Datasets:
jkorsvik
/
nowiki_abstract_second_scrape_split1

Dataset card Data Studio Files Community
1
url
stringlengths
31
212
⌀
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
182
⌀
category
stringlengths
14
4.92k
⌀
ingress
stringlengths
13
11.2k
⌀
article
stringlengths
13
359k
⌀
abstract
stringlengths
1
1.01k
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,500
https://no.wikipedia.org/wiki/Julie_Parisien
2023-02-04
Julie Parisien
['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Julie M. J. Parisien (født 2. august 1971 i Auburn, Maine) er en amerikansk tidligere alpinist. Julie Parisien kjørte i verdenscupen fra 1991 til 1998, og vant totalt tre enkeltrenn. Under OL 1992 i Albertville kom hun på 4.-plass i slalåm og på 5.-plass i storslalåm. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i slalåm under VM 1993 i Morioka, bak Karin Buder.
Julie M. J. Parisien (født 2. august 1971 i Auburn, Maine) er en amerikansk tidligere alpinist. Julie Parisien kjørte i verdenscupen fra 1991 til 1998, og vant totalt tre enkeltrenn. Under OL 1992 i Albertville kom hun på 4.-plass i slalåm og på 5.-plass i storslalåm. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i slalåm under VM 1993 i Morioka, bak Karin Buder. == Meritter == === VM === Morioka 1993: Sølv i slalåm === Verdenscupseire === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Julie Parisien – Olympedia (en) Julie Parisien – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Julie Parisien – FIS (alpint) (en) Julie Parisien – ski-db.com
Julie M. J.
192,501
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,502
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Brunchorst
2023-02-04
Jørgen Brunchorst
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Autorer for botanikk og mykologi', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1862', 'Kategori:Kuratorer', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske arbeidsministre', 'Kategori:Norske botanikere', 'Kategori:Norske diplomater', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Samlingspartiet', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Æreslegionen']
Jørgen Brunchorst (født 10. august 1862 i Bergen, død 19. mai 1917 i Roma) var en norsk botaniker og museumsmann, kjent som leder av Bergens museum. Han var også politiker og diplomat, fra 1907 til 1908 arbeidsminister i Norge.
Jørgen Brunchorst (født 10. august 1862 i Bergen, død 19. mai 1917 i Roma) var en norsk botaniker og museumsmann, kjent som leder av Bergens museum. Han var også politiker og diplomat, fra 1907 til 1908 arbeidsminister i Norge. == Politiker == Brunchorst ble valgt til Stortinget for Venstre fra Bergen i 1895. Deretter ble han valgt inn for Samlingspartiet i 1904. Han ble utnevnt statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet 28. september 1907, mot slutten av Christian Michelsens regjeringsperiode. Han fortsatte i stillingen i Jørgen Løvlands regjering som tiltrådte 23. oktober 1907 og ble sittende til 19. mars 1908. Som statsråd var Brunchorst partiuavhengig liberaler. Brunchorst var medlem av Stortingets spesialkomite for loven som skulle utløse unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Han var også medlem av formannskapet i Bergen. == Botaniker og museumsmann == Brunchorst tok den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i 1885 ved universitetet i Tübingen, der han hadde studert botanikk i flere år hos fremtredende tyske botanikere. Han ble værende i Tyskland en periode som assistent for professor Wilhelm Pfeffer. I 1889 overtok han en stilling som konservator ved Bergen Museum etter Fridtjof Nansen, og i 1901 ble han direktør for museet. Under hans ledelse ble virksomheten dreiet i en mer folkeopplysende retning, og hovedmålet for museet ble å fremme vitenskapelig forskning og spre vitenskapelig kunnskap. Brunchorst var også pådriver for at Bergen fikk Norges første biologiske stasjon i 1892 i konkurranse med Universitetet i Oslo.Som stortingsrepresentant uttrykte Brunchorst en sterk skepsis til de mindre museene, etter at Stortinget hadde vedtatt en deling av museene. Noen museer fikk ansvaret for løse fortidsminner, og ble derfor vitenskapsbaserte. Kritikken gikk på at de mindre museene fremsto som samlere av kulturhistoriske gjenstander. Det er en del af disse smaamuséer, som nærmest maa siges at være kommen paa afveie (…….). Der er et museum med statsbidrag av kr. 600 – bare for at tage et eksempel – som samler paa udenlandske etnografiske ting, fra Sydhavsøerne og andensteds, paa bondesager her fra vort land, paa udenlandske og indenlandske fugle, fiske, mollusker, paa gamle og moderne fiskeredskaber, og midt i muséet som dets clou staar en stoppet flodhest nede fra Afrika! Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og populærvitenskapelige bøker. Fra 1889 til 1906 var han redaktør av tidsskriftet Naturen som ble utgitt av Bergen Museum. I 1890 etablerte han sammen med Gerhard Gran tidsskriftet Samtiden. == Diplomat == I 1906 ble han generalkonsul i Havanna og ministerresident for de mellomamerikanske stater. Fra 1910 til 1916 var han minister i Stockholm, deretter i Roma til han død i 1917, 54 år gammel. == Utmerkelser == Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var innehaver av 7. juni-medaljen og storkors av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også ridder av den franske Æreslegionen og ridder av 2. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen. == Familie == Jørgen Brunchorst var sønn av Christian Ege Brunchorst (1835–64) og Emma Wesenberg (1837–1919). Faren var skipsbygger i Bergen og av Brunchorst (slekt). Jørgen var gift 1886 til 1911 med bibliotekar Ellen Bull (1861–1948) av Bullslekten, og fra 1911 med Andrea (Lill) Langaard (1883–) som var dattera til bryggerisjef Christian Langaard. Botanikeren Knut Fægri (1909–2001) var halvbrorsønn av Jørgen. == Utvalgt bibliografi == Udvikling, liv og formering i planteriget, Giertsen, Bergen, 1901 Om Arternes Oprindelse: en populær Fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1901 Bergens museum 1825-1900: en historisk fremstilling, Bergen museum, Bergen, 1900 Beretning om den Internationale Fiskerikongres afholdt i Bergen den 18de-21de juli 1898, Selskabet for de norske fiskeriers fremme, Bergen, 1899 De vigtigste Plantesygdomme: en populær Fremstilling af Nytteplanternes Sundhedslære, Giertsen, Bergen, 1887 == Referanser == == Litteratur == Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947 G. Stoltz (1956). «Slekten Brunchorst i Norge». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. XV: 240–249. Olav Johan-Olsen (1896). «Botanik». I Henrik Jæger, Otto Anderssen. Illustreret norsk literaturhistorie. 4 (Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede). Kristiania: Hjalmar Biglers forlag. == Eksterne lenker == (en) Jørgen Brunchorst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Jørgen Brunchorst hos Norsk senter for forskningsdata (no) Politiske taler av Jørgen Brunchorst, virksommeord.uib.no
Jørgen Brunchorst (født 10. august 1862 i Bergen, død 19.
192,503
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,504
https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Block
2023-02-04
Ken Block
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Motorsportsutøvere fra USA', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Omkomne i ulykker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
Ken Block (født 21. november 1967 i Long Beach, California, død 2. januar 2023 i Park City, Utah) var en amerikansk profesjonell rallykjører og medlem av Monster World Rally Team. Han var også en av grunderne bak DC Shoes. Han har også konkurrert innen rullebrett, snøbrett, og motocross. Han var spesielt kjent for å være dyktig innen drifting.
Ken Block (født 21. november 1967 i Long Beach, California, død 2. januar 2023 i Park City, Utah) var en amerikansk profesjonell rallykjører og medlem av Monster World Rally Team. Han var også en av grunderne bak DC Shoes. Han har også konkurrert innen rullebrett, snøbrett, og motocross. Han var spesielt kjent for å være dyktig innen drifting. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) (en) Offisielt nettsted (en) Ken Block – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ken Block – X Games (en) Ken Block – Rallye-info.com (en) Ken Block – eWRC-results.com Ken Block på Twitter Ken Block på Facebook Ken Block på Instagram (en) Monster World Rally Team (en) Ken Block – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Park City er en by og et vintersportssted i Utah i USA. I 2000 hadde byen 7 371 innbyggere.
192,505
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,506
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,507
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Kamenskij_(skihopper)
2023-02-04
Nikolaj Kamenskij (skihopper)
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Sovjetiske skihoppere']
Nikolaj Andrejevitsj Kamenskij (russisk: Николай Андреевич Каменский; født 17. oktober 1931 i Moskva, død 21. juli 2017 samme sted) var en sovjetisk skihopper som var aktiv på siste halvdel av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. I 1956 gikk Kamenskij til topps i sammendraget i den tysk-østerrikske hoppuka, og to år senere kom han på tredjeplass. Samme år vant han hopprennet i Holmenkollen. Under OL 1960 i Squaw Valley kom han på fjerdeplass i storbakken. Under VM på ski 1962 i Zakopane tok han sølvmedaljen i storbakken.
Nikolaj Andrejevitsj Kamenskij (russisk: Николай Андреевич Каменский; født 17. oktober 1931 i Moskva, død 21. juli 2017 samme sted) var en sovjetisk skihopper som var aktiv på siste halvdel av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. I 1956 gikk Kamenskij til topps i sammendraget i den tysk-østerrikske hoppuka, og to år senere kom han på tredjeplass. Samme år vant han hopprennet i Holmenkollen. Under OL 1960 i Squaw Valley kom han på fjerdeplass i storbakken. Under VM på ski 1962 i Zakopane tok han sølvmedaljen i storbakken. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Nikolaj Kamenskij – Olympedia (en) Nikolaj Kamenskij – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Nikolaj Kamenskij – FIS (skihopping)
Nikolaj Andrejevitsj Kamenskij (russisk: Николай Андреевич Каменский; født 17. oktober 1931 i Moskva, død 21.
192,508
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,509
https://no.wikipedia.org/wiki/Langenuen
2023-02-04
Langenuen
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fitjars geografi', 'Kategori:Fjorder i Austevoll', 'Kategori:Fjorder i Stord', 'Kategori:Fjorder i Tysnes', 'Kategori:Sund i Vestland']
Langenuen er et sund i Vestland mellom øyene Stord og Huftarøy i Austevoll i vest, og Tysnesøya og Reksteren i Tysnes kommune i øst. Sundet er 35 km langt og strekker seg fra Halsnøyfjorden ved innløpet til Hardangerfjorden i sør til Bjørnafjorden i nord. Mellom Stord og Huftarøy kommer Selbjørnsfjorden inn fra vest. Langs den nordlige delen av Langenuen går et av de mest trafikkerte fergesambandene på Europavei 39, mellom Sandvikvåg på Fitjar helt nord på Stord til Halhjem i Os kommune. Fra Jektevik på Stord går det ferjesamband over Langenuen til Hodnanes på Tysnes og til Huglo. Statens vegvesen planlegger å bygge bru over Langenuen, fra Jektevik på Stord til Hodnanes på Tysnes. Den nye brua blir en del av prosjektet Ferjefri E39 som skal fjerne alle ferjestrekninger på kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim.
Langenuen er et sund i Vestland mellom øyene Stord og Huftarøy i Austevoll i vest, og Tysnesøya og Reksteren i Tysnes kommune i øst. Sundet er 35 km langt og strekker seg fra Halsnøyfjorden ved innløpet til Hardangerfjorden i sør til Bjørnafjorden i nord. Mellom Stord og Huftarøy kommer Selbjørnsfjorden inn fra vest. Langs den nordlige delen av Langenuen går et av de mest trafikkerte fergesambandene på Europavei 39, mellom Sandvikvåg på Fitjar helt nord på Stord til Halhjem i Os kommune. Fra Jektevik på Stord går det ferjesamband over Langenuen til Hodnanes på Tysnes og til Huglo. Statens vegvesen planlegger å bygge bru over Langenuen, fra Jektevik på Stord til Hodnanes på Tysnes. Den nye brua blir en del av prosjektet Ferjefri E39 som skal fjerne alle ferjestrekninger på kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim. == Referanser ==
Langenuen er et sund i Vestland mellom øyene Stord og Huftarøy i Austevoll i vest, og Tysnesøya og Reksteren i Tysnes kommune i øst.Langenuen på Norgeskart.
192,510
https://no.wikipedia.org/wiki/Europeana
2023-02-04
Europeana
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske union', 'Kategori:Digitale bibliotek', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Europeana er internettside etablert av EU med tilgang til (per 2020) 3600 europeiske arkiver, biblioteker og museer med 58 millioner digitaliserte objekter, som viser den europeiske kulturarv. Nettstedet ble lansert av Europakommisjonen i 2008.Europeana består av tre ulike nettsteder. Den generelle portalen Europeana (www.europeana.eu), Europeana Pro (www.pro.europeana.eu) som er rettet mot fagfolk, og Europeana 1914-1918 (www.europeana1914-18.eu) som er et prosjekt som fokuserer på første verdenskrig, lansert som et ledd opp mot hundreårs markeringen av krigen. Tilknyttet Europeana er internasjonale institusjoner som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre i Paris, og regionale arkiver og lokale museer. «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci, «Pike med perleøredobb» av Johannes Vermeer, verkene til Charles Darwin og Isaac Newton og musikken av Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana.
Europeana er internettside etablert av EU med tilgang til (per 2020) 3600 europeiske arkiver, biblioteker og museer med 58 millioner digitaliserte objekter, som viser den europeiske kulturarv. Nettstedet ble lansert av Europakommisjonen i 2008.Europeana består av tre ulike nettsteder. Den generelle portalen Europeana (www.europeana.eu), Europeana Pro (www.pro.europeana.eu) som er rettet mot fagfolk, og Europeana 1914-1918 (www.europeana1914-18.eu) som er et prosjekt som fokuserer på første verdenskrig, lansert som et ledd opp mot hundreårs markeringen av krigen. Tilknyttet Europeana er internasjonale institusjoner som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre i Paris, og regionale arkiver og lokale museer. «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci, «Pike med perleøredobb» av Johannes Vermeer, verkene til Charles Darwin og Isaac Newton og musikken av Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana. == Historikk == === Forgjengeren The European Library (TEL) === I 2004 lanserte Conference of European National Librarians (CENL) nett-tjenesten The European Library (TEL), som ga tilgang til ressursene til 47 europeiske nasjonalbiblioteker. Nettportalen The European Library portal ble dannet i samarbeid med ni nasjonalbibliotek og CENL (Conference of European National Librarians) som resultat av prosjektet «TEL (European Library: Gateway to Europe's Knowledge)». Portalen ble publisert den 17. mars 2005, og fikk over 500 000 besøkende innen utgangen av 2005. Etter hvert hadde 23 nasjonalbiblioteker gjort sine samlinger søkbare via portalen, og ytterligere 21 nasjonalbibliotekers samlinger var tilgjengelige via portalens hyperlenker. Nasjonalbibliotekene i Østerrike, Kroatia og Serbia ble med i juli 2005. Et nytt prosjekt kalt «European Digital Library (EDL)» ble etablert i september 2006 for å samle inn digitale objekter og temaer fra de ni nasjonalbibliotekene innen EU og EFTA som ennå ikke var med; det dreide seg om nasjonalbibliotekene i Belgia, Hellas, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Norge, Spania og Sverige. I november 2008 ble det besluttet at TEL/EDL skulle inngå i det større nettverket og portalen Europeana. === Etableringen av Europeana === Katalysatoren for Europeana var et brev sendt av Frankrikes tidligere president Jacques Chirac sammen med statslederne i Tyskland, Spania, Italia, Polen og Ungarn til Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso i april 2005. Brevet anbefalte opprettelsen av et virtuelt europeisk bibliotek, for å gjøre Europas kulturarv tilgjengelig for alle. Prosjektet som skulle legge grunnlaget for Europeana ble kalt European Digital Library Network (EDLnet) og var rettet mot å bygge en prototype av en grenseoverskridende og brukersentrert tjeneste på tvers av domener. Arbeidet ble finansiert av Europakommisjonens eContentplus-program. Prototypen ble lansert i slutten av 2008. Ved beta-lanseringen ga Europeana tilgang til 4,5 millioner digitale objekter fra over 1000 bidragsytere. I februar 2009 ble etterfølgeren til EDLnet, Europeana versjon 1,0 lansert. Dette 30-måneders prosjekt skulle utvikle prototypen til en fullt operativ tjeneste. I 2010 gjennomførte prosjektet sitt mål om å gi tilgang til over 10 millioner digitale objekter gjennom Europeana. == Funksjon == Europeana gir tilgang til ulike typer innhold fra ulike typer kulturminneinstitusjoner. De digitale objektene som brukere kan finne på Europeana lagres ikke på en sentral database. Europeana samler kontekstuell informasjon (metadata) om objektene, inkludert et lite frimerkebilde, men alt peker tilbake til bidragsyternes originale nettsider. Brukere kan søke opp informasjon på Europeana og når de finner det de leter etter kan de klikke seg frem til det opprinnelige nettstedet for å få tilgang til alt innhold om objektene. Ulike typer kulturminneorganisasjoner katalogiserer sitt innhold på forskjellige måter og på ulike standarder. Katalogiseringen varierer også fra land til land. Europeana har imidlertid sørget for at informasjonen på portalen er søkbar med bruk av en felles standard for å levere metadata, kjent som Europeana Semantic Elements (ESE). For tiden jobber Europeana også med innføringen av en rikere metadata-standard, Europeana Data Model (EDM), som vil gjøre det mulig å gi mer og bedre informasjon om digitaliserte objekt. == Strategi == Europeanas strategiske plan for 2011–2015 beskrev fire strategiske vinklinger som skal være med på å forme den videre utviklingen av kulturportalen: Aggregere – å bygge en åpen pålitelig kilde for Europas kultur- og vitenskapsarv. Tilrettelegge – støtte kultur- og vitenskaps-sektoren gjennom kunnskapsoverføring innovasjon og holdningskampanjer. Distribuere – gjøre kulturarv mer tilgjengelig for brukere hvor og når de vil. Engasjere – skape nye måter for brukerne å delta i deres kulturelle og vitenskapelige arv. == Europeana og Norge == I startfasen kom litt under 7 % av Europeanas innhold fra Norge. Norsk kulturråd var nasjonal aggregator for Norges innhold på Europeana, og koordinerte Norges deltakelse i ulike Europeana-prosjekter. I begynnelsen av 2012 begynte et nytt treårig prosjekt «Europeana Awareness». Prosjektet hadde til formål å synliggjøre Europeana-tilbudet, ha fokus på underrepresenterte områder (som lokalarkiv feltet), undersøke samarbeidsmuligheter og koblinger mellom turistindustri og kultursektoren, samt utvikle potensialet av brukerengasjement. Prosjektet bestod av 48 europeiske partnere. Ved utgangen av 2020 gir Europeana tilgang til informasjon om 4 676 982 objekter fra norske samlinger. Dette gjør Norge til et av de tre landene som har bidratt med mest informasjon til Europeana; bare Nederland og Tyskland har tilgjengeliggjort flere objekter i portalen. == Prosjekter == For en liste over alle Europeana prosjekter: Projects == Referanser == == Eksterne lenker == Europeana søkeportalen Europeana Pro nettside Europeana 1914-1918 Europeana Version 1.0 project Europeana Group projects European Commission
Europeana er internettside etablert av EU med tilgang til (per 2020) 3600 europeiske arkiver, biblioteker og museer med 58 millioner digitaliserte objekter, som viser den europeiske kulturarv. Nettstedet ble lansert av Europakommisjonen i 2008.
192,511
https://no.wikipedia.org/wiki/Tropo
2023-02-04
Tropo
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brus']
Tropo er en brus med tropisk fruktsmak, laget av Grans bryggeri i Sandefjord. Den har en lysegrønn farge. Brusen var svært populær på 80-tallet, men ble først tatt ut av produksjon i 2007.Sommeren 2008 ble gruppa "Vi vil ha Tropo tilbake!" opprettet på nettsamfunnet Facebook. Denne gruppen ble svært populær. 13. januar 2009 gikk Grans ut med nyheten om at den grønne brusen skulle relanseres som følge av de 17 000 medlemmene i Facebook-gruppen. Brusen ble da tappet på 0,33 liter glassflasker og solgt i six-pack. I Januar 2012 var det igjen produksjonsstopp på Tropo. Etter en ny aksjon på Facebook besluttet imidlertid bryggeriet å gjenoppta produksjonen på nytt i 2015.
Tropo er en brus med tropisk fruktsmak, laget av Grans bryggeri i Sandefjord. Den har en lysegrønn farge. Brusen var svært populær på 80-tallet, men ble først tatt ut av produksjon i 2007.Sommeren 2008 ble gruppa "Vi vil ha Tropo tilbake!" opprettet på nettsamfunnet Facebook. Denne gruppen ble svært populær. 13. januar 2009 gikk Grans ut med nyheten om at den grønne brusen skulle relanseres som følge av de 17 000 medlemmene i Facebook-gruppen. Brusen ble da tappet på 0,33 liter glassflasker og solgt i six-pack. I Januar 2012 var det igjen produksjonsstopp på Tropo. Etter en ny aksjon på Facebook besluttet imidlertid bryggeriet å gjenoppta produksjonen på nytt i 2015. == Referanser ==
Tropo er en brus med tropisk fruktsmak, laget av Grans bryggeri i Sandefjord. Den har en lysegrønn farge.
192,512
https://no.wikipedia.org/wiki/Selbj%C3%B8rnsfjorden
2023-02-04
Selbjørnsfjorden
['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fitjars geografi', 'Kategori:Fjorder i Austevoll', 'Kategori:Fjorder i Midthordland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Vestland']
Selbjørnsfjorden er en fjord, eller snarere et bredt sund, mellom øya Stord og Fitjarøyene i Fitjar kommune i sør, og øyene Stolmen, Selbjørn (som fjorden er oppkalt etter) og Huftarøy i Austevoll kommune i nord. Fjorden strekker seg 19 kilometer fra Nordsjøen østover til Langenuen.Lengst ute i fjordgapet ligger Håkelbåen midt i innseilinga. Dette er ei grunne hvor sjøen bryter på 6-7 forskjellige steder i uvær. Lenger inne ligger de to Eggholmsskjerene, det ene av disse et stykke ut i fjorden. Ei jul i 1890-åra gikk et Bergensskip på dette skjæret og gikk ned med alle mann.To fergesamband krysser Selbjørnsfjorden, begge fra Sandvikvåg på Fitjar. Det ene går til Husavik på Huftarøy og det andre til Halhjem i Os
Selbjørnsfjorden er en fjord, eller snarere et bredt sund, mellom øya Stord og Fitjarøyene i Fitjar kommune i sør, og øyene Stolmen, Selbjørn (som fjorden er oppkalt etter) og Huftarøy i Austevoll kommune i nord. Fjorden strekker seg 19 kilometer fra Nordsjøen østover til Langenuen.Lengst ute i fjordgapet ligger Håkelbåen midt i innseilinga. Dette er ei grunne hvor sjøen bryter på 6-7 forskjellige steder i uvær. Lenger inne ligger de to Eggholmsskjerene, det ene av disse et stykke ut i fjorden. Ei jul i 1890-åra gikk et Bergensskip på dette skjæret og gikk ned med alle mann.To fergesamband krysser Selbjørnsfjorden, begge fra Sandvikvåg på Fitjar. Det ene går til Husavik på Huftarøy og det andre til Halhjem i Os == Referanser ==
Selbjørnsfjorden er en fjord, eller snarere et bredt sund, mellom øya Stord og Fitjarøyene i Fitjar kommune i sør, og øyene Stolmen, Selbjørn (som fjorden er oppkalt etter) og Huftarøy i Austevoll kommune i nord. Fjorden strekker seg 19 kilometer fra Nordsjøen østover til Langenuen.
192,513
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Neureuther
2023-02-04
Christian Neureuther
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint']
Christian Neureuther (født 28. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk tidligere alpinist. Som 18-åring kom han på fjerdeplass i det tyske mesterskapet i utfor i 1968. Ett år senere tok han sin første av 13 tyske mesterskapstitler ved å vinne storslalåmrennet. I slalåm ble han tysk mester åtte år på rad fra 1971 til 1978. Han debuterte i verdenscupen sesongen 1969/70, og kjørte seg inn i verdenseliten vinteren 1972/73. Denne sesongen vant han sitt første verdenscuprenn, slalåmrennet i Wengen. I løpet av karrieren vant han seks renn i verdenscupen, samtlige i slalåm. Christian Neureuther har arbeidet som ekspertkommentator for den tyske TV-kanalen ARD siden Vinter-OL 1998 i Nagano. Han var gift med den tyske alpinisten Rosi Mittermaier. Sønnen Felix er også en merittert alpinist.
Christian Neureuther (født 28. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk tidligere alpinist. Som 18-åring kom han på fjerdeplass i det tyske mesterskapet i utfor i 1968. Ett år senere tok han sin første av 13 tyske mesterskapstitler ved å vinne storslalåmrennet. I slalåm ble han tysk mester åtte år på rad fra 1971 til 1978. Han debuterte i verdenscupen sesongen 1969/70, og kjørte seg inn i verdenseliten vinteren 1972/73. Denne sesongen vant han sitt første verdenscuprenn, slalåmrennet i Wengen. I løpet av karrieren vant han seks renn i verdenscupen, samtlige i slalåm. Christian Neureuther har arbeidet som ekspertkommentator for den tyske TV-kanalen ARD siden Vinter-OL 1998 i Nagano. Han var gift med den tyske alpinisten Rosi Mittermaier. Sønnen Felix er også en merittert alpinist. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Christian Neureuther – Munzinger Sportsarchiv (en) Christian Neureuther – Olympedia (en) Christian Neureuther – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Christian Neureuther – FIS (alpint) (en) Christian Neureuther – ski-db.com Familien Neureuthers hjemmeside Rosi Mittermaier, Christian og Felix Neureuther i intervju med Park Avenue, 9/2008
Christian Neureuther (født 28. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen) er en tysk tidligere alpinist.
192,514
https://no.wikipedia.org/wiki/Bama_Yao
2023-02-04
Bama Yao
['Kategori:107°Ø', 'Kategori:24°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Guangxi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Bama (kinesisk: 巴马瑶族自治县; pinyin: Bāmǎ yáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på 236 370 innbyggere i 1999.
Bama (kinesisk: 巴马瑶族自治县; pinyin: Bāmǎ yáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på 236 370 innbyggere i 1999. == Samferdsel == Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. == Referanser == == Eksterne lenker == Lokalregjeringens hjemmeside Arkivert 1. januar 2013 hos Wayback Machine. Informasjonsside Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
Bama (kinesisk: 巴马瑶族自治县; pinyin: Bāmǎ yáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi.
192,515
https://no.wikipedia.org/wiki/Huanjiang_Maonan
2023-02-04
Huanjiang Maonan
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Guangxi']
Huanjiang (kinesisk: 环江毛南族自治县; pinyin: Huánjiāng máonánzú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på 342 485 innbyggere i 1999.
Huanjiang (kinesisk: 环江毛南族自治县; pinyin: Huánjiāng máonánzú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på 342 485 innbyggere i 1999. == Referanser == == Eksterne lenker == Lokalregjeringens hjemmeside Informasjonsside Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine.
Huanjiang (kinesisk: 环江毛南族自治县; pinyin: Huánjiāng máonánzú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi.
192,516
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorns_Skjemstad
2023-02-04
Lorns Skjemstad
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Lorns Olav Skjemstad (født 10. mars 1940 i Inderøy) er en norsk skiløper bosatt på Røros. Han representerte Norge under OL 1968 i Grenoble, der han ble nummer 11 på 30 km. Han har tre individuelle NM-medaljer. I 1965 tok han gull på 30 km og sølv på femmila, og i 1969 tok han sølv på 15 km.
Lorns Olav Skjemstad (født 10. mars 1940 i Inderøy) er en norsk skiløper bosatt på Røros. Han representerte Norge under OL 1968 i Grenoble, der han ble nummer 11 på 30 km. Han har tre individuelle NM-medaljer. I 1965 tok han gull på 30 km og sølv på femmila, og i 1969 tok han sølv på 15 km. == Bibliografi == Han har skrevet flere bøker om trening og skiteknikk, blant annet: Langrenn – trening for gutter og jenter (1970) Skismøring: Råd for tur- og langrennsløpere (1971) – skrevet sammen med Michael M. Brady – ISBN 82-09-00035-7 Langrennsboka for turgåere og konkurranseløpere (1972) – skrevet sammen med Michael M. Brady – ISBN 82-504-0020-8 Skiforeningens lille langrennsbok for jenter og gutter (1972) – ISBN 82-504-0000-3 Nye langrennsboka (1980) – fullstendig revidert utgave av Langrennsboka for turgåere og konkurranseløpere (1972) ISBN 82-504-0390-8 == Eksterne lenker == (en) Lorns Skjemstad – Olympedia (en) Lorns Skjemstad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Lorns Olav Skjemstad (født 10. mars 1940 i Inderøy) er en norsk skiløper bosatt på Røros.
192,517
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_%C3%98deg%C3%A5rd
2023-02-04
Ole Ødegård
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Medlemmer av Ole Ivars', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Stubber 2019-01']
Ole Ødegård (født 8. februar 1946 i Hamar) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i to perioder (1964-1978, 1982-), og er det eneste gjenværende medlem av originalbesetningen fra 1964. I Ole Ivars har han spilt tangentinstrumenter.
