url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Middagskollen_(Akershus) | 2023-02-04 | Middagskollen (Akershus) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Middagskollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 659 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Middagskollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 659 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Middagskollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 659 meter over havet og er det 17. | 194,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Oversby | 2023-02-04 | Alan Oversby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Engelskmenn', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Piercere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alan Oversby (født 20. februar 1933, død 8. mai 1996), best kjent under navnet Mr. Sebastian, var en av de viktigste personene innen utviklingen av midlertidig kroppspiercing i Europa.
Han var egentlig en kunstlærer, men gikk fra sitt yrke for å følge sine interesser for tatovering og piercing. Fra sitt studio i London, utførte han både tatovering og piercing, spesielt av homofile. Han hadde kontakt med både Doug Malloy og Jim Ward, og finansiert av Molloy besøkte han Los Angeles. Molly finansierte også en tur for ham, Jim Ward og Sailor Sid Diller til London for å besøke Alan Oversby. Disse møtene var kriteriene for den raske spredningen av teknikk og teknologi brukt i midlertidig kroppspiercing.
Alan Oversby var også ansvarlig for bruken av tropisk og lokal anestesi som en del av piercing bruk i Europa. Likevel er det brukt mindre nå, det er standard å bruke anestesi i England, mens i Nord-Amerika er denne metoden generelt ukjent.
| Alan Oversby (født 20. februar 1933, død 8. mai 1996), best kjent under navnet Mr. Sebastian, var en av de viktigste personene innen utviklingen av midlertidig kroppspiercing i Europa.
Han var egentlig en kunstlærer, men gikk fra sitt yrke for å følge sine interesser for tatovering og piercing. Fra sitt studio i London, utførte han både tatovering og piercing, spesielt av homofile. Han hadde kontakt med både Doug Malloy og Jim Ward, og finansiert av Molloy besøkte han Los Angeles. Molly finansierte også en tur for ham, Jim Ward og Sailor Sid Diller til London for å besøke Alan Oversby. Disse møtene var kriteriene for den raske spredningen av teknikk og teknologi brukt i midlertidig kroppspiercing.
Alan Oversby var også ansvarlig for bruken av tropisk og lokal anestesi som en del av piercing bruk i Europa. Likevel er det brukt mindre nå, det er standard å bruke anestesi i England, mens i Nord-Amerika er denne metoden generelt ukjent.
== Operasjon Spanner ==
I 1987 var Alan Oversby en av de 16 personene i Spanner-saken som endte med fengsling av homofile som hadde begått BDSM aktiviteter.Alan, som de andre mennene ble anklaget for legemeskadigelse for utøvelse av piercing av en pasient. Han ble også anklaget for utføre handlinger uten lisens, og for sensitivt materiale gjennom posten (fotografier av piercinger).
Dommeren tok ikke frivilligheten til de deltagende med i vurderingen. Han fikk en dom på 15 måneder, som ble utvidet til to år.
== Annet ==
Han var intervjuet i den første utgivelsen av magasinet PFIQ.
Han utførte de fleste tatoveringene og piercingene til medlemmene Genesis P-Orridge og Paula P-Orridge av punkbandet Psychic TV. Han var også vokalist i bandets låt «Message from The Temple» på bandets tredje studioalbum Force the Hand of Chance.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Modern Primitives. Re/Search Publications. ISBN 0-940642-14-X.
== Eksterne lenker ==
The Beginnings of the Modern Body Piercing Movement Body Modification E-zine article
A Visit to London BME artikkel | Alan Oversby (født 20. februar 1933, død 8. | 194,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Middagskollen | 2023-02-04 | Middagskollen | ['Kategori:Pekere'] | Middagskollen kan vise til:
Middagskollen (Akershus) – et fjell i Hurdal kommune i Akershus
Middagskollen (Oslo) – et fjell i Oslo kommune | Middagskollen kan vise til:
Middagskollen (Akershus) – et fjell i Hurdal kommune i Akershus
Middagskollen (Oslo) – et fjell i Oslo kommune | Middagskollen kan vise til: | 194,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gillsvannet | 2023-02-04 | Gillsvannet | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettsanlegg i Kristiansand', 'Kategori:Innsjøer i Kristiansand', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gillsvannet er en innsjø i Kristiansand kommune i Agder, fem kilometer nordøst for sentrum ved fylkesvei 452.
Gillsvannet ligger bare litt over havnivå, og har forbindelse med Justvikbukta gjennom Rona og Ronglipen i nord, og Eidsbukta gjennom Eidsrona i sør. Innsjøen er derfor en brakkvannssjø. Justvikbukta og Eidsbukta er bukter på vestsiden av Topdalsfjorden. Gårdene Gill, Greppestøl, Justnes og Justvik omkranser Gillsvannet. Gillsvannet har mange flotte badeplasser. De gamle naturlige badeplassene er Rona i nord og Badis og Stupis i sør. Det er også opparbeidet nye badeplasser med påfylt sand på Justvik, og på Gåsetangen ved Gillsveien. Kristiansand Kajakklubb har sitt anlegg i søndre del av Gillsvannet.
Lokal uttale er Gjelsvannet, etter gården Gill (Gjel).
| Gillsvannet er en innsjø i Kristiansand kommune i Agder, fem kilometer nordøst for sentrum ved fylkesvei 452.
Gillsvannet ligger bare litt over havnivå, og har forbindelse med Justvikbukta gjennom Rona og Ronglipen i nord, og Eidsbukta gjennom Eidsrona i sør. Innsjøen er derfor en brakkvannssjø. Justvikbukta og Eidsbukta er bukter på vestsiden av Topdalsfjorden. Gårdene Gill, Greppestøl, Justnes og Justvik omkranser Gillsvannet. Gillsvannet har mange flotte badeplasser. De gamle naturlige badeplassene er Rona i nord og Badis og Stupis i sør. Det er også opparbeidet nye badeplasser med påfylt sand på Justvik, og på Gåsetangen ved Gillsveien. Kristiansand Kajakklubb har sitt anlegg i søndre del av Gillsvannet.
Lokal uttale er Gjelsvannet, etter gården Gill (Gjel).
== Referanser == | Gillsvannet er en innsjø i Kristiansand kommune i Agder, fem kilometer nordøst for sentrum ved fylkesvei 452. | 194,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skurven | 2023-02-04 | Skurven | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Eidsvoll', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Skurven er et fjell nord i Eidsvoll kommune i Akershus. Skurven ligger på Minneåsen like ved Steinsjøen. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Skurven er et fjell nord i Eidsvoll kommune i Akershus. Skurven ligger på Minneåsen like ved Steinsjøen. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Skurven er et fjell nord i Eidsvoll kommune i Akershus. Skurven ligger på Minneåsen like ved Steinsjøen. | 194,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ber_Groosjohan | 2023-02-04 | Ber Groosjohan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Rotterdam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernardus «Ber» Groosjohan (født 16. juni 1897 i Rotterdam, død 5. august 1971 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Groosjohan var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Groosjohan scoret 1-2 målet for Nederland, han scoret totalt tre mål i OL-turneringen.
| Bernardus «Ber» Groosjohan (født 16. juni 1897 i Rotterdam, død 5. august 1971 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Groosjohan var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Groosjohan scoret 1-2 målet for Nederland, han scoret totalt tre mål i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ber Groosjohan – Olympedia
(en) Ber Groosjohan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ber Groosjohan – FIFA
(en) Ber Groosjohan – Transfermarkt
(en) Ber Groosjohan – national-football-teams.com
(en) Ber Groosjohan – WorldFootball.net
(en) Ber Groosjohan – FootballDatabase.eu
(en) Ber Groosjohan – EU-Football.info | Bernardus «Ber» Groosjohan (født 16. juni 1897 i Rotterdam, død 5. | 194,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 24. og 25. august 1946.Marit Hemstad og Solveig Toms representerte Norge. Marit Hemstad kom på 4.-plass, mens Solveig Toms ikke kom videre fra semifinalen.
| Øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 24. og 25. august 1946.Marit Hemstad og Solveig Toms representerte Norge. Marit Hemstad kom på 4.-plass, mens Solveig Toms ikke kom videre fra semifinalen.
== Finalen ==
== Kvalifisering (norske deltagere) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 24. og 25. | 194,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brennhaugen | 2023-02-04 | Brennhaugen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Brennhaugen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Brennhaugen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Brennhaugen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 20. | 194,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rgardhaugen | 2023-02-04 | Sørgardhaugen | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sørgardhaugen er et fjell rett nord for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 641 meter over havet. Toppens primærfaktor er 120 meter, og referansesadelen er Oppegårdstormyra nord for toppen.
| Sørgardhaugen er et fjell rett nord for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 641 meter over havet. Toppens primærfaktor er 120 meter, og referansesadelen er Oppegårdstormyra nord for toppen.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Sørgardhaugen er et fjell rett nord for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 641 meter over havet. | 194,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Purus | 2023-02-04 | Purus | ['Kategori:3°S', 'Kategori:61°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Brasil', 'Kategori:Elver i Peru', 'Kategori:Sideelver til Amazonas'] | Purus er ei elv i Brasil og Peru i Sør-Amerika, og ei sideelv til Amazonas. Den er 3 210 km lang, med et nedbørfelt på 63 166 km². Middelvannføringen er 8 400 m³/s.
Purus har sine kilder i de lavere fjellområdene øst for Andesfjellene i Peru. Den munner ut i Amazonas vest for elva Madeira, som den renner parallelt med over en lang strekning. | Purus er ei elv i Brasil og Peru i Sør-Amerika, og ei sideelv til Amazonas. Den er 3 210 km lang, med et nedbørfelt på 63 166 km². Middelvannføringen er 8 400 m³/s.
Purus har sine kilder i de lavere fjellområdene øst for Andesfjellene i Peru. Den munner ut i Amazonas vest for elva Madeira, som den renner parallelt med over en lang strekning. | Purus er ei elv i Brasil og Peru i Sør-Amerika, og ei sideelv til Amazonas. Den er lang, med et nedbørfelt på . | 194,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rognstadkollen | 2023-02-04 | Rognstadkollen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Rognstadkollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 627 meter over havet.
| Rognstadkollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 627 meter over havet.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Rognstadkollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 627 meter over havet. | 194,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karoline_Dyhre_Breivang | 2023-02-04 | Karoline Dyhre Breivang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Europamestere i håndball', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Håndballspillere for Larvik HK', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2000 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2004 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2006 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2008 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2005 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2007 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Verdensmestere i håndball'] | Karoline Charlotte Dyhre Breivang (født 10. mai 1980 i Oslo) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb. Breivang meldte overgang til Larvik i 2005-sesongen, og kom da fra NTG/Stabæk. Tidligere har hun spilt for Hosle Idrettslag og Stabæk. Hun debuterte for det norske landslaget i håndball mot Ungarn den 30. november 2000. Med 305 landskamper var hun til 2021 spilleren med flest landskamper for Norge. Fra 2001 til 2004 var hun mye skadeplaget og gikk glipp av tre mesterskap for Norge (to på grunn av skade og et fordi hun ikke ble uttatt). Hun har nummer åtte på landslagsdrakten, og er 172 cm høy.
Hun gav seg på landslaget i 2015. Dyhre Breivang var elev ved NTG Bærum i perioden 1996-1999.Hun fødte en datter i oktober 2016.
| Karoline Charlotte Dyhre Breivang (født 10. mai 1980 i Oslo) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb. Breivang meldte overgang til Larvik i 2005-sesongen, og kom da fra NTG/Stabæk. Tidligere har hun spilt for Hosle Idrettslag og Stabæk. Hun debuterte for det norske landslaget i håndball mot Ungarn den 30. november 2000. Med 305 landskamper var hun til 2021 spilleren med flest landskamper for Norge. Fra 2001 til 2004 var hun mye skadeplaget og gikk glipp av tre mesterskap for Norge (to på grunn av skade og et fordi hun ikke ble uttatt). Hun har nummer åtte på landslagsdrakten, og er 172 cm høy.
Hun gav seg på landslaget i 2015. Dyhre Breivang var elev ved NTG Bærum i perioden 1996-1999.Hun fødte en datter i oktober 2016.
== Meritter med Larvik HK ==
Vant Champions League 2011
Vant Cupvinnercup 2008
7 seriegull
6 NM-gull
== Meritter landslag ==
EM 2012 – Sølv
OL 2012 – Gull
VM 2011 – Gull
EM 2010 – Gull
VM 2009 – Bronse
EM 2008 – Gull
OL 2008 – Gull
VM 2007 – Sølv
EM 2006 – Gull
VM 2005 – 9.-plass
EM 2004 – Gull
EM 2000 – 6.-plass
== Priser og utmerkelser ==
2012: Vant prisen «Årets lagspiller» for året 2011 under Idrettsgallaen 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karoline Dyhre Breivang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Karoline Dyhre Breivang på Internet Movie Database
(en) Karoline Dyhre Breivang – Olympics.com
(en) Karoline Dyhre Breivang – Olympic.org
(en) Karoline Dyhre Breivang – Olympedia
(en) Karoline Dyhre Breivang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karoline Dyhre Breivang – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Karoline Dyhre Breivang – Norges Håndballforbund
(no) Karoline Dyhre Breivangs spillerprofil hos Larvik HK | Norge | 194,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lene_Langemyr | 2023-02-04 | Lene Langemyr | ['Kategori:Adopterte nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:FrP-politikere i Aust-Agder', 'Kategori:FrP-politikere i Oslo', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Grimstad', 'Kategori:Nordmenn av indisk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i India', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune', 'Kategori:Tillitsvalgte i FpU'] | Lene Dolly Bjerkan Langemyr (født 13. april 1979 i India) er en norsk politiker (FrP). Hun har blant annet vært byrådssekretær i Oslo, sittet i Oslo bystyre og hatt flere forskjellige lederverv i FrP og FpU. Hun har arbeidet som rådgiver for NHO Agder, har også erfaring fra næringslivet.
Langemyr var 1. vararepresentant til Stortinget i stortingsperioden 2013–2017, for FrP i Aust-Agder. Ved kommunevalget i 2015 stod hun på sisteplass på listen til FrP, men fikk nok personstemmer til å bli fast medlem av kommunestyret. I perioden 2015–2019 var hun nestleder i komiteen for oppvekst og utdanning i Grimstad kommune. På Aust Agder FrPs årsmøte 11.–12. februar 2017 ble hun valgt til fylkets politiske nestleder, og ledet følgelig valgkampsarbeidet for FrP i Aust-Agder frem mot stortingsvalget i 2017. Hun ble valgt som historiens siste fylkesleder for Aust-Agder FrP i februar 2018. Aust-Agder FrP og Vest-Agder FrP slo seg sammen 2. juni samme år. Hun ble valgt til Grimstad FrPs første kvinnelige ordførerkandidat foran kommunevalget i 2019, etter å ha slått ut to mannlige motkandidater.
Ved valget samme år, endte Langemyr opp som Grimstads FrPs første varaordfører gjennom tidene, og hun førte partiet i posisjon etter flere i opposisjon.
| Lene Dolly Bjerkan Langemyr (født 13. april 1979 i India) er en norsk politiker (FrP). Hun har blant annet vært byrådssekretær i Oslo, sittet i Oslo bystyre og hatt flere forskjellige lederverv i FrP og FpU. Hun har arbeidet som rådgiver for NHO Agder, har også erfaring fra næringslivet.
Langemyr var 1. vararepresentant til Stortinget i stortingsperioden 2013–2017, for FrP i Aust-Agder. Ved kommunevalget i 2015 stod hun på sisteplass på listen til FrP, men fikk nok personstemmer til å bli fast medlem av kommunestyret. I perioden 2015–2019 var hun nestleder i komiteen for oppvekst og utdanning i Grimstad kommune. På Aust Agder FrPs årsmøte 11.–12. februar 2017 ble hun valgt til fylkets politiske nestleder, og ledet følgelig valgkampsarbeidet for FrP i Aust-Agder frem mot stortingsvalget i 2017. Hun ble valgt som historiens siste fylkesleder for Aust-Agder FrP i februar 2018. Aust-Agder FrP og Vest-Agder FrP slo seg sammen 2. juni samme år. Hun ble valgt til Grimstad FrPs første kvinnelige ordførerkandidat foran kommunevalget i 2019, etter å ha slått ut to mannlige motkandidater.
Ved valget samme år, endte Langemyr opp som Grimstads FrPs første varaordfører gjennom tidene, og hun førte partiet i posisjon etter flere i opposisjon.
== Bakgrunn ==
Langemyr vokste opp i Grimstad i daværende Aust-Agder fylke.
== Politisk karriere ==
=== Partikarriere ===
Lene Langemyr var tidligere byrådssekretær for nestleder i Oslo byråd, Peter N. Myhre (FrP), og satt ved seksjonen for miljø og samferdsel i byrådet i Oslo. Hun var vararepresentant i Oslo bystyre 2003–2005, fast representant fra 2005 og frem til 2006 da hun ble byrådssekretær. Hun har vært vara til sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og har hatt en rekke leder -og tillitsverv bak seg i FpU og FrP, blant annet: Formann Troms FpU, Formann i Tromsø FpU, Formann i Oslo Fpu, og leder av Grimstad FrP.
Langemyr var i perioden 2011–2014 leder av kontrollutvalget i Grimstad. Hun er den yngste lederen av kontrollutvalget noensinne. Hun var Nestleder i Utvalget for Oppvekst og utdanning, i Grimstad kommune i perioden 2015–2019, og er nå Varaordfører i perioden 2019–2023. Også her er Langemyr historisk, som første FrP varaordfører i Kommunen, men også som første kvinnelige FrP varaordfører i Aust Agder
=== Andre verv ===
Lene Langemyr var den første kvinnen som ble valgt til landstillitsvalgt i en norsk forsvarsgren (Sjøforsvaret). Hun hadde da kontor i Forsvarsdepartementet. Hun var nitten år da hun som første kvinne ble hovedtillitsvalgt for KNM Harald Haarfagre.Langemyr har vært vararepresentant til og styremedlem i FK Jerv og Grimstad Idrettsråd i to perioder.
Den 8. mai 2022, ble Lene Langemyr tildelt Heimevernets (HV) sin æresdiplom
=== Andre saker ===
Lene Langemyr stod frem i et intervju på Radio Norge og sa at hun var lei av å bli trakassert av muslimske menn som kommenterte blant annet når hun handlet svinekjøtt eller gikk med korte skjørt. Hun er adoptert til Norge fra India, og mente hun fikk slike kommentarer på grunn av hudfargen sin, og at mennene det gjaldt ikke skjønte at hun ikke var muslim. Khalid Mahmood (Ap) mente at Langemyr slo politisk mynt på trakasseringen. Antirasistisk Senter inviterte Langemyr til dialog. De ble enige om å danne en arbeidsgruppe, der de skulle lære muslimske menn å vise mer respekt for kvinner. Dette har fått oppmerksomhet i senere tid.I Stortingsvalgkampen 2013 laget Langemyr landets første politiske reklamefilm som ble vist på kino i Arendal, Grimstad og Lillesand. Reklamefilmen vakte oppsikt på grunn av deltagelsen fra to politimenn, og ble derfor landsdekkende vist på NRK-nyhetene.Mot slutten av Breiviks dokument 2083 – A European declaration of independence nevner han at han har flere venner med en annen hudfarge enn ham selv, og Langemyr omtales som «Lene, adoptert fra India». Det har kommet frem at Breivik var en del av hennes ungdomsmiljø i perioden 2002/2003. Langemyr har tatt avstand fra handlingen 22. juli i nasjonale og internasjonale medier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Lene Langemyr hos Stortinget
(no) Lene Langemyr hos Norsk senter for forskningsdata | Lene Dolly Bjerkan Langemyr (født 13. april 1979 i India) er en norsk politiker (FrP). | 194,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geitryggen | 2023-02-04 | Geitryggen | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Geitryggen er en ås i Hurdal kommune i Akershus. Den har en høyde på 627 meter over havet. Like øst for Geitryggen ligger en annen navnløs topp med en høyde på 636 meter over havet. Denne er den 23. høyeste toppen i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Geitryggen er en ås i Hurdal kommune i Akershus. Den har en høyde på 627 meter over havet. Like øst for Geitryggen ligger en annen navnløs topp med en høyde på 636 meter over havet. Denne er den 23. høyeste toppen i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Geitryggen er en ås i Hurdal kommune i Akershus. Den har en høyde på 627 meter over havet. | 194,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotjernhaugen | 2023-02-04 | Skotjernhaugen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Nannestad', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Vikenstubber'] | Skotjernhaugen er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 596 meter over havet.
| Skotjernhaugen er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 596 meter over havet.
== Se også ==
Skotjernfjellet
Søndre Skotjernfjellet | Skotjernhaugen er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 596 meter over havet. | 194,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartungbr%C3%A5teberget | 2023-02-04 | Svartungbråteberget | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hurdal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Svartungbråteberget er et fjell øst for Svartungselva ved Skrukkelia i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 619 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Svartungbråteberget er et fjell øst for Svartungselva ved Skrukkelia i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 619 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Hurdal | 194,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madeira | 2023-02-04 | Madeira | ['Kategori:17°V', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Madeira', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Portugal', 'Kategori:Øygrupper i Afrika'] | Madeira er ei øy i det østlige Atlanterhavet. Den tilhører Portugal. Madeira er videre navnet på en sjølstyrt region (Região Autónoma da Madeira), som i tillegg består av øya Porto Santo og de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene.
Øyene har et samla areal på 797 kvadratkilometer og et innbyggertall på omkring 275 000. Hovedstaden heter Funchal.
| Madeira er ei øy i det østlige Atlanterhavet. Den tilhører Portugal. Madeira er videre navnet på en sjølstyrt region (Região Autónoma da Madeira), som i tillegg består av øya Porto Santo og de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene.
Øyene har et samla areal på 797 kvadratkilometer og et innbyggertall på omkring 275 000. Hovedstaden heter Funchal.
== Navnet ==
Madeira er portugisisk for tømmer. Navnet kan derfor sies å bety «skogkledd».
Dette samsvarer med den første sikre skriftlige omtalen av øya – på et genovesisk kart fra 1351: «Isola della Lolegname» (den skogkledde øya). Det finnes eldre omtaler av øyer i Atlanterhavet, som muligens kan ha vært Madeira. Her brukes betegnelser som «Purpurøyene» og «Den røde øya». Enkelte mener at dette refererer til safta fra dragetreet, som blei brukt som fargestoff.
== Geografi ==
Madeira utgjør, sammen med Asorene, Kanariøyene og Kapp Verde, regionen Makaronesia. Disse øyene er alle av vulkansk opprinnelse og oppsto i tertiærperioden. Øyene har aldri vært landfaste, med mulig unntak for de østligste av Kanariøyene. De var altså aldri en del av kontinentene Europa/Afrika.
Øygruppa Madeira består av disse øyene:
Madeira med to mindre øyer på østspissen (Ilhéu de Agostinho og Ilhéu do Farol), samt en del holmer og skjær langs kysten ellers. I alt 735,7 kvadratkilometer.
Porto Santo med en del omkringliggende øyer, holmer og skjær. De største er Ilhéu de Baixo (Ilhéu da Cal), Ilhéu de Cima (Ilhéu do Farol), Ilhéu das Cenouras og Ilhéu de Ferro. Samla areal 42,2 kvadratkilometer.
Desertasøyene (Ilhas Desertas): Chão, Deserta Grande og Bugio, i alt 13,7 kvadratkilometer.Videre har vi Selvagensøyene (Ilhas Selvagens), som også er administrert under regionen Madeira. Avstanden (280 km) er imidlertid så stor at det kan diskuteres om disse tilhører Madeira som øygruppe. De ligger faktisk nærmere Kanariøyene. De største av Selvagensøyene er Selvagem Grande, Selvagem Pequena og Ilhéu de Fora. Samla areal er rundt 3 kvadratkilometer.
Om vi ser bort fra vitenskapsfolk og vaktstyrker, er det bare Madeira og Porto Santo som er bebodd.
Madeiras posisjon er 32° 38' nord 16° vest (hovedstaden Funchal). Dette er omtrent på linje med både nord- og vestspissen av Afrika. Avstanden er om lag 580 kilometer fra kysten av Afrika, 860 kilometer fra Lisboa, 370 kilometer fra Gran Canaria og 770 kilometer fra Santa Maria, den nærmeste av Asorene.
Øya Madeira har et flateinnhold på 737 kvadratkilometer. Den er om lag 58 kilometer lang og 23 kilometer på det breieste. Øya er svært fjellrik; 90 prosent av arealet er på over 500 meters høyde, og en tredel på over 1000 meter. En fjellkjede danner øyas lengdeakse og deler den tydelig i en nordlig og en sørlig halvdel, blant annet med nokså ulikt klima. Det høyeste punktet er Pico Ruivo på 1863 meter. Fra fjellkjeden stråler det ut sidearmer, og mellom disse løper det dype raviner og daler. Det som i luftlinje ser ut som ei kort avstand, kan i den virkelige verden være lange distanser ned i og opp av dalbunner. Man kan kjøre nesten heilt til toppen av Pico de Arieiro på 1818 meter, herfra er det fine stier hvor man kan vandre ned igjen. Madeiras topografi sammenliknes i blant med et papirark som er krølla sammen.
Den vestlige delen av fjellkjeden danner et høyfjellsplatå, Paúl da Serra, på rundt 22 kvadratkilometer i en høyde av ca. 1400 meter. I øst avsluttes øya med spissen Ponta de São Lourenço. Her er klimaet svært mye tørrere enn ellers, og floraen er svært sparsommelig.
Midt mellom fjellene på øya finner vi Curral das Freiras, Nonnenes dal, som er en geografisk isolert dal omgitt av bratte fjellsider.
Øyas kystlinje består i hovedsak av bratte klipper. Så langt som 100 meter under dagens havnivå har Madeira omtrent samme form som den vi ser på kartet. Ved byen Câmara de Lobos, vest for Funchal, ligger klippa Cabo Girão, som stuper 580 meter rett ned mot ei lita «strand». Dette er verdens nest høyeste havklippe.
Øya Porto Santo er ganske annerledes. Den er 42,2 kvadratkilometer (12 kilometer lang og 5 kilometer på det breieste). Landskapet er mer prega av slakke bakker og åser. Det høyeste punktet er på 517 meter. Mens Madeira knapt har strender, finner vi på Porto Santo nærmere 9 kilometer sandstrand.
Desertasøyene er en slags fortsettelse av Madeira og Ponta de São Lourenço, og flere av øyene har langsgående fjellkjeder.
Havområdene mellom øyene er svært dype: Ned mot 200 meter mellom Madeira og Desertas, og heilt ned mot 2 500 meter mellom Madeira og Porto Santo.
