url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,800 |
null | 2023-02-04 | Football League 3. divisjon 1980–1981 | null | null | null | ==Ligatabell== | 191,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_O%E2%80%99Brien | 2023-02-04 | Robert O’Brien | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Robert O’Brien er navnet til flere personer:
Robert O’Brien (racerfører) (1908–1987), amerikansk racerfører
Robert C. O’Brien (forfatter) (1918–1973), amerikansk journalist og barnebokforfatter
Robert C. O’Brien (advokat) (født 1966), amerikansk jurist | Robert O’Brien er navnet til flere personer:
Robert O’Brien (racerfører) (1908–1987), amerikansk racerfører
Robert C. O’Brien (forfatter) (1918–1973), amerikansk journalist og barnebokforfatter
Robert C. O’Brien (advokat) (født 1966), amerikansk jurist | |Sesonger = | 191,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddvar_Ruud | 2023-02-04 | Oddvar Ruud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske musikere'] | Oddvar Ruud (født 2. april 1953) er en norsk gitarist/komponist og tekstforfatter. Han ga ut en plate med gruppa Franklin i 1989 ved navn Bombadilla days som solgte i mer enn 30 000 eksemplarer. På dette albumet var også en av Norges største hits gjennom alle tider, Bombadilla Life, som i tillegg til Franklin Klaus und Klaus, Smurfene, Dusty Cowshit og Ingmar Nordströms har spilt inn versjoner av. I 1990 kom albumet All the fun in the world med sangen Don't say goodbye. Denne sangen er innspilt av en rekke artister, bl. a. i Australia og Finland.
Oddvar Ruud har tre barn, to sønner og en datter.
Ruud har i løpet av de siste 10 årene laget musikk til en rekke av Norges største events, blant andre Troll As 10-årsjubileum og Norsk Hydros 100-årsjubileum.
Han ga i januar 2009 ut CD-en Rainbows over River Hill sammen med bandet Rivermen. CD-en inneholder 12 nye sanger.
Sammen med eks-fotballspiller Arne Møller har Ruud de siste årene også holdt en lang rekke motivasjonskurs for bedrifter under tittelen Cabadraget.
I 2011 fikk han jobben som daglig leder ved Rauma kulturhus. Han avtrådde som kulturhussjef i august 2013.
| Oddvar Ruud (født 2. april 1953) er en norsk gitarist/komponist og tekstforfatter. Han ga ut en plate med gruppa Franklin i 1989 ved navn Bombadilla days som solgte i mer enn 30 000 eksemplarer. På dette albumet var også en av Norges største hits gjennom alle tider, Bombadilla Life, som i tillegg til Franklin Klaus und Klaus, Smurfene, Dusty Cowshit og Ingmar Nordströms har spilt inn versjoner av. I 1990 kom albumet All the fun in the world med sangen Don't say goodbye. Denne sangen er innspilt av en rekke artister, bl. a. i Australia og Finland.
Oddvar Ruud har tre barn, to sønner og en datter.
Ruud har i løpet av de siste 10 årene laget musikk til en rekke av Norges største events, blant andre Troll As 10-årsjubileum og Norsk Hydros 100-årsjubileum.
Han ga i januar 2009 ut CD-en Rainbows over River Hill sammen med bandet Rivermen. CD-en inneholder 12 nye sanger.
Sammen med eks-fotballspiller Arne Møller har Ruud de siste årene også holdt en lang rekke motivasjonskurs for bedrifter under tittelen Cabadraget.
I 2011 fikk han jobben som daglig leder ved Rauma kulturhus. Han avtrådde som kulturhussjef i august 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Oddvar Ruud på Discogs
(no) Hjemmeside for Cabadraget
(no) Ruud har sagt opp (Åndalsnes Avis) | Oddvar Ruud (født 2. april 1953) er en norsk gitarist/komponist og tekstforfatter. | 191,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Coxon | 2023-02-04 | Graham Coxon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske malere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colchester', 'Kategori:Personer fra Derby', 'Kategori:Personer fra Landkreis Schaumburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Graham Coxon (født 12. mars 1969) er en britisk gitarist, låtskriver og kunstner, mest kjent som gitarist i den britiske indie rock-gruppa Blur. Sammen med Blur har han gitt ut åtte album, fra Leisure i 1991 og til The Magic Whip i 2015. I perioden 2002 til 2008 var han ikke en del av gruppa, på grunn av stridigheter med de andre medlemmene. Han har hatt sin egen solokarriere siden 1998. I tillegg til å være musiker, er Coxon billedkunstner: han har blant annet designet coveret på alle soloalbumene sine, samt Blur-albumet 13.
| Graham Coxon (født 12. mars 1969) er en britisk gitarist, låtskriver og kunstner, mest kjent som gitarist i den britiske indie rock-gruppa Blur. Sammen med Blur har han gitt ut åtte album, fra Leisure i 1991 og til The Magic Whip i 2015. I perioden 2002 til 2008 var han ikke en del av gruppa, på grunn av stridigheter med de andre medlemmene. Han har hatt sin egen solokarriere siden 1998. I tillegg til å være musiker, er Coxon billedkunstner: han har blant annet designet coveret på alle soloalbumene sine, samt Blur-albumet 13.
== Tidlig liv ==
Coxon ble født i Rinteln i Vest-Tyskland, hvor faren Bob Coxon, var stasjonert som en klarinettist og korpsleder i British Army. Som barn flyttet han først til Spondon, utenfor Derby, som gjode at han ble Derby County-supporter. Senere flyttet han til Colchester i Essex i Sør-England, hvor han vokste opp og møtte Blur's frontfigur Damon Albarn på The Stanway School da han var 11 år gammel. Han dukket også opp to ganger på det populære barne-TV-programmet Blue Peter på BBC.
== Solodiskografi ==
SoloalbumThe Sky Is Too High (1998)
The Golden D (2000)
Crow Sit on Blood Tree (2001)
The Kiss of Morning (2002)
Happiness in Magazines (2004)
Love Travels at Illegal Speeds (2006)
The Spinning Top (2009)
A+E (2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Graham Coxon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Graham Coxon på Internet Movie Database
(en) Graham Coxon hos The Movie Database
(en) Graham Coxon på Discogs
(en) Graham Coxon på Discogs
(en) Graham Coxon på MusicBrainz
(en) Graham Coxon på MusicBrainz
(en) Graham Coxon på MusicBrainz
(en) Graham Coxon på SoundCloud
(en) Graham Coxon på Spotify
(en) Graham Coxon på Spotify
(en) Graham Coxon på Songkick
(en) Graham Coxon på Last.fm
Graham Coxon på Twitter
Graham Coxon på Facebook
Graham Coxon på Myspace
Graham Coxon på Tumblr | Graham Coxon (født 12. mars 1969) er en britisk gitarist, låtskriver og kunstner, mest kjent som gitarist i den britiske indie rock-gruppa Blur. | 191,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elephunk | 2023-02-04 | Elephunk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Hiphop-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2003', 'Kategori:Musikkalbum fra USA', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Popmusikk-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:The Black Eyed Peas-album'] | Elephunk er det tredje albumet av Black Eyed Peas, utgitt i 2003.
| Elephunk er det tredje albumet av Black Eyed Peas, utgitt i 2003.
== Sporliste ==
«Hands Up»
«Labor Day (It's a Holiday)»
«Let's Get Retarded»
«Hey Mama»
«Shut Up»
«Smells Like Funk»
«Latin Girls»
«Sexy»
«Fly Away»
«The Boogie That Be»
«The Apl Song»
«Anxiety»
«Where is the Love?»
== Eksterne lenker ==
(en) Elephunk på Discogs
(en) Elephunk på MusicBrainz
(en) Elephunk på Spotify
(en) Elephunk på AllMusic | Elephunk er det tredje albumet av Black Eyed Peas, utgitt i 2003. | 191,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_W._Davis | 2023-02-04 | John W. Davis | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Vest-Virginia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Harrison County i Vest-Virginia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia'] | John William Davis (født 13. april 1873 i Clarksburg, død 24. mars 1955 i Charleston) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk politiker. Han var kongressrepresentant fra Vest-Virginias 1. distrikt 1911–1913, statsadvokat i USAs høyesterett 1913–1918 og USAs ambassadør i Storbritannia 1918–1921. Gjennom en sekstiårig juridisk karrière førte han 140 saker for USAs høyesterett. Davis er allikevel best kjent som Det demokratiske partis presidentkandidat i 1924, da han tapte mot den sittende, republikanske presidenten, Calvin Coolidge. Davis regnes ofte som Det demokratiske partis siste konservative presidentkandidat.
| John William Davis (født 13. april 1873 i Clarksburg, død 24. mars 1955 i Charleston) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk politiker. Han var kongressrepresentant fra Vest-Virginias 1. distrikt 1911–1913, statsadvokat i USAs høyesterett 1913–1918 og USAs ambassadør i Storbritannia 1918–1921. Gjennom en sekstiårig juridisk karrière førte han 140 saker for USAs høyesterett. Davis er allikevel best kjent som Det demokratiske partis presidentkandidat i 1924, da han tapte mot den sittende, republikanske presidenten, Calvin Coolidge. Davis regnes ofte som Det demokratiske partis siste konservative presidentkandidat.
== Familiebakgrunn ==
Davis' oldefar, Caleb Davis, var urmaker i Shenandoah Valley. I 1816 flyttet Caleb Davis' sønn, John Davis, til Clarksburg, som dengang hadde 600–700 innbyggere, og startet opp en liten forretning der. Sønnen John James Davis gikk ved Lexington Law School, som senere ble Washington & Lee School of Law, og etablerte et advokatfirma i Clarksburg i en alder av tyve. John J. Davis var delegat til Virginias delstatsforsamling, og ble senere valgt inn i Vest-Virginias delstatsforsamling i 1863 da delstaten brøt ut fra resten av Virginia. Han ble senere valgt til kongressrepresentant fra Vest-Virginia.
John W. Davis' mor, Anna Kennedy (1841–1917), kom fra Baltimore i Maryland og var datter av tømmerhandler Wilson Kennedy og Catherine Esdale Martin. Catherine var datter av melkebonde og amatørpoet Tobias Martin og hans kone, som kom fra Esdale-familien. Esdale-familien var medlemmer av Vennenes samfunn og bosatt nært Valley Forge i Pennsylvania. De skal ha hjulpet George Washington og hans hær da de slo leir der vinteren 1777/1778.
John W. Davis giftet seg med Julia T. McDonald den 20. juni 1899, men hun døde den 17. august 1900. De rakk å få datteren Julia McDonald Davis sammen, og hun giftet seg etter hvert med Charles P. Healy, senere med William McMillan Adams. Hun døde i 1993. Den 2. januar 1912 giftet Davis seg med Ellen G. Bassel, som døde i 1943. Davis var onkel og adoptivfar til Cyrus Vance, som senere ble USAs utenriksminister under president Jimmy Carter.
== Utdannelse og tidlig karrière ==
Davis' utdannelse startet hjemme, da hans mor lærte ham å lese selv før han engang hadde lært seg alfabetet utenat. Hun fikk ham til å lese dikt og annen litteratur i hjemmebiblioteket. Etter at han fylte ti år, ble han plassert i en klasse med eldre elever for å forberede han på omgangslærerens prøver. Davis viste seg å være en strålende elev, og han kunne starte på college i en alder av seksten.
Han tok bachelorgrad med hovedvekt på latin ved Washington & Lee University i 1892. Han skulle ha startet jusstudiene rett etter college, men manglet penger. Isteden ble han skolelærer for borgermester Edward H. McDonald i småbyen Charles Town. Davis underviste McDonalds ni barn og seks nieser og nevøer, og én av dem, nittenårige Julia, skulle senere bli Davis' ektefelle. Davis fullførte kontrakten på ni måneder for McDonald, og reiste så hjem til Clarksburg, hvor han jobbet i farens advokatfirma. I fjorten måneder kopierte han dokumenter for hånd, leste gjennom saker og gjorde mye av det som andre blivende jurister gjorde på den tiden. Han ble uteksaminert fra Washington & Lee Law School i 1895, og ble valgt til hovedtaler ved kullets uteksaminering. En del av talen lød: «Juristen har alltid vært dørvakt i frihets vakttårn. I alle tider og alle land har han stått fremst i forsvaret av sin nasjon, dens lover og friheter. […] Medelever av 1895, skal vi … vise oss uverdige?»Etter å ha fullført jusstudiene, fikk Davis de tre signaturene som var nødvendige for å få advokatbevilling, og ble med i farens advokatfirma i Clarksburg. Firmaet fikk navnet Davis and Davis, Attorneys at Law. Davis tapte sine tre første saker før lykken begynte å snu. Før han hadde fullført sitt første år i advokatfirmaet, fikk han forespørsel om å komme tilbake til Washington & Lee Law School som amanuensis fra våren 1896. Etter ett år ble han spurt om han ville fortsette, men han ville heller tilbake til advokatfirmaet.
== Kongressrepresentant ==
Davis' far var delegat ved Wheeling Convention, som hadde opprettet staten Vest-Virginia, men han hadde også støttet slaveri og vært imot ratifiseringen av det 15. grunnlovstillegg, som hadde gjort det umulig for noen form for styre i USA å innskrenke stemmeretten for ikke-hvite. Davis var enig i mye av sin fars konservative politikk og var imot stemmerett for kvinner, føderale lover mot barnearbeid, loven mot lynsjing og Harry S. Trumans borgerrettighetsprogram, mens han selv støttet inntektsskatt (i motsetning til personskatt) og satte spørsmålstegn ved stemmerett for svarte. Han var også en sterk tilhenger av Det demokratiske parti, selv om han støttet konservative finansinteresser og motsatte seg New Deal. Davis ble i praksis en av de siste demokratisk-republikanerne, ettersom han støttet delstatenes suvernitet og motsatte seg en sterk føderal myndighet. Han ble senere den fremste kritikeren av Harry S. Trumans nasjonalisering av stålindustrien.
Han var medlem av Vest-Virginias delstatsforsamling i 1899 og delegat til Det demokratiske partis landsmøte i 1904. Davis representerte Vest-Virginia i Representantenes hus i Kongressen 1911–1913 og var en av forfatterne av Clayton Act, som begrenset mulighetene til å lage monopoler i næringlivet ytterligere, da spesielt med tanke på statens rolle. Davis var også med på den vellykkede avsettelsen av den føderale dommeren Robert Wodrow Archbald. I 1920-årene ble det imidlertid sagt i Clarksburg og omegn at Davis hadde blitt «sparket inn i enhver stilling han hadde hatt». Davis' familielege uttalte dessuten: «John vet ikke en fordømt ting om politikk og har aldri gjort det.»
== Presidentkandidat i 1924 ==
Davis ble en uventet storkandidat i presidentnominasjonen i Det demokratiske parti i både 1920 og 1924. I 1924 var William Gibbs McAdoo den klare vinneren av primærvalgene, men et svært splittet landsmøte klarte ikke å enes om ham etter at han fikk uttalt støtte fra Ku Klux Klan, som McAdoo til gjengjeld nektet å fordømme. McAdoos tilhengere var heller ikke villige til å stemme på Al Smith. Davis' venn og kollega Frank Polk organiserte Davis' valgkamp ved landsmøtet, hvilket var vellykket, idet Davis, som fordømte Ku Klux Klan, til slutt ble valgt som kompromisskandidat ved den 103. avstemningen. Guvernøren i Nebraska, Charles W. Bryan, ble valgt til visepresidentkandidat.
Det gjennomgående slagordet i Davis' kampanje var Honesty at home, honor abroad, «Ærlighet hjemme, ære utenlands». Davis' fordømmelse av Ku Klux Klan, og støtte til stemmerett for svarte (dog som statsadvokat i Høyesterett, uten at Davis støttet dette som privatperson), ble for sterk kost for mange i Sørstatene og hos konservative demokrater i landet forøvrig. Davis som privatperson kunne best beskrives som ukontroversiell, noe som skapte hodebry for en del republikanske avisreaksjoner, som ønsket seg skandalestoff i tillegg til det rent politiske. En redaktør sendte en av sine beste medarbeidere til Clarksburg for å tilegne alt som kunne være til ulempe for Davis, men etter en uke dro mannen til den demokratiske avisen i desperasjon og sa: «Si meg, har ingen noe på Davis?» «Ikke om jeg vet, vi har ikke,» svarte den demokratiske redaktøren. Det var imidlertid ikke kjent i begynnelsen at Davis hadde fått hjemmeundervisning, så det vakte oppsikt da det ble avslørt at dette var tilfelle. Påstanden om at han ble født i en tømmerhytte ble også tilbakevist, og det ble kjent at han ble båret til verden i et helt vanlig trehus.At Davis var konservativ, førte til at mange liberale demokrater stemte på progressive Robert M. La Follette, som vant i Wisconsin, slik at partisplittelsen ble noe annerledes enn forventet. Allikevel klarte Davis å vinne 12 stater, alle av dem i sør, men fikk bare 28,8 % av stemmene på landsbasis. Det hele endte med et valgskred til fordel for den sittende presidenten, Calvin Coolidge, som vant 35 stater og fikk 54 % av stemmene til tross for at han ikke forlot Det hvite hus for å drive valgkamp.
Davis var senere delegat fra New York til Det demokratiske partis landsmøter i 1928 og 1932.
== Juridisk og diplomatisk karrière ==
Sant, vi bygger ingen broer. Vi reiser ingen tårn. Vi konstruerer ingen motorer. Vi maler ingen bilder – bortsett fra som amatører for egen fornøyelse. Det er lite av alt det vi gjør som en manns øye kan se. Men vi jevner ut vanskeligheter; vi avhjelper for stress; vi retter feil; vi plukker opp andre menns byrder; og med vår innsats gjør vi det fredelige liv i en fredelig stat mulig.
Tiden i Representantenes hus skaffet Davis et innpass i hovedstaden som gjorde at hans karrière skjøt fart. Han var statsadvokat i USAs høyesterett 1913–1918 og deretter USAs ambassadør i Storbritannia 1918–1921. I september 1918 var han medlem av USAs delegasjon i forhandlingene med Tyskland om behandlingen og utvekslingen av krigsfanger i Bern i Sveits.
Hans andre sak som statsadvokat var saken hvor NAACP anklaget delstaten Oklahomas stemmerettslovgivning, som effektivt fratok ikke-hvite analfabeter stemmerett, for å være grunnlovsstridig. Davis måtte argumentere på tvers av sine personlige oppfatninger, og kjennetegnende for hans virke ble hans evne til å skille egne meninger fra profesjonelt arbeid.
Davis var en av de mest fremtredende og suksessrike advokatene i USA i den første halvdelen av 1900-tallet. Advokatfirmaet hans i New York, som gikk under navnet Stetson Jennings Russell & Davis, deretter Davis Polk Wardwell Gardiner & Reed og senere Davis Polk Wardwell Sunderland & Kiendl (i dag Davis Polk & Wardwell), representerte mange av de største selskapene i landet fra 1920-årene og i de neste tiårene. I de siste tyve årene av sin karrière representerte Davis de store selskapene i USAs høyesterett i deres kamp mot New Deal, men han tapte mange av disse sakene. I alt førte Davis 140 saker for USAs høyesterett, noen som statsadvokat, men flesteparten som privatpraktiserende advokat. Lawrence Wallace, som gikk av som statsadvokat i 2003, førte 157 saker, men mange mener at få jurister har ført flere saker enn Davis. Man mener at Daniel Webster og Walter Jones har ført flere saker enn Davis, men de var jurister på et langt tidligere stadium.Han var president i advokatforeningen West Virginia Bar Association i 1906, president i New York City Bar Association 1931–1933, grunnlegger og president i Council on Foreign Relations (CFR) 1921–1933 samt styremedlem i Rockefeller-stiftelsen 1922–1939. Han var også medlem av National Advisory Council of the Crusaders, en innflytelsesrik organisasjon som talte for opphevelse av alkoholforbudet. Davis var forøvrig frimurer, medlem av den amerikanske advokatorganisasjonen American Bar Association samt medlem av de akademiske samfunnene Phi Beta Kappa og Phi Kappa Psi.
=== Youngstown Steel-saken ===
En av Davis viktigste saker i Høyesterett var i Youngstown Steel-saken (Youngstown Sheet & Tube Co. v. Sawyer, 343 U.S. 579) i 1952, hvor retten tok stilling til president Trumans nasjonalisering av stålindustrien. Selv om Davis ikke ble trukket inn i saken før i mars 1952, var han ikke ukjent med denne typen nasjonalisering. I 1949 fikk Davis et spørsmål fra Republic Steel Company, som hadde fått positivt svar fra høyesterettsjustitiarius Tom C. Clark, om hvorvidt presidenten kunne overta privat industri i en «nasjonal unntakstilstand». Davis skrev at presidenten ikke kunne gjøre dette, med mindre presidenten fikk rett til dette gjennom en lov. Davis viste til en lov vedtatt i 1948, hvor en slik nasjonalisering bare kunne gjøres hvis et selskap ikke prioriterte leveranser til myndighetene på en tilfredsstillende måte i krisetider.
I saken representerte han stålindustrien, og han talte i nærmere halvannen time for retten. Han beskrev Trumans handlinger som en «tilrøvelse av makt … uten sidestykke i amerikansk historie.» Dommerne lot ham fortsette uavbrutt, bortsett fra ett spørsmål fra dommer Felix Frankfurter, som kan ha hatt personlige reservasjoner mot Davis etter presidentvalgkampen i 1924. Det hadde blitt spådd at presidenten ville få medhold, men Høyesterett stemte med 6 mot 3 stemmer for å gi stålindustrien medhold isteden. Tom C. Clark stemte med flertallet, til tross for sin overbevisning tre år tidligere.Chalmers Roberts i The Washington Post skrev at sjeldent «har en rettssal sittet i en slik stille beundring over en advokat,» med hentydning til Davis' tale. Davis' tale har imidlertid gått tapt, ettersom han ikke tillot den stenografisk gjengitt, fordi han fryktet at transskriptet ville bli såpass forvrengt at det ikke ville gjengi ham korrekt.
=== Brown-saken ===
Brown-saken (Brown v. Board of Education of Topeka, 347 U.S. 483) i 1954 var Davis' siste i USAs høyesterett, og kanskje også den mest kjente. Han mislyktes i å forsvare «forskjellige, men likeverdige»-prinsippet fra den lignende saken Briggs mot Elliott (342 U.S. 350) fra 1952. På en usedvanlig måte gav Davis uttrykk for egne holdninger, idet han argumenterte for at Sør-Carolina hadde forsøkt å komme ulikhet mellom svarte og hvite skoler til livs, og at delstaten skulle få fortsette med dette uten rettslig innblanding. Davis forventet å vinne, sannsynligvis fordi dommerne var splittet, selv etter at saken ble tatt opp på nytt etter høyesterettsjustitiarius Fred M. Vinsons død.
Da Høyesterett stilte seg enstemmig imot Davis' klient, skolestyret, gav han tilbake 25 000 dollar (tilsvarende 206 855 dollar i 2011) som han hadde mottatt i salær fra Sør-Carolina, selv om han ikke behøvde å gjøre det, men beholdt et teservise i sølv han hadde mottatt som gave. Davis avslo å delta videre i rettsprosessen, ettersom han ikke ønsket å bli involvert i utformingen av dekretene for å implementere Høyesteretts avgjørelse.
== Død og ettermæle ==
Davis bodde det meste av sitt voksne liv i Nassau County i delstaten New York, og døde i Charleston i Sør-Carolina i en alder av 81 år. Han er gravlagt kirkegården Locust Valley Cemetery i Glen Cove.
En føderal bygning i Clarksburg og et dormitorium ved Washington & Lee University er oppkalt etter ham.
I filmen Separate But Equal fra 1991, hvor Brown-saken blir dramatisert, blir Davis portrettert av Burt Lancaster i hans siste filmrolle.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harbaugh, William H. (1973). Lawyer's Lawyer: The Life of John W. Davis (engelsk). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-501699-8.
Huntley, Theodore A. (1924). Life of John W. Davis (engelsk). New York: Duffield Company.
== Eksterne lenker ==
(en) John W. Davis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John W. Davis hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John W. Davis hos American National Biography
(en) John W. Davis på ourcampaigns.com
(en) John W. Davis Campaign Museum Wikiquote: John W. Davis – sitater | John William Davis (født 13. april 1873 i Clarksburg, død 24. | 191,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barcelona | 2023-02-04 | Barcelona | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Barcelona', 'Kategori:Bosetninger etablert på 0-tallet f.Kr.', 'Kategori:Byer i Catalonia', 'Kategori:Kommuner i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
| Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
== Navn ==
Navnet Barcelona kommer fra det levantin-iberiske navnet Barkeno, som er funnet i en myntinskripsjon skrevet med iberisk skrift: . I greske kilder er byen omtalt som Βαρκινών; og i latinske kilder som Barcino, Barcelo og Barceno.Noen kilder sier at byen kan ha blitt oppkalt etter den karthagenske generalen Hamilcar Barca, som skulle ha grunnlagt byen i det 3. århundre f.Kr.
I middelalderen var byen til ulike tider kjent som Barcinona, Barçalona, Barchelona og Barchenona.
== Symboler ==
Barcelonas byvåpen stammer fra Middelalderen og dukka først opp i 1329, med hovedsakelig samme utforming som det har i dag. Våpenskjoldet er delt inn i fire deler, med Georgskorset, som er rødt på hvit bakgrunn, øverst til venstre og nederst til høyre, og grevesymbolet, som består av fire røde striper på gul eller forgylt bakgrunn, øverst til høyre og nederst til venstre. Grevesymbolet er det samme som har gitt opphav til flagget senyera, og går igjen i våpna og flagga til en rekke områder som tidligere var en del av Aragóns krone. Over våpenskjoldet er det en krone, som symboliserer Aragóns krones herredømme over byen. Under Francos diktatur ble våpenet endra til å kun ha to røde striper i grevesymbolet; først i 2004 ble det opprinnelige utseendet igjen offisielt.
Flagget stammer direkte fra våpenet og har samme komposisjon, men uten krona.
== Historie ==
De første tegna på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra neolittisk tid (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukka imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av laietanerne, en iberisk folkegruppe. Under andre punerkrig overtok kartagenerne byen, og den ble grunnlagt på nytt av Hamilcar Barca, faren til Hannibal. Etter byens nederlag mot romerne ble den en romersk koloni, og ble døpt Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino, eller Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino, i år 218 f.Kr. Rundt 15 f.Kr. ble Barcino et castrum (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved Plaça de Sant Jaume som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takka være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra Claudius. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4 000 og 8 000.
I år 415 e.Kr. ble byen erobra av vestgoterne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til Toledo. På 700-tallet ble Barcelona erobra av den muslimske herskeren Al-Hurr, men ble igjen kristent territorium da Frankerriket erobra byen i 801 og gjorde den til en del av Marca Hispanica. De muslimske angrepa tok ikke slutt, og i 985 ødela troppene til Almanzor så å si hele byen. Grev Borrell II tok fatt på gjenoppbygginga, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i Aragóns krone. Byen blomstra og var en av stormaktene ved Middelhavet på 1200- og 1300-tallet, i konkurranse med Genova og Venezia. Innbyggertallet var på rundt 50 000, og bymurene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynna kraftig ut som følge av svartedauden, men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte gotiske bydelen ble bygd.