Ole Ødegård (født 8. februar 1946 i Hamar) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i to perioder (1964-1978, 1982-), og er det eneste gjenværende medlem av originalbesetningen fra 1964. I Ole Ivars har han spilt tangentinstrumenter. == Diskografi == === Ole Ivars === Ole Ivars (1968) Ole Ivars Vol. 2 (1968) Jeg vil se deg smile (1969) Flydur og andre tonearter (1972) Ole Ivars på farten (1974) Ole Ivars på farten igjen (1975) Ole Ivars farter videre (1975) Bli vår gjest (1976) Sangen vi fant (1977) Venner av oss (1980) En prästkrage i min hand (1982) Jubileum (1984) Skolefri (1986) For swingende (1987) Jubileums-swing (1989) Jul (1989) Bære musikk (1990) På en-to-tre (1991) Lørdagskveld (1992) Spellemannsblod (1993) Kavalkade 40 låter gjennom 30 år (1994) Ole Ivars aller beste (1995) Juleplata tel Ole Ivars (1995) Dans på Skjermertopp (1996) På cruise og tvers (1998) Ole Ivars 20 beste (1999) Ole Ivars i 2000 (1999) Medisin mot det meste (2000) Gull (2000) En får væra som en er (2001) 40 Beste (2002) Hverdag & fest (2003) Ole Ivars' Jul (2003) Gull 2 (2004) Heldiggriser (2004) Vi tar det tel manda'n (2005) Ole Ivars så klart! (2006) Fri Willy (2006) Jag trodde änglarna fanns (2007) Line (2007) Vi lever i håpet (2007) Hålligånglåtarna (2008) Platina (2008) Femten ferske (2009) Stjerneklart (2010) 34 (2011) Rett fra hjertet (2011) Julefest med Ole Ivars (2011) Guttetur & gledeshus (2012) Ole Ivars 50 år (2013) Takk for alle fine år (2014) På konsert med Ole Ivars – Live fra Selfestivalen (2014) Alle Ole Ivars-originalene fra musikalen «En får væra som en er» (2015) Fosser'n (2016) === Deltar på === New Nashville Group: Country Road Take Me Home (1971) Tambourine: Gammalpop 1 (1974) Tambourine: Gammalpop 2 (1975) Se og Hør/Moondisc/Play: Humör-pop 5 (1981) Gluntan: Gluntan's Musikk-Café (1992) Bob Marley-hyllest: Inn fra kulda: Bob Marley på norsk (2001) Big Box: Norske danseband Vol. 2 (2005) Tylden & co: På dansefot 5 (2007) Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2008 (2008) Universal Music: Landeplage (2008) Kjell Kristoffersen: Sjette september (2008) Musikk i Hedmark: Musikk i Hedmark (2009) Troll: Trollkrem – Troll Records 1964–1974 (2015) Tylden & co: God jul (2015) == Eksterne lenker == Hjemmesiden til Ole Ivars
Ole Ødegård (født 8. februar 1946 i Hamar) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars.
192,518
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Elvestad
2023-02-04
Bjørn Elvestad
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Medlemmer av Ole Ivars', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
Bjørn Elvestad (født 18. desember 1953 på Dovreskogen) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Elvestad spiller gitarer, trekkspill, fele og korer i Ole Ivars og det har han gjort siden 1996. Tidligere spilte han i Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken.
Bjørn Elvestad (født 18. desember 1953 på Dovreskogen) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Elvestad spiller gitarer, trekkspill, fele og korer i Ole Ivars og det har han gjort siden 1996. Tidligere spilte han i Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. == Diskografi == Instrumental (1995) === Ole Ivars === Dans på Skjermertopp (1996) På cruise og tvers (1998) Ole Ivars 20 beste (1999) Ole Ivars i 2000 (1999) Medisin mot det meste (2000) Gull (2000) En får væra som en er (2001) 40 Beste (2002) Hverdag & fest (2003) Ole Ivars' Jul (2003) Gull 2 (2004) Heldiggriser (2004) Vi tar det tel manda'n (2005) Ole Ivars så klart! (2006) Fri Willy (2006) Jag trodde änglarna fanns (2007) Vi lever i håpet (2007) Hålligånglåtarna (2008) Platina (2008) Femten ferske (2009) Stjerneklart (2010) 34 (2011) Rett fra hjertet (2011) Julefest med Ole Ivars (2011) Guttetur & gledeshus (2012) Ole Ivars 50 år (2013) Takk for alle fine år (2014) På konsert med Ole Ivars – Live fra Selfestivalen (2014) Alle Ole Ivars-originalene fra musikalen «En får væra som en er» (2015) Fosser'n (2016) === Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken === Grovarbeid (1976) Varsko her! (1976) Vømmølmusikken (1996) === 3 gode venner === Live at Gran Canaria (2013) === Deltar på === Hans Løkken: Augun dine/Blå fiol og stemorsblomster (1987) Hans Løkken: Augun dine (1987) Lassez: Gla’ dans 1 (1989) Kjetil Kjelle: OL-fatter'n (1989) Ole Ivars: På en-to-tre (1991) Alf Prøysen: Alf Prøysens jord (1991) Ole Ivars: Lørdagskveld (1992) Ole Ivars: Spellemannsblod (1993) Septimus: Septimusikk 5 (1993) Ole Ivars: Kavalkade 40 låter gjennom 30 år (1994) Dansebandet Candiz: ...I løs vekt (1994) Ole Ivars: Ole Ivars aller beste (1995) Ole Ivars: Juleplata tel Ole Ivars (1995) Vømmøl Spellmannslag: Vømmølmusikken (1996) Acoustic Band: Plugged (2000) Bob Marley-hyllest: Inn fra kulda: Bob Marley på norsk (2001) Hans Rotmo: Spæll åt mæ – Oppsummering av Hans Rotmos musikk: 1974–2003 (2003) Fryd & Gammen: Musikk er livet (2004) Geir Arne: En time igjen (2005) Rikingan: Har du hørt...? (2005) Big Box: Norske danseband Vol. 2 (2005) Scandinavia: Alle mann til pumpene (2006) Fernando: Midt i blinken (2006) Tylden & co: På dansefot 5 (2007) Contrazt: Leve livet (2007) Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2008 (2008) Universal Music: Landeplage (2008) Holmsve: Holmsve Beste (2008) Contrazt: Sommernatt (2008) Kjell Kristoffersen: Sjette september (2008) Holmsve: Tidsmaskin (2009) Musikk i Hedmark: Musikk i Hedmark (2009) Jan Borseths: Dansefæst (2009) Furulunds: Ekte Diamant (2010) Geir Arne Hansen: Takk for at du fins (2010) Ørnulf Holthe: Mellom himmel og jord (2011) Lasse Johansen: Lasse Johansen sings Cliff (2012) Bjørns Orkester: Spellmannsliv (2013) Geir Arne Hansen: Velkommen skal du være (2013) Geir Arne Hansen: Husker du meg? (2015) Kai Robert Johansen: Det er lov å være bli'! – Kai Robert synger Jens Book-Jenssen (2016) MAI/Universal Music: MAI 1973–1983 (2016) Gutta fra Scandinavia: Bak mine tårer (2017) == Eksterne lenker == (en) Bjørn Elvestad på MusicBrainz (no) Hjemmesiden til Ole Ivars
Bjørn Elvestad (født 18. desember 1953 på Dovreskogen) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars.
192,519
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Willy_Foss
2023-02-04
Arne Willy Foss
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Medlemmer av Ole Ivars', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Norske klarinettister', 'Kategori:Norske saksofonister', 'Kategori:Stubber 2019-01']
Arne Willy Foss (født 16. juni 1946) er medlem av det norsk dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i flere perioder (1965-1971, 1974-1981, 1982-). I Ole Ivars har han spilt fløyte, klarinett og saksofon.
Arne Willy Foss (født 16. juni 1946) er medlem av det norsk dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i flere perioder (1965-1971, 1974-1981, 1982-). I Ole Ivars har han spilt fløyte, klarinett og saksofon. == Diskografi == === Ole Ivars === Ole Ivars (1968) Ole Ivars Vol. 2 (1968) Jeg vil se deg smile (1969) Ole Ivars på farten (1974) Ole Ivars på farten igjen (1975) Ole Ivars farter videre (1975) Bli vår gjest (1976) Sangen vi fant (1977) Ole Ivars (1978) Kvelden venter på oss (1979) En prästkrage i min hand (1982) Jubileum (1984) Skolefri (1986) For swingende (1987) Jubileums-swing (1989) Jul (1989) Bære musikk (1990) På en-to-tre (1991) Lørdagskveld (1992) Spellemannsblod (1993) Kavalkade 40 låter gjennom 30 år (1994) Ole Ivars aller beste (1995) Juleplata tel Ole Ivars (1995) Dans på Skjermertopp (1997) På cruise og tvers (1998) Ole Ivars 20 beste (1999) Ole Ivars i 2000 (1999) Medisin mot det meste (2000) Gull (2000) En får væra som en er (2001) 40 Beste (2002) Hverdag & fest (2003) Ole Ivars' Jul (2003) Gull 2 (2004) Heldiggriser (2004) Vi tar det tel manda'n (2005) Ole Ivars så klart! (2006) Fri Willy (2006) Jag trodde änglarna fanns (2007) Line (2007) Vi lever i håpet (2007) Hålligånglåtarna (2008) Platina (2008) Femten ferske (2009) Stjerneklart (2010) 34 (2011) Rett fra hjertet (2011) Julefest med Ole Ivars (2011) Guttetur & gledeshus (2012) Ole Ivars 50 år (2013) Takk for alle fine år (2014) På konsert med Ole Ivars – Live fra Selfestivalen (2014) Alle Ole Ivars-originalene fra musikalen «En får væra som en er» (2015) Fosser'n (2016) === Deltar på === Hans Majestets Kongens Gardes musikkorps: H.M. Kongens Gardes musikkorps (1973) Tambourine: Gammalpop 1 (1974) Tambourine: Gammalpop 2 (1975) Hans Majestets Kongens Gardes musikkorps: De blåser i tjenesten (1976) EMI: Stjerne 76 (1976) Dann og vann: Dann og vann (1977) Starelven: Starelven i Malungen (1979) Helge Borglund: Anno 1980 (1980) Lasse Johansen: Tatergutten (1981) Storbandet Flærr: Ham-Kam kassetten (1981) Lasse Johansen: Lasse synger Vidar Sandbeck (1988) Gluntan: Gluntan's Musikk-Café (1992) Bob Marley-hyllest: Inn fra kulda: Bob Marley på norsk (2001) Rikingan: Cash & Carry (2002) Joe Bjørnars: Varsku her (2003) Big Box: Norske danseband Vol. 2 (2005) Tylden & co: På dansefot 4 (2006) Rikingan: Har du hørt...? (2005) Fernando: Midt i blinken (2006) Tylden & co: På dansefot 5 (2007) Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2008 (2008) Universal Music: Landeplage (2008) Kjell Kristoffersen: Sjette september (2008) Musikk i Hedmark: Musikk i Hedmark (2009) Lobotomized: Norwegian Trash (2013) Troll: Trollkrem – Troll Records 1964–1974 (2015) Tylden & co: God jul (2015) == Eksterne lenker == Hjemmesiden til Ole Ivars
Arne Willy Foss (født 16. juni 1946) er medlem av det norsk dansebandet Ole Ivars.
192,520
https://no.wikipedia.org/wiki/Sagv%C3%A5gsfjorden
2023-02-04
Sagvågsfjorden
['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bømlo', 'Kategori:Fjorder i Stord', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland']
Sagvågsfjorden er en fjord i Bømlo og Stord kommuner i Hordaland. Fjorden har innløp fra Bømlafjorden i sør, gjennom en rekke sund mellom øyene Stord, Føyno, Nautøya, Spyssøy og Bømlo. I nord fortsetter Sagvågsfjorden som Stokksund, som begynner nord for Siggjarvåg og Sagvåg.Mellom øyene i det sørlige innløpet går deler av Trekantsambandet mellom Stord, Bømlo og Sveio. Digernessundet mellom Føyno og Stord krysses av den 1076 meter lange Stordabrua. Mellom Nautøya og Spyssøy går den 990 meter lange Bømlabrua. Sør for disse øyene ligger Bømlafjorden, hvor Bømlafjordtunnelen fra Føyno går over til fastlandet på Sveio. På østsida av fjorden ligger Valvatnavågen, Sætrevika og Sagvågen med tettstedet Sagvåg. Før Trekantsambandet ble bygget gikk det ferge over fjorden fra Sagvåg til Siggjarvåg på Bømlo.
Sagvågsfjorden er en fjord i Bømlo og Stord kommuner i Hordaland. Fjorden har innløp fra Bømlafjorden i sør, gjennom en rekke sund mellom øyene Stord, Føyno, Nautøya, Spyssøy og Bømlo. I nord fortsetter Sagvågsfjorden som Stokksund, som begynner nord for Siggjarvåg og Sagvåg.Mellom øyene i det sørlige innløpet går deler av Trekantsambandet mellom Stord, Bømlo og Sveio. Digernessundet mellom Føyno og Stord krysses av den 1076 meter lange Stordabrua. Mellom Nautøya og Spyssøy går den 990 meter lange Bømlabrua. Sør for disse øyene ligger Bømlafjorden, hvor Bømlafjordtunnelen fra Føyno går over til fastlandet på Sveio. På østsida av fjorden ligger Valvatnavågen, Sætrevika og Sagvågen med tettstedet Sagvåg. Før Trekantsambandet ble bygget gikk det ferge over fjorden fra Sagvåg til Siggjarvåg på Bømlo. == Referanser ==
Sagvågsfjorden er en fjord i Bømlo og Stord kommuner i Hordaland. Fjorden har innløp fra Bømlafjorden i sør, gjennom en rekke sund mellom øyene Stord, Føyno, Nautøya, Spyssøy og Bømlo.
192,521
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacqueline_Rouvier
2023-02-04
Jacqueline Rouvier
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Savoie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Jacqueline Rouvier (født 26. oktober 1949 i Notre-Dame-de-Bellecombe) er en tidligere fransk alpinist. Jacqueline Rouvier debuterte i verdenscupen 3. mars 1967, i utforrennet i Sestriere. 28. januar 1971 oppnådde hun sin første pallplassering, da hun ble nummer tre i storslalåm etter østerrikerne Wiltrud Drexel og Annemarie Moser-Pröll. 11. desember samme år vant hun karrierens eneste enkeltrenn i verdenscupen, utforrennet i Val-d’Isère. Karrierens høydepunkt kom under VM 1974 i St. Moritz, der hun tok bronsemedaljen bak franske Fabienne Serrat og tyske Traudl Treichl.
Jacqueline Rouvier (født 26. oktober 1949 i Notre-Dame-de-Bellecombe) er en tidligere fransk alpinist. Jacqueline Rouvier debuterte i verdenscupen 3. mars 1967, i utforrennet i Sestriere. 28. januar 1971 oppnådde hun sin første pallplassering, da hun ble nummer tre i storslalåm etter østerrikerne Wiltrud Drexel og Annemarie Moser-Pröll. 11. desember samme år vant hun karrierens eneste enkeltrenn i verdenscupen, utforrennet i Val-d’Isère. Karrierens høydepunkt kom under VM 1974 i St. Moritz, der hun tok bronsemedaljen bak franske Fabienne Serrat og tyske Traudl Treichl. == Meritter == === Verdensmesterskap === VM 1974: Bronse i slalåm === Verdenscupen === Beste plassering i sammendraget: Sjuendeplasser i 1971 og 1973 En enkeltseier i storslalåm, Val-d’Isère (desember 1971) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jacqueline Rouvier – Olympics.com (en) Jacqueline Rouvier – Olympic.org (en) Jacqueline Rouvier – Olympedia (en) Jacqueline Rouvier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Jacqueline Rouvier – FIS (alpint) (en) Jacqueline Rouvier – ski-db.com
Jacqueline Rouvier (født 26. oktober 1949 i Notre-Dame-de-Bellecombe) er en tidligere fransk alpinist.
192,522
https://no.wikipedia.org/wiki/Uraeusslange
2023-02-04
Uraeusslange
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oldtidens Egypt']
Uraeusslange, også skrevet uræus og med flertallsformen uraeii på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet.
Uraeusslange, også skrevet uræus og med flertallsformen uraeii på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet. == Historikk == I egyptisk mytologi var Wadjet (eller Wadjyt) skytsgudinne for Nedre Egypt, den nordlige delen av landet rundt Nil-deltaet. Hun ble gjerne framstilt som kobraslangen uraeus som kunne spytte ild og dermed drepe fiendene til dem som stod under hennes beskyttelse. Uraeusslangen ble ofte plassert som dekorfigur på panna til de kongelige, gjerne med hodet løftet klart til hogg. Uraeusslangen går derfor igjen på flere gammelegyptiske hodeplagg som faraoene bar, for eksempel på Nedre Egypts røde kongekrone deshret, på nemes-hodetørkle og på diademer. Det forente rikets dobbeltkrone pschent ble imidlertid utsmykket med to figurer: både en uraeusslange og et gribbehode. Gribben symboliserte Øvre Egypts skytsgudinne Nekhbet og ble opprinnelig båret foran på den hvite kronen deshret derfra. Figurene ble kalt «de to herskerinnene». På den kjente begravelsesmaska til Tutankhamon, som var farao 1334-1325 f.Kr., er slangen satt ved siden av en slik gribb. Seinere ble gribbhodet enkelte ganger byttet ut mot enda et kobrahode. == Se også == Wadjet Pschent, dobbeltkrona for herskere over det forente Nedre og Øvre Egypt == Eksterne lenker == (en) Uraeus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uraeusslange, også skrevet uræus og med flertallsformen uraeii på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet.
192,523
https://no.wikipedia.org/wiki/Traudl_Treichl
2023-02-04
Traudl Treichl
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Landkreis Bad Tölz-Wolfratshausen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint']
Traudl Treichl (født 12. mars 1950 i Lenggries) er en tidligere tysk alpinist. Fra 1968 til 1975 kjørte hun i verdenscupen og oppnådde tre tredjeplasser. Under VM 1974 i St. Moritz tok hun sølvmedaljen i storslalåm, bare slått av franske Fabienne Serrat.
Traudl Treichl (født 12. mars 1950 i Lenggries) er en tidligere tysk alpinist. Fra 1968 til 1975 kjørte hun i verdenscupen og oppnådde tre tredjeplasser. Under VM 1974 i St. Moritz tok hun sølvmedaljen i storslalåm, bare slått av franske Fabienne Serrat. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Traudl Treichl – Munzinger Sportsarchiv (en) Traudl Treichl – Olympedia (en) Traudl Treichl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Traudl Treichl – FIS (alpint) (en) Traudl Treichl – ski-db.com
Traudl Treichl (født 12. mars 1950 i Lenggries) er en tidligere tysk alpinist.
192,524
https://no.wikipedia.org/wiki/Romerike_Sparebank
2023-02-04
Romerike Sparebank
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Banker i Eika Gruppen', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Næringsliv i Lillestrøm', 'Kategori:Selskaper notert på Merkur Market']
Romerike Sparebank (tidligere LillestrømBanken) er en sparebank på Romerike, med hovedkontor i Lillestrøm.
Romerike Sparebank (tidligere LillestrømBanken) er en sparebank på Romerike, med hovedkontor i Lillestrøm. == Historie == Banken ble opprettet 29. juni 1887 som Lillestrøm Sparebank, for å betjene Lillestrøm og det stadig voksende sagbruksmiljøet. === Egne lokaler fra 1924 === Frem til 1924 arbeidet banken fra forskjellige leide lokaler, men kjøpte i 1923 eiendommen Storgata 3A. Her ble banken drevet i vel 60 år, med store ominnredninger i 1954 og 1966. I 1984 gikk banken inn i et samarbeid med UNI Storebrand om å reise eiendommen Torvet 5 i Lillestrøm i et sameieforhold. === Selvstendig bank === Banken var i en rekke år utsatt for press fra utenforstående om at fusjon med storbank var nødvendig. Saken ble drøftet i alle fora, men bankens forstanderskap, styre og ansatte på alle nivåer gikk enstemmig inn for å opprettholde Lillestrøm Sparebank som en selvstendig lokal bank. Den 2. desember 1985 åpnet banken i nye lokaler på Torvet 5. I 1993 tilbød Uni Storebrand banken å overta deres andel av bygget, og fra 1. januar 1994 ble banken heleier av Torvet 5. Sommeren 1984 valgte banken, som første sparebank i landet, å endre bankens navn i markedsføringssammenheng til LillestrømBanken. Det opprinnelige navnet Lillestrøm Sparebank er beholdt som juridisk betegnelse. === Samarbeid === Sommeren 1997 ble det inngått et samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Det ble kort tid senere besluttet å gå ut av SpareBank 1 Gruppen og i stedet innlede et samarbeid med Terra-Gruppen. Høsten 2007 byttet LillestrømBanken logo. === Navneendring === 9. september 2021 endret banken navn til Romerike Sparebank, etter at det 6. september ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i banken. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted
Romerike Sparebank (tidligere LillestrømBanken) er en sparebank på Romerike, med hovedkontor i Lillestrøm.
192,525
https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%B8vetaking
2023-02-04
Prøvetaking
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Spørreundersøkelsesmetodologi', 'Kategori:Testing og testmetodikk', 'Kategori:Utvalg']
Sampling har andre betydningerPrøvetaking, også kalt sampling fra engelsk, brukes innen statistikk om teknikker med å trekke ut deler av en populasjon (helheten), for å trekke slutninger om denne uten å behøve å undersøke alle enhetene. Utvalgsmetoden brukes av blant andre meningsmålere. Da metoden ble tatt i bruk, ble amerikansk begrepasapparatur overtatt med de opprinnelige navnene. Med tiden er det etablert norsk nomenklatur slik at sample er statistisk utvalg. I industriproduksjon er stikkprøvetaing etter et tilfeldig mønster ofte en del av kvalitetskontrollen. Siden dette ofte fører til demontering av varen, sier det seg selv at standardteknikken må gi troverdige resultater.
Sampling har andre betydningerPrøvetaking, også kalt sampling fra engelsk, brukes innen statistikk om teknikker med å trekke ut deler av en populasjon (helheten), for å trekke slutninger om denne uten å behøve å undersøke alle enhetene. Utvalgsmetoden brukes av blant andre meningsmålere. Da metoden ble tatt i bruk, ble amerikansk begrepasapparatur overtatt med de opprinnelige navnene. Med tiden er det etablert norsk nomenklatur slik at sample er statistisk utvalg. I industriproduksjon er stikkprøvetaing etter et tilfeldig mønster ofte en del av kvalitetskontrollen. Siden dette ofte fører til demontering av varen, sier det seg selv at standardteknikken må gi troverdige resultater.
Prøvetaking, også kalt sampling fra engelsk, brukes innen statistikk om teknikker med å trekke ut deler av en populasjon (helheten), for å trekke slutninger om denne uten å behøve å undersøke alle enhetene.
192,526
https://no.wikipedia.org/wiki/Rattenberg
2023-02-04
Rattenberg
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tirol', 'Kategori:Sider med kart']
Rattenberg er en by i distriktet Kufstein, Tirol i Østerrike. Med et flateinnhold på 0.1 km² er det Tirols minste kommune, og med 434 innbyggere den minste byen i Østerrike. Nabokommuner er Brixlegg, Kramsach og Radfeld. Byen er kjent for sine glassarbeider og har en mengde krystall-utsalg.
Rattenberg er en by i distriktet Kufstein, Tirol i Østerrike. Med et flateinnhold på 0.1 km² er det Tirols minste kommune, og med 434 innbyggere den minste byen i Østerrike. Nabokommuner er Brixlegg, Kramsach og Radfeld. Byen er kjent for sine glassarbeider og har en mengde krystall-utsalg. == Historie == Rattenberg ligger mellom Fels og Inn ved foten av en borg fra 1100-tallet. Tidligere var byen tollsted på grensen mellom Tirol og Bayern. Rattenberg er først kjent i et offentlig dokument fra 1254 og fikk bystatus i 1393. Fram til 1504 hørte Rattenberg til Bayern. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Rattenberg (Tirol) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rattenberg (tysk)
Rattenberg er en by i distriktet Kufstein, Tirol i Østerrike. Med et flateinnhold på 0.
192,527
https://no.wikipedia.org/wiki/Skumdemper
2023-02-04
Skumdemper
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Prosesskjemikalier']
En skumdemper er et kjemisk additiv som reduserer og hindrer dannelse av skum i industrielle prosessvæsker. Typisk er skumdempere anvendt for å øke prosesshastighet og redusere andre problemer som skum kan forårsake. Dette kan være problemer med overflateskum og/eller innfanget luft.
En skumdemper er et kjemisk additiv som reduserer og hindrer dannelse av skum i industrielle prosessvæsker. Typisk er skumdempere anvendt for å øke prosesshastighet og redusere andre problemer som skum kan forårsake. Dette kan være problemer med overflateskum og/eller innfanget luft. == Egenskaper == Generelt er en skumdemper uløselig i det skummende mediet og har overflateaktive egenskaper. Den har affinitet til luft/væske overflaten hvor den destabiliserer skumlamellene. Dette forårsaker at skumbobler sprekker og skummet brytes ned. Innfanget luftbobler vil agglomerere og bli større. Dermed går de raskere til overflaten av væsken. == Industrielle problemer med skum == Den lettest observerbare formen av skum er overflateskum. Dette er normalt lett å kontrollere. Overflateskum kan gi problemer med væskenivåer og gi oversvømmelser. Dette fører til at prosesshastigheten må reduseres og tilgjengeligheten på prosessutstyr blir lavere på grunn av rengjøring og vedlikehold. Innfanget luft kan være vanskelig å observere visuelt, men kan overvåkes med tetthetsmålinger. Det kan gi høyere væskenivåer og redusere kapasitet på pumper og lagertanker. Innfanget luft kan også føre til uønskede flotasjoner av kontaminasjoner som igjen gir økt risiko for avsetninger. Prosesser hvor drenering er viktig kan også hindres av innfanget luft. == Kjemi == Tidlige typer skumdempere anvendt i industrielle prosesser var diesel, melk og tilsvarende lett tilgjengelige produkter. === Oljebaserte skumdempere === Har en bærer av olje. Dette kan være mineralolje, vegetabilsk olje, hvitolje eller en annen olje som er uløselig i det skummende mediet, unntatt silikonoljer. En oljebasert skumdemper inneholder også en voks og/eller hydrofobisert silika. Typiske vokser er etylenbisstearamid (EBS), paraffinvoks, estervokser og fettalkoholvokser. Det kan også anvendes tungtløselige fettsyresalter som aluminumstearat, kalsiumstearat, etc. Oljebaserte skumdempere tilsettes også ofte tensider for å forbedre emulgering og spredning i det skummdende mediet. Denne type skumdempere er gode på å slå ned overflateskum. === Pulverskumdempere === Pulverskumdempere er i prinsippet oljebaserte skumdempere adsorbert på en partikulær bærer som silika. Disse blir gjerne anvendt i pulverprodukter slik som sement, sparkel og vaskemidler. === Vannbaserte skumdempere === Er vokser dispergert i vann. Voksen må være uløselig i den skummende væsken. Oftest er voksene tilsvarende som blir anvendt i oljebaserte skumdempere. Vannbaserte skumdempere er normalt utluftere, det vil si at de er best på å fjerne innfanget luft. === Silikonbaserte skumdempere === Har silikon som basis. De leveres som oljer eller emulsjoner. Skumdempersilikonet består av hydrofobisert silika dispergert i en silikonolje. I tillegg er det ofte tilsatt silikonglycoler og/eller andre modifiserte silikoner. Dette blir effektive skumdempere som har effekt både på overflateskum og innfanget luft. Silikonbaserte skumdempere er også godt egnet i ikkevanndige systemer som skummer, slik som råolje og oljeraffinering. For vanskelige systemer kan floursilikoner være egnet. === EO/PO-baserte skumdempere === Inneholder EO/PO-kopolymerer. De blir levert som oljer, vannløsninger eller vannbaserte emulsjoner. EO/PO-kopolymerer har normalt gode dispergerende egenskaper og er derfor ofte velegenet når avsetningsproblemer. === Alkylpolyacrylater === Alkylpolyacrylater er anvendbare som skumdempere i ikkevanndige systemer hvor avlufting er viktigere enn overflateskum. Disse skumdemperne blir gjerne levert med en bærer i form av et løsemiddel, slik som petroleumsdestillater. == Testmetoder == Det er flere forskjellige måter å teste skumdempere på. Den enkleste er å se på overflateskum. Overflateskum kan genereres ved risting, rundpumping, innblåsing av luft og lignende. Dette fylles på en beholder med en måleskala for å observere skumhøyden. Innfanget luft kan måles for eksempel med ett rundpumpesystem påmontert en tetthetsmåler som kan loggføre endringer i væsketettheten over tid. Drenering kan testes med et filtersystem og måle tiden det tar å drenere væsken gjennom filteret. Filteret kan for eksempel settes under trykk eller vakuum. == Industrielle anvendelser == Skumdempere brukes i mange industrielle prosesser og produkter. For eksempel i cellulose- og papirfremstilling, maling, renseanlegg, petroleumfremstilling, industriell matvareproduksjon, etc.
En skumdemper er et kjemisk additiv som reduserer og hindrer dannelse av skum i industrielle prosessvæsker. Typisk er skumdempere anvendt for å øke prosesshastighet og redusere andre problemer som skum kan forårsake.
