orgelkoral, to bearbeidelser
«Der jenaische Wein- und Bierrufer», syngespill
Herr, wie sind deine Werke, konsert
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Rochus von Liliencron: «Bach, Johann Christoph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729. - (som sønn av Johann Christoph B.)
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Nikolaus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 484 f. (digitalisering).
== Litteratur ==
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Nicolaus Bach, hoasm.org
(en) Johann Nicolaus Bach, bach-cantatas.com
(en) Johann Nicolaus Bach 1669–1753, nau.edu
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Nicolaus Bach i International Music Score Library Project | Johann Nikolaus Bach (1669–1753) var en tysk komponist av musikerfamilien Bach og Johann Sebastian Bachs tremenning. | 194,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ensj%C3%B8byen | 2023-02-04 | Ensjøbyen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ensjø'] | Ensjøbyen er et byutviklingsprosjekt på Ensjø i Oslo. Et område som i hovedsak består av næringsbygg, hvorav mange bilforhandlere, er tenkt omdanna til en boligbydel med mellom 5000 og 7000 leiligheter. Et overordna program for området blei vedtatt av Oslo bystyre 17. mars 2004.
Ensjøområdet begrenses av Hovinveien, Grenseveien, Strømsveien og t-banen. Ensjøbyen som prosjekt omfatter imidlertid ikke områdene langs Hovinveien, Grenseveien og Strømsveien som fra før er bebygd med boliger, og heller ikke de relativt nye næringsområdene på Helsfyr/Fyrstikktorget.
Hovedaksene i den nye bydelen vil være Ensjøveien og Gladengveien.
Utbygginga er tenkt over en periode på rundt 15 år, og foreløpig (2008) er det bare små deler av prosjektet som er gjennomført eller påbegynt. Den økonomiske nedgangen gjør at det er usikkert i hvilket tempo og omfang prosjektet vil bli videreført.
Dette er en del av elementene i planen (det foreligger ikke reguleringsplaner osv for alle):
Tiedemannsjordet, ferdigstilt boligfelt
Narvesentomta, omdanning av høyblokka til Narvesen-konsernet til boliger, riving av dagens lagerbygg og bygging flere boligblokker
Tobakksfabrikken, boliger på området til den nedlagte Tiedemans tobakksfabrikk og ned mot Gladengveien
Tiedemannsparken på ca. 22 mål
Gladenga, boliger på begge sider av Gladengveien
«Tyngdepunktet», boliger mellom Ensjøveien og Gjøvikbanen, rundt Ensjø t-banestasjonI tillegg til Tiedemannsjordet er det (2008) ferdigstilt boligblokker i Ensjøveien 6 (Normannsløkka), mens det er under bygging blokker i Ensjøveien 25 (Rolf Hofmos plass). Videre er et kontorbygg i Gladengveien 2 på det nærmeste ferdig.
Hovinbekken gjennom Ensjøbyen er åpnet etter at den i mange år lå under jorda.
| Ensjøbyen er et byutviklingsprosjekt på Ensjø i Oslo. Et område som i hovedsak består av næringsbygg, hvorav mange bilforhandlere, er tenkt omdanna til en boligbydel med mellom 5000 og 7000 leiligheter. Et overordna program for området blei vedtatt av Oslo bystyre 17. mars 2004.
Ensjøområdet begrenses av Hovinveien, Grenseveien, Strømsveien og t-banen. Ensjøbyen som prosjekt omfatter imidlertid ikke områdene langs Hovinveien, Grenseveien og Strømsveien som fra før er bebygd med boliger, og heller ikke de relativt nye næringsområdene på Helsfyr/Fyrstikktorget.
Hovedaksene i den nye bydelen vil være Ensjøveien og Gladengveien.
Utbygginga er tenkt over en periode på rundt 15 år, og foreløpig (2008) er det bare små deler av prosjektet som er gjennomført eller påbegynt. Den økonomiske nedgangen gjør at det er usikkert i hvilket tempo og omfang prosjektet vil bli videreført.
Dette er en del av elementene i planen (det foreligger ikke reguleringsplaner osv for alle):
Tiedemannsjordet, ferdigstilt boligfelt
Narvesentomta, omdanning av høyblokka til Narvesen-konsernet til boliger, riving av dagens lagerbygg og bygging flere boligblokker
Tobakksfabrikken, boliger på området til den nedlagte Tiedemans tobakksfabrikk og ned mot Gladengveien
Tiedemannsparken på ca. 22 mål
Gladenga, boliger på begge sider av Gladengveien
«Tyngdepunktet», boliger mellom Ensjøveien og Gjøvikbanen, rundt Ensjø t-banestasjonI tillegg til Tiedemannsjordet er det (2008) ferdigstilt boligblokker i Ensjøveien 6 (Normannsløkka), mens det er under bygging blokker i Ensjøveien 25 (Rolf Hofmos plass). Videre er et kontorbygg i Gladengveien 2 på det nærmeste ferdig.
Hovinbekken gjennom Ensjøbyen er åpnet etter at den i mange år lå under jorda.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettsider for Ensjøbyen | Ensjøbyen er et byutviklingsprosjekt på Ensjø i Oslo. Et område som i hovedsak består av næringsbygg, hvorav mange bilforhandlere, er tenkt omdanna til en boligbydel med mellom 5000 og 7000 leiligheter. | 194,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgisk_toppdivisjon_i_fotball_1991%E2%80%931992 | 2023-02-04 | Belgisk toppdivisjon i fotball 1991–1992 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgisk toppdivisjon i fotball', 'Kategori:Fotball i 1991', 'Kategori:Fotball i 1992', 'Kategori:Sport i Belgia i 1991', 'Kategori:Sport i Belgia i 1992'] | Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa.
| Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa.
== Ligatabell ==
K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng
== Kilder ==
Resultater eu-football.info | Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. | 194,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Perry_Bible_Fellowship | 2023-02-04 | The Perry Bible Fellowship | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tegneserier fra USA'] | The Perry Bible Fellowship (eller PBF) er en stripeserie av Nicholas Gurewitch. Den ble opprinnelig publisert i Syracuse Universitys studentavis The Daily Orange. Serien er vanligvis tre til fire ruter lang, og tar ofte i bruk forskjellige tegnestiler for å fremheve poengene. Nicholas Gurewitch bruker ofte emner som ironi, religion, krig, seksualitet, science fiction, selvmord, vold, og død blandet med barnefantasi og klisjeer for å skape uventet og morbid humor.
Seriens tittel kommer fra en kirke i Maine.
| The Perry Bible Fellowship (eller PBF) er en stripeserie av Nicholas Gurewitch. Den ble opprinnelig publisert i Syracuse Universitys studentavis The Daily Orange. Serien er vanligvis tre til fire ruter lang, og tar ofte i bruk forskjellige tegnestiler for å fremheve poengene. Nicholas Gurewitch bruker ofte emner som ironi, religion, krig, seksualitet, science fiction, selvmord, vold, og død blandet med barnefantasi og klisjeer for å skape uventet og morbid humor.
Seriens tittel kommer fra en kirke i Maine.
== Kilder ==
All informasjon i denne artikkelen er hentet fra den engelske Wikipedia, inkludert kildehenvisninger.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Upublisert arbeid | The Perry Bible Fellowship (eller PBF) er en stripeserie av Nicholas Gurewitch. Den ble opprinnelig publisert i Syracuse Universitys studentavis The Daily Orange. | 194,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antilibanon | 2023-02-04 | Antilibanon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Israel', 'Kategori:Fjell i Libanon', 'Kategori:Fjell i Syria', 'Kategori:Fjellkjeder i Asia'] | Antilibanon (arabisk جبال لبنان الشرقية, Østlige Libanon-fjellkjeden) er en fjellkjede beliggende i Libanon, Israel og Syria. Den er rundt 150 kilometer lang. De høyeste toppene er Hermon (Jabalu sh-Shaykh på arabisk) på grensen mellom Syria, Libanon og Israel (om man regner etter grensene fra 1967), på 2 814 meter, og Ta'a Musa på 2 669 meter over havet.
Store deler av grensen mellom Syria og Libanon går langs Antilibanon. I nord begynner fjellkjeden ved byen Homs i Syria. Vest for Antilibanon ligger Bekaadalen og i øst Helbun-dalen med Damaskus.
| Antilibanon (arabisk جبال لبنان الشرقية, Østlige Libanon-fjellkjeden) er en fjellkjede beliggende i Libanon, Israel og Syria. Den er rundt 150 kilometer lang. De høyeste toppene er Hermon (Jabalu sh-Shaykh på arabisk) på grensen mellom Syria, Libanon og Israel (om man regner etter grensene fra 1967), på 2 814 meter, og Ta'a Musa på 2 669 meter over havet.
Store deler av grensen mellom Syria og Libanon går langs Antilibanon. I nord begynner fjellkjeden ved byen Homs i Syria. Vest for Antilibanon ligger Bekaadalen og i øst Helbun-dalen med Damaskus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anti-Lebanon mountain range – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Antilibanon (arabisk , Østlige Libanon-fjellkjeden) er en fjellkjede beliggende i Libanon, Israel og Syria. Den er rundt 150 kilometer lang. | 194,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cypress_Hill | 2023-02-04 | Cypress Hill | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1987', 'Kategori:Cannabisaktivister fra USA', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA'] | Cypress Hill er en amerikansk rap, hiphop-gruppe fra South Gate, California.
Cypress Hill var den første latinamerikanske gruppen som solgte til platina. Bandet het opprinnelig DVX, men skiftet navn etter at Mellow Man Ace forlot bandet i 1988. Bandet har solgt over 17 millioner plater verden over, hvor over 11 millioner er solgt i USA. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i august 1991.
| Cypress Hill er en amerikansk rap, hiphop-gruppe fra South Gate, California.
Cypress Hill var den første latinamerikanske gruppen som solgte til platina. Bandet het opprinnelig DVX, men skiftet navn etter at Mellow Man Ace forlot bandet i 1988. Bandet har solgt over 17 millioner plater verden over, hvor over 11 millioner er solgt i USA. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i august 1991.
== Diskografi ==
1991: Cypress Hill (4x Platina)
1993: Black Sunday (4x Platina)
1995: III: Temples of Boom (2x Platina)
1996: Unreleased and Revamped (Gull)
1998: IV (Gull)
1999: Los grandes éxitos en español (Platina)
2000: Skull & Bones (Platina)
2000: Live at the Fillmore
2001: Stoned Raiders
2002: Stash
2004: Till Death Do Us Part
2005: Greatest Hits from the Bong
2010: Rise Up
2018: Elephants on Acid
2022: Back in Black
== Medlemmer ==
B-Real
DJ Muggs
Eric Bobo
Sen Dog
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cypress Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cypress Hill på Internet Movie Database
(en) Cypress Hill hos The Movie Database
(en) Cypress Hill på Apple Music
(en) Cypress Hill på Discogs
(en) Cypress Hill på MusicBrainz
(en) Cypress Hill på SoundCloud
(en) Cypress Hill på Spotify
(en) Cypress Hill på Songkick
(en) Cypress Hill på Last.fm
(en) Cypress Hill på Genius — sangtekster
(en) Cypress Hill på AllMusic | Cypress Hill er en amerikansk rap, hiphop-gruppe fra South Gate, California. | 194,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Thomas | 2023-02-04 | René Thomas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 20. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | René Thomas var en fransk skytter som deltok i OL 1900 i Paris.
Thomas vant en olympisk bronsemedalje i skyting i OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær, 3 stillinger. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Maurice Lecoq, Léon Moreaux og Achille Paroche.
Thomas kom på tjuesjetteplass i den individuelle konkurransen med 808 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
| René Thomas var en fransk skytter som deltok i OL 1900 i Paris.
Thomas vant en olympisk bronsemedalje i skyting i OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær, 3 stillinger. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Maurice Lecoq, Léon Moreaux og Achille Paroche.
Thomas kom på tjuesjetteplass i den individuelle konkurransen med 808 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 300 meter armégevær, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Thomas – Olympics.com
(en) René Thomas – Olympic.org
(en) René Thomas – Olympedia
(en) René Thomas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Thomas – ISSF | René Thomas var en fransk skytter som deltok i OL 1900 i Paris. | 194,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/563_f.Kr. | 2023-02-04 | 563 f.Kr. | ['Kategori:563 f.Kr.', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Årstall på 500-tallet f.Kr.'] | null |
== Fødsler ==
Siddharta Gautama (Buddha) blir født. | == Fødsler == | 194,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psyke | 2023-02-04 | Psyke | ['Kategori:Pekere'] | Psyke kan bety:
Psyke (gud), navnet på en gresk gudinne som sto for ikke-sanselig kjærlighet (skrives også Psyche i eldre litteratur og kunst)
Menneskets sinn, jamfør psykologi og psykiatri | Psyke kan bety:
Psyke (gud), navnet på en gresk gudinne som sto for ikke-sanselig kjærlighet (skrives også Psyche i eldre litteratur og kunst)
Menneskets sinn, jamfør psykologi og psykiatri | Psyke kan bety: | 194,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Lecoq | 2023-02-04 | Maurice Lecoq | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1908'] | Maurice Lecoq (født 26. mars 1854, død 16. desember 1925) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
Lecoq vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1900 i Paris.
Han kom på andreplass i lagskytingen 50 meter militærpistol, bak laget fra Sveits og han var også med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas.
Lecoq kom på tjueførsteplass i den individuelle konkurransen med 823 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
Åtte år senere under 1908 i London var han med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter rifle, 3 stillinger.
| Maurice Lecoq (født 26. mars 1854, død 16. desember 1925) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen.
Lecoq vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1900 i Paris.
Han kom på andreplass i lagskytingen 50 meter militærpistol, bak laget fra Sveits og han var også med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas.
Lecoq kom på tjueførsteplass i den individuelle konkurransen med 823 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
Åtte år senere under 1908 i London var han med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter rifle, 3 stillinger.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i skyting, 50 meter militærpistol, lagskyting (Frankrike)
1900 Paris - Bronse i skyting, 300 meter armégevær, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
1908 London - Bronse i skyting, 300 meter rifle, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
(1906 Athen - Gull i skyting, 25 meter pistol)
(1906 Athen - Bronse i skyting, 20 meter duellpistol)
(1906 Athen - Bronse i skyting, 300 frigevær, lagskyting (Frankrike))
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Lecoq – Olympedia
(en) Maurice Lecoq – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Maurice Lecoq (født 26. mars 1854, død 16. | 194,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Juul_Gjerdi | 2023-02-04 | Trond Juul Gjerdi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske etnologer', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkemuseum'] | Trond Juul Gjerdi (født 30. november 1938) er en norsk museumsmann og forfatter. Han er magister i etnologi, og var direktør ved Oslo Bymuseum fra 1984 til 2000.
Gjerdi arbeidet fra 1967 til 1984 som museumslærer, konservator og avdelingsleder ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Han har skrevet bøker om kulturhistorie, bl.a. innen møbelkunst, håndverkshistorie og folkekunst. Han redigerte også Museumshåndboken i 1980 og har laget kulturhistoriske dokumentarfilmer, samt undervist i etnologi ved universitetene i Oslo og Bergen.
| Trond Juul Gjerdi (født 30. november 1938) er en norsk museumsmann og forfatter. Han er magister i etnologi, og var direktør ved Oslo Bymuseum fra 1984 til 2000.
Gjerdi arbeidet fra 1967 til 1984 som museumslærer, konservator og avdelingsleder ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Han har skrevet bøker om kulturhistorie, bl.a. innen møbelkunst, håndverkshistorie og folkekunst. Han redigerte også Museumshåndboken i 1980 og har laget kulturhistoriske dokumentarfilmer, samt undervist i etnologi ved universitetene i Oslo og Bergen.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Trond Juul Gjerdi i BIBSYS | | fsted = | 194,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_Scheiber | 2023-02-04 | Mario Scheiber | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Mario Scheiber (født 6. mars 1983) er en østerriksk alpinist.
| Mario Scheiber (født 6. mars 1983) er en østerriksk alpinist.
== Karriere ==
Han vant gull i storslalåm under junior-VM 2003. Han debuterte i verdenscupen 15. mars 2003, da han kjørte storslalåmrennet på Lillehammer. Han kjørte ikke flere verdenscuprenn før i sesongen 2004/05, da han oppnådde sine første pallplasseringer i Super-G og utfor. Tidlig i sesongen pådro han seg en skade i venstre kne, og måtte stå over resten av sesongen. Han kom sterkt tilbake i sesongen 2006/07, med fire pallplasser.
I mars 2008 skadet han seg i skulderen under trening og måtte opereres. Dermed måtte han stå over konkurranser og trening resten av sesongen.
== Meritter ==
=== Junior-VM ===
Tarvisio 2002: Sølv i utfor
Serre Chevalier 2003: Gull i storslalåm, bronse i Super-G
=== Nasjonale mesterskap ===
Østerriksk mester i super-G 2003
=== Pallplasseringer i verdenscupen ===
== Eksterne lenker ==
(en) Mario Scheiber – Olympedia
(en) Mario Scheiber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mario Scheiber – FIS (alpint)
(en) Mario Scheiber – ski-db.com
Mario Scheibers hjemmeside | | høyde = 176 cm | 194,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auguste_Cavadini | 2023-02-04 | Auguste Cavadini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Auguste Cavadini var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Cavadini vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas.
Cavadini kom på ellevteplass i den individuelle konkurransen med 880 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
| Auguste Cavadini var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Cavadini vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert.
De andre skytterne på det franske laget var; Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas.
Cavadini kom på ellevteplass i den individuelle konkurransen med 880 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Frankrike.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, 300 meter armégevær, 3 stillinger, lagskyting (Frankrike)
== Eksterne lenker ==
(en) Auguste Cavadini – Olympics.com
(en) Auguste Cavadini – Olympic.org
(en) Auguste Cavadini – Olympedia
(en) Auguste Cavadini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Auguste Cavadini – ISSF | Auguste Cavadini var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristusordenen | 2023-02-04 | Kristusordenen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristusordenen', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1319'] | Kristusordenen (portugisisk: Ordem de Cristo eller Ordem Militar de Cristo) er en portugisisk orden. Den ble etablert i 1319 av pave Johannes XXII etter initiativ fra kong Denis I av Portugal. Kristusordenen spilte en viktig rolle i portugisisk historie, ikke minst gjennom deltagelse i de store sjøreisene. Ordenen ble reorganisert i 1789, avskaffet 1910 og gjeninnført i Portugal i 1918. Den er i dag en portugisisk fortjenstorden og er landets nest fornemste orden. Den tildeles både portugisiske borgere og utlendinger. Republikkens president er stormester for Kristusordenen.
| Kristusordenen (portugisisk: Ordem de Cristo eller Ordem Militar de Cristo) er en portugisisk orden. Den ble etablert i 1319 av pave Johannes XXII etter initiativ fra kong Denis I av Portugal. Kristusordenen spilte en viktig rolle i portugisisk historie, ikke minst gjennom deltagelse i de store sjøreisene. Ordenen ble reorganisert i 1789, avskaffet 1910 og gjeninnført i Portugal i 1918. Den er i dag en portugisisk fortjenstorden og er landets nest fornemste orden. Den tildeles både portugisiske borgere og utlendinger. Republikkens president er stormester for Kristusordenen.
== Bakgrunn ==
Kristusordenen skulle fylle tomrommet etter Tempelridderordenen og overtok dennes eiendommer i Portugal og Algarve. Den ble innstiftet med pavelig godkjennelse. Paven forbeholdt seg retten til også å utnevne riddere til ordenen. Dette er bakgrunnen for at Kristusordenen finnes i en portugisisk og en pavelig utgave. Som ordenstegn ble antatt et rødt kors med utbøyde ender og belagt med et hvitt kors. Kristusordenen ble innrettet etter Cistercienserordenens regler. Kristusordenen hadde først sitt sete i borgen Castro Marim i Algarve, men flyttet i 1357 til byen Tomar, der Tempelridderordenen tidligere hadde sitt hovedkvarter i Portugal.
Da stormesteren døde i 1417 kom embetet inn under kongemakten. Kong Johan I. sikret stormesterembetet for sin sønn, best kjent som Henrik Sjøfareren. Henrik ble Kristusordenens guvernør og under hans ledelse fikk ordenen oppgaver i forbindelse med utforskningen av Afrika, India og Amerika. De store sjøreisene fant sted under Kristusordenens merke.
Fra 1821 til 1827 eksisterte Kristusordenen også i Brasil, der Portugals konge hadde søkt tilflukt etter at Portugal var okkupert av Frankrike.
I 1789 ble Kristusordenen reformert og sekularisert. Da monarkiet ble avskaffet i 1910, ble Portugals ordener samtidig avskaffet. Sammen med andre historiske ordener, Tårn- og sverdordenen, Santiago av sverdets orden og Avizordenen, ble Kristusordenen gjenopprettet i 1918. Den er siden utdelt som en fortjenstorden. Den regnes som en av Portugals gamle militærordener, og er som sådan blant landets fornemste ordener. Kristusordenen rangerer etter Tårn- og sverdordenen, men foran Avizordenen.
== Inndeling ==
Kristusordenen er inndelt i fem klasser:
Storkors (Grã-Cruz)
Storoffiserer (Grande-Oficial)
Kommandører (Comendador)
Offiserer (Oficial)
Ridder/dame (Cavaleiro/Dama)
== Insignier ==
Ordenstegnet for Kristusordenen består av et rødemaljert gull kors med utbøyde armer. Korset er belagt med et indre, hvitt kors. Størrelsen på korset varierer etter grad. Ordensstjernen har asymmetriske stråler, 22 i tallet. Den har en hvit midtmedaljong prydet med Kristusordenen kors. Midtmedaljongen er omgitt av en laurbærkrans i gull. Ordensstjernen er i sølv for kommandører, i gull for høyere grader. Ordensbåndet er rødt.
== Tildeling ==
Kristusordenen kan tildeles portugisiske og utenlandske borgere for fortjenstfull innsats for Portugal, i høye politiske verve, i statstjenesten innenlands eller i utenrikstjenesten. Ordenen kan også tildeles militære. Det er satt begrensninger på antallet portugisiske medlemmer av de fire øverste gradene i Kristusordenen. Det kan maksimalt være 60 innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 250 kommandører og 350 offiserer. Antallet riddere/damer er ikke begrenset.
== Norske innehavere ==
En rekke nordmenn er tildelt Kristusordenen. Dronning Sonja er innehaver av storkors. Også kong Haakon var innehaver av storkors. Andre som er tildelt storkors er Fritz Wedel Jarlsberg, Birger Braadland, Ivar Lykke, Niels Christian Ditleff og Per Kleppe. Andre norske innehavere av Kristusordenen er Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne, Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland, Joachim Grieg og Christian Fredrik Michelet.
== Kilder ==
José Vicente de Bragança: «Portugal» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 455–461.
== Eksterne lenker ==
Ordem Militar de Cristo, Portugals presidentembete.
Database over portugisiske ordensmottagere, Portugals presidentembete.
Database over utenlandske mottagere av portugisiske ordener, Portugals presidentembete. | Kristusordenen (portugisisk: Ordem de Cristo eller Ordem Militar de Cristo) er en portugisisk orden. Den ble etablert i 1319 av pave Johannes XXII etter initiativ fra kong Denis I av Portugal. | 194,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McColo | 2023-02-04 | McColo | ['Kategori:Datakriminalitet', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Opphør i 2008', 'Kategori:Selskaper fra USA'] | McColo var en internettleverandør som gav malware- og botnett-operatører nettilgang. Rundt 11. november 2008 da operatørens oppstrømsaktiviteter ble kuttet, ble det estimert at McColo-kunder stod for en stor del av all epostspam som da ble sendt ut og påfølgende rapporter hevdet at 2/3 eller mer av den globale spamvolumet ble eliminert. Denne reduksjonen har vært reell i en tid etter nedtagningen. McColo var en av de ledende aktørene i det såkalte «bulletproof hosting»-markedet; ISP-er som tillater servere å være online selv om det har fremkommet mange klager.
| McColo var en internettleverandør som gav malware- og botnett-operatører nettilgang. Rundt 11. november 2008 da operatørens oppstrømsaktiviteter ble kuttet, ble det estimert at McColo-kunder stod for en stor del av all epostspam som da ble sendt ut og påfølgende rapporter hevdet at 2/3 eller mer av den globale spamvolumet ble eliminert. Denne reduksjonen har vært reell i en tid etter nedtagningen. McColo var en av de ledende aktørene i det såkalte «bulletproof hosting»-markedet; ISP-er som tillater servere å være online selv om det har fremkommet mange klager.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Washington Posts Security Fix-blogg | McColo var en internettleverandør som gav malware- og botnett-operatører nettilgang. Rundt 11. | 194,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosi_Mittermaier | 2023-02-04 | Rosi Mittermaier | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Vest-Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Traunstein', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Rosemarie «Rosi» Mittermaier (født 5. august 1950, død 4. januar 2023) var en tysk alpinist.
Hun gikk sensasjonelt til topps i både slalåm og utfor under OL 1976 i Innsbruck. I tillegg til dette tok hun sølvmedalje i storslalåm. Samme år vant hun i tillegg verdenscupen sammenlagt.
Siden 1980 var hun gift med alpinisten Christian Neureuther. De er foreldre til alpinisten Felix Neureuther.
| Rosemarie «Rosi» Mittermaier (født 5. august 1950, død 4. januar 2023) var en tysk alpinist.
Hun gikk sensasjonelt til topps i både slalåm og utfor under OL 1976 i Innsbruck. I tillegg til dette tok hun sølvmedalje i storslalåm. Samme år vant hun i tillegg verdenscupen sammenlagt.
Siden 1980 var hun gift med alpinisten Christian Neureuther. De er foreldre til alpinisten Felix Neureuther.