Nedgangen starta på 1500-tallet med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med Castilla, som ble oppretta gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla, nådde et av sine høydepunkter med det katalanske opprøret fra 1640 til 1651, og seinere med den spanske arvefølgekrigen fra 1706 til 1714, som førte til at Catalonias mista alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte Filip V av Spania Catalonia.
Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av 1700-tallet og industrialiseringa på 1800-tallet, gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i 1897 ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen Eixample, som ble utarbeida av Ildefons Cerdà. I 1888 og 1929 arrangerte Barcelona verdensutstillinger. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske renaixença (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom den katalanske modernismen, en variant av art nouveau, som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er Antoni Gaudí. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen Sagrada Familia.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte Setmana Tràgica («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i Marokko førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.
Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både metroen og havna. Framgangen stoppa imidlertid opp da den spanske borgerkrigen begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for republikken, var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og Francos tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var det katalanske språket forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka sommer-OL i 1992 og Forum for kultur i 2004. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.
== Geografi ==
Barcelona ligger ved nordøstkysten av Den iberiske halvøy, ved Middelhavet, på et platå som er omtrent 5 km bredt og som er avgrensa av fjellkjeden Collserola i nordvest, elva Llobregat i sørvest og elva Besòs i nord. Dette platået er på 170 km², og selve byen opptar 101 km². Byen ligger 160 km sør for Pyreneene og den katalanske grensa til Frankrike.
Fjellkjeden Collserola ligger nordvest for byen. Dens høyeste topp er Tibidabo, på 512 meter over havet. Barcelona er full av små åser og høydedrag. De fleste av dem er bebodde, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høydedraget Montjuïc ligger sørøst i byen.
Barcelona grenser til kommunene Santa Coloma de Gramenet og Sant Adrià de Besòs i nord, L'Hospitalet de Llobregat og Esplugues de Llobregat i sør, Middelhavet i øst, og Montcada i Reixac og Sant Cugat del Vallès i vest.
=== Klima ===
Barcelona har et middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre sommere. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 10 °C. Juli og august er de varmeste månedene. Da ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt 25 °C. Den høyeste temperaturen som er registrert på målestasjonen ved El Prat de Llobregat, er 37,3 °C 13. august 2003, og den laveste er −7,2 °C 16. januar 1985. I selve Barcelona er den høyeste registrerte temperaturen 38,6 °C i 2003. Ved målestasjonen på Tibidabo har man registrert en temperatur på 39,8 °C.
== Demografi ==
Ifølge Barcelonas bystyre var befolkninga 1. januar 2007 på 1 595 110 innbyggere. Befolkningstettheten i byen var på 15 825 innbyggere per km² i 2007 Distriktet med høyest befolkningstetthet var Eixample, med 35 082 innbyggere per km². Lavest befolkningstetthet hadde Sarrià-Sant Gervasi, med 7 017 innbyggere per km². Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år. Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.Ifølge de samme talla hadde 15,4 % av befolkninga (245 999 personer) utenlandsk statsborgerskap. Denne andelen er over tre ganger så stor som i 2001, da den var på 3,9 %. 18 % av Barcelonas innbyggere er født i utlandet, mens bare 60,3 % er født i Catalonia. Størsteparten av innbyggerne med utenlandsk statsborgerskap kommer fra (i rekkefølge) Ecuador, Italia, Bolivia, Peru, Marokko, Pakistan, Colombia, Kina og Frankrike. 98 028 innbyggere er fra Sør-Amerika, 70 217 fra Europa utenom Spania, 38 624 fra Asia, 20 292 fra Nord- og Mellom-Amerika, 18 414 fra Afrika (de fleste fra Nord-Afrika) og 271 fra Oseania95 % av befolkninga forstår katalansk, 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det (tall fra 2001). De aller fleste innbyggerne forstår også spansk.
De aller fleste av innbyggerne tilhører den katolske kirke (208 kirker). Men det er også andre trosretninger representert, deriblant evangelister, Jehovas vitner og buddhister.I 1900 hadde Barcelona 533 000 innbyggere. Innbyggertallet vokste jevnt, men langsomt fram til 1950. På 1950- og 1960-tallet fant det sted en stor arbeidsinnvandringsbølge. Barcelonas innbyggertall hadde i 1979 kommet opp i 1 906 998. Det falt på 80- og 90-tallet, fordi mange søkte høyere livskvalitet ved å flytte ut i forstedene. En annen årsak til utflyttinga var den store veksten i boligprisene. Etter å ha nådd bunnen av bølgedalen i 2000 med 1 496 266 innbyggere, begynte folketallet igjen å vokse da unge mennesker starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har boligprisene steget på nytt.
== Politikk ==
I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjoner, på hvert sitt nivå og med ulike ansvarsområder:
Den spanske statsadministrasjonen tar hånd om oppgaver som har å gjøre med sikkerhet, lov og rett, drift av havna og flyplassen, RENFE-toga, med mer. I 2006 ble det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, Mossos d'Esquadra. Den spanske regjeringa har en delagasjon i Barcelona, som den utnevner direkte.
Generalitat de Catalunya, Catalonias autonome regjering, har mange ansvarsområder når det gjelder styring av byen. Disse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel, og så videre. La Generalitat er også ansvarlig for bygging av offentlige institusjoner som sykehus, skoler, universiteter og gamlehjem. Barcelona er hovedstaden i Catalonia, og alle institusjonene og organene til La Generalitat holder til her. Catalonias parlament befinner seg i Parc de la Ciutadella, mens Palau de la Generalitat (det katalanske regjeringsbygget) ligger ved Plaça de Sant Jaume. Catalonias regjering velges hvert fjerde år.
Barcelonas provinsting er det organet som har færrest ansvarsområder i byen. De er ansvarlige for forvaltninga av parken i Collserola og noen andre parker og offentlige bygninger i byen. De har også ansvaret for enkelte museer og en rekke offentlige biblioteker.
Barcelonas bystyre er organet med flest oppgaver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkreving, sikkerhet, samt forvaltning av offentlige veier og hager. Byrådet er også ansvarlig for bygging av barnehager, idrettsanlegg, biblioteker og lignende. Det holder til i rådhuset ved Plaça de Sant Jaume. Representantene i rådet blir valgt hvert fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivåer, ett for hele byen og ett for hvert enkelt distrikt.
=== Distrikter og bydeler ===
Barcelona er delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt fungerer som en politisk enhet, noe som hjelper til med å desentralisere byens politikk. Representene i distriktstingene velges ut ifra hvor mange stemmer partiene får i de enkelte distriktene ved lokalvalget. Det vil si at ett parti kan få flertall i bystyret, mens andre partier får makta i enkelte distrikter. Den territorielle inndelinga av distriktene samsvarer med gamle historiske inndelinger av byen. De fleste distriktene var uavhengige områder som ble innlemma i byen på 1800- og 1900-tallet, og har fortsatt sin egen personlighet.
De 10 distriktene i Barcelona er:
Ciutat Vella. Byens historiske sentrum. Distriktet samsvarer med det gamle Barcelonas territorium. Det omfatter bydelene El Raval, Barri Gòtic, Barceloneta og La Ribera.
Eixample. Omfatter bydelene El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni.
Sants-Montjuïc. Omfatter bydelene El Poble Sec – Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell – Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants – Badal og Sants.
Les Corts. Omfatter bydelene Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes.
Sarrià-Sant Gervasi. Omfatter bydelene Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi – La Bonanova, Sant Gervasi – Galvany og El Putxet i el Farró.
Gràcia. Omfatter bydelene Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova.
Horta-Guinardó. Omfatter bydelene El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta.
Nou Barris. Omfatter bydelene Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona.
Sant Andreu. Omfatter bydelene La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas.
Sant Martí. Omfatter bydelene El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau.
== Økonomi ==
Barcelona har lenge vært en industriby. Det ble bygd et stort antall fabrikker i løpet av de forrige århundrene. Nå om dagen har fabrikkene blitt omplassert til utkanten av byen, noe som har gjort det mulig å gjøre om de tidligere fabrikkstrøkene til moderne bolig- og serviceområder. De viktigste industrielle sektorene for Barcelonas økonomi er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjelder tjenester er det logistikk, trykking og informatikk som er byens viktigste sektorer. Barcelonas økonomi forbedra seg i 2006 med 3,5 %, noe som var den største økninga på fem år, ifølge Barcelonas handelsdepartement. I 2007 var økninga på rundt 3,0 %.La Fira, Barcelonas varemesse, organiserer tallrike utstillinger, og er blant de viktigste messene i Europa. Hvert år blir den besøkt av over 3,5 millioner mennesker. Når utvidelsene av området er ferdige i 2009, blir La Fira Europas nest største messeområde. Byen har også mange kongresslokaler, som brukes året rundt til nasjonale og internasjonale sammenkomster.
Havna i Barcelona har i løpet av de siste åra blitt den viktigste i Middelhavet når det gjelder mengden varer som transporteres. Den er også Middelhavets viktigste havn for cruisebåter. Flyplassen, som i 2006 hadde et passasjertall på 30 millioner, er den nest viktigste i Spania.
De siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å si all arbeidsløshet, og har dermed overvunnet problemene med utflyttinga av industrien og den store innvandringa fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Øst-Europa.
=== Turisme ===
Turisme har utviklet seg til å bli en av byens viktigste økonomiske ressurser, særlig etter at de arrangerte de Olympiske Leker i 1992. Barcelona er for tida et av Europas mest populære reisemål, og har gått forbi Paris når det gjelder antall besøkende, og ligger kun bak London og New York på verdensbasis. Dessuten er det den byen i Europa som har hatt størst økning i antall turister de siste åra. I 2005 besøkte over 5 millioner turister byen, 11 % flere enn i 2004. Hotellene registrerte mer enn 11 millioner overnattinger i 2005, 8 prosent mer enn året før.60 % av de 5 millionene kom til byen for å tilbringe noen feriedager der, resten kom på grunn av forretninger eller internasjonale kongresser. I 2006 hadde hotellene i Barcelona plass til mer enn 50 000 personer, dobbelt så mange som i 1996.
I tillegg til de utenlandske turistene som ble registrert ved hotellene i Barcelona, var det også en stor andel av turistene som overnatta andre steder i Catalonia som besøkte byen. Catalonia ble besøkt av hele 13,5 millioner turister i 2005. Til disse talla må man også legge til alle de tusener av turister som kom fra resten av Spania.
== Severdigheter ==
=== Sentrum ===
Plaça de Catalunya er det naturlige midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møtes mange av byens viktigste gater. Den aller mest kjente av dem, La Rambla, går nedover mot havna til Columbus-monumentet, en høy søyle med en statue av Christofer Columbus på toppen. La Rambla har alltid et yrende folkeliv og masser av gateartister, kunstnere, menneskelige statuer og selgere. Det er også boder hvor det selges blomster, kjæledyr og fugler, samt et godt utvalg restauranter og butikker. Langs la Rambla er det flere kjente severdigheter, slik som drikkefontena Font de Canaletes, Palau de la Virreina, markedet la Boqueria og teateret Liceu. Sidegatene til la Rambla byr også på interessante opplevelser. På sørvestsida av La Rambla ligger bydelen El Raval, som er kjent for sin flerkulturelle atmosfære på grunn av den store andelen innvandrere som bor der.
Den gotiske bydelen, Barri Gòtic, ligger rett nordøst for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen, og er populær blant turister på grunn av sine smale gater og bygninger både fra middelalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er også Barcelonas administrative og religiøse sentrum. Her ligger byens gotiske katedral, kjent som La Seu, og Plaça de Sant Jaume, hvor Catalonias regjering (Generalitat de Catalunya) og Barcelonas byråd (Ajuntament de Barcelona) holder til. Plaça Reial, en palmefylt plass omringet av gamle bygninger, som er kjent for sine mange restauranter, barer og utesteder, befinner seg også i den gotiske bydelen. Det samme gjør flere museer, med Picasso-museet og Barcelonas byhistoriske museum som de mest besøkte. Andre steder i Barri Gòtic som er populære blant turister, er kirkene Santa Maria del Mar og Santa Maria del Pi, samt en rekke plasser og trange gater.
=== Montjuïc og Plaça d'Espanya ===
Montjuïc er en ås med en forholdsvis flat topp som ligger ovenfor havna sør for sentrum av byen. På denne åsen har det ligget flere befestninger, og den siste av dem, Castell de Montjuïc, ligger der fortsatt. På Montjuïc finner man dessuten mange av arenaene som ble brukt under OL 1992, blant annet olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, svømmeareanaen og det spektakulære telekommunikasjonstårnet. På åsen ligger også Barcelonas botaniske hage, Fundació Joan Miró og Poble Espanyol. Fra havna går det en kabelbane opp til Montjuïc.
Ved foten av åsen, på motsatt side av havna, befinner Plaça d'Espanya seg. Området rundt plassen var sentrum for verdensutstillinga i 1929. I dag brukes området blant annet til den store messa Fira de Barcelona. Ved Plaça d'Espanya ligger den ærverdige bygninga som rommer Catalonias nasjonale kunstmuseum. Ved trappene opp til museet er det en rekke fontener som brukes til spektakulære lys- og lydshow flere dager i uka, kjent som Font Màgica.
=== Strender og havneområder ===
Takket være ombygginga av kystområdene som starta i 1992, har Barcelona i dag sju strender med en samla lengde på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale, og ligger få minutter fra sentrum av byen. Fram til slutten av 1980-tallet var de både skitne og forurensa, men holder i dag høy standard, og er veldig populære blant både turister og fastboende. Nærmest sentrum ligger de to strendene Platja de Sant Sebastià og Platja de la Barceloneta. Mellom disse strendene og de fire andre ligger Port Olímpic («Den olympiske havna»), med sine barer, restauranter og fortøyningsplasser for luksusbåter. Her befinner også Barcelonas to høyeste bygninger seg, Hotel Arts og Torre Mapfre, samt den kjente bronseskulpturen «Peix» av Frank Gehry. På den andre sida av Port Olímpic ligger de fem øvrige strendene på rekke og rad. Disse er Platja Nova Icària, Platja de Bogatell, Platja de la Mar Bella, Platja de la Nova Mar Bella og Platja de Llevant. Den nyeste av dem, Platja de Llevant, ble åpna sommeren 2006. Der hvor Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det et lite nudistområde. Det fins også en rekke flotte strender både nordøst og sørvest for byen. Særlig kjent er feriebyen Sitges, som ligger rundt 35 km sørvest for Barcelona.
=== Parker ===
Barcelona har til sammen 68 parker, inndelt i 12 historiske parker, 5 tematiske (botaniske) parker, 45 byparker og 6 skogsparker. Parkene utgjør rundt 10 % av byens totale areal. Det gir 18,1 m² parkareal per innbygger.
Den mest kjente parken i Barcelona er nok Parc Güell, som ligger nord i byen, og som er utforma av Antoni Gaudí. Den har en rekke bisarre bygninger og skulpturer i Gaudís særegne stil, og den har også gode turmuligheter. I Parc Güell ligger blant annet Sala de les Cent Columnes, med en lang porselensbenk på taket. En annen kjent park er Parc del Laberint d'Horta, som har en stor hagelabyrint. Byens største park er parken på Montjuïc, som er på 203 hektar. Deretter følger Parc de la Ciutadella, hvor blant annet Catalonias parlamentsbygning, dyrehagen og flere museer befinner seg. Byens tredje største park er Parc Guinardó. En del av Parc de Collserola ligger også innafor bygrensene.
Barcelona har videre forsøkt å myke opp bybildet ved å plante trær også langs gatene og på nesten enhver grønn flekk. Det finnes titusener av plantede trær i byen, og med et stort artsmangfold, se Liste over trær i Barcelona.
== Kultur ==
=== Arkitektur ===
Barri Gòtic, den gotiske bydelen, har som navnet tilsier, en stor mengde bygninger i gotisk stil. Basilikaen Santa Maria del Mar regnes som selve juvelen innen katalansk gotisk arkitektur på grunn av sin reine stil. En rekke andre framtredende bygninger, som katedralen La Seu, er også opprinnelig bygd i gotisk stil. En stor del av bygningene i Barri Gòtic stammer fra Middelalderen, og noen helt tilbake til romernes første bosettinger i byen. Rester av den romerske bymuren står fortsatt.
På midten av 1800-tallet ble byen utvida, og byplanleggeren Ildefons Cerdà sto for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i hele det som i dag er bydelen Eixample.
Den katalanske modernismen (kjent som jugendstil eller art nouveau i resten av Europa) utvikla seg fra 1880-tallet til 1910-tallet, og etterlot seg viktige spor i Barcelona. Modernisten Antoni Gaudí er kanskje den personen som har satt aller mest preg på Barcelona. Rundt om i hele byen kan man finner bygninger som er tegna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Hans mest kjente byggverk, basilikaen Sagrada Familia, ble påbegynt i 1882 og er ennå ikke ferdig. Den er foreløpig planlagt å stå ferdig i 2026. Sju av Gaudís verker står på UNESCOs verdensarvliste. Disse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), Parc Güell, Palau Güell, Casa Milà (la Pedrera), Casa Vicens, Casa Batlló og krypten i Colonia Güell. To av bygningene til en annen innflytelsesrik modernismearkitekt, Lluís Domènech i Montaner, er også en del av verdensarven: Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau. I Passeig de Gràcia ligger bygningsblokka med kallenavnet Illa de la Discòrdia, som inneholder bygninger av de tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og Josep Puig i Cadafalch.
=== Museer ===
Se også: Liste over museer i Barcelona
Barcelona har et stort antall museer. Museu Nacional d'Art de Catalunya (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved Plaça d'Espanya har en av verdens viktigste samlinger med romansk kunst, mens Museu d'Art Contemporani de Barcelona (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst fra etter 1945. Picasso-museet, Fundació Joan Miró og Fundació Antoni Tàpies har viktige samlinger av disse tre kunstnerne. Blant byens mest populære museer er Museu del FC Barcelona, som ligger i Camp Nou, og Museu de la Xocolata (sjokolademuseet). Det vitenskapelige museet CosmoCaixa ligger ved foten av Tibidabo, og ble kåra til årets museum i Europa i 2006. Museer som tar for seg historie og arkeologi, er blant annet Museu d'Història de Catalunya (Catalonias historie), Museu d'Història de la Ciutat (byens historie), Museu Marítim (sjøfartsmuseet) og Museu d'Arqueologia de Catalunya (Catalonias arkeologiske museum).
=== Musikk og scenekunst ===
De mest kjente teaterscenene i Barcelona er Teatre Nacional de Catalunya, Teatre Lliure og Teatre Grec. I distriktene Eixample og Ciutat Vella er det flere mindre teatre.
Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdenskjente operaen Gran Teatre del Liceu, som ligger ved La Rambla, og konserthallen Palau de la Música Catalana. Symfoniorkesteret Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya (OBC) holder konserter i det relativt nye l'Auditori. Kjente artister og grupper på turné holder ofte konsertene sine i Palau Sant Jordi. Idrettsstadiona Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys benyttes også av og til til konserter. Det er flere årlige musikkfestivaler i byen, deriblant Sónar, Primavera Sound Festival og Festival Grec.
=== Media ===
Barcelona har flere lokale tv-kanaler, blant annet Barcelona TV (eid av byrådet) og 8TV (eid av Godó-gruppa). Hovedkvarteret til Televisió de Catalunya, som eier seks katalanske kanaler, ligger i Sant Joan Despí, i Barcelonas storbyområde. Det er også en rekke lokale radiostasjoner for Barcelona og Catalonia.
El Periódico de Catalunya (som har både en katalansk og en spansk utgave) og La Vanguardia er Barcelonas to største aviser. De to største sportsavisene er Sport og Mundo Deportivo. Nyheter fra byen dekkes også av en rekke mindre publikasjoner, blant annet Metro og 20 minutos, samt landsdekkende aviser med egne seksjoner for Barcelona, som El Mundo og El País.
=== Idrett ===
Barcelona har lange idrettstradisjoner, og arrangerte et vellykka sommer-OL i 1992 og flere kamper i fotball-VM 1982. Byen var også vert for svømme-VM 2003 og har arrangert Eurobasket to ganger.
FC Barcelona er en idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt, et av de største i Europa. I 2006, 2009, 2011 og 2015 vant de både den spanske ligaen og den europeiske Mesterligaen. I tillegg vant de også VM i fotball for klubblag for første gang i klubbens historie i 2009. FC Barcelona har også lag i den spanske basketballigaen (Regal FCB), håndballigaen (FC Barcelona Borges, som har vunnet EHF Champions League 8 ganger) og rulleskøyteligaen (FC Barcelona Sorli-Discau). Fotballaget spiller hjemmekampene sine på Camp Nou, Europas største fotballstadion. Basketballaget spiller i Palau Blaugrana, som ligger rett overfor Camp Nou. De har også amatørlag i flere andre idretter. Klubben har også et museum, som er det nest mest besøkte museet i Catalonia. RCD Espanyol er byens andre fotballag som spiller i den øverste divisjonen. De vant Copa del Rey i 2006, og ble tapende finalist i 2007. CE Europa, Gramenet UEA, CF Badalona og UE Sant Andreu er andre fotballklubber fra Barcelona og områdene rundt. Joventut Badalona er en annen kjent basketklubb.
Barcelona har to fotballstadioner som er rangert som femstjerners av UEFA: FC Barcelonas Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys. Den sistnevnte ble brukt under sommer-OL 1992, og fungerer nå som hjemmebane for RCD Espanyol. Camp Nou befinner seg i området Les Corts, mens Estadi Olímpic Lluís Companys ligger på høyden Montjuïc.
Open Seat Godó, ei 50 år gammel tennisturnering, arrangeres årlig av Reial Club de Tenis Barcelona. Flere populære gateløp arrangeres i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60 000 deltakere hvert år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Hvert år ved juletider avholdes det også en svømmekonkurranse ved havna. Nær Barcelona, i Montmeló, ligger Circuit de Catalunya, hvor Spania Grand Prix i Formel 1 og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) arrangeres hvert år. Barcelona har også blitt en veldig populær by blant rullebrettkjørere, noe som har ført til en lov mot rullebrett.
=== Shopping og uteliv ===
Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrum: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever de små butikkene sammen med de store kjøpesenterne. Litt nord for Plaça de Catalunya, i Passeig de Gràcia, Rambla de Catalunya og Avinguda Diagonal, ligger butikker med de kjente internasjonale merkene og skinn og smykker. I bydelen Borne er det butikker med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia fins det mange små og individuelle butikker som er billigere enn de store kjedebutikkene langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia.
Barcelona er kjent for et energisk uteliv, og dette har bidratt til den store turistflommen. Et av hovedområdene for utesteder er mellom El Raval på den ene sida av la Rambla, og Barri Gòtic på den andre sida. Dette inkluderer blant annet området rundt Plaça Reial. Det er et stort antall turister og utlendinger på disse stedene, og et mindretall av personer fra Barcelona. Mange nattklubber er sentrert i bydelen Eixample. Andre ligger ved Poble Espanyol på Montjuïc, i komplekset Maremàgnum i enden av la Rambla og Port Olímpic. Ved Port Olímpic er det et stort antall barer og dansesteder, og flere større diskoteker. Disse stedene har blitt obligatoriske utesteder å besøke for utlendinger i Barcelona. De mest popluære utestedene i en høyere prisklasse ligger i Sant Gervasi og Tibidabo.
== Transport ==
=== Flyplasser ===
Barcelonas hovedflyplass er El Prat, som ligger i El Prat de Llobregat, rundt 10 km fra Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania, og den største flyplassen ved middelhavskysten. Den er hovedbase for flyselskaper som Vueling Airlines, og er også viktig for de større selskapene Air Europa og Iberia. De fleste flygningene går til andre europeiske destinasjoner, men noen selskaper flyr også til Asia og USA. En av de tre terminalene er satt av til det som kalles en «luftbru», som binder sammen Barcelona og Madrid med konstante flygninger hver time. Denne flystrekningen var i 2006 verdens travleste. Flyplassen er forbundet med byen med motorvei, busser, undergrunnsbane og tog. I 2006 hadde flyplassen 30 008 152 passasjerer.Girona-Costa Brava lufthavn brukes særlig av lavprisselskaper som Ryanair og ligger i Girona, rundt 90 km nord for Barcelona. Det samme gjelder Reus lufthavn, som ligger 77 km sør for Barcelona i byen Reus. Sabadell lufthavn, som ligger i byen Sabadell nær Barcelona, har ingen kommersielle flygninger, men tillater flytrafikk og blir blant annet brukt til pilottrening og private flygninger.
=== Havner ===
Port de Barcelona («Barcelona havn») har en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag Middelhavets viktigste havn for frakt av passasjerer og gods. Havna administreres av Barcelonas havnemyndigheter. Den har et areal på 7,86 km² og er delt inn i tre områder: Port Vell («Den gamle havna»), den kommersielle havna og logistikkhavna. Havna er for tida under utvidelse, og vil bli dobbelt så stor. Dette gjøres ved å flytte munninga til elva Llobregat to kilometer sørover.I Port Vell-området ligger også ligger også Maremàgnum-komplekset, kinoer og Akvariet i Barcelona. Port Vell brukes som småbåthavn. Port Olímpic og Port de Sant Adrià er to andre småbåthavner i byen.
=== Veier og motorveier ===
Barcelona ligger mellom to store motorveier: Ronda de Dalt, som går langs fjellene, og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Disse motorveiene har flere avkjøringer inn til byen.
En av byens hovedgjennomfartsårer er Avinguda Diagonal, som krysser byen på skrå. En annen er Avinguda Meridiana, som går fra Parc de la Ciutadella til den store rundkjøringa ved Plaça de les Glòries, hvor den møter Avinguda Diagonal samt Gran Via de les Corts Catalanes, som krysser byen fra nord til sør.
=== Offentlig transport ===
Barcelona har et stort nettverk av offentlig transport bestående av blant annet metro, busser, trikker og flere fjellbaner og kabelbaner. Barcelonas metro består av ni linjer, og er en viktig del av den offentlige transporten. Den ble åpna i 1924, og de fleste linjene administreres i dag av Transports Metropolitans de Barcelona (TMB).
TMB administrerer også byens to trikkenettverk, kjent som Trambaix og Trambesòs, bussrutene på dagtid, samt turistbussene. Selskapet Transports Ciutat Comtal har ansvaret for nattbussene Nitbus og flybussene. Andre selskaper har bussruter som knytter byen samme med forstedene.
Funicular de Montjuïc er en fjellbane som går opp til Montjuïc-høyden. Det går også to fjellbaner opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbaner: en som går opp til Montjuïc, og en annen som går over havna, mellom de to tårna Torre Jaume I og Torre Sant Sebastià.
Barcelona er et knutepunkt for RENFE, det statlige spanske jernbanenettet, og den viktigste stasjonen for utenbystrafikk er Barcelona Sants stasjon. Høyhastighetstoget AVE ble i 2007 forlenga til Barcelona, og kan tas både til Madrid og Sevilla. Renfe rodalies og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC) driver Barcelonas lokal- og regiontog.
