url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85vikfjorden | 2023-02-04 | Åvikfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Levanger'] | Åvikfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg cirka 1 kilometer nordøstover til Åvika. Fjorden har innløp mellom Salbutangen i øst og Skarpøya i vest. På andre siden av Salbutangen ligger Langråsa.
| Åvikfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg cirka 1 kilometer nordøstover til Åvika. Fjorden har innløp mellom Salbutangen i øst og Skarpøya i vest. På andre siden av Salbutangen ligger Langråsa.
== Referanser == | Åvikfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg cirka 1 kilometer nordøstover til Åvika. | 191,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoplafjorden | 2023-02-04 | Hoplafjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Levanger'] | Hoplafjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg to kilometer østover til grenda Hopla og utløpet av Hoplavassdraget (med Movatnet, Hoklingen og Hammervatnet), som fjorden har navn etter. Fjorden har innløp mellom Sagtun i sør og Hesthåggånebben i nord. På den andre siden av Hesthåggånebben går Leangsfjorden nordover.Fv104 går fra Hopla kai opp til fylkesvei 753, hvor Hoplatunnelen ligger like ved.
| Hoplafjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg to kilometer østover til grenda Hopla og utløpet av Hoplavassdraget (med Movatnet, Hoklingen og Hammervatnet), som fjorden har navn etter. Fjorden har innløp mellom Sagtun i sør og Hesthåggånebben i nord. På den andre siden av Hesthåggånebben går Leangsfjorden nordover.Fv104 går fra Hopla kai opp til fylkesvei 753, hvor Hoplatunnelen ligger like ved.
== Referanser == | Hoplafjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg to kilometer østover til grenda Hopla og utløpet av Hoplavassdraget (med Movatnet, Hoklingen og Hammervatnet), som fjorden har navn etter. | 191,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Welsh_Cup | 2023-02-04 | Welsh Cup | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1877', 'Kategori:Fotball i Wales', 'Kategori:Fotballturneringer', 'Kategori:Sportsarrangementer i Wales'] | Welsh Cup er det viktigste cupmesterskapet i walisisk fotball. Cupen blir organisert av det walisiske fotballforbundet og har blitt spilt hvert år siden 1877/78, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I fotballens første år i Wales ble fotball hovedsakelig spilt i Nord-Wales, mens rugby var den foretrukne idretten i Sør-Wales. Det walisiske fotballforbundet ble stiftet i Ruabon ved Wrexham i 1876, og de holdt til i Wrexham helt til 1986. Først i 1912 vant et lag fra Sør-Wales, Cardiff City, cupen for første gang.
Cupmesteren får delta i neste sesongs UEFA-cup. (Tidligere deltok cupmestrene i Cupvinnercupen, som ble nedlagt i 1999.)
Fram til 1995 kunne klubber fra de delene av England som ligger nær grensa mot Wales, delta i Welsh Cup, men de fikk ikke delta i Cupvinnercupen dersom de ble vant cupen. Siden 1995 har bare klubber som spiller i det walisiske ligasystemet fått lov til å delta i cupen. Dette utelukker de seks walisiske klubbene Cardiff City, Swansea City, Wrexham, Newport County, Merthyr Tydfil og Colwyn Bay, som alle spiller i det engelske ligasystemet.
Den siste engelske klubben som vant Welsh Cup var Hereford United i 1990.
| Welsh Cup er det viktigste cupmesterskapet i walisisk fotball. Cupen blir organisert av det walisiske fotballforbundet og har blitt spilt hvert år siden 1877/78, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I fotballens første år i Wales ble fotball hovedsakelig spilt i Nord-Wales, mens rugby var den foretrukne idretten i Sør-Wales. Det walisiske fotballforbundet ble stiftet i Ruabon ved Wrexham i 1876, og de holdt til i Wrexham helt til 1986. Først i 1912 vant et lag fra Sør-Wales, Cardiff City, cupen for første gang.
Cupmesteren får delta i neste sesongs UEFA-cup. (Tidligere deltok cupmestrene i Cupvinnercupen, som ble nedlagt i 1999.)
Fram til 1995 kunne klubber fra de delene av England som ligger nær grensa mot Wales, delta i Welsh Cup, men de fikk ikke delta i Cupvinnercupen dersom de ble vant cupen. Siden 1995 har bare klubber som spiller i det walisiske ligasystemet fått lov til å delta i cupen. Dette utelukker de seks walisiske klubbene Cardiff City, Swansea City, Wrexham, Newport County, Merthyr Tydfil og Colwyn Bay, som alle spiller i det engelske ligasystemet.
Den siste engelske klubben som vant Welsh Cup var Hereford United i 1990.
== Finaleformer ==
Til og med 1961 ble det spilt én finalekamp. Ved uavgjort finale ble det spilt omkamp.
I perioden 1961/62-1970/71 ble det spilt to finalekamper, hjemme og borte, og gitt vanlige seriepoeng for seier eller uavgjort. Ved likt antall poeng etter to kamper ble det spilt en tredje, avgjørende kamp.
I perioden 1970/71-1984/85 ble det også spilt to finalekamper, hjemme og borte. Ved lik målforskjell etter to kamper ble laget som hadde scoret flest mål på bortebane, kåret til vinner.
Fra og med sesongen 1985/86 ble det igjen spilt en enkelt finalekamp, som ved uavgjort ble avgjort med ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.
== Resultat fra samtlige finaler ==
Engelske lag er merket med *.
== Vinnere rangert etter antall seiere ==
De tre øverste klubbene på lista er de største profesjonelle klubbene i Wales og spiller i engelsk serie. De har ikke hatt mulighet til å få flere seire siden 1995, siden de ikke lenger får lov til å delta i Welsh Cup.
* Engelsk klubb
** Walisisk klubb som spiller i engelsk serieKursiv betyr at klubben ikke lenger eksisterer
== Eksterne lenker ==
Welsh Football Data Archive: Welsh Cup winners 1877-to date | | region = UEFA | 191,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leangsfjorden | 2023-02-04 | Leangsfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Levanger'] | Leangsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i vest og Hesthåggånebben i øst og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til grenda Leangan, som den er oppkalt etter. På den andre siden av Hesthåggånebben går Hoplafjorden østover. Vest for Tørøya ligger Sunndalsfjorden. Den indre delen av Leangsfjorden er delt i to viker av halvøya Litløya.Fylkesvei 753 går langs nordsiden av fjorden.
| Leangsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i vest og Hesthåggånebben i øst og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til grenda Leangan, som den er oppkalt etter. På den andre siden av Hesthåggånebben går Hoplafjorden østover. Vest for Tørøya ligger Sunndalsfjorden. Den indre delen av Leangsfjorden er delt i to viker av halvøya Litløya.Fylkesvei 753 går langs nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Leangsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i vest og Hesthåggånebben i øst og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til grenda Leangan, som den er oppkalt etter. | 191,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | | arena = Natuurijsbaan Stadspark | 191,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunndalsfjorden_(Nord-Tr%C3%B8ndelag) | 2023-02-04 | Sunndalsfjorden (Nord-Trøndelag) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Levanger', 'Kategori:Frostas geografi'] | For Sunndalsfjorden i Møre og Romsdal, se Sunndalsfjorden.Sunndalsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger og Frosta kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i øst og vika Aunsjøen i vest og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til Sunndalen, som den er oppkalt etter. På den andre siden av Tørøya går Leangsfjorden nordøstover, parallelt med Sunndalsfjorden.Grenda Litlvika ligger på østsida av fjorden, og det samme gjør fylkesvei 753, som krysser den indre delen av fjorden via en bro.
| For Sunndalsfjorden i Møre og Romsdal, se Sunndalsfjorden.Sunndalsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger og Frosta kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i øst og vika Aunsjøen i vest og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til Sunndalen, som den er oppkalt etter. På den andre siden av Tørøya går Leangsfjorden nordøstover, parallelt med Sunndalsfjorden.Grenda Litlvika ligger på østsida av fjorden, og det samme gjør fylkesvei 753, som krysser den indre delen av fjorden via en bro.
== Referanser == | Sunndalsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger og Frosta kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Tørøya i øst og vika Aunsjøen i vest og strekker seg 1,5 kilometer nordøstover til Sunndalen, som den er oppkalt etter. | 191,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scaphinotus_webbi | 2023-02-04 | Scaphinotus webbi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1959', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scaphinotus webbi er en bille i slekten Scaphinotus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registret fra Europa. Systematikken følger Carabidae of the WorldKroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Scaphinotus webbi er en bille i slekten Scaphinotus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registret fra Europa. Systematikken følger Carabidae of the WorldKroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Scaphinotus webbi i Encyclopedia of Life
(en) Scaphinotus webbi i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scaphinotus webbi hos ITIS
Scaphinotus webbi – detaljert informasjon på Wikispecies
Scaphinotus webbi – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Scaphinotus webbi er en bille i slekten Scaphinotus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registret fra Europa. | 191,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scaphinotus | 2023-02-04 | Scaphinotus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1826', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scaphinotus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Scaphinotus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Scaphinotus
Scaphinotus elevatus Fabricius, 1787
Scaphinotus floridanus Leng, 1915
Scaphinotus heros Harris, 1837
Scaphinotus jonesi Barr,
Scaphinotus kelloggi Dury, 1912 USA
Scaphinotus macrogonus Bates, 1891
Scaphinotus parisianus Allen & Carlton, 1988
Scaphinotus unicolor Fabricius, 1787
Scaphinotus viduus Dejean, 1826
Scaphinotus webbi Bell, 1959
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Scaphinotus i Encyclopedia of Life
(en) Scaphinotus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scaphinotus hos ITIS
(en) Kategori:Scaphinotus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scaphinotus – detaljert informasjon på Wikispecies
Scaphinotus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Scaphinotus interruptus - bilde
Scaphinotus oreophilus - bilde
Scaphinotus striatopunctatus - bilde
Scaphinotus regularis - bilde
Scaphinotus kelloggi - bilde
Scaphinotus viduus - bilde
Scaphinotus andrewsii - bilde
Scaphinotus guioti - bilde
Scaphinotus tricarinata - bilde
Scaphinotus valentinei - bilde
Scaphinotus velutinus - bilde
Scaphinotus bilobus - bilde
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 191,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rgin | 2023-02-04 | Børgin | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Inderøy', 'Kategori:Fjorder i Steinkjer', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Børgin (norrønt byrgi el. byrgir, av borg), også kalt Børginfjorden og Borgenfjorden, er en fjordarm av Trondheimsfjorden i Inderøy og Steinkjer kommune. Fjorden har en lengde på cirka 10 km fra sør til nord.Børgin er en grunn og beskyttet marin poll, som er forbundet med Trondheimsfjorden gjennom den sterke tidevannsstrømmen Straumen. I Straumen er det stor produksjon av tang og tare, og den er viktig for fuglelivet. Børgin har et ytre fjordbasseng i sør og et indre fjordbasseng i nord, avgrenset av en grunn rygg mellom Bossneset og Fagerneset. Tidevannet gir god vannutskiftning i den ytre delen som har en meget rik bunnflora og fauna. Her har Rolsøya stor verdi som hekkeområde for sjøfugl og er fredet som Rolsøya naturreservat. Det indre bassenget har periodevis stagnerende forhold.
Ved Straumen ligger det eneste tettstedet, som også heter Straumen. Det er ingen større industribedrifter ved fjorden, men det er omfattende jordbruk rundt det meste av fjorden, i bygdene Sandvollan, Mære, Sparbu, Røra og Sakshaug.
Fv 755 går langs sørsiden av fjorden og krysser tidevannsstrømmen over Straumen bru. Fv 251 går langs deler av østsiden, på nordsiden går Fv 258.
| Børgin (norrønt byrgi el. byrgir, av borg), også kalt Børginfjorden og Borgenfjorden, er en fjordarm av Trondheimsfjorden i Inderøy og Steinkjer kommune. Fjorden har en lengde på cirka 10 km fra sør til nord.Børgin er en grunn og beskyttet marin poll, som er forbundet med Trondheimsfjorden gjennom den sterke tidevannsstrømmen Straumen. I Straumen er det stor produksjon av tang og tare, og den er viktig for fuglelivet. Børgin har et ytre fjordbasseng i sør og et indre fjordbasseng i nord, avgrenset av en grunn rygg mellom Bossneset og Fagerneset. Tidevannet gir god vannutskiftning i den ytre delen som har en meget rik bunnflora og fauna. Her har Rolsøya stor verdi som hekkeområde for sjøfugl og er fredet som Rolsøya naturreservat. Det indre bassenget har periodevis stagnerende forhold.
Ved Straumen ligger det eneste tettstedet, som også heter Straumen. Det er ingen større industribedrifter ved fjorden, men det er omfattende jordbruk rundt det meste av fjorden, i bygdene Sandvollan, Mære, Sparbu, Røra og Sakshaug.
Fv 755 går langs sørsiden av fjorden og krysser tidevannsstrømmen over Straumen bru. Fv 251 går langs deler av østsiden, på nordsiden går Fv 258.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miljødirektoratet – Børgin | Børgin (norrønt byrgi el. byrgir, av borg), også kalt Børginfjorden og Borgenfjorden, er en fjordarm av Trondheimsfjorden i Inderøy og Steinkjer kommune. | 191,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halkirk | 2023-02-04 | Halkirk | ['Kategori:3°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Halkirk (Skotsk gælisk: Hacraig) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Halkirk ligger i Caithness nær nordkysten av Skottland, ved elven Thurso om lag sju kilometer sør for Thurso.
Ved folketellingen i 2001 hadde Halkirk 923 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 930 innbyggere.I middelalderen var Halkirk bispesete for Caithness bispedømme. Det er ikke lenger spor av katedralen fra den tid.
| Halkirk (Skotsk gælisk: Hacraig) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Halkirk ligger i Caithness nær nordkysten av Skottland, ved elven Thurso om lag sju kilometer sør for Thurso.
Ved folketellingen i 2001 hadde Halkirk 923 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 930 innbyggere.I middelalderen var Halkirk bispesete for Caithness bispedømme. Det er ikke lenger spor av katedralen fra den tid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Halkirk community website | Halkirk (Skotsk gælisk: Hacraig) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Halkirk ligger i Caithness nær nordkysten av Skottland, ved elven Thurso om lag sju kilometer sør for Thurso. | 191,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Storfyrstedømmet Finland | 191,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svesfjorden | 2023-02-04 | Svesfjorden | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Osen'] | Svesfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom bygda Seter i nord og Helvikneset i sør og strekker seg 9 kilometer sørøstover til gården Sve, som har gitt navn til fjorden.Det er forholdsvis få bosetninger langs fjorden. Utenom Seter i nord og Sve i sør, ligger gårdsbruket Angen på nordsiden av fjorden. Mårvika og Drageid ligger i øst, mens Ervika og Levika ligger helt i sørøst. Ved Drageid ligger det et eid med en bredde på cirka 250 meter. Grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag gikk langs dette eidet og på andre siden ligger bunnen av Bølefjorden.
Fylkesvei 5 går langs nord- og østsiden av fjorden.
| Svesfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom bygda Seter i nord og Helvikneset i sør og strekker seg 9 kilometer sørøstover til gården Sve, som har gitt navn til fjorden.Det er forholdsvis få bosetninger langs fjorden. Utenom Seter i nord og Sve i sør, ligger gårdsbruket Angen på nordsiden av fjorden. Mårvika og Drageid ligger i øst, mens Ervika og Levika ligger helt i sørøst. Ved Drageid ligger det et eid med en bredde på cirka 250 meter. Grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag gikk langs dette eidet og på andre siden ligger bunnen av Bølefjorden.
Fylkesvei 5 går langs nord- og østsiden av fjorden.
== Referanser == | Svesfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom bygda Seter i nord og Helvikneset i sør og strekker seg 9 kilometer sørøstover til gården Sve, som har gitt navn til fjorden. | 191,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katedralen_i_Goa | 2023-02-04 | Katedralen i Goa | ['Kategori:15°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Goa', 'Kategori:Katedraler i India', 'Kategori:Verdensarven i India'] | Katedralen i Goa (portugisisk Catedral da Sé) er en katedral i Gamle Goa i den indiske delstaten Goa. Katedralen er viet til Katarina av Alexandria.
Afonso de Albuquerques erobring av Goa fra muslimene den 25. november 1510 skjedde på Katarinas festdag, og det ble derfor bestemt at byens domkirke skulle dediseres henne. Byggingen startet i 1562, og i 1640 ble katedralen vigslet.
Katedralen i Goa er 76 meter lang og 55 meter bred. Fasaden er 35 meter høy. Katedralen er dermed en av Asias største kirker.
Katedralen i Goa ligger like ved Bom Jesus-basilikaen, og er sammen med Goas andre kirker og klostre en del av Verdensarven.
| Katedralen i Goa (portugisisk Catedral da Sé) er en katedral i Gamle Goa i den indiske delstaten Goa. Katedralen er viet til Katarina av Alexandria.
Afonso de Albuquerques erobring av Goa fra muslimene den 25. november 1510 skjedde på Katarinas festdag, og det ble derfor bestemt at byens domkirke skulle dediseres henne. Byggingen startet i 1562, og i 1640 ble katedralen vigslet.
Katedralen i Goa er 76 meter lang og 55 meter bred. Fasaden er 35 meter høy. Katedralen er dermed en av Asias største kirker.
Katedralen i Goa ligger like ved Bom Jesus-basilikaen, og er sammen med Goas andre kirker og klostre en del av Verdensarven.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sé Cathedral (Goa) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Katedralen i Goa (portugisisk Catedral da Sé) er en katedral i Gamle Goa i den indiske delstaten Goa. Katedralen er viet til Katarina av Alexandria. | 191,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vingan | 2023-02-04 | Vingan | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Osen'] | Vingan er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Fårøya i nord og strekker seg 6,5 kilometer sørøstover til Urddalen i bunnen av fjorden.Det ligger ingen bosetninger eller veisamband langs fjorden. Fjordsidene er forholdsvis bratte og høye med Vingheia (303 moh) på vestsiden og Langstrandheia (364 moh), Nasen (284 moh) og Helvikkeipen (320 moh) på østsiden.
| Vingan er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Fårøya i nord og strekker seg 6,5 kilometer sørøstover til Urddalen i bunnen av fjorden.Det ligger ingen bosetninger eller veisamband langs fjorden. Fjordsidene er forholdsvis bratte og høye med Vingheia (303 moh) på vestsiden og Langstrandheia (364 moh), Nasen (284 moh) og Helvikkeipen (320 moh) på østsiden.
== Referanser == | Vingan er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Fårøya i nord og strekker seg 6,5 kilometer sørøstover til Urddalen i bunnen av fjorden. | 191,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hopen_(Osen) | 2023-02-04 | Hopen (Osen) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Osen'] | Hopen er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Vingsandholmen i nord og strekker seg 3 kilometer sørøstover til Botnenget i bunnen av fjorden.Bygda Vingsand ligger like innenfor innløpet på vestsiden. På østsiden ligger grenda Ytterhopen.
| Hopen er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Vingsandholmen i nord og strekker seg 3 kilometer sørøstover til Botnenget i bunnen av fjorden.Bygda Vingsand ligger like innenfor innløpet på vestsiden. På østsiden ligger grenda Ytterhopen.
== Referanser == | Hopen er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp sør for Vingsandholmen i nord og strekker seg 3 kilometer sørøstover til Botnenget i bunnen av fjorden. | 191,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattjerfjorden | 2023-02-04 | Brattjerfjorden | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Osen'] | Brattjerfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Staurneset i vest og Straumholet i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til Setran i bunnen av fjorden.Garden Brattjer, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsiden av fjorden. fylkesvei 715 krysser fjorden ved Brattjer. En bro går over til Storholmen midt i fjorden, og fra der går det en veifylling øst til fastlandet.
Øst for Straumholet, et smalt sund, ligger bukten Osen og tettstedet og kommunesenteret Osen.
| Brattjerfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Staurneset i vest og Straumholet i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til Setran i bunnen av fjorden.Garden Brattjer, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsiden av fjorden. fylkesvei 715 krysser fjorden ved Brattjer. En bro går over til Storholmen midt i fjorden, og fra der går det en veifylling øst til fastlandet.
Øst for Straumholet, et smalt sund, ligger bukten Osen og tettstedet og kommunesenteret Osen.
== Referanser == | Brattjerfjorden er en fjord i Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Staurneset i vest og Straumholet i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til Setran i bunnen av fjorden. | 191,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidlig_klassisk_stil | 2023-02-04 | Tidlig klassisk stil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Skulptur'] | Tidlig klassisk stil, eller streng stil, var det dominerende trekk i gresk skulptur i perioden ca. 490 f.Kr. og fram til ca. 450 f.Kr. Det markerer en nedbrytning av de faste, standardiserte formene til arkaisk kunst og overgangen til den omfattende utvidet liste av begreper og kunstnerisk uttrykk i den klassiske stilen på slutten av 400-tallet f.Kr. Det var en internasjonal stil som eksisterte i mange gresktalende byer i den hellenistiske verden og i rekke media, blant annet bronseskulptur, stele (stående blokk), og arkitektoniske relieff. Stilen utløste kanskje sin største oppfyllelse i metopene i Zevstempelet i Olympia.
Begrepet «streng stil» (tysk «Strenger Stil», engelsk «Severe style») ble først gitt av Gustav Kramer i hans Uber den styl und die Herkunft der bemahlten griechischen Thongefasse (1837, Berlin) i referanse til den første generasjon av rødfigurvaser, og begrepet har siden Vagn Poulsens studie fra 1937, Der strenge stil, utelukkende blitt knyttet til skulptur.
| Tidlig klassisk stil, eller streng stil, var det dominerende trekk i gresk skulptur i perioden ca. 490 f.Kr. og fram til ca. 450 f.Kr. Det markerer en nedbrytning av de faste, standardiserte formene til arkaisk kunst og overgangen til den omfattende utvidet liste av begreper og kunstnerisk uttrykk i den klassiske stilen på slutten av 400-tallet f.Kr. Det var en internasjonal stil som eksisterte i mange gresktalende byer i den hellenistiske verden og i rekke media, blant annet bronseskulptur, stele (stående blokk), og arkitektoniske relieff. Stilen utløste kanskje sin største oppfyllelse i metopene i Zevstempelet i Olympia.
Begrepet «streng stil» (tysk «Strenger Stil», engelsk «Severe style») ble først gitt av Gustav Kramer i hans Uber den styl und die Herkunft der bemahlten griechischen Thongefasse (1837, Berlin) i referanse til den første generasjon av rødfigurvaser, og begrepet har siden Vagn Poulsens studie fra 1937, Der strenge stil, utelukkende blitt knyttet til skulptur.
== Utvikling ==
Det er ingen bestemt kronologi for streng stil / tidlig klassisk stil. En datering fra tidlig på 400-tallet f.Kr. er anslagsvis og følgelig dens første opptreden har blitt plassert et sted mellom år 525 og 480 f.Kr. Det eneste unntaket til denne generelle synet av usikkerhet er Tyrannicide-gruppen Harmodius og Aristogeiton, en erstatning av en bronseskulptur gjort av Antenor i 514 f.Kr. for å minnes mordet på tyrannen Peisistratos i Athen. Den nye skulpturgruppen ble skulpturert Kritios og Nesiotes og ved en inskripsjon er den datert til 477/476 f.Kr. Denne som nå kjennes kun fra romerske kopier som har bevart positur og ansiktstrekk som er kjente fra arkaisk kunst og kombinerer dem med en nyskapende behandling av tallrike synsvinkler, følelse for masse og en anatomisk observasjon som atskiller den som et av flere athenske overgangsverker. Et annet eksempel er Kritiosgutten, ca. 480 f.Kr., som gitt opp den sentrale midtpunktet fra arkaisk skulptur ved å flytte vekten over på den ene foten, senket høyre hofte, skrånet hodet og skuldrene. Således ble det faste standardmønsteret for den sene arkaiske kouroi markert med et skritt framover mot større naturalisme og individualisering.
Krigens plyndringer og luksuslovene til den athensk lovgiveren Solon sikret at det ble skapt svært få skulpturer i Athen i den første halvdel av 400-tallet f.Kr.. Isteden må man se på andre byer for å spore utviklingene til Den strenge stil. Vi kan observere de generelle karaktertrekk av perioden i dens største mesterverk, Zevstempelet i Olympia, tilskrevet den anonyme «Olympiamesteren». Her finner vi en enkelhet i formene, spesielt i klær og fraværet av dekorasjon, en følelse av tyngde både i kroppens egenvekt og klesdraktenes vekt. I denne tidsepoken kan man se et skifte fra bruken av den doriske klesdrakten chiton til den joniske peplos hvis irregulære grupperinger og folder uttrykker bedre den underliggende kroppens konturer. Vi kan også være vitne til pedimentene på templene endres noe i trekkene hvor overleppen stikker noe fram over den som er under og et volum til øyenhulene, en påfallende avgang fra det fikserte arkaiske smilet på 500-tallet og antyder kanskje den grublende patos som også var typisk for formspråket. Det er ytterligere en eksperimentering med uttrykket for sinnsbevegelse på templenes metoper som avbildes i arbeidene med Herakles, et eksperiment som ikke blir forfulgt ytterligere i den senere klassiske kunsten.
Av de kunstnerne i den tidlige klassiske stil og hvis navn som har blitt bevart for oss er det i tillegg til Kritios og Nesiotes som allerede er nevnt, også Pythagoras, Kalamis og særlig Myron fra Eleutherae. Den siste var en som sent praktiserte den stil som var virksom på 450-tallet og 440-tallet f.Kr., og skaper av to identifiserbare skulpturer som har blitt bevart for ettertiden i kopier: hans Athene og Marsyas-gruppe og Diskoskasteren. De er tilsynelatende nyskapende og originale i komposisjonen, men begge disse verkene fanger inn flere av de viktigste karakteristikkene til stilen i dens følelse for det dramatiske øyeblikket, dens rytme og balanse av masse, og kroppsliggjøringen av følelser gjennom dens innholdstunge bevegelser.
Hvorfor denne retningen og tendensen for økt naturalisme skulle stå fram tidlig på 400-tallet f.Kr. i gresk kunst har blitt et emne for adskillig akademisk spekulasjon. Renate Thomas har oppsummert de motstridende syn slik: Betydningen av den sen-arkaiske periodem forblir uklar. Var den allerede et svar på den våknende følelse av personlig verdi som ble holdt tilbake i løpet av Den strenge stil gjennom selvpåført disiplin (Schefold), eller ble det utviklet siden den sene arkaiske perioden en ny og friere ånd som imidlertid ble først synlig i Den strenge eller i den klassiske stil (G. v. Lucken, E. Langlotz, B. Schweitzer)? Førte «oppdagelsen av sinnet» på 500-tallet f.Kr. til at det ble produsert to ulike effekter (Schachermeyr), en som produserte et nytt sett av lover gjennom refleksjon over de tradisjonelle normer? Eller går den sterke bevegelsesfriheten i figurativ kunst fra sen arkaisk tid, selvsikker gjenkjennelse av personlig individualitet, tilbake til en endring på 500-tallet f.Kr. mens grunnene til «den rensete verden av former» i Den strenge stil er noe helt annet?.
== Bibliografi ==
Poulson, V. H.: Der strenge Stil, Copenhagen 1937
Knigge, V.: Bewegte Figuren. Figuren d. Großplastik im Strengen Stil, Diss. München 1965
Schachermeyr, F.: Die frühe Klassik der Griechen, Stuttgart 1966
Ridgway, B. Sismondo: The Severe Style in Greek Sculpture, Princeton, N. J. 1970
Tölle-Kastenbein, R.: Frühklassische Peplosfiguren, Mainz 1980
Thomas, R.: Athletenstatuetten der Spätarchaik und des Strengen Stils., Rome 1981
Holloway, R. R.: «The Severe Style, New Evidence and Old Problems», i: Numismatica e antichità classiche, Quaderni Ticinesi 17, 1988.