192,528
https://no.wikipedia.org/wiki/Sampling_(signalbehandling)
2023-02-04
Sampling (signalbehandling)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Digital signalbehandling', 'Kategori:Lydteknikk']
Sampling har andre betydningerSampling (på norsk punktprøving eller også sampling) er en teknikk for å registrere et signals tidsforløp. Signalet er alltid elektronisk ved samplingsprosessen, oftest en varierende spenning, men det kan representere en hvilket som helst fysisk størrelse som for eksempel temperatur, vindstyrke, rystelser fra jordskjelv, musikk etc. Signalets størrelse leses av (prøves) ved faste tidsintervaller i en krets kalt en analog-til-digital-omformer (A/D-omformer eller ADC fra engelsk). Det analoge signalets øyebikksverdi blir omformet til en digital tallverdi ved hvert sample, eller hver prøving. Samplene, eller prøvene, må tas hyppigere enn det dobbelte av signalets øverste frekvenser for senere å kunne analyseres, modifiseres eller tilbakeføres, se nyquistfrekvens. Frekvensen som samplene tas med, kalles sampleraten. De binære tallene på omformerens utgang kan ha mange eller få binære sifre alt etter oppgavestillingen. For noen oppgaver er to bits nok, for andre trengs bedre oppløsning, altså flere sifre. Sampleraten og oppløsningen (bitantallet) er de to viktigste parametre for omformingsprosessen. Kombinasjonen av høye samplerater og høy oppløsning er det som er vanskeligst å oppnå samtidig. Noen forskjellioge eksempler her: Måling av geomagnetiske signaler som ikke inneholder mere enn 100 Hz, da rekker 250 Hz samplingsrate. I et digitalt multimeter er sampleraten rundt 3 Hz, og resultatet vises fortløpende og med desimaltall på et display. Samplene kan ved ytterst raffinerte metoder få opptil 24 bits, eller 3 bytes, oppløsning der høy presisjon er krevet. Lyd på CD-plater er samplet med 44.1 kHz samplerate og har en oppløsning på 16 bits. Hver kanal samples da separat. Digitale oscilloskop kan sample med 100 MHz og mer, mens oppløsningen bare er seks til åtte bits, nok for adekvat grafisk fremstilling på en grafisk skjerm. Antall binære sifre som blir resultat av samplingen bestemmer det avleste signalets signal/støy-forhold S/N. Hvis elektonikken rundt er støyfri er det bare avrundingsfeil ved A/D-omformingen som bidrar til støy (kalt kvantiseringsstøy), og denne er i gjennomsnitt et halvt binært sistesiffer stor. Man regner grovt 6 dB S/N-forhold per bit; Digital audio har derfor ca. 96 dB S/N -forhold. Innkommende signaler som inneholder frekvenser som ligger høyere enn halve sampleraten, vil bli speilet ned til et nytt signal. Frekvensen i samplerekken blir da fa = fs/2 - (finn-fs/2) = fs - finn, og nivået blir beholdt. Se Nyquistfrekvens. Eksempelvis befinner det seg et 8.3 kHz signal i sampletallene der 11.7 kHz lå på inngangen til en 20 kHz samplerate ADC, altså med 10 kHz maksimalfrekvens, eller speilfrekvens. Denne effekten kalles "aliasing" (etter alias = pseudonym, eller 'annen instans') eller "foldingsfeil" og 8.3 kHz-signalet i utgangstallene er aliaset til de virkelige 11.7 kHz som lå på inngangen. For å unngå at aliaser (som i denne sammenhengen er å betrakte som ikke-random støy) dukker opp i utgangstallene brukes et såkalt anti-aliasing filter før sampleprosessen. Dette fjerner frekvenser som er høyere enn speilfrekvensen = nyquistfrekvensen. Noen slike filtre er ganske steile, har altså mange poler, noe som er nødvendig der halve sampleraten ligger nært den øverste delen av det frekvensbåndet som skal behandles. Der nøyaktighet er viktig bør det maksimale nivået for signalet som samples ikke være mye svakere enn det maksimale signalnivået som ADC-kretsen kan behandle. Ligger prøvesignalet alltid under halvparten av maksimalspenningen, er ett bits nøyaktighet gitt bort. Den tallrekken som kommer ut av A/D-omformeren lagres til vanlig digitalt, til digital etterbehandling, reproduksjon av originalen eller til analyser. Eventuelle aliassignaler skiller seg ikke ut fra andre signaler og kan ikke på noen måte fjernes senere. Den resulterende tallrekken kan sendes til en D/A-omformer som gjenskaper det opprinnelige analoge signalet. En etterbehandlet tallrekke vil produsere et modifisert analogsignal, for eksempel med nye bass- og diskantinnstillinger. D/A-prosessen kan ikke produsere utgangsfrekvenser som ligger over halve samplingsraten. En av de viktigste analysemetodene etter at en sampleserie er tatt, er Fouriertransformasjonen av hele eller deler av serien, som overfører de samplede dataene fra tidsplanet til frekvensplanet. En graf av frekvensplanet kalles et spektrum og viser grafisk hvilke frekvenser i hvilke styrker som signalet var sammensatt av. Rent regnemessig foretrekkes å bruke en spesiell hurtig utgave av fouriertransformasjonen, som kalles FFT for Fast Fourier Transform, – hurtig fouriertransformasjon. Denne metoden forlanger at sampleantallet som skal analyseres kan uttrykkes som 2^N, hvor N er et heltall. Som regel er det ikke noe problem å få dette til. At prosessen med sampling, AD-omforming og senere syntese, DA-omforming prinsipielt ikke innfører noen feil ble formelt bevist av Harry Nyquist og Claude Shannon ved Nyquist-Shannons samplingsteorem.
Sampling har andre betydningerSampling (på norsk punktprøving eller også sampling) er en teknikk for å registrere et signals tidsforløp. Signalet er alltid elektronisk ved samplingsprosessen, oftest en varierende spenning, men det kan representere en hvilket som helst fysisk størrelse som for eksempel temperatur, vindstyrke, rystelser fra jordskjelv, musikk etc. Signalets størrelse leses av (prøves) ved faste tidsintervaller i en krets kalt en analog-til-digital-omformer (A/D-omformer eller ADC fra engelsk). Det analoge signalets øyebikksverdi blir omformet til en digital tallverdi ved hvert sample, eller hver prøving. Samplene, eller prøvene, må tas hyppigere enn det dobbelte av signalets øverste frekvenser for senere å kunne analyseres, modifiseres eller tilbakeføres, se nyquistfrekvens. Frekvensen som samplene tas med, kalles sampleraten. De binære tallene på omformerens utgang kan ha mange eller få binære sifre alt etter oppgavestillingen. For noen oppgaver er to bits nok, for andre trengs bedre oppløsning, altså flere sifre. Sampleraten og oppløsningen (bitantallet) er de to viktigste parametre for omformingsprosessen. Kombinasjonen av høye samplerater og høy oppløsning er det som er vanskeligst å oppnå samtidig. Noen forskjellioge eksempler her: Måling av geomagnetiske signaler som ikke inneholder mere enn 100 Hz, da rekker 250 Hz samplingsrate. I et digitalt multimeter er sampleraten rundt 3 Hz, og resultatet vises fortløpende og med desimaltall på et display. Samplene kan ved ytterst raffinerte metoder få opptil 24 bits, eller 3 bytes, oppløsning der høy presisjon er krevet. Lyd på CD-plater er samplet med 44.1 kHz samplerate og har en oppløsning på 16 bits. Hver kanal samples da separat. Digitale oscilloskop kan sample med 100 MHz og mer, mens oppløsningen bare er seks til åtte bits, nok for adekvat grafisk fremstilling på en grafisk skjerm. Antall binære sifre som blir resultat av samplingen bestemmer det avleste signalets signal/støy-forhold S/N. Hvis elektonikken rundt er støyfri er det bare avrundingsfeil ved A/D-omformingen som bidrar til støy (kalt kvantiseringsstøy), og denne er i gjennomsnitt et halvt binært sistesiffer stor. Man regner grovt 6 dB S/N-forhold per bit; Digital audio har derfor ca. 96 dB S/N -forhold. Innkommende signaler som inneholder frekvenser som ligger høyere enn halve sampleraten, vil bli speilet ned til et nytt signal. Frekvensen i samplerekken blir da fa = fs/2 - (finn-fs/2) = fs - finn, og nivået blir beholdt. Se Nyquistfrekvens. Eksempelvis befinner det seg et 8.3 kHz signal i sampletallene der 11.7 kHz lå på inngangen til en 20 kHz samplerate ADC, altså med 10 kHz maksimalfrekvens, eller speilfrekvens. Denne effekten kalles "aliasing" (etter alias = pseudonym, eller 'annen instans') eller "foldingsfeil" og 8.3 kHz-signalet i utgangstallene er aliaset til de virkelige 11.7 kHz som lå på inngangen. For å unngå at aliaser (som i denne sammenhengen er å betrakte som ikke-random støy) dukker opp i utgangstallene brukes et såkalt anti-aliasing filter før sampleprosessen. Dette fjerner frekvenser som er høyere enn speilfrekvensen = nyquistfrekvensen. Noen slike filtre er ganske steile, har altså mange poler, noe som er nødvendig der halve sampleraten ligger nært den øverste delen av det frekvensbåndet som skal behandles. Der nøyaktighet er viktig bør det maksimale nivået for signalet som samples ikke være mye svakere enn det maksimale signalnivået som ADC-kretsen kan behandle. Ligger prøvesignalet alltid under halvparten av maksimalspenningen, er ett bits nøyaktighet gitt bort. Den tallrekken som kommer ut av A/D-omformeren lagres til vanlig digitalt, til digital etterbehandling, reproduksjon av originalen eller til analyser. Eventuelle aliassignaler skiller seg ikke ut fra andre signaler og kan ikke på noen måte fjernes senere. Den resulterende tallrekken kan sendes til en D/A-omformer som gjenskaper det opprinnelige analoge signalet. En etterbehandlet tallrekke vil produsere et modifisert analogsignal, for eksempel med nye bass- og diskantinnstillinger. D/A-prosessen kan ikke produsere utgangsfrekvenser som ligger over halve samplingsraten. En av de viktigste analysemetodene etter at en sampleserie er tatt, er Fouriertransformasjonen av hele eller deler av serien, som overfører de samplede dataene fra tidsplanet til frekvensplanet. En graf av frekvensplanet kalles et spektrum og viser grafisk hvilke frekvenser i hvilke styrker som signalet var sammensatt av. Rent regnemessig foretrekkes å bruke en spesiell hurtig utgave av fouriertransformasjonen, som kalles FFT for Fast Fourier Transform, – hurtig fouriertransformasjon. Denne metoden forlanger at sampleantallet som skal analyseres kan uttrykkes som 2^N, hvor N er et heltall. Som regel er det ikke noe problem å få dette til. At prosessen med sampling, AD-omforming og senere syntese, DA-omforming prinsipielt ikke innfører noen feil ble formelt bevist av Harry Nyquist og Claude Shannon ved Nyquist-Shannons samplingsteorem.
Sampling (på norsk punktprøving eller også sampling) er en teknikk for å registrere et signals tidsforløp. Signalet er alltid elektronisk ved samplingsprosessen, oftest en varierende spenning, men det kan representere en hvilket som helst fysisk størrelse som for eksempel temperatur, vindstyrke, rystelser fra jordskjelv, musikk etc.
192,529
https://no.wikipedia.org/wiki/Sampling_(musikk)
2023-02-04
Sampling (musikk)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Musikkproduksjon', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-05']
Sampling har andre betydningerSampling er utplukk av lyd fra utenforstående kilder for å frambringe ny musikk. Med en sampler kan en gjøre opptak av en lyd og senere spille den av i hele registeret. Chamberlin og mellotron regnes som de første samplerne. De bruker samplere til å ta opp lyder innen musikkindustrien.
Sampling har andre betydningerSampling er utplukk av lyd fra utenforstående kilder for å frambringe ny musikk. Med en sampler kan en gjøre opptak av en lyd og senere spille den av i hele registeret. Chamberlin og mellotron regnes som de første samplerne. De bruker samplere til å ta opp lyder innen musikkindustrien.
Sampling er utplukk av lyd fra utenforstående kilder for å frambringe ny musikk. Med en sampler kan en gjøre opptak av en lyd og senere spille den av i hele registeret.
192,530
https://no.wikipedia.org/wiki/Romarheimsfjorden
2023-02-04
Romarheimsfjorden
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Fjorder i Osterøy', 'Kategori:Modalens geografi']
Romarheimsfjorden er en fjord i Lindås, Osterøy og Modalen kommuner i Hordaland. Den ligger på nordvestsida av Osterøya, og har innløp i sør ved Hokøy. Fjorden er 11 kilometer lang, og går i nordøstlig retning inn til Mostraumen. Herfra fortsetter den som Mofjorden. Inkludert Mofjorden er fjorden 18 kilometer lang.Nord for Osterøya går Indre Osterfjorden mot øst. Sørsida av fjorden er stort sett ubebodd, mens det er spredt bosetning langs hele nordsida. Det største stedet er Romarheim, som fjorden er oppkalt etter.
Romarheimsfjorden er en fjord i Lindås, Osterøy og Modalen kommuner i Hordaland. Den ligger på nordvestsida av Osterøya, og har innløp i sør ved Hokøy. Fjorden er 11 kilometer lang, og går i nordøstlig retning inn til Mostraumen. Herfra fortsetter den som Mofjorden. Inkludert Mofjorden er fjorden 18 kilometer lang.Nord for Osterøya går Indre Osterfjorden mot øst. Sørsida av fjorden er stort sett ubebodd, mens det er spredt bosetning langs hele nordsida. Det største stedet er Romarheim, som fjorden er oppkalt etter. == Referanser ==
Romarheimsfjorden er en fjord i Lindås, Osterøy og Modalen kommuner i Hordaland. Den ligger på nordvestsida av Osterøya, og har innløp i sør ved Hokøy.
192,531
https://no.wikipedia.org/wiki/Asle_Toje
2023-02-04
Asle Toje
['Kategori:Alumni fra University of Cambridge', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Internasjonal politisk teori', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer fra Audnedal kommune', 'Kategori:Personer fra Frogn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Asle Toje (født 16. februar 1974) er en norsk statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge.Han kommenterer hyppig i mediene, og har blant annet vært fast spaltist i Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv og =Oslo. Han har også bidratt med innlegg i blant annet Financial Times, Weekendavisen, Axess, Berlingske, Die Zeit og The Daily Telegraph. Toje er tidligere forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han ble i 2018 medlem av Den Norske Nobelkomite. Han ble nestleder i Nobelkomiteen fra 2020.
Asle Toje (født 16. februar 1974) er en norsk statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk. Han har doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge.Han kommenterer hyppig i mediene, og har blant annet vært fast spaltist i Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv og =Oslo. Han har også bidratt med innlegg i blant annet Financial Times, Weekendavisen, Axess, Berlingske, Die Zeit og The Daily Telegraph. Toje er tidligere forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han ble i 2018 medlem av Den Norske Nobelkomite. Han ble nestleder i Nobelkomiteen fra 2020. == Bakgrunn == Han slekter fra Utsira og vokste opp på Byremo og i Drøbak. Toje tok sin utdannelse ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø før han tok doktorgrad i internasjonale relasjoner ved Pembroke College ved University of Cambridge i 2006. Han studerte under Kenneth Waltz da han oppholdt seg som Fulbright-stipendiat ved Columbia University 2004–2005, og var forskningsmedarbeider ved Institutt for forsvarsstudier 2007–2008. I 2008 var Toje gjesteforsker ved European Union Institute for Security Studies (EUISS). På den tiden ble han regnet blant landets mest lovende unge statsvitere av Dagens Næringsliv. == Akademisk karriere == Toje har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere. I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som medlem av Inkluderingsutvalget, hvor han var leder for dialogarbeidet. I 2014 var han medlem av Forsvarsdepartementets uavhengige ekspertgruppe om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig.Etter eget utsagn tilhører Toje den nyklassiske realismen innen internasjonal politisk teori. Som akademiker er Toje mest kjent for å ha videreutviklet «transatlantic bargain»-tesen, hvor han argumenterer for at USAs nærvær gjennom NATO og europeisk integrasjon i form av EU utgjør et såkalt "integrert kompleks". I 2010 utgav han boken The European Union as a Small Power: After the Post-Cold War. == Politisk syn == Toje er en uttalt tilhenger av nasjonalstaten, fri markedsøkonomi og kulturkonservatisme. Han skriver i introduksjonen til boken Jernburet fra 2014: «Selv er jeg hva du kanskje kan kalle en ‘tørrlagt liberaler’. Jeg har mistet min ungdoms overbevisning om at frihet trumfer alle andre hensyn og at ‘markedets usynlige hånd’ vil korrigere all ubalanse. Jeg mener vi har en arv det er vår plikt å bevare og å bære videre. Når jeg gransker mine egne tilbøyeligheter, ser jeg en tredeling: Jeg tenderer mot å være ‘rød’ i sosiale spørsmål, liberal i økonomiske henseender og konservativ når det gjelder kultur og politikk.» I 2006 skapte Toje debatt ved å advare mot multikulturalisme som samfunnskontrakt. I 2009 hevdet han at Norge gikk inn i en kulturkamp, et begrep hentet fra Otto von Bismarcks forsøk på å redusere Den katolske kirkes innflytelse i 1870-årene. Han hevdet også at kulturradikalismen var i ferd med å lide nederlag i norsk offentlighet.I februar 2018 ble han av FrPs stortingsgruppe innstilt som kandidat til Nobelkomiteen.I 2017 tok han dissens i det regjeringsoppnevnte Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann 2-utvalget). Han hevdet at fortsatt høy innvandring vil føre til at etniske nordmenn kommer i mindretall og at dette vil få en dramatisk effekt på norsk kultur.Toje skrev 19. februar 2022 i Dagens Næringsliv «Jeg sier ikke at Ukrainas sak er svak. Jeg sier bare at deres sak ikke er vår sak» noen dager før Russlands invasjon av Ukraina. Han trakk i kronikken blant annet i tvil USAs etterretning om Russlands planer for invasjon av Ukraina. Senere (29. september 2022) skrev han i E24 «Ukraina har en god sak. Russland har ikke rett på noen del av landet. Moskva kan ikke tillates å komme ut av dette med noe som minner om seier.» == Referanser == == Bibliografi == Toje, Asle (2020). Gullbrikkespillet (norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282655415. Toje, Asle (2019). Mord er bare et ord - en pikes død i den skandinaviske kulturkampen (norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282651813. Toje, Asle (2014). Jernburet: Liberalismens krise (norsk). Dreyers forlag. ISBN 9788282651103. Toje, Asle (2012). Rødt, hvitt & blått : om demokratiet i Europa (norsk). Dreyers forlag. ISBN 82-8265-043-9. Toje, Asle (2010). The European Union as a Small Power: After the post-Cold War (engelsk). London: Palgrave Macmillan. ISBN 0-230-24396-7. Toje, Asle (2008). America, The EU And Strategic Culture: Renegotiating the Transatlantic Bargain (engelsk). London: Routledge. ISBN 0-415-44872-7. Toje, Asle (2008). The EU, NATO and European Defence – A slow train coming (PDF) (engelsk). European Union Institute for Security Studies. [Occasional Paper, nr. 74] Toje, Asle (2008). «Conceptualising Europe’s Strategic Actorness, the EU as a Small Power». Journal of European Integration (engelsk) (2): 199–215. Toje, Asle (2008). «The Consensus‐Expectations Gap – explaining Europe’s ineffective Foreign Policy». Security Dialogue (engelsk) (1): 121–141. Toje, Asle (2005). «The 2003 European Union Security Strategy – a Critical Appraisal». European Foreign Affairs Review (engelsk) (1): 117–134. Toje, Asle (2003). «The First Casualty in the War Against Terror, the Decline of NATO and Europe’s Reluctant Coming of Age». European Security (engelsk) (2): 78–92. Toje, Asle (2002). «Ethics in Foreign Policy: Bridging the Gap between Theory and Practice». Cambridge Review of International Affairs (engelsk) (1): 6–9. == Eksterne lenker == (en) Asle Toje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Publikasjoner av Asle Toje i BIBSYS Søk i WorldCat
Asle Toje (født 16. februar 1974) er en norsk statsviter som jobber innenfor internasjonal politikk.
192,532
https://no.wikipedia.org/wiki/Kritikerprisen
2023-02-04
Kritikerprisen
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske litteraturpriser', 'Kategori:Norske musikkpriser']
Kritikerprisen deles hvert år ut av Norsk Kritikerlag. Prisene deles ut for: Litteraturkritikerprisene Kritikerprisen for beste voksenbok Kritikerprisen for beste oversettelse Kritikerprisen for beste barne- eller ungdomsbok Kritikerprisen for beste sakprosabok (fra 2012) Årets litteraturkritiker Kritikerprisen for dans Kritikerprisen for teater Kritikerprisen i musikk Kritikerprisen for kunstKritikerlaget deler også ut Dalgards kritikarpris.
Kritikerprisen deles hvert år ut av Norsk Kritikerlag. Prisene deles ut for: Litteraturkritikerprisene Kritikerprisen for beste voksenbok Kritikerprisen for beste oversettelse Kritikerprisen for beste barne- eller ungdomsbok Kritikerprisen for beste sakprosabok (fra 2012) Årets litteraturkritiker Kritikerprisen for dans Kritikerprisen for teater Kritikerprisen i musikk Kritikerprisen for kunstKritikerlaget deler også ut Dalgards kritikarpris. == Litteraturkritikerprisene == === Kritikerprisen for årets beste voksenbok === 1950 – Torborg Nedreaas for Trylleglasset 1951 – Sigurd Evensmo for trilogien Grenseland, Flaggermusene og Hjemover 1952 – Ragnvald Skrede for I open båt på havet 1953 – Egil Rasmussen for Sonjas hjerte 1954 – Kåre Holt for Mennesker ved en grense 1955 – Johan Borgen for Lillelord 1956 – Tor Jonsson – Post Mortem 1957 – Emil Boyson for Gjenkjennelse 1958 – Harald Sverdrup for St. Elms ild 1959 – Gunnar Bull Gundersen for Martin 1960 – Rolf Jacobsen for Brev til lyset 1961 – Olav H. Hauge for På Ørnetuva 1962 – Bergljot Hobæk Haff for Bålet 1963 – Stein Mehren for Mot en verden av lys 1964 – Astrid Hjertenæs Andersen for Frokost i det grønne 1965 – Alfred Hauge for trilogien om Cleng Peerson 1966 – Peter R. Holm for Befrielser 1967 – Astrid Tollefsen for Hendelser 1968 – Finn Alnæs for Gemini 1969 – Dag Solstad for Irr! Grønt! 1970 – Hans Børli for Isfuglen 1971 – Gunvor Hofmo for Gjest på jorden 1972 – Paal Brekke for Aftenen er stille 1973 – Jens Bjørneboe for Stillheten 1974 – Edvard Hoem for Kjærleikens ferjereiser 1975 – Sigbjørn Hølmebakk for Karjolsteinen 1976 – Rolf Sagen for Mørkets gjerninger 1977 – Carl Fredrik Engelstad for Størst blant dem 1978 – Odd Eidem for Cruise 1979 – Bjørg Vik for En håndfull lengsel 1980 – Kjartan Fløgstad for Fyr og flamme 1981 – Herbjørg Wassmo for Huset med den blinde glassveranda 1982 – Åge Rønning for Kolbes reise 1983 – Kjell Askildsen for Thomas F's siste nedtegnelser til allmennheten 1984 – Jan Kjærstad for Homo Falsus 1985 – Tor Åge Bringsværd for GOBI barndommens måne 1986 – Carl Fredrik Engelstad for De levendes land 1987 – Odd Kvaal Pedersen for Narren og hans mester 1988 – Lars Saabye Christensen for Herman 1989 – Roy Jacobsen for Det kan komme noen 1990 – Paal-Helge Haugen for Meditasjonar over Georges de La Tour 1991 – Kjell Askildsen for Et stort øde landskap 1992 – Dag Solstad for Ellevte roman, bok atten 1993 – Øystein Lønn for Thranes metode og andre noveller 1994 – Torgeir Schjerven for Omvei til Venus 1995 – Lars Amund Vaage for Rubato 1996 – Bergljot Hobæk Haff for Skammen 1997 – Hans Herbjørnsrud for Blinddøra 1998 – Karl Ove Knausgård for Ute av verden 1999 – Dag Solstad for T. Singer 2000 – Jonny Halberg for Flommen 2001 – Ragnar Hovland for Ei vinterreise 2002 – Merete Morken Andersen for Hav av tid 2003 – Per Petterson for Ut og stjæle hester 2004 – Øyvind Rimbereid for Solaris korrigert 2005 – Thure Erik Lund for Uranophilia 2006 – Kjartan Fløgstad for Grand Manila og Trude Marstein for Gjøre godt 2007 – Carl Frode Tiller for Innsirkling 2008 – Per Petterson for Jeg forbanner tidens elv 2009 – Tomas Espedal for Imot kunsten 2010 – Beate Grimsrud for En dåre fri 2011 – Merethe Lindstrøm for Dager i stillhetens historie 2012 – Vigdis Hjorth for Leve posthornet! 2013 – Øyvind Rimbereid for Orgelsjøen 2014 – Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller 2015 – Inger Elisabeth Hansen for Å resirkulere lengselen, avrenning foregår 2016 – Vigdis Hjorth for Arv og miljø 2017 – Cecilie Løveid for Vandreutstillinger 2018 – Mona Høvring for Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født 2019 – Matias Faldbakken for Vi er fem 2020 – Karoline Brændjord for Jeg vil våkne til verden 2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn, Septologien VI-VII === Kritikerprisen for beste oversettelse === Prisen ble utdelt som et prøveprosjekt fra 2004. 2003 – Sverre Dahl for Wilhelm Meisters læreår av Johann Wolfgang von Goethe 2004 – Geir Pollen for Austerlitz av Winfried Georg Max Sebald 2005 – Johannes Gjerdåker for Odar (andre samling) av Horats 2006 – Karin Gundersen for Henry Brulards liv av Stendhal 2007 – Stig Sæterbakken for Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen 2008 – Steinar Lone for Orbitor. Venstre vinge av Mircea Cartarescu 2009 – Kristina Solum for Ville detektiver av Roberto Bolaño 2010 – Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness for Verden finnes ikke på kartet. Poesi fra hele verden 2011 – Merete Alfsen for Barnas bok av A.S. Byatt 2012 – Agnes Banach for Dagboken 1953-1958 av Witold Gombrowicz 2013 – Turid Farbregd for Jordmora av Katja Kettu 2014 – Hege Susanne Bergan for Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj 2015 – Anne Arneberg for Kaputt av Curzio Malaparte 2016 – Kristin Sørsdal for Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante 2017 – Øystein Vidnes for Tre kvinner av Robert Musil 2018 – Gøril Eldøen for Vernon Subutex I av Virginie Despentes 2019 – Ove Lund for Seiobo der nede av László Krasznahorkai 2020 – Gunvald Axner Ims for Felâtun Bey og Râkim Efendi av Ahmet Mithat 2021 – Astrid Nordang for Familieleksikon av Natalia Ginzburg === Kritikerprisen for årets beste barne- eller ungdomsbok === Fyldigere liste med nominerte finnes i artikkelen Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris. 1978 – Einar Økland, for Sikk sakk 1979 – Tormod Haugen, for Joakim 1980 – Torill Thorstad Hauger, for Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 1981 – Arnljot Eggen, for Den lange streiken 1982 – Per Knutsen, for Gull og sølv 1983 – Johan Fredrik Grøgaard, for Jeg, Wilhelm, 13 år 1984 – Vigdis Hjorth, for Jørgen + Anne er sant 1985 – Mette og Philip Newth, for Soldreperen 1986 – Tor Fretheim, for Engelene stanser ved Eventyrbrua 1987 – Arne Ruset, for Aldri åleine 1988 – Mathis Mathisen, for Ismael 1989 – Klaus Hagerup, for Landet der tiden var borte 1990 – Jostein Gaarder, for Kabalmysteriet 1991 – Helga Gunerius Eriksen, for Finn Inga! 1992 – Arne Berggren, for Stillemann- historien om et drap 1993 – Laila Stien, for Å plukke en smørblomst 1994 – Unni Lindell, for Sugemerket 1995 – Mette Newth, for Det mørke lyset 1996 – Rune Belsvik, for Dustefjerten og den store vårdagen 1997 – Rønnaug Kleiva, for Ikkje gløym å klappe katten 1998 – Erlend Loe, for Kurt – Quo vadis 1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren 2000 – Anne Grete Hollup, for Engel 2001 – Rune Belsvik, for Verdas mest forelska par 2002 – Hilde Hagerup, for Løvetannsang 2003 – Oskar Stein Bjørlykke, for Kom til dammen! 