=== Landskapstyper og geologi ===
Madeira-øyene er alle vulkanske. De ligger i nordenden av den afrikanske kontinentalplata, men har aldri hatt landkontakt med Afrika. Øyene har utvikla seg på det som i geologien kalles varmepunkt, og de er en del av den delvis undersjøiske fjellkjeden Madeira–Tore, som strekker seg til det undersjøiske fjellet Tore, 30 mil vest for Lisboa.
Porto Santo er den eldste av øyene, noe en kan se på de atskillig mer eroderte landskapsformene der. En antar at den første vulkanske aktiviteten var for 18–19 millioner år sia, og at øya passerte havoverflata for mellom 13,5 og 14 millioner år sia. Det er usikkert hvor lenge vulkanutbrudda fortsatte, muligens fram til for 8 millioner år sia.
Dannelsen av Madeira skjedde en god del seinere. Øya antas å ha passert havoverflata for noe over 5 millioner år sia, og den vulkanske aktiviteten fortsatte periodevis i lang tid. Det er i det seinere funnet spor av utbrudd så seint som for 6450 år siden.
Selvagensøyene er geologisk nærmere Kanariøyene, og de er dermed atskillig eldre enn Madeira for øvrig. Her kan den vulkanske aktiviteten ha starta så langt tilbake som for 27 millioner år sia.
=== Levada ===
Levadaer er en type vanningsanlegg som er særegent for Madeira. Øya har mer enn 2170 km med kanaler som fører vann fra det fuktige vest og nordvest til de tørrere (men solrikere) jordbruksområdene i sør og sørøst. Langs mange av kanalene er det gangveger, og disse er blitt svært populære for turgåere. Ordet levada betyr «det som bæres».
Det er populært å vandre langs lavadaene, men de er gamle, og enkelte steder er det stor fare for at de raser ut, så det anbefales at det benyttes guide.
=== Klima ===
Klimaet på Madeira er subtropisk, stabilt og behagelig varmt, ofte karakterisert som «evig vår» (et ord som også spiller på at en finner blomstring nesten året rundt). Klimaet styres av høytrykket over Asorene, en av de mest stabile værfaktorer i heile Atlanterhavet. Et avvik med sterkt lavtrykk over Asorene 19. februar 2010 skapte en meget sterk værfront, som 20. februar skylte inn over Madeira og skapte en flomkatastrofe.
Fjellkjeden som går øst-vest langs øya, gjør at klimaet er noe forskjellig i nord og sør. Passatvinden, som blåser fra nordøst, treffer øyas nordkyst. Den varme og fuktige sjølufta tvinges opp i kaldere lag og kondenserer til tåke og eventuelt nedbør. Samtidig beskyttes sørsida mot både vind og nedbør. Funchal har dermed en årsnedbør på bare 500–600 millimeter, mot over 3000 mm i høyereliggende strøk, som er eksponert mot nord.
Middeltemperaturen i Funchal varierer fra 18 °C i januar til 26 °C i august. Maksimumstemperaturen kan om sommeren komme opp i rundt 35 °C, når tørr vind (leste) blåser fra Nord-Afrika.
Om vinteren kommer nedbøren som snø i høyfjellet. Den kan bli liggende til ut i mars. I tidligere tider blei snø samla og lagra i kunstige huler for seinere å brukes til is på hotellene.
=== Flora ===
Madeira har en svært rik flora og betegnes ofte som «den grønne øya» eller «blomsterøya». Undersøkelser viser at det sannsynligvis var noe under 800 ulike arter av bregner og blomsterplanter. Seinere er det importert mer enn 540 arter, som kan sies å ha slått seg ned på øya. Reine hageplanter er da ikke medregna.
I tillegg finnes det (omtrentlige tall) 500 arter av alger, 450 av sopp, 450 av lav, 170 av levermoser og 320 av moser.
Av de opprinnelige plantene regnes 118 som endemiske for øygruppa. Videre er det 69 som er endemiske for Makaronesia.
Mange av de endemiske artene er sjeldne og stiller strenge krav til voksemiljøet. De er derfor trua av urbanisering, avskoging, erosjon og overbeiting. En del av de importerte artene er svært aggressive og utgjør dermed en trussel mot øyenes klassiske flora.
Et spesielt trekk er urskogene av laurbærtrær, laurisilva. Det er funnet fossiler som viser at disse skogene er flere millioner år gamle. Slike skoger fantes i tertiærperioden over store deler av Europa. Disse og andre varmekjære planter trakk seg etter hvert sørover, og mange døde ut. Økologien har fortsatt å endre seg rundt Middelhavet, og laurbærskog finnes nå stort sett bare på Asorene, Madeira og Kanariøyene. (Kapp Verde har for tørt klima.) Også på øyene har urbanisering og avskoging redusert omfanget av disse skogene, og de gjenværende områdene på Madeira er verna gjennom Unescos verdensarvprogram.
Pussig nok er mange av de plantene som på bilder framstår som mest typisk for Madeira, importerte arter. Det gjelder f.eks strelitzia (papegøyeblomst), ulike arter av protea, Agapanthus praecox (Afrikas blå lilje), hortensia og ymse orkideer.
=== Noen av de endemiske artene ===
=== Dyreliv ===
Dyrelivet på Madeira kan virke sparsommelig. Avstanden til fastlandet har vært sterkt begrensende for hvilke større dyr som kan ha kommet til øyene «av seg sjøl». Det antas imidlertid at det finnes i overkant av 3300 arter, og at rundt 900 av disse er endemiske, altså i hovedsak lokale.
Før menneskene kom til Madeira, fantes det antakelig ingen ikke-flygende landpattedyr på øyene. Et mulig unntak er en museart, som en har funnet fossiler av på halvøya Ponta de São Lourenço (muligens Mus musculus). Den er nå utdødd, kan hende utkonkurrert av andre musearter, som kom med skip. Av andre «originale» pattedyr finnes tre flaggermusarter. Alle øvrige landpattedyr må regnes som innført av mennesker (rotter, mus, kaniner, ulike husdyr). Det har også vært forsøk med å importere hjortedyr for jakt, men dette har ikke vært noen suksess.
Ellers finnes ei rekke seler og hvaler i havområdene rundt Madeira. Viktigst å nevne er nok middelhavsmunkeselen (Monachus monachus), på portugisisk lobo marinho (sjøulv). Disse var det opprinnelig overflod av, men jakt har gjort den svært utryddingstrua. På verdensbasis antas bestanden å være på under 500 individer, av disse holder rundt 20 til ved Desertasøyene.
Det er mellom 40 og 50 fuglearter som holder fast til på de madeiranske øyene. Her kan nevnes et utvalg:
Madeirapetrell (Pterodroma madeira), endemisk art, den sjeldneste av alle europeiske sjøfugler (ca. 30 hekkende par)
Musvåk (Buteo buteo harterti), spurvehauk (Accipiter nisus granti) og tårnfalk (Falco tinnunculus canariensis)
Gulnebblire (Calonectris diomedea)
Gulbeinmåke (Larus michahellis), eneste hekkende måkeart på øyene
Makrellterne (Sterna hirundo) og tidvis andre ternearter (rødnebbterner (Sterna paradisaea) stopper i blant under trekk mellom Arktis og Antarktis)
Madeiradue (Columba trocaz), endemisk art
Madeiraringdue (Columba palumbus maderensis) (en underart av ringdue), 1904 †
Tårnseiler (Apus apus)
Kanariseiler (Apus unicolor), endemisk for Makaronesia
Kanaripiplerke (Anthus berthelotii), endemisk for Makaronesia
Vintererle (Motacilla cinerea)
Rødstrupe (Erithacus rubecula)
Svarttrost (Turdus merula)
Munk (Sylvia atricapilla)
Madeirafuglekonge (Regulus ignicapilla madeirensis), endemisk art
Madeirabokfink (Fringilla coelebs madeirensis), underart av bokfink
Kanariirisk (Serinus canaria), endemisk for MakaronesiaSom mange andre øyer på disse breddegrader har Madeira sin endemiske firfisleart, Teira dugesii (lokalt navn: lagartixa). Dette er den eneste krypdyrarten på øyene. Til gjengjeld er den svært vanlig og finnes med et stort utvalg farger.
Frosker (iberisk sjøfrosk; Rana perezi) er ikke uvanlig. De er opprinnelig importert som mat, men enkelteksemplarer har rømt og den lever nå vilt over det meste av øya.
Ferskvannsfisk finnes det lite av. Ål kan tidvis påtreffes i elvene. Det foregår en del oppdrett av ørret, og rømt fisk herfra finnes til tider i elver og levadaer.
Av smådyr finnes det mange:
Gresshopper, sikader og sirisser: 25 arter, hvorav 4 endemiske
Sommerfugler: 14 arter, hvorav 3 endemiske
Møll: mer enn 260 arter, hvorav over femti endemiske
tyskveps
Bier: 19 arter, hvorav 6 endemiske
Edderkopper: Rundt 155 arter, hvorav 55 endemiske
Snegler: Rundt 270 arter, rundt 200 endemisk (til sammenlikning: De britiske øyer har bare 116 sneglearter)(Se ellers artiklene om Porto Santo, Desertasøyene og Selvagensøyene om særegent dyreliv der.)
== Demografi ==
Da portugiserne oppdaga Madeira i 1419 var øya heilt ubebodd av mennesker, uten noen urbefolkning. Øya blei befolka av portugisere, spesielt bønder fra Minho-regionen. Dette betyr at befolkninga på Madeira (portugisisk: Madeirenses), er etnisk portugisiske, selv om de har utvikla sin egen distinkte regionale identitet og kulturelle karaktertrekk.
Regionen har ei samla befolkning på i underkant av 250 000 innbyggere, de fleste av disse bor på hovedøya Madeira, hvor befolkningstettheten er 337/km ². Det bor bare rundt 4 500 mennesker på Porto Santo, hvor befolkningstettheten er 112/km².
=== Språk ===
Portugisisk
== Historie ==
=== Tidligste omtaler ===
Madeira har ingen urbefolkning. De første menneskene kom med skip og traff på øyene nokså tilfeldig. Enkelte arkeologiske funn kan tyde på at dette har skjedd så langt tilbake som for flere tusen år sia. Det finnes også eldre omtaler i skriftlige kilder, som kan vise til Madeira. For eksempel omtaler Plinius «Purpurøyene» med en passende posisjon i forhold til «Lykkeøyene», som var datidas betegnelse på Kanariøyene.
Som den første sikre skriftlige kilden regnes imidlertid et kart fra Genova i 1351. Her er avmerka både det som kalles «Isola della Lolegname» (den skogkledde øya) og, like ved sida av, «Porto Séo» (altså Porto Santo).
=== Tidlig bosetting ===
Tidlig på 1400-tallet blei Portugal ei stormakt på havet. I 1418 blei João Gonçalves (med tilnavnet Zarco) og Tristão Vaz Teixeira satt til å lede en ekspedisjon til Guinea-kysten i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp på det de kalte Ilha da Madeira («den skogkledde øya)». De valgte imidlertid å søke ly på den mer oversiktlige naboøya, som de kalte Porto Santo («den hellige havna»), før de vendte tilbake til hjemlandet. Året etter dro de, sammen med Bartolomeu Perestrello, i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var målet Madeira.
I 1425 blei Madeira og Porto Santo formelt en provins under Portugal. Denne blei delt i tre soner under ledelse av hver sin kaptein, nemlig Zarco (med base i Câmara de Lobos, og seinere i Funchal), Teixeira (base i Machico) og Perestrello (på Porto Santo). I 1440 blei Machico erklært som hovedstad.
Madeira var kledd med mye skog, særlig laurbærtrær. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, både ved hogst og svære branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første sukkerroene planta. Sukker var på denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til å arbeide på plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika.
I siste halvdel av 1400-tallet blei de første levadaene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.
I 1497 blei kapteinsystemet avvikla, samtidig som hovedstaden blei flytta til Funchal.
=== Sukkerhandel og sjørøveri ===
Sukkerhandelen var svært lønnsom, og Funchal vokste fort. Ved starten på 1500-tallet hadde byen allerede rundt 5000 innbyggere, slaver inkludert. I 1516 blei katedralen (Sé) i Funchal innvia.
Rikdommen førte også til at områdene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med å bygge fort og vakttårn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundreåret var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep.
På begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene på Madeira sterk konkurranse fra Brasil og Vestindia. Flere og flere gikk derfor over til vindyrking. Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. En viktig årsak var Portugals økonomiske og politiske forfall på slutten av 1500-tallet, noe som førte til at den spanske kong Filip 2. i 1581 også blei konge av Portugal (som Filip 1.). Under spansk herredømme blei forsvarsverkene på Madeira og Porto Santo forsterka kraftig. Vinhandelen blei derimot motarbeidd, ettersom Spania hadde en hjemlig produksjon å verne. Tømmereksporten økte på denne tida, da det var stort behov for tømmer til skip, blant annet til Den spanske armada.
Spanias herredømme over Portugal (og dermed Madeira) varte fram til 1640.
=== Vinhandelen blomstrer ===
På 1600-tallet blei sukker bytta ut med vinranker på stadig flere steder. Etter hvert utvikla en også teknologi som sikra en stabil kvalitet på vinen, og rundt 1700 var det vi i dag kaller madeiravin et faktum.
I 1660 vedtok England at all vineksport til britiske kolonier skulle gå via engelsk havn, men i 1663 blei Madeira unntatt fra regelen. Dette medførte at øya fikk nærmest monopol på vinhandel med Nord-Amerika. Forholdet mellom Portugal og England blei styrka av ekteskapet mellom kong Karl 2. og Katerina av Bragança, datter av Johan 4.
Handelen på Madeira blomstra igjen. Portugal bygde på ny opp en kraftig marine, som kunne beskytte mot pirater, og på midten av 1700-tallet blei mye av festningsverkene i Funchal revet. For handelsnæringen så alt lyst ut. I 1748 blei imidlertid hovedstaden ramma av et kraftig jordskjelv, som ødela store deler av byen.
I 1759 blei jesuittene utvist fra Portugal. De eide store jordområder på Madeira, og disse blei nå solgt til privatpersoner. Dette åpna for utvidelse av vinmarkene. Handelen blomstra fortsatt, men det betydde ikke gode tider for alle øyas innbyggere. Under den amerikanske uavhengighetskrigen sank etterspørselen etter vin. Samtidig blei korntrafikken motsatt vei – til Madeira – redusert, noe som førte til både fattigdom og sult blant arbeidere og bønder. Dette stod i kontrast til rikdommen i den britiske befolkninga på øya.
=== Britisk okkupasjon ===
Det portugisisk-britiske samarbeidet fortsatte. Under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet var Frankrike og Storbritannia i strid. Da Portugal nekta å delta i Frankrikes blokade av britiske havner, angrep franske styrker Lisboa i 1807. Britiske styrker blei satt inn for å forsvare Portugal, og kongefamilien blei evakuert til Brasil.
Fra 1807 til 1814 hadde britene flere tusen soldater stasjonert på Madeira, i realiteten var øya okkupert. Etter hvert trakk britene deler av styrkene tilbake, og da Napoleon var slått, kom Madeira igjen under portugisisk styre.
=== 1800-tallet – skiftende tider ===
1800-tallet var, som så mange andre steder, prega av store ulikheter mellom befolkningsgruppene. Mange av de rike blei stadig rikere, og mange av Madeiras herregårder (quintas) skriver seg fra denne perioden. For fattigfolk var utviklinga gjerne motsatt, en tendens som blei styrka av krig, uro, naturkatstrofer og epidemier. I 1803 blei Funchal utsatt for en svær flom som drepte 600. I 1852 tok en koleraepidemi livet av 7000 innbyggere. Det samme året – og igjen i 1873 – gikk det pest i øyas vingårder.
Det blei nå tatt noen tiltak for å gjøre Madeiras økonomi mindre ensidig avhengig av vindyrkinga. Noen steder gikk en tilbake til sukker, andre steder blei det planta bananer. Håndverk som kurvfletting og broderi blei etter hvert viktige tilleggsnæringer.
Nedgangstidene førte til stor utvandring fra Madeira.
=== Turisme blir en ny hovednæring ===
Turismen på Madeira regnes å ha oppstått ved at velstående briter besøkte øya på veg til eller fra koloniene. Dette skjedde i økende grad utover andre halvdel av 1800-tallet. I begynnelsen bodde gjestene på private herregårder, men mot århundreskiftet blei de første luksushotellene bygd. Turismen hadde også en positiv effekt på næringer som broderi og kurvfletting. Madeira kunne imidlertid bare nås med skip, eller etter hvert – de enda mer kostbare – sjøflyene. Det var først med åpninga av flyplassene på 1960-tallet at det blei grunnlag for masseturisme.
=== Madeira under verdenskriger og militærdiktatur ===
I Portugal vokste den republikanske bevegelsen i styrke rundt 1900. I 1910 måtte den siste portugisiske kongen, Manuel 2., dra i eksil. Portugal blei republikk, og Madeira en del av den.
Tyskland var på denne tida på frierføtter for å utfordre de britiske privilegiene på Madeira. Dette fikk en rask slutt ved utbruddet av første verdenskrig. Portugal forholdt seg imidlertid nøytral de første krigsåra, men gav i 1916 etter for britiske krav om å konfiskere tyske skip som befant seg i portugisiske havner. Dette førte til at Tyskland erklærte krig. På Madeira blei all tysk eiendom konfiskert. Til gjengjeld ble Funchal flere ganger angrepet fra tyske ubåter.
I 1926 førte et statskupp til et militærdiktatur i Portugal. Dette varte – i litt ulike varianter – til et nytt kupp i 1974 gjeninnførte demokratiet (Nellikrevolusjonen).
I 1931 vedtok regimet en lov som nærmest gav noen utvalgte plantasjeeiere monopol på all handel. To lokale banker gikk konkurs, og folk tapte sparepengene sine. Dette førte til raseri og streiker. Det lokale militæret gjennomførte et kupp, men tropper fra fastlandet reetablerte raskt sentralmaktas herredømme. Salazar-regimet blei aldri populært på Madeira.
Under andre verdenskrig var Portugal (og dermed Madeira) nøytralt. Den hadde derfor stort sett bare indirekte innflytelse på Madeira. 2000 briter fra Gibraltar oppholdt seg under krigen på Madeira som flyktninger.
=== Etter nellikrevolusjonen ===
Etter at Salazar-regimet blei kasta i 1974, fikk Det portugisiske kommunistpartiet (som hadde vært forbudt) og venstresida for øvrig økt tilslutning. På Madeira førte dette til en reaksjon ved at ei høyreekstrem separistgruppe blei etablert. Den utførte flere terrorhandlinger og erklærte Madeira som uavhengig stat.
Dette fikk ingen langvarig betydning. I 1976 blei det enighet om å etablere øygruppa som en sjølstyrt politisk region med egen regjering og eget parlament. Alberto João Jardim fra det sosialdemokratiske partiet PSD vant det første lokalvalget, og han er blitt gjenvalgt som president heilt fram til nå.
Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd kraftig modernisering både sosialt, økonomisk og infrastrukturmessig.
== Politikk og administrasjon ==
Republikken Portugal består sia 1976 av kommunene på fastlandet og to autonome regioner, Madeira og Asorene.
Regiao Autónoma da Madeira omfatter øyene Madeira, Porto Santo, Desertas og Selvagens med holmer og skjær.
Madeira har et eget regionsparlament med lovgivende myndighet. Det har 59 valgte representanter. I utenriks- og forsvarsspørsmål er Madeira underlagt de nasjonale myndighetene. Ettersom Portugal er EU-medlem, er EUs regelverk styrende og begrensende for regionmyndighetenes virke.
De viktigste politiske partia er:
PSD (sosialdemokratene)
PS (sosialispartiet)
CDS (konservativt)
UDP (kommunistpartiet)PSD har heilt sia det første valget i 1976 hatt reint flertall, og Alberto João Jardim har vært president (Presidente do Governo Regional) heile tida. Presidenten leder ei regjering bestående av ham sjøl, visepresidenten og seks regionalsekretærer (Secretários Regionais).
Fra Madeira velges seks representanter til det portugisiske parlamentet (Assembleia da República).
=== Administrativ inndeling ===
Som Portugal for øvrig er Madeira delt inn i kommuner (município), 11 i tallet. Disse er igjen inndelt i mindre enheter, freguesias.
1) inkluderer Selvagensøyene, som tilhører Se freguesia
2) inkluderer Desertasøyene, som tilhører Santa Cruz freguesia
=== Hovedstad ===
I dag er Funchal en moderne by med ca. 100 000 innbyggere. Funchal ligger i et unikt område der naturlige geologiske egenskaper danner et «amfiteater» rundt byen, som starter på havna og stiger nesten 1 200 meter høyt på milde nedfarter. Dette gir en naturlig ly og var det som tiltrakk de første nybyggerne.
Funchal har vært Madeiras hovedstad i over fem århundrer. Navnet sies å komme av at det vokser en overflod av fennikel (funcho på portugisisk) der.
Havna, klimaet og den utmerka geografiske posisjonen har gjort at Funchal har hatt en rask befolkningsvekst.
Det mest sentrale punktet er sannsynligvis SE-katedralen. Den blei bygd mellom 1493 og 1514 av Pero Annes i Manueline-stil, og representerer en av Madeiras mange skatter.
=== Flagg og våpen ===
Madeiras flagg er delt i tre loddrette felt i henholdsvis blått, gult og blått. Disse symboliserer øya som er omgitt av det blå havet. I midtfeltet er et rødt og hvitt kristusordenkors. Flagget ble innført i 1978.
Madeiras våpen har i midten et skjold med flaggmotivet. Skjoldet holdes av to munkeseler og har en armillarsfære på toppen. Under skjoldet står mottoet Das ilhas as mais belas e livres, «Den vakreste og frieste blant øyer».
=== Forholdet til Norge ===
== Næringsliv ==
Foreløpig tekst, basert på engelsk wp
Opprettingen av skattefrie industrisoner og bedret infrastruktur har ført til en viss oppblomstring av små og mellomstore industribedrifter.
Tjenestesektoren gir det største bidraget til regionens brutto verdiskapning, mens landbrukssektoren har hatt en kontinuerlig nedgang i de seinere åra.
=== Samferdsel ===
==== Fly ====
Øyene har to internasjonale flyplasser: På Madeira ligger Cristiano Ronaldo internasjonale lufthavn (tidligere Madeira lufthavn, også kalt Funchal lufthavn) (FNC) ved byen Santa Cruz øst for hovedstaden, og på Porto Santo ligger Porto Santo lufthavn (PXO). Flytida mellom de to er ca. 15 minutter.
Madeira lufthavn var tidligere svært kort og med vanskelige vindforhold, ved en ulykke i 1977 ble 150 mennesker drept.Større fly tok av herfra med minimalt med drivstoff, for så å mellomlande på den lengre rullebanen på Porto Santo og fylle opp der eller å ha så mye drivstoof at de kunne fylle på fastlandet. Dette er det blitt slutt på etter ei større utbedring av flyplassen på Madeira. Etter dette er det lite internasjonal trafikk som går til Porto Santo.
Madeira lufthavn har nå om lag 2,5 millioner passasjerer årlig og er navet i turisttrafikken.
==== Skip ====
Madeiras plassering i forhold til de atlantiske vindsystemene er svært gunstig. Øyene har siden oppdagelsen vært et viktig hvile- og bunkringssted på vegen mellom Europa og Amerika. Roald Amundsen med «Fram» bunkret i Funchal på vei til Antarktis og sydpolen. Fortsatt er Madeira et naturlig sted å stikke innom for seilskip på langtur.
Dette er en meget populær anløpshavn for cruiseskip så det er mange cruiseturister som besøker øyene.
Det går daglig ferge mellom Funchal og Porto Santo. For øvrig er det et utstrakt båttilbud for turister, med alt fra hypermoderne trimaraner til en kopi av Columbus' Santa Maria.
==== Tog ====
Det er ingen jernbane på Madeira. En periode var det ei linje mellom Funchal sentrum og forstaden Monte høyere opp i fjellsida, men denne blei nedlagt etter flere uhell.
==== Vegtrafikk ====
Madeira har vært prega av smale, bratte og svært svingete veger. Inntil for noen tiår siden måtte busser på enkelte strekninger rygge midtvegs i de krappeste svingene. De seinere åra har det imidlertid vært ei storslått utbygging av hovedvegnettet (Via Rapids) med mange tunneler og bruer. Nå går det dermed raskt å komme seg fram på hovedstrekningene, mens de gamle vegene (noen av dem er også utbedra) er til lokaltrafikk.
Øya har et godt utbygd rutebussystem, men som vanlig er – jo lenger vekk fra sentrum du befinner deg, desto sjeldnere går bussene. Det er fire busselskap som har konsesjon for hver sin del av øya. I tillegg kommer et stort antall hotellbusser og turistturer av ulike slag. Funchal og andre byer har også et godt utbygd drosjesystem.
==== Taubaner ====
Det er i de seinere år etablert to taubaner i Funchal, en 3,2 km lang mellom Funchal sentrum og opp til forstaden Monte og en videre fra Monte til den botaniske hagen. Prisnivået gjør at disse neppe brukes til annet enn turisttrafikk. Ved en del turiststeder som ligger på høye klipper, er det etablert taubaner eller andre innretninger for å frakte gjestene ned til badehus ved sjøen.
==== Sleder ====
Et spesielt transportmiddel i Funchal er sledene på Monte, opprinnelig et transportmiddel for å komme raskt ned til sentrum, nå mest en turistattraksjon. Sleder kjører på glatt brustein nedover de bratte bakkene, mens 1–2 sjåfører står bak og styrer og bremser.
=== Turisme ===
Turisme er en svært viktig næring i regionens økonomi og bidrar med 20 prosent av Madeiras bruttonasjonalprodukt. I tillegg fører turismen til økt aktivitet innen handel, transport og en rekke andre aktiviteter, pluss at det åpner seg et betydelig marked for lokale produkter. Porto Santo er heilt basert på turisme.
De største nasjonalitetene av turister er tyske, skandinaviske og portugisiske. Fra Norge reiser det årlig i underkant av 20 000 turister til Madeira. Madeira har en overvekt av godt voksne turister, og skiller seg slik sett fra Kanariøyene. De fleste turistene bor på hoteller i og like utenfor hovedstaden Funchal, og tettstedene Camaro do Lobos og Canico do Baixo. I sommerhalvåret besøker også en del turister Porto Santo.
Madeira er kjent for sitt fineste og sarte håndbroderi og kurvarbeider er en av hovednæringen til Madeira. Å så må vi ikke glemme Madeira-vinen.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Madeira har to lag i toppen av det portugisiske ligasystemet, Marítimo og Nacional.