== Referanser == | Tidlig klassisk stil, eller streng stil, var det dominerende trekk i gresk skulptur i perioden ca. 490 f. | 191,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rjerfjorden | 2023-02-04 | Sørjerfjorden | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Osen', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan'] | Sørjerfjorden er en fjord i Åfjord og Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jarnholmen i nord og strekker seg 4 kilometer sørøstover til Ormneset i bunnen av fjorden.Like sør for Jarnholman strekker Nisneset ut i fjorden fra øst og på sørsiden av fjorden ligger grenda Sørjer som har gitt navn til fjorden. Bortsett fra dette er det få bosetninger ved fjorden. Fjellet Hesten på 363 meter over havet ligger på østsiden av fjorden.
Fylkesvei 715 går langs østsiden av fjorden.
| Sørjerfjorden er en fjord i Åfjord og Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jarnholmen i nord og strekker seg 4 kilometer sørøstover til Ormneset i bunnen av fjorden.Like sør for Jarnholman strekker Nisneset ut i fjorden fra øst og på sørsiden av fjorden ligger grenda Sørjer som har gitt navn til fjorden. Bortsett fra dette er det få bosetninger ved fjorden. Fjellet Hesten på 363 meter over havet ligger på østsiden av fjorden.
Fylkesvei 715 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | Sørjerfjorden er en fjord i Åfjord og Osen kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jarnholmen i nord og strekker seg 4 kilometer sørøstover til Ormneset i bunnen av fjorden. | 191,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cychropsis | 2023-02-04 | Cychropsis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cychropsis er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Asia, blant annet i Nepal og Kina. Ingen arter er registret fra Europa.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Cychropsis er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Asia, blant annet i Nepal og Kina. Ingen arter er registret fra Europa.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Cychropsis Boileau, 1901
Cychropsis bousqueti Deuve, 1991
Cychropsis businskyi Deuve, 1992
Cychropsis deuvei Korell & Kleinfeld, 1987
Cychropsis draconis Deuve, 1990
Cychropsis gigantea Deuve, 1992i
Cychropsis gongga Deuve & Vigna Taglianti, 1992
Cychropsis hungi Kleinfeld, 2000
Cychropsis infernalis Cavazzuti, 1996
Cychropsis janetscheki Mandl, 1970
Cychropsis korelli Kleinfeld, 1999
Cychropsis lucifera Cavazzuti, 1996
Cychropsis mandli Paulus, 1971
Cychropsis martensi Heinz, 1994
Cychropsis namchabarwana Imura, 1999
Cychropsis nepalensis Mandl, 1965
Cychropsis schmidti Heinz, 1994
Cychropsis sehnali
Cychropsis sikkimensis Fairmaire, 1901
Cychropsis tryznai
Cychropsis tuberculipennis Mandl, 1987
Cychropsis weigeli Deuve & Schmidt, 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cychropsis i Encyclopedia of Life
(en) Cychropsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cychropsis hos NCBI
Cychropsis – detaljert informasjon på Wikispecies
Cychropsis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Cychropsis nepalensis - bilde
Cychropsis sehnali - bilde
Cychropsis tryznai - bilde
Norsk Entomologisk forening | Cychropsis er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Asia, blant annet i Nepal og Kina. | 191,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1907, menn ble arrangert i Trondhjem, Norge. 21. | 191,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brandsfjorden | 2023-02-04 | Brandsfjorden | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan'] | Brandsfjorden er en fjord i Roan kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer sørøstover til Straum i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom øya Terningen i sør og Kvassholmen ved Storvika i nord. Øst for Terningen ligger Spælodden og mellom disse går Hellfjorden sørover. Fjorden går sørøstover til bygda Hofstad og der svinger fjorden sørover. Innerst i fjorden stikker den lange og smale Minusodden seg nordover i fjorden. På østsiden ligger grenda Straum, mens Einarsdalen ligger på vestsiden.Fylkesvei 14 går langs sør og vestsiden av fjorden.
| Brandsfjorden er en fjord i Roan kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer sørøstover til Straum i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom øya Terningen i sør og Kvassholmen ved Storvika i nord. Øst for Terningen ligger Spælodden og mellom disse går Hellfjorden sørover. Fjorden går sørøstover til bygda Hofstad og der svinger fjorden sørover. Innerst i fjorden stikker den lange og smale Minusodden seg nordover i fjorden. På østsiden ligger grenda Straum, mens Einarsdalen ligger på vestsiden.Fylkesvei 14 går langs sør og vestsiden av fjorden.
== Referanser == | Brandsfjorden er en fjord i Roan kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 9,5 kilometer sørøstover til Straum i bunnen av fjorden. | 191,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = De Uithof | 191,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alo_28 | 2023-02-04 | Alo 28 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kjølbåtmodeller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Alo 28 er robust seilbåt produsert av ALO Yacht i Tønsberg i Norge. Den er konstruert av Alf Ortang. Den ble produsert i en tiårsperiode fra 1974 og levert i over 150 eksemplar. Alo 28 var en båt som skulle gi kundene litt mer av alt. Den ble utrustet med en nokså liten masthead rigg og finnekjøl av jern. De første modellene ble levert med rett aksling, mens nyere modeller ble levert med seildrev. Den har enkeltlaminat i skroget og sandwich konstruksjon på dekk og tak. På grunn av en nokså liten rigg og solid skrog tåler den godt å seiles i mye vind.
Båten har blant annet blitt brukt av jordomseileren Erik Torjusson fra Norge på sin tur på 1990-tallet. | Alo 28 er robust seilbåt produsert av ALO Yacht i Tønsberg i Norge. Den er konstruert av Alf Ortang. Den ble produsert i en tiårsperiode fra 1974 og levert i over 150 eksemplar. Alo 28 var en båt som skulle gi kundene litt mer av alt. Den ble utrustet med en nokså liten masthead rigg og finnekjøl av jern. De første modellene ble levert med rett aksling, mens nyere modeller ble levert med seildrev. Den har enkeltlaminat i skroget og sandwich konstruksjon på dekk og tak. På grunn av en nokså liten rigg og solid skrog tåler den godt å seiles i mye vind.
Båten har blant annet blitt brukt av jordomseileren Erik Torjusson fra Norge på sin tur på 1990-tallet. | Alo 28 er robust seilbåt produsert av ALO Yacht i Tønsberg i Norge. Den er konstruert av Alf Ortang. | 191,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl-Ove_Bj%C3%B8rnstad | 2023-02-04 | Karl-Ove Bjørnstad | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske eiendomsinvestorer', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Personer fra Malvik kommune'] | Karl-Ove Bjørnstad (født 19. januar 1944 i Malvik) er en norsk forretningsmann bosatt i Trondheim.
Han begynte karrieren som murer på 60-tallet, og begynte etter hvert for seg selv. Idag er Bjørnstad en av Trondheim største utbyggere og en av de med størst eiendomsportefølje. Han har flere hundre utleieforhold i Trondheim, gjennom firmaene Karl-Ove Bjørnstad AS og Karl-Ove Bjørnstad Eiendom AS.
Bjørnstad vant i 1998 Trondheim kommunes byggeskikkspris for oppføring av bygget Båhusgate 3 i Trondheim.
Bjørnstad har høstet kritikk i mediene for å kjøpe gamle bygninger med byantikvarisk verdi og la dem forfalle, for slik å frigjøre tomter for større og mer innbringende prosjekter.Bjørnstad har flere verv i frivillige lag og organisasjoner, som for eksempel i bydelsklubben Sportsklubben Trygg/Lade og Ranheims bydelsmuseum.
Karl-Ove Bjørnstad er også faren til stortingsrepresentanten Sivert Bjørnstad (FrP).
| Karl-Ove Bjørnstad (født 19. januar 1944 i Malvik) er en norsk forretningsmann bosatt i Trondheim.
Han begynte karrieren som murer på 60-tallet, og begynte etter hvert for seg selv. Idag er Bjørnstad en av Trondheim største utbyggere og en av de med størst eiendomsportefølje. Han har flere hundre utleieforhold i Trondheim, gjennom firmaene Karl-Ove Bjørnstad AS og Karl-Ove Bjørnstad Eiendom AS.
Bjørnstad vant i 1998 Trondheim kommunes byggeskikkspris for oppføring av bygget Båhusgate 3 i Trondheim.
Bjørnstad har høstet kritikk i mediene for å kjøpe gamle bygninger med byantikvarisk verdi og la dem forfalle, for slik å frigjøre tomter for større og mer innbringende prosjekter.Bjørnstad har flere verv i frivillige lag og organisasjoner, som for eksempel i bydelsklubben Sportsklubben Trygg/Lade og Ranheims bydelsmuseum.
Karl-Ove Bjørnstad er også faren til stortingsrepresentanten Sivert Bjørnstad (FrP).
== Referanser == | Karl-Ove Bjørnstad (født 19. januar 1944 i Malvik) er en norsk forretningsmann bosatt i Trondheim. | 191,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cychrus | 2023-02-04 | Cychrus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1794', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Slekten Cychrus består av over 100 arter, bare én art, Cychrus caraboides, er registret fra Norge.
| Cychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Slekten Cychrus består av over 100 arter, bare én art, Cychrus caraboides, er registret fra Norge.
== Utseende ==
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
== Levevis ==
Disse lpøpebillene er predatore på andre mindre dyr, som insekter og snegler. Flere av artene har hodet med munndelene forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen.
De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen 'Cychrini Laporte, 1834
slekten Cychrus Fabricius, 1794
Cychrus aeneus Fisher-Waldheim, 1824
Cychrus anatolicus Motschulsky, 1865
Cychrus andrei Cavazzuti, 2001
Cychrus angulicollis Sella 1874
Cychrus angustatus Hoppe & Hornschuch 1825
Cychrus angustior Kleinfeld, 2000
Cychrus angustitarsalis Deuve, 1991
Cychrus armeniacus Chaud, 1879
Cychrus attenuatus (Fabricius 1792)
Cychrus auvrayorum Deuve & Mourzine, 1997
Cychrus baxiensis Deuve, 1997
Cychrus benesi Deuve, 1996
Cychrus bisetosus Deuve, 1995
Cychrus bispinosus Deuve, 1989
Cychrus boulbeni Deuve, 1997
Cychrus bruggei Deuve, 1991
Cychrus busatoi Cavazzuti, 2009
Cychrus businskyanus Imura, 2000
Cychrus businskyorum Imura, 2000
Cychrus caraboides (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge
Cychrus cavazzutti Deuve, 2001
Cychrus cerberus Cavazzuti, 2007
Cychrus chareti Deuve, 1994
Cychrus contractus Cavazzuti, 2007
Cychrus cordicollis Chaudoir 1835
Cychrus cordithorax Deuve, 2007
Cychrus culminalis Cavazzuti, 1997
Cychrus cylindricollis Pini 1871
Cychrus dacatrai Deuve, 1992
Cychrus daochengicus Deuve, 1989
Cychrus davidis Fairmaire, 1886
Cychrus deuveianus Cavazzuti, 1998
Cychrus dolichognathus Deuve, 1990
Cychrus dufouri Chaudoir 1869
Cychrus elongaticeps Deuve, 1992
Cychrus elongatulus Deuve, 2001
Cychrus evae Haeckel & Sehnal, 2007
Cychrus fedotovi Cavazzuti, 2001
Cychrus furumii Deuve, 1990
Cychrus gorodinskii Cavazzuti, 2001
Cychrus grajus K. Daniel & J. Daniel 1898
Cychrus grumulifer Deuve, 1993
Cychrus haesitans Cavazzuti, 2007
Cychrus hampei Gestro 1874
Cychrus hemphillii Horn, 1878
Cychrus inexpectatior Deuve, 1991
Cychrus inframontes Cavazzuti, 2007
Cychrus italicus Bonelli 1810
Cychrus ivanrapuzzii Cavazzuti, 2007
Cychrus janatai Deuve, 2001
Cychrus jinchuanensis Deuve & Tian, 2007
Cychrus jirouxi Deuve, 2006
Cychrus kaiseri Deuve, 2001
Cychrus kalabi Deuve, 1991
Cychrus kaznakovi Semenov & Znoiko, 1934
Cychrus keithi Deuve, 1998
Cychrus koiwayai Deuve & Imura, 1993
Cychrus koltzei Roeschke, 1907
Cychrus korgei Breuning, 1964
Cychrus korotyaevi Deuve, 1991
Cychrus kozlovi Semenov & Znojko, 1934
Cychrus kralianus Deuve, 1996
Cychrus kryzhanovskii Deuve, 2000
Cychrus kubani Deuve, 1992
Cychrus kvetoslavae Deuve, 2006
Cychrus lajinensis Deuve & Tian, 2002
Cychrus lanpingensis Deuve, 1997
Cychrus lecordieri Deuve, 1990
Cychrus liei Kleinfeld, 2003
Cychrus lilianae Cavazzuti, 1997
Cychrus loccai Cavazzuti, 1997
Cychrus luctifer Deuve, 1991
Cychrus ludmilae Imura, 1999
Cychrus luhuo Deuve, 1994
Cychrus luojiensis Cavazzuti, 1998
Cychrus maoxianicus Deuve & Mourzine, 2000
Cychrus marcilhaci Deuve, 1992
Cychrus minshanicola Deuve, 1987
Cychrus miroslavi Deuve, 2006
Cychrus moerkuaicus Deuve & Tian, 2007
Cychrus morawitzi Gehin, 1863
Cychrus morvani Deuve, 1998
Cychrus mugecuo Deuve, 1994
Cychrus muliensis Deuve, 1995
Cychrus naviauxi Deuve & Mourzine, 1998
Cychrus okamotoi Imura, Su & Osawa, 1998
Cychrus ombrophilus Deuve, 1989
Cychrus pangi Deuve & Tian, 2004
Cychrus paraxiei Cavazzuti, 2009
Cychrus pratti Breuning, 1946
Cychrus procerus Cavazzuti, 1998
Cychrus puetzi Kleinfeld, Korell & Wrase, 1996
Cychrus quadrisetifer Imura, 1998
Cychrus remondi Deuve, 1999
Cychrus riwaensis Deuve, 2006
Cychrus roeschkei Heller, 1923
Cychrus rugicollis K. Daniel & J. Daniel 1898
Cychrus sars Imura & Haeckel, 2003
Cychrus schmidti Chaudoir 1837
Cychrus schneideri Imura, 1997
Cychrus sehnali Haeckel, 2007
Cychrus sellemi Deuve, 2002
Cychrus semelai Deuve, 1997
Cychrus semigranosus Palliardi 1825
Cychrus seriatus Roeschke, 1907
Cychrus shanxiensis Deuve, 2005
Cychrus signatus Faldermann, 1835
Cychrus sinicus Deuve, 1989
Cychrus solus Cavazzuti, 1997
Cychrus songpanensis Deuve, 1991
Cychrus spinicollis L. Dufour 1857
Cychrus stoetzneri Roeschke In Heller, 1923
Cychrus szetshuanus Breuning, 1931
Cychrus tatzaopin Deuve, 1996
Cychrus thibetanus Fairmaire, 1893
Cychrus toledanoi Cavazzuti, 2008
Cychrus tuberculatus Harris, 1839
Cychrus turnai Deuve, 1994
Cychrus uenoi Imura, 1995
Cychrus wuyipeng Deuve, 1992
Cychrus xiei Deuve, 1989
Cychrus yadingensis Deuve, 2006
Cychrus yi Cavazzuti, 2001
Cychrus yulongxuicus Deuve, 1990
Cychrus yunnanus Fairmaire, 1887
Cychrus zhoui Imura, Su & Osawa, 1998
Cychrus zoigeicus Deuve, 1990
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Cychrus i Encyclopedia of Life
(en) Cychrus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cychrus hos Artsdatabanken
(sv) Cychrus hos Dyntaxa
(en) Cychrus hos Fauna Europaea
(en) Cychrus hos Fossilworks
(en) Cychrus hos ITIS
(en) Cychrus hos NCBI
(en) Kategori:Cychrus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cychrus – detaljert informasjon på Wikispecies
Cychrus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Cychrus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Cychrus bispinosus - bilde
Cychrus tuberculatus - bilde
Cychrus aeneus starcki - bilde 1
Cychrus aeneus starcki - bilde 2
Cychrus attenuatus - bilde
Cychrus caraboides - bilde
Cychrus caraboides - bilde
Cychrus cylindricollis - bilde
Cychrus inessae - bilde
Cychrus morawitzi koltzei - bilde
Cychrus morawitzi morawitzi - bilde
Cychrus paramontana - bilde
Cychrus schmidti - bilde
Cychrus tuberculatus - bilde
Cychrus volkovi - bilde
Norsk Entomologisk forening | Cychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. | 191,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maronetus | 2023-02-04 | Maronetus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Maronetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Europa.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Maronetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller.
Ingen arter er registret fra Europa.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Maronetus Casey, 1914
Maronetus hoffmani Barr,
Maronetus hubbardi Schwarz, 1895
Maronetus imperfectus Horn, 1860
Maronetus incompletus Schwarz, 1895
Maronetus levis Barr,
Maronetus persimilis Barr,
Maronetus reichei Barr,
Maronetus schwarzi Beutenmuller, 1913
Maronetus tenuis Casey, 1914
Maronetus tusquitee Barr,
Maronetus unistriatus Darlington, 1931
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maronetus i Global Biodiversity Information Facility
Maronetus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Maronetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. | 191,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beskelandsfjorden | 2023-02-04 | Beskelandsfjorden | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan', 'Kategori:Sider med kart'] | Beskelandsfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Sjøsteinen i vest og Ramnsnova i øst og strekker seg 2,5 kilometer sørover til Indiannaplassen i bunnen av fjorden. Grenda Beskeland, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsiden av fjorden.Ramnen er en ås på 285 meter over havet som ligger like øst for fjorden.
Fylkesvei 14 går langs sørsiden av fjorden.
| Beskelandsfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Sjøsteinen i vest og Ramnsnova i øst og strekker seg 2,5 kilometer sørover til Indiannaplassen i bunnen av fjorden. Grenda Beskeland, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsiden av fjorden.Ramnen er en ås på 285 meter over havet som ligger like øst for fjorden.
Fylkesvei 14 går langs sørsiden av fjorden.
== Referanser == | Beskelandsfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Sjøsteinen i vest og Ramnsnova i øst og strekker seg 2,5 kilometer sørover til Indiannaplassen i bunnen av fjorden. | 191,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berfjorden | 2023-02-04 | Berfjorden | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan'] | Berfjorden er også navnet på en vik på DønnaBerfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Den ligger på østsiden av Brandsøya. Fjorden har innløp mellom Geitskjæret i vest og Oksholmen i øst og strekker seg 4 kilometer sørover til grenda med samme navn i bunnen av fjorden. Tettstedet og kommunesenteret Roan ligger på vestsiden av fjorden.Fv14 går langs sørsiden og østsiden av fjorden.
| Berfjorden er også navnet på en vik på DønnaBerfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Den ligger på østsiden av Brandsøya. Fjorden har innløp mellom Geitskjæret i vest og Oksholmen i øst og strekker seg 4 kilometer sørover til grenda med samme navn i bunnen av fjorden. Tettstedet og kommunesenteret Roan ligger på vestsiden av fjorden.Fv14 går langs sørsiden og østsiden av fjorden.
== Referanser == | Berfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Den ligger på østsiden av Brandsøya. | 191,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8rafjorden | 2023-02-04 | Skjørafjorden | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjørafjorden eller Skjørin er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 12 kilometer sørøstover til Nordskjørin i bunnen av fjorden. Fjorden skiller Stoksund i sørvest fra Roan i nordøst.
Fjorden har starter ved Synstholmen nord for nordøst for Gjæsinga og Flesafjorden. Grenda Kiran ligger på nordsiden av fjorden. Fjorden går sørøstover før den snur nordøstover. I det sørligste hjørnet av fjorden går Sunnskjørin 1,5 kilometer sørover til gårdsbruket med samme navn. Fjorden snur nordøstover etter Joskjør på nordsiden.Nordøst for Joskjør ligger gården Skjørin som har gitt navn til fjorden.
Fv14 går langs hele nordsiden av fjorden.
| Skjørafjorden eller Skjørin er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 12 kilometer sørøstover til Nordskjørin i bunnen av fjorden. Fjorden skiller Stoksund i sørvest fra Roan i nordøst.
Fjorden har starter ved Synstholmen nord for nordøst for Gjæsinga og Flesafjorden. Grenda Kiran ligger på nordsiden av fjorden. Fjorden går sørøstover før den snur nordøstover. I det sørligste hjørnet av fjorden går Sunnskjørin 1,5 kilometer sørover til gårdsbruket med samme navn. Fjorden snur nordøstover etter Joskjør på nordsiden.Nordøst for Joskjør ligger gården Skjørin som har gitt navn til fjorden.
Fv14 går langs hele nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Skjørafjorden eller Skjørin er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 12 kilometer sørøstover til Nordskjørin i bunnen av fjorden. | 191,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesafjorden | 2023-02-04 | Flesafjorden | ['Kategori:64°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord'] | Flesafjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag mellom Hosnaøyene i vest og Stokkøya og Harbakkhalvøya i øst. Fjorden har en lengde på 8 km fra sørvest til nordøst. Fjorden er oppkalt etter Flesa, en av øyene i Hosnaøyene.I sør starter fjorden cirka ved Skarvskjæra på nordsiden av Linesøya. Mellom Linesøya og Stokkøya går sundet Lina sørvestover til Linesfjorden. I nord ender fjorden mellom øya Gjæsinga i vest og Pålodden i øst. Nordøst for Flesafjorden går Skjørafjorden østover.
| Flesafjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag mellom Hosnaøyene i vest og Stokkøya og Harbakkhalvøya i øst. Fjorden har en lengde på 8 km fra sørvest til nordøst. Fjorden er oppkalt etter Flesa, en av øyene i Hosnaøyene.I sør starter fjorden cirka ved Skarvskjæra på nordsiden av Linesøya. Mellom Linesøya og Stokkøya går sundet Lina sørvestover til Linesfjorden. I nord ender fjorden mellom øya Gjæsinga i vest og Pålodden i øst. Nordøst for Flesafjorden går Skjørafjorden østover.
== Referanser == | Flesafjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag mellom Hosnaøyene i vest og Stokkøya og Harbakkhalvøya i øst. Fjorden har en lengde på 8 km fra sørvest til nordøst. | 191,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conon_Bridge | 2023-02-04 | Conon Bridge | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Conon Bridge (skotsk gælisk: Drochaid Sguideil) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Conon Bridge ligger like sør for Dingwall innerst i fjorden Cromarty Firth på den skotske nordøstkysten. Nærmeste større by er Inverness, om lag 15 kilometer sørvest.
Conon Bridge ligger på sørsiden av elven Conon, like over elva ligger landsbyen Maryburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Conon Bridge 2 661 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 820 innbyggere.
| Conon Bridge (skotsk gælisk: Drochaid Sguideil) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Conon Bridge ligger like sør for Dingwall innerst i fjorden Cromarty Firth på den skotske nordøstkysten. Nærmeste større by er Inverness, om lag 15 kilometer sørvest.
Conon Bridge ligger på sørsiden av elven Conon, like over elva ligger landsbyen Maryburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Conon Bridge 2 661 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 820 innbyggere.
== Referanser == | Conon Bridge (skotsk gælisk: Drochaid Sguideil) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Conon Bridge ligger like sør for Dingwall innerst i fjorden Cromarty Firth på den skotske nordøstkysten. | 191,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linesfjorden | 2023-02-04 | Linesfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Linesfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordover på sør- og østsiden av Linesøya, som den er oppkalt etter, til Stokkøya.Fjorden starter i sør mellom Løkholman i vest og Lauvøya i øst. På østsiden av fjorden ligger Tårnes med Skråfjorden på den andre siden av neset. Ratvika er en liten grend på neset litt lenger nord i fjorden. Ennå lengre nord ligger tre små fjordarmer på etter hverandre. Den sørligste er Paulen, så kommer Herfjorden og til slutt Vikafjorden.
Sør for Linesøya grenser Linesfjorden til en rekke holmer og småøyer i vest. Den største av disse er Ståløya. Nord i fjorden ligger Stokksund, og fra der går det en vei over Purkholmen og Kjerkholmen til Stokkøya ved Stokkneset. Der ligger bygda Harsvika på sørsiden av øya. Fra Kjeholmen gikk det tidligere ferje over fjorden til Linesøya.
Mellom Linesøya og Stokkøya ligger sundet Lina, som går nordover til Flesafjorden.
Fylkesvei 56 og fylkesvei 723 går langs deler av østsiden av fjorden.
| Linesfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordover på sør- og østsiden av Linesøya, som den er oppkalt etter, til Stokkøya.Fjorden starter i sør mellom Løkholman i vest og Lauvøya i øst. På østsiden av fjorden ligger Tårnes med Skråfjorden på den andre siden av neset. Ratvika er en liten grend på neset litt lenger nord i fjorden. Ennå lengre nord ligger tre små fjordarmer på etter hverandre. Den sørligste er Paulen, så kommer Herfjorden og til slutt Vikafjorden.
Sør for Linesøya grenser Linesfjorden til en rekke holmer og småøyer i vest. Den største av disse er Ståløya. Nord i fjorden ligger Stokksund, og fra der går det en vei over Purkholmen og Kjerkholmen til Stokkøya ved Stokkneset. Der ligger bygda Harsvika på sørsiden av øya. Fra Kjeholmen gikk det tidligere ferje over fjorden til Linesøya.
Mellom Linesøya og Stokkøya ligger sundet Lina, som går nordover til Flesafjorden.
Fylkesvei 56 og fylkesvei 723 går langs deler av østsiden av fjorden.
== Referanser == | Linesfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordover på sør- og østsiden av Linesøya, som den er oppkalt etter, til Stokkøya. | 191,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adriaan_Paulen | 2023-02-04 | Adriaan Paulen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Idrettsledere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Nederlandske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Nederlandske motorsportsutøvere', 'Kategori:Nederlandske sprintere', 'Kategori:Personer fra Haarlem', 'Kategori:Rallyførere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adriaan Paulen, også kjent som Ad eller Adje Paulen, (født 12. oktober 1902 i Haarlem, død 9. mai 1985 i Eindhoven) var en nederlandsk idrettsutøver som konkurrerte i en rekke idretter fra 1917 til 1931. Han ble mest kjent for sin innsats innen friidrett, på distansene 400 meter og 800 meter. Under Andre verdenskrig var han aktiv i den nederlandske motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Paulen idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet fra 1976 til 1981.
| Adriaan Paulen, også kjent som Ad eller Adje Paulen, (født 12. oktober 1902 i Haarlem, død 9. mai 1985 i Eindhoven) var en nederlandsk idrettsutøver som konkurrerte i en rekke idretter fra 1917 til 1931. Han ble mest kjent for sin innsats innen friidrett, på distansene 400 meter og 800 meter. Under Andre verdenskrig var han aktiv i den nederlandske motstandsbevegelsen. Etter krigen ble Paulen idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet fra 1976 til 1981.
== Sportskarriere ==
Som utøver i tre påfølgende Sommer-OL fikk Paulen sin beste plassering med 7.-plass på 800 meter under lekene i Antwerpen i 1920. I 1924 ble han den første som satte verdensrekord på Bislett stadion i Oslo. Det var på den nå uortodokse, da offisielle distansen 500 meter. Under Sommer-OL 1928 i Amsterdam satt Paulen i arrangementskomiteen ved siden av å være deltaker.Han trappet ned friidrettskarrieren i 1931, men fortsatte da med rally, og deltok under Rally Monte-Carlo 8 ganger, samt en gang i Dutch TT MotoGP. Tidligere i karrieren var Paulen også fotballspiller på et internasjonalt nivå.
