url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Natasha_Beaumont | 2023-02-04 | Natasha Beaumont | ['Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske skuespillere', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner'] | Natasha Beaumont (født 21. juni 1974 i Kuala Lumpur, Malaysia) jobber nå som skuespiller. Hun vokste opp i Malaysia men flyttet til Sydney i Australia for å gå på skole.
Hun hadde egentlig tenkt å begynne innenfor design, men begynte som skuespiller istedenfor. Hun har spilt i filmer som Dark Love Story, The Lost World og Farscape.
Hun har tidligere vært med å spille i My Spy Family der hun spiller Taila, som er en tidligere russisk spion.
| Natasha Beaumont (født 21. juni 1974 i Kuala Lumpur, Malaysia) jobber nå som skuespiller. Hun vokste opp i Malaysia men flyttet til Sydney i Australia for å gå på skole.
Hun hadde egentlig tenkt å begynne innenfor design, men begynte som skuespiller istedenfor. Hun har spilt i filmer som Dark Love Story, The Lost World og Farscape.
Hun har tidligere vært med å spille i My Spy Family der hun spiller Taila, som er en tidligere russisk spion.
== Eksterne lenker ==
(en) Natasha Beaumont på Internet Movie Database
(fr) Natasha Beaumont på Allociné
(en) Natasha Beaumont på AllMovie
(en) Natasha Beaumont hos The Movie Database | | fsted = Kuala Lumpur, Malaysia | 194,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_%C5%A0roubek | 2023-02-04 | Josef Šroubek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Ishockeyspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske ishockeyspillere'] | Josef Šroubek (født 2. desember 1891, død 29. august 1964 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix, 1928 i St. Moritz.
Šroubek vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredjeplass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey.
| Josef Šroubek (født 2. desember 1891, død 29. august 1964 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix, 1928 i St. Moritz.
Šroubek vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredjeplass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey.
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1920 Antwerpen - Bronse i ishockey (Tsjekkoslovakia)
VM 1920 Antwerpen - Bronse i ishockey (Tsjekkoslovakia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Josef Šroubek – Olympedia
(en) Josef Šroubek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef Šroubek – databaseOlympics.com (arkivert)
(cz) Josef Šroubek – Tsjekkias olympiske komité
(en) Josef Šroubek – national-football-teams.com
(en) Josef Šroubek – WorldFootball.net
(en) Josef Šroubek – EU-Football.info
(en) Josef Šroubek – Eurohockey.com
(en) Josef Šroubek – Eliteprospects.com | Josef Šroubek (født 2. desember 1891, død 29. | 194,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Loos | 2023-02-04 | Josef Loos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske ishockeyspillere'] | Josef Loos (født 13. mars 1888 i Praha, død 15. februar 1955) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Loos vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredjeplass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey.
Loos ble europamester under ishockey-EM 1914 i Berlin med Bøhmen.
| Josef Loos (født 13. mars 1888 i Praha, død 15. februar 1955) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Loos vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredjeplass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey.
Loos ble europamester under ishockey-EM 1914 i Berlin med Bøhmen.
== OL- og VM-medaljer ==
OL 1920 Antwerpen - Bronse i ishockey (Tsjekkoslovakia)
VM 1920 Antwerpen - Bronse i ishockey (Tsjekkoslovakia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(cz) Josef Loos – Tsjekkias olympiske komité
(en) Josef Loos – Eurohockey.com
(en) Josef Loos – Eliteprospects.com
1909 - 1920 bei historie.hokej.cz | Josef Loos (født 13. mars 1888 i Praha, død 15. | 194,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oliver_Ford_Davies | 2023-02-04 | Oliver Ford Davies | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ealing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Star Wars'] | Oliver Robert Ford Davies (født 12. august 1939) er en britisk skuespiller og forfatter.
Av filmer har han blant annet spilt i Johnny English, Blow dry, An Ideal Husband, Titanic Town, Star Wars Episode I: Den skjulte trussel, Sense and Sensibility og Defence of the Realm.
Han har også vært med i flere forskjellige TV-serier som The Long Walk to Finchley, Midsomer Murders, Spooks, Foyle's War, MacGyver: Lost Treasure of Atlantis og Inspector Morse.
| Oliver Robert Ford Davies (født 12. august 1939) er en britisk skuespiller og forfatter.
Av filmer har han blant annet spilt i Johnny English, Blow dry, An Ideal Husband, Titanic Town, Star Wars Episode I: Den skjulte trussel, Sense and Sensibility og Defence of the Realm.
Han har også vært med i flere forskjellige TV-serier som The Long Walk to Finchley, Midsomer Murders, Spooks, Foyle's War, MacGyver: Lost Treasure of Atlantis og Inspector Morse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oliver Ford Davies på Internet Movie Database
(sv) Oliver Ford Davies i Svensk Filmdatabas
(da) Oliver Ford Davies på Scope
(fr) Oliver Ford Davies på Allociné
(en) Oliver Ford Davies på AllMovie
(en) Oliver Ford Davies hos The Movie Database
(en) Oliver Ford Davies hos Internet Broadway Database | Oliver Robert Ford Davies (født 12. august 1939) er en britisk skuespiller og forfatter. | 194,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garhwali | 2023-02-04 | Garhwali | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indoariske språk', 'Kategori:Språk i India'] | Garhwali er et språk som snakkes i Garhwal i delstaten Uttarakhand i India. Garhwali tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den indoariske undergruppa av den indoiranske greina.
| Garhwali er et språk som snakkes i Garhwal i delstaten Uttarakhand i India. Garhwali tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den indoariske undergruppa av den indoiranske greina.
== Eksterne lenker ==
Garhwali hos Ethnologue | | region = Garhwal | 194,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norm_Macdonald | 2023-02-04 | Norm Macdonald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Québec by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norman «Norm» Gene Macdonald (født 17. oktober 1959, død 14. september 2021) var en kanadisk stand-up komiker. Han er mest kjent for sine fryktløse vitser og kommentarer mens han jobbet for Saturday Night Live, der han begynte i 1993 og sluttet i 1998.
Han døde i september 2021 etter en ni år lang kamp mot kreft.
| Norman «Norm» Gene Macdonald (født 17. oktober 1959, død 14. september 2021) var en kanadisk stand-up komiker. Han er mest kjent for sine fryktløse vitser og kommentarer mens han jobbet for Saturday Night Live, der han begynte i 1993 og sluttet i 1998.
Han døde i september 2021 etter en ni år lang kamp mot kreft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Norm Macdonald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Norm Macdonald på Internet Movie Database
(sv) Norm Macdonald i Svensk Filmdatabas
(da) Norm Macdonald på Scope
(fr) Norm Macdonald på Allociné
(en) Norm Macdonald på AllMovie
(en) Norm Macdonald hos The Movie Database
(en) Norm Macdonald hos Behind The Voice Actors | Norman «Norm» Gene Macdonald (født 17. oktober 1959, død 14. | 194,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syre | 2023-02-04 | Syre | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Syrer'] | En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA [H+A−]) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionaktivitet når det blir løst opp. Løsningen har da en pH lavere enn 7,0 som er nøytral. Det er tilnærmet den moderne definisjonen som Johannes Brønsted og Martin Lowry kom fram til uavhengig av hverandre, hvor syre er beskrevet som et stoff som gir fra seg protoner (hydrogenioner (H+)). Denne reaksjonen har fått navnet protolyse. I en sterk syre vil tilnærmet alle molekylene i syren protolysere, mens i en svak syre vil det dannes en likevekt der bare en del av syren vil protolysere (5 % eller mindre). Syre- og basereaksjoner skiller seg fra redoksreaksjoner ved at det ikke vil være noen endring i oksidasjonstall.
| En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA [H+A−]) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie som øker vannets hydrogenionaktivitet når det blir løst opp. Løsningen har da en pH lavere enn 7,0 som er nøytral. Det er tilnærmet den moderne definisjonen som Johannes Brønsted og Martin Lowry kom fram til uavhengig av hverandre, hvor syre er beskrevet som et stoff som gir fra seg protoner (hydrogenioner (H+)). Denne reaksjonen har fått navnet protolyse. I en sterk syre vil tilnærmet alle molekylene i syren protolysere, mens i en svak syre vil det dannes en likevekt der bare en del av syren vil protolysere (5 % eller mindre). Syre- og basereaksjoner skiller seg fra redoksreaksjoner ved at det ikke vil være noen endring i oksidasjonstall.
== Definisjoner ==
Substantivet «syre» er avledet av adjektivet «sur», etter den karakteristiske smaken disse stoffene har.
I moderne tid har det blitt utviklet mer spesifikke definisjoner for syrer (og baser):
Arrhenius: Den svenske kjemikeren Svante Arrhenius (1859–1927) beskrev syrer som stoffer som øker konsentrasjonen av hydrogenioner (H+) når de blir løst i vann. Baser ble beskrevet som stoffer som danner hydroksidioner (OH-) når de blir løst i vann. Denne definisjonen begrenser syrer og baser til vannløselige stoffer.Brønsted-Lowry: Denne definisjonen beskriver syrer som stoffer som gir fra seg protoner (hydrogenioner H+) og baser som stoffer som tar til seg protoner. Denne definisjonen gir alle syrer en korresponderende base ettersom en syre som har gitt fra seg et proton (syreresten) har muligheten til å ta opp igjen et proton. En syre og den korresponderende basen kalles et syre-basepar. Det samme prinsippet gjelder for baser. Denne definisjonen gjelder også for stoffer som ikke er løselige i vann. Johannes Brønsted (1879–1947) og Martin Lowry (1874–1936) kom begge fram til denne definisjonen uavhengig av hverandre. Dette er i dag den den mest brukte definisjonen.Lewis: Gilbert N. Lewis kom fram til en syre-base definisjon som sier at syrer er stoffer som er elektronparmottakere, og baser som stoffer som er elektronpargivere. Denne definisjonen inkluderer også syrer som ikke protolyserer, som for eksempel jern(III)klorid og botrifluorid. Ikke-protolyserende syrer blir ofte kalt for Lewis-syrer.
== Den generelle syreformelen ==
Det finnes en generell formel for å beskrive hvordan en syre oppfører seg når den blir løst i vann. Formelen for enprotisk syre er som følger:
HA(aq) + H2O(l) ⇌ H3O+(aq) + A−(aq) KaHA betegner syren, der H er hydrogenet som spaltes av. A står for engelsk acid («syre»). A- som er på høyre side av ligningen er den korresponderende basen (syreresten). Hydronium-ionet ( H3O+) er et vannmolekyl som har tatt til seg hydrogenionet.
== Kjemiske egenskaper ==
=== Svake syrer ===
Hvor stor andel av syren som protolyseres betegnes som protolysegraden og oppgis i prosent. Syrer der protolysegraden er tilnærmet 100 % kalles for sterke syrer, mens svake syrer har en protolysegrad på bare noen få prosent. I svake syrer oppstår det en kjemisk likevekt mellom syren, den korresponderende basen og vannet. En likevektskonstant, syrekonstanten Ka er definert:
K
a
=
[
H
3
O
+
]
[
A
−
]
[
HA
]
{\displaystyle K_{\text{a}}={\frac {[{\mbox{H}}_{3}{\mbox{O}}^{+}][{\mbox{A}}^{-}]}{[{\mbox{HA}}]}}}
Konsentrasjonen av vann [H2O] er regnet som konstant, og syrekonstanten Ka er definert som den generelle likevektskonstanten Kc multiplisert med konsentrasjonen av vann:
K
a
=
K
c
⋅
[
H
2
O
]
{\displaystyle K_{\text{a}}=K_{\text{c}}\cdot [{\mbox{H}}_{2}{\mbox{O}}]}
Ved en fortynning av en svak syre vil protolysegraden øke. Konentrasjonen av den uprotolyserte syren vil minke, og for å opprettholde likevekten vil mer syre måtte protolyseres.
=== Sterke syrer ===
En sterk syre er en syre som protolyseres fullstendig i en vandig løsning (med unntak av svovelsyre).
== Nomenklatur ==
Tradisjonelt blir syrer navngitt etter anionene. Ionesuffikset faller vekk og blir erstattet med et nytt suffiks, og noen ganger et prefiks. prefikset hydro- blir bare brukt dersom molekylet bare består av hydrogen og ett annet grunnstoff.
Mange syrer har trivialnavn, som for eksempel saltsyre, melkesyre, svovelsyre og eddiksyre
== Historikk ==
Syrer har vært kjent i uminnelige tider. Sitrusfrukter og andre sure frukter har inngått i menneskenes matvaner langt tilbake i historien. Bibelen beskriver fremstilling av eddiksyre ved langvarig gjæring av druer, og dens virkning på pottaske og kritt. Saltsyre, svovelsyre og salpetersyre finnes i nedtegnelser tilbake til 1200-tallet. Etymologisk er substantivet «syre» avledet av adjektivet «sur», etter den karakteristiske smaken disse stoffene har.
I moderne tid blir syrer brukt i industri, batterier og rengjøringsmidler.
== Egenskaper ==
Følgende egenskaper er karakteristiske for syrer:
Sur smak.
Skifter farge på enkelte organiske forbindelser.
Virker etsende på organisk materiale, sterke syrer kan også etse metall.
Danner salter og nøytraliseres dersom de blandes med baser. Dette skjer fordi alle syrer inneholder ett eller flere hydrogen-atomer som kan erstattes med et metall.
Reagerer med metaller samtidig som hydrogengass dannes.
Leder strøm.Disse egenskapene fremkommer ofte først når syren er løst i vann. Syrer løst i vann vil alltid gi en pH-verdi lavere enn 7.
== Tilstander ==
Syrer forekommer ved romtemperatur i alle tilstander: Fast stoff, flytende eller gass, avhengig hvilken syre det er snakk om. Syrer kan altså ikke kategoriseres entydig utfra tilstand, i motsetning til metaller (med et par unntak). Likevel er den store gruppen organiske syrer oftest i fast form.
== Indikator og pH ==
Når en syre løses i vann vil den spalte av H+ og sende dem ut i løsningen. Disse protonene vil bli tatt opp av vann og danne et oksoniumion. (H3O+) Denne reaksjonen gjør løsningen sur, men nøyaktig hvor sur den blir avhenger av syrens styrke og konsentrasjon. Surhetsgraden bestemmes ved å måle konsentrasjonen av H3O+ i løsningen og ta den negative logaritmen til dette tallet. Enheten kalles pH og er en skala der verdier under 7 er sure, 7 er nøytral og verdier over 7 er basiske.
For å bestemme pH kan man benytte et elektronisk pH-meter eller en indikator. Indikatorer er stoffer som har én farge i sure løsninger og en annen farge i basiske løsninger. I dagliglivet er indikatorer lett tilgjengelige ettersom både rødkålsaft og te har denne egenskapen. Forskjellige indikatorer skifter farge på ulike pH-verdier, noe som kan utnyttes til å bestemme pH mer nøyaktig. På laboratoriet er BTB, fenolftalein og lakmus de vanligste indikatorene som benyttes.
== Syrer i naturen ==
Det finnes syrer overalt ute i naturen, fra trær og planter til bær og myrer. Myrsjøer inneholder mange sure løsninger. På grunn av sin lave pH-verdi og store mengder med humus blir vannet gul-brunt. Humus er et organisk stoff som ikke blir helt nedbrutt til næringsalter, karbondioksid og vann. Dermed blir myrsjøer tilført lite næringsstoffer. Nedbrytingen av humus krever veldig mye oksygen og myrsjøene blir som oftest oksygenfattige. Under nedbrytingen oppstår det flere gasser som metan (CH4) og dihydrogensulfid (H2S). Man kan mange ganger se metanen boble på overflaten og kjenne en råtten lukt fra dihydrogensulfiden.
== Nøytralisering ==
Å nøytralisere en syre betyr å øke pH-verdien med en base så løsningen stiger til det pH 7,0, hvor det er like mange H+ -ioner som OH- -ioner. Da vil man få en løsning som er nøytral, der av navnet nøytralisering. Når en løsning er nøytral er den verken sur eller basisk.
== Eksempler på syrer ==
=== Sterke syrer ===
Sterke syrer består mest av konsentrerte løsninger. Konsentrerte løsninger er svært etsende, derfor ved direkte kontakt mot hud eller øyne må man skylle grundig med vann og oppsøke lege. Klær kan også bli skadet ved kontakt. Desto høyere konsentrasjonen i en syre er, desto mer etser den.
Saltsyre – HCl
Salpetersyre – HNO3
Svovelsyre – H2SO4
Hydrogenbromid – HBr
Hydrogenjodid – HI
=== Svake syrer ===
Svake syrer er langt ifra så reaktive som sterke syrer. I ufortynnede løsninger av svake syrer vil ikke pH-verdien være lavere enn 2 . Svake syrer finner man som regel i mat og drikke, som for eksempel: eddik, frukt og surmelk.
Sitronsyre
Eplesyre
Eddiksyre
Maursyre
Fruktsyre
MelkesyreMan skiller mellom sterke og svake syrer etter stoffets evne eller «villighet» til å gi fra seg hydrogenioner.
== Se også ==
Base
Salt (kjemisk forbindelse)
Elektrolyse
== Referanser == | En syre–base-reaksjon er en kjemisk reaksjon mellom syrer og baser. Det finnes flere ulike forklaringsmodeller og definisjoner for å beskrive reaksjonene og problemer knyttet til dem. | 194,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IMDG-koden | 2023-02-04 | IMDG-koden | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IMO', 'Kategori:Maritime regelverk', 'Kategori:Sjøfart'] | IMDG-koden, også kjent som International Maritime Dangerous Goods Code, er godkjent av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sin maritime sikkerhetskomitee (MSC) som en internasjonal retningslinje for sikker transport av farlige laster og forurensede materialer på sjøen. IMDG-koden er ment for å beskytte mannskap om bord og samtidig forhindre forurensning av det marine miljøet. Det er anbefalt at alle verdens myndigheter å adoptere koden inn til nasjonale lover og forskrifter. Alle FNs medlemsland er forpliktet å følge disse lovene, og implementere disse inn i deres egne regelverk. IMDG-koden skal ikke bare brukes av sjøfolk, men også av selskap som frakter farlige og forurensede masser over kjøl. Koden inneholder råd om terminologi, pakking, merking, plakater, stuing, segregering, håndtering og nødprosedyrer ved en eventuell hendelse. HNS-konvensjonen dekker også forurensede- og giftige substanser, men har blitt innlemmet i IMDG-koden.
| IMDG-koden, også kjent som International Maritime Dangerous Goods Code, er godkjent av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sin maritime sikkerhetskomitee (MSC) som en internasjonal retningslinje for sikker transport av farlige laster og forurensede materialer på sjøen. IMDG-koden er ment for å beskytte mannskap om bord og samtidig forhindre forurensning av det marine miljøet. Det er anbefalt at alle verdens myndigheter å adoptere koden inn til nasjonale lover og forskrifter. Alle FNs medlemsland er forpliktet å følge disse lovene, og implementere disse inn i deres egne regelverk. IMDG-koden skal ikke bare brukes av sjøfolk, men også av selskap som frakter farlige og forurensede masser over kjøl. Koden inneholder råd om terminologi, pakking, merking, plakater, stuing, segregering, håndtering og nødprosedyrer ved en eventuell hendelse. HNS-konvensjonen dekker også forurensede- og giftige substanser, men har blitt innlemmet i IMDG-koden.
== Oppdatering ==
Den internasjonale IMDG-koden oppdateres og endres annethvert år, IMO har også samarbeid med andre transportslags internasjonale regelverk – ADR, RID og ICAO-TI for å forenkle for gods som transporteres med ulike transportslag. Regelverket tilpasses også etter FNs modellregelverk for transport av farlig gods som i sin tur utarbeides av FN-organet ECOSOC (Economic and Social Council) med mål å legge et internasjonalt grunnlag for transport av farlig gods.
== Innhold ==
IMDG-koden inneholder blant annet informasjon om hvordan farlig gods klassifiseres, pakkes, merking, etikettering, dokumentasjon, stuing og separasjon for sjøtransport av farlig gods skal utføres.
IMDG-koden består blant annet av følgende punkter:
Allmenne bestemmelser, definisjoner og opplæring
Klassifisering
Farligt-gods-liste og bestemmelser for begrensede mengder
Pakke- og tankbestemmelser
Bestemmelser for avsending
Konstruksjon og test av pakninger, IBCer, samlepakker, UN tanker og tankbiler
Bestemmelser om transporttiltak
== Referanser ==
== Kilder ==
IMO om IMDG-koden (engelsk)
Sjöfartsverket – om IMDG-koden (svensk)
Søfartsstyrelsen, utfyllende artikkel om IMDG-koden (dansk) | IMDG-koden, også kjent som International Maritime Dangerous Goods Code, er godkjent av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sin maritime sikkerhetskomitee (MSC) som en internasjonal retningslinje for sikker transport av farlige laster og forurensede materialer på sjøen. IMDG-koden er ment for å beskytte mannskap om bord og samtidig forhindre forurensning av det marine miljøet. | 194,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Artola | 2023-02-04 | Juan Artola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fotballspillere for Real Betis Balompié', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sociedad', 'Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra San Sebastián', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Juan Artola Letamendía (født 29. november 1895, død 1937) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bastin var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Juan Artola Letamendía (født 29. november 1895, død 1937) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bastin var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Artola – Olympedia
(en) Juan Artola – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Juan Artola – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Juan Artola – national-football-teams.com
(en) Juan Artola – EU-Football.info | Juan Artola Letamendía (født 29. november 1895, død 1937) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patricio_Arabolaza | 2023-02-04 | Patricio Arabolaza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Irún', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Patricio Arabolaza Aramburu kjent som Patricio (født, 17. mars 1893 i Irún, død 12. mars 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Patricio var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Patricio Arabolaza Aramburu kjent som Patricio (født, 17. mars 1893 i Irún, død 12. mars 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Patricio var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patricio Arabolaza – Olympedia
(en) Patricio Arabolaza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patricio Arabolaza – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Patricio Arabolaza – EU-Football.info | Patricio Arabolaza Aramburu kjent som Patricio (født, 17. mars 1893 i Irún, død 12. | 194,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canon_EOS_50D | 2023-02-04 | Canon EOS 50D | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canon', 'Kategori:Digitalkameraer'] | Canon EOS 50D er et halvprofesjonelt, digitalt speilreflekskamera som er produsert av Canon. Kameraet ble introdusert 26. august 2008 og tok over etter Canon EOS 40D. Noen av oppdateringene var:
15,1 megapiksler APS-C CMOS-sensor (opp fra 10)
ISO 100-3 200 (6 400 og 12 800 med egendefinert funksjon)
Automatisk fjerning av vignetting
6,3 bilder/sekund (ned fra 6,5)
DIGIC 4 bildeprosessor
PAL-/NTSC-/HDMI-utganger
Filformater inkluderer: JPEG, RAW, sRAW1 (7,1 MP) og sRAW2 (3,8 MP)
| Canon EOS 50D er et halvprofesjonelt, digitalt speilreflekskamera som er produsert av Canon. Kameraet ble introdusert 26. august 2008 og tok over etter Canon EOS 40D. Noen av oppdateringene var:
15,1 megapiksler APS-C CMOS-sensor (opp fra 10)
ISO 100-3 200 (6 400 og 12 800 med egendefinert funksjon)
Automatisk fjerning av vignetting
6,3 bilder/sekund (ned fra 6,5)
DIGIC 4 bildeprosessor
PAL-/NTSC-/HDMI-utganger
Filformater inkluderer: JPEG, RAW, sRAW1 (7,1 MP) og sRAW2 (3,8 MP)
== Firm- og programvare ==
Siste firmwareversjon er 1.0.6 (april 09)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
PaulAnthonyWilson.com – Canon EOS 50D | thumb | 194,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Mendez | 2023-02-04 | Tony Mendez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cubanske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Havanna'] | Tony Mendez (født 27. mars 1945 Havanna, Cuba) er utdannet ballettdanser, men er best kjent som plakatgutt hos Late Show with David Letterman. Han har også et eget program som heter The Tony Mendez Show, som legges ut daglig på hjemmesiden til CBS. Han får også hjelp av Stephanie Birkitt til å lage programmet.
