url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6ringsEiendom | 2023-02-04 | NæringsEiendom | ['Kategori:1991 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1991'] | NæringsEiendom er et annonsebasert fagblad om næringseiendom. Bladet utgis av NæringsEiendom AS og kommer med ti nummer i året. Det har en nettutgave som publiserer daglige nyheter fra eiendomsbransjen.
NæringsEiendom er medlem av Den Norske Fagpresses Forening.
Bladet ble utgitt for første gang i 1991. Redaktør fra 2006 er Dag Jørgen Saltnes.
| NæringsEiendom er et annonsebasert fagblad om næringseiendom. Bladet utgis av NæringsEiendom AS og kommer med ti nummer i året. Det har en nettutgave som publiserer daglige nyheter fra eiendomsbransjen.
NæringsEiendom er medlem av Den Norske Fagpresses Forening.
Bladet ble utgitt for første gang i 1991. Redaktør fra 2006 er Dag Jørgen Saltnes.
== Eksterne lenker ==
Markedsplassen NæringsEiendom, ne.no
Næringseiendoms nettutgave, neNyheter.no
Mediehuset NæringsEiendom, Hjemmeside | NæringsEiendom er et annonsebasert fagblad om næringseiendom. Bladet utgis av NæringsEiendom AS og kommer med ti nummer i året. | 192,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Holder | 2023-02-04 | Eric Holder | ['Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Dommere fra USA', 'Kategori:Embets- og tjenestemenn fra USA', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av barbadisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs justisministre'] | Eric Himpton Holder jr. (født 21. januar 1951 i New York) er en amerikansk jurist og demokratisk politiker. Han var justisminister i Barack Obamas regjering fra 2009 til 2015, og ble den første afroamerikanske justisminister i USAs historie. Han har tidligere vært visejustisminister i Bill Clintons regjering.
Holder ble født i The Bronx i New York, som sønn av immigranter fra Barbados. Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen ved Columbia Law School, jobbet han som skrankeadvokat i korrupsjonsavdelingen i Justisdepartementet fra 1976 til 1988. Han ble deretter utnevnt av president Ronald Reagan til dommer i Superior Court of the District of Columbia.
I 1993 ble Holder utnevnt til U.S. Attorney (føderal statsadvokat) for District of Columbia av president Bill Clinton. I 1997 ble han forfremmet til visejustisminister under Janet Reno.
| Eric Himpton Holder jr. (født 21. januar 1951 i New York) er en amerikansk jurist og demokratisk politiker. Han var justisminister i Barack Obamas regjering fra 2009 til 2015, og ble den første afroamerikanske justisminister i USAs historie. Han har tidligere vært visejustisminister i Bill Clintons regjering.
Holder ble født i The Bronx i New York, som sønn av immigranter fra Barbados. Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen ved Columbia Law School, jobbet han som skrankeadvokat i korrupsjonsavdelingen i Justisdepartementet fra 1976 til 1988. Han ble deretter utnevnt av president Ronald Reagan til dommer i Superior Court of the District of Columbia.
I 1993 ble Holder utnevnt til U.S. Attorney (føderal statsadvokat) for District of Columbia av president Bill Clinton. I 1997 ble han forfremmet til visejustisminister under Janet Reno.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric Holder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Eric Holder hos USAs justisdepartement | Eric Himpton Holder jr. (født 21. | 192,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolinen | 2023-02-04 | Fiolinen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Meksikanske dramafilmer', 'Kategori:Spanskspråklige filmer'] | Fiolinen (originaltittel: El violín) er en meksikansk film fra 2005, regissert av Francisco Vargas Quevedo. Filmen har vunnet 55 forskjellige nasjonale og internasjonale priser. Den omhandler fattige bønder i Chiapas, som lever et dobbeltliv ved å støtte geriljaens kamp mot militær-regimet.
Filmen hadde premiere i Norge i 2007.
| Fiolinen (originaltittel: El violín) er en meksikansk film fra 2005, regissert av Francisco Vargas Quevedo. Filmen har vunnet 55 forskjellige nasjonale og internasjonale priser. Den omhandler fattige bønder i Chiapas, som lever et dobbeltliv ved å støtte geriljaens kamp mot militær-regimet.
Filmen hadde premiere i Norge i 2007.
== Handling ==
I et latin-amerikansk land som ligner på Mexico, kjemper myndighetene mot et opprør ved å ta i bruk tortur, overfall, voldtekt og drap. En familie bestående av en bestefar, sønnen hans og barnebarn hans er blant en gruppe opprørere som holder til i åsene i områdene.
Den gamle bestefaren, med en fiolin over skulderen, forsøker å komme seg gjennom et militært sjekkpunkt - tilsynelatende for å ta hånd om mais-avlingen sin på åkeren. Men kommandøren ved militær-posten insisterer på at den gamle mannen skal gi ham en musikk-time først.
== Skuespillere ==
Ángel Tavira som Don Plutarco
Gerardo Taracena som Genaro
Dagoberto Gama som Capitán
Mario Garibaldi som Lucio
Fermín Martínez som Teniente
Silverio Palacios som Kommandør Cayetano
Justo Martínez som Hacendado
Octavio Castro som Zacarías
Carlos Gallardo som en soldat
Humberto Castillo som Niño Mensajero
Cornelia Cruz som Vendedora
Ángeles Cruz som et gerilja-medlem
== Eksterne lenker ==
(en) Fiolinen på Internet Movie Database
(sv) Fiolinen i Svensk Filmdatabas
(fr) Fiolinen på Allociné
(nl) Fiolinen på MovieMeter
(en) Fiolinen på AllMovie
(en) Fiolinen på Turner Classic Movies
(en) Fiolinen på Rotten Tomatoes | Fiolinen (originaltittel: El violín) er en meksikansk film fra 2005, regissert av Francisco Vargas Quevedo. Filmen har vunnet 55 forskjellige nasjonale og internasjonale priser. | 192,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storfjorden_(Fr%C3%B8ya) | 2023-02-04 | Storfjorden (Frøya) | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Frøya'] | Storfjorden er en fjord på sørsida av Frøya i Trøndelag. Den har innløp fra Frøyfjorden ved Store Sandholmen, og strekker seg i nordøstlig retning til fjordbotnen ved Kavledalen. Fjorden er kommunens lengste og smal, bare 100-300 meter bred jevnt over, og vel fem kilometer lang.Fjorden deler landskapet og skaper en halvøy mot sør, Fillingsnes-halvøya, der det er bosetning mot sør mot Frøyfjorden. Mot Storfjorden finnes ingen fast bosetning og heller ingen veier. Området rundt fjorden er derfor lite berørt av menneskelig virke.
Trolig har fjorden tidligere hett Filling som har gitt navn til Fillingsneset, gården lengst sør på halvøya sør for fjorden.
| Storfjorden er en fjord på sørsida av Frøya i Trøndelag. Den har innløp fra Frøyfjorden ved Store Sandholmen, og strekker seg i nordøstlig retning til fjordbotnen ved Kavledalen. Fjorden er kommunens lengste og smal, bare 100-300 meter bred jevnt over, og vel fem kilometer lang.Fjorden deler landskapet og skaper en halvøy mot sør, Fillingsnes-halvøya, der det er bosetning mot sør mot Frøyfjorden. Mot Storfjorden finnes ingen fast bosetning og heller ingen veier. Området rundt fjorden er derfor lite berørt av menneskelig virke.
Trolig har fjorden tidligere hett Filling som har gitt navn til Fillingsneset, gården lengst sør på halvøya sør for fjorden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Plantelivet på Frøya
Fisketur på Frøya | Storfjorden er en fjord på sørsida av Frøya i Trøndelag. Den har innløp fra Frøyfjorden ved Store Sandholmen, og strekker seg i nordøstlig retning til fjordbotnen ved Kavledalen. | 192,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_geminatus | 2023-02-04 | Notiophilus geminatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus geminatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt helt sør i Europa, i flere av landene rundt Middelhavet og på Kanariøyene.
Notiophilus geminatus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus geminatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt helt sør i Europa, i flere av landene rundt Middelhavet og på Kanariøyene.
Notiophilus geminatus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus geminatus i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus geminatus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Notiophilus geminatus hos Fauna Europaea
Notiophilus geminatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus geminatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 192,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brigitte_Obermoser | 2023-02-04 | Brigitte Obermoser | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Brigitte Obermoser (født 2. juli 1976 i Radstadt) er en tidligere østerriksk alpin alpinist. Hun ble østerriksk mester sju ganger.
Obermoser kjørte sitt første renn i verdenscupen i 1995. Totalt vant hun tre renn i løpet av karrieren. I sesongen sesongen 1999/2000 kom hun på femteplass i verdenscupens totalsammendrag.
Obermoser deltok i to verdensmesterskap. Den beste plasseringen hennes var fjerdeplassen i 2003 i VM-utforen i St. Moritz. Under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 11 i kombinasjonen, og fire år senere, under OL 2002 i Salt Lake City, kom hun på 18.-plass i utfor og 15.-plass i storslalåm.
10. januar 2007 bekjentgjorde hun at hun la opp som alpinist.
| Brigitte Obermoser (født 2. juli 1976 i Radstadt) er en tidligere østerriksk alpin alpinist. Hun ble østerriksk mester sju ganger.
Obermoser kjørte sitt første renn i verdenscupen i 1995. Totalt vant hun tre renn i løpet av karrieren. I sesongen sesongen 1999/2000 kom hun på femteplass i verdenscupens totalsammendrag.
Obermoser deltok i to verdensmesterskap. Den beste plasseringen hennes var fjerdeplassen i 2003 i VM-utforen i St. Moritz. Under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 11 i kombinasjonen, og fire år senere, under OL 2002 i Salt Lake City, kom hun på 18.-plass i utfor og 15.-plass i storslalåm.
10. januar 2007 bekjentgjorde hun at hun la opp som alpinist.
== Meritter ==
=== Verdenscupseire ===
=== Østerrikske mesterskap ===
Østerriksk mester i super-G: 1999, 2000, 2003, 2005
Østerriksk mester i utfor: 1997, 1999
Østerriksk mester i kombinasjon: 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Brigitte Obermoser – Munzinger Sportsarchiv
(en) Brigitte Obermoser – Olympedia
(en) Brigitte Obermoser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brigitte Obermoser – FIS (alpint)
(en) Brigitte Obermoser – ski-db.com
Brigitte Obermosers hjemmeside | Brigitte Obermoser (født 2. juli 1976 i Radstadt) er en tidligere østerriksk alpin alpinist. | 192,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8sterrikske_mestere_i_super-G | 2023-02-04 | Liste over østerrikske mestere i super-G | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Østerrike-relaterte lister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Liste over østerrikske mestere i super-G lister opp alle østerrikske mestere i super-G siden 1987. | Liste over østerrikske mestere i super-G lister opp alle østerrikske mestere i super-G siden 1987. | Liste over østerrikske mestere i super-G lister opp alle østerrikske mestere i super-G siden 1987. | 192,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominika | 2023-02-04 | Dominika | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | For øystaten Dominica, se DominicaDominika er et tsjekkisk, slovakisk, slovensk, russisk og polsk kvinnenavn. Det er dannet som en feminin form av Dominic som har opprinnelse i vulgærlatinske Dominicus, «av Herren».
Dominika har polsk navnedag 6. juni og 6. juli.
| For øystaten Dominica, se DominicaDominika er et tsjekkisk, slovakisk, slovensk, russisk og polsk kvinnenavn. Det er dannet som en feminin form av Dominic som har opprinnelse i vulgærlatinske Dominicus, «av Herren».
Dominika har polsk navnedag 6. juni og 6. juli.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Dominika i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Dominika Paleta (f. 1972), polsk-meksikansk skuespiller
Dominika Cibulková (f. 1989), slovakisk tennisspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Dominika
(en) Think Baby Names: Dominika | | kjønn = kvinne | 192,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Woodruff | 2023-02-04 | Charles Woodruff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting'] | Charles Sherman Woodruff, Jr. (født 15. august 1846 i Cincinnati i Ohio, død 6. september 1927 i Chicago) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis.
Woodruff vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var William Clark, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Woodruffs beste plassering individuelt var en fjerdeplass i double American round og i double York round kom han på åttendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| Charles Sherman Woodruff, Jr. (født 15. august 1846 i Cincinnati i Ohio, død 6. september 1927 i Chicago) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis.
Woodruff vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var William Clark, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Woodruffs beste plassering individuelt var en fjerdeplass i double American round og i double York round kom han på åttendeplass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - sølv i bueskyting, lagkonkurranse USA
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Woodruff – Olympedia
(en) Charles Woodruff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Woodruff – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Sherman Woodruff, Jr. (født 15. | 192,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_substriatus | 2023-02-04 | Notiophilus substriatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus substriatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra landene ved Middelhavet til Storbritannia og Tyskland i nord. Den mangler i Nord-Afrika.
Notiophilus substriatus er 4,5-5,5 mm lang. Kroppen er metallisk farget i bronse, men reflekterer også grønn farge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus substriatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra landene ved Middelhavet til Storbritannia og Tyskland i nord. Den mangler i Nord-Afrika.
Notiophilus substriatus er 4,5-5,5 mm lang. Kroppen er metallisk farget i bronse, men reflekterer også grønn farge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus substriatus i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus substriatus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Notiophilus substriatus hos Fauna Europaea
(en) Notiophilus substriatus hos NCBI
(en) Kategori:Notiophilus substriatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Notiophilus substriatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Notiophilus substriatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus substriatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus substriatus - Ground Beetles of Ireland
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 192,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Duvall | 2023-02-04 | Samuel Duvall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1836', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting'] | Samuel Harding Duvall (født 11. mars 1836, død 26. september 1908) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Duvall vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var Charles Woodruff, William Clark og Charles Hubbard. Duvalls beste plassering individuelt var en fjortendeplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| Samuel Harding Duvall (født 11. mars 1836, død 26. september 1908) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Duvall vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var Charles Woodruff, William Clark og Charles Hubbard. Duvalls beste plassering individuelt var en fjortendeplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - sølv i bueskyting, lagkonkurranse USA
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel Duvall – Olympedia
(en) Samuel Duvall – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Samuel Duvall – databaseOlympics.com (arkivert) | Samuel Harding Duvall (født 11. mars 1836, død 26. | 192,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boxing_Day | 2023-02-04 | Boxing Day | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk kultur', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Høytider og helligdager', 'Kategori:Jul'] | Boxing Day er det engelske begrepet for andre juledag, 26. desember. Begrepet er vanlig brukt i noen land tilknyttet Samveldet av nasjoner. Felles for disse landene er en større andel kristen befolkning, som i eksempelvis Storbritannia, Australia, Canada, Ghana, New Zealand, Hongkong, Nigeria, Guyana, Trinidad, Tobago og Jamaica. I Sør-Afrika kalles dagen Day of Goodwill. Til tross for at andre juledag ikke er en helligdag i USA brukes navnet Boxing Day også der, spesielt i de nordlige statene nær Canada. I Canada er dagen en helligdag med unntak av Québec og Britisk Columbia.I nyere tid er dagen også knyttet til salg i butikkene, der det som ikke ble solgt i julesalget selges til nedsatte priser.
| Boxing Day er det engelske begrepet for andre juledag, 26. desember. Begrepet er vanlig brukt i noen land tilknyttet Samveldet av nasjoner. Felles for disse landene er en større andel kristen befolkning, som i eksempelvis Storbritannia, Australia, Canada, Ghana, New Zealand, Hongkong, Nigeria, Guyana, Trinidad, Tobago og Jamaica. I Sør-Afrika kalles dagen Day of Goodwill. Til tross for at andre juledag ikke er en helligdag i USA brukes navnet Boxing Day også der, spesielt i de nordlige statene nær Canada. I Canada er dagen en helligdag med unntak av Québec og Britisk Columbia.I nyere tid er dagen også knyttet til salg i butikkene, der det som ikke ble solgt i julesalget selges til nedsatte priser.
== Etymologi ==
Det er flere teorier om opphavet til begrepet Boxing Day.I Storbritannia var Boxing Day tradisjonelt en dag da tjenestefolket fikk en boks med restene fra herskapets julemat derav «boksedagen». Det var da vanlig å spise en enklere kald buffet som tjenestefolket hadde laget dagen før. Denne tradisjonen er av flere videreført ved at menyen fortsatt består av en enklere buffet. Dagen er derfor egnet til familietid med spill og sport. På det viktorianske 1800-tallet ble en skikk at håndverkere og tjenestefolk kunne hente sine Christmas boxes dagen etter juledagen. Juleboksen inneholdt gjerne en ekstra bonus som takk for innsats gjennom året.Det har også vært tradisjon å gi penger og gaver til fattige på denne dagen. En slik tradisjon har trolig røtter helt tilbake til middelalderen, men opprinnelsen er ikke kjent. Det var i den sammenheng vanlig å sette ut metallbokser (boxes) utenfor kirkene for innsamling av gaver. Fra rundt 1800-tallet var det ikke uvanlig at kirker fordelte pengene fra sine offerkister og til fattige
== Sport ==
I England, Skottland og Nord-Irland er det tradisjon for full runde i fotball i respektive Premier League, Scottish Premier League og Irish Premier League på Boxing Day. Tradisjonelt settes det opp lokale derbykamper på denne dagen. Formålet var opprinnelig at spillerne skulle slippe å reise langt dagen etter juledag. I moderne tid er Boxing Day et begrep innen sport knyttet til store oppgjør og stor publikumsoppslutning.
Også andre idretter er knyttet til andre juledag, både i rugby og cricket. Spesielt er Melbourne Cricket Ground i Australia der nær 100 000 tilskuere årlig møter til Boxing Day test match, treningskamp i cricket.
Boxing Day har også tradisjon for revejakt til hest, i Storbritannia, men også i deler av USA.
I noen afrikanske samveldeland, spesielt Ghana, Uganda, Malawi, Zambia og Tanzania, er nevekamper innen boksing avholdt på Boxing Day.
== Referanser == | Boxing Day er det engelske begrepet for andre juledag, 26. desember. | 192,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8sterrikske_mestere_i_utfor | 2023-02-04 | Liste over østerrikske mestere i utfor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Østerrike-relaterte lister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Liste over østerrikske mestere i utfor lister opp alle østerrikske mestere i utfor siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i utfor lister opp alle østerrikske mestere i utfor siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i utfor lister opp alle østerrikske mestere i utfor siden 1947. | 192,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Clark_(bueskytter) | 2023-02-04 | William Clark (bueskytter) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1913', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Fødsler på 1800-tallet', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA'] | William A. Clark (født 1842, død 20. oktober 1913) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Clark vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var; Charles Woodruff, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Clarks beste plassering individuelt var en femteplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| William A. Clark (født 1842, død 20. oktober 1913) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Clark vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var; Charles Woodruff, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Clarks beste plassering individuelt var en femteplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - sølv i bueskyting, lagkonkurranse (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) William Clark – Olympedia
(en) William Clark – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Clark – databaseOlympics.com (arkivert) | William A. Clark (født 1842, død 20. | 192,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8sterrikske_mestere_i_slal%C3%A5m | 2023-02-04 | Liste over østerrikske mestere i slalåm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Østerrike-relaterte lister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Liste over østerrikske mestere i slalåm lister opp alle østerrikske mestere i slalåm siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i slalåm lister opp alle østerrikske mestere i slalåm siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i slalåm lister opp alle østerrikske mestere i slalåm siden 1947. | 192,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Hubbard | 2023-02-04 | Charles Hubbard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bueskyttere fra USA', 'Kategori:Bueskyttere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bueskyting', 'Kategori:Personer fra Cincinnati'] | Charles R. Hubbard (født 20. august 1849 i Cincinnati i Ohio, død 28. mars 1923 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Hubbard vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var Charles Woodruff, William Clark og Samuel Duvall. Hubbards beste plassering individuelt var en ellevteplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
| Charles R. Hubbard (født 20. august 1849 i Cincinnati i Ohio, død 28. mars 1923 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Hubbard vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget Cincinnati Archers som kom på andreplass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne Potomac Archers. De tre andre på sølvlaget var Charles Woodruff, William Clark og Samuel Duvall. Hubbards beste plassering individuelt var en ellevteplass i double American round. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - sølv i bueskyting, lagkonkurranse USA
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Hubbard – Olympedia
(en) Charles Hubbard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Hubbard – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles R. Hubbard (født 20. | 192,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8sterrikske_mestere_i_storslal%C3%A5m | 2023-02-04 | Liste over østerrikske mestere i storslalåm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Østerrike-relaterte lister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Liste over østerrikske mestere i storslalåm lister opp alle østerrikske mestere i storslalåm siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i storslalåm lister opp alle østerrikske mestere i storslalåm siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i storslalåm lister opp alle østerrikske mestere i storslalåm siden 1947. | 192,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Andrew%E2%80%99s_Day | 2023-02-04 | St. Andrew’s Day | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Høytider og helligdager', 'Kategori:Skottland'] | St. Andrew's Day er en festdag for apostelen Andreas.
Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg.
| St. Andrew's Day er en festdag for apostelen Andreas.
Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg.
== Eksterne lenker ==
(en) St. Andrew's Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Andrew's Day er en festdag for apostelen Andreas. | 192,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8sterrikske_mestere_i_alpin_kombinasjon | 2023-02-04 | Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Østerrike-relaterte lister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon lister opp alle østerrikske mestere i kombinasjonsøvelsen siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon lister opp alle østerrikske mestere i kombinasjonsøvelsen siden 1947. | Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon lister opp alle østerrikske mestere i kombinasjonsøvelsen siden 1947. | 192,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_interstitialis | 2023-02-04 | Notiophilus interstitialis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus interstitialis er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra Ukraina i nord, sørover på Balkan til Syria i Midtøsten.
Notiophilus interstitialis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus interstitialis er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra Ukraina i nord, sørover på Balkan til Syria i Midtøsten.
Notiophilus interstitialis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus interstitialis i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus interstitialis i Global Biodiversity Information Facility
Notiophilus interstitialis – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus interstitialis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 192,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Andrew | 2023-02-04 | St. Andrew | ['Kategori:Pekere'] | St. Andrew, eller Saint Andrew, kan vise til
Apostelen Andreas
Saint Andrew (Guernsey), et prestegjeld
St. Andrews, en by i Skottland
St. Andrew's (Birmingham), et fotballstadion.
University of St Andrews
| St. Andrew, eller Saint Andrew, kan vise til
Apostelen Andreas
Saint Andrew (Guernsey), et prestegjeld
St. Andrews, en by i Skottland
St. Andrew's (Birmingham), et fotballstadion.