== Andre verdenskrig ==
Nazi-Tysklands invasjon av Nederland i mai 1940, bidro til at Paulen ble med i Nederlandse Unie, en organisasjon som arbeidet for et samarbeid med den tyske okkupanten. Han ble senere ingeniør innen kullgruvevirksomhet. Da arbeiderne gikk ut i streik nektet Paulen å gi navnene på de streikende til tyskerne. Han ble først dømt til døden, men likevel satt fri kort tid etter. I 1944 vervet han seg for de allierte, og var blant annet med under Operasjon Market Garden i september 1944. I Paulens dagbok fra Operasjon Market Garden og tiden etter, som ble gjort offentlig tilgjengelig i 1989, kom det frem at Paulen hadde arbeidet tett med både den britiske hæren og United States Army på denne tiden, og han ble utnevnte til oberst i den amerikanske hæren.
== Idrettsleder ==
Etter krigen fikk Paulen en sentral rolle i gjenoppbyggingen av IAAF i 1946. Han var president i den Nederlandske friidrettskomiteen (KNAU) fra 1946 til 1964. I 1965 ble han leder for Den nederlandske olympiske komité (NOC), og hold vervet i 5 år. Samtidig med sine verv for KNAU og NOC, bidrp han som stevnefunksjonær for IAAF, og hadde blant annet ansvaret for stavhopp under Sommer-OL 1972 der han nektet den amerikanske favoritten å bruke staver av karbonfiber, selv om IAAFs reglement ikke hadde forbudt slike staver. This controversy had a negative impact upon competition which the United States would lose the pole vault gold for the first time in the Summer Olympics. Den regjerende mesteren og favoritten, Bob Seagren kom dermed på andreplass.Paulen etterfulgte David Burghley som president for IAAF i 1976 og satt i vervet til 1981. Et av områdene Paulen arbeidet med var kampen mot bruk av doping i idretten.
== Død og ettermæle ==
Paulen døde etter operasjonskomplikasjoner etter et hoftebrudd i 1985. De årlige friidrettlekene Hengelo fikk navnet Adriaan Paulen memorial i årene 1988 til 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Adriaan Paulen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Adriaan Paulen – Olympics.com
(en) Adriaan Paulen – Olympic.org
(en) Adriaan Paulen – Olympedia
(en) Adriaan Paulen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adriaan Paulen – Track and Field Statistics
(nl) Ad Paulen på Honderd Haarlemse Helden
(nl) Med flere bilder hvor et bilde er av «Adje» Paulen, plassert omtrent midt på siden på atletiekhistorici.nl | Paulen er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Sandvika i nord og Kattavika i sør og strekker seg 3 kilometer sørøstover til fjordbotnen i Sørholet. | 191,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herfjorden | 2023-02-04 | Herfjorden | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Herfjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Nordneset i nord og gården Skipparvika i sør og strekker seg 2 kilometer sørøstover.På sør- og vestsida av fjorden ligger bygda Herfjord.
| Herfjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Nordneset i nord og gården Skipparvika i sør og strekker seg 2 kilometer sørøstover.På sør- og vestsida av fjorden ligger bygda Herfjord.
== Referanser == | Herfjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Nordneset i nord og gården Skipparvika i sør og strekker seg 2 kilometer sørøstover. | 191,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikafjorden_(%C3%85fjord) | 2023-02-04 | Vikafjorden (Åfjord) | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord'] | Vikafjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Fleskodden i vest og Åknes i øst og strekker seg 2 kilometer sørøstover til Lauvlia.Nord for fjorden ligger Øksenvika. Sør for Åkesnes går en vik nordover kalt Lunnfjorden. I tillegg til Lauvlia ligger gården Stagglia ved fjorden.
Fylkesvei 723 går langs de indre, østlige delene av fjorden.
| Vikafjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Fleskodden i vest og Åknes i øst og strekker seg 2 kilometer sørøstover til Lauvlia.Nord for fjorden ligger Øksenvika. Sør for Åkesnes går en vik nordover kalt Lunnfjorden. I tillegg til Lauvlia ligger gården Stagglia ved fjorden.
Fylkesvei 723 går langs de indre, østlige delene av fjorden.
== Referanser == | Vikafjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Fleskodden i vest og Åknes i øst og strekker seg 2 kilometer sørøstover til Lauvlia. | 191,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skr%C3%A5fjorden | 2023-02-04 | Skråfjorden | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord'] | Skråfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 16 kilometer nordøstover til Grytan i bunnen av Grytfjorden.
Fjorden har innløp på hver side av Lauvøya mellom Bringholmsråsa i vest og Ytre Selnesvågen i sør. Fjorden deler seg etter hvert i Morkafjorden på nordsiden og Eidsfjorden på sørsiden. Eidsfjorden går videre til Grytfjorden. Fjorden går parallelt til Åfjorden som ligger litt lenger øst. Ved Dragseid er det bare 300 meter over til Åfjorden.Det ligger mange holmer og skjær i hele fjorden. De største av disse er Grimstadøya, som markerer den sørlige grensen til Eidsfjorden, Tørhoggøyene, som markerer den sørlige grensen til Morkafjorden, Lysøya og Madsøya. Ved Madsøya går viken Strumpen inn nordover, mellom Morkafjorden og Eidsfjorden. Nord for Tørrhoggøyene går Tørrhoggvågen nordvestover til Ratvika.
| Skråfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 16 kilometer nordøstover til Grytan i bunnen av Grytfjorden.
Fjorden har innløp på hver side av Lauvøya mellom Bringholmsråsa i vest og Ytre Selnesvågen i sør. Fjorden deler seg etter hvert i Morkafjorden på nordsiden og Eidsfjorden på sørsiden. Eidsfjorden går videre til Grytfjorden. Fjorden går parallelt til Åfjorden som ligger litt lenger øst. Ved Dragseid er det bare 300 meter over til Åfjorden.Det ligger mange holmer og skjær i hele fjorden. De største av disse er Grimstadøya, som markerer den sørlige grensen til Eidsfjorden, Tørhoggøyene, som markerer den sørlige grensen til Morkafjorden, Lysøya og Madsøya. Ved Madsøya går viken Strumpen inn nordover, mellom Morkafjorden og Eidsfjorden. Nord for Tørrhoggøyene går Tørrhoggvågen nordvestover til Ratvika.
== Referanser == | Skråfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 16 kilometer nordøstover til Grytan i bunnen av Grytfjorden. | 191,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neocychrus | 2023-02-04 | Neocychrus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Neocychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Neocychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Neocychrus Roeschke, 1907
Neocychrus angulatus Harris, 1839
Neocychrus behrensi Roeschke, 1907
Neocychrus labontei van den Berghe, 1994
Neocychrus longiceps Van Dyke, 1924
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Neocychrus i Global Biodiversity Information Facility
Neocychrus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Neocychrus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/To_gode_venner_%E2%80%93_Todd_og_Copper | 2023-02-04 | To gode venner – Todd og Copper | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte dramafilmer fra USA', 'Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmer med antropomorfe dyr', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1981'] | To gode venner – Todd og Copper (originaltittel: The Fox and the Hound) er en amerikansk tegnet eventyrfilm for barn fra 1981 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om en reven Todd og hunden Copper som vokser opp som venner. Etterhvert som de blir eldre kommer deres iboende instinkt sterkere frem og vennskapet blir satt på prøve. I tillegg ønsker hundens eier at han skal bli en jakthund. Filmen er løst basert på boken The Fox and the Hound av Daniel P. Mannix.
Filmen er den 24. i rekken av Disneys klassikere.
I 2006 kom en oppfølger, Todd og Copper 2, som ble lansert direkte på video.
| To gode venner – Todd og Copper (originaltittel: The Fox and the Hound) er en amerikansk tegnet eventyrfilm for barn fra 1981 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om en reven Todd og hunden Copper som vokser opp som venner. Etterhvert som de blir eldre kommer deres iboende instinkt sterkere frem og vennskapet blir satt på prøve. I tillegg ønsker hundens eier at han skal bli en jakthund. Filmen er løst basert på boken The Fox and the Hound av Daniel P. Mannix.
Filmen er den 24. i rekken av Disneys klassikere.
I 2006 kom en oppfølger, Todd og Copper 2, som ble lansert direkte på video.
== Handling ==
Filmen handler om to gode venner, en rødrev som heter Todd og en hund kalt Copper, som ble venner da de var unge. Deres vennskap blir satt på prøve da Copper blir opplært til å bli jakthund. Når Copper omsider blir tatt med ut på jakt for å jage rev, innser han at han må ta et valg.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
To gode venner ble en publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $43,9 millioner og havnet på en 10. plass over de mest innbringende filmene i 1981. Den innbrakte ytterligere $23,6 millioner i USA da den ble relansert i 1988.Produksjonsbudsjettet var på $12 millioner (den gang den mest kostbare tegnefilm noensinne).
=== Omtale ===
Filmen fikk blandet til god mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 70 % på Rotten Tomatoes. Både Roger Ebert og Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.VG og Dagbladet gav den terningkast fire.
=== Produksjon ===
Produksjonen ble påbegynt i 1977 og skulle egentlig være ferdig til lansering ved juletider 1980. Men på grunn av at flere av tegnerne sluttet og gikk over til et annet selskap i 1979, ble lanseringen utsatt til 1981.
=== Bakgrunn ===
Filmen er basert på boken Daniel P. Mannix' roman The Fox and the Hound fra 1967. Den besto av en langt mer realistisk og tragisk fortelling som om forsøkene en jeger og hans hund Copper gjør for å få skutt reven Todd, etter at denne hadde medvirket til at jegerens nye hund Chief var blitt drept. Filmen viser en mykere versjon.
== Stemmer ==
=== Originalstemmer ===
Mickey Rooney som Todd
Kurt Russell som Copper
Pearl Bailey som Big Mama
Jack Albertson som Amos Slade
Jeanette Nolan som Widow Tweed
Pat Buttram som Chief
Sandy Duncan som Vixie
Richard Bakalyan som Dinky
Paul Winchell som Boomer
Keith Coogan som Todd (ung)
Corey Feldman som Copper (ung)
John Fiedler som Porcupine
John McIntire som Badger
=== Norske stemmer ===
Knut Risan som Todd
Nils Ole Oftebro som Copper
Kari Simonsen som Mor Ugle
Tor Stokke som Ola Jeger
Bab Christensen som Tante Hilde
Lasse Kolstad som King
Anne Marie Ottersen som Mari
Øivind Blunck som Spetten
Geir Børresen som Rødtopp og Piggsvin
Inge Tokstad som Todd som ung
Herman Killingmoe som Copper som ung
Henki Kolstad som Grevling
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Fox and the Hound – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) To gode venner – Todd og Copper på Internet Movie Database
(no) To gode venner – Todd og Copper hos Filmfront
(sv) To gode venner – Todd og Copper i Svensk Filmdatabas
(da) To gode venner – Todd og Copper i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) To gode venner – Todd og Copper på Allociné
(nl) To gode venner – Todd og Copper på MovieMeter
(en) To gode venner – Todd og Copper på AllMovie
(en) To gode venner – Todd og Copper på Turner Classic Movies
(en) To gode venner – Todd og Copper på Rotten Tomatoes
(en) To gode venner – Todd og Copper på Metacritic | To gode venner – Todd og Copper (originaltittel: The Fox and the Hound) er en amerikansk tegnet eventyrfilm for barn fra 1981 produsert av Walt Disney Productions. Filmen handler om en reven Todd og hunden Copper som vokser opp som venner. | 191,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grytfjorden | 2023-02-04 | Grytfjorden | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord'] | Grytfjorden er den innerste delen av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Imsen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Humstadsundet og bruket Humstad i sør. Sundet er bare litt over 100 meter bredt.Fylkesvei 723 går på begge sider av fjorden.
| Grytfjorden er den innerste delen av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Imsen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Humstadsundet og bruket Humstad i sør. Sundet er bare litt over 100 meter bredt.Fylkesvei 723 går på begge sider av fjorden.
== Referanser == | Grytfjorden er den innerste delen av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Imsen i bunnen av fjorden. | 191,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nomaretus | 2023-02-04 | Nomaretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Nomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Nomaretus LeConte, 1853
Nomaretus bilobus Say, 1825
Nomaretus cavicollis LeConte, 1859
Nomaretus fissicollis LeConte, 1853
Nomaretus infletus Allen & Carlton, 1988
Nomaretus liebecki Van Dyke, 1936
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nomaretus i Global Biodiversity Information Facility
Nomaretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Nomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morkafjorden | 2023-02-04 | Morkafjorden | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Morkafjorden er en fjordarm av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden starter ved Tørrhoggøyene i sør og ligger på nordsiden av Markanes. Den strekker seg 4,5 kilometer nordøstover til Morkestrand i bunnen av fjorden.Grendene Morka, som den er oppkalt etter, og Kvenndalen, ligger på nordvestsiden. Midt i fjorden ligger Kvenndalsholmen, som danner to smale sund på hver sin side inn til den indre delen av fjorden. Fjorden grenser til Eidsfjorden i sørøst, som han går parallelt til.
Fylkesvei 723 går langs nordvestsiden av fjorden.
| Morkafjorden er en fjordarm av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden starter ved Tørrhoggøyene i sør og ligger på nordsiden av Markanes. Den strekker seg 4,5 kilometer nordøstover til Morkestrand i bunnen av fjorden.Grendene Morka, som den er oppkalt etter, og Kvenndalen, ligger på nordvestsiden. Midt i fjorden ligger Kvenndalsholmen, som danner to smale sund på hver sin side inn til den indre delen av fjorden. Fjorden grenser til Eidsfjorden i sørøst, som han går parallelt til.
Fylkesvei 723 går langs nordvestsiden av fjorden.
== Referanser == | Morkafjorden er en fjordarm av Skråfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden starter ved Tørrhoggøyene i sør og ligger på nordsiden av Markanes. | 191,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oldfjorden | 2023-02-04 | Oldfjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Fjorder i Ørland'] | Oldfjorden er en fjord i Bjugn og Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørvestover til Olden i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp ved Straumsholmen i nordvest og fra her går Åfjorden videre nordøstover. Fjorden er oppkalt etter Oldøya, som ligger midt i fjorden. Mellom Oldøya og Tiltrem i vest blir fjorden kalt Skammingen.
| Oldfjorden er en fjord i Bjugn og Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørvestover til Olden i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp ved Straumsholmen i nordvest og fra her går Åfjorden videre nordøstover. Fjorden er oppkalt etter Oldøya, som ligger midt i fjorden. Mellom Oldøya og Tiltrem i vest blir fjorden kalt Skammingen.
== Referanser == | Oldfjorden er en fjord i Bjugn og Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørvestover til Olden i bunnen av fjorden. | 191,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudonomaretus | 2023-02-04 | Pseudonomaretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1907', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudonomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Pseudonomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Pseudonomaretus Roeschke, 1907
Pseudonomaretus manni Wickam, 1919
Pseudonomaretus merkeli Horn, 1890
Pseudonomaretus regularis Le Conte, 1884
Pseudonomaretus relictus Horn, 1881
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudonomaretus i Global Biodiversity Information Facility
Pseudonomaretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Pseudonomaretus regularis - bilde
Norsk entomologisk forening | Pseudonomaretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rrifjorden | 2023-02-04 | Mørrifjorden | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Åfjord'] | Mørrifjorden er en fjordarm av Åfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Askerholmen i nord, nesten helt innerst i Åfjorden og strekker seg 2,5 kilometer sørover til gården Møri, som fjorden er oppkalt etter. Midt i fjorden ligger Mørriholmen.Arnvika ligger ved fylkesvei 715 på østsiden av fjorden, fylkesvei 51 går langs størstedelen av vestsiden.
| Mørrifjorden er en fjordarm av Åfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Askerholmen i nord, nesten helt innerst i Åfjorden og strekker seg 2,5 kilometer sørover til gården Møri, som fjorden er oppkalt etter. Midt i fjorden ligger Mørriholmen.Arnvika ligger ved fylkesvei 715 på østsiden av fjorden, fylkesvei 51 går langs størstedelen av vestsiden.
== Referanser == | Mørrifjorden er en fjordarm av Åfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Askerholmen i nord, nesten helt innerst i Åfjorden og strekker seg 2,5 kilometer sørover til gården Møri, som fjorden er oppkalt etter. | 191,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaeroderus | 2023-02-04 | Sphaeroderus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sphaeroderus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Sphaeroderus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Sphaeroderus Dejean, 1831
Sphaeroderus bicarinatus (LeConte, 1853)
Sphaeroderus canadensis Chaudoir, 1861
Sphaeroderus indianae Blatchley, 1910
Sphaeroderus nitidicollis Guerin-Meneville, 1829
Sphaeroderus stenostomus Weber, 1801
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sphaeroderus i Encyclopedia of Life
(en) Sphaeroderus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sphaeroderus hos Fossilworks
(en) Sphaeroderus hos ITIS
(en) Sphaeroderus hos NCBI
(en) Kategori:Sphaeroderus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sphaeroderus – detaljert informasjon på Wikispecies
Sphaeroderus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Sphaeroderus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koet | 2023-02-04 | Koet | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Ørland'] | Koet er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved den smale Jøssundstraumen i nord og strekker seg 7 kilometer sørvestover til Oksvoll i bunnen av fjorden.Fylkesvei 721 krysser sundet over Jøssundbrua. Grenda Jøssund ligger på nordsiden av fjorden, rett sør for Fauskan. Ved bunnen av fjorden ligger det et cirka 200 meter bredt eid med Valsfjorden på andre siden.
| Koet er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved den smale Jøssundstraumen i nord og strekker seg 7 kilometer sørvestover til Oksvoll i bunnen av fjorden.Fylkesvei 721 krysser sundet over Jøssundbrua. Grenda Jøssund ligger på nordsiden av fjorden, rett sør for Fauskan. Ved bunnen av fjorden ligger det et cirka 200 meter bredt eid med Valsfjorden på andre siden.
== Referanser == | Koet er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved den smale Jøssundstraumen i nord og strekker seg 7 kilometer sørvestover til Oksvoll i bunnen av fjorden. | 191,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucienne_Schmidt-Couttet | 2023-02-04 | Lucienne Schmidt-Couttet | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chamonix', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Lucienne Schmidt-Couttet (født 27. november 1926, død 4. oktober 2022) var en fransk alpinist.
Under VM i alpint 1954 vant hun gullmedaljen i storslalåm. Hun var gift med den franske alpinisten James Couttet.
| Lucienne Schmidt-Couttet (født 27. november 1926, død 4. oktober 2022) var en fransk alpinist.
Under VM i alpint 1954 vant hun gullmedaljen i storslalåm. Hun var gift med den franske alpinisten James Couttet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – Olympics.com
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – Olympic.org
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – Olympedia
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – FIS (alpint)
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – ski-db.com
(en) Lucienne Schmidt-Couttet – TheSports.org | Lucienne Schmidt-Couttet (født 27. november 1926, død 4. | 191,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball_under_sommer-OL | 2023-02-04 | Håndball under sommer-OL | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball under sommer-OL'] | Håndball under sommer-OL. Håndball har vært fast på det olympiske programmet for menn siden lekene i München i 1972. I 1976 i Montréal ble den første turneringen for kvinner arrangert. Under lekene i Berlin i 1936 ble det arrangert en håndballturnering for menn der det ble spilt utendørs på fotballbane og med 11 spillere på hvert lag.
| Håndball under sommer-OL. Håndball har vært fast på det olympiske programmet for menn siden lekene i München i 1972. I 1976 i Montréal ble den første turneringen for kvinner arrangert. Under lekene i Berlin i 1936 ble det arrangert en håndballturnering for menn der det ble spilt utendørs på fotballbane og med 11 spillere på hvert lag.
== Medaljer herrer ==
=== Medaljevinnere ===
=== Medaljestatistikk ===
== Medaljer kvinner ==
=== Medaljevinnere ===
=== Medaljestatistikk ===
== Referanser == | Håndball under sommer-OL. Håndball har vært fast på det olympiske programmet for menn siden lekene i München i 1972. | 191,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%ADsli_Sn%C3%A6r_Erlingsson | 2023-02-04 | Gísli Snær Erlingsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Islandsk film', 'Kategori:Islandske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gísli Snær Erlingsson (født 21. desember 1964) er en islandsk filmskaper.
| Gísli Snær Erlingsson (født 21. desember 1964) er en islandsk filmskaper.
== Biografi ==
Erlingsson ble født i Reykjavík i 1964. Etter endt skolegang, jobbet han en stund i svensk TV, hvor han fokuserte på dramaproduksjoner. I 1986 jobbet han med Friðrik Þór Friðriksson på hans film Skytturnar og året etter jobbet han som assisterende regissør på Hrafn Gunnlaugssons film Í skugga hrafnsins. I perioden 1990-1993 skrev og regisserte han seks kortfilmer, både i Frankrike og Island. I 1991 dro han til Paris og tok tre års utdannelse ved La Fémis Institut de Formation et D’Enseignement pour les Métier de L’Image et du Son. Blant hans lærere der fant man navn som Coline Serreau, Marcel Bluwal, Roman Polański, Agnes Varda, Claude Chabrol og Peter Brook. I 1994 ble hans første spillefilm, Stuttur Frakki, sluppet i Reykjavík.
== Utvalgt filmografi ==
=== Regi ===
2000 – Ikíngut
1995 – Benjamín dúfa
1993 – Stuttur Frakki
1988 – Áramótaskaup 1988
=== Manuskript ===
1993 – Stuttur Frakki
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gísli Snær Erlingsson på Internet Movie Database
(da) Gísli Snær Erlingsson på Filmdatabasen
(en) Gísli Snær Erlingsson hos The Movie Database | Gísli Snær Erlingsson (født 21. desember 1964) er en islandsk filmskaper. | 191,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_H._Andresen | 2023-02-04 | Johan H. Andresen | ['Kategori:Andresen (slekt fra Schleswig-Holstein)', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Høyres ledere', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn i tobakksbransjen', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Vasaordenen'] | Johan Henrik Andresen (1888–1953) var en norsk industrileder og politiker for Høyre. Som eneeier i J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik var han en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike forretningmenn i mellomkrigstiden. Han følte sin rikdom som et ansvar, og støttet derfor mange norske kunstnere og vitenskapsmenn, samt kulturelle og veldedige tiltak.Andresen var stortingsrepresentant fra 1928 til 1933, og tok ikke gjenvalg grunnet misnøye med Høyres leder C.J. Hambro. Forretningsmannens strukturerte arbeidsmåte passet dårlig med Hambros improviserte og egenrådige lederstil. Mange ønsket også større oppmerksomhet om økonomisk politikk. Andresens opposisjon til Hambro kulminerte med at Andresen erstattet ham som formann i sentralstyret i 1934. Andresen gikk av i 1937.
| Johan Henrik Andresen (1888–1953) var en norsk industrileder og politiker for Høyre. Som eneeier i J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik var han en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike forretningmenn i mellomkrigstiden. Han følte sin rikdom som et ansvar, og støttet derfor mange norske kunstnere og vitenskapsmenn, samt kulturelle og veldedige tiltak.Andresen var stortingsrepresentant fra 1928 til 1933, og tok ikke gjenvalg grunnet misnøye med Høyres leder C.J. Hambro. Forretningsmannens strukturerte arbeidsmåte passet dårlig med Hambros improviserte og egenrådige lederstil. Mange ønsket også større oppmerksomhet om økonomisk politikk. Andresens opposisjon til Hambro kulminerte med at Andresen erstattet ham som formann i sentralstyret i 1934. Andresen gikk av i 1937.
== Familie og yrke ==
Han ble født i Kristiania, nå Oslo, som sønn av tobakksfabrikant Nicolai Andresen (1853–1923) og hustru Johanne Marie Heyerdahl (1855–1928). Farfaren Johan Henrik Andresen (1815–1874) hadde kjøpt J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik i 1849 og ført den videre til sønnen i 1874.
Han giftet seg i 1929 med Eva Klaveness (1900–1965), datter av skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958) og Therese Grøn (1875–1948). Se Klaveness (slekt).
Johan Henrik Andresen gikk handelsskole og en praktisk lærevei innen tobakksindustrien i Norge, Sverige og Tyskland. Han ble tredje generasjon i tobakksdynastiet, da han trådte inn som medeier i 1915 og eneeier i 1923. Han var disponent fra 1911. Både hans sønn Johan Henrik Andresen (1930–2011) og sønnesønn Johan H. Andresen jr. (1961–) har senere eid konsernet.
Han klarte å etablere Tidemann-konsernet som Norges dominerende tobakksprodusent i mellomkrigstiden. Han spilte dessuten en avgjørende rolle i norske tobakksfabrikkers kamp mot utenlandsk innpass på det norske markedet. Andresen introduserte ny teknologi og moderne distribusjons- og reklamemetoder. Det bidrog til stor avkastning, selv i de økonomiske nedgangstidene. I 1920-årene lå konsernet i skarp konflikt med utenlandsk tobakksindustri, noe som etter hvert løste seg da Tiedemann i 1930 inngikk en samarbeidsavtale med British American Tobacco (BAT), som man så etablerte Norsk-Engelsk Tobaksfabrikk sammen med.Han var styremedlem i blant annet Forretningsbanken, Nye Andresens Bank, Gyldendal Norsk Forlag og Freia. Han hadde også verv i næringslivets organisasjoner, så som formann i Tobaksfabrikernes Landsforening fra 1917 til 1920, viseformann i Norges Industriforbund fra 1920 til 1922 og formann i Oslo Håndverks- og Industriforening fra 1925 til 1927.Han kjøpte herregården Björkvik ved Söderköping i Östergötland i 1935. Han døde der i 1953.
== Politisk arbeid ==
I 1920-årene deltok han i et forsøk på å etablere en borgerlig front mot sosialismen. Han sympatiserte med Fedrelandslaget og deltok i finansieringsgruppenVort Land. Denne sterke konservative holdningen ble imidlertid tonet ned i 1930-årene, og han distanserte seg fra mange av sine tidligere meningsfeller.
Han ble en sentral Høyre-politiker i mellomkrigstiden, og var innvalgt på Stortinget fra Oslo i to perioder 1928–1933. Han var hele tiden medlem av Stortingets finanskomité. Han var delegat til Nedrustningskonferansen i Genève i 1932. Han tok imidlertid ikke gjenvalg til Stortinget grunnet dårlig kjemi med C.J. Hambro. Dette skyldtes blant annet Andresens behov for planmessige forberedelser og klare målsettinger, som dermed passet dårlig sammen med Hambros til tider autoritære og improviserte lederstil samt lite strukturerte arbeidsvaner.Andresen utkonkurrerte til slutt Hambro i kampen om å bli Høyres formann ved landsmøtet i 1934, noe som også var et uttrykk for at et flertall i partiet ønsket en formann som var mer opptatt av økonomisk politikk. Som partiformann tok han avstand fra forsøk på å stille politiske betingelser for finansiell støtte til Høyre fra storindustrien. Han lyktes ikke i å modernisere og effektivisere Høyre som organisasjon, eller å få mer orden i stortingsgruppen som fortsatt var ledet av Hambro. Den utløsende årsaken til Andresens avgang som partiformann i 1937 ble derfor en strid om Høyres fiskeripolitikk. Han ble værende som medlem av Høyres sentralstyre frem til 1945.
Under andre verdenskrig satt han i tysk fangenskap på Grini fra 12. januar til 28. mai 1942.. Han lånte Hjemmefronten 2 millioner kroner midt under krigen.
== Utmerkelser ==
Andresen var kommandør av den danske Dannebrogordenen og ridder av den svenske Vasaorden. Han var dansk visekonsul og konsul fra 1919 til 1928.Joh. H. Andresens vei i Oslo ble oppkalt etter ham, men endret til Sigurd Hoels vei i 2013.