Han har tidligere vært plakatgutt hos «The Dean Martin Show», «Rowan & Martin's Laugh-In», «The Andy Williams Show», Bob Hope Specials, «The Carol Burnett Show», «Let's Make a Deal», «The Lucy Show», «The Hollywood Palace», og NBCs Saturday Night Live, der han var i 9 år før han begynte hos Late Night with David Letterman. Han ble også med Letterman over til CBS og Late Show with David Letterman i 1993
| Tony Mendez (født 27. mars 1945 Havanna, Cuba) er utdannet ballettdanser, men er best kjent som plakatgutt hos Late Show with David Letterman. Han har også et eget program som heter The Tony Mendez Show, som legges ut daglig på hjemmesiden til CBS. Han får også hjelp av Stephanie Birkitt til å lage programmet.
Han har tidligere vært plakatgutt hos «The Dean Martin Show», «Rowan & Martin's Laugh-In», «The Andy Williams Show», Bob Hope Specials, «The Carol Burnett Show», «Let's Make a Deal», «The Lucy Show», «The Hollywood Palace», og NBCs Saturday Night Live, der han var i 9 år før han begynte hos Late Night with David Letterman. Han ble også med Letterman over til CBS og Late Show with David Letterman i 1993
== Annet ==
Flyttet til Los Angeles, California under den cubanske revolusjon i 1959.
Har gått på American Ballet Theater School i New York City.
== Eksterne lenker ==
(en) Tony Mendez på Internet Movie Database
Biografi hos CBS
The Tony Mendez Show videoarkiv på CBS Nettside under DaveTV | Tony Mendez (født 27. mars 1945 Havanna, Cuba) er utdannet ballettdanser, men er best kjent som plakatgutt hos Late Show with David Letterman. | 194,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mariano_Arrate | 2023-02-04 | Mariano Arrate | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sociedad', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra San Sebastián', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Mariano Arrate Esnaola (født 12. august 1892 i San Sebastián, død 24. desember 1963 i San Sebastián) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien OL 1920 i Antwerpen
| Mariano Arrate Esnaola (født 12. august 1892 i San Sebastián, død 24. desember 1963 i San Sebastián) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien OL 1920 i Antwerpen
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball Spania
== Eksterne lenker ==
(en) Mariano Arrate – Olympedia
(en) Mariano Arrate – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mariano Arrate – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Mariano Arrate – national-football-teams.com
(en) Mariano Arrate – WorldFootball.net
(en) Mariano Arrate – EU-Football.info | Mariano Arrate Esnaola (født 12. august 1892 i San Sebastián, død 24. | 194,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Mar%C3%ADa_Belauste | 2023-02-04 | José María Belauste | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fotballspillere for Athletic Bilbao', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania', 'Kategori:Personer fra Bilbao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | José María Belausteguigoitia Landaluce (født 3. september 1889 i Bilbao, død 4. september 1964) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Belauste spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret et mål.
| José María Belausteguigoitia Landaluce (født 3. september 1889 i Bilbao, død 4. september 1964) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Belauste spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret et mål.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José María Belauste – Olympedia
(en) José María Belauste – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) José María Belauste – FIFA
(en) José María Belauste – national-football-teams.com
(en) José María Belauste – WorldFootball.net
(en) José María Belauste – EU-Football.info | José María Belausteguigoitia Landaluce (født 3. september 1889 i Bilbao, død 4. | 194,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sabino_Bilbao | 2023-02-04 | Sabino Bilbao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fotballspillere for Athletic Bilbao', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra provinsen Vizcaya', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Sabino Bilbao Libano kjent som Sabino (født 11. desember 1897, død 20. januar 1983) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sabino var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Sabino Bilbao Libano kjent som Sabino (født 11. desember 1897, død 20. januar 1983) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sabino var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sabino Bilbao – Olympedia
(en) Sabino Bilbao – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sabino Bilbao – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Sabino Bilbao – FIFA
(en) Sabino Bilbao – national-football-teams.com
(en) Sabino Bilbao – EU-Football.info | Sabino Bilbao Libano kjent som Sabino (født 11. desember 1897, død 20. | 194,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ram%C3%B3n_Equiaz%C3%A1bal | 2023-02-04 | Ramón Equiazábal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania', 'Kategori:Personer fra Irún', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Ramón Equiazábal Berroa (født 14. april 1896 i Irún, død 1939) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Equiazábal var med på det spanske fotballandslaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Ramón Equiazábal Berroa (født 14. april 1896 i Irún, død 1939) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Equiazábal var med på det spanske fotballandslaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ramón Equiazábal – Olympedia
(en) Ramón Equiazábal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ramón Equiazábal – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ramón Equiazábal – national-football-teams.com
(en) Ramón Equiazábal – EU-Football.info | Ramón Equiazábal Berroa (født 14. april 1896 i Irún, død 1939) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lakton | 2023-02-04 | Lakton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laktoner'] | Laktoner er en gruppe av kjemiske stoffer som kan betegnes som sykliske estere. γ-laktoner (fem atomer i ringen) og δ-laktoner (seks atomer i ringen) er de mest stabile strukturene. Laktoner finnes naturlig i blant annet eiketrær, og er et av stoffene som er med å gi smak på whisky.
| Laktoner er en gruppe av kjemiske stoffer som kan betegnes som sykliske estere. γ-laktoner (fem atomer i ringen) og δ-laktoner (seks atomer i ringen) er de mest stabile strukturene. Laktoner finnes naturlig i blant annet eiketrær, og er et av stoffene som er med å gi smak på whisky.
== Kilder ==
(no) Lakton i Store norske leksikon | Laktoner er en gruppe av kjemiske stoffer som kan betegnes som sykliske estere. γ-laktoner (fem atomer i ringen) og δ-laktoner (seks atomer i ringen) er de mest stabile strukturene. | 194,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ram%C3%B3n_Gil | 2023-02-04 | Ramón Gil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fotballspillere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Vigo', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Ramón «Moncho» Gil Sequeiros (født 16. august 1897 i Vigo, død 18. januar 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gil var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Ramón «Moncho» Gil Sequeiros (født 16. august 1897 i Vigo, død 18. januar 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gil var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Eksterne lenker ==
(en) Ramón Gil – Olympedia
(en) Ramón Gil – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ramón Gil – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ramón Gil – WorldFootball.net
(en) Ramón Gil – EU-Football.info | Ramón «Moncho» Gil Sequeiros (født 16. august 1897 i Vigo, død 18. | 194,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domingo_G%C3%B3mez-Acedo | 2023-02-04 | Domingo Gómez-Acedo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fotballspillere for Athletic Bilbao', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Bilbao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Domingo Gómez-Acedo Villanueva kjent som Acedo (født 6. juni 1898 i Bilbao, død 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Acedo var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Domingo Gómez-Acedo Villanueva kjent som Acedo (født 6. juni 1898 i Bilbao, død 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Acedo var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Domingo Gómez-Acedo – Olympedia
(en) Domingo Gómez-Acedo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Domingo Gómez-Acedo – FIFA
(en) Domingo Gómez-Acedo – Transfermarkt
(en) Domingo Gómez-Acedo – national-football-teams.com
(en) Domingo Gómez-Acedo – WorldFootball.net
(en) Domingo Gómez-Acedo – EU-Football.info | Domingo Gómez-Acedo Villanueva kjent som Acedo (født 6. juni 1898 i Bilbao, død 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silverio_Izaguirre | 2023-02-04 | Silverio Izaguirre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fotballspillere for Real Oviedo', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sociedad', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra San Sebastián', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Silverio Izaguirre Sorzabalbere kjent som Silverio (født 26. april 1898 i San Sebastián, død 19. november 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Silverio var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Silverio Izaguirre Sorzabalbere kjent som Silverio (født 26. april 1898 i San Sebastián, død 19. november 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Silverio var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Eksterne lenker ==
(en) Silverio Izaguirre – Olympedia
(en) Silverio Izaguirre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Silverio Izaguirre – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Silverio Izaguirre – national-football-teams.com
(en) Silverio Izaguirre – EU-Football.info | Silverio Izaguirre Sorzabalbere kjent som Silverio (født 26. april 1898 i San Sebastián, død 19. | 194,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danvik_skole | 2023-02-04 | Danvik skole | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Drammen'] | Danvik skole er en barneskole på Danvik i Drammen. Bygningen stammer fra 1907 og fikk sin endelige form i 1922.
For å avlaste skolen ble Gulskogen skole åpnet i 2001.
Bygningen er oppført i mur og har i 2007 og 2008 blitt totalrenovert for 135 millioner kroner. I denne perioden har de 410 elevene blitt fraktet med buss til det tidligere høyskolesenteret på Bragernes. Det er tre skolegårder: Øvre, Nedre og Bakre. I 2017 pusset skolen opp to av skolegårdene (Øvre og Nedre). Nåværende rektor heter Øyvind Lybæk Hansen.
| Danvik skole er en barneskole på Danvik i Drammen. Bygningen stammer fra 1907 og fikk sin endelige form i 1922.
For å avlaste skolen ble Gulskogen skole åpnet i 2001.
Bygningen er oppført i mur og har i 2007 og 2008 blitt totalrenovert for 135 millioner kroner. I denne perioden har de 410 elevene blitt fraktet med buss til det tidligere høyskolesenteret på Bragernes. Det er tre skolegårder: Øvre, Nedre og Bakre. I 2017 pusset skolen opp to av skolegårdene (Øvre og Nedre). Nåværende rektor heter Øyvind Lybæk Hansen.
== Danvik Skolekorps ==
20. oktober 1958 startet Danvik Skolekorps opp, med fabrikksjef Olaf Johansen som primus motor. 17. mai 1959 deltok korpset for første gang i marsj, og dagen ble ellers feiret med overrekkelse av banner med mottoet: «La tonene klinge til hverdag og fest». Dirigenter de første årene var Olaf Johansen, John Næperud og Ludvig Kristensen. Nåværende dirigent er Katja Kammler, som tok over for Johan Remmen, som igjen tok over for Gustav Jørgensen.
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Danvik skole
Danvik Skolekorps | Danvik skole er en barneskole på Danvik i Drammen. Bygningen stammer fra 1907 og fikk sin endelige form i 1922. | 194,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosendialekt | 2023-02-04 | Fosendialekt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske dialekter'] | Fosendialekt eller fosning er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen. Karakteristiske drag ved fosendialekten inkluderer tiljamning (ei vækka, ein næva), a-endelse i bunden form av svake hunkjønnsord (bøtta, høtta); tjukk l av historisk l og rð; mye apokope i ord med lang rotstavelse; og, særlig i yngre mål, mer eller mindre fullt tap av dativ. | Fosendialekt eller fosning er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen. Karakteristiske drag ved fosendialekten inkluderer tiljamning (ei vækka, ein næva), a-endelse i bunden form av svake hunkjønnsord (bøtta, høtta); tjukk l av historisk l og rð; mye apokope i ord med lang rotstavelse; og, særlig i yngre mål, mer eller mindre fullt tap av dativ. | Fosendialekt eller fosning er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen. Karakteristiske drag ved fosendialekten inkluderer tiljamning (ei vækka, ein næva), a-endelse i bunden form av svake hunkjønnsord (bøtta, høtta); tjukk l av historisk l og rð; mye apokope i ord med lang rotstavelse; og, særlig i yngre mål, mer eller mindre fullt tap av dativ. | 194,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fremste_Skorka | 2023-02-04 | Fremste Skorka | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ålesund kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ørskog'] | Fremste Skorka (også kalt Litlebotnstinden) er en fjelltopp som ligger sør for bygda Vaksvika i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 302 meter over havet. På fjellryggen Sandegga, en halv kilometer sørøst for toppen, ligger det en høyere topp (1 364 moh) som grenser mot Stordal.
| Fremste Skorka (også kalt Litlebotnstinden) er en fjelltopp som ligger sør for bygda Vaksvika i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 302 meter over havet. På fjellryggen Sandegga, en halv kilometer sørøst for toppen, ligger det en høyere topp (1 364 moh) som grenser mot Stordal.
== Referanser == | Fremste Skorka (også kalt Litlebotnstinden) er en fjelltopp som ligger sør for bygda Vaksvika i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1 302 meter over havet. | 194,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael_Moreno | 2023-02-04 | Rafael Moreno | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 1. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fotballspillere for Athletic Bilbao', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Bilbao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Rafael Moreno Aranzadi, kjent som «Pichichi» («den lille anda»), (født 23. mai 1892 i Bilbao, død 1. mars 1922) var en spansk fotballspiller. Pichichi-trofeet, som hvert år deles ut av avisa Marca til toppskåreren i Primera División, er oppkalt etter ham.
«Pichichi» deltok på det spanske fotballaget som tok sølv i den olympiske fotballturneringen under OL i 1920, etter å ha slått Nederland 3–1 i sølvfinalen.
| Rafael Moreno Aranzadi, kjent som «Pichichi» («den lille anda»), (født 23. mai 1892 i Bilbao, død 1. mars 1922) var en spansk fotballspiller. Pichichi-trofeet, som hvert år deles ut av avisa Marca til toppskåreren i Primera División, er oppkalt etter ham.
«Pichichi» deltok på det spanske fotballaget som tok sølv i den olympiske fotballturneringen under OL i 1920, etter å ha slått Nederland 3–1 i sølvfinalen.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rafael Moreno – Olympics.com
(en) Rafael Moreno – Olympic.org
(en) Rafael Moreno – Olympedia
(en) Rafael Moreno – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rafael Moreno – FIFA
(en) Rafael Moreno – Transfermarkt
(en) Rafael Moreno – national-football-teams.com
(en) Rafael Moreno – FootballDatabase.eu
(en) Rafael Moreno – EU-Football.info
(en) Rafael Moreno – PlaymakerStats.com | Rafael Moreno Aranzadi, kjent som «Pichichi» («den lille anda»), (født 23. mai 1892 i Bilbao, død 1. | 194,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gruppe_C | 2023-02-04 | Gruppe C | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bilsport', 'Kategori:Bilstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Gruppe C var en motorsportklasse som ble introdusert av det internasjonale bilsportforbundet FIA i 1982 sammen med Gruppe A (for standardbiler) og Gruppe B (for Gran Turismo-biler).
Klassen skulle erstatte både Gruppe 5 (lukkede sportsbil-prototyper som Porsche 935) og Gruppe 6 (åpne sportsbil-prototyper som Porsche 936). Gruppe C var en del av FIAs World Sportscar Championship frem til klassen ble nedlagt i 1993. | Gruppe C var en motorsportklasse som ble introdusert av det internasjonale bilsportforbundet FIA i 1982 sammen med Gruppe A (for standardbiler) og Gruppe B (for Gran Turismo-biler).
Klassen skulle erstatte både Gruppe 5 (lukkede sportsbil-prototyper som Porsche 935) og Gruppe 6 (åpne sportsbil-prototyper som Porsche 936). Gruppe C var en del av FIAs World Sportscar Championship frem til klassen ble nedlagt i 1993. | Gruppe C var en motorsportklasse som ble introdusert av det internasjonale bilsportforbundet FIA i 1982 sammen med Gruppe A (for standardbiler) og Gruppe B (for Gran Turismo-biler). | 194,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fryken | 2023-02-04 | Fryken | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Innsjøer i Värmlands län', 'Kategori:Norsälvens nedbørfelt', 'Kategori:Värmland'] | Fryken er tre sjøer i Värmland i Sverige: Nedre Fryken, Mellan-Fryken og Övre Fryken.Sjøene er adskilte av to sund, Nilsbysundet mellom Nedre Fryken og Mellan-Fryken, og sundet ved tettstedet Sunne mellom Mellanfryken og Övre Fryken. Sjøene ligger i Kils, Sunne og Torsby kommuner i Fryksdalen i Värmland.
Norsälven renner fra Nedre Fryken til Vänern.
| Fryken er tre sjøer i Värmland i Sverige: Nedre Fryken, Mellan-Fryken og Övre Fryken.Sjøene er adskilte av to sund, Nilsbysundet mellom Nedre Fryken og Mellan-Fryken, og sundet ved tettstedet Sunne mellom Mellanfryken og Övre Fryken. Sjøene ligger i Kils, Sunne og Torsby kommuner i Fryksdalen i Värmland.
Norsälven renner fra Nedre Fryken til Vänern.
== Referanser == | Fryken er tre sjøer i Värmland i Sverige: Nedre Fryken, Mellan-Fryken og Övre Fryken. | 194,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABAlta%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Alta» | ['Kategori:1950 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FFR-skip', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Trosvik mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1950', 'Kategori:Skip sluttseilt 1968'] | MS «Alta» var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1950. Skipet var byggnummer 64 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. MS «Alta» gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest, men var flere ganger utleid som avløserskip i hurtigruten. I 1967 ble MS «Alta» solgt til Fiji, og i 1968 grunnstøtte skipet og sank.
| MS «Alta» var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1950. Skipet var byggnummer 64 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. MS «Alta» gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest, men var flere ganger utleid som avløserskip i hurtigruten. I 1967 ble MS «Alta» solgt til Fiji, og i 1968 grunnstøtte skipet og sank.
== Historie ==
I 1946 kontraherte Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap to skip fra Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Det første var MS «Sørøy» som ble overlevert 1. september 1949. Søsterskipet MS «Alta» ble levert i juli 1950. Skipene skulle gå i rutetrafikk mellom Hammerfest og Mosjøen, som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon. I tillegg skulle skipene brukes i ruter mellom Hammerfest og øst-Finnmark.
Hurtigruterederiene hadde i 1949 akutt skipsmangel, siden nybyggingen av hurtigruteskip tok lengre tid enn planlagt. De fleste skipene i hurtigrutetrafikk var nedslitte etter krigsårene, og ny klassifisering for å beholde passasjersertifikatene ville bli kostbart, særlig med tanke på den korte tiden som gjensto før utskiftning. De nye skipene Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap hadde under bygging, var et bedre alternativ. Allerede i oktober 1950 – 3 måneder etter overleveringen – ble MS «Alta» utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim som erstatning for rederiets hurtigruteskip DS «Kong Harald». I februar 1952 ble MS «Alta» returnert til FFR, og ble satt inn igjen i ruten Hammerfest – Mosjøen. I sommermånedene 1952 gikk skipet i ruten Hammerfest – Nordkapp – Honningsvåg. I oktober 1953 leide Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) MS «Alta» som erstatning for hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» som var på verksted. I 1954 var leieavtalen over, og MS «Alta» returnerte til ruten Hammerfest – Mosjøen, og i lokalrute til Hamnbukt i Porsanger. I 1958 ble skipet leid av Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes som erstatning mens hurtigruteskipet DS «Lofoten» var på verksted.
I 1962 var byggingen av Nordlandsbanen fram til Bodø fullført, og MS «Alta»s rute mellom Hammerfest og Mosjøen ble endret til Hammerfest – Bodø. Etterkrigstidens gjenoppbygging av Nord-Norge var nå kommet langt, og nye veier og flyplasser gjorde at FFR mistet statssubsidiene til kystrutene. Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Alta» i trafikk, og i 1967 ble skipet solgt til rederiet Maritime Co-operative Shipping Ass i Suva, Fiji for 800 000 kroner. Etter ombygging og installering av klimaanlegg ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad, ble hun omdøpt «Tui Lau» og satt inn i trafikk mellom Fiji-øyene. 25. oktober 1968 grunnstøtte «Tui Lau» på et rev 120 nautiske mil sørvest av Suva og sank.
== Skipet ==
MS «Alta» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip for kysttrafikk. Skipets tonnasje var 685 bruttoregistertonn, 349 nettoregistertonn, og lasteevnen var 588 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en femsylindret Atlas Polar dieselmotor med oppgitt ytelse 690 bhk ved 260 o/min. Propellen hadde vribare blad, og maskinen ble fjernstyrt fra broen. MS «Alta» var sertifisert for 175 passasjerer, og hadde 58 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips og hadde 30 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 28 køyeplasser.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 154). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 142). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutemuseet – MS Alta og Sørøy Besøkt 16. oktober 2009
Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 29. november 2008
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 29. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – MS Alta (engelsk) Besøkt 29. november 2008
Hurtigruten (av Inge M Johansen) (velg Alta i menyen til venstre) Besøkt 29. november 2008 | Hammerfest1967 - 1968: Suva | 194,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fulka | 2023-02-04 | Fulka | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Indiske brød'] | Fulka (urdu: پھلکا; hindi: फ़ुल्का fulkā) er en type indisk brød – roti – som er mykere enn vanlig chapati og hever seg mer. Man bruker saup istedenfor vann når man knar deigen, for å gjøre den mer tøyelig.
Fulka blir også stekt på en annen måte, ved at man presser et fukta håndkle mot oversida mens brødet steker. Dette er en vanskelig kunst, og det er få som får det til. | Fulka (urdu: پھلکا; hindi: फ़ुल्का fulkā) er en type indisk brød – roti – som er mykere enn vanlig chapati og hever seg mer. Man bruker saup istedenfor vann når man knar deigen, for å gjøre den mer tøyelig.
Fulka blir også stekt på en annen måte, ved at man presser et fukta håndkle mot oversida mens brødet steker. Dette er en vanskelig kunst, og det er få som får det til. | Fulka (urdu: پھلکا; hindi: फ़ुल्का fulkā) er en type indisk brød – roti – som er mykere enn vanlig chapati og hever seg mer. Man bruker saup istedenfor vann når man knar deigen, for å gjøre den mer tøyelig. | 194,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Otero | 2023-02-04 | Luis Otero | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fotballspillere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Pontevedra', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Luis Otero Sánchez-Encinas (født 22. oktober 1893 i Pontevedra, død 20. januar 1955) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Otero var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Luis Otero Sánchez-Encinas (født 22. oktober 1893 i Pontevedra, død 20. januar 1955) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Otero var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Eksterne lenker ==
(en) Luis Otero – Olympedia
(en) Luis Otero – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luis Otero – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Luis Otero – national-football-teams.com
(en) Luis Otero – EU-Football.info | Luis Otero Sánchez-Encinas (født 22. oktober 1893 i Pontevedra, død 20. | 194,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Pagazaurtund%C3%BAa | 2023-02-04 | Francisco Pagazaurtundúa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Santander', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra provinsen Vizcaya', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Francisco «Pagaza» Pagazaurtundúa González-Murrieta (født 30. oktober 1895 i Santurtzi, død 18. november 1958) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pagazaurtundúa var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Francisco «Pagaza» Pagazaurtundúa González-Murrieta (født 30. oktober 1895 i Santurtzi, død 18. november 1958) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pagazaurtundúa var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francisco Pagazaurtundúa – Olympedia
(en) Francisco Pagazaurtundúa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francisco Pagazaurtundúa – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Francisco Pagazaurtundúa – FIFA
(en) Francisco Pagazaurtundúa – EU-Football.info | Francisco «Pagaza» Pagazaurtundúa González-Murrieta (født 30. oktober 1895 i Santurtzi, død 18. | 194,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josep_Samitier | 2023-02-04 | Josep Samitier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for OGC Nice', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Barcelona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Josep Samitier Vilalta kjent som José Samitier (født 2. februar 1902 i Barcelona, død 5. mai 1972 i Barcelona) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Samitier var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Samitier spilte 21 landskamper for Spania og scoret to mål.
| Josep Samitier Vilalta kjent som José Samitier (født 2. februar 1902 i Barcelona, død 5. mai 1972 i Barcelona) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Samitier var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Samitier spilte 21 landskamper for Spania og scoret to mål.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Josep Samitier – Olympedia
(en) Josep Samitier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josep Samitier – Transfermarkt
(en) Josep Samitier – national-football-teams.com
(en) Josep Samitier – WorldFootball.net
(en) Josep Samitier – EU-Football.info | Josep Samitier Vilalta kjent som José Samitier (født 2. februar 1902 i Barcelona, død 5. | 194,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riacekrigerne | 2023-02-04 | Riacekrigerne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2020-05', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skulpturer'] | Riacekrigerne (Bronzi di Riace, italiensk for Riace-bronsene) er berømte greske bronsestatuer i legemsstørrelse av to nakne krigere med skjegg, støpt en gang rundt 460-430 f.Kr. og blir i dag huset ved Museo Nazionale della Magna Grecia (Det nasjonale museum i Magna Grecia) i Reggio Calabria i Italia. Riacekrigerne blir henholdsvis skilt ved betegnelsene «A» og «B» og hvor Riacekriger A er antatt å være en avbildning av en noe yngre mann enn den av Riace-kriger B.
