url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1896, menn ble arrangert i Jusupovskij park i St. Petersburg, Russland 7. | 191,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Dagermanprisen | 2023-02-04 | Stig Dagermanprisen | ['Kategori:1996 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1996'] | Stig Dagermanprisen er en svensk litterær pris, som er blitt delt ut siden 1996 av Stig Dagermansällskapet og Älvkarleby kommune til den som man anser har arbeidet i Stig Dagermans ånd for å verne om det frie ordets betydning og tilgjengelighet.
Utdelingen av prisen skjer første ukeslutt i juni hvert år, ved en seremoni på Laxön i Älvkarleby. Prisen er på 50 000 kroner.
Ved to anledninger, Elfriede Jelinek i 2004 og J.M.G. Le Clézio i 2008, har Stig Dagermanprisen blitt tildelt en person som senere samme år fikk Nobelprisen i litteratur.
| Stig Dagermanprisen er en svensk litterær pris, som er blitt delt ut siden 1996 av Stig Dagermansällskapet og Älvkarleby kommune til den som man anser har arbeidet i Stig Dagermans ånd for å verne om det frie ordets betydning og tilgjengelighet.
Utdelingen av prisen skjer første ukeslutt i juni hvert år, ved en seremoni på Laxön i Älvkarleby. Prisen er på 50 000 kroner.
Ved to anledninger, Elfriede Jelinek i 2004 og J.M.G. Le Clézio i 2008, har Stig Dagermanprisen blitt tildelt en person som senere samme år fikk Nobelprisen i litteratur.
== Prisvinnere ==
2015 – Susanne Osten
2014 – Anders Bodegård
2013 – Nätverket Ingen människa är illegal
2012 – Nawal El Saadawi
2011 – Judit Benedek og teaterprojektet SOS-Romer
2010 – Eduardo Galeano
2009 – Birgitta Wallin og tidsskriftet Karavan
2008 – J.M.G. Le Clézio
2007 – Lasse Berg
2006 – Sigrid Kahle
2005 – Göran Palm
2004 – Elfriede Jelinek
2003 – Lukas Moodysson
2002 – Gitta Sereny
2001 – Elsie Johansson
2000 – Roy Andersson
1999 – Ahmad Shamloo
1998 – Det svenska folkbiblioteket
1997 – Yaşar Kemal
1996 – John Hron (posthumt)
== Eksterne lenker ==
Om prisen | Stig Dagermanprisen er en svensk litterær pris, som er blitt delt ut siden 1996 av Stig Dagermansällskapet og Älvkarleby kommune til den som man anser har arbeidet i Stig Dagermans ånd for å verne om det frie ordets betydning og tilgjengelighet. | 191,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1897, menn ble arrangert på Crystal stadium i Montréal, Canada 5., 6. | 191,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kversteinfjorden | 2023-02-04 | Kversteinfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Brønnøy'] | Kversteinfjorden er et havområde i Brønnøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppen Kversteinen og nord for en gruppe holmer ved Galtbolet. Sør for Galtbolet ligger Brakdjupet. Nordøstover fra Kversteinen går Vegafjorden.Kversteinfjorden ligger helt ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest.
| Kversteinfjorden er et havområde i Brønnøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppen Kversteinen og nord for en gruppe holmer ved Galtbolet. Sør for Galtbolet ligger Brakdjupet. Nordøstover fra Kversteinen går Vegafjorden.Kversteinfjorden ligger helt ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest.
== Referanser == | Kversteinfjorden er et havområde i Brønnøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppen Kversteinen og nord for en gruppe holmer ved Galtbolet. | 191,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cetantall | 2023-02-04 | Cetantall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Brensel', 'Kategori:Motorer', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Cetantall er et mål på hvor lett dieselen antennes. Jo høyere cetantall, dess lettere antennes dieselen.
| Cetantall er et mål på hvor lett dieselen antennes. Jo høyere cetantall, dess lettere antennes dieselen.
== Se også ==
Oktantall | Cetantall er et mål på hvor lett dieselen antennes. Jo høyere cetantall, dess lettere antennes dieselen. | 191,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilremfjorden | 2023-02-04 | Tilremfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Brønnøy'] | Tilremsfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Torgnesflesan i vest og Straumøyan i øst og strekker seg 8 kilometer sørover til Brønnøysund i bunnen av fjorden. Den ligger på østsiden av øya Sauren. Vest for Sauren ligger Vegafjorden. Litt nord for Straumøyan ligger innløpet tl Velfjorden.Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden.
| Tilremsfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Torgnesflesan i vest og Straumøyan i øst og strekker seg 8 kilometer sørover til Brønnøysund i bunnen av fjorden. Den ligger på østsiden av øya Sauren. Vest for Sauren ligger Vegafjorden. Litt nord for Straumøyan ligger innløpet tl Velfjorden.Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | Tilremsfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Torgnesflesan i vest og Straumøyan i øst og strekker seg 8 kilometer sørover til Brønnøysund i bunnen av fjorden. | 191,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgfjorden | 2023-02-04 | Torgfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Brønnøy'] | Torgfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Brønnøysund og øya Torget der Torghatten ligger. Fjorden har innløp mellom Torgværet i vest og Sømnesøya i øst og strekker seg 19 kilometer nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Torghatten ligger på vestsiden like innfor innløpet. Det ligger mange øyer og skjær innover i fjorden. Svennøya og Kjølsøya er to av dem og på sørøstsiden av disse ligger Skillbotnfjorden.Brønnøysund ligger på vestsiden av fjorden, nord for Svennøya. Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens Fv54 går langs deler av vestsiden.
| Torgfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Brønnøysund og øya Torget der Torghatten ligger. Fjorden har innløp mellom Torgværet i vest og Sømnesøya i øst og strekker seg 19 kilometer nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Torghatten ligger på vestsiden like innfor innløpet. Det ligger mange øyer og skjær innover i fjorden. Svennøya og Kjølsøya er to av dem og på sørøstsiden av disse ligger Skillbotnfjorden.Brønnøysund ligger på vestsiden av fjorden, nord for Svennøya. Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens Fv54 går langs deler av vestsiden.
== Referanser == | Torgfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Brønnøysund og øya Torget der Torghatten ligger. | 191,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skillbotnfjorden | 2023-02-04 | Skillbotnfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Brønnøy'] | Skillbotnfjorden er en delfjord av Torgfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Svennøya i vest og Rodal i øst og går på sørsiden av øyene Svennøyhestøya, Laukholmen, Horsøya og Kjøllsøya. Vest for Kjøllsøya ligger grenda Skomo på nordøstsiden av fjorden. Her smalner fjorden inn til Skillbotnet som går det siste stykket inn til Skille.Fylkesvei 17 går langs hele sørøstsiden av fjorden.
| Skillbotnfjorden er en delfjord av Torgfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Svennøya i vest og Rodal i øst og går på sørsiden av øyene Svennøyhestøya, Laukholmen, Horsøya og Kjøllsøya. Vest for Kjøllsøya ligger grenda Skomo på nordøstsiden av fjorden. Her smalner fjorden inn til Skillbotnet som går det siste stykket inn til Skille.Fylkesvei 17 går langs hele sørøstsiden av fjorden.
== Referanser == | Skillbotnfjorden er en delfjord av Torgfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. | 191,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miles_Burke | 2023-02-04 | Miles Burke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA'] | Miles J. Burke (født 15. januar 1885, død 25. desember 1928 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Burke kom på andreplass i vektklassen fluevekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han tapte finalen til din landsmann George Finnegan. Det var kun to deltakere i denne vektklassen.
| Miles J. Burke (født 15. januar 1885, død 25. desember 1928 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Burke kom på andreplass i vektklassen fluevekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han tapte finalen til din landsmann George Finnegan. Det var kun to deltakere i denne vektklassen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis - Sølv boksing, fluevekt
== Eksterne lenker ==
(en) Miles Burke – Olympics.com
(en) Miles Burke – Olympic.org
(en) Miles Burke – Olympedia
(en) Miles Burke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Miles Burke – databaseOlympics.com (arkivert) | Miles J. Burke (født 15. | 191,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gimsafjorden | 2023-02-04 | Gimsafjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Sømna'] | Gimsafjorden er et havområde i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover fra sør for øya Gimsa til Kvitingan sørvest for Torghatten. Lenger vest ligger Horsvær, Terjan og Hensteinen og vestenfor disse igjen ligger Norskehavet. I øst grenser fjorden til småøyene Gamflesa, Horuvan og Sørflesin. Øst for disse ligger Melsteinfjorden.
| Gimsafjorden er et havområde i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover fra sør for øya Gimsa til Kvitingan sørvest for Torghatten. Lenger vest ligger Horsvær, Terjan og Hensteinen og vestenfor disse igjen ligger Norskehavet. I øst grenser fjorden til småøyene Gamflesa, Horuvan og Sørflesin. Øst for disse ligger Melsteinfjorden.
== Referanser == | Gimsafjorden er et havområde i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 20 kilometer nordøstover fra sør for øya Gimsa til Kvitingan sørvest for Torghatten. | 191,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melsteinfjorden | 2023-02-04 | Melsteinfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal', 'Kategori:Fjorder i Sømna'] | Melsteinfjorden er et havområde i Sømna og Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 kilometer nordøstover fra holmen Melsteinen vest for innløpet til Bindalsfjorden og til Lyngværet på østsiden av fjorden i nord. I øst grenser fjorden til Helgelandsflesa, Gimlinga og Kvaløya. I vest grenser den til Gamflesa og Horuvan. Vest for disse ligger Gimsafjorden.
| Melsteinfjorden er et havområde i Sømna og Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 kilometer nordøstover fra holmen Melsteinen vest for innløpet til Bindalsfjorden og til Lyngværet på østsiden av fjorden i nord. I øst grenser fjorden til Helgelandsflesa, Gimlinga og Kvaløya. I vest grenser den til Gamflesa og Horuvan. Vest for disse ligger Gimsafjorden.
== Referanser == | Melsteinfjorden er et havområde i Sømna og Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 kilometer nordøstover fra holmen Melsteinen vest for innløpet til Bindalsfjorden og til Lyngværet på østsiden av fjorden i nord. | 191,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngv%C3%A6rfjorden_(S%C3%B8mna) | 2023-02-04 | Lyngværfjorden (Sømna) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Sømna'] | Lyngværfjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer nordover fra Vennesund i sør til Vik i nord. Fjorden ligger på østsiden av Kvaløya, Vågøya og Lyngværet, som den er oppkalt etter. Vest for disse øyene ligger Melsteinfjorden. Den nordligste delen av fjorden, utenfor Vik, blir kalt Vikvågen.Fylkesvei 17 går på østsiden av fjorden.
| Lyngværfjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer nordover fra Vennesund i sør til Vik i nord. Fjorden ligger på østsiden av Kvaløya, Vågøya og Lyngværet, som den er oppkalt etter. Vest for disse øyene ligger Melsteinfjorden. Den nordligste delen av fjorden, utenfor Vik, blir kalt Vikvågen.Fylkesvei 17 går på østsiden av fjorden.
== Referanser == | Lyngværfjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 kilometer nordover fra Vennesund i sør til Vik i nord. | 191,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tistedalsdrapene | 2023-02-04 | Tistedalsdrapene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Haldens historie', 'Kategori:Rettssaker i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tistedalsdrapene er en samlebetegnelse på flere drapssaker i Tistedal i Norge i 1991 og 1992. Totalt fire mennesker ble myrdet i løpet av drøyt ett år.
| Tistedalsdrapene er en samlebetegnelse på flere drapssaker i Tistedal i Norge i 1991 og 1992. Totalt fire mennesker ble myrdet i løpet av drøyt ett år.
== De to første drapene ==
I 1991 ble et søskenpar brutalt knivstukket, drept og ranet i sitt hjem i Tistedal. Saken ble massivt etterforsket, og politiet tok ut siktelse mot to personer som senere ble ansett som uskyldige. Saken så derfor lenge ut til å forbli uoppklart. Det var få spor og ingen vitneobservasjoner. Noen dager før drapene hadde søskenparet kommet over en ukjent mann i hagen; mannen skal ha mumlet at han lette etter en hund, men søskenparet skal ha blitt svært bekymret over den mystiske mannen i mørket.
== Det tredje drapet ==
Ett år seinere ble en pensjonist drept, og dumpet i en komposthaug i hagen sin uten at politiet senere fant noe lik, og saken hadde lenge status som forsvinningssak. Bilen til offeret ble funnet ved inngangen til en tursti, og jaktriflen hans hang ikke på veggen lenger. Nesten et år senere fant noen naboer liket, og plutselig hadde politiet tre uoppklarte rovmord i en bygd med 2000 innbyggere. I samme tidsperiode ble Halden Sparebanks filial på Låby (ca. 5 km fra Tistedal) ranet. Raneren truet med hagle og snakket svensk. Noen sakkyndige pekte imidlertid på at raneren brukte enkelte typisk norske ord. Saken ble ikke satt i sammenheng med drapene før flere måneder senere.
== Det fjerde drapet ==
På lille julaften 1992 ble tettstedet igjen rammet av et nytt rovmord. Den lokale handelsmannen på Quickly matsenter ble funnet skutt og drept i sin egen bil. Drapsmannen fikk imidlertid ikke med seg pengene. Han hadde tatt posen som inneholdt tre liter melk, istedenfor dagens utbytte fra kolonialen på flere titalls tusen kroner. Etter dette ble det lille tettstedet nær Halden plutselig sentrum for en av etterkrigstidens største politietterforskninger. Fra hele landet strømmet det til journalister som fulgte politiarbeidet daglig.
== Rettssak og domfellelse ==
Politiet klarte etter hvert å sette drapene i sammenheng med hverandre, ettersom forbrytelsene åpenbart var motivert av penger. Spor tydet dessuten på at drapsmannen også stod bak bankranet på Låby. Våren 1993, etter langvarig etterforskning og bistand fra Kripos, pågrep politiet en lokal familiefar, Roger Herbert Haglund, fra Tistedal. Bevisene mot ham var sterke. Den arresterte hadde fortalt politiet at han hadde vært ute og syklet i et gitt område da kjøpmannen ble drept. Et overvåkingskamera i den lokale banken kunne imidlertid bevise at han ikke fortalte sannheten. Arrestanten hadde i tillegg store økonomiske problemer. Både klær og utstyr kunne etter hvert spores tilbake til mannen som var politiets hovedmistenkte, og han innrømmet drapene og ranet etter at han ble pågrepet. Senere i etterforskningen trakk han tilståelsen tilbake, og hevdet at han var blitt presset til å tilstå av en annen navngitt drapsmann og sedelighetsforbryter, som hadde tatt livet sitt samme år. Under rettssaken gikk imidlertid tiltalte i en felle aktor hadde forberedt, og han valgte deretter å tilstå på nytt. Han ble funnet skyldig og dømt til 21 års fengsel.
Under etterforskningen ble samme person også satt i sammenheng med et uoppklart dobbeltdrap i Sverige, men noen tiltale mot ham ble aldri tatt ut i den saken.
== Litteratur ==
Kåre Hunstad og Harald Haave: Drapene i Tistedal. Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-21962-1 | Tistedalsdrapene er en samlebetegnelse på flere drapssaker i Tistedal i Norge i 1991 og 1992. Totalt fire mennesker ble myrdet i løpet av drøyt ett år. | 191,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Haller | 2023-02-04 | Frank Haller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra San Francisco'] | Frank Bee Haller (født 6. januar 1883 i San Francisco i California, død 30. april 1939 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Haller kom på andreplass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han vant over sin landsmann Frederick Gilmore men tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen.
| Frank Bee Haller (født 6. januar 1883 i San Francisco i California, død 30. april 1939 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Haller kom på andreplass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han vant over sin landsmann Frederick Gilmore men tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis Sølv i boksing, fjærvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Haller – Olympics.com
(en) Frank Haller – Olympic.org
(en) Frank Haller – Olympedia
(en) Frank Haller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank Haller – databaseOlympics.com (arkivert) | Frank Bee Haller (født 6. januar 1883 i San Francisco i California, død 30. | 191,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Dagermans%C3%A4llskapet | 2023-02-04 | Stig Dagermansällskapet | ['Kategori:1987 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1987', 'Kategori:Svenske forfatterforeninger'] | Stig Dagermansällskapet er en svensk forening som ble opprettet i mai 1987 med formål å skaffe oppmerksomhet rundt Stig Dagermans forfatterskap. En av foreningens målsetninger er å fremskaffe en komplett Dagermansamling, for at interesserte skal kunne fordype seg i Dagermans forfatterskap og den tiden han levde i. I 2005 har foreningen omkring 250 medlemmer. Stig Dagermansällskapet har siden 1996 delt ut Stig Dagermanprisen.
| Stig Dagermansällskapet er en svensk forening som ble opprettet i mai 1987 med formål å skaffe oppmerksomhet rundt Stig Dagermans forfatterskap. En av foreningens målsetninger er å fremskaffe en komplett Dagermansamling, for at interesserte skal kunne fordype seg i Dagermans forfatterskap og den tiden han levde i. I 2005 har foreningen omkring 250 medlemmer. Stig Dagermansällskapet har siden 1996 delt ut Stig Dagermanprisen.
== Eksterne lenker ==
Foreningens hjemmeside Arkivert 2. juni 2009 hos Wayback Machine. | Stig Dagermansällskapet er en svensk forening som ble opprettet i mai 1987 med formål å skaffe oppmerksomhet rundt Stig Dagermans forfatterskap. En av foreningens målsetninger er å fremskaffe en komplett Dagermansamling, for at interesserte skal kunne fordype seg i Dagermans forfatterskap og den tiden han levde i. | 191,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurangsfjorden | 2023-02-04 | Maurangsfjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad'] | Maurangsfjorden (eller Maurangerfjorden) er en arm av Hardangerfjorden i Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fjorden er 12,5 kilometer lang, og går i østlig retning fra innløpet til fjordbotnen ved Flatebø, like under vestsida av Folgefonna.Den har innløp fra Sildafjorden, like øst for Varaldsøy, mellom Maurangsneset og Ænes. Bygda Sunndal ligger på sørsida av fjorden. Her deler fjorden seg i to greiner som kalles Austrepollen og Nordrepollen. Austrepollen går to kilometer østover til bygda Gjerde, mens Nordrepollen fortsetter fire kilometer nordover til Flatebø. Fjordsidene er svært bratte, og stiger opp til 800-1000 meter over havet.
Mauranger kraftverk har utløp i Austrepollen, og her munner også Folgefonntunnelen fra Odda ut. Tunnelen er en del av riksvei 551, som fortsetter utover langs sørsida av fjorden. Fv51 går fra Austrepollen og rundt Nordrepollen til Eikenes på nordsida av fjorden.
| Maurangsfjorden (eller Maurangerfjorden) er en arm av Hardangerfjorden i Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fjorden er 12,5 kilometer lang, og går i østlig retning fra innløpet til fjordbotnen ved Flatebø, like under vestsida av Folgefonna.Den har innløp fra Sildafjorden, like øst for Varaldsøy, mellom Maurangsneset og Ænes. Bygda Sunndal ligger på sørsida av fjorden. Her deler fjorden seg i to greiner som kalles Austrepollen og Nordrepollen. Austrepollen går to kilometer østover til bygda Gjerde, mens Nordrepollen fortsetter fire kilometer nordover til Flatebø. Fjordsidene er svært bratte, og stiger opp til 800-1000 meter over havet.
Mauranger kraftverk har utløp i Austrepollen, og her munner også Folgefonntunnelen fra Odda ut. Tunnelen er en del av riksvei 551, som fortsetter utover langs sørsida av fjorden. Fv51 går fra Austrepollen og rundt Nordrepollen til Eikenes på nordsida av fjorden.
== Referanser == | Maurangsfjorden (eller Maurangerfjorden) er en arm av Hardangerfjorden i Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fjorden er 12,5 kilometer lang, og går i østlig retning fra innløpet til fjordbotnen ved Flatebø, like under vestsida av Folgefonna. | 191,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Gilmore | 2023-02-04 | Frederick Gilmore | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frederick Garfield «Fred» Gilmore (født 22. mai 1887 i Montréal i Canada, død 17. mars 1969 i Los Angeles i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Gilmore kom på tredjeplass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han tapte sin kamp til sin landsmann Frank Haller som siden tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen.
| Frederick Garfield «Fred» Gilmore (født 22. mai 1887 i Montréal i Canada, død 17. mars 1969 i Los Angeles i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.
Gilmore kom på tredjeplass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han tapte sin kamp til sin landsmann Frank Haller som siden tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen.
== OL-medaljer ==
1904 St. Louis Bronse i boksing, fjærvekt USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Gilmore – Olympics.com
(en) Frederick Gilmore – Olympic.org
(en) Frederick Gilmore – Olympedia
(en) Frederick Gilmore – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frederick Gilmore – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frederick Gilmore – BoxRec | Frederick Garfield «Fred» Gilmore (født 22. mai 1887 i Montréal i Canada, død 17. | 191,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Poppe | 2023-02-04 | Nils Poppe | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Malmö', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere', 'Kategori:Svenske teatersjefer'] | Nils Poppe (opprinnelig Jönsson; født 31. mai 1908 i Malmö i Sverige, død 28. juni 2000 i Helsingborg i Sverige) var en svensk skuespiller, komiker, regissør og teatersjef. Nils Poppe var en av Sveriges mest profilerte og aktive komikere gjennom nesten 70 år. Han døde i 2000 av infeksjoner og hjerteslag. I løpet av sin karriere spilte han i over 50 filmer og enda flere teaterforestillinger.
| Nils Poppe (opprinnelig Jönsson; født 31. mai 1908 i Malmö i Sverige, død 28. juni 2000 i Helsingborg i Sverige) var en svensk skuespiller, komiker, regissør og teatersjef. Nils Poppe var en av Sveriges mest profilerte og aktive komikere gjennom nesten 70 år. Han døde i 2000 av infeksjoner og hjerteslag. I løpet av sin karriere spilte han i over 50 filmer og enda flere teaterforestillinger.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Poppes mor var ugift og overlot ham til en dansk fostermor i Malmö, som satte ham på en diett av brød dyppet i øl. Etter to år ble han reddet fra henne av Anders og Amanda Jönsson på Möllevången i Malmö, og de ble så hans fosterforeldre. Hans teaterdrømmer begynte å spire tidlig og på skolen viste han frem sitt komiske talent.
Den 1. august 1926 vervet Poppe seg til flåten og ble utdannet til torpedotenner ved 1. yrkeskompaniet i Karlskrona som nr 427 Jönsson. Den fireårige vervingsperioden ble avbrutt den 16. mars 1928 på grunn av kassasjon, trolig et resultat av et hjertefeil som straks innen hadde foranledniget 30 dagers innleggelse på Flottans sjukhus. Noen verneplikt ble deretter ikke aktuell, men han mønstret med innskrivningsnummer 936-2/1928. Årene 1929–1930 gikk Nils Poppe på Fridhems Folkhögskola i Svalöv.
=== Karriere ===
Nils Jönsson startet sin karriere på teateret Hippodromen i 1930. Der fikk han sitt kallenavn «Poppe» av direktøren Oscar Winge, som ikke likte fødselsnavnet «Jönsson». Senere tok han navnet «Poppe» også privat.
Under sine teaterdager utviklet han sitt talent for komedie, og fra 1930 til 1934 spilte han i en rekke populære komedier på Hippodromen, eksempelvis Äktenskap instiftas i himlen eller Blomman från Hawaii. Gjennombruddet kom først med Blåjackor på Oscarsteateret i 1942. Dette var en komisk musikal der Poppe både fikk vist sin komikk og akrobatikk.
Hans debut som skuespiller på film kom i 1937 med komedien Adolf Armstarke. Etter dette fikk han flere roller i komedier og komedie-musikaler, som for eksempel Tre glada tokar eller Tappa inte sugen.
I 1940-årene fikk Poppe sjansen til å regissere film selv. Hans første regi var på Ballongen fra 1946, deretter kom hans mest kritikerroste og internasjonalt kjente film, Penger. Denne filmen handler om en fattig og stakkarslig mann som vil begå selvmord, men som reddes og senere får tak i masse penger. Pengene skaper problemer for ham og han mister dem til slutt. Filmen vant gullprisen i Venezia og ble en internasjonalt anerkjent kunstnerisk suksess. En økonomisk suksess ble den derimot ikke.
Filmen oppsummerer på mange måter Poppes karriere og stil, i og med at figuren han fremstiller er en tragikomisk stakkar likt Charlie Chaplin. Mesteparten av Poppes roller baserte seg på humor og sympati rundt det stakkarslige og litt triste.
Av andre kunstneriske, mer seriøse filmer spilte Poppe også i to av Ingmar Bergmans filmer: Det syvende segl fra 1957 og Djevelens øye fra 1960. I begge filmer var han typecastet.
Størst økonomisk suksess hadde Poppe som skuespiller, og hans rollefigur «Fabian Bom» og filmene med ham (Soldat Bom, Pappa Bom, Tull-Bom osv.) ble store publikumssuksesser i Sverige.
