url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dornoch | 2023-02-04 | Dornoch | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dornoch (skotsk-gælisk: Dòrnach; skotsk: Dornach) er en by (town), badested ved kysten, og tidligere kongelig burgh) i området Sutherland innenfor regionen Highland i Skottland. Dornoch ligger på nordkysten av Dornoch Firth i nærheten av hvor den åpner inn i Moray Firth i øst. Sør for Dornoch på andre siden av Dornoch Firth ligger Tain, lenger nord langs kysten ligger Golspie.
Dornoch ligger i nærheten av A9-veien, som den er knyttet til av A949 og B9168. Byen har også en gressflystripe som er egnet for små fly og helikoptre. Byen har et beregnet folketall på 1430 innbyggere i 2020.
| Dornoch (skotsk-gælisk: Dòrnach; skotsk: Dornach) er en by (town), badested ved kysten, og tidligere kongelig burgh) i området Sutherland innenfor regionen Highland i Skottland. Dornoch ligger på nordkysten av Dornoch Firth i nærheten av hvor den åpner inn i Moray Firth i øst. Sør for Dornoch på andre siden av Dornoch Firth ligger Tain, lenger nord langs kysten ligger Golspie.
Dornoch ligger i nærheten av A9-veien, som den er knyttet til av A949 og B9168. Byen har også en gressflystripe som er egnet for små fly og helikoptre. Byen har et beregnet folketall på 1430 innbyggere i 2020.
== Historie ==
Stedsnavnet Dornoch er avledet fra gælisk for «steinsted», noe som tyder på at området inneholdt småstein på størrelse med en knyttneve (dorn) som derfor kunne brukes som våpen. Det har blitt utført hastearkeologiske utgravninger i 1997 under det som skulle bli en ny næringspark og avdekket en bygning, bevis for bearbeidelse av jern og levninger av en hval. Det er omtrentlig datert til mellom 800- til 1000-tallet e.Kr. Arkeologene antok at funnene var fra et område for jernalderindustri i utkanten av en bosetning. Det kunne således bli slått fast at det var menneskelig aktivitet og fast bosetning fra minst 800-tallet ved Dornoch. Den første direkte historiske referansen til en bosetning i Dornoch er imidlertid ikke før tidlig på 1100-tallet da kong David I, fikk nedtegnet i registrene til klosteret Dunfermline Abbey hvor han beordret Ragnvald, jarlen av Orknøyene, til å respektere munkene i Dornoch.I byen står Dornoch-katedralen som ble reist på 1200-tallet. Den er en tidligere katolsk katedral, men er nå en sognekirke tilhørende Den skotske kirke. Navnet «katedral» er beholdt av historiske grunner da den ikke er setet til en biskop. Historisk var den setet til biskopen i Caithness. Ved katedralens kirkegård står Biskopens palass, et slott tilknyttet de tidligere biskopene av Caithness. Slottet er i dag rekonstruerte levninger av middelalderens palass. Palasset kalles nå Dornoch Castle og fungerer som hotell.
I byen finnes også fengselet i gamlebyen og en kjent golfbane, Royal Dornoch Golf Club, kåret til den femte beste golfbanen utenfor USA i 2005 av Golf Digest. Golfbanedesigneren Donald Ross begynte sin karriere som greenkeeper ved Royal Dornoch. Golfbanen ligger ved siden av den prisbelønte stranden med blått flagg.
Dornoch er også kjent som det siste stedet en heks ble brent til døde i Skottland. Navnet hennes ble rapportert som Janet Horne. Hun hadde en mindre fødselsdefekt, noe som gjorde henne til enkelt mål for sladder og forfølgelse. Hun ble stilt for en domstol og dømt til døden i 1727. Det er en stein, Heksesteinen, som markerer hennes død, påskrevet med det feilaktig årstallet 1722.Dornoch pleide å være koblet til hovedjernbanenettet ved stasjonen The Mound med en lettbane, Dornoch Light Railway. Jernbanen ble åpnet 2. juni 1902. Stasjoner på linjen var Dornoch, Embo, Skelbo, Cambusavie Halt og The Mound Junction. Stasjonene ble stengt 13. juni 1960.
En språklærer fra Dornoch, Margaret Davidson (1879-1978), ledet kampen fra 1913 for kvinners rettigheter og i særdeleshet kvinners rett til å stemme i valg. Hun meldte seg frivillig som sykepleier i Scottish Women's Hospitals i Frankrike under den første verdenskrig. Da krigen var over kom hun tilbake til Dornoch for å undervise og fra 1931 var hun leder for jentespeidere.Den 21. desember 2000 fikk den amerikanske popstjernen Madonna sønnen Rocco døpt i Dornoch-katedralen, dagen før bryllupet hennes med Guy Ritchie i det storslåtte slottet Skibo Castle i nærheten.Den 13. januar 2005 ble Dornoch gitt status som Fairtrade Town. Å få statusen som Fairtrade-by er en anerkjennelse av de kommuner som lever opp til krav om etisk og rettferdig handel.
Burghfield House Campus ved University of the Highlands and Islands (UHI) i Dornoch huser for Senter for historie som underviser i lavere og høyere akademiske historiegrader til studenter rundt UHI-nettverket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dornoch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Visit Dornoch | Dornoch (skotsk-gælisk: Dòrnach; skotsk: Dornach) er en by (town), badested ved kysten, og tidligere kongelig burgh) i området Sutherland innenfor regionen Highland i Skottland. Dornoch ligger på nordkysten av Dornoch Firth i nærheten av hvor den åpner inn i Moray Firth i øst. | 192,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 192,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drumnadrochit | 2023-02-04 | Drumnadrochit | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Drumnadrochit (Skotsk gælisk: Druim na Droichaid) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger ved Loch Ness, ved åpningen av dalen Glenurquhart. Ved folketellingen i 2001 hadde Drumnadrochit 813 innbyggere. I 2006 ble folketallet anslått til 1 020 innbyggere.
Turisme er en viktig næring i landsbyen, og det er tre hoteller der. En av de største attraksjonene er Loch Ness og utflukter for å se etter sjøuhyret «Nessie». Like i nærheten ligger slottsruinen Urquhart Castle som er en av de best besøkte eiendommene eid av Historic Scotland.
| Drumnadrochit (Skotsk gælisk: Druim na Droichaid) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger ved Loch Ness, ved åpningen av dalen Glenurquhart. Ved folketellingen i 2001 hadde Drumnadrochit 813 innbyggere. I 2006 ble folketallet anslått til 1 020 innbyggere.
Turisme er en viktig næring i landsbyen, og det er tre hoteller der. En av de største attraksjonene er Loch Ness og utflukter for å se etter sjøuhyret «Nessie». Like i nærheten ligger slottsruinen Urquhart Castle som er en av de best besøkte eiendommene eid av Historic Scotland.
== Referanser == | Drumnadrochit (Skotsk gælisk: Druim na Droichaid) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger ved Loch Ness, ved åpningen av dalen Glenurquhart. | 192,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muir_of_Ord | 2023-02-04 | Muir of Ord | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Muir of Ord (Skotsk gælisk: Am Blàr Dubh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger på vestsida av halvøya Black Isle på den skotske nordøstkysten, innerst i Moray Firth. Den ligger ikke langt fra bunnen av fjordarmen Beauly Firth, mellom landsbyene Beauly og Conon Bridge. Den er om lag ti kilometer sør for byen Dingwall og 20 km vest for Inverness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Muir of Ord 1 812 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 000 innbyggere.Den årlige landsbruksmessen Black Isle Show finner sted i Muir of Ord. Whiskydestilleriet Glen of Ord ligger i landsbyen, og er åpent for publikum for omvisninger.
| Muir of Ord (Skotsk gælisk: Am Blàr Dubh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger på vestsida av halvøya Black Isle på den skotske nordøstkysten, innerst i Moray Firth. Den ligger ikke langt fra bunnen av fjordarmen Beauly Firth, mellom landsbyene Beauly og Conon Bridge. Den er om lag ti kilometer sør for byen Dingwall og 20 km vest for Inverness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Muir of Ord 1 812 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 000 innbyggere.Den årlige landsbruksmessen Black Isle Show finner sted i Muir of Ord. Whiskydestilleriet Glen of Ord ligger i landsbyen, og er åpent for publikum for omvisninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Black Isle Show
Whisky.com Glen Ord Distillery | Muir of Ord (Skotsk gælisk: Am Blàr Dubh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger på vestsida av halvøya Black Isle på den skotske nordøstkysten, innerst i Moray Firth. | 192,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalkonventet | 2023-02-04 | Nasjonalkonventet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nasjonalkonventet (fransk: Convention nationale) var representantforsamlingen i et kammer som etterfulgte den konstituerende og den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Den var i virksomhet fra 20. september 1792 til 26. oktober 1795. Konventet ble i sin tur etterfulgt av direktoriet.
| Nasjonalkonventet (fransk: Convention nationale) var representantforsamlingen i et kammer som etterfulgte den konstituerende og den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Den var i virksomhet fra 20. september 1792 til 26. oktober 1795. Konventet ble i sin tur etterfulgt av direktoriet.
== Historie ==
Som en følge av reisningen 10. august 1792, da en folkemasse i Frankrike stormet Tuileriene og krevde at monarkiet skulle avskaffes, utstedte den lovgivende forsamlingen en forordning som provisorisk avsatte kong Ludvig XVI og sammenkalte et nasjonalkonvent for å opprette en ny forfatning. Samtidig besluttet man at representantene til konventet skulle velges av alle franskmenn over 25 år, som hadde bodd i Frankrike i ett år og som hadde inntekt. Det var første gang allmenn (mannlig) stemmerett ble tatt i bruk i Frankrike. Aldersgrensen for stemmerett ble deretter endret til alle som hadde fylt 21 år, og alderen for valgbarhet ble satt til 25 år.
Nasjonalkonventet trådte sammen for første gang 21. september 1792, og neste dag ble monarkiet avskaffet offisielt. 22. september 1792 ble senere fastsatt til den første republikkens startdato, og begynnelsen på år I i den nye franske revolusjonskalenderen.
Konventet eksisterte i tre år. Krigstrusselen gjorde at man fant det sikrest å avvente implementeringen av den nye forfatningen til det rådet fred i landet. Samtidig med at konventet dermed forlenget mandatperioden, passet man på å utvide fullmaktene for å kunne møte farene som omgav den unge republikken: Nasjonalforsamlingen, som egentlig bare var en lovgivende forsamling, tilegnet seg også den utøvende makten. Dette var en sammenblanding av ulike maktområder, som gikk stikk i strid mot blant annet Montesquieus filosofiske teorier om maktdeling som en gang inspirerte revolusjonen. Dette var på mange måter typisk for konventet: Å ty til ekstraordinære midler kan sies å være det som gjorde konventet revolusjonært. Blant de ekstraordinære tiltakene er skrekkveldet som ble innført fra sommeren 1793. Når det gjelder konventet bør man derfor skille mellom de midlertidige (og ikke sjelden formålstjenlige) tiltakene og de ofte visjonære beslutningene som man håpet skulle bli permanente.
Konventet holdt sin første forsamling i Tuileriene, men flyttet senere til Manège-hallen, før de fra 10. mai 1793 møttes i Tuilerienes maskinhall (Salle de Spectacles), en enorm sal der representantene satt fritt plassert, og som hadde en tribune for publikum som ofte påvirket debatten med fyrop og applaus. Antallet representanter fra 749 pluss de 33 fra koloniene, som sjelden befant seg i Paris, og representantene fra de departementene som var dannet av de områdene som Frankrike hadde annektert i perioden 1773–1795.
Konventets representanter kom fra alle samfunnsklasser, men majoriteten var advokater. 75 hadde sittet i den konstituerende forsamlingen, og 183 i den lovgivende forsamlingen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andress, David (2006): The Terror: the merciless war for freedom in revolutionary France. Farrar: Straus and Giroux. ISBN 0-374-27341-3.
Aulard, François-Alphonse (1910): The French Revolution, a Political History, 1789–1804, i 4 bind. New York: Charles Scribner's Sons.
Bouloiseau, Marc (1983): The Jacobin Republic: 1792–1794. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-28918-1.
Dupuy, Roger (2005): La République jacobine. Terreur, guerre et gouvernement révolutionnaire (1792—1794). Paris: Le Seuil, coll. Points. ISBN 2-02-039818-4.
== Eksterne lenker ==
Presidenter av Nasjonalkonventet: 1792–1795 (engelsk)
Nasjonalkonventets pamfletter og dokumenter, fra Ball State University Digital Media Repository | Nasjonalkonventet (fransk: Convention nationale) var representantforsamlingen i et kammer som etterfulgte den konstituerende og den lovgivende forsamlingen under den franske revolusjonen. Den var i virksomhet fra 20. | 192,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Hiorth_(forretningsmann) | 2023-02-04 | Adam Hiorth (forretningsmann) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1871', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1816', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Personer fra Frogn kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Nydalens Compagnie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adam Severin Hiorth (født 16. desember 1816 i Drøbak og oppvokst i Drammen, død 10. desember 1871 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, vesentlig innen tekstilbransjen. Hiorth ble 1849 gift med Anne Sofie Sommerfelt (1824–1898), datter av Jørgine Marie Krohn og Søren Christian Sommerfelt. Anne Sofie var niese av Ole Gjerdrum.Hiorth hadde lært spinneriteknikk i England, og i 1845 grunnla han Nydalens Spinderi sammen med foged Ole Gjerdrum, grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll. Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.
Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–60 og direksjonsmedlem fra 1845 til sin død. Fra 1860 drev han et maskinrekvisitafirma i eget navn. Han var videre medeier i Jølsen (senere Bryn) Tændstikfabrik og i Bentse Brug.
Han eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca. 1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei. Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.
Hiorth var medlem av Aker formannskap.
| Adam Severin Hiorth (født 16. desember 1816 i Drøbak og oppvokst i Drammen, død 10. desember 1871 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, vesentlig innen tekstilbransjen. Hiorth ble 1849 gift med Anne Sofie Sommerfelt (1824–1898), datter av Jørgine Marie Krohn og Søren Christian Sommerfelt. Anne Sofie var niese av Ole Gjerdrum.Hiorth hadde lært spinneriteknikk i England, og i 1845 grunnla han Nydalens Spinderi sammen med foged Ole Gjerdrum, grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll. Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie.
Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–60 og direksjonsmedlem fra 1845 til sin død. Fra 1860 drev han et maskinrekvisitafirma i eget navn. Han var videre medeier i Jølsen (senere Bryn) Tændstikfabrik og i Bentse Brug.
Han eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca. 1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei. Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved.
Hiorth var medlem av Aker formannskap.
== Referanser == | Adam Severin Hiorth (født 16. desember 1816 i Drøbak og oppvokst i Drammen, død 10. | 192,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekel%C3%B6fprisen | 2023-02-04 | Ekelöfprisen | ['Kategori:2001 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2001'] | Ekelöfprisen (Svensk tittel: Ekelöfpriset) er en biennal svensk pris som siden 2001 er delt ut av Gunnar Ekelöf-sällskapet. Prisen er på SEK 20 000.
| Ekelöfprisen (Svensk tittel: Ekelöfpriset) er en biennal svensk pris som siden 2001 er delt ut av Gunnar Ekelöf-sällskapet. Prisen er på SEK 20 000.
== Mottakere av Ekelöfprisen ==
2016 – Birgitta Lillpers
2013 – Göran Sonnevi
2011 – Magnus William-Olsson
2009 – Gunnar D Hansson
2007 – Katarina Frostenson
2005 – Bengt Emil Johnson
2003 – Eva Runefelt
2001 – Jesper Svenbro
== Eksterne lenker ==
Informasjon om prisen og prisvinnerne på Gunnar Ekelöf-sellskapets nettsider | Ekelöfprisen (Svensk tittel: Ekelöfpriset) er en biennal svensk pris som siden 2001 er delt ut av Gunnar Ekelöf-sällskapet. Prisen er på SEK 20 000. | 192,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreadeugle | 2023-02-04 | Oreadeugle | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Ugler'] | Oreadeuglen (Glaucidium jardinii) er en ugleart som er funnet i søramerikanske land som Bolivia, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Panama, Peru og Venezuela.
| Oreadeuglen (Glaucidium jardinii) er en ugleart som er funnet i søramerikanske land som Bolivia, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Panama, Peru og Venezuela.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) oreadeugle i Encyclopedia of Life
(en) oreadeugle i Global Biodiversity Information Facility
(no) oreadeugle hos Artsdatabanken
(en) oreadeugle hos ITIS
(en) oreadeugle hos NCBI
(en) Kategori:Glaucidium jardinii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Glaucidium jardinii – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=BirdLife International 2004. Ketupa flavipes. | 192,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matti_(navn) | 2023-02-04 | Matti (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Matti er finsk form og en kortform av mannsnavnet Matthias, som er en gresk form av hebraiske mattathia, «gave fra Gud».
Matti har finsk navnedag 24. februar.
| Matti er finsk form og en kortform av mannsnavnet Matthias, som er en gresk form av hebraiske mattathia, «gave fra Gud».
Matti har finsk navnedag 24. februar.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Matti i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Matti Aikio (1872–1929), samisk forfatter
Matti Salminen (f. 1945), finsk operasanger
Matti Yrjänä Joensuu (1948-2011), finsk forfatter
Matti Caspi (f. 1949), israelsk komponist
Matti Vanhanen (f. 1955), finsk journalist og politiker og Finlands statsminister siden 2003
Matti Nykänen (1963-2019), finsk skihopper
Matti Røssland (f. 1966), norsk musiker
Matti Hautamäki (f. 1981), finsk skihopper
Matti Lehikoinen (f. 1984), finsk downhill-syklist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Matti
(en) Think Baby Names: Matti | | kjønn = mann | 192,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melum | 2023-02-04 | Melum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Skien'] | Melum (uoffisiell skrivemåte Mælum) er en bydel vest i Skien som grenser mot Nome kommune. Bygda består av fire grender: Stavdal, Dolva, Bergan og Tveitan.
Bydelen har en egen barneskole: Melum skole. Mælum skytterlag har stor aktivitet i bygda og har en innendørs skytebane beliggende på Marum og utendørsanlegg beliggende på Kloppmyr. I bydelen finnes også Melum kirke fra 1700-tallet. | Melum (uoffisiell skrivemåte Mælum) er en bydel vest i Skien som grenser mot Nome kommune. Bygda består av fire grender: Stavdal, Dolva, Bergan og Tveitan.
Bydelen har en egen barneskole: Melum skole. Mælum skytterlag har stor aktivitet i bygda og har en innendørs skytebane beliggende på Marum og utendørsanlegg beliggende på Kloppmyr. I bydelen finnes også Melum kirke fra 1700-tallet. | Melum (uoffisiell skrivemåte Mælum) er en bydel vest i Skien som grenser mot Nome kommune. Bygda består av fire grender: Stavdal, Dolva, Bergan og Tveitan. | 192,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Hershberger | 2023-02-04 | Gary Hershberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pasadena', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Gary Hershberger (født 1964) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter kjent fra tv-serier som Twin Peaks og Six Feet Under.
Hershberger filmdebuterte i den relativt ukjente ungdomsfilmen Paradise Motel (1984) og TV-debuterte året etter med en gjesteopptreden i den kjente amerikanske action-serien Knight Rider. Utover 1980-tallet hadde han roller i en rekke mer eller mindre ukjente ungdomsfilmer, inkluderte hovedrollen i komedien Free Ride fra 1986. I 1990 hadde han en sentral rolle i Columbo-episoden Columbo Goes to College. Samme år fikk han rollen som Mike Nelson i den amerikanske tv-serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me og i tredje sesong av tv-serien i 2017 (en episode).
Han har etter dette hatt få notable filmroller, men flere oppdrag for TV. På 1990-tallet hadde han tre gjesteopptredener i krimserien Murder, She Wrote og i perioden 2001–2002 hadde han en fast rolle i den kjente serien Six Feet Under. Han har ellers hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet 21 Jump Street (1988), Coach (1989 & 92), Renegade (1994), Pacific Blue (1999), Chicago Hope (2000), The West Wing (2000), JAG (1998 & 2000) og Grey's Anatomy (2007).
Han har også forsøkt seg bak kamera og var i 2000 manusforfatter på TV-filmen Python, en skrekkomedie regissert av Richard Clabaugh (med blant annet Robert Englund i en av de ledende rollene).
| Gary Hershberger (født 1964) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter kjent fra tv-serier som Twin Peaks og Six Feet Under.
Hershberger filmdebuterte i den relativt ukjente ungdomsfilmen Paradise Motel (1984) og TV-debuterte året etter med en gjesteopptreden i den kjente amerikanske action-serien Knight Rider. Utover 1980-tallet hadde han roller i en rekke mer eller mindre ukjente ungdomsfilmer, inkluderte hovedrollen i komedien Free Ride fra 1986. I 1990 hadde han en sentral rolle i Columbo-episoden Columbo Goes to College. Samme år fikk han rollen som Mike Nelson i den amerikanske tv-serien Twin Peaks. Han gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me og i tredje sesong av tv-serien i 2017 (en episode).
Han har etter dette hatt få notable filmroller, men flere oppdrag for TV. På 1990-tallet hadde han tre gjesteopptredener i krimserien Murder, She Wrote og i perioden 2001–2002 hadde han en fast rolle i den kjente serien Six Feet Under. Han har ellers hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet 21 Jump Street (1988), Coach (1989 & 92), Renegade (1994), Pacific Blue (1999), Chicago Hope (2000), The West Wing (2000), JAG (1998 & 2000) og Grey's Anatomy (2007).
Han har også forsøkt seg bak kamera og var i 2000 manusforfatter på TV-filmen Python, en skrekkomedie regissert av Richard Clabaugh (med blant annet Robert Englund i en av de ledende rollene).
== Privatliv ==
Hershberger har vært gift siden midten av 1990-tallet og har fire barn.I 2000-årene stiftet han organisasjonen Act in Faith, som henvendte seg til kristne skuespillere og manusforfattere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gary Hershberger på Internet Movie Database
(sv) Gary Hershberger i Svensk Filmdatabas
(da) Gary Hershberger på Scope
(fr) Gary Hershberger på Allociné
(en) Gary Hershberger på AllMovie
(en) Gary Hershberger hos The Movie Database | Gary Hershberger (født 1964) er en amerikansk skuespiller og manusforfatter kjent fra tv-serier som Twin Peaks og Six Feet Under. | 192,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Drangsholt | 2023-02-04 | Finn Drangsholt | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet SINTEF'] | Finn Drangsholt (født 26. desember 1953 i Trondheim) var professor i energi og miljø fram til 2012.
Han ble sivilingeniør i VVS-teknikk, damp og forbrenningsteknikk ved NTH i 1978 og dr. ing. samme sted med avhandlingen Behovsstyrt ventilasjon. Han var forsker ved SINTEF arkitektur og byggteknikk 1979–81, forsker og seniorforsker ved SINTEF varmeteknikk 1982–95; førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 1995–2006 og professor ved Høgskolen i Oslo 2006 2012.
Drangsholt forsker særlig på ventilasjon og har arbeidet med smittespredning i sykehus ved ventilasjon av operasjonsstuer og spredning av brann i bygninger.
| Finn Drangsholt (født 26. desember 1953 i Trondheim) var professor i energi og miljø fram til 2012.
Han ble sivilingeniør i VVS-teknikk, damp og forbrenningsteknikk ved NTH i 1978 og dr. ing. samme sted med avhandlingen Behovsstyrt ventilasjon. Han var forsker ved SINTEF arkitektur og byggteknikk 1979–81, forsker og seniorforsker ved SINTEF varmeteknikk 1982–95; førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 1995–2006 og professor ved Høgskolen i Oslo 2006 2012.
Drangsholt forsker særlig på ventilasjon og har arbeidet med smittespredning i sykehus ved ventilasjon av operasjonsstuer og spredning av brann i bygninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Finn Drangsholt i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Finn Drangsholt i BIBSYS | Finn Drangsholt (født 26. desember 1953 i Trondheim) var professor i energi og miljø fram til 2012. | 192,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_fastighetsverk | 2023-02-04 | Statens fastighetsverk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske myndigheter'] | Statens fastighetsverk (SFV) er en svensk statlig forvaltningsmyndighet, underlagt Finansdepartementet og dets oppgave er forvaltning av en viss del av den svenske stats faste eiendom.
| Statens fastighetsverk (SFV) er en svensk statlig forvaltningsmyndighet, underlagt Finansdepartementet og dets oppgave er forvaltning av en viss del av den svenske stats faste eiendom.
== Bakgrunn ==
Statens fastighetsverk ble dannet i 1993 etter det statlige Byggnadsstyrelsen ble delt opp i flere mindre enheter, blant de Akademiska hus, Vasakronan og SFV. Enheten overtok da ansvaret for statlig eiendom som ble ansett som særlig kulturhistorisk verdifull eller som av andre grunner trengte spesiell forvaltning.
Verkets historiske røtter kan trekkes tilbake til 1500-tallet og kongemaktens økende antall eiendommer under denne tiden, blant annet som en følge av reformasjonen og kong Gustav Vasas politikk for å styrke sentralmakten. SFV har for eksempel Vadstena kloster og restene av klosteret i Roma. Spor etter reduksjoner finnes, Biskops-Arnö er Sveriges siste statseide reduksjonsgods. Verket har også bygninger eldre enn 1500-tallet, som middelalderborgen Nyköpingshus og Roggeborgen.
== Virksomhet ==
SFV forvalter over 1 800 eiendommer, deriblant et stort antall slott, museer, teaterbygninger, historiske forsvarsverk, kongsgårder, regjeringsbygg, ambassader og parker for den svenske stat. Store områder, både skog og jordbruksområder forvaltes av verket, totalt 6,5 millioner hektar som tilsvarer om lag 1/7 av Sveriges flateinnhold. En stor del av dette er såkalt fjellnær skog, en skogstype som anses å ha spesielt beskyttelsesbehov.
