url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiahuayuan | 2023-02-04 | Xiahuayuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Xiahuayuan (kinesisk: 下花园区; pinyin: Xiàhuāyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
I dette distriktet ligger Xiahuayuan kullkraftverk med en installert produksjonseffekt på 400-600 MW.
| Xiahuayuan (kinesisk: 下花园区; pinyin: Xiàhuāyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
I dette distriktet ligger Xiahuayuan kullkraftverk med en installert produksjonseffekt på 400-600 MW.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Xiahuayuan (kinesisk: 下花园区; pinyin: Xiàhuāyuán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 195,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 11. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med seks kamper søndag 24. | 195,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 12. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med syv kamper mandag 1. | 195,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 13. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 13. | 195,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Durham | 2023-02-04 | Operasjon Durham | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen i Norge mot tyske soldater.
Operasjonen ble ført i Trøndelag fra tidlig 1944 og frem til mars 1945 og ble ledet av den høyt dekorerte motstandsmannen Erik Gjems-Onstad.
| DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen i Norge mot tyske soldater.
Operasjonen ble ført i Trøndelag fra tidlig 1944 og frem til mars 1945 og ble ledet av den høyt dekorerte motstandsmannen Erik Gjems-Onstad.
== Filmografi ==
1947 Det grodde fram – Trondheim 1940–1945
== Litteratur ==
Gjems-Onstad, Erik: Durham. Hemmelige operasjoner i Trøndelag mot tysk okkupasjonsmakt 1943-45, Sollia Forlag (1981) ISBN 82-90346-01-8 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073006038
Gjems-Onstad, Erik: Psykologisk krigføring i Norge under Annen Verdenskrig 1940 – 45, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (1994) ISBN 82-90539-05-3 | DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen i Norge mot tyske soldater. | 195,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Huang_Shoucheng | 2023-02-04 | Vincent Huang Shoucheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ningde', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vincent Huang Shoucheng (født 23. juli 1923 i Kangcuo ved Fu'an i Fujian i Kina, død 30. juli 2016) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Fu'an (Mindong) i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Han tilbragte 35 av sine 60 år som prest eller biskop 35 i fengsel, husarrest eller på tvangsarbeid.
| Vincent Huang Shoucheng (født 23. juli 1923 i Kangcuo ved Fu'an i Fujian i Kina, død 30. juli 2016) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Fu'an (Mindong) i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Han tilbragte 35 av sine 60 år som prest eller biskop 35 i fengsel, husarrest eller på tvangsarbeid.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han begynte på presteseminaret i Fuzhou da han var 18 år. Etter prestevielsen 29. juni 1949, foretatt av den apostoliske administrator biskop Thomas Niu Huiqing, underviste han ved seminaret i landsbyen Luojiang og ble sogneprest.
Den 12. november 1955 ble han arrestert sammen med tre andre prester. Han ble dømt til reform ved arbeid for kontrarevolusjonær kriminalitet i 1957. I 1972 fikk han dessuten straff for å ha forfattet instruksjonshefter for sjelesorgen.
=== Biskop ===
Han ble løslatt i 1980. Etter at biskop James Xie Shiguang ble fengslet i 1984, ble han året etter bispeviet for å kunne overta bispedømmet. Imidlertid ble biskop Xie satt fri, og kunne fortsette i embedet.
Selv ble biskop Huang fengslet på nytt. Han slapp ut i 1991, kom seg til hektene etter lang tids sykdom, og kunne gjenoppta sitt virke ved kirken i Luojiang.
Huang var koadjutorbiskop av Fu'an til biskop Xie døde den 25. august 2006. Han ble deretter raskt innsatt som ordinær biskop i september.
Katolikkene i Mindong teller (2008) om lag 73 000 troende, hvorav mer av 90 prosent har sin tilhørighet til undergrunnskatolisismen, som ble ledet av biskop Huang. Han holdt til i landsbyen Luojiang, som er fødested til biskop Gregorius Luo Wenzao, presteviet i 1654 og konsekrert til Kinas første kinesiske biskop i 1685. Der er det blitt bygget blant annet en ny katedral som er vesentlig større enn den gamle, som er underlagt «den åpne kirke». «Undergrunnskirken» har 33 kirker, for det meste i Fu'an, Ningde og Xiapu. De har 45 prester, 96 nonner og om lag 350 ugifte lekkvinner som gir katekismeundervisning.Den 28. desember 2008 bispeviet han sin etterfølger Vincent Guo Xijin, som ble hans koadjutorbikhop.
Det er også en regjeringsgodkjent biskop for «den åpne kirke». Det er biskop Vincent Zhan Silu, som har tilhold ved den gamle katedralen i byen Ningde, en halvtimes kjøretur fra Luojiang.
Rekviemmessen etter hans død fant sted 2. august 2016; minst 20.000 mennesker fylte gatene utenfor katedralen i Mindong under messen.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Paul Liu Shuhe (1919-1993) *1982
Biskop Vincent Huang Shoucheng (1923-2016) *1985
== Referanser == | right|thumb|200px|Coat of arms of Ignatius Huang Shou Cheng | 195,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiaocheng_(Ningde) | 2023-02-04 | Jiaocheng (Ningde) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Fujian'] | Jiaocheng (kinesisk: 蕉城区, pinyin: Jiāochéng Qū), er et bydistrikt i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Jiaocheng omfatter Ningdes bymessige sentrum og administrasjonssete. Jiaocheng har et areal på 1 537,2 km² og 417 500 innbyggere med primær bosettingstillatelse (2003).
Den 1. september 2005 ble distriktet rammet av en ca. 10 m høy flodbølge fra taifunen Talim.
| Jiaocheng (kinesisk: 蕉城区, pinyin: Jiāochéng Qū), er et bydistrikt i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Jiaocheng omfatter Ningdes bymessige sentrum og administrasjonssete. Jiaocheng har et areal på 1 537,2 km² og 417 500 innbyggere med primær bosettingstillatelse (2003).
Den 1. september 2005 ble distriktet rammet av en ca. 10 m høy flodbølge fra taifunen Talim.
== Administrative enheter ==
Distriktet består av to subdistrikter (jiedao, 街道), en utviklingssone (kaifa-qu, 开发区), ti storkommuner (zhen, 镇) og fire kommuner (xiang, 乡).
Subdistriktene Jiaonan (蕉南街道) og Jiaobei (蕉北街道)Utviklingssonen Dongqiao (东侨开发区)Storkommunene Huotong (霍童镇), Feiwan (飞鸾镇), Chixi (赤溪镇), Sandu (三都镇), Jiudu (九都镇), Badu (八都镇), Qidu (七都镇), Yangzhong (洋中镇), Chengnan (城南镇), Zhangwan (漳湾镇)Kommunene Hubei (虎贝乡), Shikou (石后乡), Hongkou (洪口乡) og nasjonalitetskommunen Jinhan for she-folket (金涵畲族乡)
== Referanser == | Jiaocheng (kinesisk: 蕉城区, pinyin: Jiāochéng Qū), er et bydistrikt i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Jiaocheng omfatter Ningdes bymessige sentrum og administrasjonssete. | 195,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annemarie_Gerg | 2023-02-04 | Annemarie Gerg | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bad Tölz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Annemarie Gerg (født 14. juni 1975 i Bad Tölz) er en tidligere, tysk alpinist. Hun er kusine til alpinisten Hilde Gerg.
Hun tok sølv i utfor og bronse i Super-G under junior-VM 1994 i Lake Placid.
Senere spesialiserte hun seg innen slalåm, og plasserte seg ti ganger blant de 10 fremste i verdenscupen. Hennes beste resultat var andreplassen i Val-d’Isère 21. desember 2006. Hun deltok i fire VM og to OL. Under OL 2006 i Torino ble hun nummer sju i slalåm.
12. september 2007 offentliggjorde hun at hun la opp på grunn av en skade i høyre kne.
| Annemarie Gerg (født 14. juni 1975 i Bad Tölz) er en tidligere, tysk alpinist. Hun er kusine til alpinisten Hilde Gerg.
Hun tok sølv i utfor og bronse i Super-G under junior-VM 1994 i Lake Placid.
Senere spesialiserte hun seg innen slalåm, og plasserte seg ti ganger blant de 10 fremste i verdenscupen. Hennes beste resultat var andreplassen i Val-d’Isère 21. desember 2006. Hun deltok i fire VM og to OL. Under OL 2006 i Torino ble hun nummer sju i slalåm.
12. september 2007 offentliggjorde hun at hun la opp på grunn av en skade i høyre kne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Annemarie Gerg – Olympedia
(en) Annemarie Gerg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Annemarie Gerg – FIS (alpint)
(en) Annemarie Gerg – ski-db.com
Annemarie Gergs hjemmeside | Annemarie Gerg (født 14. juni 1975 i Bad Tölz) er en tidligere, tysk alpinist. | 195,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiulongjifallene | 2023-02-04 | Jiulongjifallene | ['Kategori:119°Ø', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fosser i Asia', 'Kategori:Fujian', 'Kategori:Kinas geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Jiulongjifallene (kinesisk: 九龙漈瀑布群) er en serie fossefall i fylket Zhouning i Fujian i Folkerepublikken Kina. Det består av 13 fosser. Det høyeste fossefallet er 52,7 meter høyt og 76,3 meter bredt. Sprutdampen fra fallene stiger opp hundre til tohundre meter.
| Jiulongjifallene (kinesisk: 九龙漈瀑布群) er en serie fossefall i fylket Zhouning i Fujian i Folkerepublikken Kina. Det består av 13 fosser. Det høyeste fossefallet er 52,7 meter høyt og 76,3 meter bredt. Sprutdampen fra fallene stiger opp hundre til tohundre meter.
== Eksterne lenker ==
Jiulongji Waterfall, beskrivelse og bilder av fossene | Jiulongjifallene (kinesisk: 九龙漈瀑布群) er en serie fossefall i fylket Zhouning i Fujian i Folkerepublikken Kina. Det består av 13 fosser. | 195,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/War_Medal | 2023-02-04 | War Medal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske militære utmerkelser'] | War Medal 1939-1945 er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig.
Utmerkelsen som var i form av en medalje, ble gitt til de som hadde tjenestegjort for den allierte styrker i minst 28 dager mellom 3. september 1939 og 2. september 1945. For de som var i handelsflåten måtte de 28 dagene ha vært til sjøs.
| War Medal 1939-1945 er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig.
Utmerkelsen som var i form av en medalje, ble gitt til de som hadde tjenestegjort for den allierte styrker i minst 28 dager mellom 3. september 1939 og 2. september 1945. For de som var i handelsflåten måtte de 28 dagene ha vært til sjøs.
== Design ==
Utmerkelsen består av en rund medalje i enten sølv eller koppernikkel, 36 mm i diameter. Advers viser Kong George VI i profil, og teksten: «GEORGIVS VI D:G:BR:OMN:REX F:D:IND:IMP». Revers har en løve som står på en tvehodet drage, hvor hodene er ett ørnehode og ett dragehode, for å illustrere den tyske og japanske fiende. Over løven står årstallene 1939 og 1945 på to linjer.
Medaljebåndet er 32 mm bredt og har 7 striper i fargene: rød, mørk blå, hvit, rød (senter), hvit, mørk blå og rød, som representerer fargene i Union Jack. Båndet ble påført ekeblad i bronse eller sølv hvis personen var Mentioned in Despatches eller fikk King's Commendation for Brave Conduct.
Medaljene var utlevert uten navn, unntatt for de som ble utlevert til personell i den canadiske handelsflåten, sørafrikanske eller australske styrker. | War Medal 1939-1945 er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig. | 195,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Liu_Hede | 2023-02-04 | Victor Liu Hede | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hubei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Victor Liu Hede (født 3. mai 1912 i Kina, død 10. desember 2001 i Wuhan) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
| Victor Liu Hede (født 3. mai 1912 i Kina, død 10. desember 2001 i Wuhan) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Liu Hede trådte inn i fransiskanerordenen i 1929 og ble presteviet i 1936. I 1950, som var en svært vanskelig tid, ble han utnevnt til administrator av bispedømmet Hankou. Han ble arrestert og kastet i fengsel 16. januar 1954, og slapp ikke ut før etter kulturrevolusjonen.Etter sin løslatelse var han sjelesørger i provinsen Hubei. Han ble hemmelig bispeviet i 1984 med bispedømmet Hankou som hovedansvar.
Etterhvert ble han og den «offisielle» biskopen av Hankou forsonet og samarbeidspartnere. Det skjedde tidlig i 1990-årene. Biskop Liu og Anthony Yang Shaohuai, også han fra undergrunnskirken i Hubei, ble enige om å komme «til overflaten» og samarbeide med biskop Bernardine Dong Guangqing av den «offisielle» kirke. Biskop Liu flyttet inn i Sentral- og Sørkinas seminar i Wuchang, mens biskop Yang residerte i katedralen i Hankou til sin død 10. desember 1999.
Etter at biskop Liu trakk seg tilbake til presteseminaret, virket han som spiritual for prestekandidatene.
== Referanser == | Victor Liu Hede (født 3. mai 1912 i Kina, død 10. | 195,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koppernikkel | 2023-02-04 | Koppernikkel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Legeringer', 'Kategori:Stubber 2017-04', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Koppernikkel er en legering av kobber og nikkel, ofte tilsatt jern eller mangan for å forsterke legeringen.
Legeringen har mye blitt brukt til mynter og medaljer, typisk blanding er 75 % kobber, 25 % nikkel og 0,05 – 0,4 % mangan. Legeringen kan fremkalle nikkelallergi. | Koppernikkel er en legering av kobber og nikkel, ofte tilsatt jern eller mangan for å forsterke legeringen.
Legeringen har mye blitt brukt til mynter og medaljer, typisk blanding er 75 % kobber, 25 % nikkel og 0,05 – 0,4 % mangan. Legeringen kan fremkalle nikkelallergi. | Koppernikkel er en legering av kobber og nikkel, ofte tilsatt jern eller mangan for å forsterke legeringen. | 195,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jianghan | 2023-02-04 | Jianghan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei', 'Kategori:Wuhan'] | Jianghan (kinesisk: 江汉区; pinyin: Jiānghàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det dekker en del av det bymessige område som før var i byen Hankou – én av de tre byene som ble sammenslått i 1953 for å danne den nye storbyen Wuhan.
Jianghan har et areal på 33 km² og teller 460 000 innbyggere.
| Jianghan (kinesisk: 江汉区; pinyin: Jiānghàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det dekker en del av det bymessige område som før var i byen Hankou – én av de tre byene som ble sammenslått i 1953 for å danne den nye storbyen Wuhan.
Jianghan har et areal på 33 km² og teller 460 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jianghan District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jianghan (kinesisk: 江汉区; pinyin: Jiānghàn Qū) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det dekker en del av det bymessige område som før var i byen Hankou – én av de tre byene som ble sammenslått i 1953 for å danne den nye storbyen Wuhan. | 195,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_An_Shuxin | 2023-02-04 | Francis An Shuxin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis An Shuxin (født 16. juli 1949 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
| Francis An Shuxin (født 16. juli 1949 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet 1. juli 1981 som prest i den kinesiske katolske undergrunnskirke. I 1982 ble han dømt til tre års reform ved arbeid, og ble løslatt i 1985. Mellom 1985 og 1993 ble han gjentatte ganger arrestert og løslatt.
=== Biskop ===
Den 2. mai 1993 ble han gjort til hjelpebiskop for Baoding.
I 1995 ble filmbilder av ham sammen med undergrunnsseminarister fra Baoding vist på fransk fjernsyn. Dette vakte de kinesiske myndigheters fornyede oppmerksomhet, ettersom presteseminaret ikke var autorisert av myndighetene.
Han ble arrestert i et politiraid den 9. oktober 1997 av de kinesiske myndigheter. Det antas at Jiang Zemin hadde personlig godkjent det politiraidet som ble gjennomført mot undergrunnspresteseminaret i Baoding, som biskop An hadde vært leder for. Seminaret ble oppløst og prestene i undervisningsstaben arrestert.
Under qingmingfesten i 1998 ble han bragt av det offentlige sikkerhetsbyrå til et møte med sin 90-årige mor, som var blitt syk. Deretter ble han ført til ukjent sted, og så hørte man ikke mer om ham på nesten ti år.
Han ble løslatt etter ti år, den 24. august 2006.Løslatelsen kan ha skyldtes at biskopen ville tillate at regjeringen fra sin side anerkjente ham som offisiell biskop, så lenge han selv ikke ble forsøkt tvunget til å melde seg inn i Den kinesiske katolske patriotiske forening. Den 7. august 2010 ble han i en seremoni i domkirken innsatt i embedet som biskop av Baoding – det innebærer at myndighetene godtar at han er «offisiell» biskop der.
Byprefekturet Baoding er et av de områder i Kina der den katolske befolkningsandel relativt sett er høyest.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1890-1958) *1934
Erkebiskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà, O.F.M. (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Francis Zhou Shanfu (Zhou Fangji) (1915-1989) *1981
Biskop Peter Liu Guandong (1919-2013) *1982
Biskop Francis An Shuxin
== Referanser == | Francis An Shuxin (født 16. juli 1949 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 195,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanshi | 2023-02-04 | Nanshi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Nanshi (kinesisk: 南市区; pinyin: Nánshì Qū, «sørdistriktet») er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 72,25 km² og teller 239 200 innbyggere (2002).
| Nanshi (kinesisk: 南市区; pinyin: Nánshì Qū, «sørdistriktet») er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 72,25 km² og teller 239 200 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Nanshi (kinesisk: 南市区; pinyin: Nánshì Qū, «sørdistriktet») er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 72,25 km² og teller 239 200 innbyggere (2002). | 195,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skaubygda_Idrettslag | 2023-02-04 | Skaubygda Idrettslag | ['Kategori:Fotballag etablert i 1970', 'Kategori:Fotballag i Akershus', 'Kategori:Sport i Frogn'] | Skaubygda IL er et idrettslag i Frogn i Akershus. Idrettslaget stiftet 9. februar 1970, og disponerer en grusbane for fotball og klubbhus. Begge deler ligger på Dalbanen nær Brevik i Nordre Frogn. Grusbanen ble bygget i 1988 og klubbhuset i 1999. Etter at fotballbanen ble byd i 1988, meldte idrettslaget seg inn i Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. De to største arrangementene idrettslaget gjennomfører er en årlig terrengløpkarusell og terrengløpet Skaubygdaløpet. Idrettslaget har per 2008 kun fotballag i aldersbestemte klasser. I 2019 spiller seniorlaget i 8. divisjon.
| Skaubygda IL er et idrettslag i Frogn i Akershus. Idrettslaget stiftet 9. februar 1970, og disponerer en grusbane for fotball og klubbhus. Begge deler ligger på Dalbanen nær Brevik i Nordre Frogn. Grusbanen ble bygget i 1988 og klubbhuset i 1999. Etter at fotballbanen ble byd i 1988, meldte idrettslaget seg inn i Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. De to største arrangementene idrettslaget gjennomfører er en årlig terrengløpkarusell og terrengløpet Skaubygdaløpet. Idrettslaget har per 2008 kun fotballag i aldersbestemte klasser. I 2019 spiller seniorlaget i 8. divisjon.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Dalbanen - Nordic Stadiums | Skaubygda IL er et idrettslag i Frogn i Akershus. Idrettslaget stiftet 9. | 195,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Amundsen | 2023-02-04 | Signe Amundsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikk-journalister', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Signe Amundsen Finsland (født 9. juni 1899, død 13. mai 1987)
var en norsk operasanger.
Hun studerte med Mimi Hviid og ble under debuten i Gamle Logens store sal (1920)
oppdaget av den gjestende Nellie Melba. Hun brakte Signe
til Roma og videre studier hos Rosina Storchia og
debut på Teatro Reale (i dag Teatro dell'Opera di Roma som Norina i
Don Pasquale, deretter som Rosinen i Barbereren i Sevilla (1925).
Etter et par roller gikk hun til Milano og studerte under
dirigenten Antonio Votto og gjestespill for La Scala-ensemblet som
Aïda. I Paris lærte hun en god del av
Bernardi og gjestespilte for Opera Comique som Santuzza i Cavalleria rusticana.
Derpå fulgte prosjekter i
Nice (mer Aïda),
ved vårt eget Nationaltheatret som standin for Kirsten Flagstad i Lohengrin (1929),
Amsterdam (Amelia i maskeballet),
Antwerpen (Maddalena i Andre Chernier).
Amundsen kontraherte med Stockholmsoperaen (1931) som
Violetta i La traviata og
mot Jussi Bjørling i, ja, Aïda.
Etter et giftermål med journalist Anders Finsland (1942) gikk hun
over til å bidra som musikkjournalist i kringkastingen, samt inn som styremedlem
i Norges operaforbund. Som pedagog var hun lærer for Eva Gustavson.
Hennes bilde er inngravert i minnemonumentet etter
Vincenzo Bellini på hans hjemsted Catania, der hun tidligere
var Agense i Beatrice di Tenda.
| Signe Amundsen Finsland (født 9. juni 1899, død 13. mai 1987)
var en norsk operasanger.
Hun studerte med Mimi Hviid og ble under debuten i Gamle Logens store sal (1920)
oppdaget av den gjestende Nellie Melba. Hun brakte Signe
til Roma og videre studier hos Rosina Storchia og
debut på Teatro Reale (i dag Teatro dell'Opera di Roma som Norina i
Don Pasquale, deretter som Rosinen i Barbereren i Sevilla (1925).
Etter et par roller gikk hun til Milano og studerte under
dirigenten Antonio Votto og gjestespill for La Scala-ensemblet som
Aïda. I Paris lærte hun en god del av
Bernardi og gjestespilte for Opera Comique som Santuzza i Cavalleria rusticana.
Derpå fulgte prosjekter i
Nice (mer Aïda),
ved vårt eget Nationaltheatret som standin for Kirsten Flagstad i Lohengrin (1929),
Amsterdam (Amelia i maskeballet),
Antwerpen (Maddalena i Andre Chernier).
Amundsen kontraherte med Stockholmsoperaen (1931) som
Violetta i La traviata og
mot Jussi Bjørling i, ja, Aïda.
Etter et giftermål med journalist Anders Finsland (1942) gikk hun
over til å bidra som musikkjournalist i kringkastingen, samt inn som styremedlem
i Norges operaforbund. Som pedagog var hun lærer for Eva Gustavson.
Hennes bilde er inngravert i minnemonumentet etter
Vincenzo Bellini på hans hjemsted Catania, der hun tidligere
var Agense i Beatrice di Tenda.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Signe Amundsen hos Sceneweb | Signe Amundsen Finsland (født 9. juni 1899, død 13. | 195,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unni_Bugge-Hansen | 2023-02-04 | Unni Bugge-Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Unni Bugge-Hansen
(født 28. mars 1910 i Arendal,
død 6. juli 2007)
var en norsk operasanger.Hun studerte med Mimi Hviid i Christiania og debuterte i 1936 i Universitetets Aula. Over i Sverige studerte hun hos Andrejeva von Skilondz og var ved Stockholmsoperaen 1939–46.
På 50-tallet fortsatte hun å opptre i kringkastingen, samt startet sitt virke som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo som varte fra 1954 til 1973.
Hun opptrådte også mye med pianistene Robert Levin og Sverre Jordan.
| Unni Bugge-Hansen
(født 28. mars 1910 i Arendal,
død 6. juli 2007)
var en norsk operasanger.Hun studerte med Mimi Hviid i Christiania og debuterte i 1936 i Universitetets Aula. Over i Sverige studerte hun hos Andrejeva von Skilondz og var ved Stockholmsoperaen 1939–46.
På 50-tallet fortsatte hun å opptre i kringkastingen, samt startet sitt virke som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo som varte fra 1954 til 1973.
Hun opptrådte også mye med pianistene Robert Levin og Sverre Jordan.
== Premier ==
Statens kunstnerstipend for eldre fortjenstfulle.
== Referanser == | Unni Bugge-Hansen | 195,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kazimir_Vilnis | 2023-02-04 | Kazimir Vilnis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Latviske katolske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rezekne fylke', 'Kategori:Personer fra andre verdenskrig', 'Kategori:Rettskafne blant nasjonene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske katolske prester'] | Kazimir Vilnis (født 1907 i Nautreni nær Rezekne i Guvernementet Kostroma i Tsarrussland, død 27. januar 1998 i Sverige) var en katolsk prest som virket i Latvia og Sverige.
| Kazimir Vilnis (født 1907 i Nautreni nær Rezekne i Guvernementet Kostroma i Tsarrussland, død 27. januar 1998 i Sverige) var en katolsk prest som virket i Latvia og Sverige.
== Liv og virke ==
Han studerte filosofi og teologi i Riga og i Kaunas i Litauen og ble presteviet i Riga i 1933. Året etter fikk han i oppdrag å opprette en katolsk menighet i et nybygd område i utkanten av Riga og der bygge en ny kirke. Det skulle drøye til 1943 før kunne innvies i den da okkuperte byen.
Under annen verdenskrig hjalp Vilnis mange jøder i sikkerhet fra nazistene.
I 1944 ble han nødt til å flykte til Sverige der han fortsatte sin gjerning frem til sin død i 1998. Han var særlig aktiv blant latviske flyktninger og en sentral skikkelse i de latviske eksilforeningene i Sverige.
I 1948 ble han sogneprest i Eskilstuna, der han så til at en villa ble innkjøpt om ombygd til katolsk kirke. I 1965 ble han sogneprest for den katolske menighet i Dalarna, først stasjonert i Ludvika, senere i Falun. Med egeninnsamlede midler fikk han til et kirkebygg: Den Gode Herdens kyrka, som ble innviet i 1973. Vilnis så også til at Birgittasøstrene grunnla et kloster med gjestehjem i Falun og var den som bygde opp leirgården Vilnisgården og dets kapell i Sågmyra.
Den 26. september 2008 ble han tildelt posthumt utmerkelsen Rettskaffen blant nasjonene fra Yad Vashem, kunngjort av Israels ambassadør i Latvia.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kazimir Vinis – "rättfärdig bland folken", artikkel i Katolsk Magasin 2008:10.
http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=3797 artikkel i Signum 2008:4 | Kazimir Vilnis (født 1907 i Nautreni nær Rezekne i Guvernementet Kostroma i Tsarrussland, død 27. januar 1998 i Sverige) var en katolsk prest som virket i Latvia og Sverige. | 195,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_400_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 400 meter menn | ['Kategori:400 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 23. august 1946.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 23. august 1946.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekorder ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble ikke satt noen ny mesterskapsrekord i øvelsen.
== Finalen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble avholdt på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 23. | 195,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rita_Drangsholt | 2023-02-04 | Rita Drangsholt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Kvinnherad kommune', 'Kategori:Programledere for NRK'] | Rita Drangsholt Christensen
(født 18. mars 1917 i Valen i Kvinnherad, død 26. juli 2012 i Bærum)
var en norsk operasangerinne, opplært av Mimi Hviid, men
mest kjent som popsanger med tidlig radioopptreden (1934). Rita Drangsholt og Tutta Rolf var de første norske kvinnelige grammofonplateartister som
ble bestselgere. Hun solgte meget på 1930-tallet og
var ofte å høre i radio med
de over førti innspillingene hun stod bak.
Hun turnerte landet rundt i Jens Book-Jenssens busselskap.
I NRKs radioprogrammer deltok hun ofte sammen med Rolf Kirkvaag og ledet
selv Før gullplatens tid og Ukens artist. Flere konserter
ble gitt, akkompagnert av orkestre og artister som
Ragnar Danielsen, Frank Hansen, Bjarne Amdahl og Robert Levin.
Rita Drangsholt var bosatt på Høvik, men tilbrakte sine 3 siste år på Stabekk bo- og behandlingssenter.
| Rita Drangsholt Christensen
(født 18. mars 1917 i Valen i Kvinnherad, død 26. juli 2012 i Bærum)
var en norsk operasangerinne, opplært av Mimi Hviid, men
mest kjent som popsanger med tidlig radioopptreden (1934). Rita Drangsholt og Tutta Rolf var de første norske kvinnelige grammofonplateartister som
ble bestselgere. Hun solgte meget på 1930-tallet og
var ofte å høre i radio med
de over førti innspillingene hun stod bak.
Hun turnerte landet rundt i Jens Book-Jenssens busselskap.
I NRKs radioprogrammer deltok hun ofte sammen med Rolf Kirkvaag og ledet
selv Før gullplatens tid og Ukens artist. Flere konserter
ble gitt, akkompagnert av orkestre og artister som
Ragnar Danielsen, Frank Hansen, Bjarne Amdahl og Robert Levin.
Rita Drangsholt var bosatt på Høvik, men tilbrakte sine 3 siste år på Stabekk bo- og behandlingssenter.
== Utgivelser ==
Når det går mot vår (Rex (plateselskap), 1937)
Jeg elsker kun violer (Rex, 1937). Med Willie Vieths Bristolorkester.
Jeg er jo bare en kvinne (Columbia),
Sigøynerfiolinen (Columbia),
Det er så skønt
Amour, amour
Kjærlighetens gamle sang av J. Lemkow og Peter Magnus, innspilt med Øivind Berghs Bristolorkester
== Referanser == | Rita Drangsholt Christensen | 195,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallucinating_Anxiety | 2023-02-04 | Hallucinating Anxiety | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Debutalbum fra 1990'] | Hallucinating Anxiety er det første studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1990.
| Hallucinating Anxiety er det første studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1990.
== Sporliste ==
«Tuba (Intro) / Ignominious Eczema» (5:09)
«Corrosive Delirium» (2:56)
«Erosive Fester» (2:42)
«Hallucinating Anxiety» (3:44)
«Cannibalistic Dissection» (2:46)
«Hypertrophyan» (3:18)
«Petrified Faces» (2:40)
«Innominate» (3:32)
«Twisted Collapse» (2:19)
«Abnormal Deformity» (3:18)
«Maelstrom» (3:29)
«Mental Abherrance» (2:38)
«Bodily Trauma» (4:10)
== Artister ==
Anders «Neddo» Odden – gitar
René «Dust Lust» Jansen – bass
Ole Bjerkebakke – trommer
== Kilder ==
Hallucinating Anxiety hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Hallucinating Anxiety på Discogs
(en) Hallucinating Anxiety på MusicBrainz
(en) Hallucinating Anxiety på Spotify | Hallucinating Anxiety er det første studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1990. | 195,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruth_Stephansen-Smith | 2023-02-04 | Ruth Stephansen-Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ruth Stephansen-Smith
(født 23. mars 1898,
død 15. januar 1995)
var en norsk operasanger (sopran).
Etter debuten i Universitetets Aula (1924)
studerte hun videre
hos Raimund von zur-Mühlen i London (1925),
den norske Borghild Langaard (1926) og
Mimi Hviid (1926).Hun var engasjert ved Stora Teatern i Göteborg (1932),
gjestet Det Kongelige Teater i København, utover å ha
roller ved Nationaltheatret, Søilen Teater og Centralteatret.
Et tannlege-uhell (1938) ga henne en lammelse som stoppet hennes operale karriere.
| Ruth Stephansen-Smith
(født 23. mars 1898,
død 15. januar 1995)
var en norsk operasanger (sopran).
Etter debuten i Universitetets Aula (1924)
studerte hun videre
hos Raimund von zur-Mühlen i London (1925),
den norske Borghild Langaard (1926) og
Mimi Hviid (1926).Hun var engasjert ved Stora Teatern i Göteborg (1932),
gjestet Det Kongelige Teater i København, utover å ha
roller ved Nationaltheatret, Søilen Teater og Centralteatret.