== Filmografi ==
Som regissør
1967 – Lorden från gränden (TV)
1953 – Dum-Bom
1946 – Penger (Pengar – en tragikomisk saga)
1946 – BallongenSom skuespiller (i utvalg)
1967 – Lorden från gränden (TV)
1960 – Djevelens øye (Djävulens öga)
1957 – Det syvende segl (Det Sjunde inseglet)
1953 – Dum-Bom
1949 – Greven från gränden
1948 – Soldat Bom
1947 – Tappa inte sugen
1946 – Penger (Pengar – en tragikomisk saga)
1946 – Ballongen
1945 – Blåjackor
1943 – Det spökar - det spökar ...
1943 – Aktören
1942 – Tre skojiga skojare
1942 – Tre glada tokar
1940 – Beredskapspojkar
1937 – Skicka hem nr. 7
== Priser (i utvalg) ==
1989 – Svenska Akademiens teaterpris
1982 – Karl Gerhards Hederspris
1979 – Edvardpriset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Poppes hjemmeside
(en) Nils Poppe på Internet Movie Database
(no) Nils Poppe hos Filmfront
(sv) Nils Poppe i Svensk Filmdatabas
(da) Nils Poppe på Filmdatabasen
(en) Nils Poppe på AllMovie
(en) Nils Poppe hos Rotten Tomatoes
(en) Nils Poppe hos The Movie Database | | ektefelle = Inga Landgré (1949-1959) Gunilla Poppe (1965-2000) | 191,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bindalsfjorden | 2023-02-04 | Bindalsfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal', 'Kategori:Fjorder i Sømna'] | Bindalsfjorden er en fjord i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Holm i sør og Vennesund i nord og strekker seg 17 kilometer nordøst og så sørøstover til øya Øksninga. Fra Øksninga deler fjorden seg i to og Tosen går nordøstover, mens Sørfjorden går sørvestover. Fra Solstad til Tosen er det 66 kilometer.
Mellom Holm og Vennesund er det fergeforbindelse langs fylkesvei 17. Ved halvøya Gavlen halvveis inn i fjorden går sidefjorden Ursfjorden nordover. Like øst for Gavlen ligger øya Hovøya og mellom disse ligger Hardangsfjorden. Sørøst for Gavlen ligger Stavøya og Imøya og øst for disse ligger fjorden Skotnesfjorden.
Ved Øksninga går Reppsundet på nordsiden av øya til innløpet til Tosen. På sørvestsiden av Øksninga ligger Terråkfjorden, mens Øyfjorden ligger på sørøstsiden mellom innløpet til Tosen og Sørfjorden.
Fv6 går langs deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Skjelsviksjøen.
| Bindalsfjorden er en fjord i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Holm i sør og Vennesund i nord og strekker seg 17 kilometer nordøst og så sørøstover til øya Øksninga. Fra Øksninga deler fjorden seg i to og Tosen går nordøstover, mens Sørfjorden går sørvestover. Fra Solstad til Tosen er det 66 kilometer.
Mellom Holm og Vennesund er det fergeforbindelse langs fylkesvei 17. Ved halvøya Gavlen halvveis inn i fjorden går sidefjorden Ursfjorden nordover. Like øst for Gavlen ligger øya Hovøya og mellom disse ligger Hardangsfjorden. Sørøst for Gavlen ligger Stavøya og Imøya og øst for disse ligger fjorden Skotnesfjorden.
Ved Øksninga går Reppsundet på nordsiden av øya til innløpet til Tosen. På sørvestsiden av Øksninga ligger Terråkfjorden, mens Øyfjorden ligger på sørøstsiden mellom innløpet til Tosen og Sørfjorden.
Fv6 går langs deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Skjelsviksjøen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bindalsfjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bindalsfjorden er en fjord i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Holm i sør og Vennesund i nord og strekker seg 17 kilometer nordøst og så sørøstover til øya Øksninga. | 191,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ursfjorden | 2023-02-04 | Ursfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal', 'Kategori:Fjorder i Sømna', 'Kategori:Sider med kart'] | Ursfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grenda Hjelmset i vest og Gaupsgavlen på halvøya Gavlen i øst og strekker seg 19 kilometer mot nordøstover inn til de små vikene Storremman og Lislremman i bunnen av fjorden.Litt inn i fjorden ligger grendene Olsvika og Kjøssvika på vestsiden. Nord for Kjøssvika går Brekkosen nordvestover til grenda Brekkeidet. Ursfjorden fortsetter nordøstover og nord for Olderbakkfjellet på østsiden går Gravfjorden østover.
Den indre delen av fjorden er veiløs, men har noen få gårder på begge sider av fjorden. Ved Brekkosen går Fv38 langs fjorden, mens Fv33 går på vestsiden lenger ute i fjorden.
| Ursfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grenda Hjelmset i vest og Gaupsgavlen på halvøya Gavlen i øst og strekker seg 19 kilometer mot nordøstover inn til de små vikene Storremman og Lislremman i bunnen av fjorden.Litt inn i fjorden ligger grendene Olsvika og Kjøssvika på vestsiden. Nord for Kjøssvika går Brekkosen nordvestover til grenda Brekkeidet. Ursfjorden fortsetter nordøstover og nord for Olderbakkfjellet på østsiden går Gravfjorden østover.
Den indre delen av fjorden er veiløs, men har noen få gårder på begge sider av fjorden. Ved Brekkosen går Fv38 langs fjorden, mens Fv33 går på vestsiden lenger ute i fjorden.
== Referanser == | Ursfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grenda Hjelmset i vest og Gaupsgavlen på halvøya Gavlen i øst og strekker seg 19 kilometer mot nordøstover inn til de små vikene Storremman og Lislremman i bunnen av fjorden. | 191,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panaji | 2023-02-04 | Panaji | ['Kategori:15°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Goa', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Panaji (portugisisk: Pangim, engelsk: Panjim, konkani: पणजी) er hovedstaden i den indiske delstaten Goa. Den ligger i det nordlige Goa ved utløpet av elven Mandovi, og har 65 000 innbyggere (2001).
Panaji var opprinnelig en forstad til Gamle Goa, men på grunn av problemer med epidemier flyttet visekongen av Portugisisk India hit i 1759. I 1843 ble Panaji offisielt hovedstad i Goa. Den opprinnelige byen Goa ble da kjent som «Gamle Goa», mens Panaji ble kalt «Nye Goa».
Panajis mest kjente landemerke er Vår frue av den uplettede unnfangelse-kirken (portugisisk: Nossa Senhora da Imaculada Conceição), bygget 1541. | Panaji (portugisisk: Pangim, engelsk: Panjim, konkani: पणजी) er hovedstaden i den indiske delstaten Goa. Den ligger i det nordlige Goa ved utløpet av elven Mandovi, og har 65 000 innbyggere (2001).
Panaji var opprinnelig en forstad til Gamle Goa, men på grunn av problemer med epidemier flyttet visekongen av Portugisisk India hit i 1759. I 1843 ble Panaji offisielt hovedstad i Goa. Den opprinnelige byen Goa ble da kjent som «Gamle Goa», mens Panaji ble kalt «Nye Goa».
Panajis mest kjente landemerke er Vår frue av den uplettede unnfangelse-kirken (portugisisk: Nossa Senhora da Imaculada Conceição), bygget 1541. | Panaji (portugisisk: Pangim, engelsk: Panjim, konkani: पणजी) er hovedstaden i den indiske delstaten Goa. Den ligger i det nordlige Goa ved utløpet av elven Mandovi, og har 65 000 innbyggere (2001). | 191,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravfjorden | 2023-02-04 | Gravfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Brønnøy', 'Kategori:Fjorder i Sømna'] | Gravfjorden er en fjordarm av Ursfjorden i Brønnøy og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Forneset i vest og Storvikodden i øst og strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Hongsetstøen. Storvika ligger utenfor fjorden.Det er ingen veiforbindelser i fjorden, men det ligger to gårder på sørøstsiden. Nordvestsiden av fjorden er bratt og Seljemarkfjellet stiger bratt opp til 375 meter over havet.
| Gravfjorden er en fjordarm av Ursfjorden i Brønnøy og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Forneset i vest og Storvikodden i øst og strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Hongsetstøen. Storvika ligger utenfor fjorden.Det er ingen veiforbindelser i fjorden, men det ligger to gårder på sørøstsiden. Nordvestsiden av fjorden er bratt og Seljemarkfjellet stiger bratt opp til 375 meter over havet.
== Referanser == | Gravfjorden er en fjordarm av Ursfjorden i Brønnøy og Sømna kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Forneset i vest og Storvikodden i øst og strekker seg 2,5 kilometer nordøstover til Hongsetstøen. | 191,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Pedersen_Holmesland | 2023-02-04 | Simon Pedersen Holmesland | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1823', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Mandal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Vest-Agder'] | Simon Pedersen Holmesland (født 29. juli 1823, død 11. januar 1895) var lensmann i Holum, Vest-Agder, senere i Vanse og Stortingsmann fra Lister og Mandals amt i to perioder, 1874–1876 og 1877–1879.
Han var også suppleant i flere perioder.
Simon Pedersen var bror til Søren Jaabæk. Også broren Peder Johan Pedersen Holmesland og sønnen Peter Karl Holmesland ble stortingsmenn.
| Simon Pedersen Holmesland (født 29. juli 1823, død 11. januar 1895) var lensmann i Holum, Vest-Agder, senere i Vanse og Stortingsmann fra Lister og Mandals amt i to perioder, 1874–1876 og 1877–1879.
Han var også suppleant i flere perioder.
Simon Pedersen var bror til Søren Jaabæk. Også broren Peder Johan Pedersen Holmesland og sønnen Peter Karl Holmesland ble stortingsmenn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Simon Pedersen Holmesland hos Norsk senter for forskningsdata | Simon Pedersen Holmesland (født 29. juli 1823, død 11. | 191,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | thumb|Peder Østlund, Norge, verdensmester 1898 | 191,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hardangsfjorden | 2023-02-04 | Hardangsfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Hardangsfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Gauphola mellom halvøya Gavlen i vest og Hovøya i øst, og Hovøysundet, som går på sørøstsiden av Hovøya, og den strekker seg 6,5 kilometer østover til Bjørnvika.Flere øyer og viker danner en ujevn kystlinje. I nord ligger Svarthopen og Granåshopen på nordsiden av Fulsaltøya. Lenger øst ligger Valen, Øysundet og Jektvika. Den innerste delen av fjorden ble kalt Vågen og her går Bjørnvika lengst inn i sør, Nebbengsbukta ligger i midten og i nord ligger Hardangsbukta med gården Hardangen, som fjorden er oppkalt etter i bunnen av bukten.
| Hardangsfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Gauphola mellom halvøya Gavlen i vest og Hovøya i øst, og Hovøysundet, som går på sørøstsiden av Hovøya, og den strekker seg 6,5 kilometer østover til Bjørnvika.Flere øyer og viker danner en ujevn kystlinje. I nord ligger Svarthopen og Granåshopen på nordsiden av Fulsaltøya. Lenger øst ligger Valen, Øysundet og Jektvika. Den innerste delen av fjorden ble kalt Vågen og her går Bjørnvika lengst inn i sør, Nebbengsbukta ligger i midten og i nord ligger Hardangsbukta med gården Hardangen, som fjorden er oppkalt etter i bunnen av bukten.
== Referanser == | Hardangsfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Gauphola mellom halvøya Gavlen i vest og Hovøya i øst, og Hovøysundet, som går på sørøstsiden av Hovøya, og den strekker seg 6,5 kilometer østover til Bjørnvika. | 191,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ceroglossus | 2023-02-04 | Ceroglossus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ceroglossus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Alle slektens arter er registret fra Chile.
| Ceroglossus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Alle slektens arter er registret fra Chile.
== Utseende ==
Ganske store, slanke, skinnende metallisk fargede løpebiller. De er blant de fargerikeste representantene for denne familien. Pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som er rundede og noe tilspisset bak, med fine lengdestriper.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Carabini Latreille, 1802
slekten Ceroglossus Solier, 1848
Ceroglossus buqueti Laporte, 1834
Ceroglossus chilensis Eschscholtz, 1829
Ceroglossus darwini Hope, 1837
Ceroglossus guerini Gehin, 1885
Ceroglossus magellanicus Gehin, 1885
Ceroglossus ochsenii Germain, 1895
Ceroglossus speciosus Gerstaecker, 1858
Ceroglossus suturalis Fabricius, 1775
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ceroglossus i Encyclopedia of Life
(en) Ceroglossus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ceroglossus hos NCBI
(en) Kategori:Ceroglossus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ceroglossus – detaljert informasjon på Wikispecies
Ceroglossus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Ceroglossus buqueti deuvei - bilde
Ceroglossus buqueti lepidus - bilde
Ceroglossus buqueti subnitens - bilde
Ceroglossus buqueti sybarita - bilde
Ceroglossus darwini - bilde
Ceroglossus magellanus candens - bilde
Ceroglossus) speciosus - bilde
Ceroglossus chilensis cyanicollis - bilde
Ceroglossus chilensis fisheti - bilde
Ceroglossus chilensis gloriosus - bilde
Ceroglossus chilensis latemarginatus - bilde
Ceroglossus chilensis seladonicus - bilde
Ceroglossus ochsenii - bilde
Norsk Entomologisk forening | Ceroglossus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Alle slektens arter er registret fra Chile. | 191,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konstrukt | 2023-02-04 | Konstrukt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Filosofiske konsepter', 'Kategori:Vitenskapelig metode', 'Kategori:Vitenskapsteori'] | Konstrukt er et begrep fra vitenskapsfilosofi som betegner et mentalt objekt eller forestilling, dvs. at dets eksistens er avhengig av individuelle, mentale forestillinger og bilder, i motsetning til virkelige objekter som eksisterer uavhengig av mentale forestillinger.Konsepter, teorier, hypoteser, klassifiseringer og idéer som f.eks representert ved ordene frihet og demokrati, utviklingsterori og attityde/holdning, nerd og sosial type er konstrukter, mens stener, datamaskiner, blyanter og filosofer ikke er konstrukter, men reelle objekter.
| Konstrukt er et begrep fra vitenskapsfilosofi som betegner et mentalt objekt eller forestilling, dvs. at dets eksistens er avhengig av individuelle, mentale forestillinger og bilder, i motsetning til virkelige objekter som eksisterer uavhengig av mentale forestillinger.Konsepter, teorier, hypoteser, klassifiseringer og idéer som f.eks representert ved ordene frihet og demokrati, utviklingsterori og attityde/holdning, nerd og sosial type er konstrukter, mens stener, datamaskiner, blyanter og filosofer ikke er konstrukter, men reelle objekter.
== Referanser == | Konstrukt er et begrep fra vitenskapsfilosofi som betegner et mentalt objekt eller forestilling, dvs. at dets eksistens er avhengig av individuelle, mentale forestillinger og bilder, i motsetning til virkelige objekter som eksisterer uavhengig av mentale forestillinger. | 191,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotnesfjorden | 2023-02-04 | Skotnesfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Skotnesfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9 kilometer sørøstover til Sagbotn i bunnen av fjorden. Den indre delen av fjorden blir kalt Selfjorden. Fjorden ligger øst for øyene Stavøya og Imøya. Innløpet mellom disse øyene er Skotnessundet i nord og Stavøysundet i vest mellom Stavøya og Imøya og Kråksundet sør for Imøya.Gården Skotnes ligger på nordsiden av fjorden og har ikke veisamband til resten av omverdenen. Nord for Skotnes ligger Skotnesfjellet eller Kalfjellet med en høyde på 353 meter over havet.
| Skotnesfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9 kilometer sørøstover til Sagbotn i bunnen av fjorden. Den indre delen av fjorden blir kalt Selfjorden. Fjorden ligger øst for øyene Stavøya og Imøya. Innløpet mellom disse øyene er Skotnessundet i nord og Stavøysundet i vest mellom Stavøya og Imøya og Kråksundet sør for Imøya.Gården Skotnes ligger på nordsiden av fjorden og har ikke veisamband til resten av omverdenen. Nord for Skotnes ligger Skotnesfjellet eller Kalfjellet med en høyde på 353 meter over havet.
== Referanser == | Skotnesfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9 kilometer sørøstover til Sagbotn i bunnen av fjorden. | 191,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terr%C3%A5kfjorden | 2023-02-04 | Terråkfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Terråkfjorden er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Bindalsfjorden på sørsiden av øya Øksninga og strekker seg 6,5 kilometer fra Bindalseidet i vest til Terråk i sørøst. Ved Terråk går Osan videre sørøstover. I nordøst går fjorden Tosen videre innover i landet, mens Sørfjorden går sørvestover.
| Terråkfjorden er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Bindalsfjorden på sørsiden av øya Øksninga og strekker seg 6,5 kilometer fra Bindalseidet i vest til Terråk i sørøst. Ved Terråk går Osan videre sørøstover. I nordøst går fjorden Tosen videre innover i landet, mens Sørfjorden går sørvestover.
== Referanser == | Terråkfjorden er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Bindalsfjorden på sørsiden av øya Øksninga og strekker seg 6,5 kilometer fra Bindalseidet i vest til Terråk i sørøst. | 191,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vasco_da_Gama_(by) | 2023-02-04 | Vasco da Gama (by) | ['Kategori:1543 i Asia', 'Kategori:1543 i Det portugisiske imperiet', 'Kategori:15°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1543', 'Kategori:Byer i Goa', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Vasco da Gama (ofte forkortet til Vasco; konkani वास्कू) er en by i den indiske delstaten Goa. Byen er oppkalt den portugisiske oppdageren Vasco da Gama. Vasco er Goas største by og har omtrent 100 000 innbyggere (2005) og er en betydelig havneby.
Byen befinner seg på den vestlige enden av Mormugão-halvøya, og ligger ved munningen av elven Zuari. Vasco ligger omtrent 30 kilometer unna delstatshovedstaden Panaji.
Vasco ble grunnlagt i 1543. | Vasco da Gama (ofte forkortet til Vasco; konkani वास्कू) er en by i den indiske delstaten Goa. Byen er oppkalt den portugisiske oppdageren Vasco da Gama. Vasco er Goas største by og har omtrent 100 000 innbyggere (2005) og er en betydelig havneby.
Byen befinner seg på den vestlige enden av Mormugão-halvøya, og ligger ved munningen av elven Zuari. Vasco ligger omtrent 30 kilometer unna delstatshovedstaden Panaji.
Vasco ble grunnlagt i 1543. | |bilde = Vasco Bus Stand .jpg | 191,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | thumb|Peder Østlund, Norge, verdensmester 1899 | 191,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyson-sf%C3%A6re | 2023-02-04 | Dyson-sfære | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Teknologi'] | Dyson-sfære, eller «skall» slik det er beskrevet i de originale dokumentene, er en hypotetisk megastruktur, opprinnelig beskrevet av Freeman Dyson.
Opprinnelig var ideen beskrevet som et system av solenergi-satellitter som omgjør solas energi til elektrisk strøm som sendes til Jorda ved hjelp av mikrobølger. Satellittsystemet skulle omslutte en stjerne og dermed motta all energi fra den. Senere er ideen blitt beskrevet og utviklet av andre, men den best kjente er nok den som beskriver sfæren som et fast skall.
Begrepet ble først benyttet i romanen Stjerneskaperen (Star Maker) av Olaf Stapledon, og formelt beskrevet av fysikeren Freeman Dyson i hans avhandling fra 1959, «Søken etter kunstile stellare kilder til infrarød stråling», som ble gitt ut i tidsskriftet Science. Å bygge en Dyson-sfære overgår all kjent kunnskap om konstruksjon, og mange mener at Dysons utgave er upraktisk og umulig, mens andre foreslåtte varianter av sfæren bare krever teknologi som en er kjent med i dag. | Dyson-sfære, eller «skall» slik det er beskrevet i de originale dokumentene, er en hypotetisk megastruktur, opprinnelig beskrevet av Freeman Dyson.
Opprinnelig var ideen beskrevet som et system av solenergi-satellitter som omgjør solas energi til elektrisk strøm som sendes til Jorda ved hjelp av mikrobølger. Satellittsystemet skulle omslutte en stjerne og dermed motta all energi fra den. Senere er ideen blitt beskrevet og utviklet av andre, men den best kjente er nok den som beskriver sfæren som et fast skall.
Begrepet ble først benyttet i romanen Stjerneskaperen (Star Maker) av Olaf Stapledon, og formelt beskrevet av fysikeren Freeman Dyson i hans avhandling fra 1959, «Søken etter kunstile stellare kilder til infrarød stråling», som ble gitt ut i tidsskriftet Science. Å bygge en Dyson-sfære overgår all kjent kunnskap om konstruksjon, og mange mener at Dysons utgave er upraktisk og umulig, mens andre foreslåtte varianter av sfæren bare krever teknologi som en er kjent med i dag. | Dyson-sfære, eller «skall» slik det er beskrevet i de originale dokumentene, er en hypotetisk megastruktur, opprinnelig beskrevet av Freeman Dyson. | 191,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Perry | 2023-02-04 | William Perry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Westmoreland County i Pennsylvania', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Professorer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | William James Perry (født 11. oktober 1927 i Vandergrift i Pennsylvania) er en amerikansk ingeniør, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 19. forsvarsminister under president Bill Clinton i perioden mellom 3. februar 1994 til 23. januar 1997.
Perry avla sin doktoreksamen i matematikk ved Pennsylvania State University i 1957, og hadde i perioden mellom 1954 til 1964 en lederstilling ved Electronic Defense Laboratories i California. Senere var han med på å grunnlegge selskapet ESL Inc. som han også var visepresident for i perioden 1964 til 1977. Fra 1977 til 1981 tjenestegjorde Perry som undersekretær i forsvarsdepartementet for forskning og ingeniørarbeid underlagt administrasjonen til Jimmy Carter, hvor han blant annet hadde ansvaret for anskaffelse av våpensystemer samt forskning og utvikling. I ly av sin stilling var han blant annet med på utviklingen av stealth.
Etter å ha forlatt forsvarsdepartementet i 1981 arbeidet han som managing director for investeringsbanken Hambrecht and Quist i San Francisco, før han deretter ble professor ved Stanford University. I president Bill Clintons første mandatperiode i 1993 ble Perry utnevnt til viseforsvarsminister, en stilling han hadde til 1994 da han ble utnevnt til forsvarsminister. I 1997 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje. I tiden etter å ha tjenestegjort som forsvarsminister var han igjen professor ved Stanford og Freeman Spogli-institutet.
Perry var med i kommisjonen Iraq Study Group, som ble ledet av James Baker og Lee Hamilton, og som i desember 2006 publiserte sine anbefallinger for en ny strategi i Irakkrigen.
| William James Perry (født 11. oktober 1927 i Vandergrift i Pennsylvania) er en amerikansk ingeniør, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 19. forsvarsminister under president Bill Clinton i perioden mellom 3. februar 1994 til 23. januar 1997.
Perry avla sin doktoreksamen i matematikk ved Pennsylvania State University i 1957, og hadde i perioden mellom 1954 til 1964 en lederstilling ved Electronic Defense Laboratories i California. Senere var han med på å grunnlegge selskapet ESL Inc. som han også var visepresident for i perioden 1964 til 1977. Fra 1977 til 1981 tjenestegjorde Perry som undersekretær i forsvarsdepartementet for forskning og ingeniørarbeid underlagt administrasjonen til Jimmy Carter, hvor han blant annet hadde ansvaret for anskaffelse av våpensystemer samt forskning og utvikling. I ly av sin stilling var han blant annet med på utviklingen av stealth.
Etter å ha forlatt forsvarsdepartementet i 1981 arbeidet han som managing director for investeringsbanken Hambrecht and Quist i San Francisco, før han deretter ble professor ved Stanford University. I president Bill Clintons første mandatperiode i 1993 ble Perry utnevnt til viseforsvarsminister, en stilling han hadde til 1994 da han ble utnevnt til forsvarsminister. I 1997 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje. I tiden etter å ha tjenestegjort som forsvarsminister var han igjen professor ved Stanford og Freeman Spogli-institutet.
Perry var med i kommisjonen Iraq Study Group, som ble ledet av James Baker og Lee Hamilton, og som i desember 2006 publiserte sine anbefallinger for en ny strategi i Irakkrigen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) William Perry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Defenselink.mil – William J. Perry – Biografien hos Departement of Defense.
fsi.stanford.edu – William J. Perry, MS, PhD – Biografien hos Freeman Spogli Institute for International Studies. | William James Perry (født 11. oktober 1927 i Vandergrift i Pennsylvania) er en amerikansk ingeniør, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 19. | 191,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heikki_Turunen | 2023-02-04 | Heikki Turunen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske forfattere', 'Kategori:Finskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kalevi Jäntti-prisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lieksa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Takk for boken-medaljen'] | Heikki Turunen Anton (født 9. desember 1945 i Pielisjärvi) er en finsk forfatter som bor i Joensuu.
Han vokste opp sammen med seks søsken i en bondefamilie. I 1964 fikk han jobb som journalist i Karjalan Maa i Joensuu. Den jobben hadde han til 1974, de siste årene som redaktør.
Turunen skriver om forholdene slik de var i Finland på den tiden han vokste opp, før urbanisering, industrialisering og borettslagenes tid. Ofte beskriver han personer som er litt utenfor samfunnet. Flere av hans bøker er blitt filmatisert.
| Heikki Turunen Anton (født 9. desember 1945 i Pielisjärvi) er en finsk forfatter som bor i Joensuu.