2004 – Arnfinn Kolerud, for Den som ikkje har gøymt seg no 2005 – Marianne Havdal, for Når traktoren kjem ut er det vår 2006 – Ragnar Hovland, for Fredlaus 2007 – Fam Ekman, for Kall meg onkel Alf 2008 – Bjørn Sortland for Alle har eit sultent hjerte 2009 – Maria Parr for Tonje Glimmerdal 2010 – Jo Nesbø for Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje 2011 – Karin Kinge Lindboe for Etterpå varer så lenge 2012 – Kari Stai for Jacob og Neikob. Tjuven slår tilbake 2013 – Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby for Førstemamma på Mars 2014 – Gro Dahle og Svein Nyhus for Akvarium 2015 – Øyvind Torseter for Mulegutten 2016 – Tyra Teodora Tronstad for Mørket kommer innenfra 2017 – Magnhild Winsnes for Hysj 2018 – Kaia Linnea Dahle Nyhus for Verden sa ja 2019 – Tyra Teodora Tronstad for Flaggermusmusikk 2020 – Ole Kristian Løyning for Min venn, Piraten 2021 – Hilde Hodnefjeld for Uppsa === Kritikerprisen for årets beste sakprosabok === 2012 – Aage Storm Borchgrevink for En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya 2013 – Alf van der Hagen for Dag Solstad. Uskrevne memoarer 2014 – Tore Rem for Knut Hamsun. Reisen til Hitler 2015 – Morten Strøksnes for Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider 2016 – Marit Paasche for Hannah Ryggen, en fri 2017 – Anne Bitsch for Går du nå, er du ikke lenger min datter 2018 – Jan Grue for Jeg lever et liv som ligner deres 2019 – Anders Johansen for Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913 2020 – Bjørn Hatterud for Mjøsa rundt med mor 2021 – Liv Køltzow, Kaja Schjerven Mollerin og Hans Petter Blad for Køltzows Dagbøker i utvalg 1964–2018. == Årets kritiker == Prisen Årets litteraturkritiker ble innstiftet i 1994 og tildeles en kritiker «som har utmerket seg gjennom sin litteraturkritiske virksomhet eller gjort en innsats for å styrke kritikken eller kritikernes kår […] Prisen skal synliggjøre kritikernes arbeid og stimulere faglig styrking innen alle former for kritikk, og bør favne kritikere av begge kjønn innen ulike media i ulike regioner og faglige miljøer som privilegerer ulike sjangrer og estetiske kriterier». Prisen er datert samme år som den blir tildelt. 1994 – Henning Hagerup 1995 – Atle Christiansen 1996 – Geir Vestad 1997 – Ingunn Økland 1998 – Tom Egil Hverven 1999 – Øystein Rottem 2000 – Nøste Kendzior 2001 – Kjell Olaf Jensen 2002 – Marta Norheim 2003 – Bjørn Gabrielsen 2004 – Ane Farsethås 2005 – Espen Stueland 2006 – Espen Søbye 2007 – Anne Schäffer 2008 – Anne Merethe K. Prinos 2009 – Steinar Sivertsen 2010 – Tor Eystein Øverås 2011 – Susanne Christensen 2012 – Kaja Schjerven Mollerin 2013 – Odd W. Surén 2014 – Bernhard Ellefsen 2015 – Guri Fjeldberg 2016 – Olaf Haagensen 2017 – Anne Cathrine Straume 2018 – Carina Elisabeth Beddari 2019 – Cathrine Krøger 2020 – Eivind Myklebust 2021 – Frode Helmich Pedersen 2022 – Bjørn Ivar Fyksen == Dansekritikerprisen == 1976/1977 – Marte Sæther 1977/1978 – Ellen Kjellberg 1978/1979 – Sissel Westnes 1979/1980 – Fredrik Rütter 1980/1981 – Indra Lorentzen 1981/1982 – Ketil Gudim 1982/1983 – Toni Herlofson 1983/1984 – Sølvi Edvardsen 1984/1985 – Kjersti Alveberg 1985/1986 – Gro Rakeng 1986/1987 – Cathrine Smith 1987/1988 – Brian Toney 1988/1989 – Lise Eger 1989/1990 – Judith Rowan Kongsgaard 1990/1991 – Ingen utdeling 1991/1992 – Jane Hveding 1992/1993 – Marius Kjos og Karsten Solli 1993/1994 – Nuri Ribera 1994/1995 – Ingun Bjørnsgaard 1995/1996 – Arlene Wilkes 1996/1997 – Line Alsaker 1997/1998 – Jo Strømgren 1998/1999 – Oslo Danse Ensemble v/Merete Lingjærde 1999/2000 – Richard Suttie 2000/2001 – Ingrid Lorentzen 2001/2002 – Christine Thomassen 2002/2003 – Henriette Slorer 2003/2004 – Therese Skauge 2004/2005 – Maiko Nishino 2005/2006 – Camilla Spidsøe 2006/2007 – ikke utdelt 2007/2008 – Ina Christel Johannessen 2008/2009 – Odd Johan Fritzøe 2009/2010 – Ingun Bjørnsgaard 2010/2011 – Kristian Ruutu 2011/2012 – Eugenie Skilnand 2012/2013 – Kjersti Kramm Engebrigtsen 2013/2014 – Ingri Fiksdal og Signe Becker 2014/2015 – Cina Espejord 2015/2016 – Sigurd Johan Heide og Kartellet 2016/2017 – 2017/2018 – Marie Bergby Handeland 2018/2019 – Ingri Fiksdal 2019/2020 – Helgebostad/Johannesdottir/Lauvdal/Floen/Theisen == Teaterkritikerprisen == 1939/1940 – Lars Tvinde og Olafr Havrevold 1940/1941 – Gerd Egede-Nissen 1940–1945 – ikke utdelt 1946/1947 – Knut Hergel og Hans Jacob Nilsen 1947/1948 – Ada Kramm 1948/1949 – Helen Brinchmann 1949/1950 – Aase Bye 1950/1951 – Gerda Ring 1951/1952 – Ragnhild Hald 1952/1953 – August Oddvar 1953/1954 – Ola Isene 1954/1955 – Espen Skjønberg 1955/1956 – Stein Grieg Halvorsen og Knut Wigert 1956/1957 – Kolbjørn Buøen 1957/1958 – Rønnaug Alten 1958/1959 – Claes Gill 1959/1960 – Ella Hval 1960/1961 – Per Aabel 1961/1962 – Tordis Maurstad 1962/1963 – Toralv Maurstad 1963/1964 – Liv Strømsted 1964/1965 – Wenche Foss 1965/1966 – Per Sunderland 1966/1967 – Georg Løkkeberg 1967/1968 – Lasse Kolstad 1968/1969 – Aud Schønemann 1969/1970 – Arne Walentin 1970/1971 – Henki Kolstad 1971/1972 – Bjarne Andersen 1972/1973 – Pål Løkkeberg 1973/1974 – Frank Robert 1974/1975 – Jack Fjeldstad 1975/1976 – Bjørn Endreson 1976/1977 – Tormod Skagestad 1977/1978 – Harald Heide Steen 1978/1979 – Lubos Hruza 1979/1980 – Ingebjørg Sem 1980/1981 – Britt Langlie 1981/1982 – Stein Winge 1982/1983 – Alexandra Myskova 1983/1984 – Kjersti Germeten 1984/1985 – Gisle Straume 1985/1986 – Rut Tellefsen (ønsket ikke å motta prisen) 1986/1987 – Bjørn Sundquist 1987/1988 – Terje Mærli og Christian Egemar 1988/1989 – Terje Strømdahl 1989/1990 – Nils Ole Oftebro 1990/1991 – Jorunn Kjellsby 1991/1992 – Jon Eikemo 1992/1993 – Lise Fjeldstad 1993/1994 – Helge Hoff Monsen 1994/1995 – Svein Tindberg 1995/1996 – Sverre Anker Ousdal 1996/1997 – Nils Sletta 1997/1998 – Even Stormoen 1998/1999 – Yngve Sundvor 1999/2000 – Kjetil Bang-Hansen 2000/2001 – Anders Hatlo 2001/2002 – Hildegunn Eggen 2002/2003 – Dennis Storhøi 2003/2004 – Lasse Kolsrud 2004/2005 – Henrik Rafaelsen 2005/2006 – Øystein Røger 2006/2007 – Sven Nordin 2007/2008 – Vegard Vinge og Ida Müller 2008/2009 – Eirik Stubø 2009/2010 – Thorbjørn Harr 2010/2011 – Heidi Gjermundsen Broch 2011/2012 – De Utvalgte 2012/2013 – Tore Vagn Lid 2013/2014 – Cecilie Løveid og Jon Tombre 2014/2015 – Verdensteatret 2015/2016 – Beaivváš Sámi Našunálateáhter - Det Samiske nasjonalteateret Beaivváš 2016/2017 – 2017/2018 – Johannes Holmen Dahl 2018/2019 – Susie Wang 2019/2020 – Gjertrud Jynge == Musikkritikerprisen == 1947/1948 – Eva Gustavson 1948/1949 – Eva Prytz 1949/1950 – Randi Helseth 1950/1951 – Ny norsk ballett (for dansekunst) 1951/1952 – Anne Brown 1952/1953 – Ingen utdeling 1953/1954 – Arne Hendriksen 1954/1955 – Waldemar Johnsen 1955/1956 – Ørnulf Gulbransen 1956/1957 – Robert Levin 1957/1958 – Det norske solistkor 1958/1959 – Alf Andersen 1959/1960 – Ingrid Bjoner 1960/1961 – Ragnar Ulfung 1961/1962 – Henny Mürer (for dansekunst) 1962/1963 – Ingen utdeling 1963/1964 – Kari Frisell 1964/1965 – Kjell Bækkelund (ønsket ikke å motta prisen) 1965/1966 – Arvid Fladmoe 1966/1967 – Bjarne Larsen 1967/1968 – Eva Knardahl 1968/1969 – Arve Tellefsen 1969/1970 – Robert Riefling 1970/1971 – Birgitte Grimstad 1971/1972 – Edith Thallaug 1972/1973 – Finn Ludt 1973/1974 – Jens Harald Bratlie 1974/1975 – Einar Steen-Nøkleberg 1975/1976 – Vessa Hanssen 1976/1977 – Den Norske Blåsekvintett 1977/1978 – Else Dehli 1978/1979 – Okko Kamu 1979/1980 – Terje Tønnesen 1980/1981 – Aage Kvalbein 1981/1982 – Knut Skram 1982/1983 – Mariss Jansons 1983/1984 – Truls Otterbech Mørk 1984/1985 – Oslo Trio 1985/1986 – Anne Gjevang 1986/1987 – Lars Anders Tomter 1987/1988 – Leif Ove Andsnes 1988/1989 – Håkon Austbø 1989/1990 – Solveig Kringlebotn 1990/1991 – Terje Kvam 1991/1992 – Elizabeth Norberg-Schulz 1992/1993 – Ole Kristian Ruud 1993/1994 – Grieg Trio 1994/1995 – Arild Helleland 1995/1996 – Vertavokvartetten 1996/1997 – Stein Winge 1997/1998 – Randi Stene 1998/1999 – Christian Eggen 1999/2000 – Oslo Strykekvartett 2000/2001 – Halgeir Schiager 2001/2002 – Peter Herresthal 2002/2003 – Toril Carlsen 2003/2004 – Rolf Lislevand 2004/2005 – Henning Kraggerud 2005/2006 – Rolf Gupta 2006/2007 – Terje Stensvold 2007/2008 – Stefan Herheim 2008/2009 – ikke utdelt 2009/2010 – Grete Pedersen 2010/2011 – Truls Mørk og Håvard Gimse 2011/2012 – Marita Kvarving Sølberg 2012/2013 – Jukka-Pekka Saraste 2013/2014 – Eir Inderhaug 2014/2015 – Oslo Sinfonietta og dirigent Christian Eggen 2015/2016 – Vilde Frang 2016/2017 – ikke utdelt 2017/2018 – Gisle Kverndokk og Bjørn F. Rørvik 2018/2019 – Nils Henrik Asheim 2019/2020 – Rolf Gupta, Peter Szilvay og Kristiansand symfoniorkester == Kunstkritikerprisen == 2008 – Bergen kunsthall 2009 - Michael Elmgreen og Ingar Dragset 2010 - Henie Onstad Kunstsenter 2011 - Per Inge Bjørlo 2012 - Kunstmuseene i Bergen og Stiftelsen 3,14 2013 - Nasjonalmuseet og Munchmuseet 2014 - Nordnorsk Kunstmuseum 2015 - Kari Brandtzæg 2016 - Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig 2017 - RiddoDuottarMuseat (RDM) og Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) 2018 - Munchmuseet i bevegelse – samtidskunst, ved kurator Natalie Hope O’Donnell 2019 - Lofoten internasjonale kunstfestival == Referanser == == Eksterne lenker == Kritikerprisene i Scenewebarkivet Kritikerprisene – Kritikerlaget Mottakere av Dansekritikerprisen – Kritikerlaget Mottakere av Teaterkritikerprisen – Kritikerlaget Mottakere av Musikkritikerprisen – Kritikerlaget Mottakere av Kunstkritikerprisen – Kritikerlaget
Kritikerprisen er en dansk litteraturpris som tildeles for et verk som er kommet ut i løpet av året, og som fortjener større oppmerksomhet.
192,533
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyphavsgrop
2023-02-04
Dyphavsgrop
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Undersjøiske formasjoner']
Dyphavsgroper er lange, smale fordypninger i havbunnen. De utgjør den dypeste delen av havene. Dyphavsgroper dannes der to tektoniske plater presser mot hverandre, og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.
Dyphavsgroper er lange, smale fordypninger i havbunnen. De utgjør den dypeste delen av havene. Dyphavsgroper dannes der to tektoniske plater presser mot hverandre, og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.
Dyphavsgroper er lange, smale fordypninger i havbunnen. De utgjør den dypeste delen av havene.
192,534
https://no.wikipedia.org/wiki/Mofjorden
2023-02-04
Mofjorden
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Modalens geografi']
Mofjorden er en fjord i Modalen kommune i Nordhordland, Vestland fylke. Den er rundt syv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra Mostraumen til kommunesenteret Mo i fjordbotnen. Mofjorden er en fortsettelse av Romarheimsfjorden, som slutter ved Mostraumen, som er 600 meter lang og bare 50 meter bred.Riksvei 569 går langs vestsida av fjorden, som med unntak av fjordbotnen stort sett er ubebodd. Moelva munner ut innerst i fjorden. Mofjorden var tidligere innsjøen Movatnet som var forbundet med Romarheimsfjorden av en kort elv gjennom et eid av sand og grus. Båter ble dradd på land over eidet mellom fjorden og innsjøen, mens det var mulig å gå ned elven med liten båt og liten last. Under en flom i november 1743 grov elven seg ned slik at sjøvannet trengte inn i Movatnet ved høyvann og strømmet ut ved fjære sjø. Mostraumen ble etterhvert dypere av vannstrømmen og rensket opp slik at større båter kunne gå inn i fjorden til Mo. I 1872 ble det mudret enn renne gjennom Mostraumen og 1886 ble steiner sprengt bort, etter dette kunne dampbåten gå straumen ved flo sjø. I 1913 ble straumen senket til 3,5 meters dyp slik at dampbåten kunne gå trygt også ved lavvann, dette arbeidet kostet 117.000 kroner. Movatnet var trolig flere meter høyere enn Mofjorden er i dag. I kalde vintre legger isen seg på Romarheimsfjorden og Mofjorden, dampbåten måtte da legge til ved iskanten og bygdefolket måtte kjøre med slede på isen for å ekspedere varer.
Mofjorden er en fjord i Modalen kommune i Nordhordland, Vestland fylke. Den er rundt syv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra Mostraumen til kommunesenteret Mo i fjordbotnen. Mofjorden er en fortsettelse av Romarheimsfjorden, som slutter ved Mostraumen, som er 600 meter lang og bare 50 meter bred.Riksvei 569 går langs vestsida av fjorden, som med unntak av fjordbotnen stort sett er ubebodd. Moelva munner ut innerst i fjorden. Mofjorden var tidligere innsjøen Movatnet som var forbundet med Romarheimsfjorden av en kort elv gjennom et eid av sand og grus. Båter ble dradd på land over eidet mellom fjorden og innsjøen, mens det var mulig å gå ned elven med liten båt og liten last. Under en flom i november 1743 grov elven seg ned slik at sjøvannet trengte inn i Movatnet ved høyvann og strømmet ut ved fjære sjø. Mostraumen ble etterhvert dypere av vannstrømmen og rensket opp slik at større båter kunne gå inn i fjorden til Mo. I 1872 ble det mudret enn renne gjennom Mostraumen og 1886 ble steiner sprengt bort, etter dette kunne dampbåten gå straumen ved flo sjø. I 1913 ble straumen senket til 3,5 meters dyp slik at dampbåten kunne gå trygt også ved lavvann, dette arbeidet kostet 117.000 kroner. Movatnet var trolig flere meter høyere enn Mofjorden er i dag. I kalde vintre legger isen seg på Romarheimsfjorden og Mofjorden, dampbåten måtte da legge til ved iskanten og bygdefolket måtte kjøre med slede på isen for å ekspedere varer. == Referanser ==
thumb|Mo og Mofjorden fotografert av [[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]
192,535
https://no.wikipedia.org/wiki/Chinatown_(film)
2023-02-04
Chinatown (film)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste amerikanske film', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Film noir', 'Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister', 'Kategori:Filmer fra 1974', 'Kategori:Filmer regissert av Roman Polanski', 'Kategori:Golden Globe for beste dramafilm', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
Chinatown er en amerikansk film noir fra 1974, regissert av Roman Polański. I hovedrollene finner vi Jack Nicholson, Faye Dunaway og John Huston. Polanski opptrer også selv i en mindre rolle. Filmen vant en rekke priser, deriblant en Golden Globe for beste dramafilm og en Oscar for beste originalmanus til manusforfatteren Robert Towne. I 1990 regisserte Jack Nicholson oppfølgeren I skyggen av Chinatown, hvor han gjentar hovedrollen som J.J. Gittes. Det var også Robert Towne som skrev manuskriptet. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1991, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 19. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 21. plass. Det amerikanske filminstituttet har kåret Hustons rollefigur til filmhistoriens 16. beste skurkeskikkelse.
Chinatown er en amerikansk film noir fra 1974, regissert av Roman Polański. I hovedrollene finner vi Jack Nicholson, Faye Dunaway og John Huston. Polanski opptrer også selv i en mindre rolle. Filmen vant en rekke priser, deriblant en Golden Globe for beste dramafilm og en Oscar for beste originalmanus til manusforfatteren Robert Towne. I 1990 regisserte Jack Nicholson oppfølgeren I skyggen av Chinatown, hvor han gjentar hovedrollen som J.J. Gittes. Det var også Robert Towne som skrev manuskriptet. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1991, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 19. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 21. plass. Det amerikanske filminstituttet har kåret Hustons rollefigur til filmhistoriens 16. beste skurkeskikkelse. == Handling == Handlingen utspiller seg i Los Angeles i 1930-årene og følger privatdetektiven J.J. Gittes (Nicholson), som trekkes inn i en sak om byens vannforsyning. == Medvirkende == Jack Nicholson – Jake 'J.J' Gittes Faye Dunaway – Evelyn Cross Mulwray John Huston – Noah Cross Perry Lopez – Kriminaletterforsker Lou Escobar John Hillerman – Russ Yelburton Darrell Zwerling – Hollis I. Mulwray Diane Ladd – Ida Sessions Roy Jenson – Claude Mulvihill Roman Polański – Mann med kniv Richard Bakalyan – Detektiv Loach Joe Mantell – Lawrence Walsh == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Chinatown på Internet Movie Database (no) Chinatown hos Filmfront (sv) Chinatown i Svensk Filmdatabas (da) Chinatown i Danmark Nationale Filminstitut (fr) Chinatown på Allociné (nl) Chinatown på MovieMeter (en) Chinatown på AllMovie (en) Chinatown på Turner Classic Movies (en) Chinatown på Rotten Tomatoes (en) Chinatown på Metacritic
Chinatown er en amerikansk film noir fra 1974, regissert av Roman Polański. I hovedrollene finner vi Jack Nicholson, Faye Dunaway og John Huston.
192,536
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Giolitti
2023-02-04
Giovanni Giolitti
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Italienske statsministre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mondovì', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Giovanni Giolitti (født 27. oktober 1842 i Mondovì i Piemonte, død 17. juli 1928 i Cavour, Torino) var en italiensk politiker (historiske venstre). Han var Italias statsminister i fem perioder, mellom 1892 og 1921.
Giovanni Giolitti (født 27. oktober 1842 i Mondovì i Piemonte, død 17. juli 1928 i Cavour, Torino) var en italiensk politiker (historiske venstre). Han var Italias statsminister i fem perioder, mellom 1892 og 1921. == Biografi == Etter en rask karriere innen finansadministrasjon ble han i 1882 utpekt til statsråd og valgt inn i deputertkammeret. Som deputert ble han lagt merke til på grunn av sine angrep på finansminister Magliani i regjeringen Depretis, og den 9. mars 1889 ble han selv valgt til dette embedet av den nye statsminister Crispi. Da regjeringen di Rudinì falt i mai 1892, kunne Giolitti selv, med hjelp fra hoffkretser, selv overta som statsminister. Giolittis første runde som statsminister (1892–1893) ble preget av uflaks og vanstyre. En byggekrise og et finansielt brudd med Frankrike hadde svekket statbankenes stilling, og en av dem, Banca Romana, var blitt ytterligere underminert av vanstyre. En banklov gitt av Giolittis regjering klarte ikke å få til noen bedring. Han ble kritisert for sin utnevnelse av generaldirektøren for Banca Romana, Bernardo Tanlongo, til senator. Senatet nektet å ta imot Tanlongo. Giolitti måtte snart etter sørge for at Tanglongo ble arrestert og stilt for retten. Under rettssaken misbrukte Giolitti sin stilling ved å unndra dokumenter som hadde betydning for saken. Samtidig ble statsbankene etterforsket av en parlamentskommisjon. Selv om Giolitti ble frifunnet, var den ødeleggende for hans politiske stilling og han måtte be om avskjed. Hans fall etterlot statsfinansene i stor uorden, pensjonsfondene nesten tømte, og de diplomatiske forbindelser med Frankrike svært anstrengte etter en massakre av italienske arbeidere i Aigues-Mortes. Dessuten var det opprørstilstander på Sicilia og i Lunigiana. Etter sin avgang ble Giolitti stilt for riksrett for maktmisbruk som minister, men konstitusjonsdomstolen avviste saken ved å underkjenne de ordinære tribunalers kompetanse til å dømme om ministeriale ærender. I mange år måtte han holde seg i bakgrunnen etter å ha tapt mye tillit. Men ved å holde seg i ro og gi opinionen tid til å glemme, og ved en smule parlamentarisk intrigering, gjenvant han gradvis meget av sin gamle innflytelse. Da regjeringen Pelloux falt i 1900, ble han innenriksminister i Zanardellis regjering. Han var i virkeligheten denne regjeringens egentlige leder. Hans politikk om aldri å blande seg inn i streiker, og la til og med voldelige demonstrasjoner gå sin gang, virket godt til å begynne med. Men etterhvert ble det så mye uorden at Zanardelli, som led av svekket helse, fratrådte. Giolitti etterfulgte ham som statsminister i november 1903. Men i hans annen statsministerperiode (1903–1905) ble han tvunget til å bruke makt for å få slutt på urolighetene i mange landsdeler. Dermed tapte han sosialistenes støtte. Han følte seg stadig mer usikker og fratrådte i mars 1905. Han anbefalte at Alessandro Fortis etterfulgte ham. Da Sonnino senere ble statsminister i februar 1906 gikk ikke Giolitti åpent ut mot ham. Men det gjorde hans tilhengere, og Sonnino måtte gi tapt i mai. Da ble Giolitti statsminister for tredje gang (1906–1909). Giolitti var deretter statsminister på ny fra 1911 til 1914. Han ga etter for nasjonalistisk påtrykk og startet den italiensk-tyrkiske krig for å gjøre Libya til italiensk koloni. Han var motstander av italiensk inntreden i Verdenskrigen i 1915 fordi han mente at landet ikke var militært rede. Han ble statsminister en siste gang 1920-1921, da frykten for en sosialistisk revolusjon gjorde at det politiske establishment tolererte fascistenes fremvekst. Giolitti ble støttet av de fascistiske squadristi og grep ikke inn for å hindre deres maktovertakelser av by- og regionalregjeringer; han grep heller ikke inn mot deres voldsmetoder mot politiske motstandere. Giolitte valgte i begynnelsen å støtte Mussolinis regjering. Han delte det utbredte håp om at straks de kom til makt ville de moderere seg og bli mer ansvarlige. Men har trakk tilbake sin støtte i 1924. Han forble parlamentsmedlem frem til sin død i 1928. Han døde i Cavour, som i dag er en kommune i Torino, Piemonte. == Økonomisk politikk == Under Giovanni Giolittis regjering ble en rekke tiltak iverksatt: En rekke tariffer, subsidier og regjeringsprosjekter, han nasjonaliserte private telefon- og jernbaneoperatører. Liberale tilhengere av frihandel kritiserte «giolittisystemet». Selv betraktet han utviklingen av en «nasjonal økonomi» som essensiell for velstandsveksten. == Memoarer == Giovanni Giolitti: Memorie della mia vita (2 Bd.), Milano 1922 (tysk: Denkwürdigkeiten meines Lebens. Mit einem Brief Giolittis an den Übersetzer als Einleitung und einem Charakterbild des Menschen und Staatsmannes. Deutsche Verlagsanstalt, Stuttgart 1923.) == Referanser == == Litteratur == Frank J. Coppa: «Economic and Ethical Liberalism in Conflict: The Extraordinary Liberalism of Giovanni Giolitti»', i: Journal of Modern History 42 (1970), s. 191-215. Frank J. Coppa: Economic and Ethical Liberalism in Conflict: The Extraordinary Liberalism of Giovanni Giolitti, 1986 Alexander J. De Grand: The Hunchback's Tailor: Giovanni Giolitti and Liberal Italy from the Challenge of Mass Politics to the Rise of Fascism, 1882-1922, Westport 2000, ISBN 0-275-96874-X
Giovanni Giolitti (født 27. oktober 1842 i Mondovì i Piemonte, død 17.
192,537
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Osterfjorden
2023-02-04
Indre Osterfjorden
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Fjorder i Osterøy', 'Kategori:Fjorder i Vaksdal']
Indre Osterfjorden er en del av fjordsystemet rundt Osterøy, og ligger på nordsida av øya, i Osterøy og Vaksdal kommuner. Den er rundt 7 kilometer lang, og strekker seg østover. Den skifter navn til Eidsfjorden der fjorden snur nordøstover. Medregnet Eidsfjorden er fjorden 12 kilometer lang. Rundt to kilometer vest for innløpet til Eidsfjorden kommer Veafjorden opp fra sør.Fjorden har innløp i vest ved Vassneset, det nordligste punktet på Osterøy, og går først sørøstover til Grøssvikvågen, en 1,5 kilometer lang våg ved Grøssviki. Herfra svinger fjorden nordøstover og så sørøstover igjen rundt Sverrestuven, en ås på 298 moh. Øst for Sverrestuven stikker neset Klubben sørover i fjorden, og her kommer Veafjorden opp frå sør. Fjorden fortsetter østover, forbi Kallandsklubben i sør til Bylgjaneset og Hesjedalsfossen, hvor Eidsfjorden fortsetter videre nordøstover til Eidslandet.
Indre Osterfjorden er en del av fjordsystemet rundt Osterøy, og ligger på nordsida av øya, i Osterøy og Vaksdal kommuner. Den er rundt 7 kilometer lang, og strekker seg østover. Den skifter navn til Eidsfjorden der fjorden snur nordøstover. Medregnet Eidsfjorden er fjorden 12 kilometer lang. Rundt to kilometer vest for innløpet til Eidsfjorden kommer Veafjorden opp fra sør.Fjorden har innløp i vest ved Vassneset, det nordligste punktet på Osterøy, og går først sørøstover til Grøssvikvågen, en 1,5 kilometer lang våg ved Grøssviki. Herfra svinger fjorden nordøstover og så sørøstover igjen rundt Sverrestuven, en ås på 298 moh. Øst for Sverrestuven stikker neset Klubben sørover i fjorden, og her kommer Veafjorden opp frå sør. Fjorden fortsetter østover, forbi Kallandsklubben i sør til Bylgjaneset og Hesjedalsfossen, hvor Eidsfjorden fortsetter videre nordøstover til Eidslandet. == Referanser ==
Indre Osterfjorden er en del av fjordsystemet rundt Osterøy, og ligger på nordsida av øya, i Osterøy og Vaksdal kommuner. Den er rundt 7 kilometer lang, og strekker seg østover.
192,538
https://no.wikipedia.org/wiki/Elf_(band)
2023-02-04
Elf (band)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1967', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-08']
Elf var et amerikansk blues / rock band opprettet i 1967. Bandet ble startet av vokalist og bassist Ronnie James Dio, keyboardist Doug Thaler, trommeslager Gary Driscoll, og gitaristene Nick Pantas og David Feinstein (Dios fetter). Bandet het opprinnelig The Electric Elves, ble etterhvert forkortet til The Elves, og tilslutt Elf på midten av 1970-tallet. Etter en bilulykke som skadet Thaler og tok livet til Pantas, kom bassisten Craig Gruber og keyboardisten Mickey Lee Soule med i bandet. I 1973 sluttet Feinstein og ble erstattet av Steve Edwards. Feinstein dannet noen år senere bandet The Rods. Bandet var oppvarmere for Deep Purple i 1974, og bandet (minus gitarist Edwards) ble hentet inn av Ritchie Blackmore for å spille inn hans første soloalbum. Dette ble etterhvert til det første albumet til bandet Rainbow, Ritchie Blackmore's Rainbow. Etter innspillingen fikk Soule, Driscoll og Gruber beskjed av Blackmore om å forlate bandet, mens Dio ble værende i Rainbow. Dermed ble Elf oppløst i 1975 etter å ha utgitt tre studioalbum.