Noen kjente svenskers hjem inngår også i verkets eiendommer, som Linnés Hammarby og et antall ruiner og monumenter av kulturhistorisk betydning. To områder på UNESCOs verdensarvliste forvaltes nesten helt av SFV, orlogsbyen Karlskrona og Drottningholm slott, mens ytterligere seks verdensarvsteder er delvis forvaltet av Statens fastighetsverk.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Statens fastighetsverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Statens fastighetsverk (SFV) er en svensk statlig forvaltningsmyndighet, underlagt Finansdepartementet og dets oppgave er forvaltning av en viss del av den svenske stats faste eiendom. | 192,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Heusinger | 2023-02-04 | Adolf Heusinger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Forsvarssjefer', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene', 'Kategori:Personer fra Landkreis Holzminden', 'Kategori:Personer tilknyttet NATO', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Bundeswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Adolf Heusinger (født 4. august 1897 i Holzminden i Hertugdømmet Braunschweig, død 30. november 1982 i Köln) var en tysk generalløytnant i Wehrmacht under andre verdenskrig, og etter krigen general i Bundeswehr. Han var Vest-Tysklands første generalinspektør og øverste offiser i Bundeswehr fra 1957 til 1961, og deretter medlem og til slutt formann for NATOs militærkomité.
Heusinger kjente til planene for 20. juli-attentatet, men var ikke selv involvert i planleggingen og utføringen. Han var imidlertid til stede da Claus von Stauffenberg utførte sitt attentat og ble lettere skadet. Han var sjef for det militære kartografiske kontor ved slutten av krigen.
I 1947 ble Heusinger sjef for analyse i etterretningstjenesten Organisation Gehlen, som var knyttet til CIA. I 1950 ble han militærrådgiver for forbundskansler Konrad Adenauer og deltok under utarbeidelsen av Himmeroder Denkschrift, starten på remilitariseringen av Tyskland.
| Adolf Heusinger (født 4. august 1897 i Holzminden i Hertugdømmet Braunschweig, død 30. november 1982 i Köln) var en tysk generalløytnant i Wehrmacht under andre verdenskrig, og etter krigen general i Bundeswehr. Han var Vest-Tysklands første generalinspektør og øverste offiser i Bundeswehr fra 1957 til 1961, og deretter medlem og til slutt formann for NATOs militærkomité.
Heusinger kjente til planene for 20. juli-attentatet, men var ikke selv involvert i planleggingen og utføringen. Han var imidlertid til stede da Claus von Stauffenberg utførte sitt attentat og ble lettere skadet. Han var sjef for det militære kartografiske kontor ved slutten av krigen.
I 1947 ble Heusinger sjef for analyse i etterretningstjenesten Organisation Gehlen, som var knyttet til CIA. I 1950 ble han militærrådgiver for forbundskansler Konrad Adenauer og deltok under utarbeidelsen av Himmeroder Denkschrift, starten på remilitariseringen av Tyskland.
== Bakgrunn ==
Heusinger var sønn av gymnaslærer Ludwig Heusinger og moren Charlotte, som stammet fra den gamle adelsfamilien Alten. Broren Bruno ble senere president for Bundesgerichtshof. Heusinger gikk på Gymnasium Julianum i Helmstedt fram til 1915 da han tok abitur og gikk inn i det frivillige infanteriregimentet 7. Thüringisches Infanterie-Regiment Nr. 96 i Gera i Thüringen som også inkluderte Reuss.
== Første verdenskrig ==
I første verdenskrig var han først troppsjef, kompanisjef og senere ordonnansoffiser på Vestfronten. Han ble fenrik 31. mars 1916 og 4. juli 1917 ble han utnevnt til løytnant. Om høsten samme året ble han alvorlig skadet under slaget ved Verdun og i kampene i Flandern og ble tatt som krigsfange av britene 31. juli 1917. Fram til desember 1919 satt Heusinger i en britisk krigsfangeleir i Yorkshire.
== Mellomkrigstiden ==
Etter at han ble løslatt fra krigsfangenskapet, gikk han 1. januar 1920 inn som løytnant i Reichswehr i det 15. infanteriregiment i Kassel. 31. juli 1925 ble han forfremmet til Oberleutnant. I årene 1927 til 1930 tok han videre militær utdannelse og tjenestegjorde deretter som generalstabsoffiser fram til 1934 i operasjonsavdelingen i Reichswehrministerium Truppenamt som virket som Tysklands generalstab.
1. oktober 1932 ble Heusinger forfremmet til hauptmann og i årene 1934 og 1935 var han kompanisjef i Infanterie-Regiment 18 i Paderborn og fra 1935 til 1937 sjef for generalstaben i 1. Infanteriedivision i Allenstein i Øst-Preussen. Der ble han 16. mars 1936 forfremmet til major. I perioden 1937 til 1944 tjenestegjorde han ved operasjonavdelingen i generalstaben i Oberkommando des Heeres (OKH).
== Andre verdenskrig ==
Rett før krigsutbruddet ble Heusinger forfremmet til oberstløytnant og noe senere til oberst. Generalstaben ved OKH fungerte som Tysklands generalstab og fra 15. oktober 1940 var han sjef for operasjonavdelingen, og slik sett ansvarlig for den strategiske og operative ledelsen av de ulike hærenhetene og var den tredje høyeste planleggingstillingen innen hæren, nest etter generalene Franz Halder og Friedrich Paulus. Han var sentral i planleggingen av Operasjon Weserübung og felttoget i Frankrike.
Etter innledningen av Operasjon Barbarossa, overtok OKH den overordnede koordinerende ledelsen av kampene på Østfronten, mens Oberkommando der Wehrmacht (OKW) hadde ansvaret for de andre frontavsnittene. Halder ble erstattet av Kurt Zeitzler som generalstabssjef i september 1942 og Paulus forlot OKH for å overta 6. armé. Heusinger ble generalmajor 1. januar 1942 og generalløytnant 1. januar 1943.
Etter sammenbruddet ved Stalingrad ble forholdet mellom Zeitzler og Hitler stadig dårligere. Da Zeitzler brått forlot Hitler under et opphold på Berghof 1. juli 1944, og meldte seg ute av stand til å arbeide videre av helsemessige årsaker, hadde Heusinger i to uker rollen som fungerende generalstabssjef. I denne egenskapen deltok han på planleggingsmøtet i Wolfsschanze 20. juli samme år, da attentatet mot Hitler denne dagen ble gjennomført. Heusinger ble lettere skadet i hode, arm og bein og satt ut av tjeneste for en periode. Hitler utnevnte Heinz Guderian til ny generalstabssjef, da han ville forsikre seg full lojalitet i posisjonen. Det var kjent at Heusinger hadde hatt kontakt med flere av konspiratørene, og han ble arrestert av Gestapo på sykehuset 23. juli og satt under etterforskning. Det ble imidlertid ikke funnet noe avgjørende bevis mot ham, men da han ble friskmeldt i oktober, ble han overført til reservestyrkene og ikke satt i tjeneste. 25. mars 1945 ble han satt til å være sjef for Wehrmachts karttjeneste før han ved krigens avslutning havnet i amerikansk krigsfangenskap. Han ble repatriert fra krigsfangenskapet i 1947, og vitnet under Nürnbergprosessen.
== Den kalde krigen ==
I 1947 ble han knyttet til etterretningsorganisasjonen Organisation Gehlen, som ble ledet av Reinhard Gehlen og som hadde nære bånd til CIA. Heusinger var her sjef for analysearbeidet og hadde dekknavnet Horn. Han arbeidet her fram til 1950, da han ble militærrådgiver for den vesttyske forbundskansler Konrad Adenauer og sentral i den tyske gjenopprustningen. I 1950 deltok han i gruppen av militæreksperter som skrev det såkalte Himmerod-memorandumet som førte til dannelsen av Bundeswehr. Han ble 1952 leder av militæravdelingen i det såkalte «Blank-kontoret», ledet av Theodor Blank, senere Vest-Tysklands første forsvarsminister.Da Bundeswehr ble opprettet i 1955 vendte Heusinger tilbake til militær tjeneste og ble leder for det militære koordineringsleddet («Militärischer Führungsrat»). I mars 1957 etterfulgte han Hans Speidel som Chef der Abteilung Gesamtstreitkräfte (sjef for avdelingen som koordinerte de ulike våpengrenene) og allerede i juni samme år gikk han inn i den nyopprettede stillingen som generalinspektør for Bundeswehr (dvs. forsvarssjef), med grad som general.
I 1961 ble han utnevnt til medlem av NATOs øverste militære koordineringsorgan, militærkomiteen med sete i Washington, D.C. Her tjenestegjorde han fram til han ble pensjonert i 1964. Det siste året, fra 1963 til 1964, var han formann for NATOs militærkomité. Han var den første tyskeren i dette vervet.
== Referanser == | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 Forbundsrepublikken Tyskland 1955–1964 | 192,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stabben | 2023-02-04 | Stabben | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tustnastabban'] | Stabben er et fjell på øyen Stabblandet i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det har en høyde på 827 meter over havet. Fjellet er det nordligste av fjellene på øyen, fra toppen går det en fjellrygg til Innerbergsalen. Gården Stabben ligger ved foten av fjellet på vestsiden, ved Sålåsundet. På nordsiden ligger Soleimsgårdene, og dalføret Soleimsdalen er på østsiden av fjellet.
Stabben har gitt navn til øyen den ligger på, Stabblandet, men også betegnelsen på fjellene som hørte under tidligere Tustna kommune; Tustnastabban.
Stabben er regnet som det vanskeligste fjellet av Tustnastabban å bestige, og de fleste velger å ha med kjentmann.
| Stabben er et fjell på øyen Stabblandet i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det har en høyde på 827 meter over havet. Fjellet er det nordligste av fjellene på øyen, fra toppen går det en fjellrygg til Innerbergsalen. Gården Stabben ligger ved foten av fjellet på vestsiden, ved Sålåsundet. På nordsiden ligger Soleimsgårdene, og dalføret Soleimsdalen er på østsiden av fjellet.
Stabben har gitt navn til øyen den ligger på, Stabblandet, men også betegnelsen på fjellene som hørte under tidligere Tustna kommune; Tustnastabban.
Stabben er regnet som det vanskeligste fjellet av Tustnastabban å bestige, og de fleste velger å ha med kjentmann.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tingvoll Tindeklubb The Seven Peaks Nightmare Turbeskrivelse, Tustnastabban på 24 timer. | | høyde = 827 | 192,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Bl%C3%A5sekvintett | 2023-02-04 | Den Norske Blåsekvintett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kammermusikkgrupper'] | Den Norske Blåsekvintett (etablert 1955) var en norsk blåsekvintett, et ensemble med utspring i Oslo Filharmoniske Orkesters blåserbestning..
I begynnelsen holdt kvintetten stort sett lokale konserter og opptrådte hyppig i kringkastingen. Etter en tid turnerte de også i Norden og
sågar i Kiel (1963). Utenlands er de kjent som The Norwegian Wind Quintet.
Blant medlemmene fant man
Fagott: Torleiv Nedberg (1955–82), Per Hannisdal
Fløyte: Ørnulf Gulbransen fløyte (1955–72), Per Øien fløyte (1972–),
Klarinett: Richard Kjelstrup (1955–72), Erik Andresen (1972–88), Leif Arne Pedersen (1988–), Harald Bergersen
Obo: Tom Klausen (til 1962), Erik Niord Larsen (1963–83), Håvard Norang
Horn: Ivar Bratlie, Odd Ulleberg (1962–)
| Den Norske Blåsekvintett (etablert 1955) var en norsk blåsekvintett, et ensemble med utspring i Oslo Filharmoniske Orkesters blåserbestning..
I begynnelsen holdt kvintetten stort sett lokale konserter og opptrådte hyppig i kringkastingen. Etter en tid turnerte de også i Norden og
sågar i Kiel (1963). Utenlands er de kjent som The Norwegian Wind Quintet.
Blant medlemmene fant man
Fagott: Torleiv Nedberg (1955–82), Per Hannisdal
Fløyte: Ørnulf Gulbransen fløyte (1955–72), Per Øien fløyte (1972–),
Klarinett: Richard Kjelstrup (1955–72), Erik Andresen (1972–88), Leif Arne Pedersen (1988–), Harald Bergersen
Obo: Tom Klausen (til 1962), Erik Niord Larsen (1963–83), Håvard Norang
Horn: Ivar Bratlie, Odd Ulleberg (1962–)
== Utgivelser ==
Verk av Folke Strömholm og Magne Hegdal (Aurora, 1988). Besetning: Erik Niord Larsen, Harald Bergersen, Odd Ulleberg, Per Øien og Torleiv Nedberg.
Egil Hovland: Kammerverk (Aurora, 1994). Med Erik Niord Larsen, Erik Andresen, Odd Ulleberg, Ørnulf Gulbransen og Torleiv Nedberg (tidligere opptak).
== Premier ==
Musikkritikerprisen 1976
== Referanser == | Den Norske Blåsekvintett (etablert 1955) var en norsk blåsekvintett, et ensemble med utspring i Oslo Filharmoniske Orkesters blåserbestning.. | 192,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grace_Zabriskie | 2023-02-04 | Grace Zabriskie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New Orleans', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Grace Zabriskie (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra TV-serier som Twin Peaks (1990–1991), Seinfeld (1992–1998), John Doe (2002–2003) og Big Love (2006–2011).
Hun har medvirket i over 160 film- og TV-produksjoner.
| Grace Zabriskie (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra TV-serier som Twin Peaks (1990–1991), Seinfeld (1992–1998), John Doe (2002–2003) og Big Love (2006–2011).
Hun har medvirket i over 160 film- og TV-produksjoner.
== Biografi ==
Zabriskie er født i New Orleans i Louisiana. Hun er utdannet lærer og underviste før hun gikk inn i skuespillerbransjen.
Zabriskie TV-debuterte i en liten birolle i fjernsynsfilmen The Million Dollar Dixie Deliverance (1978) og filmdebuterte samme år i den relativt ukjente komedien They Went That-A-Way & That-A-Way. I 1979 hadde hun en mindre birolle i den langt mer kjente dramafilmen Norma Rae.
I 1990 fikk hun rollen som Sarah Palmer i serien Twin Peaks og hun gjentok rollen i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me, samt tredje sesong av Twin Peaks i 2017. Hun har siden hatt biroller i filmer som blant annet Stekte grønne tomater (1991), Drop Zone (1994), The Passion of Darkly Noon (1995), Gone in Sixty Seconds (2000), The House on Turk Street (2002), Forbannelsen (2004), The Makings of You (2014) og Polaroid (2019).
Zabriskie har ellers gjesteopptredener i flere tv-serier og medvirket i fler TV-filmer, deriblant Den brennende sengen (1984).
== Privatliv ==
Zabriskie har to døtre, den ene er kunstner. Hun har selv drevet med kunst og har stilt ut både malerier og skulpturer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grace Zabriskie på Internet Movie Database
(sv) Grace Zabriskie i Svensk Filmdatabas
(da) Grace Zabriskie på Scope
(fr) Grace Zabriskie på Allociné
(en) Grace Zabriskie på AllMovie
(en) Grace Zabriskie hos The Movie Database
(en) Grace Zabriskie hos Behind The Voice Actors | Grace Zabriskie (født 1941) er en amerikansk skuespiller kjent fra TV-serier som Twin Peaks (1990–1991), Seinfeld (1992–1998), John Doe (2002–2003) og Big Love (2006–2011). | 192,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tustnastabban | 2023-02-04 | Tustnastabban | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aures geografi', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Tustnastabban'] | Tustnastabban (også kalt Tustnafjella) er en uoffisiell fellesbetegnelse for de markerte fjelltoppene på de to øyene Tustna og Stabblandet i Aure på Nordmøre. Blant disse er Innerbergsalen (908 moh) på Stabblandet og Skarven (896 moh) på Tustna de to høyeste øytoppene i Sør-Norge. Betegnelsen Tustnastabban er uoffisiell i den forstand at den ikke er oppført i sentralt stedsnavnregister og dermed ikke brukt på kart fra Statens kartverk, som heller ikke bruker andre fellesbetegnelser for disse fjellene.
| Tustnastabban (også kalt Tustnafjella) er en uoffisiell fellesbetegnelse for de markerte fjelltoppene på de to øyene Tustna og Stabblandet i Aure på Nordmøre. Blant disse er Innerbergsalen (908 moh) på Stabblandet og Skarven (896 moh) på Tustna de to høyeste øytoppene i Sør-Norge. Betegnelsen Tustnastabban er uoffisiell i den forstand at den ikke er oppført i sentralt stedsnavnregister og dermed ikke brukt på kart fra Statens kartverk, som heller ikke bruker andre fellesbetegnelser for disse fjellene.
== Geologi ==
Tustnastabban ligger i kystalpint landskap med bratte fjellrygger som strekker seg omkring nord-sør og foliasjon som stryker i kystparallell retning (ØNØ-VSV). Mest alpint er området rundt Stabben, med en til dels smal egg med dype renner som skjærer inn fra både øst og vest. Berggrunnen består av gneis gjennomskåret av sprekkefyllinger med en rødlig, vulkansk bergart. Fjellene ruver godt i landskapet pga. sin store høyde og kontrast mot strandflate og hav i nord og Vinjefjorden i sør.
== Etymologi ==
I skriftlige kilder tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket er normerte former som Tustnastabbane brukt første gang i 1917, Tustnastabberne i 1919 og Tustnastabbene i 1926. Tustnastabben i entall er brukt allerede i 1877, men da som et eldre navn på øya Stabblandet. Noen ganger er det også brukt som et navn på fjellet som i dag kalles Stabben. Den unormerte dialektformen Tustnastabban kom på trykk i 1930. Formene Tustnafjellene og Tustnafjella er til dels brukt som andre navn for de samme fjellene fra midten av 1930-årene. Tustnastabban henter leddene sine fra øyene Tustna og Stabblandet. Sistnevnte kommer av stabbe (norrønt stabbi) som passer bra med formen. Førstnevnte kan muligens av komme av tust (norrønt þúst), men her er forklaringen mer usikker.
== Liste over fjelltopper ==
De høyeste toppene er oppsummert i tabellen under.
Jørenvågsalen er navnet på fjellmassivet der Leirtinden og Jurtinden er, og er derfor ikke med i listen over. Lokalt kalles ofte Jurtinden, som er den høyeste toppen, for Jørenvågsalen.
== "Seven peaks nightmare" ==
Fjellturen som omtales "seven peaks nightmare" går ut på å bestige Tustnastabbene på én tur. Leirtinden er ikke medregnet som egen topp i denne turen, på grunn av sin lave primærfaktor, derav antallet syv. Turen skal helst foregå i løpet av 24 timer, dette skjer helst rundt midtsommer da solen er på sitt høyeste. Totalt tilbakelegges ca. 3400 høydemeter på hele turen.
Turen starter på Barskaret via Vettalia til Knubben, videre til Jurtinden (Jørenvågsalen) og Skarven. Fortsetter så med toppene på Stabblandet: Stabben, Innerbergsalen, Storøra og til slutt Litløra.
Turen er også gjort på ski vinterstid under de samme overnevnte premissene. Under 24 timer, uten etterforsyninger. Det ble fulgt ca samme trase, men det ble lagt vekt på å følge naturlige ski linjer framfor å krysse mellom toppene på de høyeste punktene. Ergo kan man legge på rundt 250 høydemeter ekstra. De første gjennomførerne brukte ca 18 timer. Stegjern og øks er anbefalt som minimums utstyr.
== Kultur ==
Det var Tustnafjella biskop Johan Nordahl Brun så da han fra Smøla skrev salmen "Bor jeg på de høie fjeld".
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tustnastabban - Turartikkel på peakbook.org
(en) Tustnafjell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
https://www.youtube.com/watch?v=sosxQ4Q1NFE Seven peaks nightmare rekord (2014)
Tingvoll Tindeklubb The seven peaks nightmare...nok en gang (Turreferat)
Westcoastpeaks.com Tustnastabbene (en) | Tustnastabban (også kalt Tustnafjella) er en uoffisiell fellesbetegnelse for de markerte fjelltoppene på de to øyene Tustna og Stabblandet i Aure på Nordmøre. Blant disse er Innerbergsalen (908 moh) på Stabblandet og Skarven (896 moh) på Tustna de to høyeste øytoppene i Sør-Norge. | 192,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herreg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Herregård | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Herregårder', 'Kategori:Landbrukshistorie', 'Kategori:Rettshistorie'] | Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter. Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold. Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord festegårder, der brukerne (festere) var forpliktet til dels å betale landgilde til, dels å yte hoveri for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten ladegård og festegårder betegnes som et gods.
Betegnelsen herregård stammer fra at eierne var herremenn – det vil si hadde forpliktet seg til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter middelalderen kom betegnelsen adel i bruk om herremenn. En hovedgård er, som ordet antyder, den ledende gård innenfor et område. Den kunne beboes også av folk som ikke er adelige. En herregård (en adelsmanns gård eller hus), er derimot er opprinnelig det samme som en setegård (en gård hvor en adelsmann har sitt sete), selv om dette ordet i nyere tid er blitt benyttet også om borgeres eiendommer på landet, såkalte lystgårder.Et annet begrep er gods. Et gods er definert som en stor skog- og jordeiendom.
| Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter. Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold. Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord festegårder, der brukerne (festere) var forpliktet til dels å betale landgilde til, dels å yte hoveri for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten ladegård og festegårder betegnes som et gods.
Betegnelsen herregård stammer fra at eierne var herremenn – det vil si hadde forpliktet seg til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter middelalderen kom betegnelsen adel i bruk om herremenn. En hovedgård er, som ordet antyder, den ledende gård innenfor et område. Den kunne beboes også av folk som ikke er adelige. En herregård (en adelsmanns gård eller hus), er derimot er opprinnelig det samme som en setegård (en gård hvor en adelsmann har sitt sete), selv om dette ordet i nyere tid er blitt benyttet også om borgeres eiendommer på landet, såkalte lystgårder.Et annet begrep er gods. Et gods er definert som en stor skog- og jordeiendom.
== Norge ==
Grunnet de geografiske forholdene i Norge var mye av godset her såkalt strøgods, det vil si jordeiendommer som ikke var sammenhengende, men lå spredt over et stort geografisk område. Et godt eksempel på dette er Giskegodset, som var spredt over hele Skandinavia. Strøgods kunne ikke drives i samlet gårdsdrift, men gav bare avkastning i form av utleie av jorden. Kun i de beste jordbruksområdene fantes det herregårder med sammenhengende gods. I Norge er det Østfold (Borgarsyssel) som har flest slike gods.Eksempler på gamle norske herregårder er Hafslund i Østfold, Jarlsberg i Vestfold og Stend i Bergen.
== England ==
Eksempelvis i England er en herregård omtalt som manor, historisk sett også boligen til herren av godset, «godsherren», lord of the manor. Dette huset utgjorde det administrative senteret for herregården i det føydale systemet i England som i de store landene i Europa. I husets store hall holdt godsherren sitt hoff, inntok fellesmåltider med godsets tjenere og ansatte, og holdt store banketter eller festmåltider. Disse husene var tidvis befestet. Herregårder har eksistert i de fleste europeiske stater hvor det føydale systemet var utbredt, i Norge i liten grad, og slike hus ble tidvis kjent som slott og palasser.
== Tyskland ==
=== Riddergods ===
Et riddersgods (tysk: Rittergut, latin: Praedium nobilium sive equestrium ) var en herregård i det gamle Tyskland, og utgjorde den lokale varianten av den laveste forvaltningsenheten innenfor føydalstatene i Europa. I Schleswig-Holstein ble det kalt adelsgods. Riddergodset var godseierens bopel og eiendom gjennom lov eller sedvanerett, og innebar visse privilegier, deriblant skattefritak og representasjon i Landdagen. I Preussen og Sachsen var det også sentrum for en Gutsbezirk, en politisk enhet hvor godseieren også utøvde offentlig myndighet.
=== Adelsgods ===
Et adelsgods (tysk: Adlige Gut) var sammen med kanselligodsene en bestemt type gods i hertugdømmet Slesvig og hertugdømmet Holstein, og utgjorde den lokale avarten av riddergodsene innenfor føydaltidens Tyskland. I det en gang uavhengige hertugdømmet Lauenburg fantes det også en adelsrett (Adligen Gerichten). Adelsgodsene var på en og samme tid store eiendommer og lokale forvaltningsenheter. Fra middelalderen og helt frem til moderne tid, utgjorde de den dominerende økonomiske virksomhetsformen innenfor begge hertugdømmene. Av historiske grunner ligger de fleste adelsgodsene hovedsakelig i den østlige delen av Schleswig-Holstein.
== Se også ==
Setegård
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Manors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Herregård, hos Store norske leksikon
Godset, artikkel hos Norgeshistorie.no | Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter. «herregård», Bokmålsordboka Dette forholdet gjelder hovedsakelig utenlandske forhold. | 192,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skarven | 2023-02-04 | Skarven | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tustnastabban'] | Skarven er også navnet på et kjent serveringssted i Tromsø.Skarven er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det har en høyde på 896 meter over havet. Fjellet ligger på østsiden av øyen Tustna og er det høyeste fjellet på øyen, og Sør-Norges nest høyeste øytopp.
Vest for fjellet ligger Gullsteinsdalen, her ligger Gullsteinsvollen, en turistforeningshytte som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. På andre siden av dalføret ligger Jørgenvågsalen med Jurtinden som høyeste topp. På østsiden av Skarven ligger Sålåsundet som deler Tustna og Stabblandet, det er flott utsikt fra Skarven til toppene Stabben og Innerbergsalen på Stabblandet.
Skarven er et populært turfjell både sommer og vinter.
| Skarven er også navnet på et kjent serveringssted i Tromsø.Skarven er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Det har en høyde på 896 meter over havet. Fjellet ligger på østsiden av øyen Tustna og er det høyeste fjellet på øyen, og Sør-Norges nest høyeste øytopp.
