url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Einunna | 2023-02-04 | Einunna | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Folldal', 'Kategori:Follavassdraget'] | Einunna er en fjellelv som renner gjennom Einunndalen i Folldal kommune. Elven har sine kilder i innsjøen Fundin, Setalbekken og Marsjøen (via bekken Mela), og flyter sammen med Folla ved Egnund, på grensen mellom Folldal og Alvdal.
Einunna er kraftig regulert med reguleringsmagasin i Markbulia, Elgsjø, Fundin og Marsjøen. Einunna kraftverk har inntaksmagasin i Markbulia. Einunnaelva tas inn i en overføringstunnel til Savalen rett nedstrøms avløpet fra Einunna kraftverk. Her utnyttes vannkraften i Savalen kraftverk.
Det er søkt om konsesjon for bygging av nytt Einunna kraftverk og utvidet regulering av vassdraget. NVE har i sin innstilling av juni 2012 frarådet dette.
| Einunna er en fjellelv som renner gjennom Einunndalen i Folldal kommune. Elven har sine kilder i innsjøen Fundin, Setalbekken og Marsjøen (via bekken Mela), og flyter sammen med Folla ved Egnund, på grensen mellom Folldal og Alvdal.
Einunna er kraftig regulert med reguleringsmagasin i Markbulia, Elgsjø, Fundin og Marsjøen. Einunna kraftverk har inntaksmagasin i Markbulia. Einunnaelva tas inn i en overføringstunnel til Savalen rett nedstrøms avløpet fra Einunna kraftverk. Her utnyttes vannkraften i Savalen kraftverk.
Det er søkt om konsesjon for bygging av nytt Einunna kraftverk og utvidet regulering av vassdraget. NVE har i sin innstilling av juni 2012 frarådet dette.
== Referanser == | | munning = Samløp med Folla | 192,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Krogh | 2023-02-04 | Oscar Krogh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lektorer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Oscar Waldemar Krogh (født 19. mai 1886 i Kristiania, død 27. februar 1961) var en norsk lektor. Krogh var teatermann, skolemann og litteraturhistoriker. Han vokste opp i Oslo med Carl Nærup som pleiefar. Han tok examen artium i 1907 og ble cand.philol. i 1918 med en hovedoppgave om Henrik Ibsen. Han hadde ambisjoner om å bli skuespiller og en tid var han tilknyttet Fahlstrøms teater. Han valgte senere å bli lærer og var ansatt ved Stabekk skole fra 1926 til 1951.
Krogh skrev lærebøker i engelsk, bearbeidet flere utgaver av engelske noveller og redigerte fire utgaver av Nyere norsk prosa i utvalg. Han medvirket i 30-40 programmer i NRK radio om emner som litteratur, språk og historie. Han var også en hyppig foredragsholder ved folkeakademiene.
| Oscar Waldemar Krogh (født 19. mai 1886 i Kristiania, død 27. februar 1961) var en norsk lektor. Krogh var teatermann, skolemann og litteraturhistoriker. Han vokste opp i Oslo med Carl Nærup som pleiefar. Han tok examen artium i 1907 og ble cand.philol. i 1918 med en hovedoppgave om Henrik Ibsen. Han hadde ambisjoner om å bli skuespiller og en tid var han tilknyttet Fahlstrøms teater. Han valgte senere å bli lærer og var ansatt ved Stabekk skole fra 1926 til 1951.
Krogh skrev lærebøker i engelsk, bearbeidet flere utgaver av engelske noveller og redigerte fire utgaver av Nyere norsk prosa i utvalg. Han medvirket i 30-40 programmer i NRK radio om emner som litteratur, språk og historie. Han var også en hyppig foredragsholder ved folkeakademiene.
== Bibliografi ==
De historiske personer i Henrik Ibsens drama Fru Inger til Østeraat, samt en historisk kommentar. – Oslo, 1918
English short stories for the young ones. – Oslo, 1929 (flere senere utg.)
Nyere norsk prosa. – Oslo, 1929 (revidert 1939, 1942, og 1953)
Let us begin English!. – Oslo, 1939 (flere senere utg.)
Science and fiction : a reader for the science side. – Oslo, 1946
This England : a reader for the modern language side. – Oslo, 1947 | Oscar Waldemar Krogh (født 19. mai 1886 i Kristiania, død 27. | 192,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engine | 2023-02-04 | Engine | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1999', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Progressiv metal-band fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Engine er et amerikansk progressiv metal band.
Bandet ble startet i 1999 og er et sideprosjekt av Fates Warning vokalist Ray Alder.
| Engine er et amerikansk progressiv metal band.
Bandet ble startet i 1999 og er et sideprosjekt av Fates Warning vokalist Ray Alder.
== Diskografi ==
Engine (1999)
Superholic (2002)
== Medlemmer ==
Ray Alder – Vokal
Bernie Versailles – Gitar
Joey Vera – Bassgitar
Pete Parada – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Engine på Discogs
(en) Engine på MusicBrainz
(en) Engine på Songkick
(en) Engine på AllMusic
Engine på Encyclopaedia Metallum | Engine er et amerikansk progressiv metal band. | 192,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scott_Macartney | 2023-02-04 | Scott Macartney | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Scott Macartney (født 19. januar 1978 i Seattle, Washington) er en amerikansk alpinist.
Han fikk først overskrifter da han vant bronse i utfor under Junior-VM 1998 i franske Megève.
Macartney har kjørt i verdenscupen siden november 1999. I 2002 deltok han i OL i Salt Lake City, der han ble nr. 25 i utfor og nr. 29 i super-G. I 2005 startet han i verdensmesterskapet der han kom på 28.-plass i super-G.
Karrierens beste resultat kom 29. januar 2006, da han kjørte inn til en overraskende andreplass i super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han har i tillegg en tredjeplass i utfor fra 15. desember 2007 (Val Gardena).
19. januar 2008 falt han i utforløypa i Kitzbühel i en hastighet på over 140 km/t. Han mistet bevisstheten og ble lagt i kunstig koma. Han slapp unna uten bruddskader, og kunne forlate sykehuset allerede etter tre dager.
Macartney kom seg etter skadene, og ble tatt ut på det amerikanske landslaget foran verdenscupsesongen 2008-09.
| Scott Macartney (født 19. januar 1978 i Seattle, Washington) er en amerikansk alpinist.
Han fikk først overskrifter da han vant bronse i utfor under Junior-VM 1998 i franske Megève.
Macartney har kjørt i verdenscupen siden november 1999. I 2002 deltok han i OL i Salt Lake City, der han ble nr. 25 i utfor og nr. 29 i super-G. I 2005 startet han i verdensmesterskapet der han kom på 28.-plass i super-G.
Karrierens beste resultat kom 29. januar 2006, da han kjørte inn til en overraskende andreplass i super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han har i tillegg en tredjeplass i utfor fra 15. desember 2007 (Val Gardena).
19. januar 2008 falt han i utforløypa i Kitzbühel i en hastighet på over 140 km/t. Han mistet bevisstheten og ble lagt i kunstig koma. Han slapp unna uten bruddskader, og kunne forlate sykehuset allerede etter tre dager.
Macartney kom seg etter skadene, og ble tatt ut på det amerikanske landslaget foran verdenscupsesongen 2008-09.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Scott Macartney – Olympedia
(en) Scott Macartney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Scott Macartney – FIS (alpint)
(en) Scott Macartney – ski-db.com | Scott Macartney (født 19. januar 1978 i Seattle, Washington) er en amerikansk alpinist. | 192,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keminmaa | 2023-02-04 | Keminmaa | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart'] | Keminmaa er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Keminmaa har omtrent 9 000 innbyggere og har et areal på 644,05 km². Før 1979 het kommunen Kemi landkommune (svensk: Kemi landskommun, finsk: Kemin maalaiskunta).
Keminmaa er en finskspråklig kommune.
| Keminmaa er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Keminmaa har omtrent 9 000 innbyggere og har et areal på 644,05 km². Før 1979 het kommunen Kemi landkommune (svensk: Kemi landskommun, finsk: Kemin maalaiskunta).
Keminmaa er en finskspråklig kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Keminmaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Keminmaa er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Keminmaa har omtrent 9 000 innbyggere og har et areal på 644,05 km². | 192,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Menke | 2023-02-04 | Carl Menke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Carl Menke (født 3. juli 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Menke vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Menke spilte en kamp i OL-turneringen.
| Carl Menke (født 3. juli 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Menke vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Menke spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Menke – Olympedia
(en) Carl Menke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Menke – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Menke (født 3. juli 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_auf_der_Heide | 2023-02-04 | Hermann auf der Heide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Hermann auf der Heide (født 1. juni 1911, død 17. oktober 1984) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Auf der Heide vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Auf der Heide spilte en kamp i OL-turneringen.
| Hermann auf der Heide (født 1. juni 1911, død 17. oktober 1984) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Auf der Heide vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Auf der Heide spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Hermann auf der Heide – Olympedia
(en) Hermann auf der Heide – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hermann auf der Heide – databaseOlympics.com (arkivert) | Hermann auf der Heide (født 1. juni 1911, død 17. | 192,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Dr%C3%B6se | 2023-02-04 | Karl Dröse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Frankfurt am Main', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Karl Dröse (født 27. desember 1913 i Frankfurt am Main, død 16. september 1996) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Dröse vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Dröse spilte tre kamper som målvakt i OL-turneringen.
Dröses nevø, Horst Dröse ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München.
| Karl Dröse (født 27. desember 1913 i Frankfurt am Main, død 16. september 1996) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Dröse vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Dröse spilte tre kamper som målvakt i OL-turneringen.
Dröses nevø, Horst Dröse ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Dröse – Olympedia
(en) Karl Dröse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karl Dröse – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Dröse (født 27. desember 1913 i Frankfurt am Main, død 16. | 192,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle | 2023-02-04 | Valle | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valle'] | Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
| Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
== Natur og geografi ==
Setesdal med elva Otra og riksvei 9 danner en hovedakse i nord-sør-retning gjennom kommunen. Langs denne aksen ligger den eldre gårdsbebyggelsen og de to bebyggelsessentrene Valle og Rysstad.
På begge sider av dalen ligger store fjellvidder, Setesdal Vesthei og Setesdal Østhei med blant annet fjelltoppen Svarvarnuten.
=== Geologi ===
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt helt i øst, som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
=== Naturvern ===
Den vestlige delen av kommunen er en del av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde, hvor Europas sørligste villreinstamme holder til.
== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
Riksvei 9 følger hoveddalføret og danner forbindelse sørover mot Evje og Kristiansand, og nordover mot Bykle og Haukeli. Riksvei 9 er eneste helårs veiforbindelse fra og til Valle. Setesdalsruta har rute langs veien til Kristiansand og Arendal i sør og øst, og til Haukeli i nord. På Haukeli er det korrespondanse med busser til Haugesund og Oslo.
Fylkesvei 450 krysser Valle fra Sirdal sørvest til Tokke i nordøst, denne veien er en høyfjellsvei som går opp i over 1000 m.o.h. og er vinterstengt.
I eldre tid var stiene på fjellet de mest brukte, kommunikasjonsforholdene var slik at Valle og resten av Setesdal var svært isolert fra resten av landet. I vest var Lysebotn lenge et møtepunkt mellom fjordfolk på Vestlandet og setesdølene. Stiene på Setesdal austhei førte til Åmli og helt til Arendal. Valle ble, som de andre kommunene i Setesdal, knyttet til Kristiansand da en fikk jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord og dampbåt videre på Byglandsfjorden til Ose.
=== Bebyggelse ===
Det er to sentre i kommunen, Valle og Rysstad, med kommuneadministrasjonen lokalisert i Valle. Begge steder er det butikker og kirker, og på Rysstad holder Setesdalsmuseet til.
Likevel har hverken Valle sentrum eller Rysstad befolkning stor nok til å tilfredsstille SSBs formelle krav til et tettsted; etter SSBs lister er det pr. 2006 ingen tettsteder i Valle kommune.
Det aller meste av bebyggelsen i kommunen ligger i dalføret som Otra renner gjennom. Den fordeler seg på flere grender og gårder. Fra sør mot nord ligger Besteland, Hedde, Rysstad, Nomeland, Brokke og Uppstad på vestsiden av elva og Straume, Bjørgum og Hovet på østsiden. Alle disse grendene ligger i den gamle Hylestad. I Valle er Sandnes, Kveste, Tveiten, Valle, Tveitebø, Homme, Flateland og Rygnestad på østsiden av elva, mens Bø, Åmlid, Nomeland, Øyne, Dale, Løyland og Røysland ligger på vestsiden.
I kommunen er det etablert to større hytteområder. Det ene ligger ved Store Bjørnevatn på østsiden av dalføret, ved fylkesvei 45 på veien mot Dalen. Det andre ligger ved Furustøyl på vestsiden av dalføret, i området Setesdal Vesthei, ved veien til Sirdal.
Rygnestadtunet er et fredet gårdstun hvor våningshuset har tømmer fra 1200-tallet og hvor Rygnestadloftet fra 1590 utmerker seg som bygning. Anlegget er en del av Setesdalsmuseet og et mye besøkt turistmål om sommeren.
Flere andre gårder har svært gamle hus, men mange bygninger er også solgt ut av dalen til oppkjøpere. Bygninger fra Valle er også å finne på Folkemuseet i Oslo.
== Utdanning ==
Foruten grunnskolene Valle skule og Hylestad skule har Valle kommune den videregående skoleavdelingen Avdeling Valle, som er en del av Setesdal vidaregåande skule. Skolen har det landsdekkende utdanningstilbudet Vg2 Design og gullsmedhåndverk og Vg3 Gullsmedfag med internasjonal utveksling, og Valle huser dermed gullsmedelever fra hele Norge samt utlandet.
== Vannkraft ==
Vannkraft er en viktig inntektskilde for kommunene Valle og Bykle. Utbyggingen av kraftverk i Valle startet på 60-tallet. Otra Kraft, som holder til ved Brokke kraftverk på Nomeland, driver flere kraftstasjoner i Setesdal. Det første kraftverket småkraftverkselskapet Småkraft bygget, var Bjørgum kraftverk.
== Historie ==
Valle er, som resten av Setesdal, kjent for sin særpregede folkekultur, og mye av særpreget skyldes at dalen var vanskelig tilgjengelig. Ferdselsveiene gikk tidligere i fjellet, østover til Skagerrak gjennom Åmli, og vestover til Ryfylke. Det var først etterat Setesdalsbanen ble bygd til Evje at Valle fikk en naturlig forbindelse til Kristiansand.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Dialekt ==
Valle er kjerneområde for setesdalsdialekten.
== Folkedrakt ==
Drakttradisjonen knyttet til Setesdal har også sitt kjerneområde i Valle kommune. Setesdalsdrakten er en tradisjon som har gått direkte fra folkedrakt til bunad, og det betyr at det finnes god dokumentasjon av denne draktskikken.
== Folkemusikk ==
Stev og kveding har tradisjoner i Valle, og i nyere tid er disse videreført bl.a. av Kirsten Bråten Berg.
Munnharpe er et viktig instrument i tradisjonen fra Valle, sammen med felespill. Felespilltradisjonene føres videre, bl.a. av Gunnar Stubseid.
== Sølvsmedhandverk ==
Sølvsmedhandverket filigran har spesielle tradisjoner i Valle, og kommunens videregående skole Avdeling Valle har et landsdekkende utdanningstilbud i gullsmedfaget med spesiell vekt på filigranssølvsmedfaget.
== Kulturminner ==
Valle er rik på faste kulturminner, både arkeologiske kulturminner og bygninger. Her er gravhauger fra jernalder og vikingtid og gårdsbebyggelse fra middelalderen til vår egen tid.
Når det gjelder løse kulturminner fra bondekulturen er Valle (og Setesdal) godt representert i nasjonale samlinger, f.eks. på Norsk Folkemuseum.
== Setesdal i nasjonal kultur ==
Som et resultat av nasjonalromantikken kom mange kunstnere til å kaste sitt blikk mot Valle og Setesdal og la seg inspirere til ny kunstnerisk produksjon. Dette gjaldt bl.a. maleren Carl Sundt-Hansen og dikteren Hans Henrik Holm. En egen del av Setesdalsmuseets faste utstillinger er viet ham.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er skoleområdet; Setesdal vgs avdeling Valle, Valle skule, barnehagen og idrettshallen.
Verdens største munnharpe er kommunens tusenårsmonument.
== Idrett ==
Valle Idrottslag organiserer idretten i hele kommunen. Sammen med Sirdal Idrettslag arrangerer klubegårsheiben et av Norges største turrenn, Sesilåmi. Turmarsjen Bispevegmarsjen fra Fyresdal til Valle har også vært populær. Etter at Valle tettsted fikk idrettshall har breddeidretten blomstret.
== Kjente personer med tilknytning til Valle ==
Personer fra Valle kalles ofte valldøler, personer fra Hylestad kalles ofte hylstringer.
Haavard Hedde (1758-1802) kjent folkevise om ham, fra Helle i Hylestad
Ole Knudsen Tvedten (1758-1837), eidsvollsmann
Johannes Skar (1837-1914), lærer og folkeminnesamler
Anstein Risteigen (1885-1971), kunstmaler
Gunnar Torgeirson Rysstad (1867-1928), politiker og dikter
Aani Aanisson Rysstad (1894-1965), bonde, stortingsrepresentant (Ap) 1945-1949
Harald Lund (1908-1993), kunstmaler
Torleiv H. Bjørgum (1921-1990), sølvsmed og spelemann
Osmund Faremo (1921-1990), motstandsmann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1985
Torbjørg Aamlid Paus (1923-2001), folkemusiker
Birgit Rike Lund (1925-), folkemusiker
Olav Bjørgum (1934-2020), illustratør, billedkunstner
Torleiv Austad (f. 1937), professor i teologi ved Menighetsfakultetet
Bjørgulv Straume (1938-), munnharpespelemann
Paal-Helge Haugen (1945-), forfatter
Gunnar Stubseid (1948-), spelemann
Kirsten Bråten Berg (1950-), sølvsmed og folkemusiker
Tarald Myrum (1952-), politiker (Sp), ordfører i Valle i 11 år
Hallvard T. Bjørgum (1956-), sølvsmed og spelemann
Sigurd Brokke (1971-), munnharpespelemann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Valle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Valle i Store norske leksikon
(no) Avdeling Valle sine nettsider: bligullsmed.no
(no) Valle i tall fra Statistisk sentralbyrå
(no) Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde
(no) Otra Kraft
(no) Lokale historier fra Valle
(no) Dialektordbok for området
(no) Historiske arkiver etter Valle kommune på Arkivportalen | Valle er et strøk i Oslo, nord for Helsfyr og øst for Grenseveien. Skillet mellom Valle og Hovin er en smule uklart, og fellesbetegnelsen Valle-Hovin benyttes ofte. | 192,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Hamel | 2023-02-04 | Werner Hamel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 25. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Werner Hamel (født 9. februar 1911, død 25. juli 1987) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hamel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Hamel spilte to kamper i OL-turneringen.
| Werner Hamel (født 9. februar 1911, død 25. juli 1987) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hamel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Hamel spilte to kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Werner Hamel – Olympedia
(en) Werner Hamel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Hamel – databaseOlympics.com (arkivert) | Werner Hamel (født 9. februar 1911, død 25. | 192,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Reidar Tønsberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Reidar Samuel Tønsberg (født 23. mars 1893 i Oslo, død 12. mars 1956) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
27 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
På nasjonalt nivå har han også tre NM-gull: i 1921, 1923 og 1924.
| Reidar Samuel Tønsberg (født 23. mars 1893 i Oslo, død 12. mars 1956) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
27 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
På nasjonalt nivå har han også tre NM-gull: i 1921, 1923 og 1924.
== Eksterne lenker ==
(en) Reidar Tønsberg – Olympedia
(en) Reidar Tønsberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Reidar Tønsberg – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
Norgesmestre i turn | }} | 192,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Gerdes | 2023-02-04 | Alfred Gerdes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Alfred Gerdes (født 24. oktober 1916 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerdes vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Gerdes spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Alfred Gerdes (født 24. oktober 1916 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Gerdes vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Gerdes spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Gerdes – Olympedia
(en) Alfred Gerdes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Gerdes – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Gerdes (født 24. oktober 1916 i Berlin, død 10. | 192,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Scherbart | 2023-02-04 | Hans Scherbart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Hans Scherbart (født 16. desember 1905) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scherbart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Scherbart spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Hans Scherbart (født 16. desember 1905) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scherbart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Scherbart spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Scherbart – Olympedia
(en) Hans Scherbart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Scherbart – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Scherbart (født 16. desember 1905) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Bond | 2023-02-04 | James Bond | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skaper hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive militærpersoner', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:James Bond'] | James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
| James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
== Det fantes virkelig en James Bond ==
James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa.
I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
== James Bond-bøkene ==
Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.
Fleming døde 12. august 1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Fleming etterlot seg det uferdige manuskriptet til The Man With The Golden Gun, og den romanen ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.
I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.
Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.
I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.
I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.
=== Bøker av Ian Fleming ===
1953: Casino Royale
1954: Live and Let Die (Voodo-prestens gjenganger/Å leve og la dø)
1955: Moonraker (Måneraketten)
1956: Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig)
1957: From Russia With Love (From Russia With Love) (Med hilsen fra Moskva)
1958: Dr.No (Doktor No)
1959: Goldfinger (Gullfinger/Goldfinger)
1960: For Your Eyes Only (Kun for dine øyne)
1961: Thunderball (Operasjon Tordensky)
1962: The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg)
1963: On Her Majesty's Secret Service (I hemmelig tjeneste)
1964: You Only Live Twice (James Bond i Japan)
1965: The Man With the Golden Gun (James Bond og mannen med den gyldne pistol) (ble fullført av en annen forfatter)
1966: Octopussy and The Living Daylights
=== Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham») ===
1968: Colonel Sun (James Bond på Drageøya)
=== Bøker av John Gardner ===
1981: Licence Renewed (Med fornyet lisens)
1982: For Special Services (James Bond på spesialoppdrag)
1983: Icebreaker (Dødsmaskinen)
1984: Role of Honour (Terror til salgs)
1986: Nobody Lives Forever (Ingen lever evig)
1987: No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond)
1987: Scorpius
1989: Win, Lose or Die
1989: Licence to Kill
1990: Brokenclaw
1991: The Man from Barbarossa
1992: Death is Forever
1993: Never Send Flowers
1995: SeaFire
1995: GoldenEye
1996: COLD (Cold Fall)
=== Bøker av Raymond Benson ===
1996: Blast from the Past (novelle)
1997: Zero Minus Ten
1997: Tomorrow Never Dies
1998: The Facts of Death
1999: High Time to Kill
1999: Midsummer Night's Doom (novelle)
1999: Live at Five (novelle)
1999: The World Is Not Enough
2000: Doubleshot
2001: Never Dream of Dying
2002: The Man with the Red Tatoo
2002: Die Another Day
=== Bok av Sebastian Faulks ===
2008: Devil May Care
=== Bøker av Anthony Horowitz ===
2015: Trigger Mortis
2018: Forever and a Day
== James Bond-filmene ==
=== 1960-årene ===
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensiale på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han 50 000 dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.
Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.
Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.
James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.
Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.
=== 1970-årene ===
Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.
Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.
Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.
Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.
Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.
=== 1980-årene ===
I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.
Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmens tittel var «Aldri si aldri».
Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.
=== 1990-årene til i dag ===
Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World Is Not Enough. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.
Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace, som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i Skyfall fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er Spectre, som kom i 2015. Den 25. filmen, No Time to Die, var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av koronaviruspandemien, og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021. Da det var blitt kunngjort at No Time to Die ville bli den siste med Daniel Craig som Bond, startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle. I november 2020 ble det kjent at Lashana Lynch ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i No Time to Die, men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.
=== Filmene ===
* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer
No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.
=== Rollefigurer ===
James Bond: Er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for MI6 (Her Majesty's Secret Service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007.
M: sjef for etterretningstjenesten MI6.
Q: sjef for «Q branch», den britiske etterretningstjenestens forsknings- og utviklingsavdeling. Q opptrådte i 21 av 24 offisielle filmer samt de to uoffisiell. Q har blitt fremstilt av Peter Burton (en film), Desmond Llewelyn (1963-1999), Geoffrey Bayldon, Alec McCowen, John Cleese, Ben Whishaw.
Ernst Stavro Blofeld er James Bonds erkefiende og leder for forbryterorganisasjonen Spectre. Blofeld går under kodenavn Numer 1. Han opptrer i From Russia with Love, Thunderball, Never Say Never Again, You Only Live Twice, On Her Majesty's Secret Service, Diamonds are Forever og SPECTRE.
Emilio Largo er Spectres nestkommanderende. Han går under kodenavn nummer 2. Largo opptrer i James Bond filmene Thunderball og Never Say Never Again.
Miss Moneypenny er Ms sekretær. Fremstilt av Lois Maxwell, Caroline Bliss, Samantha Bond, Naomie Harris, Barbara Bouchet og Pamela Salem.
Felix Leiter, CIA-agent
=== Bond-formelen ===
Mange har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:
Pistolløpsekvensen
Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir projisert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
Bond etterforsker
Hjelperen dør
Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
Skurken avslører planen sin
Bond rømmer
Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
Bond dreper skurken
Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
Bond må drepe håndlangeren
Bond er alene med Bondpiken
Rulletekst
== Se også ==
Pistolsekvensen i James Bond
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
James Bond-tema hos Filmweb
JAMESBOND.no
Ianflemingcentre.com
JamesBond.com
Commander Bond.net Arkivert 16. juni 2006 hos Wayback Machine.
MI6-HQ.co.uk – The Home of James Bond
I Hennes Majestets Hemmelige Tjeneste
James Bond Agent 007 – From Sweden With Love
Tomas james bond 007 sidor
http://jamesbond.no/visArtikler.asp?ID=884 Roger Moore i rollen som James Bond for aller første gang i humor TV-serien Mainly Millicent..James Bond .no 1964
Bond 1973 Den glemte dokumentar. Bonus / ekstra "å leve og la dø" Albert R Broccoli forteller om Moore fikk rollen som Bond. og mer.om Bond filmer, | M er kallenavnet til sjefen for etterretningstjenesten MI6 i Ian Flemings James Bond, og i filmene basert på romanene. Siden 2012 har rollen som M blitt spilt av Ralph Fiennes. | 192,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Huffmann | 2023-02-04 | Harald Huffmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Harald Huffmann (født 3. juni 1908 i Essen, død 20. desember 1992 samme sted) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Huffmann vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Huffmann spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Harald Huffmann (født 3. juni 1908 i Essen, død 20. desember 1992 samme sted) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Huffmann vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Huffmann spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Huffmann – Olympedia
(en) Harald Huffmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald Huffmann – databaseOlympics.com (arkivert) | Harald Huffmann (født 3. juni 1908 i Essen, død 20. | 192,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannu_Tihinen | 2023-02-04 | Hannu Tihinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for HJK Helsinki', 'Kategori:Fotballspillere for RSC Anderlecht', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Keminmaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Hannu Tihinen ((født 1. juli, 1976 i Keminmaa) er en finsk tidligere profesjonell fotballspiller som spilte som midtstopper. Han har jobbet som sportsdirektør i Finlands fotballforbund siden januar 2014.
Han har spilt for klubber i Finland, Norge, England, Belgia og Sveits. Tihinen oppnådde fem mesterskap i tre land i en karriere som endte i 2010, en cuptittel i to land, og var kaptein for nesten alle klubblagene sine.
| Hannu Tihinen ((født 1. juli, 1976 i Keminmaa) er en finsk tidligere profesjonell fotballspiller som spilte som midtstopper. Han har jobbet som sportsdirektør i Finlands fotballforbund siden januar 2014.
Han har spilt for klubber i Finland, Norge, England, Belgia og Sveits. Tihinen oppnådde fem mesterskap i tre land i en karriere som endte i 2010, en cuptittel i to land, og var kaptein for nesten alle klubblagene sine.
== Klubbkarriere ==
Tihinen ble født i Keminmaa, Lappland, og startet sin karriere med KePS i de lavere divisjonene før han flyttet til Veikkausliiga-klubben HJK Helsinki for 1997-sesongen. Han vant både det finske mesterskapet og den finske cupen én gang med HJK, og fikk også UEFA Champions League-erfaring med klubben i sesongen 1998–99.
Tihinen gikk deretter til den norske klubben Viking Fotballklubb i november 1999. Han scoret et avgjørende selvmål i finalen i norgescupen i 2000, men vant cupmesterskapet året etter og headet målet inn til riktig mål. Tihinen tilbrakte to og en halv sesong i Viking, samtidig som han hadde et kort låneopphold i West Ham United i Premier League. Mens han var i West Ham spilte han i 1–0-seieren over Manchester United på Old Trafford i FA-cupen 2000–01.
I 2002 gikk Tihinen over til den belgiske klubben Anderlecht. Han spilte i Belgia i fire år, og vant to belgiske mesterskap. Tihinen scoret 1–0-vinnermålet mot Lyon i Champions League-kampen i november 2003.
Etter at Tihinens kontrakt med Anderlecht gikk ut sommeren 2006, ble han snappet opp av Fussballclub Zürich på en treårsavtale i den sveitsiske eliteserien. Han var kaptein for det sveitsiske mesterskapet 2006–07 og det sveitsiske mesterskapet 2008–09. 30. september 2009 scoret Tihinen vinnermålet for Zürich etter ti minutter mot A.C. Milan i gruppe C-kampen i UEFA Champions League oktober 2009.
7. mai 2010 annonserte Tihinen at han ville legge opp etter 2009–10-sesongen, hovedsakelig på grunn av hodeskader. Hans siste kamp endte uavgjort på bortebane (3–3) mot Neuchâtel Xamax den 16. mai 2010.
== Landslagskarriere ==
Tihinen debuterte for det finske landslaget 5. juni 1999 mot Tyrkia. Han scoret fem mål i landslagskampene og utgjorde i det meste av 2000-tallet med Sami Hyypiä Finlands faste midtstopperpar. Tihinen var kaptein på landslaget i en kamp kjent som ørneuglekampen mot Belgia i juni 2007. I kampen fløy en ørneugle inn på banen, noe som stoppet opp spillet en stund. Kallenavnet på det finske landslaget, Eagle-owls, har sitt opphav fra denne hendelsen.
== Etter spillerkarrieren ==
Etter at han la opp, begynte Tihinen i FC Zürich som assisterende sportsdirektør.
Den 13. april 2012 kunngjorde han sitt kandidatur til å stille til valg for den nye presidenten i Finlands fotballforbund, ettersom stillingen ble stående åpen etter at Sauli Niinistö ble valgt til president for Finlands fotballforbund. I årene 2012–2014 var Tihinen formann i det finske fotballspillerforbundet.
Etter karrieren sin har Tihinen studert internasjonalt lederskap og ledelse ved UEFA-akademiet og ved Aalto-universitetet i Helsinki, og siden 2014 har han vært teknisk direktør for Finlands fotballforbund.
== Meritter ==
Finsk seriemester: 1997 for HJK
Finsk Cup: 1998 for HJK
NM i fotball for herrer: 2001 for Viking
Jupiler Ligaenm, belgisk seriemester: 2003-04 og 2005-06 for Anderlecht
Den Belgiske Supercupen: 2004 for Anderlecht
Sveitsisk seriemester: 2007 og 2009 for FC Zürich
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hannu Tihinen – FIFA
(en) Hannu Tihinen – UEFA
(en) Hannu Tihinen – Transfermarkt
(en) Hannu Tihinen – national-football-teams.com
(en) Hannu Tihinen – WorldFootball.net
(en) Hannu Tihinen – Soccerbase.com
(en) Hannu Tihinen – FootballDatabase.eu
(en) Hannu Tihinen – EU-Football.info
(en) Hannu Tihinen – FBref
Gamle helter i mørkeblått viking-fk.no
Profile på det finske fotballforbundets hjemmesider finsk
Profil hos FC Zürich's offisielle hjemmeside tysk
Hannu Tihinen Watchblog tysk
Voetbal International - Hannu Tihinen Nederlandsk
Hannu Tihinen : Belgisk Fan Site | Hannu Tihinen ((født 1. juli, 1976 i Keminmaa) er en finsk tidligere profesjonell fotballspiller som spilte som midtstopper. | 192,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Schmalix | 2023-02-04 | Heinz Schmalix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Heinrich «Heinz» Schmalix (født 24. juli 1910, død 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schmalix vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Schmalix spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Heinrich «Heinz» Schmalix (født 24. juli 1910, død 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schmalix vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Schmalix spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heinz Schmalix – Olympedia
(en) Heinz Schmalix – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinz Schmalix – databaseOlympics.com (arkivert) | Heinrich «Heinz» Schmalix (født 24. juli 1910, død 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Detlef_Okrent | 2023-02-04 | Detlef Okrent | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-offiserer', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Waffen-SS-personell'] | Detlef Okrent (født 26. oktober 1909 i Rostock, død 24. januar 1983 i Leverkusen) var en tysk SS-offiser tilknyttet Waffen-SS. Han var involvert i granskningen av massakren i den franske byen Oradour under annen verdenskrig.
| Detlef Okrent (født 26. oktober 1909 i Rostock, død 24. januar 1983 i Leverkusen) var en tysk SS-offiser tilknyttet Waffen-SS. Han var involvert i granskningen av massakren i den franske byen Oradour under annen verdenskrig.
== Annen verdenskrig ==
Okrent ble medlem av NSDAP og SS i anne halvdel av 1930-tallet. (medlemsnummer 5.038.061 i NSDAP og SS-nummer 120.075). I 1944 nådde han graden SS-Sturmbannführer i Waffen-SS. Som SS-divisjonsdommer for 2. SS-divisjon «Das Reich» var Okrent gitt i oppdrag å undersøke massakren i Oradour, men innstilte granskningen uten å ha kommet til noe resultat. Etter krigen ble Okrent flere ganger avhørt som vitne, men noe anklage mot ham ble aldri tatt ut.
== Sportsutøver ==
Han hadde tidligere, som landhockeyspiller, deltatt i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Okrent vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Okrent spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Detlef Okrent – Olympedia
(en) Detlef Okrent – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Detlef Okrent – databaseOlympics.com (arkivert) | Detlef Okrent (født 26. oktober 1909 i Rostock, død 24. | 192,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Wei%C3%9F | 2023-02-04 | Kurt Weiß | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Kurt «Kutti» Weiß (født 30. mars 1906 i Berlin, død 29. august 1995 samme sted) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Weiß vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Weiß spilte tre kamper i OL-turneringen.
| Kurt «Kutti» Weiß (født 30. mars 1906 i Berlin, død 29. august 1995 samme sted) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Weiß vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Weiß spilte tre kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kurt Weiß – Olympedia
(en) Kurt Weiß – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Kurt «Kutti» Weiß (født 30. mars 1906 i Berlin, død 29. | 192,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandsfjorden | 2023-02-04 | Strandsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Strandsfjorden er en fjordarm av Listafjorden i Flekkefjord kommune. Fjorden ligger mellom øyene Hidra i vest og Andabeløya i øst og har innløp mellom sørspissen på hver av disse øyene, Klubben på Hidra og Austgavlen på Andabeløya. Vest for Austgavlen ligger innløpet til Fedafjorden.Strandsfjorden strekker seg om lag fire kilometer nordover mellom disse øyene til Abelnes. Mellom Andabeløy og Abelnes går det et sund øst til Stolsfjorden, som ligger på østsiden av Andabeløy. Nord for Hidra ligger det seks kilometer lange Hidrasundet som strekker seg vestover.
| Strandsfjorden er en fjordarm av Listafjorden i Flekkefjord kommune. Fjorden ligger mellom øyene Hidra i vest og Andabeløya i øst og har innløp mellom sørspissen på hver av disse øyene, Klubben på Hidra og Austgavlen på Andabeløya. Vest for Austgavlen ligger innløpet til Fedafjorden.Strandsfjorden strekker seg om lag fire kilometer nordover mellom disse øyene til Abelnes. Mellom Andabeløy og Abelnes går det et sund øst til Stolsfjorden, som ligger på østsiden av Andabeløy. Nord for Hidra ligger det seks kilometer lange Hidrasundet som strekker seg vestover.
== Referanser == | Strandsfjorden er en fjordarm av Listafjorden i Flekkefjord kommune. Fjorden ligger mellom øyene Hidra i vest og Andabeløya i øst og har innløp mellom sørspissen på hver av disse øyene, Klubben på Hidra og Austgavlen på Andabeløya. | 192,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clarksburg_(Vest-Virginia) | 2023-02-04 | Clarksburg (Vest-Virginia) | ['Kategori:39°N', 'Kategori:80°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Harrison County i Vest-Virginia', 'Kategori:Byer i Vest-Virginia', 'Kategori:Sider med kart'] | Clarksburg er en by i Vest-Virginia, USA, og er hovedstaden i Harrison County. Byen er oppkalt etter generalen George Rogers Clark. Clarksburg er hjembyen til kjente navn som Cyrus Vance, John W. Davis og Louis A. Johnson. Byen lå opprinnelig i Virginia, men ble med over i Vest-Virginia da dette området ble skilt ut som egen stat under borgerkrigen. En av de medvirkende til opprettelsen av den nye staten var bysbarnet John J. Davis.
| Clarksburg er en by i Vest-Virginia, USA, og er hovedstaden i Harrison County. Byen er oppkalt etter generalen George Rogers Clark. Clarksburg er hjembyen til kjente navn som Cyrus Vance, John W. Davis og Louis A. Johnson. Byen lå opprinnelig i Virginia, men ble med over i Vest-Virginia da dette området ble skilt ut som egen stat under borgerkrigen. En av de medvirkende til opprettelsen av den nye staten var bysbarnet John J. Davis.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Clarksburg, West Virginia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Harrison | 192,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Bayer | 2023-02-04 | Gustav Bayer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Gustav Adolf Herman Bayer (født 23. mars 1895 i Bærum, død 5. september 1977 i Oslo) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
25 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
| Gustav Adolf Herman Bayer (født 23. mars 1895 i Bærum, død 5. september 1977 i Oslo) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
25 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
== Eksterne lenker ==
(en) Gustav Bayer – Olympedia
(en) Gustav Bayer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gustav Bayer – databaseOlympics.com (arkivert) | }} | 192,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniela_Costian | 2023-02-04 | Daniela Costian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske diskoskastere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Australia under VM i friidrett 1993', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniela Costian (født 30. juni 1965 er en tidligere olympisk bronsemedaljevinner i diskoskast. Hun ble født i Brăila, Romania men hun ble australsk statsborger i 1990. Hun deltok i diskoskonkurransen under OL 1992 og vant bronsemedaljen. Hun vant sølvmedalje under VM 1993. Hennes personlige rekord nådde en lengde på 73,84 m. Satt i 1988, var det rumensk rekord. Hennes beste resultat for Australia var 68,72 fra 1994. Dette er også den gjeldende oseanske rekorden.
| Daniela Costian (født 30. juni 1965 er en tidligere olympisk bronsemedaljevinner i diskoskast. Hun ble født i Brăila, Romania men hun ble australsk statsborger i 1990. Hun deltok i diskoskonkurransen under OL 1992 og vant bronsemedaljen. Hun vant sølvmedalje under VM 1993. Hennes personlige rekord nådde en lengde på 73,84 m. Satt i 1988, var det rumensk rekord. Hennes beste resultat for Australia var 68,72 fra 1994. Dette er også den gjeldende oseanske rekorden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniela Costian – Olympics.com
(en) Daniela Costian – Olympic.org
(en) Daniela Costian – Olympedia
(en) Daniela Costian – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daniela Costian – Australian Olympic Committee
(en) Daniela Costian – World Athletics
(en) Daniela Costian – Athletics Australia
(en) Daniela Costian – Track and Field Statistics | }} | 192,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Bj%C3%B8rnstad | 2023-02-04 | Jørgen Bjørnstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 10. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Jørgen Bjørnstad (født 2. april 1894 i Oslo, død 10. juli 1942 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
26 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
| Jørgen Bjørnstad (født 2. april 1894 i Oslo, død 10. juli 1942 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening.
26 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
== Eksterne lenker ==
(en) Jørgen Bjørnstad – Olympedia
(en) Jørgen Bjørnstad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jørgen Bjørnstad – databaseOlympics.com (arkivert) | }} | 192,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Bodahl | 2023-02-04 | Asbjørn Bodahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune'] | Asbjørn Bodahl (født 20. april 1896 i Sarpsborg, død 21. desember 1962 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Turn- og Idrettslaget National i Sarpsborg.
24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
| Asbjørn Bodahl (født 20. april 1896 i Sarpsborg, død 21. desember 1962 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Turn- og Idrettslaget National i Sarpsborg.
24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
== Eksterne lenker ==
(en) Asbjørn Bodahl – Olympedia
(en) Asbjørn Bodahl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Asbjørn Bodahl – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 192,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dsjakten | 2023-02-04 | Dødsjakten | ['Kategori:Pekere'] | Dødsjakten kan vise til:
Dødsjakten (film 1977) – en amerikansk krim- og actionfilm fra 1977 (orig. tittel: The Gauntlet) med Clint Eastwood i hovedrollen
Dødsjakten (1988) – en amerikansk actionthriller fra 1988 (orig. tittel: Shoot to Kill) med Tom Bergenger og Sidney Poitier i hovedrollene | Dødsjakten kan vise til:
Dødsjakten (film 1977) – en amerikansk krim- og actionfilm fra 1977 (orig. tittel: The Gauntlet) med Clint Eastwood i hovedrollen
Dødsjakten (1988) – en amerikansk actionthriller fra 1988 (orig. tittel: Shoot to Kill) med Tom Bergenger og Sidney Poitier i hovedrollene | Dødsjakten kan vise til: | 192,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toni_Kuivasto | 2023-02-04 | Toni Kuivasto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Djurgårdens IF', 'Kategori:Fotballspillere for HJK Helsinki', 'Kategori:Fotballspillere for MyPa', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tammerfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Toni Kuivasto, også kjent som Kuiva, (født 31. desember 1975) er en finsk fotballspiller (midtstopper) og landslagsspiller for Finland.
| Toni Kuivasto, også kjent som Kuiva, (født 31. desember 1975) er en finsk fotballspiller (midtstopper) og landslagsspiller for Finland.
== Karriere ==
Toni Kuivasto begynte sin karriere i sin hjemby Tammerfors' lokale fotballag FC Ilves Tampere. I 1992 gjorde han sin debut i den finske tippeligaen, «Veikkausliiga», for moderklubben. Ved senere tilfeller har han også representert MyPa og HJK Helsingfors i «Veikkausliiga».
Kuivasto flyttet så til Norge i 1999 for å spille for Viking Fotballklubb. Han ble i Stavanger til 2003, da han ønsket seg nye utfordringer og ble solgt til svenskeDjurgårdens IF som måtte betale 1,5 millioner kroner for finnen. I Viking fikk han 120 kamper og skåret 5 mål.
Kuivasto debuterte for det finske landslaget i 1997 mot Malaysia og har siden det vært ansett sim en pålitelig innbytter for de faste midtstopperne på landslaget. Toni Kuivasto har spilt over 70 A-landskamper for Finland.
Kuivasto har kontrakt med Djurgårdens IF ut til og med 2009 sesongen.
== Meritter ==
Mester, Allsvenskan, i 2003, 2005
Mester, Svenske cupen i 2004, 2005
Mester, NM-cupen, i 2001
Mester, Finske cupen, i 2000
== Sesong for sesong: ligakamper / mål ==
2009: –
2008: 24 / 0
2007: 26 / 1
2006: 23 / 0
2005: 26 / 3
2004: 24 / 0
2003: 24 / 2 (11 / 1 i Viking + 13 / 1 i DIF)
2002: 26 / 3
2001: 25 / 0
2000: 1 / 0
== A-Landskamper og mål ==
2008: 4 / 0 (Frem til og med 22. oktober 2008)
2007: 3 / 0
2006: 4 / 0
2005: 10 / 1
2004: 11 / 0
2003: 9 / 0 (hvorav 4 etter klubbytet til Djurgården)
2002: 10 / 0
2001: 7 / 0
2000: 4 / 0
1999: 5 / 0
1998: 2 / 0
1997: 4 / 0
== Klubber ==
Djurgårdens IF 2003-
Viking Fotballklubb 2001-2003
HJK Helsingfors 1999-2000
MyPa 1997-1998
FC Ilves 1992-1996
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Toni Kuivasto – FIFA
(en) Toni Kuivasto – Transfermarkt
(en) Toni Kuivasto – national-football-teams.com
(en) Toni Kuivasto – WorldFootball.net
(en) Toni Kuivasto – EU-Football.info
(en) Toni Kuivasto – FBref
DIF.se info om Kuivasto
Gamle helter i mørkeblått, info om Kuivasto på viking-fk.no
Statistik fra SvenskFotboll.se
Finske landslagets statistik over Kuivasto (A-landskamper med mer) | Toni Kuivasto, også kjent som Kuiva, (født 31. desember 1975) er en finsk fotballspiller (midtstopper) og for Finland. | 192,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helvikfjorden | 2023-02-04 | Helvikfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Helvikfjorden er en fjord i Farsund kommune i Agder, like vest for selve Farsund. Fjorden har innløp der Hanesundet møter Krossnessundet vest for Øyna. Fjorden går først vestover og deler seg så i tre retninger. Den ene går rett sørover til Kjørrefjordkilen, en går sørvestover til Røssevika, mens en del går nordover til innløpet til Suttevikpollen, som er en del av fjorden Framvaren. Grenden Helvik ligger på vestsiden av fjorden. Fra innløpet til enden av Kjørrefjordkilen er fjorden 2,5 kilometer lang.
| Helvikfjorden er en fjord i Farsund kommune i Agder, like vest for selve Farsund. Fjorden har innløp der Hanesundet møter Krossnessundet vest for Øyna. Fjorden går først vestover og deler seg så i tre retninger. Den ene går rett sørover til Kjørrefjordkilen, en går sørvestover til Røssevika, mens en del går nordover til innløpet til Suttevikpollen, som er en del av fjorden Framvaren. Grenden Helvik ligger på vestsiden av fjorden. Fra innløpet til enden av Kjørrefjordkilen er fjorden 2,5 kilometer lang.
== Referanser == | thumb|Helvikfjorden sett mot nordøst, fra campingplassen på vestersiden.|alt= | 192,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael_Antonio_Guti%C3%A9rrez | 2023-02-04 | Rafael Antonio Gutiérrez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Cabanas', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Rafael Antonio Gutiérrez (født 24. oktober 1845 i Ilobasco, El Salvador, død 9. januar 1921 i San Jacinto, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general.
Fra 10. juni 1894 til 13. november 1898 var han president i El Salvador. | Rafael Antonio Gutiérrez (født 24. oktober 1845 i Ilobasco, El Salvador, død 9. januar 1921 i San Jacinto, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general.