University of St Andrews
== Byer i USA ==
St. Andrews (Sør-Carolina)
St. Andrews (New York)
St. Andrews (Washington) | St. Andrew, eller Saint Andrew, kan vise til | 192,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lady_Gaga | 2023-02-04 | Lady Gaga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lady Gaga', 'Kategori:Musikere tilknyttet Def Jam Recordings', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Yonkers', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stefani Joanne Angelina Germanotta, bedre kjent som Lady Gaga, (født 28. mars 1986 på Manhattan i New York) er en amerikansk musiker, skuespiller og danser.
Hun begynte karrieren sin som låtskriver for etablerte artister som Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears, New Kids on the Block og sanger/produsent Akon. Etter at Akon la merke til at hun hadde talent fikk hun kontrakt med hans eget plateselskap, KonLive Distribution.
Debutalbumet The Fame kom ut i 2008 og, som hun forklarte, handler om «hvordan hvem som helst kan føle seg berømt». Til nå har albumet nådd opp på de internasjonale listene med hit-singlene «Just Dance» og «Poker Face». Gaga er tydelig påvirket av glamrockere som David Bowie og Queen, men også popmusikere som Michael Jackson og Madonna. Dokumentarfilmen Gaga: Five Foot Two, om arbeidet på studioalbumet Joanne, ble sluppet på Netflix 22. september 2017.
I 2018 spilte hun hovedrollen som «Ally» i Bradley Coopers filmmusikal A Star Is Born. Hun fikk god kritikk og ble nominert til flere bransjepriser for rollen, blant annet en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige hovedrolle.
Under innsettelsen av USAs 46. president Joe Biden den 20. januar 2021 sang Lady Gaga nasjonalsangen. Hun var iført en kjole med rødt, fotsidt skjørt og en enkel sort, høyhalset, langermet overdel som var prydet av en gigantisk, gullfarget fredsdue.
| Stefani Joanne Angelina Germanotta, bedre kjent som Lady Gaga, (født 28. mars 1986 på Manhattan i New York) er en amerikansk musiker, skuespiller og danser.
Hun begynte karrieren sin som låtskriver for etablerte artister som Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears, New Kids on the Block og sanger/produsent Akon. Etter at Akon la merke til at hun hadde talent fikk hun kontrakt med hans eget plateselskap, KonLive Distribution.
Debutalbumet The Fame kom ut i 2008 og, som hun forklarte, handler om «hvordan hvem som helst kan føle seg berømt». Til nå har albumet nådd opp på de internasjonale listene med hit-singlene «Just Dance» og «Poker Face». Gaga er tydelig påvirket av glamrockere som David Bowie og Queen, men også popmusikere som Michael Jackson og Madonna. Dokumentarfilmen Gaga: Five Foot Two, om arbeidet på studioalbumet Joanne, ble sluppet på Netflix 22. september 2017.
I 2018 spilte hun hovedrollen som «Ally» i Bradley Coopers filmmusikal A Star Is Born. Hun fikk god kritikk og ble nominert til flere bransjepriser for rollen, blant annet en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige hovedrolle.
Under innsettelsen av USAs 46. president Joe Biden den 20. januar 2021 sang Lady Gaga nasjonalsangen. Hun var iført en kjole med rødt, fotsidt skjørt og en enkel sort, høyhalset, langermet overdel som var prydet av en gigantisk, gullfarget fredsdue.
== Biografi ==
Stefani Joanne Angelina Germanotta ble født 28. mars 1986, på Lenox Hill Hospital på Manhattan i New York, i en italiensk-amerikansk familie. Hun vokste opp i en tradisjonell italiensk familie. Hun er den eldste dattera til Cynthia Louise og Joseph Anthony Germanotta. Faren Joseph er en internett-entreprenør, mens moren Cynthia jobber som telekommunikasjonsassistent. Da hun var rundt elleve år, skulle Gaga begynne på Juilliard School på Manhattan, men i stedet begynte hun på den private skolen Catholic School of the Sacred Heart. Gaga hadde lært å spille piano siden hun var fire år og skrev sin første pianoballade da hun var 13 år og begynte å opptre på «open mic nights» da hun var 14 år. Da hun var 17 år begynte hun på Tisch School of the Arts, der hun studerte musikk. Hun forbedret skriveferdighetene sine ved å komponere stiler og analytiske dokumenter som fokuserte på temaer som kunst, religion og sosio-politiske ordre. Hun avsondret imidlertid fra New York University.Da hun var 20 år, begynte hun å jobbe for Interscope Records som en låtskriver, der hun skrev sanger for popartister som Pussycat Dolls. Etter at hun flyttet ut fra foreldrenes hus, begynte Gaga å opptre i Lower East Side Club-området med bandet Mackin Pulsifer og SGBand. Hun ville differensiere seg selv fra den typiske rock and roll-livsstilen, så hun valgte å fokusere på popmusikk. Da hun snakket om farens reaksjon på dopbruket og opptredenen hennes i burlesque-forestillinger, sa hun: «Han kunne ikke se på meg på et par måneder... Jeg hadde på meg skinn-tangaer, så det var hardt for ham – han forstod bare ikke.» Samtidig innledet Gaga et forhold med heavy-metal-trommeslageren Lüc Carl. I mai 2009-nummeret av Rolling Stone beskrev Gaga forholdet deres og måten de slo opp på som «Jeg var hans Sandy, han var min Danny, og jeg ble knust.» Senere ble han en inspirasjon bak sangene på debutalbumet The Fame.Gaga fikk artistnavnet sitt da musikkprodusenten Rob Fusari sammenlignet den vokale stilen hennes med Freddie Mercury, og tok navnet Gaga fra singelen Queen gav ut i 1984, «Radio Ga-Ga». Det var Fusari som hjalp henne med å skrive noen av hennes tidligere hits, som «Disco Heaven», «Dirty Ice Cream», og «Beautiful, Dirty, Rich».
== Karrière ==
=== 2005-2007: Gjennombrudd ===
Lady Gaga var opprinnelig signert til Def Jam da hun var 19 år gammel, noe som skjedde etter at L. A. Reid hørte henne synge da hun gikk ned gangen fra kontoret hans. Dog Gaga påstår at Reid aldri møtte henne. «Jeg brukte å vente utenfor kontoret hans i timevis, mens jeg håpet på at han skulle arrangere møter med meg om sanger, men det skjedde aldri.» Reid sparket Gaga fra selskapet etter tre måneder.
Noen år senere ble hun oppdaget av Vincent Herbert, som i januar 2008 signert henne til Interscope. Han var imponert over ferdighetene hennes. Flere artister ansatte henne som låtskriver, som Akons plateselskap Konvict Muzik, Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears og New Kids On the Block. Gaga vakte også interesse hos Interscopes formann, Jimmy Iovine, tidlig i 2007. Han tilbød henne en kontrakt via Streamline/Interscope og kompanjerte henne sammen med sanger/låtskriver Akon.Det var Akon, som hørte henne synge en referansevokal på en av sangene hans, som oppdaget at Gaga også hadde et sangtalent. Akon overtalte til slutt Jimmy Iovine til å signere henne en kontrakt på hans eget selskap, Kon Live Distribution.
Gjennom 2007 samarbeidet Gaga med Lady Starlight, som hjalp henne med å skape sceneantrekkene hennes. Paret begynte å spille små show på klubber i byen, som på Mercury Lounge, The Bitter End, og Rockwood Music Hall, med sin liveopptreden «Lady Gaga and the Starlight Revue». Anmeldt som «the Ultimate Pop Burlesque Rockshow», var opptredenene deres som en low-fi hyllest til 1970-tallets varieté-show. I august 2007 ble Lady Gaga og the Starlight Revue invitert til å spille på den amerikanske musikkfestivalen Lollapalooza, der de sjokkerte publikum med sin ville opptreden. Showet deres fikk heller dårlige anmeldelser.Først fokuserte hun på avant-garde, electronic dancemusikk. Senere fant Gaga sin musikalske nisje da hun begynte å innlemme popmelodier og David Bowie og Queens vintage glam-rock inn i mixen. «Queen og David Bowie var nøkkelen for meg... jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre før jeg oppdaget Bowie og Queen», sier Gaga. «Da jeg spilte på rockeklubber i New York, syntes mange plateselskaper at jeg var for teatralsk. Men når jeg dro på audition for musikaler, sa produsentene at jeg var for pop.»Det var gjennom vennskapet sitt med Akon at Gaga begynte å jobbe med sitt eget, nye materiale for debutalbumet sitt med produsent RedOne. Da hun allerede hadde en solid samling med electro-glam David Bowie-aktige og Queen-inspirerte sanger, ville Gaga mixe sine retro dance beats med urbane melodier og et poprefreng, men fortsatt beholde det med litt rock 'n' roll. Den første sangen de produserte var en blanding av Mötley Crües hit «Girls, Girls, Girls» og AC/DC sin sang «T.N.T.» Gaga har også snakket om at hun ønsket å skrive en sang knyttet til seksuelt begjær. Men hun ble nektet av nettstedet YouTube å legge ut videoen, så hun avsluttet poenget med sangen hun ville kalle People Change.
=== 2008-2010 The Fame og The Fame Monster ===
I løpet av 2008, hadde Gaga flyttet til Los Angeles, der hun jobbet nært med plateselskapet sitt for å gjøre ferdig debutalbumet sitt The Fame. «The Fame er om hvordan hvem som helst kan føle seg berømt,» forklarer hun. «Popkulturen er en kunst. Det gjør deg ikke kul å hate popkulturen, så jeg omfavnet den og du kan høre det på hele The Fame. Men, det er en fordelbar berømthet. Jeg vil invitere alle til partyet. Jeg vil at folk skal føle seg som en del av denne livsstilen.» I dette albumet, påstod Gaga at hun «giftet» seg med mange forskjellige sjangre, «fra Def Leppard trommer og håndklapp til metal trommer på urbane sanger.» Gaga begynte å jobbe med et fellesskap hun kalte «Haus of Gaga», som samarbeider med «musen» deres når det gjelder klær, sceneapparater og musikk. «I denne industrien, får du mange stylister og produsenter kastet etter deg, men dette er mitt eget kreative team, modellert på Warhol's Factory. Alle der er under 26 år og vi gjør alt sammen.» The Fame mottok for det meste positive anmeldelser fra kritikerne, ifølge musikkanmeldelsesaggregatet til Metacritic, har det mottatt en gjennomsnittlig score i 71 av 100. Times Online beskrev albumet som «en fantastisk mix av Bowie-aktige ballader, dramatisk, Queen-inspirert midtempo sanger og synth-baserte dance sanger som erter 'celebrity-chasing rich kids'». Albumets hovedsingel, «Just Dance», ble utgitt 8. april 2008, og har blitt nummer 1 i 7 land. Et av de landene var USA, der «Just Dance» begynte å bli sendt som radio airplay i oktober, og nådde som nummer 1 i 2009. Den ble Gagas første nummer 1-singel i USA. Den andre singelen, «Poker Face», ble utgitt 29. september 2008, og har nådd som nummer 1 i nesten 20 land, inkludert nesten alle hoved-musikkmarkeder i verden. «Poker Face» ble Gagas andre nummer 1-singel etter hverandre på Billboard Hot 100-listen i april 2009.
The Fame nådde som nummer 1 i Østerrike, Storbritannia, Canada og Irland, og som nummer 4 i Australia. Senere snudde Haus of Gaga fokuset sitt mot det amerikanske markedet, der Gaga skulle dra på sin første konsert-turné noensinne sammen med Interscope-kollegaer, de nylig reformerte New Kids On the Block. Gaga begynte turnéen med New Kids On the Block i Los Angeles 8. oktober 2008, og fortsatte til slutten av november. Hun sang gjestevokal på sangen «Big Girl Now» fra albumet deres, The Block. Sent i oktober 2008, utgav Gaga The Fame i USA, der den debuterte som nummer 17 på Billboard 200. I den første uken solgte den 24 000 eksemplarer, og nådde senere som nummer 4. I verdenssammenheng har albumet solgt 2,3 millioner eksemplarer.5. desember 2008 ble Gaga lagt til på BBCs «Sound of 2009»-liste, som inneholder de beste stigende musikkstjernene. Gaga ble bekreftet at hun skulle være med Pussycat Dolls som åpningsartist på turnéen deres i Europa og Oseania. Konsertene ble holdt på arenaer fra januar til mai 2009. Turnéen startet i Aberdeen, Skottland, 18. januar og endte i Perth, Australia, 30. mai 2009.
Gagas singel «Just Dance» mottok en nominasjon for «Best Dance Recording», men tapte mot Daft Punks «Harder, Better, Faster, Stronger». 18. februar 2009, sang Gaga og Brandon Flowers fra rockebandet The Killers, på scenen sammen med electronic dance duo Pet Shop Boys på 2009 BRIT Awards. Pet Shop Boys fremførte en medley med de største hitsene sine da Gaga og Flowers ble med på den siste sangen, hit-singelen fra 1985, «West End Girls».20. februar 2009, rapporterte Huliq News at Gaga donerte billetter og møter med fansen, på hvert show på «Fame Ball»-turnéen sin i USA og Canada, for å få inn penger for Odyssey Charter School og barneskoler i Los Angeles som var blitt påvirket av budsjettkutt. Bud på billettene og møtene ble begynt 17. februar 2009 på eBay. Auksjonen, styrt av Giving Engine Auction Management, ble stengt 26. februar 2009.
Gagas første nordamerikanske turné, The Fame Ball Tour, startet 12. mars 2009, og ble satt pris på av kritikerne. Før det, lovet Gaga fansen sin at de kunne forvente masser av drama fra hennes kommende opptredener. Hun sa, «jeg ser på hva jeg gjør som et Andy Warhol-konsept: popforestilling kunst, multimedia, mote, teknologi, video, film. Når alt kommer sammen, kommer det til å bli et reisende museumsshow.»Gaga ble å se nesten helt naken på fremsiden av magasinet Rolling Stone i mai 2009-nummeret for den årlige «Hot»-listen der hun bare hadde på seg plastbobler.
=== 2011-2012 Born This Way og Born This Way Ball ===
23. mai 2010 når Gaga var ikledd den nå så berømte kjøttkjolen sa hun Om jeg vant prisen for beste kvinnelige artist i dag så skulle jeg offentliggjøre hva mitt nye album heter, det heter Born This Way hvor hun fortsatte med og synge refrenget i sangen. Nyttårsaften til 2011 skrev Gaga på nettsamfunnet twitter at hun skulle slippe den første singelen Born This Way' som skulle bli sluppet 13. februar 2011 men, den ble sluppet 11. februar 2011 i stedet. Born This Way singelen var en kjempehit og solgte over en million eksemplarer i løpet av 5 dager. Sangen lå som nummer 1 på toplistene i over 17 forskjellige land blant annet Norge, Tyskland, Spania, Australia, Sverige og USA.
I løpet av året kom hun med den andre singelen Judas som ble tatt av radio etter en kort periode selv om den gjorde det bra på listene, dette er fordi katolske kirker ble provosert over teksten i sangen, sangen omhandler og forelske seg i en person som har bedratt deg. Den tredje singelen fra Born This Way ble The Edge of Glory. Lady Gaga ga ut en promosjonell singel den 16. mai med navnet Hair. 23. mai 2011 ble albumet sluppet ut, og det solgte over 1,1 millioner eksemplarer den første uken etter lansering, dette var bare i USA. Born This Way-Albumet debuterte øverst i Billboard 200 og som nummer en i over 20 forskjellige land.
23. august ga hun ut hun neste singelen Yoü and I. Den ble først spilt på The Today Show i 2010, den gjorde det bra på listene og solgte dobbel platina. Gaga hadde også en kollaborasjon med Tony Bennett, ett cover av sangen The Lady is a Tramp. Mot juletider 2011 kommer Born This Way: The Remix, ett remix album til albumet Born This Way. Turnéen hennes The Monster Ball kommer på DVD under navnet Lady Gaga Presents The Monster Ball at Madison Square Garden og ett samlealbum kalt Born This Way: The Collection. Denne samle-CD-en har Born This Way (Special Edition), Born This Way: The Remix og Lady Gaga Presents The Monster Ball at Madison Square Garden.
15. november ble Marry The Night Gaga sin neste singel, musikkvideoen varer i hele 13 minutter og 51 sekunder, det gjør musikkvideoen til den lengste musikkvideoen noensinne laget. I denne perioden var Gaga i full gang med å planlegge sin neste turné The Born This Way Ball. Turnéen startet 27. april i Sør-Korea. Scenen er ett stort slott med utrolige lyseffekter, forrest ved scenen er det en sirkel kalt The Monster Pit, som er en gyllen ring der de som møter først kommer inn. Publikummet som kom i The Monster Pit fikk mulighet å møte Gaga personlig etter konserten, siden hun valgte ut folk fra mengden i sirkelen. Gaga ankom Norge den 5. desember 2012, hun landet på en militær flyplass og oppholdt seg på Grand Hotell mesteparten av sitt besøk. Gaga ble veldig inspirert av og være i Norge og twittret om sitt inspirerende humør. The Born This Way Ball var holdt på Telenor Arena den 6. desember 2012.
=== 2013-2014 ARTPOP og Cheek to Cheek ===
Nye sanger til Gagas tredje album Artpop begynte å ta form ettersom hun jobbet med låtprodusent Fernando Garibay i starten av 2012. Albumet kom ut den 11. november 2013, og ble hennes andre nr. 1-album på rad. Den første singelen fra albumet heter "Applause" og kom ut 12. august 2013. 1. september holdt Lady Gaga en konsert på en time under iTunes festivalen i London hvor hun fremførte 6 nye sanger fra det nye albumet. Blant disse var "Aura", "MANiCURE" og "Swine". Den 21. oktober slapp hun en ny sang "Do What U Want" ft. R. Kelly. Dette skulle egentlig være en promo-single, men da den nådde #1 på iTunes i over 60 land valgte hun å gjøre den til den neste singelen. Albumets tredje singel, G.U.Y ble Gagas svakeste låt til nå.
19. september 2014 kom Lady Gaga og Tony Bennetts jazzalbum ut, og debuterte som nr. 1. på Billboard. Albumet vant en Grammy for beste tradisjonelle pop-vokal-album på den 57. Grammy Awards.
== Inspirasjonskilder og stil ==
Gagas inspirasjon fremfor alt har vært mote. Hun har sagt at hun er «veldig interessert i mote» og at det er «alt» for henne. Hun sier,
Når jeg lager musikk, tenker jeg på klærne jeg vil ha på meg på scenen. Det er når alt blir sett på sammen opptreden, kunst, pop-forestilling, kunst, mote. For meg, det er alt som kommer sammen og er en ekte historie, som kommer til å få tilbake super-fansen. Jeg vil få alt det tilbake. Jeg vil at billedbruken skal være så sterk at fansen vil spise og smake og slikke på hver eneste del av oss.
Til Times Online sa hun at sin forkjærlighet for mote kom fra moren hennes, som alltid var «velstelt og vakker.» Gaga har også sagt at hun elsker Versace, hun ser på Donatella Versace som sin muse på mange måter og ser på henne som et forbilde i alt hun gjør. «Hun er et ikon og er mektig, men folk skyter fortsatt piler på henne. Hun er definitivt utfordrende.» Melissa Magsaysay fra Los Angeles Times rapporterte at Gaga kunne ha vært Donatellas dobbeltgjenger. Magsaysay sa at «hennes hat til å ha på seg en topp og en bukse på samme tid... gulpe champagne mens hun blir viftet på av oljete menn i Speedoer [er] veldig Donatella-aktig.» Gaga har sitt eget kreative produksjonsteam, kalt «Haus of Gaga», som hun håndterer personlig. Teamet skaper noen av klærne hennes, rekvisittene på scenen og hårstiler.I slutten av 2008 påpekte flere journalister paralleller mellom hår-, makeup- og klesstilen til Gaga og den amerikanske sangeren og låtskriveren Christina Aguilera. Aguilera påstod senere at hun ikke visste hvem denne personen var og at hun ikke visste «om [Gaga] var en mann eller en kvinne.» Gaga sendte senere ut en pressemelding der hun hilste sammenligningene velkommen, fordi oppmerksomheten skaffet henne god PR. Gaga uttalte om Aguilera at «(h)un er en stor stjerne, og skulle jeg gjort noe ville det vært å sende henne blomster, for I Amerika var det mange som ikke visste hvem jeg var før alt dette skjedde. Jeg ble på en måte virkelig satt på kartet.» Senere la hun til at hun ikke bare vil bli husket for «Christina Aguilera-skandalen» og at «ingen kan kopiere meg, for jeg kan ikke bli kopiert.»Gaga er naturlig brunette, selv om håret hennes ikke har hatt sin naturlige farge siden 2008. Ifølge Times Online begynte hun å bleke håret fordi hun som brunette ofte ble forvekslet med sin sanger-og låtskriverkollega Amy Winehouse. Imaget og klesstilen har inspirert andre kjendiser, blant andre Paris Hilton og Nicole Richie. Nylige studier indikerer at en økning på 25 % i salget av truser i Storbritannia er blitt influert av Gaga. Ifølge en talskvinne for det britiske undertøy-kjeden Debenhams i 2012 hadde de merket seg at jenter i 16-årsalderen var begynt å kjøpe store, svarte «hold-in»-truser, og oppdaget at jentene brukte dem som hot pants for å etterligne Gaga. I mai 2009 i magasinet Rolling Stone, sa Gaga at hun er biseksuell og er inspirert av vakre kvinner. Ifølge henne er det et aspekt av seksualiteten hennes som gjør hennes kjærester «ukomfortable». Lady Gaga har nevnt Madonna, Patti Smith og svenske Leila K som noen av sine forbilder.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
2008: The Fame
2009: The Fame Monster
2011: Born This Way
2013: Artpop
2014: Cheek to Cheek (med Tony Bennett)
2016: Joanne
2018: A Star Is Born (med Bradley Cooper)
2020: Chromatica
2021: Love for Sale (med Tony Bennett)
=== EP-er ===
2009: The Cherrytree Sessions
2009: The Fame
Monster (EP)
2011: A Very Gaga Holiday
=== Samlealbum ===
2010: The Singles
2010: The Fame Monster: Super Deluxe Edition
2011: Born This Way: The Collection
=== Singler ===
2008: «Just Dance» (med Colby O'Donis)
2008: «Poker Face»
2009: «Eh, Eh (Nothing Else I Can Say)»
2009: «LoveGame»
2009: «Paparazzi»
2009: «Bad Romance»
2010: «Telephone» (med Beyoncé)
2010: «Alejandro»
2011: «Born This Way»
2011: «Judas»
2011: «The Edge Of Glory»
2011: «Yoü and I»
2011: «Marry The Night»
2013: «Applause»
2013: «Do What You Want» (med R Kelly)
2013: «Aura»
2014: «G.U.Y»
2016: «Perfect Illusion»
2017: «Million Reasons»
2018: «Shallow»
2020: "Stupid Love"
2020: "Rain On Me" (med Ariana Grande)
2020: "911"
=== Promosingler ===
2008: «Beautiful,Dirty, Rich»
2010: «Dance in the Dark»
2011: «Hair»
2013: «Venus»
2013: «Dope»
=== Konsertturneer ===
2007: On The Block Tour (med New Kids On The Block)
2008: The Fame Ball
2009: The Monster Ball
2012: The Born This Way Ball
2014: artRAVE: The ARTPOP Ball
2017: Joanne World Tour
2018: Lady Gaga Enigma
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Lady Gaga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lady Gaga på Twitter
(en) Lady Gaga på Facebook
(en) Lady Gaga på Instagram
Lady Gaga på YouTube
Lady Gaga på Myspace
Lady Gaga på TikTok
Lady Gaga på Dailymotion
(en) Lady Gaga på Apple Music
(en) Lady Gaga på Boomplay
(en) Lady Gaga på Discogs
(en) Lady Gaga på Discogs
(en) Lady Gaga på MusicBrainz
(en) Lady Gaga på SoundCloud
(en) Lady Gaga på Spotify
(en) Lady Gaga på Songkick
(en) Lady Gaga på Last.fm
(en) Lady Gaga på Genius — sangtekster
(en) Lady Gaga på Internet Movie Database
(no) Lady Gaga hos Filmfront
(sv) Lady Gaga i Svensk Filmdatabas
(da) Lady Gaga på Filmdatabasen
(da) Lady Gaga på Scope
(fr) Lady Gaga på Allociné
(en) Lady Gaga på AllMovie
(en) Lady Gaga hos Turner Classic Movies
(en) Lady Gaga hos Rotten Tomatoes
(en) Lady Gaga hos TV Guide | Stefani Joanne Angelina Germanotta, bedre kjent som Lady Gaga, (født 28. mars 1986 på Manhattan i New York) er en amerikansk musiker, skuespiller og danser. | 192,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indo-greske_konged%C3%B8mme | 2023-02-04 | Indo-greske kongedømme | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 180 f.Kr.', 'Kategori:Historiske stater og riker i Sør-Asia', 'Kategori:Oldtidsriker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 180-årene f.Kr.'] | Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger, ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Grekerne i India ble etterhvert delt fra det Gresk-baktriske kongedømme sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.