Han vokste opp sammen med seks søsken i en bondefamilie. I 1964 fikk han jobb som journalist i Karjalan Maa i Joensuu. Den jobben hadde han til 1974, de siste årene som redaktør.
Turunen skriver om forholdene slik de var i Finland på den tiden han vokste opp, før urbanisering, industrialisering og borettslagenes tid. Ofte beskriver han personer som er litt utenfor samfunnet. Flere av hans bøker er blitt filmatisert.
== Bibliografi ==
Simpauttaja (1973)
Joensuun Elli (1974)
Kivenpyörittäjän kylä (1976) oversatt til norsk som Steintrilleren 1979 ISBN 82-02-04341-7
Hupeli (1978)
Soakkunoita susirajalta (1979)
Kolmen hevosen mies (1981)
Punahongan hehku (1982)
Mustarinnan lapset (1985)
Maan veri (1987)
Turusen pyssystä (1988)
Karhunpäinen metsänvartija (1992) (runokokoelma)
Maalainen (1994)
Hojo, hojo (1995)
Seitsemän kurvin suora (1998)
Kaikkitietävän tasavalta (2000)
Jumalan piika (2002)
Orpopojan valssi (2003)
Yö kevään kuun (2005)
Pohjoinen ulottuvuus (2007)
== Priser ==
1974 - Kalevi Jäntti-prisen
1974 – Takk for boken-medaljen (finsk) for Simpauttaja (Svensk: Livaren)
== Referanser == | | fsted = Pielisjärvi, Finland | 191,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Biedermann | 2023-02-04 | Paul Biedermann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under EM i svømmesport 2012', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under EM i svømmesport 2014', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Europamestere i svømmesport for Tyskland', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Tyske svømmere', 'Kategori:Verdensmestere i svømmesport for Tyskland', 'Kategori:Årets svømmere i Europa'] | Paul Biedermann (født 7. august 1986 i Halle) er en tysk svømmer. Han holder verdensrekord på 200 m fri (1.40,83 sekunder, kortbane) og nasjonale rekorder på 400 m og 1500 m (kortbane) fri. Biedermann tok gull på 200 m fri under det europeiske langbanemesterskapet i svømming 2008 med tiden 1.46,59 sek. Med tiden 3.47,69 på 400 m fri og 1.46,37 200 m fri (nasjonal rekord) klarte Paul Biedermann å kvalifisere seg til Sommer-OL 2008 i Beijing. Han kom på femteplass i finalen på 200 m fri.
| Paul Biedermann (født 7. august 1986 i Halle) er en tysk svømmer. Han holder verdensrekord på 200 m fri (1.40,83 sekunder, kortbane) og nasjonale rekorder på 400 m og 1500 m (kortbane) fri. Biedermann tok gull på 200 m fri under det europeiske langbanemesterskapet i svømming 2008 med tiden 1.46,59 sek. Med tiden 3.47,69 på 400 m fri og 1.46,37 200 m fri (nasjonal rekord) klarte Paul Biedermann å kvalifisere seg til Sommer-OL 2008 i Beijing. Han kom på femteplass i finalen på 200 m fri.
== Rekorder ==
=== Langbane ===
200 m fri: 1.46,37 NR
400 m fri: 3.47,69
=== Kortbane ===
200 m fri: 1.40,83 VR
400 m fri: 3.38,22 NR
1500 m fri: 14.36,70 NR
== Referanser ==
== Kilder ==
(tysk) Resultater fra DSV
== Eksterne lenker ==
(de) Paul Biedermann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Paul Biedermann – Olympics.com
(en) Paul Biedermann – Olympic.org
(en) Paul Biedermann – Olympedia
(en) Paul Biedermann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Paul Biedermann – Tysklands olympiske komité
(en) Paul Biedermann – FINA
(en) Paul Biedermann – swimrankings.net
(en) Paul Biedermann – TheSports.org
Videoer og resultater fra SwimPassion.net
(tysk) Offisiell nettside Arkivert 27. november 2020 hos Wayback Machine. | Tysk | 191,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maoripamborus_fairburni | 2023-02-04 | Maoripamborus fairburni | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Maoripamborus fairburni er en bille og den eneste i slekten Maoripamborus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er registret fra New Zealand.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Maoripamborus fairburni er en bille og den eneste i slekten Maoripamborus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er registret fra New Zealand.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maoripamborus fairburni i Encyclopedia of Life
(en) Maoripamborus fairburni i Global Biodiversity Information Facility
(en) Maoripamborus fairburni hos Fossilworks
(en) Maoripamborus fairburni hos NCBI
(en) Kategori:Maoripamborus fairburni – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Maoripamborus fairburni – detaljert informasjon på Wikispecies
Maoripamborus fairburni – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Maoripamborus fairburni - bilde
Norsk entomologisk forening | Maoripamborus fairburni er en bille og den eneste i slekten Maoripamborus, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 191,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ksninga | 2023-02-04 | Øksninga | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bindals geografi', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Øyer i Nordland'] | Øksninga er ei øy i Bindal kommune i Nordland. Den ligger der Bindalsfjorden ender og Tosen fortsetter videre nordøstover.
Den har et areal på cirka 8,7 km² og det høyeste punktet er Øyhotten på 255 meter over havet. | Øksninga er ei øy i Bindal kommune i Nordland. Den ligger der Bindalsfjorden ender og Tosen fortsetter videre nordøstover.
Den har et areal på cirka 8,7 km² og det høyeste punktet er Øyhotten på 255 meter over havet. | Norge | 191,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osan_(Bindal) | 2023-02-04 | Osan (Bindal) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Osan er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Terråkfjorden og Bindalsfjorden og strekker seg 5,5 kilometer østover til Helstad i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Terråk i sørvest og Vassås i nordøst. Mellom disse stedene går den 400 meter lange Vassås bru over fjorden langs Fv1, som går langs nesten hele fjorden.
| Osan er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Terråkfjorden og Bindalsfjorden og strekker seg 5,5 kilometer østover til Helstad i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Terråk i sørvest og Vassås i nordøst. Mellom disse stedene går den 400 meter lange Vassås bru over fjorden langs Fv1, som går langs nesten hele fjorden.
== Referanser == | Osan er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Terråkfjorden og Bindalsfjorden og strekker seg 5,5 kilometer østover til Helstad i bunnen av fjorden. | 191,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margao | 2023-02-04 | Margao | ['Kategori:15°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Goa', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Margao (konkani: मडगांव, også kjent under navnene Madgaon, Margaon og Margão) er en by i delstaten Goa i India. Byen er Goas nest største, og har omtrent 78 000 innbyggere (2007).
Margao er en viktig handelsby, og ligger langs jernbanen mellom Bombay og Kerala. Byen er også kjent for turisme, da den ikke ligger langt unna de fine strendene i blant annet Benaulim og Colva. | Margao (konkani: मडगांव, også kjent under navnene Madgaon, Margaon og Margão) er en by i delstaten Goa i India. Byen er Goas nest største, og har omtrent 78 000 innbyggere (2007).
Margao er en viktig handelsby, og ligger langs jernbanen mellom Bombay og Kerala. Byen er også kjent for turisme, da den ikke ligger langt unna de fine strendene i blant annet Benaulim og Colva. | Margao (konkani: मडगांव, også kjent under navnene Madgaon, Margaon og Margão) er en by i delstaten Goa i India. Byen er Goas nest største, og har omtrent 78 000 innbyggere (2007). | 191,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kollbotnet | 2023-02-04 | Kollbotnet | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Kollbotnet er en fjordarm av Sørfjorden i Bindal kommune i Nordland og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til gården Kolla, som fjorden er oppkalt etter og gården Botnet innerst i fjorden. Bare den innerste delen av fjorden, vest for Kolla, ligger i Nord-Trøndelag.Fjorden har innløp mellom Årsandsøya i vest og Kvitnesodden i øst. Denne ytterste delen av fjorden heter Kollstraumen og riksvei 801 krysser dette sundet på Kollstraumen bru. Like over på vestsiden møter den fylkesvei 17 som går langs hele vestsiden av fjorden.
| Kollbotnet er en fjordarm av Sørfjorden i Bindal kommune i Nordland og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til gården Kolla, som fjorden er oppkalt etter og gården Botnet innerst i fjorden. Bare den innerste delen av fjorden, vest for Kolla, ligger i Nord-Trøndelag.Fjorden har innløp mellom Årsandsøya i vest og Kvitnesodden i øst. Denne ytterste delen av fjorden heter Kollstraumen og riksvei 801 krysser dette sundet på Kollstraumen bru. Like over på vestsiden møter den fylkesvei 17 som går langs hele vestsiden av fjorden.
== Referanser == | Kollbotnet er en fjordarm av Sørfjorden i Bindal kommune i Nordland og Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til gården Kolla, som fjorden er oppkalt etter og gården Botnet innerst i fjorden. | 191,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1913 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1913 | ['Kategori:1913 i Sverige', 'Kategori:1913 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1913', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1913', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1913. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1913. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 23. februar 1913-
Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth for kvinner, begge forsvarte dermed sine titler fra i året før. Helene Engelmann & Karl Mejstrik ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1913. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1913. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 23. februar 1913-
Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth for kvinner, begge forsvarte dermed sine titler fra i året før. Helene Engelmann & Karl Mejstrik ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1913. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. | 191,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delfi | 2023-02-04 | Delfi | ['Kategori:Arkeologiske steder i Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Fokis', 'Kategori:Kommuner i Hellas', 'Kategori:Orakler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis. I antikken var Delfi det viktigste orakelet i den greske verden og en betydelig helligdom for guden Apollon ved at han drepte slangen Python her og beskyttet Jordens navle.
Apollons sted i Delfi var en fellesgresk helligdom hvor det hvert fjerde år fra og med 776 f.Kr. kom atleter fra hele den greske verden for å tevle i de pytiske leker. Det var den ene av fire fellesgreske leker, forløperen til dagens olympiske leker. Seierherrene ved Delfi ble gitt en laurbærkrans (stephanos) som seremonielt ble skåret fra et tre av en gutt som framstilte Apollons drap på Python. Lekene ved Delfi skilte seg fra andre greske leker ved at det også var en egen mousikos agon, musikalsk tevling. Den greske verdenen følte ærefrykt for Delfi på grunn at i det indre hestia (ἑστία, «åre») i Apollons tempel brant en evig flamme (ἄσβεστος φλόξ). Etter slaget ved Plataiai slukket de greske byene sin bål og brakte ny ild fra Hellas' åre ved Delfi. I opphavsfortellingene til flere av de greske kolonier ble kolonistene først viet ved Delfi. Oldtidens grekere forestilte seg at Delfi var sentrum for hele Jorden.
Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet etter tidligere å ha vært en landsby i det arkeologiske området, men ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Det arkeologiske museum i Delfi huser de antikke objektene funnet i Delfi. Det arkeologiske området Delfi ble i 1987 plassert på Unescos verdensarvliste.
| Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis. I antikken var Delfi det viktigste orakelet i den greske verden og en betydelig helligdom for guden Apollon ved at han drepte slangen Python her og beskyttet Jordens navle.
Apollons sted i Delfi var en fellesgresk helligdom hvor det hvert fjerde år fra og med 776 f.Kr. kom atleter fra hele den greske verden for å tevle i de pytiske leker. Det var den ene av fire fellesgreske leker, forløperen til dagens olympiske leker. Seierherrene ved Delfi ble gitt en laurbærkrans (stephanos) som seremonielt ble skåret fra et tre av en gutt som framstilte Apollons drap på Python. Lekene ved Delfi skilte seg fra andre greske leker ved at det også var en egen mousikos agon, musikalsk tevling. Den greske verdenen følte ærefrykt for Delfi på grunn at i det indre hestia (ἑστία, «åre») i Apollons tempel brant en evig flamme (ἄσβεστος φλόξ). Etter slaget ved Plataiai slukket de greske byene sin bål og brakte ny ild fra Hellas' åre ved Delfi. I opphavsfortellingene til flere av de greske kolonier ble kolonistene først viet ved Delfi. Oldtidens grekere forestilte seg at Delfi var sentrum for hele Jorden.
Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet etter tidligere å ha vært en landsby i det arkeologiske området, men ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Det arkeologiske museum i Delfi huser de antikke objektene funnet i Delfi. Det arkeologiske området Delfi ble i 1987 plassert på Unescos verdensarvliste.
== Beliggenhet ==
Lokaliseringen av Delfi er i nedre Sentral-Hellas, og ligger på en terrasseskråning langs fjellsiden av Parnassos, og stedet omfatter Apollons helligdom, og oldtidens orakelet. Dette halvsirkulære anløpet er kjent som Faedriades og ligger over Pleistos-dalen.
Sørvest for Delfi, rundt 15 km borte, ligger havnebyen Kirrha ved Korintbukta.
== Apollon ==
Se hovedartikkel, Apollon
Navnet Delfoi kommer fra samme rotord som δελφύς, delphys, «livmor», og kan indikere en arkaisk dyrkelse av Gaia, den store jordgudinnen. Apollon er knyttet til stedet ved hans epitet Δελφίνιος, Delphinios, «delfinieren». Tilnavnet er knyttet til delfiner («livmorsfisker»), gresk δελφίς,-ῖνος, i den homerske hymne til Apollon (linje 400). Diktet gjenforteller legenden om hvordan Apollon først kom til Delfi i skikkelsen av en delfin og fraktet med seg prester fra Kreta på ryggen. Det homerske navnet på orakelet er Pytho (Πυθώ). En annen legende sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved Tempe, en by i Thessalia for å plukke laurbær, en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden fikk vinnerne av de pythiske leker en laurbærkrans plukket i Tempe.
Delfi var stedet for et betydelig tempel til Foebos Apollon i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i romersk tid fantes hundrevis av votivstatuer slik de ble beskrevet av Plinius den yngre og sett av Pausanias.
Inngravert i tempelet var det tre fraser: «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν), «ingenting til overmål» (μηδὲν ἄγαν) og «gi et løfte og ulykken er nær» (Ἑγγύα πάρα δ'ἄτη). I antikken var opprinnelsen til disse frasene tilskrevet til en eller flere av de sju vise. I tillegg, i henhold til Plutarks essay om meningen av bokstaven «E ved Delfi» — den er også den eneste litterære kilde for denne inskripsjonen. Det skal ha vært innrisset en stor bokstav «E» ved tempelet. Denne bokstaven, epsilon, betyr blant andre ting tallet 5. Både i antikken som i moderne tid har det blitt sådd tvil om ektheten av disse nevnte inskripsjonene. I henhold til Parke & Wormell er opphavet og forfatterskapet til de tre maksimer usikkert: «Mest sannsynlig var de populære ordtak som senere ble tilskrevet særskilte vismenn.»I henhold til den homeriske hymne skjøt Apollon sin første pil som barn og som drepte slangen Python, sønn av Gaia, som voktet stedet. For å sone drapet på Gaias sønn ble Apollon tvunget til å flykte og tilbrakte åtte år i tjenerarbeid før han kunne tilgitt tilbake. En festival, Septerla, ble holdt hvert år og hvor den mytiske fortellingen ble gjentatt: drapet på slangen, flukten, soningen, og guddommens tilbakekomst. Navnet Python (avledet fra verbet pythein, «å råtne») ble sagt å være det opprinnelige navnet for stedet i anerkjennelse av Apollons prestasjon. Den homerske hymne til delfiske Apollon hevdet at oldtidens navn for Delfi hadde vært Krisa.De pythiske lekene ble holdt hvert fjerde år for å feire Apollons seier. En annen fast festival ved Delfi var Theophania (Θεοφάνεια), en årlig fest om våren for å feire Apollons tilbakekomst fra sitt vinterkvarter i Hyperborea. Festen kulminasjon var en visning av gudebilder, vanligvis skjult bak i helligdommen, i religiøs hensikt.Theoxenia ble holdt hver sommer, sentrert rundt en fest for «gudene og sendebud fra andre stater». Mytene indikerer at Apollon drepte den ktoniske slange Python, som var Pythia i kvinneskikkelse i eldre myter, men i henhold til en del senere redegjørelser ble Pythia hans hustru som levde siden av den kastaliske kilden i Delfi, og ble deretter en tittel for prestinnen ved orakelet. Ifølge en myte hadde Python forsøkt å voldta Zevs' elskerinne Leto mens hun var gravid med Apollon og Artemis. Likene av paret ble drapert rundt hans bevingede stav, kērukeion, som symboliserte guden. Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden, skapte en kløft som det kom gass eller damp opp av og som gjorde det mulig for orakelet ved Delfi å komme med sine spådommer. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det da han var Gaias sønn. Helligdommen for Apollon var antagelig opprinnelig dedisert Gaia og delt med Poseidon. Navnet Pythia ble videreført som en tittel på det delfiske orakelet.
Den tyske forskeren Erwin Rohde mente at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under Omphalos (ὀμφαλός, «navle»), en hellig stein. Det er således et tilfelle hvor en gud setter opp et tempel for en annen gud. Et annet syn hevder at Apollon var en relativt nyere tillegg til den gresk gudeverden som opprinnelig hadde sin opprinnelige i Lydia i Anatolia. Det er også antydninger om at etruskerne opprinnelig kom fra nordlige Anatolia og dessuten dyrket Apollon. Det kan være at Apollon opprinnelig ble identifisert med den mesopotamiske Aplu, en akkadisk tittel som hadde betydningen «sønn», opprinnelig gitt til pestguden Nergal, sønn av Enlil. Apollon Smintheus, Απόλλων Σμινθεύς, «musedreperen», fjernet mus, en kilde for sykdommer, således fremmet han forebyggende medisin.
== Orakelet ==
Se hovedartikkel, Oraklet i Delfi
Delfi er kanskje mest kjent som orakelet ved helligdommen som var dedisert til Apollon i løpet av klassisk tid. I henhold til Aiskhylos i prologen til dramaet Eumenidene hadde det sin opprinnelse i forhistorisk tid og i dyrkelsen av Gaia. I den siste fjerdedelen av 700-tallet f.Kr. er det jevn økning i gjenstander som er funnet ved bosetningen i Delfi som var en ny post-mykensk bosetning fra slutten av 800-tallet f.Kr. Keramikk og bronsearbeider foruten også tripodofringer fortsatte i en økende strøm sammenlignet med Olympia. Verken rekken av objekter eller tilstedeværelsen av kostbare ofringer viste at Delfi var fokus for et stort antall tilbedere, men store antallet av kostbare varer, ikke funnet ved noen annen tilsvarende helligdom på det greske fastlandet, støtter det synet.
Apollon talte til sine tilbedere gjennom sitt orakel: sibyllen eller prestinnen ved orakelet ved Delfi var kjent som Pythia. Hun måtte være en eldre kvinner av uklanderlig liv som ble valgt blant bøndene i området. Hun satt på en tripod over en åpning i bakken under. Da Apollon drepte slangen Python falt dens kadaver ned i denne sprekken, i henhold til legenden, og røykgasser steg opp fra slangens råtnende lik. Beruset av denne dampen ville sibyllen falle i en transe, noe som gjorde det mulig for Apollon å ta besittelse av hennes ånd. I denne tilstanden kom hun med sine profetier. Det har vært postulert at en gass med høyt nivå av eten, kjent for produsere voldsomme transer eller ekstaser, kunne ha kommet ut av en slik åpning, men denne teorien er fortsatt diskutabel.Mens Pythia var i transen kom hun med tale i ørske, antagelig en form for ekstatisk tale, og hennes tale i villelse eller ørske, ble «oversatt» av tempelets prester til elegante vers. Folk konsulterte orakelet i Delfi om det meste, fra viktige saker av offentlig interesse til rent personlige affærer. Orakelet kunne ikke bli spurt i vintermånedene da dette var tradisjonelt den tiden da Apollon levde blant hyperboreaerne. Dionysos ville isteden være den som oppholdt seg i tempelet i Apollons fravær.Forskeren H.W. Parke har skrevet at opprinnelsen til Delfi og dets orakel skjedde lenge før nedtegnet historie, og selv om dens opprinnelse er uklar, er den antagelig knyttet til dyrkelsen av titanene, og da særlig jordgudinnen Gaia.Orakelet fikk betydelig innflytelse over hele gresktalende verden, og hun ble konsultert før alle betydelige beslutninger: ved kriger, opprettelsen av kolonier og videre. Hun ble også respektert av andre land som var påvirket av gresk kultur, blant annet Lydia, Karia, og selv Egypt. Orakelet var også kjent hos de tidlige romere. Romas syvende og siste konge, Lucius Tarquinius Superbus, etter å ha sett en slange i nærheten av sitt palass, sendte en delegasjon, inkludert to av sine sønner, til orakelet.Orakelet hadde bidrag fra kongene i Makedonia. Senere ble det plassert under beskyttelse av området Aitolia Etter en kort periode begynte påvirkningen fra romerne å dukket opp, og de beskyttet orakelet fra invasjoner og ødeleggelser fra barbarer i 109 og 105 f.Kr. En betydelig omorganisering ble innledet, men ble avbrutt av de mithridatiske kriger (mellom Pondos og Romerriket) og krigene til Sulla, som selv stjal mange av de kostbare offergavene fra orakelet.
Invasjoner fra barbarer nordfra brente ned tempelet som allerede hadde blitt betydelig ødelagt av et jordskjelv i 83 f.Kr. Deretter forfalt orakelet og områdene rundt ble fattige. Den knappe lokalbefolkningen fikk problemer med å fylle de posisjonene som var påkrevd. Orakelets troverdighet sank også grunnet tvilsomme spådommer.
Da Nero kom til Hellas i 66 e.Kr. stjal han med seg over 500 av de beste statuene i Delfi og fraktet dem til Roma. Påfølgende romerske keisere fra det flaviske dynasti bidro derimot betydelig for stedet igjenoppbyggelse. Keiser Hadrian ga stedet fullstendig selvstyre. Også forfatteren Plutark var en betydelig faktor ved hans tilstedeværelse som yppersteprest.
Imidlertid fortsatte barbariske angrep under styret til keiser Marcus Aurelius, og plyndring og fjerning av statuer og andre rikdommer ved Konstantin den store bidro til ytterligere forfall. Det korte styret til Flavius Claudius Julianus var ikke nok til å bedre tilstanden. Orakelet fortsatte fram til det ble endelig stengt av keiser Theodosius i 395. Stedet var forlatt i bortimot 100 år inntil kristne begynte å bosette seg fast i området. De etablerte den lille byen Kastri en gang rundt 600.
== Den delfiske sibylle ==
Se artikkel, OffertripodDen delfiske sibylle var en legendarisk profetisk figur som det ble sagt ga sine profetier kort tid etter Trojakrigen. Spådommer ble tilskrevet henne i skriftlige samlinger av profetiske uttalelser, sammen med andre orakelfigurer som Bakis. Sistnevnte navn, Bakis (gresk: Βάκις, «taler») var et generelt navn eller en betegnelse på inspirerte profeter ved flere orakler i den gresktalende verden. Sibylle ved Delfi hadde ingen forbindelse med orakelet til Apollon, og skal ikke bli forveksles med Pythia. Pythia er den som kjent som orakelet ved Delfi og var Apollons prestinne ved hans tempel. Det delfiske orakel ble etablert på 700-tallet f.Kr. og det siste nedtegnede svar fra henne var i 393 e.Kr. da keiser Theodosius beordret alle hedenske templer stengt.
Den delfiske sibylle var i henhold til en sen kilde en datter av mytiske Lamia som igjen var en datter av sjøguden Poseidon. Sybilen kom til Delfi fra Troas før krigen med Troja begynte. Det er mange myter om henne og de færreste konsistente, og det var også flere profetiske figurer som ble kalt for Sibylle i den gresk-romerske verden. En av de mest berømte var lokalisert ved Kumae, en gammel gresk bosetning nordvest for Napoli i Italia.
== Amfiktyoniske råd ==
Se artikkel, AmfiktyoniDet amfiktyoniske råd var en forsamling av representanter fra seks greske stammer som kontrollerte Delfi og også det fireårlig pytiske leker. De møttes hvert halvår og kom fra Thessalia og sentrale Hellas. Over tid fikk byen Delfi mer og mer egenkontroll og rådets makt minsket tilsvarende.
== Bygninger og strukturer ved Delfi ==
Bosetning ved stedet i Delfi kan bli sporet tilbake til neolittisk tid (steinalderen). Det var betydelig bosetning og bruk av stedet også fram til begynnelsen av den mykenske perioden (1600–1100 f.Kr.). De meste av de ruiner som er overlevd fram til i dag er datert fra den mest aktive perioden på 500-tallet f.Kr.
