url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABLiberty_of_the_Seas%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Liberty of the Seas» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cruiseskip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Royal Caribbean Internationals skip', 'Kategori:Skip bygget i Finland', 'Kategori:Skip fra 2007', 'Kategori:Skip relatert til koronaviruspandemien', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MS «Liberty of the Seas» er et skip eid av Royal Caribbean Cruise Line. Skipet ble bygd ved Perno verft, Finland og overlevert 18. april 2007.
| MS «Liberty of the Seas» er et skip eid av Royal Caribbean Cruise Line. Skipet ble bygd ved Perno verft, Finland og overlevert 18. april 2007.
== Tekniske data ==
Bygd: 2007 ved Perno verft, i Åbo, Finland.
Lengde: 339 m.
Bredde: 56 m.
Dypgående: 8,5 m.
Marsfart: 21,6 knop
Passasjerkapasitet: 4 370
Mannskap: 1 300
== Covid-19 ==
Den 2. april 2020 ble det meldt at to besetningsmedlemmer hadde testet positiv for koronaviruset. Én var asymptomatisk, og ble på skipet, men i karantene, mens den andre, som hadde klare symptomer, ble transportert til sykehus i Galveston.Den 15. april 2020, etter at skipet hadde ligget til ankers utenfor kysten av Texas, gikk den inn og la til kai i Galveston.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9330032 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Liberty of the Seas» – DNVs skipsregister
(en) MS «Liberty of the Seas» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(en) Royal Caribbean Cruise Lines hjemmeside | Nassau | 195,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_B%C3%A9hot%C3%A9guy | 2023-02-04 | André Béhotéguy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Bayonne', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Baptiste André Béhotéguy (født 19. oktober 1900 i Bayonne, død 1960 i Nice) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Béhotéguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Jean-Baptiste André Béhotéguy (født 19. oktober 1900 i Bayonne, død 1960 i Nice) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Béhotéguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Béhotéguy – Olympedia
(en) André Béhotéguy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Béhotéguy – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Béhotéguy – ESPN Scrum | Jean-Baptiste André Béhotéguy (født 19. oktober 1900 i Bayonne, død 1960 i Nice) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandre_Bioussa | 2023-02-04 | Alexandre Bioussa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexandre «Alex» Bioussa (født 17. mars 1901 i Toulouse, død 14. september 1966) i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bioussa vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Alexandre «Alex» Bioussa (født 17. mars 1901 i Toulouse, død 14. september 1966) i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bioussa vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexandre Bioussa – Olympedia
(en) Alexandre Bioussa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexandre Bioussa – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alexandre Bioussa – ESPN Scrum | Alexandre «Alex» Bioussa (født 17. mars 1901 i Toulouse, død 14. | 195,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89tienne_Bonnes | 2023-02-04 | Étienne Bonnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Aude', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924'] | Étienne Bonnes (født 16. september 1894, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bonnes vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Étienne Bonnes (født 16. september 1894, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Bonnes vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Eksterne lenker ==
(en) Étienne Bonnes – Olympics.com
(en) Étienne Bonnes – Olympic.org
(en) Étienne Bonnes – Olympedia
(en) Étienne Bonnes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Étienne Bonnes – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Étienne Bonnes – ESPN Scrum | Étienne Bonnes (født 16. september 1894, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1982_%E2%80%93_100_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1982 – 100 meter menn | ['Kategori:100 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1982'] | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1982 fant sted i Athen, Hellas med finale 7. september.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1982 fant sted i Athen, Hellas med finale 7. september.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekord ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen.
== Resultater ==
=== Semifinaler ===
Semifinalene ble arrangert 7. september.
Vinden var : -2,9 m/s (semfinale 1) og 0,5 m/s (semifinale 2)
=== Finale ===
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | Øvelsen 100 meter menn ved EM i friidrett 1982 fant sted i Athen, Hellas med finale 7. september. | 195,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7248 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7248 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Vega'] | Fylkesvei 7248 går mellom Ylvingen kai og Odden på øya Ylvingen i Vega kommune. Veien er 6,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 93.
| Fylkesvei 7248 går mellom Ylvingen kai og Odden på øya Ylvingen i Vega kommune. Veien er 6,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 93.
== Kommuner og knutepunkter ==
VegaHimmelblåveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7248
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerHurtigbåt – Søndre Nordland (Nordland fylkeskommune) Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine. | Fylkesvei 7248 går mellom Ylvingen kai og Odden på øya Ylvingen i Vega kommune. Veien er 6,2 km lang. | 195,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aim%C3%A9_Cassayet-Armagnac | 2023-02-04 | Aimé Cassayet-Armagnac | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarbes', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aimé Cassayet-Armagnac (født 9. april 1893 i Tarbes, død 27. mai 1927 i Narbonne) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Cassayet-Armagnac vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Aimé Cassayet-Armagnac (født 9. april 1893 i Tarbes, død 27. mai 1927 i Narbonne) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Cassayet-Armagnac vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – Olympics.com
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – Olympic.org
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – Olympedia
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Aimé Cassayet-Armagnac – ESPN Scrum | Aimé Cassayet-Armagnac (født 9. april 1893 i Tarbes, død 27. | 195,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ciudad_Sat%C3%A9lite | 2023-02-04 | Ciudad Satélite | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mexicos geografistubber', 'Kategori:Méxicos geografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Ciudad Satélite er et urbant område i den meksikanske kommunen Naucalpan i delstaten México. Området tilhører Mexico by sitt storbyområde og ble grunnlagt i 1957.
Ciudad Satélite er særlig kjent for skulpturen Torres de Satélite. Anillo Periférico forbinder området med Mexico by. | Ciudad Satélite er et urbant område i den meksikanske kommunen Naucalpan i delstaten México. Området tilhører Mexico by sitt storbyområde og ble grunnlagt i 1957.
Ciudad Satélite er særlig kjent for skulpturen Torres de Satélite. Anillo Periférico forbinder området med Mexico by. | Ciudad Satélite er et urbant område i den meksikanske kommunen Naucalpan i delstaten México. Området tilhører Mexico by sitt storbyområde og ble grunnlagt i 1957. | 195,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7250 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7250 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Vega'] | Fylkesvei 7250 går mellom Rørøya og gamle Rørøy fergekai i Vega kommune. Veien er 448 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94.
| Fylkesvei 7250 går mellom Rørøya og gamle Rørøy fergekai i Vega kommune. Veien er 448 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94.
== Kommuner og knutepunkter ==
VegaRørøyveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7250
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerHurtigbåt – Søndre Nordland (Nordland fylkeskommune) Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine. | Fylkesvei 7250 går mellom Rørøya og gamle Rørøy fergekai i Vega kommune. Veien er 448 meter lang. | 195,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cl%C3%A9ment_Dupont | 2023-02-04 | Clément Dupont | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Hautes-Pyrénées', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clément Dupont (født 11. april 1899 i Argelès-Gazost, død 1. november 1993 i Bordeaux) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Dupont vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Clément Dupont (født 11. april 1899 i Argelès-Gazost, død 1. november 1993 i Bordeaux) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Dupont vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clément Dupont – Olympedia
(en) Clément Dupont – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clément Dupont – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Clément Dupont – ESPN Scrum | Clément Dupont (født 11. april 1899 i Argelès-Gazost, død 1. | 195,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Dupouy | 2023-02-04 | Albert Dupouy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Ardennes', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Albert Dupouy (født 21. februar 1901, død 1. desember 1973) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Dupouy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Albert Dupouy (født 21. februar 1901, død 1. desember 1973) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Dupouy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Dupouy – Olympedia
(en) Albert Dupouy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Albert Dupouy – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Albert Dupouy – ESPN Scrum | Albert Dupouy (født 21. februar 1901, død 1. | 195,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvegen_i_R%C3%B8yken | 2023-02-04 | Oldtidsvegen i Røyken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Gamle veier i Norge', 'Kategori:Tusenårssteder', 'Kategori:Veier i Asker'] | Oldtidsvegen er en gammel ferdselsveg gjennom Røyken i Asker kommune. Veien gikk tvers over Hurumlandet, fra garden Ror i Slemmestad, forbi kirkestedet Røyken og Spikkestad til Gullaug i Lier. Den ga kirkestedet ved Røyken kirke og landbruksbygda rundt adkomst til både Indre Oslofjord og Drammensfjorden, og korta ned reisevegen mellom fjordene. Deler av veiløpet er godt bevart eksempel på hulvei. Veien var i hovedsak en ridevei med bruk av kløv og slep sommerstid og slede vinterstid, ikke en kjerrevei.
Oltidsvegen er tusenårsstedet i tidligere Røyken kommune. Det er utarbeida en fører med skildring av kulturminna langs ruta.
| Oldtidsvegen er en gammel ferdselsveg gjennom Røyken i Asker kommune. Veien gikk tvers over Hurumlandet, fra garden Ror i Slemmestad, forbi kirkestedet Røyken og Spikkestad til Gullaug i Lier. Den ga kirkestedet ved Røyken kirke og landbruksbygda rundt adkomst til både Indre Oslofjord og Drammensfjorden, og korta ned reisevegen mellom fjordene. Deler av veiløpet er godt bevart eksempel på hulvei. Veien var i hovedsak en ridevei med bruk av kløv og slep sommerstid og slede vinterstid, ikke en kjerrevei.
Oltidsvegen er tusenårsstedet i tidligere Røyken kommune. Det er utarbeida en fører med skildring av kulturminna langs ruta.
== Kilder ==
Oppslag om oldtidsveien på nettstedet til Røyken historielag
Oldtidsveiens eget nettsted, også i regi av historielaget
Artikler relatert til oldtidsveien i Røyken og Hurums Avis | Oldtidsvegen er en gammel ferdselsveg gjennom Røyken i Asker kommune. Veien gikk tvers over Hurumlandet, fra garden Ror i Slemmestad, forbi kirkestedet Røyken og Spikkestad til Gullaug i Lier. | 195,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Etcheberry | 2023-02-04 | Jean Etcheberry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Atlantiques', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Etcheberry (født 27. august 1901 i Vieux-Boucau-les-Bains, død 5. februar 1982 i Les Côtes-d'Arey i Isère) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Etcheberry vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Jean Etcheberry (født 27. august 1901 i Vieux-Boucau-les-Bains, død 5. februar 1982 i Les Côtes-d'Arey i Isère) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Etcheberry vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Etcheberry – Olympedia
(en) Jean Etcheberry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Etcheberry – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean Etcheberry – ESPN Scrum | Jean Etcheberry (født 27. august 1901 i Vieux-Boucau-les-Bains, død 5. | 195,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7238 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7238 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Vega'] | Fylkesvei 7238 går mellom Andvågen og Eidem i Vega kommune. Veien er 9,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 84.
| Fylkesvei 7238 går mellom Andvågen og Eidem i Vega kommune. Veien er 9,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 84.
== Kommuner og knutepunkter ==
Vega
839Fylkesvei 839 Andvågen
Kommunal vei fra Eidem til Levika (1,8 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7238
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7238 går mellom Andvågen og Eidem i Vega kommune. Veien er 9,9 km lang. | 195,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pi_Kogi_Enavot | 2023-02-04 | Pi Kogi Enavot | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Måneder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Pi Kogi Enavot, også kjent som El Nasii, er den trettende og siste måneden i den etiopiske kalender. Den faller mellom den 6. september og den 10. september i den gregorianske kalender. Måneden er også en del av Shemu (høsten) i Oldtidens Egypt, hvor egypterne høster sine avlinger i hele Egypt. Navnet Pi Kogi Enavot betyr den lille måned. | Pi Kogi Enavot, også kjent som El Nasii, er den trettende og siste måneden i den etiopiske kalender. Den faller mellom den 6. september og den 10. september i den gregorianske kalender. Måneden er også en del av Shemu (høsten) i Oldtidens Egypt, hvor egypterne høster sine avlinger i hele Egypt. Navnet Pi Kogi Enavot betyr den lille måned. | Pi Kogi Enavot, også kjent som El Nasii, er den trettende og siste måneden i den etiopiske kalender. Den faller mellom den 6. | 195,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Galau | 2023-02-04 | Henri Galau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Orientales', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924'] | Henri Galau (født 18. juli 1897, død 1. februar 1950) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Galau vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Henri Galau (født 18. juli 1897, død 1. februar 1950) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Galau vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Galau – Olympedia
(en) Henri Galau – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Galau – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Henri Galau – ESPN Scrum | Henri Galau (født 18. juli 1897, død 1. | 195,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilbert_G%C3%A9rint%C3%A8s | 2023-02-04 | Gilbert Gérintès | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint-Étienne', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gilbert Gérintès (født 16. august 1902, død 15. mai 1968) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Gérintès vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Gilbert Gérintès (født 16. august 1902, død 15. mai 1968) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Gérintès vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gilbert Gérintès – Olympedia
(en) Gilbert Gérintès – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gilbert Gérintès – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gilbert Gérintès – ESPN Scrum | Gilbert Gérintès (født 16. august 1902, død 15. | 195,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raoul_Got | 2023-02-04 | Raoul Got | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Perpignan', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raoul Got (født 11. oktober 1900 i Perpignan, død 20. november 1955 i Perpignan) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Got vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Raoul Got (født 11. oktober 1900 i Perpignan, død 20. november 1955 i Perpignan) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Got vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raoul Got – Olympedia
(en) Raoul Got – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raoul Got – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Raoul Got – ESPN Scrum | Raoul Got (født 11. oktober 1900 i Perpignan, død 20. | 195,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolphe_Jaur%C3%A9guy | 2023-02-04 | Adolphe Jauréguy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Atlantiques', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adolphe Jauréguy (født 18. februar 1898 i Ostabat-Asme, død 4. september 1977 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Jauréguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Adolphe Jauréguy (født 18. februar 1898 i Ostabat-Asme, død 4. september 1977 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Jauréguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adolphe Jauréguy – Olympedia
(en) Adolphe Jauréguy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adolphe Jauréguy – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Adolphe Jauréguy – ESPN Scrum | Adolphe Jauréguy (født 18. februar 1898 i Ostabat-Asme, død 4. | 195,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perfluorkarboner | 2023-02-04 | Perfluorkarboner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Drivhusgasser', 'Kategori:Organiske forbindelser'] | Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor.
Utslippet av PFK er i Norge totalt dominert av utslipp fra aluminiumsproduksjon. I 2000 tilsvarte utslippa 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 96 prosent av utslippet er perfluormetan (CF4 ) og 4 prosent perfluoretan (C2F6). Utslippa av perfluorkarboner er blitt kraftig redusert de siste 10 åra som følge av endringer i produksjonsprosessen (blant annet p.g.a. redusert blussfrekvens).Vedtak om avgift for utslipp av hydrofluorkarboner og perfluorkarboner gjelder følgende perfluorkarboner:
Perfluormetan (CF4)
Perfluoretan (C2F6)
Perfluorpropan (C3F8)
Perfluorbutan (C4F10)
Perfluorcyklobutan (c-C4F8)
Perfluorpentan (C5F12)
Perfluorheksan (C6F14)
| Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor.
Utslippet av PFK er i Norge totalt dominert av utslipp fra aluminiumsproduksjon. I 2000 tilsvarte utslippa 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 96 prosent av utslippet er perfluormetan (CF4 ) og 4 prosent perfluoretan (C2F6). Utslippa av perfluorkarboner er blitt kraftig redusert de siste 10 åra som følge av endringer i produksjonsprosessen (blant annet p.g.a. redusert blussfrekvens).Vedtak om avgift for utslipp av hydrofluorkarboner og perfluorkarboner gjelder følgende perfluorkarboner:
Perfluormetan (CF4)
Perfluoretan (C2F6)
Perfluorpropan (C3F8)
Perfluorbutan (C4F10)
Perfluorcyklobutan (c-C4F8)
Perfluorpentan (C5F12)
Perfluorheksan (C6F14)
== Referanser == | Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor. | 195,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1868 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1868 | ['Kategori:1868 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1868'] | Presidentvalget i USA i 1868, det 21. presidentvalget i USAs historie, var det første valget som fant sted etter avslutningen av den amerikanske borgerkrigen. Tre tidligere konføderasjonsstater, Texas, Mississippi, og Virginia, var ennå ikke gjenopptatt i unionen og kunne derfor ikke stemme ved valget.
Den sittende presidenten, Andrew Johnson, lyktes ikke i å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat fordi han hadde gjort seg til uvenn med så mange i presidenttiden og ikke bygget seg opp en politisk grunnmur. I stedet nominerte Demokratene Horatio Seymour til å utfordre Republikanernes kandidat, borgerkrigshelten general Ulysses S. Grant. Grant var en av de mest populære menneskene i nord på grunn av sin innsats i krigen. Det var derfor overraskende at han vant valget med en såpass liten margin som han gjorde.
| Presidentvalget i USA i 1868, det 21. presidentvalget i USAs historie, var det første valget som fant sted etter avslutningen av den amerikanske borgerkrigen. Tre tidligere konføderasjonsstater, Texas, Mississippi, og Virginia, var ennå ikke gjenopptatt i unionen og kunne derfor ikke stemme ved valget.
Den sittende presidenten, Andrew Johnson, lyktes ikke i å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat fordi han hadde gjort seg til uvenn med så mange i presidenttiden og ikke bygget seg opp en politisk grunnmur. I stedet nominerte Demokratene Horatio Seymour til å utfordre Republikanernes kandidat, borgerkrigshelten general Ulysses S. Grant. Grant var en av de mest populære menneskene i nord på grunn av sin innsats i krigen. Det var derfor overraskende at han vant valget med en såpass liten margin som han gjorde.
== Se også ==
Liste over Amerikas forente staters presidenter
== Eksterne lenker ==
(en) United States presidential election, 1868 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Stemmer fordelt på fylker (counties)
Stemmer fordelt på stater
How close was the 1868 election? – Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA i 1868, det 21. presidentvalget i USAs historie, var det første valget som fant sted etter avslutningen av den amerikanske borgerkrigen. | 195,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Lasserre | 2023-02-04 | René Lasserre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bayonne', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Félix «René» Lasserre (født 9. oktober 1895 i Bayonne, død 19. august 1965 i Saint-Avold) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lasserre vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Félix «René» Lasserre (født 9. oktober 1895 i Bayonne, død 19. august 1965 i Saint-Avold) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lasserre vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Lasserre – Olympedia
(en) René Lasserre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Lasserre – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) René Lasserre – ESPN Scrum | Félix «René» Lasserre (født 9. oktober 1895 i Bayonne, død 19. | 195,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_nasjonale_sikkerhetsr%C3%A5d | 2023-02-04 | USAs nasjonale sikkerhetsråd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonale sikkerhetsråd', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | USAs nasjonale sikkerhetsråd (National Security Council) er et amerikansk føderalt organ som støtter USAs president i utviklingen, gjennomføringen og koordineringen av landets sikkerhets- og utenrikspolitikk. Rådet ble opprettet i 1947 og hører inn under Executive Office of the President.
Presidenten er formann i rådet. I tillegg er visepresidenten, utenriksministeren, finansministeren, forsvarsministeren og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren faste medlemmer. Formannen i Den militære sjefsnemnd er rådets militære rådgiver, mens den nasjonale etterretningsdirektøren er rådets etterretningsrådgiver. Presidentens stabssjef, juridiske rådgiver og økonomiske rådgiver deltar også gjerne i rådets møter. Justisministeren og budsjettdirektøren deltar på de møter som er relevante for deres ansvarsområder.
| USAs nasjonale sikkerhetsråd (National Security Council) er et amerikansk føderalt organ som støtter USAs president i utviklingen, gjennomføringen og koordineringen av landets sikkerhets- og utenrikspolitikk. Rådet ble opprettet i 1947 og hører inn under Executive Office of the President.
Presidenten er formann i rådet. I tillegg er visepresidenten, utenriksministeren, finansministeren, forsvarsministeren og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren faste medlemmer. Formannen i Den militære sjefsnemnd er rådets militære rådgiver, mens den nasjonale etterretningsdirektøren er rådets etterretningsrådgiver. Presidentens stabssjef, juridiske rådgiver og økonomiske rådgiver deltar også gjerne i rådets møter. Justisministeren og budsjettdirektøren deltar på de møter som er relevante for deres ansvarsområder.
== Se også ==
NSC-68
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) National Security Council – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | USAs nasjonale sikkerhetsråd (National Security Council) er et amerikansk føderalt organ som støtter USAs president i utviklingen, gjennomføringen og koordineringen av landets sikkerhets- og utenrikspolitikk. Rådet ble opprettet i 1947 og hører inn under Executive Office of the President. | 195,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rein%C3%B8ya_(Vard%C3%B8) | 2023-02-04 | Reinøya (Vardø) | ['Kategori:31°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Vardø'] | Reinøya er ei øy i Vardø kommune i Troms og Finnmark. Reinøya ligger like vest for den østligste øya i Norge, Hornøya. Begge øyene er fredet som Hornøya og Reinøya naturreservat.
| Reinøya er ei øy i Vardø kommune i Troms og Finnmark. Reinøya ligger like vest for den østligste øya i Norge, Hornøya. Begge øyene er fredet som Hornøya og Reinøya naturreservat.
== Referanser == | Norge | 195,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_sikkerhetsr%C3%A5d | 2023-02-04 | Nasjonalt sikkerhetsråd | ['Kategori:Pekere'] | Nasjonalt sikkerhetsråd har flere betydninger:
Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)
Nasjonalt sikkerhetsråd (India)
Nasjonalt sikkerhetsråd (Pakistan)
Nasjonalt sikkerhetsråd (Israel) | Nasjonalt sikkerhetsråd har flere betydninger:
Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)
Nasjonalt sikkerhetsråd (India)
Nasjonalt sikkerhetsråd (Pakistan)
Nasjonalt sikkerhetsråd (Israel) | Nasjonalt sikkerhetsråd har flere betydninger: | 195,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asker_Pinsemenighet | 2023-02-04 | Asker Pinsemenighet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1995', 'Kategori:Menigheter i Asker', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Asker Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Asker Pinsemenighet ble stiftet 1995 og ligger i Asker kommune i Viken.
Menigheten hadde 27 tilskuddstellende medlemmer i 2020. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Asker Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Asker Pinsemenighet ble stiftet 1995 og ligger i Asker kommune i Viken.
Menigheten hadde 27 tilskuddstellende medlemmer i 2020. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Asker Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i Kina, Israel, Peru og Romania. De støtter arbeidet til Europa i Fokus og IBRA media. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 26 730,- kr..
== Litteratur ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Asker Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Asker Pinsemenighet ble stiftet 1995 og ligger i Asker kommune i Viken. | 195,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcel-Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Lubin-Lebr%C3%A8re | 2023-02-04 | Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Agen', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère (født 21. juli 1891 i Agen, død 7. juli 1972 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lubin-Lebrère vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère (født 21. juli 1891 i Agen, død 7. juli 1972 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lubin-Lebrère vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère – Olympedia
(en) Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère – ESPN Scrum | Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère (født 21. juli 1891 i Agen, død 7. | 195,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7246 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7246 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Nordland', 'Kategori:Veier i Vega'] | Fylkesvei 7246 går mellom Flatåsen og Gladstad i Vega kommune. Veien er 3,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 90.
| Fylkesvei 7246 går mellom Flatåsen og Gladstad i Vega kommune. Veien er 3,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 90.
== Kommuner og knutepunkter ==
VegaÅsveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7246
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7246 går mellom Flatåsen og Gladstad i Vega kommune. Veien er 3,4 km lang. | 195,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torre_Latinoamericana | 2023-02-04 | Torre Latinoamericana | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Skyskrapere i Mexico'] | Torre Latinoamericana er en skyskraper i sentrum av Mexico by. Dens sentrale beliggenhet, høyde og historie gjør den til et av byens viktigste landemerker. Da den ble bygd i 1956 var den Mexicos høyeste bygning, en tittel den beholdt helt til 1984. Den var også den høyeste bygningen i Latin-Amerika, og verdens fjerde høyeste bygning utafor New York.
