url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1971_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1971 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1971'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1971 i Helsingfors, Finland avholdt 10. og 11. august 1971.Ole Egil Reitan representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1971 i Helsingfors, Finland avholdt 10. og 11. august 1971.Ole Egil Reitan representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat.
== Rekord ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble satt ny mesterskapsrekord under konkurransen:
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
10. august
==== Heat 1 ====
Vind: -1.6 m/s
==== Heat 2 ====
Vind: -1.3 m/s
==== Heat 3 ====
Vind: -0.2 m/s
==== Heat 4 ====
Vind: 0 m/s
=== Semifinaler ===
11. august
==== Semifinale 1 ====
Vind: 0 m/s
==== Semifinale 2 ====
Vind: 0 m/s
=== Finale ===
11. august
Vind: -1.3 m/s
== Deltakende nasjoner ==
29 utøvere fra 18 nasjoner deltok i øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Gerhard Wucherer, | 195,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7482 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7482 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Fauske'] | Fylkesvei 7482 går mellom Sandnes i Sulitjelma og Jakobsbakken i Fauske kommune. Veien er 9,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 543.
| Fylkesvei 7482 går mellom Sandnes i Sulitjelma og Jakobsbakken i Fauske kommune. Veien er 9,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 543.
== Kommuner og knutepunkter ==
Fauske
Fagerli
FagerliFagerli kraftstasjonStordalveien
SoahkekryssetJakobsbakkveien
Endepunkt Jakobsbakken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7482
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 195,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayes%E2%80%99_teorem | 2023-02-04 | Bayes’ teorem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Teorem i sannsynlighet', 'Kategori:Teorem i statistikk'] | Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder .
Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning:
P
(
A
|
B
)
=
P
(
B
|
A
)
P
(
A
)
P
(
B
)
.
{\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.}
Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.»
| Bayes' teorem er innen sannsynlighetsteori og statistikk en beregningsmetode som angir betinget sannsynlighet, altså sannsynligheten for at noe inntreffer gitt en annen hendelse. Dette kan være basert på forkunnskaper om forhold som kan være relatert til hendelsen. For eksempel, hvis kreft er relatert til alder, kan man ved hjelp av Bayes teorem benytte en persons alder til å mer nøyaktig vurdere sannsynligheten for at de har kreft sammenlignet med vurderingen av sannsynligheten for kreft fremkommet uten kjennskap til personens alder .
Bayes' teorem er gitt ved følgende ligning:
P
(
A
|
B
)
=
P
(
B
|
A
)
P
(
A
)
P
(
B
)
.
{\displaystyle P(A|B)={\frac {P(B|A)\,P(A)}{P(B)}}.}
Bayes teorem er oppkalt etter pastor Thomas Bayes, som først ga en ligning som tillater nye bevis for å oppdatere tro i sitt An Essay towards solving a Problem in the Doctrine of Chances (1763). Det ble videreutviklet av Pierre-Simon Laplace, som først publiserte den moderne formuleringen i 1812 Théorie analytique des probabilités. Harold Jeffreys satte Bayes 'algoritme og Laplace's formulering på en aksiomatisk basis. Jeffreys skrev at «Bayes' teorem er for teorien om sannsynligheten som pythagorasetningen er for geometri.»
== Anvendelser ==
Et av de mange bruksområdene i Bayes' teorem er bayesisk inferens, en bestemt tilnærming til statistiske slutninger. Når det brukes, kan sannsynlighetene som er involvert i Bayes teorem ha forskjellige sannsynlighetstolkninger. Med den bayesiske sannsynlighetstolkningen uttrykker ordet hvordan en subjektiv grad av tro skal rasjonelt forandres for å ta hensyn til tilgjengeligheten av relaterte bevis. Bayesiske slutninger er grunnleggende for bayesian statistikk.
Et eksempel på bruk av Bayes-teoremet er ved diagnose av sjeldne sykdommer. Tenk at p prosent av befolkningen har sykdommen A. Hvis en diagnosetest er positiv med sannsynligheten 0,99 for en person som har sykdommen, og positiv med sannsynligheten 0,01 for en frisk person, sier Bayes-teoremet at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt person med et positivt testresultat har sykdommen A er lik
P
+
=
0
,
99
⋅
p
0
,
99
⋅
p
+
0
,
01
⋅
(
100
−
p
)
{\displaystyle P_{+}={\frac {0,99\cdot p\ }{0,99\cdot p+0,01\cdot (100-p)}}\,}
Hvis for eksempel 1 av 10 000 har sjukdommen A (p = 0,01), så blir P+ = 0,09.
== Referanser == | Thomas Bayes (født cirka 1702 i London, død 7. april 1761 i Royal Tunbridge Wells) var en engelsk matematiker, statistiker og presbyteriansk prest. | 195,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7408 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7408 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Rødøy'] | Fylkesvei 7408 går mellom Kila og Tryggestad i Rødøy kommune. Veien er 5,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 437.
| Fylkesvei 7408 går mellom Kila og Tryggestad i Rødøy kommune. Veien er 5,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 437.
== Kommuner og knutepunkter ==
Rødøy
831Fylkesvei 831 Kila
Kommunal vei fra Tryggestad til 831Fylkesvei 831 Vågenget (1,3 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7408
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7408 går mellom Kila og Tryggestad i Rødøy kommune. Veien er 5,4 km lang. | 195,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diagenese | 2023-02-04 | Diagenese | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Sedimentologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Diagenese er summen av alle fysiske, kjemiske og biologiske endringer, unntatt forvitring og metamorfose, som et sediment går gjennom etter avsetning.
| Diagenese er summen av alle fysiske, kjemiske og biologiske endringer, unntatt forvitring og metamorfose, som et sediment går gjennom etter avsetning.
== Referanser == | Diagenese er summen av alle fysiske, kjemiske og biologiske endringer, unntatt forvitring og metamorfose, som et sediment går gjennom etter avsetning.Lapidus, Dorothy Farris: Collins dictionary of geology. | 195,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7406 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7406 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Rødøy'] | Fylkesvei 7406 går mellom Vågaholmen dampskipskai og Einvollen i Rødøy kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 433.
| Fylkesvei 7406 går mellom Vågaholmen dampskipskai og Einvollen i Rødøy kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 433.
== Kommuner og knutepunkter ==
Rødøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7406
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerRegionale hurtigbåter (Nordland fylkeskommune) Arkivert 29. september 2018 hos Wayback Machine. | Fylkesvei 7406 går mellom Vågaholmen dampskipskai og Einvollen i Rødøy kommune. Veien er 1,1 km lang. | 195,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomgulv | 2023-02-04 | Mellomgulv | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fysiologi'] | Mellomgulvet (Diafragma, διάφραγμα, fra gresk dia mellom, gjennom og phragma gjerde) er en muskel hos pattedyr. Den er kuppelformet når den er relaksert, flat når den er spent. Mellomgulvet skiller brysthulen med hjerte og lunger fra bukhula med magesekk og tarmer. Mellomgulvet er nødvendig for normal respirasjon, det har også en viktig funksjon for å presse ut avføring.
Betegnelsen har to betydninger, der den første refererer til det muskuløse hvelvet som skiller bryst- og bukhulen, mens den andre refererer til enhver annen, anatomisk skillevegg. I sistnevnte tilfeller angis oftest den spesifikke betydningen i sammenstillingen, som for eksempel diafragma pelvis, «bekkendiafragma» på norsk.
Mellomgulvet er festet til ribbeinsbuen (arcus costalis) og til columna (festet til spissen av brystbeinet foran og til ryggraden bak og på begge sider til de nederste ribbeina). Det er en kuppelformet muskelvegg som skiller brysthulen fra bukhulen. Gjennom åpninger passerer bl.a. spiserøret, aorta og nedre hulvene. Brysthulen utvides ved hjelp av inspirasjonsmuskelene, hvorav mellomgulvet er den viktigste. Så lenge kroppen er i ro, skyldes 60-75% av ventilasjonen diafragmas arbeid. Når diafragma trekker seg sammen, avflates diafragmakuppelen slik at brysthulens volum blir større.
Å puste hovedsakelig ved å heve og senke mellomgulvet kalles abdominal respirasjon. | Mellomgulvet (Diafragma, διάφραγμα, fra gresk dia mellom, gjennom og phragma gjerde) er en muskel hos pattedyr. Den er kuppelformet når den er relaksert, flat når den er spent. Mellomgulvet skiller brysthulen med hjerte og lunger fra bukhula med magesekk og tarmer. Mellomgulvet er nødvendig for normal respirasjon, det har også en viktig funksjon for å presse ut avføring.
Betegnelsen har to betydninger, der den første refererer til det muskuløse hvelvet som skiller bryst- og bukhulen, mens den andre refererer til enhver annen, anatomisk skillevegg. I sistnevnte tilfeller angis oftest den spesifikke betydningen i sammenstillingen, som for eksempel diafragma pelvis, «bekkendiafragma» på norsk.
Mellomgulvet er festet til ribbeinsbuen (arcus costalis) og til columna (festet til spissen av brystbeinet foran og til ryggraden bak og på begge sider til de nederste ribbeina). Det er en kuppelformet muskelvegg som skiller brysthulen fra bukhulen. Gjennom åpninger passerer bl.a. spiserøret, aorta og nedre hulvene. Brysthulen utvides ved hjelp av inspirasjonsmuskelene, hvorav mellomgulvet er den viktigste. Så lenge kroppen er i ro, skyldes 60-75% av ventilasjonen diafragmas arbeid. Når diafragma trekker seg sammen, avflates diafragmakuppelen slik at brysthulens volum blir større.
Å puste hovedsakelig ved å heve og senke mellomgulvet kalles abdominal respirasjon. | Mellomgulvet (Diafragma, διάφραγμα, fra gresk dia mellom, gjennom og phragma gjerde) er en muskel hos pattedyr. Den er kuppelformet når den er relaksert, flat når den er spent. | 195,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giurgiu%E2%80%93Ruse-broen | 2023-02-04 | Giurgiu–Ruse-broen | ['Kategori:1954 i Romania', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Broer i Bulgaria', 'Kategori:Broer i Romania', 'Kategori:Broer åpnet i 1954', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Fagverksbroer', 'Kategori:Løftebroer', 'Kategori:Ruse', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Giurgiu–Ruse-broen (i kommunisttiden kjent som «Vennskapsbroen») er en løftebro i stål for fotgjengere, bil og jernbane over Donau. Broen går fra Ruse i Bulgaria til Giurgiu i Romania.Broen var inntil Calafat–Vidin-broen ble fullført, den eneste over Donau mellom Bulgaria og Romania. Den har to plan: ett for bil og ett for jernbane og fotgjengere. Et 85 m langt midtstykke kan løftes for at større skip skal kunne passere. Da broen ble åpnet i 1954 hadde byggingen pågått i to og et halvt år med støtte fra Sovjetunionen.
Fra 2007 er det ingen tollkontroll på broen da både Romania og Bulgaria er medlem av EU.
| Giurgiu–Ruse-broen (i kommunisttiden kjent som «Vennskapsbroen») er en løftebro i stål for fotgjengere, bil og jernbane over Donau. Broen går fra Ruse i Bulgaria til Giurgiu i Romania.Broen var inntil Calafat–Vidin-broen ble fullført, den eneste over Donau mellom Bulgaria og Romania. Den har to plan: ett for bil og ett for jernbane og fotgjengere. Et 85 m langt midtstykke kan løftes for at større skip skal kunne passere. Da broen ble åpnet i 1954 hadde byggingen pågått i to og et halvt år med støtte fra Sovjetunionen.
Fra 2007 er det ingen tollkontroll på broen da både Romania og Bulgaria er medlem av EU.
== Referanser == | Giurgiu–Ruse-broen (i kommunisttiden kjent som «Vennskapsbroen») er en løftebro i stål for fotgjengere, bil og jernbane over Donau. Broen går fra Ruse i Bulgaria til Giurgiu i Romania. | 195,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamagnetisme | 2023-02-04 | Diamagnetisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektriske og magnetiske felt i stoff', 'Kategori:Magnetisme'] | Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt. Diamagnetismen gjør at det oppstår et motsatt rettet magnetfelt (proporsjonal med den magnetiske flukstetthet) internt i materialet, hvorved magnetfeltet i materialet blir mindre enn det ville ha vært uten materialet. Dvs. materialet motvirker magnetfeltet.
Diamagnetisme skyldes de elektroner som beveger seg i orbitaler omkring materialets atomer. Når disse utsettes for et magnetfelt, påvirkes de av en kraft (Lorentzkraft), som dreier orbitalene så elektronenes bevegelse danner et magnetfelt, som er motsatt rettet det påtrykte. Dette er en konsekvens av Lenz' lov.
| Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt. Diamagnetismen gjør at det oppstår et motsatt rettet magnetfelt (proporsjonal med den magnetiske flukstetthet) internt i materialet, hvorved magnetfeltet i materialet blir mindre enn det ville ha vært uten materialet. Dvs. materialet motvirker magnetfeltet.
Diamagnetisme skyldes de elektroner som beveger seg i orbitaler omkring materialets atomer. Når disse utsettes for et magnetfelt, påvirkes de av en kraft (Lorentzkraft), som dreier orbitalene så elektronenes bevegelse danner et magnetfelt, som er motsatt rettet det påtrykte. Dette er en konsekvens av Lenz' lov.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Diamagnetisme», fra Store norske leksikon
«Paramagnetisme og diamagnetisme», video fra Khan Academy
== Se også ==
Paramagnetisme
Ferromagnetisme
Susceptibilitet
Meissner-effekten | Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt. Diamagnetismen gjør at det oppstår et motsatt rettet magnetfelt (proporsjonal med den magnetiske flukstetthet) internt i materialet, hvorved magnetfeltet i materialet blir mindre enn det ville ha vært uten materialet. | 195,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Believe_(Disturbed-album) | 2023-02-04 | Believe (Disturbed-album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Disturbed-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Believe er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Disturbed. Det ble utgitt 17. september 2002.
| Believe er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Disturbed. Det ble utgitt 17. september 2002.
== Sporliste ==
«Prayer» – 3:41
«Liberate» – 3:30
«Awaken» – 3:29
«Believe» – 4:27
«Remember» – 4:11
«Intoxication» – 3:14
«Rise» – 3:57
«Mistress» – 3:46
«Breathe» – 4:21
«Bound» – 3:53
«Devour» – 3:52
«Darkness» – 3:56
== Kilder ==
(en) Believe (Disturbed-album) på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Believe på Discogs
(en) Believe på MusicBrainz
(en) Believe på Spotify
(en) Believe på AllMusic | Believe er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Disturbed. Det ble utgitt 17. | 195,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diapir | 2023-02-04 | Diapir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Strukturgeologi'] | Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata.
Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles diapirisme.
Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass.Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus og på Uranus måne Miranda.
Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe.
| Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata.
Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles diapirisme.
Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass.Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus og på Uranus måne Miranda.
Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe.
== Referanser ==
== Se også ==
Geysir (geologi)
Hydrotermalgang
Leirvulkan
Salttectonikk
Konveksjon | Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. | 195,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Lu_Shouwang | 2023-02-04 | Francis Lu Shouwang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yichang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis Lu Shouwang (født 1966 i Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina, død 30. april 2011 i Wuhan) var katolsk biskop i bispedømmet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
| Francis Lu Shouwang (født 1966 i Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina, død 30. april 2011 i Wuhan) var katolsk biskop i bispedømmet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han tilhørte tujiafolket.
=== Prest ===
Han studerte ved presteseminaret i Wuhan og ble presteviet i 1991. Etter ett år i sognesjelesorgen begynte han selv å undervise ved seminaret i Wuhan. I 1999 ble han generalvikar for Yichang, og arbeidet i bispedømmets kurie. Da biskop Paul Francis Zhang Mingqian, som hadde ledet bispedømmet siden 1959, døde i juli 2005 i 88 års alder, falt administratorrollen til fader Lu.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet med pavelig mandat den 30. november 2007 med biskop Louis Yu Runchen av Hanzhong som hovedkonsekrator.
Han arbeidet for å hjelpe katolikker som måtte flytte på grunn av De tre kløfters demning, og med å benytte den økte turisttilstrømning til Yichang på grunn av demningen til å gjøre besøk i byens katolske kirker attraktivt og meningsfylt i evangeliseringssammenheng.De fleste av bispedømmets 30 000 katolikker bor på landet. Foruten hankinesere dreier det seg om troende tilhørende miao- og tujiaminoritetene. Bispedømmet har 21 prester hvorav 20 er unge (2007), seks seminarister og tolv nonner.Franske jesuittmisjonærer introduserte katolisismen til Yichang i 1661.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Louis Yu Runchen (1931-) *1986
Biskop Francis Lu Shouwang (1966-2011) *2007
== Referanser == | Francis Lu Shouwang (født 1966 i Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina, død 30. april 2011 i Wuhan) var katolsk biskop i bispedømmet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. | 195,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yiling | 2023-02-04 | Yiling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Yiling (kinesisk: 夷陵区, Yílíng Qū) er et distrikt i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 424 km² og teller 520 000 innbyggere.
| Yiling (kinesisk: 夷陵区, Yílíng Qū) er et distrikt i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 424 km² og teller 520 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yiling District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yiling (kinesisk: 夷陵区, Yílíng Qū) er et distrikt i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 424 km² og teller 520 000 innbyggere. | 195,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pontus_Wikner | 2023-02-04 | Pontus Wikner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske filosofer'] | Carl Pontus Wikner (født 19. mai 1837 på gården Kikerud i Valbo-Ryrs sogn, død 16. mai 1888 i Christiania) var en svensk filosof, dosent og lektor ved Uppsala universitet og professor i filosofi i Kristiania i 1884.
| Carl Pontus Wikner (født 19. mai 1837 på gården Kikerud i Valbo-Ryrs sogn, død 16. mai 1888 i Christiania) var en svensk filosof, dosent og lektor ved Uppsala universitet og professor i filosofi i Kristiania i 1884.
== Liv ==
Pontus Wikner kom fra fattige kår i grensetraktene mellom Dalsland og Bohuslän. Han var begavet og lærte å lese da han var tre og et halvt år. Da han var syv kastet han seg over den bibelske historie på tysk. Og noen år senere satt han fordypet over engelsk og latinsk grammatikk – av egen interesse og stort sett på egen hånd. Wikner giftet seg sommeren 1871 med barndomsvenninnen Ida Weinberg (1837–1910). De fikk to sønner, Ernst og Hugo.
Mot slutten av sitt liv skrev Wikner at han led av fire kroniske skavanker. En av dem – et forstørret hjerte – nevner han med en viss stolthet. Han døde i 1888, rett før han skulle fylle 51 år.
== Filosofi ==
Wikner var som filosof påvirket av filosofen Christopher Jacob Boström, men utformet en selvstendig filosofi, til dels i vitenskapelige skrifter, til dels i mer populærvitenskapelige skrifter, som er sjeldent velskrevet. Blant disse de siste hører en rekke filosofiske og religiøse foredrag, for eksempel Kulturens offerväsen, Narcissussagan i tillegg til historiske romaner påvirket av Rydbergs stil, som er kjent for sin tankerikdom, formskjønnhet og en varmt religiøs følelse: Min moders testamente, Mantegnas ängel. Wikner var et av medlemmene i det såkalte Namnlösa sällskapet. Han hadde en tydelig kristen tro. Wikners vemodsfylte, men evighetslengtende fortrøstningsfylte forfatterskap har hatt en vidstrakt og dyp innflytelse.
== Dagbøkene ==
Wikners dagbøker og private opptegnelser ble utgitt posthumt i 1971, etter at hans kone og barn var døde, i verket Psykologiska självbekännelser. I dagbøkene avsløres hans homofile legning. Det kommer også frem at han på slutten av 1860-tallet svermet for legen Anton Nyström som i 1919 foreslo å avkriminalisere homoseksualitet i Sverige. Nyström besvarte ikke Wikners dype følelser, og det er ingenting som tyder på at Nyström har hatt kjærlighetsforhold med menn.
Pontus Wikner ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård. 1902 ble et minnesmerke over ham innviet. En tale over Wikner ble holdt av J.A Eklund, senere biskop i Karlstad.
== Bibliografi (i utvalg) ==
Undersökningar om enhet och mångfald 1863 (avhandling)
Min moders testamente 1869
Uppsatser i religiösa ämnen 1871
Vill du blifva verkligen stor? 1871
Tankar och frågor inför menniskones son 1872
Mantegnas ängel 1877
Öppet sändebref till Teologisk tidskrift 1881
Tidsexistensens apologi 1888
Psykologiska självbekännelser 1971
== Referanser ==
== Kilder ==
[1] Karl Warburg: Svensk litteraturhistoria i sammandrag (1904) faksimil på Projekt Runeberg | Carl Pontus Wikner (født 19. mai 1837 på gården Kikerud i Valbo-Ryrs sogn, død 16. | 195,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Messner | 2023-02-04 | Heinrich Messner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Alpintrenere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Heinrich «Heini» Messner (født 1. september 1939 i Obernberg am Brenner) er en tidligere østerriksk alpinist.
Messner vant historiens første renn i verdenscupen. Dette ble også hans eneste seier. Han havnet på seierspallen 17 ganger og hadde 50 plasseringer blant de ti beste.
Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble, der han også ble nummer 3 i kombinasjonen og nummer fire i utfor. I VM 1970 i Val Gardena ble han nummer fire i storslalåm, og i OL 1972 i Sapporo tok han bronsemedaljen i utfor. Heini Messner vant fem østerrikske seniortitler i løpet av karrieren.
Heini Messner la opp som aktiv 33 år gammel, og slo seg inn på en trenerkarriere. I to år trente han det østerrikske damelandslaget med profiler som Annemarie Moser-Pröll, Monika Kaserer, Wiltrud Drexel, Brigitte Totschnig og flere andre toppalpinister.
| Heinrich «Heini» Messner (født 1. september 1939 i Obernberg am Brenner) er en tidligere østerriksk alpinist.
Messner vant historiens første renn i verdenscupen. Dette ble også hans eneste seier. Han havnet på seierspallen 17 ganger og hadde 50 plasseringer blant de ti beste.
Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble, der han også ble nummer 3 i kombinasjonen og nummer fire i utfor. I VM 1970 i Val Gardena ble han nummer fire i storslalåm, og i OL 1972 i Sapporo tok han bronsemedaljen i utfor. Heini Messner vant fem østerrikske seniortitler i løpet av karrieren.
Heini Messner la opp som aktiv 33 år gammel, og slo seg inn på en trenerkarriere. I to år trente han det østerrikske damelandslaget med profiler som Annemarie Moser-Pröll, Monika Kaserer, Wiltrud Drexel, Brigitte Totschnig og flere andre toppalpinister.
== Meritter ==
OL
Vinter-OL 1968: Bronse i storslalåm
Vinter-OL 1972: Bronse i utforNasjonale mesterskap
Østerriksk mester i utfor: 1961
Østerriksk mester i slalåm: 1964, 1965, 1966
Østerriksk mester i storslalåm: 1967
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heinrich Messner – Olympedia
(en) Heinrich Messner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinrich Messner – FIS (alpint)
(en) Heinrich Messner – ski-db.com | Heinrich «Heini» Messner (født 1. september 1939 i Obernberg am Brenner) er en tidligere østerriksk alpinist. | 195,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diopsid | 2023-02-04 | Diopsid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalsiummineraler', 'Kategori:Magnesiummineraler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Silikatmineraler'] | Diopsid er et vanlig silikatmineral som finnes i alle kalsium- og magnesiumrike bergarter. Mineralet inngår i pyroksen-ruppen og består av kalsiummagnesium-silikat CaMg[Si2O6]. Mineralet er hvitt (kalles da malakolitt), lysegrönt, eplegrønt eller gråvitt. Magnesiumionene (Mg2+) kan erstattes med jern (Fe2+) i alle proporsjoner og kalles da salitt. Om magnesium helt erstattes av jern kalles mineralet hedenbergitt CaFe[Si2O6]. Hedenbergitt er mørkegrønn til svartgrønn. Densiteten til diopsid varierer mellom 3,27 og 3,38 g/cm³ og for hedenbergitt mellom 3,5 og 3,6 g/cm³. Mineralet utmerkes av høy spaltbarhet i krystallens lengderetning, der vinkelen mellom spaltesidene 87° og 93°. Utmerkende er også avsondringen i parallelle plater, nesten vinkelrett mot krystallens lengderetning. Hardheten er 5-6 i Mohs hardhetsskala. Pulverfargen er hvit for diposid og grågrønn for hedenbergitt.
| Diopsid er et vanlig silikatmineral som finnes i alle kalsium- og magnesiumrike bergarter. Mineralet inngår i pyroksen-ruppen og består av kalsiummagnesium-silikat CaMg[Si2O6]. Mineralet er hvitt (kalles da malakolitt), lysegrönt, eplegrønt eller gråvitt. Magnesiumionene (Mg2+) kan erstattes med jern (Fe2+) i alle proporsjoner og kalles da salitt. Om magnesium helt erstattes av jern kalles mineralet hedenbergitt CaFe[Si2O6]. Hedenbergitt er mørkegrønn til svartgrønn. Densiteten til diopsid varierer mellom 3,27 og 3,38 g/cm³ og for hedenbergitt mellom 3,5 og 3,6 g/cm³. Mineralet utmerkes av høy spaltbarhet i krystallens lengderetning, der vinkelen mellom spaltesidene 87° og 93°. Utmerkende er også avsondringen i parallelle plater, nesten vinkelrett mot krystallens lengderetning. Hardheten er 5-6 i Mohs hardhetsskala. Pulverfargen er hvit for diposid og grågrønn for hedenbergitt.
== Funn i Norge ==
I Norge er diopsid funnet på en rekke lokaliteter:
Alta i Finnmark
Arendal i Aust-Agder
Bergen i Hordaland
Froland i Aust-Agder
Kragerø i Telemark
Mosjøen i Nordland
Sogndal i Sogn og Fjordane
Mo i Rana i Nordland
== Kilder ==
Erich Spicar: Mineral och bergarter. Ica bokförlag 1995. ISBN 91-534-1385-7, ss. 61 f.
Torgeir T. Garmo: Norsk steinbok: norske mineral og bergartar. Universitetsforlaget, 1995.
== Eksterne lenker ==
(en) Diopside – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel i Store norske leksikon | Diopsid er et vanlig silikatmineral som finnes i alle kalsium- og magnesiumrike bergarter. Mineralet inngår i pyroksen-ruppen og består av kalsiummagnesium-silikat CaMg[Si2O6]. | 195,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiqing | 2023-02-04 | Xiqing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Tianjin', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Xiqing (kinesisk: 西青区; pinyin: Xīqīng Qū) er et distrikt sørvest i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen er på 310 000, hvorav 240 000 utenfor storbyen og dens forsteder.
| Xiqing (kinesisk: 西青区; pinyin: Xīqīng Qū) er et distrikt sørvest i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen er på 310 000, hvorav 240 000 utenfor storbyen og dens forsteder.
== Historie ==
Xiqings kulturhistorie går tilbake til det midlere og senere Tang-dynastiets era. Under Song-dynastiet løp en stund grensen mellom Song- og Liao (Liao-dynastiet her. Under Ming-dynastiet var området delt mellom fylkene Jinghai og Wuqing. Under Qing-dynastiet var det regjert av Tianjin Fu. I 1912 ble hele strøket kalt Tianjin fylke, del av provinsen Zhili.
Etter 1949 fikk det en spesialstatus innen provinsen Hebei. I 1952 ble det del av Tianjin, og året etter fikk det navnet Xijiaoqu («vestlige forstad»). I 1992 ble det til distriktet Xiqing.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Liqizhuang (李七庄街道), Xiyingmen (西营门街道)Storkommuner:
Yangliuqing (杨柳青镇), Jingwu (精武镇), Zhangjiawo (张家窝镇), Wangwenzhuang (王稳庄镇), Zhongbei (中北镇), Xinkou (辛口镇), Dasi (大寺镇)
== Samferdsel ==
Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Xiqing. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou.
Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai.
Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | thumb|Familien Shis gårdsplass i Xiqing | 195,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diskordans | 2023-02-04 | Diskordans | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Stratigrafi'] | Diskordans eller ukonformitet er en gravlagt erosjonsflate som ligger mellom to berglag eller strata av forskjellig alder. Dette indikerer at sedimentavleiringen ikke skjedde sammenhengende. Bergartene over en diskordans er yngre enn bergartane under (med mindre berglagene har blitt snudd opp ned). En diskordans representerer en tid der det ikke ble bevart noe sediment i en region. Den lokale registreringen for tidsintervallet mangler og geologer må nytte andre spor for å finne informasjon om den geologiske historien til området. Tidsintervallet som mangler, kalles en hiatus.
Generelt har ofte det eldre laget vært utsatt for erosjon i tiden før det yngre laget ble lagt oppå, men uttrykket blir benyttet om alle slike sprang i sedimentære berglag.
Fenomenet vinkeldiskordans ble oppdaget av James Hutton, som fant dette i Jedburgh i 1787 og ved Siccar Point i 1788. Ved vinkeldiskordans står lagene i vinkel på hverandre, det har skjedd ved at det eldste laget er tiltet og erodert ned før det nye er avsatt horisontalt.
I Nordsjøen er det en stor ukonformitet ved overgangen til krittperioden (Base Cretaceous Unconformity, BCU), denne har dannet grunnlaget reservoarer i flere oljefelt.
| Diskordans eller ukonformitet er en gravlagt erosjonsflate som ligger mellom to berglag eller strata av forskjellig alder. Dette indikerer at sedimentavleiringen ikke skjedde sammenhengende. Bergartene over en diskordans er yngre enn bergartane under (med mindre berglagene har blitt snudd opp ned). En diskordans representerer en tid der det ikke ble bevart noe sediment i en region. Den lokale registreringen for tidsintervallet mangler og geologer må nytte andre spor for å finne informasjon om den geologiske historien til området. Tidsintervallet som mangler, kalles en hiatus.
Generelt har ofte det eldre laget vært utsatt for erosjon i tiden før det yngre laget ble lagt oppå, men uttrykket blir benyttet om alle slike sprang i sedimentære berglag.
Fenomenet vinkeldiskordans ble oppdaget av James Hutton, som fant dette i Jedburgh i 1787 og ved Siccar Point i 1788. Ved vinkeldiskordans står lagene i vinkel på hverandre, det har skjedd ved at det eldste laget er tiltet og erodert ned før det nye er avsatt horisontalt.
I Nordsjøen er det en stor ukonformitet ved overgangen til krittperioden (Base Cretaceous Unconformity, BCU), denne har dannet grunnlaget reservoarer i flere oljefelt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Unconformities – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Diskordans eller ukonformitet er en gravlagt erosjonsflate som ligger mellom to berglag eller strata av forskjellig alder. Dette indikerer at sedimentavleiringen ikke skjedde sammenhengende. | 195,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fuqing | 2023-02-04 | Fuqing | ['Kategori:119°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Fuqing (kinesisk: 福清; pinyin: Fúqīng) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Fuzhou.
Befolkningen var på 1 185 351 innbyggere i 1999, med selve byen Fuqing på 139 426 innbyggere.Språket fuzhouhua tales i området.
Fuqing kjernekraftverk er under bygging (2009) i byfylket.
| Fuqing (kinesisk: 福清; pinyin: Fúqīng) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Fuzhou.
Befolkningen var på 1 185 351 innbyggere i 1999, med selve byen Fuqing på 139 426 innbyggere.Språket fuzhouhua tales i området.
Fuqing kjernekraftverk er under bygging (2009) i byfylket.
== Administrative enheter ==
Fuqing består av syv subdistrikter, 17 storkommuner og to statsgårder:
Subdistrikter:
Yuping (玉屏街道), sentrum; Longshan (龙山街道); Longjiang (龙江街道); Yinxi (音西街道); Honglu (宏路街道); Shizhu (石竹街道); Yangxia (阳下街道);Storkommuner:
Haikou (海口镇); Chengtou (城头镇); Nanling (南岭镇); Yongtian (龙田镇); Jiangjing (江镜镇); Gangtou (港头镇); Gaoshan (高山镇); Shapu (沙埔镇); Sanshan (三山镇); Donghan (东瀚镇); Yuxi (渔溪镇); Shangjing (上迳镇);Cuo (厝镇); Jiangyin (江阴镇); Dongzhang (东张镇); Jingyang (镜洋镇); Yidu (一都镇);
Statsgårder:
Jiangjin for utenlandskinesere (江镜华侨农场); Dongge for utenlandskinesere (东阁华侨农场).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Fuqing (kinesisk: 福清; pinyin: Fúqīng) er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Fuzhou. | 195,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunitt | 2023-02-04 | Dunitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Magmatiske bergarter', 'Kategori:Stubber 2016-08', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Dunitt er en ultramafisk magmatisk bergart som består av over 90 prosent olivin.
| Dunitt er en ultramafisk magmatisk bergart som består av over 90 prosent olivin.
== Se også ==
Liste over bergarter | Dunitt er en ultramafisk magmatisk bergart som består av over 90 prosent olivin. | 195,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1860 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1860 | ['Kategori:1860 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1860'] | Presidentvalget i USA i 1860 var det 19. presidentvalget i USAs historie, og det dannet bakteppet for den amerikanske borgerkrigen. Nasjonen hadde blitt splittet på 1850-tallet rundt de enkelte staters rett til selvstyre og spørsmålet om slaveri. Konflikten toppet seg i 1860, og det tidligere dominerende Demokratpartiet ble delt inn i en nordlig og en sørlig fraksjon. Dette var også grunnen til at de stilte to kandidater til valget, Stephen A. Douglas fra den nordlige avdelingen og John C. Breckinridge fra den sørlige. Dette ga Abraham Lincoln og Det republikanske parti det forspranget de trengte, og Lincoln ble valgt til USAs 16. president.
I valgkampen ble både Lincoln og Douglas hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.» En sørstatsavis beskrev den 192 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann.»
| Presidentvalget i USA i 1860 var det 19. presidentvalget i USAs historie, og det dannet bakteppet for den amerikanske borgerkrigen. Nasjonen hadde blitt splittet på 1850-tallet rundt de enkelte staters rett til selvstyre og spørsmålet om slaveri. Konflikten toppet seg i 1860, og det tidligere dominerende Demokratpartiet ble delt inn i en nordlig og en sørlig fraksjon. Dette var også grunnen til at de stilte to kandidater til valget, Stephen A. Douglas fra den nordlige avdelingen og John C. Breckinridge fra den sørlige. Dette ga Abraham Lincoln og Det republikanske parti det forspranget de trengte, og Lincoln ble valgt til USAs 16. president.