Fra 10. juni 1894 til 13. november 1898 var han president i El Salvador. | Rafael Antonio Gutiérrez (født 24. oktober 1845 i Ilobasco, El Salvador, død 9. | 192,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalsiumkarbid | 2023-02-04 | Kalsiumkarbid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalsiumforbindelser', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Uorganiske karbonforbindelser'] | Kalsiumkarbid er et fargeløst salt med formelen CaC2.
Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T.L. Willson og J.T. Moorehead i 1891.
CaO + 3C → CaC2 + COKalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot et Ca2+-ion og Cl--ionet byttes ut mot et C22--ion.
| Kalsiumkarbid er et fargeløst salt med formelen CaC2.
Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T.L. Willson og J.T. Moorehead i 1891.
CaO + 3C → CaC2 + COKalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot et Ca2+-ion og Cl--ionet byttes ut mot et C22--ion.
== Industriell tilvirkning ==
For å produsere ett tonn kalsiumkarbid i en lysbueovn går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15–20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft.Industrielt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.
CaC2 + 2H2O → C2H2 + Ca(OH)2I 1982 var den totale verdensproduksjonen av kalsiumkarbid 6,4 millioner tonn.
== Anvendelse ==
Er brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys.
Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter (Arvicola terrestris) i hager.
Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC.
== Referanser == | thumb|Kalsiumkarbid | 192,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Kemmer | 2023-02-04 | Herbert Kemmer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Herbert Kemmer (født 13. mai 1905 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Kemmer vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Kemmer spilte to kamper i OL-turneringen.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey.
| Herbert Kemmer (født 13. mai 1905 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Kemmer vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Kemmer spilte to kamper i OL-turneringen.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey Tyskland.
1928 Amsterdam - Bronse i landhockey Tyskland.
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Kemmer – Olympedia
(en) Herbert Kemmer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Kemmer – databaseOlympics.com (arkivert) | Herbert Kemmer (født 13. mai 1905 i Berlin, død 10. | 192,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Ezeta | 2023-02-04 | Carlos Ezeta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Salvador', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Carlos Ezeta (født 14. juni 1852 i San Salvador, El Salvador, død 21. mars 1903 i Mazatlan, Mexico), var en salvadoransk politiker og militær.
Fra 22. juni 1890 til 9. juni 1894 var han president i El Salvador. | Carlos Ezeta (født 14. juni 1852 i San Salvador, El Salvador, død 21. mars 1903 i Mazatlan, Mexico), var en salvadoransk politiker og militær.
Fra 22. juni 1890 til 9. juni 1894 var han president i El Salvador. | Carlos Ezeta (født 14. juni 1852 i San Salvador, El Salvador, død 21. | 192,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Zander | 2023-02-04 | Erich Zander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Erich Zander (født 11. april 1905, død 15. april 1991) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Zander vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Zander spilte fire kamper i OL-turneringen.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey.
| Erich Zander (født 11. april 1905, død 15. april 1991) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Zander vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Zander spilte fire kamper i OL-turneringen.
Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey Tyskland.
1928 Amsterdam - Bronse i landhockey Tyskland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erich Zander – Olympics.com
(en) Erich Zander – Olympic.org
(en) Erich Zander – Olympedia
(en) Erich Zander – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erich Zander – databaseOlympics.com (arkivert) | Erich Zander (født 11. april 1905, død 15. | 192,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/We_Will_Rock_You_(musikal) | 2023-02-04 | We Will Rock You (musikal) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikaler satt opp på West End', 'Kategori:Queen', 'Kategori:Verk fra 2002'] | We Will Rock You er en jukebox-musikal bygget rundt mange av det britiske rockebandet Queens største hiter, ikke ulikt en annen jukebox-musikal, ABBA-musikalen Mamma Mia!. Manuset er skrevet av den engelske komikeren, forfatteren og skuespilleren Ben Elton, mens Queen-medlemmene Brian May og Roger Taylor har tilpasset musikken. Stykket hadde premiere 14. mai 2002 på Dominion Theater i London. We will rock you har siden premieren vokst til å bli en av West Ends største suksesser gjennom tidene, og ingen andre stykker har noensinne gått uavbrutt så lenge på The Dominon Theater som We will rock you. Siste forestilling på Dominion vil bli spilt 31. mai 2014.
We Will Rock You hadde premiere i Norge 27. januar 2011, i Oslo på Folketeateret med bl.a Espen Grjotheim. Musikalen skulle egentlig gå til mars, men det ble satt opp ekstraforestillinger også ut i april. Dialogene er oversatt til norsk, mens stort sett alle sangene vil bli fremført på originalspråket. Innholdet er også tilpasset for å passe i Norge med blant annet norske kjendis-navn og at norsk ble det internasjonale språket i verden etter at den norske kronen ble mer verdt enn den amerikanske dollaren.
| We Will Rock You er en jukebox-musikal bygget rundt mange av det britiske rockebandet Queens største hiter, ikke ulikt en annen jukebox-musikal, ABBA-musikalen Mamma Mia!. Manuset er skrevet av den engelske komikeren, forfatteren og skuespilleren Ben Elton, mens Queen-medlemmene Brian May og Roger Taylor har tilpasset musikken. Stykket hadde premiere 14. mai 2002 på Dominion Theater i London. We will rock you har siden premieren vokst til å bli en av West Ends største suksesser gjennom tidene, og ingen andre stykker har noensinne gått uavbrutt så lenge på The Dominon Theater som We will rock you. Siste forestilling på Dominion vil bli spilt 31. mai 2014.
We Will Rock You hadde premiere i Norge 27. januar 2011, i Oslo på Folketeateret med bl.a Espen Grjotheim. Musikalen skulle egentlig gå til mars, men det ble satt opp ekstraforestillinger også ut i april. Dialogene er oversatt til norsk, mens stort sett alle sangene vil bli fremført på originalspråket. Innholdet er også tilpasset for å passe i Norge med blant annet norske kjendis-navn og at norsk ble det internasjonale språket i verden etter at den norske kronen ble mer verdt enn den amerikanske dollaren.
== Handling ==
Handlingen for musikalen er lagt rundt 300 år frem i tid, lenge etter at rocken har dødd ut. Etter at den norske kronen ble mer verdt enn den amerikanske dollaren er det norsk som har vært verdens globale språk på planeten Ebay – tidligere kalt jorden. Det gamle språket engelsk er forbudt.
Det megakonsernet Global Soft som har makten på planeten. Disse forbyr ekte instrumenter, det er kun deres digital-produserte pop som er tillatt. Et gammelt sagn forteller derimot om at ett instrument ligger bevart under en stor rock. En gruppe opprørere – The Bohemians – venter på at en drømmer skal komme til dem og finne dette instrumentet og igjen føre rocken tilbake til Ebay.
De to hoved-personene – drømmeren Galileo Figaro og Scaramouche – skiller seg ut fra de andre ungdommenes GaGa-stil. De er rockere og må sammen bekjempe Killer Queen og Global Soft for å få rocken tilbake. Det er derimot ikke lett i en høyteknologisk verden.
== Musikken ==
We will rock you inneholder 31 av Queens største hiter, inkl. Who Wants to Live Forever, No-one But You (Only the Good Die Young), Headlong, I Want to Break Free, Radio Ga Ga, Another One Bites The Dust, We Are the Champions og selvsagt We will rock you. Forestillingen er også en av svært få sammenhenger hvor Bohemian Rhapsody blir spilt live i fullstendig og uavbrutt lengde (Altså benyttes ikke klipp fra musikkvideoen midtveis, slik Queen alltid gjorde på sine konserter.)
=== Sangnummer ===
Dette er alle sangnummerne fra "Original London Cast":
I enkelte produksjoner blir noen av sangene byttet ut med andre Queen-sanger.
== Produksjoner ==
I dag spilles forestillingen, både fast og i turnéformat, i Australia, Canada, USA, Russland, Japan, Spania, Sør-Afrika, Sveits, Tyskland og Østerrike i tillegg til London, og den komprimerte og forenklede konsert-lignende skoleversjonen av stykket, kalt "Schools will rock you", har ved flere anledninger til og med funnet veien til Norge, men da med sangene i sin originale engelske språkdrakt.
2002 London2003 Melbourne2003 Madrid2004 Australia (turné)2004 Las Vegas2004 Moskva2004 Spania (turné)2005 Köln2005 Tokyo2006 Sør-Afrika2006 Japan (turné)2006 Zürich2007 Madrid2007 Toronto2007 Australia-Asia (turné)2008 Wien2008 Stuttgart2009 Storbritannia (turné)2010 Italia (turné)2010 Nederland2010 Sverige (Stockholm)2011 Storbritannia (turné)2011 Norge (Oslo)
== Norske roller ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) We Will Rock You (musical) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | We Will Rock You er en jukebox-musikal bygget rundt mange av det britiske rockebandet Queens største hiter, ikke ulikt en annen jukebox-musikal, ABBA-musikalen Mamma Mia!. Manuset er skrevet av den engelske komikeren, forfatteren og skuespilleren Ben Elton, mens Queen-medlemmene Brian May og Roger Taylor har tilpasset musikken. | 192,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Kubitzki | 2023-02-04 | Werner Kubitzki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Werner Kubitzki (født 10. april 1915, død 12. oktober 1994) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kubitzki vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på Tysklands lag som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen mot India med 1-8. Kubitzki spilte tre kamper under OL-turneringen.
| Werner Kubitzki (født 10. april 1915, død 12. oktober 1994) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kubitzki vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på Tysklands lag som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen mot India med 1-8. Kubitzki spilte tre kamper under OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Werner Kubitzki – Olympedia
(en) Werner Kubitzki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Kubitzki – databaseOlympics.com (arkivert) | Werner Kubitzki (født 10. april 1915, død 12. | 192,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jard_Samuelson | 2023-02-04 | Jard Samuelson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske musikere'] | Jard Samuelson (født 8. mars 1952) er en svensk kristen, sanger og musiker. Han var den yngste av fire brødre i den svenske musikkgruppen Samuelsons. Etter at Samuelsons ble oppløst på midten av 1980-tallet begynte Samuelson en solokarriere og å utgi egne album. På flere av innspillingene var hans hustru Carina med.
Samuelson er kjent for sin sangstemme og at han har beholdt sin 1980-talls hockey-frisyre.
| Jard Samuelson (født 8. mars 1952) er en svensk kristen, sanger og musiker. Han var den yngste av fire brødre i den svenske musikkgruppen Samuelsons. Etter at Samuelsons ble oppløst på midten av 1980-tallet begynte Samuelson en solokarriere og å utgi egne album. På flere av innspillingene var hans hustru Carina med.
Samuelson er kjent for sin sangstemme og at han har beholdt sin 1980-talls hockey-frisyre.
== Diskografi ==
1987 – Nya vägar
1988 – Du har en vän
1990 – Vilken underbar värld
1992 – En härlig morgondag
1995 – Varje dag är en gåva
2001 – När vi möts igen
2004 – En sång en gång för längsen
2007 – En värld av kärlek
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jard Samuelson på Discogs
(en) Jard Samuelson på MusicBrainz | Jard Samuelson (født 8. mars 1952) er en svensk kristen, sanger og musiker. | 192,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Men%C3%A9ndez | 2023-02-04 | Francisco Menéndez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Ahuachapan', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francisco Menéndez (født 3. desember 1830 i Ahuachapán, El Salvador, død 22. juni 1890 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general.
Fra 21. juni 1885 til 22. juni 1890 var han president i El Salvador.
| Francisco Menéndez (født 3. desember 1830 i Ahuachapán, El Salvador, død 22. juni 1890 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general.
Fra 21. juni 1885 til 22. juni 1890 var han president i El Salvador.
== Referanser == | Francisco Menéndez (født 3. desember 1830 i Ahuachapán, El Salvador, død 22. | 192,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_Ski | 2023-02-04 | Tour de Ski | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tour de Ski'] | Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
| Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
== Historie ==
Tour de Ski ble første gang arrangert ved årsskiftet 2006/07 med tyske Tobias Angerer og finske Virpi Kuitunen som vinnere. Det virket som om det i mange år lå en slags forbannelse over norske utøvere i Tour de Ski, da de aldri vant denne konkurransen. «Forbannelsen» ble omsider brutt i 2013/14, da norske utøvere tok seieren både i dame- og herreklassen.
1: Opprinnelig åtte, men to etapper måtte avlyses på grunn av snømangel i Nové Město.
2: Opprinnelig sju, men en etappe måtte avlyses på grunn av dårlig vær.
== Poeng i verdenscupen ==
Løperne som vinner Tour de Ski sammenlagt, får med seg 400 poeng inn i verdenscupen, mot 100 fra et normalt renn. De på nummer 30 til 40 får 10 poeng. De som ender 41 og lenger ut, får fem poeng. En løper må gå alle rennene for å få tellende resultat sammenlagt. Fra 2007/08-utgaven får i tillegg vinneren av enkeltrenn 50 verdenscuppoeng, forutsatt at hele touren gjennomføres. Her er det de 15 første som får poeng.
== Premiepenger ==
Totalt deler arrangørene ut drøyt fem millioner norske kroner i premiepenger. Sammenlagtvinnerne får med seg drøyt 750 000 kroner hver, mens vinneren av den innlagte sprintcupen, får drøyt 50 000 norske kroner. I tillegg er det 25 000 kroner for hver seier i enkeltrennene.
== Resultatlister ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
==== Noter ====
=== Etappeseiere ===
Oppdatert per Tour de Ski 2022/23
== «Monsterbakken» ==
Siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Cavalese. Den ligger i fjellet Alpe Cermis, 2250 moh., og er den bratteste motbakken som noen gang er tatt med i verdenscupen i langrenn. Etappen går i fristil. Hele etappen er ti kilometer lang, mens selve bakken er 3,6 kilometer. Utøverne klatrer 420 meter i høyde, med gjennomsnittlig stigning på 11,6 prosent og en maksimal helling på 28 prosent.I slalåmbakken blir det plassert porter, som utøverne følger opp gjennom bakken. Disse går i svinger, så utøverne går ikke korteste vei til toppen. Etappen ble de 13 første tourene avholdt med jaktstart med startintervall etter sammenlagtstillingen etter foregående etapper. Dersom dette førte til for store tidsmessige avstander kunne juryen velge å bruke en «bølgestart».I det første året av Tour De Ski (2006/2007) vurderte flere utøvere, blant annet en rekke norske, å legge feller på skiene når de kom inn i bakken. Dette satte FIS en stopper for på kvelden før etappen.I de 13 første utgavene av Tour de Ski ble etappen avviklet med jaktstart slik at første person i mål også var vinner av touren sammenlagt. I 2019 ble det innført fellesstart på denne etappen.
=== Etappevinnere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tour de Ski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Oberhof | 192,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erwin_Keller | 2023-02-04 | Erwin Keller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Erwin Keller (født 8. april 1905 i Berlin, død 1971) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Keller vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og tapte finalen til India med 1-8.
Hans sønn, Carsten deltok i tre olympiske leker og han ble olympisk mester i landhockey i 1972 i München.
Tre av hans barnbarn har også vunnet olympiske gullmedaljer i landhockey. Andreas i 1992 i Barcelona, Natascha i 2004 i Athen og Florian i 2008 i Beijing.
| Erwin Keller (født 8. april 1905 i Berlin, død 1971) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Keller vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og tapte finalen til India med 1-8.
Hans sønn, Carsten deltok i tre olympiske leker og han ble olympisk mester i landhockey i 1972 i München.
Tre av hans barnbarn har også vunnet olympiske gullmedaljer i landhockey. Andreas i 1992 i Barcelona, Natascha i 2004 i Athen og Florian i 2008 i Beijing.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erwin Keller – Olympedia
(en) Erwin Keller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Erwin Keller (født 8. april 1905 i Berlin, død 1971) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael_Zald%C3%ADvar | 2023-02-04 | Rafael Zaldívar | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet La Union', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rafael Zaldívar (født 1834 i San Alejo, El Salvador, død 2. mars 1903 i Paris, Frankrike), var en salvadoransk politiker og professor i medisin.
Fra 1. mai 1876 til 21. juni 1885 var han president i El Salvador.
| Rafael Zaldívar (født 1834 i San Alejo, El Salvador, død 2. mars 1903 i Paris, Frankrike), var en salvadoransk politiker og professor i medisin.
Fra 1. mai 1876 til 21. juni 1885 var han president i El Salvador.
== Referanser == | Rafael Zaldívar (født 1834 i San Alejo, El Salvador, død 2. mars 1903 i Paris, Frankrike), var en salvadoransk politiker og professor i medisin. | 192,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1988 var den 39. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 192,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Rodriguez | 2023-02-04 | Adam Rodriguez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Adam Michael Rodríguez (født 2. april 1975 i Yonkers i New York) er en amerikansk skuespiller med costaricansk opprinnelse. Han er kjent for rollen som Eric Delko i serien CSI: Miami.
Rodríguez vokste opp i New York City men gikk på Clarkstown High School North i New City, New York sammen med NFL-spilleren Keith Bulluck som spiller for Tennessee Titans, og gikk ut fra skolen i klasse år 1993. Rodríguez hadde hittil håpet å bli en profesjonell baseballspiller, men han la planene på hylla etter en skade på high school, og skiftet da fokus til skuespill og framførelse i et barneteater i New York.
Han var med i reklamer, og da spesielt en for Coca-Cola. Hans første filmopptreden var som en ekstra skuespiller i The X-Files. Senere var han med i Brooklyn South, Law & Order, Felicity, Roswell (sammen med Brendan Fehr, sammen skulle disse møtes igjen i CSI: Miami) og NYPD Blue. Han var også med i et antall musikkvideoer, blant annet Jennifer Lopez' video fra 1999, "If You Had My Love", Lionel Richies "I Call it Love", også Nicole Richie, og 50 Cents Many Men, sammen med Rory Cochrane.
| Adam Michael Rodríguez (født 2. april 1975 i Yonkers i New York) er en amerikansk skuespiller med costaricansk opprinnelse. Han er kjent for rollen som Eric Delko i serien CSI: Miami.
Rodríguez vokste opp i New York City men gikk på Clarkstown High School North i New City, New York sammen med NFL-spilleren Keith Bulluck som spiller for Tennessee Titans, og gikk ut fra skolen i klasse år 1993. Rodríguez hadde hittil håpet å bli en profesjonell baseballspiller, men han la planene på hylla etter en skade på high school, og skiftet da fokus til skuespill og framførelse i et barneteater i New York.
Han var med i reklamer, og da spesielt en for Coca-Cola. Hans første filmopptreden var som en ekstra skuespiller i The X-Files. Senere var han med i Brooklyn South, Law & Order, Felicity, Roswell (sammen med Brendan Fehr, sammen skulle disse møtes igjen i CSI: Miami) og NYPD Blue. Han var også med i et antall musikkvideoer, blant annet Jennifer Lopez' video fra 1999, "If You Had My Love", Lionel Richies "I Call it Love", også Nicole Richie, og 50 Cents Many Men, sammen med Rory Cochrane.
== Eksterne lenker ==
(en) Adam Rodriguez på Internet Movie Database
(da) Adam Rodriguez på Scope
(fr) Adam Rodriguez på Allociné
(en) Adam Rodriguez på AllMovie
(en) Adam Rodriguez hos Rotten Tomatoes
(en) Adam Rodriguez hos The Movie Database | Adam Michael Rodríguez (født 2. april 1975 i Yonkers i New York) er en amerikansk skuespiller med costaricansk opprinnelse. | 192,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natalja_Mikhnevitsj | 2023-02-04 | Natalja Mikhnevitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske kulestøtere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belarus under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere for Belarus under VM i friidrett innendørs 2006', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Belarus', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belarus', 'Kategori:Personer fra Stavropol kraj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs'] | Natalja Valerjevna Mikhnevitsj (russisk: Наталья Валерьевна Михневич; belarusisk: Наталля Валер'еўна Міхневіч - Natallja Valjerjewna Mikhnjevitsj; født Koronenko (russisk: Хоронеко) den 25. mai 1982) er en belarusisk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Hun er gift med kulestøteren Andrej Mikhnevitsj. Hennes gjennombrudd kom da hun ble nr. tre under junior-VM i 2000. Som senior deltok hun i OL 2004 der hennes 18,96 holdt til en femteplass. Hun deltok videre under VM i Helsingfors 2005 der hun ble nummer åtte. Hennes første store fremgang kom under VM i friidrett innendørs 2006 der hun vant med et støt på 19,84 samme år ble hun også europamester under EM i Göteborg. Under OL 2008 i Beijing kom hun på en andreplass etter et støt på 20,28 bare slått av newzealandske Valerie Vili.
| Natalja Valerjevna Mikhnevitsj (russisk: Наталья Валерьевна Михневич; belarusisk: Наталля Валер'еўна Міхневіч - Natallja Valjerjewna Mikhnjevitsj; født Koronenko (russisk: Хоронеко) den 25. mai 1982) er en belarusisk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Hun er gift med kulestøteren Andrej Mikhnevitsj. Hennes gjennombrudd kom da hun ble nr. tre under junior-VM i 2000. Som senior deltok hun i OL 2004 der hennes 18,96 holdt til en femteplass. Hun deltok videre under VM i Helsingfors 2005 der hun ble nummer åtte. Hennes første store fremgang kom under VM i friidrett innendørs 2006 der hun vant med et støt på 19,84 samme år ble hun også europamester under EM i Göteborg. Under OL 2008 i Beijing kom hun på en andreplass etter et støt på 20,28 bare slått av newzealandske Valerie Vili.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Natalja Mikhnevitsj – Olympics.com
(en) Natalja Mikhnevitsj – Olympic.org
(en) Natalja Mikhnevitsj – Olympedia
(en) Natalja Mikhnevitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Natalja Mikhnevitsj – World Athletics
(en) Natalja Mikhnevitsj – Diamond League
(en) Natalja Mikhnevitsj – Track and Field Statistics | }} | 192,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Romer | 2023-02-04 | Knud Romer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske reklamefolk', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær', 'Kategori:Personer fra Nykøbing Falster', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Knud Voll Romer Jørgensen (født 21. oktober 1960 i Nykøbing Falster), er en dansk forfatter og reklamemann.
Knud Romer er utdannet i litteraturvitenskap, ble reklamemann hos Kunde og Co. og siden selvstendig næringsdrivende.
Han fikk i 1998 sin bokdebut som medredaktør av antologien Din store idiot og utga i 2000 Guide til Københavns offentlige toiletter. I 2006 fikk han sin romandebut med Den som blinker er bange for døden. Romanen beskriver forfatterens oppvekst i Nykøbing Falster med en dansk far og tysk mor, Hildegard Voll. Morens nasjonalitet førte til at sønnen ble sjikanert og mobbet. Denne romanen innbrakte ham:
BG Banks Debutantpris
Statens Kunstfonds Produktionspremie
Boghandlerklubbens hæderspris
De Gyldne Laurbær
Weekendavisens litteraturprisKnud Romer er i de elektroniske mediene kjent som kulturanmelder i TV-magasinet Smagsdommerne på DR2
Han er gift med fiolinisten Andrea Rebekka Alsted, som han har en datter sammen med.
| Knud Voll Romer Jørgensen (født 21. oktober 1960 i Nykøbing Falster), er en dansk forfatter og reklamemann.
Knud Romer er utdannet i litteraturvitenskap, ble reklamemann hos Kunde og Co. og siden selvstendig næringsdrivende.