== Bibliografi ==
Rikets grunnvold (1936)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johan H. Andresen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan H. Andresen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Johan H. Andresen i Norsk biografisk leksikon | Joh. H. | 191,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalsgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Romsdalsgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dælenenga', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Se pekerside for flere forekomster av Romsdalsgata.Romsdalsgata (1–9b, 2–10) ligger på Dælenenga i bydel Grünerløkka og går fra Schleppegrells gate til Sannergata.
Gata er på et kvartal og har vanlig leiegårdsbebyggelse på begge sider. Nr. 1 er ei ubebygd tomt, en liten grønn lunge.
Gata ble navngitt etter Romsdalen i 1901. Flere gater i strøket har navn etter norske distrikter.
| Se pekerside for flere forekomster av Romsdalsgata.Romsdalsgata (1–9b, 2–10) ligger på Dælenenga i bydel Grünerløkka og går fra Schleppegrells gate til Sannergata.
Gata er på et kvartal og har vanlig leiegårdsbebyggelse på begge sider. Nr. 1 er ei ubebygd tomt, en liten grønn lunge.
Gata ble navngitt etter Romsdalen i 1901. Flere gater i strøket har navn etter norske distrikter.
== Referanser == | Romsdalsgata (1–9b, 2–10Oslo kommunes bydelsoversikt) ligger på Dælenenga i bydel Grünerløkka og går fra Schleppegrells gate til Sannergata. | 191,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mull_of_Galloway | 2023-02-04 | Mull of Galloway | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dumfries and Galloway', 'Kategori:Fyr i Skottland', 'Kategori:Skottlands geografi'] | Mull of Galloway (skotsk gælisk: Maol nan Gall ) er en odde i regionen Dumfires and Galloway på vestkysten av Skottland. Spissen av odden er Skottlands sørligste punkt. Mull of Galloway danner nordgrensen for Irskesjøen, på vestsiden av odden går North Channel videre nordover til Atlanterhavet, øst for odden går Solway Firth inn til grensen mellom Skottland og England.
Det er et fyr på odden. Det er et hvitmalt tårn som er 26 meter høyt. Fyret har en rekkevidde på 45 kilometer.
Området er et naturreservat bestyrt av Royal Society for the Protection of Birds. | Mull of Galloway (skotsk gælisk: Maol nan Gall ) er en odde i regionen Dumfires and Galloway på vestkysten av Skottland. Spissen av odden er Skottlands sørligste punkt. Mull of Galloway danner nordgrensen for Irskesjøen, på vestsiden av odden går North Channel videre nordover til Atlanterhavet, øst for odden går Solway Firth inn til grensen mellom Skottland og England.
Det er et fyr på odden. Det er et hvitmalt tårn som er 26 meter høyt. Fyret har en rekkevidde på 45 kilometer.
Området er et naturreservat bestyrt av Royal Society for the Protection of Birds. | Mull of Galloway (skotsk gælisk: Maol nan Gall ) er en odde i regionen Dumfires and Galloway på vestkysten av Skottland. Spissen av odden er Skottlands sørligste punkt. | 191,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalsgata | 2023-02-04 | Romsdalsgata | ['Kategori:Pekere'] | Romsdalsgata finnes flere steder:
Romsdalsgata (Oslo), en gate på Dælenenga i Bydel Grünerløkka i Oslo.
Romsdalsgata (Molde), en gate i Molde som er del av Fylkesvei 409. | Romsdalsgata finnes flere steder:
Romsdalsgata (Oslo), en gate på Dælenenga i Bydel Grünerløkka i Oslo.
Romsdalsgata (Molde), en gate i Molde som er del av Fylkesvei 409. | Romsdalsgata finnes flere steder: | 191,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_With_Andersen | 2023-02-04 | Håkon With Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Håkon With Andersen (født 9. mai 1949) er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Andersen har arbeidet innenfor moderne norsk og internasjonal historie periodemessig fra 1750 til 2000, og da særlig med teknologi- og vitenskapshistorie, men også økonomisk, sosial, politisk og kulturell historie.
Han har skrevet bedriftshistorie i form av to bestillingsverk for Akers mekaniske verksted og Det Norske Veritas på slutten av 1980-tallet. Andersen er vararepresentant for de vitenskapelige ansatte ved styret i NTNU og styreleder ved Høgskolen i Narvik. Han var medlem av Teknologirådet frem til 2007 og satt som vitenskapshistoriens representant i juryen som valgte ut bøkene til Bokklubbens Kulturbibliotek i 1998.
| Håkon With Andersen (født 9. mai 1949) er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Andersen har arbeidet innenfor moderne norsk og internasjonal historie periodemessig fra 1750 til 2000, og da særlig med teknologi- og vitenskapshistorie, men også økonomisk, sosial, politisk og kulturell historie.
Han har skrevet bedriftshistorie i form av to bestillingsverk for Akers mekaniske verksted og Det Norske Veritas på slutten av 1980-tallet. Andersen er vararepresentant for de vitenskapelige ansatte ved styret i NTNU og styreleder ved Høgskolen i Narvik. Han var medlem av Teknologirådet frem til 2007 og satt som vitenskapshistoriens representant i juryen som valgte ut bøkene til Bokklubbens Kulturbibliotek i 1998.
== Bibliografi ==
Andersen, Håkon With (1989). Fra det britiske til det amerikanske produksjonsideal: Forandringen av teknologi og arbeid ved Aker mek. verksted og i norsk skipsbyggingsindustri 1935-1970. Trondheim: Tapir. ISBN 82-519-0865-5.
Andersen, Håkon With og Collett, John Peter (1989). Anchor and balance: Det norske Veritas 1864-1989. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-11769-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Andersen, Håkon With og Sørensen, Knut Holtan (1992). Frankensteins dilemma: En bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal. ISBN 82-417-0060-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Andersen, Håkon With, Lie, Sissel og Melhus, Marit (2000). KULT - I kulturforskningens tegn: En antologi. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-530-2226-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Andersen, Håkon With; m.fl. (2004). Fabrikken. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 82-304-0004-0. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
=== Vitenskapelige artikler ===
Manna fra himmelen – om teknologihistorie og teknologideterministisk historie Historisk tidsskrift 1987 66: 196-208
Replikk til Francis Sejersted og Lars Herlitz Historisk tidsskrift 1987 66: 569-573
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NTNU.no – Biografien til Håkon With Andersen
(no) Publikasjoner av Håkon With Andersen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Håkon With Andersen i BIBSYS | | fsted = | 191,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingar_Kaldal | 2023-02-04 | Ingar Kaldal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Personer fra Namdalseid kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Svein Ingar Kaldal (født 27. mai 1955 i Namdalseid) er en norsk historiker, forfatter og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Kaldal har arbeidet særlig med kultur– og sosialhistorie fra både 1800- og 1900-tallet, samt innenfor historisk teori og metode.
Han har arbeidet ved NTNU siden 1985, først som doktorgradstipendiat og oppdragsforsker. I 1994 disputerte han med avhandlingen Arbeid og miljø ved Follafoss Tresliperi og Ranheim papirfabrikk 1920-1970 og fra 1997 ble han professor i historie. Hans nåværende prosjekter handler om skogskulturer i et globalt perspektiv. Kaldal har også arbeidet med teoretiske og metodiske problemer knyttet til kulturell og sosial historie.
| Svein Ingar Kaldal (født 27. mai 1955 i Namdalseid) er en norsk historiker, forfatter og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Kaldal har arbeidet særlig med kultur– og sosialhistorie fra både 1800- og 1900-tallet, samt innenfor historisk teori og metode.
Han har arbeidet ved NTNU siden 1985, først som doktorgradstipendiat og oppdragsforsker. I 1994 disputerte han med avhandlingen Arbeid og miljø ved Follafoss Tresliperi og Ranheim papirfabrikk 1920-1970 og fra 1997 ble han professor i historie. Hans nåværende prosjekter handler om skogskulturer i et globalt perspektiv. Kaldal har også arbeidet med teoretiske og metodiske problemer knyttet til kulturell og sosial historie.
== Bibliografi ==
Kaldal, Ingar (1989). Papirarbeidernes historie: Norsk papirindustriarbeiderforbund 1913-1988. [Oslo]: Fellesforbundet/Seksjon papir : Tiden. ISBN 8210032046.
Kaldal, Ingar (1994). Arbeid og miljø ved Follafoss tresliperi og Ranheim papirfabrikk 1920-1970. Trondheim: Historisk institutt, Universitetet i Trondheim. ISBN 8277650027.
Kaldal, Ingar (1994). Alltagsgeschichte og mikrohistorie. Trondheim: Historisk institutt, Universitetet i Trondheim. ISBN 82-7765-0019.
Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate: daglegliv i Midtbyen i Trondheim 1880-1950. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200127494.
Kaldal, Ingar m.fl. (red.) (2000). Skogsliv. Kulturella processer i nordiska skogsbygder. Lund: Historiska Media. ISBN 91-88930-98-X.
Kaldal, Ingar (2002). Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-5939-4.
Kaldal, Ingar (2003). Historisk forsking, forståing og forteljing. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-5749-9.
Kaldal, Ingar og Karlsmoen, Astrid (2004). Astrids dagbok: Småbrukerliv 1971-1973. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-519-1974-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kaldal, Ingar (2005). Hva forteller skogmuseene? Elverum: Norsk skogmuseums skrifter nr 2, 2005.
Kaldal, Ingar (2014). Tøft å tåle. Når sjefen trakasserer - hva gjør vi da? Oslo: Res Publica. ISBN 978-82-8226-033-6.
Kaldal, Ingar (2016). Minner som prosesser i sosial- og kulturhistorie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-52983-3. Kaldal, Ingar (2022). Skogens menn. Minner og myter om hoggere og fløtere. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-8-20-339403-4
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ingar Kaldal i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Ingar Kaldals personlige heimeside
(no) Publikasjoner av Ingar Kaldal i BIBSYS
NTNU.no – Kaldals personlige nettside
Samlaget.no – Biografien til Ingar Kaldal | Svein Ingar Kaldal (født 27. mai 1955 i Namdalseid) er en norsk historiker, forfatter og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. | 191,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khaleda_Zia | 2023-02-04 | Khaleda Zia | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bangladeshiske politikere', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jalpaiguri District i Vest-Bengal'] | Khaleda Zia (født 15. august 1945 i Jalpaiguri) er tidligere statsminister i Bangladesh. Hun var, som den første kvinne i landets historie, statsminister fra 1991 til 1996, og deretter igjen fra 2001 til 2006. Hun er enke etter tidligere president i Bangladesh Ziaur Rahman, som ble drept i et attentat. Hun leder også hans gamle parti, Nasjonalistpartiet i Bangladesh.
| Khaleda Zia (født 15. august 1945 i Jalpaiguri) er tidligere statsminister i Bangladesh. Hun var, som den første kvinne i landets historie, statsminister fra 1991 til 1996, og deretter igjen fra 2001 til 2006. Hun er enke etter tidligere president i Bangladesh Ziaur Rahman, som ble drept i et attentat. Hun leder også hans gamle parti, Nasjonalistpartiet i Bangladesh.
== Referanser == | Khaleda Zia (født 15. august 1945 i Jalpaiguri) er tidligere statsminister i Bangladesh. | 191,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iajuddin_Ahmed | 2023-02-04 | Iajuddin Ahmed | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bangladeshiske presidenter', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Iajuddin Ahmed (Bengali:ইয়াজউদ্দিন আহম্মেদ), født 1. februar 1931, død 10. desember 2012) var Bangladeshs 13. president fra 6. september 2002 til 12. februar 2009.
| Iajuddin Ahmed (Bengali:ইয়াজউদ্দিন আহম্মেদ), født 1. februar 1931, død 10. desember 2012) var Bangladeshs 13. president fra 6. september 2002 til 12. februar 2009.
== Referanser == | | verv = President i Bangladesh | 191,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | dato = 12.-13. | 191,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Sainte-Foy | 191,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Thonstad_Sandvik | 2023-02-04 | Pål Thonstad Sandvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske økonomiske historikere', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Pål Thonstad Sandvik (født 17. juli 1967) er en norsk historiker og professor innenfor økonomi- og forretningshistorie ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Sandvik har publisert en rekke bøker innen moderne historie i Norge. Blant hans mest kjente arbeider er bidraget til boken om Norsk Hydro, som er et av Norges største og mest kjente industriforetak. Boken førte til kontroverser fordi forfatterne mente å kunne påvise at bedriftsledelsen hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.Sandvik ble uteksaminert med cand.philol. i historie fra Universitetet i Trondheim i 1993, og har siden publisert en rekke større verker med historien til byen Kristiansand, Falconbridges nikkelraffineringsverk i Norge og historien til Trøndelagsregionen. Den 7. november 2008 disputerte han over avhandlingen The Making of a Subsidiary, Falconbridge Nikkelverk, 1910–1929–2004, for en doktorgrad ved NTNU.
Sandvik var fra august 2009 til sommeren 2013 neststyrer ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
| Pål Thonstad Sandvik (født 17. juli 1967) er en norsk historiker og professor innenfor økonomi- og forretningshistorie ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Sandvik har publisert en rekke bøker innen moderne historie i Norge. Blant hans mest kjente arbeider er bidraget til boken om Norsk Hydro, som er et av Norges største og mest kjente industriforetak. Boken førte til kontroverser fordi forfatterne mente å kunne påvise at bedriftsledelsen hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.Sandvik ble uteksaminert med cand.philol. i historie fra Universitetet i Trondheim i 1993, og har siden publisert en rekke større verker med historien til byen Kristiansand, Falconbridges nikkelraffineringsverk i Norge og historien til Trøndelagsregionen. Den 7. november 2008 disputerte han over avhandlingen The Making of a Subsidiary, Falconbridge Nikkelverk, 1910–1929–2004, for en doktorgrad ved NTNU.
Sandvik var fra august 2009 til sommeren 2013 neststyrer ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU.
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Sandvik, Pål Thonstad (1994). Mekanisk Industri i en europeisk periferi. Fabrikken ved Nidelven 1843-76. Oslo: Ad Notam Gyldendal. ISBN 82-417-0367-8.
Sandvik, Pål Thonstad (1999). Kristiansands historie 1945-1999. Kristiansand: Agder Historielags Årsskrift. ISBN 82-995157-1-8.
Sandvik, Pål Thonstad og Andresen, Espen (2000). Kristiansand Energiverk. I elektrisitetens århundre 1900-2000. Kristiansand: Agder Historielags Årsskrift. ISBN 82-995715-0-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sandvik, Pål Thonstad (2004). Falconbridge Nikkelverk 1910-1929-2000, et internasjonalt selskap i Norge. Kristiansand. ISBN 82-303-0215-4.
Johannessen, Finn Erhard, Rønning, Asle og Sandvik, Pål Thonstad (2005). Nasjonal kontroll og industriell fornyelse, Norsk Hydros historie 1945-77. Oslo: Pax Forlag. ISBN 978-82-530-2835-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
NTNU.no – Biografien til Pål T. Sandvik
(no) Publikasjoner av Pål Thonstad Sandvik i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Pål Thonstad Sandvik i BIBSYS | | fsted = | 191,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundes_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Sundes gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Sundes gate var ei planlagt gate mellom Vogts gate og Fagerheimgata øverst i bydel Grünerløkka i Oslo. Den blei aldri opparbeidd som egen gate, men Christian Michelsens gate (del av Ring 2) går nå i stort sett samme løp.
En del av Hallénparken var regulert som Sundes gate 2.Gatenavnet er etter ordfører i Kristiania Elias Sunde.
| Sundes gate var ei planlagt gate mellom Vogts gate og Fagerheimgata øverst i bydel Grünerløkka i Oslo. Den blei aldri opparbeidd som egen gate, men Christian Michelsens gate (del av Ring 2) går nå i stort sett samme løp.
En del av Hallénparken var regulert som Sundes gate 2.Gatenavnet er etter ordfører i Kristiania Elias Sunde.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sundes gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 547. ISBN 978-82-573-1760-7. | Sundes gate var ei planlagt gate mellom Vogts gate og Fagerheimgata øverst i bydel Grünerløkka i Oslo. Den blei aldri opparbeidd som egen gate, men Christian Michelsens gate (del av Ring 2) går nå i stort sett samme løp. | 191,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gli_Scapoli | 2023-02-04 | Gli Scapoli | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske kor'] | Gli Scapoli var et norsk mannskor under ledelse av Reza Aghamir som eksisterte fra 1992 til 1998.Koret åpnet Gay Games i Amsterdam i 1997 og ble nominert til Spellemannprisen i 1997. Høsten 1998 ble koret oppløst.
| Gli Scapoli var et norsk mannskor under ledelse av Reza Aghamir som eksisterte fra 1992 til 1998.Koret åpnet Gay Games i Amsterdam i 1997 og ble nominert til Spellemannprisen i 1997. Høsten 1998 ble koret oppløst.
== Diskografi ==
1993 – Grieg A Cappella
1994 – Max Reger: Opus 83
1995 – Kjell Habbestad: Ei natt på jorda
1995 – Kjell Habbestad: Mostraspelet
1997 – Everything Must Change
1997 – «I Believe I Can Fly» (singel)
== Utvalgte sangere ==
Rein Alexander – vinner av Kjempesjansen 2003
Jan-Tore Saltnes – sanger i Nordic Tenors
Heine Totland – kjent fra blant annet Skal vi danse
Fredrik Otterstad – dirigent i Sølvguttene
Nils Christian Fossdal – kjent fra blant annet Mamma Mia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
VG-lista – «Everything Must Change» hadde 9 uker på lista i 1997–1998 | Gli Scapoli var et norsk mannskor under ledelse av Reza Aghamir som eksisterte fra 1992 til 1998.Norges korforbund Oslo-Akershus «Med Gli Scapoli oppnådde han internasjonal suksess som musikalsk leder» | 191,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Inzell | 191,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstskolen_i_Bergen | 2023-02-04 | Kunstskolen i Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagskoler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanning i Bergen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1988'] | Kunstskolen i Bergen (KIB) er en toårig, privat fagskole innen kunstfag. Skolen holder til i Marken 37 i Bergen sentrum.
Skolen ble etablert i 1988, og ble i 1998 godkjent som fagskole. NOKUT har godkjent skolen som fagskole. Skolen har 54 studieplasser og mottar statsstøtte.
KIB er medlem av Forum for kunstfaglig utdanning og alle lærerne ved KIB er praktiserende billedkunstnere. Skolen flyttet fra Møllendalsveien 8 til nye lokaler i Marken 37 sommeren 2020, før oppstart av studieåret 2020/2021.
| Kunstskolen i Bergen (KIB) er en toårig, privat fagskole innen kunstfag. Skolen holder til i Marken 37 i Bergen sentrum.
Skolen ble etablert i 1988, og ble i 1998 godkjent som fagskole. NOKUT har godkjent skolen som fagskole. Skolen har 54 studieplasser og mottar statsstøtte.
KIB er medlem av Forum for kunstfaglig utdanning og alle lærerne ved KIB er praktiserende billedkunstnere. Skolen flyttet fra Møllendalsveien 8 til nye lokaler i Marken 37 sommeren 2020, før oppstart av studieåret 2020/2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kunstskolen i Bergen (KIB) er en toårig, privat fagskole innen kunstfag. Skolen holder til i Marken 37 i Bergen sentrum. | 191,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gore-Tex | 2023-02-04 | Gore-Tex | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oppfinnelser', 'Kategori:Tekstiler', 'Kategori:Varemerker'] | Gore-Tex er et syntetisk, vanntett og pustende tekstil, og er et registrert varemerke for W.L. Gore & Associates. Det ble oppfunnet av Wilbert L. Gore (1912–1986), Rowena Taylor og Gores sønn, Robert W. Gore til bruk i romfartsindustrien.
Gore-Tex ble patentert i 1976. Hovedpatentet er utløpt og det finnes en rekke produkter med liknende egenskaper som bruker samme teknologi. I likhet med en rekke andre patenterte teknologier som nylon er Gore-Tex i ferd med å bli en generisk betegnelse for vanntette, pustende tekstiler og sko.
| Gore-Tex er et syntetisk, vanntett og pustende tekstil, og er et registrert varemerke for W.L. Gore & Associates. Det ble oppfunnet av Wilbert L. Gore (1912–1986), Rowena Taylor og Gores sønn, Robert W. Gore til bruk i romfartsindustrien.
Gore-Tex ble patentert i 1976. Hovedpatentet er utløpt og det finnes en rekke produkter med liknende egenskaper som bruker samme teknologi. I likhet med en rekke andre patenterte teknologier som nylon er Gore-Tex i ferd med å bli en generisk betegnelse for vanntette, pustende tekstiler og sko.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gore-Tex – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gore-Tex er et syntetisk, vanntett og pustende tekstil, og er et registrert varemerke for W.L. | 191,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arturo_Labriola | 2023-02-04 | Arturo Labriola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Italienske journalister', 'Kategori:Italienske politikere', 'Kategori:Italienske sosialister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoli', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.
| Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.
== Liv og virke ==
Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati. Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest.Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn Avanguardia Socialista. Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme.Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist. Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig deputert.
Han var positiv til Italias inntreden i første verdenskrig og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920).
Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1935, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den konstituerende forsamling for den nye italienske republikk.
== Verker ==
La teoria del valore di C. Marx, Studio sul III libro del Capitale (1899)
Riforme e rivoluzione sociale (1904, 1906)
Karl Marx, L'Économiste, Le Socialiste (1910)
Storia di dieci anni (1910)
La guerra di Tripoli e l'opinione socialista (1912)
Spiegazioni a me stesso
== Referanser == | Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. | 191,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spiralgalakse | 2023-02-04 | Spiralgalakse | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Spiralgalakser'] | En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform. De fleste spiralgalaksene har et tykkere og kuleformet sentrum. De fleste spiralgalaksene har også større mengder av interstellar gass som kan gi opphav til nye generasjoner stjerner. Opphavet til spiralarmene kan være tetthetsbølger som forplanter seg gjennom galakseskiven.
Eksempel på kjente spiralgalakser i universet er Andromedagalaksen, Sombrerogalaksen og vår egen Melkeveien.
| En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform. De fleste spiralgalaksene har et tykkere og kuleformet sentrum. De fleste spiralgalaksene har også større mengder av interstellar gass som kan gi opphav til nye generasjoner stjerner. Opphavet til spiralarmene kan være tetthetsbølger som forplanter seg gjennom galakseskiven.
Eksempel på kjente spiralgalakser i universet er Andromedagalaksen, Sombrerogalaksen og vår egen Melkeveien.
== Eksterne lenker ==
(en) Spiral galaxies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) spiralgalakse i Unified Astronomy Thesaurus | En spiralgalakse er en galakse som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform. De fleste spiralgalaksene har et tykkere og kuleformet sentrum. | 191,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulvenveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ulvenveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv163', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulven', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke', 'Kategori:Økern'] | Se pekerside for flere forekomster av Ulvenveien.Ulvenveien (47–125n, 62–114) er en vei på Økern og Ulven i Oslo. Opprinnelig gikk den fra Trondheimsveien til Ulven gård (anlagt ca. 1855). Dagens Lørenveien er en del av dette gamle veiløpet. Strekningen mellom rundkjøring nummer to ved Økernsenteret og Standardveien er del av Riksvei 163.
I dag starter Ulvenveien i en rundkjøring på Økern torgvei nær Ring 3. Det er imidlertid noen løse nummer som ikke har tilknytning til dagens vei. Dette er:
nr 47, en villa ved sida av tranfabrikken i Peter Møllers vei 15, ligger idag langs Dag Hammarskjølds vei. Nr. 49 og 51 er revet.
nr 62, den gamle Løren skole (oppført 1891, arkitekt Nils Bay (trebygg); 1910, arkitekt Harald Bødtker (murbygg)), idag Økern torgvei 4.
nr 65, 66 og 68, rigg- og lagereiendommer sør for Løren skole, har blitt revet.Fra Økern torgvei går Ulvenveien i rett linje mot sørøst forbi Økernsenteret der den krysser over Grorudbanen. Området hadde tidligere mye industri- og lagerbygg, som ble revet da Økernkrysset ble ombygd. Etter Alnabanen undergang befinner seg nr 88, som var bruket Mellom-Hovin under Hovin gård. Det siste bygget her blei revet i 1997.
Veien krysser så i bru over Europavei 6. På vestsida lå tidligere Ulven gård (nr 111). I 1982 blei det her anlagt et stort underjordisk lager, Oslo varedistribunal (nå DHL Solutions), med terrasseblokker oppå.
På østsida av veien etter rampen mot E6 ligger Østre Aker kirke (tidligere nr 110; oppført 1860, arkitekter Carl, Ferdinand og Albert Unger), prestegård (nr 112; fra 1858) og gravlund (nr 114; innvia 1860).
Ulvenveien fortsetter til Strømsveien. Forbindelsen til denne er sperret med en bom. På vestsida ligger et større boligfelt med blokker med adresse til Karl Staaffs vei.
Ulvenveien 47 og 65 ligger i bydel Grünerløkka. Nr 75–99 og 62–102 tilhører bydel Bjerke, og veien for øvrig bydel Alna.
| Se pekerside for flere forekomster av Ulvenveien.Ulvenveien (47–125n, 62–114) er en vei på Økern og Ulven i Oslo. Opprinnelig gikk den fra Trondheimsveien til Ulven gård (anlagt ca. 1855). Dagens Lørenveien er en del av dette gamle veiløpet. Strekningen mellom rundkjøring nummer to ved Økernsenteret og Standardveien er del av Riksvei 163.
I dag starter Ulvenveien i en rundkjøring på Økern torgvei nær Ring 3. Det er imidlertid noen løse nummer som ikke har tilknytning til dagens vei. Dette er:
nr 47, en villa ved sida av tranfabrikken i Peter Møllers vei 15, ligger idag langs Dag Hammarskjølds vei. Nr. 49 og 51 er revet.
nr 62, den gamle Løren skole (oppført 1891, arkitekt Nils Bay (trebygg); 1910, arkitekt Harald Bødtker (murbygg)), idag Økern torgvei 4.
nr 65, 66 og 68, rigg- og lagereiendommer sør for Løren skole, har blitt revet.Fra Økern torgvei går Ulvenveien i rett linje mot sørøst forbi Økernsenteret der den krysser over Grorudbanen. Området hadde tidligere mye industri- og lagerbygg, som ble revet da Økernkrysset ble ombygd. Etter Alnabanen undergang befinner seg nr 88, som var bruket Mellom-Hovin under Hovin gård. Det siste bygget her blei revet i 1997.
Veien krysser så i bru over Europavei 6. På vestsida lå tidligere Ulven gård (nr 111). I 1982 blei det her anlagt et stort underjordisk lager, Oslo varedistribunal (nå DHL Solutions), med terrasseblokker oppå.
På østsida av veien etter rampen mot E6 ligger Østre Aker kirke (tidligere nr 110; oppført 1860, arkitekter Carl, Ferdinand og Albert Unger), prestegård (nr 112; fra 1858) og gravlund (nr 114; innvia 1860).
Ulvenveien fortsetter til Strømsveien. Forbindelsen til denne er sperret med en bom. På vestsida ligger et større boligfelt med blokker med adresse til Karl Staaffs vei.
Ulvenveien 47 og 65 ligger i bydel Grünerløkka. Nr 75–99 og 62–102 tilhører bydel Bjerke, og veien for øvrig bydel Alna.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ulvenveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 598. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ulvenveien (47–125n, 62–114) er en vei på Økern og Ulven i Oslo. Opprinnelig gikk den fra Trondheimsveien til Ulven gård (anlagt ca. | 191,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Invalides | 2023-02-04 | Les Invalides | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:7. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Paris', 'Kategori:Sider med kart'] | Les Invalides i Paris, Frankrike, er et større område med en samling av bygninger i byens 7. arrondissement som inneholder museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nedlagt hjem for krigsveteraner.
