url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aberchirder | 2023-02-04 | Aberchirder | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Aberchirder (Skotsk gælisk: Obar Chiardair) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Aberchrider ligger om lag 8 km vest for Turiff og 12 km sør for Banff. Huntly ligger om lag 15 km sør for Aberchirder.
Ved folketellingen i 2001 hadde Aberchirder 1 149 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 200 innbyggere.
| Aberchirder (Skotsk gælisk: Obar Chiardair) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Aberchrider ligger om lag 8 km vest for Turiff og 12 km sør for Banff. Huntly ligger om lag 15 km sør for Aberchirder.
Ved folketellingen i 2001 hadde Aberchirder 1 149 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 200 innbyggere.
== Referanser == | Aberchirder (Skotsk gælisk: Obar Chiardair) er en landsby (village) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Aberchrider ligger om lag 8 km vest for Turiff og 12 km sør for Banff. | 192,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 4. junior-VM i alpint ble arrangert fra 28. | 192,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 5. junior-VM i alpint ble arrangert 20. | 192,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Via_Annia | 2023-02-04 | Via Annia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romerveier'] | Via Annia var en romervei som var en viktig forbindelseslinje gjennom Gallia Cisalpina til den nordøstlige provinsen Noricum.
Via Annia, som forbandt Atria med Aquileia, ble bygd av prætor Titus Annius Rufus og fullført i 131 f.Kr. Veien fikk stor betydning for romaniseringen av regionen den gikk gjennom: Patavium, Altinum og Julia Concordia.
På våtmarkene i de nedre delene av Podalen ble den steinlagte veien hevet over marken. Fundamentene til flere store bruer er blitt funnet, i 1922 ble det oppdaget en som passerer over Grassagakanalen, og en annen passerer over det tidligere elveleiet i Bidoggia. Noen deler av veien har aldri vært ute av bruk, mens andre forsvant så fullstendig at bare flyfotografier har kunne fastslå den eksakte plasseringen.
| Via Annia var en romervei som var en viktig forbindelseslinje gjennom Gallia Cisalpina til den nordøstlige provinsen Noricum.
Via Annia, som forbandt Atria med Aquileia, ble bygd av prætor Titus Annius Rufus og fullført i 131 f.Kr. Veien fikk stor betydning for romaniseringen av regionen den gikk gjennom: Patavium, Altinum og Julia Concordia.
På våtmarkene i de nedre delene av Podalen ble den steinlagte veien hevet over marken. Fundamentene til flere store bruer er blitt funnet, i 1922 ble det oppdaget en som passerer over Grassagakanalen, og en annen passerer over det tidligere elveleiet i Bidoggia. Noen deler av veien har aldri vært ute av bruk, mens andre forsvant så fullstendig at bare flyfotografier har kunne fastslå den eksakte plasseringen.
== Eksterne lenker ==
(en) Via Annia Arkivert 21. april 2021 hos Wayback Machine.
(en) Roman roads. Bibliografi over romerveier | Via Annia var en romervei som var en viktig forbindelseslinje gjennom Gallia Cisalpina til den nordøstlige provinsen Noricum. | 192,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 6. Junior-VM i alpint ble arrangert 20. | 192,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Prix_(Cannes_filmfestival) | 2023-02-04 | Grand Prix (Cannes filmfestival) | ['Kategori:1967 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfestivalen i Cannes', 'Kategori:Franske filmpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1967'] | Grand Prix (også kjent som Juryens Store Pris i Norge) er en pris ved filmfestivalen i Cannes som utdeles av festivalens jury til en av de konkurrerende filmer i hovedkonkurransen. Det er den nest-mest prestisjefylte prisen i Cannes etter Gullpalmen (Palme d'Or). Før opprettelsen av Grand Prix var det Juryens spesialpris som innehadde andreplassen.
| Grand Prix (også kjent som Juryens Store Pris i Norge) er en pris ved filmfestivalen i Cannes som utdeles av festivalens jury til en av de konkurrerende filmer i hovedkonkurransen. Det er den nest-mest prestisjefylte prisen i Cannes etter Gullpalmen (Palme d'Or). Før opprettelsen av Grand Prix var det Juryens spesialpris som innehadde andreplassen.
== Navn ==
Siden 1995 har prisens offisielle navn simpelthen vært Grand Prix, men den har hatt to andre navn siden dens opprettelse i 1967: Grand Prix Spécial du Jury (1967–1988), og Grand Prix du Jury (1989–1994).
Prisen må ikke forveksles med Grand Prix du Festival International du Film, som er det tidligere navnet på Gullpalmen, den viktigste prisen på festivalen.
== Liste ==
=== «Grand Prix Spécial du Jury» ===
=== «Grand Prix du Jury» ===
=== «Grand Prix» ===
== Eksterne lenker ==
Cannes filmfestival offisielle side
Cannes filmfestival Arkivert 11. april 2010 hos Wayback Machine. hos Internet Movie Database. | Grand Prix (også kjent som Juryens Store Pris i Norge) er en pris ved filmfestivalen i Cannes som utdeles av festivalens jury til en av de konkurrerende filmer i hovedkonkurransen. Det er den nest-mest prestisjefylte prisen i Cannes etter Gullpalmen (Palme d'Or). | 192,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_engelske_ligacupen | 2023-02-04 | Den engelske ligacupen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den engelske ligacupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960'] | Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
| Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
== Ligacupens navn ==
Siden 1982 har ligacupen fått navn etter sponsoren av turneringen. I 2016 fikk cupen det offisielle navnet English Football League Cup, forkortet til EFL Cup og cupen ble ikke gitt navn etter sponsor dette året. Fra og med 2017/18-turneringen har cupen igjen fått sponsorens navn.
== Finaler ==
Finalen spilt over 2 kamperEn enkelt finalekamp
== Pokaler fordelt på lag ==
== Tapende semifinalister ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Football League Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 7. Junior-VM i alpint ble arrangert 27. | 192,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 8. junior-VM i alpint ble arrangert 5. | 192,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 9. Junior-VM i alpint ble arrangert 21. | 192,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 10. Junior-VM i alpint ble arrangert 8. | 192,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 11. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 25. | 192,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 12. Junior-VM i alpint ble arrangert 2. | 192,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint-Rapha%C3%ABl_(Var) | 2023-02-04 | Saint-Raphaël (Var) | ['Kategori:43°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Var', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
| Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
== Galleri ==
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Saint-Raphaël (Var)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saint-Raphaël (Var) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE | Saint-Raphaël kan bety: | 192,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 13. Junior-VM i alpint ble arrangert 7. | 192,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 14. Junior-VM i alpint ble arrangert 16. | 192,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 15. Junior-VM i alpint ble arrangert 27. | 192,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 16. Junior-VM i alpint ble arrangert 26. | 192,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 17. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 26. | 192,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 18. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 9. | 192,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_N%C3%A6ss | 2023-02-04 | Arne Næss | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-01', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Grønne tenkere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Miljøetikere', 'Kategori:Moralfilosofer', 'Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris', 'Kategori:Norske filosofiprofessorer', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Norske miljøvernere', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Hans lære blir oftest omtalt som økosofi.
| Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912 i Oslo, død 12. januar 2009) var en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Hans lære blir oftest omtalt som økosofi.
== Biografi ==
Arne Næss avla magistergrad i filosofi, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos. i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel. Næss var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939–1970.
Næss var også kjent som fjellklatrer, og innførte bolteteknikken i Norge. Han stod i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964. Næss var også en ivrig bokser helt til slutten av livet.
Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme, ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile, for å nevne noen. Arne Næss har innehatt sisteplassen («æresplassen») på partiets Oslo-valgliste til kommunevalg og stortingsvalg i alle år siden partiets grunnleggelse i 1987.
I sin senere tid var han opptatt av å formidle sin filosofi til folket, blant annet i flere bokutgivelser med Inga Bostad.
I 2002 ble Næss tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris og i 2004 fikk han Årets Peer Gynt. I 2005 ble han utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.
== Filosofi ==
Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker. Nypositivismen – eller den logiske empirisme – ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte «Wienerkretsen», som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene. I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.
I doktoravhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten gir Næss en teoretisk begrunnelse for den positivistiske grunntanke om at det kun eksisterer én form for erkjennelse av virkeligheten, nemlig den vitenskapelige, og at det kun finnes én form for vitenskapelighet, nemlig den naturvitenskapelige. All annen form for erkjennelse – tradisjonell filosofi, kunst, religion – forkastes som «metafysikk». I senere skrifter, blant annet Notes on the Foundation of Psychology as a Science (Bemerkninger om psykologien som vitenskap, fra 1948), utdyper Næss denne posisjonen.
Siden 1960-tallet ble han imidlertid mer og mer opptatt av de problematiske sider ved det positivistiske program om «enhetsvitenskap», og i «Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise» (Pluralistiske og possibilistiske trekk ved den vitenskapelige virksomhet, fra 1972) erstattes positivisme med pluralisme. Parolen er ikke lenger «enhetsvitenskap», men «teorimangfold»: Til enhver tid kan og bør det være en rekke konkurrerende og innbyrdes uforenlige vitenskapelige teorier, som alle kan sies å være i overensstemmelse med «virkeligheten». Mens Næss tidligere anså den «objektive», positivistiske vitenskap som et viktig redskap mot utbredelsen av en totalitær politikk, som tenkte med blodet, er denne vitenskap nå blitt en del av den herskende ideologi.
Næss’ språkfilosofi – «den empiriske semantikk» – ble lansert i 1938 i undersøkelsen «Truth as Conceived by those who are not Professional Philosophers». Dette var et forsøk på å løse det tradisjonelle filosofiske problem om sannhet ved å undersøke hva folk oppfatter med ordet sannhet. Det språkfilosofiske hovedverk er: Tolkning og presisering (1953), hvis tolknings- og presiseringslære i den populariserte utgaven En del elementære logiske emner i en årrekke var obligatorisk stoff for studenter ved de forberedende prøver i filosofi (senere Examen philosophicum) ved norske universiteter. Næss' empiriske semantikk har dermed hatt stor innflytelse på det intellektuelle tankesett i norsk etterkrigstid.
Næss spilte en avgjørende rolle i etableringen av den nye samfunnsforskningen i Norge etter andre verdenskrig. Blant annet ledet han UNESCO-prosjektet Democracy, Ideology and Objectivity i 1956 og startet og redigerte Inquiry i 1958 – et tverrfaglig tidsskrift for filosofi og samfunnsteori.
Næss markerte seg ved forskjellige anledninger med radikale politiske standpunkter. I 1952 utga han sammen med blant annet Vilhelm Aubert, Harald Ofstad og Arild Haaland Tenk en gang til, et pasifistisk innlegg mot antikommunisme og kaldkrigspropaganda. Han skrev analyser av Gandhis ikke-voldsfilosofi, og siden 1970-årene engasjerte han seg i miljøbevegelsen og organisasjonen Framtiden i våre hender. I denne sammenheng hører hans bok Økologi, samfunn og livsstil (1976) hjemme.
== Arne Næss’ normer for saklig diskusjon ==
Arne Næss' seks normer for saklig meningsutveksling har i en årrekke inngått i undervisningen til examen philosophicum og examen facultatum ved norske universiteter.
Unngå tendensiøst utenomsnakkEksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
Unngå tendensiøse gjengivelserGjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
Unngå tendensiøs flertydighetFlertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
Unngå tendensiøs bruk av stråmennDette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
Unngå tendensiøse originalfremstillingerInformasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innleggEksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.
== Personlig ==
Han var sønn til Christine Dekke (1873–1963) og bankmannen Ragnar Eide Næss (1867–1913). Skipsrederen Erling Dekke Næss (1901–93) var blant hans søsken. Arne Næss var gift tre ganger, 1) 1936–47 med psykolog Else Marie Hertzberg (1911–1987), 2) 1955–79 med psykolog Siri Blom (1927), og 3) i 1990 med filolog Kit-Fai Tsu (1950). Med Else Hertzberg fikk han to sønner, Ragnar Hertzberg Næss (1942), og Arild Hertzberg Næss (1945–1973). Med Siri Næss fikk han en datter, Lotte Næss (1956). Han var dessuten onkel til finansmannen Arne Næss jr.
== Død ==
Arne Næss døde 12. januar 2009 etter mange dager i søvn. Den 20. januar 2009 ble han bisatt fra Ris kirke. I bisettelsen kom blant annet daværende statsminister Jens Stoltenberg, Tora Aasland og kronprins Haakon.
== Verker ==
Livsviktig (2006)
The Selected Works of Arne Naess, Volumes 1-10 (2005)
Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998)
Life's philosophy: reason and feeling in a deeper world (2002)
Inn i filosofi (2002)
Mental Håndbak: a series of conversations with Norwegian children between the ages of 7-17 (2002)
Opp stupet til Østtoppen av Tirich Mir (1964)
Filosofihistorie (2001)
Gandhi, Natur och Kultur (2000)
Livsfilosofi, Natur och Kultur (2000)
Det Frie Mennesket – en innføring i Spinozas filosofi (1999)
Hallingskarvet: Det gode, lange livs far (1995)
Hvilken verden er den virkelige? (1969)
Økologi, samfunn og livsstil (1974)
Freedom, Emotion and Self-subsistence (1975)
Gandhi and Group Conflict (1974)
The Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise (1972)
Scepticism (1969)
Interpretation and Preciseness (1953)
Four modern philosophers (1968, norsk og engelsk)
Communication and Argument (1966)
Symbolic Logic (1961, norsk)
Democracy, Ideology and Objectivity (1956)
Truth as conceived by those who are not professional philosophers (1938)
Arne Naess' publications from 1936-1970
Arne Naess' publications from 1974-1985
Arne Naess' publications from 1986-1989
Arne Næss' Publications from 1990-Se også Svein Sundbø: Arne Næss: en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1936-2007
== Referanser ==
== Litteratur ==
Truls Gjefsen: Arne Næss: et liv 2011 ISBN 978-82-02-31655-6
Svein Sundbø: Arne Næss – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1936-2007. – Oslo: Nasjonalibibliotekets bibliografier, nr. 10 2007. – 253 s. Bibliografien inneholder også et omfattende biografisk forord.
== Eksterne lenker ==
(en) Arne Næss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arne Næss på Internet Movie Database
(en) Arne Næss hos The Movie Database
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Arne Næss, bøker om Arne Næss
(no) Publikasjoner av Arne Næss i BIBSYS
(no) Arne Næss i NRK Forfatter
(no) Petter Mejlænders intervju med Næss fra magasinet Ute, august 2008 | Arne Bjørnson Eide (1881–1957) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Christian Morgenstierne stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden. | 192,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 19. Junior-VM i alpint ble arrangert 21. | 192,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 20. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 5. | 192,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 21. junior-VM i alpint ble arrangert fra 27. | 192,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 22. Junior-VM i alpint ble arrangert 4. | 192,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 23. Junior-VM i alpint ble arrangert 10. | 192,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 24. Junior-VM i alpint ble arrangert 23. | 192,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 25. Junior-VM i alpint ble arrangert 2. | 192,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_Nilsson | 2023-02-04 | Johanna Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Johanna Nilsson (født 1973 i Uppsala, Sverige, oppvokst i Borlänge) er en svensk forfatter.
Nilsson har studert teologi og statsvitenskap ved Uppsala universitet, og økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm.
Hun ble mottaker av Frödingstipendet 2005 etter en avstemning blant Uppsala studentkårs medlemmer (Studentorganisasjon).
| Johanna Nilsson (født 1973 i Uppsala, Sverige, oppvokst i Borlänge) er en svensk forfatter.
Nilsson har studert teologi og statsvitenskap ved Uppsala universitet, og økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm.
Hun ble mottaker av Frödingstipendet 2005 etter en avstemning blant Uppsala studentkårs medlemmer (Studentorganisasjon).
== Bibliografi ==
1992 – Strandlöpare-, sandlöpare-
1996 – Hon går genom tavlan, ut ur bilden
1999 – Flickan som uppfann livet
2001 – Robin med huvan
2001 – Rebell med frusna fötter
2003 – Alva och familjen låtsas (sammen med Eva Eriksson (illustratør))
2003 – Konsten att vara Ela
2005 – De i utkanten älskande
2005 – Pojken som botade sömnen
2006 – Jag är leopardpojkens dotter
2007 – Landet med de tusen namnen
2008 – SOS från mänskligheten
== Priser og utmerkelser ==
Gustaf Fröding-stipendet 2005
Wahlström och Widstrands litteraturpris 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20090416184452/http://johannanilssonforfattare.blogg.se/ | Johanna Nilsson (født 1973 i Uppsala, Sverige, oppvokst i Borlänge) er en svensk forfatter. | 192,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Ratzenberger | 2023-02-04 | John Ratzenberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bridgeport', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA'] | John Dezso Ratzenberger (født 1947) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers. Han startet karrieren i filmbransjen, men gikk på 1980-tallet mer over til TV. Han har også vært stemmeskuespiller i en rekke animasjonsfilmer.
Han har medvirket i over 180 film- og TV-produksjoner.
| John Dezso Ratzenberger (født 1947) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers. Han startet karrieren i filmbransjen, men gikk på 1980-tallet mer over til TV. Han har også vært stemmeskuespiller i en rekke animasjonsfilmer.
Han har medvirket i over 180 film- og TV-produksjoner.
== Bakgrunn ==
Ratzenberger ble født i Bridgeport i Connecticut som sønn av Bertha (pikenavn: Grohowski) og Deszo Alexander Ratzenberger. Hans far var tysk-amerikaner og hans mor polsk-amerikaner. Han studerte ved Sacred Heart University i Fairfield i Connecticut.
== Karriere ==
Ratzenberger filmdebuterte i en liten birolle i komedien The Ritz (1976) og hadde de nærmeste årene mindre biroller i kjente filmer som 60 min. til dommedag (1977), A Bridge Too Far (1977), Supermann (1978), I skyggen av en krig (1979) og Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake (1980). Han hadde mer fremtredende biroller i filmer som The Bitch (1979), Operasjon Outland (1981) og den newzealandske fremtidsfilmen Battletruck (1982). Han karriere fikk et oppsving da han i 1982 fikk rollen som den eksentriske postmannen Cliff Clavin i den amerikanske komiserien Cheers. Rollen skulle gjøre ham internasjonalt kjent i de 11 årene som den gikk. Han har også hatt regi på fire av episodene. Parallelt med Cheers hadde han gjesteopptredener i kjente serier som Magnum, P.I. (1984), The Love Boat (1985) og Nurses (1991). I tillegg har han gjestet flere komiserier som Cheers-karakteren Cliff Clavin; St. Elsewhere (1985), The Tortellis (1987), Disneyland (1990), Wings (1990), The Simpsons (1994) og Frasier (2002). Det kan også nevnes at han i 1988, sammen med en rekke andre av karakterene fra Cherers, medvirket i TV-filmen Mickey's 60th Birthday. I perioden 1990–1993 hadde han en fast rolle som stemmeskuespiller i den animerte serien Captain Planet and the Planeteers.
Karrieren etter Cheers har ikke vært like lysende, men Ratzenberger har hatt flere gjesteopptredener i kjente TV-serier som blant annet Murphy Brown (1995), Sister, Sister (1995), Sabrina, the Teenage Witch (1997), The Detectives (1997), Et syttitallsshow (2001), samt flere opptredener i komiserien 8 Simple Rules (2003). Han har også hatt biroller i filmer som blant annet familiefilmen That Darn Cat (1997), thrilleren Bad Day on the Block (1997) og krimthrilleren Tick Tock (2000). Han hadde hovedrollen i den forholdsvis ukjente The Village Barbershop (2008).
=== Stemmeskuespiller ===
Ratzenberger har fra midten av 1990-tallet hatt betydelige oppdrag som stemmeskuespiller på noen av de mest kjente animasjonsfilmene. Dette inkluderer verdenskjente produksjoner som Toy Story-filmene (1995 & 99), Småkryp (1999), Monsterbedriften (2001), Oppdrag Nemo (2003), De utrolige (2004), Cars (2006), WALL·E (2008), Den gode dinosaur (2015) og Fremad (2019).
Ratzenberger har også lånt ut stemmen sin på flere videospill for barn.
=== Dancing with the Stars ===
I 2007 deltok Ratzenberger i den TV-sendte dansekonkurransen Dancing with the Stars, som er en amerikansk versjon av det norske Skal vi danse. Han røk ut midtveis i konkurransen.
=== Regi og manus ===
Retzenberger regisserte fire episoder av Cheers og flere episoder av Pearl (1996). Han har også hatt regi på en episode av Sister, Sister (1996), Evening Shade (1994) og en episode av den relativt ukjente Sydney (1990).
I tillegg til dette hadde han i 1978 manus på en episode av Crown Court, og i 1990 TV-filmen Friends in Space. I 1994 var han manusforfatter og produsent for den relativt ukjente TV-filmen Locals.
== Priser og nominasjoner ==
John Ratzenberger har blitt nominert til Emmy-prisen to ganger for sin rolle i Cheers (1985 & 86).
I 2006 vant han en Legend Award ved TV Land Awards for sin mangeårige rolle som Cliff Clavin i Cheers. Han vant den sammen med cheers-skuespillerne Rhea Perlman, Shelley Long og Ted Danson.
== Politikk ==
Ratzberger har markert seg som politisk konservativ, og under presidentvalget i USA 2008 støttet han John McCain. Han opptrådte sammen med skuespilleren Kelsey Grammer på flere av Republikanernes møter i 2008.
== Privatliv ==
John Ratzenberger var gift med Georgia Stiny fra 1984 og til de ble skilt i 2004. De har to barn sammen (f. 1987 og 89). Han ble gift på nytt i 2012.
== Filmografi og TV-opptredener ==
== Manus, produsent og regi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Ratzenberger på Internet Movie Database
(sv) John Ratzenberger i Svensk Filmdatabas
(da) John Ratzenberger på Filmdatabasen
(fr) John Ratzenberger på Allociné
(en) John Ratzenberger på AllMovie
(en) John Ratzenberger hos Turner Classic Movies
(en) John Ratzenberger hos Rotten Tomatoes
(en) John Ratzenberger hos The Movie Database
(en) John Ratzenberger hos Behind The Voice Actors | John Dezso Ratzenberger (født 1947) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers. Han startet karrieren i filmbransjen, men gikk på 1980-tallet mer over til TV. | 192,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nemes | 2023-02-04 | Nemes | ['Kategori:Pekere'] | Nemes kan blant annet vise til
Seremoniell variant av klaft, oldegyptisk hodeklede
Nemešany (Nemessány), kommune og landsby i Prešov-regionen i Slovakia
| Nemes kan blant annet vise til
Seremoniell variant av klaft, oldegyptisk hodeklede
Nemešany (Nemessány), kommune og landsby i Prešov-regionen i Slovakia
== Etternavn ==
Endre Nemes (1909, Pécsvárad – 1985), svensk kunstner
Iosif Nemeș (født 1903) rumensk rugbyspiller
Oszkár Abay-Nemes (1913 – 1959), ungarsk svømmer | Nemes kan blant annet vise til | 192,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Ylwizaker | 2023-02-04 | Tore Ylwizaker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske heavy metal-musikere', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Ulver-medlemmer'] | Tore Ylvisaker (Ylwizaker) (født 16. august 1970) er en norsk musiker, komponist og plateprodusent. Sammen med Kristoffer Rygg og Jørn H. Sværen utgjør han kjernen i det norske bandet Ulver. Sammen med Ulver har han et ti-talls studioalbum og flere EP'er bak seg i et vidt spekter av sjangre. Hans særegne musikalske signatur kan karakteriseres som melankolsk og vakker med et religiøst anslag, svært inspirert av klassisk musikk. Ylwizaker har laget musikk til både film (Uno, Svidd Neger, Riverhead) og teater; senest til Macbeth (2018) ved Det Norske Teater og Demoner (2014) ved Nationaltheatret. Sammen med Ulver har han vært nominert til Spellemannsprisen i åpen klasse («Teachings in Silence» (2003), «Lyckantntropen themes» (2004)) og vunnet NATT&DAG Osloprisen (2011) som "Årets Live Act". Han er en samler av vintage synthesizere.
| Tore Ylvisaker (Ylwizaker) (født 16. august 1970) er en norsk musiker, komponist og plateprodusent. Sammen med Kristoffer Rygg og Jørn H. Sværen utgjør han kjernen i det norske bandet Ulver. Sammen med Ulver har han et ti-talls studioalbum og flere EP'er bak seg i et vidt spekter av sjangre. Hans særegne musikalske signatur kan karakteriseres som melankolsk og vakker med et religiøst anslag, svært inspirert av klassisk musikk. Ylwizaker har laget musikk til både film (Uno, Svidd Neger, Riverhead) og teater; senest til Macbeth (2018) ved Det Norske Teater og Demoner (2014) ved Nationaltheatret. Sammen med Ulver har han vært nominert til Spellemannsprisen i åpen klasse («Teachings in Silence» (2003), «Lyckantntropen themes» (2004)) og vunnet NATT&DAG Osloprisen (2011) som "Årets Live Act". Han er en samler av vintage synthesizere.