Han fikk i 1998 sin bokdebut som medredaktør av antologien Din store idiot og utga i 2000 Guide til Københavns offentlige toiletter. I 2006 fikk han sin romandebut med Den som blinker er bange for døden. Romanen beskriver forfatterens oppvekst i Nykøbing Falster med en dansk far og tysk mor, Hildegard Voll. Morens nasjonalitet førte til at sønnen ble sjikanert og mobbet. Denne romanen innbrakte ham:
BG Banks Debutantpris
Statens Kunstfonds Produktionspremie
Boghandlerklubbens hæderspris
De Gyldne Laurbær
Weekendavisens litteraturprisKnud Romer er i de elektroniske mediene kjent som kulturanmelder i TV-magasinet Smagsdommerne på DR2
Han er gift med fiolinisten Andrea Rebekka Alsted, som han har en datter sammen med.
== Andre priser ==
Årets Tekst, Danmarks Radio (2004)
Direct Marketing Særpris, V&S Group (2003)
Cannes Lions Direct, V&S Group (2003)
Guldkorn, Information (2001)
Direct Marketing Særpris, Yamanouchi Pharma (2000)
Corporate Image Prisen, FIH (1998)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Knud Romer på Internet Movie Database
(da) Knud Romer på Filmdatabasen
(da) Knud Romer på danskefilm.dk
(da) Knud Romer på danskfilmogtv.dk
(en) Knud Romer hos The Movie Database
(da) Litteraturpriser.dk | Knud Voll Romer Jørgensen (født 21. oktober 1960 i Nykøbing Falster), er en dansk forfatter og reklamemann. | 192,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensrankingen_i_snooker_1985/1986 | 2023-02-04 | Verdensrankingen i snooker 1985/1986 | ['Kategori:Sport i 1985', 'Kategori:Sport i 1986', 'Kategori:Verdensrankingen i snooker'] | Verdensrankingen i snooker 1985/1986 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1985/1986.
| Verdensrankingen i snooker 1985/1986 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1985/1986.
== Rankingen == | Verdensrankingen i snooker 1985/1986 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1985/1986. | 192,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farsund_Folk_Festival | 2023-02-04 | Farsund Folk Festival | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Farsund', 'Kategori:Musikkfestivaler i Agder', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1999'] | Farsund Folk Festival (tidligere Nordsjøfestivalen) er en musikkfestival i Farsund. Den ble etablert i 1999 og retter fokus mot tradisjonsmusikk i landene rundt Nordsjøen, folkedans og tilsvarende uttrykk. Festivalen retter søkelyset på utveksling og utvikling. Dette gjøres gjennom å la artister fra de ulike landene komme sammen og spille sammen. I perioden som festivalen har vært arrangert, har man hyret artister fra Skottland, England, Irland, Orknøyene, Færøyene, Shetland, Danmark og Sverige.
Også amatører og folkemusikkstudenter fra andre deler av Norge deltar sammen med de profesjonelle musikerne. Dette gir både bredde og tyngde til festivalen. I 2008 var ca. 150 musikere og dansere i aksjon på over 40 ulike konserter og opptredener. I tillegg kom kurs og seminar.
Nordsjøfestivalen fikk Vest-Agder fylkes kulturpris i 2008.
Artistoversikt1999: Ånon Egeland, Frode Nyvold, Leiv Solberg, Folk, Hirtshals Spillemandslaug; Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag, Ole & Renate
2000: Vegar Vårdal/Frode Haltli, Aes Dana, Hirtshals Spillemandslaug
2001: Folk, Vegar Vårdal, Three's A crowd, Geitungen, Filska, Fredrik Lundberg, Just add coffee, Infiddles, Hirtshals Spillemandslaug, Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag
2002: Annbjørg Lien & Bjørn Ole Rasch, Catriona Macdonald, Seamus Cahill & Sonnich Lydum, Blåmann Blåmann, Geitungen, Vegar Vårdal, Lommebös, Birgit Rike Lund, Agder Folkemusikklag, Lista Trekkspillklubb, Borhaug Spelemannslag, Tove Solheim, Audun Eken, Anders Røine, Kristine Rønning, Knut Egil Kristiansen
2003: Fliflet Hamre, Økland Trio, Wrigley Sisters, Frode Nyvold/Ånon Egeland, Sinclair & The Rovers, Boreraig, Buttons & Bones, Gro Kjellberg Solli, Rundt på gulvet, Birgit Rike Lund, Tove Solheim, Vegar Vårdal, Borhaug Spelemannslag, Lista Trekkspillklubb, Christiania Thour & Runddansensemble
2004: Instinkt, Susanne Lundeng, Trispann, Spællimenninir, Storm Weather, Shanty Choir, Uhrbrand/Cahill, Kirsten Bråthen Berg, Tom Oakes
2005: Suntrap, Majorstuen, Mac Bones & the B-Band, Lauren MacColl, OnkelFolke, Gunnfjauns Kapell, Alfreds Følge, Vegar Vårdal, De Fries & D Beck Flekkefjords Sangforening, Lista Trekkspillklubb
2006: Altan, Tumult, Salt, OnkelFolke, Kristian Bugge, Annar By, Den store norske Gitarkvartett, Vidar Lande, Håkon Vatle, Geitungen, Ånon Egeland, Frode Nyvold, Ragnhild Furholt, Kristine Rønning, Vegar Vårdal, Knut Egil Kristiansen, Flekkefjords Sangforening, Christiania Thour & Runddansensemble, Hirtshals Spillemandslaug, Douglas Stuart & Friends, Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag, Kristiansand Spelemannslag,Farsund Sjømannsforenings sjantikor
2007: Laus, Eliza Carthy & The Ratcatchers, Waterson:Carthy, Hekla Stålstrenger, Harv, Spiers & Boden, Høigaard & Høirup, Laila Yrvum, Håkon Vatle, Daniel Sandèn-Warg/Sigurd Brokke, De Frilynde, Øystein Sandbukt, Christiania Thour & Runddansensemble, Hirtshals Spillemandslaug,Kristiansand Spel- og dansarlag, HiT, Agder Folkemusikklag
2008: Rachel Unthank & The Winterset, Benedicte Maurseth, Fiddler’s Bid, Bruvoll/Halvorsen, Sigrid Moldestad, Ragnhild Furebotten Trio, Catriona MacKay & Chris Stout, Rusk, Håkon Vatle, Sheehan & Burgess, Den vesle prinsen, Åmland Folk & Festkvintett, Frode Nyvold, Ragnhild Furholt, Vegar, Ulf-Arne og Knut Egil, Unni Løvlid, Lista Trekkspillklubb, De frilynde, Norske Mandoliner, Douglas Stuart & Friends, Beverley & East Riding Folk Festival Project 2008, Hirtshals Spillemandslaug, Agder Folkemusikklag, Sjantikoret i Farsund sjømannsforening, Farsund kulturskole og musikkorpsene i Farsund, Studenter fra Høgskolen i Telemark.
2009: Ranarim, Jackie Oates, Unni Boksasp ensemble, Trio vid Lampan, Annbjørg Lien, Maeve Mackinnon, Basco Band, Tsuumi Sound System, Kim Andrè Rysstad, The Highlanders, Steinar Ofsdal, Unni Løvlid, 5 Men in a Boat, De frilynde, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, !Grymt – Sans for dans2009, Fosbrooks, Farsund sjømannsforenings Shantykor, Vegar Vårdal & Knut Egil Kristiansen, De Dover Spillemænd, Agder Folkemusikklag, Eplemøya Songlag, Nordafjells, Frode Nyvold, Bjørn Oksnes, Studenter fra Høgskolen i Telemark, Christiania Thour & Runddansensemble, «Prosjekt Vågåblot»
2010: Aasmund Nordstoga & Abildsø Spelemannslag, Bruce Molsky, Väsen, Trio Tinus, Annbjørg Lien, Kirsten Bråten Berg, Nyvold/Egeland/Solberg, Fribo, Kim Andre Rysstad, The Highlanders, Daniel Sanden-Warg, Gunhild Tømmerås, Fjellfolk, Kevin Henderson trio, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, De frilynde, Farsund Sjømannsforenings shantykor, Vegar Vårdal, Ulf-Arne Johannessen, Sigurd Brokke, Birgit Lund, De Dover Spillemænd, Agder Folkemusikklag, Norske Mandoliner, Christiania Thour & Runddansensemble, Bjørn Oksnes.
2011: Sharon Shannon, Julie Fowlies, Valravn, Nuala Kennedy, Vegar Vårdal, Frode Haltli, Leslie & Miller, Rua MacMillan, Nyvold, Egeland, Solberg og Klakegg, SalmeKlang, Ralf Novak-Rosengren, Laila Yrvum, Stian Carstensen, Leiv Solberg, The Secret Carpet Club, Myrull, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, Ulf-Arne Johannessen, Fullriggeren Sørlandets Shantykor, Christiania Thour & Runddansensemble, De Dover Spillemænd, De frilynde, Farsund Sjømannsforenings Shantykor, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes, Agder Folkemusikklag
2012: Sigrid Moldestad, Valkyrien Allstars, Rachel Sermanni, Kris Drever trio, Heidi Talbot trio, Antti Paalanen, Sondre Bratland/Tore Bruvoll, Jaerv, Rebecca Reimers, Lars Jakob Rudjord, Sifa, Nordvesten, Farsund Sjømannsforenings Shantykor, Frode Nyvold, Karen Frøsland Nystøyl, Moron Police/Vegar Vårdal, Five men in a Boat, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, The Highlanders, The Oxford Fiddle Group, Christiania Thour & Runddansensemble, De Dover Spillemænd, De frilynde, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes, Hægebostad Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag.
2013: Annbjørg Lien/Drifting like a bird, Breabach, The Moulettes, The Old Dance School, Trias, Vintermåne, Ahlberg, Ek & Roswall, Gro Kjelleberg Solli, Øystein Sandbukt, Karen Frøsland Nystøyl, Roger Tallroth, Tore Bruvoll, Cathy Jordan, Sine L Lauritzen, Amtmannens Bryggeensemble, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, The Highlanders, Hauglis´orkester, Christiania Thour & Runddansensemble, Agder folkemusikklag, De Dover Spillemænd, De frilynde, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes.
2014: Moddi, The Shee, Kong Nor, Villniss, Margith Myhr, Blue Rose Code, Tradish, Sarah-Jane Summers & Juhani Silvola, Erlend Viken trio, Sundre Jetset, The Nordic Fiddler´s Bloc, Jenn Butterworth & Laura Beth Salter, HiT-studenter, Percup! The Furrow Collective, Boys of the Lough, Anders Hall, Grove Horn, Kevin Henderson, Lista Trekkspillklubb, De frilynde, De Dover Spillemænd, The Highlanders, Norske Mandoliner
2015: Gjermund Larsen trio, Mairi Campbell, Sanger fra vår ø: Ivar & Helene Bøksle, Og sangen kom fra havet: Ingvild Koksvik/Lars Jakob Rudjord/Håkon Aase/Gjermund Silseth/Ingar Hunskaar, Kolonien, Rim, INTRO-folk: Duo Jansen/Jüssi, Kirsti Bakken Kristiansen, Raabygg, Gard Nergaard, Jackie Oates, Amtmanns bryggeensemble, Bjørn Oksnes, De frilynde, Studenter fra HiT, Høgskolen i Telemark, Sergei Medvedkov/Ulf-Arne Johannessen, The Highlanders, Christiania Thour & Runddansensemble, Lista Trekkspillklubb, Farsund Shantykor, Hægebostad Trekkspillklubb, Wenche Eikeland & Arne Rislaa.
2016: Sam Kelly trio, Valkyrien Allstars, The 2nd Hand Band, Sigurd Brokke, Mischa Macpherson, Rose, Hallingstreet, Ragnhild Furholt trio, Gabriel Fliflet, Fliflet/Hamre, Okra Playground, Maija Kauhanen, Päivi Hirvonen, Siobhan Miller trio, Vegar Vårdal, Christiania Thour & Runddansensemble, Studenter fra Høgskolen I Sørøst-Norge, The Highlanders, Pigernes fornøjelse, Bjørn Oksnes, The Oxford Fiddle Group, Hirtshals Spillemandslaug, Lista Trekkspillklubb, Hægebostad Trekkspillklubb, De frilynde. «Kvar song ei soge», dokumentarfilm av Aslaug Vaa2017: Lankum, Sandèn, Nygårds & Carr, Kim Carnie, Symbio, Lady Moscow, Elias Akselsen, Habadekuk, Ninebarrow, Gard Nergaard & Michael Krumins, Vegar Vårdal, Patrik Andersson, Kristian Bugge, The Highlanders, Lista Trekkspillklubb, Godtfolk, Pigernes fornøjelse, Nedre Otra Kraftforsyning, Bjørn Oksnes, Christiania Thour & Runddansensemble, Spindsgudan, Høgskolen i Sør-Øst Norge.
2018: Susanne Lundeng band, Chris Stout & Catriona McKay, Talisk, Julienorth, Salt House, Sam Kelly duo, Iver Kleive & Knut Reiersrud, Gro Kjelleberg Solli, Birger Mistereggen, Vegar Vårdal, Villniss ved havet, Bjørn Oksnes, Studenter, USN-Rauland, The Highlanders, Pigernes fornøyelse, Lista Trekkspillklubb, Godtfolk, Christiania Thor & Runddansensemble.
2019: Aasmund Nordstoga, Åsmund Reistad, Birger Misteggen, Bjørn Oksnes, Emilia Amper Trio, FullSet, Gro Kjelleberg Solli & Øystein Sandbukt, Johanne Flottorp, Gro Kjelleberg Solli, Øystein Sandbukt og Kor:Z. Josie Duncan & Pablo Lafuente, Jutulllaget, Lista trekkspillklubb, Mariearad Green & Anna Massie, Pigernes fornøjelse, Saltfishforty, Ryan Yong & Jenn Butterworth, Vegard Vårdal, The Highlanders, Wenche I Eikeland og Arne Rislaa.
| Farsund Folk Festival (tidligere Nordsjøfestivalen) er en musikkfestival i Farsund. Den ble etablert i 1999 og retter fokus mot tradisjonsmusikk i landene rundt Nordsjøen, folkedans og tilsvarende uttrykk. Festivalen retter søkelyset på utveksling og utvikling. Dette gjøres gjennom å la artister fra de ulike landene komme sammen og spille sammen. I perioden som festivalen har vært arrangert, har man hyret artister fra Skottland, England, Irland, Orknøyene, Færøyene, Shetland, Danmark og Sverige.
Også amatører og folkemusikkstudenter fra andre deler av Norge deltar sammen med de profesjonelle musikerne. Dette gir både bredde og tyngde til festivalen. I 2008 var ca. 150 musikere og dansere i aksjon på over 40 ulike konserter og opptredener. I tillegg kom kurs og seminar.
Nordsjøfestivalen fikk Vest-Agder fylkes kulturpris i 2008.
Artistoversikt1999: Ånon Egeland, Frode Nyvold, Leiv Solberg, Folk, Hirtshals Spillemandslaug; Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag, Ole & Renate
2000: Vegar Vårdal/Frode Haltli, Aes Dana, Hirtshals Spillemandslaug
2001: Folk, Vegar Vårdal, Three's A crowd, Geitungen, Filska, Fredrik Lundberg, Just add coffee, Infiddles, Hirtshals Spillemandslaug, Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag
2002: Annbjørg Lien & Bjørn Ole Rasch, Catriona Macdonald, Seamus Cahill & Sonnich Lydum, Blåmann Blåmann, Geitungen, Vegar Vårdal, Lommebös, Birgit Rike Lund, Agder Folkemusikklag, Lista Trekkspillklubb, Borhaug Spelemannslag, Tove Solheim, Audun Eken, Anders Røine, Kristine Rønning, Knut Egil Kristiansen
2003: Fliflet Hamre, Økland Trio, Wrigley Sisters, Frode Nyvold/Ånon Egeland, Sinclair & The Rovers, Boreraig, Buttons & Bones, Gro Kjellberg Solli, Rundt på gulvet, Birgit Rike Lund, Tove Solheim, Vegar Vårdal, Borhaug Spelemannslag, Lista Trekkspillklubb, Christiania Thour & Runddansensemble
2004: Instinkt, Susanne Lundeng, Trispann, Spællimenninir, Storm Weather, Shanty Choir, Uhrbrand/Cahill, Kirsten Bråthen Berg, Tom Oakes
2005: Suntrap, Majorstuen, Mac Bones & the B-Band, Lauren MacColl, OnkelFolke, Gunnfjauns Kapell, Alfreds Følge, Vegar Vårdal, De Fries & D Beck Flekkefjords Sangforening, Lista Trekkspillklubb
2006: Altan, Tumult, Salt, OnkelFolke, Kristian Bugge, Annar By, Den store norske Gitarkvartett, Vidar Lande, Håkon Vatle, Geitungen, Ånon Egeland, Frode Nyvold, Ragnhild Furholt, Kristine Rønning, Vegar Vårdal, Knut Egil Kristiansen, Flekkefjords Sangforening, Christiania Thour & Runddansensemble, Hirtshals Spillemandslaug, Douglas Stuart & Friends, Lista Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag, Kristiansand Spelemannslag,Farsund Sjømannsforenings sjantikor
2007: Laus, Eliza Carthy & The Ratcatchers, Waterson:Carthy, Hekla Stålstrenger, Harv, Spiers & Boden, Høigaard & Høirup, Laila Yrvum, Håkon Vatle, Daniel Sandèn-Warg/Sigurd Brokke, De Frilynde, Øystein Sandbukt, Christiania Thour & Runddansensemble, Hirtshals Spillemandslaug,Kristiansand Spel- og dansarlag, HiT, Agder Folkemusikklag
2008: Rachel Unthank & The Winterset, Benedicte Maurseth, Fiddler’s Bid, Bruvoll/Halvorsen, Sigrid Moldestad, Ragnhild Furebotten Trio, Catriona MacKay & Chris Stout, Rusk, Håkon Vatle, Sheehan & Burgess, Den vesle prinsen, Åmland Folk & Festkvintett, Frode Nyvold, Ragnhild Furholt, Vegar, Ulf-Arne og Knut Egil, Unni Løvlid, Lista Trekkspillklubb, De frilynde, Norske Mandoliner, Douglas Stuart & Friends, Beverley & East Riding Folk Festival Project 2008, Hirtshals Spillemandslaug, Agder Folkemusikklag, Sjantikoret i Farsund sjømannsforening, Farsund kulturskole og musikkorpsene i Farsund, Studenter fra Høgskolen i Telemark.
2009: Ranarim, Jackie Oates, Unni Boksasp ensemble, Trio vid Lampan, Annbjørg Lien, Maeve Mackinnon, Basco Band, Tsuumi Sound System, Kim Andrè Rysstad, The Highlanders, Steinar Ofsdal, Unni Løvlid, 5 Men in a Boat, De frilynde, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, !Grymt – Sans for dans2009, Fosbrooks, Farsund sjømannsforenings Shantykor, Vegar Vårdal & Knut Egil Kristiansen, De Dover Spillemænd, Agder Folkemusikklag, Eplemøya Songlag, Nordafjells, Frode Nyvold, Bjørn Oksnes, Studenter fra Høgskolen i Telemark, Christiania Thour & Runddansensemble, «Prosjekt Vågåblot»
2010: Aasmund Nordstoga & Abildsø Spelemannslag, Bruce Molsky, Väsen, Trio Tinus, Annbjørg Lien, Kirsten Bråten Berg, Nyvold/Egeland/Solberg, Fribo, Kim Andre Rysstad, The Highlanders, Daniel Sanden-Warg, Gunhild Tømmerås, Fjellfolk, Kevin Henderson trio, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, De frilynde, Farsund Sjømannsforenings shantykor, Vegar Vårdal, Ulf-Arne Johannessen, Sigurd Brokke, Birgit Lund, De Dover Spillemænd, Agder Folkemusikklag, Norske Mandoliner, Christiania Thour & Runddansensemble, Bjørn Oksnes.
2011: Sharon Shannon, Julie Fowlies, Valravn, Nuala Kennedy, Vegar Vårdal, Frode Haltli, Leslie & Miller, Rua MacMillan, Nyvold, Egeland, Solberg og Klakegg, SalmeKlang, Ralf Novak-Rosengren, Laila Yrvum, Stian Carstensen, Leiv Solberg, The Secret Carpet Club, Myrull, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, Ulf-Arne Johannessen, Fullriggeren Sørlandets Shantykor, Christiania Thour & Runddansensemble, De Dover Spillemænd, De frilynde, Farsund Sjømannsforenings Shantykor, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes, Agder Folkemusikklag
2012: Sigrid Moldestad, Valkyrien Allstars, Rachel Sermanni, Kris Drever trio, Heidi Talbot trio, Antti Paalanen, Sondre Bratland/Tore Bruvoll, Jaerv, Rebecca Reimers, Lars Jakob Rudjord, Sifa, Nordvesten, Farsund Sjømannsforenings Shantykor, Frode Nyvold, Karen Frøsland Nystøyl, Moron Police/Vegar Vårdal, Five men in a Boat, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, The Highlanders, The Oxford Fiddle Group, Christiania Thour & Runddansensemble, De Dover Spillemænd, De frilynde, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes, Hægebostad Trekkspillklubb, Agder Folkemusikklag.
2013: Annbjørg Lien/Drifting like a bird, Breabach, The Moulettes, The Old Dance School, Trias, Vintermåne, Ahlberg, Ek & Roswall, Gro Kjelleberg Solli, Øystein Sandbukt, Karen Frøsland Nystøyl, Roger Tallroth, Tore Bruvoll, Cathy Jordan, Sine L Lauritzen, Amtmannens Bryggeensemble, Lista Trekkspillklubb, Hirtshals Spillemandslaug, The Highlanders, Hauglis´orkester, Christiania Thour & Runddansensemble, Agder folkemusikklag, De Dover Spillemænd, De frilynde, HiT, Høgskolen i Telemark, Bjørn Oksnes.
2014: Moddi, The Shee, Kong Nor, Villniss, Margith Myhr, Blue Rose Code, Tradish, Sarah-Jane Summers & Juhani Silvola, Erlend Viken trio, Sundre Jetset, The Nordic Fiddler´s Bloc, Jenn Butterworth & Laura Beth Salter, HiT-studenter, Percup! The Furrow Collective, Boys of the Lough, Anders Hall, Grove Horn, Kevin Henderson, Lista Trekkspillklubb, De frilynde, De Dover Spillemænd, The Highlanders, Norske Mandoliner
2015: Gjermund Larsen trio, Mairi Campbell, Sanger fra vår ø: Ivar & Helene Bøksle, Og sangen kom fra havet: Ingvild Koksvik/Lars Jakob Rudjord/Håkon Aase/Gjermund Silseth/Ingar Hunskaar, Kolonien, Rim, INTRO-folk: Duo Jansen/Jüssi, Kirsti Bakken Kristiansen, Raabygg, Gard Nergaard, Jackie Oates, Amtmanns bryggeensemble, Bjørn Oksnes, De frilynde, Studenter fra HiT, Høgskolen i Telemark, Sergei Medvedkov/Ulf-Arne Johannessen, The Highlanders, Christiania Thour & Runddansensemble, Lista Trekkspillklubb, Farsund Shantykor, Hægebostad Trekkspillklubb, Wenche Eikeland & Arne Rislaa.