Statuene ble funnet av Stefano Mariottini, en romersk kjemiker på en utflukt med froskemannsdykking utenfor Monasterace den 16. august 1972. Statuenes plassering har kanskje sin grunn fra et skipsforlis utenfor kysten av Riace i nærheten av Reggio Calabria. Statuene er viktige bidrag til de overlevende og bevarte eksemplene av gresk bronseskulptur da de fleste er blitt videreført til ettertiden via romerske marmorkopier.
Statuenes øyne er innlagt med bein og glass mens tennene er i sølv, og leppene og brystvortene i kobber. Opprinnelige holdt de hvert sitt spyd og skjold. I tillegg kan Kriger B ha hatt en hjelm trykket opp på hodet og det er antatt at Kriger A kanskje bar en krans på hodet.Bronsestatuene tilhører en overgangsperiode fra arkaisk gresk skulptur til tidlig klassisk stil, noe som kan beskues i deres idealiserte geometri og urealistiske anatomi under en distrahere og forlokkende «realistisk» overflate.
Det er ikke funnet noe direkte vitnesbyrd i antikk litteratur som kan identifisere atletene eller heltene, og det synes sannsynlig at de opprinnelig dannet en del av votivgruppe i en større helligdom. Det er antatt at de kan representere Tydeus og Amfiaraos, to krigere fra De syv mot Theben, en monumentalgruppe i polis (by) på Argos, bemerket av Pausanias, eller de var athenske krigere fra Delfi, en del av monumentet for slaget ved Marathon, eller de er fra Olympia. Alle tre var framstående greske steder for dedikerte skulpturer av høyeste kvalitet, og alle var utsatte for plyndringer etter den romerske okkupasjonen. Det kan tenkes at statuene ble fraktet til Roma som tyvegods da en storm veltet skipet, men det finnes ikke noe bevis av et skipsvrak.
Disse bronsestatuene er fra tidlig klassisk tid, gjort en gang rundt 445 f.Kr. De er fine eksempler på contrapposto, en posisjon hvor vekten støttes på bakre fot og betraktes som mer realistisk enn den tidligere frontale arkaiske positur. Muskulaturen er klar, ikke markert og virker mykt nok til være synlig og fortsatt realistisk. Det vendte hodet ikke bare representerer en bevegelse, men gir også liv. Den asymmetriske formgivingen i armene og beina øker også det realistiske inntrykket.
Det er ikke mulig å stedfest en lokal opprinnelse. Det ble gjort en videre undersøkelse av et felles italiensk-amerikansk lag i 2004 som identifiserte fundamentet til et jonisk tempel på denne kysten. Undersøkelser av sjøen med robotfarttøyer langs kysten fra Locri til Soverato ga en detaljert beskrivelse av kysten, men uten nye funn.
Sensasjonelle funn av dette slaget har ført til at man har forsøkt å knytte statuene til kjente skulptører og de fleste berømte navn fra klassisk tid har blitt foreslått, nevner forskeren Brunilde Sismondo Ridgeway, som finner det oppmuntrende at i det minste noen forskere er villig til å overveie skulptører som ikke kommer fra Attika, faktisk også verksteder fra de greske kolonier som en mulighet.
Mens det er sikkert at statuene er originale verker av meget høy kvalitet har det også blitt argumentert at deres torso har blitt skapt fra en enkelt modell som deretter har blitt endret og modifisert i voks før bronsestøpingen, og at de således må bli betraktet som typer.
Riacekrigerne var ferdigstilt fra konservasjon i 1981 og deres utstilling Firenze og Roma var den kulturell hendelsen av året i Italia som førte til tallrike magasinomslag. De blir oppbevart i Museo Nazionale della Magna Grecia i Reggio Calabria. De har også blitt feiret på italienske frimerker.
| Riacekrigerne (Bronzi di Riace, italiensk for Riace-bronsene) er berømte greske bronsestatuer i legemsstørrelse av to nakne krigere med skjegg, støpt en gang rundt 460-430 f.Kr. og blir i dag huset ved Museo Nazionale della Magna Grecia (Det nasjonale museum i Magna Grecia) i Reggio Calabria i Italia. Riacekrigerne blir henholdsvis skilt ved betegnelsene «A» og «B» og hvor Riacekriger A er antatt å være en avbildning av en noe yngre mann enn den av Riace-kriger B.
Statuene ble funnet av Stefano Mariottini, en romersk kjemiker på en utflukt med froskemannsdykking utenfor Monasterace den 16. august 1972. Statuenes plassering har kanskje sin grunn fra et skipsforlis utenfor kysten av Riace i nærheten av Reggio Calabria. Statuene er viktige bidrag til de overlevende og bevarte eksemplene av gresk bronseskulptur da de fleste er blitt videreført til ettertiden via romerske marmorkopier.
Statuenes øyne er innlagt med bein og glass mens tennene er i sølv, og leppene og brystvortene i kobber. Opprinnelige holdt de hvert sitt spyd og skjold. I tillegg kan Kriger B ha hatt en hjelm trykket opp på hodet og det er antatt at Kriger A kanskje bar en krans på hodet.Bronsestatuene tilhører en overgangsperiode fra arkaisk gresk skulptur til tidlig klassisk stil, noe som kan beskues i deres idealiserte geometri og urealistiske anatomi under en distrahere og forlokkende «realistisk» overflate.
Det er ikke funnet noe direkte vitnesbyrd i antikk litteratur som kan identifisere atletene eller heltene, og det synes sannsynlig at de opprinnelig dannet en del av votivgruppe i en større helligdom. Det er antatt at de kan representere Tydeus og Amfiaraos, to krigere fra De syv mot Theben, en monumentalgruppe i polis (by) på Argos, bemerket av Pausanias, eller de var athenske krigere fra Delfi, en del av monumentet for slaget ved Marathon, eller de er fra Olympia. Alle tre var framstående greske steder for dedikerte skulpturer av høyeste kvalitet, og alle var utsatte for plyndringer etter den romerske okkupasjonen. Det kan tenkes at statuene ble fraktet til Roma som tyvegods da en storm veltet skipet, men det finnes ikke noe bevis av et skipsvrak.
Disse bronsestatuene er fra tidlig klassisk tid, gjort en gang rundt 445 f.Kr. De er fine eksempler på contrapposto, en posisjon hvor vekten støttes på bakre fot og betraktes som mer realistisk enn den tidligere frontale arkaiske positur. Muskulaturen er klar, ikke markert og virker mykt nok til være synlig og fortsatt realistisk. Det vendte hodet ikke bare representerer en bevegelse, men gir også liv. Den asymmetriske formgivingen i armene og beina øker også det realistiske inntrykket.
Det er ikke mulig å stedfest en lokal opprinnelse. Det ble gjort en videre undersøkelse av et felles italiensk-amerikansk lag i 2004 som identifiserte fundamentet til et jonisk tempel på denne kysten. Undersøkelser av sjøen med robotfarttøyer langs kysten fra Locri til Soverato ga en detaljert beskrivelse av kysten, men uten nye funn.
Sensasjonelle funn av dette slaget har ført til at man har forsøkt å knytte statuene til kjente skulptører og de fleste berømte navn fra klassisk tid har blitt foreslått, nevner forskeren Brunilde Sismondo Ridgeway, som finner det oppmuntrende at i det minste noen forskere er villig til å overveie skulptører som ikke kommer fra Attika, faktisk også verksteder fra de greske kolonier som en mulighet.
Mens det er sikkert at statuene er originale verker av meget høy kvalitet har det også blitt argumentert at deres torso har blitt skapt fra en enkelt modell som deretter har blitt endret og modifisert i voks før bronsestøpingen, og at de således må bli betraktet som typer.
Riacekrigerne var ferdigstilt fra konservasjon i 1981 og deres utstilling Firenze og Roma var den kulturell hendelsen av året i Italia som førte til tallrike magasinomslag. De blir oppbevart i Museo Nazionale della Magna Grecia i Reggio Calabria. De har også blitt feiret på italienske frimerker.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lombardi, Satriani & Paoletti (red.): Gli Eroi Venuti Dal Mare (Helter fra sjøen). Gangemi Editore.
Riace-krigerne er omfattende diskutert og illustrert i fjernsynsprogrammet Programme One («More Human Than Human…») i en serie i fem deler kalt How Art Made The World, skrevet og fortalt av Nigel Spivey, som gir sin mening i programmet om «de beste statuer noen gjort». Serien er også utgitt som bok: How Art Made The World. Basic Books, 2006 ISBN 0465081827, ISBN 978-0465081820.
Pedley, John Grffiths: Greek Art and Archeology, Fourth Ed. Pearson- Prentice Hall, 2007. Sidene 234-237.
== Eksterne lenker ==
(en) Riace bronzes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«I Bronzi di Riace – Le altre verità» del Prof. Giuseppe Braghò (italiensk)
Nigel Spivey, «The beauty myth», The New Statesman, 2. mai 2005 (engelsk)
Mariottini interview (italiensk)
Bruno Gemelli, «Vissi d'arte, vissi di code» (italiensk)
Sotto il mare caccia segreta ai «nuovi» bronzi di Riace 14. september 2004 (italiensk) | Riacekrigerne (Bronzi di Riace, italiensk for Riace-bronsene) er berømte greske bronsestatuer i legemsstørrelse av to nakne krigere med skjegg, støpt en gang rundt 460-430 f.Kr. | 194,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agust%C3%ADn_Sancho | 2023-02-04 | Agustín Sancho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra provinsen Castellón', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Agustín Sancho Agustina (født 18. juli 1896 i Benlloch, død 25. august 1960) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sancho var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Agustín Sancho Agustina (født 18. juli 1896 i Benlloch, død 25. august 1960) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sancho var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Agustín Sancho – Olympedia
(en) Agustín Sancho – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Agustín Sancho – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Agustín Sancho – national-football-teams.com
(en) Agustín Sancho – EU-Football.info | Agustín Sancho Agustina (født 18. juli 1896 i Benlloch, død 25. | 194,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9lix_Ses%C3%BAmaga | 2023-02-04 | Félix Sesúmaga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fotballspillere for Athletic Bilbao', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra provinsen Vizcaya', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Félix Sesúmaga Ugarte (født 12. oktober 1898, død 23. august 1925) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sesúmaga var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Sesúmaga spilte åtte landskamper for Spania i perioden 1920 til 1923 og scoret fire mål.
| Félix Sesúmaga Ugarte (født 12. oktober 1898, død 23. august 1925) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sesúmaga var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Sesúmaga spilte åtte landskamper for Spania i perioden 1920 til 1923 og scoret fire mål.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Félix Sesúmaga – Olympedia
(en) Félix Sesúmaga – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Félix Sesúmaga – FIFA
(en) Félix Sesúmaga – Transfermarkt
(en) Félix Sesúmaga – national-football-teams.com
(en) Félix Sesúmaga – EU-Football.info | Félix Sesúmaga Ugarte (født 12. oktober 1898, død 23. | 194,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Vallana | 2023-02-04 | Pedro Vallana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall 4. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania', 'Kategori:Personer fra provinsen Vizcaya', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Pedro Vallana Jeanguenat (født 29. november 1897 i Algorta, død juni 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vallana var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Pedro Vallana Jeanguenat (født 29. november 1897 i Algorta, død juni 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vallana var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Eksterne lenker ==
(en) Pedro Vallana – Olympedia
(en) Pedro Vallana – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pedro Vallana – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Pedro Vallana – FIFA
(en) Pedro Vallana – Transfermarkt
(en) Pedro Vallana – national-football-teams.com
(en) Pedro Vallana – WorldFootball.net
(en) Pedro Vallana – EU-Football.info | Pedro Vallana Jeanguenat (født 29. november 1897 i Algorta, død juni 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intercontinental_Cup | 2023-02-04 | Intercontinental Cup | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Internasjonale fotballturneringer', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960'] | Intercontinental Cup, også kalt Fotball-VM for klubblag og Toyota Cup, var en fotballturnering i årene 1960 til 2004 mellom vinneren av Europacupen og vinneren av den søramerikanske tilsvarigheten Copa Libertadores. Vinneren ble ansett som verdensmester i fotball for klubblag. Denne turneringen er nå erstattet av FIFA Club World Championship.Fra 2017, de vinnende lagene i Intercontinental Cup som offisielt verdensmestere.
| Intercontinental Cup, også kalt Fotball-VM for klubblag og Toyota Cup, var en fotballturnering i årene 1960 til 2004 mellom vinneren av Europacupen og vinneren av den søramerikanske tilsvarigheten Copa Libertadores. Vinneren ble ansett som verdensmester i fotball for klubblag. Denne turneringen er nå erstattet av FIFA Club World Championship.Fra 2017, de vinnende lagene i Intercontinental Cup som offisielt verdensmestere.
== Regler ==
Fra starten i 1960 til og med 1979 ble det spilt to finalekamper, hjemme og borte. Fra og med 1980 til den siste finalen i 2004 ble det spilt en finalekamp på nøytral bane i Japan. Mellom 1960 og til og med finalen i 1968 ble vinneren avgjort ved poeng, det vil si at dersom det ble to uavgjorte kamper, måtte man spille omkamp da begge lag fikk to poeng. Først ved finalene i 1969 tok man i bruk bortemålsregelen, som innebærer at laget som scorer flest mål på bortebane vinner sammenlagt. Dersom det fortsatt var uavgjort ble det spilt ekstraomganger. Kunne man fremdeles ikke få en vinner, ble det avviklet en straffesparkkonkurranse for å kåre den endelige vinneren.
== Finaler i Intercontinental Cup ==
=== Finaler (en finalekamp, nøytral bane) ===
=== To-kamps finaler (hjemme/borte) ===
eeo – etter ekstraomganger
== Se også ==
VM i fotball for klubblag
Verdensmestere i fotball for klubblag
== Referanser == | Intercontinental Cup, også kalt Fotball-VM for klubblag og Toyota Cup, var en fotballturnering i årene 1960 til 2004 mellom vinneren av Europacupen og vinneren av den søramerikanske tilsvarigheten Copa Libertadores. Vinneren ble ansett som verdensmester i fotball for klubblag. | 194,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joaqu%C3%ADn_V%C3%A1zquez | 2023-02-04 | Joaquín Vázquez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania', 'Kategori:Personer fra Badajoz', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Joaquín Vázquez Fernández (født 26. august 1897 i Badajoz, død 21. oktober 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vázquez var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Joaquín Vázquez Fernández (født 26. august 1897 i Badajoz, død 21. oktober 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vázquez var med på det spanske fotballaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Eksterne lenker ==
(en) Joaquín Vázquez – Olympics.com
(en) Joaquín Vázquez – Olympic.org
(en) Joaquín Vázquez – Olympedia
(en) Joaquín Vázquez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joaquín Vázquez – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joaquín Vázquez – EU-Football.info | Joaquín Vázquez Fernández (født 26. august 1897 i Badajoz, død 21. | 194,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Ward | 2023-02-04 | Jim Ward | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colorado', 'Kategori:Personer fra Oklahoma', 'Kategori:Piercere'] | Jim Ward (født 1941 i Western Oklahoma) var en amerikansk kroppspiercer. Han regnes som sentral innen piercingens utvikling.
| Jim Ward (født 1941 i Western Oklahoma) var en amerikansk kroppspiercer. Han regnes som sentral innen piercingens utvikling.
== Biografi ==
Han flyttet som elleveåring til Colorado.
I 1967 var han en smykkemaker med egen butikk i New York. Han meldte seg inn i «New York Motorbike Club», en homofil BDSM gruppe, hvor han eksperimenterte med kroppspiercing. Han flyttet så til Colorado hvor han meldte seg inn i «Rocky Mountaineer Motorcycle Club» og fortsatte sin eksperimentering av kroppspiercing, nå spesielt intime piercinger. I 1973 flyttet Ward til West Hollywood (et homofilt strøk i Los Angeles). Der møtte han Doug Malloy og Fakir Musafar, som sammen utviklet de grunnleggende metodene for moderne piercing. I 1975 brukte Ward hjemmet sitt som piercing-studio, og ble anerkjent i det homofile miljøet. I 1977 startet Ward piercingmagasinet Piercing Fans International Quarterly, også kalt PFIQ. 17. november 1978 åpnet Ward sitt piercing-studio butikk i West Hollywood. Etableringen regnes som den første av sin type
, som start på kroppspiercing industrien, i USA.
== Referanser == | Jim Ward (født 1941 i Western Oklahoma) var en amerikansk kroppspiercer. Han regnes som sentral innen piercingens utvikling. | 194,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiff_Needell | 2023-02-04 | Tiff Needell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Top Gear'] | Timothy Richard «Tiff» Needell (født 29. oktober 1951 i Havant i England) er en britisk racerfører og TV-programleder. Han har tidligere vært kjent som programleder for BBC-programmet Top Gear og Channel Fives program Fifth Gear.
| Timothy Richard «Tiff» Needell (født 29. oktober 1951 i Havant i England) er en britisk racerfører og TV-programleder. Han har tidligere vært kjent som programleder for BBC-programmet Top Gear og Channel Fives program Fifth Gear.
== Racingkarriere ==
Needell kjørte et par løp i Formel 1 for teamet Ensign Racing i 1980, men kvalifiserte seg kun i sitt debutløp i Belgia, hvor han måtte bryte på grunn av motorfeil.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tiff Needell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |Sesonger = | 194,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Zamora | 2023-02-04 | Ricardo Zamora | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for OGC Nice', 'Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Madrid', 'Kategori:Fotballtrenere for CD Málaga', 'Kategori:Fotballtrenere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballtrenere for OGC Nice', 'Kategori:Fotballtrenere for RCD Espanyol', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania', 'Kategori:Personer fra Barcelona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spanske fotballtrenere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1934', 'Kategori:Trenere for spanske fotballandslag'] | Ricardo Zamora Martíne (1901–1978) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Zamora var målvakt på det spanske fotballandslaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og overItalia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Zamora spilte 46 landskamper for Spania og var med på laget under VM i fotball 1934 i Montevideo. Han var også trener for det spanske landslaget i to kamper i 1951 og 1952.
| Ricardo Zamora Martíne (1901–1978) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Zamora var målvakt på det spanske fotballandslaget som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og overItalia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Zamora spilte 46 landskamper for Spania og var med på laget under VM i fotball 1934 i Montevideo. Han var også trener for det spanske landslaget i to kamper i 1951 og 1952.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Sølv i fotball (Spania)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ricardo Zamora – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ricardo Zamora – Olympics.com
(en) Ricardo Zamora – Olympic.org
(en) Ricardo Zamora – Olympedia
(en) Ricardo Zamora – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ricardo Zamora – FIFA
(en) Ricardo Zamora – Transfermarkt
(en) Ricardo Zamora – Transfermarkt (manager)
(en) Ricardo Zamora – national-football-teams.com
(en) Ricardo Zamora – WorldFootball.net | Ricardo Zamora Martíne (1901–1978) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Art_Ross_Memorial_Trophy | 2023-02-04 | Art Ross Memorial Trophy | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:NHLs priser og trofeer', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1948'] | Art Ross Trophy er et trofé som tildeles den NHL-spilleren som leder poengligaen i slutten av sesongen. Det ble presentert til NHL av den tidligere spiller, general manager og hovedtreneren Art Ross. Prisen har blitt delt ut 59 ganger til 22 forskjellige spillere siden den ble delt ut for første gang i 1947-48 sesongen.
| Art Ross Trophy er et trofé som tildeles den NHL-spilleren som leder poengligaen i slutten av sesongen. Det ble presentert til NHL av den tidligere spiller, general manager og hovedtreneren Art Ross. Prisen har blitt delt ut 59 ganger til 22 forskjellige spillere siden den ble delt ut for første gang i 1947-48 sesongen.
== Historie ==
Art Ross Trophy ble presentert til National Hockey League i 1947 av Arthur Howie «Art» Ross, tidligere general manager og hovedtrener for Boston Bruins og medlem av Hockey Hall of Fame som spiller. Elmer Lach var en første vinneren av Art Ross Trophy, som ble utdelt på slutten av 1947–48 NHL sesongen.
Wayne Gretzky vant Art Ross Trophy 10 ganger under hans tjue år lange kaeriere. Gordie Howe og Mario Lemieux vant den seks ganger hver. Den ikke-canadiske spilleren med flest seiere er tsjekkeren Jaromir Jagr. Gretzky er den eneste spilleren som har vunnet trofeet for mer ennenn en klubb og Joe Thornton er den eneste som har vunnet en sesong der han har spilt for to forskjellige klubber.
Spillere som har spilt for Pittsburgh Penguins har vunnet trofeet 12 ganger, spillere fra Montreal Canadiens har vunnet den 9 ganger og spillere fra Chicago Blackhawks har vunnet den 8 ganger. Gjennom to tiår, fra 1980 til 2001, var det bare tre spillere som vant utmerkelsen. Spillerne var Wayne Gretzky, Mario Lemieux, og Jaromir Jagr. Denne følgen ble avsluttet da Jarome Iginla vant trofeet i 2002. I 2007 vant 19-åringen Sidney Crosby Art Ross Trophy og ble den yngste spilleren til å vinne trofeet og den yngste til å vinne poengligaen i noen form for amerikansk profesjonell sport. Den eneste forsvareren som har vunnet utmerkelsen er Bobby Orr som vant den to ganger, i 1969–70 sesongen og 1974–75 sesongen. Alexander Ovechkin ble den første russiske spilleren som vant Art Ross Trophy da han vant den i 2008.
NHL reglene tillater tre måter å finne en vinner hvis to eller flere spillere er likt i poeng:
Spilleren med flest mål.
Spilleren med færrest kamper spilt.
Spilleren som skoret det første målet i sesongen.
== Vinnere ==
██ Spilleren er fortsatt aktiv
== Vinnere av poengliga 1918-1947 ==
== Referanser == | Art Ross Trophy er et trofé som tildeles den NHL-spilleren som leder poengligaen i slutten av sesongen. Det ble presentert til NHL av den tidligere spiller, general manager og hovedtreneren Art Ross. | 194,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krill_Seaproducts | 2023-02-04 | Krill Seaproducts | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sjømatselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2006'] | Krill Seaproducts AS (Krillsea) er et norsk selskap ble etablert i år 2006 med det formål å utvikle et bærekraftig og effektivt krillfiskeri i Antarktis. Dette gjøres ved hjelp av viderutvikling og tilpasning av eksisterende teknologier, samt innovasjon der effektive løsninger ikke er kommersielt tilgjengelige.
Selskapet ble tildelt en av fire norske konsesjoner for krillfiskeri i CCAMLR området i Antarktis i mai 2007 av Fiskeridirektoratet . Selskapet fikk levert skipet MV «Vlieborg» i juli 2007. Skipet ble bygget i Nederland i 1999 som et kombinert tørrbulk og konteinerskip. Skipet ble ombygget under ledelse av Fiskerstrand Verft og ferdigstilles i desember 2009 og fremstår da som et moderne fiske og fabrikkskip med navnet FT «Thorshøvdi».
| Krill Seaproducts AS (Krillsea) er et norsk selskap ble etablert i år 2006 med det formål å utvikle et bærekraftig og effektivt krillfiskeri i Antarktis. Dette gjøres ved hjelp av viderutvikling og tilpasning av eksisterende teknologier, samt innovasjon der effektive løsninger ikke er kommersielt tilgjengelige.
Selskapet ble tildelt en av fire norske konsesjoner for krillfiskeri i CCAMLR området i Antarktis i mai 2007 av Fiskeridirektoratet . Selskapet fikk levert skipet MV «Vlieborg» i juli 2007. Skipet ble bygget i Nederland i 1999 som et kombinert tørrbulk og konteinerskip. Skipet ble ombygget under ledelse av Fiskerstrand Verft og ferdigstilles i desember 2009 og fremstår da som et moderne fiske og fabrikkskip med navnet FT «Thorshøvdi».