== Karriere i Ulver ==
Tore Ylwizaker kom inn i det norske bandet Ulver i 1997. Han endret, sammen med Kristoffer «Garm» Rygg, sjangerretningen for bandet, inspirert av klassisk og eksperimentell musikk. Deres første studioalbum sammen, Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell, (1998) var en dobbel-utgivelse der bandet setter musikk til Blakes epos.
== Diskografi ==
=== Med Ulver ===
Drone Activity (Livealbum, 2019)
Sic Transit Gloria Mundi (EP, 2017)
The Assassination of Julius Cæsar (Studioalbum, 2017)
ATGCLVLSSCAP ("The Zodiac album") (Studio- og livealbum, 2016)
Riverhead (Filmmusikk, 2016)
MESSE I.X-VI.X, live fra Teatro Regio di Parma (Livealbum, 2015)
Messe I.X-VI.X (Bestillingsverk. Studio- og livealbum, 2013)
Terrestrials. Ulver og SUN-O))) (Live- og studioalbum, 2013)
Childhoods end - Lost & found from the age of Aquarius. (Studioalbum, 2012)
Wars of the Roses (Studioalbum, 2011)
Shadows of the Sun (Studioalbum, 2007)
Blood Inside (Studioalbum, 2005)
Salto, salmiakk og kaffe (Filmmusikk til film av Mona Hoel, 2004).
Svidd Neger (Filmmusikk, 2003)
A Quick Fix of Melancholy (EP, 2003)
Lyckantropen Themes (Filmmusikk, 2002)
Silencing the Singing (EP, 2001)
Silence Teaches You How to Sing (EP, 2001)
Perdition City (Studioalbum, 2000)
Metamorphosis (EP, 1999)
Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell (Studioalbum, 1998)
=== Involvering i plateutgivelser (utvalg) ===
Spurv – Myra (2018). Instrumenteringsbidrag, sammen med Ole Alexander Halstensgård.
Sannhet på boks - en hyllest til Raga Rockers (2015). Medvirkende artist med Ulver.
Shirley Inspired - en hyllest til Shirley Collins (2015). Medvirkende artist med Ulver.
Kampestuen – Tove K. (2012).
Paperboys – The Oslo Agreement (2009). Piano og synthesizer.
Another Brick in the Wall Pt.1, hyllest-album til Pink Floyd (2009). Medvirkende artist med Ulver.
Prince cover "Thieves in the Temple", "Shockadelica" – hyllest-album til Prince (2008). Medvirkende artist med Ulver.
Mindless Self Indulgence – "Pay For It" (Ulver remix). "In My Stomach" på "Agony & Irony". (2008).
Genghis Tron – "I Won't Come Back Alive " (Ulver remix). Board Up The House Remixes Volume 3. (2008).
Head Control System – Murder Nature (Studioalbum, 2006).
Sunn O))) "Cutwood". Produsent. Mikser. (2006).
Gods of Thunder, cover. Kiss’ hyllest-album «Strange Ways». Musiker, produsent og mix med Ulver (2005).
Cover av The Lotus Eaters – "In the Kingdom of the Blind the One-Eyed Are Kings. Til Dead Can Dance hyllestalbum. (2004). Musiker, produsent og mikser, Ulver.
Magenta – Little Girl Lost (2003) – Gjesteartist på trommer i spor 3, 4, 7 – 10.
Arcturus – The Sham Mirrors (Studioalbum, 2002) – Mikser.
Peccatum – Iter.Viator (Studioalbum, 2002) – Produsent.
Fleurety – Department of Apocalyptic Affairs (Studioalbum, 2002) – Gjestemusiker.
Mayhem – Grand Declaration of War (Studioalbum, 2000) – Samples og Noise-bidrag i låten «Completion in Science of Agony».
Hagalaz' Runedance – Urd - That Which Was (1999).
Sadomaoistan – Retroskopi 1987 - 1997 (1997).
== Referanser ==
== Kilder ==
Tore Ylwizaker hos Discogs
Moen, Siri Narverud (17. oktober 2019). «Ulver lager ny plate og bok». ballade.no.
Aftenposten. Ulver - bandet som ikke løper i flokk. Av Harald Fossberg. (06.04.2017)
== Eksterne lenker ==
(en) Tore Ylwizaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tore Ylwizaker på Discogs
(en) Tore Ylwizaker på Encyclopaedia Metallum | Norsk | 192,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Boyen | 2023-02-04 | Hermann von Boyen | ['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1848', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1771', 'Kategori:Generalfeltmarskalker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bagrationovsk rajon', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Prøyssere', 'Kategori:Prøyssiske krigsministere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Leopold Hermann Ludwig von Boyen (født 20. juni 1771 i Kreuzburg i Østpreussen, død 15. februar 1848 i Berlin) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen som bidrog vesentlig til å reformere den prøyssiske hæren tidlig på 1800-tallet. Han var også prøyssisk krigsminister.
| Leopold Hermann Ludwig von Boyen (født 20. juni 1771 i Kreuzburg i Østpreussen, død 15. februar 1848 i Berlin) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen som bidrog vesentlig til å reformere den prøyssiske hæren tidlig på 1800-tallet. Han var også prøyssisk krigsminister.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Slekten stammet opprinnelig fra Nederlandene. Stamfaren for hans grev var oberst i den svenske og i den nederlandske hær før han etter Freden i Westfalen slo seg ned i Østpreussen. Hermann von Boyens foreldre var oberstløytnant og regimentskommandør Johann Friedrich von Boyen (1720-1777) og hans hustru Hedwig Sophie, født von Holtzendorff aus dem Hause Gerlauken (1735–1778). Hans onkel Ernst Johann Sigismund von Boyen (1726–1806) var kongelig prøyssisk General der Kavallerie og ridder i den prøyssiske Schwarzer Adlerorden.
Hermann von Boyen var født i Kreuzburg (dagens Slavskoje i Kaliningrad oblast) i Øst-Preussen og han gikk inn i den prøyssiske hæren i 1784 i Königsberg.
=== Karriere ===
I 1788 som nyutdannet sekondløytnant fikk han en stilling ved militærakademiet, hvor han blant annet fikk undervisning av Immanuel Kant.
I årene 1794 til 1796 deltok Boyen i kampene i Polen som adjutant for general Günther. I 1799 ble han hauptmann. Han deltok i Revolusjonskrigene i generalstaben og ble såret i slaget om Auerstädt (14. oktober 1806). Etter freden i Tilsit i juli 1807 ble han major og medlem i Gerhard von Scharnhorsts kommisjon som skulle se på en reorganisering av Preussens militærvesen, hvor han støttet Scharnhorst og Heinrich Friedrich Karl vom Stein.
Han utmerket seg i kampene under Napoleonskrigene og ble generalmajor etter innsatsen i 1813 og 1814, etter at Fredrik Vilhelm III av Preussen hadde utnevnt han til leder av generalstaben i 3. armékorps.
Etter Paris-traktaten av 1814 ble han utnevnt til krigsminister i Preussen og fullførte etableringen av reservestyrken Landwehr, som hadde blitt påbegynt før Napoleonskrigene, og i 1818 ble han utnevnt til generalløytnant. Etter langvarig kamp mot tilbakeskuende kolleger, trakk han seg fra regjeringen i 1819.
Etter 21 år hvor han levde tilbaketrukket, ble han av Fredrik Vilhelm IV av Preussen kalt tilbake til tjeneste etter at den nye kongen hadde overtatt tronen, og Boyen ble utnevnt til sjef for infanteriet. I mars 1841 ble han igjen krigsminister, men uten å få så stor politisk innflytelse. Da han trakk seg tilbake i november 1847, ble han utnevnt til generalfeltmarskalk, men døde i februar det kommende året og ble begravet på Invalidenfriedhof. Kongen oppkalte en befestning i Lötzen i Østpreussen etter ham.
== Verker ==
Av hans skrifter kan fremheves:
Beiträge zur Kenntnis des Generals von Scharnhorst (Berlin 1833)
Erinnerungen aus dem Leben des Generalleutnants von Günther (Berlin 1834)
Erinnerungen aus dem Leben des Generalfeldmarschalls Hermann von Boyen. Aus seinem Nachlaß im Auftrage der Familie hrsg. von Friedrich Nipold; Bände 1-3 (Leipzig 1889-1890)Han er også den som diktet sangen Der Preußen Losung (1838).
== Litteratur ==
Friedrich Meinecke: Das Leben des Generalfeldmarschalls Hermann von Boyen. Habilitationsschrift, zwei Bände. Cotta, Stuttgart 1896 und 1899
(de) Franz Schnabel: «Boyen, Hermann Ludwig Leopold Gottlieb von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 495–498 (digitalisering).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hermann von Boyen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kurzer Lebenslauf
(de) Verk av og om Hermann von Boyen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | thumb | 192,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Playa_del_Ingl%C3%A9s | 2023-02-04 | Playa del Inglés | ['Kategori:15°V', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer på Kanariøyene', 'Kategori:Gran Canaria', 'Kategori:Sider med kart'] | Playa del Inglés er en by på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando og Maspalomas. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i den historiske fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya. Byen har 7515 innbyggere (2013), men med antall turister og dagpendlere vil antallet måtte mangedobles.
| Playa del Inglés er en by på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando og Maspalomas. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i den historiske fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya. Byen har 7515 innbyggere (2013), men med antall turister og dagpendlere vil antallet måtte mangedobles.
== Geografi ==
Playa del Ingles har mange store hoteller og komplekser, som for en stor del ble bygget i 60- og 70-årene. Men store områder er også dominert av lav bebyggelse, med hvite bungalower i spansk stil.
=== Stranda ===
Playa del Ingles har en sandstrand som strekker seg fra San Agustín til Meloneras i Maspalomas, til sammen nesten 6 km. På det meste av denne strekningen består stranden av gul ørkensand (sanddyner) som over millioner av år er fraktet med vær og vind fra Saharaørkenen i Afrika. Langs strekningen fra San Agustín til Playa del Ingles går det en strandpromenade. Fra denne har man utsikt over sanddynene i Maspalomas. En annen faktor for byens suksess som ferieby er klimaet med gjennomsnittlig 320 soldager i året.
== Næringsveier ==
=== Turistene ===
Den viktigste næringen i Playa del Ingles er turisme. Klart flest turister kommer fra de tyskspråklige landene, men det er også mange briter, irer, nederlendere og fra alle de nordiske landene.
=== Shopping ===
I Playa del Ingles ligger butikker og shoppingsentre forholdsvis spredt. Noen av shoppingsentrene er Yumbo, Cita, Kasbach og Metro, som alle har butikker som er innrettet mot turisme. Andre shoppingområder er San Fernando, der lokalebefolkningen stort sett handler og prisene generelt sett er lavere.
=== Restauranter og natteliv ===
Playa del Ingles er kjent som disko- og partystedet på Gran Canaria. Langs hovedgaten Avenida de Tirajana er det mange restauranter, barer og kafeer. Ellers finnes det meste av underholdningstilbud på shoppingsentrene, på stranden og ellers spredt omkring i byen.
== Kommunikasjoner og transport ==
Det er flere samferdselsmuligheter i byen. Kollektivrutenettet for buss er godt utbygd og det går buss hvert 20. minutt nordover forbi flyplassen til Las Palmas. Taxi er også lett tilgjengelig. Det finnes også mange leiebilfirmaer i byen. Det er også populært blant turister å leie sykkel for å utforske øya på egen hånd. Playa del Ingles er linket opp mot motorveg sør – autovia GC-1 – som er lagt utenfor byen. Nærmeste flyplass er Gran Canaria internasjonale lufthavn som ligger ca. 30 km nord for byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Playa del Inglés – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nyheter fra Gran Canaria: Canariposten
Offisiell turistinfo Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine.
Nyttig informasjon om Gran Canaria | Playa del Inglés er en by på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustín, San Fernando og Maspalomas. | 192,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laupsbol | 2023-02-04 | Laupsbol | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gamle måleenheter'] | Laupsbol er en enhet på jordegods som ga et laup med smør.
Laup er var et mål på smør som i middelalderen og i nyere tid var i bruk over det meste av Øst-og Vestlandet. Betegnelsen ble for det meste brukt i dalene Hallingdal og Valdres. | Laupsbol er en enhet på jordegods som ga et laup med smør.
Laup er var et mål på smør som i middelalderen og i nyere tid var i bruk over det meste av Øst-og Vestlandet. Betegnelsen ble for det meste brukt i dalene Hallingdal og Valdres. | Laupsbol er en enhet på jordegods som ga et laup med smør. | 192,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Olivier_Lancelot | 2023-02-04 | Erik Olivier Lancelot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Ulver-medlemmer'] | Erik Olivier Lancelot (født 9. april 1975) er en norsk black metal-musiker. Han er også kjent under artistnavnet «AiwarikiaR», urnordisk for «E(i)rik».
Lancelot spilte trommer i det norske bandet Ulver fra 1994 til 1998. Han var også involvert i Burzum, Arcturus, Valhall og Code.
| Erik Olivier Lancelot (født 9. april 1975) er en norsk black metal-musiker. Han er også kjent under artistnavnet «AiwarikiaR», urnordisk for «E(i)rik».
Lancelot spilte trommer i det norske bandet Ulver fra 1994 til 1998. Han var også involvert i Burzum, Arcturus, Valhall og Code.
== Diskografi ==
=== Ulver ===
Bergtatt - Et Eeventyr i 5 Capitler (Studioalbum, 1994)
Kveldssanger (Studioalbum, 1995)
Nattens Madrigal - Aatte Hymne til Ulven i Manden (Studioalbum, 1996)
The Trilogie - Three Journeyes through the Norwegian Netherworlde (Samleboks, 1997)
Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell (Studioalbum, 1998)
=== Code ===
Nouveau Gloaming (Studioalbum, utgitt 2005, innspilt 2003)
== Kilder ==
Erik Olivier Lancelot hos Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Olivier Lancelot på Discogs
(en) Erik Olivier Lancelot på Encyclopaedia Metallum | Norsk | 192,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mads_Timm | 2023-02-04 | Mads Timm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Lyngby BK', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Odense BK', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fotballspillere for Walsall FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Odense', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Mads Timm (født 31. oktober 1984 på Fyn) er en dansk fotballspiller med fortid i blant andre Manchester United, Aalborg, Viking og Lyn. Mads Timm kom fra Odense Boldklub i Danmark til Manchester United som 16-årig i 2000. Han avsluttet sin karriere i Lyngby Boldklub (Danmark).
| Mads Timm (født 31. oktober 1984 på Fyn) er en dansk fotballspiller med fortid i blant andre Manchester United, Aalborg, Viking og Lyn. Mads Timm kom fra Odense Boldklub i Danmark til Manchester United som 16-årig i 2000. Han avsluttet sin karriere i Lyngby Boldklub (Danmark).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mads Timm – Transfermarkt
(en) Mads Timm – Soccerbase.com
(da) Mads Timm – Dansk Boldspil-Union
(en) Mads Timm – FBref
Profil på lynfotball.net | | fødtsted = Odense | 192,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranjit_Singh | 2023-02-04 | Ranjit Singh | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1839', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1780', 'Kategori:Indere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gujranwala District i Punjab', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Ranjit Singh (født 1780, død 1839) grunnla et eget rike med sentrum i Lahore. (Singh betyr løve.)
| Ranjit Singh (født 1780, død 1839) grunnla et eget rike med sentrum i Lahore. (Singh betyr løve.)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Khushwant Singh: Ranjit Singh – Maharaja of the Punjab. New Delhi 1963, ISBN 978-0-143-06543-2.
Ian Heath: The Sikh Army 1799–1849. Osprey Publishing, Oxford 2005, ISBN 1-84176-777-8.
Jean-Marie Lafont: Maharaja Ranjit Singh, Lord of the Five Rivers. Oxford University Press, 2002 ISBN 0-19-566111-7. | Ranjit Singh (født 1780, død 1839) grunnla et eget rike med sentrum i Lahore. (Singh betyr løve. | 192,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Via_Decia | 2023-02-04 | Via Decia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romerveier'] | Via Decia navnet på en antatt romervei som gikk i øst-vest retning i Alpeområdet.
Da alemannerne invaderte den romerske provinsen Raetia i 233 e.Kr. truet de forbindelseslinjene til romernes forsvar i nord. Fram til da hadde de godt utbygde romerveiene som gikk langs Rhinen og Donau sikret nordgrensen, men nå ble det bruk for en øst-vest forbindelse mye lengre sør.
Denne trusselen fra nord skal ha ført til byggingen av Via Decia, men eksistensen av en slik lang forbindelselinje er omstridt.Veien bærer navnet til Keiser Decius (249 – 251 e.Kr.), og det er han som er oppført på Via Decias milepæler. Man vet ikke om hele hele byggingen ble utført i hans korte regjeringstid eller om den var begynt på forhånd og ble ferdigstilt i 250.
| Via Decia navnet på en antatt romervei som gikk i øst-vest retning i Alpeområdet.
Da alemannerne invaderte den romerske provinsen Raetia i 233 e.Kr. truet de forbindelseslinjene til romernes forsvar i nord. Fram til da hadde de godt utbygde romerveiene som gikk langs Rhinen og Donau sikret nordgrensen, men nå ble det bruk for en øst-vest forbindelse mye lengre sør.
Denne trusselen fra nord skal ha ført til byggingen av Via Decia, men eksistensen av en slik lang forbindelselinje er omstridt.Veien bærer navnet til Keiser Decius (249 – 251 e.Kr.), og det er han som er oppført på Via Decias milepæler. Man vet ikke om hele hele byggingen ble utført i hans korte regjeringstid eller om den var begynt på forhånd og ble ferdigstilt i 250.
== Steder langs Via Decia fra vest mot øst ==
Stiefenhofen
Thalkirchdorf
Oberjochpasset
Weißenbach am Lech
Lermoos
Leutasch
Reutte
Seefeld in Tirol
== Referanser == | Via Decia navnet på en antatt romervei som gikk i øst-vest retning i Alpeområdet. | 192,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 26. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 6. | 192,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 27. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 22. | 192,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lj%C3%B8ra | 2023-02-04 | Ljøra | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dalarnas läns geografi', 'Kategori:Dalälvens vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Trysil'] | Ljøra (svensk: Görälven) er ei elv i Ljørdalen, øst i Trysil kommune, og i Sverige. Ljøravassdraget har sine kilder øst for Drevfjället i Dalarnas län i Sverige og renner inn i Norge ved Linnes. Ved Støa renner elva igjen inn i Sverige, og ved Fulunäs løper den sammen med Fulan og danner Västerdalälven. Ljøra har en total lengde på 83,0 kilometer. Av dette ligger 51,8 km i Norge, mens strekningene i Sverige er på 15,0 km oppstrøms fra Linnes, og 16,2 km fra Støa til munningen ved Fulunäs.Ljøra hadde godt fiske før mudringa ble satt i gang. Etter dette har fisket tapt seg. Men det er ennå muligheter å få fin fisk i elva.
Elva ble tidligere brukt til fløting og fra Støa, lengst sør i Ljørdalen like før elva krysser riksgrensa, ble Støa kanal i årene 1858 til 1901 brukt for å frakte tømmer over til Trysilelva. Her finner man nå et museumsanlegg hvor teaterstykket «Kanalen – et spell om Støa kanal» har blitt fremført siden 2001.
| Ljøra (svensk: Görälven) er ei elv i Ljørdalen, øst i Trysil kommune, og i Sverige. Ljøravassdraget har sine kilder øst for Drevfjället i Dalarnas län i Sverige og renner inn i Norge ved Linnes. Ved Støa renner elva igjen inn i Sverige, og ved Fulunäs løper den sammen med Fulan og danner Västerdalälven. Ljøra har en total lengde på 83,0 kilometer. Av dette ligger 51,8 km i Norge, mens strekningene i Sverige er på 15,0 km oppstrøms fra Linnes, og 16,2 km fra Støa til munningen ved Fulunäs.Ljøra hadde godt fiske før mudringa ble satt i gang. Etter dette har fisket tapt seg. Men det er ennå muligheter å få fin fisk i elva.
Elva ble tidligere brukt til fløting og fra Støa, lengst sør i Ljørdalen like før elva krysser riksgrensa, ble Støa kanal i årene 1858 til 1901 brukt for å frakte tømmer over til Trysilelva. Her finner man nå et museumsanlegg hvor teaterstykket «Kanalen – et spell om Støa kanal» har blitt fremført siden 2001.
== Referanser == | | munning = Fulan ved Fulunäs i Sverige | 192,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1908 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1908 | ['Kategori:1908 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1908'] | Presidentvalget i USA 1908 var det 31. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1908, og valgte republikanerne William Howard Taft og James S. Sherman som henholdsvis president og visepresident for perioden 1909–1913. Demokratenes presidentkandidat var ikke noe ukjent fjes: William Jennings Bryan hadde også vært partiets kandidat ved valgene i 1896 og 1900, men tapte dog begge gangene. I 1908 kom William Jennings Bryan nok en gang på andreplass, denne gang med James S. Sherman som visepresidentkandidat.
| Presidentvalget i USA 1908 var det 31. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1908, og valgte republikanerne William Howard Taft og James S. Sherman som henholdsvis president og visepresident for perioden 1909–1913. Demokratenes presidentkandidat var ikke noe ukjent fjes: William Jennings Bryan hadde også vært partiets kandidat ved valgene i 1896 og 1900, men tapte dog begge gangene. I 1908 kom William Jennings Bryan nok en gang på andreplass, denne gang med James S. Sherman som visepresidentkandidat.
== Eksterne lenker ==
Stemmer fordelt på stater
Stemmer fordelt på stater (med grafer)
Stemmer fordelt på fylker (counties)
«How close was the 1908 election?» av Michael Sheppard, Michigan State University | Presidentvalget i USA 1908 var det 31. presidentvalget i USAs historie. | 192,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Invader_Zim | 2023-02-04 | Invader Zim | ['Kategori:Animerte barneserier fra USA', 'Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Animerte science fiction-TV-serier fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-produksjoner på Nickelodeon', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Invader Zim er en amerikansk, animert TV-serie laget av og vist på Nickelodeon. Den er basert på humor. Serien består av 36 episoder oppdelt i to sesonger, men det er planlagt 40 episoder tilsammen. De første episodene ble sendt i 2001. Mannen bak serien er Jhonen Vasques.
| Invader Zim er en amerikansk, animert TV-serie laget av og vist på Nickelodeon. Den er basert på humor. Serien består av 36 episoder oppdelt i to sesonger, men det er planlagt 40 episoder tilsammen. De første episodene ble sendt i 2001. Mannen bak serien er Jhonen Vasques.
== Handling og personer ==
Episodene handler om alienen ZIM, eller Zim, som forbereder en invasjon fra moderplaneten. Mens han gjør dette prøver mennesket Dib å ødelegge for han og redde verden. Gir er en defunksjonell robot som jobber for Zim. Gaz er Dibs yngre søster.
Serien er ikke en dynamisk tegneserie hvilket betyr at nesten ingenting av det som skjer i en episode får videre konsekvenser utover i den neste.
== Mottak ==
Serien ble godt likt av kritikere og ble rost med flere priser. Nickelodeon derimot likte ikke serien fordi den beholdt ikke en stødig strøm av tilskuere. 9/10+ var typiske resultater fra kritikere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Invader Zim på Internet Movie Database | Invader Zim er en amerikansk, animert TV-serie laget av og vist på Nickelodeon. Den er basert på humor. | 192,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takbergart | 2023-02-04 | Takbergart | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergarter', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Takbergart betegner bergarter som ligger oppå andre bergarter og er mindre gjennomtrengelig enn disse. Skifer er en typisk takbergart.
I oljeindustrien er takbergarter viktige fordi de kan hindre olje og gass i underliggende porøse bergarter fra å strømme til overflaten og forsvinne. Takbergarten gjør at olje og gass er fanget i «lommer» kalt reservoarer. | Takbergart betegner bergarter som ligger oppå andre bergarter og er mindre gjennomtrengelig enn disse. Skifer er en typisk takbergart.
I oljeindustrien er takbergarter viktige fordi de kan hindre olje og gass i underliggende porøse bergarter fra å strømme til overflaten og forsvinne. Takbergarten gjør at olje og gass er fanget i «lommer» kalt reservoarer. | Takbergart betegner bergarter som ligger oppå andre bergarter og er mindre gjennomtrengelig enn disse. Skifer er en typisk takbergart. | 192,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faun | 2023-02-04 | Faun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Romersk mytologi', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Faun er en romersk mytologisk skapning av den usiviliserte skogen.
Den romerske faunen ligner på den greske satyren. Faunen har overkropp som menneske og underkropp som en geit
| Faun er en romersk mytologisk skapning av den usiviliserte skogen.
