url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Austefjorden_(Sund) | 2023-02-04 | Austefjorden (Sund) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Fjorder i Øygarden', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland'] | Austefjorden er en fjordarm på nordsiden av Korsfjorden i Øygarden kommune i Vestland. Det meste av fjorden ligger mellom Tofterøy i vest og Sotra i øst. Fjorden strekker seg åtte kilometer til Eide. Innløpet til fjorden i sør ligger mellom Hummelsund på Tofterøy og Håkonsund sør for Forland. Ved nordenden av Tofterøy krysser en 270 meter lang hengebro fjorden langs fylkesvei 200.Langs østsiden av fjorden er det flere grender innover langs fjorden som Steinsland, Hamre, Bakka, Åsen og Vorland. På vestsiden nord for Tofterøy ligger Glesnes og Kausland. Helt innerst i fjorden deler den seg i to og den vestlige delen blir kalt Vestrepollen.
| Austefjorden er en fjordarm på nordsiden av Korsfjorden i Øygarden kommune i Vestland. Det meste av fjorden ligger mellom Tofterøy i vest og Sotra i øst. Fjorden strekker seg åtte kilometer til Eide. Innløpet til fjorden i sør ligger mellom Hummelsund på Tofterøy og Håkonsund sør for Forland. Ved nordenden av Tofterøy krysser en 270 meter lang hengebro fjorden langs fylkesvei 200.Langs østsiden av fjorden er det flere grender innover langs fjorden som Steinsland, Hamre, Bakka, Åsen og Vorland. På vestsiden nord for Tofterøy ligger Glesnes og Kausland. Helt innerst i fjorden deler den seg i to og den vestlige delen blir kalt Vestrepollen.
== Austefjorden ferjekai ==
Austefjorden ferjekai er en nedlagt ferjekai i Austefjorden i Sund. Herfra gikk det ferje til Kvaløya i Austevoll fra 1988-1995. Ferjekaien ble midlertidig tatt i bruk da Krokeidevegen raste ut i Storavatnet mars 1999.
Under byggingen av fergekaien ble det gjort funn som viste at det hadde vært aktivitet i området siden steinalderen.
== Se også ==
Austefjorden-Kvaløya
== Referanser == | Austefjorden er en fjordarm på nordsiden av Korsfjorden i Øygarden kommune i Vestland. Det meste av fjorden ligger mellom Tofterøy i vest og Sotra i øst. | 192,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Moen | 2023-02-04 | Geir Moen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 1997', 'Kategori:EM-sølvmedaljevinnere i friidrett for Norge', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Norge', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Moss kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Norge'] | Geir Anders Moen (født 26. juni 1969 i Oslo) er en norsk tidligere friidrettsutøver, og en av tidenes beste norske sprintere, og europamester på 200 meter. Han representerte Moss IL.
| Geir Anders Moen (født 26. juni 1969 i Oslo) er en norsk tidligere friidrettsutøver, og en av tidenes beste norske sprintere, og europamester på 200 meter. Han representerte Moss IL.
== Bakgrunn ==
Geir Moen er oppvokst i Moss i Østfold. Han var en habil fotballspiller som guttespiller, men var mest kjent for sin hurtighet. Han bestemte seg for å bli sprinter.
Han har senere arbeidet som trener ved Wang videregående skole, deretter som markedssjef i Hydrolift.
== Tidlig karriere ==
18 år gammel var Moen med på sitt første internasjonale mesterskap, da han fikk plass på det norske stafettlaget i junior-EM. Året etter, under NM på Byrkjelo i 1988, vant han sitt første norske mesterskap for seniorer, på 200 meter. Han fikk sølv på 100 meter samme år.
=== NM-medaljer ===
I løpet av karrieren tok han 18 individuelle NM-titler utendørs, den første i 1988, og 14 år senere, i 2002, vant han både 100 og 200 meter.
=== 1994 Europamester ===
Hans fremste prestasjoner kom under europamesterskapet i friidrett i Helsingfors i 1994, da han vant 200 meter og tok sølv på 100 meter. For disse prestasjonene ble han tildelt Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje (Aftenpostens gullmedalje).
=== 1995 Verdensmester ===
I 1995 ble han verdensmester innendørs på 200 meter.
Moens personlige rekorder er 10,08 på 100 meter og 20,17 på 200 meter. Dette var norsk rekord på 200 meter frem til 22. september 2007, da norsk-gambiske Jaysuma Saidy Ndure slettet rekorden med et løp på 19,89. Også Moens 10,08 på 100 meter var norsk rekord, frem til 7. august 2007. Da ble også den slått av Ndure med tiden 10,07.
Han vant kongepokalen i 1995 etter norsk rekord på 200 meter, og året etter for norsk rekord på 100 meter.
== Se også ==
Mestvinnende utøvere i NM i friidrett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geir Moen på Internet Movie Database
(de) Geir Moen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Geir Moen – Olympics.com
(en) Geir Moen – Olympic.org
(en) Geir Moen – Olympedia
(en) Geir Moen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Geir Moen – World Athletics
(no) Norske friidrettsutøvere i internasjonale mesterskap – M | Anders Moen (født 1. oktober 1887 i Stange, død 5. | 192,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svidd_neger | 2023-02-04 | Svidd neger | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske filmkomedier', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Svidd neger, fra 2003, er en norsk film fra Nordland, regissert av Erik Smith-Meyer og produsert av Erling Falch fra Filmfalken a.s. Stein Elvestad, som blant annet er kjent fra Heismann Hå har skrevet manuset og musikken er laget av Trond Nedberg og Ulver og senere utgitt som albumet Svidd Neger.
Filmen er ikke kronologisk bygget opp. Den handler om en mengde personer med identitetsproblemer som er satt på spissen: Ante har afrikanske røtter, men vil være same. Samen Normann Hætta bongo Utsi Saus vil helst være nordmann. Peder vil være attraktiv machomann. Karl vil ha en sønn. Ante vil ha en far. Alle vil ha Anna.
| Svidd neger, fra 2003, er en norsk film fra Nordland, regissert av Erik Smith-Meyer og produsert av Erling Falch fra Filmfalken a.s. Stein Elvestad, som blant annet er kjent fra Heismann Hå har skrevet manuset og musikken er laget av Trond Nedberg og Ulver og senere utgitt som albumet Svidd Neger.
Filmen er ikke kronologisk bygget opp. Den handler om en mengde personer med identitetsproblemer som er satt på spissen: Ante har afrikanske røtter, men vil være same. Samen Normann Hætta bongo Utsi Saus vil helst være nordmann. Peder vil være attraktiv machomann. Karl vil ha en sønn. Ante vil ha en far. Alle vil ha Anna.
== Mottagelse ==
Filmen fikk varierende mottakelse, fra terningkast seks i TV2 til terningkast to i Dagbladet. Skuespilleren Erik Junge Eliassen ble nominert til Amanda som beste mannlige skuespiller for sin tolkning av Peder. Våren 2010 ble filmen plukket ut til programmet for filmfestivalen i Havanna på Cuba.
== Rolleliste ==
Ante – Kingsford Siayor
Peder – Eirik Junge Eliassen
Presten – Björn Granath
Anna – Kjersti Lid Gullvåg
Karl – Thor-Inge Gullvåg
Ellen Margrethe – Guri Johnson
Normann Hætta bongo Utsi Saus – Frank Jørstad
Faren – Issaka Sawadogo
Maja Zakariassen
== Manifestet ==
Da Svidd neger skulle lages, ble det skrevet et manifest som alle skuespillere og medvirkende i filmen måtte skrive under på. Manifestet har enkelte likheter med det danske filmanifestet Dogme 95 og var nok tenkt som et spark i siden til dogmefilmskaperne. Det har blitt hevdet at manifestet ble skrevet for å skape debatt og få reklame for filmen. Om skuespillerne faktisk fulgte manifestet gjennom hele filmen, vites ikke. Manifestet lød:«Som deltager av produksjonen Svidd neger! sverger jeg å hengivent oppfylle dette manifest»:
Plattform for filmen er skuespillerne og det visuelle preg i filmen. Søken etter den ekte nerve, etter ekthet og troverdighet:
Filmens motivasjon ligger i ønsket om å fortelle en troverdig historie. Dette kan bare skje hvis handling er troverdig og miljø er ekte.
Vi, produksjonen, tilstreber å besette rollene slik at skuespillerne har et tilsvarende forhold seg i mellom, som rollene har i filmen.
Før opptaksperioden starter skal skuespillerne i minimum én måned la skjegg og hårvekst gro.
I opptaksperioden skal ikke skuespillerne vaske håret, dersom det ikke skjer i filmens handling.
Skuespillerne skal avstå fra sex i minimum 14 dager før opptak starter, og i hele opptaksperioden, annet enn i de scener der sex forekommer i filmen. Herunder ligger også alle former for selvtilfredsstillelse, konsumering av erotisk litteratur og billedmateriale, samt overdreven fysisk/ rytmisk kontakt med mennesker, dyr og gjenstander.
All handling i filmen skal gjøres troverdig :
All sex i filmen skal gjøres ekte, – dvs. ikke ageres.
All vold i filmen skal gjøres ekte, – dvs. ikke ageres. Særlig der vold med våpen er en del av handlingen, eller der det er fare for at skuespillerne kan bli skadet.
Alle stunts i filmen skal gjøres av skuespillerne selv.
All inntak av alkohol av rollefigurene skal gjøres av skuespillerne under opptak. Det samme gjelder all inntak av mat og annet.
Alle dyr som drepes, skal være ekte dyr, og om mulig spises.
All mat som nytes under opptakene skal skytes, fiskes, plukkes, stjeles eller stimes – på, eller i umiddelbar nærhet av location.
I tilfeller der veneriske sykdommer skulle forekomme, plikter smittebæreren å ikke fortelle dette til noen slik at produksjonen ikke stanser.
Scenografi og location skal være i verst mulig forfatning, uten hensyn til sikkerhet til teknisk og kunstnerisk personale. Hver location skal være preget av ekte, og ikke preparert elendighet. Alt personale besørger forsikring selv.
Svette, skitt og søl på skuespillere skal være ekte. Likeså på kostyme og rekvisitter, og disse skal ikke vaskes i opptaksperioden, annet enn hvis spillsituasjoner tilsier det. Det skal ikke forekomme toalettpapir eller hygieniske artikler på settet.
Alle, teknisk og kunstnerisk stab, skal jobbe for filmen og produksjonen med total lojalitet. Bare med en slik lojalitet kan dette manifest oppfylles.
Undertegnes av samtlige deltagere på produksjonen.
== Handling ==
Anna bor på en liten avsidesliggende gård i Nordland sammen med sin alkoliserte far Karl. Når faren er full, må hun til stadighet høre fortellinger om hennes døde mor, hennes døde stemor, og hennes døde stebror, misfosteret. Karl kastet sønnen på havet og druknet Annas stemor, Magda. Gutten var mørkhudet så da fikk Karl vite at kona hans hadde vært utro. Nå maser han på Anna om at hun må finne seg en skikkelig sterk kar og få en sønn som kan arve gården etter ham. Men Anna ønsker seg ikke noen sterk kar, hun vil ha en prins.
På andre siden av fjellet bor Ellen Margrethe sammen med sine to sønner Ante og Peder. Mannen hennes ble skutt under jakten for mange år siden. At det var Karl som gjorde det vet hun ingenting om. Ante tror han er same og han er den som alle liker å herse med, særlig Peder. Ante møter Anna i skogen en dag, men han stikker av og Anna blir nysgjerrig. Peder er en desperat, ekkel person, som ikke har sett en annen kvinne enn moren på mange år. Når Karl stikker av fra Anna i sinne, på grunn av at hun sier at hun har sett en svart same, og han setter seg fast i ei myr, er Peder parat. Han redder Karl og inviterer de to på besøk. Det er da han bestemmer seg; han skal ha Anna.
Etter Karl og Anna har forlatt de andre drar Anna hjem, mens Karl drar for å tenne å på huset til Ellen Margrethe, Peder og Ante, men ingen av dem omkommer. I stedet flytter de inn på gården til Karl og Anna. De to familiene blir etterhvert gode venner i det daglige arbeidet. Både Ante og Peder trakter etter Anna. Etter ett mislykket forsøk på å forføre Anna, imponerer Peder Karl med hvor sterk han er. Sammen bestemmer han og Karl, at han skal få gifte seg med Anna så fort han får tak i en prest. Peder drar i tråbåten for å finne en god prest, og den fornorskede samen Normann dukker opp. Karl har blitt syk, men Normann greier å redde han med god gammel samemagi. Anna blir betatt av samen, han lover at de skal dra til Amrikka sammen, og de har samleie med hverandre flere ganger i det skjulte.
Når Peder kommer tilbake med presten og Anna får vite at hun skal gifte seg med Peder, blir hun helt fra seg, det er jo Normann hun vil ha. Hun prøver å protestere, men det er ikke så mye hun kan gjøre. I bryllupet sørger Normann for å sette Peder ute av spill med ækte polvara, slik at han ikke får gjort Anna noe. Normann og Anna fortsetter å ha elskov med hverandre i det skjulte, men Ante oppdager dem og tar noen fotografier.
Når Anna blir gravid senere i filmen blir Peder jublende glad for at han skal få en sønn. Men når hun føder en svart og en hvit unge, gjemmer hun dem i skogen og sier at det bare var et innbilt svangerskap. Peder blir skuffet og lei seg, noe som ender med at han kapper av seg en finger. I panikken som oppstår kommer plutselig Antes fotografier av Normann og Anna, og Peder forstår hvordan det hele henger sammen. Scenene som følger er en eneste stor voldsorgie fra ende til annen. Alle dør unntatt Anna, Ante og generalen, som viser seg å være Antes far.
== Eksterne lenker ==
(en) Svidd neger på Internet Movie Database
(no) Svidd neger i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Svidd neger hos Filmfront
(nl) Svidd neger på MovieMeter
(en) Svidd neger på AllMovie
Anmeldelse av Svidd Neger på VG.no | Svidd Neger (utgitt 2003) er det syvende studioalbumet til det norske eksperimentelle bandet Ulver. | 192,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megalyn_Echikunwoke | 2023-02-04 | Megalyn Echikunwoke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Megalyn Ann Echikunwoke (født 28. mai 1983) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen Nicole Palmer i den første sesongen av 24 og Isabelle Tyler i The 4400. Hun spiller også rollen som Carmen i den fremtidige filmen Fix og Tara Price i CSI: Miami.
| Megalyn Ann Echikunwoke (født 28. mai 1983) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen Nicole Palmer i den første sesongen av 24 og Isabelle Tyler i The 4400. Hun spiller også rollen som Carmen i den fremtidige filmen Fix og Tara Price i CSI: Miami.
== Tidlig liv ==
Echikunwoke ble født i Spokane, Washington. Hun er datter av en nigerianer og en hvit, amerikansk mor med tyske/irske røtter. Hun har en bror som heter Miki og en søster som heter Misty.
== Karriere ==
Echikunwoke hadde en av sine første store rolle som den mystiske Isabelle Tyler i The 4400 siden starten av sesong 3. Echikunwoke sluttet i rollen i 2007. Ikke lenge etter at hun avsluttet sin karriere innenfor serien, ble hun droppet fra sitt sitt produksjonsselskap.
Jun har hatt gjesteroller et antall serier som The Steve Harvey Show, Boston Public, ER, What I Like About You, Buffy the Vampire Slayer, That '70s Show, Veronica Mars, and most recently Supernatural. Hun har også hatt en rolle under den første sesongen av 24.
I sesong 7 av CSI: Miami (2008) ble hun med som doktor Tara Price.
== Eksterne lenker ==
(en) Megalyn Echikunwoke på Internet Movie Database
(sv) Megalyn Echikunwoke i Svensk Filmdatabas
(da) Megalyn Echikunwoke på Scope
(fr) Megalyn Echikunwoke på Allociné
(en) Megalyn Echikunwoke på AllMovie
(en) Megalyn Echikunwoke hos Turner Classic Movies
(en) Megalyn Echikunwoke hos Rotten Tomatoes
(en) Megalyn Echikunwoke hos TV Guide
(en) Megalyn Echikunwoke hos The Movie Database
(en) Megalyn Echikunwoke hos Behind The Voice Actors | Megalyn Ann Echikunwoke (født 28. mai 1983) er en amerikansk skuespillerinne. | 192,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Bod%C3%B8gaard | 2023-02-04 | Maria Bodøgaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Personer fra Bodø kommune'] | Maria Bodøgaard (født 27. mars 1983 i Bodø) er en tidligere programleder i musikkanalen The Voice TV Norge.
Bodøgaard er født og oppvokst på Bodøgaard i Bodø. Hun begynte i The Voice TV Norge i 2005 og hadde besøk av flere kjente artister og stjerner i sine programmer, som: Snoop Dogg, Shakira, The Game, Craig David, Nicole Scherzinger, Chamillionaire, Busta Rhymes, Ja rule, The Cool Kids og Rick Ross.
I september 2008 ble den norske programproduksjonen i The Voice TV Norge lagt ned på grunn av manglende lønnsomhet. De 10 medarbeiderne i kanalen mistet jobben, deriblant Maria Bodøgaard. The Voice har siden framstått som en kommersiell musikkanal for utelukkende hiphop & R&B.
Bodøgaard arbeider i dag freelance som journalist og har blant annet egen spalte i Avisa Nordland. Hun har også arbeiet som konferansier og som modell. Fra 2010 har hun arbeidet i TV3 Norge som reporter i programmet Paradise Hotel. I NRK var hun manusansvarlig for sesong 2 av det muntre seksualopplysningsprogrammet Trekant.Maria Bodøgaard har bodd to år i Sydney i Australia hvor hun studerte grafisk design. Hun bor i dag på Grünerløkka i Oslo.
Hun er datteren av tidligere atist og balletpedagog Ann-Karin Bodøgaard og Truls Klausen (tidligere fotballspiller i Bodø/Glimt. Hun har også tre eldre brødre: Kenneth Bodøgaard, Kriss Even Bodøgaard og Ole Kristian Bodøgaard.
| Maria Bodøgaard (født 27. mars 1983 i Bodø) er en tidligere programleder i musikkanalen The Voice TV Norge.
Bodøgaard er født og oppvokst på Bodøgaard i Bodø. Hun begynte i The Voice TV Norge i 2005 og hadde besøk av flere kjente artister og stjerner i sine programmer, som: Snoop Dogg, Shakira, The Game, Craig David, Nicole Scherzinger, Chamillionaire, Busta Rhymes, Ja rule, The Cool Kids og Rick Ross.
I september 2008 ble den norske programproduksjonen i The Voice TV Norge lagt ned på grunn av manglende lønnsomhet. De 10 medarbeiderne i kanalen mistet jobben, deriblant Maria Bodøgaard. The Voice har siden framstått som en kommersiell musikkanal for utelukkende hiphop & R&B.
Bodøgaard arbeider i dag freelance som journalist og har blant annet egen spalte i Avisa Nordland. Hun har også arbeiet som konferansier og som modell. Fra 2010 har hun arbeidet i TV3 Norge som reporter i programmet Paradise Hotel. I NRK var hun manusansvarlig for sesong 2 av det muntre seksualopplysningsprogrammet Trekant.Maria Bodøgaard har bodd to år i Sydney i Australia hvor hun studerte grafisk design. Hun bor i dag på Grünerløkka i Oslo.
Hun er datteren av tidligere atist og balletpedagog Ann-Karin Bodøgaard og Truls Klausen (tidligere fotballspiller i Bodø/Glimt. Hun har også tre eldre brødre: Kenneth Bodøgaard, Kriss Even Bodøgaard og Ole Kristian Bodøgaard.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maria Bodøgaard på Internet Movie Database | Maria Bodøgaard (født 27. mars 1983 i Bodø) er en tidligere programleder i musikkanalen The Voice TV Norge. | 192,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Skrataas | 2023-02-04 | John Skrataas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Skrataas (født 4. mai 1890 i Egge, død 12. februar 1961 i Trondheim) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Skrataas vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| John Skrataas (født 4. mai 1890 i Egge, død 12. februar 1961 i Trondheim) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Skrataas vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Skrataas – Olympedia
(en) John Skrataas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Skrataas – databaseOlympics.com (arkivert) | John Skrataas (født 4. mai 1890 i Egge, død 12. | 192,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austefjorden | 2023-02-04 | Austefjorden | ['Kategori:Pekere'] | Austefjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Austefjorden (Volda) – en fjordarm av Voldsfjorden i Møre og Romsdal.
Austefjorden (Sund) – en fjordarm av Korsfjorden i Hordaland.
Austefjorden (Fusa) – en fjordarm av Lygrespollen i Hordaland. | Austefjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Austefjorden (Volda) – en fjordarm av Voldsfjorden i Møre og Romsdal.
Austefjorden (Sund) – en fjordarm av Korsfjorden i Hordaland.
Austefjorden (Fusa) – en fjordarm av Lygrespollen i Hordaland. | Austefjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 192,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Smedvik | 2023-02-04 | Harald Smedvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harald Smedvik (født 28. mars 1888 i Glemmen, død 5. august 1956) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smedvik vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Harald Smedvik (født 28. mars 1888 i Glemmen, død 5. august 1956) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smedvik vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Smedvik – Olympedia
(en) Harald Smedvik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald Smedvik – databaseOlympics.com (arkivert) | Harald Smedvik (født 28. mars 1888 i Glemmen, død 5. | 192,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Syvertsen | 2023-02-04 | Olaf Syvertsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Christian Olaf Syvertsen (født 23. august 1884 i Oslo, død 18. juni 1964 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Syvertsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Syvertsen var også svært dyktig på ski, og mottok blant annet Damenes pokal i Holmenkollen i 1907. Han var også aktiv som tennisspiller og bemerket seg dessuten som en habil bridgespiller sammen med sin kone Hjørdis.
| Christian Olaf Syvertsen (født 23. august 1884 i Oslo, død 18. juni 1964 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Syvertsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Syvertsen var også svært dyktig på ski, og mottok blant annet Damenes pokal i Holmenkollen i 1907. Han var også aktiv som tennisspiller og bemerket seg dessuten som en habil bridgespiller sammen med sin kone Hjørdis.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf Syvertsen – Olympedia
(en) Olaf Syvertsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olaf Syvertsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Christian Olaf Syvertsen (født 23. august 1884 i Oslo, død 18. | 192,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austefjorden_(Fusa) | 2023-02-04 | Austefjorden (Fusa) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland'] | Austefjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den ligger sørøst for Lygresfjorden. Fra innløpet mellom Tretteskjera i vest og Høynesvika i øst går den to kilometer nordøstover til gården Austefjord.
| Austefjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den ligger sørøst for Lygresfjorden. Fra innløpet mellom Tretteskjera i vest og Høynesvika i øst går den to kilometer nordøstover til gården Austefjord.
== Referanser == | Austefjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den ligger sørøst for Lygresfjorden. | 192,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Martin_Seip | 2023-02-04 | Hans Martin Seip | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet CICERO', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Hans Martin Seip (født 14. juni 1937 i Oslo) er en norsk kjemiker. Han er professor emeritus ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og tidligere også tilknyttet CICERO.
Seip ble sivilingeniør ved Norges tekniske høyskole, NTH, i 1961 og dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1967 med avhandlingen: Studies on the failure of the first Born approximation in electron diffraction. Han var universitetsstipendiat 1965–1969, universitetslektor 1969–1975, forsker ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, 1976–1988. Professor i kjemi fra 1979. Hans Martin Seip er medlem av Det Norske Videnskapsakademiet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Han arbeidet først med strukturkjemiske problemer, senere innen miljøkjemi. Han forsket på og deltok i den faglige debatt rundt sur nedbørs virkning på skog og vann fra slutten av 1970-årene. Der la han vekt på den sure nedbørens betydelige virkning for vannforsuring og fiskedød, men var også åpen for betydningen av endringer i jordsmonn og vegetasjon i fiskevannenes nedbørsfelt. Han har senere forsket rundt ulike typer forurensninger og klimaproblemer. På det siste området har han gjort seg til talsmann for betydningen av «tilknyttede fordeler» (eng. co-benefits), dvs. betydningen av at tiltak som reduserer klimautslipp ofte også bidrar betydelig til å redusere vanlige luftforurensninger (SO2, NOX, partikler etc.). Han har arbeidet med forurensningsproblemer i Norge, Polen og Kina.
Seip har deltatt i den dagsaktuelle debatt i aviser og magasiner på mange områder.
| Hans Martin Seip (født 14. juni 1937 i Oslo) er en norsk kjemiker. Han er professor emeritus ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og tidligere også tilknyttet CICERO.
Seip ble sivilingeniør ved Norges tekniske høyskole, NTH, i 1961 og dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1967 med avhandlingen: Studies on the failure of the first Born approximation in electron diffraction. Han var universitetsstipendiat 1965–1969, universitetslektor 1969–1975, forsker ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, 1976–1988. Professor i kjemi fra 1979. Hans Martin Seip er medlem av Det Norske Videnskapsakademiet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Han arbeidet først med strukturkjemiske problemer, senere innen miljøkjemi. Han forsket på og deltok i den faglige debatt rundt sur nedbørs virkning på skog og vann fra slutten av 1970-årene. Der la han vekt på den sure nedbørens betydelige virkning for vannforsuring og fiskedød, men var også åpen for betydningen av endringer i jordsmonn og vegetasjon i fiskevannenes nedbørsfelt. Han har senere forsket rundt ulike typer forurensninger og klimaproblemer. På det siste området har han gjort seg til talsmann for betydningen av «tilknyttede fordeler» (eng. co-benefits), dvs. betydningen av at tiltak som reduserer klimautslipp ofte også bidrar betydelig til å redusere vanlige luftforurensninger (SO2, NOX, partikler etc.). Han har arbeidet med forurensningsproblemer i Norge, Polen og Kina.
Seip har deltatt i den dagsaktuelle debatt i aviser og magasiner på mange områder.
== Forskningsprofil ==
Seip var i særlig aktiv innen forskning på sur nedbørsvirkning på skog og vann fra slutten av 1970-årene frem til århundreskiftet, særlig modellering av forsuring i jord og vann. Arbeidet i denne tiden foregikk først i Norge, deretter blant annet i Polen. Senere har mange av arbeidene vært utført med datamateriale fra Kina og andre utviklingsland. Han har gjennom alle sine arbeider vært opptatt av kost-nytte-beregninger og forholdet mellom forurensningsnivå og helse- og miljøskader. Han har lagt vekt på usikkerhet i konsekvensanalysene og at disse er en viktig del av det vitenskapelige arbeid. En utdyping av Seips forskningsprofil finnes i hans artikkel Environmental chemistry: A personal account.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Hans Martin Seip i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Hans Martin Seip i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Hans Martin Seip (født 14. juni 1937 i Oslo) er en norsk kjemiker. | 192,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lygrespollen | 2023-02-04 | Lygrespollen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland'] | Lygrespollen er en fjordarm helt sørøst i Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Pollen deler seg i tre deler, Sundfjorden i syd, Lygresfjorden i nord og Austefjorden i nordøst. Til enden av Austefjorden er det seks kilometer fra innløpet til Lygrespollen.Innløpet til fjordarmen, Grunnasundet, ligger i vest mellom Langaneset i syd og Sundvor i nord. Bukkholmane ligger midt i innløpet og over her går Fylkesvei 549. Nord i Lygresfjorden ligger Lygre, som fjorden og pollen er oppkalt etter.
| Lygrespollen er en fjordarm helt sørøst i Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Pollen deler seg i tre deler, Sundfjorden i syd, Lygresfjorden i nord og Austefjorden i nordøst. Til enden av Austefjorden er det seks kilometer fra innløpet til Lygrespollen.Innløpet til fjordarmen, Grunnasundet, ligger i vest mellom Langaneset i syd og Sundvor i nord. Bukkholmane ligger midt i innløpet og over her går Fylkesvei 549. Nord i Lygresfjorden ligger Lygre, som fjorden og pollen er oppkalt etter.
== Referanser == | Lygrespollen er en fjordarm helt sørøst i Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Pollen deler seg i tre deler, Sundfjorden i syd, Lygresfjorden i nord og Austefjorden i nordøst. | 192,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slagene_ved_Kawanakajima | 2023-02-04 | Slagene ved Kawanakajima | ['Kategori:1553 i Japan', 'Kategori:1555 i Japan', 'Kategori:1557 i Japan', 'Kategori:1561 i Japan', 'Kategori:1564 i Japan', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1553', 'Kategori:Konflikter i 1555', 'Kategori:Konflikter i 1557', 'Kategori:Konflikter i 1561', 'Kategori:Konflikter i 1564', 'Kategori:Slag i Japan'] | Slagene ved Kawanakajima (japansk: 川中島の戦い; Kawanakajima no tatakai) ble utkjempet under sengoku-perioden i Japan mellom Takeda Shingen, daimyō over Shinano-provinsen og Uesugi Kenshin, daimyō over Kai-provinsen på Kawanakajimasletta nord i Shinano-provinsen, hvor byen Nagano ligger i dag.
De fem største slagene fant sted i 1553, 1555, 1557, 1561 og 1564. Det fjerde slaget var det største, og det mest kjente, og ble utkjempet den 10. september 1561.
Slagene startet etter Shingen hadde erobra Shinano og utvist Murakami Yoshiharu og Ogasawara Nagatoki, som dro til Kenshin for å få hjelp mot Shingen.
| Slagene ved Kawanakajima (japansk: 川中島の戦い; Kawanakajima no tatakai) ble utkjempet under sengoku-perioden i Japan mellom Takeda Shingen, daimyō over Shinano-provinsen og Uesugi Kenshin, daimyō over Kai-provinsen på Kawanakajimasletta nord i Shinano-provinsen, hvor byen Nagano ligger i dag.
De fem største slagene fant sted i 1553, 1555, 1557, 1561 og 1564. Det fjerde slaget var det største, og det mest kjente, og ble utkjempet den 10. september 1561.
Slagene startet etter Shingen hadde erobra Shinano og utvist Murakami Yoshiharu og Ogasawara Nagatoki, som dro til Kenshin for å få hjelp mot Shingen.
== Slagene ==
Det første slaget ble utkjempet juni 1553. Intet stort slag ble utkjempet.