== Referanser == | Krill Seaproducts AS (Krillsea) er et norsk selskap ble etablert i år 2006 med det formål å utvikle et bærekraftig og effektivt krillfiskeri i Antarktis. Dette gjøres ved hjelp av viderutvikling og tilpasning av eksisterende teknologier, samt innovasjon der effektive løsninger ikke er kommersielt tilgjengelige. | 194,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arie_Bieshaar | 2023-02-04 | Arie Bieshaar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adrianus «Arie» Gerardus Bieshaar (født 15. mars 1899 i Amsterdam, død 21. januar 1965 i Haarlem) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bieshaar var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Adrianus «Arie» Gerardus Bieshaar (født 15. mars 1899 i Amsterdam, død 21. januar 1965 i Haarlem) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bieshaar var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arie Bieshaar – Olympedia
(en) Arie Bieshaar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arie Bieshaar – Transfermarkt
(en) Arie Bieshaar – WorldFootball.net
(en) Arie Bieshaar – FootballDatabase.eu
(en) Arie Bieshaar – EU-Football.info | Adrianus «Arie» Gerardus Bieshaar (født 15. mars 1899 i Amsterdam, død 21. | 194,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rein_Alexander | 2023-02-04 | Rein Alexander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2020', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2021', 'Kategori:Deltakere i Stjernekamp', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere'] | Rein Alexander Hauge Korshamn (født 28. november 1971 i Bergen i Norge) er en norsk sanger og artist.
| Rein Alexander Hauge Korshamn (født 28. november 1971 i Bergen i Norge) er en norsk sanger og artist.
== Musikalsk oppvekst ==
Rein Alexander vokste opp i en musikalsk familie, hovedsakelig med sin mor og bror, i Oslo. Hans mor og far trakterer flere instrumenter, og hans bror er også en habil sanger. Hans far arbeidet blant annet som lærer ved Elverum folkehøgskule, politisk journalist i Oslo, og senere som kultursjef i Stryn kommune. Allerede i ung alder begynte Rein Alexander å synge, og han var i en rekke år med i NRKs guttekor, Sølvguttene. Som elleveåring fikk han en rolle i Den Norske Operas oppsetning av Tryllefløyten.Han har vunnet flere internasjonale konkurranser og stipender, og han har sunget i flere sceneoppsetninger i Norge, Island og London. I 2003 vant han Kjempesjansen på NRK. Våren 2009 flyttet Rein Alexander tilbake til Oslo etter å ha bodd flere år på Sunnmøre, der han ætter fra, og en gård i Hagfors i Värmland i Sverige.
== Utdannelse ==
Rein Alexander har gått på musikklinjer ved videregående skoler i Oslo og i New York, Toneheim Folkehøgskole, ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Musikkonservatoriet i Reykjavík på Island. I tyveårs alder ble det først konstatert at han hadde dysleksi. Fra 1996 til 2000 gikk han på Royal Academy of Music i London. Han tok så arbeid som fisker i Barentshavet, flyttet til Italia, og kom siden hjem og jobbet som sikkerhetsassistent i en hotellkjede i flere år. Etter det hadde han planer om å reise til Tyskland som operasanger, men etter han fikk hovedrollen i Les Misérables (De elendige) satt opp av Bømlo Musikallaug, ble planene forandret og han bestemte seg for å bli artist.
== TV-programmer ==
Han har deltatt i flere programmer på TV, ikke minst da han slo gjennom som vinner av talentshowet Kjempesjansen på NRK i 2003. I 2020 var han blant favorittene til å vinne Melodi Grand Prix med låten «One Last Time», men nådde ikke gullfinalen. Han deltok i Melodi Grand Prix 2021 med låten «Eyes Wide Open».
== Musikaler ==
I 2003 og 2004 hadde Rein Alexander hovedrollen som Jean Valjean i Les Misérables på Moster Amfi, og i 2006 var han Anatoly i musikalen Chess på Moster. Fra 2006 fremførte han enmannsmusikalen Terje Vigen med musikk av Kjell Ole Haune, rundt om i Norge. Han har også opptrådt som Anton Fugger i musikalen Which Witch. Han sang rollen som Kristoffer Rustung i Henning Sommerros opera Olav Engelbrektsson sommeren 2014 på Steinvikholmen slott i Stjørdal. Videre har han gjort rollen som Gaston i Skjønnheten og udyret i Oslo og Stavanger, Presten- i Hans Nilsen Hauge-musikalen- Det brenner en ild. Shere Kahn i Jungelboka på Chateau Neuf i Oslo 2017 og fortelleren i Toråsspelet på Torås fort på Tjøme sommeren 2019.
== Diskografi ==
AlbumRein Alexander (2004)
Der er et land (2005)
Terje Vigen av Henrik Ibsen (2005), med musikk av Kjell-Ole Haune
Song For You (2007)
Julenatt (2009), med Elisabeth Andreassen
End of time (2020)Singler/EP-erNella Fantasia (2004)
Sommernatt ved fjorden (2004), med Christine Guldbrandsen
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta (2005)
We've Got Tonight (2007), med Trine Rein
The Loneliest Night of December (2008), med Benedicte Adrian
Gi meg fri (2012)
Vi kjæm med lys (2013), med Stine Mari Langstrand
The Prayer (2013), med Marit Strømøy
Bare la meg gå (2014), med Doffen
Christine, Mads & Rein synger julen inn (2014), med Christine Guldbrandsen & Mads Belden
End of Time (2016), med Petter Anthon Næss
Himlens nåde (2016), med Anita Skorgan
Det er jo vi (2017)
«One Last Time» (2020)
«Coronasommerklem» (2020)
«Eyes Wide Open» (2021)
=== Gli Scapoli ===
AlbumMax Reger: Gesänge für Männerchor, Op. 83 (1994), med Reza Aghamir, Rein Alexander -solist.
Everything Must Change (1997), med Reza AghamirSingler/EP-erEverything Must Change/You'll Never Walk Alone (1997)
Everything Must Change (1997)Deltar påFilmmusikk: Pocahontas – Fortellingen og sanger fra filmen (1995)
Kjell Habbestad, Njål Sparbo, Litauen Nasjonale Symfoniorkester & Terje Mikkelsen: Kjell Habbestad: Ei natt på jorda (1995)
Vestlandsfanden: Ei god stund – Med tekster av Kjartan Fløgstad (1996)
Jahn Teigen: Lys (1996)
Tor Endresen & Rune Larsen: Nære ting (1998)
Underwater Productions: Underwater Sessions: Live fra Underwater Pub (2003)
Christine Guldbrandsen: Moments (2004)
Forente artister: Venn (2005)
Grappa/Se og Hør: Julens favoritter Volum 2 (2006)
Elverum Mannskor: Absolute Burgunder Vol. 1 (2008)
Benedicte Adrian: Desember (2008)
Se og Hør/Collings Entertainment: Julens favoritter Vol. 2 (2010)
EMI: P4 – De aller beste julesangene (2011)
Martin & Henrik Enger Holm: Høyr kor englar syng (2011)
ESS Engros: Julen for store og små – Norske juleklassikere for hele familien (2012)
ESS Engros: Norske nasjonalsangskatter – Norge 200 år 1814–2014 (2014)
Kirkens Nødhjelp: Når båten seiler inn (2015)Utvalget av sanger er tilpasset stemmen hans, blant annet filmmusikk fra fem filmklassikere; Romeo og Julie, Gudfaren, Cinema Paradiso, A Pure Formality og The Mission. Rein har også tolket både Griegs «Jeg elsker deg» og Evert Taubes «Så skimrande var aldrig havet». På albumet Terje Vigen fremfører han hele diktet med musikk av Kjell-Ole Haune. Det siste albumet, Song For You, er et romantisk album med en samling coverlåter. Rein skriver også egne sanger, tekst og musikk.
== Julekonserter ==
Rein Alexander opptrer i offisielle og private tilstelninger, han samarbeider med korps, kor og orkestre, og har turnert landet rundt hvert år siden 2004 med sine julekonserter i kirker og kulturhus. I 2008 og 2009 dro han på juleturné sammen med Elisabeth Andreassen, og han deltok også på Julegallaen samme år med Kurt Nilsen, Wenche Myhre, Espen Lind og Raske menn. I 2011 og 2012 turnerte han med tenoren Mads Belden, så med sopranen Christine Guldbrandsen med følge i 2013 og 2014. Julen 2015 reiste Rein Alexander og Christine Guldbrandsen på turné alene. Så fulgte flere år med Anita Skorgan.
== Annet ==
I 2009 deltok han i Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra, hvor han sammen med lagkamerat Anette Bøe kom på andreplass.
I 2011 deltok han i Camp Senkveld på TV 2, hvor han var lagkamerat på Team Harald sammen med Henriette Bruusgaard, Vinni og Line Verndal og lagkaptein Harald Rønneberg. Han har deltatt i norske underholdningsprogrammer på tv og radio en rekke ganger.
Han deltok i Melodi Grand Prix 2020 med låten «One Last Time».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rein Alexander på Internet Movie Database
(en) Rein Alexander på Discogs
(en) Rein Alexander på MusicBrainz
(en) Rein Alexander på Songkick
Offisielt nettsted
Intervju med Rein Alexander i Dagbladet magasinet 2007 | Rein Alexander Hauge Korshamn (født 28. november 1971 i Bergen i Norge) er en norsk sanger og artist. | 194,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thanjavur_(distrikt) | 2023-02-04 | Thanjavur (distrikt) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Tamil Nadu', 'Kategori:Sider med kart'] | Thanjavur (tamilsk: தஞ்சாவூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Thanjavur.
| Thanjavur (tamilsk: தஞ்சாவூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Thanjavur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 402 781 innbyggere i distriktet, mot 2 216 138 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 35,39 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,32 % i 2011 mot 11,72 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 959 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Taluker ===
I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Thanjavur distrikt har 8 taluker.
Kumbakonam
Orathanadu
Papanasam
Pattukkottai
Peravurani
Thanjavur
Thiruvaiyaru
Thiruvidaimarudur
== Byer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Thanjavur district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 194,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NHL_Entry_Draft_1995 | 2023-02-04 | NHL Entry Draft 1995 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ishockey i 1995', 'Kategori:NHL Entry Draft'] | NHL Entry Draft 1995 ble holdt i Edmonton Colosseum i Edmonton, Alberta.
| NHL Entry Draft 1995 ble holdt i Edmonton Colosseum i Edmonton, Alberta.
== Valg ==
=== Runde 2 ===
=== Runde 3 ===
=== Runde 4 ===
79. Alyn McCauley, C, NJ
80. Dave Duerden, LW, FLA
81. Tomi Kallio, LW, COL
82. Chris Van Dyk, CHI
83. Mike Minard, G, EDM
84. Justin Kurtz, D, WIN
85. Ian MacNeil, C, HAR
86. Jonathan Delisle, RW, MON
87. Sami Kapanen, LW, HAR
88. Daniel Tjarnqvist, D, FLA
89. Kevin Bolibruck, D, OTT
90. Vesa Toskala, G, SJS
91. Marc Savard, C, NYR
92. Lloyd Shaw, D, VAN
93. Sebastien Charpentier, G, WAS
94. Matt Davidson, RW, BUF
95. Joel Theriault, D, WAS
96. Henrik Rehnberg, D, NJ
97. Pavel Kriz, CHI
98. Jan Labraaten, RW, CAL
99. Cameron Mann, RW, BOS
100. Radovan Somik, LW, PHI
101. Michal Handzus, C, STL
102. Oleg Belov, RW, PIT
103. Kevin Boyd, LW, OTT
104. Anatoly Ustyugov, F, DET
=== Runde 5 ===
105. Benoit Gratton, C, WAS
106. Vladimir Orszagh, RW, NYI
107. Igor Nikulin, RW, ANA
108. Konstantin Golokhvastov, F, TB
109. Jan Snopek, D, ANA
110. Alexei Vasiliev, D, NYR
111. Marian Menhart, D, BUF
112. Niklas Anger, RW, MON
113. Hugh Hamilton, D, HAR
114. Francois Cloutier, FLA
115. Wade Strand, DAL
116. Miikka Kiprusoff, G, SJS
117. Dale Purinton, D, NYR
118. Jason Morgan, C, LA
119. Kevin Popp, D, BUF
120. Todd Norman, LW, VAN
121. Brian Elder, G, WIN
122. Chris Mason, G, NJ
123. Daniel Bienvenue, LW, BUF
124. Joel Cort, D, WAS
125. Chad Wilchynski, D, DET
126. Dave Arsenault, G, DET
127. Jeffrey Ambrosio, LW, STL
128. Jan Hrdina, C, PIT
129. Brent Johnson, G, COL
130. Michal Bros, F, SJS
=== Runde 6 ===
131. David Hruska, F, OTT
132. Dmitri Tertyshny, D, PHI
133. Peter Leboutillier, RW, ANA
134. Mark Goodman, C, TB
135. Jamie Sokolsky, D, PHI
136. Sylvain Daigle, G, WIN
137. Igor Melyakov, F, LA
138. Boyd Olson, C, MON
139. Doug Bonner, G, TOR
140. Timo Hakanen, SJS
141. Dominic Marleau, DAL
142. Jaroslav Kudrna, LW, SJS
143. Peter Slamiar, NYR
144. Brent Sopel, D, VAN
145. Yannick Tremblay, D, TOR
146. Marc Magliarditi, G, CHI
147. Frederick Jobin, LW, WAS
148. Adam Long, LW, NJ
149. Marty Wilford, D, CHI
150. Clarke Wilm, C, CAL
151. Evgeny Shaldybin, D, BOS
152. Martin Spanhel, LW, PHI
153. Denis Hamel, LW, STL
154. Alexei Kolkunov, C, PIT
155. John Cirjak, C, COL
156. Tyler Perry, C, DET
=== Runde 7 ===
157. Benoit Larose, LA
158. Andrew Taylor, LW, NYI
159. Mike LaPlante, D, ANA
160. Cory Murphy, D, TB
161. Martin Cerven, C, EDM
162. Paul Traynor, D, WIN
163. Juha Vuorivirta, F, LA
164. Stephane Robidas, D, MON
165. Byron Ritchie, C, HAR
166. Peter Worrell, LW, FLA
167. Brad Mehalko, RW, SJS
168. Robert Jindrich, D, SJS
169. Jeff Heil, G, NYR
170. Stu Boedker, C, VAN
171. Marek Melenovsky, C, TOR
172. Brian Scott, F, BUF
173. Jeff Dewar, RW, DAL
174. Richard Rochefort, C, NJ
175. Steve Tardif, C, CHI
176. Ryan Gillis, D, CAL
177. P. J. Axelsson, LW, BOS
178. Martin Streit, F, PHI
179. Jean-Luc Grand-Pierre, D, STL
180. Derrick Pyke, PIT
181. Dan Smith, D, COL
182. Per Eklund, RW, DET
=== Runde 8 ===
184. Ray Schultz, D, OTT
185. Alex Trudeau, G, ANA
188. Jaroslav Obust, RW, WIN
192. Filip Kuba, D, FLA
194. Ryan Kraft, C, SJS
201. Casey Hankinson, RW, CHI
205. Derek Bekar, RW, STL
=== Runde 9 ===
209. Libor Zabransky, D, STL
212. Zac Bierk, G, TB
216. Eric Houde, C, MON
217. Mike Rucinski, D, HAR
223. Daniil Markov, D, TOR
224. Rob Skrlac, W, BUF
230. Jeff Lank, D, PHI
231. Jon Crawford, C, WPG | NHL Entry Draft 1995 ble holdt i Edmonton Colosseum i Edmonton, Alberta. | 194,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Kari_Gjengedal | 2023-02-04 | Eli Kari Gjengedal | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Gjengedal (slekt)', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Personer fra Leikanger kommune', 'Kategori:Programledere for TV 2'] | Eli Kari Gjengedal (født 24. mars 1971) er en norsk forfatter fra Leikanger i Sogn og Fjordane, kjent som værpresentatør i Storm Weather Center og på TV 2. Hun har også vært programleder for NRK. Fra 2014 er hun redaksjonssjef for været på TV 2.
Eli Kari Gjengedal er utdannet som akvaingeniør og arbeidet i tiden før jobben i fjernsyn som servitør, bartender og hovmester. I 1999 tok hun bartenderprøven og deltok flere ganger i NM i cocktail-miksing. Denne kunnskapen benyttet hun i sin første bok, Cocktail – 44 vegar til fin bris fra 2005 på Skald forlag, med oppskrifter på drinker og sagn fra utelivsbransjen.I 2007 utga Gjengedal den nynorske barneboken Karl Oscar i hardt vêr, illustrert av Ingunn Elida Wiken, om katten Karl Oscar som bruker et år på å finne hjem igjen, i allslags vær, etter å ha kommet bort fra familien på sommerferie. Samtidig forklarer hun de ulike værfenomener som Karl Oscar opplever på en enkel måte, for å gjøre det mulig å forstå for barn.Hennes bestefar, Knut Gjengedal (1900–1973), var også barnebokforfatter som skrev på nynorsk. Begge foreldrene til Eli Kari Gjengedal kommer fra Gjengedal i Hyen. Hun har en søster og en bror.
Som «værdame» på TV 2 ble Gjengedal kjent for å overraske seerne med kreative innslag. Blant annet sang hun en hel værmelding som et reklamestunt på TV 2 i 2009. Klippet fikk over 270 000 seere på nettsiden. I sin siste værmelding på TV 2 i 2012 ble hun usynlig ved bruk av bluescreen. Hun gikk fra TV 2 til NRK, hvor hun sammen med meteorolog John Smits, var programleder for programmet Værbitt, som ble sendt på NRK1 som åtte direktesendte programmer fra 2. mars til 30. mars 2014. I april 2014 var Gjengedal tilbake i TV 2, nå som redaksjonssjef for værmeldingen.I 2018 etablerte Gjengedal firmaet Scary Weather sammen med TV 2-kollega Ronald Toppe. Selskapet produserer medieinnhold, med fokus på vær, klima, natur og miljø.
Gjengedal deltok i Farmen kjendis 2021.
| Eli Kari Gjengedal (født 24. mars 1971) er en norsk forfatter fra Leikanger i Sogn og Fjordane, kjent som værpresentatør i Storm Weather Center og på TV 2. Hun har også vært programleder for NRK. Fra 2014 er hun redaksjonssjef for været på TV 2.
Eli Kari Gjengedal er utdannet som akvaingeniør og arbeidet i tiden før jobben i fjernsyn som servitør, bartender og hovmester. I 1999 tok hun bartenderprøven og deltok flere ganger i NM i cocktail-miksing. Denne kunnskapen benyttet hun i sin første bok, Cocktail – 44 vegar til fin bris fra 2005 på Skald forlag, med oppskrifter på drinker og sagn fra utelivsbransjen.I 2007 utga Gjengedal den nynorske barneboken Karl Oscar i hardt vêr, illustrert av Ingunn Elida Wiken, om katten Karl Oscar som bruker et år på å finne hjem igjen, i allslags vær, etter å ha kommet bort fra familien på sommerferie. Samtidig forklarer hun de ulike værfenomener som Karl Oscar opplever på en enkel måte, for å gjøre det mulig å forstå for barn.Hennes bestefar, Knut Gjengedal (1900–1973), var også barnebokforfatter som skrev på nynorsk. Begge foreldrene til Eli Kari Gjengedal kommer fra Gjengedal i Hyen. Hun har en søster og en bror.
Som «værdame» på TV 2 ble Gjengedal kjent for å overraske seerne med kreative innslag. Blant annet sang hun en hel værmelding som et reklamestunt på TV 2 i 2009. Klippet fikk over 270 000 seere på nettsiden. I sin siste værmelding på TV 2 i 2012 ble hun usynlig ved bruk av bluescreen. Hun gikk fra TV 2 til NRK, hvor hun sammen med meteorolog John Smits, var programleder for programmet Værbitt, som ble sendt på NRK1 som åtte direktesendte programmer fra 2. mars til 30. mars 2014. I april 2014 var Gjengedal tilbake i TV 2, nå som redaksjonssjef for værmeldingen.I 2018 etablerte Gjengedal firmaet Scary Weather sammen med TV 2-kollega Ronald Toppe. Selskapet produserer medieinnhold, med fokus på vær, klima, natur og miljø.
Gjengedal deltok i Farmen kjendis 2021.
== Bøker ==
2005: Cocktail – 44 vegar til fin bris (Skald forlag)
2007: Karl Oscar i hardt vêr (Skald forlag)
2010: Værtegn i Norge (Kagge forlag)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eli Kari Gjengedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eli Kari Gjengedal på Internet Movie Database
Scary Weathers nettsted | Eli Kari Gjengedal (født 24. mars 1971) er en norsk forfatter fra Leikanger i Sogn og Fjordane, kjent som værpresentatør i Storm Weather Center og på TV 2. | 194,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Fabricius | 2023-02-04 | Johann Fabricius | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Johann Fabricius er navnet til flere personer:
Johann Albert Fabricius (1668–1736) – tysk forlegger og bibliotekar
Johann Andreas Fabricius (1696–1769) – filosof
Johann Christian Fabricius (1745–1808) – dansk botaniker
Johannes Fabricius (1587–1615) – frisisk astrolog og oppdager av solflekker
Johann Fabricius (astronom) (1587–1616 eller 1617)
Johann Fabricius (protestant) (1560–1637)
Johann Fabricius (teolog) (1644–1729) –
Johann Friedrich Fabricius også: Johann Ludwig Fabricius (1632–1696) – teolog
Johann Georg Adam Fabricius (1701–1782)
Johann Jakob Fabricius (1618–1673)
Johann Philipp Fabricius (1711–1791)
Johan Wigmore Fabricius (1899–1981), nederlandsk forfatter, journalist og eventyrer | Johann Fabricius er navnet til flere personer:
Johann Albert Fabricius (1668–1736) – tysk forlegger og bibliotekar
Johann Andreas Fabricius (1696–1769) – filosof
Johann Christian Fabricius (1745–1808) – dansk botaniker
Johannes Fabricius (1587–1615) – frisisk astrolog og oppdager av solflekker
Johann Fabricius (astronom) (1587–1616 eller 1617)
Johann Fabricius (protestant) (1560–1637)
Johann Fabricius (teolog) (1644–1729) –
Johann Friedrich Fabricius også: Johann Ludwig Fabricius (1632–1696) – teolog
Johann Georg Adam Fabricius (1701–1782)
Johann Jakob Fabricius (1618–1673)
Johann Philipp Fabricius (1711–1791)
Johan Wigmore Fabricius (1899–1981), nederlandsk forfatter, journalist og eventyrer | Johann Fabricius er navnet til flere personer: | 194,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lee_Martin | 2023-02-04 | Lee Martin | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Lee Martin er navnet til flere personer:
Lee Andrew Martin (født 1968), engelsk fotballspiller (Manchester United, Celtic m.fl)
Lee Brendan Martin (født 1968), engelsk fotballspiller (Blackpool, Huddersfield Town m.fl)
Lee Robert Martin (født 1987), engelsk fotballspiller (Manchester United)
William Lee Martin (1870 – 1950), politiker fra New Zealand
Et pseudonym for forfatteren Anne Wingate | Lee Martin er navnet til flere personer:
Lee Andrew Martin (født 1968), engelsk fotballspiller (Manchester United, Celtic m.fl)
Lee Brendan Martin (født 1968), engelsk fotballspiller (Blackpool, Huddersfield Town m.fl)
Lee Robert Martin (født 1987), engelsk fotballspiller (Manchester United)
William Lee Martin (1870 – 1950), politiker fra New Zealand
Et pseudonym for forfatteren Anne Wingate | Lee Martin er navnet til flere personer: | 194,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_G._Robertson | 2023-02-04 | Arthur G. Robertson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1900'] | Arthur G. Robertson (født 1879, død ukjent) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris.
Robertson ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra Osborne Swimming Club som vant vannpoloturneringen foran Belgia.
| Arthur G. Robertson (født 1879, død ukjent) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris.