2016: Sam Kelly trio, Valkyrien Allstars, The 2nd Hand Band, Sigurd Brokke, Mischa Macpherson, Rose, Hallingstreet, Ragnhild Furholt trio, Gabriel Fliflet, Fliflet/Hamre, Okra Playground, Maija Kauhanen, Päivi Hirvonen, Siobhan Miller trio, Vegar Vårdal, Christiania Thour & Runddansensemble, Studenter fra Høgskolen I Sørøst-Norge, The Highlanders, Pigernes fornøjelse, Bjørn Oksnes, The Oxford Fiddle Group, Hirtshals Spillemandslaug, Lista Trekkspillklubb, Hægebostad Trekkspillklubb, De frilynde. «Kvar song ei soge», dokumentarfilm av Aslaug Vaa2017: Lankum, Sandèn, Nygårds & Carr, Kim Carnie, Symbio, Lady Moscow, Elias Akselsen, Habadekuk, Ninebarrow, Gard Nergaard & Michael Krumins, Vegar Vårdal, Patrik Andersson, Kristian Bugge, The Highlanders, Lista Trekkspillklubb, Godtfolk, Pigernes fornøjelse, Nedre Otra Kraftforsyning, Bjørn Oksnes, Christiania Thour & Runddansensemble, Spindsgudan, Høgskolen i Sør-Øst Norge.
2018: Susanne Lundeng band, Chris Stout & Catriona McKay, Talisk, Julienorth, Salt House, Sam Kelly duo, Iver Kleive & Knut Reiersrud, Gro Kjelleberg Solli, Birger Mistereggen, Vegar Vårdal, Villniss ved havet, Bjørn Oksnes, Studenter, USN-Rauland, The Highlanders, Pigernes fornøyelse, Lista Trekkspillklubb, Godtfolk, Christiania Thor & Runddansensemble.
2019: Aasmund Nordstoga, Åsmund Reistad, Birger Misteggen, Bjørn Oksnes, Emilia Amper Trio, FullSet, Gro Kjelleberg Solli & Øystein Sandbukt, Johanne Flottorp, Gro Kjelleberg Solli, Øystein Sandbukt og Kor:Z. Josie Duncan & Pablo Lafuente, Jutulllaget, Lista trekkspillklubb, Mariearad Green & Anna Massie, Pigernes fornøjelse, Saltfishforty, Ryan Yong & Jenn Butterworth, Vegard Vårdal, The Highlanders, Wenche I Eikeland og Arne Rislaa.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Farsund Folk Festival (tidligere Nordsjøfestivalen) er en musikkfestival i Farsund. Den ble etablert i 1999 og retter fokus mot tradisjonsmusikk i landene rundt Nordsjøen, folkedans og tilsvarende uttrykk. | 192,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sellegrodsfjorden | 2023-02-04 | Sellegrodsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Sellegrodsfjorden er en fjordarm til Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder, beliggende like nord for byen Farsund. Fjorden har sitt innløp nord for Store Kilsholmen og strekker seg drøye to km nordvestover på nordsiden av Øyna. På nordvestsiden av Øyna går Hanersundet sørvestover til Helvikfjorden. Like innenfor innløpet til fjorden ligger Bjørsvika på vestsiden ved Øyna.
| Sellegrodsfjorden er en fjordarm til Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder, beliggende like nord for byen Farsund. Fjorden har sitt innløp nord for Store Kilsholmen og strekker seg drøye to km nordvestover på nordsiden av Øyna. På nordvestsiden av Øyna går Hanersundet sørvestover til Helvikfjorden. Like innenfor innløpet til fjorden ligger Bjørsvika på vestsiden ved Øyna.
== Referanser == | Sellegrodsfjorden er en fjordarm til Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder, beliggende like nord for byen Farsund. Fjorden har sitt innløp nord for Store Kilsholmen og strekker seg drøye to km nordvestover på nordsiden av Øyna. | 192,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerrit_Jannink | 2023-02-04 | Gerrit Jannink | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Enschede'] | Gerrit Jan Arnold Jannink (født 1. desember 1904 i Enschede, død 7. mars 1975 i Storbritannia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
Jannink vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL i 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland 0–3 . Gerrit spilte alle fire kampene og scoret to mål.
| Gerrit Jan Arnold Jannink (født 1. desember 1904 i Enschede, død 7. mars 1975 i Storbritannia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i De olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
Jannink vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL i 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland 0–3 . Gerrit spilte alle fire kampene og scoret to mål.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Gerrit Jannink – Olympedia
(en) Gerrit Jannink – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gerrit Jannink – databaseOlympics.com (arkivert) | Gerrit Jan Arnold Jannink (født 1. desember 1904 i Enschede, død 7. | 192,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9s_del_Valle | 2023-02-04 | Andrés del Valle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Santa Ana', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Andrés del Valle (født 30. november 1833 i Santa Ana, El Salvador, død 28. juni 1888) var en salvadoransk politiker.
Fra 1. februar til 1. mai 1876 var han president i El Salvador. | Andrés del Valle (født 30. november 1833 i Santa Ana, El Salvador, død 28. juni 1888) var en salvadoransk politiker.
Fra 1. februar til 1. mai 1876 var han president i El Salvador. | Andrés del Valle (født 30. november 1833 i Santa Ana, El Salvador, død 28. | 192,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spindfjorden | 2023-02-04 | Spindfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Spindfjorden er en liten fjord i Farsund kommune, om lag halvveis mellom selve Farsund og Lyngdal. Den har innløp ved Vrangholmen og strekker seg 3,5 kilometer nordøstover. På vestsiden ligger gården Spindanger, som har navn etter fjordens gamle navn. Innseilingen til fjorden er beskrevet i Den Norske Lods, bind 3 . Det er flere krevende partier, bl.a. gjennom Østre eller Vestre Vrangholmsund.
Fra enden av fjorden og nordover er det bare 600 meter til Kollevollsbukta, som er en del av Lyngdalsfjorden.
| Spindfjorden er en liten fjord i Farsund kommune, om lag halvveis mellom selve Farsund og Lyngdal. Den har innløp ved Vrangholmen og strekker seg 3,5 kilometer nordøstover. På vestsiden ligger gården Spindanger, som har navn etter fjordens gamle navn. Innseilingen til fjorden er beskrevet i Den Norske Lods, bind 3 . Det er flere krevende partier, bl.a. gjennom Østre eller Vestre Vrangholmsund.
Fra enden av fjorden og nordover er det bare 600 meter til Kollevollsbukta, som er en del av Lyngdalsfjorden.
== Referanser == | Spindfjorden er en liten fjord i Farsund kommune, om lag halvveis mellom selve Farsund og Lyngdal. Den har innløp ved Vrangholmen og strekker seg 3,5 kilometer nordøstover. | 192,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Brand | 2023-02-04 | Jan Brand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Johannes «Jan» Willem Brand (født 24. juni 1908 i Amsterdam, død 29. juni 1969 i Rotterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Brand vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen, som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Brand spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Johannes «Jan» Willem Brand (født 24. juni 1908 i Amsterdam, død 29. juni 1969 i Rotterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Brand vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen, som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Brand spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Brand – Olympedia
(en) Jan Brand – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Brand – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes «Jan» Willem Brand (født 24. juni 1908 i Amsterdam, død 29. | 192,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Njervesfjorden | 2023-02-04 | Njervesfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Fjorder i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Njervesfjorden (også skrevet Njervefjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger hovedsakelig mellom Vestre Imsa i øst og Nyresnes sør for Spangereid i vest. Fjorden har innløp ved Kjeholmen og Vigeskjeret i sør og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Høllen og Njerve, som den er oppkalt etter. Nord for Vestre Imsa går det et sund østover til Remesfjorden. På vestsiden av Nyresnes ligger Kjerkevågen som går inn til Spangereid.
| Njervesfjorden (også skrevet Njervefjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger hovedsakelig mellom Vestre Imsa i øst og Nyresnes sør for Spangereid i vest. Fjorden har innløp ved Kjeholmen og Vigeskjeret i sør og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Høllen og Njerve, som den er oppkalt etter. Nord for Vestre Imsa går det et sund østover til Remesfjorden. På vestsiden av Nyresnes ligger Kjerkevågen som går inn til Spangereid.
== Referanser == | Njervesfjorden (også skrevet Njervefjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger hovedsakelig mellom Vestre Imsa i øst og Nyresnes sør for Spangereid i vest. | 192,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emile_Duson | 2023-02-04 | Emile Duson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Semarang'] | Emile Paul Joseph Duson (født 1. desember 1904 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 15. mars 1942 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Duson vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Duson spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Emile Paul Joseph Duson (født 1. desember 1904 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 15. mars 1942 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Duson vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Duson spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Emile Duson – Olympedia
(en) Emile Duson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Emile Duson – databaseOlympics.com (arkivert) | Emile Paul Joseph Duson (født 1. desember 1904 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 15. | 192,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remesfjorden | 2023-02-04 | Remesfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Fjorder i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Remesfjorden (også skrevet Remasfjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom Østre Imsa ved fyret Imsa i vest og Finnøya, vest for Svinør og Åvik i øst. Herfra strekker den seg nesten fire kilometer nordover. Nord for Østre Imsa går det en bukt inn mot øst, Svenevigbukta, til Svenevig og Reme. Videre nordover går fjorden én kilometer videre inn mot Remesvik.Vest for Imsa ligger Njervesfjorden, mens Syrdalsfjorden ligger øst for Åvik og Svinør.
| Remesfjorden (også skrevet Remasfjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom Østre Imsa ved fyret Imsa i vest og Finnøya, vest for Svinør og Åvik i øst. Herfra strekker den seg nesten fire kilometer nordover. Nord for Østre Imsa går det en bukt inn mot øst, Svenevigbukta, til Svenevig og Reme. Videre nordover går fjorden én kilometer videre inn mot Remesvik.Vest for Imsa ligger Njervesfjorden, mens Syrdalsfjorden ligger øst for Åvik og Svinør.
== Referanser == | Remesfjorden (også skrevet Remasfjorden) er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom Østre Imsa ved fyret Imsa i vest og Finnøya, vest for Svinør og Åvik i øst. | 192,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tawang_(distrikt) | 2023-02-04 | Tawang (distrikt) | ['Kategori:27°N', 'Kategori:91°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | Tawang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Tawang.
| Tawang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Tawang.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 49 950 innbyggere i distriktet, mot 38 924 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 11,27 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,27 % i 2011 mot 16,74 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 1005 i 2011 mot 948 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tawang district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Kameng_(distrikt) | 2023-02-04 | West Kameng (distrikt) | ['Kategori:27°N', 'Kategori:92°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | West Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Bomdila.
| West Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Bomdila.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 87 013 innbyggere i distriktet, mot 74 599 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 21,10 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 13,11 % i 2011 mot 16,85 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 955 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) West Kameng district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ab_Tresling | 2023-02-04 | Ab Tresling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Haag'] | Albert «Ab» Willem Tresling (født 4. mai 1909 i Haag, død 29. oktober 1980 i Breda) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Tresling vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen. Den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Tresling spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret ett mål.
| Albert «Ab» Willem Tresling (født 4. mai 1909 i Haag, død 29. oktober 1980 i Breda) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Tresling vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen. Den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Tresling spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret ett mål.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Ab Tresling – Olympedia
(en) Ab Tresling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ab Tresling – databaseOlympics.com (arkivert) | Albert «Ab» Willem Tresling (født 4. mai 1909 i Haag, død 29. | 192,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirstie_Alley | 2023-02-04 | Kirstie Alley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Wichita', 'Kategori:Scientologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Kirstie Louise Alley (1951–2022) var en amerikansk skuespiller, produsent og modell kjent fra tv-serier som Cheers og Veronica's Closet.
Hun medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner.
| Kirstie Louise Alley (1951–2022) var en amerikansk skuespiller, produsent og modell kjent fra tv-serier som Cheers og Veronica's Closet.
Hun medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner.
== Bakgrunn ==
Alley ble født i Wichita i Kansas og gikk på Wichita High School Southeast, hvor hun blant annet var cheerleader. Etter det studerte hun både ved Kansas State University, men fullførte ikke studiene.
== Karriere ==
Alley filmdebuterte i science fiction-filmen Star Trek II: The Wrath of Khan (1982). Hun hadde deretter sentrale filmroller blant annet i thrilleren Blind Date (1984), science fiction-thrilleren Runaway (1984), komedien Summer School (1987), thrilleren Dødsjakten (1988), komedien Se, han snakker (1989) (og dens to oppfølgere), komedien For Richer or Poorer (1997) og komedien Drop Dead Gorgeous (1999).
Hun TV-debuterte i 1983 med en gjesteopptreden i Kjærlighetsskipet. Fra 1987 til 1993 hadde hun rollen som Miss Howe i komiserien Cheers. Hun gjorde seg siden bemerket som hovedrolleinnehaverske i serier som Veronica's Closet (1997–2000), Fat Actress (2005) og Kirstie (2013–2014). Hun spilte også i flere TV-filmer, deriblant den biografiske komedien A Bunny's Tale fra 1985, der hun portretterte den kjente feministen Gloria Steinem som i sine yngre år var en Playboy bunny. Andre TV-filmer hun medvirket i var Fresh Prince of Bel Air (1986), The Minister of Divine (2007), Write & Wrong (2007) og Baby Sellers (2013). Hun spilte også en sentral birolle i miniserien Nord og sør.
I 2010 hadde hun sin egen realityserie: Kirstie Alley's Big Life. I 2011 deltok hun i talentkonkurransen Dancing with the Stars hvor hun kom til finalen. I 2018 deltok hun i den britiske realityserien Celebrity Big Brother og i 2022 i sangtalentkonkurransen The Masked Singer.
I 2005 utgav Alley selvbiografien How to Lose Your Ass and Regain Your Life: Reluctant Confessions of a Big-Butted Star.
== Priser og nominasjoner ==
Alley mottok to Emmy-priser i løpet av sin karriere; den ene for sin rolle i Cheers (1991) og den andre for sin rolle i TV-filmen David's Mother (1994). I 1991 mottok hun en Golden Globe for Cheers.Hun fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Privatliv ==
Fra 1974 til 1977 var Kristie Alley gift med Bob Alley, og fra 1983 til 1997 med skuespilleren Parker Stevenson. Hun fikk to barn med sin andre ektemann (født 1992 og 1994).Hun markerte seg også som mangeårig medlem av Scientologikirken.
== Filmografi ==
== TV ==
1983: Masquerade
1984: Sins of the Past
1985: A Bunny's Tale (TV-film)
1985: Nord og sør (miniserie)
1986: Nord og sør 2 (miniserie)
1986: Stark: Mirror Image (TV-film)
1987: Infidelity (TV-film)
1987–1993: Cheers
1994: David's Mother (TV-film)
1996: Peter and the Wolf (TV-film)
1996: Radiant City (TV-film)
1997: The Last Don (miniserie)
1997–2000: Veronica's Closet – også produsent
1997: Toothless (TV-film)
1998: The Last Don II (miniserie)
2001: Blonde (miniserie)
2002: Salem Witch Trials (miniserie)
2003: Profoundly Normal – også executive producer
2004: Family Sins (TV-film)
2004: While I Was Gone (TV-film)
2005: Fat Actress
2007: Write & Wrong
2007:The Minister Of Divine (TV-film)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kirstie Alley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kirstie Alley på Internet Movie Database
(sv) Kirstie Alley i Svensk Filmdatabas
(da) Kirstie Alley på Filmdatabasen
(da) Kirstie Alley på Scope
(fr) Kirstie Alley på Allociné
(en) Kirstie Alley på AllMovie
(en) Kirstie Alley hos Rotten Tomatoes
(en) Kirstie Alley hos The Movie Database
(en) Kirstie Alley hos Behind The Voice Actors | Kirstie Louise Alley (1951–2022) var en amerikansk skuespiller, produsent og modell kjent fra tv-serier som Cheers og Veronica's Closet. | 192,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1904 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1904 | ['Kategori:1904 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1904'] | Presidentvalget i USA 1904 var det 30. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1904, og gjenvalgte republikaneren Theodore Roosevelt som president, og valgte Charles W. Fairbanks som visepresident, for perioden 1905–1909. Roosevelt hadde vært president siden attentatet mot William McKinley, og var USAs yngste president noensinne (rekorden består fortsatt). Den folkekjære Roosevelt, som blant annet var opphavet til «Teddybjørnen», vant enkelt i et valgskred, så stort at Demokratenes kandidat Alton B. Parker, ikke hadde en sjanse. Roosevelt ble dermed den første visepresidenten som ble valgt til president etter at presidenten hadde dødd i foregående periode. Sosialisten Eugene Debs fikk 3 % oppslutning.
| Presidentvalget i USA 1904 var det 30. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1904, og gjenvalgte republikaneren Theodore Roosevelt som president, og valgte Charles W. Fairbanks som visepresident, for perioden 1905–1909. Roosevelt hadde vært president siden attentatet mot William McKinley, og var USAs yngste president noensinne (rekorden består fortsatt). Den folkekjære Roosevelt, som blant annet var opphavet til «Teddybjørnen», vant enkelt i et valgskred, så stort at Demokratenes kandidat Alton B. Parker, ikke hadde en sjanse. Roosevelt ble dermed den første visepresidenten som ble valgt til president etter at presidenten hadde dødd i foregående periode. Sosialisten Eugene Debs fikk 3 % oppslutning.
== Eksterne lenker ==
Stemmer fordelt på stater
Stemmer fordelt på stater (med grafer)
Stemmer fordelt på fylker (counties)
«How close was the 1904 election?» av Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA 1904 var det 30. presidentvalget i USAs historie. | 192,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Kop | 2023-02-04 | August Kop | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Purmerend'] | August Johannes Kop (født 5. mai 1904, død 30. april 1945 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kop vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Kop spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| August Johannes Kop (født 5. mai 1904, død 30. april 1945 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kop vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Kop spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) August Kop – Olympedia
(en) August Kop – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) August Kop – databaseOlympics.com (arkivert) | August Johannes Kop (født 5. mai 1904, død 30. | 192,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_van_der_Veen | 2023-02-04 | Robert van der Veen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Shanghai'] | Robert van der Veen (født 26. september 1906 i Shanghai, død 18. mars 1996 i Jette i Belgia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam.
Van der Veen vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van der Veen spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret tre mål.
| Robert van der Veen (født 26. september 1906 i Shanghai, død 18. mars 1996 i Jette i Belgia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam.
Van der Veen vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van der Veen spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret tre mål.
== OL-medaljer ==
Landhockey under Sommer-OL 1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Robert van der Veen – Olympedia
(en) Robert van der Veen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert van der Veen – databaseOlympics.com (arkivert) | Robert van der Veen (født 26. september 1906 i Shanghai, død 18. | 192,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyrop | 2023-02-04 | Pyrop | ['Kategori:Aluminiummineraler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Edelstener', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Magnesiummineraler', 'Kategori:Silikatmineraler', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Pyrop er et magnesiumsrikt mineral, som er del av granatgruppen. Pyrop er det eneste av mineralene i denne gruppen som alltid er naturlig rødfarget, ofte dyp blodrød. Navnet kommer fra gresk, og er sammensatt av «pyro» (ild) og «peo» (øye), altså ildøyne. Selv om pyrop er mer sjelden enn de fleste typene granat, er det en hyppig brukt smykkestein med mange forskjellige kallenavn, som bøhmisk granat, arizona rubin og california rubin.
| Pyrop er et magnesiumsrikt mineral, som er del av granatgruppen. Pyrop er det eneste av mineralene i denne gruppen som alltid er naturlig rødfarget, ofte dyp blodrød. Navnet kommer fra gresk, og er sammensatt av «pyro» (ild) og «peo» (øye), altså ildøyne. Selv om pyrop er mer sjelden enn de fleste typene granat, er det en hyppig brukt smykkestein med mange forskjellige kallenavn, som bøhmisk granat, arizona rubin og california rubin.
== Funn i Norge ==
I Norge er pyrop funnet på noen få lokaliteter, som Hyllestad, Molde og Åheim.
== Kilder ==
Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995 | Pyrop er et magnesiumsrikt mineral, som er del av granatgruppen. Pyrop er det eneste av mineralene i denne gruppen som alltid er naturlig rødfarget, ofte dyp blodrød. | 192,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adriaan_Katte | 2023-02-04 | Adriaan Katte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Adriaan Johan Louis Katte (født 24. juni 1900 i Amsterdam, død 4. juni 1991 i Bennebroek) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Katte vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med målvakt på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Katte spilte alle fire kampene i OL-turneringen som målvakt.
| Adriaan Johan Louis Katte (født 24. juni 1900 i Amsterdam, død 4. juni 1991 i Bennebroek) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Katte vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med målvakt på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Katte spilte alle fire kampene i OL-turneringen som målvakt.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Adriaan Katte – Olympedia
(en) Adriaan Katte – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adriaan Katte – databaseOlympics.com (arkivert) | Adriaan Johan Louis Katte (født 24. juni 1900 i Amsterdam, død 4. | 192,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syrdalsfjorden | 2023-02-04 | Syrdalsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Fjorder i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Syrdalsfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger vest for Underøy og sør for Lonestranda. Fjorden har to innløp, et mellom Unnerøy og Svinør, og et lenger vest mellom Svinør og fastlandet ved tettstedet Åvik.Fra innløpet ved Svinør fyr og nord til Lonebukta ved Lonestranda er fjorden om lag tre kilometer lang. På andre siden av Unnerøy ligger Sniksfjorden, mens innløpet til Remesfjorden ligger vest for Åvik.
Fylkesvei 460 går langs nordsiden av fjorden.
| Syrdalsfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger vest for Underøy og sør for Lonestranda. Fjorden har to innløp, et mellom Unnerøy og Svinør, og et lenger vest mellom Svinør og fastlandet ved tettstedet Åvik.Fra innløpet ved Svinør fyr og nord til Lonebukta ved Lonestranda er fjorden om lag tre kilometer lang. På andre siden av Unnerøy ligger Sniksfjorden, mens innløpet til Remesfjorden ligger vest for Åvik.
Fylkesvei 460 går langs nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Syrdalsfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger vest for Underøy og sør for Lonestranda. | 192,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Detroits_Grand_Prix | 2023-02-04 | Detroits Grand Prix | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Detroit', 'Kategori:Formel 1-løp', 'Kategori:Motorsport i USA', 'Kategori:Sport i Michigan', 'Kategori:Sportsarrangementer i USA'] | Detroits Grand Prix var et Formel 1-løp som i 1982-1988 ble arrangert på Detroit street circuit i Detroit, USA.
| Detroits Grand Prix var et Formel 1-løp som i 1982-1988 ble arrangert på Detroit street circuit i Detroit, USA.
== Vinnere av Detroits Grand Prix ==
== Referanser == | | Bane = Detroit street circuit | 192,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snigsfjorden | 2023-02-04 | Snigsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Snigsfjorden, eller Sniksfjorden, er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom de to små holmene Fløyholmen og Tolleknivane. Det meste av vestsiden av fjorden går langs Unnerøy, mens Tjaumsfjellet (109 moh.) ligger på østsiden. Mellom Unnerøy og Syrdalsfjorden i vest går det smale Navarsundet. Helt innerst i Sniksfjorden ligger tettstedet Snik og her munner elva Audna ut i fjorden. Fjorden har en lengde på litt over tre kilometer. | Snigsfjorden, eller Sniksfjorden, er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom de to små holmene Fløyholmen og Tolleknivane. Det meste av vestsiden av fjorden går langs Unnerøy, mens Tjaumsfjellet (109 moh.) ligger på østsiden. Mellom Unnerøy og Syrdalsfjorden i vest går det smale Navarsundet. Helt innerst i Sniksfjorden ligger tettstedet Snik og her munner elva Audna ut i fjorden. Fjorden har en lengde på litt over tre kilometer. | Snigsfjorden, eller Sniksfjorden, er en liten fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp mellom de to små holmene Fløyholmen og Tolleknivane. | 192,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Ramsland | 2023-02-04 | Morten Ramsland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske barnebokforfattere', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske kunsthistorikere', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær', 'Kategori:Personer fra Odense', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Morten Ramsland (født 10. juni 1971 i Næsby ved Odense, Fyn) er en dansk forfatter.