== Meritter ==
OL 1976: gull i slalåm og utfor, sølv i storslalåm
Verdenscupen: 10 enkeltseire (1 storslalåm, 8 slalåm, 1 kombinasjon) 1 sammenlagtseier (1976)
=== Verdenscupseire ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Rosi Mittermaier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rosi Mittermaier på Internet Movie Database
(en) Rosi Mittermaier på Discogs
(en) Rosi Mittermaier på MusicBrainz
(de) Rosi Mittermaier – Munzinger Sportsarchiv
(en) Rosi Mittermaier – Olympics.com
(en) Rosi Mittermaier – Olympic.org
(en) Rosi Mittermaier – Olympedia
(en) Rosi Mittermaier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rosi Mittermaier – FIS (alpint)
(en) Rosi Mittermaier – ski-db.com
(de) Verk av og om Rosi Mittermaier i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Evi Mittermaier-Brundobler (født 16. februar 1953 i Reit im Winkl) er en tidligere tysk alpinist. | 194,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akademiske_grader_i_Norge | 2023-02-04 | Akademiske grader i Norge | ['Kategori:Akademiske grader', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utdanning i Norge'] | Akademiske grader i Norge er grader tildelt av norske eller dansk-norsk universiteter og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har eksistert flere forskjellige gradssystemer siden det første universitetet i Danmark-Norge, Københavns Universitet, ble grunnlagt i 1479. Akademiske grader utgjør et av flere elementer i akademisk kompetanse på høyere nivå.
| Akademiske grader i Norge er grader tildelt av norske eller dansk-norsk universiteter og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har eksistert flere forskjellige gradssystemer siden det første universitetet i Danmark-Norge, Københavns Universitet, ble grunnlagt i 1479. Akademiske grader utgjør et av flere elementer i akademisk kompetanse på høyere nivå.
== Oversikt ==
Høyere utdannelse i Norge i sin moderne form begynte med etableringen av Københavns Universitet i 1479. Københavns Universitet var i århundrer felles universitet for Danmark og Norge. Det første universitetet på norsk jord, Det Kongelige Frederiks Universitet, ble grunnlagt i 1811 og videreførte de akademiske tradisjonene fra Københavns Universitet.
I første halvdel av 1800-tallet tok man i både Danmark og Norge i bruk et system med kandidat- og doktorgrader, samt magistergraden og lisensiatgraden på nivået mellom disse, som bestod til begynnelsen av 2000-tallet. Med unntak av den såkalte «skoleembedseksamen», cand.mag., har man siden begynnelsen av 1800-tallet ikke tradisjonelt gitt grader på lavere nivå. Kandidatgradene har i nyere tid for det meste vært normert til 6 år, etterhvert redusert til 5 år for naturvitenskapelige fag i Norge og for alle fag i Danmark.
Som følge av Bolognaprosessen ble det på begynnelsen av 2000-tallet innført nye grader, slik at man for tiden har to parallelle gradssystemer. Den viktigste endringen er at man har innført grader på lavere nivå i de fleste (men ikke alle) fag. Gradene som er i bruk i Norge i dag er:
Forskningsgrader (doktorgrader og lignende):
Tradisjonell doktorgrad (dr.theol., dr.juris, dr.med., dr.philos., dr.techn., dr.scient. etc.), tradisjonelt ingen tidsnormering og doktorgradsarbeidene kunne være svært omfattende (5–10 års forskning), etterhvert normert til 2,5 års forskning og et halvt års kurs. Gradene kom på toppen av en 6–8-årig utdannelse.
Lisensiatgrad – plassert noe under tradisjonell doktorgrad, ingen formell normering, men et typisk omfang kunne være 3–5 års forskning, dvs. et totalt omfang på studier og forskning gjerne på rundt 10 år
Magistergrad – historisk ingen normering, 7–8 år vanlig. Etterhvert utgjorde minstetiden enten 7 eller 7,5 år totalt, hvorav avhandlingen var normert tre års forskning
Ny doktorgrad (ph.d.) normert til 3 år hvorav 2,5 års forskning og et halvt års kurs, kommer i det nye systemet i Norge på toppen av en 5-årig utdannelse (totalt omfang 8 år)
Grader på mellomnivå:
Kandidatgrad (cand.jur., cand.med., cand.philol., cand.polit., cand.scient., cand.theol. etc.) – 5 til 6,5-årig grad
Mastergrad – femårig grad
Cand.mag. – 3,5 til 4,5-årig grad (i Danmark 5-årig grad)
Grader på lavere nivå:
Bachelorgrad (baccalaureus) – treårig gradDet er ikke mulig å direkte sammenligne alle gradene med hverandre. Men det er en utbredt oppfatning at nivået på de gamle gradene var høyere. Det var f.eks. gjerne godt etablerte forskere som tok doktorgraden, og antallet tildelte grader var betydelig lavere.Universitetsfagene deles tradisjonelt inn i teologi, jus, medisin og «filosofi» (som omfattet alle de andre fagene, og siden, er delt inn i humaniora, naturvitenskaper, samfunnsvitenskaper osv.).
== Tradisjonelle akademiske grader i Norge ==
Tidligere var det rundt 50 forskjellige grader og yrkesutdannelser innenfor høyere utdannelse i Norge. Gradsbetegnelsene var i hovedsak latinske, og omfatter stort sett betegnelsen kandidat eller doktor som første ord og fagets navn som andre ord. Det er vanlig å forkorte gradene.
=== Embedseksamen ===
==== Embedseksamen av høyere grad ====
Embedseksamen av høyere grad inkluderer hovedfag eller tilsvarende, og gir kandidatgrad. For menn heter det på latin candidatus og for kvinner heter det candidata.
Candidatus/candidata theologiæ (forkortet cand.theol.) – teologisk embedseksamen, normert studietid 6 år.
Candidatus/candidata juris (cand.jur.) – juridisk embedseksamen, normert studietid 6 år.
Candidatus/candidata medicinæ (cand.med.) – medisinsk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
Candidatus/candidata philologiæ (cand.philol.) – filologisk embedseksamen, normert studietid 6 år
Candidatus/candidata rerum politicarum (cand.polit.) – samfunnsvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6-6 1/2 år.
Candidatus/candidata odontologiæ (cand.odont.) – odontologisk embedseksamen, normert studietid 5 år.
Candidatus/candidata psychologiæ (cand.psychol.) – psykologisk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
Candidatus/candidata paedagogiae (cand.paed.) – pedagogisk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
Candidatus/candidata scientiarum (cand.scient.) – matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 5 år.
Candidatus/candidata realium (cand.real.) – matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6 år.
Candidatus/candidata medicinæ veterinariæ (cand.med.vet.) – veterinærmedisinsk embedseksamen, normert studietid 5 1/2 år – 6 år.
Candidatus/candidata oeconomiæ (cand.oecon.) – samfunnsøkonomisk embedseksamen, normert studietid 5 1/2 år.
Candidatus/candidata educationis (cand.ed.) – utdanningsvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6 år.
Candidatus/candidata pharmaciæ (cand.pharm.) – farmaceutisk kandidat, normert studietid 5 år.
Candidatus/candidata sanitatis (cand.san.) – sykepleievitenskapelig kandidat, normert studietid 2 år utover cand.mag.-grad eller tilsvarende.
Candidatus/candidata sociologiae (cand. sociol.) – sosiologivitenskapelig kandidat.
Candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.) – økonomisk-administrative fag, normert 2 år utover siviløkonom eller tilsvarende.
Sivilingeniør (siv.ing.) – teknologisk orientert hovedfag, normert studietid 4,5 – 5 år.
==== Embedseksamen av lavere grad ====
Embedseksamen av lavere grad omfatter ikke hovedfag eller tilsvarende:
Candidatus/candidata magisterii (cand.mag.) – skoleembedseksamen. Normert studietid 4 år hvis det er tale om samfunnsvitenskapelige (herunder juridiske) og historisk-filosofiske fag. Normert studietid 3 1/2 år for en grad med faglig tyngde innen realfag.
Kandidat i arbeidshelse, normert studietid 1 år utover cand.mag.-grad. eller tilsvarende.
Kandidat i helseadministrasjon, normert studietid 1 år utover cand.mag.-grad eller tilsvarende.
Kandidat i sykepleievitenskap, normert studietid 3 år utover sykepleierutdannelse.For de fleste fagenes vedkommende kreves det avlagt forberedende prøver i filosofi (examen philosophicum og examen facultatum).
=== Lisensiatgrader og magistergrader ===
Lisensiatgraden og magistergraden ligger mellom kandidatgrad og tradisjonell doktorgrad, og omtrent på samme nivå som ny doktorgrad (ph.d.).
Licentiatus/licentiata juris (lic.jur.) – juridisk lisensiat
Licentiatus/licentiata odontologiæ (lic.odont.) – odontologisk lisensiat
Licentiatus/licentiata philologiæ (lic.philol.) – filologisk lisensiat
Licentiatus/licentiata technicae (lic.techn. ) – teknisk lisensiat
Magister artium (mag.art.) – magister i humaniora eller samfunnsvitenskaper, normert studietid 7 år.
Magister scientiarum (mag.scient.) – magister i naturvitenskaper
=== Doktorgrad ===
Utfyllende artikkel: Doktor
Doctor theologiæ (dr.theol.) – den teologiske doktorgrad
Doctor juris (dr.juris.) – den juridiske doktorgrad
Doctor medicinæ (dr.med.) – den medisinske doktorgrad
Doctor medicinæ veterinariæ (dr.med.vet.) – doktorgraden i veterinærmedisin
Doctor philosophiæ (dr.philos.) – den filosofiske doktorgrad
Doctor rerum politicarum (dr.polit.) – den samfunnsvitenskapelige doktorgrad
Doctor oeconomiae (dr.oecon.) – doktorgraden i økonomiske fag
Doctor agriculturae (dr.agric.) – den landbruksvitenskapelige doktorgrad
Doctor pharmaciæ (dr.pharm.) – den farmasøytiske doktorgrad
Doctor odontologiæ (dr.odont.) – den odontologiske doktorgrad
Doctor scientiarum (dr.scient.) – doktorgraden i naturvitenskapene
Doctor psychologiæ (dr.psychol.) – den psykologiske doktorgrad
Doctor artium (dr.art.) – doktorgraden i humaniora
Doktor ingeniør (dr.ing.) – doktorgraden i tekniske fag
Doctor technicae (dr.techn.) – doktorgraden i tekniske fag
== Akademiske grader i Norge etter «Kvalitetsreformen» ==
«Kvalitetsreformen» ble vedtatt av Stortinget i 2001 og gjennomført fra studieåret 2003/2004. Da ble det innført normert studietid og et nytt gradsystem med titlene master (engelsk for «mester») og bachelor (på norsk egentlig baccalaureus). Alle de fagspesifikke gamle doktorgradene ble avskaffet, og er erstattet av den filosofiske doktorgrad, som skrives philosophiæ doctor istedenfor den tradisjonelle skrivemåten doctor philosophiæ. Graden dr.philos. er likevel beholdt for dem som kvalifiserer seg for doktorgrad uten å være tatt opp på et organisert doktorgradsprogram.
== Referanser ==
== Kilder ==
Tidligere akademiske grader er beskrevet i NOU 2000: 14: Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge [1]
se særlig kapittel 9 Gradsstruktur i høgre utdanning [2]
Nye akademiske grader er beskrevet i St.meld. nr. 27 (2000-2001): Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning [3]
se særlig kapittel 6 Gradsstruktur [4] | Akademiske grader i Norge er grader tildelt av norske eller dansk-norsk universiteter og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har eksistert flere forskjellige gradssystemer siden det første universitetet i Danmark-Norge, Københavns Universitet, ble grunnlagt i 1479. | 194,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Santa_Maria_del_Popolo | 2023-02-04 | Santa Maria del Popolo | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1477', 'Kategori:Katolske kirker i Roma', 'Kategori:Kirker i Roma', 'Kategori:Mariakirker', 'Kategori:Rafael', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1400-tallet', 'Kategori:Religiøse bygninger fra 1000-tallet', 'Kategori:Rione Campo Marzio', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tittelkirker i Roma'] | Santa Maria del Popolo er en renessanse- og barokk-kirke ved Piazza del Popolo i Roma, tilhørende augustinerordenen.
Kirken ble bygget i 1099, og rekonstruert av Baccio Pontelli og Andrea Bregno i årene 1472–1477. Kirken er kjent for sine mange kunstverk: både maleriene i Cerasikapellet, Rafaels takmaleri, flere fresker og skulpturer. Kirken har verker av Gian Lorenzo Bernini, Caravaggio, Alessandro Algardi, Pinturicchio og Donato Bramante.
| Santa Maria del Popolo er en renessanse- og barokk-kirke ved Piazza del Popolo i Roma, tilhørende augustinerordenen.
Kirken ble bygget i 1099, og rekonstruert av Baccio Pontelli og Andrea Bregno i årene 1472–1477. Kirken er kjent for sine mange kunstverk: både maleriene i Cerasikapellet, Rafaels takmaleri, flere fresker og skulpturer. Kirken har verker av Gian Lorenzo Bernini, Caravaggio, Alessandro Algardi, Pinturicchio og Donato Bramante.
== Bildene i Cerasi-kapellet ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Santa Maria del Popolo (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Santa Maria del Popolo er en renessanse- og barokk-kirke ved Piazza del Popolo i Roma, tilhørende augustinerordenen. | 194,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Cranz | 2023-02-04 | Rudolf Cranz | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Heinz-Rudolf «Rudi» Cranz (født 2. september 1918 i Uccle, Belgia, død 22. juni 1941 i Różaniec ved Przemyśl) var en tysk alpinist. I 1930-årene var han blant Tysklands beste alpinister. Fra 1936 til 1941 vant han sju tyske mestertitler.
Cranz var en yngre bror av OL-vinneren Christl Cranz. Han oppnådde sin første tittel i 1936, da han ble tysk mester, og fikk delta under OL i Garmisch-Partenkirchen, der alpine grener stod på programmet for førte gang. Rudi Cranz ble nummer seks i kombinasjonsøvelsen.
Cranz oppnådde gode resultater i de følgende verdensmesterskapene. I Chamonix 1937 ble han nummer fire i slalåm og nummer fem i kombinasjonen. To år senere, i Zakopane 1939, kom han på fjerdeplass i både slalåm og kombinasjonen.
Under andre verdenskrig var Cranz Gebirgsjäger i Wehrmacht. Han falt i en alder av 23 år ved Østfronten i Polen. Nyheten om hans død fikk søsteren til å avslutte alpinkarrieren.
| Heinz-Rudolf «Rudi» Cranz (født 2. september 1918 i Uccle, Belgia, død 22. juni 1941 i Różaniec ved Przemyśl) var en tysk alpinist. I 1930-årene var han blant Tysklands beste alpinister. Fra 1936 til 1941 vant han sju tyske mestertitler.
Cranz var en yngre bror av OL-vinneren Christl Cranz. Han oppnådde sin første tittel i 1936, da han ble tysk mester, og fikk delta under OL i Garmisch-Partenkirchen, der alpine grener stod på programmet for førte gang. Rudi Cranz ble nummer seks i kombinasjonsøvelsen.
Cranz oppnådde gode resultater i de følgende verdensmesterskapene. I Chamonix 1937 ble han nummer fire i slalåm og nummer fem i kombinasjonen. To år senere, i Zakopane 1939, kom han på fjerdeplass i både slalåm og kombinasjonen.
Under andre verdenskrig var Cranz Gebirgsjäger i Wehrmacht. Han falt i en alder av 23 år ved Østfronten i Polen. Nyheten om hans død fikk søsteren til å avslutte alpinkarrieren.
== Tyske mesterskapstitler ==
Utfor: 1937
Slalåm: 1936, 1937, 1939, 1941
Alpin kombinasjon: 1937, 1941
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Cranz – Olympedia
(en) Rudolf Cranz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rudolf Cranz – FIS (alpint) | Heinz-Rudolf «Rudi» Cranz (født 2. september 1918 i Uccle, Belgia, død 22. | 194,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Yang_Shudao | 2023-02-04 | John Yang Shudao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Yang Shudao (født 16. april 1919 i Tubao i Lianjiang ved Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 28. august 2010 samme sted) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
| John Yang Shudao (født 16. april 1919 i Tubao i Lianjiang ved Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 28. august 2010 samme sted) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble presteviet i 1947. Sammen med andre prester ble han arrestert og dømt til livstidsstraffer i 1955 fordi han hadde nektet å avsverge sin troskap til paven og slutte seg til Den kinesiske patriotiske katolske forening, som var styrt av kommunistpartiet.
Yang ble løslatt i 1981 etter 26 år i fengsel.
=== Biskop ===
Han ble hemmelig bispeviet i 1987. Han ble arrestert på nytt i 1988 og fengslet i tre nye år. Siden ble han en rekke ganger fengslet i kortere perioder.
Biskopen har i årevis vært under sikkerhetspolitiets oppsikt. I 2000 var han holdt i forvaring fra februar til september. Året etter ble han arrestert igjen, men da bare holdt helt kort. Deretter fikk den gamle mannen bo hos en katolsk familie i Lianjiang, utenfor Fuzhou, men ble fotfulgt i all sin gjøren og laden. Mange av hans prester, nonner og lekfolk ble også arrestert og fengslet.
Den katolske indrekirkelige situasjon i Fuzhou var komplisert (2006). I tillegg til det ofte forekommende skille mellom den såkalt «åpne kirke» (registrert av myndighetene) på den ene side, og «undergrunnskirken» på den annen, var selve undergrunnsgrunnskatolisismen plaget av splittelse. Den ene fraksjonen ble ledet av den aldrende biskop John Yang Shudao, den annen av presten og kirkeadministratoren Lin Yuntuan. Årsaken til undergrunnskirkens splittelse lå i at den ene side var mer åpen enn den andre overfor forsoning med «den åpne kirke». Biskop Yang fremholdt at en slik forsoning ville være som et «forræderi mot troen» og at så lenge den regjeringskontrollerte katolske patriotiske forening fantes, ville tilnærming forbli ytterst vanskelig.
Frontene var svært steile. En katolsk lekmann affiliert til undergrunnskirken som hadde avlagt skriftemål for i en prest i «den åpne kirke» ble advart av undergrunnskirkens leder at dersom det gjentok seg, ville han og hans familie bli ekskommunisert.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini, O.S.B. (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Julius Jia Zhiguo (1934- ) *1980
Biskop John Yang Shudao (1919-2010) *1987
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20100902030758/http://www.ucanews.com/2010/08/30/underground-bishop-of-fuzhou-dies/ | right|thumb|John Yang Shu Daos våpenskjold | 194,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doryforos | 2023-02-04 | Doryforos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Romersk kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Doryforos (gresk δορυφόρος, «Spydbæreren»; latinisert som Doryphorus), også referert til som «Polykleitos' Kanon», er en av de best kjente skulpturene fra antikkens klassiske tid og et tidlig eksempel på gresk klassisk contrapposto. Den opprinnelige skulpturen ble gjort av Polykleitos i bronse på Argos og har siden gått tapt, men statuen er videreført til ettertiden i romerske kopier.
| Doryforos (gresk δορυφόρος, «Spydbæreren»; latinisert som Doryphorus), også referert til som «Polykleitos' Kanon», er en av de best kjente skulpturene fra antikkens klassiske tid og et tidlig eksempel på gresk klassisk contrapposto. Den opprinnelige skulpturen ble gjort av Polykleitos i bronse på Argos og har siden gått tapt, men statuen er videreført til ettertiden i romerske kopier.
== Polykleitos ==
I år 440 f.Kr. formga den gresk skulptøren Polykleitos sitt verk som et eksempel på en kanon eller «regelsett» som framviste den perfekte harmoni og de balanserte proporsjoner i den menneskelige kropp i skulpturert form: En velbygd atlet med muskuløse trekk hviler et spyd på skulderen. I de bevarte marmorkopier som dateres tilbake til antikkens romerske tid, den tapte originalen var gjort i bronse, er en trestubbe lagt til for gi skulpturens tyngde ekstra nødvendig støtte. Et karakteristisk trekk i Polykleitos' Doryforos er den klassiske contrapposto i bekkenet; figurens fotstilling er slik at den ene foten synes å være i bevegelse mens han fortsatt står på den andre.
Polykleitos' mål var å produsere den perfekte menneskelige figur ved hjelp av en matematisk utligning for å skulpturere kroppsdelene. Det er antatt at han benyttet en grunnleggende forhold mellom enhetene for måle resten av kroppsdelene. Polykleitos synes å ha benyttet de spesifikke proporsjonene i forholdet mellom hode og kropp i forholdet 1/7 mens til sammenligning benytter skulpturen Apoxyomenos fra Lysippos forholdet 1/8. Polykleitos utførte sin teori om den menneskelige form i en avhandling som var kjent som «Kanon om proporsjoner», og skapte deretter en større enn legemsstor skulptur som beviste denne avhandlingen. Beklageligvis er det ikke lenger mulig å vite nøyaktig hva enhetene for hans mål var da hverken avhandlingen eller hans statue (i original) har blitt bevart for ettertiden.I sitt verk Naturalis Historia skrev den romerske forfatteren Plinius den eldre:
«Han gjorde også hva kunstnere kaller «Kanon» eller «Modellstatue» ettersom de tegnet deres kunstneriske omriss fra den som fra en form for standard (mål); og han alene i menneskeheten er ansett ved et kunstverk å ha skapt kunsten i seg selv.»En gang på 200-tallet e.Kr. skrev den greske legen, anatom og filosofen Galen om Doryforos som den perfekte visuelle uttrykk for grekernes søken etter harmoni og skjønnhet og som er gjengitt i den perfekte proporsjonerte mannlige nakenstatue:
«Den (skjønnhet) oppholder seg ikke i kommensurabiliteten, «symmetria» (= proporsjoner) av dens bestanddeler (= av kroppen), men i kommensurabiliteten av delene, slik som av fingeren til fingeren, og av alle fingrene til mellomhånden (metacarpus) og håndleddet (carpus), og av disse til forarmen, og av forarmen til overarmen, og faktisk av alt til alt annet, akkurat som det er skrevet i Polykleitos' Kanon. Etter å ha lært oss i den avhandling alle kroppens symmetria (proporsjoner), understøttet Polykleitos sin avhandling med et verk: han gjorde en statue av en mann i henhold til prinsippene i hans handling, og kalt statuen selv, som avhandlingen, Kanon.»Man kan anta at denne skulpturen som Galen omtaler faktisk er Doryforos, Spydbæreren.
I et annet skrift observerer Galen videre:
«Modellerer og skulptører og malere, og faktisk alle som generelt gjør avbildninger, maler eller modellerer vakre figurer ved å observere den ideelle form i hvert tilfelle, det være en hvilken som helst form som er mest vakkert i et menneske eller i en hest eller i en ku eller i en løve, alltid se etter middelverdien innenfor hvert vesen. Og en bestemt statue kan kanskje også bli betrodd, den som kalles for Kanon av Polykleitos; den har fått et slikt navn fra å ha de presise kommensurabilitet av alle delene til hverandre.» Galen, De temperamentis 1.9Hensikten for å oppnå harmoni i kroppens proporsjoner var å finne det guddommelige, det fullkomne som var skjult i forholdet mellom delene, og mellom delene og helheten: Det Galen beskriver, antagelig i henhold til Polykleitos' avhandling, er at fingene skal stå i et bestemt forhold til hånden som igjen skal stå i et bestemt forhold til armen slik armen er en del av kroppen. Den nakne aktstudien, slik Doryforus er, forteller noe om sansenes virkelighet, og for grekerne var den nakne menneskeakt det sanne menneske. Kunstens mål var ikke alene å avbilde, men å fullkommengjøre. Å være sann er å ha intet å skjule.
== Annen bruk av begrepet ==
Doryforos eller doryphorus kan bli benyttet for det opprinnelige verk av Polykleitos, eller stundom for å beskrive en hvilken som helst skulptur som imiterer denne posituren, enten figuren bærer et spyd eller ikke; eksempelvis den romerske keiserstatuen Augustus fra Prima Porta er tilsynelatende modellert etter Doryforos.
På moderne gresk har begrepet betydningen «satellitt»; begrepet φυσικός δορυφόρος (fysikos doryforos) er benyttet for naturlige satellitter mens en kunstig satellitt er en τεχνητός δορυφόρος (tekhnitos doryforos). Det dreier seg her om et oversettelseslån, da den latinske grunnbetydningen av ordet satellitt er «livvakt». Jf. også ordet drabant med samme grunnbetydning.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Herbert Beck, Peter C. Bol, Maraike Bückling (Hrsg.): Polyklet. Der Bildhauer der griechischen Klassik. Ausstellung im Liebieghaus-Museum Alter Plastik Frankfurt am Main. Von Zabern, Mainz 1990 ISBN 3-8053-1175-3
Detlev Kreikenbom: Bildwerke nach Polyklet. Kopienkritische Untersuchungen zu den männlichen statuarischen Typen nach polykletischen Vorbildern. «Diskophoros», Hermes, Doryphoros, Herakles, Diadumenos. Mann, Berlin 1990, ISBN 3-7861-1623-7
Greek Ideas & Values: (tilpasset fra fransk, oversatt av J.J. Pollitt)
== Se også ==
Discophoros
Diadumenos
== Eksterne lenker ==
(en) Doryphoros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Doryforos (gresk δορυφόρος, «Spydbæreren»; latinisert som Doryphorus), også referert til som «Polykleitos' Kanon», er en av de best kjente skulpturene fra antikkens klassiske tid og et tidlig eksempel på gresk klassisk contrapposto. Den opprinnelige skulpturen ble gjort av Polykleitos i bronse på Argos og har siden gått tapt, men statuen er videreført til ettertiden i romerske kopier. | 194,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tyske_mestere_i_super-G | 2023-02-04 | Liste over tyske mestere i super-G | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Tyskland-relaterte lister'] | Liste over tyske mestere i super-G inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1986 har blitt tyske mestere i super-G. | Liste over tyske mestere i super-G inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1986 har blitt tyske mestere i super-G. | Liste over tyske mestere i super-G inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1986 har blitt tyske mestere i super-G. | 194,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_tyske_mestere_i_alpin_kombinasjon | 2023-02-04 | Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Tyskland-relaterte lister'] | Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon inneholder en oversikt over alle utøvere som har blitt tyske mestere i kombinasjonsøvelsen.
De første årene deltok også utenlandske utøvere. I 1957 ble det kåret mester i kombinasjonen slalåm/storslalåm.
Fra 1971 ble det på grunn av manglende interesse ikke lenger kåret noen mester i kombinasjonen, som opprinnelig hadde vært den viktigste alpine disiplinen. Fra 2007 er konkurransen blitt arrangert som Alpin kombinasjon#Superkombinasjon. | Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon inneholder en oversikt over alle utøvere som har blitt tyske mestere i kombinasjonsøvelsen.
De første årene deltok også utenlandske utøvere. I 1957 ble det kåret mester i kombinasjonen slalåm/storslalåm.