Robertson ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra Osborne Swimming Club som vant vannpoloturneringen foran Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i vannpolo ( Storbritannia)
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur G. Robertson – databaseOlympics.com (arkivert) | Arthur G. Robertson (født 1879, død ukjent) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris. | 194,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1990_%E2%80%93_100_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1990 – 100 meter kvinner | ['Kategori:Sprintløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1990'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia der finalen ble avholdt 28. august.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia der finalen ble avholdt 28. august.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
Vind: +1,8 m/sek
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia der finalen ble avholdt 28. august. | 194,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Kemp | 2023-02-04 | Peter Kemp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Britiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1900'] | Peter Kemp (født 1878) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris.
Kemp ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra Osborne Swimming Club som vant vannpoloturneringen foran Belgia. Han kom på tredjeplass i svømming, 200 meter hinder bak australske Frederick Lane og Otto Wahle fra Østerrike.
| Peter Kemp (født 1878) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris.
Kemp ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra Osborne Swimming Club som vant vannpoloturneringen foran Belgia. Han kom på tredjeplass i svømming, 200 meter hinder bak australske Frederick Lane og Otto Wahle fra Østerrike.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Gull i vannpolo (Storbritannia)
1900 Paris - Bronse i svømmimg, 200 meter hinder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Kemp – Olympics.com
(en) Peter Kemp – Olympic.org
(en) Peter Kemp – Olympedia
(en) Peter Kemp – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Kemp – Storbritannias olympiske komité | Peter Kemp (født 1878) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris. | 194,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herakleopolis_Magna | 2023-02-04 | Herakleopolis Magna | ['Kategori:29°N', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:Arkeologi i Egypt', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Beni Suef', 'Kategori:Oldtidens byer i Egypt', 'Kategori:Sider med kart'] | Herakleopolis Magna (gresk: Μεγάλη Ἡρακλέους πόλις, Megálē Herakléous pólis) eller Heracleopolis (Ἡρακλεόπολις, Herakleópolis) er det gresk og romerske navnet på hovedstaden for 20. nome for oldtidens Øvre Egypt. Stedet er lokalisert omtrentlig 15 km vest for den moderne byen Beni Suef i guvernement Bani Suwayf. Stedet var hovedstaden i Nedre Egypt under 9. og 10. dynasti som styrte i første mellomepoke i Egypt. Etter at Øvre og Nedre Egypt igjen ble forent mistet stedet sin betydning og er i dag ruiner med en viss interesse for turister og særlig interesse for arkeologer.
| Herakleopolis Magna (gresk: Μεγάλη Ἡρακλέους πόλις, Megálē Herakléous pólis) eller Heracleopolis (Ἡρακλεόπολις, Herakleópolis) er det gresk og romerske navnet på hovedstaden for 20. nome for oldtidens Øvre Egypt. Stedet er lokalisert omtrentlig 15 km vest for den moderne byen Beni Suef i guvernement Bani Suwayf. Stedet var hovedstaden i Nedre Egypt under 9. og 10. dynasti som styrte i første mellomepoke i Egypt. Etter at Øvre og Nedre Egypt igjen ble forent mistet stedet sin betydning og er i dag ruiner med en viss interesse for turister og særlig interesse for arkeologer.
== Navn ==
I oldtidens Egypt var Herakleopolis Magna kjent i demotisk egyptisk som nn nswt, «Faraos barn» (opptrer som hnn nswt eller hwt nn nswt). Det utviklet seg senere til koptiske Ϩⲛⲏⲥ (/ǝhnes/), Hnas, som ble lånt inn i tidlig egyptisk arabisk: اهناس,Ahnās. Stedet er nå kjent som Ihnasiyyah Umm al-Kimam, «Ihnasiyyah, mor av potteskår» og som Ihnasiyyah al-Madinah, «Byen til Ihnasiyyah».Det greske navnet har betydningen «Herakles’ by» med epitetet Magna, «stor», lagt til for å skille den fra andre byer med samme navn. Den greske formen ble mer vanlig under det ptolemeiske kongedømme, som kom til makten etter at Aleksander den store døde. Romerriket benyttet latinisert form av det greske navnet. Det greske navnet peker på områdets viktigste gud, værguden Herishaf som grekerne sammenlignet med deres egen gud Herakles.
== Arkeologi ==
Den første gjorde omfattende utgravninger av Herakleopolis var den sveitsiske egyptologen Edouard Naville. Etter utgravninger av hva han mente var inngangen til Heryshefs tempel, konkluderte han med at det ikke var mer å finne. Hans venn, engelske William Flinders Petrie, mistenkte i 1879 at det som var undersøkt var bare en del av et tempel, og ettersom navnet Herakleopolis, som Petrie omtalte som Ehnasya, pekte tilbake til gresk og romersk tid, hadde mer å avdekke.Petrie fullførte utgravningen av Heryshefs tempel, og ved undersøkelser av regionen rundt tempelet avdekket tidligere hus fra romersk tid. Han identifiserte også et annet tempel som han tilskrev 19. dynasti. Det førstnevnte tempelet ble assosiert med den store farao Ramses II. Han fant tallrike gjenstander som dekke hele bosetningens kronologiske periode, foruten tallrike potteskår som han assosierte med 11. Dynasti.
Siden 1980-tallet har spansk arkeologer drevet undersøkelser og avdekket gjenstander som et alter for drikkoffer og et par med dekorerte øyne som antagelig kommer fra en statue, alt tilskrevet et tempel datert til tredje mellomepoke i Egypt.Spanjolene drev undersøkelser så sent som 2008 under ledelse av María del Carmen Pérez-Die fra Det nasjonale arkeologiske museum i Madrid. Deres anstrengelser avslørte en tidligere ukjent grav med flere falske dører datert til første mellomepoke, foruten flere gravobjekter hvor ikke alle hadde blitt vandalisert av gravplyndrere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spanish Archaeological Mission in Egypt: Excavations at Herakleopolis Magna (Ihnasya el-Medina), Museo Arqueológico Nacional, Madrid | Herakleopolis Magna (gresk: Μεγάλη Ἡρακλέους πόλις, Megálē Herakléous pólis) eller Heracleopolis (Ἡρακλεόπολις, Herakleópolis) er det gresk og romerske navnet på hovedstaden for 20. nome for oldtidens Øvre Egypt. | 194,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lygosoma | 2023-02-04 | Lygosoma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Thomas Hardwicke', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Skinker'] | Lygosoma er en slekt med tynne og langstrakte skinker. De er utbredt i Afrika sør for Sahara, og i Asia fra India, Pakistan og Sri Lanka til Indonesia, Filippinene og Sør-Kina.
Duméril & Duméril, Boulenger og andre herpetologer i siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet brukte Lygosoma som et oppsamlingstaxon. Nesten alle nyoppdagede skinkarter ble plassert her, og slekten omfattet etter hvert flere hundre arter. Disse artene var ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet, og i nyere tid er de fleste flyttet til andre slekter. Dette gjelder blant annet alle arter fra Australia, New Zealand og Ny-Caledonia.
| Lygosoma er en slekt med tynne og langstrakte skinker. De er utbredt i Afrika sør for Sahara, og i Asia fra India, Pakistan og Sri Lanka til Indonesia, Filippinene og Sør-Kina.
Duméril & Duméril, Boulenger og andre herpetologer i siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet brukte Lygosoma som et oppsamlingstaxon. Nesten alle nyoppdagede skinkarter ble plassert her, og slekten omfattet etter hvert flere hundre arter. Disse artene var ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet, og i nyere tid er de fleste flyttet til andre slekter. Dette gjelder blant annet alle arter fra Australia, New Zealand og Ny-Caledonia.
== Kilder ==
G.M. Shea og J.P. Michels (2008). «A replacement name for Sphenomorphus keiensis (Kopstein, 1926) from the southeastern Moluccas, Indonesia (Reptilia: Squamata: Scincidae) with a redescription of the species». Zool. Medl. Leiden. 82 (52): 737–747. ISSN 0024-0672.
== Eksterne lenker ==
(en) Lygosoma – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Lygosoma i Encyclopedia of Life
(en) Lygosoma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lygosoma hos Fossilworks
(en) Lygosoma hos ITIS
(en) Lygosoma hos NCBI
(en) Kategori:Lygosoma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lygosoma – detaljert informasjon på Wikispecies | Lygosoma er en slekt med tynne og langstrakte skinker. De er utbredt i Afrika sør for Sahara, og i Asia fra India, Pakistan og Sri Lanka til Indonesia, Filippinene og Sør-Kina. | 194,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABFr%C3%B8yaferja%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Frøyaferja» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lofoten Trafikklag', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Nordland', 'Kategori:Sjøfart i Trøndelag', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1976'] | MF «Frøyaferja», tidligere MF «Lofotferje VIII» og MF «Leka II» er en bilferge bygget i 1976 for Lofoten Trafikklag. Den har gått i fergesambandet Dyrøy–Lomsøya siden det ble åpnet i 2006. Fra 1976 til 1983 hadde den navnet MF «Lofotferje VIII», fra 1983 til 2004 hadde fergen navnet «Leka II» og i 2004 ble den omdøpt til «Frøyaferja».
| MF «Frøyaferja», tidligere MF «Lofotferje VIII» og MF «Leka II» er en bilferge bygget i 1976 for Lofoten Trafikklag. Den har gått i fergesambandet Dyrøy–Lomsøya siden det ble åpnet i 2006. Fra 1976 til 1983 hadde den navnet MF «Lofotferje VIII», fra 1983 til 2004 hadde fergen navnet «Leka II» og i 2004 ble den omdøpt til «Frøyaferja».
== Historie ==
1976: Levert fra Statlandverftet som «Lofotferje VIII» for Lofoten trafikklag. Satt inn i sambandet Smorten-Lyngvær.
1977: I trafikk for Møre og Romsdal Fylkesbåtar i det såkalte "Tverfjordsambandet" (Aresvik-Hennset).
1979: Tilbake i sambandet Smorten-Lyngvær.
1981: Lagt i opplag.
1983: Overført Lekaferja AS. Forlenget med 6 meter. Omdøpt «Leka II». Satt inn i sambandet Gutvik-Skei.
2001: Lagt i opplag. (Reserveferge i sambandet Gutvik-Skei.)
2004: Overført Fosen Trafikklag. Omdøpt «Frøyaferja»
2006: Renovert ved Trondheim verft. Satt inn i sambandet Dyrøy-Lomsøya.
== Kilder ==
www.fosennamsos.no
www.fjordfaehren.de Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine. (tysk/norsk)
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7529938 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Frøyaferja» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | thumb|left| | 194,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khorat | 2023-02-04 | Khorat | ['Kategori:Pekere'] | Khorat har flere betydninger:
Nakhon Ratchasima, en by i Thailand
Nakhon Ratchasima (provins), en provins i Thailand
Khoratplatået, et platå i den nordøstlige delen av Thailand
Korat, en katterase med opprinnelse i Thailand | Khorat har flere betydninger:
Nakhon Ratchasima, en by i Thailand
Nakhon Ratchasima (provins), en provins i Thailand
Khoratplatået, et platå i den nordøstlige delen av Thailand
Korat, en katterase med opprinnelse i Thailand | Khorat har flere betydninger: | 194,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbro_Fagerbakk | 2023-02-04 | Barbro Fagerbakk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune'] | Barbro Fagerbakk (født 7. september 1983 i Narvik) er en norsk programleder og tidligere reality-TV-deltaker som i 2004 deltok reality-serien Farmen. Hun deltok sammen med sin far, men måtte trekke seg fra konkurransen på grunn av en brannskade. Etter sin opptreden i Farmen fikk hun jobb i TV-bransjen og arbeidet med flere TV-program, blant annet TV 2s Kjendisjakten (2004–2005) (hvor hun var programleder sammen med Pia Haraldsen), og fotballprogrammet Avspark lørdag (2006) (sammen med Øyvind Fjeldheim).I 2015 etablerte hun markedsføringsbyrået Inbound Group sammen med en gründerkollega.Fagerbakk ble i 2007 gift med kreftforsker Hans Petter Eikesdal. Hun bosatte seg like etter i Boston der hennes ektemann var ansatt som kreftforsker ved Harvard. Selv begynte hun å studere statsvitenskap. De flyttet tilbake til Norge etter noen år. Ekteskapet ble oppløst i 2013. I 2015 ble hun gift med Joakim Klingefjord.
| Barbro Fagerbakk (født 7. september 1983 i Narvik) er en norsk programleder og tidligere reality-TV-deltaker som i 2004 deltok reality-serien Farmen. Hun deltok sammen med sin far, men måtte trekke seg fra konkurransen på grunn av en brannskade. Etter sin opptreden i Farmen fikk hun jobb i TV-bransjen og arbeidet med flere TV-program, blant annet TV 2s Kjendisjakten (2004–2005) (hvor hun var programleder sammen med Pia Haraldsen), og fotballprogrammet Avspark lørdag (2006) (sammen med Øyvind Fjeldheim).I 2015 etablerte hun markedsføringsbyrået Inbound Group sammen med en gründerkollega.Fagerbakk ble i 2007 gift med kreftforsker Hans Petter Eikesdal. Hun bosatte seg like etter i Boston der hennes ektemann var ansatt som kreftforsker ved Harvard. Selv begynte hun å studere statsvitenskap. De flyttet tilbake til Norge etter noen år. Ekteskapet ble oppløst i 2013. I 2015 ble hun gift med Joakim Klingefjord.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Barbro Fagerbakk på Internet Movie Database | Barbro Fagerbakk (født 7. september 1983 i Narvik) er en norsk programleder og tidligere reality-TV-deltaker som i 2004 deltok reality-serien Farmen. | 194,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1994_%E2%80%93_100_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1994 – 100 meter kvinner | ['Kategori:EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sprintløp'] | Resultatene for øvelsen 100 meter kvinner ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland der finalen ble avholdt 8. august.Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Resultatene for øvelsen 100 meter kvinner ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland der finalen ble avholdt 8. august.Norge var ikke representerte i øvelsen.
=== Forsøkseat ===
7. august
==== Heat 1 ====
Vind: -0,6 m/s
==== Heat 2 ====
Vind: 0,3 m/s
==== Heat 3 ====
Vind: 0,4 m/s
==== Heat 4 ====
Vind: 0,2 m/s
==== Heat 5 ====
Vind: 0,2 m/s
=== Andre runde ===
7. august
==== Kvartfinale 1 ====
Vind: 1,2 m/s
==== Kvartfinale 2 ====
Vind: 0,9 m/s
==== Kvartfinale 3 ====
Vind: 0,3 m/s
=== Semifinaler ===
8. august
==== Semifinale 1 ====
Vind: 0,6 m/s
==== Semifinale 2 ====
Vind: 0,6 m/s
== Finale ==
Vind: +0,6 m/sek
== Deltakernasjoner ==
Det deltok 32 utøvere fra 15 nasjoner under øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | | sølv = Shanna Tarnopolskaja, | 194,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Dahl | 2023-02-04 | Jonas Dahl | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jonas Anton Dahl (født 14. august 1849 i Stavanger, død 5. mai 1919 i Christiania) var en norsk prest, forfatter og salmedikter.
| Jonas Anton Dahl (født 14. august 1849 i Stavanger, død 5. mai 1919 i Christiania) var en norsk prest, forfatter og salmedikter.
== Biografi ==
Jonas Dahls foreldre var kjøpmann Johan Henrik Dahl og Lovise Christine Henriette, f. Gedde. Han var barndomsvenn med Alexander L. Kielland, og de gikk i samme klasse på Kongsgård skole i Stavanger. I 1865 flyttet han til Kristiania sammen med foreldrene og begynte å studere teologi. I 1872 ble han cand.theol. og året etter, 4. juli 1873, giftet han seg med Julie Marie Fasmer. Hun var fra Alvøen og var to år eldre enn ham.
Det første kallet fikk Jonas Dahl i Vår Frue kirke i Trondheim, hvor han var fra 1873 til 1876. Her ble sønnen Alf Fasmer Dahl født i 1874. De neste fire årene var han sjømannsprest i Nederland, men i 1880 ble han kallskapellan på Kongsberg. I 1885 kom han tilbake til Stavanger og ble residerende kapellan i St. Petri kirke, en stilling han hadde til han i 1898 kom til Stavanger domkirke. Fra 1907 til han døde i 1919 var han sokneprest i Ullern kirke, en kirke som var ganske ny da han kom dit og som har plass til 800 personer.
== Salmedikter ==
Jonas Dahl er kjent som forfatter og salmedikter. I ettertiden huskes han nok mest for sine salmer, 23 av hans salmer kom med i Landstads reviderte salmebok, men i Norsk Salmebok finner vi bare tre, de to første av disse har melodi av hans sønn Alf Fasmer Dahl:
68 Nå vandrer fra hver en verdens krok
248 Om salighet vi synger
703 Guds Sønn steg ned å tjeneI Norsk salmebok 2013 ble to av hans salmer tatt med.
Noen andre av hans sangtekster er
Det er godt å nynne på (Sangboken nr. 64)
Hvor deilig når tårnhøye bølgene går (Sangboken nr. 263)
Det blåner vide om Norges kyst (Sangboken nr. 664)
Hold fast hva du har (Sangboken nr. 711)
Hvor er den kraft å finne (Sangboken nr. 713)
Vi samles glad, Guds unge folk (Sangboken nr. 751)
Takk for denne stille stund (Sangboken nr. 890)Han ga ut to salmesamlinger. Orgeltoner kom ut i 1901, og Bidrag til et Norsk Salmeverk kom i 1910 og var ment å være et tillegg som kunne brukes i kirken ved siden av Landstads salmebok. På denne tiden var han sokneprest i Ullern, og boken ble brukt der i en årrekke. Knut Hamsun mente at Jonas Dahl burde stå for revisjonen av Landstads salmebok, men den oppgaven fikk i stedet Gustav Jensen.
== Bibliografi ==
Noveller og studier (Kristiania 1880)
Leg. Fortællinger (Kristiania 1887)
Tugtemesteren (Kjøbenhavn 1890)
Den forlorne Søn. Et Nutidsoratorium (København 1894)
Vestan-Veir. Julefortellinger og Jæderliv (København 1896)
Bedstemors Forlovelse (Kristiania 1907).
Paa gamle Tomter (Kristiania 1906)
Broder Peder eller Verdens Løn (Kristiania og København 1910)
Søren Pittersens Liv i Ægtestanden (Kristiania 1912)
I Rosenskjær (Kristiania og København 1913)
Cargadoor Sahl (Amsterdam 1914).
== Gatenavn ==
I Stavanger er Jonas Anton Dahl hedret med Jonas Dahls plass, en gate på Våland.
I Oslo, i bydel Ullern, hvor Jonas Dahl var prest, har en vei fått navnet Jonas Dahls vei.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Etterord til "Cargadør Sahl"
Jonas Dahl hos Stille Julenatt
Digitaliserte bøker av Dahl hos Nasjonalbiblioteket. | Jonas Anton Dahl (født 14. august 1849 i Stavanger, død 5. | 194,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach | 2023-02-04 | Johann Sebastian Bach | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
| Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
== Liv ==
=== Eisenach ===
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell.
Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.
3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.
=== Ohrdruf ===
Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi.
Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.
Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728.
=== Lüneburg ===
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:»
Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse.
Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.
=== Arnstadt ===
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret.
I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.
=== Mühlhausen ===
Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn.
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).
=== Weimar ===
Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715).
Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.
Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.
Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.
Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»
=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051).
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser.
Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor.
I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.
Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.
=== Leipzig ===
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler».
==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.
Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729).
Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.
==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.
På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.
Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes.
==== De siste årene ====
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.
Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad.
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:
«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.
Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:
«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig.
== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium.
=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former.
«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.
=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:
Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch
Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk
Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux
Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara
Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.
=== Musikksjangre ===
Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.
En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer.
InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater.
Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate.
På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre.
=== Særlig kjente verk ===
== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter.
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV.
== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»
== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.
Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»
== Bachs religiøsitet ==
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.
== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.»
=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.
En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer.
Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der.
«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.
Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.
=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.
Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen:
«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.
Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf:
«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.
=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen.
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett.
I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»).
I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»
== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885).
Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.
== Se også ==
Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner
=== Originaltekster til sitatene ===
== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine.
=== Nyere litteratur ===
Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905.
Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225.
Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610.
Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2.
Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482.
Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567.
Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8.
Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563.
Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314.
Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136.
Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811.
Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747.
Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263.
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506.
=== Historisk litteratur ===
(de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743.
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering).
Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org.
Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.
=== Monografier ===
Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64.
=== Redigerte originalkilder ===
Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Enkeltreferanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon
(en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database
(no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb
(sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database
(en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database
(de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie
Bachs verk på Bam-Portal
=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662.
Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug.
Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes.
(de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323.
Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums
(de) Zedler Online
(de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850
(de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster
(de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig
(de) Bach-Archiv Leipzig
(de) Dt nye Bachselskapets webside
(de) Bachhaus Eisenach
(de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk
(de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
=== Diskografier ===
(de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon
jsbach.org – med informasjon om fortolkning
=== Opptak ===
Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter
Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak
=== Online partiturer ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
Kantater (pianoversjoner) og orgelverk
De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat
Lutt-tabulatur (moderne intabulering)
Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk
Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter | Maria Barbara Bach (1684–1720) var Johann Sebastian Bachs første hustru og hans tremenning. | 194,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Philipp_Fabricius | 2023-02-04 | Johann Philipp Fabricius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettere', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1791', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1711', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Frankfurt am Main', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske misjonærer'] | Johann Philipp Fabricius (født 22. januar 1711 i Kleeberg i Hessen, Tyskland, død 23. januar 1791 i Trankebar, Dansk Ostindia) var en tysk jurist, bibeloversetter og misjonær for Den danske Halle-misjonen. Han ble i 1740 sendt til den dansk-norske kolonien Trankebar på Indias sørøstkyst, men bodde og arbeidet for det meste i Madras.
Fabricius laget en ny og bedre oversettelse av Bartholomäus Ziegenbalgs tamilske bibel, en bibel som fortsatt er i bruk i noen tamilske menigheter. Fabricius ga i 1779 ut en tamilsk-engelsk ordbok, som fortsatt trykkes og hvor siste utgave (pr november 2008) ble utgitt 15. november 1998.
Fabricius var misjonær blant tamilene fra 1740 til sin død i 1791.
| Johann Philipp Fabricius (født 22. januar 1711 i Kleeberg i Hessen, Tyskland, død 23. januar 1791 i Trankebar, Dansk Ostindia) var en tysk jurist, bibeloversetter og misjonær for Den danske Halle-misjonen. Han ble i 1740 sendt til den dansk-norske kolonien Trankebar på Indias sørøstkyst, men bodde og arbeidet for det meste i Madras.
Fabricius laget en ny og bedre oversettelse av Bartholomäus Ziegenbalgs tamilske bibel, en bibel som fortsatt er i bruk i noen tamilske menigheter. Fabricius ga i 1779 ut en tamilsk-engelsk ordbok, som fortsatt trykkes og hvor siste utgave (pr november 2008) ble utgitt 15. november 1998.
Fabricius var misjonær blant tamilene fra 1740 til sin død i 1791.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikons artikkel om Johann Philipp Fabricius
== Eksterne lenker ==
Johann Philipp Fabricius tamilsk-engelske ordbok | Johann Philipp Fabricius (født 22. januar 1711 i Kleeberg i Hessen, Tyskland, død 23. | 194,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjodor_Golovin | 2023-02-04 | Fjodor Golovin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 1706', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1650', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sumy oblast', 'Kategori:Russiske admiraler', 'Kategori:Russiske diplomater', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fjodor Aleksejevitsj Golovin (russisk: Фёдор Алексеевич Головин) (født 1650, død 30. julijul./ 10. august 1706greg. i Glukhov) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske bojar og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral.
| Fjodor Aleksejevitsj Golovin (russisk: Фёдор Алексеевич Головин) (født 1650, død 30. julijul./ 10. august 1706greg. i Glukhov) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske bojar og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fjodor Golovin stammet fra en gammel russisk bojarslekt av gresk bakgrunn fra fyrstedømmet Theodoro, og som allerede på 1300-tallet hadde kommet fra Krimhalvøya til Moskva og som nøt høy anseelse i moskovitthoffet.