=== Apollons tempel ===
Ruinene av tempelet ved Delfi som er synbare i dag er datert fra 300-tallet f.Kr. Det er en dorisk bygning med søyler i den frontale portiko (inngang). Tempelet ble reist på levningene av et tidligere tempel datert til 500-tallet f.Kr., og dette ble igjen reist på et enda eldre tempel fra 600-tallet f.Kr., en konstruksjon som er blitt tilskrevet arkitektene Trophonios og Agamedes.Tempelet fra 500-tallet f.Kr. ble kalt for «Alkmeonidæ-tempelet» til ære for den athenske familien som finansierte byggingen etter at det foregående hadde blitt ødelagt av en brann. Den nye bygningen var en dorisk rektangulær bygning med 6 ganger 15 søyler henholdsvis i foran og bak og på flankene. Tempelet ble rasert i 373 f.Kr. i et jordskjelv. Av en tilsvarende proporsjon til det andre tempelet er det beholdt det samme mønsteret på 6 ganger 15 søyler rundt stylobat (søylefoten). Arbeidet bak dette tempelet er tilskrevet de korintiske arkitektene Spintharos, Xenodoros, og Agaton mens pedimentskulpturene (fronton eller gavlfeltet) var gjort av skulptørene Praxias og Androsthenes fra Athens. Intet er gjenfunnet av dette arbeidet, og det er mulig at de ble fraktet vekk til Roma av keiser Nero allerede på 100-tallet e.Kr. På innsiden var adyton, det hellige senteret for del delfiske orakelet og setet til Pythia. Svært lite er kjent om tempelets indre arrangement.
Dette tempelet ble tungt ødelagt under de trakiske angrepene i 88 f.Kr., men restaurert av keiser Domitian rundt 200 år senere. Tempelet overlevde fram til 390 e.Kr. da den kristne keiser Theodosius fikk stoppet orakelet i kristendommens navn ved å ødelegge tempelet, statuene og andre kunstgjenstander. Hensikten var å fjerne alle spor av hedendom.
Fullstendig fjernet ble ikke tempelet likevel ikke. Dets fundament har blitt bevart sammen med flere av de doriske søylene. Disse var blitt gjort av porøs kalkstein, som er et ganske bløtt materiale, og det bidratt til forfallet. Ved en fransk arkeologisk undersøkelse ble fundamentene fra den ytre søylegangen og cella rekonstruert sammen med en del av søylene.
=== Skattekammere ===
Fra inngangen ved stedet, fortsettende oppover skråningen og nesten fram til tempelet, var det et stort antall votivstatuer og tallrike kostbarheter. Disse var gitt, plassert og bygd av de ulike greske bystatene — både de oversjøiske som fra det greske fastlandet — for minnes og feire seirer og for å takke orakelet for hennes råd, noe som forstått som å ha bidratt til de militære seirene. De er kalt for «skatter» ettersom de holdt ofringer gitt til Apollon; de var ofte en tithe, en tidende del av krigsbyttet. Det meste imponerende av det nå restaurerte, var det athenske skattekammeret, bygget for å hylle Athens seier i slaget ved Marathon i 490 f.Kr..
I tillegg forteller Pausanias at på tiden til den persiske invasjon i 480 f.Kr. ble athenerne rådet av orakelet om legge tro i deres «tremurer» — og de valgte å forstå dette rådet som å bety deres flåte og vant deretter det berømte slaget ved Salamis Flere av skattekamrene, blant dem det sifniske skattkammer, gitt av øya Sifnos. Borgerne av Sifnos ga en tidende av utbyttet fra deres gullgruver fram til gruvedriften fikk en brå slutt da havet strømmet inn i gruvegangene.
Andre identifiserte skattekamre var de til Sikyon, Boiotia, og Theben. Et av de største skattekamrene var det til Argos som ble bygget i sen dorisk periode. Folket på Argos var svært stolte over å kunne etablere deres sted blant de andre greske bystatene. Det ble fullført i 380 f.Kr., og hadde sin inspirasjon hovedsakelig fra Heratempelet i Argolis.
Som et resultat av disse skattene, gjennom beskyttelsen fra amfiktyoniske rådet, fikk Delfi funksjon som de facto sentralbank for antikkens Hellas. Det var misbruket av disse skattene av Filip av Makedonia, og senere plyndringen av Delfi av barbarer fra nord, foruten senere også av Sulla, den romerske diktator, som førte til nedgangen for den greske sivilisasjon, og den tilsvarende framgangen for Roma.
=== Khíos' alter ===
Lokalisert foran tempelet til Apollon sto hovedalteret til helligdommen. Det var betalt og bygget av folket på Khíos. Det er datert til 400-tallet f.Kr. grunnet inskripsjon på dens listverk. Det er gjort helt og holdent av svart marmor, unntatt fundamentet og listverket, og ga antagelig et storstilt inntrykk. Det ble restaurert i 1920.
=== Athenernes stoa ===
Stoa ledet nordøst fra hovedhelligdommen. Det ble bygget i jonisk stil og besto av syv riflete søyler, utskåret i stein i et helt stykke, noe som var svært uvanlig da de fleste søyler ble konstruert fra en rekke blokker som siden ble føyd sammen. Inskripsjonen på stylobaten indikerer at den ble bygd av athenerne etter deres seier over perserne i sjøslaget i 478 f.Kr. og hadde til hensikt å huse deres krigstrofeer. Bakmuren på stoa inneholdt bortimot et tusen inskripsjoner; angivelig var enhver slave som ble frigitt i Athen forpliktet til å nedtegne en kort biografi her som forklarte hvorfor han hadde fortjent friheten.
=== Sibyllesteinen ===
Den såkalte Sibyllesteinen er en utstikker fra fjellet som kan minne om en prekestol. Den står mellom det athenske skattekammeret og Athens stoa langs den hellige veg som fører opp til Apollons tempel i det som i dag er Delfis arkeologiske området. Det er hevdet, blant annet av Pausanias, at det var dette stedet hvor sibyllen ga sine profetier.
=== Amfiteateret ===
Det antikke teateret ved Delfi ble bygget lengst opp i skråningen fra Apollons tempel, noe som ga tilskuerne et utsyn over hele helligdommen og dalen nedenfor. Den ble opprinnelig bygget på 300-tallet f.Kr., men ble ombygd ved flere anledninger. Dens 35 rader kan ta imot rundt 5000 tilskuere.
=== Tholos ===
Tholosen ved helligdommen til Athene Pronaia er en sirkulær bygning som ble bygget en gang mellom 380 og 360 f.Kr. Den består av 20 doriske søyler arrangert med en ytre diameter på 14,66 meter og med 10 korintiske søyler på innsiden.
Tholosen står omtrent 899 meter fra hovedruinene ved Delfi. Tre av de doriske søylene har blitt restaurert, noe som har gjort det til det mest populære stedet ved Delfi som turistene tar bilder av.
Den romerske arkitekten Marcus Vitruvius Pollio noterte i verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur») at Teodoros fra Fokis var arkitekten av «den runde bygning» i Delfi.
=== Gymnasion ===
Gymnasion, som ligger rundt 800 meter unna hovedhelligdommen, besto av en rekke bygninger som ble benyttet av ungdommen ved Delfi som treningsfasilitet for tevling i idrettsleker, foruten også for sosialisering og intellektuelle sysler. Hovedbygningen besto av to etasjer: en stoa på det øvre nivå som ga en åpen plass, og en palaestra, basseng og bad på nedre etasje. Disse badene ble sagt å ha magisk kraft, og ga energi til å kommunisere med selveste Apollon.
=== Stadium ===
Stadium er lokalisert lengre opp i åsen, bortenfor via sacra og amfiteateret. Det ble opprinnelig bygd på 400-tallet f.Kr., men ble endret i senere århundrer. Den siste betydelige ombyggingen skjedde på 100-tallet e.Kr. under støtte av Herodus Atticus da steinsetene ble bygd og en inngang med buehvelving. Det kunne ta imot 6500 tilskuere og løpebanen var 177 meter lang og 25,5 meter bred.
=== Hippodrome ===
Hippodromen, stadium for hesteveddeløp, som hadde løp under de pytiske leker, har man derimot ikke funnet spor av, men stedet lokalisering og en del levninger av murene har ført til konklusjonen at det var på et plan unna byens hoveddel og godt unna peribolos, forgården til Apollons helligdom.
=== Den mangekantete muren ===
Den polygonale (mangekantete) muren ble bygget i 548 f.Kr. for å støtte terrassen som huset konstruksjonen av det andre tempelet til Apollon. Dets navn er tatt fra det polygonale murarbeidet som det ble konstruert som.
=== Den kastaliske kilde ===
Den hellige kilde i Delfi ligger ved en fjellsprekk i Delfi. Den kalles for Den kastaliske kilde etter nymfen Kastalia som myten forteller at Apollon forvandlet til en vannkilde. Det er to kilder som begge mottar vann fra den samme opphavet. De er datert tilbake til henholdsvis arkaisk og romersk periode. Den sistenevnte hogd ut av fjellet.
=== Atletstatuer ===
Delfi er berømt for sine mange statuer over atleter. Det er kjent at Olympia opprinnelig hadde langt flere statuer, men tiden førte til at mange ble ødelagte, og da var det Delfi som var det fremste steder for atletiske statuer. Kleobis og Biton, to brødre som berømte for sin styrke, er modellert i to av de tidligst kjente atletstatuene ved Delfi. Statuene feirer deres prestasjon ved å trekke deres mors vogn flere km til Heras helligdom da de ikke hadde okser som trekkdyr. Naboene var imponerte og deres mor ba Hera om å gi brødrene den største gave. Da de gikk i gudinnens tempel, falt de begge i søvn og våknet aldri opp igjen. Således døde de mens deres ry var på det høyeste, hvilket var den fremste gave.Bronsestatuen Vognkjøreren fra Delfi er et annen minne som har overlevd århundrene. Det er en av de mest kjente statuene fra antikken. Vognkjøreren har mistet mye av den opprinnelige statuen, som hans vogn og den venstre armen, men hva som gjenstår er uansett så imponerende i sin kunstneriske perfeksjon at han står, i dag plassert i Delfis arkeologiske museum, som en hyllest til atletkunsten i gresk kunst fra antikken.
== Arkitektonisk tradisjoner ==
Antikkens tradisjon preget de fire templene som ble oppført etter hverandre på stedet før brannen i 548-547 f.Kr. og deretter fikk alkmaionidene, en adelsfamilie fra Athen, bygd et femte tempel. Den greske poeten Pindaros hyllet alkmaionidenes tempel i sine Pythiske sanger og han ga også detaljer om den tredje bygningen. Andre detaljer er gitt av Pausanias og Homerisk hymne til Apollon Det første tempelet skal etter sigende å ha blitt bygget av olivengreiner fra Tempe. Det andre ble bygget av bier av bivoks, men ble mirakuløst fraktet vekk av en mektig vind og havnet langt vekk hos Hyperborea. Det tredje, som Pindaros beskrev, ble skapt av gudene Hefaistos og Athene, men dets byggtekniske detaljer omfattet sirenelignende figurer eller «fortryllende kvinner» hvis skadelige sanger fikk til sist de olympiske gudene til å skjule tempelet ved å grave det ned i jorden. I henhold til Pausanias ble det faktisk ødelagt av jordskjelv og brann. Det fjerde tempelet ble sagt å ha blitt bygget av stein av de berømte arkitektene Trophonios og Agamedes.
== Arkeologiske undersøkelser ==
Antikkens sted Delfi ble dekket av landsbyen Kastri siden middelalderen. Beboerne hadde benyttet marmorsøylene og andre byggdeler for å bygge sine fattige hus, noe som var en vanlig måte å gjenoppbygge byer som var delvis eller helt ødelagt, særlig etter jordskjelvet i 1580 som la mange byer i Fokis i grus. I 1893 hadde arkeologer fra École française d’Athènes (EfA), Den franske (arkeologiske) skole i Athen, lokalisert stedet for antikkens Delfi. Før det var mulig å gjøre en systematisk undersøkelser av stedet, måtte landsbyen fjernes, men landsbyboerne motsatte flytting. Muligheten for relokalisering av landsbyen kom da den ble ødelagt av et nytt jordskjelv og beboerne ble tilbudt en helt ny landsby et annet sted, vest for den gamle landsbyen. De franske arkeologene fjernet store mengder med jord fra stedet og avdekket betydelige bygninger og strukturer som tilhørte Apollons helligdom og av Athene Pronaia sammen med tusenvis med levninger av objekter, inskripsjoner og skulpturer.Hele stedet er i dag et arkeologisk område og samtidig et av de mest populære turistmål i Hellas. Det er lett tilgjengelig fra Athen på en dagstur, og kan også kombineres med vintersport på Parnassosfjellet foruten også strendene ved kysten av Fokis.
Stedet er også beskyttet som et sted av særskilt naturskjønnhet og utsikten derfra er også beskyttet: ingen moderne industrielle artefakter kan bli sett fra Delfi, annet enn veganlegg og kraftledninger som er uunngåelig.
== Det moderne Delfi ==
=== Byen ===
Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet og er således et populært turistmål. Det er en stor motorveg som knytter stedet til Amfissa sammen med Itea og Arachova. Det er mange hoteller og gjestgiverier i byen, sammen med mange restauranter og puber. Hovedgatene er smale og ofte en envegskjørt. Delfi har også en barneskole, videregående skole, en kirke, og en plateia (torg). Den transeuropeiske fotsti E4 går gjennom østenden av byen. I tillegg til fortidsinteressen tiltrekker også Delfi turister som besøker skisenteret på Parnassos og de populære kystbyene i regionen.
Delfis arkeologiske museum ligger ved foten av det arkeologiske hovedkomplekset på østsiden av landsbyen og på nordsiden av hovedvegen. Museet huser en rik og imponerende samling tilknyttet antikkens Delfi, inkludert den tidligst kjente noter av en melodi, den berømte statuen av Vognkjøreren fra Delfi, gullskatter gravd fram langs den hellige vegen, og fragmenter av relieffer fra sifnosiske skattekammer. Umiddelbart tilstøtende til utgangen finnes inskripsjonen som nevner den romerske prokonsul Gallio, bror av forfatteren Seneca.
Ankomst til museet og hovedkomplekset er adskilt og krever billetter. Det er en lite kafé og postkontor ved museet. Noe lengre øst på sørsiden av hovedvegen er Gymnasion og Tholos. De er fri tilgang til disse stedene.
I 1997 utpekte Delfi miljøaktivisten Franz Weber til en æresborger.
=== Kommunen ===
Kommunen Delfi ble opprettet ved reformen av lokale myndigheter i 2011 ved at 8 tidligere kommuner ble slått samme. Kommunen består av følgende byer og landsbyer:
Amfissa
Delfi
Desfina
Galaxidi
Gravia
Itea
Kallieis
ParnassosDet administrative setet for kommunen er i den største byen, Amfissa. Den totale antallet beboere i kommunen er 32 263. Byen Delfi 2 373 beboere mens den totale befolkningen i den kommunale enheten Delfi som inkluderer Chrisso (antikkens Krissa) er 3511.
== Se også ==
Delfis arkeologiske museum
Themistoklea (også stavet Aristoklea), prestinne ved Delfi på 500-tallet f.Kr. som også var filosof og matematiker. Hun var søster eller lærer av Pythagoras. Etter at han skapte begrepet «filosof», ble hun den første kvinne som fikk denne betegnelsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Antikke kilderHerodot: Historier
Plutark: «Liv»
Homerisk hymne til pythiske ApollonAnnen litteraturBroad, William J. (2006): The Oracle: Ancient Delphi and the Science Behind its Lost Secrets, New York : Penguin, ISBN 1-59-420081-5.
Burkert, Walter (1985): Greek Religion.
Connelly, Joan Breton (2007): Portrait of a Priestess: Women and Ritual in Ancient Greece, Princeton University Press. ISBN 0691127468
Farnell, Lewis Richard (1896–1909): The Cults of the Greek States, 5 bind, Clarendon Press. (særlig, bind III og bind IV om prestinnene og Delfi).
Fearn, David (2007): Bacchylides: Politics, Performance, Poetic Tradition. Oxford University Press. ISBN 9780199215508
Fontenrose, Joseph Eddy (1978): The Delphic oracle, its responses and operations, with a catalogue of responses, Berkeley: University of California Press. ISBN 0520033604
Fontenrose, Joseph Eddy (1974): Python; a study of Delphic myth and its origins, New York, Biblio & Tannen. ISBN 081960285X
Goodrich, Norma Lorre (1989): Priestesses, New York: F. Watts. ISBN 0531151131
Hall, Manly Palmer (1928): The Secret Teachings of All Ages
Manas, John Helen (1947): Divination, ancient and modern, New York, Pythagorean Society.
Miller, Stephen G. (2004): Ancient Greek Athletics, New Haven and London: Yale University Press
Parke, Herbert William (1939): History of the Delphic Oracle.
Rohde, Erwin (1925): Psyche.
West, Martin Litchfield (1983): The Orphic Poems. ISBN 0-19-814854-2.
Seyffert, Oskar (1895): Dictionary of Classical Antiquities Arkivert 25. februar 2009 hos Wayback Machine., London: W. Glaisher.
== Eksterne lenker ==
Ecole française d'Athènes (på fransk)
Orakelet ved Delfi og antikke orakler Arkivert 1. august 2005 hos Wayback Machine.
Delfi guide Arkivert 28. februar 2009 hos Wayback Machine.
Delfi (på gresk)
Delfi Arkivert 24. desember 2007 hos Wayback Machine., billedarkiv, Livius.org
Hart, Eloise: «The Delphic Oracle»
«The Delphic oracle» Arkivert 7. januar 2007 hos Wayback Machine.
Guide til antikkens Delfi og fjellet ParnassosGeologi ved DelfiHale, John R. et al.: «Questioning the Delphic Oracle: When science meets religion at this ancient Greek site, the two turn out to be on better terms than scholars had originally thought», i Scientific American August 2003
Roach, John: «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors» i National Geographic news, August 2001
Alden, Andrew: Geologien ved Delphi, About.com
Higgins, Michael & Higgins, Reynold: A Geological Companion to Greece and the Aegean, Cornell University Press, 1996BilderBilder fra Delfi, museum og ruiner | Vognkjøreren fra Delfi, også kjent som Heniokhos («hestetømmeholderen»), er en av de best kjente bevarte statuer fra antikkens Hellas, og er betraktet som en av de fineste eksempler på antikke bronsestatuer. Den legemsstore statuen av vognkjører ble funnet i 1896 ved Apollons helligdom i Delfi, og er i dag plassert i Delfis arkeologiske museum. | 191,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tosa | 2023-02-04 | Tosa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske hunderaser', 'Kategori:Kamphunder'] | Tosa (FCI #260) er en stor og sterk kamphund som kommer fra Japan, men hunderasen er nå forbudt i Norge. Den er også kjent som tosa inu og japansk mastiff.
| Tosa (FCI #260) er en stor og sterk kamphund som kommer fra Japan, men hunderasen er nå forbudt i Norge. Den er også kjent som tosa inu og japansk mastiff.
== Opprinnelse og alder ==
Tosa er opprinnelig en rendyrket kamphund, skapt i Japan på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Japan har kamphundtradisjoner helt tilbake til 1300-tallet. Tosa er trolig et resultat av kryssavl mellom den japanske hunderasen shikoku og en rekke europeiske raser, f.eks. engelsk bulldog (1872), bullmastiff (1874) vorstehhund (1876), bull terrier (ca. 1880-tallet), sankt bernhardshund (trolig på 1890-tallet), og grand danois (1924).
== Utseende, anatomi og fysikk ==
Tosa er en typisk mastiff og har litt langstrakt og meget kraftig kroppsbygning. Den har en kraftfull hals der huden henger litt løst. Pelsen er kort og ligger tett inntil huden. Halen er høyt ansatt og kraftig ved roten. Hodet er kraftig og bredt, med ganske dyp stopp. Meget kraftfulle kjever. Gjennomgående rød farge er ønskelig, men alle nyanser av gulbrunt tillates. Hvite og røde markeringer tillates også.
Tosa blir gjerne 35–55 kg tung og har en skulderhøyde på ca. 55–65 cm, avhengig av kjønn. Gjennomsnittsvekten er ca. 40 kg. Hannene skal minst ha en skulderhøyde på 60 cm, og tispene 55 cm.
== Bruksområde ==
Tosa er en ypperlig vakthund som også har en rekke andre egenskaper som brukshund, men det er lite egnet som familiehund for folk flest. Den er opprinnelig avlet som en regulær kamphund.
== Lynne og væremåte ==
Tosa er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og store mengder mosjon og psykiske utfordringer for å trives.
== Annet ==
Denne hunderasen er forbudt i Norge, og flere andre land som Storbritannia og Danmark.
== Referanser == | Tosen (sørsamisk: Dåasa) er en fjord i Bindal og Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Bindalsfjorden og strekker seg nordøstover til Tosbotn. | 191,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lysfjorden | 2023-02-04 | Lysfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | For fjorder med lignende navn se Lysefjorden.Lysfjorden er en fjordarm av Kjella i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Heggbærneset i vest og Grannen i øst og strekker seg 4,5 kilometer mot sør, og så østover til Kveinsjøen og Bursvikbotn i bunnen av fjorden.Grenda Lysfjord ligger helt sør i fjorden, og fra her svinger fjorden nordøstover mot Bursvikbotn.
Fylkesvei 17 går langs sørlige og østlige deler av fjorden.
| For fjorder med lignende navn se Lysefjorden.Lysfjorden er en fjordarm av Kjella i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Heggbærneset i vest og Grannen i øst og strekker seg 4,5 kilometer mot sør, og så østover til Kveinsjøen og Bursvikbotn i bunnen av fjorden.Grenda Lysfjord ligger helt sør i fjorden, og fra her svinger fjorden nordøstover mot Bursvikbotn.
Fylkesvei 17 går langs sørlige og østlige deler av fjorden.
== Referanser == | Lysfjorden er en fjordarm av Kjella i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Heggbærneset i vest og Grannen i øst og strekker seg 4,5 kilometer mot sør, og så østover til Kveinsjøen og Bursvikbotn i bunnen av fjorden. | 191,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pamborus | 2023-02-04 | Pamborus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pamborus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Europa.
| Pamborus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Europa.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Carabini Latreille, 1802
slekten Pamborus Latreille 1817
Pamborus cooloolensis Takami & Sota, 2006
Pamborus monteithi Takami & Sota, 2006
Pamborus moorei Takami & Sota, 2006
Pamborus alternans Latreille, 1817 AST
Pamborus brisbanensis Castelnau, 1867
Pamborus elegans Sloane, 1904
Pamborus euopacus Takami & Sota, 2006
Pamborus guerini Gory, 1830
Pamborus macleayi Castelnau, 1867
Pamborus opacus Gehin, 1885
Pamborus pradieri Chaudoir, 1869 AST
Pamborus punctatus Darlington, 1961
Pamborus sedlaceki Coussement,
Pamborus striatus 1983
Pamborus subtropicus Darlington, 1961
Pamborus transitus Darlington, 1961
Pamborus tropicus Darlington, 1961
Pamborus viridis Gory, 1836
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pamborus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pamborus hos NCBI
(en) Kategori:Pamborus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pamborus – detaljert informasjon på Wikispecies
Pamborus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Pamborus pradieri - bilde
Pamborus alternans - bilde
Norsk Entomologisk forening | Pamborus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Europa. | 191,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horsfjordbotnet | 2023-02-04 | Horsfjordbotnet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bindal'] | Horsfjordbotnet er en fjordarm av Kjella på øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grendene Nordhorsfjord i nord og Sørhorsfjord i sør. Midt i innløpet ligger Horsfjordøya. Fjorden strekker seg fem kilometer mot sørvest inn til Lendinga, en liten poll innerst i fjorden. Lendinga ligger i Leka kommune i Nord-Trøndelag.Fylkesvei 771 går langs sørsiden av fjorden. Ved bruket Kjellvang går det vei nordover fra riksveien og over fjorden.
| Horsfjordbotnet er en fjordarm av Kjella på øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grendene Nordhorsfjord i nord og Sørhorsfjord i sør. Midt i innløpet ligger Horsfjordøya. Fjorden strekker seg fem kilometer mot sørvest inn til Lendinga, en liten poll innerst i fjorden. Lendinga ligger i Leka kommune i Nord-Trøndelag.Fylkesvei 771 går langs sørsiden av fjorden. Ved bruket Kjellvang går det vei nordover fra riksveien og over fjorden.
== Referanser == | Horsfjordbotnet er en fjordarm av Kjella på øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom grendene Nordhorsfjord i nord og Sørhorsfjord i sør. | 191,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sultan | 2023-02-04 | Sultan | ['Kategori:Adelige titler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Militære grader', 'Kategori:Sultaner', 'Kategori:Tyrkiske ord og uttrykk'] | Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger. Opprinnelig var det et arabisk ord med betydning: styrke, autoritet eller lederskap. Som tittel ble det senere brukt av visse islamske ledere som krevde full suverenitet uten å kreve tittelen kalif. Deretter utviklet det andre betydninger i visse sammenhenger. Den faktiske bruken av tittelen var mye mer utbredt før, og det finnes kun et fåtall sultanater igjen.
| Sultan (arabisk: سلطان) er en muslimsk tittel, med mange historiske betydninger. Opprinnelig var det et arabisk ord med betydning: styrke, autoritet eller lederskap. Som tittel ble det senere brukt av visse islamske ledere som krevde full suverenitet uten å kreve tittelen kalif. Deretter utviklet det andre betydninger i visse sammenhenger. Den faktiske bruken av tittelen var mye mer utbredt før, og det finnes kun et fåtall sultanater igjen.