Fra 1971 ble det på grunn av manglende interesse ikke lenger kåret noen mester i kombinasjonen, som opprinnelig hadde vært den viktigste alpine disiplinen. Fra 2007 er konkurransen blitt arrangert som Alpin kombinasjon#Superkombinasjon. | Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon inneholder en oversikt over alle utøvere som har blitt tyske mestere i kombinasjonsøvelsen. | 194,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1954_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1954 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1954'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1954 ble avholdt i Bern, Sveits den 25 og 26. august 1954.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1954 ble avholdt i Bern, Sveits den 25 og 26. august 1954.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekorder ==
Rekorder før dette mesterskapet:
Det ble ikke satt verken ny mesterskapsrekord eller europarekord under konkurransen.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene ble avholdt den 25. august.
==== Heat 1 ====
==== Heat 2 ====
==== Heat 3 ====
==== Heat 4 ====
==== Heat 5 ====
==== Heat 6 ====
==== Heat 7 ====
==== Heat 8 ====
=== Semifinaler ===
Semifinalene ble avholdt den 26. august.
==== Semifinale 1 ====
==== Semifinale 2 ====
==== Semifinale 3 ====
=== Finale ===
Finalen ble avholdt den 26. august.
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = René Bonino, | 194,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bydelskirken_Filadelfia | 2023-02-04 | Bydelskirken Filadelfia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1992', 'Kategori:Menigheter i Oslo', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Bydelskirken Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet på Mortensrud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Bydelskirken Filadelfia ble stiftet 1992.
Menigheten har 124 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Bydelskirken Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet på Mortensrud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Bydelskirken Filadelfia ble stiftet 1992.
Menigheten har 124 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Bydelskirken Filadelfia støtter K.A.B.A. sitt arbeide.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Bydelskirken Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet på Mortensrud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Bydelskirken Filadelfia ble stiftet 1992. | 194,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_usynlige_h%C3%A5nd | 2023-02-04 | Den usynlige hånd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Liberalisme', 'Kategori:Makroøkonomi'] | Den usynlige hånd er et begrep opprinnelig brukt av Adam Smith i Nasjonenes velstand. Den usynlige hånd er et markedsøkonomisk prinsipp og refererer til individet som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet:
Han etterstrever kun egen vinning, og han ledes, som i så mange andre tilfeller, av en "usynlig hånd" til å tjene et formål som ikke har vært noen del av hans hensikt. Ikke heller er det alltid til samfunnets ulempe at dette ikke vært noen del av hans ansvar. Gjennom egennytten tjener han ofte samfunnet mer enn når han virkelig etterstrever dette. Jeg kjenner ikke til at særskilt mye godt noensinne har kommet ut av de som driver handel til samfunnets gagn. (fra Nasjonenes velstand)Smith framholdt at det er bakerens egennytte vi har å takke for at vi har brød på bordet, ikke hans menneskekjærlighet.
Smith inkluderte ikke nevneverdig argumentasjon ei heller ble det inkludert empiri som støtter påstandene. I begge tilfellene er påstanden normativ og kun støttet av egne hypoteser og anekdotiske argument. Se Nasjonenes velstand for nærmere diskusjon.
| Den usynlige hånd er et begrep opprinnelig brukt av Adam Smith i Nasjonenes velstand. Den usynlige hånd er et markedsøkonomisk prinsipp og refererer til individet som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet:
Han etterstrever kun egen vinning, og han ledes, som i så mange andre tilfeller, av en "usynlig hånd" til å tjene et formål som ikke har vært noen del av hans hensikt. Ikke heller er det alltid til samfunnets ulempe at dette ikke vært noen del av hans ansvar. Gjennom egennytten tjener han ofte samfunnet mer enn når han virkelig etterstrever dette. Jeg kjenner ikke til at særskilt mye godt noensinne har kommet ut av de som driver handel til samfunnets gagn. (fra Nasjonenes velstand)Smith framholdt at det er bakerens egennytte vi har å takke for at vi har brød på bordet, ikke hans menneskekjærlighet.
Smith inkluderte ikke nevneverdig argumentasjon ei heller ble det inkludert empiri som støtter påstandene. I begge tilfellene er påstanden normativ og kun støttet av egne hypoteser og anekdotiske argument. Se Nasjonenes velstand for nærmere diskusjon.
== Referanser == | Den usynlige hånd er et begrep opprinnelig brukt av Adam Smith i Nasjonenes velstand. Den usynlige hånd er et markedsøkonomisk prinsipp og refererer til individet som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet: | 194,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach | 2023-02-04 | Johann Sebastian Bach | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
| Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
== Liv ==
=== Eisenach ===
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell.
Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.
3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.
=== Ohrdruf ===
Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi.
Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.
Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728.
=== Lüneburg ===
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:»
Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse.
Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.
=== Arnstadt ===
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret.
I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.
=== Mühlhausen ===
Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn.
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).
=== Weimar ===
Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715).
Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.
Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.
Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.
Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»
=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051).
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser.
Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor.
I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.
Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.
=== Leipzig ===
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler».
==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.
Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729).
Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.
==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.
På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.
Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes.
==== De siste årene ====
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.
Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad.
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:
«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.
Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:
«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig.
== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium.
=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former.
«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.
=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:
Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch
Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk
Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux
Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara
Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.
=== Musikksjangre ===
Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.
En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer.
InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater.
Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate.
På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre.
=== Særlig kjente verk ===
== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter.
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV.
== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»
== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.
Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»
== Bachs religiøsitet ==
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.
== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.»
=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.
En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer.
Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der.
«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.
Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.
=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.
Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen:
«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.
Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf:
«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.
=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen.
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett.
I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»).
I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»
== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885).
Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.
== Se også ==
Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner
=== Originaltekster til sitatene ===
== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine.
=== Nyere litteratur ===
Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905.
Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225.
Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610.
Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2.
Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482.
Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567.
Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8.
Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563.
Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314.
Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136.
Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811.
Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747.
Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263.
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506.
=== Historisk litteratur ===
(de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743.
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering).
Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org.
Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.
=== Monografier ===
Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64.
=== Redigerte originalkilder ===
Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Enkeltreferanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon
(en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database
(no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb
(sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database
(en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database
(de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie
Bachs verk på Bam-Portal
=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662.
Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug.
Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes.
(de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323.
Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums
(de) Zedler Online
(de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850
(de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster
(de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig
(de) Bach-Archiv Leipzig
(de) Dt nye Bachselskapets webside
(de) Bachhaus Eisenach
(de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk
(de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
=== Diskografier ===
(de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon
jsbach.org – med informasjon om fortolkning
=== Opptak ===
Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter
Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak
=== Online partiturer ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
Kantater (pianoversjoner) og orgelverk
De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat
Lutt-tabulatur (moderne intabulering)
Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk
Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter | Johann Christoph Bach (1645–1693) var en tysk barokkmusiker i musikerfamilien Bach. | 194,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saron_Groruddalen | 2023-02-04 | Saron Groruddalen | ['Kategori:Etableringer i 1911', 'Kategori:Menigheter i Oslo', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Saron Groruddalen er en kristen frikirkelig menighet på Grorud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Saron Groruddalen ble stiftet 1911.
Menigheten hadde 77 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «SpeMilju» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Saron Groruddalen er en kristen frikirkelig menighet på Grorud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Saron Groruddalen ble stiftet 1911.
Menigheten hadde 77 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «SpeMilju» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Saron Groruddalen er engasjert i misjonsarbeid i Israel, Ukraina, og er utsendermenighet for misjonærene Britt og Birger Sandli. De støtter bibelskolen i Uganda og IBRA media sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på ca. 128 000,- kr.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
Brox, Torill F. (redaktør). 2009. Årbok 2009. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Saron Groruddalen er en kristen frikirkelig menighet på Grorud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Saron Groruddalen ble stiftet 1911. | 194,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gladengveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gladengveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ensjø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Gladengveien (1–21, 2–18) er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ensjøveien til Grenseveien. Langs veien er næringsbygg av ulike slag. Den er planlagt som en av de sentrale aksene i den nye Ensjøbyen, der nåværende bebyggelse er erstattet og skal erstattes med et stort antall boliger.
Veien har navn etter Gladengen gård (en av Valle-gårdene), som lå omtrent der Rolf Hofmos gate nå munner ut i Ensjøveien.
Som nr. 2 ble det i 2008 bygget et nytt kontorbygg (arkitekt Torstein Ramberg) for Reitangruppen. Nr 3b er Kongsskogen videregående skole, som gir opplæring til elever som er i behandling for psykiske og sosiale vansker. Nr 8–10 er en stor industrihall, opprinnelig bygd i 1924 som valsehall for Christiania Staalverk. Den blei imidlertid aldri tatt i bruk til dette formålet, men har isteden hatt en skiftende benyttelse til industri og lager.
Hovinbekken ble i 2017 lagt i dagen mellom fortauet og bilfeltene, fra Stålverksparken syd mot Ensjøveien.
| Gladengveien (1–21, 2–18) er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ensjøveien til Grenseveien. Langs veien er næringsbygg av ulike slag. Den er planlagt som en av de sentrale aksene i den nye Ensjøbyen, der nåværende bebyggelse er erstattet og skal erstattes med et stort antall boliger.
Veien har navn etter Gladengen gård (en av Valle-gårdene), som lå omtrent der Rolf Hofmos gate nå munner ut i Ensjøveien.
Som nr. 2 ble det i 2008 bygget et nytt kontorbygg (arkitekt Torstein Ramberg) for Reitangruppen. Nr 3b er Kongsskogen videregående skole, som gir opplæring til elever som er i behandling for psykiske og sosiale vansker. Nr 8–10 er en stor industrihall, opprinnelig bygd i 1924 som valsehall for Christiania Staalverk. Den blei imidlertid aldri tatt i bruk til dette formålet, men har isteden hatt en skiftende benyttelse til industri og lager.
Hovinbekken ble i 2017 lagt i dagen mellom fortauet og bilfeltene, fra Stålverksparken syd mot Ensjøveien.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gladengveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gladengveien (1–21, 2–18) er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ensjøveien til Grenseveien. | 194,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Georgsordenen | 2023-02-04 | Sankt Georgsordenen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære utmerkelser', 'Kategori:Russiske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1769'] | Sankt Georgsordenen (russisk: Орден Святого Георгия) er en russisk militær orden. Den ble innstiftet 26. november 1769 av keiserinne Katarina II. Ordenen er oppkalt etter Georg ridderen, Moskvas skytshelgen og et utbredt symbol i Russland. Sankt Georgsordenen var avskaffet under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet i 2000. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak Andreasordenen, men foran Fedrelandets fortjenstorden. Sankt Georgsordenen er Russlands fornemste militære utmerkelse. Den kan i våre dager tildeles for usedvanlig innsats i felt mot utenlandske fiender.
| Sankt Georgsordenen (russisk: Орден Святого Георгия) er en russisk militær orden. Den ble innstiftet 26. november 1769 av keiserinne Katarina II. Ordenen er oppkalt etter Georg ridderen, Moskvas skytshelgen og et utbredt symbol i Russland. Sankt Georgsordenen var avskaffet under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet i 2000. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak Andreasordenen, men foran Fedrelandets fortjenstorden. Sankt Georgsordenen er Russlands fornemste militære utmerkelse. Den kan i våre dager tildeles for usedvanlig innsats i felt mot utenlandske fiender.
== Bakgrunn og utvikling ==
Sankt Georgsordenen ble opprettet for å belønne usedvanlig innsats på slagmarken. I tsartiden ble Sankt Georgsordenen sparsomt tildelt. Utnevnelse til ordenen innebar adelskap. Medlemmer av ordenen ble kalt riddere av Sankt Georg. Gjennom dette oppnådde Sankt Georgsordenen høy status og verdsettelse. Ordenens to høyeste grader ble tildelt av tsaren selv, mens de to laveste gradene også kunne tildeles av befalshavere i felt. Sankt Georgsordenen fikk ordenskapittel og sete i St. Petersburg.
Sankt Georgsordenen ble, sammen med de øvrige av tsartidens ordener, opphevet ved dekret av 10. november 1917. Den ble i 1918 erstattet av Den røde fanes orden. I 1943 etablerte presidiet i Det øverste sovjet Storhetsordenen modellert etter den prestisjefylte Sankt Georgsordenen og med ordensbånd i de samme farger. Ordensbåndets farger ble også tatt i bruk i andre sammenhenger av Sovjetunionens forsvarsstyrker.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble Sankt Georgsordenen i prinsippet gjenopprettet i 1992. Først noen år senere, 8. august 2000, ble Sankt Georgsordenen gjeninnført i praksis gjennom et presidentdekret, som ga ordenen nye statutter . Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og ordenens statutter ble konsolidert. Sankt Georgsordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak Andreasordenen, men foran Fedrelandets fortjenstorden, Aleksander Nevskij-ordenen og Suvorovordenen.
== Inndeling ==
Ved opprettelsen var Sankt Georgsordenen inndelt i fire grader:
Storkorsridder, første klasse
Storkorsridder, andre klasse
Ridder, tredje klasse
Ridder, fjerde klasseI 1807 ble det innstiftet et utmerkelsestegn i tilknytning til ordenen, hovedsakelig tiltenkt vanlige soldater og befal. I 1856 ble utmerkelsestegnet utvidet til fire grader. Ytterligere hederstegn kom til i form av våpen oppbundet i Sankt Georgsordenens ordensbånd. Militære enheter kunne også tildeles ordenen i form av særlige faner eller trompeter.
Ved gjenopprettelsen av Sankt Georgsordenen i 2000 har ordenen fire grader, der storkors- og ridderbetegnelsener falt bort. Etter dette har ordenen følgende grader:
Første klasse
Andre klasse
Tredje klasse
Fjerde klasseI tilknytning til ordenen finnes det fra 2000 et utmerkelsestegn, Sankt Georgskorset.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Sankt Georgsordenen består av et hvitemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankt Georg som dreper dragen. Korset er i sølv for fjerde til tredje grad, i gull for første grad.
Ordensstjernen for de to fornemste gradene består av en stjerne med fire tagger og en midtmedaljong med initialene СГ, for Sankt Georg, i svart på gull. Midtmedaljongen er omgitt av en bord med innskriften for tjeneste og mod. En keiserkrone er plassert øverst i borden.
Ordensbåndet er gul-gyllent med svarte striper, våpenfargene fra tsartiden. Fargene beskrives i våre dager som symboliserende stål og ild.
== Tildeling ==
Sankt Georgsordenen ble innstiftet for å belønne mot og usedvanlig fortjenstfull militær innsats. Inntil 1855 ble ordenens laveste grad tildelt for lang og tro tjeneste: I hæren etter tjuefem års tjeneste, i sjøforsvaret etter atten tokt. Tildeling av ordenen skjedde etter strenge kriterier, noe som ga Sankt Georgsordenen svært høy status. Første klasse, som ble tildelt befalshavere som påførte fienden totalt nederlag, ble inntil 1917 bare tildelt 17 russere og åtte utlendinger. Selv ikke tsaren ble automatisk tildelt ordenen. Nikolaj I ble tildelt fjerde klasse for lang tjeneste, mens Aleksander II, Aleksander III og Nikolaj ble tildelt fjerde klasse av Sankt Georgsordenen etter deltakelse i felt. Under Aleksander III og Nikolaj II ble ordenens høyeste grad ikke tildelt i det hele tatt.
Ordenens andre grad ble tildelt befalshavere som erobret en utenlandsk provins. Totalt 123 offiserer ble utnevnt til storkorsriddere av andre klasse. Av disse var 21 utlendinger. Under Nikolaj II ble det foretatt seks utnevnelser til andre klasse, herunder to utlendinger, de fransk generalene Ferdinand Foch og Joseph Joffre. Tredje grad av Sankt Georgsordenen ble tildelt offiserer som hadde utvist personlig mot i ledelsen av sine avdelinger, såfremt disse allerede var utnevnt til fjerde grad. Fjerde grad kunne tildeles uavhengig av militær grad for heltemodig innsats. Carl Gustaf Mannerheim, senere finsk feltmarskalk, ble tildelt fjerde klasse av Sankt Georgsordenen etter å ha utmerket seg ved fronten under tjeneste i den keiserlige hæren under den første verdenskrig.
Etter gjenopprettelsen av Sankt Georgsordenen i 2000 kan ordenen bare tildeles generaler og høyere offiserer for innsats i felten mot utenlandske fiender. Utmerkelsestegnet Sankt Georgskorset kan tildeles offiserer med lavere grad enn major, samt soldater.
== Referanser ==
== Kilder ==
Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1522–1526.
Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.
== Eksterne lenker ==
ОРДЕН СВЯТОГО ГЕОРГИЯ, Kommisjonen for statlige utmerkelser under Presidenten for Den russiske føderasjon. | Sankt Georgsordenen (russisk: Орден Святого Георгия) er en russisk militær orden. Den ble innstiftet 26. | 194,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt | 2023-02-04 | Kongens utsikt | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Holes geografi', 'Kategori:Krokskogen'] | Kongens utsikt er et utfartssted i Hole kommune på Ringerike.
Det ligger vest for Kleivstua på et fjellplatå ca. 400 meter over Tyrifjorden/Steinsfjorden. Stedet er kjent for sin utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Det har fått sitt navn etter kong Karl Johan som besøkte stedet i 1832.
Plattformen her ble bygd i tre noen år etter, men ble revet og bygd opp igjen i stein – med rekkverk og benker – i 1880.
| Kongens utsikt er et utfartssted i Hole kommune på Ringerike.
Det ligger vest for Kleivstua på et fjellplatå ca. 400 meter over Tyrifjorden/Steinsfjorden. Stedet er kjent for sin utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Det har fått sitt navn etter kong Karl Johan som besøkte stedet i 1832.
Plattformen her ble bygd i tre noen år etter, men ble revet og bygd opp igjen i stein – med rekkverk og benker – i 1880.
== P. Chr. Asbjørnsens beskrivelse ==
I billedverket Norge fremstillet i Tegninger, utgitt av Christian Tønsberg i 1848, beskriver Peter Christen Asbjørnsen Krokkleiva og utsikten derfra slik:
«Udsigten fra Krogkleven er europaberömt. Man finder den beskreven i alle Reiser ligefra Wargas Bedmars og Leopold von Buch's til Biltons og Mügges. [...]
Krogkleven ligger tre norske Miil fra Christiania; Veien derop er rig paa afvexlende Vuer og pittoreske Situationer indtil man kommer op paa Krogskoven. [...] Kleven er en Spalte mellem höie, lodrette Porfyrklipper i den Styrtning af Krogskovens Bjergmasse, der omgiver Steensfjorden. [...] Men denne Skov og de steile Klipper dannede en kolossal Ramme, der lod det solbestraalede Tryllerige, som dybt nede udbreder sig lig en fremmed Verden, udfolde sig og fremtræde i al sin Glands og Herlighed. Denne dybe Indfatning, som giver Udsigten fra Kleven dens Relief, mangler aldeles de tyende Punkter, der i Almindelighed ere Maalet for Turisternes Besög. Den ene af disse er tæt ved Klevstuen mod Öst og kaldes, efter et Besög af H. M. Enkedronningen, „Dronningudsigten”. Den anden kaldes, fordi den ogsaa skulde have et Navn, „Kongeudsigten”, og ligger et Par tusinde Skridt i Vest for Klevstuen. Fra dette Sted er Udsigten overordentlig vidtstrakt. Man nærmer sig den ad en Sti igjennem Skoven, og staaer, naar man kommer ud mellem Granerne, pludselig paa Stupet af Aasen, 1400 Fod over Vandfladen. I svindlende Dyb udbreder sig et uendeligt Panorama: De trende Fjordes blinkende Speilflader funkle i Forgrunden og beskylle det udtungede, bugtede Lands lov krandsede Odder og flöielsgrönne Marker. Hist over Fladen ligger Gaarde ved Gaarde, store, velbyggede, omgivne af Enge, Hauger og gyldne Ågre, og midt iblandt dem staaer den hvide Kirke med Taarn og Spiir. Mörke Skovsletter og granklædte Höider danne Skyggerne i Landskabet. Omkring det taarner sig Aaser over Aaser, Bjerge over Bjerge; de hæve sig höiere og höiere i mörkeblaae, violette og blaalige Luftslör med sölvskimrende Border af Sne og lis, indtil de synes at flyde sammen med Horizonten Fjernt mod det yderste Vest hæver sig en kuppelformig Skikkelse. [...] Man stirrer og stirrer. Formen forandrer sig ei, Sollyset falder stærkere paa, Luftslöret viger, man öiner: Snestriber fra Toppen til Foden. Det er Gausta, der vinker Vandreren, som her gribes af en uendelig Længsel efter dette blaae Fjerne.»
== Se også ==
Dronningens utsikt (Hole)
Kronprinsens utsikt
== Referanser == | Dronningens utsikt er et utfartssted og utkikkspunkt som ligger over Steinsfjorden i Hole kommune. | 194,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippi_Stadium | 2023-02-04 | Philippi Stadium | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:34°S', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Cape Town', 'Kategori:Fotballstadioner i Sør-Afrika', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04', 'Kategori:Sør-Afrikastubber'] | Philippi Stadium er et fotballstadion som ligger i forstedet Philippi utenfor Cape Town, Western Cape, Sør-Afrika. Stadionet ble bygget om før VM i fotball 2010.
Ajax Cape Town har sagt at de vil flytte til det nye stadionet når det står ferdig. Kostnadene er beregnet til 90 millioner rand, og stadionet vil inneholde næringsområder. Stadionet har en kapasitet på 2 000 tilskuere og har løpe- og sykkelbaner, men de vil bli erstattet med 10 000 seter og stadionet vil bli et rent fotballstadion.
| Philippi Stadium er et fotballstadion som ligger i forstedet Philippi utenfor Cape Town, Western Cape, Sør-Afrika. Stadionet ble bygget om før VM i fotball 2010.
Ajax Cape Town har sagt at de vil flytte til det nye stadionet når det står ferdig. Kostnadene er beregnet til 90 millioner rand, og stadionet vil inneholde næringsområder. Stadionet har en kapasitet på 2 000 tilskuere og har løpe- og sykkelbaner, men de vil bli erstattet med 10 000 seter og stadionet vil bli et rent fotballstadion.
== Eksterne lenker ==
Stadium upgrade in Phillipi a boon
Ebrahim Rasool speech | Philippi Stadium er et fotballstadion som ligger i forstedet Philippi utenfor Cape Town, Western Cape, Sør-Afrika. Stadionet ble bygget om før VM i fotball 2010. | 194,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salemkirken_Oslo | 2023-02-04 | Salemkirken Oslo | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1936', 'Kategori:Menigheter i Oslo', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hillsong Oslo tidligere Salemkirken Oslo, er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936 og var modermenighet til Salemkirken Fetsund. Etter 80 års virksomhet fusjonerte Salemkirken Oslo i april 2016 med Intro som senere skulle bli Hillsong Oslo.
Salemkirken hadde 245 tilskuddstellende medlemmer i 2016.
Bygget i Sannergaten 12 stod ferdig i 1983 og ble tegnet av arkitekt Odd Kjellhov (ved firmaet Jarle Berg). Bygget huser i dag Hillsong Oslo.
For ungdom i konfirmasjonsalder drev menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Hillsong Oslo tidligere Salemkirken Oslo, er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936 og var modermenighet til Salemkirken Fetsund. Etter 80 års virksomhet fusjonerte Salemkirken Oslo i april 2016 med Intro som senere skulle bli Hillsong Oslo.
Salemkirken hadde 245 tilskuddstellende medlemmer i 2016.
Bygget i Sannergaten 12 stod ferdig i 1983 og ble tegnet av arkitekt Odd Kjellhov (ved firmaet Jarle Berg). Bygget huser i dag Hillsong Oslo.
For ungdom i konfirmasjonsalder drev menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Salemkirken var engasjert i misjonsarbeid i Guinea-Bissau i Nicaragua, Sør-Afrika, Chile og Karelen i Russland, og var utsendermenighet for flere misjonærer. Menigheten dekket reiseutgifter og opphold til noen nasjonale medarbeidere og tidligere misjonærer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Salemkirken – hjemmeside | Hillsong Oslo tidligere Salemkirken Oslo, er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936 og var modermenighet til Salemkirken Fetsund. | 194,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongens_utsikt | 2023-02-04 | Kongens utsikt | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Holes geografi', 'Kategori:Krokskogen'] | Kongens utsikt er et utfartssted i Hole kommune på Ringerike.
Det ligger vest for Kleivstua på et fjellplatå ca. 400 meter over Tyrifjorden/Steinsfjorden. Stedet er kjent for sin utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Det har fått sitt navn etter kong Karl Johan som besøkte stedet i 1832.
Plattformen her ble bygd i tre noen år etter, men ble revet og bygd opp igjen i stein – med rekkverk og benker – i 1880.
| Kongens utsikt er et utfartssted i Hole kommune på Ringerike.
Det ligger vest for Kleivstua på et fjellplatå ca. 400 meter over Tyrifjorden/Steinsfjorden. Stedet er kjent for sin utsikt over store deler av Hole og Ringerike. Det har fått sitt navn etter kong Karl Johan som besøkte stedet i 1832.
Plattformen her ble bygd i tre noen år etter, men ble revet og bygd opp igjen i stein – med rekkverk og benker – i 1880.
== P. Chr. Asbjørnsens beskrivelse ==
I billedverket Norge fremstillet i Tegninger, utgitt av Christian Tønsberg i 1848, beskriver Peter Christen Asbjørnsen Krokkleiva og utsikten derfra slik:
«Udsigten fra Krogkleven er europaberömt. Man finder den beskreven i alle Reiser ligefra Wargas Bedmars og Leopold von Buch's til Biltons og Mügges. [...]