Elf var et amerikansk blues / rock band opprettet i 1967. Bandet ble startet av vokalist og bassist Ronnie James Dio, keyboardist Doug Thaler, trommeslager Gary Driscoll, og gitaristene Nick Pantas og David Feinstein (Dios fetter). Bandet het opprinnelig The Electric Elves, ble etterhvert forkortet til The Elves, og tilslutt Elf på midten av 1970-tallet. Etter en bilulykke som skadet Thaler og tok livet til Pantas, kom bassisten Craig Gruber og keyboardisten Mickey Lee Soule med i bandet. I 1973 sluttet Feinstein og ble erstattet av Steve Edwards. Feinstein dannet noen år senere bandet The Rods. Bandet var oppvarmere for Deep Purple i 1974, og bandet (minus gitarist Edwards) ble hentet inn av Ritchie Blackmore for å spille inn hans første soloalbum. Dette ble etterhvert til det første albumet til bandet Rainbow, Ritchie Blackmore's Rainbow. Etter innspillingen fikk Soule, Driscoll og Gruber beskjed av Blackmore om å forlate bandet, mens Dio ble værende i Rainbow. Dermed ble Elf oppløst i 1975 etter å ha utgitt tre studioalbum. == Diskografi == Elf (1972) Carolina County Ball (1974) (tittel i USA: L.A./59) Trying to Burn the Sun (1975) The Gargantuan (1978) (samlealbum) The Elf Albums (1991) (samlealbum) == Medlemmer == Ronnie James Dio, vokal, bass (1967–1975) David «Rock» Feinstein, gitar (1967–1973) Doug Thaler, keyboard (1967–1972) Nick Pantas, gitar (1967–1970) Gary Driscoll, trommer (1967–1975) Mickey Lee Soule, keyboard, bakgrunnsvokal (1970–1975) Steve Edwards, gitar (1973–1975) Craig Gruber, bass (1973–1975) Mark Nauseef, perkusjon (1975) == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Elf på Discogs (en) Elf på MusicBrainz (en) Elf på AllMusic (en) Elf på AllMusic (en) Uoffisiell Elf biografi på Dio.net
Elf var et amerikansk blues / rock band opprettet i 1967.
192,539
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B6sli_Streiff
2023-02-04
Rösli Streiff
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Glarus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Verdensmestere i alpint']
Rösli Streiff (født 1901, død 7. februar 1997) var en sveitsisk alpinist fra Glarus. Streiff vant to gullmedaljer i det første verdensmesterskapet i alpint i 1932 i Cortina d'Ampezzo.
Rösli Streiff (født 1901, død 7. februar 1997) var en sveitsisk alpinist fra Glarus. Streiff vant to gullmedaljer i det første verdensmesterskapet i alpint i 1932 i Cortina d'Ampezzo. == Meritter == === Verdensmesterskap === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rösli Streiff – FIS (alpint) (en) Rösli Streiff – ski-db.com
Rösli Streiff (født 1901, død 7. februar 1997) var en sveitsisk alpinist fra Glarus.
192,540
https://no.wikipedia.org/wiki/Divinycell
2023-02-04
Divinycell
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialer']
Devinycell® er et PVC-basert konstruksjonsmateriale som primært brukes som kjernemateriale i lag med komposittmaterialer som polyester, vinylester eller epoxy armert med glass-, aramid- eller karbonfiber.
Devinycell® er et PVC-basert konstruksjonsmateriale som primært brukes som kjernemateriale i lag med komposittmaterialer som polyester, vinylester eller epoxy armert med glass-, aramid- eller karbonfiber. == Eksterne lenker == Produsentens hjemmeside (engelsk) Sandwichhåndbok (engelsk) Divinycell (engelsk)
Devinycell® er et PVC-basert konstruksjonsmateriale som primært brukes som kjernemateriale i lag med komposittmaterialer som polyester, vinylester eller epoxy armert med glass-, aramid- eller karbonfiber.
192,541
https://no.wikipedia.org/wiki/Corinne_Rae
2023-02-04
Corinne Rae
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Corinne Bailey Rae er en engelsk låtskriver og gitarist. Hun startet med musikk på skolen, der hun studerte klassisk fiolin før hun begynte å synge. Hun begynte med å synge i kirka, hun synger soul/jazz. Hun spiller mest på stemmen og bruker ikke så mye instrumenter.
Corinne Bailey Rae er en engelsk låtskriver og gitarist. Hun startet med musikk på skolen, der hun studerte klassisk fiolin før hun begynte å synge. Hun begynte med å synge i kirka, hun synger soul/jazz. Hun spiller mest på stemmen og bruker ikke så mye instrumenter. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Corinne Bailey Rae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Corinne Bailey Rae – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Corinne Rae på Internet Movie Database (en) Corinne Rae hos The Movie Database (en) Corinne Rae på Apple Music (en) Corinne Rae på Discogs (en) Corinne Rae på MusicBrainz (en) Corinne Rae på Spotify (en) Corinne Rae på Songkick (en) Corinne Rae på Last.fm (en) Corinne Rae på Genius — sangtekster (en) Corinne Rae på AllMusic Corinne Rae på Twitter Corinne Rae på Facebook Corinne Rae på Instagram Corinne Rae på YouTube Corinne Rae på Myspace Corinne Rae på Myspace
Corinne Bailey Rae er en engelsk låtskriver og gitarist.
192,542
https://no.wikipedia.org/wiki/Silence_Teaches_You_How_to_Sing
2023-02-04
Silence Teaches You How to Sing
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2001', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Ulver-album']
Silence Teaches You How to Sing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EP-en ble utgitt i bare 2000 eksemplarer.
Silence Teaches You How to Sing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EP-en ble utgitt i bare 2000 eksemplarer. == Sporliste == «Silence Teaches You How to Sing» (24:05) == Artister == Kristoffer «Gram» Rygg – Vokalist, Klaviatur Tore Ylwizaker – Klaviatur == Kilder == Silence Teaches You How to Sing hos Encyclopaedia Metallum
Silence Teaches You How to Sing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver.
192,543
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Henning_Braaten
2023-02-04
Geir Henning Braaten
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Personer fra Oslo']
Geir Henning Braaten (født 29. oktober 1944 i Oslo) er en norsk pianist. I hjembyen gikk han i lære hos Nicolai Dirdal allerede som femåring, senere med Robert Riefling, begge ved Musikkonservatoriet i Oslo. I utlandet med franske Yvonne Lefébure, hos Bruno Seidlhofer i Wien og noen andre i Spania. Debuterte (1966). Har turnert mye, spesielt i Østen, blant annet i Tyrkia, Jugoslavia, Frankrike, Sovjet, USA, Korea, Midtøsten og Taiwan. Han har opptrådt i Hongkong radio og spilt med Tokyo Symfoniorkester. Braaten har samarbeidet med dirigenter som Moshe Atzmon, Aldo Ceccato, Mariss Jansons, Ken-Ichiro Kobayashi og Walter Weller. Hans komplette utgave av Grieg avstedkom konserter med Royal Philharmonic Orchestra. Videre har han hatt suksess med Aaron Rosand. Han er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og bosatt i Blylaget.
Geir Henning Braaten (født 29. oktober 1944 i Oslo) er en norsk pianist. I hjembyen gikk han i lære hos Nicolai Dirdal allerede som femåring, senere med Robert Riefling, begge ved Musikkonservatoriet i Oslo. I utlandet med franske Yvonne Lefébure, hos Bruno Seidlhofer i Wien og noen andre i Spania. Debuterte (1966). Har turnert mye, spesielt i Østen, blant annet i Tyrkia, Jugoslavia, Frankrike, Sovjet, USA, Korea, Midtøsten og Taiwan. Han har opptrådt i Hongkong radio og spilt med Tokyo Symfoniorkester. Braaten har samarbeidet med dirigenter som Moshe Atzmon, Aldo Ceccato, Mariss Jansons, Ken-Ichiro Kobayashi og Walter Weller. Hans komplette utgave av Grieg avstedkom konserter med Royal Philharmonic Orchestra. Videre har han hatt suksess med Aaron Rosand. Han er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og bosatt i Blylaget. == Utgivelser == Edvard Grieg, complete piano music, vol. I-VII (Tolv CD-er, Victoria, 1993). Til Grieg-jubileet. Arietta and variations (Pro Musica, 2005). Med Per Øien og Robert Aitken fløyte. Musikk av Franz og Karl Doppler. Xmas greetings from the piano (Simax, 2006) == Premier == Prinsesse Astrids musikkpris 1967 (for Griegs A-moldkonsert) prisvinner i Concours Debussy i St-Germain-en-Laye 1977 1. medalje i Concurso Maria Canals in Barcelona, Spain 1972 Best Special Edition for Griegplatene av det franske Reed Midem Organization 1995 Gammleng-prisen 1997 i kategorien klassisk == Referanser ==
Geir Henning Braaten (født 29. oktober 1944 i Oslo) er en norsk pianist.
192,544
https://no.wikipedia.org/wiki/Silencing_the_Singing
2023-02-04
Silencing the Singing
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2001', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Ulver-album']
Silencing the Singing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EP-en ble utgitt i bare 3000 eksemplarer.
Silencing the Singing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EP-en ble utgitt i bare 3000 eksemplarer. == Sporliste == «Darling Didn't We Kill You» (8:52) «Speak Dead Speaker» (9:33) «Not Saved» (10:29) == Artister == Kristoffer «Gram» Rygg – Klaviatur Tore Ylwizaker – Klaviatur == Kilder == Silencing the Singing hos Encyclopaedia Metallum == Eksterne lenker == (en) Silencing the Singing på MusicBrainz (en) Silencing the Singing på Encyclopaedia Metallum (en) Silencing the Singing på AllMusic
Silencing the Singing (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver.
192,545
https://no.wikipedia.org/wiki/Salingshorn
2023-02-04
Salingshorn
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Seiling', 'Kategori:Skipsterminologi']
Salingshorn er en del av riggen på en seilbåt. Salingshornene sammen med vantene inngår i sideveis avstøtting av masten. Salingshornene kan være vinklet akterover som vist på bilde. De vil da også kunne bidra til en ønsket bøy i masten for utflating av seilene.
Salingshorn er en del av riggen på en seilbåt. Salingshornene sammen med vantene inngår i sideveis avstøtting av masten. Salingshornene kan være vinklet akterover som vist på bilde. De vil da også kunne bidra til en ønsket bøy i masten for utflating av seilene.
Salingshorn er en del av riggen på en seilbåt. Salingshornene sammen med vantene inngår i sideveis avstøtting av masten.
192,546
https://no.wikipedia.org/wiki/Lappskjegg
2023-02-04
Lappskjegg
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
Lappskjegg (Bryoria nitidula) er en lav-art innen familien Parmeliaceae. Arten vidt utbredt i arktisk og subarktisk tundra, med (relikt?-) populasjoner i Europa i Sverige, Skottland. I Norge vokser arten i Østfinnmark, men det er trolig at materiale fra noen fjell-lokaliteter i Sør-Norge også tilhører arten.
Lappskjegg (Bryoria nitidula) er en lav-art innen familien Parmeliaceae. Arten vidt utbredt i arktisk og subarktisk tundra, med (relikt?-) populasjoner i Europa i Sverige, Skottland. I Norge vokser arten i Østfinnmark, men det er trolig at materiale fra noen fjell-lokaliteter i Sør-Norge også tilhører arten. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lappskjegg i Global Biodiversity Information Facility (no) Lappskjegg hos Artsdatabanken (sv) Lappskjegg hos Dyntaxa (en) Lappskjegg hos Index Fungorum (en) Lappskjegg hos ITIS (en) Lappskjegg hos MycoBank (en) Lappskjegg hos NCBI (en) Kategori:Bryoria nitidula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Bryoria nitidula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Bryoria nitidula – detaljert informasjon på Wikispecies
Artsdatabanken (2021)
192,547
https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Omberg
2023-02-04
Vibeke Omberg
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske redaktører']
Ingeborg Vibeke Omberg (født 15. juli 1975) er en norsk selvstendig næringsdrivende. Hun var initiativtaker og ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo fram til 2007, da hun gikk av etter et forlik med stiftelsen Erlik i oktober 2007 i kjølvannet av at hun ble suspendert av styret. Hun ble i 2005 kåret til Årets Osloborger av leserne av Aftenposten Aften og vant også Amnestyprisen 2005 for initiativet Erlik Oslo.Hun har bakgrunn fra reklame og grafisk design og har tidligere arbeidet i Grafisk Form, Foreningen Leser Søker Bok, VisualVision, Good News reklamebyrå og Otterbech reklamebyrå/Kalenderforlaget. I 2005 var hun styreleder i Foreningen Erlik, og i 2004 var hun styremedlem i Oslo Teatersenter. Hun har også hatt flere skuespillerroller. Hun har en BA (Hons) fra The Art Institute at Bournemouth fra 2001. Vibeke Omberg er oppvokst på Veitvet i Groruddalen, og er bosatt på Tveita i Oslo.
Ingeborg Vibeke Omberg (født 15. juli 1975) er en norsk selvstendig næringsdrivende. Hun var initiativtaker og ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo fram til 2007, da hun gikk av etter et forlik med stiftelsen Erlik i oktober 2007 i kjølvannet av at hun ble suspendert av styret. Hun ble i 2005 kåret til Årets Osloborger av leserne av Aftenposten Aften og vant også Amnestyprisen 2005 for initiativet Erlik Oslo.Hun har bakgrunn fra reklame og grafisk design og har tidligere arbeidet i Grafisk Form, Foreningen Leser Søker Bok, VisualVision, Good News reklamebyrå og Otterbech reklamebyrå/Kalenderforlaget. I 2005 var hun styreleder i Foreningen Erlik, og i 2004 var hun styremedlem i Oslo Teatersenter. Hun har også hatt flere skuespillerroller. Hun har en BA (Hons) fra The Art Institute at Bournemouth fra 2001. Vibeke Omberg er oppvokst på Veitvet i Groruddalen, og er bosatt på Tveita i Oslo. == Referanser ==
Ingeborg Vibeke Omberg (født 15. juli 1975) er en norsk selvstendig næringsdrivende.
192,548
https://no.wikipedia.org/wiki/Teachings_in_Silence
2023-02-04
Teachings in Silence
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Ulver-album']
Teachings in Silence (utgitt 2002) er et samlealbum til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet består av de to tidligere utgitte EP-ene Silence Teaches You How to Sing og Silencing the Singing. Det ble utgitt i begrenset opplag til 1000 kopier i 2002. Men i 2003 ble det gjennutgitt ubegrenset.
Teachings in Silence (utgitt 2002) er et samlealbum til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet består av de to tidligere utgitte EP-ene Silence Teaches You How to Sing og Silencing the Singing. Det ble utgitt i begrenset opplag til 1000 kopier i 2002. Men i 2003 ble det gjennutgitt ubegrenset. == Sporliste == «Silence Teaches You How to Sing» (24:05) «Darling Didn't We Kill You?» (8:52) «Speak Dead Speaker» (9:33) «Not Saved» (10:29) == Artister == Kristoffer «Gram» Rygg – Vokalist, Klaviatur Tore Ylwizaker – Klaviatur == Kilder == Teachings in Silence hos Encyclopaedia Metallum == Eksterne lenker == (en) Teachings in Silence på Discogs (en) Teachings in Silence på MusicBrainz (en) Teachings in Silence på Encyclopaedia Metallum
Teachings in Silence (utgitt 2002) er et samlealbum til det norske black metal-bandet Ulver.
192,549
https://no.wikipedia.org/wiki/Live_from_Radio_City_Music_Hall
2023-02-04
Live from Radio City Music Hall
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 2007']
Live from Radio City Music Hall er en dobbel-CD og DVD fra bandet Heaven and Hell. Musikkalbumet ble innspilt 30. mars 2007 og utgitt av Rhino Records og SPV i august samme år. Albumet er tatt opp fra en konsert i Radio City Music Hall i New York. Albumet ble produsert av Barry Ehrmann.
Live from Radio City Music Hall er en dobbel-CD og DVD fra bandet Heaven and Hell. Musikkalbumet ble innspilt 30. mars 2007 og utgitt av Rhino Records og SPV i august samme år. Albumet er tatt opp fra en konsert i Radio City Music Hall i New York. Albumet ble produsert av Barry Ehrmann. == Sporliste == Alle spor skrevet av Ronnie James Dio, Tony Iommi, Geezer Butler og Bill Ward unntatt hvor annet er oppgitt. == Personell == Ronnie James Dio – vokal Tony Iommi – gitar Geezer Butler – bass Vinny Appice – trommer
lenke
192,550
https://no.wikipedia.org/wiki/Conradin_Cathomen
2023-02-04
Conradin Cathomen
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint']
Conradin Cathomen (født 2. juni 1959 i Laax) er en tidligere sveitsisk alpinist. Cathomen tilhørte i mange år verdenseliten i utfor, og i sesongen 1982/83 vant han to enkeltrenn i denne disiplinen. Karrierens høydepunkt kom under VM 1982 i Schladming, der han tok en overraskende sølvmedalje i utfor. Etter at han ikke greide å kvalifisere seg til det sveitsiske utforlaget til VM 1987 i Crans-Montana, la han opp ved slutten av sesongen.
Conradin Cathomen (født 2. juni 1959 i Laax) er en tidligere sveitsisk alpinist. Cathomen tilhørte i mange år verdenseliten i utfor, og i sesongen 1982/83 vant han to enkeltrenn i denne disiplinen. Karrierens høydepunkt kom under VM 1982 i Schladming, der han tok en overraskende sølvmedalje i utfor. Etter at han ikke greide å kvalifisere seg til det sveitsiske utforlaget til VM 1987 i Crans-Montana, la han opp ved slutten av sesongen. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Conradin Cathomen – Munzinger Sportsarchiv (en) Conradin Cathomen – Olympedia (en) Conradin Cathomen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Conradin Cathomen – FIS (alpint) (en) Conradin Cathomen – ski-db.com
Conradin Cathomen (født 2. juni 1959 i Laax) er en tidligere sveitsisk alpinist.
192,551
https://no.wikipedia.org/wiki/Don_McLean
2023-02-04
Don McLean
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra New Rochelle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Donald McLean III, kjent som Don McLean, (født 2. oktober 1945 i New Rochelle, New York) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver, mest kjent for sin sang «American Pie». Andre single som Don McLean har spilt inn er «Vincent» (om Vincent van Gogh), «"Dreidel» og «Wonderful Baby», samt coverversjoner av Roy Orbisons sang, «Crying» og The Skyliners «Since I Don't Have You». McLean's farfar og far, begge het også Donald McLean, hadde skotsk opprinnelse. McLean's mor, Elizabeth Bucci, var italiensk og kom fra Abruzzo i Italia. Don McLean hadde også familie i Los Angeles og Boston. Don McLeans tidligste musikalske inspirasjoner kom fra Frank Sinatra og Buddy Holly. Som tenåring ble McLean interessert i folk music, og spesielt i The Weavers' 1955 innspilling av The Weavers at Carnegie Hall fra 1955. Da han var 16, kjøpte han sin første gitar og begynte å søke kontakt med musikkindustrien. Han ble venn med folkemusikerne Erik Darling og Fred Hellerman i The Weavers. McLean oppsøkte Hellerman og ble god venn med han. Og de spilte endel sammen hjemme hos Hellerman og han lærte en masse der.
Donald McLean III, kjent som Don McLean, (født 2. oktober 1945 i New Rochelle, New York) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver, mest kjent for sin sang «American Pie». Andre single som Don McLean har spilt inn er «Vincent» (om Vincent van Gogh), «"Dreidel» og «Wonderful Baby», samt coverversjoner av Roy Orbisons sang, «Crying» og The Skyliners «Since I Don't Have You». McLean's farfar og far, begge het også Donald McLean, hadde skotsk opprinnelse. McLean's mor, Elizabeth Bucci, var italiensk og kom fra Abruzzo i Italia. Don McLean hadde også familie i Los Angeles og Boston. Don McLeans tidligste musikalske inspirasjoner kom fra Frank Sinatra og Buddy Holly. Som tenåring ble McLean interessert i folk music, og spesielt i The Weavers' 1955 innspilling av The Weavers at Carnegie Hall fra 1955. Da han var 16, kjøpte han sin første gitar og begynte å søke kontakt med musikkindustrien. Han ble venn med folkemusikerne Erik Darling og Fred Hellerman i The Weavers. McLean oppsøkte Hellerman og ble god venn med han. Og de spilte endel sammen hjemme hos Hellerman og han lærte en masse der. == Innspillingskarriere == Don McLean ble inspirert av Frank Sinatra og senere Buddy Holly. Han ble også inspirert av folkemusikk, særlig The Weavers utgivelse The Weavers at Carnegie Hall fra 1955. Da han var 16 år kjøpte han seg en gitar og fosøkte å få kontakter innen musikkmiljøet. Han ble venner med Erik Darling og Fred Hellerman fra The Weavers. McLean ble kjent med folkemusikkagenten Harold Leventhal i noen måneder før han slo seg sammen med sin egen manager, Herb Gart, som var hans manager i 18 år. Don McLean fikk sitt gjennombrudd i 1970 med albumet Tapestry. I 1972 hadde han stor suksess med albumet American Pie. Sangen «American Pie» på dette albumet er delvis inspirert av Buddy Holly, Ritchie Valens og J.P. Richardson ("The Big Bopper") som alle døde i en flystyrt i 1959. «American Pie» ble dette årets mest spilte låt på amerikansk radio sammen med sangen «Vincent» som er McLeans hyllest til den nederlandske kunstmaleren Vincent van Gogh. Denne sangen er også kjent for innledningsordene "Starry Starry Night". I 2000 utga Madonna en coverversjon av sangen «American Pie», og hun oppnådde også stor suksess med den. McLeans låt «And I Love You So» er også blitt innspilt av Elvis Presley, Perry Como, Helen Reddy, Glen Campbell med flere. Han spilte også inn Roy Orbison's «Crying» og The Skyliners' «Since I Don't Have You», som også ble populære. Andre sanger «And I Love You So» ble spilt inn til McLean's første album, Tapestry, som ble utgitt 1970. Sangen ble senere spilt inn bl.a. av Elvis Presley, Helen Reddy, Shirley Bassey, Glen Campbell, Engelbert Humperdinck, Howard Keel, Claude François, og Perry Como. Låten ble spilt under bryllupsseremonien til Prince Harry og Meghan Markle i 2018.«Castles in the Air» ble spilt inn to ganger. Hans andre innspilling fra 1981 ble en hit, nummer 36 på Billboard Hot 100 i 1981.«Wonderful Baby», en hyllest til Fred Astaire, som Fred Astaire også spilte inn selv. Låten klatret til nummer 1 på Billboard Easy Listening.I 1981 hadde McLean en internasjonal nummer 1 hit med en versjon av Roy Orbisons klassiker «Crying». Etter at sangen ble en stor suksess i Europa, ble den også utgitt i USA.I 2004 ble McLean innlemmet i Songwriters Hall of Fame. == Privatliv == McLean vokste opp i familie med en katolsk mor, Elizabeth McLean; og en far, Donald McLean, som var protestant. Hans far døde da Don McLean var 15 år. Don McLean har vært gift to ganger, begge ekteskapene endte i skilsmisse. Hans første kone var Carol Sauvion, fra Philadelphia, som vant en Emmy og en Peabody Award for hennes deltagelse i TV-serieen "Craft in America". De var gift fra 1969 til 1976 og hadde ingen barn. Hanss andre ekteskap var med Patrisha Shnier McLean, fra Montreal, Canada. Ekteskapet varte fra 1987 til 2016. De har to barn, Jackie og Wyatt, og to barnebarn, Rosa og Mya. Ekteskapet endte da McLean ble arrestert og anklaget for ekteskapelig vold fra en hendelse i deres hjem i Camden, Maine. Ingen andre detaljer fra hendelsen ble rapportert. McLean ble anmeldt for 6 hendelser, og sa seg skyldig i 4 av dem. Vold i hjemmet ble forkastet. Så for de tre siste anklagene betalte han en bot på 3.000 dollar. McLean har bekreftet at han er i et forhold med modellen Paris Dylan, som er 45 år yngre enn ham. McLean er en ambassadør for "Teen Cancer America" og ved en Backyard Concert i 2018 til inntekt for "The Teen Cancer America" og "UCLA Health". Under showet sang McLean "Vincent" i en duett med Ed Sheeran. == Diskografi == === Studioalbum === 1970: Tapestry 1971: American Pie 1972: Don McLean 1973: Playin' Favourites 1974: Homeless Brother 1977: Prime Time 1978: Chain Lightning 1981: Believers 1986: For The Memories 1 1987: For The Memories 2 1987: Love Tracks 1991: Headroom 1991: Christmas 1995: The River Of Love 1991: Christmas 1995: The River of Love 1997: Christmas Dreams 2001: Sings Marty Robbins 2003: You've Got to Share: Songs for Children 2003: The Western Album 2005: Rearview Mirror: An American Musical Journey (CD og DVD) 2009: Addicted To Black (CD, McLeans første album med egne låter siden 1995) 2018: Botanical Gardens 2020: Still Playin' Favorites 2022: American Boys === Livealbum === 1976: Solo (2-LP) 1982: Dominion (2-LP) 2000: Starry, Starry Night (2-CD) 2014: Don McLean: Live in Manchester (2-CD) === Samlingsalbum === 1980: The Very Best of Don McLean 1987: For the Memories 1987: Don McLean's Greatest Hits· Then & Now 1991: The Best of Don McLean 1992: Favorites and Rarities 2000: American Pie - The Greatest Hits 2002: Classic Collection 2003: Legendary Songs of Don McLean 2004: Christmastime! 2007: The Legendary Don McLean 2008: American Pie & Other Hits 2012: American Troubadour === Singler (utvalg) === Singler på Billboard Hot 100 1971: «American Pie» (#1) 1972: «Vincent» (#12) 1973: «Dreidel» (#21) 1973: «If We Try» (#58) 1975: «Wonderful Baby» (#93) 1980: «Crying» (Roy Orbison sang) (#5) 1981: «Since I Don't Have You» (#23) 1981: «It's Just the Sun» (#83) 1981: «Castles in the Air» (#36)I 1994 kom en live-versjon av låten «Vincent» ut på albumet Grammy's Greatest Moments Volume III. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Don McLean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Don McLean på Internet Movie Database (en) Don McLean hos Rotten Tomatoes (en) Don McLean hos The Movie Database (en) Don McLean hos Internet Broadway Database (en) Don McLean på Discogs (en) Don McLean på MusicBrainz (en) Don McLean på Spotify (en) Don McLean på Songkick (en) Don McLean på Last.fm (en) Don McLean på Genius — sangtekster (en) Don McLean på AllMusic Don McLean på Facebook
Donald McLean III, kjent som Don McLean, (født 2. oktober 1945 i New Rochelle, New York) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver, mest kjent for sin sang «American Pie».
192,552
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyckantropen_Themes
2023-02-04
Lyckantropen Themes
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Ulver-album']
Lyckantropen Themes (utgitt 2002) er det sjette studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet var originalt lydsporet til den svenske kortfilmen Lyckantropen av Steve Ericsson.
Lyckantropen Themes (utgitt 2002) er det sjette studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet var originalt lydsporet til den svenske kortfilmen Lyckantropen av Steve Ericsson. == Sporliste == «Theme 1» (1:21) «Theme 2» (1:37) «Theme 3» (7:13) «Theme 4» (2:14) «Theme 5» (4:48) «Theme 6» (2:41) «Theme 7» (2:38) «Theme 8» (4:17) «Theme 9» (5:50) «Theme 10» (3:44) == Artister == Kristoffer «Gram» Rygg – Trommer, klaviatur Tore Ylwizaker – Klaviatur, piano == Kilder == Lyckantropen Themes hos Encyclopaedia Metallum == Eksterne lenker == (en) Lyckantropen Themes på Discogs (en) Lyckantropen Themes på MusicBrainz
| innspilt = 2002
192,553
https://no.wikipedia.org/wiki/Condottiere
2023-02-04
Condottiere
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Militærhistorie i middelalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Condottieri (entall condottiero og condottiere) var ledere av leiesoldater, eller krigsherrer av profesjonelle, frie kompanier som ble leid eller ansatt av de italienske bystatene og pavedømmet fra senmiddelalderen og ut renessansen. I renessansens Italia betydde condottiero «kontraktør» og var synonymt med å være en offiser av leiesoldater. I dagens italiensk har condottiero fått en bredere mening som «militær leder», ikke begrenset til leiesoldat. I italiensk historiografi var leiesoldatoffiserer i renessansen vanligvis kalt for capitani di ventura, bokstavelig «risikokapteiner».