Vest for fjellet ligger Gullsteinsdalen, her ligger Gullsteinsvollen, en turistforeningshytte som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. På andre siden av dalføret ligger Jørgenvågsalen med Jurtinden som høyeste topp. På østsiden av Skarven ligger Sålåsundet som deler Tustna og Stabblandet, det er flott utsikt fra Skarven til toppene Stabben og Innerbergsalen på Stabblandet.
Skarven er et populært turfjell både sommer og vinter.
== Se også ==
Tustnastabban
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tustnafjell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tingvoll tindeklubb Trollstua/Gullsteinsvollen via Skarven (Turreferat) | | høyde = 896 | 192,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terrestrisk_planet | 2023-02-04 | Terrestrisk planet | ['Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planeter'] | En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter. Uttrykket kommer av det latinske ordet for jorda, Terra. Uttrykket innebærer dermed at disse planetene er «jordliknende». Terrestriske planeter er vesentlig forskjellige fra gasskjempene, som ikke har faste overflater og som hovedsakelig er oppbygd av hydrogen, helium og vann i forskjellige aggregattilstander. Terrestriske planeter har mer eller mindre samme struktur, en sentral metallisk kjerne, for det meste jern, med en mantel rundt senteret bygd opp av silikater. Månen har en lignende oppbygning, men mangler jernkjernen. Terrestriske planeter har dype kløfter, kratere, fjell og vulkaner. De har også en sekundær atmosfære, som er dannet av intern vulkanisme eller kometnedslag, i motsetning til gasskjempene som har en primær atmosfære, som ble dannet fra den opprinnelige soltåken rundt solen.
Solsystemet vårt inneholder fire terrestriske planeter: Merkur, Venus, jorda og Mars, og en terrestrisk dvergplanet, Ceres. Legemer som Pluto likner på de terrestriske planetene, og har fast overflate, men består hovedsakelig av is. Under dannelsen av solsystemet var det sannsynligvis mange flere terrestriske planeter, men disse har enten smeltet sammen med eller blitt ødelagte av de fire andre terrestriske plantene i soltåken. Man kjenner bare til én terrestrisk planet med aktiv hydrosfære, og det er jorda.
| En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter. Uttrykket kommer av det latinske ordet for jorda, Terra. Uttrykket innebærer dermed at disse planetene er «jordliknende». Terrestriske planeter er vesentlig forskjellige fra gasskjempene, som ikke har faste overflater og som hovedsakelig er oppbygd av hydrogen, helium og vann i forskjellige aggregattilstander. Terrestriske planeter har mer eller mindre samme struktur, en sentral metallisk kjerne, for det meste jern, med en mantel rundt senteret bygd opp av silikater. Månen har en lignende oppbygning, men mangler jernkjernen. Terrestriske planeter har dype kløfter, kratere, fjell og vulkaner. De har også en sekundær atmosfære, som er dannet av intern vulkanisme eller kometnedslag, i motsetning til gasskjempene som har en primær atmosfære, som ble dannet fra den opprinnelige soltåken rundt solen.
Solsystemet vårt inneholder fire terrestriske planeter: Merkur, Venus, jorda og Mars, og en terrestrisk dvergplanet, Ceres. Legemer som Pluto likner på de terrestriske planetene, og har fast overflate, men består hovedsakelig av is. Under dannelsen av solsystemet var det sannsynligvis mange flere terrestriske planeter, men disse har enten smeltet sammen med eller blitt ødelagte av de fire andre terrestriske plantene i soltåken. Man kjenner bare til én terrestrisk planet med aktiv hydrosfære, og det er jorda.
== Terrestriske planeter utenfor solsystemet ==
De fleste av planetene man hittil har funnet utenfor solsystemet, har vært gasskjemper, rett og slett fordi gasskjempene er større og derfor enklere å oppdage. Man kjenner imidlertid til en hel rekke planeter som kan være eller er terrestriske.
De første terrestriske planetene som ble oppdaget utenfor solsystemet, ble oppdaget av Aleksander Wolszczan rundt pulsaren PSR B1257+12. Massene deres er 0,02, 4,3 og 3,9 jordmasser. Planetene ble oppdaget fordi de forstyrret radiostrålene fra pulsaren da de passerte. Hvis de ikke hadde kretset rundt en pulsar, ville de forblitt uoppdaget.
Mange astronomer trodde de hadde funnet en gigantisk terrestrisk planet kalt 51 Pegasi b, i omløp rundt en stjerne som solen, siden man trodde det ikke kunne finnes gasskjemper så nær en stjerne 0,052 AU) som 51 Pegasi b var. Videre målinger av diameteren viste derimot at det var en gasskjempe.
I juni 2005 ble den første planeten som nesten sikkert er terrestrisk, funnet rundt den røde dvergstjernen Gliese 876, 15 lysår unna. Planeten har en masse som er seks til ni ganger så stor som jordas, og en omløpsperiode på bare to jorddøgn.
10. august 2005 fant andre astronomer tegn på en kald planet kalt OGLE-2005-BLG-390Lb, med masse om lag 5,5 ganger jordmassen, i omløp rundt en stjerne om lag 21 000 lysår borte i stjernebildet Skorpionen. Planeten ble oppdaget med teknikken mikrolinseeffekt, som kan finne kalde planeter med masser like stor som jorda.
Allerede våren 2005 fant man mikrolinsesignaler som indikerte en planet, OGLE-2005-BLG-169Lb, som har masse 13 ganger større enn jorda, og går i omløp rundt en stjerne om lag 9000 lysår borte. Denne planeten kan derimot være en gasskjempe. Denne planeten kretser rundt stjernen i en avstand som omtrent tilsvarer avstanden mellom asteroidebeltet i solsystemet vårt til sola.
Teoretisk sett har man to typer terrestriske planeter, en type som er oppbygd av silikater, som jorda, og en som hovedsakelig er oppbygd av karbon, som flere asteroider.
Man er i gang med å utvikle teleskop som skal gjøre det mulig å fotografere planeter utenfor solsystemet vårt. Disse er blant annet Terrestrial Planet Finder, Teleskopet Darwin, New Worlds Imager og Overwhelmingly Large Telescope.
== Kilder ==
En jordliknende planet utenfor solsystemet
Beaulieu J.P., et al. (2006) Nature, 439, 437-440.
Pressemelding fra National Science Foundation
A New Path to New Earths National Science Foundation.webcast.
National Science Foundation-rapport
Wolszczans pulsarplanetar
PLANETs hjemmeside
RoboNets hjemmeside
OGLEs hjemmeside
MOAs hjemmeside
== Eksterne lenker ==
(en) terrestrisk planet i Unified Astronomy Thesaurus | En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter. Uttrykket kommer av det latinske ordet for jorda, Terra. | 192,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katarina_Frostenson | 2023-02-04 | Katarina Frostenson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske lyrikere', 'Kategori:Svenske oversettere', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere', 'Kategori:Vinnere av Nordisk råds litteraturpris'] | Katarina Frostenson (født 5. mars 1953 i Stockholm) er en svensk lyriker, oversetter og medlem av Svenska Akademien siden 1992. Hun er niese av Anders Frostenson og kusinen til Karin Frostenson.
Frostenson debuterte som forfatter for scenen i 1990 med fire monodrama som har blitt oppført på scene og i radio. 2 Skådespel fra 1996 er blitt oppført på Kungliga Dramatiska Teatern.
I januar 2007 ble hun overrakt Litteris et Artibus.Hun er gift med fotografen Jean-Claude Arnault, som i oktober 2018 ble dømt til to års fengselsstraff for voldtekt. Ettersom Akademiets medlemmer ikke kan gå av, bestemte Frostensom seg i april 2018 å avstå fra å delta på Akademiets møter som følge av skandalen.
| Katarina Frostenson (født 5. mars 1953 i Stockholm) er en svensk lyriker, oversetter og medlem av Svenska Akademien siden 1992. Hun er niese av Anders Frostenson og kusinen til Karin Frostenson.
Frostenson debuterte som forfatter for scenen i 1990 med fire monodrama som har blitt oppført på scene og i radio. 2 Skådespel fra 1996 er blitt oppført på Kungliga Dramatiska Teatern.
I januar 2007 ble hun overrakt Litteris et Artibus.Hun er gift med fotografen Jean-Claude Arnault, som i oktober 2018 ble dømt til to års fengselsstraff for voldtekt. Ettersom Akademiets medlemmer ikke kan gå av, bestemte Frostensom seg i april 2018 å avstå fra å delta på Akademiets møter som følge av skandalen.
== Bibliografi ==
Tal och Regn (2008)
Ordet (2006)
Karkas (2004)
Skallarna (2001) – Essä (publisert sammen med Aris Fioretos)
Från Rena land till Korallen (2000 Dikt i utvalg)
Kristallvägen (2000)
Korallen (1999)
Staden – en opera (libretto, 1998)
Vägen till öarna (1996 fotobok, sammen med Jean-Claude Arnault)
2 Skådespel: Traum; Sal P (1996)
Jan Håfström (1994)
Tankarna (1994)
3 × Katarina Frostenson (1992)
Berättelser från dom (1992)
Artur Lundkvist. Inntredelsestale i Svenska Akademien. (1992)
Joner (1991)
Moira (1990)
4 monodramer (1990)
Överblivet (1989)
Överblivet (1989)
Samtalet (1987)
I det gula: Tavlor, resor, ras (1985)
Den andra (1982)
Rena land (1980)
Raymond Chandler och filmen (1978)
I mellan (1978)
== Priser og utmerkelser ==
Nordisk råds litteraturpris (2016)
Litteris et Artibus (2007)
Ekelöfprisen (2007)
Ferlinprisen (2004)
Erik Lindegren-prisen (2004)
Sveriges Radios lyrikkpris (1996)
Bellmanprisen (1994)
De Nios stora pris (1989)
Gerard Bonniers lyrikkpris (1988)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katarina Frostenson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Katarina Frostenson på Internet Movie Database
(da) Katarina Frostenson på Filmdatabasen
(sv) Libris søk | Katarina Frostenson (født 5. mars 1953 i Stockholm) er en svensk lyriker, oversetter og medlem av Svenska Akademien siden 1992. | 192,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Har%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Harøyfjorden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Aukras geografi', 'Kategori:Fjorder i Hustadvika', 'Kategori:Fjorder i Molde', 'Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fjorder i Ålesund', 'Kategori:Midsund'] | Harøyfjorden er en fjord ytterst i Romsdal i kommunene Ålesund, Molde, Aukra og Hustadvika. Fjorden ligger mellom øyene Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøya, som fjorden er oppkalt etter, og Sandøy i nordvest og vest, og Dryna, Midøya, Otrøya og Gossa i sørøst og øst.Skipsleia langs norskekysten følger fjorden som bekytter leia på begge sider. Midt i fjorden ligger Flatflesa fyrstasjon.
Fjorden har en lengde på om lag 43 kilometer fra sørvest til nordøst forbi Gossa og til Bud på Hustadvika. Mellom øyene i vest går flere fjorder inn til Harøyfjorden, som Fjørtoftfjorden, Nogvafjorden og Longvafjorden. I øst går Frænfjorden østover fra østsiden av Gossa, Grunnefjorden går østover mellom Gossa og Otterøya, mens Midtfjorden, den ytterste delen av Romsdalsfjorden går østover på sørsiden av Dryna
To fergesamband krysser fjorden. Det ene går mellom Fjørtofta, Flemsøya, Dryna og Brattvåg, mens det andre går mellom Finnøya, Orta, Gossa, Ona og Sandøy.
| Harøyfjorden er en fjord ytterst i Romsdal i kommunene Ålesund, Molde, Aukra og Hustadvika. Fjorden ligger mellom øyene Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøya, som fjorden er oppkalt etter, og Sandøy i nordvest og vest, og Dryna, Midøya, Otrøya og Gossa i sørøst og øst.Skipsleia langs norskekysten følger fjorden som bekytter leia på begge sider. Midt i fjorden ligger Flatflesa fyrstasjon.
Fjorden har en lengde på om lag 43 kilometer fra sørvest til nordøst forbi Gossa og til Bud på Hustadvika. Mellom øyene i vest går flere fjorder inn til Harøyfjorden, som Fjørtoftfjorden, Nogvafjorden og Longvafjorden. I øst går Frænfjorden østover fra østsiden av Gossa, Grunnefjorden går østover mellom Gossa og Otterøya, mens Midtfjorden, den ytterste delen av Romsdalsfjorden går østover på sørsiden av Dryna
To fergesamband krysser fjorden. Det ene går mellom Fjørtofta, Flemsøya, Dryna og Brattvåg, mens det andre går mellom Finnøya, Orta, Gossa, Ona og Sandøy.
== Referanser == | Harøyfjorden er en fjord ytterst i Romsdal i kommunene Ålesund, Molde, Aukra og Hustadvika. Fjorden ligger mellom øyene Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøya, som fjorden er oppkalt etter, og Sandøy i nordvest og vest, og Dryna, Midøya, Otrøya og Gossa i sørøst og øst. | 192,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksjemarked | 2023-02-04 | Aksjemarked | ['Kategori:Aksjemarkeder', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder'] | Aksjemarked er et marked hvor det kjøpes og selges aksjer. Dette kan på mange måter sammenlignes med hvordan man ellers handler på for eksempel et supermarked. Hovedhandelsplassen for kjøp og salg av aksjer er børsen. Handel administreres ofte av en aksjemegler, som forhandler pris mellom kjøper og selger. Kjøpere og selgere kalles investorer.
I Norge er det hovedsak Oslo Børs som er ansvarlig for dette.
| Aksjemarked er et marked hvor det kjøpes og selges aksjer. Dette kan på mange måter sammenlignes med hvordan man ellers handler på for eksempel et supermarked. Hovedhandelsplassen for kjøp og salg av aksjer er børsen. Handel administreres ofte av en aksjemegler, som forhandler pris mellom kjøper og selger. Kjøpere og selgere kalles investorer.
I Norge er det hovedsak Oslo Børs som er ansvarlig for dette.
== Se også ==
Oslo Børs
Børsens hovedliste | Aksjemarked er et marked hvor det kjøpes og selges aksjer. Dette kan på mange måter sammenlignes med hvordan man ellers handler på for eksempel et supermarked. | 192,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_politiske_system | 2023-02-04 | Norges politiske system | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Norges politiske system bygger på at Norge er et konstitusjonelt monarki, et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. Siden 1814 har landet hatt en demokratisk statsforfatning i henhold til prinsippet om folkesuverenitet.
Norges Grunnlov fra 1814 deler statsmakten inn i tre, inspirert av Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Den lovgivende makt, som er gitt til Stortinget, den utøvende makt, som er gitt til kongen med sin regjering, og den dømmende makt, som er gitt til domstolene. Parlamentarismen som ble innført fra 1884 endret på dette, ved at en regjering i praksis må ha et flertall i Stortinget bak seg, for at dens beslutninger og handlinger skal være gyldige.
| Norges politiske system bygger på at Norge er et konstitusjonelt monarki, et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. Siden 1814 har landet hatt en demokratisk statsforfatning i henhold til prinsippet om folkesuverenitet.
Norges Grunnlov fra 1814 deler statsmakten inn i tre, inspirert av Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Den lovgivende makt, som er gitt til Stortinget, den utøvende makt, som er gitt til kongen med sin regjering, og den dømmende makt, som er gitt til domstolene. Parlamentarismen som ble innført fra 1884 endret på dette, ved at en regjering i praksis må ha et flertall i Stortinget bak seg, for at dens beslutninger og handlinger skal være gyldige.
== Monarkiet ==
Statsrettslig er Norge et konstitusjonelt monarki, men ifølge konstitusjonell sedvane forvaltes nå Kongens makt av regjeringen, som har Stortingets tillit.
Grunnloven fra 1814 gir vidtrekkende rettigheter til Kongen, men nær sagt alle disse utøves i praksis nå av regjeringen. Den siste kongen som etter eget valg håndplukket hvilke ministre som skulle sitte i regjeringen, var Karl Johan (død 1844). I de følgende tiår var regjeringen selvsupplerende, og siden 1884 har regjeringssammensetningen vært bestemt av Stortinget. Kongens funksjon har siden oppløsningen av personalunionen med Sverige 7. juni 1905 vært primært seremoniell, selv om han de jure har utøvende makt og godkjenner (sanksjonerer) alle lovene som Stortinget vedtar. I tillegg er han øverstkommanderende for Forsvaret, og fram til 21. mai 2012 også leder for Den norske kirke.
== Maktfordelingsprinsippet og det parlamentariske system ==
Grunnlovsfedrene som i 1814 vedtok den norske Grunnloven, hentet inspirasjon fra Montesquieus lære om maktens tredeling og maktbalanse mellom disse. Prinsippet har til hensikt å hindre maktmisbruk ved å holde adskilt hvilke organer som vedtar lover, og som tolker dem; samt hvilket organ som vedtar skatter og hvilke som anvender statens midler. Ut fra maktfordelingsprinsippet og dessuten ønsket om å sikre en effektiv personlig kongemakt, var Grunnloven utformet slik at Stortinget etter 1814 ikke skulle ha noen innflytelse på regjeringens sammensetning. Det opprinnelige maktfordelingsprinsippet ble brutt i 1884, da en ny statsskikk ble innført i form av parlamentarismen, noe som innebar at regjeringen ikke kunne sitte dersom den hadde et flertall av stortingsrepresentantene mot seg.
=== Utøvende makt ===
Siden stortingsvalget 2021 har Norge hatt en regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Jonas Gahr Støres regjering er en koalisjonsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
==== Statsråd og regjering ====
Kongen er Norges formelle statsoverhode, og etter Grunnloven er det Kongen i statsråd (Kongens råd) som er Norges utøvende makt. Grunnloven § 12 sier at «Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere», og videre at dette rådet skal «bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer». I dagligtalen brukes gjerne uttrykket Regjeringen om statsrådet.
Selv om lovverket ofte tillegger myndighet til Kongen, er det regjeringen som står for det praktiske arbeidet; dette gjelder blant annet arbeidet med lovforslag, budsjett, ansettelser og lignende. Derfor sier man at regjeringen er utøver av den myndighet som Grunnlov eller lov legger til Kongen, selv om det formelt sett er Kongen som treffer vedtak.Normalt møtes regjeringen og regenten til formelt statsråd hver fredag klokken 11. Dette møtet kalles «Kongen i statsråd», og et vedtak fra møtet betegnes kongelig resolusjon (eller kronprinsregentens resolusjon dersom Kongen har overlatt rikets styre til kronprinsen). Minst halvparten av statsrådene må være til stede for at beslutningsdyktig statsråd skal kunne holdes. Alle vedtak anmerkes i en protokoll, som normalt blir offentliggjort dersom de ikke inneholder ting som må hemmeligholdes av diplomatiske eller militære grunner. Grunnloven § 75 krever også at Stortinget skal «lade sig forelægge Statsraadets Protokoller», og på slutten av hver stortingssesjon (i praksis hver sommer) blir protokollen gjennomgått av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.Regjeringen møtes normalt også én gang i uken til regjeringskonferanse på Statsministerens kontor, vanligvis på torsdager. Under regjeringskonferansen holdes forberedende statsråd, der regjeringen seg imellom blir enig om saker før de formelt vedtas i statsråd. Drøftingene foregår på grunnlag av dokumenter kalt r-notater, som ansvarlig statsråd legger frem for resten av regjeringen. Under regjeringskonferansen drøftes også ofte overordnet policy og prinsipielle spørsmål om regjeringens politiske plattform, så vel som regjeringen og statsrådenes strategier for opptredener overfor Stortinget og media.
==== Statsråder ====
Regjeringens (statsrådets) medlemmer kalles formelt for statsråder. I dagligtalen brukes også «minister», gjerne med fagområdet tilføyet slik som i «justisministeren» eller «forsvarsministeren». Statsministeren og utenriksministeren står i en særstilling, og omtales formelt sett ikke som statsråder.
En statsråd er normalt sjef for et departement. Noen statsråder blir imidlertid utnevnt uten at han eller hun blir sjef for noe departement, dette kalles en konsultativ statsråd (tidligere også kjent som statsråd uten portefølje). Et eksempel på en slik var Vidar Helgesen, som fra 2013 til 2015 var statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU.
En statsråd har både et konstitusjonelt og et parlamentarisk ansvar. Det konstitusjonelle ansvar følger av Grunnloven § 30, der det står at dersom en statsråd finner at en beslutning er i strid med statsformen eller lovverket har han «Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen». Brudd på dette kan føre til at Stortinget reiser riksrett mot statsråden. Statsrådens parlamentariske ansvar innebærer at vedkommende må gå av dersom han (eller regjeringen samlet) ikke lenger har Stortingets tillit. Sistnevnte prinsipp ble formalisert så sent som i 2007, selv om det hadde vært sedvane helt siden 1884.Jonas Gahr Støres regjering består av statsminister Jonas Gahr Støre og 18 statsråder.
==== Departementer ====
Den utøvende makten i Norge administreres av 15 departementer (i tillegg til Statsministerens kontor). Departementene har ansvaret for å forberede saker som skal behandles i regjeringskonferanse eller statsråd. De kan også utøve selvstendig myndighet slik som ved å gi forskrifter og treffe enkeltvedtak, og skal også planlegge, instruere og kontrollere underordnede forvaltningsorganers virksomhet. Departementenes arbeidsområder kan dermed grovt sett deles inn i politiske saker og administrative saker.Hvert departement ledes av en statsråd. Under denne kommer det en eller flere statssekretærer, som på samme måte som statsråden er politisk utnevnt. Den øverste faste embedsmann i departementet er departementsråden, som er direkte underlagt statsråden. Statsråden har også én eller to politiske rådgivere, som assisterer i utformingen og koordineringen av politiske initiativer.
=== Lovgivende og bevilgende makt ===
Stortinget er Norges parlament og vedtar dermed budsjett, lover og planer og retningslinjer for statens virksomhet og virkeområde. Stortinget har myndighet til å vedta skatter og avgifter, og vedtar årlig statsbudsjettet som fastsetter hvordan regjeringen kan bruke pengene. Ifølge statsskikken skal Stortinget unngå å blande seg inn i enkeltsaker, men heller gi generelle instrukser til regjeringen i form av lover og budsjettbevilgninger. Stortinget har 169 representanter som velges for fire år av gangen og fordeles på 13 komiteer. Stortinget hadde inntil 2009 formelt sett to kamre – Odelstinget og Lagtinget – men var likevel for alle praktiske formål et ettkammersystem. Fra og med 2009 har Stortinget også formelt kun ett kammer.
Stortinget har pr. 2021 rødgrønt flertall og har i perioden 2021–2025 representanter fra totalt ni partier. Stortingspresident er Masud Gharahkhani (Ap).
=== Dømmende myndighet ===
Domstolene fastsetter hvordan lover og forskrifter skal tolkes. Domstolene kan prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med loven. Dessuten kan Høyesterett prøve om Stortingets lovgivning er i samsvar med Grunnloven. Norge har tre rettsinstanser: tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.
Jurister er motvillige mot å regne domstolene som en del av Norges politiske system, mens samfunnsvitere ofte er tilbøyelige til å mene at politisk syn kan ha innflytelse på dommernes avgjørelse, eller at dommene kan få innflytelse på politikken.De siste tiår har norske politiske myndigheter i stadig større grad blitt bundet til folkerettslige forpliktelser om å følge avgjørelser fra internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstol, ESA-domstolen, EU-domstolen og WTO. Dette har internasjonalisert norsk rett, og legger sterke føringer for hvilke avgjørelser politiske myndigheter kan fatte uten å havne i rettstvist om internasjonale regler.
== Politiske partier ==
=== Historisk bakgrunn ===
Partisystemet i Norge oppstod under striden om parlamentarismen ved inngangen til 1880-tallet. I 1870-årene var det stadige konflikter mellom Stortinget og kong Oscar II, noe som blant annet kom av at Stortinget fra 1869 var begynt å samles årlig. Stortingsflertallet ønsket dermed økt politisk kontroll, men kongen og regjeringen kunne på denne tiden i praksis ganske enkelt unngå å iverksette Stortingets vedtak dersom de fant det for godt. Den såkalte Statsrådssaken – om hvorvidt statsråder hadde møteplikt i Stortinget – var et hett stridstema mellom Storting og regjering hele 1870–tallet. Fire Storting vedtok å innføre møteplikt i Stortinget, men kong Oscar la ned veto fire ganger (se vetostriden). Opposisjonsleder Johan Sverdrup svarte til slutt med å stille flere statsråder for riksrett, og i 1884 måtte kongen gi opp og utnevne Sverdrup til statsminister. Med dette gikk kongen i praksis med på å innføre en parlamentarisk styringsmodell, og Sverdrups gruppering i Stortinget ble kimen til partiet Venstre. Kongens støttespillere i Stortinget ble på sin side til partiet Høyre.
Det norske partisystemet har gjennomgått flere klare faser. I tiden fra 1884 til 1903 hadde Norge et topartisystem der Høyre og Venstre byttet på makten. Fra dette året kom også Det norske Arbeiderparti inn på Stortinget, selv om valgsystemet med flertallsvalg i enmannskretser klart virket i partiets disfavør. Fra stortingsvalget 1921 gikk man over til forholdstallsvalg, noe som åpnet opp for flere småpartier i norsk politikk. Mellomkrigstiden var preget av en rekke kortvarige regjeringer, med Christopher Hornsruds regjering (Ap) på 18 dager som den korteste.
Etter andre verdenskrigs og frem til 1965 var Arbeiderpartiet det klart dominerende partiet i Norge. Perioden 1965 til ca. 1990 var preget av to klare alternativer i norsk rikspolitikk – Arbeiderpartiet og en borgerlig koalisjon. Fra 1990 gjorde Fremskrittspartiets store oppslutning et bredt borgerlig samarbeid vanskeligere, og fram til 2005 hadde Norges regjeringer enten utspring i Arbeiderpartiet eller i smalere, ikke-sosialistiske samarbeid. I perioden 2005–2013 hadde landet en flertallsregjering av Ap, Sp og SV. Fra 2013 styrte Erna Solberg en borgerlig regjering der Høyre var det største partiet og med varierende øvrige partier, i ett år fra 2019 til 2020 var regjeringen en flertallsregjering bestående av fire partier.