Marítimo har kommet til UEFA-cupen ved noen anledninger og har der slått lag som Juventus, Leeds og Rangers FC. I 2003–2004 ble Nacional nummer 4 i den portugisiske ligaen, lagets beste plassering gjennom tidene.
Cristiano Ronaldo er opprinnelig fra Madeira og spilte på Nacional tidlig i karrieren.
I de seinere åra har Madeira kunnet vise til gode resultater i profesjonell basketball. CAB Madeira, særlig kvinnelaget, har vunnet flere titler. Madeira Andebol SAD, øyas eneste profesjonelle handball-lag, har hatt en viss suksess nasjonalt.
Andre populære idretter er rallykjøring, sportsfiske og golf.
== Kjente personer fra Madeira ==
Følgende personer er enten født eller har bodd deler av livet sitt på Madeira:
Aires de Ornelas e Vasconcelos, tidligere erkebiskop av den tidligere portugisiske kolonien Goa (i India)
Alberto João Jardim, Madeiras regjeringssjef
Ana da Silva, grunnlegger av post-punk-bandet The Raincoats
António de Abreu, marineoffiser
Artur de Sousa Pinga, tidligere fotballspiller for CS Marítimo og FC Porto
Catarina Fagundes, olympisk deltaker i brettseiling
Cristiano Ronaldo, fotballspiller
Dionisio Pestana, president i Pestana Group
Diego Columbus, visekonge av De vestindiske øyer
Fátima Lopes, motedesigner
Fábio Machado, mandolinspiller
Francisco de Vasconcelos, dikter
Henrique Franco, maler
Jaime Ornelas Camacho, Madeiras første regjeringssjef
Jardim Gonçalves, entreprenør og grunnlegger av BCP
João Fernandes Vieira, offiser i Brasil og Angola
João Rodrigues, olympisk deltaker i brettseiling
Joe Berardo, portugisisk millionær og kunstsamler
José Travassos Valdez, greve av Bonfim, guvernør i 1827–1828
José Vicente de Freitas, offiser og politiker
Karl av Østerrike, østerriksk monark
Luís Jardim, musikkprodusent
Lourdes de Castro, bildekunstner
Marcos Freitas, bordtennisspiller
Manoel Dias Soeyro (Menasseh Ben Israel) (1604–1657), sefardisk rabbi
Moises Henriques, tidligere australsk cricketspiller
Nadia Almada, vinner av britiske Big Brother
Paul Langerhans, tysk patolog og biolog
Pedro Macedo Camacho, komponist
Rigo 23, artist
Rúben Micael, fotballspiller
Stephanie Ferreira, modell
Teodósio Clemente de Gouveia, romersk-katolsk kardinal
Vânia Fernandes, portugisisk politiker
Virgilio Teixeira, skuespiller
André Antoine Bernard, fransk revolusjonær, endte sitt liv i Funchal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peter Sziemer: Madeira's natural history in a nutshell (Francisco Ribeiro 2000)
Matthew Hancock: The Rough Guide to Madeira (Rough Guides 2001)
Insight Guide: Madeira (APA 2004)
Madeira – a short illustrated history (Madeira Stoy Centre 2007)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Madeira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Madeira – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder fra Madeira | Madeira kan vise til: | 194,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Christoph_Altnikol | 2023-02-04 | Johann Christoph Altnikol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 25. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1759', 'Kategori:Fødsler i 1719', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra Zgorzelec fylke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Christoph Altnikol (1720–1759) var en tysk komponist og organist.
Altnikol var elev av Johann Sebastian Bach og hans svigersønn.
| Johann Christoph Altnikol (1720–1759) var en tysk komponist og organist.
Altnikol var elev av Johann Sebastian Bach og hans svigersønn.
== Liv og virke ==
Fra 1733 gikk Altnikol på gymnasiet i Lauban. Mellom 1740 og 1743 var han sanger og hjelpeorganist ved St. Maria Magdalena-kirken i Breslau. Fra 1744 studerte Altnikol teologi i Leipzig og kom der i kontakt med Johann Sebastian Bach som ble hans lærer og framtidige svigerfar. Bach skrev at Altnikol «har siden mikkelsmess 1745 vært til kontinuerlig hjelp i koret gjennom å opptre som bratsjist og cellist, men mest som bass-sanger...»I januar 1748 fikk Altnikol organistpost i Niederwiesa i Schlesien, godt hjulpet av referansene fra sin lærer, J. S. Bach: «Han er en elev jeg ikke behøver å skjemmes over.» September samme år overtok Altnikol den ledige organistposten i Stadtkirche St. Wenzel i Naumburg, en stilling han beholdt til sin død.
20. januar 1749 giftet han seg med Elisabeth Juliane Friedericia Bach, datter av Johann Sebastian og Anna Magdalena Bach. Etter J.S. Bachs død i 1750 tok de på seg omsorgen for Gottfried Heinrich Bach, Elisabeths psykisk utviklingshemmede bror.
Fra 1750 til 1751 var Altnikol en tid lærer for Johann Gottfried Müthel, ellers er den siste delen av Altnikols liv lite kjent.
== Verk ==
Få av Altnikols komposisjoner er bevart. For tiden er blant andre disse kjent:
to motetter
Befiehl du deine Wege, tonesetting av et dikt av Paul Gerhardt (firestemmig)
Nun danket alle Gott (femstemmig)
en klaversonate
to kantater
en ricercar (c-dur) for tangentinstrument (orgel?)
en messe i d-moll (Kyrie, Gloria)
== Referanser og noter ==
== Kilder ==
(de) Georg von Dadelsen: «Altnikol, Johann Christoph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 228 (digitalisering).
(de) Arrey von Dommer: «Altnikol, Joh. Christoph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 372.
== Litteratur ==
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Johann Christoph Altnikol» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 133–134.
== Eksterne lenker ==
Johann Christoph Altnikol i All Music Guide
Johann Christoph Altnikol i Bach-Quellendatenbank
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Christoph Altnikol i International Music Score Library Project | Johann Christoph Altnikol (1720–1759) var en tysk komponist og organist. | 194,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blekketjernsh%C3%B8gda | 2023-02-04 | Blekketjernshøgda | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fjell i Nittedal', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Blekketjernshøgda (også skrevet Blekktjernhøgda) er et fjell helt nord i Nittedal kommune i Akershus, nær grensa mot Lunner kommune. Fjellet har en høyde på 613,3 meter over havet og toppen er det høyeste punktet i Nittedal. Men vegetasjonen gjør at det ikke er noen spesiell utsikt herfra.
| Blekketjernshøgda (også skrevet Blekktjernhøgda) er et fjell helt nord i Nittedal kommune i Akershus, nær grensa mot Lunner kommune. Fjellet har en høyde på 613,3 meter over havet og toppen er det høyeste punktet i Nittedal. Men vegetasjonen gjør at det ikke er noen spesiell utsikt herfra.
== Se også ==
Fjell i Akershus
== Referanser == | Blekketjernshøgda (også skrevet Blekktjernhøgda) er et fjell helt nord i Nittedal kommune i Akershus, nær grensa mot Lunner kommune. Fjellet har en høyde på 613,3 meter over havet og toppen er det høyeste punktet i Nittedal. | 194,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giulio_Cacciandra | 2023-02-04 | Giulio Cacciandra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Giulio Cacciandra (født 15. juli 1884, død 28. januar 1970) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Cacciandra vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Cacciandra kom på fjortendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt. Han var også med på det italienske laget i sprangridning med hesten «Fortunello», de kom på tredjeplass, bak Sverige og Belgia.
| Giulio Cacciandra (født 15. juli 1884, død 28. januar 1970) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Cacciandra vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Cacciandra kom på fjortendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt. Han var også med på det italienske laget i sprangridning med hesten «Fortunello», de kom på tredjeplass, bak Sverige og Belgia.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, feltritt lag Italia
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, sprangridning lag Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Giulio Cacciandra – Olympedia
(en) Giulio Cacciandra – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giulio Cacciandra – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giulio Cacciandra – Italias olympiske komité | Giulio Cacciandra (født 15. juli 1884, død 28. | 194,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Daniel_Odfjell | 2023-02-04 | Bernt Daniel Odfjell | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Bernt Daniel Odfjell er navnet til flere personer:
Bernt Daniel Odfjell (1849), norsk skipper
Bernt Daniel Odfjell (1908–2009), norsk skipsreder
Dan Odfjell (f. 1938), norsk skipsreder og vinprodusent
Bernt Daniel Odfjell (1964), norsk forretningsmann | Bernt Daniel Odfjell er navnet til flere personer:
Bernt Daniel Odfjell (1849), norsk skipper
Bernt Daniel Odfjell (1908–2009), norsk skipsreder
Dan Odfjell (f. 1938), norsk skipsreder og vinprodusent
Bernt Daniel Odfjell (1964), norsk forretningsmann | Bernt Daniel Odfjell er navnet til flere personer: | 194,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elaine_Davidson | 2023-02-04 | Elaine Davidson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Piercing'] | Elaine Davidson er ifølge Guinness rekordbok verdens mest piercede kvinne.Davidson ble offisielt undersøkt av Guinness rekordbok i mai 2000. Hun hadde da 462 piercinger, av dem var 192 i ansiktet. I august 2001 ble hun vurdert på ny, og hadde 720 piercinger. Etter en opptreden på Edinburgh-festivalen i 2005, skrev The Guardian at hun nå hadde 3 950 kroppspiercinger.Hun har flere piercinger i kjønnsorganet enn på noen annen plass på kroppen. Den totale vekten av smykkene hennes er vurdert til rundt 3 kg. I mai 2008 hadde Davidson totalt 5 955 piercinger.Hun påstår at hun verken drikker eller bruker narkotiske midler.
| Elaine Davidson er ifølge Guinness rekordbok verdens mest piercede kvinne.Davidson ble offisielt undersøkt av Guinness rekordbok i mai 2000. Hun hadde da 462 piercinger, av dem var 192 i ansiktet. I august 2001 ble hun vurdert på ny, og hadde 720 piercinger. Etter en opptreden på Edinburgh-festivalen i 2005, skrev The Guardian at hun nå hadde 3 950 kroppspiercinger.Hun har flere piercinger i kjønnsorganet enn på noen annen plass på kroppen. Den totale vekten av smykkene hennes er vurdert til rundt 3 kg. I mai 2008 hadde Davidson totalt 5 955 piercinger.Hun påstår at hun verken drikker eller bruker narkotiske midler.
== Sitater ==
Jeg liker smerte, jeg elsker smerte.
Folk ønsker ofte å bare se på meg eller ta på meg, noen ønsker til og med å kysse meg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Elaine Davidson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Elaine Davidson i Govan Folk | Elaine Davidson er ifølge Guinness rekordbok verdens mest piercede kvinne. | 194,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandalay_(dikt) | 2023-02-04 | Mandalay (dikt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske dikt'] | Mandalay er et berømt dikt av Rudyard Kipling. Det ble først utgitt i diktsamlingen Barrack-Room Ballads i 1892. Diktet handler om en engelsk soldat som drømmer seg tilbake til sin tid i Mandalay, hovedstaden i den forhenværende britiske kolonien Burma, mens han minnes sin gamle burmesiske venninne.
| Mandalay er et berømt dikt av Rudyard Kipling. Det ble først utgitt i diktsamlingen Barrack-Room Ballads i 1892. Diktet handler om en engelsk soldat som drømmer seg tilbake til sin tid i Mandalay, hovedstaden i den forhenværende britiske kolonien Burma, mens han minnes sin gamle burmesiske venninne.
== I populærkultur ==
I 1907 satte Oley Speaks musikk til diktet og skapte en slager. I Norge er diktet udødeliggjort av Julius Hougen som sang den i en opprinnelig dansk oversettelse av Kai Friis Møller til melodi av Erling Winkel. Diktet ga også inspirasjon til sangen Lille Jensen drar til Mandalay, som Reidar Anthonsen skrev teksten til og som Rolf Just Nilsen framførte.
=== Innspillinger (i utvalg) ===
Julius Hougen med trio akk. Innspilt i Oslo 3. juni 1948. Opprinnelig utgitt på 78-platen Musica A-8349, gjenutgitt på Lirekascd'N No. 11 – De Gamle Melodier 1939-49, Nidelven Grammofon NCD 9905
Arild Berggren med Musica kabaretorkester, dir.: Egil Monn-Iversen. Arr.: Egil Monn-Iversen. Utgitt på 78-platen Musica A 5070 i 1954.
Lulu Ziegler med orkester. Utgitt på singlen Odeon ND 7193.
== Eksterne lenker ==
The Kipling Society: «Mandalay» (besøkt 16. juni 2012)
«Mandalay», engelsk tekst på Wikisource | Mandalay er et berømt dikt av Rudyard Kipling. Det ble først utgitt i diktsamlingen Barrack-Room Ballads i 1892. | 194,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Fuglsang | 2023-02-04 | Jakob Fuglsang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Banesyklister', 'Kategori:Danske landeveissyklister', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nasjonale mestere i terrengsykling', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Genève', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2020'] | Jakob Diemer Fuglsang (født 22. mars 1985) er en dansk syklist som konkurrerer i både landeveissykling og terrengsykling. Han syklet til og med sesongen 2008 for det danske kontinentallaget Team Designa Køkken, men fikk i 2009-sesongen kontrakt med det danske laget Team Saxo Bank. I 2011 gikk han over til det nystartede Leopard Trek. I 2013 startet han for Astana Pro Team.
I 2007 ble Fuglsang kåret til årets syklist i Danmark av leserne av CyclingWorld-magasinet.
| Jakob Diemer Fuglsang (født 22. mars 1985) er en dansk syklist som konkurrerer i både landeveissykling og terrengsykling. Han syklet til og med sesongen 2008 for det danske kontinentallaget Team Designa Køkken, men fikk i 2009-sesongen kontrakt med det danske laget Team Saxo Bank. I 2011 gikk han over til det nystartede Leopard Trek. I 2013 startet han for Astana Pro Team.
I 2007 ble Fuglsang kåret til årets syklist i Danmark av leserne av CyclingWorld-magasinet.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jakob Fuglsang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jakob Fuglsang – Olympedia
(en) Jakob Fuglsang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jakob Fuglsang – ProCyclingStats
(en) Jakob Fuglsang – Cycling Archives
(en) Jakob Fuglsang – Cycling Quotient
(en) Jakob Fuglsang – CycleBase
Jakob Fuglsang på Twitter
Jakob Fuglsang på Facebook
Jakob Fuglsang på Instagram | Jakob Diemer Fuglsang (født 22. mars 1985) er en dansk syklist som konkurrerer i både landeveissykling og terrengsykling. | 194,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olle_Enderlein | 2023-02-04 | Olle Enderlein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norrköping', 'Kategori:Seilbåtkonstruktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske designere'] | Olle Enderlein (født 1917 i Norrköping, død 1993) var en svensk seilbåtkonstruktør. Han har konstruert et stort antall seilbåter, rundt 200 konstruksjoner, men er mest kjent for sine utallige Hallberg-Rassy modeller og OE-båtene som bærer hans initialer.
Han var ingeniør av yrke, men rundt 1944 sa han sitt arbeide opp for å bli båtkonstruktør.
Enderlein bidrog til utformingen av IOR-regelen
| Olle Enderlein (født 1917 i Norrköping, død 1993) var en svensk seilbåtkonstruktør. Han har konstruert et stort antall seilbåter, rundt 200 konstruksjoner, men er mest kjent for sine utallige Hallberg-Rassy modeller og OE-båtene som bærer hans initialer.
Han var ingeniør av yrke, men rundt 1944 sa han sitt arbeide opp for å bli båtkonstruktør.
Enderlein bidrog til utformingen av IOR-regelen
== Referanser ==
== Kilder ==
OE Yacht Club of Scandinavia (svensk) besøkt 29. november 2008 | Olle Enderlein (født 1917 i Norrköping, død 1993) var en svensk seilbåtkonstruktør. Han har konstruert et stort antall seilbåter, rundt 200 konstruksjoner, men er mest kjent for sine utallige Hallberg-Rassy modeller og OE-båtene som bærer hans initialer. | 194,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1950'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. | 194,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikkebyen | 2023-02-04 | Trikkebyen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Etableringer i 1912', 'Kategori:Sider med kart'] | Trikkebyen er et boligkompleks med 110 leiligheter på Møhlenpris i Bergen, like ved «Trikkestallen» (som nå rommer Bergen Tekniske Museum) i Thormøhlens gate.
| Trikkebyen er et boligkompleks med 110 leiligheter på Møhlenpris i Bergen, like ved «Trikkestallen» (som nå rommer Bergen Tekniske Museum) i Thormøhlens gate.
== Bygningene ==
Bergen Sporveisfunksjonærers forening stiftet et byggeselskap i 1913, et boligaksjeselskap før dagens lovgivning om borettslag. Det ble stiftet som et aksjeselskap der beboere og fagforening var aksjonærer. Hensikten var å sikre fagorganiserte rimelige boliger, og aksjene varierte i pris fra en tier til kr 200. Disse ga uansett borett, og i vedtektene stod at ved utflytting skulle aksjer selges tilbake til styret til samme pris. Boligselskapet har ialt 665 aksjer, mens 50 beboere sitter med ti aksjer hver («A-aksjonærer»). 50 «B-aksjonærer» har bare én aksje hver. Boligselskapet har ti aksjer. Etter hvert som nykommere flyttet inn, ble det tilfeldig hvem som ble A- eller B-aksjonærer. I 1917 fikk fagforeningen hundre aksjer i foræring, men disse var uten borett. I 2018 var selskapets samlede verdi anslått til 230 millioner kroner.Boligene består egentlig av to byggetrinn, hvorav det første ble tegnet av byarkitekt Olaf Jahnsen (1878–1960) i 1912, oppført 1913-14, mens det andre trinnet på andre siden av gaten ikke lot seg fullføre som tenkt, men kunne innflyttes i 1924. Byarkitekt Jahnsen har også stått for tegning og som byggherre til «Typebyen» (hus for typografene i Mulen, ferdiginnflyttet (1914) før Trikkebyen), BMVs funksjonærboliger og Brannmennenes Byggeselskap (1919).
I Trikkebyen er det først og fremst trinn 1 som bærer navnet. Det sto ferdig i løpet av 1914, og består av to speilvendte tre-, delvis fire-etasjes blokker med et samlende portbygg, der det var plass til to små butikker (nå brukt som lager/styrerom). Der var i alt 64 leiligheter, hver på ca. 30 m² med eget WC, men felles bad i kjelleren. Hver av blokkene har tre innganger. Huset er nesten uendret i det ytre, men rehabilitert innvendig.
Den andre blokken var ment å dekke et halvt kvartal og utgjøre en E, men dette forutsatte riving av guttehjemmet «Fredheim» som imidlertid ble stående. Det ferdigstilte komplekset ble dermed mer en amputert F, eller slurvet U. Leilighetene i dette huset var av høy standard, med eget bad og WC, og de var mye større, på ca. 60 m². Men så ble det nedgangstider, og mange av dem som hadde tegnet seg for en bolig, fikk ikke råd til å bo der selv, men måtte fremleie til andre.
== Juridisk strid ==
I 2003 ble det åpnet for at folk som ikke stod i sporveisfunksjonærenes fagforening, også kunne ha aksjer i Trikkebyen. I 2010 ble det gjort endringer i ligningsloven som fikk byggeselskapet til å engasjere advokat Hogne Sandanger, for blant annet å få fastslått at beboerne var leietakere og ikke eiere av boligene med tanke på skatt. I 2011 konkluderte advokaten tvert om med at de faktisk var eiere. Dermed ble det uklart om selskapets vedtekter var lovlige, og i 2013 ble endringer vedtatt på generalforsamling, slik at aksjonærer ved utflytting skulle selge aksjen, i stedet for å levere den tilbake til styret mot å få tilbakebetalt pålydende verdi. Nå stod aksjonærer med borett fritt til å selge leiligheten til markedsverdien, som da lå på to millioner kroner i snitt. Fagforeningen som siden 1917 satt på 15 % av selskapets aksjer, men uten borett, ønsket å sikre seg sin andel av verdiene, og tok ut anfektelsessøksmål på grunnlag av myndighetsmisbruk. Foreningen mente seg berettiget til en andel av salgene. I 2015 ga Gulating lagmannsrett fagforeningen medhold i dette. Vedtektsendringene var dermed å regne som ugyldige.I årene 2016-20 ønsket eiendomsselskapet Daimyo å overta komplekset og tilbød beboere som gikk med på å selge, en signeringsbonus på mellom kr 50.000 og 250.000. Da ble de også pålagt å stemme for salg på generalforsamlingene. En voldgiftsdom i 2017 resulterte i en opsjonsavtale, der beboerne kunne få kjøpe ut fagforeningen for 17 millioner kroner. Slikt kjøp ble vedtatt av byggeselskapets styre, og beboerne samlet inn i overkant av fem millioner. Foreningen fikk også tilbudt ti tomme leiligheter, men måtte takke nei, siden loven setter forbud mot at organisasjoner får overta borettigheter. Noen beboere gikk også til sak for å få stanset utkjøpet. I desember 2020 fikk disse avslag fra høyesterett, og Daimyo trakk seg fra videre forsøk på overtagelse; men i mellomtiden hadde opsjonsavtalen stått på vent, og flere leiligheter var solgt av aksjonærer. I januar 2022 tok fagforeningen ut nok et søksmål mot byggeselskapet med krav om at dette tvangsoppløses. I så fall må alle leilighetene selges. «A-aksjonærene» får full pris, mens «B-aksjonærene» blir sittende med bare 10 % av markedsverdi. Fagforeningen, som i dag teller rundt 300 medlemmer, har uttalt at de håper å inngå et forlik, og at saken ville vært løst om hver av beboerne hadde betalt dem mellom kr 100.000 og kr 300.000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Trikkebyen Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine.
Trikkebyen, historisk informasjon
Trikkebyen, Bergen byarkiv | Trikkebyen er et boligkompleks med 110 leiligheter på Møhlenpris i Bergen, like ved «Trikkestallen» (som nå rommer Bergen Tekniske Museum) i Thormøhlens gate. | 194,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandbygda_Idrettslag | 2023-02-04 | Strandbygda Idrettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1917', 'Kategori:Idrettslag i Hedmark', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Elverum'] | Strandbygda IL er et idrettslag i Elverum som ble stiftet i 1917. Aktivitetene er hovedsakelig knyttet til skigruppa.
| Strandbygda IL er et idrettslag i Elverum som ble stiftet i 1917. Aktivitetene er hovedsakelig knyttet til skigruppa.
== Skigruppa ==
Medlemstallet er i overkant av 500 medlemmer. Det er fire treningsgrupper; en lekegruppe, en jentegruppe, en guttegruppe som er fra 10-13, og seniorgruppa. I den sistnevnte er det treninger nesten året rundt. Klubben pleier å ha minst en samling i året.
== Eksterne lenker ==
Strandbygda IL – Skigruppa | thumb|Strandbygda IL Idrettsforening i Elverum | 194,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gumpedal | 2023-02-04 | Gumpedal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Sørreisa', 'Kategori:Salangens geografi', 'Kategori:Sørreisas geografi'] | Gumpedal er en dal i Troms. Det meste av dalen, bebyggelsen inkludert ligger i den sørvestlige delen av Sørreisa kommune, mens den øverste delen ligger i Salangen. Gumpedalen har navnet etter fjellet Høggumpen (Gumpen). Gumpeelva renner gjennom dalen, mellom Steinvatnet i Salangen, før den løper sammen med Skøelva, like nord for Skøvatnets nordøstlige ende. En rekke topper på over 1000 moh. omkranser Gumpedalen.
| Gumpedal er en dal i Troms. Det meste av dalen, bebyggelsen inkludert ligger i den sørvestlige delen av Sørreisa kommune, mens den øverste delen ligger i Salangen. Gumpedalen har navnet etter fjellet Høggumpen (Gumpen). Gumpeelva renner gjennom dalen, mellom Steinvatnet i Salangen, før den løper sammen med Skøelva, like nord for Skøvatnets nordøstlige ende. En rekke topper på over 1000 moh. omkranser Gumpedalen.
== Gumpedal grunnkrets ==
Gumpedal er også navnet på en grunnkrets i delområdet Sørreisa sør. Grunnkretsen ligger i det sørvestlige hjørnet av kommunen, og omfatter selve Gumpedalen, i tillegg til den øvre delen av Skøelvdalen. Den lille delen av Skøvatnet som tilhører Sørreisa kommune ligger også i Gumpedal grunnkrets. Grunnkretsens areal er 55,47 km².
Fylkesvei 84, mellom Sjøvegan og Sørreisa, går gjennom Skøelvdalen. Det er også lokal vei ca. 4,5 km innover Gumpedalen. Gumpedal grenser til grunnkretsene Skøelvdal, Øvre Bakkejord og Storlia/Rabbås i Sørreisa kommune. Grunnkretsen har også grense mot kommunene Salangen og Dyrøy.
Innbyggertall de senere år: | Gumpedal er en dal i Troms. Det meste av dalen, bebyggelsen inkludert ligger i den sørvestlige delen av Sørreisa kommune, mens den øverste delen ligger i Salangen. | 194,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_r%C3%A5dhus | 2023-02-04 | Bergen rådhus | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Byggverk fullført i 1974', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:Erling Viksjø', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Rådhus i Norge', 'Kategori:Sider med kart'] | Bergen rådhus er Bergen kommunes nåværende rådhus. Det ligger i Rådhusgaten 10, nordøst for Lille Lungegårdsvannet, rett ved gågaten Marken og Olav Kyrres gate. Rådhuset blir brukt av Bergen kommunes administrasjon og politiske ledelse. Bergen bystyre har forøvrig fortsatt sine møter i bystyresalen i Det gamle rådhuset.
Rådhuset ble fraflyttet i perioden 13. september 2018 til 1. juli 2022 på grunn av rehabilitering av bygget.
| Bergen rådhus er Bergen kommunes nåværende rådhus. Det ligger i Rådhusgaten 10, nordøst for Lille Lungegårdsvannet, rett ved gågaten Marken og Olav Kyrres gate. Rådhuset blir brukt av Bergen kommunes administrasjon og politiske ledelse. Bergen bystyre har forøvrig fortsatt sine møter i bystyresalen i Det gamle rådhuset.
Rådhuset ble fraflyttet i perioden 13. september 2018 til 1. juli 2022 på grunn av rehabilitering av bygget.