Det andre slaget, kjent som slaget ved Saigawa ble utkjempet i 1555. Kenshin prøvde flere ganger å ta Asahiyama-festningen holdt av Takedas allierte, Kurita-klanen, men ble slått tilbake. Deretter møttes de to hærene på Kawanakajimasletta, hvor de ventet i flere måneder på at den andre skulle angripe. Slaget ble unngått ved at begge lederne dro på grunn av affærer i sine hjemprovinser.
Det tredje slaget fant sted i 1557, da Shingen tok Katsurayama-festningen. Han prøvde deretter å ta Iiyama-borgen, men trakk seg bort da Kenshin ledet en hær ut av Zenkō-ji-tempelet.
Det fjerde slaget var et av de største og taktisk mest interessante i hele sengoku-perioden. Kenshin dro fra Kasugayama-festningen med 18 000 krigere, fast bestemt på å ødelegge Takeda Shingen. Shingen dro fra Kōfu med 16 000 menn, og fikk med seg 4000 flere mens han dro gjennom Shinano. En av Shingens viktigste offiserer i dette slaget, Yamamoto Kansuke, angrep Uesugi-styrkene alene, og ble truffet av opp til åtti kuler før han ble tvunget til å begå selvmord. Takeda Shingen og Uesugi Kenshin skal selv ha møttes på slagmarken i dette slaget. Til slutt trakk Uesugi-styrkene seg bort. Da hadde Takeda mistet rundt 4000 soldater, inkludert mange av Shingens generaler, og også hans bror, Takeda Nobushige og hans onkel, Morozumi Torasada. Uesugihæren mistet rundt 3000 soldater.
Det femte slaget fant sted i 1564. For femte og siste gang møttes Kenshin og Shingen på Kawanakajima. Hærene deres utkjempet små trefninger i seksti dager, før begge trakk seg bort. | Slagene ved Kawanakajima (japansk: 川中島の戦い; Kawanakajima no tatakai) ble utkjempet under sengoku-perioden i Japan mellom Takeda Shingen, daimyō over Shinano-provinsen og Uesugi Kenshin, daimyō over Kai-provinsen på Kawanakajimasletta nord i Shinano-provinsen, hvor byen Nagano ligger i dag. | 192,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amtmandens_D%C3%B8tre | 2023-02-04 | Amtmandens Døtre | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bøker fra 1854', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Amtmandens Døtre er en roman skrevet av Camilla Collett. Første del kom i 1854 og andre del seks måneder senere, i 1855. Teksten ble omarbeidet og utgitt på nytt i 1860 og 1879. Hovedpersonen er amtmannsdatteren Sofie. Historien handler blant annet om hennes foreldre og søstre, huslæreren Georg Kold og hans venn legen Müller, den mer eller mindre forkomne Lorenz Brandt, prosten Rein og hans datter Ada. Kolds eldre venninne Magrethes dagboknotater, Margrethes blade gir innsikt i en reflektert kvinnes syn på samtiden, på selskapslivet og forholdet mellom de to kjønn.
Sofie har opplevd at to av hennes tre eldre søstre er blitt giftet bort til menn de egentlig ikke elsket og blitt svært ulykkelige som en følge av det. Hun har sverget på at noe slikt aldri skal skje med henne. Den tredje søsteren, Amalie, gifter seg med en mann hun innbiller seg at hun elsker, men heller ikke dette ekteskapet blir lykkelig. Sofie har god grunn til å være skeptisk til arrangerte ekteskap.
Sofie utvikler seg fra en sky, følsom og begavet småpike, gjennom en forelskelse i Kold, hennes sorg da hun tror at han har forrådt deres hemmelighet, fram til hun inngår fornuftsekteskap med den aktverdige enkemannen, prost Rein som er en god del eldre enn henne.
Forholdet mellom Sofie og Kold er i begynnelsen anspent. En tid er hun hos en tante i København, og når hun vender tilbake til amtmannsgården, er hun blitt en tiltrekkende ung pike. Det blusser opp hete følelser mellom Sofie og huslæreren, følelser som de prøver å skjule.
Kold skildres som en sympatisk person, men lett påvirkelig. Samtidig er han noe av en romantisk helt. Han er, som Sofie, kritisk til samtidens konvensjoner, og de opplever at de har mye felles. Hun og Kold havner etter en stund i en situasjon der de røper sin kjærlighet for hverandre. Men da Kold ikke lenge etter får besøk av sin venn, den kyniske Müller, som utesker hans forhold til døtrene i amtmannsfamilien, våger han ikke å tilstå sin kjærlighet til Sofie, og sier til Müller at han kun driver et spill med henne. Dette overhører Sofie, og hennes tillit til Kold er for alltid knust. Det hjelper ikke hva han gjør for å reparere skaden.
Under et familiebesøk hos prost Rein frir prosten til Sofie. Drevet av sin dype skuffelse over det hun opplever som Kolds svik, og av familiens og samfunnets forventninger, aksepterer hun etter en tid tilbudet om ekteskap. Kold, som på dette tidspunkt har forlatt amtmannsgården, får høre om Sofies forlovelse og forsøker å gripe inn og forklare seg på selve bryllupsdagen, men forgjeves.
Ekteskapet mellom Sofie og prosten blir ikke ulykkelig. Hun finner seg til rette, blir budt meningsfylte oppgaver som krever noe av henne, og hun blir oppriktig glad i Reins datter Ada. Men noe er utvilsomt gått tapt.
| Amtmandens Døtre er en roman skrevet av Camilla Collett. Første del kom i 1854 og andre del seks måneder senere, i 1855. Teksten ble omarbeidet og utgitt på nytt i 1860 og 1879. Hovedpersonen er amtmannsdatteren Sofie. Historien handler blant annet om hennes foreldre og søstre, huslæreren Georg Kold og hans venn legen Müller, den mer eller mindre forkomne Lorenz Brandt, prosten Rein og hans datter Ada. Kolds eldre venninne Magrethes dagboknotater, Margrethes blade gir innsikt i en reflektert kvinnes syn på samtiden, på selskapslivet og forholdet mellom de to kjønn.
Sofie har opplevd at to av hennes tre eldre søstre er blitt giftet bort til menn de egentlig ikke elsket og blitt svært ulykkelige som en følge av det. Hun har sverget på at noe slikt aldri skal skje med henne. Den tredje søsteren, Amalie, gifter seg med en mann hun innbiller seg at hun elsker, men heller ikke dette ekteskapet blir lykkelig. Sofie har god grunn til å være skeptisk til arrangerte ekteskap.
Sofie utvikler seg fra en sky, følsom og begavet småpike, gjennom en forelskelse i Kold, hennes sorg da hun tror at han har forrådt deres hemmelighet, fram til hun inngår fornuftsekteskap med den aktverdige enkemannen, prost Rein som er en god del eldre enn henne.
Forholdet mellom Sofie og Kold er i begynnelsen anspent. En tid er hun hos en tante i København, og når hun vender tilbake til amtmannsgården, er hun blitt en tiltrekkende ung pike. Det blusser opp hete følelser mellom Sofie og huslæreren, følelser som de prøver å skjule.
Kold skildres som en sympatisk person, men lett påvirkelig. Samtidig er han noe av en romantisk helt. Han er, som Sofie, kritisk til samtidens konvensjoner, og de opplever at de har mye felles. Hun og Kold havner etter en stund i en situasjon der de røper sin kjærlighet for hverandre. Men da Kold ikke lenge etter får besøk av sin venn, den kyniske Müller, som utesker hans forhold til døtrene i amtmannsfamilien, våger han ikke å tilstå sin kjærlighet til Sofie, og sier til Müller at han kun driver et spill med henne. Dette overhører Sofie, og hennes tillit til Kold er for alltid knust. Det hjelper ikke hva han gjør for å reparere skaden.
Under et familiebesøk hos prost Rein frir prosten til Sofie. Drevet av sin dype skuffelse over det hun opplever som Kolds svik, og av familiens og samfunnets forventninger, aksepterer hun etter en tid tilbudet om ekteskap. Kold, som på dette tidspunkt har forlatt amtmannsgården, får høre om Sofies forlovelse og forsøker å gripe inn og forklare seg på selve bryllupsdagen, men forgjeves.
Ekteskapet mellom Sofie og prosten blir ikke ulykkelig. Hun finner seg til rette, blir budt meningsfylte oppgaver som krever noe av henne, og hun blir oppriktig glad i Reins datter Ada. Men noe er utvilsomt gått tapt.
== Norges første tendensroman ==
Romanen har klar tendens mot tidens konvensjoner og oppdragelsesmetoder som gjør det umulig for unge mennesker å gifte seg med den de egentlig elsker. Amtmanninnen, fru Ramm, er legemliggjørelsen av de konvensjoner og fordommer som kveler kjærligheten hos de unge i fødselen. I Margrethes etterlatte notater står det blant annet å lese
«Hvad vi vil, er en større Tankens og Følelsens Frihed, Ophævelsen af de utallige latterlige Hensyn og Fordomme, der hemmer denne, sandere og mindre forskruede Dydsbegreber, en sundere Moral, der af sig selv vilde afvise alle Antastelser af en umoralsk offentlig Dom, for hvilken den bedste nu ikke er sikker, en større aandelig uafhængighed af Mændene, der vilde bringe en større Nærmelse tilveie og tillade os at være mere for dem, og det i en dybere Forstand enn nu.»Alt tyder på at dette er oppfatninger Camilla Collett selv delte.
== Se også ==
Kommandørens døtre, Jonas Lies tematiske oppfølgerroman fra 1886. Jf. også hans roman fra 1883, Familien på Gilje.
== Eksterne lenker ==
Romanen i sin helhet er tilgjengelig fra Universitetet i Oslos dokumentasjonsprosjekt.
Utgaven fra 1855, 1946 | 1996 hos Nasjonalbiblioteket. | Kommandørens døtre er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1886. Romanen skildrer en familie ved Fredriksvern i Vestfold og den behandler kvinners stilling i et embetsmannmiljø. | 192,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P2_Romanprisen | 2023-02-04 | P2 Romanprisen | ['Kategori:1999 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks Radio', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 1999', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1999'] | DR Romanprisen – fram til 2004 kalt Radioens Romanpris og i 2005-2007 kalt P2 Romanprisen – er en dansk litteraturpris, som deles ut av radioprogrammet P2 Plus Bog, det tidligere programmet Alfabet, på DR's P2. I 2008 skjedde utdelingen i samarbeide med DR2. Prisen ble delt ut første gang i 1999.
Nomineringen foretas av P2 Plus Bog-redaksjonen, mens vinneren kåres av en utvalgt lytterjury. Juryens votering sendes i radioen. Med prisen følger 25 000 danske kroner.
I 2005 ble det innledet et samarbeide med Biblioteksstyrelsen ved dannelsen av 54 romanleseklubber på biblioteker Danmark over. Klubbene diskuterer de nominerte romaner gjennom året. Diskusjonene fra utvalgte biblioteker ble sendt i radioen.
| DR Romanprisen – fram til 2004 kalt Radioens Romanpris og i 2005-2007 kalt P2 Romanprisen – er en dansk litteraturpris, som deles ut av radioprogrammet P2 Plus Bog, det tidligere programmet Alfabet, på DR's P2. I 2008 skjedde utdelingen i samarbeide med DR2. Prisen ble delt ut første gang i 1999.
Nomineringen foretas av P2 Plus Bog-redaksjonen, mens vinneren kåres av en utvalgt lytterjury. Juryens votering sendes i radioen. Med prisen følger 25 000 danske kroner.
I 2005 ble det innledet et samarbeide med Biblioteksstyrelsen ved dannelsen av 54 romanleseklubber på biblioteker Danmark over. Klubbene diskuterer de nominerte romaner gjennom året. Diskusjonene fra utvalgte biblioteker ble sendt i radioen.
== Mottakere og nominerte ==
Fram til 2007 ble årstallet benyttet for utdelingen, dvs. at P2 Romanprisen 2007 ble utdelt våren 2007, mens utdelingen av DR Romanprisen 2007, som fant sted våren 2008, benyttet årstallet for romanenes utgivelse.
=== 2022 ===
Christina Englund: Slugt
Charlotte Weitze: Rosarium
Thomas Korsgaard: Man skulle nok have været der
Josefine Klougart: Alt dette kunne du få
Kristian Ditlev Jensen: Bar
Anne-Marie Vedsø Olesen: Vølvens vej
=== 2021 ===
Vinner: Anne Lise Marstrand-Jørgensen: Margrete I
Stine Askov: Katalog over katastrofer
Malene Ravn: Hvor lyset er
Asta Olivia Nordenhof: Penge på lommen
Peder Frederik Jensen: Det Danmark du kender
Stine Pilgaard: Meter i sekundet
=== 2020 ===
Vinner: Carsten Müller Nielsen: De døde fylder dagene med en smag af mønter
Lotte Kirkeby: De nærmeste
Eva Tind: Ophav
Kristian Bang Foss: Frank vender hjem (finalist)
Dy Plambeck: Til min søster
Anna Elisabeth Jessen: Om hundrede år (finalist)
=== 2019 ===
Vinner: Morten Pape: Guds bedste børn
Kim Fupz Aakeson: Bådens navn
Helle Helle: de
Mathilde Walter Clark: Lone star
Hanne Richardt Beck: For enden af perronen
Karen Fastrup: Hungerhjerte
=== 2018 ===
Vinner: Maren Uthaug: Hvor der er fugle
Jonas T. Bengtsson: Sus
Agnete Friis: Sommeren med Ellen
Svend Åge Madsen: Af den anden verden
Jesper Wung-Sung: En anden gren
Kamilla Hega Holst: Rud
=== 2017 ===
Vinner: Christina Hesselholdt: Vivian
Kirsten Thorup: Erindring om kærligheden
Merete Pryds Helle: Folkets skønhed
Niels Lyngsø: Himlen under jorden
Kristina Stoltz: Som om
Mich Vraa: Haabet
=== 2016 ===
Vinner: Ida Jessen: En ny tid
Kamilla Hega Holst: På træk
Henning Mortensen: Kvinden i korshæren
Carsten Jensen: Den første sten
Ane Riel: Harpiks
Jacob Skyggebjerg: Hvad mener du med vi
=== 2015 ===
Vinner: Iben Mondrup: Godhavn
Peter Høeg: Effekten af Susan
Jens Vilstrup: Opland
Helle Helle: Hvis det er
Henrik Rehr: Gavrilo Princip
Peter Asmussen: Og tilsidst går verden under
=== 2014 ===
Vinner: Erling Jepsen: Den sønderjyske farm
Hassan Preisler: Brun mands byrde
Kirsten Myers: Sommerbarn
Kaspar Colling Nielsen: Den danske borgerkrig 2018-26
Maria Helleberg: Kongens kvinder
Josefine Klougart: Om mørke
=== 2013 ===
Vinner: Kim Leine: Profeterne i Evighedsfjorden
Anne-Catrhine Riebnitzsky: Den stjålne vej
Naja Marie Aidt: Sten saks papir
Kristian Bang Foss: Døden kører Audi
Stine Pilgaard: Min mor siger
Stig Dalager: Det blå lys
=== 2012 ===
Vinner: Erik Valeur: Det syvende barn
Lisbeth Brun: Det du mister
Trisse Gejl: Siden blev det for pænt
Henrik Andersen: Beskyttelseszonen
Jonas T. Bengtsson: Et eventyr
Lone Hørslev: Sorg og Camping
=== 2011 ===
Vinner: Birgithe Kosovic: Det dobbelte land
Katrine Marie Guldager: Ulven
Anne Lise Marstrand-Jørgensen: Hildegaard II
Olav Hergel: Invandreren
Hans Henrik Møller: Burgundia
Jens Blendstrup: Bombaygryde
=== 2008 (utdelt 2009) ===
Vinner: Sissel-Jo Gazan: Dinosaurens fjer
Helle Helle: Ned til hundene
Jens Christian Grøndahl: 4 dage i marts
Kirsten Hammann: En dråbe i havet
Janina Katz: Længsel på bestilling
Kim Leine: Valdemarsdag
=== 2007 (utdelt 2008) ===
Vinner: Jens Smærup Sørensen: Merkedager (Dansk tittel: Mærkedage)
Kim Blæsbjerg: Rådhusklatreren
Christian Dorph og Simon Pasternak: Afgrundens rand
Maria Helleberg: Dagmar
Marianne Larsen: Den forelskede unge
Morten Sabroe: Du som er i himlen
=== 2007 (utdelt 2007) ===
Vinner: Carsten Jensen: Vi, de druknede
Trisse Gejl: Patriarken
Merete Pryds Helle: Oh, Romeo
Ida Jessen: Det første jeg tænker på
Ib Michael: Blå Bror
Knud Romer: Den som blinker er bange for døden
Kirsten Thorup: Førkrigstid
=== 2006 ===
Vinner: Morten Ramsland: Hundehoved
Hanne-Vibeke Holst: Kongemordet
Claus Beck-Nielsen: Selvmordsaktionen
Astrid Saalbach: Fingeren i flammen
Inge Eriksen: En kvinde med hat
Henning Mortensen: Næb og klør
Helle Helle: Rødby–Puttgarden
=== 2005 ===
Vinner: Christian Jungersen: Undtagelsen
Jens Blendstrup: Gud taler ud
Lars Frost: Smukke biler efter krigen
Kirsten Hammann: Fra smørhullet
Janina Katz: Drengen fra dengang
Laila Ingrid Rasmussen: Stjernen
=== 2004 ===
Vinner: Hanne Marie Svendsen: Unn fra Stjernestene
Maria Grønlykke: Fisketyven
Klaus Rifbjerg: Alea
Vita Andersen: Get a Life
Grete Roulund: Baga Road
Christina Hesselholdt: Du mit du
Morten Sabroe: Hoffmanns
=== 2003 ===
Vinner: Vagn Lundbye: Trefoldighedsbarn
Hanne-Vibeke Holst: Kronprinsessen
Jakob Ejersbo: Nordkraft
Helle Helle: Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand
Bettina Heltberg: Deadline
Erling Jepsen: Kunsten at græde i kor
Lars Bonnevie: Kvinden fra Alexandria
=== 2002 ===
Vinner: Hans Otto Jørgensen: Helt og Heltinde
…
=== 2001 ===
Vinner: Kirsten Thorup: Bonsai
Jens-Martin Eriksen: Jonatan Svidts forbrydelse
Niels Brunse: I lyset af en kat
Pablo Henrik Llambías: A.P.O.L.L.O.N.
Karen Fastrup: Brønden
Morten Sabroe: Den spanske gæst
Grete Roulund: Kvinden fra Sáez
=== 2000 ===
Vinner: Svend Åge Madsen: Genspejlet
Suzanne Brøgger: Linda Evangelista Olsen
Ida Jessen: Den der lyver
Susanne Staun: Blå Hav
Merete Pryds Helle: Solsiden
Leif Davidsen: De gode søstre
Ib Michael: Kejserens atlas
=== 1999 ===
Vinner: Bent Vinn Nielsen: En skidt knægt
Lars Bonnevie: Dommeren
Leif Davidsen: Lime’s billede
Vibeke Grønfeldt: I dag
Christina Hesselholdt: Hovedstolen
Anne Marie Løn: Dværgenes dans
Klaus Rifbjerg: Billedet
== Referanser == | __TOC__ | 192,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Suerig | 2023-02-04 | Frederick Suerig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Missouri', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frederick «Fred» G. Suerig (født 21. juni 1878 i Missouri, død 8. desember 1929 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Suerig vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Martin Fromanack, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Frederick «Fred» G. Suerig (født 21. juni 1878 i Missouri, død 8. desember 1929 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Suerig vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Martin Fromanack, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frederck Suerig – Olympedia
(en) Frederck Suerig – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederck Suerig – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frederck Suerig – FISA | Frederick «Fred» G. Suerig (født 21. | 192,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Fromanack | 2023-02-04 | Martin Fromanack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 1. november', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Martin Formanack (født 1. desember 1866 i Tyskland, død 1. november 1947 i St. Louis Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Formanack vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederick Suerig, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Martin Formanack (født 1. desember 1866 i Tyskland, død 1. november 1947 i St. Louis Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Formanack vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederick Suerig, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Fromanack – Olympedia
(en) Martin Fromanack – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martin Fromanack – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Martin Fromanack – FISA | Martin Formanack (født 1. desember 1866 i Tyskland, død 1. | 192,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Aman | 2023-02-04 | Charles Aman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Aman (født 25. september 1887, død 9. januar 1936) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Aman vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Charles Aman (født 25. september 1887, død 9. januar 1936) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Aman vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Aman – Olympedia
(en) Charles Aman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Aman – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles Aman – FISA | Charles Aman (født 25. september 1887, død 9. | 192,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Begley | 2023-02-04 | Michael Begley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Begley (født 22. september 1872, død 24. august 1938 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Begley vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Charles Aman. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Michael Begley (født 22. september 1872, død 24. august 1938 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Begley vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andreplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Charles Aman. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis – Sølv i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Begley – Olympics.com
(en) Michael Begley – Olympic.org
(en) Michael Begley – Olympedia
(en) Michael Begley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michael Begley – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Michael Begley – FISA | Michael Begley (født 22. september 1872, død 24. | 192,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blood_Inside | 2023-02-04 | Blood Inside | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Ulver-album'] | Blood Inside (utgitt 2005) er det åttende studioalbumet til det norske bandet Ulver.
En video for «It Is Not Sound» som ble filmet av Acoustic Kung Fu Films! førte til at utgivelsen av albumet ble forskjøvet fra 2004 til 2005.
| Blood Inside (utgitt 2005) er det åttende studioalbumet til det norske bandet Ulver.
En video for «It Is Not Sound» som ble filmet av Acoustic Kung Fu Films! førte til at utgivelsen av albumet ble forskjøvet fra 2004 til 2005.
== Lyd og stil ==
Musikken er inspirert av flere forskjellige sjangre som: rock, jazz, klassisk, industriell musikk og Electronica.
Låten «It IS Not Sound» er mye basert på Toccata & Fuge d-moll av Johann Sebastian Bach. Det melodiske spillet med keyboard sammen med andre bakgrunnsefekter kan man lett finne i Bach sitt arbeid.
Låtteksten i «Christmas» kommer fra diktet med samme navn av den portogisiske forfatteren Fernando Pessoa, skrevet i 1922.
== Design ==
Plateomslaget er laget av Trine Paulsen og Kim Sølve
Albumet kom ut i 1000 kopier og ble laget i de seks forskjellige fargene:
100 transparent/rød
100 hvit/rød
100 rød/sort
100 rød/hvit begge sider
300 hvit
300 rød
== Sporliste ==
«Dressed In Black» (7:06)
«For the Love of God» (4:11)
«Christmas» (6:15)
«Blinded by Blood» (6:22)
«It Is Not Sound» (0:37)
«The Truth» (4:01)
«In the Red» (3:30)
«Your Call» (6:07)
«Operator» (3:36)
== Artister ==
Kristoffer «Gram» Rygg – vokalist
Tore Ylwizaker – klaviatur
Jørn H. Sværen – trommer
=== Gjesteartister ===
Bosse – sologitar i «For the Love of God»
Carl-Michael «Czral» Eide – trommer i «Operator»
Jeff Gauthier – fiolin i «Your Call»
Håvard Jørgensen – gitar i «Dressed in Black», «For the Love of God» og «Your Call»
Mike Keneally – gitar i «Christmas», solo i «Operator»
Andreas Mjos – vibrafon i «Blinded by Blood» og «In the Red»
Maja Ratkje – Sangkor i «Your Call»
Knut Aalefjær – trommer og slagverk i «For the Love of God», «Christmas» og «Operator»
=== Andre ===
Audun Strype – Mastering
== Kilder ==
Blood Inside hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Blood Inside på Discogs
(en) Blood Inside på MusicBrainz | lenke | 192,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Voerg | 2023-02-04 | Gustav Voerg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gustav Voerg (født 7. juni 1870, død 21. april 1944) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Voerg vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; John Freitag, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Gustav Voerg (født 7. juni 1870, død 21. april 1944) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Voerg vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; John Freitag, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustav Voerg – Olympedia
(en) Gustav Voerg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gustav Voerg – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gustav Voerg – FISA | Gustav Voerg (født 7. juni 1870, død 21. | 192,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Freitag | 2023-02-04 | John Freitag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John W. Freitag (født 3. mai 1877, død 20. oktober 1932 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Freitag vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| John W. Freitag (født 3. mai 1877, død 20. oktober 1932 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Freitag vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Freitag – Olympedia
(en) John Freitag – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Freitag – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Freitag – FISA | John W. Freitag (født 3. | 192,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Dummerth | 2023-02-04 | Frank Dummerth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Dummerth (født 6. januar 1871 i St. Louis i Missouri, død 7. august 1936 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Dummerth vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Louis Helm. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Frank Dummerth (født 6. januar 1871 i St. Louis i Missouri, død 7. august 1936 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Dummerth vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Louis Helm. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Dummerth – Olympedia
(en) Frank Dummerth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Dummerth – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frank Dummerth – FISA | Frank Dummerth (født 6. januar 1871 i St. | 192,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Helm | 2023-02-04 | Louis Helm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Helm (født 30. august 1874 i St. Louis, død 21. april 1954 samme sted) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Helm vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
| Louis Helm (født 30. august 1874 i St. Louis, død 21. april 1954 samme sted) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Helm vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, firer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Helm – Olympedia
(en) Louis Helm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Helm – FISA | Louis Helm (født 30. august 1874 i St. | 192,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_makal%C3%B6sa_manicken | 2023-02-04 | Den makalösa manicken | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barnesanger', 'Kategori:Sanger fra 1986', 'Kategori:Svenske sanger'] | Den makalösa manicken er en svensk sang av Michael B. Tretow. Sangen var en landeplage i Sveriges Radio i 1986.
Som en del av markedsføringen av fornøyelsesparken Tomteland (norsk: Nisseland) i Mora fikk Tretow i 1985 i oppdrag å lage ei barneplate, som fikk navnet Tomteland. En sang handlet om nissen Professorn som demonstrerer en fantastisk evighetsmaskin for fortelleren. Den makalösa manicken fikk en del spilletid i Sveriges Radio P3, og plutselig var sangen en svensktopphit og ble en av de mest populære låtene i 1986.
Sangen lå på Svensktoppen i tolv uker mellom 20. april og 7. september 1986, med tredjeplass som beste resultat der. Singelen var også populær i Norge, og lå seks uker på VG-lista med sjetteplass som beste plassering.
| Den makalösa manicken er en svensk sang av Michael B. Tretow. Sangen var en landeplage i Sveriges Radio i 1986.
Som en del av markedsføringen av fornøyelsesparken Tomteland (norsk: Nisseland) i Mora fikk Tretow i 1985 i oppdrag å lage ei barneplate, som fikk navnet Tomteland. En sang handlet om nissen Professorn som demonstrerer en fantastisk evighetsmaskin for fortelleren. Den makalösa manicken fikk en del spilletid i Sveriges Radio P3, og plutselig var sangen en svensktopphit og ble en av de mest populære låtene i 1986.
Sangen lå på Svensktoppen i tolv uker mellom 20. april og 7. september 1986, med tredjeplass som beste resultat der. Singelen var også populær i Norge, og lå seks uker på VG-lista med sjetteplass som beste plassering.
== Referanser == | Den makalösa manicken er en svensk sang av Michael B. Tretow. | 192,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysefjorden_(Hordaland) | 2023-02-04 | Lysefjorden (Hordaland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bergen', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Lysefjorden er en sidefjord til Korsfjorden i kommunene Bergen og Bjørnafjorden i Vestland. Den er en fortsettelse av Korsfjorden og strekker seg 6 kilometer østover mot Djupvik. Bredden er 2–3 kilometer. Fjorden har innløp mellom Korsneset i nord og øya Skorpo i sør.Den indre delen av fjorden har over ti større holmer og småøyer. Den største av disse er Lysøen, der Ole Bull bygde det kjente huset sitt. Fjorden er oppkalt etter Lyse kloster, som ligger 1,5 kilometer lenger øst.
Det ligger noen små tettsteder rundt, slik som Nordvik, Søvik, og Drange.
| Lysefjorden er en sidefjord til Korsfjorden i kommunene Bergen og Bjørnafjorden i Vestland. Den er en fortsettelse av Korsfjorden og strekker seg 6 kilometer østover mot Djupvik. Bredden er 2–3 kilometer. Fjorden har innløp mellom Korsneset i nord og øya Skorpo i sør.Den indre delen av fjorden har over ti større holmer og småøyer. Den største av disse er Lysøen, der Ole Bull bygde det kjente huset sitt. Fjorden er oppkalt etter Lyse kloster, som ligger 1,5 kilometer lenger øst.
Det ligger noen små tettsteder rundt, slik som Nordvik, Søvik, og Drange.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Lysefjorden | Lysefjorden er en sidefjord til Korsfjorden i kommunene Bergen og Bjørnafjorden i Vestland. Den er en fortsettelse av Korsfjorden og strekker seg 6 kilometer østover mot Djupvik. | 192,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_vittata | 2023-02-04 | Trachylepis vittata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1804', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis vittata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, og langsgående striper. Den har som regel en lys stripe langs ryggraden, noe som aldri forekommer hos slektningene T. aurata og T. septemtaeniata. I Egypt kan den kanskje forveksles med T. quinquetaeniata. Arten finnes langs den afrikanske middelhavskysten fra Algerie til Egypt, på Kypros, og i Tyrkia, Libanon, Israel, Syria, Jordan, Irak og vestlige Iran.
| Trachylepis vittata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, og langsgående striper. Den har som regel en lys stripe langs ryggraden, noe som aldri forekommer hos slektningene T. aurata og T. septemtaeniata. I Egypt kan den kanskje forveksles med T. quinquetaeniata. Arten finnes langs den afrikanske middelhavskysten fra Algerie til Egypt, på Kypros, og i Tyrkia, Libanon, Israel, Syria, Jordan, Irak og vestlige Iran.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis vittata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Trachylepis vittata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Trachylepis vittata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heremites vittatus – detaljert informasjon på Wikispecies
BioLib.cz – Bridled Mabuya
IUCN Red List – Trachylepis vittata | }} | 192,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Bailey | 2023-02-04 | Arthur Bailey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur B. Bailey var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Bailey vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak den amerikanske båten med mannskap fra Vesper Boat Club, Philadelphia.
Roerne fra Argonaut Rowing Club, Toronto som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904.
| Arthur B. Bailey var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Bailey vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak den amerikanske båten med mannskap fra Vesper Boat Club, Philadelphia.