I valgkampen ble både Lincoln og Douglas hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.» En sørstatsavis beskrev den 192 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann.»
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) United States presidential election, 1860 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Resultater stat for stat
Resultat etter fylke (counties)
How close was the 1860 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA i 1860 var det 19. presidentvalget i USAs historie, og det dannet bakteppet for den amerikanske borgerkrigen. | 195,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lixia | 2023-02-04 | Lixia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shandong'] | Lixia (kinesisk: 历下区; pinyin: Lìxià Qū) er et bydistrikt i provinsen Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Det har et areal på 100,89 km² og teller 583 500 innbyggere (2003).
| Lixia (kinesisk: 历下区; pinyin: Lìxià Qū) er et bydistrikt i provinsen Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Det har et areal på 100,89 km² og teller 583 500 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Lixia (kinesisk: 历下区; pinyin: Lìxià Qū) er et bydistrikt i provinsen Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. | 195,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanta | 2023-02-04 | Yanta | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi', "Kategori:Distrikter i Xi'an", 'Kategori:Sider med kart'] | Yanta (kinesisk: 雁塔区; pinyin: Yàntǎ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 152 km² og teller ca. 610 000 innbyggere.
Yanta («villgåspagode») heter slik fordi det er her at den kjente store villgåspagode (大雁塔; pinyin: Dàyàn Tǎ) ligger. | Yanta (kinesisk: 雁塔区; pinyin: Yàntǎ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 152 km² og teller ca. 610 000 innbyggere.
Yanta («villgåspagode») heter slik fordi det er her at den kjente store villgåspagode (大雁塔; pinyin: Dàyàn Tǎ) ligger. | Yanta (kinesisk: 雁塔区; pinyin: Yàntǎ Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 152 km² og teller ca. | 195,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7518 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7518 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Steigen'] | Fylkesvei 7518 går mellom Nordli og Dyping i Steigen kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 637.
| Fylkesvei 7518 går mellom Nordli og Dyping i Steigen kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 637.
== Kommuner og knutepunkter ==
Steigen
835Fylkesvei 835 Nordli
Endepunkt Dyping
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7518
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7518 går mellom Nordli og Dyping i Steigen kommune. Veien er 1,1 km lang. | 195,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xigu | 2023-02-04 | Xigu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Xigu (kinesisk: 西固区, pinyin: Xīgù Qū) er et distrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstad i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Xigu har et areal på 385 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2004).
| Xigu (kinesisk: 西固区, pinyin: Xīgù Qū) er et distrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstad i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Xigu har et areal på 385 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xigu (kinesisk: 西固区, pinyin: Xīgù Qū) er et distrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstad i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Xigu har et areal på 385 km² og teller ca. | 195,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emily_Machnow | 2023-02-04 | Emily Machnow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Emily «Emmy» Gunilla Machnow (født 1. september 1897 i Stockholm, død 23. november 1974 i Malmö) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Machnow vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Aina Berg, Jane Gylling og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
| Emily «Emmy» Gunilla Machnow (født 1. september 1897 i Stockholm, død 23. november 1974 i Malmö) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Machnow vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Aina Berg, Jane Gylling og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 100 meter fri damer Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emily Machnow – Olympics.com
(en) Emily Machnow – Olympic.org
(en) Emily Machnow – Olympedia
(en) Emily Machnow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Emily Machnow – Sveriges olympiske komité | Emily «Emmy» Gunilla Machnow (født 1. september 1897 i Stockholm, død 23. | 195,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carin_Nilsson | 2023-02-04 | Carin Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Carin Maria Nilsson (født 10. desember 1904 i Stockholm, død 20. desember 1999 i New Jersey i USA) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
| Carin Maria Nilsson (født 10. desember 1904 i Stockholm, død 20. desember 1999 i New Jersey i USA) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen.
Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 100 meter fri damer Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carin Nilsson – Olympics.com
(en) Carin Nilsson – Olympic.org
(en) Carin Nilsson – Olympedia
(en) Carin Nilsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Carin Nilsson – Sveriges olympiske komité | Carin Maria Nilsson (født 10. desember 1904 i Stockholm, død 20. | 195,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lampeskjerm | 2023-02-04 | Lampeskjerm | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Interiør'] | En lampeskjerm er fellesbenevnelse for flere varianter av avskjerming av lyskilder. Til daglig er det trolig innelampenes pynteskjermer som er best kjent.
Skjermer finnes imidlertid for all slags lamper, som gatelys, utebelysning forøvrig – samt til arbeids- og miljøbelysning.
Materialet kan variere fra glass og metall til tekstiler og papir på tre- eller ståltrådrammer. Bortsett fra innfesting av lyspunkt og eventuell strømføring, er det nesten bare brannvernhensyn som begrenser utformingen. Vanligvis er lamper for lyspærer avrundet i formene, mens lysstoffrør gir avlange skjermer.
Formålet med skjermer kan variere fra å spre lys på en behagelig måte, belyse arbeidsfelt og til å prege et miljø med dertil fargesatt tildekning av lyskretsen.
Utforming av lamper og skjermer har fulgt stil- og moteretningene innen byggekunst og møblering. Enkelte utforminger er blitt stående som «ikoner» tegnet av berømte designere. (Eksempel: PH I av den danske Poul Henningsen)
Ikke all belysning kalles lamper. Til rettet belysning brukes ofte lyskastere og spotlights med reflektorer.
| En lampeskjerm er fellesbenevnelse for flere varianter av avskjerming av lyskilder. Til daglig er det trolig innelampenes pynteskjermer som er best kjent.
Skjermer finnes imidlertid for all slags lamper, som gatelys, utebelysning forøvrig – samt til arbeids- og miljøbelysning.
Materialet kan variere fra glass og metall til tekstiler og papir på tre- eller ståltrådrammer. Bortsett fra innfesting av lyspunkt og eventuell strømføring, er det nesten bare brannvernhensyn som begrenser utformingen. Vanligvis er lamper for lyspærer avrundet i formene, mens lysstoffrør gir avlange skjermer.
Formålet med skjermer kan variere fra å spre lys på en behagelig måte, belyse arbeidsfelt og til å prege et miljø med dertil fargesatt tildekning av lyskretsen.
Utforming av lamper og skjermer har fulgt stil- og moteretningene innen byggekunst og møblering. Enkelte utforminger er blitt stående som «ikoner» tegnet av berømte designere. (Eksempel: PH I av den danske Poul Henningsen)
Ikke all belysning kalles lamper. Til rettet belysning brukes ofte lyskastere og spotlights med reflektorer.
== Eksterne lenker ==
(en) Lampshades – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lampshade – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En lampeskjerm er fellesbenevnelse for flere varianter av avskjerming av lyskilder. Til daglig er det trolig innelampenes pynteskjermer som er best kjent. | 195,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aina_Berg | 2023-02-04 | Aina Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Svenske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924'] | Aina Berg (født 7. januar 1902 i Göteborg, død 7. oktober 1992 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Berg vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Carin Nilsson og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny bronsemedalje på 4 x 100 meter fri sammen med Gurli Ewerlund, Wivan Pettersson og Hjördis Töpel.
| Aina Berg (født 7. januar 1902 i Göteborg, død 7. oktober 1992 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Berg vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Carin Nilsson og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny bronsemedalje på 4 x 100 meter fri sammen med Gurli Ewerlund, Wivan Pettersson og Hjördis Töpel.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 100 meter fri damer Sverige
1924 Paris - Bronse i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner Sverige
== Eksterne lenker ==
(en) Aina Berg – Olympics.com
(en) Aina Berg – Olympic.org
(en) Aina Berg – Olympedia
(en) Aina Berg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Aina Berg – Sveriges olympiske komité | Aina Berg (født 7. januar 1902 i Göteborg, død 7. | 195,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7514 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7514 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Steigen'] | Fylkesvei 7514 går mellom Nordskot og Saursfjord i Steigen kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 635.
| Fylkesvei 7514 går mellom Nordskot og Saursfjord i Steigen kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 635.
== Kommuner og knutepunkter ==
SteigenNordskotveien
Saursveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7514
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerRegionale hurtigbåter (Nordland fylkeskommune) Arkivert 29. september 2018 hos Wayback Machine. | Fylkesvei 7514 går mellom Nordskot og Saursfjord i Steigen kommune. | 195,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Gylling | 2023-02-04 | Jane Gylling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Visby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske svømmere', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1920'] | Jane Hilda Charlotta Gylling (født 6. april 1902 i Visby på Gotland, død 10. mars 1961 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Gylling vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
| Jane Hilda Charlotta Gylling (født 6. april 1902 i Visby på Gotland, død 10. mars 1961 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Gylling vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredjeplass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i svømming, 4 x 100 meter fri damer Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jane Gylling – Olympics.com
(en) Jane Gylling – Olympic.org
(en) Jane Gylling – Olympedia
(en) Jane Gylling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Jane Gylling – Sveriges olympiske komité | Jane Hilda Charlotta Gylling (født 6. april 1902 i Visby på Gotland, død 10. | 195,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Buffalo_Sabres-spillere | 2023-02-04 | Liste over Buffalo Sabres-spillere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ishockeyspillere for Buffalo Sabres'] | Dette er en liste over spillere som har spilt for Buffalo Sabres i National Hockey League (NHL). en inkluderer spillere som har spilt minst en kamp enten i sesongen eller sluttspillet. Denne listen inkluderer ikke spillere som bare har spilt med laget i før-sesongen.
Den 15. oktober 2008, hadde 35 keepere og 332 utespillere spilt en kamp med Buffalo Sabres siden laget ble med i NHL før 1970-1071 sesongen. Statistikken er komplett frem til 2007-08 sesongen
Syv tidligere Buffalo Sabres spillere er valgt inn i Hockey Hall of Fame: Dick Duff, Grant Fuhr, Clark Gillies, Dale Hawerchuk, Tim Horton, Pat LaFontaine og Gilbert Perreault. Dominik Hasek vant to Hart Memorial Trophies som MVP mens han spilte for klubben.
| Dette er en liste over spillere som har spilt for Buffalo Sabres i National Hockey League (NHL). en inkluderer spillere som har spilt minst en kamp enten i sesongen eller sluttspillet. Denne listen inkluderer ikke spillere som bare har spilt med laget i før-sesongen.
Den 15. oktober 2008, hadde 35 keepere og 332 utespillere spilt en kamp med Buffalo Sabres siden laget ble med i NHL før 1970-1071 sesongen. Statistikken er komplett frem til 2007-08 sesongen
Syv tidligere Buffalo Sabres spillere er valgt inn i Hockey Hall of Fame: Dick Duff, Grant Fuhr, Clark Gillies, Dale Hawerchuk, Tim Horton, Pat LaFontaine og Gilbert Perreault. Dominik Hasek vant to Hart Memorial Trophies som MVP mens han spilte for klubben.
== Tabellnøkkel ==
Fredet trøye/valgt til Hockey Hall of Fame Spilte for Sabres under 2008–09 sesongen
== Keepere ==
== Skaters ==
== Referanser == | Dette er en liste over spillere som har spilt for Buffalo Sabres i National Hockey League (NHL). en inkluderer spillere som har spilt minst en kamp enten i sesongen eller sluttspillet. | 195,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Wisl%C3%B8ff | 2023-02-04 | Finn Wisløff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Det medisinske fakultet (UiO)', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Finn Georg Brun Wisløff (født 24. august 1943) er en norsk lege og medisinsk forsker. Wisløff er professor II ved Universitetet i Oslo og overlege ved Hematologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Wisløff var dekan ved Det medisinske fakultet fra 2007 til 2010.
Wisløffs doktorgradsavhandling fra 1975 hadde tittelen «Studies on human lymphocyte cytotoxicity in vitro».
| Finn Georg Brun Wisløff (født 24. august 1943) er en norsk lege og medisinsk forsker. Wisløff er professor II ved Universitetet i Oslo og overlege ved Hematologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Wisløff var dekan ved Det medisinske fakultet fra 2007 til 2010.
Wisløffs doktorgradsavhandling fra 1975 hadde tittelen «Studies on human lymphocyte cytotoxicity in vitro».
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Finn Wisløff i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Finn Wisløff i BIBSYS
«Ny dekan på Medisin: – Noen graders kursendring» Arkivert 28. november 2006 hos Wayback Machine. i Uniforum 17. oktober 2006
Styre for Helse Sør-Øst RHF, pressemelding på regjeringen.no 21. mars 2007 | Finn Georg Brun Wisløff (født 24. august 1943) er en norsk lege og medisinsk forsker. | 195,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7508 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7508 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Veier i Steigen'] | Fylkesvei 7508 går mellom Storosen og Laukvika i Steigen kommune.
Krysset mot fv835 kalles også Korsvegen i kommunale papirer. Veien går langs Foldstranda og har fått navnet Follstrandvegen, men det er opprettet navnesak og navnet er ikke besluttet.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 631.
| Fylkesvei 7508 går mellom Storosen og Laukvika i Steigen kommune.
Krysset mot fv835 kalles også Korsvegen i kommunale papirer. Veien går langs Foldstranda og har fått navnet Follstrandvegen, men det er opprettet navnesak og navnet er ikke besluttet.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 631.
== Kommuner og knutepunkter ==
SteigenFoldstrandveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7508
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerhttp://www.steigen.kommune.no/getfile.php/3788099.1295.yxavptscff/Veinavn+tabell-Status+20-03-17.pdf | Fylkesvei 7508 går mellom Storosen og Laukvika i Steigen kommune. | 195,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1864 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1864 | ['Kategori:1864 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1864'] | I presidentvalget i USA i 1864, det 20. presidentvalget i USAs historie, ble Abraham Lincoln gjenvalgt som USAs president. Ved forrige valg stilte Lincoln for Det republikanske parti, denne gang stilta han for National Union Party som var et samarbeid mellom republikanerne og det som hadde vært den nordlige fraksjonen av det Det demokratiske parti. Hans motkandidat var hans tidligere toppgeneral i den amerikanske borgerkrigen, demokraten George B. McClellan.
Valget ble avholdt mens borgerkrigen ennå pågikk, og følgelig deltok ingen av statene som ble kontrollert av styresmakter som var lojale mot Amerikas konfødererte stater. Dette var første gang et valg hadde blitt avholdt midt i en borgerkrig i noe land.
| I presidentvalget i USA i 1864, det 20. presidentvalget i USAs historie, ble Abraham Lincoln gjenvalgt som USAs president. Ved forrige valg stilte Lincoln for Det republikanske parti, denne gang stilta han for National Union Party som var et samarbeid mellom republikanerne og det som hadde vært den nordlige fraksjonen av det Det demokratiske parti. Hans motkandidat var hans tidligere toppgeneral i den amerikanske borgerkrigen, demokraten George B. McClellan.
Valget ble avholdt mens borgerkrigen ennå pågikk, og følgelig deltok ingen av statene som ble kontrollert av styresmakter som var lojale mot Amerikas konfødererte stater. Dette var første gang et valg hadde blitt avholdt midt i en borgerkrig i noe land.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Eksterne lenker ==
(en) United States presidential election, 1864 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Resultat etter fylke (county)
1864 Resultat stat for stat
How close was the 1864 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | I presidentvalget i USA i 1864, det 20. presidentvalget i USAs historie, ble Abraham Lincoln gjenvalgt som USAs president. | 195,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigfrid_Lundberg | 2023-02-04 | Sigfrid Lundberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Personer fra Uppsala kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske syklister', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1920'] | Sigfrid Lundberg (født 15. februar 1895, død 19. mai 1979) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lundberg vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass lagkonkurransen over 175 kilometer bak Frankrike. De andre syklistene på det svenske laget var Ragnar Malm, Axel Persson og Harry Stenqvist.
| Sigfrid Lundberg (født 15. februar 1895, død 19. mai 1979) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lundberg vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass lagkonkurransen over 175 kilometer bak Frankrike. De andre syklistene på det svenske laget var Ragnar Malm, Axel Persson og Harry Stenqvist.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i sykling, lagkonkurranse Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sigfrid Lundberg – Olympedia
(en) Sigfrid Lundberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sigfrid Lundberg – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Sigfrid Lundberg – Sveriges olympiske komité
(en) Sigfrid Lundberg – ProCyclingStats
(en) Sigfrid Lundberg – Cycling Archives | Sigfrid Lundberg (født 15. februar 1895, død 19. | 195,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_futsal | 2023-02-04 | Eliteserien i futsal | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Futsal i Norge', 'Kategori:Sportsarrangementer i Norge', 'Kategori:Sportsserier'] | Eliteserien i futsal er den øverste divisjonen i norsk futsal for herrer. Serien er organisert av NFF, og ble opprettet i forkant av 2008/2009-sesongen under navnet Telekiosken Futsal Liga. Etter 2009/2010-sesongen har serien vært kjent som Eliteserien i futsal.
Eliteserien i futsal består av ti lag, som alle møter hverandre to ganger i løpet av sesongen, som strekker seg fra november til mars. Vinneren av eliteserien blir Norges representant i Mesterligaen påfølgende sesong, mens de to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon.
| Eliteserien i futsal er den øverste divisjonen i norsk futsal for herrer. Serien er organisert av NFF, og ble opprettet i forkant av 2008/2009-sesongen under navnet Telekiosken Futsal Liga. Etter 2009/2010-sesongen har serien vært kjent som Eliteserien i futsal.
Eliteserien i futsal består av ti lag, som alle møter hverandre to ganger i løpet av sesongen, som strekker seg fra november til mars. Vinneren av eliteserien blir Norges representant i Mesterligaen påfølgende sesong, mens de to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon.
== Lagene (2022/23) ==
== Historie ==
Det var 63 påmeldte lag i divisjon under eliteserienivå sesongen 2008-09. De ti beste lagene kvalifiserte seg for den første sesongen i elitenivå i futsal i Norge.
== Opprykk fra 1. divisjon ==
Det er åtte avdelinger i 1. divisjon i Norge, som er fordelt på følgende vis:
Tre avdelinger i region Øst
To avdelinger i region Sør
Én avdeling i region Vest
Én avdeling i region Midt
Én avdeling i region NordVinnerne fra hver avdeling i region Midt og Nord, i tillegg til lag nummer to og en i hver avdeling fra Øst, Sør og Vest – tilsammen 12 lag – er kvalifisert til nasjonalt sluttspill. De deles opp i to puljer på seks lag, der de to puljevinnerne rykker opp til eliteserien.
== Vinnere av eliteserien ==
2008/09 – Nidaros
2009/10 – KFUM Oslo
2010/11 – Vegakameratene
2011/12 – Vegakameratene
2012/13 – Vegakameratene
2013/14 – Vegakameratene
2014/15 – Grorud
2015/16 – Sandefjord
2016/17 – Sjarmtrollan
2017/18 – Sandefjord
2018/19 – Sjarmtrollan
2019/20 – Utleira
2020/21 – Utleira
2021/22 – Vesterålen
== Flest seriemesterskap ==
== Statistikk ==
== Flest sesonger i Eliteserien ==
Oppdatert etter 2021/22-sesongen
Listen inkluderer til og med 2021/22-sesongen.
== Eksterne lenker ==
Telekiosken Futsal Liga hos Norges Fotballforbund | | hovedkvarter = | 195,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arad | 2023-02-04 | Arad | ['Kategori:Pekere'] | Navnet eller begrepet Arad har flere betydninger:
Arad (Romania) – by i Romania
Arad (fylke) – fylke i Romania hvor ovennevnte by ligger
Arad (Israel) – by i Israel
Arad (Ungarn) – historisk grevskap i Ungarn
Arad (Iran) – landsby i Iran
Arad (Bahrain) – landsby i Bahrain | Navnet eller begrepet Arad har flere betydninger:
Arad (Romania) – by i Romania
Arad (fylke) – fylke i Romania hvor ovennevnte by ligger
Arad (Israel) – by i Israel
Arad (Ungarn) – historisk grevskap i Ungarn
Arad (Iran) – landsby i Iran
Arad (Bahrain) – landsby i Bahrain | Navnet eller begrepet Arad har flere betydninger: | 195,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7510 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7510 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Steigen'] | Fylkesvei 7510 går mellom Nordfold og Alvnes i Steigen kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 632.
| Fylkesvei 7510 går mellom Nordfold og Alvnes i Steigen kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 632.
== Kommuner og knutepunkter ==
SteigenNordfoldveien
Alvnesveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7510
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7510 går mellom Nordfold og Alvnes i Steigen kommune. | 195,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macarena_Simari_Birkner | 2023-02-04 | Macarena Simari Birkner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Argentinske alpinister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Río Negro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Macarena María Simari Birkner (født 22. november 1984 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. Fra 2000 til 2006 var hun Sør-Amerikas beste alpinist.
Hun har deltatt i alle disipliner i verdenscupen, og oppnådde verdenscuppoeng én gang, da hun ble nr. 20 i kombinasjonen i San Sicario i 2005.
| Macarena María Simari Birkner (født 22. november 1984 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. Fra 2000 til 2006 var hun Sør-Amerikas beste alpinist.
Hun har deltatt i alle disipliner i verdenscupen, og oppnådde verdenscuppoeng én gang, da hun ble nr. 20 i kombinasjonen i San Sicario i 2005.
== Internasjonale mesterskap ==
Under OL 2002 i Salt Lake City og OL 2006 i Torino var hun med Argentinas OL-tropp. Hennes beste resultat av i alt ni starter, er 17.-plassen i kombinasjonen i 2002. Fire ganger har hun deltatt i verdensmesterskap (St. Anton 2001, St. Moritz 2003, Bormio/Santa Caterina 2005 og Val-d’Isère 2009. Også i VM er det beste resultatet fra kombinasjonsøvelsen – en 21.-plass i St. Moritz 2003.
Hun er søster til alpinistene Cristian Javier Simari Birkner og María Belén Simari Birkner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Macarena Simari Birkner – Olympedia
(en) Macarena Simari Birkner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Macarena Simari Birkner – FIS (alpint)
(en) Macarena Simari Birkner – ski-db.com
Portrett av Macarena Simari Birkner Arkivert 8. juli 2007 hos Wayback Machine. (spansk) | Macarena María Simari Birkner (født 22. november 1984 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. | 195,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kit_Bond | 2023-02-04 | Kit Bond | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Guvernører i Missouri', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Senatorer fra Missouri', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christopher Samuel «Kit» Bond (født 6. mars 1939 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk advokat og republikansk politiker.
| Christopher Samuel «Kit» Bond (født 6. mars 1939 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk advokat og republikansk politiker.
== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Han har eksamen fra Deerfield Academy fra 1956, Princeton University fra 1960 og University of Virginia School of Law fra 1963. Han var ansatt hos Elbert Tuttle, daværende høyesterettsjustitiarius ved USAs ankedomstol for det 5. distrikt, 1963–1964, og praktiserte som advokat i Covington & Burling LLP i Washington, D.C. 1964–1967. Etter mange år som politiker er han fra 2011 tilbake som advokat i Thompson Coburn LLP.
== Politisk arbeid ==
I 1968 lyktes det ham nesten å bli innvalgt i Representantenes hus fra Missouris 9. distrikt. Bond var videre assisterende generaladvokat for John Danforth 1969–1970, og ledet avdelingen for forbrukerbeskyttelse, samt delstatens skatteinnkrever 1971–1973. I 1972, 33 år gammel, lyktes det ham i å bli valgt til guvernør for perioden 1973–1977. Bond er fremdeles den yngste guvernøren i delstatens historie, og var den første republikanske guvernøren i Missouri på 28 år. I 1976 tapte han overraskende med en knapp margin mot Joseph P. Teasdale, men ble senere valgt for perioden 1981–1985. Bond var senator for Missouri 1987–2011, og ledet Senatets komité for småbedrifter og entreprenørskap 1995–2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kit Bond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kit Bond hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Christopher Samuel «Kit» Bond (født 6. mars 1939 i St. | 195,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Olaf_Weider | 2023-02-04 | Bjarne Olaf Weider | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Ullensaker kommune'] | Bjarne Olaf Weider (født 17. november 1948 i Stavanger) er en norsk luthersk prest som fra 1999 har vært prost i Øvre Romerike prosti. Hans far var også prest, senere biskop Bjarne Odd Weider, så Bjarne Olaf bodde både i Hurdal og i Oslo før han selv begynte å studere teologi. Han ble cand.theol. på Menighetsfakultetet i 1973 og tok praktikum samme sted året etter. Deretter kom han til Bodø som bataljonsprest i Bodin leir før han var kapellan ved Bodø domkirke fra 1975 til 1977. Fra 1977 var han ti år sokneprest i Sørfold, men fra 1987 har han vært prest i Ullensaker og Hovin før han overtok prostestillingen på Jessheim.
Bjarne Olaf Weider har flere ganger vært nominert til biskop uten å bli utnevnt. I 2008 var han nominert til biskop i Møre bispedømme og han var også nominert til biskop i Sør-Hålogaland, et verv hans far hadde fra 1969 til 1982. | Bjarne Olaf Weider (født 17. november 1948 i Stavanger) er en norsk luthersk prest som fra 1999 har vært prost i Øvre Romerike prosti. Hans far var også prest, senere biskop Bjarne Odd Weider, så Bjarne Olaf bodde både i Hurdal og i Oslo før han selv begynte å studere teologi. Han ble cand.theol. på Menighetsfakultetet i 1973 og tok praktikum samme sted året etter. Deretter kom han til Bodø som bataljonsprest i Bodin leir før han var kapellan ved Bodø domkirke fra 1975 til 1977. Fra 1977 var han ti år sokneprest i Sørfold, men fra 1987 har han vært prest i Ullensaker og Hovin før han overtok prostestillingen på Jessheim.
Bjarne Olaf Weider har flere ganger vært nominert til biskop uten å bli utnevnt. I 2008 var han nominert til biskop i Møre bispedømme og han var også nominert til biskop i Sør-Hålogaland, et verv hans far hadde fra 1969 til 1982. | Bjarne Olaf Weider (født 17. november 1948 i Stavanger) er en norsk luthersk prest som fra 1999 har vært prost i Øvre Romerike prosti. | 195,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_juridiske_fakultet_(UiO) | 2023-02-04 | Det juridiske fakultet (UiO) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det juridiske fakultet (UiO)', 'Kategori:Rettsvitenskap i 1811', 'Kategori:Rettsvitenskapelige læresteder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1811'] | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, største og høyest rangerte institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Fakultetet har ansvar for det juridiske profesjonsstudiet som utdanner jurister, og som er det juridiske profesjonsstudiet med høyest opptakskrav og også blant studiene uansett fag med høyest opptakskrav i landet. I tillegg tilbyr fakultetet ulike mastergrader og studier i tilgrensende fag. Det juridiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene ved UiO, opprettet samtidig med universitetet i 1811. Det har faglige og historiske røtter i Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, som det deler mange tradisjoner med. Fakultetet holder til i Universitetsbygningene ved Karl Johans gate og Domus Juridica. Fakultetet ledes av dekan Ragnhild Hennum.
| Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, største og høyest rangerte institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Fakultetet har ansvar for det juridiske profesjonsstudiet som utdanner jurister, og som er det juridiske profesjonsstudiet med høyest opptakskrav og også blant studiene uansett fag med høyest opptakskrav i landet. I tillegg tilbyr fakultetet ulike mastergrader og studier i tilgrensende fag. Det juridiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene ved UiO, opprettet samtidig med universitetet i 1811. Det har faglige og historiske røtter i Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, som det deler mange tradisjoner med. Fakultetet holder til i Universitetsbygningene ved Karl Johans gate og Domus Juridica. Fakultetet ledes av dekan Ragnhild Hennum.
== Historie ==
Det juridiske fakultet ble etablert i 1811 som et av de fire opprinnelige fakultetene ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo fra 1939). Universitetet var i praksis en norsk videreføring av Danmark-Norges felles universitet, Københavns Universitet, og fulgte fra begynnelsen de studieordningene, reglementene og tradisjonene som gjaldt ved Københavns Universitet. Det juridiske embetsstudiet som ledet til graden cand.jur. ble innført ved Københavns Universitet i 1736 og videreført på grunnlag av den danske studieordningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
== Bygninger ==
Fakultetets aktiviteter er spredt. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate består av tre hovedbygninger: Domus Biblioteca («Vestbygningen»), Domus Media («Midtbygningen») og Domus Academica («Urbygningen»). Domus Media omfatter foruten deler av Det juridiske fakultet også Universitetets Aula, en populær konsertsal og Universitetes samlingssal for spesielle anledninger. Urbygningen fikk sitt navn etter et ur i et av vinduene vendt mot Karl Johans gate; dramatikeren Henrik Ibsen stanset alltid opp foran dette uret for å stille sitt eget lommeur på sin daglige spasertur fra hjemmet i Arbins gate til Grand Café. I Urbygningen finner man Gamle Festsal.
De tre gamle universitetsbygningene på Karl Johan er ikke store nok til å romme alle enhetene ved Det juridiske fakultet. Fakultetet leier derfor flere bygninger i Oslo sentrum. Viktigst er Domus Nova (tidligere Helserådets bygning) på St. Olavs plass, hvor blant annet hele Intitutt for kriminologi og rettssosiologi er plassert. Lokalene til Norsk senter for menneskerettigheter i Cort Adelers gate 30 i Vika er også innleid.
Grunnet plassmangelen leier fakultetet også undervisningslokaler i Oslo sentrum, først og fremst til forelesninger i Misjonssalen og Storsalen i Filadelfiakirken.
I 2009 startet Det juridiske fakultet prosessen med å samle fakultetet i ett bygg på Tullinløkka, og inngikk i 2011 dialog med Entra eiendom om et mulig leieforhold. I mars 2014 fikk Universitetsdirektøren fullmakt fra Universitetsstyret til å inngå leieavtale med Entra. Reguleringsplanen for hele Tullinkvartalet, som den nye bygningen inngår i, ble vedtatt 1. februar 2017. Grunnstenen til bygget ble lagt ned av statsråd Iselin Nybø, rektor Svein Stølen, ordfører Marianne Borgen og Entras direktør Arve Regland. Bygget ble tatt i bruk til studiestart i januar 2020, og har det offisielle navnet Domus Juridica.
== Organisering ==
Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyret fastsetter mål og strategier for forskning, undervisning, formidling, arbeidsmiljø og personalpolitikk. Styremedlemmene er valgte, med unntak for to representanter utnevnt av Universitetets rektor og lederen av Juridisk studentutvalg som er medlem ex officio. Fakultetets øverste leder er dekanen, som styrer innenfor de rammer Universitetsstyret, rektor og Fakultetsstyret setter. Den administrative ledelsen forestås i det daglige av fakultetsdirektøren.
=== Enheter ===
Fakultetet er delt inn i fire institutter og ett selvstendig senter:
Institutt for kriminologi og rettssosiologi (instituttleder: professor May-Len Skilbrei)
Institutt for offentlig rett (instituttleder: professor Inger Johanne Sand)
Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet (PluriCourts) (direktør: professor Geir Ulfstein)
Institutt for privatrett (instituttleder: professor John Asland)
Senter for rettsinformatikk (senterleder: professor Lee Andrew Bygrave)
Avdeling for forvaltningsinformatikk
Nordisk institutt for sjørett (instituttleder: professor Ola Mestad)
Senter for europarett (senterleder: professor Finn Arnesen)
Norsk senter for menneskerettigheter (senterleder: professor Gentian Zyberi)
== Studier ==
Antallet studenter tilknyttet fakultetet har de siste årene frem til 2020 ligget rundt 4200. Det er klart flest studenter på profesjonsstudiet i rettsvitenskap. Juridisk fakultet tilbyr også utdannelse innen kriminologi og rettsinformatikk, samt flere masterprogrammer. Ved siden av studiene foregår forskerutdanningen i et ph.d.-program.
== Se også ==
Liste over professorer ved Det juridiske fakultet (UiO)
Juridisk bibliotek
Universitetsbiblioteket i Oslo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ludvig Mariboe Benjamin Aubert: Historiske Oplysninger om det juridiske Fakultet ved det Norske Fredriks-Universitet. Særtrykk av Ugeblad for Lovkyndighed, 1870
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det odontologiske fakultet er Universitetet i Oslos avdeling for odontologi. Fakultetet utdanner studenter i tannlegestudier og i tannpleierstudier, og driver både grunnforskning og klinisk forskning knyttet til munnens helse. | 195,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Riegler_(alpinist) | 2023-02-04 | Claudia Riegler (alpinist) | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Newzealandske alpinister', 'Kategori:Personer fra Bezirk Salzburg-Umgebung', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claudia Riegler (født 16. juli 1976 i Ebenau) er en tidligere newzealandsk alpinist.
Da hun ikke ble tatt ut på det østerrikske landslaget, startet hun i verdenscupen for morens fødeland, New Zealand. Claudia Riegler kjørte utelukkende slalåm.
Allerede i den første sesongen (1994/95) tok hun verdenscuppoeng med en 11.-plass i Maribor og 13.-plass i Lenzerheide. I sesongen 1995/96 kom flere topplasseringer, før hun 10. mars 1996 tok karrierens første verdenscupseier i Narvik. Under VM 1996 i Sierra Nevada havnet hun like utenfor seierspallen på 4.-plass.
Karrierens beste sesong var vinteren 1996/97, da hun oppnådde fire enkeltseire i verdenscupen, og havnet på andreplass i slalåmcupen sammenlagt, bare slått av svenske Pernilla Wiberg.
Hun kjørte sitt siste verdenscuprenn i mars 2003. Hun er gift med den franske OL-vinneren i utfor fra 2006, Antoine Dénériaz.
| Claudia Riegler (født 16. juli 1976 i Ebenau) er en tidligere newzealandsk alpinist.
Da hun ikke ble tatt ut på det østerrikske landslaget, startet hun i verdenscupen for morens fødeland, New Zealand. Claudia Riegler kjørte utelukkende slalåm.
Allerede i den første sesongen (1994/95) tok hun verdenscuppoeng med en 11.-plass i Maribor og 13.-plass i Lenzerheide. I sesongen 1995/96 kom flere topplasseringer, før hun 10. mars 1996 tok karrierens første verdenscupseier i Narvik. Under VM 1996 i Sierra Nevada havnet hun like utenfor seierspallen på 4.-plass.