== Muslimsk monark under sharia ==
Tittelen bærer med seg stor religiøs autoritet og moralsk styrke, da regentens rolle var definert i Qur'an. Sultanen var dog ingen religiøs lærer eller lærd. I Det bysantinske riket og de tradisjonelle kretser rundt den øst ortodoks kristendom, var det en lignende sammenslåing av stat og kirke som ble kalt Cæsaropapisme. Den siste ikke-muslimske leder med sammenlignbar autoritet var Nikolaj II av Russland, den siste Tsar av Russland.
Den første som tok tittelen «sultan» var Mahmud av Ghazni (regjerte fra 998 – 1030 over tyrkerne). Senere ble tittelen brukt av regentene av Seljuk, Det osmanske imperiet, Ayyubid og Mamluk som regjerte i Egypt. Den spirituelle faktoren av tittelen kan bekreftes med det faktum at det var skyggekalifatet i Egypt som tilkjente Murad I (den tredje hersker av Det osmanske imperiet) tittelen sultan i 1383. Herskerne før ham i Det osmanske imperiet bar tittelen bey.
I senere tider ble tittelen brukt av mindre herskere kun som «stilistisk», som for eksempel de tidlig lederne av nåværende kongelige ledere av Marokko. I dag er det bare sultanen av Oman, sultanen av Brunei, og noen titulære ledere i det sørlige Filippinene og Malaysia som bruker tittelen. Hans herredømme kalles sultanat. En vestlig feminin form, sultana eller sultanah blir brukt til å beskrive konene til sultanene.
== Tidligere sultaner og sultanater ==
=== Midtøsten & Sentral Asia ===
Ghaznavid Sultanatet
Sultaner av Seljuk
Seljuksultanatet av Rum
Det osmanske dynastiet, ledere av Det osmanske imperiet
Ayyubidsultaner av Damaskus (i Syria)
I dagens Jemen, diverse små sultanater i det tidligere britiske Aden-protektoratet og Den sørarabiske føderasjon:Audhali, Fadhli, Haushabi, Kathiri, Lahej eller Abdali-sultanatet, Aulaqi, Yafa, Mahra, Qu'aiti, Subeihi, Aulaqi-sultanatet, Yafa, og Wahidi-sultanateneI dagens Saudi-Arabia:
Sultaner av Nejd
Sultaner av Hejaz
=== Hami ===
Dette var tittelen som ble brukt av islamske monarker av Oman-huset. Det er allment omtalt som ett sultanat. Dette gjaldt begge deres områder:
Oman på den sørlige kysten av Den arabiske halvøy, ett uavhengig sultanat siden 1784 før de mistet makten midlertidig i 1786. Formelt var sultanen leder igjen i 1861.
Sultan av Zanzibar todelt (fra Omani-dynastiet) siden de facto-separasjonen fra Oman i 1806. Den siste tok sultanstyre i 1861 under den formelle separasjonen etter britiske varsler. Siden 1964 har de vært i union med den tanganyikanske delen av Tanzania.
=== Nord-Afrika ===
Ayyubid-sultanene av Egypt
Mamluk-sultanene av Egypt
Sultanatet av Tunggurt
I Marokko
=== Øst-Afrika ===
Seyyid Said var opprinnelig sultan i Oman, men flyttet hovedstaden til Zanzibar i 1840
==== Tittelen sultan ====
Sultanene på Komorene
Nordsomaliske sultaner
Angoshe på kysten av Mosambik
==== Maliki ====
Dette var en alternativ innfødt stil (tilsynelatende kommer ordet fra malik som betyr konge på arabisk) av sultanene av Kilwa Kisiwani i Tanganyika som i dag er del av Tanzania.
==== Mfalume ====
Dette er swahilitittelen på diverse innfødte muslimske ledere, generelt omgjort i arabisk og de fleste vestlige språk til sultan:
I Kenya:
Pate øya
Witu
i Tanganyika, for tiden del av Tanzania, av Hadimu på øya av det navnet.
==== Sultani ====
Dette var den innfødte herskeren sin tittel i Tanzania staten Uhehe.
=== Sørøst-Asia ===
Sultanatet av Malacca, Malaysia
Sultanatet av Johor, Perak og Terengganu, Malaysia
Sultanatet av Aceh, en av mange i Indonesia
Sultanatet av Maguindanao, Filippinene
Sultanatet av Ternete, Indonesia
Sultanatet av Tidore, Indonesia
Sultanatet av Mataram, Java øya, Indonesia
Sultanatet av Sulu, Filippinene
=== Sør-Asia ===
Bahmani-sultanatet
Sultanatet Bengal
Deccan-sultanater: Berar, Bidar, Bijapur, Golconda, Ahmednagar
Sultanatet av Delhi: mange dynastier, det siste (Mughal) var et imperial Padshah-i Hind
Sultanatet av Gujarat
Sultanatet av Jaunpur
Sultanatet av Kandesh
Maldivene-sultanatet
Sultanatet av Malwa
Sultanatet av Mysore
== Nåværende sultanater ==
Brunei
Indonesia: Sultanen av Yogakarta er guvernør for området
Malaysia
Oman en arabisk nasjon, tidligere sultanat av Muscat og Oman
Filippinene: Sultanatet av Sulu
== Prins og aristokratiske titler ==
I Det osmanske dynasti systemet hadde de mannlige etterkommerne av Padishah en lignende tilværelse som sultan, så denne normalt monarkiske tittelen ble brukt som en vestlig prinselignende tittel: Daulatlu Najabatlu Shahzada Sultan (gitt navn) Hazretleri Effendi. For den direkte arvtager var tittelen: Daulatlu Najabatlu Vali Ahad-i-Sultanat' (gitt navn) Effendi Hazlatlari. Direkte oversatt: Kronprinsen av sultanatet.
Sønnene av keiserlige prinsesser, var ekskludert som etterfølgere i Det osmanske imperiet og fikk tittelen Sultanzada (gitt navn) Bey-Effendi.I enkelte muslimske stater, Sultan tittelen var også en aristokratisk tittel.
== Militær rang ==
I mange postkalifstater var det en føydal type av militær hierarki som brukte prinsetitler som Khan, Malik, Amor som rangtitler.
I det persiske imperiet var tittelen sultan nesten det samme som den vestlige kaptein, sosialt sett den femte i rang.
== Se også ==
Emir
Bey
Kalif
Ilkhanate
Khan
Sjah | Bahmani-sultanatet var en muslimsk statsdannelse i det sydlige sentrale India. Hovedstaden i landet var Kalburgi frem til 1425, før den ble flyttet til Bidar. | 191,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hortafjorden | 2023-02-04 | Hortafjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Leka', 'Kategori:Sider med kart'] | Hortafjorden er en fjord, eller snarere et åpent havstykke, i Leka kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom øygruppen Horta, som den er oppkalt etter, og øya Leka. Hortafjorden har en lengde på cirka 13 kilometer fra sørvest til nordøst, og ender i nord ved fylkesgrensen til Nordland.Fra Horta til Leka er det cirka 10 kilometer.
| Hortafjorden er en fjord, eller snarere et åpent havstykke, i Leka kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom øygruppen Horta, som den er oppkalt etter, og øya Leka. Hortafjorden har en lengde på cirka 13 kilometer fra sørvest til nordøst, og ender i nord ved fylkesgrensen til Nordland.Fra Horta til Leka er det cirka 10 kilometer.
== Referanser == | Hortafjorden er en fjord, eller snarere et åpent havstykke, i Leka kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom øygruppen Horta, som den er oppkalt etter, og øya Leka. | 191,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert i Frognerkilen, Kristiania, Norge. 24. | 191,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5fjorden | 2023-02-04 | Båfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Båfjorden er en fjordarm av Risværfjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Båfjordstranda i øst og Sørnesodden i vest og strekker seg ca 2 kilometer sørover til den veiløse gården Båfjord i bunnen av fjorden.En annen veiløs gård i fjorden er Klungvika. Båfjordfjellet på 290 meter over havet ligger på østsiden av fjorden. Ramntind på nordsiden av Båfjordfjellet er derimot høyere med 301 meter over havet.
| Båfjorden er en fjordarm av Risværfjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Båfjordstranda i øst og Sørnesodden i vest og strekker seg ca 2 kilometer sørover til den veiløse gården Båfjord i bunnen av fjorden.En annen veiløs gård i fjorden er Klungvika. Båfjordfjellet på 290 meter over havet ligger på østsiden av fjorden. Ramntind på nordsiden av Båfjordfjellet er derimot høyere med 301 meter over havet.
== Referanser == | Båfjorden er en fjordarm av Risværfjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Båfjordstranda i øst og Sørnesodden i vest og strekker seg ca 2 kilometer sørover til den veiløse gården Båfjord i bunnen av fjorden. | 191,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1914 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1914 | ['Kategori:1914 i Finland', 'Kategori:1914 i Sveits', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1914', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i 1914', 'Kategori:Kunstløp i Finland', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Sport i Helsingfors', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1914. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer og parløp ble arrangert i St. Moritz i Sveits 24. og 25. januar 1914. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Helsingfors i Finland 21. og 22. februar 1914.
Gösta Sandahl fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth vant sitt tredje strake verdensmesterskap for kvinner. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1914. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer og parløp ble arrangert i St. Moritz i Sveits 24. og 25. januar 1914. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Helsingfors i Finland 21. og 22. februar 1914.
Gösta Sandahl fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth vant sitt tredje strake verdensmesterskap for kvinner. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1914. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer og parløp ble arrangert i St. | 191,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Brown | 2023-02-04 | Harold Brown | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fysikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City, død 4. januar 2019 i Rancho Santa Fe i California) var en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981.
| Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City, død 4. januar 2019 i Rancho Santa Fe i California) var en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Harold Brown ble født i Brooklyn som sønn av Abraham, en jurist som hadde kjempet i første verdenskrig, og Gertrude (Cohen) Brown, regnskapsfører for en diamanthandler. Foreldrene hadde jødisk bakgrunn og var tilhengere av Franklin D. Roosevelt.Fra han var barn ble han ansett som et geni. Brown fullførte Bronx high school 15 år gammel med beste karakterer og avla sin doktoreksamen i fysikk ved Columbia University i en alder av 21 år. Etter studietiden arbeidet han som forsker ved University of California, Berkeley. I 1952 ble han del av bemanningen ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og i 1960 ble han laboratoriets direktør.
=== Arbeide for regjeringen ===
Mellom 1961 til 1965 arbeidet Brown under Robert McNamara som direktør for forsvarsforskning, før han i oktober 1965 ble utnevnt til statssekretær for United States Air Force under president Lyndon B. Johnson, et embete han beholdt til februar 1969.
Mellom 1969 og 1977 var Brown president for California Institute of Technology.
=== Forsvarsminister ===
I januar 1977 ble Brown utnevnt til landets forsvarsminister av president Jimmy Carter. I Carters kabinett var han talsmann for avspenningspolitikken, noe som gjorde at han stadig kom i konflikt med presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Brown deltok som mekler i det grunnleggende arbeidet for Camp David-avtalen i Midtøsten. Han støttet også ratifiseringen av SALT II–avtalen i 1979, men avtalen gikk ikke igjennom i Senatet på grunn av den afghansk-sovjetiske krigen. I hans tid mislykkes forsøket på å redde ut gislene fra den amerikanske ambassaden i Teheran, det største nederlaget i karrieren ifølge ham selv.Brown hadde større fremgang i Senatet da han anbefalte ratifiseringen av avtalen om overføringen av Panamakanalsonen til Panama før år 2000. Brown mente at avtalen var til nytte for USA, samtidig som den garanterte for Panamakanalens sikkerhet og fremtidige bruk.
=== Etter ministertiden ===
Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1981 og har i sin tid etter at han forlot ministerembetet vært leder for den utenrikspolitiske instituttet ved Johns Hopkins University.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Keefer, Edward C. Harold Brown: Offsetting the Soviet Military Challenge, 1977—1981 (Washington: Historical Office of the Secretary of Defense, 2017), xxii, 815 s.
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Brown – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Af.mil – Dr. Harold Brown – Biografien hos United States Air Force Link. | Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City, død 4. | 191,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_himmelske_s%C3%B8rpol | 2023-02-04 | Den himmelske sørpol | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stjernebilder', 'Kategori:Stjerner'] | Den himmelske sørpol, eller Sørstjerna, kalles også sørlige polarstjerne, viser til den stjerna som ligger nærmest celestial pol (SCP), og som tilsynelatende ligger direkte over hodet når en observerer Jordas sørpol. For tiden ligger den stjerna som er nærmest og synlig ved dette punktet med det blotte øye Sigma Octantis. Stjernas klasse er 5,45, og siden den er så svak er den relativt unyttig for navigasjon. Dette i kontrast til den mye sterkere (2) Nordstjerna, Polaris, som viser tilsvarende det nordlige punktet. | Den himmelske sørpol, eller Sørstjerna, kalles også sørlige polarstjerne, viser til den stjerna som ligger nærmest celestial pol (SCP), og som tilsynelatende ligger direkte over hodet når en observerer Jordas sørpol. For tiden ligger den stjerna som er nærmest og synlig ved dette punktet med det blotte øye Sigma Octantis. Stjernas klasse er 5,45, og siden den er så svak er den relativt unyttig for navigasjon. Dette i kontrast til den mye sterkere (2) Nordstjerna, Polaris, som viser tilsvarende det nordlige punktet. | Den himmelske sørpol, eller Sørstjerna, kalles også sørlige polarstjerne, viser til den stjerna som ligger nærmest celestial pol (SCP), og som tilsynelatende ligger direkte over hodet når en observerer Jordas sørpol. For tiden ligger den stjerna som er nærmest og synlig ved dette punktet med det blotte øye Sigma Octantis. | 191,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsalten | 2023-02-04 | Nordsalten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Nordsalten, eller Nord-Salten, er en fjord på østsiden av Kvingra i Nærøysund kommune, Trøndelag. Fjorden strekker seg 10 km sørøstover og senere nordøstover til Rødseidet i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Eidshaug i vest og Måneset i øst. Fra Eidshaug går det ferje ut fjorden og nord til Gjerdinga. Litt inn i fjorden ligger Straumsøya og over her går det bru mellom Kvingra og fastlandet via Fv543. Ved Dyrneset snur fjorden nordøstover. De to vågene Liavågen og Storbukta går derimot sørover fra Dyrneset og ved Storbukta går kanalen Remmastrauman sørover til fjorden Sørsalten. Nordsalten fortsetter nordøstover til Rødsbotnet. Like ved innløpet til Rødsbotnet går også Fjalbotnet østover og Ramfjordbotnet sørover.Remmastrauman ble gravd ut i perioden 1886-88, for å skape farbar vei for båter fra Nordsalten til Sørsalten, og derved lette kommunikasjonen mellom de ulike delene av kommunen.Fv525 går langs den indre delen av Nordsalten.
| Nordsalten, eller Nord-Salten, er en fjord på østsiden av Kvingra i Nærøysund kommune, Trøndelag. Fjorden strekker seg 10 km sørøstover og senere nordøstover til Rødseidet i bunnen av fjorden.
Fjorden har innløp mellom Eidshaug i vest og Måneset i øst. Fra Eidshaug går det ferje ut fjorden og nord til Gjerdinga. Litt inn i fjorden ligger Straumsøya og over her går det bru mellom Kvingra og fastlandet via Fv543. Ved Dyrneset snur fjorden nordøstover. De to vågene Liavågen og Storbukta går derimot sørover fra Dyrneset og ved Storbukta går kanalen Remmastrauman sørover til fjorden Sørsalten. Nordsalten fortsetter nordøstover til Rødsbotnet. Like ved innløpet til Rødsbotnet går også Fjalbotnet østover og Ramfjordbotnet sørover.Remmastrauman ble gravd ut i perioden 1886-88, for å skape farbar vei for båter fra Nordsalten til Sørsalten, og derved lette kommunikasjonen mellom de ulike delene av kommunen.Fv525 går langs den indre delen av Nordsalten.
== Referanser == | Nordsalten, eller Nord-Salten, er en fjord på østsiden av Kvingra i Nærøysund kommune, Trøndelag. Fjorden strekker seg 10 km sørøstover og senere nordøstover til Rødseidet i bunnen av fjorden. | 191,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nn%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Brønnøyfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Brønnøyfjorden er et havområde på sørsiden av Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordøstover til Mellom-Vikna.
Fjorden begynner i sørvest nord for øygruppene Sør-Gjæslingan og Nord-Gjæslingan og går mellom alle holmene som ligger mellom Vikna og Folda i sør.
| Brønnøyfjorden er et havområde på sørsiden av Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordøstover til Mellom-Vikna.
Fjorden begynner i sørvest nord for øygruppene Sør-Gjæslingan og Nord-Gjæslingan og går mellom alle holmene som ligger mellom Vikna og Folda i sør.
== Referanser == | Brønnøyfjorden er et havområde på sørsiden av Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 kilometer nordøstover til Mellom-Vikna. | 191,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svin%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Svinøyfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Svinøyfjorden er en fjord i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden begynner i sørvest ved Kalvøya og Gauksøya og strekker seg 8 kilometer nordøstover langs sørsiden av Mellom-Vikna til Hovøya. Sør for fjorden ligger Svinøya, som fjorden er oppkalt etter og Vågøya. I tillegg finnes en rekke mindre øyer og holmer i fjorden. Ved holmen Rypa på nordsiden av fjorden, nord for Svinøya, går Kleifjorden nordover til Dragspøyta.
| Svinøyfjorden er en fjord i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden begynner i sørvest ved Kalvøya og Gauksøya og strekker seg 8 kilometer nordøstover langs sørsiden av Mellom-Vikna til Hovøya. Sør for fjorden ligger Svinøya, som fjorden er oppkalt etter og Vågøya. I tillegg finnes en rekke mindre øyer og holmer i fjorden. Ved holmen Rypa på nordsiden av fjorden, nord for Svinøya, går Kleifjorden nordover til Dragspøyta.
== Referanser == | Svinøyfjorden er en fjord i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden begynner i sørvest ved Kalvøya og Gauksøya og strekker seg 8 kilometer nordøstover langs sørsiden av Mellom-Vikna til Hovøya. | 191,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kleifjorden | 2023-02-04 | Kleifjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Kleifjorden er en fjordarm av Svinøyfjorden på Mellom-Vikna i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved holmen Rypa i sør og strekker seg 5 kilometer nordover til Dragspøyta og bygda Drag. Like nord for Rypa ligger Hestøya og vest for denne øya går Gravsetbotnet nordvestover.Fylkesvei 770 går langs Dragspøyta i nord.
| Kleifjorden er en fjordarm av Svinøyfjorden på Mellom-Vikna i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved holmen Rypa i sør og strekker seg 5 kilometer nordover til Dragspøyta og bygda Drag. Like nord for Rypa ligger Hestøya og vest for denne øya går Gravsetbotnet nordvestover.Fylkesvei 770 går langs Dragspøyta i nord.
== Referanser == | Kleifjorden er en fjordarm av Svinøyfjorden på Mellom-Vikna i Vikna kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved holmen Rypa i sør og strekker seg 5 kilometer nordover til Dragspøyta og bygda Drag. | 191,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brennus_(billeslekt) | 2023-02-04 | Brennus (billeslekt) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1865', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brennus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Brennus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
slekten Brennus Motschulsky, 1865
Brennus bullatus Van Dyke, 1924
Brennus cordatus LeConte, 1853
Brennus crenatus Motschulsky, 1859
Brennus cristatus Harris, 1839
Brennus interruptus Menetries, 1844
Brennus johnsoni Van Dyke, 1924
Brennus marginatus Fischer, 1822
Brennus obliquus LeConte, 1868
Brennus oreophilus Rivers, 1890
Brennus punctatus LeConte, 1874
Brennus riversi Roeschke, 1907
Brennus rugiceps Horn, 1872
Brennus striatopunctatus Chaudoir,
Brennus subtilis Schaum, 1863
Brennus ventricosus Dejean, 183
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brennus i Global Biodiversity Information Facility
Brennus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Brennus interruptus - bilde
Brennus oreophilus - bilde
Brennus striatopunctatus - bilde
Norsk entomologisk forening | Brennus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 191,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rsalten | 2023-02-04 | Sørsalten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Sørsalten er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 22 kilometer østover på sørsida av øya Kvingra til Saltbotnet i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp gjennom Ottersøystraumen og Klungvikstraumen i vest, like sør for tettstedet Ottersøya. Ved Halsodden på nordsiden går Remmastraumen nordover langs østsiden av Kvingra. Sundet er spesielt smalt, bare cirka 5 meter på det smaleste.Det ligger flere småbruk langs fjorden på begge sider og på nordsiden på Kvingra ligger grenda Søråa.
Fv525 går langs deler av nordsiden i den innerste delen av fjorden, mens fylkesvei 770 går langs deler av sørsiden. Lenger ute går Fv542
| Sørsalten er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 22 kilometer østover på sørsida av øya Kvingra til Saltbotnet i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp gjennom Ottersøystraumen og Klungvikstraumen i vest, like sør for tettstedet Ottersøya. Ved Halsodden på nordsiden går Remmastraumen nordover langs østsiden av Kvingra. Sundet er spesielt smalt, bare cirka 5 meter på det smaleste.Det ligger flere småbruk langs fjorden på begge sider og på nordsiden på Kvingra ligger grenda Søråa.
Fv525 går langs deler av nordsiden i den innerste delen av fjorden, mens fylkesvei 770 går langs deler av sørsiden. Lenger ute går Fv542
== Referanser == | Sørsalten er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 22 kilometer østover på sørsida av øya Kvingra til Saltbotnet i bunnen av fjorden. | 191,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ross%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Rossøyfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Rossøyfjorden er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden ligger på nordsiden av Stor-Arnøya og strekker seg 3 kilometer østover til Varøyholmen. Fjorden begynner i vest ved Rossøystraumen, som går mellom fastlandet i nord og Litl-Arnøya i sør.Fv545 krysser sundet via en bro. På nordsiden av fjorden går Vågevågen inn til grenda Skillingstad.
Arnøyfjorden ligger på sørsiden av Arnøya.
| Rossøyfjorden er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden ligger på nordsiden av Stor-Arnøya og strekker seg 3 kilometer østover til Varøyholmen. Fjorden begynner i vest ved Rossøystraumen, som går mellom fastlandet i nord og Litl-Arnøya i sør.Fv545 krysser sundet via en bro. På nordsiden av fjorden går Vågevågen inn til grenda Skillingstad.
Arnøyfjorden ligger på sørsiden av Arnøya.
== Referanser == | Rossøyfjorden er en fjord i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden ligger på nordsiden av Stor-Arnøya og strekker seg 3 kilometer østover til Varøyholmen. | 191,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektromagnetisk_bombe | 2023-02-04 | Elektromagnetisk bombe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomber', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Krigføring', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Elektromagnetisk bombe er et våpen konstruert for å ødelegge elektroniske apparater med en elektromagnetisk puls (ofte forkortet til EMP) ved å indusere høye spenningstopper i ledere i, eller koblet til elektronisk utstyr.
Vanligvis kan disse bølgene ikke virke ødeleggende over større avstand enn omtrent 10 km, unntatt ved bruk av kjernefysisk sprengladning eller spesialbygget utstyr med henblikk på å lage elektromagnetisk puls.
Små kjernefysiske sprengladninger fyrt av i store høyder kan danne kraftige elektromagnetiske pulser som kan ødelegge elektronisk utstyr i et par titalls km radius.
Ved en kjernefysisk elektromagnetisk puls vil de magnetiske kraftlinjene fra jordmagnetismen avbøye energispredningen slik på den nordlige halvkulen, at det blir lite stråling nord for eksplosjonsstedet, men betydelig mer mot øst, vest og sør.
Bølgen kan inndeles i ulike tids- og frekvenskomponenter. Den kan forårsake spenninger på flere tusen volt mellom ekstreme positive til ekstreme negative spenninger i kabler. Energien kan spres i kraftnettet og i andre kabler over flere tusen kilometer, og den kan spres gjennom luft.
Det elektromagnetiske sjokket kommer så fort og er over på så kort tid, at flere typer overspenningsvern som trenger en kort reaksjonstid for å fungere, sannsynligvis ikke vil greie å beskytte utstyret det skal verne.
| Elektromagnetisk bombe er et våpen konstruert for å ødelegge elektroniske apparater med en elektromagnetisk puls (ofte forkortet til EMP) ved å indusere høye spenningstopper i ledere i, eller koblet til elektronisk utstyr.
Vanligvis kan disse bølgene ikke virke ødeleggende over større avstand enn omtrent 10 km, unntatt ved bruk av kjernefysisk sprengladning eller spesialbygget utstyr med henblikk på å lage elektromagnetisk puls.
Små kjernefysiske sprengladninger fyrt av i store høyder kan danne kraftige elektromagnetiske pulser som kan ødelegge elektronisk utstyr i et par titalls km radius.
Ved en kjernefysisk elektromagnetisk puls vil de magnetiske kraftlinjene fra jordmagnetismen avbøye energispredningen slik på den nordlige halvkulen, at det blir lite stråling nord for eksplosjonsstedet, men betydelig mer mot øst, vest og sør.
Bølgen kan inndeles i ulike tids- og frekvenskomponenter. Den kan forårsake spenninger på flere tusen volt mellom ekstreme positive til ekstreme negative spenninger i kabler. Energien kan spres i kraftnettet og i andre kabler over flere tusen kilometer, og den kan spres gjennom luft.