Det var flere byer, som Taxila i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala. Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk Geographia og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid.
I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst.
Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere.
| Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger, ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Grekerne i India ble etterhvert delt fra det Gresk-baktriske kongedømme sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.
Det var flere byer, som Taxila i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala. Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk Geographia og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid.
I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst.
Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Avari, Burjor (2007): India: The ancient past. A history of the Indian sub-continent from c. 7000 BC to AD 1200. Routledge. ISBN 0415356164.
Banerjee, Gauranga Nath (1961): Hellenism in ancient India. Delhi: Munshi Ram Manohar Lal.. OCLC 1837954 ISBN 0-8364-2910-9.
Foltz, Richard (2000): Religions of the Silk Road : overland trade and cultural exchange from antiquity to the fifteenth century. New York: St. Martin's Griffin. ISBN 0-312-23338-8.
Marshall, Sir John Hubert (2000): The Buddhist art of Gandhara : the story of the early school, its birth, growth, and decline. New Delhi: Munshiram Manoharlal. ISBN 81-215-0967-X.
Marshall, John (1956): Taxila. An illustrated account of archaeological excavations carried out at Taxila (3 bind) (på engelsk). Delhi: Motilal Banarsidass.
McEvilley, Thomas (2002): The Shape of Ancient Thought. Comparative studies in Greek and Indian Philosophies. Allworth Press and the School of Visual Arts. ISBN 1-58115-203-5.
Seldeslachts, E. (2003): The end of the road for the Indo-Greeks? (på engelsk). (Finnes på nettet): Iranica Antica, Vol XXXIX, 2004.
Senior, R.C. (2006): Indo-Scythian coins and history. Bind IV. (på engelsk). Classical Numismatic Group, Inc.. ISBN 0-9709268-6-3.
Tarn, W. W. (1938): The Greeks in Bactria and India. Cambridge University Press. Andre utgave med addenda og corrigenda, (1951). Gjenutgitt med oppdatert forord av Frank Lee Holt (1985), Ares Press, Chicago ISBN 0-89005-524-6
== Eksterne lenker ==
(en) Indo-Greek Kingdom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
News story of the latest archaeological discovery of artefacts dated back to Indo-Greek period
Indo-Greek history and coins
Ancient coinage of the Greco-Bactrian and Indo-Greek kingdoms
Text of Prof. Nicholas Sims-Williams (University of London) mentioning the arrival of the Kushans and the replacement of Greek Language.
Wargame reconstitution of Indo-Greek armies Arkivert 15. juni 2013 hos Wayback Machine.
Files dealing with Indo-Greeks & a genealogy of the Bactrian kings | Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. | 192,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_laticollis | 2023-02-04 | Notiophilus laticollis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus laticolliser en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller.
Den er utbredt i Europa, på Balkan, nord til Polen og Russland.
Notiophilus laticollis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus laticolliser en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller.
Den er utbredt i Europa, på Balkan, nord til Polen og Russland.
Notiophilus laticollis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus laticollis i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus laticollis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Notiophilus laticollis hos Fauna Europaea
Notiophilus laticollis – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus laticollis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 192,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_marginatus | 2023-02-04 | Notiophilus marginatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus marginatuser en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt sørvest i Europa, i Italia og Spania og Frankrike. I Nord-Afrika er den registrert fra Marokko.
Notiophilus marginatus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus marginatuser en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt sørvest i Europa, i Italia og Spania og Frankrike. I Nord-Afrika er den registrert fra Marokko.
Notiophilus marginatus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus marginatus i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus marginatus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Notiophilus marginatus hos Fauna Europaea
Notiophilus marginatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus marginatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 192,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notiophilus_rufipes | 2023-02-04 | Notiophilus rufipes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rovløpere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Notiophilus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i store deler av Europa, østover til Georgia og Hellas.
Notiophilus rufipes tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
| Notiophilus rufipes er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i store deler av Europa, østover til Georgia og Hellas.
Notiophilus rufipes tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore.
== Litteratur ==
Barsevskis A. 1999. Taxonomy, morphology and distribution of groundbeetles Notiophilus Dumeril, 1806 (Coleoptera: Carabidae) in Northern and Eastern Europe. Procedings of the XXIV Nordic Congress of Entomology. Side 39-43. ISBN 9985-830-29-6
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15(1): side 1-232.
== Eksterne lenker ==
(en) Notiophilus rufipes i Encyclopedia of Life
(en) Notiophilus rufipes i Global Biodiversity Information Facility
(no) Notiophilus rufipes hos Artsdatabanken
(sv) Notiophilus rufipes hos Dyntaxa
(en) Notiophilus rufipes hos Fauna Europaea
(en) Notiophilus rufipes hos ITIS
(en) Notiophilus rufipes hos NCBI
(en) Kategori:Notiophilus rufipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Notiophilus rufipes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Notiophilus rufipes – detaljert informasjon på Wikispecies
Notiophilus rufipes – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Notiophilus – Tree of Life engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 192,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Wendt | 2023-02-04 | George Wendt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | George Robert Wendt Jr. (født 1948) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers.
Han har medvirket i over 160 film- og TV-produksjoner.
| George Robert Wendt Jr. (født 1948) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers.
Han har medvirket i over 160 film- og TV-produksjoner.
== Biografi ==
Wendt ble født i Chicago i Illinois. Han tok en Bachelor i økonomi ved Rockhurst University i Kansas City.
Han startet sin skuespillerkarriere i 1975 som medlem av den Chicago-baserte teatergruppen The Second City. Her møtte han også sin fremtidige kone Bernadette Birkett, som senere skulle gi stemme til Norms kone i serien Cheers.
George Wendt filmdebuterte i 1980 via en liten birolle i drama- og fantasyfilmen Somewhere in Time og hadde samme år en rolle i kortfilmen The Gift of the Magi. Han TV-debuterte samme år i TV-filmen Avery Schreiber Live from the Second City og hadde i 1981 sin første gjesteopptreden i krimserien Par i hjerter. Han hadde etter det gjesteopptredener i kjente komiserier som Forviklingar (1981), Taxi (1981), Alice (1982) og M*A*S*H (1982), før han i 1982 fikk rollen som den godmodige og øldrikkende stamgjesten Norm i situasjonskomedien Cheers. Wendt medvirket i alle dens episoder i de elleve årene den gikk. Parallelt med sin opptreden i Cheers hadde han sentrale biroller i filmer som blant annet grøsseren Dreamscape (1984), krimkomedien Fletch (1985), skrekkomedien House (1986), dramakomedien Gung Ho (1986), dramafilmen Guilty by Suspicion (1991) og den romantiske scifi-komedien Forever Young (1992). I tillegg til dette hadde han i 1991 en sentral rolle i Michael Jacksons berømte musikkvideo «Black or White».
Wendts karriere etter Cheers har vært mer beskjeden. I 1995 gjorde han et mislykket forsøk på å skape sin egen komiserie kalt The George Wendt Show, men serien ble tatt av sendeskjemaet etter en episode. Han har videre hatt flere gjesteopptredener i den kortlivede serien Madigan Men. I perioden 2001–2002 hadde han rollen som Mike Shelby i ungdomsserien Sabrina, the Teenage Witch, og i perioden 1986–2003 hadde han ti opptredener i den humoristiske variteserien Saturday Night Live. Han har videre hatt gjesteopptredener i kjente komiserier som Wings (1990, der han opptrådte som karakteren Norm fra Cheers), The Simpsons (1994), Seinfeld, Spin City (1996), Frasier (2002, også her som Norm), Family Guy (2007) og den britiske The Green Green Grass (2007). I 1995 hadde han en sentral rolle i Columbo-episoden Strange Bedfellows.
I tiden etter Cheers har han også hatt biroller i filmkomedier som blant annet Man of the House (1995), Space Truckers (1996), Spiceworld - The Movie (1997), Outside Providence (1999), The Prime Gig (2000), Kids in America (2005) og The Climb (2019).
Wendt har også deltatt i teateroppsetninger, blant annet på Broadway hvor han i 2008 spilte i en oppsetning av Hairspray. I 2007 spilte han i en oppsetning av 12 angry men i Dallas.
== Priser og nominasjoner ==
Wendt ble Emmy-nominert seks ganger for sin rolle i Cheers.
== Privatliv ==
George har siden 1978 vært gift med skuespillerinnen Bernadette Birkett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Wendt på Internet Movie Database
(sv) George Wendt i Svensk Filmdatabas
(da) George Wendt på Filmdatabasen
(da) George Wendt på Scope
(fr) George Wendt på Allociné
(en) George Wendt på AllMovie
(en) George Wendt hos The Movie Database
(en) George Wendt hos Internet Broadway Database | George Robert Wendt Jr. (født 1948) er en amerikansk skuespiller kjent fra komiserien Cheers. | 192,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kit_Klein | 2023-02-04 | Kit Klein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere fra USA', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround'] | Catherine «Kit» Klein (født 28. mars 1910, død 13. april 1985) var en amerikansk skøyteløper. I Vinter-OL 1932 da skøyteløp for kvinner var demonstrasjonsgren vant hun 1 500 m og kom på 3.-plass på 500 m.
I det første offisielle VM på skøyter 1936 i Stockholm, ble Catherine Klein den første kvinnelige skøyteløper som vant et verdensmesterskap.
| Catherine «Kit» Klein (født 28. mars 1910, død 13. april 1985) var en amerikansk skøyteløper. I Vinter-OL 1932 da skøyteløp for kvinner var demonstrasjonsgren vant hun 1 500 m og kom på 3.-plass på 500 m.
I det første offisielle VM på skøyter 1936 i Stockholm, ble Catherine Klein den første kvinnelige skøyteløper som vant et verdensmesterskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Catherine "Kit" Klein – Olympedia
(en) Catherine "Kit" Klein – Speedskatingbase.eu
(en) Catherine "Kit" Klein – SpeedSkatingNews.info
(en) Catherine "Kit" Klein – SpeedSkatingStats.com | Catherine «Kit» Klein (født 28. mars 1910, død 13. | 192,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olindo_Vernocchi | 2023-02-04 | Olindo Vernocchi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Italienske politikere', 'Kategori:Italienske sosialister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Forlimpopoli', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olindo Vernocchi (født 12. april 1888 i Forlimpopoli i Emilia-Romagna i Italia, død 9. mars 1948 i Roma) var et ledende medlem av Det italienske sosialistparti (PSI).
| Olindo Vernocchi (født 12. april 1888 i Forlimpopoli i Emilia-Romagna i Italia, død 9. mars 1948 i Roma) var et ledende medlem av Det italienske sosialistparti (PSI).
== Liv og virke ==
Fra 1910 til 1914 var han sosialistisk medlem av kommunestyret i hjembyen Forlimpopoli. Han spilte en rolle da sosialistpartiets hovedorgan, «Avanti!», fra Roma til Milano i 1911.
Han var med i forberedelseskomiteen til den røde uke, den store sosialistiskledede generalstreiken i Italia i juni 1914. Han var sekretær under partikongressen i Ancona samme år, og overtok redaksjonsansvaret for Forlì-sosialistenes organ «La lotta di classe», blant annet etter sambygdingen Benito Mussolini, som hadde flyttet til Milano der han redigerte «Avanti!».
Han ble innkalt til det militære i juni 1915, etter at Italia gikk med i Verdenskrigen, og postert til Forlì. Men på grunn av hans politiske agitasjon ble han nokså snart overført til Agrigento på Sicilia. Også der drev han med intens sosialistisk propaganda, og organiserte partiarbeidet der. Han var formann for partiets første provinskongress der.
I 1917, etter at Mussolini (som Vernocchi den gang beundret og kalte den italienske sosialismes fører – Duce), som fikk opplaget og populariteten kraftig opp, ble «Avanti!»redaksjonen flyttet tilbake til Roma. Kort etter krigsslutt og demobilisering dro Olindo Vernocchi til Roma for å fortsette som en av dets skribenter. Slik ble han også aktiv i partikretsene på sentralt hold.
Han deltok ved partikongressene i Livorno (1921), Roma (1922) og Milano (1923). Han utgjorde snart en av sosialistpartiets ledertriumvirat sammen med Pietro Nenni og Riccardo Momigliano som redaktører av «Avanti!» fra 1924 til april 1925, og ble i 1925 PSIs siste generalsekretær før fascismen seiret i Italia.
Hans og partiets alliansebyggingsforsøk kom til en brå slutt da fascistenes unntakslover ble promulgert. I 1927 forsøkte han forgjeves å komme seg i utenlandseksil, og deretter ble han gjenstand for overvåkning. Han klarte imidlertid å opprettholde en hemmelig brevkorrespondanse med sosialister i eksil i Frankrike.
I 1928 ville noen fascister fengsle ham, men Mussolini nektet å gå med på det. Kanskje var årsaken at det ville gagne regimets anseelse om det kunne vise til at de tillot generalsekretæren for et tidligere større opposisjonsparti operere på frifot.
Vernocchi livnærte seg som ansatt og senere inspektør innen forsikringsbransjen, og klarte å holde kontakten med hemmelige tidligere PSI-kretser. Den 22. juli 1942 utferdiget han og noen andre ledende sosialister, Oreste Lizzadri, Giuseppe Romita, Nicola Perotti og Emilio Canevari, planene for en fremtidig gjenoppliving av PSI.
Han var parlamentariker for partiet fra 15. juli 1946 til 31. januar 1948. Der arbeidet han i den første kommisjonen for forberedelse av ny lovgivning (fra 17. september 1946 til 31. januar 1948).
Han var doktor i jus, og virket som journalist. Han ble valgt inn i Collegio Unico Nazionale.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Giuseppe Manfrin: «Vernocchi Olindo: il romagnolo dalla voce di tuono», i Avanti della Domenica, 8. desember 2002 (anno 5, numero 45) | Olindo Vernocchi (født 12. april 1888 i Forlimpopoli i Emilia-Romagna i Italia, død 9. | 192,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkhill | 2023-02-04 | Kirkhill | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Kirkhill (Skotsk gælisk: Cnoc Mhoire)) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger like vest for Beauly ved bunnen av Beauly Firth på den skotske nordøstkysten. I 2006 ble folketallet estimert til XX innbyggere. Moniack Castle ligger like sør for landsbyen.
| Kirkhill (Skotsk gælisk: Cnoc Mhoire)) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger like vest for Beauly ved bunnen av Beauly Firth på den skotske nordøstkysten. I 2006 ble folketallet estimert til XX innbyggere. Moniack Castle ligger like sør for landsbyen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kirkhill and Buchrew Community | Kirkhill (Skotsk gælisk: Cnoc Mhoire)) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger like vest for Beauly ved bunnen av Beauly Firth på den skotske nordøstkysten. | 192,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evanton | 2023-02-04 | Evanton | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Evanton (skotsk gælisk: Baile Eòghainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Evanton 1 105 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 120 innbyggere.
Evanton ligger på nordøstkysten av Skottland, ved Cromarty Firth som er en sidearm til Moray Firth. Landsbyen ligger mellom Alness 6,5 km mot nordøst og Dingwall 10 km sørvest. Nærmeste store by er Inverness 24 km sør for Evanton.
Landsbyen ble grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Royal Air Force hadde en flybase nær Evanton fra 1922 til 70-tallet.
| Evanton (skotsk gælisk: Baile Eòghainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Evanton 1 105 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 120 innbyggere.
Evanton ligger på nordøstkysten av Skottland, ved Cromarty Firth som er en sidearm til Moray Firth. Landsbyen ligger mellom Alness 6,5 km mot nordøst og Dingwall 10 km sørvest. Nærmeste store by er Inverness 24 km sør for Evanton.
Landsbyen ble grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Royal Air Force hadde en flybase nær Evanton fra 1922 til 70-tallet.
== Referanser == | Evanton (skotsk gælisk: Baile Eòghainn) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Evanton 1 105 innbyggere. | 192,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1916 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1916 | ['Kategori:1916 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1916'] | Presidentvalget i USA 1916 var det 33. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 1916, og Woodrow Wilson ble gjenvalgt som USAs president med Thomas Riley Marshall som visepresident for perioden 1917–1921.
Valget fant sted under den meksikanske revolusjon og den første verdenskrig. Europa var i krig, og USA hadde unngått å velge side i konflikten. Det amerikanske folkets sympatier lå overveiende på ententemaktenes side. Likevel ønsket de fleste amerikanerne å holde seg utenfor krigen og fortsette en amerikansk ikke-intervensjonspolitikk overfor Europa så vel som Mexico.
Valget sto mellom den sittende president Woodrow Wilson, som ble enstemmig nominert av Det demokratiske partis landsmøte, og høyesterettsdommer og tidligere guvernør i delstaten New York Charles Evans Hughes, som ble nominert som en kompromisskandidat mellom de konservative og progressive fraksjonene innen Det republikanske parti. Noen progressive republikanere gjorde fremstøt for å nominere tidligere president Theodore Roosevelt, men Roosevelt avslo og stilte seg bak Hughes. Etter en tøff valgkamp vant Wilson med knapt 600 000 stemmer mer enn Hughes på landsbasis. Wilson vant California med en margin på bare 3 773 stemmer. Hadde ikke Wilson vunnet California, ville han ha tapt valget.
| Presidentvalget i USA 1916 var det 33. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 1916, og Woodrow Wilson ble gjenvalgt som USAs president med Thomas Riley Marshall som visepresident for perioden 1917–1921.
Valget fant sted under den meksikanske revolusjon og den første verdenskrig. Europa var i krig, og USA hadde unngått å velge side i konflikten. Det amerikanske folkets sympatier lå overveiende på ententemaktenes side. Likevel ønsket de fleste amerikanerne å holde seg utenfor krigen og fortsette en amerikansk ikke-intervensjonspolitikk overfor Europa så vel som Mexico.
Valget sto mellom den sittende president Woodrow Wilson, som ble enstemmig nominert av Det demokratiske partis landsmøte, og høyesterettsdommer og tidligere guvernør i delstaten New York Charles Evans Hughes, som ble nominert som en kompromisskandidat mellom de konservative og progressive fraksjonene innen Det republikanske parti. Noen progressive republikanere gjorde fremstøt for å nominere tidligere president Theodore Roosevelt, men Roosevelt avslo og stilte seg bak Hughes. Etter en tøff valgkamp vant Wilson med knapt 600 000 stemmer mer enn Hughes på landsbasis. Wilson vant California med en margin på bare 3 773 stemmer. Hadde ikke Wilson vunnet California, ville han ha tapt valget.
== Eksterne lenker ==
Stemmer fordelt på fylker (counties)
Stemmer fordelt på stater
Stemmer fordelt på stater (med grafer) | Presidentvalget i USA 1916 var det 33. presidentvalget i USAs historie. | 192,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Project_Hate_MCMXCIX | 2023-02-04 | The Project Hate MCMXCIX | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1998', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Industriell metal-band', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Svenske death metal-band'] | The Project Hate MCMXCIX (ofte bare kalt Project Hate) er et svensk death metal-band. Det ble dannet i 1998 og er et av få death metal-band med en kvinnelig sanger.
| The Project Hate MCMXCIX (ofte bare kalt Project Hate) er et svensk death metal-band. Det ble dannet i 1998 og er et av få death metal-band med en kvinnelig sanger.
== Historie ==
Project Hate MCMXCIX (MCMXCIX = 1999) ble dannet i 1998 av Lord K. Philipson (tidl. medlem av leukemi, House of Usher, Lame) og Jörgen Sandström (tidligere medlem av Entombed og Grave og nå involvert i Vicious Art and Krux i tillegg). De spilte demo som inneholdt tre sanger, produsert av den kjente produsent Dan Swanö, og med støtte vokal av Lars Göran Petrov. Demonstrasjonen ble sendt ut til fire plateselskaper og i 1999 signerte de kontrakt med det tyske plateselskapet Massacre Records.
I 1998, startet bandet arbeidet med et Philipson-produsert prosjekt, Deadmarch:Initiation Of Blasphemy, men albumet har aldri sett dagens lys. Det har blitt remastret av Dan Swanö og vil bli utgitt på Vic Records en gang i 2008, med nye album illustrasjoner og nytt heftet. De tidligere båndene ble gjort tilgjengelig på bandets nettside i 2005.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Project Hate MCMXCIX på Discogs
(en) The Project Hate MCMXCIX på MusicBrainz
(en) The Project Hate MCMXCIX på Encyclopaedia Metallum
(en) The Project Hate MCMXCIX på AllMusic | The Project Hate MCMXCIX (ofte bare kalt Project Hate) er et svensk death metal-band. Det ble dannet i 1998 og er et av få death metal-band med en kvinnelig sanger. | 192,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eastern_Nazarene_College | 2023-02-04 | Eastern Nazarene College | ['Kategori:1900 i Massachusetts', 'Kategori:42°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Massachusetts', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1900'] | Eastern Nazarene College (ENC) er et privat, kristent universitet i Quincy i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1900.