Roerne fra Argonaut Rowing Club, Toronto som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i roing, åtter (Canada)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Bailey – Olympedia
(en) Arthur Bailey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Bailey – FISA | Arthur B. Bailey var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 192,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Rice | 2023-02-04 | William Rice | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske roere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Rice var en canadisk roer som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Rice vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL i 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak den amerikanske båten med mannskap fra Vesper Boat Club, Philadelphia.
Roerne fra Argonaut Rowing Club, Toronto, som representerte Canada, var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904.
| William Rice var en canadisk roer som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Rice vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL i 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andreplass bak den amerikanske båten med mannskap fra Vesper Boat Club, Philadelphia.
Roerne fra Argonaut Rowing Club, Toronto, som representerte Canada, var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i roing, åtter (Canada)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Rice – Olympedia
(en) William Rice – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Rice – FISA | William Rice var en canadisk roer som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis. | 192,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raunefjorden | 2023-02-04 | Raunefjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bergen', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Fjorder i Øygarden', 'Kategori:Sider med kart'] | Raunefjorden er en fjord mellom Sotra og Bergen, som strekker seg cirka 15 km nordover fra Korsfjorden i sør til Byfjorden og Hjeltefjorden i nord. Fjorden regnes for å begynne nord for Lerøyna og Bjelkarøyna mellom Klokkarvik i Sund kommune i vest og Hjellestad i Bergen i øst.Nord for Klokkarvik går Skogsvågen inn i Sotra mot vest. Øst for Skogsvågen ligger Bergen lufthavn, Flesland. Raunefjorden har en sidefjord, Grimstadfjorden, som ligger nord for Flesland og rett øst for Bjorøy. Fra Bjorøy går det en undersjøisk tunnel under Vatlestraumen til fastlandet i nærheten av Håkonshella. Vatlestraumen kom i nyhetsbildet i 2004 da MS «Rocknes» gikk på grunn og kantret. Håkonshella er stedet der Håkon den gode både ble født og døde. Håkonshella ligger ved inngangen til Alvøpollen og Alvøen. Fra der går fjorden videre nordover på østsiden av Litlesotra og nord til Knarrevik og Drotningsvik. Mellom disse to stedene går Sotrabrua over fjorden med en lengde på 1236 meter og en seilingshøyde på 50 meter.
Fjorden ender nord for Sotrabrua, hvor den deler seg i Byfjorden som går østover mot Bergen mellom Askøy og Loddefjord, og en nordvestlig fjordarm mellom Litlesotra og Askøy som er den sydlige delen av Hjeltefjorden.
| Raunefjorden er en fjord mellom Sotra og Bergen, som strekker seg cirka 15 km nordover fra Korsfjorden i sør til Byfjorden og Hjeltefjorden i nord. Fjorden regnes for å begynne nord for Lerøyna og Bjelkarøyna mellom Klokkarvik i Sund kommune i vest og Hjellestad i Bergen i øst.Nord for Klokkarvik går Skogsvågen inn i Sotra mot vest. Øst for Skogsvågen ligger Bergen lufthavn, Flesland. Raunefjorden har en sidefjord, Grimstadfjorden, som ligger nord for Flesland og rett øst for Bjorøy. Fra Bjorøy går det en undersjøisk tunnel under Vatlestraumen til fastlandet i nærheten av Håkonshella. Vatlestraumen kom i nyhetsbildet i 2004 da MS «Rocknes» gikk på grunn og kantret. Håkonshella er stedet der Håkon den gode både ble født og døde. Håkonshella ligger ved inngangen til Alvøpollen og Alvøen. Fra der går fjorden videre nordover på østsiden av Litlesotra og nord til Knarrevik og Drotningsvik. Mellom disse to stedene går Sotrabrua over fjorden med en lengde på 1236 meter og en seilingshøyde på 50 meter.
Fjorden ender nord for Sotrabrua, hvor den deler seg i Byfjorden som går østover mot Bergen mellom Askøy og Loddefjord, og en nordvestlig fjordarm mellom Litlesotra og Askøy som er den sydlige delen av Hjeltefjorden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Raunefjorden | Raunefjorden er en fjord mellom Sotra og Bergen, som strekker seg cirka 15 km nordover fra Korsfjorden i sør til Byfjorden og Hjeltefjorden i nord. Fjorden regnes for å begynne nord for Lerøyna og Bjelkarøyna mellom Klokkarvik i Sund kommune i vest og Hjellestad i Bergen i øst. | 192,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbudsrepublikken | 2023-02-04 | Forbudsrepublikken | ['Kategori:Operaer', 'Kategori:Operaer på norsk'] | Forbudsrepublikken er en barokk opera i tre akter, skrevet for kor og 4 hovedroller av Jon Skogstad og Håkon M.E. Sundaune. Operaen omhandler Prins Mild som kjemper for sin kjærlighet til den fagre Dunhilde. Dunhildes far, den mektige forbudskansler Nicorette, tåler ikke synd og svake mennesker. Han prøver med alle midler å forhindre sin datter i å falle for prinsens lidderlighet og moralske forfall, men skjuler selv mørke hemmeligheter bak sitt lytefrie ytre.
Midt i skuddlinjen står bartenderen, som ikke snakker mye men lytter desto bedre, og finalen byr på et gedigent oppsving for den altoppslukende kjærligheten på bekostning av et og annet prinsipp om for eksempel nedsatt livskvalitet som følge av passiv røyking.
| Forbudsrepublikken er en barokk opera i tre akter, skrevet for kor og 4 hovedroller av Jon Skogstad og Håkon M.E. Sundaune. Operaen omhandler Prins Mild som kjemper for sin kjærlighet til den fagre Dunhilde. Dunhildes far, den mektige forbudskansler Nicorette, tåler ikke synd og svake mennesker. Han prøver med alle midler å forhindre sin datter i å falle for prinsens lidderlighet og moralske forfall, men skjuler selv mørke hemmeligheter bak sitt lytefrie ytre.
Midt i skuddlinjen står bartenderen, som ikke snakker mye men lytter desto bedre, og finalen byr på et gedigent oppsving for den altoppslukende kjærligheten på bekostning av et og annet prinsipp om for eksempel nedsatt livskvalitet som følge av passiv røyking.
== Roller ==
Forbudskansler Nicorette
Dunhilde (kanslerens datter)
Prins Mild (omstreifende livsnyter)
Bartenderen
Paula Mall (Dunhildes mor)Kor (kanslerens disipler)
Dansere
Sjonglør/Djevel
== Orkester ==
3 (2) cembali
1 bass
2 cello
1 fagott
2 bratsj
6 fiolin
2 fløyter
2 obo
1-2 slagverk
== Eksterne lenker ==
Forbudsrepublikken | Forbudsrepublikken er en barokk opera i tre akter, skrevet for kor og 4 hovedroller av Jon Skogstad og Håkon M.E. | 192,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ryan | 2023-02-04 | Joseph Ryan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Ryan (født 11. juli 1877 i New York, død 10. januar 1939 i New York) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Ryan ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant toer uten styrmann sammen med Robert Farnan. Paret representerte Seawanhaka Boat Club, Brooklyn.
| Joseph Ryan (født 11. juli 1877 i New York, død 10. januar 1939 i New York) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Ryan ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant toer uten styrmann sammen med Robert Farnan. Paret representerte Seawanhaka Boat Club, Brooklyn.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Gull i roing, toer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Ryan – Olympics.com
(en) Joseph Ryan – Olympic.org
(en) Joseph Ryan – Olympedia
(en) Joseph Ryan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Ryan – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Ryan – FISA | Joseph Ryan (født 11. juli 1877 i New York, død 10. | 192,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lygresfjorden | 2023-02-04 | Lygresfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland'] | Lygresfjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den strekker seg to kilometer nordover fra midten av pollen til Lygre, som har gitt navn til både pollen og fjorden. Øst for Lygresfjorden ligger Austefjorden. Bjørnafjorden ligger i vest.
| Lygresfjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den strekker seg to kilometer nordover fra midten av pollen til Lygre, som har gitt navn til både pollen og fjorden. Øst for Lygresfjorden ligger Austefjorden. Bjørnafjorden ligger i vest.
== Referanser == | Lygresfjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Den strekker seg to kilometer nordover fra midten av pollen til Lygre, som har gitt navn til både pollen og fjorden. | 192,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandro_Fattori | 2023-02-04 | Alessandro Fattori | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Parma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alessandro Fattori (født 21. juni 1973 i Parma) er en italiensk alpinist.
Fattori sikret seg sine første poeng i verdenscupen i sesongen 1992/93. Han sikret seg sin første pallplassering i 1993/94. Han vant to renn i verdenscupen, ett i utfor og et i super-G.
Fattori kom på fjerdeplass i super-G-rennet under OL 1998 i Nagano.
| Alessandro Fattori (født 21. juni 1973 i Parma) er en italiensk alpinist.
Fattori sikret seg sine første poeng i verdenscupen i sesongen 1992/93. Han sikret seg sin første pallplassering i 1993/94. Han vant to renn i verdenscupen, ett i utfor og et i super-G.
Fattori kom på fjerdeplass i super-G-rennet under OL 1998 i Nagano.
== Meritter ==
Deltakelse i OL 1998 i Nagano og 2002 i Salt Lake City
Deltakelse i VM 1996, 1999, 2001 og 2005
=== Pallplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alessandro Fattori – Olympics.com
(en) Alessandro Fattori – Olympic.org
(en) Alessandro Fattori – Olympedia
(en) Alessandro Fattori – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alessandro Fattori – FIS (alpint)
(en) Alessandro Fattori – ski-db.com | Alessandro Fattori (født 21. juni 1973 i Parma) er en italiensk alpinist. | 192,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstadfjorden | 2023-02-04 | Grimstadfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bergen', 'Kategori:Fjorder i Midthordland'] | Grimstadfjorden er en fjord i Bergen kommune, like nord for Bergen lufthavn, Flesland og en fjordarm av Raunefjorden. Fjorden har innløp rett øst for Bjorøy mellom Grimstad i sør og Mathopen ved Vatlestraumen i nord. Selve Grimstadfjorden har en lengde på 5,5 kilometer inn til Loddefjord i nord, men medregnet Nordåsvannet som fortsetter østover forbi Straume bro er den 9,5 kilometer lang.Haakonsvern, marinebasen til den norske marinen, ligger på nordsiden av fjorden og innenfor der strekker Mathopsvågen og Bjørndalspollen seg nordover. Mellom Mathopsvågen og Bjørndalspollen går det en 10-12 meter bred kanal. Bjørndalspollen strekker seg helt inn til Loddefjord, og er omgitt av Bjørndal i øst og Hetlevik i vest.
På sørsiden, øst for Grimstad ligger Søreide ved Dolviken. Der går Straume bro, en klaffebro som kan løftes slik at større båter kan ta seg inn til Nordåsvannet.
| Grimstadfjorden er en fjord i Bergen kommune, like nord for Bergen lufthavn, Flesland og en fjordarm av Raunefjorden. Fjorden har innløp rett øst for Bjorøy mellom Grimstad i sør og Mathopen ved Vatlestraumen i nord. Selve Grimstadfjorden har en lengde på 5,5 kilometer inn til Loddefjord i nord, men medregnet Nordåsvannet som fortsetter østover forbi Straume bro er den 9,5 kilometer lang.Haakonsvern, marinebasen til den norske marinen, ligger på nordsiden av fjorden og innenfor der strekker Mathopsvågen og Bjørndalspollen seg nordover. Mellom Mathopsvågen og Bjørndalspollen går det en 10-12 meter bred kanal. Bjørndalspollen strekker seg helt inn til Loddefjord, og er omgitt av Bjørndal i øst og Hetlevik i vest.
På sørsiden, øst for Grimstad ligger Søreide ved Dolviken. Der går Straume bro, en klaffebro som kan løftes slik at større båter kan ta seg inn til Nordåsvannet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Grimstadfjorden | Grimstadfjorden er en fjord i Bergen kommune, like nord for Bergen lufthavn, Flesland og en fjordarm av Raunefjorden. Fjorden har innløp rett øst for Bjorøy mellom Grimstad i sør og Mathopen ved Vatlestraumen i nord. | 192,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABWestfalen%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Westfalen» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1944', 'Kategori:Skagerrak', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1906', 'Kategori:Skip fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske krigsskip'] | DS «Westfalen» var et tysk troppetransportskip, som sank utafor kysten av Sverige i 1944 med en rekke norske fanger ombord.
«Westfalen» var opprinnelig et linjeskip fra 1906. Under andre verdenskrig blei det brukt til troppetransporter og var flere ganger i Norge. Det var ikke uvanlig at det på slike turer hadde med norske fanger på returen til Tyskland. 8. september 1944 var det på en slik tur med 50 norske fanger, 25 tyske fanger og 200 andre tyskere om bord.
Utafor Göteborg, på høyde med Marstrand, gikk skipet sannsynligvis på ei drivmine. I alle fall skjedde det to eksplosjoner, og skipet tok inn vann. Redningsarbeidet om bord var kaotisk, og mange måtte hoppe i sjøen i det kraftige uværet. En svensk jager lyktes å ta opp en del av de skipbrudne.
I alt blei 78 mennesker redda, av disse fem nordmenn. Blant disse fem var fangene August D. Michelsen som var tilknyttet den illegale avisen Mot Seier i Bergen, Johan Klausen og Øyvind Næss, begge arrestert på grunn av tilknyting til den illegale V-posten i Drøbak.35 av de omkomne norske blei funnet og gravlagt fra domkirka i Gøteborg. Blant de omkomne var idrettslege Ingvar Martinius Hansen (født 28. 3. 1907), Petter Moen, Reidar Olaf Østlid, Erling August Moi, Sverre Lid og Ansgar Sørlie, samt den tyske transportlederen Wilhelm Heinze, en berykta SS-offiser.
Forliset vakte mye oppmerksomhet, og førte til en svensk protest til Tyskland.
| DS «Westfalen» var et tysk troppetransportskip, som sank utafor kysten av Sverige i 1944 med en rekke norske fanger ombord.
«Westfalen» var opprinnelig et linjeskip fra 1906. Under andre verdenskrig blei det brukt til troppetransporter og var flere ganger i Norge. Det var ikke uvanlig at det på slike turer hadde med norske fanger på returen til Tyskland. 8. september 1944 var det på en slik tur med 50 norske fanger, 25 tyske fanger og 200 andre tyskere om bord.
Utafor Göteborg, på høyde med Marstrand, gikk skipet sannsynligvis på ei drivmine. I alle fall skjedde det to eksplosjoner, og skipet tok inn vann. Redningsarbeidet om bord var kaotisk, og mange måtte hoppe i sjøen i det kraftige uværet. En svensk jager lyktes å ta opp en del av de skipbrudne.
I alt blei 78 mennesker redda, av disse fem nordmenn. Blant disse fem var fangene August D. Michelsen som var tilknyttet den illegale avisen Mot Seier i Bergen, Johan Klausen og Øyvind Næss, begge arrestert på grunn av tilknyting til den illegale V-posten i Drøbak.35 av de omkomne norske blei funnet og gravlagt fra domkirka i Gøteborg. Blant de omkomne var idrettslege Ingvar Martinius Hansen (født 28. 3. 1907), Petter Moen, Reidar Olaf Østlid, Erling August Moi, Sverre Lid og Ansgar Sørlie, samt den tyske transportlederen Wilhelm Heinze, en berykta SS-offiser.
Forliset vakte mye oppmerksomhet, og førte til en svensk protest til Tyskland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen 1995 | thumb|upright|[[Sveriges sjøforsvar|Svenske marinegaster bærer kister med omkomne nordmenn fra det tyske fangeskipet «Westfalen» som forliste utafor Marstrand 8. september 1944. | 192,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydrogendrevet_kj%C3%B8ret%C3%B8y | 2023-02-04 | Hydrogendrevet kjøretøy | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-08', 'Kategori:Hydrogenbiler', 'Kategori:Kjøretøystubber', 'Kategori:Kjøretøyteknologi', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Et hydrogendrevet kjøretøy er et kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff. Det kan lages biler, fly, lastebiler, busser og motorsykler som drives av hydrogen. Ettersom batterilagringskapasiteten har gradvis blitt bedre de siste årene, så har interessen for hydrogenkjøretøy avtatt. I 2021 var det to kommersielt tilgjengelige hydrogenbilmodeller, Toyota Mirai og Hyundai Nexo. Honda Clarity FCV ble trukket fra markedet i juni 2021 på grunn av dårlig salg.
Hydrogendrevne kjøretøy er elektriske kjøretøy, der en brenselcelle konverterer hydrogen som er lagret i tanker på kjøretøyet med trykk på 700 bar og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp. Hydrogendrevne kjøretøy har derfor ikke andre lokale utslipp enn vann, selv om de selvfølgelig fremdeles vil forårsake vei- og dekkstøv.
Siden hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde, må det produseres fra for eksempel metangass eller ved hjelp av elektrolyse. Utslipp fra hydrogendrevne kjøretøy er derfor knytta til produksjon og transport av hydrogen.
Det har tidligere vært utprøvet hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor. De første hydrogenbilene som kom til Norge i 2006 var konverterte Toyota Prius-biler, og hadde da en mye lavere kostnad enn brenselcellehydrogenbiler, men også en lavere virkningsgrad og kortere rekkevidde.
Hyundai Tucson FCEV (fuel cell electric vehicle) fra 2005 kunne fra 2013 bestilles, og ble i Norge solgt i 37 eksemplarer i 2017.
I 2015 kom Toyota Mirai for bestillingssalg, og i 2018 Hyundai Nexo.
Etter en eksplosjon ved fyllestasjonen i Sandvika i juni 2019 har salget av hydrogenkjøretøy i Norge stoppet opp, og Ruter parkerte sine hydrogenbusser og stengte fylleanlegget for hydrogen på Rosenholm. Fram til eksplosjonen hadde Ruter fem hydrogenbusser i drift. Før eksplosjonen var det registrert 171 hydrogenbiler i Norge.
| Et hydrogendrevet kjøretøy er et kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff. Det kan lages biler, fly, lastebiler, busser og motorsykler som drives av hydrogen. Ettersom batterilagringskapasiteten har gradvis blitt bedre de siste årene, så har interessen for hydrogenkjøretøy avtatt. I 2021 var det to kommersielt tilgjengelige hydrogenbilmodeller, Toyota Mirai og Hyundai Nexo. Honda Clarity FCV ble trukket fra markedet i juni 2021 på grunn av dårlig salg.
Hydrogendrevne kjøretøy er elektriske kjøretøy, der en brenselcelle konverterer hydrogen som er lagret i tanker på kjøretøyet med trykk på 700 bar og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp. Hydrogendrevne kjøretøy har derfor ikke andre lokale utslipp enn vann, selv om de selvfølgelig fremdeles vil forårsake vei- og dekkstøv.
Siden hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde, må det produseres fra for eksempel metangass eller ved hjelp av elektrolyse. Utslipp fra hydrogendrevne kjøretøy er derfor knytta til produksjon og transport av hydrogen.
Det har tidligere vært utprøvet hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor. De første hydrogenbilene som kom til Norge i 2006 var konverterte Toyota Prius-biler, og hadde da en mye lavere kostnad enn brenselcellehydrogenbiler, men også en lavere virkningsgrad og kortere rekkevidde.
Hyundai Tucson FCEV (fuel cell electric vehicle) fra 2005 kunne fra 2013 bestilles, og ble i Norge solgt i 37 eksemplarer i 2017.
I 2015 kom Toyota Mirai for bestillingssalg, og i 2018 Hyundai Nexo.
Etter en eksplosjon ved fyllestasjonen i Sandvika i juni 2019 har salget av hydrogenkjøretøy i Norge stoppet opp, og Ruter parkerte sine hydrogenbusser og stengte fylleanlegget for hydrogen på Rosenholm. Fram til eksplosjonen hadde Ruter fem hydrogenbusser i drift. Før eksplosjonen var det registrert 171 hydrogenbiler i Norge.
== Busser ==
Ruter drev i perioden 2012 til 2019 forsøk med 5 hydrogendrevne busser fra Van Hool i Oslo. Etter eksplosjonen i Sandvika ble den videre bruken stoppet. Fylleanlegget på Mastemyr i Oppegård ble i 2021 solgt til Hynion, som planlegger å sette det opp ved en annen lokalitet i Oslo. Interessen for hydrogendrevne busser har avtatt ettersom de er langt dyrere i drift enn helelektriske busser samtidig som at helelektriske får rekkevidder over 500 km. Den planlagte hydrogenbusstransporten under de olympiske leker i Tokyo i 2021 ble derfor lagt på is.
== Bilsalg ==
Felles for de tilgjengelige modellene er at salget er dalende. I USA ble det i 2019 solgt 1502 biler Toyota Mirai, mens det i toppåret 2017 ble solgt 1832 biler. Tilsvarende er salget i Japan for Toyota Mirai. I USA ble det i 2020 solgt 499 Toyota Mirai og det totale salgsvolumet for alle modeller var 937 biler, det laveste siden 2015.I 2020 solgte Daimler Benz sin brenselcelledivisjon til et selskap som skal utvikle hydrogen lastebiler. De stoppet samtidig den videre utvikling av hydrogenpersonbiler. Det samme har både BMW og Volkswagen gjort. I stedet fokuserer de tyske bilprodusentene på helelektriske personbilerI juni 2021 kunngjorde Honda at selskapet hadde stoppet produksjonen av Honda Clarity FCV på grunn av dårlig salg. Honda vil heller fokusere på helelektriske biler.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hydrogen-powered vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Et hydrogendrevet kjøretøy er et kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff. Det kan lages biler, fly, lastebiler, busser og motorsykler som drives av hydrogen. Ettersom batterilagringskapasiteten har gradvis blitt bedre de siste årene, så har interessen for hydrogenkjøretøy avtatt. I 2021 var det to kommersielt tilgjengelige hydrogenbilmodeller, Toyota Mirai og Hyundai Nexo. Honda Clarity FCV ble trukket fra markedet i juni 2021 på grunn av dårlig salg. | 192,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ravanack | 2023-02-04 | Joseph Ravanack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra New Orleans', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Joseph Ravannack (født 19. mars 1878 i New Orleans i Louisiana, død 10. oktober 1910) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Ravannack vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass dobbeltsculler sammen med John Wells. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA
| John Joseph Ravannack (født 19. mars 1878 i New Orleans i Louisiana, død 10. oktober 1910) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Ravannack vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass dobbeltsculler sammen med John Wells. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, dobbeltsculler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Ravanack – Olympedia
(en) Joseph Ravanack – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Ravanack – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Ravanack – FISA | John Joseph Ravannack (født 19. mars 1878 i New Orleans i Louisiana, død 10. | 192,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vizianagaram_(distrikt) | 2023-02-04 | Vizianagaram (distrikt) | ['Kategori:18°N', 'Kategori:83°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Vizianagaram (telugu: విజయనగరo జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Vizianagaram.
| Vizianagaram (telugu: విజయనగరo జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Vizianagaram.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 342 868 innbyggere i distriktet, mot 2 249 254 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 20,93 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,86 % i 2011 mot 13,16 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 980 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vizianagaram district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visakhapatnam_(distrikt) | 2023-02-04 | Visakhapatnam (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:83°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Visakhapatnam (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Visakhapatnam.
| Visakhapatnam (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Visakhapatnam.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 288 113 innbyggere i distriktet, mot 3 832 336 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 47,51 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,01 % i 2011 mot 12,87 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 976 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Visakhapatnam distrikt har 43 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Visakhapatnam district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Godavari_(distrikt) | 2023-02-04 | East Godavari (distrikt) | ['Kategori:16°N', 'Kategori:1920-årene i India', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter etablert i 1925', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | East Godavari (telugu: తూర్పు గోదావరి) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kakinada.
| East Godavari (telugu: తూర్పు గోదావరి) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kakinada.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 5 151 549 innbyggere i distriktet, mot 4 901 420 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 25,52 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,56 % i 2011 mot 12,52 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 978 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. East Godavari distrikt har 60 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) East Godavari district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Godavari_(distrikt) | 2023-02-04 | West Godavari (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider med kart'] | West Godavari (telugu: పశ్చిమ గోదావరి జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Eluru.
| West Godavari (telugu: పశ్చిమ గోదావరి జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Eluru.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 934 782 innbyggere i distriktet, mot 3 803 517 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 20,55 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,24 % i 2011 mot 12,08 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011, det samme som i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. West Godavari distrikt har 46 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) West Godavari district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_M.E._Sundaune | 2023-02-04 | Håkon M.E. Sundaune | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bibliotekarer', 'Kategori:Norske humorister', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Håkon Margido Elnan Sundaune (født 20. desember 1976 i Trondheim, død 19. august 2016) var en tekstforfatter, bibliotekar og satiriker.
Sundaune har blant annet skrevet, produsert og spilt teater sammen med teaterbandet Sjøkua og spilt i Norges lengste sceneshow Patetisk aften sammen med Stian Hovland Pedersen. Showet varte i 13 timer og fant sted på Brukbar i Trondheim. Han har også skrevet tekster for Hallo i uken i perioden 2002-2009, Kjendissatire-programmet Sladder på TV-Norge og føljetongen En ungkars dagbok i Adresseavisen. Sundaune stod videre bak den satiriske nettavisen Vagbladet, og drev fra 2001 tekstbyrået Sundaune tekst og sånt med slagordet «totalleverandør av vokaler og konsonanter».
Sundaune var utdannet bibliotekar og litteraturviter, og var ansatt ved Nasjonalbiblioteket.
| Håkon Margido Elnan Sundaune (født 20. desember 1976 i Trondheim, død 19. august 2016) var en tekstforfatter, bibliotekar og satiriker.
Sundaune har blant annet skrevet, produsert og spilt teater sammen med teaterbandet Sjøkua og spilt i Norges lengste sceneshow Patetisk aften sammen med Stian Hovland Pedersen. Showet varte i 13 timer og fant sted på Brukbar i Trondheim. Han har også skrevet tekster for Hallo i uken i perioden 2002-2009, Kjendissatire-programmet Sladder på TV-Norge og føljetongen En ungkars dagbok i Adresseavisen. Sundaune stod videre bak den satiriske nettavisen Vagbladet, og drev fra 2001 tekstbyrået Sundaune tekst og sånt med slagordet «totalleverandør av vokaler og konsonanter».
Sundaune var utdannet bibliotekar og litteraturviter, og var ansatt ved Nasjonalbiblioteket.
== Produksjon ==
2001: Å åpne ei bru (Sammen med teatergruppa Sjøkua)
2001: Hjelp, vi gifter oss! (med Sjøkua)
2001: Sjøkua erklærer hellig jul! (med Sjøkua)
2002: Patetisk aften på Brukbar i Trondheim. Norges lengste sceneshow, 13 timer langt, sammen med Stian Hovland Pedersen.
2007: Operaen Forbudsrepublikken
2008–2011: Eventyrforfatter og -forteller ved Soria Moria Kammermusikkfestival i Mostadmark.
2010: Bibliotekarens beste venn, en metasøkemotor for alle typer innhold.
2011: Gjenopptagelse av Vagbladet, en satirisk nettavis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forbudsrepublikken
www.sundaune.no
Bibliotekarens beste venn Arkivert 11. mai 2021 hos Wayback Machine. | Håkon Margido Elnan Sundaune (født 20. desember 1976 i Trondheim, død 19. | 192,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Sch%C3%B6pfer | 2023-02-04 | Ida Schöpfer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Luzern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Ida Schöpfer (født 22. oktober 1929 i Flühli, død 7. juni 2014) var en sveitsisk alpinist. Hun er blitt sveitsisk mester 10 ganger. I 1954 ble hun dobbelt verdensmester i utfor og alpin kombinasjon.
På nasjonalt nivå gjorde hun seg bemerket i 1948, da hun ble sveitsisk mester i kombinasjonen. Året etter skaffet hun seg plass på det sveitsiske landslaget, og var den dominerende sveitsiske kvinnelige alpinisten i flere år.
Under OL 1952 i Oslo kom hun på 10.-plass i utfor og 16.-plass i storslalåm. Langt bedre gikk det to år senere, under VM 1954 i Åre i Sverige. Opprinnelig ville det sveitsiske skiforbundet ikke sende noe damelag på grunn av finanseringsproblemer, men etter protester fikk Schöpfer og lagvenninnen Madeleine Berthod reise med tog til Sverige. Verdensmesterskapet ble høydepunktet i Schöpfers karriere. Først slo hun forhåndsfavoritten Trude Klecker fra Østerrike med et tidels sekund og tok gull i utfor, det første VM-gullet til Sveits' damelag siden 1935. Etter at hun bare ble nummer åtte i favorittdisiplinen, storslalåm, tok hun sølv i slalåm etter en fremragende andreomgang. Dette slalåmresultatet innebar at hun også gikk til topps i kombinasjonen med klar margin foran lagvenninnen Madeleine Berthod, og ble dermed dobbeltvinner.
| Ida Schöpfer (født 22. oktober 1929 i Flühli, død 7. juni 2014) var en sveitsisk alpinist. Hun er blitt sveitsisk mester 10 ganger. I 1954 ble hun dobbelt verdensmester i utfor og alpin kombinasjon.
På nasjonalt nivå gjorde hun seg bemerket i 1948, da hun ble sveitsisk mester i kombinasjonen. Året etter skaffet hun seg plass på det sveitsiske landslaget, og var den dominerende sveitsiske kvinnelige alpinisten i flere år.
Under OL 1952 i Oslo kom hun på 10.-plass i utfor og 16.-plass i storslalåm. Langt bedre gikk det to år senere, under VM 1954 i Åre i Sverige. Opprinnelig ville det sveitsiske skiforbundet ikke sende noe damelag på grunn av finanseringsproblemer, men etter protester fikk Schöpfer og lagvenninnen Madeleine Berthod reise med tog til Sverige. Verdensmesterskapet ble høydepunktet i Schöpfers karriere. Først slo hun forhåndsfavoritten Trude Klecker fra Østerrike med et tidels sekund og tok gull i utfor, det første VM-gullet til Sveits' damelag siden 1935. Etter at hun bare ble nummer åtte i favorittdisiplinen, storslalåm, tok hun sølv i slalåm etter en fremragende andreomgang. Dette slalåmresultatet innebar at hun også gikk til topps i kombinasjonen med klar margin foran lagvenninnen Madeleine Berthod, og ble dermed dobbeltvinner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ida Schöpfer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ida Schöpfer – Olympedia
(en) Ida Schöpfer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ida Schöpfer – FIS (alpint)
(en) Ida Schöpfer – ski-db.com | Ida Schöpfer (født 22. oktober 1929 i Flühli, død 7. | 192,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shelley_Long | 2023-02-04 | Shelley Long | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fort Wayne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Shelley Lee Long (født 1949) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne kjent fra komiserien Cheers og filmen The Brady Bunch Movie og dens oppfølgere.