Morten Ramsland tok artium i 1991 ved Søndersø Gymnasium på Nordfyn og debuterte to år seinere som forfatter med diktsamlingen Når fuglene driver bort. I 1999 ble han cand.mag. i dansk og kunsthistorie fra Aarhus Universitet.
I 1998 fikk han utgitt romanen Akaciedrømme, og året etter avsluttet han sine studier.
I 2005 utga han slektsromanen Hundehoved. Romanen følger en norsk familie og dens turbulente liv gjennom det 20. århundre. Romanen tok ham fem år å skrive og innbrakte ham De Gyldne Laurbær, Lesernes Bokpris og P2 Romanprisen. Den er dessuten blitt oversatt til 13 språk.
Ramsland har også utgitt seks bildebøker for barn. I 2010 fikk Morten Ramsland Danske Banks Litteraturpris på BogForum for sin selvbiografiske roman Sumobrødre.
| Morten Ramsland (født 10. juni 1971 i Næsby ved Odense, Fyn) er en dansk forfatter.
Morten Ramsland tok artium i 1991 ved Søndersø Gymnasium på Nordfyn og debuterte to år seinere som forfatter med diktsamlingen Når fuglene driver bort. I 1999 ble han cand.mag. i dansk og kunsthistorie fra Aarhus Universitet.
I 1998 fikk han utgitt romanen Akaciedrømme, og året etter avsluttet han sine studier.
I 2005 utga han slektsromanen Hundehoved. Romanen følger en norsk familie og dens turbulente liv gjennom det 20. århundre. Romanen tok ham fem år å skrive og innbrakte ham De Gyldne Laurbær, Lesernes Bokpris og P2 Romanprisen. Den er dessuten blitt oversatt til 13 språk.
Ramsland har også utgitt seks bildebøker for barn. I 2010 fikk Morten Ramsland Danske Banks Litteraturpris på BogForum for sin selvbiografiske roman Sumobrødre.
== Bibliografi ==
2010: Sumobrødre (roman)
2009: Als Bernhard ein Loch in den Himmel schoss (bildebok) - illustrert av Vitali Konstantinov
2007: Ungeheuer! (bildebok) - illustrert av Vitali Konstantinov
2006: Tarvelige Tom (bildebok) - illustrert av Kamilla Kristiansen
2006: Havmanden (bildebok) - illustrert av Morten Nobel
2005: Hundehode (Hundehoved) (roman)
2005: Pedes uhyrer (bildebok) - illustrert av Jarl Egeberg
2005: Onkel Pedro kommer hjem (bildebok) - illustrert av Rasmus Juul
2004: Da Bernard skød hul i himlen (bildebok) - illustrert av Rasmus Juul
2004: Da Børge B blev gennemsigtig (bildebok) - illustrert av Lise Arildskov Rasmussen
1998: Akaciedrømme (roman)
1993: Når fuglene driver bort (diktsamling)
== Priser og utmerkelser ==
2006: De Gyldne Laurbær for Hundehode (Hundehoved)
2006: Lesernes Bokpris for Hundehode
2006: P2 Romanprisen for Hundehode
2010: Danske Banks Litteraturpris for Sumobrødre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Litteratursiden: Morten Ramsland | Morten Ramsland (født 10. juni 1971 i Næsby ved Odense, Fyn) er en dansk forfatter. | 192,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1892 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1892 | ['Kategori:1892 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1892'] | Presidentvalget i USA 1892 var det 27. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1892, og valgte demokratiske Grover Cleveland og Adlai E. Stevenson som henholdsvis president og visepresident for perioden 1893–1897. Dette er det eneste valget i USAs historie hvor en tidligere president vant, slik at Cleveland dermed satt i to ikkesammenhengende perioder. Den sittende presidenten, republikaneren Benjamin Harrison, er den eneste amerikanske presidenten som har blitt foregått og etterfulgt av samme person. Populisten James Weaver talte bønder i de vestre statenes sak, særlig i motstanden mot gullstandarden. Han vant fem stater: Idaho, Nevada, Colorado og Kansas, og fikk dessuten én valgmannsstemme fra henholdsvis Oregon og Nord-Dakota. Harrison tok de fleste av de resterende statene i nord, mens Cleveland tok samtlige av Sørstatene, California, samt en del stater på Østkysten (som New York).
| Presidentvalget i USA 1892 var det 27. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1892, og valgte demokratiske Grover Cleveland og Adlai E. Stevenson som henholdsvis president og visepresident for perioden 1893–1897. Dette er det eneste valget i USAs historie hvor en tidligere president vant, slik at Cleveland dermed satt i to ikkesammenhengende perioder. Den sittende presidenten, republikaneren Benjamin Harrison, er den eneste amerikanske presidenten som har blitt foregått og etterfulgt av samme person. Populisten James Weaver talte bønder i de vestre statenes sak, særlig i motstanden mot gullstandarden. Han vant fem stater: Idaho, Nevada, Colorado og Kansas, og fikk dessuten én valgmannsstemme fra henholdsvis Oregon og Nord-Dakota. Harrison tok de fleste av de resterende statene i nord, mens Cleveland tok samtlige av Sørstatene, California, samt en del stater på Østkysten (som New York).
== Eksterne lenker ==
Stemmer fordelt på stater
Stemmer fordelt på stater (med grafer)
Stemmer fordelt på fylker (counties)
«How close was the 1892 election?» av Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA 1892 var det 27. presidentvalget i USAs historie. | 192,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipsspor | 2023-02-04 | Skipsspor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klimaendringer', 'Kategori:Skytyper'] | Skipsspor er skyer som blir dannet som resultat av eksosen skip slipper ut i havluften. I eksosen er det ørsmå partikler (aerosoler) som framstår som kondensasjonskjerner for vanndamp. Mer og mer vanndamp vil kondensere på disse partiklene til en kan se en synlig sky. Disse partiklene blir strukket ut over lange og smale områder der vinden blåser bort skipseksosen, og resultatet er lange striper over havet.
| Skipsspor er skyer som blir dannet som resultat av eksosen skip slipper ut i havluften. I eksosen er det ørsmå partikler (aerosoler) som framstår som kondensasjonskjerner for vanndamp. Mer og mer vanndamp vil kondensere på disse partiklene til en kan se en synlig sky. Disse partiklene blir strukket ut over lange og smale områder der vinden blåser bort skipseksosen, og resultatet er lange striper over havet.
== Studier av skipsspor ==
Forskere som studerer hvordan menneskeproduserte aerosoler påvirker danningen av skyer, studerer som regel skipsspor fordi det i urbane strøk er det vanskelig å avgjøre nøyaktiv hvordan forurensning medvirker til skydanning siden atmosfæren er for samrørt over land. Skip slipper ut eksos i relativt ren og rolig marin luft, der forskere lettere kan måle effekten av utslipp av fossilt brensel på skydanning.
I hovedsak er lufta over havet mindre turbulent og har mindre konveksjon (vertikale luftstrømmer) enn lufta over land. Den lavere atmosfæren er særlig rolig over det østlige Stillehavet om sommeren på grunn av lag med varm luft 500 til 700 meter over havområdet. Denne effekt skaper temperaturinversjon, som danner et lokk over den kaldere lufta under, og stenger dermed forurensning og vanndamp inne i laget. Dette fører til at skipsspor kan vare i dagevis.
== Forskningsresultater ==
Forskere har funnet ut at skipenes utslipp av svoveldioksid kan danne svovelpartikler i atmosfæren som fører til skyer med større refleksjonsevne, større vanninnhold og muligens mindre nedbør. Dette tyder på at mennesker har skapt og forandret skyer i flere generasjoner gjennom forbrenning av fossilt brensel.
Selv om skipssporene av og til er synlige, ser forskerne vanligvis på det nær-infrarøde lyset som kommer fra disse skyene. Ved disse bølgelengdene framtrer skipssporene som lyse linjer som er lette å skille fra skyer som har oppstått naturlig i omgivelsene. Som regel vil en forurenset sky i tillegg reflektere mer sollys enn naturlige skyer.
Antall vanndråper per kubikkcentimeter i skipsspor er mer enn dobbelt så stort som for normale skyer. Radiusen på dråpene er omtrent 6 % mindre og mengden vann per kubikkmeter er doblet, og dermed kan skyen holde på mer vann enn normale skyer. Normalt oppstår regn ved at skydråper koaleserer til de blir så store og tunge at de faller mot bakken. Dråpene i skipsspor er derimot så små, og dermed så stor overflatespenning, at dråpene ikke smelter sammen like lett, og det blir mye vanskeligere å oppnå størrelsen som skal til for at dråpene kan falle mot bakken. Derfor er det lite nedbør fra denne typen skyer, og skyene virker lysere med større refleksjonsevne, særlig i den nær-infrarøde delen av spekteret.
== Implikasjoner ==
Studiet av skipsspor kan forklare noen av klimamysteriene i verden, for eksempel hvorfor global oppvarming påvirker den sørlige halvkule mye raskere enn den nordlige. Den dominerende hypotesen i forskermiljøene i dag er at dannelsen av aerosoler er mye større på den nordlige halvkulen er større på den nordlige halvkulen enn på den sørlige, og dette fører til økt skydekke og mindre global oppvarming som følge av drivhuseffekten (global dimming).Utslipp av svoveldioksid fra industrien kan til en viss grad motvirke drivhuseffekten som er skapt av karbondioksid. Når fossilt brensel brenner, vil både karbondioksid og svoveldioksid bli frigitt. Svovelpartikler skaper lysere skyer, som på den måten avkjøler atmosfæren ved å reflektere mer sollys, og minke oppvarming av jordoverflaten. Dette betyr igjen at mindre varme blir fanget i atmosfæren av karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren.
== Se også ==
Kondensstriper
Global dimming
== Referanser == | Skipsspor er skyer som blir dannet som resultat av eksosen skip slipper ut i havluften. I eksosen er det ørsmå partikler (aerosoler) som framstår som kondensasjonskjerner for vanndamp. | 192,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalane_tingrett | 2023-02-04 | Dalane tingrett | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjerkreims historie', 'Kategori:Eigersunds historie', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Lunds historie (Rogaland)', 'Kategori:Myndigheter i Rogaland', 'Kategori:Sirdals historie', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sokndals historie', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge'] | Dalane tingrett var en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Med virkning fra 1. mai 2021 ble Dalane tingrett slått sammen med Jæren tingrett og Stavanger tingrett til Sør-Rogaland tingrett.
| Dalane tingrett var en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Med virkning fra 1. mai 2021 ble Dalane tingrett slått sammen med Jæren tingrett og Stavanger tingrett til Sør-Rogaland tingrett.
== Historikk ==
Dalane tingrett hadde kontorsted i Egersund i Rogaland, og rettskretsen var kommunene Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal i Rogaland fylke samt Sirdal i Vest-Agder fylke. Domstolen var en av landets minste, og hadde én fast utnevnt dommer (sorenskriver) og én dommerfullmektig. Den 26. oktober 2012 ble Alexander Schønemann utnevnt til ny sorenskriver i Dalane tingrett.
== Se også ==
Tingrett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dalane tingrett | Dalane tingrett var en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Med virkning fra 1. | 192,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunntr%C3%A5ling | 2023-02-04 | Bunntråling | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fiskemetoder'] | Bunntråling er tråling etter fisk eller skalldyr langs havbunnen. Forskningsmiljøet deler bunntråling inn i bentisk og demersal tråling. Bentisk tråling innebærer at tråleren skraper havbunnen, mens demersal foregår like over bunnen. Bunntråling har fått mye negativ oppmerksomhet av miljøaktivister, som hevder at økosystemet ødelegges ved at nettene drar med seg koraller, bifangst og annet som befinner seg på havbunnen. | Bunntråling er tråling etter fisk eller skalldyr langs havbunnen. Forskningsmiljøet deler bunntråling inn i bentisk og demersal tråling. Bentisk tråling innebærer at tråleren skraper havbunnen, mens demersal foregår like over bunnen. Bunntråling har fått mye negativ oppmerksomhet av miljøaktivister, som hevder at økosystemet ødelegges ved at nettene drar med seg koraller, bifangst og annet som befinner seg på havbunnen. | Bunntråling er tråling etter fisk eller skalldyr langs havbunnen. Forskningsmiljøet deler bunntråling inn i bentisk og demersal tråling. | 192,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger | 2023-02-04 | Stavanger | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stavanger', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
| Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
== Natur og geografi ==
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).
=== Topografi ===
Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.).
Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.
=== Øyene ===
De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy.
Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.
=== Areal ===
Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.
Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.
=== Klima ===
Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C. Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn, Sola, og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen.
Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.
== Samfunn ==
=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata). Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet. Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.
Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By». Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen. Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.
I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere.
Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 969, fra folketallet på 78 356 i 1965.
=== Kommuneadministrasjon ===
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i rådhuset, Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og Ny Olavskleiv 6. Administrasjonen er delt inn i tre tjenesteområder:
Oppvekst og levekår har ansvar for kommunens undervisningstilbud i barnehager og skoler, helse- og sosialtjenester, barnevern og offentlige fritidstilbud for barn og unge.
Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, og naturområder, idrettsanlegg og forvaltning og utvikling av alle kommunale bygg og eiendommer. Her finner vi også kommunens miljøseksjon.
Kultur og byutvikling har ansvar for å planlegge blant annet for boligbygging, flere arbeidsplasser, gode og fremtidsrettete transportløsninger og et godt kulturtilbud i Stavanger. Avdelingen har også ansvar for å ta vare på viktige deler av byens kulturhistorie.I tillegg består administrasonen av disse støttefunksjonene:
kommunikasjonsavdeling
økonomiavdeling
personal- og organisasjonsavdeling
kommuneadvokaten
politisk sekretariat
næringsavdelingStavanger kommune har skilt ut deler av driften i fire kommunale foretak:
Sølvberget KF bestyrer Stavangers kulturhus Sølvberget.
Stavanger Natur- og idrettsservice KF er driver og vedlikeholder kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere er park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
Stavanger Parkering KF driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger.
Stavanger Byggdrift KF Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over 500 000 m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver er Stavanger eiendom.Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at fortaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
Stavanger kommune hadde til sammen 8 499 ansatte per mars 2012.
=== Politikk ===
Utfyllende artikkel: Stavanger - tidligere kommunestyrevalg
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Offentlige etater ===
Stavanger er sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel på Finnestad nordvest i kommunen.
Stavanger regnes som sentrum for oljeindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og det statlige aksjeselskapet Petoro har sine hovedkontorer i Stavanger. Sjøkartverket holder også til i Stavanger.
Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til Rogaland fylkeskommune.
=== Utdanning ===
Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger. Universitetet har om lag 9 000 studenter og 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på Ullandhaug. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
Misjonshøgskolen ble etablert i 1843, og har om lag 300 studenter fra ca. 20 land. Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. MHS er eid av Det norske misjonsselskap. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er tilknyttet misjonshøgskolen.
Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet. Solborg Folkehøgskole tar årlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon. Andre private skoler er International School of Stavanger, The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole.
Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter og Stavanger Offshore Tekniske skole.
De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav, St. Svithun, Stavanger katedralskole, Kongsgård, Hetland, Jåttå, Godalen og Bergeland.
=== Bydeler ===
Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett, men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.
Stavanger er videre inndelt i 22 delområder og 218 grunnkretser.
Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.
Hundvåg bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft, som ligger på Buøy, nevnes.
Tasta bydel består av nordre del av tidligere Hetland herred. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for Stokkavatnet og Byhaugen. Austre Åmøy, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.)
Eiganes og Våland er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke, Byparken, Breiavatnet og Kongsgård videregående skole ligger innenfor bydelens grenser.
Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren.
Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
Hillevåg ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.
Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her.
=== Samferdsel ===
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund. RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke
Veitrafikk på riksvei 44 går sørover gjennom bydelene Hillevåg og Hinna til Sandnes. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en årsdøgntrafikk på 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har en årsdøgntrafikk på nesten 65 000 kjøretøyer.
Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.
Jernbanen mellom Egersund og Stavanger åpnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.
Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.
Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til Ryfylke, i rutene til Finnøy, Strand, Suldal og Sauda. Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger – Kopervik – Haugesund – Stord – Bergen. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved Risavika på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken
==== Energi ====
Rådhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk.
=== Religiøse forhold ===
Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift, men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje Magnus Erlingsson, skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.
Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregående skole, St. Svithuns gate, Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun. Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet.
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på Misjonsmarken. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere) ledet av presten Lars Oftedal. Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etterhvert ble kjent på folkmunne som Bedehusgatå. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen også godt kjent som totalavholdsbyen noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
==== Andre trossamfunn ====
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005
=== Forsvaret ===
Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert på Jåttå i Stavanger. Frem til 2009 var også Fellesoperativt hovedkvarter plassert her.
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, ofte omtalt som Madlaleiren, ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.
Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.
=== Befolkningsutvikling ===
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:
=== Innvandringen ===
Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger. 1. januar 2008 var tallet 16 636. Siden 1972 har innflyttingen vært på over 4 000 per år, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen. Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
=== Vennskapsbyer ===
Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
Aberdeen
Antsirabe
Esbjerg
Eskilstuna
Estelí
Fjarðabyggð
Galveston
Houston
Harlow
Jyväskylä
Macaé
Massawa
Nablus
Netanya
Toulouse
== Næringsliv ==
På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for hermetikk, og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.
Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.
Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis.
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær, 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretakIndustrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.For fjerde år på rad ble Stavanger-regionen i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
=== Jordbruk og mat ===
Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.
Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon. Gastronomisk Institutt med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune. De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy». Måltidets Hus som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or. Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som også vant gull. Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.
=== Oljehovedstaden ===
I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
Jåttåvågen ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her.
Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet
=== Reiseliv ===
Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen.
== Historie ==
Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr. Det er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (Kongssteinen) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg.
I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det rikeste funnet er på Austre Åmøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Fluberget, Sunde, Hafrsfjord og Rudlå.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
=== Vikingtid og maktsenter ===
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel ved Storgården på Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden.
=== Domkirken og byen omkring i middelalder ===
Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong Håkon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata, som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Kongsgård, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken, Mariakirken, Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken, samt Korbrødregården (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.
En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til St. Svithun. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.
Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.
Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under superintendenten i Bergen.
=== Etter reformasjonen ===
Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith.
Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen.
=== Industriby ===
Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA.
Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som Rogaland Teater, Stavanger Turnhall, Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus. Stavanger kommunebibliotek ble i 1885 åpnet og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
=== Andre verdenskrig ===
Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
Tidlig 9. april innså oberst Gunnar Spørck, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal.
Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved Ulsnes, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse.
Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.
=== Krigens slutt ===
Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Böhme oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. død lenke]Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland død lenke].
I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Våland [3]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.
Andre eksisterende saker var den såkalte metanol affæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.
=== Oljeby ===
Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted. Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass. 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking fant olje i brønnen på Ekofiskfeltet den lille julaften i 1969.Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor ) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i StavangerOljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.I Jåttåvågen ved Gandsfjorden opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel 80 000 mennesker og i dag er innbyggertallet over 121 000. Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra USA og Vest-Europa.I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger. I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008.
=== Gamle Stavanger ===
Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet.
== Kultur ==
=== Byvåpen ===
Da Alexander Kielland var borgermester, fant han en gammel signet. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise. Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger.
Hvilke blader og type grein som er avbildet på byvåpenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.
Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og på et skilt over inngangsdøren til Valbergtårnet.
Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: «På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder». Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
=== Kulturliv ===
Se også: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris. Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i år 2008.
I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på Stavanger konserthus og Rogaland Teater og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.
Broken Column er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «another place» på Solastranden.
Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.
=== Museer i Stavanger ===
Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum, som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa.
Byens eldste museum er Misjonsmuséet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5 000 gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av UiS. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.
Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Harriet Backer. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Carl Sundt-Hansen, Olaf Lange og Åge Storstein.
Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
Ved vågen ligger Det norske utvandrersenteret på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger Valbergtårnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien
=== Forfattere og bøker ===
Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift, Garman & Worse, Skipper Worse og Jacob. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.
Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.
Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «Johanna, Broremann og frk. Sørensen», «Far og mor te an Marton», og «Gudlabadnet te na mor». Han skrev også flere sanger slik som «Sjynt å kjøra buss». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.
Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Martin Nag er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet «Gjestfrihetens kunster».
Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.
Den lille boken Pur morgen av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble i 2005 nominert blant ti andre til tittelen årets beste bok i Dagbladet. Salvesen har siden gitt ut to bøker, hvor den siste, Vinden ved verdens ende har handling lagt til hjembyen.
Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på Café Sting er populær og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.
=== Film ===
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.
Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.
Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp.
Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: Mongoland» fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger. Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.
=== Festivaler ===
Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen, Den store Norske Humorfestivalen, Kammermusikkfestivalen, litteraturfestivalen Kapittelfestivalen, MaiJazz, World Tour Sand-volleyball, NuArt Festival, Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Torget, Blå Promenade og Byparken. Kommunen har som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.
Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Denne er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum som man foreløpig har begrenset viten om.
I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
=== Medier ===
Stavanger er dominert av fire medievirksomheter, det største er Stavanger Aftenblad. I tillegg har man Rogalands Avis, TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug.
Byens største dagsavis, Stavanger Aftenblad, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten, men den ble bare gitt ut i to måneder.
Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt adresseavis med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.
Stavanger Avis utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slått sammen av Pressedirektoratet.
Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i året.
NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK.
=== Sport ===
Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball (Viking FK), ishockey (Stavanger Oilers) og håndball (Viking Håndball). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009.
VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med World Tour Sandvolleyball.
I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd, Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening, som er kommunens største idrettslag.
==== Fotball ====
Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 5 cupmesterskap. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2001.
Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til 2.divisjon, og i 2008 til 1. divisjon.
Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd, Buøy, Hinna Fotball, Madla, Sportsklubben Jarl, Vaulen, Vardeneset Ballklubb, Storhaug Fotballklubb og FK Vidar.
==== Ishockey ====
Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert.
I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er Tore Christiansen Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i siddishallen frem til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble åpnet.
=== Idrettsanlegg i Stavanger ===
== Parker og grøntområder ==
Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og vågen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika.
Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende, og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergsted, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som Mosvatnet, Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen. Mosvatnet er 0,46 km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping, Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum. Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet.
Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers Sankthansaften her med bål. Hvert år pleier også russen på Nord-Jæren å ha flere feiringer her.
Sørmarka er et stort grøntområde med et areal på ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes UiS, Ullandhaugtårnet, Jernaldergården og Stavanger Botaniske Hage. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.
== Stavanger-dialekt og talemål ==
Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd) og bruken av Skarre-ren. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymål skrevet av rektor Mandius Berentsen og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.
=== Lydopptak av Stavanger-dialekt ===
== Kjente personer ==
Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser, dette ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet «citizen», eller borger.