Bygningene huser Musée de l'Armée, det militære museum for hæren til Frankrike, Musée des Plans-relieffer, og Musée d'Histoire Contemporaine, samt begravelsesområde for noen av Frankrikes krigshelter. Les Invalides huser i dag også et offentlig bibliotek samt et bibliotek som kun består av historiske fotografier. Museene består i hovedsak av store militærsamlinger knyttet til fransk historie. Musée de l'Armée ble offisielt åpnet i 1905.
| Les Invalides i Paris, Frankrike, er et større område med en samling av bygninger i byens 7. arrondissement som inneholder museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nedlagt hjem for krigsveteraner.
Bygningene huser Musée de l'Armée, det militære museum for hæren til Frankrike, Musée des Plans-relieffer, og Musée d'Histoire Contemporaine, samt begravelsesområde for noen av Frankrikes krigshelter. Les Invalides huser i dag også et offentlig bibliotek samt et bibliotek som kun består av historiske fotografier. Museene består i hovedsak av store militærsamlinger knyttet til fransk historie. Musée de l'Armée ble offisielt åpnet i 1905.
== Hôtel des Invalides ==
Louis XIV startet byggingen av prosjektet den 24. november 1670, som et hjem og sykehus for aldrende og dårlige soldater: Navnet var opprinnelig hôpital des Invalides (sykehuset for invalide). Arkitekten av Les Invalides var Libéral Bruant. Det valgte området ble forstadsområde i det syttende århundre, og det utvidede prosjektet ble avsluttet i 1676
I 1708 ble domen i forbindelse med Hôtel des Invalides ferdigstilt, Église Saint-Louis des Invalides. Hardouin-Mansarts kapell i Les Invalides er et godt eksempel på Frankrikes barokkarkitektur. Nord-borggården (Cour d'honneur) er forlenget med et bredt publikumområde (Esplanade des Invalides). Hvor ambassader i Østerrike og Finland er naboer av det franske utenriksdepartement, som alle danner en av de flotte vidder i hjertet av Paris.
== Église Saint-Louis des Invalides ==
Église Saint-Louis des Invalides er et kapell som er bygget for krigsveteranene i forbindelse med Hôtel des Invalides. Jules Hardouin Mansart bisto arkitekten av Hôtel des Invalides, den aldrende Bruant, og kapellet var ferdig i 1679 til Bruants design etter hans død. Kort tid etter krigsveterankapellet ble ferdigstilt, fikk Louis XIV Mansart til å konstruere et eget privat kongelig kapell, ofte referert til som Église du Dôme på grunn av sin mest oppsiktsvekkende funksjon: kuppelen. Den er inspirert av Peterskirken i Roma (den første barokkdomen), og er en av de flotteste innen fransk barokkarkitektur.
Mansart opphøyet en loftetasje over de viktigste gesimsene, og benytter det sammenkoblede motivet hans til et mer komplisert rytmisk motiv. Det generelle programmet er figurativt, men tett, integrert, rikt, men balansert, konsekvent og gjennomført med sine vertikale skubb, med en ribbete og hemisfærisk kuppel. Domen er sentralt plassert til å dominere domstol og ære. Interiøret av domen ble malt av Charles de La Fosse. Maleriet var ferdig i 1705 og domen i 1708.
Kuppelen på Hardouin-Mansarts kapell er stor nok til å dominere den lange fasaden, men passer likevel sammen med Libéral Bruants dør under et bued pediment. Hardouin-Mansarts kapell i Les Invalides er et godt eksempel på Frankrikes barokkarkitektur.
Napoléon Bonaparte er gravlagt i en enorm sarkofag midt under kuppelen på domen.
== Gravene ==
Den mest bemerkelsesverdige grav i Hôtel des Invalides er av Napoléon Bonaparte (1769–1821). Napoleon ble i utgangspunktet lagt til hvile på St. Helena, men kong Louis-Philippe arrangerte det slik at han ble brakt til St. Jerome's Chapel i Paris i 1840. En renovering av Les Invalides tok mange år, men i 1861 ble Napoleon flyttet til det mest iøynefallende stedet, under kuppelen på Les Invalides.
Et populært turistområde i dag, Les Invalides er også begravelsesområdet for noen av Napoleons familie, flere militære offiserer som tjenestegjorde under ham og andre franske militære helter som for eksempel:
Henri Gratien, Comte Bertrand (1773–1844), han som brakte Napoleons kropp tilbake til Frankrike i 1840.
Joseph Bonaparte (1768–1844), Napoleons eldre bror.
Jérôme Bonaparte (1784–1860), Napoleons yngste bror.
Napoleon II (1811–1832), sønn av Napoleon.
Thomas Bugeaud (1784–1849), Marskalk av Frankrike og erobrer av Algerie.
François Canrobert (1809–1895), Marskalk av Frankrike.
Geraud Duroc (1774–1813), general som kjempet med Napoleon.
Claude Joseph Rouget de Lisle (1760–1836), hærkaptein, forfatter av Frankrikes nasjonalsang, La Marseillaise.
Ferdinand Foch (1851–1929), Marskalk av Frankrike, allierte øverstkommanderende i den første verdenskrig.
Henri de la Tour d'Auvergne, Vicomte de Turenne (1611–1675), bedre kjent som Turenne, Marskalkgeneral av Frankrike under Louis XIV, og en av Frankrikes største militære ledere.
Sébastien Le Prestre de Vauban hjerte (1633–1707), designeren av Louis XIV militære forsvarsverk.
Pierre Auguste Roques (1856–1920), grunnleggeren av det franske Air Force og ministeren for krigen i 1916.
Philippe Leclerc de Hauteclocque (1902–1947), Marskalk av Frankrike, helt til andre verdenskrig, sjef for den berømte 2. frie franske panserdivisjon.
Jean de Lattre de Tassigny (1889–1952), Marskalk av Frankrike, sjef for den franske hær under første verdenskrig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hôtel des Invalides – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Les Invalides – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Les Invalides i Paris, Frankrike, er et større område med en samling av bygninger i byens 7. arrondissement som inneholder museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nedlagt hjem for krigsveteraner. | 191,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tarvafjorden | 2023-02-04 | Tarvafjorden | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Ørland'] | Tarvafjorden er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag mellom øygruppen Tarva i vest og fastlandet i øst. Fjorden har en lengde på rundt tolv kilometer og grenser til Frohavet i begge ender.Fjorden har innløp i nord mellom Tristeinen i vest og Kvaløy fyr i øst. Av de større øyene i Tarva langs fjorden finner en Været, Husøya og Karlsøya. Fra Husøya går det ferge over fjorden til Djupfest. I sør ender fjorden mellom Gyltingen i vest og Festholmen ved Nes. Tørrskjær fyr ligger midt i leia lengst sør i fjorden.
I øst går Valsfjorden innover til Oksvoll.
| Tarvafjorden er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag mellom øygruppen Tarva i vest og fastlandet i øst. Fjorden har en lengde på rundt tolv kilometer og grenser til Frohavet i begge ender.Fjorden har innløp i nord mellom Tristeinen i vest og Kvaløy fyr i øst. Av de større øyene i Tarva langs fjorden finner en Været, Husøya og Karlsøya. Fra Husøya går det ferge over fjorden til Djupfest. I sør ender fjorden mellom Gyltingen i vest og Festholmen ved Nes. Tørrskjær fyr ligger midt i leia lengst sør i fjorden.
I øst går Valsfjorden innover til Oksvoll.
== Referanser == | Tarvafjorden er en fjord i Bjugn kommune i Trøndelag mellom øygruppen Tarva i vest og fastlandet i øst. Fjorden har en lengde på rundt tolv kilometer og grenser til Frohavet i begge ender. | 191,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C6 | 2023-02-04 | C6 | ['Kategori:Pekere'] | C6 kan vise til:
C6 – en konvoluttstørrelse.
Sjette generasjon av Chevrolet Corvette
Citroën C6
Internettsjargong for cybersex
C6 – et Metalband fra Nord-Norge | C6 kan vise til:
C6 – en konvoluttstørrelse.
Sjette generasjon av Chevrolet Corvette
Citroën C6
Internettsjargong for cybersex
C6 – et Metalband fra Nord-Norge | C6 kan vise til: | 191,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cromarty | 2023-02-04 | Cromarty | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Cromarty (Skotsk gælisk: Cromba) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den har historisk status som kongelig Burgh. Byen var hovedstad («County seat») for det tradisjonelle grevskapet Cromartyshire.
Cromarty ligger på nordøstkysten av Skottland, på sørsiden av innløpet til Cromarty Firth fra Moray Firth. Invergordon ligger om lag sju kilometer lenger vest på andre siden av fjorden.
Ved folketellingen i 2001 hadde Cromarty 719 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere.Det arrangeres en årlig filmfestival i Cromarty.I 1846 ble det anlagt et fyr ved Cromarty, tårnet er 13 meter høyt. Fyret ble automatisert i 1985, og slukket i 2006.
| Cromarty (Skotsk gælisk: Cromba) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den har historisk status som kongelig Burgh. Byen var hovedstad («County seat») for det tradisjonelle grevskapet Cromartyshire.
Cromarty ligger på nordøstkysten av Skottland, på sørsiden av innløpet til Cromarty Firth fra Moray Firth. Invergordon ligger om lag sju kilometer lenger vest på andre siden av fjorden.
Ved folketellingen i 2001 hadde Cromarty 719 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere.Det arrangeres en årlig filmfestival i Cromarty.I 1846 ble det anlagt et fyr ved Cromarty, tårnet er 13 meter høyt. Fyret ble automatisert i 1985, og slukket i 2006.
== Referanser == | Cromarty (Skotsk gælisk: Cromba) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den har historisk status som kongelig Burgh. | 191,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xbox_360 | 2023-02-04 | Xbox 360 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Xbox'] | Xbox 360 er oppfølgeren til Microsofts spillkonsoll Xbox, og ble lansert 22. november 2005 i USA, 2. desember i Europa og 10. desember i Japan. Xbox 360 konkurrerer med PlayStation 3 og Nintendo Wii, oppfølgere til henholdsvis PlayStation 2 og Nintendo GameCube om å være en del av den syvende generasjonen spillkonsoller, som begge ble lansert i slutten av 2006 i USA.
| Xbox 360 er oppfølgeren til Microsofts spillkonsoll Xbox, og ble lansert 22. november 2005 i USA, 2. desember i Europa og 10. desember i Japan. Xbox 360 konkurrerer med PlayStation 3 og Nintendo Wii, oppfølgere til henholdsvis PlayStation 2 og Nintendo GameCube om å være en del av den syvende generasjonen spillkonsoller, som begge ble lansert i slutten av 2006 i USA.
== Overblikk ==
=== Utvikling ===
Under utviklingen ble spillmaskinen kjent som Xenon, Xbox 2, Xbox Next og NextBox. Navnet Xbox 360 ble fastslått tidlig i 2003. Planleggingen av programvaren startet tidlig i februar 2003.
== Verdenslansering ==
Xbox 360 ble lansert nesten samtidig over hele verden. Tidligere har det som regel tatt en stund før for eksempel europeerne har kunnet kjøpe konsoller med utgangspunkt i USA, men denne gangen tok det bare ni dager.
Lanseringen skjedde imidlertid ikke uten problemer. Både i USA og Europa var det etter lanseringen ikke nok konsoller til å dekke etterspørselen. Det var store køer utenfor utsalgsstedene og flere fikk solgt konsollene sine videre med god fortjeneste. I Japan, derimot, var situasjonen omvendt. Der fikk konsollen en heller kjølig mottakelse. Dette kan skyldes flere forhold; både at japanerne tradisjonelt har foretrukket japanske konsoller og fordi det var få spill myntet på dem.
=== Flere utgaver ===
Xbox 360 kan kjøpes i flere utgaver: Core og "Pro". Førstnevnte består, i tillegg til selve konsollen, kun av en ledningsbasert kontroller og en audio/video-kabel med SCART-adapter. Kinect (tidligere kalt Prosjekt Natal) når den kommer på markedet.
==== Tilleggsutstyr ====
Det er også mulig å kjøpe tilleggsutstyr, som for eksempel minnekort (64 MB), forskjellige frontpanel og trådløst nettverksadapter, trådløs mikrofon og hd-kabler. Microsoft fikk mye kritikk for ikke å støtte HD DVD. I ettertid har det blitt lansert en rimelig, ekstern HD-DVD-spiller. Alle håndkontrollene er trådløse, men kablet type er også mulig å kjøpe.
=== Multimediemaskin ===
I tillegg til å være en maskin beregnet for spill, har Xbox 360 flere multimediemuligheter. I likhet med den første utgaven av Xbox, kan man også spille DVD-filmer og musikk-CD-er, og innholdet fra CD-ene kan legges inn på en eventuell harddisk. Det nye med Xbox 360 er muligheten til å koble til MP3-spillere, for så å spille musikken rett fra kilden. I tillegg er det mulig å kommunisere direkte med en PC, noe som gjør det mulig å streame musikk, filmer og bilder. Bilder fra en PC eller en USB-enhet kan brukes som bakgrunnsbilder.
=== Xbox Live ===
Xbox Live, konsollens Internett-tjeneste, er i to utgaver: Silver og Gold. Xbox Live gir spillere verden over muligheten til å spille, chatte, laste ned spilldemoer og annen programvare;
Gold: Spille på nett, venneliste, sende tale, bilde, tekstmeldinger, laste ned demoer, musikk, spillvideoer, temaer, bildepakker og chatte med venner. Pris: 500 kr i året.
Silver: Samme som Gold med unntak av spilling over nett. Pris: gratis.Man har også mulighet til å kjøpe spill fra tjenesten Games on Demand og Arcade på Xbox Live.
== Teknisk ==
=== Prosessor ===
Teknisk sett er Xbox 360 mye kraftigere enn forgjengeren Xbox. Konsollen har en IBM Power PC-prosessor med tre kjerner som hver har en klokkehastighet på 3,2 GHz.
=== Minne ===
Maskinen har 512 MB internminne. Den er utstyrt med en 12x DVD-spiller som spiller DVD-er og spill, samt CD-standarder som CD-R/RW, CD-DA, CD-ROM XA, CD-Extra, WMA-CD, MP3-CD, og JPEG Photo CD.
Platelager er valgfritt og separat fra maskinen. Det har en kapasitet på 20, 60, 120 eller 250GB er 2,5", og er tilkoblet via SATA-grensesnitt.
Maskinen har også to innganger for minnekort, som selges separat i forskjellige størrelser (64MB og 512MB). I april 2010 ble muligheten for å bruke eksterne USB-lagringsenheter lansert. Enhetene blir begrenset til maksimalt 16GB per enhet, med mulighet til å ha to enheter koblet til maskinen samtidig. Muligheten til å bruke USB-lagringsenheter har vært tilstede siden lansering i 2005 (da kun med annet media), men ble med denne oppdateringen utvidet til å gjelde også nedlastbart innhold, lagrede spill og installerte spill.
=== Grafikkort ===
Maskinen drives av et Xenos-grafikkort fra ATi med 500 MHz hastighet og som klarer 500 millioner polygoner i sekundet.
== Programvare ==
=== Spill ===
Som spillkonsoll har den følgelig et utvalg av spill. Call of Duty 2 var det bestselgende spillet i 2005. Spillene omfatter flere sjangre, deriblant skytespill, rollespill, bilspill og strategi.
I 2006 ble blant annet spill som The Elder scrolls Oblivion, Gears of War og Lost Planet lansert. I 2007 kom Halo 3, Mass Effect, Lost oddyssey, bilspillet PGR 4 og fotballspillene Fifa 08 og PES 2008.
Per januar 2008 er Halo 3 det mestselgende spillet med 5,1 millioner eksemplarer solgt. Mass Effect har også solgt godt med 1,2 millioner eksemplarer solgt.
=== Andre applikasjoner ===
Da Microsoft utviklet Xbox 360 var de veldig opptatt av at det skulle være umulig å piratkopiere spillene, derfor ble det lagt inn sperrer. Alle spill må for eksempel ha en digital signatur for å kunne kjøres, noe som i utgangspunktet gjør det umulig å lage egne programmer, ettersom Microsoft aldri vil signere/godkjenne disse. En annen beskyttelse er at Xbox 360 kun kjører spill fra original-DVD-ene. Denne beskyttelsen ble tilsynelatende knekket i mars 2006.
== HD-DVD ==
Ved å kjøpe Microsofts HD-DVD pakke separat, kan man i tillegg til å se tradisjonelle DVD-er se filmer med høy oppløsning (HD). HD-DVD konkurrerte med Blu-ray om å bli det neste filmformatet på plate, men tapte og er etter hvert gått ut av produksjon. Blu-ray-spiller er innebygd i Xbox 360s konkurrent PS3, og det var ventet at en ekstern Blu-ray-spiller til Xbox 360 skulle komme på markedet, men Microsoft har bekreftet at det ikke kommer til å skje.
== Kinect ==
I 2009 ble det kjent at Microsoft jobbet med "Prosjekt Natal" som til slutt ble Kinect. E3 2010 ble det kjent sammen med at Slim utgaven av Xbox 360 skulle være klar for tilkobling av Kinect uten å måtte benytte separat strømforsyning til Kinectsensoren.
== Kritikk ==
Kort tid etter lansering kom det frem at alle brukere opplevde at DVD-spilleren på maskinen lagde sirkulære riper i spillplatene. I brukermanualen for Xbox 360-konsollene er det flere eksplisitte advarsler mot å utsette enheten for støt, slag og spark. En del brukere opplever at konsollene lager riper i spillplater selv om maskinen overhodet ikke beveges/flyttes på mens den er påslått. Internasjonalt har Microsoft en streng linje på dette, og erstatter i utgangspunktet ikke spill som er ødelagt/ripet av konsollen. Ettersom norske forbrukerkjøpsregler krever Microsofts sannsynliggjøring av at brukeren har behandlet konsollen i strid med brukermanualens instruksjoner, har Microsoft Norge lagt seg på en mer imøtekommende linje når det gjelder erstatning av ødelagte spill, men vil allikevel bare erstatte spill utgitt av Microsoft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(it) Offisielt nettsted
(en) Xbox 360 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Xboxlife.no Norsk Xbox-samfunn
Xbox 360 Slimanmeldelse | 360° er en norskutviklet programvare for kundehåndtering og informasjons- og dokumenthåndtering. 360° er utviklet av Software Innovation, og er ett av hovedproduktene til firmaet. | 191,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/European_College_of_Sport_Science | 2023-02-04 | European College of Sport Science | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1995', 'Kategori:Europeiske organisasjoner', 'Kategori:Köln', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-05'] | The European College of Sport Science (ECSS) er en idrettsvitenskapelig organisasjon. Idealet til organisasjonen er Del kunnskap (Share your knowledge)! ECSS ble stiftet i 1995 i Nice, Frankrike, og har som visjon å samle, utvikle og formidle vitenskapelig kunnskap om idrett i en europeisk kontekst.
| The European College of Sport Science (ECSS) er en idrettsvitenskapelig organisasjon. Idealet til organisasjonen er Del kunnskap (Share your knowledge)! ECSS ble stiftet i 1995 i Nice, Frankrike, og har som visjon å samle, utvikle og formidle vitenskapelig kunnskap om idrett i en europeisk kontekst.
== Kjennetegn ==
ECSS er Europas ledende organisasjon for idrettsforskere og har utstrakt samarbeid med tilsvarende organisasjoner i andre deler av verden. Målet er å fremme idrettsvitenskap og forskning. Perspektivet er både flervitenskapelig og tematisk.
== Funksjon ==
ECSS støtter europeiske institusjoner og organisasjoner som Den europeiske union (EU) ved å tilby forskningsbaserte råd og utredninger. I tillegg er ECSS det viktigste europeiske nettverket for idrettsforskere fra alle relevante subdisipliner.
== Medlemskap ==
ECSS tilbyr individuelle medlemskap til forskere i idrettsfeltet og representerer slik et europeisk og også globalt nettverk for vitenskapelig utveksling og samhandling. Medlemsfordeler inkluderer blant annet redusert deltakeravgift ved konferanser, gratis tilgang til European Journal of Sport Science, ECSS News Bulletin og ECSS Newsletter. Kravet for medlemskap er vitenskapelig utdanning innenfor idrettsfag eller andre relevante felt. ECSS har et stadig stigende antall medlemmer.
== Kongresser ==
Det har blitt arrangert årlige kongresser siden stiftelsen av ECSS i 1995. Deltakere kommer fra hele verden. Kongressene bygges opp omkring et bredt utvalg inviterte symposier, åpne sesjoner, fellesforedrag og debatter. Perspektivene er både disiplinorienterte og tverrfaglige og tematiske.
== ECSS Office ==
ECSS’ sekretariat er ved German Sport University, Köln
== Eksterne lenker ==
ECSS Website
ECSS Congress Website
The Norwegian School of Sport Science
German Sport University Cologne | The European College of Sport Science (ECSS) er en idrettsvitenskapelig organisasjon. Idealet til organisasjonen er Del kunnskap (Share your knowledge)! | 191,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Culloden | 2023-02-04 | Slaget ved Culloden | ['Kategori:1746 i Skottland', 'Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skottlands historie'] | Slaget ved Culloden (engelsk: Battle of Culloden; skotsk-gælisk: Blàr Chùil Lodair) var den siste konfrontasjonen i Jakobittopprøret i 1745.
Den 16. april 1746 kjempet de jakobittiske styrkene under Charles Edward Stuart mot de lojalistiske troppene under kommando av William Augustus, hertug av Cumberland nær Inverness på det skotske høylandet. Den hannoverianske seieren ved Culloden stanset de jakobittiskes forsøk på å styrte Huset Hannover for å gjeninnsette Huset Stuart på den britiske tronen. Charles Stuart gjorde aldri flere forsøk på utfordre den hannoverianske kontrollen over Kongedømmet Storbritannia. Konflikten var det siste feltslaget som ble utkjempet på britisk jord.
Charles Stuarts jakobittiske hær bestod i all hovedsak av skotske høylendere, og noen lavlandsskotter og en liten utbrytergruppe av engelske soldater fra Manchester Regiment. Jakobittene ble støttet og forsynt av Kongedømmet Frankrike, fra irske og skotske enheter i fransk tjeneste. En sammensatt infanteribataljon («Irish Picquets») bestående av avdelinger fra hvert av regimentene i den irske brigade, samt en eskadron av irsk kavaleri i den franske hæren, deltok i slaget ved siden av et regiment av Royal Scots (Royal Ecossais), som var bygget opp året før å støtte Stuarts krav. De britiske regjeringsstyrkene (hannoverianske lojalister) bestod hovedsakelig av engelskmenn, sammen med et betydelig antall av lavlands- og høylandsskotter, en bataljon fra Ulster og noen Hessianere fra Tyskland og østerrikere. Slaget på Culloden Moor var kortvarig, men blodig, det fant sted i løpet av en time. Etter et mislykket angrep av høylenderne mot regjeringstyrkenes linjer, ble jakobittene kjempet ned og drevet vekk fra slagfeltet.
Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller skadet i det korte slaget, mens regjeringsstyrkenes tap var bare 50 døde og 259 skadde. Slaget og en dens etterspill vekker sterke følelser selv i dag: University of Glasgow gjorde Cumberland til æresdoktor. Mange moderne kommentatorer hevder at de påfølgende aksjonene mot jakobittene var brutale, og dette førte til at Cumberland fikk tilnavnet «slakteren».
En innsats ble senere gjort for å integrere de relativt uregjerlige høylanderne inn i Kongedømmet Storbritannia; sivile straffer ble innført for å svekke gælisk kultur og angripe det skotske klansystemet.
| Slaget ved Culloden (engelsk: Battle of Culloden; skotsk-gælisk: Blàr Chùil Lodair) var den siste konfrontasjonen i Jakobittopprøret i 1745.
Den 16. april 1746 kjempet de jakobittiske styrkene under Charles Edward Stuart mot de lojalistiske troppene under kommando av William Augustus, hertug av Cumberland nær Inverness på det skotske høylandet. Den hannoverianske seieren ved Culloden stanset de jakobittiskes forsøk på å styrte Huset Hannover for å gjeninnsette Huset Stuart på den britiske tronen. Charles Stuart gjorde aldri flere forsøk på utfordre den hannoverianske kontrollen over Kongedømmet Storbritannia. Konflikten var det siste feltslaget som ble utkjempet på britisk jord.
Charles Stuarts jakobittiske hær bestod i all hovedsak av skotske høylendere, og noen lavlandsskotter og en liten utbrytergruppe av engelske soldater fra Manchester Regiment. Jakobittene ble støttet og forsynt av Kongedømmet Frankrike, fra irske og skotske enheter i fransk tjeneste. En sammensatt infanteribataljon («Irish Picquets») bestående av avdelinger fra hvert av regimentene i den irske brigade, samt en eskadron av irsk kavaleri i den franske hæren, deltok i slaget ved siden av et regiment av Royal Scots (Royal Ecossais), som var bygget opp året før å støtte Stuarts krav. De britiske regjeringsstyrkene (hannoverianske lojalister) bestod hovedsakelig av engelskmenn, sammen med et betydelig antall av lavlands- og høylandsskotter, en bataljon fra Ulster og noen Hessianere fra Tyskland og østerrikere. Slaget på Culloden Moor var kortvarig, men blodig, det fant sted i løpet av en time. Etter et mislykket angrep av høylenderne mot regjeringstyrkenes linjer, ble jakobittene kjempet ned og drevet vekk fra slagfeltet.
Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller skadet i det korte slaget, mens regjeringsstyrkenes tap var bare 50 døde og 259 skadde. Slaget og en dens etterspill vekker sterke følelser selv i dag: University of Glasgow gjorde Cumberland til æresdoktor. Mange moderne kommentatorer hevder at de påfølgende aksjonene mot jakobittene var brutale, og dette førte til at Cumberland fikk tilnavnet «slakteren».
En innsats ble senere gjort for å integrere de relativt uregjerlige høylanderne inn i Kongedømmet Storbritannia; sivile straffer ble innført for å svekke gælisk kultur og angripe det skotske klansystemet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Battle of Culloden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Culloden Battlefield Memorial Project
Cumberland's dispatch from the battle, published in the London Gazette
Ascanius; or, the Young Adventurer
Culloden Moor and the Story of the Battle (1867 account)
Controversy over the redevelopment of the NTS visitor centre at Culloden
A personal account of the battle.
Battle of Culloden Moor
Ghosts of Culloden including the Great Scree and Highlander Ghost
The "French Stone" at CullodenKart"A plan of the battle of Coullodin moore fought on the 16th of Aprile 1746", by Daniel Paterson, 1746
"Plan of the Battle of Culloden", by Anon, ca 1748
"Plan of the battle of Collodin...", by Jasper Leigh Jones, 1746
"A plan of the Battle of Culloden and the adjacent country, shewing the incampment of the English army at Nairn and the march of the Highlanders in order to attack them by night", by John(?) Finlayson, 1746(?) | Culloden (Skotsk gælisk: Cùl lodain) er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Den ligger om lag 3 kilometer øst for Inverness, og er i praksis et del av bybebebyggelsen rundt Inverness. | 191,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Groener | 2023-02-04 | Wilhelm Groener | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden', 'Kategori:Personer fra Ludwigsburg', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske forsvarsministre', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske innenriksministre', 'Kategori:Tyske politikere', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Karl Eduard Wilhelm Groener (født 22. november 1867 i Ludwigsburg i Württemberg, død 3. mai 1939 i Potsdam i Brandenburg) var en tysk militær og politiker.
Under avslutningen av første verdenskrig var Groener de facto øverstkommanderende av den tyske hæren og ledet tilbaketrekningen og demobiliseringen av tyske tropper fra Vestfronten. Groener hørte til de militære som aksepterte Weimarrepublikken og var republikkens forsvarsminister fra 1928 til 1932. Han ble da presset ut av posten, hovedsakelig av Kurt von Schleicher, som ønsket å samarbeide med nazistene.
| Karl Eduard Wilhelm Groener (født 22. november 1867 i Ludwigsburg i Württemberg, død 3. mai 1939 i Potsdam i Brandenburg) var en tysk militær og politiker.