Skyskraperen befinner seg rett overfor Palacio de Bellas Artes. Den er 183 meter høy, og har 45 etasjer. Øverste etasje er åpen for besøkende, og derfra har man utsikt over hele byens historiske sentrum.
Torre Latinoamericana overlevde de kraftige jordskjelva i 1957 og 1985, og regnes fremdeles som en av byens sikreste bygninger.
| Torre Latinoamericana er en skyskraper i sentrum av Mexico by. Dens sentrale beliggenhet, høyde og historie gjør den til et av byens viktigste landemerker. Da den ble bygd i 1956 var den Mexicos høyeste bygning, en tittel den beholdt helt til 1984. Den var også den høyeste bygningen i Latin-Amerika, og verdens fjerde høyeste bygning utafor New York.
Skyskraperen befinner seg rett overfor Palacio de Bellas Artes. Den er 183 meter høy, og har 45 etasjer. Øverste etasje er åpen for besøkende, og derfra har man utsikt over hele byens historiske sentrum.
Torre Latinoamericana overlevde de kraftige jordskjelva i 1957 og 1985, og regnes fremdeles som en av byens sikreste bygninger.
== Se også ==
Liste over Mexico bys høyeste bygninger | Torre Latinoamericana er en skyskraper i sentrum av Mexico by. Dens sentrale beliggenhet, høyde og historie gjør den til et av byens viktigste landemerker. | 195,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89tienne_Piquiral | 2023-02-04 | Étienne Piquiral | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Perpignan', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Étienne Piquiral (født 15. juni 1901 i Perpignan, død 13. mars 1945 i Lübeck i Tyskland) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Piquiral vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Étienne Piquiral (født 15. juni 1901 i Perpignan, død 13. mars 1945 i Lübeck i Tyskland) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Piquiral vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Étienne Piquiral – Olympics.com
(en) Étienne Piquiral – Olympic.org
(en) Étienne Piquiral – Olympedia
(en) Étienne Piquiral – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Étienne Piquiral – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Étienne Piquiral – ESPN Scrum | Étienne Piquiral (født 15. juni 1901 i Perpignan, død 13. | 195,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Vaysse | 2023-02-04 | Jean Vaysse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Albi', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Vaysse (født 28. april 1900 i Albi, død 17. oktober 1974 i Albi) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Vaysse vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Jean Vaysse (født 28. april 1900 i Albi, død 17. oktober 1974 i Albi) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Vaysse vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Vaysse – Olympics.com
(en) Jean Vaysse – Olympic.org
(en) Jean Vaysse – Olympedia
(en) Jean Vaysse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Vaysse – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jean Vaysse – ESPN Scrum | Jean Vaysse (født 28. april 1900 i Albi, død 17. | 195,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Los_Pinos | 2023-02-04 | Los Pinos | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Embetsboliger', 'Kategori:Sider med kart'] | Residencia Oficial de los Pinos, mest kjent som Los Pinos, er boligen til Mexicos president. Den befinner seg i Chapultepec-skogen i Mexico by, og ble tatt i bruk i 1934, da Lázaro Cárdenas ble den første presidenten som flytta inn i den. | Residencia Oficial de los Pinos, mest kjent som Los Pinos, er boligen til Mexicos president. Den befinner seg i Chapultepec-skogen i Mexico by, og ble tatt i bruk i 1934, da Lázaro Cárdenas ble den første presidenten som flytta inn i den. | Residencia Oficial de los Pinos, mest kjent som Los Pinos, er boligen til Mexicos president. Den befinner seg i Chapultepec-skogen i Mexico by, og ble tatt i bruk i 1934, da Lázaro Cárdenas ble den første presidenten som flytta inn i den. | 195,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolphe_Bousquet | 2023-02-04 | Adolphe Bousquet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Franske rugbyspillere', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Béziers', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Rugbyspillere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adolphe René Bousquet (født 14. august 1899 i Béziers, død 17. mars 1972 i Béziers) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Bousquet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant Bousquet sin andre olympiske sølvmedalje i rugby union Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
| Adolphe René Bousquet (født 14. august 1899 i Béziers, død 17. mars 1972 i Béziers) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Bousquet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8.
Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant Bousquet sin andre olympiske sølvmedalje i rugby union Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i rugby union (Frankrike)
1924 Paris - Sølv i rugby union (Frankrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adolphe Bousquet – Olympedia
(en) Adolphe Bousquet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adolphe Bousquet – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Adolphe Bousquet – ESPN Scrum | Adolphe René Bousquet (født 14. august 1899 i Béziers, død 17. | 195,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8fjellskollen | 2023-02-04 | Snøfjellskollen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Oppdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Snøfjellskollen er et fjell i Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 790 meter over havet.
| Snøfjellskollen er et fjell i Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 790 meter over havet.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell | Snøfjellskollen er et fjell i Oppdal kommune i Trøndelag. Det har en høyde på meter over havet. | 195,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Twilight_Zone | 2023-02-04 | The Twilight Zone | ['Kategori:Antologiserier', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:Science fiction-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1950-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | For spillefilmen med samme navn, se Twilight Zone: The MovieThe Twilight Zone var en amerikansk fantasy-, skrekk-, mystery- og sciencefictionserie som gikk på CBS i tre perioder. Første gang fra 1959 til 1964, andre gang fra 1985 til 1989 og tredje gang fra 2002 til 2003. Serien ble skapt av Rod Serling.
The Twilight Zone kan beskrives som en såkalt antologi-serie bestående av separate novellefilmer, men med en rød tråd gående gjennom dem.
Seriens hovedkonsept er å vise at det finnes «et femte element», en tilstand mellom lys og skygge, mellom vitenskap og overtro, mellom tid og rom. Novellefilmene introduseres av Rod Serlings voice-over, og alle har en overraskende slutt, som enkelte ganger lar seeren bli sittende igjen i gråsonen.
Serien fulgte i fotsporene til radioprogrammer som The Weird Circle og X Minus One.
| For spillefilmen med samme navn, se Twilight Zone: The MovieThe Twilight Zone var en amerikansk fantasy-, skrekk-, mystery- og sciencefictionserie som gikk på CBS i tre perioder. Første gang fra 1959 til 1964, andre gang fra 1985 til 1989 og tredje gang fra 2002 til 2003. Serien ble skapt av Rod Serling.
The Twilight Zone kan beskrives som en såkalt antologi-serie bestående av separate novellefilmer, men med en rød tråd gående gjennom dem.
Seriens hovedkonsept er å vise at det finnes «et femte element», en tilstand mellom lys og skygge, mellom vitenskap og overtro, mellom tid og rom. Novellefilmene introduseres av Rod Serlings voice-over, og alle har en overraskende slutt, som enkelte ganger lar seeren bli sittende igjen i gråsonen.
Serien fulgte i fotsporene til radioprogrammer som The Weird Circle og X Minus One.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Twilight Zone på Internet Movie Database
(en) The Twilight Zone på Metacritic
Åpningsvignett 1960-tallet (YouTube)
Åpningsvignett 1985 (YouTube)
Åpningsvignett 2002 (YouTube) | The Twilight Zone var en amerikansk fantasy-, skrekk-, mystery- og sciencefictionserie som gikk på CBS i tre perioder. Første gang fra 1959 til 1964, andre gang fra 1985 til 1989 og tredje gang fra 2002 til 2003. | 195,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betel_Dal | 2023-02-04 | Betel Dal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1931', 'Kategori:Kultur i Eidsvoll', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Betel Dal er en kristen frikirkelig menighet på Dal, i Eidsvoll i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Betel Dal ble stiftet i 14. april 1931. Betel Dal ble dannet som et resultat av en kraftig vekkelse på slutten av 1920-tallet. Særlig på Dal og i Sætregrenda ble flere mennesker omvendt. Olaf Baraas var den første forstander. Han ble senere etterfulgt av Oskar Karlsen.
Menighetslokalet ble bygget ikke lenge etter at menigheten var dannet, tidlig på 1930-tallet. Det er modernisert noen ganger senere, blant annet med et nytt inngangsparti. Lokalet har også en leilighet.
Menigheten hadde 39 tilskuddstellende medlemmer i 2018 For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Betel Dal er en kristen frikirkelig menighet på Dal, i Eidsvoll i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.
Betel Dal ble stiftet i 14. april 1931. Betel Dal ble dannet som et resultat av en kraftig vekkelse på slutten av 1920-tallet. Særlig på Dal og i Sætregrenda ble flere mennesker omvendt. Olaf Baraas var den første forstander. Han ble senere etterfulgt av Oskar Karlsen.
Menighetslokalet ble bygget ikke lenge etter at menigheten var dannet, tidlig på 1930-tallet. Det er modernisert noen ganger senere, blant annet med et nytt inngangsparti. Lokalet har også en leilighet.
Menigheten hadde 39 tilskuddstellende medlemmer i 2018 For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Betel Dal er engasjert i misjonsarbeid i India.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Betel Dal er en kristen frikirkelig menighet på Dal, i Eidsvoll i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 195,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rostafjellet | 2023-02-04 | Rostafjellet | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Balsfjord', 'Kategori:Fjell i Målselv', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Rostafjellet (nordsamisk: Skoŋggagáisi) er et fjell i Balsfjord og Målselv kommune i Troms og Finnmark. Ifølge Kartverket er fjellets høyde 1 590 meter over havet. Toppen er dekket av en isbre, og isbreens tykkelse har minket vesentlig de senere årene. En GPS-måling fra 2008 gav høyden 1 558 moh.Sekundærfaktoren er blant de 80 lengste i Skandinavia.
Det er to varder på fjellet. Den ene står på 1241 moh, ett par hundre meter unna fjellets høyeste punkt. Den andre varden står vest i fjellet, på den såkalte Rostakulen, 1274 moh.
De fleste som bestiger fjellet, starter turen ved Kongsvoldtunet ved Lille rostavatn. Mange velger å kun gå til Rostakulen. Det er også mulig å bestige fjellet fra sørøst, ved å følge ryggen opp fra Kvernelvskaret. Dette rutealternativet er imidlertid noe brattere.
| Rostafjellet (nordsamisk: Skoŋggagáisi) er et fjell i Balsfjord og Målselv kommune i Troms og Finnmark. Ifølge Kartverket er fjellets høyde 1 590 meter over havet. Toppen er dekket av en isbre, og isbreens tykkelse har minket vesentlig de senere årene. En GPS-måling fra 2008 gav høyden 1 558 moh.Sekundærfaktoren er blant de 80 lengste i Skandinavia.
Det er to varder på fjellet. Den ene står på 1241 moh, ett par hundre meter unna fjellets høyeste punkt. Den andre varden står vest i fjellet, på den såkalte Rostakulen, 1274 moh.
De fleste som bestiger fjellet, starter turen ved Kongsvoldtunet ved Lille rostavatn. Mange velger å kun gå til Rostakulen. Det er også mulig å bestige fjellet fra sørøst, ved å følge ryggen opp fra Kvernelvskaret. Dette rutealternativet er imidlertid noe brattere.
== Se også ==
Liste over fjell i Skandinavia
Fjell i Troms
== Referanser == | Rostafjellet (nordsamisk: Skoŋggagáisi) er et fjell i Balsfjord og Målselv kommune i Troms og Finnmark. Ifølge Kartverket er fjellets høyde meter over havet. | 195,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeleelvtinden | 2023-02-04 | Kjeleelvtinden | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bardu', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kjeleelvtinden er et fjell i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 569 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kjeleelvtinden ligger på grensen av Rohkunborri nasjonalpark.
| Kjeleelvtinden er et fjell i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 569 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kjeleelvtinden ligger på grensen av Rohkunborri nasjonalpark.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 27 | 195,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_juridiske_fakultet_(UiO) | 2023-02-04 | Det juridiske fakultet (UiO) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det juridiske fakultet (UiO)', 'Kategori:Rettsvitenskap i 1811', 'Kategori:Rettsvitenskapelige læresteder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1811'] | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, største og høyest rangerte institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Fakultetet har ansvar for det juridiske profesjonsstudiet som utdanner jurister, og som er det juridiske profesjonsstudiet med høyest opptakskrav og også blant studiene uansett fag med høyest opptakskrav i landet. I tillegg tilbyr fakultetet ulike mastergrader og studier i tilgrensende fag. Det juridiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene ved UiO, opprettet samtidig med universitetet i 1811. Det har faglige og historiske røtter i Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, som det deler mange tradisjoner med. Fakultetet holder til i Universitetsbygningene ved Karl Johans gate og Domus Juridica. Fakultetet ledes av dekan Ragnhild Hennum.
| Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, største og høyest rangerte institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Fakultetet har ansvar for det juridiske profesjonsstudiet som utdanner jurister, og som er det juridiske profesjonsstudiet med høyest opptakskrav og også blant studiene uansett fag med høyest opptakskrav i landet. I tillegg tilbyr fakultetet ulike mastergrader og studier i tilgrensende fag. Det juridiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene ved UiO, opprettet samtidig med universitetet i 1811. Det har faglige og historiske røtter i Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, som det deler mange tradisjoner med. Fakultetet holder til i Universitetsbygningene ved Karl Johans gate og Domus Juridica. Fakultetet ledes av dekan Ragnhild Hennum.
== Historie ==
Det juridiske fakultet ble etablert i 1811 som et av de fire opprinnelige fakultetene ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo fra 1939). Universitetet var i praksis en norsk videreføring av Danmark-Norges felles universitet, Københavns Universitet, og fulgte fra begynnelsen de studieordningene, reglementene og tradisjonene som gjaldt ved Københavns Universitet. Det juridiske embetsstudiet som ledet til graden cand.jur. ble innført ved Københavns Universitet i 1736 og videreført på grunnlag av den danske studieordningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
== Bygninger ==
Fakultetets aktiviteter er spredt. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate består av tre hovedbygninger: Domus Biblioteca («Vestbygningen»), Domus Media («Midtbygningen») og Domus Academica («Urbygningen»). Domus Media omfatter foruten deler av Det juridiske fakultet også Universitetets Aula, en populær konsertsal og Universitetes samlingssal for spesielle anledninger. Urbygningen fikk sitt navn etter et ur i et av vinduene vendt mot Karl Johans gate; dramatikeren Henrik Ibsen stanset alltid opp foran dette uret for å stille sitt eget lommeur på sin daglige spasertur fra hjemmet i Arbins gate til Grand Café. I Urbygningen finner man Gamle Festsal.
De tre gamle universitetsbygningene på Karl Johan er ikke store nok til å romme alle enhetene ved Det juridiske fakultet. Fakultetet leier derfor flere bygninger i Oslo sentrum. Viktigst er Domus Nova (tidligere Helserådets bygning) på St. Olavs plass, hvor blant annet hele Intitutt for kriminologi og rettssosiologi er plassert. Lokalene til Norsk senter for menneskerettigheter i Cort Adelers gate 30 i Vika er også innleid.
Grunnet plassmangelen leier fakultetet også undervisningslokaler i Oslo sentrum, først og fremst til forelesninger i Misjonssalen og Storsalen i Filadelfiakirken.
I 2009 startet Det juridiske fakultet prosessen med å samle fakultetet i ett bygg på Tullinløkka, og inngikk i 2011 dialog med Entra eiendom om et mulig leieforhold. I mars 2014 fikk Universitetsdirektøren fullmakt fra Universitetsstyret til å inngå leieavtale med Entra. Reguleringsplanen for hele Tullinkvartalet, som den nye bygningen inngår i, ble vedtatt 1. februar 2017. Grunnstenen til bygget ble lagt ned av statsråd Iselin Nybø, rektor Svein Stølen, ordfører Marianne Borgen og Entras direktør Arve Regland. Bygget ble tatt i bruk til studiestart i januar 2020, og har det offisielle navnet Domus Juridica.
== Organisering ==
Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyret fastsetter mål og strategier for forskning, undervisning, formidling, arbeidsmiljø og personalpolitikk. Styremedlemmene er valgte, med unntak for to representanter utnevnt av Universitetets rektor og lederen av Juridisk studentutvalg som er medlem ex officio. Fakultetets øverste leder er dekanen, som styrer innenfor de rammer Universitetsstyret, rektor og Fakultetsstyret setter. Den administrative ledelsen forestås i det daglige av fakultetsdirektøren.
=== Enheter ===
Fakultetet er delt inn i fire institutter og ett selvstendig senter:
Institutt for kriminologi og rettssosiologi (instituttleder: professor May-Len Skilbrei)
Institutt for offentlig rett (instituttleder: professor Inger Johanne Sand)
Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet (PluriCourts) (direktør: professor Geir Ulfstein)
Institutt for privatrett (instituttleder: professor John Asland)
Senter for rettsinformatikk (senterleder: professor Lee Andrew Bygrave)
Avdeling for forvaltningsinformatikk
Nordisk institutt for sjørett (instituttleder: professor Ola Mestad)
Senter for europarett (senterleder: professor Finn Arnesen)
Norsk senter for menneskerettigheter (senterleder: professor Gentian Zyberi)
== Studier ==
Antallet studenter tilknyttet fakultetet har de siste årene frem til 2020 ligget rundt 4200. Det er klart flest studenter på profesjonsstudiet i rettsvitenskap. Juridisk fakultet tilbyr også utdannelse innen kriminologi og rettsinformatikk, samt flere masterprogrammer. Ved siden av studiene foregår forskerutdanningen i et ph.d.-program.
== Se også ==
Liste over professorer ved Det juridiske fakultet (UiO)
Juridisk bibliotek
Universitetsbiblioteket i Oslo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ludvig Mariboe Benjamin Aubert: Historiske Oplysninger om det juridiske Fakultet ved det Norske Fredriks-Universitet. Særtrykk av Ugeblad for Lovkyndighed, 1870
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det humanistiske fakultet (HF) er Universitetet i Oslos fakultet for humaniora. HF er det største fakultet ved UiO, og har ca. | 195,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didnojiehkki | 2023-02-04 | Didnojiehkki | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Storfjord', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Didnojiehkki er en isbre i Storfjord kommune i Troms og Finnmark. Ifølge kartet er det høyeste punktet på breen 1 562 meter over havet. På grunn av issmelting de senere årene er breens høyeste punkt nå vesentlig lavere. GPS-målinger fra 2010 gir høyden 1 544 moh.
| Didnojiehkki er en isbre i Storfjord kommune i Troms og Finnmark. Ifølge kartet er det høyeste punktet på breen 1 562 meter over havet. På grunn av issmelting de senere årene er breens høyeste punkt nå vesentlig lavere. GPS-målinger fra 2010 gir høyden 1 544 moh.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 9 | 195,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruovdoaivvit | 2023-02-04 | Ruovdoaivvit | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Bardu', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ruovdoaivvit er et fjell i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 550 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Ruovdoaivvit er et fjell i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på 1 550 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Troms av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Troms
== Referanser == | Ruovdoaivvit er et fjell i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Det har en høyde på meter over havet og er det 24. | 195,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5pet_Eidsvoll_Verk | 2023-02-04 | Håpet Eidsvoll Verk | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1933', 'Kategori:Kultur i Eidsvoll', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Håpet Eidsvoll Verk er en kristen frikirkelig menighet på Eidsvoll Verk, i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Håpet Eidsvoll Verk ble stiftet 1933. Menigheten har 242 tilskuddstellende medlemmer i 2019. Lokalene har sitteplasser til 250 personer.
Håpet på Eidsvoll Verk ble ledet av et kollektivt lederskap, uten en ansatt og lønnet pastor fra 1950-tallet og frem til 2008. I 2008 ble pastorparet Elbjørg og Vidar Børjesson innsatt til tjenesten sammen med ungdomspastor Rolf Magne Tømte.
Håpet Eidsvoll driver lokalradioen Mistberget radio. De har menighetskafé og holder Alpha-kurs for litt eldre og for de yngre, søndagskole, junior-gruppe, sangkor, med mer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Håpet Eidsvoll Verk er en kristen frikirkelig menighet på Eidsvoll Verk, i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Håpet Eidsvoll Verk ble stiftet 1933. Menigheten har 242 tilskuddstellende medlemmer i 2019. Lokalene har sitteplasser til 250 personer.
Håpet på Eidsvoll Verk ble ledet av et kollektivt lederskap, uten en ansatt og lønnet pastor fra 1950-tallet og frem til 2008. I 2008 ble pastorparet Elbjørg og Vidar Børjesson innsatt til tjenesten sammen med ungdomspastor Rolf Magne Tømte.
Håpet Eidsvoll driver lokalradioen Mistberget radio. De har menighetskafé og holder Alpha-kurs for litt eldre og for de yngre, søndagskole, junior-gruppe, sangkor, med mer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Håpet Eidsvoll Verk er engasjert i misjonsarbeid i Niger og Kongo, og er utsendermenighet for misjonærer flere steder i verden. Laila og Knut Lindberg i Kongo, Edel Nordlie i Japan, Patrica og David Lindberg i Spania, Annie og Arthur Bye og Turid Opland. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Tove Susan Børjesson og Aslaug Langåsdalen i Japan.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
www.pinsebudet.info – Håpet Eidsvoll Verk | Håpet Eidsvoll Verk er en kristen frikirkelig menighet på Eidsvoll Verk, i Viken, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Håpet Eidsvoll Verk ble stiftet 1933. | 195,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_166_(Troms) | 2023-02-04 | Fylkesvei 166 (Troms) | ['Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Tidligere veinummer i Troms'] | Fylkesvei 166 (Fv166) i Troms gikk mellom Innset og Altevatnet i Bardu kommune. Veien er 2,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 8470.
| Fylkesvei 166 (Fv166) i Troms gikk mellom Innset og Altevatnet i Bardu kommune. Veien er 2,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 8470.
== Kommuner og knutepunkter ==
BarduUten navn
Endepunkt Slåttmoberget
Veiens høyeste punkt, 500 moh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 166 (Fv166) i Troms gikk mellom Innset og Altevatnet i Bardu kommune. Veien er 2,9 km lang. | 195,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leroy_Brown | 2023-02-04 | Leroy Brown | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Høydehoppere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leroy Taylor Brown (født 1. januar 1902, død 21. april 1970) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Brown vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i høydehopp med et hopp på 1,95 bak sin landsmann Harold Osborn som vant med 1,98 som var ny olympisk rekord.
| Leroy Taylor Brown (født 1. januar 1902, død 21. april 1970) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Brown vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i høydehopp med et hopp på 1,95 bak sin landsmann Harold Osborn som vant med 1,98 som var ny olympisk rekord.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i friidrett, høydehopp USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leroy Brown – Olympedia
(en) Leroy Brown – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leroy Brown – Track and Field Statistics | Leroy Taylor Brown (født 1. januar 1902, død 21. | 195,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glen_Graham | 2023-02-04 | Glen Graham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Stavhoppere fra USA'] | Glenn Graham (født 17. januar 1904, død juli 1986) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Graham vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i stavsprang med et hopp på 3,95 samme høyde som sin landsmann Lee Barnes som vant konkurransen. Det var tjue deltakere fra tretten nasjoner i stavsprangkonkurransen. Finalen besto av sju hoppere og ble avviklet 10. juli 1924.
| Glenn Graham (født 17. januar 1904, død juli 1986) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Graham vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i stavsprang med et hopp på 3,95 samme høyde som sin landsmann Lee Barnes som vant konkurransen. Det var tjue deltakere fra tretten nasjoner i stavsprangkonkurransen. Finalen besto av sju hoppere og ble avviklet 10. juli 1924.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i friidrett, stavsprang USA
== Eksterne lenker ==
(en) Glen Graham – Olympedia
(en) Glen Graham – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Glen Graham – Track and Field Statistics | Glenn Graham (født 17. januar 1904, død juli 1986) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 195,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Keiserud | 2023-02-04 | Erik Keiserud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Erik Keiserud (født 20. mars 1945) er norsk advokat med møterett for Høyesterett. Han har siden 2017 drevet advokatvirksomhet i eget firma.