Ved universitetet var det 1 130 studenter i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
| Eastern Nazarene College (ENC) er et privat, kristent universitet i Quincy i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1900.
Ved universitetet var det 1 130 studenter i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Eastern Nazarene College – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eastern Nazarene College (ENC) er et privat, kristent universitet i Quincy i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1900. | 192,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cromarty_Firth | 2023-02-04 | Cromarty Firth | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland', 'Kategori:Sider med kart'] | Cromarty Firth (skotsk gælisk: Caolas Chrombaidh) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er en sidearm innerst i den store fjorden Moray Firth.
Cromarty Firth er om lag 30 km lang, og går i sørvestlige retning innover i landet fra Moray Firth ved Cromarty nord for Inverness. Vest for Cromarty ved Nigg bay er den 8 km bred, og sørvest for Alness ved Alness bay er den 2 km bred. Ellers har fjorden en gjennomsnittlig bredde på om lag èn kilometer.
Større bosettinger langs fjorden er fra fjordmunning og vestover Cromarty på sørsiden og Milton and Kildary, Invergordon, Alness og Evanton på nordsiden. Innerst i fjorden ligger Dingwall og Conon Bridge. Sørsiden av fjorden dannes av halvøya Black Isle.
Cromarty Firth er den midterste av tre fjordarmer vestover innerst i Moray Firth, de andre to er Dornoch Firth i nord og Beauly Firth i sør (på andre siden av Black Isle).
Fjorden er et verneområde (Special Protection Area) på grunn av dyrelivet der.
Cromarty Firth danner en av de best beskyttede ankringsområdene på nordøstkysten av Skottland, og Royal Navy hadde lenge en marinebase i Invergordon. Siden begynnelsen av 1970-tallet har fjorden, med utgangspunkt i verftet i Nigg bay, vært et viktig sted for konstruksjon og reparasjon av oljeplattformer.
| Cromarty Firth (skotsk gælisk: Caolas Chrombaidh) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er en sidearm innerst i den store fjorden Moray Firth.
Cromarty Firth er om lag 30 km lang, og går i sørvestlige retning innover i landet fra Moray Firth ved Cromarty nord for Inverness. Vest for Cromarty ved Nigg bay er den 8 km bred, og sørvest for Alness ved Alness bay er den 2 km bred. Ellers har fjorden en gjennomsnittlig bredde på om lag èn kilometer.
Større bosettinger langs fjorden er fra fjordmunning og vestover Cromarty på sørsiden og Milton and Kildary, Invergordon, Alness og Evanton på nordsiden. Innerst i fjorden ligger Dingwall og Conon Bridge. Sørsiden av fjorden dannes av halvøya Black Isle.
Cromarty Firth er den midterste av tre fjordarmer vestover innerst i Moray Firth, de andre to er Dornoch Firth i nord og Beauly Firth i sør (på andre siden av Black Isle).
Fjorden er et verneområde (Special Protection Area) på grunn av dyrelivet der.
Cromarty Firth danner en av de best beskyttede ankringsområdene på nordøstkysten av Skottland, og Royal Navy hadde lenge en marinebase i Invergordon. Siden begynnelsen av 1970-tallet har fjorden, med utgangspunkt i verftet i Nigg bay, vært et viktig sted for konstruksjon og reparasjon av oljeplattformer.
== Eksterne lenker ==
Cromarty Firth Port Authority | Cromarty Firth (skotsk gælisk: Caolas Chrombaidh) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er en sidearm innerst i den store fjorden Moray Firth. | 192,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giacinto_Menotti_Serrati | 2023-02-04 | Giacinto Menotti Serrati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Italienske sosialister', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Savona', 'Kategori:Redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Giacinto Menotti Serrati (født 25. november 1872 i Spotorno nær Savona i Italia, død 10. mai 1926 i Asso nær Como) var en italiensk sosialistisk og så kommunistisk politiker.
| Giacinto Menotti Serrati (født 25. november 1872 i Spotorno nær Savona i Italia, død 10. mai 1926 i Asso nær Como) var en italiensk sosialistisk og så kommunistisk politiker.
== Liv og virke ==
Allerede fra ungdomsårene var han en forkjemper for arbeiderne og den sosialistiske sak, og befattet seg særlig med propaganda og opprettelse av sosialistiske grupper. I 1890-årene måtte han flykte fra Italia for å unngå arrestasjon og rettsforfølgelkse, og oppholds seg som flyktning først i Frankrike og deretter i Sveits. Han var med på å konstituere Det italienske sosialistpartis (PSI) eksilorganisasjon i Sveits.I 1911 kom han tilbake til Italia. Serrati ble en sentral leder innen Det italienske sosialistparti og inntok maksimalistiske standpunkter. Han ble også redaktør av partiorganet Avanti! etter at Benito Mussolini mistet stillingen og ble ekskludert i 1914. Han trakk partiet i kommunistisk retning under verdenskrigen.Han var en aktivt medvirkende under Zimmerwaldbevegelsen, og etter oktoberrevolusjonen i 1917 fikk han PSI til å melde seg inn i Komintern. Under den annen Kominternkongress, avholdt i Moskva i 1920, var Serrati med i styringskomiteen. Han ble også valgt til Kominterns eksekutivkomite det året. I 1921 opponerte han i mot Kominterns linje om brudd med reformistene og forble leder av Det italienske sosialistparti etter splittelsen som betød opprettelsen av Det italienske kommunistparti.I 1924 ledet han imidlertid PSIs venstrefløy inn i en fusjon med kommunistpartiet, og ble innvalgt i kommunistpartiets sentralkomite.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alessandro Natta: Serrati. Vita e lettere di un rivoluzionario, Roma, Editori Riuniti, 2001 ISBN 9788835950950 | Giacinto Menotti Serrati (født 25. november 1872 i Spotorno nær Savona i Italia, død 10. | 192,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolig-_og_byutviklingsdepartementet | 2023-02-04 | Bolig- og byutviklingsdepartementet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boligbygging', 'Kategori:Etableringer i 1965', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | Bolig- og byutviklingsdepartementet (U.S. Department of Housing and Urban Development, HUD) er et departement i den amerikanske regjeringen med ansvar for føderal bolig- og byutviklingspolitikk. Departementet ble opprettet 9. september 1965 og har 10 600 ansatte (2004). Budsjettet er på 28,5 milliarder dollar (2006).
| Bolig- og byutviklingsdepartementet (U.S. Department of Housing and Urban Development, HUD) er et departement i den amerikanske regjeringen med ansvar for føderal bolig- og byutviklingspolitikk. Departementet ble opprettet 9. september 1965 og har 10 600 ansatte (2004). Budsjettet er på 28,5 milliarder dollar (2006).
== Bolig- og byutviklingsministre ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United States Department of Housing and Urban Development – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | ledertittel = | 192,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_ny_dag_truer | 2023-02-04 | En ny dag truer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister', 'Kategori:Filmer fra 1993', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA'] | En ny dag truer (originaltittel: Groundhog Day) er en amerikansk eventyrkomedie fra 1993 regissert av Harold Ramis, med Bill Murray i hovedrollen. Den ble skrevet av Ramis og Danny Rubin, basert på en historie av Rubin. Filmen ble i 2006 inkludert i USAs National Film Registry fordi den blir sett på som «kulturelt, historisk, eller estetisk bemerkelsesverdig».
| En ny dag truer (originaltittel: Groundhog Day) er en amerikansk eventyrkomedie fra 1993 regissert av Harold Ramis, med Bill Murray i hovedrollen. Den ble skrevet av Ramis og Danny Rubin, basert på en historie av Rubin. Filmen ble i 2006 inkludert i USAs National Film Registry fordi den blir sett på som «kulturelt, historisk, eller estetisk bemerkelsesverdig».
== Handling ==
Phil Connors (Bill Murray) er en egosentrisk TV-værmann fra Pittsburgh, som under et oppdrag han sterkt misliker hvor han dekker den årlige «Groundhog Day» 2. februar i Punxsutawney, oppdager han han gjenopplever den samme dagen om igjen og om igjen. Etter først å utnytte dette fenomenet til fordel for sin egen vellyst, begynner han etterhvert å eksaminere sitt eget liv og prioriteringer.
== Medvirkende ==
Bill Murray – Phil Connors
Andie MacDowell – Rita
Chris Elliott – Larry
Stephen Tobolowsky – Ned Ryerson
Brian Doyle-Murray – Buster Green
Rick Ducommun – Gus
Rick Overton – Ralph
Robin Duke – Doris, servitrisen
Marita Geraghty – Nancy Taylor
Angela Paton – Mrs. Lancaster
David Pasquesi – psykolog
Harold Ramis – nevrolog
== Eksterne lenker ==
(en) En ny dag truer på Internet Movie Database
(no) En ny dag truer hos Filmfront
(sv) En ny dag truer i Svensk Filmdatabas
(da) En ny dag truer i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) En ny dag truer på Allociné
(nl) En ny dag truer på MovieMeter
(en) En ny dag truer på AllMovie
(en) En ny dag truer på Turner Classic Movies
(en) En ny dag truer på Rotten Tomatoes
(en) En ny dag truer på Metacritic
Blogus groundhogus: Manusforfatter Danny Rubins nettside, med intervjuer og diskusjoner, forum/blog om skapingen av filmen | En ny dag truer (originaltittel: Groundhog Day) er en amerikansk eventyrkomedie fra 1993 regissert av Harold Ramis, med Bill Murray i hovedrollen. Den ble skrevet av Ramis og Danny Rubin, basert på en historie av Rubin. | 192,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eudaimonia | 2023-02-04 | Eudaimonia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etiske konsepter', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Filosofistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2016-06'] | Eudaimonia (gresk: εὐδαιμονία, eu̯dai̯monía), tidvis gjengitt som eudaemonia eller eudemonia, er et gresk ord fra antikken som vanligvis oversettes som «lykke», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.Etymologisk består det av to ord, eu, «god», og daimōn, «ånd». Det er sentralt konsept i den aristoteliske etikk og politiske filosofi, sammen med begreper som aretē, vanligvis oversatt som «dyd» eller «fortreffelighet» eller «god egenskap», og fronesis, «praktisk eller etisk visdom». I Aristoteles' verker er eudaimonia (basert på eldre gresk tradisjon) benyttet som et begrep for det absolutt høyeste menneskelig gode, og således er det målet for praktisk filosofi, inkludert etikk og politisk filosofi, å betrakte (og erfare) hva det faktisk er, og hvordan det kan bli oppnådd.
| Eudaimonia (gresk: εὐδαιμονία, eu̯dai̯monía), tidvis gjengitt som eudaemonia eller eudemonia, er et gresk ord fra antikken som vanligvis oversettes som «lykke», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.Etymologisk består det av to ord, eu, «god», og daimōn, «ånd». Det er sentralt konsept i den aristoteliske etikk og politiske filosofi, sammen med begreper som aretē, vanligvis oversatt som «dyd» eller «fortreffelighet» eller «god egenskap», og fronesis, «praktisk eller etisk visdom». I Aristoteles' verker er eudaimonia (basert på eldre gresk tradisjon) benyttet som et begrep for det absolutt høyeste menneskelig gode, og således er det målet for praktisk filosofi, inkludert etikk og politisk filosofi, å betrakte (og erfare) hva det faktisk er, og hvordan det kan bli oppnådd.
== Se også ==
Antikkens greske filosofi
== Referanser ==
== Litteratur ==
Parry, Richard: «Ancient Ethical Theory» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
Ackrill, J. L. (1981): Aristotle the Philosopher. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-289118-9
Urmson, J. O. (1988): Aristotle’s Ethics. Oxford: Blackwell.
Stigen, Anfinn, red. (1978): Tekstinnføring til Aristoteles' Den nikomaktiske etikk Bok I og X, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-09727-5
Annas, Julia (2011) Intelligent Virtue. Oxford University Press: London | Eudaimonia (gresk: εὐδαιμονία, eu̯dai̯monía), tidvis gjengitt som eudaemonia eller eudemonia, er et gresk ord fra antikken som vanligvis oversettes som «lykke», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.Robinson, Daniel N. | 192,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dornoch_Firth | 2023-02-04 | Dornoch Firth | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:National Scenic Area', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland', 'Kategori:Sider med kart'] | Dornoch Firth (skotsk gælisk: Caolas Dhòrnaich) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er den nordligste av tre fjordarmer som går vestover innerst fra Moray Firth, de to andre er Cromarty Firth og Beauly Firth. Dornoch Firth danner den østlige delen av grensen mellom Ross and Cromarty og Sutherland.
Dornoch ligger like nord for fjordmunningen, og like innenfor og sør for fjordmunningen ligger Tain.
Det ble bygget bro over Dornoch Firth i 1991.
Dorcnoch Firth er sammen med Loch Fleet et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). I tillegg har det sammen med Morrich More status som Special Area of Conservation (SAC). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn Pandion haliaetus, og overvintringsbestander av lappspove Limosa lapponica, grågås Anser anser, brunnakke Anas penelope, storspove Numenius arquata, myrsnipe Calidris alpina alpina, tjeld Haematopus ostralegus og krikkand Anas crecca.
| Dornoch Firth (skotsk gælisk: Caolas Dhòrnaich) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er den nordligste av tre fjordarmer som går vestover innerst fra Moray Firth, de to andre er Cromarty Firth og Beauly Firth. Dornoch Firth danner den østlige delen av grensen mellom Ross and Cromarty og Sutherland.
Dornoch ligger like nord for fjordmunningen, og like innenfor og sør for fjordmunningen ligger Tain.
Det ble bygget bro over Dornoch Firth i 1991.
Dorcnoch Firth er sammen med Loch Fleet et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). I tillegg har det sammen med Morrich More status som Special Area of Conservation (SAC). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn Pandion haliaetus, og overvintringsbestander av lappspove Limosa lapponica, grågås Anser anser, brunnakke Anas penelope, storspove Numenius arquata, myrsnipe Calidris alpina alpina, tjeld Haematopus ostralegus og krikkand Anas crecca.
== Eksterne lenker ==
(en) Dornoch Firth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om Dornoch Firth
SPA designation Arkivert 23. oktober 2008 hos Wayback Machine.
SAC designation
Bildegalleri | Dornoch Firth (skotsk gælisk: Caolas Dhòrnaich) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er den nordligste av tre fjordarmer som går vestover innerst fra Moray Firth, de to andre er Cromarty Firth og Beauly Firth. | 192,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belle_Case_La_Follette | 2023-02-04 | Belle Case La Follette | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinnesaksforkjempere fra USA', 'Kategori:Personer fra Juneau County i Wisconsin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Belle Case La Follette (født 21. april 1859 i Summit, død 18. august 1931 i Washington, D.C.) var en amerikansk kvinnesaksforkjemper fra Wisconsin. Hun var gift med den progressive politikeren Robert M. La Follette sr., og fikk fire barn med ham: Fola, Robert jr., Philip og Mary. Robert jr. ble senator, og Philip ble guvernør. Hun var også medredaktør i ektemannens La Follette's Weekly Magazine.
Foreldrene hennes var unitariske kristne av engelsk og skotsk avstamning. Hun gikk ved University of Wisconsin-Madison fra 1875 til 1879. Hun gikk senere ved University of Wisconsin Law School, og ble utdannet jurist. Hun jobbet imidlertid aldri som jurist, men livnærte seg en periode som foreleser ved high school. Hun skulle bli mest kjent som kvinnesaksaktivist, og satt i flere styrer og komitéer, og var med på flere demonstrasjoner. Hun ble tilbudt ektemannens stilling som senator da han døde i 1925 (og kunne blitt landets første kvinnelige senator), men takket nei.
| Belle Case La Follette (født 21. april 1859 i Summit, død 18. august 1931 i Washington, D.C.) var en amerikansk kvinnesaksforkjemper fra Wisconsin. Hun var gift med den progressive politikeren Robert M. La Follette sr., og fikk fire barn med ham: Fola, Robert jr., Philip og Mary. Robert jr. ble senator, og Philip ble guvernør. Hun var også medredaktør i ektemannens La Follette's Weekly Magazine.
Foreldrene hennes var unitariske kristne av engelsk og skotsk avstamning. Hun gikk ved University of Wisconsin-Madison fra 1875 til 1879. Hun gikk senere ved University of Wisconsin Law School, og ble utdannet jurist. Hun jobbet imidlertid aldri som jurist, men livnærte seg en periode som foreleser ved high school. Hun skulle bli mest kjent som kvinnesaksaktivist, og satt i flere styrer og komitéer, og var med på flere demonstrasjoner. Hun ble tilbudt ektemannens stilling som senator da han døde i 1925 (og kunne blitt landets første kvinnelige senator), men takket nei.
== Bibliografi ==
Belle C. and Fola La Follette: Robert M. La Follette, 2 bind (1953)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Library of Congress
Biografi Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine. hos Wisconsin State Historic Society | Belle Case La Follette (født 21. april 1859 i Summit, død 18. | 192,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Martinson-prisen | 2023-02-04 | Harry Martinson-prisen | ['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1986'] | Harry Martinson-prisen (Svensk tittel: Harry Martinson-priset) er en svensk litterær pris på SEK 83 950 som deles ut annet hvert år av Olofströms kommune i samarbeid med Harry Martinson-sällskapet. Prisens forgjenger, Store Harry Martinson-prisen, ble delt ut årlig fra 1986, men er fra 1998 hvilende med unntak av en jubileumspris i 2004. Prissummen for Store Harry Martinson-prisen var 50 000 SEK. Prisene er oppkalt etter forfatteren Harry Martinson.
| Harry Martinson-prisen (Svensk tittel: Harry Martinson-priset) er en svensk litterær pris på SEK 83 950 som deles ut annet hvert år av Olofströms kommune i samarbeid med Harry Martinson-sällskapet. Prisens forgjenger, Store Harry Martinson-prisen, ble delt ut årlig fra 1986, men er fra 1998 hvilende med unntak av en jubileumspris i 2004. Prissummen for Store Harry Martinson-prisen var 50 000 SEK. Prisene er oppkalt etter forfatteren Harry Martinson.
== Prisvinnere "Harry Martinson-prisen" ==
== Prisvinnere "Store Harry Martinson-prisen" ==
== Referanser == | Harry Martinson-prisen (Svensk tittel: Harry Martinson-priset) er en svensk litterær pris på SEK som deles ut annet hvert år av Olofströms kommune i samarbeid med Harry Martinson-sällskapet. Prisens forgjenger, Store Harry Martinson-prisen, ble delt ut årlig fra 1986, men er fra 1998 hvilende med unntak av en jubileumspris i 2004. | 192,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Morgenstierne | 2023-02-04 | Christian Morgenstierne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Christian Morgenstierne', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Sundts premie'] | Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne (født 9. april 1880 i Oslo, død 1967) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Arne Eide (1881–1957) stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden. Morgenstierne var en murer som tok utdannelse fra Statens kunst- og håndverksskole 1895–98 der han under Herman Major Schirmer fikk bli med til Heidalen i 1898. Så bar det til den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1898–1900. Han praktiserte som arkitekt i Chicago der han fikk en eksamen i 1904. Etter å tilsammen ha tilbakelagt fire års praksis i Berlin og fem år i USA, etablerte han i 1909 firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo. Christian Morgenstierne hadde flere offentlige verv innen byutvikling og han var formann i Oslo Arkitektforening fra 1919. De mottok Sundts premie i 1918 for en villa, premien var i sin tid innstiftet av grosserer Harald Sundt som var konas fetter. I 1923 mottok de Houens fonds diplom for et større murbygg. I 1948 fikk han St. Olavs Orden.
Han var sønn av Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne (1844–1912) og Anna Dorothea Stub (1850–1936). Faren var apoteker. Christian ble gift i 1903 med Ingrid Sundt (1879–1939) som var søster til medisinalsjef Halfdan Sundt (1873–1951), men de skilte seg og han giftet seg igjen i 1925 med Astri Torssell (1879–1951) som var datter av sangeren Olefine Moe.
| Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne (født 9. april 1880 i Oslo, død 1967) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Arne Eide (1881–1957) stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden. Morgenstierne var en murer som tok utdannelse fra Statens kunst- og håndverksskole 1895–98 der han under Herman Major Schirmer fikk bli med til Heidalen i 1898. Så bar det til den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1898–1900. Han praktiserte som arkitekt i Chicago der han fikk en eksamen i 1904. Etter å tilsammen ha tilbakelagt fire års praksis i Berlin og fem år i USA, etablerte han i 1909 firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo. Christian Morgenstierne hadde flere offentlige verv innen byutvikling og han var formann i Oslo Arkitektforening fra 1919. De mottok Sundts premie i 1918 for en villa, premien var i sin tid innstiftet av grosserer Harald Sundt som var konas fetter. I 1923 mottok de Houens fonds diplom for et større murbygg. I 1948 fikk han St. Olavs Orden.
Han var sønn av Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne (1844–1912) og Anna Dorothea Stub (1850–1936). Faren var apoteker. Christian ble gift i 1903 med Ingrid Sundt (1879–1939) som var søster til medisinalsjef Halfdan Sundt (1873–1951), men de skilte seg og han giftet seg igjen i 1925 med Astri Torssell (1879–1951) som var datter av sangeren Olefine Moe.
== Arbeider ==
Av firmaets arbeider nevnes (i Oslo om ikke annet er nevnt):
– Hagebyen Egnehjem (Arctanderbyen), Egnehjemveien og Svingen (konkurranse 1907, oppført 1910–11)
Plan for utparsellering av Malerhaugen gård (ca. 1910)
Gabelshus hotell, Gabels gate 16 (oppført 1912)
– Farris-fabrikken i Larvik (1912–15)
– Hagebyen Hasle Hageby, Fjordgløttveien og Hasleveien (oppført 1912)
Villaer i Madserud allé nr 31 og nr 36 (oppført hhv 1913 og ...)