Alexander Kielland (1849–1906), forfatter, borgermester og amtmann
Thore Horve (1899–1990), norsk sjøoffiser og viseadmiral
Christian Bjelland (1858–1927), «hermetikk-konge»
Sigbjørn Obstfelder (1866–1900), forfatter
Christian Lous Lange (1869–1938), norsk fredspolitiker og vinner av Nobels fredspris
Fartein Valen (1887–1952), komponist
Sigval Bergesen d.y. (1893–1980), skipsreder
Håkon Nilsen (1913–1976), krigshelt
Reidar Kvammen (1914–1998), fotballspiller
Andreas Cappelen (1915–2008), jurist, politiker (Ap), statsråd
Torolf Smedvig (1917–1977), skipsreder
Arne Rettedal (1926–2001), politiker (H), ordfører, statsråd
Gunnar Berge (1940–), stortingsrepresentant (Ap), statsråd, leder av Den Norske Nobelkomite
Per Fugelli (1943–2017), professor (sosialmedisin) ved Universitetet i Oslo
Olav «Viking» Nilsen (1942–), fotballspiller
Per Inge Torkelsen (1953–2021), komiker og skuespiller
Mia Gundersen (1961–), sanger og skuespiller
Erik Thorstvedt (1962–), fotballspiller
Kristoffer Joner (1972–), skuespiller
Pia Tjelta (1977–), skuespiller
Brede Hangeland (1981–), fotballspiller
Alexander Kristoff (1987–), syklist, mestvinnende syklist 2015, Katusha
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Litteratur ===
Arne Bang Andersen. Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939.
Anton Wilhelm Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. Dreyer, 1915
Johannes Elgvin. En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814. Stabenfeldt forlag, 1956
Gerhard Fischer. Domkirken i Stavanger (1964)
Knut Helle. Stavanger – fra våg til by (1975)
Hans Eyvind Næss: Stavanger – Vekst og glede.
Karsten Skadberg: Stavanger – Vår egen by, 1975.
Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814–1914. Dreyer, 1914
Trygve Wyller og Knut Stahl. Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind
Erik S Gundersen: Minneboken om Stavanger, 1958.
Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1976). Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stavanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stavanger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stavanger i Store norske leksikon
(no) Region Stavanger
(no) Stavanger-Web
(no) Byhistorisk Forening Stavanger | Stavanger tingrett var en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten hadde sete i Stavanger i Rogaland og dekket kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Strand og Hjelmeland. | 192,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1349_(band) | 2023-02-04 | 1349 (band) | ['Kategori:1349 (band)', 'Kategori:1997 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1997', 'Kategori:Norske black metal-band'] | 1349 er et black metal-band fra en forstad i Oslo, Norge. Gruppen ble stiftet i 1997 og omfatter flere tidligere medlemmer av bandet Alvheim.
| 1349 er et black metal-band fra en forstad i Oslo, Norge. Gruppen ble stiftet i 1997 og omfatter flere tidligere medlemmer av bandet Alvheim.
== Historie ==
1349 er kjent for sin trommeslager Frost fra Satyricon. Bandets musikkstil og oppbygging ligner veldig på den andre bølgen av norsk black metal tidlig på 1990-tallet og inneholder ikke synthesizer. 1349 blir ofte sammenlignet med Enslaved, Emperor, Burzum, Gorgoroth, Darkthrone, Immortal og Mayhem. Bandet turnerer fra tid til annen. Liveopptredene deres starter ofte med ildspruting av Archaon og Frost. På deres debutalbum Liberation fremførte bandet en cover av Mayhems «Buried by Time and Dust». De har også covret Celtic Frost, et band som Ravn mener er hovedinnspirasjonen til 1349. De turnerte sammen med Celtic Frost i USA i 2006. Ravn opptrådte også på Celtic Frosts album Monotheist. Han hadde gjestevokal på bonuslåten «Temple of Depression». Bandet er meget respektert i metalmiljøet.
Musikkvideoen til Sculptor of Flesh ble utgitt sammen med albumet Hellfire i 2005. Videoen bytter mellom bandets fremførelse av sangen og en operasjon.
Bandet ble nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen metal for albumet Massive Cauldron of Chaos.
Navnet 1349 ble valgt fordi det er det året svartedauden kom til Norge.
== Diskografi ==
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1349 (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1349 på Discogs
(en) 1349 på MusicBrainz
(en) 1349 på Encyclopaedia Metallum
(en) 1349 på Spotify
(en) 1349 på Songkick
(en) 1349 på Last.fm
(en) 1349 på AllMusic
(en) 1349 på MySpace | Demo 1998 (utgitt 1998) er den første demoen til det norske black metal-bandet 1349. | 192,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Ankerman | 2023-02-04 | Jan Ankerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Súdwest-Fryslân'] | Jan Geert Ankerman (født 2. mars 1906, død 27. desember 1942 i Rangoon i Burma) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Ankerman vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Ankerman spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Jan Geert Ankerman (født 2. mars 1906, død 27. desember 1942 i Rangoon i Burma) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Ankerman vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Ankerman spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Ankerman – Olympedia
(en) Jan Ankerman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Ankerman – databaseOlympics.com (arkivert) | Jan Geert Ankerman (født 2. mars 1906, død 27. | 192,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NASA_Earth_Observatory | 2023-02-04 | NASA Earth Observatory | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:NASA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | NASA Earth Observatory er en publiseringsorganisasjon på Internett som drives av NASA. Det er den største fritt tilgjengelige kilden for satellittbilder og annen vitenskapelig informasjon om Jorda for bruk av allmennheten. Prosjektet fokuserer på informasjon om klima og miljø som kommer fra NASAs forskning på Jorda og er skattefinansiert av USA.
| NASA Earth Observatory er en publiseringsorganisasjon på Internett som drives av NASA. Det er den største fritt tilgjengelige kilden for satellittbilder og annen vitenskapelig informasjon om Jorda for bruk av allmennheten. Prosjektet fokuserer på informasjon om klima og miljø som kommer fra NASAs forskning på Jorda og er skattefinansiert av USA.
== Se også ==
NASA
Romfart
Satellitt
== Eksterne lenker ==
NASA Earth Observatory | NASA Earth Observatory er en publiseringsorganisasjon på Internett som drives av NASA. Det er den største fritt tilgjengelige kilden for satellittbilder og annen vitenskapelig informasjon om Jorda for bruk av allmennheten. | 192,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Stavenes | 2023-02-04 | Tor Stavenes | ['Kategori:1349-medlemmer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Tor Risdal Stavenes (født 8. februar 1978), kjent under artistnavnet «Seidemann», er en norsk bassist. Han spiller i black metal bandet 1349. Han spiller også bass i Mortem og gitar i Svart Lotus. Har tidligere spilt med black metal bandene Slavia, Pantheon I, Nidingr (2006-) og Den Saakaldte. Han har også vert gjesteartist i black metal bandene som Koldbrann fra 2002 til 2003 og Vidsyn.
| Tor Risdal Stavenes (født 8. februar 1978), kjent under artistnavnet «Seidemann», er en norsk bassist. Han spiller i black metal bandet 1349. Han spiller også bass i Mortem og gitar i Svart Lotus. Har tidligere spilt med black metal bandene Slavia, Pantheon I, Nidingr (2006-) og Den Saakaldte. Han har også vert gjesteartist i black metal bandene som Koldbrann fra 2002 til 2003 og Vidsyn.
== Diskografi ==
=== 1349 ===
Chaos Preferred (demo, 1999)
1349 (EP, 2001)
Liberation (studioalbum, 2003)
Beyond the Apocalypse (studioalbum, 2004)
Hellfire (studioalbum, 2005)
=== Den Saakaldte ===
All Hail Pessimism (studioalbum, 2009)
=== Koldbrann ===
Pre-Prod 2002 (demo, 2002)
== Referanser == | Chaos Preferred (utgitt 1999) er den andre demoen til det norske black metal-bandet 1349. | 192,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_van_de_Rovaart | 2023-02-04 | Paul van de Rovaart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra byen Utrecht'] | Paulus «Paul» van de Rovaart (født 24. januar 1904 i Utrecht, død 24. november 1995) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Van de Rovaart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van de Rovaart spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret to mål.
| Paulus «Paul» van de Rovaart (født 24. januar 1904 i Utrecht, død 24. november 1995) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Van de Rovaart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van de Rovaart spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret to mål.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Paul van de Rovaart – Olympedia
(en) Paul van de Rovaart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul van de Rovaart – databaseOlympics.com (arkivert) | Paulus «Paul» van de Rovaart (født 24. januar 1904 i Utrecht, død 24. | 192,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidevannssone | 2023-02-04 | Tidevannssone | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oseanografi'] | Tidevannssone eller fjæresone er det området som kommer i kontakt med luft ved lavvann og dekkes av vann ved høyvann. Dette området kan bestå av mange forskjellige typer habitat: bratte klipper, sandstrender, våtmark med mer.
Organismer som lever i tidevannssonen er tilpasset de ekstreme forskjellene tidevannet medfører. Vann er regelmessig tilgjengelig i form av sjøvann med høyt saltinnhold ved høyvann. Bølger kan også omforme selve topografien på f.eks. sandstrender, eller gjøre det vanskelig for organismer å få feste på berg eller steingrunn.
Tidevannssone brukes vanligvis om området som regelmessig skifter mellom tørt og under vann, men ved ekstreme tidevannsforskjeller som f.eks. springflo kan også områder som normalt ikke berøres av tidevannet bli utsatt for lignende påvirkninger. | Tidevannssone eller fjæresone er det området som kommer i kontakt med luft ved lavvann og dekkes av vann ved høyvann. Dette området kan bestå av mange forskjellige typer habitat: bratte klipper, sandstrender, våtmark med mer.
Organismer som lever i tidevannssonen er tilpasset de ekstreme forskjellene tidevannet medfører. Vann er regelmessig tilgjengelig i form av sjøvann med høyt saltinnhold ved høyvann. Bølger kan også omforme selve topografien på f.eks. sandstrender, eller gjøre det vanskelig for organismer å få feste på berg eller steingrunn.
Tidevannssone brukes vanligvis om området som regelmessig skifter mellom tørt og under vann, men ved ekstreme tidevannsforskjeller som f.eks. springflo kan også områder som normalt ikke berøres av tidevannet bli utsatt for lignende påvirkninger. | Tidevannssone eller fjæresone er det området som kommer i kontakt med luft ved lavvann og dekkes av vann ved høyvann. Dette området kan bestå av mange forskjellige typer habitat: bratte klipper, sandstrender, våtmark med mer. | 192,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schola_Cantorum | 2023-02-04 | Schola Cantorum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kor i Oslo'] | Schola Cantorum er et norsk kammerkor startet av organisten, komponisten og dirigenten Knut Nystedt i 1964. Gjennom hele sin historie har koret siktet høyt og de har markert seg internasjonalt. De har gjort det til et varemerke å ha nyskrevet musikk på repertoaret. På 00-tallet vant de flere internasjonale korkonkurranser. Siden den tid har de fokusert på innspillinger, turnering og konsertvirksomhet.
| Schola Cantorum er et norsk kammerkor startet av organisten, komponisten og dirigenten Knut Nystedt i 1964. Gjennom hele sin historie har koret siktet høyt og de har markert seg internasjonalt. De har gjort det til et varemerke å ha nyskrevet musikk på repertoaret. På 00-tallet vant de flere internasjonale korkonkurranser. Siden den tid har de fokusert på innspillinger, turnering og konsertvirksomhet.
== Historikk ==
Nystedt stiftet koret i tilknytning til Institutt for musikkvitenskap da han vendte hjem fra studier i USA til Universitetet i Oslo i 1964. Koret rekrutterer fortsatt sine sangere blant studentene der, og i senere tid også fra Norges musikkhøgskole. Nystedt ble utdannet i amerikansk kortradisjon der nyskrevet musikk har en sentral plass. Denne praksisen førte han med seg til Oslo og hans egen musikk ble viktig i Schola sitt repertoar.
I 2014 feiret Schola Cantorum 50-årsjubileum med konsert i Universitetets Aula.
=== Dirigenter ===
Nystedt dirigerte Schola Cantorum frem til 1985, parallelt med at han stiftet og dirigerte Det Norske Solistkor. Dirigenten og konsertorganisten Kåre Hanken tok over koret i 1987 etter kortere perioder under dirigentene Jon Fylling og Carl Høgset. Under Hanken reiste Schola på flere større turneer til blant annet Japan og Sør-Afrika og spilte inn to CD-er, den ene med musikk av Knut Nystedt. I 1999 tok så Eirik Sørborg steget fra tenorrekken til dirigentpulten; han ledet koret frem til dagens dirigent Tone Bianca Dahl tok over i 2002. Dahl fører Nystedts tradisjon for nyskrevet musikk videre.
=== Samarbeidspartnere ===
Koret samarbeider jevnlig med utøvere som Kringkastingsorkestret, Det Norske Blåseensemble og Forsvarets stabsmusikkorps. Ensemblet fremfører alt fra nyskrevet musikk til folkemusikk og samarbeidsprosjekter med metalbandet Dimmu Borgir. De siste ti årene har Schola Cantorum turnert i blant annet Ukraina, Tyskland, Italia, Finland, Sør-Korea, Russland, Frankrike, Spania og Storbritannia.
=== Utmerkelser ===
Høsten 2005 deltok Schola Cantorum i den internasjonale korkonkurransen i Tolosa i Spania, der koret vant samtlige priser. De ble tildelt førstepris innen gruppene polyfoni, folklore, og beste baskiske verk, og endte opp med The Grand Prize – som aldri tidligere har vært vunnet av et norsk kor. Som følge av dette deltok dermed koret som finalist i European Grand Prix i juni 2006.
Høsten 2007 deltok Schola Cantorum i korkonkurransen Let the Peoples Sing, som ble arrangert i Wupperthal i Tyskland. Schola Cantorum ble tildelt førstepris i klassen for voksenkor, og vant også «The Silver Rose Bowl».
I 2014 ble koret tildelt Universitetets ærespris for studentforeninger for sin fremragende innsats innen frivillige studentaktiviteter ved Universitetet i Oslo.
== Utgivelser ==
=== Album ===
Schola Cantorum har gitt ut fire CD-er på plateselskapet 2L (Lindberg Lyd). De to første i 1997 og 1999 under Kåre Hanken. Den første inneholder norsk samtidsmusikk mens den andre inneholder kirkemusikk av Knut Nystedt. Audiens er fra 2009 og fokuserer på musikk av Bjørn Morten Christophersen, som er mangeårig medlem av koret. Tone Bianca Dahl er dirigent.
Hymn to the Virgin, en samling mariamusikk av blant annet Bruckner, Kverno, Poulenc, Gjeilo, Whitacre og Duruflé, ble utgitt i 2013. Albumet inneholder flere verk av unge norske komponister som ikke er mye eldre enn korsangerne selv, og som likevel har markert seg som sterke videreførere av Knut Nystedts virke. Albumet var Schola Cantorums andre under Tone Bianca Sparre Dahls ledelse og ble nominert til amerikansk Grammy i kategorien Best Engineered Album, Classical.
I 2014 bidro koret på den amerikanske world music-komponisten Christopher Tin sin utgivelse The Drop That Contained the Sea.
De ga også ut albumet Ja, vi elsker sammen med Forsvarets stabsmusikkorps i forbindelse med grunnlovsjubileet i Norge 2014. Det består av de norske fedrelandssangene arrangert for kor og korps. Albumet fikk flere gode anmeldelser internasjonalt.
=== Video ===
Fra 2014 til 2016 vil Schola Cantorum gjennomføre prosjektet Digital formidling av ny, norsk kormusikk. Prosjektet tar sikte på å spille inn lyd og video av musikk skrevet av unge, norske komponister. Første video ble distribuert via digital streaming og på YouTube i 2014, og er en innspilling av Gloria for kor og saksofon skrevet av saksofonisten Frøy Aagre. I 2015 planlegges ytterligere to videoutgivelser.
Prosjektet er muliggjort av Furestiftelsen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
2l (plateselskap)
Anton Bruckner - Ave Maria (YouTube)
Gloria - Frøy Aagre & Schola Cantorum (Youtube) | Schola Cantorum er et norsk kammerkor startet av organisten, komponisten og dirigenten Knut Nystedt i 1964. Gjennom hele sin historie har koret siktet høyt og de har markert seg internasjonalt. | 192,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haas_Visser_%E2%80%99t_Hooft | 2023-02-04 | Haas Visser ’t Hooft | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 28. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Haarlem'] | Hendrik Philip «Haas» Visser 't Hooft (født 20. september 1905 i Haarlem, død 28. juli 1977) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Visser vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Visser spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
| Hendrik Philip «Haas» Visser 't Hooft (født 20. september 1905 i Haarlem, død 28. juli 1977) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Visser vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Visser spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland.
== Eksterne lenker ==
(en) Haas Visser 't Hooft – Olympedia
(en) Haas Visser 't Hooft – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Haas Visser 't Hooft – databaseOlympics.com (arkivert) | Hendrik Philip «Haas» Visser 't Hooft (født 20. september 1905 i Haarlem, død 28. | 192,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lefj%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Ålefjærfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Ålefjærfjorden er den innerste delen av Topdalsfjorden som igjen er en gren av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder.
Fjorden har innløp ved munningen av Topdalselva og strekker seg rundt 6 km nord-nordvest til Ålefjær.
Kristiansand lufthavn Kjevik ligger på østsida av fjorden og i sør grenser Ålefjærfjorden til Topdalsfjorden.
Topdalsfjorden går videre sørover til Byfjorden sør for selve Kristiansand. På vestsida ved innløpet til Ålefjærfjorden ligger Justnesøya og Justvik.Topdalsfjorden som Ålefjærfjorden er en del av er en terskelfjord. Terskelen går over fjorden med Varoddbrua sør for Ålefjærfjorden og på grunn av mye tilførsel av ferskvann fra både Ålefjærbekken fra Bjåvann innerst i fjorden og Topdalselva har fjorden et ganske lavt saltinnhold. Ved store nedbørsmengder kan man regne innerste delen av Ålefjærfjorden for brakkvann. På grunn av lavt saltinnhold fryser ofte Ålefjærfjorden tidligere på vinteren enn Topdalsfjorden og isen stopper normalt sett ved terskelen ute ved Varoddbrua der saltinnholdet øker og strømmenn er sterkere ved tidevannsendinger.
Omtrent midt i Ålefjærfjorden ligger Kvevika der forsvaret i 1986 etablerte et våpenlager for blant annet sjøminer. Forsvarets aktivitet i Kvevika ble avsluttet i 2002, men man kan ennå kjøre inn med båt og se både kai og tunell-inngangen til det gamle anlegget.Tidlig på 1900-tallet ble det drevet tømmerfløting i fjorden. Tømmer ble fraktet med taubane til Hunsfos fabrikker i Vennesla. Ålefjær kai blir på folkemunne bare kalt for "Taubanen" til tross for at det ikke har vært drevet taubane der siden 1963
| Ålefjærfjorden er den innerste delen av Topdalsfjorden som igjen er en gren av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder.
Fjorden har innløp ved munningen av Topdalselva og strekker seg rundt 6 km nord-nordvest til Ålefjær.
Kristiansand lufthavn Kjevik ligger på østsida av fjorden og i sør grenser Ålefjærfjorden til Topdalsfjorden.
Topdalsfjorden går videre sørover til Byfjorden sør for selve Kristiansand. På vestsida ved innløpet til Ålefjærfjorden ligger Justnesøya og Justvik.Topdalsfjorden som Ålefjærfjorden er en del av er en terskelfjord. Terskelen går over fjorden med Varoddbrua sør for Ålefjærfjorden og på grunn av mye tilførsel av ferskvann fra både Ålefjærbekken fra Bjåvann innerst i fjorden og Topdalselva har fjorden et ganske lavt saltinnhold. Ved store nedbørsmengder kan man regne innerste delen av Ålefjærfjorden for brakkvann. På grunn av lavt saltinnhold fryser ofte Ålefjærfjorden tidligere på vinteren enn Topdalsfjorden og isen stopper normalt sett ved terskelen ute ved Varoddbrua der saltinnholdet øker og strømmenn er sterkere ved tidevannsendinger.
Omtrent midt i Ålefjærfjorden ligger Kvevika der forsvaret i 1986 etablerte et våpenlager for blant annet sjøminer. Forsvarets aktivitet i Kvevika ble avsluttet i 2002, men man kan ennå kjøre inn med båt og se både kai og tunell-inngangen til det gamle anlegget.Tidlig på 1900-tallet ble det drevet tømmerfløting i fjorden. Tømmer ble fraktet med taubane til Hunsfos fabrikker i Vennesla. Ålefjær kai blir på folkemunne bare kalt for "Taubanen" til tross for at det ikke har vært drevet taubane der siden 1963
== Referanser == | Ålefjærfjorden er den innerste delen av Topdalsfjorden som igjen er en gren av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder. | 192,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korsvikfjorden | 2023-02-04 | Korsvikfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Korsvikfjorden er en fjordarm av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang, og har innløp fra Byfjorden ved Revholmane og strekker seg nordover mellom Prestøya i vest og Dvergsnes på fastlandet i øst. Odderhei ligger på østsida av fjorden. Helt innerst i fjorden strekker en smal kil med ei småbåthamn seg noen hundre meter lenger inn.
| Korsvikfjorden er en fjordarm av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang, og har innløp fra Byfjorden ved Revholmane og strekker seg nordover mellom Prestøya i vest og Dvergsnes på fastlandet i øst. Odderhei ligger på østsida av fjorden. Helt innerst i fjorden strekker en smal kil med ei småbåthamn seg noen hundre meter lenger inn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Webcam Korsvikfjorden | Korsvikfjorden er en fjordarm av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang, og har innløp fra Byfjorden ved Revholmane og strekker seg nordover mellom Prestøya i vest og Dvergsnes på fastlandet i øst. | 192,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jette_A._Kaarsb%C3%B8l | 2023-02-04 | Jette A. Kaarsbøl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær', 'Kategori:Personer fra Hillerød'] | Jette Anne Kaarsbøl (født 18. november 1961 i Hillerød) er en dansk skjønnlitterær forfatter. Hun debuterte i 2003 med romanen Den lukkede bok (Den lukkede bog), som hun vant De Gyldne Laurbær for. Hun mottokk også Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat og Læsernes Bogpris for romanen samme år.Den lukkede bog er oversatt til norsk av Erik Johannes Krogstad og kommet ut på J.W. Cappelens Forlag.
I 2009 ga hun ut romanen Din næstes hus og i 2013 Arrangerede udflugter, sistnevnte i samarbeid med Mette Rosenkrantz Holst.
| Jette Anne Kaarsbøl (født 18. november 1961 i Hillerød) er en dansk skjønnlitterær forfatter. Hun debuterte i 2003 med romanen Den lukkede bok (Den lukkede bog), som hun vant De Gyldne Laurbær for. Hun mottokk også Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat og Læsernes Bogpris for romanen samme år.Den lukkede bog er oversatt til norsk av Erik Johannes Krogstad og kommet ut på J.W. Cappelens Forlag.
I 2009 ga hun ut romanen Din næstes hus og i 2013 Arrangerede udflugter, sistnevnte i samarbeid med Mette Rosenkrantz Holst.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jette A. Kaarsbøl på Internet Movie Database | Jette Anne Kaarsbøl (født 18. november 1961 i Hillerød) er en dansk skjønnlitterær forfatter. | 192,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvigdalsfjorden | 2023-02-04 | Sandvigdalsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Sandvigdalsfjorden (også skrevet Sandvikdalsfjord) er en fjord i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved holmen Ryvingen, vest for Flekkerøy. Fjorden er nesten fire kilometer lang og smalner raskt inn på vei nordover. Midt i den ytre delen av fjorden ligger lille og store Langøya. Den innerste halvdelen av fjorden er smal og blir også kalt Holskogkilen. Innløpet til kilen er rundt 80 meter bredt, men lenger inne er den rundt 30 meter på det smaleste. Fylkesvei 456 går langs store deler av vestsida av Sandvikdalsfjorden og Holskogkilen.
| Sandvigdalsfjorden (også skrevet Sandvikdalsfjord) er en fjord i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved holmen Ryvingen, vest for Flekkerøy. Fjorden er nesten fire kilometer lang og smalner raskt inn på vei nordover. Midt i den ytre delen av fjorden ligger lille og store Langøya. Den innerste halvdelen av fjorden er smal og blir også kalt Holskogkilen. Innløpet til kilen er rundt 80 meter bredt, men lenger inne er den rundt 30 meter på det smaleste. Fylkesvei 456 går langs store deler av vestsida av Sandvikdalsfjorden og Holskogkilen.