Keiserud er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1970 og jobbet deretter i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og underdirektør fra 1971 til 1986. Fra 1986 til han i 1989 ble partner i Advokatfirmaet Hjort (frem til 2016) var han advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 1975 til 1976 studerte han ved Cambridge University og fikk en «Diploma Comparative Law».
Erik Keiserud har hatt en rekke offentlige verv. Han var leder i administrasjonsstyret for UNI Storebrand, han har vært styreleder i Statens Bankinvesteringsfond, i Norsk eiendomsinformasjon (Ambita) og i Folketrygdfondet Han var leder i Advokatforeningen fra 2012 til 2016. Han er nå styreleder i Familien Blix Fond til fremme av medisinsk forskning. Han har også vært leder for offentlige utredninger, nemlig Påtaleinstruksutvalget og To-instansutvalget. Han var medlem av Reindriftslovutvalget og Straffeprosessutvalget. Han har bred erfaring innen strafferett og har også erfaring innenfor kontraktsrett, erstatningsrett (profesjonsansvar) og fast eiendoms rettsforhold, inkludert samisk reindrift, og var fast forsvarer ved Høyesterett 2003-2010.
Av hans publikasjoner kan nevnes Kommentarer til straffeprosessloven som han opprinnelig ga ut sammen med avdøde lagdommer Hans Kristian Bjerke. 5. utgave kom i 2020. Sammen med advokat Kristin Bjella har han gitt ut Kommentarer til oreigningsloven (3. utgave 2015).
| Erik Keiserud (født 20. mars 1945) er norsk advokat med møterett for Høyesterett. Han har siden 2017 drevet advokatvirksomhet i eget firma.
Keiserud er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1970 og jobbet deretter i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og underdirektør fra 1971 til 1986. Fra 1986 til han i 1989 ble partner i Advokatfirmaet Hjort (frem til 2016) var han advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 1975 til 1976 studerte han ved Cambridge University og fikk en «Diploma Comparative Law».
Erik Keiserud har hatt en rekke offentlige verv. Han var leder i administrasjonsstyret for UNI Storebrand, han har vært styreleder i Statens Bankinvesteringsfond, i Norsk eiendomsinformasjon (Ambita) og i Folketrygdfondet Han var leder i Advokatforeningen fra 2012 til 2016. Han er nå styreleder i Familien Blix Fond til fremme av medisinsk forskning. Han har også vært leder for offentlige utredninger, nemlig Påtaleinstruksutvalget og To-instansutvalget. Han var medlem av Reindriftslovutvalget og Straffeprosessutvalget. Han har bred erfaring innen strafferett og har også erfaring innenfor kontraktsrett, erstatningsrett (profesjonsansvar) og fast eiendoms rettsforhold, inkludert samisk reindrift, og var fast forsvarer ved Høyesterett 2003-2010.
Av hans publikasjoner kan nevnes Kommentarer til straffeprosessloven som han opprinnelig ga ut sammen med avdøde lagdommer Hans Kristian Bjerke. 5. utgave kom i 2020. Sammen med advokat Kristin Bjella har han gitt ut Kommentarer til oreigningsloven (3. utgave 2015).
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Erik Keiserud i BIBSYS
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside hos Advokatfirmaet Hjort Arkivert 27. oktober 2016 hos Wayback Machine.
Erik Keiserud hos Universitetsforlaget
Hovedstyret i Advokatforeningen | Erik Keiserud (født 20. mars 1945) er norsk advokat med møterett for Høyesterett. | 195,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjerne | 2023-02-04 | Stjerne | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stjerner', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,
som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.
Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.
I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.
En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse.
En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid.
| En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen,
som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.
Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet.
I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.
En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse.
En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid.
== Observasjonshistorie ==
Stjerner har fascinert mennesker i tusener av år. Stjerner og andre himmelfenomener har vært studert både for religiøse og seremonielle formål, for navigasjon og orientering. Stjernenes bevegelse sett fra jorden er svært liten på grunn av den store avstanden, og i antikken var derfor ideen om fiksstjerner utbredt; stjernene som fikserte punkter på en himmelsfære som omsluttet jorden. Menneskene så dessuten for seg at punktene hang sammen i stjernebilder. Ulike stjernebilder finnes i ulike kulturer, og de har ofte oppstått i forbindelse med den lokale religionen.Systemet med stjernebilder ble forbedret og videreutviklet i det andre årtusenet f.Kr. av babylonerne som ga de nåværende stjernebildene i Dyrekretsen sine navn. De skapte også astronomiske kalendre som fokuserte på fenomen som kunne benyttes for å følge årstidene. Også oldtidens Egypt hadde fremstående kunnskaper innen astronomi og astrologi. Dette ble bevist av blant annet verdens eldste bevarte og eksakt daterte (1534 f.Kr.) stjernekart som er funnet i nærheten av Luxor i Egypt.Astronomene i antikkens Hellas og Romerriket stod for det neste store skrittet i utviklingen. Blant annet var Hipparkhos fra Nikea den første til å observere en nova, og basert på estimater utarbeidet han en katalog som inkluderte posisjonen til 1 020 stjerner. Under den greske storhetstiden fikk stjernebildene tildelt navn fra den greske mytologien. Også en spesiell gruppe «stjerner» som grekerne kalte πλανῆται (planētai, vandrere) fikk navn etter noen av Olympos' guder. Disse syntes å bevege seg i forhold til de øvrige stjernene. I dag vet vi at dette ikke er stjerner, men planetene i solsystemet.I det 11. århundret, når astronomien hadde stagnert i Europa, beskrev den arabiske astronomen Al-Biruni vår galakse, Melkeveien, som en samling av tåkete stjerner. Også datidens kinesiske astronomer innså, akkurat som Hipparkhos før dem, at himmelens stjerner ikke var uforanderlige og at nye kunne oppstå der ingen tidligere hadde funnes. Det de så var supernovaer, som de møysommelig registrerte.I 1584 publiserte Giordano Bruno verket De l'infinito universo e mondi, der han mente at stjernene var andre soler og at det kunne finnes planeter som lignet jorden rundt dem. For å forklare hvorfor stjernene beholdt sine avstander fra hverandre, foreslo Isaac Newton at de var jevnt fordelt i alle retninger. William Herschel, som oppdaget dobbeltstjernene, var den første astronomen som forsøkte å måle opp fordelingen av stjerner i universet. I 1785 utførte han en ambisiøs serie målinger av 600 deler av himmelen og noterte antallet stjerner i hver av delene. Han fant at tettheten av stjerner økte i en viss retning på himmelen, som var Melkeveiens sentrum, i stjernebildet Skytten.Joseph von Fraunhofer og Pietro Angelo Secchi var to pionerer innen stjernespektroskopien, som regnes som startpunktet for den moderne astronomien. De to astronomene sammenlignet spektrum av solen med andre stjerner, for eksempel Sirius, og fant forskjeller i spektrallinjenes tykkelse og antall. I 1865 innførte Secchi et system for å kategorisere stjernene etter deres spektrum, men det nåværende systemet ble utviklet av Annie Jump Cannon.
På 1900-tallet skjedde store fremskritt innen stjerneforskning, og et verdifullt verktøy var fotografiet. Karl Schwarzschild oppdaget at en stjernes farge, og dermed dens effektive temperatur, kunne måles ved å sammenligne stjernenes tilsynelatende størrelsesklasse ved ulike bølgelengder. Et viktig skritt for å visualisere stjernenes ulike typer og egenskaper ble, uavhengig av hverandre, gjennomført av Ejnar Hertzsprung og Henry Norris Russell, da de utviklet Hertzsprung-Russell-diagrammet. Senere varianter ble utviklet for å forklare den dynamiske utviklingen hos stjernene. Samtidig ble det gjort store fremskritt innen kvantemekanikken som gjorde at man kunne forklare ulike fenomener hos stjernenes spektrum, og dermed kunne man med nøyaktighet fastslå den kjemiske sammensetningen hos stjernenes atmosfærer.Et av de største gjennombruddene innen stjerneforskning i nyere tid, har vært oppdagelsen av at enkelte stjerner har egne planeter, såkalte eksoplaneter. I 1990 ble pulsaren PSR B1257+12 oppdaget i stjernetegnet Jomfruen, 980 lysår unna solen. I 1992 ble to planeter oppdaget rundt pulsaren – som dermed ble det første kjente planetsystemet utenfor vårt eget solsystem. Ytterligere to planeter ble oppdaget rundt pulsaren i 1994 og 2002. Per 17. juli 2018 er totalt 3 803 eksoplaneter blitt oppdaget.
== Stjernebetegnelser ==
Grupperingen av stjerner i stjernebilder er kjent allerede fra den babylonske perioden. Navnene var forbundet med myter, og tolv av disse formasjonene, som ligger langs den ekliptiske banen, ble grunnlaget for astrologien. Mange av de mer fremtredende individuelle stjernene fikk også navn, spesielt med arabiske eller latinske betegnelser.
I tillegg til visse stjernebilder og solen, har stjerner som helhet sine egne myter. For antikkens grekere representerte noen «stjerner», kjent som planeter (gresk: πλανήτης (planētēs), som betyr «vandrere»), ulike viktige guddommer, som planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn fikk navn etter. Uranus og Neptun er også oppkalt etter greske og romerske guder, men på grunn av deres lave lysstyrke, var ingen av disse planetene kjent i antikken. De fikk navnene tildelt av astronomer senere.
Rundt år 1600 ble navnene på stjernebilder brukt til å gi navn på stjernene i tilsvarende himmelregioner. Den tyske astronomen Johann Bayer skapte en rekke stjernekart og brukte greske bokstaver som betegnelse for stjernene i hvert stjernebilde. Et velkjent eksempel på hans betegnelse er Alfa Centauri. Senere nummersystemer basert på stjerners rektascensjon ble oppfunnet og lagt til John Flamsteeds stjernekatalog i hans bok «Historia coelestis Britannica» (utgaven fra 1712), hvor dette nummersystemet ble kalt Flamsteedbetegnelse eller Flamsteednummerering. Et eksempel på Flamsteedbetegnelse er 51 Pegasi.
I dag navngis stjerner og andre himmellegemer av Den internasjonale astronomiske union (IAU), som er den eneste organisasjonen som er anerkjent av astronomer. Det finnes imidlertid en rekke private selskaper, som for eksempel International Star Registry, som reklamerer med at de navngir stjerner mot betaling. Selskapenes navngivning har imidlertid ingen autoritet, og mange i det astronomiske miljøet anser forretningsvirksomheten som bedrageri fordi den baserer seg på menneskers manglende kunnskap om hvordan stjerner får sine navn.
== Måleenheter ==
De fleste parameterne hos stjerner uttrykkes i SI-enheter som standard, men CGS-enheter brukes også (for eksempel måles ofte luminositet i erg per sekund). Masse, luminositet og radius angis ofte i sol-enheter, basert på solens egenskaper:
Større lengder, som radiusen på en kjempestjerne eller den store halvakselen hos en dobbeltstjerne, uttrykkes ofte i astronomiske enheter (AU), som tilsvarer middelavstanden mellom jorden og solen (150 millioner kilometer).
== Dannelse og utvikling ==
Stjerner dannes gjennom gravitasjonskollaps i molekylskyer, områder med høyere materietetthet enn ellers i verdensrommet, men fortsatt lavere enn i et vakuumkammer på jorden. Skyene består hovedsakelig av hydrogen, rundt 23–28 % helium og en mindre del tyngre grunnstoff. Et eksempel på et slikt sted hvor stjerner dannes er Oriontåken. Når stjerner dannes fra disse skyene, lyser de dem opp og ioniserer dem, noe som skaper en såkalt H II-region.
Ved å observere stjernens spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet kan man fastslå stjernenes masse, alder, kjemiske sammensetning og mange andre sammensetninger. Den totale massen er avgjørende for hvordan stjernene utvikles og dens endelige skjebne. En graf over temperaturen stilt opp mot luminositeten, kjent som et Hertzsprung-Russell-diagram, gjør det mulig å fastslå stjernenes alder og utviklingsstadium.
=== Dannelsen av en protostjerne ===
Ifølge kinetisk teori befinner molekylskyene seg normalt i en likevekt mellom ekspansjon på grunn av molekylenes kinetiske energi og kollaps på grunn av deres gravitasjonelle tiltrekning. Dannelsen av en stjerne begynner med en lokal ustabilitet i molekylskyen. Slike ustabiliteter utløses som oftest av sjokkbølger fra en supernova eller gjennom en kollisjon mellom to galakser (kjent som starburstgalakser). Når en region har nådd en kritisk tetthet, kjent som kriteriet for Jeans' ustabilitet, begynner den å kollapse under sin egen gravitasjon.
Når skyen kollapser, dannes enorme ansamlinger av støv og gass som kalles Bok-kuler. Disse kan inneholde materialer tilsvarende opp til 50 solmasser. Når en kule kollapser og tettheten øker, omdannes etterhvert gravitasjonsenergien til varme og temperaturen stiger. En protostjerne dannes når kulen er blitt så kompakt at trykket i kjernen er høyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner. Denne reaksjonen avgir nok energi til å motvirke videre kollaps og kulen når en hydrostatisk likevekt. Disse nye stjernene er ofte omringet av en protoplanetarisk skive.
Nye stjerner med mindre enn to solmasser kalles T Tauri-stjerner og stjerner med større masser Herbig-Ae/Be-stjerner. Disse nyfødte stjernene sender ut jetstrømmer av gass langs rotasjonsaksen, noe som skaper et fenomen kalt Herbig-Haro-objekt.
=== Hovedserien ===
Den lengste og mest stabile fasen i en stjernes livssyklus er perioden der den fusjonerer hydrogen til helium. Stjerner som er i denne fasen sies å tilhøre hovedserien. Rundt 90 % av alle kjente stjerner befinner seg i hovedserien, og solen er et typisk eksempel.
Etterhvert som hydrogen forbrennes, vil det bli stadig mindre hydrogen og stadig mer helium i stjernens kjerne. Stjernens temperatur og luminositet øker da for at takten i fusjoneringen skal kunne opprettholdes. For solen har det blitt estimert at luminositeten har økt med rundt 40 % siden den nådde hovedserien for rundt 4,6 milliarder år siden.Alle stjerner skaper en stjernevind av partikler som forårsaker en kontinuerlig strøm av gass til verdensrommet. For de fleste stjerner er mengden materie som forsvinner ubetydelig. Solen taper bare 10-14 solmasser hvert år, eller 0,01 % i løpet av hele dens livslengde. Svært massive stjerner kan tape mellom 10-7 og 10-5 solmasser hvert år, noe som kan påvirke utviklingen deres betydelig. Supermassive stjerner som begynner med mer enn 50 solmasser, kan miste over halvparten av sin masse i løpet av tiden de tilhører hovedserien.
Tiden en stjerne tilbringer i hovedserien avhenger først og fremst av mengden brensel og hastigheten den forbrenner dette brenslet med – med andre ord av den opprinnelige masse og luminositeten. For solen er denne tiden anslått å være rundt 10 milliarder år. Større stjerner bruker opp brenselet svært raskt og lever kun i kort tid i astronomisk målestokk. Små stjerner, kalt røde dverger, bruker opp brenslet svært sakte, og det kan vare i flere titalls eller hundretalls milliarder år. Nedre grense for diameteren til en rød dverg antas å ligge på rundt 8.7 prosent av vår egen sol, hvilket er mindre enn Jupiters diameter på 9.95 prosent av solens, selv om disse dvergene naturlig nok er mer massive og kompakte enn gasskjemper. Ved slutten av deres liv blir de helt enkelt mer lyssvake og går til slutt over til sorte dverger. Men ettersom livstiden hos røde dverger overstiger universets antatte alder på 13,7 milliarder år, er ingen av dem gamle nok til at det faktisk forekommer sorte dverger i universet enda.
Foruten masse kan også andelen grunnstoff tyngre enn helium spille en betydelig rolle i stjernenes utvikling. Innen astronomien betraktes alle stoff tyngre enn helium som «metalliske» og den kjemiske konsentrasjonen av disse stoffene kalles metallisitet. Denne metallisiteten kan påvirke hvor lang tid det tar for en stjerne å forbrenne sitt brensel, kontrollere dannelsen av magnetfelt og endre styrken til stjernevinden. Eldre stjerner, såkalte populasjon II-stjerner, har markant tyngre metallisitet enn yngre populasjon I-stjerner på grunn av sammensettingen av molekylskyen de ble skapt i. Dette avhenger av at visse skyer anrikes med tyngre stoff ettersom eldre stjerner dør og støter bort store deler av sin materie.
=== Etter hovedserien ===
Når stjerner med en masse på minst 0,4 solmasser er i ferd med å bruke opp lageret sitt av hydrogen i kjernen, begynner de ytre delene å ekspandere voldsomt og kjøles ned; stjernen forvandles til en såkalt rød kjempe. Rødfargen kommer av den senkede temperaturen. Om rundt 5 milliarder år, når solen blir en rød kjempe, kommer den til å bli så stor at den vil sluke Merkur og antakelig også Venus. Modeller anslår at solen kommer til å ekspandere til rundt 99 % av avstanden til jorden i dag (1 AU). Samtidig beregnes imidlertid jordens omløpsbane å ekspandere til rundt 1,7 AU på grunn av solens tap av masse, og derfor antas det at jorden unngår å bli en del av solen. Jordens atmosfære og hav kommer imidlertid til å forsvinne fordi solens luminositet kommer til å øke et tusentalls ganger.
I en rød kjempe opp til 2,25 solmasser vil hydrogenfusjonen fortsette i et skallager rundt kjernen. Til slutt vil kjernen bli tilstrekkelig komprimert til å starte heliumfusjon, stjernen krymper i radius og overflatetemperaturen øker igjen. For større stjerner går kjernereaksjonene i kjernen direkte over fra fusjon av hydrogen til fusjon av helium.Etter at stjernen har brukt opp heliumet i kjernen, fortsetter fusjonen i et skall rundt en het kjerne av karbon og oksygen. Stjernen følger så en utvikling som minner om den første fasen som rød kjempe, men med høyere overflatetemperatur.
==== Massive stjerner ====
I løpet av fasen av heliumforbrenning ekspanderer stjerner med veldig høy masse (mer enn 9 solmasser) til røde superkjemper. Når dette brenslet er brukt opp, kan de fortsette å fusjonere tyngre grunnstoff enn helium. Kjernen trykkes sammen av gravitasjonen til temperatur og trykk er tilstrekkelig høyt til å fusjonere karbon. Denne prosessen fortsetter med påfølgende stadier drevet av oksygen, neon, silisium og svovel. Mot slutten av stjernens livstid kan fusjonen skje i skall innover i stjernen (kan minne om løk i oppbygging). Hvert skall fusjonerer et bestemt stoff der det ytterste skallet forbrenner hydrogen, neste skall forbrenner helium og så videre, dog ikke samtidig.Den siste fasen nås når stjernen begynner å produsere jern. Siden jernkjerner er tettere bundet enn alle andre grunnstoff, vil fusjon av jern ikke frigjøre energi, men tvert imot konsumere energi. I supermassive stjerner dannes derfor en stor kjerne av jern. Disse tunge stoffene kan ta seg opp til overflaten av stjernene, som da kalles Wolf-Rayet-stjerner som har en tett stjernevind som støter bort den ytre atmosfæren.
==== Kollaps ====
En utviklet gjennomsnittlig stjerne kommer etter gjennomført forbrenning av tilgjengelig materiale til å støte bort sine ytre lag til en planetarisk tåke. Dersom det som da gjenstår er mindre enn 1,4 solmasser, krymper den til et relativt lite objekt (rundt jordens størrelse) som ikke er massivt nok til å komprimeres ytterligere. Disse kompakte objektene kalles hvite dverger. Den elektron-degenererte massen inne i en hvit dverg er ikke lenger en plasma, selv om stjerner generelt beskrives som kuler av plasma. Hvite dverger vil til slutt kjøles ned til sorte dverger etter svært lang tid.
I mer massive stjerner (over 1,4 solmasser) kommer fusjonen til å fortsette frem til jernkjernen har vokst seg så stor at den ikke lenger kan støtte sin egen masse. Ettersom fusjonen av jern ikke er en eksoterm reaksjon, opphører det utgående termiske trykket som tidligere har hindret stjernen i å komprimeres ytterligere av gravitasjonen. Kjernen kommer plutselig til å kollapse når trykket blir så stort at elektronene trykkes inn i protonene, som så danner nøytroner og nøytrinoer i et utbrudd av inverse betahenfall. Den lettere materien i de ytre delene av stjernen faller omgående inn mot nøytronkjernen og kastes så voldsomt tilbake i en supernovaeksplosjon, på samme måte som en bølge «spretter» tilbake når den møter en vegg. Supernovaer er så kraftige at de for en kort periode kan lyse sterkere enn hele galaksen de befinner seg i. Når de oppstår i Melkeveien, har de historisk blitt observert som nye stjerner der ingen fantes tidligere.Hoveddelen av materien i en stjerne blåses bort av supernova-eksplosjonen (noe som danner tåker som Krabbetåken), og det som gjenstår er kompakte objekter som en nøytronstjerne (som noen ganger fremstår som en pulsar) eller, for de aller tyngste stjernene med en gjenværende masse på over fire solmasser, et såkalt sort hull. I en nøytronstjerne er all materie i en tilstand kjent som nøytron-degenerert materie, muligens med enda mer eksotiske former for degenerert materie i kjernen. Inne i sorte hull er materien i en tilstand som enda ikke forstås av vitenskapen. De ytre bortstøtte lagene av døde og døende stjerner inneholder tyngre grunnstoff som kan gjenvinnes under dannelsen av nye stjerner. Dette er nødvendig for at jordlignende planeter, som nesten utelukkende består av tunge grunnstoffer, skal kunne oppstå. Stjernevinden fra store stjerner og utstrømningen fra supernovaer spiller en viktig rolle for den interstellare materiens egenskaper.Når stjernen har gått tom for hydrogen sveller stjernen opp og blir til det vi kaller en rød kjempe. Disse kan være så store at de har en diameter stor nok til å kunne sluke jorda. På dette punktet vil stjernen også begynne å fusjonere tyngre stoffer. Helium vil bli brukt og stoffene blir tyngre og tyngre.
== Fordeling og antall ==
Foruten isolerte stjerner som solen, kan et stjernesystem bestå av flere stjerner bundet til hverandre ved gravitasjon. Den enkleste og vanligste typen flerstjernesystem er dobbeltstjerner, men system med tre eller flere stjerner kan også finnes. For systemer med tre stjerner er det vanlig at to av dem roterer rundt hverandre relativt nært, mens den tredje roterer rundt begge de to andre på en betydelig lengre avstand, siden en slik konfigurasjon er enklere å stabilisere enn mer symmetrisk konfigurasjoner. Større grupper, kalt stjernehoper, finnes også. Disse kan være alt fra et fåtall løst bundne stjerner til enorme kuleformede stjernehoper med opp til flere hundre tusen stjerner.
Det ble lenge feilaktig antatt at majoriteten av stjernene befinner seg i flerstjernesystemer. For veldig massive klasse O- og B-stjerner har man lenge kjent til at kun rundt 20 % er alene. Fra dette ble det antatt at rundt samme forholdstall gjelder for samtlige stjerner. Undersøkelser av stjerner med lav masse har imidlertid vist at andelen enkeltstjerner øker jo lengre ned i størrelse man går, og for røde dverger er forholdet nesten omvendt med 75 % enkeltstjerner. Siden rundt 85 % av alle stjerner antas å være røde dverger, er de fleste stjerner følgelig enkeltstjerner.Stjerner er gruppert i galakser sammen med interstellar gass og støv. En typisk galakse inneholder hundretalls milliarder stjerner, og det finnes mer enn 100 milliarder galakser i det observerbare universet. Stjerner befinner seg imidlertid ikke kun i galakser – også intergalaktiske stjerner har blitt oppdaget. Totalt finnes det minst 70 trilliarder stjerner i det observerbare universet, 230 milliarder ganger flere enn de rundt 300 milliarder stjerner som Melkeveien antas å inneholde.