Karrierens beste sesong var vinteren 1996/97, da hun oppnådde fire enkeltseire i verdenscupen, og havnet på andreplass i slalåmcupen sammenlagt, bare slått av svenske Pernilla Wiberg.
Hun kjørte sitt siste verdenscuprenn i mars 2003. Hun er gift med den franske OL-vinneren i utfor fra 2006, Antoine Dénériaz.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Claudia Riegler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Claudia Riegler – Olympics.com
(en) Claudia Riegler – Olympic.org
(en) Claudia Riegler – Olympedia
(en) Claudia Riegler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claudia Riegler – New Zealands olympiske komité
(en) Claudia Riegler – FIS (alpint)
(en) Claudia Riegler – ski-db.com | Claudia Riegler (født 16. juli 1976 i Ebenau) er en tidligere newzealandsk alpinist. | 195,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Picard | 2023-02-04 | François Picard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Franske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Villefranche-sur-Saône', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Picard (født 26. april 1921, død 19. april 1996) var en fransk racerfører som deltok under et Formel 1-løp, Marokkos Grand Prix 1958. Han måtte bryte løpet etter at han kolliderte med Olivier Gendebien som hadde spunnet rett foran han, og Picard fikk såpass store skader at han aldri kunne kjøre igjen.
| François Picard (født 26. april 1921, død 19. april 1996) var en fransk racerfører som deltok under et Formel 1-løp, Marokkos Grand Prix 1958. Han måtte bryte løpet etter at han kolliderte med Olivier Gendebien som hadde spunnet rett foran han, og Picard fikk såpass store skader at han aldri kunne kjøre igjen.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = | 195,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_odontologiske_fakultet | 2023-02-04 | Det odontologiske fakultet | ['Kategori:Pekere'] | Det odontologiske fakultet kan vise til:
Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, nå en del av Det medisinsk-odontologiske fakultet | Det odontologiske fakultet kan vise til:
Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, nå en del av Det medisinsk-odontologiske fakultet | Det odontologiske fakultet kan vise til: | 195,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_klinisk_odontologi | 2023-02-04 | Institutt for klinisk odontologi | ['Kategori:Pekere'] | Institutt for klinisk odontologi kan vise til:
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø | Institutt for klinisk odontologi kan vise til:
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø | Institutt for klinisk odontologi kan vise til: | 195,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1974_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1974 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1974'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1974 fant sted i Roma, Italia med finale 3. september.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1974 fant sted i Roma, Italia med finale 3. september.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekord ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble ikke noen satt ny mesterskapsrekord under konkurransen.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
Forsøksheatene ble avholdt den 2. september.
==== Heat 1 ====
Vind: -1,2 m/s
==== Heat 2 ====
Vind: -2,5 m/s
==== Heat 3 ====
Vind: -0,6 m/s
==== Heat 4 ====
Vind: -1m/s
=== Semifinaler ===
Semifinalene ble avholdt den 3. september.
==== Semifinale 1 ====
Vind: 2 m/s
==== Semifinale 2 ====
Vind: 1,5 m/s
=== Finale ===
Finalen ble avholdt den 3. September.
Vind: -1,0 m/s
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | | sølv = Pietro Mennea, | 195,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Bell | 2023-02-04 | Arthur Bell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur Armstrong Bell (født 1899, død 23. februar 1963) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Arthur Armstrong Bell (født 1899, død 23. februar 1963) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Bell – Olympics.com
(en) Arthur Bell – Olympic.org
(en) Arthur Bell – Olympedia
(en) Arthur Bell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Bell – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Arthur Bell – FISA | Arthur Armstrong Bell (født 1899, død 23. februar 1963) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Hunter_(roer) | 2023-02-04 | Robert Hunter (roer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 25. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Sinclair Hunter (født 27. mars 1904, død 25. mars 1950) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Hunter vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Robert Sinclair Hunter (født 27. mars 1904, død 25. mars 1950) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Hunter vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Hunter – Olympics.com
(en) Robert Hunter – Olympic.org
(en) Robert Hunter – Olympedia
(en) Robert Hunter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Hunter – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Hunter – FISA | Robert Sinclair Hunter (født 27. mars 1904, død 25. | 195,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Langford | 2023-02-04 | William Langford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Frederick Langford (født 7. august 1896, død 21. januar 1973) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Langford vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| William Frederick Langford (født 7. august 1896, død 21. januar 1973) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Langford vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Langford – Olympics.com
(en) William Langford – Olympic.org
(en) William Langford – Olympedia
(en) William Langford – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Langford – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) William Langford – FISA | William Frederick Langford (født 7. august 1896, død 21. | 195,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Little | 2023-02-04 | Harold Little | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harold Boyd Little (født 27. juli 1893, død 1958) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Little vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Harold Boyd Little (født 27. juli 1893, død 1958) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Little vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Little – Olympics.com
(en) Harold Little – Olympic.org
(en) Harold Little – Olympedia
(en) Harold Little – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harold Little – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Harold Little – FISA | Harold Boyd Little (født 27. juli 1893, død 1958) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Smith_(s%C3%B8rafrikansk_roer) | 2023-02-04 | John Smith (sørafrikansk roer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Afrika', 'Kategori:Personer fra Germiston', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske roere'] | John Smith (født 12. januar 1990) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London.
Smith ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den sørafrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var James Thompson, Matthew Brittain og Sizwe Ndlovu.
Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 10 i firer uten styrmann.I 2017 ble Smith tildelt Ikhamanga-ordenen i sølv.
| John Smith (født 12. januar 1990) er en sørafrikansk roer som deltok i de olympiske leker 2012 i London.
Smith ble olympisk mester i roing under OL 2012 i London. Han vare med på den sørafrikanske båten som vant firer lettvekt menn foran Storbritannia og Danmark. De andre roerne på laget var James Thompson, Matthew Brittain og Sizwe Ndlovu.
Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 10 i firer uten styrmann.I 2017 ble Smith tildelt Ikhamanga-ordenen i sølv.
== OL-medaljer ==
2012 London – Gull i roing, firer lettvekt, menn Sør-Afrika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Smith – Olympics.com
(en) John Smith – Olympic.org
(en) John Smith – Olympedia
(en) John Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Smith – FISA | John David Smith (født 17. oktober 1898, død 29. | 195,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warren_Snyder | 2023-02-04 | Warren Snyder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Warren Bertram Snyder (født 2. mars 1903, død 27. mars 1957) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Snyder vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Warren Bertram Snyder (født 2. mars 1903, død 27. mars 1957) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Snyder vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Warren Snyder – Olympics.com
(en) Warren Snyder – Olympic.org
(en) Warren Snyder – Olympedia
(en) Warren Snyder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Warren Snyder – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Warren Snyder – FISA | Warren Bertram Snyder (født 2. mars 1903, død 27. | 195,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Publimetro_M%C3%A9xico | 2023-02-04 | Publimetro México | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 2006', 'Kategori:Gratisaviser', 'Kategori:Meksikanske aviser', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanskspråklige aviser', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Publimetro México er en meksikansk gratisavis. Den kom ut første gang den 18. mai 2006 i Mexico by, og ble til den første daglige gratisavisen som ble distribuert til et stort publikum med et opplag på omtrent 130 000 eksemplarer.
| Publimetro México er en meksikansk gratisavis. Den kom ut første gang den 18. mai 2006 i Mexico by, og ble til den første daglige gratisavisen som ble distribuert til et stort publikum med et opplag på omtrent 130 000 eksemplarer.
== Eksterne lenker ==
(en) Metro (newspaper) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Publimetro México er en meksikansk gratisavis. Den kom ut første gang den 18. | 195,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Taylor | 2023-02-04 | Norman Taylor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norman William Taylor (født 15. april 1899, død 14. desember 1980) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Taylor vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Norman William Taylor (født 15. april 1899, død 14. desember 1980) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Taylor vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norman Taylor – Olympics.com
(en) Norman Taylor – Olympic.org
(en) Norman Taylor – Olympedia
(en) Norman Taylor – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Norman Taylor – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Norman Taylor – FISA | Norman William Taylor (født 15. april 1899, død 14. | 195,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Wallace | 2023-02-04 | William Wallace | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1305', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1270', 'Kategori:Henrettede briter', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Renfrewshire', 'Kategori:Personer henrettet ved hengning, trekking og kvartering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotter', 'Kategori:Skottlands historie'] | William Wallace (født ca. 1271, død 23. august 1305) var en skotsk ridder som ledet sine landsmenn til motstand mot den engelske okkupasjonen av Skottland under regimet til kong Edvard I av England i løpet av den første perioden av Den skotske uavhengighetskrigen.
Wallace er kanskje den største av alle skotske helter, ofte beskrevet som «en av folket», i motsetning til en annen skotsk helt som Robert Bruce, en fransktalende adelsmann av normannerætt, og som i begynnelsen stadig inngikk kompromisser med England. Wallace avviste alle kompromisser og det ble til slutt hans ydmykende død.
William Wallace er den «Braveheart» som Mel Gibson portretterte i filmen med samme navn.
| William Wallace (født ca. 1271, død 23. august 1305) var en skotsk ridder som ledet sine landsmenn til motstand mot den engelske okkupasjonen av Skottland under regimet til kong Edvard I av England i løpet av den første perioden av Den skotske uavhengighetskrigen.
Wallace er kanskje den største av alle skotske helter, ofte beskrevet som «en av folket», i motsetning til en annen skotsk helt som Robert Bruce, en fransktalende adelsmann av normannerætt, og som i begynnelsen stadig inngikk kompromisser med England. Wallace avviste alle kompromisser og det ble til slutt hans ydmykende død.
William Wallace er den «Braveheart» som Mel Gibson portretterte i filmen med samme navn.
== Bakgrunn ==
William Wallace, den andre sønnen av tre til sir Malcolm Wallace, ble født i ca. 1271 (antagelig en gang mellom 1270 og 1276) i Skottland i byen Elerslie som i dag heter Elderslie. De historiske dokumentene om Huset Wallace er dessverre begrenset og tildels selvmotsigende. Noen historikere sier at han nedstammer fra en Richard Welshman (‘en fra Wales’) i tiden rundt Vilhelm Erobreren, mens andre har opphavet tilbake til en skotsk Wallace-familie fra Cragie.
Selv om de fleste historikere finner det sannsynlig at William Wallace kommer fra byen Elerslie, dagens Elderslie, er opphavet fortsatt omdiskutert. Det er ikke mindre enn seks grupper av Huset Wallace, og antageligvis kom William Wallace fra den mest berømte, Wallace av Elerslie. De øvrige er:
Wallace av Cairnhill
Wallace av Cessnock
Wallace av Cragie
Wallace av Kelly og
Wallace av RiccartonWallensis er latin, betyr en briton fra Strathclyde (som forble et uavhengig kongedømme inntil 1018), og rundt 1170 tok en Richard Wallensis landområdene Riccarton i Ayrshire og ble dermed Wallace av Riccarton. Deretter ble familien spredt i flere grupper. Skottlands historie er preget av ulike familier og krigene mellom dem. Jo mer land en familie la krav på, jo mektigere var den. Sir William Wallace gjenfinnes i Elerslie i Ayrshire som eksisterte i Kilmarnock helt fram til 1946. Forvirrende nok finnes det også en by med tilsvarende navn i Renfrewshire, men den byen som ikke lenger eksisterer i Kilmarnock er Wallaces mest sannsynlige fødested. Det kan nevnes at Huset Wallaces motto er Pro Libertate – som betyr For frihet.
William Wallaces far, sir Malcolm Wallace, var ridder og vassel til James Stewart, 5. High Steward av Skottland, men var ikke involvert i den skotske adelens politikk. Han eide et stykke land og levde et fredelig liv. Malcoms kone Margaret Craufurd kom fra Loudoun. Hun fødte ham tre sønner; Malcolm, William og John.
Wallace ble utdannet i fransk og latin av to onkler, begge prester. Det er antatt at han fikk deler av sin utdannelse som ung gutt ved Paisley Abbey. Poeten Blind Harry (ca. 1440–1492), som skrev det patriotiske diktet The Life and Heroic Actions of the Renowned Sir William Wallace, General and Governor of Scotland rundt år 1460, nevner ikke når Wallace reiste fra Skottland eller om Wallace hadde noen form for erfaring i krig eller kamp før året 1297.
=== Skottland på Wallaces tid ===
Ved tiden for Wallaces fødsel hadde kong Alexander III regjert i over tyve år. Hans styre hadde vært en periode av fred og økonomisk stabilitet. Han hadde med suksess forsvart landet mot engelsk krav om overkongedømme. I 1286 døde kong Alexander etter et fall fra hesten sin, og etterlot seg ingen arvinger. De skotske lordene erklærte Alexanders fire år gamle datterdatter Margaret, gjerne kalt «Jomfruen fra Norge», for dronning. På grunn av at hun bare var et barn ble det dannet en interimsregjering til å administrere Skottland inntil hun var blitt voksen.
Kong Edvard I av England utnyttet sjansen som den skotske ustabiliteten innbød til og fikk forhandlet fram Birgham-traktaten mellom England, Skottland og Norge hvor hans unge sønn Edvard ble forlovet med barnet Margaret av Norge. Traktaten lovte også den skotske adelstanden at Skottland skulle beholde sin status som en selvstendig nasjon. Men Margaret ble syk og døde i en alder av syv i 1290 på reisen fra Norge og til Skottland. Den unge piken ble et politisk offer i stormaktspillet mellom de tre Nordsjønasjonene Norge, Skottland og England. Øyeblikkelig trådte et antall skotske utfordrerer fram og krevde den skotske tronen.
For å unngå borgerkrig henvendte skottene seg til Edvard I av England og ba ham være en upartisk dommer til valget av ny konge. Den engelske kongen kom, men tvang skottene til å akseptere ham som overkonge som skulle avgjøre tvister i en vasselstat. Deretter valgte han John Balliol til skottenes neste konge og krevde deretter at denne skulle sverge troskap til ham. I mars 1296 fornyet Balliol sin troskapshetsed til kong Edvard, og på slutten av måneden stormet Edvards hær Berwick-upon-Tweed, blodslaktet den daværende skotske byen og drepte bortimot alle beboerne, selv de som søkte beskyttelse i kirkene.
I slaget ved Dunbar i Lothain i april 1296 gikk den engelske kongen av med seieren, i juli tvang han John Balliol til å abdisere ved slottet Kincardine. Edvard dro personlig til Berwick i august for formelt å kreve troskap fra rundt 2 000 skotske adlige (se Ragman-rullene). Skottland var da i praksis okkupert av England med engelske soldater på alle festninger.
Skottlands befolkning var ikke stor på slutten av 1200-tallet, kanskje opptil 500 000 innbyggere. Hovedandelen var gæliske, spesielt nord for Forth og Clyde, og sørvest. På Hebridene og de mest vestlige øyene, i Caithness og i Sutherland var de nordmenn av avstamming. I Lothian var de anglosaksere. Langs østkysten, i byene som Inverness, Elgin, Aberdeen, Perth, Montrose, Dundee, og Edinburgh var det kolonier av utenlandske handelsmenn og deres familier. De kom fra tyske hansabyer, nordmenn fra kongeriket Norge, franskmenn og nederlendere. Aberdeen var bortimot en flamsk enklave.
Skottland var ikke et sivilisert land i moderne forstand og slett ikke lett for England å okkupere. Skottland var dekket av store, mørke og nesten ugjennomtrengelige furuskoger hvor ulver og bjørner var en del av landskapet. Fjell med vann, lyng og myrer dekket mye av landet. Med unntaket av kongens egen hovedveg, via regis, var det få kjørbare veger som kunne frakte vogner med hjul, unntatt i sommermånedene. Transport foregikk stort sett via sjøvegen eller på hesteryggen. Det var få bruer og langt mellom dem. England kunne bare føre effektiv krig om sommeren mens det skotske landskapet var som skapt for desperate menn med behov for å finne tilfluktsteder.
== Den unge lovløse ==
Wallace vokste opp til å bli en stor og kraftig ung mann, og om opplysningene om at han strakte seg til rundt 2 meter høy er riktige var han på alle måter en fysisk gigant i en tid hvor gjennomsnittshøyden var 30 cm lavere. Han ble beskrevet som en bredskuldrete, langbeint skikkelse, sterke armer og med et vilt utseende. Ifølge poeten Blind Harrys episke dikt:
Large he was in length indeid. Thryd part that length in schuldrys braid was he.
(Stor han i lengde sannelig var. Tredjeparten den lengden i skuldrene bred var han.)I en alder av bortimot 17 var Skottlands lovlige konge, John Balliol, sendt i eksil og for å kunne regjere landet var Skottlands utvalgte Voktere nødt til å sverge troskap til den engelske kongen. Eden var uomtvistelig, med en tidsfrist og alle som unnlot ville bli straffet som en fiende av England. Ansvaret for å administrere eden i Ayrshire lå på sir Hugh Crauford (Crawford) som var 3. sheriff i Ayr. Hughs bror var Reginald Crauford og far til Margaret Crauford, gift med Malcolm Wallace og mor til William Wallace. En fetter av Wallace fra Huset Crawford, Ronald Crawford av Loundoun, skulle senere bli en støttespiller for både Wallace og Robert Bruce. Ett navn manglet på listen; sir Malcolm Wallace, og ettersom straffetiltak fra de engelske garnisonene i Ayr og Irvine var nødt til å falle med full tyngde på svigersønnen tok Reginald Craufurd sin datter og hennes sønner under sin beskyttelse.
Sir Malcolm og hans eldste sønn med samme navn flyktet nordover til Lennox. Sir Ranald sendte etterhvert datterens sønner William og John til Kilspindie i Carse of Gowrie hvor de ble beskyttet av en annen onkel, sannsynligvis en bror av moren. Onkelen var prest for sognet, og hensikten var at både William og John skulle få teologiske studier på en presteskole i Dundee. Det var her William ble kjent med John Blair, som ble en munk i benediktinerordenen, før han forlot klosteret for å bli kameratens skriftfar og våpenbror. Han ble også kjent med Duncan av Lorn og sir Neil Campbell av Lochawe som begge kom til i delta i det militære opprøret som William startet.
=== Hat mot England ===
Edvard I etterlot Skottland til sine folk da striden med Frankrike krevde hans fulle oppmerksomhet. Hans forakt for Skottland kom fram i en slengbemerkning: «Bon besoigne fait qy de merde se delivrer!» («Den som kvitter seg med dritt gjør en god jobb!»). Skottland var blitt pasifisert med minimale anstrengelser. For skottene var landet okkupert, situasjonen gikk mot innbyrdes krig hvor rivaliserende familier og byer viste muskler. Sir Malcolm Wallace kom tilbake sammen med sin eldste sønn, men på slutten av 1291 ble sir Malcolm dratt inn i en mindre knuffing ved Loudoun Hill i Irvine. En engelsk ridder ved navn Fenwick drepte ham da han nektet å vise respekt for den engelske kongen. William var da rundt 19 år og forlot kirkeskolen med et opplagt hat mot England.
Ifølge Blind Harry kom Wallace i en konflikt med en arrogant engelskmann ved navn Selby og slo ham i hjel. Han flyktet fra Dundee som en fredløs. Senere fortelles det at han fisket ved Irvine Water og da to engelske soldater krevde fangsten hans drepte han dem også. Rett etter sendte myndighetene ut en etterlysning på hans arrest. Blind Harry har skrevet mange slike historier. For engelskmennene var Wallace bare enda en lovløs, men for skottene begynte navnet hans å få en legendarisk klang.
Wallaces drivkraft synes å ha vært en absolutt kjærlighet til hjemlandet og en tilsvarende betingelsesløs krav om skotsk uavhengighet. I realiteten var han en rendyrket geriljasoldat (eller fra engelsk synsvinkel en terrorist), dedikert til ødeleggelsen av engelske garnisoner og å drepe engelske soldater hvor han kunne. Med seg fikk han en gjeng med disiplinerte, harde tilhengere hvor mange var nære slektninger. Fetrene Adam, Richard og Simon Wallace; nevøene Edward Little og Tom Halliday; onkelen Patrick Auchinleck av Gilbank og en annen fetter fra morsiden, William de Crauford.
Wallace må ha hatt, ifølge historikeren Magnus Magnusson, alle de egenskaper den fødte leder trengte; karisma, mot, besluttsomhet, fantasi, evnen til å inspirere og en formidabel fysisk tilstedeværelse.
=== Mot full krig med England ===
Blind Harry har påstått at i mai 1297 utryddet Wallace en hel engelsk garnison og ikke bare drepte sir William Heselrig, den engelske sheriffen i Lanark, men også parterte og delte opp liket hans. Etter sigende oppsto blodrusen i trangen for hevn på drapet av en Marion Braidfute fra Lamington, en ung pike som Wallace var hemmelig gift med. Nyheten om at Wallace hadde massakrert garnisonen sendte sjokkbølger mot London. I den engelske rettssaken mot Wallace i 1305 ble denne hendelsen ført som bevis og han ble anklaget for å ha angrepet, myrdet og «i forakt for kongen, kuttet sheriffens kropp opp i småbiter». Ifølge engelske kilder synes denne hendelsen å ha vært utløsningen for et generelt opprør mot England.
Det offisielle opprøret, som i ettertid huskes som det aristokratiske opprøret, ble ledet av to tidligere voktere, James Stewart (the Steward) og Robert Wishart, biskopen i Glasgow, og en annen involvert var Robert Bruce, den unge jarlen av Carrick. Aristokratenes opprør ebbet ut i en ydmykende overgivelse da en engelsk styrke ledet krysset grensen i juli og omringet opprørernes leir ved Irvine på kysten av Ayrshire. Etter forhandlinger overga de seg den 7. juli 1297 uten et sverdslag.
Mer betydningsfullt var et fullt opprør i nord hvor unge Andrew Murray (de Morey) erobret festning etter festning (Urquhart, Inverness, Elgin og Banff) og hadde tatt kontrollen over områdene Moray og Aberdeenshire. Øyensynlig var Andrew Murray en kraftig inspirasjon for en mann av Wallaces kaliber og han forflyttet seg nordover med en kavalerigruppe av håndplukkede menn. I Scone, Perthshire sitter den engelske justitiarius, William de Ormesby. I møte med Wallace flyktet de Ormesbys hæravdeling og han selv til Edinburgh for å slå alarm. Engelskmennene armerte seg bak festningsmurene mens skotske opprører rådet over landskapet. I England er kong Edvard I fortsatt opptatt med forberedelsene til krigføringen mot Frankrike. Han instruerte to av sine veteraner, John de Warenne, 7. jarl av Surrey og finansrådmann for Skottland, Hugh Cressingham, til å knuse opprøret og legge Skottland under den engelske hælen.
Wallace beleiret Dundee Castle da nyheten om at en enorm engelsk hærstyrke var på veg nordover. Han avbrøt øyeblikkelig beleiringen og sendte en beskjed til Andrew Murray om at opprørerne måtte møtes og slå seg sammen. Murray var enig. Dette historiske møtet er ikke dokumentert, men de to hæravdelingene kom sammen ved Stirling for å vente på engelskmennenes overveldende hær.
== Kampen ved Stirling Bridge ==
Wallace gikk hardt ut mot den engelske frontlinjen på 5 400 mann, og hans tilintetgjørelse av dem inspirerte de øvrige skottene til å slåss. Den 11. september 1297 oppnådde Andrew Murray og hans kaptein Wallace full seier ved Stirling Bridge.
Selv om skottene var undertallige maktet de jage den profesjonelle engelske armen på 300 kavalerister og 10 000 infanterister. Engelskmennene gikk på en katastrofe da de krysset over på nordsiden av elven. Den trange broen sørget for at kun få soldater kunne komme seg over broen samtidig, sannsynligvis kun tre i bredden. Skottene ventet inntil halvparten var over på nordsiden før de angrep og spredte kaos i de engelske rekkene. Etterhvert som de øvrige kom over broen ble de slaktet ned. Mens engelskmennene i de fremste rekkene forsøkte å trekke seg tilbake, presset de bakenfor på. Det store presset på broen ble for stort, den kollapset og enda flere engelske soldater falt i elven og druknet.
På samme tid hadde en annen del av den skotske hæren vadet over elven lengre oppe. Mens engelskmennene var fordelt på begge sider av elven angrep skottene fra to sider. John de Warenne, jarlen av Surrey, kunne bare hjelpeløs se på at på at hæren enten druknet i den dype elven Forth eller ble hakket i småbiter innen en time var gått. Hugh Crossingham krysset broen som de første av de engelske ridderne og var blant de første som stupte. Da han innså at han var fortapt red han mot den massive veggen av skotske spyd, ble dradd ned fra hesten og slaktet. Ifølge den engelske Lanecost Chronicle ble kroppen hans flådd og skinnet benyttet til å kle Wallaces' sverdhylster.
Den skotske seieren var overveldende og hvor England etterlot hundre døde riddere og fem tusen døde fotsoldater. Senere feiret Wallace serien ved å lede en stor og ustyrlig hæravdeling inn i Northumbria og Cumbria i en orgie av plyndring og herjing, inkludert klosteret Lanercost Priory i nærheten av Carlisle, og kun en hard snøstorm jagde skottene tilbake.
Da Wallace kom tilbake fra slaget ved Stirling Bridge ble han adlet av Robert Bruce og samtidig gjort til «Vokter av kongedømmet Skottland og Leder av dens armeer». Derimot var det et tungt tilbakeslag at Andrew Murray, den sannsynlige taktikeren av de to, døde tre måneder senere fra sine skader fra slagmarken.
== Kampen ved Falkirk ==
1. april 1298 invaderte engelskmennene en farm ved Roxburgh, de plyndret Lothian og tok noen festninger, men greide ikke å tvinge sir William Wallace til kamp. Skottene brukte den brente jords taktikk og den engelske hæren hadde lav moral og lite mat. Wallace hadde arrangert sine spydsoldater i fire ‘schiltrons’, runde, pinnsvin-aktige formasjoner omgjerdet av en defensiv vegg av trepåler.
De engelske hadde fordeler ved at de kunne angripe med kavaleri og gjøre store skader på de skotske bueskytterne. De skotske ridderne rømte og kong Edvards soldater angrep de skotske hærformasjoner. Det er uklart om det var infanteriet eller kavaleriet bakenfra som var den avgjørende faktor, men uansett ble det åpninger i de skotske formasjonene og engelskmennene utnyttet disse for knuse den gjenværende motstanden. Skottene tapte mange soldater, men Wallace greide å flykte, skjønt hans egen stolthet og hans militære omdømme og rykte dalte kraftig.
I september 1298 besluttet Wallace å fratre sin stilling som leder for de skotske styrkene til fordel for Robert Bruce, jarlen av Carrick, og John «Sorte» Comyn av Badenoch (inngiftet med John Balliol). Bruce klarte å komme til en ‘forståelse’ med kong Edvard i 1302. Wallace hadde tidligere avvist alle forsøk på fred med England.
Isteden tilbrakte han en tid i Frankrike, tilsynelatende på en diplomatisk reise, men hans virkelige hensikter er ukjente. William Wallace forlot Skottland i august 1299. For å unngå engelskmennene reiste han nordover via Orknøyene, hvor han kom innenfor territoriet til kongeriket Norge og kong Håkon V Magnusson, seilte langs Norge, var kanskje i land i Norge, og ankom Frankrike utpå høsten i 1299. Et brev fra kong Edvard ber kong Filip IV av Frankrike om å holde på Wallace der han er. Brevet ser ikke ut til å ha gjort stort inntrykk på den franske kongen for han skriver til sin representant ved hoffet til pave Bonifacius VIII og instruerer ham til å assistere «vår kjære ridder William le Walois av Skottland» på veg til å besøke Roma.
== Tilfangetagelse og henrettelse ==
Wallaces siste militære aksjon skjedde ved Earnside i september 1304. Kong Edward I var besatt av å få Wallace eliminert. Han hadde kostet penger, mannskap, materiell og hans fortsatt eksistens var en vedvarende ydmykelse. Alle de betydningsfulle skotske lederne hadde underkastet seg den engelske kongen, unntatt Wallace. Det ble gitt ordre om at John Stewart, John de Souldes og Ingram de Unfraville ikke ville være under kongens beskyttelse om ikke Wallace ble gitt opp. Også John Comyn, Alexander Lindsay, og David Graham ble beordret til å fremskaffe Wallace innen tyve dager etter julaften og overgi ham til den engelske kongen.
I slutten av 1304 var Wallaces dager talte, men han unngikk å bli tatt til fange inntil 5. august 1305. Prisen på hans hode ble satt til 300 merker og det var en betydelig sum for folk flest, men til deres ære var det ingen som innløste den. Wallace var en fredløs som skjulte seg i huler og skogsområder med kun en håndfull trofaste ved sin side mens nettet om ham ble strammet tettere.
Den historiske rollen som quisling falt på en adelsmann, John de Menteith, en skotsk baron i Dumbarton, et medlem av Huset Stewart, hadde gått fra å være en opprør til en vasall av den engelske kongen. Mytene vil ha det til at det var Jack Short, en av Wallaces egne menn, som forrådte ham til Menteith, men i engelske opptegnelser er det kun listet 40 merker til en «spion» for å ha gjenkjent Wallace. Den 3. august ble Wallace lurt til et isolert hus i skogen utenfor nåværende Robroyston og overmannet. Han ble ført til Dumbarton Castle (hvor hans berømte sverd ble oppbevart i 600 år), og de menn som hadde pågrepet ham mottok 100 merker. For Menteiths andel mottok han 151 pund og fikk bevilget landområder. Fra Dumbarton ble Wallace ført i jern til Carlisle og derfra ført på en 17 dagers triumfferd sørover og vist fram i hver eneste by inntil fangetransporten var framme i London.
=== Anklaget ===
I Westminster Hall ble han kronet med krans av eikeblader for å fortelle at han var «en konge av tyver» og den 23. august 1305 ble han formelt anklaget for forræderi, foruten mord, plyndring og ødeleggelser av eiendommer, brannstifting, helligbrøde, massakre, og «uhyggelige uhyrligheter» av alle typer. Det var ikke en rettssak slik nåtiden kjenner det, men det synes som om Wallace sa seg enig de fleste anklagene unntatt forræderi:
«Jeg kan ikke være en forræder for jeg har aldri gitt Ham min troskap. Han var aldri mitt overhode, Han mottok aldri min ed, og så lenge det er liv i denne forfulgte kroppen, vil Han heller aldri motta den. Til de andre punktene som jeg er anklaget av, jeg frivillig innrømmer dem alle».
Offisielt var den fraværende John Balliol Wallaces konge, men Wallace ble uansett erklært for skyldig og dømt til døden ved hengning, trekking og kvartering.
Den 23. august 1305 etter rettssaken ble Wallace fjernet fra rettssalen, kledd naken og slept av hester til Smithfield Market, hvor han ble hengt, trukket og kvartert. Hodet ble plassert på en stake ved London Bridge hvor han senere fikk selskap av broren John Wallace og sir Simon Fraser. Hans lemmer ble vist fram til folk, hver for seg, i Newcastle, Berwick, Stirling og Perth.
En minneplakett står på veggen av St. Bartholomews hospital nær stedet av hans avrettelse i Smithfield. Skotske patrioter og andre interesserte besøker ofte stedet og legger blomster der.
=== Symbolet ===
Edvard I av England mente å fjerne et problem, men isteden skapte han en martyr. William Wallace ble et symbol for skottene og hans død inspirerte dem til ytterligere innsats mot engelskmennene.
Majoriteten av den skotske adelsstanden var av normannisk bakgrunn, og mange av dem eide eiendommer på begge sider av grensen Skottland-England, og var ofte også strategisk inngiftet i innflytelsesrike engelske familier. Wallace var andre sønn av en ridder av lavere grad, uten egne eiendommer. Hva som skiller Wallace fra det skotske adelen var at han var en sann patriot som sannsynligvis trodde helt og fast på skotsk uavhengighet, og han nektet standhaftig å bøye seg for den engelske kongen. Han kjempet ikke for egne fordeler, slik Comyn eller Bruce gjorde, men for Skottlands legitime konge.
=== I litteratur og på film ===
En betydelig mengde historiske verk er skrevet om Wallace, men de mange populære fortellinger er stort sett basert på den heroiske diktet til Blind Harry fra 1400-tallet. Historikere er enten uenige i store deler av det episke diktet eller avviser alt.
Diktet «Barns of Ayr» beskriver en hendelse da 360 skotske adelsmenn, ledet av Wallaces onkel, sir Ranald Craufurd, ble omringet av engelskmennene ved en konferanse. Etter at alle hadde passert gjennom en trang passasje kom et rep ned og rundt halsen hans og hengte ham. I virkeligheten har dette aldri skjedd. Blind Harry feiltolket en linje fra et tidligere dikt om Robert Bruce. Hendelsen blir likevel benyttet i filmen Braveheart.
På 1800-tallet skrev sir Walter Scott om Wallace i boken Exploits and Death of William Wallace, the ‘Hero of Scotland’ og Jane Porter skrev en romantisk versjon av Wallace-legenden i The Scottish Chiefs i 1810.
Nigel Tranter forfattet en roman ved tittelen The Wallace, publisert i 1996. Historikerne har vurderte den til å være betydelig mer sannferdig enn tidligere litterære forsøk.
Det mest kjente beskrivelsen av William Wallaces liv er den amerikanske filmen fra 1995, Braveheart, regissert av hovedrolleinnehaver Mel Gibson, og skrevet av Randall Wallace. Filmen har blitt kritisert for betydelige historiske feil, men var en suksess kommersielt og hos kritikerne, og den vant fem Oscar-priser.
=== 700-årsminnet for Wallaces henrettelse ===
Da man markerte 700-årsminnet hadde en del skotske katolikker i flere år arbeidet for å få åpnet en helligkåringssak for Wallace. Det ble pekt på likheter mellom Wallace og Jeanne d’Arc, som ble helligkåret i 1920. Kardinal Thomas Winning hadde sympati for dette, men det ble påpekt at det er et krav for en helligkåringssak at det finnes en religiøs kult omkring personen, det vil si at det finnes en del personer som ærer ham som helgen uten at det ligger politiske motiver bak. Dette har man ikke kunnet påvise i forbindelse med Wallace, og så langt er det derfor ikke startet noen formell granskning.