Det elektromagnetiske sjokket kommer så fort og er over på så kort tid, at flere typer overspenningsvern som trenger en kort reaksjonstid for å fungere, sannsynligvis ikke vil greie å beskytte utstyret det skal verne.
== Effekter ==
Disse våpnene kan gjøre lite eller ingen skade på levende vesener, unntatt helt nær eksplosjonen. De kan likevel ødelegge mengder av elektronisk utstyr som moderne samfunn er fullstendig avhengig av.
Vanlige lyn i et tordenvær kan lage mye svakere elektromagnetiske pulser som kan forårsake ødeleggelser i lokalområdet.
De aktive elektroniske komponentene som lett ødelegges er:
Integrerte kretser, (IC-er), mikroprosessorer og silisiumbrikker.
Transistorer og dioder
Induktorer og elektriske motorer.Radiorør, katodestrålerør og miniradiorør har langt større evne til å motstå spenningstoppene fra elektromagnetiske pulser enn halvlederkomponenter. Det finnes utstyr som er bygget for å tåle disse pulsene, for eksempel i MIG jagerfly fra den kalde krigen. Slikt utstyr har god innkapsling, et Faradays bur av metall eller ett eller flere lag med metall rundt de ømfintlige kretsene som gir god beskyttelse. Der det går kabelforbindelser gjennom metallagene, kan pulsene følge kabelen inn i det beskyttede buret. Forsterkertrinn med radiorør i de første trinnene fra en utvendig leder til innmaten i apparatet er en god måte å beskytte enheten på.
Når en elektromagnetisk pulsbølge passerer en metallboks som fungerer som et beskyttende Faradays bur, dannes det hvirvelstrømmer i metalloverflaten som også kan gi spenninger inne i buret. Når en hel bygning skal beskyttes er det aktuelt med ett eller flere metallag i veggene, dørene må ha spesielle pakninger og kraftforsyningen bør være nedgravd i relativt dype grøfter inn mot huset. Det bør gjerne være flere trinn med overspenningsvern for å beskytte følsomt elektronisk utstyr i bygningen.
Forskjellige halvlederkomponenter har svært forskjellig motstandsdyktighet mot disse spenningstoppene. De mest følsomme er felteffekttransistorer FET og såkalte MOSFETs. Transistorer, dioder og små integrerte kretser er vanligvis litt mer motstandsdyktige.
== Historie ==
Kjernefysisk elektromagnetisk puls var først observert under kjernefysiske prøvesprengninger i stor høyde.
Det antas at flere stormakter, spesielt USA, Storbritannia og Sovjetunionen/Russland, har drevet hemmelig forskning om, og hemmelig produksjon av elektromagnetiske bomber og andre våpen som kan gi kraftige høyfrekvente radiosjokkbølger. Ved bruk av slike våpen utenfor atmosfæren er det antatt at mesteparten av elektronisk utstyr blir ødelagt over store geografiske områder. Slike kjernefysiske bomber betraktes som tredjegenerasjons kjernefysiske våpen.
Det finnes rapporter om at den amerikanske marinen brukte E-bomber i Gulfkrigen i 1991 blant annet mot Iraks TV, men dette er ikke bekreftet. (Referanser kan sees i den engelske artikkelen med samme overskrift.)
== Forebyggelse ==
Dersom det militære trusselbildet ble oppfattet som mer alvorlig, burde beskyttelse av elektronisk utstyr være en oppgave for beredskapsmyndigheter og sivilforsvar.
På slutten av 90-tallet utga USAs hærs ingeniørvåpen en offentlig tilgjengelig brosjyre om hvordan man beskytter en enhet mot elektromagnetiske pulser som kommer fra stor høyde. Den beskriver hvordan vannrør, antenner, krafttilførsel og vinduer fører sjokkbølgen inn i bygningen.
Datanettverk med fiberoptiske kabler er langt mindre sårbare enn vanlige kabler med metall-ledere siden lyset i glassfiberkabelen blir lite påvirket av den elektromagnetiske pulsen. Resten av datautstyret vil likevel være sårbart om det ikke gjøres tiltak med skjerming.
Det må antas at de færreste ansvarlige for viktige dataanlegg og datanettverk i samfunnet kjenner til trusselen som elektromagnetiske bomber kan utgjøre mot deres anlegg.
== Elektromagnetiske våpen i underholdningsindustrien ==
Et stort antall filmer og bøker beskriver avansert bruk av elektroniske- og stråle-våpen. Den engelske artikkelen gjengir en lang liste filmtitler, boktitler og elektroniske spilltitler der disse våpnene er tema.
== Se også ==
Elektronisk krigføring
Kjernefysiske våpen
Elektromagnetisk puls
== Referanser == | Elektromagnetisk bombe er et våpen konstruert for å ødelegge elektroniske apparater med en elektromagnetisk puls (ofte forkortet til EMP) ved å indusere høye spenningstopper i ledere i, eller koblet til elektronisk utstyr. | 191,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirjo_Honkasalo | 2023-02-04 | Pirjo Honkasalo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør.
Allerede som 17-åring begynte hun på filmskolen. Etter det jobbet hun som fotograf, regissør og produsent på fiksjonsfilmer. I 1976, 19 år gammel, debuterte hun med spillefilmen Ikäluokka (Age Class). Da jobbet hun med regissør Pekka Lehto.
Hun fortsatte å studere og jobbet som assistent ved Temple University i Philadelphia. Hennes første, ordentlig store regioppgave var filmen Tulipää (Flame Top) i 1980. Den ble tatt ut til Cannes filmfestival, og det regnes som hennes virkelige gjennombrudd. Hun har både regissert dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer som en selvstendig filmskaper, men da hun rundet 30 år var hun blitt lei av film og det økonomiske styret og presset rundt filmskaping. Etter en pause på tre år, vendte hun tilbake til filmbransjen for å lage en dokumentar om et russisk nonnekloster.
Hun fikk tilbud fra en amerikansk produsent om å regissere en amerikansk film med utgangspunkt i et av Bibelens ti bud, men takket nei ettersom hun ikke kunne godta at produsenten skulle ha siste ordet.Dokumentaren 3 Rooms of Melancholia fra 2004, har fått flere priser enn noen annen finsk film. Den omhandler Tsjetsjenia-krigen, men ifølge Honkasalo var det filmens tema som først ble bestemt. «Jeg ville lage en film om det absurde ved å hate hverandre,» sier hun selv. Opptaksstedet ble bestemt senere.
Honkasalo sier at å lage dokumentarfilmer er mer givende for henne enn å lage fiksjonsfilmer. Hun har blitt anklaget for ha en anti-russisk holdning i noen av sine dokumentarer. Best kjent er hun kanskje for dokumentar-trilogien om «det hellige og det grufulle» Mysterion (1991), Tanjuska ja 7 perkelettä (1993), og Atman (1997).
| Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør.
Allerede som 17-åring begynte hun på filmskolen. Etter det jobbet hun som fotograf, regissør og produsent på fiksjonsfilmer. I 1976, 19 år gammel, debuterte hun med spillefilmen Ikäluokka (Age Class). Da jobbet hun med regissør Pekka Lehto.
Hun fortsatte å studere og jobbet som assistent ved Temple University i Philadelphia. Hennes første, ordentlig store regioppgave var filmen Tulipää (Flame Top) i 1980. Den ble tatt ut til Cannes filmfestival, og det regnes som hennes virkelige gjennombrudd. Hun har både regissert dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer som en selvstendig filmskaper, men da hun rundet 30 år var hun blitt lei av film og det økonomiske styret og presset rundt filmskaping. Etter en pause på tre år, vendte hun tilbake til filmbransjen for å lage en dokumentar om et russisk nonnekloster.
Hun fikk tilbud fra en amerikansk produsent om å regissere en amerikansk film med utgangspunkt i et av Bibelens ti bud, men takket nei ettersom hun ikke kunne godta at produsenten skulle ha siste ordet.Dokumentaren 3 Rooms of Melancholia fra 2004, har fått flere priser enn noen annen finsk film. Den omhandler Tsjetsjenia-krigen, men ifølge Honkasalo var det filmens tema som først ble bestemt. «Jeg ville lage en film om det absurde ved å hate hverandre,» sier hun selv. Opptaksstedet ble bestemt senere.
Honkasalo sier at å lage dokumentarfilmer er mer givende for henne enn å lage fiksjonsfilmer. Hun har blitt anklaget for ha en anti-russisk holdning i noen av sine dokumentarer. Best kjent er hun kanskje for dokumentar-trilogien om «det hellige og det grufulle» Mysterion (1991), Tanjuska ja 7 perkelettä (1993), og Atman (1997).
== Filmografi ==
Melancholian 3 huonetta (Rooms of Melancholia ) (2004)
Tulennielijä (1998)
Atman (1997)
Tallinnan Tuhkimo (1996)
Tanjuska ja 7 perkelettä (1993)
Mysterion (1991)
Leonardon ikkunat (1986) (TV)
Da Capo (1985)
250 grammaa - radioaktiivinen testamentti (1983)
Tulipää (1980)
Kainuu 39 (1979)
Vaaran merkki (1978)
Ikäluokka (1976)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pirjo Honkasalo på Internet Movie Database
(sv) Pirjo Honkasalo i Svensk Filmdatabas
(da) Pirjo Honkasalo på Filmdatabasen
(fr) Pirjo Honkasalo på Allociné
(en) Pirjo Honkasalo på AllMovie
(en) Pirjo Honkasalo hos The Movie Database
(en) Cinema in Finland The Finnish film archive
(en) Pirjo Honkasalo Icarus Films | Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør. | 191,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Foldafjorden | 2023-02-04 | Foldafjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Namsos', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Se også Foldfjorden i Møre og RomsdalFoldafjorden, Foldfjorden eller bare Folda er en fjord i Namsos og Nærøysund kommuner i Trøndelag. Folda er et havområde som ligger utenfor fjorden og strekker seg sørover og Foldafjorden er fjorddelen av dette området. Innerfolda er en lang fjordarm av Foldafjorden og fra starten av Foldafjorden til bunnen av Innerfolda er fjorden 71 kilometer lang.
Fjorden har innløp mellom Abelvær i nord og øya Jøa i sør og strekker seg innover i en nordøstlig retning. På østsiden av Jøa går Gyltfjorden sørover. Nordøst for innløpet til Gyltfjorden ligger bygda Salsnes. Litt lenger nordøst ligger den lille fjorden Fjærangen. Geisneset deler fjorden i to. På sørsiden fortsetter fjorden østover til Oppløyfjorden. Like etter fjorden har passert nordsiden av Geisneset deler fjorden seg videre i to. Kvisten fortsetter østover, mens Korsnesstraumen går nordover til Kolvereidvågen og Kolvereid. Her starter også Innerfolda som strekker seg 42 kilometer videre innover.Fylkesvei 769 krysser de ytre delene av denne fjorden og går et lite stykke videre til bygda Lund. Derfra går det Ferjesambandet Hofles–Geisnes–Lund nordover til Geisnes og Hofles på nordsiden av fjorden.
| Se også Foldfjorden i Møre og RomsdalFoldafjorden, Foldfjorden eller bare Folda er en fjord i Namsos og Nærøysund kommuner i Trøndelag. Folda er et havområde som ligger utenfor fjorden og strekker seg sørover og Foldafjorden er fjorddelen av dette området. Innerfolda er en lang fjordarm av Foldafjorden og fra starten av Foldafjorden til bunnen av Innerfolda er fjorden 71 kilometer lang.
Fjorden har innløp mellom Abelvær i nord og øya Jøa i sør og strekker seg innover i en nordøstlig retning. På østsiden av Jøa går Gyltfjorden sørover. Nordøst for innløpet til Gyltfjorden ligger bygda Salsnes. Litt lenger nordøst ligger den lille fjorden Fjærangen. Geisneset deler fjorden i to. På sørsiden fortsetter fjorden østover til Oppløyfjorden. Like etter fjorden har passert nordsiden av Geisneset deler fjorden seg videre i to. Kvisten fortsetter østover, mens Korsnesstraumen går nordover til Kolvereidvågen og Kolvereid. Her starter også Innerfolda som strekker seg 42 kilometer videre innover.Fylkesvei 769 krysser de ytre delene av denne fjorden og går et lite stykke videre til bygda Lund. Derfra går det Ferjesambandet Hofles–Geisnes–Lund nordover til Geisnes og Hofles på nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Foldafjorden, Foldfjorden eller bare Folda er en fjord i Namsos og Nærøysund kommuner i Trøndelag. Folda er et havområde som ligger utenfor fjorden og strekker seg sørover og Foldafjorden er fjorddelen av dette området. | 191,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyltfjorden | 2023-02-04 | Gyltfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos'] | Gyltfjorden (også skrevet Gyltefjorden) er en fjordarm på sørsiden av Foldafjorden i Namsos kommune på østsiden av øya Jøa i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Gyltodden i vest og Galtneset i øst og strekker seg 4,5 kilometer sørover til Ølhammeren der den deler seg i to. Nufsfjorden og Nordsundet går sørover på østsiden, mens Seierstadfjorden går sørover på vestsiden. Øst for toppen av neset Ølhammaren går den vesle fjordarmen Kjelbotnet sørøstover til gården Nordbotnet.
| Gyltfjorden (også skrevet Gyltefjorden) er en fjordarm på sørsiden av Foldafjorden i Namsos kommune på østsiden av øya Jøa i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Gyltodden i vest og Galtneset i øst og strekker seg 4,5 kilometer sørover til Ølhammeren der den deler seg i to. Nufsfjorden og Nordsundet går sørover på østsiden, mens Seierstadfjorden går sørover på vestsiden. Øst for toppen av neset Ølhammaren går den vesle fjordarmen Kjelbotnet sørøstover til gården Nordbotnet.
== Referanser == | Gyltfjorden (også skrevet Gyltefjorden) er en fjordarm på sørsiden av Foldafjorden i Namsos kommune på østsiden av øya Jøa i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Gyltodden i vest og Galtneset i øst og strekker seg 4,5 kilometer sørover til Ølhammeren der den deler seg i to. | 191,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carnegie_Investment_Bank | 2023-02-04 | Carnegie Investment Bank | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske banker'] | Carnegie Investment Bank AB er en nordisk investeringsbank med sete i Stockholm. Carnegie ASA og Carnegie Kapitalforvaltning AS er datterselskaper til Carnegie Investment Bank AB, men opererer i Norge under egne konsesjoner.
Den 10. november 2008 ble alle Carnegies konsesjoner inndratt av den svenske Finansinspektionen, som en følge av finanskrisen. Den nye eieren av Carnegie er det svenske Riksgjeldskontoret, hvilket i praksis betyr at Carnegie er nasjonalisert.Carnegie Investment Bank er også kjent for sitt kulturelle engasjement, blant annet gjennom kunstprisen Carnegie Art Award.
| Carnegie Investment Bank AB er en nordisk investeringsbank med sete i Stockholm. Carnegie ASA og Carnegie Kapitalforvaltning AS er datterselskaper til Carnegie Investment Bank AB, men opererer i Norge under egne konsesjoner.
Den 10. november 2008 ble alle Carnegies konsesjoner inndratt av den svenske Finansinspektionen, som en følge av finanskrisen. Den nye eieren av Carnegie er det svenske Riksgjeldskontoret, hvilket i praksis betyr at Carnegie er nasjonalisert.Carnegie Investment Bank er også kjent for sitt kulturelle engasjement, blant annet gjennom kunstprisen Carnegie Art Award.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted | thumb|Christian Begby ble i 2010 leder for Norgeskontoret. | 191,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1901, menn ble arrangert i Stockholm, Sverige. 9 og 10. | 191,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Lo-Johanssons_personlige_pris | 2023-02-04 | Ivar Lo-Johanssons personlige pris | ['Kategori:1990 i Sverige', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Kunst og kultur i 1990', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1990'] | Ivar Lo-Johanssons personliga pris er en litterær pris på 330 000 SEK (2012) som deles ut av Stiftelsen Ivar Lo-Johanssons Författarfond der representanter fra Sveriges Författarförbund, ABF og Svenska Akademien inngår. Prisen er innstiftet av Ivar Lo-Johansson og var nevnt i hans testamente. Prisen deles ut på Ivar Lo-Johanssons fødselsdag 23. februar og blir samordnet med Fagforeningsbevegelsens Ivar Lo-prisen. Hvert tredje år skal prisen tildeles et litteraturvitenskapelig verk om arbeiderlitteratur.
| Ivar Lo-Johanssons personliga pris er en litterær pris på 330 000 SEK (2012) som deles ut av Stiftelsen Ivar Lo-Johanssons Författarfond der representanter fra Sveriges Författarförbund, ABF og Svenska Akademien inngår. Prisen er innstiftet av Ivar Lo-Johansson og var nevnt i hans testamente. Prisen deles ut på Ivar Lo-Johanssons fødselsdag 23. februar og blir samordnet med Fagforeningsbevegelsens Ivar Lo-prisen. Hvert tredje år skal prisen tildeles et litteraturvitenskapelig verk om arbeiderlitteratur.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Ivar Lo-Johanssons personliga pris er en litterær pris på SEK (2012) som deles ut av Stiftelsen Ivar Lo-Johanssons Författarfond der representanter fra Sveriges Författarförbund, ABF og Svenska Akademien inngår. Prisen er innstiftet av Ivar Lo-Johansson og var nevnt i hans testamente. | 191,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nufsfjorden | 2023-02-04 | Nufsfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Namsos', 'Kategori:Fosnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Nufsfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer sørover til bygda Nufsfjord. Fjorden har innløp mellom Eistneset i vest og Jagarneset i øst og ligger på østsiden av neset Ølhammaren. Nord for Ølhammaren ligger Gyltfjorden. Ved grenda Nufsfjord snur fjorden 180 grader og danner bukta Busalten.Fylkesvei 777 går langs vestsiden av fjorden.
| Nufsfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer sørover til bygda Nufsfjord. Fjorden har innløp mellom Eistneset i vest og Jagarneset i øst og ligger på østsiden av neset Ølhammaren. Nord for Ølhammaren ligger Gyltfjorden. Ved grenda Nufsfjord snur fjorden 180 grader og danner bukta Busalten.Fylkesvei 777 går langs vestsiden av fjorden.
== Referanser == | Nufsfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer sørover til bygda Nufsfjord. | 191,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indonesia-universitetet | 2023-02-04 | Indonesia-universitetet | ['Kategori:106°Ø', 'Kategori:1851 i Asia', 'Kategori:6°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Indonesia', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1851'] | Universitetet i Indonesia (indonesisk: Universitas Indonesia, UI) er et statlig universitet i Indonesia med campus i Depok og Jakarta i provinsen Jawa Barat i det vestlige Indonesia. Det er et nasjonalt breddeuniversitet med alle de klassiske og sentrale fagtilbudene representert.
Det har sin bakgrunn i det eldste videregående lærestedet i landet, og ble opprettet i 1851 som School for Javanese Doctor. Fra 1875 ble medisinstudiet sjuårig. I 1924 startet Rechts Hogeschool som etterhvert utviklet seg til et juridisk fakultet. nederlenderne opprettet et midlertidig universitet (Nood Universiteit) i 1946, og året etter fikk det navn Universiteit van Indonesie.
I 1950 ble universitetet uavhengig under dagens navn, med fakulteter i ulike indonesiske byer – som siden ble skilt ut som egne universiteter. Fakultetene lå i Jakarta (medisin, jus, litteratur), Bogor (agronomi, veterinærmedisin), Bandung (ingeniørfag, matematikk, naturvitenskap), Surabaya (medisin, odontologi), og Makassar (økonomi).
UI er landets beste lærested og avanserte fra 395.- til 287.-plass globalt på Times' liste over verdens beste universiteter, en av de beste plasseringer for universiteter i Sørøst-Asia. I mellomtiden økte også finansieringen betydelig. Særlig har den medisinske vært ledende i nesten 100 år innen tropesykdommer og regional medisin.
Ved universitetet var det 34 921 studenter og 3 600 vitenskapelig ansatte i 2007. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. IT-dekningen på campus er meget høy.
Nobelprisvinneren Christian Eijkman (1929) underviste og forsket ved Indonesia-universitetet.
| Universitetet i Indonesia (indonesisk: Universitas Indonesia, UI) er et statlig universitet i Indonesia med campus i Depok og Jakarta i provinsen Jawa Barat i det vestlige Indonesia. Det er et nasjonalt breddeuniversitet med alle de klassiske og sentrale fagtilbudene representert.
Det har sin bakgrunn i det eldste videregående lærestedet i landet, og ble opprettet i 1851 som School for Javanese Doctor. Fra 1875 ble medisinstudiet sjuårig. I 1924 startet Rechts Hogeschool som etterhvert utviklet seg til et juridisk fakultet. nederlenderne opprettet et midlertidig universitet (Nood Universiteit) i 1946, og året etter fikk det navn Universiteit van Indonesie.
I 1950 ble universitetet uavhengig under dagens navn, med fakulteter i ulike indonesiske byer – som siden ble skilt ut som egne universiteter. Fakultetene lå i Jakarta (medisin, jus, litteratur), Bogor (agronomi, veterinærmedisin), Bandung (ingeniørfag, matematikk, naturvitenskap), Surabaya (medisin, odontologi), og Makassar (økonomi).
UI er landets beste lærested og avanserte fra 395.- til 287.-plass globalt på Times' liste over verdens beste universiteter, en av de beste plasseringer for universiteter i Sørøst-Asia. I mellomtiden økte også finansieringen betydelig. Særlig har den medisinske vært ledende i nesten 100 år innen tropesykdommer og regional medisin.
Ved universitetet var det 34 921 studenter og 3 600 vitenskapelig ansatte i 2007. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. IT-dekningen på campus er meget høy.
Nobelprisvinneren Christian Eijkman (1929) underviste og forsket ved Indonesia-universitetet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(id) Offisielt nettsted
(en) University of Indonesia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Universitetet i Indonesia (indonesisk: Universitas Indonesia, UI) er et statlig universitet i Indonesia med campus i Depok og Jakarta i provinsen Jawa Barat i det vestlige Indonesia. Det er et nasjonalt breddeuniversitet med alle de klassiske og sentrale fagtilbudene representert. | 191,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucille_Wheeler | 2023-02-04 | Lucille Wheeler | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Lucille Wheeler (født 14. januar 1935 i Montréal, Québec) er en tidligere kanadisk alpinist. Under VM 1958 i østerrikske Bad Gastein ble hun dobbelt verdensmester (i utfor og storslalåm. I kombinasjonen tok hun sølvmedaljen. Allerede to år tidligere, under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, hadde hun tatt bronse i utfor.
Bare 12 år gammel ble Lucille Wheeler kanadisk juniormester, og i en alder av 14 år kvalifiserte hun seg til VM 1950 i Aspen. Foreldrene syntes imidlertid hun var ung til å ta fri fra skolen, og tillot ikke at hun deltok.
Bronsemedaljen hun tok i utfor under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo var den første en nordamerikansk kvinnelig alpinist hadde tatt i OL-historien. To år senere fulgte den spektakulære suksessen under VM i Bad Gastein, med to gull og en sølv.
Lucille Wheeler la opp i 1959.
| Lucille Wheeler (født 14. januar 1935 i Montréal, Québec) er en tidligere kanadisk alpinist. Under VM 1958 i østerrikske Bad Gastein ble hun dobbelt verdensmester (i utfor og storslalåm. I kombinasjonen tok hun sølvmedaljen. Allerede to år tidligere, under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, hadde hun tatt bronse i utfor.
Bare 12 år gammel ble Lucille Wheeler kanadisk juniormester, og i en alder av 14 år kvalifiserte hun seg til VM 1950 i Aspen. Foreldrene syntes imidlertid hun var ung til å ta fri fra skolen, og tillot ikke at hun deltok.
Bronsemedaljen hun tok i utfor under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo var den første en nordamerikansk kvinnelig alpinist hadde tatt i OL-historien. To år senere fulgte den spektakulære suksessen under VM i Bad Gastein, med to gull og en sølv.
Lucille Wheeler la opp i 1959.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucille Wheeler – Olympics.com
(en) Lucille Wheeler – Olympic.org
(en) Lucille Wheeler – Olympedia
(en) Lucille Wheeler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucille Wheeler – Canadian Olympic Committee
(en) Lucille Wheeler – Canada Sports Hall of Fame
(fr) Lucille Wheeler – Panthéon des sports du Québec
(en) Lucille Wheeler – FIS (alpint)
(en) Lucille Wheeler – ski-db.com | Lucille Wheeler (født 14. januar 1935 i Montréal, Québec) er en tidligere kanadisk alpinist. | 191,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seierstadfjorden | 2023-02-04 | Seierstadfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Namsos', 'Kategori:Fosnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Seierstadfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover på østsiden av øya Jøa, mellom Gyltfjorden i nord og Lyngholmfjorden i sør. Fjorden starter i nord mellom Seierstad i vest og Ølhammaren i øst, og ender i sør ved Vedøya.Fylkesvei 777 krysser fjorden via fergeforbindelse mellom Seierstad og Ølhammaren.
| Seierstadfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover på østsiden av øya Jøa, mellom Gyltfjorden i nord og Lyngholmfjorden i sør. Fjorden starter i nord mellom Seierstad i vest og Ølhammaren i øst, og ender i sør ved Vedøya.Fylkesvei 777 krysser fjorden via fergeforbindelse mellom Seierstad og Ølhammaren.