Den nærmeste stjernen sett fra jorden, utenom solen, er Proxima Centauri som er 4,2 lysår unna, noe som tilsvarer 39,9 billioner (1012) kilometer. Det tar dermed 4,2 år for lys fra Proxima Centauri å nå jorden. Skulle man reise med samme hastighet som den romfergene oppnår (rundt 30 000 km/t) ville det tatt 150 000 år å reise dit. Dette er en vanlig avstand i den galaktiske skiven inkludert solsystemets omgivelser. Stjerner kan være mye nærmere hverandre nær galaksenes kjerner eller i kuleformede stjernehoper, og mye lengre fra hverandre i den galaktiske haloen.
På grunn av de lange avstandene mellom stjerner utenfor galaksekjernene anses kollisjoner å være uvanlige. I tettere regioner, som i kjernen av de kuleformede stjernehopene eller i de galaktiske kjernene, kan det være vanligere. Slike kollisjoner antas å kunne resultere i blå etterslenger (engelsk blue stragglers). Disse uvanlige stjernene har en høyere overflatetemperatur (og dermed blåere farge) enn andre hovedseriestjerner med samme luminositet i stjernehopen.Fra det mørkeste stedet på jorden kan man med det blotte øye se omtrent 5 000 stjerner, og fra en lys gate i en storby omtrent 100. Australske astronomer har regnet ut at antall stjerner i det synlige universet er 7 fulgt av 22 nuller.
== Egenskaper ==
Nesten alle egenskaper ved en stjerne bestemmes av den opprinnelige massen; både viktige egenskaper som luminositet og størrelse og andre forhold som stjernens utvikling, livslengde og skjebne.
=== Alder ===
De fleste stjerner er mellom én og ti milliarder år gamle. Enkelte kan til og med være så gamle som nærmere 13,7 milliarder år, tilsvarende alderen på Universet. Den eldste stjernen som har blitt oppdaget, HE 1523–0901, antas å være 13,2 milliarder år gammel.Jo mer massiv en stjerne er, desto kortere blir levetiden. Dette kommer først og fremst av at de største stjernene har et mye høyere trykk i kjerneregionen som fører til en raskere fusjon av hydrogen. De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene anslås å kunne eksistere opp til flere hundre milliarder år.
=== Kjemisk sammensetning ===
Når en stjerne dannes består massen av ca. 70 % hydrogen, 28 % helium, og en mindre andel tyngre grunnstoff. Disse tyngre stoffene kalles metaller innen astronomien, selv om mange av stoffene ikke regnes som metaller i andre sammenhenger. Målet på andelen tyngre grunnstoff angis derfor som metallisitet. Metallisiteten anslås ofte ut fra på andelen jern i stjernens atmosfære, fordi jern er et vanlig grunnstoff som er enkelt å oppdage og måle ved hjelp av spektroskopi. Siden molekylskyene der stjerner dannes stadig berikes med metaller fra supernova-eksplosjoner, kan en stjernes metallisitet gi en indikasjon på når stjernen ble dannet.Stjerner med kjente planeter, har en høyere andel tyngre grunnstoff enn gjennomsnittet av stjerner. Dette betyr at metallisiteten kan brukes som en indikator på hvor sannsynlig det er at stjerner har store planeter som kan være mulig å oppdage. Forholdet skyldes at en høyere andel tyngre grunnstoff påskynder prosessen med å danne «frøene», såkalte planetesimaler og protoplaneter, som etterhvert utvikles til planeter. For at store gasskjemper, som enkelt kan oppdages fra jorden, skal dannes, må eventuelle planetkjerner ha oppnådd en kritisk størrelse for å trekke til seg en stor del av gassen i omgivelsene før protostjernen blåser bort gasskyen med sin kraftige stjernevind.Stjernen med det laveste målte jerninnholdet er dvergstjernen HE1327-2326 med bare 0,005 ‰ av solens jerninnhold. Samtidig finnes stjerner som Rasalas med nesten dobbelt så mye jern som solen, og 14 Herculis som har vist seg å ha et planetsystem med nesten tre ganger så mye jern. Det finnes også kjemisk avvikende stjerner som viser uvanlig like mengder av visse stoff i sine spekter, spesielt krom og sjeldne grunnstoffer.
=== Diameter ===
På grunn av den store avstanden fra jorden ser alle stjerner bortsett fra solen ut til å være lysende punkter på nattehimmelen for det menneskelige øyet. De ser ofte ut til å blinke på grunn av optiske forstyrrelser i form av turbulens mellom varm og kald luft i jordens atmosfære. Disse temperaturforskjellene og forstyrrelsene i luften får lyset til å brytes i noe ulike retninger, noe som får oss til å tro at stjernen blinker, men det er bare en illusjon. Solen er også en stjerne, men den er nær nok til at øyet kan oppfatte den som en overflate i stedet for et punkt. Foruten solen er den stjernen som har størst diameter sett fra jorden, R Doradus med bare 0,057 buesekunder.De fleste stjerner har alt for liten vinkeldiameter til å kunne observeres fra jorden som mer enn et punkt med nåværende jordbaserte optiske teleskop. Derfor benyttes i stedet interferometriske teleskoper for å kunne avbilde disse objektene. En annen teknikk for å måle vinkeldiameteren er gjennom okkultasjon. Ved å måle lysstyrken hos en stjerne så nøyaktig som mulig når den forsvinner bak månen (eller økningen i lysstyrken når den dukker opp igjen), kan stjernens vinkeldiameter beregnes.Stjerner varierer i størrelse fra nøytronstjerner, som er mellom 20 og 40 km i diameter, til superkjemper som Betelgeuse i stjernebildet Orion med en diameter rundt 650 ganger større enn solens (rundt 0,9 milliarder kilometer). Betelgeuse har imidlertid en lavere tetthet enn solen.
=== Stjernenes bevegelser ===
Observasjoner av en stjernes bevegelse kan gi verdifull informasjon om stjernen, for eksempel kan det avgjøre om en stjerne er gravitasjonelt bundet til en gruppe andre stjerner. Målinger av stjerners bevegelser er også viktige for økt forståelse av galaksers struktur og dynamikk.
En stjernes hastighet måles som to komponenter; radialhastighet i forhold til solen, og en tangentiell komponent som kalles stjernens egenbevegelse. Radialhastigheten finnes ved å måle rødforskyvningen i stjernens spektrallinjer som kommer fra dopplereffekten. Jo større rødforskyvning, jo raskere beveger en stjerne seg bort fra oss. Motsatt vil blåforskyvning innebære at stjernen beveger seg mot oss. Egenbevegelsen måles med presise astronomiske instrumenter i millibuesekunder per år. Gjennom å måle opp stjernenes parallakse kan siden egenbevegelsen konverteres til hastighet. Stjerner med høy egenbevegelse er sannsynligvis relativt nær solen, noe som gjør dem til gode kandidater for målinger av parallaksen.Når begge hastighetene er kjente, kan stjernens romlige hastighet i forhold til solen eller galaksen beregnes. Blant nærliggende stjerner er det konstatert at populasjon I-stjerner generelt har lavere hastigheter enn eldre populasjon II-stjerner. Sistnevnte har elliptiske baner som er vinklet mot galaksens plan. Sammenligningen av bevegelsene hos nærliggende stjerner har også ført til oppdagelsen av stjerneassosiasjoner som sannsynlig er grupper av stjerner som deler et felles opphavssted i de gigantiske molekylskyene.
=== Magnetfelt ===
En stjernes magnetfelt dannes i de indre regionene hvor konvektiv sirkulasjon finner sted. Disse bevegelsene av ledende plasma fungerer som en dynamo og genererer magnetiske felt som strekker seg gjennom stjernen. Styrken på feltet varierer med massen og sammensetningen, mens mengden overflateaktivitet avhenger av stjernens rotasjonshastighet. Denne overflateaktiviteten skaper solflekker som er regioner med sterke magnetfelt og lavere temperatur enn normalt. Koronalooper er buer av magnetfelt som strekker seg ut i koronaen fra aktive regioner. Solfakler er voldsomme utbrudd av høyenergi-partikler fra solens overflate som sendes ut på grunn av samme magnetiske aktivet.Unge, raskt roterende stjerner har en tendens til å ha høye nivåer av overflateaktivitet på grunn av magnetfeltet. Disse feltene kan påvirke stjernens solvind, som fungerer som en bremse, som sakte, men sikkert reduserer stjernens rotasjon etter hvert som den blir eldre. Dermed har eldre stjerner som solen mye lavere rotasjonshastighet og mindre overflateaktivitet. Aktiviteten hos langsomt roterende stjerner varierer normalt i sykluser og kan nesten forsvinne helt i perioder. Under for eksempel Maunder Minimum hadde solen en nær 70-årig periode nesten helt uten solflekker.
=== Masse ===
En av de mest massive stjernene man kjenner til er Eta Carinae, med en masse på så mye som 100–150 solmasser. Den forventes å få et svært kort liv, maksimalt et par millioner år. En studie av Archeshopen antyder at 150 solmasser kan være nær den øvre grensen for stjerner i universets nåværende æra. Bakgrunnen for denne grensen er ikke helt kjent, men den kommer delvis av Eddington-grensen, som definerer den maksimale mengden luminositet som kan passere gjennom en stjernes atmosfære uten å trykke denne med seg ut.
De første stjernene som ble dannet etter Big Bang kan ha vært større, opp til 300 solmasser eller mer, på grunn av at sammensetningen manglet grunnstoff tyngre enn litium. Den generasjonen med supermassive populasjon III-stjerner er imidlertid borte for lenge siden og forekommer nå bare som teoretiske objekter.
Med en masse på kun 93 Mj er AB Doradus C en av de minste, kjente stjernene som har en aktiv fusjonsprosess. For stjerner med en metallisitet som ligner solens beregnes den teoretisk minste mulige massen for å fortsatt kunne opprettholde fusjon av hydrogen i kjernen til å være rundt 75 Mj. Mindre stjerner enn dette kalles brune dverger, noe som hører til et dårlig definert grenseland mellom stjerner og gasskjemper. Hos disse forekommer ingen fusjon i kjernen.
Kombinasjonen av radius og masse hos en stjerne avgjør overflategravitasjonen. Superkjemper har en mye lavere overflategravitasjon enn hovedseriestjerner, mens det motsatte gjelder for degenererte, kompakte stjerner som hvite dverger. Overflategravitasjonen kan påvirke utseendet til stjernens spekter, siden høy gravitasjon kan forårsake en utvidelse av absorpsjonslinjene.
=== Rotasjon ===
Stjerners rotasjonshastighet kan estimeres enten gjennom spektroskopiske målinger, eller mer presist gjennom å spore stjerneflekker. Unge stjerner kan rotere over 100 km/s ved ekvator. Eksempelvis har B-klasse-stjernen Achernar en rotasjonshastighet på minst 225 km/s ved ekvator. Dette gjør at diameteren over ekvator er hele 50 % større enn mellom polene. Denne hastigheten er ikke langt fra den kritiske hastigheten på 300 km/s, som ville bety at stjernen ville ha brutt fra hverandre. Til sammenligning roterer solen kun én gang per 25–35 dager med en ekvatorialhastighet på 1 994 km/s. Stjerners rotasjon bremses ned betydelig over tid på grunn av stjernens magnetfelt og stjernevind.Degenererte stjerner har krympet til en ekstremt kompakt masse, noe som resulterer i en rask rotasjon. De har imidlertid ganske lave rotasjonshastigheter sammenlignet med hva som kan forventes å bevare drivmomentet. Dette forklares av at en stor del av stjernens bevegelsemengdemoment går tapt i det omfattende massetapet gjennom stjernevinden. Til tross for dette kan rotasjonen være svært rask; en pulsar i hjertet av Krabbetåken roterer 30 runder per sekund. En pulsars rotasjonshastighet kommer til å avta sakte over tid blant annet fordi den sender ut stråling.
=== Temperatur ===
Overflatetemperaturen hos en hovedseriestjerne bestemmes av stjernens radius og hvor raskt energi frigjøres i kjernen, og avgjør ofte stjernens fargeindeks. Temperaturen gis ofte som den effektive temperaturen, noe som er temperaturen hos et ideelt svart legeme som stråler ut sin energi med samme luminositet per areal som stjernen. Merk at de effektive tallene bare er en representativ verdi, ettersom stjerner faktisk har en temperaturgradient som minker med økende avstand fra stjernen. Temperaturen i kjerneregionen hos en stjerne er flere millioner Kelvin (K).Stjernetemperaturen gir karakteristiske absorpsjonslinjer i spekteret. Overflatetemperaturen hos en stjerne brukes sammen med den absolutte størrelsesklassen og spesielle kjennetegn i absorpsjonslinjene for å klassifisere stjernen.Massive hovedseriestjerner kan ha en overflatetemperatur på 50 000 Kelvin. Mindre stjerner, som solen, har en overflatetemperatur på et par tusen grader, mens røde kjemper har en relativt lav temperatur på rundt 3 600 K, men de har også en lav luminositet på grunn av sitt store areal.
== Stråling ==
Den energien som frigjøres fra fusjon i stjerner, stråles til slutt ut i rommet som elektromagnetisk stråling og partikkelstråling. Partikkelstrålingen består av elektrisk ladede partikler som protoner, alfapartikler og betapartikler fra stjernens ytre lag, såkalt stjernevind, og en konstant strøm av nøytrinoer fra kjernen.
De store mengdene energi som frigjøres fra kjernen er grunnen til at stjerner lyser så sterkt. Hver gang to eller flere atomkjerner slås sammen for å danne en ny atomkjerne av et tyngre grunnstoff, frigjøres det energi i form av gammastråling fra reaksjonen. Denne energien omdannes til andre former for elektromagnetisk energi, inkludert synlig lys, gjennom den lange ferden fra stjernens sentrum og ut til overflaten.
En stjernes elektromagnetiske strålingsspekter kan i stor grad approksimeres som spekteret til et svart legeme. Et slikt spekter kjennetegnes ved at det bare avhenger av temperaturen – for stjerner den effektive overflatetemperaturen. Hvilken farge stjernen fremstår å ha avhenger av i hvilket bølgelengdeområde strålingen har størst intensitet. Solen fremstår som hvit fordi den stråler med omtrent like sterk intensitet i hele det synlige området. Kaldere stjerner vil fremstå mer rødlige, mens varmere vil fremstå mer blålige. Oppfattet farge avhenger også av atmosfæren og av øyets ulike sensitivitet for ulike bølgelengder. Utover det synlige området strekker strålingen seg særlig inn i UV og IR-området, sistnevnte kjenner vi som varme.
Ved å undersøke stjerners spekter kan astronomer fastslå en rekke ulike egenskaper hos stjernen, blant annet overflatetemperatur, stoffsammensetning og hvor raskt stjernen roterer. Hvis avstanden til stjernen er kjent, kan også luminositeten regnes ut og med dette kan også massen og størrelse med mer avgjøres. Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner. En annen teknikk for å beregne masser hos stjerner, er gravitasjonell mikrolinsing. Med disse parameterne kan også stjernens alder estimeres.
=== Luminositet ===
Innen astronomien er luminositet mengden lys og andre former for strålingsenergi som en stjerne stråler ut per tidsenhet. En stjernes luminositet avhenger av størrelsen og overflatetemperaturen. Flere stjerner viser imidlertid ikke en like stor strøm av energi over alt på overflaten. For eksempel har den raskt voksende stjernen Vega en høyere strøm av energi per kvadratmeter ved polområdene enn ved ekvator.Vanlige variasjoner av energistrømmen er overflateflekker med lavere temperaturer og luminositet enn gjennomsnittet. Disse kalles for stjerneflekker, mer kjent som solflekker i solens tilfelle. Kjempestjerner, spesielt de som tilhører et system med to eller flere stjerner, har generelt større og tydeligere stjerneflekker enn mindre stjerner og de kan dekke mer enn halve overflaten. Små røde dverger som UV Ceti kan også ha omfattende stjerneflekker.
=== Størrelsesklasse ===
Størrelsesklasse er et mål på stjerners og andre himmellegemers lysstyrke fordelt på tilsynelatende størrelsesklasse og absolutt størrelsesklasse. Tilsynelatende størrelsesklasse er lysstyrken hos en stjerne, som vi ser den fra jorden, noe som avhenger av stjernens luminositet, avstand, og hvorvidt lyset er filtrert på veien til observatøren på jorden – eksempelvis gjennom interstellare gasskyer og jordens atmosfære. De mest lyssterke stjernene i form av tilsynelatende størrelsesklasse, foruten solen, er Sirius, Canopus, Arcturus, Alfa Centauri, Vega, Rigel, Procyon, Achernar, Betelgeuse og Beta Centauri. Absolutt størrelsesklasse er hva den tilsynelatende størrelsesklasse ville ha vært dersom avstanden mellom jorden og stjernen hadde vært 10–parsec (32,6–lysår) og er direkte relatert til stjernens luminositet.
Både den tilsynelatende og absolutte størrelsesklassen benytter en logaritmisk skala; en nivåforskjell på én på skalaen innebærer en forskjell i lysstyrke på ca. 2,5 ganger, (Femteroten av hundre for å være nøyaktig). Dette betyr at en stjerne av første størrelsesklasse (+1,00) er rundt 2,5 ganger lysere enn en stjerne av andre størrelsesklasse (+2,00) og rundt 100 ganger lysere enn en stjerne av sjette størrelsesklasse (+6,00). De svakeste stjernene som kan sees av det menneskelige øyet under gode forhold, ligger rundt størrelsesklasse +6.
I begge skalaene innebærer en lavere verdi en lysere stjerne, og en høyere verdi innebærer en lyssvakere stjerne. De lyseste stjernene på begge skalaene har negative størrelsesklasser. Solen har en tilsynelatende størrelsesklasse på -26,7, mens den absolutte størrelsesklassen er knappe +4,83. Den lyseste stjernen på jordens stjernehimmel, Sirius, har en tilsynelatende størrelsesklasse på -1,44 og en absolutt størrelsesklasse på +1,41 (ca. 23 ganger sterkere enn solen). Canopus, den nest lyseste stjernen på stjernehimmelen, har en svært høy absolutt størrelsesklasse på -5,53, noe som gjør at den har en luminositet som er rundt 14 000 ganger høyere enn solen. Men siden Sirius er betydelig nærmere jorden med en avstand 8,6 lysår, sammenlignet med Canopus' 310 lysår, ser Sirius enda lysere ut fra jorden, til tross for den store forskjellen i absolutt størrelsesklasse.
Stjernen LBV 1806-20 har en av de høyeste absolutte størrelsesklassen man har funnet så langt, med en absolutt størrelsesklasse på -14,2. Hvis den befant seg på 10 parsecs avstand fra jorden, ville den lyse flere ganger sterkere på himmelen enn fullmånen (tilsynelatende størrelsesklasse -12,6) og være vel så synlig i fullt dagslys. Stjernens luminositet er minst fem millioner ganger høyere enn solens. De svakeste stjerne man har oppdaget er røde dverger med en størrelsesklasse på 26, og en hvit dverg med størrelsesklasse på 28. De er så lyssvake at et lite stearinlys på månen ville være lettere å se fra jorden.
== Spektralklasse ==
Stjerner klassifiseres etter sine spekter fra type O som er svært varme til type M som er så kjølige at molekyler kan dannes i atmosfæren. Hovedklassene, ordnet etter synkende overflatetemperatur, er O, B, A, F, G, K og M. En rekke sjeldne spektralklasser har spesielle grupperinger, og de vanligste av disse er L og T som de kaldeste lavmassestjernene og brune dverger tilhører.
Hver bokstav har ti underklasser, fra varmest til kaldest, 0 til 9. Skalaen fungerer godt opp til de aller høyeste temperaturene, men de mest ekstreme stjernene på skalaen, klasse O0 og O1, eksisterer muligens ikke.Stjerner kan også klassifiseres etter luminositeteffekten i spektrallinjene, noe som korrelerer med størrelsen og bestemmes av overflategravitasjonen. Disse klassene finnes fra 0 (hyperkjemper) og III (kjempestjerner) til V (hovedseriedverger) og VII (hvite dverger). De fleste stjerner tilhører hovedserien som består av vanlig hydrogenfusjonerende stjerner som opptrer som et smalt, diagonalt bånd når stjernene fremstilles på en graf med den absolutte størrelsesklassen oppstilt mot spektraltypen. Vår sol er en hovedseriestjerne av klasse G2V (gul dverg), noe som betyr at den har en middels høy temperatur og en normal størrelse.
Ytterligere betegnelser i form av gemene bokstaver kan følge spektraltypen for å indikere spesielle egenskaper i spekteret. For eksempel betyr en «e» at emisjonslinjer finnes, «m» betegner høye nivåer av metaller og «var» viser til variasjoner av spektraltype.Hvite dverger har egne typer som begynner med bokstaven D. Disse er videre oppdelt i typene DA, DB, DC, DO, DZ og DQ, avhengig av hvilke spektrallinjer som er mest fremtredende i spekteret. Disse bokstavene følges av en numerisk verdi som indikerer temperaturen.
== Variable stjerner ==
Variable stjerner har periodiske eller tilfeldige forandringer av luminositeten. Alle stjerner er mer eller mindre variable, men kun de som viser kraftige endringer betegnes som variable stjerner. Grunnene til disse variasjonene kan være flere.
Under visse stjerners utvikling gjennomgår de en fase der de kan bli pulserende variable stjerner. Disse varierer i radius og luminositet over tid, med ekspansjoner og kontraksjoner som har en periode på alt fra minutter til år, avhengig av stjernens størrelse. Til denne kategorien hører såvel Kefeidevariabler og Kefeide-lignende stjerner som langperiodiske variabler som Miravariabler.Eruptive variabler er stjerner som fremviser plutselige økninger i luminositet på grunn av solutbrudd eller koronamasse-utbrudd. Til denne gruppen hører Wolf-Rayet-stjerner og UV Ceti-stjerner i tillegg til kjempestjerner og superkjemper.
En tredje kategori er eksplosive variabler som gjennomgår omfattende forandringer i egenskapene. Til denne kategorien hører novaer og supernovaer. Et dobbeltstjernesystem som inneholder en nærliggende hvit dverg kan skape visse typer spektakulære stjerneeksplosjoner, inklusive novaer og Type 1a-supernovaer. Eksplosjonen skapes når den hvite dvergen samler opp hydrogen fra tvillingstjernen og bygger opp masse frem til fusjonen innledes. Visse novaer er også gjentakende med periodiske utbrudd av middels styrke.Stjerners luminositet kan også variere avhengig av andre faktorer, for eksempel kan et dobbeltstjernesystem variere i luminositet, siden den ene stjernen iblant dekker den andre. En variabelstjerne av denne typen er Algol hvor størrelsesklasse regelmessig varierer mellom 2,3 og 3,5 over en periode på 2,87 dager. En annen årsak til varierende luminositet kan være de ekstreme solflekkene, som kan dekke store flater hos raskt roterende stjerner.
== Struktur ==
En stabil stjernes indre befinner seg i hydrostatisk likevekt, der den innadrettede tyngdekraften og den utadrettede kraften fra temperaturgradienten er i balanse. Temperaturen og trykket i kjernen av en hovedseriestjerne er tilstrekkelig for kjernefusjon, og gjennom fusjon frigjøres tilstrekkelig energi til å oppretteholde temperaturgradienten og hindre stjernen i å kollapse. Temperaturen er høyest i stjernens sentrum, og synker radielt utover mot overflaten.