Estació del Nord, en tidligere togstasjon, ble renovert i forbindelse med de olympiske leker i 1992, og fungerer nå som terminal for langdistanse- og regionalbusser.
Barcelonas taxier er styrt av Institut Metropolità del Taxi (MTB). Det er over 10 000 taxier i byen. De fleste lisensene innehas av private sjåfører. Lakkert i svart og gult er de lette å få øye på. FreeNow (tidligere MyTaxi) er den offisielle taxiappen for bestilling og betaling av taxi i Barcelona.
22. mars 2007 starta Barcelonas byråd «Bicing»-tilbudet. Har man et Bicing-kort, kan man ta en sykkel fra hvilken som helst av de 100 stasjonene rundt om i byen, bruke den hvor man vil innenfor byområdet, og sette den fra seg ved en annen stasjon. Tilbudet har blitt en suksess, og hadde 50 000 registrerte brukere etter bare tre måneder. I 2018 ble tilbudet utviklet til elektriske bysykler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ca) Offisielt nettsted
(en) Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona hos Wikivoyage
Årlig statistikk fra Barcelonas bystyre Arkivert 20. januar 2009 hos Wayback Machine. | Barcelona | 191,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opel | 2023-02-04 | Opel | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Opel', 'Kategori:Sider med kart'] | Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
| Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Selskapet Adam Opel AG ble stiftet i Tyskland den 21. januar 1862 av Adam Opel, og produserte først husholdningsartikler. Selskapet var en stor produsent av symaskiner. I 1895 døde stifteren, da selskapet var størst i Europa på produksjon av symaskiner, og med et salg på over 2000 sykler i året. Deres første bil ble produsert i 1898, etter at Opel kjøpte rettighetene til Lutzmann og solgte dem under navnet Opel-Patentmotorwagen System Lutzmann. To år senere, etter at partnerskapet opphørte, signerte Opels sønn en lisensavtale med franske Automobiles Darracq S.A., om å produsere kjøretøy under navnet «Opel-Darracq». Bilene var Opel-karosseriet montert på et chassis fra Darracq, og var utstyrt med en tosylindret motor.
I 1906 begynte de å produsere sine egne biler, som første gang hadde blitt presentert i 1902 på bilutstillingen i Hamburg. I 1907 sluttet Opel å produsere Opel-Darracq. I 1909 ble Opel Doktorwagen introdusert. Den ble en stor suksess.
I 1911 ble fabrikken ødelagt i en brann, og en ny ble bygget med nytt maskineri. Samtidig ble symaskinproduksjonen stoppet. Produksjonen besto nå av sykler, biler og motorsykler. I 1913 ble Opel den største bilprodusenten i Tyskland. Den forble størst frem til etter 2. verdenskrig.
Tidlig i 1920-årene begynte Opel, som første tyske bilprodusent, å produsere sine biler på samlebånd.
=== Under General Motors 1929–2017 ===
I mars 1929 kjøpte General Motors 80 % av selskapet og økte til 100 % eierskap i 1931. Opel-familien tjente 66 millioner dollar på transaksjonen. Oppkjøpet kom i kjølvannet av at Opel på bilutstillingen i Berlin i 1928 nettopp hadde presentert sin nye luksusbil, Regent, for verdenspressen. Opel Regent veide 2 tonn og hadde en 6,0 liters 8-sylindret motor utviklet av Opel selv. Den hadde 110 hestekrefter og hadde 130 km/t som topphastighet. Regenten ble av GM betraktet som en konkurrent til Cadillac og Buick. Produksjonen av Regenten ble derfor nedlagt, og alle utgavene som hadde blitt produsert til da ble kondemnert. De som allerede hadde blitt solgt ble kjøpt tilbake og kondemnert.
Frem til 2. verdenskrig var Opel likevel det ledende bilmerket i Tyskland, med en dominerende markedsandel. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen endret dette seg. Hitler realiserte sin drøm om en folkevogn, "ein volkswagen", som var godt tilpasset samfunnsforholdene i Tyskland på den tiden. Han så nok også på amerikanske GMs oppkjøp av suksessfulle Opel som et uttrykk for nok et tysk nederlag (i tillegg til 1. verdenskrig og de harde betingelsene for Tyskland i etterkant av den).
Da Hitler startet 2. verdenskrig trengte han hjelp fra bilindustrien. Volkswagen støttet naturligvis Hitler, men det da amerikansk-eide Opel nektet å hjelpe den tyske krigsmakten. Etter hvert måtte imidlertid Opel oppgi sin motstand. Opel ble derfor en ledende leverandør av lastebiler og andre tunge kjøretøyer til den tyske hæren. Som en følge av Tysklands deling etter krigen ble produksjonen av Opel Kadett liggende i den kommunistiske østsonen som frem til 1990 kalte seg DDR. Russerne flyttet Kadett-produksjonen til Sovjetunionen, som et ledd i krigserstatningen, og kalte sin modell Moskvitch 400-420. Også BMW ble offer for delingen av Tyskland etter 2. verdenskrig, ved at fabrikkens produksjon i Eisenach (EMW) ble rammet.
Etter krigen har Opel hatt stor suksess på racerbanen. På 1960- og 70-tallet hadde selskapet stor suksess med Rekord, Commodore, Kadett og senere Ascona. I denne perioden ble selskapets salgs- og markedsføringsdivisjon ledet av Bob Lutz. Under hans ledelse fikk merket et mer sportslig image, og den kjente Walther Röhrl vant flere mesterskap med Ascona A. På denne tiden konkurrerte også Niki Lauda for Opel i en Opel Rekord C. De er også med i den tyske racing-cupen DTM (Deutsche Tourenwagen Meistershaft). Gjennom ulike firmaer, som Irmscher, Rieger med mer, har Opel også produsert diverse spesialmodeller.
Opel var første bilmerke med selvbærende karosseri, allerede i 1935. Opel var også det første bilmerket som innførte katalysator som standard i alle modeller, i 1989. Hovedfabrikken ligger i den tyske byen Bochum. Opel eksporterer biler til de fleste land i verden, men har bare i begrenset grad eksportert til USA og Canada. Dette skyldes at Nord-Amerika-markedet er blitt betjent av Opels søstermodeller Cadillac, Chevrolet og Buick. Det var Opel, gjennom sin legendariske GT, som inspirerte Chevrolets lignende utforming av Corvette. Nå som PSA har overtatt eierskapet av Opel synes muligheten for å eksportere biler med Opel-emblem til Nord-Amerika å være store.
Mange mener at det var Opels introduksjon av Opel Ascona B i 1975 som reddet fremtiden til den britiske bilprodusenten Vauxhall Motors, som gav "sin" Ascona modellnavnet Cavalier. Den ble svært populær.
Opel var GMs største merke i Europa, og dannet GMs kjernevirksomhet i Europa sammen med Vauxhall Motors.
=== GM Europa ===
Mange modeller som ble solgt av General Motors over hele verden var Opel-modeller, inkludert blant andre Corsa, Astra, Vectra og Omega. Opel-modeller ble også solgt som Chevrolet i Latin-Amerika og som Saturn i USA. Opels Zafira ble solgt i Japan som Subaru Traviq, mens Omega også ble solgt i USA som Cadillac Catera. Andre modeller i salg i USA, som er lett modifisert, er Saturn L-Series, Chevrolet Malibu og Chevrolet Cobalt. Majoriteten av fremtidige Saturn-modeller forventes å være enten identiske, som Saturn Sky, eller basert på, som Saturn Aura, de europeiske Opel-modellene. Pontiac LeMans (1989–1994), som var den første modellen produsert av Daewoo i Sør-Korea for eksport til Nord-Amerika, var basert på Opel Kadett (senere Astra) og den større Rekord (senere Omega). Opel ble også solgt under sine egentlige navn i USA på 1960-tallet, gjennom Buick-forhandlere. Det var i første rekke Ascona og Manta, som i Nord-Amerika ble levert med 1,9 E-motor.
Opel var lenge General Motors sterkeste merke i Japan, med et salg helt opp mot 38 000 eksemplarer i 1996. Etter den gang sank salget til bare 1800 eksemplarer i 2005.
Opel var GMs viktigste merke i Europa, bortsett fra i England, hvor GMs andre europeiske selskap, Vauxhall Motors, fortsatte å bruke sitt eget merkenavn. Vauxhall-modeller var helt egne modeller frem til 1970-tallet. Opel-navnet forsvant fra England i 1981, da Vauxhall- og Opel-forhandlerne slo seg sammen, med unntak av modellene Manta og Monza, som ble solgt under Opel-navnet frem til de gikk ut av produksjon i 1987 (Monza) og 1988 (Manta).
Vauxhall begynte å adoptere Opels navn for sine modeller, med unntak av Kadett, i 1991. I andre høyrestyrte markeder i Europa, som Irland, Kypros og Malta, ble GM-modellene solgt under Opel-navnet, og i mange år sponset Opels avdeling i Irland landslaget i fotball.
Det ble foreslått å droppe Vauxhall-navnet også i Storbritannia, til fordel for Opel, og dermed harmonisere GMs markedsstrategi over hele Europa. Dette nektet Vauxhall, på grunnlag av at merket var velkjent, og flåtekjøpere, som var merkets største kunder, insisterte på at Opels modeller ble omdøpt til Vauxhall.
=== Groupe PSA og Stellantis fra 2017 ===
Den 6. mars 2017 ble det kunngjort at Groupe PSA ville kjøpe opp Opel / Vauxhall Motors fra GM for 18 milliarder kroner (2,2 milliarder euro). Kjøpet ble godkjent av konkurransemyndighetene og ble gjennomført 1. august 2017.Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Opel en del av konsernet Stellantis.
== Modeller ==
Opel har også laget konseptbilen Opel Slalom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Opel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Opel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielle norske nettsider
DMOZ.org Open Directory Project: Opel
Biltesten.nos tester av Opel | Opel Insignia (2008–) er en mellomstor familiebil produsert av Opel i Tyskland. Bilen, som erstatter modellen Vectra, ble introdusert i 2008 på London Motor Show. | 191,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltre | 2023-02-04 | Feltre | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Veneto', 'Kategori:Kommuner i provinsen Belluno', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veneto'] | Feltre er en by med 20 663 innbyggere (2013) i provinsen Belluno, regionen Veneto. Byen ligger på en høyde 325 moh ved foten av Dolomittene.
Den historiske bydelen ligger på en smal fjellkam over byen og har severdige renessansehus utsmykket med Sgraffito-forsiringer.
Byen har noe metallindustri og et universitet.
Nabokommunene er Cesiomaggiore, Fonzaso, Lentiai, Mezzano, Pedavena, Quero, Seren del Grappa, Sovramonte og Vas.
| Feltre er en by med 20 663 innbyggere (2013) i provinsen Belluno, regionen Veneto. Byen ligger på en høyde 325 moh ved foten av Dolomittene.
Den historiske bydelen ligger på en smal fjellkam over byen og har severdige renessansehus utsmykket med Sgraffito-forsiringer.
Byen har noe metallindustri og et universitet.
Nabokommunene er Cesiomaggiore, Fonzaso, Lentiai, Mezzano, Pedavena, Quero, Seren del Grappa, Sovramonte og Vas.
== Historie ==
Byens navn er av etruskisk opprinnelse: Felthuri eller Velhatre. Romernes navn var Feltria. Romerne bygde her den viktige veien Via Claudia Augusta som gikk fra Aquileia over Alpene til Augsburg.
Feltre ble lagt inn under republikken Venezia sammen med resten av provinsen Belluno i 1404.
Under Maximilian II av Østerrikes felttog mot Venezia i 1509 ble byen fullstendig ødelagt og senere bygd opp igjen i en karakteristisk 1500-talls stil.
Frankrike erobret Feltre i 1797, og etter Wienerkongressen tilfalt byen Østerrike-Ungarn som den tilhørte helt til 1866 da byen ble annektert av Italia. Siden slutten av første verdenskrig har den offisielt tilhørt Italia.
I juli 1943 var Feltre møteplass for Hitler og Mussolini. Foranledningen var de alliertes tiltakende press mot Syd-Italia og Wehrmachts tilbaketrekning på Østfronten kort etter det tyske nederlaget ved Stalingrad. De to forbundsfellene hadde motstridene interesser, noe som til slutt førte til at Mussolini ble avsatt av Det store fascistiske rådet og fengslet kort etter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Feltre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Feltre er en by med 20 663 innbyggere (2013)Statistisk demografi ISTAT . Istituto nazionale di statistica, 31. | 191,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tasjkents_metro | 2023-02-04 | Tasjkents metro | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Usbekistan', 'Kategori:Tasjkent', 'Kategori:Undergrunnsbane i Asia'] | Tasjkents metro er t-banesystemet i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Frem til 2011 (da metroen i Almaty åpnet) var dette den eneste operative tunnelbanen i Sentral-Asia. Systemet åpnet i 1977 da landet var en del av Sovjetunionen, og stasjonene er derfor i typisk sovjetisk stil dekorert med intrikate ornamenter.
Systemet består av tre linjer; rød, blå og grønn. Den røde linjen er 15,5 km lang med 12 stasjoner, den blå linjen 14,3 km med 11 stasjoner, og den grønne linjen 6,4 km med seks stasjoner. Den grønne linjen er under utvidelse, og skal etter planen gå til Tasjkent internasjonale lufthavn når den står ferdig.
Frem til 2018 var det fotoforbud på stasjonene, da metroen ble ansett som en militær installasjon. Det var minst én politimann på hver stasjon for å sørge for at reglene ble overholdt.
En enkeltbillett koster 800 so`m, litt under to norske kroner (2013).
| Tasjkents metro er t-banesystemet i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Frem til 2011 (da metroen i Almaty åpnet) var dette den eneste operative tunnelbanen i Sentral-Asia. Systemet åpnet i 1977 da landet var en del av Sovjetunionen, og stasjonene er derfor i typisk sovjetisk stil dekorert med intrikate ornamenter.
Systemet består av tre linjer; rød, blå og grønn. Den røde linjen er 15,5 km lang med 12 stasjoner, den blå linjen 14,3 km med 11 stasjoner, og den grønne linjen 6,4 km med seks stasjoner. Den grønne linjen er under utvidelse, og skal etter planen gå til Tasjkent internasjonale lufthavn når den står ferdig.
Frem til 2018 var det fotoforbud på stasjonene, da metroen ble ansett som en militær installasjon. Det var minst én politimann på hver stasjon for å sørge for at reglene ble overholdt.
En enkeltbillett koster 800 so`m, litt under to norske kroner (2013).
== Eksterne lenker ==
Tasjkents metro på UrbanRail.Net | Tasjkents metro er t-banesystemet i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Frem til 2011 (da metroen i Almaty åpnet) var dette den eneste operative tunnelbanen i Sentral-Asia. | 191,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nagapattinam_(distrikt) | 2023-02-04 | Nagapattinam (distrikt) | ['Kategori:10°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Tamil Nadu', 'Kategori:Sider med kart'] | Nagapattinam (tamilsk: நாகப்பட்டினம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Kanchipuram. Nagapattinam ble et eget distrikt 18. oktober 1991 og var tidligere en del av Nagapattinam.
| Nagapattinam (tamilsk: நாகப்பட்டினம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Kanchipuram. Nagapattinam ble et eget distrikt 18. oktober 1991 og var tidligere en del av Nagapattinam.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 614 069 innbyggere i distriktet, mot 1 488 839 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 22,54 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,57 % i 2011 mot 12,31 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 963 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Taluker ===
I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nagapattinam distrikt har 8 taluker.
Kilvelur
Kutthalam
Mayiladuthurai
Nagapattinam
Sirkali
Tharangambadi
Thirukkuvalai
Vedaranyam
== Byer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nagapattinam district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Efstathios_Khorafas | 2023-02-04 | Efstathios Khorafas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Greske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Kefalonia og Ithaka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1896'] | Efstathios Khorafas (gresk: Ευστάθιος Χωραφάς; født 1871, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Khorafas kom på tredjeplass i svømming både på 500 og 1200 meter fri. Han deltok også på 100 meter fri, sammen med ni andre svømmere, men det er ukjent hvilken plassering han fikk. På 500 meter var det kun tre deltakere.
| Efstathios Khorafas (gresk: Ευστάθιος Χωραφάς; født 1871, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Khorafas kom på tredjeplass i svømming både på 500 og 1200 meter fri. Han deltok også på 100 meter fri, sammen med ni andre svømmere, men det er ukjent hvilken plassering han fikk. På 500 meter var det kun tre deltakere.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Bronse på 500 meter fri
1896 Athen - Bronse på 1200 meter fri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Efstathios Khorafas – Olympedia
(en) Efstathios Khorafas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Efstathios Khorafas – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Efstathios Khorafas – Hellas olympiske komité | Efstathios Khorafas (gresk: Ευστάθιος Χωραφάς; født 1871, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 191,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Only_by_the_Night | 2023-02-04 | Only by the Night | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Kings of Leon-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Only by the Night er det fjerde albumet til Kings of Leon. Det ble utgitt i 2008.
| Only by the Night er det fjerde albumet til Kings of Leon. Det ble utgitt i 2008.
== Sporliste ==
«Closer» – 3:57
«Crawl» – 4:06
«Sex on Fire» – 3:23
«Use Somebody» – 3:50
«Manhattan» – 3:24
«Revelry» – 3:21
«17» – 3:05
«Notion» – 3:00
«I Want You» – 5:07
«Be Somebody» – 3:47
«Cold Desert» – 5:34
== Eksterne lenker ==
(en) Only by the Night på Discogs
(en) Only by the Night på MusicBrainz
(en) Only by the Night på Spotify
(en) Only by the Night på AllMusic | lenke | 191,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonios_Pepanos | 2023-02-04 | Antonios Pepanos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Greske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Personer fra Patras', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1896'] | Antonios Pepanos (gresk: Αντώνιος Πεπανός eller Πέπανος; født 1866, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Pepanos kom på andreplass i svømming på 500 meter fri bak Paul Neumann fra Østerrike som vant med tiden 8.12,6. Det var kun tre deltakere på distansen. Pepanos’ tid var 9.57,6.
| Antonios Pepanos (gresk: Αντώνιος Πεπανός eller Πέπανος; født 1866, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Pepanos kom på andreplass i svømming på 500 meter fri bak Paul Neumann fra Østerrike som vant med tiden 8.12,6. Det var kun tre deltakere på distansen. Pepanos’ tid var 9.57,6.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i svømming, 500 meter fri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antonios Pepanos – Olympedia
(en) Antonios Pepanos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Antonios Pepanos – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Antonios Pepanos – Hellas olympiske komité | Antonios Pepanos (gresk: Αντώνιος Πεπανός eller Πέπανος; født 1866, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 191,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Raabe | 2023-02-04 | Jens Raabe | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Østre Toten kommune'] | Jens Johan Peter Stibolt Raabe (født 14. mai 1861 på Østre Toten, død 18. september 1939 i Oslo) var en norsk lektor og sakprosaforfatter.
Raabe tok examen artium i 1880 og ble cand. philol. i 1886. Fra 1897 til 1900 var han den siste redaktør i opplysnings-tidsskriftet Folkevennen (1852–1900). Han ble i 1901 overlærer ved Christiania Borgerskole (1812–1932) og i 1916 lektor ved Fagerborg skole (1915–2014). Jens Raabe utga flere titalls lærebøker og historiebøker.
Jens var sønn av distriktslege Frants Christian Raabe (1820–1885) og Augusta Donata Mathilde Friis (1827). Han var bror til skolemannen Halfdan Raabe (1852–1945) og ble gift med Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935; se von Hanno for hennes slekt) som var sangpedagog. Sønnen Anton Frantz Christian Raabe (1889–1959) ble lege og en tid gift med skuespilleren Tore Segelcke, mens sønnen Gunnar Raabe (1896–1969) ble forfatter og inspektør i Turistforeningen.
| Jens Johan Peter Stibolt Raabe (født 14. mai 1861 på Østre Toten, død 18. september 1939 i Oslo) var en norsk lektor og sakprosaforfatter.
Raabe tok examen artium i 1880 og ble cand. philol. i 1886. Fra 1897 til 1900 var han den siste redaktør i opplysnings-tidsskriftet Folkevennen (1852–1900). Han ble i 1901 overlærer ved Christiania Borgerskole (1812–1932) og i 1916 lektor ved Fagerborg skole (1915–2014). Jens Raabe utga flere titalls lærebøker og historiebøker.
Jens var sønn av distriktslege Frants Christian Raabe (1820–1885) og Augusta Donata Mathilde Friis (1827). Han var bror til skolemannen Halfdan Raabe (1852–1945) og ble gift med Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935; se von Hanno for hennes slekt) som var sangpedagog. Sønnen Anton Frantz Christian Raabe (1889–1959) ble lege og en tid gift med skuespilleren Tore Segelcke, mens sønnen Gunnar Raabe (1896–1969) ble forfatter og inspektør i Turistforeningen.
== Bokutgivelser ==
Raabe utga flere titall bøker om historie, populærvitenskap og annet til bruk i skolen, deriblant:
Raabe, Jens (1861-1939) (1907). Den store revolution: la terreur : historiske skildringer fra rædselstiden. Kristiania: Cammermeyer.
Raabe, Jens (1861-1939) (1918). Gironden under den store franske revolution: en historisk studie. Kristiania.
Raabe, Jens (1861-1939) (1919). Evenrud i hundrede aar 1819 - 1919. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri. [Om slekta Raabe og gården de bebodde på Østre Toten]Se digitaliserte bøker av Raabe hos Nasjonalbiblioteket
== Referanser == | Jens Johan Peter Stibolt Raabe (født 14. mai 1861 på Østre Toten, død 18. | 191,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Andreou | 2023-02-04 | Jean Andreou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Greske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1896'] | Joannis Andreou var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Andreou kom på andreplass i svømming på 1200 meter fri bak Alfréd Hajós fra Ungarn som vant med tiden 18.22,2. Det var sju deltakere på den lengste distansen, Andreous tid var 21.03,4.
| Joannis Andreou var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Andreou kom på andreplass i svømming på 1200 meter fri bak Alfréd Hajós fra Ungarn som vant med tiden 18.22,2. Det var sju deltakere på den lengste distansen, Andreous tid var 21.03,4.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i svømming, 1200 meter fri
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Andreou – Olympedia
(en) Jean Andreou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Andreou – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Jean Andreou – Hellas olympiske komité
(en) Jean Andreou – TheSports.org | Joannis Andreou var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. | 191,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveio | 2023-02-04 | Sveio | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sveio'] | Sveio er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Den er den sørligste kommunen i fylket, og har bare fastlandsgrense til Rogaland. Kommunen grenser i sør til Haugesund og Tysvær, over fjorden i vest til Bømlo, over fjorden i nord til Stord og over Ålfjorden i øst til Vindafjord.
Den 1. januar 1964 ble Sveio slått sammen med deler av Skjold og Vikebygd, samt Valestrand kommuner til den nye Sveio kommune. En ubebodd del av Skjold ble overført til Sveio, og dermed måtte også fylkesgrensa justeres.
| Sveio er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Den er den sørligste kommunen i fylket, og har bare fastlandsgrense til Rogaland. Kommunen grenser i sør til Haugesund og Tysvær, over fjorden i vest til Bømlo, over fjorden i nord til Stord og over Ålfjorden i øst til Vindafjord.
Den 1. januar 1964 ble Sveio slått sammen med deler av Skjold og Vikebygd, samt Valestrand kommuner til den nye Sveio kommune. En ubebodd del av Skjold ble overført til Sveio, og dermed måtte også fylkesgrensa justeres.
== Natur og geografi ==
Sveio ligger på en halvøy, og har en lang kystlinje med mange små fjorder og viker, hvor de to største er Førdespollen og Viksefjorden. Landskapet i kommunen er nokså variert. I sør er det stort sett småkupert og skifter mellom innmark og store utmarksvidder, mens den på nordre delen av halvøya domineres av mer fjell og barskog. I nord finner man også kommunens høyeste punkt, Trollavassnipen, som strekker seg 432 meter over havet.
Over hele kommunen finnes det mange ferskvann og myrområder; hele 22 kvadratkilometer av kommunen er dekket av ferskvann. Det er totalt 282 små og mellomstore vann i Sveio, med Vigdarvatnet sentralt i kommunen som det største.
Høyeste fjellTrollvassnibba – 432 moh.
Vårliaksla – 413 moh.
Fjell uten navn – : 404,5 moh.
Steinsfjell – : 372 moh.
Skårefjell – : 371 moh.
Høgesnipen – : 369,5 moh.
Bjørgansnipen – : 359 moh.
Rosskonefjellet – : 350 moh.
Trollfjell – : 338 moh.
Hopsfjellet – : 333 moh.
== Historie ==
Området har vært bosatt siden steinalderen. Siden halvøya ligger fint til ut mot havet midtveis mellom Stavanger og Bergen, har den lenge vært viktig for reisende langs kysten.
Ryvarden fyr i Sveio var åsted for «Sleipner»-forliset den 26. november 1999, hvor 16 mennesker omkom og 69 ble reddet. Det er i dag satt opp et minnesmerke over de omkomne ved fyret.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Ifølge Statistisk sentralbyrå bodde det 4 824 personer i Sveio ved inngangen til 2008, steget til 4 999 ved utgangen av 2009 og 5 150 ved utgangen av 2010. Befolkningstettheten er på 23,5 per km². På grunn av kommunens plassering mellom Haugesund og Stord er kommunen av de kraftigst voksende. Ifølge SSBs prognose vil det være 7 047 innbyggere i kommunen i 2030, et anslag som sees i lyset av den kraftige økningen kommunen har opplevd de siste årene.
=== Politikk ===
Kommunestyret har 25 representanter.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
En uke etter valget meldte to av Høyres representanter seg uavhengige, og støttet et flertall sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Kilde: og
=== 2015–2019 ===
I perioden 2015–2019 var sju partier representert:
Arbeiderpartiet 9 mandater
Høyre 4 mandater
Fremskrittspartiet 4 mandater
Senterpartiet 3 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Venstre 1 mandat
Miljøpartiet De Grønne 1 mandatJorunn Skåden (Ap) var ordfører og Ruth Grethe Eriksen (Frp) var varaordfører.
=== 2011–2015 ===
I perioden 2011–2015 var syv partier representert:
Høyre 6 mandater
Arbeiderpartiet 5 mandater
Fremskrittspartiet 5 mandater
Kristelig Folkeparti 4 mandater
Senterpartiet 3 mandater
Venstre 1 mandat
Fellesliste Miljøpartiet dei Grøne og SV 1 mandatRuth Grethe Eriksen (H) var ordfører og Jarle Jacobsen (KrF) var varaordfører.