== Referanser == | Seierstadfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover på østsiden av øya Jøa, mellom Gyltfjorden i nord og Lyngholmfjorden i sør. | 191,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1922 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1922 | ['Kategori:1922 i Sveits', 'Kategori:1922 i Sverige', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1922', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1922', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1922. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og parløp ble arrangert i Davos i Sveits 29. januar 1922. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 6. februar 1922.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1922. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og parløp ble arrangert i Davos i Sveits 29. januar 1922. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 6. februar 1922.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1922. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og parløp ble arrangert i Davos i Sveits 29. | 191,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngholmfjorden | 2023-02-04 | Lyngholmfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos', 'Kategori:Fosnes'] | Lyngholmfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Den ligger på sørøstsiden av øya Jøa, mellom fjordene Seierstadfjorden i nord, Lauvøyfjorden i sør og Raudsunda i vest. Fjorden har en lengde på cirka 2,5 kilometer og starter i nord ved Vedøya. I sør ender den ved Lyngholmen som ligger midt i fjorden.
| Lyngholmfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Den ligger på sørøstsiden av øya Jøa, mellom fjordene Seierstadfjorden i nord, Lauvøyfjorden i sør og Raudsunda i vest. Fjorden har en lengde på cirka 2,5 kilometer og starter i nord ved Vedøya. I sør ender den ved Lyngholmen som ligger midt i fjorden.
== Referanser == | Lyngholmfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Den ligger på sørøstsiden av øya Jøa, mellom fjordene Seierstadfjorden i nord, Lauvøyfjorden i sør og Raudsunda i vest. | 191,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulen_(Bremanger) | 2023-02-04 | Gulen (Bremanger) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bremanger'] | Gulen er en fjord i Bremanger kommune i Vestland. Den ligger på sørsida av Frøysjøen, og deler seg i tre fjordarmer: Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen. Inn til Svelgen i botnen av Nordgulen, som er den lengste armen, er fjorden 12 kilometer lang. Fjorden deler seg 3,5 kilometer sørøst for innløpet fra Frøysjøen, som ligger mellom Gulestøa og Ospenes.Det er fergeforbindelse fra Smørhamn på nordsida av Frøysjøen til Kjelkenes i Midtgulen. Riksvei 614 følger østsida av Nordgulen fra Svelgen til Myklebust i Midtgulen. Fra Myklebust går Fv577 videre vestover langs Midtgulen og Sørgulen til Botnane ved Frøysjøen.
| Gulen er en fjord i Bremanger kommune i Vestland. Den ligger på sørsida av Frøysjøen, og deler seg i tre fjordarmer: Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen. Inn til Svelgen i botnen av Nordgulen, som er den lengste armen, er fjorden 12 kilometer lang. Fjorden deler seg 3,5 kilometer sørøst for innløpet fra Frøysjøen, som ligger mellom Gulestøa og Ospenes.Det er fergeforbindelse fra Smørhamn på nordsida av Frøysjøen til Kjelkenes i Midtgulen. Riksvei 614 følger østsida av Nordgulen fra Svelgen til Myklebust i Midtgulen. Fra Myklebust går Fv577 videre vestover langs Midtgulen og Sørgulen til Botnane ved Frøysjøen.
== Referanser == | Gulen er en fjord i Bremanger kommune i Vestland. Den ligger på sørsida av Frøysjøen, og deler seg i tre fjordarmer: Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen. | 191,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rangen | 2023-02-04 | Fjærangen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Fjærangen er en fjordarm av Foldafjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover til Fjærangsetran i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bremneset i nordøst og Sminesneset i sørvest. Ved Smineset krysser fylkesvei 769 fjorden over Gardsøya og Hestøya, som ligger ved inngangen til fjorden. Vegen går nordøstover til Lund som ligger like nord for fjorden. Fjorden har to deler. En del går østover til Breivika, mens den andre går sørøstover til Fjærangsetran som Sørfjorden.
| Fjærangen er en fjordarm av Foldafjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover til Fjærangsetran i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bremneset i nordøst og Sminesneset i sørvest. Ved Smineset krysser fylkesvei 769 fjorden over Gardsøya og Hestøya, som ligger ved inngangen til fjorden. Vegen går nordøstover til Lund som ligger like nord for fjorden. Fjorden har to deler. En del går østover til Breivika, mens den andre går sørøstover til Fjærangsetran som Sørfjorden.
== Referanser == | Fjærangen er en fjordarm av Foldafjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover til Fjærangsetran i botn av fjorden. | 191,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claes_Eriksson | 2023-02-04 | Claes Eriksson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Claes Eriksson (født 27. juli 1950 i Trollhättan) er en svensk regissør, manusforfatter, revyartist, skuespiller og komponist.
Han startet sin karriere med komikergruppen Utan Lots på 70-tallet der blant annet Kerstin Granlund og Mats Wedin var med.
Etter splittelsen av gruppen i 1978 fikk Eriksson jobb i svensk barne-radio. I en tv-opptreden kalte han og med-komikerne, bror Anders Eriksson og Kerstin Granlund, seg for "Galenskaparna", og dette ble gruppens navn frem til de møtte en annen gruppe; "After Shave" i 1982, som de slo seg sammen med. Etter dette ble de hetende Galenskaparna och After Shave. Eriksson har siden starten vært manusforfatter til gruppenes live-show, revyer, tv-serier og filmer, har regissert de fleste av disse og har vært gruppens frontperson.
Eriksson og gjengen driver tradisjonell satire og tradisjonelle parodier på rare mennesker. Karakterene er ofte sære og overdrevne, språket og uttalelsen av språk blir vridd om og humor-stilen både i tv-serier og filmer kan forbindes med revy. Eksempelvis er to av Erikssons mest populære karakterer; «den beige kunden» i Macken, eller Allan Preussen i En himla många program typiske, overdrevne revy-karakterer.
I tillegg til bare å parodiere har Eriksson ofte et politisk budskap i filmene sine. Eksempelvis i Stinsen brinner... filmen alltså der en jernbanestasjon skal bli lagt ned uten at man tenker på de som arbeider der, eller i Monopol der arrogansen fra medieindustrien og maktsyke politikere blir parodiert.
Filmene til komikergjengen er nesten utelukkende spilt med dem selv i hovedrollene, unntaket er Den enskilde medborgaren der Örjan Ramberg har hovedrollen. Alle tv-seriene til Eriksson har blitt vist på SVT.
Eriksson ble i 2012 tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus.
| Claes Eriksson (født 27. juli 1950 i Trollhättan) er en svensk regissør, manusforfatter, revyartist, skuespiller og komponist.
Han startet sin karriere med komikergruppen Utan Lots på 70-tallet der blant annet Kerstin Granlund og Mats Wedin var med.
Etter splittelsen av gruppen i 1978 fikk Eriksson jobb i svensk barne-radio. I en tv-opptreden kalte han og med-komikerne, bror Anders Eriksson og Kerstin Granlund, seg for "Galenskaparna", og dette ble gruppens navn frem til de møtte en annen gruppe; "After Shave" i 1982, som de slo seg sammen med. Etter dette ble de hetende Galenskaparna och After Shave. Eriksson har siden starten vært manusforfatter til gruppenes live-show, revyer, tv-serier og filmer, har regissert de fleste av disse og har vært gruppens frontperson.
Eriksson og gjengen driver tradisjonell satire og tradisjonelle parodier på rare mennesker. Karakterene er ofte sære og overdrevne, språket og uttalelsen av språk blir vridd om og humor-stilen både i tv-serier og filmer kan forbindes med revy. Eksempelvis er to av Erikssons mest populære karakterer; «den beige kunden» i Macken, eller Allan Preussen i En himla många program typiske, overdrevne revy-karakterer.
I tillegg til bare å parodiere har Eriksson ofte et politisk budskap i filmene sine. Eksempelvis i Stinsen brinner... filmen alltså der en jernbanestasjon skal bli lagt ned uten at man tenker på de som arbeider der, eller i Monopol der arrogansen fra medieindustrien og maktsyke politikere blir parodiert.
Filmene til komikergjengen er nesten utelukkende spilt med dem selv i hovedrollene, unntaket er Den enskilde medborgaren der Örjan Ramberg har hovedrollen. Alle tv-seriene til Eriksson har blitt vist på SVT.
Eriksson ble i 2012 tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus.
== Filmografi ==
Filmer
Den enskilde medborgaren (2006)
Monopol (1996)
Stinsen brinner... filmen alltså (1991)
Macken (1990)
Hajen som visste för mycket (1989)
Leif (1987)
The Castle Tour (TV-film, 1986)TV-serier
2000 Gladpack (2000)
Tornado (1993)
En himla många program (1989)
Macken (6 episoder, 1986)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claes Eriksson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Claes Eriksson på Internet Movie Database
(sv) Claes Eriksson i Svensk Filmdatabas
(da) Claes Eriksson på Filmdatabasen
(en) Claes Eriksson på AllMovie
(en) Claes Eriksson hos The Movie Database
(en) Claes Eriksson på Discogs
(en) Claes Eriksson på MusicBrainz
Eriksson-biografi | Claes Eriksson (født 27. juli 1950 i Trollhättan) er en svensk regissør, manusforfatter, revyartist, skuespiller og komponist. | 191,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppl%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Oppløyfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Oppløyfjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer østover til tettstedet Salsbruket i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Galtneset i nord og Heimsøya i sør. Flere øyer ligger i fjorden, Heimsøya er den største med en lengde på cirka 2,8 kilometer. Øst for denne ligger Storbrandsøya, Litlbrandsøya, Krokøya og Gardsøya.Fjorden har tradisjon for godt sildefiske.Opløelva munner ut i fjorden på Salsbruket. Fylkesvei 776 går langs nordsiden av fjorden.
| Oppløyfjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer østover til tettstedet Salsbruket i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Galtneset i nord og Heimsøya i sør. Flere øyer ligger i fjorden, Heimsøya er den største med en lengde på cirka 2,8 kilometer. Øst for denne ligger Storbrandsøya, Litlbrandsøya, Krokøya og Gardsøya.Fjorden har tradisjon for godt sildefiske.Opløelva munner ut i fjorden på Salsbruket. Fylkesvei 776 går langs nordsiden av fjorden.
== Referanser == | Oppløyfjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer østover til tettstedet Salsbruket i bunnen av fjorden. | 191,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvisten | 2023-02-04 | Kvisten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvisten eller Kvistafjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Falskardnesodden i nord og Kitrappan i sør. Vest for Falskardnesodden går Korsnesstraumen nordover til starten av Innerfolda. Like innafor innløpet ligger Fugløya med et gammelt gårdsbruk. Bortsett fra dette er det ingen bosetninger eller veier innover i fjorden. Kvistodden omtrent halvvegs inn i fjorden deler fjorden i to. På sørsiden går Litlkvisten rett østover, mens Storkvisten går nordøstover til bunnen av fjorden. Innover i fjorden ligger Kvistøyan ved munningen av Kvistaelva.
| Kvisten eller Kvistafjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden.Fjorden har innløp mellom Falskardnesodden i nord og Kitrappan i sør. Vest for Falskardnesodden går Korsnesstraumen nordover til starten av Innerfolda. Like innafor innløpet ligger Fugløya med et gammelt gårdsbruk. Bortsett fra dette er det ingen bosetninger eller veier innover i fjorden. Kvistodden omtrent halvvegs inn i fjorden deler fjorden i to. På sørsiden går Litlkvisten rett østover, mens Storkvisten går nordøstover til bunnen av fjorden. Innover i fjorden ligger Kvistøyan ved munningen av Kvistaelva.
== Referanser == | Kvisten eller Kvistafjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden. | 191,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storkvisten | 2023-02-04 | Storkvisten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund'] | Storkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på nordsiden av Kvistaodden i sør og strekker seg 4 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden. Sør for Kvistaodden går Litlkvisten østover. Kvistøyan er en rekke holmer som ligger like utenfor munningen til Kvistaelva.Det er ingen bosetninger langs fjorden.
| Storkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på nordsiden av Kvistaodden i sør og strekker seg 4 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden. Sør for Kvistaodden går Litlkvisten østover. Kvistøyan er en rekke holmer som ligger like utenfor munningen til Kvistaelva.Det er ingen bosetninger langs fjorden.
== Referanser == | Storkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på nordsiden av Kvistaodden i sør og strekker seg 4 kilometer nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden. | 191,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litlkvisten | 2023-02-04 | Litlkvisten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Litlkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på sørsiden av Kvistaodden i vest og strekker seg to kilometer østover til munningen av Sagelva i bunnen av fjorden. Nord for Kvistaodden går Storkvisten nordøstover. Sørhopøya er en halvøy på sørsiden av fjorden. På østsiden av denne halvøya ligger vika Jekthopen.Det er ingen bosetninger langs fjorden.
| Litlkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på sørsiden av Kvistaodden i vest og strekker seg to kilometer østover til munningen av Sagelva i bunnen av fjorden. Nord for Kvistaodden går Storkvisten nordøstover. Sørhopøya er en halvøy på sørsiden av fjorden. På østsiden av denne halvøya ligger vika Jekthopen.Det er ingen bosetninger langs fjorden.
== Referanser == | Litlkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøysund kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp på sørsiden av Kvistaodden i vest og strekker seg to kilometer østover til munningen av Sagelva i bunnen av fjorden. | 191,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | Allround-VM på skøyter 1902, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland. 22 og 23. | 191,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerfolda | 2023-02-04 | Innerfolda | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Nærøysund', 'Kategori:Fjorder i Trøndelag', 'Kategori:Høylandets geografi'] | Innerfolda eller Indre Foldafjorden er den innerste fjordarmen av Foldafjorden i Nærøysund og Høylandet kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 45 kilometer nordøstover fra Kolvereid, og senere sørøstover til Kongsmoen i bunnen av fjorden. Fjorden har sterke tidevannsstrømmer.Fjorden har innløp via Korsnessundet mellom Korsneset i vest og Finnestranda i øst. Fjorden går først nordøstover med spredde bosetninger på nordsiden, blant annet grenda Kreklingan. Litt lenger inn i fjorden ligger Årforbukta på nordsiden og grenda Årfora. Litt lenger nordøst ligger grenda Leirvika. Ved tettstedet Foldereid svinger fjorden sørøstover.Like sørøst for Foldereid krysser fylkesvei 17 fjorden over den cirka 300 meter lange Foldabrua fra 1968, som knyttet Indre og Ytre Namdalen sammen. Fra der går fjorden videre sørøstover til Kongsmoen. Riksvei følger hele denne delen av fjorden på sørsiden. Fv521 går på nordsiden av fjorden fra Foldereid og østover. Fra Foldereid går fylkesvei 770 langs nordsiden av fjorden vestover til Kolvereid.
| Innerfolda eller Indre Foldafjorden er den innerste fjordarmen av Foldafjorden i Nærøysund og Høylandet kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 45 kilometer nordøstover fra Kolvereid, og senere sørøstover til Kongsmoen i bunnen av fjorden. Fjorden har sterke tidevannsstrømmer.Fjorden har innløp via Korsnessundet mellom Korsneset i vest og Finnestranda i øst. Fjorden går først nordøstover med spredde bosetninger på nordsiden, blant annet grenda Kreklingan. Litt lenger inn i fjorden ligger Årforbukta på nordsiden og grenda Årfora. Litt lenger nordøst ligger grenda Leirvika. Ved tettstedet Foldereid svinger fjorden sørøstover.Like sørøst for Foldereid krysser fylkesvei 17 fjorden over den cirka 300 meter lange Foldabrua fra 1968, som knyttet Indre og Ytre Namdalen sammen. Fra der går fjorden videre sørøstover til Kongsmoen. Riksvei følger hele denne delen av fjorden på sørsiden. Fv521 går på nordsiden av fjorden fra Foldereid og østover. Fra Foldereid går fylkesvei 770 langs nordsiden av fjorden vestover til Kolvereid.
== Referanser == | thumb|Folda bru | 191,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golspie | 2023-02-04 | Golspie | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Golspie er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Golspie ligger i Sutherland ved Moray Firth på den skotske nordøstkysten, nord for Dornoch og Dornoch Firth. Om lag fem kilometer sør for Golspie ligger innsjøen Loch Fleet som er et spesielt verneområde på grunn av dyrelivet der. Dunrobin Castle ligger like nordøst for Golspie.
Ved folketellingen i 2001 hadde Golspie 1 404 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 380 innbyggere.
| Golspie er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Golspie ligger i Sutherland ved Moray Firth på den skotske nordøstkysten, nord for Dornoch og Dornoch Firth. Om lag fem kilometer sør for Golspie ligger innsjøen Loch Fleet som er et spesielt verneområde på grunn av dyrelivet der. Dunrobin Castle ligger like nordøst for Golspie.
Ved folketellingen i 2001 hadde Golspie 1 404 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 380 innbyggere.
== Referanser == | Golspie er en landsby (village) i regionen Highland i Skottland. Golspie ligger i Sutherland ved Moray Firth på den skotske nordøstkysten, nord for Dornoch og Dornoch Firth. | 191,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudsunda | 2023-02-04 | Raudsunda | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos'] | Raudsunda (også kalt Rødsunda og Raudsundet) er et sund eller en fjord mellom øyene Otterøya og Jøa i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden er cirka 12 kilometer lang og strekker seg fra Folda og innover til Lauvøyfjorden.
Fjorden begynner i nordvest mellom skjæret Tårnet i nord og skjæret Islendingen i sør. Bygda Finnanger ligger på vestsiden av fjorden og øst for Finnanger ligger øyene Finnangerøya, Sauøyene og Barøya. Nord for Barøya ligger grenda Faksdal på andre siden av fjorden. Fjorden ender i sørøst mellom Holvikneset i nord og Årnesgalten i sør. Øst for Holvikneset ligger Lyngholmfjorden og lenger sør Lauvøyfjorden.Fv465 går langs sørvestsiden av fjorden på Otterøya, mens
Fv483 går på deler av nordøstsiden.
| Raudsunda (også kalt Rødsunda og Raudsundet) er et sund eller en fjord mellom øyene Otterøya og Jøa i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden er cirka 12 kilometer lang og strekker seg fra Folda og innover til Lauvøyfjorden.
Fjorden begynner i nordvest mellom skjæret Tårnet i nord og skjæret Islendingen i sør. Bygda Finnanger ligger på vestsiden av fjorden og øst for Finnanger ligger øyene Finnangerøya, Sauøyene og Barøya. Nord for Barøya ligger grenda Faksdal på andre siden av fjorden. Fjorden ender i sørøst mellom Holvikneset i nord og Årnesgalten i sør. Øst for Holvikneset ligger Lyngholmfjorden og lenger sør Lauvøyfjorden.Fv465 går langs sørvestsiden av fjorden på Otterøya, mens
Fv483 går på deler av nordøstsiden.
== Referanser == | Raudsunda (også kalt Rødsunda og Raudsundet) er et sund eller en fjord mellom øyene Otterøya og Jøa i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden er cirka 12 kilometer lang og strekker seg fra Folda og innover til Lauvøyfjorden. | 191,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | | arena = Markedsplassen | 191,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blikkengfjorden | 2023-02-04 | Blikkengfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos'] | Blikkengfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nordøstover fra Hellsøya til Leirvika.Fjorden har innløp i sørvest mellom øyene Hellsøya og Kuøya. I nord går Jektvikstraumen nordover til fjordarmen Røyklibotnet, og i øst går Vetterhusstraumen østover til Vetterhusbotnet. I sørøst går Helmdalsbotnet sørover til grenda Sørenget.Fv464 går langs østsiden av fjorden og over Vetterhusstraumen via holmen Øltappen.
| Blikkengfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nordøstover fra Hellsøya til Leirvika.Fjorden har innløp i sørvest mellom øyene Hellsøya og Kuøya. I nord går Jektvikstraumen nordover til fjordarmen Røyklibotnet, og i øst går Vetterhusstraumen østover til Vetterhusbotnet. I sørøst går Helmdalsbotnet sørover til grenda Sørenget.Fv464 går langs østsiden av fjorden og over Vetterhusstraumen via holmen Øltappen.
== Referanser == | Blikkengfjorden er en fjord i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer nordøstover fra Hellsøya til Leirvika. | 191,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yklibotnet | 2023-02-04 | Røyklibotnet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Namsos'] | Røyklibotnet er en fjordarm av Blikkengfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jektvikstraumen i sør og strekker seg 5,5 kilometer mot nord, og deretter sørvestover til Vestgøten, den innerste vika i fjorden.Den veiløse gården Jektvika ligger ved innløpet, ellers er det ingen bosetninger eller veier ved fjorden.
| Røyklibotnet er en fjordarm av Blikkengfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jektvikstraumen i sør og strekker seg 5,5 kilometer mot nord, og deretter sørvestover til Vestgøten, den innerste vika i fjorden.Den veiløse gården Jektvika ligger ved innløpet, ellers er det ingen bosetninger eller veier ved fjorden.
== Referanser == | Røyklibotnet er en fjordarm av Blikkengfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Jektvikstraumen i sør og strekker seg 5,5 kilometer mot nord, og deretter sørvestover til Vestgøten, den innerste vika i fjorden. | 191,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gnin | 2023-02-04 | Løgnin | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Namsos', 'Kategori:Namdalseid'] | Løgnin (også kalt Lygnin og Lyngenfjorden) er en fjordarm av Namsenfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Stangaråa i vest og Skaftodden i øst, like vest for Bangsund, og strekker seg 11 kilometer sørvestover til Sjøåsen i bunnen av fjorden.Gården Altin ligger på vestsiden av fjorden innerst i Altbukta. Litt lenger sør ligger gårdsbruket Gryta på den andre siden. Innerst i fjorden ligger Sjøåsen der Årgårdselva munner ut i fjorden. Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens fylkesvei 766 går på vestsiden.
| Løgnin (også kalt Lygnin og Lyngenfjorden) er en fjordarm av Namsenfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Stangaråa i vest og Skaftodden i øst, like vest for Bangsund, og strekker seg 11 kilometer sørvestover til Sjøåsen i bunnen av fjorden.Gården Altin ligger på vestsiden av fjorden innerst i Altbukta. Litt lenger sør ligger gårdsbruket Gryta på den andre siden. Innerst i fjorden ligger Sjøåsen der Årgårdselva munner ut i fjorden. Fylkesvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens fylkesvei 766 går på vestsiden.
== Referanser == | Løgnin (også kalt Lygnin og Lyngenfjorden) er en fjordarm av Namsenfjorden i Namsos kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Stangaråa i vest og Skaftodden i øst, like vest for Bangsund, og strekker seg 11 kilometer sørvestover til Sjøåsen i bunnen av fjorden. | 191,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mursteinfjorden | 2023-02-04 | Mursteinfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Flatanger'] | Mursteinfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom fastlandet og en rekke øyer i nord og vest og strekker seg 8 km sørøstover til grenda Sitter. Fjorden starter i nord på sørsiden av øya Skingen der sundet Rekkøyråsa strekker seg sørover fra Folda. På vestsiden ligger øyene Ellingen, Bjørøya, Lindøya, Riøya, Steinøya og Feøya.Fv215 går langs østsiden av fjorden.
| Mursteinfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom fastlandet og en rekke øyer i nord og vest og strekker seg 8 km sørøstover til grenda Sitter. Fjorden starter i nord på sørsiden av øya Skingen der sundet Rekkøyråsa strekker seg sørover fra Folda. På vestsiden ligger øyene Ellingen, Bjørøya, Lindøya, Riøya, Steinøya og Feøya.Fv215 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | Mursteinfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden ligger mellom fastlandet og en rekke øyer i nord og vest og strekker seg 8 km sørøstover til grenda Sitter. | 191,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ysj%C3%B8en | 2023-02-04 | Frøysjøen | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bremanger', 'Kategori:Fjorder i Kinn'] | Frøysjøen er en fjord i Bremanger og Kinn kommuner i Vestland. Den er 35 kilometer lang, og ligger sør for Bremangerlandet og øya Frøya, som den er oppkalt etter.Fjorden har innløp fra Norskehavet mellom Frøyskjera i nord og øya Hovden i sør. Innenfor Frøyskjera ligger Frøya og tettstedet Kalvåg på sørsida. Herfra går fylkesvei 616 over til Smørhamnsøy og Smørhamn, hvor det var fergeforbindelse over fjorden til Kjelkenes i Midtgulen. Ferga fra Smørhamn til Kjelkenes er erstattet med tunnel under Skatestraumen til Rugsundøy. Frøysjøen fortsetter mot nordøst på sørsida av Bremangerlandet. På sørsida går fjorden Gulen mot sørøst, med de tre fjordarmene Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen.