Strålingssonen er det område i stjernens indre hvor energioverføringen gjennom stråling er tilstrekkelig effektiv for å opprettholde energistrømmen. Her forstyrres ikke plasmaet, og massens bevegelser avtar og dør ut. Når disse forholdene ikke er til stede, blir plasmaet ustabilt, noe som fører til konveksjon og dermed dannes konveksjonssonen. Dette kan for eksempel skje nær kjernen, som har svært høy energistrøm per volumenhet og i de ytre delene med høy opasitet.Hvor konveksjonen skjer i en hovedseriestjerne avhenger av massen. Stjerner med masse flere ganger større enn solens, har en konveksjonssone dypt inne stjernen og en strålingssone i de ytterste delene. For mindre stjerner, som solen, gjelder det motsatte – med konveksjonssoner ved overflaten. Hos røde dverger med mindre enn 0,4 solmasser forekommer kun konveksjon som hindrer helium i å samles i kjernen. De fleste sonene til stjerner vil variere med tiden, når stjernen blir eldre og innholdet i de indre delene endres.Den delen av stjernene som er synlig for en observatør, kalles fotosfæren. Dette er laget hvor stjernenes plasma blir gjennomsiktig for synlig lys. Herfra blir energien som frigjøres i kjernen fri og beveger seg ut i rommet. Innenfor fotosfæren oppstår regioner med lavere temperaturer enn gjennomsnittet, såkalte solflekker.
Over fotosfæren finnes stjerneatmosfæren. Hos en hovedseriestjerne som solen er den nederste delen av atmosfæren den tynne kromosfæren, hvor spikuler og solutbrudd starter. Denne regionen omgis av en overgangsregion hvor temperaturen øker raskt over bare 100 km. Utenfor dette finnes koronaen, en samling med ekstremt varm plasma som kan strekke seg flere millioner kilometer ut fra stjernen. Forekomsten av en korona synes å være avhengig av en konveksjonssone i de ytre delene av en stjerne. Til tross for høye temperaturer sendes svært lite lys ut fra koronaen, som normalt er den eneste synlige delen av solen under en solformørkelse.
Fra koronaen strømmer en stjernevind av plasmapartikler ut fra stjernen til partiklene møter det interstellare materiet. For solens del kalles det bobleformede området som påvirkes av solvinden for heliosfæren.
== Kjernereaksjoner ==
En rekke ulike kjernereaksjoner finner sted i stjernens indre, avhengig av masse og sammensetning, som en del av stjernenukleosyntesen. Den totale massen av de fusjonerte atomkjernene er mindre enn summen av bestanddelene. Den tapte massen forvandles til energi ifølge det berømte forholdet E = mc².Den viktigste kjernereaksjonen i hovedseriestjerner som for eksempel solen er omdanningen av hydrogen til helium gjennom proton-protonkjeden:
41H → 22H + 2e+ + 2νe (4,0 MeV + 1,0 MeV)
21H + 22H → 23He + 2γ (5,5 MeV)
23He → 4He + 21H (12,9 MeV)Disse reaksjonene kan sammenfattes som:
41H → 4He + 2e+ + 2γ + 2νe (26,7 MeV)der e+ er et positron, γ er et gammafoton, νe er et nøytrino og H og He er hydrogen og helium.
Fusjonen av hydrogen er svært temperaturavhengig, noe som betyr at en moderat økning av kjernetemperaturen resulterer i en betydelig økning i fusjonshastigheten. Under hydrogenfusjonen varier temperaturen i kjernen fra «bare» rundt 4 millioner K for en liten stjerne i M-klassen til 40 millioner K for en enorm stjerne i O-klassen. Solen har en kjernetemperatur på rundt 10 millioner grader.
I tyngre stjerner dannes helium i en reaksjonssyklus som er katalysert av karbon, CNO-syklusen (karbon-nitrogen-oksygen-syklusen).Hos stjerner i sluttstadiet av sitt liv, med kjernetemperaturer på 100 millioner K og mellom 0,5 og 10 solmasser, kan helium omdannes til karbon gjennom trippel-alfaprosessen som benytter stoffet beryllium som et mellomsteg i reaksjonen.
4He + 4He + 92 keV → 8*Be
4He + 8*Be + 67 keV → 12*C
12*C → 12C + γ + 7,4 MeVSom gir den totale reaksjonen:
34He → 12C + γ + 7,2 MeVI enda tyngre stjerner kan enda tyngre grunnstoff fusjoneres i en sammendradd kjerne gjennom neonforbrenning og oksygenforbrenning. Det siste stadiet i stjernenukleosyntesen er silisiumforbrenningen som danner den stabile isotopen jern-56. Merk at disse reaksjonene er kjernereaksjoner og ikke forbrenning i tradisjonell forstand. Etter silisiumforbrenningen kan fusjonen kun fortsette gjennom en endoterm prosess, noe som innebærer at mer energi kreves for å fusjonere stoffet enn det som frigjøres som et resultat av den. Mer energi kan på den måten bare frigjøres gjennom en gravitasjonell kollaps.Eksempelet nedenfor viser den tiden som kreves for en stjerne med 20 ganger solens masse å forbrenne alt sitt kjernedrivstoff. Som en O-klassestjerne på hovedserien ville den ha 8 ganger solens radius og 62 000 ganger dens luminositet.
== Kjente stjerner ==
Achernar
Aldebaran
Alfa Centauri
Algol
Alkaid
Altair
Antares
Arcturus
Bellatrix
Barnards stjerne
Betelgeuse
Canopus
Capella
Castor
Deneb
Dubhe
Fomalhaut
HE0107–5240
Mizar
Polarstjernen
Procyon
Proxima Centauri
Regulus
Rigel
Sirius
Spica
Vega
UY Scuti
VY Canis Majoris
== Noter og referanser ==
Noter
Litteraturhenvisninger
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Litteratur ==
Populærvitenskaplig litteratur på norskEirik Newth, Anne B. Bull-Gundersen: Sola: vår egen stjerne illustrert av Ruben Eliassen 1994 ISBN 82-424-0784-3
Knut Jørgen Røed Ødegaard: Bang! Kollisjoner og eksplosjoner i verdensrommet 2007 ISBN 978-82-8156-037-6
Pål Brekke: Sola: vår livgivende stjerne : en faktabok for barn og ungdom 2010 ISBN 978-82-994583-7-5
Universet. Astronomi, Romfart, Galakser, Planeter, Stjernekart oversatt av Rune R. Moen ISBN 978-82-04-11115-9Utenlandsk litteraturForbes, George (1909). History of Astronomy (engelsk). London: Watts & Co. ISBN 1153627744. Gray, David F. (1992). The Observation and Analysis of Stellar Photospheres (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-40868-7. Hansen, Carl J.; Kawaler, Steven D., & Trimble, Virginia (2004). Stellar Interiors (engelsk). Springer. ISBN 0387200894. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Hevelius, Johannis (1690). Firmamentum Sobiescianum, sive Uranographia. Gdansk. Koch-Westenholz, Ulla; Koch, Ulla Susanne (1995). Mesopotamian astrology: an introduction to Babylonian and Assyrian celestial divination. Carsten Niebuhr Institute Publications (engelsk). Museum Tusculanum Press. ISBN 8772892870. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Scwarzschild, Martin (1958). Structure and Evolution of the Stars (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-08044-5. Unsöld, Albrecht (1969). The New Cosmos (engelsk). New York: Springer-Verlag.
== Eksterne lenker ==
(en) Stars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Star – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) stjerne i Unified Astronomy Thesaurus
Hubblesite – Star
Green, Paul J (2005). «Star». World Book Online Reference Center (engelsk). World Book, Inc. Arkivert fra originalen 8. mai 2005. Besøkt 27. november 2011.
Kaler, James. «Portraits of Stars and their Constellations» (engelsk). University of Illinois. Arkivert fra originalen 17. desember 2008.
«Query star by identifier, coordinates or reference code». SIMBAD (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg.
«How To Decipher Classification Codes» (engelsk). Astronomical Society of South Australia.
«Live Star Chart» (engelsk). Dobsonian Telescope Community. Arkivert fra originalen 4. desember 2012.
Prialnick, Dina; Wood, Kenneth; Bjorkman, Jon; Whitney, Barbara; Wolff, Michael; Gray, David; Mihalas, Dimitri (2001). «Stars: Stellar Atmospheres, Structure, & Evolution» (engelsk). University of St. Andrews. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Algol (β Persei / β Per) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Persevs. Den har også navnet Beta Persei. | 195,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kistenuten | 2023-02-04 | Kistenuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell i Vinje', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kistenuten er et fjell på grensen mellom kommunene Ullensvang i Vestland, Vinje i Vestfold og Telemark og Suldal i Rogaland. Det har en høyde på 1 647 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Fjellet er det fjerde høyeste i Telemark. I Vestland er fjellet ikke blant de 25 høyeste.
Navnet kommer av at formen på fjellet ligner en kiste.Kistenuten utgjør det nordligste hjørnet av Kvanndalen landskapsvernområde i Rogaland.
| Kistenuten er et fjell på grensen mellom kommunene Ullensvang i Vestland, Vinje i Vestfold og Telemark og Suldal i Rogaland. Det har en høyde på 1 647 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Fjellet er det fjerde høyeste i Telemark. I Vestland er fjellet ikke blant de 25 høyeste.
Navnet kommer av at formen på fjellet ligner en kiste.Kistenuten utgjør det nordligste hjørnet av Kvanndalen landskapsvernområde i Rogaland.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
Fjell i Hordaland
Fjell i Telemark
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Mot Kistenuten». 4. september 2010. Arkivert fra originalen 17. oktober 2016. Besøkt 28. oktober 2016. | | land = Norge | 195,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fliseggi | 2023-02-04 | Fliseggi | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vinje', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Fliseggi er et fjell i Vinje kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 630 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Fliseggi er et fjell i Vinje kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 630 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Telemark
== Fotnoter ==
== Referanser == | og og anslås til |group="lower-alpha"|}} | 195,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_1992:_28,_To-instansutvalget | 2023-02-04 | NOU 1992: 28, To-instansutvalget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norges offentlige utredninger', 'Kategori:Norsk strafferett'] | NOU 1992:28, «To-instansbehandling, anke og juryordning i straffesaker» var en norsk offentlig utredning. To-instansutvalget ble oppnevnt 23. mars 1990, og la frem sin innstilling den 1. oktober 1992. Utvalget ble ledet av advokat Erik Keiserud.
Utvalgets mandat omfattet tre hovedspørsmål:
Overføring av førsteinstansbehandlingen av de alvorligste straffesakene fra lagmannsretten til herreds- eller byretten.
Spørsmålet om å gjøre lagmannsretten til den ordinære ankeinstans i straffesaker istedenfor Høyesterett.
Spørsmålet om å oppheve juryordningen i lagmannsretten.Utvalget kom frem til at alle straffesaker burde behandles for herreds- eller byretten i første instans. Et flertall i utvalget anbefalte også at lagmannsretten overtok som ankeinstans for Høyesterett. Utvalgets flertall fant også gode grunner til å gå bort fra juryordningen for lagmannsretten, og la alle saker behandles for meddomsrett. | NOU 1992:28, «To-instansbehandling, anke og juryordning i straffesaker» var en norsk offentlig utredning. To-instansutvalget ble oppnevnt 23. mars 1990, og la frem sin innstilling den 1. oktober 1992. Utvalget ble ledet av advokat Erik Keiserud.
Utvalgets mandat omfattet tre hovedspørsmål:
Overføring av førsteinstansbehandlingen av de alvorligste straffesakene fra lagmannsretten til herreds- eller byretten.
Spørsmålet om å gjøre lagmannsretten til den ordinære ankeinstans i straffesaker istedenfor Høyesterett.
Spørsmålet om å oppheve juryordningen i lagmannsretten.Utvalget kom frem til at alle straffesaker burde behandles for herreds- eller byretten i første instans. Et flertall i utvalget anbefalte også at lagmannsretten overtok som ankeinstans for Høyesterett. Utvalgets flertall fant også gode grunner til å gå bort fra juryordningen for lagmannsretten, og la alle saker behandles for meddomsrett. | NOU 1992:28, «To-instansbehandling, anke og juryordning i straffesaker» var en norsk offentlig utredning. To-instansutvalget ble oppnevnt 23. | 195,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollaskeinuten | 2023-02-04 | Trollaskeinuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Trollaskeinuten (også skrevet Trollaskenuten) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 622 meter over havet, og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Trollaskeinuten (også skrevet Trollaskenuten) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 622 meter over havet, og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Trollaskeinuten (også skrevet Trollaskenuten) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet, og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 195,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8nuten | 2023-02-04 | Snønuten | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Snønuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 604 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Snønuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 604 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Fotnoter ==
== Referanser == | og Sadelens høyde anslås derfor til |group="lower-alpha"|}} | 195,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tinder | 2023-02-04 | Tinder | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2012', 'Kategori:Mobilapplikasjoner', 'Kategori:Nettsamfunn'] | Tinder er en datingapp for mobil som har som mål å gjøre det enklere for brukerne å bli kjent med mennesker i nærheten. Appen brukes til å starte en flørt eller for å knytte nye bekjentskap. Tinder henter informasjon fra Facebook for å lage en personlig profil for brukerne sine, med bilder, og informasjon om alder og sted.
| Tinder er en datingapp for mobil som har som mål å gjøre det enklere for brukerne å bli kjent med mennesker i nærheten. Appen brukes til å starte en flørt eller for å knytte nye bekjentskap. Tinder henter informasjon fra Facebook for å lage en personlig profil for brukerne sine, med bilder, og informasjon om alder og sted.
== Grunnleggelsen ==
Tinder ble grunnlagt av Sean Rad, Jonathan Badeen, Justin Mateen, Joe Munoz, Whitney Wolfe og Chris Gylczynski. Rad og Mateen hadde kjent hverandre siden de var fjorten da de møttes under en krangel om en jente. De studerte senere sammen på USC og begynte å jobbe med internettentreprenørskap. Rad har uttalt at drivkraften bak appen var observasjonen av at «uansett hvem du er, så føler du deg mer komfortabel når du tar kontakt med noen du vet har et ønske om å at du skal ta kontakt med dem». Han mente at et «dobbelt samtykke»-system kunne skapes for potensielt å gjøre denne situasjonen mindre stressende. Rad har også uttalt at Tinder fylte et tomrom blant sosiale nettsteder som et sted å møte fremmede på, i stedet for å ta kontakt med personer som brukeren allerede kjenner. Tinder ble deretter lansert på flere høyskoler og utvidet til andre høyskoler. Appen vant TechCrunchs Crunchie Award for «Beste oppstartsselskap i 2013». I mars 2013, da appen fortsatt kun ble brukt på visse steder, uttalte direktør for sosiale medier, Alexa Mateen, at den var ment å være en «ny sjanse til å møte personer du normalt ikke ville treffe på.» Og i mai 2013 var Tinder én av de 25 mest populære appene for sosiale nettverk tilgjengelig på nett målt ut ifra bruksfrekvens og antall brukere. I begynnelsen klikket man på et grønt «hjerte» eller rød «oXo» for å velge eller gå videre blant bildene som ble vist istedenfor å sveipe som man gjør i dag. Tinder ble den første nye nettdatingtjenesten som oppnådde å bli én av de fem mest brukte tjenestene på nettet på ca. ti år.
== Kontoopprettelse ==
For å opprette en Tinder-konto må man ha en Facebook-profil. Tinder benytter brukerens fornavn og alder som profilangivelse og velger fem av brukerens bilder som profilbilder. Bildene kan velges individuelt, men må hentes fra Facebook-profilen. I tillegg kan brukerne legge inn en kort beskrivelse av seg selv. Tinder benytter også brukerens Liker-angivelser og vennskapslister for å finne likheter mellom to personer.
== Bruk ==
Tinder viser brukeren profilbildene, fornavnet og alderen til en person som har vært innenfor rekkevidden til et mobiltårn som brukeren har forhåndsspesifisert. Ved bruk av denne lille informasjonen, som regel kun et blikk på det første bildet, bestemmer brukeren om han eller hun er interessert i å snakke med personen. Hvis det er tilfelle, sveiper brukeren bildet til høyre. Hvis brukeren derimot ikke synes at personen er attraktiv eller ikke oppfyller ønskede krav, så sveipes bildet til venstre. Hvis begge brukerne indikerer at de er interessert i hverandre, så får de beskjed om dette og kan starte en samtale for å lære hverandre bedre å kjenne.
På Tinder får man derfor i prinsippet kun meldinger fra personer som man på forhånd har vurdert som attraktive.
== Særegenheter ==
Ved bruk av Facebook-profilen får Tinder grunnleggende informasjon om brukeren og analyserer denne informasjonen for å optimalisere forslagene som gis til brukeren. Geografisk plassering, antall felles venner og felles interesser spiller en viktig rolle i denne anledning.
Først etter at begge brukerne har bekreftet at de finner hverandre attraktive kan de begynne å prate med hverandre. På denne måten har brukerne kontroll over hvem som får lov til å skrive til dem og vil ikke få tilsendt meldinger fra personer de ikke har vurdert som attraktive. Det man gjør på Tinder legges ikke ut på brukerens Facebook-profil (dette er heller ikke mulig å gjøre frivillig).
Med Tinders Matchmaker-funksjon kan brukere koble sammen to av Facebook-vennene sine uten at de får se alt av informasjon.
Tinder kan brukes på både iOS- og Android-enheter. For smarttelefoner som bruker operativsystemet Windows Phone er det to uoffisielle apper.
== Brukere ==
Tinders målgruppe er menn og kvinner mellom 18 og 35 år.Ifølge en undersøkelse gjennomført av det amerikanske markedsundersøkelsesfirmaet Paragon Poll 2013 har ca. 20 prosent av Tinder-brukerne truffet en person gjennom Tinder.
== Kritikk ==
Siden april 2015 tvinger Tinder brukeren til å frigi personlig informasjon via Facebook om politiske og religiøse holdninger, samt nåværende og tidligere arbeidsgivere. Uten å gi tilgang til denne informasjonen kan man ikke lenger bruke Tinder fra og med versjon 4.4.3. Andre negative kritikkpunkter er de hyppige tekniske problemene som Tinder forårsaker. I tillegg introduserte selskapet aldersavhengige priser i mars 2015 som spenner fra € 1,99 til € 19,99 pr. måned. Jo eldre brukeren er, desto mer må han eller hun betale pr. måned.Forøvrig dukket temaet om «Tinder Stalking» opp i norske medier på vårparten av 2015. Det dreide seg om et sikkerhetsproblem hvor, i henhold til en studie, brukernes profilbilder ble utnyttet. Ved å ta et skjermbilde av profilbildet til en bruker kan andre brukere finne ut identiteten til denne personen ved å søke på profilbildet i Google Image Search, hvis sistnevnte ikke har sikret Facebook-profilen sin tilstrekkelig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) Tinder (app) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | første1 = | 195,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skaulen | 2023-02-04 | Skaulen | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sauda', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Skaulen er et fjell i Sauda og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 538 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Skaulen er et fjell i Sauda og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 538 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Skaulen er et fjell i Sauda og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på meter over havet og er det 10. | 195,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knoda | 2023-02-04 | Knoda | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Knoda (også skrevet Knodo og Knøda) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 542 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Knoda (også skrevet Knodo og Knøda) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 542 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Knoda (også skrevet Knodo og Knøda) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet og er det 10. | 195,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fitjanuten | 2023-02-04 | Fitjanuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell i Vinje', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Fitjanuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Vinje kommune i Telemark. Den har en høyde på 1 504 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Fitjanuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Vinje kommune i Telemark. Den har en høyde på 1 504 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Fitjanuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Vinje kommune i Telemark. Den har en høyde på meter over havet og er det 13. | 195,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A6len | 2023-02-04 | Mælen | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Mælen (også kalt Melsnuten, Melen og Høgste Mælen) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 574 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Mælen (også kalt Melsnuten, Melen og Høgste Mælen) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 574 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Mælen (også kalt Melsnuten, Melen og Høgste Mælen) er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 195,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellersnuten | 2023-02-04 | Hellersnuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell i Ullensvang', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Hellersnuten (også skrevet Hillersnuten og Hidlersnuten) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 492 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Hellersnuten (også skrevet Hillersnuten og Hidlersnuten) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1 492 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Hellersnuten (også skrevet Hillersnuten og Hidlersnuten) er et fjell i Ullensvang kommune i Vestland og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på meter over havet og er det 15. | 195,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirnuten | 2023-02-04 | Leirnuten | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Leirnuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 486 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Leirnuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 486 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Leirnuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet og er det 17. | 195,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simlenuten | 2023-02-04 | Simlenuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Simlenuten er et fjell nord for Isvatnet i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Kartverket bruker navnet Litlavassnuten, men dette er muligens en sammenblanding med Litlavassnuten (1 431 moh.), som ligger tre kilometer lenger sør, ved Litlavatnet.
| Simlenuten er et fjell nord for Isvatnet i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Kartverket bruker navnet Litlavassnuten, men dette er muligens en sammenblanding med Litlavassnuten (1 431 moh.), som ligger tre kilometer lenger sør, ved Litlavatnet.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Simlenuten er et fjell nord for Isvatnet i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet og er det 21. | 195,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Constant | 2023-02-04 | Eugène Constant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Boulogne-sur-Mer', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eugène Constant (født 8. januar 1901, død 22. oktober 1970) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Constant vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
| Eugène Constant (født 8. januar 1901, død 22. oktober 1970) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Constant vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
== OL-medaljer ==
OL 1924 Paris - Sølv i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eugène Constant – Olympics.com
(en) Eugène Constant – Olympic.org
(en) Eugène Constant – Olympedia
(en) Eugène Constant – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eugène Constant – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Eugène Constant – FISA | Eugène Constant (født 8. januar 1901, død 22. | 195,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkilenuten | 2023-02-04 | Steinkilenuten | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinkilenuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 434 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Steinkilen er en lang smal bukt i den nordvestlige enden av Steinkilvatnet. Steinkilhytta er en gammel jakthytte i jord og stein og tre ved den sørøstlige foten av Steinkilenuten. Hytta ligger ikke i Steinkilen, men nær denne, ved Øvre Leirdalsvatn. Jakthytta ble bygd til reinsjakt for engelskmannen Waldo Sibthorp og lensmann Lars Kolbeinstveit i 1893. Her ble også bygd en steinbu med valma tak i 1935. En tredje hytte i reisverk ble bygd i 1995.
| Steinkilenuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 434 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
Steinkilen er en lang smal bukt i den nordvestlige enden av Steinkilvatnet. Steinkilhytta er en gammel jakthytte i jord og stein og tre ved den sørøstlige foten av Steinkilenuten. Hytta ligger ikke i Steinkilen, men nær denne, ved Øvre Leirdalsvatn. Jakthytta ble bygd til reinsjakt for engelskmannen Waldo Sibthorp og lensmann Lars Kolbeinstveit i 1893. Her ble også bygd en steinbu med valma tak i 1935. En tredje hytte i reisverk ble bygd i 1995.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Steinkilenuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet og er det 22. | 195,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudberga | 2023-02-04 | Raudberga | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Suldal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Raudberga er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 433 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Raudberga er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 433 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Rogaland
== Referanser == | Raudberga er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på meter over havet og er det 23. | 195,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Gressier | 2023-02-04 | Louis Gressier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Boulogne-sur-Mer', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis A. Gressier (født 12. mai 1897, død 14. januar 1959) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Gressier vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Gressier, Eugène Constant, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
| Louis A. Gressier (født 12. mai 1897, død 14. januar 1959) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Gressier vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Gressier, Eugène Constant, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
== OL-medaljer ==
OL 1924 Paris - Sølv i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Gressier – Olympics.com
(en) Louis Gressier – Olympic.org
(en) Louis Gressier – Olympedia
(en) Louis Gressier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Gressier – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Louis Gressier – FISA | Louis A. Gressier (født 12. | 195,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Lecointe | 2023-02-04 | Georges Lecointe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Boulogne-sur-Mer', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Lecointe (født 6. august 1897, død 4. januar 1932) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lecointe vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannsakapet på den franske fireren var Lecointe, Eugène Constant, Louis Gressier, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
| Georges Lecointe (født 6. august 1897, død 4. januar 1932) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Lecointe vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannsakapet på den franske fireren var Lecointe, Eugène Constant, Louis Gressier, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann.