Et tannlege-uhell (1938) ga henne en lammelse som stoppet hennes operale karriere.
== Referanser == | Ruth Stephansen-Smith | 195,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Usain_Bolt | 2023-02-04 | Usain Bolt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2007', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2009', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2011', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2013', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere for Jamaica under VM i friidrett 2017', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Jamaicanske sprintere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Jamaica', 'Kategori:Personer fra Trelawny Parish på Jamaica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:VM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Jamaica', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Jamaica', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Usain St. Leo Bolt (født 21. august 1986 i Sherwood Content i Trelawny på Jamaica) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver (sprinter) og verdensrekordholder på 100, 200 meter og 4 × 100 meter stafett. Han har vunnet åtte olympiske gullmedaljer (hvorav seks individuelle) og elleve verdensmesterskap (hvorav åtte individuelle).
| Usain St. Leo Bolt (født 21. august 1986 i Sherwood Content i Trelawny på Jamaica) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver (sprinter) og verdensrekordholder på 100, 200 meter og 4 × 100 meter stafett. Han har vunnet åtte olympiske gullmedaljer (hvorav seks individuelle) og elleve verdensmesterskap (hvorav åtte individuelle).
== Bakgrunn ==
Bolt er født i den lille byen Sherwood Content, som ligger i sognet Trelawny Parish nord på Jamaica. Han spilte først cricket, men fordi han løp raskt, ble han av sin trener anbefalt å prøve friidrett.
I motsetning til de fleste andre unge karibiske sprintere valgte Bolt å bli på hjemøya framfor å studere og trene ved universiteter i USA.
Bolt er 195 cm høy og må overvinne mer luftmotstand enn mindre sprintere. Han tar også svært lange skritt og trenger bare 41 skritt på 100 meter, mens andre sprintere bruker mellom 43 og 45 skritt, og noen 48 skritt. Bolts høyre bein er litt kortere enn det venstre, og han bruker over 10 % kraft med det høyre beinet.
== De første mesterskapene ==
Bolt hadde flere gode prestasjoner allerede som junior. I 2002 vant han gull på 200 m under Junior-VM i Kingston. Dette før han hadde fylt 16 år. I det samme mesterskapet var han også med på å ta sølv både på 4x 100 m stafett og på 4 x 400 m stafett. Året etter tok han gull på 200 m under U-18 VM.
I 2004 løp han 200 m på 19,93 sekunder og ble med det den første junior til å løpe under 20,00 sekunder. Denne sesongen deltok han også i OL i Athen på sin spesialdistanse, 200 m, men det ble ikke noe suksess på grunn av skade. Han røk ut allerede i første runde.
I VM i Helsingfors i 2005 klarte han å ta seg til finalen på 200 m på tid. Finalen ble derimot ødelagt på grunn av skade, og Bolt kom sist i feltet med en tid på 26-tallet. Under friidrett-VM i Osaka i 2007 oppnådde han til da sine beste resultater som senior. Der tok han VM-sølv på 200 meter bak Tyson Gay og han var også med på Jamaicas stafettlag som tok sølv på 4 x 100 meter.
== Verdensrekorder og OL-gull ==
Under Reebok Grand Prix i New York 31. mai 2008 satte Bolt ny verdensrekord på 100 meter med tiden 9,72 sekunder.
Den 16. august 2008 slo han sin egen verdensrekord med tiden 9,69 sekunder i finalen i 100 m for menn under sommer-OL i Beijing. Han vant med det sitt første OL-gull. Den 20. august 2008 satte han ny verdensrekord på 200 meter med 19,30 sekunder og ble olympisk mester. Han var også med på det jamaicanske stafettlaget på 4 x 100 m som vant olympisk gull med den nye verdensrekorden 37,10 sekunder, men dette resultatet er senere strøket etter at lagkamerat Nesta Carter ble tatt i doping. Gullet gikk dermed til Trinidad og Tobago.Bolt besøkte Norge for første gang i 2011 da han deltok i Bislett Games. Han vant da 200 meter på tiden 19,86 s.
Nøyaktig på dagen ett år etter OL-gullet på 100 m vant han sitt første VM-gull på samme distanse under friidretts-VM i Berlin og forbedret samtidig sin egen verdensrekord til 9,58 sekunder. Fire dager senere fortsatte han suksessen ved å vinne VM-gull på 200m med den nye verdensrekord 19,19 sekunder. Dette skjedde også ett år etter OL-gullet på samme distanse. To dager senere var han med og vant gull på 4 x 100m stafett, noe som gjorde ham til den tredje utøveren i historien som vant gull i alle tre sprintøvelsene i ett og samme VM. Maurice Greene og Tyson Gay gjorde det samme i henholdsvis 1999 og 2007.Bolt var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Han ble også olympisk mester på 100 meter for menn med ny olympisk rekord på 9,63.Under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro vant Bolt for tredje gang på rad både 100 m og 200 m. Han er den første friidrettsutøver som har vunnet 100 m i tre OL på rad. Bolt løp også ankeretappen på Jamaicas lag som vant 4 x 100 m stafett. Bolt sikret seg dermed sitt åttende OL-gull.
VM i friidrett 2017 var hans siste mesterskap. Der vant han sitt innledningsheat, med 10,07, men ble slått i semifinaleheatet sitt, av Christian Coleman. I finalen løp han på 9,95, og fikk bronsemedalje, bak Justin Gatlin og Christian Coleman.
== Utmerkelser ==
Etter OL i Beijing i 2008 ble Bolt utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen. I 2009 ble han tildelt Jamaicaordenen. I 2012 ble han tildelt Bislett-medaljen.
== Meritter ==
Junior-VM i friidrett 2002
Gull 200 m
Sølv 4*100m stafett
Sølv 4*400m stafett
U18-VM i friidrett 2003
Gull 200 m
VM i friidrett 2007
Sølv 200 m
Sølv 4 x 100 m stafett
Sommer-OL 2008
Gull 100 m
Gull 200 m
VM i friidrett 2009
Gull 100m
Gull 200m
Gull 4 x 100m stafett
VM i friidrett 2011
Gull 200m
Gull 4 x 100m stafett
Sommer-OL 2012
Gull 100m
Gull 200m
Gull 4 x 100m stafett
VM i friidrett 2015
Gull 100m
Gull 200m
Sommer-OL 2016
Gull 100 m
VM i friidrett 2017
Bronse 100m
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Usain Bolt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Usain Bolt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Usain Bolt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Usain Bolt – Olympics.com
(en) Usain Bolt – Olympic.org
(en) Usain Bolt – Olympedia
(en) Usain Bolt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Usain Bolt – Commonwealth Games Federation
(en) Usain Bolt – Transfermarkt
(en) Usain Bolt – Soccerway
(en) Usain Bolt – PlaymakerStats.com
(en) Usain Bolt – World Athletics | | utgivelsesår = 2008 | 195,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1950_%E2%80%93_400_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1950 – 400 meter menn | ['Kategori:400 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1950'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Rekorder ==
Mesterkskapsrekord før denne konkurransen:
Det ble satt ny mesterskapsrekord under konkurransen:
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. | 195,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrejeva_von_Skilondz | 2023-02-04 | Andrejeva von Skilondz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. april', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Russiske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske sangere'] | Adelaïde Andrejeva von Skilondz
(født 1882, i Sankt Petersburg
død 1969 i Stockholm)
var en svensk/russisk operasanger (sopran) og sangpedagog, mest kjent fra
sitt virke i Sverige.
| Adelaïde Andrejeva von Skilondz
(født 1882, i Sankt Petersburg
død 1969 i Stockholm)
var en svensk/russisk operasanger (sopran) og sangpedagog, mest kjent fra
sitt virke i Sverige.
== Biografi ==
Andrejeva von Skilondz var datter av oberst Leo Andrejeff og Adelaide Christman. Allerede ved seks års alder behersket hun flera av Beethovens sonater og fikk utdannelse til konsertpianist av Feliks Blumenfeld ved Musikkonservatoriet i St. Petersburg. Deretter studerte hon komposisjon for Anatolij Ljadov og harmonilære for Nikolaj Rimskij-Korsakov. Hun fikk gode karakterer og foreldrene spanderte en utenlandsreise på henne. Skilondz valgte Sverige og på en resa til Norrland fikk hun rådet å utvikle sin vakre sångstemme.
=== Karriere ===
Andrejeva von Skilond debuterte ved Mariinskij-teatret (1908) som den første tsaritsa Shemanka i Nikolaj Rimskij-Korsakovs Coq d'Or. Derpå var hun ved operaen i Berlin (1910–14) og debuterte i Giacomo Meyerbeers opera Hugenottene. Mellom 1912 och 1913 ble det spilt inn grammofonplater med hennes arier, blant annet Nattens dronning og arian i Romeo og Julie. Andra kjente roller var Gilda i Rigoletto, Violetta i La traviata samt Lakmé og Tatjana i Eugen Onegin.
Ved krigsutbruddet 1914 ble Skilondz sendt til Sverige på gjesteopptreden. Hun fikk kontakt med Kungliga Operan, men trivdes ikke der, så hun reiste till operan i Helsingfors. Høsten 1915 vendte hun tilbake til Stockholm og debuterte som Rosina i Barbereren i Sevilla. Anna Oscàr ved Stockholmsoperan døde i september så det ble et tomrom i repertoaret som Skilondz kunne fylle. Under åtta år medverkade hon i 250 operaföreställningar, hvorav 37 som Nattens dronning
=== Sangskole ===
Andrejeva von Skilondz gikk til Kungliga Teatern og virket noen år. Hun studerte til Litt.et.art. (1917) før hun viet seg til sangpedagogikken (1922–). Hun virket også som sangpedagog, åpnet sangskole i sitt magnifike bosted på Strandvägen og tok imot elever hver dag mellom klokken ti og fem. Blant hennes elever var Elisabeth Söderström, Kerstin Meyer, Kerstin Dellert, Isa Quensel, Stina-Britta Melander, Ruth Moberg, Inga Sundström og Eva Prytz. Tilogmed menn søkte sig til hennes sangskola, blant anntt tenorena Arne Ohlson, Gösta Björling og Carl Gustaf Svingel samt Carl-Axel Hallgren (baryton) og Kim Borg (bass).
=== Senere år ===
Andrejeva von Skilondz var forbildet til rollefiguren Luiza Cabral, spilt av Isa Quensel i Sigfrid Siwertz' film "Glasberget".
Når hun ikke orket mer, ble hun tatt hånd om av en russisk emigrant, den pensjonerte ASEA-ingenjören Nikolej Soloviev. Skilodz døde den 5. april 1969 og ble begravd på Skogskyrkogården. Etter hennes død valfartet Soloviev hver dag til hennes grav med blomster.
== Premier ==
Andrejeva von Skilondz mottok Litteris et Artibus 1917.
Kungliga Musikaliska Akademien innvalgt som utenlandsk "ledamot" 1921 og ble overflyttet til svensk "ledamot" i 1930 (nr. 601).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrejeva von Skilondz på MusicBrainz
(en) Andrejeva von Skilondz på Spotify | Adelaïde Andrejeva von Skilondz | 195,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Ploner | 2023-02-04 | Alexander Ploner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mareo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander Ploner (født 10. juli 1978 i St. Vigil) er en italiensk alpinist.
Ploner startet i slalåm, storslalåm og Super-G. Karrierens beste resultat var tredjeplassen i verdenscuprennet i Kranjska Gora.
| Alexander Ploner (født 10. juli 1978 i St. Vigil) er en italiensk alpinist.
Ploner startet i slalåm, storslalåm og Super-G. Karrierens beste resultat var tredjeplassen i verdenscuprennet i Kranjska Gora.
== Meritter ==
Tredjeplass i verdenscuprenn i storslalåm i 2004
Deltakelse i OL 2002 i Salt Lake City, der han kjørte ut i andre omgang av storslalåmrennet
Deltakelse i OL 2010 i Vancouver, der han oppnådde en 18.-plass i storslalåm
Tre seire i europacuprenn
Ti seire i FIS-renn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Ploner – Olympedia
(en) Alexander Ploner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexander Ploner – FIS (alpint)
(en) Alexander Ploner – ski-db.com | | fødested = St. Vigil | 195,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Meyer | 2023-02-04 | Igor Meyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Igor Meyer (født 1966 i Bergen) er en norsk kunstner, terapeut og foredragsholder.
Meyer debuterte i 2008 som forfatter med boken Powder to the People på Fritt forlag.
| Igor Meyer (født 1966 i Bergen) er en norsk kunstner, terapeut og foredragsholder.
Meyer debuterte i 2008 som forfatter med boken Powder to the People på Fritt forlag.
== Eksterne lenker ==
Igor Meyers offisielle nettsider | Igor Meyer (født 1966 i Bergen) er en norsk kunstner, terapeut og foredragsholder. | 195,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanshi | 2023-02-04 | Yanshi | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Luoyang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yanshi (kinesisk: 偃师; pinyin: Yǎnshī) er et byfylke i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 806 738 innbyggere i 1999.Elven Yi renner inn i elven Luo i dette byfylket.
| Yanshi (kinesisk: 偃师; pinyin: Yǎnshī) er et byfylke i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 806 738 innbyggere i 1999.Elven Yi renner inn i elven Luo i dette byfylket.
== Kulturminner ==
I landsbyen Erlitou 二里头村 i storkommunen Zhaizhen ligger det arkeologiske funnstedet for Erlitoukulturen, en bronsealderkultur.
== Administrative enheter ==
Yanshi består av 13 storkommuner og tre kommuner:
Storkommunen Chengguan (城关镇), sentrum, fylkesregjeringens sete;
Storkommunen Shouyangshan (首阳山镇);
Storkommunen Dianzhuang (佃庄镇);
Storkommunen Zhaizhen (翟镇镇);
Storkommunen Yuetan (岳滩镇);
Storkommunen Guxian (顾县镇);
Storkommunen Goushi (缑氏镇);
Storkommunen Fudian (府店镇);
Storkommunen Gaolong (高龙镇);
Storkommunen Koudian (寇店镇);
Storkommunen Pangcun (庞村镇);
Storkommunen Licun (李村镇);
Storkommunen Zhuge (诸葛镇);
Kommunen Shanhua (山化乡);
Kommunen Mangling (邙岭乡);
Kommunen Dakou (大口乡).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Yanshi (kinesisk: 偃师; pinyin: Yǎnshī) er et byfylke i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. | 195,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Fan_Zhongliang | 2023-02-04 | Joseph Fan Zhongliang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Fan Zhongliang (født 18. desember 1918 i Kina, død 16. mars 2014) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina.
Han ble biskop for den katolske undergrunnskirke og var hjelpebiskop for undergrunnskatolikkene i Shanghai.
| Joseph Fan Zhongliang (født 18. desember 1918 i Kina, død 16. mars 2014) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina.
Han ble biskop for den katolske undergrunnskirke og var hjelpebiskop for undergrunnskatolikkene i Shanghai.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Joseph Fan Zhongliang ble døpt da han var 14 år gammel. Han trådte inn i jesuittordenen i 1938 og ble presteviet i 1951. Han ble arrestert sammen med daværende biskop Ignatius Kung Pin-Mei av Shanghai og andre prester i 1955. Han ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet og dømt til 20 års fengsel i 1958 og sendt til arbeidsleir i provinsen Qinghai i det nordvestre Kina.
Etter at han ble løslatt i 1978 underviste han ved en videregående skole i Qinghai.
=== Biskop ===
Biskopen av Qinghai ordinerte ham i hemmelighet til koadjutorbiskop av Shanghai den 27. februar 1985, mens biskop fremdeles satt i fengsel.
Sikkerhetspolitiet tok ham stadig med seg for lange avhør, og ransaket hans leilighet. I 1992 beslagla myndighetene hele den shanghainesiske undergrunnskirkes sparepenger, og mange av biskopens personlige eiendeler, som for eksempel hans bispering.
Formelt sett var det kardinal Ignatius Kung Pin-Mei som var rettmessig leder av kirken i Shanghai. Etter langt fangenskap i Kina hadde han fått reise til USA, og døde der i 2000. Da overtok Fan Zhongliang som undergrunnsbiskop i Shanghai.
Ettersom en annen tidligere jesuitt, Aloysius Jin Luxian, av myndighetene ble ansett som den rette biskop av Shanghai, innebar det en alvorlig rift i kirken. Begge de to biskoper kom imidlertid på sine eldre år, og etter at det politiske klima i Folkerepublikken hadde endret seg, inn i et samarbeidsforhold. De ble, med både Vatikanets og myndighetenes tilslutning, enige om en kandidat som kunne etterfølge dem begge når den tid kom. Det ble Joseph Xing Wenzhi, som ble bispeviet til hjelpebiskop 28. juni 2005.I 2010 bodde både biskop Fan – som var blitt sterkt aldersvekket – og (koadjutor)biskop Jin, i den store bispegården i Shanghai.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Bartholomew Yu Chengti (Chengdi) (1919-2009) *1981
Biskop Mathias Lu Zhengshen (1919-2002) *1982
Biskop Joseph Fan Zhongliang (1918-2014) *1985
== Referanser == | Joseph Fan Zhongliang (født 18. desember 1918 i Kina, død 16. | 195,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linzhou | 2023-02-04 | Linzhou | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Henan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | 'Linzhou (kinesisk: 林州; pinyin: Línzhōu) er et byfylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det var tidligere et vanlig fylke (xian), ved navn Linxian.
Befolkningen var på 971 111 innbyggere i 1999.Hongqikanalen (Røde Fane-kanalen) ligger i dette området. Det gjør også det katolske valfartsstedet Tianjiajing. Energi til lokal industri forsynes fra Linzhou kullkraftverk.
| 'Linzhou (kinesisk: 林州; pinyin: Línzhōu) er et byfylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det var tidligere et vanlig fylke (xian), ved navn Linxian.
Befolkningen var på 971 111 innbyggere i 1999.Hongqikanalen (Røde Fane-kanalen) ligger i dette området. Det gjør også det katolske valfartsstedet Tianjiajing. Energi til lokal industri forsynes fra Linzhou kullkraftverk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Linzhou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 'Linzhou (kinesisk: 林州; pinyin: Línzhōu) er et byfylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det var tidligere et vanlig fylke (xian), ved navn Linxian. | 195,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uli_Spie%C3%9F | 2023-02-04 | Uli Spieß | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Ulrich «Uli» Spieß (født 15. august 1955 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk alpinist. Han er sønn av Erika Mahringer og bror av Nicola Spieß (gift Werdenigg).
I løpet av karrieren vant Uli Spieß to utforrenn i verdenscupen, og hadde ytterligere fire pallplasseringer. I utforcupen sammenlagt kom han som best på 4.-plass (sesongen 1980/81). Han bor i Mayrhofen i Zillertal og driver skiutleie, en restaurant og en kafé/bar.
| Ulrich «Uli» Spieß (født 15. august 1955 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk alpinist. Han er sønn av Erika Mahringer og bror av Nicola Spieß (gift Werdenigg).
I løpet av karrieren vant Uli Spieß to utforrenn i verdenscupen, og hadde ytterligere fire pallplasseringer. I utforcupen sammenlagt kom han som best på 4.-plass (sesongen 1980/81). Han bor i Mayrhofen i Zillertal og driver skiutleie, en restaurant og en kafé/bar.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Uli Spieß – Munzinger Sportsarchiv
(en) Uli Spieß – FIS (alpint)
(en) Uli Spieß – ski-db.com
Uli Spieß' hjemmeside | Ulrich «Uli» Spieß (født 15. august 1955 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk alpinist. | 195,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9d%C3%A9ration_internationale_des_%C3%A9checs | 2023-02-04 | Fédération internationale des échecs | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1924', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkforbund'] | Fédération internationale des échecs (FIDE), på norsk Verdenssjakkforbundet, er en internasjonal organisasjon som forener de ulike nasjonale sjakkforbundene i verden. FIDE ble grunnlagt i Paris 24. juli 1924. Forbundets motto er Gens una sumus («Vi er ett folk»). Forbundets president er fra oktober 2018 russeren Arkadij Dvorkovitsj.
I tillegg til å organisere verdensmesterskapet i sjakk og sjakkolympiader, beregner FIDE Elo-rating til spillerne, definerer reglene i sjakk, tildeler titler som Stormester i sjakk, Internasjonal mester og FIDE-mester med mer.
I begynnelsen hadde FIDE liten makt. Dette var i hovedsak fordi Sovjetunionen nektet å delta, fordi man anså at sjakk og politikk var uløselig knyttet sammen, og FIDE var en ikke-politisk organisasjon. Dette endret seg imidlertid da verdensmesteren Aleksandr Alekhin døde i 1946. FIDE organiserte en turnering for å finne en tronarving, og Sovjetunionen ble med fordi de innså at dette var en prosess de måtte ta del i.
Fra denne turneringen i 1948 (som Mikhail Botvinnik vant) og frem til 1993 var FIDE den eneste organisasjonen som organiserte verdensmesterskap i sjakk. De var likevel innblandet i kontroversielle episoder, som i 1975 da Bobby Fischer mistet tittelen etter at FIDE nektet å oppfylle alle kravene hans i forbindelse med matchen mot Anatolij Karpov. I 1984 avbrøt FIDE-president Florencio Campomanes matchen mellom Karpov og Garri Kasparov uten at det var falt noen avgjørelse. I 1993 brøt Kasparov og utfordreren Nigel Short (som hadde kvalifisert seg via FIDE-systemet) ut fra FIDE for å spille finalematchen i regi av den nydannede Professional Chess Association (PCA). I årene som fulgte eksisterte det to parallelle verdensmesterskap – ett i FIDE-regi og det andre under ulike organisasjoner. De siste årene fram til 2004 ble FIDEs mesterskap arrangert som rene cupturneringer med kamper med kortere betenkningstid, en endring som også skapte kontroverser.
Beslutningen om å arrangere VM 2004 i Libya var kontroversiell. Det har også vært uenighet omkring FIDEs behandling av den såkalte Praha-avtalen, en plan for å gjenforene de to verdensmestertitlene.
I 2006 ble det arrangert en VM-match mellom FIDE-verdensmester Veselin Topalov og den alternative verdensmesteren Vladimir Kramnik. Kramnik vant matchen og ble dermed den ubestridte verdensmesteren.
I 1999 ble FIDE anerkjent av IOK. To år senere innførte man IOKs reglement mot doping. FIDE har uttalt at man ønsker at sjakk skal bli en del av de olympiske leker.
Det norske medlemsforbundet er Norges Sjakkforbund
| Fédération internationale des échecs (FIDE), på norsk Verdenssjakkforbundet, er en internasjonal organisasjon som forener de ulike nasjonale sjakkforbundene i verden. FIDE ble grunnlagt i Paris 24. juli 1924. Forbundets motto er Gens una sumus («Vi er ett folk»). Forbundets president er fra oktober 2018 russeren Arkadij Dvorkovitsj.
I tillegg til å organisere verdensmesterskapet i sjakk og sjakkolympiader, beregner FIDE Elo-rating til spillerne, definerer reglene i sjakk, tildeler titler som Stormester i sjakk, Internasjonal mester og FIDE-mester med mer.
I begynnelsen hadde FIDE liten makt. Dette var i hovedsak fordi Sovjetunionen nektet å delta, fordi man anså at sjakk og politikk var uløselig knyttet sammen, og FIDE var en ikke-politisk organisasjon. Dette endret seg imidlertid da verdensmesteren Aleksandr Alekhin døde i 1946. FIDE organiserte en turnering for å finne en tronarving, og Sovjetunionen ble med fordi de innså at dette var en prosess de måtte ta del i.
Fra denne turneringen i 1948 (som Mikhail Botvinnik vant) og frem til 1993 var FIDE den eneste organisasjonen som organiserte verdensmesterskap i sjakk. De var likevel innblandet i kontroversielle episoder, som i 1975 da Bobby Fischer mistet tittelen etter at FIDE nektet å oppfylle alle kravene hans i forbindelse med matchen mot Anatolij Karpov. I 1984 avbrøt FIDE-president Florencio Campomanes matchen mellom Karpov og Garri Kasparov uten at det var falt noen avgjørelse. I 1993 brøt Kasparov og utfordreren Nigel Short (som hadde kvalifisert seg via FIDE-systemet) ut fra FIDE for å spille finalematchen i regi av den nydannede Professional Chess Association (PCA). I årene som fulgte eksisterte det to parallelle verdensmesterskap – ett i FIDE-regi og det andre under ulike organisasjoner. De siste årene fram til 2004 ble FIDEs mesterskap arrangert som rene cupturneringer med kamper med kortere betenkningstid, en endring som også skapte kontroverser.
Beslutningen om å arrangere VM 2004 i Libya var kontroversiell. Det har også vært uenighet omkring FIDEs behandling av den såkalte Praha-avtalen, en plan for å gjenforene de to verdensmestertitlene.
I 2006 ble det arrangert en VM-match mellom FIDE-verdensmester Veselin Topalov og den alternative verdensmesteren Vladimir Kramnik. Kramnik vant matchen og ble dermed den ubestridte verdensmesteren.
I 1999 ble FIDE anerkjent av IOK. To år senere innførte man IOKs reglement mot doping. FIDE har uttalt at man ønsker at sjakk skal bli en del av de olympiske leker.
Det norske medlemsforbundet er Norges Sjakkforbund
== Liste over FIDE-presidenter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | FIDE-mester (FM) (FIDE Master på engelsk) er en sjakktittel som utdeles av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. Den rangeres mellom titlene Kvinnelig stormester i sjakk og Kvinnelig internasjonal mester i sjakk. | 195,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ye_Yinyun | 2023-02-04 | Joseph Ye Yinyun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Ye Yinyun (kantonesisk: Yip Yam-Wan; født 1903 i Kina, død 13. mars 1990) var myndighetsutnevnt katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Ye Yinyun (kantonesisk: Yip Yam-Wan; født 1903 i Kina, død 13. mars 1990) var myndighetsutnevnt katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Ye Yinyun hadde de siste årene som prestestudent ved seminaret i Aberdeen i Hongkong fra 1931 til 1934. I 1934 ble han presteviet i Hongkong.
Han virket blant annet i Shenzhen, som den gang var en by av beskjeden størrelse. Da han dro derfra i 1957, opphørte gudstjenestelivet – og ble ikke gjenopptatt igjen før i 1989.Bishop Ye ble uten pavelig mandat vigslet til biskop av Huiyang i provinsen Guangdong i 1962, med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Bispedømmet Huiyang var opprettet av de kinesiske myndigheter og dekket de deler av bispedømmet Hongkong som lå nord for den britiske kronkoloniens grense mot Fastlands-Kina, og noen andre mindre deler av Guangdong.
Han ble gjort til biskop av Guangzhou etter at erkebiskop Dominic Tang Yee-ming i 1981 ble definitivt hindret i å komme tilbake til bispedømme fra Hongkong, der han var til medisinsk behandling. Vatikanet hadde ikke gitt noen apporbasjon til at biskop Ye skulle overta. Bispedømmet Huiyang opphørte samtidig de facto, ettersom myndighetene ikke sørget for noen ny biskop der, men lot biskop Yu beholde ansvaret.Biskop Ye var også lenge president for provinsen Guangdongs avdeling av den regjeringskontrollerte kinesiske patriotiske forening, men ble i 1987 avløst av biskop Cai Tiyuan av Shantou.
Erkebiskop Tang svarte i 1987 til en journalist i Hongkong at han ikke forsøkte å gjøre seg gjeldende i Guangzhou, fordi det ville sette biskop Ye i forlegenhet.Biskop Ye døde i mars 1990 bare uker før han skulle ha ordinert James Lin Bingliang til koadjutorbiskop med etterfølgelsesrett i Guangzhou. Da han døde, hadde Gunagzhou anslagsvis 4.400 katolikker, syv prester, og ti nonner med 14 noviser.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Ye Yinyun (1903-1990) *1962
== Referanser == | Joseph Ye Yinyun (kantonesisk: Yip Yam-Wan; født 1903 i Kina, død 13. mars 1990) var myndighetsutnevnt katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 195,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huiyang | 2023-02-04 | Huiyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Huiyang (kinesisk: 惠阳区; pinyin: Huìyáng Qū) er et distrikt i byprefekturet Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 609 707 innbyggere i 1999.Huiyang er fødeby til en av den kinesiske revolusjons militære ledere, Ye Ting.
| Huiyang (kinesisk: 惠阳区; pinyin: Huìyáng Qū) er et distrikt i byprefekturet Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 609 707 innbyggere i 1999.Huiyang er fødeby til en av den kinesiske revolusjons militære ledere, Ye Ting.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Huiyang (kinesisk: 惠阳区; pinyin: Huìyáng Qū) er et distrikt i byprefekturet Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 195,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5ketona | 2023-02-04 | Kråketona | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Flekkefjord', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Kråketona er en tettbebygt høyde nordøst for Flekkefjord og et bystrøk ca. 2 kilometer nordøst for Flekkefjord. Adkomst med bil er fra Drangeid, mens gående har en snarvei ned til Austadvika, (slik at det er ca. 1500 m. å gå til sentrum, men skolevei ca. 1 km.).
Kråketona var opprinnelig utmark, tildels brukt til sauebeite, på et platå med litt jordsmonn på toppen av stein og sand som var igjen etter istiden. Hunkjønnsordet to ble i denne delen av sørvestlandet til ton, og betyr "gressflekk mellom steiner og kjørr".
Området ble bygd ut fra ca. 1970, ved at der ble anlagt infrastruktur som vei, vann, strøm m.m.
Det er fortsatt en del skog på nordøst- og østsiden av Kråketona, men en stor del er omgjort til boligområde.
Kråketonas gater er navngitt etter fuglenavn:
Kråketonveien
Lerkeveien
Stareveien
Meiseveien
Trosteveien
Småfugleveien
Sisikveien
Linerleveien
| Kråketona er en tettbebygt høyde nordøst for Flekkefjord og et bystrøk ca. 2 kilometer nordøst for Flekkefjord. Adkomst med bil er fra Drangeid, mens gående har en snarvei ned til Austadvika, (slik at det er ca. 1500 m. å gå til sentrum, men skolevei ca. 1 km.).
Kråketona var opprinnelig utmark, tildels brukt til sauebeite, på et platå med litt jordsmonn på toppen av stein og sand som var igjen etter istiden. Hunkjønnsordet to ble i denne delen av sørvestlandet til ton, og betyr "gressflekk mellom steiner og kjørr".
Området ble bygd ut fra ca. 1970, ved at der ble anlagt infrastruktur som vei, vann, strøm m.m.
Det er fortsatt en del skog på nordøst- og østsiden av Kråketona, men en stor del er omgjort til boligområde.
Kråketonas gater er navngitt etter fuglenavn:
Kråketonveien
Lerkeveien
Stareveien
Meiseveien
Trosteveien
Småfugleveien
Sisikveien
Linerleveien
== Referanser == | Kråketona er en tettbebygt høyde nordøst for Flekkefjord og et bystrøk ca. 2 kilometer nordøst for Flekkefjord. | 195,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Njerve | 2023-02-04 | Jan Njerve | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jan Thomas Njerve (født 7. juni 1927 i Porsgrunn, død 17. november 2014) var en norsk billedkunstner.
Han er mest kjent for sine portrettmalerier, deriblant tyve bilder av våre kongelige, som bilde av kong Olav i Oslo rådhus, i Sjømannskirken i København, i Balliol College i Oxford, og i Stortinget (1983); kong Harald i Bergen Militære Samfund og dronning Sonja i Sjømilitære Samfund. Ellers henger bilde av Gunnar Sønsteby i Forsvarsdepartementet og av Wenche Foss i Drammen Teater.