Krogkleven ligger tre norske Miil fra Christiania; Veien derop er rig paa afvexlende Vuer og pittoreske Situationer indtil man kommer op paa Krogskoven. [...] Kleven er en Spalte mellem höie, lodrette Porfyrklipper i den Styrtning af Krogskovens Bjergmasse, der omgiver Steensfjorden. [...] Men denne Skov og de steile Klipper dannede en kolossal Ramme, der lod det solbestraalede Tryllerige, som dybt nede udbreder sig lig en fremmed Verden, udfolde sig og fremtræde i al sin Glands og Herlighed. Denne dybe Indfatning, som giver Udsigten fra Kleven dens Relief, mangler aldeles de tyende Punkter, der i Almindelighed ere Maalet for Turisternes Besög. Den ene af disse er tæt ved Klevstuen mod Öst og kaldes, efter et Besög af H. M. Enkedronningen, „Dronningudsigten”. Den anden kaldes, fordi den ogsaa skulde have et Navn, „Kongeudsigten”, og ligger et Par tusinde Skridt i Vest for Klevstuen. Fra dette Sted er Udsigten overordentlig vidtstrakt. Man nærmer sig den ad en Sti igjennem Skoven, og staaer, naar man kommer ud mellem Granerne, pludselig paa Stupet af Aasen, 1400 Fod over Vandfladen. I svindlende Dyb udbreder sig et uendeligt Panorama: De trende Fjordes blinkende Speilflader funkle i Forgrunden og beskylle det udtungede, bugtede Lands lov krandsede Odder og flöielsgrönne Marker. Hist over Fladen ligger Gaarde ved Gaarde, store, velbyggede, omgivne af Enge, Hauger og gyldne Ågre, og midt iblandt dem staaer den hvide Kirke med Taarn og Spiir. Mörke Skovsletter og granklædte Höider danne Skyggerne i Landskabet. Omkring det taarner sig Aaser over Aaser, Bjerge over Bjerge; de hæve sig höiere og höiere i mörkeblaae, violette og blaalige Luftslör med sölvskimrende Border af Sne og lis, indtil de synes at flyde sammen med Horizonten Fjernt mod det yderste Vest hæver sig en kuppelformig Skikkelse. [...] Man stirrer og stirrer. Formen forandrer sig ei, Sollyset falder stærkere paa, Luftslöret viger, man öiner: Snestriber fra Toppen til Foden. Det er Gausta, der vinker Vandreren, som her gribes af en uendelig Længsel efter dette blaae Fjerne.»
== Se også ==
Dronningens utsikt (Hole)
Kronprinsens utsikt
== Referanser == | Kronprinsens utsikt (395 moh.) ligger langs Dronningveien mellom Sundvollen og Kleivstua på toppen av Krokkleiva. | 194,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giourkas_Seitaridis | 2023-02-04 | Giourkas Seitaridis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for FC Porto', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dynamo Moskva', 'Kategori:Fotballspillere for PAS Giannina', 'Kategori:Fotballspillere for Panathinaikos AO', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Greske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pireus', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010'] | Giourkas Seitaridis (Γιούρκας Σεϊταρίδης; født 4. juni 1981) er en gresk fotballspiller. Han har tidligere spilt for den spanske fotballklubben Atletico Madrid, men spiller nå for Panathinaikos i hjemlandet. Han har spilt over 70 kamper for det greske landslaget.
| Giourkas Seitaridis (Γιούρκας Σεϊταρίδης; født 4. juni 1981) er en gresk fotballspiller. Han har tidligere spilt for den spanske fotballklubben Atletico Madrid, men spiller nå for Panathinaikos i hjemlandet. Han har spilt over 70 kamper for det greske landslaget.
== Klubbkarriere ==
=== PAS Giannina ===
Seitaridis startet sin profesjonelle karriere med PAS Giannina i 1997, hvor han utmerket seg som en svært god forsvarsspiller. Seitaridis hjalp laget til opprykk til den greske Superligaen sesongen 1999/2000. Han spilte 40 kamper og skåret 5 mål for PAS Giannina FC.
=== Panathinaikos ===
Han ble snart oppdaget av Panathinaikos, som han signerte for i 2001. Han etablerte seg raskt som en av deres viktigste spillere og i en alder av 22 var han med på å vinne The Double sesongen 2003-04. Han scoret sitt første europeiske mål mot Manchester United. 7. mars 2001 Hans svært imponerende spill resulterte i stor interesse fra lag i utlandet.
=== FC Porto ===
Før EM i fotball 2004 signerte Seitaridis for den portugisiske klubben FC Porto, som da var regjerende Champions League-mestere, for tre millioner euro. Like etter vant de Intercontinental Cup. Før han signerte for FC Porto, gikk det rykter om en overgang til Real Madrid, men avtalen ble ikke gjennomført. 23. mai 2005 ble han solgt til den russiske klubben Dynamo Moskva for € 10 millioner, hvor han spilte sammen med de tidligere lagkameratene i FC Porto Derlei, Costinha og Maniche.
=== Dynamo Moskva ===
Like etter at han skrev under for Dynamo Moskva, angret Seitaridis. Bakgrunnen for dette var at han ikke trivdes i Øst-Europa og at han ikke likte været der. Seitaridis besluttet å forlate Dynamo etter en sesong, og 16. juni 2006 ble han overført til Atlético Madrid. For en overgangssum på € 12 millioner
=== Atlético Madrid ===
Han ble av ex-Atlético Madrid-spiller Demis Nikolaidis anbefalt å gå til Atlético. Seitaridis ble utvist i det 44. minutt av debuten for klubben i åpningskampen av sesongen borte mot Racing Santander 27. august. Seitaridis scoret sitt første mål for Atletico den 21. juli 2007 i en kamp mot Gloria Bistriţa i Intertoto-cupen 21. juli 2007. I november 2007 skadet Seitaridis akillesen i en kamp mot UD Almería, noe som betydde at han måtte opereres og han fikk et seks måneders avbrekk. Han gjorde comeback i 2-1 borteseieren over Sevilla FC. Seitaridis startet 2008-09-sesongen med en 4-0 seier over Málaga CF. Han ble skadet og var ute i tre kamper før han vendte tilbake i førsteoppstillingen til Atlético Madrids Champions League-kamp mot PSV.
13. mai 2009 ble Seitaridis frigitt av Atlético et år før kontrakten hans utløpe.
=== Panathinaikos FC ===
På den aller siste dagen (10. september 2009) av det greske overgangsvinduet, signerte han en 4-års avtale med Panathinaikos FC. Der møtte han igjen spillere som Kostas Katsouranis og Giorgos Karagounis, som han hadde vunnet EM i 2004 sammen med. Seitaridis slet med å etablere seg på grunn av mange skader og manglende form, og var utenfor laget det meste av 2009-10-sesongen. Men den 21. mars 2010 var Seitaridis tilbake på laget i lokaloppgjøret mot rivalelene Olympiakos. Panathinaikos imponerte og avsluttet sesongen positivt ved å vinne The Double.
== Landslagskarriere ==
Seitaridis gjorde sin landslagsdebut 13. februar 2002 mot Sverige, og senere samme år deltok han i EM for U21-landslag i Sveits. Han var også en av de viktigste spillerne på det greske landslaget som vant EM i fotball 2004 i Portugal, en seier som sjokkerte en hel fotball-verden. Hellas' odds var 100-1 før turneringen startet. Seitaridis ble ansett som den viktigste spilleren for Hellas i dette EM sluttspillet og ble utnevnt som en del av UEFAs All-Starlag, sammen med fire andre greske spillere. Han scoret sitt første landslagsmål den 2. juni 2007 mot Ungarn i en kvalifiseringskamp til EM i fotball 2008.. Seitaridis spilte også kamper i kvalifiseringen for VM i fotball 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giourkas Seitaridis – FIFA
(en) Giourkas Seitaridis – UEFA
(en) Giourkas Seitaridis – Transfermarkt
(en) Giourkas Seitaridis – national-football-teams.com
(en) Giourkas Seitaridis – WorldFootball.net
(en) Giourkas Seitaridis – Soccerway
(en) Giourkas Seitaridis – EU-Football.info
(en) Giourkas Seitaridis – Fora De Jogo
(en) Giourkas Seitaridis – PlaymakerStats.com
(en) Giourkas Seitaridis – FBref
FootballDatabase.com Spillerstatistikk for Giourkas Seitaridis på Footballdatabase.com | | fødtsted = Pireas | 194,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salemkirken_Oslo | 2023-02-04 | Salemkirken Oslo | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1936', 'Kategori:Menigheter i Oslo', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hillsong Oslo tidligere Salemkirken Oslo, er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936 og var modermenighet til Salemkirken Fetsund. Etter 80 års virksomhet fusjonerte Salemkirken Oslo i april 2016 med Intro som senere skulle bli Hillsong Oslo.
Salemkirken hadde 245 tilskuddstellende medlemmer i 2016.
Bygget i Sannergaten 12 stod ferdig i 1983 og ble tegnet av arkitekt Odd Kjellhov (ved firmaet Jarle Berg). Bygget huser i dag Hillsong Oslo.
For ungdom i konfirmasjonsalder drev menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Hillsong Oslo tidligere Salemkirken Oslo, er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936 og var modermenighet til Salemkirken Fetsund. Etter 80 års virksomhet fusjonerte Salemkirken Oslo i april 2016 med Intro som senere skulle bli Hillsong Oslo.
Salemkirken hadde 245 tilskuddstellende medlemmer i 2016.
Bygget i Sannergaten 12 stod ferdig i 1983 og ble tegnet av arkitekt Odd Kjellhov (ved firmaet Jarle Berg). Bygget huser i dag Hillsong Oslo.
For ungdom i konfirmasjonsalder drev menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Salemkirken var engasjert i misjonsarbeid i Guinea-Bissau i Nicaragua, Sør-Afrika, Chile og Karelen i Russland, og var utsendermenighet for flere misjonærer. Menigheten dekket reiseutgifter og opphold til noen nasjonale medarbeidere og tidligere misjonærer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Salemkirken – hjemmeside | Salemkirken kan være: | 194,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andungen_og_jeg_(jul) | 2023-02-04 | Andungen og jeg (jul) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:Norske barnebøker'] | Andungen og jeg (jul) er en bok av den norske forfatteren Emilie Christensen, og var hennes debutbok. Boken ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2007. Andungen og jeg (jul) er den første boken av foreløpig to bøker, og ble fulgt av Andungen og jeg (torsdag) (2008).
Andungen har helt siden Emilie var en liten jente vært hennes beste venn, og hennes familie. De fører små samtaler om verden, og om livet, og noen av dem deler de med oss gjennom bøkene. I boken Andungen og jeg (jul) møter vi dem når det nærmer seg den største familiekvelden av dem alle; julaften. Boken handler om savn, og om trøst, og om at de ikke har gjort noe galt selv om mamma og pappa ikke er der.
| Andungen og jeg (jul) er en bok av den norske forfatteren Emilie Christensen, og var hennes debutbok. Boken ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2007. Andungen og jeg (jul) er den første boken av foreløpig to bøker, og ble fulgt av Andungen og jeg (torsdag) (2008).
Andungen har helt siden Emilie var en liten jente vært hennes beste venn, og hennes familie. De fører små samtaler om verden, og om livet, og noen av dem deler de med oss gjennom bøkene. I boken Andungen og jeg (jul) møter vi dem når det nærmer seg den største familiekvelden av dem alle; julaften. Boken handler om savn, og om trøst, og om at de ikke har gjort noe galt selv om mamma og pappa ikke er der.
== Priser og utmerkelser ==
Christensen mottok Kulturdepartementets debutantpris for Andungen og jeg (jul). Juryens begrunnelse var at Emilie Christensen har både skrevet og illustrert barneboka Andungen og jeg (jul) – en vakker, sår og sjangermessig grensesprengende liten historie om et barns følelse av ensomhet og utrygghet, men som også formidler opplevelsen av nærhet og varme i et gjennomført originalt formspråk.
Ved Grafills årlige kulturarrangement Årets vakreste Bøker i 2008, mottok Christensen utmerkelsen sølv for debutboken. Juryens begrunnelse var Befriende lekent og modig! Musikalske sidekomposisjoner og et par uhørt enkle og velplasserte illustrasjoner.
== Oversettelser ==
Boken er oversatt til fransk av den prisbelønnede oversetteren Jean-Baptiste Coursaud, og kom ut 14. november 2008 på det franske forlaget Éditions Être under tittelen Le petit canard et moi (noël). | Andungen og jeg (jul) er en bok av den norske forfatteren Emilie Christensen, og var hennes debutbok. Boken ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2007. | 194,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/You_Got_Served | 2023-02-04 | You Got Served | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Ungdomsfilmer'] | You Got Served er en amerikansk dramafilm fra 2004. Den er skrevet og regissert av Chris Stokes.
Filmen handler om en gruppe dansere i sørlige California som konkurrerer i street dance.
Medvirkende er bl.a. R&B-gruppen B2K og Marques Houston.
Filmen hadde offisiell premiere i USA 30. januar 2004. I Norge ble den lansert direkte på DVD 1. desember samme år.
| You Got Served er en amerikansk dramafilm fra 2004. Den er skrevet og regissert av Chris Stokes.
Filmen handler om en gruppe dansere i sørlige California som konkurrerer i street dance.
Medvirkende er bl.a. R&B-gruppen B2K og Marques Houston.
Filmen hadde offisiell premiere i USA 30. januar 2004. I Norge ble den lansert direkte på DVD 1. desember samme år.
== Handlingsreferat ==
I Los Angeles, California, leder Elgin og David en danse-gruppe i som drives med dans ved et stort lager som eies av Mr. Rad, hvor de vinner over et annet danse-mannskap ledet av Vick. David og Elgins mannskap vinner konkurransen, og Vicks mannskap er skuffet. For å tjene penger til dansingen arbeider David og Elgin for en narkotika-selger ved navn Emerald. De blir utfordret av Wade, en rik gutt fra Orange County, for 5 000 dollar. Etter å ha vunnet nok en danse-konkurranse, forsøker Wade og hans beste venn Max å tvinge Elgin til å sette opp en ny konkurranse. Elgin låner penger fra bestemoren sin til denne utfordringen. Men Mr. Rad kunngjør at det ikke kommer til å bli noen nye konkurranser. David og Elgin innser at motstanderen deres har stjålet danse-settet deres, etter at medlemmet deres Sonny forrådte dem for å bli med på Wades lag.
I mellomtiden blir David og Liyah, Elgins søster, forelsket. Når de spiller basketball sammen, får Elgin en telefon fra Emerald om en ny levering av narkotika. Elgin forsøker å kontakte David, men Liyah slår av Davids telefon og Elgin må gjennomføre jobben på egen hånd. Men Elgin blir tatt i bakhold av lokale kjeltringer som tar Emeralds penger. Elgin blir skadd i konflikten, og havner på sykehus. Han får også problemer på grunn av pengene som Emerald krever, og han er rasende på David fordi han ikke å dukket opp i tide.
Vennene deler seg opp, og grunnlegger deres egne danse-mannskaper. Men ingen av disse blir like gode som de var sammen. Rico forteller David og Elgin om «Big Bounce» en ny danse-konkurranse på 50 000 dollar som angivelig skal være sponset av TV-kanalen MTV. Elgin ser på dette som en måte for å betale tilbake Emerald, og bestemoren sin. Men Emerald gir Elgin bare et par uker til å betale ham tilbake alle pengene han skylder.
== Medvirkende ==
Marques Houston – Elgin
Omari Grandberry – David
Jarell Houston – Rico
De'Mario Thornton – Vick
Dreux Pierre Frederic – Rashann
Jennifer Freeman – Liyah
Meagan Good – Beautifull
Steve Harvey – Mr. Rad
Christopher Jones – Wade
Robert Hoffman – Max
Malcolm David Kelley – Lil' Saint
Wade Robson – seg selv
Lil' Kim – seg selv
Alani Vasquez – seg selv
Michael Taliferro – Emerald
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) You Got Served på Internet Movie Database
(sv) You Got Served i Svensk Filmdatabas
(da) You Got Served i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) You Got Served på Allociné
(nl) You Got Served på MovieMeter
(en) You Got Served på AllMovie
(en) You Got Served på Turner Classic Movies
(en) You Got Served på Rotten Tomatoes
(en) You Got Served på Metacritic
(en) You Got Served på Box Office Mojo | You Got Served er en amerikansk dramafilm fra 2004. Den er skrevet og regissert av Chris Stokes. | 194,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andungen_og_jeg_(torsdag) | 2023-02-04 | Andungen og jeg (torsdag) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnebøker', 'Kategori:Bøker fra 2008'] | Andungen og jeg (torsdag) (2008) er Emilie Christensens andre bok.
Andungen og jeg (torsdag) og debutboken Andungen og jeg (jul) (2007) er også oversatt til fransk, og ble utgitt på det franske forlaget Éditions Être 14. november 2008 under tittelen Le petit canard et moi (jeudi).
Illustrasjonene i boken er Christensens egne, og omslag er laget av designer/illustratør Benn Bolt.
| Andungen og jeg (torsdag) (2008) er Emilie Christensens andre bok.
Andungen og jeg (torsdag) og debutboken Andungen og jeg (jul) (2007) er også oversatt til fransk, og ble utgitt på det franske forlaget Éditions Être 14. november 2008 under tittelen Le petit canard et moi (jeudi).
Illustrasjonene i boken er Christensens egne, og omslag er laget av designer/illustratør Benn Bolt.
== Eksterne lenker ==
Forfatterens hjemmeside
Gyldendal Norsk Forlag
Éditions Être | Andungen og jeg (torsdag) (2008) er Emilie Christensens andre bok. | 194,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. | 194,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1935-1936 var den åttende sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for fjerde gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer for tredje sesong på rad med sine 28 mål. | 194,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Typhlosaurus | 2023-02-04 | Typhlosaurus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Albert Boulenger', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1887', 'Kategori:Skinker'] | Typhlosaurus er en slekt av skinker med ni arter i sørlige deler av Afrika. De har et gravende levevis, mangler helt bein, og har bare rester av øyne.
| Typhlosaurus er en slekt av skinker med ni arter i sørlige deler av Afrika. De har et gravende levevis, mangler helt bein, og har bare rester av øyne.
== Eksterne lenker ==
(en) Typhlosaurus i Encyclopedia of Life
(en) Typhlosaurus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Typhlosaurus hos NCBI
(en) Kategori:Typhlosaurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Typhlosaurus – detaljert informasjon på Wikispecies
S.R. Daniels et al. (2006) Taxonomic subdivisions within the fossorial skink subfamily Acontinae (Squamata: Scincidae) reconsidered: a multilocus perspective Zoologica Scripta 35, pp. 353–362, Det Norske Videnskaps-Akademi
The genus Typhlosaurus in Namibia
CalPhotos: Typhlosaurus vermis | * Typhlosaurus aurantiacus | 194,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1934-1935 var den syvende sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Betis Balompié ble seriemester for første gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer for andre sesong på rad med sine 26 mål. | 194,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1933-1934 var den sjette sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for tredje gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer med 27 mål. | 194,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1932-1933 var den femte sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Real Madrid CF ble seriemester for andre gang, mens Manuel Olivares fra Real Madrid ble seriens toppscorer med 16 mål. | 194,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1931-1932 var den fjerde sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Real Madrid CF ble seriemester for første gang, mens Guillermo Gorostiza fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 12 mål. | 194,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1930-1931 var den tredje sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for andre gang, mens Agustín Sauto Arana fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 27 mål. | 194,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División var den andre sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for første gang, mens Guillermo Gorostiza fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 19 mål. | 194,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V_film | 2023-02-04 | V film | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Film', 'Kategori:Norske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1989', 'Kategori:Viasat'] | V Film Premiere (tidligere TV1000 og Viasat Film Premiere) er en betal-TV-kanal som er eid av Viasat og som sender spillefilmer. Kanalen ble startet i 1989, under navnet TV1000. I 2012 endret den navn til Viasat Film, i 2016 endret den navn til Viasat Film Premiere. 1 juni 2020 byttet kanalen navn til V Film Premiere Kanalen består per 2020 av fem kanaler, og ved siden av hovedkanalen (hvor filmpremierene sendes) er disse V Film Family (en miks av tegnefilmer, komedier og romantikk), V Film Action (her sendes action, thrillere og krim), V Film Hits og V Series.
Kanalene blir distribuert i Viasats Filmpakke. Tidligere var kanalene kun distribuert i den dyreste kanalpakken, Viasat Gull.
| V Film Premiere (tidligere TV1000 og Viasat Film Premiere) er en betal-TV-kanal som er eid av Viasat og som sender spillefilmer. Kanalen ble startet i 1989, under navnet TV1000. I 2012 endret den navn til Viasat Film, i 2016 endret den navn til Viasat Film Premiere. 1 juni 2020 byttet kanalen navn til V Film Premiere Kanalen består per 2020 av fem kanaler, og ved siden av hovedkanalen (hvor filmpremierene sendes) er disse V Film Family (en miks av tegnefilmer, komedier og romantikk), V Film Action (her sendes action, thrillere og krim), V Film Hits og V Series.
Kanalene blir distribuert i Viasats Filmpakke. Tidligere var kanalene kun distribuert i den dyreste kanalpakken, Viasat Gull.
== Utbredelse ==
Kanalen ble først lansert i Sverige, og senere videre til Danmark, Norge og Finland. I begynnelsen av 2004 ble den lansert i Litauen, Latvia, Estland, Russland, Ukraina, Kasakhstan, Moldova og Hviterussland.
== Historie og kanalutvalg ==
Kanalen ble etablert i 1989 under navnet TV1000 som en slags søsterkanal til skandinaviske TV3.Søsterkanalen FilmMax dukket opp i 1992. FilmMax ble erstattet med TV1000 Cinema i 1995. TV1000 Cinema ble nedlagt i 2004 og erstattet av fire sjangerkanaler, som ved siden av hovedkanalen besto av: TV1000 Nordic, TV1000 Action, TV1000 Family og TV1000 Classic.Viasat Nordic ble nedlagt i 2014 grunnet lave seertall og erstattet av Viasat Comedy.Viasat Drama og Viasat Classic ble nedlagt i 2015, og erstattet med Viasat Film Hits og Viasat Series.
I 2017 ble Viasat Film Comedy slått sammen med Viasat Film Family.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
V film | Storbritannia, London | 194,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Primera División 1929 var den første sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Serien ble opprettet i sesongen 1929-30, og det spanske fotballforbundet stod for organiseringen av ligaen. | 194,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vemund_Solheim_%C3%85dland | 2023-02-04 | Vemund Solheim Ådland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Vinnere av Bjørnsonstipendet'] | Vemund Solheim Ådland (født 16. mars 1974 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Bergen.
Han gikk på Forfatterstudiet i Bø i 1991 og på Skrivekunstakademiet i Hordaland i 1994/1995. Han har også studert grafikk ved Kunsthøgskolen i Bergen.
| Vemund Solheim Ådland (født 16. mars 1974 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Bergen.
Han gikk på Forfatterstudiet i Bø i 1991 og på Skrivekunstakademiet i Hordaland i 1994/1995. Han har også studert grafikk ved Kunsthøgskolen i Bergen.
== Bibliografi ==
Sep pran ek, dikt, Biblioteket Gasspedal, 2003.
Profylaktisk skjønnhet, dikt, Cappelen, 2004.
Ete, dikt, Cappelen, 2005.
Repetisjon og åpenbaring, dikt, Damm, 2007.
Try Gin, Audiatur Print, 2010.
Grovt øye, dikt, Kolon, 2013.
Årsol, dikt, Kolon, 2019.
== Priser ==
Bjørnsonstipendet 2008
Bokhandlerforeningens forfatterstipend 2014
== Eksterne lenker ==
Vemund Solheim Ådland i Kolon Forlag
Vemund Solheim Ådland i Audiatur bokhandel
Vemund Solheim Ådland i Cappelen Damm
Digitaliserte bøker av Vemund Solheim Ådland i Nasjonalbiblioteket
Artikler om Vemund Solheim Ådland i Norart | Vemund Solheim Ådland (født 16. mars 1974 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Bergen. | 194,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andalusitt | 2023-02-04 | Andalusitt | ['Kategori:Aluminiummineraler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Silikatmineraler'] | Andalusitt, aluminiumsilikatmineral med den kjemiske sammensetningen Al2SiO5. Andalusitt forekommer i flere ulika farger (blant annet brun, grønn, rosa, lilla og rød); hardhet 6½–7½; spaltning 3; brytningsindeks 1,641–1,648; relativ densitet 3,13–3,17; pleokroisme rød-grønn; strek hvit; ortorombisk krystallsystem.
Andalusitt forekommer rikelig i metamorfe bergarter som dannes under relativt høyt trykk og eller høy temperatur. Mineralet kyanitt og sillimanitt har samme kjemiske sammensetning som andalusitt, men en annen krystallstruktur. Disse tre mineraler dannes under ulike trykk- og temperaturforhold og forekommer derfor sjelden sammen. Andalusitt med korsformede inneslutninger av kull eller leire kalles chiastolitt.
Transparent andalusitt kan dannes i pegmatitter og regnes som edelsten. De forekommer blant annet i Brasil og på Sri Lanka.
Andalusitt har fått navn etter Andalucía der den først innrapportertes i 1789. Andalusitt anvendes blant annet til porselen.
| Andalusitt, aluminiumsilikatmineral med den kjemiske sammensetningen Al2SiO5. Andalusitt forekommer i flere ulika farger (blant annet brun, grønn, rosa, lilla og rød); hardhet 6½–7½; spaltning 3; brytningsindeks 1,641–1,648; relativ densitet 3,13–3,17; pleokroisme rød-grønn; strek hvit; ortorombisk krystallsystem.
Andalusitt forekommer rikelig i metamorfe bergarter som dannes under relativt høyt trykk og eller høy temperatur. Mineralet kyanitt og sillimanitt har samme kjemiske sammensetning som andalusitt, men en annen krystallstruktur. Disse tre mineraler dannes under ulike trykk- og temperaturforhold og forekommer derfor sjelden sammen. Andalusitt med korsformede inneslutninger av kull eller leire kalles chiastolitt.
Transparent andalusitt kan dannes i pegmatitter og regnes som edelsten. De forekommer blant annet i Brasil og på Sri Lanka.
Andalusitt har fått navn etter Andalucía der den først innrapportertes i 1789. Andalusitt anvendes blant annet til porselen.
== Se også ==
Fibrolitt
Liste over mineraler
== Eksterne lenker ==
(en) Andalusite – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Andalusitt, aluminiumsilikatmineral med den kjemiske sammensetningen Al2SiO5. Andalusitt forekommer i flere ulika farger (blant annet brun, grønn, rosa, lilla og rød); hardhet 6½–7½; spaltning 3; brytningsindeks 1,641–1,648; relativ densitet 3,13–3,17; pleokroisme rød-grønn; strek hvit; ortorombisk krystallsystem. | 194,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Coursaud | 2023-02-04 | Jean-Baptiste Coursaud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske oversettere', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Baptiste Coursaud (født 1969) er en fransk oversetter og formidler av internasjonal litteratur til franske forlag. Hans spesialfelt er barnebøker og skandinavisk litteratur. Han har oversatt et betydelig antall norske bøker til fransk, både for barn og voksne, og omtales som franske forleggeres viktigste kilde til informasjon om norsk litteratur. Blant norske forfattere han har oversatt til fransk er Johan Harstad, Lars Saabye Christensen og Erlend Loe.