Under avslutningen av første verdenskrig var Groener de facto øverstkommanderende av den tyske hæren og ledet tilbaketrekningen og demobiliseringen av tyske tropper fra Vestfronten. Groener hørte til de militære som aksepterte Weimarrepublikken og var republikkens forsvarsminister fra 1928 til 1932. Han ble da presset ut av posten, hovedsakelig av Kurt von Schleicher, som ønsket å samarbeide med nazistene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wilhelm Groener var sønn av offiseren Karl Eduard Groener (død 1893) og Auguste Boleg. Etter avlagt Abitur ble Groener 22. november 1884 fanejunker i Württembergische Armee. Den 9. september 1886 fikk han rang av løytnant og tjenestegjorde hovedsakelig i infanteriet. Fra 1899 var han ved generalstaben.
=== Militær karrière ===
Groener viste seg å være en dyktig organisator og leder av kompliserte logistiske operasjoner, og steg hurtig i gradene. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 var han blitt sjef for feltjernbanen og hadde ansvaret for utbyggingen av jernbanenettet, spesielt den strategiske banen til Belgia. Under mobiliseringen hadde han ansvar for troppetransporten per jernbane, den strategiske oppmarsjen og operasjonene i krigens innledende fase. For sin innsats ble han 26. juni forfremmet til generalmajor og fikk 11. september 1915 Pour le Mérite-ordenen, samtidig som han ble utnevnt til æresborger av hjembyen Ludwigsburg.
På slutten av mai 1916 ble Groener sjef for det nyopprettede «Kriegsernährungsamt», med ansvar for matforsyningen til befolkningen under krigen. I november 1916 samme år ble han befordret til generalløytnant, og utnevnt til sjef for det nye prøyssiske Kriegsamt som skulle ha ansvar for krigsøkonomien, dessuten til stedfortredende krigsminister i det prøyssiske krigsministeriet.
Etter at han røk uklar med Oberste Heeresleitung ble han i august 1917 beordret til kampinnsats som sjef for 33. infanteridivisjon ved Østfronten. For sin frontinnsats fikk han Den røde ørns orden. Den 23. desember 1917 overtok han ledelsen av XXV. Reserve-Korps fikk 27. februar 1918 i oppdrag å lede I. Armee-Korps. Kort tid etter ble han befordret til Heeresgruppe Eichhorn, der Groener fungerte som sjef for generalstaben.
Etter at Ludendorff ble avsatt 26. oktober 1918, ble Groener første generalkvartermester og den faktiske sjefen for den øverste hærledelsen, Oberste Heeresleitung, og ledet tilbaketrekningen og demobiliseringen av tyske tropper fra Vestfronten.
=== Weimarrepublikken ===
Under novemberrevolusjonen i 1918 inngikk Groener en overenkomst (Ebert-Groener-pakten) med sosialdemokraten Friedrich Ebert i den hensikt å forhindre en revolusjon etter bolsjevistisk forbilde i Tyskland.
Groener gikk 23. juni 1919 inn for å akseptere Versaillestraktaten, siden han var klar over at om landet avviste de tunge betingelsene ville det svekkede tyske forsvaret ikke være i stand til å avverge en okkupasjon. 25. juni 1919 overtok han som leder av hovedkvarteret i Kolberg etter Hindenburgs avgang.
I desember 1919 gikk Groener ut av aktiv tjeneste, for deretter å inngå som transportminister i ulike regjeringer fra 1920 til 1923. I 1928 ble han Otto Gesslers etterfølger som forsvarsminister, en post han hadde til 1932. Fra 1931 var han i tillegg innenriksminister.
Sterkt påtrykk fra delstatene førte til at han etter presidentvalget i Tyskland 1932 måtte utstede et forbud mot de nasjonalsosialistiske SA-troppene.
Groeners statssekretær i forsvarsdepartementet, Kurt von Schleicher, som sto for en mer samarbeidsorientert linje med nazistene, forhandlet med Hitler bak Groeners rygg. For å få gjennomført sin strategi, presset den intrigante Schleicher fram Groeners avgang ved å true med at ellers ville Schleicher og hele «generaliteten» gå av samlet.
=== Senere år ===
Groener strakk seg straks tilbake til privatlivet. Han bosatte seg i Potsdam-Bornstedt i 1934 der han skrev sine memoarer, Lebenserinnerungen.
Den 3. mai 1939 døde Groener av akutt leverbetennelse. En militær bestemmelse forbød såvel aktive offiserer i Wehrmacht som avgåtte offiserer med rett til å bære regimentsuniform å delta under sørgehøytideligen. Bare Hitler-motstanderen generaloberst Kurt von Hammerstein-Equord (1878–1943), som allerede var satt på sidelinja, stilte opp i full uniform under bisettingen ved Südwestkirchhof Stahnsdorf. Grava kan fortsatt ses.
== Verk i utvalg ==
Groener gav ut Der Weltkrieg und seine Probleme (1920), Das Testament des Grafen Schlieffen (1927) og Der Feldherr wider Willen (1930).
== Se også ==
Liste over Tysklands forsvarsministre
== Litteratur ==
(de) Friedrich Hiller von Gaertringen: «Groener, Karl Eduard Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 111–114 (digitalisering).
Klaus Hornung: Alternativen zu Hitler. Wilhelm Groener – Soldat und Politiker in der Weimarer Republik. Ares-Verlag, Graz u. a. 2008, ISBN 978-3-902475-41-1.
Johannes Hürter: Wilhelm Groener. Reichswehrminister am Ende der Weimarer Republik (1928–1932). Oldenbourg, München 1993, ISBN 3-486-55978-8.
Dorothea Groener-Geyer: General Groener. Soldat und Staatsmann. Societäts-Verlag, Frankfurt am Main 1955.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Groener – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Wilhelm Groener i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nachlass mit biographischen Angaben im Bundesarchiv
(de) Wilhelm Groener. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
Kortbiografi, preussen-chronik.de | Karl Eduard Wilhelm Groener (født 22. november 1867 i Ludwigsburg i Württemberg, død 3. | 191,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rplukker | 2023-02-04 | Bærplukker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bær', 'Kategori:Redskaper'] | En bærplukker er et redskap som blir brukt til å plukke skogsbær, som tyttebær og blåbær.
En bærplukker har et gitter av ståltråd som blir ført under bærene og som river dem løs når bærplukkeren blir ført over lyngen. Bærene detter ned i en oppsamlingskasse som tar fra en 1/2 til én liter. Etter som det blir samlet bær i plukkeren, blir de tømt over i en bøtte.
Tidligere ble kassen på bærplukkerer laget av tre eller metall, men i dag er det vanlig at den er laget av plast.
| En bærplukker er et redskap som blir brukt til å plukke skogsbær, som tyttebær og blåbær.
En bærplukker har et gitter av ståltråd som blir ført under bærene og som river dem løs når bærplukkeren blir ført over lyngen. Bærene detter ned i en oppsamlingskasse som tar fra en 1/2 til én liter. Etter som det blir samlet bær i plukkeren, blir de tømt over i en bøtte.
Tidligere ble kassen på bærplukkerer laget av tre eller metall, men i dag er det vanlig at den er laget av plast.
== Historie ==
Artur Signeul i Ljusdal hadde patent på en bærplukker i 1900.
== Referanser == | En bærplukker er et redskap som blir brukt til å plukke skogsbær, som tyttebær og blåbær. | 191,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordnorsk_Kammerorkester | 2023-02-04 | Nordnorsk Kammerorkester | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Norge', 'Kategori:Norske orkestre'] | Nordnorsk Kammerorkester turnerte allerede i 1985 og ble landsdelen Nord-Norge's eneste
profesjonelle orkester i sin sjanger. Kunstnerisk leder var initielt Ole Kristian Ruud og orkesteret
bestod av tre grupper med fast ansatte Landsdelsmusikere, deriblant
Nordnorsk Blåsekvintett som var identisk med Landsdelsmusikerne i Mosjøen.
Ny kunstnerisk leder og dirigent ble Kjell Seim (1990), et verv han delte med Ari Rasilainen.
Orkesteret ble nedlagt som ledd i en omstrukturering av ordningen med landsmusikere i Nord-Norge (1997).
| Nordnorsk Kammerorkester turnerte allerede i 1985 og ble landsdelen Nord-Norge's eneste
profesjonelle orkester i sin sjanger. Kunstnerisk leder var initielt Ole Kristian Ruud og orkesteret
bestod av tre grupper med fast ansatte Landsdelsmusikere, deriblant
Nordnorsk Blåsekvintett som var identisk med Landsdelsmusikerne i Mosjøen.
Ny kunstnerisk leder og dirigent ble Kjell Seim (1990), et verv han delte med Ari Rasilainen.
Orkesteret ble nedlagt som ledd i en omstrukturering av ordningen med landsmusikere i Nord-Norge (1997).
== Utgivelser ==
Frelseren er født (Lynor, 2000). Med Vox Arctica og Ann-Helen Moen på sang.
== Referanser == | Nordnorsk Kammerorkester turnerte allerede i 1985 og ble landsdelen Nord-Norge's eneste | 191,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lo-prisen | 2023-02-04 | Ivar Lo-prisen | ['Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1986'] | Ivar Lo-prisen er en litterær pris på SEK 125 000 (2012) som blir utdelt av den svenske fagforeningsbevegelsen (LO), Landsorganisasjonen. Den ble innstiftet som en hylling av Ivar Lo-Johansson på hans 85-årsdag 23. februar 1986. Fram til sin død i 1990 var Ivar Lo-Johansson med på det årlige arbeidet med å peke ut en betydelig forfatter som arbeider i Ivar Lo-Johanssons ånd som skulle få prisen.Se også Ivar Lo-Johanssons personliga pris.
| Ivar Lo-prisen er en litterær pris på SEK 125 000 (2012) som blir utdelt av den svenske fagforeningsbevegelsen (LO), Landsorganisasjonen. Den ble innstiftet som en hylling av Ivar Lo-Johansson på hans 85-årsdag 23. februar 1986. Fram til sin død i 1990 var Ivar Lo-Johansson med på det årlige arbeidet med å peke ut en betydelig forfatter som arbeider i Ivar Lo-Johanssons ånd som skulle få prisen.Se også Ivar Lo-Johanssons personliga pris.
== Prisvinnere ==
2017 – Anneli Jordahl
2016 – Vibeke Olsson
2015 – Majgull Axelsson
2014 – Susanna Alakoski
2013 – Kjell Eriksson
2012 – Maria Hamberg
2011 – Sven Lindqvist
2010 – Anna Jörgensdotter
2009 – Fredrik Ekelund
2008 – Göran Greider
2007 – Kjell Johansson
2006 – Aino Trosell
2005 – Tony Samuelsson
2004 – Hans Lagerberg
2003 – Per Gunnar Evander
2002 – Lars Åke Augustsson
2001 – Åke Smedberg
2000 – Kerstin Ekman
1999 – Peter Mosskin
1998 – Per Anders Fogelström
1997 – Elsie Johansson
1996 – Sölve Rydell
1995 – Håkan Boström
1994 – Roy Jacobsen
1993 – Bengt Pohjanen
1992 – Sara Lidman
1991 – Karl Rune Nordkvist
1990 – Författargruppen Fyrskift
1989 – Kurt Salomonsson
1988 – Ove Allansson
1987 – Maja Ekelöf
1986 – Ivar Lo-Johansson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ivar Lo-prisens offisielle hjemmeside | Ivar Lo-prisen er en litterær pris på SEK (2012) som blir utdelt av den svenske fagforeningsbevegelsen (LO), Landsorganisasjonen. Den ble innstiftet som en hylling av Ivar Lo-Johansson på hans 85-årsdag 23. | 191,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_M._La_Follette_jr. | 2023-02-04 | Robert M. La Follette jr. | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madison', 'Kategori:Personer fra USA av fransk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Wisconsin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Marion La Follette jr. (født 6. februar 1895, død 24. februar 1953) var en amerikansk politiker fra Wisconsin. Han var sønn av statsmannen Robert M. La Follette sr., og bror av guvernøren Philip La Follette. Da faren døde i 1925, ble La Follette jr. valgt til hans etterfølger som senator fra Wisconsin. Han ble senere gjenvalgt en rekke ganger, inntil han ble slått av Joseph McCarthy i valget i 1946, og dermed endte det 40 år lange La Follette-styret av Wisconsin (startet med La Follette sr. sin valgseier i 1906).
La Follette og broren var drivkraften i Det progressive parti etter farens død, og La Follette jr. representerte dette som senator, og broren som guvernør. I utgangspunktet var de begge republikanere.
La Follette ble funnet død 24. februar 1953, etter å ha skutt seg selv.
| Robert Marion La Follette jr. (født 6. februar 1895, død 24. februar 1953) var en amerikansk politiker fra Wisconsin. Han var sønn av statsmannen Robert M. La Follette sr., og bror av guvernøren Philip La Follette. Da faren døde i 1925, ble La Follette jr. valgt til hans etterfølger som senator fra Wisconsin. Han ble senere gjenvalgt en rekke ganger, inntil han ble slått av Joseph McCarthy i valget i 1946, og dermed endte det 40 år lange La Follette-styret av Wisconsin (startet med La Follette sr. sin valgseier i 1906).
La Follette og broren var drivkraften i Det progressive parti etter farens død, og La Follette jr. representerte dette som senator, og broren som guvernør. I utgangspunktet var de begge republikanere.
La Follette ble funnet død 24. februar 1953, etter å ha skutt seg selv.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert M. La Follette, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert M. La Follette jr. hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Robert M. La Follette jr. hos American National Biography | Robert Marion La Follette jr. (født 6. | 191,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanne_Nyborg_Watts | 2023-02-04 | Hanne Nyborg Watts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11'] | Hanne Nyborg Watts (født Hanne Nyborg Abrahamsen 6. februar 1984) er en norsk skuespiller som har spilt rollen som Sunniva i filmen og forestillingene om Kaptein Sabeltann.
| Hanne Nyborg Watts (født Hanne Nyborg Abrahamsen 6. februar 1984) er en norsk skuespiller som har spilt rollen som Sunniva i filmen og forestillingene om Kaptein Sabeltann.
== Diskografi ==
Kaptein Sabeltann og den forheksede øya – «Du og Jeg»
Kaptein Sabeltann og den forheksede øya – «Miriams Sang»
Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels Skatt – «Hver Gang en Stjerne Faller»
== Teater ==
Kaptein Sabeltann og den forheksede øya
== Eksterne lenker ==
(en) Hanne Nyborg Watts på Internet Movie Database | Hanne Nyborg Watts (født Hanne Nyborg Abrahamsen 6. februar 1984) er en norsk skuespiller som har spilt rollen som Sunniva i filmen og forestillingene om Kaptein Sabeltann. | 191,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_A._Stewart | 2023-02-04 | David A. Stewart | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sunderland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Allan Stewart, også kjent som Dave Stewart, (født 9. september 1952 i Sunderland) er en britisk musiker og plateprodusent, som er kjent for sitt arbeid med Eurythmics sammen med Annie Lennox. Gruppa ble i 2022 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
| David Allan Stewart, også kjent som Dave Stewart, (født 9. september 1952 i Sunderland) er en britisk musiker og plateprodusent, som er kjent for sitt arbeid med Eurythmics sammen med Annie Lennox. Gruppa ble i 2022 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
== Privatliv ==
Dave Stewart var gift med en Pam fra 1973 til 1977. Stewart giftet seg med tidligere Bananarama-medlem Siobhan Fahey (som senere startet Shakespears Sister) i 1987. Paret har to barn (Sam and Django), men ble skilt i 1996. Den 4. august 2001 giftet Stewart seg med den nederlandske fotografen Anoushka Fisz, og paret har to døtre, Kaya and India.
== Biografi ==
I 1971, mens han fremdeles var i tenårene, sikret Dave Stewart seg en plateavtale som del av folkrockbandet Longdancer, men de fikk aldri noen kommersiell suksess.
Etter dette tilbragte Stewart flere år med å bo i okkuperte hus i London.
Nyere litteratur utgitt i 2006 hevder at Stewart tilhørte et band ved navn Platinum Weird i 1973-1974. Denne gruppen ble startet i 2004, med 1970-tallets historie, som en historie bekreftet i nyere tid av Stewart som «80% sant».I løpet av 1976 slo Stewart sammen med Annie Lennox seg sammen med Sunderland-musikeren Peet Coombes og ga ut singelen "Borderline/Black Blood" på Logo Records som bandet The Catch i 1977, men singelen hadde liten suksess. Dette bandet utviklet seg til The Tourists etter kort tid som The Catch i 1976, som hadde moderat suksess. Bandet fikk en hit med en cover av Dusty Springfields «I Only Want To Be With You» i 1979. Bandet ble oppløst sent i 1980.
=== Eurythmics-perioden ===
Både The Tourists og Stewart og Lennoxs romantiske forhold tok slutt i 1980. På dette tidspunktet startet Stewart et nytt musikkprosjekt med Lennox, Eurythmics. Bandet ble oppløst etter utgivelsen av We Too Are One og den påfølgende turneen i 1990, for så å gå sammen igjen i 1999 med albumet Peace og en verdensturné. Lennox og Stewarts siste prosjekt sammen var to nye sanger på deres «greatest hits»-album Ultimate Collection i 2005. Da var det 25 år siden gruppen ble dannet. Bandet hadde senere to sammenkomster i 2014 og 2019.
I 2004 flyttet Stewart og familien til Hollywood så han kunne fokusere på soundtrackarbeidet sitt. Han driver også plateselskapet Weapons of Mass Entertainment sammen med Glen Ballard.
== Andre prosjekt ==
Dave Stewart har sammen med Joss Stone, Mick Jagger, Damian Marley og A.R. Rahman dannet supergruppen SuperHeavy som gav ut et album med samme navn i 2011.
== Diskografi ==
=== Utgivelser ===
1989 – Lily Was Here (soundtrack)
1990 – The Spiritual Cowboys (med gruppen The Spiritual Cowboys)
1991 – Jute City (soundtrack)
1991 – Honest (med gruppen The Spiritual Cowboys)
1992 – Vegas (studioprosjekt med Terry Hall fra The Specials/Fun Boy Three)
1994 – Greetings From The Gutter (første skikkelige soloalbum)
1998 – Sly-Fi
1999 – Cookie's Fortune (soundtrack til Robert Altman film)
2004 – Alfie (soundtrack med Mick Jagger)
2006 – Platinum Weird (album utgitt kun i USA med gruppen Platinum Weird)
2006 - Make Believe (med Kara DioGuardi i gruppen Platinum Weird)
2008 – The Dave Stewart Songbook vol.1 (en samling sanger han tidligere har skrevet for og med andre artister)
2009 – Lets Do It Again EP
2011 - The Blackbird Diaries
2011 - Superheavy (supergruppe med Mick Jagger, Joss Stone, Damian Marley og AR Rahman)
2012 - The Ringmaster General
2013 - Lucky Numbers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) David A. Stewart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David A. Stewart på Internet Movie Database
(da) David A. Stewart på Filmdatabasen
(en) David A. Stewart hos The Movie Database
(en) David A. Stewart hos Internet Broadway Database
(en) David A. Stewart på Discogs
(en) David A. Stewart på Discogs
(en) David A. Stewart på Discogs
(en) David A. Stewart på MusicBrainz
(en) David A. Stewart på MusicBrainz
(en) David A. Stewart på MusicBrainz
(en) David A. Stewart på Spotify
(en) David A. Stewart på Last.fm
(en) David A. Stewart på AllMusic
David A. Stewart på Twitter
David A. Stewart på Facebook
David A. Stewart på Instagram
David A. Stewart på YouTube
David A. Stewart på Myspace
Offisiell Eurythmics webside
«The Dave Stewart Songbook» webside
«ethrill.net – The Eurythmics Fanweb» – godkjent fanside
«Ultimate Eurythmics Discography» – godkjent fanside
«Eurythmics Video Visionaries» – godkjent fanside
Intervju med Dave Stewart om Eurythmics | David Allan Stewart, også kjent som Dave Stewart, (født 9. september 1952 i Sunderland) er en britisk musiker og plateprodusent, som er kjent for sitt arbeid med Eurythmics sammen med Annie Lennox. | 191,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6ran_Greider | 2023-02-04 | Göran Greider | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister'] | Per Göran Greider (født 12. desember 1959 i Vingåker, Södermanlands län) er en svensk forfatter og journalist. Han har fra 1999 vært sjefredaktør for avisen Dala-Demokraten og deltar ofte i den offentlige debatten.
Greider ble tildelt Stig Sjödinprisen i 1997. Veckans Affärer har utpekt Greider til en av Sveriges ti viktigste opinionsdannere. Han anses å ha en sterk forankring i arbeiderbevegelsen. Han har også medvirket i radioprogrammet Spanarna og deltar ofte i panelet i Godmorgon världen.
| Per Göran Greider (født 12. desember 1959 i Vingåker, Södermanlands län) er en svensk forfatter og journalist. Han har fra 1999 vært sjefredaktør for avisen Dala-Demokraten og deltar ofte i den offentlige debatten.
Greider ble tildelt Stig Sjödinprisen i 1997. Veckans Affärer har utpekt Greider til en av Sveriges ti viktigste opinionsdannere. Han anses å ha en sterk forankring i arbeiderbevegelsen. Han har også medvirket i radioprogrammet Spanarna og deltar ofte i panelet i Godmorgon världen.
== Bibliografi ==
2008 – Det gångna är som en dröm och det närvarande förstår jag icke. En bok om Dan Andersson
2008 – Stil och politik (sammen med Barbro Hedvall)
2006 – Hagen
2004 – Jakobsbrevet
2001 – Fucking Sverige – byn, bruket, skogen – en modern Dalaresa
2001 – Vem är rädd för litteraturen? Litteraturkritik 1989-2001
2000 – Världen efter kommunismen (dikt)
1999 – Liten ordbok för underklassen (sammen med Ann-Charlott Altstadt)
1999 – Allt jag tänker på när jag hör Vivaldi, texter om klassisk musik
1998 – Arbetarklassens återkomst, essay
1997 – Rudolf Meidner, skärvor ur ett nittonhundratalsliv
1995 – När fabrikerna tystnar (dikt)
1995 – Loket, Nietzsche och Sonja Åkesson, en personlig essä om kultur och rättvisa
1994 – Det levande löftet (essay)
1993 – Systemskifte; fyra folkhemsdebatter (med Peter Antman och Tomas Lappalainen)
1992 – Att läsa världen (med Björn Gunnarsson)
1992 – Ombyggd Volvo (dikt)
1990 – Ett åttiotal, en poesiantologi 1979-89 (med Madeleine Grive)
1989 – Pasolini i Stockholm
1987 – Sjundenovemberdikter (dikt)
1986 – Motsång
1981 – Vid fönstret slår ensamheten ut (dikt)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
Sveriges Radios lyrikkpris 1995
Stig Sjödinprisen 1997
Dan Andersson-prisen 2001
Ordfronts demokratipris 2002
ABF:s litteraturpris 2002
Eyvind Johnsonprisen 2006
Ivar Lo-prisen 2008
Gustaf Fröding-selskapets lyrikkpris 2013
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Göran Greider – sitater
Göran Greider, forlaget Ordfronts presentasjon
Intervju med Greider, Fra den trotskistiske avisen Socialisten
Dala-Demokraten [1]
Dansbandmusiker | | fsted = Vingåker, Södermanlands län, Sverige | 191,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaft | 2023-02-04 | Klaft | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Egyptologi', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Klesdrakt i oldtiden', 'Kategori:Oldtidens Egypt', 'Kategori:Verdighetstegn'] | Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola. Hodeplagget utviklet seg til nemes, en stripete, seremoniell variant forbeholdt konger, faraoer og guddommer. Nemes ble gjerne prydet med en uraeusslange i pannen, et oldegyptisk symbol på guddommelig beskyttelse og kongemakt.
| Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola. Hodeplagget utviklet seg til nemes, en stripete, seremoniell variant forbeholdt konger, faraoer og guddommer. Nemes ble gjerne prydet med en uraeusslange i pannen, et oldegyptisk symbol på guddommelig beskyttelse og kongemakt.
== Utforming og historikk ==
== Liknende hodeplagg (eksempler) ==
== Se også ==
Hodetørkle, hodelin
Pschent, dobbeltkrone som symbol på det forente Egypt
Hedjet, den hvite kronen av Nedre Egypt
Deshret, den røde kronen av Øvre Egypt
Khepresh, den blå kronen av Egypt
== Eksterne lenker ==
(en) Nemes headcloth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flere kroner fra Det gamle Egypt (på engelsk) | Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola. Hodeplagget utviklet seg til nemes, en stripete, seremoniell variant forbeholdt konger, faraoer og guddommer. | 191,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk_sumpskilpadde | 2023-02-04 | Europeisk sumpskilpadde | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Skilpadder'] | Europeisk sumpskilpadde eller kjerrskilpadde (Emys orbicularis) er en skilpadde som lever i sørlige og sentrale Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten lever i stillestående og langsomflytende vann og ligger i dvale på bunnen i opptil 7 måneder i året. Sumpskilpadda er en mellomstor skilpadde og størrelsen varierer en hel del i utbredelsesområdet, fra 12 til 38 cm for voksne dyr. Skallet en brunt med et vagt grønnsskjær med små, gule prikker.
I varmeperioden etter siste istid hadde europeisk sumpskilpadde en mye videre utbredelse, og fantes så langt nord som til Sør-Sverige.
| Europeisk sumpskilpadde eller kjerrskilpadde (Emys orbicularis) er en skilpadde som lever i sørlige og sentrale Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten lever i stillestående og langsomflytende vann og ligger i dvale på bunnen i opptil 7 måneder i året. Sumpskilpadda er en mellomstor skilpadde og størrelsen varierer en hel del i utbredelsesområdet, fra 12 til 38 cm for voksne dyr. Skallet en brunt med et vagt grønnsskjær med små, gule prikker.
I varmeperioden etter siste istid hadde europeisk sumpskilpadde en mye videre utbredelse, og fantes så langt nord som til Sør-Sverige.
== Parasitter ==
Europeisk sumpskilpadde er vert for en rekke parasitter, inkludert Haemogregarina stepanovi, monogene ikter (slekten Polystomoides), trematoder (slekten Spirhapalum) og mange rundormarter.
== Eksterne lenker ==
(en) Europeisk sumpskilpadde – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Europeisk sumpskilpadde i Encyclopedia of Life
(en) Europeisk sumpskilpadde i Global Biodiversity Information Facility
(no) Europeisk sumpskilpadde hos Artsdatabanken
(sv) Europeisk sumpskilpadde hos Dyntaxa
(en) Europeisk sumpskilpadde hos Fauna Europaea
(en) Europeisk sumpskilpadde hos Fossilworks
(en) Europeisk sumpskilpadde hos Reptile Database
(en) Europeisk sumpskilpadde hos ITIS
(en) Europeisk sumpskilpadde hos NCBI
(en) Kategori:Emys orbicularis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Europeisk sumpskilpadde eller kjerrskilpadde (Emys orbicularis) er en skilpadde som lever i sørlige og sentrale Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten lever i stillestående og langsomflytende vann og ligger i dvale på bunnen i opptil 7 måneder i året. | 191,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_senat | 2023-02-04 | USAs senat | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-01', 'Kategori:Overhus', 'Kategori:Senater', 'Kategori:USAs senat'] | USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kammere.
Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Ifølge grunnloven begynner senatorenes funksjonstid klokken 12 den 3. januar året etter et valg og varer i seks år. Grunnlovens krav er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i ni år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i. Senatsvalgene rulleres, slik at ⅓ av senatorene er på valg annethvert år. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan gjenvelges.