Den romerske faunen ligner på den greske satyren. Faunen har overkropp som menneske og underkropp som en geit
== Se også ==
MB «Faun», motorcruiser og restaurert klenodium eid av Hardanger og Voss museum | Faun er en romersk mytologisk skapning av den usiviliserte skogen. | 192,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adilabad_(distrikt) | 2023-02-04 | Adilabad (distrikt) | ['Kategori:1900-årene i India', 'Kategori:19°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter etablert i 1905', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Adilabad (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Adilabad.
| Adilabad (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Adilabad.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 737 738 innbyggere i distriktet, mot 2 488 003 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 27,68 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,80 % i 2011 mot 15,14 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 962 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Adilabad district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agneta_Pleijel | 2023-02-04 | Agneta Pleijel | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Samfundet De Nio', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske lyrikere', 'Kategori:Svenske professorer'] | Agneta Pleijel (født 26. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter, regissør, professor, kulturskribent, med fil.lic.(hovedfag) i litteraturhistorie.
| Agneta Pleijel (født 26. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter, regissør, professor, kulturskribent, med fil.lic.(hovedfag) i litteraturhistorie.
== Biografi ==
Agneta Pleijel ble født i Stockholm som datter av matematikeren Åke Pleijel og hans hustru Sonja, født Berg, som var født på Java. Farens karriere førte familien til Lund og USA. Etter studier i etnografi, filosofi og litteraturhistorie ved Göteborgs universitet, som resulterte i en fil.lic.(hovedfag), begynte Pleijel sin karriere som litteraturkritiker. 1968-1972 inngikk hun i Aftonbladets kulturredaksjon og ble deretter redaktør for Ord & Bild, men kom tilbake til Aftonbladet i 1975 som kultursjef, der hun ble i fire år.
Pleijel var leder i Svenska PEN-klubben 1988-1990, stilist i Bibelkommissionen 1991-1999, og medlem av Moderna tiders redaksjonsråd 1992-1999. 1992-96 var hun professor i dramatikk ved Dramatiska institutet.
I 1969 skrev hun sitt første skjønnlitterære arbeide, dramaet Kollontay om den sovjetiske ambassadøren Aleksandra Kollontaj. Dramaet ble trykket 1979. Hun har skrevet flere dramaer samt manus for film, blant annet Berget på månens baksida. Änglar, dvärgar (1981) var hennes første diktsamling. Seks år seinere utkom hun med sin debutroman Vindspejare. Hun er en av de svenske, nålevende forfattere, som oversettes til flest språk.
Bortsett fra sin skjønnlitterære virksomhet, har Pleijel hyppig deltatt i ulike kulturdebatter. Hun satt, for eksempel, i 2005 sammen med blant andre Charles Westin med i juryen på "Asyltribunalen" som var opprettet av PEN-klubben. Juryen rettet "skarp kritikk" mot den svenske innvandringspolitikken og mente at Sverige burde ta imot flere innvandrere.I 1988 ble hun valgt inn i Samfundet De Nio på stol nr 6. Av de mange andre utmerkelser Pleijel har fått kan nevnes Litteris et Artibus, Övralidsprisen, Stora romanprisen og Sveriges Radio P1:s romanpris.
Pleijel er fra 1982 gift med Maciej Zaremba. Datteren hennes Lina Pleijel er skuespiller.
== Forfatterskap ==
Agneta Pleijel henter impulser til flere av sine skjønnlitterære verk fra sitt eget liv, sin slekt, og historiske personer, allikevel uten at det blir selvbiografisk.
== Bibliografi ==
Kungens komediant, roman, 2007
Drottningens chirurg, roman, 2006
Mostrarna och andra dikter, diktsamling, 2004 (Nominert til Augustprisen 2004)
Vid floden, roman, 2003
Lord Nevermore, roman, 2000
Standard Selection, teaterstykke 2000
En vinter i Stockholm, roman, 1997
Fungi, roman, 1993
Hundstjärnan, roman, 1989
Vindspejare, roman, 1987
Undanflykten, TV, 1991
Berget på månens baksida, filmmanus 1981, film 1984
Sommarkvällar på jorden, teaterstykke 1983, manus 1984, film 1986
Ögon ur en dröm, diktsamling, 1984
Änglar, Dvärgar, diktsamling, 1981
Kollontaj, teaterstykke, 1979
Å Göteborg 1973
Sindbad 1973
Fredag 1970
Ordning härskar i Berlin 1970
== Filmografi ==
1988 Postmästarfrun från Hörby (TV-film om Victoria Benedictsson) (Regi, manus, produsent)
== Priser og utmerkelser ==
De Nios Stora Pris 2017
Kellgrenprisen 2012
Gustaf Fröding-sällskapets lyrikkpris 2005
Frödingstipendet, 2002–2004
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris 2001
Sveriges Radios Romanpris 2001 (for Lord Nevermore)
Svensk Biblioteksförenings Aniara-prisen, 2001
Gerard Bonniers pris, 2000
Siriprisen 2000
Litteris et Artibus, 1999
Övralidsprisen 1999
Gleerups litterære pris 1997
Årets författare-Tidningen Boken:s pris 1997
Svenska Dagbladets litteraturpris 1993
Stora romanprisen, 1988, for Vindspejare
Esselte-prisen, 1987, for Vindspejare
BMF-plaketten 1987
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Agneta Pleijel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Agneta Pleijel på Internet Movie Database
(da) Agneta Pleijel på Filmdatabasen
(en) Agneta Pleijel hos The Movie Database
(en) Agneta Pleijel på Discogs
(sv) Forfatterpresentasjon ved Norstedts förlag, siden lest 3. september 2008
(sv) Samfundet de Nio; stol nr 6
Wikiquote: Agneta Pleijel – sitater | Agneta Pleijel (født 26. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter, regissør, professor, kulturskribent, med fil. | 192,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Totens_blad | 2023-02-04 | Totens blad | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Aviser etablert i 1928', 'Kategori:Gratisaviser i Oppland', 'Kategori:Kultur i Vestre Toten', 'Kategori:Kultur i Østre Toten', 'Kategori:Næringsliv i Vestre Toten', 'Kategori:Næringsliv i Østre Toten'] | Totens Blad er en avis som retter seg til lesere i kommunene Østre Toten og Vestre Toten. Avisa kom første gang ut med et prøvenummer 9. juni 1928. Opplaget er på ca. 12.600 eksemplarer.
Totens Blad eier også Gjøviks Blad.
Totens Blad har i dag ni ansatte. Avisen har kontor i Lena sentrum. Totens Blads ansatte produserer innholdet til både Totens Blad og Gjøviks Blad. Totens Blad finnes både som nettavis og som papiravis, mens Gjøviks Blad kun utgis i papirformat.
| Totens Blad er en avis som retter seg til lesere i kommunene Østre Toten og Vestre Toten. Avisa kom første gang ut med et prøvenummer 9. juni 1928. Opplaget er på ca. 12.600 eksemplarer.
Totens Blad eier også Gjøviks Blad.
Totens Blad har i dag ni ansatte. Avisen har kontor i Lena sentrum. Totens Blads ansatte produserer innholdet til både Totens Blad og Gjøviks Blad. Totens Blad finnes både som nettavis og som papiravis, mens Gjøviks Blad kun utgis i papirformat.
== Historikk ==
Under andre verdenskrig ble avisa stoppet, da redaktør Olaf Rossow ikke ville rette seg etter ordrene fra okkupasjonsmakten. I 1989 gikk avisa konkurs, men ble kort tid etter startet igjen av avisa Samhold. I 1991 ble avisa lagt ned. Høsten 1998 startet utgivelsene igjen, og da kom Totens Blad som gratisavis.
== Sjefredaktører ==
Olaf Rossow
Reidar Rossow/Odd Magne Sæther
Jan Eivind Sandhaug/Arve Kaland
Lars Smedsrud
Jon Olav Andersen.
== Referanser ==
== Se også ==
Artikkel om Totens Blad på lokalhistoriewiki
https://www.totensblad.no/category/nyheter/ | Totens Blad er en avis som retter seg til lesere i kommunene Østre Toten og Vestre Toten. Avisa kom første gang ut med et prøvenummer 9. | 192,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_O._Davidson | 2023-02-04 | James O. Davidson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Guvernører i Wisconsin', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Crawford County i Wisconsin', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Personer fra Årdal kommune'] | James Ole Davidson (født 10. februar 1854 i Årdal, død 16. desember 1922 i Wisconsin) var den 21. guvernøren av staten Wisconsin i USA. Han ble født som Jens Ole Davidson i Årdal i Sogn og Fjordane i Norge, og var sønn av Ole Davidson og Ingabor J. Davidson. Han utvandret, sammen med resten av familien, til Amerika som attenåring i 1872, og åpnet en skredderforretning i det lille stedet Soldiers Grove, Wisconsin. Som immigrant angliserte han fornavnet Jens til James.
Han ble valgt Soldiers Groves landsbyrepresentant to ganger, og ble senere valgt inn i Wisconsins delstatsforsamling. Han satt der som republikaner i tre perioder, fra 1893 til 1899. Davidson var en progressiv republikaner, som støttet Robert M. La Follette sr. sine idéer. Davidson ble valgt til delstatens finansminister i 1898 og 1900. I 1902 og 1904 ble han valgt viseguvernør for La Follette. Den 1. januar 1906 trakk La Follette seg som guvernør for å være senator, og Davidson ble dermed fungerende guvernør. Davidson ble gjenvalgt uten motstand i 1908, men valgte å ikke stille som kandidat i 1910. Han ble sittende i flere delstatskomitéer etter sin tid som guvernør, og var aktiv i politikken helt til sin død.
Han var gift med Helen M. Bliss, og hadde to barn med henne. James O. Davidson døde i desember 1922 av lungebetennelse og hjerteproblemer.
| James Ole Davidson (født 10. februar 1854 i Årdal, død 16. desember 1922 i Wisconsin) var den 21. guvernøren av staten Wisconsin i USA. Han ble født som Jens Ole Davidson i Årdal i Sogn og Fjordane i Norge, og var sønn av Ole Davidson og Ingabor J. Davidson. Han utvandret, sammen med resten av familien, til Amerika som attenåring i 1872, og åpnet en skredderforretning i det lille stedet Soldiers Grove, Wisconsin. Som immigrant angliserte han fornavnet Jens til James.
Han ble valgt Soldiers Groves landsbyrepresentant to ganger, og ble senere valgt inn i Wisconsins delstatsforsamling. Han satt der som republikaner i tre perioder, fra 1893 til 1899. Davidson var en progressiv republikaner, som støttet Robert M. La Follette sr. sine idéer. Davidson ble valgt til delstatens finansminister i 1898 og 1900. I 1902 og 1904 ble han valgt viseguvernør for La Follette. Den 1. januar 1906 trakk La Follette seg som guvernør for å være senator, og Davidson ble dermed fungerende guvernør. Davidson ble gjenvalgt uten motstand i 1908, men valgte å ikke stille som kandidat i 1910. Han ble sittende i flere delstatskomitéer etter sin tid som guvernør, og var aktiv i politikken helt til sin død.
Han var gift med Helen M. Bliss, og hadde to barn med henne. James O. Davidson døde i desember 1922 av lungebetennelse og hjerteproblemer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Wisconsin State History Association
James O. Davidson hos National Governors Association
James Ole Davidson på Find A Grave | | fsted = Årdal, Sogn og Fjordane | 192,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Wisconsins_guvern%C3%B8rer | 2023-02-04 | Liste over Wisconsins guvernører | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Guvernører i Wisconsin', 'Kategori:USAs guvernører'] | Listen over Wisconsins guvernører teller 46 guvernører av staten Wisconsin, USA.
| Listen over Wisconsins guvernører teller 46 guvernører av staten Wisconsin, USA.
== Se også ==
Wisconsin | Listen over Wisconsins guvernører teller 46 guvernører av staten Wisconsin, USA. | 192,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nizamabad_(distrikt) | 2023-02-04 | Nizamabad (distrikt) | ['Kategori:18°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nizamabad (telugu: నిజామాబాదు జిల్లా, urdu: نظام آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Nizamabad.
| Nizamabad (telugu: నిజామాబాదు జిల్లా, urdu: نظام آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Nizamabad.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 552 073 innbyggere i distriktet, mot 2 345 685 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 23,03 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,51 % i 2011 mot 14,39 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 959 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nizamabad distrikt har 36 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nizamabad district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karimnagar_(distrikt) | 2023-02-04 | Karimnagar (distrikt) | ['Kategori:18°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Karimnagar (telugu: కరీంనగర్ జిల్లా, urdu: کریم نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Karimnagar.
| Karimnagar (telugu: కరీంనగర్ జిల్లా, urdu: کریم نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Karimnagar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 811 738 innbyggere i distriktet, mot 3 491 822 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 26,08 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 8,47 % i 2011 mot 13,34 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 937 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Karimnagar distrikt har 58 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karimnagar district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medak_(distrikt) | 2023-02-04 | Medak (distrikt) | ['Kategori:18°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Medak (telugu: మెదక్ జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Sangareddi.
| Medak (telugu: మెదక్ జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Sangareddi.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 031 877 innbyggere i distriktet, mot 2 670 097 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 24,02 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,50 % i 2011 mot 15,08 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 964 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Medak distrikt har 45 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Medak district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi | 2023-02-04 | Filosofi | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistensen, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å adressere slike problemer ved kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter.En filosof har sin bakgrunn i den greske vismann i antikkens Hellas. Filosofen er den som søker kunnskap ved logisk spekulasjon og observasjon framfor å stole på overleverte mytiske eller mytologisk tradisjoner. Vestens filosofi oppsto i antikkens Hellas hvor det omfattet studiet av all kunnskap i samtiden, og ble således også begynnelsen på vitenskapen. Fra filosofien ble ulike disipliner etter hvert skilt ut: logikk, matematikk, psykologi, sosiologi og andre, som egne kunnskapsområder og arbeidsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem.
Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i praktisk og teoretisk filosofi. Målet for de praktiske vitenskapene er handling, mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv. Siden renessansen er også faget filosofihistorie kommet til. Den teoretiske filosofien inndeles ofte inn i erkjennelsesteori, metafysikk og vitenskapsfilosofi. Den praktiske filosofien inndeles ofte inn i etikk, metaetikk, politisk filosofi og estetikk. Logikken behandler de formelle forutsetningene (premisser) for at slutningen (konklusjonen) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon. Filosofi grener mot andre fagområder som eksempelvis lingvistikk, psykologi og pedagogikk. I dagligtale kan «filosofi» benyttes i en løsere og bredere mening, som i sammensetningen «en filosofi» eller «flere filosofier» i meningen et sammenhengende tankesystem, en ideologi eller en filosofisk skole/retning.
| Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistensen, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å adressere slike problemer ved kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter.En filosof har sin bakgrunn i den greske vismann i antikkens Hellas. Filosofen er den som søker kunnskap ved logisk spekulasjon og observasjon framfor å stole på overleverte mytiske eller mytologisk tradisjoner. Vestens filosofi oppsto i antikkens Hellas hvor det omfattet studiet av all kunnskap i samtiden, og ble således også begynnelsen på vitenskapen. Fra filosofien ble ulike disipliner etter hvert skilt ut: logikk, matematikk, psykologi, sosiologi og andre, som egne kunnskapsområder og arbeidsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem.
Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i praktisk og teoretisk filosofi. Målet for de praktiske vitenskapene er handling, mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv. Siden renessansen er også faget filosofihistorie kommet til. Den teoretiske filosofien inndeles ofte inn i erkjennelsesteori, metafysikk og vitenskapsfilosofi. Den praktiske filosofien inndeles ofte inn i etikk, metaetikk, politisk filosofi og estetikk. Logikken behandler de formelle forutsetningene (premisser) for at slutningen (konklusjonen) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon. Filosofi grener mot andre fagområder som eksempelvis lingvistikk, psykologi og pedagogikk. I dagligtale kan «filosofi» benyttes i en løsere og bredere mening, som i sammensetningen «en filosofi» eller «flere filosofier» i meningen et sammenhengende tankesystem, en ideologi eller en filosofisk skole/retning.
== Abstraksjon ==
Se hovedartikkel: Abstraksjon
Når spørsmålene er abstrakte, så menes det at man forsøker å se på bort fra de ulike aspektene ved det man behandler for å komme frem til en renere forestilling. Det kan for eksempel være en forestilling som sirkelen i sin alminnelighet eller et begrep som «vennskap». Ved abstraksjon forsøker vi å løse forestillingen eller begrepet fra sin konkrete omstendighet og gi det en allmenn behandling.
Abstraksjon er et spørsmål om grad, og et fullstendig abstrakt spørsmål er stilt i form av kategorier som ikke synes å være en del av en annen kategori (Ordet kategori anvendes av Aristoteles på de mest abstrakte begrepene).
Hvis spørsmålet om hvorfor epler faller til jorden (konkret omstendighet) stilles så er det vitenskapelig spørsmål, hvis derimot spørsmålet om hvorfor det finnes hendelser (abstrakt kategori) så er det et filosofisk spørsmål.
== Grunnleggende ==
Det er mennesker som bedriver filosofi, og mennesker er rasjonelle skapninger. Menneskenes søken etter kunnskap er basert på forestillingen om at verden kan gis en rasjonell forklaring på eksistensielle spørsmål. Er våre erfaringer bare skyggebilder av atomer? Eller: Bygger våre erfaringer på bruddstykker som kan settes sammen vitenskapelig til å beskrive vår virkelige eksistens? Finnes det en grunnleggende og opprinnelig grunn og årsak?
== Sannhet ==
Se hovedartikkel: Sannhet
Filosofiens søken etter sannhet er noe som skjelner filosofien fra mange beslektede områder innenfor menneskets tanker. Fiksjon, myter og kunst vil kunne inneholde sannhet, men ikke i den forstand at deres sannhetsgehalt kan vurderes på bakgrunn av faktisk sannhet. Det betyr ikke igjen at de forkastes fordi de ikke kan sette frem argumenter. I filosofi er det derimot slik at sannhet strukturerer fagdisiplinen. Gyldighet defineres normalt innenfor sannhet, og et gyldig argument er ikke et argument der premissene er sanne og konklusjonen er usann.
Selv de som bestrider at filosofiske spørsmål har svar bestrider ikke dette, og selve «oppdagelsen» av at de ikke kan gi svar på spørsmålene er bare gjort mulig ved søken etter et sant svar.
== Filosofiens inndeling ==
Det er mulig å dele inn filosofien på forskjellige måter.
Eksempelvis deler Stoikerne og Epikur inn filosofien i logikk, fysikk, naturfilosofi og etikk.
Den mest vanlige inndelingen i nordisk filosofi er likevel den som stammer fra Aristoteles og Kant. Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i teoretisk og praktisk filosofi. Vi kan med Kant si at de teoretiske vitenskapers mål inneholder reglene for forstanden (viten), mens de praktiske vitenskaper inneholder reglene for viljen (handling). Siden renessansen er også disiplinen filosofihistorie kommet til, men regnes vanligvis til filosofiens grunnlagsspørsmål og innføring.
Den teoretiske filosofi deles ofte opp i
erkjennelsesteori / epistemologi,
metafysikk / ontologi,
vitenskapsteori / vitenskapsfilosofi,
språkfilosofi / semantikk og
logikk.Den praktiske filosofi deles ofte opp i
verditeori
etikk
estetikk
politisk filosofi
rettsfilosofi
religionsfilosofiMen også for eksempel kulturfilosofi, historiefilosofi, pedagogisk filosofi kan regnes hertil.
Filosofi grenser mot andre fagområder som f.eks. lingvistikk, sosiologi, psykologi og pedagogikk.
== Filosofiens historie (vestlig) ==
Se hovedartikkel: Filosofiens historie
=== Antikken ===
Se hovedartikkel, Antikkens filosofiVestlig filosofi regner sin opprinnelse til oldtidens Hellas.
==== Førsokratikerne ====
De første filosofene var førsokratikerne som også karakteriseres som naturfilosofene, og det er vanlig å regne Tales fra Milet som den første, og etter ham følger de andre to innenfor den miletiske skole Anaximander og Anaximenes.
Etter disse første vokser filosofien frem, Pythagoras som opprinnelig var fra Samos, men som bosatte seg i Sør-Italia, i Kroton. Det er vanlig å betegne hans filosofi som orfisk da den var preget av både tallmystikk som matematikk.
Etter Pythagoras kom Xenofanes, som også bosatte seg i Sør-Italia, Heraklit fra Efesos, Parmenides fra Elea i Sør-Italia og Empedokles fra Akragas på Sicilia.
Etter den orfiske filosofien kom de såkalte atomistene med Leukippos fra Milet og hans elev Demokrit fra Abdera i Thrakia.
==== Den klassiske filosofien ====
Heretter fulgte Sokrates, som vendte filosofien bort fra naturen og mot mennesket. Sokrates' elev var idealisten Platon og dennes elev var Aristoteles, som forsvarte empirien mot idealismen. De tre regnes som oftest for vestens første store filosofer.
==== Hellenismen og senantikken ====
I stor grad var hellenismens filosofer videreførte av de klassiske filosofer, og det var retninger mer enn enkeltpersoner som står frem. Det gjelder først og fremst kynikere, epikureere og stoisismen, men også nyplatonikeren Plotin i Sen-Antikken. Selv om alle 3 var store filosofere, hadde de også forskjellige syn på forskjellige ting. F.eks. var de ikke enige i metafysikken.
=== Middelalderen ===
Se hovedartikkel, Middelalderens filosofiMiddelalderens filosofi er først og fremst kristelig i sin utforming. Det er vanlig å dele den inn i to faser, tidlig og sen middelalder. En del betydningsfulle emner er:
Blant de tidlige kirkefedre var Justin Martyr, Ireneus av Lyon, Origenes og Tertullian. Noe senere er det innenfor den vestlige kirke teologene og filosofene Ambrosius og hans elev Augustin som legger grunnlaget for mye av middelalderens filosofi.
==== Skolastikken ====
I skolastikken møter vi Johannes Scotus Eriugena, Anselm av Canterbury, Peter Abelard, Thomas Aquinas, Roger Bacon, Johannes Duns Scotus og William av Ockham. Universaliestriden skulle prege mye skolastikernes filosofiske refleksjon.
=== Moderniteten ===
I kjølvannet av renessansen, reformasjonen og den vitenskapelige revolusjonen oppstod de to filosofiske retningene rasjonalisme, framført av blant annet franskmannen René Descartes, sakseren/(tyskeren) Gottfried Wilhelm Leibniz og nederlenderen/jøden Baruch de Spinoza, og empirisme, framsatt av blant annet engelskmannen John Locke, iren George Berkeley og skotten David Hume. Disse la hovedvekt på henholdsvis fornuften og erfaringen.
Ved slutten av opplysningstiden smeltet Immanuel Kant disse to retningene sammen til en syntese, ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget av idealismen med representanter som Hegel og Schopenhauer, og marxismen med Karl Marx.
Det tyvende århundres filosofi har vært dominert av filosofer som Henri Bergson, Gottlob Frege, William James, John Dewey, Bertrand Russell, Ludwig Wittgenstein, Edmund Husserl, Martin Heidegger,Michel Foucault,Karl Popper og Thomas Kuhn.
== Se også ==
Filosofer
Vitenskapsteori
Filosofisk praksis
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Næss Filosofiens historie 1. utgave 1961-62 ny utgave 2001 ISBN 9788215001449
Lars Fr. H. Svendsen hva er filosofi, 2003 ISBN 9788215004105
== Eksterne lenker ==
salongen.no - norsk nettidsskrift for filosofi og idéhistorie
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av filosof
Digital bokkopi av Jan Tormod Dege: Ord og uttrykk i filosofien (Minerva, 1995)
Wikisource: Ancient and Classical texts
Norsk forening for rettsfilosofi ved www.ivr.no | Pedagogisk filosofi studerer grunnleggende problemstillinger relatert til pedagogikkens teori og praksis. Aktuelle emner er Verdi, kunnskap, vitenskapsfilosofi, bevissthetsfilosofi, metafysikk, menneskesyn, dannelsesideal og politisk filosofi. | 192,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snuff | 2023-02-04 | Snuff | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tobakk'] | Snuff er en engelsk betegnelse på snus, en type tobakk i pulverform som i tørr tilstand sniffes som «luktsnus» gjennom nesa eller som i form av dipping tobacco eller moist snuff, «våt snus», legges under leppa.
Tørr snuff er laget av malte tobakksblader, gjerne tilsatt smak av mentol, frukt eller krydder.
Ifølge danske helsemyndigheter er snuff ikke like skadelig som røyketobakk, men ethvert tobakksprodukt har risiko for utvikling av kreft. Snuff inneholder på lik linje med andre tobakksprodukter nikotin som er vanedannende.
| Snuff er en engelsk betegnelse på snus, en type tobakk i pulverform som i tørr tilstand sniffes som «luktsnus» gjennom nesa eller som i form av dipping tobacco eller moist snuff, «våt snus», legges under leppa.
Tørr snuff er laget av malte tobakksblader, gjerne tilsatt smak av mentol, frukt eller krydder.
Ifølge danske helsemyndigheter er snuff ikke like skadelig som røyketobakk, men ethvert tobakksprodukt har risiko for utvikling av kreft. Snuff inneholder på lik linje med andre tobakksprodukter nikotin som er vanedannende.