Condottieri (entall condottiero og condottiere) var ledere av leiesoldater, eller krigsherrer av profesjonelle, frie kompanier som ble leid eller ansatt av de italienske bystatene og pavedømmet fra senmiddelalderen og ut renessansen. I renessansens Italia betydde condottiero «kontraktør» og var synonymt med å være en offiser av leiesoldater. I dagens italiensk har condottiero fått en bredere mening som «militær leder», ikke begrenset til leiesoldat. I italiensk historiografi var leiesoldatoffiserer i renessansen vanligvis kalt for capitani di ventura, bokstavelig «risikokapteiner». == Historie == På 1200- og 1300-tallet var de italienske bystatene Venezia, Firenze og Genova blitt svært rike grunnet deres handel med Midtøsten, dog hadde de sørgmodig små hæravdelinger. I tilfelle utenlandske makter eller fiendtlige naboer angrep, måtte de herskende klasser ansette utenlandske leiesoldater for å kjempe for seg. Betingelsene og forholdene for militærtjeneste var bestemt i en condotta, en kontrakt, mellom bystaten og soldatene (offiseren og hæravdelingen), således var det den ansatte offiseren under kontrakt den leiesoldatoffiseren som kommanderte, og som da hadde tittelen condottiere. Fra 1000- til 1200-tallet kjempet europeiske soldater ledet av profesjonelle offiserer mot muslimer i korstogene (1095–1291). Disse korsfarerne brakte erfaring og ekspertise i storstilt krigføring til Det hellige land. Da korstogene ebbet ut dukket de første masnada (grupper av vandrende soldater) opp i Italia. Disse masnada var ofte ikke italienere, men hovedsakelig tyskere fra hertugdømmet Brabant (derav betegnelsen brabanzoni), og fra Catalonia og Aragón. De sistnevnte var spanske soldater som hadde fulgt kong Peter III av Aragon i krigen om sicilianske vespere i Italia i oktober 1282 og som etter krigen ble værende og søkte andre oppdragsgivere. Ved 1333 hadde det også kommet andre utenlandske leiesoldater til Italia for å kjempe for Johan av Böhmen som Compagnia della Colomba («dueselskapet») i byen Perugias krig mot nabobyen Arezzo. De første godt organiserte leiesoldater i Italia var Ventura-selskapene til hertug Werner von Urslingen og greve Konrad von Landau. Hertugens gruppe skilte seg fra andre grupper med leiesoldater ved deres selvpålagte disiplin og likestilte fordeling av inntekten fra kontrakten. Ventura-selskapet økte i antall inntil de ble det fryktsomme Grande Compagnia, «det store selskapet», av rundt 3000 barbuter (hver barbuta besto av en ridder og en sersjant). De første selskap eller grupper med leiesoldater med en italiensk condottiero som leder var Compagnia di San Giorgio, «Sankt Georges selskap», som ble dannet i 1339 og ledet av Lodrisio Visconti. Disse ble dog beseiret og utryddet av Luchino Visconti fra Milano, en annen condottiero, og en onkel av førstnevnte Lodrisio Visconti, i april 1339. Senere i 1377 ble et annet Compagnia di San Giorgio opprettet under lederskap av italienske Alberico da Barbiano, greve av Conio, som senere underviste i krigsvitenskap til andre condottieri som Braccio da Montone og Giacomuzzo Attendolo Sforza, og som også tjenestegjorde i dette selskapet. Straks de ble oppmerksomme på deres militære maktmonopol i Italia, ble condottierigruppene beryktet for å være lunefulle, og snart dikterte de sine vilkår til sine angivelige arbeidsgivere. På den annen side ble mange condottieri, som Braccio da Montone og Muzio Sforza, mektige politikere. Da mange var utdannede menn godt kjent med lærebøker om romersk krigsvitenskap (som eksempelvis Vegetius’ Epitoma rei militaris («Sammendrag om krigskunsten»), begynte de å se på krigføring fra et krigsvitenskapelig perspektiv framfor vurderinger som ære og personlig mot — noe som var et banebrytende brudd med ridderidealene, den tradisjonelle modellen fra middelalderen for krigføring. Som konsekvens kjempet condottieriene for å utmanøvrere motstanderen og redusere motstanderens mulighet til å føre krig, framfor å risikere egen usikker skjebne som involverte nederlag og mulig død på slagmarken. === Krigskunst === Middelalderens condottieri utviklet krigskunsten (strategi og taktikk) til en militær vitenskap i langt større grad enn deres historiske forløpere. Ved å slåss indirekte, ikke direkte, var det kun motstrebende at de satte seg selv i fare, unngikk slag og konfrontasjon om det var mulig, også hardt arbeid og krigføring i vintermånedene. Det reduserte også antallet soldater som var nødvendig, og det var igjen bestemt av deres politiske og økonomiske interesser. Niccolò Machiavelli har uttalt at condottieri bekjempet hverandre i storslåtte, men ofte meningsløse og bortimot blodløse strider. Machiavelli advarte mot enhver form for privatiseringer av politiske konflikter og hadde generelt ingen tillot til leiesoldater da de er «modige blant venner, feige blant fiender, de har ingen frykt for Gud og ingen lojalitet blant mennesker.» I 1347 fikk Cola di Rienzo, tribun og i praksis diktator av Roma, Werner von Urslingen henrettet i Roma, og Konrad von Landau overtok kommandoen av kompaniet. I 1360 ved freden i Bretigny mellom England og Frankrike, ledet John Hawkwood en hær av engelske leiesoldater kalt for det hvite kompani inn i Italia og som hadde en framtredende del av de forvirrende krigene i de neste tretti årene. Mot slutten av århundret begynte italienere å organisere tilsvarende hæravdelinger. Det førte mot slutten av hærer med rene leiesoldater, og begynnelsen av delvis nasjonale hærer med leiesoldater som preget Europa inntil de ble erstattet av nasjonale, stående hærer med piker/lanser og musketter. I 1363 ble Konrad von Landau forrådt av sine ungarske soldater og beseiret i slag mot det hvite kompanis mer avanserte taktikk under kommandantene Albert Sterz og John Hawkwood. Strategisk ble barbuta erstattet av en soldattrio, en ridende lancia (en capo-lancia, en stallkar, og en knekt), fem lance bestående av en posta, fem poste bestående av bandiera (flagg). Ved den tiden var kompanier med condottieri like mye italienske som utenlandsk: Astorre I Manfredis Compagnia della Stella (stjernekompaniet); et nytt Compagnia di San Giorgio under Ambrogio Visconti; Niccolò da Montefeltros Compagnia del Cappelletto («små hatte-kompaniet»); og Compagnia della Rosa, ledet av Giovanni da Buscareto og Bartolomeo Gonzaga. Fra 1400-tallet og framover var de fleste condottieri italienske adelsmenn uten eiendommer som hadde valgt en profesjonell yrkeskarriere som militær som leveveg. De mest kjente av disse leiesoldatkapteinene var Giovanni dalle Bande Nere, sønn av Caterina Sforza, fra Forlì, kjent som «den siste condottiere». Hans sønn var Cosimo I de' Medici, storhertug av Toscana. Blant adelsmenn som kjempet som condottieri, var Sigismondo Malatesta, herre av Rimini, og Federico da Montefeltro, hertug av Urbino. === Kontrakter === Til tross for inflasjonen i krigstid var en soldats betaling høy: 1 900 floriner i måneden i 1432: Micheletto Attendolo (Firenze) 6 600 floriner i måneden i 1448: Vilhelm VIII, marki av Montferrat, fra Francesco Sforza (Milano); betalingen til den innrullerte soldater var 3 300 floriner, halvparten av en offisers betaling. 33 000 scudi årlig for 250 menn i 1505: Francesco II Gonzaga (Firenze) 100 000 scudi årlig for 200 menn i 1505: Francesco Maria I della Rovere (Firenze)Hærførerne av condottieri-kompaniet valgte ut de soldater som ble innrullert; condotta var en samlet kontrakt, og da ferma (tjenesteperioden) gikk ut, gikk kompaniet inn i en periode av aspetto (venting) hvor bystaten fornyet eller ikke fornyet kontrakten. Om kontrakten gikk helt og holdent ut, kunne condottieri ikke erklære krig mot den tidligere bystaten som de hadde vært under kontrakt med på minst to år. Denne militære forretningsskikken ble respektert på grunn av profesjonell omdømme som hadde altomfattende betydning. En bedratt oppdragsgiver betydde ødelagt omdømme. Det samme var tilfelle for maritime leiesoldater hvor deres contratto d’assento (samtykke-kontrakt) stipulerte betingelsene for maritim militærtjeneste. Sjøkapteiner og sjøfolk under kontrakt ble kalt for assentisti. Deres fremste oppdragsgivere var Genova og pavedømmet, noe som begynte på 1300-tallet, mens Venezia betraktet det som under deres verdighet å ansette militære sjøfolk og benyttet seg ikke av maritime leiesoldater, selv ikke under de største farene i byens historie. På 1400-tallet var condottieri mesterlige krigsherrer i Italia. Under krigene i Lombardia mellom republikken Venezia og hertugdømmet Milano, observerte Machiavelli følgende: «Ingen av de fremste statene var bevæpnet med egne tropper. Således var Italias våpen enten i hendene på mindre fyrster eller av menn som eide ingen stat; for de mindre fyrstene tok ikke i bruk praksisen med våpen grunnet noe ønske om ære, men for å vinne enten eiendom eller trygghet. Andre (de som ikke eide egen stat) ble oppfostret til våpen fra barndommen av, var ikke kjent med noen annen kunstart, og forfulgte krigen for dens lønn, eller for å skaffe seg ære.» Machiavelli, Historie, I. vii. === Nedgang === Med tiden hadde de finansielle og politiske interessene til condottieri alvorlige ulemper i avgjørende og blodig krigføring; leiesoldatenes offiserer var ofte forræderske, tenderte til å ønske å unngå nærkamp og heller «løse» krigføringen med bestikkelser — enten for motstanderen eller for seg selv. Mot slutten av 1400-tallet da de store byene hadde gradvis underlagt seg de mindre statene og Italia i seg selv ble trukket inn i den generelle samtidige europeiske politikken, og ble en slagmark for mektige franske, spanske og tyske hærer, viste condottieriene seg å bli utilstrekkelig over eksempelvis franske styrker, og de stadig mer slagkraftige italienske hærene, og gradvis forsvant. Condottierienes soldater var bortimot utelukkende tungt panseret kavaleri. Før 1400 hadde de lite eller ingenting til felles med folk som de bekjempet, og deres oppførsel og griskhet overgikk ofte andre hærer i middelalderen. De var alltid åpen for å skifte side om betalingen var bedre. Fienden i dag kunne være morgendagens våpenbrødre. Av den grunn var de slag de var involvert i ofte like blodløse som de var teatralske. Godt utstyrte hærer som kjempet i timevis nesten uten tap var tilfelle ved slaget ved Zagonara i 1424 og slaget ved Molinella i 1467. Condottierienes nedgang begynte for alvor i 1494 med den første stor utenlandske invasjon på et århundre. Den franske kong Karl VIIIs konge hær var godt tilpasset de splittede italienske bystatene og deres små hærer av condottieri. De fleste kjente condottieri kjempet for utenlandske makter: Gian Giacomo Trivulzio oppga Milano til fordel for Frankrike mens Andrea Doria var admiral for tysk-romerske keiser Karl V. Mot slutten var deres sammenbrudd mer av politisk art enn militært. Den hadde sin årsak i uenighet og politisk ubesluttsomhet, og ved 1550 hadde militærtjenesten condotta forsvunnet, skjønt begrepet «condottiere» eksisterte fortsatt og ga betydning for kjente italienske generaler som hovedsakelig kjempet for utenlandske makter; menn som Gian Giacomo Medici, Ambrogio Spinola, Marcantonio II Colonna og Raimondo Montecuccoli som var framtredende på 1500- og 1600-tallet. Den politiske praksis med å betalte utenlandske leiesoldater forsvant dog ikke helt. Sveitsergarden til vatikanstaten er moderne levninger av en historisk hær av leiesoldater i Italia. == Referanser == == Litteratur == Eriksson, Johan (2002): Kondottiärfurstarnas visuella retorik: Leonello d'Este, Sigismondo Malatesta, Alessandro Sforza, Federico da Montefeltro. Stockholm: Raster. ISBN 91-87215-20-9 Mallett, Michael (1974): Mercenaries and their Masters: Warfare in Renaissance Italy, Rowman and Littlefield Machiavelli, Niccolò (1999): Fyrsten, ISBN 9788252537284; engelsk utgave The Prince, overs. Rebhorn, Wayne A. ISBN 1-59308-328-9 Rendina, Claudio (1992): I Capitani di ventura, Newton Compton
Condottieri (entall condottiero og condottiere) var ledere av leiesoldater, eller krigsherrer av profesjonelle, frie kompanier som ble leid eller ansatt av de italienske bystatene og pavedømmetLenman, B., Anderson, T.
192,554
https://no.wikipedia.org/wiki/1993%E2%80%932003:_1st_Decade_in_the_Machines
2023-02-04
1993–2003: 1st Decade in the Machines
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2003', 'Kategori:Ulver-album']
1993-2003: 1st Decade in the Machines (utgitt 2003) er et samlealbum fra det norske black metal-bandet Ulver. Albumet består av forskjellige artisters remix av Ulvers låter.
1993-2003: 1st Decade in the Machines (utgitt 2003) er et samlealbum fra det norske black metal-bandet Ulver. Albumet består av forskjellige artisters remix av Ulvers låter. == Sporliste == «Crack Bug» (3:33) «A Little Wiser Than the Monkey, Much Wiser Than the Seven Men» (Alexander Rishaug Remix) (7:56) «Track Slow Snow» (Information Remix) (6:32) «Lyckantropen» (The Third Eye Foundation Remix) (4:03) «Lost In Moments» (Upland Remix) (2:41) «Bog's Basil & Curry Powder Potatos Recipe» (Bogdan Raczynski Remix) (5:05) «Der Alte» (Martin Horntveth Remix) (4:38) «He Said – She Said» (Neotropic Remix) (7:03) «I Love You, But I Prefer Trondheim (Parts 1-4)» (A. Wiltzie Vs. Stars Of The Lid Remix) (10:22) «Only the Poor Have To Travel» (Fennesz Remix) (4:11) «Ulvrmxsw5» (Pita Remix) (6:46) «Wolf Rotorvator» (Jazzkammer Remix) (3:31) «The Descent of Men» (V/Vm Remix) (2:23) «Wow Me Ibrzu» (Merzbow Remix) (10:00) == Kilder == 1993-2003: 1st Decade In The Machines hos Encyclopaedia Metallum == Eksterne lenker == (en) 1993–2003: 1st Decade in the Machines på Discogs (en) 1993–2003: 1st Decade in the Machines på MusicBrainz (en) 1993–2003: 1st Decade in the Machines på Encyclopaedia Metallum
1993-2003: 1st Decade in the Machines (utgitt 2003) er et samlealbum fra det norske black metal-bandet Ulver.
192,555
https://no.wikipedia.org/wiki/8-timers_arbeidsdag
2023-02-04
8-timers arbeidsdag
['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P935 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P935 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber']
8-timers arbeidsdag er historisk sett den mest kjente normalarbeidsdagen. Ettersom normalarbeidsdagen er generelt gjeldende innenfor et gitt land eller en bransje, hindrer den at arbeiderne spilles ut mot hverandre eller tilbyr å arbeide lenger for å beholde jobben sin. Prinsippet om normalarbeidsdag innebærer dessuten at en arbeider ikke behøver å arbeide ut over det normale for å brødfø seg selv og sin familie.
8-timers arbeidsdag er historisk sett den mest kjente normalarbeidsdagen. Ettersom normalarbeidsdagen er generelt gjeldende innenfor et gitt land eller en bransje, hindrer den at arbeiderne spilles ut mot hverandre eller tilbyr å arbeide lenger for å beholde jobben sin. Prinsippet om normalarbeidsdag innebærer dessuten at en arbeider ikke behøver å arbeide ut over det normale for å brødfø seg selv og sin familie. == Historikk == Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor det var dårlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager i fabrikkene. Arbeiderne sleit med dårlig helse, velferd og moral. Barnearbeid var også vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer i en seks dagers arbeidsuke.Åttetimersdagen var et hovedmål for arbeiderbevegelsens kamp i de fleste land fra 1880-åra til omkring 1920. Fra 1890 var demonstrasjoner hver 1. mai der deltakerne agiterte for åtte timers arbeidsdag. I alle industriland ble arbeidstida etter hvert forkortet, men før første verdenskrig var åttetimersdag vanlig bare i Australia og New Zealand.Da Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, ble opprettet i 1919, var en av hovedoppgavene å få i stand felles regler for en åttetimersdag. Samme år ble ILO-konvensjon nr. 1 vedtatt der en fastsetter 8-timers arbeidsdag og 48-timers arbeidsuke for industriell virksomhet og liknende.På slutten av første verdenskrig ble åttetimersdag gjennomført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika. Arbeidsgiverne og statsmakten godtok ofte kravet om åttetimersdag for å bremse de sterke revolusjonære strømningene etter den russiske revolusjonen i 1917. Dette gjaldt også i Norge der åttetimersdagen ble gjennomført i 1919. Samme år ble ordningen ført inn i loven om arbeidervern. == Se også == Arbeidstid Arbeidsuke 6-timers arbeidsdag Inneklemt arbeidsdag == Referanser == == Eksterne lenker == (en) category:8 hour day – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
8-timers arbeidsdag er historisk sett den mest kjente normalarbeidsdagen.
192,556
https://no.wikipedia.org/wiki/Loisach
2023-02-04
Loisach
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Donaus vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Elver i Tirol']
Loisach er en 114 km lang bielv til Isar med utspring i Tirol i Østerrike, mellom Lechtaler Alpen i vest og Wettersteinmassivet i øst. Elven renner nordover over Ehrwald litt vest for Zugspitze på grensen mellom Østerrike og Tyskland. Vel inne i Bayern svinger den mot nordøst og passerer Garmisch-Partenkirchen og Grainau. Deretter flyter vannet mot nord mellom Ammergauer Alpen i vest og Estergebirge i øst. Over Farchant, Oberau og Eschenlohe, forbi Ohlstadt og Murnau når Loisach Großweil hvor elveløpet svinger skarpt mot sydøst. Ved Schlehdorf nord for Estergebirge renner så elva inn i den vestlige delen av Kochelsee, og ut igjen fra sjøens nordside vest for Kochel, passerer Benediktbeuern og Penzberg og forlater endelig de nordlige utløperne av de Bayerske Alper. Elva flyter så gjennom Eurasburg og munner ut i Isar rett nord for Wolfratshausen.
Loisach er en 114 km lang bielv til Isar med utspring i Tirol i Østerrike, mellom Lechtaler Alpen i vest og Wettersteinmassivet i øst. Elven renner nordover over Ehrwald litt vest for Zugspitze på grensen mellom Østerrike og Tyskland. Vel inne i Bayern svinger den mot nordøst og passerer Garmisch-Partenkirchen og Grainau. Deretter flyter vannet mot nord mellom Ammergauer Alpen i vest og Estergebirge i øst. Over Farchant, Oberau og Eschenlohe, forbi Ohlstadt og Murnau når Loisach Großweil hvor elveløpet svinger skarpt mot sydøst. Ved Schlehdorf nord for Estergebirge renner så elva inn i den vestlige delen av Kochelsee, og ut igjen fra sjøens nordside vest for Kochel, passerer Benediktbeuern og Penzberg og forlater endelig de nordlige utløperne av de Bayerske Alper. Elva flyter så gjennom Eurasburg og munner ut i Isar rett nord for Wolfratshausen. == Eksterne lenker == Vannstandsmeldinger (tysk) Flom ved Benediktbeuern/Kochel Flommen i 2005 i Eschenlohe
Loisach er en 114 km lang bielv til Isar med utspring i Tirol i Østerrike, mellom Lechtaler Alpen i vest og Wettersteinmassivet i øst.
192,557
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fanara
2023-02-04
Thomas Fanara
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2011', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Annecy', 'Kategori:Verdensmestere i alpint']
Thomas Fanara (født 24. april 1981 i Annecy) er en fransk alpinist. Han er spesialist på storslalåm.
Thomas Fanara (født 24. april 1981 i Annecy) er en fransk alpinist. Han er spesialist på storslalåm. == Karriere == Etter noen seire i FIS-renn debuterte han i januar 2005 i verdenscupen. Allerede i sitt andre renn fikk han sine første verdenscuppoeng. Han kom på femteplass i storslalåmrennet i Adelboden i januar 2006 og kvalifiserte seg til OL 2006 i Torino. Der kjørte han imidlertid ut allerede i første omgang. I storslalåmrennet i Bad Kleinkirchheim 8. desember 2007 ledet han etter første omgang, før han kjørte ut og pådro seg en korsbåndskade i finaleomgangen. I det første rennet i sesongen 2008/09 oppnådde Fanara en ny femteplass i storslalåmrennet. Sin første pallplassering i verdenscupen oppnådde han i Alta Badia 19. desember 2010. Under VM i alpint 2011 kjørte han på det franske laget som tok gull i lag (mix). == Eksterne lenker == (en) Thomas Fanara – Olympics.com (en) Thomas Fanara – Olympic.org (en) Thomas Fanara – Olympedia (en) Thomas Fanara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Thomas Fanara – Frankrikes olympiske komité (en) Thomas Fanara – FIS (alpint) (en) Thomas Fanara – ski-db.com
Thomas Fanara (født 24. april 1981 i Annecy) er en fransk alpinist.
192,558
https://no.wikipedia.org/wiki/Love._Angel._Music._Baby.
2023-02-04
Love. Angel. Music. Baby.
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani']
Love. Angel. Music. Baby. er det første albumet til popsangeren Gwen Stefani.
Love. Angel. Music. Baby. er det første albumet til popsangeren Gwen Stefani. == Sporliste == 01. What You Waiting For? 02. Rich Girl 03. Hollaback Girl 04. Cool 05. Bubble Pop Electric 06. Luxurious 07. Harajuku Girls 08. Crash 09. The Real Thing 10. Serious 11. Danger Zone 12. Long Way to Go == Eksterne lenker == (en) Love. Angel. Music. Baby. på Apple Music (en) Love. Angel. Music. Baby. på Discogs (en) Love. Angel. Music. Baby. på MusicBrainz (en) Love. Angel. Music. Baby. på Spotify (en) Love. Angel. Music. Baby. på Spotify (en) Love. Angel. Music. Baby. på Last.fm (en) Love. Angel. Music. Baby. på Last.fm (en) Love. Angel. Music. Baby. på Genius — sangtekster (en) Love. Angel. Music. Baby. på Genius — sangtekster (en) Love. Angel. Music. Baby. på AllMusic
Love. Angel.
192,559
https://no.wikipedia.org/wiki/What_You_Waiting_For%3F
2023-02-04
What You Waiting For?
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
«What Are You Waiting For?» er en sang skrevet av Gwen Stefani og Linda Perry. Sangen den er den første på albumet Love. Angel. Music. Baby. som Gwen Stefani gav ut i 2004 og er en balnding av electronica og new wawe. Sangen var også den første singelen fra albumet og toppet listene i Australia og Argentina. Stefani ble nominert til prisen for beste kvinnelige pop vokal for sangen til Grammy Award i 2007, men vant ikke. Det skotske bandet Franz Ferdinand har laget en coverversjon av sangen og den har blitt samplet en rekke ganger.
«What Are You Waiting For?» er en sang skrevet av Gwen Stefani og Linda Perry. Sangen den er den første på albumet Love. Angel. Music. Baby. som Gwen Stefani gav ut i 2004 og er en balnding av electronica og new wawe. Sangen var også den første singelen fra albumet og toppet listene i Australia og Argentina. Stefani ble nominert til prisen for beste kvinnelige pop vokal for sangen til Grammy Award i 2007, men vant ikke. Det skotske bandet Franz Ferdinand har laget en coverversjon av sangen og den har blitt samplet en rekke ganger.
«What Are You Waiting For?» er en sang skrevet av Gwen Stefani og Linda Perry.
192,560
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollaback_Girl
2023-02-04
Hollaback Girl
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber']
«Hollaback Girl» er den tredje sangen på albumet Love. Angel. Music. Baby. av popsangerinnen Gwen Stefani.
«Hollaback Girl» er den tredje sangen på albumet Love. Angel. Music. Baby. av popsangerinnen Gwen Stefani. == Eksterne lenker == (en) Hollaback Girl på Discogs (en) Hollaback Girl på MusicBrainz (en) Hollaback Girl på MusicBrainz (en) Hollaback Girl på Spotify (en) Hollaback Girl på Last.fm (en) Hollaback Girl på Genius — sangtekst
«Hollaback Girl» er den tredje sangen på albumet Love. Angel.
192,561
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandrine_Aubert
2023-02-04
Sandrine Aubert
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Échirolles']
Sandrine Aubert (født 6. oktober 1982 i Échirolles, departementet Isère) er en fransk tidligere alpinist. Hun kjørte hovedsakelig slalåm og superkombinasjon, samt noen storslalåmrenn. Aubert debuterte i verdenscupen 29. november 2003 i Park City. Sine første poeng fikk hun 4. mars 2006, da hun ble nummer 27 i superkombinasjonen i Kvitfjell. I 2007 deltok hun for første gang i VM, og samme år ble hun fransk mester i slalåm. Etter flere plasseringer blant de 20 beste, ble hun nummer 5 i superkombinasjonen i Sankt Anton 22. desember 2007. Uken etter bekreftet hun den gode formen ved å ta en sjetteplass i slalåm i Lienz. 7. mars 2009 tok hun sin første verdenscupseier i slalåmrennet i Ofterschwang, i denne disiplinen skulle hun ta ytterligere tre seire i løpet av det påfølgende året.
Sandrine Aubert (født 6. oktober 1982 i Échirolles, departementet Isère) er en fransk tidligere alpinist. Hun kjørte hovedsakelig slalåm og superkombinasjon, samt noen storslalåmrenn. Aubert debuterte i verdenscupen 29. november 2003 i Park City. Sine første poeng fikk hun 4. mars 2006, da hun ble nummer 27 i superkombinasjonen i Kvitfjell. I 2007 deltok hun for første gang i VM, og samme år ble hun fransk mester i slalåm. Etter flere plasseringer blant de 20 beste, ble hun nummer 5 i superkombinasjonen i Sankt Anton 22. desember 2007. Uken etter bekreftet hun den gode formen ved å ta en sjetteplass i slalåm i Lienz. 7. mars 2009 tok hun sin første verdenscupseier i slalåmrennet i Ofterschwang, i denne disiplinen skulle hun ta ytterligere tre seire i løpet av det påfølgende året. == Pallplasseringer i verdenscupen == == Eksterne lenker == (en) Sandrine Aubert – Olympedia (en) Sandrine Aubert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (fr) Sandrine Aubert – Frankrikes olympiske komité (en) Sandrine Aubert – FIS (alpint) (en) Sandrine Aubert – ski-db.com
Échirolles
192,562
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiksten_b%C3%A5tbyggeri
2023-02-04
Wiksten båtbyggeri
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Båtprodusenter', 'Kategori:Etableringer i 1937', 'Kategori:Næringsliv i Larvik', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:Samferdsel i Larvik']
Wiksten båtbyggeri var et norsk trebåtbyggeri etablert i 1937 ved Larvik i Vestfold. Det ble i alt bygget mer enn 400 såkalte «Wiksten-båter». Firmaet gikk konkurs i 2013.
Wiksten båtbyggeri var et norsk trebåtbyggeri etablert i 1937 ved Larvik i Vestfold. Det ble i alt bygget mer enn 400 såkalte «Wiksten-båter». Firmaet gikk konkurs i 2013. == Historie == Båtbyggeriet ble startet av Gustav Wiksten, som under første verdenskrig forlot hjemlandet Estland som matros, slik at han skulle slippe å bli innrullert i den russiske hæren. I 1920 fikk han hyre på et norsk skip som bragte ham til Larvik, der han gikk i land for godt. Han fikk jobb ved Stavern Båtbyggeri. Etter hvert ble han tatt opp som partner med båtbygger Harald Johansen. I 1937 etablerte han Wiksten Båtbyggeri i Larvik. Sønnen Hroar Wiksten kom inn i firmaet i 1942, og jobbet der i 50 år. Fiskere hadde lenge satt standarden for hvordan båtene skulle være, helt til Wiksten introduserte krysserhekken på de små fiskesnekkene på 20-25 fot. Dette resulterte i bedre bæring, særlig med sjøen aktenfra var dette viktig. Båtbyggeren så krysserhekken første gang på ei fiskerimesse i Göteborg rundt 1950 og i 1952 ble den første snekka med denne hekken sjøsatt. Fiskere i de værharde farvannene rundt Oslofjorden og Skagerak lærte raskt å sette pris på nyvinningen. Etter hvert ble båtene også benyttet som fritidsbåter, slik at produksjonen ble effektiv og kundetilpasset. Da plastbåtene gjorde sitt inntog var Wiksten et av de få trebåtbyggeriene som hadde marked nok til å fortsette. Foruten far og sønn hadde firmaet på det meste seks mann i arbeid. Fra 1955 holdt verkstedet til i lokaler på Karistranda i Larvik. I 1987 flyttet virksomheten til Stavern, hvor Ivar Hesselberg tok over driften fra 1994. Etter en litt omflakkende tilværelse endte Wiksten båtbyggeri og Hesselberg opp i Sandefjord. Etter hvert gikk Hesselberg over til å produsere Wiksten-båtene i Kina.Båtbyggeriet ble slått konkurs i september 2013. == Referanser ==
Wiksten båtbyggeri var et norsk trebåtbyggeri etablert i 1937 ved Larvik i Vestfold. Det ble i alt bygget mer enn 400 såkalte «Wiksten-båter».
192,563
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sweet_Escape
2023-02-04
The Sweet Escape
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
The Sweet Escape er det andre albumet til popsangerinnen Gwen Stefani.
The Sweet Escape er det andre albumet til popsangerinnen Gwen Stefani. == Sporliste == 01. Wind It Up 02. The Sweet Escape 03. Orange County Girl 04. Early Winter 05. Now That You Got It 06. 4 in the Morning 07. Yummy 08. Fluorescent 09. Breakin' Up 10. Don't Get It Twisted 11. U Started It 12. Wonderful Life == Eksterne lenker == (en) The Sweet Escape på Discogs (en) The Sweet Escape på MusicBrainz (en) The Sweet Escape på Spotify (en) The Sweet Escape på AllMusic
The Sweet Escape er det andre albumet til popsangerinnen Gwen Stefani.
192,564
https://no.wikipedia.org/wiki/Wind_It_Up
2023-02-04
Wind It Up
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sanger fra 2006', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
«Wind It Up» er den første sangen på studioalbumet The Sweet Escape av popsangerinnen Gwen Stefani, og ble gitt ut som single i 2006.