Han ble gift med grevinne Catherine Petrovna (ca. 1660-) i dennes 2. ekteskap, og sønnen, Niclaas Fedorovitsj Golovin (2685-1745 Hamburg), fikk i ektskap med Sophie Nikitichna Pushkina (ca 1700-45) datteren Natália Nikolaievna Golovina (1724-67), som ble gift den 15. mars 1742 med Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1697 Königsberg-1775 Tallin), enkemann etter Sophie von Hessen-Philippsthal (1695-1727).
=== I statens tjeneste ===
Hans første viktige diplomatiske oppdrag var som sendemann under Sofia Aleksejevna regentstyre for å møte representanter for herskerne av Kina. Deres styrker truet fortet Albazin ved Amur. Forhandlingene fant sted i den lille byen Nertsjinsk sørøst for Bajkalsjøen, og begge sider hadde med seg militære styrker. Den kinesiske siden var kanskje militært overlegen, men møtet forløp fredelig slik at de ikke fikk målt sine krefter. Forhandlingene førte til Nertsjinsktraktaten i august 1689 med Qing-Kina. Dette var en første avtalen som den kinesiske keiser inngikk med en part som ikke var verken vasall eller tributtstat, men derimot en presumptivt jevnbyrdig og likeverdig statsdannelse. Begge parter oppfattet avtalen som en seier. Kina fikk definert sin grense mot Russland langs Stanovojfjellene og fikk russerne til å trekke seg tilbake fra Albazin; russerne unngikk en krig som ville blitt vanskelig for dem, og fikk etablert en lukrativ handelsforbindelse.
Senere var han en av anførerne for ekspedisjonen mot Azov i 1695 og deltok 1697 i den store sendeferden til de vestlige hoffene, da Peter den store «inkognito» reiste rundt i Europa.
Etter François Leforts død i mars 1699 ble han den vel mest betrodde av tsar Peters statsmenn, og hjalp til med oppbyggingen av en ny russisk flåte og hær. Han ble utnevnt til generaladmiral (1699), til generalfeltmarskalk (1700) og gitt grevetittel (1702), og overtok ledelsen av utenrikskanselliet, som forble på hans hender til hans død.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stikkord Golovin i: Malyj Enziklopeditsjeskij Slovar Bind 1/II Brokgaus-Efron. Sankt Petersburg. 1907 | Fjodor Aleksejevitsj Golovin (russisk: Фёдор Алексеевич Головин) (født 1650, død i Glukhov) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske bojar og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral. | 194,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Gosling | 2023-02-04 | William Gosling | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Sullivan Gosling (født 19. juli 1869, død 2. oktober 1952) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gosling spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| William Sullivan Gosling (født 19. juli 1869, død 2. oktober 1952) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Gosling spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Gosling – Olympedia
(en) William Gosling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Gosling – databaseOlympics.com (arkivert) | William Sullivan Gosling (født 19. juli 1869, død 2. | 194,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Chalk | 2023-02-04 | Alfred Chalk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia'] | Alfred Ernest Chalk (født 27. november 1874, død 25. juni 1954) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Chalk spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har IOC valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Alfred Ernest Chalk (født 27. november 1874, død 25. juni 1954) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Chalk spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har IOC valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Chalk – Olympedia
(en) Alfred Chalk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Chalk – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Ernest Chalk (født 27. november 1874, død 25. | 194,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B-Real | 2023-02-04 | B-Real | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Cannabisaktivister fra USA', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra South Gate', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Louis Mario Freese (født 2. juni 1970), kjent under artistnavnet B-Real, er en amerikansk rapper. Siden 1991 har han vært kjent som en av de to hovedrapperene i den Los Angeles baserte hiphop-gruppen Cypress Hill, sammen med Sen Dog.
| Louis Mario Freese (født 2. juni 1970), kjent under artistnavnet B-Real, er en amerikansk rapper. Siden 1991 har han vært kjent som en av de to hovedrapperene i den Los Angeles baserte hiphop-gruppen Cypress Hill, sammen med Sen Dog.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) B-Real – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) B-Real på Internet Movie Database
(en) B-Real hos The Movie Database
(en) B-Real på Apple Music
(en) B-Real på Discogs
(en) B-Real på MusicBrainz
(en) B-Real på SoundCloud
(en) B-Real på Spotify
(en) B-Real på Songkick
(en) B-Real på AllMusic
(en) B-Real på Twitter
(en) B-Real på Facebook
(en) B-Real på Myspace | Louis Mario Freese (født 2. juni 1970), kjent under artistnavnet B-Real, er en amerikansk rapper. | 194,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moderne_primitive | 2023-02-04 | Moderne primitive | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kroppsmodifikasjon'] | Moderne primitive eller urbane primitive er begreper brukt på mennesker i industriland som deltar i kroppmodifikasjonsritualer og praksis som er et overgangsrite i «primitive kulturer». Eksempler på slike modifikasjoner er piercing, tatovering, korsett, flesh tunnel, brennemerking og scarification. Motivasjonen for slike handlinger kan være personlig vekst, overgangsrite, seksuelt eller mote.
Fakir Musafar regnes som grunnleggeren av denne kulturen. Boken Modern Primitives som kom ut 1989 regnes som viktig for kommersialiseringen av begrepet.
Mange typer kroppsmodifikasjoner er nye, men de fleste har røtter til andre kulturers historie.
| Moderne primitive eller urbane primitive er begreper brukt på mennesker i industriland som deltar i kroppmodifikasjonsritualer og praksis som er et overgangsrite i «primitive kulturer». Eksempler på slike modifikasjoner er piercing, tatovering, korsett, flesh tunnel, brennemerking og scarification. Motivasjonen for slike handlinger kan være personlig vekst, overgangsrite, seksuelt eller mote.
Fakir Musafar regnes som grunnleggeren av denne kulturen. Boken Modern Primitives som kom ut 1989 regnes som viktig for kommersialiseringen av begrepet.
Mange typer kroppsmodifikasjoner er nye, men de fleste har røtter til andre kulturers historie.
== Se også ==
BDSM
== Referanser == | Moderne primitive eller urbane primitive er begreper brukt på mennesker i industriland som deltar i kroppmodifikasjonsritualer og praksis som er et overgangsrite i «primitive kulturer». Eksempler på slike modifikasjoner er piercing, tatovering, korsett, flesh tunnel, brennemerking og scarification. | 194,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claude_Buckenham | 2023-02-04 | Claude Buckenham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra London'] | Claude Percival Buckenham (født 16. januar 1876 i London, død 23. februar i 1937 i Dundee i Skottland) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Buckenham spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Claude Percival Buckenham (født 16. januar 1876 i London, død 23. februar i 1937 i Dundee i Skottland) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Buckenham spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Claude Buckenham – Olympedia
(en) Claude Buckenham – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claude Buckenham – ESPNcricinfo.com | Claude Percival Buckenham (født 16. januar 1876 i London, død 23. | 194,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fred_Syversen | 2023-02-04 | Fred Syversen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Fred Roar Syversen (født 25. mai 1966) er en norsk friski-kjører. I 2008 utførte han (utilsiktet) et skihopp fra 107 meters høyde i Alpene. Hendelsen er dokumentert i filmen Perfect Moment.Syversen er født i Sarpsborg, vokste opp i Kjerringåsen alpinsenter og drev i barne og ungdomsår med alpint. Beste plassering var bronse fra Jr NM i utfor, der Atle Skårdal vant. Fenrik Syversen var fire år i forsvaret, for det meste i grensevaktstyrkene i Finnmark. Høsten 1993 begynte han på Diplom Eksport Markedsfører studiet på Norges Markedshøyskole (Senere en del av BI). De siste tre semestre var han i Grenoble i Frankrike, der mye av fritiden ble tilbrakt i Les2alpes og LaGrave. 1996 til 1999 jobbet han som selger i Superoffice, men hadde permisjon fra jul 1998 til mai 1999 og hadde sin første sesong i Chamonix. Bortsett fra 2000-sesongen har han tilbrakt vintrene i Chamonix tom. 2014.
1999 gjorde Fred Syversen sitt første basehopp og en måned senere hoppet han fra Karlsgråtind i Romsdalen. Han har også flere basehopp etter dette. Dette uten å ha hoppet fra et fly.
Syversen har deltatt i flere skifilmer. Under opptak til filmen Perfect Moment 18. mars 2008 tok han litt feil linje og endte opp med å kjøre utfor et stup på 107 meter, noe som gjør at han fremdeles innehar verdenrekorden i dropp på ski. Han fikk da tilnavnet «hundråsyversen».
I 2013 kjøpte Fred Syversen, sammen med andre, Folven Camping i Stryn.
| Fred Roar Syversen (født 25. mai 1966) er en norsk friski-kjører. I 2008 utførte han (utilsiktet) et skihopp fra 107 meters høyde i Alpene. Hendelsen er dokumentert i filmen Perfect Moment.Syversen er født i Sarpsborg, vokste opp i Kjerringåsen alpinsenter og drev i barne og ungdomsår med alpint. Beste plassering var bronse fra Jr NM i utfor, der Atle Skårdal vant. Fenrik Syversen var fire år i forsvaret, for det meste i grensevaktstyrkene i Finnmark. Høsten 1993 begynte han på Diplom Eksport Markedsfører studiet på Norges Markedshøyskole (Senere en del av BI). De siste tre semestre var han i Grenoble i Frankrike, der mye av fritiden ble tilbrakt i Les2alpes og LaGrave. 1996 til 1999 jobbet han som selger i Superoffice, men hadde permisjon fra jul 1998 til mai 1999 og hadde sin første sesong i Chamonix. Bortsett fra 2000-sesongen har han tilbrakt vintrene i Chamonix tom. 2014.
1999 gjorde Fred Syversen sitt første basehopp og en måned senere hoppet han fra Karlsgråtind i Romsdalen. Han har også flere basehopp etter dette. Dette uten å ha hoppet fra et fly.
Syversen har deltatt i flere skifilmer. Under opptak til filmen Perfect Moment 18. mars 2008 tok han litt feil linje og endte opp med å kjøre utfor et stup på 107 meter, noe som gjør at han fremdeles innehar verdenrekorden i dropp på ski. Han fikk da tilnavnet «hundråsyversen».
I 2013 kjøpte Fred Syversen, sammen med andre, Folven Camping i Stryn.
== Referanser == | Fred Roar Syversen (født 25. mai 1966) er en norsk friski-kjører. | 194,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Team_Designa_K%C3%B8kken-Blue_Water | 2023-02-04 | Team Designa Køkken-Blue Water | ['Kategori:2003 i Danmark', 'Kategori:2010 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2003', 'Kategori:Idrettslag i Danmark', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Nedlagte sykkellag', 'Kategori:Opphør i 2010'] | Team Designa Køkken-Blue Water var et dansk sykkellag, som syklet i UCI Europe Tour. Laget sykler på Pinarellosykler.
Fra 2010-sesongen fusjonerte laget med danske Team Blue Water og ble til Team Designa Køkken-Blue Water. Etter sesongen ble laget lagt ned.
| Team Designa Køkken-Blue Water var et dansk sykkellag, som syklet i UCI Europe Tour. Laget sykler på Pinarellosykler.
Fra 2010-sesongen fusjonerte laget med danske Team Blue Water og ble til Team Designa Køkken-Blue Water. Etter sesongen ble laget lagt ned.
== Meritter ==
=== 2007 ===
==== UCI Europe Tour ====
=== 2008 ===
==== UCI Europe Tour ====
== Ryttere 2009 ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Lagets hjemmesider | | grunnlagt = 2003 | 194,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Quash | 2023-02-04 | William Quash | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia'] | William Francis Patterson Quash (født 27. desember 1868, død 17. mai 1938) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Quash spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| William Francis Patterson Quash (født 27. desember 1868, død 17. mai 1938) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Quash spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) William Quash – Olympedia
(en) William Quash – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Quash – databaseOlympics.com (arkivert) | William Francis Patterson Quash (født 27. desember 1868, død 17. | 194,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Turner | 2023-02-04 | Arthur Turner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia'] | Arthur Turner var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Turner spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4–0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6–2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Arthur Turner var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Turner spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4–0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6–2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Turner – Olympedia
(en) Arthur Turner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arthur Turner var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greenland_Square_Zifeng_Tower | 2023-02-04 | Greenland Square Zifeng Tower | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nanjing', 'Kategori:Skyskrapere i Kina'] | Greenland Square Zifeng Tower, eller Nanjing Greenland Financial Center (kinesisk: 南京紫峰大厦), er en 450 meter høy skyskraper i Nanjing i Kina. Den sto helt ferdig i 2009, og var i 2010 den sjette høyeste bygningen i verden. Den er Kinas nest høyeste bygning. Bygningen har 89 etasjer, og 72. etasje vil være åpen for besøkende, som en utkikksetasje.
| Greenland Square Zifeng Tower, eller Nanjing Greenland Financial Center (kinesisk: 南京紫峰大厦), er en 450 meter høy skyskraper i Nanjing i Kina. Den sto helt ferdig i 2009, og var i 2010 den sjette høyeste bygningen i verden. Den er Kinas nest høyeste bygning. Bygningen har 89 etasjer, og 72. etasje vil være åpen for besøkende, som en utkikksetasje.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Zifeng Tower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bygningen hos Adrian Smith designer page
Bygningen hos Emporis.com
Bygningen hos Skyscraperpage.com | Greenland Square Zifeng Tower, eller Nanjing Greenland Financial Center (kinesisk: 南京紫峰大厦), er en 450 meter høy skyskraper i Nanjing i Kina. Den sto helt ferdig i 2009, og var i 2010 den sjette høyeste bygningen i verden. | 194,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kometkameratene | 2023-02-04 | Kometkameratene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:Science fiction-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Kometkameratene er en norskprodusert dukkeserie for barn. Kometkameratene ble for første gang vist på fjernsyn på barne-tv i parallellsendinger på NRK1 og NRK Super i 2009. Dukkene er laget av BLA Stockholm. Musikken ble komponert av Gisle Martens Meyer.
| Kometkameratene er en norskprodusert dukkeserie for barn. Kometkameratene ble for første gang vist på fjernsyn på barne-tv i parallellsendinger på NRK1 og NRK Super i 2009. Dukkene er laget av BLA Stockholm. Musikken ble komponert av Gisle Martens Meyer.
== Handling ==
Kometkameratene handler om seks romvesener i form av dukker som bor i et romskip. De har i oppdrag å finne ut hva menneskene holder på med. I hver episode undersøker de nysgjerrige romvesenene et menneskelig begrep som de i utgangspunktet ikke har noe kunnskap om. Som en del av dette sendes to av dem ned til jorden for å undersøke menneskelige begreper for å lære av menneskene.
Et annet fast innslag er at kokken ombord på romskipet skal lage mat. På menyen står uvanlige, men morsomme retter. Som regel mangler kokken minst en av ingrediensene. Dermed må et av romvesenene sendes til jorden for å skaffe denne ingrediensen.
TV-serien inneholder også musikkinnslag, med musikkvideoer der romvesenene synger om bord i romskipet.
Hver episode avsluttes med at romvesenene samles tilbake på romskipet og forsøker å oppsummere dagens erfaringer i en felles konklusjon.
Kometkameratene har som syngende slagord:
Kometkameratene; vi vil lære, vi vil teste.
Kometkameratene; vi vil finne ut det meste
== Rollefigurer ==
Kometkameratene består av:
Kaptein Lu er sjefen for mannskapet. Hun kommanderer hvem som skal stråles ned til jorden for å ta kontakt med jordboerne. Selv blir hun igjen i kontrollsenteret ombord på romskipet hvor hun kan følge med på eksperimentene til kometkameratene nede på jorden. Spilles av Hanne Dahle.
Mook er romskipets mekaniker. Han må ofte bistå Kaptein Lu med å reparere den automatiske døra inn til kontrollsenteret i romskipet. Spilles av Aslag Guttormsgaard.
Gilli driver med forskning både ombord på romskipet og nede på jorden. Han reiser ofte ned til jorden for å snakke med barn og får dem til å forklare ulike menneskelige begreper. Spilles av Ole Jacob Lindeberg.
Agent 25 er den av kameratene som oftest blir sendt ned til jorden. Gjennom forundring og humor tar Agent 25 kontakt med menneskene, men blir ofte misforstått på tross av gode hensikter. Spilles av Linda Mahala Mathiassen.
Zook er det minste romvesenet og har store tenner. Zook kan ikke snakke, men kommuniserer med de andre gjennom lyder. Ofte er det Zook som blir sendt til jorden for å skaffe de ingrediensene Kokken mangler. Spilles av Thomas Hildebrand.
Kokken forsørger mannskapet på romskipet med mat, men rettene som han lager er litt spesielle. Eksempler på retter er fylte slips og ranglestappe. Spilles av Espen Beranek Holm.
Romskipet har også tre frekke rampejenter om bord. Disse tre små vesenene er for unge til å jobbe, men fordriver tiden med lek i stedet. Det hender at de finner på ugagn som er ment å ramme de andre ombord. I likhet med Zook snakker rampejentene med lyder i stedet for ord.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | | språk = Norsk | 194,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Zealley | 2023-02-04 | James Zealley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Edward Zealley (født 7. mars 1868, død 1934) var en britisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker i 1900 i Paris.
Zealley spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og i OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| James Edward Zealley (født 7. mars 1868, død 1934) var en britisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker i 1900 i Paris.
Zealley spilte på det britiske laget Upton Park F.C. under verdensutstillingen og i OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Upton Park F.C. spilte kamp den 20. oktober 1900 mot Club Française som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget Université de Bruxelles fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Gull i fotball Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Zealley – Olympedia
(en) James Zealley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Zealley – databaseOlympics.com (arkivert) | James Edward Zealley (født 7. mars 1868, død 1934) var en britisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker i 1900 i Paris. | 194,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_87 | 2023-02-04 | Europavei 87 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til E95', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Bulgaria', 'Kategori:Veier i Moldova', 'Kategori:Veier i Romania', 'Kategori:Veier i Tyrkia', 'Kategori:Veier i Ukraina'] | Europavei 87 går mellom Odessa i Ukraina og Antalya i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 2030 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Odessa – Izmail – Reni – Galați – Tulcea – Constanţa – Varna – Burgas – Marinka – Zvezdec – Malko Tarnovo – Dereköy – Kirklareli – Babaeski – Havza – Keşan – Gelibolu – Eceabat … Çanakkale – Ayvalik – Izmir – Selçuk – Aydin – Denizli – Acipayam – Korkuteli – Antalya.
| Europavei 87 går mellom Odessa i Ukraina og Antalya i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 2030 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Odessa – Izmail – Reni – Galați – Tulcea – Constanţa – Varna – Burgas – Marinka – Zvezdec – Malko Tarnovo – Dereköy – Kirklareli – Babaeski – Havza – Keşan – Gelibolu – Eceabat … Çanakkale – Ayvalik – Izmir – Selçuk – Aydin – Denizli – Acipayam – Korkuteli – Antalya.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Otoyol 31 Izmir.jpg | 194,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 2004/05 var den 124. sesongen av FA-cupen. | 194,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Man_from_U.N.C.L.E. | 2023-02-04 | The Man from U.N.C.L.E. | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA'] | For filmen fra 2015, se The Man from U.N.C.L.E. (film)The Man from U.N.C.L.E. er en amerikansk agent-serie som gikk på NBC fra 1964 til 1968. Hovedrollene ble spilt av Robert Vaughn, David McCallum og Leo G. Carroll. Den kjente James Bond-forfatteren Ian Fleming ble brukt som konsuelent i serien.
Serien ble i 1966 tildelt en Golden Globe for beste TV-serie, og året etter den australske Logie Awards for beste utenlandske show.
Den er opphav til spin-off-serien The Girl from U.N.C.L.E. (1966) og i TV-filmen The Return of the Man from U.N.C.L.E.: The Fifteen Years Later Affair (1983). I 2015 kom en spillefilmversjon.
Deler av serien ble på 1960-tallet redigert til åtte spillefilmer.
| For filmen fra 2015, se The Man from U.N.C.L.E. (film)The Man from U.N.C.L.E. er en amerikansk agent-serie som gikk på NBC fra 1964 til 1968. Hovedrollene ble spilt av Robert Vaughn, David McCallum og Leo G. Carroll. Den kjente James Bond-forfatteren Ian Fleming ble brukt som konsuelent i serien.
Serien ble i 1966 tildelt en Golden Globe for beste TV-serie, og året etter den australske Logie Awards for beste utenlandske show.
Den er opphav til spin-off-serien The Girl from U.N.C.L.E. (1966) og i TV-filmen The Return of the Man from U.N.C.L.E.: The Fifteen Years Later Affair (1983). I 2015 kom en spillefilmversjon.
Deler av serien ble på 1960-tallet redigert til åtte spillefilmer.
== Handling ==
Serien handler om UNCLE-agentene Napoleon Solo og Illya Kuryakin, som kjemper mot skurker i alminnelighet og forbrytersyndikatet THRUSH i særdeleshet. UNCLE er en akronym for «United Network Command for Law and Enforcement».
== Om serien ==
=== Seertall ===
Rangering basert på seertall (USA).
1964-65: -
1965-66: 13
1966-67: -
1967-68: -
== I rollene ==
Robert Vaughn som Napoleon Solo (104 episoder, 1964-1968)
David McCallum som Illya Kuryakin (101 episoder, 1964-1968)
Leo G. Carroll som Alexander Waverly (98 episoder, 1964-1968)
Barbara Moore som Lisa Rogers (12 episoder, 1967-1968)
Sharyn Hillyer som Wanda (11 episoder, 1966-1967)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Man from U.N.C.L.E. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | The Man from U.N. | 194,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B12.00 | 2023-02-04 | UTC+12.00 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+12.00 er et belte av tidssoner som ligger tolv timer før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+12.00 følgende områder:
| UTC+12.00 er et belte av tidssoner som ligger tolv timer før standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC+12.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Fiji
Kiribati
Gilbertøyene
Marshalløyene
Nauru
Tuvalu
USA
Wake Island
Frankrike
Wallis og Futuna
== Nordlige halvkule - Som standard tid (vinter) ==
Russland (Kamtsjatkatid) [trenger oppdatering]Kamtsjatka kraj
Tsjukotka
== Nordlige halvkule - Som sommertid ==
Russland (Magadantid) [trenger oppdatering]Kurilene
Magadan oblast
Republikken Sakha (østlig del)
== Sørlige halvkule - Som standard tid (vinter) ==
New Zealand (unntatt Chathamøyene)
== Se også ==
Tid i Russland
Tid på New Zealand
== Eksterne lenker ==
Time Genie: Byer i UTC+12:00 (engelsk) | UTC+12.00 er et belte av tidssoner som ligger tolv timer før standardtiden UTC. | 194,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Allemane | 2023-02-04 | Pierre Allemane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Montpellier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierre Allemane (født 19. januar 1982 i Montpellier, død 20. mai 1956) var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Allemane spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Pierre Allemane (født 19. januar 1982 i Montpellier, død 20. mai 1956) var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Allemane spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i fotball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Allemane – Olympedia
(en) Pierre Allemane – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Pierre Allemane – LÉquipe
(en) Pierre Allemane – Transfermarkt
(en) Pierre Allemane – national-football-teams.com
(en) Pierre Allemane – FootballDatabase.eu
(en) Pierre Allemane – EU-Football.info | Pierre Allemane (født 19. januar 1982 i Montpellier, død 20. | 194,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1998_%E2%80%93_100_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1998 – 100 meter kvinner | ['Kategori:Sprintløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1998'] | 100 meter damer ved EM i friidrett 1998 ble avholdt på Népstadion i Budapest, Ungarn den 18. og 19. august.Marit Nyberg Birknes representerte Norge, men klarte ikke kvalifisere seg til finalen.
| 100 meter damer ved EM i friidrett 1998 ble avholdt på Népstadion i Budapest, Ungarn den 18. og 19. august.Marit Nyberg Birknes representerte Norge, men klarte ikke kvalifisere seg til finalen.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Runde 1 ===
Kvalifisering: De tre første i hvert heat (Q) og de fire raskeste ellers (q) gikk videre til semifinalene.