Jaktslottet Raasjøen i Romeriksåsene (oppført 1916)
Villa Grande på Bygdøy (nå Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), første del (1917)
Borettlaget Rosenhof kvartal 1, Rosenhoffgata og Dynekilgata (oppført 1914–18)
Røde Kors-klinikken (nå Aleris private sykehus), Frederik Stangs gate 11 (oppført 1918)
Villa i Kristinelundveien 20 (Sundts premie 1918)
– Grünerløkka hybelhus (kommunalt losjihus for menn, nå bydelsadministrasjon), Markveien 57 (oppført 1915, Houens fonds diplom i 1923)
– Bredtveit fengsel (opprinnelig lærehjem for unge gutter), Trondheimsveien 375 (oppført 1920)
Bestum skole, Holgerslystveien 18 (oppført 1921)
– Ila pensjonat, Waldemar Thranes gate 70 (oppført 1921)
Forretningsbygg for Akers sparebank i Nordstrandveien 32 (oppført 1924)
Bærum sykehus (oppført 1924)
Nordstrand videregående skole, Nordstrandveien 29 (oppført 1926)
– Torggata Bad (nå Rockefeller konsertlokale), Torggata 16 (konkurranse 1920, ferdig 1928, svømmehall tillagt 1932)
Forretningsgård for Akers sparebank i Grensen 3 (konkurranse 1919, nytt utkast 1929, oppført 1932)
– Folketeatret, Youngstorget 2 og Storgata 21–23 (konkurranse 1926, ferdig 1935)
Mogenstierne og Eide utvikla byplanen for Glomfjord tettsted i 1916, og seinere for Høyanger sentrum (sammen med Nicolai Beer).
Kontoret stod videre sentralt i utviklinga av Ullevål hageby.
== Se også ==
Munthe af Morgenstierne for farsslekta
== Referanser == | Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne (født 9. april 1880 i Oslo, død 1967) var en norsk arkitekt. | 192,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedenvind-plaketten | 2023-02-04 | Hedenvind-plaketten | ['Kategori:1980 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1980', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1980'] | Hedenvind-plaketten er en svensk litterær pris som siden 1980 er utdelt årlig av Strömsunds kommun i samarbeid med Hedenvindsällskapet til minne om arbeiderforfatteren Gustav Hedenvind-Eriksson under den såkalte Berättarveckan (fortelleruken) i juli.
Prisen ble innstiftet på den dagen han ville fylt 100 år, 17. mai 1980, og prisen skal ifølge statuttene gis til en forfatter som "skriver i Hedenvinds ånd". Plaketten, som er utført i bronse, er laget av kunstneren Kerstin Bränngård.
| Hedenvind-plaketten er en svensk litterær pris som siden 1980 er utdelt årlig av Strömsunds kommun i samarbeid med Hedenvindsällskapet til minne om arbeiderforfatteren Gustav Hedenvind-Eriksson under den såkalte Berättarveckan (fortelleruken) i juli.
Prisen ble innstiftet på den dagen han ville fylt 100 år, 17. mai 1980, og prisen skal ifølge statuttene gis til en forfatter som "skriver i Hedenvinds ånd". Plaketten, som er utført i bronse, er laget av kunstneren Kerstin Bränngård.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Berättarveckan – arrangement i Strömsunds kommune | Hedenvind-plaketten er en svensk litterær pris som siden 1980 er utdelt årlig av Strömsunds kommun i samarbeid med Hedenvindsällskapet til minne om arbeiderforfatteren Gustav Hedenvind-Eriksson under den såkalte Berättarveckan (fortelleruken) i juli. | 192,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Georg_Albrecht_Ernst_von_Hake | 2023-02-04 | Karl Georg Albrecht Ernst von Hake | ['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1835', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1769', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Oberhavel', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Prøyssere', 'Kategori:Prøyssiske krigsministere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske generaler'] | Karl Georg Albrecht Ernst von Hake (født 8. august 1768 på godset Gut Flatow ved Kremmen i Brandenburg, død 19. mai 1835 i Napoli, Italia) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen.
| Karl Georg Albrecht Ernst von Hake (født 8. august 1768 på godset Gut Flatow ved Kremmen i Brandenburg, død 19. mai 1835 i Napoli, Italia) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hake er en svært gammel adelsslekt i markgrevskapet Brandenburg, og fra han var 12 år gammel i 1780 ble han oppdratt til et liv ved hoffet da han begynte som pasje hos Fredrik den store.
=== Karriere ===
I 1785 ble han fähnrich (offisersaspirant) i garderegimentet og i 1788 unterleutnant.
I 1793 tjenestegjorde han under Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig og han utmerket seg særlig under Revolusjonskrigene ved slaget ved Pirmasens mot franskmennene. Dette førte til at han senere, 3. april 1813 ble tildelt Pour le Mérite med eikeløv.
I 1799 var han adjutant for generalfeltmarskalk Wichard von Möllendorff, og fra 1804 tilsvarende stilling hos den prøyssiske prinsen.
I februar 1810 ble han ansatt som leder for Krigministeriets militærøkonomiske avdeling til han 17. juni samme år ble midlertidig krigsminister og sjef for ministeriet etter general Gerhard von Scharnhorst. I realiteten var Hake den første reelle krigsminister, ettersom han også styrte den administrative ledelsen av ministeriet. I august ble han erstattet av Hermann von Boyen og vendte tilbake til aktiv felttjeneste, hvor han ble såret under folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813.
Etter at keiserdømmet Østerrike gikk inn i alliansen mot Frankrike under Napoleonskrigene, ble Hake prøyssisk utsending, med vide fullmakter, ved den østerrikske militære overkommandoen under ledelse av Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg. I de videre kampene under Napoleonskrigene deltok han blant annet i slaget ved Waterloo og ved beleiringene av Sedan og ved Mézières.
I 1819 ble Hake igjen utnevnt til krigsminister, denne gang av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Han satt i dette embetet i 17 år, og det er den lengste perioden i dette embetets historie. Kongen ga ordre om at han skulle sørge for utvikling av optisk telegraf. Hake var imidlertid skeptisk til denne innretningen og trenerte arbeidet helt fram til mai 1830.
Men hans periode som krigsminister er i hovedsak preget av gjenoppbygging og reorganisering av de prøyssiske styrkene etter Napoleonskrigene. Dette var en krevende oppgave, ikke minst fordi de statlige finansene var svært stramme etter mange år med krig, og Preussen måtte innføre allmenn verneplikt under stor motstand fra en rekke innflytelsesrike kretser. Han forlot stillingen som krigsminister i 1833 da han var blitt syk og døde to år senere i Napoli.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Bernhard von Poten: «Hake, Karl Georg Albrecht Ernst von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 394–396.
Heinrich Scheel, Doris Schmidt (1986). Von Stein zu Hardenberg (Quellenedition). Berlin (DDR): Akademie Verlag. s. 780–782.
Jaromir Hirtenfeld: Der Militär-Maria-Theresien-Orden und seine Mitglieder. Wien 1857. S. 1312.
Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 3. Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg. o.J. S. 376–382. | Karl Georg Albrecht Ernst von Hake (født 8. august 1768 på godset Gut Flatow ved Kremmen i Brandenburg, død 19. | 192,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vils | 2023-02-04 | Vils | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Vils er en bykommune i distriktet Reutte, Tirol (Østerrike).
Nabokommuner er Grän, Musau, Pinswang, og de to bayerske kommunene Füssen og Pfronten.
Vils er den eneste byen i distriktet Reutte og den minste i Østerrike. Elven Vils renner gjennom kommunen og ut i Lech.
| Vils er en bykommune i distriktet Reutte, Tirol (Østerrike).
Nabokommuner er Grän, Musau, Pinswang, og de to bayerske kommunene Füssen og Pfronten.
Vils er den eneste byen i distriktet Reutte og den minste i Østerrike. Elven Vils renner gjennom kommunen og ut i Lech.
== Historie ==
Vils fikk byrettigheter 1327.
I 1408 overtok Hertug Friedrich IV. av Østerrike‑Tirol lenet Vilsegg, men forlente det videre til slottherren von Hohenegg sammen med Vils. Da slekten von Hohenegg døde ut i 1671 tilfalt Vils Østerrike.
Etter tapet i krigen mot Napoleon måtte Østerrike-Ungarn gi fra seg Tirol, sine schwabiske besittelser og Vils. Først i 1816 ble Vils en del av Østerrike/Tirol og har vært det siden.
28. april 1945 krysset den amerikanske armeen grensen til Østerrike mellom Pfronten og Vils .
== Severdigheter ==
Bymuseet har utstilt gamle fioliner, overveiende laget av fiolinbyggerslekten Rief. Det inneholder også en utstilling med opplysninger om de geologiske forholdene i Vils.Nordvest av byen ligger slottskirken Sankt Anna. Den er senest oppført på 1200-tallet, og er holdt i en romantisk stil hvor hovedkirken er utstyrt med gotiske buer, gotisk kor og tre barokke altere.Sognekirken Maria Himmelfarts kirke ble oppført i 1709 i barokkstil og innviet i 1723 av biskopen av Augsburg. Inni er kirken lys, høy og rommelig, og utsmykket med stukkaturarbeider.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vils (Tirol) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vils er en bykommune i distriktet Reutte, Tirol (Østerrike). | 192,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bank_holiday | 2023-02-04 | Bank holiday | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Britisk kultur', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Høytider og helligdager', 'Kategori:Irsk kultur'] | Bank Holiday er en offentlig høytidsdag i Storbritannia og Irland. Mesteparten av befolkningen tar ferie på disse dagene. Bank holidays har fått navnet fordi mange banker, spesielt tidligere, var stengt. I dag har mange banker åpent på mange av disse dagene (f. eks. Good Friday og Christmas Day). | Bank Holiday er en offentlig høytidsdag i Storbritannia og Irland. Mesteparten av befolkningen tar ferie på disse dagene. Bank holidays har fått navnet fordi mange banker, spesielt tidligere, var stengt. I dag har mange banker åpent på mange av disse dagene (f. eks. Good Friday og Christmas Day). | October Bank Holiday er en markering i Irland siste mandag i oktober. Vanligvis er dette dagen etter slutten på vesteuropeisk sommertid. | 192,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sturla_Gunnarsson | 2023-02-04 | Sturla Gunnarsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske regissører', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Personer fra Vancouver'] | Sturla Gunnarsson (født 1952) er en islandsk/canadisk filmskaper.
| Sturla Gunnarsson (født 1952) er en islandsk/canadisk filmskaper.
== Biografi ==
Sturla Gunnarsson er født på Island, men da han var syv år gammel flyttet familien til Vancouver i Canada hvor han vokste opp. Han studerte ved University of British Columbia hvor han tok fag innen engelsk litteratur og filmproduksjon. Hans uteksaminerende kortfilm, A Day Much Like the Others, vant ærespris på den canadiske studentfilmfestivalen og den europeiske studentfilmfestivalen. Etter dette dro han videre til Toronto, hvor han begynte å jobbe for The National Film Board of Canada. Her ble han, etter sitt første prosjekt nominert til Oscar for Beste dokumentarfilm. Han har laget film i Island, India, Sør-Afrika, Mexico, Mellom-Amerika, USA og Canada.
Gunnarsson er kjent for sitt arbeid som filmregissør og har stått bak en rekke spillefilmer, dokumentarer og TV-drama. Han har blant annet regissert to episoder av Alfred Hitchcock presents og en episode av The Twilight Zone.
Filmen Beowolf and Grendel tok Gunnarsson tilbake til fødelandet, da han selv mente innspillingen skulle gjennomføres på Island. Filmen er den dyreste produksjonen gjort på Island noensinne.
== Priser og nominasjoner ==
Gunnarsson ble nominert til Oscar for Beste dokumentarfilm i 1983. Spillefilmen Rare Birds vant Publikumsprisen på Atlantic Filmfestival og Canadisk komipris på Den Canadiske komiprisutdelingen i tillegg til priser hos Directors Guild of Canada, Genie Awards og flere. Videre har han vunnet priser med Such a Long Journey, Final Offer, Gerrie & Louise, Da Vinci's Inquest og Above and Beyond.
== Utvalgt Filmografi ==
=== Regi ===
2006 – Above and Beyond (TV-serie)
2005 – Beowulf & Grendel
2002 – The Man Who Saved Christmas
2001 – Rare Birds
2000 – Scorn
1998 – Such a Long Journey
1998 – Da Vinci's Inquest (TV-serie)
1997 – Gerrie & Louise (dokumentar)
1993 – The Diary of Evelyn Lau
1989 – The Twilight Zone (TV-serie)
1988 – Alfred Hitchcock Presents (TV-serie)
1985 – Final Offer (dokumentar)
1982 – After the Axe (dokumentar)
== Eksterne lenker ==
(en) Sturla Gunnarsson på Internet Movie Database
(sv) Sturla Gunnarsson i Svensk Filmdatabas
(fr) Sturla Gunnarsson på Allociné
(en) Sturla Gunnarsson på AllMovie
(en) Sturla Gunnarsson hos The Movie Database
Sturla Gunnarssons offisielle webside | Reykjavik | 192,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Andersen_(1928%E2%80%931962) | 2023-02-04 | Alf Andersen (1928–1962) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Personer fra Notodden kommune'] | Alf Andersen (født 25. november 1928, død 24. juni 1962) var en norsk fløytist. Han ble født og vokste opp på Notodden, men flyttet tidlig til Oslo og bosatte seg på Nesodden i 1958, der han bodde frem til sin altfor tidlige død i 1962. Han etterlot seg kone og to barn.
Andersen var anerkjent som sin tids ledende norske fløytist og kjent gjennom NRKs programmer, både i radio og på TV, og for sin ledende rolle i Kringkastingsorkestret hvor han var solofløytist fra orkestret ble opprettet 1. september 1946 til han døde sommeren 1962. Han hadde studert under Ørnulf Gulbransen. Han var omkring 1956 ansatt i Mozarteum-orkesteret i Salzburg, og i alle år også en fremtredende kammermusiker, ofte med pianister som Ruth Lagesen eller Kirsti Hjort. Oboisten Tom Klausen, som også bodde på Nesodden, hadde han et nært samarbeid med. Han fortsatte i Kringkastingsorkestret i tillegg til en karriere som solofløytist i utlandet. Hans etterfølgere som solofløytist i Kringkastingsorkestret teller navn som Hans Schøyen, Per Øien, John Tonsjø og Tom Ottar Andreassen.
Han tolket blant annet Edgar Vareses Density 21.5 hvis tittel henleder oppmerksomheten på instrumentet. Finn Mortensens Sonate for fløyte var en en komposisjon Alf Andersen selv hadde bestilt og urfremførte (Universitetets Aula, 1954). Andersen utførte duetter med spolebånd-avspillere, som Bruno Madernas Music per due dimensioni for fløyte og lydbånd. Den svenske komponisten Hilding Rosenberg
dediserte Sonata for solo fløyte til Andersen, urfremført i Sverige (april 1960).
I Norge ble det fremført av Andersen selv i Ny Musikks 7. abonnementskonsert senere samme år. Han spilte også inn en EP med fire låter sammen med jazzmusikeren Willy Andresen, i kvartett med Per Nyhaug og Håkon Nilsen (1961). På denne innspillingen var han en av de første i Norge som spilte sammen med seg selv flere ganger. Den gangen ble det kalt «trickinnspilling». I dag er dette en naturlig del av produksjonen av populærmusikk i alle sjangere.
Alf Andersen døde 33 år gammel. Komponisten Arne Nordheim skrev Epitaffio for orkester og lydbånd til minne om ham (urfremført i Stockholm mars 1964), og han ble minnet i et ukelangt portrett i NRK radio (1971). I Notodden kommune deles det ut støtte til unge musikere fra Alf Andersens minnefond (1988–).Notodden kommune har oppkalt en vei i Høgåsfeltet utenfor sentrum i hans navn, Alf Andersens vei. I parken ved siden av Notodden kirke er det satt opp en plakett utført av Kari Buen. En av flybussene som går fra Notodden til Gardermoen lufthavn er utsmykket med hans bilde og navn.
Alf Andersen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin hustru Liv Ingebjørg Lindberg. Gravstenen, som er hugget ut av granitt av bildehuggeren Gunnar Janson, er utformet som et fløytemunnstykke. Han var også medlem av Den Norske Frimurerorden.
| Alf Andersen (født 25. november 1928, død 24. juni 1962) var en norsk fløytist. Han ble født og vokste opp på Notodden, men flyttet tidlig til Oslo og bosatte seg på Nesodden i 1958, der han bodde frem til sin altfor tidlige død i 1962. Han etterlot seg kone og to barn.
Andersen var anerkjent som sin tids ledende norske fløytist og kjent gjennom NRKs programmer, både i radio og på TV, og for sin ledende rolle i Kringkastingsorkestret hvor han var solofløytist fra orkestret ble opprettet 1. september 1946 til han døde sommeren 1962. Han hadde studert under Ørnulf Gulbransen. Han var omkring 1956 ansatt i Mozarteum-orkesteret i Salzburg, og i alle år også en fremtredende kammermusiker, ofte med pianister som Ruth Lagesen eller Kirsti Hjort. Oboisten Tom Klausen, som også bodde på Nesodden, hadde han et nært samarbeid med. Han fortsatte i Kringkastingsorkestret i tillegg til en karriere som solofløytist i utlandet. Hans etterfølgere som solofløytist i Kringkastingsorkestret teller navn som Hans Schøyen, Per Øien, John Tonsjø og Tom Ottar Andreassen.
Han tolket blant annet Edgar Vareses Density 21.5 hvis tittel henleder oppmerksomheten på instrumentet. Finn Mortensens Sonate for fløyte var en en komposisjon Alf Andersen selv hadde bestilt og urfremførte (Universitetets Aula, 1954). Andersen utførte duetter med spolebånd-avspillere, som Bruno Madernas Music per due dimensioni for fløyte og lydbånd. Den svenske komponisten Hilding Rosenberg
dediserte Sonata for solo fløyte til Andersen, urfremført i Sverige (april 1960).
I Norge ble det fremført av Andersen selv i Ny Musikks 7. abonnementskonsert senere samme år. Han spilte også inn en EP med fire låter sammen med jazzmusikeren Willy Andresen, i kvartett med Per Nyhaug og Håkon Nilsen (1961). På denne innspillingen var han en av de første i Norge som spilte sammen med seg selv flere ganger. Den gangen ble det kalt «trickinnspilling». I dag er dette en naturlig del av produksjonen av populærmusikk i alle sjangere.
Alf Andersen døde 33 år gammel. Komponisten Arne Nordheim skrev Epitaffio for orkester og lydbånd til minne om ham (urfremført i Stockholm mars 1964), og han ble minnet i et ukelangt portrett i NRK radio (1971). I Notodden kommune deles det ut støtte til unge musikere fra Alf Andersens minnefond (1988–).Notodden kommune har oppkalt en vei i Høgåsfeltet utenfor sentrum i hans navn, Alf Andersens vei. I parken ved siden av Notodden kirke er det satt opp en plakett utført av Kari Buen. En av flybussene som går fra Notodden til Gardermoen lufthavn er utsmykket med hans bilde og navn.
Alf Andersen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin hustru Liv Ingebjørg Lindberg. Gravstenen, som er hugget ut av granitt av bildehuggeren Gunnar Janson, er utformet som et fløytemunnstykke. Han var også medlem av Den Norske Frimurerorden.
== Utmerkelser ==
1. pris i Genève internasjonale musikkonkurranse 1958.
Prinsesse Astrids musikkpris 1958
Kritikerprisen innen musikk, for 1958/1959
7.-plass i Århundrets klassiske musiker, delt med Ole Edvard Antonsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alf Andersen på Discogs
(en) Alf Andersen på MusicBrainz
(no) Alf Andersen (1928–1962) i Store norske leksikon | Alf Andersen (født 25. november 1928, død 24. | 192,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ertapenem | 2023-02-04 | Ertapenem | ['Kategori:ATC J01D', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Legemidler'] | Ertapenem er et karbapenem antibiotika markedsført av MSD som Invanz.
Ertapenem er effektivt mot Gramnegative bakterier. Det er ikke aktivt mot MRSA, ampicillin-resistente enterococci, Pseudomonas aeruginosa eller Acinetobacter arter. Ertapenem har også klinisk effekt mot anaerobiske bakterier.
Ertapenem defineres ofte som det første gruppe 1 karbapenemet. Det skiller seg fra gruppe 2 karbapenemene, imipenem og meropenem, ved manglende klinisk effekt mot Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter.
I Norge er ertapenem indisert til bruk mot:
Intraabdominale infeksjoner
(Smittsom) lungebetennelse
Akutte gynekologiske infeksjoner
Hud- og bløtvevsinfeksjoner i foten på grunn av diabetesInvanz er indisert hos voksne for å forebygge infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektiv kolorektal inngrep. Man bør ta hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle midler.
| Ertapenem er et karbapenem antibiotika markedsført av MSD som Invanz.
Ertapenem er effektivt mot Gramnegative bakterier. Det er ikke aktivt mot MRSA, ampicillin-resistente enterococci, Pseudomonas aeruginosa eller Acinetobacter arter. Ertapenem har også klinisk effekt mot anaerobiske bakterier.
Ertapenem defineres ofte som det første gruppe 1 karbapenemet. Det skiller seg fra gruppe 2 karbapenemene, imipenem og meropenem, ved manglende klinisk effekt mot Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter.
I Norge er ertapenem indisert til bruk mot:
Intraabdominale infeksjoner
(Smittsom) lungebetennelse
Akutte gynekologiske infeksjoner
Hud- og bløtvevsinfeksjoner i foten på grunn av diabetesInvanz er indisert hos voksne for å forebygge infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektiv kolorektal inngrep. Man bør ta hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle midler.
== Dosering og administrasjonsmåte ==
Voksne og ungdom (13 til 17 år): Dosering med Invanz er 1 gram (g) gitt en gang daglig intravenøst
Barn (3 måneder til 12 år): Dosering med Invanz er 15 mg/kg gitt to ganger daglig (må ikke overskride 1 g daglig) intravenøst. Det er ingen erfaring med barn under 3 måneder.Intravenøs administrasjon: Invanz bør gis som infusjon over en periode på 30 minutter. | thumb|300px|Ertapenem | 192,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie | 2023-02-04 | Sofie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | For den danske filmen ved samme navn, se Sofie (film).Sofie og Sophie er kvinnenavn dannet av det greske ordet sophía som betyr «visdom».
| For den danske filmen ved samme navn, se Sofie (film).Sofie og Sophie er kvinnenavn dannet av det greske ordet sophía som betyr «visdom».
== Utbredelse ==
Sophie har vært et svært populært navn i England fra 1990-tallet.
Sofie er et svært vanlig navn på Grønland. Det er også relativt vanlig navn i Sverige og Danmark, mens Sophie er relativt vanlig i Frankrike og Belgia. I Belgia er både Sofie og Sophie brukt.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Sofie og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Navnet Sofie er kjent i Norge fra 1600-tallet. Navnet var blant de mest bruke navnene på jentebarn i slutten av 1800-tallet og igjen fra 2000-tallet. Formen Sophie var populær på begynnelsen av 1800-tallet.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Sophie Germain (1776–1831), fransk matematiker
Sophie Scholl (1921–1943), tysk student og antinazist
Anne Sofie Roald (1954–), norsk islamforsker
Anne Sofie von Otter (1955–), svensk operasanger
Sophie Okonedo (1969–), britisk skuespiller
Sophie Zelmani (1972–), svensk sanger
Sofie Loizou (1974–), australsk artist
Sofie Oosterwaal (1990–), nederlandsk fotomodell
=== Oppdiktede personer ===
Tante Sofie i fortellingen Folk og røvere i Kardemomme by av Thorbjørn Egner
== Se også ==
Sofies verden, roman av Jostein Gaarder fra 1991
Sofie-prisen, internasjonal pris for miljø og utvikling
Sophie Scholls siste dager, tysk film fra 2005
Sofies valg (org. tittel: Sophie’s Choice) av Willian Styron. Film med samme navn med Meryl Streep i hovedrollen.