Kongelig Norsk Seilforening har et portrett av Kronprins Harald (1989) avduket av Kong Olav V i 1989. Han har også en omfattende landskapskunst og var representert i Nasjonalgalleriet allerede i 1960.
Njerve var utdannet under Jean Heiberg ved Statens kunstakademi (1946–48). Av andre oppdrag kan nevnes scenografi til Madama Butterfly (1963).
Han var gift med operasangeren Kari Frisell.
| Jan Thomas Njerve (født 7. juni 1927 i Porsgrunn, død 17. november 2014) var en norsk billedkunstner.
Han er mest kjent for sine portrettmalerier, deriblant tyve bilder av våre kongelige, som bilde av kong Olav i Oslo rådhus, i Sjømannskirken i København, i Balliol College i Oxford, og i Stortinget (1983); kong Harald i Bergen Militære Samfund og dronning Sonja i Sjømilitære Samfund. Ellers henger bilde av Gunnar Sønsteby i Forsvarsdepartementet og av Wenche Foss i Drammen Teater.
Kongelig Norsk Seilforening har et portrett av Kronprins Harald (1989) avduket av Kong Olav V i 1989. Han har også en omfattende landskapskunst og var representert i Nasjonalgalleriet allerede i 1960.
Njerve var utdannet under Jean Heiberg ved Statens kunstakademi (1946–48). Av andre oppdrag kan nevnes scenografi til Madama Butterfly (1963).
Han var gift med operasangeren Kari Frisell.
== Referanser == | Jan Thomas Njerve (født 7. juni 1927 i Porsgrunn,omtale og CV fra kik. | 195,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artur_Kotenko | 2023-02-04 | Artur Kotenko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AEP Paphos', 'Kategori:Fotballspillere for FC Dnepr Mogilev', 'Kategori:Fotballspillere for FC Levadia Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for FF Jaro', 'Kategori:Fotballspillere for Ravan Baku FK', 'Kategori:Fotballspillere for Sandnes Ulf', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Artur Kotenko (født 20. august 1981 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller for den finske klubben FF Jaro. Han er målvakt, og har nesten 20 landskamper for Estland. Keeperen som spilte for Sandnes Ulf i 1.divisjon i 2007 signerte den 17. februar 2009 en avtale som gjorde ham til Viking-spiller ut 2010-sesongen. Der var han reservekeeper for klubben i den norske Tippeligaen fra 2009 til 2010 og fikk to kamper for klubben. Kotenko har vært på prøvespill i den engelske klubben Nottingham Forest. Fra 1. juli vil han spille for AEP Paphos FC i Kypros.
| Artur Kotenko (født 20. august 1981 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller for den finske klubben FF Jaro. Han er målvakt, og har nesten 20 landskamper for Estland. Keeperen som spilte for Sandnes Ulf i 1.divisjon i 2007 signerte den 17. februar 2009 en avtale som gjorde ham til Viking-spiller ut 2010-sesongen. Der var han reservekeeper for klubben i den norske Tippeligaen fra 2009 til 2010 og fikk to kamper for klubben. Kotenko har vært på prøvespill i den engelske klubben Nottingham Forest. Fra 1. juli vil han spille for AEP Paphos FC i Kypros.
== Tidligere klubber ==
FC Lantana Tallinn
Karhu Kauhajoki
FC Levadia Maardu
FC Levadia Tallinn
Sandnes Ulf
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Artur Kotenko – UEFA
(en) Artur Kotenko – Transfermarkt
(en) Artur Kotenko – national-football-teams.com
(en) Artur Kotenko – WorldFootball.net
(en) Artur Kotenko – FootballDatabase.eu
(en) Artur Kotenko – Soccerway
(en) Artur Kotenko – EU-Football.info
(en) Artur Kotenko – Estlands fotballforbund
(en) Artur Kotenko – FBref
Levadia FC-profil
Sandnes Ulf-profil | Artur Kotenko (født 20. august 1981 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller for den finske klubben FF Jaro. | 195,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B08.00 | 2023-02-04 | UTC+08.00 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+08.00 er et belte av tidssoner som ligger åtte timer før standardtiden UTC. UTC+08.00 er en mulig kandidat for ASEAN Common Time. I 2008 omfattet UTC+08.00 følgende områder:
| UTC+08.00 er et belte av tidssoner som ligger åtte timer før standardtiden UTC. UTC+08.00 er en mulig kandidat for ASEAN Common Time. I 2008 omfattet UTC+08.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Brunei
Folkerepublikken Kina – Kinesisk standardtid (offisielt kalt Beijingtid)
Hongkong – se Tid i Hongkong
Taiwan – se Chungyuan standardtid
Indonesia – se Tid i Indonesia
Den østlige delen av Kalimantan
De små Sundaøyer, inkl. Bali
Sulawesi
Macao – se Macao standardtid
Malaysia – se Tid i Malaysia
Mongolia (Hele landet unntatt en liten del lengst vest)
Filippinene – Filippinsk standardtid
Singapore – Tid i Singapore
== Sørlige halvkule - Som standard tid (vinter) ==
Australia - se Tid i Australia
Vest-Australia (AWST—Australsk vestlig standardtid)
== Nordlige halvkule - Som standard tid (vinter) ==
Russland (Irkutsktid) [trenger oppdatering]Republikken Burjatia
Irkutsk oblast
== Nordlige halvkule - Som sommertid ==
Russland (Krasnojarsktid) [trenger oppdatering]Krasnojarsk kraj, Kemerovo oblast og republikkene Khakasia og Tuva. | UTC+08.00 er et belte av tidssoner som ligger åtte timer før standardtiden UTC. | 195,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abessinerbr%C3%B8nn | 2023-02-04 | Abessinerbrønn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brønner'] | Abessinerbrønn er en brønn som er laga ved å senke et perforert rør ned i sandjord. Vann i grunnen vil da renne inn og fylle røret. Navnet abessinerbrønn kommer av at britene brukte denne metoden under et felttog i Etiopia, som den gangen hette Abessinia, i 1868. | Abessinerbrønn er en brønn som er laga ved å senke et perforert rør ned i sandjord. Vann i grunnen vil da renne inn og fylle røret. Navnet abessinerbrønn kommer av at britene brukte denne metoden under et felttog i Etiopia, som den gangen hette Abessinia, i 1868. | Abessinerbrønn er en brønn som er laga ved å senke et perforert rør ned i sandjord. Vann i grunnen vil da renne inn og fylle røret. | 195,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_Devotek | 2023-02-04 | Kongsberg Devotek | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Kongsberg'] | Kongsberg Devotek AS er en utviklingsbedrift på Kongsberg som utvikler avanserte tekniske produkter på oppdrag for kunder i forskjellige bransjer, deriblant bilindustri, maritim, olje og gass, industri og forsvar. Kompetanseområdene omfatter blant andre systems engineering, mekanisk design, numeriske analyser, maskinering og produksjon, produkttesting, dynamiske systemer og kontroll, elektronikkutvikling og embedded utvikling.
Devotek er et komplett utviklingshus som tar produktet hele veien fra idé, via prototyper, simulering, produksjon og test til ferdig produkt.
| Kongsberg Devotek AS er en utviklingsbedrift på Kongsberg som utvikler avanserte tekniske produkter på oppdrag for kunder i forskjellige bransjer, deriblant bilindustri, maritim, olje og gass, industri og forsvar. Kompetanseområdene omfatter blant andre systems engineering, mekanisk design, numeriske analyser, maskinering og produksjon, produkttesting, dynamiske systemer og kontroll, elektronikkutvikling og embedded utvikling.
Devotek er et komplett utviklingshus som tar produktet hele veien fra idé, via prototyper, simulering, produksjon og test til ferdig produkt.
== Historie ==
Kongsberg Devotek har sin opprinnelse fra Kongsberg Våpenfabrikk og virksomheten var i begynnelsen fokusert på utvikling av drivverk til bilindustrien. Typiske produkt var girkasse og kontrollsystem for forbrenningsmotor og elektromotor. Flere bilfabrikker, som BMW, Opel, Toyota, og Volkswagen, benytter komponenter utviklet av Devotek. Siden 2001 har Devotek utvidet sin virksomhet til andre bransjer og fagområder.
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til Devotek | Kongsberg Devotek AS er en utviklingsbedrift på Kongsberg som utvikler avanserte tekniske produkter på oppdrag for kunder i forskjellige bransjer, deriblant bilindustri, maritim, olje og gass, industri og forsvar. Kompetanseområdene omfatter blant andre systems engineering, mekanisk design, numeriske analyser, maskinering og produksjon, produkttesting, dynamiske systemer og kontroll, elektronikkutvikling og embedded utvikling. | 195,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplakaten | 2023-02-04 | Læringsplakaten | ['Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skolelover, skolereformer og læreplaner'] | Læringsplakaten er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet i norsk skole. Den formulerer grunnleggende plikter som gjelder for alle skoler og opplæringssteder.
Skolen og lærebedriften skal ifølge Læringsplakaten:
gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10)bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del)sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
| Læringsplakaten er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet i norsk skole. Den formulerer grunnleggende plikter som gjelder for alle skoler og opplæringssteder.
Skolen og lærebedriften skal ifølge Læringsplakaten:
gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10)bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del)sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jorunn Møller og Liv Sundli (red.): Læringsplakaten: skolens samfunnskontrakt, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2007. ISBN 978-82-7634-733-3
== Eksterne lenker ==
Læringsplakaten, Utdanningsdirektoratet | Læringsplakaten er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet i norsk skole. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. | 195,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gruppe_for_inkluderende_velferd | 2023-02-04 | Gruppe for inkluderende velferd | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslomet – storbyuniversitetet'] | Gruppe for inkluderende velferd (GIV) var en forskningsgruppe som studerte fattigdom, sosial eksklusjon og konsekvensene av tiltak rettet mot disse prosessene. GIV ble i 2003 etablert som et seksårig forskningsprogram finansiert av velferdsforskningsprogrammet til Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo (HiO). Siden fikk gruppen en rekke større og mindre prosjekter og oppdrag. GIV var lokalisert ved HiO, nå OsloMet, Avdeling for samfunnsfag, forskningsenheten Sosialforsk.
Gruppen hadde som mål:
Å foreta dynamiske analyser av sosial eksklusjon, fattigdom og sosialhjelpsbruk
Å forske på innhold og effekter av sosialt arbeid
Å formidle informasjon om velferdspolitikk og utvikling av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge og i andre landGIV hadde forskningsfokus på sosial inklusjon og eksklusjon i bred forstand. I forskningen til GIV forstås sosial inklusjon som mer enn deltakelse i lønnet arbeid. Økt kunnskap om utsatte gruppers deltakelse på andre arenaer er viktig for en mer helhetlig og effektiv inklusjons-politikk. GIV har gjennom programperioden levert viktige bidrag til forståelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge gjennom dynamiske analyser og forsøk med implementering og effektevaluering av tiltak.
| Gruppe for inkluderende velferd (GIV) var en forskningsgruppe som studerte fattigdom, sosial eksklusjon og konsekvensene av tiltak rettet mot disse prosessene. GIV ble i 2003 etablert som et seksårig forskningsprogram finansiert av velferdsforskningsprogrammet til Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo (HiO). Siden fikk gruppen en rekke større og mindre prosjekter og oppdrag. GIV var lokalisert ved HiO, nå OsloMet, Avdeling for samfunnsfag, forskningsenheten Sosialforsk.
Gruppen hadde som mål:
Å foreta dynamiske analyser av sosial eksklusjon, fattigdom og sosialhjelpsbruk
Å forske på innhold og effekter av sosialt arbeid
Å formidle informasjon om velferdspolitikk og utvikling av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge og i andre landGIV hadde forskningsfokus på sosial inklusjon og eksklusjon i bred forstand. I forskningen til GIV forstås sosial inklusjon som mer enn deltakelse i lønnet arbeid. Økt kunnskap om utsatte gruppers deltakelse på andre arenaer er viktig for en mer helhetlig og effektiv inklusjons-politikk. GIV har gjennom programperioden levert viktige bidrag til forståelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge gjennom dynamiske analyser og forsøk med implementering og effektevaluering av tiltak.
== Sentrale temaområder i GIVs forskning ==
Sosial kapital (generalisert tillit, sosiale nettverk)
Sosial ulikhet i helse
Nye sosiale risikofaktorer
Etniske minoriteters møte med velferds- og tiltaksapparatet
== Prosjekter ==
Ved utgangen av prosjektperioden hadde GIV nærmere 30 prosjekter. Blant gruppens større prosjekter kan nevnes:
Nettverksrådsprosjektet
Funksjonsevnestudiet
Velferdsstaten sett nedenfra
== Nasjonale og internasjonale nettverk ==
GIV deltok i flere forskningsnettverk: PreSenter – forskningssenter innen sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering; Research Strand 7 in Nordic Centre of Excellence: Reassessing the Nordic Welfare Model; og Group of experts in gender equality, social inclusion, health care and long term care (EGGSI).
== Sammensetning ==
Det var et titalls heltidsforskere ansatt ved GIV, i tillegg til en administrativ koordinator og forskere som hadde mindre stillingsbrøker knyttet til gruppen. GIV var tverrfaglig sammensatt: forskerne hadde sin bakgrunn i fagene sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, psykologi og kulturvitenskap.
== Eksterne lenker ==
[<https://web.archive.org/web/20080511111129/http://www.hio.no/giv> Gruppe for inkluderende velferd (GIV)]
[<https://web.archive.org/web/20090617194416/http://www.hio.no/Enheter/avdeling_for_samfunnsfag/forskning_og_utvikling/sosialforsk> Sosialforsk]
[<https://web.archive.org/web/20070622185241/http://www.hio.no/content/view/full/26818> Prosjektoversikt GIV]
[<https://web.archive.org/web/20070622181331/http://www.hio.no/content/view/full/18604> Ansattoversikt GIV]
[<https://web.archive.org/web/20070622181055/http://www.hio.no/content/view/full/18968> Publikasjoner og formidling GIV]
[<http://www.hio.no/giv_english> Research Group for Inclusive Social Welfare Policies (GIV-s engelske hjemmeside)] | Gruppe for inkluderende velferd (GIV) var en forskningsgruppe som studerte fattigdom, sosial eksklusjon og konsekvensene av tiltak rettet mot disse prosessene. GIV ble i 2003 etablert som et seksårig forskningsprogram finansiert av velferdsforskningsprogrammet til Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo (HiO). | 195,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dayton | 2023-02-04 | Dayton | ['Kategori:Pekere'] | Dayton kan vise til:
| Dayton kan vise til:
== Folk ==
Alston G. Dayton, West Virginia kongressmann
Elias Dayton (1737–1807), oberst og far til Jonathan og bygger av Fort Dayton
Jonathan Dayton (1760–1824), sønn til Elias, signerte USAs konstitusjon, og ble Speaker of the House
Mark Dayton (b. 1947), tidligere USA senator fra Minnesota
Dayton Allen (1919–2004), komiker og standup-aktør
Dayton Miller (1866–1941), amerikansk lege og astronom
== Steder ==
=== Canada ===
Dayton (Nova Scotia)
=== USA ===
Dayton (Alabama)
Dayton (Idaho)
Dayton (Indiana)
Dayton (Iowa)
Dayton (Kentucky)
Dayton (Maine)
Dayton (Maryland)
Dayton (Michigan)
Dayton (Minnesota)
Dayton (Montana)
Dayton (Nevada)
Dayton, Newark (New Jersey), a neighborhood in Newark, New Jersey
Dayton (New Jersey)
Dayton (New York)
Dayton (Ohio)
Dayton (Oregon)
Dayton (Pennsylvania)
Dayton (Tennessee), site of the 1925 Scopes Trial
Dayton (Texas)
Dayton (Virginia)
Dayton (Washington)
Dayton (Wisconsin)
Dayton (Richland County), Wisconsin
Dayton (Waupaca County), Wisconsin
Dayton (Wyoming)
Dayton Township (Michigan)Dayton Robinson, California
== Annet ==
Dayton (band), funk band i Dayton, Ohio
Daytonavtalen, eller Dayton Fred Sammenkomst (avsluttet Bosniakrigen i 1995)
Fort Dayton, bygget i Mohawk Valley i 1776 av Elias Dayton
USS Dayton (CL-78) (senere USS Monterey (CVL-26))
USS Dayton (CL-105)
University of Dayton, i Dayton, Ohio
University of Dayton Arena
Dayton's, berømt Minneapolis varehus | Dayton kan vise til: | 195,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Dayton | 2023-02-04 | Jonathan Dayton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1824', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1760', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Elizabeth', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jonathan Dayton (født 16. oktober 1760 i Elizabethtown i New Jersey, død 9. oktober 1824 i samme sted) var en amerikansk politiker og revolusjonær frihetskjemper. Byen Dayton i Ohio har fått sitt navn oppkalt etter ham.
| Jonathan Dayton (født 16. oktober 1760 i Elizabethtown i New Jersey, død 9. oktober 1824 i samme sted) var en amerikansk politiker og revolusjonær frihetskjemper. Byen Dayton i Ohio har fått sitt navn oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonathan Dayton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jonathan Dayton hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Jonathan Dayton hos American National Biography | Jonathan Dayton (født 16. oktober 1760 i Elizabethtown i New Jersey, død 9. | 195,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erika_Mahringer | 2023-02-04 | Erika Mahringer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Erika «Riki» Mahringer, gift Spieß (født 16. november 1924 i Linz, død 30. oktober 2018 i Mayrhofen) var en østerriksk alpinist.
Erika Mahringer fremste mesterskapsresultater var to bronsemedaljer under OL 1948 i St. Moritz og to sølvmedaljer under VM i alpint 1950.
| Erika «Riki» Mahringer, gift Spieß (født 16. november 1924 i Linz, død 30. oktober 2018 i Mayrhofen) var en østerriksk alpinist.
Erika Mahringer fremste mesterskapsresultater var to bronsemedaljer under OL 1948 i St. Moritz og to sølvmedaljer under VM i alpint 1950.
== Meritter ==
OL 1948 i St. Moritz: Bronse i slalåm og i kombinasjonen
VM 1950 i Aspen: Sølv i slalåm og utfor
VM 1954 i Åre: 4.-plass i storslalåm og kombinasjonen
Nasjonale mestertitler:
Østerriksk mester i utfor: 1948, 1951 og 1952
Østerriksk mester i slalåm: 1951
Østerriksk mester i storslalåm: 1951
Østerriksk mester i kombinasjonen: 1951Sammen med sin mann grunnlag hun en skiskole i Mayrhofen i 1954. Hennes to barn, Uli og Nicole (gift Werdenigg) var suksessrike alpinister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erika Mahringer – Olympics.com
(en) Erika Mahringer – Olympic.org
(en) Erika Mahringer – Olympedia
(en) Erika Mahringer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erika Mahringer – FIS (alpint)
(en) Erika Mahringer – ski-db.com | Erika «Riki» Mahringer, gift Spieß (født 16. november 1924 i Linz, død 30. | 195,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krakens_gap | 2023-02-04 | Krakens gap | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:Fantasybøker', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Krakens gap (ISBN 978-82-8157-016-0) er en spenningsbok for ungdom i alderen 10 til 14 år, skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue i 2007. Den kom ut som tredje og siste del av trilogien Alvetegnet.
| Krakens gap (ISBN 978-82-8157-016-0) er en spenningsbok for ungdom i alderen 10 til 14 år, skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue i 2007. Den kom ut som tredje og siste del av trilogien Alvetegnet.
== Handling ==
Boken handler om en gutt som heter Espen som har kommet i kontakt med en mystisk verden hvor alt som bare finnes i de gamle norske folkeeventyrene, oppi alt dette kommer en jente i klassen hans inn i bildet, Eva. Nissevennen til Espen, Nils, stjal nøkkelen Alvetegnet fra alvene og de har nå gitt ham "elveblest". Espen må finne nøkkelen, men den har allerede et skrømt funnet. Samtidig skal klassen til Espen ut på klassetur med en gammel skute. Der finnes det et skrømt, en liten skipsnisse og mye annet rart. Espen står ovenfor mange valg, som gjelder alt fra venner til sitt eget liv.
Bøkene i serien:
Gravbøygen våkner 2005
Nissedreperen 2006
Krakens gap 2007
Mørkeboka 2009 | Krakens gap (ISBN 978-82-8157-016-0) er en spenningsbok for ungdom i alderen 10 til 14 år, skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue i 2007. Den kom ut som tredje og siste del av trilogien Alvetegnet. | 195,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_skogskole | 2023-02-04 | Statens skogskole | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk skogbruk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdanning i Norge'] | Statens skogskole var et skoleslag som tok sikte på å utdanne skogteknikere for å rekruttere funksjonærer til det offentlege og det private skogbruket. Staten hadde skogskoler i Kongsberg, Bygland, Evenstad, Steinkjer og Nordre Osen. Oppland fylke hadde skogskole i Brandbu.
Skolene kombinerte praktisk og teoretisk undervisning. Da Norges landbrukshøgskole ble etablert på Ås, ble det bestemt at skogskolene dessuten skulle være forskoler for skogutdanningen ved landbrukshøgskolen. Siden ble skogskolen på Kongsberg spesialisert som forkurs til landbrukshøgskolen. Dette forkurset ble nedlagt i 2000.
På slutten av 1980-tallet ble de andre skogskolene integrerte i distriktshøgskolene. Skolene ble likevel opprettholdt som egne undervisningssteder, men rundt år 2000 ble skogutdanningen nedlagt på de fleste av de gamle skogskolene.
I dag gir Høgskolen i Hedmark høyskoleutdanning i skog- og utmarksfag på Evenstad.
Staten hadde også praktiske skogskoler, statens yrkesskole for skogbruk, på Sønsterud og Saggrenda ved Kongsberg. Disse skolene er overtatt av fylkeskommunene.
| Statens skogskole var et skoleslag som tok sikte på å utdanne skogteknikere for å rekruttere funksjonærer til det offentlege og det private skogbruket. Staten hadde skogskoler i Kongsberg, Bygland, Evenstad, Steinkjer og Nordre Osen. Oppland fylke hadde skogskole i Brandbu.
Skolene kombinerte praktisk og teoretisk undervisning. Da Norges landbrukshøgskole ble etablert på Ås, ble det bestemt at skogskolene dessuten skulle være forskoler for skogutdanningen ved landbrukshøgskolen. Siden ble skogskolen på Kongsberg spesialisert som forkurs til landbrukshøgskolen. Dette forkurset ble nedlagt i 2000.
På slutten av 1980-tallet ble de andre skogskolene integrerte i distriktshøgskolene. Skolene ble likevel opprettholdt som egne undervisningssteder, men rundt år 2000 ble skogutdanningen nedlagt på de fleste av de gamle skogskolene.
I dag gir Høgskolen i Hedmark høyskoleutdanning i skog- og utmarksfag på Evenstad.
Staten hadde også praktiske skogskoler, statens yrkesskole for skogbruk, på Sønsterud og Saggrenda ved Kongsberg. Disse skolene er overtatt av fylkeskommunene.
== På nettet ==
Statens skogskole Steinkjer - skogutdanning 1880-2005
Høgskolen i Hedmark, Evenstad
== Litteratur ==
Birger Halvorsen: Norges Skogteknikerforbund. I Andreas Vevstad 1998: Norsk Forstmannsforening 100 år. (Landbruksforlaget) ISBN 82-529-2374-7 | Statens skogskole var et skoleslag som tok sikte på å utdanne skogteknikere for å rekruttere funksjonærer til det offentlege og det private skogbruket. Staten hadde skogskoler i Kongsberg, Bygland, Evenstad, Steinkjer og Nordre Osen. | 195,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paolo_Sperati | 2023-02-04 | Paolo Sperati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Italienske dirigenter', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av italiensk opphav', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Torino', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paolo Agostino Sperati (født 26. mars 1821 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 20. mai 1884 i Kristiania) var en italiensk dirigent, musiker og komponist, kjent i Christianias teater- og operamiljø.
| Paolo Agostino Sperati (født 26. mars 1821 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 20. mai 1884 i Kristiania) var en italiensk dirigent, musiker og komponist, kjent i Christianias teater- og operamiljø.
== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Oppvokst i en musikerfamilie debuterte han som organist bare ni år gammel i 1830. Han ble militærmusiker i Genova i 1834, og derfra forflyttet til Nice, hvor han akkompagnerte Paganini. Han ble leder for et ambulerende ensemble (1838–1839) som visiterte Marseille og traff Negri som engasjerte ham til operaen i Berlin og videre til København (1841–1850) som kapellmester for Det italienske selskab ved Hofteatret og Det Kongelige Teater. De hadde danske uroppføringer av Giuseppe Verdi og var bestilt av Christian VIII.
=== Til Norge ===
Derpå ledet han den italienske operatrupp som kom med impresario Vincenzo Galli (1798–1858) til Norge i 1849, etter å ha vært ett år ved Stockholmsoperaen. Her ble han engasjert som kapellmester for Christiania Theater (1850–1865) og Kristiania norske Theater i Møllergata (1852–1862). Han dirigerte Oslo Håndverker Sangforening (1854–57), Frimurernes Sangforening (1883–84) og var organist i den nyinnvidde katolske St. Olav domkirke (1856).
Sperati ble kanskje mest kjent som dirigent for Forsvarets Stabsmusikkorps (1854–82), som kaptein siden 1862, der han blant annet
innrullerte den unge Johan Halvorsen (1881). Han virket ved Folketheatret og det nystartede Tivoli Opera (1882) inntil hans død påsken 1884 av hjerneslag. Sperati var venn med Henrik Ibsen og komponerte musikk til hans folkevisedrama Gildet paa Solhoug (1856).
Videre skrev han Skandinavisk Quadrille, et potpourri over seks folkelige stykker.
=== Familie ===
Han ble gift 1847 med danske Sidsel Marie Nielsen (1823–1864). Mens de var bosatt i København fikk de to sønner, senere kapellmester, Robert Ferdinand Arnold (1848–1884) som senere ble gift med skuespillerinnen Octavia Sperati, og Emmanuel Poullson (1849-1913). Etter at de flyttet til Christiania fikk de to sønner til; senere musiker, Wittorio (f. 1853), og senere musikkprofessor, Carlo Alberto Sperati (1860–1943), gift med Emma F., og
døtrene, Pauline Marie, Anna Giacinta (1856-1928), og senere lærerinne, Angelina Sicilia (f. 1858).
== Portretter av Paolo Sperati ==
Etter Maries bortgang giftet Paolo Sperati seg på nytt i 1872 med sin danske husholderske, Mathilde Charlotte Bendiksen (1835–1906). Sammen fikk de sønnen Angelo Paolo Johannes (f. 1869), som senere ble fiolinist, og datteren Eugenia Magdalene Wilhelmine (1874-1956).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Carl F. Falkenberg, Paolo Sperati (1821–1884). Hovedoppgave i musikk (Universitetet i Oslo, 1984).
Franco Perrelli, Paolo Sperati: un musicista piemontese per Ibsen (Universitetet i Torino, 1997)
Helge Kragemo, Paolo Sperati i Norsk biografisk leksikon | Paolo Agostino Sperati (født 26. mars 1821 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 20. | 195,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statsallmenning | 2023-02-04 | Statsallmenning | ['Kategori:Eiendomsrett'] | Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, men der bygdefolk har sterk bruksrett. Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. Slike bruksretter er regulerte i statsalmenningslova.
Andre bruksretter, som rett til jakt, innlandsfiske, beite og seterbruk er regulerte gjennom fjellova. Etter fjellova skal hver kommune der det er statsallmenning ha et fjellstyre. Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnene i statsallmenningen.
| Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, men der bygdefolk har sterk bruksrett. Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. Slike bruksretter er regulerte i statsalmenningslova.
Andre bruksretter, som rett til jakt, innlandsfiske, beite og seterbruk er regulerte gjennom fjellova. Etter fjellova skal hver kommune der det er statsallmenning ha et fjellstyre. Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnene i statsallmenningen.
== Historie ==
De første skrevne lovregler om allmenningsbruk finner vi i landskapslovene, især i Gulatingsloven og Frostatingsloven. Seinere ble rettsreglene tatt med i Magnus Lagabøtes landslov av 1284, Kristian den fjerdes norske lov av 1604 og Kristian den femtes norske lov av 1684.
På 1600-tallet solgte Kongen ut allmenninger til privatpersoner og til bygder med bruksretter, og det oppstod bygdeallmenning. Allmenninger som ikke ble solgt, ble kalt kongeallmenninger, som i moderne tid gikk over til statsallmenninger.
På 1800-tallet ble skogsdrifta i statsallmenningene lovregulert. I 1920 kom den første fjellova som regulerte annen bruk av allmenningene og som samtidig innførte fjellstyra.
Statens grunn i Nordland og Troms består dels av innkjøpte eiendommer og dels av såkalt opprinnelig statsgrunn. Den opprinnelige statsgrunnen er statsallmenning, men har ikke vært forvaltet etter fjelloven. Forslaget om å etablere «Hålogalandsallmenningen» i Nordland og Troms har tatt opp trekk av lovgivinga som gjelder for statsallmenningene.
== Eksterne lenker ==
Jan Borgnes: Statsallmenninger og fjellstyreforvaltning
Statsallmenningslova
Fjellova | Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, men der bygdefolk har sterk bruksrett. Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. | 195,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dawda_Leigh | 2023-02-04 | Dawda Leigh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av gambisk opphav', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Dawda Leigh (født 27. juni 1986) er en norsk fotballspiller som er klubbløs.
Leigh er av gambisk opprinnelse, og spilte junior- og A-lagsfotball for Skeid i mange år fra år 2002, før han gikk til Vålerenga i september 2008. I overgangvinduets siste dag i 2012 ble han hentet til Sandefjord som et ledd i klubbens mål om opprykk.Leighs overgang fra Skeid til Vålerenga fikk oppmerksomhet både siden han gikk fra spill i 2. divisjon, og fordi han gikk til byrivalen Vålerenga. Overgangen skapte reaksjoner fordi Vålerenga brøt Norges Fotballforbunds reglement for overganger da klubben innledet samtaler med spilleren før Skeid ble informert. Selv om Leigh var bosman-spillere hadde VIF likevel en informasjonsplikt som ikke ble overholdt.Før han gikk til Ellingsrud spilte han på Ljans 1986 guttelag hvor de i sitt første år i Norway Cup, kom helt til finalen, hvor de tapte mot Vålerenga.
I mars 2015 gikk han til Kristiansund på en permanent avtale.
| Dawda Leigh (født 27. juni 1986) er en norsk fotballspiller som er klubbløs.
Leigh er av gambisk opprinnelse, og spilte junior- og A-lagsfotball for Skeid i mange år fra år 2002, før han gikk til Vålerenga i september 2008. I overgangvinduets siste dag i 2012 ble han hentet til Sandefjord som et ledd i klubbens mål om opprykk.Leighs overgang fra Skeid til Vålerenga fikk oppmerksomhet både siden han gikk fra spill i 2. divisjon, og fordi han gikk til byrivalen Vålerenga. Overgangen skapte reaksjoner fordi Vålerenga brøt Norges Fotballforbunds reglement for overganger da klubben innledet samtaler med spilleren før Skeid ble informert. Selv om Leigh var bosman-spillere hadde VIF likevel en informasjonsplikt som ikke ble overholdt.Før han gikk til Ellingsrud spilte han på Ljans 1986 guttelag hvor de i sitt første år i Norway Cup, kom helt til finalen, hvor de tapte mot Vålerenga.