== Se ==
Snus, pulvertobakk
Skrå, skrå- eller tyggetobakk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Snuff (tobacco) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|«En mann kjøper snus» (A Man Buying Snuff) av karikaturtegneren [[Thomas Rowlandson (1756–1827) viser en engelsk herre fra slutten av 1700-tallet som tar en pris snus, på engelsk kalt snuff, fra snusdåsa.]] | 192,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Erik_Wahlund | 2023-02-04 | Per Erik Wahlund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske oversettere', 'Kategori:Teaterkritikere'] | Per Erik Wahlund (født 24. juli 1923, død 30. januar 2009 i Uppsala) var en svensk litteratur- og teaterkritiker, forfatter og oversetter. Han har framfor alt oversatt til svensk fra engelsk og tysk, men også fra japansk, og blant annet gjort poesitolkninger. Han har en æresdoktorgrad i filosofi fra Uppsala.
Wahlund har utgitt egen poesi, alltid på bunden versemål. Han ble ansett for å være det svenske språkets fremste forfatter av angelsaksiske essays. Velkjent er hans interesse for allehånde kuriositeter. Bøkene hans handler også uvanlig mye om antikvariater.
Wahlund debuterte som forfatter i det litterære tidsskriftet Sesam i 1946/47 og ble tildelt Frödingstipendiet i 1972.
| Per Erik Wahlund (født 24. juli 1923, død 30. januar 2009 i Uppsala) var en svensk litteratur- og teaterkritiker, forfatter og oversetter. Han har framfor alt oversatt til svensk fra engelsk og tysk, men også fra japansk, og blant annet gjort poesitolkninger. Han har en æresdoktorgrad i filosofi fra Uppsala.
Wahlund har utgitt egen poesi, alltid på bunden versemål. Han ble ansett for å være det svenske språkets fremste forfatter av angelsaksiske essays. Velkjent er hans interesse for allehånde kuriositeter. Bøkene hans handler også uvanlig mye om antikvariater.
Wahlund debuterte som forfatter i det litterære tidsskriftet Sesam i 1946/47 og ble tildelt Frödingstipendiet i 1972.
== Bibliografi ==
Demoiselle 1991
Återspegling 1990
Sortirepliker 1986
Förbindelser 1984
Landkänning 1981
Familjebok 1980
Frändskaper 1979
Tre samtal om främlingens liv i Japan 1978
Lövfällning 1978
Kosthåll 1977
Sverigeresan 1976
Självstudier 1974
Vederkvickelser 1973
Vägmöten 1973
Lekverk 1972
Röstlägen 1971
Kammarrådinnans konterfej och andra äreminnen 1970
Översättarens fröjder och bekymmer 1970
Ridåfall 1969
Osed och ordsed 1968
Japansk dagbok 1968
Holbergs Jeppe 1968
Londonpromenader 1967
Om teaterkritik 1966
En Holbergmonolog 1966
Avsidesrepliker 1966
Bordssamtal 1964
Flaskskepp 1962
Scenväxling 1962
Ressällskap 1956
Turist i Bagdad 1955
En Gulliverkommentar 1955
Luftspegling 1952
Sluten ungdom 1948
Japansk sommar 1948
Kammarmusik 1944
Vakttjänst 1942
Kurs på Jamaica 1938
== Priser og utmerkelser ==
1990 – Lotten von Kræmers pris
1981 – De Nios Vinterpris
1972 – Gustaf Fröding-stipendiet
1971 – Elsa Thulins översättarpris
1957 – Boklotteriets stipendiater 1957
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Per Erik Wahlund, 1923–2009», av Skans Kersti Nilsson i Svenskt översättarlexikon
Dödsruna i SvD | Per Erik Wahlund (født 24. juli 1923, død 30. | 192,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_aurata | 2023-02-04 | Trachylepis aurata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis aurata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og store, svarte flekker i to linjer på siden av kroppen. Utbredelsen omfatter Tyrkia, og de greske øyene Kastellorizo, Kos, Rhodos, Samos og Symi. Den finnes sannsynligvis også i nordlige deler av Syria og Irak.
Det vitenskapelige navnet var tidligere Mabuya aurata. Den nærstående Trachylepis septemtaeniata lever lenger sør og øst, og ble tidligere regnet som en underart av T. aurata.
| Trachylepis aurata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og store, svarte flekker i to linjer på siden av kroppen. Utbredelsen omfatter Tyrkia, og de greske øyene Kastellorizo, Kos, Rhodos, Samos og Symi. Den finnes sannsynligvis også i nordlige deler av Syria og Irak.
Det vitenskapelige navnet var tidligere Mabuya aurata. Den nærstående Trachylepis septemtaeniata lever lenger sør og øst, og ble tidligere regnet som en underart av T. aurata.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis aurata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Trachylepis aurata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lacerta aurata – detaljert informasjon på Wikispecies
Jiří Moravec, Michael Franzen, Wolfgang Böhme (2006) Notes on the taxonomy, nomenclature and distribution of the Trachylepis (formerly Mabuya) aurata (Linnaeus, 1758) complex Proceedings of the 13th Congress of the Societas Europaea Herpetologica pp. 89–93
Amphibians and Reptiles of Europe – Levant Skink
TrekNature – Trachylepis aurata (Levant Skink) Arkivert 11. oktober 2008 hos Wayback Machine.
Petros Lymberakis, Varol Tok, Ismail H. Ugurtas, Murat Sevinç, Göran Nilson, Ferdi Akarsu, Uğur Kaya (2008) Trachylepis aurata i IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species | }} | 192,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deran_Sarafian | 2023-02-04 | Deran Sarafian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Deran Sarafian (født 17. januar 1968) er en amerikansk regissør innenfor film og TV.
Sarafian har laget flere episoder av FOX serien House. Han har også laget en episode i Lost, og har regissert for CSI: Crime Scene Investigation, CSI: Miami, CSI: NY, Cold Case, The District, Without a Trace, Buffy the Vampire Slayer, House, M.D. og Nash Bridges.
Sarafian er sønn av regissøren Richard C. Sarafian og broren til Tedi Sarafian, Damon B. Sarafian og Richard Sarafian, Jr. Sarafian er gift med skuespilleren Laurie Fortier, og sammen har de et barn.
| Deran Sarafian (født 17. januar 1968) er en amerikansk regissør innenfor film og TV.
Sarafian har laget flere episoder av FOX serien House. Han har også laget en episode i Lost, og har regissert for CSI: Crime Scene Investigation, CSI: Miami, CSI: NY, Cold Case, The District, Without a Trace, Buffy the Vampire Slayer, House, M.D. og Nash Bridges.
Sarafian er sønn av regissøren Richard C. Sarafian og broren til Tedi Sarafian, Damon B. Sarafian og Richard Sarafian, Jr. Sarafian er gift med skuespilleren Laurie Fortier, og sammen har de et barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deran Sarafian på Internet Movie Database
(sv) Deran Sarafian i Svensk Filmdatabas
(da) Deran Sarafian på Filmdatabasen
(fr) Deran Sarafian på Allociné
(en) Deran Sarafian på AllMovie
(en) Deran Sarafian hos The Movie Database | Deran Sarafian (født 17. januar 1968) er en amerikansk regissør innenfor film og TV. | 192,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LittleBigPlanet | 2023-02-04 | LittleBigPlanet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Gullstikka-vinnere', 'Kategori:Plattformspill', 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia'] | LittleBigPlanet, av og til forkortet til LBP og utviklet under tittelen The Next Big Thing, er et puzzle-plattformspill for PlayStation 3 utviklet av Media Molecule og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe.
I LittleBigPlanet kontrollerer spilleren små avatarer, kalt Sack-personer på grunn av deres utseende, gjennom et sett av plattformbaner. Spillet inneholder et utvalg av forhåndslagde nivåer som spillerne kan utforske, men brukertilpasning vektlegges i like stor grad: spilleren kan endre på avatarens utseende og personlige rom og kan bygge egne objekter og nivåer som så kan deles og spilles online som en del av LittleBigPlanet-nettverket.
Spillet skulle opprinnelig slippes ut i siste halvdel av oktober 2008, men ble utsatt noen dager før utgivelsen på grunn av at en av sangene i spillet innholdt strofer fra Koranen. Spillet ble sluppet i Nord-Amerika og Japan i slutten av oktober, i Europa i uken som begynte 3. november, og i Norge 7. november. Spillet blir sett på som en viktig tittel for Sony og PlayStation 3, og spillet fikk svært positiv kritikk fra anmeldere, som roste spillets presentasjon inkludert grafikken, fysikken og lyden i tillegg til spillbarheten og satsingen på brukergenerert innhold og onlinemuligheter. Spillet er et av de høyest rangerte spillene for PlayStation 3 på samlingssider for spillanmeldelser.
| LittleBigPlanet, av og til forkortet til LBP og utviklet under tittelen The Next Big Thing, er et puzzle-plattformspill for PlayStation 3 utviklet av Media Molecule og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe.
I LittleBigPlanet kontrollerer spilleren små avatarer, kalt Sack-personer på grunn av deres utseende, gjennom et sett av plattformbaner. Spillet inneholder et utvalg av forhåndslagde nivåer som spillerne kan utforske, men brukertilpasning vektlegges i like stor grad: spilleren kan endre på avatarens utseende og personlige rom og kan bygge egne objekter og nivåer som så kan deles og spilles online som en del av LittleBigPlanet-nettverket.
Spillet skulle opprinnelig slippes ut i siste halvdel av oktober 2008, men ble utsatt noen dager før utgivelsen på grunn av at en av sangene i spillet innholdt strofer fra Koranen. Spillet ble sluppet i Nord-Amerika og Japan i slutten av oktober, i Europa i uken som begynte 3. november, og i Norge 7. november. Spillet blir sett på som en viktig tittel for Sony og PlayStation 3, og spillet fikk svært positiv kritikk fra anmeldere, som roste spillets presentasjon inkludert grafikken, fysikken og lyden i tillegg til spillbarheten og satsingen på brukergenerert innhold og onlinemuligheter. Spillet er et av de høyest rangerte spillene for PlayStation 3 på samlingssider for spillanmeldelser.
== Handling ==
Spillet dreier seg om spillerens kontroll over en liten karakter, kjent som en "Sackboy" på forskjellige plattformer. Selv om spillet har et sett med forhåndsbygde nivåer som spilleren kan utforske, er spillets tilpassbare natur like viktig. Etter å ha våget seg gjennom hagene, blir Sackboy sendt av en konge gjennom en ubåt til Savannah for å møte Zola Lion King.
Men Sackboy krasjer med ubåten i en av Zolas kreasjoner, og en Wobbly Ape sender Sackboy til Zola, som går med på å tilgi Sackboy dersom spilleren gjennomfører ett par oppdrag for dem. Sackboy møter også King Croc som avslører at Meerkat Mamma beskylder ham for å ha spist Meerkat Mums sønn, Stripy Tail.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell side for spillet (internasjonal side)
LittleBigWorkshop – Offisiell side for LittleBigPlanet-spillere
Media Molecules LittleBigPlanet-side
LittleBigPlanet på det offisielle PlayStation-nettstedet Arkivert 29. juni 2009 hos Wayback Machine.
LittleBigPlanet Wiki på Wikia | | sjanger = | 192,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Old_Funeral | 2023-02-04 | Old Funeral | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1988', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske death metal-band', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Old Funeral var et death metal-band fra Bergen.
Old Funeral var blant de tidligste death metal-bandene i Norge da de startet opp i 1988. I 1992 ble bandet oppløst, men da flere av bandmedlemmene i senere tid har gjort seg kjente i andre band og prosjekter har også Old Funeral fått en viss anerkjennelse. Bandet var inspirert av Carcass og Morbid Angel.
| Old Funeral var et death metal-band fra Bergen.
Old Funeral var blant de tidligste death metal-bandene i Norge da de startet opp i 1988. I 1992 ble bandet oppløst, men da flere av bandmedlemmene i senere tid har gjort seg kjente i andre band og prosjekter har også Old Funeral fått en viss anerkjennelse. Bandet var inspirert av Carcass og Morbid Angel.
== Medlemmer ==
=== Siste medlemmer ===
Tore Bratseth – Gitar
Thorlak – Bass
Jørn Inge Tunsberg – Gitar
Jan Atle Åserød («Padden») – Trommer, vokalist
=== Tidligere medlemmer ===
Varg Vikernes – Gitar
Olve «Abbath» Eikemo – Bass, vokalist
Harald «Demonaz» Nævdal – Gitar
Jon Erik «Tyr» Torgersen – Trommer
== Diskografi ==
The Fart That Should Not Be (Demo, 1989)
Abduction of Limbs (Demo, 1990)
Devoured Carcass (EP, 1991)
Join the Funeral Procession (Samlealbum, 1998)
The Older Ones (Samlealbum, 1999)
Grim Reaping Norway (Konsertalbum, 2002)
Our Condolences (1988-1992) (Samlealbum, 2013)
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) Old Funeral hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Old Funeral på Discogs
(en) Old Funeral på MusicBrainz
(en) Old Funeral på Encyclopaedia Metallum
(en) Old Funeral på AllMusic | Bergen, Norge | 192,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_2020 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 2020 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
| Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident, og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som var det høyeste antallet hittil i USAs historie.
Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111, eller 63,9 %, av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party, som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.
Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.
Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.
Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.
== Utgangspunkt ==
Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne. Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder. Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet, men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille. Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.
== Valgbarhet ==
Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.
== Prosedyre ==
Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.
Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.
== Primærvalg og kandidater ==
=== Fremgangsmåte ===
Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning. Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.
=== Kandidater ===
På valgdagen var 1 227 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:
United States Libertarian Party Det demokratiske parti Det republikanske parti Green Party
=== Tidspunkter ===
Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.
=== Demokratene ===
Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020, men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august. Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.
=== Republikanerne ===
Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020. Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av koronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien. Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater. Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse. Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke. Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.
=== Libertarianerne ===
Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående koronavirusepidemien. Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.
=== Green Party ===
Miljøpartiet Green Party var ment å avholde sitt nominasjonsmøte fra 9. til 12. juli 2020 på Wayne State University i Detroit, Michigan. Den 24. april 2020 ble det besluttet å avstå fra en fysisk kongress, på grunn av koronaepidemien, og møtet ble derfor flyttet til internett. Den 11. juli 2020 ble Howie Hawkins (f. 1952) og Angela Nicole Walker (f. 1974) offisielt nominert som partiets kandidater til president og visepresident.
== Valgkampen ==
=== President- og visepresidentdebatter ===
På grunn av koronavirusepidemien ble det bestemt at debattene mellom de to partienes kandidater skulle avholdes under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som skulle testes for smitte før de fikk adgang til salen.
Den første presidentdebatten mellom Trump og Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet i Indiana, men ble lagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 29. september lokal tid og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner som hvert skulle diskuteres i ett kvarter:
Kandidatenes politiske rulleblad
Valg av høyesterettsdommer
Covid-19-pandemien
Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
Valgets gjennomføring og pålitelighetDebatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter. Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander. De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativt.De to neste debattene skulle ifølge planen finne sted 15. oktober med Steve Scully som moderator og 22. oktober med Kristen Welker. Den 8. oktober kunngjorde imidlertid kommisjonen som arrangerer dem, The Commission on Presidential Debates, at debatten den 15. av helsemessige hensyn måtte bli avholdt virtuelt i på grunn av covid-19-situasjonen. President Trump avviste umiddelbart at han ville gå med på en slik løsning. Den 9. oktober ble debatten definitivt avlyst.
Annen presidentdebatt fant sted 22. oktober lokal tid og ble ledet av NBCs medarbeider Kristen Welker. Hun hadde delt emnetilfanget i seks bolker:
Covid-19-pandemien
Familiepolitikk
Rasespørsmål
Klimaendring
Nasjonal sikkerhet
Politisk ledelseDet var blitt innført regelendringer som førte til at motstanderens mikrofon ble slått av mens kandidatene ga to minutters svar på direkte spørsmål for å hindre like kaotiske tilstander som under første debatt.Derved ble kandidatene mer fokusert på strukturerte saksspørsmål, hva som resulterte i at debatten generelt ble bedre mottatt enn den første.Visepresidentdebatten ble avholdt 7. oktober med Susan Page fra USA Today som ordstyrer. Hun ble utsatt for noe kritikk for å tillate kandidatene å overskride sin tilmålte taletid, men ialt ble denne debatten vurdert som mindre kaotisk enn det første møtet mellom Biden og Trump.
=== Trumps koronainfeksjon ===
Se også: Covid-19-utbruddet tilknyttet Det hvite husDen 2. oktober bekjentgjorde Donald Trump at han og hans hustru Melania hadde testet positiv for SARS-CoV-2-viruset. Det hvite hus sendte ut en melding fra Trumps livlege Sean Conley som bekreftet infeksjonen. Conley sa at Trump var asymptomatisk og kunne fortsette å arbeide uten avbrudd. Han trengte imidlertid å gå i karantene og inntil videre avlyse sine fysiske valgkampmøter. The New York Times meldte derimot at Trump oppviste milde forkjølelseslignende symptomer. Senere samme dag ble han fløyet med helikopter til militærsykehuset Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland, der han han ble behandlet med legemiddelet remdesivir. Fra offentlig og medisinsk hold ble offentliggjort motstridende uttalelser om infeksjonens alvorsgrad og behandlingen presidenten hadde gjennomgått. Blant annet bekjentgjorde legeteamet at Trump hadde mottatt surstoff og en eksperimentell steroidbehandling med Deksametason, hva som kunne tyde på at hans tilstand var mer alvorlig enn det som var fremkommet i de første meldingene.
== Resultatet ==
Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Under presidentvalget i 2016 var deltagelsen på 60,1 %.Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.Avgivningen av forhåndsstemmer begynte i september; Nord-Carolina var først ute den 4. september. Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Av disse var 65 642 049 poststemmer, mens 35 811 062 stemmer ble avgitt ved personlig oppmøte. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 757 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 722 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.
Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av drapet på George Floyd den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.I en alder av 78 år ble Joe Biden den eldste personen som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.
=== Valgresultatet ===
Kandidater med mer enn 0,1 % av stemmene er vist nedenfor.
=== Resultater etter delstater/valgdistrikt ===
Nedenfor vises resultatene etter delstat/valgdistrikt. I Maine og Nebraska splittes valgmenn mellom kandidatenes kongressdistrikter. Vinneren av et kongressdistrikt får en valgmann, mens vinneren av delstaten i tillegg får to valgmenn.
=== Vippestater ===
Stater/kongressdistrikter som er merket blått ble vunnet av demokraten Joe Biden; de som er merket rødt ble vunnet av republikanerenn Donald Trump,
Stater hvor marginen var under 1 % (37 valgmenn; alle vunnet av Biden):
Georgia, 0,24 % – 16
Arizona, 0,31 % – 11
Wisconsin, 0,63 % – 10 (skiftet i demokratenes favør)Stater hvor marginen var 1-5 % (86 valgmenn; 42 vunnet av Biden, 44 av Trump):
Pennsylvania, 1,16 % – 20 (skiftet i demokratenes favør)
North Carolina, 1,35 % – 15
Nevada, 2,39 % – 6
Michigan, 2,78 % – 16
Florida, 3,36 % – 29Stater/distrikter hvor marginen var 5-10 % (80 valgmenn; 17 vunnet av Biden, 63 av Trump):
Texas, 5,58 % – 38
Nebraskas 2. kongressdistrikt, 6,50 % – 1
Minnesota, 7,11 % – 10
New Hampshire, 7,35 % – 4
Maines 2. kongressdistrikt, 7,44 % – 1
Ohio, 8,03 % – 18
Iowa, 8,20 % – 6
Maine, 9,07 % – 2
=== Fylkesstatistikk ===
Fylker med høyest demokratisk stemmeandel:
Kalawao County, Hawaii 95.8%
Washington, D.C. 92.15%
Prince George's County, Maryland 89.26%
Oglala Lakota County, South Dakota 88.41%
Petersburg, Virginia 87.75%Fylker med høyest republikansk stemmeandel:
Roberts County, Texas 96.18%
Borden County, Texas 95.43%
King County, Texas 94.97%
Garfield County, Montana 93.97%
Glasscock County, Texas 93.57%
=== Resultater fordelt på fylkene ===
=== Vippefylker ===
=== Demografi ===
Demografiske data om velgerene i 2020 ble samlet av Edison Research for National Election Pool, et konsortium bestående av ABC News, CBS News, MSNBC, CNN, Fox News og Associated Press. Tallene er basert på valgdagsmålinger av 15 590 velgere i person og over telefon.
==== Analyser ====
Brookings Institution utga en rapport med tittelen Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win den 12. november 2020. Forfatteren William H. Frey påviser at Obamas seier i 2008 skyldtes unge, fargede, og personer med høyere utdannelse. Trump vant i 2016 takket være eldre hvite uten høyere utdannelse. De samme koalisjonene eksisterte i 2008 og 2016, selv om Biden økte stemmeandelen i vippestatene blant noen av Trumps velgergrupper fra 2016, spesielt blant hvite og eldre amerikanere. Trump vant 20 % av de hvite velgerne i 2016, men bare 17 % i 2020. Demokratene vant 75 % av afro-amerikanske velgere, det laveste tallet siden presidentvalget i USA 2004. Demokratene vant 33 % av latin-amerikanske velgere, som også er den minste margin siden 2004, og de vant de asiatisk-amerikanske stemmer med 27 %, det laveste tallet siden 2008. Biden reduserte den republikanske andelen av hvite menn uten utdannelse fra 48 % til 42 % og gjorde en liten forbedring på 2 % blant hvite, utdannede kvinner. Demokratenes støtte hos personer mellom 18 og 29 år økte fra 19 % til 24 % mellom 2016 og 2020.Analyser i mai 2021 viste at Bidens valgseier særlig skyldes afroamerikanske stemmer i noen avgjørende «sunbelt»-stater. I nordstatene var det særlig stemmer fra velgere med høyere utdanning og hvit middelklasse (suburban whites) som sikret valgseieren i disse statene. Omkring 90 % av de svarte stemte på Biden, mot 93 % for Clinton i 2016. Valgdeltakelsen blant svarte økte med 14 % fra forrige valg. Økt valgdeltagelse blant svarte forklarer Bidens seier i Georgia og Arizona; i tillegg ble hvite velgere i Atlanta's forsteder markert mer demokratiske enn i 2016. Velgere av søramerikanske herkomst (latinos) ble mer republikanske fra foregående presidentvalg (fra 28 % til 36 % i Trumps favør). Blant velgere av cubansk herkomst i Florida gikk Trump opp 13 prosentpoeng fra foregående valg.
==== Etnisitet ====
===== Afro-amerikanere =====
Biden fikk 87 % av de afro-amerikanske stemmene. Disse stemmene var viktige i de store byene i Pennsylvania og Michigan; afro-amerikanske velgere stod for en økning av omkring 28 000 velgere i Milwaukee County, mer enn ledelsen på 20 000 han hadde i delstaten Wisconsin. Omkring halvparten av demokratenes økning i Georgia kom fra de fire største fylkene — Fulton County, DeKalb County, Gwinnett County og Cobb County — som alle befinner seg i tunnelbaneområdet i Atlanta. Dette er områder med en stor afro-amerikanske befolkning.I 2016 økte også Trump republikanernes andel av afro-amerikanske velgere med 4 %, og fikk dobbelt så mange afro-amerikanske velgere som Mitt Romney fikk i 2012.
===== Asiatisk-amerikanere =====
Meningsmålinger viste at 68 % av asiatisk-amerikanere og folk med Stillehavavstamning støttet Biden/Harris, mens 28% støttet Trump/Pence. «Fra alle de data vi har sett, er det trygt å si at asiatiske amerikanere støtter Biden fremfor Trump ... og støtter demokratene i omtrentlig forholdet 2:1», sier Karthick Ramakrishnan, en professor i statsvitenskap ved University of California Riverside og grunnlegger av data om asiatiske amerikanere.
Denne overordnede tendensen tar likevel ikke hensyn til forskjellene mellom etniske grupper: Koreanske, japanske, indiske og kinesiske amerikanere favoriserte Biden langt mer enn vietnamesiske og filippinske amerikanere. Mange reagerte på den rasistiske språkbruken til Trump («Kinaviruset» og «kung-influensaen»), mens andre likte hans sterke standpunkt mot Kina. Mange indisk-amerikanere identifiserte seg med Kamala Harris, men andre likte også Trumps anti-muslimske retorikk og støtte til den indiske statsministeren Narendra Modi (f. 1950).
===== Amerikanske urfolk =====
Undersøkelser foretatt før valget av Indian Country Today fant at en overveldende del av amerikanske urfolk støttet demokratene og Joe Biden. I Navajo Nation, som omfatter et stort kvadratur i østlige Arizona og New Mexico, stemte 97 % av distriktene på Joe Biden, mens den totale støtten for Biden var mellom 60 % og 90 % i reservatet. Biden fikk også mange stemmer blant folkene Havasupai, Hopi og Tohono O'odham, og fikk en stor seier i New Mexico og snudde Arizona fra «rød» til «blå».