Hun har medvirket i over 80 film- og TV-produksjoner.
| Shelley Lee Long (født 1949) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne kjent fra komiserien Cheers og filmen The Brady Bunch Movie og dens oppfølgere.
Hun har medvirket i over 80 film- og TV-produksjoner.
== Bakgrunn ==
Long ble født i Fort Wayne, Indiana av Evandine, en lærerinne og Leland Long, industriarbeider og lærer. Hun studerte ved Northwestern University i Illinois. Hun avbrøt imidlertid studiene for å forfølge en karriere som modell og skuespiller.
== Karriere ==
Long filmdebuterte som stemmeskuespiller i 1977 i den ukjente animasjons The Key. Hun TV-debuterte året etter i TV-filmen That Thing on ABC og en gjorde en gjesteopptreden i serien The Love Boat. Hun spillefilmdebuterte i dramaet A Small Circle of Friends (1980). Hun hadde i de nærmeste årene gjesteopptredener i kjente serier som Trapper John, M.D. (1979) og M*A*S*H, før hun i 1982 fikk rollen som Diane Chambers i komiserien Cheers. Denne rollen satte fart i karrieren og gjorde henne internasjonalt kjent. Den skulle også innbringe henne en Emmy og to Golden Globes. Hun forlot serien i 1987 etter uoverensstemmelser rundt lønna og samarbeidsproblemer med flere av medspillerne. Parallelt med sin opptreden i Cheers hadde hun sentrale roller i kjente filmer som komedien Night Shift (1982), tenåringskomedien Losin' It (1983) (sammen med blant annet Tom Cruise) og den ene hovedrollen i komedien Katta i sekken (1986). I 1987 hadde hun en viss suksess med komedien Outrageous Fortune (med Bette Midler som motspiller).
Etter Cheers hadde hun ambisjoner om en filmkarriere, og i 1989 fikk hun hovedrollen i filmkomedien Speiderliv i Beverly Hills (Troop Beverly Hills). Etter det hadde hun hovedroller i filmkomedier som Don't Tell Her It's Me (1990),Frozen Assets (1992), The Brady Bunch Movie (1995) og dens oppfølger, A Very Brady Sequel (1996).
I 1993 returnerte hun til Cheers for å spille i seriens to siste og avsluttende episoder. Etter det hadde hun i perioden 1993–1994 en fast rolle i den kortlivede komiserien Good Advice. I 1994 returnerte hun i rollen som Diane Chamber en episode av Frasier. Hun hadde i årene 1996 og 2001 ytterligere tre opptredener i serien. I 1995 hadde hun hovedrollen i TV-film-versjonen av Freaky Friday og i 1998 hadde hun hovedrollen som Kelly i familieserien Kelly Kelly. Serien ble imidlertid kansellert etter bare syv episoder.
I 2000 hadde hun en sentral birolle i Robert Altmans dramakomedie Dr. T and the Women, med Richard Gere i hovedrollen. I 2002 returnerte hun for tredje gange som Carol Brady i TV-filmen The Brady Bunch in the White House. Hun har videre hatt gjesteopptredener i serier som blant annet Murphy Brown (1996), Sabrina, the Teenage Witch (1998), Diagnosis Murder (1998), Yes, Dear (2005) og Instant Mom (2015). I perioden 2009 til 2018 hadde hun flere gjesteopptredener i komiserien En moderne familie.
== Priser ==
=== Emmy-prisen ===
1983 – For rollen som Diane Chambers i Cheers (for «Outstanding Lead Actress in a Comedy Series»)
==== Emmy nominasjoner ====
1984 – For rollen som Diane Chambers i Cheers1985 – For rollen som Diane Chambers i Cheers1986 – For rollen som Diane Chambers i Cheers1993 – For rollen som Diane Chambers i Cheers (gjesteopptreden)1995 – For rollen som Diane Chambers i Frasier (gjesteopptreden)
=== Golden Globe ===
1983 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
1985 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
==== Golden Globe nominasjoner ====
1984 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
1985 – For rollen som Lucy Van Patten Brodsky i den romantiske filmkomedien Irreconcilable Differences
== Personlige forhold ==
Longs ble gift for andre gang i 1982 med Bruce Tyson. Ekteskap oppløst i 2004. De har en datter sammen (f. 1985).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shelley Long på Internet Movie Database
(sv) Shelley Long i Svensk Filmdatabas
(da) Shelley Long på Filmdatabasen
(da) Shelley Long på Scope
(fr) Shelley Long på Allociné
(en) Shelley Long på AllMovie
(en) Shelley Long hos Turner Classic Movies
(en) Shelley Long hos TV Guide
(en) Shelley Long hos The Movie Database | Shelley Lee Long (født 1949) er en amerikansk skuespillerinne og sangerinne kjent fra komiserien Cheers og filmen The Brady Bunch Movie og dens oppfølgere. | 192,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Wells_(roer) | 2023-02-04 | John Wells (roer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Wells (født 1859 i Mississippi, død 18. april 1929 i New Orleans) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Wells vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i dobbeltsculler sammen med Joseph Ravanack. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det vat tre båter som deltok, alle fra USA.
| John Wells (født 1859 i Mississippi, død 18. april 1929 i New Orleans) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Wells vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i dobbeltsculler sammen med Joseph Ravanack. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det vat tre båter som deltok, alle fra USA.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, dobbeltsculler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Wells – Olympedia
(en) John Wells – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Wells – FISA | John Wells (født 1859 i Mississippi, død 18. april 1929 i New Orleans) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker i 1904 i St. | 192,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Wersin-Lantschner | 2023-02-04 | Inge Wersin-Lantschner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Innsbruck', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Inge Wersin-Lantschner (født 26. januar 1905 i Innsbruck, død 16. juni 1997 i Innsbruck; født Inge Lantschner) var en østerriksk alpinist. Hun ble tredobbelt verdensmester i 1933.
Lantschner var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine yngre søsken Hady, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap.
Sine første triumfer feiret hun i 1928 og 1929, da hun to ganger på rad ble østerriksk mester i utfor. Hun deltok i historiens første verdensmesterskap i 1931 i Mürren i Sveits, der hun tok sølvmedaljen i slalåm og ble nummer åtte i utfor. Det fulgte ytterligere to sølvmedaljer under VM 1932 med andreplasser i utfor og i kombinasjonen.
Karrierens absolutte høydepunkt kom i 1933, da verdensmesterskapet ble arrangert i hennes hjemby Innsbruck. Hun tok gull i alle disiplinene det ble konkurrert i. I utforløypa la hun sølvvinneren, Nini Zogg fra Sveits, over 20 sekunder bak seg.
| Inge Wersin-Lantschner (født 26. januar 1905 i Innsbruck, død 16. juni 1997 i Innsbruck; født Inge Lantschner) var en østerriksk alpinist. Hun ble tredobbelt verdensmester i 1933.
Lantschner var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine yngre søsken Hady, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap.
Sine første triumfer feiret hun i 1928 og 1929, da hun to ganger på rad ble østerriksk mester i utfor. Hun deltok i historiens første verdensmesterskap i 1931 i Mürren i Sveits, der hun tok sølvmedaljen i slalåm og ble nummer åtte i utfor. Det fulgte ytterligere to sølvmedaljer under VM 1932 med andreplasser i utfor og i kombinasjonen.
Karrierens absolutte høydepunkt kom i 1933, da verdensmesterskapet ble arrangert i hennes hjemby Innsbruck. Hun tok gull i alle disiplinene det ble konkurrert i. I utforløypa la hun sølvvinneren, Nini Zogg fra Sveits, over 20 sekunder bak seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Inge Wersin-Lantschner – FIS (alpint)
(en) Inge Wersin-Lantschner – ski-db.com | Inge Wersin-Lantschner (født 26. januar 1905 i Innsbruck, død 16. | 192,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rygge_flystasjon | 2023-02-04 | Rygge flystasjon | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Moss', 'Kategori:Byggverk i Råde', 'Kategori:Kulturminner i Moss', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske flystasjoner', 'Kategori:Opphør i 2014', 'Kategori:Sider med kart'] | Rygge flystasjon er en flystasjon i Moss og Råde kommuner, cirka ti kilometer fra Moss sentrum i Viken.
| Rygge flystasjon er en flystasjon i Moss og Råde kommuner, cirka ti kilometer fra Moss sentrum i Viken.
== Sivil lufttrafikk ==
I november 2004 fikk Luftforsvaret konsesjon av Samferdselsdepartementet til på Rygge flystasjon å anlegge, drive og inneha den sivile lufthavnen Moss lufthavn, Rygge. I 2007/2008 åpnet Rygge for sivil luftfart. Norwegian Air Shuttle var det første flyselskapet på Moss lufthavn, og per 2013 var Ryanair det største flyselskapet ved lufthavnen.
Den sivile driften av lufthavnen ble nedlagt 1. november 2016.Se også: Moss lufthavn, Rygge
== Avdelinger ==
Følgende avdelinger er representert på Rygge:
Luftforsvarets ledelse
Luftoperativt inspektorat
Flygeskolens seleksjonssenter
134 luftving339 Special Operations Aviation Squadron
Redningshelikoptertjenesten
330 skvadron
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/Base Viken)
Oslofjord Heimevernsdistrikt 01
Forsvarsbygg
Cyberforsvaret
== Historie ==
Luftstridskrefter spilte en sentral rolle i NATOs planlegging for en integrert europeisk forsvarsstyrke. Som et ledd i utbyggingen av en rekke flyplasser for jetjagerfly, vedtok NATO-møtet i Lisboa i februar 1952 at Rygge skulle utbygges til NATO-standard.
=== Fysisk miljø ===
Rygge hovedflystasjon ligger på raet på østsiden av E6 sør for Moss. Området er flatt med utstrakt jordbruksvirksomhet. Stasjonen er et komplekst anlegg med bygninger og stridsanlegg fra ulike perioder spredt ut over et område på nærmere 2800 dekar.
Stasjonen har flere områder med hangarer og spredningsplasser for fly. I nordvest ligger et relativt konsentrert område med utbygging fra både den første fasen ved etableringen av flystasjonen og utbyggingen tidlig på 1970-tallet. To av hangarene i betong fra 1950-tallet for flyparkering og vedlikehold er godt bevart både utvendig og innvendig. Både portene på skinner og tjærepappen på taket er opprinnelig. Innvendig er det satt opp ny belysning i tillegg til at den opprinnelige er bevart. Ved etableringen ble det også laget spredningsplasser i tilknytning til hangarene. Senere er det kommet til såkalte flybunkere for beskyttelse av flyene.
=== Historikk ===
1949–50: Luftfartsdirektoratet foretok undersøkelser på Rygge med tanke på etablering av en flyplass.
1952–54: På NATO-møtet i Lisboa i februar 1952 ble det bestemt at det skulle bygges en flyplass på Rygge. Flyplassen ble finansiert gjennom NATOs infrastrukturprogram. Anleggsarbeider tok til i april samme år og flyplassen ble åpnet i september 1954. Luftkommando Østlandet ble samme dag flyttet fra Lille Rygge til Rygge flystasjon. Første fly landet på den nye rullebanen 15. juli 1953.
1954–57: Selv om stasjonen formelt ble åpnet i 1954, ble hovedtyngden av stasjonens bygninger for forlegning, administrasjon, sanitet, velferd etc. oppført i perioden fram til 1957.
1955: 1. juli 1955 ble første skvadron overført til Rygge hovedflystasjon.
1970–74: Stor byggevirksomhet ved stasjonen. Blant annet ble det bygget flere flybunkere – såkalte sheltere – i betong for spredning og beskyttelse av flyene.
1980: Det første F-16 levert til Rygge. I forbindelse med de nye flyene ble det foretatt arbeider og nybygg for mellom 20 og 30 millioner kroner.
2004: Hangar 0044 og 0045 fredet.
2007: I løpet av de siste årene har Rygge gått fra å være en rendyrket jagerfly-base til å bli et senter for mangeartet virksomhet. I 2002 ble 332 skvadron flyttet til Bodø, og 1. januar 2003 mistet Rygge status som hovedflystasjon og ble i stedet til Rygge flystasjon. Rygge er fortsatt en av Luftforsvarets større baser, selv om den militære flyaktiviteten ikke er like stor som før.
2016: Rygge flystasjon blir til Luftforsvarets base Rygge og det er vesentlig helikoptre som opererer fra basen.2019: I januar startet bygging av ny base til de nye redningshelikoptrene. Den sto ferdig i 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Rygge flystasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Rygge flystasjon Arkivert 12. april 2020 hos Wayback Machine.
Fakta om Luftforsvaret Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine. | Rygge Air Show er et flystevne som første gang ble arrangert ved Rygge flystasjon 25-26. august 2007, i anledning 40-årsjubileet til 720 skvadronen. | 192,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Ann_Nichols | 2023-02-04 | Mary Ann Nichols | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. august', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Jack the Rippers ofre', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Prostituerte', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mary Ann «Polly» Nichols (født Mary Ann Walker, 26. august 1845 i Soho i London, død 31. august 1888 i Whitechapel i London) var en britisk prostituert som regnes som det første offeret for den uidentifiserte seriemorderen Jack the Ripper, som drepte og maltrakterte flere kvinner i Whitechapel i London sensommeren og høsten 1888.
| Mary Ann «Polly» Nichols (født Mary Ann Walker, 26. august 1845 i Soho i London, død 31. august 1888 i Whitechapel i London) var en britisk prostituert som regnes som det første offeret for den uidentifiserte seriemorderen Jack the Ripper, som drepte og maltrakterte flere kvinner i Whitechapel i London sensommeren og høsten 1888.
== Bakgrunn ==
Hun ble født i Soho i West End-området av London i 1845. Hun giftet seg med William Nichols i 1864, de fikk fem barn sammen og de forlot hverandre i 1880 eller 1881. Årsaken til bruddet skal, ifølge William Nichols, ha vært at hun prostituerte seg mens de var gift. Han ble av Mary Anns far anklaget for utroskap. Politiet hevdet det var på grunn av hennes drukkenskap. Etter ekteskapet livnærte hun seg av prostitusjon og som husarbeidstaker. Da hun ble drept bodde hun i et pensjonat i Spitalfields.
== Drapet ==
Hun ble funnet av en kusk klokken 03:40 foran en stallinngang i gaten Buck's Row (nå Durward Street) i Whitechapel. Politi og lege kom raskt til stedet, og legen bedømte Nichols' dødstidspunkt til klokken 03:30. Halsen hennes var skåret over og buken var lemlestet med store og dype kutt.
Likskuet ble igangsatt 1. september. Obduksjonen viste at hun hadde blitt drept på stedet like etter klokken 03:00. Pressen koplet raskt drapet på Nichols med drapene på Emma Elizabeth Smith og Martha Tabram, men rettslegen hevdet at modus operandi i dette drapet ikke stemte overens med de andre. Allerede før likskuen var over, hadde Annie Chapman blitt drept. Rettslegen hevdet at «Likheten mellom skadene i de to tilfellene er betydelig,» og etterforskningen av de to drapene ble slått sammen. Uken etter likskuen var over ble Elizabeth Stride og Catherine Eddowes drept, og Mary Jane Kelly ble drept 9. november. Dette førte til at drapene ble lenket til en enkelt drapsmann, Jack the Ripper.
I ettertid har flere teorier om hvem Jack the Ripper var blitt lansert, blant andre kusken som fant Nichols, Charles Cross – som oppga falskt navn til politiet. Hans virkelige navn var Charles Latchmere. Han døde i 1920.
== Se også ==
Whitechapelmordene
Casebook: Jack the Ripper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mary Ann Nichols – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mary Ann Nichols på Internet Movie Database
(en) Mary Ann Nichols – Casebook: Jack the Ripper
(no) «På sporet av Jack the Ripper» – artikkel om Jack the Ripper og hans ofre i Aftenposten. | Mary Ann «Polly» Nichols (født Mary Ann Walker, 26. august 1845 i Soho i London, død 31. | 192,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Buerger | 2023-02-04 | Joseph Buerger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Joseph Buerger (født 19. september 1870, død 10. november 1951) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Buerger vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med John Joachim.
| John Joseph Buerger (født 19. september 1870, død 10. november 1951) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Buerger vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med John Joachim.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, toer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Buerger – Olympics.com
(en) Joseph Buerger – Olympic.org
(en) Joseph Buerger – Olympedia
(en) Joseph Buerger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Buerger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Buerger – FISA | John Joseph Buerger (født 19. september 1870, død 10. | 192,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ekstremv%C3%A6r_i_Norge | 2023-02-04 | Liste over ekstremvær i Norge | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekstremvær', 'Kategori:Norske naturlister'] | Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt. | Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.
== Ekstremvær i Norge ==
Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut.
I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, statsforvalteren (fylkesmannen) i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier, og media for å varsle allmennheten.
== Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel ==
For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles:
Sterk vind, som regel storm.
Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.
Ekstremt stor snøskredfare over store områder
Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt.
Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden.
== Utstedelse av ekstremvarsel ==
Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser:
=== Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær ===
Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.
=== Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe ===
Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.
=== Fase C: Uværet pågår ===
Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.
=== Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår ===
Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.
== Opphav ==
Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet, og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod.
Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta.
== Navngiving av ekstremvær ==
Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995.
== Kjente ekstremvær ==
Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.
Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.
Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biskayabukta. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr.
Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet. Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner. Også Skottland ble hardt rammet.
Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner..
Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s - bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
== Liste over ekstremvær ==
=== Før 2000 ===
=== 2000-2010 ===
=== 2010-2020 ===
=== 2020-2030 ===
=== Etter år ===
=== Etter fylke ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Varsling av farlig vær - ekstremvær hos Meteorologisk institutt
Ekstremvarsel hos Meteorologisk leksikon | |- | 192,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wasabr%C3%B6d | 2023-02-04 | Wasabröd | ['Kategori:1919 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Svenske brød', 'Kategori:Svenske selskaper'] | Wasabröd AB er et næringsmiddelkonsern med salgskontor i Stockholm. Fra 1999 er det eid av det italienske næringsmiddelselskapet Barilla. Selskapet er verdens største produsent av knekkebrød.
| Wasabröd AB er et næringsmiddelkonsern med salgskontor i Stockholm. Fra 1999 er det eid av det italienske næringsmiddelselskapet Barilla. Selskapet er verdens største produsent av knekkebrød.
== Historie ==
Selskapet ble stiftet i Skellefteå i 1919 av Karl Edvard Lundström under navnet AB Skellefteå Spisbrödsfabrik. I 1931 ble det flyttet til Filipstad, og i 1957 byttet det navn til AB Wasa Spisbrödsfabrik og i 1964 til Wasabröd AB etter kongeslekten Vasa. I 1982 ble selskapet solgt til det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz AG (som senere ble en del av konsernet Novartis AG), for så i 1999 å bli solgt til det italienske næringsmiddelselskapet Barilla.
== Eksterne lenker ==
Wasabrød | Wasabröd AB er et næringsmiddelkonsern med salgskontor i Stockholm. Fra 1999 er det eid av det italienske næringsmiddelselskapet Barilla. | 192,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Joachim | 2023-02-04 | John Joachim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Meigs County i Ohio', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Louis Joachim (født 8. april 1874 i Ohio, død 21. oktober 1942 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Joachim vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Joseph Buerger.
| John Louis Joachim (født 8. april 1874 i Ohio, død 21. oktober 1942 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Joachim vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Joseph Buerger.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i roing, toer uten styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Joachim – Olympedia
(en) John Joachim – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Joachim – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Joachim – FISA | John Louis Joachim (født 8. april 1874 i Ohio, død 21. | 192,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Wigand-Larsen | 2023-02-04 | Lauritz Wigand-Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Lauritz Wigand-Larsen (født 24. august 1895 i Bergen, død 4. juni 1951 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Bergens Turnforening.
24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
| Lauritz Wigand-Larsen (født 24. august 1895 i Bergen, død 4. juni 1951 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Bergens Turnforening.
24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen.
== Eksterne lenker ==
(en) Lauritz Wigand-Larsen – Olympedia
(en) Lauritz Wigand-Larsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lauritz Wigand-Larsen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 192,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyldendals_boklegat | 2023-02-04 | Gyldendals boklegat | ['Kategori:1924 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 1924', 'Kategori:Legater', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1924'] | Gyldendals boklegat, på dansk Gyldendals boglegat, er en dansk pris der prisvinneren i sin helhet må benytte prispengene til innkjøp av nye bøker.
Prisen er på 20 000 danske kroner (i 2002 var den på 10 000 kroner) og tildeles en av Gyldendals (voksen)forfattere.
| Gyldendals boklegat, på dansk Gyldendals boglegat, er en dansk pris der prisvinneren i sin helhet må benytte prispengene til innkjøp av nye bøker.
Prisen er på 20 000 danske kroner (i 2002 var den på 10 000 kroner) og tildeles en av Gyldendals (voksen)forfattere.
== Mottakere ==
== Se også ==
Gyldendals boklegat for barnebokforfattere.
== Eksterne lenker ==
Litteraturpriser.dk | Gyldendals boklegat, på dansk Gyldendals boglegat, er en dansk pris der prisvinneren i sin helhet må benytte prispengene til innkjøp av nye bøker. | 192,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wigandg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Wigandgården | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Wigandgården ligger i Agnes Mowinckelsgate 6 og Lars Hillesgate 26 i Bergen. Denne funksjonalistiske forretnings- og leiegården er tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting, mest kjent for den røde telefonkiosken fra 1933, og Trygve Knudsen. Bygget ble oppført mellom 1939-1940 og ble opprinnelig bygget for bilforretningen Wigand. Wigandgården ligger i tilknytning til et større funksjonalistisk kulturminnemiljø med andre bilforretninger og bensinstasjoner fra perioden. | Wigandgården ligger i Agnes Mowinckelsgate 6 og Lars Hillesgate 26 i Bergen. Denne funksjonalistiske forretnings- og leiegården er tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting, mest kjent for den røde telefonkiosken fra 1933, og Trygve Knudsen. Bygget ble oppført mellom 1939-1940 og ble opprinnelig bygget for bilforretningen Wigand. Wigandgården ligger i tilknytning til et større funksjonalistisk kulturminnemiljø med andre bilforretninger og bensinstasjoner fra perioden. | Wigandgården ligger i Agnes Mowinckelsgate 6 og Lars Hillesgate 26 i Bergen. Denne funksjonalistiske forretnings- og leiegården er tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting, mest kjent for den røde telefonkiosken fra 1933, og Trygve Knudsen. | 192,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedel-Craftsreaksjon | 2023-02-04 | Friedel-Craftsreaksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Organisk kjemi'] | Friedel-Crafts reaksjon en type av organisk reaksjon som ble utviklet av Charles Friedel og James Crafts i 1877.
Reaksjonen er grundig beskrevet.
| Friedel-Crafts reaksjon en type av organisk reaksjon som ble utviklet av Charles Friedel og James Crafts i 1877.
Reaksjonen er grundig beskrevet.
== Friedel-Crafts alkylering ==
Friedel-Crafts alkylering er alkylering av en aromatisk ring og et alkylhalid med en sterk Lewis syre som katalysator. Med dehydrert jernklorid som katalysator binder alkylgruppen seg til kloridionet.
== Friedel-Crafts dealkylering ==
Reversert Friedel-Crafts reaksjon eller Friedel-Crafts dealkylering er en reaksjon der alkylgrupper fjernes ved tilførsel av protoner og en Lewis syre.
I en addisjonsreaksjon av etylbromid til benzen er orto og para substitusjon forventet etter første substitusjonstrinn fordi en alkylgruppe er aktiveringsgruppe. Men reaksjonsproduktet er 1,3,5-trietylbenzen med alle alkylgrupper as a metasubstituent. Termodynamisk reaksjonskontroll forsikrer at termodynamisk gunstig meta substitusjon med sterisk hindring minimized favoriseres over less gunstige orto og para substitusjon av kjemisk likevektsdannelse. Det endelige reaksjonsprodut er dermed et resultat av en serie av alkyleringer og dealkyleringer.
== Referanser == | Friedel-Crafts reaksjon en type av organisk reaksjon som ble utviklet av Charles Friedel og James Crafts i 1877.Friedel, C. | 192,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Dahl | 2023-02-04 | Gerhard Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fylkesmenn i Vestfold', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Lærdal kommune'] | Gerhard Geelmuyden Dahl (født 25. mai 1905 i Lærdal, død 1964) var en norsk jurist og embetsmann.
Dahl tok juridisk embetseksamen i 1928. Han var dommerfullmektig 1929–1933 og sakførerfullmektig på Notodden 1933–1935. I 1935 ble han fylkesfullmektig i Vestfold og fra 1945 fylkeskontorsjef samme sted.
Fra 1948 var han konstituert fylkesmann i Vestfold for Oscar Torp i dennes stortings- og regjeringsperioder. Da Torp døde i 1958, ble Dahl utnevnt til hans etterfølger.
Han innehadde en lang rekke offentlige verv.
Han var sønn av sorenskriver Gerhard Geelmuyden Dahl (1857–1917) og hustru Kirsti Vold (1875–1952). Han ble i 1936 gift med Erna Dorothea Nergaard (f. 1909).
| Gerhard Geelmuyden Dahl (født 25. mai 1905 i Lærdal, død 1964) var en norsk jurist og embetsmann.
Dahl tok juridisk embetseksamen i 1928. Han var dommerfullmektig 1929–1933 og sakførerfullmektig på Notodden 1933–1935. I 1935 ble han fylkesfullmektig i Vestfold og fra 1945 fylkeskontorsjef samme sted.
Fra 1948 var han konstituert fylkesmann i Vestfold for Oscar Torp i dennes stortings- og regjeringsperioder. Da Torp døde i 1958, ble Dahl utnevnt til hans etterfølger.
Han innehadde en lang rekke offentlige verv.
Han var sønn av sorenskriver Gerhard Geelmuyden Dahl (1857–1917) og hustru Kirsti Vold (1875–1952). Han ble i 1936 gift med Erna Dorothea Nergaard (f. 1909).
== Kilder ==
Harald Gram og Bjørn Steenstrup (red.), Hvem er Hvem?, Kunnskapsforlaget, Oslo, 1955 | Gerhard Geelmuyden Dahl (født 25. mai 1905 i Lærdal, død 1964) var en norsk jurist og embetsmann. | 192,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Museu_de_la_Xocolata | 2023-02-04 | Museu de la Xocolata | ['Kategori:2000 i Spania', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona', 'Kategori:Matkultur', 'Kategori:Museer etablert i 2000', 'Kategori:Museer i Spania', 'Kategori:Sider med kart'] | Museu de la Xocolata, katalansk for «Sjokolademuseet», er et privat museum i Barcelona som viser historien til og produksjon og bruk av sjokolade. Museet eies av Barcelonas konditorlaug og ble åpnet år 2000.
Det er i sin helhet viet til sjokolade: Introduksjon i Europa, fremstilling, bruk og foredling, betydning som næringsmiddel og folkemedisin (sjokolade var blant annet regnet som afrodisiakum).
Det vises gamle maskiner for knusing av sjokoladebønner, elting av masse og lignende. I tillegg brukes kakaomasse av høy renhet til fremstilling av skulptur. Disse varierer fra kopier av kjente landemerker i Barcelona, som Sagrada Familia og diverse statuer til selvstendige kunstverk utført av kjente kunstnere. Skikken settes i sammenheng med en påsketradisjon, der familier laget små sjokoladefigurer (mona).
Utførelsen av statuene er dels i vanlig brun sjokolade og dels i hvit – unntaksvis tilsatt andre farger.
Inngangsbilletten utgjøres (selvsagt) av en plate sjokolade merket «Billet».
| Museu de la Xocolata, katalansk for «Sjokolademuseet», er et privat museum i Barcelona som viser historien til og produksjon og bruk av sjokolade. Museet eies av Barcelonas konditorlaug og ble åpnet år 2000.
Det er i sin helhet viet til sjokolade: Introduksjon i Europa, fremstilling, bruk og foredling, betydning som næringsmiddel og folkemedisin (sjokolade var blant annet regnet som afrodisiakum).
Det vises gamle maskiner for knusing av sjokoladebønner, elting av masse og lignende. I tillegg brukes kakaomasse av høy renhet til fremstilling av skulptur. Disse varierer fra kopier av kjente landemerker i Barcelona, som Sagrada Familia og diverse statuer til selvstendige kunstverk utført av kjente kunstnere. Skikken settes i sammenheng med en påsketradisjon, der familier laget små sjokoladefigurer (mona).
Utførelsen av statuene er dels i vanlig brun sjokolade og dels i hvit – unntaksvis tilsatt andre farger.
Inngangsbilletten utgjøres (selvsagt) av en plate sjokolade merket «Billet».
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Museu de la Xocolata – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Museu de la Xocolata, katalansk for «Sjokolademuseet», er et privat museum i Barcelona som viser historien til og produksjon og bruk av sjokolade. Museet eies av Barcelonas konditorlaug og ble åpnet år 2000. | 192,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verneomr%C3%A5der_i_Nordland | 2023-02-04 | Verneområder i Nordland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturlister relatert til Norges geografi', 'Kategori:Nordlands geografi', 'Kategori:Verneområder i Nordland'] | Verneområder i Nordland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Nordland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenumrene.
| Verneområder i Nordland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Nordland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenumrene.