I mars 2015 gikk han til Kristiansund på en permanent avtale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dawda Leigh – Transfermarkt
(en) Dawda Leigh – Soccerway
(en) Dawda Leigh – FBref | | fødtsted = Oslo | 195,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kumajri | 2023-02-04 | Kumajri | ['Kategori:40°N', 'Kategori:43°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Armenia', 'Kategori:Kulturhovedsteder (SUS)', 'Kategori:Sider med kart'] | Kumajri (armensk Գյումրի) er en by ved elva Akhurjan nordvest i Armenia. Kumajri er hovedstaden i provinsen Sjirak. Den ligger omtrent 120 km fra hovedstaden Jerevan og med et innbyggertall på 121 976 (2011), er det den nest største byen i Armenia.
Navnet på byen har blitt endret mange ganger gjennom historien. Den ble først kalt Kumayri eller Gjumri, så Aleksandropol (gresk Αλεξανδρουπολις, russisk Александрополь, 1840–1924), så Leninakan (russisk Ленинакан, 1924–1990), så Gjumri igjen. Norsk skrivemåte er Kumajri.
| Kumajri (armensk Գյումրի) er en by ved elva Akhurjan nordvest i Armenia. Kumajri er hovedstaden i provinsen Sjirak. Den ligger omtrent 120 km fra hovedstaden Jerevan og med et innbyggertall på 121 976 (2011), er det den nest største byen i Armenia.
Navnet på byen har blitt endret mange ganger gjennom historien. Den ble først kalt Kumayri eller Gjumri, så Aleksandropol (gresk Αλεξανδρουπολις, russisk Александрополь, 1840–1924), så Leninakan (russisk Ленинакан, 1924–1990), så Gjumri igjen. Norsk skrivemåte er Kumajri.
== Historie ==
Greske kolonister grunnla sannsynligvis byen på 5. århundre f.Kr., men en annen teori er at kimmeriere grunnla byen 300 år tidligere, siden de erobret området i 720 f. kr. og at byen opprinnelig het Kumayri. Byen begynte derimot ikke å vokse før russerne bygget en festning her i 1837.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gyumri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gyumri – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Surp Amenaprkich-katedralen i Kumajri | | bilde = Gyumrigeneralview.jpg | 195,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheimssuppe | 2023-02-04 | Trondheimssuppe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk mat', 'Kategori:Supper'] | Trondheimssuppe er ei sursøt suppe fra Trøndelag. Suppa inneholder risengryn og rosiner. Ellers inneholder den vann, surmelk og sukker, samt hvetemel for å jamne.
Andre ingredienser kan variere, f.eks. kanel, svisker og saft.
Dersom en har Trondheimssuppe til middag, er det vanlig å ha en annen rett i tillegg.
| Trondheimssuppe er ei sursøt suppe fra Trøndelag. Suppa inneholder risengryn og rosiner. Ellers inneholder den vann, surmelk og sukker, samt hvetemel for å jamne.
Andre ingredienser kan variere, f.eks. kanel, svisker og saft.
Dersom en har Trondheimssuppe til middag, er det vanlig å ha en annen rett i tillegg.
== Se også ==
Sviskesuppe
Sodd | Trondheimssuppe er ei sursøt suppe fra Trøndelag. Suppa inneholder risengryn og rosiner. | 195,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duel_Masters_Trading_Card_Game | 2023-02-04 | Duel Masters Trading Card Game | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlekortspill', 'Kategori:Språkvask 2022-05'] | Duel Masters Trading Card Game er et samlekortspill basert på Duel Masters, utviklet av Wizards of the Coast, Shogakukan, og Mitsui & Co., Ltd.. Det kan spilles en mot en, eller to mot to.
Det er fem forskjellige sivilisasjoner i Duel Masters. Sivilisasjonene er fargen på kortet hvor rød er ild, blå er vann, grønn er natur, gult er lys og sort er mørket. Noen kort har flere farger på seg. Sivilisasjonen på disse kortene kan man se på mana-tallet.
Ild-sivilisasjonen: har fokus på monstre og derfor har den ikke noe særlig bra spill-kort.
Vann-sivilisasjonen: er ikke kjent for å ha de sterkeste monstrene, men er kjent for å gi flere kort på hånden.
Natur-sivilisasjonen: har en hel del med mana-økende kort for å kunne sende ut sterkere monstre.
Lysets sivilisasjon: har tapre egenskaper og sterke monstre.
Mørkets sivilisasjon: har ødeleggende krefter som kan sende monstre fra kamp til kirkegården.Noen kort har flere sivilisasjoner.
| Duel Masters Trading Card Game er et samlekortspill basert på Duel Masters, utviklet av Wizards of the Coast, Shogakukan, og Mitsui & Co., Ltd.. Det kan spilles en mot en, eller to mot to.
Det er fem forskjellige sivilisasjoner i Duel Masters. Sivilisasjonene er fargen på kortet hvor rød er ild, blå er vann, grønn er natur, gult er lys og sort er mørket. Noen kort har flere farger på seg. Sivilisasjonen på disse kortene kan man se på mana-tallet.
Ild-sivilisasjonen: har fokus på monstre og derfor har den ikke noe særlig bra spill-kort.
Vann-sivilisasjonen: er ikke kjent for å ha de sterkeste monstrene, men er kjent for å gi flere kort på hånden.
Natur-sivilisasjonen: har en hel del med mana-økende kort for å kunne sende ut sterkere monstre.
Lysets sivilisasjon: har tapre egenskaper og sterke monstre.
Mørkets sivilisasjon: har ødeleggende krefter som kan sende monstre fra kamp til kirkegården.Noen kort har flere sivilisasjoner.
== Tips ==
Før man starter en duellFør spillet er det fire punkter man helst skal følge.
Stokke din egen kortstokk eller så kan motstanderen stokke din og du stokke motstanderens kortstokk.
Sette fem kort på begynnelsen av kortstokken på en rad uten å se på dem. Disse skal være skjoldene dine.
Trekke fem kort på begynnelsen av kortstokken og holde dem. Disse kan du se på.
Bestemme hvem som skal begynne.
== Oversettelse ==
Angrip (Attack): Dine monstre i kampsonen kan enten angripe din motstander eller motstanderens tappede monstre. For å angripe, må man velge et utapped monster i kampsonen, tappe det og si hva den skal angripe. Når et monster angriper et annet, er det monsteret med størst styrke som vinner. Taperens monster går til eierens gravplass. Hvis begge monstrene er like sterke, sendes begge monstrene til eiernes gravplass. Hvis en av dine monstre angriper din motstander uten å bli blokkert, kan du velge et av dine motstanderens skjold og motstanderen sender det skjoldet til hånden dens. Hvis du angriper din motstander og motstanderen har ingen skjold igjen, vinner du kampen.
Kamp (Battle): Det er når to monstre kjemper mot hverandre. Det er også når en monster blokkerer den andres monster.
Kampsone (Battle zone): Det er det området mellom skjoldene dine og din motstander sine. Monstre kan kun angripe på det området.
Ødelegg et skjold (Break a shield): Det er når en monster angriper et skjold uten å bli blokkert. De skjoldene som blir angrepet sendes til eierens hånd.
Kast (Cast): Det er når du skal bruke et tryllekort (spell). Det vil si å ta et tryllekort fra hånden, tappe så mange kort i manazonen for å betale for den og gjøre det kortet forteller. Etterpå sendes kortet til eierens gravplass.
Kostnader: (Cost): Det er hvor mye mana man trenger for å bruke det kortet og som vises på toppen av venstre hjørne på kortet. Man må betale for så mange kort som det trenger for å bruke det, men minst et av kortene må være av den sivilisasjonen som kortet tilhører. Kort med flere sivilisasjoner må man ha begge sivilisasjoner for å bruke det.
Skapning (Creature): Disse er de viktigst i spillet. Kun ved å angripe med monstre kan man vinne duellen.
Ødelegg (Destroy): Det betyr å ødelegge et kort og sende det til eierens gravplass.
Smakstekst (Flavor text): Det er teksten som står i kursiv i noen kort. Det gjør ikke noe spesielt, men er der kun for gøy.
Kort som kan kastes (Discards): Da sender man et kort fra hånden til gravplassen.
Trekk (Draw): Da trekker man et visst antall kort fra kortstokken til hånden. Ikke avslør disse kortene til motstanderen. På starten av hver runde, kan man kun trekke et kort.
Gravplass (Graveyard): Det er der alle ødelagte monstre eller oppbrukte spillkort havner. Det er en kortstokk der ved siden av ditt «deck», men kortene på gravplassen skal settes med bildet opp.
Hånd (Hand): Disse er kortene du holder og de skal du ikke vise til din motstander med mindre en egenskap sier noe annet.
== Kort-egenskaper ==
Angrep hver runde om mulig (Attack each turn if able): Monstre med denne egenskapen må angripe hver runde med mindre det er en effekt fra et monster eller tryllekort som forhindrer det. Man kan ikke angripe den runden monsteret ble spilt ut.
Blokker (Blocker): Man kan blokkere et angrep med en monster som har denne egenskapen. Når motstanderen angriper, for eksempel et monster, kan du tappe et av dine utappede monstre som har egenskapen «Blocker». Gjør du det, kjemper de to monstrene mot hverandre istedenfor. Noen ganger dukker det opp noe ekstra, som «Dragon blocker». Et monster som har «Dragon blocker» kan kun blokkere monstre med «dragon» i rasen sin.
Lader (Charger): Når man bruker et trylle-kort som har egenskapen «Charger», kan man sende trylle-kortet til manasonen istedenfor på kirkegården.
Dobbel/trippelknuser (Double/Triple Breaker): Et monster som har egenskapen «double breaker» kan knuse opp til to skjold, mens et monster som har «triple breaker» kan knuse opp til tre skjold.
Mannskapsknuser (Crew Breaker): En monster med den egenskapen kan knuse et skjold ekstra for hvert monster av samme rase det er på kampsonen på din side. For eksempel, hvis du har et monster med egenskapen «Crew breaker-Dragon» og du har to ekstra monstre utpå hver med «Dragon» i rasen sitt. Da blir monstret ditt med «Crew breaker-Dragon» en monster som kan knuse tre skjold.
Evolusjon (Evolution): Det er en mekanikk som gjør at man kan utvikle et monster til et sterkere monster. Det gjøres ved å sette det et evolusjonsmonster på monsteret som er på kampsonen, men de må være av samme rase. Man kan også sette en evolusjonsmonster på et annet evolusjonsmonster. Hvis det står for eksempel, «Put on one of your creatures that has Dragon in its race». kan man sette det på enten en Earth Dragon, Zombie Dragon, Volcano Dragon eller Armored Dragon.
Kraftangriper (Power Attacker): Gir ekstra styrke når monstret angriper. Har du en monster med 1000+ i angreps styrke og egenskapen «power attacker +2000» har monstret totalt 3000 i styrke når den angriper, men hvis monstret blir angrepet av en av motstanderens monstre er det den opprinnelige styrken som teller, i dette tilfelle 1000.
Skjoldutløser: (Shield Trigger) Når et skjold blir knust som har «shield trigger»-egenskapen, kan man bruke det kortet uten å betale manaen det koster.
Taus egenskap (Silent Skill): Det er en egenskap som aktiveres når man holder monsteret tappet i starten av omgangen istedenfor å untappe den.
Morder (Slayer): Når en «slayer» angriper et monster ødelegges det andre monsteret etter kampen selv om monsteret er sterkere. Er det andre monsteret sterkere ødelegges også «slayeren». Enkelte ganger retter egenskapet «slayer» mot en sivilisasjon som «nature slayer». Da er monsteret kun en «slayer» når den kjemper mot et monster som er fra naturens sivilisasjon.
Hurtigangriper (Speed attacker): Monstere med denne egenskapen kan angripe med en gang den blir sendt ut.
Usynlig (Stealth): Så lenge motstanderen har en sivilisasjon som din monster med «(sivilisasjon) stealth» angriper, kan monsteret ditt ikke bli blokkert. For eksempel hvis du har et monster med egenskapen «light stealth» og angriper din motstander som har minst et lyskort i manasonen, kan din motstander ikke blokkere det angrepet uansett hvilken type blokker motstanderen din bruker.
Overlever (Survivor): Det er en rase der hver Survivor deler samme egenskap.
Tappemulighet (Tap Ability): Istedenfor å angripe kan man tappe monsteret for å bruke tappe-egenskapen dens.
Turborush Det er en egenskap som aktiveres når en av dine andre monstre angriper et skjold.
Virvelevolusjon (Vortex Evolution): Man blander to monstre for å bli en sterkere monster. De to monstrene settes under «Vortex Evolusion»-monsteret. Et «Vortex Evolution»-monster har som regel en egen rase, men kortet forteller hvilket rase som trengs for å få «Vortex Evolution» monsteret.
Bølgebryter (Wave Striker:): Så lenge man har tre eller flere monstre med «Wave Striker» egenskap aktiveres «Wave Striker»-egenskapen for hver enkelt av dem.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Duel Masters Trading Card Game er et samlekortspill basert på Duel Masters, utviklet av Wizards of the Coast, Shogakukan, og Mitsui & Co., Ltd.. | 195,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tamil | 2023-02-04 | Tamil | ['Kategori:Pekere'] | Tamil er et ord med flere betydninger:
Tamil (språk), et dravidisk språk.
Tamiler, en folkegruppe.
Tamiltigrene, en tamilsk separatistbevegelse på Sri Lanka.
Karnatisk musikk, tamilsk klassisk musikk.
Bharatanatyam, tamilsk klassisk dans.
Tamil Nadu og Sri Lanka, det tamilske geografiske kjerneområdet.
Tamilsk litteratur, litteratur skrevet på tamil. | Tamil er et ord med flere betydninger:
Tamil (språk), et dravidisk språk.
Tamiler, en folkegruppe.
Tamiltigrene, en tamilsk separatistbevegelse på Sri Lanka.
Karnatisk musikk, tamilsk klassisk musikk.
Bharatanatyam, tamilsk klassisk dans.
Tamil Nadu og Sri Lanka, det tamilske geografiske kjerneområdet.
Tamilsk litteratur, litteratur skrevet på tamil. | Tamil er et ord med flere betydninger: | 195,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axis_and_Allies_Miniatures | 2023-02-04 | Axis and Allies Miniatures | ['Kategori:Brettspill'] | Axis and Allies Miniatures er et strategispill for to personer, og bygger på det kjente brettspillet Axis and Allies.
Temaet i spillet er andre verdenskrig, og spillerne skal lede en hær bestående av soldater, stridsvogner og/eller fly. Spillet ble utgitt av Avalon Hill i 2005. Spillet er konstruert som et samlespill, og alle enhetene har en sjeldenhets-grad: vanlig (common), uvanlig (uncommon) og sjelden (rare). Kartene, som også fungerer som spillbrettet, er satt sammen av sekskanter.
Axis and Allies Miniatures: War at Sea er en annen variant av spillet hvor handlingen er lagt til havet.
| Axis and Allies Miniatures er et strategispill for to personer, og bygger på det kjente brettspillet Axis and Allies.
Temaet i spillet er andre verdenskrig, og spillerne skal lede en hær bestående av soldater, stridsvogner og/eller fly. Spillet ble utgitt av Avalon Hill i 2005. Spillet er konstruert som et samlespill, og alle enhetene har en sjeldenhets-grad: vanlig (common), uvanlig (uncommon) og sjelden (rare). Kartene, som også fungerer som spillbrettet, er satt sammen av sekskanter.
Axis and Allies Miniatures: War at Sea er en annen variant av spillet hvor handlingen er lagt til havet.
== Utgivelser ==
Det har vært utgitt flere samlinger med enheter, og det kommer fremdeles ut nye sett.
=== Base set ===
Dette er det første settet med enheter. Det ble utgitt i 2005, og inneholdt 60 forskjellige enheter.
Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA er de allierte nasjonen.
Aksemaktene blir representert av Tyskland, Italia og Japan
=== Set II ===
Dette er det andre settet med enheter, og ble utgitt i slutten av 2005, og inneholdt 45 forskjellige enheter. Temaet for denne utgivelsen var Østfronten.
Her ble det og introdusert skarpskyttere, kavaleri og fallskjermsoldater.
Nye nasjoner er Nasjonalist-Kina, Polen og Romania.
=== Contested Skies ===
Her kom 45 nye enheter med i krigen. Den ble utgitt våren 2006. Her ble det introdusert flyog antiluftskyts samt at Australia ble lansert som nasjon.
=== D-Day ===
Utgivelse med fokus på de alliertes landgang i Normandie. Her kom nye 45 enheter, inkludert kanadiske.
Det ble også introdusert hindringer, som for eksempel minefelt, piggtråd og bunkere. Denne ble gitt ut sommeren 2006.
=== Reserves ===
45 nye enheter. Romania ble også presentert. Dette ble lanser november 2006.
=== 1939-45 ===
I oktober 2007 ble dette settet lansert. Det inneholdt en ny-utgivelse av 60 enheter, men ingen av dem var helt ny.
2 markante endringer som er verdt å legge merke til er at skalaen på kjøretøy (stridsvogner, biler, beltekjøretøy) ble oppjustert for å passe til soldatene. Tidligere var skalaen på
kjøretøy 12mm mens de fra 39-45 settet er oppjustert til 15mm og dermed er i samsvar med soldatene. Miniatyrene er da også kompatible med terreng og andre miniatyrer i 15mm skala, f.eks Flames of War.
I tillegg ble hexene oppjustert til 3" (7,5cm) og det ble tillatt med opptil 6 enheter i hver hex (3 axis/3 allies, kun 1 kjøretøy)
=== North Africa 1940-43 ===
Dette settet har kampene i Nord-Afrika som tema. Her kom også greske styrker med for første gang. Inneholdt 60 nye enheter.
=== Eastern Front 1941-45 ===
60 nye enheter med hovedfokus på Østfronten, kom ut oktober 2008. Her deltar også finnene for første gang.
=== Italy and the Balkans 1943-1945 ===
Planlagt utgitt våren 2009.
Dette settet er kansellert. Istedet vil settet "Early War" bli utgitt rundt årsskiftet 2009-10.
Early War tar for seg de innledende kampene i WWII fra Polen til invasjonen av Sovjetunionen.
== Eksterne lenker ==
Axis & Allies Miniatures Offisiell nettside for Axis & Allies Miniatures
Brettspill.no
boardgamegeek.com | Axis and Allies Miniatures er et strategispill for to personer, og bygger på det kjente brettspillet Axis and Allies. | 195,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denofa | 2023-02-04 | Denofa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1912', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Fredrikstad', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Denofa A/S i Fredrikstad er et norsk industriselskap. Siden 2013 har Denofa vært heleid av Amaggi Luxemburg, en del av det brasilianske selskapet Amaggi.
Denofa (De Nordiske Fabriker) ble etablert 10. mai 1912 og var en produsent av spiseoljer, opprinnelig gjennom herding av hvalolje. Lilleborg og Denofa hadde et tett samarbeid fra 1920-tallet og ble fusjonert til ett selskap i 1959. Denofa-Lilleborg ble fisjonert i 1996, og Denofa ble integrert med Orklas kjemiområde – Borregaard. Nå er Denofa importør og foredler av soya til kraftfôr.
I 1933 ble Denofa-gården i Prinsens gate 2 i Oslo tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur. Bygget, som er en sju-etasjers forretningsgård, ble reist i 1932 etter tegninger av arkitekt O. Eindride Slaatto. Det er et av Oslos tidligste eksempler på funksjonalisme, og ble en modell for senere næringsbygg. Samtidig som den har funkisens rene stil, har den også profiler og gesimser som peker tilbake til 1920-tallets nyklassisisme.
| Denofa A/S i Fredrikstad er et norsk industriselskap. Siden 2013 har Denofa vært heleid av Amaggi Luxemburg, en del av det brasilianske selskapet Amaggi.
Denofa (De Nordiske Fabriker) ble etablert 10. mai 1912 og var en produsent av spiseoljer, opprinnelig gjennom herding av hvalolje. Lilleborg og Denofa hadde et tett samarbeid fra 1920-tallet og ble fusjonert til ett selskap i 1959. Denofa-Lilleborg ble fisjonert i 1996, og Denofa ble integrert med Orklas kjemiområde – Borregaard. Nå er Denofa importør og foredler av soya til kraftfôr.
I 1933 ble Denofa-gården i Prinsens gate 2 i Oslo tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur. Bygget, som er en sju-etasjers forretningsgård, ble reist i 1932 etter tegninger av arkitekt O. Eindride Slaatto. Det er et av Oslos tidligste eksempler på funksjonalisme, og ble en modell for senere næringsbygg. Samtidig som den har funkisens rene stil, har den også profiler og gesimser som peker tilbake til 1920-tallets nyklassisisme.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Denofa A/S i Fredrikstad er et norsk industriselskap. Siden 2013 har Denofa vært heleid av Amaggi Luxemburg, en del av det brasilianske selskapet Amaggi. | 195,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grorud_Idrettslag | 2023-02-04 | Grorud Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1913', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Futsallag i Norge', 'Kategori:Grorud', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1913', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Sport i bydel Grorud', 'Kategori:Tennisklubber i Norge'] | Grorud Idrettslag (stiftet 18. mars 1918) er en norsk idrettslag fra Grorud i Oslo, med aktivitetstilbud innen fotball, futsal, tennis og turn, samt trimgrupper for barn og voksne.
Klubben har elitelag i fotball og futsal, samarbeider med Lillomarka Skiklubb på langrennssida og tennisgruppa har egen bane på Ammerud ved Huken pukkverk.
Grorud ble norgesmestere i futsal etter 2014/15-sesongen, og rykket opp til OBOS-ligaen i fotball foran 2020-sesongen.
| Grorud Idrettslag (stiftet 18. mars 1918) er en norsk idrettslag fra Grorud i Oslo, med aktivitetstilbud innen fotball, futsal, tennis og turn, samt trimgrupper for barn og voksne.
Klubben har elitelag i fotball og futsal, samarbeider med Lillomarka Skiklubb på langrennssida og tennisgruppa har egen bane på Ammerud ved Huken pukkverk.
Grorud ble norgesmestere i futsal etter 2014/15-sesongen, og rykket opp til OBOS-ligaen i fotball foran 2020-sesongen.
== Fotball ==
A-laget i fotball spiller i 2021 i OBOS-liagen. Klubben var i perioden 2002 til 2008 med i samarbeidsklubben Groruddalen Ballklubb.
== Tabellen ==
== Spillerstall ==
Oppdatert 8. januar 2023.
==== Utlånte spillere ====
== Futsal ==
Grorud var i eliteserien i futsal fra 2012 til 2017 og ble norgesmestere for første gang i 2014/15-sesongen, de kvalifiserte seg dermed til UEFA-cupen (2015/16-utgaven).
== Groruddalen gymsal ==
Groruddalen gymsal er Grorud idrettslags idrettshall. Hallen nyttes til trening for klubbens mange ulike alderbestemte og voksne treningsgrupper. Hallen nyttes også på dagtid av Groruddalen skole som ligger i samme område.
== Kjente utøvere ==
Hilde Fredriksen, friidrett
Vegard Opaas, skihopping
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Grorud Arctic Match - Nordic Stadiums | | styreleder = Richard Pedersen | 195,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%A9marche | 2023-02-04 | Démarche | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomati', 'Kategori:Franske ord og uttrykk'] | Démarche er en formell personlig henvendelse ad diplomatisk vei til et annet lands regjering eller en internasjonal organisasjon. Démarchen foretas av det démarcherende lands ambassadør eller en annen diplomatisk medarbeider på landets ambassade i landet henvendelsen rettes til, eller på den diplomatiske misjon ved vedkommende internasjonale organisasjon. Démarcher har til formål å påvirke eller informere mottakerstaten eller -organisasjonen, søke opplysninger fra den eller protestere mot dens politikk eller handlinger. I tredjeland foretar EU-landene ofte démarcher i fellesskap. Det forekommer også felles démarcher av de nordiske land.
Démarchen vil normalt bli foretatt etter uttrykkelig instruks fra utsenderstatens utenriksministerium. Det kan i instruksen bli lagt vekt på at démarchen skjer på et visst nivå, for eksempel overfor utenriksministeren personlig eller overfor en høytstående embedsmann, og at det er ambassadøren personlig som utfører den.
I forbindelse med démarchen vil ofte bli overrakt en diplomatisk note, et PM (promemoria) eller et aide-mémoire til understøttelse av démarchens innhold.
Etter utførelsen innberetter ambassaden til sitt utenriksministerium om forløpet av henvendelsen, herunder hvilken reaksjon den fremkalte.
| Démarche er en formell personlig henvendelse ad diplomatisk vei til et annet lands regjering eller en internasjonal organisasjon. Démarchen foretas av det démarcherende lands ambassadør eller en annen diplomatisk medarbeider på landets ambassade i landet henvendelsen rettes til, eller på den diplomatiske misjon ved vedkommende internasjonale organisasjon. Démarcher har til formål å påvirke eller informere mottakerstaten eller -organisasjonen, søke opplysninger fra den eller protestere mot dens politikk eller handlinger. I tredjeland foretar EU-landene ofte démarcher i fellesskap. Det forekommer også felles démarcher av de nordiske land.
Démarchen vil normalt bli foretatt etter uttrykkelig instruks fra utsenderstatens utenriksministerium. Det kan i instruksen bli lagt vekt på at démarchen skjer på et visst nivå, for eksempel overfor utenriksministeren personlig eller overfor en høytstående embedsmann, og at det er ambassadøren personlig som utfører den.
I forbindelse med démarchen vil ofte bli overrakt en diplomatisk note, et PM (promemoria) eller et aide-mémoire til understøttelse av démarchens innhold.
Etter utførelsen innberetter ambassaden til sitt utenriksministerium om forløpet av henvendelsen, herunder hvilken reaksjon den fremkalte.
== Kilder == | Démarche er en formell personlig henvendelse ad diplomatisk vei til et annet lands regjering eller en internasjonal organisasjon. Démarchen foretas av det démarcherende lands ambassadør eller en annen diplomatisk medarbeider på landets ambassade i landet henvendelsen rettes til, eller på den diplomatiske misjon ved vedkommende internasjonale organisasjon. | 195,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mustafa_Abdellaoue | 2023-02-04 | Mustafa Abdellaoue | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillere for FC København', 'Kategori:Fotballspillere for Odense BK', 'Kategori:Fotballspillere for Sarpsborg 08 FF', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Strømsgodset TF', 'Kategori:Fotballspillere for Tromsø IL', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av marokkansk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Danmark', 'Kategori:Norske futsalspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Norske miljøarbeidere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn'] | Mustafa «Mos» Abdellaoue (født 1. august 1988) er en norsk tidligere fotballspiller. Siden januar 2022 er han ansatt som miljøarbeider ved Bjerke videregående skole i Oslo.
| Mustafa «Mos» Abdellaoue (født 1. august 1988) er en norsk tidligere fotballspiller. Siden januar 2022 er han ansatt som miljøarbeider ved Bjerke videregående skole i Oslo.
== Karriere ==
Abdellaoue startet karrieren i Oslo-klubben Skeid og signerte for Vålerenga i september 2008, sammen med lagkameraten Dawda Leigh. I 2011 ble han lånt ut til Tromsø. Denne sesongen ble «Mos» toppscorer i eliteserien med 17 mål, etter blant annet tre mål i siste kamp mot Start.
27. januar 2012 skrev han under en fireårskontrakt med den danske klubben FC København. Mens han har vært under kontrakt med FC København, har han blitt lånt ut til Vålerenga og OB. Juni 2014 signerte Abdellaoue for Aalesunds Fotballklubb.
I 2018 signerte «Mos» for Strømsgodset. Han skårte 7 mål og var tredje spilleren med flest mål den sesongen. 2 år senere ble han solgt til Sarpsborg 08. Han ble toppscorer i klubben første sesong med 6 mål.
Han bestemte seg for å avslutte karrieren sin etter sesongen 2021.
== Annet ==
Han er yngre bror av Mohammed «Moa» Abdellaoue, som blant annet spilte Bundesliga-klubben Stuttgart.
Abdellaoue har også spilt futsal for Holmlia Futsal. Fra 2004 til 2007 gikk han på idrettsfag ved Ulsrud videregående skole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mustafa Abdellaoue – Transfermarkt
(en) Mustafa Abdellaoue – national-football-teams.com
(en) Mustafa Abdellaoue – WorldFootball.net
(en) Mustafa Abdellaoue – FootballDatabase.eu
(en) Mustafa Abdellaoue – Soccerway
(en) Mustafa Abdellaoue – EU-Football.info
(no) Mustafa Abdellaoue – Norges Fotballforbund
(en) Mustafa Abdellaoue – FBref
(es) Mustafa Abdellaoue – as.com | | år1 =2007–2008| klubb1 =| kamper1 = 28| mål1 = 17 | 195,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotballtriks | 2023-02-04 | Fotballtriks | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fotballteknikk'] | Fotballtriks er betegnelsen på en spesiell egenskap som spillere utfører med en fotball.
| Fotballtriks er betegnelsen på en spesiell egenskap som spillere utfører med en fotball.
== Vanlige triks ==
Her er noen triks.
=== Step-over ===
Step-over er et triks som brukes meget ofte. Først løfter du den ene foten over ballen, så gjør du det med den andre foten. Mange kan gjøre det samme opptil mange ganger.
=== Skuddfinte ===
Skuddfinte brukes til å lure motstanderen til å tro at du skyter/sender pasning. Man starter vanligvis med ballen i fart foran seg, ta benet bakover som om du skulle skyte, rett før du treffer stopper du foten. Da vil vanligvis motstanderen gå den du veien fintet skuddet mot, det mest ideelle da er å gå den andre veien som motstanderen fjern seg vekk fra. Det smarte med skuddfinte er at motstanderen aldri vet om du skal skyte eller sende pasning.
=== Flikk opp,så skyt ===
Flikk opp,s å skyt er en smart måte også komme seg ut av for eksempel disse knipene:
Du står fanget i et hjørne
Du blir presset bakover (Merk deg at du må stå med ryggen mot motstanderen)
Hvis du blir presset må du ha en god kroppsbeherskelse. Flikk den opp, spark den gjerne opp litt en gang før du sparker den i en bue over motstanderen. Da kan du raskt løpe forbi ham og ta ballen.
=== 360/Piruett ===
360/piruett brukes til å snu seg helt rundt en gang for å skjerme ballen fra motspilleren. Du starter med ballen ved siden eller foran deg, du stopper ballen med den ene foten før du bruker den andre til å dra den forbi motstanderen. Utfallene av dette trikset er variert fordi hele trikset kommer an på timing. Med riktig timing kommer du forbi. Sjansen for å klare det er 1:2.5 (40 % sjanse).
== Vanskeligere triks ==
=== Regnbueflikk ===
Regnbueflikk (Også kalt Rainbow Flick) et triks som kan tolkes som en vanskeligere versjon av Flikk opp, så skyt. Du løper med ballen i fart foran deg, når farten slakker seg tar du sats og holder den fast helen på den fremste foten og rista på den bakerste foten. Så slenger du føttene rett opp (Når du blir bedre kan man slenge den til siden) og slipper ballen, med litt erfaring får du ballen over kroppen din og du kan løpe videre med ballen.
=== Hel-til-hel ===
Hel-til-hel er et triks som brukes til å lure motstanderen til å tro at du stopper opp. Du løper med ballen frem mot motspilleren, bruk en demplingnende bevegelse (Ikke fullfør den) før du drar ballen med den ene foten bak mot den andre foten som du da bruker til å sparke ballen fremover. Forhåpentligvis går motspilleren på finten. Sjansen for det er 1:4,altså 25 %.