=== Organiseringen av norske politiske partier ===
Norske politiske partier er organisert i fylkeslag, som igjen er inndelt i lokallag (tilsvarende en bydel, by, kommune eller lignende). Det er lokal- og fylkeslagene som utpeker delegater til partiets landsmøte, som er et partis høyeste organ. Landsmøter avholdes enten årlig eller annethvert år, og trekker opp de overordnede linjene i et partis politikk. Et partis partiprogram vedtas her (gjerne for en fireårsperiode), og i mange partier vedtar også landsmøtet andre typer programmer, slik som for eksempel stortingsvalgprogram, handlingsprogram, sametingsprogram og lokalpolitisk program.
Partienes landsmøter velger også partiledelsen. I tillegg til ledertrioen (leder og to nestledere) har partiene et sentralstyre eller et arbeidsutvalg, som har myndighet til å stå for den daglige driften i periodene mellom årsmøtene. Miljøpartiet De Grønne har ingen leder, men en mannlig og en kvinnelig talsperson. Mange partier har også et noe større landsstyre, som gjerne består av sentralstyret, ledere for fylkesorganisasjonene og representanter for underorganisasjoner slik som et partis studieforbund, kvinneforbund, seniorforbund og ungdomsforbund. I tillegg har de større partiene et ansatt sekretariat ledet av en generalsekretær. Sekretariatene tar imidlertid ingen politiske initiativer selv, og har kun som oppgave å tilrettelegge for og følge opp vedtak fra partiets valgte organer.
Alle de store politiske partiene har egne ungdomsorganisasjoner. Ungdomsorganisasjonene er på samme måte som moderpartiene organisert i fylkes- og lokallag, og har også egne landsmøter. Ungdomsorganisasjonene er som regel representert i ulike styrer, utvalg og komiteer i moderpartiet; for eksempel vil leder for AUF i Sør-Trøndelag automatisk også få plass i styret i Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Ungdomspartiene finansieres i hovedsak igjennom ulike offentlige støtteordninger slik som frifond, og er ofte kjent for å være langt mer ideologisk bevisste enn moderpartiene: For eksempel er Sosialistisk Ungdom langt mer radikale enn Sosialistisk Venstreparti, mens Unge Høyre typisk er langt mer uttalte i forsvaret av kapitalismen enn Høyre.
=== Politiske partier representert på Stortinget 2017–2021 ===
Ved stortingsvalget 2013 stilte 21 partier lister i ett eller flere fylker. Alle de 7 partiene som var representert på Stortinget 2009–2013 kom inn på nytt, inkludert Venstre som ved å oppnå 5,2 % av stemmene og dermed kom over sperregrensa på 4% økte antall mandater fra 2 til 9. De seks andre partiene som kom over sperregrensa var Arbeiderpartiet (30,8 %), Høyre (26,8 %), Fremskrittspartiet (16,3 %), Kristelig Folkeparti (5,6 %), Senterpartiet (5,5 %) og Sosialistisk Venstreparti (4,1 %). Totalt fikk de borgerlige partiene 96 mandater mens de sosialistiske sammen med Senterpartiet fikk 72. Miljøpartiet De Grønne ble for første gang representert på Stortinget gjennom et distriktsmandat fra Oslo. De oppnådde 2,8 % av stemmene på landsbasis. Rødt oppnådde 1,1 % på landsbasis og klarte ikke distriktsmandat i Oslo som partiet kjempet om. De Kristne, Pensjonistpartiet og Piratpartiet oppnådde henholdsvis 0,6, 0,4 og 0,3 % av stemmene, mens de øvrige partiene fikk 0,1 % eller mindre.
==== Arbeiderpartiet ====
Arbeiderpartiet (Ap, tidligere Det norske Arbeiderparti, DNA) ble stiftet i 1887, og har alltid hatt tette bånd til Landsorganisasjonen i Norge (LO). Partiet ble først representert på Stortinget i 1903, og allerede ved stortingsvalget i 1912 var partiet blitt en maktfaktor med 26 % oppslutning. Arbeiderpartiet var opprinnelig et parti for industriarbeidere i byene, men fikk snart også stor oppslutning blant småbrukere, skogsabeidere, håndverkere og fiskere.
Mellomkrigstiden var en periode med stor splittelse i Arbeiderpartiet. I 1919 meldte Ap seg inn i Den kommunistiske internasjonale, noe som førte til at den mer moderate fløyen brøt ut i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) i 1921. I 1923 brøt den radikale fløyen ut og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). I 1927 gikk imidlertid NSA inn i Arbeiderpartiet igjen, og fra 1930–tallet gikk Ap i mer moderat retning. Med Johan Nygaardsvolds regjering fra 1935 fikk også partiet vist at det var i stand til å styre landet over en lengre periode.
Etter krigen ledet «landsfaderen» Einar Gerhardsen partiet frem til 1965. Etter 15 år under Trygve Bratteli og Reiulf Steen ble Gro Harlem Brundtland partileder i 1981. Under Brundtland gikk partiet noe mer mot sentrum, og tonet ned den sosialdemokratiske retorikken til fordel for en mer markedsvennlig linje. På 1990-tallet var partiet ledet av Thorbjørn Jagland, før Jens Stoltenberg overtok i 2002. Under Stoltenberg har Arbeiderpartiet for første gang gått inn i en samarbeidsregjering med andre partier, etter de stortingsvalget 2005 dannet den rød-grønne regjeringen med SV og Senterpartiet som satt til 2013 da den gikk av som følge av resultatet i stortingsvalget det året. Arbeiderpartiet fikk ved dette valget 30,8 % av stemmene.
==== Høyre ====
Høyre (H) ble stiftet i 1884 som en motvekt mot Sverdrups Venstre. Høyre har hatt embetsmenn og byborgere som sine kjernevelgere, men har opp igjennom sin historie også en del oppslutning blant den mer velstående delen av bondestanden, spesielt på Østlandet. Partiet var opprinnelig klart konservativt, men har de senere årene vel så ofte blitt betegnet som liberalkonservativt.
Fra ca. 1975 gikk Høyre inn i en periode med stor fremgang, i det som ble kalt «høyrebølgen». I Kåre Willochs tid i regjeringskvartalet fikk partiet 31,8 % i 1981 og 30,4 % i 1985, og var i mye større grad enn før blitt et masseparti. Høyre gikk imidlertid tilbake på 1990- og 2000-tallet, og ved stortingsvalget 2005 ble det ny bunnotering med 14,1 %. Partiet kom noe tilbake i 2009, da det ble Stortingets tredje største med 30 mandater. Stortingsvalget 2013 ble en stor seier for partiet da de gikk frem 9,6 prosentpoeng, fikk 48 mandater og med grunnlag i et borgerlig flertall i parlamentet kunne danne regjering sammen med Fremskrittspartiet.
Erna Solberg fra Hordaland har vært Høyres leder fra 2004 og var statsminister for partiet fra 2013 til 2021.
==== Fremskrittspartiet ====
Fremskrittspartiet (Frp) ble grunnlagt i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Partiet var opprinnelig en protestbevegelse under ledelse av den karismatiske Anders Lange, og gikk opprinnelig inn for en kraftig nedbygging av offentlig sektor og sterke kutt i skatter og avgifter.
I 1978 ble Carl I. Hagen valgt til Fremskrittspartiets formann. Hagen kom til å sitte som partileder frem til 2006, og ledet partiet igjennom både oppturer og nedturer. Frp kom på vippen etter stortingsvalget 1985, og bidro da til å felle Willochs borgerlige regjering. Ved valget i 1989 ble partiet landets tredje største, og Frp har også hatt jevnt over sterke resultater i alle stortingsvalg siden 1997. I 1994 holdt imidlertid partiet på å gå i oppløsning under det såkalte «Dolkesjø»-landsmøtet, der partiets liberalistiske fløy valgte å bryte med Hagen. Årtusenskiftet ble også en turbulent tid i partiet, der sentrale Frp-ere som Vidar Kleppe, Fridtjof Frank Gundersen og Jan Simonsen enten ble ekskludert eller trakk seg.
Fremskrittspartiet er vanskelig å plassere på en klassisk høyre-venstre-akse, men definerer seg selv som et liberalistisk parti som «bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier». Partiet er også kjent som et «lov-og-orden-parti» og for en restriktiv linje i innvandrings- og flyktningepolitikken.
Partileder siden 2021 har vært Sylvi Listhaug. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet 16,3 % av stemmene og de ble for første gang regjeringsparti da de sammen med Høyre dannet Erna Solbergs regjering.
==== Senterpartiet ====
Senterpartiet (Sp) ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet og fikk dagens navn i 1959. Partiet har sine røtter i bondebevegelsen og har alltid stått sterkest i Distrikts-Norge. En av Senterpartiets kjernesaker er motstand mot norsk medlemskap i EU, og partiet gjorde sitt beste valg i 1993 da det markerte seg som det ledende nei-partiet i Norge før EU-avstemningen året etter.
Senterpartiet har tradisjonelt vært et borgerlig parti, men har siden 1990-tallet beveget seg over til å være et sentrum-venstre-parti. Partiet deltok fra 2005 til 2013 i den rød-grønne regjeringen sammen med Ap og SV. Partiet har til sammen sittet i ti forskjellige regjeringer, og har med Peder Kolstad, Jens Hundseid og Per Borten hatt tre statsministre. Dagens Sp-leder er Trygve Slagsvold Vedum, som har hatt vervet siden 2014. Partiet oppnådde 5,5 % av stemmene ved stortingsvalget 2013 og 13,5 % ved stortingsvalget 2021.
==== Kristelig Folkeparti ====
Kristelig Folkeparti (KrF) ble dannet i Hordaland i 1933, og har sitt utspring i kristendelen av partiet Venstre. KrF fikk sitt store gjennombrudd ved stortingsvalget 1945, og har vært representert på Stortinget siden.
Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti i den forstand at de har mye til felles med venstresiden i sosialpolitikken og mer til felles med høyresiden i den økonomiske politikken. Partiet er forankret i tradisjonelle, kristne verdier, og retter seg også mot barnefamilier.
KrF har stort sett ligget mellom åtte og tolv prosent i alle stortingsvalg etter krigen, men havnet under sperregrensen på 4 % i 2021. De har hatt to statsministere i Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik, og har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer, senest i Solberg-regjeringen fra 2019 til 2021. Olaug Vervik Bollestad er partileder siden 2021.
==== Venstre ====
Venstre (V) er Norges eldste parti, og har en historie som går tilbake til striden rundt innføringen av parlamentarismen i 1884. Partiet var opprinnelig både et parti for bønder i distriktene og småfolk i byene, og hadde således flere forskjellige fraksjoner. Venstre hadde fra 1884 til 1935 seks forskjellige statsministre, men var også plaget av splittelser, med utbrytere som Samlingspartiet, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre.
Partiet definerer seg som sosialliberalt, med fokus på blant annet miljøvern, kollektivtransport, utdanning og småbedrifters rammebetingelser. Venstre har statsråder i Erna Solbergs regjering fra 2018. Venstre har i alle stortingsvalg siden stortingsvalget 1973 ligget rundt sperregrensen, og fikk i 2009-valget kun inn to mandater. Ved stortingsvalget 2013 gikk partiet fram til 5,2 % og fikk 9 mandater.
Siden september 2020 har Guri Melby vært Venstres leder.
==== Sosialistisk Venstreparti ====
Sosialistisk Venstreparti (SV) ble grunnlagt i 1975. SV har imidlertid sin opprinnelse i Sosialistisk Valgforbund, dannet av Sosialistisk Folkeparti (SF), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Demokratiske Sosialister (AIK) før stortingsvalget i 1973. Valgforbundet ble videreført som et politisk parti i 1975, dog uten NKPs deltagelse.
SV var tidligere det mest venstreradikale av de stortingsrepresenterte partiene, og er blant annet basert på NATO- og EU-motstand, miljøvern, feminisme, økt offentlig styring i økonomien og omfordeling av ressurser. Partiet kom for første gang i regjeringsposisjon etter stortingsvalget 2005 da de fikk 8,8 % av stemmene, og deltok sammen med Ap og Sp i den rød-grønne regjeringen fram til 2013. Ved stortingsvalget 2013 kjempet partiet mot sperregrensa og oppnådde 4,1 % av stemmene. Tilbakegangen ble blant forklart med regjeringsslitasje og konkurranse om miljøvelgerne fra Miljøpartiet De Grønne.SV ledes fra 2012 av Audun Lysbakken.
==== Miljøpartiet De Grønne ====
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1988 etter forbilde fra andre grønne partier i Europa. De definerer seg som blokkuavhengige, og har «solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur» som sine tre grunnleggende prinsipper.Partiet ble for første gang representert på Stortinget med Rasmus Hansson i 2013. I 2021 fikk de inn tre. De er også representert på lokalt nivå mange steder i landet, blant annet med to medlemmer i byrådet i Oslo.
I motsetning til de fleste andre partier hadde MDG inntil 2020 ikke en partileder, men to nasjonale talspersoner. I 2020 ble Une Aina Bastholm valgt til partileder.
==== Rødt ====
Rødt er ifølge partiprogrammet sosialistisk. Partiet ble stiftet i mars 2007 på grunnlag av Rød Valgallianse og AKP og med Rød Ungdom som ungdomsorganisasjon. Rødt fikk ved valget i 2017 inn partileder Bjørnar Moxnes som første og eneste representant. Ved valget i 2021 brøt partiet sperregrensen og fikk åtte mandater.
=== Medlemskap i politiske partier ===
Siden 1980 har andelen nordmenn som engasjerer seg i et politisk parti stadig gått nedover. I 1980 var 21 % av norske menn og 12 % av norske kvinner med i et parti, og henholdsvis 7 % og 4 % var aktive medlemmer. I 2001 var andelen som var medlemmer gått ned til 9 % blant menn og 7 % blant kvinner. I forhold til Norges naboland er imidlertid ikke disse tallene spesielt lave – i Sverige er 7 % med i et politisk parti, mens tallet for Danmark er 6 %.Tabellen til høyre viser utviklingen i medlemstall i norsk politiske partier i perioden 1996 til 2006. De fleste partier har hatt en markant nedgang, med Senterpartiet og Høyre som de som har kommet dårligst ut. Begge disse partiene har blitt halvert i antall medlemmer på ti år. Det store unntaket fra trenden er Fremskrittspartiet, som har nesten firedoblet medlemstallet i samme periode.
== Historie ==
=== De første Stortingene ===
De første Stortingene ble valgt uten partier, alle kandidatene var uavhengige. Norges to første partier, Høyre og Venstre ble dannet som grupperinger blant representantene her, og hadde derfor ikke opprinnelig som funksjon å stille til valg. Viktige stridsspørsmål i perioden var parlamentarisme, forholdet til Sverige, Målsaken, religionens stilling, allmenn stemmerett og bondeparagrafen.
=== Tidlig 1900-tall ===
Arbeiderpartiet ble stiftet i forlengelsen av arbeiderbevegelsen i Norge, og kan dermed ses som et resultat av endring av den sosiale strukturen, i kombinasjon med utvidelsen av stemmeretten. Som det første klassepartiet vokste det raskt til en dominerende posisjon, og de tidligere «borgerlige» partiene måtte alliere seg for å holde partiet utenfor makten fram til kriseforliket i 1935. Som i resten av Europa opplevde partiet også splittelse mellom kommunister og sosialdemokrater: Norges Kommunistiske Parti ble dannet i 1923. I økende grad ble ideologier som vektla sosial bakgrunn og klasse drivere av de politiske skillelinjene. Også på borgerlig fløy ble det vidtfavnende Venstre preget av splittelser: Bondepartiet (som senere ble til Senterpartiet) brøt ut i 1920, KrF i 1933. Delvis som en reaksjon mot sosialistenes framgang ble Nasjonal Samling dannet på ytre høyre fløy i 1933. Den første rene Arbeiderpartiregjeringen, Christopher Hornsruds regjering, ble dannet i 1928, men denne satt bare i 18 dager.
=== Etterkrigsårene ===
Partiet med størst framgang i valget etter andre verdenskrig var Norges Kommunistiske Parti, vanligvis forklart med Sovjetunionens popularitet etter deres rolle i krigen, og den kommunistiske motstandsbevegelsen. Populariteten skulle imidlertid hurtig avta, og partiet spilte aldri en viktig rolle i utviklingen av politikk. Partiet som fremfor noe skulle dominere norsk politikk var Arbeiderpartiet. Partiet var det største partiet i Stortinget i alle valg fra og med 1924. Høyre var det største partiet på borgerlig side, og regjerte i koalisjoner med KrF og Sp i perioder, uten at dette ga dramatiske kursendringer. Arbeiderpartiet hadde rent flertall og dannet regjering i 1945.
=== Nyere tid ===
Opposisjon mot NATO ble den utløsende årsaken til dannelsen av Sosialistisk Folkeparti, senere Sosialistisk Venstreparti av rester av NKP og utbrytere fra Ap, som en opposisjon til venstre, i hovedsak i miljø- og utenrikspolitikk. Den relativt brede konsensusen i norsk skulle bli ytterligere redusert gjennom suksessen til Anders Langes arvtaker, Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet, men denne gang fra høyre. Spørsmålet om norsk EU-medlemskap dro en kile mellom de naturlige alliansepartnerne i norsk politikk. Ja-siden brakte de tradisjonelle motstanderne Ap og Høyre sammen (selv om Ap hadde en betydelig nei-fraksjon, noe Høyre ikke hadde), og vanskeliggjorde samarbeid med henholdsvis SV og sentrum (KrF, Sp og Venstre). Folkeavstemningene i 1972 og 1994 viste at de partiene som hadde en tydelig profil og var enig internt vant (Sp), mens utydelige posisjoner ble straffet (Venstre i 1972, FrP og Ap etter 1994). Etter Thorbjørn Jaglands 36,9 ultimatum dannet Kjell Magne Bondevik sentrumsregjeringen i 1997 med Krf, Sp og Venstre. Regjeringen falt på et annet spørsmål som splittet tradisjonelle allierte: miljø (eller nærmere bestemt gasskraftsaken), som igjen brakte Ap og Høyre sammen. Etter at AP, SP, SV, eller NKP mistet sitt flertall i Stortinget for første gang siden 1935 i 2001, dannet Høyre, KrF og Venstre regjering, men tapte flertallet de hadde med Frp i valget 2005 til den første flertallsregjeringen siden Einar Gerhardsen. Som under kriseforliket allierte Sp seg med Ap, og denne gangen ble SV inkludert.
== Forhold mellom stat, fylkeskommune og kommune ==
Norge er delt inn i tre ulike forvaltningsnivåer; stat, fylkeskommune og kommune. Disse er alle ledet av folkevalgte organ og har ulike oppgaver. Ettersom Norge er en enhetsstat, ligger suvereniteten i staten (ikke på lavere nivå, som for eksempel i Sveits). Fylkeskommunene og kommunene har kun den kompetanse som staten (ved Stortinget) gjennom lover vedtar at disse skal ha. Lokaldemokratiet ble lovfestet ved innføringen av formannskapslovene i 1837 med innføring av folkevalgte organer på kommunalt nivå. Det ble også innført ordning med amtsting (fylkesting) hvor representantene fra formannskapene satt, fylkeskommunen ble først direkte folkevalgt i 1975.
Den norske stat var i 1000 år et organ som tilhørte Kongen og hans slekt og ble styrt av hans statstjenestemenn. I løpet av 1800-tallet ble prinsippene om folkesuverenitet, nasjonalstaten og indirekte demokrati med allmenn stemmerett innført med den hensikt at staten isteden skulle være styrt av det norske befolkningen, gjennom folkevalgte representanter.
Fylkeskommunene er etterlevninger av det som fra 1660-tallet til 1918 var kalt amt. Dette forvaltningsnivået har ansvar for videregående utdanning og en rekke kulturoppgaver. I 2002 ble fylkenes økonomisk viktigste oppgave, nemlig drift av sykehus overført til helseforetakene. Tidligere var fylkestingspolitikerne utsendinger fra kommunestyrene, men i 1975 ble det innført direktevalg til fylkestingene. Fylkene har ansvaret for videregående utdanning, tannhelsetjenesten og kulturoppgaver,
Kommunene har siden 1800-tallet utviklet seg med opphav i kirkesognene. Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837, ble kommuneordningen innført, og disse fikk hjemmel av staten til å påta seg oppgaver som det det var flertall for i kommunestyrene. I praksis har denne friheten begrenset verdi, ettersom kommunene har få virkemidler for å øke inntektene sine. Kommunene har ansvaret for realiseringen av en stor del av de offentlige oppgavene og skal tilpasse dette til lokale formål, men mange hevder dette lokaldemokratiet har begrenset verdi grunnet lite økonomisk handlerom og nasjonale føringer.Fylkesmannen er statsadministrasjonen (ikke fylkeskommunens) representant i fylkene.
== Valgkanalen ==
Valgkanalen er en av de politiske påvirkningskanalene.
Ved Grunnloven av 1814 hadde bare embedsmenn, bønder og kjøbstadborgere stemmerett, i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett og i 1913 kvinner over 25 år. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år. I Norge er det valg annethvert år, vekselvis mellom lokalvalg og stortingsvalg som begge holdes hvert fjerde år. Lokalvalget består egentlig av to separate valg som avholdes samtidig; valg av representanter til kommunestyret/bystyret, og valg av representanter til fylkeskommunen.
Hver valgperiode er i Norge fire år og velges i oddetallsår med henholdsvis stortingsvalg/sametingsvalg (2009, 2013) og kommune- og fylkestingsvalg (2007, 2011) annenhver gang. Norge har 23 partier registrert i partiregistret og ni partier representert i Stortinget, i tillegg finnes det en rekke lokale lister og representanter i kommunestyrer og fylkesting.
Mandatfordelingen på Stortinget har siden 1920 vært styrt av forholdstallsvalg i flermannskretser og er fra 1952, beregnet etter St. Laguës modifiserte metode.
=== Nominasjonsprosessen ===
De politiske partiene i Norge har en relativt lukket nominasjonsprosess, der kun partimedlemmer kan delta. De fleste partiene har brukt en noenlunde lik prosess i lang tid, på grunnlag av reglene foreskrevet i nominasjonsloven av 1920. Denne loven ble senere innlemmet i valgloven, og selv om disse paragrafene ble opphevet i 2002 følges fremgangsmåten fortsatt i de fleste partiorganisasjoner.En nominasjonsprosess til et stortingsvalg begynner typisk med at en nominasjonskomité i et fylkeslag tar inn forslag til navn fra lokallagene. Komiteen koordinerer forslagene og setter opp en midlertidig liste som sendes tilbake til lokallagene. Lokallagene kommer så med sine kommentarer til listene, som sendes tilbake til komiteen slik at et endelig listeforslag kan settes opp. Det er imidlertid et nominasjonsmøte bestående av delegater fra lokallagene som tar den endelige avgjørelsen, og her kan det komme benkeforslag på endringer i komiteens liste. Den lokale forankringen i nominasjonsprosessen oppleves som svært viktig rundt om i partiorganisasjonene, og forsøk på innblanding fra sentralt hold blir sjelden godt mottatt. Et eksempel på dette var da ledelsen i Arbeiderpartiet på midten av 1980-tallet mislyktes i å omgjøre fylkespartiet i Sogn og Fjordanes nominasjonsliste, på tross av at fylkespartiet ikke hadde overholdt Arbeiderpartiets regler om kjønnsbalanse på de øverste plassene.De fleste partier forsøker å sette opp balanserte lister, både til kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Partiene ønsker gjerne både en balansert alders- og kjønnsfordeling og en god distriktsfordeling, slik at de lettere kan appellere til mange forskjellige velgergrupper.
== Organisasjonskanalen ==
Organisasjonskanalen (også kalt «Den korporative kanal») er en betegnelse på organisasjonslivets påvirkningskraft på Norges politiske liv. Flertallet av norske landsdekkende organisasjoner jobber i større eller mindre grad for å påvirke politiske beslutninger, og disse har ofte løpende kontakt med partiene, departementene, direktoratene, regjeringen og stortingsrepresentanter og -komiteer.
Virksomheten med å påvirke det politiske miljøet kalles gjerne lobbyvirksomhet eller korridorpolitikk. Større organisasjoner og bedrifter har gjerne et svært profesjonelt apparat for myndighetskontakt, og møter ofte sentrale politikere i uformelle settinger for å informere og påvirke politikernes syn på viktige saker. Det finnes også flere profesjonelle lobbyaktører som kan drive korridorpolitikk på vegne av sine klienter, slik som Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese.
=== Formell representasjon : råd, utvalg og styrer ===
I tillegg til den uformelle korridorpolitikken deltar mange organisasjoner i formelle råd, utvalg og styrer. Dette er initiativer som igangsettes av Stortinget, regjeringen eller departementene, der organet som setter i gang utvalget også definerer mandatet og utpeker de deltagende organisasjoner. Noen utvalg er utgreiende, det vil si at de skal kartlegge et spesielt saksfelt med tanke på større lovmessige eller administrative reformer. Slike utvalg er gjerne midlertidige, og oppløses etter at de har fremlagt en rapport eller en innstilling. Andre råd og styrer er igjen permanente, og mange har en kontrollerende funksjon. Dette kan for eksempel være styrer i statsbedrifter eller -institusjoner. Andre permanente råd og styrer kan ha en rådgivende funksjon, det vil si at de gir myndighetene råd og rettledelse innenfor et bestemt fagområde. Permanente råd og utvalg kan også i noen tilfeller ha avgjørelsesmakt innenfor rammene av allerede vedtatte lover og forskrifter.Utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller departementene publiserer sine utredninger som såkalte NOU-er (Norges offentlige utredninger). I 2009 var det 22 NOU-er, som omfattet alt fra «Tiltak mot skatteunndragelser» (NOU 2009: 4) til «Kompetanseutvikling i barnevernet» (NOU 2009: 08) og «Sikring mot tap av felleskostnader i borettslag» (NOU 2009: 17). Slike utvalg har ofte i tillegg en referansegruppe som har som oppgave å støtte utvalgets arbeid under prosessen, og i slike referansegrupper er ofte interesseorganisasjonene representerte. For eksempel hadde NOU 2010: 5 «Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering» en referansegruppe der representanter for brukerorganisasjoner, organisasjoner i arbeidslivet, bransjeforeninger, direktorat og helseforetak, KS og forsknings- og kompetansemiljøer deltok. Slik kunne for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Pensjonistforbund, Frambu, Kommunenes Sentralforbund og Helsedirektoratet være med på å forme utvalgets utredning, som gikk ut på en gjennomgang av forvaltningen, organiseringen og finansieringen av hjelpemiddelområdet.