Sofiemyr, område i Nordre Follo
Sofienberg, Sofies plass og Sofies gate i Oslo
Sophies Minde, sykehus i Trondheim
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Sofie
(en) Think Baby Names: Sofie | Sofie er en dansk film fra 1992, regissert av Liv Ullmann, som også har skrevet manuskriptet sammen med Peter Poulsen. | 192,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wichard_von_M%C3%B6llendorff | 2023-02-04 | Wichard von Möllendorff | ['Kategori:Arméoffiserer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1816', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1724', 'Kategori:Generalfeltmarskalker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Prignitz', 'Kategori:Personer fra syvårskrigen', 'Kategori:Prøyssere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Wichard Joachim Heinrich von Möllendorf (født 7. januar 1724 i Lindenberg i Brandenburg, død 28. januar 1816 i Potsdam) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen.
| Wichard Joachim Heinrich von Möllendorf (født 7. januar 1724 i Lindenberg i Brandenburg, død 28. januar 1816 i Potsdam) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wichard von Möllendorff var sønn av Max Friedrich von Möllendorff (1665–1762), Erbherr på Lindenberg, Deichhauptmann i Prignitz, og hans hustru Alma Elisabeth, født von Platen, fra Huset Kuhwinkel.
Möllendorf begynte som pasje hos kong Fredrik den store i 1740.
=== Militær ===
Da den andre schlesiske krig brøt ut i 1744 fikk han sjansen til å delta i aktiv strid og da krigen var over hadde han graden hauptmann.
Under syvårskrigen gjorde han en svært god figur under slaget om Leuthen og ved slaget ved Hochkirch. I 1760 ble hans posisjon vanskeligere da han nesten tapte slaget ved Torgau, og Fredrik den stores siste seiere ble vunnet av styrkene under prins Wied og Möllendorf da Möllendorf ledet stormingen av Burkersdorf-høydene 21. juli 1762, noe som førte til at han ble forfremmet til generalmajor. Syv år senere, da som generalløytnant, sørget han for en av de få prøyssiske seirene under den bayerske tronfølgerkrig.
Möllendorf markerte seg som motstander av den strenge og ofte voldelig disiplinen som ble utøvd innen de prøyssiske strykene. Han oppfordret unge offiserer den gemeinen Mann mehr mit Ambition als mit Tyrannei zu führen («å lede de menige mer med vilje og ambisjon, i stedet for gjennom tyranni»), og oppfordret dem videre til å appellere til æresfølelse i stedet for å true med fysiske og andre avstraffelser.I de følgende årene hadde Möllendorf en rekke sentrale posisjoner, blant annet som guvernør i Berlin i 1783. Han ble utnevnt til general for infanteriet i 1787 og generalfeltmarskalk i 1793. Han hadde kommandoen over den prøyssiske hæren ved Rhinen i 1794. Under det katastrofale slaget om Jena-Auerstedt i 1806 hadde Möllendorf en sentral rolle, til tross for at han ikke hadde noen direkte feltkommando. Han ble tatt av de franske styrkene, og etter at han ble løslatt, tilbrakte han resten av livet som pensjonist.
Möllendorff ble i 1754 domherre ved domkapittelet i Havelberg. I 1782 ervervet han dessuten domprostiet Kucklow i Hinterpommern, som han i 1796 fikk kongens tillatelse til å overdra til den prøyssiske minister Karl Georg von Hoym. Etter dennes død i 1807 gjorde Möllendorff igjen krav på domprostiet, noe som han kom i strid om med den prøyssiske fiskalen, men i 1811 ble domprostiet likesom alle de andre evangeliske (luthersk-protestantiske) klostre og domstift i Preussen uansett opphevet. Embetene som domherre og dompropst hadde på denne tid den funksjon at de sørget for at Wichard von Möllendorff var sikret inntekter.
Kort før sin død adopterte den barnløse generalen tre slektninger, Hugo, Ottokar og Arnold, som var sønner av major Theodor von Wilamowitz. De kunne med kongelig tillatelse fra 1815 føre det arvelige dobbeltnavn von Wilamowitz-Moellendorff.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joachim Engelmann, Günter Dorn: Friedrich der Große und seine Generale. Nebel, Uttingen 2001, ISBN 3-89555-002-7.
(de) Stefan Hartmann: «Moellendorf, Wichard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 629 (digitalisering).
(de) Bernhard von Poten: «Moellendorff, Wichard von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 22, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 120 f.
Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 1, Hamburg, ohne Jahr (1937), Nr. 530, S. 516–520. | Wichard Joachim Heinrich von Möllendorf (født 7. januar 1724 i Lindenberg i Brandenburg, død 28. | 192,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_mangfold | 2023-02-04 | Biologisk mangfold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Miljøvern', 'Kategori:Økologi'] | Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.
Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:
Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.
Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.
Økosystemmangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.Naturmangfoldloven eller lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold kom 3. april 2009 og skal hindre tap av det biologiske mangfoldet.
| Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.
Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:
Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.
Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.
Økosystemmangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.Naturmangfoldloven eller lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold kom 3. april 2009 og skal hindre tap av det biologiske mangfoldet.
== Definisjon ==
Det biologiske mangfoldet defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) på følgende måte:
Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer.
Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.Mangfold av habitater og økosystemer er selve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.
== Grunner for å bevare biologisk mangfold ==
Argumentene for å bevare det biologiske mangfoldet har bakgrunn i miljøetikk og kan deles i de følgende:
Moralsk: Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde andre arter. Alt liv har en egenverdi – uansett om de er til nytte eller skade for mennesket.
Økonomisk: Ny teknologi og ny kunnskap har avdekket nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere var sett på som ressurser. Det ligger derfor uante potensielle ressurser i det biologiske mangfoldet. Avskogning og endringer i arealbruk gir i tillegg til redusert biologisk mangfold også betydelig økt utslipp av klimagasser.
Biologisk: Artene er gjennom evolusjonen tilpasset hverandre på måter som ennå ikke er fullt ut forstått. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke har forutsetninger (eller eventuelt nødvendige forskningsressurser) til å forutspå.
Estetisk og helsemessig. Mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser og kan gi oss redusert helse.Disse har enten bakgrunn i en antroposentrisk eller biosentrisk vinkling. Se for øvrig dypøkologi.
== Trusler mot det biologiske mangfoldet ==
Det at arter dør og nye dannes er en følge av evolusjonen. I dag ser vi likevel at arter forsvinner langt hurtigere enn det som kan anses naturlig. Overslag går ut på at det hver dag forsvinner 140 arter bare fra tropiske områder, vesentlig pga. avskoging i den tropiske regnskogen.
Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer 75% av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster.
Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:
Tap og oppstykking av leveområder.
Eksport av arter til økosystemer utenfor deres naturlige leveområder – enten bevisst eller som en indirekte følge av økt handel og kommuniksajon.
Overbeskatning av arter.
Klimaendringer.
Overgang til industrielt jordbruk med mer spesialiserte driftsformer og skogbruk med mer ensarta bestand.
Utsetting av genmodifiserte arter i miljøet.
== Kartlegging av biologiske mangfold ==
En forutsetning for vern av det biologiske mangfoldet er kartlegging. Kartleggingen er en prosess hvor man stedfester informasjon om forekomster av art- og økosystemmangfold.
Kartleggingen av arter kan selvsagt aldri bli 100 % nøyaktig. For dyretellinger snakker vi i hovedsak om to kategorier - absolutt og beregnet forekomst. For å finne en absolutt forekomst følger man metodikk som skal gi et nøyaktig tall på antall dyr. På Afrikanske savanner har man f.eks en relativt god mulighet til å telle store pattedyr som elefant, bøffel og sjiraffer. Ressursforhold, størrelse på dyrene, antatt utbredelse og annet kan føre til at man beregner forekomsten av en art. Hovedprinsippet er at man teller observasjoner i deler av et område for så å benytte statistiske metoder for å finne den beregnede forekomsten.
Kartlegging av biologisk mangfold i Norge skjer av den offentlige forvaltningen, gjennom forskningsprosjekter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I Stortingsmelding 58 (1996–97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, ble det lansert et landsomfattende program for kartlegging, verdiklassifisering og overvåkning av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) lagde veiledere for hvordan kartleggingen skulle foregå. DN tilrettela også datasystemer for å ivareta og distribuere innsamlet data m.m. Fylkesmennene fordelte tilskudd, veiledere og tilrettela relevant informasjon for kommunene som sørger for den praktiske gjennomføringen av kartleggingen.
Artsdatabanken ble etablert i 2005 og er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne offentligheten og forskningsmiljøene med informasjon om norske arter og naturtyper. Kunnskap om arter og natur som finnes i magasiner, samlinger og databaser hos museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner skal samles under en felles plattform og gjøres allment tilgjengelig gjennom Artsdatabanken.
Artsdatabanken er gitt ansvaret for drift av flere databaser eller lister. Disse må oppdateres kontinuerlig.
Naturtypebasen gir en oversikt over et landskaper, naturtyper og livsmiljøer.
Norsk rødliste for arter gir oversikt over arter som er trua, hensynskrevende eller er i fare for å dø ut.
FremmedArtsBasen er på et vis motsatsen og er basert på Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter (innførte) i Norge.
Artsnavnebasen utgjøre en ny nasjonal standard for navnsetting av organismer, og er basert på gyldige vitenskapelige navn (nomenklatur), etter gjeldende internasjonale standarder.
Artskart viser registrerte artsfunn.
Artsobservasjoner er et sted der «privatpersoner» kan registrere artsobservasjoner, fotografier og funn. Et system for kvalitetssikring av disse dataene av fagfolk er under utbygging, og gjelder allerede for mange arter.
== Vern av det biologiske mangfoldet ==
Internasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:
Washington-konvensjonen (CITES) regulerer den internasjonale handelen med trua dyre- og plantearter.
Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder.
Konvensjonen om verdens natur- og kulturarv.
Bern-konvensjonen for vern om europeiske arter av ville dyr og planter og deres leveområder.
Bonn-konvensjonen om beskyttelse av trua og sårbare trekkende arter av ville dyr.
Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO)
Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen)
== Se også ==
Biologisk flaskehals
Naturmangfoldloven
Norges natur
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
Norsk rødliste for arter
Artsdatabanken
Svalbard globale frøhvelv
International Day for Biological Diversity – 22. mai
Øyteori
== Referanser ==
== Litteratur ==
O. T. Sandlund, K. Hindar og A. H. D. Brown (red.): Conservation of biodiversity for sustainable development. Scandinavian University Press 1992.
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: Naturområder på land
Miljøstatus i Norge: Arter på Land
Miljøstatus i Norge: Hav og kyst
www.artsdatabanken.no – Artsdatabanken
www.sabima.no – SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
www.nordgen.org/sgsv/ – Svalbard Globale Frøhvelv – Frøportalen
www.miljolare.no – Hva truer mangfoldet i norsk natur?
WWF: Naturmangfold | Internasjonal dag for biologisk mangfold er en FN-dag for det biologiske mangfoldet. Den markeres 22. | 192,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joloprisen | 2023-02-04 | Joloprisen | ['Kategori:1997 i Sverige', 'Kategori:Journalistpriser', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1997'] | Joloprisen (Svensk navn: Jolopriset) er en svensk pris som årlig er blitt det ut siden 2002 av Jolosällskapet, som ble innstiftet i 1997 til minne av forfatteren og journalisten Jan Olof Olsson, kjent som signaturen Jolo fra avisen Dagens Nyheter. Prisen tildeles journalister og forfattere som arbeider i Jolos ånd, det vil si «formidler kunnskap, nysgjerrighet og evner å gripe de avgjørende øyeblikkene».
| Joloprisen (Svensk navn: Jolopriset) er en svensk pris som årlig er blitt det ut siden 2002 av Jolosällskapet, som ble innstiftet i 1997 til minne av forfatteren og journalisten Jan Olof Olsson, kjent som signaturen Jolo fra avisen Dagens Nyheter. Prisen tildeles journalister og forfattere som arbeider i Jolos ånd, det vil si «formidler kunnskap, nysgjerrighet og evner å gripe de avgjørende øyeblikkene».
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Joloprisen, fra nettstedet jolosallskapet.se (svensk) | Joloprisen (Svensk navn: Jolopriset) er en svensk pris som årlig er blitt det ut siden 2002 av Jolosällskapet, som ble innstiftet i 1997 til minne av forfatteren og journalisten Jan Olof Olsson, kjent som signaturen Jolo fra avisen Dagens Nyheter. Prisen tildeles journalister og forfattere som arbeider i Jolos ånd, det vil si «formidler kunnskap, nysgjerrighet og evner å gripe de avgjørende øyeblikkene». | 192,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicole_Gius | 2023-02-04 | Nicole Gius | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Schlanders'] | Nicole Gius (født 16. november 1980 i Schlanders) er en italiensk tidligere alpinist. Hun er blitt italiensk mester i slalåm fem ganger i perioden 1999–2007.
Hun debuterte i verdenscupen i januar 1998. Ett år senere fikk hun sin første plassering blant de ti fremste, i slalåmrennet i St. Anton. Samme år tok hun også sin første italienske mestertittel. Deretter stagnerte prestasjonene, og i 2000 fikk hun en korsbåndskade i venstre kne.
I 2002 deltok hun i OL i Salt Lake City, der hun ble nummer ti i slalåmrennet. Deretter fulgte hennes mest suksessrike periode i verdenscupen, sesongen 2002/03. I seks renn plasserte hun seg blant de ti fremste. Hun oppnådde også sin første pallplassering i Semmering. I slalåmcupen endte hun på sjuendeplass i sammendraget, og ble best av de italienske utøverne. I sesongene som fulgte greide hun ikke å følge opp de gode resultatene, og kvalifiserte seg ikke til OL 2006 i Torino.
Sesongen 2006/07 presterte Nicole Gius igjen på godt, gammelt nivå. I storslalåmrennet i Kranjska Gora tok hun andreplassen, bare slått av østerrikske Nicole Hosp.
Under vinter-OL 2010 oppnådde hun en åttendeplass i slalåm som beste resultat.
| Nicole Gius (født 16. november 1980 i Schlanders) er en italiensk tidligere alpinist. Hun er blitt italiensk mester i slalåm fem ganger i perioden 1999–2007.
Hun debuterte i verdenscupen i januar 1998. Ett år senere fikk hun sin første plassering blant de ti fremste, i slalåmrennet i St. Anton. Samme år tok hun også sin første italienske mestertittel. Deretter stagnerte prestasjonene, og i 2000 fikk hun en korsbåndskade i venstre kne.
I 2002 deltok hun i OL i Salt Lake City, der hun ble nummer ti i slalåmrennet. Deretter fulgte hennes mest suksessrike periode i verdenscupen, sesongen 2002/03. I seks renn plasserte hun seg blant de ti fremste. Hun oppnådde også sin første pallplassering i Semmering. I slalåmcupen endte hun på sjuendeplass i sammendraget, og ble best av de italienske utøverne. I sesongene som fulgte greide hun ikke å følge opp de gode resultatene, og kvalifiserte seg ikke til OL 2006 i Torino.
Sesongen 2006/07 presterte Nicole Gius igjen på godt, gammelt nivå. I storslalåmrennet i Kranjska Gora tok hun andreplassen, bare slått av østerrikske Nicole Hosp.
Under vinter-OL 2010 oppnådde hun en åttendeplass i slalåm som beste resultat.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicole Gius – Olympedia
(en) Nicole Gius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nicole Gius – FIS (alpint)
(en) Nicole Gius – ski-db.com
Nicole Gius' hjemmeside | | fødested = Schlanders | 192,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York | 2023-02-04 | New York | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1624 i Nord-Amerika', 'Kategori:40°N', 'Kategori:74°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1624', 'Kategori:Byer ved Hudson', 'Kategori:New York', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): The Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.
Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.
New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.
| New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): The Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.
Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.
New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.
== Historie ==
I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke indianerstammer, alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême), etter kong Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.
Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.
Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende). Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5 000, sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.
Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.
New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen, som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.
For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.
I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.
I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.
== Bylandskap ==
=== Arkitektur ===
Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.
New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building, som ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker. Art deco-bygget Chrysler Building var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod Empire State Building klar, byens nåværende tredje høyeste bygg, etter One World Trade Centre og leilighetsbygget 432 Park Avenue. Andre banebrytende skyskrapere er Seagram Building og Condé Nast Building.
Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hagebyer populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.
=== Bydeler ===
New York er inndelt i fem bydeler (kalt boroughs), disse har også status som egne fylker. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.
The Bronx (innbyggertall 1 364 566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for Yankee Stadium (hjemmebanen til baseballaget New York Yankees), samt USAs største borettslag, Co-op City. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken Bronx Zoo ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som hiphopens vugge.
Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA.
Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem.
Queens (innbyggertall 2 256 576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest multikulturelle fylke. Bydelen var opprinnelig flere landsbyer og småbyer som etterhert ble spist opp av byen. Mesteparten av Queens er i dag boligområder for middelklassen. CitiField, hjemmebanen til New York Mets ligger i Queens, og hvert år spilles tennisturneringen US Open i nabolaget Flushing Meadows. LaGuardia Airport og John F. Kennedy International Airport, byens to flyplasser, ligger i Queens.Staten Island (innbyggertall 475 014) har et typisk forstadspreg. Øya knyttes til Brooklyn via Verrazano-Narrows-broen, og til Manhattan via Staten Island-fergen. Inntil 2001 lå verdens største søppelfylling, Fresh Kills Landfill, på Staten Island. Denne er nå iferd med å gjøres om til en bypark.
=== Skyskrapere ===
De høyeste skyskraperne i New York er:
== Turisme ==
40 millioner turister besøker New York hvert år. Blant de viktigste attraksjonene er Empire State Building, Ellis Island, Frihetsgudinnen, Times Square og museer som blant annet Metropolitan Museum of Art. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er teaterstrøket Broadway og shoppingmulighetene langs Fifth Avenue.
New York har også flere populære friområder, der Central Park er det mest kjente. Flushing Meadows Park i Queens er en annen stor park, og var stedet der verdensutstillingene i 1939 og 1954 ble avholdt.
Byens mange kulturer trekker også turister. Kulinarisk sett har New York vært kjent for jødiske og italienske matretter som bagels, ostekaker og pizza har blitt symboler på byen. En av de mest populære ostekakevariantene i USA kommer opprinnelig fra New York, og heter New York Cheesecake. New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i Midtøsten (som falafel og kebab) blitt svært populære.
== Kjente artister og band ==
Kjente artister og band som er lokalisert eller kommer fra staten New York
== Galleri ==
== Vennskapsbyer ==
Tokyo, Japan (1960)
Beijing, Kina (1980)
Madrid, Spania (1982)
Kairo, Egypt (1982)
Santo Domingo, Den dominikanske republikk (1983)
Roma, Italia (1992)
Budapest, Ungarn (1992)
Jerusalem, Israel (1993)
London, Storbritannia (2001)
Johannesburg, Sør-Afrika (2002)
Paris, Frankrike
Oslo, Norge
== Se også ==
Storbyområdet New York
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) New York City – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Visit New York, reiseguide på norsk
Empire State Building
Chrysler-bygningen
New York Stock Exchange
Broadways teatre
Metropolitan Museum of Art
MoMA
Central Park
Guggenheimmuseum
Liberty Island (Frihetsstatuen)
(en) New York hos Wikivoyage | Hudson er en by som ligger langs vestgrensen av Columbia County og østbredden av Hudsonelva i Columbia County, New York, USA. | 192,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Junior-VM i alpint er et årlig arrangement i regi av Det internasjonale skiforbundet (FIS) og ble arrangert for første gang i 1982. Det blir kåret verdensmestre i alpindisiplinene utfor, Super-G, storslalåm, slalåm og kombinasjon. | 192,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strathpeffer | 2023-02-04 | Strathpeffer | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Strathpeffer (Skotsk gælisk: Srath Pheofhair) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Strathpeffer 918 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 950 innbyggere.
Strathpeffer ligger i den østlige delen av det skotske høylandet, like innenfor kysten ved Cromarty Firth. Nærmeste by er Dingwall om lag sju kilometer vest for landsbyen. Castle Leod ligger ved Strathpeffer.
I Victoriatiden var Strathpeffer et populært spasted på grunn av sine svovelholdige kilder.
Et piktisk steinmonument av første klasse kjent som «ørnesteinen» (Clach an Tiompain er å finne i Strathpeffer.
| Strathpeffer (Skotsk gælisk: Srath Pheofhair) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Strathpeffer 918 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 950 innbyggere.
Strathpeffer ligger i den østlige delen av det skotske høylandet, like innenfor kysten ved Cromarty Firth. Nærmeste by er Dingwall om lag sju kilometer vest for landsbyen. Castle Leod ligger ved Strathpeffer.
I Victoriatiden var Strathpeffer et populært spasted på grunn av sine svovelholdige kilder.
Et piktisk steinmonument av første klasse kjent som «ørnesteinen» (Clach an Tiompain er å finne i Strathpeffer.
== Referanser == | Strathpeffer (Skotsk gælisk: Srath Pheofhair) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Strathpeffer 918 innbyggere. | 192,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sweden_Yachts | 2023-02-04 | Sweden Yachts | ['Kategori:1976 i Sverige', 'Kategori:2009 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Seilbåtprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1976', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009', 'Kategori:Tidligere svenske selskaper'] | Sweden Yachts AB var et svensk verft som produserte seilbåter i størrelsene 34–80 fot. Aksjeselskapet ble etablert i 1976 i Stenungsund og 23. mars 2009 begjærte verftet seg konkurs. Verftets første båt var «Sverige», en 12mR og America's Cup utfordrer bygget i aluminium, men siden bygget verftet alle båter i glassfiber. Alle båtene, utenom Sweden Yachts 80, var konstruert av duoen Peter Norlin, ansvarlig for skrog, rigg og konstruksjon og Jens Östmann, ansvarlig for dekk og interiør. Båtene var konstruert med tradisjonelle metoder og i håndverksmessig høy kvalitet, noe som ga Sweden Yachts ord på seg for å være Sveriges svar på finske Nautor's Swan.