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå opererer med at det finnes to tettsteder i Sveio kommune: kommunesenteret Sveio med et innbyggertall på 1 523, og Rophus med 375 innbyggere per 1. januar 2022. Førde i Hordaland var tidligere regnet som kommunens tredje tettsted. På Sveio og i Førde finnes også kommunens to største grunnskoler, Sveio skule og Førde skule. Fra høsten 2012 er det én felles ungdomsskole lokalisert i Sveio sentrum. Sveio sentrum er handelssenteret i kommunen med blant annet to dagligvarebutikker, apotek, interiørbutikk, frisør, klesbutikk, to spisesteder, konditori, gullsmed og blomsterforretning. Kommunale tjenester er primært lagt til Sveio senter (servicesenter, helsestasjon, lege og tannlege), men noe er også lagt til Førde (lege og politi).
Kommunen har ganske spredt bosetning, og utenom disse to tettstedene finnes det flere andre grender. Blant annet finnes det bosetning og barneskoler i Vikse i sør, Lid i øst, Auklandshamn i nordvest og Valestrand i nord. De siste årenes byggeaktivitet har medført en økende sentrumsdannelse i Sveio og Vikse/Rophus.
=== Samferdsel ===
Europavei 39, hovedveien mellom Bergen og Stavanger, går igjennom kommunen. Trekantsambandet, som omfatter en undersjøisk tunnel og flere broer, ble åpnet den 30. april 2001 og gir direkte veiforbindelse til øyene Stord og Bømlo. Trekantsambandet erstattet dermed de tidligere ferjeforbindelsene mellom fra Valevåg til Skjersholmane og Mosterhamn. Kommunen har også ferjefobindelse til Langevåg på Bømlo fra Buavåg.
En annen viktig ferdselsåre i kommunen er riksvei 47, som forbinder kommunen med resten av Haugalandet. Veien går fra Bjelland i Sveio, igjennom Haugesund og helt sør til Skudeneshavn på Karmøy.
=== Medier ===
Lokalavisen Vestavind utkommer én gang i uken og dekker lokalstoff fra Sveio. Av dagsaviser er det Haugesunds Avis som har størst dekning i kommunen, men avisen Sunnhordland har også en viss dekning.
Den 12. januar 2015 fikk Sveio kommune et eget nyhetsmagasin basert på nett www.sveiobladet.net, men som siden ble lagt ned 27. januar 2018.
== Kultur ==
Wisznice i Polen er vennskapsby med Sveio.
=== Navnet Sveio ===
Frem til 1912 ble kommunenavnet skrevet «Sveen». Kommunen er oppkalt etter gården Sveio (på gammelnorsk Sviða). Ordet sviða betyr «svidd mark» eller «klaring skapt ved brenning».
=== Fartein Valen ===
Komponisten Fartein Valen bodde store deler av sitt liv i Valevåg i det nordlige Sveio. Blant annet skal komponisten ha hentet inspirasjon til verket Kirkegården ved havet fra en kolerakirkegård ikke langt fra sitt hjem i Valevåg. Huset han bodde i, ofte bare kalt Valenheimen, er åpent for publikum og er en sentral del av kommunens turistsatsing. Fartein Valen-festivalen arrangeres årlig av Sveio og Haugesund kommuner. Et konserthus som vil bære navnet til komponisten er under planlegging.
En granittstatue av komponisten ble satt opp sentralt i sentrum i april 2016. Den ble vandalisert natt til 21. mai 2017, ved at hodet ble slått av. I januar 2018 står statuen fremdeles hodeløs.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Ryvarden fyr. Da dette ble vedtatt i 1999 var planene om å kjøpe fyret fra Kystverket i gang. Kjøpet ble realisert i 2000. Det statlige tilskuddet til tusenårsstedet ble brukt til anleggsmessige investeringer i området. Ryvarden Kulturfyr, som nå er namnet, er et av Hauglandets fremste utfartsområder/friluftslivsområder, og har galleri med kafé, kunstnerbolig og atelier.
== Kjente sveibuer ==
Fartein Valen (1887–1952), komponist
John Fagerland (1896–1975), kaptein, krigsseiler
Svein Hundsnes (f.1951), komponist
Einar Økland (f. 1940), forfatter og lyriker
Stanley Jacobsen (f. 1949), visesanger
Jorunn Skåden (f. 1953), politiker, ordfører i Sveio (AP)
May Britt Vihovde (f. 1958), politiker (V), stortingsrepresentant 1997–2001
Bjørn Berge (f. 1968), bluesartist
Grutle Kjellson (f. 1973), musiker i Enslaved
Cecilie Pedersen (f. 1990), fotballspiller
Cato Ekrene (f. 1979), filmregissør / Manusforfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Sveio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sveio i Store norske leksikon | |befolkningsår = | 191,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spyridon_Khasapis | 2023-02-04 | Spyridon Khasapis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Greske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Personer fra Andros', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1896'] | Spyridon Khasapis (gresk: Σπυρίδων Χασάπης, født 1872, død ukjent) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen.
Khasapis deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Khasapis kom på andreplass bak sin landsmann Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse
| Spyridon Khasapis (gresk: Σπυρίδων Χασάπης, født 1872, død ukjent) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen.
Khasapis deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Khasapis kom på andreplass bak sin landsmann Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i svømming, 100 meter fri for sjømenn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Spyridon Khasapis – Olympedia
(en) Spyridon Khasapis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Spyridon Khasapis – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Spyridon Khasapis – Hellas olympiske komité | Spyridon Khasapis (gresk: Σπυρίδων Χασάπης, født 1872, død ukjent) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen. | 191,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Durbin%E2%80%93Watson | 2023-02-04 | Durbin–Watson | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Autokorrelasjon', 'Kategori:Matematikkstubber', 'Kategori:Statistiske tester', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Tidsrekkeanalyse', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Durbin-Watson er en teststatistikk for å oppdage autokorrelasjon i residualene i en regresjonsanalyse. Den er oppkalt etter James Durbin og Geoffrey Watson. | Durbin-Watson er en teststatistikk for å oppdage autokorrelasjon i residualene i en regresjonsanalyse. Den er oppkalt etter James Durbin og Geoffrey Watson. | Durbin-Watson er en teststatistikk for å oppdage autokorrelasjon i residualene i en regresjonsanalyse. Den er oppkalt etter James Durbin og Geoffrey Watson. | 191,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dimitrios_Drivas | 2023-02-04 | Dimitrios Drivas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Greske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Attika', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1896'] | Dimitrios Drivas (gresk: Δημήτριος Δρίβας, født på Spetses) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen.
Drivas deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Chasapis kom på tredje og siste plass bak sine landsmenn Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4 og Spyridon Khasapis. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse
| Dimitrios Drivas (gresk: Δημήτριος Δρίβας, født på Spetses) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen.
Drivas deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Chasapis kom på tredje og siste plass bak sine landsmenn Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4 og Spyridon Khasapis. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Bronse i svømming, 100 meter fri for sjømenn
== Eksterne lenker ==
(en) Dimitrios Drivas – Olympics.com
(en) Dimitrios Drivas – Olympic.org
(en) Dimitrios Drivas – Olympedia
(en) Dimitrios Drivas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dimitrios Drivas – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Dimitrios Drivas – Hellas olympiske komité | Dimitrios Drivas (gresk: Δημήτριος Δρίβας, født på Spetses) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen. | 191,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Airlift | 2023-02-04 | Airlift | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1986', 'Kategori:Norske helikopterselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Samferdsel i Sunnfjord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Airlift er et norsk helikopterselskap med hovedbase på Førde lufthamn, Bringeland i Sunnfjord (kommune).
Airlift har en flåte på 17 helikoptre bestående av Eurocopter AS 350 Equireuil, Airbus AS332 Super Puma (SAR og tungløft) samt Eurocopter AS 365N2 Dauphin. Selskapet operer ut ifra hovedbasen i Førde samt Kinsarvik (Hardanger) og Longyearbyen. I 2017 overtok Airlift lostjenesten for Kystverket med baser i Bergen og Hammerfest. I den forbindelse gikk man til innkjøp av tre stk. Leonardo AW169.Selskapet er i dag blant de ledende helikopterselskapene i Europa. Selskapet utfører en stor variasjon av arbeidsoppgaver i inn- og utland med bl.a. person- og materielltransport, mastemontering, linjestrekk, film og foto, betongtransport, søk og redning (SAR), isbjørnmerking, rasbefaring og -sikring, gull- og kull-leting skogbrannslukking, polare ekspedisjoner og tungløft. Airlift opererer helikoptrene som utfører transportoppdrag og redningshelikoptertjeneste for Sysselmannen på Svalbard.
Airlift har også egen teknisk avdeling som utfører lett og tungt vedlikehold av maskinparken samt en designavdeling.
| Airlift er et norsk helikopterselskap med hovedbase på Førde lufthamn, Bringeland i Sunnfjord (kommune).
Airlift har en flåte på 17 helikoptre bestående av Eurocopter AS 350 Equireuil, Airbus AS332 Super Puma (SAR og tungløft) samt Eurocopter AS 365N2 Dauphin. Selskapet operer ut ifra hovedbasen i Førde samt Kinsarvik (Hardanger) og Longyearbyen. I 2017 overtok Airlift lostjenesten for Kystverket med baser i Bergen og Hammerfest. I den forbindelse gikk man til innkjøp av tre stk. Leonardo AW169.Selskapet er i dag blant de ledende helikopterselskapene i Europa. Selskapet utfører en stor variasjon av arbeidsoppgaver i inn- og utland med bl.a. person- og materielltransport, mastemontering, linjestrekk, film og foto, betongtransport, søk og redning (SAR), isbjørnmerking, rasbefaring og -sikring, gull- og kull-leting skogbrannslukking, polare ekspedisjoner og tungløft. Airlift opererer helikoptrene som utfører transportoppdrag og redningshelikoptertjeneste for Sysselmannen på Svalbard.
Airlift har også egen teknisk avdeling som utfører lett og tungt vedlikehold av maskinparken samt en designavdeling.
== Historie ==
Selskapet ble etablert i 1986 og het opprinnelig Eeg-Henriksen helikopter. Det ble startet av Torbjørn Lie direkte foranlediget av at Helikopter Service kjøpte opp og la ned Helitourist AS i 1984.
Airlift kjøpte opp Helikoptertjeneste AS med hovedbase i Kinsarvik i 1999.
Selskapet overtok kontrakten med flyging for Sysselmannen på Svalbard fra Helikopterservice i 1996. Det hadde kontrakt med Rikstrygdeverket om Luftambulansetjenesten med helikopter fram til 2002 da Norsk luftambulanse tok over denne delen av operasjonene.
Selskapet eies av Blueway, som igjen er eid av Reiten & Co og Helicopter Transportation Group.
== Flåte ==
== Ulykker ==
1996 - Et helikopter av typen Eurocopter AS332 L med sju personer ombord havarerte på isen i Wijdefjorden på Svalbard. 2 personer ble skadet. HSL rapport 1998/03
1996 - Et ambulanserhelikopter av typen Eurocopter AS365 N fløy inn i en høyspentlinje ved Vevring i Førdefjorden. Alle fire ombord omkom. HSL rapport 2000/17
1998 - Et helikopter av typen Eurocopter AS350 B2 med tre personer havarerte ved Tyinvannet i Jotunheimen. En person omkom og to ble alvorlig skadet. HSL rapport 2000/09
1999 - Et helikopter av typen Eurocopter AS350 B2 med fire personer ombord havarerte ved Låghellernuten på Hardangervidda. To personer omkom og to ble alvorlig skadet. HSL rapport 2003/19
2002 - Et helikopter av typen Eurocopter AS350 B1 mistet kontrollen og landet hardt ved Dale i Sogn og Fjordane. Ingen personskade. HSLB rapport 2004/03
2005 - Et helikopter av typen AS350 B2 ble betydelig skadet da halerotoren berørte en konteiner under landing ved Håvardsvann i Hordaland. Ingen personskade. SHT rapport 2005/43
2003 - Et helikopter av typen Bell 212 med to personer havarerte og gikk gjennom isen i Adventfjorden på Svalbard. To personer alvorlig skadet. SHT rapport 2006/13
2005 - Et helikopter av typen Eurocopter AS350 B2 med sju personer ombord havarerte ved Kolsåstoppen i Bærum. En person omkom, en person ble alvorlig skadet og 5 lettere skadet. SHT rapport 2010/01
2011 – Mandag 4. juli mellom 18.30 og 18.45 havarerte et helikopter av typen Eurocopter AS350 B3 ved Dalamot, fjellet mellom Eidfjord og Ullensvang. Tre menn og to kvinner var ombord, alle fra Vestlandet, og alle fem omkom. Saken er per 5. juli under etterforskning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Airlift (airline) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Selskapets hjemmesider. | Airlift er et norsk helikopterselskap med hovedbase på Førde lufthamn, Bringeland i Sunnfjord (kommune). | 191,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheryl_Lee | 2023-02-04 | Sheryl Lee | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Augsburg', 'Kategori:Personer fra Boulder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Sheryl Lynn Lee (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
| Sheryl Lynn Lee (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks.
== Biografi ==
Lee ble født i Augsburg i Bayern i Vest-Tyskland av en mor som var kunstner, og en far som var arkitekt. Hun vokste opp i Boulder i Colorado i USA og studerte ved American Academy of Dramatic Arts i Pasadena i California, National Conservatory Theater i Denver og Colorado University.
Lee filmdebuterte i en liten birolle i den kanadiske science fiction-komedien The Pink Chiquitas (1987). I 1990 hadde hun en liten rolle i David Lynch-filmen Wild at Heart. Samme år fikk hun rollen som Laura Palmer i den tv-serien Twin Peaks. Rollen var liten siden hun ble drept i begynnelsen, men hun returnerte raskt som Madeleine 'Maddy' Ferguson, en slektning av Laura Palmer. Hun gjentok rollen som Laura Palmer i filmen Twin Peaks: Fire Walk with Me og i tredje sesong av Twin Peaks i 2017.
I 1994 hadde hun rollen som Astrid Kirchherr i Beatles-biografien Backbeat. Hun har siden hatt sentrale roller i filmer som Notes from Underground (1995), Bliss (1997), John Carpenters Vampires (1998) og Children on Their Birthdays (2002).
Hun har også hatt sentrale roller i flere TV-produksjoner, deriblant TV-serien L.A. Doctors (1998-99), ungdoms-serien One Tree Hill (2005–2006), mafiaserien Kingpin (2003) og dramaserien Dirty Sexy Money (2007–2009). Hun har også hatt gjesteopptredener i serier som Red Shoe Diaries (1992), House M.D. (2006) og CSI: NY (2006). Man kan også nevne TV-filmer som Love, Lies and Murder (1991), Follow the River (1995), David (1997), Hitched (2001) og The Secrets of Comfort House (2006).
Lee har også hatt flere sceneopptredener, blant annet en New York-produksjon av Salome, der hun spilte mot Al Pacino.
== Privatliv ==
Hun hadde på 1990-tallet et lengre forhold til David Duchovny og ble senere gift med fotografen Jesse Diamond (sønn av musikeren Neil Diamond). De har ett barn sammen (f. 2000).Hun er medlem av dyreverorganisasjonen PETA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sheryl Lee på Internet Movie Database
(sv) Sheryl Lee i Svensk Filmdatabas
(da) Sheryl Lee på Filmdatabasen
(da) Sheryl Lee på Scope
(fr) Sheryl Lee på Allociné
(en) Sheryl Lee på AllMovie
(en) Sheryl Lee hos The Movie Database
(en) Sheryl Lee hos Internet Broadway Database
Fanside | Sheryl Lynn Lee (født 1967) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 191,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fettherding | 2023-02-04 | Fettherding | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kjemiske prosesser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Fettherding er en kjemisk prosess som gjør at flytende oljer blir smørbare. Dobbeltbindingene brytes opp ved fettherding og den plassen som oppstår blir fylt med hydrogen. | Fettherding er en kjemisk prosess som gjør at flytende oljer blir smørbare. Dobbeltbindingene brytes opp ved fettherding og den plassen som oppstår blir fylt med hydrogen. | Fettherding er en kjemisk prosess som gjør at flytende oljer blir smørbare. Dobbeltbindingene brytes opp ved fettherding og den plassen som oppstår blir fylt med hydrogen. | 191,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indestructible | 2023-02-04 | Indestructible | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Disturbed-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | Indestructible er det fjerde studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Indestructible er det første albumet Disturbed har produsert selv, i motsetning til albumene The Sickness, Believe og Ten Thousand Fists, som ble produsert av Johnny K. Indestructible ble innspilt i Groovemaster Studios i Chicago, Illinois. Albumet inkluderte to sanger som ble skrevet før det første albumet, The Sickness, men ble aldri ferdig innspilt til albumet. Disse sangene er «Perfect Insanity» og «Divide».
| Indestructible er det fjerde studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Indestructible er det første albumet Disturbed har produsert selv, i motsetning til albumene The Sickness, Believe og Ten Thousand Fists, som ble produsert av Johnny K. Indestructible ble innspilt i Groovemaster Studios i Chicago, Illinois. Albumet inkluderte to sanger som ble skrevet før det første albumet, The Sickness, men ble aldri ferdig innspilt til albumet. Disse sangene er «Perfect Insanity» og «Divide».
== Sporliste ==
«Indestructible» – 4:38
«Inside the Fire» – 3:52
«Deceiver» – 3:49
«The Night» – 4:46
«Perfect Insanity» – 3:57
«Haunted» – 4:42
«Enough» – 4:20
«The Curse» – 3:25
«Torn» – 4:09
«Criminal» – 4:16
«Divide» – 3:36
«Façade» – 3:45
== Kilder ==
(en) Indestructible på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Indestructible på Discogs
(en) Indestructible på MusicBrainz
(en) Indestructible på Spotify
(en) Indestructible på AllMusic | Indestructible er det fjerde studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Indestructible er det første albumet Disturbed har produsert selv, i motsetning til albumene The Sickness, Believe og Ten Thousand Fists, som ble produsert av Johnny K. | 191,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Iversen | 2023-02-04 | Ole Iversen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune'] | Ole Iversen (født 21. februar 1884 i Sarpsborg, død 9. mars 1953) var en norsk turner. Han representerte klubben Sarpsborg Turnforening.
Han deltok turn i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv bak det svenske laget. Han deltok også i mangekampen individuelt, men fikk ingen plassering.
| Ole Iversen (født 21. februar 1884 i Sarpsborg, død 9. mars 1953) var en norsk turner. Han representerte klubben Sarpsborg Turnforening.
Han deltok turn i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv bak det svenske laget. Han deltok også i mangekampen individuelt, men fikk ingen plassering.
== Eksterne lenker ==
(en) Ole Iversen – Olympedia
(en) Ole Iversen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ole Iversen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 191,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_hvite_hus_(Haukeland) | 2023-02-04 | Det hvite hus (Haukeland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Lyststeder i Bergen'] | Det hvite hus ligger i Haukelandsbakken 9 like ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og er én av to bevarte bygninger på stedet fra tiden før sykehuset ble etablert.
Det hvite hus er oppført i sen-empire og er trolig bygget etter et arveskifte i 1849. Lystedets byggherre er ukjent, men det er mulig at det var Adam Walter Müller. Lyststedet Det hvite hus har visse likhetstrekk med det mer monumentale Kronstad hovedgård.
I 1911 kjøpte Haukeland sykehus Det hvite hus og lyststedet ble brukt som direktørbolig fram til 1942, og rommer i dag kontorer for psykiatrisk divisjon.
Det hvite hus er forelått fredet i landsverneplanen for helsevesenet. Det strider mot sykehusets egne planer for nybygg og huset er i dag rivningstruet. Tidligere førsteantikvar Per Jahn Lavik har i en kronikk gått til kraftig angrep på det han kaller «gribber på Haukeland».
| Det hvite hus ligger i Haukelandsbakken 9 like ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og er én av to bevarte bygninger på stedet fra tiden før sykehuset ble etablert.
Det hvite hus er oppført i sen-empire og er trolig bygget etter et arveskifte i 1849. Lystedets byggherre er ukjent, men det er mulig at det var Adam Walter Müller. Lyststedet Det hvite hus har visse likhetstrekk med det mer monumentale Kronstad hovedgård.
I 1911 kjøpte Haukeland sykehus Det hvite hus og lyststedet ble brukt som direktørbolig fram til 1942, og rommer i dag kontorer for psykiatrisk divisjon.
Det hvite hus er forelått fredet i landsverneplanen for helsevesenet. Det strider mot sykehusets egne planer for nybygg og huset er i dag rivningstruet. Tidligere førsteantikvar Per Jahn Lavik har i en kronikk gått til kraftig angrep på det han kaller «gribber på Haukeland».
== Eksterne lenker ==
Landsverneplanen, Haukeland
Landsverneplanens beskrivelse av Det hvite hus (s. 9)
Kronikk: Gribber på Haukeland | Det hvite hus ligger i Haukelandsbakken 9 like ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og er én av to bevarte bygninger på stedet fra tiden før sykehuset ble etablert. | 191,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Frank | 2023-02-04 | Anne Frank | ['Kategori:Anne Frank', 'Kategori:Anne Franks dagbok', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dagboksforfattere', 'Kategori:Dødsdato ukjent', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fanger i Auschwitz', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Holocaustofre', 'Kategori:Jødiske forfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Frankfurt am Main', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere'] | Annelies Marie Frank (født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main, død februar/mars 1945 i Bergen-Belsen) var en tysk jente av jødisk familie. Sammen med familien og fire venner gjemte hun seg i Amsterdam. De fryktet å bli arrestert av de nazistiske okkupantene som forfulgte jødene under den andre verdenskrigen. Anne Frank skrev før hun ble arrestert en dagbok som siden er blitt verdenskjent. Dagboken er oversatt til mer enn 56 språk. Faren solgte dagboken etter andre verdenskrig.Holocaust-revisjonister har flere ganger hevdet at boken ikke er autentisk. Til tross for at disse påstandene gjentatte ganger er tilbakevist, så sirkulerer de fortsatt i enkelte miljøer. I forbindelse med publiseringen av den annoterte utgaven av det opprinnelige manuskriptet, De dagboeken van Anne Frank, i 1986, utførte den nederlandske stats kriminaltekniske laboratorium (Gerechtelijk Laboratorium) en omfattende undersøkelse av håndskrift, papir, blekk osv. Rapporten finnes som vedlegg i boken, og bekrefter manuskriptets autentisitet.
| Annelies Marie Frank (født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main, død februar/mars 1945 i Bergen-Belsen) var en tysk jente av jødisk familie. Sammen med familien og fire venner gjemte hun seg i Amsterdam. De fryktet å bli arrestert av de nazistiske okkupantene som forfulgte jødene under den andre verdenskrigen. Anne Frank skrev før hun ble arrestert en dagbok som siden er blitt verdenskjent. Dagboken er oversatt til mer enn 56 språk. Faren solgte dagboken etter andre verdenskrig.Holocaust-revisjonister har flere ganger hevdet at boken ikke er autentisk. Til tross for at disse påstandene gjentatte ganger er tilbakevist, så sirkulerer de fortsatt i enkelte miljøer. I forbindelse med publiseringen av den annoterte utgaven av det opprinnelige manuskriptet, De dagboeken van Anne Frank, i 1986, utførte den nederlandske stats kriminaltekniske laboratorium (Gerechtelijk Laboratorium) en omfattende undersøkelse av håndskrift, papir, blekk osv. Rapporten finnes som vedlegg i boken, og bekrefter manuskriptets autentisitet.
== Biografi ==
=== Tidlig liv i Frankfurt ===
Anne ble født i Frankfurt am Main, Tyskland, som datter av Otto Heinrich Frank (født 12. mai 1889, død 19. august 1980) og Edith Frank-Holländer (født 16. januar 1900, død 6. januar 1945). Hun tilhørte en familie med lange røtter i Tyskland, og faren og andre familiemedlemmer hadde tjenestegjort aktivt og utmerket seg i første verdenskrig. Margot Betti Frank (født 16. februar 1926, død mars 1945), var hennes storesøster.
Familien Frank levde i et etnisk blandet miljø med både jøder og ikke-jøder. Barna i nabolaget hadde ulik bakgrunn. Noen var katolske, noen var protestantiske, og noen var jødiske.
Den 13. mars 1933 ble det avholdt valg i Frankfurt, og Adolf Hitlers parti NSDAP tok valgseieren. Straks etter valget oppsto det anti-jødiske demonstrasjoner, og familien fryktet for hva som ville skje dersom de ikke forlot landet. Ett år senere dro Edith og barna fra Frankfurt og satte kursen mot Aachen, helt vest i Tyskland, og bodde der med Anne Franks bestemor, Rosa Holländer. Otto Frank ble værende i Frankfurt, men etter at han fikk et jobbtilbud i Amsterdam, flyttet han dit.
=== Videre liv i Amsterdam etter å ha rømt fra Tyskland ===
Otto Frank jobbet i selskapet Opekta som laget syltestivelse, og bodde i en leilighet ved Merwedeplein, i bydelen Rivierenbuurt. I februar 1934 ankom Edith og barna Amsterdam. Anne og Margot begynte på skole der. Margot var spesielt flink med tall, mens Anne var flink til å lese og skrive. Søstrene oppførte seg veldig forskjellig i sosiale sammenhenger. Margot var rolig, mens Anne var høylytt, energisk og veldig engasjert.
I mai 1940 invaderte Tyskland Nederland, og okkupasjonsmakten forfulgte jøder ved å innføre strenge regler og lover som alle jødiske borgere måtte følge. Okkupasjonsmakten jobbet aktivt med å separere jøder ifra ikke-jøder. Som en følge av en ny lov som tilsa at jødiske barn kun kunne gå på jødiske skoler, måtte Anne og Margot Frank bytte til en annen skole, selv om mange av deres venner, skolevenninner og skolekamerater ikke var jøder.
Otto Frank forsøkte å unnslippe med familien til USA blant annet i 1938, visumsøknaden ble avslått. I 1941 forsøkte han reise med familien til Cuba og søknaden ble avslått 11. desember 1941 etter at USA kom med i krigen.
=== Livet i bakbygningen ===
I juli 1942 mottok Margot Frank en innkalling fra Zentralstelle für jüdische Auswanderung (Sentralkontor for jødisk emigrasjon) til tvangsarbeid i Tyskland. Familien hadde allerede planlagt å gå i dekning, men på grunn av brevet ble planen fremskutt med ti dager i forhold til den opprinnelige planen. Familien gikk i dekning 6. juli 1942. Gjemmestedet deres var i bakbygningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning, Prinsengracht 263. Mens de var i dekning, skulle noen av Otto Franks mest pålitelige ansatte hjelpe dem.Hele gruppen som Anne Frank gjemte seg med, bestod av:
Anne Frank
Margot Betti Frank
Otto Frank
Edith Frank-Holländer
Auguste van Pels
Hermann van Pels
Peter van Pels
Fritz PfefferVan Pels-familien kalles for van-Daan familien av Anne i dagboken hennes, og Pfeffer blir omtalt som Albert Dussel.