=== Lønnspolitikk og andre forhandlinger ===
En stor del av fordelingen av samfunnets goder skjer gjennom forhandlinger. Dette kan være forhandlinger mellom konkurrerende interesseorganisasjoner, eller mellom interesseorganisasjonene og staten.
Lønnspolitikken i Norge har siden 1935 i stor grad vært overlatt til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Sentralt står den såkalte Hovedavtalen, som fastsetter hvordan drakampen mellom de to partene i arbeidslivet skal foregå. Hovedavtalen var opprinnelig mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og den daværende Norsk Arbeidsgiverforening, og LO var i mange år nesten enerådende på arbeidstagersiden i Norge. De senere år har imidlertid LO fått konkurranse av andre organisasjoner som Akademikerne, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og den nå nedlagte Akademikernes Fellesorganisasjon. På arbeidsgiversiden representerer Næringslivets Hovedorganisasjon de fleste norske bedriftene, mens KS forhandler på vegne av kommunene. Staten forhandler på egne vegne som arbeidsgiver i mange av tariffoppgjørene.Også jordbruks- og fiskerioppgjørene i Norge skjer gjennom forhandlinger; her fastsettes størrelsen på det offentlige tilskuddet til primærnæringene. Forhandlingene skjer mellom staten på den ene side og organisasjoner for primærnæringene – Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag – på den annen. Forhandlingene her har ikke bare konsekvenser for norske bønder og fiskere, da de også indirekte påvirker matvareprisene for hele samfunnet. Om ikke staten og primærnæringenes organisasjoner blir enige avgjøres størrelsen av støtten av Stortinget.Det er på ingen måte vanntette skiller mellom organisasjonskanalen og valgkanalen. Tettest har samarbeidet mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet vært, og inntil 1992 var det slik at LO-fagforeninger også var kollektivt innmeldte i partiet. Det tette samarbeidet har vært et organisasjonsmessig fortrinn for Arbeiderpartiet i form av økonomiske støtteordninger og felles interesser i å bygge opp en landsomfattende arbeiderpresse, men har heller ikke alltid vært uproblematisk internt: Arbeiderpartiets fokus på mer helhetlige politiske løsninger kan ofte komme i konflikt med de smalere interessene til arbeidstagerorganisasjonen LO.Også på ikke-sosialistisk side har det vært samarbeid mellom partier og organisasjonslivet. Et eksempel på dette er Senterpartiet og Norges Bondelag, som har samarbeidet siden 1920-tallet. Næringslivets Hovedorganisasjon har også hatt bånd til Høyre, og gav tidligere partiet økonomiske bidrag.
== Mediekanalen ==
Siden 1814 har det vært stor grad av ytringsfrihet i Norge. Mediene har stor innflytelse over hvilke saker som kommer på den politiske dagsorden. Tidligere hadde de politiske partiene relativt stor innflytelse på mediene gjennom eierskap i partiaviser, men i de siste tiårene har denne eierinnflytelsen blitt bygd ned, slik at få av avisene og ingen riksdekkende TV- eller radiokanal er underlagt politisk kontroll. Politikken legger føringer på mediene gjennom eierskapsbegrensninger på mediebedrifter, forbud mot politisk TV-reklame, gjennom konsesjonsbetingelser til etermedier og gjennom ledelse av NRK.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mellbye, Axel J.; Kval, Karl-Eirik og Sagen, Marianne (2008). Politikk og makt. Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-26805-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ryssevik, Jostein (1994). I samfunnet . 3, Det norske politiske systemet : lærebok samfunnskunnskap studieretningsfag VK 2. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-40662-8.
== Eksterne lenker ==
Stortinget.no
Regjeringen.no | Sverige har siden 1920-tallet vært et parlamentarisk og representativt demokrati med forholdstallsvalg. Utøvende makt ligger hos landets regjering, med statsministeren i spissen. | 192,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helgeland | 2023-02-04 | Helgeland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Helgeland', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland», sørsamisk: Helgelaante) er en region i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).
Helgeland har 85 039 innbyggere og dekker et areal på 18 834,73 km². Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.
De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.
Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.
| Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland», sørsamisk: Helgelaante) er en region i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).
Helgeland har 85 039 innbyggere og dekker et areal på 18 834,73 km². Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.
De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.
Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.
== Kommuner ==
Helgeland er inndelt i nitten kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes og Mo.
1862: Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
1872: Træna utskilles fra Lurøy.
1874: Mosjøen utskilles fra Vefsn.
1875: Velfjord utskilles fra Brønnøy.
1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
1888: Dønnes utskilles fra Nesna.
1899: Stamnes (fra 1948 kalt Sandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
1916: Nordvik utskilles fra Herøy.
1917: Korgen utskilles fra Hemnes.
1922: Mo utskilles fra Mo (som endret navn til Nord-Rana).
1923: Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
1927: Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
1929: Sør-Rana og Elsfjord utskilles fra Hemnes.
1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen til Dønna kommune.
1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen til Rana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.
== Administrative inndelinger ==
Tidligere fogderier: Helgelands fogderi, i 1863 delt i
Nordre Helgelands fogderi: Dønna, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy.
Søndre Helgelands fogderi: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug og Leirfjord.Regionråd:
Helgeland regionråd: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Dønna, Træna og Rødøy.
Indre Helgeland regionråd: Lurøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Nesna.
Sør-Helgeland regionråd: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Salten regionråd: Meløy.Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:
Nord-Helgeland prosti: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
Indre Helgeland prosti: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana.
Sør-Helgeland prosti: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Bodø domprosti: Meløy.Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:
Rana tingrett: Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
Alstahaug tingrett: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna.
Brønnøy tingrett: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Salten tingrett: Meløy.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Mo i Rana – 18 685 (Rana)
Mosjøen – 9 841 (Vefsn)
Sandnessjøen – 6 043 (Alstahaug)
Brønnøysund – 5 070 (Brønnøy)
Hauknes – 2 177 (Rana)
Ørnes – 1 603 (Meløy)
Nesna – 1 375 (Nesna)
Hemnesberget – 1 275 (Hemnes)
Glomfjord – 1 106 (Meløy)
Korgen – 878 (Hemnes)
Silvalen – 857 (Herøy)
Trofors – 824 (Grane)
Leland – 688 (Leirfjord)
Storforshei – 607 (Rana)
Berg – 583 (Sømna og Brønnøy)
Eidbukta – 583 (Meløy)
Hattfjelldal – 568 (Hattfjelldal)
Terråk – 529 (Bindal)
Lovund – 471 (Lurøy)
Bjerka – 464 (Hemnes)
Husøy – 392 (Træna)
Vik – 370 (Sømna
Sleneset / Solværøyene - 342 (Lurøy)
Gladstad – 320 (Vega)
Hommelstø – 306 (Brønnøy)
Reipå – 291 (Meløy)
Solfjellsjyen – 270 (Dønna)
Toft – 232 (Brønnøy)
Alternes – 218 (Rana)
Tjøtta – 214 (Alstahaug)
=== Byer ===
Mosjøen fikk bystatus første gang som ladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.
== Geografi ==
Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.
== Kultur og attraksjoner ==
Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen.
Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annet Grønnligrotta som er åpen for publikum.
Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.
== Næringsliv ==
Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport.
Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.
Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.
På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.
== Kommunikasjoner ==
Hurtigruten anløper Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Ørnes, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.
Torghatten Midt, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Helgeland:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Helgeland:
== Se også ==
Hålogaland
Nord-Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helgeland historielag: Helgeland historie.
* Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
* Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0
== Eksterne lenker ==
Hele Helgeland på Internett
Turforslag til Helgelandskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no
Helgeland Regionråd.
Sør-Helgeland Regionråd.
Indre Helgeland Regionråd.
Helgeland Museum | Helgelandsrådet er et interkommunalt politisk råd for kommunene Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Dønna, Grane, Herøy, Leirfjord, Sømna, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad. | 192,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parkland_Walk | 2023-02-04 | Parkland Walk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Parker i London'] | Parkland Walk er en 7,2 km lang tursti i Nord-London, England. Stien følger traséen til den nedlagte jernbanelinjen fra Finsbury Park via Stroud Green, Highgate og Muswell Hill til Alexandra Palace. Den går gjennom distriktene Islington og Haringey, og passerer gamle stasjonsplattformer og jernbanebroer, og leder til tunnelen ved den gamle stasjonen ved Highgate, men selve tunnelen er stengt av sikkerhetsgrunner. | Parkland Walk er en 7,2 km lang tursti i Nord-London, England. Stien følger traséen til den nedlagte jernbanelinjen fra Finsbury Park via Stroud Green, Highgate og Muswell Hill til Alexandra Palace. Den går gjennom distriktene Islington og Haringey, og passerer gamle stasjonsplattformer og jernbanebroer, og leder til tunnelen ved den gamle stasjonen ved Highgate, men selve tunnelen er stengt av sikkerhetsgrunner. | Parkland Walk er en 7,2 km lang tursti i Nord-London, England. Stien følger traséen til den nedlagte jernbanelinjen fra Finsbury Park via Stroud Green, Highgate og Muswell Hill til Alexandra Palace. | 192,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strawberry_100%25 | 2023-02-04 | Strawberry 100% | ['Kategori:Animerte komiserier', 'Kategori:Animeserier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Manga', 'Kategori:Romantiske TV-serier', 'Kategori:Ungdomsserier'] | Ichigo 100% (いちご100%) er en 167 kapitler lang manga skrevet av Mizuki Kawashita. Den gikk i bladet Weekly Shounen Jump fra 2002, volum 12, til 2005, volum 35. Den ble gitt ut som 19 mangaer (tankōbon) mellom august 2002 og desember 2005. Serien er også lagd som hørespill (audiodrama), noveller, spill og en anime. Serien ble lisensiert av Viz Media, første bok kom ut juli 2007.
| Ichigo 100% (いちご100%) er en 167 kapitler lang manga skrevet av Mizuki Kawashita. Den gikk i bladet Weekly Shounen Jump fra 2002, volum 12, til 2005, volum 35. Den ble gitt ut som 19 mangaer (tankōbon) mellom august 2002 og desember 2005. Serien er også lagd som hørespill (audiodrama), noveller, spill og en anime. Serien ble lisensiert av Viz Media, første bok kom ut juli 2007.
== Historie ==
Ichigo 100% handler om Junpei Manaka og hans liv gjennom videregående, hvordan han strever etter å regissere filmer og forholdet til jentene han møter.
Det begynner med at Junpei (en gang i slutten av ungdomsskolen) går opp på taket av skolen for å se på solnedgangen. Når kan kommer opp, faller det en vakker jente ned rett foran han, og han skimter hennes jordbærmønstrede undertøy før hun løper sin vei.
Han klatret opp på kanten hvor jenta satt og finner en mattebok med navnet Aya Tōjō. Han håper at eieren av boka er Aya, men når han finner ut at Aya bare er en vanlig jente med flettet hår og tykke briller, blir han skuffet. Men han oppdager snart at hun er en meget god forfatter. Hun er også den eneste han har fortalt drømmen sin til: At han vil bli en anerkjent filmregissør og at han ønsker å filmatisere historien hennes en gang.
Etter å ha snakket med vennene sine, Rikiya Komiyama og Ōkusa, kommer de fram til at jenta han møtte på taket må ha vært Tsukasa Nishino. Junpei bestemmer seg for tilstå sin kjærlighet til henne, til tross for ryktet om at hun har avslått alle som har spurt henne ut. Junpei følger Ayas råd og tilstår mens han gjør "pull-ups". Til alles overraskelse sier Tsukasa ja til å bli hans nye kjæreste. Men rett etterpå ser han den mystiske jenta med jordbærmønstret undertøy og han innser at Tsukasa ikke er den jenta han lette etter.
Junpei bestemmer seg for å gjøre det beste ut av sitt forhold til Tsukasa til tross for at hun ikke var den han lette etter. Med opptaksprøver til videregående skole rett rundt hjørnet overbeviser han Tsukasa om å prøve å komme inn på Izumizaka High, den samme skolen som Junpei vil inn på. Aya hjelper dem med forberedelsene og det utvikles et trekantdrama mellom dem.
== Manga ==
Ichigo 100% mangaen består av 19 bøker, med totalt 167 kapitler og et bonuskapittlel som handler om Misuzu Sotomura. Mangaen fokuserer mer på romantikken og dramatikken som utvikler seg blant hovedpersonene (mens animeen fokuserer på det komiske).
De første kanjiene i etternavnene på de fire kvinnelige hovedpersonene representerer en bestemt himmelretning. Tō (東) i Aya Tōjō er øst; Nishi (西) i Tsukasa Nishino er vest; Kita (北) i Satsuki Kitaōji er nord; og Minami (南) i Yui Minamito er sør. Naka (中) i Junpei Manaka betyr senter eller, i midten. Forfatteren brukte dette som et figurativt diagram som indikerer retningen Junpeis hjerte peker. I den første OVAen har Junpei et mareritt hvor alle fire jentene står rundt ham i hver sin himmelretning.
== Figurer ==
Liste over figurer i Strawberry 100%
== Anime ==
Ichigo 100% ble lagd som en 26 episoders TV-serie av MADHOUSE. Den ble sendt over hele japan på Animax og TV Asahi. Hver episode var rundt 12 minutter lang og kom i par i et halvtimes program. De tar for seg ca. 2 kapittler av mangaen hver. De siste to episodene var spesielle "unaired" episoder. Tidsperioden i animeen er mye kortere enn i mangaen. Animeen følger heller ikke helt mangaen og flere kapittler er kuttet bort og andre er modifisert. Den fjerde OVAen er også en helt egen historie som man ikke finner i den originale mangaen.
== OVA ==
Ichigo 100% OVAene ble gitt ut på et annet tidspunkt enn TV-serien. Den første OVAen ble gitt ut før TV-serien (og var lagd bare av MADHOUSE). OVAene er ikke en oppfølger til serien, men snarere separate episoder basert på bestemte kapittler fra Ichigo 100% mangaen (med unntak av OVA 4).
Episodetitler:
"Jump Festa 2004/My fleeting heart is going East and West"
"Stormy Spring Festival of the Night Mist" (Deler av manga kapittel 22,82)
"Oumi Academy Exodus" (tilhører manga kapittel 58,59,60)
"Fresh Pension Crisis ~ Be Careful of the Owner!" (Original historie. De tre guttene og syv jentene skaffer seg en helge jobb på en fjell hytte. Men eierne viser seg å være perverse mennesker som ønsker å forulempe jentene ved å la dem bruke avslørende klær. Det er opp til Junpei å beskytte dem.)
"Sudden change of Heart!?" (Utvidelse av bok 17 sin bonus historie "Omake". Jentene bytter på mystisk vis personlighet.)I forhold til animeen vil; OVA 1 går rett etter episode 24, OVA 2 vil gå mellom 12 og 13, OVA 3 vil gå mellom 21 og 22. OVA 4 og 5 følger ikke historien og står da alene (men anbefales og sees til sist).
== Tittelsang ==
TV:
Åpningssang: "Shine of Voice" av dream
Avslutningssang: "Ike Ike" av Hinoi Team
OVA:
Åpningssang: Kimiiro 100% av Nana Mizuki, Megumi Toyoguchi, Sanae Kobayashi, og Mamiko Noto
Avslutningssang:
"Jink White" av Mamiko Noto
"Daigyakuten Kiss" av Megumi Toyoguchi**#"Kokoro Capsule" av Nana Mizuki
"Kokoro Capsule" av Nana Mizuki
"Platonic Scandal" av Sanae Kobayashi
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata
Shueishas Ichigo 100% webside | Shueisha Viz Media | 192,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Stenseth | 2023-02-04 | Hans Stenseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Personer fra Gran kommune'] | Hans Stenseth (født 30. desember 1896 i Gran kommune, død 18. mai 1994) var en norsk fløytist. Han turnerte mye og spilte med landets ledende ensembler.
Han gikk i organistlære hos sin far, organisten Johan S., videre ved Bangs Musikkskole og Musikkonservatoriet i Oslo under V. Aas, M. Lindeman og Arild Sandvold, på hovedinstrumentet fløyte med Nationaltheatrets og Oslo Filharmoniske Orkesters solofløytist Aksel Andersen som lærer. Han var fløytist i Stavanger byorkester (1916–18), i hovedstadens Opera Comique (1918–21),
Casino Opera- og Operetteorkester (1921–28). Stenseth var lærer ved konservatoriet (frem til 1936).
Han flyttet i 1936 til Bergen der han var solofløytist i Bergen Filharmoniske Orkester frem til sin avgang for aldersgrensen i 1963.
Han var også tilsatt som fløytelærer ved Bergen Musikkonservatorium (1945–63).Blant hans elever finner vi musikere som
Per Øien,
Jan Ingolf Schjøtt,
Ørnulf Gulbransen,
Ronald Ones,
Hallvard Johnsen,
Vidar Austvik,
Toralf Tollefsen.
| Hans Stenseth (født 30. desember 1896 i Gran kommune, død 18. mai 1994) var en norsk fløytist. Han turnerte mye og spilte med landets ledende ensembler.
Han gikk i organistlære hos sin far, organisten Johan S., videre ved Bangs Musikkskole og Musikkonservatoriet i Oslo under V. Aas, M. Lindeman og Arild Sandvold, på hovedinstrumentet fløyte med Nationaltheatrets og Oslo Filharmoniske Orkesters solofløytist Aksel Andersen som lærer. Han var fløytist i Stavanger byorkester (1916–18), i hovedstadens Opera Comique (1918–21),
Casino Opera- og Operetteorkester (1921–28). Stenseth var lærer ved konservatoriet (frem til 1936).
Han flyttet i 1936 til Bergen der han var solofløytist i Bergen Filharmoniske Orkester frem til sin avgang for aldersgrensen i 1963.
Han var også tilsatt som fløytelærer ved Bergen Musikkonservatorium (1945–63).Blant hans elever finner vi musikere som
Per Øien,
Jan Ingolf Schjøtt,
Ørnulf Gulbransen,
Ronald Ones,
Hallvard Johnsen,
Vidar Austvik,
Toralf Tollefsen.
== Referanser == | Hans Stenseth (født 30. desember 1896 i Gran kommune, død 18. | 192,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glurns | 2023-02-04 | Glurns | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Trentino-Syd-Tirol', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Glurns (italiensk Glorenza) er en by i distriktet Vinschgau i provinsen Syd-Tirol. Med under 900 innbyggere er Glurns den nest minste byen i Alpene etter Rattenberg i Nord-Tirol.
Navnet Glurns er av førromersk eller retoromansk opprinnelse og betyr hassel- eller alme-eng.
Byen karakteriseres av en fullstendig intakt bymur fra sent 1500-tall.
96,5 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 3,37 % italiensk og 0,12 % ladinsk.
| Glurns (italiensk Glorenza) er en by i distriktet Vinschgau i provinsen Syd-Tirol. Med under 900 innbyggere er Glurns den nest minste byen i Alpene etter Rattenberg i Nord-Tirol.
Navnet Glurns er av førromersk eller retoromansk opprinnelse og betyr hassel- eller alme-eng.
Byen karakteriseres av en fullstendig intakt bymur fra sent 1500-tall.
96,5 % av innbyggerne har tysk som morsmål, 3,37 % italiensk og 0,12 % ladinsk.
== Geografi ==
Glurns ligger nær flere viktige alpepass: Reschenpasset til Nord-Tirol, Ofenpasset til sveitsiske Engadin og Stilfspasset.
Glurns grenser til følgende kommuner: Mals, Prad am Stilfser Joch, Schluderns og Taufers im Münstertal.
== Historie ==
Glurns var et knutepunkt allerede i romertiden: den viktige romerveien Via Claudia Augusta gikk gjennom byen, samt en handelsvei til Sveits.
Stedet Glurns omtales første gang i et dokument i 1163, betegnes som borg i 1294, og som by i 1304.
På grunn av den gunstige beliggenheten ble byen raskt velstående gjennom veiskatt og handel. Den viktigste handelsvaren var salt, men også sydfrukter fra Italia, krydder, vin og jern- og metallvarer ga inntekter.
I 1499 ble byen rasert av tropper fra fristaten Drei Bünde. Bymurene som ble bygd opp etter denne ødeleggelsen står fremdeles.
Mot slutten av 1500-tallet endret handelsrutene seg og byen inntekter tørket etterhvert inn. Den militærteknologiske utviklingen på starten av 1600-tallet gjorde dessuten bymuren verdiløs som forsvarsverk, og byen ble et lett bytte for omstreifende soldater under trettiårskrigen.
Glurns brant og ble bygd opp igjen flere ganger, og ble stadig offer for flom i elven Etsch.
I mars 1799 plyndret og ødela franske tropper byen.
Nedgangen fortsatte på 1800-tallet, og i 1855 la en oversvømmelse byen øde.
== Glurns i dag ==
Fra 1970-årene av har det skjedd en sanering og revitalisering av byen, og med sitt maleriske bybilde er den nå et interessant mål for kulturinteresserte. Men byen ligger litt i utkanten av moderne masseturisme, har lite overnattingssteder og får dermed stort sett dagsturister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Glurns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Glurns – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Glurns historie (tysk)
Turistinformasjon (tysk) | Glurns (italiensk Glorenza) er en by i distriktet Vinschgau i provinsen Syd-Tirol. Med under 900 innbyggere er Glurns den nest minste byen i Alpene etter Rattenberg i Nord-Tirol. | 192,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Bleiner | 2023-02-04 | Werner Bleiner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bludenz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Werner Bleiner (født 26. mai 1946 i Tschagguns) er en tidligere østerriksk alpinist.
Han feiret sin største triumf da han tok sølv i storslalåm under VM 1970 i Val Gardena.
Bleiners beste sesong i verdenscupen var 1969/70, da han ble nummer 7 i totalsammendraget.
Han vant to verdenscuprenn i løpet av karrieren, begge i storslalåm, og begge gangene på norsk snø.
| Werner Bleiner (født 26. mai 1946 i Tschagguns) er en tidligere østerriksk alpinist.
Han feiret sin største triumf da han tok sølv i storslalåm under VM 1970 i Val Gardena.
Bleiners beste sesong i verdenscupen var 1969/70, da han ble nummer 7 i totalsammendraget.
Han vant to verdenscuprenn i løpet av karrieren, begge i storslalåm, og begge gangene på norsk snø.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Werner Bleiner – Olympics.com
(en) Werner Bleiner – Olympic.org
(en) Werner Bleiner – Olympedia
(en) Werner Bleiner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Bleiner – FIS (alpint)
(en) Werner Bleiner – ski-db.com | Werner Bleiner (født 26. mai 1946 i Tschagguns) er en tidligere østerriksk alpinist. | 192,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnfast | 2023-02-04 | Finnfast | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ryfylke', 'Kategori:Veier i Rogaland'] | Finnfast var navnet på veiprosjektet med fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, nord for Stavanger i Rogaland. Finnfast åpnet 30. oktober 2009.Dette innebar at en undersjøisk veitunnel måte bygges og siden Rennesøy hadde fått fastlandsforbindelsen i 1992 i form av Rennfast ble Finnøytunnelen bygget fra øya Rennesøy til Finnøy med kryss og avstikker i tunnelen til Talgje.
| Finnfast var navnet på veiprosjektet med fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, nord for Stavanger i Rogaland. Finnfast åpnet 30. oktober 2009.Dette innebar at en undersjøisk veitunnel måte bygges og siden Rennesøy hadde fått fastlandsforbindelsen i 1992 i form av Rennfast ble Finnøytunnelen bygget fra øya Rennesøy til Finnøy med kryss og avstikker i tunnelen til Talgje.
== Se også ==
Talgjefjordtunnelen
Veitunneler i Norge
Undersjøiske veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
States vegvesen om Finnfast
Øya Talgje er nå landfast – Stavanger Aftenblad
Nå er Finnfast åpnet | Finnfast var navnet på veiprosjektet med fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, nord for Stavanger i Rogaland. Finnfast åpnet 30. | 192,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Abrahamsen | 2023-02-04 | Lars Abrahamsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Lokalpolitikere i Larvik', 'Kategori:Lokalpolitikere i Voss', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Norske sosialministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Larvik og Sandefjord', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Venstre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Lars Kristian Abrahamsen (født 18. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921) var en norsk jurist og politiker for partiet Venstre.
Han var statsråd i Handelsdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering som satt fra 18. mars 1908 til 1. februar 1910. I Knudsens andre regjering, som tiltrådte 31. januar 1913, var han sjef for Justisdepartementet frem til 26. juli 1916. Han ble deretter utnevnt til sjef for Sosialdepartementet, men tiltrådte ikke før 1. oktober samme år. Han ble innvilget avskjed 20. februar 1919.
Han ble innvalgt til Stortinget fra Larvik og Sandefjord valgkrets for periodene 1898–1900 og 1901–1903. I 1907 ble han innvalgt fra Voss og i 1913 fra Midthordaland.