Coursaud behersker mange språk, og kom etter sigende i kontakt med skandinaviske språk som utvekslingsstudent i Danmark.
Coursaud ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats som oversetter av norsk litteratur til fransk. Han mottok også NBU-prisen samme år, sammen med tyske Gabriele Haefs.
| Jean-Baptiste Coursaud (født 1969) er en fransk oversetter og formidler av internasjonal litteratur til franske forlag. Hans spesialfelt er barnebøker og skandinavisk litteratur. Han har oversatt et betydelig antall norske bøker til fransk, både for barn og voksne, og omtales som franske forleggeres viktigste kilde til informasjon om norsk litteratur. Blant norske forfattere han har oversatt til fransk er Johan Harstad, Lars Saabye Christensen og Erlend Loe.
Coursaud behersker mange språk, og kom etter sigende i kontakt med skandinaviske språk som utvekslingsstudent i Danmark.
Coursaud ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats som oversetter av norsk litteratur til fransk. Han mottok også NBU-prisen samme år, sammen med tyske Gabriele Haefs.
== Referanser == | Jean-Baptiste Coursaud (født 1969) er en fransk oversetter og formidler av internasjonal litteratur til franske forlag. Hans spesialfelt er barnebøker og skandinavisk litteratur. | 194,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krigskorset | 2023-02-04 | Krigskorset | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Norske militære utmerkelser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1941'] | Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.
| Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.
== Historikk ==
Krigskorset ble innført i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats i andre verdenskrig, ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjon. Både norske og utenlandske borgere kan tildeles Krigskorset. Utmerkelsen blir tildelt av Kongen i statsråd.
Utmerkelsen ble inntil 1949 tildelt for innsats under krigen 1940 til 1945. Tildeling holdt deretter opp inntil det 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildeling, både for innsats under den andre verdenskrig og for senere væpnede konflikter Norge har deltatt i. Etter dette er utmerkelsen tildelt også for innsats i krigen i Afghanistan og i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina.
Krigskorset er til sammen tildelt 284 personer, samt sju franske faner og bannere.
Utmerkelsens navn tilsvarer det som er gitt lignende militære dekorasjoner i andre land, blant annet i Frankrike, Belgia, Hellas, Luxembourg og Tsjekkoslovakia. Disse krigskorsene ble innstiftet i forbindelse med første eller andre verdenskrig.
== Utforming ==
Dekorasjonen består av et kløverbladkors, også kalt Olavskors, i bronse med Norges riksvåpen i relieff i midten av korset. Baksiden er uten motiv. Korset er opphengt i båndet i en halv eikekrans, som er festet øverst på den vertikale korsarmen. Eikekransen er benyttet i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme. Båndet er i Norges flaggfarger, rødt med en sentral midtstripe i hvitt, blått og hvitt. Båndet kan være forsynt med ett eller flere sverd.
Regjeringen fikk Krigskorset produsert hos Spink & Son i London, et firma som var renommert som produsent av ordensinsignier og medaljer. Det ble produsert langt flere eksemplar av Krigskorset enn det ble utdelt. Totalantallet er ikke kjent. I 1950 hadde Sjøforsvarets overkommando 1 300 på lager. Forsvarsmuseet overtok Forsvarsdepartementets beholdning og kjøpte senere også lageret som Spink hadde av sverd.Krigskorset ble levert i et rødt etui prydet med Norges riksvåpen på lokket, som på innsiden var fôret med silkefôr påført produsentens firmamerke. Etuiet hadde innlagt plysjstoff med utstanset plass til medaljen.
=== Sverd ===
Fra 1941 til 1945 ble det gitt ut Krigskors med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd. Opprinnelig skulle den som ble tildelt utmerkelsen flere ganger få en stjerne i tillegg til sverdet på båndet. Etter at statuttene i 1945 ble endret, ble dette endret slik at for hver gang korset tildeles en og samme person legges det til ett sverd.
Det er kjent at en del sverd og festeanordninger er blitt framstilt av Oslo-firmaet J. Tostrup AS, som også har vært offisiell norsk ordensjuvelér, men dette firmaet har ikke selv laget denne dekorasjonen. Også firmaet Ottar Hval har produsert sverd til Krigskorset. Norskproduserte sverd kan ha vært til erstatning for tapte eller ødelagte opprinnelige sverd, samt for tildelinger som ble foretatt etter krigen. Gitt de ulike produsenter, kan sverdene variere noe i design. Bare tre eksemplar er kjent med stjerne, som er fasettert i utformingen, tilsvarende den som er benyttet for Krigsmedaljen.
=== Diplom ===
Med utmerkelsen følger et diplom. Diplomet bærer riksvåpenet i farger øverst og har fortrykt standardtekst med kunngjøring av tildeling i kongens navn. Det har åpne felter for innfylling av mottakerens navn og den kortfattede begrunnelse statuttene bestemmer diplomet skal utstyres med. Navn og begrunnelse kan være påført med skrivemaskin eller håndskrift. Diplomene er datert og bærer kong Haakon VIIs underskrift. Diplomet er også underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren. En del diplomer er underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren etter krigens slutt, og bærer derfor Einar Gerhardsens og Jens Christian Hauges navnetrekk.
=== Miniatyrversjoner ===
Ordener og medaljer kan framstilles i miniatyrversjoner for å bæres på bestemte typer festantrekk. Slike miniatyrversjoner er ikke offisielle, men er kopier framstilt etter privat bestilling hos flere ulike produsenter. Det finnes et stort antall miniatyrvarianter av Krigskorset. Mange av disse er produsert hos Tostrup og Spink.
== Forholdet til andre utmerkelser ==
Bortsett fra St. Olavs Orden med sverd for militær tjeneste, hadde Norge ved krigsutbruddet 9. april 1940 ingen utmerkelse for belønning av fremragende innsats i krig. I en situasjonen uten en egen norsk krigsdekorasjon ble det allerede under krigen i Norge våren 1940 følt et behov for norske krigsdekorasjoner, og Hærens Overkommando kom med forslag om statutter for et norsk krigskors. Kommanderende general, generalmajor Otto Ruge, foreslo 22. april 1940 for kongen at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats. Etter at kongen, regjeringen og forsvarsledelsen etablerte seg i Storbritannia ble dette arbeidet videreført. Forslag til utmerkelsens utseende ble utarbeidet i hærledelsen. Spørsmålet ble så behandlet av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslo innstiftelsen av både Krigskorset og Krigsmedaljen.Krigskorset ble innstiftet ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941, som belønning til den som i kamp eller liknende på en særlig fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet, eller ved ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Utmerkelsen kunne tildeles både nordmenn og utenlandske borgere. Krigskorset belønnet eksepsjonell innsats som ble beordret av norske myndigheter og som var av betydning for den norske og allierte krigsinnsatsen. Nyheten om etableringen av Krigskorset og Krigsmedaljen fant også vegen til den illegale presse i det okkuperte Norge.Etableringen av Krigskorset kan også ses på bakgrunn av at norske offiserer etter hvert ble hedret med andre lands ordener og dekorasjoner, og at det derfor ble ansett som ønskelig for norske myndigheter å kunne gjøre det samme, både med hensyn til dekorering av nordmenn og av allierte. Etter felttoget i Norge og seieren i Narvik ble eksempelvis generalmajor Carl Gustav Fleischer i juli 1940 tildelt det franske Croix de guerre med stjerne, i november samme år sølvkors av den polske Ordenen Virtuti Militari, for så å bli utnevnt til ridderkommandør av den britiske Badets orden i mai 1941.
Opprinnelig kunne Krigskorset tildeles både militære og sivile. Militært personell ble tildelt Krigskorset med sverd, sivile uten. I 1941 ble også Krigsmedaljen innstiftet, også denne for både sivil og militær innsats. Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats. I 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for «personlig innsats for Norges sak», da St. Olavsmedaljen med ekegren. Personell som på kongens fødselsdag i 1942 tjenestegjorde i Storbritannia ble tildelt en særskilt dekorasjon, Haakon VIIs 70-årsmedalje.
Et av kriteriene for tildeling av Krigskorset var ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flygeavdeling i kamp. Dette ble vektlagt ved innstilling og er en årsak til at utmerkelsen i hovedsak ble gitt til offiserer, og ikke lavere befal og menige. En sjef kunne også tildeles Krigskorset på vegne av hele avdelingen. En av forskjellene mellom de to utmerkelsene ble da at Krigskorset var offiserens tapperhetsdekorasjon, mens Krigsmedaljen var de meniges.Retningslinjene for tildeling av utmerkelser var utformet slik at utmerkelsen en person ble tildelt avhang av militær grad, slik at ledelse på bataljonsnivå tilsa dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren, på kompaninivå med Krigsmedaljen. Ved spesiell innsats og bragder kunne det komme på tale med utmerkelse på høyere nivå enn det den militære graden i utgangspunktet tilsa. Også for personell i handelsflåten gjorde et rangmoment seg gjeldende, slik at skipssjefer og maskinsjefer kom i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen.Retningslinjene for tildeling av Krigskorset ble i 1941 konkretisert slik at utmerkelsen skulle tildeles for krigsinnsats, da slik at ikke-uniformert, illegal innsats utenfor etablerte kommandolinjer falt utenfor. Dette gjaldt først også hjemmefrontinnsats, men det ble endret da hjemmestyrkene kom tettere under regjeringen i London og ble bedre organisert. Acting soldiers kom dermed i betraktning for utmerkelse på samme måte som ordinært militært personell. Dette var soldater som ble klarert av Forsvarets overkommando og Special Operations Executive for tjeneste i Kompani Linge.
Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945 ble statuttene for Krigskorset endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles med sverd og kun for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold», altså ikke som tidligere også for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen». Begrunnelsen for endringen var at ved samme kongelige resolusjon ble Haakon VIIs Frihetskors og Haakon VIIs Frihetsmedalje innstiftet. Siviles innsats kunne dermed hedres ved andre utmerkelser. I september 1945 ble mulighetene for å hedre krigsinnsats utvidet ytterligere, ved innstiftelsen av en medalje som skulle gi mer allmenn heder: Deltagermedaljen. Et norsk eksempel på ordensdekorering for krigsinnsats er tildelingen av storkorset med kjede 3. oktober 1940 til generalmajor Otto Ruge «for fremragende fortjeneste av Norges forsvar.»For tildeling av alle krigsutmerkelsene gjaldt et «verdighetskriterium», som i praksis innebar at den som mottok medalje ikke kunne ha dom, refselse eller et annet uverdig forhold på rullebladet.Krigskorset ble gjort til den fremste av de norske ordener og medaljer og skal fortsatt av nordmenn bæres foran alle andre utmerkelser. De norske krigsdekorasjonene fikk en innbyrdes rangordning, der det krevdes større innsats for de høyere utmerkelser enn for de lavere. Mange av dem som ble tildelt Krigskorset hadde først blitt tildelt en eller flere av disse andre militære utmerkelsene. Avisen Verdens Gang meldte i september 1945 at 2770 utmerkelser var tildelt norske militære. Avisen fortalte at det blant disse bare var 77 som på det tidspunkt hadde fått Krigskorset, og videre at St. Olavsmedaljen med ekegren var tildelt 193 mann og at det «Dessuten er delt ut 2500 krigsmedaljer, 200 med stjerne.» At de som tidligere var dekorert med en av de andre medaljer, i tillegg gjorde seg fortjent til Krigskorset, viser ikke bare omfanget av deres innsats over tid, men også hvilke eksepsjonelle fortjenester disse hadde ytt. Krigskorset var ikke den eneste utmerkelse for militær innsats under andre verdenskrig, men var den som hang høyest.
Etter at tildeling av Krigskorset i 2009 ble gjenopptatt fulgte en større revisjon av Forsvarets system for dekorasjoner. Etter denne reformen er Krigskorset den fremste utmerkelsen i kategorien for dekorasjoner som det norske Forsvaret tildeler for mot og tapperhet i direkte stridskontakt, etterfulgt av Militærkorset med sverd, Militærkorset uten sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett. I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt å gjenoppta tildeling også av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar. Samtidig ble det varslet at tildeling av Militærkorset med sverd og Militærkorset innstilles. Dette vil påvirke dekorasjonsmatrisen, på trinnene under Krigskorset med sverd. En endelig dekorasjonsmatrise er per oktober 2015 ennå ikke offentliggjort.
== Tildelinger for innsats i andre verdenskrig ==
Totalt er det utdelt 281 Krigskors for innsats under andre verdenskrig. Tildeling av Krigskorset for innsats i krigen 1940 til 1945 fortsatte inntil 1949. Til sammen ble 273 personer tildelt Krigskorset. I 2009 ble det tildelt nok et Krigskors for innsats under andre verdenskrig, slik at antallet tildelinger for innsats under andre verdenskrig da blir 274.
En vanlig oversikt over mottakernes nasjonalitet oppgir følgende:
Nordmenn: 148
Franskmenn: 66
Franske faner og bannere: 7
Briter: 43
Polakker: 13
Amerikanere: 2
Dansker: 1
Grekere: 1Mottakernes bakgrunn er mer sammensatt enn det denne oversikten angir. Blant de britiske mottakerne finnes det også en canadier, Harry FitzGibbon Boswell, et par fra Irland, Arthur Beveridge og Andrew Daniel Clinch, to nyzealendere, Patrick Jameson og John G. Hewitt, samt en født i USA av amerikanske foreldre, Whitney Straight. En av de polske mottakerne, Wasyl Cykwas, var ukrainer. Mange av de franske mottakerne tjenestegjorde i Fremmedlegionen og ulike nasjonaliteter er her representert. Flere av de franske mottakerne, som Alexandre Beresnikoff og Alexandre de Knorré, var født i Russland, og en annen, Dimitri Amilakhvari, hadde georgisk bakgrunn. Videre finner vi i den franske gruppen mottakere som opprinnelig kom fra andre land: Gustavo Camerini fra Italia, Jean Kellner fra Luxembourg, William Gould fra Sveits, Jacques Renard fra Tyskland og Paul Prets fra Ungarn.
Av de 148 nordmenn som ble hedret med utmerkelsen, tjenestegjorde alle unntatt én, som tilhørte hjemmestyrkene, i de regulære norske styrkene eller handelsflåten. Krigskorset var norske myndigheters fremste belønning til dem som tjenestegjorde for det offisielle Norge. Innstillingene er skrevet fra norske myndigheters ståsted, der de som ble tildelt Krigskorset behandles som underlagt militær kommando. Tildeling av Krigskorset skjedde dermed til dem som tjenestegjorde i Norges væpnede styrker eller i handelsflåten, administrert av krigstidsrederiet Nortraship.
Forslag om tildeling fant sted tjenesteveg og ble behandlet i flere ledd innen forsvaret før forslaget ble vurdert av Forsvarsdepartementet og endelig innstilling ble utarbeidet. Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet i London. Saker som gjaldt sjømenn i handelsflåten ble behandlet gjennom Handelsdepartementet, og involverte Nortraship. Spørsmål om dekorering av utlendinger involverte også Utenriksdepartementet. Sakene endte til sist hos regjeringen og innstilling om tildeling ble forelagt kongen i statsråd.
=== Kongelige ===
Den aller første tildeling av Krigskorset fant sted 28. november 1941, et halvt år etter innstiftelsen, da regjeringen anmodet kong Haakon og kronprins Olav om å bære utmerkelsen. Nyheten om dette nådde den illegale presse i det okkuperte Norge, der tildelingen ble utførlig rapportert i den illegale avisen London-nytt.Tildeling av Krigskorset ble også benyttet for å knytte allierte nærmere Norges sak. I februar 1942 fant det sted tildelinger til det britiske kongepar, kong Georg VI og dronning Elisabeth, og i mars 1942 også til kong Georg II av Hellas. Alle disse tildelingene var Krigskorset uten sverd.
=== De første tildelinger til sjøfolk i handelsflåten ===
De første ordinære tildelinger av Krigskorset fant sted 12. desember 1941 da fem offiserer fra handelsflåten ble tildelt Krigskorset. Den første av disse, skipsfører Anskar Fredhjem, ble hedret for sin innsats i evakueringen av allierte soldater med MS «Hird» fra Dunkerque i mai 1940. De fire øvrige, skipsfører Carl I. Jensen, skipsfører Einar F. Isaachsen, maskinmester Reidar O. Paulsen og maskinmester Hans Gustav Hansen, ble hedret for fremragende innsats ved i januar 1941 å ha ført handelsskipene MS «Taurus», MS «Tai Shan» og MS «John Bakke» med verdifull last fra Göteborg til Storbritannia (de såkalte kvarstadbåtene). I mai 1942 ble ytterligere en skipsfører i handelsflåten tildelt Krigskorset, denne gang Frithjof Utne, som i mai 1940 under farefulle omstendigheter hadde ført DS «Leka» over fra Calais til Storbritannia med 1125 flyktninger.
I august 1942 ble ytterligere elleve menn fra handelsflåten hedret. De som da ble tildelt Krigskorset hadde deltatt i evakueringen av Frankrike i 1940 eller brutt den tyske blokaden og ført norske handelsskip i havn i Storbritannia. Nyheten om tildelingen ble raskt videreformidlet av den illegale avisen Victory.Skipsfører Lars Anker Thøversen på DS «Lysaker V» ble hedret for evakueringen av franske, nederlandske, belgiske og norske flyktninger fra Calais til Brest via Cherbourg i mai 1940. Tre av dem som ble hedret i august 1942, skipsfører Nikolai F. Lindtner, maskinsjef Bjarne Smørdal og maskinist Johan Karlsen, hadde brutt fransk blokade ved i juli 1941 å føre MS «Lidvard» ut fra Dakar. Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler under tittelen Flukten fra Dakar.
Den ble også oversatt til engelsk. En tildeling, til skipsfører Lars Grotnæss, ble foretatt post mortem, da MS «Borgestad» i februar 1941 var senket i konvoifart der skipet hadde åpnet ild og forsvarte øvrige skip mot fiendtlig ild. Øvrig mannskap på MS «Borgestad» ble innstilt til Krigsmedaljen.
De resterende ble hedret for forsøkene på å føre norske handelsskip ut fra Göteborg og over til Storbritannia i april 1942. Skipsfører Elias R. Blindheim, maskinmester Lorentz Lund og maskinist John Magnus Haaland fikk Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia. Skipsfører Paul K. Monsen hadde samtidig forsøkt å gjøre det samme, men MT «Rigmor» ble angrepet av tyske fly og forliste. MT «Lind», med skipsfører Hans Anton Trovik og maskinmester Ole Haakon Bentsen, forlot Göteborg samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». Også dette skipet ble angrepet av tyske fly, men det lykkes å føres skipet i havn i Methil i Skottland.
=== Tildeling til britiske, franske og polske allierte ===
Krigskorset ble også tildelt alliert militært personell, i særdeleshet franske, polske og britiske soldater. Blant de allierte, som ble dekorert med Krigskorset, var både framtredende offiserer og menige. Tildelingene til utenlandsk personell var et ledd i norsk diplomati. Før det var etablert en norsk tildelingspraksis, ble britiske, franske og polske myndigheter ble bedt om å fremme kandidater fra egne rekker til norsk utmerkelse. Tildeling ble vurdert ut fra rang og militær grad, men norske myndigheter tok ikke de ulike utenlandske dekoreringspraksisene med i vurderingen. Antallet innstillinger fra fransk side var derfor en overraskelse for norske myndigheter.I tillegg til krigsutmerkelsene, ble St. Olavs Orden også tatt med ved dekorering av utlendinger. Eksempel på dette er utnevnelsene i 1946 av sovjetiske militære til St. Olavs Orden for innsats under frigjøringen av Finnmark 1944–1945. Marskalk av Sovjetunionen Kirill Meretskov og admiral Arsenij Golovko ble tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1945». Samtidig ble elleve andre sovjetiske offiserer utnevnt til kommandør med stjerne av samme orden og andre ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.
I statsråd 20. mars 1942 ble det foretatt et større antall tildelinger til alliert personell som hadde utmerket seg under kampene i Norge i april til juni 1940. De utenlandske soldater som ble tildelt Krigskorset fikk sine diplomer påskrevet begrunnelsen: «For på særlig fremragende måte å ha utmerket seg under krigen i Norge.»Et større antall franske og polske militære ble hedret for sin innsats ved Narvik. Både ledende offiserer og ordinære mannskaper ble belønnet for lederskap og tapperhet i kampene. Blant de franske offiserene som ble dekorert på bakgrunn av sin innsats i Norge var oberstløytnant Raoul Magrin-Vernerey, kapteinene Dimitri Amilakhvari, Maurice Duclos, Pierre de Hauteclocque, André Lalande og Pierre Lapie, samt løytnantene Michel Stahl, Bernard André de Saint-Hillier. Flere av dem utmerket seg også på fransk side senere i krigen. De polske soldatene som ble hedret tilhørte Den selvstendige Podhalebrigaden. Blant de polske offiserer som ble tildelt utmerkelsen, var brigadegeneral Zygmunt Bohusz-Szyszko. Innstillingen for Kazimierz Dziedzioch lød: «16 år gammel ubrukbargjorde han 2 mitraljøser ved å skyte på dem på kort hold med en morter. Han blev såret i begge ben og måtte få amputert høire fot.»Krigskorset ble også tildelt en rekke britiske soldater, som hadde utmerket seg i kampene forskjellige steder i Norge i april og mai 1940. Disse ble tildelt utmerkelsen fra mars 1942 til februar 1943. Blant britene som ble hedret var kaptein Bernard Warburton-Lee, som falt ved Narvik. Andre, som major Millis Jefferis, kaptein Richard Atcherley, kaptein Kenneth Cross og squadron leader Whitney Straight utmerket seg også etter innsatsen i Norge. Det ble også senere foretatt tildelinger til britiske militære. Tildelingen av Krigskorset med sverd til briter som utmerket seg i Norge i 1940 ble i august 1942 omtalt i hånlige vendinger på den tyskvennlige Aftenpostens førsteside.De fleste tildelinger til utenlandske militære fant sted i 1942, men enkelte tildelinger fant også sted senere. Den franske generalmajor Antoine Béthouart ble tildelt Krigskorset i april 1943, mens den polske general Władysław Sikorski ble hedret post mortem, i august 1943. Ytterligere en del franske soldater fikk Krigskorset tildelt etter krigen, under en seremoni i Oslo i 1946.
Om en ser bort fra kongelige, var skipsfører Alfred Carini fra USA den eneste utenlandske sivile som ble tildelt Krigskorset. Carini omkom sammen med 23 andre da Libertyskipet SS «Henry Bacon» 23. februar 1945 ble torpedert og gikk ned vest av Lofoten. Carini ble i 1946 hedret og tildelt Krigskorset for redningen av alle evakuerte nordmenn om bord.
=== De første tildelinger til norske militære ===
Generalmajor Fleischer bemerket i sin redegjørelse for tiden i Storbritannia fra juni 1940 til første del av 1942 at «Krigskors og krigsmedalje er – idet dette skrives – ennu bare utdelt til sjøfolk.» De første tildelinger til norske militære kom i statsråd 19. juni 1942, da femten personer ble tildelt Krigskorset med sverd. To ble hedret for sin innsats under Måløyraidet 27. desember 1941: Sersjant Rubin Langmo, som innstillingen omtalte under dekknavnet Ruben Larsen, og kaptein Martin Linge. Kaptein Linge falt under raidet på Maløy og ble tildelt utmerkelsen post mortem. Fire ble tildelt Krigskorset for tapperhet og dyktig ledelse av norsk MTB eller jager i Den engelske kanal, Nordsjøen og Atlanterhavet, der fienden ble påført tap av skip eller fly: Løytnant Per E. Danielsen, løytnant Øivind Schau, løytnant Ragnvald A. Tamber og kaptein Skule Storheill. Den sjuende, løytnant Sjur N. Østervold, ble tildelt Krigskorset «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på Norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.»Samtidig ble åtte nordmenn tilhørende luftforsvaret tildelt Krigskorset for sin innsats under en redningsekspedisjon til Vestlandet for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Innstillingen om tildeling av Krigskorset ga ikke konkrete detaljer om hvor toktet gikk eller hvem som var hentet ut, men det er i ettertid klart at toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts, og hele den øvrige besetning ble hedret: Kapteinløytnant Håkon Offerdal, løytnant Bjørn Stray Tingulstad, kapteinløytnant Per Wåge Lea, løytnant Hans Rønningen, kvartermester Constantin Christensen, kvartermester Agnar Næss og kvartermester Hans Bærewahr-Hansen. Den britiske løytnant John M. Turner ble hedret for deltagelse i samme operasjon. Besetningen på Catalina-flyet, som bar navnet «Vingtor», fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942. Den illegale Osloavisen Whispering Times omtalte tildelingen slik: «H.M. Kong Haakon dekorerte forleden 8 norske flygere med Krigskorset for særlig tapperhet utvist under kampen mot fienden. I en kort tale takket kongen dem og uttrykte sin egen og hele det norske folks beundring og taknemlighet for deres og deres kameraters innsats for vår frihet.»Ved denne anledningen ble hele besetningen belønnet som deltagere i operasjonen. Ved belønning av innsats utført i handelsflåten eller sjøforsvaret, var det vanligere at bare sjefen, eventuelt også maskinsjef og maskinist, ble dekorert med Krigskorset. Øvrige mannskap kunne bli tildelt Krigsmedaljen.
I september 1942 ble personell underlagt Flygevåpnenes Felleskommando hedret «for personlig innsats i kamp, og for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger under operasjoner mot fienden gjennom lengre tid.» To av dem som ble tildelt Krigskorset var norske, majorene Helge Mehre og Wilhelm Mohr. Den tredje, major Kaj Birksted var dansk, men i norsk tjeneste. De tre hadde deltatt i operasjoner over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike, og hadde skutt ned eller skadet et betydelig antall fiendtlige fly. Birksted gjorde seg senere på nytt fortjent til Krigskorset og fikk i juli 1944 tildelt en stjerne. Fra august 1943 til mars 1944 hadde han skutt ned sju av de 54 fiendtlige fly hans avdeling hadde på sin score-liste.