Fra 21. januar 2021 har Senatet 50 republikanere, 48 demokrater, én uavhengig moderat og én uavhengig sosialdemokrat. Begge to, henholdsvis Angus King og Bernie Sanders, deltar i demokratenes partigruppe.Det seneste valget foregikk 3. november 2020, der 35 senatsseter stod på valg (to av setene var suppleringsvalg, ett i Arizona og ett i Georgia). Det var valg på to senatorer i Georgia. Georgias valglov sier at dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, skal de to kandidatene med flest stemmer møtes til en andre valgomgang. Den ble avholdt 5. januar, der demokratene klarte å plukke opp begge setene.
| USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.
Også flere av USAs delstater har en lovgivende forsamling med et senat som ett av to kammere.
Senatet består av 100 senatorer, to fra hver delstat. Ifølge grunnloven begynner senatorenes funksjonstid klokken 12 den 3. januar året etter et valg og varer i seks år. Grunnlovens krav er at man må være minst 30 år gammel, ha vært amerikansk statsborger i ni år og være bosatt i den delstaten man stiller til valg i. Senatsvalgene rulleres, slik at ⅓ av senatorene er på valg annethvert år. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger man kan gjenvelges.
Fra 21. januar 2021 har Senatet 50 republikanere, 48 demokrater, én uavhengig moderat og én uavhengig sosialdemokrat. Begge to, henholdsvis Angus King og Bernie Sanders, deltar i demokratenes partigruppe.Det seneste valget foregikk 3. november 2020, der 35 senatsseter stod på valg (to av setene var suppleringsvalg, ett i Arizona og ett i Georgia). Det var valg på to senatorer i Georgia. Georgias valglov sier at dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent av stemmene, skal de to kandidatene med flest stemmer møtes til en andre valgomgang. Den ble avholdt 5. januar, der demokratene klarte å plukke opp begge setene.
== Prosedyre ==
Den amerikanske visepresidenten er ifølge grunnloven den formelle formannen i Senatet, men har kun stemmerett ved stemmelikhet. I tillegg velges en president pro tempore (dvs. midlertidig leder), normalt den lengst sittende senator fra flertallspartiet. Fra januar 2019 er dette Chuck Grassley, en republikaner fra Iowa.
President pro tempore er mest et representasjonsverv, men i henhold til Presidential Succession Act av 1947 er innehaveren nummer tre i suksesjonsrekken til presidentvervet (nest etter visepresidenten og talsmannen i Representantenes hus), dersom en president faller fra. Normalt styres imidlertid de daglige debattene på rundgang, ofte blant de ferskeste senatorene. Dette gjøres dels fordi disse har færre tyngre daglige oppgaver og dels som et ledd i opplæringen av nye medlemmer i de parlamentariske prosedyrene i Senatet.
En berømt del av Senatets prosedyre er den såkalte filibuster-taktikken. Dette vil si at en senator nekter å gi fra seg taleretten, i den hensikt å stoppe en avstemning fra å finne sted og dermed hindre en lov fra å bli vedtatt. Ifølge reglementet kreves det 60 stemmer for å avslutte en debatt («cloture»), og taktikken er derfor effektiv i mange saker. Et mindretall på 41 senatorer kan således hindre et lovforslag i å bli vedtatt. Filibustere kan imidlertid ikke anvendes i budsjettsaker.
Rekorden for lengste filibuster innehas av Strom Thurmond. Han leste blant annet opp valglovene til 47 amerikanske delstater før en sekretær hentet ham ned av helsemessige grunner. Da hadde han snakket i 24 timer og 18 minutter.
Offisielt er Senatet sidestilt med Representantenes hus, men i praksis anses det for å være overordnet. Kun Senatet har jobben med å godkjenne presidentens kandidater til verv som regjeringsmedlemmer og føderale dommere. Ved riksrett er det Representantenes hus som reiser tiltale, mens Senatet dømmer. Det kreves 2/3 flertall for å avsette f.eks. en sittende president eller en føderal dommer.
Historisk sett ble senatorer oppnevnt av delstatsforsamlingene, dette for å sikre delstatenes fortsatte innflytelse over sentralmakten. Direkte valg ble innført ved 17. grunnlovstillegg av 1913.
== Viktige roller i Senatet ==
=== Innpiskere (whips) ===
Hver av partiene velger hver sin innpisker («whip»). Vedkommende har en meget viktig jobb. Innpiskeren har ansvaret for å påse at tilstrekkelig antall av partigruppens medlemmer møter opp ved voteringene, og at de følger partilinjen. Innpiskeren er nummer to i partigruppenes indre hierarki. Demokratenes innpisker per 2022 er Richard Durbin fra Illinois, mens republikanernes innpisker per 2022 er John Thune fra Nord-Dakota.
=== Majoritetsleder og minoritetsleder ===
Videre velger republikanerne og demokratene en majoritetsleder og en minoritetsleder, avhengig av hvilket parti som har makten. Majoritetslederen per 2021 er den demokratiske senatoren Chuck Schumer fra New York, mens minoritetslederen er republikanernes Mitch McConnell fra Kentucky. Det er sedvanerett i Senatet at personen som styrer debatten gir ordet først til de to lederne.
== Komiteer ==
Standing Committee on Agriculture, Nutrition, and Forestry
Standing Committee on Appropriations
Standing Committee on Armed Services
Standing Committee on Banking, Housing, and Urban Affairs
Standing Committee on Budget
Standing Committee on Commerce, Science, and Transportation
Standing Committee on Energy and Natural Resources
Standing Committee on Environment and Public Works
Standing Committee on Finance
Standing Committee on Foreign Relations
Standing Committee on Health, Education, Labor, and Pensions
Standing Committee on Homeland Security and Governmental Affairs
Standing Committee on Judiciary
Standing Committee on Rules and Administration
Standing Committee on Small Business and Entrepreneurship
Standing Committee on Veterans Affairs
Select Committee on Indian Affairs
Select Committee on Ethics
Select Committee on Intelligence
Special Committee on Aging
== Se også ==
Liste over USAs nåværende senatorer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) United States Senate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) United States Senate – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk side med oversikt over alle senatsvalg i USA | Senatet er førstekammeret i Generalforsamling i Illinois i USA. Det ble opprettet med den første delstatsgrunnloven i 1818 og består av 137 senator fra enmannsdistrikter. | 191,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerard_Bonniers_essaypris | 2023-02-04 | Gerard Bonniers essaypris | ['Kategori:1995 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1995'] | Gerard Bonniers essaypris er en litterær pris på SEK 75 000 (2008).
| Gerard Bonniers essaypris er en litterær pris på SEK 75 000 (2008).
== Pristakere ==
== Referanser == | Gerard Bonniers essaypris er en litterær pris på SEK (2008). | 191,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finlands_nasjonalbibliotek | 2023-02-04 | Finlands nasjonalbibliotek | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Helsingfors', 'Kategori:Kultur i Helsingfors', 'Kategori:Nasjonalbiblioteker', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Finland'] | Nationalbiblioteket (fi. Kansalliskirjasto, fram til 2006 Helsingfors universitetsbibliotek) er Finlands nasjonalbibliotek. Biblioteket ligger i Helsingfors, men har 1600-tallsrøtter i Kungliga Akademins bibliotek i Åbo.
| Nationalbiblioteket (fi. Kansalliskirjasto, fram til 2006 Helsingfors universitetsbibliotek) er Finlands nasjonalbibliotek. Biblioteket ligger i Helsingfors, men har 1600-tallsrøtter i Kungliga Akademins bibliotek i Åbo.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(fi) Offisielt nettsted
(en) National Library of Finland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nationalbiblioteket (fi. Kansalliskirjasto, fram til 2006 Helsingfors universitetsbibliotek) er Finlands nasjonalbibliotek. | 191,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venezia-mysteriet | 2023-02-04 | Venezia-mysteriet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2000', 'Kategori:Norske barnebøker'] | Venezia-mysteriet er en barnebok på bokmål av Bjørn Sortland som kom ut på Aschehoug forlag i 2000. Boka er den første i serien Kunstdetektivene.
Boka er en reisebeskrivelse og en kriminalhistorie som handler om familien Bergvik, med hovedpersonen David, som reiser til Venezia hvor de blir involvert i et kunsttyveri på Guggenheim-museet og hvor lillebror Thor blir kidnappet.
| Venezia-mysteriet er en barnebok på bokmål av Bjørn Sortland som kom ut på Aschehoug forlag i 2000. Boka er den første i serien Kunstdetektivene.
Boka er en reisebeskrivelse og en kriminalhistorie som handler om familien Bergvik, med hovedpersonen David, som reiser til Venezia hvor de blir involvert i et kunsttyveri på Guggenheim-museet og hvor lillebror Thor blir kidnappet.
== Referanser == | Venezia-mysteriet er en barnebok på bokmål av Bjørn Sortland som kom ut på Aschehoug forlag i 2000.Aftenbladet 5. | 191,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikas_r%C3%B6st | 2023-02-04 | Afrikas röst | ['Kategori:1998 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1998'] | Afrikas röst er en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1998, på initiativ fra Ordfront, i forbindelse med Henning Mankells 50-årsdag. Prisen er på SEK 100 000 og har som formål å fremme afrikansk litteratur i Sverige.
| Afrikas röst er en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1998, på initiativ fra Ordfront, i forbindelse med Henning Mankells 50-årsdag. Prisen er på SEK 100 000 og har som formål å fremme afrikansk litteratur i Sverige.
== Prisvinnere ==
1999 – Yvonne Vera (Zimbabwe)
2002 – José Craveirinha (Mosambik) | Afrikas röst er en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1998, på initiativ fra Ordfront, i forbindelse med Henning Mankells 50-årsdag. Prisen er på SEK 100 000 og har som formål å fremme afrikansk litteratur i Sverige. | 191,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagpressenytt | 2023-02-04 | Fagpressenytt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske fagblader'] | Fagpressenytt er medlemsbladet til Den Norske Fagpresses Forening. Bladet dekker deler av mediebransjen som omhandler fagpresse, ansatte, nye fagblader, tidsskrifter og lignende.
Ansvarlig redaktør per november 2008 er Berit Nyman.
| Fagpressenytt er medlemsbladet til Den Norske Fagpresses Forening. Bladet dekker deler av mediebransjen som omhandler fagpresse, ansatte, nye fagblader, tidsskrifter og lignende.
Ansvarlig redaktør per november 2008 er Berit Nyman.
== Eksterne lenker ==
Fagpressenytt | Fagpressenytt er medlemsbladet til Den Norske Fagpresses Forening. Bladet dekker deler av mediebransjen som omhandler fagpresse, ansatte, nye fagblader, tidsskrifter og lignende. | 191,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_russiske_statsbiblioteket | 2023-02-04 | Det russiske statsbiblioteket | ['Kategori:37°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biblioteker i Russland', 'Kategori:Byggverk fullført i 1786', 'Kategori:Byggverk i Moskva', 'Kategori:Etableringer i 1862', 'Kategori:Kultur i Moskva', 'Kategori:Nasjonalbiblioteker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vitenskap i 1862'] | Det russiske statsbiblioteket (russisk: Российская государственная библиотека) i Moskva er et av verdens største bibliotek, og Russlands nasjonalbibliotek.
Biblioteket ble etablert 1. juli 1862 som Moskvas første offentlige bibliotek, tilhørende to av byens museer. Mellom 1925 og 1991 kaltes det Leninbiblioteket. Mellom 1922 og 1991 deponertes minst ett plikteksemplar av hver utgivne bok i Sovjetunionen til biblioteket.
Bibliotekets samlinger omfatter 275 tusen hyllemeter med 42 millioner volumer på 247 ulike språk, hvorav 17 millioner bøker, 13 millioner tidsskrifter, 350 tusen noter og fonogram og 150 tusen kart. 29 prosent av samlingene utgjøres av utenlandsk materiale.
Utenfor bibliotekets hovedentré finnes et monument tilegnet Fjodor Dostojevskij.
| Det russiske statsbiblioteket (russisk: Российская государственная библиотека) i Moskva er et av verdens største bibliotek, og Russlands nasjonalbibliotek.
Biblioteket ble etablert 1. juli 1862 som Moskvas første offentlige bibliotek, tilhørende to av byens museer. Mellom 1925 og 1991 kaltes det Leninbiblioteket. Mellom 1922 og 1991 deponertes minst ett plikteksemplar av hver utgivne bok i Sovjetunionen til biblioteket.
Bibliotekets samlinger omfatter 275 tusen hyllemeter med 42 millioner volumer på 247 ulike språk, hvorav 17 millioner bøker, 13 millioner tidsskrifter, 350 tusen noter og fonogram og 150 tusen kart. 29 prosent av samlingene utgjøres av utenlandsk materiale.
Utenfor bibliotekets hovedentré finnes et monument tilegnet Fjodor Dostojevskij.
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Russian State Library – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Det russiske statsbiblioteket (russisk: ) i Moskva er et av verdens største bibliotek, og Russlands nasjonalbibliotek. | 191,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dome_Karukoski | 2023-02-04 | Dome Karukoski | ['Kategori:Amanda for beste debutant', 'Kategori:Amandaprisen 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nikosia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dome Karukoski (født 29. desember 1976 i Nikosia, Kypros) og er en finsk filmregissør. Da han var fem år flyttet han fra Kypros til Finland. Hans mor er finsk journalist, mens faren, George Dickerson, er en amerikansk skuespiller. Karukoski studerte film ved kunsthøgskolen i Helsingfors.
| Dome Karukoski (født 29. desember 1976 i Nikosia, Kypros) og er en finsk filmregissør. Da han var fem år flyttet han fra Kypros til Finland. Hans mor er finsk journalist, mens faren, George Dickerson, er en amerikansk skuespiller. Karukoski studerte film ved kunsthøgskolen i Helsingfors.
== Biografi ==
Han begynte sin karriere med kortfilmene Käytösrangaistus («straff») og Verenperintö («blodsarv») i 2003.
I 2005 debuterte han som spillefilmregissør med ungdomsfilmen Skjønnheten og bastarden (Tyttö sinä olet tähti), som også var hans eksamensfilm. Den handler om overklassejenta Nelli som drømmer om å bli R’n’B-stjerne, og arbeiderklassegutten Sune, som jobber som Hiphop DJ. Sune inngår et veddemål med kameratene sine om å få Nelli til sengs, mens Nelli ser en mulighet til å få spille inn en demo med hans hjelp. Begge utnytter de hverandre, og ender etter hvert opp med å blir forelsket. I 2006 vant filmen en Amandapris i Haugesund i klassen Canal+ Nordisk debutant Amanda. Filmen ble også nominert til en Jussi-pris i hjemlandet for beste regi.
I 2008 kom han med filmen De mørke sommerfuglers hjem (Tummien perhosten koti), etter Leena Landers roman Svarte sommerfugler. Hans tredje film Kielletty hedelmä («Forbuden frukt») hadde premiere i 2009. I 2011 ble det annonsert at Karukoski skulle regissere en film om den finske marskalken og presidenten Mannerheim, med premiere i 2012. Per i dag har denne filmen enda ikke blitt laget.
I tillegg til spillefilmer har han laget over 100 reklamefilmer, flere musikkvideoer og kortfilmer.
== Filmografi ==
=== Spillefilm ===
2005 Skjønnheten og bastarden (Tyttö sinä olet tähti)
2008 De mørke sommerfuglers hjem (Tummien perhosten koti)
2010 Lapland Odyssey (Napapiirin sankarit)
2009 Forbidden Fruit (Kielletty hedelmä)
2013 Heart of a Lion (Leijonasydän)
2014 Mielensapahoittaja
2017 Tom of Finland
=== Kortfilm ===
2003 Käytösrangaistus
2003 Verenperintö
=== Fjernsyn ===
2008 Suojelijat (to episoder)
2008 Veljet (TV mini-serie)
== Referanser ==
== Kilder ==
Nordisk Film AS Finland
Nordisk Filmdistribusjon AS Norge
== Eksterne lenker ==
(en) Dome Karukoski på Internet Movie Database
(sv) Dome Karukoski i Svensk Filmdatabas
(da) Dome Karukoski på Filmdatabasen
(da) Dome Karukoski på Scope
(fr) Dome Karukoski på Allociné
(en) Dome Karukoski på AllMovie
(en) Dome Karukoski hos The Movie Database
Solarfilsm Inc.: The Home of Dark Butterflies
Bergen Internasjonale Filmfestival - De mørke sommerfuglers hjem
[1] | Dome Karukoski (født 29. desember 1976 i Nikosia, Kypros) og er en finsk filmregissør. | 191,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_H%C3%A4r%C3%B6 | 2023-02-04 | Klaus Härö | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Finlandssvensker', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borgå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. Han har regissert de tre spillefilmdramaene Den nya människan (2007), Den beste av mødre (2005) og Elina - Som om jag inte fanns (2002). I tillegg har han også både laget dokumentarfilmer og kortfilmer. Härö har utdanning fra Helsingfors universitet i industriell kunst. Vi ser en tydelig interesse for dramaer i hans filmer, i og med at alle fiksjonsfilmene hans går under denne kategorien. Härö formidler menneskelige, nyanserte karakterer, og han er ikke rett for å ta opp seriøse temaer om medmenneskelige forhold. Barn og unge mennesker har en avgjørende rolle både i hans dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer.
Han anser seg selv som finsk, men lager allikevel svensk-språklige filmer. Selv sier han "Jeg har ikke lyst til å definere meg som verken en finsk eller svensk filmskaper. Jeg er finsk, jeg lager gjerne film på svensk, jeg har en identitet som er finsk, noe finlandssvensk, og når jeg er i Sverige, føler jeg meg fremmed, samtidig som språket er mitt eget." Han jobber både i Sverige og Finland. Han har vunnet 18 priser og fått 4 nominasjoner. Blant dem Bergmanprisen for sin første spillefilm under Guldbagge-utdelingen i 2004, håndplukket av Ingmar Bergman selv. Klaus Härö vekket stor oppmerksomhet etter filmen Elina – som om jeg ikke fantes (2002), og blir i dag sett på som en ledende finsk filmregissør.
| Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. Han har regissert de tre spillefilmdramaene Den nya människan (2007), Den beste av mødre (2005) og Elina - Som om jag inte fanns (2002). I tillegg har han også både laget dokumentarfilmer og kortfilmer. Härö har utdanning fra Helsingfors universitet i industriell kunst. Vi ser en tydelig interesse for dramaer i hans filmer, i og med at alle fiksjonsfilmene hans går under denne kategorien. Härö formidler menneskelige, nyanserte karakterer, og han er ikke rett for å ta opp seriøse temaer om medmenneskelige forhold. Barn og unge mennesker har en avgjørende rolle både i hans dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer.
Han anser seg selv som finsk, men lager allikevel svensk-språklige filmer. Selv sier han "Jeg har ikke lyst til å definere meg som verken en finsk eller svensk filmskaper. Jeg er finsk, jeg lager gjerne film på svensk, jeg har en identitet som er finsk, noe finlandssvensk, og når jeg er i Sverige, føler jeg meg fremmed, samtidig som språket er mitt eget." Han jobber både i Sverige og Finland. Han har vunnet 18 priser og fått 4 nominasjoner. Blant dem Bergmanprisen for sin første spillefilm under Guldbagge-utdelingen i 2004, håndplukket av Ingmar Bergman selv. Klaus Härö vekket stor oppmerksomhet etter filmen Elina – som om jeg ikke fantes (2002), og blir i dag sett på som en ledende finsk filmregissør.
== Filmografi ==
2015 Miekkailija (int. The Fencer)
2007 Den nya människan
2005 Huvudrollen (TV)
2005 Den beste av mødre
2003 Statisten (kortfilm)
2002 Elina – som om jeg ikke fantes
1999 Nattflykt (kortfilm)
1997 Maraton (kortfilm)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Klaus Härö på Internet Movie Database
(sv) Klaus Härö i Svensk Filmdatabas
(da) Klaus Härö på Filmdatabasen
(da) Klaus Härö på Scope
(fr) Klaus Härö på Allociné
(en) Klaus Härö på AllMovie
(en) Klaus Härö hos Rotten Tomatoes
(en) Klaus Härö hos The Movie Database | Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. | 191,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk_film | 2023-02-04 | Færøysk film | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Færøysk film', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Færøysk film har ingen lang historie, mest på grunn av Færøyenes beskjedne innbyggertall. Den første filmskaperen fra øya er Katrin Ottarsdóttir som lagde filmen Atlantic Rhapsody i 1989.
| Færøysk film har ingen lang historie, mest på grunn av Færøyenes beskjedne innbyggertall. Den første filmskaperen fra øya er Katrin Ottarsdóttir som lagde filmen Atlantic Rhapsody i 1989.
== Filmer fra Færøyene ==
2014 – Ludo
2003 – Brudepigen - Færgeturen - Jagten på kæledyret
2002 – Burturhugur1999 – Bye Bye Bluebird
1995 – Maðurin ið slapp at fara
1992 – Tre blink mod vest
1990 – 1700 meter fra fremtiden (fra bygda Gásadalur)
1989 – Atlantic Rhapsody – 52 scener fra Tórshavn
== Filmer om Færøyene ==
Filmer med handling lagt til Færøyene omfatter blant annet den norske kalkunen Selkvinnen og den danske Barbara. | Færøysk film har ingen lang historie, mest på grunn av Færøyenes beskjedne innbyggertall. Den første filmskaperen fra øya er Katrin Ottarsdóttir som lagde filmen Atlantic Rhapsody i 1989. | 191,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mannen_uten_minne | 2023-02-04 | Mannen uten minne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmer lagt til Finland', 'Kategori:Finske filmkomedier', 'Kategori:Finskspråklige filmer'] | Mannen uten minne (orig. Mies vailla menneisyyttä) er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. Filmen er den femtende langfilmen i hans karriere og ble utgitt 1. mars 2002 i Finland. Mannen uten minne er andre del i Aki Kaurismäkis «Finland Trilogy», og er et produksjonssamarbeid mellom finske Yleisradio og Sputnik, tyske Bavaria Film og Pandora Filmproduktion samt franske Pyramide Productions. Aki Kaurismäki studerte media ved det finske universitet i Helsingfors før han startet sin karriere som co-regissør for sin bror Mika Kaurismäki. Hans første spillefilm var Crime and Punishment fra 1983.
| Mannen uten minne (orig. Mies vailla menneisyyttä) er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. Filmen er den femtende langfilmen i hans karriere og ble utgitt 1. mars 2002 i Finland. Mannen uten minne er andre del i Aki Kaurismäkis «Finland Trilogy», og er et produksjonssamarbeid mellom finske Yleisradio og Sputnik, tyske Bavaria Film og Pandora Filmproduktion samt franske Pyramide Productions. Aki Kaurismäki studerte media ved det finske universitet i Helsingfors før han startet sin karriere som co-regissør for sin bror Mika Kaurismäki. Hans første spillefilm var Crime and Punishment fra 1983.
== Handlingsreferat ==
Filmen begynner med at M ankommer Helsingfors med tog, mest sannsynlig på utkikk etter jobb. Under sin første natt i byen, blir han ranet og kraftig banket opp av tre pøbler. Han ender på sykehus hvor de etter kort tid erklærer ham død. Men, som Lasarus, reiser han seg og brekker nesen sin på plass. Fysisk er alt i orden, men han har mistet hukommelsen. Han husker kun hvordan han gjør ting, men har ingen minner om fortiden. Han forlater sykehuset og blir tatt vare på av en familie som bor i en kontainerkoloni i utkanten av byen.
M møter en frelsesarméoffiser, Irma, og de blir forelsket. M begynner å planlegge en karriere som manager for Frelsesarmeens orkester. Han har en visjon om å gjøre orkesteret mer rocka og moderne. Samtidig, på sin leting etter det som er nødvendig for å være en fullverdig samfunnsborger – som et personnummer, en bankkonto og en fast adresse – er M til stede under et bankran, han blir trakassert av politiet og gjenkjennes omsider av sin kone. Etter å ha møtt sin kone igjen, finner M ut at han hadde skilt seg rett før han reiste til Helsingfors. Han reiser deretter lykkelig tilbake til Irma og filmen avsluttes.
== Stil ==
«I have to admit, that deep in my subconscious, there might have been a hope that this step would make me seem normal, too. My social, economical and political views of the state of society, moral and love can hopefully be found from the film itself». – Sincerely Yours, Aki Kaurismäki
I «Finland Trilogy» som består av Drivende skyer (1996), Mannen uten minne (2002) og Lys i skumringen (2006) jobber Aki Kaurismäki mot et realistisk uttrykk. Mannen uten minne er preget av et svært estetisk mise-en-scene med kontrastfylt fargebruk, karakteristisk lys og sett-design som skaper et realistisk uttrykk av 1950-tallets Finland. Gjennom statisk skuespill og kamera skapes et svært minimalistisk uttrykk gjenkjennelig fra tidligere Aki Kaurismäki filmer som Skygger i paradis (1986), Ariel (1988) og Drivende skyer (1996). Filmen skildrer den fattige arbeiderklassen i Helsingfors og gir i kombinasjon med mise-en-scene, regi og kamera et intimt og ytterst stilistisk uttrykk som kan minne om Robert Bresson. Filmens minimalistiske portrettering av arbeiderklassen og samfunnets «underdogs» bærer fellestrekk med filmer som blant annet Stranger Than Paradise (1984) av Jim Jarmusch og Lommetyven (1959) av Robert Bresson.
== Sjanger og tema ==
=== Sjanger ===
Mannen uten minne bærer preg av et stort sjangerspenn. Filmen svarer godt til sjanger-konvensjonene romantisk komedie, krim og drama inneholder. Som tilskuer følger vi den ensomme M i det han starter et nytt liv i den fattige delen av Helsingfors. Vi får se hvordan han i starten blir banket opp av noen kriminelle pøbler, for så senere i filmen ende opp i konflikt med politiet på grunn av mangel på identitet. Krim aspektet er nokså lite, men tilstedeværende. I større grad er romantisk komedie konvensjonene tilstede i det M inngår i et forhold med Irma. Ettersom M er en mann uten minne og Irma en litt stusslig frelsesarmeoffiser er i seg selv en smule humoristisk. Det at skuespillet er såpass statisk som det er gir sin effekt på at pinlige hendelser i utgangspunktet blir enda mer pinlige, men desto mer sjarmerende og romantiske. Den kanskje mest gjennomgående sjanger typen i filmen er drama, i det vi som publikum tar del i M sin streben etter et anstendig liv.
=== Tema ===
Aki Kaurismäki har gjentatte ganger gitt publikum et innblikk i det som ved første øyekast kan se ut som en bisarr finsk fortelling for spesielt interesserte, men som viser seg å være noe veldig menneskelig og nært for det universelle publikum. Gjennom filmer som har tatt opp temaer som arbeidsløshet og nedgangstider, men uten å frata sine karakterers menneskeverd eller håp. Dette er sentralt i Mannen uten minne hvor han tar for seg livets storhet, hvordan mennesker forstår hverandre, medmenneskelighet og godhet. Filmen dykker også inn i hvordan arbeidsløse takler hverdagen, et universelt tema som gjør filmen mer tilgjengelig for det verdensomfattende publikum.
== Mottakelse, ettermæle, priser og nominasjoner ==
=== Mottakelse ===
I Norge fikk Mannen uten minne god mottakelse på Haugesund filmfestival 2002 og fikk æren av å være avslutningsfilmen. Samme året den ble nominert til alle kategoriene under Nordisk råds filmpris, og vant juryens Grand Prix under Cannesfestivalen og Kati Outinen mottok prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen høstet en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt.
=== Ettermæle ===
Filmen nådde 2 millioner seere verden rundt, og er den eneste Kaurismäki filmen som har fått et så bredt og stort publikum.
Mannen uten minne fikk svært positiv mottagelse i pressen verden over. Den har (18.11.2009) på Rotten Tomatoes skåret en positiv prosent på 98% , så vel som på Metacritic, hvor den har 84%.