=== Rabona ===
Rabona er et finesseskudd som kan brukes når du er fanget i et hjørne, men brukes vanligvis til innlegg og pasninger, men det har hendt at spillere har scoret på Rabona. Du har ballen ved siden eller foran deg, du setter det valgte benet bak det andre sånn at det bytter plass fra venstre til høyre eller motsatt, da bruker du benet som har byttet plass til å skyte, da avhenger det bare av at du får ballen opp på rista, klarer du det vil du få i beste fall et like bra skudd som du får vanligvis ved å skyte på vanlig måte. | Fotballtriks er betegnelsen på en spesiell egenskap som spillere utfører med en fotball. | 195,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chhatrapati_Shivaji_Terminus | 2023-02-04 | Chhatrapati Shivaji Terminus | ['Kategori:1888 i India', 'Kategori:18°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestasjoner i India', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1888', 'Kategori:Mumbai', 'Kategori:Sider med kart'] | Chhatrapati Shivaji Terminus (CST; marathi: छत्रपती शिवाजी टर्मिनस; tidligere kjent som Victoria Terminus eller Bombay VT) er en jernbanestasjon i Mumbai (Bombay) i India. Stasjonen er hovedkvarter for jernbanen i det sentrale India (Central Railway), og betjener både langdistansetrafikk og Mumbais nett av forstadsbaner.
| Chhatrapati Shivaji Terminus (CST; marathi: छत्रपती शिवाजी टर्मिनस; tidligere kjent som Victoria Terminus eller Bombay VT) er en jernbanestasjon i Mumbai (Bombay) i India. Stasjonen er hovedkvarter for jernbanen i det sentrale India (Central Railway), og betjener både langdistansetrafikk og Mumbais nett av forstadsbaner.
== Historie ==
Stasjonsbygget ble bygget under ledelse av Frederick William Stevens i 1887-88. Han fikk den etter datidens standarder store summen 160 000 rupier for arbeidet. Stevens reiste rundt i Europa i ti måneder for å finne inspirasjon til den nye stasjonen, og CTS minner derfor blant annet noe om St. Pancras i London. Byggingen av stasjonen tok ca. ti år, og den ble oppkalt etter Dronning Victoria. Det gotisk-inspirerte stasjonsbygget åpnet i forbildene med Victorias gulljubileum i 1987.I 1996 fikk stasjonens dagens navn. Navnebyttet skjedde i forbindelse med partiet Shiv Senas kampanje for å erstatte utenlandske stedsnavn med navn på marathi.
Den 2. juli 2004 ble Chhatrapati Shivaji Terminus et verdensarvsted.
I november 2008 var CST et av stedene som ble rammet i terrorangrepet i Mumbai, der terrorister kastet granater og skjøt med automatvåpen mot folkemengden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chhatrapati Shivaji Terminus (formerly Victoria Terminus) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Chhatrapati Shivaji Terminus (CST; marathi: ; tidligere kjent som Victoria Terminus eller Bombay VT) er en jernbanestasjon i Mumbai (Bombay) i India. Stasjonen er hovedkvarter for jernbanen i det sentrale India (Central Railway), og betjener både langdistansetrafikk og Mumbais nett av forstadsbaner. | 195,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dehydratisering | 2023-02-04 | Dehydratisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kjemiske reaksjoner', 'Kategori:Organisk kjemi'] | Dehydratisering, også kalt Zimmers hydrogenesis, er en kjemisk reaksjon der det avspaltes vann. Dette er en eliminasjonsreaksjon. Fordi hydroksylgruppen (-OH) vanskelig avspaltes, hjelper Brønstedsyre som katalysator ofte ved å protonere hydroksylgruppen for å gi bedre avspalting, -OH2+.
I organisk syntese, finnes mange eksempler på dehydratisering:
Reaksjon av alkohol til eter2 R-OH → R-O-R + H2OReaksjon av alkohol til alkenR-CH2-CHOH-R → R-CH=CH-R + H2OReaksjon av karboksyl til syreanhydrid2 RCO2H → (RCO)2O + H2OReaksjon av amid til nitrilRCONH2 → R-CN + H2Odienolbenzen rearrangement:Sukker (sukrose) blir dehydrert [1]:C12H22O11 + 98% Sulfuric acid → 12 C (grafittisk skum) + 11 H2O damp + Svovelsyre/vannReaksjonen er drevet av den eksoterme reaksjon som svovelsyre har med vann.
Vanlige dehydratiserngsmidler; konsentrert svovelsyre, konsentrert fosforsyre, varm aluminiumoksid, varm keramikk.
| Dehydratisering, også kalt Zimmers hydrogenesis, er en kjemisk reaksjon der det avspaltes vann. Dette er en eliminasjonsreaksjon. Fordi hydroksylgruppen (-OH) vanskelig avspaltes, hjelper Brønstedsyre som katalysator ofte ved å protonere hydroksylgruppen for å gi bedre avspalting, -OH2+.
I organisk syntese, finnes mange eksempler på dehydratisering:
Reaksjon av alkohol til eter2 R-OH → R-O-R + H2OReaksjon av alkohol til alkenR-CH2-CHOH-R → R-CH=CH-R + H2OReaksjon av karboksyl til syreanhydrid2 RCO2H → (RCO)2O + H2OReaksjon av amid til nitrilRCONH2 → R-CN + H2Odienolbenzen rearrangement:Sukker (sukrose) blir dehydrert [1]:C12H22O11 + 98% Sulfuric acid → 12 C (grafittisk skum) + 11 H2O damp + Svovelsyre/vannReaksjonen er drevet av den eksoterme reaksjon som svovelsyre har med vann.
Vanlige dehydratiserngsmidler; konsentrert svovelsyre, konsentrert fosforsyre, varm aluminiumoksid, varm keramikk.
== Referanser ==
== Se også ==
Hydratisering | Dehydratisering, også kalt Zimmers hydrogenesis, er en kjemisk reaksjon der det avspaltes vann. Dette er en eliminasjonsreaksjon. | 195,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Stensvold | 2023-02-04 | Terje Stensvold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Barytoner', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Terje Stensvold (født 10. oktober 1943) er en norsk operasanger (baryton).Før han startet karrieren som profesjonell sanger, var Stensvold med i Sølvguttene.Stensvold studerte sang i Norge og i Berlin, Budapest og London. I 1972 ble han ansatt som solist ved Den Norske Opera, der han har sunget mer enn 70 roller. Etter å ha gått av fra Den Norske Opera har Stensvold sunget ved den skotske operaen, Stockholmsoperaen og ved operaene i Frankfurt am Main, Stuttgart og Wiesbaden. Han har videre hatt roller i oppsetninger ved Deutsche Oper i Berlin, Opera de Monte Carlo, La Scala og ved Royal Opera House, og Royal Albert Hall. Stensvold har også sunget store roller ved operahusene i München, Paris, Zürich, Barcelona, Wien og Melbourne samt medvirket ved Edinburgh International Festival.. Stensvold har jobbet med dirigenter som bl. a. Ricardo Muti, Antonio Pappano, Daniel Barenboim og Simon Rattle.
Stensvold har også medvirket i mange operainnspillinger i store roller som er tilgjengelig på DVD og CD, bl.a. to innspillinger av "Den flyvende hollender" av Wagner.
| Terje Stensvold (født 10. oktober 1943) er en norsk operasanger (baryton).Før han startet karrieren som profesjonell sanger, var Stensvold med i Sølvguttene.Stensvold studerte sang i Norge og i Berlin, Budapest og London. I 1972 ble han ansatt som solist ved Den Norske Opera, der han har sunget mer enn 70 roller. Etter å ha gått av fra Den Norske Opera har Stensvold sunget ved den skotske operaen, Stockholmsoperaen og ved operaene i Frankfurt am Main, Stuttgart og Wiesbaden. Han har videre hatt roller i oppsetninger ved Deutsche Oper i Berlin, Opera de Monte Carlo, La Scala og ved Royal Opera House, og Royal Albert Hall. Stensvold har også sunget store roller ved operahusene i München, Paris, Zürich, Barcelona, Wien og Melbourne samt medvirket ved Edinburgh International Festival.. Stensvold har jobbet med dirigenter som bl. a. Ricardo Muti, Antonio Pappano, Daniel Barenboim og Simon Rattle.
Stensvold har også medvirket i mange operainnspillinger i store roller som er tilgjengelig på DVD og CD, bl.a. to innspillinger av "Den flyvende hollender" av Wagner.
== Priser og utmerkelser ==
Det kongelige hoff kunngjorde 3. desember 2008 at kongen har utnevnt Stensvold til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats som operasanger».Det Norske Operafond tildelte i 2007 Stensvold prisen Augusta Jerwells Premie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Terje Stensvold hos Sceneweb
(en) Terje Stensvold på Discogs
(en) Terje Stensvold på MusicBrainz | Terje Stensvold (født 10. oktober 1943) er en norsk operasanger (baryton). | 195,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Determinant | 2023-02-04 | Determinant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Determinanter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen. Mer presist kan en si at determinanten er en funksjon med definisjonsmengde lik mengden av alle kvadratiske matriser og med verdimengde lik mengden av reelle eller komplekse tall.
Determinanten til matrisen A betegnes ofte det A eller det(A). Notasjonen |A| brukes også for determinanten, men det er lett å forveksle denne med absoluttverdien av matrisen. Ønsker en å presisere elementene i matrisen skrives determinanten vanligvis ved å omgi elementene med loddrette streker:
det
A
=
|
a
11
a
12
⋯
a
1
m
a
21
a
22
⋯
a
2
m
⋮
⋮
⋱
⋮
a
n
1
a
n
2
…
a
n
m
|
{\displaystyle \operatorname {det} \,A={\begin{vmatrix}a_{11}&a_{12}&\cdots &a_{1m}\\a_{21}&a_{22}&\cdots &a_{2m}\\\vdots &\vdots &\ddots &\vdots \\a_{n1}&a_{n2}&\dots &a_{nm}\end{vmatrix}}}
Generelt kan determinanten defineres ved hjelp av Laplaces formel eller ved Leibniz’ formel, begge beskrevet i mer detalj i påfølgende avsnitt.
| Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen. Mer presist kan en si at determinanten er en funksjon med definisjonsmengde lik mengden av alle kvadratiske matriser og med verdimengde lik mengden av reelle eller komplekse tall.
Determinanten til matrisen A betegnes ofte det A eller det(A). Notasjonen |A| brukes også for determinanten, men det er lett å forveksle denne med absoluttverdien av matrisen. Ønsker en å presisere elementene i matrisen skrives determinanten vanligvis ved å omgi elementene med loddrette streker:
det
A
=
|
a
11
a
12
⋯
a
1
m
a
21
a
22
⋯
a
2
m
⋮
⋮
⋱
⋮
a
n
1
a
n
2
…
a
n
m
|
{\displaystyle \operatorname {det} \,A={\begin{vmatrix}a_{11}&a_{12}&\cdots &a_{1m}\\a_{21}&a_{22}&\cdots &a_{2m}\\\vdots &\vdots &\ddots &\vdots \\a_{n1}&a_{n2}&\dots &a_{nm}\end{vmatrix}}}
Generelt kan determinanten defineres ved hjelp av Laplaces formel eller ved Leibniz’ formel, begge beskrevet i mer detalj i påfølgende avsnitt.
== Eksempler ==
Determinanten til en 2×2 matrise M er definert ved
det
M
=
|
a
b
c
d
|
=
a
d
−
b
c
{\displaystyle \det {M}={\begin{vmatrix}a&b\\c&d\end{vmatrix}}=ad-bc}
Dette er arealet A av et parallellogram med vektorene u = (a,b) og v = (c,d) som sidekanter. På kompakt form kan dets areal derfor skrives som A = det(u, v).
=== 3×3-matrise ===
Determinanten til en 3×3-matrise M er definert ved
det
M
=
|
a
b
c
d
e
f
g
h
i
|
=
a
e
i
−
a
f
h
−
b
d
i
+
b
f
g
+
c
d
h
−
c
e
g
.
{\displaystyle \operatorname {det} \,M={\begin{vmatrix}a&b&c\\d&e&f\\g&h&i\end{vmatrix}}=aei-afh-bdi+bfg+cdh-ceg.}
Denne formelen blir noen ganger omtalt som Sarrus’ regel. Definerer en tre vektorer u = (a,b,c), v = (d,e,f) og w = (g,h,i), så danner de til sammen et parallellepiped. Dets volum er da gitt ved determinanten V = det(M). Den kan skrives som det skalare trippelprodukt V = (u × v)⋅ w = u ⋅( v × w) = det(u,v,w).
== Definisjon ved Laplaces formel ==
La
|
a
i
j
|
{\displaystyle {\begin{vmatrix}a_{ij}\end{vmatrix}}}
være determinanten til matrisen A, og la
M
k
l
=
|
a
i
j
;
k
,
l
|
{\displaystyle M_{kl}={\begin{vmatrix}a_{ij};k,l\end{vmatrix}}}
være determinanten til den matrisen en får ved å stryke rekke k og kolonne l i den opprinnelige matrisen A. Determinanten
M
k
l
{\displaystyle M_{kl}}
kalles minoren til matrise-elementet
a
i
j
{\displaystyle a_{ij}}
. Tilsvarende er kofaktoren
T
k
l
{\displaystyle T_{kl}}
til matrise-elementet lik minoren med en fortegnsmodifikasjon:
T
k
l
=
(
−
1
)
k
+
l
|
M
k
l
|
{\displaystyle T_{kl}=(-1)^{k+l}{\begin{vmatrix}M_{kl}\end{vmatrix}}\,}
Laplace-ekspansjon av determinanten basert på en vilkårlig kolonne j er gitt ved
det
A
=
∑
k
=
1
n
a
k
j
T
k
j
{\displaystyle \operatorname {det} \,A=\sum _{k=1}^{n}a_{kj}T_{kj}}
Tilsvarende formel gjelder for en vilkårlig rekke i:
det
A
=
∑
k
=
1
n
a
i
k
T
i
k
{\displaystyle \operatorname {det} \,A=\sum _{k=1}^{n}a_{ik}T_{ik}}
== Definisjon ved Leibniz’ formel ==
Leibniz’ formel for determinanten til en matrise A har forma
det
A
=
∑
p
∈
S
n
sgn
(
p
)
∏
i
=
1
n
A
i
,
p
(
i
)
.
{\displaystyle \operatorname {det} \,A=\sum _{p\in S_{n}}\operatorname {sgn}(p)\prod _{i=1}^{n}A_{i,p(i)}.}
Summasjonen skal utføres over alle permutasjoner p av tallene {1, 2, ..., n}. En permutasjon er en funksjon som re-organiserer rekkefølgen til denne heltallsmengden. Fra kombinatorikk er det kjent at det eksisterer n fakultet n! = 1 · 2 · 3 · ... ·n slike permutasjoner. Mengden av alle permutasjoner danner en gruppe og har vanligvis betegnelsen Sn. For en vilkårlig permutasjon p er sgn(p) dens fortegn eller «signatur» med verdien +1 dersom permutasjonen er jevn og lik −1 dersom permutasjonen er odde.
== Egenskaper ==
Determinanten til en matrise der en kolonne eller en rad inneholder bare nullelement er lik null.
Determinanten til en identitetsmatrise er lik 1.
Dersom to rekker eller kolonner i matrisen bytter plass, så vil determinanten skifte fortegn.
Dersom hvert element i en rekke eller en kolonne blir multiplisert med en skalar k, så vil determinanten bli multiplisert med samme faktor.
Determinanten er uendret dersom man til en rekke eller en kolonne adderer til et multiplum av en annen rekke eller kolonne.
Determinanten til den transponerte matrisen
A
T
{\displaystyle A^{T}}
er lik determinanten til matrisen A.
Dersom to rekker eller kolonner i matrisen er lineært avhengige vil determinanten være lik null. Et spesialtilfelle av dette er dersom matrisen har to like rekker eller kolonner.
En matrise er ikke-singulær hvis og bare hvis determinanten er ulik null.
En matrise er invertibel hvis og bare hvis determinanten er ulik null.
Similære matriser har lik determinant.
== Bruk av determinanter ==
Løsningen til et lineært ligningssystem kan skrives eksplisitt ved hjelp av determinanter og Cramers regel.
Det karakteristiske polynomet
p
(
x
)
{\displaystyle p(x)}
til matrisen A er definert ved ligningen
p
(
x
)
=
det
(
A
−
I
x
)
{\displaystyle p(x)=\operatorname {det} \,(A-Ix)\,}
der I er identitetsmatrisen med samme dimensjon som A. Røttene i det karakteristiske polynomet er egenverdiene til A.
Volumet til et parallellepiped utspent av tre vektorer er lik absoluttverdien av determinanten til 3x3 matrisen definert ved de tre vektorene.
== Se også ==
Levi-Civita-symbolet
== Litteratur ==
S. MacLane and G. Birkhoff, Algebra, MacMillan Publishing Co., New York (1979). ISBN 0-02-978830-7.
G. Fisher, Lineare Algebra, Springer Spektrum, Wiesbaden (2008). ISBN 978-3-658-03944-8. | Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen. Mer presist kan en si at determinanten er en funksjon med definisjonsmengde lik mengden av alle kvadratiske matriser og med verdimengde lik mengden av reelle eller komplekse tall. | 195,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eye_of_the_Beholder | 2023-02-04 | Eye of the Beholder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Singler fra 1988'] | Eye of the Beholder er den første singlen utgitt fra Metallicas album …And Justice for All i Nord-Amerika. I Europa ble singlen Harvester of Sorrow utgitt isteden. B-siden på singlen inneholdt en cover-versjon av Budgie-sangen Breadfan. I motsetning til sin etterkommer, One, havnet ikke Eye of the Beholder på de amerikanske hitlistene.
| Eye of the Beholder er den første singlen utgitt fra Metallicas album …And Justice for All i Nord-Amerika. I Europa ble singlen Harvester of Sorrow utgitt isteden. B-siden på singlen inneholdt en cover-versjon av Budgie-sangen Breadfan. I motsetning til sin etterkommer, One, havnet ikke Eye of the Beholder på de amerikanske hitlistene.
== Sangtekst ==
Teksten i sangen handler i hovedsak om frihet og hvordan mennesket oppfatter den, og spesielt da om ytringsfriheten. Sangen er også mot den innskrenkede friheten mennesket har på grunn av lover.
== Live-fremførelser ==
Hele sangen har blitt fremført live, men ikke siden 1989. Sangen har allikevel alltid vært med i bandets Justice-medleyer i de senere årene. Medleyene ble introdusert som en erstatning for å fremføre alle de lange og kompliserte sangene fra …And Justice for All. En kan finne en slik Justice Medley på bandets konsertalbum Live Shit: Binge & Purge fra 1993.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eye of the Beholder på Discogs
(en) Eye of the Beholder på MusicBrainz
(en) Eye of the Beholder på MusicBrainz | Eye of the Beholder er den første singlen utgitt fra Metallicas album …And Justice for All i Nord-Amerika. I Europa ble singlen Harvester of Sorrow utgitt isteden. | 195,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%E2%88%9207.00 | 2023-02-04 | UTC−07.00 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC−07.00 er et belte av tidssoner som ligger syv timer etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−07.00 følgende områder:
| UTC−07.00 er et belte av tidssoner som ligger syv timer etter standardtiden UTC. I 2008 omfattet UTC−07.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Canada
Britisk Columbia - En del av dalføret til elva Peace. USA
Arizona - unntatt Navajo Nation i nordøst, som bruker sommertid. Mexico
Sonora
== Nordlige halvkule – som standard tid (vinter) ==
=== Mountain Standard Time ===
Canada
Alberta, Britisk Columbia (sørøstlige deler), Nordvestterritoriene (mesteparten), Nunavut (vestre del), Saskatchewan (kun Lloydminster og området rundt). USA
Hele Colorado, Montana, New Mexico, Utah og Wyoming
Mesteparten av Idaho
Vestre deler av Kansas, Nebraska, Oklahoma, Sør-Dakota og Texas
Sørvestre deler av Nord-Dakota
Små områder lengst øst i Oregon og Nevada Mexico
Baja California Sur, Chihuahua, Nayarit (mesteparten), Sinaloa
== Nordlige halvkule – som sommertid ==
=== Pacific Daylight Time ===
Canada
Britisk Columbia (mesteparten av provinsen),
Yukon USA
Hele California og Washington
Mesteparten av Nevada og Oregon
Nordlige del av Idaho Mexico
Baja California
== Se også ==
Tid i Canada
Tid i USA
Tid i Mexico | UTC+07.00 er et belte av tidssoner som ligger syv timer før standardtiden UTC. | 195,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chhatrapati_Shivaji | 2023-02-04 | Chhatrapati Shivaji | ['Kategori:Pekere'] | Chhatrapati Shivaji kan vise til:
Shivaji, indisk hærfører og grunnlegger av Marathariket
Chhatrapati Shivaji Terminus, en jernbanestasjon i Mumbai
Chhatrapati Shivaji internasjonal lufthavn, Mumbais internasjonale flyplass | Chhatrapati Shivaji kan vise til:
Shivaji, indisk hærfører og grunnlegger av Marathariket
Chhatrapati Shivaji Terminus, en jernbanestasjon i Mumbai
Chhatrapati Shivaji internasjonal lufthavn, Mumbais internasjonale flyplass | Chhatrapati Shivaji kan vise til: | 195,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denitrifisering | 2023-02-04 | Denitrifisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemiske prosesser'] | Denitrifisering er en bakteriell prosess som skjer når nitrat (NO3-) omdannes til fritt nitrogen N2 eller lystgass (N2O). Det frie N2 har ingen påvirkning på miljøet, ettersom ca. 80 % av den atmosfæriske luft består av dette. Derimot er lystgasssen ikke godt for miljøet, ettersom det bidrar til drivhuseffekt. Når denitrifikasjonsprosessen oppstår, er det når der er nitrat tilstede og under oksygenfri forhold. Derutover skal det selvfølgelig også være denitrifiserende bakterier til stede, som kan omdanne og oppta den energi som oppstår under prosessen. For at de oksygenfri forhold kan være til stede foregår prosessen i eller like under rotsonen, hvor oksygenen ikke ordentlig kan nå ned. Ettersom nitraten ikke kan binde seg til jorden følger den med vannet i vannløpet, underveis i vannløpet trenger noe av vannet ned til den oksygenfri sone hvor denitrifikasjonsbakteriene befinner seg i jorden, kan prosessen foregå. Under prosessen omdanner bakteriene nitratet til oksygen som de selv har nytte av og til det frie N2, som det også er nevnt tidligere. Derved kan man si at det skjer denne prosess:
⇒N O3- → N2 + 3O2Denne oksygen som bakteriene omdanner, bruker de selv til respirasjon, så de på den måte skaffer de energi til deres egen overlevelse. | Denitrifisering er en bakteriell prosess som skjer når nitrat (NO3-) omdannes til fritt nitrogen N2 eller lystgass (N2O). Det frie N2 har ingen påvirkning på miljøet, ettersom ca. 80 % av den atmosfæriske luft består av dette. Derimot er lystgasssen ikke godt for miljøet, ettersom det bidrar til drivhuseffekt. Når denitrifikasjonsprosessen oppstår, er det når der er nitrat tilstede og under oksygenfri forhold. Derutover skal det selvfølgelig også være denitrifiserende bakterier til stede, som kan omdanne og oppta den energi som oppstår under prosessen. For at de oksygenfri forhold kan være til stede foregår prosessen i eller like under rotsonen, hvor oksygenen ikke ordentlig kan nå ned. Ettersom nitraten ikke kan binde seg til jorden følger den med vannet i vannløpet, underveis i vannløpet trenger noe av vannet ned til den oksygenfri sone hvor denitrifikasjonsbakteriene befinner seg i jorden, kan prosessen foregå. Under prosessen omdanner bakteriene nitratet til oksygen som de selv har nytte av og til det frie N2, som det også er nevnt tidligere. Derved kan man si at det skjer denne prosess:
⇒N O3- → N2 + 3O2Denne oksygen som bakteriene omdanner, bruker de selv til respirasjon, så de på den måte skaffer de energi til deres egen overlevelse. | Denitrifisering er en bakteriell prosess som skjer når nitrat (NO3-) omdannes til fritt nitrogen N2 eller lystgass (N2O). Det frie N2 har ingen påvirkning på miljøet, ettersom ca. | 195,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Adam_Reincken | 2023-02-04 | Johann Adam Reincken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1722', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1643', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordtyske orgelskole', 'Kategori:Personer fra Deventer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Adam Reincken (1643–1722) var en tysk komponist, organist og gambist.
| Johann Adam Reincken (1643–1722) var en tysk komponist, organist og gambist.
== Liv og virke ==
Reinckens familie slo seg ned i Deventer i 1637. Johann Mattheson oppgir at Reincken var født i 1623 i Wildeshausen, men det gjendrives av dåpsboken i Deventer som oppgir 1643. Reincken fikk sin første musikkundervisning i begynnelsen av 1650-årene, og fra 1654 studerte han orgelspill og komposisjon i tre år hos Heinrich Scheidemann i Hamburg. I 1658 ble han Scheidemanns assistent ved Katharinenkirche i Hamburg etter å ha vært et år i Nederland. Rundt 1663 etterfulgte han Scheidemann som organist ved Katharinenkirche i Hamburg, hvor han ble til sin død.
Reincken var en av de viktigste representantene for den nordtyske orgelskole. Han skapte hovedsakelig kirkemusikk, koraler, fuger og sonater. Bare få av hans verk er bevart for ettertiden, og han er stort sett glemt.
== Et utvalg verk ==
Koralfantasier
An Wasserflüssen Babylon
Was kann uns kommen an für Noth
Und es erhub sich ein Streit
Toccata
Toccata in g-moll
Toccata in G-dur
Les Cyclopes
Fuge i g-moll
8 Suiter for cembalo
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Robert Eitner: «Reincken, Johann Adam». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 28, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 7–11..
(de) Arnfried Edler: «Reincken, Johann Adam.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 344–346 (digitalisering)..
== Kilder ==
Ulf Grapenthin: Reincken, Johann Adam. I Die Musik in Geschichte und Gegenwart. 2., omarbeidede utgave, bind 13, spalte 1506-1534.
Ulf Grapenthin: Bach und sein „Hamburgischer Lehrmeister“ Johann Adam Reincken. I Martin Geck (red.): Bachs Musik für Tasteninstrumente. Bericht über das 4. Dortmunder Bach-Symposion 2002 (Dortmunder Bach-Forschungen, Band 6). Klangfarben Musikverlag, Dortmund 2003, ISBN 3-932676-11-4.
Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. Teil II: Blütezeit und Verfall 1620-1755. Schott, Mainz 2009.
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Adam Reincken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Johann Adam Reincken i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Adam Reincken i International Music Score Library Project | Johann Adam Reincken (1643–1722) var en tysk komponist, organist og gambist. | 195,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannes_Schneider | 2023-02-04 | Hannes Schneider | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bludenz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske skuespillere'] | Hannes Schneider egentlig Johann Schneider (født 24. juni 1890 i Stuben am Arlberg, død 26. april 1955 i North Conway, USA) var en østerriksk alpinist og skuespiller.
Schneider startet i sitt første skirenn i 1907, og ble samme år ansatt som skilærer ved Hotel Post i St. Anton. der han begynte å arbeide med det som senere skulle bli kjent som Arlberg-teknikken. Etter å ha tjenestegjort i den østerrikske hæren under første verdenskrig, kom han tilbake til Hotel Post. I 1922 grunnla han en skiskole som raskt ble meget populær.
I mellomkrigstiden var han med på å lage skilitteratur og skifilmer i samarbeid med Arnold Fanck. I 1920 spilte de sammen inn dokumentarfilmen Das Wunder des Schneeschuhs, som baserte seg på Arlberg-teknikken. Bilder fra filmen ble senere brukt som illustrasjoner i boken med samme navn, som ble utgitt i 1925. I 1931 ble den oversatt til engelsk med tittelen The Wonders of Skiing. Samme år gav de ut en ny skifilm, Der weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs, der Schneider igjen spilte hovedrollen, men nå sammen med den unge skuespilleren Leni Riefenstahl samt andre alpiness som Rudolph Matt og Gustav «Guzzi» Lantschner.
Hannes besøkte USA i 1936 for å demonstrere sin skiteknikk i forbindelse med en vintersportsmesse i Boston Garden. Han kjørte opp og ned i en kort trebakke som var dekket med oppraspet is. To uker senere gjentok han den samme forestillingen i Madison Square Garden.
Hannes Schneider var av jødisk herkomst, og fikk problemer med nazistene og ble satt i fengsel kort tid etter Anschluss, Nazi-Tysklands annektering av Østerrike. Med hjelp fra USA ble Hannes Schneider i 1939 smuglet til Cranmore Mountain Ski Resort i North Conway, New Hampshire, og under andre verdenskrig trente han en divisjon i USAs armé, der sønnen Herbert tjenestegjorde.
Schneider utvidet vintersportssenteret i Mount Cranmore, som etter hvert ble hans bopel. I en alder av 65 år døde han av hjerteinfarkt.
| Hannes Schneider egentlig Johann Schneider (født 24. juni 1890 i Stuben am Arlberg, død 26. april 1955 i North Conway, USA) var en østerriksk alpinist og skuespiller.
Schneider startet i sitt første skirenn i 1907, og ble samme år ansatt som skilærer ved Hotel Post i St. Anton. der han begynte å arbeide med det som senere skulle bli kjent som Arlberg-teknikken. Etter å ha tjenestegjort i den østerrikske hæren under første verdenskrig, kom han tilbake til Hotel Post. I 1922 grunnla han en skiskole som raskt ble meget populær.
I mellomkrigstiden var han med på å lage skilitteratur og skifilmer i samarbeid med Arnold Fanck. I 1920 spilte de sammen inn dokumentarfilmen Das Wunder des Schneeschuhs, som baserte seg på Arlberg-teknikken. Bilder fra filmen ble senere brukt som illustrasjoner i boken med samme navn, som ble utgitt i 1925. I 1931 ble den oversatt til engelsk med tittelen The Wonders of Skiing. Samme år gav de ut en ny skifilm, Der weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs, der Schneider igjen spilte hovedrollen, men nå sammen med den unge skuespilleren Leni Riefenstahl samt andre alpiness som Rudolph Matt og Gustav «Guzzi» Lantschner.
Hannes besøkte USA i 1936 for å demonstrere sin skiteknikk i forbindelse med en vintersportsmesse i Boston Garden. Han kjørte opp og ned i en kort trebakke som var dekket med oppraspet is. To uker senere gjentok han den samme forestillingen i Madison Square Garden.
Hannes Schneider var av jødisk herkomst, og fikk problemer med nazistene og ble satt i fengsel kort tid etter Anschluss, Nazi-Tysklands annektering av Østerrike. Med hjelp fra USA ble Hannes Schneider i 1939 smuglet til Cranmore Mountain Ski Resort i North Conway, New Hampshire, og under andre verdenskrig trente han en divisjon i USAs armé, der sønnen Herbert tjenestegjorde.
Schneider utvidet vintersportssenteret i Mount Cranmore, som etter hvert ble hans bopel. I en alder av 65 år døde han av hjerteinfarkt.