== Arkitektur ==
Rådhuset er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, etter at han vant arkitektkonkurransen allerede i 1953. Anlegget skulle foruten den 14 etasjer høye blokken inneholde flere lavblokker. Etter protester mot rivning av den historiske bebyggelsen i området, inkludert manufakturhuset, ble anlegget redusert i omfang. Byggearbeidene på høyblokken startet i 1971, og bygningen sto ferdig i 1974. Grunnarealet er 10 468 m², og den er 51,2 meter høy, 13,6 meter bred og 47,95 meter lang. Liksom Viksjøs høyblokk i regjeringskvartalet er Bergen rådhus reist i naturbetong, dvs. betong tilsatt elvegrus som deretter sandblåses for å få frem natursteinen. Metoden ble utarbeidet og patentert av Viksjø selv og sivilingeniør Sverre Jystad i 1955.
== Avdelinger ==
Rådhuset huser byrådsavdelingene, Bystyrets kontor og heltidsansatte politikere. 460 personer har bygget som arbeidsplass.
== Rehabilitering ==
Sommeren 2019 startet en omfattende rehabilitering av rådhuset, utvendig og innvendig. Bygget ble gjenåpnet og tatt i bruk igjen 1. juli 2022.
I 2012 ble det oppdaget at fasaden var angrepet av betongsyke, som oppstår når det dannes sprekker slik at vann trenger inn til armeringsstålet i veggen. Stålet korroderer og sveller, og betongen begynner å gå i oppløsning. Fasaden ble saumfart, og løse deler pirket ned. En rapport om den byggetekniske tilstanden høsten 2018 førte til de rundt 250 ansatte på rådhuset måtte forlate arbeidsplassen med én dags varsel, da betongsøylene i bygget ikke tilfredsstilte krav til bæreevne.
Det ble foreslått å rive bygget, men kommunen valgte i stedet rehabilitering, selv om dette vil koste 77,8 millioner kroner mer enn først antatt. Å rive og bygge nytt rådhus ble anslått å koste 920 millioner kroner, mens rehabilitering av rådhuset er anslått å koste 530 millioner kroner og vil forlenge byggets levetid med 50 år.Innvendig har det vært vedlikeholdsetterslep på både tekniske anlegg og overflater, samt mangelfullt inneklima. Senere ble det også funnet asbest i bygget.
== Sertifiseringer ==
I desember 2009 ble Rådhuset sertifisert som Miljøfyrtårn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Docomomo
Rådhuset har fått miljøsertifikat | Bergen rådhus er Bergen kommunes nåværende rådhus. Det ligger i Rådhusgaten 10, nordøst for Lille Lungegårdsvannet, rett ved gågaten Marken og Olav Kyrres gate. | 194,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garibaldi_Spighi | 2023-02-04 | Garibaldi Spighi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Garibaldi Spighi (født 12. juni 1891, død 9. juli 1978) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Spighi vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Spighi kom på tiendeplass i sprangridning med hesten «Virginia».
| Garibaldi Spighi (født 12. juni 1891, død 9. juli 1978) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Spighi vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Spighi kom på tiendeplass i sprangridning med hesten «Virginia».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, feltritt lag Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Garibaldi Spighi – Olympedia
(en) Garibaldi Spighi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Garibaldi Spighi – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Garibaldi Spighi – Italias olympiske komité | Garibaldi Spighi (født 12. juni 1891, død 9. | 194,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barrack-Room_Ballads | 2023-02-04 | Barrack-Room Ballads | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1892', 'Kategori:Bøker fra 1896', 'Kategori:Engelske dikt'] | Barrack-Room Ballads er en samling krigslyrikk av Rudyard Kipling, opprinnelig utgitt i to deler, den første i 1892, den andre i 1896. Mange av diktene er fortatt godt kjent og er på mange måter nært knyttet til britisk imperialisme, særlig Gunga Din, Tommy og Danny Deaver.
| Barrack-Room Ballads er en samling krigslyrikk av Rudyard Kipling, opprinnelig utgitt i to deler, den første i 1892, den andre i 1896. Mange av diktene er fortatt godt kjent og er på mange måter nært knyttet til britisk imperialisme, særlig Gunga Din, Tommy og Danny Deaver.
== Første samling (1892) ==
Dedication: To T.A.
Danny Deever
Tommy
Fuzzy-Wuzzy
Soldier, Soldier
Screw-Guns
Cells
Gunga Din
Oonts
Loot
Snarleyow
The Widow at Windsor
Belts
The Young British Soldier
Mandalay
Troopin'
The Widow's Party
Ford o' Kabul River
Gentlemen-Rankers
Route Marchin'
Shillin' a Day
== Andre samling (1896) ==
Bobs
"Back to the Army Again"
"Birds of Prey" March
"Soldier an; Sailor Too"
Sappers
Battle of Maiwand
"The Men that fought at Minden"
Cholera Camp
The Ladies
Bill 'Awkins
The Mother Lodge
"Follow Me 'Ome"
The Sergeant's Weddin'
The Jacket
The 'Eathen
The Shut-Eye Sentry
"Mary, Pity Women!"
For to Admire
== Eksterne lenker ==
Barrack-Room Ballads
Barrack-Room Ballads | Barrack-Room Ballads er en samling krigslyrikk av Rudyard Kipling, opprinnelig utgitt i to deler, den første i 1892, den andre i 1896. Mange av diktene er fortatt godt kjent og er på mange måter nært knyttet til britisk imperialisme, særlig Gunga Din, Tommy og Danny Deaver. | 194,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Janka | 2023-02-04 | Carlo Janka | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Sveits', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Carlo Janka (født 15. oktober 1986 i Obersaxen, Graubünden) er en sveitsisk alpinist.
| Carlo Janka (født 15. oktober 1986 i Obersaxen, Graubünden) er en sveitsisk alpinist.
== Karriere ==
Under junior-VM 2006 i Mont Sainte-Anne i Québec tok han bronse i storslalåm. Han debuterte i verdenscupen i desember 2005, og tok sine første poeng året etter med en 20.-plass i storslalåm i Alta Badia. I utforrennet i Lake Louise 29. november 2008 kjørte han inn til en overraskende andreplass fra det høye startnummeret 65. To uker senere, 13. desember 2008, gikk han helt til topps i storslalåmrennet i Val-d’Isère og sikret seg dermed sin første verdenscupseier. Carlo Janka vant kombinasjonscupen i 2008/2009 sesongen i alpint.
I 2009/2010-sesongen vant Carlo Janka verdenscupen sammenlagt.
Janka deltok for Sveits under Vinter-OL 2010 og tok gull i storslalåm. I tillegg oppnådde han en fjerdeplass i kombinasjonen, åttendeplass i super-G og ellevteplass i utfor
== OL-medaljer ==
== VM-medaljer ==
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Individuelle seire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Carlo Janka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Carlo Janka – Munzinger Sportsarchiv
(en) Carlo Janka – Olympics.com
(en) Carlo Janka – Olympic.org
(en) Carlo Janka – Olympedia
(en) Carlo Janka – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlo Janka – FIS (alpint)
(en) Carlo Janka – ski-db.com | Carlo Janka (født 15. oktober 1986 i Obersaxen, Graubünden) er en sveitsisk alpinist. | 194,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ettore_Caffaratti | 2023-02-04 | Ettore Caffaratti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Ettore Caffaratti (født 12. mai 1886, død 9. januar 1969) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Caffaratti vant en olympisk sølvmedalje i OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Caffaratti kom på tredjeplass i den individuelle konkurransen i feltritt bak Helmer Mörner og Åge Lundström fra Sverige. Han og hesten «Tradittore» var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i sprangridning bak Sverige og Belgia.
| Ettore Caffaratti (født 12. mai 1886, død 9. januar 1969) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Caffaratti vant en olympisk sølvmedalje i OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Caffaratti kom på tredjeplass i den individuelle konkurransen i feltritt bak Helmer Mörner og Åge Lundström fra Sverige. Han og hesten «Tradittore» var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i sprangridning bak Sverige og Belgia.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, feltritt lag Italia
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, feltritt Italia
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, sprangridning lag Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ettore Caffaratti – Olympics.com
(en) Ettore Caffaratti – Olympic.org
(en) Ettore Caffaratti – Olympedia
(en) Ettore Caffaratti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ettore Caffaratti – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Ettore Caffaratti – Italias olympiske komité | Ettore Caffaratti (født 12. mai 1886, død 9. | 194,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Asinari | 2023-02-04 | Carlo Asinari | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Carlo Asinari (født 3. november 1884 i Pisa, død 17. mai 1962) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Asinari vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Asinari på hesten «Savari». Han var også med på det italienske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Varone».
| Carlo Asinari (født 3. november 1884 i Pisa, død 17. mai 1962) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Asinari vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Asinari på hesten «Savari». Han var også med på det italienske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Varone».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, sprangridning lag Italia
== Eksterne lenker ==
(en) Carlo Asinari – Olympics.com
(en) Carlo Asinari – Olympic.org
(en) Carlo Asinari – Olympedia
(en) Carlo Asinari – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Carlo Asinari – Italias olympiske komité | Carlo Asinari (født 3. november 1884 i Pisa, død 17. | 194,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Fasmer_Dahl | 2023-02-04 | Alf Fasmer Dahl | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alf Fasmer Dahl (født 20. mai 1874 i Trondheim, hvor hans far Jonas Dahl var prest i Vår Frue kirke, død 21. juni 1933 i Fana), var en norsk prest og komponist. Han ble student i 1892 og cand.theol. i 1898. Fra 1899 til 1904 var han personellkapellan i Vår Frue kirke i Trondheim, deretter var han fra 1904 til 1913 sjømannsprest i Antwerpen. I 1913 ble han kallskapellan til Fana, hvor han var prest i Birkeland kirke. Alf Fasmer Dahl drev også koret «Fasmer Dahls kor», og han var sammen med Lars Søraas en av grunnleggerne av Bjørgvin Kirkesangforbund.Alf Fasmer Dahl var gift med Aagot Ellingsen, født i Oslo 13. mai 1873. Et av deres barn var forfatteren Titt Fasmer Dahl, født 2. november 1903 i Trondheim. Hennes søster, Esther Fasmer Dahl, født i Antwerpen 21. februar 1905 var gift med legen Erik Waaler.
| Alf Fasmer Dahl (født 20. mai 1874 i Trondheim, hvor hans far Jonas Dahl var prest i Vår Frue kirke, død 21. juni 1933 i Fana), var en norsk prest og komponist. Han ble student i 1892 og cand.theol. i 1898. Fra 1899 til 1904 var han personellkapellan i Vår Frue kirke i Trondheim, deretter var han fra 1904 til 1913 sjømannsprest i Antwerpen. I 1913 ble han kallskapellan til Fana, hvor han var prest i Birkeland kirke. Alf Fasmer Dahl drev også koret «Fasmer Dahls kor», og han var sammen med Lars Søraas en av grunnleggerne av Bjørgvin Kirkesangforbund.Alf Fasmer Dahl var gift med Aagot Ellingsen, født i Oslo 13. mai 1873. Et av deres barn var forfatteren Titt Fasmer Dahl, født 2. november 1903 i Trondheim. Hennes søster, Esther Fasmer Dahl, født i Antwerpen 21. februar 1905 var gift med legen Erik Waaler.
== Komponist ==
Alf Fasmer Dahl er særlig kjent som komponist av melodien til sin fars julesang Nå vandrer fra hver en verdens krok, som han skrev omkring 1905. En rekke artister har sunget den inn på plate. I Norsk Salmebok er det tre melodier av ham:
68 Nå vandrer fra hver en verdens krok, tekst Jonas Dahl
248 Om salighet vi synger, tekst Jonas Dahl
822 No luter blom på enger, tekst Ragnvald Vaage
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alf Fasmer Dahl på MusicBrainz | Alf Fasmer Dahl (født 20. mai 1874 i Trondheim, hvor hans far Jonas Dahl var prest i Vår Frue kirke, død 21. | 194,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Geddes | 2023-02-04 | Chris Geddes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske musikere'] | Chris Geddes (født 15. oktober 1975) i Dalry, Skottland) er en britisk musiker og en av grunnleggerne av indie-bandet Belle & Sebastian. I bandet spiller han keyboard. Han blir kalt «Beans», på grunn av at han er vegetarianer. Geddes har studert ved University of Glasgow.
| Chris Geddes (født 15. oktober 1975) i Dalry, Skottland) er en britisk musiker og en av grunnleggerne av indie-bandet Belle & Sebastian. I bandet spiller han keyboard. Han blir kalt «Beans», på grunn av at han er vegetarianer. Geddes har studert ved University of Glasgow.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Geddes på Discogs
(en) Chris Geddes på MusicBrainz
(en) Chris Geddes på Songkick
(en) Chris Geddes på AllMusic | Chris Geddes (født 15. oktober 1975) i Dalry, Skottland) er en britisk musiker og en av grunnleggerne av indie-bandet Belle & Sebastian. | 194,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Laame | 2023-02-04 | Henri Laame | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1928'] | Henri Joseph Gedein Laame (født 31. januar 1891, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1928 i Amsterdam.
Laame vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
| Henri Joseph Gedein Laame (født 31. januar 1891, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1928 i Amsterdam.
Laame vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, sprangridning lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Laame – Olympedia
(en) Henri Laame – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Laame – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri Joseph Gedein Laame (født 31. januar 1891, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1928 i Amsterdam. | 194,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Coumans | 2023-02-04 | André Coumans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | André Coumans (født 10. april 1893, død 8. mars 1958) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Coumans vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
| André Coumans (født 10. april 1893, død 8. mars 1958) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Coumans vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, sprangridning lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) André Coumans – Olympics.com
(en) André Coumans – Olympic.org
(en) André Coumans – Olympedia
(en) André Coumans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Coumans – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Coumans – FEI | André Coumans (født 10. april 1893, død 8. | 194,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_de_Gaiffier_d%E2%80%99Hestroy | 2023-02-04 | Herman de Gaiffier d’Hestroy | ['Kategori:Adelige belgiere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Herman Baron de Gaiffier d'Hestroy (født 18. mai 1895, død 20. oktober 1960) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920.
Gaiffier d'Hestroy vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
| Herman Baron de Gaiffier d'Hestroy (født 18. mai 1895, død 20. oktober 1960) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920.
Gaiffier d'Hestroy vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, sprangridning lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Herman de Gaiffier d’Hestroy – Olympedia
(en) Herman de Gaiffier d’Hestroy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herman de Gaiffier d’Hestroy – databaseOlympics.com (arkivert)
profil hos databaseolympics.com | Herman Baron de Gaiffier d'Hestroy (født 18. mai 1895, død 20. | 194,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Yoong | 2023-02-04 | Alex Yoong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Malaysiske sportsutøvere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kuala Lumpur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander Charles Loong Yoong (født 20. juli 1976 i Kuala Lumpur, Malaysia) er en malaysisk racerfører. Han deltok i 18 Formel 1-løp for Minardi i 2001 og 2002. Hans beste resultat var en syvendeplass i Australias Grand Prix 2002, 3 runder bak vinneren.
| Alexander Charles Loong Yoong (født 20. juli 1976 i Kuala Lumpur, Malaysia) er en malaysisk racerfører. Han deltok i 18 Formel 1-løp for Minardi i 2001 og 2002. Hans beste resultat var en syvendeplass i Australias Grand Prix 2002, 3 runder bak vinneren.
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellen:
Note 1: - European-motoren var en Cosworth VJ Zetec-R. Bare navnet var endret.
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alex Yoong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alex Yoong – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alex Yoong – Driver Database | |Sesonger = - | 194,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_d%E2%80%99Oultromont | 2023-02-04 | Herman d’Oultromont | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Herman d'Oultromont var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Oultromont vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
| Herman d'Oultromont var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Oultromont vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i hestesport, sprangridning lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Herman d'Oultremont – Olympedia
(en) Herman d'Oultremont – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Herman d'Oultromont var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. | 194,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Streitberger | 2023-02-04 | Georg Streitberger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zell am See', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Georg Streitberger (født 26. april 1981 i Zell am See) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han markerte seg for alvor i internasjonal sammenheng da han tok gull i storslalåm i junior-VM 2000 i Québec. Tre uker senere debuterte han i verdenscupen med å bli nr. 24 i storslalåmrennet i Bormio.
Deretter tok det over fire år før han kjørte sitt neste verdenscuprenn. Han fikk fast plass på det østerrikske landslaget etter sammenlagtseieren i europacupen 2003/04. Han fikk 33 verdenscupplasseringer blant de ti fremste og ti pallplasser. Den 2. mars 2008 kunne han feire sin første seier, da han vant super-G-rennet i Kvitfjell.
| Georg Streitberger (født 26. april 1981 i Zell am See) er en østerriksk tidligere alpinist.
Han markerte seg for alvor i internasjonal sammenheng da han tok gull i storslalåm i junior-VM 2000 i Québec. Tre uker senere debuterte han i verdenscupen med å bli nr. 24 i storslalåmrennet i Bormio.
Deretter tok det over fire år før han kjørte sitt neste verdenscuprenn. Han fikk fast plass på det østerrikske landslaget etter sammenlagtseieren i europacupen 2003/04. Han fikk 33 verdenscupplasseringer blant de ti fremste og ti pallplasser. Den 2. mars 2008 kunne han feire sin første seier, da han vant super-G-rennet i Kvitfjell.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Georg Streitberger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georg Streitberger – Olympedia
(en) Georg Streitberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georg Streitberger – FIS (alpint)
(en) Georg Streitberger – ski-db.com | Zell am See | 194,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brandsnutane | 2023-02-04 | Brandsnutane | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell i Tokke', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Brandsnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det ligger nord og øst for Øystre Brandsvatnet og har flere toppunkter. Det høyeste ligger i Bykle, rundt 100 meter vest for fylkesgrensa, og har en høyde på 1 496 meter over havet. Dette er det nest høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En kilometer øst for fylkesgrensa, i Tokke kommune, ligger den nest høyeste toppen, som er på 1 480 moh.
| Brandsnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det ligger nord og øst for Øystre Brandsvatnet og har flere toppunkter. Det høyeste ligger i Bykle, rundt 100 meter vest for fylkesgrensa, og har en høyde på 1 496 meter over havet. Dette er det nest høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En kilometer øst for fylkesgrensa, i Tokke kommune, ligger den nest høyeste toppen, som er på 1 480 moh.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Brandsnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det ligger nord og øst for Øystre Brandsvatnet og har flere toppunkter. | 194,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Independence_Before_Majority_African_Rule | 2023-02-04 | No Independence Before Majority African Rule | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk politikk', 'Kategori:Zimbabwisk politikk'] | No Independence Before Majority African Rule (NIBMAR) var politikken ført av Det britiske imperiet som sa at en koloni ikke ville bli gitt uavhengighet før man innførte flertallsstyre i kolonien. Dette var for å hindre et hvitt minoritetsstyre.
Denne politikken ble særlig viktig under Rhodesias selvstendighetsprosess. Den britiske statsministeren Harold Wilson ble presset til å oppta denne politikken under en konferanse i London. Wilson var opprinnelig ikke tilhenger av politikken, men Leaster Parson, statsministeren i Canada, fremsatte en resolusjon som forpliktet Wilson til NIBMAR. Pearson uttalte senere: «I wasn't sure whether I was being asked to commit polygamy or incest, but whatever it was, I did it» («Jeg var ikke sikker på om jeg ble bedt om å begå incest eller polygami, men hva det enn var, gjorde jeg det»).
| No Independence Before Majority African Rule (NIBMAR) var politikken ført av Det britiske imperiet som sa at en koloni ikke ville bli gitt uavhengighet før man innførte flertallsstyre i kolonien. Dette var for å hindre et hvitt minoritetsstyre.
Denne politikken ble særlig viktig under Rhodesias selvstendighetsprosess. Den britiske statsministeren Harold Wilson ble presset til å oppta denne politikken under en konferanse i London. Wilson var opprinnelig ikke tilhenger av politikken, men Leaster Parson, statsministeren i Canada, fremsatte en resolusjon som forpliktet Wilson til NIBMAR. Pearson uttalte senere: «I wasn't sure whether I was being asked to commit polygamy or incest, but whatever it was, I did it» («Jeg var ikke sikker på om jeg ble bedt om å begå incest eller polygami, men hva det enn var, gjorde jeg det»).
== Kilder ==
Good, Robert C. (1973). U.D.I.: the International Politics of the Rhodesian Rebellion. Princeton University Press. | No Independence Before Majority African Rule (NIBMAR) var politikken ført av Det britiske imperiet som sa at en koloni ikke ville bli gitt uavhengighet før man innførte flertallsstyre i kolonien. Dette var for å hindre et hvitt minoritetsstyre. | 194,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1954_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1954 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1954'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits.
Anne-Lise Thoresen representerte Norge, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits.
Anne-Lise Thoresen representerte Norge, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen.
== Finalen ==
== Kvalifisering (norsk deltager) ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. | 194,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5steinsnosi | 2023-02-04 | Gråsteinsnosi | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell i Tokke', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Gråsteinsnosi er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke i Telemark. Det har en høyde på 1 468 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Gråsteinsnosi er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke i Telemark. Det har en høyde på 1 468 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Gråsteinsnosi er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke i Telemark. Det har en høyde på 1 468 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 194,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldafjellet | 2023-02-04 | Kaldafjellet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter'] | Kaldafjellet er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Bykle kommune i Agder. Den nest høyeste toppen på 1 452 moh utgjør grensepunkt mellom Rogaland og Agder. Den høyeste på 1 480 meter over havet ligger i Rogaland noe lenger vest, og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Kaldafjellet er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Bykle kommune i Agder. Den nest høyeste toppen på 1 452 moh utgjør grensepunkt mellom Rogaland og Agder. Den høyeste på 1 480 meter over havet ligger i Rogaland noe lenger vest, og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
Fjell i Aust-Agder
== Fotnoter ==
== Referanser == | | koord utm1 = | 194,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Green | 2023-02-04 | Carl Green | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Flens kommun', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Carl Green (født 1. januar 1894, død 1. september 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Green vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre rytterne på det svenske laget var Anders Mårtensson og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Green nummer tretten.
| Carl Green (født 1. januar 1894, død 1. september 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Green vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre rytterne på det svenske laget var Anders Mårtensson og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Green nummer tretten.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, voltige lagkonkurranse Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Green – Olympedia
(en) Carl Green – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Carl Green – Sveriges olympiske komité | Carl Green (født 1. januar 1894, død 1. | 194,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_M%C3%A5rtensson | 2023-02-04 | Anders Mårtensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Lunds kommun', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Anders Mårtensson (født 17. februar 1893, død 17. juli 1973) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Mårtensson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Mårtensson nummer femten.
| Anders Mårtensson (født 17. februar 1893, død 17. juli 1973) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Mårtensson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Mårtensson nummer femten.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, voltige lagkonkurranse Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Mårtensson – Olympedia
(en) Anders Mårtensson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Anders Mårtensson – Sveriges olympiske komité | Anders Mårtensson (født 17. februar 1893, død 17. | 194,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Nilsson | 2023-02-04 | Oskar Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 29. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Valdemarsviks kommun', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske ryttere'] | Oskar P. Nilsson (født 25. januar 1897, død 29. mars 1958) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Anders Mårtensson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Nilsson nummer seksten.
| Oskar P. Nilsson (født 25. januar 1897, død 29. mars 1958) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Anders Mårtensson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Nilsson nummer seksten.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, voltige lagkonkurranse Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oskar Nilsson – Olympedia
(en) Oskar Nilsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Oskar Nilsson – Sveriges olympiske komité | Oskar P. Nilsson (født 25. | 194,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5P%C3%85! | 2023-02-04 | 5PÅ! | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-quiz', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske barneprogrammer på TV', 'Kategori:Norske barneprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske spørreprogrammer på radio', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | 5PÅ! var en spørrekonkurranse på NRKs distriktsradiostasjoner og i NRK Fjernsynet. Deltagerne var lag av femteklassinger fra skoler rundt om i Norge, med tre personer pr. lag. Programmet gikk fra 1988 (på TV fra nyåret 1989) til våren 1999. Ideen til programmet var hentet fra Sverige.Alle landets skoler ble invitert til å delta, men bare 16 skoler i hvert fylke ble trukket ut. Det ble først kåret en fylkesmester i hvert fylke etter konkurranser på radio, før disse gikk videre til den landsdekkende runden på fjernsyn. Vinnerlaget fikk en pengepremie på 20 000 kroner, som tilfalt klassen som helhet.Programleder for fjernsynsdelen var de første årene Andreas Lunnan, før Hans-Petter Jacobsen senere overtok. Yngvil Kiran var dommer, mens Robert Øfsti var ansvarlig for å lage spørsmålene. De senere årene fikk Øfsti selskap av Marte Mørkved-Romstad og Bo Lilledal Andersen i utarbeidelsen av spørsmålene.TV-delen av 5PÅ! fikk tidvis svært gode seertall, og i første sesong på TV hadde programmet omtrent 1,5 millioner seere.
| 5PÅ! var en spørrekonkurranse på NRKs distriktsradiostasjoner og i NRK Fjernsynet. Deltagerne var lag av femteklassinger fra skoler rundt om i Norge, med tre personer pr. lag. Programmet gikk fra 1988 (på TV fra nyåret 1989) til våren 1999. Ideen til programmet var hentet fra Sverige.Alle landets skoler ble invitert til å delta, men bare 16 skoler i hvert fylke ble trukket ut. Det ble først kåret en fylkesmester i hvert fylke etter konkurranser på radio, før disse gikk videre til den landsdekkende runden på fjernsyn. Vinnerlaget fikk en pengepremie på 20 000 kroner, som tilfalt klassen som helhet.Programleder for fjernsynsdelen var de første årene Andreas Lunnan, før Hans-Petter Jacobsen senere overtok. Yngvil Kiran var dommer, mens Robert Øfsti var ansvarlig for å lage spørsmålene. De senere årene fikk Øfsti selskap av Marte Mørkved-Romstad og Bo Lilledal Andersen i utarbeidelsen av spørsmålene.TV-delen av 5PÅ! fikk tidvis svært gode seertall, og i første sesong på TV hadde programmet omtrent 1,5 millioner seere.
== Vinnere ==
Følgende skoler vant den landsdekkende konkurransen på fjernsyn (listen er ikke komplett):
1989: Vigrestad skule fra Hå kommune i Rogaland
1990: Bolteløkka skole fra Oslo
1991: Hovinhøgda skole fra Fet kommune i Akershus
1992: Beito skule fra Øystre Slidre kommune i Oppland
1993: Haga skole fra Vestfold
1994: Korsvoll skole fra Oslo
1995: Nøklevann skole fra Oslo
1996: Førland skule fra Tysvær
== Se også ==
Klassequizen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 5PÅ! på Internet Movie Database
(no) 5PÅ! på NRK TV | 5PÅ! var en spørrekonkurranse på NRKs distriktsradiostasjoner og i NRK Fjernsynet. | 194,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhodesia | 2023-02-04 | Rhodesia | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Rhodesia', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1965', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1979', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier', 'Kategori:Tidligere land under den kalde krigen'] | Rhodesia (fra 1970 Republikken Rhodesia) var en ikke-anerkjent stat som eksisterte mellom 1965 og 1979 etter den ensidige uavhengighetserklæringen 11. november 1965. Regjeringen hadde sitt sete i den tidligere kolonihovedstaden Salisbury, og landets territorium var det samme som den tidligere kolonien Sør-Rhodesias. Landet hadde sitt navn etter Cecil Rhodes, hvis British South Africa Company ervervet landet i det 19. århundre. I dag kalles territoriet for Zimbabwe.