== Bodø ==
Verneområder i Bodø kommune (1804):
Østerdalen landskapsvernområde, opprettet med plantelivsfredning 16.12.1983 – 25 474 daa
Bliksvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 43 162 daa
Strandåvassbotn naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 5 326 daa
Strandå/Os landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 16.12.1983 – 16.653 daa
Gåsvatnan landskapsvernområde, opprettet 08.09.1989 – 119 312 daa
Myrnesset naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 212 daa
Loddvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 44 daa
Seinesodden naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 557 daa
Straumøya naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 4 434 daa
Skånland naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 6 717 daa
Børvatnet naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 580 daa
Urskar naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 1 169 daa
Sundstraumlian naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 1 274 daa
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Tverlandet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 046 daa rk
Karlsøyvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 49 364 daa
Fjære naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 699 daa
Skjelstad naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 400 daa
Ljønesøya naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 3 524 daa
Sjunkhatten nasjonalpark, opprettet 5.2.2010 – 417 500 daa
Saltstraumen marine verneområde, opprettet 21.06. 2013
== Narvik ==
Verneområder i Narvik kommune (1806):
Iselva naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 458,7 daa
Norddalen naturreservat, opprettet 25.02.2011 – 4 789 daa
Storberget naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 1 857,8 daa
=== Ballangen ===
Børsvatnet naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 4 017 daa
Grunnvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 4 304 daa
Osen/Sandværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 9 060 daa
=== Tysfjord ===
Bekkenesholmen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 435 daa
== Bindal ==
Verneområder i Bindal kommune (1811):
Blindkjølen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 3 793 daa
Votnmyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 601 daa
Reppen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 212 daa
Eidsvatnet naturreservat, opprettet 31.08.2001 – 19 101 daa
Horsvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 170 365 daa
Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, opprettet 06.12.2002 – 4 447 daa
== Sømna ==
Verneområder i Sømna kommune (1812):
Bøpøla naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 147 daa
Gjerdevatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 196 daa
Amundsgjerdlia naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 81 daa
Teisdalen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 221 daa
Skårfjellet naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 411 daa
Horsvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 170 365 daa
Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, opprettet 06.12.2002 – 4 447 daa
== Brønnøy ==
Verneområder i Brønnøy kommune (1813):
Strompdalen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 3 122 daa
Votnmyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 601 daa
Mosaksla naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 342 daa
Grønlidalen naturreservat, opprettet 31.08.2001 – 504 daa
Storhaugen naturreservat, opprettet 31.08.2001 – 211 daa
Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, opprettet 06.12.2002 – 4 447 daa
Horsvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 170 365 daa
Strengivatnet naturreservat, opprettet 21.12.2007 – 2 231 daa
Lomsdal-Visten nasjonalpark, opprettet 29.05.2009 – 1 102 000 daa
== Vega ==
Verneområder i Vega kommune (1815):
Kjellerhaugvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 1 985 daa
Eidemsliene naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 2 919 daa
Holandsosen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 2 500 daa
Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde, opprettet 06.12.2002 – 714 daa
Lånan/Skjærvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 112 919 daa
Hysvær/Søla landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 93 172 daa
Muddværet fuglefredningsområde, opprettet 06.12.2002 – 9 586 daa
== Vevelstad ==
Verneområder i Vevelstad kommune (1816):
Laksmarkdalen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 24 400 daa
Lomsdal-Visten nasjonalpark, opprettet 29.05.2009 – 1 102 000 daa
Strauman landskapsvernområde, opprettet 29.05.2009 – 32 000 daa
== Herøy (Nordland) ==
Verneområder i Herøy kommune (1818):
Salvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 228 daa
Vardøya naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 433 daa
Indreholmen/Lyngværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 25 540 daa
Kvikkleirøyran landskapsvernområde, opprettet med plantelivsfredning 06.12.2002 – 2 726 daa
== Alstahaug ==
Verneområder i Alstahaug kommune (1820):
Ostjønna naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 80 daa
Skeilia naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 397 daa
== Vefsn ==
Verneområder i Vefsn kommune (1824):
Andås naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 58 daa
Drevjaleira naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 1 054 daa
Herringbotn naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 2 229 daa
Elsfjorden naturreservat, opprettet 10.06.2005 – 11 177 daa
Lomsdal-Visten nasjonalpark, opprettet 29.05.2009 – 1 102 000 daa
== Grane ==
Verneområder i Grane kommune (1825):
Bjortjønnlimyrene naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 4 279 daa
Børgefjell nasjonalpark, opprettet 29.08.2003 – 1 450 734 daa
Fisklausvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 38 501 daa
Lomsdal-Visten nasjonalpark, opprettet 29.05.2009 – 1 102 000 daa
Simskarmyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 5 091 daa
Stormyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 1 283 daa
Ørnodden naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 266,9 daa
== Hattfjelldal ==
Verneområder i Hattfjelldal kommune (1826):
Storslettmyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 988 daa
Skardmodalen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 9 550 daa
Storveltlia naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 321 daa
Nordre Varnvassdalen naturreservat, opprettet 25.2.2011 - 5 773 daa
Varnvassdalen naturreservat, opprettet 04.12.1992, utvidet 22. februar 2022 – 19 957 daa
Favnvassdalen landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 16.12.1983 – 14 455 daa
Børgefjell nasjonalpark, opprettet 29.08.2003 – 1 450 734 daa
Eggen naturminne, opprettet 07.12.1973 – punktobjekt
Austre Tiplingan landskapsvernområde, opprettet 29.08.2003 – 44 040 daa
Røssvassholmen naturreservat, opprettet 25.02.2011 – 3 409 daa
== Dønna ==
Verneområder i Dønna kommune (1827):
Altervatn naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 2 215 daa
Åsvær landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 65 489 daa
== Nesna ==
Verneområder i Nesna kommune (1828):
Dillern-Ørnes naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 445 daa
Husbymarka naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 327 daa
Hammerø naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 99 daa
== Hemnes ==
Verneområder i Hemnes kommune (1832):
Elsfjorden naturreservat, opprettet 10.06.2005 – 11 177 daa
Fjellavlia naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 994,5 daa
Holmholmen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 189 daa
Reinåga naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 309,6 daa
Sjøforsen naturreservat, opprettet 31.08.2001 – 1 151 daa
Spjeltfjelldalen naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 29 775 daa
Sundsbukta naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 151 daa
Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 463 daa
Øverengmoen naturreservat, opprettet 22.12.2006 – 300 daa
== Rana ==
Verneområder i Rana kommune (1833):
Glomådeltaet landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 19.12.1997 – 5 940 daa
Saltfjellet landskapsvernområde, opprettet 08.09.1989 – 507 656 daa
Storlia naturreservat, opprettet 06.02.1998 – 23 545 daa
Blakkådalen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 3 162 daa
Fisktjørna naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 2 690 daa
Tiurhaugen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 1 487 daa
Solhaug naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 355 daa
Alterhaug naturreservat, opprettet 19.12.1969 – 16 daa
Engasjyen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 279 daa
Hammarnesflåget naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 549 daa
Lian naturreservat, opprettet 31.08.2001 -4858 daa tark
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Kvannlia-Sølvjodalen naturreservat, opprettet 04.12.1992 – 5 649 daa
Andfiskmark naturminne, opprettet 10.09.1969 – punktobjekt
Olavsgrotten naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Larshullet naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Lapphullet naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Krystallgrotten naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Risahullet naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Hammernesgrotten naturminne, opprettet 06.01.1967 – punktobjekt
Persgrotten naturminne, opprettet06.01.1967 – punktobjekt
Grotter i Nord-Rana Almenning naturminne, opprettet 23.10.1931- punktobjekt
== Lurøy ==
Verneområder i Lurøy kommune (1834):
Sandværet landskapsvernområde, opprettet med plantelivsfredning 06.12.2002 – 6 824 daa
Lovunda/Lundeura naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 533 daa
Risværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 4 425 daa
== Rødøy ==
Verneområder i Rødøy kommune (1836):
Esvikhatten naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 293 daa
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Kjølsøyværet/Valvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 32 433 daa
Otervær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 794 daa
== Meløy ==
Verneområder i Meløy kommune (1837):
Småvatnan naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 400 daa
Teksmona naturreservat, opprettet 04.12.1992 -2 419 daa
Enga naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 251 daa
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Støttværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 -11 436 daa
Flatværet/Varkgård naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 16 584 daa
== Gildeskål ==
Verneområder i Gildeskål kommune (1838):
Åsen - Kjeldalen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 939 daa
Skålsvikleira/Ystleira naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 442 daa
Øya/Langholmen landskapsvernområde, opprettet med plantelivsfredning 06.12.2002 – 1 405 daa
Nupen naturreservat, opprettet 06.12.2002 -663 daa
Fugløya naturreservat, opprettet 06.12.2002 5 482 daa
== Beiarn ==
Verneområder i Beiarn kommune (1839):
Gåsvatnan landskapsvernområde, opprettet 08.09.1989 – 119 312 daa
Arstadlia - Tverviknakkan naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 892 daa
Váhcanjohka naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 522 daa
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Leirvika naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 071 daa
== Saltdal ==
Verneområder i Saltdal kommune (1840):
Østerdalen landskapsvernområde, opprettet med plantelivsfredning 16.12.1983 – 25 474 daa
Saltfjellet landskapsvernområde, opprettet 08.09.1989 – 507 656 daa
Semska-Stødi naturreservat, opprettet 20.08.1976 – 12 993 daa
Stor-Graddis naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 4 583 daa
Gåsvatnan landskapsvernområde, opprettet 08.09.1989 – 119 312 daa
Fiskvågvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 163 daa
Kjeggen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 287 daa
Nystadneslia naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 1 678 daa
Fiskvågflåget naturreservat, opprettet 21.12.2000 -1 011 daa
Skansenøyra naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 208 daa
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprettet 08.09.1989 – 2 101 939 daa
Junkerdalsura naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 13 706 daa
Junkerdal nasjonalpark, opprettet 09.01.2004 – 682 180 daa
Dypen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 6 845 daa
== Fauske ==
Verneområder i Fauske kommune (1841):
Fauskeeidet naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 3 478 daa
Ytre Klungset naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 84 daa
Veten naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 691 daa
Junkerdal nasjonalpark, opprettet 09.01.2004 – 682 180 daa
== Sørfold ==
Verneområder i Sørfold kommune (1845):
Veikdalen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 3 238 daa
Trolldalsvatnet naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 156 daa
Rago nasjonalpark, opprettet 22.01.1971 – 161 926 daa
Laksågaosen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 158 daa
== Steigen ==
Verneområder i Steigen kommune (1848):
Prestegårdsskogen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 276 daa
Hopvasslia naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 542 daa
Brennvika naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 542 daa
Brunvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 2 338 daa
Engelvær naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 16 829 daa
Storvatnet naturreservat, opprettet 25.02.2011 – 24 627 daa
Liland naturminne, opprettet 30.04.1973 – punktobjekt
== Lødingen ==
Verneområder i Lødingen kommune (1851):
Svellingsflaket landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 127 616 daa
Møysalen nasjonalpark, opprettet 29.08.2003 – 51 333 daa
Møysalen landskapsvernområde, opprettet 29.08.2003 – 67 249 daa
== Evenes ==
Verneområder i Evenes kommune (1853):
Sommervatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 155 daa
Kjerkvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 2 160 daa
Veggen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 917 daa
Nautå naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 409 daa
== Røst ==
Verneområder i Røst kommune (1856):
Røstlandet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 912 daa
Røstøyan landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 69 864 daa
Nykan naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 055 daa
== Værøy ==
Verneområder i Værøy kommune (1857):
Skittenskarvholman naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 56 daa
Måstadfjellet landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 5 146 daa
Måstadfjellet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 2 871 daa
Hundholmen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 464 daa
== Vestvågøy ==
Verneområder i Vestvågøy kommune (1860):
Storeidvatnet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 147 daa
Æsholman naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 315 daa
Eggum naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 002 daa
Borgværet landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 1 418 daa
Borgværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 9 842 daa
== Vågan ==
Verneområder i Vågan kommune (1865):
Gimsøymyrene naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 6 444 daa
Hovsflesa naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 670 daa
Laukvikøyene naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 10 837 daa
Svellingsflaket landskapsvernområde, opprettet med dyrelivsfredning 06.12.2002 – 127 616 daa
Fuglbergøya/Nautøya naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 524 daa
== Hadsel ==
Verneområder i Hadsel kommune (1866):
Grunnfør dyrefredningsområde, opprettet 19.12.1997 – 1 649 daa
Lågen naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 68 daa
Ulvøyværet naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 8 879 daa
Seløya naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 751 daa
Morfjorden naturreservat, opprettet 06.12.2002- 351 daa
Møysalen landskapsvernområde , opprettet29.08.2003 – 67 249 daa
== Bø (Nordland) ==
Verneområder i Bø kommune (1867):
Straume naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 1 654 daa
Nyke/Tussen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 672 daa
Hongværet/Galtholmen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 795 daa
Nykvåg/Nykan naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 3 549 daa
Frugga naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 025 daa
== Øksnes ==
Verneområder i Øksnes kommune (1868):
Grunnfjorden naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 14 665 daa
Høljanmyra naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 1 092 daa
Anda naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 526 daa
Stø/Nyksund naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 4 799 daa
Gåsøya/Geitholmen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 6 655 daa
Floholman naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 891 daa
Sauøya naturreservat, opprettet 06.12.2002 185 daa
== Sortland ==
Verneområder i Sortland kommune (1870):
Selnesvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 429 daa
Vikosen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 937 daa
Godfjordbotn naturreservat, opprettet 08.12.1995 – 123 daa
Forfjorddalen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 9 054 daa
Forfjorden naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 3 096 daa
Møysalen nasjonalpark, opprettet 29.08.2003 – 51 333 daa
Møysalen landskapsvernområde, opprettet 29.08.2003 – 67 249 daa
== Andøy ==
Verneområder i Andøy kommune (1871):
Endletvatn naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 653 daa
Skogvoll naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 55 447 daa
Åholmen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 1 955 daa
Eikeland naturreservat, opprettet 16.12.1983 – 9 599 daa
Eikefjelldalen landskapsvernområde, opprettet 16.12.1983 – 8 937 daa
Forfjorddalen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 9 054 daa
Risøysundet naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 5 039 daa
Bleiksøya naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 393 daa
Sørmela naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 324 daa
Forfjorden naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 3 096 daa
Bleikmorenen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 238 daa
== Moskenes ==
Verneområder i Moskenes kommune (1874):
Lofotodden naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 688 daa
Oddan naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 28 daa
== Hamarøy ==
Verneområder i Hamarøy kommune (1875):
Golleriida naturreservat, opprettet 15.12.2000 og opphevet 25.02.2011 – 3 217 daa
Kilvasskogen naturreservat (wd), opprettet 16. desember 2022 – 669,7 daa
Kvannskogen naturreservat, opprettet 15.12.2000 – 705 daa
Lilandsvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 2 383 daa
Sagvassdalen naturreservat, opprettet 25.02.2011 – 18 466 daa
Steinosen/Sjømyrpollen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 1 341 daa
Steinslandsosen naturreservat, opprettet 06.12.2002 – 2 248 daa
Steinslandsvatnet naturreservat, opprettet 19.12.1997 – 4 178 daa
Tiltvika naturreservat, opprettet06.12.2002 – 2 758 daa
Trollpollen naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 5 372 daa
=== Tysfjord ===
Mannfjordbotn naturreservat, opprettet 21.12.2000 – 9 742 daa
Ramnholmen naturreservat, opprettet 06.12.2002 54 daa
== Noter ==
Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne.
Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan.
== Se også ==
Verneområder i Norge
== Referanser == | Verneområder i Nordland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Nordland fylke.Verneområder i Nordland sortert på kommuner. | 192,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fusafjorden | 2023-02-04 | Fusafjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Fusafjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Fjorden går nordover og deler seg i de tre fjordarmene Samnangerfjorden i vest, Ådlandsfjorden i midten og Eikelandsfjorden i øst. Lengden inn til der fjordene deler seg er 12 kilometer, men videre til bunnen av Samnangerfjorden er det cirka 35 kilometer.Fjorden har innløp mellom Bjørnetrynet ved Bjørnåsen like utenfor Halhjem i vest og Vinnes i øst, en avstand på cirka 8 kilometer. På vestsiden av fjorden ligger Osøyro, kommunesenteret i Os kommune. Nordvest for Osøyro ligger Hattvik og fra der går det ferjesamband tvers over fjorden til Venjaneset og rett innenfor neset ligger Fusavika og bygda Fusa, som har gitt navn til kommunen. Kommunesenteret til Fusa er derimot Eikelandsosen i bunnen av Eikelandsfjorden. Tre kilometer lengre nord deler Fusafjorden seg i de tre nevnte fjordene.
| Fusafjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Fjorden går nordover og deler seg i de tre fjordarmene Samnangerfjorden i vest, Ådlandsfjorden i midten og Eikelandsfjorden i øst. Lengden inn til der fjordene deler seg er 12 kilometer, men videre til bunnen av Samnangerfjorden er det cirka 35 kilometer.Fjorden har innløp mellom Bjørnetrynet ved Bjørnåsen like utenfor Halhjem i vest og Vinnes i øst, en avstand på cirka 8 kilometer. På vestsiden av fjorden ligger Osøyro, kommunesenteret i Os kommune. Nordvest for Osøyro ligger Hattvik og fra der går det ferjesamband tvers over fjorden til Venjaneset og rett innenfor neset ligger Fusavika og bygda Fusa, som har gitt navn til kommunen. Kommunesenteret til Fusa er derimot Eikelandsosen i bunnen av Eikelandsfjorden. Tre kilometer lengre nord deler Fusafjorden seg i de tre nevnte fjordene.
== Referanser == | Fusafjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Fjorden går nordover og deler seg i de tre fjordarmene Samnangerfjorden i vest, Ådlandsfjorden i midten og Eikelandsfjorden i øst. | 192,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrodisiakum | 2023-02-04 | Afrodisiakum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folketro', 'Kategori:Matingredienser', 'Kategori:Sexhjelpemidler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Afrodisiakum er en ingrediens, et preparat eller krydder som skal øke kjønnsdriften eller lysten på sex. Navnet stammer fra den greske gudinnen Afrodite som blant annet representerte den fysisk siden av kjærligheten. For å regnes som afrodisiakum, må stoffet ha virkning for begge kjønn.
Historisk har mange krydder blitt tillagt slike egenskaper. Det samme gjelder grønnsaker, frukter og annet som likner på kjønnsorganer, som gulrot, asparges, agurk og annet fallosformet, for eksempel nesehornhorn, samt planter, røtter og annet som likner vulva, eller «sanselige» frukter som kirsebær. Etter hvert som skuffelsen har bredt seg, er de fleste frafalt, men asparges antas fortsatt å ha litt effekt. Ifølge folketroen finnes en del angivelig effektive planter. Også kombinasjoner som østers og champagne påstås å fremme lyst. Eventuelle virkninger skyldes som regel en placeboeffekt, det vil si selvsuggesjon og innbilning.
Der er gitt ut flere kokebøker om mat som afrodisiakum.
Ordet er fra en latinisert for av det greske afrodisiakos, «å vekke seksuelt begjær», igjen fra Afrodisios, «hellig for Afrodite». Navnet på den greske gudinnen for kjærlighet og skjønnhet, Afrodite, betydde «seksuell glede».
| Afrodisiakum er en ingrediens, et preparat eller krydder som skal øke kjønnsdriften eller lysten på sex. Navnet stammer fra den greske gudinnen Afrodite som blant annet representerte den fysisk siden av kjærligheten. For å regnes som afrodisiakum, må stoffet ha virkning for begge kjønn.
Historisk har mange krydder blitt tillagt slike egenskaper. Det samme gjelder grønnsaker, frukter og annet som likner på kjønnsorganer, som gulrot, asparges, agurk og annet fallosformet, for eksempel nesehornhorn, samt planter, røtter og annet som likner vulva, eller «sanselige» frukter som kirsebær. Etter hvert som skuffelsen har bredt seg, er de fleste frafalt, men asparges antas fortsatt å ha litt effekt. Ifølge folketroen finnes en del angivelig effektive planter. Også kombinasjoner som østers og champagne påstås å fremme lyst. Eventuelle virkninger skyldes som regel en placeboeffekt, det vil si selvsuggesjon og innbilning.
Der er gitt ut flere kokebøker om mat som afrodisiakum.
Ordet er fra en latinisert for av det greske afrodisiakos, «å vekke seksuelt begjær», igjen fra Afrodisios, «hellig for Afrodite». Navnet på den greske gudinnen for kjærlighet og skjønnhet, Afrodite, betydde «seksuell glede».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Froböse, Gabriele; Froböse, Rolf; Gross, Michael (overs.) (2006): Lust and Love: Is it more than Chemistry? Royal Society of Chemistry, ISBN 0-85404-867-7.
== Se også ==
Sildenafil, potensmiddel markedsført under produktnavnet Viagra og annet | Afrodisiakum er en ingrediens, et preparat eller krydder som skal øke kjønnsdriften eller lysten på sex. Navnet stammer fra den greske gudinnen Afrodite som blant annet representerte den fysisk siden av kjærligheten. | 192,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Krasilnikoff | 2023-02-04 | Arthur Krasilnikoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat', 'Kategori:Personer fra Ringsted', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse'] | Arthur Krasilnikoff (født 12. juni 1941 i Ringsted, død 12. september 2012) var en dansk forfatter.
Krasilnikoff tok artium ved Herlufsholm Kostskole i 1960 og fikk sin debut i 1966 med novellesamlingen Skyggelunde. I 1970 var han ferdig utdannet filminstruktør fra Den Danske Filmskole, men fortsatte sin forfattervirksomhet. Han har fått tallrike anerkjennelser, legetater m.v. gjennom tidene.
| Arthur Krasilnikoff (født 12. juni 1941 i Ringsted, død 12. september 2012) var en dansk forfatter.
Krasilnikoff tok artium ved Herlufsholm Kostskole i 1960 og fikk sin debut i 1966 med novellesamlingen Skyggelunde. I 1970 var han ferdig utdannet filminstruktør fra Den Danske Filmskole, men fortsatte sin forfattervirksomhet. Han har fått tallrike anerkjennelser, legetater m.v. gjennom tidene.
== Bibliografi ==
Hvalens øje – en roman i 111 stykker, 2004
Hurtigløberen – essayer og andre prøvelser, 2001
Buskmennesker – et folk i Kalahari-ørkenen, 2000
Vandmærker, 1999
Nattens rygrad, 1999
Jens og bønnestagen, 1997
De engelske damer, 1993
Alting flyder eller Panta Rai – af en ung sømands breve til sin elskede, 1989
Sygdommen og abemennesket, 1987
Kalkunens himmelfart og andre uskyldige historier, 1987
Lindas tid, 1985
Som landet ligger, 1983
Sandhedens time, 1983
Jordbærridderen, 1982
Det yderste år, 1982
Tordenfluer, 1979
Et vintereventyr, 1978
Overfaldet, 1977
Gruppen Mandril, 1975
Blodtapperen – en historie fra et regnehefte, 1975
Omkring Charlie – en roman af stumper, 1973
Skyggelunde – tolv historier, 1966
Trappen, 1965
== Stipender, priser og hedersbetegnelser ==
2006: Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat
2005: Jeanne og Henri Nathansens Mindelegat
2004: Leo Estvads Legat
2000: Herman Bangs Mindelegat: Nattens rygrad (roman)
1999: Drassows Legat
1986: Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat
1986: Beatriceprisen
1984: Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat
1984: Otto Benzons Forfatterlegat
1983: Gyldendals boklegatFra 1967 flere engangsstipend fra Statens Kunstfond og fra 1998 livsvarig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Arthur Krasilnikoff på Filmdatabasen
(da) Arthur Krasilnikoff på danskfilmogtv.dk
(da) Arthur Krasilnikoff på bibliografi.dk
(da) Litteraturpriser | Arthur Krasilnikoff (født 12. juni 1941 i Ringsted, død 12. | 192,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_the_Ripper-mistenkte | 2023-02-04 | Jack the Ripper-mistenkte | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jack the Ripper', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-11'] | Jack the Ripper-mistenkte knytter seg til en rekke mord som fant sted i East End i London fra august til november 1888. Den uidentifiserte mannen fikk klengenavnet Jack the Ripper. Siden den gang har det vært heftig debatt om identiteten til drapsmannen eller drapsmennene. Over hundre mistenkte er blitt navngitt og mange teorier har blitt fremmet siden drapene, men eksperter har ikke funnet noen konkluderende bevis for hvem som var Jack The Ripper.
| Jack the Ripper-mistenkte knytter seg til en rekke mord som fant sted i East End i London fra august til november 1888. Den uidentifiserte mannen fikk klengenavnet Jack the Ripper. Siden den gang har det vært heftig debatt om identiteten til drapsmannen eller drapsmennene. Over hundre mistenkte er blitt navngitt og mange teorier har blitt fremmet siden drapene, men eksperter har ikke funnet noen konkluderende bevis for hvem som var Jack The Ripper.
== Politiets mening ==
Metropolitan Police Services arkiver viser at deres etterforskning av seriedrapene omfattet elleve separate mord mellom 1888 og 1891, kjent i politiet som «Whitechapel-mordene». For fem av disse drepte – Mary Ann Nichols, Annie Chapman, Elizabeth Stride, Catherine Eddowes, og Mary Jane Kelly – er det generell enighet om at det er en ugjerning utført av samme drapsmann, kjent som Jack the Ripper. De fant sted mellom august og november 1888, bare et par gater fra hverandre, og i nabolaget kalt «canonical five». Seks andre drap, de på Emma Elisabeth Smith, Martha Tabram, Rose Mylett, Alice McKenzie, Frances Coles, og en uidentifisert kvinne har vært knyttet til Jack the Ripper i varierende grad. Mer enn 2 000 personer ble intervjuet over 300 etterforsket og 80 funnet uten mistanke.I løpet av etterforskningen var det flere som politiet hadde sterk mistanke til, men ingen ble noensinne formelt siktet.
== Personer i politiets søkelys ==
=== Montague John Druitt ===
Montague John Druitt (15. august 1857 – tidlig i desember 1888) var en Dorset-født advokat som arbeide med å spe på sin inntekt som assistentlærer i Blackheath, London til han ble oppsagt kort tid før han begikk selvmord ved drukning i 1888. Hans oppløste kropp ble funnet flytende i Themsen i nærheten av Chiswick 31. desember 1888. Noen moderne forfattere har foreslått at Druitt kan ha blitt oppsagt fordi han var homofil, og at dette kunne ha drevet ham til selvmord. ,men både hans mor og hans bestemor led psykiske problemer,, og det er mulig at han ble oppsagt på grunn av en underliggende arvelig psykiatrisk sykdom. .Han druknet seg kort tid etter det siste drap (som fant sted 9. november 1888) førte til at Assistant Chief Constable Sir Melville Macnaghten nevnte ham som mistenkt i et notat 23. februar 1894. Imidlertid, Macnaghten beskrev feilaktig den 31-år gamle advokaten som en 41 år gammel lege.. Den 1. september. dagen etter det første mordet var Druitt i Dorset og spilte cricket, og de fleste eksperter tror nå at morderen var lokal i Whitechapel, mens Druitt bodde en kilometer unna, på andre siden av Themsen i Kent. Inspektør Fredrik Abberline dukket opp for å avvise Druitt som en alvorlig mistenkt på grunnlag av at de eneste bevisene mot ham var tilfeldig timing av hans selvmord kort tid etter det siste mordet.
=== Seweryn Kłosowski ===
Seweryn Antonowicz Kłosowski (alias George Chapman—ingen relasjon til offeret Annie Chapman) (14. desember 1865 – 7. april 1903) ble født i Polen, men utvandret til Storbritannia, en gang mellom 1887 og 1888, kort tid før det første Whitechapel-mord. Mellom 1893 og 1894 antok han navnet Chapman. Han forgiftet i tur og orden tre av sine hustruer og ble kjent som «the borough poisoner». Han ble hengt for sine forbrytelser i 1903. På tidspunktet for Ripper-drapene bodde han i Whitechapel i London, der han hadde arbeidet som frisør under navnet Ludwig Schloski. . I henhold til H. L. Adam som skrev en bok om forgiftninger i 1930 var Chapman inspektør Fredrik Abberline's fremste mistenkte. og Pall Mall Gazette rapportert at Abberline mistenkte Chapman etter sin overbevisning. Imidlertid, andre er uenige i at Chapman er en sannsynlig gjerningsmann da han myrdet sine tre hustruer med gift, og det er uvanlig (men ikke uhørt) for en seriemorder å gjøre en slik drastisk endring i modus operandi.
=== Aaron Kosminski ===
Aaron Kosminski (født Aron Mordke Kozminski; 11. september 1865 – 24. mars 1919) var en polsk jøde som ble innlagt på Colney Luke psykiatriske anstalt i 1891. "Kosminski" (uten fornavn) ble navngitt som en mistenkt av Sir Melville Macnaghten i hans memorandum i 1894, og av tidligere Chief Inspector Donald Swanson i sine håndskrevne kommentarer i margen på sin kopi av assisterende politisjef sir Robert Anderson's memoarer. Anderson skrev at en polsk jøde hadde blitt identifisert som Ripper, men at ingen tiltale ble mulig fordi vitnet også var jødisk og nektet å vitne mot en annen jøde. Noen forfattere er skeptisk til dette, mens andre bruker det i sine teorier. I sitt sitt memorandum skrev Macnaghten at ingen noen gang ble identifisert som Ripper, noe som direkte motsier Anderson's hukommelse. I 1987 lette forfatteren Martin Fido i asyl-registre etter noen innlagte ved navn Kosminski, og fant kun en: Aaron Kosminski. Kosminski bodde i Whitechapel. men han var stort sett ufarlig i asylet. Hans galskap tok form av hørselshallusinasjoner, en paranoid frykt for å bli matet av andre mennesker, nektet å vaske seg eller bade, og «selvbesmittelse». I sin bok, The Cases That Haunt Us skrev tidligere FBI-etterforsker John Douglas at en paranoid person som Kosminski ville trolig åpent sagt av at han var glad de ble drept under hans innleggelse, ellers ville han vært drapsmann, men det er ikke noe bevis for at han noen gang gjorde det. I 2014 ble det ved hjelp av DNA-analyse forsøkt å knytte Kosminski med et sjal sies å ha tilhørt offeret, Catherine Eddowes, men eksperter, inkludert professor Sir Alec Jeffreys, oppfinneren av genetiske fingeravtrykk – avviste påstandene som upålitelige.