== Filmer (1920–1933) ==
Wunder des Schneeschuhs
Die weiße Kunst
Der Kampf mit dem Berge
Eine Fuchsjagd durchs Engadin
Der Berg des Schicksals
Der heilige Berg
Der große Sprung
Der Kampf ums Matterhorn
Die weiße Hölle vom Piz Palü
Der weiße Rausch – neue Wunder des Schneeschuhs
Mit den Skiern in den Alpen
Stürme über dem Montblanc
Abenteuer im Engadin
SOS Eisberg
Der König vom Montblanc
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thöni, Hans: Hannes Schneider – zum 100. Geburtstag des Skipioniers, ingen ISBN
Skiclub Arlberg (utgiver): Skiclub Arlberg – ein Jahrhundertbericht, ISBN 3-9501375-0-5
== Eksterne lenker ==
Biografi med bilder
Museum i St. Anton
Skischule Arlberg, opprinnelig grunnlagt av Hannes Schneider
(en) Hannes Schneider på Internet Movie Database
(da) Hannes Schneider på Filmdatabasen | Hannes Schneider egentlig Johann Schneider (født 24. juni 1890 i Stuben am Arlberg, død 26. | 195,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Antonio_Pandolfi_Mealli | 2023-02-04 | Giovanni Antonio Pandolfi Mealli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1624', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (ca. 1620 – ca. 1669) var en italiensk komponist og fiolinist.
Man vet nesten ingenting om Mealli, men ved det Habsburgske Hoffet i Innsbruck er han nevnt med en årsutbetaling på 200 gulden.
I Civico Museo Bologna befinner det seg to trykte samlinger, hver på 6 sonater for fiolin og generalbass, opus 3 og 4. De første seks er tilegnet den tyrolske fyrstinnen Anna von Medici og de andre erkehertug Siegmund Franz. Sonatene er gitt navn etter musikerne i hofforkesteret.
| Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (ca. 1620 – ca. 1669) var en italiensk komponist og fiolinist.
Man vet nesten ingenting om Mealli, men ved det Habsburgske Hoffet i Innsbruck er han nevnt med en årsutbetaling på 200 gulden.
I Civico Museo Bologna befinner det seg to trykte samlinger, hver på 6 sonater for fiolin og generalbass, opus 3 og 4. De første seks er tilegnet den tyrolske fyrstinnen Anna von Medici og de andre erkehertug Siegmund Franz. Sonatene er gitt navn etter musikerne i hofforkesteret.
== Referanser ==
== Kilder ==
Fabrizio Longo: «PANDOLFI, Domenico», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - bind 80 (2014).
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Antonio Pandolfi Mealli i International Music Score Library Project | Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (ca. 1620 – ca. | 195,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radiopiratene | 2023-02-04 | Radiopiratene | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Norske barnefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Radiopiratene er en norsk barnefilm fra 2007 regissert av Stig Svendsen. Dette er Stig Svendsens første spillefilm. Han har tidligere laget kortfilmen Loose Ends.
| Radiopiratene er en norsk barnefilm fra 2007 regissert av Stig Svendsen. Dette er Stig Svendsens første spillefilm. Han har tidligere laget kortfilmen Loose Ends.
== Handling ==
Karl Jonathan Grannemann flytter til farens barndomshjem i den lille byen Skjelleruten. Her blir han tatt meget godt vare på. Han må gå med hjelm i skolegården og bruke støttehjul på sykkelen helt til han fyller 13 år. Karl Johan kjeder seg, helt til han gjør en spennende oppdagelse.
== Medvirkende ==
Anders Hermann Clausen ... Karl Jonathan
Anna Dworak ... Tante Claudia
Gard B. Eidsvold ... Johanes Jansen
Per Christian Ellefsen ... Advokat Mads Pelsen
Henrik Giæver ... Tjerand T. Yster
Helene Gystad ... Sisseline Gullego
Henrik Mestad ... Konrad
Fridtjov Såheim ... Pappa Grannemann
Ane Dahl Torp ... Mamma Grannemann
Trine Wiggen ... Sleiva
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Radiopiratene på Internet Movie Database
(no) Radiopiratene i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Radiopiratene hos Filmfront
(nl) Radiopiratene på MovieMeter
(en) Radiopiratene på Rotten Tomatoes
(no) Radiopiratene hos Filmweb | Radiopiratene er en norsk barnefilm fra 2007 regissert av Stig Svendsen. Dette er Stig Svendsens første spillefilm. | 195,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5vannsbu | 2023-02-04 | Småvannsbu | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den Norske Turistforening', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Kjekstadmarka', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Asker'] | Småvannsbu er ei DNT-hytte i Kjekstadmarka i Asker nær Dikemark. Hytta ble åpnet som ubetjent DNT-hytte høsten 2008. Den har fire faste sengeplasser, to ekstrasenger og dessuten plass til en eller to personer til på benker i stuen.
| Småvannsbu er ei DNT-hytte i Kjekstadmarka i Asker nær Dikemark. Hytta ble åpnet som ubetjent DNT-hytte høsten 2008. Den har fire faste sengeplasser, to ekstrasenger og dessuten plass til en eller to personer til på benker i stuen.
== Eksterne lenker ==
Skiforeningens markadatabase om Småvannsbu
DNTs infoside om Småvannsbu
Bilder og tekst fra åpningen av Småvannsbu høsten 2008 | Småvannsbu er ei DNT-hytte i Kjekstadmarka i Asker nær Dikemark. Hytta ble åpnet som ubetjent DNT-hytte høsten 2008. | 195,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domestikk | 2023-02-04 | Domestikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Tekstiler'] | Domestikk er et stadig tuskaftet bomullstøy som er det samme som bleket kattun uten trykk. På senere tid har man også innført innblanding av syntetmateriale, f eks 50 % polyester, og tøyet forekommer også enfarget. Anvendes bl a til laken og enklere ytterklær.
Ordet domestikk er en fornorskning av det engelske ordet domestic, hjemmelagd, opprinnelig, av latin domesticus.. | Domestikk er et stadig tuskaftet bomullstøy som er det samme som bleket kattun uten trykk. På senere tid har man også innført innblanding av syntetmateriale, f eks 50 % polyester, og tøyet forekommer også enfarget. Anvendes bl a til laken og enklere ytterklær.
Ordet domestikk er en fornorskning av det engelske ordet domestic, hjemmelagd, opprinnelig, av latin domesticus.. | Domestikk er et stadig tuskaftet bomullstøy som er det samme som bleket kattun uten trykk. På senere tid har man også innført innblanding av syntetmateriale, f eks 50 % polyester, og tøyet forekommer også enfarget. | 195,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B13.00 | 2023-02-04 | UTC+13.00 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+13.00 er et belte av tidssoner som ligger tretten timer før standardtiden UTC. I 2012 omfattet UTC+13.00 følgende områder:
| UTC+13.00 er et belte av tidssoner som ligger tretten timer før standardtiden UTC. I 2012 omfattet UTC+13.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Kiribati
Phoenixøyene
Tonga
== Som standard tid (vinter på den sørlige halvkule) ==
Samoa (Siden 31.12.11, tidligere UTC-11:00 fram til og med 29.12.11)
== Sørlige halvkule - Som sommertid ==
New Zealand (unntatt Chathamøyene)
== Se også ==
Tid i Russland
Tid på New Zealand
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Time Genie: Byer i UTC+13:00 (engelsk) | UTC+13.00 er et belte av tidssoner som ligger tretten timer før standardtiden UTC. | 195,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Liu_Xinhong | 2023-02-04 | Joseph Liu Xinhong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Anhui', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Liu Xinhong (født i 1964 i Anhui i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Anhui, som den regjeringsregistrerte kirke kaller det.
| Joseph Liu Xinhong (født i 1964 i Anhui i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Anhui, som den regjeringsregistrerte kirke kaller det.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han gjennomførte sine prestestudier for bispedømmet Bengbu i Anhui ved presteseminaret i Sheshan ved Shanghai. og var blant ni som ble presteviet der den 18. november 1990 av biskop Aloysius Jin Luxian, presteseminarets rektor.
Fader Liu gjorde så prestetjeneste i Anhui-bispedømmene Bengbu og Anqing.
Provinsen Anhuis katolske bispeseter ble med godkjenning fra de kinesiske myndigheter den 3. juli 2001 kombinert til ett bispedømme, med sete i Hefei.
Da biskop Joseph Zhu Huayu fra den regjeringsgodkjente katolske kirke døde den 26. februar 2005, var det ikke lenger noen biskop i provinsen Anhui. Fader Liu fungerte deretter som bispedømmeadministrator et drøyt år.
=== Biskop ===
Joseph Lui Xinhong ble valgt til biskop etter myndighetsgodkjente prosedyrer i november 2005, og ble bispeviet i Wuhu den 3. mai 2006, uten pavelig mandat, og til tross for advarsler fra Vatikanet. Noen undergrunnskatolikker mente at dette ville ytterligere vanskeliggjøre en forsoning mellom undergrunnskirken og «den åpne kirke»s troende. Flere inviterte biskoper avstod fra å innfinne seg til ordinasjonen da de forstod at det pavelige mandat ikke var gitt. Varikanet reagerte med en skarp uttalelse som minnet om kirkelovens canon 1382 om ekskommunikasjon ved ulovlige bispevielser. Imidlertid fremholdt samme uttalelse at man hadde mottatt informasjon om at «involverte prester og biskoper var blitt utsatt for sterkt press og for trusler fra krefter utenfor Kirken for å få dem til å delta ... i strid med sin samvittighet.»Observatører mente at det ikke var sendrektighet fra Romas side som gjorde at underhånds henvendelser om pavelig mandat ikke forelå, men at Vatikanet rett og slett ikke ville godkjenne Liu.Bispevielsen fant sted i St. Josephs kirke i Wuhu fordi den var provinsens eldste store kirke, bygd i 1895. Den hadde vært katedral for det tidligere bispedømmet Wuhu. Hovedkonsekrator var biskop John Wu Shizhen av Nanchang i Jiangxi. Biskop Liu bekjentgjorde etterpå at det var langt fremskredne planer om å bygge en ny katedral i Hefei, provinshovedstaden.Anhui ble i 2006 anslått til å ha 56 000 katolikker, de fleste av dem bønder. Ved siden av 45 nonner hadde «den åpne kirke» også 19 prester – tre av dem over 80 år, resten i 30-40-årsalderen. En ung prest studerte utenlands, og 11 seminarister studerte Shanghai.Det ble anslått at det var 3 000 til 4 000 undergrunnskatolikker nord i provinsen, betjent av tre eller fire prester.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Erkebiskop John Wu Shizhen (1921-2014) *1987
Biskop Joseph Liu Xinhong (1964-) *2006
== Referanser == | right|200px | 195,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Direktorium | 2023-02-04 | Direktorium | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Direktorium er et latinsk ord avledet av dirigere. Brukt om regjeringsråd eller lignende særlig etter revolusjon (for eksempel den franske) og statskupp. Fra senmiddelalderen ble det brukt for liturgisk rettledning.
| Direktorium er et latinsk ord avledet av dirigere. Brukt om regjeringsråd eller lignende særlig etter revolusjon (for eksempel den franske) og statskupp. Fra senmiddelalderen ble det brukt for liturgisk rettledning.
== Referanser == | Direktorium er et latinsk ord avledet av dirigere. Brukt om regjeringsråd eller lignende særlig etter revolusjon (for eksempel den franske) og statskupp. | 195,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengshan | 2023-02-04 | Bengshan | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Bengshan (kinesisk: 蚌山区; pinyin: Bèngshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Bengbu i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et folketall på 220 000.
| Bengshan (kinesisk: 蚌山区; pinyin: Bèngshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Bengbu i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et folketall på 220 000.
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Tianqiao (天桥街道), Qingnian (青年街道), Wei'er-gaten (纬二路街道), Huangzhuang (黄庄街道), Hongyecun (宏业村街道)
Kommunene Xuehua (雪华乡), Yanshan (燕山乡)
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens styre | Bengshan (kinesisk: 蚌山区; pinyin: Bèngshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Bengbu i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et folketall på 220 000. | 195,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Heinrich_Schmelzer | 2023-02-04 | Johann Heinrich Schmelzer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1680', 'Kategori:Fødsler i 1620', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Scheibbs', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske fiolinister', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Johann Heinrich Schmelzer (ca. 1623 – 1680) var en østerriksk fiolinist, komponist og kapellmester som i sin tid ble regnet som en Østerrikes fremste fiolinister.
| Johann Heinrich Schmelzer (ca. 1623 – 1680) var en østerriksk fiolinist, komponist og kapellmester som i sin tid ble regnet som en Østerrikes fremste fiolinister.
== Liv og virke ==
Schmelzer var den ledende østerrikske komponisten av instrumentalmusikk før eleven Heinrich Ignaz Franz Biber, og fikk stor innflytelse på utviklingen av sonate- og suite-formene.
Schmelzers Sonatae unarum fidium fra 1664 var den første samling sonater for fiolin og generalbass som ble utgitt av en tysktalende komponist. Sammen med sine eldre samtidige Giovanni Felice Sances, Antonio Bertali, samt den yngre Antonio Draghi, var Schmelzer en av de mest betydningsfulle musikerne ved det habsburgske hoffet.
Han etterlot seg en rikholdig samling verk.
== Noen verk ==
Lamento sopra la morte di Ferdinando III, 1657
Duodena selactarum sonatarum, 1659
Sacroprofanus Concentus, 1662
Sonatae unarum fidium seu a violino solo, 1664
Die musikalische Fechtschul, 1668
150 suites, vokalmusikk og kirkemusikk
=== Video ===
Fiolinsonate av Schmelzer Apollo's Fire
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Bernhold Schmid: «Schmelzer, Johann Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 130 f. (digitalisering).
Constantin von Wurzbach: «Schmelzer, Johann Heinrich.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 30. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1875, s. 168 f. (Innscanning).
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Heinrich Schmelzer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
der Fechtschule
Noter (PDF): Kyrie der Missa nuptialis
(de) Verk av og om Johann Heinrich Schmelzer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Heinrich Schmelzer i International Music Score Library Project | Johann Heinrich Schmelzer (ca. 1623 – 1680) var en østerriksk fiolinist, komponist og kapellmester som i sin tid ble regnet som en Østerrikes fremste fiolinister. | 195,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_63_(Troms) | 2023-02-04 | Fylkesvei 63 (Troms) | ['Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Tidligere veinummer i Troms'] | Fylkesvei 63 (Fv63) i Troms gikk mellom Giæverbukta og Langnes Søndre i Tromsø. Veien var 353 meter lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 862.
| Fylkesvei 63 (Fv63) i Troms gikk mellom Giæverbukta og Langnes Søndre i Tromsø. Veien var 353 meter lang.
2019 ble veien arm av fylkesvei 862.
== Kommuner og knutepunkter ==
TromsøKvaløyvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 63 (Fv63) i Troms gikk mellom Giæverbukta og Langnes Søndre i Tromsø. Veien var 353 meter lang. | 195,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colorado%C3%B8rkenen | 2023-02-04 | Coloradoørkenen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Californias geografi', 'Kategori:Ørkener i Mexico', 'Kategori:Ørkener i USA'] | Coloradoørkenen er en del av den større Sonoraørkenen i sydvestre USA og nordøstre Mexico. Ørkenen omfatter drøyt 40 000 km² øst for Los Angeles og San Diego, og strekker seg fra San Bernardino Mountains it øst og sydøst, til Coloradoelven som har gitt navn til området. I vest ligger San Jacinto Mountains og Santa Rosa Mountains.
Coloradoørkenen omfatter blant annet de kunstig vannene Coachella Valley og Imperial Valley. | Coloradoørkenen er en del av den større Sonoraørkenen i sydvestre USA og nordøstre Mexico. Ørkenen omfatter drøyt 40 000 km² øst for Los Angeles og San Diego, og strekker seg fra San Bernardino Mountains it øst og sydøst, til Coloradoelven som har gitt navn til området. I vest ligger San Jacinto Mountains og Santa Rosa Mountains.
Coloradoørkenen omfatter blant annet de kunstig vannene Coachella Valley og Imperial Valley. | Coloradoørkenen er en del av den større Sonoraørkenen i sydvestre USA og nordøstre Mexico. Ørkenen omfatter drøyt km² øst for Los Angeles og San Diego, og strekker seg fra San Bernardino Mountains it øst og sydøst, til Coloradoelven som har gitt navn til området. | 195,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UTC%2B14.00 | 2023-02-04 | UTC+14.00 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | UTC+14.00 er en tidssone som ligger fjorten timer før standardtiden UTC. Den ligger umiddelbart vest for datolinjen (men opptil 30° øst for 180°-lengdegraden), og den er dermed den første delen av planeten som starter hver nye dag. I 2012 omfattet UTC+14.00 følgende områder:
| UTC+14.00 er en tidssone som ligger fjorten timer før standardtiden UTC. Den ligger umiddelbart vest for datolinjen (men opptil 30° øst for 180°-lengdegraden), og den er dermed den første delen av planeten som starter hver nye dag. I 2012 omfattet UTC+14.00 følgende områder:
== Som standard tid (hele året) ==
Kiribati
Linjeøyene (inkl. Kiritimati)
Tokelau (Siden 31.12.11, tidligere UTC-10:00 fram til og med 29.12.11.
== Sørlige halvkule - Som sommertid ==
Samoa (Siden 31.12.11, tidligere UTC-11:00 fram til og med 29.12.11. Standardtid er UTC+13:00)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Time Genie: Byer i UTC+14:00 (engelsk) | UTC+14.00 er en tidssone som ligger fjorten timer før standardtiden UTC. | 195,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mabamennesket | 2023-02-04 | Mabamennesket | ['Kategori:Arkaiske mennesker', 'Kategori:Arkeologi i Kina', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guangdongs historie'] | Mabamennesket ( 马坝人 pinyin: Mǎbà Rén) er premoderne hominider hvis levninger ble oppdaget i en hule nær byen Maba i byprefekturet Shaoguan nord i provinsen Guangdong i Kina.Mabamenneskets tilholdssted er blitt en park og en turistattraksjon; det finnes et museum, og man kan besøke hulene.
| Mabamennesket ( 马坝人 pinyin: Mǎbà Rén) er premoderne hominider hvis levninger ble oppdaget i en hule nær byen Maba i byprefekturet Shaoguan nord i provinsen Guangdong i Kina.Mabamenneskets tilholdssted er blitt en park og en turistattraksjon; det finnes et museum, og man kan besøke hulene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spektrum.de - Neuer Altersrekord für Körperverletzung unter Menschen | Mabamennesket ( 马坝人 pinyin: Mǎbà Rén) er premoderne hominider hvis levninger ble oppdaget i en hule nær byen Maba i byprefekturet Shaoguan nord i provinsen Guangdong i Kina.Live Science - Ancient Human's Head Trauma Points to Foul Play, besøkt 26. | 195,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_578 | 2023-02-04 | Europavei 578 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Romania'] | Europavei 578 går mellom Saratel og Chichis i Romania. Veiens lengde er rundt 290 km.
| Europavei 578 går mellom Saratel og Chichis i Romania. Veiens lengde er rundt 290 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 195,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7882 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7882 | ['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Senja'] | Fylkesvei 7882 går mellom Laukvik og Botnhamn i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 274 (Troms).
| Fylkesvei 7882 går mellom Laukvik og Botnhamn i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 274 (Troms).
== Kommuner og knutepunkter ==
SenjaLaukvikveien
Botnhamnveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7882
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7882 går mellom Laukvik og Botnhamn i Senja kommune. | 195,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winston_Churchill | 2023-02-04 | Winston Churchill | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Adelige briter', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter fra andre verdenskrig', 'Kategori:Britiske finansministre', 'Kategori:Britiske nobelprisvinnere', 'Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer', 'Kategori:Britiske statsministre', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Grunnleggere av Den europeiske union', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Karlsprisen', 'Kategori:Ledere av det konservative parti (Storbritannia)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Order of the Companions of Honour', 'Kategori:Personer fra distriktet West Oxfordshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spencer-Churchill-slekten', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo'] | Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk politiker, offiser og forfatter, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid. Han var en fremragende taler, og hadde en karriere som offiser, forfatter og politiker.
Han mottok nobelprisen i litteratur i 1953 for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.
| Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk politiker, offiser og forfatter, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Churchill er regnet som en av de viktigste lederne i moderne tid. Han var en fremragende taler, og hadde en karriere som offiser, forfatter og politiker.
Han mottok nobelprisen i litteratur i 1953 for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.
== Oppvekst ==
Churchill ble født på Blenheim Palace i Oxfordshire. Hans far var politikeren Randolph Churchill, hertugen av Marlboroughs tredje sønn. Hans fullstendige etternavn var Spencer-Churchill, men som sin far sløyfet han Spencer og brukte kun Churchill. På farssiden nedstammet han fra den store engelske generalen John Churchill, den første hertugen av Marlborough. Hans mor, Jeanette (Jennie) Jerome, var datter av den amerikanske millionæren Leonard Jerome. Det faktum at han var halvt amerikansk var noe Churchill senere ofte spøkte med, spesielt i selskap med Franklin Roosevelt.
Den unge Winston Churchill tilbrakte mye av barndommen på kostskole, som vanlig på den tiden for engelske overklassegutter. Ved inntaksprøven for Harrow School leverte han blankt på latin og ble plassert i den laveste gruppen, hvor det meste av undervisningen var på engelsk. Der klarte han seg godt. Han savnet sin mor og fikk sjelden besøk av henne, på tross av at han i brev hjem bønnfalt henne om å komme eller få la han komme hjem.
Han fulgte nøye med på sin fars karriere, men hadde et distansert forhold til ham. En gang i 1886 skal han ha erklært: «Min pappa er finansminister og en dag skal jeg også bli det.». Hans ensomme og ulykkelige barndom preget ham for resten av livet. Han hadde imidlertid et nært forhold til barnepiken, Elizabeth Anne Everest. Bortsett fra engelsk, historie og fekting, gjorde unge Winston en dårlig figur ved Harrow, og han ble ofte straffet for dårlig arbeid og manglende innsats. Han hadde en uavhengig, opprørsk natur og nektet å studere klassiske verk på latin og gresk.
== Inn i hæren ==
I 1893, på sitt tredje forsøk, kom han inn på den britiske hærens krigsskole Sandhurst, ved kavallerilinjen (til farens store skuffelse). To år senere gikk han ut som åttende beste i sin klasse og 20 år gammel ble han utnevnt til fenrik ved 4th Queen’s Own Hussars. Dette regimentet var stasjonert i Bangalore i India, og da Churchill ankom der med båt fikk han ved et uhell skulderen ut av ledd ved ilandstigning. Skulderen kom til å gi han problemer siden, tidvis gikk den igjen ut av ledd.
I India var regimentets viktigste aktivitet polo, noe som ikke tiltrakk den energiske unge mannen; han ivret for mer militære aktiviteter. Churchill brukte en god del tid på å utdanne seg selv ved hjelp av bøker han hadde fått tilsendt av sin mor.
Mens han var stasjonert i India søkte han større utfordringer. I 1895 fikk han og Reggie Barnes permisjon for å reise til Cuba for å observere spanske styrkers kamp mot cubanske geriljastyrker. Churchill fikk en avtale med avisen Daily Graphic hvor han skulle skrive om konflikten. Til Churchills store glede kom han for første gang under beskytning, og det på sin tjueenårsdag. På vei til Cuba besøkte han USA for første gang og ble introdusert for New Yorks sosietet av en av morens elskere, William Bourke Cockran. I 1897 hadde Churchill igjen fått permisjon og var på reise for å observere den gresk-tyrkiske krig, men konflikten endte før han kom dit. Han fortsatte derfor til England, men fikk underveis høre om pathanopprøret i den Nordvestlige Grenseprovinsen (i dag en del av Pakistan) og hastet tilbake til India for å delta i felttoget for å slå ned opprøret.
Sjefen for ekspedisjonen, Bindon Blood lot Churchill delta. Han var med i det seks uker lange felttoget og skrev samtidig artikler for avisene The Pioneer og The Daily Telegraph, for en pris av £5 pr artikkel. I oktober 1897 var Churchill tilbake i Storbritannia og hans første bok, The Story of the Malakand Field Force basert på ekspedisjonen han nettopp hadde deltatt i kom ut i desember samme år.
Mens han fremdeles offisielt var stasjonert i India, forsøkte Churchill å få tillatelse til å bli med på felttoget som skulle gjenerobre Sudan. Lederen for ekspedisjonen, Lord Kitchener var negativ, men Churchill brukte sine forbindelser, og fikk statsminister Salisbury til å sende et telegram om saken. Til slutt fikk Churchill en stilling ved 21st Lancers, en styrke hvis sammensetning ble bestemt fra London og ikke av Kitchener. Churchill var samtidig krigskorrespondent for Morning Post, for 15 pund pr artikkel. Mens han var i Sudan deltok Churchill i hva som har blitt beskrevet som det siste vellykkede britiske kavaleriangrep i slaget ved Omdurman. I oktober 1898 var han tilbake i Storbritannia og begynte arbeidet med tobindsverket The River War, som ble utgitt året etter.
I 1899 forlot Churchill hæren og forsøkte seg på en politisk karriere. Han stilte som kandidat for det konservative partiet i Oldham i et mellomvalg det året. Han kom på en tredjeplass (Oldham hadde på den tiden to plasser i underhuset) og ble ikke valgt inn.
Den 12. oktober 1899 brøt den andre boerkrigen ut mellom Storbritannia og boere i Sør-Afrika. Churchill reiste ut som krigskorrespondent for Morning Post med et honorar på 250 pund for fire måneder. Vel fremme fikk han plass på et britisk armert togsett (pansertog). Dette togsettet ble avsporet i et bakhold av boerne. Selv om Churchill ikke var i uniform tok han kommandoen, fikk ryddet linjen og fikk lokomotivet og halvparten av vognene avsted med sårede. Churchill selv var ikke så heldig at han unnslapp, sammen med andre offiserer og soldater ble han tatt til fange og holdt i en krigsfangeleir i Pretoria.
Churchill klarte å rømme fra fangeleiren, og med hjelp fra en engelsk gruvesjef flyktet han over 480 kilometer til portugisisk område i Lourenço Marques (dagens Maputo). Flukten ga ham en viss heltestatus i Storbritannia, samtidig som han fikk kritikk for å ikke ha ventet på to andre som hadde planlagt å flykte sammen med ham. Churchill reiste med skip til Durban og sluttet seg til general Redvers Henry Bullers hær som var på vei for å komme de britiske styrkene i Ladysmith til unnsetning, og deretter innta Pretoria.
Denne gangen hadde Churchill en beordring til The South African Light Horse Regiment, og fortsatte samtidig som krigskorrespondent. Han deltok i slaget ved Spion Kop og var blant de første britiske troppene som brøt beleiringen av Ladysmith; Winston og hans fetter Charles Spencer-Churchill red i front og tok over en fangeleir hvor 52 boere overga seg. Churchills to bøker om boerkrigen, London to Ladysmith via Pretoria og Ian Hamilton's March ble utgitt i mai og oktober 1900, begge bøkene fikk bra kritikker og solgte godt.
== Tidlig politisk virke ==
Vel tilbake fra Sør-Afrika stilte Churchill igjen som kandidat til Parlamentet for de konservative i Oldham i valget år 1900. Han vant, men i stedet for å delta i åpningen av Parlamentet dro han ut på foredragsturné i Storbritannia og USA; noe han tjente ti tusen pund på. På den tiden var parlamentsmedlemmer ubetalt og Churchill var ingen rik mann. Mens han var i USA ble et av foredragene introdusert av Mark Twain. Han spiste middag med Theodore Roosevelt, men de to fikk ingen nærmere kontakt.
I februar 1901 kom Churchill tilbake til Storbritannia for å delta i Parlamentet og ble del av en gruppe dissidenter ledet av Hugh Cecil. Gruppen ble for øvrig kalt «hooligans». Churchill fikk oppmerksomhet ved å imøtegå regjeringens forslag til bevilgninger til hæren idet han argumenterte mot unødig bruk av penger på forsvaret. I 1903 fjernet han seg fra gruppen til Cecil, og var samtidig skeptisk til de liberale unionistenes leder Joseph Chamberlain som var for en proteksjonistisk politikk. Da de liberale var i koalisjon med de konservative ble resultatet at hans egne distanserte seg fra ham: konservative forlot salen når han talte. Hans valgkrets Oldham tok avstand fra ham, men han fortsatte å representere den inntil neste valg.
I 1904 hadde Churchills misnøye med de konservative og hans dragning mot de liberale blitt så sterk at han skiftet parti og gikk over til dem. Som medlem av det liberale partiet fortsatte han å kjempe for frihandel. Ved valget i 1906 stilte han for valgkretsen «Manchester North West» og vant en plass.
Fra 1903 til 1905 var Churchill også engasjert med å skrive en biografi over sin far i to bind, Lord Randolph Churchill. Boken kom ut i 1906 og fikk strålende anmeldelser.
== Inn i regjeringen ==
I desember 1905 tok de liberale under Henry Campbell-Bannerman over regjeringsmakten og Churchill kom inn i regjeringen som viseminister for koloniene (Under-Secretary of State for the Colonies). Av det Churchill arbeidet med var forfatninger for boerrepublikkene og spørsmålet om bruk av kinesere i Sør-Afrikas gruveindustri. Churchill ble også en ledende talsmann for frihandel, og han ble raskt regjeringens ledende medlem utenfor kabinettet. Da statsminister Campbell-Bannerman ble avløst av Herbert Asquith var det ingen overraskelse at Churchill gikk inn i kabinettet som leder av «Board of Trade» (handels- og industridepartementet). På den tiden var det et krav at en nyutnevnt kabinettminister måtte søke gjenvalg ved et mellomvalg. Churchill tapte sin plass for Manchester til en konservativ representant, men ble kort etter innvalgt i et annet mellomvalg for Dundee. Som leder for «Board of Trade» gikk Churchill, sammen med finansministeren David Lloyd George inn for radikale sosiale reformer.
I 1910 ble Churchill forfremmet til innenriksminister (Home Secretary), hvor han ble kontroversiell ved sin aktive deltakelse i Sidney Street-beleiringen. Et berømt fotografi viser en ivrig Churchill som personlig tar kommando over en gruppe soldater. I kampens hete tok bygningen hvor anarkistene hadde forskanset seg fyr, og Churchill nektet brannvesenet adgang: anarkistene måtte overgi seg eller omkomme. Mange var kritisk til Churchills rolle, blant annet Arthur Balfour som sa:
«Churchill og en fotograf risikerte begge verdifulle liv. Jeg forstår hva fotografen gjorde der, men hva hadde det ærede parlamentsmedlemmet der å gjøre?»I 1910 var Churchill også involvert i Tonypandyopptøyene i Wales. Churchill holdt først tilbake bruken av tropper idet han fryktet en gjentakelse av «Bloody Sunday» i 1887 på Trafalgar Square. På tross av det ble tropper etter hvert utplassert for å beskytte gruven opptøyene dreide seg om, og som en sikring da tretten streikende ble stilt for retten. Det brøt med tradisjonen om å ikke bruke militære styrker i slike sivile konflikter og gjorde Churchill upopulær i Wales.
I 1911 ble Churchill marineminister og engasjerte seg i ivrig i utvikling og reform; blant annet bruk av fly, utvikling av stridsvogner og overgang fra bruk av kull som drivstoff til olje. Utviklingen av stridsvogner skulle vise seg å være en genistrek, men i utviklingsperioden ble det av noen sett som misbruk av statens midler.