I 2005 var 700 år siden Wallace ble henrettet, hans sverd ble stilt ut på en utstilling i New York under feiringen av Tartan Week. Det var første gang det 2,5 kg tunge sverdet forlot Skottland. At en del historikere tviler på at det i virkeligheten er Wallaces sverd betyr nok mindre. Historie er hva man gjør den til.
En symbolsk begravelse med en tom kiste ble holdt i Smithfield, London, på stedet for hans henrettelse. Mens 300 mennesker var til stede og at minst tre ganger så mange forgjeves forsøkte å få billetter demonstrerte betydningen av Wallaces symbolverdi.
== Bibliografi ==
Magnusson, Magnus. Scotland. The Story of a Nation. New York 2000.
Clater-Roszak, Christine. Sir William Wallace ignited a flame. Military History 14 (1997): 12–15.
Fisher, Andrew. William Wallace. Edinburgh: Birlinn, 2002. ISBN 0-85976-557-1.
MacKay, James A. William Wallace: Brave Heart. Mainstream: 1996. ISBN 1-85158-823-X.
MacLean, Fitzroy. Scotland: A Concise History. London: Thames & Hudson, 1997. ISBN 0-500-27706-0.
Morton, Graeme. William Wallace. London: Sutton, 2004. ISBN 0-7509-3523-5.
Reese, Peter. William Wallace: A Biography. Edinburgh: Canongate, 1998. ISBN 0-86241-607-8.
Ross, David R. On the Trail of William Wallace. Edinburgh: Luath, 1999. ISBN 0-946487-47-2.
Scott, Sir Walter. Exploits and death of William Wallace, the 'Hero of Scotland'.
Stead, Michael J., and Alan Young. In the Footsteps of William Wallace. London: Sutton, 2002.
Tranter, Nigel. The Wallace. London: Trafalgar Square, 1996. ISBN 0-340-21237-3.
Wallace, Margaret. William Wallace: Champion of Scotland. Musselborough: Goblinshead, 1999. ISBN 1-899874-19-4.
== Referanser == | William Lawrence Wallace (født 12. april 1904, død 20. | 195,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivor_Campbell | 2023-02-04 | Ivor Campbell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra East Dunbartonshire', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ivor Campbell (født 11. januar 1898, død 1. september 1971) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Campbell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
| Ivor Campbell (født 11. januar 1898, død 1. september 1971) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Campbell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i roing, åtter Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivor Campbell – Olympics.com
(en) Ivor Campbell – Olympic.org
(en) Ivor Campbell – Olympedia
(en) Ivor Campbell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ivor Campbell – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ivor Campbell – FISA | Ivor Campbell (født 11. januar 1898, død 1. | 195,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7390 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7390 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Lurøy'] | Fylkesvei 7390 går mellom Lurøya og Onøy fergekai i Lurøy kommune. Veien er 6,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 402.
| Fylkesvei 7390 går mellom Lurøya og Onøy fergekai i Lurøy kommune. Veien er 6,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 402.
== Kommuner og knutepunkter ==
LurøyLurøyveien
Onøyveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7390
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerRegionale hurtigbåter (Nordland fylkeskommune) Arkivert 29. september 2018 hos Wayback Machine. | Fylkesvei 7390 går mellom Lurøya og Onøy fergekai i Lurøy kommune. Veien er 6,5 km lang. | 195,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viborgbukta | 2023-02-04 | Viborgbukta | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Russland', 'Kategori:Finskebukta', 'Kategori:Leningrad oblasts geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Østersjøen'] | Viborgbukta (russisk: Выборгский залив – Vyborgskij zaliv, finsk: Viipurinlahti, svensk: Viborgska viken) er en dyp bukt nordøst og nesten helt inne i Finskebukta i Østersjøen. Byen Viborg ligger innerst i bukta.
Bukta er knyttet til innsjøen Saimen i Finland gjennom Saima kanal.
I 1790 var bukta åsted for et av de største sjøslagene i historien, slaget i Viborgbukta, der totalt 498 russiske og svenske skip kjempet mot hverandre. | Viborgbukta (russisk: Выборгский залив – Vyborgskij zaliv, finsk: Viipurinlahti, svensk: Viborgska viken) er en dyp bukt nordøst og nesten helt inne i Finskebukta i Østersjøen. Byen Viborg ligger innerst i bukta.
Bukta er knyttet til innsjøen Saimen i Finland gjennom Saima kanal.
I 1790 var bukta åsted for et av de største sjøslagene i historien, slaget i Viborgbukta, der totalt 498 russiske og svenske skip kjempet mot hverandre. | Viborgbukta (russisk: Выборгский залив – Vyborgskij zaliv, finsk: Viipurinlahti, svensk: Viborgska viken) er en dyp bukt nordøst og nesten helt inne i Finskebukta i Østersjøen. Byen Viborg ligger innerst i bukta. | 195,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Power | 2023-02-04 | Black Power | ['Kategori:Afroamerikansk historie', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske slagord'] | Black Power («Svart makt») er et politisk slagord og betegnelsen for en rekke tilknyttede ideologier, og var en særskilt amerikansk politisk bevegelse i tiden løselig mellom 1966 og 1975. Begrepet ble benyttet i den sistnevnte bevegelsen blant folk av sort, afroamerikansk opprinnelse i USA (men også i andre deler av verden). Bevegelsen var framtredende på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, en tid hvor det var en generell radikalisering av mange samfunn i Vesten, og framhevet etnisk stolthet og opprettelsen av svarte politiske og kulturelle institusjoner for å fremme og nære afroamerikanske, kollektive interesser og bevissthet I motsetning samtidens brede sosiale og politiske bevegelser for medborgerlige rettigheter, som ville ha samme rettigheter for svarte som for hvite, ville Black Power-bevegelsen gå lengre og skaffe både økonomisk og politisk selvstyre for svarte og bli kvitt den hvite undertrykkelsen. Mens borgerrettsbevegelsen fikk stor oppslutning hos alle deler av den amerikanske befolkningen, var det en del blant de afroamerikanske som mente at de mest radikale innenfor Black Power-bevegelsen på 1970-tallet gikk for langt med politisk vold og propaganderte for «svart nasjonalisme».
«Svart makt» som bred samlebetegnelse uttrykte en rekke politiske mål, fra forsvar mot rasistisk undertrykkelse, til etableringen av sosiale institusjoner og en selvforsynt økonomi. Den tidligste kjente bruken av begrepet i USA er funnet i en bok av forfatteren Richard Wright fra 1954 kalt Black Power. New York-politikeren Adam Clayton Powell Jr., som representerte Harlem, benyttet seg av dette begrepet den 29. mai 1966 under en eksamenstale ved Howard University: «To demand these God-given rights is to seek black power.» («Å kreve disse gudgitte rettighetene til å søke svart makt.»)
| Black Power («Svart makt») er et politisk slagord og betegnelsen for en rekke tilknyttede ideologier, og var en særskilt amerikansk politisk bevegelse i tiden løselig mellom 1966 og 1975. Begrepet ble benyttet i den sistnevnte bevegelsen blant folk av sort, afroamerikansk opprinnelse i USA (men også i andre deler av verden). Bevegelsen var framtredende på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, en tid hvor det var en generell radikalisering av mange samfunn i Vesten, og framhevet etnisk stolthet og opprettelsen av svarte politiske og kulturelle institusjoner for å fremme og nære afroamerikanske, kollektive interesser og bevissthet I motsetning samtidens brede sosiale og politiske bevegelser for medborgerlige rettigheter, som ville ha samme rettigheter for svarte som for hvite, ville Black Power-bevegelsen gå lengre og skaffe både økonomisk og politisk selvstyre for svarte og bli kvitt den hvite undertrykkelsen. Mens borgerrettsbevegelsen fikk stor oppslutning hos alle deler av den amerikanske befolkningen, var det en del blant de afroamerikanske som mente at de mest radikale innenfor Black Power-bevegelsen på 1970-tallet gikk for langt med politisk vold og propaganderte for «svart nasjonalisme».
«Svart makt» som bred samlebetegnelse uttrykte en rekke politiske mål, fra forsvar mot rasistisk undertrykkelse, til etableringen av sosiale institusjoner og en selvforsynt økonomi. Den tidligste kjente bruken av begrepet i USA er funnet i en bok av forfatteren Richard Wright fra 1954 kalt Black Power. New York-politikeren Adam Clayton Powell Jr., som representerte Harlem, benyttet seg av dette begrepet den 29. mai 1966 under en eksamenstale ved Howard University: «To demand these God-given rights is to seek black power.» («Å kreve disse gudgitte rettighetene til å søke svart makt.»)
== Opprinnelse som politisk slagord ==
Den første bruken av begrepet «Black Power» som et sosialt og politisk slagord var ved Stokely Carmichael (som senere tok navnet Kwame Ture) og Willie Ricks (senere kjent som Mukasa Dada), begge organisatorer og talsmenn for studentorganisasjonen Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC). Den 16. juni 1966, etter at James Meredith ble skutt (men overlevde) under March Against Fear, den politiske marsjen mot frykt, sa Stokely Carmichael:
This is the twenty-seventh time I have been arrested and I ain't going to jail no more! The only way we gonna stop them white men from whuppin' us is to take over. What we gonna start sayin' now is Black Power! («Dette er tjuesyvende gang jeg har blitt arrestert og jeg går ikke i fengsel flere ganger! Den eneste måten vi kan stoppe de hvite mennene fra å pryle oss, er å ta over. Hva vi skal begynne med å si nå er Svart makt!»)
Stokely Carmichael så på konseptet «Svart makt» som et middel for solidaritet mellom enkeltindivider innenfor bevegelsen. Med hans oppfatning og artikulering av ordet, følte han at denne bevegelsen var ikke bare en bevegelse for opphevelse av raseskille, men heller en bevegelse for å bidra til å bekjempe USAs ødeleggende rasisme. Han er blitt sitert for å ha sagt: «For siste gang, «Svart makt» betyr svarte mennesker som kommer sammen for å danne en politisk makt for enten å velge representanter eller tvinge deres representanter å uttrykke deres behov.»
== Se også ==
Hevet knyttneve
Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968
== Referanser == | Black Power («Svart makt») er et politisk slagord og betegnelsen for en rekke tilknyttede ideologier,Det er fremmet av tre politiske grupper: nihilister, tilhengere av etnisk integrering, og separatister (forkjempere for atskillelse). Se eksempelvis Scott, James Wilson (1976): The black revolts: racial stratification in the U. | 195,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundsfjord | 2023-02-04 | Sundsfjord | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Gildeskål'] | Sundsfjord er ei bygd i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Den ligger i enden av Sundsfjorden. Opprinnelig var det to gårder som utgjorde den lille bygda, men etter at Sundsfjord kraftverk ble bygget og igangsatt 1960-63 ble det bygget flere hus og flere familier etablerte seg i den da veiløse bygda. I 1969 fikk bygda veiforbindelse, da det som i dag kalles kystriksvegen ble lagt gjennom stedet. I 2007 ble selskapet Sundsfjord Smolt opprettet og de har i dag et stort anlegg på stedet.
| Sundsfjord er ei bygd i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Den ligger i enden av Sundsfjorden. Opprinnelig var det to gårder som utgjorde den lille bygda, men etter at Sundsfjord kraftverk ble bygget og igangsatt 1960-63 ble det bygget flere hus og flere familier etablerte seg i den da veiløse bygda. I 1969 fikk bygda veiforbindelse, da det som i dag kalles kystriksvegen ble lagt gjennom stedet. I 2007 ble selskapet Sundsfjord Smolt opprettet og de har i dag et stort anlegg på stedet.
== Referanser == | Sundsfjord er ei bygd i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Den ligger i enden av Sundsfjorden. | 195,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Migault | 2023-02-04 | François Migault | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Franske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Migault (født 4. desember 1944 i Le Mans, Frankrike, død 29. januar 2012) var en fransk racerfører som kjørte Formel 1 i 1972, 1974 og 1975. Han kjørte 16 løp, men fikk ingen poeng og hadde en 14.-plass som beste resultat.
Migaults første forsøk i Formel 1 var med det lille teamet Connew i 1972, men han fikk bare starte et løp, Østerrikes Grand Prix 1972, som han brøt etter 22 runder grunnet et ødelagt hjuloppheng. Han skulle også starte i Storbritannia, men han startet ikke grunnet problemer med hjulopphenget. Han fikk et nytt forsøk i British Racing Motors i 1974, etter at både Niki Lauda og Clay Regazzoni hadde gått til Ferrari.
I 1975 prøvde han seg i Hill-teamet og Williams, men uten noen uttelling.
Han har også deltatt i flere 24-timers løp på Le Mans. Fra 1971 til 2001 var han deltaker i løpet.
| François Migault (født 4. desember 1944 i Le Mans, Frankrike, død 29. januar 2012) var en fransk racerfører som kjørte Formel 1 i 1972, 1974 og 1975. Han kjørte 16 løp, men fikk ingen poeng og hadde en 14.-plass som beste resultat.
Migaults første forsøk i Formel 1 var med det lille teamet Connew i 1972, men han fikk bare starte et løp, Østerrikes Grand Prix 1972, som han brøt etter 22 runder grunnet et ødelagt hjuloppheng. Han skulle også starte i Storbritannia, men han startet ikke grunnet problemer med hjulopphenget. Han fikk et nytt forsøk i British Racing Motors i 1974, etter at både Niki Lauda og Clay Regazzoni hadde gått til Ferrari.
I 1975 prøvde han seg i Hill-teamet og Williams, men uten noen uttelling.
Han har også deltatt i flere 24-timers løp på Le Mans. Fra 1971 til 2001 var han deltaker i løpet.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = , - | 195,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Elgevassh%C3%B8e | 2023-02-04 | Stor-Elgevasshøe | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Folldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Stor-Elgevasshøe (også skrevet Store Elgvasshøi, Elgevasshøi og Storelgvasshøe) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 608 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Stor-Elgevasshøe (også skrevet Store Elgvasshøi, Elgevasshøi og Storelgvasshøe) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 608 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Hedmark
== Referanser == | Stor-Elgevasshøe (også skrevet Store Elgvasshøi, Elgevasshøi og Storelgvasshøe) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet og er det 17. | 195,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8rdre_Oksle | 2023-02-04 | Nørdre Oksle | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Folldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Nørdre Oksle (også skrevet Nordre Oksli) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 589 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Nørdre Oksle (også skrevet Nordre Oksli) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 589 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Hedmark
== Referanser == | Nørdre Oksle (også skrevet Nordre Oksli) er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet og er det 23. | 195,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Mazet | 2023-02-04 | François Mazet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Mazet (født 24. februar 1943, Paris, Frankrike) er en fransk tidligere racerfører som kjørte et Formel 1-løp i 1971.
| François Mazet (født 24. februar 1943, Paris, Frankrike) er en fransk tidligere racerfører som kjørte et Formel 1-løp i 1971.
== Karriere ==
Mazet vant det franske Formel 3-mesterskapet i 1969 med en Tecno, og gikk i 1970 videre til Formel 2 med Sports Motor-teamet sammen med Tim Schenken. Det var ikke særlig vellykket, og med Shell Petroleum som sponsor kjørte Mazet den sveitsiske føreren Jo Sifferts Formel 2-Chevron når Siffert ikke var tilgjengelig, samt standardbiler for Ford Tyskland. Tilknytningen til Siffert førte til at Mazet kjørte teamets March 701 på Paul Ricard-banen i Frankrikes Grand Prix 1971. Han startet bakerst på en 23.-plass, men han klarte til slutt og komme seg opp på en 13.-plass.Mazet sluttet med racing i 1972 etter en kombinasjon av manglende finansiering, et stort krasj i et landeveisløp, og dødsfallet til hans venn og kollega Jo Siffert i 1971. Han arbeidet innen motorsportsponsing til først på 1990-tallet, og jobbet også som forsikringsmegler en periode. Mazet driver nå en sitronfarm på den franske Rivieraen. Farmen, som han kjøpte allerede i 1965, er fra 1800-tallet og ligger i utkanten av Menton.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | |Sesonger = | 195,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5t%C3%A5sj%C3%B8h%C3%B8i | 2023-02-04 | Råtåsjøhøi | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Folldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Råtåsjøhøi er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 583 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Råtåsjøhøi er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på 1 583 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Hedmark av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Hedmark
== Referanser == | Råtåsjøhøi er et fjell i Folldal kommune i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet og er det 24. | 195,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Cludts | 2023-02-04 | Joseph Cludts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Cludts (født 1896, død ukjent) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i De olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Cludts vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL i 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 13 nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia 5–1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike 0–3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige 4–3 og over USA 2–1. Cludts spilte alle fem kampene og scoret to mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten.
| Joseph Cludts (født 1896, død ukjent) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i De olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Cludts vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL i 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 13 nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia 5–1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike 0–3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige 4–3 og over USA 2–1. Cludts spilte alle fem kampene og scoret to mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vannpolo, (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Cludts – Olympics.com
(en) Joseph Cludts – Olympic.org
(en) Joseph Cludts – Olympedia
(en) Joseph Cludts – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Joseph Cludts (født 1896, død ukjent) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i De olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. | 195,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Fleurix | 2023-02-04 | Georges Fleurix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn'] | Georges Fleurix (født 31. august 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.Fleurix vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2, og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3, og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Fleurix spilte alle fem kampene og scoret ett mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten
| Georges Fleurix (født 31. august 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.Fleurix vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2, og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3, og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Fleurix spilte alle fem kampene og scoret ett mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vannpolo, (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Fleurix – Olympics.com
(en) Georges Fleurix – Olympic.org
(en) Georges Fleurix – Olympedia
(en) Georges Fleurix – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Georges Fleurix (født 31. august 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jules_Thiry | 2023-02-04 | Jules Thiry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jules Thiry (født 1898, død 1931) var en belgiske vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris
Thiry vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Thiry spilte to kamper i OL-turneringen.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jean-Pierre Vermetten.
| Jules Thiry (født 1898, død 1931) var en belgiske vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris
Thiry vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Thiry spilte to kamper i OL-turneringen.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jean-Pierre Vermetten.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vannpolo, (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jules Thiry – Olympics.com
(en) Jules Thiry – Olympic.org
(en) Jules Thiry – Olympedia
(en) Jules Thiry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jules Thiry (født 1898, død 1931) var en belgiske vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris | 195,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Pierre_Vermetten | 2023-02-04 | Jean-Pierre Vermetten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Pierre Vermetten (født 6. februar 1895, død ukjent) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris
Vermetten vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Vermetten spilte fire kamper i OL-turneringen og scoret et mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry.
| Jean-Pierre Vermetten (født 6. februar 1895, død ukjent) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris
Vermetten vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Vermetten spilte fire kamper i OL-turneringen og scoret et mål.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i vannpolo, (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean-Pierre Vermetten – Olympics.com
(en) Jean-Pierre Vermetten – Olympic.org
(en) Jean-Pierre Vermetten – Olympedia
(en) Jean-Pierre Vermetten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jean-Pierre Vermetten (født 6. februar 1895, død ukjent) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris | 195,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_de_Le%C3%B3n_Toral | 2023-02-04 | José de León Toral | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Henrettede personer', 'Kategori:Meksikanere dømt for forbrytelser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for drap', 'Kategori:Personer fra San Luis Potosí', 'Kategori:Personer henrettet ved skyting', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | José de León Toral (født 23. desember 1900, død 9. februar 1929) var en meksikansk katolsk motstander av regjeringen som myrdet general Álvaro Obregón, den gang den valgte president i Mexico. Toral ble dømt til døden og henrettet for drapet.
Mange ledere og medlemmer av den katolske kirke var meget kritiske av den meksikanske konstitusjonen av 1917 som begrenset kirkens aktiviteter i samfunnet, særlig artikkel 3 som forbød religiøs misjonering i skolene, og artikkel 130 som innførte et radikalt skille mellom stat og kirke, inkludert restriksjoner på at prester kunne ha offentlige posisjoner via politiske partier, og motta arv fra andre enn slektninger.León Toral ble medlem av cristerobevegelsen, de som hevdet å kjempe for Kristus og hans stat på jorden. Etter en rekke hendelser som opprøret ham, besluttet León Toral å myrde presidenten. Den 17. juli 1928, to uker etter at Obregón hadde blitt gjenvalgt som president, møtte León Toral opp i en restaurant i San Ángel under dekke å være en karikaturtegner. Etter å ha vist tegningen til Obregón, sa presidenten at den hadde god likhet og ba ham fortsette. Da han snudde seg for å sette seg, trakk León Toral brått en pistol og skjøt Obregón fem eller seks ganger i ryggen som døde på stedet.León Toral ble øyeblikkelig arrestert og han sa at han var skyldig og at han drepte Obregón for å etablere Kristus’ kongedømme. León Toral ble dømt til døden ved skyting og henrettet den 9. februar 1929.
| José de León Toral (født 23. desember 1900, død 9. februar 1929) var en meksikansk katolsk motstander av regjeringen som myrdet general Álvaro Obregón, den gang den valgte president i Mexico. Toral ble dømt til døden og henrettet for drapet.
Mange ledere og medlemmer av den katolske kirke var meget kritiske av den meksikanske konstitusjonen av 1917 som begrenset kirkens aktiviteter i samfunnet, særlig artikkel 3 som forbød religiøs misjonering i skolene, og artikkel 130 som innførte et radikalt skille mellom stat og kirke, inkludert restriksjoner på at prester kunne ha offentlige posisjoner via politiske partier, og motta arv fra andre enn slektninger.León Toral ble medlem av cristerobevegelsen, de som hevdet å kjempe for Kristus og hans stat på jorden. Etter en rekke hendelser som opprøret ham, besluttet León Toral å myrde presidenten. Den 17. juli 1928, to uker etter at Obregón hadde blitt gjenvalgt som president, møtte León Toral opp i en restaurant i San Ángel under dekke å være en karikaturtegner. Etter å ha vist tegningen til Obregón, sa presidenten at den hadde god likhet og ba ham fortsette. Da han snudde seg for å sette seg, trakk León Toral brått en pistol og skjøt Obregón fem eller seks ganger i ryggen som døde på stedet.León Toral ble øyeblikkelig arrestert og han sa at han var skyldig og at han drepte Obregón for å etablere Kristus’ kongedømme. León Toral ble dømt til døden ved skyting og henrettet den 9. februar 1929.
== Referanser == | José de León Toral (født 23. desember 1900, død 9. | 195,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margrete_Auken | 2023-02-04 | Margrete Auken | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske lutherske prester', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialistisk Folkeparti', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Personer fra Aarhus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Margrete Gunnarsdatter Auken (født 6. januar 1945 i Århus) er en dansk prest og politiker som representerer Socialistisk Folkeparti. Hun var medlem av Folketinget fra 1979–1990 og igjen fra 1994–2004. Fra 2004 er hun medlem av Europaparlamentet. Hun er lillesøster til den socialdemokratiske folketingspolitiker Svend Auken, gift med litteraturhistoriker og professor Erik Aksel Nielsen og er mor til Ida Auken.
Hun ble cand.theol. fra Københavns Universitet i 1971 og sogneprest ved Frederiksberg kirke i 1972. Fra 1979 har hun vært aktiv politiker. Fra 1982 til 1990 var hun medlem av Nordisk råd, hun har også vært medlem av en rekke andre råd og utvalg. Fra 1999 har hun vært medlem av Europarådet.
Margrete Auken er medforfatter av bøkene Dåben, 1977, Kirkens Mund og Mæle, 1992, og 24 julesalmer og sange, 2001. Har dessuten skrevet artikler og kronikker om miljø, trafikk, kirkespørsmål og bioetikk samt utenriks- og bistandspolitik .
| Margrete Gunnarsdatter Auken (født 6. januar 1945 i Århus) er en dansk prest og politiker som representerer Socialistisk Folkeparti. Hun var medlem av Folketinget fra 1979–1990 og igjen fra 1994–2004. Fra 2004 er hun medlem av Europaparlamentet. Hun er lillesøster til den socialdemokratiske folketingspolitiker Svend Auken, gift med litteraturhistoriker og professor Erik Aksel Nielsen og er mor til Ida Auken.
Hun ble cand.theol. fra Københavns Universitet i 1971 og sogneprest ved Frederiksberg kirke i 1972. Fra 1979 har hun vært aktiv politiker. Fra 1982 til 1990 var hun medlem av Nordisk råd, hun har også vært medlem av en rekke andre råd og utvalg. Fra 1999 har hun vært medlem av Europarådet.
Margrete Auken er medforfatter av bøkene Dåben, 1977, Kirkens Mund og Mæle, 1992, og 24 julesalmer og sange, 2001. Har dessuten skrevet artikler og kronikker om miljø, trafikk, kirkespørsmål og bioetikk samt utenriks- og bistandspolitik .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Margrete Auken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Margrete Auken på Twitter
Margrete Auken på Facebook
Margrete Auken på Reddit
(en) Margrete Auken hos Europaparlamentet
(en) Margrete Auken hos Europarådets parlamentarikerforsamling
«Margrete Auken (Socialistisk Folkeparti)» (dansk). Folketinget. Besøkt 2. september 2019. | Margrete Gunnarsdatter Auken (født 6. januar 1945 i Århus) er en dansk prest og politiker som representerer Socialistisk Folkeparti. | 195,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABJupiter%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Jupiter» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 1916'] | Denne artikkelen omhandler skipet fra 1916. For andre skip med samme navn, se «Jupiter» (skip).DS «Jupiter» (kallesignal MSTR / LEBA) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1916. Skipet var byggnummer 423 ved Lindholmens Verkstad, Göteborg, Sverige, og kjøpesummen var omkring 1,2 millioner kroner. Skipet seilte i rederiets Newcastle-rute og Hamburg-rute. I 1953 og 1955 gikk skipet som avløserskip i hurtigruten. I 1955 ble skipet solgt til Hellas, og i 1960 ble hun ødelagt i brann og senere hugget opp.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem.
| Denne artikkelen omhandler skipet fra 1916. For andre skip med samme navn, se «Jupiter» (skip).DS «Jupiter» (kallesignal MSTR / LEBA) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1916. Skipet var byggnummer 423 ved Lindholmens Verkstad, Göteborg, Sverige, og kjøpesummen var omkring 1,2 millioner kroner. Skipet seilte i rederiets Newcastle-rute og Hamburg-rute. I 1953 og 1955 gikk skipet som avløserskip i hurtigruten. I 1955 ble skipet solgt til Hellas, og i 1960 ble hun ødelagt i brann og senere hugget opp.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem.
== Historie ==
DS «Jupiter» ble overlevert i januar 1916, og 26. januar ble hun satt inn på rederiets rute mellom Bergen og Newcastle i England. Fra mars 1918 til januar 1919 var skipet rekvirert av The British Shipping Controller og seilte for Union Castle Line under britisk flagg. Etter at skipet ble tilbakelevert til rederiet, returnerte hun til Bergen – Newcastle-ruten. I 1931 fikk «Jupiter» installert kjøleanlegg, og 3. plass (3. klasse) innredning ble modernisert. I 1937 ble skipet ombygd og satt inn i rederiets rute Trondheim – Bergen – Rotterdam (Nederland), mens DS «Vega» overtok i Englandsruten.
Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå «Jupiter» i Bergen. Skipet ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og fra 16. april brukt som losjiskip for norske krigsfanger ved Eidsvågneset i Bergen, sammen med BDS' andre englandsbåt TS «Leda». I august 1940 ble «Jupiter» benyttet av tyskerne som troppetransportskip langs norskekysten, men skipet seilte med norsk besetning og norsk flagg. Etter den norske kapitulasjonen ble «Jupiter» satt inn i trafikk mellom Danmark og Oslo. I oktober 1944 ble skipet overtatt av tyskerne, og seilte med tysk mannskap og tysk flagg. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 lå «Jupiter» i København, og 15. juni ble skipet levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab. Hun gikk til Lindholmens Verkstad i Göteborg for reparasjon og ombygging, og i februar 1946 var skipet tilbake i ruten Bergen – Newcastle. I 1953 ble «Jupiter» erstattet i Englandsruten av det nybygde dampturbinskipet TS «Leda». Sommeren 1953 gikk «Jupiter» noen rundturer i hurtigruten. Fra april til august 1955 gikk hun som avløserskip i hurtigruten etter at DS «Nordstjernen» forliste i Raftsundet 22. september året før.
2. september 1955 ble «Jupiter» solgt til det greske rederiet Epirotiki Steamship Navigation Company i Pireus. Skipet ble ombygd til cruiseskip og omdøpt DS «Hermes». 4. mars 1960 brøt det ut brann ombord under innredningsarbeide ved kai i Pireus. Skipet ble totalskadet, og ble tauet til Italia i desember samme år for opphugging.
== Skipet ==
DS «Jupiter»s tonnasje var ved levering 2 652 bruttoregistertonn, 915 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 830 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Lindholmens Verkstad. Oppgitt ytelse var 3 000 ihk (indikerte hestekrefter), og 309 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 15,5 knop. Hun hadde 170 køyeplasser fordelt på 88 på 1. plass (1. klasse) og 82 på 3. plass.
I den tiden DS «Jupiter» gikk i hurtigruten, var hun flåtens største og mest luksuriøse skip. I motsetning til de moderne motorskipene var hun stillegående og vibrasjonsfri. Skipets største ulempe var de høye driftskostnadene.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 150). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
== Eksterne lenker ==
Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 1. desember 2008
Tysk side om hurtigrutene Besøkt 1. desember 2008
Mike Bents hurtigruteside – DS Jupiter (engelsk) Besøkt 11. november 2008 | Bergen1918 - 1919: 1919 - 1955: Bergen1955 - 1960: Pireus | 195,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_Jupiter | 2023-02-04 | DS Jupiter | ['Kategori:Pekere'] | DS «Jupiter» er navnet på flere norske skip:
DS «Jupiter» (1856) – Det Bergenske Dampskibsselskab 1897 – 1912
DS «Jupiter» (1916) – Det Bergenske Dampskibsselskab 1916 – 1955 | DS «Jupiter» er navnet på flere norske skip:
DS «Jupiter» (1856) – Det Bergenske Dampskibsselskab 1897 – 1912
DS «Jupiter» (1916) – Det Bergenske Dampskibsselskab 1916 – 1955 | DS «Jupiter» er navnet på flere norske skip: | 195,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_statsledere_i_1952 | 2023-02-04 | Liste over statsledere i 1952 | ['Kategori:1952', 'Kategori:Historiske hendelser etter år', 'Kategori:Internasjonale relasjoner i 1952', 'Kategori:Lister over statsledere etter år', 'Kategori:Politikk i 1952'] | Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1952.
| Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1952.