=== Michael Ostrog ===
Michael Ostrog (født c. 1833– død i eller etter 1904) var en russisk-fødte profesjonell bondefanger og tyv. Han brukte mange aliaser og påtatte titler. Blant hans mange tvilsomme påstander var at han en gang hadde vært kirurg i den russiske Marinen. Han ble nevnt som mistenkt av Macnaghten, som sluttet seg til saken i 1889, og året etter fem av ofrene var drept. Forskere har ikke klart å finne bevis for at han hadde begått noen forbrytelser mer alvorlig enn svindel og tyveri. Forfatteren Philip Sugden oppdaget fengsel-registre som viste at Ostrog ble fengslet for små lovbrudd i Frankrike under Ripper-mordene. Ostrog ble sist sett i live i 1904, datoen for hans død er ukjent.
=== John Pizer ===
John Pizer eller Piser (c. 1850-1897) var polsk jøde som arbeidet som skomaker i Whitechapel i de tidlige dagene av Whitechapel-drapene, mange blant lokalbefolkningen hadde mistanke om at «Lærforkle» var morderen, noe som ble plukket opp av pressen, og Pizer ble kjent som Lærforkle. Han hadde en tidligere dom for æknivstikking og lensmann William Thicke mente tydeligvis at han hadde begått en rekke mindre angrep mot prostituerte. Etter drapene på Mary Ann Nichols og Annie Chapman i slutten av august og begynnelsen av september 1888 henholdsvis arresterte Thicke Pizer 10. september, selv om inspektøren rapporterte at «det er overhode ingen bevis mot ham». Mistanken mot ham ble frafalt da det viste seg at han hadde alibi for de to drapene. Han bodde hos slektninger på tiden for det ene, og han snakket med en politimann mens de så på en spektakulær brann på London havn på tidspunktet for det andre. Pizer og Thicke hadde kjent hverandre i mange år, og Pizer mente at han ble arrestert basert på fiendskap heller enn bevis. Pizer fikk økonomisk kompensasjon fra minst én avis som hadde skrevet om ham som morderen. Thicke selv ble anklaget for å være Jack the Ripper av H. T. Haslewood fra Tottenham i et brev til Home Office datert 10. september 1889, antagelig ble anklagen avvist som grunnløs.
=== James Thomas Sadler ===
James Thomas Sadler var en venn av Frances Coles, det siste offer av Whitechapel-drapene etter politiets register
. Coles ble funnet drept med et sår i halsen 13. februar 1891. Sadler ble arrestert, men det var lite bevis mot ham. En kort undersøkelse av politiet som en Ripper mistenkt, ble det funnet at han var til sjøs på tidspunktet for de første fire drapene, og var uten videre uten mistanke. Sadler ble oppgitt av Macnaghten i 1894 i et notat i forbindelse med Coles' mord. Selv om Macnaghten trodde Sadler «var en mann av uberegnelig temperament og helt avhengige av å drikke, og holdt seg blant de laveste prostituerte», mente han at noen forbindelse til Ripper-saken var usannsynlig.
=== Francis Tumblety ===
Francis Tumblety (c. 1833-1903) tjente en liten formue ved opptre som en lege som kurerte med «indianerurter» i hele USA og Canada, og ble ofte oppfattet som en kvinnehater og en kvakksalver. Han ble koblet til drapene av en av sine pasienter, men slapp straffeforfølgelse. I 1865 ble han arrestert for påstått delaktighet i mordet på Abraham Lincoln, men ingen forbindelse ble funnet og han ble løslatt uten å bli tiltalt. Tumblety var i England i 1888 og ble arrestert 7. november tilsynelatende for å engasjere seg i homofili
som var ulovlig på den tiden. Det ble rapportert av noen av hans venner som han viste frem en samling av "matriser" (livmor) fra «kvinner av alle klasser» på denne tiden.. I påvente av rettssaken, flyktet han til Frankrike og deretter til USA. Allerede kjent i USA for sin egenreklame og tidligere straffesaker, ble hans arrestasjon rapportert og koblet til Ripper-drapene. Amerikanske rapporter om at Scotland Yard hadde prøvd å få ham utlevert ble ikke bekreftet i den britiske presse eller av London-politiet, og New York-politiet sa at «det er ingen bevis for hans medvirkning i Whitechapel-drapene, og den kriminalitet som han begikk i London gir ikke grunn til utlevering». I 1913 ble Tumblety nevnt som en Ripper-mistenket av Chief Inspector John Littlechild i Metropolitan Police Service i et brev til journalisten og forfatteren George R. Sims.
=== William Henry Burey ===
William Henry Burey (25. mai 1859 – 24. april 1889) hadde nylig flyttet til Dundee fra East End i London, da han drepte sin hustru Ellen Elliott, en tidligere prostituert 4. februar 1889. Han påførte henne omfattende sår i magen og etter at hun var død pakket han kroppen i en koffert. 10. februar gikk Butey til det lokale politiet og fortalte dem at hans kone hadde begått selvmord. Han ble arrestert, stilt for retten, funnet skyldig mordet og hengt i Dundee. En forbindelse med the Ripper-forbrytelsene ble etterforsket av politiet, men Butey nektet enhver sammenheng, til tross for full tilståelse som sin kones drapsmann. Likevel fremmet bøddelen James Berry idéen om at Burey var Ripper.
=== Thomas Neill Cream ===
Dr. Thomas Neill Cream (27. mai 1850 – 15. november 1892) var lege som i hemmelighet spesialiserte seg på aborter. Han ble født i Glasgow, utdannet i London og Canada og praktiserte i Canada og senere Chicago, Illinois. I 1881 ble han funnet skyldig i dødlig æforgiftning av sin elskerinnes man. Han ble fengslet i Joliet Prison, Illinois State Penitentiary i Joliet, Illinois fra november 1881 til han ble løslatt for god oppførsel 31. juli 1891 og flyttet til London hvor han fortsatte sine drap og ble snart arrestert. Han ble hengt 15. november 1892 i Newgate Prison. I henhold til noen kilder var hans siste ord «I am Jack the...» . Likevel har ikke polititjenestemenn som overvar eksekusjonen nevnt noe om denne påståtte avbrutte tilståelsen Da han fortsatt satt fengslet når Ripper-mordene ble begått, tviler de fleste myndigheter på at han kan ha vært Jack the Ripper. Likevel antyder Donald Bell at han kunne ha bestikket vokterne og forlatt fengslet før løslatelsen Sir Edward Marshall-Hall mistenkte at fangen kunne ha vært en annen som liknet han. Slike betraktninger er usannsynlig og stemmer ikke med bevis fra myndighetene i Illinois, aviser på den tiden for forbrytelsene, Cream's advokat, Cream's familie og Cream selv .
=== Thomas Hayne Cutbush ===
Thomas Hayne Cutbush (1865-1903) var en medisinsk student som ble innlagt på Lambeth asyl i 1891 da han led av vrangforestillinger, antagelig etter å ha blitt blitt smittet av syfilis. Etter å ha knivstukket en kvinne i ryggen og forsøkte å stikke av, ble han erklært sinnssyk og innlagt i Broadmoor asyl i 1891, hvor han ble til sin død i 1903.. Avisen The Sun foreslo i en serie artikler i 1894 at Cutbush var Ripper. Det er ingen bevis for at politiet tok idéen på alvor, og Melville Macnaghten navngir i sitt memorandum de tre politiet mistenkte, Druitt Kosminski og Ostrog ble nevnt for å avvise idéen om at Cutbush var Ripper. Cutbush var den mistenkte i 1993 lansert i Jack Myten av A. P. Wolf, som foreslo at Macnaghten skrev sin memo for å beskytte Cutbushs onkel som var en annen politimann, og en annen nylig forfatter, Peter Hodgson, mener at Cutbush er den mest sannsynlige kandidaten.
=== Fredrik Bailey Deeming ===
Fredrik Bailey Deeming (30. juli 1842 – 23. mai 1892) drepte sin første kone og fire barn i Rainhill i nærheten av St. Helens, Lancashire, i 1891. Hans forbrytelser gikk uoppdaget og senere det året utvandret han til Australia med sin andre kone, som han også myrdet. Kroppen hennes ble funnet begravd under huset deres, og den påfølgende etterforskningen som førte til oppdagelsen av andre saker i England. Han ble arrestert, sendt til retten, og funnet skyldig. Han skrev en bok, og skrøt i fengsel at han var Jack the Ripper, men han var enten i fengsel eller i Sør-Afrika på tidspunktet for Ripper-mordene. Politiet nektet noen forbindelse mellom Deeming og Ripper. Han ble hengt i Melbourne. i Henhold til Robert Napper, en tidligere Scotland Yard etterforsker, anså det britiske politiet ikke ham for å være en mistenkt på grunn av hans to mulige alibi, men Napper trodde Deeming ikke var i fengsel på den tiden, og det er noen bevis for at han var tilbake i England.
=== Carl Feigenbaum ===
Carl Ferdinand Feigenbaum (født 27. april 1896) var kjøpmann og sjømann som ble arrestert i 1894 i New York for å ha kuttet strupen på fru Juliana Hoffmann. Etter henrettelsen hevdet hans advokat, William Sanford Lawton at Feigenbaum hadde innrømmet å ha et hat mot kvinner og et ønske om å drepe og lemleste dem. Lawton uttalte videre at han trodde Feigenbaum var Jack the Ripper. Selv om den var godt dekket av pressen på den tiden, ble ikke forslaget fulgt opp. Ved hjelp av Lawton er anklagen som basis for forfatter Trevor Marriott, en tidligere britisk topp morddetektiv som hevdet at Feigenbaum var ansvarlig for Ripper-mord, så vel som andre mord i USA og Tyskland mellom 1891 og 1894. I henenhold til Ulv Vanderlinden er noen av drapene som er oppført som gjordt av Marriott faktisk gjordt faktisk ikke gjordt, avisene pynter ofte eller oppretter Ripper-lignende historier for å selge aviser. Lawtons beskyldninger ble diskutert av en partner i hans juridiske firma, Hugh O. Pentecos, og det er ingen bevis for at Feigenbaum var i Whitechapel på tidspunktet for mordene Xanthé Mallett, en skotsk rettsmedisinske antropolog og kriminologist som etterforsket saken i 2011, skrev at det er betydelig tvil om at Jack the Ripper-drapene ble begått av samme person. Hun konkluderer med at det er mulig Feigenbaum begått et av drapene, men ikke alle.
=== Robert Donston Stephenson ===
Robert Donston Stephenson (også kjent som Roslyn D'Onston) (20. april 1841 – 9. oktober 1916) var journalist og forfatter som var in
teressert i det okkulte og svart magi. Han innrømmet selv som pasient på sykehus i London, i Whitechapel kort tid før drapene en gang og igjen kort tid etter at de sluttet. Han forfattet en artikkel i avisen, som hevdet at svart magi var motivet for drapene og påstod at the Ripper var en franskmann. Stephensons interesse for forbrytelsene resulterte i at en amatørdetektiv rapporterte ham til Scotland Yard på Julaften 1888. To dager senere rapporterte Stephenson sin egen mistenkte, dr. Morgan Davies på et sykehus i London. Deretter han falt under mistanke av avis-redaktør William Thomas Sted. I hans bøker om saken, hevder forfatter og historiker Melvin Harris at Stephenson var en ledende mistenkt -,, men politiet ser ikke ut til å ha behandlet enten ham eller Dr. Davies som alvorlige mistenkte. Sykehus i London natt-og skift-turnusplaner og praksis tyder på at Stephenson ikke var i stand til å forlate sykehuset de netter drapene ble begått og han kunne derfor ikke har vært Jack the Ripper.
== Foreslått av senere forfattere ==
Mistenkete foreslått år etter drapene omfatter praktisk talt alle eksternt tilkoblet tilfelle av moderne dokumenter, samt mange kjente navn, som ikke ble vurdert under politiets etterforskning i det hele tatt. Da alle som levde på den tiden nå er døde, kan moderne forfattere fritt anklage alle de kan, «uten behov for noen støtte i historiske bevis» de fleste av disse forslag kan ikke bli tatt på alvor, og inkluderer den engelske forfatteren George Gissing, britiske statsministeren William Ewart Gladstone, og den syfilitiske kunstneren Frank Miles.
=== Joseph Barnett ===
Joseph Barnett (c. 1858-1927) var en tidligere fiskehandler, og offeret Mary Kellys kjæreste fra 8. april 1887 til 30. oktober 1888, da alderesforskjell og separasjon etter at han mistet jobben sin og hun vendte tilbake til prostitusjon for å ha et levebrød. Inspektør Abberline avhørte ham i fire timer etter at Kelly ble drept, og hans klær ble undersøkt for blodflekker, men han ble deretter løslatt uten siktelse. Et århundre etter drapene, foreslo forfatteren Bruce Paley ham som en mistenkt som Kelly hadde hånet som sjalu kjæreste, og foreslo at han hadde begått andre mord for å skremme Kelly fra gaten og ut av prostitusjon. Andre forfattere foreslo at han bare drepte Kelly og lemlestet kroppen for at det skulle se ut som et Ripper-drap, men Abberlines gransking ser ut til å ha frikjent ham. Andre bekjente av Kelly er foreslått som hennes morder inkludert hennes husvert John McCarthy og hennes tidligere kjæreste Joseph Fleming.
=== Lewis Carroll ===
Lewis Carroll (pseudonym for Charles Lutwidge Dodgson) (27. januar 1832 – 14. januar 1898) var forfatter av Alice i Eventyrland og Gjennom speilet. Han ble utpekt som mistenkt basert på anagramet som forfatteren Richard Wallace brukte for sin bok Jack the Ripper, Light-Hearted Friend. Dette forslaget ble ikke tatt på alvor av forskere.
=== David Cohen ===
David Cohen (1865-1889) var en polsk jøde hvis innesperring på Colney Hatchn Lunatic Asylum falt omtrent sammen med de siste drapene. Han var beskrevet som voldsomt antisosial, en dårlig East End innebygger og ble foreslått som mistenkt av forfatteren og Ripper-forskeren Martin Fido i hans bok The Crimes, Detection and Death of Jack the Ripper (1987). Fido hevdet at navnet "David Cohen" ble brukt på den tiden å referere til en jødisk immigrant som enten ikke kunne være positivt identifisert eller hvis navn var for vanskelig for politiet å stave, på samme måte som "John Doe" er brukt i USA i dag. Fido identifiserte Cohen med «Lærforkle» (se John Pizer ovenfor), og det ble spekulert i om Cohens sanne identitet var Nathan Kaminsky, en skomaker som bodde i Whitechapel og hadde en gang blitt behandlet for syfilis og som ikke kunne spores tilbake etter midten av 1888—samme tid som Cohen dukket opp. Fido mente at politiets tjenestemenn blandet navnet Kaminsky med Kosminski, noe som resulterte i at feil mann ble mistenkt (se Aaron Kosminski ovenfor). Cohen viste voldelige, destruktive tendenser, mens han var på asylet, og måtte holdes tilbake. Han døde på asylet i oktober 1889. I sin bok Cases that Haunt Us, skrev tidligere FBI etterforsker og ekspert
på Modus operandi, John Douglas' atferdsmessige ledetråder fra mordene på alle punkter førte til en person «som er kjent for politiet som David Cohen ... eller noen som likner svært mye på ham».
=== William Withey Gull ===
Sir William Withey Gull (31. desember 1816 – 29. januar 1890) var Dronning Victorias livlege. Han ble foreslått som Ripper som en del av utviklingen av den allment diskrediterte frimuerer/kongelige konspirasjonsteori som er omtalt bøker som Jack the Ripper: The Final Solution. Kusken John Netley har blitt foreslått som hans medsammensvorne. Takket være populariteten til denne teorien blant forfattere, og for sin dramatiske natur, peker Gull seg ut som Ripper i en rekke bøker og filmer, inkludert TV-filmen Jack the Ripper (1988), Alan Moore og Eddie Campbell's gripende romanen From Hell (1999), og 2001 filmatiseringen hvor Ian Holm spiller Gull. Vanlige historikere har aldri tatt Gull på alvor som en mistenkt på grunn av ren mangel på bevis, og i tillegg var han i sine syttiende år på tidspunktet for mordene og nylig hatt et slag.
=== George Hutchinson ===
George Hutchinson var en arbeidsledig arbeider. Den 12. november 1888 ga han han en formell forklaring til London-politiet at i de tidlige timer 9. november 1888 møtte Mary Jane Kelly på gaten og hun spurte ham om penger. Han uttalte at han deretter hadde fulgt etter henne, og en annen mann med iøynefallende utseende gikk til rommet hennes, og han hadde stått der i om lag tre kvarter uten å se ham forlate rommet. Han ga en meget detaljert beskrivelse av mannen, som hevder han hadd «jødisk utseende» til tross for den mørke natten. nøyaktigheten av Hutchinson's uttalelse var omstridt blant de ledende i politiet. Inspektøren Fredrik Abberline, etter å intervjue Hutchinson, mente at Hutchinsons forklaring var sannferdig.Imidlertid, Robert Anderson, leder av CID, hevdet senere at det eneste vitnet som fikk en god titt på morderen var jødisk. Hutchinson var ikke jøde. Hutchinsons uttalelse ble gjort på dagen for Mary Kelly's likskue, og han ble ikke kalt for å vitne. Noen moderne forskere har foreslått at Hutchinson var Ripper selv, og prøvde å forvirre politiet med en feilaktig beskrivelse, men andre foreslo at han kan ha vært en som hadde diktet opp en historie som han håpet å selge til pressen.
=== James Kelly ===
James Kelly (20. april 1860 – 17. september 1929) ble først identifisert som mistenkt i Terence Sharkey's Jack the Ripper. 100 Years of Investigation (Ward Lock 1987) and documentertv i Prisoner 1167: The madman who was Jack the Ripper av Jim Tully, i 1997.James Kelly drepte sin kone i 1883 ved å stikke henne i nakken. Han ble ansett som utilregnelig og innlagt på Broadmoor Asyl, som han senere rømte fra tidlig i 1888, med en nøkkel han hadde laget selv. Etter at den siste av de fem Rippern-mord i London i november 1888, og politiet søkte etter Kelly på det som hadde vært hans bolig før hans kone ble drept, men de var ikke i stand til å finne ham. I 1927, nesten førti år etter hans flukt dukket han plutselig opp, snudde seg mot pleierne ved Broadmoor Asyl. Han døde to år senere, antagelig av naturlige årsaker.
Pensjonert NYPD kaldt-sak detektiv Ed Norris undersøkt Jack the Ripper-saken for et Discovery Channel program, Jack the Ripper in America. I de
hevder Norris at James Kelly var Jack the Ripper, og at han også var ansvarlig for flere drap i byer rundt om i USA. Norris vektlegger noen deler av Kelly historien for å underbygge sin påstand. Han arbeidrt som møbeltapetderer, et yrke som krever sterkt håndlag og en stor kniv. Flukten fra Broadmoor før det første av de fem drap og til slutt flykte til Amerika etter siste mente at Kelly var i eller rundt London til rett tid. Han hevdet også å ha bodd i USA
og etterlot seg en dagbok som viste hans sterke misbilligelse av prostituertes umoral etter å ha vært på "krigsstien" i løpet av sin tid som en flyktning. Norris hevder videre Kelly var i New York på den tiden av et Ripper-drap på en prostituert ved navn Carrie Brun så vel som i en rekke byer, i henhold til Norris, et eller to brutale drap av prostituerte skjedde mens Kelly var der. Norris undersøkte Kelly's Broadmoor Asyl-journal fra før flukten som aldri vært åpnet siden 1927 før Norris fikk pesiell tillatelse for å få tilgang til den, og at journalen er perfekt profil match for Jack the Ripper.
=== Charles Allen Lechmere ===
Charles Allen Lechmere (1849-1920), også kjent som Charles Cross, fraktet kjøtt med en kjerre for Pickford-selskapet, og var konvensjonelt ansett som et uskyldig vitne som oppdaget kroppen av Polly Nichols. Journalist Christer Holmgren mente at Lechmere var Ripper. I henhold til Holmgren, løy Lechmere til en politimann på åstedet, og fortalte ham at han hadde oppdaget den døde kroppen et par minutter tidligere, mens forskere mente at han måtte ha vært der i ni minutter, og ga falskt navn "Charles Cross" på likskuet; Cross var etternavnet på hans stefar. Lechmeres adresse, besøk til familien, og ruten til hans arbeidsplass knyttet ham til de tider og steder av flere drap han gikk i tre gater omtrent på samme tid som Ripper-drapene skjedde, og et annet i gaten hvor hans mor bodde. Hans yrke med å frakte kjøtt kunne forklare blod-flekkene og undgå mistanke.
=== Jacob Levy ===
Jacob Levy (1856 – 29. juli 1891) ble født i Aldgate i 1856. Han fulgte sin fars yrke som slakter, og i 1888 bodde han i Middlesex Street med sin kone og barn. Bostedet var midt i hjertet av Rippers territorium (og i nærheten av der Catherine Eddowes ble myrdet). Levy fikk syfilis fra en prostituert, noe som gjorde hevn et sannsynlig motiv, og han var en slakter med de nødvendige ferdigheter til å fjerne visse organer fra ofrene.
=== James Maybrick ===
James Maybrick (24. oktober 1838 – 11. mai 1889) var en Liverpool bomullskjøpmann. Hans kone Firenze ble dømt for å forgifte ham med arsenikk i en oppsiktsvekkende, og muligens urettferdig rettssak presidert over av Sir James Fitzjames Stephen, far til en annen modmistenkt James Kenneth Stephen. I sin bok: Jack the Ripper: The American Conection forfattet av Shirley Harrison hevder hun at Maybrick var både Jack the Ripper og en tjenestejente, Annihilator fra Austin, Texas. En dagbok, angivelig av Maybrick, utgitt i 1990-årene av Michael Barrett inneholder en tilståelse til et Ripper-drap. I 1995 tilstod Barrett at han hadde skrevet dagboken selv og beskrev prosessen med dagbokens forfalskning i detalj. Han sverget under ed at han og hans kone, Anne, hadde diktet den opp. Etter deres skilsmisse nektet Anne Barrett senere forfalskningen og historien endret seg flere ganger gjennom årene. Dagboken ble diskreditert av historikere som pekte på faktiske feil i forhold til noen av forbrytelsene, og dokumenteksperter uttalte at dagboken var falsk; håndskriften samsvarte ikke med den i Maybrick's testamente. og blekket inneholdt et konserveringsmiddel som ikke ble markedsført før 1974.
=== Alexander Pedachenko ===
Alexander Pedachenko (påståtte datoer 1857-1908) ble nevnt i 1923 i memoarene til William Le Queux: Things I Know about Kings, Celebrities and Crooks. Le Queux hevdet å ha sett et manuskript på fransk skrevet av Rasputin om at Jack the Ripper var en vanvittig russisk lege som het Alexander Pedachenko, en agent for Okhrana (det hemmelige politiet i Det russiske keiserdømmet), som hadde til formål å begå drapene for å diskreditere Scotland Yard. Han ble angivelig assistert av to medskyldige: "Levitski" og en skredder kalt Winberg. Det er Imidlertid ingen harde bevis for at Pedachenko noensinne har eksistert, og mange deler av historien som er fortalt av Le Queux faller fra hverandre når den undersøkes nærmere. For eksempel, en av de kilder som er nevnt i manuskriptet var en London-basert russisk journalist som het Nideroest som var kjent for sine sensasjonelle historier. Anmeldere av Le Queux's bok var klar over Nideroest's bakgrunn og åpenhjertelig omtalte ham som en «skruppelløse løgner». Pedachenko ble foreslått som mistenkt av Donald McCormick som kan ha brodert historien ved å legge til sine egne ord.
=== Walter Sickert ===
Walter Richard Sickert (31. mai 1860 – 22..januar 1942) var en tysk-født kunstner av britisk og dansk herkomst, som først ble nevnt som en mulig Ripper mistenkt i Donald McCormick's bok The Identity of Jack the Ripper (1959). Han hadde en fascinasjon for Ripper-mordene, gikk så langt som å bo i et rom som det ble påstått at Jack the Ripper hadde bodd i som leieboer og avbildet lignende scener i mange av sine malerier. Sickert dukket senere opp som en karakter i kongelig/frimurer konspirasjonsteori kokt sammen av Joseph Gorman som hevdet at Sickert var en uekte sønn. teorien ble senere utviklet av forfatteren Jean Overton Fuller og krimforfatter Patricia Cornwell i sin bok Portrait of a Killer (2002). Imidlertid, Sickert anses ikke som en alvorlig mistenkt av de fleste som studerer saken, og sterke bevis viser at han var i Frankrike på den tiden de fleste Ripper-drap skjedde.
=== Joseph Silver ===
Den sørafrikanske historikeren Charles van Onselen hevdet i boken The Fox and the Flies: The World of Joseph Silver, Racketeer and Psyhopat (2007), at Joseph Silver, også kjent som Joseph Lis, en polsk Jøde, var Jack the Ripper. Kritikere var oppmerksom på, blant andre ting, som van Onselen gir ingen bevis for at Silver noen gang var i London på den tiden mordene ble begått, og at anklagen er i sin helhet er basert på spekulasjoner. Van Onselen har reagert med å si at antallet av omstendigheter bør gjøre Silver til en mistenkt.
=== James Kenneth Stephen ===
James Kenneth Stephen (25. februar 1859 – 3. februar 1892) ble først foreslått som mistenkt i en biografi av en annen Ripper mistenkt, Prins Albert Victor, Hertug av Clarence og Avondale av Michael Harrison publisert i 1972. Harrison avviste idéen om at Albert Victor var Ripper. men i stedet foreslo at Stefanus, en dikter og en av Albert Victor's veiledere fra Trinity College, Cambridge, var en mer sannsynlig mistenkt. Harrison's forslag var basert på Stephen's misogynistic skrifter og på likheter mellom hans håndskrift, og at de "From Hell" brev angivelig var skrevet av Ripper. Harrison mente at Stephen kan ha hatt seksuelle følelser for Albert Victor, og at Stephen's hat mot kvinner oppsto fra sjalusi fordi Albert Victor foretrakk kvinnelig selskap og ikke gjengjeldte Stephen's følelser. Imidlertid, Harrison's analyse ble tilbakevist av profesjonelle dokumentgranskere. Det er ingen bevis for at Stephen var stadig forelsket Albert Victor, selv om han sultet seg til døde veldig kort tid etter en høring om Albert Victor's død.Frank Spiering videreutviklet teorien i sin bok Prince Jack (1978), som beskrev Albert Victor som morder og Stephen som hans elskerinne. Boken er allment avvist som en oppsiktsvekkende fiksjon basert på tidligere teorier snarere enn en reell historisk forskning. Spiering hevdet å ha oppdaget en kopi av noen private notater som var skrevet av en annen mistenkt, Sir William Gull i biblioteket ved New York Academy of Medicine og at notatet inneholder en bekjennelse av Albert Victor gitt under hypnose. Spiering foreslår videre at Albert Victor døde av en overdose morfin gitt ham på ordre fra statsminister Lord Salisbury og muligens Albert Victor's far, Edward VII av Storbritannia. The New York Academy of Medicine benekter å inneha de notater som Spiering nevner, og da Spiering ble tilbudt tilgang til Royals arkiver, svarte han: «jeg ønsker ikke å se noen arkivstykker»
=== Hertugen av Clarence og Avondale ===
Prins Albert Victor, Hertug av Clarence og Avondale (8. januar 1864 – 14. januar 1892) ble første gang nevnt som en potensiell mistenkt i Philippe Jullian's biografi om Clarence's far, Kong Edward VII ble utgitt i 1962. Jullian viste til rykter om at Clarence kan ha vært ansvarlig for drapene. Selv om Jullian ikke detalj har datoer eller kilder om ryktene er det mulig at ryktet stammer indirekte fra Dr. Thomas E. A. Stowell. I 1960 fortalte Stowell om ryktet til forfatteren Colin Wilson, som i sin tur fortalte Harold Nicolson, en biograf løst kreditert som en kilde til «en hittil upubliserte anekdoter» i Jullians bok. Nicolson kunne ha formidlet Stowells teori til Jullian.Teorien fikk stor offentlig oppmerksomhet i 1970 da en artikkel av Stowell ble publisert i The Criminologist hvor han avslørte sin mistanke om at Clarence hadde begått et mord etter å ha blitt gal av syfilis. Forslaget ble allment avvist av Albert Victor som hadde sterkt alibi, og det var usannsynlig at han led av syfilis. Stowell nektet senere for å ha antydet at Clarence var Ripper, men han arbeidet med å undersøke de som hevdet at Stowell ble hindret og han døde av naturlige årsaker bare dager etter publiseringen av hans artikkel. Samme uke fortalte Stowell's sønn at han hadde brent sin fars papirer, sa: «jeg leste bare tilstrekkelig til å se at det var ingenting av betydning»
Senere har konspirasjonsteoretikere som for eksempel Stephen Ridder i Jack the Ripper: The Final Solution beskrevet den angivelige involvering av Clarence i drapet. Snarere enn å blande Albert Victor direkte, hevdet de at han i all hemmelighet giftet seg og fikk en datter med en katolsk butikkassistent, og at Dronning Victoria, den britiske statsminister Lord Salisbury, hans frrimurervenn og Metropolitan Police konspirerte for å drepe alle som var klar over at Albert Victor var hans sønn. Mange fakta motsier denne teorien og dens opphavsmann, Joseph Gorman (også kjent som Joseph Sickert), som senere trakk tilbake i historien og innrømmet til pressen at det var en spøk. Varianter av teorien innebærer at legen Sir William Gold, kunstneren Walter Sickert og poeten James Kenneth Stephen i større eller mindre grad har blitt fiksjonalisert i romaner og filmer, som for eksempel Murde by Decree og From Hell.
=== Sir John Williams ===
Sir John Williams var fødselslege til Dronning Victoria's datter, Prinsesse Beatrice, og ble anklaget for Ripper-forbrytelsene i boken, Uncle Jack (2005), skrevet av en av kirurgens etterkommere, Tony Williams, og Humphrey Price. Forfatterne hevder at ofrene kjente legen personlig og at de ble drept og lemlestet i et forsøk på å undersøke årsakene til infertilitet, og at en dårlig skilt kirurgisk kniv som tilhørte Williams var drapsvåpenet. Jennifer Pegg skrev i to artikler at mye av forskningen i boken var feil, for eksempel den versjonen av dagboknotatet ble brukt for å argumentere for at Williams hadde møtt Rippers offer Mary Ann Nichols var ikke samsvarer med det opprinnelige dokumentet, og linjen som finnes i det originale dokumentet hadde en håndskrift som ikke passet til resten av dagboken.