Rhodesia grenset i sør til Sør-Afrika, til Botswana (etter 1966) i sørvest, til Zambia i nordvest og til Mosambik (som var en portugisisk koloni fram til 1975) i øst. Staten ble i all hovedsak ledet av en hvit minoritet fram til 1979, først som en selvstyrt koloni, etter den ensidige selvstendighetserklæringen som en dominion og til sist som en republikk.
Gjennom hele landets historie fortsatte britene å henvise til Rhodesia som Sør-Rhodesia, en av deres kolonier. Derfor, da Zimbabwe Rhodesia vendte tilbake til sin kolonistatus fra desember 1979 fram til valget i april 1980, refererte britene fortsatt til landet som Sør-Rhodesia ettersom den gamle ordningen etter deres syn aldri hadde opphørt. Sør-Rhodesia mottok full internasjonal anerkjennelse i april 1980 da landet ble det uavhengige Zimbabwe.
| Rhodesia (fra 1970 Republikken Rhodesia) var en ikke-anerkjent stat som eksisterte mellom 1965 og 1979 etter den ensidige uavhengighetserklæringen 11. november 1965. Regjeringen hadde sitt sete i den tidligere kolonihovedstaden Salisbury, og landets territorium var det samme som den tidligere kolonien Sør-Rhodesias. Landet hadde sitt navn etter Cecil Rhodes, hvis British South Africa Company ervervet landet i det 19. århundre. I dag kalles territoriet for Zimbabwe.
Rhodesia grenset i sør til Sør-Afrika, til Botswana (etter 1966) i sørvest, til Zambia i nordvest og til Mosambik (som var en portugisisk koloni fram til 1975) i øst. Staten ble i all hovedsak ledet av en hvit minoritet fram til 1979, først som en selvstyrt koloni, etter den ensidige selvstendighetserklæringen som en dominion og til sist som en republikk.
Gjennom hele landets historie fortsatte britene å henvise til Rhodesia som Sør-Rhodesia, en av deres kolonier. Derfor, da Zimbabwe Rhodesia vendte tilbake til sin kolonistatus fra desember 1979 fram til valget i april 1980, refererte britene fortsatt til landet som Sør-Rhodesia ettersom den gamle ordningen etter deres syn aldri hadde opphørt. Sør-Rhodesia mottok full internasjonal anerkjennelse i april 1980 da landet ble det uavhengige Zimbabwe.
== Historie ==
Britene hadde det standpunkt at Rhodesia ikke kunne få uavhengighet før flertallsstyre hadde blitt innført i landet (den såkalte NIBMAR-politikken, No Independence Before Majority African Rule). Minoriteten av europeisk herkomst motsatte seg dette, og det regjerende partiet Rhodesian Front, ledet av Ian Smith, gikk i forhandlinger med britene. Disse brøt sammen i 1965.
Smiths regjering erklærte så landet som uavhengig den 11. november 1965 gjennom Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring (Unilateral Declaration of Independence - UDI). Dette fant sted presist kl. 11 GMT, det tidspunkt som den første verdenskrig hadde tatt slutt på 47 år tidligere. Smith underrettet så Harold Wilson om beslutningen i et telegram som understreket Rhodesias bidrag til Storbritannia under verdenskrigene, og om slektskapet mellom landene. Den britiske høykommissæren John Baines Johnston ryddet så sitt kontor og forlot Rhodesia.
Det internasjonale samfunn fordømte Rhodesia. FNs sikkerhetsråd autoriserte bruk av sanksjoner, som varte fra 1965 og helt til 1979 (se FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 og FNs sikkerhetsråds resolusjon 217). Disse forbød handel og valutatransaksjoner med landet. Ikke alle land fulgte dette. Sør-Afrika, Portugal, Israel, Iran og noen arabiske nasjoner bisto Rhodesia på ulike vis. For USAs del tillot lovgivningen import av viktige varer. Rhodesia unngikk slik en del av sanksjonene, men investeringene i landet sank betraktelig.
Den rhodesiske regjeringen kjempet for å motta internasjonal anerkjennelse og få løftet sanksjonene. I 1970 erklærte USA at det ikke under noen omstendighet ville anerkjenne Rhodesia.I de første årene forsøkte landet å opprettholde sin lojalitet til dronning Elisabeth II av Storbritannia som dronning av Rhodesia (en tittel som hun aldri samtykket til), men ikke til hennes representant Humphrey Gibbs, hvis plikter ble utført av en representant Clifford Dupont. Den 2. mars 1970 brøt Rhodesias regjering formelt båndene til den britiske kronen ved å erklære landet en republikk med Dupont som President. Dupont, en advokat fra London, hadde immigrert til Rhodesia i 1953.
=== Følger av Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring ===
Kritikere har ofte framstilt uavhengighetserklæring som forsøk på å bevare den hvite elitens privilegier. Året etter 40-årsjubileet for uavgengighetserklæringen i 2005 arrangerte The British Academy en konferanse om hendelsen ('UDI: 40 Years On') ved London School of Economics. Sluttrapporten fra konferansen beskrev Rhodesias Unilateral Declaration of Independence som et ledd i et større, internasjonalt bilde og ikke bare utløst av interne rhodesiske hendelser. Konferansen beskrev uavhengighetserklæringen som både et resultat av rasekonflikter og av den kalde krigen.Ian Smith har selv argumentert for å forstå Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring som et forsøk på å integrere en befolkning over tid i en moderne statsdannelse. Uansett hvilke begrunnelser som i virkeligheten lå til grunn, maktet Rhodesia i stor grad ved sin unilaterale uavhengighetserklæring å unngå mange av de problemene som andre nylig selvstendige nasjoner kom opp i.
Tobakk sto for mer enn halvparten av Rhodesias inntekter i fremmed valuta under hele denne perioden, og varene ble smuglet ut av landet, merket som sørafrikanske eller portugisiske produkter. Likevel led industrien sterkt under paria-statusen landet hadde. Volumet i tobakkshandel sank fra 150 millioner kg. (US$75m) i 1964 til ca. 60 millioner kg. (US$30m) per år. En følge av dette var at tobakksfarmer heller ble brukt til dyrking av mais for hjemlig konsum. Likevel var Rhodesia helt opp til midten på 1970-tallet et forholdsvis rikt land, og handelsblokaden tvang ikke regimet i kne eller til å foreta innrømmelser. I 1971 ble det inngått en avtale mellom britene og den rhodesiske regjeringen om å anerkjenne landets uavhengighet og utsette flertallsstyret til en gang i framtiden. Men da det ble klart at dette var uakseptabelt for det sorte flertallet, falt avtalen sammen.
=== Starten på bush-krigen ===
En vedvarende militær kampanje fra ZANLA, den militære delen av Zimbabwe African National Union (ZANU), og ZIPRA, den militære delen av Zimbabwe African People's Union (ZAPU), mot den rhodesiske regjeringen fulgte uavhengighetserklæringen. Dette ble kjent som «bush-krigen» blant de hvite rhodeserne og som Den andre Chimurenga blant geriljaen. Denne krigens begynnelse regnes gjerne til 1972 med angrep på farmer som var eid av hvite, selv om geriljaen også var en trussel mot Rhodesia på deler av 1960-tallet.
Etter at Robert Mugabe hadde fått avslag på sine henvendelser til Storbritannia og USA for assistanse, søkte han støtte hos Kina og land i Østblokken. Joshua Nkomo, fra sin stilling i Zambia og med støtte fra Sovjetunionen, ledet ZAPU. ZANU og ZAPU dannet sammen 'den Patriotiske Front'. Generelt sett fulgte tilslutningen til partiene stammenes skillelinjer og regional tilhørighet.
Etter at Mosambik ble uavhengig i 1974-75, ble det klart at Smiths regime i Rhodesia ikke ville kunne overleve i lang tid. Selv apartheid-regimet i Sør-Afrika, hvor forholdstallet mellom sorte og hvite var 22:1, anså regimet som umulig å opprettholde. I 1978 fantes det 270 000 rhodesere av europeisk herkomst og mer enn 6 millioner afrikanere. Internasjonale foretak begynte etter hvert å trekke tilbake sin støtte til regimet. Derimot fikk gerilja-bevegelsen mer og mer både politisk og militær støtte fra ulike hold. Samtidig hadde geriljaen betydelig framgang militært etter 1975.
Krigen ble etter hvert ført med stor brutalitet fra alle parter. Regjeringen kom etter hvert opp i store vansker med å finansiere sin motstand mot geriljaen. Fra 1977 av falt det også forholdsvis mange hvite soldater i kampene. En del fremmede soldater, blant annet fra USA og Australia, ble også rekruttert til denne kampen. I krigens sluttfase ble det brukt biologiske våpen fra den rhodesiske regjeringen mot geriljaen, noe som framkom på 1990-tallet.
=== Slutten på bush-krigen ===
Etterhvert ble tapt støtte samt økonomisk byrde som følge av sanksjonene vanskelig å bære for regimet. Det samme var den manglende internasjonale anerkjennelsen av Rhodesia. Ian Smith mente i sin biografi at Sør-Afrika ofret Rhodesia for å ivareta sine egne interesser i stedet for å stå oppreist i den felles kampen Akutt var mangelen på bensin og våpen. Fra 1976 deltok Sør-Afrika sammen med USA i forhandlinger om hvordan situasjonen kunne løses. Etter initiativ fra Henry Kissinger aksepterte Ian Smith i september 1976 prinsippet om sort flertallstyre i Rhodesia innen 2 år. Dette var likevel ikke tilstrekkelig for å få til en løsning på konflikten.
Mot slutten av 1970-tallet hadde Rhodesia ca. 25 000 regulære tropper og politi De hadde noen stridsvogner samt et luftforsvar med jagerfly og helikoptre. Uansett var det geriljaen som hadde initiativet og som bedret sin militære posisjon gradvis. Videre, døden til journalisten Lord Richard Cecil, med sine Thames TV-sendinger fra 'Frontline Rhodesia', var et hardt slag for den herskende eliten. Disse reportasjene var ofte en kontrast til den offisielle linjen med overlegene profesjonelle regjeringstyrker mot inkompetente opprørere. Nedskytingen den 3. september 1978 av det sivile passasjerflyet Hunyani av geriljaen, med den etterfølgende massakre av overlevende passasjerer, er ofte pekt på som den hendelsen som knakk den rhodesiske viljen til å kjempe. Det samme var tilfelle med en annen nedskyting av et sivilt passasjerfly i 1979 Etter sabotasjeaksjoner mot oljeforrådene i 1979, ble det vanskelig for regimet å opprettholde stridsevnen til sine militære styrker
=== Tilbake til britisk kolonistyre ===
Den militære situasjonen ble prekær av flere grunner: Den rhodesiske hæren fortsatte med sin kamp og raid mot geriljaen, og påførte dem store tap. I april 1979 utførte spesialstyrker et raid på Joshua Nkomos bolig i Lusaka (Zambia) for å ta livet av ham. Nkomo og hans familie forlot boligen før dette, og. kom seg unna. I 1978-79 besto hæren av ca. 70% sorte; det fantes også innen 1979 ca. 30 sorte høyere offiserer der. Soldatene var lojale, men i valget i 1980 stemte de overveldende for Robert Mugabe.Det ble dermed inngått en avtale mellom regjeringen og noen av de urbane afrikanske nasjonalistiske partiene om å holde et valg, noe som ikke inkluderte mange av de partiene som befant seg i eksil. Abel Muzorewa, en metodistisk biskop, ble landets statsminister 1. juni 1979. Landets navn ble også formelt endret til Zimbabwe Rhodesia. Avtalen medførte at kontrollen av politiet, sikkerhetsstyrkene, embetsverket og domstolene forble på hvite hender. Det sikret videre en tredel av setene i parlamentet til den hvite minoriteten. Men USAs senat stemte for å avslutte økonomiske sanksjoner mot Zimbabwe Rhodesia den 12. juni 1979. På dette viset ble partiene ZANU og ZAPU ikke inkludert. Ian Smiths tilbud til dem ble avslått.
Men biskop Muzorewas regjering ble heller ikke anerkjent av det internasjonale fellesskap. Bush-krigen fortsatte, og de ekskluderte partiene bestred gyldigheten av den avtalen som var inngått. Den britiske regjeringen, ledet av Margaret Thatcher), kalte alle parter inn til en konferanse i London sent i 1979. Etter tre måneders forhandlinger ble det klart at endelig ingen avtale kunne inngås på grunn av uenigheter rundt landreformer. Men Lancaster House-avtalen gjorde slutt på den ensidige uavhengighetserklæringen, og Rhodesia gikk tilbake til å være en britisk koloni ('The British Dependency of Southern Rhodesia').
Dette ledet til et allment valg tidlig i 1980 under internasjonalt oppsyn. Robert Mugabe vant valget, men resultatet var omstridt som følge av terror mot meningsmotstandere. Britene godkjente valget. Mugabes støtte kom fra shona-stammen. De væpnede styrker i Rhodesia vurderte i denne perioder å gjennomføre et kupp ("Operation Quartz") for å forhindre en maktovertagelse, men dette inntraff ikke.
=== Uavhengighet ===
Mugabe og hans nasjonalister var mindre bekymret for et kupp enn for en masseutvandring av den hvite befolkningen, noe som hadde vært et stort problem i Mosambik 5 år tidligere. Uansett forsvant en del av befolkningen rett etter maktovertagelsen til Sør-Afrika. Etter et møte med Robert Mugabe forsikret Ian Smith den hvite befolkningen om deres framtid i landet. Mugabe lovet at han også ville ivareta de hvites rettigheter i landet. Den 18. april 1980 ble landet uavhengig som Republikken Zimbabwe, og dets hovedstad Salisbury, fikk navnet Harare to år senere.
== Politikk ==
Selv om Sør-Rhodesia aldri oppnådde full status som dominion, så anså de hvite fra Sør-Rhodesia det som om de hadde oppnådd et ansvarlig selvstyre i 1923. Dets valgsystem og utdannelsesinstitusjoner var velutviklede. Over flere år ble det gjennomført valgordninger som pekte på dette. For eksempel ble følgende betingelse satt for valget på lovgivende forsamling i 1899:
voters to be British subjects, male, 21 years of age and older, able to write their address and occupation, and then to fulfil the following financial requirements: (a) ownership of a registered mining claim in Southern Rhodesia, or (b) occupying immovable property worth £75, or (c) receiving wages or salary of £50 per annum in Southern Rhodesia. Six months' continuous residence was also required for qualifications (b) and (c).I henhold til Cecil Rhodes' tanke om like rettigheter for alle "siviliserte mennesker", var det ingen eksplisitt rasistisk del med tanke på hvem som var stemmeberettiget. Likevel utelukket disse kravene majoriteten av den sorte befolkningen. De hvite utgjorde aldri mer enn 5% av landets totale befolkning, men helt fram til 1979 hadde de intet mindre enn 95% av de totale stemmene i de nasjonale valgene. Fram til 1950-tallet hadde Sør-Rhodesia et mangfoldig og fargerikt politisk liv med en høyre- og venstreside som kjempet om makten. Det Rhodesiske Arbeiderparti hadde seter i nasjonalforsamlingen og i kommunestyrene. Fra 1953 til 1958 var landets statsminister Garfield Todd, en liberal politiker som gjorde mye for å bedre den sorte befolkningens kår. Men etter hvert ble spørsmålet om uavhengighet det dominerende i politikken, og Todd kom i bakgrunnen. Fra 1958 av var spørsmålet om majoritetsstyre eller ikke, det avgjørende i all politikk, noe som ledet til UDI i 1965. Grunnloven fra 1961 ledet til at Sør-Rhodesia og deretter det uavhengige Rhodesia fram til 1969 ble styrt etter de samme parlamentariske prinsipper som var gjeldende i Storbritannia, men med valgruller som inndelte befolkningen i henhold til eiendom og utdannelse. Den republikanske grunnloven fra 1969 etablerte en to-kammerløsning med et senat og et representatenes hus. Presidentembedet var i all hovedsak seremonielt, mens den reelle utøvende makten lå hos statsministeren. Grunnloven for det kortvarige Zimbabwe Rhodesia, hvor landet så en sort ledelse for første gang, reserverte 28 av de 100 parlamentariske setene for de hvite. Denne ordningen ble endret i 1987 med avskaffelsen av de reserverte setene for de hvite og statsministeren ble erstattet av en president med reell utøvende makt. I 1990 ble senatet avskaffet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
'Sweet Banana' – sang fra RAR-regimentet
Audio fra Ian Smiths radiosending som annonserte UDI
2 år med uavhengighet, 1967 Rhodesian MoI film, You Tube (7 mins)
Rhodesia to Zimbabwe, You Tube-samling av filmklipp (6 mins)
Songs of UDI, 3 sanger fra 1977, You Tube (9 mins) | Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring, på engelsk kalt Unilateral Declaration of Independence (UDI), ble signert 11. november 1965 og erklærte Rhodesia uavhengig fra Storbritannia. | 194,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1958_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1958 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1958'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. | 194,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snjoheinuten | 2023-02-04 | Snjoheinuten | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Snjoheinuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 6. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Snjoheinuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 6. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Snjoheinuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 6. | 194,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Moeremans_d%E2%80%99Ema%C3%BCs | 2023-02-04 | Roger Moeremans d’Emaüs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Roger Moeremans d'Emaüs (født 12. juni 1890, død 19. mars 1975) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Moeremans d'Emaüs vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Jules Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Han kom på fjerdeplass i den individuelle konkurransen i feltritt og ble nummer sju i sprangridning med hesten «Sweet Girl».
| Louis Roger Moeremans d'Emaüs (født 12. juni 1890, død 19. mars 1975) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen.
Moeremans d'Emaüs vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Jules Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Han kom på fjerdeplass i den individuelle konkurransen i feltritt og ble nummer sju i sprangridning med hesten «Sweet Girl».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, feltritt lag Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roger Moeremans d’Emaüs – Olympedia
(en) Roger Moeremans d’Emaüs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Roger Moeremans d’Emaüs – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Roger Moeremans d’Emaüs – FISA | Louis Roger Moeremans d'Emaüs (født 12. juni 1890, død 19. | 194,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jules_Bonvalet | 2023-02-04 | Jules Bonvalet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1924'] | Jules Bonvalet (født 18. juni 1888, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris.
Bonvalet vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Bonvalet kom på tolvteplass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer femten i sprangridning med hesten «Weppelghem».
| Jules Bonvalet (født 18. juni 1888, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris.
Bonvalet vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Bonvalet kom på tolvteplass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer femten i sprangridning med hesten «Weppelghem».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, feltritt lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Jules Bonvalet – Olympics.com
(en) Jules Bonvalet – Olympic.org
(en) Jules Bonvalet – Olympedia
(en) Jules Bonvalet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jules Bonvalet – databaseOlympics.com (arkivert) | Jules Bonvalet (født 18. juni 1888, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. | 194,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5ds_resolusjon_216 | 2023-02-04 | FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rhodesia', 'Kategori:Sikkerhetsrådets resolusjoner'] | FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 12. november 1965, dagen etter at den britiske kolonien Rhodesia hadde erklært sin uavhengighet fra Storbritannia. Resolusjonen ble vedtatt med ti mot null stemmer. Et medlem, Frankrike, avsto fra å stemme.
I resolusjonens to avsnitt vedtok sikkerhetsrådet å:
fordømme Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring som «skapt av en rasistisk minoritet».
be alle stater om å nekte å anerkjenne det «ulovlige, rasistiske mindretallsstyret» i Rhodesia.Resolusjon 216 ble fullt av resolusjon 217 den 20. november hvor sikkerhetsrådet videre utarbeidet sin fordømmelse av mindretallsstyret og foreslå metoder å gripe av krisen på.
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 12. november 1965, dagen etter at den britiske kolonien Rhodesia hadde erklært sin uavhengighet fra Storbritannia. Resolusjonen ble vedtatt med ti mot null stemmer. Et medlem, Frankrike, avsto fra å stemme.
I resolusjonens to avsnitt vedtok sikkerhetsrådet å:
fordømme Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring som «skapt av en rasistisk minoritet».
be alle stater om å nekte å anerkjenne det «ulovlige, rasistiske mindretallsstyret» i Rhodesia.Resolusjon 216 ble fullt av resolusjon 217 den 20. november hvor sikkerhetsrådet videre utarbeidet sin fordømmelse av mindretallsstyret og foreslå metoder å gripe av krisen på.
== Kilder ==
Wikisource
== Eksterne lenker ==
UNSC Resolution 216 | FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 12. november 1965, dagen etter at den britiske kolonien Rhodesia hadde erklært sin uavhengighet fra Storbritannia. | 194,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_Misonne | 2023-02-04 | Jacques Misonne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Leuven', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacques Pierre N. Misonne (født 11. desember 1892, død 1968) var en belgisk rytter som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Misonne vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Misonne kom på 17.-plass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer tjuefem i sprangridning med hesten «Gaucho».
| Jacques Pierre N. Misonne (født 11. desember 1892, død 1968) var en belgisk rytter som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Misonne vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Misonne kom på 17.-plass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer tjuefem i sprangridning med hesten «Gaucho».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, feltritt lag Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacques Misonne – Olympedia
(en) Jacques Misonne – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jacques Pierre N. Misonne (født 11. | 194,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8lsdalsnutane | 2023-02-04 | Stølsdalsnutane | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter'] | Stølsdalsnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det har en rekke toppunkter, hvorav den høyeste er Nordvestre Stølsdalsnuten, som har en høyde på 1 438 meter over havet og er det 7. høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Andre toppunkter er Nordre Stølsdalsnuten som har en høyde på 1 424 meter over havet og er den 9. høyeste toppen i fylket, mens Sørvestre Stølsdalsnuten med 1 420 meter over havet er den 10. høyeste toppen i fylket. Det finnes også to andre toppunkter på henholdsvis 1 434 og 1 423 moh., men disse har primærfaktor under 50 meter.
| Stølsdalsnutane er et fjell i Bykle kommune i Agder og Tokke kommune i Vestfold og Telemark. Det har en rekke toppunkter, hvorav den høyeste er Nordvestre Stølsdalsnuten, som har en høyde på 1 438 meter over havet og er det 7. høyeste fjellet i Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Andre toppunkter er Nordre Stølsdalsnuten som har en høyde på 1 424 meter over havet og er den 9. høyeste toppen i fylket, mens Sørvestre Stølsdalsnuten med 1 420 meter over havet er den 10. høyeste toppen i fylket. Det finnes også to andre toppunkter på henholdsvis 1 434 og 1 423 moh., men disse har primærfaktor under 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | | første1 = | 194,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1962_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1962 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1962'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. | 194,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oswald_Lints | 2023-02-04 | Oswald Lints | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1920'] | Oswald Lints var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lints vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl».
| Oswald Lints var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lints vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl».
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i hestesport, feltritt lag Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Oswald Lints – Olympedia
(en) Oswald Lints – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Oswald Lints var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 194,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_sikkerhetsr%C3%A5ds_resolusjon_217 | 2023-02-04 | FNs sikkerhetsråds resolusjon 217 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Rhodesia', 'Kategori:Sikkerhetsrådets resolusjoner'] | FNs sikkerhetsråds resolusjon 217, vedtatt 20. november 1965, slo fast at situasjonen som oppstå i kjølvannet av Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring var ekstremt alvorlig og at den britiske regjeringen burde sette en stopper for den fordi den utgjorde en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet ba også alle land om ikke å anerkjenne hva rådet kalte «den ulovlige myndigheten» og ikke opprettholde diplomatiske reaksjoner med Rhodesia. Det ba også alle land om å kutte økonomiske bånd med landet.
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 217, vedtatt 20. november 1965, slo fast at situasjonen som oppstå i kjølvannet av Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring var ekstremt alvorlig og at den britiske regjeringen burde sette en stopper for den fordi den utgjorde en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet ba også alle land om ikke å anerkjenne hva rådet kalte «den ulovlige myndigheten» og ikke opprettholde diplomatiske reaksjoner med Rhodesia. Det ba også alle land om å kutte økonomiske bånd med landet.
== Eksterne lenker ==
Wikisource | FNs sikkerhetsråds resolusjon 217, vedtatt 20. november 1965, slo fast at situasjonen som oppstå i kjølvannet av Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring var ekstremt alvorlig og at den britiske regjeringen burde sette en stopper for den fordi den utgjorde en fare for internasjonal fred og sikkerhet. | 194,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oro_jaska_beana | 2023-02-04 | Oro jaska beana | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Melodi Grand Prix junior', 'Kategori:Norske sanger', 'Kategori:Samisk musikk', 'Kategori:Sanger fra 2008', 'Kategori:Sanger fremført på Hver gang vi møtes', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen årets låt'] | «Oro jaska beana» («ti stille, hund!») var det norske bidraget og vinnersangen i Melodi Grand Prix junior 2008.
Sangen er skrevet og ble fremført av The BlackSheeps med vokalisten Agnete Kristin Johnsen, bassist Alexander Touryguin, trommeslager Viktoria Eriksen og gitarist Emelie Nilsen.
Teksten er på norsk og nordsamisk. Sangen handler om en hund som er så tykk og usunn at den til slutt blir syk. Sangen slutter med at matmora skriker «Čuoččas bajás ja ruohta» («reis deg og løp!») og «Jienát veahá beana» («gi litt lyd fra deg!»).
| «Oro jaska beana» («ti stille, hund!») var det norske bidraget og vinnersangen i Melodi Grand Prix junior 2008.
Sangen er skrevet og ble fremført av The BlackSheeps med vokalisten Agnete Kristin Johnsen, bassist Alexander Touryguin, trommeslager Viktoria Eriksen og gitarist Emelie Nilsen.
Teksten er på norsk og nordsamisk. Sangen handler om en hund som er så tykk og usunn at den til slutt blir syk. Sangen slutter med at matmora skriker «Čuoččas bajás ja ruohta» («reis deg og løp!») og «Jienát veahá beana» («gi litt lyd fra deg!»).
== Kilder ==
NRK (teksten)
NRK (om bandet) | «Oro jaska beana» («ti stille, hund!») var det norske bidraget og vinnersangen i Melodi Grand Prix junior 2008. | 194,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Even_Hole | 2023-02-04 | Even Hole | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i alpint', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Norske alpintrenere', 'Kategori:Personer fra Førde kommune', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Even Hole (født 31. august 1957 på Byrkjelo i Gloppen kommune) er en tidligere norsk alpinist. Han representerte idrettslaget Breim IL.