== OL-medaljer ==
OL 1924 Paris - Sølv i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Lecointe – Olympics.com
(en) Georges Lecointe – Olympic.org
(en) Georges Lecointe – Olympedia
(en) Georges Lecointe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Lecointe – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Georges Lecointe – FISA | Georges Lecointe (født 6. august 1897, død 4. | 195,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Talleux | 2023-02-04 | Raymond Talleux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Boulogne-sur-Mer', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raymond Talleux (født 2. mars 1901, død 21. mars 1982) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Talleux vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Talleux, Eugène Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe og Ernest Barberolle som var styrmann.
| Raymond Talleux (født 2. mars 1901, død 21. mars 1982) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Talleux vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andreplass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Talleux, Eugène Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe og Ernest Barberolle som var styrmann.
== OL-medaljer ==
OL 1924 Paris - Sølv i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raymond Talleux – Olympics.com
(en) Raymond Talleux – Olympic.org
(en) Raymond Talleux – Olympedia
(en) Raymond Talleux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raymond Talleux – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Raymond Talleux – FISA | Raymond Talleux (født 2. mars 1901, død 21. | 195,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Husnuten | 2023-02-04 | Husnuten | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vinje', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Husnuten er et fjell i Vinje kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 609 meter over havet og er det sjuende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
| Husnuten er et fjell i Vinje kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på 1 609 meter over havet og er det sjuende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter.
== Se også ==
Fjell i Telemark
== Referanser == | Husnuten er et fjell i Vinje kommune i Vestfold og Telemark. Det har en høyde på meter over havet og er det sjuende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. | 195,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermenegild_Li_Yi | 2023-02-04 | Hermenegild Li Yi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Shanxi'] | Hermenegild Li Yi (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Changzhi (Lu'an) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | Hermenegild Li Yi (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Changzhi (Lu'an) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | right|thumb|200px|Våpen for Hermengild Li Yi | 195,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Liu_Shigong | 2023-02-04 | John Liu Shigong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ulanqab', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Liu Shigong (født 1928 i Wulannao i Siziwang i Wulanchabu i Indre Mongolia i Kina, død 9. juni 2017) var katolsk biskop i bispedømmet Wumeng (Ulanqab Meng, kurienavn Jining) i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
| John Liu Shigong (født 1928 i Wulannao i Siziwang i Wulanchabu i Indre Mongolia i Kina, død 9. juni 2017) var katolsk biskop i bispedømmet Wumeng (Ulanqab Meng, kurienavn Jining) i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Liu Shigong ble presteviet i 1956 for Jining/Wumeng (byen endret navn omtrent på den tid).
Han ble etter myndighetsbestemte prosedyrer valgt til biskop av prestene i bispedømme den 15. mars 1995. Han ble bispeviet 12. oktober 1995 i Hohhot av biskop John Baprist Liu Jingshan av Yinchuan. Paven har senere legitimert hans bispeembede.
Bispedømmet hadde vært uten biskop i over 30 år, helt siden biskop Joseph Fan Heng'an døde i 1962.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop John Baptist Liu Jingshan (1913-2013) *1993
Biskop John Liu Shigong (1928-2017) *1995
== Referanser == | John Liu Shigong (født 1928 i Wulannao i Siziwang i Wulanchabu i Indre Mongolia i Kina, død 9. juni 2017) var katolsk biskop i bispedømmet Wumeng (Ulanqab Meng, kurienavn Jining) i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. | 195,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 1. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 14. | 195,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Savio_Lu_Xinping | 2023-02-04 | Francis Savio Lu Xinping | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nantong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis Savio Lu Xinping eller Francis Xavier, eventuelt Lu Zinping (født i 1963 i Qidong i Haimen i Jiangsu i Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
| Francis Savio Lu Xinping eller Francis Xavier, eventuelt Lu Zinping (født i 1963 i Qidong i Haimen i Jiangsu i Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteutdannet ved seminaret i Sheshan ved Shanghai, og ble presteviet i 1989 av Haimens regjeringsgodkjente biskop Matthew Yu Chengcai (1917–2006).
=== Biskop ===
Han var en av de fem kontroversielt bispeviede i Nantang-kirken i Beijing den 6. januar 2000, uttrykkelig uten pavelig mandat. Hovedkonsekrator var biskop Joseph Liu Yuanren. Bispevielsen da utløste stor motstand, både fra mange «undergrunnskatolikker» og andre katolikker i Kina, og ble kritisert av Pavestolen.Et halvt år etter sin egen bispevielse deltok biskop Lu på en ny bispevielse uten pavelig mandat, av Matthew Cao Xiangde, som ble biskop av Hangzhou. Vatikanet minnet da om kirkelovens kanon 1382, som dreier seg om ekskommunikasjon ved bispevielser uten pavelig mandat. Derfra ble det uttalt noen måneder etter at en bispevielse uten apostolisk mandat er «et smertefullt sår på den kirkelige kommunion og et alvorlig brudd på kanonisk disiplin», og at slik representerte store hindre på veien mot normalisering mellom Beijing og Pavestolen.
Senere har imidlertid biskop Lu bedt om pavelig forsoning og godkjenning av eget embede, og mottatt den.Etter at han ble bispeviet, ble han sendt som hjelpe- eller koadjutorbiskop til Nanjing, der den ordinære biskop, den samme Joseph Liu Yuanren, trengte hjelp. Biskop Liu bodde i Beijing i egenskap av formann av den regjeringsgodkjente katolske biaspekongeranse, slik at biskop Lu hadde det daglige ansvar i Nanjing.
Biskop Liu døde 20. april 2005, hvoretter biskop Lu overtok embedet som ordinarius.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Liu Yuanren (1923-2005) *1993
Biskop Francis Xavier Lu Xinping (1963-) *2000
== Referanser == | thumb|Maria uplettede unnfangelses katedral i Nanjing | 195,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 2. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 21. | 195,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 3. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 4. | 195,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 4. serierunde i Tippeligaen 2009 startet onsdag 8. | 195,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qutangkl%C3%B8ften | 2023-02-04 | Qutangkløften | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chongqing', 'Kategori:Juv'] | Qutangkløften (kinesisk: 瞿塘峡, pinyin: Qūtángxiá), også kalt Kuixia, var den korteste av De tre raviner langs elven Yangzi i Kina. Den var 8 km lang, og var den første av kløftene når man regner dem medstrøms, det vil si fra øst mot vest.
Kløften er vesentlig annerledes etter neddemmingen av Yangzi på grunn av De tre kløfters demning.
Rett nedenfor den gamle landsbyen Baidicheng (白帝城) (i fylket Fengjie) fløt Yangzifloden mellom klippene Chijia i nord og Baiyan (白盐山) i sør. Dette stedet ble kalt Kuimen (夔门) og var inngangen til Qutangkløften. Qutangkløften var bare 8 km lang, men den var den smaleste av de tre slukter. På sitt bredeste var kløften bare på 150 m. Fjellene på begge sider er inntil 1200 moh. Kombinasjonen av den smale rennen blant så høye fjell gav et spektakulært inntrykk. Qutangkløften ble generelt regnet som den vakreste av de tre slukter.
Neddemmingen av elven, fullført i 2009, har endret helhetsinntrykket nesten fullstendig.
Selv om Qutangkløften er den av de tre kløfter som er øverst i forhold til selve demningen, har de stigende vannmassene her hatt større konsekvenser enn ved de andre kløftene. Mange av de mest berømte og historisk betydningsfulle minnesmerker lå i utgangspunktet nærmere elvebredden, så lavt at de også før demningen begynte å bli fylt ikke var tilgjengelige i de mest regnrike periodene. Vannet har nå steget over nivået til imponerende severdigheter som den gamle elvestien, Meng Liangs trapp, og hulen i Belgkløften.
| Qutangkløften (kinesisk: 瞿塘峡, pinyin: Qūtángxiá), også kalt Kuixia, var den korteste av De tre raviner langs elven Yangzi i Kina. Den var 8 km lang, og var den første av kløftene når man regner dem medstrøms, det vil si fra øst mot vest.
Kløften er vesentlig annerledes etter neddemmingen av Yangzi på grunn av De tre kløfters demning.
Rett nedenfor den gamle landsbyen Baidicheng (白帝城) (i fylket Fengjie) fløt Yangzifloden mellom klippene Chijia i nord og Baiyan (白盐山) i sør. Dette stedet ble kalt Kuimen (夔门) og var inngangen til Qutangkløften. Qutangkløften var bare 8 km lang, men den var den smaleste av de tre slukter. På sitt bredeste var kløften bare på 150 m. Fjellene på begge sider er inntil 1200 moh. Kombinasjonen av den smale rennen blant så høye fjell gav et spektakulært inntrykk. Qutangkløften ble generelt regnet som den vakreste av de tre slukter.
Neddemmingen av elven, fullført i 2009, har endret helhetsinntrykket nesten fullstendig.
Selv om Qutangkløften er den av de tre kløfter som er øverst i forhold til selve demningen, har de stigende vannmassene her hatt større konsekvenser enn ved de andre kløftene. Mange av de mest berømte og historisk betydningsfulle minnesmerker lå i utgangspunktet nærmere elvebredden, så lavt at de også før demningen begynte å bli fylt ikke var tilgjengelige i de mest regnrike periodene. Vannet har nå steget over nivået til imponerende severdigheter som den gamle elvestien, Meng Liangs trapp, og hulen i Belgkløften.
== Eksterne lenker ==
(en) Qutang Gorge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Qutangkløften (kinesisk: 瞿塘峡, pinyin: Qūtángxiá), også kalt Kuixia, var den korteste av De tre raviner langs elven Yangzi i Kina. Den var 8 km lang, og var den første av kløftene når man regner dem medstrøms, det vil si fra øst mot vest. | 195,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 5. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 18. | 195,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Wang_Chonglin | 2023-02-04 | Raymond Wang Chonglin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xingtai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raymond Wang Chonglin (født 13. mai 1921 i Yuejiazhuang i fylket Ningjin i Hebei i Kina, død 2. februar 2010) var en katolsk biskop i bispedømmet Xingtai / Zhaoxian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I Mao-epoken fra 1950-årene til 1970-årene satt han i fengsel i 21 år.
| Raymond Wang Chonglin (født 13. mai 1921 i Yuejiazhuang i fylket Ningjin i Hebei i Kina, død 2. februar 2010) var en katolsk biskop i bispedømmet Xingtai / Zhaoxian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I Mao-epoken fra 1950-årene til 1970-årene satt han i fengsel i 21 år.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Wang Chonglin ble presteviet i 1950. I 1957 ble han et av målene for det kinesiske kommunistpartis kampanje mot den katolske kirke, og han ble arrestert og sendt i fengsel. Han ble ikke løslatt før 21 år etter, i 1979, og gjenopptok da sitt prestelige virke i provinsen Hebei.
=== Biskop ===
«Undergrunnsbiskop»:Wang Chonglin ble hemmelig bispeviet i 1983 som «undergrunnsbiskop», og Pavestolen anerkjente ham som biskop av Zhaoxian med mandat til å administrere området Weixian. I 1985 gjenåpnet han bispedømmets presteseminar, som var blitt stengt i 1950-årene, og i 1988 dannet han et konvent for kvinnelige ordenskall.
«Åpen» biskop:Den 16. februar 1998 lot han seg offisielt innsette som «åpen» biskop i det kinesiskopprettede bispedømmet Xingtai, hvis statsdefinerte territorium ligger inn imot Zhaoxian. Dette bispesetet hadde vært ubesatt etter at dets biskop, Joseph Hou Jinde, døde i 1994.
I august 2000 ordinerte biskop Wang imidlertid en koadjutorbiskop til Zhaoxian, Joseph Jiang Mingyuan, i hemmelighet. Begge ble kort tid etter arrestert og holdt i arrest i fem måneder i kummerlige kår, atskilt fra hverandre.
Biskop Jiang ble innsatt som leder av Zhaoxian i mars 2006, etter at pave Benedikt XVI hadde approbert biskop Wangs avgang. Men bare ett år etter gav biskop Jiang bispedømmet tilbake til biskop Wang, på grunn av dårlig helse – han døde så i juni 2008.
Zhaoxian hadde i 2008 57 prester, 84 nonner og 48 prestestudenter; antall katolikker var rundt 57 300.
Biskop Wang fikk hjerneblødning og døde 2. februar 2010. Titusener overvar hans begravelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mgr. Wang Chonglin, bishop of Zhaoxian (Xingtai) dies, Asia News, 3. februar 2010 | | død = | 195,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyle_Rasmussen | 2023-02-04 | Kyle Rasmussen | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kyle Rasmussen (født 20. juni 1968 i Sonora, California) er en amerikansk tidligere alpinist. I 13 år tilhørte han det amerikanske alpinlandslaget. I 1996 ble han amerikansk mester i Super-G. Han deltok i tre OL i løpet av karrieren.
Rasmussen fikk sitt internasjonale gjennombrudd på midten av 1990-tallet. Selv om han aldri hadde plassert seg blant de ti beste i noe verdenscuprenn, kjørte han inn til en overraskende andreplass i utfordelen av den alpine kombinasjon under OL 1994 på Lillehammer. Han mislyktes imidlertid i slalåmdelen og gikk glipp av en topplassering.
I den påfølgende sesongen etablerte Rasmussen seg som en av USAs beste utforkjørere, ved siden av OL-vinneren Tommy Moe og AJ Kitt. I januar 1995 vant han som første amerikaner siden Bill Johnson i 1984 utforen i Lauberhornrennene i Wengen. Seks uker senere vant han utforrennet i Kvitfjell, hans andre (og siste) verdenscupseieren i karrieren. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de ti beste i perioden mellom mars 1994 og desember 1996.
| Kyle Rasmussen (født 20. juni 1968 i Sonora, California) er en amerikansk tidligere alpinist. I 13 år tilhørte han det amerikanske alpinlandslaget. I 1996 ble han amerikansk mester i Super-G. Han deltok i tre OL i løpet av karrieren.
Rasmussen fikk sitt internasjonale gjennombrudd på midten av 1990-tallet. Selv om han aldri hadde plassert seg blant de ti beste i noe verdenscuprenn, kjørte han inn til en overraskende andreplass i utfordelen av den alpine kombinasjon under OL 1994 på Lillehammer. Han mislyktes imidlertid i slalåmdelen og gikk glipp av en topplassering.
I den påfølgende sesongen etablerte Rasmussen seg som en av USAs beste utforkjørere, ved siden av OL-vinneren Tommy Moe og AJ Kitt. I januar 1995 vant han som første amerikaner siden Bill Johnson i 1984 utforen i Lauberhornrennene i Wengen. Seks uker senere vant han utforrennet i Kvitfjell, hans andre (og siste) verdenscupseieren i karrieren. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de ti beste i perioden mellom mars 1994 og desember 1996.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kyle Rasmussen – Olympedia
(en) Kyle Rasmussen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kyle Rasmussen – FIS (alpint)
(en) Kyle Rasmussen – ski-db.com | Kyle Rasmussen (født 20. juni 1968 i Sonora, California) er en amerikansk tidligere alpinist. | 195,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krigsdepartementet_(USA) | 2023-02-04 | Krigsdepartementet (USA) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forsvarsdepartementer', 'Kategori:USAs forsvar', 'Kategori:USAs krigsministre'] | Krigsdepartementet (Department of War) var et departement i den amerikanske regjeringen fra 1789 til 1947. Departementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble underlagt Forsvarsdepartementet i 1947 og Krigsdepartementet endret navn til Armédepartementet.
Krigsdepartementet kontrollerte Armeen, og frem til 1798 også Marinen og Marinekorpset. | Krigsdepartementet (Department of War) var et departement i den amerikanske regjeringen fra 1789 til 1947. Departementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble underlagt Forsvarsdepartementet i 1947 og Krigsdepartementet endret navn til Armédepartementet.
Krigsdepartementet kontrollerte Armeen, og frem til 1798 også Marinen og Marinekorpset. | Krigsdepartementet (Department of War) var et departement i den amerikanske regjeringen fra 1789 til 1947. Departementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. | 195,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arm%C3%A9departementet_(USA) | 2023-02-04 | Armédepartementet (USA) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:USAs forsvar'] | Armédepartementet (Department of the Army) er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for den militære landmakt, Armeen. Avdelingen ledes av en sivil embetsmann, arméministeren, som utnevnes av USAs president og rapporterer direkte til forsvarsministeren.
Armédepartementet har sin historie tilbake til Krigsdepartementet som ble opprettet i 1789. Krigsdepartementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble innlemmet i Forsvarsdepartementet i 1947 og mistet sin status som selvstendige departementer. Samtidig endret Krigsdepartementet navn til Armédepartementet.
| Armédepartementet (Department of the Army) er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for den militære landmakt, Armeen. Avdelingen ledes av en sivil embetsmann, arméministeren, som utnevnes av USAs president og rapporterer direkte til forsvarsministeren.
Armédepartementet har sin historie tilbake til Krigsdepartementet som ble opprettet i 1789. Krigsdepartementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble innlemmet i Forsvarsdepartementet i 1947 og mistet sin status som selvstendige departementer. Samtidig endret Krigsdepartementet navn til Armédepartementet.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Armédepartementet (Department of the Army) er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for den militære landmakt, Armeen. Avdelingen ledes av en sivil embetsmann, arméministeren, som utnevnes av USAs president og rapporterer direkte til forsvarsministeren. | 195,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stopp_verden,_jeg_vil_av | 2023-02-04 | Stopp verden, jeg vil av | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1966', 'Kategori:Filmmusikaler fra USA', 'Kategori:Musikaler satt opp på Broadway', 'Kategori:Musikaler satt opp på West End'] | Stopp verden, jeg vil av! er en musikal skrevet av britiske Leslie Bricusse og Anthony Newley, flere ganger fremført i Norge.
Dens urpremiere var 20. juli 1961 ved Queens Theatre i London med Newley i rollen som Little Chap, en tilårskommen klovn som blant annet vil gifte seg med sirkusdirektørens datter Evie.
Etter premieren ble den satt opp på Broadway (1962) og filmatisert (1966). Rollen som Lillemann ble spilt av Rolf Just Nilsen da forestillingen gikk på Edderkoppen (1963).
I moderne språkdrakt ble musikalen her hjemme oppsatt på Soria Moria Teater med Aril Martinsen i hovedrollen og Susanne Fuhr som Eva (1986). Ved Cassandra Teater (1997) hadde Helge B. Skjelstad hovedrollen.
Blant flere kjente sanger er kanskje «What kind of fool am I?» (i norsk oversettelse: Kva for ein klovn er eg?), den mest kjente, som i innspillingen med Sammy Davis (1962). Andre er «Gonna build a mountain» (Byggja opp eit høgfjell) og «Once in a lifetime» (Ein gong i livet).
| Stopp verden, jeg vil av! er en musikal skrevet av britiske Leslie Bricusse og Anthony Newley, flere ganger fremført i Norge.
Dens urpremiere var 20. juli 1961 ved Queens Theatre i London med Newley i rollen som Little Chap, en tilårskommen klovn som blant annet vil gifte seg med sirkusdirektørens datter Evie.
Etter premieren ble den satt opp på Broadway (1962) og filmatisert (1966). Rollen som Lillemann ble spilt av Rolf Just Nilsen da forestillingen gikk på Edderkoppen (1963).
I moderne språkdrakt ble musikalen her hjemme oppsatt på Soria Moria Teater med Aril Martinsen i hovedrollen og Susanne Fuhr som Eva (1986). Ved Cassandra Teater (1997) hadde Helge B. Skjelstad hovedrollen.
Blant flere kjente sanger er kanskje «What kind of fool am I?» (i norsk oversettelse: Kva for ein klovn er eg?), den mest kjente, som i innspillingen med Sammy Davis (1962). Andre er «Gonna build a mountain» (Byggja opp eit høgfjell) og «Once in a lifetime» (Ein gong i livet).
== Handling ==
Showet fokuserer på Littlechap fra hans fødsel, til den dagen han døde. Hver gang noe utilfredsstillende skjer, roper han "Stopp verden!" og henvender seg direkte til publikum. Han blir født, får seg en utdannelse, og forsøker å finne seg fast arbeid. Han må gifte seg med sjefens datter Evie, etter å ha fått henne gravid utenfor ekteskap. Han finner seg jobb ved svigerfarens fabrikk. Han får etter hvert to døtre, Susan og Jane. Men hans voksende misnøye med hvor livet har ført ham, fører ham inn i armene til forskjellige kvinner han møter når han hele tiden leter etter noe bedre og annerledes enn det han allerede har.
== Priser ==
1961: Tony Award for beste kvinnelige (Anna Quayle som Evie). Flere nominasjoner.
1962: Grammy Award for «What kind of fool am I» (Sammy Davis)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stopp verden, jeg vil av på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Stopp verden, jeg vil av! er en musikal skrevet av britiske Leslie Bricusse og Anthony Newley, flere ganger fremført i Norge. | 195,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stylus_phantasticus | 2023-02-04 | Stylus phantasticus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkhistorie', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Satstyper og satsteknikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo.
Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia.
Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini, i disse verkene utvikler soloinstrumentene kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz.
Motsatsen til stylus phantasticus er stile antico. I denne tilbakeskuende, strengt kontrapunktiske stilen, ble det tatt i bruk teknikker fra renessansens liturgiske verker, med Palestrinas messer som forbilde, eksempelvis beskrevet i Gradus ad Parnassum (1725) av Johann Joseph Fux.
Noen komponister
| Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo.
Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia.
Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini, i disse verkene utvikler soloinstrumentene kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz.
Motsatsen til stylus phantasticus er stile antico. I denne tilbakeskuende, strengt kontrapunktiske stilen, ble det tatt i bruk teknikker fra renessansens liturgiske verker, med Palestrinas messer som forbilde, eksempelvis beskrevet i Gradus ad Parnassum (1725) av Johann Joseph Fux.
Noen komponister
== Referanser == | Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo. | 195,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Giordani | 2023-02-04 | Claudia Giordani | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claudia Giordani (født 27. oktober 1955 i Milano) er en tidligere italiensk alpinist.
I 1980-årene var Giordiani slalåm- og storslalåmspesialist. Hun vant totalt tre renn i verdenscupen. Som best ble hun nummer tre sammenlagt i slalåmcupen (sesongen 1976/77)
Karrierens høydepunkt kom under OL 1976 i Innsbruck, der hun tok sølvmedaljen i slalåm bak tyske Rosi Mittermaier.
| Claudia Giordani (født 27. oktober 1955 i Milano) er en tidligere italiensk alpinist.
I 1980-årene var Giordiani slalåm- og storslalåmspesialist. Hun vant totalt tre renn i verdenscupen. Som best ble hun nummer tre sammenlagt i slalåmcupen (sesongen 1976/77)
Karrierens høydepunkt kom under OL 1976 i Innsbruck, der hun tok sølvmedaljen i slalåm bak tyske Rosi Mittermaier.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Claudia Giordani – Munzinger Sportsarchiv
(en) Claudia Giordani – Olympics.com
(en) Claudia Giordani – Olympedia
(en) Claudia Giordani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Claudia Giordani – Italias olympiske komité
(en) Claudia Giordani – FIS (alpint)
(en) Claudia Giordani – ski-db.com | Claudia Giordani (født 27. oktober 1955 i Milano) er en tidligere italiensk alpinist. | 195,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Fredrich_Biermann | 2023-02-04 | Johan Fredrich Biermann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1771', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske kjøpmenn', 'Kategori:Norske samlere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Vasaordenen'] | Johan Fredrich Biermann (også kalt Johan Frederik) (født 4. april 1771 på Sagene i Aker, død 13. februar 1852 samme sted) var en norsk kjøpmann og legatstifter. Han overtok farens marketenteri og dreiv dette fra 1805 til 1842.