=== Avsløring og arrestasjon ===
Mellom klokken 10:00 og 10:30 den 4. august 1944 ble gruppen som bodde i annekset, og to av hjelperne deres, Victor Kugler og Johannes Kleiman, arrestert av SS-Oberscharfuhrer Karl Josef Silberbauer og tre nederlandske hjelpere fra det grønne politiet. Det har lenge vært antatt at noen hadde angitt dem. Hvem som hadde tystet på dem, har man ikke klart å finne ut av til tross for mange etterforskinger. De tre mest mistenkte personene er varehusansatt Willem van Maaren, vaskehjelp Lena van Bladeren-Hartog og Gestapo-informant Tonny Ahlers. Forskere ved Anne Frank-museet i Amsterdam lanserte i 2016 en alternativ forklaring på hvordan skjulestedet ble oppdaget. Samme dag gjennomførte nemlig tysk politi en razzia for å finne motstandsfolk og folk som drev illegal produksjon av og svartebørshandel med rasjoneringskort, i sidebygningen til huset der familien Frank gjemte seg. Det kan således tenkes at politiet oppdaget familien Frank ved en tilfeldighet.Undersøkelser offentliggjort i 2021 hevder at Arnold van den Bergh, av jødisk bakgrunn og medlem av jøderådet som den tyske okkupanten opprettet i Amsterdam, avslørte gjemmestedet. Han skal ha angitt Frank-familien for å redde seg selv. Undersøkelsen ble igangsatt av den nederlandske filmskaperen Thijs Bayens og ble finansiert med donasjoner. Opp til 20 personer medvirket til undersøkelsen, blant annet pensjonerte etterforskere fra FBI. Forlaget bak boken om undersøkelsen trakk etter kort tid tilbake boken fordi konklusjonen var forhastet. Bokens fremstilling har blitt kritisert for svake bevis, blant andre fem ledende nederlandske historikere og van den Berghs familie. Boken ble trukket tilbake i Nederland men ikke i Norge.
=== Deportasjon og død ===
Hjelperne:
Hjelperne ble ført til fengselet i Amstelveenseweg, og en måned senere ble de overført til fengselet på Weteringschans i Amsterdam. Kleiman ble løslatt 18. september 1944 på grunn av sin dårlige helse og døde i Amsterdam i 1959. Kugler klarte 28. mars 1945 å flykte like før han skulle sendes til tvangsarbeid i Tyskland. Han døde i Toronto i 1981 etter å ha emigrert til Canada i 1955.
Den 3. september ble de deportert fra Westerbork til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Dette var også det siste deportasjonstoget som gikk fra Westerbork til Auschwitz. Etterhvert ble Anne, Margot og Auguste van Pels overført til Bergen-Belsen. Moren til Anne, Edith, ble værende i Auschwitz og døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.
Auguste van Pels ble sendt videre fra Bergen-Belsen til Theresienstadt via Buchenwald. Det er antatt at hun døde enten på vei fra Buchenwald til Theresienstadt eller kort tid etter hun ankom.
På grunn av forferdelige hygieneforhold brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/1945. Blant mange tusen som døde på grunn av epidemien, var Anne Frank og Margot Frank. Anne omkom sannsynligvis av flekktyfus. Dødsdatoen deres er enten helt i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, omkring én måned før Bergen-Belsen ble frigjort (12. april 1945 av engelske tropper). Den eneste som overlevde krigen, var Annes far, Otto.
Det var gjennom et brev at de pårørende fikk vite at Anne og Margot var døde:
Med dette erklærer jeg at Margot og Anne Frank fra Schonungsblock nr. 19 i Bergen-Belsen fangeleir døde omkring slutten av februar - begynnelsen av mars (1945). Jeg selv var fange i samme leir i blokk nr. 1 og sto på vennskapelig fot med disse pikene.
== Anne Franks dagbok ==
I en alder av 13 år begynte Anne Frank å skrive i dagboken, som hun hadde fått av sin far. Boken omhandler livet og hverdagen hennes fra den 12. juni 1942 til 1. august 1944. Boken ble etter hvert oversatt fra nederlandsk til mange språk og er kanskje verdens mest leste dagbok. Boken har blant annet blitt satt opp som film, teater og opera. Da krigen var slutt, reiste Otto Frank tilbake til Amsterdam og hentet Annes dagbok. Anne hadde alltid drømt om å bli forfatter, og derfor publiserte Otto dagboken. Det skulle vise seg at Anne Franks dagbok var et unikt verk.
=== Før de gjemte seg ===
På sin 13-årsdag i 1942 fikk Anne en liten notisbok som hun og faren hadde vært og kikket på et par dager tidligere, og selv om det egentlig var en autografbok, hadde Anne bestemt seg for å bruke den som en dagbok. Det tok ikke lang tid før hun satte i gang med å skrive. Hun skrev om seg selv, om familien sin og om hverdagen hjemme og på skolen. Åpningsordene var «Kjære Kitty». Hun skrev om karakterene hun fikk på skolen, venner, gutter hun flørtet med og steder rundt omkring i nabolaget hun ofte besøkte. Hun skrev også om da hun var oppe på dette loftet i de to årene, og om hva hun gjorde der for hver dag som gikk. Dette er det første avsnittet hun skrev (oversatt):
12. JUNI 1942Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg.
Men Anne Frank skrev ikke bare som en hvilken som helst skolejente og om hvilken som helst hverdag. Allerede tidlig i dagboken skildrer Anne Frank samfunnsendringer som okkupasjonsmakten innførte. Andre steder i dagboken skildrer hun mer detaljert hvordan lover og regler ble håndhevet. Hun skriver også om at jøder må bære den gule davidsstjernen på yttertøyet når de var i offentligheten:
LØRDAG 20. JUNI 1942(...) Fra mai 1941 gikk det nedover med de gode tidene: først krigen, så kapitulasjonen, tyskernes innmarsj, og elendigheten begynte for oss jøder. Jødelov fulgte jødelov, og friheten vår ble veldig innskrenket. Jøder måtte gå med jødestjerne. Jøder måtte gi fra seg syklene. Jøder får ikke reise med trikken. Jøder får ikke ta drosje og heller ikke kjøre privatbil. Jøder får bare gjøre innkjøp mellom klokka 15 og 17. Jøder får ikke vise seg på gaten mellom klokka 20 og 6 om morgenen. Jøder får ikke gå i teater eller på kino og får ikke oppholde seg på andre forlystelsessteder. Jøder får ikke oppsøke svømmebassenget, heller ikke tennis- og hockeybaner eller andre sportsplasser. Jøder får ikke lov til å ro. Jøder får ikke lov til å drive sport offentlig. Jøder får ikke lov til å sitte i sin egen hage eller hos venner etter klokka åtte om kvelden. Jøder får ikke lov til å gå hjem til kristne. Jøder må gå på jødiske skoler og så videre. Slik gikk livet vårt, og vi fikk ikke lov til det eller det.(...)
== Film av Anne Frank ==
Anne Frank blir filmet ved en tilfeldighet under en nabos bryllupsdag. Etter ni sekunder ser man Anne lene seg ut av vinduet. Filmen ble tatt opp i 1941 og varer i 21 sekunder.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne Frank (1996). Anne Franks dagbok. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-24135-2. Miep Gies og Alison Lesie Gold (1987). Anne Frank - slik jeg husker henne. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 82-590-0482-8. Hans Jansen. Janrense Boonstra, Joke Kniesmeyer, Anne Frank Stichting og Den Norske israelsmisjon (1993). Antisemittismen: en historisk skildring i tekst og bilder. Sambåndet. ISBN 82-90777-89-2.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Anne Frank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anne Frank – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anne Frank på Internet Movie Database
(no) Anne Frank hos Sceneweb
(en) Anne Frank hos The Movie Database
(en) Anne Frank hos Internet Broadway Database
(en) Anne Frank på Apple Music
(en) Anne Frank på Discogs
(en) Anne Frank på MusicBrainz
(en) Anne Frank på Facebook
(en) BBC:The Diary of Anne Frank - filmtrailer
(en) Michaelsen, Jacob B. - Remembering Anne Frank
(en) Graver, Lawrence: One voice speaks for six million - The uses and abuses of Anne Frank's diary
(no) Nettavisen – Miep Gies er død
(no) Nasjonalbiblioteket - Anne Franks dagbok
(no) Nasjonalbiblioteket - «Minner om Anne Frank: En barndomsvenn ser tilbake», Anne Franks barndomsvenn Hanna Elizabeth Pick-Goslar (i Anne Franks dagbok omtalt som «Hanneli») blir intervjuet.
(en) Reader's Companion to Anne Frank: The Diary of a Young Girl - The Definitive Edition | Frank Kugler (også stavet Frank Kungler og Franz Kugler) (født 29. mars 1879 i Tyskland, død 7. | 191,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goguryeo | 2023-02-04 | Goguryeo | ['Kategori:0-tallet f.Kr. i Korea', 'Kategori:100-tallet f.Kr. i Korea', 'Kategori:100-tallet i Korea', 'Kategori:200-tallet i Korea', 'Kategori:300-tallet i Korea', 'Kategori:400-tallet i Korea', 'Kategori:500-tallet i Korea', 'Kategori:600-tallet i Korea', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Goguryeo', 'Kategori:Jilins historie', 'Kategori:Kinas historie', 'Kategori:Koreas historie', 'Kategori:Liaonings historie', 'Kategori:Opphør i 668', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Tidligere land i Asia'] | Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea. Landet var sammen med Baekje og Silla et av Koreas tre kongedømmer. Dagens statsnavn «Korea» er avledet av navnet Goguryeo. I 2004 ble Goguryeos gamle hovedsteder og gravområder i Nord-Korea ført opp på UNESCOs verdensarvliste.
| Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea. Landet var sammen med Baekje og Silla et av Koreas tre kongedømmer. Dagens statsnavn «Korea» er avledet av navnet Goguryeo. I 2004 ble Goguryeos gamle hovedsteder og gravområder i Nord-Korea ført opp på UNESCOs verdensarvliste.
== Historie ==
Ifølge historiekrøniken Samguk Sagi ble Goguryeo grunnlagt av fyrsten Jumong i år 37 f.Kr., i det som i dag er et landområde på begge sider av grensen mellom Kina og Nord-Korea. Landet vokste fram da Kina var oppdelt. Den største utstrekningen hadde kongedømmet under kong Gwanggaeto den store og hans sønn, kong Jangsu. I denne perioden hersket riket over tre fjerdedeler av den Koreahalvøya og mesteparten av Mandsjuria. Riket falt da Silla og Tang-Kina i 668 erobret området. Det kinesiske Tang forsøkte å innsette et militærregime i landet, men det varte ikke lenge. Den sørlige delen av Goguryeo ble inntatt av Silla mens det nye riket Balhae ble dannet av resten.
Balhae, som ble grunnlagt i 698 hevdet å være Goguryeos arvtaker i sine diplomatiske forhandlinger med Japan. Taebong, som opprinnelig ble kalt Hu-Goguryeo («Senere Goguryeo»), hevdet å være etterfølgeren av Goguryeo, og det gjorde også kongedømmet Goryeo, som tok navn etter «Goguryeo».
== Kultur ==
Rester av slott, palass og mange oldtidsgjenstander er blitt funnet i Nord-Korea, blant annet et antikt maleri i et gravkompleks. Noen ruiner er ennå synlige i Mandsjuria, for eksempel det i Onyeosan («fem jomfruers topp») nær Ji'an på grensa til det nordøstre Kina, som er den antatte beliggenheten til landets første hovedstad. Enkelte kulturelle artefakter finnes ennå i dagens koreanske kultur, for eksempel Ondol, Goguryeos unike gulvoppvarmingssystem. En modernisert versjon finnes i alle moderne hus i Korea.
== Språk ==
Språket i Goguryeo er ukjent med unntak av noen få ord som peker mot at det var svært likt språket i Silla, med påvirkninger fra de tungusiske språkene. De fleste koreanske lingvister anser at goguryeospråket var nærmere beslektet med de altaiske språkene enn noen av de to andre dominerende landenes språk. Navnene på regjeringsposter er omtrent de samme som de i Baekje og Silla. Kinesisk dokumentasjon peker på at språkene i Goguryeo og Fuyu, Østre Okjeo og Gojoseon lignet hverandre, mens språket i Goguryeo skilte seg signifikant fra det i Mohe. Visse likheter med eldre japansk finnes også. Enkelte ord fra Goguryeo finnes i det gamle koreanske språket (900-tallet til siste del av 1300-tallet), men de fleste er siden forlengst erstattet av ord med opprinnelse i Silla. Enkelte lingvister har foreslått Fuyuspråkene, som et samlenavn for språkene i Fuyu, Goguryeo, Baekje samt gammel-japansk. Visse tilhengere av den altaiske språkfamilien klassifiserer Goguryeo som et av språkene i denne familie. Slående likheter mellom Baekje og Goguryeo kan også finnes.
== Moderne politikk ==
De fleste historikere har tradisjonelt sett Goguryeo som en koreansk stat, og et av Koreas tre kongedømmer, og de fleste ikke-kinesiske kilder har beskrevet kongeriket som koreansk. Kineserne har tradisjonelt betraktet Goguryeo som en fremmed stat, som dog likevel var en del av det Kina-sentrerte skattesystemet.
I overensstemmelse med et bredere perspektiv på det moderne Kina som en multietnisk nasjon, utøkte kineserne begrepet «Kinas historie» til å omfatte alle stater som hovedsakelig utviklet seg innen Kinas nåværende grenser. Den aksepterte holdningen blant kinesiske statshistorikere ble derfor at Goguryeos historie var en del av Kinas historie, fram til da hovedstaden ble flyttet til Pyongyang på den koreanske halvøy. Den kinesiske holdningen på 1990-tallet, som antyder at Goguryeo var en regional makt i Kina, er et tolkningsforsøk fra kinesiske eksperter på å beskrive historien i Goguryeo som en del av Kinas historie. Enkelte har tolket denne kinesiske holdningen som et forsøk på å forminske eller fornekte Koreas hevding av kongerikets legitimitet.
Den kinesiske regjeringen startet i 2002 et prosjekt som hadde som mål å tolke og restaurere viktige Goguryeo-steder i Kina. Dette ble fulgt av sterke protester fra forskere i Sør-Korea. I 2004 truet dette med å føre til en diplomatisk konflikt mellom landene og førte til voksende anti-kinesiske følelser i Sør-Korea. Slik situasjonen nå er overskygges emnet Goguryeos historie en del av de politiske disputtene, selv om ingen av de innblandede regjeringene synes å ønske at spørsmålet skal skade forholdet dem imellom. Eksistensen av en anseelig etnisk koreansk minoritet i Goguryeos gamle landområde i Kina, spørsmålet om politisk innflytelse over Nord-Korea dersom regimet der skulle kollapse, og nervøsiteten over Kinas raskt voksende militære kraft, øker spenningene ytterligere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Three-Kingdom Era: Koreans bring culture to Japan The Korea Times 25. november 2011 | ) | 191,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edwin_Swatek | 2023-02-04 | Edwin Swatek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Edwin Paul Swatek (født 7. januar 1885 i Chicago, Illinois, død 2. januar 1966 i Oxnard, Ventura i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Swatek vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club 5-0 og siden finalen Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Swatek deltok også i svømmekonkurransen, blant annet på 100 yards rygg.
| Edwin Paul Swatek (født 7. januar 1885 i Chicago, Illinois, død 2. januar 1966 i Oxnard, Ventura i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Swatek vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club 5-0 og siden finalen Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Swatek deltok også i svømmekonkurransen, blant annet på 100 yards rygg.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo USA
== Eksterne lenker ==
(en) Edwin Swatek – Olympedia
(en) Edwin Swatek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edwin Swatek – databaseOlympics.com (arkivert) | Edwin Paul Swatek (født 7. januar 1885 i Chicago, Illinois, død 2. | 191,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marija_Isakova | 2023-02-04 | Marija Isakova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kirov', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround'] | Marija Grigorjevna Isakova (russisk: Мария Григорьевна Исакова; født 5. juli 1918, død 25. mars 2011) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen.
Hun ble født i Vjatka (nå Kirov). Hun startet som skøyteløper i ung alder, og da hun likte skøyteløp veldig godt brukte hun mange timer hver dag på skøytebanen. Allerede før hun var 16 år gammel deltok hun i det sovjetiske mesterskapet i 1936. Hun måtte lyve på alderen da hun egentlig var for ung til å delta. I mesterskapet oppnådde hun en 5.-plass. I 1944 vant hun sølv. Året etter og fem år på rad ble hun sovjetisk mester.
Isakova deltok i VM på skøyter tre ganger, og hun ble verdensmester hver gang. Hun ble den første kvinnelige skøyteløper som vant tre verdensmesterskap på rad. For sin innsats ble hun belønnet med Leninordenen.
| Marija Grigorjevna Isakova (russisk: Мария Григорьевна Исакова; født 5. juli 1918, død 25. mars 2011) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen.
Hun ble født i Vjatka (nå Kirov). Hun startet som skøyteløper i ung alder, og da hun likte skøyteløp veldig godt brukte hun mange timer hver dag på skøytebanen. Allerede før hun var 16 år gammel deltok hun i det sovjetiske mesterskapet i 1936. Hun måtte lyve på alderen da hun egentlig var for ung til å delta. I mesterskapet oppnådde hun en 5.-plass. I 1944 vant hun sølv. Året etter og fem år på rad ble hun sovjetisk mester.
Isakova deltok i VM på skøyter tre ganger, og hun ble verdensmester hver gang. Hun ble den første kvinnelige skøyteløper som vant tre verdensmesterskap på rad. For sin innsats ble hun belønnet med Leninordenen.
== Verdensrekorder ==
I sin karriere satte Marija Isakova én verdensrekord:
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Biografi på SpeedSkatingNews.info
(en) Historiske verdensrekorder. International Skating Union.
(en) Biografi på ReoCities.com
(ru) Biografi på AllSportInfo.ru
(en) Non-rusty Skate Community: Championships of Russia and USSR. Ladies. 1913-1965 på Speedskating.ru
(ru) Biografi på akter.kulichki.net
(ru) Nekrolog på Vjatka-on-net / VKirove.ru
(en) Soviet Union's first world champion dies at 92 fra Reuters
(ru) Artikkel i SovSport.ru Publisert 7. jul 2003. Besøkt 27. mar 2011.
== Eksterne lenker ==
(en) Marija Isakova – Speedskatingbase.eu
(en) Marija Isakova – SpeedSkatingNews.info
(en) Marija Isakova – SpeedSkatingStats.com | }} | 191,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Healy | 2023-02-04 | Charles Healy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Charles Louis Healy (født 4. oktober 1883 i Chicago, død ukjent) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Healy vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
| Charles Louis Healy (født 4. oktober 1883 i Chicago, død ukjent) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Healy vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo USA
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Healy – Olympedia
(en) Charles Healy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Healy – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Louis Healy (født 4. oktober 1883 i Chicago, død ukjent) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 191,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asgeir_%C3%85rdal | 2023-02-04 | Asgeir Årdal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske sportsjournalister', 'Kategori:Personer fra Jølster kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Asgeir Årdal (født 30. november 1983) fra Årdal i Jølster er en norsk langrennsløper, hovedsakelig sprinter.
Han har deltatt i 4 verdenscuprenn i sprint, alle i Drammen, med 24.-plass 5. mars 2008 som beste resultat. I NM er hans beste plassering 9.-plass på sprinten i Meråker 2007. Han er også tidligere sportsjournalist i Sogn og Fjordanes største avis, Firda.
Årdal var en av Norges deltakere i Tour de Ski China (2008/09), han tok der en 3.-plass i sprintrennet som ble arrangert i byen Xiwuqi i indre Mongolia.
Videre tok han 4.-plass i 5 km fristil, 6.-plass i sprint i byen Changchun og 10.-plass på 50 km klassisk
| Asgeir Årdal (født 30. november 1983) fra Årdal i Jølster er en norsk langrennsløper, hovedsakelig sprinter.
Han har deltatt i 4 verdenscuprenn i sprint, alle i Drammen, med 24.-plass 5. mars 2008 som beste resultat. I NM er hans beste plassering 9.-plass på sprinten i Meråker 2007. Han er også tidligere sportsjournalist i Sogn og Fjordanes største avis, Firda.
Årdal var en av Norges deltakere i Tour de Ski China (2008/09), han tok der en 3.-plass i sprintrennet som ble arrangert i byen Xiwuqi i indre Mongolia.
Videre tok han 4.-plass i 5 km fristil, 6.-plass i sprint i byen Changchun og 10.-plass på 50 km klassisk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asgeir Årdal – FIS (langrenn)
Firda Sett av 100 millionar (28. desember 2008) Om Tour de Ski China
Firda Tryna – men klatra til fjerde (29. desember 2008) Om Tour de Ski China
Firda Fekk det tøft på femmila (2. januar 2009) Om Tour de Ski China | | fødested = Jølster | 191,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Hammond | 2023-02-04 | David Hammond | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | David Thurwell Hammond (født 5. januar 1881, død 1940) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Hammond vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Hammond var også med på det amerikanske laget som kom på andreplass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag.
| David Thurwell Hammond (født 5. januar 1881, død 1940) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Hammond vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Hammond var også med på det amerikanske laget som kom på andreplass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo, (USA)
1904 St. Louis - Sølv i svømming, 4 x 50 yards fri (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) David Hammond – Olympedia
(en) David Hammond – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Hammond – databaseOlympics.com (arkivert) | David Thurwell Hammond (født 5. januar 1881, død 1940) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 191,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valsfjorden | 2023-02-04 | Valsfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Ørland'] | Valsfjorden er en fjordarm av Tarvafjorden i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 kilometer nordøstover til Oksvoll i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hellesvika i sør og Valsneset i nord. Valsholmene ligger midt i innløpet. Grenda Val, som fjorden er oppkalt etter ligger rett nord for Dynnvika som ligger innerst i fjorden. Rett utenfor Dynnvika ligger Krinsholmen.Fylkesvei 721 går langs fjordbotnen ved Dynnvika.
| Valsfjorden er en fjordarm av Tarvafjorden i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 kilometer nordøstover til Oksvoll i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hellesvika i sør og Valsneset i nord. Valsholmene ligger midt i innløpet. Grenda Val, som fjorden er oppkalt etter ligger rett nord for Dynnvika som ligger innerst i fjorden. Rett utenfor Dynnvika ligger Krinsholmen.Fylkesvei 721 går langs fjordbotnen ved Dynnvika.
== Referanser == | Valsfjorden er en fjordarm av Tarvafjorden i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 kilometer nordøstover til Oksvoll i bunnen av fjorden. | 191,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo_Rideklubb | 2023-02-04 | Skedsmo Rideklubb | ['Kategori:1974 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1974', 'Kategori:Idrettslag i Lillestrøm', 'Kategori:Rideklubber i Norge', 'Kategori:Skedsmo', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Skedsmo Rideklubb på Sørum fritidsgård i Lillestrøm kommune i Viken fylke er en rideskole. Skedsmo Rideklubb ble stiftet 7. november 1974. Klubben hadde i 2008 232 medlemmer, og tilhører Oslo og Akershus rytterkrets.
| Skedsmo Rideklubb på Sørum fritidsgård i Lillestrøm kommune i Viken fylke er en rideskole. Skedsmo Rideklubb ble stiftet 7. november 1974. Klubben hadde i 2008 232 medlemmer, og tilhører Oslo og Akershus rytterkrets.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Skedsmo Rideklubb på Sørum fritidsgård i Lillestrøm kommune i Viken fylke er en rideskole. Skedsmo Rideklubb ble stiftet 7. | 191,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5kv%C3%A5gfjorden | 2023-02-04 | Kråkvågfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hitra', 'Kategori:Fjorder i Orkland', 'Kategori:Fjorder i Ørland', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Kråkvågfjorden er farvannet mellom Fjellværsøya (Hitra) i vest og Kråkvågøya (Ørland) i øst. Den fører sørover fra Frohavet til Trondheimsleia.Fjorden ligger på østsiden av Ulvøya, Fjellværsøya og selve Hitra. I øst ligger øyene Storfosna og Kråkvåg, som farvannet har navn etter. I sør ligger Sørleksa og Nordleksa i Agdenes. Sør for disse øyene igjen ligger enden av Trondheimsleia.Fjorden har innløp mellom Kobbskjera i vest og Uggsteinskjera i øst og ender der Trondheimsleia møter Trondheimsfjorden sør for Garten. Mellom Fjellværsøya og Hitra går Fillfjorden vestover.
| Kråkvågfjorden er farvannet mellom Fjellværsøya (Hitra) i vest og Kråkvågøya (Ørland) i øst. Den fører sørover fra Frohavet til Trondheimsleia.Fjorden ligger på østsiden av Ulvøya, Fjellværsøya og selve Hitra. I øst ligger øyene Storfosna og Kråkvåg, som farvannet har navn etter. I sør ligger Sørleksa og Nordleksa i Agdenes. Sør for disse øyene igjen ligger enden av Trondheimsleia.Fjorden har innløp mellom Kobbskjera i vest og Uggsteinskjera i øst og ender der Trondheimsleia møter Trondheimsfjorden sør for Garten. Mellom Fjellværsøya og Hitra går Fillfjorden vestover.
== Referanser == | Kråkvågfjorden er farvannet mellom Fjellværsøya (Hitra) i vest og Kråkvågøya (Ørland) i øst. Den fører sørover fra Frohavet til Trondheimsleia. | 191,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5_l%C3%B8gner | 2023-02-04 | 5 løgner | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dramakomedier', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | 5 løgner er en norsk film fra 2007. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen står for regi og manus. Filmen følger fem mennesker fra forskjellige miljøer i Oslo som alle holder på sine hemmeligheter. De lever hver sin løgn og dette preger dem, de blir til slutt nødt til å møte seg selv i døra og ta tak i livet sitt igjen. Filmen handler om det å vegre seg å fortelle sannheten, og tar for seg fem vidt forskjellige personer i fem helt forskjellige situasjoner.
| 5 løgner er en norsk film fra 2007. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen står for regi og manus. Filmen følger fem mennesker fra forskjellige miljøer i Oslo som alle holder på sine hemmeligheter. De lever hver sin løgn og dette preger dem, de blir til slutt nødt til å møte seg selv i døra og ta tak i livet sitt igjen. Filmen handler om det å vegre seg å fortelle sannheten, og tar for seg fem vidt forskjellige personer i fem helt forskjellige situasjoner.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) 5 løgner på Internet Movie Database
(no) 5 løgner i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) 5 løgner hos Filmfront
(nl) 5 løgner på MovieMeter | 5 løgner er en norsk film fra 2007. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen står for regi og manus. | 191,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hendrickje_Stoffels | 2023-02-04 | Hendrickje Stoffels | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1663', 'Kategori:Fødsler i 1626', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlendere', 'Kategori:Personer fra Aalten', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hendrickje Stoffels (født 1626, død juli 1663) var Rembrandts husholderske og partner. Hun ble ansatt som Rembrandts husholderske og sykepleier for Rembrandts sønn Titus etter tapet av konen Saskia ca. i år 1649.
Stoffels ble født og oppvokst i byen Bredevoort i 1626. I juli 1646 døde faren, Stoffel Stoffelse, og Stoffels reiste derfor til Amsterdam, i 1646 eller 1647. I 1647 ble hun ansatt hos Rembrandt, først som husholderske, senere som hans elskerinne og modell. Man antar at hun har stått modell for flere av hans malerier.