Abrahamsen seilte lenge til sjøs, blant annet som bottlenosefanger. Han tok styrmannseksamen i 1873,
men ble student i 1882 og fullførte juridisk embetseksamen i 1886. Han jobbet deretter som sakfører, senere overrettssakfører i Larvik. Fra 1902 til 1913 var han, med unntak av perioden som handelsminister, sorenskriver i Hardanger og Voss. Fra 1919 var han sorenskriver i Follo. Han hadde en rekke lokalpolitiske verv i Larvik og Voss.
Han var styremedlem i Det norske Totalavholdsselskap fra 1919 til sin død. I avholdsarbeidet, og da spesielt i forbudsarbeidet, hadde han en posisjon som en av de ledende politikere gjennom mange år.
| Lars Kristian Abrahamsen (født 18. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921) var en norsk jurist og politiker for partiet Venstre.
Han var statsråd i Handelsdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering som satt fra 18. mars 1908 til 1. februar 1910. I Knudsens andre regjering, som tiltrådte 31. januar 1913, var han sjef for Justisdepartementet frem til 26. juli 1916. Han ble deretter utnevnt til sjef for Sosialdepartementet, men tiltrådte ikke før 1. oktober samme år. Han ble innvilget avskjed 20. februar 1919.
Han ble innvalgt til Stortinget fra Larvik og Sandefjord valgkrets for periodene 1898–1900 og 1901–1903. I 1907 ble han innvalgt fra Voss og i 1913 fra Midthordaland.
Abrahamsen seilte lenge til sjøs, blant annet som bottlenosefanger. Han tok styrmannseksamen i 1873,
men ble student i 1882 og fullførte juridisk embetseksamen i 1886. Han jobbet deretter som sakfører, senere overrettssakfører i Larvik. Fra 1902 til 1913 var han, med unntak av perioden som handelsminister, sorenskriver i Hardanger og Voss. Fra 1919 var han sorenskriver i Follo. Han hadde en rekke lokalpolitiske verv i Larvik og Voss.
Han var styremedlem i Det norske Totalavholdsselskap fra 1919 til sin død. I avholdsarbeidet, og da spesielt i forbudsarbeidet, hadde han en posisjon som en av de ledende politikere gjennom mange år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Abrahamsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lars Abrahamsen hos Norsk senter for forskningsdata | Lars Kristian Abrahamsen (født 18. oktober 1855 i Hedrum, død 21. | 192,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Todd_McLellan | 2023-02-04 | Todd McLellan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Canadiske ishockeytrenere', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Todd McLellan (født 3. oktober 1967) er en tidligere canadisk ishockeyspiller, nå hovedtrener for Los Angeles Kings i NHL.
Han har tidligere vært hovedtrener for Edmonton Oilers og San Jose Sharks.
| Todd McLellan (født 3. oktober 1967) er en tidligere canadisk ishockeyspiller, nå hovedtrener for Los Angeles Kings i NHL.
Han har tidligere vært hovedtrener for Edmonton Oilers og San Jose Sharks.
== Karriere ==
=== Aktiv spiller ===
1983 – 1987 Saskatoon Blades
1987 – 1988 Springfield Indians
1987 – 1988 New York Islanders
1988 – 1989 Springfield Indians
=== Trener ===
1993 – 1994 North Battleford North Stars
1994 – 2000 Swift Current Broncos
2000 – 2001 Cleveland Lumberjacks
2001 – 2005 Houston Aeros
2005 – 2008 Detroit Red Wings (assisterende trener)
2008 – 2015 San Jose Sharks
2015 – 2018 Edmonton Oilers
2019 – Los Angeles Kings
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Todd McLellan – National Hockey League (NHL)
(en) Todd McLellan – Hockeydb.com
(en) Todd McLellan – Hockey-Reference.com
(en) Todd McLellan – Legends of Hockey
(en) Todd McLellan – Eliteprospects.com
(en) Todd McLellan – Eliteprospects.com (personale)
Hjemmesiden til San Jose Sharks | Todd McLellan (født 3. oktober 1967) er en tidligere canadisk ishockeyspiller, nå hovedtrener for Los Angeles Kings i NHL. | 192,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_figurer_i_Strawberry_100%25 | 2023-02-04 | Liste over figurer i Strawberry 100% | ['Kategori:Anime', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over manga-figurer'] | Dette er en liste over figurene fra Strawberry 100%.
| Dette er en liste over figurene fra Strawberry 100%.
== Izumizaka High ==
Junpei Manaka (真中 淳平, Manaka Junpei)
Stemme: Kenichi SuzumuraBursdag: 10. mai (Tyren)Aya Tōjō (東城 綾, Tōjō Aya)
Stemme: Mamiko NotoBursdag: 14. januar (Steinbukken)Satsuki Kitaōji (北大路 さつき, Kitaōji Satsuki)
Stemme: Sanae KobayashiBursdag: 3. mai (Tyren)Hiroshi Sotomura (外村 ヒロシ, Sotomura Hiroshi)
Stemme: Yuji UedaRikiya Komiyama (小宮山 力也, Komiyama Rikiya)
Stemme: Wataru TakagiAmachi (天地, Amachi)
Misuzu Sotomura (外村 美鈴, Sotomura Misuzu)
Stemme: Eriko KawasakiBursdag: 25. mai (Tvillingene)Chinami Hashimoto (端本 ちなみ, Hashimoto Chinami)
Stemme: Ai ShimizuBursdag: October 16th (Libra)Ōkusa (大草, Ōkusa)
Stemme: Takashi Kondo
== Oumi High ==
Tsukasa Nishino (西野つかさ, Nishino Tsukasa)
Stemme: Megumi ToyoguchiBursdag: 16. september (Jomfruen)Yui Minamito (南戸 唯, Minamito Yui)
Stemme: Nana Mizuki
== Andre ==
Kozue Mukai (向井 こずえ, Mukai Kozue)
Stemme: Kana UedaBursdag: 6. juli (Krepsen)Mai Urazawa (浦沢 舞, Urazawa Mai)
Bursdag: 29. november (Skytten)Migishima
Satake
Ryuuichi Higure (日暮 龍一, Higure Ryūichi)
The Old Man
Shōtarō Tōjō (東城正太郎, Tōjō Shōtarō)
Shiori Kurokawa (黒川 栞, Kurokawa Shiori)
Stemme: Mitsuki SaigaShuu Kadokura
Uchiba
Shoji
Haruka Toujou | Dette er en liste over figurene fra Strawberry 100%. | 192,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvhild | 2023-02-04 | Alvhild | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Alvhild er en variant av kvinnenavnet Alfhild, som er dannet av norrøne alfr, «alv», og hildr, «strid».
| Alvhild er en variant av kvinnenavnet Alfhild, som er dannet av norrøne alfr, «alv», og hildr, «strid».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Alvhild i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Alvhild Hedstein (f. 1966), norsk politiker og direktør i Stiftelsen Miljømerking
Alvhild Dvergsdal, norsk professor i nordisk språk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Alvhild
(en) Think Baby Names: Alvhild | Alvhild er en variant av kvinnenavnet Alfhild, som er dannet av norrøne alfr, «alv», og hildr, «strid». | 192,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Arden_Oplev | 2023-02-04 | Niels Arden Oplev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske manusforfattere', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mariagerfjord kommune', 'Kategori:Robertprisen for årets regissør', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Niels Arden Oplev (født 26. mars 1961) er en dansk TV- og filmregissør. Han har oppnådd stor folkelig suksess med regi av flere av DRs store serier, og med filmen Drømmen slo han for alvor igjennom som spillefilmsregissør.
| Niels Arden Oplev (født 26. mars 1961) er en dansk TV- og filmregissør. Han har oppnådd stor folkelig suksess med regi av flere av DRs store serier, og med filmen Drømmen slo han for alvor igjennom som spillefilmsregissør.
== Biografi ==
Niels Arden Oplev kommer fra Himmerland, hvor han gikk på en liten landsbyskole. Her hadde han som en av de første lærere den nyansatte Ole Lund Kirkegaard, som forsto å inspirere Niels ved å lage utradisjonelle tiltak i undervisningen. Etter fem år her måtte han skifte til en større sentralskole, som ble ledet på en langt mere disiplinert måte. Det er hans egne opplevelser fra sin skoletid, som ligger til grunn for Drømmen.
Oplev startet i sin tid på landbruksskolen, men etter et markant karriereskifte, ble han utdannet på regissørlinjen fra Den Danske Filmskole i 1987, hvor hans avgangsfilm var Kyndelmisse samt dokumentarfilmen Hugo fra Himmerland. De følgende år lagde han forskjellige mindre filmer til DR, innen han debuterte som spillefilmsregissør med Portland i 1996. Det ble imidlertid ikke umiddelbart starten på en spillefilmskarriere, idet han de påfølgende år kom til å være meget aktiv med DRs satsninger på tv-serier. Disse tv-seriene benytter seg som regel av vekslende regissører, men seriernes ensartethet og kontinuitet skapes av den regissøren som starter (såkalt konseptuerende regissør), og Oplev fungerete som sådan på Rejseholdet og Ørnen samt TV 2's Forsvar.
== Filmografi ==
FilmPortland (1996)
Fukssvansen (2001)
Drømmen (2006)
To Verdener (2008)
Menn som hater kvinner (2009)
Dead Man Down (2013)
Ser du månen, Daniel (2019)
Rose (2022)TV-serierTaxa (9 episoder)
Rejseholdet (3 episoder)
Forsvar (4 episoder)
Ørnen (8 episoder)TV-filmerTusmørke
Nøgen
Headbang I Hovedlandet
== Priser og nominasjoner ==
Niels Arden Oplev har modtatt følgende priser og nominasjoner:
Gullbjørnen ved Berlin filmfestival for Drømmen.
Nominert til Gullbjørnen ved Berlin filmfestival for Portland.
Robertprisen for beste regissør 2006 for "Drømmen"
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Arden Oplev på Internet Movie Database
(sv) Niels Arden Oplev i Svensk Filmdatabas
(da) Niels Arden Oplev på Filmdatabasen
(da) Niels Arden Oplev på danskefilm.dk
(da) Niels Arden Oplev på danskfilmogtv.dk
(da) Niels Arden Oplev på Scope
(fr) Niels Arden Oplev på Allociné
(en) Niels Arden Oplev på AllMovie
(en) Niels Arden Oplev hos The Movie Database | Niels Arden Oplev (født 26. mars 1961) er en dansk TV- og filmregissør. | 192,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knurremaller | 2023-02-04 | Knurremaller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av David Starr Jordan', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1923', 'Kategori:Maller'] | Knurremaller eller ryggsvømmermaller er en gruppe maller som består av ti slekter.
Knurremallene har tre par med skjeggtråder.
Fettfinnen er vanligvis svært lang.
Hale- og brystfinnene har spisse stråler som vanligvis er sterke og har en låsemekanisme.
De blir opptil 72 cm lange (standardlengde).
Ryggsvømmermalle er en av flere arter i denne gruppen som er populære akvariefisk.
| Knurremaller eller ryggsvømmermaller er en gruppe maller som består av ti slekter.
Knurremallene har tre par med skjeggtråder.
Fettfinnen er vanligvis svært lang.
Hale- og brystfinnene har spisse stråler som vanligvis er sterke og har en låsemekanisme.
De blir opptil 72 cm lange (standardlengde).
Ryggsvømmermalle er en av flere arter i denne gruppen som er populære akvariefisk.
== Eksterne lenker ==
(en) knurremaller – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) knurremaller i Encyclopedia of Life
(en) knurremaller i Global Biodiversity Information Facility
(no) knurremaller hos Artsdatabanken
(en) knurremaller hos Fossilworks
(en) knurremaller hos ITIS
(en) knurremaller hos NCBI
(en) Kategori:Mochokidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mochokidae – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Mochokidae - FishBase | * Acanthocleithron | 192,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryggsv%C3%B8mmermaller | 2023-02-04 | Ryggsvømmermaller | ['Kategori:Pekere'] | Ryggsvømmermaller kan referere til:
Knurremaller, en gruppe fisk
Synodontis, en gruppe knurremaller
Ryggsvømmermalle, en art i gruppen Synodontis | Ryggsvømmermaller kan referere til:
Knurremaller, en gruppe fisk
Synodontis, en gruppe knurremaller
Ryggsvømmermalle, en art i gruppen Synodontis | Ryggsvømmermaller kan referere til: | 192,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_%C3%98ien | 2023-02-04 | Per Øien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Per Olav Øien (født 31. oktober 1937 i Fana, død 25. mai 2016) var en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester og Den Norske Blåsekvintett.
Han tok eksamen ved Bergens Handelsgymnas (1956) og studerte ved Bergen Musikkonservatorium under fløytisten Hans Stenseth og teorilæreren
Trygve Fischer. I hjembyen spilte han i Bergen Filharmoniske Orkester (1956–61), men flyttet
til Oslo for å kunne studere med Ørnulf Gulbransen. Debuten fant sted i Universitetets Aula i 1962. Med jevnaldrende startet
han Oslo Blåsekvintett (1962).
Han overtok solofløyteposten etter Alf Andersen i Kringkastingsorkestret i 1962 og fortsatte studier internasjonalt
hos Aurèle Nicolet i Salzburg, Marcel Moyse i Sveits og Julius Baker i USA.
Øien spilte i Oslo Filharmoniske Orkester (1967–85), fra 1970 som orkestrets solofløytist og overtok i 1972 Ørnulf Gulbransens plass i Den Norske Blåsekvintett (1972).
Han ble tilsatt ved Norges musikkhøgskole som førsteamanuensis i (1973), der han fikk opprykk til professor i (1985).
Utenlands har han spesielt spilt mye i Canada og vært gjesteprofessor ved University of Western Ontario (1977, 1979) ofte i
samarbeid med Robert Aitken. I tillegg til flere mindre bidrag på samleplater har han gitt ut et par i par.
Per Øien var far til fløytisten Ingela Øien og tenoren Ulf Øien.
| Per Olav Øien (født 31. oktober 1937 i Fana, død 25. mai 2016) var en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester og Den Norske Blåsekvintett.
Han tok eksamen ved Bergens Handelsgymnas (1956) og studerte ved Bergen Musikkonservatorium under fløytisten Hans Stenseth og teorilæreren
Trygve Fischer. I hjembyen spilte han i Bergen Filharmoniske Orkester (1956–61), men flyttet
til Oslo for å kunne studere med Ørnulf Gulbransen. Debuten fant sted i Universitetets Aula i 1962. Med jevnaldrende startet
han Oslo Blåsekvintett (1962).
Han overtok solofløyteposten etter Alf Andersen i Kringkastingsorkestret i 1962 og fortsatte studier internasjonalt
hos Aurèle Nicolet i Salzburg, Marcel Moyse i Sveits og Julius Baker i USA.
Øien spilte i Oslo Filharmoniske Orkester (1967–85), fra 1970 som orkestrets solofløytist og overtok i 1972 Ørnulf Gulbransens plass i Den Norske Blåsekvintett (1972).
Han ble tilsatt ved Norges musikkhøgskole som førsteamanuensis i (1973), der han fikk opprykk til professor i (1985).
Utenlands har han spesielt spilt mye i Canada og vært gjesteprofessor ved University of Western Ontario (1977, 1979) ofte i
samarbeid med Robert Aitken. I tillegg til flere mindre bidrag på samleplater har han gitt ut et par i par.
Per Øien var far til fløytisten Ingela Øien og tenoren Ulf Øien.
== Utgivelser ==
Comtemporary Music From Norway (Philips, 1972 (LP)). Med Eva Knardahl, klaver. Komposisjoner av Johan Kvandal, Egil Hovland, Sverre Jordan, Finn Mortensen, Sparre Olsen, Sigurd Berge og Sverre Bergh.
Scandinavian Moods for Flute, Horn and Piano (BIS, 1981 (LP)). Med Ingegärd Øien, horn og Geir Henning Braaten, klaver. Komposisjoner av Kvandal, Nielsen, Alfvén m.fl.
Franz & Karl Doppler (BIS, 1987). Med Robert Aitken, fløyte og Geir Henning Braaten, klaver.
The Scandinavian Horn (BIS, 1990). Med Ingegärd Øien, horn; Geir Henning Braaten, klaver m.fl.
Romantic flute and harp (Simax, 1992). Med Elisabeth Sønstevold harpe. Komposisjoner av C. P. E. Bach, Rossini, Chopin, Nielsen, Debussy, Ravel, Saint-Saëns m.fl.
Virtuoso Flute Concerti of the Baroque (BIS, 1993). Med Det Norske Kammerorkester. Komposisjoner av Quantz, Vivaldi, Tartini og Blavet.
The Norwegian Flute (BIS, 1994). Med Det Norske Kammerorkester og Geir Henning Braaten, klaver.
Johan Kvandal (Aurora/Norsk Komponistforening, 1995), Fløytekonsert m.m. Med Oslo Filharmoniske Orkester.
Arietta and variations (Pro Musica, 2005). Med Geir Henning Braaten, klaver og Robert Aitken, fløyte. Komposisjoner av Grieg, Gieseking og Kuhlau.
== Premier ==
Prinsesse Astrids musikkpris 1965
== Referanser == | Per Olav Øien (født 31. oktober 1937 i Fana, død 25. | 192,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%ADmun_(navn) | 2023-02-04 | Símun (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Navn med færøysk opprinnelse', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Símun er en færøysk form av mannsnavnet Simon, som har opprinnelse i Simeon (Σίμων), den greske formen av hebraiske Sjimon (šimn), med betydningen «Gud er hørt».
| Símun er en færøysk form av mannsnavnet Simon, som har opprinnelse i Simeon (Σίμων), den greske formen av hebraiske Sjimon (šimn), med betydningen «Gud er hørt».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Símun og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Símun, lagmann på Færøyene rundt 1350
Símun Skorastein, færøysk sjakkspiller
Símun Samuelsen, færøysk fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Símun
(en) Think Baby Names: Símun | Símun er en færøysk form av mannsnavnet Simon, som har opprinnelse i Simeon (Σίμων), den greske formen av hebraiske Sjimon (šimn), med betydningen «Gud er hørt». | 192,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85l | 2023-02-04 | Ål | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ål'] | Ål er en kommune i Hallingdal i Viken fylke. Kommunen grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nesbyen, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken.
| Ål er en kommune i Hallingdal i Viken fylke. Kommunen grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nesbyen, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken.
== Areal og befolkning ==
Per 31. desember 2017 var det 4 626 innbyggere i Ål kommune. Stedet med Ål sentrum heter Sundre, og de små forstedene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen. Tettstedet Ål hadde 2 346 innbyggere per 1. januar 2022. Bygdene ellers i kommunen er Torpo, Opheim, Votndalen, Leveld, Vats og Breie.
Ål er en tradisjonell landbruksbygd og største husdyrkommunen i Buskerud. Hallingdal sjukestugu
er en sentral arbeidsplass og gir kommunen mye helseekspertise og helsepersonell. Kommunen har fem grunnskoler, samt Ål vidaregåande skole og Ål Folkehøgskule og kurssenter for døve. Frem til sommeren 2018 hadde Ål vidaregåande skole en landbruksutdanning på Lien (Torpo) som hadde vært aktiv siden 1922.
== Ål som hyttekommune ==
Ål kommune har ca. 2670 fritidsboliger, både frittstående hytter, leiligheter og gamle seterhus. De mest kjente hytteområdene i Ål er Bergsjø, Skarslia, Leveldåsen, Votndalsåsen, Liatoppen, Torpoåsen, Sangefjell og Øvre-Ålsåsen.
== Beliggenhet og transport ==
Ål ligger midt i mellom Oslo og Bergen og hovedfartsårene er riksvei 7 og Bergensbanen.
Avstander:
Fra Oslo 194 km
Fra Bergen 269 km
Fra Larvik 227 km
Fra Oslo lufthavn (Gardermoen) 206 km
Fra Sandefjord lufthavn, Torp 262 kmÅl stasjon var tidligere en viktig stasjon på Bergensbanen. Midt mellom Bergen og Oslo var det tid for bytte av damplokomotiv. Ved Ål var det bosatt mye togpersonale og vedlikeholdspersonell. Banen ble ferdig elektrifisert 1964.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
En kjent severdighet i Ål er Torpo stavkirke. I Ål sentrum ligger Ål kulturhus, som blant annet rommer Nesch-museet med verdens største permanente utstilling av Rolf Neschs verker. Der finnes også rosemalingsutstillingen Hallingrosa og Galleri Syningen med sine skiftende utstillinger. Ål kirke er rikt utsmykket og mest kjent er altertavle, prekestol og takmaleriene.
Ål Bygdamuseum er bygd opp rundt et unikt, fredet gårdstun fra 1600-tallet. Museet er supplert med andre bygninger som kunne høre den gamle gården til, deriblant en husmannsplass og en støl med steinbu. I dag står 30 hus på museet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Hallingtunet i Hallingdal Feriepark. Hallingtunet inneholder terrengamfi, amfi i tre, scenebygg og dansegulv. Anlegget er utført i naturmateriale som stein og tre og utnytter eksisterende terreng slik at det omtrent ikke ble nye terrenginngrep.
Ål kommune har en vennskapskommune i den guatemalske kommunen Sololá og som en del av vedtaket om tusenårssted ble det vedtatt å øremerke 10 % av det statlige tilskuddet til etablering av Sololá folkepark. Dette er en park Sololá ønsket å etablere i nærheten av markedsplassen i Sololá sentrum. Dette var en mulighet for kommunen å gi tusenårsstedet en dypere mening og gi vennskapsbåndene mellom Ål og Sololá et synlig innhold. Pr. 2011 er denne parken ikke realisert.
== Verneområder ==
Verneområder i Ål kommune (alfabetisk):
Fødalen landskapsvernområde, opprettet, 15. mai 1992, 102 822 da
Tuftelia naturreservat, opprettet, 30. november 1973, 63 da
== Kjente ålinger ==
Herbrand Sata ( 1753-1830), rosemaler
Nils Bæra (1785-1873), rosemaler
Embrikt Bæra (1788-1876), rosemaler
Ole Larsen Skattebøl (1844-1929), høyesterettsdommer og politiker
Embrik Strand (1876-1947), entomolog, professor
Olav Sataslåtten (1891-1971), spelemann
Sevat Sataøen (1892-1962), spelemann
Egil Ulstein (1919-1999), krigsflyver og diplomat
Jens A. Myro (1921-2001), folkemusiker
Olav Thon (f. 1923), finansmann og hotelleier
Aagot Noss (1924-2015), konservator og forfatter
Odd Hoftun (f. 1927), ingeniør og misjonær
Nils Ellingsgard (1928-2021), dekorasjonsmaler og forfatter
Eldbjørg Løwer (f. 1943), politiker (V), statsråd
Hallgrim Berg (f. 1945), stortingsrepresentant (H), forfatter, folkemusiker
Nils Dalseide (1952-2018), jurist og riksmekler
Trond Helleland (f. 1962), stortingsrepresentant (H), parlamentarisk leder for Høyre
Tove Bøygard (f. 1966), musiker
Stein Torleif Bjella (f. 1968), musiker
Margit Myhr (f. 1990), folkemusiker
Gjermund Bråten (f. 1990), fristilkjører
Øystein Bråten (f. 1995), fristilkjører
Hellbillies, countryrockgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Ål – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ål – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ål i Store norske leksikon
(no) Detaljert statistikk fra Ål kommune
(no) Ål Kulturhus
(no) Historiske fotografier fra Ål i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Lokale historier fra Ål
(no) Historiske arkiver etter Ål kommune kommune på Arkivportalen | Søre Ål er den sørligste bydelen i Lillehammer. De har en barneskole som heter Søre Ål skole og en ungdomsskole som heter Åretta ungdomsskole. | 192,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Thornton | 2023-02-04 | Joe Thornton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Ishockeyspillere for Boston Bruins', 'Kategori:Ishockeyspillere for San Jose Sharks', 'Kategori:Ishockeyspillere for Toronto Maple Leafs', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Joseph Eric «Joe» Thornton (født 2. juli 1979 i London, Ontario, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for Florida Panthers i NHL.
Han har tidligere spilt på NHL-nivå for San Jose Sharks, Boston Bruins og Toronto Maple Leafs.
I 2005/2006-sesongen ble han kåret til den mest verdifulle spilleren i hele NHL (Hart Memorial Trophy). Han hadde 29 mål, hele 96 målgivende pasninger og endte opp med 125 poeng.
| Joseph Eric «Joe» Thornton (født 2. juli 1979 i London, Ontario, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for Florida Panthers i NHL.
Han har tidligere spilt på NHL-nivå for San Jose Sharks, Boston Bruins og Toronto Maple Leafs.
I 2005/2006-sesongen ble han kåret til den mest verdifulle spilleren i hele NHL (Hart Memorial Trophy). Han hadde 29 mål, hele 96 målgivende pasninger og endte opp med 125 poeng.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joe Thornton – Olympics.com
(en) Joe Thornton – Olympic.org
(en) Joe Thornton – Olympedia
(en) Joe Thornton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joe Thornton – Canadian Olympic Committee
(en) Joe Thornton – National Hockey League (NHL)
(en) Joe Thornton – Eurohockey.com
(en) Joe Thornton – Hockeydb.com
(en) Joe Thornton – Hockey-Reference.com
(en) Joe Thornton – Legends of Hockey | Canada | 192,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint-Rapha%C3%ABl_(Var) | 2023-02-04 | Saint-Raphaël (Var) | ['Kategori:43°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Var', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
| Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
== Galleri ==
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Saint-Raphaël (Var)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saint-Raphaël (Var) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE | Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike. | 192,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spey | 2023-02-04 | Spey | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Moray', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordsjøen', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland'] | Spey (skotsk gælisk: Uisge Spè) er Skottlands nest lengste elv og den sjuende lengste i Storbritannia. Den er 172 km lang, og renner fra innsjøen Loch Spey til den når Nordsjøen ved Spey Bay i Moray Firth. Elven har sitt utspring i regionen Highland og utløp i regionen Moray.