Kvartermestrene Leif Larsen, Bård Olav Grotle og Per Blystad fra Shetlandsgjengen ble i oktober 1942 tildelt Krigskorset «for fremragende utførelse av militært oppdrag». I samme statsråd 9. oktober ble løytnant Odd Kjell Starheim og fenrik Peter Deinboll tildelt Krigskorset «for fremragende hemmelig militær virksomhet under krigen», nærmere bestemt oppdrag i det okkuperte Norge.I november 1942 ble norske militære som hadde utmerket seg under forskjellige vellykkede operasjoner tildelt Krigskorset. Løytnant Rolf Q. Røren ble hedret for å ha ledet ubåten KNM «Uredd» under en offensiv patrulje på norskekysten 18. oktober 1942 da et tysk handelsfartøy ble senket. Oberstløytnant Einar Sverdrup og kaptein Ove Roll Lund, deltagere i Operasjon Fritham som skulle sikre gruvene på Svalbard, ble også tildelt Krigskorset. Sverdrup mistet livet i operasjonen og ble tildelt Krigskorset post mortem. Samme måned ble kapteinløytnant Christian A. Monsen tildelt utmerkelsen for «på en særdeles fremragende måte» for å ha ført «Potentilla» og tre andre norske korvetter i kamp mot tyske ubåter i Atlanterhavet i august 1942. To kapteiner i flyvåpnene, Jens S. Hertzberg og Hans Andreas Bugge, som hadde vært aktive i Canada, Storbritannia og på Island, ble tildelt Krigskorset post mortem for plikt, troskap, fremragende organisatorisk virksomhet og innsats i luftoperasjoner.
=== Innsats for Norges forsvar i 1940 ===
I statsråd 18. desember 1942 fremmet statsråd Oscar Torp forslag om å tildele Krigskorset til seks offiserer som hadde utmerket seg under felttoget i Norge i april til juni 1940. Generalmajor Carl Gustav Fleischer ble hedret «for fremrakende [sic] planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940». Andre ble belønnet for mer spesifikk innsats. Oberstløytnant Reidar Holtermann ble hedret for tapperhet og ledelse av forsvaret av Hegra festning. Kommandør Per Askim ble hedret for sin innsats som sjef for panserskipet «Norge» natten 8. til 9. april 1940 og for forsvaret av Narvik.
Kommandørkaptein Ernst G. A. Ullring fikk Krigskorset for sin innsats som sjef for KNM «Sleipner» i Romsdalsfjorden og for andre oppdrag. Kommandørkaptein Johan F. A. T. Ulstrup ble hedret «for fremragende og utrettelig krigstjeneste i Norge i Bergens- og Hardangerfjordavsnittet i tiden 9. april – 17. mai 1940 samt fortsatt innsats i frigjørelseskampen utenfor Norge.» Den femte som ble tildelt Krigskorset var kaptein Thore Horve, på bakgrunn av hans fremragende innsats som sjef på jageren «Draug» 9. april 1940, og senere innsats på jagerne «Sleipner» og «Glaisdale» i 1940 og 1941.
=== Operasjoner på norskekysten ===
Marinens operasjoner på norskekysten ble gjentatte ganger hedret med Krigskorset. I januar 1943 ble løytnantene Axel W. Prebensen og Alf Christian Haavik tildelt Krigskorset for ledelse av MTB 620 og MTB 623 og for 27. november 1942 å ha senket to tyske transportskip på norskekysten. Den norske marinen gjorde ikke bare innsats langs norskekysten og tildelingene gjenspeilte dette. Kapteinløytnant Thomas Jacobsen ble i statsråd 13. mai 1943 tildelt Krigskorset «for tapperhet og fremrakende [sic] ledelse av sitt fartøy, korvetten «Rose», under mange vellykkede angrep på ubåter under eskortetjeneste i Atlanterhavet i 1942.» «Rose» hadde da hatt 175 døgn i sjøen under eskortering av åtte konvoier over Atlanterhavet. Fartøyet hadde i 1942 gjort angrep mot 17 fiendtlige ubåter, med en ubåt antagelig senket og andre sterkt skadet. Jacobsen var for innsatsen tidligere hedret med Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross.I mars 1943, knapt et halvt år etter første tildeling, hadde Leif Larsen for andre gang gjort seg fortjent til Krigskorset og fikk tildelt en stjerne på båndet. Den hemmelige innstillingen viste til at Larsen «Som skipper under meget krevende operasjon på norskekysten høsten 1942, viste han fremrakende [sic] lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet. Under vanskelige forhold brakte han sitt mannskap i sikkerhet.» Diplomet ble besluttet påskrevet «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Diplomet til Larsens andre tildeling fikk imidlertid teksten: «Vi Haakon Norges Konge kunngjør at Vi har gitt Krigskorset m/sverd nr. 2 til Krigskorset m/sverd til U/kvm. Leif Andreas Larsen – for fremrakende [sic] utførelse av militært oppdrag. – London, 26. mars 1943.» og ble undertegnet Haakon VII. Diplomet bærer også navnetrekkene til Einar Gerhardsen og Jens Chr. Hauge, selv om ingen av disse befant seg i London på denne datoen og heller ikke var statsråder. Larsens eksemplar av Krigskorset bærer en fasettert femtagget stjerne, som er montert under sverdet i midten av båndets blå stripe.
Dekksmann Palmar Bjørnøy fikk i samme statsråd 26. mars 1943 Krigskorset for «lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet» under operasjoner på norskekysten høsten 1942. Diplomet ble besluttet påført samme innskrift som den som ble vedtatt for diplomet til Leif Larsen ved andre gangs tildeling: «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Tildelingen til dekksmann Bjørnøy var første gang Krigskorset med sverd ble tildelt et menig mannskap i det norske forsvar.
=== Hemmelige oppdrag i Norge ===
Fra 1943 ble Krigskorset hyppigere tildelt medlemmer av utestyrkene for hemmelige oppdrag i det okkuperte Norge. I februar 1943 ble kontreadmiral Edvard Danielsen og løytnant Bjørn Rørholt hedret for innsats under landoperasjoner i Norge, der de hadde rapportert om tyske disposisjoner og styrkebevegelser. Begge tjenestegjorde i det innstillingene omtalte som Special Intelligence Service, bedre kjent som Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som under andre verdenskrig hadde ansvar for etterretningsvirksomhet i okkuperte land. De to ble på ulike tidspunkt sendt inn fra Storbritannia til Sør-Norge. Kontreadmiral Danielsen etablerte den første hemmelige radiostasjon i Norge. Det var en melding fra løytnant Rørholt som gjorde det mulig for en britisk undervannsbåt å torpedere den tyske krysseren «Prinz Eugen». Forslagene om tildeling til de to stammet fra Forsvarets etterretningskontor.
Samtidig ble i mars 1943 tre medlemmer av Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge, hedret med Krigskorset. Bakgrunnen var også her gjennomføringen av hemmelige oppdrag i Norge. Fenrik Odd Sørli fikk Krigskorset for gjentatte operasjoner i Trøndelag, der han hadde bygd opp en hemmelig organisasjon, samt for «fremrakende [sic] bistand under en spesiell operasjon på norskekysten, som må regnes for ett av de dristigste foretagender som er utført under denne krig.» Korporal Sverre Granlund ble hedret for «fremrakende [sic] opptreden og utvist mot» etter at han i september 1942 som kjentmann ledet en gruppe engelske militære i sikkerhet fra det okkuperte Norge. Det innstillingen ikke direkte nevner, er at oppdraget gjaldt den vellykkede sabotasjeaksjonen Operasjon Musketoon mot kraftstasjonen i Glomfjord. Granlund hadde også tidligere i 1942 vært sendt på hemmelig oppdrag i Norge og utmerket seg da på en slik måte at han ble tildelt Krigsmedaljen.
Senere, i juni 1943, ble kapteinløytnant Ernst Marstrander hedret post mortem, for sin planlegging, deltagelse og ledelse av en sjømilitær operasjon til Norge. Marstrander ble drept under tilbakefarten til Storbritannia, da hvalbåten «Bodø» ble sprengt av en mine. Marstrander var tidligere hedret av britiske myndigheter med Order of the British Empire.
=== «Et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig» ===
I statsråd 11. juni 1943 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd til seks personer. Tre av disse var fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland. Innstillingene omtalte forberedelse til og gjennomføring av viktige og farefulle oppdrag i Norge under farefulle og vanskelige omstendigheter. For Rønneberg påpekes det at oppdraget tidligere var forsøkt utført «fra britisk hold», men uten vellykket resultat. Innstillingen viste så til at «Under fenrik Rønnebergs fremragende ledelse ble oppdraget gjennomført etter planen, uten tap av norske menneskeliv. Operasjonen er et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig, og den heldige gjennomføring har hatt, og vil få stor betydning for den videre krigsføring.»Særlig når det gjelder hemmelige oppdrag i Norge var innstillingene om tildeling av Krigskorset i krigsårene ofte knappe, som regel hemmelige, og ga få konkrete detaljer om innsatsen som kan identifisere tid, sted og mål for operasjonen som lå til grunn for forslaget om tildeling. Kun ettertiden gir dermed det fulle svar på bakgrunnen for hedersbevisningen. Rønneberg, Poulsson og Haugland ble dekorert med Krigskorset med sverd, etter at de hadde deltatt i Operasjon Gunnerside, aksjonen som 27. februar 1943 ødela Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan.
Fenrik Max Manus og korporal Gregers Gram ble også innstilt til Krigskorset med sverd i statsråd 11. juni 1943. Innstillingene omtalte at begge har vært sendt til Norge i spesialoppdrag, men identifiserer ikke konkret hvilken operasjon det er snakk om: «Korporal Gram ble sammen med fenrik Manus utsendt med spesialoppdrag til Norge den 12/3.1943 og returnerte til U.K. den 25.5. 1943. Sammen med fenrik Manus utførte han det meget farefulle og dristige oppdrag, og viste under operasjonen et mot og en besluttsomhet som fortjener den høyeste anerkjennelse. Takket være det ypperlige samarbeid mellom de 2 deltagere ble foretagende vellykket og de oppnådde et fremrakende [sic] resultat. Etter ankomsten til Norge ble fenrik Manus alvorlig syk, men takket være korporal Grams dyktighet og koldblodighet, under de farefulle omstendigheter de levet under, lykkedes det ham å bringe fenrik Manus i sikkerhet.» I tidsrommet innstillingene omtaler gjennomførte Manus og Gram natt til 27. april 1943 sabotasjeaksjon på Oslo havn, kalt Operasjon Mardonius.
=== De to siste skipsførere hedret ===
Til statsråd 2. juli 1943 forelå en flere sider lang innstilling om tildeling. Saken ble foredratt av statsråd Olav Hindahl, minister i Departementet for handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri, i Johan Nygaardsvolds regjering. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Berge Mevatne Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats ved å bringe d/s «Alaska» i havn under særdeles vanskelige og farefulle omstendigheter». Den lange innstillingen var kommet til på Handelsdepartementets initiativ, med tilslutning fra Forsvarsdepartementet og Nortraship. Innstillingen redegjorde i detalj for Mevatnes innsats på ds «Alaska» under skipets innsats som redningsskip i konvoitjeneste ut fra Freetown med bestemmelsessted Storbritannia. Etter å ha reddet overlevende fra et annet skip, kom ds «Alaska» bort fra konvoien og ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsfører Mevatne å bringe skip og mannskap til Lisboa.Et år senere, i august 1944 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset til skipsfører Lyder R. Thorstensen. Også denne gang ble innstillingen foredratt av handelsminister Hindahl. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Thorstensen Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats ved å ha brakt M/T «Anna Knudsen» i havn 2 ganger under vanskelige omstendigheter.» Thorstensen var tidligere hedret med Krigsmedaljen for sin innsats om bord M/T «Anna Knudsen», som han hadde ført siden 9. april 1940. «Anna Knudsen» hadde to ganger blitt torpedert, første gang under fart fra Island til Storbritannia i februar 1942, andre gang på veg fra Aden til Abadan i oktober 1943, men Thorstensen hadde begge ganger klart å få skip og mannskap i sikker havn. Innstillingen om tildeling av Krigskorset til skipsfører Thorstensen ble bifalt av kongen. Dette ble den siste tildeling av Norges høyeste utmerkelse til en som tjenestegjorde i handelsflåten under den andre verdenskrig.
Som sivile ble både Mevatne og Thorstensen tildelt Krigskorset uten sverd.
Til sammen 19 sjøfolk fra handelsflåten ble hedret med Krigskorset for sin krigsinnsats.
=== Radiosendere i Nord-Norge og Trøndelag ===
Etterretningsarbeid ved etablering av hemmelige radiosendere i Norge ble i statsråd 2. juli 1943 hedret med tildeling av Krigskorset. Tre menn ble hedret, igjen på bakgrunn av en hemmelig innstilling etter forslag fra Forsvarsdepartementets «E»-kontor, denne gang foredratt for konge og regjering av statsråd Torp. «Siv. militær» fenrik Einar Johansen hadde siden høsten 1940 operert en radiostasjon som var sendt over fra Storbritannia. I september 1941 kom han selv over til Storbritannia, for å bli sendt tilbake i mars 1942. Johansen hadde da med seg to radiosendere. Han drev den ene selv i Tromsøområdet og sendte «en serie meldinger av høyeste kvalitet» tilbake til Storbritannia. Johansen fikk etter vanskeligheter også etablert en sender nummer to, også denne i Nord-Norge. I februar 1943 vendte Johansen tilbake til Storbritannia. Han tjenestegjorde ved «E»-kontoret. Diplomet hans fikk påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.» Johansen var tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service.
«Siv. militær» fenrik Kristian Fougner tjenestegjorde i 1943 også ved «E»-kontoret. Han arbeidet også for den britiske Secret Intelligence Service. Fougner hadde vært involvert i hemmelig arbeid siden høsten 1940 og kom over til Storbritannia i april 1942. Allerede i mai samme år ble han sendt tilbake til Norge på oppdrag i Trøndelag. Fougner etablerte en radiostasjon, som «ble drevet med stor suksess». Ytterligere en radiosender ble sendt over og Fougner skaffet folk til å drive denne. Arrestasjoner gjorde det nødvendig for Fougner å dra over til Storbritannia igjen. Tekniske vanskeligheter med senderne i Trøndelag gjorde imidlertid at han snart reiste tilbake til Norge igjen. Ved Fougners innsats kom radiosenderne i drift igjen. Fougner returnerte til Storbritannia i desember 1942. Fougners diplom fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»
Den tredje som ble hedret i statsråd 2. juli 1943 var sersjant Hugo Munthe-Kaas, også han i tjeneste ved «E»-kontoret og tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service. Også Munthe-Kaas hadde lengre tids etterretningsarbeid bak seg da han i april 1942 kom over fra Norge til Storbritannia, der han ble utdannet til radiotelegrafist. I juni 1942 ble han sendt over med fly fra Storbritannia og landsatt i Harstadområdet, der han etablerte en radiosender som var i drift til oktober. Munthe-Kaas tok seg da over til Sverige og videre til Storbritannia. Allerede i november ble han igjen sendt til Norge, denne gang med en fransk ubåt til Troms. Operasjonen kom ut for vanskeligheter og norske og franske mannskaper måtte etterlates i land. Munthe-Kaas spilte en framtredende rolle i redningsforsøket, som til slutt lykkes ved hjelp av den franske ubåten. Diplomet, som ble utstedt til Munthe-Kaas, fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»De tre var også hedret av britisk myndigheter for sine bidrag: Johansen og Fougner var dekorert med Distinguished Service Cross, mens Munthe-Kaas var tildelt Distinguished Service Medal og foreslått til en fransk utmerkelse. Det var ikke uvanlig at innstillingene eksplisitt nevnte om de som var innstilt til Krigskorset tidligere var dekorert med utmerkelser fra allierte land. Særlig gjaldt dette britiske utmerkelser, men også andre allierte, Frankrike ved De frie franske styrker og USA, ble nevnt med hedersbevisninger som var tildelt nordmenn innstilt til Krigskorset.
=== En kortfattet hemmelig innstilling ===
I statsråd 13. august 1943 ble det foredratt en kortfattet innstilling om tildeling av Krigskorset post mortem. Innstillingen var hemmelig. Løytnant Arvid Storsveen tjenestegjorde i Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som drev etterretning mot tyskokkuperte land. Løytnant Storsveen ble, etter forslag fra oberstløytnant Alfred Roscher Lund, innstilt til heder «for fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.»
Innstillingen opplyste at Storsveen hadde deltatt i etterretningsvirksomhet i Norge siden høsten 1940, hvorved han har «nedlagt et usedvanlig fortjenstfullt arbeide.» Innstillingen fortsatte med å opplyse at «Løytnant Storsveen ble skudt av tyskerne under en ekspedisjon til Norge», men la til at «Forsvarsdepartementet finner av securityhensyn ikke å kunne gi ytterligere opplysninger». Innstillingen ble bifalt av kongen. Bakgrunnen for denne tildelingen var at Storsveen ledet den allierte etterretningsorganisasjonen XU i det okkuperte Norge. I april 1943 gikk Storsveen i en felle organisert av Gestapo. Han ble skutt og drept.
2400 personer var tilknyttet XU. Organisasjonen tok initiativet til vedtak i Hjemmestyrkenes råd i 1946 om ikke å dekorere enkeltpersoner. På grunn av dette, samt organisasjonens hemmelige aktiviteter, ble svært få av de 2400 personene som var tilknyttet XU tildelt krigsmedaljer.
=== Heder til tre flygere ===
I statsråd 24. september, 29. oktober og 23. desember 1943 ble flygere hedret for sine operative innsatser.
Den første av dem, løytnant Marius Eriksen, satt da i tysk krigsfangenskap etter å ha blitt skutt ned over Nederland 2. mai 1943. Eriksen hadde da «hatt en enestående karriere som jagerflyger.» Eriksen ble i innstillingen kreditert med ni nedskutte tyske fly, to sannsynlige nedskytninger og to skadede fly. I innstillingen ble det også vist til Flygevåpnenes Felleskommando, som uttalte: «En slik offiser som med sitt resultat og sitt personlige eksempel har satt en så høy standard for nordmenn, både her og også i Norge, hvor ryktene om hans navn også er nådd fram, fortjener fullt den høyeste utmerkelse vi kan gi». Forsvarsdepartementet konkluderte med at Eriksen «har gjort en fremrakende [sic] innsats som flyger for Norges Forsvar og at hans mot, energi og plikttroskap gjør ham fortjent til en høy utmerkelse.» For sin innsats var han på tildelingstidspunktet for Krigskorset allerede hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, den britiske Distinguished Flying Medal og USAs Silver Star.
Kaptein Svein Heglunds Krigskors kom etter at han hadde skutt ned ti fiendtlige fly, med ytterligere seks antatt nedskutt og tre skadet. Han hadde da vært i operativ tjeneste siden begynnelsen av mai 1942 og hadde ikke mindre enn 155 offensive operasjoner over tyskokkupert område bak seg. I tillegg til nedskutte og skadede fly hadde han deltatt i vellykkede angrep mot fiendtlige mål på bakke og mot fiendtlige skip. Heglund var allerede dekorert med Krigsmedaljen og var av britene hedret med Distinguished Flying Cross.Fenrik Fridtjov Sæverud Giørtz ble i statsråd 23. desember 1943 tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist fremrakende [sic] dyktighet, mot og pliktfølelse ved å bringe tilbake og lande et sterkt skadet bombefly.» Forslaget stammet fra det britiske Air Ministry ettersom Giørtz' bedrift kom som en del av alliert operasjon over Tyskland. Etter å ha sluppet sin last med bomber over Düsseldorf natten til 3. november 1943 ble bombeflyet Giørtz førte truffet av tysk antiluftskyts og sterkt skadet. Bombeflyet, som på grunn av sine store skader av Air Ministry omtales som The Bomber That Should Never Have Got Back, ble tross alle odds ført tilbake til Storbritannia av fenrik Giørtz og landet på en flyplass i Midlands-området.
=== Hemmelig militær virksomhet hedret igjen ===
I statsråd kom i løpet av 1944 nye tilfeller av hemmelig militær virksomhet til innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd. En av dem hadde satt livet til i kampen og ble hedret post mortem. Også i disse tilfellene var innstillingene hemmelige.
Sersjant Einar Skinnarland i Norwegian Independent Company No. 1 var en av dem som deltok i tungvannsaksjonen på Rjukan 27. februar 1943. Fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland, som også deltok i operasjonen, ble hedret for sin innsats i juni 1943. Innstillingen om Krigskorset til Skinnarland viste til en uttalelse fra Poulsson om betydningen av hans innsats: «Uten Einar Skinnarlands dyktige arbeide ville vi neppe ha klart vår oppgave. Uten ham ville etterretningstjenesten vært lite effektiv. Uten ham ville radiotjenesten høyst sannsynlig brutt sammen. Uten ham ville vi i alle fall rensdyrjakten begynte ikke kunne holdt det gående av mangel på mat. Han var uundværlig.» Skinnarlands diplom ble påført teksten «For fremrakende [sic] personlig innsats for Norges sak». Senere i 1944 ble ytterligere deltagere i tungtvannsaksjonen tildelt Krigskorset.
Løytnant Sigurd Eskeland var den som denne gang ble tildelt Krigskorset post mortem. Eskeland forlot Storbritannia 22. mars 1943 med Nord-Norge som mål. Overfarten gikk med fiskeskøyten «Brattholm». Operasjonen ble angitt og ble møtt av tyske styrker. Under dramatiske omstendigheter ble operasjonsdeltagerne skutt og skadet eller drept. Blant andre deltagere i operasjonen var fenrik Jan Baalsrud, som flyktet gjennom Troms til Sverige. Løytnant Eskeland ble skadet og tatt til fange, men avslørte under avhør ikke operasjonen. Han ble skutt tre dager etter at han ble tatt. Forsvarsdepartementet viste i sin konklusjon til at Eskeland «ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremrakende [sic] måte».
Løytnant Oluf Reed Olsen var den tredje som ble hedret i statsråd denne dagen. Det var Forsvarsdepartementets «E»-kontor som hadde satt fram forslaget om hedring av løytnanten i Marinens flygevåpen. Olsen hadde tjenestegjort ved «E»-kontoret siden januar 1943. I april 1943 ble han sendt til Norge for å etablere en radiostasjon på Sørlandet. Denne ble operativ i mai og «sendte i løpet av sommeren en rekke meldinger om skipstrafikk, passering av konvoyer m.v. på Sørlandet. Likeledes sendtes værrapporter, meldinger om festningsanlegg, kanonstillinger og minefelter.» Stasjonen på Sørlandet måtte tas ned i august og Olsen bega seg østover. I Oslo etablerte han en ny radiostasjon, som også rapporterte om tysk skipsfart. I oktober tok han seg over til Sverige, men vendte tilbake til Oslo og Kristiansand for å forberede etableringen av en ny radiostasjon. Olsen vendte etter dette tilbake til Storbritannia via Sverige. Olsens diplom fikk påskriften «For særdeles fortjenstfullt arbeide for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.» Olsen arbeidet for Secret Intelligence Service, en av britenes etterretningsorganisasjoner.
I statsråd 19. mai 1944 ble soldat Otto Olsen hedret «for fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» Olsen hadde siden februar 1943, da han kom over til Storbritannia fra Norge etter å ha drevet «patriotisk arbeide hjemme», vært i spesialtjeneste ved «E»-kontoret. I Storbritannia fikk Olsen utdannelse i radiosamband og ble raskt sendt tilbake til Norge. I slutten av juni 1943 etablerte Olsen en radiosender på Sør-Vestlandet, som sendte meget pålitelige rapporter om tysk skipsfart tilbake til Storbritannia. Ingen annen stasjon utsendt av britisk etterretning sendte flere meldinger tilbake. På grunn av de sikre opplysninger om skipstrafikken som Olsen skaffet gjennom sine kontakter, kunne det settes inn angrep mot disse fra allierte sjøstridskrefter. Soldat Olsen rapporterte også om andre forhold vedrørende Wehrmachts disposisjoner på Sør-Vestlandet. Disse ble i innstillingen om tildeling av Krigskorset betegnet som svært viktige: «Stort sett kan en si at stasjonen til enhver tid har maktet å holde de norske og britiske etterretningsmyndigheter vel underrettet om den militære situasjon på Sør-Vestlandet. Med de verdifulle kontakter vår mann hadde kunne tyskerne ikke foreta noen bevegelser av særlig betydning uten at dette ble meldt.» Olsen var tilknyttet Secret Intelligence Service. Han var den første menige soldat i hæren som ble hedret med Krigskorset med sverd.
I statsråd 25. august 1944 ble kaptein John Kristoffersen og menig Torstein Pettersen hedret, begge for «fremrakende [sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» De to arbeidet for Secret Intelligence Service. Forslaget om dekorering stammet denne gang fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Kaptein Kristoffersen hadde operert en radiosender, som rapporterte om tysk skipstrafikk mellom Narvik og Trondheim, samt om kystfestninger. Fra august til november 1943 hadde kaptein Kristoffersen sendt over 100 meldinger, før han vendte tilbake til Storbritannia. I februar 1944 reiste han igjen over til Nord-Norge og satte opp en ny radiosender, som «sendte en rekke meldinger av høy kvalitet før han måtte be om å bli evakuert til U.K.» Menig Pettersen, som var kringkastningstekniker, kom til Storbritannia i juni 1943. Han ble sendt tilbake til Norge i september samme år med oppdrag å kontrollere de tyske flåtebevegelsene i Altafjorden, der slagskipet «Tirpitz» var av hovedinteresse for de allierte. Menig Pettersen drev etterretningsvirksomhet i området inntil midten av mai 1944. Han måtte da ta seg til Storbritannia via Sverige. Pettersens diplom fikk påskriften «For fremrakende [sic] innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.»Løytnant Knut Haugland, som tidligere var hedret for sin innsats under tungtvannsaksjonen, ble i statsråd 25. august 1944 hedret på nytt og fikk en stjerne til sitt Krigskors. Han hadde da i oktober 1943 vendt tilbake til Norge for å «etablere en mer effektiv radioforbindelse med U.K., og samtidig utferdige og sette i verk planer for innenrikske radiosamband i Norge.» Haugland ble to ganger tatt av Gestapo, men greide begge ganger å flykte. I samme statsråd ble fenrik Knut Haukelid, som også hadde deltatt i Vemork-aksjonen, hedret. Et år senere, 20. februar 1944, ledet Haukelid senkningen av fergen DF «Hydro» på Tinnsjøen. DF «Hydro» var lastet med tungtvann på veg til Tyskland. Bortsett fra henvisninger til tidsrom, ble dette ikke konkret nevnt i innstillingen, som også denne gang var hemmelig. I stedet ble operasjonen som Haukelid tok del i karakterisert slik: «Det er et av de dristigste foretagender som er utført under denne krig, og den heldigste gjennomføring har hatt og vil få stor betydning for den videre krigføring.»Sersjant Torfinn Bjørnaas ble sendt over fra Storbritannia til Norge i oktober 1943, «som deltager i en gruppe som hadde et meget vanskelig og farefullt oppdrag i Norge.» Innstillingen gikk ikke i detaljer om operasjonen, men nevnte at den var vellykket og at Bjørnaas alene hadde æren for tre av de seks ødelagte mål. I innstillingen ble det vist til Bjørnaas' mot og kaldblodighet. I dette tidsrommet utførte sersjant Bjørnaas sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen, for å hindre eksport av kobber- og svovelkis til Tyskland. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»
Sammen med de fire andre ble løytnant Tor Stenersen hedret i statsråd 25. august for gjentatte hemmelige oppdrag i Norge. Innstillingen om tildeling av Krigskorset viste til at løytnant Stenersen i januar til mai og igjen fra oktober 1943 var sendt over til Norge på særoppdrag. Det skulle etableres radiokontakt med Storbritannia, drives instruksjonsvirksomhet og spionasje mot fiendtlig skipsfart. Innstillingen nevnte at under det første oppdraget deltok Stenersen i senkning av et tysk skip. Den viste også til at Stenersen under oppdrag nummer to ble arrestert av Gestapo. «Trods den hårdeste tortur, røpet han intet», het det i innstillingen til statsråd 25. august 1944. Stenersens diplom fikk påskriften «For fremrakende [sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Stenersen ble 2. april 1944 skutt og drept under fluktforsøk fra Akershus fengsel. Tildelingen av Krigskorset til Stenersen ble likevel ikke foretatt post mortem.