I Montana stemte fylker som overlappet reservatene Blackfeet, Fort Belknap, Crow og Northern Cheyenne på Biden, selv om delstaten som helhet gikk for Trump. Det samme var tilfelle i Sør-Dakota: Fylker som overlappet landområdene til stammene Standing Rock Sioux, Cheyenne River Sioux, Oglala Sioux, Rosebud Sioux og Crow Creek gikk til Biden. I Oglala Lakota County, som overlapper med Pine Ridge Indian Reservation, fikk Biden 88 % av stemmene.Trump hadde sin sterkeste støtte blant stammen Lumbee i Nord-Carolina, hvor han vant Robeson County og snudde Scotland County fra «blått» til «rød». Trump hadde holdt valgkamp i Lumberton og lovte stammen Lumbee føderal godkjennelse.
=== Unøyaktige meningsmålinger ===
Nasjonale meningsmålinger forutså en seier til Biden, som lå omkring 3–4 % over valgresultatet. Enkelte delstatsmålinger var fjernere fra resultatet, med en større feilmargin enn på 1-2 % som tilfellet var i 2016. I flere av senatsvalgene spådde meningsmålingene 5 % større oppslutning til demokratene enn resultatet ble under valgene. I valgene til representantenes hus fikk republikanerne nye seter, selv om meningsmålingene spådde det motsatte. De fleste meningsmålingene undervurderte støtten for Trump i nøkkelstater som Florida, Iowa, Ohio, Pennsylvania, Michigan, Texas og Wisconsin; et nevneverdig unntak var Ann Selzer, som nøyaktig forutså valgresultatene i Iowa for både presidentvalget og senatsvalget.
Det var avvik mellom meningsmålinger og det aktuelle resultatet likesom under presidentvalget i 2016. Meningsmålingsinstituttene hadde riktignok prøvd å eliminere feil som ble gjort i 2016, da de underestimerte republikanernes stemmer i flere delstater. De upresise meningsmålingene førte til pengeinnsamlinger til instituttene både fra republikansk og demokratisk side.Ifølge The New York Times skyldes meningsmålingenes unøyaktighet (blant annet) redusert gjennomsnittlig respons på meningsmålinger, vanskeligheten med å fange opp visse typer velgere, og pandemi-relaterte problemer (demokrater var mindre villige til å stemme ved personlig oppmøte på valgdagen enn republikanere av frykt for spredning av SARS-CoV-2). Journalisten Ben Walker i New Statesman påpekte at latin-amerikanere historisk er vanskelig å forutse, noe som førte til en underestimering av støtten til Trump i denne demografiske gruppen. Valganalytikeren Nate Silver (f. 1978) i FiveThirtyEight (et nettsted som drives av ABC News) hevdet at meningsmålingenes feilmarginer var normale og ikke uriktige.
== Tiden før presidentinnsettelsen ==
=== Valgnatten ===
Ved midnatt på valgdagen 3. november var det ikke mulig å utrope noen klar vinner. I mange delstater var det ennå usikkert, og millioner av stemmer var ikke opptalt, deriblant i vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia, Arizona og Nevada. Kunngjorte resultater i disse statene ble utsatt på grunn av lokale regler om opptelling av forhåndsstemmer.
Etter midnatt ble det kunngjort at Trump hadde vunnet vippestaten Florida med mer enn 3 %, en økning på 1,2 % fra 2016. En viktig faktor var at Trump fikk en signifikant økt støtte blant latin-amerikanere i Miami-Dade County.Like etter kl 12:30 holdt Biden en kort tale der han rådet sine velgere til å være tålmodige mens stemmene ble opptalt, og han sa at han trodde han var «på vei til å vinne dette valget».Like før kl 2:30 holdt Trump en tale til et rom fylt med støttespillere, hvor han feilaktig forsikret at han hadde vunnet valget. Han ba om å stanse opptellingen av stemmer, fordi valget var «en svindel mot det amerikanske folk» og at «vi vil gå til USAs høyesterett». Biden svarte med at Trump-leiren engasjerte seg i en «naken bestrebelse på å fjerne de demokratiske rettighetene til amerikanske borgere».
=== Sen opptelling ===
I Pennsylvania, hvor opptellingen av poststemmer begynte valgnatten, erklærte Trump seier den 4. november med en ledelse på 675 000 stemmer, selv om mer enn en million stemmesedler ennå var uopptalte. Trump erklærte også seier i Nord-Carolina og Georgia, hvor mange stemmesedler var uopptalte.Kl 23:20 EST på valgnatten erklærte Fox News Biden som vinner av Arizona; Associated Press gjorde det samme kl 2:50 a.m. EST den 4. november. Flere andre media var avventende. Om kvelden 4. november rapporterte Associated Press at Biden hadde sikret seg 264 valgmenn ved å vinne Michigan og Wisconsin, mens utfallet i Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia og Nevada ennå var uvisst. Biden hadde en ledelse på 1% i Nevada, og hadde fortsatt 2.3% ledelse i Arizona den 5. november. Han trengte da enten å vinne Pennsylvania eller vinne Nevada og Arizona, for å oppnå de nødvendige 270 valgmenn.Den 7. november, fire dager etter valget, ble Joe Biden utropt til vinner. Da kom han opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada sikret ham flertall.
Noen Trump-supportere uttrykte bekymringer for valgfusk etter at presidenten ledet i noen stater valgnatten, for bare å se at Biden tok ledelsen de neste dagene. Dette skyldtes en «rød luftspeiling» og et «blått skifte»; tidlige resultater ble opptelt i tynt befolkede forsteder som favoriserte Trump, mens resultatene fra de folketette byene favoriserte Biden og tok lengre tid å telle. I noen delstater, som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, hadde de republikanske folkevalgte forbudt poststemmer i å opptelles valgdagen, ettersom de fleste gikk til Biden. I Florida derimot, som opptelte poststemmene flere uker før valgdagen, ble Bidens ledelse innhentet av Trump da stemmer ved personlig oppmøte ble opptalt; derfor erklærte Florida allerede valgnatten at Trump hadde vunnet delstaten.Den 5. november avviste en føderal dommer et søksmål fra Trump-kampanjen som prøvde å stanse opptellingen i Pennsylvania. Trump-kampanjen hadde hevdet at deres observatører ikke ble gitt adgang til å observere opptellingen, men deres advokater innrømmet under høringen at observatører allerede var tilstedeværende i opptellingsrommene. Samme dag avviste en delstatsdommer et annet søksmål av Trump som hevdet at sent ankomne stemmer i Georgia ikke var opptalt; dommeren fant ingen beviser for at dette var tilfelle. I mellomtiden avviste en delstatsdommer i Michigan et søksmål som krevde pause i opptellingen for å slippe til observatører, ettersom opptellingen allerede var avsluttet i Michighan. Dommeren merket seg også at søksmålet ikke sa noe om «hvorfor», «når, hvor og av hvem» en valgobservatør angivelig ble nektet å observere opptellingen i Michigan.Den 6. november tok Biden ledelsen i Pennsylvania og Georgia i de statene som fortsatt ble opptalt, og forhåndstemmene der favoriserte Biden. På grunn av den smale marginen mellom Biden og Trump i Georgia, ble det kunngjort en omtelling den 6. november. På dette tidspunktet var det ikke sett «noen utbredte irregulariteter» i valget i Georgia, ifølge lederen for valgmyndighetene i staten, Gabriel Sterling.Den 6. november ga USAs høyesterettsdommer Samuel Alito (f. 1950) ordre om at embedsmenn i Pennsylvania skulle vente på sent ankomne poststemmer, midt i en disputt om hvorvidt statens høyesterett gyldig beordret en tre-dagers utvidelse av fristen for poststemmer. Flere republikanske regjeringsadvokater sendte flere Amicus curiae-brev til USAs høyesterett hvor de hevdet at bare delstatens lovgivere kunne endre stemmefristen.Den 7. november reagerte flere prominente republikanere på påstandene om valgfusk. De hevdet at påstandene var uten substans, basis og bevis, skadet valgprosessen, underminerte demokratiet og var en trussel mot den politiske stabiliteten. Andre støttet Trumps påstander. CNN meldte at folk som stod nær Donald Trump, deriblant hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner (f. 1981) og hans kone Melania Trump (f. 1970), forsøkte å få han til å erkjenne valgnederlaget. Privat erkjente han nederlaget, men fortsatte likevel å igangsette nye søksmål.Trump forventet å vinne valget i Arizona, men da Fox News utpekte Joe Biden som vinner, ble Trump rasende og hevdet at Joe Bidens seier i Arizona skyldtes valgfusk.Trump og hans allierte tapte omkring 50 søksmål i de fire ukene etter at rettstvistene startet. I lys av disse rettslige nederlagene begynte Trump å utøve «en offentlig presskampanje mot delstatenes lokale republikanske embedsmenn, for å manipulere valgsystemet til sin fordel».
=== Protester mot valget ===
I Minneapolis, Portland, New York og andre byer var det protester mot at Trump utfordret valgresultatet. I Minneapolis arresterte politiet mer enn 600 demonstranter for å blokkere trafikken på Interstate Highway. I Portland ble nasjonalgarden utkalt etter at protestanter knuste vinduer og kastet gjenstander på politiet. Samtidig samlet grupper av Trump-supportere seg utenfor valglokalene i Phoenix, Detroit og Philadelphia og ropte protester mot tellinger som viste at Biden ledet og vant terreng.I Arizona, hvor Bidens ledelse minket etter hvert som resultatene kom inn, krevde demonstranter som var tilhengere av Trump at alle gjenværende stemmer skulle telles. I Michigan og Pennsylvania, hvor Trumps ledelse minket og forsvant under opptellingen, krevde de at tellingen skulle stanses.
=== Konspirasjonsteorier om valgfusk ===
Fra de første dagene etter valget oppildnet Trump konspirasjonsteorier om valgfusk og prøvde også å påvirke opptellingsprosessen i vippestater. Disse udokumenterbare påstandene ble gjentatte ganger avvist, men han holdt fast ved dem helt frem til sin avskjedstale den 19. januar 2021.
Den 9. og 10. november ringte The New York Times embedsmenn i hver enkelt delstat; ingen av dem fant noe bevis på omfattende svindel eller irregulariteter under valget. Enkelte av dem beskrev valget som bemerkelsesverdig vellykket, tatt i betraktning koronaviruspandemien, den rekordhøye deltagelsen og det enestående antall poststemmer.Påstandene om valgfusk ble også avvist av USAs justisminister William Barr (f. 1950). Både sikkerhetsdepartementet og Federal Election Commission betegnet valget som det sikreste i amerikansk historie. Den 12. november uttalte Cybersecurity and Infrastructure Security Agency at valget i 2020 var «det sikreste i amerikansk historie» og merket seg at «[d]et er ingen bevis på at noe stemmesystem slettet eller mistet stemmer, forandret stemmer eller på noen måte var kompromitterende».Under opptellingen to dager etter valgdagen, påstod Trump at det var en «enorm korrupsjon og svindel som pågår». Han tilføyde: «Hvis du teller de lovlige stemmer, vinner jeg lett. Hvis du teller de ulovlige stemmene, vil de prøve å stjele valget fra oss». Trump mente det var mistenkelig at Biden fikk en signifikant større oppslutning etter hvert som poststemmene ble talt opp. Dette er et vanlig fenomen kjent som det «blå skiftet» og «den røde luftspeiling»; siden flere demokrater enn republikanere avgir poststemmer, og disse blir opptalt etter valgdagen i mange delstater, vil oppslutningen blant demokratene øke etterhvert som stemmene opptelles. Under presidentvalget 2020 hadde man lenge forutsett at denne effekten ville bli mye større enn vanlig. Trumps stadige angrep på poststemming hadde nemlig avskrekket republikanere fra å delta i forhåndsstemmer pr post.
I Fulton County i Georgia, ble 342 stemmer opptalt feil; feilen ble rettet og selv om den ikke hadde blitt det, ville valgutfallet ikke blitt endret. En viral video viser angivelig en oppteller i Pennsylvania som fyller ut en stemmeseddel. Dette var en skadet stemmeseddel som ble replikert for å sikre korrekt opptelling. En annen video viser angivelig en mann som frakter stemmesedler ulovlig til et stemmelokale i Detroit; i virkeligheten var det en fotograf som transporterte sitt utstyr. En annen video av en valgobservatør som ble avvist i Philadelphia var virkelig; men observatøren slapp senere inn etter at en misforståelse var oppklart.Ifølge en melding på Twitter var 14,000 av stemmene i Wayne County, Michigan—hvor storbyen Detroit befinner seg—blitt avgitt av døde personer; listen over navn som var oppgitt, viste seg å ikke være riktig.Trump-kampanjen og Tucker Carlson (f. 1969), en journalist og politisk kommentator fra Fox News, hevdet også at James Blalock hadde stemt, selv om han døde i 2006. I virkeligheten var det hans 94-år gamle enke som hadde registrert seg og stemt som Mrs. James E. Blalock.I Erie, Pennsylvania hevdet en postansatt at postmesteren hadde instruert postansatte å tilbakestille datoen på valgsedler som ble avgitt etter valgdagen; han innrømte senere å ha fabrikkert påstanden. Den republikanske senatoren Lindsey Graham (f. 1955) fra Sør-Carolina gjentok denne påstanden i et brev til justisdepartementet og ba om en etterforskning; den postansatte ble også lovpriset som en patriot på en nettside til folkefinansierings-plattformen GoFundMe. Nettsiden var laget i hans navn og samlet inn $136,000.Den 9. november, to dager etter at Biden var erklært som valgvinner, hevdet pressesekretær for Det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) at det demokratiske partiet fremelsket svindel og ulovlig stemmeavgivning. Den 8. november 2020 sa den tidligere republikanske speaker i representantenes hus, Newt Gingrich (f. 1943) til Fox News: «Jeg tror at det er et korrupt, stjålet valg». Under pressekonferansen Four Seasons Total Landscaping som ble avholdt nordøst for Philadelphia den 7. november, uttalte Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani (f. 1944) at hundretusenvis av stemmesedler var ugyldige. Som tilsvar på Giulianis påstand sa en talsmann for regjeringsadvokat Josh Shapiro (f. 1973) i Pennsylvania at «mange av anklagene mot samveldet har allerede blitt avvist, og å gjenta disse falske anklagene er uforsvarlig. Ingen aktive søksmål en gang påstår dette, og ingen bevis er så langt presentert som har vist omfattende problemer [med valget]».Den 11. november sa Al Schmidt, den republikanske kommissæren for Philadelphia City, at han ikke hadde sett noe bevis på utbredt valgsvindel: «Jeg har sett de mest fantastiske ting på sosiale medier, som foretar de mest fullstendig latterlige påstander som ikke har noen basis i virkeligheten i det hele tatt, og jeg har sett dem bli spredt.» Han hadde undersøkt listen over døde personer som angivelig stemte i Philadelphia, men «ikke en eneste en av dem stemte i Philadelphia etter at de var død». Trump svarte Schmidt på Twitter: «Han nekter å se på fjellet av korrupsjon & uærlighet. Vi vinner!»
Advokater som la frem anklager om valgsvindel og irregulariteter for dommere var ute av stand til å fremlegge beviser. I ett tilfelle prøvde en av Trumps advokater å stanse opptellingen i Detroit på grunn av anklager fra en republikansk valgobservatør som hadde hørt rykter fra en uidentifisert person om at datoen på stemmesedler var blitt tilbakestilt; dommer ved ankedomstolen i Michigan, Cynthia Diane Stephens (f. 1951), avviste anklagene som «utillatelige rykter innenfor rykter». Enkelte av Trumps advokater i advokatfirmaene Jones Day og Porter Wright, var bekymret for at de var med på å undergrave integriteten til amerikanske valg ved å legge frem argumenter som manglet bevis.Trump og hans advokater Rudy Giuliani og Sidney Powell (f. 1955) gjentok flere ganger falske anklager mot det canadiske firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto, som hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater. De hevdet Dominion var en «kommunistisk» organisasjon som var kontrollert av mangemillionæren George Soros (f. 1930), Venezuelas tidligere president Hugo Chávez (som døde i 2013) og det kinesiske kommunistpartiet, og at maskinene hadde «stjålet» hundretusenvis av stemmer fra Trump. Påstandene sirkulerte i sosiale medier og ble forsterket av mer enn et dusin meldinger, og republiserte meldinger, av Trump på Twitter. Det ble også igangsatt en kampanje av desinformasjon med trusler og trakkasering av ansatte i Dominion.En meningsmåling i desember 2020 viste at 77 % av republikanerne trodde på omfattende valgsvindel under valget. Også 35 % av de uavhengige velgerne sa at de trodde det hadde foregått valgsvindel. 60 % mente at Biden's seier var legitim, 34 % gjorde det ikke, mens 6 % var usikre. En annen meningsmåling tatt sent i desember viste at 62 % av amerikanerne trodde Biden var den legitime vinner, mens 37 % ikke gjorde det. Den 10. januar 2021 viste en meningsmåling foretatt av ABC News at 68 % trodde Bidens seier var legitim, mens 32 % ikke gjorde det.Ifølge en meningsmåling som ble foretatt fra 13.-17. november trodde 52 % av republikanske velgere at Donald Trump var den rettmessige vinneren og at valget var «rigget». 55 % av velgerne totalt trodde valget var «legitimt og nøyaktig». En spørreundersøkelse som ble utført fra 3. til 30. november av forskere ved Harvard University og andre universiteter fant at 39 % av republikanske velgere trodde at Trump vant, mens 23 % var usikre. Hvite velgere og velgere over 45 år var mer tilbøyelige enn andre til å tro på at Trump vant.
=== Søksmål og rettssaker ===
Istedenfor for å godta valgnederlaget fortsatte Trump og hans allierte, deriblant medlemmer av Kongressen, med forsøk på å få valget forkastet gjennom dusinvis av søksmål. Søksmålene ble foretatt i flere delstater, deriblant Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania. Søksmålene ble stort sett enten forkastet eller trukket tilbake; de som endte i dommer førte ikke frem.Advokater og andre observatører mente at søksmålene ikke ville føre frem. Professor Justin Levitt ved Loyola Law School i Los Angeles sa blant annet: «Det er bokstavelig talt ingenting jeg har sett så langt som på en meningsfylt måte kan påvirke det endelige resultatet».Flere advokatfirmaer trakk seg fra søksmålene for å slippe å delta i rettssaker som utfordret valgresultatet.Den 20. desember innga Rudy Giuliani en begjæring om at USAs høyesterett forkastet valgresultatet i Pennsylvania og ba delstatens folkevalgte om å utnevne valgmenn. Det var høyst usannsynlig at høyesterett ville imøtekomme begjæringen, og selv om de gjorde det ville det ikke endre valgutfallet fordi Biden hadde flest valgmenn uten Pennsylvania. Høyesterett har frist til å svare på begjæringen 22. januar 2021, to dager etter innsettelsen av påtroppende president Biden.
==== Texas mot Pennsylvania ====
Den 9. desember innga Ken Paxton (f. 1962) – Attorney general (regjeringsadvokaten) i Texas, en begjæring til Høyesterett om at retten forkastet valgresultatene i Michigan, Pennsylvania, Wisconsin og Georgia. Regjeringsadvokater i 17 andre stater signerte også begjæringen. 126 republikanere i Representantenes hus signerte en amicus curiae til støtte for søksmålet. Søksmålet ble avvist av Høyesterett den 11. desember.
=== Trump benekter valgnederlaget ===
Tidlig på morgenen den 4. november, mens opptellinger fortsatt pågikk i mange delstater, hevdet Trump at han hadde vunnet. I flere uker etter at flere medier hadde utropt Biden til valgvinner, nektet Trump fortsatt å erkjenne valgnederlaget. Biden kalte Trumps benektelse «skammelig».General Services Administration (GSA) blokkerte forberedelsene til overgangen av makt fra Trumps administrasjon til den neste, og det hvite hus beordret regjeringens etater om ikke å samarbeide med Bidens overgangsteam på noen som helst måte.Helt siden 1896, da USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) begynte tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag ved å sende et gratulasjonstelegram til påtroppende president William McKinley (1843–1901), har alle tapende parter fra de større partiene formelt innrømmet valgnederlag.Trump anerkjente Bidens seier i en melding på Twitter den 15. november, men nektet å innrømme valgnederlag og ga skylden på angivelig valgfusk. «Han vant fordi valget var rigget», skrev han, og fortsatte: «Jeg innrømmer INGENTING! Vi har en lang vei å gå.»
=== GSA forsinker sertifiseringen av Biden som påtroppende president ===
Selv om alle store medier utropte Biden som valgvinner den 7. november, nektet administrator for General Services Administration (GSA), Emily W. Murphy (f. 1973), å sertifisere Biden som påtroppende president. Murphy var utnevnt av Trump. Uten formell GSA-sertifisering eller «fastslåelse» av valgets vinner, ble den offisielle overgangsprosessen forsinket. Den 23. november anerkjente Murphy Biden som vinner: «GSAs administrator fastslår den åpenbart suksessfulle kandidat med en gang en vinner er klarlagt basert på den prosess som er nedlagt i konstitusjonen.» Hun sa også at Trumps administrasjon kunne begynne den formelle overgangsprosessen. Trump instruerte sin administrasjon til «å gjøre hva som må gjøres», men innrømmet ikke valgnederlag. Dette tydet på at han aktet å fortsette kampen for å forkaste valgresultatet.
=== Forslag om utnevne valgmenn i strid med valgresultatet ===
Både før og etter valget, prøvde Trump og andre republikanere å be republikanere i delstatenes lovgivende forsamlinger om å utnevne delstatenes valgmenn, slik at Trump ble sittende selv om Biden vant. I Pennsylvania prøvde Trumps advokat Rudy Giuliani å få en føderal dommer til å bestemme at delstatsforsamlingen skulle utnevne valgmenn i strid med valgresultatet.Juridiske eksperter, deriblant professor ved New York University, Richard Pildes, uttalte at denne strategien ville skape mange juridiske og politiske problemer, og bemerket at folkevalgte demokrater i forskjellige vippestater ville hindre slike forsøk; til syvende og sist kom heller ikke Kongressen til å akseptere valgmenn som var i strid med valgresultatet. Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) uttalte at grunnloven gir delstatenes folkevalgte makt til å direkte utnevne valgmenn. Artikkel II, seksjon 1, klausul 4 gir imidlertid Kongressen makt til å bestemme at valgmennene skal utnevnes valgdagen. Dette betyr at delstatsforsamlingene ikke kan endre hvordan valgmennene utnevnes etter denne dagen.I moderne tid har delstatene stort sett brukt valgresultatet som bestemmende faktor på hvem som får alle delstatens valgmenn. Å endre valgreglene etter et valg ville krenke forholdsklausulen i grunnloven.
=== Forsøk på å forsinke eller benekte valgresultater med rettssaker ===
I november fokuserte Trump på å forsinke sertifiseringen av valgresultatet i fylker og delstater, slik at de ikke skulle klare å oppfylle tidsfristen. Tidsfristen for delstatenes sertifisering var 8. desember; unntak fra denne regelen måtte søkes om (det ble 9. desember). Hvis opptellingen ikke ble ferdig tidsnok på grunn av alle søksmålene som Trump satte i gang, kunne han få valgresultatet annullert.Den 2. desember postet han en 46 minutter lang video på Twitter, hvor han gjentok sine udokumenterte påstander om at valget var «rigget» og at det hadde pågått valgfusk. I videoen ba han om at medlemmer av de lovgivende forsamlinger i delstatene eller domstolene forkastet valgresultatet slik at han kunne fortsette som president. Ingen domstoler har bekreftet hans anklager om «valgfusk».
Han forsøkte å påvirke folkevalgte republikanere i Michigan, Georgia og Pennsylvania til å forkaste valgresultatet. Kommentatorer betegnet Trumps handlinger som et forsøk på et coup d'état og et selvkupp.Mitch McConnell (f. 1942), som er majoritetsleder i Senatet for republikanerne, sa seg i utgangspunktet enig i at Trump hadde rett til å bruke domstolene; den 15. desember, dagen etter at valgmennene stemte, sa han likevel: «I dag ønsker jeg å gratulere påtroppende president Biden».Den 24. januar meldte Wall Street Journal og CNN at Trump hadde prøvd å presse Barr til å begjære USAs høyesterett om å annullere valgresultatet, men Barr nektet. Han planla også å erstatte visejustisminister Jeffrey A. Rosen (f. 1958) med en relativt ukjent advokat i justisdepartementet som støttet konspirasjonsteoriene om valgjuks i Georgia. Både Barr, Rosen og bitredende justisminister Jeffrey Wall nektet å signere begjæringen.Flere media rapporterte om et møte den 18. desember i Det hvite hus, der oberstløytnant Michael T. Flynn (f. 1958) foreslo å forkaste valgresultatet, innføre militær unntakstilstand og gjennomføre omvalg i flere vippestater under millitær kontroll. Den 20. desember avviste Trump dette på Twitter som «falske nyheter». Hærministeren Ryan D. McCarthy (f. 1973) og stabssjef-general James C. McConville (f. 1959) kom senere med følgende felles uttalelse: «Det amerikanske forsvar har ingen rolle i å avgjøre utfallet av det amerikanske valget».På en pressekonferanse den 21. desember avviste avgående justisminister William Barr sannhetsgehalten i flere handlinger som angivelig hadde blitt foreslått av Trump, deriblant å beslaglegge stemmemaskiner, utnevne et spesialråd for å etterforske valgsvindel, og utnevne en person til å etterforske Hunter Biden (f. 1970).