== Referanser == | Sandvigdalsfjorden (også skrevet Sandvikdalsfjord) er en fjord i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved holmen Ryvingen, vest for Flekkerøy. | 192,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rein_de_Waal | 2023-02-04 | Rein de Waal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 31. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske landhockeyspillere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Reindert «Rein» Berend Jan de Waal (født 24. november 1904 i Amsterdam, død 31. mai 1985 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
De Waal vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. De Waal spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han en bronsemedalje med det nederlandske laget i landhockey bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. De Waal spilte alle fem kampene i OL-turneringen som back.
De Waal var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien 1936 i Berlin.
| Reindert «Rein» Berend Jan de Waal (født 24. november 1904 i Amsterdam, død 31. mai 1985 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
De Waal vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. De Waal spilte alle fire kampene i OL-turneringen.
Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han en bronsemedalje med det nederlandske laget i landhockey bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. De Waal spilte alle fem kampene i OL-turneringen som back.
De Waal var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien 1936 i Berlin.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i landhockey Nederland
1936 Berlin - Bronse i landhockey Nederland
== Eksterne lenker ==
(en) Rein de Waal – Olympedia
(en) Rein de Waal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rein de Waal – databaseOlympics.com (arkivert) | Reindert «Rein» Berend Jan de Waal (født 24. november 1904 i Amsterdam, død 31. | 192,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellesundfjorden | 2023-02-04 | Hellesundfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Hellesundfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder, mellom Herøya i øst og Ny-Hellesund i vest. Fjorden har innløp mellom Hellersøyane og Helgøya som deler av Ny-Hellesund ligger på. Herfra strekker fjorden seg to kilometer nordover, forbi Herøya og Langnesbygda til Kussevika innerst i fjorden. Sør for Herøya strekker Herøyfjorden seg østover mot Flekkerøy. Nord for Ny-Hellesund ligger sundet Springedansen, som går vestover til Høllefjorden sør for Høllen og Tangvall.
| Hellesundfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder, mellom Herøya i øst og Ny-Hellesund i vest. Fjorden har innløp mellom Hellersøyane og Helgøya som deler av Ny-Hellesund ligger på. Herfra strekker fjorden seg to kilometer nordover, forbi Herøya og Langnesbygda til Kussevika innerst i fjorden. Sør for Herøya strekker Herøyfjorden seg østover mot Flekkerøy. Nord for Ny-Hellesund ligger sundet Springedansen, som går vestover til Høllefjorden sør for Høllen og Tangvall.
== Referanser == | Hellesundfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder, mellom Herøya i øst og Ny-Hellesund i vest. Fjorden har innløp mellom Hellersøyane og Helgøya som deler av Ny-Hellesund ligger på. | 192,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8llefjorden | 2023-02-04 | Høllefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Høllefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger sør for Høllen og Tangvall, senteret i Søgne. Fjorden har tre innløp, sundet Springdansen, nord for Ny-Hellesund, som går østover til Hellesundfjorden, et mellom Ny-Hellesund og Skarpøya, og et vestlig innløp mellom Skarpøya og Kjeholmene.
Fjorden strekker seg rundt tre kilometer nordover til Høllen. Her er det marina og en mindre havn for småbåter. Søgnes største småbåthavn ligger på vestsiden av Høllebakken, i Solta, lengst nord i fjorden. På Høllen Vest er det industrivirksomhet og et privateid kaianlegg som kan betjene skip i Nordsjø- og kysttrafikk. Årosstranda ligger på østsida av fjorden. Ved Høllen går det en fjordarm inn til munningen av Søgneelva. Ei rundt 100 meter lang bru går over denne fjordarmen. Vest for Høllefjorden ligger Torvefjorden. | Høllefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger sør for Høllen og Tangvall, senteret i Søgne. Fjorden har tre innløp, sundet Springdansen, nord for Ny-Hellesund, som går østover til Hellesundfjorden, et mellom Ny-Hellesund og Skarpøya, og et vestlig innløp mellom Skarpøya og Kjeholmene.
Fjorden strekker seg rundt tre kilometer nordover til Høllen. Her er det marina og en mindre havn for småbåter. Søgnes største småbåthavn ligger på vestsiden av Høllebakken, i Solta, lengst nord i fjorden. På Høllen Vest er det industrivirksomhet og et privateid kaianlegg som kan betjene skip i Nordsjø- og kysttrafikk. Årosstranda ligger på østsida av fjorden. Ved Høllen går det en fjordarm inn til munningen av Søgneelva. Ei rundt 100 meter lang bru går over denne fjordarmen. Vest for Høllefjorden ligger Torvefjorden. | Høllefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger sør for Høllen og Tangvall, senteret i Søgne. | 192,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armand_Apell | 2023-02-04 | Armand Apell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Franske boksere', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Strasbourg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Armand Apell (født 16. januar 1905, død 3. juli 1990) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Apell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i fluevekt (50,8 kg), han tapte finalen til Antal Kocsis fra Ungarn. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
| Armand Apell (født 16. januar 1905, død 3. juli 1990) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Apell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i fluevekt (50,8 kg), han tapte finalen til Antal Kocsis fra Ungarn. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam – Sølv i boksing, fluevekt Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Armand Apell – Olympedia
(en) Armand Apell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Armand Apell – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Armand Apell – BoxRec | Armand Apell (født 16. januar 1905, død 3. | 192,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alstahaug_tingrett | 2023-02-04 | Alstahaug tingrett | ['Kategori:1919 i Norge', 'Kategori:Alstahaugs historie', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dønnas historie', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Granes historie', 'Kategori:Hattfjelldals historie', 'Kategori:Helgeland', 'Kategori:Herøys historie (Nordland)', 'Kategori:Leirfjords historie', 'Kategori:Myndigheter i Nordland', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge', 'Kategori:Vefsns historie'] | Alstahaug tingrett var en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Den 26. april 2021 ble Alstahaug tingrett en del av den nye Helgeland tingrett.
| Alstahaug tingrett var en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Den 26. april 2021 ble Alstahaug tingrett en del av den nye Helgeland tingrett.
== Historikk ==
Alstahaug sorenskriveri (tingrett fra 2002) ble opprettet i 1919, etter at Søndre Helgeland sorenskriveri ble delt.
Domstolen hadde kontorsted i Sandnessjøen i Nordland, og rettskretsen omfattet kommunene Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Domstolen ble ledet av en sorenskriver, felles med Brønnøy tingrett og Rana tingrett. I tillegg hadde Alstahaug tingrett én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og åtte funksjonærer.
Domstolen var gitt domsmyndighet på innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnyttelse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone i området mellom 65. breddegrad 30 min. og 68. breddegrad 30 min.I desember 2020 vedtok Stortinget en domstolsreform som blant annet innebar sammenslåing av en rekke tingretter. Antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23. Datoen var først satt til 1. mai 2021, og ble senere endret 12. april 2021 for Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett, mens de øvrige nye tingrettene ble etablert 26. april 2021.
== Sorenskrivere ==
1919–1927 Hermann N. Olsen
1927–1945 Bernt S. Tungodden
1945–1947 konstituerte sorenskrivere
1947–1952 Petter A. K. Wildhagen
1952–1954 konstituerte sorenskrivere
1954–1966 Magne K. Steinholt
1966–1970 Mauritz-Arne Talseth
1970–1977 Arnulf E. Leiros
1977–1981 Trygve Solberg
1981–1987 Rolf Nielsen
1987–2005 Svein Staurem
2005–2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007)
2009–2010 Arve Martin Bjørnvik
2010–2012 Geir Indal (kst.)
2012–? Ivar Kåre Iversen
== Litteratur ==
Kjell Jacobsen: For lov og rett på Helgeland, 1991.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alstahaug tingrett | Alstahaug tingrett var en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Den 26. | 192,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1349_(EP) | 2023-02-04 | 1349 (EP) | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2001', 'Kategori:Norske EP-plater'] | "1349" (utgitt 2001) er den eneste EP-en til det norske black metal-bandet 1349. EP-en er selvtitulert.
| "1349" (utgitt 2001) er den eneste EP-en til det norske black metal-bandet 1349. EP-en er selvtitulert.
== Sporliste ==
«End of All» (5:50)
«Antichrist Warzone» (4:23)
«Chaos Within» (4:08)
«The Usurper (live)» (Celtic Frost-cover) (3:27)
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist, trommer i spor 4
André «Tjalve» Kvebek – Gitar
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass
=== Gjester ===
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Kenneth «Destroyer» Halvorsen – additional «allright!» i spor 1
== Kilder ==
1349 hos Encyclopaedia Metallum | "1349" (utgitt 2001) er den eneste EP-en til det norske black metal-bandet 1349. EP-en er selvtitulert. | 192,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alta_tingrett | 2023-02-04 | Alta tingrett | ['Kategori:Altas historie', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Loppas historie', 'Kategori:Myndigheter i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge'] | Alta tingrett var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme, og ble da slått sammen med Hammerfest tingrett til Vestre Finnmark tingrett.
Domstolen hadde kontorsted i Alta i Finnmark og rettskretsen omfattet kommunene Alta og Loppa med tilsammen 20 716 innbyggere pr. 1. januar 2013. Domstolen hadde felles ledelse med Hammerfest tingrett, og sorenskriver Torbjørn Saggau Holm har sete i Alta. I tillegg er det to dommerfullmektiger og fire saksbehandlere.
| Alta tingrett var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme, og ble da slått sammen med Hammerfest tingrett til Vestre Finnmark tingrett.
Domstolen hadde kontorsted i Alta i Finnmark og rettskretsen omfattet kommunene Alta og Loppa med tilsammen 20 716 innbyggere pr. 1. januar 2013. Domstolen hadde felles ledelse med Hammerfest tingrett, og sorenskriver Torbjørn Saggau Holm har sete i Alta. I tillegg er det to dommerfullmektiger og fire saksbehandlere.
== Se også ==
Tingrett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alta tingrett Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine. | Alta tingrett var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme, og ble da slått sammen med Hammerfest tingrett til Vestre Finnmark tingrett. | 192,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Peralta | 2023-02-04 | Victor Peralta | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Víctor Peralta (født 6. mars 1908 i Buenos Aires, død 25. desember 1995) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i fjærvekt (57,2 kg), han tapte finalen til nederlandske Bep van Klaveren. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
| Víctor Peralta (født 6. mars 1908 i Buenos Aires, død 25. desember 1995) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i fjærvekt (57,2 kg), han tapte finalen til nederlandske Bep van Klaveren. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv boksing, fjærvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victor Peralta – Olympedia
(en) Victor Peralta – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Victor Peralta – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Victor Peralta – BoxRec | Víctor Peralta (født 6. mars 1908 i Buenos Aires, død 25. | 192,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes-Benz | 2023-02-04 | Mercedes-Benz | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-09', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Bussprodusenter', 'Kategori:Daimler AG', 'Kategori:Etableringer i 1926', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Traktorprodusenter', 'Kategori:Tyske bilprodusenter'] | For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller.
Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig.
Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900.
I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG.
Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer.
Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation.
Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften».
Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia.
I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse.
| For bilmerket etablert i 1902, se Mercedes.Mercedes-Benz er et tysk bil-, lastebil-, motorsykkel- og bussmerke som produseres av Daimler AG. Merket ble til ved en sammenslutning av de to firmaene Daimler-Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie under navnet Daimler Benz AG. Daimler solgte sine biler under navnet Mercedes. Mercedes var datter av Emil Jelinek som var racerkjører og forhandler av Gottlieb Daimlers biler i Frankrike. Jelinek hadde overtalt Daimlers sjefsdesigner Wilhelm Maybach til å fremstille en serie på seks racerbiler som han ville benytte i et veddeløp i Nice. Men da Daimler hadde solgt lisensrettighetene til sine biler i Frankrike til Panhard-Levassor, måtte de ha et annet navn. Jelinek foreslo så at man brukte hans datters navn. Bilene hadde uhyre suksess, så Daimler besluttet seg for å beholde navnet på sine fremtidige modeller.
Benz & Cie var grunnlagt av Carl Friedrich Benz – og merkelig nok (da det tross alt var ganske få bilprodusenter i Tyskland på det tidspunkt) kjente de to ikke hverandre personlig.
Daimler-Motoren-Gesellschaft leverte den første serieproduserte bil den 22. desember 1900.
I 1926 ble DMG og Benz & Cie sammenslått, og navnet ble til Daimler Benz AG.
Siden er det gått slag i slag, og fabrikkene i og omkring Stuttgart i Tyskland har produsert mange personbiler, lastbiler, busser og flymotorer.
Mercedes-Benz er idag fremdeles navnet på bilene, selv om selskapet siden 1998 heter DaimlerChrysler AG etter at de kjøpte opp det amerikanske Chrysler Corporation.
Firmaets varemerke har siden 1909 vært Mercedes-stjernen, som opprinnelig satt på kjølerproppen, men på moderne utgaver er ren pynt. Den kneiser også over Mercedes-fabrikkene i Stuttgart som et vartegn. Den tretakkede stjernen symboliserer at firmaet i sin tid leverte motorer «til lands, til vanns og til luften».
Mercedes-Benz sine bussmodeller produseres siden 1995 av Daimler-selskapet EvoBus, som også produserer bussmerket Setra. Produksjonen foregår i blant annet Dortmund, Mannheim og Neu-Ulm i Tyskland, og Hoşdere i Istanbul i Tyrkia.
I 2018 lanserte de EQ-serien med elektriske biler. Først ut er EQC, som er en elektrisk Mercedes GLC, mens EQA i 2020 blir den elektriske A-klasse.
== Personbilmodeller i Norge ==
Modeller så langt:
Mercedes-Benz A-klasse
Mercedes-Benz B-klasse
Mercedes-Benz C-klasse
Mercedes-Benz CL
Mercedes-Benz CLA-klasse
Mercedes-Benz CLK
Mercedes-Benz CLS-klasse
Mercedes-Benz E-klasse
Mercedes-Benz G-klasse
Mercedes-Benz GL-klasse
Mercedes-Benz GLA
Mercedes-Benz GLK-klasse
Mercedes-Benz M-klasse
Mercedes-Benz R-klasse
Mercedes-Benz S-klasse
Mercedes-Benz SL-klasse
Mercedes-Benz SLK
Mercedes-Benz SLR McLaren
Mercedes-Benz SLS AMG
Maybach (Utgått av produksjon 2013)
Smart
Mercedes AMG GT
Mercedes AMG GTR
Mercedes Benz 190
Mercedes Benz x
Og en rekke andre som er et samarbeid mellom mercedes og Amg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Mercedes-Benz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mercedes-Benz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
mercedes-benz.no; den norske importøren Bertel O. Steen
Mercedes Museum
Bilnorge.no sin historie om MB personbiler
Bilnorge.no sin historie om MB tungbiler
Mercedes-Benz Klubben Norge (sic) | Mercedes-Benz C-Klasse (1993–) er mellomstore familiebiler fra tyske Mercedes-Benz. | 192,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nn%C3%B8y_tingrett | 2023-02-04 | Brønnøy tingrett | ['Kategori:1919 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bindal', 'Kategori:Brønnøy', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Helgeland', 'Kategori:Myndigheter i Nordland', 'Kategori:Sømna', 'Kategori:Tingretter i Norge', 'Kategori:Vega', 'Kategori:Vevelstad'] | Brønnøy tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Brønnøysund i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med tilsammen 13 100 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i tillegg en dommerfullmektig og fire saksbehandlere. Foruten vanlige oppgaver i en tingrett, hører alle saker som gjelder mortifikasjon av bortkomne dokumenter under denne domstol.
| Brønnøy tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Brønnøysund i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med tilsammen 13 100 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i tillegg en dommerfullmektig og fire saksbehandlere. Foruten vanlige oppgaver i en tingrett, hører alle saker som gjelder mortifikasjon av bortkomne dokumenter under denne domstol.
== Historie ==
Brønnøy sorenskriveri (tingrett fra 2002) ble opprettet i 1919, etter at Søndre Helgeland sorenskriveri ble delt.
== Sorenskrivere ==
1919-1945 Kristian M Moss
1945-1951 Thorleiv Bull Njaa
1951-1960 Erling Koppang
1960-1973 Birger J Kolstad
1973-1988 Bodil Aakre
1989-1994 Stein Schjølberg
1994- Roald Tørrissen
== Se også ==
Tingrett
== Litteratur ==
Kjell Jacobsen: For lov og rett på Helgeland, 1991.
== Eksterne lenker ==
Brønnøy tingrett | Brønnøy tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Brønnøysund i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med tilsammen 13 100 innbyggere pr. | 192,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raul_Landini | 2023-02-04 | Raul Landini | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raúl Athos Landini (født 14. juli 1909 i Buenos Aires, død 29. september 1988) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i weltervekt (66,7 kg), han tapte finalen til Ted Morgan fra New Zealand. Det var 22 boksere fra 22 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
| Raúl Athos Landini (født 14. juli 1909 i Buenos Aires, død 29. september 1988) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i weltervekt (66,7 kg), han tapte finalen til Ted Morgan fra New Zealand. Det var 22 boksere fra 22 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv boksing, weltervekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raul Landini – Olympedia
(en) Raul Landini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raul Landini – BoxRec | Raúl Athos Landini (født 14. juli 1909 i Buenos Aires, død 29. | 192,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakobsnes | 2023-02-04 | Jakobsnes | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sør-Varanger', 'Kategori:Sider med kart'] | Jakobsnes (nordsamisk: Lávvonjárga, skoltesamisk: Leavanjargg, kvensk: Jaakonniemi, russisk: Лявонарка (Ljavonarka)) er ei bygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Bygda ligger på østsida av Bøkfjorden, vis-a-vis Kirkenes på vestsida. Veiavstanden til Kirkenes er rundt 20 kilometer. Det ligger et lakseoppdrettsanlegg og et lakseslakteri der. Bygda har også oppvekstsenter og et aktivt båtmiljø. Grunnkretsen Jakobsnes hadde 272 innbyggere pr. 1. januar 2019.
| Jakobsnes (nordsamisk: Lávvonjárga, skoltesamisk: Leavanjargg, kvensk: Jaakonniemi, russisk: Лявонарка (Ljavonarka)) er ei bygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Bygda ligger på østsida av Bøkfjorden, vis-a-vis Kirkenes på vestsida. Veiavstanden til Kirkenes er rundt 20 kilometer. Det ligger et lakseoppdrettsanlegg og et lakseslakteri der. Bygda har også oppvekstsenter og et aktivt båtmiljø. Grunnkretsen Jakobsnes hadde 272 innbyggere pr. 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gamle og nye bilder fra Jakobsnes | Jakobsnes (nordsamisk: Lávvonjárga, skoltesamisk: Leavanjargg, kvensk: Jaakonniemi, russisk: Лявонарка (Ljavonarka)) er ei bygd i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Bygda ligger på østsida av Bøkfjorden, vis-a-vis Kirkenes på vestsida. | 192,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liberation | 2023-02-04 | Liberation | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2003'] | Liberation (utgitt 2003) er det første studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
| Liberation (utgitt 2003) er det første studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
== Sporliste ==
«Manifest» (4:05)
«I Breathe Spears» (4:26)
«Riders of the Apocalypse» (4:36)
«Deathmarch» (1:07)
«Pitch Black» (3:20)
«Satanic Propaganda» (3:44)
«Legion» (4:56)
«Evil Oath» (3:48)
«Liberation» (5:21)
«Buried By Time and Dust» (Mayhem-cover) (3:05)
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist
André «Tjalve» Kvebek – gitar
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass
== Kilder ==
Liberation hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Liberation på Discogs
(en) Liberation på MusicBrainz
(en) Liberation på Encyclopaedia Metallum
(en) Liberation på Spotify
(en) Liberation på AllMusic | lenke | 192,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Hjelm | 2023-02-04 | Joakim Hjelm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Ishockeyspillere for Stavanger Oilers', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Joakim Hjelm (født 23. april 1992) er en norsk ishockeyspiller.
| Joakim Hjelm (født 23. april 1992) er en norsk ishockeyspiller.
== Lag ==
Viking Hockey
Siddis/Viking
Stavanger Oilers, 2008-2016
Stjernen Hockey, 2016-
== Landslag ==
U16 i 2007–2008
Tatt ut til U18 landslaget november 2008Tatt ut på u-20 landslaget, 4 nasjoners turnering i Riga September 2011
Tatt ut på u-20 landslaget, 4 nasjoners i Puchov, Slovakia, November 2011
Seriesølv med Stavanger Oilers sesongen 10/11
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joakim Hjelm – Eurohockey.com
(en) Joakim Hjelm – Eliteprospects.com | Joakim Hjelm (født 23. april 1992) er en norsk ishockeyspiller. | 192,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torvefjorden | 2023-02-04 | Torvefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Torvefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den strekker seg tre kilometer nordover fra Borøya til munningen av Lundeelva ved Torve, en kilometer sør for det tidligere kommunesenteret i Søgne.På vestsida av fjorden ligger Oftenes, mens Amfenes utgjør mesteparten av østsida. Øst for Amfenes ligger Høllefjorden. Vest for Okse ligger Rivenesfjorden, mens Songvårfjorden ligger sør for Borøya.
Det ligger ei stor småbåthavn, Torvefjorden båthavn, på østsida innerst i fjorden i le av holmen Østre Niglus. Det er også en småbåthavn på vestsida av fjorden ved Ausviga, øst for Oftenesstranda.
Holmer i fjorden er Vestre Niglus, Lohneholmen, Kniven, Gulemannskjærene og Gulemann. Det har vært planer om å bygge et stort hotell på Amfenes, kalt Hotell Atlantis. Planene har imidlertid ført til protester fra de lokale innbyggerne.
| Torvefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den strekker seg tre kilometer nordover fra Borøya til munningen av Lundeelva ved Torve, en kilometer sør for det tidligere kommunesenteret i Søgne.På vestsida av fjorden ligger Oftenes, mens Amfenes utgjør mesteparten av østsida. Øst for Amfenes ligger Høllefjorden. Vest for Okse ligger Rivenesfjorden, mens Songvårfjorden ligger sør for Borøya.
Det ligger ei stor småbåthavn, Torvefjorden båthavn, på østsida innerst i fjorden i le av holmen Østre Niglus. Det er også en småbåthavn på vestsida av fjorden ved Ausviga, øst for Oftenesstranda.
Holmer i fjorden er Vestre Niglus, Lohneholmen, Kniven, Gulemannskjærene og Gulemann. Det har vært planer om å bygge et stort hotell på Amfenes, kalt Hotell Atlantis. Planene har imidlertid ført til protester fra de lokale innbyggerne.
== Referanser == | Torvefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den strekker seg tre kilometer nordover fra Borøya til munningen av Lundeelva ved Torve, en kilometer sør for det tidligere kommunesenteret i Søgne. | 192,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Kameng_(distrikt) | 2023-02-04 | East Kameng (distrikt) | ['Kategori:27°N', 'Kategori:93°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | East Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Seppa.
| East Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Seppa.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 78 413 innbyggere i distriktet, mot 57 179 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 23,28 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,85 % i 2011 mot 21,09 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 1035 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) East Kameng district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.