Området rundt elvedalen kalles Strathspey eller Speyside, og er kjent for de mange whisky-destilleriene der.
Inch Marches er et verneområde (SPA) ved Spey mellom Kingussie og Kincraig. Det omtales av Royal Society for the Protection of Birds («Det kongelige samfunn for beskyttelse av fulgelivet») som et av de viktigste våtmarksområdene i Europa.
| Spey (skotsk gælisk: Uisge Spè) er Skottlands nest lengste elv og den sjuende lengste i Storbritannia. Den er 172 km lang, og renner fra innsjøen Loch Spey til den når Nordsjøen ved Spey Bay i Moray Firth. Elven har sitt utspring i regionen Highland og utløp i regionen Moray.
Området rundt elvedalen kalles Strathspey eller Speyside, og er kjent for de mange whisky-destilleriene der.
Inch Marches er et verneområde (SPA) ved Spey mellom Kingussie og Kincraig. Det omtales av Royal Society for the Protection of Birds («Det kongelige samfunn for beskyttelse av fulgelivet») som et av de viktigste våtmarksområdene i Europa.
== Etymologi ==
Opprinnelsen til elvens navn er usikker, men «hagtorn» har blitt foreslått fra et ord knyttet til brytonisk yspyddad, som har en avledning fra det før-keltiske squeas i betydningen «oppkast» eller «sprut, strøm». Den greske geografen Klaudios Ptolemaios omtalte elven på sitt kart fra rundt 150 e.Kr. som Tuesis. Navnet Spey er dokumentert fra 1451.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) River Spey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Spey Fishery Board
The Moray Firth Wildlife Centre is situated at the mouth of the Spey River
Greater Speyside info | | middelvannføring = 64 | 192,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiss | 2023-02-04 | Fiss | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Fiss er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol (Østerrike).
Stedet ligger på en flat sørvendt fjellhylle 500 meter over dalbunnen i Oberinntal og preges av trange, kronglete smågater med hoteller og pensjonater som stort sett er ombygde vest-tyrolske våningshus.
Nabokommner er Ladis, Serfaus, Ried im Oberinntal, Prutz, Tösens.
| Fiss er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol (Østerrike).
Stedet ligger på en flat sørvendt fjellhylle 500 meter over dalbunnen i Oberinntal og preges av trange, kronglete smågater med hoteller og pensjonater som stort sett er ombygde vest-tyrolske våningshus.
Nabokommner er Ladis, Serfaus, Ried im Oberinntal, Prutz, Tösens.
== Turisme ==
Fiss er en del av skiregionen Serfaus-Fiss-Ladis. Om vinteren blir det kjørt opp langrennsløyper, og om sommeren er det et godt utbygd nett av skiltede vandreveier i området.
Romerveien Via Claudia Augusta som forbandt de syd-tyske områdene med Italia gikk forbi Fiss, og er i dag mye brukt av terrengsyklister som krysser Alpene.
Sommeren 2005 ble sommerparken «Sommerfunpark Fiss» åpnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fiss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fiss er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol (Østerrike). | 192,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knubben | 2023-02-04 | Knubben | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tustnastabban'] | For holmen i Arendal, se Knubben (holme)Knubben (også kalt Storlitinden) er et fjell i Aure kommune i Møre og Romsdal. Det ligger nordvest på øya Tustna på samme fjellrygg som Jørenvågsalen, har en høyde på 680 meter over havet.
Vest for Knubben og under den ligger grenda Leira som er det vanligste utgangspunktet for å gå til toppen. På østsiden ligger Gullsteinsdalen, et stykke inn dalføret ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening.
| For holmen i Arendal, se Knubben (holme)Knubben (også kalt Storlitinden) er et fjell i Aure kommune i Møre og Romsdal. Det ligger nordvest på øya Tustna på samme fjellrygg som Jørenvågsalen, har en høyde på 680 meter over havet.
Vest for Knubben og under den ligger grenda Leira som er det vanligste utgangspunktet for å gå til toppen. På østsiden ligger Gullsteinsdalen, et stykke inn dalføret ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening.
== Turruter ==
Fjellet er et populært turmål, de vanligste rutene går fra
Barskaret via Vettalivatnet
Potetbygda via LeirsætraDet er også god sti fra Jørenvågsalen, og mange tar begge disse toppene i en felles tur.
== Bildegalleri ==
== Se også ==
Tustnastabban
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tustnafjell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turbokforlaget Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Turbeskrivelse (fra Potetbygda) | | høyde = 680 | 192,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder | 2023-02-04 | Jostein Gaarder | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Jostein Gaarder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.
| Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.
== Liv og arbeid ==
Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder. Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.
Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken sees en lignende arkitektur.
Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 60 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer. Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».
Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 Operacafeen på Grønland i Oslo.
== Politisk engasjement ==
Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter. I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Stiftelsen som delte ut prisen ble grunnlagt samtidig, som Sofie-Stiftelsen, men skiftet i 2010 navn til Sofieprisen. Prisen og stiftelsen var oppkalt etter Gaarders roman Sofies verden. Prisvinneren mottok 100 000 amerikanske dollar. Denne prisen ble utdelt årlig til personer som hadde gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling. I 2013 ble den utdelt for siste gang.Sommeren 2006 skrev Gaarder en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk» som kom på trykk i Aftenposten. I teksten kom han med sterk kritikk av staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Den førte til kraftige reaksjoner. Gaarder understreket senere i et intervju med samme avis at han er en venn av det jødiske folket. Kronikken fikk ny oppmerksomhet i forbindelse med Israels militæraksjoner på Gazastripen sommeren 2014.
== Utmerkelser ==
Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.
== Bibliografi ==
=== Skjønnlitteratur ===
Diagnosen og andre noveller (1986)
Barna fra Sukhavati (1987)
Froskeslottet (1988)
Kabalmysteriet (1990)
Sofies verden (1991)
Julemysteriet (1992)
Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup)
I et speil, i en gåte (1993)
Hallo? Er det noen her? (1996)
Vita Brevis (1996)
Maya (1999)
Sirkusdirektørens datter (2001)
Appelsinpiken (2003)
Sjakk Matt (2006)
De gule dvergene (2006)
Slottet i Pyreneene (2008)
Det spørs (2012)
Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013)
Anton og Jonatan (2014)
Dukkeføreren (2016)
=== Faglitteratur ===
Verdens Religioner (1982)
Kristendommen (1983)
"Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder)
Livssyn og etikk (1984)
Religionsboka (1989)
Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
Religion og etikk (2000)
== Priser (utvalg) ==
1990 – Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris, for Kabalmysteriet
1990 – Kritikerprisen, for Kabalmysteriet
1991 – Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, for Kabalmysteriet
1991 – Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris, for Sofies verden
1993 – Bokhandlerprisen, for I et speil i en gåte
1993 – Skolebibliotekarforeningens litteraturpris, for Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet
1994 – Wettergrens barnbokollon
1994 – Deutscher Jugendliteraturpreis for Sofies Welt
1995 – Premio Bancarella for Il mondo di Sofia
2002 – Brageprisens hederspris
2003 – Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jostein Gaarder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jostein Gaarder på Internet Movie Database
(fr) Jostein Gaarder på Allociné
(en) Jostein Gaarder på AllMovie
(en) Jostein Gaarder hos The Movie Database
(en) Jostein Gaarder på Discogs
(en) Jostein Gaarder på MusicBrainz
(no) Jostein Gaarder i NRK Forfatter
(no) Digitaliserte bøker av Gaarder og om Gaarder hos Nasjonalbiblioteket.
(no) Jostein Gaarder Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag | Gaarder er en gård i Elverum, med tunet i Elverum sentrum. Gårdsdriften er avviklet, og gården er utgangspunkt for arrangementer, skogbruk og eiendomsdrift. | 192,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_navnedager | 2023-02-04 | Liste over norske navnedager | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over navn', 'Kategori:Norske merkedager'] | Dette er en liste over norske navnedager sortert etter dato. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. Listen ble revidert i 1998, 2017 og 2018 og inneholder fra 2017 868 navn, med en svak overvekt av kvinnenavn. Alle årets dager bortsett fra 1. januar, 29. februar og 25. desember har tilhørende navn. Denne listen er også tilgjengelig sortert etter navn og, for mange av navnene, med begrunnelse for valg av dato.
| Dette er en liste over norske navnedager sortert etter dato. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. Listen ble revidert i 1998, 2017 og 2018 og inneholder fra 2017 868 navn, med en svak overvekt av kvinnenavn. Alle årets dager bortsett fra 1. januar, 29. februar og 25. desember har tilhørende navn. Denne listen er også tilgjengelig sortert etter navn og, for mange av navnene, med begrunnelse for valg av dato.
== Se også ==
Liste over norske navnedager sortert etter navn
Liste over norske kvinnenavn
Liste over norske mannsnavn
Liste over norske etternavn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske navn
Kalender med navnedager | Dette er en liste over norske navnedager sortert etter navn. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. | 192,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8renv%C3%A5gsalen | 2023-02-04 | Jørenvågsalen | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Aure kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Tustnastabban'] | Jørenvågsalen (også kalt Jørgenvågsalen) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger på øya Tustna og er på samme fjellrygg som Knubben. Toppunktet på Jørenvågsalen er Jurtinden (857 moh), og dette er det nest høyeste fjellet på Tustna. Skarven som ligger øst for Jurtind er høyest med sine 896 meter. Leirtinden er den andre toppen på Jørenvågsalen, den er 769 moh.
| Jørenvågsalen (også kalt Jørgenvågsalen) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger på øya Tustna og er på samme fjellrygg som Knubben. Toppunktet på Jørenvågsalen er Jurtinden (857 moh), og dette er det nest høyeste fjellet på Tustna. Skarven som ligger øst for Jurtind er høyest med sine 896 meter. Leirtinden er den andre toppen på Jørenvågsalen, den er 769 moh.
== Turruter ==
Jurtinden er et populært turmål, og det er flere mulige ruter:
Fra Potetbygda via Leirsætra
Fra Hals på sørøstsiden av Tustna, via skaret mellom Skarven og Jørgenvågsalen
Fra Gullstein via Gullsteinsdalen og skaret mellom Skarven og Jørgenvågsalen
Fra Barskaret via Vettalivatnet og Knubben
== Se også ==
Tustnastabban
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tustnafjell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | kommune = Aure | 192,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Newtonmore | 2023-02-04 | Newtonmore | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Newtonmore (Skotsk gælisk: Baile Ur an t-Slèibh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger i Badenoch-området ved elven Spey, like sørvest for Kingussie. Newtonmore er innenfor Cairngorms nasjonalpark, og turisme er en viktig næringsvei.
Ved folketellingen i 2001 hadde Newtonmore 982 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere.Newtonmore var et av stedene hvor det ble gjort opptak til TV-serien Kar for sin kilt.
| Newtonmore (Skotsk gælisk: Baile Ur an t-Slèibh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger i Badenoch-området ved elven Spey, like sørvest for Kingussie. Newtonmore er innenfor Cairngorms nasjonalpark, og turisme er en viktig næringsvei.
Ved folketellingen i 2001 hadde Newtonmore 982 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere.Newtonmore var et av stedene hvor det ble gjort opptak til TV-serien Kar for sin kilt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Newtonmore Community Website | Newtonmore (Skotsk gælisk: Baile Ur an t-Slèibh) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger i Badenoch-området ved elven Spey, like sørvest for Kingussie. | 192,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Worcester_Sharks | 2023-02-04 | Worcester Sharks | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ishockeyklubber i USA', 'Kategori:Sport i Massachusetts', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Worcester Sharks er farmerlaget til San Jose Sharks. De spiller i American Hockey League (AHL).
Hjemmekampene spilles i DCU Center, Worcester, Massachusetts. | Worcester Sharks er farmerlaget til San Jose Sharks. De spiller i American Hockey League (AHL).
Hjemmekampene spilles i DCU Center, Worcester, Massachusetts. | Worcester Sharks er farmerlaget til San Jose Sharks. De spiller i American Hockey League (AHL). | 192,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenske_reduksjoner | 2023-02-04 | Svenske reduksjoner | ['Kategori:1600-tallet i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sveriges historie'] | Svenske reduksjoner eller reduksjoner er en betegnelse brukt i Sverige for å vise til staten, ved kongemaktens inndragning av eiendom, som tidligere hadde blitt utdelt til adelen som belønning for ulike tjenester.
Begrepet reduksjoner synes først å ha blitt anvendt på 1600-tallet, tidligere tiders inndragninger ble omtalt med andre uttrykk som «räfst», «vederkännande av gods» eller «revocation».
Det rettsgrunnlag som ble anvendt ved slik inndragelse var forskjellige. Eiendom kunne inndras dersom overdragelsen kunne knyttes til noe rettsstridig. Det var også tilfelle av at «förbjudna orter», dvs områder hvor kronens gods ikke kunne avhendes allikevel hadde blitt overdratt og da ved senere anledning ble tatt tilbake. Eiendommer kunne også inndras dersom de ved innehaverens manglende oppfølging hadde forfalt.
Ved de store inndragelsene på 1600-tallet kom til slutt også krav om at alt av krongods som hadde blitt utskilt kunne taes tilbake. Det ble anført som støtte for det at: «konung inte ägde förminska rikets ingälder för sin efterträdare, utan att denne i så fall egde återkalla det avsöndrade».
De første kjente reduksjoner skjedde under Birger Magnussons formynderskap i perioden 1290-1302. De siste større reduksjoner skjedde under kong Karl XI i 1655. | Svenske reduksjoner eller reduksjoner er en betegnelse brukt i Sverige for å vise til staten, ved kongemaktens inndragning av eiendom, som tidligere hadde blitt utdelt til adelen som belønning for ulike tjenester.
Begrepet reduksjoner synes først å ha blitt anvendt på 1600-tallet, tidligere tiders inndragninger ble omtalt med andre uttrykk som «räfst», «vederkännande av gods» eller «revocation».
Det rettsgrunnlag som ble anvendt ved slik inndragelse var forskjellige. Eiendom kunne inndras dersom overdragelsen kunne knyttes til noe rettsstridig. Det var også tilfelle av at «förbjudna orter», dvs områder hvor kronens gods ikke kunne avhendes allikevel hadde blitt overdratt og da ved senere anledning ble tatt tilbake. Eiendommer kunne også inndras dersom de ved innehaverens manglende oppfølging hadde forfalt.
Ved de store inndragelsene på 1600-tallet kom til slutt også krav om at alt av krongods som hadde blitt utskilt kunne taes tilbake. Det ble anført som støtte for det at: «konung inte ägde förminska rikets ingälder för sin efterträdare, utan att denne i så fall egde återkalla det avsöndrade».
De første kjente reduksjoner skjedde under Birger Magnussons formynderskap i perioden 1290-1302. De siste større reduksjoner skjedde under kong Karl XI i 1655. | Svenske reduksjoner eller reduksjoner er en betegnelse brukt i Sverige for å vise til staten, ved kongemaktens inndragning av eiendom, som tidligere hadde blitt utdelt til adelen som belønning for ulike tjenester. | 192,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prinsesse_Astrids_musikkpris | 2023-02-04 | Prinsesse Astrids musikkpris | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klassisk musikk', 'Kategori:Norske musikkpriser'] | Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris (etablert 1953) deles ut til unge musikere under 30 år.
Konkurransen er beskyttet av Prinsesse Astrid (født 1932).
Konkurransen avholdes annethvert år og lyses ut internasjonalt. Den hadde et opphold (1967–1985), og ble gjort internasjonal i 2014 etter å ha vært nordisk i 2012 og nasjonal fram til 2010. Den avholdes ikke samme år som Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, som også arrangeres med to års mellomrom.
Prinsesse Astrid, fru Ferner er konkurransens høye beskytter siden 1956.
Det var Trondheim Symfoniorkesters daværende dirigent, Finn Audun Oftedal, som i sin tid tok initiativ til konkurransen. Konkurransen er administrert av Trondheim Symfoniorkester & Opera.
Prisvinnere mottar diplom og pengepremie, 1. pris-vinner får i tillegg solistoppdrag/dirigentoppdrag med orkestret. Fra 2016 deles Finn Audun Oftedals minnestipend ut til beste norske deltaker.
1953: Kjell Bækkelund, pianist fra Oslo
1956: Arve Tellefsen, fiolinist fra Trondheim, foran Trond Øyen fra Mosjøen
1958: Alf Andersen, fløytist, vant kroner 3 000, foran Ole Henrik Dahl og Torkil Bye
1961: Jan Henrik Kayser piano, foran Astrid Tese Krognes og Eva Christiansen Øierud
1963: Ørnulf Boye Hansen fiolin, foran Otto W. Berg og Jan Bøbak
1965: Per Øien fra Bergen og Torkil Bye fra Oslo, begge fløytister, delte andreplass og vant kroner 5 000.
1967: Geir Henning Braaten, pianist fra Oslo, vant kroner 5 000, foran Elsa Rita Thorsen og Karl-Otto Hagen-Olsen
1985: Håvard Gimse pianist (19) fra Kongsvinger, vant kroner 15 000, foran Jørgen Larsen og Jorunn Marie Bratlie
1987: Sveinung Lillebjerka, fiolinist (21) fra Bodø, vant kroner 15 000, foran Harald Aadland og Åsta Jørgensen
1989: Bodil Arnesen sopran (22) fra Hauge, vant kroner 50 000, foran Njål Sparbo og Randi Stene
1993: Cecilie Hesselberg Løken, fløytist (23) fra Drammen, vant kroner 50 000, foran Håvard Lysebo og Trine Knutsen
1996: Øystein Sonstad, cellist (26) fra Stjørdal, vant kroner 50 000, foran Espen Lilleslåtten og Are Sandbakken
2000: Frode Amundsen, tubaist fra Masfjorden, vant kroner 50 000, foran Marius Hesby og Steinar Granmo Nilsen
2002: David Coucheron, fiolinist (18) fra Nesoddtangen vant kroner 50 000, foran Øyvind Bjorå og Hans Petter Mæhle
2008: Anders Nilsson, fiolinist (24), vant kroner 75 000, foran Jan Clemens Carlsen og Liv Hilde Klokk
2010: Jie Zhang, pianist (26), vant kroner 80 000, foran Joachim Carr (22) og John Chen (19)
2012: Miriam Helms Ålien, fiolinist (21) fra Alta, vant kroner 200 000, foran Mari Poll (25) fra Estland og Viktor Stenhjem (23) fra Trondheim.
2014: Elena Schwarz (Sveits/Australia), foran Giancarlo Rizzi (Italia) og Marcio da Silva (Brasil).
2016: Mayumi Kanagawa, fiolinist fra USA, foran Ludvig Gudim (Norge).
2018: Yuwon Kim (Sør-Korea), foran Simon Proust (Frankrike) og Nils Erik Måseidvåg (Norge), alle dirigenter
2021: Yukari Ohno, fiolinist (Japan), foran Karen Su (USA) og Marie Helling (Tyskland/Polen)
2022: Alvin Ho (Storbritannina / Hong Kong), foran Toby Thatcher (Storbritannia / Australia) og Junping Qian (Kina), alle dirigenter.
| Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris (etablert 1953) deles ut til unge musikere under 30 år.
Konkurransen er beskyttet av Prinsesse Astrid (født 1932).
Konkurransen avholdes annethvert år og lyses ut internasjonalt. Den hadde et opphold (1967–1985), og ble gjort internasjonal i 2014 etter å ha vært nordisk i 2012 og nasjonal fram til 2010. Den avholdes ikke samme år som Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, som også arrangeres med to års mellomrom.
Prinsesse Astrid, fru Ferner er konkurransens høye beskytter siden 1956.
Det var Trondheim Symfoniorkesters daværende dirigent, Finn Audun Oftedal, som i sin tid tok initiativ til konkurransen. Konkurransen er administrert av Trondheim Symfoniorkester & Opera.
Prisvinnere mottar diplom og pengepremie, 1. pris-vinner får i tillegg solistoppdrag/dirigentoppdrag med orkestret. Fra 2016 deles Finn Audun Oftedals minnestipend ut til beste norske deltaker.
1953: Kjell Bækkelund, pianist fra Oslo
1956: Arve Tellefsen, fiolinist fra Trondheim, foran Trond Øyen fra Mosjøen
1958: Alf Andersen, fløytist, vant kroner 3 000, foran Ole Henrik Dahl og Torkil Bye
1961: Jan Henrik Kayser piano, foran Astrid Tese Krognes og Eva Christiansen Øierud
1963: Ørnulf Boye Hansen fiolin, foran Otto W. Berg og Jan Bøbak
1965: Per Øien fra Bergen og Torkil Bye fra Oslo, begge fløytister, delte andreplass og vant kroner 5 000.
1967: Geir Henning Braaten, pianist fra Oslo, vant kroner 5 000, foran Elsa Rita Thorsen og Karl-Otto Hagen-Olsen
1985: Håvard Gimse pianist (19) fra Kongsvinger, vant kroner 15 000, foran Jørgen Larsen og Jorunn Marie Bratlie
1987: Sveinung Lillebjerka, fiolinist (21) fra Bodø, vant kroner 15 000, foran Harald Aadland og Åsta Jørgensen
1989: Bodil Arnesen sopran (22) fra Hauge, vant kroner 50 000, foran Njål Sparbo og Randi Stene
1993: Cecilie Hesselberg Løken, fløytist (23) fra Drammen, vant kroner 50 000, foran Håvard Lysebo og Trine Knutsen
1996: Øystein Sonstad, cellist (26) fra Stjørdal, vant kroner 50 000, foran Espen Lilleslåtten og Are Sandbakken
2000: Frode Amundsen, tubaist fra Masfjorden, vant kroner 50 000, foran Marius Hesby og Steinar Granmo Nilsen
2002: David Coucheron, fiolinist (18) fra Nesoddtangen vant kroner 50 000, foran Øyvind Bjorå og Hans Petter Mæhle
2008: Anders Nilsson, fiolinist (24), vant kroner 75 000, foran Jan Clemens Carlsen og Liv Hilde Klokk
2010: Jie Zhang, pianist (26), vant kroner 80 000, foran Joachim Carr (22) og John Chen (19)
2012: Miriam Helms Ålien, fiolinist (21) fra Alta, vant kroner 200 000, foran Mari Poll (25) fra Estland og Viktor Stenhjem (23) fra Trondheim.
2014: Elena Schwarz (Sveits/Australia), foran Giancarlo Rizzi (Italia) og Marcio da Silva (Brasil).
2016: Mayumi Kanagawa, fiolinist fra USA, foran Ludvig Gudim (Norge).
2018: Yuwon Kim (Sør-Korea), foran Simon Proust (Frankrike) og Nils Erik Måseidvåg (Norge), alle dirigenter
2021: Yukari Ohno, fiolinist (Japan), foran Karen Su (USA) og Marie Helling (Tyskland/Polen)
2022: Alvin Ho (Storbritannina / Hong Kong), foran Toby Thatcher (Storbritannia / Australia) og Junping Qian (Kina), alle dirigenter.
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Trondheim Symfoniorkesters nettsider: informasjon om konkurransen Arkivert 9. mai 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. april 2021. | Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris (etablert 1953) deles ut til unge musikere under 30 år. | 192,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synodontis | 2023-02-04 | Synodontis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Maller'] | Synodontis er en gruppe knurremaller.
Flere av artene er tilpasset å svømme med buken opp, derav det norske navnet «ryggsvømmermaller», som forøvrig også brukes om overgruppen knurremaller og spesielt om en av artene i gruppen, nemlig ryggsvømmermalle (Synodontis nigriventris).
| Synodontis er en gruppe knurremaller.
Flere av artene er tilpasset å svømme med buken opp, derav det norske navnet «ryggsvømmermaller», som forøvrig også brukes om overgruppen knurremaller og spesielt om en av artene i gruppen, nemlig ryggsvømmermalle (Synodontis nigriventris).
== Eksterne lenker ==
(en) Synodontis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Synodontis i Encyclopedia of Life
(en) Synodontis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Synodontis hos Fossilworks
(en) Synodontis hos ITIS
(en) Synodontis hos NCBI
(en) Kategori:Synodontis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Synodontis – detaljert informasjon på Wikispecies | * gjøkmalle | 192,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Achim_Vogt | 2023-02-04 | Achim Vogt | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Liechtenstein under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Liechtensteinske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Achim Vogt (født 7. desember 1970 i Balzers) er en liechtensteinsk tidligere alpinist.
Vogt debuterte i verdenscupen i 1989. Karrierens største suksess kunne han feire 3. desember 1994, da han vant storslalåmrennet i Tignes. Seieren kom overraskende, da Vogt bare hadde plassert blant de 20 beste ved fem tidligere anledninger.
Seieren ble Vogts eneste. Tallrike skader forhindret ham fra å etablere seg i verdenstoppen. I de følgende årene hadde han bare to plasseringer blant de 10 beste. Han deltok i fire OL i løpet av karrieren. Den beste plasseringen oppnådde han under OL 1994 i Hafjell, der han ble nummer 21 i storslalåm.
Vogt la opp i 2004.
| Achim Vogt (født 7. desember 1970 i Balzers) er en liechtensteinsk tidligere alpinist.
Vogt debuterte i verdenscupen i 1989. Karrierens største suksess kunne han feire 3. desember 1994, da han vant storslalåmrennet i Tignes. Seieren kom overraskende, da Vogt bare hadde plassert blant de 20 beste ved fem tidligere anledninger.
Seieren ble Vogts eneste. Tallrike skader forhindret ham fra å etablere seg i verdenstoppen. I de følgende årene hadde han bare to plasseringer blant de 10 beste. Han deltok i fire OL i løpet av karrieren. Den beste plasseringen oppnådde han under OL 1994 i Hafjell, der han ble nummer 21 i storslalåm.