=== Forsøk på å påvirke valgmyndigheter ===
Etter hvert som Trump-kampanjens søksmål gjentatte ganger ble avvist av rettssystemet, begynte Trump å personlig kontakte republikanske embedsmenn i minst tre delstater, deriblant personer i delstatenes lovgivende forsamlinger, advokater og guvernører. Han forsøkte å få dem til å forkaste valgresultatene, forkaste enkelte stemmer, eller til å erstatte valgmenn som var demokrater med valgmenn som var republikanere.
I slutten av november ringte Trump to republikanere i valgstyret i Michigan, og prøvde å få dem til å reversere deres sertifisering av resultatet i deres fylke. Han inviterte deretter medlemmer av Michigans lovgivende makt til det hvite hus, hvor de avviste hans forslag om å velge nye valgmenn.Han snakket gjentatte ganger med Georgias republikanske guvernør Brian Kemp (f. 1963), og krevde at Kemp forkastet valgresultatet. Han truet Kemp med politisk hevn hvis han ikke gjorde det. Han kritiserte Kemp sterkt i taler og meldinger på Twitter, og krevde at guvernøren trakk seg fra stillingen. Den 2. januar ringte han Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger (f. 1955). Trump krevde at Raffensperger forkastet valgresultatet, og truet med søksmål dersom han ikke samarbeidet (se nedenfor).I den første uken av desember ringte Trump to ganger til Bryan Cutler (f. 1975), som er speaker i Pennsylvanias representanthus. Han oppfordret Cutler til å utnevne republikanske valgmenn og ikke de som var folkevalgte; Cutler svarte at han ikke hadde myndighet til å gjøre det. I et brev til delstatens representanter i Kongressen oppfordret Cutler dem likevel til å forkaste valgresultatet.Den 4. januar 2021 hevdet kongressledere fra demokratene at Trump var «engasjert i oppfordringer til, eller sammensvergelser om å begå, en rekke [eksempler på] valgkriminaltet», og de ba FBI om å etterforske forholdet. Som følge av Raffensperger-skandalen, begynte også demokratene den 4. januar 2021 å lage et utkast til en resolusjon om sensur av internett.Den 2. januar 2021 tok Trump del i en massiv telefonrunde med nesten 300 politikere fra lovgivende forsamlinger i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, hvor han oppfordret dem til å «desertifisere» og underkjenne valgresultatene i deres delstater.
=== Omtellinger i Georgia og Wisconsin ===
Den 11. november 2020 ga Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger, ordre om at delstatens stemmer skulle omtelles for hånd i tillegg til den normale telleprosessen. På denne tiden hadde Biden en ledelse på 14 112 stemmer, eller 0,3 % i delstaten.Omtellingen var ferdig den 19. november og ga Biden en ledelse på 12 670 stemmer. Feil i den første tellingen skyldtes at minnekort ikke ble lastet opp på korrekt måte i delstatens servermaskiner; det var ikke resultat av valgfusk.
Etter å ha sertifisert resultatet krevde den republikanske guvernøren Brian Kemp en ny omtelling for hånd, hvor signaturene på de fraværende stemmesedlene skulle sammenlignes med de virkelige stemmesedlene, selv om noe slikt i praksis var umulig. Signaturene på poststemmer og deres konvolutter ble nemlig sjekket da de opprinnelig ble mottatt av valgkontorene, og deretter adskilt fra konvoluttene for å sikre en hemmelig avstemning. Trump-kampanjen krevde en maskinell omtelling, som bare i Fulton County alene kostet skattebetalerne anslagsvis $200 000. Omtellingen bekreftet for andre gang Bidens seier i delstaten.I stedet for å godta valgnederlaget, prøvde Trump å få valget i Georgia forkastet gjennom søksmål; søksmålene til Trump-kampanjen og deres allierte ble avvist av både Georgias høyesterett og av føderale domstoler. Trump prøvde også å presse Kemp til å innkalle til en spesialsesjon i Georgias delstatsforsamling slik at delstatens senatorer kunne forkaste valgresultatet og bare utnevne valgmenn som støttet Trump. Kravet ble avvist av Kemp.Den 18. november hadde Trump-kampanjen samlet inn $3 millioner for å finansiere omtelling i Milwaukee County og Dane County i Wisconsin. I disse to fylkene er Milwaukee og Madison lokalisert, de to største byene i delstaten som også er høyborger for demokratene.Under omtellingen uttalte Tim Posnanski, valgkommissær i Milwaukee County, at flere republikanske observatører brøt reglene ved å opptre som uavhengige. Omtellingen startet 20. november og ble avsluttet 29. november. Omtellingen økte forspranget til Biden med 87 stemmer.
=== 9. desember: Valget sertifiseres av alle 50 delstater ===
Den 9. desember 2020 var valget sertifisert av alle 50 delstater, samt Washington D.C.
=== Valgmannskollegiet avgir stemmer ===
Den 14. desember 2020 møtte valgmennene opp i hovedstedene til de 50 statene og i Washington D.C., og avga sine stemmer. De formaliserte seieren til Biden/Harris ved å avgi 306 stemmer på Biden/Harris og 232 stemmer på Trump/Pence. Det var ingen «troløse valgmenn», slik tilfellet var under presidentvalget i 2016.I seks vippestater hvor Biden vant, prøvde grupper av selvutnevnte republikanere samme dag å møte med «alternative valgmenn» for å stemme på Trump. Disse «stemmene» var ikke signert av guvernørene i delstatene; de hadde heller ingen støtte fra delstatenes senatorer, og hadde ingen juridisk status. I Michigan måtte kongressbygget stenge og valgmennene ha politibeskyttelse etter trusler om vold, når de skulle stemme.Selv etter at valgmennene hadde stemt, og etter at minst 86 dommere hadde avvist forsøkene til Trump på å få valgresultatet forkastet gjennom søksmål, nektet Trump å innrømme valgnederlaget.I sin tale etter avstemningen, lovpriset Biden motstandsdyktigheten til USAs demokratiske institusjoner og den høye valgdeltagelsen. Han betegnet det som «en av de mest fantastiske demonstrasjoner av samfunnsplikt vi noensinne har sett i vårt land». Biden fordømte også Trump, og de som støttet hans bestrebelser på å undergrave valgresultatet, for å innta en holdning «som er så ekstrem at vi aldri har sett den før — en holdning som nektet å respektere folkets vilje, nektet å respektere rettsikkerheten og nektet å ære vår grunnlov». Han fordømte også Trump for å utsette valgarbeidere og embedsmenn for «politisk press, verbale angrep og endog trusler om fysisk vold», noe som «simpelthen var urimelig».
=== Telefonkonferansen med Raffensperger ===
Den 2. januar 2021 fant det sted en én times lang telefonkonferanse mellom Trump på den ene siden og Brad Raffensperger (Secretary of state i Georgia) på den andre. Under samtalen prøvde Trump å presse Raffensperger til å forkaste valgresultatet i Georgia på bakgrunn i usanne anklager om valgfusk. Trump tapte valget i Georgia, men nektet å akseptere utfallet selv etter to omtellinger. Trumps telefonsamtale med Raffensperger ble rapportert av The Washington Post og andre media dagen etter at den hadde funnet sted.Under samtalene prøvde Trump å presse Raffensperger til å «finne frem stemmer», på tross av gjentatte forsikringer om at det ikke var noen feil med valget. Trumps gjentatte forsøk på å presse Raffensperger var både bønnfalende og truende; Trump antydet at Raffensperger hadde begått en kriminell handling. Under samtalen sa Trump: «Det jeg ønsker å gjøre er dette: Jeg ønsker bare å finne 11 780 stemmer, som er én mer enn [de 11 779 stemmer som Biden fikk i overvekt] vi har, fordi vi vant staten.»Jurister har antydet at Trumps adferd og krav kan ha krenket både delstatens lover og føderale lover.
=== Senatorvalgene i Georgia ===
For å komplisere hendelsesforløpet, var det andre valgomgang i to valg til Senatet i Georgia den 5. januar. Det ene var et ordinært senatorvalg, mens det andre var et suppleringsvalg. Demokratene vant begge valgene.Jon Ossoff (f. 1987) fra demokratene vant det ordinære senatsvalget mot utfordreren David Perdue (f. 1949) fra republikanerne. Ossof fikk 50,62 % av stemmene, mens Perdue fikk 49,38 %. I suppleringsvalget vant Raphael Warnock (f. 1969) valget med 51,04 % av stemmene, mens sittende senator Kelly Loeffler (f. 1970) fikk 48,96 % av stemmene.Fra før av hadde demokratene vunnet presidentvalget og hadde flertall i representantenes hus. Utfallet av de to valgene endret forholdet mellom republikanerne og demokratene til 50-50 i Senatet. Det gjorde det lettere for president Biden å få gjennomslag for sin politikk. Ved stemmelikhet har visepresident Harris en ekstra stemme.
=== Sertifiseringen av valget og stormingen av kongressen ===
Den 117. amerikanske kongress var ment å telle opp og sertifisere valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Representantenes hus bestod da av 221 demokrater, 211 republikanere og 3 vakante seter. Senatet bestod av 51 republikanere, 46 demokrater, to uavhengige representanter og et ledig sete. Opptellingen og sertifiseringen, under ledelse av USAs visepresident, er normalt en ikke-kontroversiell og seremoniell hendelse.
Flere republikanere fra begge kamre sa at de ville reise innvendinger mot valgresultatet i vippestater. Det kreves at minst et medlem fra begge kamre må gjøre det, for at de to kamrene skal møtes separat og diskutere om de skal akseptere valgresultatet. Visepresident Mice Pence ønsket dem velkommen til å «reise innvendinger og legge frem bevis» på at valgresultatet ikke var riktig. Republikaneren Paul Ryan (f. 1970) uttalte at «it is difficult to conceive of a more anti-democratic and anti-conservative act» om mange republikanske politikeres støtte til Trumps påstander om valgfusk.Den 28. desember 2020 reiste representanten Louie Gohmert (f. 1953) fra Texas et søksmål hvor han hevdet at Electoral Count Act av 1887 var grunnlovsstridig og at visepresident Pence hadde makt og evne til ensidig å avgjøre hvilke stater som skulle telles. Saken ble henlagt den 1. januar 2021, og en anke ble avvist av et panel på tre dommere neste dag. I januar 2021 begynte også Trump å presse Pence til aktivt å forkaste valget. Både privat og offentlig krevde Trump at Pence burde bruke sin stiling til å forkaste valgresultatet i vippestater, og erklære Trump og Pence som vinnere av valget. Pence svarte at loven ikke ga ham myndighet til dette.
Siden 30. desember hadde Trump oppildnet sine tilhengere til å arrangere en massemønstring i Washington D.C. den 6. januar for å protestere mot sertifiseringen av valgmannsstemmene. På Twitter skrev han blant annet: «Store protester i D.C. den 6. januar. Vær der. Det vil bli vilt!» Metropolitan Police of the District of Columbia, det lokale politiet i hovedstaden, var bekymret. Også nasjonalgarden ble advart fordi flere demonstrasjoner i desember har fått voldelige utfall.Den 6. januar stormet tilhengere av Trump kongressen, og stanset opptellingen av stemmer og tvang frem en evakuering av pressen og kongressmedlemmer. Opprørerne invaderte representantenes hus og senatet og ødela kontorer; en kvinne (Ashli Babbitt) ble skutt og drept av politiet, politimannen Brian D. Sicknick fra hovedstaden døde av skadene etter kamp med opprørere, og tre andre døde av uspesifiserte medisinske årsaker. Trump ble anklaget for å oppildne til vold med sin retorikk. Under stormingen ringte Trump og hans advokat Rudy Giuliani kongressmedlemmer for å overtale dem til å forkaste valgresultatet.Kongressen hadde opptelt stemmene i to delstater (Alabama og Alaska) før stormingen av Kongressen. Kongressen samlet seg omkring 8:00 p.m. samme kveld etter at kongressbygningen var tømt for opprørere. Innvendingene mot valgresultatene i Arizona og Pennsylvania ble nedstemt. Innvendinger mot valgene i fire andre delstater (Georgia, Michigan, Nevada og Wisconsin) ble nektet debattert.Kongressen var ferdig med opptellingen like før kl 4:00 a.m. den 7. januar. Joe Biden og Kamala Harris ble erklært som offisielle valgvinnere med 306 valgmenn, mens Trump/Pence fikk 232 valgmenn.
== Etterspill ==
=== Utskiftninger i regjeringen ===
Etter angrepet på kongressbygningen, fortsatte Trump å gjenta den samme påstanden om at han ikke hadde tapt valget. Han hevdet feilaktig at han hadde vunnet valget i et «valgskred» (landslide election).Den 7. januar 2021 benektet han fortsatt valgresultatet, men sa at han ville sørge for en «fredelig overgang» til neste administrasjon. Dette skjedde i en video på Twitter. Den 8. januar 2021 erklærte Trump at han ikke møter opp på innsettelsen av Biden og Harris.Anderledes forholdt det seg med visepresident Mike Pence. Den 15. januar 2021 gratulerte han Kamala Harris med valgseieren, og tilbød henne sin hjelp og assistanse før innsettelsen. Mye tyder på at Pence var den faktisk styrende i landet, selv om det 25. grunnlovstillegg ikke ble tatt i bruk (se nedenfor). Den 15. januar begynte også ansatte i Trumps regjering å flytte ut av det hvite hus.Etter stormingen av kongressen, gikk flere ansatte i administrasjonen av i protest, deriblant transportminister Elaine Chao (f. 1953), utdanningsminister Betsy DeVos (f. 1958), assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Matthew Pottinger (f. 1973), seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar Anthony Ruggiero, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet Rob Greenway og Mick Mulvaney (f. 1967), som var USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.
=== Utestengelse fra sosiale medier og andre aktiviteter ===
Donald Trump opprettet kontoen @realDonaldTrump på Twitter den 9. mars 2009. Den 4. mai 2009 sendte han sin første melding der, og denne plattformen ble flittig brukt under presidentvalget i 2016 så vel som senere. Den 8. januar 2021 hadde Trump 88 783 411 følgere på Twitter.Mange av hans postinger på Twitter inneholder usannheter. Den 26. mai 2020 begynte Twitter å merke flere av hans meldinger med faktasjekkende advarsler og merke meldinger for brudd på reglene på Twitter. Trump reagerte med trusler om å «sterkt regulere» og «stenge ned» sosiale medier.
Etter stormingen av kongressbygningen ble han utestengt permanent fra Facebook og Instagram den 7. januar 2021. Den 5. juni 2021 ble varigheten på utestengelsen av Facebook tidfestet til to år; etter denne perioden vil selskapet rådføre seg med eksperter for å avgjøre om Trump fortsatt er en trussel mot den almene sikkerhet. Den 8. januar stengte Twitter hans konto permanent «på grunn av risikoen for ytterligere oppfordringer til voldeligheter», etter at han midlertidig ble utestengt på grunn av to spesifikke meldinger to dager tidligere. Han begynte da å sende meldinger fra regjeringens POTUS-konto, men også denne kontoen ble raskt fjernet, og da han postet meldinger fra sin kampanjekonto og kontoen til Dan Scavino, ble også disse kontoene stengt.Nettsamfunnet Parler ble deretter ansett som en naturlig kandidat for Trump. Der fant mye av kommunikasjonen sted, i forkant av, og under stormingen av Kongressen. Den 10. januar fjernet Google og Apple nettsamfunnet fra sine mobilapplikasjoner og Amazon.com fjernet det fra sitt webhotell. Den 13. januar ble han utestengt fra Youtube i minst en uke, og den 19. januar blokkerte Youtube han i enda en uke. Den 13. januar ble han også permanent utestengt fra SnapChat.Den 4. mai 2021 opprettet Trump en blogg med tittelen From the Desk of Donald J. Trump; den ble nedstengt 2. juni 2021.Den 7. juli 2021 kunngjorde Trump et gruppesøksmål mot Facebook, Twitter og Google for «sensur og svartelisting». Søksmålet var også rettet mot Facebook-direktør Mark Zuckerberg, Twitter-direktør Jack Dorsey og Googles Sundar Pichai.Trump ble også utestengt fra andre aktiviteter. Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey. Etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å flytte turneringen til et annet sted. Den 11. januar 2021 brøt det britiske forbundet The R&A med Trump og avlyste alle planer om turneringer på banen i Turnberry som Trump eier i South Ayrshire i Skottland.Den 27. oktober 2022 ble Twitter oppkjøpt av Elon Musk (f. 1971) for 44 milliarder dollar; Musk innledet en «demokratisering» av Twitter. I praksis innebar dette at utestengelsen av Trump ble opphevet 19. november 2022.
=== Reaksjoner mot QAnon ===
Den 8. januar ble tidligere generalløytnant Michael T. Flynn (f. 1958), advokat Sidney Powell (f. 1955), og flere fremstående medarbeidere av Trump som fremmet konspirasjonsteoriene QAnon, utestengt fra Twitter. Den 11. januar 2021 kunngjorde Twitter at selskapet hadde stengt mer enn 70.000 kontoer fra QAnon-miljøet etter angrepet på Kongressen. Analysefirmaet Zignal Lab rapporterte 18. januar at det ble produsert 73% mindre feilinformasjon på internett som følge av stengingen.Den 5. februar 2021 ble den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia avsatt fra stillingene i to komitéer, på grunn av sin støtte til QAnon, konspirasjonsteorier om valgfusk og andre ting samt trusler mot speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi. Forslaget fikk 230 mot 199 stemmer i Representantenes hus (11 republikanere stemte for).Den 2. januar 2022 ble Taylor Greene permanent utestengt fra Twitter for å ha delt feilinformasjon om presidentvalget i 2020 og om koronaviruset.
=== Reaksjoner mot Trumps advokater ===
Anklagene mot Dominion Voting Systems, som advokatene Rudy Giuliani og Sidney Powell frontet i etterkant av valget, ble dementert den 24. mars 2021 av Sidney Powell selv, som uttalte at «ingen fornuftig person burde ha trodd på meg». Den 26. mars ble TV-kanalen Fox News saksøkt av Dominion for å ha spredt hennes påstander. Den 10. august rettet Dominion også søksmål mot TV-kanalene Newsmax TV og One America News Network, og krevde en erstatning på $ 1.6 milliarder.Den 11. august 2021 besluttet en føderal domstol at tre søksmål om ærekrenkelser fra Dominion, rettet mot advokatene Giuliani, Sidney Powell og Mike Lindell (f. 1961) ville gå videre til en rettssak. «Dominion har på en adekvat måte fremmet en rekke utsagn som krever handling, fordi et fornuftig jurymedlem kunne konkludere med at de enten er faktautsagn eller meningsutvekslinger som impliserte eller bygde på påstander som beviselig er falske», skrev dommeren.I november 2020 hadde Trumps advokater Sidney Powell, Lin Wood og flere, fremmet et søksmål (blant dusinvis andre) i Michigan hvor de hevdet av valgresultatet var illegitimt. Under en 6 timers lang høring den 12. juli 2021, ble advokatene grillet av den føderale dommeren Linda Vivienne Parker (f. 1958) fra det østlige distrikt i Michigan. Hennes linje-for-linje-avhør, dokumenterte på en omhyggelig måte hvor tynne anklagene om valgfusk var.Den 25. august 2021 beordret Linda Parker sanksjoner mot advokatene Sidney Powell, Lin Wood og andre som hadde prøvd å utfordre valgresultatet. Ifølge Parker hadde de «engasjert seg rettssaker» som var «krenkende, og som i neste omgang, kan sanksjoneres». «Sanksjoner er påkrevet for å avskrekke innlevering av fremtidige useriøse søksmål som primært er ment å spre fortellingen om at våre valgprosesser er rigget, og at våre demokratiske institusjoner ikke er til å stole på», skrev hun videre i en 110-siders rapport.Parker påla advokatene å refundere advokatkostnadene som byen Detroit og staten Michigan's tjenestemenn hadde betalt for å søke sanksjonene. Advokatene må også ta en juridisk utdannelse, sa dommeren. Hun henviste til Michigan Attorney Grievance Commission, og til «den relevante disiplinærmyndigheten for jurisdiksjonen (e) der hver advokat er innlagt», for potensielle disiplinære tiltak.Den demokratiske guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer (f. 1971), lovpriste samme dag dommen, og sa at den «sender en klar beskjed: De som søker å «velte et amerikansk valg og forgifte brønnen til amerikansk demokrati, vil møte konsekvenser».Den 24. juni 2021 mistet Trumps personlige advokat, Rudy Guiliani, lisensen til å drive som advokat i New York. Begrunnelsen var hans løgner om valgfusk under presidentvalget i 2020.En disiplinærkomité konkluderte med at «det er uimotsagte beviser» på at Guiliani «kommuniserte beviselig falske og misledende utsagn overfor domstoler, lovgivere og den bredere almenheten i egenskap av å være advokat for tidligere president Donald J. Trump og Trump-kampanjen i forbindelse med Trumps mislykkede bestrebelser for å bli gjenvalgt i 2020». Domstolen skrev også at Guilianis adferd var en «direkte trussel mot almene interesser som betinger en midlertidig suspensjon fra advokatyrket [...]»Den 7. juli 2021 mistet Guiliani av samme grunn retten til å drive som advokat i Washington DC.
=== Nye forsøk på å holde liv i «den store løgnen» ===
Dette skjedde omtrent samtidig med nye forsøk på å holde liv i det som omtales som «den store løgnen» – de udokumenterbare påstandene om at Trump vant valget, og tapte på grunn av valgfusk. I Maricopa County i Arizona fremmet republikanere nye påstander om valgfusk. I en tale den 26. juli fremmet Trump en konspirasjonsteori fra sine allierte som går ut på at nettverksrutere hadde blitt brukt for å omdanne Trump-stemmer til Biden-stemmer. Dette er en del av en større konspirasjonsteori om at italienske satelitter ble brukt til å endre valgresultatet. Dette skal angivelig ha skjedd ved å koble stemmemaskinene til internett.
Kostnadene ved å erstatte fylkets nettverksrutere er estimert til $ 6 millioner, og vil «forstyrre driften av fylkeskommunen alvorlig fordi andre etater enn fylkets kontor- og valgavdeling bruker dem», ifølge Maricopa County Board of Supervisors. Arizona Republic skrev også at dette var et brudd på delstatens sikkerhetsrutiner: «Å gi tilgang til en e-post operatørs – eller nettverksruters – informasjon, vil gjøre det lettere for en ondsinnet aktør å få tilgang til en persons e-post eller på en målrettet måte utnytte informasjonen inne i nettverket».«Revisjonen» i Maricopa County ble igangsatt av den republikanske presidenten i Arizonas senat, Karen Fann (f. 1954). En E-post fra 2. desember 2020 viser at Fann snakket med advokat Guiliani minst seks ganger, og hadde et to timers langt møte med Guiliani og Trumps øvrige advokater. I en e-post fra 30. november ba hun innstendig Trumps advokater om å rette et søksmål mot valgresultatet. En annen e-post fra desember viser at hun hadde en personlig telefonsamtale med Trump, hvor han takket henne for å presse frem anklager om «valgsvindel».En rapport fra «revisjonen», som ble publisert 24. september 2021, konkluderte med at det ikke fantes bevis på påstandene om valgjuks. Derimot viste rapporten at Trump fikk 261 færre stemmer, mens Biden fikk 99 flere stemmer.Trump gjentok også påstandene om valgfusk i Ohio den 24. juni 2021. I Ohio startet Trump en «hevnturné» mot republikanere som trosset ham under valget; i Lorain County gikk han til angrep på den republikanske representanten Anthony Gonzalez (f. 1984). I januar 2021 hadde Gonzalez stemt for å stille ham for riksrett.I Michigan uttalte en senatskomité den 23. juni at det ikke fantes «noen bevis på utbredt eller systematisk svindel» i delstatens valg. Rapporten kom med en kraftig fordømmelse av Trump sine påstander om valgfusk: «Våre klare funn er at innbyggerne skal være sikre på at resultatene representerer det sanne resultatet av stemmesedlene som er avgitt i Michigan», og videre: «komitéen anbefaler sterkt at borgere bruker et kritisk øye og øre overfor de som beviselig har presset frem falske teorier for sin egen vinning.» I Fulton County i Georgia avviste en dommer den 24. juni 2021 et søksmål som krevde omtelling av nesten 150.000 stemmesedler.
=== Ny riksrettssak mot Trump ===
Den 12. januar 2021 vedtok representantenes hus en resolusjon som ba visepresident Mike Pence om å ta i bruk seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegg, og avsette president Trump med øyeblikkelig virkning. Resolusjonen ble fremmet av representanten Jamie Raskin (demokratene) fra Marylands 8. kongressdistrikt, og henviste til presidentens «manglende evne til å fullføre de mest basale og fundamentale maktanliggender og plikter i sitt embete», deriblant å forsvare demokratiet, i kjølvannet av opprøret til ekstremister som brøt seg inn i Kongressen den 6. januar.