Han overtok etter hvert ei rekke eiendommer i området Tåsen – Bjølsen – Geitmyra – Voldsløkka. Han hadde også flere sjøboder for import av varer.
Biermann hadde flere offentlige verv i Kristiania. I 1837 blei han valgt til en byens seks representanter ved det første representantvalget. I 1843 blei han utnevnt til ridder av Vasaordenen.
Biermann var en stor boksamler, og bokauksjonen etter hans død varte i heile seks dager. Han hadde også ei stor myntsamling, som blei testamentert til Universitetets myntkabinett.
Han bidrog også med et større legat til utdanningsformål og gav eiendom og driftskapital til en skole på Sagene. «De Biermanske Legater Til Bl.a. Skole og Eugenia Stiftelsen» eksisterer den dag i dag.
Biermanns gate og Biermannsgården er oppkalt etter Johan Fredrich Biermann.
| Johan Fredrich Biermann (også kalt Johan Frederik) (født 4. april 1771 på Sagene i Aker, død 13. februar 1852 samme sted) var en norsk kjøpmann og legatstifter. Han overtok farens marketenteri og dreiv dette fra 1805 til 1842.
Han overtok etter hvert ei rekke eiendommer i området Tåsen – Bjølsen – Geitmyra – Voldsløkka. Han hadde også flere sjøboder for import av varer.
Biermann hadde flere offentlige verv i Kristiania. I 1837 blei han valgt til en byens seks representanter ved det første representantvalget. I 1843 blei han utnevnt til ridder av Vasaordenen.
Biermann var en stor boksamler, og bokauksjonen etter hans død varte i heile seks dager. Han hadde også ei stor myntsamling, som blei testamentert til Universitetets myntkabinett.
Han bidrog også med et større legat til utdanningsformål og gav eiendom og driftskapital til en skole på Sagene. «De Biermanske Legater Til Bl.a. Skole og Eugenia Stiftelsen» eksisterer den dag i dag.
Biermanns gate og Biermannsgården er oppkalt etter Johan Fredrich Biermann.
== Eksterne lenker ==
Norsk biografisk leksikon, B. 1 : Aabel-Bjørnson, om Biermann på side 504, digital utgave | Johan Fredrich Biermann (også kalt Johan Frederik) (født 4. april 1771 på Sagene i Aker, død 13. | 195,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Frisell | 2023-02-04 | Kari Frisell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sopraner'] | Kari Kirsten Frisell Njerve (født 20. august 1922, død 3. juni 2022) var en norsk operasangerinne og sangpedagog.
Hun studerte med Mimi Hviid i Oslo, Ernst Tempele i Wien og Florence Barbour i New York. Hun debuterte som Micaela i Carmen (1946). Det samme året var hun i den norske filmen Vi vil leve som Ruth. Hun var ansatt ved Den Norske Opera fra starten og virket i elleve år (1958–69), før hun gikk over til litt frilans, blant annet for Fjernsynsteatret. Utover dette gjestet hun blant annet Det Kongelige Teater i København (1963).
Hun virket ved Norges musikkhøgskole som lektor og førsteamanuensis (opprykk 1973). Hun var gift med maleren Jan Thomas Njerve og bosatt på Ekely.
| Kari Kirsten Frisell Njerve (født 20. august 1922, død 3. juni 2022) var en norsk operasangerinne og sangpedagog.
Hun studerte med Mimi Hviid i Oslo, Ernst Tempele i Wien og Florence Barbour i New York. Hun debuterte som Micaela i Carmen (1946). Det samme året var hun i den norske filmen Vi vil leve som Ruth. Hun var ansatt ved Den Norske Opera fra starten og virket i elleve år (1958–69), før hun gikk over til litt frilans, blant annet for Fjernsynsteatret. Utover dette gjestet hun blant annet Det Kongelige Teater i København (1963).
Hun virket ved Norges musikkhøgskole som lektor og førsteamanuensis (opprykk 1973). Hun var gift med maleren Jan Thomas Njerve og bosatt på Ekely.
== Utgivelser ==
Agathe Backer-Grøndahl: Piano pieces and songs (Polydor, 1975). Med Liv Glaser piano
== Premier ==
Musikkritikerprisen 1963
Statens kunstnerstipend til eldre fortjenstfulle (1991) med kr 29 500 årlig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kari Frisell på Internet Movie Database | }} | 195,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maltodekstrin | 2023-02-04 | Maltodekstrin | ['Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Karbohydrater', 'Kategori:Matingredienser', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Maltodekstrin er et karbohydratholdig næringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Det er en polysakkarid, og forekommer normalt som et hvitt hygroskopisk pulver. Maltodekstrin er lettfordøyelig og opptas like lett av kroppen som sukker.
Maltodekstrin utvinnes fra stivelse ((C6H10O5)n). I Europa benyttes vanligvis stivelse fra hvete i framstillingen, mens det i USA benyttes stivelse fra ris, mais eller potet. Maltodekstrin laget av hvetestivelse kan ha spor av gluten, men dette er langt under grensen på 25ppm, som regnes som trygt å innta dersom man har Cøliaki. Det kan også være spor av andre aminosyrer i mat som er tilsatt maltodekstrin.
| Maltodekstrin er et karbohydratholdig næringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Det er en polysakkarid, og forekommer normalt som et hvitt hygroskopisk pulver. Maltodekstrin er lettfordøyelig og opptas like lett av kroppen som sukker.
Maltodekstrin utvinnes fra stivelse ((C6H10O5)n). I Europa benyttes vanligvis stivelse fra hvete i framstillingen, mens det i USA benyttes stivelse fra ris, mais eller potet. Maltodekstrin laget av hvetestivelse kan ha spor av gluten, men dette er langt under grensen på 25ppm, som regnes som trygt å innta dersom man har Cøliaki. Det kan også være spor av andre aminosyrer i mat som er tilsatt maltodekstrin.
== Se også ==
Dekstrin
== Eksterne lenker ==
Mattilsynets dom på et utvalg produkter, VG 2008-12-2
== Kilder == | Maltodekstrin er et karbohydratholdig næringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Det er en polysakkarid, og forekommer normalt som et hvitt hygroskopisk pulver. | 195,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruan_Yuan | 2023-02-04 | Ruan Yuan | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1764', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yangzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ruan Yuan (kinesisk: 阮元, pinyin: Ruǎn Yuán; født 21. februar 1764 i Yizheng i provinsen Jiangsu, død 27. november 1849), var en lærd mandarin under Qing-dynastiet i det keiserlige Kina. Han var blant annet guvernør, og en ledende akademiker.
| Ruan Yuan (kinesisk: 阮元, pinyin: Ruǎn Yuán; født 21. februar 1764 i Yizheng i provinsen Jiangsu, død 27. november 1849), var en lærd mandarin under Qing-dynastiet i det keiserlige Kina. Han var blant annet guvernør, og en ledende akademiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ruan Yuan stammet fra en høyt ansett familie. Hans bestefar var general. Han bestod sin jinshieksamen i 1789 og ble etterpå utvalgt til Hanlinakademiet.
=== Akademiker, embedsmann ===
Han var tilhenger av at de høyere studier i Kina skulle slå inn på en ny retning, der, men i stedet for å gripe tilbake til standardiserte kommentarer til de kinesiske klassikere heller gikk til originalskriftene selv. Dette fikk han keiseren interessert i, og keiseren igangsatte derfor i 1772 en oppleting av så gamle så mulig utgaver for at det kunne bli utgitt kritiske utgaver av disse.
Ruan Yuan hadde forskjellige høye stillinger, og virket i utdanningsministeriene for provinsene Shandong og fra 1795 Zhejiang (i Hangzhou). Han ble berømt for sitt verk Biografier av astronomer og matematikere og for kompilasjonen Shi san jing zhu shu av kinesisk klassisk litteratur. Dette var verker han hadde begynt å utarbeide mens han var i Hangzhou.
=== Biografier av astronomer og matematikere ===
Kolleger som Li Rui (1765–1814) assisterte ham ved utarbeidelsen av Biografier av astronomer og matematikere. Disse biografiene gikk forsåvidt forbi de nevntes kretser; han med tok også andre lærde og ingeniører (og noen musikere og diktere). Her ble det omtalt 275 kinesere, men også 41 vesterlandske lærde. Verkett inneholdst også utførlige sitater fra verkene til forfattere som Ptolemæus og Kopernikus; i alle fal delvis ble dette første gang kineserne ble kjent med disse sitater.
De egentlige biografiske opplysninger gjengav offisielle standpunkter, i den betydning at de fulgte den konfucianske tradisjon. Det var et hovedmål for Ruan Yuan å gjøre det nærliggende at leseren skulle se at en rekke av de astronomiske kunnskaper som jesuittene bragte med seg til Kina, egentlig var av et kinesisk opphav. Dette prosjektet førte til at verket fikk en del faktafeil. Det ble også feilet en del generelt va gjaldt de vestlige biografier (slik blir Kopernikus oppført to ganger, under forskjellige navn). Mange er oppført i første linje på grunn av deres tilknytning til KIna (som jesuittiske lærde), andre oppføringer er forunderlige (som om en britisk sjøkaptein ven navn Auguste Lendy). Dor boken letet han opp og samlet gamle bøkre, noe han også fortsatte med fore resten av sin karriere. Bokn utkom i 1799. Det kom flere nyutgaver med utvidelser (for eksempel 44 nue biografier skrevet av hans student Luo Shilin for 1840-utgaven).
Boken ble gjenutgitt i 1829, 1840, 1842, 1888, og det ble gjort opptrykk i 1935 og 1955. En supplementutgave av Zhu Kebao kom i 1886 med 129 nye biografier, og en av Huang Zhongjun i 1898.
==== Storguvernør, storsekretær ====
I 1817 ble Ruan Yuan storguvernør for De begge Guangzhou, det vil si over de to provinsene Guangdong og Guangxi. I Guangzhou grunnla han Xuehaitangakademiet. I 1826 ble han utnevnt til storguvernør for Yunnan og Guizhou.
Noen få år etter steg han helt til topps i det kinesiske styringsverk da han i 1835 ble storsekretær. Han gikk i pensjon i 1838.
== Biografi ==
Wei, Betty Peh-T’i (2006): Ruan Yuan, 1764-1849: The Life And Work of a Major Scholar-Official in Nineteenth-Century China Before the Opium War. ISBN 9622097855
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ruan Yuan, MacTutor History of Mathematics 2003 | Ruan Yuan (kinesisk: 阮元, pinyin: Ruǎn Yuán; født 21. februar 1764 i Yizheng i provinsen Jiangsu, død 27. | 195,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellerudsvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Hellerudsvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Hellerudsvingen (1-23, 2-30) er en vei i Oslo.
Veien ligger i bydel Østensjø, og befinner seg i Østmarka Borettslag. Veiens postnummer er 0684. Boligfeltet rundt Hellerudsvingen består enten av firedelte rekkehus med to etasjer pluss kjeller, eller firemannsboliger. Hoveddelen av rekkehusene ligger inn mot Østmarka, og har lysløype kun få meter fra hagekanten.
| Hellerudsvingen (1-23, 2-30) er en vei i Oslo.
Veien ligger i bydel Østensjø, og befinner seg i Østmarka Borettslag. Veiens postnummer er 0684. Boligfeltet rundt Hellerudsvingen består enten av firedelte rekkehus med to etasjer pluss kjeller, eller firemannsboliger. Hoveddelen av rekkehusene ligger inn mot Østmarka, og har lysløype kun få meter fra hagekanten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hellerudsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 241. ISBN 978-82-573-1760-7. | Hellerudsvingen (1-23, 2-30) er en vei i Oslo. | 195,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Bertali | 2023-02-04 | Antonio Bertali | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1669', 'Kategori:Fødsler i 1605', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Verona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Antonio Bertali (1605–1669) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist.
| Antonio Bertali (1605–1669) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist.
== Liv og virke ==
Bertali studerte til den katolske kirkes lavere ordinasjoner ved akolyttskolen i Verona. Den musikalske utdannelsen fikk han av domkapellmester Stefano Bernardi og av en fiolinist ved navn Francesco Lauro.
Bertali spilte i Veronas Accademie Filarmonica allerede fra han var 15 år og fikk fast ansettelse fra begynnelsen 1624. April samme år gikk han inn i keiserens hoffkapell i Wien. I 1649 etterfulgte han Giovanni Valentini som kapellmester ved hoffet.
== Verk ==
Bertali komponerte operaer, oratorier og instrumentalmusikk i norditaliensk stil og bidro sterkt til å etablere den italienske opera seria-tradisjonen i Wien.
Omtrent halvparten av Bertalis omfangsrike produksjon er tapt. I Wiener Hofbibliothek og biblioteket i Stift Kremsmünster oppbevares en mengde autografer og kopier ført i pennen av Bertalis samtidige Pavel Josef Vejvanovský.
Vokal
Verdslige og kirkelige kantater og motetter, bl.a. Donna real (1631) skrevet til bryllupet til den framtidige keiser med den spanske infanta.
Missa Ratisbonensis (1636)
Lamento della regina d'Inghiterra
Requiem pro Ferdinando II (1637)
Mer enn 50 IntroitusOpera
L'inganno d'amore; 1653 Regensburg
Theti favola dramatica; 13. juli 1656 Wien
Il re Gilidoro favola; 19. februar 1659 Wien
La magia delusa; 4. juni 1660
Gli amori d'Apollo con Clizia; 1. mars 1661 Wien
Il Ciro crescente 3 Intermezzi zu Il pastor fido; 14. juni 1661 i parken til Schloss Laxenburg
La Zenobia di Radamisto; 18. nov. 1662
L'Alcindo; 20. april 1665 Wien
La contesa dell'aria e dell'acqua festa a cavallo; 24. januar 1667 WienInstrumental
Sonata Leopoldus I.
Tausend Gülden Sonate
Ciaconna i c-dur for fiolin og B.C.Såvel som utallige andre sonater og suiter a 3, 4, 5, 6.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Georg Reichert: «Bertali, Antonio.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 148 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
Antonio Bertali, hoasm.org
Omfangsrik liste av Bertalis' verk
NWO VENI-Prosjekt om Bertalis kirkemusikk
Sammenfatning av Tassilo Erhardts forskningsprosjekt over Bertalis kirkemusikk (engelsk)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Bertali i International Music Score Library Project | Antonio Bertali (1605–1669) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist. | 195,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mimi_Hviid | 2023-02-04 | Mimi Hviid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Mimi Hviid
(født 7. november 1874 i Christiania,
død 12. september 1962 i Oslo)
var en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog.
Mimi Hviid var utdannet hos Olefine Moe i hjembyen, og hos D. Møller ved Operahögskolan i Stockholm samt tre år i Berlin. Hun er trolig identisk med den Mimi Olsen som i 1904 opptrådte ved en skandinavisk selskapsaften i Berlin, med blant annet sanger av Agathe Backer Grøndahl. Mimi Hviid hadde en eldre søster ved navn Anna Olsen.I fødebyen Kristiania debuterte hun på Fahlstrøms Theater i 1905 som Mimi i operaen La Bohème. I Kristiania var hun dessuten tilknyttet Centralteatret og Nationaltheatret (1906), som Santuzza i Cavalleria rusticana og Nedda i Pagliacci.
Etter 1910 var hun i hovedsak sangpedagog for en lang rekke av våre kjente operasangere, deriblant
Unni Bugge-Hansen,
Rita Drangsholt,
Ruth Stephansen-Smith,
Harriet Weidemann Ørn,
Kari Frisell,
Gunvor Mjelva,
Signe Amundsen,
Kari Frisell.
Mimi Hviid var bosatt i Kristiania og Bærum.
| Mimi Hviid
(født 7. november 1874 i Christiania,
død 12. september 1962 i Oslo)
var en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog.
Mimi Hviid var utdannet hos Olefine Moe i hjembyen, og hos D. Møller ved Operahögskolan i Stockholm samt tre år i Berlin. Hun er trolig identisk med den Mimi Olsen som i 1904 opptrådte ved en skandinavisk selskapsaften i Berlin, med blant annet sanger av Agathe Backer Grøndahl. Mimi Hviid hadde en eldre søster ved navn Anna Olsen.I fødebyen Kristiania debuterte hun på Fahlstrøms Theater i 1905 som Mimi i operaen La Bohème. I Kristiania var hun dessuten tilknyttet Centralteatret og Nationaltheatret (1906), som Santuzza i Cavalleria rusticana og Nedda i Pagliacci.
Etter 1910 var hun i hovedsak sangpedagog for en lang rekke av våre kjente operasangere, deriblant
Unni Bugge-Hansen,
Rita Drangsholt,
Ruth Stephansen-Smith,
Harriet Weidemann Ørn,
Kari Frisell,
Gunvor Mjelva,
Signe Amundsen,
Kari Frisell.
Mimi Hviid var bosatt i Kristiania og Bærum.
== Roller i utvalg ==
Mimi i La Bohème av Giacomo Puccini (Fahlstrøms Theater, 1905)
Santuzza i Cavalleria rusticana av Pietro Mascagni (Nationaltheatret, 1906)
Nedda i Pagliacci av Ruggiero Leoncavallo (Nationaltheatret, 1906)
== Referanser ==
== Kirlder ==
Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 80. ISBN 8200056228. | Mimi Hviid | 195,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise_Klaveness | 2023-02-04 | Lise Klaveness | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Asker Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Sandviken', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Umeå FC', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballedere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Meland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lise Klaveness (født 19. april 1981 i Meland) er en norsk jurist og tidligere fotballspiller som fra mars 2022 er president i Norges Fotballforbund (NFF). I løpet av sin første tid som president, har hun blant annet fokusert på menneskerettigheter og like muligheter for alle, uavhengig av for eksempel hudfarge eller om de tilhører LHBT+.I perioden 1997–2011 var hun profesjonell fotballspiller for ulike toppklubber og hun spilte til sammen 73 kamper for Norges A-landslag. Etter spillerkarrieren jobbet hun også som ekspertkommentator for NRK. Fra 2018 til 2022 hadde hun direktøransvaret for elitefotball i toppledelsen i Norges Fotballforbund.
| Lise Klaveness (født 19. april 1981 i Meland) er en norsk jurist og tidligere fotballspiller som fra mars 2022 er president i Norges Fotballforbund (NFF). I løpet av sin første tid som president, har hun blant annet fokusert på menneskerettigheter og like muligheter for alle, uavhengig av for eksempel hudfarge eller om de tilhører LHBT+.I perioden 1997–2011 var hun profesjonell fotballspiller for ulike toppklubber og hun spilte til sammen 73 kamper for Norges A-landslag. Etter spillerkarrieren jobbet hun også som ekspertkommentator for NRK. Fra 2018 til 2022 hadde hun direktøransvaret for elitefotball i toppledelsen i Norges Fotballforbund.
== Idrettskarriere ==
Hun startet karrieren i Idrettslaget Kvernbit, en klubb i Meland kommune like utenfor Bergen. I 1997 debuterte hun både på Idrettslaget Sandviken og på J16-landslaget, der hun scoret hun to mål i debuten mot Danmark. Hun spilte tilsammen 39 kamper aldersbestemt før hun debuterte på A-landslaget.
Lise Klaveness har spilt for til sammen fem klubber i Toppserien og opplevd å spille på tre lag som rykket ned mens hun var i stallen. I 1999 rykket Sandviken ned, og dermed gikk hun til Bjørnar, hvor hun ble ett år. I 2001 spilte hun så for Athene Moss og for andre gang rykket laget hennes ned. I dette tilfelle ble laget oppløst som seniorlag, og Klaveness endte i Asker, der hun ble fra 2002 til 2005, da laget ble tvangsnedflyttet.
Klaveness fant seg igjen ny arbeidsgiver i Umeås kvinnelag, et av verdens beste klubblag for kvinner. Der vant hun Damallsvenskan to år på rad, og svenska cuppet i 2007. Etter to sesonger i Umeå vendte imidlertid Klaveness tilbake til Norge og Asker. I 2008 spilte hun 20 av 22 kamper, og scoret 13 mål, over dobbelt så mange som hennes tidligere rekord. For hennes innsats ble hun kåret til årets spiller i Toppserien 2008 og til årets toppscorer i Toppserien 2010 med 23 mål på 22 kamper, som er over ett i snitt per kamp.
=== Meritter ===
Med Asker:
Cupgull: 2005Med Umeå:
Seriemester: 2006 og 2007
Cupgull: 2007Med Stabæk:
Seriemester: 2010
Cupgull: 2011Individuelt:
Toppscorer: Toppserien 2010
=== Landslagsspill ===
Lise Klaveness spilte til sammen 73 landskamper for Norges A-landslag. På Norges kvinnelandslag i fotball gikk det varierende: Hun debuterte den 23. januar 2002 mot USA, og ble ofte brukt deretter. Imidlertid viste det seg at det oppstod store problemer mellom henne og landslagstrener Bjarne Berntsen, som tok over i 2005. Etter to år skal Berntsen i oktober 2007 ha sagt fra at hun ikke lenger passet til landslaget, noe han visstnok sa på flyplassen etter en 14 timers flytur. Ragnhild Gulbrandsen gikk i den anledning Klaveness i forsvar, og dette var første tegn til en splid mellom trener og spillere. Lise Klaveness bestemte seg deretter for å slutte på landslaget den 15. oktober samme år, og konsentrerte seg om klubbspill med Asker. Klaveness ble med over til Stabæk. Klaveness gjorde comeback på landslaget under tidligere Asker-trener Eli Landsem i Landsems første kamp, og spilte fast etter dette frem til hun la opp etter 2011-sesongen.
== Annen karriere ==
Klaveness er utdannet jurist med master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2007. Hun har siden 2008 arbeidet som advokat i Advokatfirmaet Hjort, og som dommerfullmektig i Oslo tingrett siden 2012. Fra 2016 var hun også spesialrådgiver for Norges Bank.
=== Ekspertkommentator ===
Etter sin aktive tid har hun også arbeidet som fotballekspert for NRK, og ble ifølge sin arbeidsgiver NRK, den første kvinnelige norske kommentator i et herre-VM for NRK under Fotball-VM 2018 i Russland. Hun ga seg om ekspertkommentator mot slutten av VM.
=== Norges Fotballforbund ===
I 2018 overtok hun direktøransvaret for elitefotball i toppledelsen i Norges Fotballforbund etter Nils Johan Semb.I 2022 ble hun valgt til president i Norges Fotballforbund. Hun etterfulgte Terje Svendsen. Under FIFA-kongressen i Doha i mars 2022 holdt Klaveness en lidenskapelig tale som fremmet at det internasjonale fotballsamfunnet burde gjøre mer for å «hjelpe migrantarbeidere i Qatar, mer for å beskytte LHBT-supportere under verdensmesterskapet og mer for å gjøre det globale spillet innbydende for alle». Hun tok et kraftig oppgjør med FIFA og deres tildeling av Qatar som vertsnasjon for VM i fotball 2022. Innholdet i talen måtte sikkerhetsklareres først av norsk myndigheter. Det samme måtte selve reisen til Qatar. Siden Klaveness er gift med en kvinne, risikerte hun 7 år i fengsel bare med å reise dit.
== Priser og utmerkelser ==
Hun ble i 2022 tildelt Fritt Ords honnør «for sin modige og direkte tale om menneskerettighetsbrudd og diskriminering, på kongressen til det internasjonale fotballforbundet FIFA i Qatar 31. mars». Av Dagbladet ble hun 20. desember 2022 kåret til «Årets navn», bare to dager senere ble hun kåret til «Årets navn» også av VG.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Klaveness sin tale på FIFA-kongressen i Doha mars 2022.