== Afrika ==
Algerie
Guvernør – Roger Léonard, Frankrikes generalguvernør for Algerie (1951–1955)
Anglo-egyptisk Sudan (britisk-egyptisk kondominium)
Guvernør – Robert George Howe, Storbritannias generalguvernør for Sudan (1947–1954)
Basutoland
Guvernør – Edwin Porter Arrowsmith, britisk Resident Commissioner for Basutoland (1951–1956)
Monark – 'Mantšebo, konge av Basutoland (1941–1960)
Protektoratet Bechuanaland
Guvernør – Edward Beetham, Storbritannias spesialkommisjonær for Bechuanaland (1950–1953)
Egypt
Monark – Faruk II, konge av Egypt og Sudan (1952–1953)
Statsminister –
Mustafa el-Nahhas Pasja, Egypts statsminister (1950–1952)
Ali Mahir Pasha, Egypts statsminister (1952)
Ahmad Najib al-Hilali Pasja, Egypts statsminister (1952)
Hussein Sirri Pasja, Egypts statsminister (1952)
Ali Mahir Pasha, Egypts statsminister (1952)
Mohammed Naguib, Egypts statsminister (1952–1954)
Etiopia
Keiser – Haile Selassie, konge av konger i Etiopia (1930–1974)
Statsminister – Makonnen Endelkachew, Etiopias statsminister (1942–1957)
Fransk Ekvatorial-Afrika
Guvernør – Paul Chauvet, Generalguvernør for Fransk Ekvatorial-Afrika (1951–1958)
Fransk Vest-Afrika
Guvernør – Bernard Cornut-Gentille, Generalguvernør for Fransk Vest-Afrika (1952–1956)
Gullkysten
Guvernør – Charles Arden-Clarke, Storbritannias guvernør for Gullkysten (1949–1957)
Kamerun
Guvernør – Jean Louis Marie André Soucadoux, Frankrikes høykommisær for tilsynsområdet Kamerun (1950–1954)
Kenya
Guvernør –
Philip Euen Mitchell, Storbritannias guvernør for protektoratet Kenya (1944–1952)
Evelyn Baring, Storbritannias guvernør for protektoratet Kenya (1952–1959)
Kongo
Konge – Baudouin I, Konge av fristaten Kongo (1951–1964)
Guvernør –
Eugène Jungers, Generaladministrator for Belgisk Kongo (1946–1952)
Léo Pétillon, Generaladministrator for Belgisk Kongo (1952–1958)
Lundariket
Monark – Yaav a Naweej III, mwaant yaav av Lunda (1951–1963)
Liberia
President – William Tubman, Liberias president (1944–1971)
Kongedømmet Libya
Monark - Idris, konge av Libya (1951–1969)
Statsminister – Mahmud al-Muntasir, Libyas statsminister (1951–1954)
Madagaskar
Guvernør – Robert Isaac Bargues, fransk høykommisær for kolonien Madagaskar (1950–1954)
Marokko
Sultan – Muhammed V, amir el-moslimin (1927–1956)
Generalresident – Augustin Léon Guillaume, commissaire résident général (1951–1954)
Storvesir – Mohammed El Mokri, Sultanens storvesir (1911–1955)
Spansk Marokko
Guvernør – Rafael García Valiño, Spanias høykommisær for Spansk Marokko (1951–1956)
Mauritius
Guvernør – Hilary Blood, Storbritannias generalguvernør for Mauritius (1949–1954)
Nigeria
Guvernør – John Stuart Macpherson, Storbritannias guvernør for kolonien og protektoratet Nigeria (1948–1955)
Nyasaland
Guvernør – Geoffrey Colby, Storbritannias guvernør for Nyasaland (1948–1956)
Portugisisk Vest-Afrika
Guvernør – José Agapito de Silva Carvalho, høykommisær og general-guvernør for den oversjøiske provinsen Angola (1948–1955)
Rhodesia
Guvernør – John Noble Kennedy, Storbritannias guvernør for den selvstyrte kolonien Sør-Rhodesia (1947–1953)
Statsminister – Godfrey Huggins, Sør-Rhodesias statsminister (1933–1956)
Nord-Rhodesia
Guvernør – Gilbert Rennie, Storbritannias guvernør for Nord-Rhodesia (1948–1954)
Monark – Mwanawina III, Mbumu wa Litunga (1948–1968)
Rwanda
Guvernør –
Léo Pétillon, Belgias guvernør for tilsynsområdet Ruanda-Burundi (1949–1952)
Alfred Claeys-Bouüaer, Belgias guvernør for tilsynsområdet Ruanda-Burundi (1952–1955)
Monark – Mutara III Rudahigwa, konge av Rwanda (1931–1959)
Seychellene
Guvernør – Frederick Crawford, Storbritannias guvernør for Seychellene (1951–1953)
Sierra Leone
Guvernør –
George Beresford-Stooke, Storbritannias guvernør for kolonien og protektoratet Sierra Leone (1947–1952)
Robert de Zouche Hall, Storbritannias guvernør for kolonien og protektoratet Sierra Leone (1952–1956)
Somaliland
Guvernør – Giovanni Fornari, administrator av Tilsynsområdet Somaliland (1950–1953)
Britisk Somaliland
Guvernør – Gerald Reece, Storbritannias guvernør for protektoratet Somaliland (1948–1954)
Swaziland
Kommissær – David Loftus Morgan, Swazilands britiske stedlige kommissær (1951–1956)
Monark – Sobhuza II, konge av Swaziland (1921–1982)
Sør-Afrika
Statsminister – Daniel François Malan, statsminister for Sør-Afrika-unionen (1948–1954)
Guvernør – Ernest George Jansen, Storbritannias monarks generalguvervnør for Sør-afrika-unionen (1951–1959)
Tanganyika
Guvernør – Edward Twining, Storbritannias guvernør for FNs tilsynsområde Tanganyika (1949–1958)
Tanger
Guvernør –
José Luís Archer, administrator for Tanger internasjonale sone (1951–1954)
Muhammad at-Tazi Bu Ashran, sultanenes representant og president for lovgivende forsamling (1923–1954)
Tunisia
Monark – Lamine Bey, bey av Tunisia (1943–1955)
Statsminister – Mohamed Salah Mzali, protektoratet Tunisias storvesir (1947–1954)
Guvernør –
Louis Périllier, Frankrikes generalresident i Tunisia (1950–1952)
Jean de Hauteclocque, Frankrikes generalresident i Tunisia (1952–1953)
Uganda
Guvernør –
John Hathorn Hall, Storbritannias guvernør for Uganda (1945–1952)
Andrew Cohen, Storbritannias guvernør for Uganda (1952–1957)
Monark –
Mutesa II, kabaka av Buganda (1939–1962)
Winyi IV, Tito Gafabusa, omukama av Bunyoro (1925–1966)
William Wilberforce Nadiope II, kyabazinga av Busoga (1949–1955)
Rukidi III, omukama av Tooro (1928–1965)
Gasiyonga II, omugabe av Ankole (1944–1967)
Statsminister – Paulo Kavuma, katikkiro av Buganda (1950–1955)
Zanzibar
Monark – Khalifah bin Hareb, sultan av Zanzibar (1911–1960)
== Asia ==
Afghanistan
Monark – Mohammed Zahir Shah, Afghanistans konge (1933–1973)
Statsminister – Shah Mahmud Khan, Afghanistans statsminister (1946–1953) Bhutan
Monark –
Jigme Wangchuck, konge av Bhutan (1926–1952)
Jigme Dorji Wangchuck, konge av Bhutan (1952–1972)
Statsminister –
Sonam Topgay Dorji, Bhutans sjefminister (1917–1952)
Jigme Palden Dorji, Lyonchen av Bhutan (1952–1964)
Statsminister –
Sonam Topgay Dorji, Bhutans sjefminister (1917–1952)
Jigme Palden Dorji, Lyonchen av Bhutan (1952–1964)
Brunei
Resident – Ukjent navn, Representant for Storbritannias monark (1946–1983)
Monark – Omar Ali Saifuddien III, sultan av Brunei (1950–1967) Burma
President –
Sao Shwe Thaik, Burma-unionens president (1948–1952)
Ba U, Burma-unionens president (1952–1957)
Statsminister – U Nu, Burma-unionens statsminister (1948–1956)
Sri Lanka
Guvernør – Herwald Ramsbotham, Storbritannias generalguvernør for Ceylon (1949–1954)
Statsminister –
Don Stephen Senanayake, Sri Lankas statsminister (1948–1952)
Dudley Senanayake, Sri Lankas statsminister (1952–1953) Filippinene
President – Elpidio Quirino, Filippinenes president (1948–1953) Fransk Indokina
Guvernør –
Jean de Lattre de Tassigny, Frankrikes høykommisær for Indokina (1950–1952)
Raoul Salan, Frankrikes høykommisær for Indokina (1952)
Jean Letourneau, Frankrikes høykommisær for Indokina (1952–1953)
Vietnam
President – Bảo Đại, Vietnams statssjef (1949–1955)
Kambodsja
Monark – Norodom Sihanouk, Konge av Kambodsja (1941–1953)
Statsminister – Huy Kanthoul, Kambodsjas statsminister (1951–1952)
Laos
Monark – Sisavang Vong, Konge av Laos (1904–1959) India
President – Rajendra Prasad, Indias president (1950–1962)
Statsminister – Jawaharlal Nehru, Indias statsminister (1947–1964)
Jammu og Kashmir
Monark – Hari Singh, maharaja av Jammu og Kashmir (1925–1952)
Regent – Karan Singh, regent for maharajaen (1948–1952)
Sikkim (Indisk protektorat)
Monark – Tashi Namgyal, maharaja chogyal av Sikkim (1914–1963) Indonesia
President – Sukarno, Indonesias president (1945–1967)
Statsminister –
Soekiman Wirjosandjojo, Indonesias statsminister (1951–1952)
Wilopo, Indonesias statsminister (1952–1953)
Darul Islam (Indonesia) (ikke anerkjent separatiststat)
Leder – Sekarmadji Maridjan Kartosuwiryo, Imam for den islamske staten Indonesia (1949–1962)
Sør-Molukkene (ikke anerkjent separatiststat)
President – Chris Soumokil, Republikken Sør-Molukkenes president (1950–1966)
Yogyakarta
Monark – Hamengkubuwono IX, sultan og guvernør av Yogyakarta (1939–1988) Irak
Monark –
Faisal II, konge av Irak (1939–1958)
'Abd al-Ilah, regent for nevøen Faisal (1939–1953)
Statsminister –
Nuri al-Said, Iraks statsminister (1950–1952)
Mustafa Mahmud al-Umari, Iraks statsminister (1952–1953)
Nureddin Mahmud, Iraks statsminister (1952–1953) Israel
President –
Chaim Weizmann, Israels president (1948–1952)
Yosef Sprinzak, Israels midlertidige president (1952)
Yitzhak Ben-Zvi, Israels president (1952–1963)
Statsminister – David Ben-Gurion, Israels statsminister (1948–1954) Japan
okkupasjonen av Japan ble avsluttet 28. april 1952
Monark – Hirohito, keiser av Japan (1926–1989)
Statsminister – Shigeru Yoshida, Japans statsminister (1948–1954)
Militærguvernør - Matthew Ridgway, øverstkommanderende for de allierte styrkene (1951–1952) Jordan
Monark –
Talal I bin Abdullah, konge av Jordan (1951–1952)
Hussein bin Talal, konge av Jordan (1952–1999)
Statsminister – Tawfik Abu Al-Huda, statsminister i det hasjemittiske kongedømmet Jordan (1951–1953)
Kina
Partiformann – Mao Zedong, Folkerepublikken Kinas øverste leder (1949–1976)
President – Chiang Kai-shek, president med kontroll over øya Taiwan (1950–1975)
Formann – Mao Zedong, Formann for Kinas sentrale militærkommisjon (1949–1976)
Statsminister – Zhou Enlai, Folkerepublikken Kinas statsminister (1949–1976)
Tibet
Teokrat – Tenzin Gyatso, Dalai Lama (1949–) Sør-Korea
President – Syngman Rhee, Sør-Koreas president (1948–1960)
Statsminister –
Chang Myon, Sør-Koreas statsminister (1950-1952)
Heo Jeong, Sør-Koreas fungerende statsminister (1951-1952)
Yi Yun-yong, Sør-Koreas fungerende statsminister (1952)
Jang Taek-sang, Sør-Koreas statsminister (1952)
Baek Du-jin, Sør-Koreas fungerende statsminister (1952-1953) Kuwait
Monark – Abdullah Al-Salim Al-Sabah, sjeik av Kuwait (1950–1965) Lahej
Monark –
al-Fadl V ibn 'Abd al-Karim al-'Abdali, sultan av Lahej (1947–1952)
'Ali III ibn 'Abd al-Karim al-'Abdali, sultan av Lahej (1952–1958)
Malaya
Guvernør – Gerald Walter Robert Templer, Storbritannias monarks høykommisær for Malaya (1952–1954)
Perak
Monark – Yussuff Izzuddin Shah, sultan av Perak (1948–1963) Maldivene
Statsminister – Mohamed Amin Didi, Maldivenes statsminister (1945–1952) Mongolia
Kommunistpartiets leder – Yumjaagiin Tsedenbal, generalsekretær for sentralkomiteen til Det mongolske revolusjonære folkepartiet (1940–1954)
Statsoverhode – Gonchigiin Bumtsend, leder for presidiet til Det mongolske folkets Stor-Khural (1940–1953)
Statsminister –
Khorloogiin Choibalsan, leder for Mongolias ministerråd (1939–1952)
Yumjaagiin Tsedenbal, leder for Mongolias ministerråd (1952–1974)
Nepal
Monark – Tribhuvan, raja av Nepal (1951–1955)
Statsminister –
Matrika Prasad Koirala, Nepals statsminister (1951–1952)
Tribhuvan Bir Bikram Shah, Nepals statsminister (1952–1953)
Oman
Monark –
Said bin Taimur, sultan av Muscat og Oman (1932–1970)
Muhammad ibn Abdullah Al Khalili, imam av Oman (1919–1954) Pakistan
Guvernør – Malik Ghulam Muhammad, Den britiske monarkens generalguvernør for dominionen Pakistan (1951–1955)
Statsminister – Khawaja Nazimuddin, Pakistans statsminister (1951–1953)
Kalat
Monark – Ahmad, khan av Kalat (1933–1955)
Portugisisk India
Guvernør –
Fernando de Quintanilha e Mendonça Dias, General-guvernør for Portugisisk India (1948–1952)
Paulo Bénard Guedes, General-guvernør for Portugisisk India (1952–1958) Sarawak
Guvernør – Anthony Abell, generalguvernør for den britiske kronkolonien Sarawak (1949–1959) Saudi-Arabia
Monark – Ibn Saud, konge av Saudi-Arabia (1932–1953) Singapore
Guvernør –
Franklin Gimson, Storbritannias guvernør for kronkolonien Singapore (1946–1952)
John Fearns Nicoll, Storbritannias guvernør for kronkolonien Singapore (1952–1955) Syria (Republikken Syria)
Statsoverhode - Fawzi Selu, Syrias president (1951–1953)
Statsminister - Fawzi Selu, Syrias statsminister (1951–1953) Taiwan
President – Chiang Kai-shek, republikken Kinas president (1950–1975) Thailand
Monark – Bhumibol Adulyadej, Thailands konge (1946–2016)
Statsminister – Plaek Phibunsongkhram, Thailands statsminister (1948–1957) Traktatstatene
Guvernør – Rupert Hay, britisk politiske resident i den persiske gulf (1946–1953)
Bahrain (Britisk protektorat)
Monark – Salman bin Hamad Al Khalifa I, hakim av Bahrain (1942–1961)
Kuwait
Monark – Abdullah Al-Salim Al-Sabah, emir av Kuwait (1950–1965)
Qatar (Britisk protektorat)
Monark – Ali bin Abdullah Al Thani, emir av Qatar (1949–1960)
Dubai
Monark – Saeed bin Maktoum bin Hasher Al Maktoum, emir av Dubai (1912–1958)
Abu Dhabi
Monark – Shakhbut bin Sultan Al Nahyan, sjeik og hersker av Abu Dhabi (1928–1966)
Ajman
Monark – Rashid bin Humaid Al Nuaimi III, emir av Ajman (1928–1981)
Fujairah
Monark – Mohammed bin Hamad Al Sharqi, hersker av Fujairah (1938–1975)
Ras al-Khaimah
Monark – Saqr bin Muhammad al-Qasimi, hersker av Ras al-Khaimah (1948–2010)
Sharjah
Monark – Saqr bin Sultan Al Qasimi, hersker av Sharjah (1951–1965)
Umm al-Qaiwain
Monark – Ahmad bin Rashid Al Mualla, hersker av Umm al-Qaiwain (1929–1981) Nord-Vietnam
President – Hồ Chí Minh, president for den demokratiske republikken Vitenam. Formann for Vitenams arbeiderparti. (1951–1955)
== Oseania ==
Australia
Monark –
Georg VI, konge av Australia (1936–1952)
Elisabeth II, dronning av Australia (1952–2022)
Generalguvernør – William John McKell, Australias generalguvernør (1947–1953)
Statsminister – Robert Menzies, Australias statsminister (1949–1966)
Fiji
Monark –
Georg VI, tui viti av Fiji (1936–1952)
Elizabeth, tui viti av Fiji (1952–1987)
Guvernør –
Brian Freeston, Guvernør for den britiske kronkolonien Fiji (1947–1952)
Ronald Garvey, Guvernør for den britiske kronkolonien Fiji (1952–1958)
New Zealand
Monark –
Georg VI, konge av New Zealand (1936–1952)
Elisabeth II, dronning av New Zealand (1952–2022)
Generalguvernør –
Bernard Freyberg, New Zealands generalguvernør (1946–1952)
Humphrey O'Leary, New Zealands generalguvernør (1952)
Willoughby Norrie, New Zealands generalguvernør (1952–1957)
Statsminister – Sidney Holland, New Zealands statsminister (1949–1957)
Samoa
Guvernør – Guy Richardson Powles, New Zealands høykommisær for Vest-Samoa (1949–1960) Papua Ny-Guinea
Monark –
Generalguvernør –
Jack Keith Murray, Autralias administrator for Papua og Ny-Guinea (1949–1952)
Donald Cleland, Autralias administrator for Papua og Ny-Guinea (1952–1966) Tonga
Monark – Sālote Tupou III, dronning av Tonga (1918–1965)
Statsminister – Taufa'ahau Tungi, Tongas statsminister (1949–1965)
== Europa ==
Albania
Kommunistpartiets leder – Enver Hoxha, førstesekretær for det albanske arbeiderpartiet (1941–1985)
Statsoverhode – Omer Nishani, leder for presidiet til folkeforsamlingen i Albania (1944–1953)
Statsminister – Enver Hoxha, Albanias statsminister (1944–1954)
Monark – Zog I, Albanias konge i eksil (1928–1961) Belgia
Monark – Baudouin, konge av Belgia (1951–1993)
Statsminister –
Joseph Pholien, Belgias statsminister (1950–1952)
Jean Van Houtte, Belgias statsminister (1952–1954) Bulgaria
Statsleder – Georgi Damjanov, leder for presidiet i Bulgarias nasjonalforsamling (1950–1958)
Statsminister – Vălko Tjervenkov, leder av Bulgarias ministerråd (1950–1956) Danmark
Monark – Frederik IX, konge av Danmark (1947–1972)
Statsminister – Erik Eriksen, Danmarks statsminister (1950–1953)
Færøyene (autonom region)
Riksombudsmann – Cai A. Vagn-Hansen, Færøyenes riksombudsmann (1948–1954)
Statsminister – Kristian Djurhuus, Færøyenes statsminister (1950–1959) Finland
President – Juho Kusti Paasikivi, Finlands president (1946–1956)
Statsminister – Urho Kekkonen, Finlands statsminister (1950–1953)
Åland (autonom provins)
Landshøvding – Herman Koroleff, Ålands landshøvding (1945–1953)
Lantråd – Viktor Strandfält, lantråd (1938–1955)
Frankrike (Den fjerde franske republikk)
President – Vincent Auriol, Frankrikes president (1947–1954)
Statsminister –
René Pleven, president for Frankrikes ministerråd (1951–1952)
Edgar Fauré, president for Frankrikes ministerråd (1952)
Antoine Pinay, president for Frankrikes ministerråd (1952–1953) Hellas
Monark – Paul I, konge av Hellas (1947–1964)
Statsminister –
Nikolaos Plastiras, Hellas' ministerråds president (1951–1952)
Dimitrios Kiousopoulos, Hellas' ministerråds president (1952)
Alexandros Papagos, Hellas' ministerråds president (1952–1955)
Irland
President – Seán T. O'Kelly, Irlands president (1945–1959)
Statsminister – Éamon de Valera, Irlands taoiseach (1951–1954) Island
President –
Sveinn Björnsson, Islands president (1944–1952)
Ásgeir Ásgeirsson, Islands president (1952–1968)
Statsminister – Steingrímur Steinþórsson, Islands statsminister (1950–1953) Italia
President – Luigi Einaudi, Italias president (1948–1955)
Statsminister – Alcide De Gasperi, Italias statsminister (1945–1953) Jugoslavia
Kommunistpartiets leder – Josip Broz Tito, leder for Jugoslavias kommunistforbund (1936–1980)
Statsoverhode – Ivan Ribar, Jugoslavias president (1945–1953)
Statsminister – Josip Broz Tito, president for det føderale eksekutivrådet for Jugoslavia (1944–1963) Kypros
Guvernør – Andrew Barkworth Wright, Guvernør for Storbritannias kronkoloni Kypros (1949–1954) Liechtenstein
Monark – Franz Josef II, Liechtensteins fyrste (1938–1989)
Statsminister – Alexander Frick, Liechtensteins statsminister (1945–1962) Luxembourg
Monark – Charlotte, Luxembourgs storhertuginne (1919–1964)
Statsminister – Pierre Dupong, Luxembourgs statsminister (1937–1953)
Malta
Guvernør – Gerald Creasy, Storbritannias guvernør for Malta (1949–1954)
Statsminister – Giorgio Borg Olivier, Maltas statsminister (1950–1955) Monaco
Fyrste – Rainier III, fyrste av Monaco (1949–2005)
Statsminister – Pierre Voizard, Monacos statsminister (1950–1953)
Nederland
Monark – Juliana, dronning av kongeriket Nederlandene (1948–1980)
Statsminister – Willem Drees, Nederlands minister-president (1948–1958)
Norge
Monark – Haakon VII, konge av Norge (1905–1957)
Statsminister – Oscar Torp, Norges statsminister (1951–1955) Polen
President –
Bolesław Bierut, statsrådsformann i Folkerepublikken Polen (1943–1952)
Aleksander Zawadzki, statsrådsformann i Folkerepublikken Polen (1952–1964)
August Zaleski, Polens president i eksil (1947–1972)
Statsminister –
Józef Cyrankiewicz, Polens statsminister (1947–1952)
Bolesław Bierut, Polens statsminister (1952–1954)
Portugal
President – Francisco Craveiro Lopes, Portugals president (1951–1958)
Statsminister – António de Oliveira Salazar, Portugals ministerråds president (1932–1968) Romania
Førstesekretær – Gheorghe Gheorghiu-Dej, Førstesekretær i Romanias kommunistparti (1947–1954)
Statsminister –
Petru Groza, Romanias statsminister (1945–1952)
Gheorghe Gheorghiu-Dej, Romanias statsminister (1952–1955) Sovjetunionen
Kommunistpartiets leder – Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (1922–1953)
Statsoverhode – Nikolaj Sjvernik, formann i det øverste sovjets presidium (1946–1953)
Statsminister – Josef Stalin, formann av ministerrådet av USSR (1946–1953)
Spania
Diktator – Francisco Franco, Caudillo (1936–1975)
President – Diego Martínez Barrio, president i eksil (1945–1962)
Statsminister – Francisco Franco, Spanias statsminister (1939–1973)
Catalonia
President – Josep Irla i Bosch, president i eksil for Catalonias generalitat (1940–1954) Storbritannia
Monark –
Georg VI, konge av Det forente kongedømme i Storbritannia og Nord-Irland, leder for samveldet (1936–1952)
Elizabeth II, dronning av Det forente kongedømme i Storbritannia og Nord-Irland, leder for samveldet (1952–2022)
Statsminister – Winston Churchill, Storbritannias statsminister (1951–1955)
Skottland
Minister – James Stuart, den britiske regjerings Skottlandminister (1951–1957)
Nord-Irland (land, provins eller region i det forente kongedømmet)
Statsminister – Basil Brooke, Nord-Irlands statsminister (1943–1963)
Sveits
Forbundspresident – Karl Kobelt, Sveits' forbundspresident (1952)
Forbundsrådet – , (1848–)
1. – Philipp Etter (1934−1959), medlem (lengste ansiennitet) (1945–1959)
2. – Karl Kobelt (1941−1954), medlem (nest lengste ansiennitet) (1952–1954)
3. – Max Petitpierre (1945−1961), medlem (tredje lengste ansiennitet) (1952–1954)
4. – Rodolphe Rubattel (1948−1954), medlem (fjerde lengste ansiennitet) (1952–1954)
5. – Josef Escher (1950−1954), medlem (femte lengste ansiennitet) (1952–1954)
6. – Markus Feldmann (1952−1958), medlem (sjette lengste ansiennitet) (1952–1954)
7. – Max Weber, medlem (sjuende lengste ansiennitet) (1952–1953) Sverige
Monark – Gustav VI Adolf, konge av Sverige (1950–1973)
Statsminister – Tage Erlander, Sveriges statsminister (1946–1969) Tsjekkoslovakia
Kommunistpartiets leder – Klement Gottwald, generalsekretær for Tsjekkoslovakias kommunistparti (1945–1953)
President – Klement Gottwald, Tsjekkoslovakias president (1948–1953)
Statsminister – Antonín Zápotocký, Tsjekkoslovakias statsminister (1948–1953) Tyrkia
President – Celâl Bayar, Tyrkias president (1950–1960)
Statsminister – Adnan Menderes, Tyrkias statsminister (1950–1960) Ungarn
President –
Sándor Rónai, formann for Ungarns presidentråd (1950–1952)
István Dobi, formann for Ungarns presidentråd (1952–1967)
Statsminister –
István Dobi, Ungarns statsminister (1948–1952)
Mátyás Rákosi, Ungarns statsminister (1952–1953) Vatikanstaten
Pave – Pius XII, pave, Den Hellige Far (1939–1958)
President for guvernementet – Nicola Canali, president for guvernementet av Vatikanstaten (1939–1961) Vest-Tyskland
President – Theodor Heuss, Vest-Tysklands føderale president (1949–1959)
Kansler – Konrad Adenauer, Vest-Tysklands føderale kansler (1949–1963)
Vest-Berlin (vestlig alliert-okkupert fri by)
Borgermester – Ernst Reuter, Berlins regjerende borgermester (1948–1953) Øst-Tyskland
Kommunistpartiets leder – Walter Ulbricht, generalsekretær for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1950–1971)
Statsoverhode – Wilhelm Pieck, president (1949–1960)
Statsminister – Otto Grotewohl, formann for Øst-Tysklands ministerrådet (1949–1964) Østerrike
President – Theodor Körner, Østerrikes føderale president (1951–1957)
Kansler – Leopold Figl, Østerrikes kansler (1945–1953)
== Amerika ==
Argentina
President – Juan Perón, Argentinas president (1946–1955)
Bahamas
Guvernør – Robert Arthur Ross Neville, Storbritannias guvernør for Bahamas (1950–1953) Bolivia
President –
Hugo Ballivián, Bolivias president (1951–1952)
Víctor Paz Estenssoro, Bolivias president (1952–1956)
Brasil
President – Getúlio Vargas, Brasils president (1951–1954)
Britisk Honduras
Guvernør –
Ronald Garvey, Storbritannias guvernør for Britisk Honduras (1949–1952)
Patrick Muir Renison, Storbritannias guvernør for Britisk Honduras (1952–1955)
Canada
Monark –
Georg VI, konge av Canada (1936–1952)
Elizabeth II, dronning av Canada (1952–2022)
Generalguvernør –
Harold Alexander, dronningens generalguvernør for Canada (1946–1952)
Vincent Massey, dronningens generalguvernør for Canada (1952–1959)
Statsminister – Louis St. Laurent, Canadas statsminister (1948–1957)
Chile
President –
Gabriel González Videla, Chiles president (1946–1952)
Carlos Ibáñez del Campo, Chiles president (1952–1958)
Colombia
President – Roberto Udarneta Arbelaez, Colombias president (1951–1953)
Costa Rica
President – Otilio Ulate Blanco, Costa Ricas president (1949–1953)
Cuba
President –
Carlos Prío Socarrás, Cubas president (1948–1952)
Fulgencio Batista, Cubas president (1952–1959)
Statsminister –
Óscar Gans, Cubas statsminister (1951–1952)
Fulgencio Batista, Cubas statsminister (1952) Den dominikanske republikk
President –
Rafael Leonidas Trujillo, Den dominikanske republikks president (1942–1952)
Héctor Trujillo, Den dominikanske republikks president (1952–1960)
Ecuador
President –
Galo Plaza, Ecuadors president (1948–1952)
José María Velasco Ibarra, Ecuadors president (1952–1956)
El Salvador
President – Óscar Osorio, El Salvadors president (1950–1956)
Guatemala
President – Jacobo Árbenz Guzmán, Guatemalas president (1951–1954)
Haiti
President – Paul Magloire, Haitis president (1950–1956)
Honduras
President – Juan Manuel Gálvez, Honduras' president (1949–1954)
Jamaica
Guvernør – Hugh Foot, Storbritannias guvernør for Jamaica (1951–1957)
Mexico
President –
Miguel Alemán Valdés, Mexicos president (1946–1952)
Adolfo Ruiz Cortines, Mexicos president (1952–1958)
Nicaragua
President – Anastasio Somoza García, Nicaraguas president (1950–1956)
Panama
President –
Alcibíades Arosemena, Panamas president (1951–1952)
José Antonio Remón Cantera, Panamas president (1952–1955)
Paraguay
President – Federico Chávez, Paraguays president (1949–1954)
Peru
President – Manuel A. Odría, Perus president (1950–1956)
Trinidad og Tobago
Guvernør – Hubert Rance, Storbritannias guvernør for Trinidad og Tobago (1950–1955) Uruguay
President – Andrés Martínez Trueba, Uruguays president (1951–1955)
USA
President – Harry S. Truman, USAs president (1945–1953)
Amerikansk Samoa (ikke-organisert, ikke-innlemmet territorium tilhørende USA)
Guvernør –
Phelps Phelps, Amerikansk Samoas guvernør (1951–1952)
John C. Elliott, Amerikansk Samoas guvernør (1952)
James Arthur Ewing, Amerikansk Samoas guvernør (1952–1953)
De amerikanske Jomfruøyer (selvstyrt territorium tilhørende USA)
Guvernør – Morris Fidanque de Castro, De amerikanske Jomfruøyers guvernør (1949–1954)
Guam (selvstyrt territorium tilhørende USA)
Guvernør – Carlton Skinner, Guams guvernør (1949–1953)
Puerto Rico
Guvernør – Luis Muñoz Marín, Puerto Ricos guvernør (1949–1965)
Venezuela
President –
Germán Suárez Flamerich, midlertidig stedfortreder (1950–1952)
Marcos Pérez Jiménez, Venezuelas president (1952–1958)
== Eksterne lenker ==
Herskere gjennom tiden
WorldStatesmen - et online leksikon over ledere av nasjoner og territorier
http://www.portalestoria.net/rulers%20countryby.htm Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine.
CIDOB Foundation | ==Oseania== | 195,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_statsledere_i_1950 | 2023-02-04 | Liste over statsledere i 1950 | ['Kategori:1950', 'Kategori:Historiske hendelser etter år', 'Kategori:Internasjonale relasjoner i 1950', 'Kategori:Lister over statsledere etter år', 'Kategori:Politikk i 1950'] | Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1950.
| Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1950.
== Afrika ==
Algerie
Guvernør – Marcel-Edmond Naegelen, Frankrikes generalguvernør for Algerie (1948–1951)
Anglo-egyptisk Sudan (britisk-egyptisk kondominium)
Guvernør – Robert George Howe, Storbritannias generalguvernør for Sudan (1947–1954)
Basutoland
Guvernør – Aubrey Denzil Forsyth-Thompson, britisk Resident Commissioner for Basutoland (1946–1951)
Monark – 'Mantšebo, konge av Basutoland (1941–1960)
Protektoratet Bechuanaland
Guvernør –
Anthony Sillery, Storbritannias spesialkommisjonær for Bechuanaland (1946–1950)
Edward Beetham, Storbritannias spesialkommisjonær for Bechuanaland (1950–1953)
Egypt
Monark – Faruk I, konge av Egypt (1936–1951)
Statsminister –
Hussein Sirri Pasja, Egypts statsminister (1949–1950)
Mustafa el-Nahhas Pasja, Egypts statsminister (1950–1952)
Etiopia
Keiser – Haile Selassie, konge av konger i Etiopia (1930–1974)
Statsminister – Makonnen Endelkachew, Etiopias statsminister (1942–1957)
Fransk Ekvatorial-Afrika
Guvernør – Bernard Cornut-Gentille, Generalguvernør for Fransk Ekvatorial-Afrika (1948–1951)
Fransk Vest-Afrika
Guvernør – Paul Béchard, Generalguvernør for Fransk Vest-Afrika (1948–1951)
Gullkysten
Guvernør – Charles Arden-Clarke, Storbritannias guvernør for Gullkysten (1949–1957)
Kamerun
Guvernør – Jean Louis Marie André Soucadoux, Frankrikes høykommisær for tilsynsområdet Kamerun (1950–1954)
Kenya
Guvernør – Philip Euen Mitchell, Storbritannias guvernør for protektoratet Kenya (1944–1952)
Kongo
Konge – Leopold III, Konge av fristaten Kongo (1934–1951)
Guvernør – Eugène Jungers, Generaladministrator for Belgisk Kongo (1946–1952)
Lundariket
Monark – Kaumbw Diur, mwaant yaav av Lunda (1920–1951)
Liberia
President – William Tubman, Liberias president (1944–1971)
Madagaskar
Guvernør –
Pierre Gabriel de Chevigné, fransk høykommisær for kolonien Madagaskar (1948–1950)
Robert Isaac Bargues, fransk høykommisær for kolonien Madagaskar (1950–1954)
Marokko
Sultan – Muhammed V, amir el-moslimin (1927–1956)
Generalresident – Alphonse Pierre Juin, commissaire résident général (1947–1951)
Storvesir – Mohammed El Mokri, Sultanens storvesir (1911–1955)
Spansk Marokko
Guvernør – José Enrique Varela, Spanias høykommisær for Spansk Marokko (1945–1951)
Mauritius
Guvernør – Hilary Blood, Storbritannias generalguvernør for Mauritius (1949–1954)
Nigeria
Guvernør – John Stuart Macpherson, Storbritannias guvernør for kolonien og protektoratet Nigeria (1948–1955)
Nyasaland
Guvernør – Geoffrey Colby, Storbritannias guvernør for Nyasaland (1948–1956)
Portugisisk Vest-Afrika
Guvernør – José Agapito de Silva Carvalho, høykommisær og general-guvernør for den oversjøiske provinsen Angola (1948–1955)
Rhodesia
Guvernør – John Noble Kennedy, Storbritannias guvernør for den selvstyrte kolonien Sør-Rhodesia (1947–1953)
Statsminister – Godfrey Huggins, Sør-Rhodesias statsminister (1933–1956)
Nord-Rhodesia
Guvernør – Gilbert Rennie, Storbritannias guvernør for Nord-Rhodesia (1948–1954)
Monark – Mwanawina III, Mbumu wa Litunga (1948–1968)
Rwanda
Guvernør – Léo Pétillon, Belgias guvernør for tilsynsområdet Ruanda-Burundi (1949–1952)
Monark – Mutara III Rudahigwa, konge av Rwanda (1931–1959)
Seychellene
Guvernør – Selwyn Selwyn-Clarke, Storbritannias guvernør for Seychellene (1947–1951)
Sierra Leone
Guvernør – George Beresford-Stooke, Storbritannias guvernør for kolonien og protektoratet Sierra Leone (1947–1952)
Somaliland
FN opprettet Tilsynsområdet Somaliland 1. april 1950
Guvernør – Giovanni Fornari, administrator av Tilsynsområdet Somaliland (1950–1953)
Britisk Somaliland
Guvernør – Gerald Reece, Storbritannias guvernør for protektoratet Somaliland (1948–1954)
Swaziland
Kommissær – Edward Beetham, Swazilands britiske stedlige kommissær (1946–1951)
Monark – Sobhuza II, konge av Swaziland (1921–1982)
Sør-Afrika
Statsminister – Daniel François Malan, statsminister for Sør-Afrika-unionen (1948–1954)
Guvernør – Gideon Brand van Zyl, Storbritannias monarks generalguvervnør for Sør-afrika-unionen (1946–1951)
Tanganyika
Guvernør – Edward Twining, Storbritannias guvernør for FNs tilsynsområde Tanganyika (1949–1958)
Tanger
Guvernør –
Jonkheer H.F.L.K. van Vredenburch, administrator for Tanger internasjonale sone (1948–1951)
Muhammad at-Tazi Bu Ashran, sultanenes representant og president for lovgivende forsamling (1923–1954)
Tunisia
Monark – Lamine Bey, bey av Tunisia (1943–1955)
Statsminister – Mohamed Salah Mzali, protektoratet Tunisias storvesir (1947–1954)
Guvernør –
Jean Mons, Frankrikes generalresident i Tunisia (1947–1950)
Louis Périllier, Frankrikes generalresident i Tunisia (1950–1952)
Uganda
Guvernør – John Hathorn Hall, Storbritannias guvernør for Uganda (1945–1952)
Monark –
Mutesa II, kabaka av Buganda (1939–1962)
Winyi IV, Tito Gafabusa, omukama av Bunyoro (1925–1966)
William Wilberforce Nadiope II, kyabazinga av Busoga (1949–1955)
Rukidi III, omukama av Tooro (1928–1965)
Gasiyonga II, omugabe av Ankole (1944–1967)
Statsminister –
Michael Kawalya Kagwa, katikkiro av Buganda (1945–1950)
Paulo Kavuma, katikkiro av Buganda (1950–1955)
Zanzibar
Monark – Khalifah bin Hareb, sultan av Zanzibar (1911–1960)
== Asia ==
Afghanistan
Monark – Mohammed Zahir Shah, Afghanistans konge (1933–1973)
Statsminister – Shah Mahmud Khan, Afghanistans statsminister (1946–1953) Bhutan
Monark – Jigme Wangchuck, konge av Bhutan (1926–1952)
Statsminister – Sonam Topgay Dorji, Bhutans sjefminister (1917–1952)
Brunei
Resident – Ukjent navn, Representant for Storbritannias monark (1946–1983)
Monark –
Ahmad Tajuddin, sultan av Brunei (1924–1950)
Omar Ali Saifuddien III, sultan av Brunei (1950–1967) Burma
President – Sao Shwe Thaik, Burma-unionens president (1948–1952)
Statsminister – U Nu, Burma-unionens statsminister (1948–1956)
Sri Lanka
Guvernør – Herwald Ramsbotham, Storbritannias generalguvernør for Ceylon (1949–1954)
Statsminister – Don Stephen Senanayake, Sri Lankas statsminister (1948–1952) Filippinene
President – Elpidio Quirino, Filippinenes president (1948–1953) Fransk Indokina
Guvernør –
Léon Pignon, Frankrikes høykommisær for Indokina (1948–1950)
Jean de Lattre de Tassigny, Frankrikes høykommisær for Indokina (1950–1952)
Vietnam
President – Bảo Đại, Vietnams statssjef (1949–1955)
Kambodsja
Monark – Norodom Sihanouk, Konge av Kambodsja (1941–1953)
Statsminister –
Yem Sambaur, Kambodsjas statsminister (1949–1950)
Sisowath Monipong, Kambodsjas statsminister (1950–1951)
Laos
Monark – Sisavang Vong, Konge av Laos (1904–1959) India
India gikk fra å være samvelderike til å bli republikk 26. januar 1950.