Verftets første serieproduserte og minste båt var Sweden Yachts 34 og den største var Sweden Yachts 80 konstruert av Germán Frers. Båtene ble bygget i glassfiberforsterket polyester med balsakjerne sandwich. Båtene hadde spaderor og bly finnekjøl. Innredningen var i mahogni og alle skott var laminert til skrog og dekk. Verftet produserte 25–30 båter i året.Verftet skal etter planen gjenoppstå med tidligere verfteier Sven Enoch, Lars Åhrén og båtkonstruktør Peter Norlin som bakmenn. De tre har laget firmaet Europa till Sjöss AB som ble dannet 14. april 2009 Firmaet skal skifte navn til Sweden Yachts dersom relanseringsplanene går som planlagt, og første båt skal leveres våren 2011.
| Sweden Yachts AB var et svensk verft som produserte seilbåter i størrelsene 34–80 fot. Aksjeselskapet ble etablert i 1976 i Stenungsund og 23. mars 2009 begjærte verftet seg konkurs. Verftets første båt var «Sverige», en 12mR og America's Cup utfordrer bygget i aluminium, men siden bygget verftet alle båter i glassfiber. Alle båtene, utenom Sweden Yachts 80, var konstruert av duoen Peter Norlin, ansvarlig for skrog, rigg og konstruksjon og Jens Östmann, ansvarlig for dekk og interiør. Båtene var konstruert med tradisjonelle metoder og i håndverksmessig høy kvalitet, noe som ga Sweden Yachts ord på seg for å være Sveriges svar på finske Nautor's Swan.
Verftets første serieproduserte og minste båt var Sweden Yachts 34 og den største var Sweden Yachts 80 konstruert av Germán Frers. Båtene ble bygget i glassfiberforsterket polyester med balsakjerne sandwich. Båtene hadde spaderor og bly finnekjøl. Innredningen var i mahogni og alle skott var laminert til skrog og dekk. Verftet produserte 25–30 båter i året.Verftet skal etter planen gjenoppstå med tidligere verfteier Sven Enoch, Lars Åhrén og båtkonstruktør Peter Norlin som bakmenn. De tre har laget firmaet Europa till Sjöss AB som ble dannet 14. april 2009 Firmaet skal skifte navn til Sweden Yachts dersom relanseringsplanene går som planlagt, og første båt skal leveres våren 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Verftets hjemmeside | Stenungsund | 192,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tourrettes-sur-Loup | 2023-02-04 | Tourrettes-sur-Loup | ['Kategori:43°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikestubber', 'Kategori:Kommuner i Alpes-Maritimes', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Tourrettes-sur-Loup er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i sydøstre Frankrike.
| Tourrettes-sur-Loup er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i sydøstre Frankrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Tourrettes-sur-Loup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tourrettes-sur-Loup er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i sydøstre Frankrike. | 192,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugsv%C3%A6rsfjorden | 2023-02-04 | Haugsværsfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Masfjordens geografi'] | Haugsværsfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune. Den er 4,5 kilometer lang og går nordøstover fra innløpet ved Solheimsøya ved Solheim på nordvestsida av fjorden. Bygda Haugsvær, som fjorden er oppkalt etter, ligger rundt halvveis inn i fjorden på sørøstsida og herfra går fjorden 1,5 kilometer videre innover.Europavei 39 følger fjorden fra Haugsvær og inn til fjordbotnen.
| Haugsværsfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune. Den er 4,5 kilometer lang og går nordøstover fra innløpet ved Solheimsøya ved Solheim på nordvestsida av fjorden. Bygda Haugsvær, som fjorden er oppkalt etter, ligger rundt halvveis inn i fjorden på sørøstsida og herfra går fjorden 1,5 kilometer videre innover.Europavei 39 følger fjorden fra Haugsvær og inn til fjordbotnen.
== Referanser == | Haugsværsfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune. Den er 4,5 kilometer lang og går nordøstover fra innløpet ved Solheimsøya ved Solheim på nordvestsida av fjorden. | 192,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ro%C3%9Fhaupten | 2023-02-04 | Roßhaupten | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Bayern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Roßhaupten er en kommune i den schwabiske Landkreis Ostallgäu, Tyskland og ligger ved Forggensee i regionen Allgäu.
Første gang Roßhaupten ble nevnt i et dokument var i 1206. Roßhaupten tilhørte høystiftet Augsburg fram til reorganiseringen av det tysk-romerske riket (reichsdeputationshauptschluss) i 1803 da stedet ble innlemmet i Bayern.
| Roßhaupten er en kommune i den schwabiske Landkreis Ostallgäu, Tyskland og ligger ved Forggensee i regionen Allgäu.
Første gang Roßhaupten ble nevnt i et dokument var i 1206. Roßhaupten tilhørte høystiftet Augsburg fram til reorganiseringen av det tysk-romerske riket (reichsdeputationshauptschluss) i 1803 da stedet ble innlemmet i Bayern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roßhaupten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Roßhaupten er en kommune i den schwabiske Landkreis Ostallgäu, Tyskland og ligger ved Forggensee i regionen Allgäu. | 192,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matresfjorden | 2023-02-04 | Matresfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Masfjordens geografi'] | For fjorden i Kvinnherad med lignende navn se Matersfjorden.Matresfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune i Vestland. Fjorden er syv kilometer lang, og går østover inn til Matre.Fjorden har innløp mellom Saltneset på sørsida og Lauvvikneset på nordsida. Like nord for Lauvvikneset ligger Soleheimsøya ved innløpet til Haugsværsfjorden, som er den andre fjordarmen til Masfjorden. Litt øst i fjorden stikker Krossneset ut og danner Haukevika på nordsida. Rett sør for Krossneset ligger Kjølneset med Lysebugen på vestsida og den dypere Haugsdalsvågen på østsida. I botn av denne vågen ligg bruket Haugsdal, hvor Haugsdalselva munner ut i fjorden. Litt lenger inn i fjorden ligg Terneset med Tersundet på nordsida. Like ved Matre ligger Matresøya. I fjordbotnen ved Matre munner Matreselva ut.
| For fjorden i Kvinnherad med lignende navn se Matersfjorden.Matresfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune i Vestland. Fjorden er syv kilometer lang, og går østover inn til Matre.Fjorden har innløp mellom Saltneset på sørsida og Lauvvikneset på nordsida. Like nord for Lauvvikneset ligger Soleheimsøya ved innløpet til Haugsværsfjorden, som er den andre fjordarmen til Masfjorden. Litt øst i fjorden stikker Krossneset ut og danner Haukevika på nordsida. Rett sør for Krossneset ligger Kjølneset med Lysebugen på vestsida og den dypere Haugsdalsvågen på østsida. I botn av denne vågen ligg bruket Haugsdal, hvor Haugsdalselva munner ut i fjorden. Litt lenger inn i fjorden ligg Terneset med Tersundet på nordsida. Like ved Matre ligger Matresøya. I fjordbotnen ved Matre munner Matreselva ut.
== Referanser == | Matresfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune i Vestland. Fjorden er syv kilometer lang, og går østover inn til Matre. | 192,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loch_Fleet | 2023-02-04 | Loch Fleet | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland'] | Loch Fleet (skotsk gælisk: Loch Fleòid) er en liten fjordarm av Moray Firth på nordøstkysten av Skottland. Den ligger nord for Dornoch Firth, mellom landsbyene Dornoch og Golspie.
Loch Fleet er sammen med Dornoch Firth et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn Pandion haliaetus, og overvintringsbestander av lappspove Limosa lapponica, grågås Anser anser, brunnakke Anas penelope, storspove Numenius arquata, myrsnipe Calidris alpina alpina, tjeld Haematopus ostralegus og krikkand Anas crecca.
Ruinene av Skelbo Castle ligger ved munningen av fjorden.
| Loch Fleet (skotsk gælisk: Loch Fleòid) er en liten fjordarm av Moray Firth på nordøstkysten av Skottland. Den ligger nord for Dornoch Firth, mellom landsbyene Dornoch og Golspie.
Loch Fleet er sammen med Dornoch Firth et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn Pandion haliaetus, og overvintringsbestander av lappspove Limosa lapponica, grågås Anser anser, brunnakke Anas penelope, storspove Numenius arquata, myrsnipe Calidris alpina alpina, tjeld Haematopus ostralegus og krikkand Anas crecca.
Ruinene av Skelbo Castle ligger ved munningen av fjorden.
== Eksterne lenker ==
Special Protection Area designation Arkivert 23. oktober 2008 hos Wayback Machine.
Bildegalleri Loch Fleet | Loch Fleet (skotsk gælisk: Loch Fleòid) er en liten fjordarm av Moray Firth på nordøstkysten av Skottland. Den ligger nord for Dornoch Firth, mellom landsbyene Dornoch og Golspie. | 192,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 1. Junior-VM i alpint ble arrangert 4. | 192,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_alpint_2023 | 2023-02-04 | Junior-VM i alpint 2023 | ['Kategori:Alpin skiidrett i Østerrike', 'Kategori:Alpint i 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Junior-VM i alpint', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2023'] | Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
| Junior-VM i alpint 2023 ble arrangert i St. Anton i Østerrike fra 17. til 25. januar 2023.
== Program og resultat ==
=== Jenter ===
=== Gutter ===
=== Miks ===
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Østerrike)
== Norges tropp ==
16. januar tok Norges Skiforbund, ved Stefan Johnsen Havnelid, Andreas Kollenborg og Armin Triendl, ut 12 utøvere; 4 jenter og 8 gutter.
=== Jenter ===
=== Gutter ===
== Se også ==
VM i alpint 2023
Verdenscupen i alpint 2022/23
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det 2. Junior-VM i alpint ble arrangert 3. | 192,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_O._Anthun | 2023-02-04 | Frank O. Anthun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-03'] | Frank Otto Anthun (født 21. februar 1949) er en norsk forfatter og jurist. Han debuterte i 1986 med diktsamlingen Bilder fra Bretagne. Definitivt en myr og har siden skrevet to barnebøker og romanene Ut av bassenget (2000), Vaya con Dios (2003) og Fragmenter av tre liv (2
005)
Anthun er ansatt i Forskerforbundet som forhandlingsleder.Anthun har også forfattet en norsk oversettelse av sangen «Lola» av The Kinks.
| Frank Otto Anthun (født 21. februar 1949) er en norsk forfatter og jurist. Han debuterte i 1986 med diktsamlingen Bilder fra Bretagne. Definitivt en myr og har siden skrevet to barnebøker og romanene Ut av bassenget (2000), Vaya con Dios (2003) og Fragmenter av tre liv (2
005)
Anthun er ansatt i Forskerforbundet som forhandlingsleder.Anthun har også forfattet en norsk oversettelse av sangen «Lola» av The Kinks.
== Bibliografi ==
Bilder fra Bretagne. Definitivt en myr. Dikt (1986) ISBN 82-7094-431-9
Skilpaddefroskene . Barnebok (1995) ISBN 82-514-0471-1
Nelfo Nopp og Strømpen blir voksne. Barnebok (1998) ISBN 82-478-0342-9
Ut av bassenget. Roman (2000) ISBN 82-7094-900-0
Vaya con Dios. Roman (2003) ISBN 82-495-0195-0
Fragmenter av tre liv. Roman (2005) ISBN 82-495-0376-7
Kuhle Wampe. Roman (2008) ISBN 978-82-495-0596-8
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon av Frank Anthun i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
(no) Publikasjoner av Frank O. Anthun i BIBSYS | Frank Otto Anthun (født 21. februar 1949) er en norsk forfatter og jurist. | 192,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5nevikfjorden | 2023-02-04 | Skånevikfjorden | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Etne', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad', 'Kategori:Fjorder i Sunnhordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Skånevikfjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad og Etne kommuner i Hordaland. Det meste av fjorden ligger på sørøstsida av Halsnøya og nord for Skånevik.Fjorden er en fortsettelse av Bjoafjorden og Melen i vest, og herfra går den 15 kilometer nordøstover til den deler seg i Matrefjorden og Åkrafjorden. Medregnet Åkrafjorden er fjordsystemet 46 kilometer langt.
Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Melsneset på Borgundøya i nordvest og Kjølbergneset i sørøst. Området fra Kjølbergneset og nordøstover kalles Skånevikstranda. Litt lenger øst ligger tettstedet Skånevik som fjorden er oppkalt etter. Herfra går det ferge over fjorden til Utåker og til Matre. Nord for Skånevik strekker Vannes seg nordover i fjorden. På østsida av Vannes ligger innløpet til Åkrafjorden.
Mellom Halsnøya og fastlandet går Høylandssundet nordvestover til Husnesfjorden på nordsida av Halsnøya. Øst for dette sundet og litt inn i fjorden ligger Utåker på og like øst for Utåker ligger innløpet til Matrefjorden.
| Skånevikfjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad og Etne kommuner i Hordaland. Det meste av fjorden ligger på sørøstsida av Halsnøya og nord for Skånevik.Fjorden er en fortsettelse av Bjoafjorden og Melen i vest, og herfra går den 15 kilometer nordøstover til den deler seg i Matrefjorden og Åkrafjorden. Medregnet Åkrafjorden er fjordsystemet 46 kilometer langt.
Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Melsneset på Borgundøya i nordvest og Kjølbergneset i sørøst. Området fra Kjølbergneset og nordøstover kalles Skånevikstranda. Litt lenger øst ligger tettstedet Skånevik som fjorden er oppkalt etter. Herfra går det ferge over fjorden til Utåker og til Matre. Nord for Skånevik strekker Vannes seg nordover i fjorden. På østsida av Vannes ligger innløpet til Åkrafjorden.
Mellom Halsnøya og fastlandet går Høylandssundet nordvestover til Husnesfjorden på nordsida av Halsnøya. Øst for dette sundet og litt inn i fjorden ligger Utåker på og like øst for Utåker ligger innløpet til Matrefjorden.
== Referanser == | Skånevikfjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad og Etne kommuner i Hordaland. Det meste av fjorden ligger på sørøstsida av Halsnøya og nord for Skånevik. | 192,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Fr%C3%B6ding-stipendet | 2023-02-04 | Gustaf Fröding-stipendet | ['Kategori:1923 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kunst og kultur i 1923', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1923'] | Gustaf Fröding-stipendiet (Svensk tittel: Gustaf Fröding-stipendiet) er et stipend som deles ut av Uppsala studentkår (Studentorganisasjonen). Denne organisasjonen startet i 1903 et fond for å trygge den sykelige Gustaf Frödings alderdom. Etter dikterens død valgte organisasjonen å forvandle fondet til et forfatterstipend. Det første stipendiet ble delt ut 1923 og deles nå ut hvert tredje år etter avstemninger blant studentene ved Uppsala universitet.
I 2005 var prisen på SEK 105 000, som gjør den til en av de største litteraturprisene i Sverige. En jury plukket ut tre forfattere – Monika Fagerholm, Johanna Nilsson og Carl-Johan Vallgren – som Uppsala studentorganisasjons medlemmer kunne stemme på. Vinneren ble Johanna Nilsson.
Prisen må ikke forveksles med Landstingets Frödingstipendium på SEK 50 000 som deles ut av Värmlands läns landsting.
| Gustaf Fröding-stipendiet (Svensk tittel: Gustaf Fröding-stipendiet) er et stipend som deles ut av Uppsala studentkår (Studentorganisasjonen). Denne organisasjonen startet i 1903 et fond for å trygge den sykelige Gustaf Frödings alderdom. Etter dikterens død valgte organisasjonen å forvandle fondet til et forfatterstipend. Det første stipendiet ble delt ut 1923 og deles nå ut hvert tredje år etter avstemninger blant studentene ved Uppsala universitet.
I 2005 var prisen på SEK 105 000, som gjør den til en av de største litteraturprisene i Sverige. En jury plukket ut tre forfattere – Monika Fagerholm, Johanna Nilsson og Carl-Johan Vallgren – som Uppsala studentorganisasjons medlemmer kunne stemme på. Vinneren ble Johanna Nilsson.
Prisen må ikke forveksles med Landstingets Frödingstipendium på SEK 50 000 som deles ut av Värmlands läns landsting.
== Stipendiater ==
2014- Jenny Wrangborg
2011-2013 Liv Strömquist
2008-2010 Sara Stridsberg
2005-2007 Johanna Nilsson
2002-2004 Agneta Pleijel
1999-2001 Inger Edelfeldt
1996-1998 Kerstin Ekman
1993-1995 Jonas Gardell
1990-1992 Astrid Lindgren
1987-1989 Hans Alfredson
1984-1986 Ikke utlyst
1981-1983 Povel Ramel
1978-1980 Tomas Tranströmer
1975-1977 Göran Sonnevi
1972-1974 Per Erik Wahlund
1969-1971 Tage Danielsson
1966-1968 Birgitta Trotzig
1962-1965 Evert Taube
1957-1961 Fritiof Nilsson Piraten
1952-1956 Gunnar Ekelöf
1947-1951 Harry Martinson
1942-1946 Nils Ferlin
1941 Hjalmar Söderberg
1934-1940 Jarl Hemmer
1926-1933 Vilhelm Ekelund
1923-1925 Ola Hansson
== Eksterne lenker ==
Röstningen öppnad till Gustav Frödings stipendium 2011 – Liste over tidligere stipendiater | Gustaf Fröding-stipendiet (Svensk tittel: Gustaf Fröding-stipendiet) er et stipend som deles ut av Uppsala studentkår (Studentorganisasjonen). Denne organisasjonen startet i 1903 et fond for å trygge den sykelige Gustaf Frödings alderdom. | 192,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BB-koder | 2023-02-04 | BB-koder | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kodesystemer'] | BB-koder (engelsk BBCode av Bulletin Board Code) er et markeringsspråk som brukes i forum og diskusjonssystemer. Dette brukes til å vise uthevinger i teksten og forandre tekstens utseende. BB-koder brukes blant annet de til de kjente forumsystemene SMF, vBulletin og phpBB.
| BB-koder (engelsk BBCode av Bulletin Board Code) er et markeringsspråk som brukes i forum og diskusjonssystemer. Dette brukes til å vise uthevinger i teksten og forandre tekstens utseende. BB-koder brukes blant annet de til de kjente forumsystemene SMF, vBulletin og phpBB.
== BBkoder ==
== Eksempler ==
I dag gikk jeg en tur ut i hagen.
BB-koden blir:
[b]I dag[/b] gikk [u]jeg[/u] en tur [i]ut[/i] i [url=link]hagen[/url]. | BB-koder (engelsk BBCode av Bulletin Board Code) er et markeringsspråk som brukes i forum og diskusjonssystemer. Dette brukes til å vise uthevinger i teksten og forandre tekstens utseende. | 192,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Kommunistiske_Ungdomsforbund | 2023-02-04 | Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund | ['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunisme', 'Kategori:Kommunistpartier i Sverige', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2000'] | Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund (SKU) er et marxist-leninistisk ungdomsparti som ble grunnlagt i år 2000. Forbundet står under ideologisk ledelse av Sveriges Kommunistiske Parti, men er organisatorisk selvstendig. Forbundet kan anses som en fortsettelse av det SKU som var APKs ungdomsparti frem til starten av 1990-tallet.
SKU anser seg for å representere den svenske ungkommunistiske tradisjonen, og akkurat som Ung Vänster ser man på 1903 som bevegelsens grunnleggelse.
SKU hadde pr 2008 lokallag i Malmberget, Malmö, Linköping, Västerås og Stockholm.
SKU er medlem av Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom
| Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund (SKU) er et marxist-leninistisk ungdomsparti som ble grunnlagt i år 2000. Forbundet står under ideologisk ledelse av Sveriges Kommunistiske Parti, men er organisatorisk selvstendig. Forbundet kan anses som en fortsettelse av det SKU som var APKs ungdomsparti frem til starten av 1990-tallet.
SKU anser seg for å representere den svenske ungkommunistiske tradisjonen, og akkurat som Ung Vänster ser man på 1903 som bevegelsens grunnleggelse.
SKU hadde pr 2008 lokallag i Malmberget, Malmö, Linköping, Västerås og Stockholm.
SKU er medlem av Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom
== Eksterne lenker ==
SKU Arkivert 25. juni 2019 hos Wayback Machine.
Sveriges Kommunistiske Parti | Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund (SKU) er et marxist-leninistisk ungdomsparti som ble grunnlagt i år 2000. Forbundet står under ideologisk ledelse av Sveriges Kommunistiske Parti, men er organisatorisk selvstendig. | 192,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinnsetten | 2023-02-04 | Sinnsetten | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sinnsetten (også skrevet Singsetten og Sinseten) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det høyeste punktet kalles Sinnsettuva og har en høyde på 326 meter over havet. Fjellet ligger i et skogkledt område på vestsiden av øyen Tustna. På østsiden av fjellet ligger vannene Røsvatnet og Bjørnavatnet og i nord ligger Linvågvatnet.
Toppen er et populært turmål, vanligste rute er fra Tømmervåg, det er også et av fjellene som er med i 4-fjell konkurransen i Aure. Sinnsetten har også gitt navn til skirennet Singsettrennet som går fra Leira forbi Sinnsetten til Jørenvåg.
| Sinnsetten (også skrevet Singsetten og Sinseten) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det høyeste punktet kalles Sinnsettuva og har en høyde på 326 meter over havet. Fjellet ligger i et skogkledt område på vestsiden av øyen Tustna. På østsiden av fjellet ligger vannene Røsvatnet og Bjørnavatnet og i nord ligger Linvågvatnet.
Toppen er et populært turmål, vanligste rute er fra Tømmervåg, det er også et av fjellene som er med i 4-fjell konkurransen i Aure. Sinnsetten har også gitt navn til skirennet Singsettrennet som går fra Leira forbi Sinnsetten til Jørenvåg.
== Se også ==
Tustnastabban
== Referanser == | Sinnsetten (også skrevet Singsetten og Sinseten) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det høyeste punktet kalles Sinnsettuva og har en høyde på 326 meter over havet. | 192,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League | 2023-02-04 | Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i England i 1992'] | Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
| Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. England kom til semifinalen i VM i fotball 1990, og det europeiske fotballforbundet hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene skulle kun ha sitteplasser og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool-supportere døde.TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6,3 millioner britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44 millioner britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.
=== Grunnleggelsen ===
På slutten av sesongen 1990/91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville i det hele bringe mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengig av The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.I 1992 forlot 1.-divisjonsklubbene Football League en masse, og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet, som et limited company på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier League ville operere med én enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal, Aston Villa, Blackburn Rovers, Chelsea, Coventry City, Crystal Palace, Everton, Ipswich Town, Leeds United, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Middlesbrough, Norwich City, Nottingham Forest, Oldham Athletic, Queens Park Rangers, Sheffield United, Sheffield Wednesday, Southampton, Tottenham Hotspur og Wimbledon.