Williams' kone, Lise ble nevnt som en mulig mistenkt av forfatteren John Morris, som hevdet at hun var ute av stand til å få barn, og i en sinnsforvirret tilstand, tok hevn på dem hun kunne ved å drepe dem.
== Samtidige aviser og den offentlig opinion ==
Whitechapel-drapene ble omtalt mye i media, og tiltrakk seg oppmerksomheten til det viktorianske samfunnet. Journalister, brev forfattere, og amatørdetektiver alle foreslo navn, enten på trykk eller til politiet. De fleste var ikke alvorlige og kunne ikke bli tatt på alvor. For eksempel, på tidspunktet for et mord spilte Richard Mansfield, en berømt skuespiller i en teatralsk versjon av Robert Louis Stevenson's bok Dr. Jekyll og Mr. Hyde. De grusomme drap i Londons gater og Mansfields overbevisende skildring førte til brev til forfatteren som beskylde ham for å være Ripper.
== Videre teorier ==
Andre navngitte mistenkte omfatter den sveitsiske slakter Jakob Isenschmid, tyske frisør Charles Ludwig, apoteker og mentalpasient Oswald Puckridge (1838-1900), den vanvittige medisinske student John Sanders (1862-1901), den svenske tramp Nikaner Benelius, og den sosiale reformer Thomas Barnardo som hevdet at han hadde møtt en av ofrene (Elizabeth Steg) kort tid før hun ble drept. Isenschmid og Ludwig ble frikjent da det andre drapet ble begått mens de satt i varetekt. Det var ingen bevis mot Barnardo, Benelius, Puckridge eller Sanders. I henhold til Donald McCormick, omfattet andre mistenkte mountebank L. Forbes Winslow,hvis egne mistenkte i saken var en religiøs galning, G. Wentworth Bell Smith.sist, likhusassistenten Robert Mann ble lagt til den lange listen over mistenkte.
Navngitte mistenkte som kan være helt fiktive omfatte "Dr. Stanley", kultleder Nicolai Vasiliev,, den norske sjømann "Fogelma", og den russiske sydamen Olga Tchkersoff.Sir Arthur Conan Doyle lanserte teorier som involverte en kvinnelig morder kalt "Jill the Ripper". Tilhengere av denne teorien mener at morderen arbeidet som jordmor, som kunne sees med blodige klær uten å tiltrekke seg mistenksomhet og lettere ville være klarert av ofrene enn en mann.Kvinner foreslått som Ripper inkluderer den dømte morder Mary Pearcey og Constance Kent og teosofen Helena Blavatsky. Den 19. desember 1893 utgaven av Ohio Marion Daily Star rapportert at Lizzie Halliday, en mentalt syk irsk innvandrer som mistenkt for å forlate liket av sin døde mann før hun ble arrestert i øvre New York for drapet på to kvinner og sin siste mann, var også anklaget av Whitechapel-drapene der hun snakket «hele tiden». Hun nektet et hvert forhold til dem og det var ingen tegn til å motsi henne
Noen Ripper forfattere, for eksempel Patricia Cornwell, tror morderen sendte brev til politiet og avisene.DNA-analyse av spytt brukt på et frimerke av et av disse brevene var «usikkert»og «ikke tettsmedisinsk pålitelig». Det tilgjengelige materialet har blitt håndtert mange ganger, og er derfor for forurenset til å gi meningsfulle resultater. Videre har de fleste myndigheter ansett aviser som svindel. Likevel, en etterkommer av en beryktet amerikansk seriemorder H. H. Holmes brukte disse håndskrifteksempler i et forsøk på å knytte Holmes til Ripper-saken.
Flere teoretikere tyder på at "Jack the Ripper" var faktisk mer enn én morder. Stephen Knight hevdet at drapene var en konspirasjon som involverte flere forbrytere,, mens andre har foreslått at hvert drap ble begått av ikke-tilknyttede enkeltpersoner som opptrådte uavhengig av hverandre. Forfatteren Frank Pearse, som utga seg for å ha tilgang til en skriftlig tilståelse, hevdet at drapene ble utført av en mann ved navn John Pavitt Sawyer (som holdt flere likheter, slik som sted og yrke, til en alternativt mistenkt George Chapman), som en del av en okkult frimurer-opptagelsePolitiet trodde at Ripper var en lokal Whitechapel-bosatt.Hans tilsynelatende evne til å forsvinne umiddelbart etter massakren antyder en intim kjennskap til Whitechapel-området, inkludert dens smug og gjemmesteder. Imidlertid var befolkningen i Whitechapel tisidesatte, fattige og brukte ofte aliaser. Livene til mange av beboerne var lite registrert. Den sanne Rippers identitet vil nesten sikkert aldri bli kjent.
== Referanser == | Casebook: Jack the Ripper er en nettside som tar for seg Jack the Ripper-drapene i Whitechapel i London i 1888. Siden ble startet i januar 1996 og inneholder en liste over Jack the Ripper-mistenkte, ofre og vitner pluss mer enn to tusen datidige presseklipp. | 192,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fusa | 2023-02-04 | Fusa | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fusa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fusa var en kommune i Hordaland som grenset i nord mot Samnanger, i øst mot Kvam og i sør mot Kvinnherad. I vest er Bjørnafjorden og Fusafjorden, og på andre siden ligger Tysnes kommune og tidligere Os kommune.
Fusa var i perioden fra 1837 til 1854 en del av Os herad sammen med Samnanger. Fusa ble delt fra Os og ble egen kommune og eget prestegjeld i 1855. I perioden 1903 til 1963 var Fusa igjen delt i tre kommuner etter sognegrensene: Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Deretter ble kommunen igjen samla til ett «rike». Kommunesenteret i den nye Fusa kommune ble Eikelandsosen. Den 1. januar 2020 gikk Fusa sammen med Os inn i Bjørnafjorden kommune.
| Fusa var en kommune i Hordaland som grenset i nord mot Samnanger, i øst mot Kvam og i sør mot Kvinnherad. I vest er Bjørnafjorden og Fusafjorden, og på andre siden ligger Tysnes kommune og tidligere Os kommune.
Fusa var i perioden fra 1837 til 1854 en del av Os herad sammen med Samnanger. Fusa ble delt fra Os og ble egen kommune og eget prestegjeld i 1855. I perioden 1903 til 1963 var Fusa igjen delt i tre kommuner etter sognegrensene: Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Deretter ble kommunen igjen samla til ett «rike». Kommunesenteret i den nye Fusa kommune ble Eikelandsosen. Den 1. januar 2020 gikk Fusa sammen med Os inn i Bjørnafjorden kommune.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 2915 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1962, d.v.s. 67,4 prosent. Kommunestyret har 21 representanter. I perioden 2015-2019 er seks partier representert:
Senterpartiet - 6 mandater (27,2 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (25,6 prosent
Fremskrittspartiet - 3 mandater (12,6 prosent)
Høyre - 3 mandater (15,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (9,6 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,8 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (2,9 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (2,1 prosent)Atle Kvåle (Ap) er ordfører og Magne Djuvik (FrP) er varaordfører.
Kilde: Regjeringen.no - valg 2015
== Historikk og kultur ==
Holdhus kirke er en langkirke i tre. Den var opprinnelig stavkirke fra først på 1300-tallet. Kirken ble ombygd 1725 og 1836. Den har madonnastatue i kalkstein fra 1306, altertavle fra 1590 og prekestol i tre fra 1570. Kirkeskipet er rosemalt i romansk stil med søyler og rundbuer. Ved kirken er det skolemuseum.
Engjavik Gaard, offisersgård ved Sævareidsfjorden fra første del av 1700-tallet, drives fortsatt; gårdsturisme med vekt på lokale mattradisjoner. I Eidegrend ved enden av Gjønavatn er bevart et typisk vestlandsk klyngetun. Helleristninger på Bogøy. Her er også Tønnegården, formidlingssenter for bøkkerhåndverket.
Hålandsdalen leirskole startet virksomheten 1975.
Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store vannene i kommunen har godt fiske.
== Tusenårssted ==
Kommunens Tusenårssted er det nye sentrumsområdet Leiro i kommunesenteret Eikelandsosen. Området er definert i en ny reguleringsplan i kommunen og er tenkt å bli en park/et torg mellom det gamle og det nye sentrumsområdet.
== Næringsliv ==
Eikelandsosen kraftverk ligger i fallet mellom Botnavatnet og Eikelandsfjorden.
Frank Mohn (Framo AS, produsent av pumper for offshore og shipping) er en stor arbeidsgiver.
== Jakt og friluftsliv ==
Fusa kommune er en kommune med rik hjortebestand, som har økt kraftig de siste årene. I 2016 ble det skutt 50 dyr flere enn i 2012. Dette gjør kommunen til en attraktiv plass for tilreisende som ønsker å leige hjorteløyve. Fusa kommune har også flere fiskevann og elver som tiltrekker turister spesielt på sommer-halvåret.
== Fiktivt kongedømme ==
21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat. Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet kronet til visekonge. Kommunen ble dermed til Kongedømmet Fusa. 21. juni 2004 ga Fusa Sentralbank ut den nye valutaen «fusisk krune» (FSK). En fusisk krune er like mye verd som hundre norske kroner. Høsten 2005 gikk visekongen på et sviende nederlag i folkeavstemninga om Fusa skulle fortsette som egen stat, eller gå tilbake inn i union med Norge. Visekongen abdiserte ved årsskiftet 2005/2006 og gikk i eksil. De to årene i eksil tilbringer han i Uruguay.
== Kjente personer med tilknytning til Fusa ==
Ingjald Haaland (1885-1952), skuespiller og teatersjef
Pål Sundvor (1920-1992), forfatter
Torgeir Havgar (1923-2006), prest og profilert geistlig
Torolf Rein (1934-), admiral, norsk forsvarssjef 1989-1994
Ragnar Hovland (1952-), forfatter
Ernst Nordtveit(1953-), professor (rettsvitenskap) ved UiB
Liv Grete Skjelbreid (1974-), tidl. norsk skiskytter
Anderz Eide (1975-), skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fusa kommune Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine.
Fusasoga
Kultur i Fusa på kart fra Kulturnett.no | Eikelandsfjorden er en 6,5 km lang fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Kommunesenteret Eikelandsosen ligger innest i fjorden. | 192,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85dlandsfjorden | 2023-02-04 | Ådlandsfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Ådlandsfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden mellom Samnangerfjorden i vest og Eikelandsfjorden i sørøst. Fjorden har innløp mellom Storholmen på sørspissen av halvøya Bogøya i vest og Altanesodden på enden av Altaneset i øst. Det meste av fjorden ligger på østsiden av Bogøya. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer nord til Holmefjord innerst i fjorden.På vestsiden av fjorden, cirka halvveis inn i fjorden, ligger grenda Samnøya på Bogøya. Rett utenfor ligger holmene Samnøyholmen og Ådlandsholmen. Nordøst for Ådlandsholmen ligger grenda Ådland, som har gitt navn til fjorden. Nord for Ådland ligger Skoravågen med en lengde på 600 meter.
| Ådlandsfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden mellom Samnangerfjorden i vest og Eikelandsfjorden i sørøst. Fjorden har innløp mellom Storholmen på sørspissen av halvøya Bogøya i vest og Altanesodden på enden av Altaneset i øst. Det meste av fjorden ligger på østsiden av Bogøya. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer nord til Holmefjord innerst i fjorden.På vestsiden av fjorden, cirka halvveis inn i fjorden, ligger grenda Samnøya på Bogøya. Rett utenfor ligger holmene Samnøyholmen og Ådlandsholmen. Nordøst for Ådlandsholmen ligger grenda Ådland, som har gitt navn til fjorden. Nord for Ådland ligger Skoravågen med en lengde på 600 meter.
== Referanser == | Ådlandsfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden mellom Samnangerfjorden i vest og Eikelandsfjorden i sørøst. Fjorden har innløp mellom Storholmen på sørspissen av halvøya Bogøya i vest og Altanesodden på enden av Altaneset i øst. | 192,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ai-Khanoum | 2023-02-04 | Ai-Khanoum | ['Kategori:Afghanistans historie', 'Kategori:Arkeologiske steder i Afghanistan', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Oldtidsbyer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk, sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og på dørstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I døde.Stedet ble arkeologisk undersøkt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten også russiske forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979–1989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen.
| Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk, sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og på dørstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I døde.Stedet ble arkeologisk undersøkt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten også russiske forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979–1989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen.
== Strategisk posisjon ==
Valget av sted for å grunnlegge en by var sannsynligvis ledet av flere faktorer. Regionen, vannet av elven Oxus, hadde gode jordbrukmuligheter. Det var rikelig på mineralressurser i landet mot Hindu Kush, spesielt de berømte, såkalte «rubier» (egentlig spinell) fra Badakshan, og gull. Stedet var også et knutepunkt mellom det baktriske området og nomadeterritoriene i nord, noe som ga tilgang til handel med det kinesiske riket.
== En gresk by i Baktria ==
Tallrike gjenstander og strukturer har blitt funnet som peker på en utviklet hellenistisk kultur kombinert med østlige innflytelse. «Det hadde alle kjennemerker til en hellenistisk by med et gresk teater, gymnasium og en del greske hus med gårdsplass med søyler» (Boardman). Fremfor alt var Ai-Khanoum en meget betydningsfull gresk by på 1,5 km², karakteristisk for Selevkidriket og deretter det gresk-baktriske kongedømmet. Det synes som om byen ble ødelagt og aldri gjenoppbygd på den tiden hvor kong Eucratides I døde, en gang rundt 145 f.Kr.
Ai-Khanoum kan ha vært byen hvor Eucratides ble beleiret av Demetrius, i henhold til den antikke historikeren Junianus Justinus, før han maktet å unnslippe og deretter erobre India.
== Handel med Middelhavet ==
Tilstedeværelsen av krukker med olivenolje i Ai-Khanoum indikerer at denne oljen ble importert fra Middelhavet ettersom det er den eneste mulige kilden ville ha vært Egeerhavet eller Syria. Det antyder betydningsfulle handelskontakter med Middelhavet via lange og kostbare handelsveger over land.
== Kontakt med India ==
Ettersom den sørlige delen av Afghanistan går opp til Hindu Kush (Paropamisadae) synes å ha vært okkupert av Mauryariket mellom 305 f.Kr. og inntil det ble gjenerobret av Demetrius i 180 f.Kr. var Ai-Khanoum en grenseby, lokalisert kun noen få kilometer fra indiske besittelser i mer enn et århundre.
Flere indiske gjenstander har blitt funnet i de arkeologiske levningene i Ai-Khanoum, spesielt en fortellende plate gjort av skjell innlagt med ulike og materialer og farger, antatt å representere den indiske myten om Kuntala.Greske mynter er også funnet som har de første kjente representasjonene av indiske rigvediske guddommer: de tidlige guddominkarnasjonene av Vishnu, Balarama-Sankarshana og Vasudeva-Krishna.
De ulike solur, blant annet en tropisk solur justert til breddegraden av Ujjain som er funnet i utgravninger antyder også at en del overføring av indisk astronomi kan ha skjedd grunnet de tallrike samspillene med Mauryariket, og senere utvidelser til indo-grekere i India.
== Numismatisk ==
Ai-Khanoum hadde tilsynelatende et eget bysymbol, et triangel innenfor en sirkel (med ulike varianter), og som har blitt funnet preget på murstein på de eldste bygningene i byen
Det samme symbolet ble benyttet av ulike seleucistiske østlige mynter, noe som er hentydning at de ble preget i Ai-Khanoum. Tallrike slike mynter ble tilskrevet myntverksteder i Ai-Khanoum ganske nylig og med den konklusjon at byen var et større senter for mynter enn selv Baktra.Myntene som ble funnet i Ai-Khanoum begynte med til Seleucus I Nicator, men endte brått med de til Eucratides, noe som igjen er en hentydning på at byen ble erobret ved slutten av hans styre.
== Nomadiske invasjoner ==
Invaderende indoeuropeiske nomader fra nord, skytere og deretter yuezhiere, krysset Oxus og underla seg Baktria en gang rundt 135 f.Kr. Det synes som om byen ble helt forlatt en gang mellom 130 og 120 f.Kr. etter at yuezhiere invaderte området. Det er bevis på store branner i alle store bygninger i byen. Den gresk-baktriske kongen Heliocles flyttet sin hovedstad fra Baktra en gang rundt 125 f.Kr. og bosatte seg i Kabuldalen. Ingen mynter av Heliokles har blitt funnet i Ai-Khanoum, noe som antyder at byen ble ødelagt ved slutten av regimet til Eucratides. Grekerne fortsatte å styre i ulike deler av nordlige India under det indo-greske kongedømmet fram til år 10 e.Kr. da deres siste kongedømme ble erobret av indo-skytere. Kun noe få tiår senere forente yuezhiere seg til å danne Kusjanriket og ekspanderte inn i nordlige India selv.
Som med andre arkeologiske steder som Begram eller Hadda har Ai-Khanoum blitt plyndret i løpet av den lange fasen med i krig i Afghanistan siden kommuniststyret falt.
== Betydning ==
De arkeologiske funnene er av meget stor betydning ettersom ingen kjent levninger etter den gresk-baktriske og indo-greske sivilisasjonene har blitt avdekket i øst (bortsett fra rikelige mengder av mynter) før denne oppdagelsen, noe som har fått en del forskere til å snakke om «baktrisk illusjon».
Denne oppdagelsen har gitt nytt perspektiv på gresk kulturs innflytelse i øst og bestyrket grekernes påvirkningen av utviklingen av gresk-buddistisk kunst.
En bortimot legemsstor grønn fallos av glass med en liten ugle på baksiden og andre skatter er etter sigende blitt avdekket i Ai-Khanoum, muligens sammen med en stein med en inskripsjon, men har ikke blitt gjenfunnet. Mange kulturgjenstander har blitt ført tilbake til Afghanistan og Kabul Museum etter flere år i Sveits av Paul Bucherer-Dietschi, direktør av det sveitsisk-afghanske institutt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tarn, W. W. (1984): The Greeks in Bactria and India. Chicago: Ares. ISBN 0-89005-524-6.
Bopearachchi, Osmund (2003): De l'Indus à l'Oxus, Archéologie de l'Asie Centrale (på fransk). Lattes: Association imago-musée de Lattes. ISBN 2-9516679-2-2.
Frohlich, Pierre (2004): Les Grecs en Orient. L'heritage d'Alexandre. La Documentation photographique, n.8040 (på fransk). Paris: La Documentation Francaise.
Afghanistan: Hidden Treasures from the National Museum, Kabul (2008). Red., Friedrik Hiebert & Pierre Cambon. National Geographic, Washington, D.C. ISBN 978-1-4262-0374-9.
== Eksterne lenker ==
Ai Khanoum archaeological site photographs
Ai-Khanoum and vandalization during the Afghan war
The Hellenistic Age
Afghan Treasures
3-D reconstitution of Ai Khanoum
Livius.org: Alexandria on Oxus | Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekiskBell, George. «Journal of the Royal Society of Arts». | 192,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Egil_Hanevik | 2023-02-04 | Karl Egil Hanevik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske brigaderer', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Karl Egil Hanevik (født 24. august 1959) er en pensjonert norsk brigader og forfatter.
| Karl Egil Hanevik (født 24. august 1959) er en pensjonert norsk brigader og forfatter.
== Tjeneste og virke ==
Hanevik har skrevet flere bøker om norskproduserte våpen, blant annet om Krag-Jørgensen-geværet og Kongsberg-Colten.
Han var sjef for Hærens jegerkommando i Rena leir i åtte år fram til 2004. Etter HJK var Hanevik sjef for avdelingen for rådgivning og struktur i Heimevernets stab og tjenestegjorde senere ved NATO-hovedkvarteret i Brussel.
Hanevik ble i desember 2011 utnevnt til sjef for spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Han var sjef for spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben fram til den ble nedlagt ved utgangen av 2013 i forbindelse med opprettelsen av staben for Forsvarets spesialstyrker. Han var norsk liaisonoffiser og Senior National Representative til US CENTCOM i USA fra 2014-2016.
== Utmerkelser ==
Hanevik er tildelt blant annet de følgende dekorasjonene:
== Bibliografi ==
Krag-Jørgensen geværet, Halden: Hanevik våpen, 1994. ISBN 82-993143-0-5
Norske militærgeværer etter 1867, Rena: Hanevik våpen, 1998. ISBN 82-993143-1-3
Kongsberg-Colten, Rena: Hanevik våpen, 2003. ISBN 82-993143-2-1
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Haneviks hjemmeside | Karl Egil Hanevik (født 24. august 1959) er en pensjonert norsk brigader og forfatter. | 192,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samnangerfjorden | 2023-02-04 | Samnangerfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Samnangers geografi'] | Samnangerfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i kommunene Bjørnafjorden og Samnanger som strekker seg 22 kilometer inn til selve Samnanger og Tysse.Fjorden har innløp mellom Storholmen på enden av Bogøya i øst og grenda Gjemdal i vest. Øst for Storholmen ligger innløpet til Ådlandsfjorden. Fjorden strekker seg nordover vestsiden av Bogøya og ved grenda Utskot deler den seg i to deler som begge går nordover. Den vestlige armen er sidefjorden Trengereidfjorden som går nord til Trengereid. Den østlige delen fortsetter videre nordover som Samnangerfjorden og snur til slutt østover og åpner seg opp til en poll. Der ligger kommunesenteret Tysse i den sørøstlige delen av pollen, mens bygda Samnanger ligger i den nordvestlige delen.
| Samnangerfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i kommunene Bjørnafjorden og Samnanger som strekker seg 22 kilometer inn til selve Samnanger og Tysse.Fjorden har innløp mellom Storholmen på enden av Bogøya i øst og grenda Gjemdal i vest. Øst for Storholmen ligger innløpet til Ådlandsfjorden. Fjorden strekker seg nordover vestsiden av Bogøya og ved grenda Utskot deler den seg i to deler som begge går nordover. Den vestlige armen er sidefjorden Trengereidfjorden som går nord til Trengereid. Den østlige delen fortsetter videre nordover som Samnangerfjorden og snur til slutt østover og åpner seg opp til en poll. Der ligger kommunesenteret Tysse i den sørøstlige delen av pollen, mens bygda Samnanger ligger i den nordvestlige delen.
== Foreslåtte bruer ==
Høyhastighetsringen som arbeider med planer for utbygging av høyhastighetsbaner i Norge har hatt tanker om å bygge en hengebro over Samnangerfjorden. Foreløpig er det kommet fram at en slik bro vil være 1 014 meter lang, ha et spenn på 780meter, og kostnadene er beregnet til 1,9 milliarder kroner. Det er ikke vedtatt at den skal bygges, men dersom Vestlandsbanen og utbyggingen av Bergensbanen blir en realitet vil denne broen med stor sannsynlighet stå ferdig etter 2024.
Som del av Hordfast (ferjefri forbindelse mellom Bergen og Haugesund) var et av alternativene hengebro over Samnangerfjorden. I september 2019 ble det besluttet av regjeringen å velge en trasé med bro over Bjørnafjorden.
== Referanser == | Samnangerfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i kommunene Bjørnafjorden og Samnanger som strekker seg 22 kilometer inn til selve Samnanger og Tysse. | 192,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Botnfjorden | 2023-02-04 | Botnfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Botnfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Botnfjorden (Alstahaug) – en arm av Leirfjorden i Alstahaug kommune i Nordland.
Botnfjorden (Steigen) – en arm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland.
Botnfjorden (Sørfold) – den innerste delen av Sagfjorden i Sørfold kommune i Nordland
Botnfjorden – navnet på den innerste delen av Øverstraumen, en arm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland.
| Botnfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Botnfjorden (Alstahaug) – en arm av Leirfjorden i Alstahaug kommune i Nordland.
Botnfjorden (Steigen) – en arm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland.
Botnfjorden (Sørfold) – den innerste delen av Sagfjorden i Sørfold kommune i Nordland
Botnfjorden – navnet på den innerste delen av Øverstraumen, en arm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland.
== Se også ==
Botnafjorden – en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane. | Botnfjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 192,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sango | 2023-02-04 | Sango | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pidgin- og kreolspråk', 'Kategori:Språk i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Språk i Den sentralafrikanske republikk', 'Kategori:Språk i Tsjad', 'Kategori:Tonespråk'] | Sango er et kreolspråk som snakkes av rundt 400 000 mennesker i Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg snakkes det som andrespråk av om lag 1 600 000 mennesker.Sango er basert på ngbandi, og har tatt til seg mange ord fra fransk.
| Sango er et kreolspråk som snakkes av rundt 400 000 mennesker i Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg snakkes det som andrespråk av om lag 1 600 000 mennesker.Sango er basert på ngbandi, og har tatt til seg mange ord fra fransk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(en) Charles Taber, 1964. French Loanwords in Sango: A Statistical Analysis. (MA thesis, Hartford Seminary Foundation.)
(en) William Samarin, 1967. Lessons in Sango.
(fr) Marcel Diki-Kidiri, 1977. Le sango s'écrit aussi...
(fr) Marcel Diki-Kidiri, 1978. Grammaire sango, phonologie et syntaxe
(fr) Luc Buquiaux, Jean-Marie Kobozo et Marcel Diki-Kidiri, 1978 Dictionnaire sango-français...
(en) Charles Henry Morrill, 1997. Language, Culture and Sociology in the Central African Republic, The Emergence and Development of Sango
(fr) Pierre Saulnier, 1994. Lexique orthographique sango
(sg) SIL (Centrafrique), 1995. Kêtê Bakarî tî Sängö : Farânzi, Anglëe na Yângâ tî Zâmani. Petit Dictionaire Sango, Mini Sango Dictionary, Kleines Sango Wörterbuch
(en) Christina Thornell, 1997. The Sango Language and Its Lexicon (Sêndâ-yângâ tî Sängö)
(fr) Marcel Diki-Kidiri, 1998. Dictionnaire orthographique du sängö | | slektskap = Kreolspråk | 192,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trengereidfjorden | 2023-02-04 | Trengereidfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Samnangers geografi'] | Trengereidfjorden er en fjordarm av Samnangerfjorden og Bjørnafjorden i Samnanger kommune i Hordaland. Den strekker seg 3 kilometer nordover til Trengereid.Fjorden har innløp mellom Nordodden sør for fjellet Liahædda i øst og grenda Sagi i vest. Innerst i fjorden ligger to viker, Skardsvåg og Trædsvika. Fylkesvei 137 går langs vestsiden av fjorden.
| Trengereidfjorden er en fjordarm av Samnangerfjorden og Bjørnafjorden i Samnanger kommune i Hordaland. Den strekker seg 3 kilometer nordover til Trengereid.Fjorden har innløp mellom Nordodden sør for fjellet Liahædda i øst og grenda Sagi i vest. Innerst i fjorden ligger to viker, Skardsvåg og Trædsvika. Fylkesvei 137 går langs vestsiden av fjorden.
== Referanser == | Trengereidfjorden er en fjordarm av Samnangerfjorden og Bjørnafjorden i Samnanger kommune i Hordaland. Den strekker seg 3 kilometer nordover til Trengereid. | 192,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saleh_Soliman | 2023-02-04 | Saleh Soliman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Egyptiske vektløftere', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Egypt', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1936'] | Saleh Mohamed Soliman (født 24. juni 1916) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Soliman vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Soliman løftet sammenlagt 305,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA.
| Saleh Mohamed Soliman (født 24. juni 1916) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Soliman vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Soliman løftet sammenlagt 305,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vektløfting, fjærvekt Egypt
== Eksterne lenker ==
(en) Saleh Soliman – Olympics.com
(en) Saleh Soliman – Olympedia
(en) Saleh Soliman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Saleh Mohamed Soliman (født 24. juni 1916) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beisfjorden | 2023-02-04 | Beisfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Beisfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Beisfjorden (Narvik) – en arm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland.
Beisfjorden (Hamarøy) – en arm av Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland. | Beisfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Beisfjorden (Narvik) – en arm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland.
Beisfjorden (Hamarøy) – en arm av Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland. | Beisfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 192,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerda_Paumgarten | 2023-02-04 | Gerda Paumgarten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Graz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Gerda Gräfin Paumgarten-Hohenschwangau (født 4. februar 1907 i Graz, død 1. januar 2000 i Wien) var en østerriksk alpinist. I 1936 ble hun verdensmester i slalåm.
Under VM 1933 i Innsbruck tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen og bronse i utforrennet. På grunn av innenrikspolitiske begivenheter i Østerrike (februaroppstanden) gikk hun glipp av deltakelse i VM 1934 i St. Moritz. Den samme vinteren vant hun både utfor og slalåm i det franske mesterskapet som ble arrangert i Bagnères-de-Luchon.
I 1935 deltok Paumgarten sjelden i internasjonale renn, men arbeidet hovedsakelig som skiinstruktør. Dette førte til at hun ble utelukket fra OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen på grunn av det strenge amatørreglementet.
Under VM 1936, som igjen ble arrangert i Innsbruck, fikk hun delta. I utforrennet falt hun og kom på femteplass, og hadde dermed ingen sjanse ti å vinne kombinasjonsøvelsen. Hun vant gull i slalåmrennet. Etter første omgang lå hun på tredjeplass, men med overlegen bestetid i finaleomgangen ble hun verdensmester og sikret seg samtidig bronsemedaljen i kombinasjonen.
I 1936 vant Gerda Paumgarten også slalåmrennet i de prestisjefylte Arlberg-Kandahar-rennene i St. Anton, og i 1937 et internasjonalt renn i Davos. Etter at hun la opp i 1938, utvandret hun til USA, dit broren Harald hadde dratt noen år tidligere. Etter krigen dro hun tilbake til St. Anton. De siste leveårene tilbrakte hun i Wien.
| Gerda Gräfin Paumgarten-Hohenschwangau (født 4. februar 1907 i Graz, død 1. januar 2000 i Wien) var en østerriksk alpinist. I 1936 ble hun verdensmester i slalåm.
Under VM 1933 i Innsbruck tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen og bronse i utforrennet. På grunn av innenrikspolitiske begivenheter i Østerrike (februaroppstanden) gikk hun glipp av deltakelse i VM 1934 i St. Moritz. Den samme vinteren vant hun både utfor og slalåm i det franske mesterskapet som ble arrangert i Bagnères-de-Luchon.