(en) Lise Klaveness på Internet Movie Database
(en) Lise Klaveness – FIFA
(no) Lise Klaveness – Norges Fotballforbund
(de) Lise Klaveness – Soccerdonna
(en) Lise Klaveness – FBref Wikiquote: Lise Klaveness – sitater | Lise Klaveness (født 19. april 1981 i Meland) er en norsk jurist og tidligere fotballspiller som fra mars 2022 er president i Norges Fotballforbund (NFF). | 195,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olefine_Moe | 2023-02-04 | Olefine Moe | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olefine Louise Margarethe Moe (født 18. mars 1850 i Bergen, død 8. november 1933 på Ski) var en norsk operasanger.. Hun var kjent for over femti roller i Norge og Sverige og var kjent som Sveriges første Carmen.
Olefine Moe var datter av Iver Christian Moe (1827–1901) og Inger Marie Amundsen (1826). Faren spilte på obo og ga dansetimer. Olefine fikk navn etter gudfaren Ole Bull, og flyttet med musikerfamilien til Christiania tidlig, der hun etterhvert studerte og debuterte ved Christiania Theater som Emmeline i Eugène Scribes Den første kærlighed (1867).
Hun studerte videre i Stockholm hos sopranen Fredrika Stenhammar (1836–1880), og var engasjert ved Stockholmsoperaen 1872 til 1881. I 1877 giftet hun seg med svenske pianist Fredrik Thorssell (1844–1880). Etter et kort opphold ved Dramaten var hun tilbake i Norge som leder for landets første operascene beliggende i Tivoli (Oslo). Den ble først kalt Den Norske Opera (1882), senere Tivoli Opera, og Olefine hadde de fleste hovedrollene. Denne ble nedlagt hvorpå hun flyttet til Sverige (1886), men returnerte senere (1891) til et langvarig virke som sangpedagog.
I ekteskapet med pianisten Oscar Fridolf Thorssell (1844–1880) fikk hun to barn. Datteren Astri Torssell (1879–1951) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967).
| Olefine Louise Margarethe Moe (født 18. mars 1850 i Bergen, død 8. november 1933 på Ski) var en norsk operasanger.. Hun var kjent for over femti roller i Norge og Sverige og var kjent som Sveriges første Carmen.
Olefine Moe var datter av Iver Christian Moe (1827–1901) og Inger Marie Amundsen (1826). Faren spilte på obo og ga dansetimer. Olefine fikk navn etter gudfaren Ole Bull, og flyttet med musikerfamilien til Christiania tidlig, der hun etterhvert studerte og debuterte ved Christiania Theater som Emmeline i Eugène Scribes Den første kærlighed (1867).
Hun studerte videre i Stockholm hos sopranen Fredrika Stenhammar (1836–1880), og var engasjert ved Stockholmsoperaen 1872 til 1881. I 1877 giftet hun seg med svenske pianist Fredrik Thorssell (1844–1880). Etter et kort opphold ved Dramaten var hun tilbake i Norge som leder for landets første operascene beliggende i Tivoli (Oslo). Den ble først kalt Den Norske Opera (1882), senere Tivoli Opera, og Olefine hadde de fleste hovedrollene. Denne ble nedlagt hvorpå hun flyttet til Sverige (1886), men returnerte senere (1891) til et langvarig virke som sangpedagog.
I ekteskapet med pianisten Oscar Fridolf Thorssell (1844–1880) fikk hun to barn. Datteren Astri Torssell (1879–1951) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olefine Moe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Olefine Moe hos Sceneweb | Olefine Louise Margarethe Moe (født 18. mars 1850 i Bergen, død 8. | 195,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tivoli_Opera | 2023-02-04 | Tivoli Opera | ['Kategori:1882 i Norge', 'Kategori:1886 i Norge', 'Kategori:Etableringer i 1882', 'Kategori:Kultur i Oslo', 'Kategori:Operahus i Norge', 'Kategori:Opphør i 1886'] | Tivoli Opera (etablert 1882, nedlagt 1886) var Norge første faste operascene, beliggende i den ombygde festsalen til Tivoli i Oslo. Den ble ledet av operasangeren Olefine Moe (kunstnerisk leder), assistert av svenske Matilda Lundström (administrativ leder).
Operaen hadde tilnavnet Mattis & Moe og var altså, uvanlig for tiden, ledet av to kvinner. Kunstnerisk leder var først italienske Paolo Sperati, senere den unge Hjalmar Meissner. Flere av de knapt tjue sangerne kom fra Kungliga Dramatiska Teatern der Moe hadde tilbrakt flere år med suksess, og man hadde et mindre orkester og et lite ensemble for ballett.
De hadde som første faste operascene i landet, knapt tyve uroppsetninger.
Det var i 1883 av Fredrich von Flotows Martha, Barbereren i Sevilla, Rigoletto, Tiggerstudenten og Figaros Bryllup. I 1884 fortsatte de med Carmen, La traviata m.fl. Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene.
Man hadde også turne til Bergen og Oslo (1885). Den siste var Lohengrin (1886).
| Tivoli Opera (etablert 1882, nedlagt 1886) var Norge første faste operascene, beliggende i den ombygde festsalen til Tivoli i Oslo. Den ble ledet av operasangeren Olefine Moe (kunstnerisk leder), assistert av svenske Matilda Lundström (administrativ leder).
Operaen hadde tilnavnet Mattis & Moe og var altså, uvanlig for tiden, ledet av to kvinner. Kunstnerisk leder var først italienske Paolo Sperati, senere den unge Hjalmar Meissner. Flere av de knapt tjue sangerne kom fra Kungliga Dramatiska Teatern der Moe hadde tilbrakt flere år med suksess, og man hadde et mindre orkester og et lite ensemble for ballett.
De hadde som første faste operascene i landet, knapt tyve uroppsetninger.
Det var i 1883 av Fredrich von Flotows Martha, Barbereren i Sevilla, Rigoletto, Tiggerstudenten og Figaros Bryllup. I 1884 fortsatte de med Carmen, La traviata m.fl. Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene.
Man hadde også turne til Bergen og Oslo (1885). Den siste var Lohengrin (1886).
== Referanser ==
4. Tivoli Opera i Scenewebarkivet | Tivoli OperaAftenposten: Historien om et operahus, 20, oktober 2011 (etablert 1882, nedlagt 1886) var Norge første faste operascene, beliggende i den ombygde festsalen til Tivoli i OsloOslo Museum: Byminner, . Den ble ledet av operasangeren Olefine Moe (kunstnerisk leder)Operaklubben: Artikkel i forbindelse med fremføring av Lohengrin i 2015, assistert av svenske Matilda Lundström (administrativ leder). | 195,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahti_Karjalainen | 2023-02-04 | Ahti Karjalainen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Finske riksdagsmedlemmer', 'Kategori:Finske statsministre', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hirvensalmi', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Ahti Karjalainen (født 10. februar 1923 i Hirvensalmi, Södra Savolax, død 7. september 1990 i Helsingfors) var statsminister i Finland 1962–1963 og 1970–1971 for partiet Centern (cp).
Karjalainen kan betraktes som en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike personer i finsk politikk og økonomi. Han var velkjent for sine gode relasjoner til Sovjetunionen.
| Ahti Karjalainen (født 10. februar 1923 i Hirvensalmi, Södra Savolax, død 7. september 1990 i Helsingfors) var statsminister i Finland 1962–1963 og 1970–1971 for partiet Centern (cp).
Karjalainen kan betraktes som en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike personer i finsk politikk og økonomi. Han var velkjent for sine gode relasjoner til Sovjetunionen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ahti Karjalainen». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4150-1416928956756.
(sv) Ahti Karjalainen hos Finlands riksdag
(sv) Ahti Karjalainen hos Finlands statsråd | Ahti Karjalainen (født 10. februar 1923 i Hirvensalmi, Södra Savolax, død 7. | 195,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ugla_skole | 2023-02-04 | Ugla skole | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byåsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Trondheim', 'Kategori:Ungdomsskoler i Trøndelag'] | Ugla skole er en ungdomsskole med beliggenhet på Byåsen i Trondheim. Skolen ble opprinnelig stiftet i 1965 som en del av Byåsen skole hvor de lånte lokaler, men flyttet senere inn i det nåværende skolebygget i januar 1967.
Skolen har de siste årene gjennomgått en oppussingsprosess hvor ventilasjon og varmeanlegg har blitt skiftet ut. I tillegg er skolen blitt utvidet med to nye paviljonger mot nord for å ivareta et økende elevantall.
Ugla skole består av et hovedbygg og flere midlertidige klasserom. Skolen tar rundt 470 elever, og har en administrativ kapasitet på 60 personer. Ungdomskolen tar imot barn fra tre forskjellige skoler: Byåsen skole, Stavset skole og Dalgård skole.
| Ugla skole er en ungdomsskole med beliggenhet på Byåsen i Trondheim. Skolen ble opprinnelig stiftet i 1965 som en del av Byåsen skole hvor de lånte lokaler, men flyttet senere inn i det nåværende skolebygget i januar 1967.
Skolen har de siste årene gjennomgått en oppussingsprosess hvor ventilasjon og varmeanlegg har blitt skiftet ut. I tillegg er skolen blitt utvidet med to nye paviljonger mot nord for å ivareta et økende elevantall.
Ugla skole består av et hovedbygg og flere midlertidige klasserom. Skolen tar rundt 470 elever, og har en administrativ kapasitet på 60 personer. Ungdomskolen tar imot barn fra tre forskjellige skoler: Byåsen skole, Stavset skole og Dalgård skole.
== Kjente elever ==
Tuva Høve (f. 2000), norsk håndballspiller
== Eksterne lenker ==
Ugla skoles offisielle nettside | Ugla skole er en ungdomsskole med beliggenhet på Byåsen i Trondheim. Skolen ble opprinnelig stiftet i 1965 som en del av Byåsen skole hvor de lånte lokaler, men flyttet senere inn i det nåværende skolebygget i januar 1967. | 195,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huffman-koding | 2023-02-04 | Huffman-koding | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datakompresjonsalgoritmer'] | Huffman-koding er en måte å komprimere digital informasjon som ikke medfører tap av informasjon, gjerne brukt i komprimerte bildefiler.
| Huffman-koding er en måte å komprimere digital informasjon som ikke medfører tap av informasjon, gjerne brukt i komprimerte bildefiler.
== Historie ==
I 1951 ble David A. Huffman og hans klassekamerater i et kurs om informasjonsteori gitt valget mellom å skrive en semesteroppgave eller å ta avgangseksamen. Oppgaven de kunne velge gikk ut på å finne den mest effektive metoden for å representere tall, bokstaver eller andre symboler ved bruk av binærkode. David Huffman jobbet med oppgaven i flere måneder, og utviklet mange fremgangsmåter, men ingen som han klarte å bevise var den mest effektive.
Det endte med at han ga opp å gjøre oppgaven, og han bestemte seg for heller å begynne å studere til avgangseksamen. Men idet han skulle kaste notatene sine i søpla, kom løsningen til ham. «It was the most singular moment of my life», forteller han. «There was the absolute lightning of sudden realization.» Resultatet var Huffman-kodingen.
Da Huffman gjorde dette, seiret studenten over professoren som hadde jobbet lenge for å finne en lignende kode. Han forteller også at han sannsynligvis aldri ville lagt hans hender på problemet hvis han hadde visst at Robert M. Fano, hans professor, og Claude E. Shannon, skaperen av informasjonsteori, hadde strevd med det i lengre tid.
== Hovedteknikk ==
Hvert symbol, eller piksel i bilde, blir representert med kodeord av ulik lengde, på den måten at de symboler som oppstår oftest har kortest kodeord. Metoden ble utviklet av David A. Huffman, og er basert på Shannon-Fano-algoritmen.
Huffman-algoritmen kan blant annet beskrives slik:
Tell opp antall forekomster av hvert symbol
Sorter symbolene etter antall forekomster
Slå sammen de to symbolene med minst forekomster i en gruppe, og sorter igjen
Gjenta punkt 3 til det bare er to grupper igjen
Representer denne grupperingen ved hjelp av et binært tre. Hver gren/forgrening blir tildelt 0-bit eller 1-bit
Sekvensen av biter fra roten til hver løvnode i treet, gir Huffman-koden.
Regner du informasjonmengde (ved bruk av -ln x/ln2) til alfabetet og runder av til nærmeste bit får du:
A=1bit, B=2bit, C=3bit osv
Hvis vi da viser et tenkt eksempel på antall bokstaver som skal sendes:
Antall tegn =
A=50
B=23
C=12
D=5
E=5
(1bit x 50) + (2bits x 23) + (3bits x 12) + (4bits x 5) + (5bits x 5) = 162 bits
NB: Man kan ikke bruke informasjonsmengden direkte ettersom man ikke kan sende 3.06 bit i en melding. | Huffman-koding er en måte å komprimere digital informasjon som ikke medfører tap av informasjon, gjerne brukt i komprimerte bildefiler. | 195,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Call_of_Duty | 2023-02-04 | Call of Duty | ['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Call of Duty', 'Kategori:Gullstikka-vinnere', 'Kategori:Mac OS-spill', 'Kategori:N-Gage-spill', 'Kategori:Videospill fra 2003', 'Kategori:Videospill utviklet av Infinity Ward', 'Kategori:Windows-spill'] | Call of Duty er en Gullstikka-belønnet førstepersons skytespillserie utviklet av Treyarch, Infinity Ward og Sledgehammer games utgitt av Activision.
Spillene Call of Duty, Call of Duty 2, Call of Duty 4: Modern Warfare, Call of Duty: Modern Warfare 2 og 3, Call of Duty: Ghosts, Call of Duty: Infinite Warfare og Call of Duty: Classic er utviklet av Infinity Ward. Call of Duty 3, Call of Duty: World at War, Call of Duty: Black Ops 1, 2 og 3 ble derimot utviklet av Treyarch. Call of Duty: Advanced Warfare og Call of Duty: Modern Warfare 3 (utviklet sammen med Infinity Ward) Det fjerde spillet, Call of Duty 4: Modern Warfare, er det første spillet i serien hvor handlingen ikke er satt til andre verdenskrig. Call of Duty 4: Modern Warfare er kjent som et revolusjonerende spill innen flerspillersjangeren, ettersom spillet lar spilleren utvikle sine egne klasser (classes) med såkalte «perks» som lar deg velge små fordeler eller ekstrautstyr, i tillegg til primærvåpen og sekundærvåpen. Call of Duty: World at War bygger videre på dette, men går tilbake til andre verdenskrig. Call of Duty har tidligere primært vært å finne på PC, men mesteparten av spillene har i senere tid blitt tilgjengelige på andre plattformer som Xbox one, PlayStation 4, Xbox 360, PlayStation 3, Apple Macintosh, PlayStation 2, PlayStation Portable, Nintendo DS og Nintendo Wii. Konsollversjonen av Call of Duty ble laget av Spark Unlimited i 2004, og ble kalt Call of Duty: Finest Hour. I 2005 ble det laget en spin-off/utvidelsespakke til Call of Duty 2, kalt Call of Duty 2: Big Red One. Call of Duty Warzone er et spill som veldig mange sier ligner på Fortnite, det er 18 års aldergrense på Warzone og 12 på Fortnite. Spillopplevelsen er veldig lik. Warzone er bare mye mer realistisk.
| Call of Duty er en Gullstikka-belønnet førstepersons skytespillserie utviklet av Treyarch, Infinity Ward og Sledgehammer games utgitt av Activision.
Spillene Call of Duty, Call of Duty 2, Call of Duty 4: Modern Warfare, Call of Duty: Modern Warfare 2 og 3, Call of Duty: Ghosts, Call of Duty: Infinite Warfare og Call of Duty: Classic er utviklet av Infinity Ward. Call of Duty 3, Call of Duty: World at War, Call of Duty: Black Ops 1, 2 og 3 ble derimot utviklet av Treyarch. Call of Duty: Advanced Warfare og Call of Duty: Modern Warfare 3 (utviklet sammen med Infinity Ward) Det fjerde spillet, Call of Duty 4: Modern Warfare, er det første spillet i serien hvor handlingen ikke er satt til andre verdenskrig. Call of Duty 4: Modern Warfare er kjent som et revolusjonerende spill innen flerspillersjangeren, ettersom spillet lar spilleren utvikle sine egne klasser (classes) med såkalte «perks» som lar deg velge små fordeler eller ekstrautstyr, i tillegg til primærvåpen og sekundærvåpen. Call of Duty: World at War bygger videre på dette, men går tilbake til andre verdenskrig. Call of Duty har tidligere primært vært å finne på PC, men mesteparten av spillene har i senere tid blitt tilgjengelige på andre plattformer som Xbox one, PlayStation 4, Xbox 360, PlayStation 3, Apple Macintosh, PlayStation 2, PlayStation Portable, Nintendo DS og Nintendo Wii. Konsollversjonen av Call of Duty ble laget av Spark Unlimited i 2004, og ble kalt Call of Duty: Finest Hour. I 2005 ble det laget en spin-off/utvidelsespakke til Call of Duty 2, kalt Call of Duty 2: Big Red One. Call of Duty Warzone er et spill som veldig mange sier ligner på Fortnite, det er 18 års aldergrense på Warzone og 12 på Fortnite. Spillopplevelsen er veldig lik. Warzone er bare mye mer realistisk.
== Lanserte spill ==
Call of Duty (2003)
Call of Duty: United Offensive (2004)
Call of Duty: Finest Hour (2004)
Call of Duty 2 (2005)
Call of Duty 2: Big Red One (2005)
Call of Duty 3 (2006)
Call of Duty: Roads to Victory (2007)
Call of Duty 4: Modern Warfare (2007)
Call of Duty: World at War (2008)
Call of Duty: Modern Warfare 2 (2009)
Call of Duty: Zombies (2009)
Call of Duty: Black Ops (2010)
Call of Duty: Modern Warfare 3 (2011)
Call of Duty: Black Ops - Zombies (2011)
Call of Duty: Black Ops 2 (2012)
Call of Duty: Black Ops: Declassified (2012)
Call of Duty: Ghosts (2013)
Call of Duty Online (2013)
Call of Duty: Advanced Warfare (2014)
Call of Duty: Heroes (2014)
Call of Duty: Black Ops 3 (2015)
Call of Duty: Infinite Warfare (2016)
Call of Duty: WWII (2017)
Call of Duty: Black Ops IIII (2018)
Call of Duty: Modern Warfare (2019)
Call of Duty: Black Ops: Cold War (2020)
Call of Duty: Vanguard (2021)
Call of Duty: Modern Warfare II (2022)
== Modern Warfare-serien ==
Modern Warfare 2 høstet positiv omtale fra spillmagasiner og nettsider. Med 94 prosent poeng på Metacritic, ved lansering solgte spillet omtrent 4.7 millioner eksemplarer på 24 timer verden over. 16. mars 2010 bekreftet Activision at spillet hadde solgt over 14 millioner eksemplarer på verdensbasis.
Modern Warfare 3, som er det åttende spillet i serien, er det som har solgt mest eksemplarer av alle Call of Duty-spillene.
== Black Ops-serien ==
Det sjuende spillet i serien; Black Ops finner sted på ulike steder i verden, inkludert Cuba, Arktis, Laos, Vietnam og Russland mellom 1960 og 2010. En stor del av handlingen er lagt til Den kalde krigen, med blant annet Vietnamkrigen og invasjonen av Grisebukta. Spillet er utviklet av Treyarch. Utviklingen av spillet ble røpet av David Kim i mai 2007. Spillet vil også ha en flerspillermodus, der høyeste nivå er 50, og «Prestige Mode» kommer tilbake, antallet «Prestiges» er 15.
Det niende spillet i serien; Black Ops 2, finner sted i år 2025. Kina og USA er i en kald krig, på lik line med den USA og Sovjetunionen hadde fra 1945 til 1991. Grunnen til dette, er at Kina stopper å eksportere sjeldne jordarter etter at de blir rammet av et cyberangrep som bringer det kinesiske aksjemarkedet til stillstand. Krig blir i denne tiden ført med roboter, cyberangrep, ubemannede droner og kjøretøy og annen moderne teknologi. Spillet har også handling i 1980-årene som fokuserer på skurken, Raul Mendendez, som i 2025 provoserer Kina og USA. Hensikten er å tegne en bakgrunn for hvorfor han fremprovoserer en konflikt mellom landene. Spilleren tar igjen opp rollen som Alex Mason, hovedpersonen fra Call of Duty: Black Ops i denne delen av handlingen. Konflikten finner sted i Mellom-Amerika. Frank Woods, en figur fra Call of Duty: Black Ops kommer tilbake i spillet og tar opp en fortellerrolle for historien til 2025. I den delen av spillet er hovedpersonen sønnen til Alex Mason, David Mason
Black Ops 3 ble lansert 6. november 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Call of Duty hos Giant Bomb
(en) Call of Duty hos VGMdb
(en) Call of Duty hos MobyGames
(en) Call of Duty hos GameFAQs
Call of Duty Wiki | | sjanger = Førstepersonsskytespill | 195,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Renolen | 2023-02-04 | Anders Renolen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Anders Renolen (født 6. oktober 1939) var konsernsjef i Postverket fra 1995 til 2000. Han ble etterfulgt av Kaare Frydenberg.
Renolen ble ansatt i Postverket i 1957. Fra 1975 til 1985 var han leder og nestleder i Den norske Postorganisasjon i LO. Han var viseadministrerende direktør i Postverket fra 1993 til han overtok som administrerende direktør etter Bjørn Flage Pettersen i 1995.
| Anders Renolen (født 6. oktober 1939) var konsernsjef i Postverket fra 1995 til 2000. Han ble etterfulgt av Kaare Frydenberg.
Renolen ble ansatt i Postverket i 1957. Fra 1975 til 1985 var han leder og nestleder i Den norske Postorganisasjon i LO. Han var viseadministrerende direktør i Postverket fra 1993 til han overtok som administrerende direktør etter Bjørn Flage Pettersen i 1995.
== Eksterne lenker ==
caplex.no: Renolen, Anders
digi.no: Hermansen og Renolen på begge sider av bordet 21. mars 1997
dagbladet.no: På post for markedet? 5. juni 1998 | Anders Renolen (født 6. oktober 1939) var konsernsjef i Postverket fra 1995 til 2000. | 195,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nehe | 2023-02-04 | Nehe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Heilongjiang'] | Nehe (kinesisk: 讷河; pinyin: Nēhé) er et byfylke i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 710 648 innbyggere i 1999.
| Nehe (kinesisk: 讷河; pinyin: Nēhé) er et byfylke i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 710 648 innbyggere i 1999.
== Referanser == | Nehe (kinesisk: 讷河; pinyin: Nēhé) er et byfylke i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. | 195,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akkumulator | 2023-02-04 | Akkumulator | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energiteknologi'] | Akkumulator er et apparat som lagrer energi, slik at oppladbart batteri eller en hydraulisk akkumulator kan fungere. Slike apparater kan være elektriske, flytende eller mekanisk. Andre eksempler på akkumulatorer inkluderer elektrisk kondensator, dampakkumulator, bølgeenergi–maskin, hydroelektrisk anlegg.
Til daglig betyr akkumulator vanligvis blybatteri. På tysk refererer ordet, ofte forkortet Akku, til alle typer oppladbare batterier.
| Akkumulator er et apparat som lagrer energi, slik at oppladbart batteri eller en hydraulisk akkumulator kan fungere. Slike apparater kan være elektriske, flytende eller mekanisk. Andre eksempler på akkumulatorer inkluderer elektrisk kondensator, dampakkumulator, bølgeenergi–maskin, hydroelektrisk anlegg.
Til daglig betyr akkumulator vanligvis blybatteri. På tysk refererer ordet, ofte forkortet Akku, til alle typer oppladbare batterier.
== Se også ==
Batteri
== Referanser == | Akkumulator er et apparat som lagrer energi, slik at oppladbart batteri eller en hydraulisk akkumulator kan fungere. Slike apparater kan være elektriske, flytende eller mekanisk. | 195,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.