=== Semifinaler ===
Kvalifisering: De fire første i hvert heat (Q) gikk videre til finalen.
=== Finale ===
Vind: +2,0 m/sek
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Resultater
Resultater
Norske EM-deltakere | 100 meter damer ved EM i friidrett 1998 ble avholdt på Népstadion i Budapest, Ungarn den 18. og 19. | 194,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach | 2023-02-04 | Johann Sebastian Bach | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
| Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
== Liv ==
=== Eisenach ===
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell.
Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.
3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.
=== Ohrdruf ===
Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi.
Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.
Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728.
=== Lüneburg ===
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:»
Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse.
Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.
=== Arnstadt ===
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret.
I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.
=== Mühlhausen ===
Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn.
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).
=== Weimar ===
Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715).
Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.
Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.
Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.
Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»
=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051).
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser.
Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor.
I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.
Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.
=== Leipzig ===
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler».
==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.
Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729).
Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.
==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.
På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.
Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes.
==== De siste årene ====
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.
Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad.
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:
«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.
Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:
«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig.
== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium.
=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former.
«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.
=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:
Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch
Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk
Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux
Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara
Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.
=== Musikksjangre ===
Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.
En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer.
InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater.
Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate.
På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre.
=== Særlig kjente verk ===
== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter.
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV.
== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»
== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.
Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»
== Bachs religiøsitet ==
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.
== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.»
=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.
En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer.
Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der.
«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.
Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.
=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.
Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen:
«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.
Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf:
«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.
=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen.
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett.
I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»).
I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»
== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885).
Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.
== Se også ==
Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner
=== Originaltekster til sitatene ===
== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine.
=== Nyere litteratur ===
Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905.
Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225.
Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610.
Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2.
Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482.
Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567.
Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8.
Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563.
Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314.
Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136.
Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811.
Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747.
Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263.
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506.
=== Historisk litteratur ===
(de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743.
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering).
Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org.
Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.
=== Monografier ===
Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64.
=== Redigerte originalkilder ===
Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Enkeltreferanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon
(en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database
(no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb
(sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database
(en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database
(de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie
Bachs verk på Bam-Portal
=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662.
Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug.
Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes.
(de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323.
Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums
(de) Zedler Online
(de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850
(de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster
(de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig
(de) Bach-Archiv Leipzig
(de) Dt nye Bachselskapets webside
(de) Bachhaus Eisenach
(de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk
(de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
=== Diskografier ===
(de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon
jsbach.org – med informasjon om fortolkning
=== Opptak ===
Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter
Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak
=== Online partiturer ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
Kantater (pianoversjoner) og orgelverk
De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat
Lutt-tabulatur (moderne intabulering)
Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk
Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter | Maria Elisabeth Bach (1644–1694) var Johann Sebastian Bachs mor. | 194,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernand_Canelle | 2023-02-04 | Fernand Canelle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fernand Canelle (født 2. januar 1882, død 11. september 1951) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Canelle spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Fernand Canelle (født 2. januar 1882, død 11. september 1951) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Canelle spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i fotball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fernand Canelle – Olympics.com
(en) Fernand Canelle – Olympic.org
(en) Fernand Canelle – Olympedia
(en) Fernand Canelle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fernand Canelle – Transfermarkt
(en) Fernand Canelle – national-football-teams.com
(en) Fernand Canelle – FootballDatabase.eu
(en) Fernand Canelle – EU-Football.info | Fernand Canelle (født 2. januar 1882, død 11. | 194,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absorpsjonsapparat | 2023-02-04 | Absorpsjonsapparat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Kjemi'] | Absorpsjonsapparat er et apparat som blir brukt for å ta opp (eller absorbere) en gass inn i en væske. Væska renner nedover i apparatet mens gassen vil strømme oppover.
| Absorpsjonsapparat er et apparat som blir brukt for å ta opp (eller absorbere) en gass inn i en væske. Væska renner nedover i apparatet mens gassen vil strømme oppover.
== Referanser == | Absorpsjonsapparat er et apparat som blir brukt for å ta opp (eller absorbere) en gass inn i en væske. Væska renner nedover i apparatet mens gassen vil strømme oppover. | 194,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Garnier | 2023-02-04 | Georges Garnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Garnier (født 1878, død 1936) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Garnier spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Garnier var lagkaptein på det franske laget i deres andre kamp.
| Georges Garnier (født 1878, død 1936) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Garnier spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Garnier var lagkaptein på det franske laget i deres andre kamp.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i fotball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Garnier – Olympics.com
(en) Georges Garnier – Olympic.org
(en) Georges Garnier – Olympedia
(en) Georges Garnier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Garnier – databaseOlympics.com (arkivert)
(fr) Georges Garnier – LÉquipe
(en) Georges Garnier – Transfermarkt
(en) Georges Garnier – national-football-teams.com
(en) Georges Garnier – FootballDatabase.eu
(en) Georges Garnier – EU-Football.info | Georges Garnier (født 1878, død 1936) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Bloch | 2023-02-04 | Alfred Bloch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alfred Bloch var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Bloch spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Alfred Bloch var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Bloch spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i fotball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Bloch – Olympics.com
(en) Alfred Bloch – Olympic.org
(en) Alfred Bloch – Olympedia
(en) Alfred Bloch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Bloch – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Bloch var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Fraysse | 2023-02-04 | Eugène Fraysse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball'] | Eugène Fraysse var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Fraysse spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
| Eugène Fraysse var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris.
Fraysse spilte på det franske laget Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget Upton Park F.C. som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget Université de Bruxelles med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia.
== OL-medaljer ==
1900 Frankrike - Sølv i fotball (Frankrike)
== Eksterne lenker ==
(en) Eugène Fraysse – Olympics.com
(en) Eugène Fraysse – Olympic.org
(en) Eugène Fraysse – Olympedia
(en) Eugène Fraysse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Eugène Fraysse var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aldin_Grout | 2023-02-04 | Aldin Grout | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1894', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1803', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Sør-Afrika', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Aldin Grout (født 2. september 1803 i Massachusetts, død 12. februar 1894 i Springfield) var en amerikansk misjonær, kjent for sine virksomhet i Zululand.
I Zululand fikk han bygd sin første misjonsstasjon, som ble kalt Ginani, i 1836. Denne stasjonen ble senere ødelagt. I 1841 ble det bygd en ny stasjon, som ble kalt Inkanyezi. Denne stasjonen ble så populær at kongen i Zululand så på den som en trussel mot kongemakten, fordi misjonen var i ferd med å bli for mektig. Derfor måtte Grout rømme fra landet i 1842.
| Aldin Grout (født 2. september 1803 i Massachusetts, død 12. februar 1894 i Springfield) var en amerikansk misjonær, kjent for sine virksomhet i Zululand.
I Zululand fikk han bygd sin første misjonsstasjon, som ble kalt Ginani, i 1836. Denne stasjonen ble senere ødelagt. I 1841 ble det bygd en ny stasjon, som ble kalt Inkanyezi. Denne stasjonen ble så populær at kongen i Zululand så på den som en trussel mot kongemakten, fordi misjonen var i ferd med å bli for mektig. Derfor måtte Grout rømme fra landet i 1842.
== Referanser == | Aldin Grout (født 2. september 1803 i Massachusetts, død 12. | 194,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach | 2023-02-04 | Johann Sebastian Bach | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1750', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerfamilien Bach', 'Kategori:Personer fra Eisenach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Thomaskantorer', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
| Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviaturvirtuos og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.
Bach virket på slutten av barokkens tidsalder og representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.
På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken». Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.
Av Bachs mest kjente verk kan nevnes Messe i h-moll, Juleoratoriet, Matteuspasjonen, Das Wohltemperierte Klavier, Fugens kunst, Brandenburgerkonsertene og de fire orkestersuitene.
== Liv ==
=== Eisenach ===
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet luthersk musikerfamilie fra Thüringen i Midt-Tyskland. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, bymusikanter, hoffmusikere eller instrumentmakere (klavikord-, cembalo-, luttklaver- eller luttbyggere) innenfor det begrensede området mellom elvene Werra og Saale.Johann Sebastian var den yngste av Johann Ambrosius og Maria Elisabeth Bachs åtte barn. Faren var bymusikant i Eisenach og trompetér i hertugene Johann Georg I og senere Johann Georg II av Sachsen-Eisenachs lille hoffkapell.
Den gamle julianske kalenderen var fremdeles i bruk i hertugdømmet da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter den gregorianske kalenderen. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35. Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: Johann Georg Koch, som var hertugens forstmann og Sebastian Nagel, bymusikant i Gotha. Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6 000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som Johann Pachelbel, Daniel Eberlin og Georg Philipp Telemann.Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, Johann Christoph Bach, fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill. Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.
3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.
=== Ohrdruf ===
Sammen med sin tre år eldre bror, Johann Jacob, flyttet Johann Sebastian til Ohrdruf for å bo hos deres 24 år gamle bror Johann Christoph som var organist ved Michaeliskirche. Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som Johann Jakob Froberger og Johann Christoph tidligere lærer Johann Pachelbel, muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som Jean-Baptiste Lully, Louis Marchand og Marin Marais og italienske Girolamo Frescobaldi.
Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian Prima (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på Secunda (omtrent ungdomsskole). Fetteren Johann Ernst og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i latin, gresk, matematikk, geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.
Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs nekrolog: En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren Christoph Wolff førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721. Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i Leipzig fra 1724 til 1728.
=== Lüneburg ===
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på Ohrdruf Lyzeum, og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i Lüneburg i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre guttesopran.Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i Gotha og på universitetet i Jena sammen med Georg Böhm, som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på Michaelisschule i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved partikularskolen i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av Ritter-Academie, dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret Mettenchor («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av Buxtehude og Reincken i Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi An Wasserflüssen Babylon til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:»
Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til Hamburg for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk. Carl Philipp Emanuel Bach skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av Celle holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken» som på den tiden var noe ganske nytt i området. Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets dansemester, Thomas de la Selle, en elev av den italienske komponisten Jean-Baptiste Lully.Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i Erfurt, eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf. Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i Sangerhausen. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug Johann Georg av Sachsen-Weißenfels la ned veto og tilbød Johann Augustin Kobelius posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs vita som ikke førte til tilbud om ansettelse.
Et av Bachs mer kjente tidlige verk er Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo i B-dur (BWV 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren Johann Jacobs avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann. Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert kaprise fra omtrent samme tid, Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren Christoph og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.
=== Arnstadt ===
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som lakei og fiolinist i medregenten Johann Ernst III av Sachsen-Weimars hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i Arnstadt allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 Gulden pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med skolekoret.
I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i Lübecks Marienkirche, Dietrich Buxtehude. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med Johann Mattheson og Georg Friedrich Händel, som var ute i samme ærend to år tidligere, rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte Totentanz-orgelet i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie Abendmusiken, hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), preludier, toccataer, partitas og fantasier. Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, ornamenteringer og modulasjoner. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.
=== Mühlhausen ===
Etter prøvespill for den frie riksstaden Mühlhausen, begynte Bach som organist ved kirken Divi Blasii den 1. juli 1707. Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning Maria Barbara Bach i Dornheim ved Arnstadt. Sammen fikk de sju barn.
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach festkantaten Gott ist mein König (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.I midten av juni 1708 var Bach i Weimar i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar, som ble så henrykt at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708 – knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen. Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og bymusikanter. Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).
=== Weimar ===
Bach og hans gravide hustru flyttet til Weimar i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: Wilhelm Friedemann (født 22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født 23. februar 1713, begge døde som spedbarn), Carl Philipp Emanuel (født 8. mars 1714) og Johann Gottfried Bernhard (født 11. mai 1715).
Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, Johann Christoph Friedrich og Johann Christian. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse. En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet Passacaglia og fuge i c-moll og en rekke toccataer, preludier og fuger. Han begynte også på Orgelbüchlein, en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.
Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i Weißenfels i anledning hertug Christian av Sachsen-Weißenfels' fødselsdagsfeiring, muligens ble Jaktkantate BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.
Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved Marktkirche Unser Lieben Frauen i Halle an der Saale. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
2. mars 1714 fikk Bach tittel som konsertmester i Weimar. Lønna var 250 Gulden, langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var Himmelskönig, sei willkommen (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både palmesøndag og Maria budskapsdag. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.
Musikkdirektøren i Dresden, Johann Georg Pisendel fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive seks sonater og partitas for fiolin solo. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins Johann Ernst, kommet i kontakt med italiensk musikk i Nederlandene, og tok med seg mange partiturer derfra. Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som L'Estro Armonico og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst Leopold av Anhalt-Köthen. Året etter ble posten som hoffkapellmester i Köthen ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen. 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som Augustin Reinhard Strickers etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»
=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som kapellmester og Director derer Cammer-Musiquen. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 taler i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong Fredrik Vilhelm I av Preussens oppløste hoffkapell. Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av Cammermusicus, blant andre Christian Ferdinand Abel. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve Christian Ludwig (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til Six Concerts Avec plusieures Instruments, senere fikk de navnet Brandenburgkonsertene (BWV 1046–1051).
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i Karlsbad med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.Sommeren etter kom den unge sopransangerinnen Anna Magdalena Wilcke til hoffet i Köthen. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister. Den 3. desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans. Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723–1726), Gottfried Heinrich (1724–1763), Christian Gottlieb (1725–1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781), Ernestus Andreas (1727–1727), Regina Johanna (1728–1733), Christiana Benedicta (1730–1730), Christiana Dorothea (1731–1732), Johann Christoph Friedrich (1732–1795), Johann August Abraham (1733–1733), Johann Christian (1735–1782), Johanna Carolina (1737–1781) og Regina Susanna (1742–1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen (Gottfried Heinrich) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på Clavierbüchlein for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann. Samlingen inneholder blant annet tostemte Inventionen og trestemte Sinfonien. Anna Magdalena Bachs notebok, som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av Franske suiter. Das Wohltemperierte Klavier I og de seks Partitas og sonater for fiolin foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som cembalokonserter eller kantatesatser.
Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som thomaskantor.
I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i Hamburg ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp. Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i Brandenburgerkonsertene datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.
Johann Kuhnau døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet Johann Friedrich Fasch, Christian Friedrich Rolle og Georg Philipp Telemann. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne Georg Friedrich Kauffmann fra Merseburg (han trakk seg), Christoph Graupner, kapellmester i Darmstadt og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene Jesus nahm zu sich die Zwölfe, BWV 22, og Du wahrer Gott und Davids Sohn, BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i Köthen og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.
=== Leipzig ===
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved Thomasschule. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: «min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler».
==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til. Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.
Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av Magnificat i Ess-dur med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på Maria besøkelsesdag 2. juli 1723). Til langfredag 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, Johannespasjonen, til jul 1724 en Sanctus. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren Christian Friedrich Henrici, alias Picander, som senere leverte teksten til Matteuspasjonen (uroppført 1727 eller 1729).
Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk». Dette «minimumsforslaget» er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i Dresden, da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som Juleoratoriet fra 1734/35, Himmelfartsoratoriet fra 1735 og Påskeoratoriet. Lutherske messer og den første versjonen av Messe i h-moll fra 1733 (den såkalte Missa) er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet. Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.
==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det Collegium musicum som Georg Philipp Telemann grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var «Zimmermannischen Caffee-Hauß» i Katharinenstraße 14. Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert «Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte» i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.
På repertoaret til «Bachische Collegium Musicum» sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er Hercules am Scheidewege som han kalte en «Dramma per la Musica» og som strukturelt står operaformen nær. Både Bauernkantate og Kaffeekantate er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange cembalokonserter for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne fiolin- eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.
Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel Schäferkantate BWV 249a som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet Sachsen-Weißenfels. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret musicalischen Stadt Compagnie sto til tjeneste når det trengtes.
==== De siste årene ====
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.» Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.
Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram Goldbergvariasjonene for Hermann Carl von Keyserlingk. 30. august 1742 oppførte Bach Bauernkantate BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon Fredrik den store i Potsdam og Berlin, der sønnen Carl Philipp Emanuel var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens fortepianoer og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble Musikalisches Opfer, en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en triosonate, alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til Lorenz Christoph Mizlers Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften for året 1747. Et annet betydelig sent verk er Die Kunst der Fuge som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til Missa fra 1733, Sanctus fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også Messe i h-moll sluttført i disse siste årene. Johann Nikolaus Forkel fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen Johann Christoph Altnikol: Vor deinen Thron tret ich hiermit (BWV 668).De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen Johann Christoph Friedrich og dreier seg om en kvittering for salg av et fortepiano til en polsk adelsmann. Komposisjonen Et incarnatus est og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra Kunst der Fuge er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen Johann Christian alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i Karlsbad.
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som Johann Joseph Fux, Antonio Caldara, Francesco Bartolomeo Conti og senere Christoph Willibald Gluck. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:
«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.
Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen John Taylor, som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren Christoph Wolff ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av Carl Philipp Emanuel Bach og Johann Friedrich Agricola, den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:
«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i Thomaskirken i Leipzig.
== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i Wolfgang Schmieders «Bach-Werke-Verzeichnis» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er Schulze og Wolffs Bach-Compendium.
=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn Carl Philipp Emanuel var vitne på at Bach betraktet seg selv om en autodidakt når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.» Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, transkribere, bearbeide og etterape musikk og musikalske former.
«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk kontrapunktiker. […] Gjennom å oppføre mye god musikk, […] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og musikkvitenskapelige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.
=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at Georg Friedrich Händel var i Halle, la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side. Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:
Midttyske komponister: Johann Christoph Bach (en fetter av Johann Sebastian Bach far), Johann Pachelbel, Johann Kuhnau, Johann Ludwig Bach, Johann Gottfried Walther, Johann Georg Pisendel, Silvius Leopold Weiss og Johann Friedrich Fasch
Nordtyske komponister: Johann Adam Reincken, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm og Nicolaus Adam Strungk
Sydtyske og østerrikske komponister: Johann Jakob Froberger, Johann Kaspar Kerll, Johann Caspar Ferdinand Fischer og Johann Joseph Fux
Italienske komponister: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Girolamo Frescobaldi, Arcangelo Corelli, Giovanni Legrenzi, Giovanni Bassani, Giuseppe Torelli, Alessandro Marcello, Tomaso Giovanni Albinoni, Antonio Vivaldi, Benedetto Marcello, Nicola Antonio Porpora, Pietro Antonio Locatelli, Francesco Durante, Giovanni Alberto Ristori, Giovanni Battista Pergolesi og Antonio Caldara
Franske komponister: André Raison, François Dieupart, François Couperin, Louis Marchand og Nicolas de GrignyDessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis Jan Dismas Zelenka, Johann Mattheson, Georg Philipp Telemann, Reinhard Keiser og Georg Friedrich Händel. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.
=== Musikksjangre ===
Se også: Bach-Werke-Verzeichnis og Bachs kantater
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av opera komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
VokalmusikkRundt 200 av Bachs kirkekantater er bevart. I kantatene og pasjonene tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka Evangelisches Kirchengesangbuch. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen komponerte Bach fem pasjoner, men bare Johannespasjonen og Matteuspasjonen er bevart. En Markuspasjon er forsvunnet, men librettoen er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en Lukaspasjon som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.
En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er Jaktkantate og Kaffekantate (BWV 211), en mengde motetter, flere messer, en magnificat, tre oratorier, flere dramma per musica og koraler, arier og salmer.
InstrumentalmusikkBachs skrev en lang rekke verk for klaviaturinstrumenter. Til de som uten tvil er for orgel hører preludier og fuger, fantasier, toccataer, Passacaglia i c-moll, en pastorella, triosonater, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på cembalo er de to- og trestemte Inventionen und Sinfonien, suiter, partitas, fantasier, ouverturer, Themata mit Variationen, preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, sonater.
Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som seks sonater og partitas for fiolin solo og seks cellosuiter. For lutt solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for tverrfløyte solo en sonate.
På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med basso continuo eller obligat cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere concerti grossi (med opp til fire solostemmer), konserter for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire orkestersuiter. Spesialiteter som Musikalische Opfer og Kunst der Fuge avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike œuvre.
=== Særlig kjente verk ===
== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter.
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som Clavierübung del I, II, III og IV.
== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (imitatio) av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden – naturen – og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske harmoni står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter» gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.I et brev fra året 1750 drar Bachs elev Johann Friedrich Agricola en parallell mellom Bach og Newton ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en Newton; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»
== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle formkanon. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig Harmonist som utforsket tonaliteten gjennom hele kvintsirkelen som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av Andreas Werckmeisters ulike tempereringer komponerte og samlet Bach Das Wohltemperierte Klavier I, en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd. Ifølge Kirnberger var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige affekter som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen harmonikken – eksempelvis Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll (BWV 903) for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med Kunst der Fuge. Denne polyfone teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.
Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte musikkteorien, slik framfor alt Johann Philipp Kirnberger senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet viola pomposa fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for orgler også med deres klangdisposisjon og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel Cuntziusorgelet i Liebfrauenkirche, Halle (1716); Scheibeorgelet i Paulinerkirche, Leipzig (1717); Hildebrandtorgelet i Störmthal ved Leipzig (1723); Finckeorgelet i Salvatorkirche, Gera (1724), Trostorgelet i Schloßkirche, Altenburg (1739); Scheibeorglet i Johanniskirche, Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i Wenzelskirche i Naumburg (1743–1746) og mange flere. Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som Johann Gottfried Silbermann, og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av Bartolomeo Cristoforis nyskapning, fortepianoet, og ifølge eleven Johann Friedrich Agricola gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter. Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny virtuositet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter … Man … vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»
== Bachs religiøsitet ==
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk». Den svenske biskopen Nathan Söderblom gikk i 1929 så langt som å kalle Bach «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert. Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind fantes skrifter av Martin Luther, av ortodokse lutherske teologer som Abraham Calovius (med Bachs notater), Johann Olearius, Heinrich Müller, August Pfeiffer og Erdmann Neumeister, men også skrifter av pietistene Philipp Jacob Spener (Eyfer wider das Papstthum) og Johann Jakob Rambach (Betrachtung über die Thränen Jesu).Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet. I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den kalvinistiske tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han Messe i h-moll for det katolske hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (praedicatio sonora) som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.
== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis Georg Friedrich Händel og Georg Philipp Telemann, fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som Johann Mattheson og Giovanni Battista Martini betraktet ham som et europeisk fenomen. Det samme bindet av Mizlers Musikalischer Bibliothek som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. Hasse, 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene (Johann Gottlieb og Carl Heinrich), 5. Stölzel, 6. Bach, 7. Pisendel, 8. Quantz og 9. Bümler. I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent orgel-/cembalovirtuos og improvisator. Musikkritikeren Johann Adolf Scheibe skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»Kong Fredrik den store av Preussen mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte obligate stemmer.»
=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og «følsom» musikkstil, og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig. […] man beundrer […] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»Heller ikke thomaskantorene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.
En femte sønn, Johann Gottfried Bernhard, skapte stort sett bare bekymringer.
Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene Johann Ludwig Krebs og Johann Philipp Kirnberger gav Bachs komposisjonslære og tempererte stemming videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge Ludwig van Beethoven. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.
=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren Gottfried van Swietens hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der.
«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach – jeg lager en samling av Bachs fuger – såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach […] Så også av Händl.»I 1789 hørte Mozart Bachs motett Singet dem Herrn ein neues Lied (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs partiturer. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.
Også komponisten Ludwig van Beethoven studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i Cramers Magazin der Musik: «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier» Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i Klaversonate opus 110 og i Diabelli-variasjonene, såvel som i strykekvartettene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (Große Fuge). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra Sonate opus 110 er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.
=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt ut Bachs firestemte koralsanger i sitt Musikalisches Kunstmagazin (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.» I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og teoretikeren Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.
Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte. I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og Johann Nikolaus Forkels Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i Göttingen. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen:
«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle Carl Friedrich Zelter-studenten Felix Mendelssohn-Bartholdy en forkortet versjon av Matteuspasjonen med Sing-Akademie zu Berlin. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.