Monark – Georg VI, konge av India (1948–1950)
Generalguvernør – C. Rajagopalachari, Indias generalguvernør (1948–1950)
President – Rajendra Prasad, Indias president (1950–1962)
Statsminister – Jawaharlal Nehru, Indias statsminister (1947–1964)
Jammu og Kashmir
Monark – Hari Singh, maharaja av Jammu og Kashmir (1925–1952)
Regent – Karan Singh, regent for maharajaen (1948–1952)
Sikkim (Indisk protektorat)
Monark – Tashi Namgyal, maharaja chogyal av Sikkim (1914–1963) Indonesia
Enhetlig republikk erklært 17. august 1950. Føderasjonen opphørte.
President – Sukarno, Indonesias president (1945–1967)
Statsminister –
Susanto Tirtoprodjo, Indonesias statsminister (1949–1950)
Abdul Halim, Indonesias statsminister (1950)
Mohammad Natsir, Indonesias statsminister (1950–1951)
Darul Islam (Indonesia) (ikke anerkjent separatiststat)
Leder – Sekarmadji Maridjan Kartosuwiryo, Imam for den islamske staten Indonesia (1949–1962)
Sør-Molukkene (ikke anerkjent separatiststat)
Erklærte uavhengighet 25. april 1950 med hovedøya Ambon. Ambon ble okkupert av Indonesia 28. september 1950
President –
Johanis Manuhutu, Republikken Sør-Molukkenes president (1950)
Chris Soumokil, Republikken Sør-Molukkenes president (1950–1966) Irak
Monark –
Faisal II, konge av Irak (1939–1958)
'Abd al-Ilah, regent for nevøen Faisal (1939–1953)
Statsminister –
Ali Jawdat al-Aiyubi, Iraks statsminister (1949–1950)
Tawfiq al-Suwaidi, Iraks statsminister (1950)
Nuri al-Said, Iraks statsminister (1950–1952) Israel
President – Chaim Weizmann, Israels president (1949–1952)
Statsminister – David Ben-Gurion, Israels statsminister (1948–1953) Japan (under alliert okkupasjon)
Monark – Hirohito, keiser av Japan (1926–1989)
Statsminister – Shigeru Yoshida, Japans statsminister (1948–1954)
Militærguvernør - Douglas MacArthur, øverstkommanderende for de allierte styrkene (1945–1951) Jordan
Monark – Abdullah I, konge av Jordan (1946–1951)
Statsminister –
Tawfik Abu Al-Huda, statsminister i det hasjemittiske kongedømmet Jordan (1947–1950)
Sa`id Al-Mufti, statsminister i det hasjemittiske kongedømmet Jordan (1950)
Samir Al-Rifai, statsminister i det hasjemittiske kongedømmet Jordan (1950–1951)
Kina
Partiformann – Mao Zedong, Folkerepublikken Kinas øverste leder (1949–1976)
President –
Li Tsung-jen, president i eksil (1949–1950)
Chiang Kai-shek, president med kontroll over øya Taiwan (1950–1975)
Formann – Mao Zedong, Formann for Kinas sentrale militærkommisjon (1949–1976)
Statsminister – Zhou Enlai, Folkerepublikken Kinas statsminister (1949–1976)
Tibet
Teokrat – Tenzin Gyatso, Dalai Lama (1949–) Sør-Korea
President – Syngman Rhee, Sør-Koreas president (1948–1960)
Statsminister –
Lee Beom-seok, Sør-Koreas statsminister (1948–1950)
Shin Sung-mo, Sør-Koreas fungerende statsminister (1950)
Chang Myon, Sør-Koreas statsminister (1950–1952)
Lee Beom-seok, Sør-Koreas statsminister (1950–1952) Kuwait
Monark –
Ahmad Al-Jaber Al-Sabah, sjeik av Kuwait (1921–1950)
Abdullah Al-Salim Al-Sabah, sjeik av Kuwait (1950–1965) Lahej
Monark – al-Fadl V ibn 'Abd al-Karim al-'Abdali, sultan av Lahej (1947–1952)
Malaya
Guvernør – Henry Gurney, Storbritannias monarks høykommisær for Malaya (1948–1951)
Perak
Monark – Yussuff Izzuddin Shah, sultan av Perak (1948–1963) Maldivene
Statsminister – Mohamed Amin Didi, Maldivenes statsminister (1945–1952) Mongolia
Kommunistpartiets leder – Yumjaagiin Tsedenbal, generalsekretær for sentralkomiteen til Det mongolske revolusjonære folkepartiet (1940–1954)
Statsoverhode – Gonchigiin Bumtsend, leder for presidiet til Det mongolske folkets Stor-Khural (1940–1953)
Statsminister – Khorloogiin Choibalsan, leder for Mongolias ministerråd (1939–1952)
Nepal
Monark –
Tribhuvan, raja av Nepal (1911–1950)
Gyanendra, raja av Nepal (1950–1951)
Statsminister – Mohan Shamsher Rana, srisrisri maharaja av Kaski og Lamjung (1948–1951)
Oman
Monark –
Said bin Taimur, sultan av Muscat og Oman (1932–1970)
Muhammad ibn Abdullah Al Khalili, imam av Oman (1919–1954) Pakistan
Guvernør – Khawaja Nazimuddin, Den britiske monarkens generalguvernør for dominionen Pakistan (1948–1951)
Statsminister – Liaquat Ali Khan, Pakistans statsminister (1947–1951)
Kalat
Monark –
Ahmad, khan av Kalat (1933–1955)
Agha Abdul Karim Baloch, pretendent (1948–1950)
Portugisisk India
Guvernør – Fernando de Quintanilha e Mendonça Dias, General-guvernør for Portugisisk India (1948–1952) Sarawak
Guvernør – Anthony Abell, generalguvernør for den britiske kronkolonien Sarawak (1949–1959) Saudi-Arabia
Monark – Ibn Saud, konge av Saudi-Arabia (1932–1953) Singapore
Guvernør – Franklin Gimson, Storbritannias guvernør for kronkolonien Singapore (1946–1952) Syria (Republikken Syria)
Statsoverhode - Hashim al-Atassi, Syrias statsoverhode (1949–1951)
Statsminister -
Khalid al-Azm, Syrias statsminister (1949–1950)
Nazim al-Kudsi, Syrias statsminister (1950–1951) Taiwan
President –
Li Tsung-jen, republikken Kinas president (1949–1950)
Chiang Kai-shek, republikken Kinas president (1950–1975) Thailand
Monark – Bhumibol Adulyadej, Thailands konge (1946–2016)
Statsminister – Plaek Phibunsongkhram, Thailands statsminister (1948–1957) Traktatstatene
Guvernør – Rupert Hay, britisk politiske resident i den persiske gulf (1946–1953)
Bahrain (Britisk protektorat)
Monark – Salman bin Hamad Al Khalifa I, hakim av Bahrain (1942–1961)
Kuwait
Monark –
Ahmad Al-Jaber Al-Sabah, emir av Kuwait (1921–1950)
Abdullah Al-Salim Al-Sabah, emir av Kuwait (1950–1965)
Qatar (Britisk protektorat)
Monark – Ali bin Abdullah Al Thani, emir av Qatar (1949–1960)
Dubai
Monark – Saeed bin Maktoum bin Hasher Al Maktoum, emir av Dubai (1912–1958)
Abu Dhabi
Monark – Shakhbut bin Sultan Al Nahyan, sjeik og hersker av Abu Dhabi (1928–1966)
Ajman
Monark – Rashid bin Humaid Al Nuaimi III, emir av Ajman (1928–1981)
Kalba
Monark – Khalid bin Ahmad Al Qasimi, hersker av Kalba (1937–1950)
Ras al-Khaimah
Monark – Saqr bin Muhammad al-Qasimi, hersker av Ras al-Khaimah (1948–2010)
Sharjah
Monark – Sultan bin Saqr Al Qasimi II, hersker av Sharjah (1924–1951)
Umm al-Qaiwain
Monark – Ahmad bin Rashid Al Mualla, hersker av Umm al-Qaiwain (1929–1981) Nord-Vietnam
President – Hồ Chí Minh, president og statsminister for den demokratiske republikken Vitenam (1945–1950)
== Europa ==
Albania
Kommunistpartiets leder – Enver Hoxha, førstesekretær for det albanske arbeiderpartiet (1941–1985)
Statsoverhode – Omer Nishani, leder for presidiet til folkeforsamlingen i Albania (1944–1953)
Statsminister – Enver Hoxha, Albanias statsminister (1944–1954)
Monark – Zog I, Albanias konge i eksil (1928–1961) Belgia
Monark –
Léopold III,, konge (1934–1951)
Charles av Belgia, prinsregent (1944–1950)
Statsminister –
Gaston Eyskens, statsminister (1949–1950)
Jean Duvieusart, statsminister (1950)
Joseph Pholien, statsminister (1950–1952)
Bulgaria
Statsleder –
Mintsjo Nejtsjev, leder for presidiet i Bulgarias nasjonalforsamling (1947–1950)
Georgi Damjanov, leder for presidiet i Bulgarias nasjonalforsamling (1950–1958)
Statsminister –
Vasil Kolarov, fungerende formann i Bulgarias ministerråd (1949–1950)
Vălko Tjervenkov, leder av Bulgarias ministerråd (1950–1956)
Danmark
Monark – Frederik IX, konge av Danmark (1947–1972)
Statsminister –
Hans Hedtoft, Danmarks statsminister (1947–1950)
Erik Eriksen, Danmarks statsminister (1950–1953)
Færøyene (autonom region)
Riksombudsmann – Cai A. Vagn-Hansen, Færøyenes riksombudsmann (1948–1954)
Statsminister –
Andrass Samuelsen, Færøyenes statsminister (1948–1950)
Kristian Djurhuus, Færøyenes statsminister (1950–1959)
Finland
President – Juho Kusti Paasikivi, Finlands president (1946–1956)
Statsminister –
Karl-August Fagerholm, Finlands statsminister (1948–1950)
Urho Kekkonen, Finlands statsminister (1950–1953)
Åland (autonom provins)
Landshøvding – Herman Koroleff, Ålands landshøvding (1945–1953)
Lantråd – Viktor Strandfält, lantråd (1938–1955)
Frankrike (Den fjerde franske republikk)
President – Vincent Auriol, Frankrikes president (1947–1954)
Statsminister –
Georges Bidault, president for Frankrikes ministerråd (1949–1950)
Henri Queuille, president for Frankrikes ministerråd (1950)
René Pleven, president for Frankrikes ministerråd (1950–1951)
Hellas
Monark – Paul I, konge av Hellas (1947–1964)
Statsminister –
Alexandros Diomidis, Hellas' ministerråds president (1949–1950)
Ioannis Theotokis, Hellas' ministerråds president (1950)
Sofoklis Venizelos, Hellas' ministerråds president (1950)
Nikolaos Plastiras, Hellas' ministerråds president (1950)
Sophoklis Venizelos, Hellas' ministerråds president (1950–1951)
Irland
President – Seán T. O'Kelly, Irlands president (1945–1959)
Statsminister – John A. Costello, Irlands taoiseach (1948–1951)
Island
President – Sveinn Björnsson, Islands president (1944–1952)
Statsminister –
Ólafur Thors, Islands statsminister (1949–1950)
Steingrímur Steinþórsson, Islands statsminister (1950–1953)
Italia
President – Luigi Einaudi, Italias president (1948–1955)
Statsminister – Alcide De Gasperi, Italias statsminister (1945–1953)
Jugoslavia
Partileder – Josip Broz Tito, leder for Jugoslavias kommunistforbund (1936–1980)
Statsoverhode – Ivan Ribar, president for den juoslaviske nasjonalforsamlingens presidium (1945–1953)
Statsminister – Josip Broz Tito, president for det føderale eksekutivrådet for Jugoslavia (1944–1963)
Kypros
Guvernør – Andrew Barkworth Wright, Guvernør for Storbritannias kronkoloni Kypros (1949–1954)
Liechtenstein
Monark – Franz Josef II, Liechtensteins fyrste (1938–1989)
Statsminister – Alexander Frick, Liechtensteins statsminister (1945–1962)
Luxembourg
Monark – Charlotte, Luxembourgs storhertuginne (1919–1964)
Statsminister – Pierre Dupong, Luxembourgs statsminister (1937–1953)
Malta
Guvernør – Gerald Creasy, Storbritannias guvernør for Malta (1949–1954)
Statsminister –
Paul Boffa, Maltas statsminister (1947–1950)
Enrico Mizzi, Maltas statsminister (1950)
Giorgio Borg Olivier, Maltas statsminister (1950–1955)
Monaco
Fyrste – Rainier III, fyrste av Monaco (1949–2005)
Statsminister –
Jacques Rueff, Monacos statsminister (1949–1950)
Pierre Voizard, Monacos statsminister (1950–1953)
Nederland
Monark – Juliana, dronning av kongeriket Nederlandene (1948–1980)
Statsminister – Willem Drees, Nederlands minister-president (1948–1958)
Norge
Monark – Haakon VII, konge av Norge (1905–1957)
Statsminister – Einar Gerhardsen, Norges statsminister (1945–1951)
Polen
President –
Bolesław Bierut, Polens president (1943–1952)
August Zaleski, Polens president i eksil (1947–1972)
Statsminister – Józef Cyrankiewicz, Polens statsminister (1947–1952)
Portugal
President – Óscar Carmona, Portugals president (1926–1951)
Statsminister – António de Oliveira Salazar, Portugals ministerråds president (1932–1968)
Romania
Førstesekretær – Gheorghe Gheorghiu-Dej, Førstesekretær i Romanias kommunistparti (1947–1954)
Statsminister – Petru Groza, Romanias statsminister (1945–1952)
Sovjetunionen
Kommunistpartiets leder – Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (1922–1953)
Statsoverhode – Nikolaj Sjvernik, formann i det øverste sovjets presidium (1946–1953)
Statsminister – Josef Stalin, formann av ministerrådet av USSR (1946–1953)
Spania
Diktator – Francisco Franco, Caudillo (1936–1975)
President – Diego Martínez Barrio, president i eksil (1945–1962)
Statsminister – Francisco Franco, Spanias statsminister (1939–1973)
Catalonia
President – Josep Irla i Bosch, president i eksil for Catalonias generalitat (1940–1954)
Storbritannia
Monark – Georg VI, konge av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske besittelser (1936–1952)
Statsminister – Clement Attlee, Storbritannias statsminister (1945–1951)
Skottland
Minister –
Arthur Woodburn, den britiske regjerings Skottlandminister (1947–1950)
Hector McNeil, den britiske regjerings Skottlandminister (1950–1951)
Nord-Irland (land, provins eller region i det forente kongedømmet)
Statsminister – Basil Brooke, Nord-Irlands statsminister (1943–1963)
Sveits
Forbundspresident – Max Petitpierre, Sveits' forbundspresident (1950)
Forbundsrådet – , (1848–)
1. – Philipp Etter (1934−1959), medlem (lengste ansiennitet) (1945–1959)
2. –
Enrico Celio (1940−1950), medlem (nest lengste ansiennitet) (1945–1950)
Eduard von Steiger (1941−1951), medlem (nest lengste ansiennitet) (1950–1951)
3. – Karl Kobelt (1941−1954), medlem (tredje lengste ansiennitet) (1950–1951)
4. – Ernst Nobs (1944−1951), medlem (fjerde lengste ansiennitet) (1950–1951)
5. – Max Petitpierre (1945−1961), medlem (femte lengste ansiennitet) (1950–1951)
6. – Rodolphe Rubattel (1948−1954), medlem (sjette lengste ansiennitet) (1950–1951)
7. – Josef Escher (1950−1954), medlem (sjuende lengste ansiennitet) (1950–1951)
Sverige
Monark –
Gustav V, konge av Sverige (1907–1950)
Gustav VI Adolf, konge av Sverige (1950–1973)
Statsminister – Tage Erlander, Sveriges statsminister (1946–1969)
Tsjekkoslovakia
Kommunistpartiets leder – Klement Gottwald, generalsekretær for Tsjekkoslovakias kommunistparti (1945–1953)
President – Klement Gottwald, Tsjekkoslovakias president (1948–1953)
Statsminister – Antonín Zápotocký, Tsjekkoslovakias statsminister (1948–1953)
Tyrkia
President –
İsmet İnönü, Tyrkias president (1938–1950)
Celâl Bayar, Tyrkias president (1950–1960)
Statsminister –
Şemsettin Günaltay, Tyrkias statsminister (1949–1950)
Adnan Menderes, Tyrkias statsminister (1950–1960)
Ungarn
President –
Árpád Szakasits, formann for Ungarns presidentråd (1948–1950)
Sándor Rónai, formann for Ungarns presidentråd (1950–1952)
Statsminister – István Dobi, Ungarns statsminister (1948–1952)
Vatikanstaten
Pave – Pius XII, pave, Den Hellige Far (1939–1958)
President for guvernementet – Nicola Canali, president for guvernementet av Vatikanstaten (1939–1961)
Vest-Tyskland
President – Theodor Heuss, Vest-Tysklands føderale president (1949–1959)
Kansler – Konrad Adenauer, Vest-Tysklands føderale kansler (1949–1963)
Vest-Berlin (vestlig alliert-okkupert fri by)
Borgermester – Ernst Reuter, Berlins regjerende borgermester (1948–1953)
Øst-Tyskland
Kommunistpartiets leder –
Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl, sideordnede generalsekretærer for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–1950)
Walter Ulbricht, generalsekretær for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1950–1971)
Statsoverhode – Wilhelm Pieck, president (1949–1960)
Statsminister – Otto Grotewohl, formann for Øst-Tysklands ministerrådet (1949–1964)
Østerrike
President –
Karl Renner, Østerrikes føderale president (1945–1950)
Leopold Figl, Østerrikes føderale president (1950–1951)
Kansler – Leopold Figl, Østerrikes kansler (1945–1953)
== Nord-Amerika og Karibia ==
Bahamas
Guvernør –
William Lindsay Murphy, Storbritannias guvernør for Bahamas (1945–1950)
Robert Arthur Ross Neville, Storbritannias guvernør for Bahamas (1950–1953)
Britisk Honduras
Guvernør – Ronald Garvey, Storbritannias guvernør for Britisk Honduras (1949–1952)
Canada
Monark – Georg VI, konge av Canada (1936–1952)
Generalguvernør – Harold Alexander, kongens generalguvernør for Canada (1946–1952)
Statsminister – Louis St. Laurent, Canadas statsminister (1948–1957)
Costa Rica
President – Otilio Ulate Blanco, Costa Ricas president (1949–1953)
Cuba
President – Carlos Prío Socarrás, Cubas president (1948–1952)
Statsminister –
Manuel Antonio de Varona, Cubas statsminister (1948–1950)
Félix Lancís Sánchez, Cubas statsminister (1950–1951)
Den dominikanske republikk
President – Rafael Leonidas Trujillo, Den dominikanske republikks president (1942–1952)
El Salvador
President –
Det regjerende revolusjonsrådet (Consejo revolucionario del gobierno), El Salvadors president (1948–1950)
Óscar Osorio, El Salvadors president (1950–1956)
Guatemala
President – Juan José Arévalo Bermejo, Guatemalas president (1945–1951)
Haiti
President –
Dumarsais Estimé, Haitis president (1946–1950)
Franck Lavaud, leder for juntaregjeringen (1950)
Paul Magloire, Haitis president (1950–1956)
Honduras
President – Juan Manuel Gálvez, Honduras' president (1949–1954)
Jamaica
Guvernør – John Huggins, Storbritannias guvernør for Jamaica (1943–1951)
Mexico
President – Miguel Alemán Valdés, Mexicos president (1946–1952)
Nicaragua
President –
Víctor Manuel Román y Reyes, Nicaraguas president (1947–1950)
Manuel Fernando Zurita, Nicaraguas president (1950)
Anastasio Somoza García, Nicaraguas president (1950–1956)
Panama
President – Arnulfo Arias, Panamas president (1949–1951)
Trinidad og Tobago
Guvernør –
John Valentine Wistar Shaw, Storbritannias guvernør for Trinidad og Tobago (1947–1950)
Hubert Rance, Storbritannias guvernør for Trinidad og Tobago (1950–1955)
USA
President – Harry S. Truman, USAs president (1945–1953)
Amerikansk Samoa (ikke-organisert, ikke-innlemmet territorium tilhørende USA)
Guvernør – Thomas Francis Darden jr., Amerikansk Samoas guvernør (1949–1951)
De amerikanske Jomfruøyer (selvstyrt territorium tilhørende USA)
Guvernør – Morris Fidanque de Castro, De amerikanske Jomfruøyers guvernør (1949–1954)
Guam (selvstyrt territorium tilhørende USA)
Guvernør – Carlton Skinner, Guams guvernør (1949–1953)
Puerto Rico
Guvernør – Luis Muñoz Marín, Puerto Ricos guvernør (1949–1965)
== Oseania ==
Amerikansk Samoa (ikke-organisert, ikke-innlemmet territorium tilhørende USA)
Guvernør – Thomas Francis Darden jr., Amerikansk Samoas guvernør (1949–1951) Australia
Monark – Georg VI, konge av Australia (1936–1952)
Generalguvernør – William John McKell, Australias generalguvernør (1947–1953)
Statsminister – Robert Menzies, Australias statsminister (1949–1966)
Fiji
Monark – Georg VI, tui viti av Fiji (1936–1952)
Guvernør – Brian Freeston, Guvernør for den britiske kronkolonien Fiji (1947–1952)
New Zealand
Monark – Georg VI, konge av New Zealand (1936–1952)
Generalguvernør – Bernard Freyberg, New Zealands generalguvernør (1946–1952)
Statsminister – Sidney Holland, New Zealands statsminister (1949–1957)
Samoa
Guvernør – Guy Richardson Powles, New Zealands høykommisær for Vest-Samoa (1949–1960) Papua Ny-Guinea
Monark –
Generalguvernør – Jack Keith Murray, Autralias administrator for Papua og Ny-Guinea (1949–1952) Tonga
Monark – Sālote Tupou III, dronning av Tonga (1918–1965)
Statsminister – Taufa'ahau Tungi, Tongas statsminister (1949–1965)
== Sør-Amerika ==
Argentina
President – Juan Perón, Argentinas president (1946–1955)
Bolivia
President – Mamerto Urriolagoitia, Bolivias president (1949–1951)
Brasil
President – Gaspar Dutra, Brasils president (1946–1951)
Chile
President – Gabriel González Videla, Chiles president (1946–1952)
Colombia
President –
Mariano Ospina Pérez, Colombias president (1946–1950)
Laureano Gómez, Colombias president (1950–1951)
Ecuador
President – Galo Plaza, Ecuadors president (1948–1952)
Paraguay
President – Federico Chávez, Paraguays president (1949–1954)
Peru
President –
Manuel A. Odría, Perus president (1948–1950)
Zenón Noriega Agüero, midlertidig president (1950)
Manuel A. Odría, Perus president (1950–1956)
Uruguay
President – Luis Batlle Berres, Uruguays president (1947–1951)
Venezuela
President –
Carlos Delgado Chalbaud, Venezuelas president (1948–1950)
Germán Suárez Flamerich, midlertidig stedfortreder (1950–1952)
== Eksterne lenker ==
Herskere gjennom tiden
WorldStatesmen - et online leksikon over ledere av nasjoner og territorier
http://www.portalestoria.net/rulers%20countryby.htm Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine.
CIDOB Foundation | ==Europa== | 195,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7400 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7400 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Træna'] | Fylkesvei 7400 går på Selvær i Træna kommune. Veien er 1,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 423.
| Fylkesvei 7400 går på Selvær i Træna kommune. Veien er 1,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 423.
== Kommuner og knutepunkter ==
Træna
Ferge 836Fylkesvei 836 Selvær kai
Endepunkt Olderøya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7400
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7400 går på Selvær i Træna kommune. Veien er 1,9 km lang. | 195,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1978_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1978 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1978'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1978 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 30. august.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1978 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 30. august.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekord ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble satt ny mesterskapsrekord under konkurransen:
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1978 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 30. august. | 195,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Marhaug | 2023-02-04 | Sofie Marhaug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Rødt-politikere i Hordaland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Rødt'] | Sofie Marhaug (født 24. mai 1990) er en norsk litteraturviter og politiker (Rødt) fra Bergen. Hun ble i Stortingsvalget 2021 valgt til stortingsrepresentant fra Hordaland, der hun er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité.
Hun satt i Bergen bystyre fra 2011, og var gruppeleder fra 2015.
| Sofie Marhaug (født 24. mai 1990) er en norsk litteraturviter og politiker (Rødt) fra Bergen. Hun ble i Stortingsvalget 2021 valgt til stortingsrepresentant fra Hordaland, der hun er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité.
Hun satt i Bergen bystyre fra 2011, og var gruppeleder fra 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Sofie Marhaug hos Stortinget
(no) Sofie Marhaug hos Norsk senter for forskningsdata
Sofie Marhaug på Twitter | Marhaug er ei bygd og grunnkrets i Steigen kommune i Nordland. Den ligger innerst i Botnfjorden, omtrent midt mellom Nordfold og kommunesenteret Leinesfjord. | 195,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_De_Combe | 2023-02-04 | Joseph De Combe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske svømmere', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Joseph De Combe (født 19. juni 1901, død 1965) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
De Combe vant to olympiske sølvmedaljer under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i svømming 200 meter bryst bak amerikaneren Robert Skelton. Han var også med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. De Combe spilte en kamp i OL-turneringen.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry.
Tolv år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, spilte han alle sju kampene for Belgia som kom på tredjeplass bak Ungarn og Tyskland i vannpoloturneringen.
| Joseph De Combe (født 19. juni 1901, død 1965) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
De Combe vant to olympiske sølvmedaljer under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i svømming 200 meter bryst bak amerikaneren Robert Skelton. Han var også med på det belgiske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andreplass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. De Combe spilte en kamp i OL-turneringen.
De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry.
Tolv år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, spilte han alle sju kampene for Belgia som kom på tredjeplass bak Ungarn og Tyskland i vannpoloturneringen.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i svømming, 200 meter bryst Belgia
1924 Paris - Sølv i vannpolo, Belgia
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph De Combe – Olympics.com
(en) Joseph De Combe – Olympic.org
(en) Joseph De Combe – Olympedia
(en) Joseph De Combe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph De Combe – databaseOlympics.com (arkivert) | Joseph De Combe (født 19. juni 1901, død 1965) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. | 195,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demmevasshytta | 2023-02-04 | Demmevasshytta | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Eidfjord', 'Kategori:Den Norske Turistforening', 'Kategori:Samferdsel i Eidfjord', 'Kategori:Turisthytter i Vestland'] | Demmevasshytta er en turisthytte i Eidfjord kommune eid av Den Norske Turistforening (DNT) og blir i all hovedsak brukt til kursing på bre. Hytta ble oppført som anleggshytte i 1896, og har vært turisthytte siden 1901. Hytta var betjent fra 1908 til 1941. Endrede breforhold gjorde Demmevasshytta vanskelig tilgjengelig og under krigen forfalt hytta. Virksomheten ble tatt opp igjen ved dannelsen av DNTs bregruppe i 1961 som tok på seg restaureringen. Idag er stedet mer eller mindre levende museum.
Demmevasshytta har en unik beliggenhet rett over brearmen Rembesdalskåka til Hardangerjøkulen og byr på en særdeles flott utsikt om ikke tåken ligger tett. Turen fra Finse er normert til 6-7 timers gangtid, går over flere breer og krever derfor tilstrekkelig med utstyr. Plass må reserveres på forhånd, men den er ellers åpen for alle DNT-medlemmer.
| Demmevasshytta er en turisthytte i Eidfjord kommune eid av Den Norske Turistforening (DNT) og blir i all hovedsak brukt til kursing på bre. Hytta ble oppført som anleggshytte i 1896, og har vært turisthytte siden 1901. Hytta var betjent fra 1908 til 1941. Endrede breforhold gjorde Demmevasshytta vanskelig tilgjengelig og under krigen forfalt hytta. Virksomheten ble tatt opp igjen ved dannelsen av DNTs bregruppe i 1961 som tok på seg restaureringen. Idag er stedet mer eller mindre levende museum.
Demmevasshytta har en unik beliggenhet rett over brearmen Rembesdalskåka til Hardangerjøkulen og byr på en særdeles flott utsikt om ikke tåken ligger tett. Turen fra Finse er normert til 6-7 timers gangtid, går over flere breer og krever derfor tilstrekkelig med utstyr. Plass må reserveres på forhånd, men den er ellers åpen for alle DNT-medlemmer.
== Referanser == | Demmevasshytta er en turisthytte i Eidfjord kommune eid av Den Norske Turistforening (DNT) og blir i all hovedsak brukt til kursing på bre. Hytta ble oppført som anleggshytte i 1896, og har vært turisthytte siden 1901. | 195,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fremskrittspartiet | 2023-02-04 | Fremskrittspartiet | ['Kategori:1973 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fremskrittspartiet', 'Kategori:Nasjonalkonservative partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1973', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISSN-feil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fremskrittspartiet (FrP) er et norsk politisk parti som beskriver seg som «et liberalistisk folkeparti som bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier». FrP er ansett som et populistisk parti på høyresiden i partipolitisk sammenheng og plasseres som regel til høyre for Høyre på høyre-venstre-skalaen. Partiet ble grunnlagt av Anders Lange i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977.
På landsmøtet i 2006 overtok Siv Jensen som leder etter Carl I. Hagen, som hadde innehatt vervet i 28 år. På landsmøtet i 2019 ble Sylvi Listhaug og Terje Søviknes valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder. FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom og ledes av Andreas Simon Brännström. Partiets stortingsgruppe bestod av 27 stortingsrepresentanter etter stortingsvalget i 2017 og består av 26 etter at én meldte seg ut i 2019. Partiet hadde inntil det trakk seg fra regjeringen i januar 2020 sju statsråder i Erna Solbergs regjering.
I det politiske landskapet regnes partiet som en del av høyresiden i norsk politikk. Partiets velgere var i utgangspunktet spredte på et spekter fra sentrum til ytre høyre. Omkring 2013 nærmet partiets velgere seg Høyres og partienes standpunkter hadde også nærmet seg hverandre. Partiet hadde opphav i ytre-høyre bølge preget av skatteprotest og anti-establishment-holdning. Enkelte av partiets politikere har blitt regnet til ytre høyre.Siv Jensen kunngjorde i februar 2021 at hun ikke tar gjenvalg som leder og ikke stiller til valg til Stortinget i 2021. Hun pekte på Sylvi Listhaug som ny leder og Ketil Solvik-Olsen som ny nestleder. Etter landsstyremøte 8. mai 2021 gikk Siv Jensen av som partileder, og Sylvi Listhaug ble satt inn i lederposisjonen.
| Fremskrittspartiet (FrP) er et norsk politisk parti som beskriver seg som «et liberalistisk folkeparti som bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier». FrP er ansett som et populistisk parti på høyresiden i partipolitisk sammenheng og plasseres som regel til høyre for Høyre på høyre-venstre-skalaen. Partiet ble grunnlagt av Anders Lange i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977.
På landsmøtet i 2006 overtok Siv Jensen som leder etter Carl I. Hagen, som hadde innehatt vervet i 28 år. På landsmøtet i 2019 ble Sylvi Listhaug og Terje Søviknes valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder. FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom og ledes av Andreas Simon Brännström. Partiets stortingsgruppe bestod av 27 stortingsrepresentanter etter stortingsvalget i 2017 og består av 26 etter at én meldte seg ut i 2019. Partiet hadde inntil det trakk seg fra regjeringen i januar 2020 sju statsråder i Erna Solbergs regjering.
I det politiske landskapet regnes partiet som en del av høyresiden i norsk politikk. Partiets velgere var i utgangspunktet spredte på et spekter fra sentrum til ytre høyre. Omkring 2013 nærmet partiets velgere seg Høyres og partienes standpunkter hadde også nærmet seg hverandre. Partiet hadde opphav i ytre-høyre bølge preget av skatteprotest og anti-establishment-holdning. Enkelte av partiets politikere har blitt regnet til ytre høyre.Siv Jensen kunngjorde i februar 2021 at hun ikke tar gjenvalg som leder og ikke stiller til valg til Stortinget i 2021. Hun pekte på Sylvi Listhaug som ny leder og Ketil Solvik-Olsen som ny nestleder. Etter landsstyremøte 8. mai 2021 gikk Siv Jensen av som partileder, og Sylvi Listhaug ble satt inn i lederposisjonen.