«Wind It Up» er den første sangen på studioalbumet The Sweet Escape av popsangerinnen Gwen Stefani, og ble gitt ut som single i 2006. == Sporliste == «Wind It Up» (Main Mix) – 3:11 «Wind It Up» (Original Neptunes Mix) – 3:08 «Wind It Up» (Instrumental Mix) – 3:02 «Wind It Up» (Video) – 3:16
«Wind It Up» er den første sangen på studioalbumet The Sweet Escape av popsangerinnen Gwen Stefani, og ble gitt ut som single i 2006.
192,565
https://no.wikipedia.org/wiki/Wei_Liucheng
2023-02-04
Wei Liucheng
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zhumadian', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Wei Liucheng (kinesisk: 卫留成; pinyin: Wèi Liúchéng; født 1946 i Biyang fylke i Henan i Kina) er en kinesisk politiker som nå (2008) er Det kinesiske kommunistpartis komitesekretær i øyprovinsen Hainan. Wei har tidligere arbeidet i over 30 år i den kinesiske oljeindustrien. I 1998 ble han general manager for China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) Wei flyttet til Hainan i oktober 2003. Han ble utnevnt til guvernør der i februar 2004 og hadde dette embedet til februar 2007. Han ble komitesekretær for kommunistpartiet der i 2006 og ble gjenvalgt som det av Hainans folkekongress den 29. januar 2008.
Wei Liucheng (kinesisk: 卫留成; pinyin: Wèi Liúchéng; født 1946 i Biyang fylke i Henan i Kina) er en kinesisk politiker som nå (2008) er Det kinesiske kommunistpartis komitesekretær i øyprovinsen Hainan. Wei har tidligere arbeidet i over 30 år i den kinesiske oljeindustrien. I 1998 ble han general manager for China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) Wei flyttet til Hainan i oktober 2003. Han ble utnevnt til guvernør der i februar 2004 og hadde dette embedet til februar 2007. Han ble komitesekretær for kommunistpartiet der i 2006 og ble gjenvalgt som det av Hainans folkekongress den 29. januar 2008. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Wei Liucheng hos China Vitae
Wei Liucheng (kinesisk: 卫留成; pinyin: Wèi Liúchéng; født 1946 i Biyang fylke i Henan i Kina) er en kinesisk politiker som nå (2008) er Det kinesiske kommunistpartis komitesekretær i øyprovinsen Hainan.
192,566
https://no.wikipedia.org/wiki/4_in_the_Morning
2023-02-04
4 in the Morning
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gwen Stefani', 'Kategori:Sanger fra 2007']
«4 in the Morning» er en sang av den amerikanske musikeren Gwen Stefani fra det andre soloalbumet hennes The Sweet Escape (2006). Den er skrevet av Stefani og Tony Kanal, og er inspirert av en 1980-tallsinspirert ballade som Stefani begynte å skrive mens hun var gravid, og som hun ferdigstilte sammen med Tony Kanal fra No Doubt. Den fikk generelt sett positiv respons fra musikkritikere. Sangen ble gitt ut som albumets tredje singel i 2007. Den var ikke videre suksessfull kommersielt i USA, men gjorde det noenlunde bedre andre steder.
«4 in the Morning» er en sang av den amerikanske musikeren Gwen Stefani fra det andre soloalbumet hennes The Sweet Escape (2006). Den er skrevet av Stefani og Tony Kanal, og er inspirert av en 1980-tallsinspirert ballade som Stefani begynte å skrive mens hun var gravid, og som hun ferdigstilte sammen med Tony Kanal fra No Doubt. Den fikk generelt sett positiv respons fra musikkritikere. Sangen ble gitt ut som albumets tredje singel i 2007. Den var ikke videre suksessfull kommersielt i USA, men gjorde det noenlunde bedre andre steder. == Bakgrunn == Stefani begynte å jobbe med Tony Kanal fra No Doubt like etter hun var ferdig med Harajuku Lovers Tour 2005, og kalte han for hennes "comfort zone". De to skrev «4 in the Morning» sammen, basert på en tape med melodier som lå igjen etter Stefanis forrige album, Love. Angel. Music. Baby. (2004). Den er basert på ballader som Robert Flacks «Killing Me Softly with His Song» og Billy Idols «Eyes Without a Face». == Mottagelse == «4 in the Morning» fikk generelt sett gode anmeldelser fra musikkanmeldere. Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic kalte singelen for "noenlunde sensuell", og Quentin B. Huff fra PopMatters refererte til sangen som en av de "få ekte komposisjonene" fra albumet. Alex Miller fra NME skrev at sangen "føltes som om den typen sang unge Stefani ville drømme om en gang å synge", og påpekte at den lett ville fremkalle tårer. Pitchfork Medias Mark Pytlik var derimot skuffet over sangen, og kommenterte at den ødela "mallpop-cred" som Stefani hadde skaffet seg gjennom L.A.M.B.s perfekte sang, Cool. Chuck Taylor, for Billboard, sammenlignet sangen med lydsporet fra filmen Flashdance fra 1983, og skrev at han virkelig respekterte Stefani for sangen. Bill Lamb fra About.com mente at «4 in the Morning» var den beste sangen fra The Sweet Escape, og skrev at den var "vakkert fremført og produsert", samt at Stefani lot hennes kjente stemme flyte sensuelt gjennom sangtekstene. == Topplister == «4 in the Morning» solgte ikke videre bra i USA. Den toppet på 54.-plass på Billboard Hot 100, og ble dermed den lavest rangerende singelen for Stefani i USA før «Now That You Got It» ble utgitt. Den var noenlunde mer suksessrik på det dominerende markedet, og nådde 30.-plass på Pop 100, samt topp 20 på Mainstream Top 40 (Pop Songs) samt Pop 100 Airplay. Sangen var populær i klubber, og havnet på andreplass på Hot Dance Club Songs. Singelen var mer suksessrik i Canada, der den toppet på 17.-plass på Canadian Hot 100.Sangen hadde mye suksess utenfor Nord-Amerika. Den havnet på 22.-plass på UK Singles Chart og holdt seg inne på listen i hele åtte uker. Den havnet også høyt oppe på flere andre lister i Europa, med 5.-plass i Romania, topp femten i Finland, Irland, Nederland, Norge og Slovakia, samt topp 20 i Østerrike, Tyskland, Italia og Sveits. Sangen debuterte på niendeplass på Aria Charts, men presterte ikke en høyere plassering. I New Zealand toppet sangen på femteplass på Recording Industry Association of New Zealand sin singelliste. == Musikkvideo == Musikkvideoen ble regissert av Sophie Muller og viser en trist og desperat Stefani, som ligger på sengen og synger inn i kamera. Hun vandrer rundt i leiligheten sin i en L.A.M.B.-tskjorte på vrangen, og virker fortapt mens hun tenker på kjæresten sin, som ikke vises i videoen. Sangtekstene beskriver en krangel, som ikke vises i videoen, men som blir hintet mot. Etter å ha vandret rundt i leiligheten og tatt et bad, forlater hun huset og reiser i en bil, hvor hun sitter i baksetet og gråter. Videoen avsluttes med at Stefani ligger på sengen. «4 int he Morning» ble vist på MTVs Total Request Live for første gang den 27. april 2007, og havnet på syvendeplass den 9. mai. På MuchMusics Countdown ble det, sammen med «Early Winter» nesten den dårligste videoen for Stefani, kun bedre enn «Luxurious», som toppet på 23.-plass, med en 7.-plass i to uker før den gikk sakte nedover. == Sporliste == Singel i Europa«4 in the Morning» (Album Version) – 4:51 «4 in the Morning» (Thin White Duke Edit) – 4:55Maxisingle i Europa og australsk singel«4 in the Morning» (Album Version) – 4:51 «4 in the Morning» (Thin White Duke Edit) – 4:55 «4 in the Morning» (Oscar the Punk Remix) – 5:41 «4 in the Morning» (Video) – 4:24Promosingel i Europa«4 in the Morning» (Album Version) – 4:51 «4 in the Morning» (Thin White Duke Mix) – 7:01 «4 in the Morning» (Thin White Duke Dub) – 7:29 «4 in the Morning» (Thin White Duke Edit) – 4:55Promosingel i USAA1. «4 in the Morning» (Thin White Duke Mix) – 7:01 A2. «4 in the Morning» (Album Version) – 4:51 B1. «4 in the Morning» (Thin White Duke Dub) – 7:29 B2. «4 in the Morning» (Thin White Duke Edit) – 4:55 == Personell == == Topplister == == Referanser ==
«4 in the Morning» er en sang av den amerikanske musikeren Gwen Stefani fra det andre soloalbumet hennes The Sweet Escape (2006). Den er skrevet av Stefani og Tony Kanal, og er inspirert av en 1980-tallsinspirert ballade som Stefani begynte å skrive mens hun var gravid, og som hun ferdigstilte sammen med Tony Kanal fra No Doubt.
192,567
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,568
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,569
https://no.wikipedia.org/wiki/Aberlour
2023-02-04
Aberlour
['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Moray', 'Kategori:Sider med kart']
Aberlour eller Charlestown of Aberlour (Skotsk gælisk: Obar Lobhair) er en landsby (village) i regionen Moray i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberlour 785 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere. Aberlour ligger ved elven Spey, ca. kilometer sør for Elgin. De nærmaeste andre tettstedene er Rothes i nord og Dufftown sørøst for Aberlour. Landsbyen er mest kjent som produksjonsstedet for Aberlour Single Malt.
Aberlour eller Charlestown of Aberlour (Skotsk gælisk: Obar Lobhair) er en landsby (village) i regionen Moray i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberlour 785 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere. Aberlour ligger ved elven Spey, ca. kilometer sør for Elgin. De nærmaeste andre tettstedene er Rothes i nord og Dufftown sørøst for Aberlour. Landsbyen er mest kjent som produksjonsstedet for Aberlour Single Malt. == Referanser == == Eksterne lenker == Aberlour på whiskywiki.no
Aberlour eller Charlestown of Aberlour (Skotsk gælisk: Obar Lobhair) er en landsby (village) i regionen Moray i Skottland.
192,570
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,571
https://no.wikipedia.org/wiki/Analytisk_filosofi
2023-02-04
Analytisk filosofi
['Kategori:Analytisk filosofi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser']
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa. Strømningen legger avgjørende vekt på språklig presisjon, logisk analyse og innsikt fra naturvitenskapelig forskning. Analytisk filosofi er i dag den rådende type filosofi ved engelskspråklige universiteter.
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa. Strømningen legger avgjørende vekt på språklig presisjon, logisk analyse og innsikt fra naturvitenskapelig forskning. Analytisk filosofi er i dag den rådende type filosofi ved engelskspråklige universiteter. == Historie == Nasjonalsosialismens fremvekst, med dens antiintellektualisme og kvasivitenskapelige tendenser, fordrev mange av strømningens fremste representanter fra Sentral-Europa til Nord-Amerika og England, hvor de vant innflytelse ved universitetenes filosofifakulteter. Deres tilnærming til filosofiske spørsmål ble raskt dominerende i engelskspråklige land, men også i Skandinavia. Med dette oppstod et skille mellom kontinental filosofi og analytisk filosofi. En av de største eksponenter for analytisk filosofi var Ludwig Wittgenstein. Grunntanker i den analytiske filosofi ble formulert av G.E. Moore og Bertrand Russell i Storbritannia og Gottlob Frege på det europeiske kontinent. I starten gjorde spesielt wienerkretsen seg bemerket med opprør mot metafysikken. == Fotnoter == == Eksterne lenker == Analytic Philosophy George Edward Moore Bertrand Russell Ludwig Wittgenstein Wiener kretsen
Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning med sitt utspring i mellomkrigstidens Sentral-Europa. Strømningen legger avgjørende vekt på språklig presisjon, logisk analyse og innsikt fra naturvitenskapelig forskning.
192,572
https://no.wikipedia.org/wiki/PSX
2023-02-04
PSX
['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord']
PSX kan referere til: PlayStation, spillkonsoll POSIX, emulerings-undersystem til operativsystem Photoshop Express, online bilderedigeringsprogram
PSX kan referere til: PlayStation, spillkonsoll POSIX, emulerings-undersystem til operativsystem Photoshop Express, online bilderedigeringsprogram
PSX kan referere til:
192,573
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,574
https://no.wikipedia.org/wiki/Abraxas_(sommerfugl)
2023-02-04
Abraxas (sommerfugl)
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1815']
Praktmålere (Abraxas spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Navnet praktmålere brukes på norsk også om familien Uraniidae. Abraxas-artene er store, slanke målere med hvite vinger som er flekket med svart og gult. Larvene lever på busker og løvtrær. To arter finnes i Norge, stikkelsbærpraktmåler og almepraktmåler.
Praktmålere (Abraxas spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Navnet praktmålere brukes på norsk også om familien Uraniidae. Abraxas-artene er store, slanke målere med hvite vinger som er flekket med svart og gult. Larvene lever på busker og løvtrær. To arter finnes i Norge, stikkelsbærpraktmåler og almepraktmåler. == Systematisk inndeling / europeiske arter == sommerfugler (Lepidoptera) gruppen Heteroneura gruppen storsommerfugler gruppen / overfamilie målere (Geometroidea) familien egentlige målere (Geometridae) underfamilien Ennominae, – 561 europeiske arter, 76 er funnet i Norge. Slekten Abraxas Leach, 1815 Stikkelsbærpraktmåler, Abraxas grossulariata (Linnaeus, 1758) Abraxas pantaria (Linnaeus, 1767) – ikke i Norge Almepraktmåler, Abraxas sylvata (Scopoli, 1763) == Litteratur == Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) php Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8 == Eksterne lenker == (en) Abraxas i Encyclopedia of Life (en) Abraxas i Global Biodiversity Information Facility (no) Abraxas hos Artsdatabanken (sv) Abraxas hos Dyntaxa (en) Abraxas hos Fauna Europaea (en) Abraxas hos NCBI (en) Kategori:Abraxas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Abraxas – detaljert informasjon på Wikispecies Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [1]
* stikkelsbærpraktmåler
192,575
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,576
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_(sanger)
2023-02-04
Mario (sanger)
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Mario (sanger)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Mario Dewar Barrett (født 27. august 1986 i Baltimore, Maryland, USA) er en amerikansk R&B-sanger, låtskriver, danser, skuespiller og modell.
Mario Dewar Barrett (født 27. august 1986 i Baltimore, Maryland, USA) er en amerikansk R&B-sanger, låtskriver, danser, skuespiller og modell. == Diskografi == === Album === Mario (2002) Turning Point (2004) Go! (2007) === Singler === «Just a Friend» «Braid My Hair» «C'mon» «Let Me Love You» «How Could You» «Here I Go Again» «Boom» «How Do I Breathe» «Crying Out for Me» «Music for Love» == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Mario (singer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mario på Internet Movie Database (en) Mario på AllMovie (en) Mario hos The Movie Database (en) Mario på Discogs (en) Mario på MusicBrainz (en) Mario på SoundCloud (en) Mario på Spotify (en) Mario på Songkick (en) Mario på Genius — sangtekster (en) Mario på AllMusic Mario på Twitter Mario på Twitter Mario på Facebook Mario på Instagram Mario på Myspace Mario på TikTok
Mario Dewar Barrett (født 27. august 1986 i Baltimore, Maryland, USA) er en amerikansk R&B-sanger, låtskriver, danser, skuespiller og modell.
192,577
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,578
https://no.wikipedia.org/wiki/Weekendavisens_litteraturpris
2023-02-04
Weekendavisens litteraturpris
['Kategori:1980 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1980']
Weekendavisens litteraturpris er en dansk pris som deles ut i slutten av januar året etter tildelingen. Weekendavisens anmeldere innstiller et antall titler i desember, som danner grunnlag for en avstemning blant avisens lesere.
Weekendavisens litteraturpris er en dansk pris som deles ut i slutten av januar året etter tildelingen. Weekendavisens anmeldere innstiller et antall titler i desember, som danner grunnlag for en avstemning blant avisens lesere. == Mottakere == == Eksterne lenker == Weekendavisens nettside om litteraturprisen
Weekendavisens litteraturpris er en dansk pris som deles ut i slutten av januar året etter tildelingen. Weekendavisens anmeldere innstiller et antall titler i desember, som danner grunnlag for en avstemning blant avisens lesere.
192,579
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,580
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,581
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,582
https://no.wikipedia.org/wiki/Turning_Point
2023-02-04
Turning Point
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mario (sanger)', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02']
Turning Point er det andre studioalbumet av R&B-sangeren Mario. Albumet ble utgitt i 2004.
Turning Point er det andre studioalbumet av R&B-sangeren Mario. Albumet ble utgitt i 2004. == Sporliste == «18» «Let Me Love You» «Couldn't Say No» «Boom» «How Could You» «Girl I Need» «Call the Cops» «Here I Go Again» «Nikes Fresh Out the Box» «Directions» «Like Me Real Hard» «Shakedown» «Let Me Love You» (Remix)
lenke
192,583
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn
2023-02-04
Serie A i fotball for menn
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer']
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005. Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper. Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9). == UEFA-ranking (2022) == UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen. Historisk ligarangering == Vinnere == 1898 – Genoa 1899 – Genoa 1900 – Genoa 1901 – Milan 1902 – Genoa 1903 – Genoa 1904 – Genoa 1905 – Juventus 1906 – Milan 1907 – Milan 1908 – Pro Vercelli 1909 – Pro Vercelli 1909–10 – Internazionale 1910–11 – Pro Vercelli 1911–12 – Pro Vercelli 1912–13 – Pro Vercelli 1913–14 – Casale 1914–15 – Genoa 1915–16 –Ingen sesong 1916–17 –Ingen sesong 1917–18 –Ingen sesong 1918–19 –Ingen sesong 1919–30 – Internazionale 1920–21 – Pro Vercelli 1921–22 (FIGC) – Novese 1921–22 (CCI) – Pro Vercelli 1922–23 – Genoa 1923–24 – Genoa 1924–25 – Bologna 1925–26 – Juventus 1926–27 – Ingen mester kåret 1927–28 – Torino 1928–29 – Bologna 1929–30 – Ambrosiana-Inter 1930–31 – Juventus 1931–32 – Juventus 1932–33 – Juventus 1933–34 – Juventus 1934–35 – Juventus 1935–36 – Bologna 1936–37 – Bologna 1937–38 – Ambrosiana-Inter 1938–39 – Bologna 1939–40 – Ambrosiana-Inter 1940–41 – Bologna 1941–42 – Roma 1942–43 – Torino 1943–44 – Ingen sesong 1944–45 – Ingen sesong 1945–46 – Ingen sesong 1946–47 – Torino 1947–48 – Torino 1948–49 – Torino 1949–50 – Juventus 1950–51 – Milan 1951–52 – Juventus 1952–53 – Internazionale 1953–54 – Internazionale 1954–55 – Milan 1955–56 – Fiorentina 1956–57 – Milan 1957–58 – Juventus 1958–59 – Milan 1959–60 – Juventus 1960–61 – Juventus 1961–62 – Milan 1962–63 – Internazionale 1963–64 – Bologna 1964–65 – Internazionale 1965–66 – Internazionale 1966–67 – Juventus 1967–68 – Milan 1968–69 – Fiorentina 1969–70 – Cagliari 1970–71 – Internazionale 1971–72 – Juventus 1972–73 – Juventus 1973–74 – Lazio 1974–75 – Juventus 1975–76 – Torino 1976–77 – Juventus 1977–78 – Juventus 1978–79 – Milan 1979–80 – Internazionale 1980–81 – Juventus 1981–82 – Juventus 1982–83 – Roma 1983–84 – Juventus 1984–85 – Verona 1985–86 – Juventus 1986–87 – Napoli 1987–88 – Milan 1988–89 – Internazionale 1989–90 – Napoli 1990–91 – Sampdoria 1991–92 – Milan 1992–93 – Milan 1993–94 – Milan 1994–95 – Juventus 1995–96 – Milan 1996–97 – Juventus 1997–98 – Juventus 1998–99 – Milan 1999–00 – Lazio 2000–01 – Roma 2001–02 – Juventus 2002–03 – Juventus 2003–04 – Milan 2004–05 – Ingen mester kåret 2005–06 – Internazionale 2006–07 – Internazionale 2007–08 – Internazionale 2008–09 – Internazionale 2009–10 – Internazionale 2010–11 – Milan 2011–12 – Juventus 2012–13 – Juventus 2013–14 – Juventus 2014–15 – Juventus 2015–16 – Juventus 2016–17 – Juventus 2017–18 – Juventus 2018–19 – Juventus 2019–20 – Juventus 2020–21 – Inter 2021–22 – Milan == Dommerskandalen 2006 == Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser. Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt. == Serie A 2006–2007 == Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar. == Serie A 2007–2008 == Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München. Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B. Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer. == Tidligere vinnere == == Toppscorere == == Referanser == == Se også == Serie A i ishockey Liste over vinnere av Serie A Tilskuere i sportsturneringer == Eksterne lenker == (it) (en) Offisiell hjemmeside (no) italienskfotball.com (no) fotballitalia.com (se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se
==Ligatabell==
192,584
https://no.wikipedia.org/wiki/Let_Me_Love_You
2023-02-04
Let Me Love You
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mario (sanger)', 'Kategori:Sanger fra 2004']
«Let Me Love You» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Turning Point. Singelen ble utgitt i 2004. I 2005 lå den åtte uker på VG-listen med en femteplass som beste plassering.
«Let Me Love You» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Turning Point. Singelen ble utgitt i 2004. I 2005 lå den åtte uker på VG-listen med en femteplass som beste plassering. == Referanser ==
«Let Me Love You» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Turning Point. Singelen ble utgitt i 2004.
192,585
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Schieppati
2023-02-04
Alberto Schieppati
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Val d'Aosta", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Albert Schieppati (født 7. juni 1981 i Courmayeur) er en italiensk alpinist. Schieppati kjører hovedsakelig storslalåm i verdenscupen. Hans hittil beste resultat kom i Kranjska Gora, der han i 2004 ble nummer to i storslalåm. Under VM 2007 i Åre tok han femteplassen i storslalåm.
Albert Schieppati (født 7. juni 1981 i Courmayeur) er en italiensk alpinist. Schieppati kjører hovedsakelig storslalåm i verdenscupen. Hans hittil beste resultat kom i Kranjska Gora, der han i 2004 ble nummer to i storslalåm. Under VM 2007 i Åre tok han femteplassen i storslalåm. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alberto Schieppati – Olympedia (en) Alberto Schieppati – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alberto Schieppati – FIS (alpint) (en) Alberto Schieppati – ski-db.com
Albert Schieppati (født 7. juni 1981 i Courmayeur) er en italiensk alpinist.
192,586
https://no.wikipedia.org/wiki/Huldrestry
2023-02-04
Huldrestry
['Kategori:Arter på norsk rødliste', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav']
Huldrestry er en lavdannende soppart innen slekta strylav (Usnea) i familien Parmeliaceae. Det er en lang, hengende, sparsomt forgrenet lav opptil 2-3 meter lang. Den regnes som verdens lengste lav.
Huldrestry er en lavdannende soppart innen slekta strylav (Usnea) i familien Parmeliaceae. Det er en lang, hengende, sparsomt forgrenet lav opptil 2-3 meter lang. Den regnes som verdens lengste lav. == Levevis == Ofte løsrevet og drapert over kvister og greiner uten tydelig festepunkt. Farge bleikt strågul eller grågrønn, lysere enn andre Usnea-arter. Utseende gjør at den kan minne om juletregirlander. Den vokser på trær, hovedsakelig grantrær i gammel fuktig skog (urskog) i kontinentale områder. Den var før ganske vanlig, men er nå sjelden og utrydningstruet, for en stor del på grunn av moderne skogbruksmetoder. Huldrestry vokser i hovedsak på gran i gammel, fuktig og glissen granskog, i nordvendte lier og åser, eller i skogsbekkekløfter, gjerne der granskogen har en glennestruktur. Arten har tunge diasporer (thallusfragmenter) og dårlig spredningsevne. Nyetableringer er trolig sjeldne i de landskapene arten vokser i pga. lange avstander mellom egnete habitat. Artens økologi er godt studert og kjent. == Utbredelse == Vokser i Norge spredt, men lokalt rikelig fra Telemark og Vestfold til Nord-Trøndelag. Det europeiske kjerneområdet for huldrestry strekker seg fra Midt-Sverige i nordøst, og i et bredt belte gjennom Innlandet, Oslo og Viken og til Telemark og Vestfold i sørvest. Spredte forekomster finnes også i Trøndelag og Nordland. Enkelte biogeografisk interessante forekomster er kjent fra Vestlandet. Norge har desidert de største populasjonene av arten i Europa i dag. Globalt forekommer huldrestry i humide skogsområder i boreale og tempererte soner på den nordlige halvkule. Arten ser ut til å ha viktige populasjoner bl.a. på vestkysten av Nord-Amerika (hvor den stedvis er vanlig), og til dels i Midt-Skandinavia. Huldrestry er utryddet i hele Europa sør for Skandinavia og vest for Ural. I motsetning til i Nord-Amerika er det trolig liten genetisk variasjon i de norske populasjonene. I en studie utført av Rolstad et al. (2012) ble det funnet bare 3 genotyper av huldrestry i Skandinavia, i motsetning til en stor variasjon i Nord-Amerika, spesielt på vestsiden av kontinentet. I Norge har vi en vidt utbredt genotype som ble funnet i populasjoner på Østlandet og i de isolerte forekomstene i Flora i Sogn. En forekomst i Nordland (forekomsten i Sjøforsen naturreservat i Hemnes kommune) tilhørte en egen genotype, som bare er kjent derfra. Det er foreløpig registrert bare èn norsk lokalitet med den kjemiske rasen som har evernsyre i Norge (Asdølajuvet i Lier, Buskerud). Det er ikke klargjort om dette speiles genetisk. == Rødlistevurdering == Det har vært diskutert om huldrestry tåler forsiktig hogst, og særlig i kjerneområdene på Østlandet er det liten tvil om at skogen tidligere har blitt gjennomhogd på de fleste lokalitetene. I studier fra Lillehammer er skoghistorikken avdekket, og det viser seg at lokalitetene hvor arten finnes i dag har vært utsatt for til dels harde plukkhogster i tidligere tider. I det samme prosjektet ble det plukkhogd i 7 lokaliteter for å se på effektene av hogstformen. Disse ble undersøkt på nytt i 2013, og det viste seg at antall trær med huldrestry hadde gått ned med 2,9%, mens antall thalli hadde økt med 39%. Dette tolkes som at utglisning av skogen på lokaliteter med tett granskog etterlikner en glennestruktur, som arten igjen responderer på med økt vekst. En annen studie fra Sverige viser at skogen akkurat der forekomsttrærne står, har den lengste gammelskogshistorikken. Haugan (2013) konkluderer med at skjøtsel i form av selektiv trefelling kan være et gunstig tiltak i lokaliteter med tett og skogbruksmessig lett tilgjengelig skog på bedre boniteter (bonitet 14 og høyere). Frem til for få år siden har luftforurensning vært en medvirkende årsak til tilbakegang, men dette regnes ikke som særlig gjeldende i dag. Mange forekomster ser svært vitale ut. Imidlertid kan dette være et tilbakevendende tema med økt nitrogennedfall, og man vet ikke konsekvenser av evt. klimaendringer. Samlet sett er det utbredelsesmønsteret vi ser i dag i hovedsak et resultat av skogbrukets utvikling, kanskje mest etter krigen, da flatehogst ble vanlig. Nye inventeringer av kartleggingene til Ahlner (1948) og Haugmoen (1952) har dokumentert hvilken massiv tilbakegang arten har hatt. Huldrestry har fått stor oppmerksomhet i skogbruksnæringen, og ca. fra midten av 1990-tallet vokste det fram en vilje til å ta vare på arten. Huldrestry er en av tre indikatorarter som skal registreres i henhold til instruksen for skogbrukets MiS-kartlegging i forbindelse med skogbruksplanlegging. MiS-kartleggingen vokste fram fra begynnelsen av 2000-tallet, og en del lokaliteter med huldrestry ligger i dag i nøkkelbiotoper. Kartleggingen dekker imidlertid ikke alle skogeiendommer, og er avhengig av kartleggerkompetanse, så det viser seg i ettertid at svært mange forekomster ligger utenfor nøkkelbiotoper også. Nyere utgaver av skogbrukets miljøstandard indikerer at også disse skal tas hensyn til. Derfor er det å anta at mange av lokalitetene er skjermet for hogst. Skogbruk utgjør den viktigste negative påvirkningsfaktoren for arten i dag. Med en overveiende bruk av åpne hogster innenfor artens utbredelsesområde de siste 70-80 årene, har hele skoglandskap blitt endret fra tidligere bledningsprega granskog, til bestandsskogbruk med altfor tett skog for arten. I tillegg har luftforurensning trolig virket negativt. Mange viktige forekomster er i dag sikret i skogreservat og nøkkelbiotoper. Fragmenteringseffekter som følge av tidligere nedgang og små populasjoner, samt kantvirkninger og endringer i lokale lys- og fuktighetsforhold som følge av flatehogster i omkringliggende områder, bidrar likevel til stadig nedgang. Det er mulig at økt andel selektiv kontinuitetshogst og mer glissen skog i tilgjengelige habitat kan virke positivt med tanke på evt. nyetableringer, men slike hogstformer benyttes i svært lite omfang i det norske skogbruket. Vurdering og begrunnelse for kategori: Huldrestry vurderes i 2021 som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år). Da arten er tilknyttet gammel, fuktig og lysåpen granskog, er vurdering av reduksjon i populasjonsstørrelse basert på reduksjon av habitat- og substrattilgang som følge av innføringen av bestandsskogbruket (Storaunet og Rolstad 2020). Populasjonsreduksjonen er estimert til mellom 40 og 60%, med en mest trolig reduksjon estimert til 50%. Dette gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 54%, som er over terskelen for kategori EN etter A2-kriteriet. Populasjonsstørrelsen er beregnet ved bruk av sjablong. Gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per substrat er satt til 2. Gjennomsnittlig antall substrat per lokalitet er beregnet til 11,4 basert på tall innhentet gjennom omfattende kartlegging av artens utbredelse, bestandsstørrelse, kjente forekomstlokaliteter og kjerneområder de siste årene (Midteng, under utarbeidelse). Dette gir et gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per lokalitet på 22,8. Basert på om lag 470 kjente lokaliteter, gir dette en kjent populasjonsstørrelse på om lag 10.716 individ. Arten er karakteristisk og godt kartlagt, og den reelle populasjonsstørrelsen antas ikke å være betydelig større enn den kjente. Mulig populasjonsstørrelse er estimert til mellom 10.000 og 13.000 individ. Dette gir en beregnet populasjonsstørrelse på 10.900 individ. Konklusjon: Huldrestry vurderes som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år). == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Huldrestry i Global Biodiversity Information Facility (en) Huldrestry hos Index Fungorum (en) Huldrestry hos MycoBank (en) Huldrestry hos NCBI (en) Kategori:Dolichousnea longissima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Dolichousnea longissima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Dolichousnea longissima – detaljert informasjon på Wikispecies
| rødlistereferanseno=
192,587
https://no.wikipedia.org/wiki/Go
2023-02-04
Go
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Go', 'Kategori:Japansk kultur', 'Kategori:Kinesisk kultur', 'Kategori:Koreansk kultur', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
Se også Go (programmeringsspråk) Go (japansk: 囲碁 igo, kinesisk: 围棋 weiqi (pinyin) eller wei-chi (Wade-Giles), koreansk: 바둑 baduk) er et strategisk brettspill for to deltakere, svart og hvit. Go er et spill med fullstendig informasjon.