Generasjonen romantiske komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), Robert Schumann (1810–1856) og Frédéric Chopin (1810–1849), ja selv for Franz Liszt (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med Adolf Henselt, Ferdinand Hiller, Ignaz Moscheles, Clara Schumann, Sigismund Thalberg og mange elever av Liszt. Særlig ble Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063) og Solokonsert i d-moll (BWV 1052) hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en historisk oppføringspraksis. Musical Times skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i Düsseldorf:
«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser. […] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til …»Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble Bach-Gesellschaft grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, Ignaz Moscheles, Louis Spohr, Otto Jahn, Carl von Winterfeld, Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren Moritz Hauptmann. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten Johannes Brahms, som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs samlede verk. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble Bach-Gesellschaft i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble Neue Bachgesellschaft konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, Joseph Joachim, Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.
=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i musikkvitenskapen.
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en historisk informert oppføringspraksis. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske Wanda Landowska var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla École de Musique Ancienne i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger. For eksempel åpnet Jacques Loussier med prosjektet «Play Bach Trio» og Walter Carlos med Switched-On Bach nye klangperspektiver ved hjelp av Moog synthesizers. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel Nina Simone, Dave Brubeck og Keith Jarrett.
I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra Anna Magdalena Bachs notebok). Mer kjent er Procol Harums «A Whiter Shade of Pale» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur) og til dels Jethro Tulls «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). Paul Simons «American Tune» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs Matteuspasjonen, men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av Hans Leo Hassler. «Jesus bleibet meine Freude» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av The Beach Boys (i «Lady Lynda»).
I 1977 ble Voyagerprogrammet igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). Ludvig van Beethoven er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra Det veltempererte klaver. Legen og essayisten Lewis Thomas skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»
== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet Bachhaus Eisenach. Denne skulpturen ble tegnet av Adolf von Donndorf i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
Minnesmerke over Bach ved kirken Divi Blasii, hans arbeidssted i Mühlhausen, avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
Minnesmerke i Köthen ved Bachhaus Köthen. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885).
Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av Felix Mendelssohn-Bartholdy, tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på Thomaskirchhof og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.
== Se også ==
Bach-Werke-Verzeichnis, ei liste over Bachs komposisjoner
=== Originaltekster til sitatene ===
== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas «Bach Bibliography» Arkivert 1. april 2014 hos Wayback Machine.
=== Nyere litteratur ===
Baron, Carol K. (9. juni 2006). Bach's Changing World:: Voices in the Community. University of Rochester. ISBN 1580461905.
Boyd, Malcolm (18. januar 2001). Bach. Oxford University Press. ISBN 0195142225.
Eidam, Klaus (3. juli 2001). The True Life Of J.s. Bach. Basic Books. ISBN 0465018610.
Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: Das Bach-Handbuch. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
Eggebrecht, Hans Heinrich: Geheimnis Bach. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
Ellrich, Hartmut: Bach in Thüringen. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
Forchert, Arno (2002). Johann Sebastian Bach und seine Zeit. Laaber-Verlag. ISBN 3-89007-531-2.
Geck, Martin (4. desember 2006). Johann Sebastian Bach: Life and Work. Harcourt Trade Publishers. ISBN 0151006482.
Geck, Martin: Johann Sebastian Bach. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
Hart, Maarten 't: Bach und ich. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
Hausegger, Friedrich von: Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
Heinemann, Michael (red.) Das Bach-Lexikon. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
Hofstadter, Douglas (4. februar 1999). Gödel, Escher, Bach. Basic Books. ISBN 0465026567.
Jakobs, Hans-Josef: Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
Kleßmann, Eckart (red.): Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
Korff, Malte (2000). Johann Sebastian Bach. dtv, München. ISBN 3-423-31030-8.
Küster, Konrad (red.): Bach Handbuch. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
Mendel, Arthur (1999). The New Bach Reader. W. W. Norton & Company. ISBN 0393319563.
Schmieder, Wolfgang: Bach-Werke-Verzeichnis (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
Schweitzer, Albert (1. juni 1967). J. S. Bach (Vol 1). Dover Publications. ISBN 0486216314.
Spitta, Philipp (3. juli 1997). Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II). Dover Publications. ISBN 0486274136.
Stauffer, George (februar 1986). J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices. Indiana University Press. ISBN 0253331811.
Williams, Peter (5. mars 2007). J.S. Bach: A Life in Music. Cambridge University Press. ISBN 0521870747.
Wolff, Christoph (1993). Bach: Essays on His Life and Music. Harvard University Press. ISBN 0674059263.
Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Wolff, Christoph (1983). The New Grove: Bach Family. Papermac. ISBN 0333343506.
=== Historisk litteratur ===
(de) Rochus von Liliencron, Wilhelm Heinrich Riehl: «Johann Sebastian Bach». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 729–743.
(de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Johann Sebastian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 485–488 (digitalisering).
Forkel, Johann Nikolaus: Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgavenÜber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst, utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), Volltext bei zeno.org.
Schweitzer, Albert: Johann Sebastian Bach. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
Spitta, Philipp: Johann Sebastian Bach. 2 bind. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
Terry, Charles Sanford: Johann Sebastian Bach. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
Werner-Jensen, Arnold: Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach. Bind 1: Instrumentalmusik. Bind 2: Vokalmusik, Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
Young, Percy M.: Die Bachs 1500–1850. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.
=== Monografier ===
Prautzsch, Ludwig: Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs. Bind 1: Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
Scholz, Gottfried: Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
Theill, Gustav Adolf: Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian BachsBind 1: Die Symbolik der Singstimmen. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2Band 2: Die Symbolik der Musikinstrumente. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
Zeraschi, Helmut: Bach und der Okulist Taylor. I: Bach-Jahrbuch. 43. årgang, 1956, s. 52–64.
=== Redigerte originalkilder ===
Bach-Dokumente, utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.Bind 1: Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0025-6Bind 2: Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0026-3Bind 3: Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800, ISBN 978-3-7618-0249-6Bind 4: Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs, ISBN 978-3-7618-0250-2Bind 5: Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III, ISBN 978-3-7618-1867-1.
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Enkeltreferanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Sebastian Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Sebastian Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johann Sebastian Bach i Store norske leksikon
(en) Johann Sebastian Bach på Internet Movie Database
(no) Johann Sebastian Bach hos Sceneweb
(sv) Johann Sebastian Bach i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Sebastian Bach hos The Movie Database
(en) Johann Sebastian Bach hos Internet Broadway Database
(de) Johann Sebastian Bach i Deutsche Biographie
Bachs verk på Bam-Portal
=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach. Hermon. ISBN 8273417662.
Meynell, Esther (1950). Johann Sebastian Bach. Aschehoug.
Norborg, Josef (1950). Johann Sebastian Bach. Arne Gimnes.
(de) Verk av og om Johann Sebastian Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Sebastian Bach» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 320–323.
Litteratur om Johann Sebastian Bach i Bibliographie des Musikschrifttums
(de) Zedler Online
(de) Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850
(de) Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster
(de) Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig
(de) Bach-Archiv Leipzig
(de) Dt nye Bachselskapets webside
(de) Bachhaus Eisenach
(de) bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk
(de) Privat Johann Sebastian Bach Portal Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
=== Diskografier ===
(de) Diskografi over Bach og Bach-familiens verk Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine. med mye annen informasjon
jsbach.org – med informasjon om fortolkning
=== Opptak ===
Komplette orgelverk, spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
Piano Society – Bach – Gratis opptak, dels med noter
Classic Cat – Bach – Fortegnelse over gratis opptak
=== Online partiturer ===
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Sebastian Bach i International Music Score Library Project– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
Kantater (pianoversjoner) og orgelverk
De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat
Lutt-tabulatur (moderne intabulering)
Bach Cantata Page – Tekstene til alle Bachs vokalverk
Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter | Gottfried Heinrich Bach (1724–1763) var Johann Sebastian Bachs førstefødte sønn med sin andre hustru Anna Magdalena Bach. Heinrich hadde åpenbart en form for mild psykisk utviklingshemming, og etter sin fars død bodde han hos sin søster Elisabeth og hennes mann Johann Christoph Altnikol. | 194,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_Guadalupe_Hidalgo | 2023-02-04 | Freden i Guadalupe Hidalgo | ['Kategori:1848 i Mexico', 'Kategori:1848 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mexicos historie', 'Kategori:Traktater av 1848', 'Kategori:USAs historie'] | Freden i Guadalupe Hidalgo er en fredsavtale som avsluttet den meksikansk-amerikanske krigen mellom USA og Mexico. Den ble undertegnet 2. februar 1848 i Guadalupe Hidalgo, en forstad til Mexico by.
I avtalen fikk USA uinnskrenket kontroll over Texas, inkludert det tidligere omstridte området mellom elvene Rio Grande og Rio Nueces. Videre avsto Mexico de områdene som i dag er USA-delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Som kompensasjon betalte USA 15 mill. dollar til Mexico og overtok 3,25 millioner dollar i gjeld som Mexico hadde til borgere av USA. Meksikanske borgere bosatt i de annekterte områdene fikk valget mellom å relokalisere seg til Mexico eller statsborgerskap i USA med fulle rettigheter. Over 90% valgte det siste. Til sammen måtte Mexico gi slipp på rundt 1,36 millioner km². Den nye grensen mellom USA og Mexico ble elven Rio Grande.
USA kjøpte resten av Arizona og New Mexico fra Mexico ved Gadsden-avtalen av 30. desember 1853. | Freden i Guadalupe Hidalgo er en fredsavtale som avsluttet den meksikansk-amerikanske krigen mellom USA og Mexico. Den ble undertegnet 2. februar 1848 i Guadalupe Hidalgo, en forstad til Mexico by.
I avtalen fikk USA uinnskrenket kontroll over Texas, inkludert det tidligere omstridte området mellom elvene Rio Grande og Rio Nueces. Videre avsto Mexico de områdene som i dag er USA-delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Colorado, Arizona, New Mexico og Wyoming. Som kompensasjon betalte USA 15 mill. dollar til Mexico og overtok 3,25 millioner dollar i gjeld som Mexico hadde til borgere av USA. Meksikanske borgere bosatt i de annekterte områdene fikk valget mellom å relokalisere seg til Mexico eller statsborgerskap i USA med fulle rettigheter. Over 90% valgte det siste. Til sammen måtte Mexico gi slipp på rundt 1,36 millioner km². Den nye grensen mellom USA og Mexico ble elven Rio Grande.
USA kjøpte resten av Arizona og New Mexico fra Mexico ved Gadsden-avtalen av 30. desember 1853. | Freden i Guadalupe Hidalgo er en fredsavtale som avsluttet den meksikansk-amerikanske krigen mellom USA og Mexico. Den ble undertegnet 2. | 194,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Basketball_Association | 2023-02-04 | National Basketball Association | ['Kategori:1946 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1946'] | National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
| National Basketball Association (NBA) er Nord-Amerikas største basketballiga. Ligaen har 30 lag, delt inn i avdelinger innenfor Eastern Conference og Western Conference. I USA er NBA anerkjent en av de fire store sportsligaene, der de andre er NHL, NFL og MLB.
NBA ble stiftet 9. juni 1946 i New York under navnet Basketball Association of America. Navnet National Basketball Association kom til i 1949 da de fikk med seg flere lag fra rivalen National Basketball League. Ligaen har sitt hovedkvarter i New York, mens TV-kanalen NBA TV sendes fra New Jersey.
== Lag ==
NBA oppstod i 1946 med 11 lag, men gjennom en serie med utvidelser, reduksjoner og omveltninger har den nå 30 lag. Av de 30 lagene hører 29 av dem hjemme i USA, mens Toronto Raptors er det eneste laget som har tilhørighet i Canada. Boston Celtics har vunnet flest mesterskap med 17, L.A. Lakers har også 17 etter seieren i 2020 (tolv i Los Angeles, fem i Minneapolis). Dernest kommer Chicago Bulls som tok seks mesterskap over en periode på åtte år på 90-tallet, godt hjulpet av spillere som Dennis Rodman, Michael Jordan og Scottie Pippen.
Selve ligaen er delt inn i to avdelinger; øst og vest. Hver avdeling har tre divisjoner som igjen består av fem lag.
=== Eastern Conference ===
=== Western Conference ===
=== Tidligere lag ===
== NBA titler ==
Se egen artikkel: NBA-finalen
== Priser ==
Hvert år deles det ut flere priser til forskjellige spillere, ledere og støttespillere. Hvem prisene går til, bestemmes ved at 125 journalister fra USA og Canada stemmer. I hver kategori stemmer man da på tre personer: nr. 1 = 5 poeng, nr. 2 = 3 poeng og nr. 3 = 1 poeng. Og den med flest poeng vinner.
All-NBA Team
NBA All-Star Game Most Valuable Player
Most Valuable Player
Rookie of the Year
Defensive Player of the Year
Most Improved Player
Sportsmanship
Sixth Man
Kennedy Citizenship
Coach of the Year
Årets leder i NBA
== Se også ==
NBA-finalen
National Football League
National Hockey League
Major League Baseball
Major League Soccer
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Basketball Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NBA News
== Kilder == | All-NBA Team består av priser som deles ut hvert år av National Basketball Association. Prisene som gis ut i forbindelse med All-NBA Team er «All-NBA First Team», «All-NBA Second Team» og «All-NBA Third Team» og består av de beste spillerne i sin posisjon på banen dette året. | 194,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Bosschart | 2023-02-04 | Leo Bosschart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Aceh', 'Kategori:Personer fra Delft', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leonard «Leo» François Gerard Bosschart (født 24. august 1888 i Kutaradja i Nederlandsk Østindia, død 9. mai 1951 i Antwerpen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bosschart var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var 14 lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen mot Spania med 1-3. Kampen ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Leonard «Leo» François Gerard Bosschart (født 24. august 1888 i Kutaradja i Nederlandsk Østindia, død 9. mai 1951 i Antwerpen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bosschart var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var 14 lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen mot Spania med 1-3. Kampen ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leo Bosschart – Olympedia
(en) Leo Bosschart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leo Bosschart – Transfermarkt
(en) Leo Bosschart – national-football-teams.com
(en) Leo Bosschart – EU-Football.info | Leonard «Leo» François Gerard Bosschart (født 24. august 1888 i Kutaradja i Nederlandsk Østindia, død 9. | 194,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvorlig_protein-og_energimangel | 2023-02-04 | Alvorlig protein-og energimangel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barnesykdommer', 'Kategori:Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser'] | Alvorlig protein-og energimangel eller marasmus er en kronisk sykdom som oppstår hos små barn som akkurat har sluttet med brystmelk, og har gått over til et kosthold som inneholder for lite proteiner og energi.
Kjennetegn på denne sykdommen er at muskelsvinnet blir unormalt stort, og det ikke finnes noe underhudsfett. Spedbarn som har fått denne sykdommen er alvorlig undervektige, veldig svake og har lett for å bli apatiske. | Alvorlig protein-og energimangel eller marasmus er en kronisk sykdom som oppstår hos små barn som akkurat har sluttet med brystmelk, og har gått over til et kosthold som inneholder for lite proteiner og energi.
Kjennetegn på denne sykdommen er at muskelsvinnet blir unormalt stort, og det ikke finnes noe underhudsfett. Spedbarn som har fått denne sykdommen er alvorlig undervektige, veldig svake og har lett for å bli apatiske. | Alvorlig protein-og energimangel eller marasmus er en kronisk sykdom som oppstår hos små barn som akkurat har sluttet med brystmelk, og har gått over til et kosthold som inneholder for lite proteiner og energi. | 194,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evert_Bulder | 2023-02-04 | Evert Bulder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra byen Groningen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Evert Jan Bulder (født 24. desember 1894 i Groningen, død 21. april 1973 i Heerenveen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans yngre bror Jaap spilte også på laget.
| Evert Jan Bulder (født 24. desember 1894 i Groningen, død 21. april 1973 i Heerenveen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans yngre bror Jaap spilte også på laget.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Evert Bulder – Olympedia
(en) Evert Bulder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Evert Bulder – Transfermarkt
(en) Evert Bulder – FootballDatabase.eu
(en) Evert Bulder – EU-Football.info | Evert Jan Bulder (født 24. desember 1894 i Groningen, død 21. | 194,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaap_Bulder | 2023-02-04 | Jaap Bulder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra byen Groningen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacob «Jaap» Eisse Bulder (født 27. september 1896 i Groningen, død 30. april 1979 i Leiderdorp) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans eldre bror Evert spilte også på laget.
| Jacob «Jaap» Eisse Bulder (født 27. september 1896 i Groningen, død 30. april 1979 i Leiderdorp) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans eldre bror Evert spilte også på laget.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball (Nederland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jaap Bulder – Olympedia
(en) Jaap Bulder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jaap Bulder – Transfermarkt
(en) Jaap Bulder – WorldFootball.net
(en) Jaap Bulder – FootballDatabase.eu
(en) Jaap Bulder – EU-Football.info | Jacob «Jaap» Eisse Bulder (født 27. september 1896 i Groningen, død 30. | 194,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raw_(foto) | 2023-02-04 | Raw (foto) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Digital fotografi', 'Kategori:Filformater'] | Raw (engelsk for rå) er en fellesbetegnelse for filformater som kan benyttes ved digital fotografering. En billedfil av raw-format er ikke prosessert og således ikke klar til å bli trykket eller redigert. Raw-filer må etterbehandles i kameraet, eller på en datamaskin, med en raw-konverterer, og lagres i et annet filformat som TIFF, JPG eller PNG.
Det vanlige er at et digitalkamera produserer JPG-filer som er komprimert, og har automatisk fått justert både hvitbalanse, fargemetting og kontrast.
Karakteristisk for raw-filer er at de ikke er bearbeidet eller endret av kameraets innebygde billedbehandlingsprogram. For de som selv ønsker å ha kontroll over bildenes egenskaper og kvalitet, er raw-filer formatet som er best egnet for digital etterbehandling. Bildene framstår, i rå form, avhengig av hvordan kameraets sensorer fanger opp farge og lys. Det er dusinvis av ulike raw-filer (formater) i bruk, avhengig av type utstyr, som kameraer og filmskannere, og produsent av utstyr.
| Raw (engelsk for rå) er en fellesbetegnelse for filformater som kan benyttes ved digital fotografering. En billedfil av raw-format er ikke prosessert og således ikke klar til å bli trykket eller redigert. Raw-filer må etterbehandles i kameraet, eller på en datamaskin, med en raw-konverterer, og lagres i et annet filformat som TIFF, JPG eller PNG.
Det vanlige er at et digitalkamera produserer JPG-filer som er komprimert, og har automatisk fått justert både hvitbalanse, fargemetting og kontrast.
Karakteristisk for raw-filer er at de ikke er bearbeidet eller endret av kameraets innebygde billedbehandlingsprogram. For de som selv ønsker å ha kontroll over bildenes egenskaper og kvalitet, er raw-filer formatet som er best egnet for digital etterbehandling. Bildene framstår, i rå form, avhengig av hvordan kameraets sensorer fanger opp farge og lys. Det er dusinvis av ulike raw-filer (formater) i bruk, avhengig av type utstyr, som kameraer og filmskannere, og produsent av utstyr.
== «Digitale negativer» ==
Raw-filer kalles tidvis for digitale «negativer» ettersom de har samme rolle som negativer i tidligere fotografering med film: det vil si negativer i den mening at det ikke er direkte anvendelig som et bilde, men har likevel all informasjon som er nødvendig for å opprette et bilde. Likeledes er prosessen med å konvertere et raw-format, til et tilgjengelig synbart format, analogt med tidligere tiders mørkeromsarbeid hvor fotografisk film ble omdannet til papirkopier. Prosessen med å konvertere et raw-format er å foreta en rekke valg angående hvitbalanse, farger og kontrast for å ende opp med det ferdige bilde. Tilsvarende som med negativer er raw-filene originaler hvor man kan gjenta prosessen med andre valg, om ønskelig.
== Fordeler ved raw ==
Ikke noe kvalitetstap pga. kameraets behandling av bildet.
Større fleksibilitet ved etterbehandling av bildet.
Store muligheter for at framtidige konverteringsverktøy vil få frem enda bedre kvalitet av bildet, etter behandling.
== Ulemper ved raw ==
Filene er langt større enn komprimerte; opptil seks ganger større enn en JPG-fil.
Ingen standard behandlings/konverterings-prosess. Hver enkelt produsent og kameramodell har egne innfallsvinkler for å tolke en raw-fil.
== Fabrikanter og respektive fil-endelser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Adobe: «Understanding Raw Files» (PDF); forstå raw-filer, hvordan kameraets sensor behandler raw-filer
Open RAW var en arbeidsgruppe for fotografer, programmerere og andre som ønsket å fremme en åpen dokumentering av digitale kameras raw-fil
Atkins, Bob: «Raw, JPEG, and TIFF»; sammenligning mellom vanlige billedformater
Coupe, Adam: «The benefits of shooting in RAW»; fordelene med å fotografere med raw-filer
Goldstein, Jim M.: «RAW vs JPEG: Is Shooting RAW Format for Me?»; Raw eller JPEG, hva er riktig?
«Basic Photography lesson in Camera Raw», grunnleggende leksjon om raw-formatet, fordeler og ulemper | Raw (engelsk for rå) er en fellesbetegnelse for filformater som kan benyttes ved digital fotografering. En billedfil av raw-format er ikke prosessert og således ikke klar til å bli trykket eller redigert. | 194,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_D%C3%A9nis | 2023-02-04 | Harry Dénis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Haag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri «Harry» Léonard Barthélémi Dénis (født 28. august 1896 i Haag, død 13. juli 1971 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Dénis var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Denis spilte totalt 56 landskamper for Nederland og han var lagkaptein i 37 av kampene.
Han avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under åpningsseremonien OL 1928 i Amsterdam.
| Henri «Harry» Léonard Barthélémi Dénis (født 28. august 1896 i Haag, død 13. juli 1971 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Dénis var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Denis spilte totalt 56 landskamper for Nederland og han var lagkaptein i 37 av kampene.
Han avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under åpningsseremonien OL 1928 i Amsterdam.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Dénis – Olympedia
(en) Harry Dénis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harry Dénis – Transfermarkt
(en) Harry Dénis – national-football-teams.com
(en) Harry Dénis – WorldFootball.net
(en) Harry Dénis – EU-Football.info | Henri «Harry» Léonard Barthélémi Dénis (født 28. august 1896 i Haag, død 13. | 194,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordklofjellet | 2023-02-04 | Nordklofjellet | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Nannestad', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Romeriksåsene', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordklofjellet (også skrevet Nordklofjell) er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 666 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland. Mot sør ligger Klofjellet, 664 moh. De to toppene er skilt av Klofjelldalen, med sadelhøyde 616 moh. På vestsiden av toppene ligger Klofjellgapet.
| Nordklofjellet (også skrevet Nordklofjell) er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 666 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland. Mot sør ligger Klofjellet, 664 moh. De to toppene er skilt av Klofjelldalen, med sadelhøyde 616 moh. På vestsiden av toppene ligger Klofjellgapet.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Nordklofjellet (også skrevet Nordklofjell) er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 666 meter over havet og er det 14. | 194,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klofjell | 2023-02-04 | Klofjell | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Nannestad', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Klofjell er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland.
| Klofjell er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Klofjell er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 15. | 194,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_van_Dort | 2023-02-04 | Jan van Dort | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Vitesse Arnhem', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Heemstede'] | Jan «Joop» Leendert van Dort (født 25. mai 1889 i Heemstede, død 1. april 1967 i Leiden) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Dort var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Van Dort spilte fem landskamper for Nederland og spilte klubbfotball for Ajax Amsterdam.
| Jan «Joop» Leendert van Dort (født 25. mai 1889 i Heemstede, død 1. april 1967 i Leiden) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Dort var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Van Dort spilte fem landskamper for Nederland og spilte klubbfotball for Ajax Amsterdam.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Jan van Dort – Olympedia
(en) Jan van Dort – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan van Dort – FootballDatabase.eu
(en) Jan van Dort – EU-Football.info | Jan «Joop» Leendert van Dort (født 25. mai 1889 i Heemstede, død 1. | 194,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faksebrennkollene | 2023-02-04 | Faksebrennkollene | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Faksebrennkollene er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Faksebrennkollene er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Faksebrennkollene er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 16. | 194,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.