I 1654 måtte hun stå for kirkerådet for å «leve i synd» med Rembrandt, gravid med hans datter. Rembrandt ønsket ikke å gifte seg med henne siden han da ville miste arven etter sin første kone Saskia van Uylenburgh, og han allerede hadde økonomiske problemer. Senere startet Stoffels sammen Rembrandts sønn Titus en forhandlingsvirksomhet med Rembrandts malerier.
Stoffels døde av pest ved en epidemi i 1663, og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam den 24. juli samme år.
| Hendrickje Stoffels (født 1626, død juli 1663) var Rembrandts husholderske og partner. Hun ble ansatt som Rembrandts husholderske og sykepleier for Rembrandts sønn Titus etter tapet av konen Saskia ca. i år 1649.
Stoffels ble født og oppvokst i byen Bredevoort i 1626. I juli 1646 døde faren, Stoffel Stoffelse, og Stoffels reiste derfor til Amsterdam, i 1646 eller 1647. I 1647 ble hun ansatt hos Rembrandt, først som husholderske, senere som hans elskerinne og modell. Man antar at hun har stått modell for flere av hans malerier.
I 1654 måtte hun stå for kirkerådet for å «leve i synd» med Rembrandt, gravid med hans datter. Rembrandt ønsket ikke å gifte seg med henne siden han da ville miste arven etter sin første kone Saskia van Uylenburgh, og han allerede hadde økonomiske problemer. Senere startet Stoffels sammen Rembrandts sønn Titus en forhandlingsvirksomhet med Rembrandts malerier.
Stoffels døde av pest ved en epidemi i 1663, og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam den 24. juli samme år.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hendrickje Stoffels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hendrickje Stoffels – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hendrickje Stoffels (født 1626, død juli 1663) var Rembrandts husholderske og partner. Hun ble ansatt som Rembrandts husholderske og sykepleier for Rembrandts sønn Titus etter tapet av konen Saskia ca. | 191,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rleksa | 2023-02-04 | Sørleksa | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Agdenes', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Orkland', 'Kategori:Bygder og grender i Trøndelag', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Trøndelagstubber', 'Kategori:Øyer i Trøndelag'] | Sørleksa er en øy i Trondheimsleia i Orkland kommune i Trøndelag. Den ligger øst for Hitra og vest for Nordleksa.
På nordsiden av øya ligger Kråkvågfjorden. | Sørleksa er en øy i Trondheimsleia i Orkland kommune i Trøndelag. Den ligger øst for Hitra og vest for Nordleksa.
På nordsiden av øya ligger Kråkvågfjorden. | Norge | 191,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Tuttle | 2023-02-04 | William Tuttle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | William Jeremiah Tuttle (født 21. februar 1882 i Chicago i Illinois, død 22. februar 1930 i Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Tuttle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Tuttle var også med på det amerikanske laget som kom på andreplass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag.
| William Jeremiah Tuttle (født 21. februar 1882 i Chicago i Illinois, død 22. februar 1930 i Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Tuttle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Tuttle var også med på det amerikanske laget som kom på andreplass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo USA
1904 St. Louis - Sølv i svømming, 4 x 50 yards fri USA
== Eksterne lenker ==
(en) William Tuttle – Olympics.com
(en) William Tuttle – Olympic.org
(en) William Tuttle – Olympedia
(en) William Tuttle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | William Jeremiah Tuttle (født 21. februar 1882 i Chicago i Illinois, død 22. | 191,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_von_Seeckt | 2023-02-04 | Hans von Seeckt | ['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Schleswig', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske politikere', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Johannes Friedrich Leopold von Seeckt (født 22. april 1866 i Schleswig, død 27. desember 1936 i Berlin) var en tysk offiser og politiker (DVP). Han deltok i første verdenskrig og var i 1930-årene flere ganger i Kina som Chiang Kai-sheks militære rådgiver i kampen mot kommunistene.
| Johannes Friedrich Leopold von Seeckt (født 22. april 1866 i Schleswig, død 27. desember 1936 i Berlin) var en tysk offiser og politiker (DVP). Han deltok i første verdenskrig og var i 1930-årene flere ganger i Kina som Chiang Kai-sheks militære rådgiver i kampen mot kommunistene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans von Seeckt var tredje barn av den senere prøyssiske General der Infanterie Richard von Seeckt (1833-1909) og hans hustru Auguste.
=== Karriere ===
Etter abitur i 1885 ble Seeckt offiser i 1887 i infanteriet og i 1897 ble han offiser ved den tyske generalstaben. I 1913 ble han oberstløytnant og stabssjef ved 3. armékorps, en stilling han hadde i de første måneder under første verdenskrig.
=== Første verdenskrig ===
Seeckt var aktivt med under første verdenskrig og hadde en stor del av ansvaret for sin enhets framganger både på Vestfronten, på Østfronten og i Serbia.I 1915 ble han oberst og stabssjef ved 11. armé under August von Mackensen, og samme år ble han generalmajor og stabssjef ved armégruppe Mackensen, samt i 1916 stabssjef ved armégruppe Erkehertug Karl og fra november samme år ved Erkehertug Josef. Fra desember 1917 til november 1918 var Seeckt generalstabssjef i den osmanske arméen under Enver Pasja. Han var de facto osmanenes generalstabssjef frem til våpenhvilen i Moudros.
=== Mellomkrigstiden ===
Etter første verdenskrig ble han i januar 1919 først generalstabssjef ved «Oberkommando Nord», men allerede samme år overtok han som sjef for Tysklands generalstab, organisert som Riksvernsministeriets Truppenamt («Troppekontor»). I juni 1920 ble han utnevnt til generalløytnant og den høyeste militære befalingsmann.
Samme år ble han general i infanteriet og i januar 1926 generaloberst.
I årene 1930-1932 representerte Seeckt det høyreorienterte partiet DVP i den tyske riksdagen. Han forsøkte uten hell å la seg nominere for det katolske Zentrum. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kom Seeckt på kollisjonskurs med Adolf Hitler da han gikk inn for at Reichswehr skulle stå utenfor politikken. Hitler ønsket at de militære styrker skulle sverge en egen og personlig troskapsed til ham.
I årene 1933-1935 var han flere ganger i Kina som Chiang Kai-sheks militære rådgiver i kampen mot kommunistene. Hans virksomhet var med på å legge grunnlaget for det kinesisk-tyske samarbeidet som bestod i flere år fremover, til man til slutt - og etter von Seeckts død - valgte Japans side i det østlige krigsteater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans von Seeckt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = Hans von Seeckt 1930.jpg | 191,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rex_Beach | 2023-02-04 | Rex Beach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Antrim County i Michigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Rex Ellingwood Beach (født 1. september 1877 i Atwood i Antrim County Michigan i USA, død 7. desember 1949 i Florida) var en amerikansk forfatter, svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Beach vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
| Rex Ellingwood Beach (født 1. september 1877 i Atwood i Antrim County Michigan i USA, død 7. desember 1949 i Florida) var en amerikansk forfatter, svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Beach vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rex Beach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rex Beach på Internet Movie Database
(sv) Rex Beach i Svensk Filmdatabas
(fr) Rex Beach på Allociné
(en) Rex Beach på AllMovie
(en) Rex Beach hos The Movie Database
(en) Rex Beach hos Internet Broadway Database
(en) Rex Beach hos American National Biography
(en) Rex Beach – Olympedia
(en) Rex Beach – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rex Beach – databaseOlympics.com (arkivert) | Rex Ellingwood Beach (født 1. september 1877 i Atwood i Antrim County Michigan i USA, død 7. | 191,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universets_engler | 2023-02-04 | Universets engler | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2000', 'Kategori:Filmer regissert av Friðrik Þór Friðriksson', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Universets engler (originaltittel: Englar alheimsins) er en islandsk film fra 2000 regissert av Friðrik Þór Friðriksson.
| Universets engler (originaltittel: Englar alheimsins) er en islandsk film fra 2000 regissert av Friðrik Þór Friðriksson.
== Handling ==
Universets engler følger Páll, som bor hjemme med sine foreldre. Han er av kunstnertypen og har ikke helt kontroll på livet sitt. Når kjæresten gjør det slutt, snus verden opp ned for Páll og han blir omsider lagt inn på psykiatrisk avdeling. Her får han to venner som skal vise seg å forandre hans syn på omverdenen.
== Produksjon ==
=== Manus ===
Filmen er basert på Einar Már Guðmundssons bok med samme tittel. Boka fikk, da den kom i 1995, Nordisk råds litteraturpris. Det er imidlertid ikke første gang Friðriksson og Guðmundsson jobber sammen. De to skrev manus til de prisbelønte filmene Bíódagar og Reisen tilbake, hvor sistnevnte ble nominert til beste fremmespråklige film under Oscarutdelingen i 1991.
=== Musikk ===
Hilmar Örn Hilmarsson har vært filmkomponist på en rekke av Friðrikssons produksjoner og står hovedsakelig for musikken bak Universets engler. Med seg har han det kritikerroste islandske bandet Sigur Rós på to av sporene. I tillegg finner man flere steder i løpet av filmen diverse amerikansk rockemusikk. Denne blandingen av spesialkomponert filmmusikk og populærmusikk er typisk for Friðrik Þór Friðrikssons filmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Universets engler på Internet Movie Database
(no) Universets engler hos Filmfront
(sv) Universets engler i Svensk Filmdatabas
(da) Universets engler i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Universets engler på Allociné
(nl) Universets engler på MovieMeter
(en) Universets engler på AllMovie
(en) Universets engler på Turner Classic Movies
(no) Universets engler hos Filmweb | Universets engler (originaltittel: Englar alheimsins) er en islandsk film fra 2000 regissert av Friðrik Þór Friðriksson. | 191,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerome_Steever | 2023-02-04 | Jerome Steever | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milwaukee', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Jerome E. Steever (født 7. januar 1880 Wisconsin, død 5. januar 1957 i San Diego i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Steever vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
| Jerome E. Steever (født 7. januar 1880 Wisconsin, død 5. januar 1957 i San Diego i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Steever vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Chicago Athletic Association som tapte finalen til New York Athletic Club. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot Missouri Athletic Club med 5-0 og siden finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i vannpolo USA
== Eksterne lenker ==
(en) Jerome Steever – Olympedia
(en) Jerome Steever – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jerome Steever – databaseOlympics.com (arkivert) | Jerome E. Steever (født 7. | 191,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granada | 2023-02-04 | Granada | ['Kategori:37°N', 'Kategori:3°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Granada', 'Kategori:Granada', 'Kategori:Kommuner i provinsen Granada', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spaniastubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Granada er en by og kommune i det sørøstlige Spania. Byen er hovedstad i provinsen Granada. Kommunen har 231 775 innbyggere (2021). Den er særlig kjent for slottet Alhambra fra da maurerne styrte denne delen av Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner.
Universitetet i Granada, som ble grunnlagt i 1531 av den tysk-romerske keiser Karl V, er et av de fremste i Spania.
| Granada er en by og kommune i det sørøstlige Spania. Byen er hovedstad i provinsen Granada. Kommunen har 231 775 innbyggere (2021). Den er særlig kjent for slottet Alhambra fra da maurerne styrte denne delen av Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner.
Universitetet i Granada, som ble grunnlagt i 1531 av den tysk-romerske keiser Karl V, er et av de fremste i Spania.
== Historie ==
Allerede på 600-tallet f.Kr. bodde fønikiske, karthagenske og greske nybyggere i området. På 400-tallet f.Kr. bodde iberere i byen Ilturir, på det sted der Granada i dag ligger. Romerne okkuperte området i 193 f.Kr. Etter det vestromerske rikets fall i 476 e.Kr. lød området under visigoterne med sete i Toledo og i 711 ble området invadert av maurerne, som gav byen navnet Elvira. Under Granadamassakren i 1066 ble det meste av Granadas jødiske befolkning drept av en muslimsk mobb. På 1200- og 1300-tallet var byen sentrum for vitenskap, kultur og kunst. Det var på denne tiden, i tiden mellom 1248 og 1354, at Alhambra ble bygd.
Granada var arabernes siste utpost i Spania. Den 2. januar 1492 ble de beseiret av kong Ferdinand II og dronning Isabella I som fordrev dem fra byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Granada – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Granada – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Granadas turistkontor | Granada, Andalucia | 191,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,854 |
null | 2023-02-04 | Football League 3. divisjon 1990–1991 | null | null | null | ==Ligatabell== | 191,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League | 2023-02-04 | Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i England i 1992'] | Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
| Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. England kom til semifinalen i VM i fotball 1990, og det europeiske fotballforbundet hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene skulle kun ha sitteplasser og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool-supportere døde.TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6,3 millioner britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44 millioner britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.
=== Grunnleggelsen ===
På slutten av sesongen 1990/91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville i det hele bringe mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengig av The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.I 1992 forlot 1.-divisjonsklubbene Football League en masse, og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet, som et limited company på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier League ville operere med én enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal, Aston Villa, Blackburn Rovers, Chelsea, Coventry City, Crystal Palace, Everton, Ipswich Town, Leeds United, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Middlesbrough, Norwich City, Nottingham Forest, Oldham Athletic, Queens Park Rangers, Sheffield United, Sheffield Wednesday, Southampton, Tottenham Hotspur og Wimbledon.
=== Etablering ===
Sesongen 2015/2016 var den 24. Premier League-sesongen etter etableringen i 1992. Ligaens første sesong i 1992/93 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2 – 1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i sesongen 1994/95.
8. juni 2006 etterspurte det internasjonale fotballforbundet at alle de store europeiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera División) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra FA Premier League til bare Premier League.
== Struktur ==
Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er én aksjonær med én stemme hver ved saker som regelendringer og kontrakter. Klubbene velger en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, antallet klubber og selve klubbene velges ifølge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.
== Turneringsformat ==
=== Formatet ===
Premier League består av 20 lag og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp på sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagenes rangering bestemmes etter flest antall poeng, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben som har flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner lagene på samme plass. Hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20.-plass), rykker ned til EFL Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.
=== Kvalifisering for Europacup ===
Før sesongen 2009/10 ble det gjort endringer for kvalifiseringen til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i Mesterligaen, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Mesterligaen og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til Europaligaen, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinnerne kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europaligaen. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europaligaen. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europaligaen via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europaligaen.Et unntak fra den vanlige Mesterligaen-kvalifiseringen skjedde i 2005, da Liverpool vant Mesterligaen, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Mesterligaen den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Mesterligaen, og England fikk fem Mesterliga-plasser.Premier League ble i 2008 fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera División]. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Mesterligaen. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Mesterliga-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.
== Økonomi ==
Premier League er verdens mest lukrative fotballiga med utbetalinger fra Premier League til klubbene på til sammen 2,4 milliarder britiske pund (ca. 25 milliarder norske kroner) i 2016-17. Seriemester Chelsea mottok 150,8 millioner pund og Sunderland som kom sist fikk 93,5 millioner pund. De totale inntektene til klubbene i 2016-17 var på 4,552 milliarder pund. Til sammenligning var de totale klubbinntektene i 2007-08 på til sammen 1,93 milliarder britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner).Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte og Forbes, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter, hadde i januar 2020 fem engelske lag på topp-10 listen og åtte lag blant de 20 med høyest inntekter i 2019. Manchester United med inntekter på cirka 7,4 milliarder kroner var på tredje plass bak Barcelona (ca. 8,7 mrd kr) og Real Madrid (ca. 7,9 mrd kr). De andre lagene fra England på topp-20 er Manchester City (6pl., ca 6,3 mrd kr), Liverpool (7pl., ca. 6,3 mrd kr), Tottenham (8pl., ca. 5,4 mrd kr) Chelsea (9pl., ca. 5,3 mrd kr), Arsenal (11pl., ca. 4,6 mrd kr), West Ham United (18pl., ca. 2,2 mrd kr) og Everton (19pl., ca. 2,2 mrd kr).Utbetalingene for TV-rettigheter er så store at i sesongen 2016-17 ville 11 av de 20 lagene gå i overskudd uten noen tilskuere på hjemmekampene ifølge BBC Research. Leicester City ville hatt et overskudd på 76 millioner pund (cirka 800 millioner kroner) uten tilskuere og for Bournemouth bidro inntekter fra tilskuere med bare 4 % av de totale inntekter.
Premier League hadde et gjennomsnitt på tilskuertallene i 2016-17 på 35 822. Det er bare en liten økning siden 2005-06 da det var 33 885 , men en økning på nesten 70 % i forhold til første sesongen i 1992-93 med 21 132 i snitt. Gjennomsnittet for 2016-17 sesongen er høyere enn toppseriene i Italia (22 164), Spania (27 700) og Frankrike (21 029) , men lavere enn i Tyskland (41 511) .
== Sponsorer ==
Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Inntil 2007 brukte alle sponsorene navnet Premiership. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1992 – 1993: Ingen sponsor (English Premiership)
1993 – 2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001 – 2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004 – 2007: Barclays (Barclays Premiership)
2007 – 2016: Barclays (Barclays Premier League)
2016 –: Ingen sponsor (Premier League)
== Nåværende og tidligere Premier League-medlemmer ==
Oppdatert 29. mai 2021
Lag som spiller i Premier League 2021 – 22 sesongen er markert med fet skrift og i kursiv.
Merknader:
Wimbledon skiftet navn til Milton Keynes Dons 1. juli 2004.
== Tidligere Premier League-vinnere ==
== Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball ==
De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
20 seire: Manchester United
19 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal
9 seire: Everton
8 seire: Manchester City
7 seire: Aston Villa
6 seire: Sunderland og Chelsea
4 seire: Newcastle United og Sheffield Wednesday
3 seire: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United og Wolverhampton Wanderers
2 seire: Burnley, Derby County, Portsmouth, Preston North End og Tottenham Hotspur
1 seier: Ipswich Town, Leicester City, Nottingham Forest, Sheffield United og West Bromwich Albion
== Vinner av 1.divisjon (nivå 1) ==
== Toppscorere ==
=== Per sesong ===
=== Totalt ===
Oppdatert per 03. september 2022
Kursiv skrift betegner spillere som fortsatt spiller profesjonell fotball.Fet skrift betegner spillere som fortsatt spiller i Premier League.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Premier League
2019/20: Deler av sesongen ble spilt for tomme tribuner på grunn av Koronaviruspandemien i 2019–2020. Kamper uten tilskuere er ikke tatt med i gjennomsnittet.
== Se også ==
Football Writers' Association Footballer of the Year
PFA Player of the Year
PFA Young Player of the Year
Premier League Manager of the Season
Premier League Manager of the Month
Tilskuere i sportsturneringer
Liste over nordmenn med kamper i Premier League
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FAs offisielle hjemmeside | ==Ligatabell== | 191,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarhuset | 2023-02-04 | Kalmarhuset | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Leif Grung', 'Kategori:Sider med kart'] | Kalmarhuset ligger i Jon Smørs gate 11 i Bergen, men boligdelen har adresse som Markeveien 12. Kalmarhuset ble tegnet av arkitekt Leif Grung for forsikringsselskapet Æolus i 1936 og representerer et av Bergens flotteste eksempler på funksjonalisme. Bygget ligger på en vanskelig, skrånende tomt og har et kraftig tårn som skaper et visuelt skille mellom de to dominerende bygningskropper: Én boligdel og én kontorfløy som begge er preget av horisontale bånd av teglstein. I kontorfløyens første etasje lå det opprinnelig en bensinstasjon. Denne bygningsdelen har fått en buet form, tilpasset motorveien som var planlagt mot Nøstet.
Med sin kompakte og organiske form har Kalmarhuset flere likhetstrekk med bygg av den tysk-jødiske Erich Mendelsohns arkitektur, slik den eksempelvis kom til uttrykk i Doblouggården (1933) i Oslo og hans ulike varemagasiner for Kaufhof Schocken i Tyskland. Med sitt funksjonalistiske formspråk skapte Kalmarhuset debatt i sin samtid i Bergen.
Huset er verneverdig, og derfor kan det ikke gjøres endringer på fasaden.
Huset var også i en periode Bed & Breakfast-hotell (Kalmar in), og planene var å gjøre huset om til hotell. Dette ble ikke godkjent, så i 1997 gjennomgikk huset en totalrenovering med seksjonering/ombygging til selveierleiligheter, og det er i dag et fåtall av kontorer i huset, hovedsakelig i byggets tre nederste etasjer.
Under 2. verdenskrig var det sykestue i kjelleren.
I husets hovedinngang er det en utstilling om Kalmarhuset, hentet fra en utstilling om bygg i Bergen. | Kalmarhuset ligger i Jon Smørs gate 11 i Bergen, men boligdelen har adresse som Markeveien 12. Kalmarhuset ble tegnet av arkitekt Leif Grung for forsikringsselskapet Æolus i 1936 og representerer et av Bergens flotteste eksempler på funksjonalisme. Bygget ligger på en vanskelig, skrånende tomt og har et kraftig tårn som skaper et visuelt skille mellom de to dominerende bygningskropper: Én boligdel og én kontorfløy som begge er preget av horisontale bånd av teglstein. I kontorfløyens første etasje lå det opprinnelig en bensinstasjon. Denne bygningsdelen har fått en buet form, tilpasset motorveien som var planlagt mot Nøstet.
Med sin kompakte og organiske form har Kalmarhuset flere likhetstrekk med bygg av den tysk-jødiske Erich Mendelsohns arkitektur, slik den eksempelvis kom til uttrykk i Doblouggården (1933) i Oslo og hans ulike varemagasiner for Kaufhof Schocken i Tyskland. Med sitt funksjonalistiske formspråk skapte Kalmarhuset debatt i sin samtid i Bergen.
Huset er verneverdig, og derfor kan det ikke gjøres endringer på fasaden.
Huset var også i en periode Bed & Breakfast-hotell (Kalmar in), og planene var å gjøre huset om til hotell. Dette ble ikke godkjent, så i 1997 gjennomgikk huset en totalrenovering med seksjonering/ombygging til selveierleiligheter, og det er i dag et fåtall av kontorer i huset, hovedsakelig i byggets tre nederste etasjer.
Under 2. verdenskrig var det sykestue i kjelleren.
I husets hovedinngang er det en utstilling om Kalmarhuset, hentet fra en utstilling om bygg i Bergen. | Kalmarhuset ligger i Jon Smørs gate 11 i Bergen, men boligdelen har adresse som Markeveien 12. Kalmarhuset ble tegnet av arkitekt Leif Grung for forsikringsselskapet Æolus i 1936 og representerer et av Bergens flotteste eksempler på funksjonalisme. | 191,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellmanprisen | 2023-02-04 | Bellmanprisen | ['Kategori:1920 i Sverige', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1920', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1920'] | Bellmanprisen, (svensk: Bellmanpriset) er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1920 av ekteparet Emma og Anders Zorn "för att hedra en verkligt framstående svensk skald". Prisen, som fra begynnelsen var SEK 10 000 og var avkastningen av eiendommen der restauranten Freden i Stockholm ligger, har etter hvert blitt forhøyet til SEK 250 000. Prisen deles ut av Svenska Akademien. Ifølge testatorens vilje ble Erik Axel Karlfeldt tildelt prisen fra og med 1920 til hans død 1929. Etter dette ble prisen gitt, også på livstid, til Albert Engström. Prisen er fra 1943 gitt til forskjellige personer fra år til år, men en person kan fremdeles få prisen for flere år.
| Bellmanprisen, (svensk: Bellmanpriset) er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1920 av ekteparet Emma og Anders Zorn "för att hedra en verkligt framstående svensk skald". Prisen, som fra begynnelsen var SEK 10 000 og var avkastningen av eiendommen der restauranten Freden i Stockholm ligger, har etter hvert blitt forhøyet til SEK 250 000. Prisen deles ut av Svenska Akademien. Ifølge testatorens vilje ble Erik Axel Karlfeldt tildelt prisen fra og med 1920 til hans død 1929. Etter dette ble prisen gitt, også på livstid, til Albert Engström. Prisen er fra 1943 gitt til forskjellige personer fra år til år, men en person kan fremdeles få prisen for flere år.
== Liste over prisvinnere ==
1943: Bo Bergman
1944: Vilhelm Ekelund
1945: Pär Lagerkvist
1946: Sigfrid Siwertz
1947: Anders Österling
1948: Hjalmar Gullberg
1949: Bertil Malmberg
1950: Evert Taube
1951: Harry Martinson
1952: Erik Blomberg
1953: Gunnar Ekelöf
1954: Johannes Edfelt
1955: Nils Ferlin
1956: Rabbe Enckell
1957: Olof Lagercrantz
1958: Erik Lindegren
1959: Werner Aspenström
1960: Karl Vennberg
1961: Gunnar Ekelöf
1962: Harry Martinson
1963: Elsa Grave
1964: Artur Lundkvist
1965: Sven Alfons
1966: Bo Bergman og Tomas Tranströmer
1967: Gunnar Ekelöf og Östen Sjöstrand
1968: Lars Forssell
1969: Anders Österling
1970: Ebba Lindqvist
1971: Johannes Edfelt
1972: Stig Sjödin
1973: Sandro Key-Åberg
1974: Birger Norman
1975: Petter Bergman
1976: Maria Wine
1977: Karl Ragnar Gierow
1978: Bo Setterlind
1979: Göran Sonnevi
1980: Werner Aspenström
1981: Lars Forssell
1982: Artur Lundkvist
1983: Tobias Berggren
1984: Bengt Emil Johnson
1985: Kjell Espmark
1986: Solveig von Schoultz
1987: Ragnar Thoursie
1988: Lennart Sjögren
1989: Folke Isaksson
1990: Lars Gustafsson
1991: Ingemar Leckius
1992: Gunnar Harding
1993: Anna Rydstedt
1994: Katarina Frostenson
1995: Lars Lundkvist
1996: Lasse Söderberg
1997: Eva Runefelt
1998: Björner Torsson
1999: Bruno K. Öijer
2000: Jesper Svenbro
2001: Olle Adolphson
2002: Kristina Lugn
2003: Tua Forsström
2004: Gunnar D Hansson
2005: Eva Ström
2006: Stieg Larsson
2007: Claes Andersson
2008: Arne Johnsson
2009: Ann Jäderlund
2010: Magnus William-Olsson
2011: Birgitta Lillpers
2012: Lars Norén
2013: Eva-Stina Byggmästar
2014: Ingela Strandberg
2015: Barbro Lindgren
2016: Göran Sonnevi
2017: Lennart Sjögren
2018: Tua Forsström
2019: Gösta Ågren
2020: Eva Runefelt
2021: Åsa Maria Kraft
== Se også ==
Stockholms stads Bellmanspris
== Referanser == | Bellmanprisen, (svensk: ) er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1920 av ekteparet Emma og Anders Zorn "för att hedra en verkligt framstående svensk skald". Prisen, som fra begynnelsen var SEK 10 000 og var avkastningen av eiendommen der restauranten Freden i Stockholm ligger, har etter hvert blitt forhøyet til SEK 250 000. | 191,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Meyers | 2023-02-04 | John Meyers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA'] | John Chief Meyers (født 29. juli 1880, død 25. juli 1971) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Meyers vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Meyers deltok også i svømmekonkurransen.
| John Chief Meyers (født 29. juli 1880, død 25. juli 1971) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Meyers vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Meyers deltok også i svømmekonkurransen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo, (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) John Meyers – Olympedia
(en) John Meyers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Meyers – databaseOlympics.com (arkivert) | John Chief Meyers (født 29. juli 1880, død 25. | 191,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gwynne_Evans | 2023-02-04 | Gwynne Evans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Missouri', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Gwynne Evans (født 3. september 1880, død 21. januar 1965) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Evans vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Evans deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag.
| Gwynne Evans (født 3. september 1880, død 21. januar 1965) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Evans vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Evans deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo USA
1904 St. Louis - Bronse i svømming USA
== Eksterne lenker ==
(en) Gwynne Evans – Olympics.com
(en) Gwynne Evans – Olympic.org
(en) Gwynne Evans – Olympedia
(en) Gwynne Evans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gwynne Evans – databaseOlympics.com (arkivert) | Gwynne Evans (født 3. september 1880, død 21. | 191,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_engelske_ligacupen | 2023-02-04 | Den engelske ligacupen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den engelske ligacupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960'] | Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
| Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
== Ligacupens navn ==
Siden 1982 har ligacupen fått navn etter sponsoren av turneringen. I 2016 fikk cupen det offisielle navnet English Football League Cup, forkortet til EFL Cup og cupen ble ikke gitt navn etter sponsor dette året. Fra og med 2017/18-turneringen har cupen igjen fått sponsorens navn.