Resolusjonen ble vedtatt med 223 mot 205 stemmer (5 stemte blankt). 222 demokrater og en republikaner stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.I et brev til Mike Pence av 10. januar 2021 ba speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi (f. 1940), om at Pence avsetter Trump umiddelbart med bakgrunn i det 25. grunnlovstillegg. Anmodningen ble ikke tatt til følge; i sitt svarbrev til Pelosi av 12. januar 2021 svarte Pence at grunnlovstillegget ikke var ment for «avstraffelse eller usurpasjon» og at tiden var moden til å «helberede» og å «bygge opp» nasjonen.Det 25. grunnlovstillegg ble vedtatt av Kongressen den 6. juli 1965, og ble ratifisert den 10. februar 1967. Seksjon 3 sier at visepresidenten kan overta som fungerende president når presidenten «ikke er i stand til å utøve fullmaktene og pliktene i sitt embete». Seksjon 4 utdyper visepresidentens rolle i et slikt tilfelle. Dette grunnlovstillegget ble vedtatt som følge av at president Dwight D. Eisenhower (1890–1969) fikk et hjerteinfarkt den 24. september 1955. Infarktet medførte et seks ukers langt sykehusopphold, og visepresident Richard Nixon (1913–1994) var fungerende president i denne perioden.
Neste dag, den 13. januar 2021, vedtok representantenes hus en resolusjon om å stille Donald Trump for riksrett. «Donald John Trump engasjerte seg i høye forbrytelser og forseelser ved å vigle opp til vold mot regjeringen i de Forente stater» het det. Resolusjonen nevner videre hans feilaktige anklager om valgfusk i månedene som førte fram til opptøyene — som han repeterte den 6. januar før stormingen av Kongressen. Den nevner også telefonkonferansen med Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger (f. 1955) den 2. januar hvor Trump prøvde å presse ham til å «finne stemmer» for å velte valgresultatet der. Tiltalen sier også at Trump i sin tale til opprørerne den 6. januar «med vilje kom med utsagn som, i denne sammenhengen, oppmuntret — og med forutsigbarhet resulterte i — de lovløse handlinger i Kongressen, slik som: 'hvis dere ikke kjemper som helvete vil dere ikke lenger ha noe land.'»Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 197 stemmer (4 stemte blankt). 220 demokrater og 10 republikanere stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere. Under avstemningen var Nancy Pelosi ikledt en svart drapert kjole; den samme type klær som hun bar under forrige riksrettssak mot Trump. Samtidig ble kongressbygningen beskyttet av flere hundre soldater fra nasjonalgarden. De var en del av en styrke på 20 000 soldater som beskyttet hovedstaden frem til presidentinnsettelsen.Den 25. januar ble tiltalen sendt over til senatet. Den 27. januar la senator Ron Paul frem et forslag i senatet om å forkaste riksrettstiltalen som grunnlovsstridig; forslaget ble nedstemt med 55 mot 45 stemmer (5 republikanere stemte mot). Riksrettssaken startet 9. februar. Den 13. februar ble den avsluttet med en frikjennelse av Trump; 57 senatorer (50 demokrater og 7 republikanere) stemte for at presidenten var skyldig, mens 43 stemte for frikjennelse. For at Trump skulle dømmes måtte 2/3 av senatet (67 senatorer) stemme for. Dette var første gangen i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.
=== 6. januar-komitéen ===
Den 15. februar fremmet speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, et forslag om å nedsette en kommisjon som skulle etterforske stormingen av Kongressen 6. januar. 6. januar-kommisjonen som den ble kalt, skulle ha en lignende rolle som kommisjonen som etterforsket terrorangrepet 11. september 2001. Kommisjonen ville ha bestått av like mange demokrater som republikanere. Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes hus den 19. mai, med stemmene fra demokratene og 35 republikanere.Lovforslaget ble likevel blokkert av senatets republikanere den 28. mai, da 54 senatorer stemte for og 35 stemte mot. Det manglet derfor de 60 nødvendige stemmer for å forhindre en filibuster.Den 30. juni 2021 vedtok deretter Representantenes hus å opprette 6. januar-komitéen for å etterforske kuppforsøket. Resolusjonen ble vedtatt med 222 mot 190 stemmer. Alle demokrater stemte for; det samme gjorde to republikanere. 16 republikanere stemte blankt. Komitéen ble opprettet 1. juli 2021.Opprettelsen av komitéen falt noenlunde sammen med de åpne høringene den 27. juli 2021.
== Se også ==
Liste over USAs presidenter
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ambrose, Stephen (1984). Eisenhower: The President (1952–1969). II. New York: Simon & Schuster. | Presidentvalget i USA i 1789 var det første presidentvalget i USA, og det eneste som ikke har funnet sted i et partallsår. Valget kom som en følge av ratifiseringen av USAs grunnlov i 1788. | 192,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Via_Mala | 2023-02-04 | Via Mala | ['Kategori:46°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Graubünden', 'Kategori:Rhinen', 'Kategori:Romerveier'] | Viamala eller Via Mala (retoromansk for «dårlig vei») er navnet på et beryktet veistykke langs Hinterrhein mellom Thusis og Zillis-Reischen i den sveitsiske kantonen Graubünden.
En dyp slukt danner den vanskeligste passasjen langs Untere Strasse fra Chur til alpepassene Splügen og San Bernardino.
| Viamala eller Via Mala (retoromansk for «dårlig vei») er navnet på et beryktet veistykke langs Hinterrhein mellom Thusis og Zillis-Reischen i den sveitsiske kantonen Graubünden.
En dyp slukt danner den vanskeligste passasjen langs Untere Strasse fra Chur til alpepassene Splügen og San Bernardino.
== Historie ==
Helleristninger i Carschenna viser at det allerede i bronsealderen (ca. 1500 f.Kr.) gikk en kløvsti over Alpene gjennom disse traktene.
I romertiden førte en vei fra Milano til Lindau over San Bernardino-passet gjennom Via Mala, men det er uklart om den var farbar med vogner.
== Eksterne lenker ==
(en) Via Mala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verein KulturRaum ViaMala
(de) Sykkelturer gjennom Via Mala, med bilder
(de) Reiser gjennom Sveits og Via Mala | Viamala eller Via Mala (retoromansk for «dårlig vei») er navnet på et beryktet veistykke langs Hinterrhein mellom Thusis og Zillis-Reischen i den sveitsiske kantonen Graubünden. | 192,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikafjorden | 2023-02-04 | Vikafjorden | ['Kategori:Pekere'] | Vikafjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Vikafjorden (Dønna) – en fjord i Dønna kommune i Nordland.
Vikafjorden (Åfjord) – en arm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag.
Vikafjorden (Vaksdal) – en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Hordaland.
Vikafjorden (Bømlo) – en fjord i Bømlo kommune i Hordaland.
Vikafjorden – ei vik i Samsjøen i Ringerike kommune i Buskerud. | Vikafjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Vikafjorden (Dønna) – en fjord i Dønna kommune i Nordland.
Vikafjorden (Åfjord) – en arm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag.
Vikafjorden (Vaksdal) – en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Hordaland.
Vikafjorden (Bømlo) – en fjord i Bømlo kommune i Hordaland.
Vikafjorden – ei vik i Samsjøen i Ringerike kommune i Buskerud. | Vikafjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 192,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikafjorden_(Vaksdal) | 2023-02-04 | Vikafjorden (Vaksdal) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Fjorder i Vaksdal'] | Vikafjorden er en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Vestland. Den fortsetter som Bolstadfjorden og totalt er fjordene 16 kilometer lange. Selve Vikafjorden er 4,5 kilometer lang. Fjorden har innløp mellom Hyrni i nord og Solarås ved Stamnes i sør. Den ytterste delen av fjorden heter bare Sundet. Like innenfor Stamnes ligger Fethaugen. På andre sida av Fethaugen ligger gården Vik, som fjorden er oppkalt etter. Litt lengre øst ligger Straume, ved den smale Bolstadstraumen og på den andre sida starter Bolstadfjorden som går inn til Bolstadøyri.Ved Straume ligger også steinalderbosetningen Skipshelleren.
| Vikafjorden er en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Vestland. Den fortsetter som Bolstadfjorden og totalt er fjordene 16 kilometer lange. Selve Vikafjorden er 4,5 kilometer lang. Fjorden har innløp mellom Hyrni i nord og Solarås ved Stamnes i sør. Den ytterste delen av fjorden heter bare Sundet. Like innenfor Stamnes ligger Fethaugen. På andre sida av Fethaugen ligger gården Vik, som fjorden er oppkalt etter. Litt lengre øst ligger Straume, ved den smale Bolstadstraumen og på den andre sida starter Bolstadfjorden som går inn til Bolstadøyri.Ved Straume ligger også steinalderbosetningen Skipshelleren.
== Referanser == | Vikafjorden er en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Vestland. Den fortsetter som Bolstadfjorden og totalt er fjordene 16 kilometer lange. | 192,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birgitta_Trotzig | 2023-02-04 | Birgitta Trotzig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Samfundet De Nio', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske novellister'] | Birgitta Trotzig, (født Kjellén 11. september 1929 i Göteborg, død 14. mai 2011) var en svensk forfatter og kritiker, som fra 1993 satt på stol nummer 6 i Svenska Akademien.
| Birgitta Trotzig, (født Kjellén 11. september 1929 i Göteborg, død 14. mai 2011) var en svensk forfatter og kritiker, som fra 1993 satt på stol nummer 6 i Svenska Akademien.
== Biografi ==
Birgitta Kjellén ble født i Göteborg som datter til lektor Oscar Kjellén og hans hustru Astri, født Rodhe. Hun vokste opp i Kristianstad. Etter artium i 1948, giftet hun seg med Ulf Trotzig. Da hun i 1951 debuterte gjorde hun det med navnet Birgitta Trotzig. Debuten skjedde med novellesamlingen Ur de älskandes liv. Fire år seinere konverterte hun til katolisismen.
Trotzig var bosatt i Frankrike mellom 1955 og 1972 og var medlem av Samfundet De Nio fra 1967 til 1993. Hun ble innvalgt i Svenska akademien i 1993 som etterfølger til Per Olof Sundman.
Trotzig fikk Aftonbladets litteraturpris i 1961. I 1966 ble hun tildelt Frödingstipendet.
== Forfatterskap ==
Trotzigs språk har sterkt driv og særpreg, er ofte dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men med en skarphet som trenger dypt ned i den leseren som er mottakelig for hennes prosa. Sentrale tema i hennes bøker er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. På grunn av sin katolisisme utmerker hun seg blant samtidige forfattere.
Blant Trotzigs bøker kan nevnes romanen Dykungens dotter, hun har også skrevet prosadiktsamlinger.
== Bibliografi ==
Gösta Oswald 2000
Dubbelheten 1998
Tal på Övralid 6 juli 1997, 1998
Sammanhang 1996
Per Olof Sundman 1993
Porträtt 1993
Dykungens dotter 1985
Anima 1982
Berättelser 1977
I kejsarens tid 1975
Sjukdomen 1972 (filmatisert 1979 som Kejsaren)
Teresa 1969
Ordgränser 1968
Sveket 1966
Levande och döda 1964
Utkast och förslag 1962
En berättelse från kusten 1961
Ett landskap 1959
De utsatta 1957
Bilder 1954
Ur de älskandes liv 1951 (novellesamling)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem er det 1961
Presentasjon ved Svenska akademiens hjemmeside, siden lest 3. september 2008
== Eksterne lenker ==
(en) Birgitta Trotzig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Birgitta Trotzig på Internet Movie Database
(sv) Svenska Akademien - Birgitta Trotzig
(sv) Libris søk | Göteborg, Sverige | 192,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikafjorden_(B%C3%B8mlo) | 2023-02-04 | Vikafjorden (Bømlo) | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bømlo', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland'] | Vikafjorden er en liten fjord på vestsida av Bømlo i Vestland, like nord for Espevær. Den er to kilometer lang og går nordøstover på sørsida av Gissøya og inn til gården Vestre Vika. Fjorden har innløp mellom søre Gissøyskaget på Gissøya og Dyrneset på Bømlo. På østsida av Gissøya går søre Gissøysundet nordover til nordre Gissøysundet, som ligger på østsida av Nordra Gissøya. Inne i fjorden ligger Marlaukholmane.
| Vikafjorden er en liten fjord på vestsida av Bømlo i Vestland, like nord for Espevær. Den er to kilometer lang og går nordøstover på sørsida av Gissøya og inn til gården Vestre Vika. Fjorden har innløp mellom søre Gissøyskaget på Gissøya og Dyrneset på Bømlo. På østsida av Gissøya går søre Gissøysundet nordover til nordre Gissøysundet, som ligger på østsida av Nordra Gissøya. Inne i fjorden ligger Marlaukholmane.
== Referanser == | Vikafjorden er en liten fjord på vestsida av Bømlo i Vestland, like nord for Espevær. Den er to kilometer lang og går nordøstover på sørsida av Gissøya og inn til gården Vestre Vika. | 192,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LBP | 2023-02-04 | LBP | ['Kategori:Pekere'] | LBP kan vise til:
Libanesisk pund, ISO 4217-koden for valutaen i Libanon
LittleBigPlanet, et videospill for PlayStation 3
Lumbago, en diagnose og samlebetegnelse for smerter i korsryggen
Lothian and Borders Police
Lengde mellom perpendikulærene, et mål for et skips lengde
Lester Bowles Pearson, tidligere statsminister i Canada | LBP kan vise til:
Libanesisk pund, ISO 4217-koden for valutaen i Libanon
LittleBigPlanet, et videospill for PlayStation 3
Lumbago, en diagnose og samlebetegnelse for smerter i korsryggen
Lothian and Borders Police
Lengde mellom perpendikulærene, et mål for et skips lengde
Lester Bowles Pearson, tidligere statsminister i Canada | LBP kan vise til: | 192,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statsarkivet_i_Bergen | 2023-02-04 | Statsarkivet i Bergen | ['Kategori:1885 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Arkivverket', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Etableringer i 1885', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Myndigheter i Vestland', 'Kategori:Sider med kart'] | Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.
| Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.
== Bygningen ==
Frem til 1921 holdt statsarkivet til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet statsarkivet til Årstad til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers.
Bygningen er oppført i stein og med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen og den er gitt en klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster. I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en St. Sunniva statue utført av Wilhelm Rasmussen, og malt av Axel Revold.
Bygningen fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur.
== Stifts-/statsarkivarer ==
1885-1903: Cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen (1853–1903)
1903-1933: Dr. philos. Just Bing (1866–1954)
1934-1960: Cand. philol. Einar Jansen (1893–1960)
1960-1971: Cand. jur. Ragnvald Martin Samdal (1908–1976)
1971-1995: Cand. philol. Egil Øvrebø (1928–2011)
1995- : Cand. philol. Yngve Nedrebø (1954–)
== Andre verdenskrig ==
Under andre verdenskrig 1940-1945 ble arkivene (stort sett) flyttet ut, og bygningen brukt av de tyske okkupasjonsstyrkene som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene (Herman Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, Kurt Badinski 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, Karl von Beeren 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne tok mange bygninger på Årstad, og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på tomten til statsarkivet.
== Nybygging ==
I 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg tegnet av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag 15 000 hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, fullført høsten 2012.
== Andre arkiv ==
I 2001 kom Lepraarkivene i Bergen, som er å finne ved Bergen byarkiv, Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Statsarkivet i Bergen, inn på UNESCOs liste «Memory of the World».
== Litteratur ==
Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 16, 2004)
Bergensposten, 1998-. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Bergensposten ISSN 1501-4436
== Eksterne lenker ==
Arkivverkets hjemmeside
Bergen byleksikon på nett, om Statsarkivet
Memory of the World index
Statsarkivet i Bergen på Lokalhistoriewiki
Kunsthistorie.com | Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. | 192,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhea_Perlman | 2023-02-04 | Rhea Perlman | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Rhea Jo Perlman (født 1948) er en amerikansk skuespillerinne som for det meste har befattet seg med komiske roller. Hun er kjent fra komiserien Cheers.
| Rhea Jo Perlman (født 1948) er en amerikansk skuespillerinne som for det meste har befattet seg med komiske roller. Hun er kjent fra komiserien Cheers.
== Bakgrunn ==
Perlman er datter av Adele and Philip Perlman. Hennes far er skuespiller og hadde blant annet en mindre birolle som en av stamgjestene i komiserien Cheers. Hennes søster Heide Perlman arbeidet som manusforfatter på samme serie.Rhea Perlman har siden 1982 vært gift med skuespilleren Danny DeVito, og har tre barn med ham (født i 1983, 1985 og 1987).Hun har studert drama ved Hunter College i New York.
== Karriere ==
Perlman filmdebuterte i 1972 i kortfilmen Hot Dogs for Gauguin (sammen med Danny DeVito), og hadde sin TV-debut i TV-filmen Selling of Vince D'Angelo (1976). Hun spillefilmdebuterte i en liten birolle i komedien Swap Meet (1979). Utover 1970-tallet hadde hun mindre biroller i en rekke TV-filmer før hun i 1979 fikk en rolle som Zena Sherman, kjæresten til Danny DeVitos rollefigur, i den kjente komiserien Taxi.I 1982 nådde Perlmans karriere nye høyder da hun fikk rollen som den hissige og rappkjeftede servitrisen Carla Tortelli i den kjente amerikanske situasjonskomedien Cheers. Rollen innbrakte henne fire Emmy-priser. Perlman var en av fire som var med fra begynnelse til slutt i serien. Som Carla gjestet hun også komiserier som St. Elsewhere (1985), The Tortellis (1987), Disneyland (1990), The Simpsons (1994) og Frasier (2002).
Perlman har hatt en mer beskjeden karriere etter Cheers, men hadde en sentral rolle i filmkomedien Canadian Bacon fra 1995. I perioden 1996–1997 hadde hun hovedrollen som Pearl Caraldo i komiserien Pearl. På grunn av lave seertall ble det bare laget én sesong av serien. Hun hadde også en fast rolle i komiseriene Kirstie (2013–2014) og Me and My Grandma (2017), samt flere opptredener i The Mindy Project (2014–2017). Hun har utover dette hatt gjesteopptredener i flere andre TV-serier. Hun har også gjort seg bemerket i filmer som Sunset Park (1996), Matilda (1996), The Sessions (2012) og Poms (2019).
Perlman har også medvirket i enkelte teaterproduksjoner, blant annet i The Tale of The Allergist's Wife (New York, 2002) og en London-oppsetning av Boeing Boeing.
== Forfatterskap ==
Rhea Perlman er forfatteren bak den illustrerte barnebokserien Otto Undercover. Hun utga fire bøker i denne serien i 2006, og i 2007 kom det ytterligere to bøker i serien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rhea Perlman på Internet Movie Database
(sv) Rhea Perlman i Svensk Filmdatabas
(da) Rhea Perlman på Filmdatabasen
(da) Rhea Perlman på Scope
(fr) Rhea Perlman på Allociné
(en) Rhea Perlman på AllMovie
(en) Rhea Perlman hos Rotten Tomatoes
(en) Rhea Perlman hos The Movie Database
(en) Rhea Perlman hos Internet Broadway Database
(en) Rhea Perlman hos Behind The Voice Actors | Rhea Jo Perlman (født 1948) er en amerikansk skuespillerinne som for det meste har befattet seg med komiske roller. Hun er kjent fra komiserien Cheers. | 192,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wallace_Bryant | 2023-02-04 | Wallace Bryant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting'] | Wallace Bryant (født 19. desember 1863, død 2. mai 1953) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis.
Bryant vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Cyrus Dallin og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en fjerdeplass i double York round og i double American round kom han på åttendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| Wallace Bryant (født 19. desember 1863, død 2. mai 1953) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis.
Bryant vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Cyrus Dallin og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en fjerdeplass i double York round og i double American round kom han på åttendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - bronse i bueskyting, lagkonkurranse (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Wallace Bryant – Olympedia
(en) Wallace Bryant – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wallace Bryant – databaseOlympics.com (arkivert) | Wallace Bryant (født 19. desember 1863, død 2. | 192,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midfjorden | 2023-02-04 | Midfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Molde', 'Kategori:Fjorder i Vestnes', 'Kategori:Fjorder i Ålesund', 'Kategori:Midsund'] | Se også Midtfjorden, som ligger lenger ute.
Midfjorden eller Mifjorden er en fjord eller et sund i Molde, Vestnes og Ålesund kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden dannes av øyene Midøya og Otrøya og fastlandet i sør, fra Tautra til Dryna. Fjorden har innløp mellom Skor og Helland og strekker seg 23 kilometer mot øst, hvor Julsundet går nordover og Moldefjorden og Romsdalsfjordens hovedgren fortsetter videre østover mot Åndalsnes. Midfjorden er 2-3 km bred, over 200 meter dyp og fri for skjær. Ved Dryna munner den ut i Harøyfjorden. Romsdalsfjorden i vid betydning omfatter også Midfjorden og alle strekninger og forgreninger innenfor. Midfjorden omtales også som en del av Moldefjorden.
På sørsiden av fjorden strekker tre fjordarmer seg sørover. Disse er Vatnefjorden, Vestrefjorden og Tomrefjorden. Øya Tautra ligger mitt i fjorden nord for innløpet til Tomrefjorden. Møreaksen planlegger en undersjøisk tunell fra Otrøy til fastlandet under Tautra.
Midsund ligger i sundet med samme navn på nordsiden av fjorden. Av andre steder på nordsiden av fjorden finner man Sør-Heggdal og Nord-Heggdal. På sørsiden ligger Rekdal. Riksvei 661 går langs sørsiden av fjorden. Fylkesvei 202 går på nordsiden av fjorden på Otrøya, mens fylkesvei 204 går på sørsiden av Midøya og riksvei 668 går på sørsiden av Dryna.
| Se også Midtfjorden, som ligger lenger ute.
Midfjorden eller Mifjorden er en fjord eller et sund i Molde, Vestnes og Ålesund kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden dannes av øyene Midøya og Otrøya og fastlandet i sør, fra Tautra til Dryna. Fjorden har innløp mellom Skor og Helland og strekker seg 23 kilometer mot øst, hvor Julsundet går nordover og Moldefjorden og Romsdalsfjordens hovedgren fortsetter videre østover mot Åndalsnes. Midfjorden er 2-3 km bred, over 200 meter dyp og fri for skjær. Ved Dryna munner den ut i Harøyfjorden. Romsdalsfjorden i vid betydning omfatter også Midfjorden og alle strekninger og forgreninger innenfor. Midfjorden omtales også som en del av Moldefjorden.
På sørsiden av fjorden strekker tre fjordarmer seg sørover. Disse er Vatnefjorden, Vestrefjorden og Tomrefjorden. Øya Tautra ligger mitt i fjorden nord for innløpet til Tomrefjorden. Møreaksen planlegger en undersjøisk tunell fra Otrøy til fastlandet under Tautra.
Midsund ligger i sundet med samme navn på nordsiden av fjorden. Av andre steder på nordsiden av fjorden finner man Sør-Heggdal og Nord-Heggdal. På sørsiden ligger Rekdal. Riksvei 661 går langs sørsiden av fjorden. Fylkesvei 202 går på nordsiden av fjorden på Otrøya, mens fylkesvei 204 går på sørsiden av Midøya og riksvei 668 går på sørsiden av Dryna.
== Referanser == | Midfjorden eller Mifjorden er en fjord eller et sund i Molde, Vestnes og Ålesund kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden dannes av øyene Midøya og Otrøya og fastlandet i sør, fra Tautra til Dryna. | 192,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyrus_Dallin | 2023-02-04 | Cyrus Dallin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Personer fra Utah County i Utah', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cyrus Edwin Dallin (født 22. november 1861 i Utah, død 14. november 1944 i Massachusetts) var en amerikansk bueskytter som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Dallin vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting i OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en niendeplass i double American round og i double York round kom han på tolvteplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| Cyrus Edwin Dallin (født 22. november 1861 i Utah, død 14. november 1944 i Massachusetts) var en amerikansk bueskytter som deltok i OL 1904 i St. Louis.