Hole var en de beste norske alpinistene på 1980-tallet. Hans beste øvelse var utfor, men i sesongen 1979–1980 ble han nummer 3 i kombinasjonen utfor/slalåm. Han er fem ganger norsk mester
Etter endt karriere ble Hole trener, og tok over det norske kvinnelandslaget. Han var trener for det norske landslaget under VM i Morioka i Japan i 1993 da Astrid Lødemel fra Voss tok sølv i utfor og bronse i super-G.
Han har startet egen alpin cup, kalt Even Hole cup, på Breimsbygda Skisenter på Utvikfjellet. Arrangementet arrangeres av Breimsbygda IL.
| Even Hole (født 31. august 1957 på Byrkjelo i Gloppen kommune) er en tidligere norsk alpinist. Han representerte idrettslaget Breim IL.
Hole var en de beste norske alpinistene på 1980-tallet. Hans beste øvelse var utfor, men i sesongen 1979–1980 ble han nummer 3 i kombinasjonen utfor/slalåm. Han er fem ganger norsk mester
Etter endt karriere ble Hole trener, og tok over det norske kvinnelandslaget. Han var trener for det norske landslaget under VM i Morioka i Japan i 1993 da Astrid Lødemel fra Voss tok sølv i utfor og bronse i super-G.
Han har startet egen alpin cup, kalt Even Hole cup, på Breimsbygda Skisenter på Utvikfjellet. Arrangementet arrangeres av Breimsbygda IL.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Even Hole – FIS (alpint)
(en) Even Hole – ski-db.com
nrk.no: Fylkesleksikon: biografi
Førde Sport på Facebook | | fødested = Byrkjelo | 194,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rolling_Stones%E2%80%99_diskografi | 2023-02-04 | The Rolling Stones’ diskografi | ['Kategori:Diskografier', 'Kategori:The Rolling Stones'] | Dette er en oversikt over The Rolling Stones' plateutgivelser.
| Dette er en oversikt over The Rolling Stones' plateutgivelser.
== Studioalbum ==
The Rolling Stones (17. april 1964)
The Rolling Stones No. 2 (15. januar 1965)
Out of Our Heads (24. september 1965)
Aftermath (15. april 1966)
Between the Buttons (20. januar 1967)
Their Satanic Majesties Request (8. desember 1967)
Beggars Banquet (6. desember 1968)
Let It Bleed (5. desember 1969)
Sticky Fingers (23. april 1971)
Exile on Main St. (12. mai 1972)
Goats Head Soup (31. august 1973)
It's Only Rock 'n Roll (18. oktober 1974)
Black and Blue (23. april 1976)
Some Girls (9. juni 1978)
Emotional Rescue (20. juni 1980)
Tattoo You (24. august 1981)
Undercover (7. november 1983)
Dirty Work (24. mars 1986)
Steel Wheels (11. september 1989)
Voodoo Lounge (11. juli 1994)
Bridges to Babylon (29. september 1997)
A Bigger Bang (5. september 2005)
Blue & Lonesome (2. desember 2016)
== Samlealbum ==
Around and Around (Tyskland 24. november 1964)
Big Hits (High Tide and Green Grass) (4. november 1966)
Through the Past, Darkly (Big Hits Vol. 2) (12. september 1969)
Made in the Shade (6. juni 1975)
Sucking in the Seventies (14. april 1981)
Rewind (1971–1984) (2. juli 1984)
Jump Back (The Best of The Rolling Stones '71–'93) (22. november 1993)
Forty Licks (30. september 2002)
Rarities 1971–2003 (21. november 2005)
GRRR! (12. november 2012)
== Konsertalbum ==
Get Yer Ya-Ya's Out! The Rolling Stones in Concert (4. september 1970)
Love You Live (23. september 1977)
"Still Life" (American Concert 1981) (1. juni 1982)
Flashpoint (8. april 1991)
Stripped (13. november 1995)
No Security (2. november 1998)
Live Licks (1. november 2004)
Shine a Light (7. april 2008)
Sweet Summer Sun (11. november 2013)
Sticky Fingers Live (29. juni 2015)
Havana Moon (11. november 2016)
=== Arkivutgivelser ===
Brussels Affair (Live 1973) (18. oktober 2011)
Some Girls: Live in Texas '78 (15. november 2011)
Hampton Coliseum (Live 1981) (30. januar 2012)
L.A. Friday (Live 1975) (2. april 2012)
Live at the Tokyo Dome (Live 1990) (11. juli 2012)
Light the Fuse (Live 2005) (16. oktober 2012)
Live at the Leeds (Live 1982) (13. november 2012)
Totally Stripped (3. juni 2015)
Marquee Club (Live 1971) (22. juni 2015)Live at the Checkerboard Lounge, Chicago 1981 (2. juli 2012)
== EP-plater ==
The Rolling Stones (17. januar 1964)
Five by Five (14. august 1964)
got LIVE if you want it! (11. juni 1965)
== Amerikanske utgivelser 1964–67 ==
England's Newest Hit Makers (30. mai 1964)
12 X 5 (17. oktober 1964)
The Rolling Stones, Now! (22. februar 1965)
Out of Our Heads (26. juli 1965)
December's Children (And Everybody's) (22. november 1965)
Big Hits (High Tide and Green Grass) (28. mars 1966)
Aftermath (20. juni 1966)
Got Live if You Want It! (28. november 1966)
Between the Buttons (6. februar 1967)
Flowers (3. juli 1967)
=== AKBCO utgivelser ===
SamlealbumHot Rocks 1964-1971 (20. desember 1971)
More Hot Rocks (Big Hits & Fazed Cookies) (11. desember 1972)
Metamorphosis (6. juni 1975)SamlebokserSingles Collection: The London Years (15. august 1989)
Singles 1963–1965 (26. april 2004)
Singles 1965–1967 (12. juli 2004)
Singles 1968–1971 (28. februar 2005)KonsertalbumThe Rolling Stones Rock and Roll Circus (14. oktober 1996) | lenke | 194,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felix_von_Heijden | 2023-02-04 | Felix von Heijden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Dinkelland'] | Herman Carel Felix Clotilde von Heijden (født 11. april 1890 i Weerselo, død 17. november 1982 i Boxtel) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Von Heijden var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Herman Carel Felix Clotilde von Heijden (født 11. april 1890 i Weerselo, død 17. november 1982 i Boxtel) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Von Heijden var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Felix von Heijden – Olympedia
(en) Felix von Heijden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Felix von Heijden – Transfermarkt
(en) Felix von Heijden – FootballDatabase.eu
(en) Felix von Heijden – EU-Football.info | Herman Carel Felix Clotilde von Heijden (født 11. april 1890 i Weerselo, død 17. | 194,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_671 | 2023-02-04 | Europavei 671 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Romania'] | Europavei 671 går mellom Timișoara og Satu Mare i Romania. Veiens lengde er rundt 300 km.
| Europavei 671 går mellom Timișoara og Satu Mare i Romania. Veiens lengde er rundt 300 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 194,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinheii | 2023-02-04 | Steinheii | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter'] | Steinheii er et fjell i Bykle kommune i Agder. Fjellet har to topper med en høyde på 1 421 meter over havet som begge er blant de 10. høyeste fjellene i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Steinheii er et fjell i Bykle kommune i Agder. Fjellet har to topper med en høyde på 1 421 meter over havet som begge er blant de 10. høyeste fjellene i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | | første1 = | 194,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skyvassnuten | 2023-02-04 | Skyvassnuten | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bykle', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Skyvassnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 421 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Skyvassnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 421 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Aust-Agder
== Referanser == | Skyvassnuten er et fjell i Bykle kommune i Agder. Det har en høyde på 1 421 meter over havet og er det 10. | 194,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Guyot | 2023-02-04 | René Guyot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | René Guyot (født 1882, død ukjent) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Guyot vant en olympisk sølvmedalje skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i trapkonkurransen bak sin landsmann Roger de Barbarin. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900.
| René Guyot (født 1882, død ukjent) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Guyot vant en olympisk sølvmedalje skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i trapkonkurransen bak sin landsmann Roger de Barbarin. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i skyting, trap
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Guyot – Olympics.com
(en) René Guyot – Olympic.org
(en) René Guyot – Olympedia
(en) René Guyot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Guyot – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) René Guyot – ISSF | René Guyot (født 1882, død ukjent) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justinien_de_Clary | 2023-02-04 | Justinien de Clary | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Franske skyttere', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1900'] | Justinien de Clary (født 20. april 1860, død 14. juni 1933) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
De Clary vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i trapkonkurransen bak sine landsmenn Roger de Barbarin og René Guyot. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900.
| Justinien de Clary (født 20. april 1860, død 14. juni 1933) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
De Clary vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andreplass i trapkonkurransen bak sine landsmenn Roger de Barbarin og René Guyot. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i skyting, trap
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Justinien de Clary – Olympedia
(en) Justinien de Clary – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Justinien de Clary (født 20. april 1860, død 14. | 194,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fugitive | 2023-02-04 | The Fugitive | ['Kategori:Pekere'] | The Fugitive, The Fugitives, Fugitive eller Fugitives kan vise til:
| The Fugitive, The Fugitives, Fugitive eller Fugitives kan vise til:
== Kunst, underholdning og media ==
=== Filmer ===
The Fugitive (1910), en amerikansk stumfilm fra 1910 regissert av D. W. Griffith
Fugitives (film), en amerikansk film fra 1929 regissert av William Beaudine
Flyktningen, originaltittel The Fugitive, en amerikansk film fra 1947 med Henry Fonda og Dolores del Río
Jaget (film), originaltittel The Fugitive, en amerikansk film fra 1993 med Harrison Ford og Tommy Lee Jones, basert på TV-serien
=== Fjernsyn ===
Jaget, originaltittel The Fugitive, en amerikansk drama- og kriminalserie fra 1960-årene med David Janssen, samt en nyversjon fra 2000
«The Fugitive» (The Twilight Zone), en episode av den amerikanske antologiserien The Twilight Zone
The Fugitives (TV-serie), en britisk barneserie fra 2005
=== Litteratur ===
Fugitives (diktere), en amerikansk litteratursirkel ved Vanderbilt University i 1920-årene; som utgav det litterære magasinet The Fugitive
Uten Albertine eller La Fugitive, det sjette volumet av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid
=== Musikk ===
The Fugitive (album), et musikkalbum fra 1983 av Tony Banks
«The Fugitive» (sang), en sang av Iron Maiden
The Fugitives (band), et amerikansk rockeband fra 1960-årene
«Fugitive» (sang), en sang av David Gray
«The Fugitive» (sang), en sang av Merle Haggard | The Fugitive, The Fugitives, Fugitive eller Fugitives kan vise til: | 194,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Mahony | 2023-02-04 | Harold Mahony | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tennisspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra Edinburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1900'] | Harold Segerson Mahony (født 13. februar 1867 i Edinburgh, død 27. juni 1905) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Mahoney vant tre olympiske medaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Han tok sølv i single, han tapte singlefinalen til sin landsmann Lawrence Doherty og i mixeddouble sammen med franske Hélène Prévost. I doubleturneringen for menn kom han på tredjeplass sammen med Arthur Norris, de tapte semifinalen mot brødrene Reginald og Lawrence Doherty som siden vant finalen og ble olympiske mestere.
| Harold Segerson Mahony (født 13. februar 1867 i Edinburgh, død 27. juni 1905) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Mahoney vant tre olympiske medaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Han tok sølv i single, han tapte singlefinalen til sin landsmann Lawrence Doherty og i mixeddouble sammen med franske Hélène Prévost. I doubleturneringen for menn kom han på tredjeplass sammen med Arthur Norris, de tapte semifinalen mot brødrene Reginald og Lawrence Doherty som siden vant finalen og ble olympiske mestere.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i tennis, single menn
1900 Paris - Sølv i tennis, mixeddouble (Frankrike/Storbritannia)
1900 Paris - Bronse i tennis, double
== Grand Slam-titler ==
Wimbledon:
Single menn: 1896 (han beseiret Wilfred Baddeley med 6-2, 6-8, 5-7, 8-6, 6-3 i finalen)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Mahony – Olympics.com
(en) Harold Mahony – Olympic.org
(en) Harold Mahony – Olympedia
(en) Harold Mahony – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harold Mahony – ATP-touren
(en) Harold Mahony – ITF Tennis
(en) Harold Mahony – Tennis Archives | Harold Segerson Mahony (født 13. februar 1867 i Edinburgh, død 27. | 194,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vedran_%C4%86orluka | 2023-02-04 | Vedran Ćorluka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Lokomotiv Moskva', 'Kategori:Fotballspillere for GNK Dinamo Zagreb', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for NK Inter Zaprešić', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kroatiske fotballspillere', 'Kategori:Kroatiske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Doboj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018'] | Vedran Ćorluka (født 5. februar 1986) er en kroatisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Kroatia.
| Vedran Ćorluka (født 5. februar 1986) er en kroatisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Kroatia.
== Klubbkarrieren ==
=== Dinamo Zagreb ===
Ćorluka startet sin karriere som 8-åring på Balkan for ett av det krigsherjede områdets størstsatsende fotballag – Dinamo Zagreb. Allerede her skal han ha vist et talent få av Kroatias speidere og fotballkjennere hadde sett maken til. En del år senere, nærmere bestemt i 2003, ble han tilbudt en proffkontrakt av klubben som han skrev under på. Etter en start med lite førstelagsfotball (grunnet alderen på kun 17 år), blant annet med et låneopphold nede i divisjonssystemet, begynte han å vise sitt fulle potensial.
=== Manchester City ===
Ćorluka ble i 2007 kjøpt til Premier League-laget Manchester City. Her spilte han 35 kamper i 2007/08-sesongen og tre kamper i starten av neste sesong.
=== Tottenham og Bayer Leverkusen ===
På tampen av overgangsvinduet sommeren 2008 ble han kjøpt til et stortsatsende Tottenham, klubben som tidligere samme vindu hadde hentet inn hans beste landslagskamerat Luka Modrić. Under kampen mot Stoke 19. oktober 2008 satte målvakten Heurelho Gomes kne i Ćorlukas ansikt i en utrusninger, og den kroatiske landslagsspilleren ble liggende tilsynelatende livløs på matta. Han ble etterhvert sendt til sykehus, der ingen alvorlig skade ble påvist. I januar 2012 ble Ćorluka utleid til Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen for resten av sesongen.
=== Lokomotiv Moskva ===
27. juni 2012 offentliggjorde Lokomotiv Moskva at de hadde kjøpet Ćorluka fra Tottenham. Kjøpet kom i kjølvannet av at kroaten Slaven Bilić hadde overtatt som trener i Lokomotiv. Ćorluka scoret i sin debutkamp for det russiske laget.
== Landslagskarrieren ==
Ćorluka spilte i perioden 2005–2006 ni kamper med det kroatiske landslagsemblemet på trøya for U21-landslaget. Allerede tidlig på høsten 2006 fikk han prøve seg på A-landslaget borte mot Italia.
Ćorluka var også med i Kroatias tropp under EM i Østerrike og Sveits i 2008, der de røk ut i straffekonkurranse mot Tyrkia i kvartfinalen. Han var igjen i den kroatiske troppen til EM 2012 og VM 2014.
Han ble tatt ut i Kroatias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Kroatias tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vedran Ćorluka – FIFA
(en) Vedran Ćorluka – UEFA
(en) Vedran Ćorluka – Transfermarkt
(en) Vedran Ćorluka – Transfermarkt (manager)
(en) Vedran Ćorluka – national-football-teams.com
(en) Vedran Ćorluka – WorldFootball.net
(en) Vedran Ćorluka – Soccerbase.com
(en) Vedran Ćorluka – FootballDatabase.eu
(en) Vedran Ćorluka – Soccerway
(en) Vedran Ćorluka – EU-Football.info | | kamper2 = 27| mål2 = 4 | 194,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faith_Hill | 2023-02-04 | Faith Hill | ['Kategori:Adopterte fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Madison County i Mississippi', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Faith Hill (født Audrey Faith Perry 21. september 1967 Ridgeland, Mississippi) er en amerikansk country-sanger.
6. oktober 1996 giftet seg hun med Tim McGraw, som også er en amerikansk country-sanger. De har barna Gracie Katherine (født 5. mai 1997), Maggie Elizabeth (født 12. august 1998 og Audrey Caroline (født 6. desember 2001).
Hun er adoptert og hennes fosterforeldre heter Edna og Ted Perry.
Hennes sang «There You'll Be» var soundtrack til filmen Pearl Harbor fra 2001.
Hun hadde en rolle i filmen The Stepford Wives fra 2004.
| Faith Hill (født Audrey Faith Perry 21. september 1967 Ridgeland, Mississippi) er en amerikansk country-sanger.
6. oktober 1996 giftet seg hun med Tim McGraw, som også er en amerikansk country-sanger. De har barna Gracie Katherine (født 5. mai 1997), Maggie Elizabeth (født 12. august 1998 og Audrey Caroline (født 6. desember 2001).
Hun er adoptert og hennes fosterforeldre heter Edna og Ted Perry.
Hennes sang «There You'll Be» var soundtrack til filmen Pearl Harbor fra 2001.
Hun hadde en rolle i filmen The Stepford Wives fra 2004.
== Diskografi ==
=== Album ===
1993 – Take Me As I Am
1995 – It Matters to Me
1998 – Faith
1999 – Breathe
2001 – There You'll Be: The Best of Faith Hill
2002 – Cry
2005 – Fireflies
2007 – The Hits
2008 – Joy to the World
2017 – The Rest of Our Life (med Tim McGraw)
== Utmerkelser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Faith Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Faith Hill – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Faith Hill på Internet Movie Database
(en) Faith Hill hos Rotten Tomatoes
(en) Faith Hill hos TV Guide
(en) Faith Hill hos The Movie Database
(en) Faith Hill på Apple Music
(en) Faith Hill på Boomplay
(en) Faith Hill på Discogs
(en) Faith Hill på MusicBrainz
(en) Faith Hill på SoundCloud
(en) Faith Hill på Spotify
(en) Faith Hill på Songkick
(en) Faith Hill på Last.fm
(en) Faith Hill på Genius — sangtekster
(en) Faith Hill på AllMusic
Faith Hill på Twitter
Faith Hill på Facebook
Faith Hill på Instagram
(en) Faith Hill på YouTube
Faith Hill på YouTube
Faith Hill på Myspace | Faith Hill (født Audrey Faith Perry 21. september 1967 Ridgeland, Mississippi) er en amerikansk country-sanger. | 194,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Achenbach | 2023-02-04 | Andreas Achenbach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Landskapsmalere', 'Kategori:Marinemalere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kassel', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Romantiske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kunstnere', 'Kategori:Æreslegionen'] | Andreas Achenbach (født 29. september 1815 i Cassel i Kurhessen, død 1. april 1910 i Düsseldorf) var en tysk kunstner og professor.
| Andreas Achenbach (født 29. september 1815 i Cassel i Kurhessen, død 1. april 1910 i Düsseldorf) var en tysk kunstner og professor.
== Biografi ==
Andreas Achenbach begynte sin utdannelse under Wilhelm von Schadow i Düsseldorfs kunstakademi. Allerede ved 14 års alder fikk han selge et maleri. 1832 og 1833 gjorde han med sin far reiser til Rotterdam, Amsterdam og Riga og malte hovedsakelig havmiljøer. Senere ble han elev av Johann Wilhelm Schirmer.
Achenbach fulgte i sine tidlige arbeider den pseudo-idealismen av den tyske romantiske skolen innen romantikken, men etter at han 1835 bosatte seg i München og traff Louis Gurlitt endret han stil til realisme og ble grunnleggeren av den tyske realistiske skolen.
Selv om hans landskaper avslører tilstedeværelsen av for mye av hans mål på bilde skal lages og mangler personlig temperament, er han en mester i teknikk, og er historisk viktig som en reformator.
Andreas Achenbach gjorde flere reiser, for eksempel 1835 til Danmark, Norge og Sverige, der han gjorde et maleri av fallen i Trollhättan. 1836 var han i Alpene og Tyrol og fra 1843 til 1845 i Italia. 1846 var han tilbake i Düsseldorf og ble professor der. Landskap av ham finnes i de fleste museer i Tyskland.
Achenbach fikk sin første utmerkelse av første klasse i 1855, og ble Chevalier av den franske Æreslegionen. Han ble i 1881 innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Chambers Biographical Dictionary sier om ham at «han ble ansett som far til det 19. århundrets tyske landskapsmaling».
== Galleri ==
== Referanser == | Andreas Achenbach (født 29. september 1815 i Cassel i Kurhessen, død 1. | 194,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Agricola | 2023-02-04 | Mikael Agricola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 1557', 'Kategori:Finske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1510', 'Kategori:Lutherske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lovisa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507 i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.
| Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507 i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Mikael Agricola var sønn til en nylendsk bonde. Hans skolegang begynte i Viborg.
=== Protestant ===
Han gikk tidlig over til protestantismen og ble 1529 sekretær for biskop Martin Skytte i Åbo stift. Han studerte teologi og språk i Wittenberg for både Martin Luther og Philipp Melanchthon i perioden 1536-1539. Etter å ha uteksaminiert som magister, vendte han tilbake til Åbo for å bli rektor ved Åbo katedralskole hvilket han var fram til 1548 da han tok arbeid som biskop Skyttes assistent fram til dennes død i slutten av 1550-årene.
=== Luthersk biskop av Åbo ===
I 1554 tilsattes han som biskop i Åbo stift og ble dermed Finlands første protestantiske biskop.
Han kalles ofte det finske skriftspråkets far da han publiserte de første trykte bøkene på finsk. Disse ni bøker tryktes i kungliga boktryckeriet i Stockholm i perioden 1543-1552. Den første boken var Abckiria, hvilket var en liten ABC-bok. Siden fulgte den cirka 900 sider tykke bønneboken Rucouskiria fra 1544, siden hans oversettelse av Det nye testamentet, Se Wsi Testamenti, fra 1548 og Davids psalmer 1551–1552 til finskHan gav også ut Luthers lille katekisme. Han baserte sitt skrivesett på svensk, ettersom Finland var en del av det svenske riket og svensk var det herskende språket i landets offisielle liv, ved siden av tysk og latin.
Etter Gustav Vasas russiske krig 1555-1556 sendtes biskop Agricola i en delegasjon i februar 1557 til Moskva for å fredsforhandle med Ivan IV av Russland (Ivan den grusomme).
Oppdraget lyktes og freden sluttet i Novgorod den 2. april 1557, men Mikael Agricola døde den 9. april i sin slede under hjemreisen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr. 43, side: 3-23, ISSN 1403-3313
== Eksterne lenker ==
(en) Mikael Agricola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Mikael Agricola». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-3994-1416928956600.
Mikael Agricola i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904) | Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund. | 194,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaget | 2023-02-04 | Jaget | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Eventyrserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA'] | For andre betydninger, se Jaget (andre betydninger)Jaget (originaltittel: The Fugitive) var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1963 til 1967. Serien handler om legen Kimble som feilaktig blir dømt for drapet på sin kone. For å unnslippe dødsstraff flykter han. Deretter starter han en jakt på sin kones morder. Hovedrollen som Dr. Kimble ble spilt av David Janssen, mens rollen som etterforsker Philip Gerard ble spilt av Barry Morse. Fortellerstemmen tilhørte William Conrad. Serien ble skapt av Roy Huggins og produsert av Quinn Martin. Serien opplevde en revitalisering på 1990-tallet, da det kom to spillefilmer og en kortlivet TV-serie i 2000–2001.
Serien ble belønnet med en Emmy for beste drama og en Golden Globe (som gikk til David Janssen).
De første tre sesongene var i sort/hvitt, mens den siste var i farger.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen i 1968 og 1969. Serien ble sendt i sin helhet på TV3 i perioden 1993 til 1995.
| For andre betydninger, se Jaget (andre betydninger)Jaget (originaltittel: The Fugitive) var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1963 til 1967. Serien handler om legen Kimble som feilaktig blir dømt for drapet på sin kone. For å unnslippe dødsstraff flykter han. Deretter starter han en jakt på sin kones morder. Hovedrollen som Dr. Kimble ble spilt av David Janssen, mens rollen som etterforsker Philip Gerard ble spilt av Barry Morse. Fortellerstemmen tilhørte William Conrad. Serien ble skapt av Roy Huggins og produsert av Quinn Martin. Serien opplevde en revitalisering på 1990-tallet, da det kom to spillefilmer og en kortlivet TV-serie i 2000–2001.
Serien ble belønnet med en Emmy for beste drama og en Golden Globe (som gikk til David Janssen).
De første tre sesongene var i sort/hvitt, mens den siste var i farger.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen i 1968 og 1969. Serien ble sendt i sin helhet på TV3 i perioden 1993 til 1995.
== Handling ==
Serien handler om den hardt prøvde legen Richard Kimble som feilaktig blir dømt til døden for mord på kona. Selv har han hevdet at en enarmet mann har skylda. På vei til fengsel klarer han ved en tilfeldighet å rømme og setter seg som mål å finne den virkelige morderen før politiet finner ham. Jakten på den enarmede og flukten fra politietterforskeren Philip Gerard bringer ham på kryss og tvers over det meste av USA. Ferden bringer ham i kontakt med en masse forskjellige mennesker på de mest avsidesliggende steder som har sine egne problemer å stri med. Kimble livnærer seg ved å ta strøjobber og må samtidig streve hardt for å holde sin virkelige identitet skjult. Den utrettelige etterforskeren Gerard er stadig etter ham.
== Om serien ==
Dagblad-journalisten Fredrik Wandrup beskrev i 2008 serien på følgende vis: «Janssen var på sporet av morderen i 120 episoder, før finalen, der en hel TV-verden bet negler foran skjermen. William «Cannon» Conrad leser den melodramatiske forteksten, og Janssen er suveren i den klassiske rollen, alltid på vakt, stadig med politiet i hælene, igjen og igjen ensom på vei inn i mørket og nye, novellistiske eventyr i et USA fullt av mistenksomhet, fordommer og maktovergrep».I 1993 kom spillefilmversjonen (med Harrison Ford), og i 2000 kom en modernisert versjon av serien. I 1998 kom filmen U.S. Marshals, en slags oppfølger som omhandler politietterforsker Gerard. En kan også nevne filmen Mord på kreditt, fra 1999, med en kvinnelig dr. Kimball.