I 1915 var Churchill en av pådriverne for den katastrofale landingen ved Dardanellene og slaget ved Gallipoli. Churchill måtte ta mye av kritikken for fiaskoen og da statsminister Asquith dannet en koalisjonsregjering var et av kravene fra de konservative at Churchill skulle avgå som marineminister. I flere måneder hadde han en mindre betydelig stilling inntil han tok avskjed, på grunn av at han følte at hans kapasitet ikke ble brukt til fulle. Han gikk tilbake til hæren og tjenestegjorde i flere måneder på vestfronten som sjef for infanteribataljonen «6th Batallion Royal Scots Fusiliers» med oberstløytnants rang.
== Tilbake til makten ==
I desember 1916 gikk Asquith av som statsminister og ble erstattet av David Lloyd George, men tiden var ennå ikke moden for å bringe Churchill tilbake i regjeringen. I juli 1917 ble han imidlertid utnevnt til minister for rustning. Hans viktigste bidrag var den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrigen. Churchill var en sterk tilhenger av utenlandsk innblanding og erklærte at bolsjevismen må «kveles i sin krybbe». På tross av sterk motstand fra arbeiderpartiet kjempet han igjennom britisk bistand til «de hvite». Etter at britene trakk seg ut av Russland var Churchill en støttespiller for Polen og arrangerte våpenforsendelser da polakkene invaderte Ukraina. Han ble minister for koloniene i 1921 og var med og undertegnet den anglo-irske traktat i 1921 som etablerte Den irske fristaten.
== Årene i villmarken ==
I 1920 var Churchill minister for forsvar og luftfart og hadde ansvaret for å slå ned opprøret fra kurdere og arabere i britisk okkupert Irak. Et av midlene han støttet for å holde kontrollen over det oljerike landet var flybombing, også med gass.I 1922 fikk det liberale regjeringspartiet stadig større interne problemer og Churchill tapte sin parlamentsplass for Dundee. Churchill stilte igjen for de liberale i en annen krets året etter, men tapte på nytt. Churchill var samtidig politisk på vei tilbake der han kom fra, og stilte igjen som kandidat ved et mellomvalg, men nå som uavhengig og tapte for tredje gang på to år. Noen måneder etter, i 1924 stilte han igjen som uavhengig, men med støtte fra de konservative og ble innvalgt fra Epping (Essex). I 1925 sluttet han seg formelt til de konservative og kommenterte:
«Enhver kan skifte parti, men det kreves en viss kløkt for å skifte tilbake.»Churchill ble med i Stanley Baldwins regjering og ble finansminister. Storbritannia forsøkte å nå tilbake til «gullstandarden», det resulterte i deflasjon, arbeidsløshet og streiker som munnet ut i generalstreiken i 1926. Forsøket på å gjenopprette «gullstandarden» møtte sterk motstand også fra økonomer, blant annet fra John Maynard Keynes. Churchill skulle senere se dette som en av sine dårligste avgjørelser. Han var ingen økonom, og handlet etter råd fra guvernøren for Bank of England.
Under generalstreiken i 1926 redigerte Churchill regjeringens avis og skrev blant annet:
«Enten vil landet knekke generalstreiken, eller generalstreiken vil knekke landet»Han kom også med positive uttalelser om styret til fascistlederen Benito Mussolini. Blant annet sa han at man «i Italia hadde vist hele verden hvordan undergravende krefter skulle behandles». Churchill så på den tiden Mussolini som en garantist mot kommunistisk revolusjon i Italia.
I 1929 tapte den konservative regjeringen valget. I årene etter fikk Churchill konflikter med partiet over spørsmål om beskyttelsestoll og selvstyre for India. Churchill var ivrig forkjemper for frihandel, og var sterkt mot indisk selvstyre. Han hadde kun forakt for lederen av selvstyrebevegelsen, Mahatma Gandhi, og uttalte at Gandhi var:
«en halvnaken fakir, som burde legges med hender og føtter bundet, ved porten til Dehli, for så å bli tråkket på av en enorm elefant med visekongen på ryggen.»Da Ramsay MacDonald sammen med de konservative dannet en nasjonal regjering i 1931 ble Churchill ikke invitert til å delta; han var nå på det laveste punktet i sin politiske karriere, kjent som «årene i villmarken». Han brukte de neste årene på å skrive, blant annet en biografi om slekten Marlboroughs stamfar, John Churchill; Marlborough: His Life and Times og A History of the English Speaking Peoples (den siste boken ble ikke utgitt før på 1950-tallet). Han markerte seg offentlig med sin kamp mot selvstyre for India.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933 ble Churchill opptatt av faren for tysk gjenopprustning. En stund var han en av få som arbeidet for å styrke Storbritannias forsvar mot tysk opprustning. Churchill var sterkt kritisk til Neville Chamberlains tilpasningspolitikk til Hitlers fremstøt på kontinentet og ledet den delen av det konservative partiet som var mot Chamberlains avtale med Hitler i München. Churchill var også en støttespiller for kong Edward VIII, etter Edwards abdikasjon førte støtten til at han ble om mulig enda mer politisk isolert.
== Churchill blir statsminister ==
Da den andre verdenskrig brøt ut i september 1939, fikk Churchill igjen stillingen som marineminister og ble et medlem av krigskabinettet, som han hadde vært under første verdenskrig. I den stillingen var han en av de høyest profilerte ministrene under den såkalte Phony War, hvor det meste av krigsaktiviteten var på havet. Churchill argumenterte sterkt for å skaffe kontroll over de svenske malmfeltene og den norske utskipningshavnen Narvik. Chamberlain og resten av krigskabinettet var imot og operasjonen ble utsatt inntil Tyskland invaderte Norge i april 1940.
Chamberlains autoritet var for nedadgående, og de tyske styrkenes suksess i Norge ble hans bane. Under den berømte Norway Debate fikk han Underhuset mot seg og den 10. mai 1940 trakk han seg tilbake. Lord Halifax ble anmodet om å ta over stillingen som statsminister, men sa nei. Etter møte med de to andre partiene i parlamentet ble Churchill bedt om å ta over stillingen og danne en samlingsregjering med de konservative, de liberale og Arbeiderpartiet. Han var da 66 år gammel.
Storbritannia og dets allierte Frankrike kom umiddelbart under sterkt press, idet Tyskland invaderte Frankrike og Benelux-landene. I løpet av noen uker måtte Frankrike kapitulere, og de britiske styrkene trekke seg tilbake. Churchills største bragd var at han i denne svært vanskelige situasjonen nektet å kapitulere og insisterte på å fortsette kampen mot Tyskland. Ved denne strategien ble Storbritannia beholdt som en mulig base for et senere angrep mot det europeiske kontinent.
Chamberlains regjering hadde blitt kritisert for å ikke ha en minister som var ansvarlig for krigføringen; som statsminister overtok Churchill også stillingen som forsvarsminister. Han ga sin gode venn Max Aitken (Lord Beaverbrook), en kjent industrimann, ansvaret for flyproduksjon. Det viste seg å være et heldig valg, og flyproduksjonen økte raskt.
Churchills taler var viktige midler i hans kamp for å holde moralen oppe. Hans første tale som statsminister var den berømte «Jeg har intet å tilby enn blod, hardt arbeid, tårer og svette». Kort etter denne kom to andre velkjente taler som han ga rett før slaget om Storbritannia. En av talene hadde den kjente setningen «Vi skal forsvare vår øy, uansett hva det vil koste, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene og i gatene, vi skal kjempe på åskammene; vi skal aldri overgi oss.»
Den andre talen inkluderte den like kjente: «La oss derfor stålsette oss for våre oppgaver, og gjennomføre disse slik at om det britiske imperiet og samveldet varer i tusen år, vil menneskene fremdeles si at det var deres fineste stund». Mens slaget om Storbritannia var på det mest intense kom han med den berømte vurderingen av situasjonen; «Aldri i historien om menneskelig konflikt har så mange hatt så få å takke for så mye.». En annen av hans velkjente oratoriske mesterverk ble holdt den 10. november 1942 da amerikanske og britiske tropper hadde omringet Casablanca i Afrika. Mange mente det var slutten på krigen, men Churchill sa; «Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er, muligens, slutten på begynnelsen»
Churchill hadde meget stor selvtillit, og var overbevist om at han var en like stor hærfører som sin forgjenger John Churchill, noe som ga seg utslag i spektakulære planer som ikke alltid var koblet til virkeligheten. Det ble da stabssjefen, general Alan Brooke som fikk oppgaven med å forklare krigens realiteter for sin sjef. Han var en stor strateg og lojal overfor sin statsminister, men i dagboken som først i 2001 ble utgitt i sin helhet, la han ikke fingrene imellom:
«ingen langtidsplaner.... I alle sine planer lever han fra hånd til munn. Han kan aldri fatte en hel plan.... Hans metode er totalt opportunistisk. Min Gud, hvor trett jeg er av å arbeide for ham.»
I desember 1941 besøkte han Ottawa og Yousuf Karsh tok der det kjente portrettet med det skulende blikket. I ettertid kjent som The Roaring Lion (den brølende løvende).Etter hvert som Storbritannia kom på offensiven utstedte Churchill ordre om å utslette tyske byer gjennom terrorbombing. Han oppmuntret disse «imponerende aksjoner med terror og vilkårlig ødeleggelse», som skulle ødelegge tyskernes moral og gjøre den tyske befolkning husløse. Strategisk bombing av tyske byer førte til ødeleggelsen av historiske byer som Köln og Dresden og utryddelse av store antall sivile. I et memorandum datert 6. juli 1944 til forsvarets stabssjefer, under den verste perioden med V2-raketter, skrev Churchill: «Jeg ber dere gi spørsmålet om bruk av giftgass grundig overveielse. Jeg ville ikke gå inn for det med mindre det kunne påvises at a) det gjaldt liv eller død for oss, eller b) at det ville forkorte krigen med et år. Det er absurd å se moralsk på det når det var alment brukt i forrige krig uten ett ord til protest fra moralistene eller kirken. Derimot var bombing av åpne byer forbudt under forrige krig. Det er ganske enkelt et spørsmål om skiftende moter, som med damenes lange og korte skjørt.»Etter Frankrikes kapitulasjon var støtte fra det nøytrale USA helt avgjørende for Storbritannia. USA forsynte Storbritannia med mat, olje og krigsmateriale, fraktet på skip over Atlanterhavet. Churchill gjorde mye for å pleie det personlige forholdet til den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, og ble svært lettet da Roosevelt ble gjenvalgt i presidentvalget i 1940.
I løpet av krigsårene hadde Churchill i alt tolv strategiske konferanser med Roosevelt, møtene ble stort sett holdt i USA, men de hadde også konferanser i Casablanca, Kairo, Teheran og Jalta. Av de sakene som ble diskutert og bestemt var «Atlanterhavserklæringen», strategien med Europa først, og Erklæringen om De forente nasjoner som skulle opprettes etter krigen. For å kunne slå til mot tyskerne tidligst mulig tok Churchill initiativet til Special Operations Executive, en styrke som planla og gjennomførte sabotasjeaksjoner i tyskokkupert Europa. Churchill var også pådriver for etablering av såkalte commandos, spesielt utvalgte og trente soldater som dannet grunnlag for det vi i dag kaller spesialstyrker.
Churchills helse tok skade av arbeidspresset. Under et besøk i USA i desember 1941 fikk han et lite hjerteinfarkt, og i desember 1943 ble han sengeliggende grunnet influensa.
Churchill var delaktig i utarbeidelse av avtaler som skulle få vidtgående konsekvenser for landegrenser i Europa og Asia. Ved den andre konferansen i Quebec i 1944 ble et modifisert utkast av den såkalte Morgenthauplanen undertegnet. Opprinnelig var dette en plan for et massivt folkemord, som senere ble redusert til en plan for plyndring og ødeleggelse av Tysklands industrielle kapasitet.
Reviderte europeiske grenser ble offisielt bestemt av Truman, Churchill og Stalin ved Potsdamkonferansen i juli 1945. De nye grensene som de allierte dikterte for Polen (Curzonlinjen mellom Polen og Sovjet og Oder-Neisse-linjen mellom Tyskland og Polen) ble av polakkene sett på som et svik. Churchill var imidlertid overbevist om at den eneste måten man kunne unngå fortsatt spenning mellom de to landene på var en blanding av grensejustering og etnisk rensning. I en debatt i underhuset i 1944 sa han:
«Deportasjon er den metoden som, så langt vi kan se, vil være den mest tilfredsstillende og permanente. Det vil ikke lenger være noen blanding av folkegrupper som vil skape uendelig med problemer... Det vil feies rent. Jeg er ikke bekymret over disse overførslene, som er lettere gjennomførbare i våre moderne tider.»Den sovjetiske deportasjonen av tyskere etter andre verdenskrig ble imidlertid gjennomført svært brutalt, og ifølge en tysk rapport fra 1966 omkom over 2 100 000, mens rundt 15 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem av Stalin, og byer og landskaper lagt i ruiner. Churchill var sterkt imot Sovjets faktiske annektering av Polen, og skrev bittert om det i sine senere bøker; men hadde ingen mulighet for å stoppe det.
Churchill fortsatte, som statsminister, å motarbeide den indiske selvstyrebevegelsen, ledet av Mahatma Gandhi. Han uttalte at «jeg har ikke blitt statsminister i Hans Majestets regjering for å avvikle imperiet». I 1943 var det en katastrofal hungersnød i Bengal. Den kjente økonomen Amartya Sen anslår at rundt tre millioner døde, og at katastrofen var et resultat av ulik distribusjon av mat og manglende kjøpekraft, ikke av faktisk matmangel. Da spørsmålet om nødhjelp til de hungersrammede ble diskutert i kabinettet, kom Churchill med et utbrudd om «indere som formerte seg som kaniner og ble betalt millioner hver dag av oss uten å gjøre noen innsats i krigen». India deltok med rundt 2 millioner soldater, hadde om lag 36 000 døde, 64 000 sårede og indiske soldater fikk i alt 30 Victoriakors. Etter krigen skrev han i boken The Second World War: «Ingen større del av verdens befolkning ble så grundig beskyttet fra redslene og farene ved verdenskrigen som befolkningen i Hindustan. De ble båret gjennom kampen på skuldrene til vår lille nasjon.»
Den mest kritiske studien av Churchills politikk under andre verdenskrig er av historikeren John Charmley. Han anser Chamberlain som en realistisk maktpolitiker. Churchill derimot, overvurderer gjentatte ganger Storbritannias styrke og tvinger frem en strategi med total krig og total seier. Denne strategien ledet imidlertid til nasjonal utmattelse, slutten på imperiet og til at Storbritannia ble forbigått av USA og Sovjet. Charmley mener den beste politikken for Storbritannia, i 1940-42, ville ha vært en forhandlingsfred med Tyskland og ettergivenhet overfor Japan.
== Fred og avskjed ==
Selv om det ikke var tvil om Churchills rolle som lederskikkelse i kampen mot nazi-diktaturet, hadde han mange fiender i sitt eget land. Hans vel formulerte forakt for en rekke populære forslag, spesielt offentlig helsetjeneste og bedre utdannelse for flertallet av befolkningen, skapte mye misnøye; særlig blant de som hadde kjempet i krigen. Rett etter at krigen i Europa var over, ble Churchill grundig slått i parlamentsvalget av arbeiderpartiet under Clement Attlee. Noen historikere mener at mange briter anså at denne mann som hadde ledet nasjonen så vel i krig, ikke var den beste lederen i fredstid. Andre ser Churchills nederlag som en reaksjon rettet mot de konservatives politikk i mellomkrigstiden.
Winston Churchill var en tidlig tilhenger av de paneuropeiske strømningene som etter hvert ledet til dannelsen av Den europeiske union; som en anerkjennelse av det er en av de tre bygningene til Europaparlamentet oppkalt etter han. EU regner ham som en av sine grunnleggere. Churchill var også medvirkende i å gi Frankrike en fast plass i FNs sikkerhetsråd. Churchill gav og ved noen anledninger støtte til ideen om en verdensregjering:
«Med mindre en slags effektiv verdensregjering hvis formål det er å forhindre krig kan etableres... er utsiktene for fred og menneskelig fremskritt mørke... Hvis... det viser seg mulig å bygge en verdensorganisasjon av uimotståelig styrke og ubrytelig myndighet i den hensikt å sikre freden, så er det ingen grenser for de velsignelser vi alle kan glede oss over og dele.»Ved begynnelsen på den kalde krigen var det Churchill som gjorde uttrykket «Jernteppet» kjent (uttrykket var først brukt av den tyske politikeren Lutz Schwerin von Krosigk). Det kjente begrepet for skillet mellom øst og vest i Europa kom i offentlighetens øre etter en tale Churchill holdt i Westminster College i Fulton i Missouri der han var gjest hos USAs president Harry S. Truman. Churchill erklærte:
«Fra Szczecin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet. Bak den linjen ligger alle hovedstedene i de eldgamle statene i Sentral- og Øst-Europa. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, București og Sofia, alle disse berømte byene og befolkningene rundt dem ligger i hva jeg må benevne som sovjetisk område.»
== Statsminister igjen ==
Etter nederlaget i 1945 brukte Churchill mye tid på å skrive, men han var samtidig leder for den konservative opposisjonen i Parlamentet. Ved valget i 1951 tapte arbeiderpartiet valget og de konservative kom igjen til makten med Churchill som statsminister, 76 år gammel. Hans tredje regjering (etter samlingsregjeringen under krigen og en kortvarig overgangsregjering i 1945) varte inntil han trakk seg tilbake, grunnet dårlig helse, i 1955. I løpet av denne perioden fornyet han det han kalte «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA, som hadde vært en grunnpilar i hans første regjering.
Perioden ble preget av en rekke utenrikspolitiske kriser, ofte et resultat av at imperiet var i ferd med å gå i oppløsning. Som en ivrig talsmann for Storbritannia som en stormakt, forsøkte Churchill vanligvis å løse slike problemer med maktbruk.
I Kenya hadde det i årtier vært stadig økende misnøye med urettferdig distribusjon av jordbruksland og manglende demokratiske rettigheter for flertallet. Da reformforslag ble avvist i 1951, førte det til en radikalisering av kampen. Utover i 1952 var det en stadig økende voldsbølge. Den 17. august 1952, ble det erklært unntakstilstand og britiske tropper ble fløyet inn for å møte opprøret. Både den britiske kolonimakten og opprørerne eskalerte sine angrep, og en borgerkrig utviklet seg, kjent som Mau Mau-opprøret.
I 1953 fant en massakre sted i Lari: Mau Mau-opprørere angrep kikuyuene, som var lojale overfor kolonimakten. Massakren endret bildet av opprøret og ga britene et overtak i opinionen. Churchills strategi var å bruke militær makt kombinert med å innføre mange av de reformene Attles regjering hadde avslått i 1951. Han beordret økt bruk av tropper som etter hvert fikk slått ned opprøret i Nairobi og ved bruk av harde midler som blant annet konsentrasjonsleirer, ble det nøytralisert på landsbygden. Churchill tok initiativ til fredsforhandlinger, disse brøt imidlertid sammen kort tid etter han forlot statsministerposten.
I Malaysia hadde et opprør bygget seg opp siden 1948. Nok en gang arvet Churchills regjering en krise og den ble igjen møtt med «pisken og gulroten», militær makt og reformer. Samtidig som britene militært forsøkte å slå til mot opprørerne, etablerte de sikre landsbyer dit utsatte deler av befolkningen ble flyttet. En slik kontroll av befolkningen hadde røtter tilbake til britenes kamp mot boernes opprør ved århundreskiftet.
Krisen i Malaysia var mer omfattende enn den i Kenya, geriljabevegelsen ble støtte av Sovjet og på det mest intense var rundt 35 000 britiske tropper stasjonert i landet. Britene klarte etter hvert å slå ned opprøret, men det sto klart for kolonimakten at dens tid var over. I 1953 ble det lagt planer for uavhengighet for Singapore og de andre britiske koloniene i området. De første valgene ble holdt i 1955, bare dager før Churchills avgang som statsminister og i 1957 ble Malaysia uavhengig.
== Familie og privatliv ==
Den 12. september 1908 giftet Winston Churchill seg med Clementine Hozier, han hadde kjent henne siden mars samme år. Churchill hadde tidligere fridd til skuespillerinnen Ethel Barrymore, men hun hadde avvist ham. Winston og Clementine fikk fem barn: Diana, Randolph, Sarah, Marigold og Mary. Sønnen Randolph fulgte i farens fotspor med hensyn til karriere, og ble valgt til parlamentet, mens døtrene giftet seg med politikere og støttet deres karrierer. Diana tok sitt liv etter et liv med nerveproblemer, psykiatrisk behandling og to mislykte ekteskap. Sarah – oppkalt etter Sarah Jennings, hoffdame hos dronning Anne av Storbritannia – ville bli skuespiller og fikk flere roller i lettere komedier, men ble krakilsk av alkohol og måtte møte i retten for fyll, bråk og gateuorden – den ene gangen måtte hun i fengsel. Hennes første ektemann var Vic Oliver, en østerriksk komiker som Churchill ikke ville møte. Hennes andre ektemann, Antony Beauchamp, var fotograf og tok sitt eget liv. Hennes tredje ektemann var baron Thomas Touchet-Jesson som skaffet henne tittel som Lady.
Marigold døde i foreldrenes armer bare tre år gammel, etter en halsinfeksjon som utviklet seg til en halsbyll, mens yngstedatteren Mary lyktes i å få et godt liv, med sin ektemann Christopher Soames og fem barn som alle skikket seg vel.Når han ikke var i London holdt Churchill seg gjerne i hjemmet, «Chartwell House» i Kent, sør for Westerham. Familien Churchill kjøpte huset i 1922 og bodde der inntil han døde i 1965. I tillegg til skrivingen var han også opptatt med å male; dessuten beskjeftiget han seg med praktisk arbeid som muring.
Som mange politikere på den tiden var Churchill også medlem av flere engelske gentlemansklubber. Mens han var med i det liberale partiet var han medlem av «the Reform Club» og «the National Liberal Club», senere ble han med i «the Athenaeum Club», «Boodle's», «Bucks Club» og «the Carlton Club». På tross av medlemskap i flere klubber var ikke Churchill ofte i klubbene; han foretrakk å ha lunsj eller middagsmøter på «Savoy Grill» eller «Ritz», eller i parlamentsrepresentantenes spiserom når han møtte andre parlamentsmedlemmer.
Churchills svakhet for alkohol er velkjent. Mens han var i India og Sør-Afrika fikk han vanen med å tilsette litt whisky i vannet han drakk; dette gjorde han for å unngå sykdom. I lange perioder av livet drakk han nesten daglig; gjerne både før, under og etter måltider. Av ettertiden har han ikke blitt bedømt som alkoholiker ettersom inntaket ga få, om noen, synlige spor på hans politiske virke eller privatliv. Gjennom det meste av sitt liv var Churchill plaget av depresjon (muligens en slags manisk-depressiv, eller bipolar lidelse) som han kalte «min sorte hund».Etter han avgikk fra posten som marineminister i 1915 begynte Churchill å male, det ble en hobby han dyrket med stor iver. Bortsett fra et motiv fra kampene i Frankrike i 1915 (malt mens han var bataljonssjef) var motivene lyse landskap, interiør eller hagebilder.
== Churchills siste dager ==
I 1953 ble Churchill rammet av hjerneslag som var alvorlige nok til å frata ham arbeidsevnen i flere måneder fremover. Anthony Eden hadde lenge vært utpekt som etterfølger til statsministerembetet, men han var selv alvorlig syk i denne perioden og kunne derfor ikke tvinge frem Churchills avgang. Selv håpet Churchill å bli frisk nok til å kunne fungere i embetet igjen og tviholdt derfor på makten. Imens lot han sin svigersønn, Christopher Soames, ta hånd om statsministerens arbeidsoppgaver, men i all hemmelighet, for å holde Churchills sykefravær skjult for offentligheten. Dette innebar at Soames undertegnet alle papirer i Churchills navn. Churchill vendte etter hvert tilbake i embetet, men var merkbart svekket. Eden ble frisk igjen og øvde fornyet press på Churchill for å få ham til å tre tilbake. Churchills avgang kom omsider i april 1955, da han var over 80 år gammel, og han ble som ventet etterfulgt av Eden.
Churchill tilbrakte det meste av pensjonstiden i «Chartwell House», familiens hjem i Kent. Churchill besøkte flere ganger den franske presidenten Charles de Gaulle; under annen verdenskrig hadde forholdet mellom de to statslederne vært anstrengt, men på Churchills eldre dager kom de bedre ut av det med hverandre.
Churchill fikk en rekke æresbevisninger etter krigen og han ble som den første noensinne utnevnt til æresborger av USA. I 1948 ble han tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han mottok Hosebåndsordenen i 1953 og kunne deretter titulere seg som Sir Winston. Ved sin avgang som statsminister to år senere ble han tilbudt en hertug-tittel. Det hadde blitt praksis å tilby avgåtte britiske statsministre en jarl-tittel, men dronningen mente at Churchill burde verdsettes enda høyere enn dette. Likevel var hun ikke videre interessert i å gi hertugtittelen til den første ikke-kongelige siden Richard Grosvenor i 1874. Dronningen overrakte formelt tilbudet, men ikke før diskrete henvendelser ga forsikringer om at Churchill ville avslå. Churchill ble riktignok fristet av tilbudet, men takket nei. Churchill ønsket å bli værende i Underhuset, men mislikte også tanken på at sønnen Randolph ville arve hertugtittelen etter hans død. Av høflighetshensyn uttalte Churchill likevel at han takket nei til hertugtittelen for ikke å begrense sønnens politiske karriere, selv om denne allerede hadde dårlige fremtidsutsikter. Churchill mottok Karlsprisen for 1955 for sitt arbeid for den europeiske ideen og fred.Churchills siste ti år kan deles inn i tre faser: I perioden frem til 1959 beholdt han sin fysiske og mentale ytekraft stort sett slik den hadde vært siden han gjenopptok sin statsministerfunksjon etter hjerneslaget; han gjennomførte et og annet offisielt oppdrag, og holdt en og annen tale foran sitt siste gjenvalg til Underhuset i 1959. Etter den tid og frem til 1962 var han først og fremst opptatt av å få ut så mye glede av livet som hans tilstand tillot; han tilbragte mye tid på luksusyachten til sin nye venn, Aristoteles Onassis. I juni 1962 falt han og brakk hoften på et hotell i Monte Carlo. Etter det ble Churchill fløyet hjem til Storbritannia, hvor det nå bare handlet om å vente på at livet hans skulle komme til en ende.
Han besøkte Underhuset for siste gang i juli 1964, og det ble deretter kunngjort at han ikke tok gjenvalg. Churchill besøkte Chartwell for siste gang i oktober samme år, og oppholdt seg deretter bare i London, hvor han hadde eiendommen Hyde Park Gate. 90-årsdagen hans i november ble feiret i stillhet. Mot kvelden var det fakkeltog utenfor hjemmet hans, og han viste seg noen få øyeblikk i vinduet, iført battledress og gjorde V-tegnet, som var blitt kjennemerket hans.
Den 12. januar 1965 fikk Churchill enda et slag, det alvorligste så langt, og man forstod at slutten var nær. Han døde tolv dager etter, 24. januar 1965, i Hyde Park Gate; nøyaktig 70 år etter sin fars død.
Etter et dekret fra Dronningen lå hans legeme tre dager på lit de parade i Westminster Hall, derpå ble det avholdt statsbegravelse i St. Pauls katedral. Det var den første britiske statsbegravelse for en ikke-kongelig siden 1914, og ingen vanlig brite har fått denne hederen etter Churchill. Statsbegravelsen var den største samling av statsoverhoder noensinne i Storbritannia; representanter for over 100 land deltok. Etter Churchills ønske ble han gravlagt på familiegravstedet ved «St Martin Church», nær Woodstock og fødestedet Blenheim Palace.
== Churchill som historiker ==
Gjennom det meste av sitt voksne liv var Churchill en svært produktiv forfatter; i de periodene han ikke satt i regjeringen var han mer kjent som forfatteren som også var parlamentsrepresentant. På tross av sin aristokratiske bakgrunn arvet han ingen formue, hans mor hadde brukt mesteparten og han hadde alltid behov for penger for å kunne fortsette sin overdådige livsførsel og for å betale for flere dårlige investeringer. Noen av hans historiske verk, som A History of the English Speaking People, ble primært skrevet for å skaffe penger.
Churchill var en glimrende skribent som lærte seg kunsten å skrive historiske bøker. I sin ungdom var han en ivrig leser av historie, men innenfor et smalt område. Den viktigste innflytelsen på hans ideer og stil var Clarendons historie om den engelske borgerkrigen, Gibbons The History of the Decline and Fall of the Roman Empire og Macaulays historie om England. Han hadde liten interesse for sosial og økonomisk historie, Churchill så historien som politisk og militær, drevet frem av nasjoner og store menn.
Churchill var overbevist om at britene hadde en egen styrke og et skjebnens kall til å styre et imperium; all britisk historie burde derfor sees som skritt på veien mot å fullbyrde det kallet. Troen på dette kallet inspirerte både hans politiske karriere og hans historiske bøker. Han endret aldri syn på dette, ei heller hadde han noen interesse for andre retninger innen historie. Selv om han benyttet profesjonelle historikere som assistenter så hadde de ingen innflytelse på innholdet i hans verker.
Hans historiske bøker kan deles i tre kategorier:
Den første delen er familiehistorie, biografien over hans far, Life of Lord Randolph Churchill (1906), og hans berømte ane, Marlborough: His Life and Times (fire bind, 1933–38). Disse bøkene blir fremdeles ansett som fine biografier, men skjemmes av Churchills ønske om å fremstille sine forfedre i et best mulig lys. Han begrenset bruken av tilgjengelig kildemateriale og i biografien om faren utelot han materiale fra familiearkivene som var negativt for ham. Biografien over Marlborough viser dog til fulle Churchills store talent for militærhistorie. Begge bøkene har blitt forbigått av mer etterrettelige verk, men de er fremdeles svært lesbare.Den andre kategorien er Churchills selvbiografiske arbeider, blant annet hans tidlige journalistiske sammenfatninger, The Story of the Malakand Field Force (1898), The River War (1899), London to Ladysmith via Pretoria (1900) og Ian Hamilton's March (1900). Disse bøkene er fargerike og underholdende og inneholder noe informasjon om Storbritannias kolonikriger i India, Sudan og Sør-Afrika. De er imidlertid preget av at Churchill sikter inn på en politisk karriere og gjør sitt beste for å promotere seg selv.Churchills renommé som forfatter hviler imidlertid på den tredje kategorien, hans tre massive historieverk. Det er historien om den første verdenskrig, The World Crisis (seks bind, 1923–31) og om den andre verdenskrig, The Second World War (seks bind, 1948–53) og A History of the English-Speaking Peoples (fire bind, 1956–58, det meste av verket ble skrevet på 1930-tallet). Dette er blant de største historieverk noen gang utgitt (The Second World War er på over 2 millioner ord) og de ga ham Nobelprisen i litteratur i 1953.Churchills historie om de to verdenskrigene er langt fra vanlig historieskriving, siden forfatteren var en sentral deltaker i begge og brukte det under skrivingen. Begge verk er derfor på en måte så vel memoarer som historieverk, men Churchill var nøye med å utvide omfanget til også å omfatte hendelser han selv ikke var involvert i, som krigen mellom Tyskland og Sovjet. Churchill plasserer imidlertid Storbritannia og seg selv i senter av handlingen. Arthur Balfour omtalte The World Crisis som «Winstons brilliante selvbiografi, kamuflert som historien om universet.»