== Politisk plattform ==
Fremskrittspartiet er et parti som oppstod først og fremst som en protestbevegelse, og har vært hjem for mange grupper med forskjellige målsettinger og ideologier stort sett forent av et ønske om reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er derfor svært vanskelig å oppsummere partiet innenfor tradisjonelle politiske begreper. Partiet har selv vedtatt at det er et liberalistisk parti som «bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn».
Gjennom 1980- og 90-åra ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land en viktig sak for partiet. I 90-åra fikk partiet en sterkere sosial profil, med spesiell vekt på situasjonen til eldre og pleietrengende.På 2000-tallet har FrP stadig understreket at partiet vil bruke en større del av statens oljeinntekter enn det de andre partiene vil. I hovedsak oppfattes Fremskrittspartiet som et parti på høyresiden i norsk politikk som blander konservatisme og liberalisme, men med klar hovedvekt på liberalismen. Partiets politikk blir av også karakterisert som høyrepopulisme. Dette gjelder særlig partiets tidlige fase og forhistorie som Anders Langes parti. Partiet Alliansen (etablert 2016) fremstiller seg selv som en arvtaker etter Fremskrittspartiet som fremstilles som en del av makteliten.Anders Todal Jenssen beskriver partiets opphav som høyrepopulistisk og gjengir tre kjennetegn ved høyrepopulismen: folket anses som ensartet, utgrupper blir eller ønskes ekskludert og kritikk av eliten – der «folket» anses som ensartet og uten indre motsetninger med unntak av noen spesielle kategorier som utsettes for utstøting. Jenssen skriver at partiets politikk og velgergrunnlag har blitt stadig mer likt Høyre særlig i perioden 2013-2017. Ifølge Jenssen er det per 2017 bare angrepet på «utgrupper» som klart gjenstår av de tre kjennetegn på høyrepopulisme og at FrP i 2017 ikke lenger kan regnes som høyrepopulistisk men at FrP i 2017 et vanlig høyreparti preget av markedsliberalisme. Anders Ravik Jupskås mener FrP stadig er preget av populistiske ideer blant annet om motsetning mellom folk og elite der mediene blir regnet som del av eliten.Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap, skrev i 2004 at Fremskrittspartiet er et høyrepopulistisk parti på linje med Dansk Folkeparti og Ny Demokrati. FrPs ønske om å redusere statens makt til fordel for markedet er ifølge Bjørklund nyliberalistisk innslag i populismen. Populismen legger vekt på motsetning mellom eliten og folket, og at det øves motstand mot den mektige eliten. I Anders Langes tid ble navn som «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» vurdert. Populisme har til dels blitt brukt som en nedlatende betegnelse på partiets politiske profil. Det er blant annet på områdene innvandring, skatt og bruk av oljeinntekter til å dekke statens utgifter at partiet har blitt kritisert for populisme. Høyrepopulisme vokste frem i mange europeiske land på slutten av 1900-tallet og dreide seg ofte om kritikk av byråkratisert velferdsstat, dominerende sosialdemoratiske partier og kultureliter samt motstand mot innvandring. Partiet og Carl I. Hagen har ikke sett seg selv som populistiske. Hagen har forsvart det representative demokratiet og lagt vekt på konstitusjonelt korrekte prosesser.
=== Friheter ===
Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om personvern. Frihet nummer to er eiendomsretten; FrP mener at ekspropriasjon kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie markedsøkonomien, som FrP anser som uløselig knyttet til idéen om demokrati.FrP peker ut uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn, ved at partiets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.
=== Modell for statsstyringen ===
FrP er for å beholde det konstitusjonelle monarkiet som styringsform i Norge, med regenten som samlende symbol og statsoverhode. FrP ønsker også å beholde parlamentarismen, og er også positivt innstilt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av tiltredelsesvotering. Partiet vil dessuten arbeide for en modell der utnevnelser til Høyesterett må godkjennes av Stortinget.Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Partiet mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.
=== Økonomisk politikk ===
Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Grunntanken i den økonomiske politikken er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og at byråkratiet må bygges ned, slik at staten bare skal utføre oppgaver som det private ikke kan løse selv.Som en konsekvens av dette ser FrP det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at Konkurransetilsynet skal stå fritt og ha mye makt.Fremskrittspartiet støtter frihandel, ønsker et løsere regulert arbeidsmarked og vil ha et lavere skatte- og avgiftsnivå.Partiet stiller seg ikke udelt negativt til vekst i offentlig sektor, men mener at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. FrP ønsker blant annet å oppheve den såkalte «handlingsregelen», og heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. Det ønsker også at statsbudsjettet skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget skal kunne fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.FrP ønsker en uavhengig Norges Bank, og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for pengepolitikken å sikre lav og stabil inflasjon. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, uten politiske inngrep eller reguleringer.
=== Helse- og sosialpolitikk ===
FrP mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med stykkprisfinansiering, der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. FrP mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan FrP tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener dessuten at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er FrP motstander av fastlegeordningen, da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.I narkotikapolitikken mener FrP at opplysning og holdningsskapning må være hjørnesteinen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av Metadon og Subutex bør liberaliseres. FrP støtter også forsøk med bruk av sprøyterom.Partiet stemte imot legalisering av kjønnsnøytrale ekteskap i 2008, men vedtok under landsmøte i 2013 å åpne for både kjønnsnøytralt ekteskap og adopsjon. Flere i FrP har også foreslått legalisering av bloddonasjon for homofile.
=== Innvandrings- og flyktningspolitikk ===
FrP ønsker generelt en reduksjon av innvandring, spesielt fra land utenfor EØS-området.FrP har i partiprogrammet foreslått at Norge maksimalt skal ta imot 1000 personer i året fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og at denne kvoten skal omfatte flyktninger, asylsøkere, de som kommer innenfor reglene om familiegjenforening og de som gis opphold av humanitære årsaker. I 2008 foreslo partiet en enda høyere terskel for asyl, og foreslo å redusere antallet asylsøkere som får opphold i Norge til under 100 i året.FrP har foreslått en modell der flyktninger sendes til norskdrevne mottak i utlandet for å hindre folk som ikke har rett på opphold i å komme til Norge. FrP ønsker at enkeltkommuner selv skal kunne bestemme antallet flyktninger og asylsøkere som skal kunne bo i kommunen, gjerne gjennom lokale folkeavstemninger.Fremskrittspartiet ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og vil begrense dette til ektefelle og egne barn under 15 år. Det ønsker også en aldersgrense på 24 år for ektefeller, og at det må være en samlet tilknytting til Norge som er større enn den samlede tilknyttingen til det andre landet.
== Historie ==
=== 1973–1980 ===
Fremskrittspartiets historie skriver seg tilbake til et massemøte på Saga kino den 8. april 1973. Partiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep ble stiftet på dette møtet, og over tusen av de nesten 1 400 tilstedeværende tegnet seg som medlemmer. På møtet holdt Anders Lange en to timer lang tale, der han gikk hardt ut mot de høye skattene og de ansvarlige politikerne. Dette fortsatte han med i valgkampen, og kritikken hans gikk i like stor grad mot Høyre som mot Arbeiderpartiet. Forretningsmannen og tidligere Høyre-politiker Alf R. Bjercke var til stede på stiftelsesmøtet og var blant de første kjente personene som knyttet seg til partiet. Erik Gjems-Onstad ble nestformann i partiet noen uker etter.
Den 15. mai holdt Lange sin første tale på Youngstorget, for rundt 4 000 tilhørere. Anders Langes Parti ble sett på som en norsk utgave av Mogens Glistrups parti i Danmark, Fremskridtspartiet, og Glistrup holdt også tale under arrangementet på Youngstorget. I juni kom TNS Gallups første månedlige meningsmåling der Anders Langes parti var med, og partiet bemerket seg med 5,1 prosents oppslutning. Under valgkampen foran stortingsvalget 1973 lovte Lange avskaffelse av statsskatten og kutt i statsbudsjettet på 9 milliarder kroner (om lag en tredjedel). Partiet endte opp med en oppslutning på 5,0 prosent i valget og fire stortingsmandater.
Sørafrikaneren Eschel Rhoodie hevdet i den selvbiografiske boka The Real Information Scandal (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet at sørafrikanerne finansierte en ukesavis for partiet samt en valgkampanje i 1973. Fremskrittspartiet vedgikk at «Anders Lange hadde samtaler med regimet i Sør-Afrika», men avviste påstandene om pengestøtte.Med mange sterke personligheter og manglende enighet gikk det mot ulikt syn på styring av partiet, og det endte i splittelse. I 1974 brøt deler av ALP, med Kristofer Almås og Anders Langes vararepresentant til Stortinget, Carl I. Hagen, i spissen, ut og dannet Reformpartiet. Men da Anders Lange plutselig døde samme høst, rykket Hagen inn på hans plass fordi Gjems-Onstad var valgt representant fra Akershus. I 1975 ble det forsoning, og ifølge partiet selv vendte 90 prosent av Reformparti-medlemmene tilbake til ALP. Hagen fikk garanti om at partiet straks skulle skifte navn og skaffe både et fullverdig partiprogram og demokratiske vedtak, slik som de fleste andre partiene. Anders Langes Parti tok så navnet Fremskrittspartiet i 1977. På landsmøtet i 1978 ble Carl I. Hagen valgt til formann og Fremskrittspartiets Ungdom etablert med Peter N. Myhre som formann.
=== 1980–1989 ===
Ved Stortingsvalget 1981 kom FrP tilbake på Stortinget med fire mandater. Ved Stortingsvalget 1985 gikk FrP tilbake og kom bare inn på Stortinget med to mandater, men sittende statsminister Kåre Willochs koalisjonsregjering havnet i mindretall i Stortinget, slik at FrP kom i vippeposisjon på Stortinget. 30. april 1986 stilte Willoch kabinettsspørsmål i forbindelse med økning av bensinavgiften og gikk av da FrP stemte mot. Det var første gang partiet utøvde betydelig makt. Året etter prøvde Willoch-partiene å gjenerobre regjeringsmakten gjennom å rette mistillitsforslag mot den sittende AP-regjeringen, men 11. juni 1987 kunngjorde Hagen at FrP ikke kunne stille seg bak de andre borgerlige partienes mistillitsforslag mot Brundtland-regjeringens landbrukspolitikk. Da Senterpartiet på sin side nektet å støtte et generelt mistillitsforslag, ble regjeringen sittende. Disse to episodene bidro til et dårlig klima på borgerlig side.
Under valgkampen i 1987 mottok partiformann Hagen Mustafa-brevet, som angivelig skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer som fortalte om hvordan en gruppe muslimer skulle forvandle Norge til en muslimsk stat, og leste høyt fra dette. Brevet viste seg senere å være falskt, men gav partiet en oppslutning på over tolv prosent ved valget, mer enn tre ganger høyere enn ved valget i 1985. Enda Anders Lange var negativ til norsk innvandringspolitikk, var det ikke før etter valget i 1987 at innvandring ble en frontsak for partiet.
Etter valget i 1987 fikk FrP sin første ordfører, Bjørn Bråthen i Råde kommune i Østfold, og en uke senere ble Håkon Rege i Sola kommune i Rogaland partiets andre ordfører. 24. oktober 1990 fikk partiet sin tredje ordfører da Peter N. Myhre overtok som ordfører i Oslo etter den mangeårige Høyre-ordføreren Albert Nordengen som ble tvunget til å gå av. Også stortingsvalget 1989 gav fremgang for partiet.
=== 1990–1999 ===
Inn i 1990-åra begynte den liberale fløyen å gjøre seg sterkere bemerket, og intern uro og splittelse preget partiet. Særlig kom FpU til å skape uro og irritasjon innad, med verdiliberale utspill om innvandring og homofili, og utad, som da de 1. mai 1992 presenterte plakater med tittelen «Nasjonal Samling mot EF», der Sp-leder Anne Enger Lahnstein og SV-leder Erik Solheim ble avbildet sammen med den kontroversielle innvandringsmotstanderen FMI-leder Arne Myrdal. Ved valgene i 1991 og 1993 ble partiets oppslutning nær halvert.
I 1994 kom det til alvorlig splittelse i partiet på grunn av uenighet om politisk profil, og de mer rendyrkete liberalistene meldte seg ut av partiet. Etter det dramatiske Bolkesjø-landsmøtet samme år, meldte fire av ti stortingsrepresentanter seg ut og etablerte den partipolitisk uavhengige organisasjon FRIdemokratene. 2. juli vedtok FpU å legge seg selv ned, men vedtaket fikk ingen praktisk betydning ettersom organisasjonen umiddelbart ble erstattet av et nytt, Hagen-lojalt ungdomsparti. Dermed var sluttstrek satt for Hagens oppgjør med partiets verdi-liberale fløy.
Ved Stortingsvalget 1997 fikk partiet 15,3 % av stemmene, partiets beste valg til da. Etter valget ble John I. Alvheim leder av stortingets sosialkomité - en posisjon han kom til å inneha i to perioder. Gjennom denne posisjonen fikk Alvheim en fremtredende rolle i den pågående debatten om helse- og omsorgssektoren, og han oppnådde betydelig respekt i alle politiske leire. Slik ble han en viktig brobygger for FrP.
=== 2000–2005 ===
Ved valget[hvilket?] oppnådde FrP et svært godt resultat i Os kommune i Hordaland med 36,6 prosent av stemmene, med den følge at Terje Søviknes ble ny ordfører og for alvor etablerte FrP som et nytt ordførerparti i Norge. Høsten 2000 opplevde FrP svært høy oppslutning på meningsmålingene. I løpet av september ble partiet flere ganger målt som det største partiet, med oppslutning på opptil 34 prosent.I kjølvannet av de mange kontroversene knyttet til Kleppe, Hedstrøm og enkelte andre markante innvandringskritikere i partiet innså parti-ledelsen at det måtte ryddes opp i egne rekker dersom partiet skulle ha håp om å få slippe inn i varmen sammen med de andre borgerlige partiene. Et ledd i strategien var å reservere sikre plasser på partiets valglister i henholdsvis Oslo og Hordaland for nestformennene Siv Jensen og Terje Søviknes. Dette innledet en ny periode med interne uenigheter og stridigheter i partiet. 3. desember 2000 ble storingsrepresentant Dag Danielsen og flere andre sentrale aktører i Oslo FrP suspendert eller ekskludert som følge av fraksjonsvirksomhet. Saken ble brakt inn for namsretten som 11. desember fastslo at partiets sanksjoner var lovlige. I februar 2001 meldte Fridtjof Frank Gundersen seg ut av partiet etter å ta tapt nominasjonen i Akershus. Under Hordaland FrP’s årsmøte, 10. februar, stod Cathrin Rustøen frem og hevdet at hun var blitt voldtatt av en sentralt tillitsvalgt i partiet. Rustøen hevdet videre at sju unge kvinner og to unge menn skal ha blitt voldtatt eller seksuelt misbrukt på annen måte av andre tillitsvalgte i partiet. Dette utløste igjen Søviknes-saken som resulterte i at Terje Søviknes måtte trekke seg fra alle nasjonale verv i partiet som følge av at han hadde hatt sex med en 16 år gammel jente i FpU året før. Det vakte ytterligere bestyrtelse da det ble kjent at både Søviknes og Siv Jensen hadde løyet da de ble konfrontert med saken på TV2 programmet Tabloid. Strafferettslig ble saken mot Søviknes senere henlagt som «intet straffbart forhold», men det satte en foreløpig stopper for hans karriere i rikspolitikken. John I. Alvheim overtok Søviknes' posisjon som 2. nestformann.
I kjølvannet av de interne stridighetene i partiet forlot en rekke av FrP’s mest profilerte representanter partiet i løpet av 2001. 18. mars meldte Vidar Kleppe seg ut av partiet etter å ha blitt suspendert i 9 måneder, og 19. oktober ble Jan Simonsen ekskludert. Kleppe, Simonsen og flere andre FrP-utbrytere endte etter hvert opp i Demokratene.
Ved Stortingsvalget 2001 ble det borgerlig flertall, med det resultat at FrP sørget for parlamentarisk flertall for Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Hagens håp var at man i løpet av stortingsperioden kunne bygge opp et tillitsforhold til de andre borgerlige partiene og slik legge til rette for at FrP kunne bli en del av et borgerlig regjeringsalternativ i 2005. Det viste seg imidlertid raskt at motviljen mot FrP fortsatt var stor blant de potensielle samarbeidspartnerne. 8. oktober 2001 fikk Hagen beskjed om at de tre regjeringspartiene foretrakk Arbeiderpartiets Jørgen Kosmo som ny stortingspresident i stedet for Hagen.
Høsten 2003 gjorde FrP sitt til da beste lokalvalg, med 17,9 prosent av stemmene, og fikk tolv nye ordførere.
=== 2005–2010 ===
Til tross for at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i 2005 gikk til valg på et felles regjeringsalternativ, nektet de tre Bondevik-partiene fortsatt å inkludere FrP i sitt borgerlige regjeringsalternativ. I FrP-kretser var det særlig statsminister Kjell Magne Bondevik som ble oppfattet som hinder for et slikt samarbeid. Våren 2005 hadde partiet fått nok og 20. juni 2005 erklærte partiet at man ikke under noen omstendighet ville støtte en regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister etter valget. Fremskrittspartiet ble ved stortingsvalget 2005 landets nest største parti og størst på borgerlig side, med 22,1 prosents oppslutning og 38 mandater.
I sin siste periode på Stortinget ble Hagen etter valget visepresident på Stortinget. 5. oktober 2005 ble slutten på Hagen-æraen innledet ved at Siv Jensen overtok som FrP’s parlamentariske leder etter Carl I. Hagen. Partiet ble ledet av Carl I. Hagen fra 1978 til partiets landsmøte 5. – 7. mai 2006, da Siv Jensen ble valgt til partiets nye formann. I 2009 gikk FrP som siste parti på Stortinget over til å bruke tittelen leder. Også før stortingsvalget i 2009 var det fortsatt motvilje mot at FrP skulle bli tatt med i et forpliktende samarbeid på borgerlig side. Venstres leder Lars Sponheim gikk så langt som til å lansere erklæringen «heller Jens enn Jensen».Ved valget i 2009 fikk FrP en liten fremgang til 22,9 prosent, partiets beste valgresultat noensinne. Med 41 mandater beholdt partiet dermed posisjonen som landets nest største parti på landsbasis, og ble på fylkesbasis størst i Vest-Agder og Rogaland. Valget gav fortsatt mandatflertall til de tre rød-grønne partiene og koalisjonsregjeringen Stoltenberg II.
=== 2011–2013 ===
I løpet av 2011 ble FrP hardt rammet av en rekke utenompolitiske skandaler. 20. mars ble FrP’s ordførerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal, siktet for snikfilming av unge gutter i dusjen i sitt hjem. Senere ble han også tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig gutt. 21. september kunngjorde TV2 at partiets samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud hadd kjøpt seksuelle tjenester i Latvias hovedstad Riga.
I kjølvannet av terroraksjonene 22. juli falt partiet på meningsmålingene og til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, der fikk FrP gikk tilbake og med 11,4 % av stemmene på landsbasis oppnådde det svakeste resultatet sitt siden 1991. Nedgangen kunne tilskrives terroraksjonene 22. juli, ved at hver tredje FrP-velger fra valget i 2007 lot være å stemme. Partiets innvandringspolitiske ytringsrom ble mindre, og flere velgere opplevde retorikken som for tett opptil den gjerningsmannen, tidligere partimedlem Anders Behring Breivik, brukte.. Særlig Høyre, men også Arbeiderpartiet, opplevde fremgang på bekostning av de andre partiene. Dette gjorde at FrP likevel beholdt posisjonen som Norges tredje største parti.
==== Økt usikkerhet på meningsmålingene ====
På grunn av vekting ble spriket mellom FrP’s råtall og barometertall etter hvert stort på meningsmålingene. Under intervjuer ville bare 10–12 % oppgi at de stemte FrP i 2009, enda valgresultatet den gangen var 22,9 %, og enkelte målinger viste opptil dobbelt så høyt barometertall som råtall. Det viste seg at råtallet gjerne lå på samme nivå som valgresultatet i 2011, og på grunn av den store usikkerheten valgte Aftenposten (Respons Analyse) og VG (InFact) å legge om til å vekte meningsmålinger mot kommunevalget i 2011 istedenfor stortingsvalget i 2009. Det første til tidvis betydelige forskjeller mellom målingene fra «2009-byråene» og «2011-byråene», og det var helt frem mot stortingsvalget 2013 uvisst hvor stor oppslutning partiet egentlig hadde. Råtallet til FrP lå hos Aftenposten i valgkampen mellom 8,7 % og 10,0 %, og var dermed også under resultatet fra referansevalget (kommunevalget 2011). Første landsdekkende meningsmåling publisert etter valget viste dessuten en nedgang på 2,0 prosentpoeng fra valgresultatet. På bakgrunn av disse opplysningene kom valgnettstedet Poll of polls frem til at FrP kunne bli vanskelig å måle også etter valget. Nettstedets materiale viste at FrP etter valget og ut året ble målt til et stabilt nivå, men, med ett unntak, konsekvent lavere enn valgresultatet. I samme periode etter valget i 2009 fordelte målingene seg jevnere rundt valgresultatet. Pollofpolls har også seinere diskutert meningsmålingenes vekting og treffsikkerthet, med særlig fokus på Fremskrittspartiets sprikende oppslutning.
=== 2013– ===
På FrP’s landsmøte våren 2012 erklærte Siv Jensen at det etter valget i 2013 ville være uaktuelt for FrP å støtte en regjering der partiet ikke selv er med. Som begrunnelse viste hun til tidligere dårlige erfaringer som støtteparti for de andre borgerlige partiene.
Med Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande som nye ledere i henholdsvis Kristelig Folkeparti og Venstre, og kloke av skade etter det borgerlige nederlaget i 2009-valget åpnet de andre borgerlige partiene, for første gang, for å gå til valg på et samlet borgerlig regjeringsgrunnlag bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Høyre-leder Erna Solberg fremstod som de borgerliges naturlige statsministerkandidat.
Ved stortingsvalget, 9. september 2013 oppnådde FrP 16,3 prosent av stemmene og fikk 29 mandater. Til tross for betydelig tilbakegang både prosentvis og i antall mandater ble valgresultatet feiret som en stor seier på partiets valgvake, for det første fordi valgresultatet lå nesten fem prosentpoeng over det svake 2011-valget, men særlig fordi det banet veien for FrP’s historiske, første deltakelse i regjeringssamtaler.
Til sammen oppnådde de borgerlige partiene et klart flertall på Stortinget med 96 mandater, hvorav 77 til Høyre og FrP sammenlagt. Dermed kunne disse to partiene danne flertall sammen med kun ett av de to samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. 16. september deltok Fremskrittspartiet, for første gang i partiets 40-årige historie, i regjeringssonderinger på Radisson Blu i Nydalen i Oslo representert av leder Siv Jensen og de to nestlederne Ketil Solvik-Olsen og Per Sandberg. Dagen etter arrangerte FrP en internasjonal pressekonferanse for å tilbakevise utenlandske mediers tendens til å knytte partiet opp mot den terrordømte Anders Behring Breivik i sine reportasjer fra det norske valget.
1. oktober gikk FrP for aller første gang i reelle regjeringsforhandlinger med Høyre på Sundvolden Hotel i Hole kommune representert av leder Siv Jensen, de to nestlederne Ketil Solvik-Olsen og Per Sandberg og generalsekretær Finn Egil Holm. Bruken av Sundvolden Hotel til dette formålet var på forhånd avklart med Arbeiderpartiet, som har sterke minner knyttet til stedet etter at overlevende fra Massedrapene på Utøya ble tatt imot der. Regjeringsplattformen ble presentert 7. oktober.
Onsdag 16. oktober 2013 ble Erna Solbergs regjering utnevnt med sju statsråder fra Fremskrittspartiet. Etter mindre justeringer i desember 2015 og desember 2016, hadde partiet åtte statsråder inntil januar 2018 da Venstre kom med i regjeringen, og antallet FrP-statsråder igjen ble sju.
Etter fallende oppslutning på meningsmålingene utover i regjeringsperioden, opplevde Fremskrittspartiet en periode med oppgang i forbindelse med uvanlig høy tilstrømming av migranter til Europa i 2015. I månedene før valget 2017 var partiet i en svakt stigende trend, og ble i august for andre gang etter valget 2013 målt over dette valgresultatet, i en måling som viste fortsatt flertall for Regjeringen med samarbeidspartiene.Per Sandberg var 1. nestleder til 13. august 2018 og Ketil Solvik-Olsen var 2. nestleder.
20. januar 2020 vedtok partiets landsstyre å gå ut av Ernas Solbergs regjering.Geir Ugland Jacobsen ble kastet som fylkesleder i Oslo FrP og ekskludert som partimedlem av FrPs sentralstyre 15. desember 2020. Jacobsen hadde vært fylkesleder siden februar 2020 og hadde arbeidet for at Fremskrittspartiet skulle bli et nasjonalkonservativt parti, uttalelser som utfordret Siv Jensens posisjon som partileder og førstekandidat. Jacobsen gikk ble i januar 2021 han fylkesleder av Demokratene i Oslo.
== Stortingsrepresentanter ==
Fremskrittspartiet fikk valgt inn 27 stortingsrepresentanter ved stortingsvalget i 2017; jfr Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021. Ulf Leirstein meldte seg ut av partiet i april 2019, og møter som uavhengig representant.
== Ordførere ==
Fremskrittspartiets første ordfører var Bjørn Bråthen i Råde kommune i Østfold. Den neste ble Håkon Rege i Sola kommune i Rogaland som var ordfører i 1988 og 1989 for FrP, men har siden 1995 representert Høyre og vært ordfører for dette partiet i en årrekke (1999-2011). Da Albert Nordengen (H) gikk av som ordfører i Oslo i 1990 rykket varaordfører Peter N. Myhre (FrP) opp som ordfører i ett år.
FrP hadde ingen ordførere etter kommunevalgene i 1991 og 1995. Men i 1999 ble Terje Søviknes valgt til ordfører i Os kommune i Hordaland. Han ble i 2015 gjenvalgt for en femte periode som ordfører i kommunen. Søviknes er partiets lengstsittende ordfører og den første som har vært ordfører i en hel fireårsperiode. Han har samtidig representert partiet i Hordaland fylkesting, som gruppeleder og medlem av fylkesutvalget, noe han fortsatt er i perioden 2015-2019.
Ved kommunevalget i 2003 slo FrP for første gang gjennom som ordførerparti over hele landet, noe som delvis skyldtes at ordningen med direkte ordførervalg ble innført i enkelte kommuner. FrP fikk da 13 ordførere: 1 i Akershus (Ullensaker kommune), 3 i Vestfold (kommunene Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme), 2 i Hordaland (kommunene Austevoll og Os), 6 i Møre og Romsdal (kommunene Fræna, Skodje, Stranda, Sula, Vestnes, Ørsta) og 1 i Troms (Nordreisa kommune).
Ved kommunevalget i 2007 fikk FrP 17 ordførere: 3 i Østfold (Fredrikstad, Hobøl og Hvaler), 1 i Akershus (Ullensaker), 1 i Vestfold (Tønsberg), 1 i Telemark (Bamble), 1 i Vest-Agder (Mandal), 4 i Hordaland (Askøy, Austevoll, Bergen og Os), 3 i Møre og Romsdal (Stranda, Sula og Ørskog), 1 i Nordland (Hadsel) og 2 i Troms (Lyngen og Nordreisa). I tillegg fikk FrP en ny ordfører i 2008, da Dag Bjerke overtok etter avdøde Tore Tidemann (H) i Enebakk.
Ved kommunevalget i 2011 fikk FrP 11 ordførere: 1 i Østfold (Hvaler), 1 i Akershus (Ullensaker), 1 i Telemark (Bamble), 2 i Hordaland (Austevoll og Os), 4 i Møre og Romsdal (Fræna, Midsund, Skodje og Ørskog), 1 i Nordland (Hadsel) og 1 i Finnmark (Vardø). I tillegg fikk partiet varaordfører i 49 kommuner og fylkesvaraordfører i Buskerud og Rogaland.
I perioden 2015-2019 hadde Fremskrittspartiet ordføreren i Hvaler, Mandal, Os, Ullensaker og Ulstein. I perioden 2019–2023 har Fremskrittspartiet tre ordførere: i Ulstein, Sola og Flekkefjord.
== Partiledelsen ==
== Valghistorikk ==
=== Valgresultater ===
=== Stortingsrepresentanter ===
I perioden 1973–1977 var representantene innvalgt for Anders Langes Parti. Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.
== Se også ==
FrP-koden
Mustafa-brevet
== Litteratur ==
Anders Lange som han var, i et intervju med Torbjørn Eide, Lyches Forlag, 1974, ISBN 82-7008-083-7
Arve Lønnum: Gamle mann – hva nå?, Elingaard forlag, Oslo, 1973, ISBN 82-505-0028-8
Arve Lønnum: Vett og Uvett i velferdsstaten, Elingaard forlag, Oslo, 1974, ISBN 82-505-0134-9
Arve Lønnum: ALP – partiet med ni liv, utgitt av ALP, Oslo, desember 1975
Arve Lønnum: Gammel i velferds-Norge: Nye veier i eldreomsorgen, Grøndahl, cop., 1985, ISBN 82-504-0760-1
Utkast til handlingsprogram for Stortingsvalget 1977, Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, ALP-Trykk, Oslo, 1976
Handlingsprogram for stortingsvalget 1977, utgitt av Fremskrittspartiet, 1977
Fremskrittspartiet. Program 1981–1985. Vedtatt på landsmøtet i Drammen 8-10/5-1981, Fremskritt Norsk Forlag A/S, 1981
Carl Ivar Hagen: Ærlighet varer lengst − Politiske erindringer, Aventura Forlag, 1984, ISBN 82-588-0305-0
Magnus E. Marsdal: FrP-koden, Forlaget Manifest 2007, ISBN 978-82-92866-00-9
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Fremskrittspartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fremskrittspartiets Ungdom
(no) Fremskrittspartiet på Instagram | Fremskrittspartiet er et navn på flere politiske parti: | 195,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aarno_Yrj%C3%B6-Koskinen | 2023-02-04 | Aarno Yrjö-Koskinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Finske diplomater', 'Kategori:Finske jurister', 'Kategori:Finske politikere', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aarno Armas Sakari Yrjö-Koskinen (født 9. desember 1885 i Helsingfors, død 8. juni 1951 i Helsingfors) var en finsk friherre og advokat. Han var Finlands utenriksminister mellom 1931 og 1932 samt Finlands sendemann i Moskva mellom 1931 og 1940, hvor han også deltok i forhandlingene med Sovjetunion som etterhvert brøt sammen og ledet til den finske vinterkrigen.
| Aarno Armas Sakari Yrjö-Koskinen (født 9. desember 1885 i Helsingfors, død 8. juni 1951 i Helsingfors) var en finsk friherre og advokat. Han var Finlands utenriksminister mellom 1931 og 1932 samt Finlands sendemann i Moskva mellom 1931 og 1940, hvor han også deltok i forhandlingene med Sovjetunion som etterhvert brøt sammen og ledet til den finske vinterkrigen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Aarno Yrjö-Koskinen hos Finlands statsråd | thumb|right|250px|Den sovjetisk-finske ikke-angrepsavtalen signert i [[Helsingfors 21. januar 1932. | 195,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Framstegspartiet_(1957) | 2023-02-04 | Framstegspartiet (1957) | ['Kategori:Politikk i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1957', 'Kategori:Stortingsvalget 1957', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Framstegspartiet var i 1957 et norsk politisk parti som stilte til valg i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget i 1957. Partiet oppnådde 105 stemmer (0,1 % av stemmene i Sør-Trøndelag). Det ble dermed på landsbasis det minste av alle partiene som stilte til valget dette året, og oppnådde ikke representasjon på Stortinget.
| Framstegspartiet var i 1957 et norsk politisk parti som stilte til valg i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget i 1957. Partiet oppnådde 105 stemmer (0,1 % av stemmene i Sør-Trøndelag). Det ble dermed på landsbasis det minste av alle partiene som stilte til valget dette året, og oppnådde ikke representasjon på Stortinget.
== Referanser == | Framstegspartiet var i 1957 et norsk politisk parti som stilte til valg i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget i 1957. Partiet oppnådde 105 stemmer (0,1 % av stemmene i Sør-Trøndelag). | 195,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7736 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7736 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Lurøy'] | Fylkesvei 7736 er en fergestrekning mellom Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 403.
| Fylkesvei 7736 er en fergestrekning mellom Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 403.
== Kommuner og knutepunkter ==
Lurøy
Kommunal vei på Innerkvarøya
Ferge fra Indre Kvarøya ferjeleie
til Fergekai Stokkvågen 836Fylkesvei 836 mot Træna og Selvær
Fergekai Stokkvågen
836Fylkesvei 836 til 17Fylkesvei 17 Stokkvågen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7736
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7736 er en fergestrekning mellom Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune. | 195,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjennomstr%C3%B8mning | 2023-02-04 | Gjennomstrømning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fluiddynamikk', 'Kategori:Hydraulikk'] | Gjennomstrømning (engelsk: flow) er et mål på hvor mye av et medium som strømmer gjennom et rør per tidsenhet. Målet blir oftest oppgitt i kubikkmeter per sekund (m3/s). Måleinstrument for å måle gjennomstrømning med, kalles gjennomstrømningsmåler. | Gjennomstrømning (engelsk: flow) er et mål på hvor mye av et medium som strømmer gjennom et rør per tidsenhet. Målet blir oftest oppgitt i kubikkmeter per sekund (m3/s). Måleinstrument for å måle gjennomstrømning med, kalles gjennomstrømningsmåler. | Gjennomstrømning (engelsk: flow) er et mål på hvor mye av et medium som strømmer gjennom et rør per tidsenhet. Målet blir oftest oppgitt i kubikkmeter per sekund (m3/s). | 195,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Auken | 2023-02-04 | Ida Auken | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Danske lutherske prester', 'Kategori:Danske miljøvernministre', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Radikale Venstre', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialistisk Folkeparti', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Socialistisk Folkeparti-ministre'] | Ida Margrethe Meier Auken (født 22. april 1978 på Frederiksberg) er en dansk politiker for Socialdemokratiet. Hun har vært valgt til Folketinget fra Københavns storkrets siden 2007. Auken ble i 2011 miljøvernminister for Socialistisk Folkeparti i Helle Thorning-Schmidts første regjering. Da Auken fratrådte i 2014, meldte hun overgang til Radikale Venstre. I 2021 gikk hun til Socialdemokratiet.
| Ida Margrethe Meier Auken (født 22. april 1978 på Frederiksberg) er en dansk politiker for Socialdemokratiet. Hun har vært valgt til Folketinget fra Københavns storkrets siden 2007. Auken ble i 2011 miljøvernminister for Socialistisk Folkeparti i Helle Thorning-Schmidts første regjering. Da Auken fratrådte i 2014, meldte hun overgang til Radikale Venstre. I 2021 gikk hun til Socialdemokratiet.