== Finaler ==
Finalen spilt over 2 kamperEn enkelt finalekamp
== Pokaler fordelt på lag ==
== Tapende semifinalister ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Football League Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amedee_Reyburn | 2023-02-04 | Amedee Reyburn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 10. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Amedee Valle Reyburn, Jr. (født 25. mars 1879, død 10. februar 1920) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Reyburn vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper.
Reyburn deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag.
| Amedee Valle Reyburn, Jr. (født 25. mars 1879, død 10. februar 1920) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Reyburn vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper.
Reyburn deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo, (USA)
1904 St. Louis - Bronse i svømming, (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Amedee Reyburn – Olympics.com
(en) Amedee Reyburn – Olympic.org
(en) Amedee Reyburn – Olympedia
(en) Amedee Reyburn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Amedee Reyburn – databaseOlympics.com (arkivert) | Amedee Valle Reyburn, Jr. (født 25. | 191,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Orthwein | 2023-02-04 | William Orthwein | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | William Robert Orthwein (født 16. oktober 1881, død 2. oktober 1955) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Orthwein vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Orthwein deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag. Han kom på fjerdeplass på 100 meter rygg.
| William Robert Orthwein (født 16. oktober 1881, død 2. oktober 1955) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Orthwein vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
Orthwein deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredjeplass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag. Han kom på fjerdeplass på 100 meter rygg.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo, (USA)
1904 St. Louis - Bronse i svømming, (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) William Orthwein – Olympics.com
(en) William Orthwein – Olympic.org
(en) William Orthwein – Olympedia
(en) William Orthwein – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Orthwein – databaseOlympics.com (arkivert) | William Robert Orthwein (født 16. oktober 1881, død 2. | 191,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustus_Goessling | 2023-02-04 | Augustus Goessling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Augustus M. Goessling (født 17. november 1878 i St. Louis i Missouri, død 22. august 1963 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Goessling vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
| Augustus M. Goessling (født 17. november 1878 i St. Louis i Missouri, død 22. august 1963 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Goessling vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo, (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Augustus Goessling – Olympedia
(en) Augustus Goessling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Augustus M. Goessling (født 17. | 191,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manfred_Toeppen | 2023-02-04 | Manfred Toeppen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vannpolospillere fra USA', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1904'] | Manfred Kurt Toeppen (født 3. september 1887 i St. Louis i Missouri, død 18. juli 1968 i Los Angeles i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Toeppen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
| Manfred Kurt Toeppen (født 3. september 1887 i St. Louis i Missouri, død 18. juli 1968 i Los Angeles i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London.
Toeppen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget Missouri Athletic Club som kom på tredjeplass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til New York Athletic Club med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. New York Athletic Club vant finalen mot Chicago Athletic Association med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i vannpolo USA
== Eksterne lenker ==
(en) Manfred Toeppen – Olympedia
(en) Manfred Toeppen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Manfred Toeppen – databaseOlympics.com (arkivert) | Manfred Kurt Toeppen (født 3. september 1887 i St. | 191,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salamanca | 2023-02-04 | Salamanca | ['Kategori:40°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Castilla y León', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Kommuner i Castilla y León', 'Kategori:Salamanca (provins)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Spania'] | Salamanca er også et navn på en by og en kommune i Mexico og en by og kommune i Chile.Salamanca (leonesisk: Sallamanca) er en spansk by som ligger i delstaten Castilla y León i nordvestre Spania. Byen ligger i provinsen Salamanca som grenser til nabolandet Portugal. Universitetsbyen har vel 160 000 innbyggere. Det er den tredje største byen i Castilla y León, etter Valladolid og Burgos. Til tross for nærheten til Portugal har innbyggerne i denne byen ord på seg for å snakke den «reneste» spansken. Av den grunn er byen blitt populær blant språkstudenter som ønsker å lære spansk i Spania. Det spanske tungemålet i Salamanca avviker svært lite fra offisiell spansk.
| Salamanca er også et navn på en by og en kommune i Mexico og en by og kommune i Chile.Salamanca (leonesisk: Sallamanca) er en spansk by som ligger i delstaten Castilla y León i nordvestre Spania. Byen ligger i provinsen Salamanca som grenser til nabolandet Portugal. Universitetsbyen har vel 160 000 innbyggere. Det er den tredje største byen i Castilla y León, etter Valladolid og Burgos. Til tross for nærheten til Portugal har innbyggerne i denne byen ord på seg for å snakke den «reneste» spansken. Av den grunn er byen blitt populær blant språkstudenter som ønsker å lære spansk i Spania. Det spanske tungemålet i Salamanca avviker svært lite fra offisiell spansk.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt en gang for rundt 2400 år siden av folkegrupper som snakket et keltisk språk. Salamanca har gjennom historien blitt styrt av ulike riker, deriblant det romerske. Akkurat som resten av Spania er dens historie preget av krig og var meget preget av den spanske borgerkrigen på midten av 1900-tallet da Franco hadde sin regjering i byen.
Ved Universitetet i Salamanca oppsto den såkalte Salamancaskolen i løpet av 1500-tallet som fikk avgjørende betydning for rettsfilosofien. Det har blitt hevdet å ha grunnlagt den økonomiske vitenskapen, folkerettsprinsippet om suverenitet og kontraktualismen (sosial kontrakt), alle betydningsfulle begrep i det moderne samfunnet.
== Bilder == | | type = Offentlig universitet | 191,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C.S._Lewis | 2023-02-04 | C.S. Lewis | ['Kategori:Anglo-irer', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Britiske science fiction-forfattere', 'Kategori:Carnegie Medal in Literature', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Narnia', 'Kategori:Personer fra Belfast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clive Staples Lewis, mer kjent som C.S. Lewis, (født 29. november 1898 i Belfast i Nord-Irland, død 22. november 1963 i Oxford) var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, særlig Legenden om Narnia.
| Clive Staples Lewis, mer kjent som C.S. Lewis, (født 29. november 1898 i Belfast i Nord-Irland, død 22. november 1963 i Oxford) var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, særlig Legenden om Narnia.
== Biografi ==
C.S. Lewis ble født i Belfast i Irland (nå Nord-Irland). Hans foreldre var Albert James Lewis og Flora Augusta Hamilton Lewis. Han hadde en tre år eldre bror, Warren Hamilton Lewis («Warnie»). Som fireåring, kort tid etter at hans hund Jacksie hadde blitt overkjørt av en bil, annonserte han at han fra da av het Jacksie. I begynnelsen nektet han å svare når han ble kalt ved andre navn, men etter hvert godtok han Jacks, som tilslutt ble Jack, et kallenavn han hadde resten av livet blant venner og familie.
I Belfast gikk han på Campbell College. I 1908 døde hans mor, og Lewis ble sendt til flere forskjellige skoler i England. Som ung gutt var han interessert i «påkledde dyr», som han særlig fant i Beatrix Potters historier. Han begynte selv å skrive historier om dyr. Sammen med broren skapte han verdenen Boxen, som var bebodd og styrt av dyr. Han elsket å lese, og siden farens hus var fullt av bøker, var det lett å finne nytt lesestoff. Som barn hadde han sterk angst for edderkopper og insekter, som ofte hjemsøkte ham i drømme.
I tenårene ble han fascinert av Richard Wagner og nordiske legender og sanger. De intensiverte en lengsel han hadde i seg, en dyp trang som han senere beskrev som «glede». Han lærte å elske naturen, og fant i den ting som minte ham om legendene, og i legendene påminnelser om naturen. Han begynte å gå bort fra å skrive om Boxen, og prøvde ut forskjellige former, både poesi og opera, for å forsøke å få ned på papiret sin nye interesse for norrøn mytologi og naturen.
I 1916 vant han et stipend til University College ved University of Oxford. Ettersom han var irsk, var han unntatt fra verneplikt, men mot sin fars ønske lot han seg likevel verve i 1917 til British Army. Han ble tatt inn som offiser i tredje bataljon, Somerset Light Infantry. På sin nittenårsdag kom han til fronten ved Somme i Frankrike, hvor han møtte en annen ire, Paddy Moore.
Moore og Lewis ble enige om at hvis en av dem falt, skulle den andre ta hånd om hans familie. Moore falt i kamp i 1918, og Lewis holdt sitt løfte. Etter krigens slutt reiste han til Paddys mor, Janie Moore, og sørget for at hun fikk flytte inn hos ham. Senere betalte han for stell av henne inntil hennes død i 1951, omtrent på det tidspunkt hvor han begynte å skrive Narnia-serien. Paddys søster Maureen (1906–1997) bodde også hos Lewis. Senere tok hun tittelen Lady Dunbar of Hempriggs. Mange forskere mener at Paddys mor er bakgrunnen for «Pasientens mor» i The Screwtape Letters og Mrs. Macready i Narnia-bøkene.
Lewis hadde selv blitt såret under slaget ved Arras, og led av depresjoner. Noe av tungsinnet skyldtes savnet av hjemmet i Irland. Da han kom seg, ble han satt i tjeneste i England. I desember 1918 ble han dimittert, og gikk tilbake til studiene. Han fikk en First (beste karakter) på Honour Moderations (gresk og latinsk litteratur) i 1920, en First i Literae Humaniores (filosofi og antikkens historie) i 1922 og en First i engelsk i 1923.
== Akademiker og forfatter ==
Han underviste som ansatt ved Magdalen College i University of Oxford i nærmere tretti år. Senere ble han den første professoren innen middelalder- og renessanselitteratur ved University of Cambridge, og ansatt ved Magdalene College der. Med dette utgangspunktet hevdet han at det ikke fantes noe som kunne kalles engelsk renessanse. Det meste av hans akademiske arbeid fokuserte på senmiddelalderen, og især dens bruk av allegori. Hans The Allegory of Love (1936) skapte nytt liv i seriøse studier av senmiddelalderfortellinger som Roman de la Rose. Hans senere arbeid The Discarded Image, an Introduction to Medieval and Renaissance Literature (1964) er en utmerket oppsummering av middelalderens syn på verden, det «forkastede bildet» av universet fra tittelen.
Han var en produktiv forfatter, og medlem av den litterære klubben The Inklings, sammen med sine nære venner J.R.R. Tolkien, Charles Williams og Owen Barfield.
Lewis giftet seg i voksen alder med en amerikansk beundrer, forfatterinnen Joy Gresham, som kort tid etter døde av beinkreft. Lewis' bok A Grief Observed beskriver hans opplevelser av tapet. Filmen Shadowlands, der Anthony Hopkins spiller rollen som Lewis, er en skildring av kjærlighetsforholdet deres.
== Konvertering til kristendommen ==
Lewis ble oppdratt som kristen, men ble tidlig ateist, antagelig omkring 13-årsalderen. Han skrev senere en beretning om sin omvendelse til kristendommen, Surprised by Joy, hvor han forteller at han var «svært sint på Gud for at han ikke eksisterte». Dette har blitt tolket dithen at han ikke egentlig avviste Guds eksistens, men at han hadde et dypt sinne mot Gud på grunn av verdens urettferdighet. Samtidig finnes det tegn på en klar ateisme i et brev til en venn, hvor han skrev: «Alle religioner, nei, mytologier for å kalle dem ved deres rette navn, er uten noe som helst bevis!» Muligens representerer det første sitatet starten på den utvikling han gjennomgikk i sitt åndsliv.
Det var særlig to kilder til denne utviklingen. Dels var det G.K. Chestertons bok The Everlasting Man, og dels diskusjonene han hadde med kollegaen J.R.R. Tolkien. I 1929 hadde han nådd det punkt at han sa at han trodde på Gud. Han skrev senere at «i Trinity Term 1929 gav jeg etter, og innrømmet at Gud er Gud, og knelte og bad». Han beskrev seg selv som «den mest nedslåtte og motvillige konvertitten i hele England».
I 1931, etter å ha hatt en lengre diskusjon med Tolkien og en annen nær venn, reverterte han formelt til kristendommen. Til katolikken Tolkiens ergrelse valgte han Den engelske kirke. Lewis skrev om prosessen at han «kom sparkende og skrikende inn i kristendommen».
== Essaystikk og skjønnlitteratur ==
I tillegg til hans akademiske karriere skrev Lewis også en rekke bøker om kristen tro. Mest utbredt er Se det i øynene (Mere Christianity). Lewis ble igjen en troende kristen i voksen alder, og er opptatt av å presentere en fornuftig fremstilling av sannheten i kristendommen, såkalt apologetikk. Mere Christianity, The Problem of Pain og Miracles var alle opptatt i mer eller mindre grad i å imøtegå populære innvendinger mot kristendommen.
I sin selvbiografi, med tittelen Surprised by Joy, beskriver han sin gjenoppdagelse av den kristne tro. Til tross for det åpenbare ordspillet, ble boken skrevet før han møtte sin kone, Joy Gresham.
Den store skilsmissen (The Great Divorce) er en kort roman om tenkte samtaler i Himmelen mellom de frelste og de fordømte. I romanen er det tilsynelatende de fordømte som dømmer seg selv, i den forstand at det er ingenting som hindrer dem i å reise til Himmelen og forbli der, hvis de ønsker det. Men noen av dem finner forandringene, som Himmelen påfører dem, truende og ubehagelige, og velger derfor å reise derfra. Fortelleren har den skotske forfatteren George MacDonald som anstand.
En annen kort roman, Djevelen dypper pennen (The Screwtape Letters), er en samling brev med råd fra en eldre demon til hans nevø. I brevene instruerer Screwtape sin nevø Wormwood om hvordan han best kan garantere fordømmelsen til et spesielt menneske. Boken ble fulgt av Djevelen hever glasset (Screwtape proposes a toast).
Narnia-serien i sju bind er utvilsomt den mest kjente av hans arbeider. Løven, Heksa og Klesskapet var den første publiserte og mest populære av bøkene i serien. Historien om Narnia låner både fra gresk og romersk mytologi, og tradisjonelle engelske og irske eventyr. Hovedtemaet i Narnia-bøkene er likevel kristendommen, slik denne arter seg i en annen verden. Lewis påberoper seg inspirasjon fra vennen og kollegaen George MacDonald, og i The Great Divorce blir fortelleren eskortert i himmelen av MacDonald.
På samme måte blander Lewis' Perelandra-trilogi tradisjonelle science fiction-elementer med utforskingen av de bibelske temaene synd, syndefall og bot. Space Trilogy bestod av Reisen til Malacandra (Out of the Silent Planet), Perelandra (engelsk: Perelandra, eller Voyage to Venus) og That Hideous Strength. Den siste er ikke oversatt til norsk.
Lewis' siste roman var Till We Have Faces. Mange hevder (som han selv gjorde) at dette var hans mest modne skjønnlitterære verk, men den ble aldri noen suksess. Det er en gjenfortelling av myten om Cupid og Psyche, sett fra det uvanlige ståstedet Psyches søster. På ny berører det religiøse temaer, men forbindelsene til detaljene ved hans kristne tro er ikke like fremtredende.
== Lewis' død og arven etter ham ==
Lewis døde 22. november 1963 i hjemmet han delte med sin bror, Warnie (Warren Lewis). Han er gravlagt på Headington Quarry Churchyard, Oxford, England. Nyheten om hans død ble overskygget av drapet på president John F. Kennedy som skjedde samme dag. Samme dag døde også den engelske forfatteren Aldous Huxley.
Interessen for Lewis' liv og forfatterskap har avfødt flere biografier, og den biografiske filmen Shadowlands (1993), med Anthony Hopkins i rollen som Lewis og Debra Winger som Joy Gresham.
Serien om Narnia har vært skoledannende for senere fantasy-fortellinger for barn og unge. Også andre bøker har blitt inspirert av Lewis, inkludert A Severe Mercy som ble skrevet av hans brevvenn Sheldon Vanauken.
== Bibliografi (utvalg) ==
1919 Spirits in Bondage (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
1926 Dymer (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
1933 The Pilgrim's Regress (roman)
1936 The Allegory of Love: A Study in Medieval Tradition (sakprosa)
Prealandra-trilogien
1938 Out of the Silent Planet; handlingen er for det meste lagt til planeten Mars.
1943 Perelandra; også utgitt som Voyage to Venus). Handlingen er for det meste lagt til Venus
1945 That Hideous Strength; i 1958 kom en forkortet utgave på forlaget Avon, The Tortured Planet, som er en tredel kortere. Handlingen utspiller seg på Jorden.
1942 The Screwtape Letters (norsk: Djevelen dypper pennen) (roman)
1945 The Great Divorce (roman)
Legenden om Narnia-serien (7 bøker; oppført i den rekkefølgen handlingen i bøkene utspiller seg i)
1955 The Magician's Nephew (norsk: Drømmen om Narnia)
1950 The Lion, the Witch and the Wardrobe (norsk: Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet)
1951 The Horse and His Boy (norsk: Hesten og hans gutt)
1951 Prince Caspian (norsk: Prins Caspian)
1952 The Voyage of the Dawn Treader (norsk: Reisen til det ytterste hav)
1953 The Silver Chair (norsk: Sølvstolen)
1956 The Last Battle (norsk: Den siste striden)
1956 Till We Have Faces (roman)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
Carnegie Medal 1956 for Den siste striden
== Litteratur ==
Skarsaune, Oskar (1995): Myte og virkelighet: En innføring i C.S. Lewis' liv og forfatterskap, Credo Forlag, Oslo
Skarsaune, Oskar (2008): «C.S. Lewis» i: Ståle Johannes Kristiansen og Svein Rise (red.): Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 710-720
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) C. S. Lewis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) C. S. Lewis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) C.S. Lewis på Internet Movie Database
(no) C.S. Lewis hos Sceneweb
(en) C.S. Lewis hos The Movie Database
(en) C.S. Lewis på Discogs
(en) C.S. Lewis på MusicBrainz
(en) C.S. Lewis hos The Peerage
(no) SnakkOmTro.no: En oversikt over C. S. Lewis' forfatterskap og norske utgivelser. | C S Lewis-prisen (På svensk: C S Lewis-priset) er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 2002 av forlaget Libris sammen med C S Lewis Company i forbindelse med Libris sitt 50-årsjubileum. Prisen skal gi oppmerksomhet til og belønne et svensk forfatterskap eller en bok i Clive Staples Lewis ånd. | 191,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hav | 2023-02-04 | Hav | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biomer', 'Kategori:Hav'] | Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område. Omtrent 71 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske hav) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2 % av denne.
På gammelnorsk het havet mar eller ser, men etter hvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.
| Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område. Omtrent 71 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske hav) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2 % av denne.
På gammelnorsk het havet mar eller ser, men etter hvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.
== Verdenshavene ==
Formelt er det den Den internasjonale hydrografiske organisasjon (International Hydrographic Organization) som deler opp og setter grenser mellom havområdene. Denne organisasjonen opererer gjerne med fem verdenshav, hvor Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) kommer i tillegg til de tre foran nevnte verdenshav.
== Hav ==
Omtrent 71 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 362 mill. km². Havet blir vanligvis inndelt i tre oseaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landområder. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved –2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 27–28 °C i tropisk hav til –2 °C i Nordishavet om vinteren. På dyp større enn 3 000 m er temperaturen under 3 °C.
== Randhav ==
Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.
=== Dyphav ===
Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens 11 034 meter.
== Mineralutvinning ==
Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi også kan kalle koksalt.
== Havets opprinnelse ==
Det finnes flere teorier som forsøker å forklare hvordan Jordens havområder oppsto. De fleste argumenterer for to eller tre opprinnelige kilder til vann, men legger ulik betydning for disse. Av kildene skal være vann som ble frigjort fra Jordens indre i form av damp som først ble dannet i atmosfæren for siden å produsere store mengder regn. En kilde skal være de store mengder med meteoritter som traff den unge jordkloden og som bidro til mengden av vann på Jorden. Ytterligere en kilde kan være en antatt ring av is som gikk rundt Jorden, omtrent som med Saturns ringer, og som Jordens gravitasjon deretter trakk ned i atmosfæren.
== Kjemi ==
=== Saltinnhold ===
Hovedartikkel: SaltvannHavet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.
== Forskning ==
Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien på havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.
== Økosystem ==
Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovenfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, «det frie vannpeilet», som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdeles i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykk-forhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.
== Samfunnssaspekter ==
Se også fiske, sjøfart og havforurensning.
== Kultur ==
I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Roma Neptun.
== Se også ==
Oseanografi
Havbunn
Liste over hav
Havforsuring
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Seas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Atlas of the Oceans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
UN Atlas of the OceansWWF - Hav & kyst
Havforskningsinstituttet
Miljøstatus i Norge: Hav og kyst
Vannportalen – Ordliste
OceanPortal
HKF – «Et skip er lastet med»
Chalmers og Göteborgs universitets side om hav og miljø | Havet (originaltittel: Hafið) er en islandsk dramafilm fra 2002 regissert av Baltasar Kormákur. | 191,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsaker | 2023-02-04 | Tønsaker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Eidsvoll'] | Tønsaker er ei grend i delområde Østsida to km øst for Vorma og Sundet i Eidsvoll.
Tidligere har det vært et kirkested – Thyrnis Kirkia sto på gården Tønsaker. Det er usikkert om kirka hadde egen prest eller om den hele tiden lå under hovedkirka tre km lenger vest.
| Tønsaker er ei grend i delområde Østsida to km øst for Vorma og Sundet i Eidsvoll.
Tidligere har det vært et kirkested – Thyrnis Kirkia sto på gården Tønsaker. Det er usikkert om kirka hadde egen prest eller om den hele tiden lå under hovedkirka tre km lenger vest.
== Litteratur ==
Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie I, l, s. 231; II, l, s. 133.
O. Rygh: Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 371, 390, 391. | Tønsaker er ei grend i delområde Østsida to km øst for Vorma og Sundet i Eidsvoll. | 191,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russ_Tamblyn | 2023-02-04 | Russ Tamblyn | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Russ Tamblyn (født 1934) er en amerikansk skuespiller og danser kjent fra flere filmmusikaler, deriblant West Side Story. Han er også kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i nærmere 100 film- og tv-produksjoner i løpet av karrieren.
| Russ Tamblyn (født 1934) er en amerikansk skuespiller og danser kjent fra flere filmmusikaler, deriblant West Side Story. Han er også kjent fra tv-serien Twin Peaks.
Han har medvirket i nærmere 100 film- og tv-produksjoner i løpet av karrieren.
== Biografi ==
Tamblyn ble født Russell Irving Tamblyn i Los Angeles som sønn av skuespilleren Eddie Tamblyn (f. 1907, d. 1957). Tamblyn filmdebuterte i en liten birolle i Gutten med det grønne hår (1948) og hadde året etter en mer sentral rolle i det historiske dramaet Samson and Delilah. I 1950 hadde han rollen som den yngre utgaven av Bart Tare i Gun Crazy (også kjent som Deadly Is the Female). I 1954 fikk han rollen som Gideon, den yngste av brødrene i filmmusikalen Syv bruder for syv brødre. Etter flere filmmusikaler, deriblant Alle mann på dekk (1955), fikk han i 1961 rollen som gjenglederen Riff i den verdenskjente filmmusikalen West Side Story. Han markerte seg også i drama, blant annet i Peyton Place fra 1957 (som førte til en Oscar-nominasjon) og Uten ryggrad (1958). I 1960 spilte han rollen som The Cherokee Kid i westernfilmen Cimarron, med Glenn Ford i hovedrollen, og i 1962 medvirket han i westernfilmen Vi vant Vesten. I 1963 hadde han en sentral rolle i skrekkthrilleren Det spøker på Hill House.
Fra midten av 1960-årene medvirket han i en rekke skrekkpregede lavbudsjettfilmer, blant annet Satan's Sadists (1969), Dracula vs. Frankenstein (1971), Black Heat (1976) og Necromancer (1988). Men han spilte også i mer seriøse filmer slik som dramakomedien Human Highway fra 1982.
I 1990 fikk rollen som den eksentriske psykologen dr. Lawrence Jacoby i den amerikanske tv-serien Twin Peaks (1990–91). Han gjentok rollen i 2017.
Tamblyn har hatt mindre notable roller etter Twin Peaks. I 1999 hadde han flere opptredener i serien I gode og onde dagerog i 2000 hadde han to spesialopptredener i såpeserien General Hospital der han spilte rollen som Doctor Jacoby (samme karakter som i Twin Peaks). Han har ellers hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet Kruttrøyk (1965), The Life and Times of Grizzly Adams (1978), Fame (1986–1987), Nero Wolfe (1981), Nash Bridges (1997), Joan of Arcadia (2004) og The Haunting of Hill House (2018).
== Utmerkelser ==
I 1956 ble han tildelt en Golden Globe for sin innsats i filmmusikalen Alle mann på dekk (1955).Han ble nominert til en Oscar i 1958.
== Privatliv ==
Tamblyn har vært gift tre ganger og har to barn fra sitt første og ett fra sitt tredje ekteskap, blant annet skuespillerinnen Amber Tamblyn. Han er bror til musikeren Larry Tamblyn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Russ Tamblyn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Russ Tamblyn på Internet Movie Database
(sv) Russ Tamblyn i Svensk Filmdatabas
(da) Russ Tamblyn på Filmdatabasen
(da) Russ Tamblyn på Scope
(fr) Russ Tamblyn på Allociné
(en) Russ Tamblyn på AllMovie
(en) Russ Tamblyn hos Turner Classic Movies
(en) Russ Tamblyn hos The Movie Database
(en) Russ Tamblyn i Notable Names Database
Petition for release of Twin Peaks: Fire Walk with Me with deleted scenes, some featuring Tamblyn | Russ Tamblyn (født 1934) er en amerikansk skuespiller og danser kjent fra flere filmmusikaler, deriblant West Side Story. Han er også kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 191,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Pl%C3%BCtschau | 2023-02-04 | Heinrich Plütschau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lutherske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i India', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trankebar', 'Kategori:Tyske misjonærer'] | Heinrich Plütschau (født i 1676 i Wesenberg i Mecklenburg, død 4. januar 1752 i Beidenfleth i Holstein) var sammen med Bartholomäus Ziegenbalg de første protestantiske misjonærer i India.Plütschau studerte teologi ved universitetet i Halle, hvor han kom i kontakt med August Hermann Francke, en ledende tysk protestantisk teolog, pietist og pedagog. På forespørsel fra Kong Frederik IV ble Plütschau og Ziegenbalg foreslått av Joachim Lange til å bli protestantiske misjonærer for Den danske Halle-misjonen. De skulle bli de første protestantiske misjonærer utenfor Europa og Nord-Amerika, med base i den dansk-norske kolonien Trankebar. De ankom kolonien på Indias sørøstkyst i 1705.