Dallin vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting i OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en niendeplass i double American round og i double York round kom han på tolvteplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - bronse i bueskyting, lagkonkurranse (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cyrus Dallin – Olympedia
(en) Cyrus Dallin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cyrus Dallin – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Cyrus Dallin – TheSports.org | Cyrus Edwin Dallin (født 22. november 1861 i Utah, død 14. | 192,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_B._Richardson | 2023-02-04 | Henry B. Richardson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Personer fra Boston'] | Henry Barber Richardson (født 19. mai 1889, død 19. november 1963) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Richardson vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Cyrus Dallin. Bryant beste plassering individuelt var en niendeplass i double York round og i double American round kom han på tiendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
Fire år senere, under sommer-OL 1908 i London kom han på tredjeplass i double York round, bak William Dod og Reginald Brooks-King fra Storbritannia
| Henry Barber Richardson (født 19. mai 1889, død 19. november 1963) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Richardson vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Boston Archers som kom på tredjeplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers og Cincinnati Archers. De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Cyrus Dallin. Bryant beste plassering individuelt var en niendeplass i double York round og i double American round kom han på tiendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
Fire år senere, under sommer-OL 1908 i London kom han på tredjeplass i double York round, bak William Dod og Reginald Brooks-King fra Storbritannia
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - bronse i bueskyting, lagkonkurranse USA
1908 London - bronse i bueskyting, double York round USA
== Eksterne lenker ==
(en) Henry B. Richardson – Olympedia
(en) Henry B. Richardson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henry B. Richardson – databaseOlympics.com (arkivert) | Henry Barber Richardson (født 19. mai 1889, død 19. | 192,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarl_Hemmer | 2023-02-04 | Jarl Hemmer | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Finlandssvenske forfattere', 'Kategori:Finske forfattere', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vasa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Jarl Robert Hemmer (født 18. september 1893 i Vasa i Österbotten, død 6. desember 1944 i Borgå i Nyland) var en finlandssvensk forfatter. Han debuterte i 1914 med diktsamlingen Rösterna og fikk sitt gjennombrudd med diktsamlingen Rågens rike i 1922. Hemmer fikk Stora Nordiska Romanpriset for sitt verk En man och hans samvete (om den finske borgerkrigen), utgitt 1931.
I 1927 kjøpte Hemmer Ängstorp på Eckerö i Ålands skjærgård, et hus fra 1700-tallet som også hadde vært svensk posthus. Ängstorp forble hans sommerhjem til hans død. Et resultat av Ängstorp var romanen Morgongåvan, 1934, som handler om ålandsk allmue på 1880-tallet. Den blev ålenningenes store bok og resulterte i at han fikk De Nios stora pris i 1935.
I 1933 overtok Jarl Hemmer forfatterboligen Diktarhemmet i Borgå, og der tok han sitt eget liv på Finlands selvstendighetsdag i 1944.
Jarl Hemmers foreldrehjem på Skolhusgatan 8 i Vasa, bygget 1886, ble i 1977 donert til friluftsmuseet Stundars utenfor Vasa, der det ble satt opp igjen som Hemmersgården og fyltes med hans etterlatenskaper, som hans enke skjenkte museet i 1979. Samlingen består av bøker, dokument, utklipp og gjenstander.
| Jarl Robert Hemmer (født 18. september 1893 i Vasa i Österbotten, død 6. desember 1944 i Borgå i Nyland) var en finlandssvensk forfatter. Han debuterte i 1914 med diktsamlingen Rösterna og fikk sitt gjennombrudd med diktsamlingen Rågens rike i 1922. Hemmer fikk Stora Nordiska Romanpriset for sitt verk En man och hans samvete (om den finske borgerkrigen), utgitt 1931.
I 1927 kjøpte Hemmer Ängstorp på Eckerö i Ålands skjærgård, et hus fra 1700-tallet som også hadde vært svensk posthus. Ängstorp forble hans sommerhjem til hans død. Et resultat av Ängstorp var romanen Morgongåvan, 1934, som handler om ålandsk allmue på 1880-tallet. Den blev ålenningenes store bok og resulterte i at han fikk De Nios stora pris i 1935.
I 1933 overtok Jarl Hemmer forfatterboligen Diktarhemmet i Borgå, og der tok han sitt eget liv på Finlands selvstendighetsdag i 1944.
Jarl Hemmers foreldrehjem på Skolhusgatan 8 i Vasa, bygget 1886, ble i 1977 donert til friluftsmuseet Stundars utenfor Vasa, der det ble satt opp igjen som Hemmersgården og fyltes med hans etterlatenskaper, som hans enke skjenkte museet i 1979. Samlingen består av bøker, dokument, utklipp og gjenstander.
== Bibliografi ==
Du land, diktsamling, 1940
Brev till vänner, nedtegninger, essayer og minneord, 1937
Klockan i havet, diktsamling, 1939
Nordan, diktsamling, 1936
Morgongåvan, roman, 1934
En man och hans samvete, roman (engelsk A Fool of Faith), 1931
Helg, diktsamling, 1929
Du ljusa land, festdikt for Ålands Sång- och musikförbund, 1928
Budskap, novellsamling, 1928
Fattiggubbens brud, roman, 1926
Skärseld, diktsamling, 1924
Anna Ringars, teaterstykke, 1925
Med ödet ombord, dramatisk dikt, 1924
Väntan, diktsamling, 1922
Rågens rike, episk dikt (engelska Realm of the Rye), 1922 (filmatisert 1929 og 1950)
Vi ha ett större fosterland, festdikt ved svenske Österbottens kulturuke, 1921
De skymda ljusen, 1921
Onni Kokko, roman, 1920
Över dunklet, diktsamling, 1919
Jordens sång, kantate ved Åbo akademis innvigelse til musikk av Jean Sibelius, 1919
Prins Louis Ferdinand av Preussen, diktsyklus, 1919
Ett land i kamp, diktsamling, 1918
Förvandlingar, novellesamling, 1918
Pelaren, diktsamling, 1916
Fantaster, 1915
Rösterna, diktsamling, 1914
== Priser og utmerkelser ==
De Nios stora pris 1940
De Nios stora pris 1935
Gustaf Fröding-stipendet 1934
== Referanser ==
== Litteratur ==
Salminen, Johannes: Jarl Hemmer: En studie i liv och diktning 1893–1931 (doktoravhandling) 1955
== Eksterne lenker ==
«Jarl Hemmer». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5079-1416928957685.
Stundars. Lest 19. november 2008
Libris søk | Jarl Robert Hemmer (født 18. september 1893 i Vasa i Österbotten, død 6. | 192,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtfjorden | 2023-02-04 | Midtfjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Hustadvika'] | Se også Midfjorden, som ligger litt lenger sør i RomsdalMidtfjorden er en fjord i Hustadvika, tidligere Fræna kommune, i Romsdal innenfor havstykket Hustadvika. Fjorden ligger mellom fastlandet i sørøst og en rekke holmer og skjær i nordvest. Fjorden starter ved Hegerskjera i vest og strekker seg 6,5 kilometer nordøstover til Askvågen.Grenda Bergset ligger på sørsiden helt vest i fjorden. Av andre bosetninger finnes øya Droga og brukene Vikan og Sunde.
| Se også Midfjorden, som ligger litt lenger sør i RomsdalMidtfjorden er en fjord i Hustadvika, tidligere Fræna kommune, i Romsdal innenfor havstykket Hustadvika. Fjorden ligger mellom fastlandet i sørøst og en rekke holmer og skjær i nordvest. Fjorden starter ved Hegerskjera i vest og strekker seg 6,5 kilometer nordøstover til Askvågen.Grenda Bergset ligger på sørsiden helt vest i fjorden. Av andre bosetninger finnes øya Droga og brukene Vikan og Sunde.
== Referanser == | Midtfjorden er en fjord i Hustadvika, tidligere Fræna kommune, i Romsdal innenfor havstykket Hustadvika. Fjorden ligger mellom fastlandet i sørøst og en rekke holmer og skjær i nordvest. | 192,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hindnesfjorden | 2023-02-04 | Hindnesfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland'] | Hindnesfjorden er en arm av Austfjorden i Alver kommune i Vestland fylke. Den er ti kilometer lang, og går hovedsakelig parallelt med Austfjorden.Den har innløp mellom Hodnaneset i nord og Hosøyni i sør og går i sørøstlig retning. Innenfor Hodnaneset ligger Hodnaviki med tettstedet Myking i bunnen. Like sørøst for Hosøyni ligger innløpet til Dalafjorden, en fjordarm av Hindnesfjorden, som går rett sørover. Det ligger flere gårder og små bygder langs begge sidene av fjorden, hvorav Veland på østsida er den største. I de indre delene av fjorden er vestsida forholdsvis bratt og stiger nesten 350 meter rett opp. Innerst i fjorden ligger Eidatrædet. Herfra er det bare 1,5 kilometer sørover til Ostereidet ved Osterfjorden.
| Hindnesfjorden er en arm av Austfjorden i Alver kommune i Vestland fylke. Den er ti kilometer lang, og går hovedsakelig parallelt med Austfjorden.Den har innløp mellom Hodnaneset i nord og Hosøyni i sør og går i sørøstlig retning. Innenfor Hodnaneset ligger Hodnaviki med tettstedet Myking i bunnen. Like sørøst for Hosøyni ligger innløpet til Dalafjorden, en fjordarm av Hindnesfjorden, som går rett sørover. Det ligger flere gårder og små bygder langs begge sidene av fjorden, hvorav Veland på østsida er den største. I de indre delene av fjorden er vestsida forholdsvis bratt og stiger nesten 350 meter rett opp. Innerst i fjorden ligger Eidatrædet. Herfra er det bare 1,5 kilometer sørover til Ostereidet ved Osterfjorden.
== Referanser == | Hindnesfjorden er en arm av Austfjorden i Alver kommune i Vestland fylke. Den er ti kilometer lang, og går hovedsakelig parallelt med Austfjorden. | 192,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalafjorden | 2023-02-04 | Dalafjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alver'] | Dalafjorden er en fjordarm på sørsida av Hindnesfjorden i Alver kommune i Hordaland. Den er 5,5 kilometer lang, fra innløpet mellom Oddane og bygda Jordal, og inn til fjordbunnen. Den går i sørøstlig retning, stort sett parallelt med Hindnesfjorden. Den innerste delen av fjorden kalles Vågane.
| Dalafjorden er en fjordarm på sørsida av Hindnesfjorden i Alver kommune i Hordaland. Den er 5,5 kilometer lang, fra innløpet mellom Oddane og bygda Jordal, og inn til fjordbunnen. Den går i sørøstlig retning, stort sett parallelt med Hindnesfjorden. Den innerste delen av fjorden kalles Vågane.
== Referanser == | Dalafjorden er en fjordarm på sørsida av Hindnesfjorden i Alver kommune i Hordaland. Den er 5,5 kilometer lang, fra innløpet mellom Oddane og bygda Jordal, og inn til fjordbunnen. | 192,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Ansgar_kirke_(Kristiansand) | 2023-02-04 | Sankt Ansgar kirke (Kristiansand) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Kristiansand', 'Kategori:Kirker og menigheter i Oslo katolske bispedømme', 'Kategori:Kvadraturen (Kristiansand)', 'Kategori:Norske kirker fra 1936', 'Kategori:Sider med kart'] | Må ikke forveksles med Sankt Ansgar kirke (København).St. Ansgar kirke er sognekirke for den katolske menigheten, St. Ansgar katolske menighet, i Kristiansand og nesten hele vestre del av Agder fylke. Menigheten ble grunnlagt i 1890 for stedboende tyske håndverkerfamilier, Wilhelm Hartmann var sogneprest fra starten og fram til 1911. Etter bybrannen i 1892 ble det andre kirkebygget revet og nyoppført i 1936, mens dagens bygning er oppført i rød teglstein etter totalrestaurering av det andre kirkebygget som brant på 1980-tallet.
St. Ansgar katolske menighet er en sognemenighet som alle katolikker i det tidligere Vest-Agder sogner til, med unntak av Sirdal kommune, i tillegg til Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommune i tidligere Aust-Agder. Nabosognene er Arendal i øst og Stavanger i vest. St. Ansgar katolske menighet har pr. 2012 om lag 3000 medlemmer, og sogner under den katolske biskop i Oslo.
Prestene i St. Ansgar menighet har siden andre verdenskrig nesten utelukkende hatt opprinnelse i Tyskland og Nederland. Da kommunen på 1970-tallet mottok mange vietnamesiske båtflyktninger, og disse overveiende var katolikker, har det siden omkring 1980 vært vietnamesiske hjelpeprester knyttet til menigheten. Polske politiske flyktninger tidlig på 1980-tallet utgjorde et nytt, kraftig tilskudd til menigheten, og disse to språkgruppene har i mer enn tjue år hatt egne (besøkende eller faste) prester og messer på eget språk. Under Sogneprest Norbert Haunschild (1978-1990) vokste menigheten raskt, og kirken ble utvidet med prestebolig og integrert menighetshus.
Menigheten disponerer Stella Maris menighets- og feriehjem, en trevilla som ligger nede ved Skogsfjorden i Mandal. Stella Maris har eget kapell og soveplasser til bruk ved menighets- og ungdomsarbeid.
Etter stor medlemsøkning de siste årene, ble det nødvendig med en utvidelse. Ny og utvidet kirke og menighetssenter sto klart i desember 2013 etter to års byggearbeid.
| Må ikke forveksles med Sankt Ansgar kirke (København).St. Ansgar kirke er sognekirke for den katolske menigheten, St. Ansgar katolske menighet, i Kristiansand og nesten hele vestre del av Agder fylke. Menigheten ble grunnlagt i 1890 for stedboende tyske håndverkerfamilier, Wilhelm Hartmann var sogneprest fra starten og fram til 1911. Etter bybrannen i 1892 ble det andre kirkebygget revet og nyoppført i 1936, mens dagens bygning er oppført i rød teglstein etter totalrestaurering av det andre kirkebygget som brant på 1980-tallet.
St. Ansgar katolske menighet er en sognemenighet som alle katolikker i det tidligere Vest-Agder sogner til, med unntak av Sirdal kommune, i tillegg til Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommune i tidligere Aust-Agder. Nabosognene er Arendal i øst og Stavanger i vest. St. Ansgar katolske menighet har pr. 2012 om lag 3000 medlemmer, og sogner under den katolske biskop i Oslo.
Prestene i St. Ansgar menighet har siden andre verdenskrig nesten utelukkende hatt opprinnelse i Tyskland og Nederland. Da kommunen på 1970-tallet mottok mange vietnamesiske båtflyktninger, og disse overveiende var katolikker, har det siden omkring 1980 vært vietnamesiske hjelpeprester knyttet til menigheten. Polske politiske flyktninger tidlig på 1980-tallet utgjorde et nytt, kraftig tilskudd til menigheten, og disse to språkgruppene har i mer enn tjue år hatt egne (besøkende eller faste) prester og messer på eget språk. Under Sogneprest Norbert Haunschild (1978-1990) vokste menigheten raskt, og kirken ble utvidet med prestebolig og integrert menighetshus.
Menigheten disponerer Stella Maris menighets- og feriehjem, en trevilla som ligger nede ved Skogsfjorden i Mandal. Stella Maris har eget kapell og soveplasser til bruk ved menighets- og ungdomsarbeid.
Etter stor medlemsøkning de siste årene, ble det nødvendig med en utvidelse. Ny og utvidet kirke og menighetssenter sto klart i desember 2013 etter to års byggearbeid.
== St. Josef-søstrene ==
St. Josef-søstrene etablerte seg i Kristiansand i 1891, og kjøpte en rekke tomter i Kongensgate inntil kirken etter bybrannen i 1892. Siden anla de et lite nonnekloster i Møllevannsveien vest for bykjernen, ved siden av den tidligere presteboligen. Det tilhører St. Josef-søstrene og har i mer enn førti år hatt tilhold av en håndfull nonner.
Tidligere drev søstrene også fra 1891 til 1967 sykehus ved St. Josef sykehus i Kongens gate, vegg i vegg med St. Ansgar kirke. Dette sykehuset hadde både fødestue og andre medisinske tilbud, men ble i 1967 omgjort til legevakt, og rommer i nyere tid offentlige omsorgstjenester og -boliger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
St. Ansgar menighet – hjemmeside
St. Ansgar menighet i Kristiansand - historikk | St. Ansgar kirke er sognekirke for den katolske menigheten, St. | 192,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborgs-Postens_litteraturpris | 2023-02-04 | Göteborgs-Postens litteraturpris | ['Kategori:1987 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1987', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1987'] | Göteborgs-Postens litteraturpris er en svensk litterær pris på SEK 50 000 (2013) som delas ut årlig av Göteborgsposten.
| Göteborgs-Postens litteraturpris er en svensk litterær pris på SEK 50 000 (2013) som delas ut årlig av Göteborgsposten.
== Prisvinnere ==
== Referanser == | Göteborgs-Postens litteraturpris er en svensk litterær pris på SEK (2013) som delas ut årlig av Göteborgsposten. | 192,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vatnefjorden | 2023-02-04 | Vatnefjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Ålesund'] | Vatnefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Ålesund kommune på Sunnmøre. Fjorden er 8 kilometer lang og strekker sørover til bygdesenteret Vatne, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Baralsneset i vest og Ørsneset i øst. Ternøya ligger midt i innløpet og sør for den ligger Meøya og Løvøya.Riksvei 661 går langs østsiden av fjorden, mens Fylkesvei 145 går langs vestsiden.
Ytre delen er tre kilometer bred, mens indre delen er mindre enn en kilometer bred. Fjorden er 113 meter på det dypeste.
| Vatnefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Ålesund kommune på Sunnmøre. Fjorden er 8 kilometer lang og strekker sørover til bygdesenteret Vatne, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Baralsneset i vest og Ørsneset i øst. Ternøya ligger midt i innløpet og sør for den ligger Meøya og Løvøya.Riksvei 661 går langs østsiden av fjorden, mens Fylkesvei 145 går langs vestsiden.
Ytre delen er tre kilometer bred, mens indre delen er mindre enn en kilometer bred. Fjorden er 113 meter på det dypeste.
== Referanser == | Vatnefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Ålesund kommune på Sunnmøre. Fjorden er 8 kilometer lang og strekker sørover til bygdesenteret Vatne, som den er oppkalt etter. | 192,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Gregg | 2023-02-04 | Richard Gregg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Irske sportsutøvere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia'] | Richard George Stanhope Gregg (født 9. desember 1883, død 20. mai 1945) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Gregg vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Gregg spilte begge kampene og scoret ett mål mot Wales.
| Richard George Stanhope Gregg (født 9. desember 1883, død 20. mai 1945) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Gregg vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Gregg spilte begge kampene og scoret ett mål mot Wales.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Gregg – Olympedia
(en) Richard Gregg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Gregg – databaseOlympics.com (arkivert) | Richard George Stanhope Gregg (født 9. desember 1883, død 20. | 192,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | Kvalifisering til Tippeligaen 2009 ble spilt høsten 2008 mellom som kom på 13.-plass i Tippeligaen 2008 og som kom på fjerdeplass i 1. | 192,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomrefjorden | 2023-02-04 | Tomrefjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Vestnes'] | Tomrefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Vestnes kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 9 kilometer mot sør til Tomrefjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Neset ved Gjellstein i vest og Bolungneset i øst. Fiksdalen ligger på vestsiden av fjorden. Karakteristisk for Tomrefjorden er en rekke små nes geologisk identifisert som De Geer-morener.Riksvei 661 går langs vestsiden av fjorden og på østsiden langs Tomra, før den svinger østover. Videre utover østsiden går Fv102.
| Tomrefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Vestnes kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 9 kilometer mot sør til Tomrefjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Neset ved Gjellstein i vest og Bolungneset i øst. Fiksdalen ligger på vestsiden av fjorden. Karakteristisk for Tomrefjorden er en rekke små nes geologisk identifisert som De Geer-morener.Riksvei 661 går langs vestsiden av fjorden og på østsiden langs Tomra, før den svinger østover. Videre utover østsiden går Fv102.
== Referanser == | Tomrefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Vestnes kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 9 kilometer mot sør til Tomrefjord i bunnen av fjorden. | 192,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Brown | 2023-02-04 | Henry Brown | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Irske sportsutøvere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Dundalk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henry Joseph Brown (født 1887, død 26. februar 1961) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Brown vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland.
| Henry Joseph Brown (født 1887, død 26. februar 1961) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Brown vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Brown – Olympics.com
(en) Henry Brown – Olympic.org
(en) Henry Brown – Olympedia
(en) Henry Brown – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Henry Joseph Brown (født 1887, død 26. februar 1961) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 192,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nogvafjorden | 2023-02-04 | Nogvafjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Ålesund'] | Nogvafjorden er en fjord i Ålesund kommune på Sunnmøre. Den ligger mellom Flemsøya/Skuløya i sørvest og øya Fjørtofta i nordøst. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer sørøstover fra Norskehavet og inn mot Harøyfjorden.Fjorden har innløp mellom Kjeholmen i vest og Fjørtoftneset i øst og enda mellom neset Nogva, som fjorden er oppkalt etter, i sørvest og Fuglevika i nordøst. Den er cirka 2,5 kilometer bred og på det dypeste 119 meter.
| Nogvafjorden er en fjord i Ålesund kommune på Sunnmøre. Den ligger mellom Flemsøya/Skuløya i sørvest og øya Fjørtofta i nordøst. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer sørøstover fra Norskehavet og inn mot Harøyfjorden.Fjorden har innløp mellom Kjeholmen i vest og Fjørtoftneset i øst og enda mellom neset Nogva, som fjorden er oppkalt etter, i sørvest og Fuglevika i nordøst. Den er cirka 2,5 kilometer bred og på det dypeste 119 meter.
== Referanser == | Nogvafjorden er en fjord i Ålesund kommune på Sunnmøre. Den ligger mellom Flemsøya/Skuløya i sørvest og øya Fjørtofta i nordøst. | 192,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Engen | 2023-02-04 | Gunnar Engen | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Gunnar Rune Engen (født 5. oktober 1950 i Stavanger) er en norsk musiker (bassist) med bakgrunn fra blant annet rockeguppen Stavangerensemblet.
| Gunnar Rune Engen (født 5. oktober 1950 i Stavanger) er en norsk musiker (bassist) med bakgrunn fra blant annet rockeguppen Stavangerensemblet.
== Liv og virke ==
Tidlig på 1970-tallet ble Engen med i band som Småtroll fra Fredrikstad og Round Midnight med Alf Magne «Cliffi» Grinde og nå avdøde Asle Nilsen fra Haugesund. Han spilte i dansebandet Katho med blant andre Tore Halvorsen, Steinar Storm Kristiansen og Morten Nyhus.Fra 1978 til januar 1981 var han bassist i Stavangerensemblet. I 1981 spilte han i stavangerbandet Englakoret, sammen med Jarle Børresen, Craig Whitson og Per Riis jr., og rundt seks år fra 1982 spilte han i Reidar Larsen blues band.I 1988 startet han bluesbandet The Blue Balls med Knut Køningsberg på trommer, Per Riis jr. på gitar og som vokalist, Jarle Børresen på orgel og Tor Otto «Totto» Nilsen på munnspill. Etter et par år ble bandet oppløst. Fra 1991 til 2018 spilte han i husbandet på Dickens pub i Stavanger. I 1997 ble han med i Neil Wildes blues- og swingband Hipshakers.I 2006 lanserte han bandnavnet Engens Gledeshus; han er bandets eneste faste medlem, og engasjerer ulike musikere i forbindelse med ulike oppdrag. I januar 2017 startet han bandet Froddi & The Four Flames sammen med vokalisten Frode Rønli, gitaristen Alf Terje Hana, og Reidar Larsen på keyboards. De holdt sin første konsert 27. mai 2017. I 2018 skiftet bandet navn til Froddi & Compagniet, og fikk to nye medlemmer; Espen Noreger på trommer og Dominique Brackeva på trombone.
== Diskografi ==
=== Stavangerensemblet ===
Ta ein kjangs! (1980)
Samlekasse (2009)
=== Katho ===
Dagen er din (1977)
Nærbilde (1978)
=== Dickensbandet ===
Takk for dansen (2011)
=== Englakoret ===
I kveld/Nei, nei det e' for sent (1982)
Englakoret (1982)
=== Sambabanden ===
Ta masken på (1984)
=== Deltar på ===
Svein Tang Wa: Arbeidsløyså/Om ongane (1979)
Karussell: Knallgo'e låter Vol. 1 (1981)
Puls: Blodige strenger (1981)
Karussell: Knallgo'e låter Vol. 3 (1981)
Det Nye: Hett, fett & svett 2 (1982)
VG: På gang 5 (1982)
Polydor/Bokklubben Nye Bøker: Norsk Rock (1983)
MTG: Takk ska' du ha (1996)
Manna and The Sundaze Gang: Just Another Sunday Night (1998)
Oh No!: Mannen som elsket Yngve (2008)
Musikkfest Stavanger: Musikkfest Stavanger 2011 (2011)
Varmestuens venner: Stikkedåse, Sallan... (2012)
Varmestuens venner: Varmestuens venner 2014 (2014)
MAI/Universal Music: MAI 1973–1983 (2016)
== Referanser == | Gunnar Rune Engen (født 5. oktober 1950 i Stavanger) er en norsk musiker (bassist) med bakgrunn fra blant annet rockeguppen Stavangerensemblet. | 192,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Campbell | 2023-02-04 | Walter Campbell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske landhockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Irske sportsutøvere', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey'] | Walter Islay Hamilton Campbell (født 14. oktober 1886, død 11. juli 1967) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Campbell vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland.
| Walter Islay Hamilton Campbell (født 14. oktober 1886, død 11. juli 1967) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Campbell vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i landhockey Storbritannia
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Campbell – Olympedia
(en) Walter Campbell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Walter Islay Hamilton Campbell (født 14. oktober 1886, død 11. | 192,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.