Sidefjorden Berlepollen går nordover på Bremangerlandet, og litt lenger inn i fjorden på sørsida ligger Hennøya og bygda med samme navn på fastlandet like ved. Litt lenger inn, fremdeles på sørsida av fjorden, går Vingepollen mot øst inn til Vingen. Frøysjøen snur nå mot nord på østsida av Bremangerlandet, og munner ut i Skatestraumen ved det 860 meter høye fjellet Hornelen, som stuper rett ned i fjorden nedanfor. Fra bygda Lofnes på østsida går fjordarmen Bortnepollen inn til bygda Bortnen.
| Frøysjøen er en fjord i Bremanger og Kinn kommuner i Vestland. Den er 35 kilometer lang, og ligger sør for Bremangerlandet og øya Frøya, som den er oppkalt etter.Fjorden har innløp fra Norskehavet mellom Frøyskjera i nord og øya Hovden i sør. Innenfor Frøyskjera ligger Frøya og tettstedet Kalvåg på sørsida. Herfra går fylkesvei 616 over til Smørhamnsøy og Smørhamn, hvor det var fergeforbindelse over fjorden til Kjelkenes i Midtgulen. Ferga fra Smørhamn til Kjelkenes er erstattet med tunnel under Skatestraumen til Rugsundøy. Frøysjøen fortsetter mot nordøst på sørsida av Bremangerlandet. På sørsida går fjorden Gulen mot sørøst, med de tre fjordarmene Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen.
Sidefjorden Berlepollen går nordover på Bremangerlandet, og litt lenger inn i fjorden på sørsida ligger Hennøya og bygda med samme navn på fastlandet like ved. Litt lenger inn, fremdeles på sørsida av fjorden, går Vingepollen mot øst inn til Vingen. Frøysjøen snur nå mot nord på østsida av Bremangerlandet, og munner ut i Skatestraumen ved det 860 meter høye fjellet Hornelen, som stuper rett ned i fjorden nedanfor. Fra bygda Lofnes på østsida går fjordarmen Bortnepollen inn til bygda Bortnen.
== Referanser == | Frøysjøen er en fjord i Bremanger og Kinn kommuner i Vestland. Den er 35 kilometer lang, og ligger sør for Bremangerlandet og øya Frøya, som den er oppkalt etter. | 191,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knottenfjorden | 2023-02-04 | Knottenfjorden | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flatanger'] | Knottenfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørøstover til gården Fjellheim i Knottbukta.
Fjorden har innløp mellom Storkløvningen i vest og Bårdvikodden i øst. Knottbukta er en bukt i den indre delen av fjorden som grenser til gården Knotten på nordsiden. Vest for Knotten, på andre siden av fjorden, ligger gården Vollan.
| Knottenfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørøstover til gården Fjellheim i Knottbukta.
Fjorden har innløp mellom Storkløvningen i vest og Bårdvikodden i øst. Knottbukta er en bukt i den indre delen av fjorden som grenser til gården Knotten på nordsiden. Vest for Knotten, på andre siden av fjorden, ligger gården Vollan.
== Referanser == | Knottenfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 kilometer sørøstover til gården Fjellheim i Knottbukta. | 191,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flatanger | 2023-02-04 | Flatanger | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flatanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær. Kommunen grenser mot Namsos i øst, Osen i sørvest og i sjøen til Nærøysund i nord.
De viktigste næringsveiene i kystkommunen Flatanger er primærnæringer som landbruk og havbruk samt turisme. Kommunen har flere anlegg for fiskeoppdrett, foruten noe fiskeforedling og metallvareindustri. Kommunen har fra 2000-tallet opplevd en betydelig vekst i antallet fritidsboliger og overnattingsdøgn, noe som har lagt grunnlaget for en del nye arbeidsplasser. Av utenlandske turister ferierer særlig mange tyskere i Flatanger. Nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonsenteret og det eneste tettstedet, Lauvsnes.I januar 2014 ble Flatanger herjet av en brann som ødela flere bygninger enn noen annen brann i Norge siden 1945.
| Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær. Kommunen grenser mot Namsos i øst, Osen i sørvest og i sjøen til Nærøysund i nord.
De viktigste næringsveiene i kystkommunen Flatanger er primærnæringer som landbruk og havbruk samt turisme. Kommunen har flere anlegg for fiskeoppdrett, foruten noe fiskeforedling og metallvareindustri. Kommunen har fra 2000-tallet opplevd en betydelig vekst i antallet fritidsboliger og overnattingsdøgn, noe som har lagt grunnlaget for en del nye arbeidsplasser. Av utenlandske turister ferierer særlig mange tyskere i Flatanger. Nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonsenteret og det eneste tettstedet, Lauvsnes.I januar 2014 ble Flatanger herjet av en brann som ødela flere bygninger enn noen annen brann i Norge siden 1945.
== Navn ==
Kommunens navn er sammensatt av norrønt flatr, antageligvis i betydningen «grunt vann», og angr, «fjord eller vik». Navnet er ikke funnet nevnt i gammel tid, ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh. Navnet later til å være et fjordnavn, men det forblir uvisst hvilken av fjordene som tidligere har båret det. Med utgangspunkt i de beslektede navnene Flatvad i Sunndal og Flatval på Frøya mente Rygh at den grunne fjorden med mange øyer og skjær utenfor Vik kunne være opphavet til Flatanger-navnet.
== Geografi ==
Kommunen har en samlet kystlinje på 85 km. De største øyene i kommunen er Kværnøya, Halmøya, Gladsøya og Bjørøya. De øyene som i dag har fast bosetning, er Løvøya, Gladsøya og Skingen, hvorav de to førstnevnte har broforbindelse til fastlandet. Kommunen har flere viker og fjorder som skjærer inn fra kysten, blant andre Jøssundfjorden, Bølefjorden og Knottenfjorden. Fastlandet er svært kupert med en rekke berg og fjell, hvorav Beingårdsheia (613 moh.), Rapet (571 moh.), Grønnlifjell (565 moh.) og Jøssundvarden (564 moh.) er de høyeste. Berggrunnen består i hovedsak av gneis av granittisk og migmatittisk opprinnelse.Det finnes mange huler, hellere og fjellformasjoner i kommunen, for eksempel Hanshelleren, som blir anvendt til klatresport. Den ytterste skjærgården har lite vegetasjon, men store deler av Flatanger er dekket av løv-, gran- eller furuskog. Jordsmonnet er forholdsvis karrig. Her finnes også en rekke små og større vann og vassdrag, størst er Lauvsnesvatnet (2,7 km²) med den 700–800 m lange Lauvsneselva. Til tross for sin begrensede lengde, regnes den som en god lakseelv, målt i antall laks tatt per lakseførende meter. Plantelivet i kommunen er ikke spesielt rikt, men noen sjeldne arter finnes. Kommuneblomsten er østersurt. Det finnes betydelige bestander av elg, hjort og rådyr. I skjærgården er det mye sjøfugl, i tillegg til havørn.
Foruten administrasjonssenteret og tettstedet Lauvsnes (ca. 440 innbyggere) finnes småsteder som Utvorda, Innvorda, Oppland, Småværet, Vik, Kvaløysæter, Jøssund, Einvika, Hasvåg og Sitter. Hasvåg og Småværet ligger på halvøya Sørneset, sørvest i kommunen.
== Samfunn ==
I Den norske kirke er Flatanger inndelt i Sør-Flatanger og Nord-Flatanger sogn, med henholdsvis Vik kirke og Løvøy kirke som sognekirker, i Flatanger prestegjeld, som i sin tur hører under Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Halmøya er trolig det eldste kirkestedet i Flatanger. Flatanger lensmannsdistrikt tilhører Trøndelag politidistrikt, mens kommunen i domstolene sorterer under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
Det finnes to kommunale grunnskoler i Flatanger, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter, i tillegg til den private barne- og ungdomsskolen Flatanger Montessoriskole. Kommunen kjøper også skoleplasser i nabokommunene. Det finnes også to barnehager, skolefritidsordning, folkebibliotek og kulturskoletilbud.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Viktige politiske saker i kommunen hadde vært spørsmålet om hytteutbyggingen i strandsonen, eventuell vindkraftutbygging, skolestruktur og deltagelse i interkommunalt samarbeid. Fra 2011 besto flertallet i kommunestyret av Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mens Venstre, som hadde ordføreren i årene 2003–2011, satt i opposisjon.
== Næringsliv ==
Fra gammelt av var jordbruk og fiske, ofte drevet i kombinasjon, de viktigste næringsveiene i Flatanger kommune. Med etableringen av AS Namdalens Træsliperi i 1909 ble industrien en viktig næring. Tresliperiet ble lagt ned i 1979. På denne tida ble fiskeoppdrett introdusert i kommunen og i løpet av de neste 30 årene har denne næringen vokst til å bli den viktigste i Flatanger. Jordbruket, og særlig fiskeriene, har gått tilsvarende tilbake. Jordbruket omfatter 9 000 dekar, og ligger oftest innerst i fjordene, særlig i området Sitter–Utvorda. Det produseres årlig 17 500 tonn laks, fordelt på 16 konsesjoner, i Flatanger. Kommunen regnes derfor som landets femte største havbrukskommune. Verdien av produksjonen tilsvarer 500 000 kroner per innbygger.
Det siste tiåret har også turistnæringen ekspandert betydelig. Det er om lag 700 hytter og fritidsboliger i kommunen, og flere muligheter for leie av båt og overnattingsplass. På Lauvsnes finnes blant annet gjestekai og overnattings- og serveringsstedet Zanzibar Inn, foruten servicefunksjoner som dagligvarehandel, postkontor, banktjenester, frisør, vaskeri, blomster- og gavebutikk samt trevarehandel.
== Historie ==
Om kvelden 27. januar 2014 brøt det ut en lyngbrann da en lavspentledning fant ned og antente knusktørr vegetasjon. Brannen spredte seg meget raskt med en tørr og sterk østlig til sørøstlig vind og utviklet seg til en av de store brannene i vest vinteren 2014. Den ødela 64 bygninger – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945.
== Kultur ==
Av flere severdigheter har man Villa fyr, oppført i 1839, som var det siste kullblussfyret som ble bygd i Norge, og Utvorda kystfort, som ble anlagt av tyskerne under den andre verdenskrig. Under Mursteinsfjellet ved Utvorda står fire bautasteiner. På samme øy ble det også gjort et arkeologisk funn av en hel hval. Flatanger bygdemuseum, stiftet i 1972, ligger i et tidligere skolebygg mellom Lauvsnes og Vik, og er åpent i sommermånedene.
Kommunens tusenårssted er møteplassen på Stranda på Lauvsnes. Stedet ble valgt ut fordi det de siste hundre årene har vært en av de største møteplassene i kommunen, med handelsvirksomhet og dampskipanløp.
=== Sport ===
De siste årene har Flatanger blitt en populær destinasjon for sportsklatring. Særlig den tsjekkiske klatreren Adam Ondra har bidratt til å gjøre Flatanger kjent i hele verden som klatrested, etter at han har gjort en rekke førstebestigninger av ruter i den øverste delen av graderingsskalaen. I 2012 gikk Ondra ruta Change, som med graden 9b+ på det tidspunktet var verdens vanskeligste klatrerute. Høsten 2017 fullførte han det enda hardere prosjektet Silence (frem til da bare omtalt som «Project Hard»), og ga ruta graden 9c, til nå verdens eneste rute av denne vanskelighetsgraden.Det meste av klatringen i Flatanger finnes i og rundt den store og bratte hula Hanshelleren.
== Kjente personer fra Flatanger ==
Ole Konrad Ribsskog (1866-1941), skolemann, ordfører (Ap) i Trondheim
Adolf Ribsskog (1875-1945), skolemann og ordfører (V) i Steinkjer
Bernhof Ribsskog (1883-1963), skolemann
Toralf Sandø (1899-1970), regissør og skuespiller
Rolf Kahrs Baardvik (1919-2014), motstandsmann
Erik Løfsnes (f. 1950), næringslivsleder
Julie Dahle Aagård (f. 1978), sanger
Brede Moe (f. 1991), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hylland, Julian (1962). Flatangerboka. Flatanger kommune.
Landre, Arnt (1996). Øyfolket i Flatanger. Kystkulturhistorie, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-1-0.
Landre, Arnt (1999). Fastlandsfolket i Flatanger. Nord for Jøssundfjorden, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-2-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flatanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Flatanger i Store norske leksikon | Fløan eller Fløanfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 kilometer sørover til Fløan i bunnen av fjorden. | 191,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordgulen_(Bremanger) | 2023-02-04 | Nordgulen (Bremanger) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bremanger'] | Nordgulen er en av flere fjordarmer i Gulen i Bremanger kommune i Vestland. Den er 8,5 kilometer lang, og går østover til Svelgen, kommunesenteret i Bremanger. Fjorden har innløp mellom Leirvikneset i vest og Kvieneset i øst. Gården Dyrstad ligger på nordsida av fjorden, mens Eikeland og Byrkjelia ligger på sørsiden. Bortsett fra disse er det ingen andre bosetninger ved fjorden inn mot kommunesenteret Svelgen.Under krigen var det et alliert flyangrep mot tyske skip som lå ved smelteverket. Og i 1948 skal en av verdens største sildefangster ha vært fanget innerst i denne fjorden. Lokalkjente hevder at sildestenget var på 200.000 hektoliter, og at 78.000 av disse ble hentet opp fra sjøen. Båtene Antonett og Sollys fra Harstad skal ha vært av de som fikk glede av silda. Fiskerne stengte av hele fjordarmen, og hovet sild til langt utpå året etter det som blir fortalt.
Fv572 går på nordsida av fjorden, mens riksvei 614 går på sørsida.
| Nordgulen er en av flere fjordarmer i Gulen i Bremanger kommune i Vestland. Den er 8,5 kilometer lang, og går østover til Svelgen, kommunesenteret i Bremanger. Fjorden har innløp mellom Leirvikneset i vest og Kvieneset i øst. Gården Dyrstad ligger på nordsida av fjorden, mens Eikeland og Byrkjelia ligger på sørsiden. Bortsett fra disse er det ingen andre bosetninger ved fjorden inn mot kommunesenteret Svelgen.Under krigen var det et alliert flyangrep mot tyske skip som lå ved smelteverket. Og i 1948 skal en av verdens største sildefangster ha vært fanget innerst i denne fjorden. Lokalkjente hevder at sildestenget var på 200.000 hektoliter, og at 78.000 av disse ble hentet opp fra sjøen. Båtene Antonett og Sollys fra Harstad skal ha vært av de som fikk glede av silda. Fiskerne stengte av hele fjordarmen, og hovet sild til langt utpå året etter det som blir fortalt.
Fv572 går på nordsida av fjorden, mens riksvei 614 går på sørsida.
== Referanser == | Nordgulen er en av flere fjordarmer i Gulen i Bremanger kommune i Vestland. Den er 8,5 kilometer lang, og går østover til Svelgen, kommunesenteret i Bremanger. | 191,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glas%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Glasøyfjorden | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flatanger'] | Glasøyfjorden (også skrevet Gladsøyfjorden) er en fjord i Flatanger i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger på østsiden av Glasøya og strekker seg 3,5 kilometer sørover til Risskogen og Årfjordstraumen som går videre til Årfjordbotnet. Fjorden har to smale innløp, Nordstraumen i nord og Strømholmen i vest.Straumneset ligger like sør for Nordstraumen med gården Strøm på innsiden av neset.
Fylkesvei 766 krysser det vestlige innløpet over en cirka 5 meter lang bru.
| Glasøyfjorden (også skrevet Gladsøyfjorden) er en fjord i Flatanger i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger på østsiden av Glasøya og strekker seg 3,5 kilometer sørover til Risskogen og Årfjordstraumen som går videre til Årfjordbotnet. Fjorden har to smale innløp, Nordstraumen i nord og Strømholmen i vest.Straumneset ligger like sør for Nordstraumen med gården Strøm på innsiden av neset.
Fylkesvei 766 krysser det vestlige innløpet over en cirka 5 meter lang bru.
== Referanser == | Glasøyfjorden (også skrevet Gladsøyfjorden) er en fjord i Flatanger i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger på østsiden av Glasøya og strekker seg 3,5 kilometer sørover til Risskogen og Årfjordstraumen som går videre til Årfjordbotnet. | 191,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rgulen | 2023-02-04 | Sørgulen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Bremanger'] | Sørgulen er en fjordarm av Gulen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er fire kilometer lang, og går sørover til bygda Sørgulen. Fjorden har innløp mellom Mulehamn i øst og Ramntange i vest. Øst for Mulehamn ligger innløpet til Midtgulen. Gården Sagebø ligger midtveis inn i fjorden på vestsida.Fv577 går langs hele fjorden på begge sider.
| Sørgulen er en fjordarm av Gulen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er fire kilometer lang, og går sørover til bygda Sørgulen. Fjorden har innløp mellom Mulehamn i øst og Ramntange i vest. Øst for Mulehamn ligger innløpet til Midtgulen. Gården Sagebø ligger midtveis inn i fjorden på vestsida.Fv577 går langs hele fjorden på begge sider.
== Referanser == | Sørgulen er en fjordarm av Gulen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er fire kilometer lang, og går sørover til bygda Sørgulen. | 191,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rfjordbotnet | 2023-02-04 | Årfjordbotnet | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flatanger'] | Årfjordbotnet er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Årfjordstraumen i nord der Glasøyfjorden ligger på nordsiden, og den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Årfjordseteren i bunnen av fjorden.Sundet ved innløpet er cirka 15 meter bredt og blir krysset av en bro. I nordlige deler av fjorden ligger gårdene Risskogen, Bekkjavika og Brandsmoen.
| Årfjordbotnet er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Årfjordstraumen i nord der Glasøyfjorden ligger på nordsiden, og den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Årfjordseteren i bunnen av fjorden.Sundet ved innløpet er cirka 15 meter bredt og blir krysset av en bro. I nordlige deler av fjorden ligger gårdene Risskogen, Bekkjavika og Brandsmoen.
== Referanser == | Årfjordbotnet er en fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp ved Årfjordstraumen i nord der Glasøyfjorden ligger på nordsiden, og den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Årfjordseteren i bunnen av fjorden. | 191,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Allround-VM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
| Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser, men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
== Se også ==
EM på skøyter, allround for herrer
EM på skøyter, allround for damer
== Referanser == | | vertsby = Frogner, Oslo | 191,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trefjorden | 2023-02-04 | Trefjorden | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flatanger'] | Trefjorden er en liten fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Strandafjellet i vest og grenda Hillstad i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til gården Trefjord i bunnen av fjorden, like øst for bygda Vik.Fylkesvei 766 går langs østsida av fjorden.
| Trefjorden er en liten fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Strandafjellet i vest og grenda Hillstad i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til gården Trefjord i bunnen av fjorden, like øst for bygda Vik.Fylkesvei 766 går langs østsida av fjorden.
== Referanser == | Trefjorden er en liten fjord i Flatanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Strandafjellet i vest og grenda Hillstad i øst og strekker seg 2 kilometer sørover til gården Trefjord i bunnen av fjorden, like øst for bygda Vik. | 191,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langr%C3%A5sa | 2023-02-04 | Langråsa | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Levanger'] | Langråsa er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Blekkpynten i øst og Salbutangen i vest og strekker seg cirka en kilometer nordøstover til Åvika. På andre sida av Salbutangen ligger Åvikfjorden, mens Fættenfjorden ligger på den andre siden av Blekkpynten.
| Langråsa er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Blekkpynten i øst og Salbutangen i vest og strekker seg cirka en kilometer nordøstover til Åvika. På andre sida av Salbutangen ligger Åvikfjorden, mens Fættenfjorden ligger på den andre siden av Blekkpynten.
== Referanser == | Langråsa er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Blekkpynten i øst og Salbutangen i vest og strekker seg cirka en kilometer nordøstover til Åvika. | 191,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SL-95 | 2023-02-04 | SL-95 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslotrikkens sporvogner'] | SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1995) er en type sporvogn som brukes av trikken i Oslo. Sporvognen er produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia (herav tilnavnet «Italiatrikkene»), og de 32 trikkene ble levert i perioden 2000–2003. De har pr. 2010 en samlet verdi på rundt en halv milliard kroner. Andre tilnavn er «Gerhardsen-trikker» (etter byrådslederen da de ble bestilt i 1995) foruten mindre smigrende tilnavn som «tordentrikker» og «stridsvogner».
| SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1995) er en type sporvogn som brukes av trikken i Oslo. Sporvognen er produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia (herav tilnavnet «Italiatrikkene»), og de 32 trikkene ble levert i perioden 2000–2003. De har pr. 2010 en samlet verdi på rundt en halv milliard kroner. Andre tilnavn er «Gerhardsen-trikker» (etter byrådslederen da de ble bestilt i 1995) foruten mindre smigrende tilnavn som «tordentrikker» og «stridsvogner».
== Egenskaper ==
SL-95 er ca. 50 % lengre og dobbelt så tung som sin forgjenger SL-79. Motsatt disse har de lavgulv ved alle dører unntatt fordørene - og har to ledd, og mangler Jakobs-boggier. Trikkene har førerplass i begge ender og dører på begge sider; de kan derfor kjøre i begge retninger og avhenger ikke av trikkesløyfer. Setene vender mot hverandre. Vognene har 88 sitteplasser og rundt 124 ståplasser. Toppfarten er 80 km/t.
== I bruk ==
SL-95 utgjør 32 av Oslos 72 trikker i ordinær drift, men har over halvparten av passasjerkapasiteten fordi de er større enn de eldre trikkene. De brukes på hele trikkenettet unntatt til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet.
Siden januar 2014 har trikken krysset bygrensen til Bærum og kjørt som kombitrikk på Kolsåsbanens trasé til Bekkestua.
=== Problemer i drift ===
Selv om trikkene ble bestilt i av Raymond Johansen (da SV) i 1995, kom de ikke på skinner før etter 3½ år. Det skyldtes bl.a. at taket på fabrikken blåste av. Problemene fortsatte da de kom i gang:
Støy. Til å begynne med laget trikkene en voldsom støy når hastigheten oversteg 28 km/t. Denne feilen ble rettet, men trikkene er fortsatt svært støyende, selv når de står stille. En beregning tyder på at én SL-95 ved en fart på 60 km/t støyer like mye som 40 trikker som følger anbefalingene til Verband Deutscher Verkehrsunternehmen (VDV, forbundet for tyske trafikkselskaper) .
Kuldeproblemer. I februar 2001 oppdaget en at de ikke tålte kulde; de måtte holdes inne når det ble kaldere enn -10 °C.
Overveldende tyngde. SL-95 er betydelig tyngre enn andre trikker på samme størrelse. De er mer enn dobbelt så tunge som forgjengeren SL-79, og tyngden er fordel på fire boggier mot tre for SL-79. I tillegg til rystelser og vibrasjoner gjør dette at gatelegemet blir ødelagt, og kostbare reparasjoner har vært påkrevd.
Rust og sprekkdannelser. I 2004 begynte rustflekkene å vise seg. Problemene nådde et høydepunkt i 2013. Sent året før var riktignok to vogner reparert etter en kollisjon (det tok drøyt fire år), men i januar ble vognmangelen prekær fordi mange trikker måtte på verksted. I april oppdaget en fatale rustskader på syv trikker; en grundigere undersøkelse viste at 30 av 32 trikker hadde sprekkdannelser og ble tatt ut av trafikk. Dermed ble trikkekapasiteten mer enn halvert, og en hadde også vanskelig for å skaffe nok busser.. Pr. 20. juni var så mange trikker reparert og igjen i drift at en ikke lenger måtte kjøre buss for trikk..Trikkene i Göteborg og IC-tog i Danmark har hatt lignende vanskeligheter med Ansaldo-materiell. Vys lokaltog av type 72 har fungert bra.
=== Trafikkvekst ===
SL-95 har medvirket til 60 % trafikkvekst for trikken fra 2004 til 2011.
=== Planlagt utfasing ===
SL-95 ventes ikke å få en levetid på 30-35 år. Problemene har ført til spørsmål om de må byttes ut på samme måte som er planlagt for SL-79. I september 2010 foreslo SV å skrote dem. Daværende samferdselsbyråd i Oslo, Jøran Kallmyr (Frp), uttalte: «De støyer altfor mye, de er så tunge at de ødelegger gatene, og de virker ikke som de skal». Et par dager senere tilføyde Kallmyr: «Alle involverte parter fikk være med på å bestemme hvilke spesifikasjoner trikken skulle ha. Vi endte opp med en tung, stor og uegnet trikk som er fryktelig dyr i drift. Derfor må vi regne på hvor mye det koster å ha dem mot å kjøpe nye.» De er også relativt dyre i drift. I 2013 skrev Ruter i en rapport: «På denne bakgrunn bør det vurderes om det samlet sett kunne være gunstig for økonomi og kvalitet om utfasingen av SL95 ble fremskyndet og en fikk en enhetlig, moderne vognpark.»I 2014 satte Oslo kommune i gang et utviklingsprogram for trikk i Oslo. Formålet var å anskaffe nye trikker, oppgradere infrastruktur og utrede fremtidige basebehov. Ruter leder trikkeprogrammet i samarbeid med Oslo Vognselskap, Sporveien og Bymiljøetaten i Oslo.I sammenheng med utbedringer av sporveiene, skal SL-95 erstattes innen 2024. På en pressekonferanse 11. juni 2018 kunngjorde finansdirektør i Sporveien, Marianne Vik, at spanske Grupo CAF (Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles) vant anbudskonkurransen med trikkemodellen Urbos 100. Den nye CAF trikken blir kalt SL-18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) SL-95 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ruter.no – Leddtrikk SL 95
Dagbladet.no – Oslo har mistet to av sine nyeste trikkevogner (25.09.2010) | | vognlengde = | 191,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.