I 1935 deltok Paumgarten sjelden i internasjonale renn, men arbeidet hovedsakelig som skiinstruktør. Dette førte til at hun ble utelukket fra OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen på grunn av det strenge amatørreglementet.
Under VM 1936, som igjen ble arrangert i Innsbruck, fikk hun delta. I utforrennet falt hun og kom på femteplass, og hadde dermed ingen sjanse ti å vinne kombinasjonsøvelsen. Hun vant gull i slalåmrennet. Etter første omgang lå hun på tredjeplass, men med overlegen bestetid i finaleomgangen ble hun verdensmester og sikret seg samtidig bronsemedaljen i kombinasjonen.
I 1936 vant Gerda Paumgarten også slalåmrennet i de prestisjefylte Arlberg-Kandahar-rennene i St. Anton, og i 1937 et internasjonalt renn i Davos. Etter at hun la opp i 1938, utvandret hun til USA, dit broren Harald hadde dratt noen år tidligere. Etter krigen dro hun tilbake til St. Anton. De siste leveårene tilbrakte hun i Wien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gerda Paumgarten – FIS (alpint)
(en) Gerda Paumgarten – ski-db.com | Gerda Gräfin Paumgarten-Hohenschwangau (født 4. februar 1907 i Graz, død 1. | 192,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A6vareidfjorden | 2023-02-04 | Sævareidfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bjørnafjorden', 'Kategori:Fjorder i Midthordland'] | Sævareidfjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nord og nordøst til bygda Sævareid.Fjorden har innløp i sør mellom Revneneset ved Revnestrand i øst og bygda Strandvik i vest. Stegleholmen og Storeholmen ligger rett utenfor Strandvik. Nordover deler fjorden seg i to. Håvika går nord til gården Håvik, mens resten av fjorden går nordøstover til Sævareid. Håvikamulen på 489 moh stiger rett til værs mellom Håvika og Sævareid.
| Sævareidfjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nord og nordøst til bygda Sævareid.Fjorden har innløp i sør mellom Revneneset ved Revnestrand i øst og bygda Strandvik i vest. Stegleholmen og Storeholmen ligger rett utenfor Strandvik. Nordover deler fjorden seg i to. Håvika går nord til gården Håvik, mens resten av fjorden går nordøstover til Sævareid. Håvikamulen på 489 moh stiger rett til værs mellom Håvika og Sævareid.
== Referanser == | Sævareidfjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nord og nordøst til bygda Sævareid. | 192,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8kstrafjorden | 2023-02-04 | Møkstrafjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Austevoll', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Møkstrafjorden er en fjord i Austevoll kommune i Vestland. Den har innløp mellom øyene Horgo og Møkster, som den er oppkalt etter, og strekker seg cirka 12 kilometer sørøstover, på vestsiden av Huftarøy og nordsiden av Selbjørn. I sør kommer Skoltafjorden inn fra vest.Mellom Huftarøy og Selbjørn ligger Bekkjarviksundet, som blir krysset av en cirka 400 meter lang bro. På sørsiden av sundet ligger Selbjørnsfjorden. Lunnøya ligger like nord for Selbjørn.
Horgefjorden ligger nord for Møkstrafjorden.
| Møkstrafjorden er en fjord i Austevoll kommune i Vestland. Den har innløp mellom øyene Horgo og Møkster, som den er oppkalt etter, og strekker seg cirka 12 kilometer sørøstover, på vestsiden av Huftarøy og nordsiden av Selbjørn. I sør kommer Skoltafjorden inn fra vest.Mellom Huftarøy og Selbjørn ligger Bekkjarviksundet, som blir krysset av en cirka 400 meter lang bro. På sørsiden av sundet ligger Selbjørnsfjorden. Lunnøya ligger like nord for Selbjørn.
Horgefjorden ligger nord for Møkstrafjorden.
== Referanser == | Møkstrafjorden er en fjord i Austevoll kommune i Vestland. Den har innløp mellom øyene Horgo og Møkster, som den er oppkalt etter, og strekker seg cirka 12 kilometer sørøstover, på vestsiden av Huftarøy og nordsiden av Selbjørn. | 192,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skoltafjorden | 2023-02-04 | Skoltafjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Austevoll', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Skoltafjorden er en fjord på nordsiden av Stolmen og Selbjørn i Austevoll kommune i Hordaland. Den strekker seg 7 kilometer inn fra Nordsjøen og ender opp i Møkstrafjorden, som kommer nordfra, vest for Huftarøy. Fjorden har innløp i vest mellom Mågasteinane i nord og Slåttarøya og Skoltane i sør. På nordsiden av fjorden ligger øyene Litla Kalsøya og på sørsiden ligger Lynghevrøya og Hevrøya. Lunnøya ligger innerst i fjorden.Mellom Stolmen og Selbjørn går Stolmasundet sørover til Selbjørnsfjorden. Sundet blir krysset av en cirka 450 meter lang bro.
| Skoltafjorden er en fjord på nordsiden av Stolmen og Selbjørn i Austevoll kommune i Hordaland. Den strekker seg 7 kilometer inn fra Nordsjøen og ender opp i Møkstrafjorden, som kommer nordfra, vest for Huftarøy. Fjorden har innløp i vest mellom Mågasteinane i nord og Slåttarøya og Skoltane i sør. På nordsiden av fjorden ligger øyene Litla Kalsøya og på sørsiden ligger Lynghevrøya og Hevrøya. Lunnøya ligger innerst i fjorden.Mellom Stolmen og Selbjørn går Stolmasundet sørover til Selbjørnsfjorden. Sundet blir krysset av en cirka 450 meter lang bro.
== Referanser == | Skoltafjorden er en fjord på nordsiden av Stolmen og Selbjørn i Austevoll kommune i Hordaland. Den strekker seg 7 kilometer inn fra Nordsjøen og ender opp i Møkstrafjorden, som kommer nordfra, vest for Huftarøy. | 192,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trude_Klecker | 2023-02-04 | Trude Klecker | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bezirk Neunkirchen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Trude Klecker (født 7. februar 1926) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun er mest kjent for VM-tittelen i slalåm fra Åre i 1954, der hun vant foran sveitsiske Ida Schöpfer og svenske Sara Thomasson. I det samme mesterskapet tok hun sølv i utfor samt en sjetteplass i kombinasjonen.
| Trude Klecker (født 7. februar 1926) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun er mest kjent for VM-tittelen i slalåm fra Åre i 1954, der hun vant foran sveitsiske Ida Schöpfer og svenske Sara Thomasson. I det samme mesterskapet tok hun sølv i utfor samt en sjetteplass i kombinasjonen.
== Resultater ==
=== Olympiske leker ===
Oslo 1952:
Nr. 4 i storslalåm, nr. 24 i utfor
Cortina d'Ampezzo 1956:
Nr. 12 i utfor, nr. 33 i storslalåm
=== Verdensmesterskap ===
Åre 1954:
Gull i slalåm
Sølv i utfor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trude Klecker – Olympedia
(en) Trude Klecker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Trude Klecker – FIS (alpint)
(en) Trude Klecker – ski-db.com | Trude Klecker (født 7. februar 1926) er en tidligere østerriksk alpinist. | 192,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Baier | 2023-02-04 | Bernhard Baier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hannover', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Bernhard Baier (født 12. august 1912 i Hannover, død 26. april 2003) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Baier vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng, men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Baier spilte seks kamper i vannpoloturneringen i Berlin.
| Bernhard Baier (født 12. august 1912 i Hannover, død 26. april 2003) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Baier vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng, men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Baier spilte seks kamper i vannpoloturneringen i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Bernhard Baier – Munzinger Sportsarchiv
(en) Bernhard Baier – Olympics.com
(en) Bernhard Baier – Olympic.org
(en) Bernhard Baier – Olympedia
(en) Bernhard Baier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bernhard Baier – databaseOlympics.com (arkivert) | Bernhard Baier (født 12. august 1912 i Hannover, død 26. | 192,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellandsfjorden | 2023-02-04 | Hellandsfjorden | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fitjars geografi', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland'] | Hellandsfjorden er en 3 kilometer lang fjord på vestsiden av Fitjar på øya Stord, sørvest for Fitjar sentrum. Fjorden har innløp fra Hjelmosen i sør og går hovedsakelig nordover. Det meste av fjorden ligger mellom halvøya Kråko i vest og Storavatnet i øst.Fra Storavatnet renner den vannrike Kjerelva ut i fjorden. Ved Hellandsstraumen er fjorden bare cirka 20 meter bred. Opprinnelig var sundet ennå trangere og hadde sterk tidevannsstrøm, men i 1890 ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla som lå i Kjerelva.
| Hellandsfjorden er en 3 kilometer lang fjord på vestsiden av Fitjar på øya Stord, sørvest for Fitjar sentrum. Fjorden har innløp fra Hjelmosen i sør og går hovedsakelig nordover. Det meste av fjorden ligger mellom halvøya Kråko i vest og Storavatnet i øst.Fra Storavatnet renner den vannrike Kjerelva ut i fjorden. Ved Hellandsstraumen er fjorden bare cirka 20 meter bred. Opprinnelig var sundet ennå trangere og hadde sterk tidevannsstrøm, men i 1890 ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla som lå i Kjerelva.
== Referanser == | Hellandsfjorden er en 3 kilometer lang fjord på vestsiden av Fitjar på øya Stord, sørvest for Fitjar sentrum. Fjorden har innløp fra Hjelmosen i sør og går hovedsakelig nordover. | 192,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Hauser | 2023-02-04 | Josef Hauser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Josef Hauser (født 10. mars 1910, død 10. august 1981) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hauser vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Hauser spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
| Josef Hauser (født 10. mars 1910, død 10. august 1981) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Hauser vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Hauser spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Josef Hauser – Olympics.com
(en) Josef Hauser – Olympic.org
(en) Josef Hauser – Olympedia
(en) Josef Hauser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef Hauser – databaseOlympics.com (arkivert) | Josef Hauser (født 10. mars 1910, død 10. | 192,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Jos%C3%A9_Guzm%C3%A1n | 2023-02-04 | Juan José Guzmán | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 19. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1847', 'Kategori:Fødsler i 1797', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Salvador', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Juan José Guzmán (født juli 1797 i La Unión, El Salvador, død 19. oktober 1847 i San Vicente, El Salvador) var en salvadoransk politiker og militær, og president i landet fra 14. april 1842 til 1. februar 1844. | Juan José Guzmán (født juli 1797 i La Unión, El Salvador, død 19. oktober 1847 i San Vicente, El Salvador) var en salvadoransk politiker og militær, og president i landet fra 14. april 1842 til 1. februar 1844. | Juan José Guzmán (født juli 1797 i La Unión, El Salvador, død 19. oktober 1847 i San Vicente, El Salvador) var en salvadoransk politiker og militær, og president i landet fra 14. | 192,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Innværfjorden | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bømlo', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Innværfjorden er en liten fjord på østsiden av Bømlo. Den ligger på sørsiden av neset og tettstedet Rubbestadneset og strekker seg 3,5 kilometer inn fra Stokksundet i øst.Den har innløp vest for Osparøya mellom Justenakken og Rubbestadneset og går først litt sørvestover. Den ytterste delen av fjorden er cirka like lang som den er bred og på sørsiden ligger Klenesvågen og grenda Ekornsætre. Lengst vest i fjorden ligger Innvær, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Innvær og Rubbestadneset strekker en smal del av fjorden seg cirka 1,5 kilometer nordover til Stangarvågen. Ved innløpet til denne smale delen av fjorden går en cirka 15 meter lang bro langs riksvei 541 over fjorden til Rubbestadneset.
| Innværfjorden er en liten fjord på østsiden av Bømlo. Den ligger på sørsiden av neset og tettstedet Rubbestadneset og strekker seg 3,5 kilometer inn fra Stokksundet i øst.Den har innløp vest for Osparøya mellom Justenakken og Rubbestadneset og går først litt sørvestover. Den ytterste delen av fjorden er cirka like lang som den er bred og på sørsiden ligger Klenesvågen og grenda Ekornsætre. Lengst vest i fjorden ligger Innvær, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Innvær og Rubbestadneset strekker en smal del av fjorden seg cirka 1,5 kilometer nordover til Stangarvågen. Ved innløpet til denne smale delen av fjorden går en cirka 15 meter lang bro langs riksvei 541 over fjorden til Rubbestadneset.
== Referanser == | Innværfjorden er en liten fjord på østsiden av Bømlo. Den ligger på sørsiden av neset og tettstedet Rubbestadneset og strekker seg 3,5 kilometer inn fra Stokksundet i øst. | 192,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Kienzle | 2023-02-04 | Alfred Kienzle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Alfred Kienzle (født 1. mai 1913 i Stuttgart, død 4. september 1940 i Reims) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kienzle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Kienzle spilte en kamp i vannpoloturneringen i Berlin.
| Alfred Kienzle (født 1. mai 1913 i Stuttgart, død 4. september 1940 i Reims) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kienzle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Kienzle spilte en kamp i vannpoloturneringen i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Kienzle – Olympics.com
(en) Alfred Kienzle – Olympic.org
(en) Alfred Kienzle – Olympedia
(en) Alfred Kienzle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Kienzle – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Kienzle (født 1. mai 1913 i Stuttgart, død 4. | 192,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Sch%C3%BCrger | 2023-02-04 | Gustav Schürger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Gustav Schürger (født 4. januar 1908, død 10. juni 1969) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schürger vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schürger spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
| Gustav Schürger (født 4. januar 1908, død 10. juni 1969) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schürger vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schürger spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Gustav Schürger – Olympics.com
(en) Gustav Schürger – Olympic.org
(en) Gustav Schürger – Olympedia
(en) Gustav Schürger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gustav Schürger – databaseOlympics.com (arkivert) | Gustav Schürger (født 4. januar 1908, død 10. | 192,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selsfjorden | 2023-02-04 | Selsfjorden | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bømlo', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Selsfjorden eller Selefjorden er en liten fjord på Bømlo. Den ligger øst for Urangsvågen og sørøst for Goddo, langs vestsiden av Rolvsnes. Fjorden har innløp ved Langøya vest for Erevik på Goddo og strekker seg 4 kilometer sørover.I den innerste delen av fjorden ligger det to små poller kalt ytre og indre Pøyla. Sundene inn til disse pollene er bare 5-10 meter brede.
Nord for Selsfjorden ligger Goddosen.
| Selsfjorden eller Selefjorden er en liten fjord på Bømlo. Den ligger øst for Urangsvågen og sørøst for Goddo, langs vestsiden av Rolvsnes. Fjorden har innløp ved Langøya vest for Erevik på Goddo og strekker seg 4 kilometer sørover.I den innerste delen av fjorden ligger det to små poller kalt ytre og indre Pøyla. Sundene inn til disse pollene er bare 5-10 meter brede.
Nord for Selsfjorden ligger Goddosen.
== Referanser == | Selsfjorden eller Selefjorden er en liten fjord på Bømlo. Den ligger øst for Urangsvågen og sørøst for Goddo, langs vestsiden av Rolvsnes. | 192,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Stolze | 2023-02-04 | Fritz Stolze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Fritz Stolze (født 20. desember 1910, død 5. mars 1973) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stolze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Helmuth Schwenn. Stolze spilte en kamp som målvakt i vannpoloturnering i Berlin.
| Fritz Stolze (født 20. desember 1910, død 5. mars 1973) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stolze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Helmuth Schwenn. Stolze spilte en kamp som målvakt i vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fritz Stolze – Olympics.com
(en) Fritz Stolze – Olympic.org
(en) Fritz Stolze – Olympedia
(en) Fritz Stolze – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fritz Stolze – databaseOlympics.com (arkivert) | Fritz Stolze (født 20. desember 1910, død 5. | 192,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Schwenn | 2023-02-04 | Helmuth Schwenn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Helmuth Schwenn (født 27. januar 1913, død 16. juli 1983) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schwenn vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Fritz Stolze. Schwenn spilte to kamper under vannpoloturnering i Berlin.
| Helmuth Schwenn (født 27. januar 1913, død 16. juli 1983) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schwenn vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Fritz Stolze. Schwenn spilte to kamper under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(de) Helmuth Schwenn – Munzinger Sportsarchiv
(en) Helmuth Schwenn – Olympics.com
(en) Helmuth Schwenn – Olympic.org
(en) Helmuth Schwenn – Olympedia
(en) Helmuth Schwenn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Helmuth Schwenn – databaseOlympics.com (arkivert) | Helmuth Schwenn (født 27. januar 1913, død 16. | 192,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klosterfjorden | 2023-02-04 | Klosterfjorden | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland'] | Klosterfjorden er en del av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden ved Halsnøya i Kvinnherad kommune. Fjorden ligger vest og sør for Halsnøya og nord for Fjelbergøya. Fjorden har en lengde på cirka 8 kilometer.Nord i fjorden ligger Sæbøvik, det største tettstedet på Halsnøya, og litt lenger vest ligger gamle Halsnøy kloster, som fjorden er oppkalt etter.
| Klosterfjorden er en del av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden ved Halsnøya i Kvinnherad kommune. Fjorden ligger vest og sør for Halsnøya og nord for Fjelbergøya. Fjorden har en lengde på cirka 8 kilometer.Nord i fjorden ligger Sæbøvik, det største tettstedet på Halsnøya, og litt lenger vest ligger gamle Halsnøy kloster, som fjorden er oppkalt etter.
== Referanser == | Klosterfjorden er en del av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden ved Halsnøya i Kvinnherad kommune. Fjorden ligger vest og sør for Halsnøya og nord for Fjelbergøya. | 192,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Klingenburg | 2023-02-04 | Paul Klingenburg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Paul Klingenburg (født 19. oktober 1907, død 10. september 1964) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Klingenburg vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Klingenburg spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
| Paul Klingenburg (født 19. oktober 1907, død 10. september 1964) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Klingenburg vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Klingenburg spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Klingenburg – Olympics.com
(en) Paul Klingenburg – Olympic.org
(en) Paul Klingenburg – Olympedia
(en) Paul Klingenburg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Klingenburg – databaseOlympics.com (arkivert) | Paul Klingenburg (født 19. oktober 1907, død 10. | 192,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Schneider | 2023-02-04 | Hans Schneider | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Hans Schneider (født 21. oktober 1909, død 19. juli 1972) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schneider vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schneider spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
| Hans Schneider (født 21. oktober 1909, død 19. juli 1972) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Schneider vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schneider spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Schneider – Olympics.com
(en) Hans Schneider – Olympic.org
(en) Hans Schneider – Olympedia
(en) Hans Schneider – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Schneider – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Schneider (født 21. oktober 1909, død 19. | 192,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Krug | 2023-02-04 | Heinrich Krug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Heinrich Krug (født 22. september 1911) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Krug vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Krug spilte en kamp under vannpoloturnering i Berlin.
| Heinrich Krug (født 22. september 1911) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Krug vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Krug spilte en kamp under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Heinrich Krug – Olympics.com
(en) Heinrich Krug – Olympic.org
(en) Heinrich Krug – Olympedia
(en) Heinrich Krug – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinrich Krug – databaseOlympics.com (arkivert) | Heinrich Krug (født 22. september 1911) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnheradsfjorden | 2023-02-04 | Kvinnheradsfjorden | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad', 'Kategori:Fjorder i Tysnes'] | Kvinnheradsfjorden er en del av Hardangerfjorden som hovedsakelig ligger i Kvinnherad kommune. Den er en fortsettelsen av Husnesfjorden og strekker seg 21 kilometer nordøstover før den deler seg i Øynefjorden og Sildafjorden. Onarheimsfjorden er en sidearm av Kvinnheradsfjorden som strekker seg vestover mot Tysnes.Fjorden har innløp i sørvest mellom Herøysund i øst og Ånuglo i vest og følger den kommunegrensen mellom Kvinnherad og Tysnes et stykke nordøstover. Rett nord for Ånuglo ligger Onarheimsfjorden på vestsiden. Rett nord for Herøysund ligger to forholdsvis store øyer. Skorpo er den vestligste og videre nordøstover ligger Sniltveitsøy som er 7 kilometer lang. Sør og øst for disse øyene ligger Storsundet og på fastlandssiden av fjorden ligger en rekke bygder og tettsteder. Lengst vest ligger Uskedalen, rett sør for Skorpo, så kommer Dimmelsvik, Seimsfoss og til slutt Rosendal, som er kommunesenteret i Kvinnherad.
Øst for Onarheimsfjorden på nordsiden ligger en bukt som strekker seg 4,5 kilometer nordover. De ytre delene av bukta heter Husavågen, innenfor der ligger Ølvesbukta og helt innerst ligger Hyttevågen. På vestsiden av bukta ligger Ølve og Husa.
Nord for Rosendal ligger Årsnes, og fra der går det ferje over fjorden til Gjermundshavn og Varaldsøy. Skjelnesodden på Varaldsøy stikker sørover i fjorden og deler Hardangerfjorden der i Øynesfjorden går på vestsiden av Varaldsøy og Sildafjorden på sørsiden. Dette markerer også enden på Kvinnheradsfjorden.
| Kvinnheradsfjorden er en del av Hardangerfjorden som hovedsakelig ligger i Kvinnherad kommune. Den er en fortsettelsen av Husnesfjorden og strekker seg 21 kilometer nordøstover før den deler seg i Øynefjorden og Sildafjorden. Onarheimsfjorden er en sidearm av Kvinnheradsfjorden som strekker seg vestover mot Tysnes.Fjorden har innløp i sørvest mellom Herøysund i øst og Ånuglo i vest og følger den kommunegrensen mellom Kvinnherad og Tysnes et stykke nordøstover. Rett nord for Ånuglo ligger Onarheimsfjorden på vestsiden. Rett nord for Herøysund ligger to forholdsvis store øyer. Skorpo er den vestligste og videre nordøstover ligger Sniltveitsøy som er 7 kilometer lang. Sør og øst for disse øyene ligger Storsundet og på fastlandssiden av fjorden ligger en rekke bygder og tettsteder. Lengst vest ligger Uskedalen, rett sør for Skorpo, så kommer Dimmelsvik, Seimsfoss og til slutt Rosendal, som er kommunesenteret i Kvinnherad.
Øst for Onarheimsfjorden på nordsiden ligger en bukt som strekker seg 4,5 kilometer nordover. De ytre delene av bukta heter Husavågen, innenfor der ligger Ølvesbukta og helt innerst ligger Hyttevågen. På vestsiden av bukta ligger Ølve og Husa.
Nord for Rosendal ligger Årsnes, og fra der går det ferje over fjorden til Gjermundshavn og Varaldsøy. Skjelnesodden på Varaldsøy stikker sørover i fjorden og deler Hardangerfjorden der i Øynesfjorden går på vestsiden av Varaldsøy og Sildafjorden på sørsiden. Dette markerer også enden på Kvinnheradsfjorden.
== Referanser == | Kvinnheradsfjorden er en del av Hardangerfjorden som hovedsakelig ligger i Kvinnherad kommune. Den er en fortsettelsen av Husnesfjorden og strekker seg 21 kilometer nordøstover før den deler seg i Øynefjorden og Sildafjorden. | 192,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Schulze | 2023-02-04 | Hans Schulze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Magdeburg', 'Kategori:Tyske vannpolospillere'] | Hans Schulze (født 25. august 1911, død 26. januar 1992) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Schulze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen bak Ungarn.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin vant han sin andre sølvmedalje i vannpolo. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schulze spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
| Hans Schulze (født 25. august 1911, død 26. januar 1992) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Schulze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i vannpoloturneringen bak Ungarn.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin vant han sin andre sølvmedalje i vannpolo. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schulze spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
1936 Berlin - Sølv i vannpolo, (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Schulze – Olympics.com
(en) Hans Schulze – Olympic.org
(en) Hans Schulze – Olympedia
(en) Hans Schulze – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Schulze – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Schulze (født 25. august 1911, død 26. | 192,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onarheimsfjorden | 2023-02-04 | Onarheimsfjorden | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland', 'Kategori:Fjorder i Tysnes'] | Onarheimsfjorden er en del av Kvinnheradsfjorden og Hardangerfjorden på østsiden av Tysnes. Fjorden har innløp mellom Ølve i nord og øya Ånuglo i sør og ligger vestover mot Tysnes. Fjorden er lengst fra sør til nord og har en lengde på 12 kilometer.Vest for Ånuglo ligger øyene Midtøyene og Seløya. Rett nordvest for Seløya ligger Onarheim, som fjorden er oppkalt etter. I nordenden av fjorden ligger Håvika på østsiden og nord for denne smalner fjorden inn til Lokksundet, som ligger mellom Tysnesøy og fastlandet. Nord for sundet ligger Bjørnafjorden. Fylkesvei 49 krysser sundet over en 316 meter lang bro.
| Onarheimsfjorden er en del av Kvinnheradsfjorden og Hardangerfjorden på østsiden av Tysnes. Fjorden har innløp mellom Ølve i nord og øya Ånuglo i sør og ligger vestover mot Tysnes. Fjorden er lengst fra sør til nord og har en lengde på 12 kilometer.Vest for Ånuglo ligger øyene Midtøyene og Seløya. Rett nordvest for Seløya ligger Onarheim, som fjorden er oppkalt etter. I nordenden av fjorden ligger Håvika på østsiden og nord for denne smalner fjorden inn til Lokksundet, som ligger mellom Tysnesøy og fastlandet. Nord for sundet ligger Bjørnafjorden. Fylkesvei 49 krysser sundet over en 316 meter lang bro.
== Referanser == | Onarheimsfjorden er en del av Kvinnheradsfjorden og Hardangerfjorden på østsiden av Tysnes. Fjorden har innløp mellom Ølve i nord og øya Ånuglo i sør og ligger vestover mot Tysnes. | 192,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ynefjorden | 2023-02-04 | Øynefjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvam', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad'] | Øynefjorden er en del av Hardangerfjorden på vestsiden av Varaldsøy i Kvinnherad kommune. Fjorden er den vestlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden og har innløp mellom Gjermundshamn og Skjelnesodden på Varaldsøy i sør. Fra der strekker fjorden seg 11,5 kilometer nordover til Mundheim i Kvam kommune.Fra Gjermundshamn går det ferje over til tettstedet Varaldsøy. Vest for Skjelnesodden ligger Sildafjorden som går på sør og østsiden av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy går Bondesund østover til Hissfjorden som går videre nordøstover.
| Øynefjorden er en del av Hardangerfjorden på vestsiden av Varaldsøy i Kvinnherad kommune. Fjorden er den vestlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden og har innløp mellom Gjermundshamn og Skjelnesodden på Varaldsøy i sør. Fra der strekker fjorden seg 11,5 kilometer nordover til Mundheim i Kvam kommune.Fra Gjermundshamn går det ferje over til tettstedet Varaldsøy. Vest for Skjelnesodden ligger Sildafjorden som går på sør og østsiden av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy går Bondesund østover til Hissfjorden som går videre nordøstover.
== Referanser == | Øynefjorden er en del av Hardangerfjorden på vestsiden av Varaldsøy i Kvinnherad kommune. Fjorden er den vestlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden og har innløp mellom Gjermundshamn og Skjelnesodden på Varaldsøy i sør. | 192,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergverksgata | 2023-02-04 | Bergverksgata | ['Kategori:Pekere'] | Bergverksgata/Bergverksveien/Bergverksvegen finnes flere steder:
| Bergverksgata/Bergverksveien/Bergverksvegen finnes flere steder:
== Gater ==
Bergverksgata (Oslo), en gatestubb i bydel Grünerløkka i Oslo.
Bergverksgata (Mo i Rana), en gate i Åga området av Mo i Rana.
== Veier ==
Bergverksvegen (Nome), en vei i Tufte-området av Nome.
Bergverksveien (Fauske), en vei i Søbbesva-området av Fauske. | Bergverksgata/Bergverksveien/Bergverksvegen finnes flere steder: | 192,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sildafjorden | 2023-02-04 | Sildafjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad'] | Sildafjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune på sør- og østsiden av Varaldsøy. Den er den østlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden i sørvest og fortsetter som Hissfjorden på nordsiden av Varaldsøy. Sildafjorden har en sidefjord, Maurangsfjorden, som strekker seg østover mot Mauranger. Fjorden har innløp i sør mellom Skjelnesodden på Varaldsøya i nordvest og Lyngstranda i sørøst. Fra der går fjorden 15 kilometer rundt halve Varaldsøy. Inn til bunnen av Maurangsfjorden er det derimot 21 kilometer.Like øst for Varaldsøy ligger den lille øya Sild, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Sild og Varaldsøy ligger Sildasundet og øst for Sild ligger innløpet til Maurangsfjorden. Ænes er en bygd som ligger på sørsiden av innløpet til Maurangsfjorden og er den største bosetningen langs Sildafjorden.
| Sildafjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune på sør- og østsiden av Varaldsøy. Den er den østlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden i sørvest og fortsetter som Hissfjorden på nordsiden av Varaldsøy. Sildafjorden har en sidefjord, Maurangsfjorden, som strekker seg østover mot Mauranger. Fjorden har innløp i sør mellom Skjelnesodden på Varaldsøya i nordvest og Lyngstranda i sørøst. Fra der går fjorden 15 kilometer rundt halve Varaldsøy. Inn til bunnen av Maurangsfjorden er det derimot 21 kilometer.Like øst for Varaldsøy ligger den lille øya Sild, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Sild og Varaldsøy ligger Sildasundet og øst for Sild ligger innløpet til Maurangsfjorden. Ænes er en bygd som ligger på sørsiden av innløpet til Maurangsfjorden og er den største bosetningen langs Sildafjorden.
== Referanser == | Sildafjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune på sør- og østsiden av Varaldsøy. Den er den østlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden i sørvest og fortsetter som Hissfjorden på nordsiden av Varaldsøy. | 192,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Beisiegel | 2023-02-04 | Ludwig Beisiegel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Ludwig Beisiegel (født 21. mars 1912) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Beisiegel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Beisiegel spilte en kamp i OL-turneringen.
| Ludwig Beisiegel (født 21. mars 1912) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Beisiegel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Beisiegel spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Ludwig Beisiegel – Olympedia
(en) Ludwig Beisiegel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ludwig Beisiegel – databaseOlympics.com (arkivert) | Ludwig Beisiegel (født 21. mars 1912) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.