Se også Go (programmeringsspråk) Go (japansk: 囲碁 igo, kinesisk: 围棋 weiqi (pinyin) eller wei-chi (Wade-Giles), koreansk: 바둑 baduk) er et strategisk brettspill for to deltakere, svart og hvit. Go er et spill med fullstendig informasjon. == Historisk opprinnelse == Den eldste historiske referanse til spillet anses alment å være i de historiske annaler ved navn Zuozhuan (ca. 4. århundre f.Kr.), der det beskrives en historisk begivenhet i år 548 f.Kr. Det nevnes også i bok XVII i Analektene og i de to bøker forfattet av Mencius (ca. 3. årh. f.Kr.). I disse verkene omtales spillet som yì (弈). Det var langt senere at det ble kjent som weiqi i Kina. == Spillet == Go spilles på et brett med et kvadratisk rutenett. Spillbrikkene, som kalles steiner og er farget henholdsvis svarte og hvite, plasseres på skjæringspunktene mellom firkantene i rutenettet, aldri i rutene. Man får også legge steiner på kantene og hjørnene av rutenettet. Steiner som har blitt lagt ut, flyttes aldri til nye punkter, men kan eventuelt fanges og legges til side. Spillet går ut på å ta over så mye territorium som mulig gjennom å innringe tomme skjæringspunkter eller motstanders steiner med sine egne steiner. Territorium gir poeng som sammenregnes på slutten sammen med antallet fanger, og den med flest poeng har da vunnet. Spillets grunnregler, som er relativt få og enkle, gir opphav til et spill med ekstremt høy kompleksitet og dybde, og den eksisterende teorien er meget omfattende. Rutenettet som go spilles på kan være av skiftende størrelse. Standardstørrelsen er 19x19. Nybegynnere begynner ofte med å utforske mulighetene på et 9x9-brett. En annen størrelse som blir brukt er 13x13. Et parti mellom to gode spillere på et 19x19-brett kan ta fra en til flere timer. (Med nxn-brett menes et brett med n antall skjæringspunkter langs hver side, ikke antallet ruter som jo alltid blir én færre.) Det finnes et smart handicapsystem som gjør at en nybegynner og en erfaren kan spille jevne og spennende partier samtidig som aktive konkurransespillere får rankingtall. Den svakeste spilleren er da svart og får et antall gratissteiner utlagt på spesielle punkter ved partiets begynnelse, mens hvit får gjøre det første ordentlige trekket. Forskjellen mellom to nærliggende rankingtall motsvarer en stein i handicap. Et vanlig parti uten handicap begynner alltid med at svart gjør det første trekket på et tomt brett. For å kompensere hvit for den ulempen det innebærer at svart begynner, gis ofte (i det minste i konkurransesammenheng) et antall bonuspoeng som kalles komi til hvit. Det vanlige er 6,5 poeng i komi. Å bruke komi som ikke er et heltall gjør at partiet ikke kan ende uavgjort. == Norsk forbund og turneringer == Go i Norge ble stiftet i 1977 og arrangerer NM i go og andre turneringer hvert år. == Referanser == == Litteratur == Brooks, E Bruce (2007), Warring States Project Chronology #2, arkivert fra originalen on 2012-08-05, https://archive.is/20120805173331/http://www.umass.edu/wsp/project/introductions/chronology2.html, besøkt 2007-11-30 Arkivert 19. desember 2007 hos Wayback Machine. Fairbairn, John (1992), A Survey of the best in Go Equipment in Bozulich 2001—pp. 142–155 Fairbairn, John (1995), Go in Ancient China, http://www.pandanet.co.jp/English/essay/goancientchina.html, besøkt 2007-11-02 Fairbairn, John (2000), History of Go in Korea, arkivert fra originalen on 2011-06-08, https://web.archive.org/web/20110608021308/http://www.msoworld.com/mindzine/news/orient/go/history/origin_korea.html, besøkt 2007-11-06 Arkivert 8. juni 2011 hos Wayback Machine. Fairbairn, John; Hall, T Mark (2007), The GoGoD Encyclopaedia, Games of Go on Disc Gao, Pat (2007). «Game or Sport?». Taiwan review. Los Angeles, CA: Kwang Hwa Publishing. 57: 55. Arkivert fra originalen 22. januar 2012. Arkivert 22. januar 2012 hos Wayback Machine. Potter, Donald L. (1984), «Go in the Classics», Go World (Tokyo: Ishi Press) (37): 16–18, http://www.kiseido.com/classics.htm, besøkt 2007-11-02 Potter, Donald L. (1985), «Go in the Classics (ii): the Tso-chuan», Go World (Tokyo: Ishi Press) (42): 19–21, http://www.kiseido.com/classics.htm, besøkt 2007-11-02 == Eksterne lenker == The Interactive Way To Go er et interaktivt læringsmiddel på flere språk som lærer bort det grunnleggende goinorge.no
lenke
192,588
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe
2023-02-04
Jørgen Moe
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biskoper i Agder og Telemark bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1882', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk folkedikting', 'Kategori:Norske folkeminnesamlere', 'Kategori:Norske folklorister', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Hole kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Krigsskolen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden']
Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, og en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken
Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, og en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken == Bakgrunn og utdanning == Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø.Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk fem barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882.I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. == Forfatter og folkeminnesamler == Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», «Den gamle Mester» og «Ungbirken». Som dikter tilhører han den poetiske realisme. == Ringerikes museum == Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie. == Gatenavn == Jørgen Moe er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. == Hovedverk == Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840 Norske folkeeventyr, 1841-1852 Digte, 1849 I Brønden og i Kjærnet, 1851 At hænge på juletreet, 1855 En liten julegave, 1860 Samlede skrifter, 1877 == Litteratur == Truls Gjefsen: Jørgen Moe: En biografi, Dreyers forlag 2011 Ørnulf Hodne: Jørgen Moe og folkevisene, Novus forlag 2019 == Se også == Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe» == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Jørgen Moe hos Sceneweb (no) Jørgen Moe i bokselskap.no (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jørgen Moe, bøker om Jørgen Moe, arkiv etter Jørgen Moe
Jørgen Moe (født 28. april 1971) er en norsk kunsthåndverker og førsteamanuensis i Kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trøndelag.
192,589
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Maeda
2023-02-04
Steven Maeda
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Stubber 2016-01', 'Kategori:Veldig små stubber']
Steven Maeda er en amerikansk TV-serie produsent og forfatter. Han har skrevet episoder av TV-serier som Harsh Realm, The X-Files, CSI: Miami, Lost, og Day Break. Han har også vært regissør på Lost og CSI: Miami
Steven Maeda er en amerikansk TV-serie produsent og forfatter. Han har skrevet episoder av TV-serier som Harsh Realm, The X-Files, CSI: Miami, Lost, og Day Break. Han har også vært regissør på Lost og CSI: Miami
Steven Maeda er en amerikansk TV-serie produsent og forfatter. Han har skrevet episoder av TV-serier som Harsh Realm, The X-Files, CSI: Miami, Lost, og Day Break.
192,590
https://no.wikipedia.org/wiki/How_Do_I_Breathe
2023-02-04
How Do I Breathe
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mario (sanger)', 'Kategori:Sanger fra 2007']
«How Do I Breathe» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Go!. Singelen ble utgitt i 2007.
«How Do I Breathe» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Go!. Singelen ble utgitt i 2007.
«How Do I Breathe» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet Go!. Singelen ble utgitt i 2007.
192,591
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Kranz
2023-02-04
George Kranz
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Tyske sangere', 'Kategori:Veldig små stubber']
George Kranz er en tysk musiker. Han er mest kjent for sangen «Din Daa Daa».
George Kranz er en tysk musiker. Han er mest kjent for sangen «Din Daa Daa». == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) George Kranz på Internet Movie Database (en) George Kranz på AllMovie (en) George Kranz på Apple Music (en) George Kranz på Discogs (en) George Kranz på MusicBrainz (en) George Kranz på Spotify (en) George Kranz på Genius — sangtekster (en) George Kranz på AllMusic George Kranz på YouTube
George Kranz er en tysk musiker. Han er mest kjent for sangen «Din Daa Daa».
192,592
https://no.wikipedia.org/wiki/Geoff_Love
2023-02-04
Geoff Love
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dirigenter', 'Kategori:Dødsfall 8. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Geoff Love (født 4. september 1917, død 8. juli 1991) var en britisk dirigent.
Geoff Love (født 4. september 1917, død 8. juli 1991) var en britisk dirigent. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Geoff Love på Internet Movie Database (en) Geoff Love på Apple Music (en) Geoff Love på Discogs (en) Geoff Love på Discogs (en) Geoff Love på MusicBrainz (en) Geoff Love på MusicBrainz (en) Geoff Love på Spotify
Geoff Love (født 4. september 1917, død 8.
192,593
https://no.wikipedia.org/wiki/Angelo_Oliviero_Olivetti
2023-02-04
Angelo Oliviero Olivetti
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Italienske fascister', 'Kategori:Italienske journalister', 'Kategori:Italienske professorer', 'Kategori:Italienske sosialister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ravenna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Angelo Oliviero Olivetti (født 1874 i Ravenna i Italia, døde 17. november 1931 i Spoleto) var en italiensk advokat, journalist og politisk aktivist.
Angelo Oliviero Olivetti (født 1874 i Ravenna i Italia, døde 17. november 1931 i Spoleto) var en italiensk advokat, journalist og politisk aktivist. == Biografi == I 1892, mens han studerte ved Universitetet i Bologna, ble han medlem av Det italienske sosialistparti. Etter anklager om undergravende virksomhet flyktet han til Sveits i 1898. Der traff han etter noen år Benito Mussolini. Ettersom Olivetti fant bare måtelig interesse for sine synspunkter innen den italienske sosialistbevegelse begynte han i 1906 å publisere Pagine Libre, et tidsskrift viet til revolusjonær syndikalisme. Han ble utvist fra Sveits i 1912. Den 5. oktober 1914 publiserte Olivetti manifestet for aksjonsgruppen Fasci d'Azione rivoluzionaria internazionalista. Kort tid etter ble Mussolini medlem av gruppen, og overtok raskt ledelsen der. I mars 1925 var Olivetti en av tre jødiske talere ved kongressen for fascistisk kultur. Han ble medlem av fakultetet ved Universitetet i Perugia i 1931 som professor i politologi, og døde kort tid etter. Revolusjonære syndikalister som Olivetti ønsket å endre samfunnet men uten å sette nasjonens identitet på spill. Mussolini kombinerte denne syndikalismen med den nasjonalisme som inngikk i hans fascisme. == Referanser == == Litteratur == Sternhell, Zeev; Sznajder, Mario; Ashéri, Maia; og Maisel, David (1994): The Birth of Fascist Ideology , ISBN 0691032890 == Eksterne lenker == Angelo Oliviero Olivetti i Dizionario storico della Svizzera.
Angelo Oliviero Olivetti (født 1874 i Ravenna i Italia, døde 17. november 1931 i Spoleto) var en italiensk advokat, journalist og politisk aktivist.
192,594
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeidstidsdirektivet
2023-02-04
Arbeidstidsdirektivet
['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker']
Arbeidstidsdirektivet er en kortform for EF-direktiv 2003/88/EF. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, og gjelder således for Norge. Arbeidstidsdirektivet tar sikte på å verne arbeidstakere, i hovedsak gjennom bestemmelser om arbeidstid. Medlemsstatene kan gi arbeidstakerne bedre vern. Direktivet gir arbeidstakerne rett til minst 4 ukers betalt ferie (artikkel 7), minst 11 timers daglig hviletid (artikkel 3), 35 timers ukentlig hviletid (artikkel 5) og maksimalt 48 timers gjennomsnittlig arbeidsuke, inkludert overtid (artikkel 6). Forutsatt at det gis tilstrekkelig beskyttelse på annen måte, kan medlemsstatene fravike slike bestemmelser for bestemte grupper (jf. direktivets artikkel 18) eller gjennom kollektive avtaler (jf. direktivets artikkel 19). EF-domstolen har avsagt flere dommer knyttet til direktivet. I en dom er det presisert at passivt arbeid på arbeidsstedet skal regnes fullt ut som arbeidstid. Kommisjonen foreslo endringer i direktivet i 2004, for å øke fleksibiliteten og gi bedre vern av arbeidstakerne. Endringene gjaldt blant annet klargjøring av om hvilende vakt på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid og betingelser for å fravike regler om maksimal arbeidstid. Rådet støttet forslaget, med endringer som ble akseptert av Kommisjonen. Europaparlamentet gikk imidlertid inn for sterkere vern av arbeidstakerne da de behandlet forslaget for andre gang 15.-17. desember 2008. Det lyktes ikke å få enighet mellom Europaparlamentet og Rådet, og 29. april 2009 bestemte forlikskomiteen at lovprosessen skulle innstilles.
Arbeidstidsdirektivet er en kortform for EF-direktiv 2003/88/EF. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, og gjelder således for Norge. Arbeidstidsdirektivet tar sikte på å verne arbeidstakere, i hovedsak gjennom bestemmelser om arbeidstid. Medlemsstatene kan gi arbeidstakerne bedre vern. Direktivet gir arbeidstakerne rett til minst 4 ukers betalt ferie (artikkel 7), minst 11 timers daglig hviletid (artikkel 3), 35 timers ukentlig hviletid (artikkel 5) og maksimalt 48 timers gjennomsnittlig arbeidsuke, inkludert overtid (artikkel 6). Forutsatt at det gis tilstrekkelig beskyttelse på annen måte, kan medlemsstatene fravike slike bestemmelser for bestemte grupper (jf. direktivets artikkel 18) eller gjennom kollektive avtaler (jf. direktivets artikkel 19). EF-domstolen har avsagt flere dommer knyttet til direktivet. I en dom er det presisert at passivt arbeid på arbeidsstedet skal regnes fullt ut som arbeidstid. Kommisjonen foreslo endringer i direktivet i 2004, for å øke fleksibiliteten og gi bedre vern av arbeidstakerne. Endringene gjaldt blant annet klargjøring av om hvilende vakt på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid og betingelser for å fravike regler om maksimal arbeidstid. Rådet støttet forslaget, med endringer som ble akseptert av Kommisjonen. Europaparlamentet gikk imidlertid inn for sterkere vern av arbeidstakerne da de behandlet forslaget for andre gang 15.-17. desember 2008. Det lyktes ikke å få enighet mellom Europaparlamentet og Rådet, og 29. april 2009 bestemte forlikskomiteen at lovprosessen skulle innstilles. == Kilder == Direktiv 2003/88/EF (arbeidstidsdirektivet) i dansk, offisiell versjonOmtale av endringsforslaget, KS 20. juni 2008. Dom C-437/05 om begrepet "arbeidstid" (leges vakttjeneste på arbeidsplassen) == Noter ==
Arbeidstidsdirektivet er en kortform for EF-direktiv 2003/88/EF. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalenEØS-komiteens beslutning nr 45/2004, og gjelder således for Norge.
192,595
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Tritscher
2023-02-04
Michael Tritscher
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']
Michael Tritscher (født 6. november 1965 i Schladming) er en tidligere østerriksk alpinist. I starten av karrieren forsøkte Tritscher å kjøre alle disipliner, men det var først da han spesialiserte seg i slalåm at de gode resultatene kom. I mars 1987 debuterte Tritscher i verdenscupen med å komme på 11.-plass i slalåmrennet i Sarajevo. I årene som fulgte vant han tre verdenscuprenn, og stod i alt tolv ganger på seierspallen. I 1995 kom han på andreplass sammenlagt i slalåmcupen. Høydepunktet i karrieren må sies å være OL 1992 i Albertville, der han tok bronsemedaljen i slalåm, bak nordmannen Finn Christian Jagge og italienske Alberto Tomba. Sommeren 1998 la Tritscher opp på grunn av skadeproblemer.
Michael Tritscher (født 6. november 1965 i Schladming) er en tidligere østerriksk alpinist. I starten av karrieren forsøkte Tritscher å kjøre alle disipliner, men det var først da han spesialiserte seg i slalåm at de gode resultatene kom. I mars 1987 debuterte Tritscher i verdenscupen med å komme på 11.-plass i slalåmrennet i Sarajevo. I årene som fulgte vant han tre verdenscuprenn, og stod i alt tolv ganger på seierspallen. I 1995 kom han på andreplass sammenlagt i slalåmcupen. Høydepunktet i karrieren må sies å være OL 1992 i Albertville, der han tok bronsemedaljen i slalåm, bak nordmannen Finn Christian Jagge og italienske Alberto Tomba. Sommeren 1998 la Tritscher opp på grunn av skadeproblemer. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Michael Tritscher – Olympedia (en) Michael Tritscher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Michael Tritscher – FIS (alpint) (en) Michael Tritscher – ski-db.com Schischule Tritscher
Michael Tritscher (født 6. november 1965 i Schladming) er en tidligere østerriksk alpinist.
192,596
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode
2023-02-04
Vitenskapelig metode
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vitenskapelig metode', 'Kategori:Vitenskapsteori']
Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap. Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer. Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.
Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap. Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer. Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen. == Metoder == Vitenskapelig metode er en kontinuerlig prosess og begynner med observasjon av verden. Den nysgjerrige vil da stille spørsmål om årsaker og sammenhenger og lage hypoteser om hvorfor ting er som de er. De beste hypotesene vil føre til at man kan gjøre forutsigelser som kan testes. Nøyaktig utførte eksperimenter kan så gi empiriske data som viser om forutsigelsen basert på hypotesen stemte. Avhengig av hvor godt dataene fra flere tester stemmer med forutsigelsen kan hypotesen forbedres, forandres eller forkastes. === Hypotetisk deduktiv-metode === Hypotetisk-deduktiv metode (HDM) regnes av mange som den grunnleggende metode i moderne naturvitenskap. Den tar utgangspunkt i en hypotese, og ved deduksjon finner man forutsigbar effekt som man så forsøker å observere. Hypotesen er normalt framsatt på bakgrunn av induksjon, men trenger ikke å være basert på observasjoner. Det avgjørende er at den må være falsifiserbar; det må altså være mulig å bevise at hypotesen er feilaktig dersom den ikke stemmer med forsøksresultatene. Karl Popper argumenterte for at denne metoden bringer oss stadig «nærmere sannheten», men ikke kan bevise hypotesene. === Induktiv metode === Induktiv metode trekker slutninger basert på sterke bevis og erfaringer. Metoden gir stor grad av troverdighet, men konklusjonen kan være feil selv om alle premissene logisk sett er korrekte. Hvis alle observerte eksemplarer av X er i gruppen Y, og alle observerte Z er X, vil man konkludere at alle Z er Y. Det trengs imidlertid bare ett tilfelle av Z som ikke er Y, for at konklusjonen skal være feil. === Aksiomatisk-deduktivt system === Innen et aksiomatisk-deduktivt system, for eksempel matematikk eller teologi, kan man få ny kunnskap ved deduksjon uten å måtte gjøre observasjoner. Dersom man logisk kan resonnere seg fram til et resultat basert på grunnleggende sannheter, kalt aksiomer, må resultatet være sant. Hvis alle X er Y og alle Z er X, må alle Z være Y. Aksiomatiske systemer er konsistente så lenge de ikke er selvmotsigende, og da kan man utlede både beviser og falsifikasjoner fra aksiomene. === Holisme === Holisme er en gammel, gresk vitenskapsteoretisk retning der man anser helheten som mer enn summen av delene. Holistisk metode er en tilnærming der delene av et system må ses i sammenheng, i kontrast til reduksjonisme der delene plukkes fra hverandre og analyseres hver for seg. Vitenskapelig holisme er basert på at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd uansett hvor mye data som er tilgjengelig. Holistisk vitenskap er ofte opptatt av at vitenskap ikke er en upartisk observatør, men at observasjoner og eksperimenter påvirker helheten. === Abduksjon === Filosofen Charles Sanders Peirce hadde en pragmatisk tilnærming og mente at abduksjon (det å dra logiske slutninger på premisser som bare er sannsynlige) var en akseptabel metode for å gjøre seg opp en mening. Hva som er den grunnleggende «første årsak» man bruker ved deduksjon, kan bestrides, men Pierce mente at jo mindre man betvilte denne, desto mer tilfreds var man. Når verden er overbevist om noe, er det nytteløst å bestride det. Pierce hevdet at hver enkelt burde holde fast ved sin metode i praktiske saker, hva enten det gjaldt å stole på autoriteter, følge folkemeningen eller tro på falsifiserbare teorier. == Historie == Aristoteles grunnla logikken og fastsatte kontradiksjonsprinsippet og «loven om det utelukkede tredje» (tertium non datur) – enten har noe en egenskap, eller så har det det ikke. Aristoteles skrev Organon, seks arbeider om logikk, der han introduserte «empiri» og holdt frem induksjon som et redskap for å finne universelle sannheter. Ibn al-Haytham regnes med sin Optikk (Kitab al-Manazir) av mange som den første som brukte vitenskapelig metode. Der skrev han hvordan andre kunne repetere hans eksperimenter ved å etterprøve selv, ikke bare tro på hans ord.Munken Roger Bacon forsøkte å skille spekulativ forskning og kunst fra eksperimentell vitenskap. Bacon fremholdt matematikk som vitenskapens metode og mente at ekte vitenskap kunne bekreftes ved eksperimenter. René Descartes hevdet at perfekt kunnskap måtte deduseres fra en første årsak, og at all kunnskap måtte deduseres av det vi har sikker viten om. Han mente også at det måtte være sammenheng i kunnskapen slik at ikke noe ledd i kjeden ikke var perfekt. Isaac Newton hadde en empirisk tilnærming til vitenskapelig metode og støttet ikke Descartes rasjonalisme. Newtons bidrag til naturvitenskapen var så betydelig at hans mekanistiske forståelse av verden og induktive metodikk formet ettertiden. På 1800-tallet bidro blant andre Hans Christian Ørsted til vitenskapelig metode ved å eksemplifisere observasjon, hypotese og deduksjon. I 1934 kom Karl Popper med boken Logik der Forschung med ideen om at falsifisering var et kriterium for vitenskap. Thomas Kuhn skrev i 1962 at forskere arbeider innenfor en rekke paradigmer, og at ny viten ikke vinner frem fordi den motbeviser den gamle, men fordi tilhengerne av den gamle kunnskapen erstattes av en yngre generasjon som vokser opp med kjennskap til den. == Kritikk == Den vitenskapelige metode er stadig blitt kritisert. Det aristoteliske verdensbilde, der iboende egenskaper og formål ble ansett som gyldige forklaringer på årsaker i naturen, var et paradigme som stod svært sterkt, og som var en rådende verdensforklaring før Kopernikus’, Keplers og Newtons omveltninger. Francis Bacon var kritisk til Aristoteles’ metoder som han mente for raskt trakk slutninger fra enkelttilfeller til generelle regler. Newtons teorier brøt med ideen om «ekte», fysisk påvirkning. Han begrunnet usynlige krefter med fenomener, og ikke logisk utledning fra en første årsak, og ble slik en implisitt kritiker av datidens vitenskapssyn. Albert Einsteins teorier og kvantefysikken, som kom på 1900-tallet, mente å vise at selv de sikreste antagelser om tid, rom og gjenstander kunne være feilaktige, og fornyet den filosofiske debatten om hva vitenskapelig metode er. Charles Sanders Peirce mente at vitenskapelig metode ikke egentlig lette etter sannhet, men var et forsøk på å lage forklaringer slik at irriterende tvil kan bli en tro som man har nok tillit til å handle på bakgrunn av. Han var pragmatiker og mente at hvilken metode man brukte, var mindre viktig enn om man hadde tro på metoden. Thomas Kuhn og hans paradigmeforklaring anfektet troen på den vitenskapelige metodes objektivitet. Willard Van Orman Quine hadde en holistisk tilnærming og kritiserte begrepet analyse som han hevdet logisk sett var en sirkeldefinisjon. Paul Feyerabend hevdet at det ikke finnes noen spilleregler for vitenskapelig metode, og at «det behøves en reform av vitenskapen som gjør den mer anarkistisk og mer subjektiv (i Kierkegaards forstand)».Vitenskapelig metode kritiseres også for å være utilstrekkelig i møte med etiske problemer. For eksempel er mengden NOx eller radioaktivt avfall det er farlig å slippe ut, avhengig av hvordan «farlig» er definert, og det er en politisk og etisk diskusjon som påvirker både metodikk og resultater. == Se også == Blindtest Erkjennelsesteori Forklaringsmodell Forskning Hypotese Teori Vitenskapsfilosofi Fagfellevurdering Hypotetisk-deduktiv metode Aksiomatisk-deduktivt system == Referanser ==
Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta. Sannhetsgehalten i et utsagn som omhandler området, vil kunne avgjøres ut fra i hvilken grad aksiomene systemet baserer seg på eller tidligere deduserte slutninger motsier påstanden.
192,597
https://no.wikipedia.org/wiki/Donny_Hathaway
2023-02-04
Donny Hathaway
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Donny Edward Hathaway (født 1. oktober 1945 i Chicago, Illinois, USA, død 13. januar 1979 i New York City, New York, USA) var en amerikansk sanger, låtskriver og instrumentalist.
Donny Edward Hathaway (født 1. oktober 1945 i Chicago, Illinois, USA, død 13. januar 1979 i New York City, New York, USA) var en amerikansk sanger, låtskriver og instrumentalist. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Donny Hathaway på Internet Movie Database (en) Donny Hathaway hos The Movie Database (en) Donny Hathaway på Discogs (en) Donny Hathaway på MusicBrainz (en) Donny Hathaway på Spotify (en) Donny Hathaway på Genius — sangtekster (en) Donny Hathaway på AllMusic Donny Hathaway på Facebook
Donny Edward Hathaway (født 1. oktober 1945 i Chicago, Illinois, USA, død 13.
192,598
https://no.wikipedia.org/wiki/Alltid_fleire_dagar
2023-02-04
Alltid fleire dagar
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bøker fra 1979', 'Kategori:Norsk litteratur']
Alltid fleire dagar er Ragnar Hovlands debutroman, og kom ut i 1979. Boka følger «jeg»-personen, Bell, Silvar og Miki (og iblant Lilly) gjennom oppveksten i en bygd passelig langt fra Bergen. Andre sentrale personer i boka er «han far», «katten hans far» (som liker westernfilmer, men hater moderne musikk) og Abelsen. Etter noen år under sterk påvirkning av øl, brennevin og en veldig hang etter jenter, spres hovedpersonene for alle vinder. «Jeg»-personen drar til Bergen for å studere og finne seg arbeid. Han får spille piano på en kafé, og tjener nok til å betale husleie og drikken. I hjembygda er striden om EF heftig, og bymannen Abelsen står tilsynelatende alene mot resten av bygda.
Alltid fleire dagar er Ragnar Hovlands debutroman, og kom ut i 1979. Boka følger «jeg»-personen, Bell, Silvar og Miki (og iblant Lilly) gjennom oppveksten i en bygd passelig langt fra Bergen. Andre sentrale personer i boka er «han far», «katten hans far» (som liker westernfilmer, men hater moderne musikk) og Abelsen. Etter noen år under sterk påvirkning av øl, brennevin og en veldig hang etter jenter, spres hovedpersonene for alle vinder. «Jeg»-personen drar til Bergen for å studere og finne seg arbeid. Han får spille piano på en kafé, og tjener nok til å betale husleie og drikken. I hjembygda er striden om EF heftig, og bymannen Abelsen står tilsynelatende alene mot resten av bygda.
Alltid fleire dagar er Ragnar Hovlands debutroman, og kom ut i 1979. Boka følger «jeg»-personen, Bell, Silvar og Miki (og iblant Lilly) gjennom oppveksten i en bygd passelig langt fra Bergen.
192,599