=== Seertall ===
Rangering basert på seertall (USA)
1963–64: 28
1964–65: 5
1965–66: –
1966–67: –Serien hadde fleste seere i andre sesong. Den falt ut av topp 30-lista etter det, men det forhindret ikke at siste episode av serien hadde rekordhøye 30 millioner seere i USA (72 prosent av seerne i 1967), en rekord som skulle vare helt til 1980, da den ble slått av Who Shot J.R., en kjent episode av såpeserien Dallas. Denne ble i 1983 slått av aller siste episode av den kjente komiserien M*A*S*H.
=== Sendinger i Norge ===
Et begrenset utvalg av episodene ble sendt på NRKs Detektimen fra 16. mai 1968 til 24. januar 1969. Premieren ble fremskyndet en dag siden fredag falt på den 17. mai. «Piken fra lille Egypt» (The Girl from Little Egypt) var den norske tittelen på den første av de 12 episodene som NRK kjøpte inn. (Dette var episode nr. 14 i USA).
Serien ble sendt i sin helhet på TV3 fra 1993 til 1995.
== I rollene ==
David Janssen ... Dr. Richard Kimble ... (120 episoder, 1963–1967)
Barry Morse ... Politietterforsker Philip Gerard (118 episoder, 1963–1967)
Paul Birch ... Captain Carpenter ... (13 episoder, 1963–1965)
Bill Raisch ... Fred Johnson (den enarmede) / ... (10 episoder, 1963–1967)Fortellere
William Conrad ... Forteller (116 episoder, 1963–1967)
Hank Simms ... Intro (30 episoder, 1963–1966)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jaget på Internet Movie Database
(en) Jaget på Metacritic
Åpningsvignett (1964) (YouTube) | Jaget (originaltittel: The Fugitive) var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1963 til 1967. Serien handler om legen Kimble som feilaktig blir dømt for drapet på sin kone. | 194,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A1lggesv%C3%A1rri | 2023-02-04 | Bálggesvárri | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lyngen', 'Kategori:Fjell i Tromsø', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Lyngsalpan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Bálggesvárri er et fjell i Lyngsalpan, i Lyngen og Tromsø kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 627 moh. og er det 16. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Bálggesvárri er et fjell i Lyngsalpan, i Lyngen og Tromsø kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 627 moh. og er det 16. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Referanser == | Bálggesvárri er et fjell i Lyngsalpan, i Lyngen og Tromsø kommuner i Troms og Finnmark. Det har en høyde på Bálggesvárri på Norgeskart. | 194,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_slagere | 2023-02-04 | Norske slagere | ['Kategori:Norske slagere'] | Slager er en sang, som regel på norsk, som med ett blir mye spilt og hørt rundt om i Norge. Slager kommer av tysk schlagen, som betyr slå, i betydningen slå til eller slå an og er et begrep som blir benyttet om en sang eller melodi som er populær i øyeblikket (jf. engelsk hit)
Nye norske slagere kommer stadig til. Noen slagere blir i etterkant laget i nye versjoner, andre blir brukt som utgangspunkt for parodier og etterligninger. F.eks har Bandet DDR laget et helt album med tyske versjoner av tidligere norske slagere bl.a. Jannicke Jarlum sin «Svake mennesker», Lars Kilevold sin «Livet er for kjipt», The Kids' sin «Forelska i lærer'n» og Knutsen & Ludvigsen sin «Når det piper (i telefonen)».
| Slager er en sang, som regel på norsk, som med ett blir mye spilt og hørt rundt om i Norge. Slager kommer av tysk schlagen, som betyr slå, i betydningen slå til eller slå an og er et begrep som blir benyttet om en sang eller melodi som er populær i øyeblikket (jf. engelsk hit)
Nye norske slagere kommer stadig til. Noen slagere blir i etterkant laget i nye versjoner, andre blir brukt som utgangspunkt for parodier og etterligninger. F.eks har Bandet DDR laget et helt album med tyske versjoner av tidligere norske slagere bl.a. Jannicke Jarlum sin «Svake mennesker», Lars Kilevold sin «Livet er for kjipt», The Kids' sin «Forelska i lærer'n» og Knutsen & Ludvigsen sin «Når det piper (i telefonen)».
== Eksempel på norske slagere ==
Doodle Bugs – Lille Laila – 1966
Ivar Simastuen – Brunen – 1972
Vestlandsfanden – Plommer i Hardanger – 1979
Stavangerensemblet – Radio – 1981
Finn Kalvik
Aldri i livet – 1981
Ole i'Dole
Hvis jeg var Gud – 1982
Det va'kke min skyld – 1982
Nystogs – Bli med på fest – 1984
Kate Gulbrandsen
Mitt liv – 1987
Return – Bye bye Johnny – 1988
Ketil Stokkan- Brandenburger Tor – 1990
== Ute på nettet ==
nb.no – Nasjonalbiblioteket om Norsk Musikforlag sine slagere. | Slager er en sang, som regel på norsk, som med ett blir mye spilt og hørt rundt om i Norge. Slager kommer av tysk schlagen, som betyr slå, i betydningen slå til eller slå an og er et begrep som blir benyttet om en sang eller melodi som er populær i øyeblikket (jf. | 194,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samantha_Ronson | 2023-02-04 | Samantha Ronson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Samantha Ronson (født 7. august 1977) er en britisk musiker og diskjockey. For tiden bor hun i Los Angeles, California. Hun har vært kjæreste med den amerikanske skuespillerinnen Lindsay Lohan.
| Samantha Ronson (født 7. august 1977) er en britisk musiker og diskjockey. For tiden bor hun i Los Angeles, California. Hun har vært kjæreste med den amerikanske skuespillerinnen Lindsay Lohan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Samantha Ronson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samantha Ronson på Internet Movie Database
(en) Samantha Ronson hos The Movie Database | Samantha Ronson (født 7. august 1977) er en britisk musiker og diskjockey. | 194,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinsekirka_Filadelfia | 2023-02-04 | Pinsekirka Filadelfia | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Ålesund', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1916', 'Kategori:Religion i Møre og Romsdal', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Pinsekirka Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet i Spjelkavik, ved Ålesund, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirka Filadelfia ble stiftet 1916 og har 640 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «Charge», tidligere «J2U», er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Pinsekirka Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet i Spjelkavik, ved Ålesund, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirka Filadelfia ble stiftet 1916 og har 640 tilskuddstellende medlemmer i 2019. «Charge», tidligere «J2U», er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Pinsekirka Filadelfia er engasjert i misjonsarbeid i Kenya, Ukraina og Russland, og er utsendermenighet for misjonærene Hege og Yngvar Aarseth. Menigheten støtter arbeidet til Halvard Hasseløy, Lisa og David Loen sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 665 700,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Pinsekirka Filadelfia – hjemmeside
Pinsekirka Filadelfia – Charge ungdomsarbeid Arkivert 21. februar 2020 hos Wayback Machine. | Pinsekirka Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet i Spjelkavik, ved Ålesund, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirka Filadelfia ble stiftet 1916 og har 640 tilskuddstellende medlemmer i 2019. | 194,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Hornindal | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Hornindal | ['Kategori:Ordførere i Hornindal', 'Kategori:Ordførerlister i Vestland'] | Ordførere i Hornindal inneholder ordførere i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane.
| Ordførere i Hornindal inneholder ordførere i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane.
== 1867–1963 ==
== 1977–2019 ==
== Referanser == | Ordførere i Hornindal inneholder ordførere i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane.NRK Sogn og Fjordane – Fylkesleksikon – Ordførarar i Hornindal kommune. | 194,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sion_Molde | 2023-02-04 | Sion Molde | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Molde', 'Kategori:Etableringer i 1938', 'Kategori:Kultur i Molde', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sion Molde eller Pinsemenigheten Sion Molde og omegn er en kristen frikirkelig menighet i Molde, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten driver virksomhet flere steder i Romsdalsområdet, mens hovedbasen er på Kviltorp. Menighetsbygget har 500 sitteplasser, kafe område og egne avdelinger for barn og unge .
Menigheten har 381 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Menigheten er internasjonal med mer enn 20 ulike nasjonaliteter, møtene er på norsk, men tolkes ved behov.
| Sion Molde eller Pinsemenigheten Sion Molde og omegn er en kristen frikirkelig menighet i Molde, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten driver virksomhet flere steder i Romsdalsområdet, mens hovedbasen er på Kviltorp. Menighetsbygget har 500 sitteplasser, kafe område og egne avdelinger for barn og unge .
Menigheten har 381 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Menigheten er internasjonal med mer enn 20 ulike nasjonaliteter, møtene er på norsk, men tolkes ved behov.
== Virksomhet ==
Fra tidlig av har misjonsvirksomhet vært viktig, prosjekter og deltakelse har skiftet gjennom årene. I 2008 støttet Sion Molde arbeidet til misjonærene Birgitte og David Lindgren i Spania, Hege og Yngvar Aarseth i Tyskland og Elizabeth og Robert Muren i Israel. Menigheten dekker utgiftene til én evangelist i Sibir og støtter misjonsarbeide i Uganda, Bolivia, Hviterussland, Burma og Kenya .
De minste barna har tilbud om søndagsskole, for de eldre barna og ungdommen har det vært ulike tilbud. En periode på 1970 og 80-tallet hadde ungdomskoret Kontrast stor oppslutning og det ble utgitt egne plateproduksjoner. Senere har ungdomsarbeidet hatt navn som Connect og Activ8 .
Menigheten har jevnlig møtevirksomhet flere steder i Romsdalsområdet, som Åndalsnes (Kilden Rauma), Eidsvåg, Tresfjord, Eide og Tingvoll.
Sion Molde driver Romsdals eldste nærradio, Radio PS, som har sendt kontinuerlig siden 1984.
== Historie ==
Noen av de tidligste tegn på pinsevekkelsen i Romsdal var i 1934, da Margrethe Daae og Tony Tonhaugen hadde møter i Sandsbukta, derfra spredde den seg til Tornes, Elnesvågen, Aukra og Molde. Erling Schøning holdt møter i Molde fra 1936 og ble menighetens første forstander. Menigheten ble stiftet 27. mars 1938 med navnet Pinsemenigheten Sion Molde og omegn og hadde den gang åtte medlemmer. I 1952 begynte planleggingen av et lokale i Elnesvågen, som ble innviet 30. august 1953. Menigheten i Elnesvågen var utpost (ikke selvstendige menigheter) fra Sion Molde helt til 1995, da de ble en selvstendig menighet som Pinsemenigheten Sion Fræna eller Fræna pinsemenighet. Menigheten har senere skiftet navn til Nordvestkirka Elnesvågen. Omtrent det samme var tilfelle på Aukra, der ble menighetsbygget innviet 7. juni 1953, i 1996 ble menighet selvstendig som Klippen Aukra .
Virksomheten i Molde skjedde i leide lokaler de første årene, blant annet Uræd og andre etasje i Kneippbrødfabrikken (Kneippen). I 1959 kjøpte menigheten en eiendom i Parkveien, men det ble aldri et møtelokale der. I 1970 kjøpte de Amtmann Leths gate 3, bygget fikk et stort tilbygg. Bygget ble tatt i bruk fra 1972. Lokalet var på om lag 800 kvadratmeter og hadde nær 100 sitteplasser, men utover på 2000-tallet opplevde menighet slik vekst at selv dette ble lite. En periode var det nødvendig med to samlinger på søndager .
Fra tidlig av var det utposter (ikke selvstendige menigheter) i Elnesvågen og på Aukra. På midten av 1990-tallet ble det dannet en utpost i Rauma, Kilden Rauma. De var en periode selvstendig menighet, men er igjen en utpost fra Sion Molde.
Året 2017 kjøpte menigheten en eiendom på Kviltorp av Slatlem. Bygget var en bilforretning og verksted. Etter en omfattende ombygging kunne menigheten ta det i bruk seint, høsten 2020. Molde Konferansesenter eier bygget. Det er på 2300 kvadratmeter og har 500 sitteplasser, tidsriktig lyd og lysanlegg, kafe område og egne avdelinger for barn og unge. .
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mørk, Max Ingar 2021. Kyrkjene i Romsdal, Romsdal sogelag, Årsskrift 2021. 400s. ISBN 978-82-933345-18-3
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
Brox, Torill F. (redaktør). 2009. Årbok 2009. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Sion Molde – hjemmeside | Sion Molde eller Pinsemenigheten Sion Molde og omegn er en kristen frikirkelig menighet i Molde, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten driver virksomhet flere steder i Romsdalsområdet, mens hovedbasen er på Kviltorp. | 194,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Liu_Jingshan | 2023-02-04 | John Baptist Liu Jingshan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bayan Nur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Baptist Liu Jingshan (kinesisk: 劉靜山, født 24. oktober 1912 nær Dengkou, et sted som er blitt del av den autonome region Indre Mongolia i Kina, død 4. februar 2013 i Yinchuan) var en katolsk biskop i bispedømmet Yinchuan i den autonome regionen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina.
| John Baptist Liu Jingshan (kinesisk: 劉靜山, født 24. oktober 1912 nær Dengkou, et sted som er blitt del av den autonome region Indre Mongolia i Kina, død 4. februar 2013 i Yinchuan) var en katolsk biskop i bispedømmet Yinchuan i den autonome regionen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble presteviet i 1942 av erkebiskop Louis Morel av Suiyuan etter å ha fullført sine prestestudier ved seminaret i Datong i provinsen Shaanxi. Han ble så rektor ved et juniorseminar i Sanshenggong i Indre Mongolia. I 1947 ble han flyttet til Yinchuan og ble rektor for seminaret der.
I 1951 ble han fengslet på grunn av «Marialegion-affæren»; den katolske lekorganisasjonen Marialegionen ble stemplet av kommunistene som kontrarevolusjonær. Han ble overført til en laogai i 1966, ved kulturrevolusjonens utbrudd.
I 1970 ble han løslatt, men beordret til å bo i sin hjemlige landsby, der han måtte livnære seg som bonde. I 1980 ble det mulig for ham å arbeide for kirken i Dengkou.
=== Biskop ===
Etter nesten 20 år i fengsel eller under strenge restriksjoner kunne han i 1983 begynne å virke i Yinchuan, hovedstaden av Ningxia Hui, der han ble bispeviet den 1. august 1993. Han ble utnevnt lokalt med regjeringskontroll, uten pavelig mandat, men har senere bedt om og blitt innvilget pavelig legitimasjon.
I «den åpne kirke» kalles bispedømmet for Ningxia; det ble opprettet 1. juli 1993, med John Baptist Liu Jingshan som sin første biskop, ved at områdets bispedømmegrenser ble tilpasset de politiske grenser noe som innbar deling av forgjengerbispedømmet i to; det ene med sitt område likt den autonome region Ningxia Hui (opprettet 1958, og Bameng/Bayan Nur Meng (som Vatikanet regner som det gamle bispedømme Ningsia/Ninxia opprettet i 1946) det andre med territorium i den vestlige del av den autonome regionen Indre Mongolia. I tillegg fikk det nye Ningxia-bispedømmet overført de deler av Shanxi-bispedømmet Yan'an som lå i Ningxia Hui.
Biskop Liu har engasjert seg mot ørkenspredningen i området, som han har påpekt delvis skyldes at folk fjerner en del av det erosjonshemmende plantelivet som har vært med på å bremse Tenggerørkenens inntrengen i det vestlige Ningxia Hui. Det dreide seg ifølge biskopen om illegal masseplukking av facai 发菜 (blågrønnbakterien, Nostoc flagelliforme) som er en matingrediens som innbringer meget ved salg. Lokalt er det lite etterspørsel, men ingrediensen er populær blant annet i Sør-Kina.
Likeledes innebærer masseinnsamling av gancao (lakrisrot) og mahuangcao (kinesisk efedraplante), som er vanlige ingredienser i tradisjonell kinesisk medisin, et problem, og biskopen har oppfordret de katolske bønder som eventuelt driver på med ulovlig oppgraving av slike røtter og planter om å stanse med det, og i stedet nøye seg med bærekraftig dyrking.
I 2007 kunne han bispevie Joseph Li Jing til sin egen koadjutor-biskop av Yinchuan.
Ningxia er et lite bispedømme med om lag 10 000 katolikker og 11 prester (2007). Alle prester og de fleste nonner i bispedømmet stammer enten fra Shaanxi eller Indre Mongolia. Antallet katolikker hadde da fordoblet seg på 15 år.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop MJohn Baptist Liu Jingshan (1913-2013) *1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Chinas ältester Bischof gestorben, KNA Katholische Nachrichten-Agentur, 6. februar 2013
Cina: si è spento mons. Giovanni Battista Liu Jingshan, News VA, 16. februar 2013 (italiensk) | John Baptist Liu Jingshan (kinesisk: 劉靜山, født 24. oktober 1912 nær Dengkou, et sted som er blitt del av den autonome region Indre Mongolia i Kina, død 4. | 194,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perry_Mason | 2023-02-04 | Perry Mason | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Rettsdramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1950-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA'] | Perry Mason er en amerikansk krim- og rettsdramaserie som gikk på CBS fra 1957 til 1966. Serien handlet om den amerikanske forsvarsadvokaten Perry Mason. Rollen som Mason ble spilt av Raymond Burr. Serien var basert på en karakter skapt av Erle Stanley Gardner i 1933.
Serien ble i perioden 1985 til 1993 etterfulgt av en rekke TV-filmer, også her med Raymond Burr i rollen som Perry Mason og Barbara Hale i rollen som Della Street. Hales sønn William Katt spilte rollen som Paul Drake jr.
| Perry Mason er en amerikansk krim- og rettsdramaserie som gikk på CBS fra 1957 til 1966. Serien handlet om den amerikanske forsvarsadvokaten Perry Mason. Rollen som Mason ble spilt av Raymond Burr. Serien var basert på en karakter skapt av Erle Stanley Gardner i 1933.
Serien ble i perioden 1985 til 1993 etterfulgt av en rekke TV-filmer, også her med Raymond Burr i rollen som Perry Mason og Barbara Hale i rollen som Della Street. Hales sønn William Katt spilte rollen som Paul Drake jr.
== I Norge ==
Perry Mason var en av de aller første kriminalseriene som ble sendt i Norge. Sendingene startet på NRK 1. september 1961 og var blant de første kriminalserien som ble sendt under programvignetten Detektimen. Perry Mason var den krimserien som fremfor noen annen gjorde Detektimen til et kjent begrep. Dagblad-journalist Fredrik Wandrup skrev i 1999 at fredagen overtok lørdagens plass som ukas viktigste dag på grunn av denne serien. «Detektimen skulle komme til å bli et nasjonsbyggende element i det nye mediefellesskapet som samlet Norge under den hellige norske rikskringkasting». Wandrup skriver vider at «Perry Mason og seinere Forsvarsadvokatene viste folk at systemet virket, at rettferdigheten fantes, at lovene ikke var skrevet forgjeves. Kort sagt: Mason var den demokratiske helt. Han bekreftet for alle at krigen var over og at det fantes håp der borte hos juryen et sted».
== Handling ==
Perry Mason er forsvarsadvokaten som aldri har tapt en eneste sak. I hver episode møter Mason statsadvokat Hamilton Burger (William Talman) i rettssalen. Og hver gang avslører Mason – godt hjulpet av sin engasjerte sekretær Della Street (Barbara Hale) og lojale privatdetektiv Paul Drake (William Hopper) – nye beviser som renvasker klienten for drapsmistankene.
== Om serien ==
Raymond Burr vant to Emmy-priser (1959 & 61) for sin rolle. I tillegg til dette vant Barbara Hale i 1959 en Emmy for beste birolle i serien.
== I rollene ==
Raymond Burr ... Perry Mason / ... (271 episoder, 1957-1966)
William Hopper ... Paul Drake / ... (237 episoder, 1957-1966)
Barbara Hale ... Della Street (234 episoder, 1957-1966)
William Talman ... Hamilton Burger / ... (194 episoder, 1957-1966)
Ray Collins ... Lt. Tragg / ... (166 episoder, 1957-1965)
Lee Miller ... Sgt. Brice / ... (68 episoder, 1957-1966)
Wesley Lau ... Lt. Andy Anderson / ... (62 episoder, 1961-1965)
George E. Stone ... Court Clerk / ... (43 episoder, 1958-1962)
S. John Launer ... Judge / ... (32 episoder, 1958-1966)
Kenneth MacDonald ... Judge / ... (32 episoder, 1957-1966)
== TV-filmer ==
Med Raimond Burr i rollen.
Perry Mason Returns (1985)
Perry Mason: The Case of the Notorious Nun (1986)
Perry Mason: The Case of the Shooting Star (1986)
Perry Mason: The Case of the Lost Love (1987)
Perry Mason: The Case of the Sinister Spirit (1987)
Perry Mason: The Case of the Murdered Madam (1987)
Perry Mason: The Case of the Scandalous Scoundrel (1987)
Perry Mason: The Case of the Avenging Ace (1988)
Perry Mason: The Case of the Lady in the Lake (1988)
Perry Mason: The Case of the Lethal Lesson (1989)
Perry Mason: The Case of the Musical Murder (1989)
Perry Mason: The Case of the All-Star Assassin (1989)
Perry Mason: The Case of the Poisoned Pen (1990)
Perry Mason: The Case of the Desperate Deception (1990)
Perry Mason: The Case of the Silenced Singer (1990)
Perry Mason: The Case of the Defiant Daughter (1990)
Perry Mason: The Case of the Ruthless Reporter (1991)
Perry Mason: The Case of the Maligned Mobster (1991)
Perry Mason: The Case of the Glass Coffin (1991)
Perry Mason: The Case of the Fatal Fashion (1991)
Perry Mason: The Case of the Fatal Framing (1992)
Perry Mason: The Case of the Reckless Romeo (1992)
Perry Mason: The Case of the Heartbroken Bride (1992)
Perry Mason: The Case of the Skin-Deep Scandal (1993)
Perry Mason: The Case of the Telltale Talk Show Host (1993)
Perry Mason: The Case of the Killer Kiss (1993)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Perry Mason på Internet Movie Database
(en) Perry Mason på Metacritic
Åpningsvignett (YouTube)
Åpningsvignett 2 (YouTube) | Perry Mason er en amerikansk krim- og rettsdramaserie som gikk på CBS fra 1957 til 1966. Serien handlet om den amerikanske forsvarsadvokaten Perry Mason. | 194,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ma_Xuesheng | 2023-02-04 | Joseph Ma Xuesheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zibo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Ma Xuesheng (født 16. september 1923 i Kina, død 8. februar 2013) var katolsk biskop i bispedømmet Zhoucun i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han ble utnevnt og bispeviet som hjelpebiskop av Zhoucun 24. april 1988 uten pavelig mandat. Biskop av Zhoucun den gang var Joseph Zong Huaide, som dessuten var biskop av Jinan og leder for den kinesiske katolske patriotiske forening og den «åpne» kirkes bispekonferanse, som begge samarbeidet tett med den kinesiske regjering. Samme dato ble det også ordinert to hjelpebiskoper for Jinan; biskop Zongs oppgaver gjorde at han for det meste oppholdt seg i Beijing.
Etter biskop Zongs død i 1997 ble biskop Ma også formelt ordinarius av Zhoucun, skjønt han i virkeligheten hadde utøvet denne rollen før dette. Han har senere innhentet pavens godkjenning.
Bispedømmer Zhoucun hadde i 2007 ca. 35 000 katolikker, 360 menigheter og andre lokale katolske forsamlinger og ca. 60 prester.
| Joseph Ma Xuesheng (født 16. september 1923 i Kina, død 8. februar 2013) var katolsk biskop i bispedømmet Zhoucun i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
Han ble utnevnt og bispeviet som hjelpebiskop av Zhoucun 24. april 1988 uten pavelig mandat. Biskop av Zhoucun den gang var Joseph Zong Huaide, som dessuten var biskop av Jinan og leder for den kinesiske katolske patriotiske forening og den «åpne» kirkes bispekonferanse, som begge samarbeidet tett med den kinesiske regjering. Samme dato ble det også ordinert to hjelpebiskoper for Jinan; biskop Zongs oppgaver gjorde at han for det meste oppholdt seg i Beijing.
Etter biskop Zongs død i 1997 ble biskop Ma også formelt ordinarius av Zhoucun, skjønt han i virkeligheten hadde utøvet denne rollen før dette. Han har senere innhentet pavens godkjenning.
Bispedømmer Zhoucun hadde i 2007 ca. 35 000 katolikker, 360 menigheter og andre lokale katolske forsamlinger og ca. 60 prester.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Ma Xuesheng (1923-2013) *1988
== Referanser == | Joseph Ma Xuesheng (født 16. september 1923 i Kina, død 8. | 194,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Shi_Jingxian | 2023-02-04 | Nicholas Shi Jingxian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Augustinereremitter', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shangqiu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicholas Shi Jingxian (født 3. februar 1921 i She-Liou-Lu i Henan i Kina, død 16. september 2009 i Shangqiu i provinsen Henan i Kina) var katolsk biskop i bispedømmet Shangqiu i Folkerepublikken Kina.
| Nicholas Shi Jingxian (født 3. februar 1921 i She-Liou-Lu i Henan i Kina, død 16. september 2009 i Shangqiu i provinsen Henan i Kina) var katolsk biskop i bispedømmet Shangqiu i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var augustinerrekollekt, skjønt opprettholdelse av medlemskap av en internasjonal katolsk presteorden var ulovlig i Folkerepublikken Kina.Spanske misjonærer fra augustinerrekollektene kom til Kina i 1923, men deres utenlandske medlemmer ble utvist i 1950-årene, kort etter at Folkerepublikken Kina ble etablert i 1949.
=== Prest ===
Nicholas Shi Jingxian ble presteviet 29. juni 1948 i Süchow, året før kommunistenes seier under den kinesiske borgerkrig. Han ble utnevnt til biskoppelig vikar, men ble etter kort tid forbudt utøvelsen av pastorale oppgaver. Han ble da oculist, men ble så sendt til en laogai-teglsteinsverk i 1958.
Under kulturrevolusjonen satt han fengslet i to år. Etterpå bodde han sammen med sin mor, som var blitt enke, under miserable forhold, og led under myndighetenes og fiendtlig innstilte naboers forakt. Han underviste i engelsk fra 1979 til han gikk av i 1986. Da kunne han gjenoppta sitt prestelige virke i bispedømmet.
Han forsøkte å gjenoppta kontakten med sine medbrødre i augustinerordenen utenfor Kina tidlig i 1980-årene, da regjeringen tillot at religiøst virke skulle få gjenopptas. Han var usikker på om ordenen overhodet eksisterte lenger – under den psykiske tortur han var blitt utsatt for tidligere var han blitt fortalt at ordenen var helt borte. Og augustinerne i utlandet hadde heller ingen anelse om deres kinesiske medlemmer var i live. Da kontakten kom i stand, var det til stor overraskelse for begge parter.
=== Biskop ===
I 1991 ble Shi hemmelig bispeviet som første kinesiske biskop av Shangqiu.