== Liv og virke ==
Hun er datter av prest, europaparlamentsmedlem og tidligere folketingsmedlem Margrete Auken og professor emeritus i litteraturhistorie Erik Aksel Nielsen. Den tidligere miljøvernministeren og formannen i Socialdemokratiet, nå avdøde Svend Auken, var hennes morbror.
Ida Auken har teologisk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 2006. Etter studiene hadde hun praksis som sykehusprest ved Rigshospitalet i København og som fengselsprest. Hennes teologiske interesser dreier seg om forholdet mellom religion og politikk. Hun har vært ekstern lektor ved Københavns Universitet og undervist ved Folkeuniversitetet i København. Før hun ble valgt til Folketinget, arbeidet hun som redaktør i forlaget Alfa, som utgir teologisk litteratur.Auken ble nominert til Folketinget fra Esbjerg krets foran folketingsvalget i 2005, men ble ikke valgt. Hun har vært valgt til Folketinget fra Københavns storkrets siden 2007. Hun var Socialistisk Folkepartis miljøpolitiske talskvinne i flere år, ledet partiets miljøpolitiske utvalg 2005–2007, og satt i Folketingets energiutvalg og kulturutvalg 2007–2011. Etter at Socialistisk Folkeparti gikk ut av regjeringen i januar 2014, meldte de avtroppende ministrene Auken og Astrid Krag overgang til henholdsvis Radikale Venstre og Socialdemokraterne. Auken er siden gjenvalgt til Folketinget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Ida Auken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(da) Ida Auken på Twitter
(da) Ida Auken hos Folketinget | Ida Margrethe Meier Auken (født 22. april 1978 på Frederiksberg) er en dansk politiker for Socialdemokratiet. | 195,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ttag%C3%A1isi | 2023-02-04 | Máttagáisi | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Målselv', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Máttagáisi er et fjell i Målselv kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 636 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Máttagáisi er et fjell i Målselv kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 636 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Referanser == | Máttagáisi er et fjell i Målselv kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på meter over havet og er det 13. | 195,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betania_Bjerke | 2023-02-04 | Betania Bjerke | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Kultur i Nannestad', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Betania Bjerke er en kristen frikirkelig menighet på Bjerke i Nannestad, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1930.
Menigheten hadde 100 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Betania Bjerke er en kristen frikirkelig menighet på Bjerke i Nannestad, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1930.
Menigheten hadde 100 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historie ==
I 1914 startet noen venner med kristne husmøter som etterhvert ble drevet som en fri forsamling («frikirkelig») på stedet. Ole Molstad regnes for å være grunnleggeren av menigheten Betania på Nannestad. Han stod også i spissen for virksomheten. Den første tiden var forsamlingen inspirert av Erik A. Nordquelle og De Frie Evangeliske Forsamlinger. Husmøtene ble holdt rundt om i bygdene, på Molstad, Rudstad, Kringlerenga, og Bråten på Bjørke. Menigheten vokste og flere ble døpt, noen i Leirelva, noen i Lillestrøm (? Zion Lillestrøm), men mange reiste til Oslo, for å bli døpt av Thomas Ball Barratt.
I 1930 kom Hans Pedersen til Nannestad og holdt møter. Det ble bestemt å danne en pinsemenighet med eget eldsteråd. I et møte hos Hans Ruud på Rustad i Maura ble det ble valgt 4 eldstebrødre, Ole Molstad, Martin Slemdal, Hans Ruud og Jakob Bråten. Ole Molstad var menighetens første forstander.
Martin Slemdal var i perioden 1943-1955 og medlem av eldsterådet fra 1930 til han døde i 1979. Det er sagt om Slemdal at … han ikke var den store taler på prekestolen, men en respektert sjelesørger og hadde en spesiell tjeneste blant syke og sørgende mennesker.Judith og Kåre Wiik var forstanderpar (pastor) i 14 år, mellom 1955-1969. Kåre hadde tidligere reist som evangelist, og hadde vært pastor i Tromsø under den andre verdenskrig. De var også aktive i misjonens tjeneste. Kåre hadde vært i Kenya og bygget både en kirke og en misjonærerbolig. Fra 1968 og fremover opplevde menigheten en ungdomsvekkelse, i ett møte ble 21 ungdommer døpt. Det ble startet ungdomsmusikk (kor), som etter hvert ble brukt i møter over store deler av Sør-Norge. Martin Skjenum var leder for koret inntil Arnold Ruud og Steinar Skjennum tok over. Levi Eik var da ungdomsleder og representerte ungdommene i eldsterådet. I ungdomsmusikken var det med ungdommer fra flere menigheter på Øvre Romerike, blant annet Evangeliehuset Åsgreina og Håpet Eidsvoll Verk.
Edith og Asbjørn Fjeldbergs var forstanderpar i 11 år, frem til 1980. I denne perioden var det mye aktivitet i menigheten. Blant annet et samarbeid med rehabelitetssenteret, Ten Senter på Grindaker. I 1977 tok Betania initiativet til å starte fellesmøter i Nannestad.
== Menighetslokalet ==
Det første lokalet ble bygd i 1935. Men femten år senere, i 1950, ble det andre menighetslokalet ble bygget. Martin Slemdal ledet arbeidet og Kåre Wiik var sjef for selve byggeprosessen. Det meste av byggearbeidet ble utført av menighetens medlemmer på dugnad. På slutten av 1970-tallet fikk lokalet et tilbygg med kjøkken og peisestue i kjelleren. Også her ledet Kåre Wiik byggearbeidet.
== Pastorer ==
Ole Molstad – den første forstanderen (pastoren)
Fridtjof Valton,
Gudbrand Skjennum og
Martin Slemdal (1943 – 1955)
Judith og Kåre Wiik (1955–1969)
Edith og Asbjørn Fjeldberg (1969–1980)
Steinar Skjennum
Øyvind Skjennum
Harald Christiansen
Steinar Johansen
Asbjørn Fjeldberg
Kjell Hagen
Lars Åsen
Odd Hansen
Lewi Eik
== Misjon ==
Betania Bjerke har vært engasjert i misjonsarbeide i mange år, og har støttet Karl Eriksen i Kongo. De har vært utsendermenighet for Kiss Andresen i Kongo, og senere Nora Tjærvaag i Kenya. I 1976 sende menigheten misjonær Øyvår Skjennum til Peru.
De støtter Berit og Frantz Johansen sitt arbeide for gatebarn i Romania.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
Eik, Levi og Fjeldberg, Asbjørn. 2007. Tilbakeblikk på 75 års virksomhet for Betania, Bjerke. (1935–2007) – hjemmeside – søkedato: desember 2008
== Eksterne lenker ==
Betania Bjerke – nettsted | Betania Bjerke er en kristen frikirkelig menighet på Bjerke i Nannestad, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1930. | 195,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenangstindene | 2023-02-04 | Lenangstindene | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lyngen', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Lyngsalpan', 'Kategori:Sider med kart'] | Lenangstindene er et fjellmassiv i Lyngen kommune i Troms og Finnmark. Den høyeste toppen Store Lenangstind har en høyde på 1 625 meter over havet. Fjellet har den 4. høyeste primærfaktor i landet, og er det 15. høyeste i Troms. Bestigning krever kyndighet og klatreutstyr.Fjellet ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde.
| Lenangstindene er et fjellmassiv i Lyngen kommune i Troms og Finnmark. Den høyeste toppen Store Lenangstind har en høyde på 1 625 meter over havet. Fjellet har den 4. høyeste primærfaktor i landet, og er det 15. høyeste i Troms. Bestigning krever kyndighet og klatreutstyr.Fjellet ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde.
== Se også ==
Fjell i Troms
Liste over fjell i Skandinavia
== Fotnoter ==
== Referanser == | | høyde = 1 625 | 195,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kistefjell | 2023-02-04 | Kistefjell | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bardu', 'Kategori:Fjell i Målselv', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kistefjell (nordsamisk: Buoccagas) er et fjell på grensa mellom Bardu og Målselv kommuner i Troms og Finnmark. Det ligger også på grensa mot Øvre Dividal nasjonalpark. Fjellet har en høyde på 1 633 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Kistefjell (nordsamisk: Buoccagas) er et fjell på grensa mellom Bardu og Målselv kommuner i Troms og Finnmark. Det ligger også på grensa mot Øvre Dividal nasjonalpark. Fjellet har en høyde på 1 633 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 195,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Medvedev | 2023-02-04 | Dmitrij Medvedev | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Russiske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev (russisk: Дмитрий Анатольевич Медведев; født 14. september 1965 i Leningrad) er en russisk politiker. Han var Russlands tredje president og tok over etter Vladimir Putin 7. mai 2008. Han ble 7. mai 2012 etterfulgt som president av Vladimir Putin og overtok dagen etter som statsminister.
| Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev (russisk: Дмитрий Анатольевич Медведев; født 14. september 1965 i Leningrad) er en russisk politiker. Han var Russlands tredje president og tok over etter Vladimir Putin 7. mai 2008. Han ble 7. mai 2012 etterfulgt som president av Vladimir Putin og overtok dagen etter som statsminister.
== Bakgrunn ==
Han ble født i St. Petersburg, daværende Leningrad, og vokste opp som enebarn av to universitetslærere i arbeiderforstaden Kuptsjino.Medvedev er jurist. Han tok eksamen fra Leningrad Universitet i 1987, ved samme universitet som Vladimir Putin. Han jobbet senere på universitetet som dosent i juridiske fag, og han var medforfatter til en lærebok i sivilrett som kom ut i 1991. Han har hatt arbeid for et tømmerfirma og en papirfabrikk i tillegg til å være juridisk rådgiver for St. Petersburg by.
I 1999 var han en av flere fra St. Petersburg som Putin brakte med seg til Moskva. Han har vært Putins stabssjef, og han har vært styreformann i energiselskapet Gazprom i flere perioder.
Han blir betraktet som en av Putins lojale medarbeidere. Lenge ble han også betraktet som en moderat liberal pragmatiker og en god administrator.
=== Privatliv ===
Svetlana Linnik og Dimitrij Medvedev ble gift i 1989, like etter at Dimitrij hadde tatt endelig jurist-eksamen og Svetlana hadde fullført sin økonomiutdannelse i St. Petersburg.
I 1996 fikk de en sønn.
== Politisk karriere ==
=== Vladimir Putins regjering ===
I 1999 ble Vladimir Putin president. Medvedev ble først presidentens visestabssjef ved presidentens kontor og deretter også utnevnt som styreleder i Gazprom. I 2003 ble han Putins stabssjef, og to år senere ble han den 14. november 2005 utnevnt til første visestatsminister av president Vladimir Putin, en tittel han delte med Sergej Ivanov.
=== Presidentvalget i Russland 2008 ===
Vladimir Putin, som ikke kunne stille til valg en tredje gang, ga sin støtte til Medvedevs kandidatur. Medvedev ble etterhvert også støttet av partiene «Forent Russland», «Rettferdig Russland», «Landbrukspartiet» og «Sivil Makt».
Medvedev tok i valgkampen opp temaet at offentlige russiske ansatte burde vært bedre rustet til å håndtere og opprettholde russisk lov. Medvedev lovte også å revidere russiske lover, samt å kutte matvareprisene i landet hvis han ble valgt som president. Medvedev tok i senere taler opp at han var kritisk til den russiske statens for sterke engasjement i næringslivet, og at sentrale politikere deltok i styringen av russiske nøkkelselskaper. I samme tale sa Medvedev at han mente at kampen mot korrupsjon ville være en prioritert sak i hans virke som president.Medvedev nektet å delta i offentlige debatter i valgkampen, noe som fikk kommunistlederen Gennadij Ziuganov til å hevde at Kreml var redde for å møte sine motstandere. Russiske medier, som stort sett alle er kontrollert av myndighetene, konsentrerte sin fjernsynsdekning av kun Medvedev.
=== President i Russland ===
Medvedev ble tatt i ed som president etter Vladimir Putin i en seremoni i Kreml 7. mai 2008. «Menneskerettigheter og frihet... er av høyeste viktighet for vårt samfunn» sa Medvedev ved seremonien. Bare noen timer etter utnevnelsen og som en av sine første offisielle handlinger, nominerte han tidligere president Putin som kandidat til statsminister i Russland.
==== Krigen i Sør-Ossetia ====
I august 2008 startet nye voldeligheter, før det den 7. august brøt ut regulære krigshandlinger mellom styrker fra Sør-Ossetia og Georgia. Dagen etter ble også russiske styrker involvert, både med soldater, fly og pansrede styrker. Russerne begynte da å angripe mål inne i selve Georgia.
==== Russlands invasjon av Ukraina 2022 ====
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var Medvedev nestleder i det russiske Sikkerhetsrådet.
Han kom med en rekke krasse utspill, blant annet trusler om bruk av atomvåpen for å "forsvare" ukrainske områder som Russland okkuperte. Han hevdet at Ukrainas ledelse var gale, nazistiske stoffmisbrukere støttet av siklende og degenererte vestlige og at Russland måtte stoppe «herskeren i Helvete» uansett om han brukte navnet «Satan, Lucifer eller Iblis».
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Dmitry Medvedev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dmitry Medvedev – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Dmitrij Medvedev – sitater
(en) Dmitrij Medvedev på Internet Movie Database
(fr) Dmitrij Medvedev på Allociné
(en) Dmitrij Medvedev hos The Movie Database
(ru) Dmitrij Medvedev på Twitter
(en) Dmitrij Medvedev på Twitter
Dmitrij Medvedev på Facebook
Dmitrij Medvedev på Instagram
Dmitrij Medvedev på Telegram
Dmitrij Medvedev på LiveJournal
(en) BBC News: Profile: Dmitry Medvedev
(en) BBC News: In pictures: Medvedev sworn in | Medvedev (russisk: Медве́дев) og Medvedeva (Медве́дева), fra det russiske ordet medved (медве́дь), som betyr bjørn på russisk, er slaviske etternavn. Kjente personer med disse etternavnene er: | 195,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Araou | 2023-02-04 | René Araou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Narbonne', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | René Araou (født 18. oktober 1902 i Narbonne, død 8. januar 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Araou vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| René Araou (født 18. oktober 1902 i Narbonne, død 8. januar 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Araou vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Araou – Olympics.com
(en) René Araou – Olympic.org
(en) René Araou – Olympedia
(en) René Araou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Araou – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) René Araou – ESPN Scrum | René Araou (født 18. oktober 1902 i Narbonne, død 8. | 195,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innspr%C3%B8ytingsmotor | 2023-02-04 | Innsprøytingsmotor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Forbrenningsmotorer', 'Kategori:Stempelmotorer'] | Innsprøytingsmotor er en forbrenningsmotor som suger inn luft i sylindere og drivstoffet blir sprøyta inn gjennom ei dyse. Det fins ulike typer innsprøytingsmotorer:
Glødehodemotor, som ble oppfunnet av Herbert Akroyd Stuart, som tok patent på den i 1890. Glødehodemotor går på råolje, som blir sprøyta inn noe før stempelet når øvre dødpunkt. Glødehodemotor har lav kompresjon og tenninga foregår ved at drivstoffet blir sprøyta mot sylindertoppen, som ikke er avkjølt og derfor blir rødglødende. Glødehodemotora ble brukt fram til 1950-tallet og var som oftest totaktsmotorer.
Dieselmotor, som ble oppfunnet av Rudolf Diesel, som tok patent på den i 1892. Dieselmotor har så høy kompresjon at drivstoffet selvtenner når det blir sprøyta inn. Små og middels store dieselmotorer er vanligvis firetaktsmotorer, mens de fleste store dieselmotorer er totaktsmotorer.
Hesselmannmotor, som går på råolje og bruker elektrisk tenning. | Innsprøytingsmotor er en forbrenningsmotor som suger inn luft i sylindere og drivstoffet blir sprøyta inn gjennom ei dyse. Det fins ulike typer innsprøytingsmotorer:
Glødehodemotor, som ble oppfunnet av Herbert Akroyd Stuart, som tok patent på den i 1890. Glødehodemotor går på råolje, som blir sprøyta inn noe før stempelet når øvre dødpunkt. Glødehodemotor har lav kompresjon og tenninga foregår ved at drivstoffet blir sprøyta mot sylindertoppen, som ikke er avkjølt og derfor blir rødglødende. Glødehodemotora ble brukt fram til 1950-tallet og var som oftest totaktsmotorer.
Dieselmotor, som ble oppfunnet av Rudolf Diesel, som tok patent på den i 1892. Dieselmotor har så høy kompresjon at drivstoffet selvtenner når det blir sprøyta inn. Små og middels store dieselmotorer er vanligvis firetaktsmotorer, mens de fleste store dieselmotorer er totaktsmotorer.
Hesselmannmotor, som går på råolje og bruker elektrisk tenning. | Innsprøytingsmotor er en forbrenningsmotor som suger inn luft i sylindere og drivstoffet blir sprøyta inn gjennom ei dyse. Det fins ulike typer innsprøytingsmotorer: | 195,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caf%C3%A9_Tacvba | 2023-02-04 | Café Tacvba | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Meksikanske musikkgrupper'] | Café Tacvba (også omtalt som Café Tacuba) er en meksikansk musikkgruppe fra Ciudad Satélite i kommunen Naucalpan like i utkanten av Mexico by. Rockegruppen ble dannet i 1989. Den er oppkalt etter en kafé i Calle Tacuba i Mexico by.
Café Tacvba er en av de mest berømte gruppene innen spansk rock. Musikken deres er påvirket av de musikalske tradisjonene til den meksikanske urbefolkningen blandet med punk og elektronisk musikk.
Gruppens medlemmer består av:
Rubén Isaac Albarrán Ortega (alias «Juan», «Pinche Juan», «Cosme», «Anónimo», «Nrü», «Amparo Tonto Medardo In Lak’ech», «G3», «Gallo Gasss», «Gallo Glass», «Élfego Buendía», «Rita Cantalagua» og «Sizu Yantra»): vokal, gitar
Emmanuel «Meme» del Real Díaz: keyboard, akustisk gitar, piano, programmering, vokal, torader
José Alfredo «Joselo» Rangel Arroyo: elektrisk gitar, akustisk gitar, vokal
Enrique «Quique» Rangel Arroyo: bassgitar, EUB (electric upright bass), vokal
| Café Tacvba (også omtalt som Café Tacuba) er en meksikansk musikkgruppe fra Ciudad Satélite i kommunen Naucalpan like i utkanten av Mexico by. Rockegruppen ble dannet i 1989. Den er oppkalt etter en kafé i Calle Tacuba i Mexico by.
Café Tacvba er en av de mest berømte gruppene innen spansk rock. Musikken deres er påvirket av de musikalske tradisjonene til den meksikanske urbefolkningen blandet med punk og elektronisk musikk.
Gruppens medlemmer består av:
Rubén Isaac Albarrán Ortega (alias «Juan», «Pinche Juan», «Cosme», «Anónimo», «Nrü», «Amparo Tonto Medardo In Lak’ech», «G3», «Gallo Gasss», «Gallo Glass», «Élfego Buendía», «Rita Cantalagua» og «Sizu Yantra»): vokal, gitar
Emmanuel «Meme» del Real Díaz: keyboard, akustisk gitar, piano, programmering, vokal, torader
José Alfredo «Joselo» Rangel Arroyo: elektrisk gitar, akustisk gitar, vokal
Enrique «Quique» Rangel Arroyo: bassgitar, EUB (electric upright bass), vokal
== Diskografi ==
=== Album ===
Café Tacuba (1992)
Re (1994)
Avalancha de Éxitos (1996)
Revés/Yo Soy (1999)
Tiempo Transcurrido (2001)
Lo esencial de Café Tacvba (2001)
Vale Callampa (EP) (2002)
Cuatro Caminos (2003)
MTV Unplugged (2005, opptak utført i 1995)
Sino (2007)
El Objeto Antes Llamado Disco (2012)Cavé Tacvba har også levert musikk til filmene Elskede kjøtere, Og mora di også, Piedras Verdes og Vivir Mata.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Cafe Tacvba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Café Tacvba på Internet Movie Database
(en) Café Tacvba på Apple Music
(en) Café Tacvba på Discogs
(en) Café Tacvba på MusicBrainz
(en) Café Tacvba på Spotify
(en) Café Tacvba på Songkick
(en) Café Tacvba på Last.fm
(en) Café Tacvba på Last.fm
(en) Café Tacvba på Genius — sangtekster
(en) Café Tacvba på AllMusic
Café Tacvba på Twitter
Café Tacvba på Facebook
Café Tacvba på Instagram
Café Tacvba på YouTube
Café Tacvba på Myspace
Café Tacvba på TikTok | Café Tacvba (også omtalt som Café Tacuba) er en meksikansk musikkgruppe fra Ciudad Satélite i kommunen Naucalpan like i utkanten av Mexico by. Rockegruppen ble dannet i 1989. | 195,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiendens_fiende | 2023-02-04 | Fiendens fiende | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1989', 'Kategori:Romaner av Jan Guillou'] | Fiendens fiende er en roman skrevet av Jan Guillou. Det er bok nummer fire om Carl Hamilton. Boken ble utgitt i Sverige i 1989 med tittelen Fiendens fiende, og den ble først lansert på norsk i 1990 av Cappelen.
| Fiendens fiende er en roman skrevet av Jan Guillou. Det er bok nummer fire om Carl Hamilton. Boken ble utgitt i Sverige i 1989 med tittelen Fiendens fiende, og den ble først lansert på norsk i 1990 av Cappelen.
== Handlingen ==
I denne boken blir en russisk avhopper avhørt i England. Han oppgir mange russiske agenter som jobber innenfor vestlig etterretningstjeneste og sikkerhetspoliti. En av de som blir oppgitt som russisk agent er Carl Hamilton. Det blir sagt at han var dette lenge før han ble utdannet i USA. Dette blir holdt hemmelig i Sverige mens man etterforsker saken. Carl blir dratt inn til avhør av en sikkerhetsmann som prøver å trette ham ut, leiligheten til Carl blir fullstendig rasert i en ransakelse. DG, som rekrutterte Carl, reiser over til USA for å avhøre Åke Stålhandske og Joar Lundwall angående operasjon Big Red. De tviler nå på at den ble gjennomført siden dette besto i å sprenge russiske baser under vann.
Carl blir sendt til utlandet av UD for å overvåke i en gisselsituasjon. UD vet ikke noe om at Carl er mistenkt for å være russisk spion. Denne gisselsituasjonen finner sted i Libanon, der Carl samarbeider med Jihaz as-Rased, PLOs etterretningstjeneste. Offiseren han samarbeider med er Mouna Husseini, en person han har samarbeidet med 2 ganger før. Da forhandlingen ikke går gjennom fordi kravet til gisseltagerne er for store går Carl og Mouna inn og befrir de svenske gislene med vold.
Det DG etterhvert finner ut er at operasjon Big Red fant sted og at Carl ikke kunne være en russisk agent av forskjellige grunner. Da Carl kommer hjem fra Libanon har de et nytt oppdrag til han, denne gangen fra forsvaret. En russisk agent har rømt fra fengsel i Sverige og er blitt sett i Moskva. Carl drar dit for å drepe denne personen, det er kun DG som vet om dette siden ordren fra Carls overordnet er å fotografere denne mannen. Carl spiller et skuespill som gir russerne inntrykk av at Carl har blitt sendt bort fordi han ikke kan stoles på og at han er sterkt misfornøyd med dette. Han lurer russerne og dreper den svenske borgeren han var blitt sendt ut for å drepe.
== Referanser == | Fiendens fiende er en roman skrevet av Jan Guillou. Det er bok nummer fire om Carl Hamilton. | 195,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Bayard | 2023-02-04 | Jean Bayard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Bayard (født 23. oktober 1897 i Toulouse, død 11. mars 1995) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bayard vant en olympisk sølvmedalje i rugby union i OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania, men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Jean Bayard (født 23. oktober 1897 i Toulouse, død 11. mars 1995) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bayard vant en olympisk sølvmedalje i rugby union i OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania, men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Bayard – Olympedia
(en) Jean Bayard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Bayard – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean Bayard – ESPN Scrum | Jean Bayard (født 23. oktober 1897 i Toulouse, død 11. | 195,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Menneske | 2023-02-04 | Menneske | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Mennesker', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker'] | Menneske (Homo sapiens) er en art med tobeinte primater (Primates) i familien av store aper (Hominidae) og tilhører menneskeslekten (Homo). Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket». Det moderne mennesket er synonym med underarten H. s. sapiens, men det kan ha eksistert flere underarter. Disse spørsmålene er imidlertid fortsatt uavklarte. Menneske kan være både primærkonsument, sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i en næringskjede.
| Menneske (Homo sapiens) er en art med tobeinte primater (Primates) i familien av store aper (Hominidae) og tilhører menneskeslekten (Homo). Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket». Det moderne mennesket er synonym med underarten H. s. sapiens, men det kan ha eksistert flere underarter. Disse spørsmålene er imidlertid fortsatt uavklarte. Menneske kan være både primærkonsument, sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i en næringskjede.
== Biologi ==
Det moderne mennesket har mulighet for å bruke språk på et meget høyt nivå, og har en høyt utviklet hjerne som er i stand til utstrakt abstrakt tenkning og bevissthet. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer til andre aktiviteter enn gange, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart. DNA-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i Afrika for omtrent 200 000 år siden.
Mennesker befolker nå samtlige kontinenter og har per 2022 en total populasjon på over 7.8 milliarder individer.Studiet av mennesket skjer både i naturvitenskapene (humanbiologi), samfunnsvitenskapene (antropologi) og medisin (inkl. psykologi).
=== Beskrivelse ===
Et voksent menneske har ca. 1,8 m² hud, 32 tenner, ca. 600 muskler, 206 knokler, over 100 ledd, 90 000 km blodårer samt 13 milliarder nerveceller. Mennesket har 4–6 liter blod som inneholder omtrent 25 billioner røde blodlegemer. Hjernen veier gjennomsnittlig 1 350 gram. Mennesket har opp til 5 millioner hår, like mange som en sjimpanse eller gorilla. I motsetning til hos dem, er kroppshårene hos menneske tynne og kortvokste, slik at mennesket framstår som nakent i forhold til sine slektninger.
Mennesket er en svært variabel art. Gjennomsnittsvekten på voksne individer varierer mellom 40 kg hos noen tropiske folkeslag til opp mot 70 kg hos enkelte nordlige grupper. Størrelsesforskjellen på kjønnene er omkring 20 %, større enn hos sjimpanse, men mindre enn det vi finner hos gorilla og orangutang.
Med unntak av ryggsøylen og den store hjerneskallen er menneskekroppen lite spesialisert, og likner den vi finner hos de fleste primater. Øynene er foroverrettet. Tannsettet er noe redusert i forhold til primitive pattedyr, og mangler de lange hjørnetennene som er vanlig for øvrige primater. Dette er trolig en tilpasning til å spise mat som må tygges «sideveis», slik som frø og røtter. Fordøyelsessystemet er ganske enkelt og mangler tilpasninger for mer næringsfattig kost slik vi finner det hos gressetere. Som andre primater har mennesket relativt lite spesialiserte lemmer med fem fingre/tær på hver ekstremitet og kragebein. Menneskets føtter er tilpasset til å gå på hele fotsålen (sålegjenger), og mangler tilpasning til klatring slik vi finner hos andre primater.
== Evolusjon og systematikk ==
Biologisk sett utgjør helheten av alle mennesker en art.
Denne ga Linné det vitenskapelige navnet Homo sapiens (latin: i betydningen «det kloke mennesket»).
=== Menneskets plass i naturen ===
Menneskets plass i naturen har fra oldtiden av vært et stridstema. I mange religioner, eksempelvis åsatru, gresk mytologi, kristendom og islam blir mennesket beskrevet som en skapning som er skapt (eller har oppstått) spesielt og løsrevet fra den øvrige naturen. Likevel er likhetene med andre levende organismer ikke til å overse, og allerede Aristoteles grupperte mennesket i dyreriket.
Linné plasserte i sitt verk Systema Naturae menneskene blant herredyrene (primater), i samme biologiske slekt som sjimpanse og orangutang. Denne plasseringen var omstridt i hans samtid, men på forespørsel fra biskopen i Uppsala, skrev han: Jeg kan ikke se at det er noen generiske forskjeller. Med «generisk» viste han til de egenskapene som skiller en slekt (genus på latin) fra en annen. Ideen om mennesket som en primat har holdt stand også i lys av de siste to hundre års forskning. Med Charles Darwins evolusjonsteori fikk man for første gang en etterprøvbar teori om stamtrær og slektskap, og menneskets fortid er i dag ganske godt beskrevet gjennom fossilfunn.
=== Klassifikasjon ===
Rike: Animalia (dyreriket)
Rekke: Chordata (ryggstrengdyr)
Klasse: Mammalia (pattedyr)
Orden: Primates (primater)
Familie: Hominidae (store aper)
Slekt: Homo (menneskeslekten)
Art: H. sapiens (menneske)
Underart: H. s. sapiens (det moderne mennesket)Menneske hører også med i en rekke grupper som faller mellom de formelle kategoriene, slik som infraordenen høyere aper, underklassen placentale pattedyr, overklassen amniondyr, overrekken deuterostomier, gruppene opisthokonter og eukaryoter.
=== Spredning av mennesker ===
=== Menneskeaper ===
Blant menneskeapene er sjimpanser menneskets nærmeste slektninger. Inntil for om lag 12 millioner år siden delte menneskene sin evolusjonære historie med sjimpansene og gorilla. Mennesket og sjimpansene har hatt en komplisert artsdannelsesprosess fra 8 til 4 millioner år siden, der populasjoner ser ut til å ha skilt lag for så å blande seg igjen i flere omganger. Etter dette «skilte de lag», dvs. at menneskene fikk en stamform som de ikke deler med andre menneskeaper. Det finnes flere fossiler som er kandidat til stamformen til menneske og sjimpanser, men disse er svært fragmentariske og det er per i dag usikkert nøyaktig hvem som representerer våre forfedre, sjimpansens forfedre og utdødde sidegreiner. Det finnes derimot godt med fossilt materiale fra utdødde arter som står nærmere mennesker enn andre aper, slik som Australopithecus afarensis og Homo erectus.
Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag. Andre er menneskenes direkte stamformer. Disse er ikke i egentlig forstand «dødd ut» (fordi de jo har etterlatt seg avkom), men har gjennomgått så store endringer at de ikke lenger er gjenkjennelige, såkalte krono-arter. For mange av disse fossile artene er imidlertid statusen usikker. Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart. Hva som har utgjort arter og hva som bare har vært variasjoner innfor en gruppe er også usikkert.
=== Førmennesker (Australopithecus) ===
Noen av Australopithecus-artene, som levde for 4,2–1,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. A. boisei og A. robustus), andre kan ha vært menneskenes stamformer (bl.a. A. anamensis og A. afarensis). De mindre robuste A. afarensis og A. africanus er vanligvis regnet som de linjene som leder til slekten menneskeslekten. Slekten Homo oppsto med bruk av de første steinredskapene for rundt 2,5 millioner år siden, men Australopithecus fortsatte å eksistere. De yngste restene vi kjenner av denne slekten er rundt 1,2 millioner år gamle.
=== Mennesker (Homo) ===
Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag er de fleste forskere enige om at moderne Homo sapiens ble utviklet på den afrikanske savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For om lag 100 000 år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for kanskje så mye som 70 000 år siden begynte de også å besette kaldere områder. I prosessen delvis fortrengte de, delvis blandet seg med tidligere utvandringsbølger (neandertalere, denisovere, Homo erectus). Mennesket nådde polare områder for rundt 15 000 år siden og nådde derved de amerikanske kontinentene via Sibir. I dag er mennesket naturlig utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Etter hvert som mennesket spredte seg, fortrengte det de tidligere menneskeartene, neandertalere i Europa, Mapa-folket i Asia, Homo erectus i Sørøst-Asia og Homo floresiensis på øya Flores.
Den første representanten for nåtidsmennesket er i Europa Cro-Magnon-mennesket, oppkalt etter et funnsted i Frankrike. Der fant man de første restene etter disse menneskene i 1868. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring 40 000 år siden.
=== Menneske (H. sapiens) ===
Man regner i dag med kun én nålevende underart av mennesket, nåtidsmennesket Homo sapiens sapiens. Utdødde underarter inkluderer Homo sapiens idaltu, funnene fra Omo og skjelettene fra Qafzeh-hulen i Israel. Det eksisterer imidlertid ikke en enhetlig taksonomi som alle er enige i.Tidligere delte antropologer mennesket inn i raser, men det har man sluttet med (se menneskeraser). Menneskelig variasjon eksisterer (se menneskets kropp), men av politiske og etiske årsaker, spesielt på grunn av misbruk av rasebiologien på første halvdel av 1900-tallet, har man altså sluttet med å dele inn mennesket i annet enn etnisitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) menneske hos Fossilworks
(en) Kategori:People – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Homo- (fra gresk, betyr 'lik') er en forstavelse som blir brukt i mange sammensatte ord. Et av disse orda, «homofil», blir av og til forkorta til «homo». | 195,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_B%C3%A9guet | 2023-02-04 | Louis Béguet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Béguet (født 7. desember 1894 i Neuf-Mesnil, død 2. oktober 1983 i Nantes) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Béguet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Louis Béguet (født 7. desember 1894 i Neuf-Mesnil, død 2. oktober 1983 i Nantes) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Béguet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Béguet – Olympedia
(en) Louis Béguet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Béguet – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Louis Béguet – ESPN Scrum | Louis Béguet (født 7. desember 1894 i Neuf-Mesnil, død 2. | 195,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.