=== Etablering ===
Sesongen 2015/2016 var den 24. Premier League-sesongen etter etableringen i 1992. Ligaens første sesong i 1992/93 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2 – 1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i sesongen 1994/95.
8. juni 2006 etterspurte det internasjonale fotballforbundet at alle de store europeiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera División) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra FA Premier League til bare Premier League.
== Struktur ==
Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er én aksjonær med én stemme hver ved saker som regelendringer og kontrakter. Klubbene velger en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, antallet klubber og selve klubbene velges ifølge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.
== Turneringsformat ==
=== Formatet ===
Premier League består av 20 lag og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp på sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagenes rangering bestemmes etter flest antall poeng, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben som har flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner lagene på samme plass. Hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20.-plass), rykker ned til EFL Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.
=== Kvalifisering for Europacup ===
Før sesongen 2009/10 ble det gjort endringer for kvalifiseringen til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i Mesterligaen, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Mesterligaen og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til Europaligaen, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinnerne kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europaligaen. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europaligaen. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europaligaen via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europaligaen.Et unntak fra den vanlige Mesterligaen-kvalifiseringen skjedde i 2005, da Liverpool vant Mesterligaen, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Mesterligaen den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Mesterligaen, og England fikk fem Mesterliga-plasser.Premier League ble i 2008 fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera División]. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Mesterligaen. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Mesterliga-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.
== Økonomi ==
Premier League er verdens mest lukrative fotballiga med utbetalinger fra Premier League til klubbene på til sammen 2,4 milliarder britiske pund (ca. 25 milliarder norske kroner) i 2016-17. Seriemester Chelsea mottok 150,8 millioner pund og Sunderland som kom sist fikk 93,5 millioner pund. De totale inntektene til klubbene i 2016-17 var på 4,552 milliarder pund. Til sammenligning var de totale klubbinntektene i 2007-08 på til sammen 1,93 milliarder britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner).Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte og Forbes, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter, hadde i januar 2020 fem engelske lag på topp-10 listen og åtte lag blant de 20 med høyest inntekter i 2019. Manchester United med inntekter på cirka 7,4 milliarder kroner var på tredje plass bak Barcelona (ca. 8,7 mrd kr) og Real Madrid (ca. 7,9 mrd kr). De andre lagene fra England på topp-20 er Manchester City (6pl., ca 6,3 mrd kr), Liverpool (7pl., ca. 6,3 mrd kr), Tottenham (8pl., ca. 5,4 mrd kr) Chelsea (9pl., ca. 5,3 mrd kr), Arsenal (11pl., ca. 4,6 mrd kr), West Ham United (18pl., ca. 2,2 mrd kr) og Everton (19pl., ca. 2,2 mrd kr).Utbetalingene for TV-rettigheter er så store at i sesongen 2016-17 ville 11 av de 20 lagene gå i overskudd uten noen tilskuere på hjemmekampene ifølge BBC Research. Leicester City ville hatt et overskudd på 76 millioner pund (cirka 800 millioner kroner) uten tilskuere og for Bournemouth bidro inntekter fra tilskuere med bare 4 % av de totale inntekter.
Premier League hadde et gjennomsnitt på tilskuertallene i 2016-17 på 35 822. Det er bare en liten økning siden 2005-06 da det var 33 885 , men en økning på nesten 70 % i forhold til første sesongen i 1992-93 med 21 132 i snitt. Gjennomsnittet for 2016-17 sesongen er høyere enn toppseriene i Italia (22 164), Spania (27 700) og Frankrike (21 029) , men lavere enn i Tyskland (41 511) .
== Sponsorer ==
Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Inntil 2007 brukte alle sponsorene navnet Premiership. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1992 – 1993: Ingen sponsor (English Premiership)
1993 – 2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001 – 2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004 – 2007: Barclays (Barclays Premiership)
2007 – 2016: Barclays (Barclays Premier League)
2016 –: Ingen sponsor (Premier League)
== Nåværende og tidligere Premier League-medlemmer ==
Oppdatert 29. mai 2021
Lag som spiller i Premier League 2021 – 22 sesongen er markert med fet skrift og i kursiv.
Merknader:
Wimbledon skiftet navn til Milton Keynes Dons 1. juli 2004.
== Tidligere Premier League-vinnere ==
== Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball ==
De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
20 seire: Manchester United
19 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal
9 seire: Everton
8 seire: Manchester City
7 seire: Aston Villa
6 seire: Sunderland og Chelsea
4 seire: Newcastle United og Sheffield Wednesday
3 seire: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United og Wolverhampton Wanderers
2 seire: Burnley, Derby County, Portsmouth, Preston North End og Tottenham Hotspur
1 seier: Ipswich Town, Leicester City, Nottingham Forest, Sheffield United og West Bromwich Albion
== Vinner av 1.divisjon (nivå 1) ==
== Toppscorere ==
=== Per sesong ===
=== Totalt ===
Oppdatert per 03. september 2022
Kursiv skrift betegner spillere som fortsatt spiller profesjonell fotball.Fet skrift betegner spillere som fortsatt spiller i Premier League.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Premier League
2019/20: Deler av sesongen ble spilt for tomme tribuner på grunn av Koronaviruspandemien i 2019–2020. Kamper uten tilskuere er ikke tatt med i gjennomsnittet.
== Se også ==
Football Writers' Association Footballer of the Year
PFA Player of the Year
PFA Young Player of the Year
Premier League Manager of the Season
Premier League Manager of the Month
Tilskuere i sportsturneringer
Liste over nordmenn med kamper i Premier League
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FAs offisielle hjemmeside | ==Ligatabell== | 192,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_den_rette_komme_inn_(film) | 2023-02-04 | La den rette komme inn (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Romantiske dramafilmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske skrekkfilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:Vampyrfilmer'] | La den rette komme inn (svensk originaltittel: Låt den rätte komma in) er en svensk drama-grøsser fra 2008. Den er regissert av Tomas Alfredson, og basert på boken La den rette komme inn, skrevet av John Ajvide Lindqvist. Lindqvist har også skrevet manus til filmen.
Filmen, som foregår i februar 1982, handler om den tolvårige Oskar, spilt av Kåre Hedebrant, som får en ny nabo i form av den tolvårige vampyren Eli, spilt av Lina Leandersson. Filmen har blitt karakterisert som en romantisk, sosialrealistisk skrekkfilm. Filmen er imidlertid ikke en skrekkfilm i vanlig forstand. Den handler om to outsidere som sakte, men sikkert finner hverandre; Oskar – et mobbeoffer med fraskilt alkoholisert far som bor hos sin mor; og evig tolvårige Eli som eksisterer utenfor både samfunn og tid. Vampyrskildringen i filmen minner om klassikeren Nosferatu fra 1922. Eli er en ensom og isolert skikkelse, i kontrast til mer glorifiserte vampyrskildringer man ser i mange andre filmer.
Tittelen kan tolkes på flere måter. Dels at Eli ikke kan gå inn i et rom uten å være invitert, men også at Eli slipper Oskar inn i sitt liv og derved vinner tilbake noe av menneskeligheten sin. Filmen konsentrerer seg om forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder lite av bakgrunnshistorien og subplottene fra romanen. Selv om filmen gir mange hint, både tydelige og mindre tydelige. Det refereres kort til deler av bakgrunnshistorien til Eli slik den er beskrevet i romanen, men uten at den blir forklart nærmere slik at seere som ikke har lest boken vil ha vanskelig for å oppfatte det. Bl.a. er det en kort scene hvor Oskar ser Elis ødelagte kjønnsorganer, i tillegg til at Eli sier flere ganger at hun ikke er jente. I romanen kommer det frem at Eli egentlig er en kastrert gutt som heter Elias, født i Norrköping for over 200 år siden. Filmen kan også gi inntrykk av en Oskar/Håkan-parallellitet hvis man ikke følger nøye med på dialogen mellom Eli og Håkan. I romanen får vi vite at Eli plukker Håkan opp av rennesteinen i Växjö en stund før handlingen begynner.
Filmen og romanen inneholder selvbiografiske elementer; i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1», sendt 2006, forteller forfatteren John Ajvide Lindqvist om likhetstrekkene mellom hans egen barndom og Oskar. Dessuten er mange av fornavnene man møter autentiske for personer som levde i Blackeberg 1981/1982, kun etternavnene er endret.I 2010 ble det laget en amerikansk nyinnspilling av filmen, under navnet Let Me In, regissert av Matt Reeves.
| La den rette komme inn (svensk originaltittel: Låt den rätte komma in) er en svensk drama-grøsser fra 2008. Den er regissert av Tomas Alfredson, og basert på boken La den rette komme inn, skrevet av John Ajvide Lindqvist. Lindqvist har også skrevet manus til filmen.
Filmen, som foregår i februar 1982, handler om den tolvårige Oskar, spilt av Kåre Hedebrant, som får en ny nabo i form av den tolvårige vampyren Eli, spilt av Lina Leandersson. Filmen har blitt karakterisert som en romantisk, sosialrealistisk skrekkfilm. Filmen er imidlertid ikke en skrekkfilm i vanlig forstand. Den handler om to outsidere som sakte, men sikkert finner hverandre; Oskar – et mobbeoffer med fraskilt alkoholisert far som bor hos sin mor; og evig tolvårige Eli som eksisterer utenfor både samfunn og tid. Vampyrskildringen i filmen minner om klassikeren Nosferatu fra 1922. Eli er en ensom og isolert skikkelse, i kontrast til mer glorifiserte vampyrskildringer man ser i mange andre filmer.
Tittelen kan tolkes på flere måter. Dels at Eli ikke kan gå inn i et rom uten å være invitert, men også at Eli slipper Oskar inn i sitt liv og derved vinner tilbake noe av menneskeligheten sin. Filmen konsentrerer seg om forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder lite av bakgrunnshistorien og subplottene fra romanen. Selv om filmen gir mange hint, både tydelige og mindre tydelige. Det refereres kort til deler av bakgrunnshistorien til Eli slik den er beskrevet i romanen, men uten at den blir forklart nærmere slik at seere som ikke har lest boken vil ha vanskelig for å oppfatte det. Bl.a. er det en kort scene hvor Oskar ser Elis ødelagte kjønnsorganer, i tillegg til at Eli sier flere ganger at hun ikke er jente. I romanen kommer det frem at Eli egentlig er en kastrert gutt som heter Elias, født i Norrköping for over 200 år siden. Filmen kan også gi inntrykk av en Oskar/Håkan-parallellitet hvis man ikke følger nøye med på dialogen mellom Eli og Håkan. I romanen får vi vite at Eli plukker Håkan opp av rennesteinen i Växjö en stund før handlingen begynner.
Filmen og romanen inneholder selvbiografiske elementer; i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1», sendt 2006, forteller forfatteren John Ajvide Lindqvist om likhetstrekkene mellom hans egen barndom og Oskar. Dessuten er mange av fornavnene man møter autentiske for personer som levde i Blackeberg 1981/1982, kun etternavnene er endret.I 2010 ble det laget en amerikansk nyinnspilling av filmen, under navnet Let Me In, regissert av Matt Reeves.
== Handling ==
En kveld flytter vampyren Eli inn ved siden av Oskar, sammen med en eldre mann, Håkan. Håkan går snart til verks med å skaffe Eli blod. Men han er ikke særlig dyktig, og andre gangen blir han oppdaget. Han heller syre over ansiktet for ikke å bli gjenkjent, og havner på sykehus. Samtidig kommer Oskar og Eli i kontakt med hverandre. Hun er først avvisende og sier de ikke kan være venner, men de kommer etter hvert nærmere hverandre, og hun begynner å se mer velstelt ut. Når Eli finner ut at Oskar blir mobbet, gir hun ham klar beskjed om å slå tilbake (Begynn nå. Slå tilbake. Hardt.). Hun lover også å hjelpe ham, (uten at Oskar forstår rekkevidden av dette). En kveld kaster Eli opp etter å ha tatt imot godteri fra ham, selv om hun vet hun ikke tåler det. Oskar holder rundt henne for å trøste, og sier han er glad i henne selv når hun spør om han ville likt henne om hun ikke var en jente.
Mens Eli blir kjent med Oskar, går hun også på jakt for å skaffe blod – hun tar først Jocke, en lokal alkoholiker fra miljøet på kinakroa, og senere Håkan på sykehuset, som ber henne om bli drept. Deretter besøker Eli Oskar. Oskar spør henne om hun vil være sammen med ham. Eli vet ikke hva dette betyr, men samtykker. Etter å ha forsikret seg om at alt er som vanlig, og gjentatt overfor Oskar at hun ikke er en jente.
Det er friluftsdag på skolen, og det betyr at Oskar skal kastes i en råk i isen. Nå slår Oskar imidlertid kraftig fra seg, og treffer den verste mobberen (Conny) så hardt over øret at han må på sykehus. Om kvelden vil Oskar feire dette ved å blande blod med Eli – en dårlig idé sammen med en vampyr. Eli klarer såvidt å holde seg fra å angripe Oskar, og løper sin vei. Oskar står fortvilet tilbake, og skjønner nå hva Eli egentlig er. Eli angriper Virginia, som også er med i den lokale gjengen på kinakroa. Kjæresten hennes, Lacke, er imidlertid i nærheten og forstyrrer Eli slik at Virginia overlever. Morgenen etter våkner Virginia og oppdager at hun er i ferd med å bli vampyr. Hun velger etter hvert å begå selvmord, og forsvinner i et flammehav når sollyset treffer henne.
I mellomtiden har Oskar reist på besøk til faren sin for å få ting på avstand. Men når naboen kommer på besøk for å drikke sprit med faren, bestemmer Oskar seg for å dra tilbake til Eli (hvilket monster velger du). Når Oskar kommer tilbake er det er tydelig at hun har gitt opp å se ham igjen – hun er igjen uflidd, med Virginias blod under neglene. Eli innrømmer at hun er vampyr, og forteller at hun har vært tolv år veldig lenge. Hun viser ham forskjellige ting. Men da Oskar får se alle ringene og pengene som han mistenker Eli har tatt fra ofrene sine, blir det igjen for mye for Oskar, og han drar hjem.
Eli kommer på besøk til Oskar kvelden etter. Det flyr en djevel i ham, og han spør hva som skjer hvis hun kommer inn uten å være invitert. Eli går inn likevel, og begynner å blø kraftig overalt. Blødningene stopper når Oskar forferdet inviterer henne inn. Oskar får nå vite mer om Eli (bli meg litt); hun er egentlig en kastrert gutt. Etterhvert kommer moren til Oskar, og Eli stikker ut gjennom vinduet og hjem. Om natten, når moren sover, følger Oskar etter. Når han våkner utpå dagen i Elis leilighet er Lacke på vei for å hevne tapet av sine kjære. Han går inn på badet hvor Eli ligger for drepe henne. Lacke har imidlertid ikke oppdaget Oskar, som skriker til for å advare Eli. Hun våkner, og angriper Lacke. Og nok en gang flyttes grensene for hva Oskar må akseptere for å være sammen med Eli, når han står i stua og hører de grufulle lydene fra badet der Lacke tømmes for blod. Så kommer hun ut med blodig ansikt og takker Oskar. Eli sier hun må flytte på grunn av alt bråket, og de kysser hverandre farvel. Fra rommet sitt ser Oskar drosjen kjøre av gårde med Eli, og han er ensom igjen.
Dagen etter ringer en av Oskars ”kamerater” og får ham med på bassengtrening om kvelden. Men det er en felle – Connys eldre bror Jonny vil hevne brorens skadde øre. Læreren blir avledet, og alene med mobben får Oskar valget mellom å være under vann i tre minutter eller få stukket ut et øye. Oskar holdes under vann av Jonny, men nedefra vannet høres plutselig dempede lyder av knust glass og skrik. Så faller Jonnys avrevne hode ned i vannet, tett fulgt av den avbitte armen hans. Når Oskar kommer til overflaten ser han rett inn i øynene til Eli, som har drept tre av mobben, mens den siste sitter skjelvende igjen på tribunen.
== Epilog ==
Filmen, og i enda større grad den amerikanske versjonen, Let Me In (2010), kan tolkes i retning av at Oskar blir Elis nye hjelper. Dette er absolutt ikke forfatterens mening med hva som hender. For å gi sin versjon, har JAL skrevet en 30 siders lang epilog, "Låt de gamla drömmarna dö" (2011). Dette er en frittstående novelle som indirekte forteller hvordan det går med Eli og Oskar. Novellen finnes i en samling historier med samme navn.
== Mottakelse ==
Birger Vestmo i P3 kaller filmen «en uforskammet stilsikker svensk film som blander ung kjærlighet og vemmelig vampyrskrekk med et overraskende godt resultat.» Eirik Alver i Dagbladet skriver at det er «en film som med stor overbevisning blander oppveksttraumer med vampyrmytologi, klassisk sosialrealisme med gammeldags skrekk av svært grafisk slag. En film i en klasse for seg.»Ivar Winther i Østlandssendingen skriver: «Dette er en film som ikke ligner så mye annet. La den rette komme inn er nok i smaleste laget for å kunne treffe det helt store publikummet. Dette er en film som i første rekke henvender seg til folk som har et mer aktivt forhold til det å gå på kino, men som likevel vil gjøre stort inntrykk på alle som måtte se den.»Filmen vant fem priser under Guldbaggeutdelingen 12. januar 2009, blant annet for beste regi.Rotten Tomatoes har kåret filmen til tidenes nest beste vampyrfilm kun slått av klassikeren Nosferatu fra 1922.
Filmmusikken er skrevet av den svenske komponisten Johan Söderqvist, og har vunnet en rekke priser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) La den rette komme inn på Internet Movie Database
(no) La den rette komme inn hos Filmfront
(sv) La den rette komme inn i Svensk Filmdatabas
(da) La den rette komme inn i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) La den rette komme inn på Allociné
(nl) La den rette komme inn på MovieMeter
(en) La den rette komme inn på AllMovie
(en) La den rette komme inn på Turner Classic Movies
(en) La den rette komme inn på Rotten Tomatoes
(en) La den rette komme inn på Metacritic | | regi = Tomas Alfredson | 192,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ledong_Li | 2023-02-04 | Ledong Li | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Hainan'] | Ledong (kinesisk: 乐东黎族自治县; pinyin: Lèdōng lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 468 834 innbyggere i 1999.
| Ledong (kinesisk: 乐东黎族自治县; pinyin: Lèdōng lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 468 834 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside Arkivert 16. september 2008 hos Wayback Machine. | Ledong (kinesisk: 乐东黎族自治县; pinyin: Lèdōng lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. | 192,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baisha_Li | 2023-02-04 | Baisha Li | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Hainan'] | Baisha (kinesisk: 白沙黎族自治县; pinyin: Báishā lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 176 377 innbyggere i 1999.
| Baisha (kinesisk: 白沙黎族自治县; pinyin: Báishā lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 176 377 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Baisha (kinesisk: 白沙黎族自治县; pinyin: Báishā lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen. | 192,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baoting_Li_Miao | 2023-02-04 | Baoting Li Miao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Hainan'] | Baoting (kinesisk: 保亭黎族苗族自治县; pinyin: Bǎotíng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 155 575 innbyggere i 1999.
| Baoting (kinesisk: 保亭黎族苗族自治县; pinyin: Bǎotíng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 155 575 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Baoting (kinesisk: 保亭黎族苗族自治县; pinyin: Bǎotíng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen. | 192,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lingshui_Li | 2023-02-04 | Lingshui Li | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Hainan'] | Lingshui (kinesisk: 陵水黎族自治县; pinyin: Língshuǐ lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 318 691 innbyggere i 1999.
| Lingshui (kinesisk: 陵水黎族自治县; pinyin: Língshuǐ lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 318 691 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 223 løper gjennom området. Den begynner i Haikou i nord og følger Hainans østkyst og ender sør i byen Sanya.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Lingshui (kinesisk: 陵水黎族自治县; pinyin: Língshuǐ lízú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. | 192,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qiongzhong_Li_Miao | 2023-02-04 | Qiongzhong Li Miao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Hainan'] | Qiongzhong (kinesisk: 琼中黎族苗族自治县; pinyin: Qióngzhōng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 196 581 innbyggere i 1999.
| Qiongzhong (kinesisk: 琼中黎族苗族自治县; pinyin: Qióngzhōng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen.
Befolkningen var på 196 581 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 224, den sentrale veiforbindelse tvers over Hainan, går gjennom området. Den begynner i Haikou og ender i Sanya i sør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Qiongzhong (kinesisk: 琼中黎族苗族自治县; pinyin: Qióngzhōng lízú miáozú Zìzhìxiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. | 192,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Altinum | 2023-02-04 | Altinum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frazioner i Veneto', 'Kategori:Romerske byer', 'Kategori:Storbyområdet Venezia'] | Altinum var en gammel kystby sørøst for Tarvisium (nå Treviso), i Italia. I dag heter stedet Altino og er en frazione i kommunen Quarto d'Altino med ca. 100 innbyggere og et historisk museum.
| Altinum var en gammel kystby sørøst for Tarvisium (nå Treviso), i Italia. I dag heter stedet Altino og er en frazione i kommunen Quarto d'Altino med ca. 100 innbyggere og et historisk museum.
== Historie ==
Funn og venetianske gravinnskrifter viser at Altinum var betydningsfull allerede så tidlig som det femte århundre f. Kr. Betydningen ble enda større da romernes økte sin innflytelse i regionen, og spesielt etter byggingen av Via Annia (131 f.Kr.) som passerte gjennom og forbandt Atria med Aquileia. Oppturen fortsatte etter at Keiser Augustus og hans etterfølger Claudius lot bygge veien Via Claudia Augusta som startet i Altinum og nådde Romerrikets limes i nordøst ved Donau, en distanse på 560 km.
Altinum var nå en både vakker og strategisk viktig by, og dessuten svært velstående.
Nedgangen startet med at byen ble ødelagt av huneren Attila i 452 e.Kr. Innbyggerne forlot gradvis Altinum og søkte tilflukt på øyene i Venezialagunen i det området der Venezia senere ble bygget. I år 568 ble byen erobret av langobardene og det satte ytterligere fart på emigrasjonen ut til øyene. På 900-1000-tallet ble Altinum fullstendig forlatt.
Byens grunnmurer er nettopp blitt oppdaget nær Marco Polo-flyplassen, flere kilometer nord for Venezia.
== Kilder ==
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Richard Stillwell, ed. Princeton Encyclopedia of Classical Sites, 1976: "Altinum (Altino), Veneto, Italy"
== Eksterne lenker ==
http://www.classicaldictionary.bravepages.com/28.htm Arkivert 19. september 2008 hos Wayback Machine.
Ancestor city of Venice unearthed | Altinum var en gammel kystby sørøst for Tarvisium (nå Treviso), i Italia. I dag heter stedet Altino og er en frazione i kommunen Quarto d'Altino med ca. | 192,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.