Løytnant Martin Olsen, som Stenersen hadde samarbeidet nært med, ble også hedret i statsråd 25. august 1944. Begge tjenestegjorde i Norwegian Independent Company No. 1. Innstillingen viste til at løytnant Olsen 20. september 1943 ble sendt til Norge i hemmelig militært oppdrag og at han ble nestkommanderende i gruppen Stenersen ledet. Da Stenersen ble arrestert, ble Olsen beordret til å overta ledelsen av gruppen. Innstillingen la vekt på at «Gruppen hadde et vidstrakt arbeidsfelt, i samråd med organisasjonen hjemme, arbeidet de med våpeninstruksjon, våpentransporter, organisert mottakelseskomitéer, og stod ellers til disposisjon for den hjemlige ledelse.» I ettertid er det klart at statsrådsdokumentet her viste til innsatsen for å bygge opp Milorg.
=== Innsats for Bomber Command og jageravdelingene ===
Major Johan Koren Christie ble i statsråd 30. juni 1944 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats for Norges sak ved, som Flight Commander i Pathfinder Squadron, å ha deltatt i 48 operasjonsflygninger over fiendtlig område.» Major Christies tjeneste i No. 35 Pathfinder Squadron startet i juni 1943 og fram til 17. mai 1944 gjorde han 48 tokt i RAF Bomber Command. De fleste av bombetoktene hadde gått over Tyskland, men også Italia og okkuperte land sto på listen. I Tyskland hadde elleve bombetokt gått til Berlin, seks til Ruhr-området og flere gjentatte bombetokter til byene Frankfurt am Main, Hamburg og Mannheim. Innstillingen viste til at det her ikke er noen «iøynefallende enkeltprestasjoner», men at innsatsen representerte en «prestasjon, som er preget av tungtveiende og solid kvalitet» og som avkrever «den største respekt». Major Christie var, da han ble tildelt Krigskorset, allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross.
I statsråd 25. august 1944 ble Krigskorset tildelt ytterligere to flygere. Major Gunnar Halle ble hedret for sin innsats som Flight Commander i 151. Bomber Squadron, mens oberstløytnant Erik Haabjørn ble dekorert for fremragende ledelse av en britisk avdeling, 124 Wing i det britiske Royal Air Force. Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Begge var tidligere dekorert med norske og britiske utmerkelser. I statsråd 29. september ble kaptein Kåre Stenwig tildelt Krigskorset for innsats som navigatør i Bomber Command. Kaptein Stenwig hadde under tjeneste i Pathfinder-fly og som master bomber «deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg [sic], Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen [sic]», totalt 60 tokt. Stenwig var også allerede dekorert med norske og britiske utmerkelser.
Flere tildelinger til personell i flyvåpenet kom i statsråd 12. januar 1945. Oberstløytnant Rolf Arne Berg ble dekorert etter innsats som jagerflyger og skvadronsjef for de norske jagerskvadronene og Wing Commander ved 132 Wing i Royal Air Force, med 245 operasjonelle flygninger mot fiendtlige mål bak seg. Hans avdeling hadde siden mars 1944 skutt ned 28 fiendtlige fly i luften, ødelagt seks på bakken og skadet 13 fiendtlige fly. Oberstløytnant hadde selv i luftkamp skutt ned Messerschmitt Bf 109. I samme statsråd ble major Olai Grønmark tildelt Krigskorset med sverd for 100 tokt med Mitchell-fly over fiendtlig territorium. Samtidig ble kaptein Hallvard Vikholt belønnet for sin innsats som navigatør og flyger i Bomber Command, med til sammen 50 operasjoner i luften.
=== KNM «Ula» ===
Sjefen for den norske ubåten KNM «Ula» ble tildelt Krigskorset i statsråd 13. oktober 1944, den siste gang tildeling ble behandlet dette året. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble løytnant Sigurd Valvatne hedret «for fremrakende [sic] innsats som sjef for undervannsbåten «ULA» vinteren 1943–44.»" Innstillingen var hemmelig, men var denne gang forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. KNM «Ula» gjennomførte i tidsrommet fra juni 1943 til august 1944 elleve tokt på norskekysten og senket 42 800 tonn av fiendtlig tonnasje og en fiendtlig ubåt. Skipet deltok også i to spesialoppdrag. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende [sic] måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»
=== Den siste tildeling fra London, de første i Oslo ===
I statsråd 9. mars 1945 ble major Martin Gran tildelt Krigskorset «for fra 15/6-1944 til 31/1-1945 på en fremrakende [sic] måte å ha ledet 331 (N) Squadron under 134 operasjonsflygninger. I denne tid har avdelingen skutt ned 33 tyske fly samt ødelagt store mengder materiell på bakken. Majorens personlige score er 9 nedskutte fly.» Dette var siste gang regjeringen behandlet en sak om tildeling av Krigskorset under sitt eksil i London. Senere saker ble behandlet i statsråd i Oslo.
I statsråd 20. juli 1945, denne gang i Oslo i det frigjorte Norge, kom to saker om tildeling av Krigskorset opp. Også denne gangen gjaldt innstillingen dekorering av en krigsflyger. Kaptein Svein Heglund, som i 1943 ble tildelt Krigskorset, hadde skutt ned ytterligere fem fiendtlige fly og skadeskutt flere andre. Han hadde derved gjort seg fortjent på nytt og ble tildelt en stjerne til sitt Krigskors. Samtidig ble kaptein Helner Grundt Spang tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats som jagerflyger og for med mot og dyktighet å ha ledet sin «Flight» under en lang rekke operasjoner mot fienden. Han har personlig skutt ned 10 1/3 fiendtlige fly.»Dette ble siste gang regjeringen Nygaardsvold behandlet en sak om tildeling av Krigskorset. Neste gang en tildelingssak kom opp, var i statsråd 3. august 1945, da samlingsregjeringen under Einar Gerhardsen hadde tiltrådt. Igjen var det en jagerflyger som ble hedret. Major Werner Christie ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats for Norges Forsvar ved å ha vist mot og dyktighet som jagerflyger under en lang rekke operasjoner mot fienden og for utmerket ledelse av norske og britiske flyavdelinger i kamp. Han har i alt skutt ned 9 fiendtlige fly og skadet andre.»I statsråd 14. september 1945 ble Krigskorset tildelt et medlem av marinen, denne gang kapteinløytnant Charles Herlofson, som hadde gjort seg fortjent for ved «som Flotillesjef ved M.T.B. å ha vist mot og fremrakende [sic] lederegenskaper særlig under kamp med fienden den 23.–24. desember 1944.» Kapteinløytnant Herlofson hadde ledet angrep på en tysk destroyer og anlegg på land. Styrken returnerte til Shetland uten egne tap.
=== Tilbake til 1940 ===
Innstillingene om tildeling av Krigskorset de første fredsmånedene 1945 gjaldt fortsatt aktiv krigsinnsats fra utestyrkene i tiden fram til krigens slutt, som en del av de løpende innstillinger på bakgrunn av krigens utvikling. Fram til tildelingene holdt opp i 1949, ble det også foretatt en del tildelinger med karakter på bakgrunn av tilbakeblikk over krigsinnsatsen.
I statsråd 16. november 1945 vendte regjeringen tilbake til angrepet på Norge i 1940. I desember 1942 ble seks norske offiserer hedret for innsats 9. april og det etterfølgende felttoget i Norge. Den avgjørende betydning salvene fra Oscarsborg festning de tidlige morgentimene 9. april 1940 hadde for krigens forløp, ble i 1942 ikke tatt i betraktning ved tildeling av Krigskorset. Dette ble det nå gjort noe med, etter forslag fra generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet. Oberst Birger Eriksen og kommandørkaptein Andreas Anderssen ble tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende [sic] innsats på Oscarsborg Festning under kamp med inntrengende tyske krigsskip den 9. april 1940, hvilket førte til senkningen av den tyske krysser «Blücher».»I de etterfølgende fredsårene ble innsatsen flere gjorde 9. april 1940 trukket fram og hedret med Krigskorset. I statsråd 24. januar 1947 ble løytnant Rolf T. Tradin tildelt Krigskorset med sverd «for å ha ydet fedrelandet store tjenester ved uforferdet innsats som jagerflyger mot fienden 9.4.1940 og under krigen i Norge 1940, samt senere under krigen utenfor Norge ved en rekke operasjoner som jagerflyger mot fienden.» Tradin var den eneste fra flyvåpenet som ble hedret for innsats under angrepet på Norge.
Over to år senere, i statsråd 28. oktober 1949 ble ytterligere tre offiserer dekorert for innsats 9. april 1940. Forslag om dekorering av den første av disse, major Olaf Helset, kom fra generalløytnant Otto Ruge. Helset ble hedret «for i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og ha gjennomført disse, samt for senere ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»Kaptein Sigvardt Pran ble tildelt Krigskorset «for særlig fremrakende [sic] føring av sin avdeling og fremrakende [sic] tapperhet under kampene på Strandløkka og Lundehøgda 1940, hvor han ble såret.» Krigskorset ble post mortem tildelt løytnant Sven Holmsen «for utvist tapperhet og mot under kampene ved Strandløkka og Lundehøgda i april 1940.»
Verdens Gang omtalte hvordan deres innsats ved Midtskogen og Tangen-avsnittet utgjorde «bedrifter tydelig avtegner seg i forgrunnen blant det foreliggende rapportmateriale». Avisen refererte forsvarssjef Ruges vurdering av Helsets innsats: «Han har æren for at striden ble tatt opp og gjennomført, og for at Kong og Regjering ble reddet fra det tyske anslag. Hans innsats fikk derfor avgjørende betydning for den videre utvikling.» Om Pran uttalte Ruge: «Den bedrift oberst Sigvart Pran har fått sin belønning for er episoden ved Strandløkka og Lundehøgda da han med en tilfeldig avdeling på 40 mann greidde å stoppe det tyske angrep.» Prans innsats 14. april gjorde at det ble vunnet tid til å organisere forsvar av området. Løytnant Holmsen, som lå i framskutt stilling og slo tilbake tysk angrep, var Prans nestkommanderende og overtok kommandoen da Pran ble såret.
Norske myndigheter søkte aktivt om forslag til dekorering for krigsinnsats. Høsten 1945 ble det også sendt ut kunngjøringen om de forskjellige krigsdekorasjonene, inkludert Krigskorset, med opplysninger om hvem som kunne ha gjort seg fortjent til disse og hvordan saken om tildeling kunne startes. Her ble også militære sjefer fra 1940 bedt om å innrapportere mulige fortjente.Avisen Verdens Gang skrev i anledning tildelingene til major Helset, kaptein Pran og løytnant Holmsen: «Noen av deltagerne i felttoget i Norge i april 1940 – i alt 248 - fikk sin påskjønnelse i statsråd i går. Det er ingen tvil om at det er mange flere som fortjener det. - Regjeringen er også fullt oppmerksom på dette – men på grunn av de uoversiktlige forhold som hersket under fiendtlighetene, har det ikke vært mulig å skaffe til veie noen holdbar oversikt over deltakerne og deres innsats. Særlig har dette gått ut over de menige mannskaper, – det er sørgelig, men det ser ikke ut til at det har vært noe å gjøre ved det.» Tildelingene i oktober 1949 ble de siste tildelinger av Krigskorset for innsats under angrepet på Norge i 1940.
=== Et vidt spekter av innsats ===
I statsråd 8. februar 1946 forelå en innstilling om tildeling av Krigskorset på bakgrunn av deltagelse i et hemmelig militært oppdrag. Innstillingen var ikke lenger hemmelig og identifiserte operasjonsnavn og andre detaljer. Den gjaldt fenrik Anton Vedaa, som tilhørte Kompani Linge. I juni 1943 ble han tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i Operasjon Carhampton. Fenrik Vedaa kom i januar 1944 til Norge fra Sverige for å delta i Operasjon Throstle, som hadde som mål å bygge opp Milorgs D11. Han deltok også i planleggingen av vellykkede sabotasjeaksjoner mot Rygge flyplass og et drivstofflager for ubåter ved Son. Innstillingen viste til at sistnevnte aksjon «foranlediget det britiske admiralitetet til å sende D.11 dette gratulasjonstelegram: «Well done result of great military importance.» På grunn av tuberkulose avsluttet Vedaa sitt arbeid i Østfold og ble sendt til Sverige, der han ble innlagt på sykehus. Fenrik Vedaa ble hedret med Krigskorset «for å ha ytet Norges Forsvar fremrakende [sic] tjenester under utførelse av hemmelig militære oppdrag.»Fenrik Knut Lindaas ble i statsråd 7. juni 1946 post mortem tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] personlig innsats, da han etter at hans fly var skutt opp av fiendtlig luftvernild forble på sin post inntil døden, og derved muliggjorde at den øvrige besetning på flyet berget livet.» Fenrik Lindaas førte i november 1943 et Halifax-bombefly i et bombetokt med Frankfurt am Main som mål. På returen ble flyet truffet av luftvernskyts og sterkt skadet. Etter ordre fra fenrik Lindaas hoppet den øvrige besetningen ut i fallskjerm. Selv omkom Lindaas da flyet styrtet.
En fenrik som gjorde tjeneste for Secret Intelligence Service ble i statsråd 6. september 1946 hedret for sin innsats. Fenrik Mads O. Monsen ble tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] innsats for Norge under krigen, som leder av syv skøyteekspedisjoner over Nordsjøen, med utsendinger og materiell til Hjemmefronten, fra mai 1941 til han ble tatt tilfange av fienden 26. november 1941.» (korrekt dato var 26. oktober). Fenrik Monsen hadde ført motorkutterne «Blia» og «Streif» med dokumenter, penger og utstyr til motstandsbevegelsen på strekningen Ålesund til Bergen. Personer fra hjemmefronten var tatt med fra Norge til Storbritannia. Operasjonene ble gjennomført under norsk orlogsflagg. Innstillingen vektla at «Fenrik Monsen har ledet disse operasjoner med stor dyktighet og uforferdethet under særlig farefulle omstendigheter og har hatt en glimrende støtte i sitt mannskap». På tilbaketuren til Storbritannia etter den siste turen i oktober 1941, som hadde gått til nordvestlandet, gikk maskinen på «Streif» i stykker. Båten drev sørover i Nordsjøen til den grunnstøtte og ble vrak ved kysten av Nederland. Fenrik Monsen ble, sammen med mannskapet, tatt til fange og satt i tysk krigsfangenskap ut krigen.
To deltagere i Polar Bear-ekspedisjonene ble dekorert med Krigskorset i statsråd 20. september 1946. Det var utskrevet fenrik Inge Steensland og utskrevet fenrik Boy Rist. Begge tilhørte Kompani Linge. Innstillingen forklarte at Polar Bear var et navn som ble satt på en serie operasjoner som hadde som mål å ødelegge norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Operasjonene ble organisert og ledet fra Storbritannia. Fenrik Steensland var involvert i operasjoner i Fredrikstad og Østfold, mens fenrik Rist var særlig aktiv i Narvik og omland. Begge ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag».Løytnant Per Hysing-Dahl ble tildelt Krigskorset i statsråd 24. januar 1947 «for etter særdeles farefull tur over fiendtlig okkupert område å ha foretatt en nødlanding om natten i den Engelske Kanal, forårsaket av eget artilleri. Herunder reddet han, skjønt selv såret og under særdeles vanskelige omstendigheter, sine passasjerers liv.» Løytnant Hysing-Dahl gjorde tjeneste ved 161 Squadron i det britiske Royal Air Force og var engasjert i operasjoner som holdt kontakt med motstandsbevegelsene i okkuperte land. For sin innsats under 30 tokt med Halifaxfly var han allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross. Under et oppdrag til Sør-Frankrike for å bringe inn tre franske sabotører ble Lysander-flyet løytnant Hysing-Dahl førte rammet av luftvernild. Uten motorkraft og skadet av granatsplinter landet Hysing-Dahl flyet på sjøen i Den engelske kanal. En av passasjerene druknet, mens de to øvrige, sammen med løytnant Hysing-Dahl, ble reddet av en amerikansk ubåtjager og brakt i sikkerhet til Plymouth.
=== Franske faner og bannere ===
Ved en seremoni på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946 ble sju faner for franske avdelinger som hadde kjempet ved Narvik i 1940 dekorert med Krigskorset:
Le drapeau des chasseurs alpins
Le drapeau de La 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 1er Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 2e Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
Le fanion du 6e Bataillon de chasseurs alpins
Le fanion du 12e Bataillon de chasseurs alpins
Le fanion du 14e Bataillon de chasseurs alpinsVed samme anledning ble franske soldater, som det tidligere var bestemt skulle hedres med norske utmerkelser, overrakt sine medaljer. Det ble samtidig foretatt ti nye tildelinger av franske offiserer til Krigskorset med sverd.
Flere tusen tilskuere var vitne til paraden for kong Haakon VII, der norske militære og sivile også ble tildelt franske utmerkelser for krigsinnsats.
=== Shetlandsgjengen ===
Shetlandsgjengens leder var blant de første norske militære som ble hedret med Krigskorset og også andre medlemmer i Marinens Spesialavdeling var tidligere blitt hedret. I statsråd 2. august 1946 ble åtte medlemmer av Shetlandsgjengen innstilt til Krigskorset med sverd, alle «For fremrakende [sic] innsats under utførelse av særoppdrag». Blant de åtte var en utskrevet løytnant, fire var utskrevet ledende dekksmann og tre utskrevet dekksmann. Alle hadde tjenestegjort om bord på KNM «Hitra» og gjort 40 eller 41 turer til Norge i hemmelig oppdrag fra vinteren 1943–44 og fram til freden.
Forslaget om heder ble fremmet av Sjøforsvarets overkommando. Innstillingen viste til at Marinens Spesialavdeling i løpet av krigsårene satte i land 192 agenter i Norge og brakte viktig utstyr over fra Storbritannia. Avdelingen brakte 93 agenter tilbake til Storbritannia og førte 373 flyktninger i sikkerhet samme veg. Avdelingen hadde et tap på 10 fartøyer og 44 mann. De som nå ble hedret var løytnant Ingvald Eidsheim, ledende dekksmenn Paal Sundt, Håkon Bjørge, Realf Hansen og Martinius Ingebrigtsen, samt dekksmennene Gunnar Klausen, Ingolf Johannesen og Harald Ovesen.
I alt tolv medlemmer av Shetlandsgjengen ble tildelt Krigskorset.
=== En tildeling det hastet med ===
I statsråd 16. november 1945 ble det også foretatt en tildeling til hjemmestyrkemann Arnold Hansen. Hansen lå på sykehus med alvorlige skader, som han pådro seg i kamp med Gestapo 4. april. Han ble da, sammen med tre andre, arrestert, men gjorde et utfall mot Gestapo-mennene som gjorde at de tre andre unnslapp. Selv ble han skutt i ryggen, ble lammet og påført skader han stadig ble verre av. Forslaget ble framsatt av Forsvarssjefen 29. oktober og innstillingen viste til at Hansen «er meget syk, har flere ganger vært inne i døden». Det hastet med en beslutning dersom Hansen skulle få sin heder i live. Hjemmestyrkemann Hansen, som er den eneste som i innstillingene tituleres på denne måten, ble tildelt Krigskorset «for fremrakende [sic] personlig innsats i Hjemmestyrkene den 4. april 1945, da han ved sin modige og selvoppofrende opptreden reddet 3 av sine kamerater fra Gestapo med den følge at han selv ble hårdt såret.»På det tidspunkt beslutningen i statsråd ble fattet, hadde Hansen allerede blitt dekorert av forsvarssjef Otto Ruge ved en seremoni i Røde Kors sykehus 3. november. Tildelingen ble referert i avisene, blant annet i Verdens Gang. Da VGs oppslag etterlot inntrykk av at Hansen var den eneste hjemmestyrkemann som ville bli hedret for sin innsats, presiserte forsvarssjef Ruge i samme avis noen dager senere at «Det vil bli delt ut krigsdekorasjoner til alle dem som har gjort seg fortjent til det under kampene i Norge årene 1940-45.» Han la til at «våre krigsdekorasjoner henger høyt, derfor blir hvert enkelt tilfelle grundig undersøkt før dekorasjonene kan deles ut. Forsvarsdepartementet behandler f.t. disse saker og det vil ennå ta tid før de nødvendige undersøkelser avsluttes.» Hansen døde i februar 1949 etter nærmere fire års sykeleie.
=== «Krigskorset med sverd og to sverd» ===
I statsråd 16. august 1946 forelå innstilling om tildeling av «Krigskorset med sverd og to sverd for fremrakende [sic] krigsinnsats i fedrelandets tjeneste». Innstillingen gjaldt kaptein Gunnar Sønsteby. Den viste til at Sønsteby to ganger var i Storbritannia og at han første gang reiste tilbake som deltager i Operasjon Curlew, andre gang via Sverige som sjef for Sentralledelsens aksjonsgruppe. Hans betydning ble beskrevet slik: «Fra våren 1942 har han vært en av undergrunnsbevegelsens mest aktive deltagere, og har gjort en strålende innsats.» Det ble vist til at kaptein Sønsteby var britiske SOEs faste forbindelse i Oslo. Forslaget om tildeling av Krigskorset vektla kaptein Sønstebys rolle i organiseringen, ledelsen og utførelsen av «en rekke viktige sabotasjeaksjoner som Hjemmefrontledelsen og Sentralledelsen har igangsatt».Aksjoner der kaptein Sønsteby personlig har deltatt ble nevnt: Aksjonene mot den tvungne arbeidsmobilisering i Oslo, aksjonen mot Kongsberg Våpenfabrikk, aksjonen mot Skabo Jernbanevognfabrikk, sprengningen av Jernbanens administrasjonsbygning og tømming av Politi- og Justisdepartementets arkiver. Det ble konkluderet med at Sønstebys innsats hadde stor betydning «for de seire som er tillagt hjemmefronten, idet gruppens aksjoner i høi grad har styrket tilliten til hjemmestyrkenes sentralledelse og Hjemmefrontledelsen.» Innstillingen ble bifalt av kongen. Dette var den første og eneste gang en person ble funnet fortjent til Krigskorset tre ganger. Kaptein Sønsteby fikk utmerkelsen overlevert av kongen på slottet 19. august 1946.
=== Kompani Linge ===
I statsråd 7. mars 1947 ble medlemmer av Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats. Fire mann ble tildelt Krigskorset med sverd nummer to, mens 22 mann fikk Krigskorset for første gang. De som ble tildelt sverd nummer to var Gregers Gram (posthumt), Knut Haukelid, Max Manus og Einar Skinnarland. Til sammen ble 44 medlemmer av Kompani Linge tildelt Krigskorset.
Innstillingen vektla militær virksomhet forskjellige steder i Norge, ikke bare aksjoner direkte rettet mot fiendtlige mål, men også innsats for å bygge opp Milorg organisatorisk og med hensyn til militær kapasitet.
Løytnantene Karl J. Aarsæther og Knut Aarsæther ble hedret for sin innsats i «Antrum»-operasjonene i Ålesund og på Sunnmøre. Løytnant Jens Ropstad ble tildelt Krigskorset for ledelsen av Operasjon Sandpiper, som i desember 1943 fikk i oppdrag i bygge opp Milorgs D18. Distriktet dekket Agderfylkene og noen deler av Telemark. Organisasjonen ble rullet opp av Gestapo og mange ble arrestert. Til tross for dette lykkes det løytnant Ropstad å bygge opp organisasjonen i distriktet på nytt, slik at det ved freden i mai 1945 kunne stille 1200 mann.Fenrik Erik Gjems-Onstad ble hedret blant annet for sin innsats i operasjonsgruppen «Lark» og i propagandaorganisasjonen DURHAM. Fenrik Gjems-Onstad opererte i Trondheim og Trøndelag. På bakgrunn av sju operasjoner i Bergensområdet, som innebar leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste, ble fenrik Louis Pettersen innstilt til Krigskorset. Fenrik Pettersen hadde også vært hovedkontakt for sabotasjegruppen i Bergen.Fenrik Sverre K. Andersen ble tildelt Krigskorset for å ha drevet radiostasjon i Sunnhordland gjennom fire år. En annen radiooperatør, fenrik Finn B. Johnsen, ble hedret for arbeid som telegrafist i Gudbrandsdalen, der han hadde operert to stasjoner og også organisert en etterretningsorganisasjon. Fenrik Gunnar Wiig-Andersen kom i slutten av september 1943 over til Norge som telegrafist under Operasjon Redwing. Stasjonen, som fenrik Wiig-Andersen satte opp og drev i Bergen, hadde særdeles høy trafikk og sendte opp til 20 meldinger daglig.Kaptein Oddvar Dobloug hadde operert mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, som ledd i Operasjon Grebe. Han hadde blant annet i januar 1945 deltatt i aksjonen mot Tressa bro på Koppang og deretter i sprengningen av Åsta bro i februar. Operasjon Grebe ble ledet av kaptein Jon Gunleiksrud, som også ble tildelt Krigskorset for sin innsats.