I 1996 bispeviet biskop Shi hemmelig sin ordensmedbror Joseph Wang Dianduo til undergrunnsbiskop av Heze i naboprovinsen Shandong.
Biskop Shi var undergrunnsbiskop, men Kristi himmelfartsdag den 13. mai 1999 ble han også anerkjent – og formelt innsatt i katedralen – som myndighetsgodkjent biskop av Shangqiu. Før han kom opp til «overflaten» hadde han innhentet tillatelse til dette fra Pavestolen. Han ble dermed den andre biskop i provinsen Henan som hadde offentlig godkjenning – de fleste av de da syv biskopene i Henan tilhørte undergrunnskirken. Han antok at det dermed ville bli lettere å få tilbakeført konfiskert tidligere kirkelig eiendom, slik at det skulle gå bedre med utviklingen av det kirkelige liv. I Shaoqiu ledet han en kirke som bare disponerte over to kirkebygninger og hadde tre eldre prester. Ved sin død hadde bispedømmet ni prester – alle med bånd til augustinerne -, hvorav tre var til videreutdannelse i Spania. Bispedømmet hadde om lag 20.000 katolikker i Shangqiu og to omliggende distrikter og seks fylker. Det har 30 kirker.Fra mai 2008 og til sin død var biskopen syk og sengeliggende. Han led også av Parkinsons, Alzheimers og av hjertesykdommer i sine siste leveår.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Lawrence Zhang Wenbin (1915-2002) *1981
Biskop Anthony Li Duan (1927-2006) *1987
Biskop Nicholas Shi Jingxian (1921-2009) *1991
== Referanser == | Nicholas Shi Jingxian (født 3. februar 1921 i She-Liou-Lu i Henan i Kina, død 16. | 194,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yongcheng | 2023-02-04 | Yongcheng | ['Kategori:116°Ø', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yongcheng (kinesisk: 永城市; pinyin: Yǒngchéng) er en by på fylkesnivå i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den tilhører byprefekturet Shangqiu. Yongcheng har et areal på 2.068 km² og hadde en befolkning på 1 312 739 innbyggere i 1999.
| Yongcheng (kinesisk: 永城市; pinyin: Yǒngchéng) er en by på fylkesnivå i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den tilhører byprefekturet Shangqiu. Yongcheng har et areal på 2.068 km² og hadde en befolkning på 1 312 739 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Gravene fra Liangkongene fra Han-dynastiets tid (Han Liang wang muqun, 汉梁王墓群), det neolittiske Wangyoufang-feltet (Wangyoufang yizhi, 王油坊遗址) Chongfatempelets pagode (Chongfa si ta, 崇法寺塔) ligger i Yongcheng, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over historiske minnesmerker.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yongcheng – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Han Liang wang muqun Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Liang Xiaowang (Xiao King of Liang State) – Liu Wu Mausoleum Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
Queen’s Mausoleum Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
Han Tomb in Persimmon Garden Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine. | Yongcheng (kinesisk: 永城市; pinyin: Yǒngchéng) er en by på fylkesnivå i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den tilhører byprefekturet Shangqiu. | 194,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9l%C3%A8ne_Pr%C3%A9vost | 2023-02-04 | Hélène Prévost | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Franske tennisspillere', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1900'] | Hélène Prévost var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Prévost vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Hun kom på andreplass i både singel- og mixeddoubleturneringen. Hun tapte finalen i single mot britiske Charlotte Cooper Sterry. Hun spilte mixeddouble sammen med Harold Mahony fra Irland.
| Hélène Prévost var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris.
Prévost vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Hun kom på andreplass i både singel- og mixeddoubleturneringen. Hun tapte finalen i single mot britiske Charlotte Cooper Sterry. Hun spilte mixeddouble sammen med Harold Mahony fra Irland.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Sølv i tennis, single kvinner
1900 Paris - Sølv i tennis, mixeddouble (Frankrike/Storbritannia)
== Grand Slam-titler ==
Franske mesterskapet:
Single kvinner: 1896
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hélène Prévost – Olympics.com
(en) Hélène Prévost – Olympic.org
(en) Hélène Prévost – Olympedia
(en) Hélène Prévost – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hélène Prévost – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hélène Prévost – ITF Tennis | Hélène Prévost var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. | 194,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Sun_Zhibin | 2023-02-04 | Joseph Sun Zhibin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Weifang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Sun Zhibin (født 4. april 1911 i Linqu i Shandong i Kina, død 28. oktober 2008) var katolsk biskop i bispedømmet Yidu (Qingzhou) i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Sun Zhibin (født 4. april 1911 i Linqu i Shandong i Kina, død 28. oktober 2008) var katolsk biskop i bispedømmet Yidu (Qingzhou) i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han begynte på juniorseminar i 1923 og ble presteviet i 1939.
I 1953 ble han arrestert og fengslet for fire år for sin katolske tro. Han ble fengslet igjen under kulturrevolusjonen (1966–1976) og sendt til reform gjennom arbeid ved en fabrikk for lærvarer. Etter løslatelsen i 1980 kunne han vende tilbake til Yidu og engasjere seg i sjelesorgen.
=== Biskop ===
Den 24. april 1988 ble han en av fem «selvnominerte og selvordinerte» nye biskoper i Shandong, uten pavelig mandat. De ble ordinert av biskop Joseph Zong Huaide. De andre fire var Samuel Guo Chuanzhen og James Zhao Ziping (hjelpebiskoper av Jinan), Joseph Ma Xuesheng (hjelpebiskop av Zhoucun) og Paul Han Xirang (Qingdao).
Senere ble hans bispeembede legitimert av Vatikanet.
I 1993 var han med på å bispevie steylerpresten Thomas Zhao Fengwu til biskop av Yanzhou.
I Kina regnes Yidu, senere navn Qingzhou, som bispedømme, men Vatikanets bispedømmeoversikt over kirkelige jurisdiksjoner oppgir det som et apostolisk prefektur. Etter kulturrevolusjonen lå det helt nede, og det er dekkende å si at biskop Sun bygde det opp igjen så å si fra bunnen, med store vanskeligheter og svært liten støtte utenfra.Biskop Sun døde i en alder av 97 år, og var da antakelig den eldste katolske biskop i Kina. Også myndighetsrepwesentanter overbar requiemmessen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Sun Zhibin (1911-2008) *1988
== Referanser == | Joseph Sun Zhibin (født 4. april 1911 i Linqu i Shandong i Kina, død 28. | 194,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Kuipers | 2023-02-04 | Frits Kuipers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Nijmegen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frederik «Frits» Carel Kuipers (født 11. juli 1899 i Elst, død 10. oktober 1943 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kuipers var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Frederik «Frits» Carel Kuipers (født 11. juli 1899 i Elst, død 10. oktober 1943 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kuipers var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frits Kuipers – Olympedia
(en) Frits Kuipers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frits Kuipers – Transfermarkt
(en) Frits Kuipers – FootballDatabase.eu
(en) Frits Kuipers – EU-Football.info | Frederik «Frits» Carel Kuipers (født 11. juli 1899 i Elst, død 10. | 194,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_MacNeill | 2023-02-04 | Dick MacNeill | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Jawa Timur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard «Dick» MacNeill (født 7. januar 1898 i Pasuruan i Nederlandsk Østindia, død 3. juni 1963 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
MacNeill var målvakt på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
| Richard «Dick» MacNeill (født 7. januar 1898 i Pasuruan i Nederlandsk Østindia, død 3. juni 1963 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
MacNeill var målvakt på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dick MacNeill – Olympedia
(en) Dick MacNeill – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dick MacNeill – FIFA
(en) Dick MacNeill – Transfermarkt
(en) Dick MacNeill – FootballDatabase.eu
(en) Dick MacNeill – EU-Football.info | Richard «Dick» MacNeill (født 7. januar 1898 i Pasuruan i Nederlandsk Østindia, død 3. | 194,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sidney_Poitier | 2023-02-04 | Sidney Poitier | ['Kategori:Ambassadører til Japan', 'Kategori:Ambassadører til Unesco', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Bahamanske ambassadører', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:Diplomater', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Miami', 'Kategori:Personer fra Nassau', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av bahamansk opphav', 'Kategori:Personer fra distriktet Cat Island', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Sidney Poitier (født 20. februar 1927 i Miami i Florida i USA, død 6. januar 2022 i Los Angeles) var en bahamansk og amerikansk skuespiller, regissør, forfatter og diplomat.
Poitier mottok Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Homer Smith i filmen Markens liljer (Lilies of the Field, 1963), den første gang en svart skuespiller fikk denne utmerkelsen. Han var lenge den eneste svarte filmstjernen i USA.
| Sidney Poitier (født 20. februar 1927 i Miami i Florida i USA, død 6. januar 2022 i Los Angeles) var en bahamansk og amerikansk skuespiller, regissør, forfatter og diplomat.
Poitier mottok Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Homer Smith i filmen Markens liljer (Lilies of the Field, 1963), den første gang en svart skuespiller fikk denne utmerkelsen. Han var lenge den eneste svarte filmstjernen i USA.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født (to måneder før termin) i Miami og ble da automatisk statsborger i USA. Han var samtidig borger av det britiske Bahamas, der han vokste opp i fattige kår, der hans foreldre dyrket tomater ved Arthur's Town på Cat Island. Han sluttet på skolen da han var 13 år.
Noen antar at Poitiers forfedre hadde tilflyttet fra Haiti, og antagelig var rømte slaver som hadde etablert maroonbosettinger rundt om på øyene, blant dem på Cat Island. Poitier er fransk, og det er ingen hvite Poitier-er på Bahamas. Imidlertid hadde det en gang vært en hvit Poitier på Cat Island — navnet kom fra plantasjeeieren Charles Leonard Poitier, som hadde tilflyttet fra Jamaica tidlig på 1800-tallet. I 1834 hadde hans hustrus eiendom på Cat Island 86 svarte slaver som brukte navnet Poitier, et navn som var blitt introdusert i anglosfæren i forbindelse med normannernes erobring av England på 1000-tallet.Femten år gammel flyttet han til USA og bodde først i Florida før han flyttet til New York City. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han på et sykehus for sårede soldater på Long Island (han var 16 år gammel og løy på alderen for å bli innrullert). Bahamas var på den tiden en britisk koloni. Bahamas, som hadde et klart flertall svarte, praktiserte segregering av svarte og hvite. Den lokale administrasjonen under britisk styre var dominert av svarte medarbeidere.Han var som stjerne nøye med å skjerme familien og privatlivet. Poitier trivdes ikke med den offentlige eksponeringen som fulgte med å være stjerne. I New York livnærte han seg først som vaskehjelp.
=== Karriere ===
Poitier begynte som skuespiller på American Negro Theatre i New York. Opprinnelig ble han ansatt på teateret som vaktmester for å kunne lære skuespill. Der ble han kjent med skuespilleren Harry Belafonte (senere kjent særlig som sanger).
Special is as special does, and Sidney Poitier is special for very specific reasons. Few can honestly say they have actually changed something of great importance to the world at large. Poitier can easily say that, without however much blush would show on his indelibly black skin. The reason is that he has walked the walk, talked the talk, and beaten cliches and stereotypes as though they hade stolen something, which is what things substantially removed from the facts of life always does.
Hans sjarmerende, intense, men beherskede, elegante og verdige fremtoning på skjermen og scenen overvant rasebaserte stereotyper der svarte ble oppfattet som impulsive og fremstilt i mindreverdige eller ubetydelige roller. Poitier var kjent for en melodiøs stemme som var påvirket av hans oppvekst på Bahamas og hans anstrengelser for å lære seg smidig og behagelig talemåte som de hvite radiostjernene i USA. I det mer radikaliserte miljøet på 1960-1970-tallet ble Poitier oppfattet som «for hvit» av en del svarte aktivister. De fleste av hans kjente filmer handler om relasjonen mellom svarte og hvite.Sin Broadwaydebut hadde han i 1946 og fire år senere debuterte han i filmsammenheng. Filmdebuten var i No Way Out (1950) av Joseph L. Mankiewicz der regissøren bruker konvensjoner fra film noir for å utforske fordommer. Poitier fremstiller den unge legen Luther Brooks som sofistikert, intelligent, vittig, kompetent og samvittighetsfull i jobben - noe som var første gangen en svart skuespiller fremstilte en svart karakter på denne måten. Mankiewicz oppdaget at Poitier hadde altfor mørk hud til å bli filmet i en planlagt scene ved en kullbinge; scenen ble derfor sløyfet fra manus. Nærbildene av Poitier var uvanlige fordi så mørkhudete menn på den tiden ikke ble ansett som pene eller attraktive. I Edge of the City (1957) av Martin Ritt spilte han mot Ruby Dee og John Cassavetes, og filmkritikeren Pauline Kael skrev at Poitier var forbløffende god i rollen. Han fikk sin banebrytende filmrolle som gymnaselev i filmen Vend dem ikke ryggen (1955). I 1958 spilte Poitier mot Tony Curtis rømte straffanger i The Defiant Ones, som fikk ni Oscarsnomineringer. Begge skuespillerne fikk en nominering for Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dette var første gang en svart skuespiller ble nominert til denne utmerkelsen (Hattie McDaniel fikk Oscar for beste kvinnelige birolle i 1940).Han er kjent for rollen som Porgy i filmen Porgy and Bess (1959) og som politietterforsker Virgil Tibbs i filmen Natten var het (1967), hvor han hadde Rod Steiger som motspiller. Poitier spilte dr. John Prentiss i filmen Gjett hvem som kommer til middag (1967), med Katharine Hepburn og Spencer Tracy som ekteparet Drayton, hvor han som afroamerikaner forelsker seg i en hvit kvinne, Draytons datter (Katharine Houghton).
I 1972 regisserte han sin først film, westernfilmen Buck and the Preacher, med Poitier, Belafonte og Ruby Dee i hovedrollene. På 1970-tallet regisserte Poitier blant annet Uptown Saturday Night (med Belafonte og Bill Cosby) og Let's Do It Again (med Cosby og Jimmie Walker). Den siste filmrollen hadde han i Sjakalen (1997).Poitier støttet, sammen med sin gode venn Harry Belafonte, borgerrettsbevegelsen som vokste frem samtidig med hans egen karriere. I 1962 vitnet han for kongressen om situasjonen for svarte skuespillere i Hollywood.Han deltok i Martin Luther Kings March on Washington i 1963 og deltok i Kings gravferd i 1968. Poitier og Belafonte reiste sommeren 1964 til Mississippi for å støtte «Freedom Summer» etter drapene på borgerrettsaktivistene Chaney, Goodman og Schwerner. De støttet arbeidet for stemmerett økonomisk. Potitier og Belafonte skal såvidt ha unnsluppet da de ble forfulgt av Ku Klux Klan.
Poitier var nøye med å velge roller som ikke formildet stereotyper av svarte. I flere hans viktige filmer fremstilte han anstendige menn som med talent og innsats hadde blitt ledende i sitt fag.Han etablerte filmselskapet First Artists i 1969 sammen med Barbra Streisand og Paul Newman.Poitier har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1974 ble han utnevnt til Knight Commander of the British Empire. I 1999 ble han kåret til tidenes 22. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.Mellom 1997 og 2007 var han Bahamas' ambassadør til Japan, men han bodde ikke i Japan i perioden fordi Bahamas ikke hadde ambassade i Japan. Mellom 2002 og 2007 var han også Bahamas' ambassadør til UNESCO.
== Filmografi (utvalg) ==
1955 – Vend dem ikke ryggen
1959 – Porgy and Bess
1963 – Langskipene
1967 – Natten var het
1967 – Gjett hvem som kommer til middag
1980 – To tufser bak gitter
1982 – Hanky Panky
1985 – Stå på!
1988 – Dødsjakten
1997 – Sjakalen
== Premier og utmerkelser ==
1958 British Academy Film Award for Best Actor in a Leading Role for The Defiant Ones
1958 Sølvbjørnen for Beste skuespiller (Berlin Filmfestival) for The Defiant Ones
1963 Golden Globe Award for Best Actor in a Motion Picture Drama for Lilies of the Field
1963 Sølvbjørnen for Beste skuesoiller (Berlin Filmfestival) for Lilies of the Field
1964 Academy Award (Oscar) for Best Actor in a Leading Role for Lilies of the Field
1974 Knight Commander of the Order of the British Empire (KBE)
1982 Golden Globe Cecil B. DeMille Award
1992 AFI Life Achievement Award
1995 Kennedy Center Honors
1999 SAG Life Achievement Award
2000 NAACP Image Award for Outstanding Actor in a Television Movie, Mini-Series or Dramatic Special for The Simple Life of Noah Dearborn
2001 NAACP Image Award – Hall of Fame Award
2001 Grammy Award for Best Spoken Word Album – Rick Harris, John Runnette (produsenter) og Sidney Poitier for The Measure of a Man
2002 Honorary Oscar – "For his extraordinary performances and unique presence on the screen and for representing the industry with dignity, style and intelligence"
2009 Presidential Medal of Freedom
2011 Film Society of Lincoln Center Gala Tribute
2016 BAFTA Fellowship
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sidney Poitier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sidney Poitier på Internet Movie Database
(sv) Sidney Poitier i Svensk Filmdatabas
(da) Sidney Poitier på Filmdatabasen
(da) Sidney Poitier på Scope
(fr) Sidney Poitier på Allociné
(en) Sidney Poitier på AllMovie
(en) Sidney Poitier hos Turner Classic Movies
(en) Sidney Poitier hos Rotten Tomatoes
(en) Sidney Poitier hos The Movie Database
(en) Sidney Poitier hos Internet Broadway Database
(en) Sidney Poitier på Discogs
(en) Sidney Poitier på MusicBrainz
(en) Sidney Poitier på Internet Broadway Database | (Sydney ♀) | 194,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_de_Natris | 2023-02-04 | Jan de Natris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Vitesse Arnhem', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Johannes «Jan» Daniel de Natris (født 13. november 1895 i Amsterdam, død 16. september 1972 i Amsterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Natris var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
De Natris spilte for Ajax Amsterdam, og han spilte totalt 23 landskamper for Nederland.
| Johannes «Jan» Daniel de Natris (født 13. november 1895 i Amsterdam, død 16. september 1972 i Amsterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Natris var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
De Natris spilte for Ajax Amsterdam, og han spilte totalt 23 landskamper for Nederland.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Jan de Natris – Olympedia
(en) Jan de Natris – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan de Natris – FIFA
(en) Jan de Natris – Transfermarkt
(en) Jan de Natris – national-football-teams.com
(en) Jan de Natris – WorldFootball.net
(en) Jan de Natris – FootballDatabase.eu
(en) Jan de Natris – EU-Football.info | Johannes «Jan» Daniel de Natris (født 13. november 1895 i Amsterdam, død 16. | 194,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1966_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1966 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1966'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn.
Norge var ikke representerte i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn. | 194,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1852 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1852 | ['Kategori:1852 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1852'] | Presidentvalget i USA i 1852 var det 17. presidentvalget i USAs historie. Kandidaten fra Det demokratiske parti, Franklin Pierce, gikk seirende ut av valgkampen og ble USAs 13. president.
Dette valget var på mange måter en reprise av valget i 1844. Den sittende presidenten var som i 1844 en Whig som hadde overtatt presidentembedet da den valgte presidenten døde. I dette tilfellet var det Millard Fillmore som overtok etter general Zachary Taylor, slik som Tyler hadde overtatt etter krigsveteranen Harrison i 1844. Også denne gang valgte Whigpartiet å ikke nominere den sittende presidenten, men valgte nok en gang en krigsveteran, general Winfield Scott. Demokratene valgte, som i 1844, en overraskende kandidat i Franklin Pierce, og Whigpartiets kampanje kjørte igjen på hvor ukjent denne kandidaten var. Nok en gang feilet denne strategien.
Pierce og hans visepresidentkandidat William R. King vant det som på den tiden var en av de klareste valgseirene, og slo Scott og Graham med 254 mot 42 valgmannsstemmer. Etter valget i 1852 skulle Whigpartiet snart opphøre, og det ble erstattet som demokratenes hovedmotstander av det nye Republikanske parti.
| Presidentvalget i USA i 1852 var det 17. presidentvalget i USAs historie. Kandidaten fra Det demokratiske parti, Franklin Pierce, gikk seirende ut av valgkampen og ble USAs 13. president.
Dette valget var på mange måter en reprise av valget i 1844. Den sittende presidenten var som i 1844 en Whig som hadde overtatt presidentembedet da den valgte presidenten døde. I dette tilfellet var det Millard Fillmore som overtok etter general Zachary Taylor, slik som Tyler hadde overtatt etter krigsveteranen Harrison i 1844. Også denne gang valgte Whigpartiet å ikke nominere den sittende presidenten, men valgte nok en gang en krigsveteran, general Winfield Scott. Demokratene valgte, som i 1844, en overraskende kandidat i Franklin Pierce, og Whigpartiets kampanje kjørte igjen på hvor ukjent denne kandidaten var. Nok en gang feilet denne strategien.
Pierce og hans visepresidentkandidat William R. King vant det som på den tiden var en av de klareste valgseirene, og slo Scott og Graham med 254 mot 42 valgmannsstemmer. Etter valget i 1852 skulle Whigpartiet snart opphøre, og det ble erstattet som demokratenes hovedmotstander av det nye Republikanske parti.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Eksterne lenker ==
Resultat etter fylke (county)
1852 Resultat stat for stat
How close was the 1852 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA i 1852 var det 17. presidentvalget i USAs historie. | 194,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_van_Rappard | 2023-02-04 | Oscar van Rappard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Nederlandske hekkeløpere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Jawa Timur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oscar Emile van Rappard (født 2. april 1896 i Probolinggo i Nederlandsk Østindia, død 18. april 1962 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller og friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Rappard var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Van Rappard deltok også på 110 meter hekk men ble utslått i den innledende runden.
| Oscar Emile van Rappard (født 2. april 1896 i Probolinggo i Nederlandsk Østindia, død 18. april 1962 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller og friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Rappard var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredjeplass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.
Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene.
Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.
Van Rappard deltok også på 110 meter hekk men ble utslått i den innledende runden.
== OL-medaljer ==
1920 Belgia - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar van Rappard – Olympedia
(en) Oscar van Rappard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oscar van Rappard – Transfermarkt
(en) Oscar van Rappard – FootballDatabase.eu
(en) Oscar van Rappard – EU-Football.info | Oscar Emile van Rappard (født 2. april 1896 i Probolinggo i Nederlandsk Østindia, død 18. | 194,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranveig_Eckhoff | 2023-02-04 | Ranveig Eckhoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske kulturjournalister', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sopraner'] | Ranveig Eckhoff (født 11. februar 1950 i Bærum) er en norsk operasanger (sopran) og kulturjournalist. Hennes operatiske virksomhet har omfattet Norge, såvel som Tyskland, Sverige og Italia.
| Ranveig Eckhoff (født 11. februar 1950 i Bærum) er en norsk operasanger (sopran) og kulturjournalist. Hennes operatiske virksomhet har omfattet Norge, såvel som Tyskland, Sverige og Italia.
== Liv og karriere ==
Eckhoff er datter av pianist og musikkjournalist Erik Holtermann Eckhoff (1920–2004) og journalist Liv Dyrhaug (1919–2011), og søster til Dagfinn Eckhoff og kunstadministratoren Audun Eckhoff.
Grunnleggende sangeropplæring fikk Ranveig Eckhoff i NRKs pikekor under Marie Foss' ledelse. I 1963 studerte hun med Ingeborg Vorbeck (1894–1983) og i 1965 med Gunvor Mjelva på Musikkonservatoriet i Oslo. I 1966 deltok hun i det svenske TV-programmet Hylands hörna. Samtidig gikk hun musikklinjen på Nissens Pikeskole der hun i Porgy and Bess ble instruert i Bess-rollen av den første Bess-tolker, Anne Brown, en oppsetning som også ble tatt på turné til Frankrike. Fra 1969 til 1973 gikk Eckhoff på Musikdramatiska skolan (Operahögskolan) i Stockholm, hun er den yngste som er tatt opp ved skolen. Videre studier tok hun ved Accademia Musicale di Chigiana i Siena og Britten-Pears Center for Advanced Musical Study i England.
Hun ble kjent ved Oscarsteatern i Stockholm med nesten to hundre fremførelser i hovedrollen Hanna Glawari i Den glade enke, der hun spilte med Jarl Kulle (1974–75). Debuten i hjembyen kom i 1975, før hun ble ansatt ved nasjonalteatret i Mannheim (1977). Hun var ved Teatro Sistina i Roma (1983) og turnerte i hele nord-Italia med musikalen Il Re del Circo - en musikal om P.T. Barnums liv der Eckhoff spilte Jenny Lind, mot de kjente italienske skuespillerne Massimo Ranieri og Octavia Piccolo - i tillegg til akrobater, klovner, andre artister og til og med dyr (84-85). Hun var også sentral Kåre Bjørkøy sentral ved Kirsten Flagstad-jubileet (1985) med turné til USA.
Hun var to år ved Theater Ulm (1986–88) mens hun hadde spredte opptredener for Drammen Teater og Den Norske Opera (1985–88), som Mimi i La Bohème, Violetta i La traviata og tittelrollen i Edvard Fliflet Bræins Anne Pedersdotter. Hun har også vært ved Theater des Westens i Berlin, og i Kaiserslautern som Ifgenia (Gluck) og i Den glade enke (1994). Siden 2010 har hun vært skribent for The Huffington Post.Eckhoff var tidligere gift med fotograf Morten Krogvold (1988-1995), som hun samarbeidet med om utstillinger og bokutgivelser, eksempelvis gav de ut reiseskildringen Italienske hemmeligheter (2002). Mellom 1968 og 1985 var hun samboer med Thorleif Schjelderup, og medvirket på hans filmproduksjoner.
== Utgivelser ==
Se digitaliserte bøker av Ranveig Eckhoff hos NasjonalbiblioteketI'll take you there (Norway Music Productions, 1986). Verker av Edvard Grieg og Øistein Sommerfeldt, arrangert av Bjørn Kruse
Mens månen stiger (1992).
Bingoplassen (1992). 17 min kortfilm av Pål Sletaune som Eckhoff koreograferte. Prisbelånt.
Ranveig Eckhoff (1994). Arie. Tiden forlag. [Roman fra operamiljøet. Oversatt til tysk som Sing, nachtigall, sing (Fischer, 1997)]
Italienske Hemmeligheter (Press, 2002). Reiseskildering. Med fotograf Morten Krogvold.
Sisters (2008). Oversettelse av amerikansk romanserie av C. B. Lessman.
== Se også ==
Eckhoff
== Referanser == | Ranveig Eckhoff (født 11. februar 1950 i Bærum) er en norsk operasanger (sopran) og kulturjournalist. | 194,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.