Noe av grunnlaget for The World Crisis var Lord Eshers angrep på Churchill i sine memoarer. Verket ble snart utvidet til å favne hele første verdenskrig. Bøkene i verket er en blanding av militærhistorie, skrevet med Churchills fortellerevner, diplomatisk og politisk historie – ofte for å rettferdiggjøre Churchills egne handlinger og politikk under krigen. Det er portretter av andre politiske og militære figurer, noen gang for å videreføre politiske oppgjør (ikke minst med Lloyd George) og personlige memoarer, fargerikt skrevet men svært selektivt. I dag anses ikke disse bøkene å ha særlig historisk verdi. Som med andre av Churchills historieverk har de lite å si om økonomisk eller sosial historie og de farges av hans politiske ideer; spesielt med tanke på den russiske revolusjon. Men de er svært lesbare med sine livlige skildringer av mennesker og hendelser.
Da Churchill igjen kom med i regjeringen i 1939 hadde han klare planer om å skrive historien om krigen. Han sa flere ganger: «Jeg vil overlate dommen i dette spørsmålet til historien; men jeg vil være en av historikerne.» For å omgå reglene om bruk av offisielle dokumenter tok han den forholdsregelen å få laget et ukentlig sammendrag av brev, referater og andre dokumenter, disse referatene ble så lagret hjemme hos ham for senere bruk. I løpet av krigen skrev Churchill også et antall brev med den hensikt å få sine tanker arkivert for senere som historiker å kunne bruke dem.
Dette vakte mye oppstyr da The Second World War begynte å komme ut i 1948. Churchill var ingen akademisk historiker, han var politiker, leder av opposisjonen og fremdeles innstilt på å bli statsminister igjen. Med hvilken rett, ble det spurt, hadde han adgang til referater fra kabinettet, forsvaret og diplomatiet som ikke andre historikere fikk tilgang til.
Det som var ukjent for publikum var at Churchill hadde gjort en avtale med arbeiderpartiregjeringen som tok over makten i 1945. I det han anerkjente Churchills enorme prestisje lot statsminister Attlee Churchill få fri adgang til de fleste dokumenter, med følgende betingelser:
Ingen offisielle hemmeligheter måtte avsløres.
Dokumentene skulle ikke brukes for partipolitiske hensyn.
Manuskriptet skulle gjennomgås av kabinettsekretær Norman Brook.Brook holdt nøye oppsyn med prosjektet og omarbeidet noen deler av det for å sørge for at intet kom ut som skadet britiske interesser eller stilte regjeringen i forlegenhet. Churchills historie ble dermed tilnærmet offisiell britisk historie om den andre verdenskrigen.
Churchills privilegerte tilgang til dokumenter og hans ubestridte personlige kjennskap til begivenhetene ga ham en stor fordel framfor andre historikere som skrev om andre verdenskrig. Bøkene solgte i enorme opplag både i Storbritannia og USA, og for første gang i sitt liv ble Churchill virkelig rik. Det var ikke før etter hans død og åpningen av arkivene fra andre verdenskrig at noen av manglene ved hans historieverk sto klart frem.
Noen av disse manglene lå innbakt i den unike rollen Churchill hadde som historiker, i det han både var tidligere statsminister og en aktiv politiker. Han kunne ikke avsløre militære hemmeligheter, som den om arbeidet i Bletchley Park hvor tyske koder ble brutt. Han kunne ikke skrive om krigstidens interne krangler med størrelser som Dwight Eisenhower, Charles de Gaulle eller Tito, siden alle tre var aktive politikere mens han skrev. Det var umulig å beskrive de interne kranglene i krigskabinettet med arbeiderpartilederen Attlee, hvis velvilje verket hvilte på. Churchill kunne ei heller skrive om problemene ved generaler som Archibald Wavell eller Claude Auchinleck, i så fall kunne de komme til å saksøke ham.
Andre mangler ved verket var Churchills egen skyld. Selv om han beskrev kampene på Østfronten, hadde han ingen virkelig interesse for det og ingen adgang til sovjetiske eller tyske dokumenter. Dermed er denne delen en skisse basert på andre sekundære kilder, stort sett skrevet av hans assistenter. Det samme er tildels tilfelle med krigen i Stillehavet med unntak av episoder som Singapores fall hvor han selv var involvert. Hans beskrivelse av USAs maritime krig i Stillehavet var så tungt basert på andre forfattere at han ble beskyldt for plagiat.
Det virkelige fokus for Churchills arbeid er alltid krigen i Vest-Europa, Middelhavet og Nord-Afrika, men her er verket sterkt basert på hans egne dokumenter så det overdriver hans egen rolle. Han hadde lite adgang til amerikanske dokumenter og selv de han hadde, som brev fra Roosevelt, Truman og Eisenhower måtte av diplomatiske grunner brukes med omtanke. Selv om han var en sentral person i den andre verdenskrig i Europa så var hans posisjon ikke så sentral som bøkene anslår. Han er vanligvis rettferdig, men har allikevel noen personlige oppgjør, blant annet mot Stafford Cripps.
The Second World War kan fremdeles leses med stort utbytte av interesserte, så sant verket sees som memoarer av en sentral person og ikke et autorisert verk av en profesjonell historiker. Krigen, og spesielt perioden mellom 1940 og 1941 da Storbritannia kjempet alene, var høydepunktet under Churchills karriere, og hans personlige beretning om den tiden er unik og uvurderlig. Men etter at arkivene er blitt åpnet har mer korrekte beskrivelser av perioden kommet ut.
Churchills History of the English-Speaking Peoples ble bestilt og stort sett skrevet i 1930-årene hvor Churchill hadde økonomiske problemer, men ble lagt til side da krigen brøt ut i 1939. Verket ble utgitt etter at han gikk av som statsminister i 1955. Selv om Churchills enorme prestisje sørget for at bøkene ble godt mottatt og solgte bra, så er de lite lest i dag.
== Nobelprisen i litteratur ==
I 1953 mottok Churchill Nobels litteraturpris, i all hovedsak for sine historiske skrifter, som verket om annen verdenskrig The Second World War, A History of the English Speaking Peoples og biografien Marlborough: His Life and Times om sin ane John Churchill. Nobelkomiteen legger vekt på hans utrettelige innsats for de «mest opphøyde menneskelige verdier», og sa:
«Churchills politiske og litterære prestasjoner er av en slik dimensjon at en er fristet til å kalle ham en Cæsar med Ciceros penn.»
== Regjeringsposter ==
Churchill satt i flere regjeringer fra 1908 til han selv ble regjeringssjef i 1940.
1908–1910: Handelsminister (Asquiths regjering)
1910–1911: Innenriksminister (Asquiths regjering)
1911–1915: Marineminister (Asquiths regjering)
1915–1915: Kansler for Hertugdømmet Lancaster (Asquiths regjering)
1917–1919: Ammunisjonsminister (Lloyd Georges regjering)
1919–1921: Krigsminister og sjef for luftforsvaret (Lloyd Georges regjering)
1921–1922: Koloniminister (Lloyd Georges regjering)
1924–1929: Finansminister (Baldwins regjering)
1939–1940: Marineminister (Chamberlains regjering)
1940–1945: Statsminister og forsvarsminister
1951–1955: Statsminister
== Bibliografi ==
The Story of the Malakand Field Force: An Episode of Frontier War (1898)
River War: An Historical Account of The Reconquest of the Soudan (1899)
Savrola, a Tale of the Revolution in Laurania (1900) – Churchills eneste roman
London to Ladysmith via Pretoria (1900)
Ian Hamilton's March (1900)
Mr. Brodrick's Army (1903)
Lord Randolph Churchill (1906)
My African Journey (1908)
Liberalism and the Social Problem (1909)
The People's Rights (1909)
Irish Home Rule (1912)
The World Crisis 1911-1918 (1923-31, 6 bind)
The Aftermath (1929)
My Early Life (1930), flere norske utgaver Ungdom. Oslo: Gyldendal. 1973. ISBN 8205038015.
India (1931)
The Unknown War (1931)
Amid These Storms (1932)
The Great War (1933-34, 3 bind)
Great Contemporaries (1937), norsk oversettelse Store samtidige. Oslo: Cappelen. 1938.
While England Slept (1938)
Marlborough: His Life and Times (1933–38)
Step by Step (1939), norsk oversettelse Mot stupet. Oslo: Nasjonalforl. 1963.
Britain's Strenght (1940)
Blood, Sweat and Tears (1941)
On Human Rights (1941)
The Unrelenting Struggle (1942)
The end of the Beginning (1943)
Onwards to Victory (1944)
Foreign Policy (1944)
The Dawn of Liberation (1945
Into Battle (1945)
Secret Session Speeches (1946)
Victory (1946)
Painting as Pastime (1948)
The Sinews of Peace (1948)
The Second World War (1948-53, 6 bind).
Europe Unite (1950)
Into the Balance (1951)
Stemming the Tide (1953)
A History of the English-Speaking Peoples (1954-58, 4 bind)
The Unwritten Alliance (1961)
Heroes of History (1968)
The Roar of the Lion (1969)
Young Winston's Wars (1972)
The Collected Works of Sir Winston Churchill (1973-74, 34 bind)
If I Lived My Life Again (1974)
Winston Spencer Churchill: His Complete Speeches, 1887-1963 (1974, 8 bind)
The Collected Essays of Sir Winston Churchill (1976, 4 bind)
Churchill and Roosevelt (1984, 3 bind, med Franklin D. Roosevelt)
The Churchill-Eisenhower Correspondence, 1953-1955 (1990)
The Churchill War Papers: At the Admiralty: September 1939-May 1940 (1993)
== Litteratur ==
Martin Gilbert fullførte i perioden 1968–1988 de siste seks bindene (av i alt åtte) i standardverket om Churchills liv og virke. Gilbert ble involvert i arbeidet med biografien på forespørsel fra Randolph Churchill.
=== På norsk av Churchill ===
Den annen verdenskrig. Cappelen, 1948-1954. Utgitt i 12 bind
Blod, svette og tårer : Taler av Winston S. Churchill 1938-1942. Cappelen , 1946. (Utvalg av «Into battle» og «The unrelenting struggle»)
Mot seier : Taler av Winston S. Churchill 1942-1943. Cappelen, 1945 (Utvalg fra «The end of the beginning» og «Onwards to victory»)
Ved målet : taler av Winston S. Churchill : 1944-1945. Cappelen, 1947 (Utvalg av «The Dawn of Liberation», «Victory» og «Secret Session Speeches»)
Mine unge år. Gyldendal, 1945
Ungdom. Gyldendal, 1973 ISBN 82-05-03801-5 (Først utgitt 1935)
Verdenskrigens historie. Cappelen , 1935-1936. 2 bind (Gjelder første verdenskrig)
Historie. Cappelen, 1960-61. Utgitt i 4 bind
=== Om ham ===
Churchill, Sarah: «En tråd i veven». Oslo, Mortensen, 1968
Herrmann, Richard (1995). Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202157242.
Mohr, Tove: «Med Churchill som bordkavaler : ved doktormiddagen på Bristol 12.mai 1948» I: Samtiden, 1965
Hustad, Jon: Ung gigant: Winston Churchill og opptakten til første verdenskrig, 2014 ISBN 978-82-516-8291-6
Jenkins, Roy: «Winston Churchill : den ultimate biografi». København, Gyldendal, 2006 ISBN 978-87-02-03317-5 På norsk i 2009 på Historie og kultur forlag.
Keegan, John: «Churchill : en biografi». København, Gyldendal, 2005 ISBN 87-02-02495-0
Meacham, Jon: «Franklin and Winston : a portrait of a friendship». London, Granta Books, 2004 ISBN 1-86207-715-0
Charmley, John: «Churchill : the end of glory : a political biography». London, Hodder & Stoughton, 1993 ISBN 0-340-48795-X
Manchester, William:The Last Lion: Winston Spencer Churchill: Visions of Glory, 1874–1932 (1983)
The Last Lion: Winston Spencer Churchill: Alone 1932–1940 (1988)
The Last Lion: Winston Spencer Churchill: Defender of the Realm, 1940-1965 (2012) (med Paul Reid)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Winston Churchill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Winston Churchill – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Winston Churchill på Internet Movie Database
(en) Winston Churchill hos The Movie Database
(en) Winston Churchill på Apple Music
(en) Winston Churchill på Discogs
(en) Winston Churchill på MusicBrainz
(en) Winston Churchill på Songkick
(en) Winston Churchill på Last.fm
(en) Winston Churchill på AllMusic
(en) Winston Churchill hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(en) Winston Churchill hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Winston Churchill hos The Peerage
Churchill College biografi om Winston Churchill (engelsk) Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.
Churchills verdenshistorie, database (engelsk)
Churchill senterets nettside (engelsk)
Churchill tale, video, «We Stood Alone» (engelsk)
Revurdering av Churchill, fem deler (engelsk)
Winston Churchill på Cuba (engelsk)
Vurdering av Churchills historiske betydning (engelsk)
Biografi med omfattende sitater fra Churchills taler (engelsk)
Churchill and the Great Republic. Utstilling over Churchills forhold til USA (engelsk)
Churchill og sionismen (engelsk) Arkivert 14. mai 2006 hos Wayback Machine.
Churchill sitater (engelsk)
Kritisk syn på Churchill (engelsk)
Kjente personer – Sir Winston Churchill (engelsk) Arkivert 6. desember 2007 hos Wayback Machine.
Winston Churchill og bombingen av Dresden (engelsk)
Churchill og India, kritisk artikkel i «The Hindu» (engelsk)
Winston Churchills sigarer (engelsk)
War Cabinet Minutes (1942 – 42), (1942 – 43), (1945 – 46), (1946 – 46)
Churchills taler (engelsk)
Bøker fra Project Gutenberg (engelsk)
Churchill forfatteren (engelsk) Wikiquote: Winston Churchill – sitater | Churchillslekten, stammer fra de engelske hertuger av Marlborough, blant andre (kronologisk): | 195,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krasnojarsktid | 2023-02-04 | Krasnojarsktid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Tidssoner', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Krasnojarsktid (russisk: красноярское время – krasnojarskoje vremja) eller KRAT, oppkalt etter byen Krasnojarsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 7 timer foran UTC (UTC+7) og 4 timer foran Moskvatid (MSK+4).
Krasnojarsk sommertid (KRAST) tilsvarer UTC+8, fremdeles 4 timer foran Moskva (MSD+4).
Krasnojarsktid ble tidligere kalt Novosibirsktid, helt til Novosibirsk oblast i 1993 gikk over til Omsktid (MSK+3/MSD+3). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
| Krasnojarsktid (russisk: красноярское время – krasnojarskoje vremja) eller KRAT, oppkalt etter byen Krasnojarsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 7 timer foran UTC (UTC+7) og 4 timer foran Moskvatid (MSK+4).
Krasnojarsk sommertid (KRAST) tilsvarer UTC+8, fremdeles 4 timer foran Moskva (MSD+4).
Krasnojarsktid ble tidligere kalt Novosibirsktid, helt til Novosibirsk oblast i 1993 gikk over til Omsktid (MSK+3/MSD+3). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
== Områder med Krasnojarsktid ==
Krasnojarsk kraj (inkl. Severnaja Zemlja)
Kemerovo oblast
Republikken Khakasia
Republikken Tuva
== Se også ==
Tid i Russland | Krasnojarsktid (russisk: красноярское время – krasnojarskoje vremja) eller KRAT, oppkalt etter byen Krasnojarsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 7 timer foran UTC (UTC+7) og 4 timer foran Moskvatid (MSK+4). | 195,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simla | 2023-02-04 | Simla | ['Kategori:31°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Himachal Pradesh', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Simla (hindi: शिमला, Śimlā, og punjabi: Simla) er hovedstad i delstaten Himachal Pradesh i India. Befolkning er på ca. 163 000. Byen ligger på en fjellrygg i ca. 2 200 meters høyde. Simla er universitetsby og har en lufthavn, som ligger ca. 20 km fra byen. Den ligger ca. 115 km fra Chandigarh, som er nærmeste store by, og 365 km fra New Delhi, den nasjonale hovedstaden.
Demografisk består befolkningen av punjabier, men der bor også en del tilflyttede tibetanere.
Simla ble annektert av britene i 1819 etter gurkhakrigen. På det tidspunktet var det kjent for et tempel for hinduisme. Fra 1912 til 1947 var byen sommerhovedstad i Britisk India.
Byen er utgangspunkt for Kalka-Simla Railway som går fra Kalka til Simla.
Simla ligger i den nordvestlige delen av Himalaya. Med en gjennomsnittlig høyde på 2397,59 meter moh., ligger byen spredt på en fjellrygg. Byen strekker seg nesten 9,2 km fra øst til vest. Det høyeste punktet i Simla, er åsen Jakhoo på 2454 meter. | Simla (hindi: शिमला, Śimlā, og punjabi: Simla) er hovedstad i delstaten Himachal Pradesh i India. Befolkning er på ca. 163 000. Byen ligger på en fjellrygg i ca. 2 200 meters høyde. Simla er universitetsby og har en lufthavn, som ligger ca. 20 km fra byen. Den ligger ca. 115 km fra Chandigarh, som er nærmeste store by, og 365 km fra New Delhi, den nasjonale hovedstaden.
Demografisk består befolkningen av punjabier, men der bor også en del tilflyttede tibetanere.
Simla ble annektert av britene i 1819 etter gurkhakrigen. På det tidspunktet var det kjent for et tempel for hinduisme. Fra 1912 til 1947 var byen sommerhovedstad i Britisk India.
Byen er utgangspunkt for Kalka-Simla Railway som går fra Kalka til Simla.
Simla ligger i den nordvestlige delen av Himalaya. Med en gjennomsnittlig høyde på 2397,59 meter moh., ligger byen spredt på en fjellrygg. Byen strekker seg nesten 9,2 km fra øst til vest. Det høyeste punktet i Simla, er åsen Jakhoo på 2454 meter. | Simla (hindi: शिमला, Śimlā, og punjabi: Simla) er hovedstad i delstaten Himachal Pradesh i India. Befolkning er på ca. | 195,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalka-Shimla_Railway | 2023-02-04 | Kalka-Shimla Railway | ['Kategori:1903 i Asia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbanestrekninger i India', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1903', 'Kategori:Verdensarven i India'] | Kalka-Shimla Railway er en smalsporet jernbane (762 mm) i nordvest-India som går i en av verdens mest fjellrike traseer fra Kalka til Shimla. Den er kjent for en fantastisk utsikt over åser og omliggende landsbyer.
Strekningen er totalt på 96 km, med en høydeforskjell på 1420 m mellom endestasjonene (Kalka 656 moh., Shimla stasjon 2076 moh.). Turen tar som oftest 5 1/2 time. Jernbanen er en del av Mountain Railways of India som ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1999, Kalka-Shimla Railway ble inkludert 2008.
| Kalka-Shimla Railway er en smalsporet jernbane (762 mm) i nordvest-India som går i en av verdens mest fjellrike traseer fra Kalka til Shimla. Den er kjent for en fantastisk utsikt over åser og omliggende landsbyer.
Strekningen er totalt på 96 km, med en høydeforskjell på 1420 m mellom endestasjonene (Kalka 656 moh., Shimla stasjon 2076 moh.). Turen tar som oftest 5 1/2 time. Jernbanen er en del av Mountain Railways of India som ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1999, Kalka-Shimla Railway ble inkludert 2008.
== Togene ==
Shivalik Deluxe Express
Himalayan Queen
Rail Car
Andre lokaltog
== Linjekart ==
== Referanser == | Kalka-Shimla Railway er en smalsporet jernbane (762 mm) i nordvest-India som går i en av verdens mest fjellrike traseer fra Kalka til Shimla. Den er kjent for en fantastisk utsikt over åser og omliggende landsbyer. | 195,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7868 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7868 | ['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Nasjonale turistveier', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Senja'] | Fylkesvei 7868 går mellom Mefjordvær og Roaldsletta i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 252 (Troms).
| Fylkesvei 7868 går mellom Mefjordvær og Roaldsletta i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 252 (Troms).
== Nasjonal turistvei ==
== Kommuner og knutepunkter ==
Senja
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7868
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kart = | 195,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7870 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7870 | ['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Senja'] | Fylkesvei 7870 knytter bygda Ersfjord i Senja kommune til fylkesvei 862. Veien er 343 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 253 (Troms).
| Fylkesvei 7870 knytter bygda Ersfjord i Senja kommune til fylkesvei 862. Veien er 343 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 253 (Troms).
== Kommuner og knutepunkter ==
SenjaErsfjorden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7870
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7870 knytter bygda Ersfjord i Senja kommune til fylkesvei 862. Veien er 343 meter lang. | 195,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ten_Thousand_Fists | 2023-02-04 | Ten Thousand Fists | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Disturbed-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005'] | Ten Thousand Fists er det tredje studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Det ble gitt ut 20. september 2005. Det var også det første albumet til Disturbed som ikke hadde med Steve «Fuzz» Kmak som bassist, som var blitt byttet ut med John Moyer.
Albumet har også med en fin versjon av Genesis sin "Land of Confusion".
| Ten Thousand Fists er det tredje studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Det ble gitt ut 20. september 2005. Det var også det første albumet til Disturbed som ikke hadde med Steve «Fuzz» Kmak som bassist, som var blitt byttet ut med John Moyer.
Albumet har også med en fin versjon av Genesis sin "Land of Confusion".
== Sporliste ==
«Ten Thousand Fists» – 3:32
«Just Stop» – 3:43
«Guarded» – 3:20
«Deify» – 4:17
«Stricken» – 4:05
«I'm Alive» – 4:41
«Sons of Plunder» – 3:47
«Overburdened» – 5.57
«Decadence» – 3:24
«Forgiven» – 4:12
«Land of Confusion» – 4:49
«Sacred Lie» – 3:05
«Pain Redefined» – 4:07
«Avarice» – 2:56
== Eksterne lenker ==
(en) Ten Thousand Fists på Discogs
(en) Ten Thousand Fists på MusicBrainz
(en) Ten Thousand Fists på Spotify
(en) Ten Thousand Fists på AllMusic | Ten Thousand Fists er det tredje studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Det ble gitt ut 20. | 195,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_7866 | 2023-02-04 | Fylkesvei 7866 | ['Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Veier i Senja'] | Fylkesvei 7866 går mellom Bøvær og Skjelelv i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 251 (Troms).
| Fylkesvei 7866 går mellom Bøvær og Skjelelv i Senja kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 251 (Troms).
== Kommuner og knutepunkter ==
SenjaBergsfjordveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv7866
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 7866 går mellom Bøvær og Skjelelv i Senja kommune. | 195,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamtsjatkatid | 2023-02-04 | Kamtsjatkatid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kamtsjatka kraj', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Tidssoner', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Fra 28. mars 2010 ble Kamtsjatkatidssonen innlemmet i Magadantidssonen, og Kamtsjatkatid var dermed ikke lenger i bruk. 26. oktober 2014 endret Russland igjen hele sitt tidssonesystem. Sonen for Magadantid ble i hovedsak delt i to soner: en ny tidssone, Srednekolymsktid, og Kamtsjatkatid lengst øst (ikke helt identisk med Kamtsjatkatid før 28. mars 2010).
Kamtsjatkatid (russisk: камчатское время – kamtsjatskoje vremja) eller PETT, oppkalt etter halvøya Kamtsjatka, er en tidssone i Russland. Den ligger 12 timer foran UTC (UTC+12) og 9 timer foran Moskvatid (MSK+9).
Kamtsjatka sommertid (PETST) tilsvarer UTC+13, fremdeles 9 timer foran Moskva (MSD+9).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
| Fra 28. mars 2010 ble Kamtsjatkatidssonen innlemmet i Magadantidssonen, og Kamtsjatkatid var dermed ikke lenger i bruk. 26. oktober 2014 endret Russland igjen hele sitt tidssonesystem. Sonen for Magadantid ble i hovedsak delt i to soner: en ny tidssone, Srednekolymsktid, og Kamtsjatkatid lengst øst (ikke helt identisk med Kamtsjatkatid før 28. mars 2010).
Kamtsjatkatid (russisk: камчатское время – kamtsjatskoje vremja) eller PETT, oppkalt etter halvøya Kamtsjatka, er en tidssone i Russland. Den ligger 12 timer foran UTC (UTC+12) og 9 timer foran Moskvatid (MSK+9).
Kamtsjatka sommertid (PETST) tilsvarer UTC+13, fremdeles 9 timer foran Moskva (MSD+9).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
== Områder med Kamtsjatkatid ==
Kamtsjatka kraj
Tsjukotka
== Se også ==
Tid i Russland | Fra 28. mars 2010 ble Kamtsjatkatidssonen innlemmet i Magadantidssonen, og Kamtsjatkatid var dermed ikke lenger i bruk. | 195,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magadantid | 2023-02-04 | Magadantid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidssoner'] | Magadantid (russisk: магаданское время – Magadanskoje vremja) eller MAGT, oppkalt etter byen Magadan, er en tidssone i Russland. Den ligger 11 timer foran UTC (UTC+11) og 8 timer foran Moskvatid (MSK+8).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
| Magadantid (russisk: магаданское время – Magadanskoje vremja) eller MAGT, oppkalt etter byen Magadan, er en tidssone i Russland. Den ligger 11 timer foran UTC (UTC+11) og 8 timer foran Moskvatid (MSK+8).
Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen.
== Områder med Magadantid ==
Magadan oblast
Øygruppen Kurilene i Sakhalin oblast
Den østligste delen av republikken Sakha
== Se også ==
Tid i Russland | Magadantid (russisk: магаданское время – Magadanskoje vremja) eller MAGT, oppkalt etter byen Magadan, er en tidssone i Russland. Den ligger 11 timer foran UTC (UTC+11) og 8 timer foran Moskvatid (MSK+8). | 195,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Draghi | 2023-02-04 | Antonio Draghi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1700', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1634', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Antonio Draghi (1634–1700) var en italiensk komponist, librettist og sanger.
Draghi må ha fått sin musikalske utdanning i Padova, da han i 1645 nevnes som sopran i byens San Antonio-kapell. I 1657 hadde han en rolle i operaen Le fortune di Rodope e di Damira ved Teatro San Apollinare i Venezia.
Etter 1658 er han bassist ved hoffkapellet i Wien, fra 1668 som visekapellmester, og i 1682 som hoffkapellmester etter Johann Heinrich Schmelzer. Draghi skapte rundt 120 operaer og mer enn 40 større kirkemusikalske verk.
Komponisten Giovanni Battista Draghi var formodentlig Antonio Draghis bror.
| Antonio Draghi (1634–1700) var en italiensk komponist, librettist og sanger.
Draghi må ha fått sin musikalske utdanning i Padova, da han i 1645 nevnes som sopran i byens San Antonio-kapell. I 1657 hadde han en rolle i operaen Le fortune di Rodope e di Damira ved Teatro San Apollinare i Venezia.
Etter 1658 er han bassist ved hoffkapellet i Wien, fra 1668 som visekapellmester, og i 1682 som hoffkapellmester etter Johann Heinrich Schmelzer. Draghi skapte rundt 120 operaer og mer enn 40 større kirkemusikalske verk.
Komponisten Giovanni Battista Draghi var formodentlig Antonio Draghis bror.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Carl Ferdinand Pohl: «Draghi, Antonio». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 5, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 371 f.
(de) Alfred Orel: «Draghi, Antonio.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 100 (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(de) Media av og om Antonio Draghi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Sceneverk | Antonio Draghi (1634–1700) var en italiensk komponist, librettist og sanger. | 195,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes-Benz | 2023-02-04 | Mercedes-Benz | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-09', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Bussprodusenter', 'Kategori:Daimler AG', 'Kategori:Etableringer i 1926', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Traktorprodusenter', 'Kategori:Tyske bilprodusenter'] | For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller.
Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig.
Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900.
I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG.
Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer.
Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation.
Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften».
Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia.
I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse.
| For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller.
Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig.
Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900.
I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG.
Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer.
Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation.
Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften».
Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia.
I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse.
== Personbilmodeller i Norge ==
Modeller så langt:
Mercedes-Benz A-klasse
Mercedes-Benz B-klasse
Mercedes-Benz C-klasse
Mercedes-Benz CL
Mercedes-Benz CLA-klasse
Mercedes-Benz CLK
Mercedes-Benz CLS-klasse
Mercedes-Benz E-klasse
Mercedes-Benz G-klasse
Mercedes-Benz GL-klasse
Mercedes-Benz GLA
Mercedes-Benz GLK-klasse
Mercedes-Benz M-klasse
Mercedes-Benz R-klasse
Mercedes-Benz S-klasse
Mercedes-Benz SL-klasse
Mercedes-Benz SLK
Mercedes-Benz SLR McLaren
Mercedes-Benz SLS AMG
Maybach (Utgått av produksjon 2013)
Smart
Mercedes AMG GT
Mercedes AMG GTR
Mercedes Benz 190
Mercedes Benz x
Og en rekke andre som er et samarbeid mellom mercedes og Amg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Mercedes-Benz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mercedes-Benz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
mercedes-benz.no; den norske importøren Bertel O. Steen
Mercedes Museum
Bilnorge.no sin historie om MB personbiler
Bilnorge.no sin historie om MB tungbiler
Mercedes-Benz Klubben Norge (sic) | Daimler-Benz AG var en tysk produsent av motorer, motorkjøretøyer, og maskiner. Selskapet ble grunnlagt i 1926. | 195,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakov_Kulnev | 2023-02-04 | Jakov Kulnev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 1812', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1763', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ludza fylke', 'Kategori:Personer fra Napoleonskrigene', 'Kategori:Russiske generaler'] | Jakov Petrovitsj Kulnev (russisk: Яков Петрович Кульнев) født (25. julijul./ 5. august 1763greg., død 20. julijul./ 1. august 1812greg.) var sammen med Pjotr Ivanovitsj Bagration og Aleksej Petrovitsj Jermolov blant de mest populære russiske generaler under Napoleonskrigen.
| Jakov Petrovitsj Kulnev (russisk: Яков Петрович Кульнев) født (25. julijul./ 5. august 1763greg., død 20. julijul./ 1. august 1812greg.) var sammen med Pjotr Ivanovitsj Bagration og Aleksej Petrovitsj Jermolov blant de mest populære russiske generaler under Napoleonskrigen.
== Eksterne lenker ==
Diktet «Kulneff» om Jakov Kulnev, fra Fänrik Ståls sägner (svensk) | Jakov Petrovitsj Kulnev (russisk: Яков Петрович Кульнев) født (, død ) var sammen med Pjotr Ivanovitsj Bagration og Aleksej Petrovitsj Jermolov blant de mest populære russiske generaler under Napoleonskrigen. | 195,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daily_Express | 2023-02-04 | Daily Express | ['Kategori:1900 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1900', 'Kategori:Britiske aviser'] | Daily Express er en britisk tabloidavis med et opplag på 365 469 (per november 2017).Avisen ble grunnlagt i 1900. Søndagsutgaven Sunday Express ble lansert i 1918. Daily Express eies av Richard Desmond, og er flaggskipet i avisgruppen Express Newspapers, som også utgir Daily Star.
Den politiske profilen er sterkt høyreorientert og EU-fiendtlig.
| Daily Express er en britisk tabloidavis med et opplag på 365 469 (per november 2017).Avisen ble grunnlagt i 1900. Søndagsutgaven Sunday Express ble lansert i 1918. Daily Express eies av Richard Desmond, og er flaggskipet i avisgruppen Express Newspapers, som også utgir Daily Star.
Den politiske profilen er sterkt høyreorientert og EU-fiendtlig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Daily Express – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 195,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.