Fenrik Andreas Aubert ble hedret som deltager i Operasjon Buzzard, der han hadde «deltatt i 8 av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han utviste enestående mot og koldblodighet». Et annet medlem av Kompani Linge, fenrik Henrik Martin Henriksen ble hedret med samme begrunnelse.Løytnant Svein Blindheim ble tildelt Krigskorset for den siste, vanskelige del av Operasjon Puffin, som han gjennomførte sammen med løytnant William Houlder, en annen Linge-mann som ble hedret med Krigskorset i statsråd 7. mars 1947.Fenrik Per Solnørdal ble i 1942 sendt i oppdrag fra Storbritannia til Norge for å opprette radioforbindelse til Milorgs sentralledelse. Operasjonen hadde kodenavn «Plover». Innstillingen om tildeling av Krigskorset forteller at fenrik Solnørdal i januar 1943 ble angitt og arrestert. For å unngå å røpe det han visste tok fenrik Solnørdal gift, men livet hans ble reddet. Innstillingen konkluderer med: «For den innsats han gjorde som radiotelegrafist under meget vanskelige arbeidsforhold og for det mot og den høyeste grad av plikttroskap han viste ved å forsøke å ta sitt eget liv, fortjener han den høyeste utmerkelse.»
Etablering og drift av radiosambandet mellom Milorgs ledelse og Storbritannia var et forhold som også andre ble hedret for. Fenrik Birger J. Fjeldstad ble hedret for sin innsats for Milorgs D11 og for sentralledelsen. Fenrik Norman Gabrielsens innsats var særlig knyttet til driften av radiosamband mellom forskjellige steder i Norge og Storbritannia, for til sist å bli sjef for radiotjenesten til Milorgs sentralledelse. Innsatsen for oppbygging av Milorgs D11 ble også framhevet for en annen som ble hedret, fenrik Johan H. Hansen.Etter å ha blitt hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats i Operasjon Company, ble fenrik Birger Rasmussen nå dekorert for innsats Operasjon Goldfinch. Denne hadde siden slutten av 1943 over et vidstrakt område drevet opplæring av personell til Milorg og mottak av våpenleveranser fra Storbritannia. Fenrik Rasmussen var særlig aktiv i distrikt 14.2 i Buskerud og Oppland. Han deltok også i flere sabotasjeaksjoner og ble også hedret for dette. Også en annen deltager i Operasjon Goldfinch, fenrik Edvard Tallaksen ble hedret med Krigskorset. Tallaksen hadde flere vellykkede aksjoner bak seg. I Oslo den 13. november 1944 gikk Tallaksen, sammen med Gregers Gram, i et bakhold. Gram ble drept i skuddvekslingen som fulgte, mens Tallaksen ble såret og arrestert. Innstillingen vektla at fenrik Tallaksen tok sitt eget liv for å unngå å røpe sine kamerater under tortur. Han ble således hedret med Krigskorset post mortem.
Kaptein Harald Risnes var fra høsten 1944 leder av «Bjørn West» og ble hedret med Krigskorset for sin innsats her fram til Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Kaptein Risnes hadde deltatt i oppbyggingen av en base indre Hordaland. Denne ble i april 1945 angrepet av tyske styrker. Etter kamp der tyskerne led store tap måtte de norske styrkene trekke seg tilbake.Major Leif Tronstad ble hedret for sitt arbeid med Operasjon Sunshine, som hadde i oppdrag å «organisere og planlegge beskyttelsen av det store kompleks av kraftstasjoner og industrianlegg bygget opp omkring Norsk Hydro.» Major Tronstad ble drept av broren til en nazi-vennlig lensmann han forsøkte å avhøre. For sin innsats ble han hedret post mortem.
Tolv medlemmer av Kompani Linge, som deltok i Vemork-aksjonen, ble i Paris i februar 1948 utnevnt til medlemmer av Æreslegionen og tildelt Croix de guerre med palmer. Dette skjedde i forbindelse med Paris-premieren på filmen Kampen om tungtvannet.Tildelingen av Krigskorset til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge ble viet stor oppmerksomhet, blant annet gjennom en pressekonferanse torsdag 28. juni 1945 der både norske og britiske representanter deltok. Overskriften på forsiden av Verdens Gang lød neste dag: «Kompani Linge og Shetlandsgjengen: De hemmelige gruppers lysende innsats blir endelig lagt fram.» I referatet ble det fortalt om de to avdelingenes innsats, blant annet gjennom referat fra den britiske oberst J. S. Wilsons tale. Avisen refererer at «Oberst Wilson understreket også i sin tale at alle operasjoner var skjedd i nøye samarbeid med Forsvarets Overkommando, som hele tiden var ajour.»
=== De siste tildelinger for innsats 1940 til 1945 ===
Etter de to store tildelingsrundene til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge i 1946 og 1947 avtok tildelingene av Krigskorset for innsats under andre verdenskrig. Det var personer som hadde tjenestegjort i de norske styrkene i utlandet som ble hedret. Det ble ikke foretatt tildelinger til hjemmefrontens folk. Bakgrunnen for dette var at i 1946 møttes representanter for Hjemmestyrkenes råd for å drøfte spørsmålet om dekorering med krigsmedaljer til de som hadde deltatt i hjemmefrontens aktiviteter. Rådet besluttet at ingen enkeltpersoner skulle innstilles til medaljer fordi individuell dekorering ville være urettferdig. Oppfatningen var at de som deltok i hjemmefrontarbeid risikerte de samme konsekvenser, uavhengig av type aktivitet. Hemmelighold og mangel på dokumentasjon spilte også inn på vedtaket rådet gjorde. Arnold Hansen, som ble dekorert i november 1945, ble dermed den eneste hjemmefrontmannen som ble tildelt Krigskorset.
Blant tildelingene som fant sted var tildelinger av sverd nummer to til kapteinløytnant Charles Herlofson og løytnant Arvid Sveen. I statsråd 7. november 1947 ble løytnant Gunnar Høverstad post mortem tildelt Krigskorset for «heltemodig innsats natten mellom 2. og 3. desember 1943 under angrep på Berlin.» Han hadde da, som del av en britisk skvadron, ført et bombefly på tokt med Berlin som mål. Nord for Hannover ble flyet truffet av tysk luftvern og kom i brann. Løytnant Høverstad klarte likevel å kontrollere flyet, slik at øvrig besetning kunne hoppe ut i fallskjerm. Selv omkom han.
Fenrik Hans Clifton ble i statsråd 9. april 1949 hedret «for fremragende hemmelig militær innsats under krigen.» Forslaget kom fra Forsvarsstaben. Clifton tjenestegjorde for norsk militær etterretning og den britiske Secret Intelligence Service. Han ble i august 1943 fløyet inn til Oslo-området der han til 1945 sendte omkring 700 rapporter tilbake til Storbritannia, hovedsakelig om tysk skipstrafikk. Clifton var også forbindelsesledd til ulike etterretningsgrupper og tok imot leveranser av materiell. Et slikt flyslipp ble oppdaget av tyskerne, men fenrik Clifton kom seg unna sammen med andre involverte.
Etter forslag fra Sjøforsvarets overkommando ble det i statsråd 29. april 1949 besluttet å hedre to løytnanter i marinen. Begge hadde i sine operasjoner påført fienden store skader. Løytnant Arne F. Sveen hadde senket et fiendtlig transportskip på 8 000 tonn, senket et eskortefartøy og påført et annet skade. Innsatsen ble vurdert som så betydelig at Sveen ble tildelt Krigskorset med to sverd. For løytnant Knut Bøgeberg ble det besluttet å påføre diplomet påskriften «For fremragende ledelse, mot og dyktighet som sjef for M.T.B.'er i kamp mot tyske flåteenheter på norskekysten, hvorunder påført fienden store skader.»
Den siste som i 1949 ble tildelt Krigskorset var Acting Soldier Ivar W. Wagle. Tildelingen skjedde post mortem og forslaget om tildeling var uvanlig nok framsatt gjennom en advokat, som også hadde forfattet innstilling. Wagle var medlem av Kompani Linge og hadde operert radiosamband mellom Milorgs sentralledelse og Forsvarets Overkommando i London. Radiosenderen ble i juli 1944 peilet av Gestapo, som gikk til aksjon. I kampen som fulgte ble Wagle drept. Forsvarsdepartementet konkluderte med at «Acting Soldier Ivar Wagle har ytet Norges forsvar fremrakende [sic] tjenester, og dermed gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.» Dette ble den siste tildeling av Krigskorset fram til gjenopptakelsen av tildeling i oktober 2009.
=== Flere tildelinger til samme person ===
Elleve personer ble tildelt Krigskorset flere ganger, ti personer to ganger og en person tre ganger. Tre personer ble tildelt Krigskorset med sverd og stjerne: Leif Larsen, Kaj Birksted og Svein Heglund. Øvrige norske mottakere av Krigskorset med to sverd er Knut Haugland, Max Manus, Gregers Gram, Einar Skinnarland, Knut Haukelid, Charles O. Herlofson og Arne F. Sveen. En av dem som ble tildelt Krigskorset flere ganger var danske Kaj Birksted, som tjenestegjorde i det norske flyvåpenet. Det høyeste antall kors som er blitt utdelt til en og samme person er tre, og det gikk til motstandsmannen Gunnar Sønsteby, som er den eneste innehaver av Krigskorset med tre sverd.
=== Nye tildelinger for innsats i andre verdenskrig? ===
Etter 1949 er spørsmålet om nye tildelinger av Krigskorset tatt opp flere ganger, både for grupper og for enkeltpersoner. Dekorasjonssaken var også oppe i Stortinget.
Det ble i Stortinget i juni 1950 opplyst at det til da var tildelt omkring 6 500 krigsdekorasjoner, nærmere bestemt Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Innstillingen fra Stortingets protokollkomité bemerket at «De foreliggende oppgaver skulle synes å tyde på at det har vært anvendt en strengere bedømmelse for deltagelse i felttoget i Norge enn for deltagelse i krigen utenfor landets grenser.» Ønsket var at i størst mulig utstrekning skulle de samme kriterier legges til grunn. Saken hadde kommet til Stortinget på bakgrunn av at saker vedrørende dekorasjon av personell tilhørende et regiment ikke var kommet til vurdering på grunn av oversittelse av en tidsfrist.På bakgrunn av de syn som framkom behandlingen i Odelstinget ble det foretatt nye tildelinger av krigsdekorasjoner ved kongelige resolusjoner av 4. og 14. januar 1952, blant annet for innsats under felttoget Norge i 1940, i Kompani Linge og i marinetjeneste i faresonen. Det ble i 1952 foretatt nye tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, men ikke av Krigskorset.
Det har i etterkrigstiden kommet forslag om tildeling av Krigskorset til enkeltpersoner. Disse har vært begrunnet med at deres innsats, som enten fant sted etter angrepet i 1940 eller senere i det okkuperte Norge, har vært forbigått. Det ble i 1983 og 2002 vist til at regjeringen i 1949/50 hadde besluttet å innstille tildeling av Krigskorset.Spørsmålet om å ta en hel gruppes innsats opp til vurdering var særlig aktuelt på 1980-tallet, da krigsseilernes innsats ble framhevet av mange og den manglende heder disse hadde fått ble kritisert. Regjeringen bestemte i oktober 1988 å nedsette et utvalg for å gjennomgå den dokumentasjon som forelå for krigsseilere i handelsflåten, med tanke på vurdering i forhold til krigsdekorasjonenes statutter. I statsråd ble det fattet vedtak om at «Regjeringen har besluttet å gjenoppta utdeling av Krigskorset med sverd til krigsseilere i handelsflåten.» Krigsdekorasjonsrådet, som ble ledet av Geirmund Ihle, gjennomgikk over 12 000 personellmapper. Utfallet av dette ble et større antall tildelinger av Haakon VIIs Frihetsmedalje og et lite antall Haakon VIIs Frihetskors. Det ble ikke foretatt tildelinger av Krigskorset.
Det er også kommet kritikk mot at flere fra Shetlandsgjengen ikke er hedret på tilstrekkelig måte, og de sivile mannskapene på skøytene som fraktet soldater og forsyninger under kampene i Nord-Norge i mai og juni 1940 er nevnt som en oversett gruppe.
=== Gjenopptakelse ===
Gjenopptakelsesspørsmålet ble avklart ved at vurdering av innsats under andre verdenskrig falt sammen med ønske om å utvikle et belønningsystem for dagens tjenestegjørende i utenlandsoperasjoner. I statsråd ble det 26. juni 2009 besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Statuttene ble ved gjenopptakelse av tildeling endret.
Innsats under den andre verdenskrig kunne etter dette på nytt hedres med Krigskorset. Gjenopptakelsen åpner for ny vurdering av fremragende krigsinnsats under andre verdenskrig. Innsatsen til Alta bataljon i 1940 er nevnt som en mulig kilde til nye tildelinger. Det er også innsats utført innenfor den kommunistiske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, som operasjonene til Osvald-gruppen. Hjemmefrontens beslutning om å ikke innstille enkeltpersoner til krigsmedaljer gjaldt også virksomheten personer knyttet til Norges Kommunistiske Parti hadde utført.Samtidig kan tildeling i framtiden skje også for heltemodig innsats i andre væpnede konflikter som Norge har vært, er eller blir engasjert i, herunder utenlandsoperasjoner Norge deltar i. Innsats i hele etterkrigsperioden og fram til i dag kan komme i betraktning.Spørsmålet om gjenopptakelse av tildeling kom opp på bakgrunn av Norges engasjement i Afghanistan. Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket å gjeninnføre den høyeste militære utmerkelsen, Krigskorset med sverd, og ville bruke innsatsen til Trond André Bolle i Afghanistan som for å argumentere for gjeninnføring.Ved gjenopptakelsen forelå det innstillinger på tildeling til personell på bakgrunn av innsats der. Etter at fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan 27. juni 2010 ble det kjent at en av de døde, marinejegeren orlogskaptein Bolle, var en av dem som var innstilt til Krigskorset med sverd for eksepsjonell innsats i strid i Afghanistan i 2005. Omstendighetene rundt innsatsen var tidligere omtalt i avisartikler og også behandlet i bokform.
Forsvarsdepartementet bevilget i 2011 midler til en historiefaglig gjennomgang av krigsdekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, med tanke på å undersøke om flere kunne ha gjort seg fortjent til krigsdekorasjoner. Det var før dette rettet særlig oppmerksomhet mot at det for innsats i slaget om Narvik bare ble foretatt én tildeling. En prosjektgruppe på tre historikere ledet av Sven-Erik Grieg-Smith fikk deretter i oppdrag å gjennomgå krigshandlinger under andre verdenskrig og senere for å vurdere om innsats i disse bør belønnes med utmerkelser. 15 millioner kroner ble bevilget til prosjektet, for en periode på fem år.Etter tre års arbeid med søk i arkiver i Norge og utlandet, ble det i januar 2015 meldt at det ikke var funnet noen fra andre verdenskrig som kvalifiserer til Krigskorset med sverd, men også at det forelå navn på kandidater det kunne være aktuelt å foreslå til medalje. Regjeringen gikk samtidig ut med en appell til publikum om å sende inn forslag til Forsvarsdepartementet om personer eller grupper som ikke har fått den hederen de fortjener. Det gjaldt både militære, motstandsfolk og sivile som ikke tidligere har mottatt utmerkelse for sin innsats. I tillegg til Krigskorset med sverd, kunne dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen komme i betraktning. Forslagsfristen ble satt til 1. juni 2015. Fler enn 1 300 personer ble meldt inn. I januar 2017 meddelte regjeringen at ingen av de foreslåtte var innstilt til dekorering.
=== Ny tildeling for innsats under andre verdenskrig ===
Etter at beslutning om gjenopptakelse ble fattet i juni 2009 kom den første nye tildeling i statsråd 2. oktober 2009. Det ble da besluttet å tildele kaptein Eiliv Austlid Krigskorset med sverd post mortem «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.» Overrekkelsen fant sted ved en seremoni i Fanehallen på Akershus festning den 24. mars 2010, da utmerkelsen ble overlatt Austlids barn.
== Tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig ==
Etter at det ble bestemt at Krigskorset med sverd kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, er utmerkelsen tildelt for innsats i krigen i Afghanistan og for innsats i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet.
=== Krigen i Afghanistan ===
Den første tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig kom 21. januar 2011, da det i statsråd ble besluttet å tildele Krigskorset med sverd til Trond André Bolle «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.» Tildelingen fant sted post mortem.
Ytterligere to tildelinger for innsats i Afghanistan, til oberst Eirik Johan Kristoffersen og kaptein Jørg Lian, ble besluttet i statsråd 8. april 2011. De to fikk Krigskorset med sverd: «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.»Overrekkelsen til de tre skjedde i en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011, innenfor rammen av veterandagen. Forsvarssjef Harald Sunde foretok overrekkelsen på vegne av kongen. Statsminister Jens Stoltenberg holdt tale, og forsvarsministeren var til stede. Det vakte oppmerksomhet at kong Harald selv ikke deltok i arrangementet og overrakte Krigskorset. Kilder Dagbladet hadde snakket med fortalte at kongen ønsket å stå for overrekkelsen, men at statsministeren ikke ønsket kongens tilstedeværelse.To nye tildelinger for innsats i Afghanistan kom i april 2013. I statsråd 5. april 2013 ble løytnant Lars Kristian Lauritzen tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og mot under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2007», mens major Kristian Bergh Stang fikk utmerkelsen «for å ha utvist særlig fremragende mot og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2008.»I 2014 ble Krigskorset med sverd tildelt Aleksander Hesseberg Vikebø for innsats i Afghanistan i 2012. Vikebø mottok samtidig St. Olavsmedaljen med ekegren. I mars 2016 ble fenrik Espen Haugeland tildelt Krigskorset med sverd for innsats i Afghanistan i 2004. Han overmannet en mann som bar på en selvlaget bombe i Kabul og hindret ham i å utøse den i folkemengden.I statsråd 3. mars 2017 ble kapteinløytnant Ken Andersen tildelt Krigskorset med sverd for innsats i forbindelse med to terrorangrep i Kabul i Afghanistan i 2015. Ifølge kunngjøringen fra Forsvarsdepartementet bidro marinejeger Andersen til å uskadeliggjøre angripere, frigi gisler og forhindre tap av sivile liv.
=== Krigen i Bosnia-Hercegovina ===
I 2014 ble innsats i FN-styrken UNPROFOR under krigen i Bosnia-Hercegovina tjue år tidligere hedret. Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland ble tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Bosnia-Hercegovina i 1994». Brændeland ledet som fenrik evakuering av sykehuset i Gorazde da det ble beskutt med stridsvogner og bombekastere. Flere pasienter ble drept, men innsatsen Brændeland ledet gjorde at 285 pasienter og 21 pårørende ble evakuert i løpet av tre dager.
=== Syria ===
I 2021 ble major Knut Andreas Flydal tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utmerket seg ved ledelse i kamp under en hendelse i Syria 2017, i den internasjonale koalisjonen mot ISIL.»
== Utstillinger ==
I mai 2015 åpnet en permanent utstilling med tittelen «Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse» i Forsvarsmuseet i Oslo. Utstillingen dekker tildelinger av Krigskorset for innsats i kampene i Norge i 1940, senere krigsoperasjoner i Norge, operasjoner utenlands under andre verdenskrig og tildelinger for innsats i nyere operasjoner etter gjenopptakelsen i 2009. Medaljer og medaljegrupper, uniformer, personlige gjenstander og annet er utstilt. Utstillingen har flere filmer og alle mottakere er nevnt.
== Statutter ==
Statuttene ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941 og endret ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945. Vedtaket i 1945 medførte at §1 ble endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles for innsats «i kamp eller lignende bedrift», og ikke lenger «for andre særlige fortjenester av Norges forsvar». Samtidig ble ved endring i §2 alle tildelinger gjort med sverd ved at 1941-statuttenes formulering om at «Hvis krigskorset er delt ut for personlig innsats i kamp er båndet (båndspennen) forsynt med sverd» ble tatt bort. §7 ble i 1945 endret slik at tildelinger mer enn en gang til samme person ble markert med et ekstra sverd for hver gang, ikke med en stjerne som tidligere, slik §7 tidligere bestemte.
Gjenopptakelsen av tildeling i 2009 skjedde ved fastsettelse av endrede statutter ved kronprinsregentens resolusjon av 26. juni 2009. Statuttene av 2009 følger versjonen fra 1945, men bestemmer i §1, som et nytt moment, at Krigskorset kan tildeles for innsats «under krig eller væpnet konflikt». Med hensyn til innstilling av personer er §4 endret slik at alle innstillinger av tildeling til norske borgere, militære eller sivile, heretter skal gå gjennom Forsvarsdepartementet. Statuttene av 1941 og 1945 bestemte at innstilling om dekortering av sjømenn i handelsflåten skulle gå gjennom Handelsdepartementet før det ble forelagt Forsvarsdepartementet. Bestemmelse om tildeling av Krigskorset skal fortsatt besluttes av kongen i statsråd. Andre endringer i statuttene av 2009 er mindre, i hovedsak av terminologisk og språklig karakter.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over tildelinger av Krigskorset
Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt Krigskorset
Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945
== Litteratur ==
Erdahl, Jørgen: «Krigskorset», Militærhistorie, nr. 3, 2009, s. 58–61.
Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 9788250421905
Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
Henriksen, Kjetil, Sindre Weber og Eirik Brazier: Norske krigsdekorasjoner. For innsats under andre verdenskrig, Oslo: Dreyer, 2017. ISBN 9788282651950
Svarstad, Carsten: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad, nr. 6, 1946, s. 97–103.
The War Cross – Norway's highest decoration, utstillingskatalog, Oslo: Forsvarsmuseet, 2015
Waage, Johan: Den høyeste heder. Beretningen om en rekke nordmenns lysende krigsinnsats til lands, til sjøs og i luften, i og uten uniform, Oslo: Dreyers forlag, 1967
== Eksterne lenker ==
Krigskorset.no – Nettside om Krigskorset
Forsvarets medaljer | Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren er en bok redigert av Erik Gjems-Onstad og utgitt med støtte fra Forsvarsdepartementet. | 194,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach | 2023-02-04 | Johann Sebastian Bach | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
| Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
== Liv ==
=== Eisenach ===
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell.
Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.
3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.
=== Ohrdruf ===
Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi.
Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.
Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728.
=== Lüneburg ===
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:»
Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse.
Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.
=== Arnstadt ===
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret.
I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.
=== Mühlhausen ===
Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn.
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).
=== Weimar ===
Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715).
Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.
Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.
Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.
Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»
=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051).
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser.
Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor.
I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.
Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.
=== Leipzig ===
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler».
==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.
Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729).
Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.
==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.
På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.
Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes.
==== De siste årene ====
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.
Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad.
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:
«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.
Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:
«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig.
== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium.
=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former.
«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.
=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:
Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch
Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk
Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux
Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara
Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.
=== Musikksjangre ===
Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.
En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer.
InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater.
Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate.
På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre.
=== Særlig kjente verk ===
== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter.
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV.
== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»
== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.
Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»
== Bachs religiøsitet ==
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.
== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.»
=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.
En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer.
Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der.
«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.
Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.
=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.
Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen:
«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.
Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf:
«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.
=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen.
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett.
I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»).
I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»
== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885).
Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.
== Se også ==
Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner
=== Originaltekster til sitatene ===
== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine.
=== Nyere litteratur ===
Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905.
Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225.
Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610.
Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2.
Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482.
Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567.
Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8.
Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563.
Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314.
Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136.
Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811.
Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747.
Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263.
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506.
=== Historisk litteratur ===
(de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743.
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering).
Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org.
Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.
=== Monografier ===
Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64.
=== Redigerte originalkilder ===
Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Enkeltreferanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon
(en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database
(no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb
(sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database
(en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database
(de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie
Bachs verk på Bam-Portal
=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662.
Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug.
Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes.
(de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323.
Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums
(de) Zedler Online
(de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850
(de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster
(de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig
(de) Bach-Archiv Leipzig
(de) Dt nye Bachselskapets webside
(de) Bachhaus Eisenach
(de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk
(de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
=== Diskografier ===
(de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon
jsbach.org – med informasjon om fortolkning
=== Opptak ===
Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter
Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak
=== Online partiturer ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
Kantater (pianoversjoner) og orgelverk
De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat
Lutt-tabulatur (moderne intabulering)
Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk
Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter | Wilhelm Friedrich Ernst Bach (1759–1845) var en tysk komponist i musikerfamilien Bach og den eneste av Johann Sebastian Bachs barnebarn som oppnådde berømmelse som komponist. | 194,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anestetikum | 2023-02-04 | Anestetikum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmakologi'] | Anestetikum (plur. anestetika), preparat som opphever bl.a. smertefornemmelser. Anvendes av sykehus, sykehjemsenheter, tannleger etc.
Man skiller mellom lokalanestetika, hvilket ikke påvirker pasientens bevissthet, og narkose, gjennom hvilket søvn inntrer.
Leverpåvirkning, ikterus og levernekrose med dødelig utgang har rapportert etter narkose med halogenere anestetika.
Sevofluran og Isofluran er de to idag vanligste narkosemidlene for mennesker.
| Anestetikum (plur. anestetika), preparat som opphever bl.a. smertefornemmelser. Anvendes av sykehus, sykehjemsenheter, tannleger etc.
Man skiller mellom lokalanestetika, hvilket ikke påvirker pasientens bevissthet, og narkose, gjennom hvilket søvn inntrer.
Leverpåvirkning, ikterus og levernekrose med dødelig utgang har rapportert etter narkose med halogenere anestetika.
Sevofluran og Isofluran er de to idag vanligste narkosemidlene for mennesker.
== Narkosemiddel ==
Inhalere
Sevofluran Baxter (Sevofluran)
Fluothane
Foren (Isofluran)
Isofluran Baxter (Isofluran)
Supran (Desfluran)
Intravenøs
Pentothal (Tiopental)
== Lokalanestetika ==
Lidokain (Xylocain, Lidocain)
Bupivakain (Marcain)
Mepivakain
Ropivakain (Naropin, Ropivacain)
== Se også ==
Anestesi
== Eksterne lenker ==
Läkemedelsverket
FASS - Sevofluran
FASS sök:Anestetika | Anestetikum (plur. anestetika), preparat som opphever bl. | 194,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.