Vogt la opp i 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Achim Vogt – Olympedia
(en) Achim Vogt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Achim Vogt – FIS (alpint)
(en) Achim Vogt – ski-db.com | Achim Vogt (født 7. desember 1970 i Balzers) er en liechtensteinsk tidligere alpinist. | 192,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Mar%C3%ADn | 2023-02-04 | Carlos Marín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Storbritannia', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Gross-Gerau', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske sangere'] | Carlos Marín (1968–2021) var en spansk baryton og medlem av operapopvokalgruppen Il Divo. Han ble født i Rüsselsheim am Main i Tyskland, men vokste opp i Madrid i Spania. Marín startet sin karriere i musikk tidlig i livet, og han spilte inn sitt første album da han var åtte år gammel.Da han var tolv år, flyttet han til Spania, der han vant flere priser i tv-konkurranser som Gente Joven («unge mennesker») og Gente Nueva («nye mennesker») i Televisión Española, da han var 15 og til han var i 20-årene. I løpet av denne tiden begynte han også å synge i live TV-show akkompagnert av et orkester.
Den 7. desember 2021 ble Marín syk med covid-19, trass i at han var vaksinert, og kom på sykehus i Manchester i England. Han ble lagt i indusert koma, og døde 19. desember, i en alder av 53 år.
| Carlos Marín (1968–2021) var en spansk baryton og medlem av operapopvokalgruppen Il Divo. Han ble født i Rüsselsheim am Main i Tyskland, men vokste opp i Madrid i Spania. Marín startet sin karriere i musikk tidlig i livet, og han spilte inn sitt første album da han var åtte år gammel.Da han var tolv år, flyttet han til Spania, der han vant flere priser i tv-konkurranser som Gente Joven («unge mennesker») og Gente Nueva («nye mennesker») i Televisión Española, da han var 15 og til han var i 20-årene. I løpet av denne tiden begynte han også å synge i live TV-show akkompagnert av et orkester.
Den 7. desember 2021 ble Marín syk med covid-19, trass i at han var vaksinert, og kom på sykehus i Manchester i England. Han ble lagt i indusert koma, og døde 19. desember, i en alder av 53 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Carlos Marín – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carlos Marín – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carlos Marín på Internet Movie Database
(en) Carlos Marín hos The Movie Database
(en) Carlos Marín hos Internet Broadway Database
(en) Carlos Marín på MusicBrainz
(en) Carlos Marín på Songkick
Carlos Marín på Twitter
Carlos Marín på Instagram | Carlos Marín (1968–2021) var en spansk baryton og medlem av operapopvokalgruppen Il Divo. Han ble født i Rüsselsheim am Main i Tyskland, men vokste opp i Madrid i Spania. | 192,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urs_B%C3%BChler | 2023-02-04 | Urs Bühler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Luzern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Sveitsiske sangere'] | Toni Urs Bühler (født 19. juli 1971 i Willisau, Luzern, Sveits) er en klassisktenor og medlem av operapop vokalgruppen, Il Divo.
I desember 2003 ble han medlem av den internasjonale musikalske operapop vokalgruppen Il Divo sammen med Carlos Marín (Spania), Sébastien Izambard (Frankrike) og David Miller (USA). I 2001 begynte Urs å gå ut med fiolinist Valerie Brusselle, til slutten av 2006 da forholdet tok slutt. Hans nåværende kjæreste er Tania Rodney som er make-up artist til Il Divo.
| Toni Urs Bühler (født 19. juli 1971 i Willisau, Luzern, Sveits) er en klassisktenor og medlem av operapop vokalgruppen, Il Divo.
I desember 2003 ble han medlem av den internasjonale musikalske operapop vokalgruppen Il Divo sammen med Carlos Marín (Spania), Sébastien Izambard (Frankrike) og David Miller (USA). I 2001 begynte Urs å gå ut med fiolinist Valerie Brusselle, til slutten av 2006 da forholdet tok slutt. Hans nåværende kjæreste er Tania Rodney som er make-up artist til Il Divo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Urs Bühler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Urs Bühler på Internet Movie Database
(en) Urs Bühler hos The Movie Database
(en) Urs Bühler hos Internet Broadway Database
(en) Urs Bühler på Discogs
(en) Urs Bühler på MusicBrainz
Urs Bühler på Twitter | Toni Urs Bühler (født 19. juli 1971 i Willisau, Luzern, Sveits) er en klassisktenor og medlem av operapop vokalgruppen, Il Divo. | 192,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skumringsm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Skumringsmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1823'] | Skumringsmålere (Plagodis spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brune målere, vingene har små, spredte, brune flekker eller streker. To arter er funnet i Europa, begge også i Norge. De norske artene har larver som lever på ulike busker og løvtrær, de voksne sommerfuglene flyr om våren og forsommeren.
| Skumringsmålere (Plagodis spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brune målere, vingene har små, spredte, brune flekker eller streker. To arter er funnet i Europa, begge også i Norge. De norske artene har larver som lever på ulike busker og løvtrær, de voksne sommerfuglene flyr om våren og forsommeren.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppen Heteroneura
gruppen storsommerfugler
gruppen / overfamilie målere (Geometroidea)
familien egentlige målere (Geometridae)
underfamilien Ennominae, – 561 europeiske arter, 76 er funnet i Norge.
Slekten skumringsmålere, Plagodis Hübner, 1823
Bred skumringsmåler, Plagodis pulveraria (Linnaeus, 1758) – til Nord-Trøndelag
Smal skumringsmåler, Plagodis dolabraria (Linnaeus, 1767) – Østlandet, Sørlandet
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Skumringsmålere i Encyclopedia of Life
(en) Skumringsmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Skumringsmålere hos Artsdatabanken
(sv) Skumringsmålere hos Dyntaxa
(en) Skumringsmålere hos Fauna Europaea
(en) Skumringsmålere hos ITIS
(en) Skumringsmålere hos NCBI
(en) Kategori:Plagodis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Plagodis – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * bred skumringsmåler | 192,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLyngen%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Lyngen» | ['Kategori:1931 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjemmeflåten', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1931', 'Kategori:Skip sluttseilt 1987'] | Denne artikkelen omhandler skipet fra 1931. For hurtigruteskipet fra 1982 med samme navn, se MS «Lyngen».DS «Lyngen» (kallesignal LEJX/LKDB) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) i 1931. Skipet var byggnummer 199 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS Lyngen ble satt inn på rederiets lengre lokalruter, og fra 1934 gikk hun i Svalbard-ruten om sommeren. Under andre verdenskrig var skipet beslaglagt og brukt av den tyske Kriegsmarine. Mellom 1947 og 1949 gikk hun i hurtigruten som midlertidig skip. Fra 1951 til 1965 gikk hun i sommerruter til Svalbard. I 1966 ble DS «Lyngen» ombygd til et motordrevet fiskefartøy og omdøpt MS «Alfred Jensen». I 1987 ble skipet kondemnert og senket utenfor Harstad.Lyngen endte sine dager som "skytemål" utenfor Andenes.
| Denne artikkelen omhandler skipet fra 1931. For hurtigruteskipet fra 1982 med samme navn, se MS «Lyngen».DS «Lyngen» (kallesignal LEJX/LKDB) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) i 1931. Skipet var byggnummer 199 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS Lyngen ble satt inn på rederiets lengre lokalruter, og fra 1934 gikk hun i Svalbard-ruten om sommeren. Under andre verdenskrig var skipet beslaglagt og brukt av den tyske Kriegsmarine. Mellom 1947 og 1949 gikk hun i hurtigruten som midlertidig skip. Fra 1951 til 1965 gikk hun i sommerruter til Svalbard. I 1966 ble DS «Lyngen» ombygd til et motordrevet fiskefartøy og omdøpt MS «Alfred Jensen». I 1987 ble skipet kondemnert og senket utenfor Harstad.Lyngen endte sine dager som "skytemål" utenfor Andenes.
== DS «Lyngen» ==
I juni 1930 kontraherte Troms Fylkes Dampskipsselskap et nytt skip ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Den planlagte leveringsdatoen var juli 1931, men på grunn av streik ved verftet ble ikke skipet overlevert før i november 1931. Etter overleveringen ble DS «Lyngen» satt inn på lengre lokalruter. I 1934 fikk rederiet kontrakt med staten om å drive en sommer-rute mellom Tromsø, Bjørnøya, Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Ruten var subsidiert av staten, og TFDS satte inn DS «Lyngen». I vinterhalvåret ble skipet i perioder utleid til fiskerioppsynet. Høsten 1939 leide den norske marinen skipet, og brukte henne som forsyningsskip ved ubåt-avdelingen i Ofoten. Etter den norske kapitulasjonen i juni 1940 ble skipet beslaglagt av den tyske Kriegsmarine hvor hun gjorde tjeneste gjennom hele andre verdenskrig.
I 1945 ble DS «Lyngen» tilbakelevert til rederiet. I august 1945 gjenoppsto krigsårenes erstatningsrute mellom Tromsø og Kirkenes, og DS «Lyngen» trafikkerte strekningen frem til november 1945. I januar 1947 fikk skipet en grundig overhaling og reparasjon ved Trondhjems Mekaniske Værksted. I november og desember 1947 var hun tilbake i erstatningsruten. I februar 1948 grunnstøtte Vesteraalens Dampskibsselskabs (VDS) DS «Lofoten», og måtte på verksted. VDS leide inn DS «Lyngen» som erstatning, og satte henne inn i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. Her gikk hun frem til januar 1949. Sommeren 1951 ble Svalbard-ruten gjenopptatt, og DS «Lyngen» gikk her til og med sommeren 1965. I november 1965 ble hun lagt i opplag i Tromsø som landets siste kullfyrte ruteskip.
== MS «Alfred Jensen» ==
I januar 1966 kjøpte fiskebåtrederen Alfred Jensen fra Sifjord på Senja skipet for 150 000 kroner. Hun ble sendt til Bodø Skipsværft og ombygd til ringnotsnurper. Dampmaskinen ble erstattet med en dieselmotor, og skipet ble omdøpt til MS «Alfred Jensen».
I løpet av tiden som ringnotsnurper skiftet eierforholdene flere ganger:
1973: P/r /v Ottar Jensen, Senja.
1982: solgt til P/r Alfred Jensen /v Idar Andreassen, Harstad.
1984: P/r Alfred Jensen /v Idar Andreassen, Kaldfarnes/Harstad.Etter nesten 20 år på fiskefeltene ble skipet i 1986 nedrigget og kondemnert. 2. juli 1987 ble hun slept utenfor Harstad og senket.
== Skipet ==
DS «Lyngen»s tonnasje var ved levering 489 bruttoregistertonn, 272 nettoregistertonn, og lasteevnen var 171 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 618 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombygging til ringnotsnurper i 1966 fikk skipet en June Munktel dieselmotor med ytelse 1 200 hestekrefter (bhk). Tonnasjen var etter ombyggingen 474 bruttoregistertonn og 215 nettoregistertonn.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 138). Seagull Publishing, 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
Finn R. Hansen – Her Byggedes Skibe, TMV 1843-1983. Offset-Trykk, Trondheim 1995
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutemuseet – DS Lyngen Besøkt 16. oktober 2009
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 18. november 2008
«D/S Lyngen». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 18. januar 2019.
Mike Bents hurtigruteside – DS Lyngen (engelsk) Besøkt 18. november 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 18. november 2008 | Tromsø1940 - 1945: 1945 - 1987: Tromsø, Senja, Harstad | 192,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lefj%C3%A6r | 2023-02-04 | Ålefjær | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Kristiansand', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Ålefjær er ei bygd i Kristiansand med om lag 350 innbyggere.
Bygda ligger innerst i Ålefjærfjorden og var før Varoddbrua ble ferdigstilt i 1956 eneste alternative vei utenom ferje over Topdalsfjorden. Ved ulykker eller utbedring på Varoddbrua er Ålefjær fremdeles omkjøring for E-18 og kan få store mengder trafikk på smale veier.
Ålefjær kan kjøres til via 4 veier som knytter bygda sammen med omkringliggende steder. "Ålefjærvegen" Fylkesvei 452 går fra Vollevannet i Kristiansand gjennom Ålefjær videre over i Fylkesvei 453 som ender i Vennesla. Østre Ålefjærvei går fra går fra Ryen (Tveit) til Ålefjær på Fylkesvei 453. Fylkesvei 6 knytter Ålefjær sammen med Erkleiv som igjen kan nås fra Birkeland, Vennesla eller Oggevann.
Tømmerfløting var en viktig del av sysselsettingen i begynnelsen av 1900-tallet og en Taubane mellom Ålefjær kai og Hunsfos fabrikker var i drift fra 1916 til 1963. Tømmer ble senere fraktet med lastebil langs Fylkesvei 453 til Vennesla og Hunsfos Fabrikker.
Sentralt i bygda ligger Ålefjær Bedehuskapell og den gamle Skolestua der forfatter Axel Jensen levde sine siste leveår.
Axel Jensen skrev sammen med Jan Christian Mollestad blant annet Trollmannen i Ålefjær.
I 2003 ble det bygd en golfbane, Bjaavann Golfklubb.
| Ålefjær er ei bygd i Kristiansand med om lag 350 innbyggere.
Bygda ligger innerst i Ålefjærfjorden og var før Varoddbrua ble ferdigstilt i 1956 eneste alternative vei utenom ferje over Topdalsfjorden. Ved ulykker eller utbedring på Varoddbrua er Ålefjær fremdeles omkjøring for E-18 og kan få store mengder trafikk på smale veier.
Ålefjær kan kjøres til via 4 veier som knytter bygda sammen med omkringliggende steder. "Ålefjærvegen" Fylkesvei 452 går fra Vollevannet i Kristiansand gjennom Ålefjær videre over i Fylkesvei 453 som ender i Vennesla. Østre Ålefjærvei går fra går fra Ryen (Tveit) til Ålefjær på Fylkesvei 453. Fylkesvei 6 knytter Ålefjær sammen med Erkleiv som igjen kan nås fra Birkeland, Vennesla eller Oggevann.
Tømmerfløting var en viktig del av sysselsettingen i begynnelsen av 1900-tallet og en Taubane mellom Ålefjær kai og Hunsfos fabrikker var i drift fra 1916 til 1963. Tømmer ble senere fraktet med lastebil langs Fylkesvei 453 til Vennesla og Hunsfos Fabrikker.
Sentralt i bygda ligger Ålefjær Bedehuskapell og den gamle Skolestua der forfatter Axel Jensen levde sine siste leveår.
Axel Jensen skrev sammen med Jan Christian Mollestad blant annet Trollmannen i Ålefjær.
I 2003 ble det bygd en golfbane, Bjaavann Golfklubb.
== Referanser == | Ålefjær er ei bygd i Kristiansand med om lag 350 innbyggere. | 192,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hawaiian_Airlines | 2023-02-04 | Hawaiian Airlines | ['Kategori:1929 i USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1929', 'Kategori:Flyselskaper fra USA', 'Kategori:Næringsliv på Hawaii', 'Kategori:Transport på Hawaii'] | Hawaiian Airlines, Inc. er det største flyselskapet i delstaten Hawaii og det 10. største flyselskapet i USA, og har base på Honolulu internasjonale lufthavn. De har flyruter til Asia, Amerikansk Samoa, Australia, Hawaii, New Zealand og det amerikanske fastland. Hawaiian Airlines er det eldste flyselskapet i USA som ikke har hatt den fatal ulykke. De er også øverst på listen over amerikanske flyselskaper som er mest punktlig, samt de med færrest kanselleringer og bagasjeproblemer.
| Hawaiian Airlines, Inc. er det største flyselskapet i delstaten Hawaii og det 10. største flyselskapet i USA, og har base på Honolulu internasjonale lufthavn. De har flyruter til Asia, Amerikansk Samoa, Australia, Hawaii, New Zealand og det amerikanske fastland. Hawaiian Airlines er det eldste flyselskapet i USA som ikke har hatt den fatal ulykke. De er også øverst på listen over amerikanske flyselskaper som er mest punktlig, samt de med færrest kanselleringer og bagasjeproblemer.
== Flåte ==
Hawaiian Airlines’ flåte per april 2020
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hawaiian Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hawaiian Airlines, Inc. er det største flyselskapet i delstaten Hawaii og det 10. | 192,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brannm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Brannmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philogène Auguste Joseph Duponchel', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829'] | Brannmålere (Epione spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). To av artene forekomer i Norge. De er middelsstore, slanke, brungule målere som har larver som lever på busker og løvtrær.
| Brannmålere (Epione spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). To av artene forekomer i Norge. De er middelsstore, slanke, brungule målere som har larver som lever på busker og løvtrær.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppen Heteroneura
gruppen storsommerfugler
gruppen / overfamilie målere (Geometroidea)
familien egentlige målere (Geometridae)
underfamilien Ennominae, – 561 europeiske arter, 76 er funnet i Norge.
Slekten brannmålere, Epione Duponchel, 1829
Seljebrannmåler, Epione repandaria (Hufnagel, 1767) – til Nord-Trøndelag
Ospebrannmåler, Epione vespertaria (Linnaeus, 1767) – til Nordland
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Brannmålere i Encyclopedia of Life
(en) Brannmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Brannmålere hos Artsdatabanken
(sv) Brannmålere hos Dyntaxa
(en) Brannmålere hos Fauna Europaea
(en) Brannmålere hos NCBI
(en) Kategori:Epione – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Epione – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * seljebrannmåler | 192,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epione | 2023-02-04 | Epione | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gresk mytologi', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Epione er også navnet på en en sommerfugl.
Epione (gresk: Ἠπιόνη) var i gresk mytologi en helbrederske, gift med Asklepios og mor til Hygieia, Panakeia og andre. | Epione er også navnet på en en sommerfugl.
Epione (gresk: Ἠπιόνη) var i gresk mytologi en helbrederske, gift med Asklepios og mor til Hygieia, Panakeia og andre. | thumb|Aklepios og Epione, basrelief, ca 400 f.Kr. | 192,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rimma_Zjukova | 2023-02-04 | Rimma Zjukova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jekaterinburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround'] | Rimma Mikhajlovna Zjukova (russisk:Римма Михайловна Жукова; født 14. mars 1925 i Jekaterinburg, Russland, død 5. august 1999) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun ble sovjetisk mester tre ganger og hun vant den prestisjefylte Kirovprisen fire ganger. Hun ble verdensmester på skøyter i 1955 . Hun var en av de dominerende utøverne fra Sovjetunionen i 10 år. Og i den perioden var det sovjetiske kvinnelandslaget det beste verden. I sin karriere satte hun 7 verdensrekorder.
| Rimma Mikhajlovna Zjukova (russisk:Римма Михайловна Жукова; født 14. mars 1925 i Jekaterinburg, Russland, død 5. august 1999) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun ble sovjetisk mester tre ganger og hun vant den prestisjefylte Kirovprisen fire ganger. Hun ble verdensmester på skøyter i 1955 . Hun var en av de dominerende utøverne fra Sovjetunionen i 10 år. Og i den perioden var det sovjetiske kvinnelandslaget det beste verden. I sin karriere satte hun 7 verdensrekorder.
== Verdensrekorder ==
I sin karriere satte åtte verdensrekorder på skøyter.
500 m, 1 000 m, 3 000 m, 5 000 m
== Personlige rekorder ==
VR i høyre kolonne var den gjeldende verdensrekord da hun satte sine personlige rekorder.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Rimma Zhukova» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 19. desember 2007. Besøkt 20. november 2015.
Historiske verdensrekorder. International Skating Union.
== Eksterne lenker ==
(en) Rimma Zjukova – Speedskatingbase.eu
(en) Rimma Zjukova – SpeedSkatingNews.info
(en) Rimma Zjukova – SpeedSkatingStats.com | }} | 192,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermelinm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Hermelinmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825'] | Hermelinmålere (Lomographa spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med enkelte svarte felter på vingene. De har fått sitt norske navn fordi vingenes farge kan minne om hermelin, røyskattens vinterpels, som tidligere var ettertraktet som pelsverk. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. Det er en ganske artsrik slekt med over 90 beskrevne arter, men bare to av disse forekommer i Europa, begge er også funnet i Norge.
| Hermelinmålere (Lomographa spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med enkelte svarte felter på vingene. De har fått sitt norske navn fordi vingenes farge kan minne om hermelin, røyskattens vinterpels, som tidligere var ettertraktet som pelsverk. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. Det er en ganske artsrik slekt med over 90 beskrevne arter, men bare to av disse forekommer i Europa, begge er også funnet i Norge.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppen Heteroneura
gruppen storsommerfugler
gruppen / overfamilie målere (Geometroidea)
familien egentlige målere (Geometridae)
underfamilien Ennominae, – 561 europeiske arter, 76 er funnet i Norge.
Slekten hermelinmålere, Lomographa Hübner, 1825
Toflekket hermelinmåler, Lomographa bimaculata (Fabricius, 1775) – Østlandet, Sørlandet
Båndhermelinmåler, Lomographa temerata (Denis & Schiffermüller, 1775)
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) hermelinmålere i Encyclopedia of Life
(en) hermelinmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) hermelinmålere hos Artsdatabanken
(sv) hermelinmålere hos Dyntaxa
(en) hermelinmålere hos Fauna Europaea
(en) hermelinmålere hos ITIS
(en) hermelinmålere hos NCBI
(en) Kategori:Lomographa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lomographa – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * toflekket hermelinmåler | 192,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankthansm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Sankthansmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825'] | Sankthansmålere (Cabera spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med tallrike, brunlige tverrstriper på vingene. Hannene har fjærformede antenner. Det finnes to arter i Norge.
| Sankthansmålere (Cabera spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med tallrike, brunlige tverrstriper på vingene. Hannene har fjærformede antenner. Det finnes to arter i Norge.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppen Heteroneura
gruppen storsommerfugler
gruppen / overfamilie målere (Geometroidea)
familien egentlige målere (Geometridae)
underfamilien Ennominae, – 561 europeiske arter, 76 er funnet i Norge.
Slekten sankthansmålere, Cabera Treitschke, 1825
Gul sankthansmåler, Cabera exanthemata (Scopoli, 1763)
Cabera leptopgrapha Wehrli, 1936 – ikke i Norge
Hvit sankthansmåler, Cabera pusaria (Linnaeus, 1758)
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Sankthansmålere i Encyclopedia of Life
(en) Sankthansmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sankthansmålere hos Artsdatabanken
(sv) Sankthansmålere hos Dyntaxa
(en) Sankthansmålere hos Fauna Europaea
(en) Sankthansmålere hos ITIS
(en) Sankthansmålere hos NCBI
(en) Kategori:Cabera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cabera – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * hvit sankthansmåler | 192,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flie%C3%9F | 2023-02-04 | Fließ | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Fließ er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol, Østerrike.
| Fließ er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol, Østerrike.
== Geografi ==
Fließ er en landsby i Oberes Gericht som ligger på et lite platå 200 meter over Inntal. Nabokommuner er Faggen, Fiss, Jerzens, Kaunerberg, Ladis, Landeck, Prutz, Tobadill, Wenns og Zams.
== Historie ==
En av romernes forbindelsesvei over Alpene, Via Claudia Augusta, gikk forbi stedet, og tallrike funn viser at Fliess var en viktig plass i romertiden. Det lille stedet har den eldste kirken i regionen med grunnmurer fra 500-tallet.
I 1992 ble det funnet en brannofferplass fra La Tène-kulturen og romertiden på Pillerhöhe. Funnene er utstilt i Fließ.
Stedet ble rammet av en storbrann i 1933. Selv om det meste er bygget opp igjen og restaurert kan en finne deler av den gamle bebyggelsen utenfor dagens landsby.
Fließ og Zams deler et lite skiområdet. Kommunen ligger delvis i naturparken Kaunergrat.
== Inndeling ==
Til Fließ hører flere små landsbyer som ligger på begge sider av dalens fjellsider:
Urgen
Dorf (det egentlige Fließ)
Berg
Niedergallmigg
Hochgallmigg
Eichholz
Nesselgarten
Neuer Zoll (tidligere tollsted, i dag liten landsby)
Piller
== Severdigheter ==
Barbarakirche fra 1804 i barokk-klassisistisk stil
Gotisk sognekirke med barokkalter
Arkeologisk museum med funn fra kommunen
Schloss Bideneck
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fließ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tirols historie: Fliess (tysk)
Museet i Fliess (tysk) | Fließ er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol, Østerrike. | 192,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Miller | 2023-02-04 | David Miller | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | David Miller er navnet til flere personer:
den US-amerikanske regissøren David Miller (regissør)
den US-amerikanske sangeren David Miller (sanger)
den kanadiske ishockeyspilleren David Miller (ishockeyspiller)
den kanadiske politikeren David Miller (politiker)
den US-amerikanske programvareutvikleren David Miller (programvareutvikler)
den britiske filosofen David Miller (filosof) | David Miller er navnet til flere personer:
den US-amerikanske regissøren David Miller (regissør)
den US-amerikanske sangeren David Miller (sanger)
den kanadiske ishockeyspilleren David Miller (ishockeyspiller)
den kanadiske politikeren David Miller (politiker)
den US-amerikanske programvareutvikleren David Miller (programvareutvikler)
den britiske filosofen David Miller (filosof) | David Miller (født 14. april 1973) er en amerikansk tenor og medlem av operapop vokalgruppen Il Divo. | 192,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A9bastien_Izambard | 2023-02-04 | Sébastien Izambard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske sangere', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sébastien Izambard (født 7. mars 1973 i Paris) er en popsanger fra Frankrike som er med som vokalist i Il Divo. Han synger, spiller piano og gitar. Izambard er gift og har tre barn.
| Sébastien Izambard (født 7. mars 1973 i Paris) er en popsanger fra Frankrike som er med som vokalist i Il Divo. Han synger, spiller piano og gitar. Izambard er gift og har tre barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sébastien Izambard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sébastien Izambard på Internet Movie Database
(en) Sébastien Izambard hos The Movie Database
(en) Sébastien Izambard hos Internet Broadway Database
Sébastien Izambard på Instagram | Sébastien Izambard (født 7. mars 1973 i Paris) er en popsanger fra Frankrike som er med som vokalist i Il Divo. | 192,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.