Noe som ifølge hjemmesidenes kriterier klassifiserer responsen som «verdensomfattende».
=== Priser og nominasjoner === | Mannen uten minne (orig. Mies vailla menneisyyttä) er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. | 191,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BMF-plaketten | 2023-02-04 | BMF-plaketten | ['Kategori:1951 i Sverige', 'Kategori:1983 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1951', 'Kategori:Kunst og kultur i 1983', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1951', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1983'] | BMF-plaketten «Din bok-vårt val» er en svensk litterær pris som deles ut av Bokhandelsmedhjälparföreningen (BMF) for å stimulere leseinteressen og øke fortroligheten med svenske forfatteres verker. Prisen til voksenforfatterne ble innstiftet i 1951. Til barnebokforfatterne ble prisen innstiftet i 1983.
| BMF-plaketten «Din bok-vårt val» er en svensk litterær pris som deles ut av Bokhandelsmedhjälparföreningen (BMF) for å stimulere leseinteressen og øke fortroligheten med svenske forfatteres verker. Prisen til voksenforfatterne ble innstiftet i 1951. Til barnebokforfatterne ble prisen innstiftet i 1983.
== Pristakere ==
== Referanser == | BMF-plaketten «Din bok-vårt val» er en svensk litterær pris som deles ut av Bokhandelsmedhjälparföreningen (BMF) for å stimulere leseinteressen og øke fortroligheten med svenske forfatteres verker. Prisen til voksenforfatterne ble innstiftet i 1951. | 191,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HSL | 2023-02-04 | HSL | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datagrafikk', 'Kategori:Farge'] | HSL / IHS er representasjon av punkter i RGB som forsøker å forklare fargerelasjoner mer spesifikt enn RGB samtidig som å forbli enkelt. HSL står for hue (kulør), saturation (fargemetning), lightness (valør).
HSL beskriver farget som punkter i et sylinder hvor aksen går fra svart på bunnen til hvitt på toppen. Gråtonene ligger mellom dem. | HSL / IHS er representasjon av punkter i RGB som forsøker å forklare fargerelasjoner mer spesifikt enn RGB samtidig som å forbli enkelt. HSL står for hue (kulør), saturation (fargemetning), lightness (valør).
HSL beskriver farget som punkter i et sylinder hvor aksen går fra svart på bunnen til hvitt på toppen. Gråtonene ligger mellom dem. | HSL / IHS er representasjon av punkter i RGB som forsøker å forklare fargerelasjoner mer spesifikt enn RGB samtidig som å forbli enkelt. HSL står for hue (kulør), saturation (fargemetning), lightness (valør). | 191,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_generalstab | 2023-02-04 | Tysklands generalstab | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Preussen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands forsvar', 'Kategori:Tysklands historie'] | Tysklands generalstab (tysk: Großer Generalstab) var et overordnede militære koordinerende ledd og gjorde at Tyskland fikk et organisasjonsmessig fortrinn overfor sine militære motstandere.
Generalstaben var en stående enhet, som først ble opprettet innen Preussen og senere videreført i den tyske hæren, og var ansvarlig for studier av krigføring og utarbeidelse av overordnet militære strategier og mobiliseringsplaner.
| Tysklands generalstab (tysk: Großer Generalstab) var et overordnede militære koordinerende ledd og gjorde at Tyskland fikk et organisasjonsmessig fortrinn overfor sine militære motstandere.
Generalstaben var en stående enhet, som først ble opprettet innen Preussen og senere videreført i den tyske hæren, og var ansvarlig for studier av krigføring og utarbeidelse av overordnet militære strategier og mobiliseringsplaner.
== Bakgrunn ==
Behovet for en sentral stab som samlet den militære kompetansen vokste fram på slutten av 1700-tallet. Fram til da var muligheten til militær suksess prisgitt den militære dyktighet og kompetanse til den enhver tid sittende kongen. Med Fredrik den store som et unntak, var ofte den militære dyktighet hos kongene som oftest ganske lav, noe som førte til en generell nedgang i den militære kompetansen. Mot slutten av 1700-tallet ble det da vanlig å knytte til seg dyktige, yngre offiserer som Gerhard von Scharnhorst og August von Gneisenau, men dette var ikke tilstrekkelig til å bøte på den manglende kompetanse og evne til koordinering som var nødvendig, noe som ble ekstra tydelig under Napoleonskrigene.
== Preussen ==
Etter det prøyssiske nederlaget i slaget ved Jena-Auerstedt i 1806 ble det nødvendig å ta noe radikale grep da både de militære systemene, og til dels hele den prøyssiske statsdannelsen var nær et kollaps. Etter freden i Tilsit det påfølgende året utnevnte Fredrik Vilhelm III av Preussen en rekke unge, lovende offiserer, blant dem Scharnhorst, Gneisenau, Carl von Clausewitz og Heinrich Friedrich Karl vom Stein til en kommisjon som skulle stå for en reorganisering av hæren, og denne kommisjonen fungerte i praksis som en generalstab i fredstid.
Blant tiltakene kommisjonen iverksatte, var åpning av militære akademier i Berlin, Königsberg og Breslau som var åpne for alle og med opptak utfra kompetanse og dyktighet. Disse skolene vektla både tradisjonelle militære fag og intellektuell trening, herunder også fokus på stabstjeneste. Selv om hæren fortsatt var dominert av tradisjonelle oppfatninger, ble hver enhet på hær-, korps- og divisjonsnivå utstyrt med offiserer med stabsopplæring som adjutant for den øverste lederen.
Denne funksjonen ble lovmessig forankret etter Napoleons endelige nederlag i 1814 og dette var den første generalstaben som har eksistert. Generalstaben var hele tiden en liten enhet med stor innflytelse. Den telte rundt 50 personer da den ble etablert, og sjelden mer enn 100 offiserer. Ytterst få tjenestegjorde fast ved generalstaben, de fleste var der mens de fortsatt formelt var en del av sine egentlige regimenter, til tross for at de kunne være i generalstaben i flere år ad gangen.
Den prøyssiske generalstaben hadde en stor grad av frihet fra politisk innblanding, i motsetning til andre generalstaber som etter hvert kom også i andre land. Denne selvstendigheten ble også slått fast i den lovmessige forankringen som kom da Det tyske keiserrike ble opprettet i 1871.
== Keiserriket ==
De fire kongerikene Preussen, Bayern, Sachsen og Württemberg ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (Kaiserliche Armee eller Deutsches Reichsheer) som ble skapt etter den tyske samlingen i 1871. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av første verdenskrig.
I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men i krigstid, da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom den prøyssiske generalstaben.
I hovedsak besto strukturene i generalstaben slik da hadde vært i fredsårene etter Napoleonskrigene, og det var særlig da Helmuth von Moltke ble prøyssisk generalstabssjef i 1857 under kong Vilhelm I, fra 1871 keiser Vilhelm I av Tyskland at disse ble videre utviklet og generalstabens posisjon befestet. Blant annet styrket han konkurranseelementene ved den militære utdanningen, og utfra disse resultatene ble de 12 beste offiserene plukket ut for å få personlig spesialutdannelse i generalstabstjeneste. Selv om disse offiserene også tjenestegjorde ved operative avdelinger, sørget dette for en større forstående for tenkesett og koordinerte handlinger, økende kompetanse i stabsavdelingene ute, og basen å rekruttere generalstabsoffiserer fra ble stadig større.
Generalstaben slik den sto fram etter Moltkes reformer, men også ut fra den selvstendigheten den hadde i forhold til de politiske systemer, gjorde at den sto fram som den mest effektive i Europa.
== Den fransk-prøyssiske krig ==
Denne felles tenkemåten medførte at Moltke under Den fransk-prøyssiske krig bare trengte å utstede korte direktiver til de store formasjonene, slik at stabsoffiserene ved de underliggende hovedkvarterene kunne utarbeide disse videre i detalj, med sin lokalkjennskap og kjennskap de militære doktrinene og den strategiske tenkningen de var lært opp til. Dette var i motsetning til situasjonen hos Preussens motstandere, hvor den sentrale militære enheten ble overlesset med spørsmål, detaljer og et svært vanskelig kommando- og kontrollsystem.
Dette ble en av de avgjørende faktorene for den tyske seieren under krigen.
== Første verdenskrig ==
Generalstaben under først Alfred von Schlieffen, og deretter under Moltke den yngre, kunne ikke kompensere for svikten som oppsto innen logistikken, eller komme med nye, alternative planer i stedet for de som feilet. Selv om generalstaben arbeidet både på ulike nivåer gjennom hele krigen og bidro til en rekke av de tyske seirene helt fram mot slutten av krigen, tapte Tyskland denne da landet brøt sammen innefra under presset. Selv om den tyske generalstaben tapte utmattelseskrigen mot de allierte, var en hovedårsak til denne sviktende forsyninger. Ved å fokusere ensidig på hærens behov, hadde generalstaben oversett problemene i Tyskland - sultkatastrofen kalt «kålrabivinteren» i 1917, da til og med poteter var mangelvare.En virkning av utmattelseskrigen var at opptaket til stabene på armé- og korps-nivå ble endret, slik at elever ved Kriegsakademie kunne bli utplasseres allerede i sitt annet studieår. Dette ble senere endret.
== Mellomkrigstiden ==
Etter første verdenskrig ble generalstaben ansett for å være den tyske militarismens hjørnestein og de allierte seierherrene prøvde å undertrykke denne institusjonen. Men den overlevde mellomkrigstiden, riktig nok under navn Truppenamt («Troppekontoret») innen Reichswehrministerium en periode for å imøtekomme Versaillestraktatens bestemmelser og spilte en viktig rolle fram til planleggingen av andre verdenskrig.
== Under nasjonalsosialistene ==
Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, kunne de bare overta Truppenamts planer for styrkeoppbygging, bortsett fra at disse regnet ikke med at oppbyggingen kunne gjennomføres før i 1944-45. Dette førte til at en rekke forhold ikke var på plass da Tyskland startet krigen i 1939, blant annet var artilleriet avhengig av hester for å bli forflyttet. Men generalstaben støttet Hitlers styrkeoppbygging, og ikke minst knusingen av SA, som selv hadde sett for seg en militær rolle, til de etablerte offiserenes store skrekk.
En del av Hitlers maktkonsolidering gikk ut på å ha rivaliserende enheter med uklare grensedragninger, som igjen flyttet beslutningen opp til ham selv. Blant annet benyttet han skandalen rundt Werner von Blomberg til å fjerne både Blomberg og Werner von Fritsch, de to mest sentrale aktørene innen generalstaben og den militære ledelsen. Generalstaben ble formelt sett erstattet med OKH og OKW.
== Andre verdenskrig ==
Under andre verdenskrig, og særlig etter innledningen av Operasjon Barbarossa sommeren 1941, ble den overordnede, operative koordineringen delt mellom OKH og OKW, hvor førstnevnte hovedsakelig koordinerte innsatsen på Østfronten, mens sistnevnte koordinerte operasjonene på alle de andre frontavsnittene. Dette førte til at en i realiteten hadde to generalstaber og en uheldig rivalisering, og at sentrale spørsmål berodde på Hitler, noe som ytterligere styrket hans personlige makt.
Hitler lyktes delvis i å underminere generalstaben ved avskjedigelser og nyutnevnelser. Likevel forble den den eneste motstanderen han aldri fikk bukt med. I Mein Kampf beskrev han i 1924 den tyske generalstab som «det mektigste redskap, verden noen gang har sett». Men da han kom til makten, oppdaget han at generalstaben ikke hadde til hensikt å tjene som noe redskap for hans politikk; den hadde sin egen. Han kunne bestikke industrien, snakke kirken rundt og likvidere fagforeningene; men hæren lot seg hverken skremme eller bestikke eller snakke rundt. Tvert om var han nødt til å forsterke den, fordi han trengte den til sine formål. I 1934 tvang hæren ham attpåtil til å knuse den radikale NSDAP-fraksjonen under Ernst Röhm. Den tyske hæren ønsket riktignok - som Hitler selv - revansj etter første verdenskrig, og som han ønsket generalstaben å se Tyskland som en stormakt igjen. Men for hæren var det snakk om en gjenopprettelse av forholdene i keisertidens Tyskland. Etter erobringen av Polen og Frankrike tidlig i andre verdenskrig var revansjen oppnådd, og generalstaben tilfreds; men disse seirene hadde bare skjerpet Hitlers maktbegjær. Generalstabens mål var for ham kun et middel. Ofte sa han at han misunte Stalins forutseenhet og grundighet, da han sørget for å likvidere sin generalstab før han innlot seg på krig. Operasjon Barbarossa var ikke ønsket av den tyske generalstaben; den var konsekvent motstander av krig mot Russland, som junkerne tradisjonelt hadde vært alliert med. Den russiske revolusjon i 1917 hadde ikke endret noe ved denne alliansen; tvert om var det etter avtale med den bolsjevikiske regjeringen at generalstaben hadde klart å opprettholde en skyggehær på tross av Versaillestraktaten.Etter 20. juli-attentatet omga Hitler seg i stigende grad med folk fra marinen og flyvåpenet. Kriegsmarine var ikke svært synlig i krigen, men plettfri hva forræderi angikk; og om Luftwaffe ikke hadde svart til forventningene, kunne bare Göring lastes for dette. I hæren identifiserte Hitler seg i stigende grad med de menige på bekostning av offiserene. Bortsett fra Wilhelm Keitel og Wilhelm Burgdorf, som snakket ham etter munnen, stolte han til slutt ikke på noen av generalene. Straks en hær gikk tilbake eller mistet et støttepunkt, skrek han ankalger om forræderi og sendte rasende telegrammer med strategiske forelesninger. Selv i sitt testament fant han plass til en siste fordømmelse av hæren. Ved å trekke seg bort fra generalstaben og omgi seg med etterplaprere, ble Hitlers hovedkvarter omdannet fra et krigskabinett til et østerlandsk hoff av smigrere.
== Ledere ==
=== Den prøyssiske generalstaben (1808–1871) ===
=== Den tyske generalstaben (1871–1919) ===
=== Troppekontoret (1919–1933) ===
=== Oberkommando des Heeres (OKH) (1933–1945) ===
=== Oberkommando der Wehrmacht (OKW) (1938-1945) ===
== Se også ==
Myten om det rene Wehrmacht
== Referanser == | Tysklands generalstab (tysk: Großer Generalstab) var et overordnede militære koordinerende ledd og gjorde at Tyskland fikk et organisasjonsmessig fortrinn overfor sine militære motstandere. | 191,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julenissen | 2023-02-04 | Julenissen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfigurer', 'Kategori:Fiktive julefigurer', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Juleskikker'] | Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
| Julenissen, ofte omtalt som nissen, er en fantasiskikkelse som er blitt et symbol for jula i vestlig populærkultur, med røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro.
Julenissen opptrer i forbindelse med jula, i Skandinavia særlig på julaften. Skikkelsen blir gjerne framstilt som en eldre vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, ofte kledd i enten lang rød kappe eller en kort rød jakke. Han bærer også gjerne store støvler og rød nisselue. Den moderne julenissen kommer med gaver til barna, gaver han gjerne bærer i en sekk på ryggen eller har i en slede trukket av reinsdyr. Bakgrunnen for disse elementene er beskrevet allerede i 1673 av Johannes Schefferus som i «Lapponia» beskriver de hedenske kulturer på Nordkalotten. Blant flere refererer Schefferius til fjellbygda Korvatunturi som den hedenske Necklas siste bosted – en tradisjon man bygger på i finske Rovaniemi hvor man har bygd et internasjonalt anlagt «Sant Necklas Centre».
Julenissen er i dag blitt en personifisering av jula og det mest utbredte verdslige julesymbolet i tida før og i julehøytida. Ifølge norske og skandinaviske juleskikker deler julenissen ut julegaver på julaften. Under juleselskapet får mange barnefamilier besøk av en person som har kledt seg ut som julenissen og har med seg gaver.
Den amerikanske julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823. Disse ble etter hvert utbredt internasjonalt, blant annet gjennom en serie populære reklametegninger for Coca-Cola i 1930-årene. Den amerikanske Santa Claus-figuren har siden i stor grad erstattet tyske og andre nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur.
== Julenissens opprinnelse ==
Julenissen stammer fra den kristne helgenen St. Nikolas. Nikolas skal ha vært biskop i havnebyen Myra (nå Demre) på 300-tallet hvor han regnes som vernehelgen for sjøfolk – også.
I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St.Nikolas den 6. desember, som tilsvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen og Necklas-dagen i de svensk-finske navnedager. Festen spredte seg etter hvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det etter reformasjonen på 1500-tallet en tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og Julenissen.
På grunn av tvilen om det kristne opphavet har den protestantiske kirken sett på julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til Jesus-barnet.
== Julenissen i Norge ==
Julefiguren, som oppstod på grunnlag av legendene om Sankt Nikolas, har ingenting å gjøre med den norske fjøsnissen, som er en østlandsk variant av den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Julenissen og fjøsnissen har således opprinnelig kun betegnelsen som nisse felles, en betegnelse som kan henføres til mannsnavnet Nils, som er en nordisk kortform av mannsnavnet Nikolas eller Nikolaus.
Den norske julenissen er nok allikevel en sammensmeltning av den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledt i vandringskappe eller bispedrakt, og den vesle fjøsnissen med rød lue. Det tok imidlertid et par-tre tiår før julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet ble julekorttradisjonen mer og mer vanlig i Norge, og den vesle gårdsnissen ble etter hvert også en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.
Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, lyst skjegg, rød lue, lang (rød) kappe og nikkers, samt strømper og vest i grov ull, men han har ikke bispestav og er ikke nødvendigvis tjukk.
I Norge har det siden mellomkrigsåra vært tradisjon at en voksen kler seg ut som Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna på julaften, den 24. desember. Det er da vanlig at Julenissen hilser selskapet med ordene «Er det noen snille barn her?». En julenisse med smågaver er også fast innslag på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller etter nyttår.
Det er en betydelig diskusjon om hvilket sted som med rette kan kalles julenissens hjemsted. En sterk norsk, aktør gjennom lang tid er Drøbak, men også Longyearbyen på Svalbard mener seg berettiget til å være hans hjemsted i tillegg til Oslo som i lang tid svarte på post merket «Til Julenissen, Nordpolen». Andre byer og steder som har markert seg i konkurranser om å være nissebyen fremfor noen er Røros og Egersund.En markedsundersøkelse gjennomført i 2009 viste at 400 000 nordmenn setter ut en skål grøt til nissen i forbindelse med julen. Dette viser at en 1000-årig tradisjon ennå praktiseres av ca. 9 % av befolkningen.
== Julenissen i Norden ==
I de senere år har kulturhistorikere og andre forskere fattet en seriøs interesse for den godmodige arketypen, som i vår tids sentrale høytid fremstår som en overnasjonal «Pater Grand Familias». Blant flere publikasjoner fremstår her nederlenderen Tony Van Renterghems spenstige, men høyst seriøse gjennomgang; «When Santa was a Shaman» (Llewllyn Publications 1996). I 1996 kom også Finlands Ior Bock, med en høyst tankevekkende utgave av Väinmöinenmytologien, der Sant Neoklas settes i en historisk sammenheng. Begge forfatterne trekker klare tråder tilbake til den nordiske urbefolkningen, samtidig som man påpeker parallelle forhold i tidlig romersk, gresk og indoeuropeisk kultur. Så endelig har man begynt å finne svar på barnas evige spørsmål om julenissens herkomst og tilhørighet.
Forfatterne av de omtalte publikasjonene trekker trådene flere tusen år tilbake i tid, til Europas opprinnelige, naturfilosofiske kulturform. I pakt med den arktiske årssyklus ble solens vendepunkt (feiret 24/12) markert med en lysfest, der «kjærlighetens tre» (furugrana) utstyres med en levende flamme (stearinlys), naturkreftenes symboler og livets gaver (ringer). Gangen og sangen rundt treet markerer altså solens geburtsdag og dermed starten på det neste årets tider, solens sirkel krans og livshjulets gang. Derav navnet jul, simpelthen. Her feiret man også naturens rikdom, menneskehetens tilblivelse, samt ætten og sitt eget opphav, symbolisert ved, ja nettopp, julgubben, eller julemannen også kalt Allfader («Oden»), Nec-Klas eller nissen.
I den nordiske almanakken finner vi også fortsatt spor etter de gamle riter. Fortsatt kalles 6. desember NecKlas dagen, da den gamle dro med sitt bukkespann. På en uke skulle ættefaren besøke egnens barnekjære kvinner, som natten mellom 12. og 13. desember skulle granske sin sjel og sitt sinn, hvorvidt de ville la seg trolove (Lucia) kommende midsommernatt. 24. desember presenterte kvinnene sine valg for mennene, som så anordnet en ukes fest-i-val hvor kvinnenes valg (Val-ky-rie) ble feiret. Derfor kalles ennå 25. desember for den gode Stavens fanedag, Staffansdagen.
Det er således ingen tilfeldighet at de fleste granskere viser til de norrøne Asene og «guden Odin» som opphavet til vår tids julenisse. Asene og deres «Allfader» («Odin») hadde som kjent bodd i Norden «siden opphavs tid» og «alle folk i norderlanda regnet sin ætt etter dem» (Snorre Edda). Under det strengt katolske regime (ca. 1050-1550) ble disse gamle idealer bannlyst og årets merkedager ble tillagt latinsk opprinnelse og betydning. Først etter reformasjonen finner vi igjen «livshjulets tre» og den gamle «Øttefar» - Nec-Klas gjengitt i tekst og bilde.
Som maske og rollefigur tillates «Gamle Hvitskjegg» benyttet først på 1800-tallets begynnelse, da den engelske «Father Christmas», nederlandske «Sinterklaas» og den danske «julemand» igjen er å finne i det offentlige rom.
Julenissen kom ifølge den nåværende og «offisielle historien» til Norden på slutten av 1800-tallet og fikk etter hvert omtrent samme rolle som gaveutdeler på julaften i alle de nordiske landene. I Sverige kalles han «jultomten» og i Danmark «julemanden». På Færøyene er imidlertid den danske nissen innført som «Jólamaðurin» først de siste tretti åra. I Island er tradisjonen at det i tillegg deles ut en førjulsgave hver dag fra og med 12. desember fram til julaften av tretten skremselsvetter eller såkalte julesveiner, kalt jólasveinar på Island. Disse stammer opprinnelig fra norrøne forestillinger der de blir beskrevet som ungene til den skrekkelige trollkjerringa Grýla, men som nå er blitt til en slags store smånisser.
== Julenissen i USA og Storbritannia ==
Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet «A Visit from St. Nicholas» fra 1823. Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863.
På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra indre Finnmark til Alaska sammen med 500 rein for å lære inuitter å drive reindrift. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene og reinsdyra i en reklamekampanje for reinkjøtt. I kampanjen ble det brukt et opptog hvor reinene blir leid av samer og i sleden som hver av reinene trakk satt det en julenisse i en haug av gaver. Den amerikanske, kommersielle julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen var født.Den kommersielle myten ble senere rendyrket gjennom den svensk/ålandsk-amerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater for The Coca-Cola Company i USA fra 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Coca cola-nissen var likevel ikke en helt ny variant, men en figur som var etablert fra før. Denne versjonen spredte seg siden med amerikansk populærkultur til store deler av verden, også til Norge. Dette skyldes også Walt Disneys to tegnefilmer «Santa's Workshop» og «The Night before Christmas» fra 1932, der publikum får presentert en nissefigur som ligner Sundbloms, og som dermed befester bildet av en rødkledd og tykk julenisse.
Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i den engelskspråklige verden.
De åtte reinsdyrene som trekker nissens slede ble navngitt i diktet A Visit from St. Nicholas: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen. «Donner und Blitzen» er tysk for torden og lyn. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Rudolph the Red-Nosed Reindeer som ble skrevet i 1939 og presentert i sangen «Rudolf er rød på nesen» i 1949.
Julenissen kalles ofte «Father Christmas» i Storbritannia, mens han i USA har fått navnet Santa Claus, en anglifisering av det nederlandske Sinterklaas, altså Sankt Nikolas.
== Julenissen i Russland ==
Se ellers egen artikkel: Fader FrostI den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. Ifølge russisk folketradisjon er det imidlertid Ded Moroz (Дед Мороз), det vil si «Bestefar Frost» eller «Fader Frost» som har samme rolle som julenissen hos oss. Han bærer en magisk stav og kommer med gaver til barna under Nyttårsfeiringa, ofte sammen med barnebarnet sitt Snegurochka (Снегурочка) eller «Snøjomfrua». Bestefar Frost forekommer også i tysk tradisjon under navnet «Väterchen Frost». I kommunisttiden i Øst-Europa ble Ded Moroz først bannlyst, men senere blant annet brukt i den kulturpolitiske propagandaen som et motstykke til den dekadente, vestlige Julenissen, og opptrådte da nesten alltid i blå kappe.
== Julenissen i verden ==
I moderne julefeiring er julenissen for lengst blitt kommersialisert. Han brukes som salgsfremmende figur i hele den vestlige verden, men også i Latin-Amerika og ikke-kristne kulturer som Japan og deler av Øst-Asia, blant annet på Taiwan. Julenissen kan derfor sees i de fleste stormagasiner før jul, blant annet i form av utkledde personer som hilser på kunder og barn.
Hvor julenissen bor varierer imidlertid med de nasjonale tradisjonene. Hjemstedet hans kan være Nordpolen, Alaska, nord i Canada, på Grønland, i Korvatunturi i finsk Lappland, i Dalarna i Sverige eller i Norge. De som ser på julenissen som helgenen Sankt Basil, mener det ligger i den tyrkiske oldtidsbyen Caesarea. Den nederlandske nissen Sinterklaas bor i Spania.
Julenissens kommersielle potensial har ført til at enkelte lokalsamfunn og steder satser på ham som bærende forretningside. Særlig har den finske byen Rovaniemi satset stort på å lansere seg internasjonalt som julenissens hjemsted. I langt mindre skala har tettstedet Drøbak sør for Oslo gjort det samme, der det er helårs julebutikk og «Julenissens postkontor» med eget poststempel. I Savalen i Hedmark ligger «Julenissens gård» som små og store kan besøke og sende post og ønskelister til. I mange år tok også Oslo kommune imot post fra hele verden adressert til «Julenissen på Nordpolen».
== Julenissen i bøker, filmer og sanger ==
Det har blitt laget en enorm mengde bøker, filmer og sanger om og med julenissen, særlig historier for barn.
=== Bøker (utvalg) ===
Brev fra julenissen (The Father Christmas letters) av J.R.R. Tolkien
Snekker Andersen og Julenissen av Alf Prøysen (illustrert av Nils Aas, Hans Normann Dahl og Jens Ahlbom)
=== Filmer (utvalg) ===
Bad Santa
Et førjulsmareritt
Julenissen
Julenissen 3
Nå er det jul - igjen
Rare Export: A Christmas Tale
The Grinch
=== Sanger (utvalg) ===
«På låven sitter nissen» av Margrethe Munthe
«Santa Baby» av Eartha Kitt
«I porten sitter nissen» av Tom Mathisen og Herodes Falsk
=== Annet (utvalg) ===
Discworld (videospill)
A Visit from St. Nicholas
== Se også ==
Nisse
Sinterklaas
Fader Frost
Kong Vinter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Julenissen og andre nissar av Velle Espeland, Oslo 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Santa Claus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santa Claus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kort om den norske julenissen
«DigitaltMuseum: Søk: 'julenisse'». DigitaltMuseum. Besøkt 22. mai 2012.
Grundig om europeiske juletradisjoner
Søkbar digitalkopi av Julenisseboka (Aschehoug, 1992)
Søkbar digitalkopi av Frid Ingulstads og Svein Solems Nissen : den norske nissens forunderlige liv og historie (Gyldendal, 1991) | euro | 191,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.