De hadde en tro på at den beste forkynningen gikk gjennom lesing og at det skjedde med lokalbefolkningens eget språk og egen kulturelle kontekst. Plütschau og Ziegenbalg lærte seg tamilsk og til å forstå hinduismen. De etablerte sammen en skole i Trankebar.
I 1711 dro Plütschau tilbake til Tyskland på grunn av helsen. Fra 1714 til 1750 arbeidet han som luthersk pastor i Beidenfleth.
| Heinrich Plütschau (født i 1676 i Wesenberg i Mecklenburg, død 4. januar 1752 i Beidenfleth i Holstein) var sammen med Bartholomäus Ziegenbalg de første protestantiske misjonærer i India.Plütschau studerte teologi ved universitetet i Halle, hvor han kom i kontakt med August Hermann Francke, en ledende tysk protestantisk teolog, pietist og pedagog. På forespørsel fra Kong Frederik IV ble Plütschau og Ziegenbalg foreslått av Joachim Lange til å bli protestantiske misjonærer for Den danske Halle-misjonen. De skulle bli de første protestantiske misjonærer utenfor Europa og Nord-Amerika, med base i den dansk-norske kolonien Trankebar. De ankom kolonien på Indias sørøstkyst i 1705.
De hadde en tro på at den beste forkynningen gikk gjennom lesing og at det skjedde med lokalbefolkningens eget språk og egen kulturelle kontekst. Plütschau og Ziegenbalg lærte seg tamilsk og til å forstå hinduismen. De etablerte sammen en skole i Trankebar.
I 1711 dro Plütschau tilbake til Tyskland på grunn av helsen. Fra 1714 til 1750 arbeidet han som luthersk pastor i Beidenfleth.
== Bibliografi ==
Werner Raupp: Plütschau, Heinrich. In: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Band 7, Bautz, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, Sp. 757–758 (med detaljert bibliografi).
== Referanser == | Heinrich Plütschau (født i 1676 i Wesenberg i Mecklenburg, død 4. januar 1752Noen kilder oppgir 1747 som dødsår, feks Encyclopædia Britannica i Beidenfleth i Holstein) var sammen med Bartholomäus Ziegenbalg de første protestantiske misjonærer i India. | 191,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4ck%C3%B6_slott | 2023-02-04 | Läckö slott | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Lidköping kommune', 'Kategori:Slott i Sverige'] | Läckö slott er et middelalderslott på Kållandsö i Vänern i Sverige. Slottets eldste deler er fra 1298 og ble bygget av Brynolf Algotsson, biskop i Skara. Etter riksdagen i Västerås i 1527 ble slottet lagt under kronen og ble forlegning. Magnus Gabriel De la Gardie eide slottet på 1600-tallet og det var han som gav det sitt nåværende utseende.
I 1990 ble slottet overtatt av Stiftelsen Läckö Slott, siden 1993 forvaltes slottet av Statens fastighetsverk. Offisielt heter slottet Sikajocki, men navnet er lite brukt.
| Läckö slott er et middelalderslott på Kållandsö i Vänern i Sverige. Slottets eldste deler er fra 1298 og ble bygget av Brynolf Algotsson, biskop i Skara. Etter riksdagen i Västerås i 1527 ble slottet lagt under kronen og ble forlegning. Magnus Gabriel De la Gardie eide slottet på 1600-tallet og det var han som gav det sitt nåværende utseende.
I 1990 ble slottet overtatt av Stiftelsen Läckö Slott, siden 1993 forvaltes slottet av Statens fastighetsverk. Offisielt heter slottet Sikajocki, men navnet er lite brukt.
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Läcko slott (svensk) | Läckö slott er et middelalderslott på Kållandsö i Vänern i Sverige. Slottets eldste deler er fra 1298 og ble bygget av Brynolf Algotsson, biskop i Skara. | 191,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Braun | 2023-02-04 | Max Braun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Max Braun (født 12. mars 1883, død mai 1967 i Miami i Florida) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Braun vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var William Seiling, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| Max Braun (født 12. mars 1883, død mai 1967 i Miami i Florida) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Braun vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var William Seiling, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Max Braun – Olympedia
(en) Max Braun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Max Braun – databaseOlympics.com (arkivert) | Max Braun (født 12. mars 1883, død mai 1967 i Miami i Florida) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. | 191,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helgeland | 2023-02-04 | Helgeland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Helgeland', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland», sørsamisk: Helgelaante) er en region i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).
Helgeland har 85 039 innbyggere og dekker et areal på 18 834,73 km². Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.
De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.
Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.
| Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland», sørsamisk: Helgelaante) er en region i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).
Helgeland har 85 039 innbyggere og dekker et areal på 18 834,73 km². Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.
De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.
Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.
== Kommuner ==
Helgeland er inndelt i nitten kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes og Mo.
1862: Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
1872: Træna utskilles fra Lurøy.
1874: Mosjøen utskilles fra Vefsn.
1875: Velfjord utskilles fra Brønnøy.
1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
1888: Dønnes utskilles fra Nesna.
1899: Stamnes (fra 1948 kalt Sandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
1916: Nordvik utskilles fra Herøy.
1917: Korgen utskilles fra Hemnes.
1922: Mo utskilles fra Mo (som endret navn til Nord-Rana).
1923: Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
1927: Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
1929: Sør-Rana og Elsfjord utskilles fra Hemnes.
1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen til Dønna kommune.
1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen til Rana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.
== Administrative inndelinger ==
Tidligere fogderier: Helgelands fogderi, i 1863 delt i
Nordre Helgelands fogderi: Dønna, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy.
Søndre Helgelands fogderi: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug og Leirfjord.Regionråd:
Helgeland regionråd: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Dønna, Træna og Rødøy.
Indre Helgeland regionråd: Lurøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Nesna.
Sør-Helgeland regionråd: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Salten regionråd: Meløy.Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:
Nord-Helgeland prosti: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
Indre Helgeland prosti: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana.
Sør-Helgeland prosti: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Bodø domprosti: Meløy.Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:
Rana tingrett: Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
Alstahaug tingrett: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna.
Brønnøy tingrett: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
Salten tingrett: Meløy.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Mo i Rana – 18 685 (Rana)
Mosjøen – 9 841 (Vefsn)
Sandnessjøen – 6 043 (Alstahaug)
Brønnøysund – 5 070 (Brønnøy)
Hauknes – 2 177 (Rana)
Ørnes – 1 603 (Meløy)
Nesna – 1 375 (Nesna)
Hemnesberget – 1 275 (Hemnes)
Glomfjord – 1 106 (Meløy)
Korgen – 878 (Hemnes)
Silvalen – 857 (Herøy)
Trofors – 824 (Grane)
Leland – 688 (Leirfjord)
Storforshei – 607 (Rana)
Berg – 583 (Sømna og Brønnøy)
Eidbukta – 583 (Meløy)
Hattfjelldal – 568 (Hattfjelldal)
Terråk – 529 (Bindal)
Lovund – 471 (Lurøy)
Bjerka – 464 (Hemnes)
Husøy – 392 (Træna)
Vik – 370 (Sømna
Sleneset / Solværøyene - 342 (Lurøy)
Gladstad – 320 (Vega)
Hommelstø – 306 (Brønnøy)
Reipå – 291 (Meløy)
Solfjellsjyen – 270 (Dønna)
Toft – 232 (Brønnøy)
Alternes – 218 (Rana)
Tjøtta – 214 (Alstahaug)
=== Byer ===
Mosjøen fikk bystatus første gang som ladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.
== Geografi ==
Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.
== Kultur og attraksjoner ==
Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen.
Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annet Grønnligrotta som er åpen for publikum.
Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.
== Næringsliv ==
Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport.
Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.
Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.
På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.
== Kommunikasjoner ==
Hurtigruten anløper Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Ørnes, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.
Torghatten Midt, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Helgeland:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Helgeland:
== Se også ==
Hålogaland
Nord-Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helgeland historielag: Helgeland historie.
* Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
* Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0
== Eksterne lenker ==
Hele Helgeland på Internett
Turforslag til Helgelandskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no
Helgeland Regionråd.
Sør-Helgeland Regionråd.
Indre Helgeland Regionråd.
Helgeland Museum | Sør-Helgeland Regionråd er et tidligere regionråd som ble etablert og registrert den 13. september 1995 som et regionalpolitisk samarbeidsorgan mellom kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy. | 191,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Sevilla | 2023-02-04 | Universitetet i Sevilla | ['Kategori:37°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Etableringer i 1551', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sevilla', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Universiteter i Spania', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1550-årene'] | Universitetet i Sevilla (spansk: Universidad de Sevilla, US) ble etablert i som Colegio de Santa María de Jesús på 1400-tallet. Rettighetene til å undervise i teologi ble etablert av paven i 1505, mens byens lokale råd etablerte institusjonen som en formell skole i 1551. Det er i dag om lag 73 000 studenter som studerer ved de ulike campusene i byen.
Noen av fakultetene og skolene er:
School of Literature & Filology, Sevilla
School of Geography & History, Sevilla
Law School, Sevilla
Health Science school, La Macarena
Business School, Nervion
Engineering School, La Cartuja
School of Communications, La Cartuja
Science School, Reina MercedesHovedfokuset er på tekniske fag, medisin og naturfag, men det er også fulle studietilbud innen bredden av filologiske og samfunnsvitenskapelige fag, som jus, økonomi, humaniorafag, språk, arkitektur og ledelse.
| Universitetet i Sevilla (spansk: Universidad de Sevilla, US) ble etablert i som Colegio de Santa María de Jesús på 1400-tallet. Rettighetene til å undervise i teologi ble etablert av paven i 1505, mens byens lokale råd etablerte institusjonen som en formell skole i 1551. Det er i dag om lag 73 000 studenter som studerer ved de ulike campusene i byen.
Noen av fakultetene og skolene er:
School of Literature & Filology, Sevilla
School of Geography & History, Sevilla
Law School, Sevilla
Health Science school, La Macarena
Business School, Nervion
Engineering School, La Cartuja
School of Communications, La Cartuja
Science School, Reina MercedesHovedfokuset er på tekniske fag, medisin og naturfag, men det er også fulle studietilbud innen bredden av filologiske og samfunnsvitenskapelige fag, som jus, økonomi, humaniorafag, språk, arkitektur og ledelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
US – offisiell hjemmeside | Sevilla, Andalucia | 191,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Six | 2023-02-04 | Les Six | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Les Six (også Groupe des Six) var en temmelig løst sammensatt gruppe franske komponister.
| Les Six (også Groupe des Six) var en temmelig løst sammensatt gruppe franske komponister.
== Medlemmer og program ==
Gruppa besto av:
Gruppa ble dannet etter at komponisten Erik Satie ved en anledning presenterte fire av medlemmene som «de nye unge». Forfatteren Jean Cocteau gav dem senere navnet Les Six som en referanse til den russiske komponistgruppa De Fem.
Medlemmene i Les Six fulgte i liten grad et felles musikkestetisk program, ulikt De Fem som sammen arbeidet for en nasjonal russisk musikk. Les Six var derimot forent i en avvisning av romantikkens musikk, spesielt Richard Wagners, men de vendte også ryggen til Claude Debussys impresjonisme. I stedet orienterte de seg mot samtidens underholdningsmusikk, eksempelvis jazz, varieté- og sirkusmusikk. Flere av verkene deres kan sies å tilhøre neoklassisismen.
Les Six eksisterte som produktiv enhet i noen få år på begynnelsen av 1920-årene, deretter fulgte hver enkelt sin egen vei og de ble mer å betrakte som en vennekrets.
== Samarbeidsprosjekter ==
Selv om Les Six ikke var satt sammen for å samarbeide om å skrive musikk, hendte det at noen av medlemmene gjorde det likevel. Spredt over 36 år samarbeidet flere av dem i ulike sammensetninger på i alt seks prosjekter. Også komponister utenfra kunne delta på disse samarbeidsprosjektene:
== Litteratur ==
Stéphane Villemin: «XXth Century -- Les Six, Satie, and Cocteau», scena.org, lsm online, 1. september 2000
Robert Shapiro: Les Six: The French Composers and their Mentors Jean Cocteau and Erik Satie. Peter Owen Publishers, London/Chicago 2011. ISBN 978-0-7206-1293-6
== Referanser og noter == | Les Six (også Groupe des Six) var en temmelig løst sammensatt gruppe franske komponister. | 191,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Seiling | 2023-02-04 | William Seiling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | William Bernard Seiling (født 28. mai 1864 i St. Louis i Missouri, død 5. januar 1951 i Jefferson County i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Seiling vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| William Bernard Seiling (født 28. mai 1864 i St. Louis i Missouri, død 5. januar 1951 i Jefferson County i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Seiling vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) William Seiling – Olympedia
(en) William Seiling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Seiling – databaseOlympics.com (arkivert) | William Bernard Seiling (født 28. mai 1864 i St. | 191,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orrin_Upshaw | 2023-02-04 | Orrin Upshaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trego County i Kansas', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Orrin Thomas Upshaw (født 23. juli 1874 i Kansas, død 15. august 1937St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Upshaw vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| Orrin Thomas Upshaw (født 23. juli 1874 i Kansas, død 15. august 1937St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Upshaw vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Orrin Upshaw – Olympedia
(en) Orrin Upshaw – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Orrin Upshaw – databaseOlympics.com (arkivert) | Orrin Thomas Upshaw (født 23. juli 1874 i Kansas, død 15. | 191,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Rodenberger | 2023-02-04 | August Rodenberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | August Henry Rodenberg (født 25. juli 1873 i St. Louis i Missouri, død 12. april 1933 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Rodenberg vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Orrin Upshaw og Charles Rose. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| August Henry Rodenberg (født 25. juli 1873 i St. Louis i Missouri, død 12. april 1933 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Rodenberg vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 1 som vant på sølvfinalen på w.o. over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Orrin Upshaw og Charles Rose. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) August Rodenberger – Olympedia
(en) August Rodenberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) August Rodenberger – databaseOlympics.com (arkivert) | August Henry Rodenberg (født 25. juli 1873 i St. | 191,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Fride | 2023-02-04 | Oscar Fride | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Oscar Charles Friede (født 14. juli 1882, død 14. februar 1943 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk tautrekker som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Friede vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL i 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant på bronsefinalen på walkover over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Charles Thias og Harry Jacobs. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| Oscar Charles Friede (født 14. juli 1882, død 14. februar 1943 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk tautrekker som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Friede vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL i 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant på bronsefinalen på walkover over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Charles Thias og Harry Jacobs. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Fride – Olympedia
(en) Oscar Fride – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oscar Fride – databaseOlympics.com (arkivert) | Oscar Charles Friede (født 14. juli 1882, død 14. | 191,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Emil_Englund-prisen | 2023-02-04 | Carl Emil Englund-prisen | ['Kategori:1965 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 1992', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1965'] | Carl Emil Englund-prisen (svensk: Carl Emil Englund-priset) var en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1965 av Boklotteriet/Litteraturfrämjandet. Prisen var på SEK 15 000 i årene 1965-1976, fra og med 1977 var prisen på SEK 25 000. Prisen ble innstiftet til minne om Carl Emil Englund og ble utdelt av Litteraturfrämjandet til en lyriker som hadde tilhørt de mest kunstnerisk interessante i det siste årets produksjon på svensk. Prisen ble utdelt siste gang i 1991.
| Carl Emil Englund-prisen (svensk: Carl Emil Englund-priset) var en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1965 av Boklotteriet/Litteraturfrämjandet. Prisen var på SEK 15 000 i årene 1965-1976, fra og med 1977 var prisen på SEK 25 000. Prisen ble innstiftet til minne om Carl Emil Englund og ble utdelt av Litteraturfrämjandet til en lyriker som hadde tilhørt de mest kunstnerisk interessante i det siste årets produksjon på svensk. Prisen ble utdelt siste gang i 1991.
== Prisvinnere ==
Listen over prisvinnerne er fra PDF hos internetional.se.
== Referanser == | Carl Emil Englund-prisen (svensk: Carl Emil Englund-priset) var en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1965 av Boklotteriet/Litteraturfrämjandet. Prisen var på SEK i årene 1965-1976, fra og med 1977 var prisen på SEK . | 191,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Thias | 2023-02-04 | Charles Thias | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Illinois', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Charles Henry Robert Thias (født 15. november 1879 i Illinois, død 19. november 1922 i San Francisco i California) var en amerikansk tautrekker som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Thias vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking i OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant bronsefinalen på walkover over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
| Charles Henry Robert Thias (født 15. november 1879 i Illinois, død 19. november 1922 i San Francisco i California) var en amerikansk tautrekker som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Thias vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking i OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant bronsefinalen på walkover over New York Athletic Club. De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i tautrekking
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Thias – Olympedia
(en) Charles Thias – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Thias – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Henry Robert Thias (født 15. november 1879 i Illinois, død 19. | 191,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Haberkorn | 2023-02-04 | Charles Haberkorn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere fra USA', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tautrekkere fra USA', 'Kategori:Tautrekkere under Sommer-OL 1904'] | Charles Haberkorn (født 16. november 1880 i Württemberg i Tyskland, død november 1966 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk idrettsutøver som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Haberkorn vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking i OL i 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant bronsefinalen over New York Athletic Club på walkover. De andre tautrekkerne på bronselaget var Frank Kungler, Charles Thias, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
Haberkorn deltok også i bryting fristil i lettvekt der han ble slått ut i kvartfinalen.
| Charles Haberkorn (født 16. november 1880 i Württemberg i Tyskland, død november 1966 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk idrettsutøver som deltok i De olympiske leker i 1904 i St. Louis.
Haberkorn vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking i OL i 1904 i St. Louis. Han var med på laget Southwest Turnverein of St. Louis 2 som vant bronsefinalen over New York Athletic Club på walkover. De andre tautrekkerne på bronselaget var Frank Kungler, Charles Thias, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking.
Haberkorn deltok også i bryting fristil i lettvekt der han ble slått ut i kvartfinalen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Bronse i tautrekking
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Haberkorn – Olympedia
(en) Charles Haberkorn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Haberkorn – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Haberkorn (født 16. november 1880 i Württemberg i Tyskland, død november 1966 i St. | 191,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bullpup | 2023-02-04 | Bullpup | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skytevåpen'] | Bullpup er en betegnelse på våpen hvis magasin og lademekanisme på et skytevåpen ligger bak avtrekkermekanismen.
| Bullpup er en betegnelse på våpen hvis magasin og lademekanisme på et skytevåpen ligger bak avtrekkermekanismen.
== Oppbygning ==
Bullpup-konfigurasjonen gjør at løpet blir lengre på våpenet i forhold til konvensjonell oppbygning. En kan dermed ha et våpen i Bullpup-konfigurasjon med samme lengde som et tradisjonelt våpen, men med et lengre løp. Det gir samme ballistiske egenskaper som lengre våpen, men lettere behandling av våpenet og lavere vekt. Sammenlignet med våpen av samme lengde får det da bedre ballistikk på grunn av høyere munningsenergi, som gir blant annet lengre rekkevidde. Noen bullpuper er kjent for dårlig avtrekk ettersom det kan være utfordrende å designe et godt avtrekk med den lange tilkoblingsstangen.
== Navnet ==
Navnet Bullpup kommer fra «Puppy of a Bulldog» (valpen til en Bulldog), hvor betydningen hentyder til: «liten men kraftig».
== Historie ==
Den første bullpup kom allerede på Thorneycroft carbine i 1901, en karabin med sylinderlås. Senere kom bullpup på halv-auto våpen i 1918 (fransk 6.5 mm Faucon-Meunier halv-auto rifle), og den første bullpup pistol kom i 1936 av franskmannen Henri Delacre.
== Moderne våpen ==
I nyere tid har flere våpenprodusenter laget våpen i bullpup-konfigurasjon, blant andre:
=== Bullpup-rifler ===
FAMAS
Steyr AUG
FN P90
FN F2000
IMI Tavor TAR-21
L85
Barrett M95
Barrett M99
=== Bullpup-pistoler ===
Remington XP-100
== Eksterne lenker ==
(en) Bullpup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|right|En [[Remington XP-100-bullpup-pistol brukt til metallsilhuettskyting.]] | 191,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLyra%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Lyra» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1912'] | Denne artikkelen omhandler skipet fra 1912. For skipet fra 1905 med samme navn, se DS «Lyra» (1905).DS «Lyra» (kallesignal LFDG/LCSU) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet Neue Dampfer Kompanie Stettin i 1912 som DS «Prinz Eitel Friedrich». Skipet var byggnummer 325 ved Vulcan Werke i Stettin, Tyskland. Etter overleveringen ble hun satt inn i rutetrafikk i Østersjøen. DS «Prinz Eitel Friedrich» ble konfiskert av russiske myndigheter under første verdenskrig, men ble levert tilbake i 1921. I 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet og døpte henne om til DS «Lyra». Skipet gikk i rute mellom Bergen og Island frem til 1939, da hun ble innleid av Forsvarsdepartementet. I mai 1940 greide DS «Lyra» å ta seg over til Storbritannia, og ble disponert av Nortraship under krigen. Mellom 1945 og 1953 var hun avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1954 ble skipet solgt til Libanon. I 1958 forliste DS «Lyra» i Rødehavet, og ble kondemnert.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Lyra er et stjernebilde.
| Denne artikkelen omhandler skipet fra 1912. For skipet fra 1905 med samme navn, se DS «Lyra» (1905).DS «Lyra» (kallesignal LFDG/LCSU) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet Neue Dampfer Kompanie Stettin i 1912 som DS «Prinz Eitel Friedrich». Skipet var byggnummer 325 ved Vulcan Werke i Stettin, Tyskland. Etter overleveringen ble hun satt inn i rutetrafikk i Østersjøen. DS «Prinz Eitel Friedrich» ble konfiskert av russiske myndigheter under første verdenskrig, men ble levert tilbake i 1921. I 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet og døpte henne om til DS «Lyra». Skipet gikk i rute mellom Bergen og Island frem til 1939, da hun ble innleid av Forsvarsdepartementet. I mai 1940 greide DS «Lyra» å ta seg over til Storbritannia, og ble disponert av Nortraship under krigen. Mellom 1945 og 1953 var hun avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1954 ble skipet solgt til Libanon. I 1958 forliste DS «Lyra» i Rødehavet, og ble kondemnert.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Lyra er et stjernebilde.
== Historie ==
=== De første årene ===
DS «Prinz Eitel Friedrich» ble overlevert rederiet i mai 1912, og ble satt inn i ruter mellom Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 lå skipet i St. Petersburg i Russland. Hun ble omgående beslaglagt av russiske myndigheter, og overlevert til den keiserlige russiske marinen. Her ble skipet omdøpt «Fert» og brukt til troppetransporter. I 1915 ble hun utrustet for minelegging i Finskebukten, og omdøpt «Ural». Etter den russiske revolusjonen ble skipet i 1921 levert tilbake til det tyske rederiet og fikk tilbake sitt opprinnelige navn. Under Weimar-republikken ble skipet i 1922 omdøpt DS «Schlesien».
=== Med norsk flagg ===
I mai 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab skipet for 880 000 kroner, og døpte henne DS «Lyra». Passasjerkapasiteten ble økt, og skipet ble satt inn i ekspressruten Bergen – Tórshavn (Færøyene) – Reykjavík (Island) med avganger annenhver uke. I 1933 ble 2. plass (2. klasse) modernisert og utvidet og gjort om til 3. plass. Høsten 1939 leide Forsvarsdepartementet DS «Lyra», og brukte henne til troppetransporter. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 greide DS «Lyra» å komme seg trygt over til Storbritannia. Her ble hun en del av Nortraships flåte, og gikk en tid i amerikansk farvann før hun ble brukt i rute mellom Storbritannia og Island. DS «Lyra» kom seg uskadd gjennom krigen, men var fortsatt underlagt Norges Skipsfartstyre. Sommeren 1945 begynte hun i ruten Bergen – Newcastle sammen med DS «Nova». 27. oktober 1945 ble skipet formelt levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab, og allerede 6. november samme år ble hun satt inn i hurtigruten som avløserskip for DS «Nordstjernen». DS «Lyra» fortsatte i hurtigrutetrafikk til et stykke ut i 1946 da hun gikk til Bergens mekaniske verksted i Laksevåg for ombygging, modernisering og klassifisering. Sommeren 1947 ble hun satt inn igjen i ekspressruten til Færøyene og Island, men selv om passasjerbelegget var godt, var det lite gods. Høsten 1947 ble Island-ruten derfor lagt ned, og i oktober samme år var DS «Lyra» tilbake igjen i hurtigruten. Bortsett fra en periode i første halvår av 1948, gikk skipet fast i hurtigruten. I desember 1949 forliste DS «Nova» på Jæren, og DS «Lyra» ble overført fra hurtigruten til Rotterdam-ruten som erstatning. Her gikk hun fram til 1953, bare avbrutt av enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten.
=== De siste årene ===
I mai 1953 ble DS «Lyra» lagt i opplag, og i februar 1954 ble skipet kjøpt av Sivert Bakke i Bergen for omkring 230 000 kroner. Han døpte henne om til DS «Nora», og tre måneder senere videresolgte han skipet til Adel Abdul-Waha i Beirut, Libanon. Skipet fikk tilbake navnet «Lyra», og ble satt inn i pilegrims-trafikk mellom Libanon, Egypt og Jidda i Saudi-Arabia. 9. juli 1958 var DS «Lyra» underveis fra Jidda til Suez med pilegrimer da hun grunnstøtte ved Tor i Rødehavet, og ble erklært totalvrak.
== Skipet ==
DS «Lyra»s tonnasje var ved levering 1 474 bruttoregistertonn, 835 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 612 dødvekttonn. Lasterommenes volum var på totalt 1 705 m³. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Vulcan Werke. Oppgitt ytelse var 1 180 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1946 ble kjelen ombygd til oljefyring. DS «Lyra» var et toklasse-skip med 51 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 34 køyeplasser på 3. plass.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 136). Seagull Publishing, 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 136). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 17. november 2008
«M/S Lyra». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 18. januar 2019.
Mike Bents hurtigruteside – DS Lyra (engelsk) Besøkt 17. november 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 17. november 2008 | Stettin1914 - 1917: Helsingfors1918 - 1921: 24px Petrograd1921 - 1925: Stettin1925 - 1954: Bergen1954 - 1958: Beirut | 191,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ==Ligatabell== | 191,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.