url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Nothobroscina | 2023-02-04 | Nothobroscina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2000', 'Kategori:Sandgravere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nothobroscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Nothobroscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilien Sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
delgruppe Nothobroscina Roig-Junient, 2000
slekten Brullea Castelnau, 1867
slekten Chylnus Sloane, 1920
slekten Diglymma Sharp, 1886
slekten Eurylychnus Bates, 1891
slekten Mecodema Blanchard, 1853
slekten Metaglymma Bates, 1867
slekten Nothobroscus Roig-Junent & Ball, 1995
slekten Oregus Putzeys, 1868
slekten Percolestus Sloane, 1892
slekten Percosoma Schaum, 1858
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Nothobroscina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nothobroscina – detaljert informasjon på Wikispecies
Nothobroscina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Brullea | 191,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorothy_Greenhough-Smith | 2023-02-04 | Dorothy Greenhough-Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra City of Durham'] | Dorothy Greenhough-Smith (født 27. september 1882 i Durham, død 9. mai 1965 i Tunbridge Wells i Kent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Greenhough-Smith vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på tredjeplass i kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave og Elsa Rendschmidt fra Tyskland. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner.
| Dorothy Greenhough-Smith (født 27. september 1882 i Durham, død 9. mai 1965 i Tunbridge Wells i Kent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Greenhough-Smith vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på tredjeplass i kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave og Elsa Rendschmidt fra Tyskland. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner.
== Olympiske medaljer ==
1908 London - Bronse i kunstløp, kvinner single
== Eksterne lenker ==
(en) Dorothy Greenhough-Smith – Olympedia
(en) Dorothy Greenhough-Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dorothy Greenhough-Smith – databaseOlympics.com (arkivert) | Dorothy Greenhough-Smith (født 27. september 1882 i Durham, død 9. | 191,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borough_United_FC | 2023-02-04 | Borough United FC | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Conwy', 'Kategori:Fotballag etablert i 1952', 'Kategori:Opphør i 1969', 'Kategori:Tidligere fotballag i Wales'] | Borough United Football Club var en walisisk fotballklubb fra landsbyen Llandudno Junction i grevskapsdistriktet Conwy. Klubben eksisterte bare i 17 år, men markerte seg med å vinne den walisiske cupen i 1963 og å oppnå et respektabelt resultat i Cupvinnercupen.
| Borough United Football Club var en walisisk fotballklubb fra landsbyen Llandudno Junction i grevskapsdistriktet Conwy. Klubben eksisterte bare i 17 år, men markerte seg med å vinne den walisiske cupen i 1963 og å oppnå et respektabelt resultat i Cupvinnercupen.
== Tidlig historie og cupmesterskap ==
Borough United ble stiftet i 1952 da Llandudno Junction FC og Conwy Borough FC, som begge hadde slitt med økonomiske problemer, slo seg sammen. Den nye klubben spilte på Conwy Boroughs bane Nant-y-Coed og i Llandudno Junctions farger, brun skjorte og hvit shorts.
De to opprinnelige klubbene hadde hatt en viss suksess, men lå begge i bunnen av Welsh League (North) den sesongen de vedtok å slå seg sammen. Den nye klubben vant divisjonen i 1959, foran de lokale rivalene Llandudno FC. (Det fantes for øvrig ikke noen nasjonal toppdivisjon i Wales på den tida. League of Wales ble ikke opprettet før i 1992.)
Borough Uniteds store sesong var likevel i 1962/63. De vant divisjonen igjen, og vant hele tre cupmesterskap. Det største var likevel seieren i Welsh Cup. I de første rundene slo de ut Rhyl, Denbigh Town, Bangor City (siste sesongs cupmester) og Hereford United. Cupfinalen ble på den tida spilt over to kamper, hjemme og borte. Borough United slo Newport County 2-1 hjemme og spilte 0-0 borte.
== Europacupspill ==
Cupmesterskapet ga Borough United plass i Cupvinnercupen. I første runde møtte de Sliema Wanderers fra Malta. Første kamp ble spilt på for Borough United uvant sandunderlag på Empire Stadium i Gzira, der den walisiske klubben greide 0-0. Returkampen ble spilt på Racecourse Ground i Wrexham, der det maltesiske laget var like uvant med gressdekket som waliserne hadde vært med sandunderlaget, og Borough United vant 2-0.
I andre runde møtte Borough United Slovan Bratislava fra Tsjekkoslovakia. Waliserne tapte begge kampene, 0-1 i Wrexham og 0-3 i Bratislava, men resultatet var likevel respektabelt for et amatørlag som møtte et profesjonelt lag med fem landslagsspillere på banen.
== Slutten ==
Klubben gjorde det fortsatt godt i serien fram til de i 1967 ble kastet ut fra hjemmebanen sin av banens eiere, den katolske ordenen Oblatfedrene. Klubben fant det umulig å flytte til Llandudno Junctions gamle bane Conwy Morfa, og diskusjoner om å slå seg sammen med andre klubber i distriktet bar heller ikke frukter. Borough United trakk seg fra Welsh League (North) i juli 1967 og spilte i Vale of Conwy League på lavere nivå i to sesonger før klubben ble oppløst i 1969.
== Kilder/eksterne lenker ==
Welsh Football Data Archive: The Borough United story
Football Club History Database: Borough United
BBC: Py oedd Borough United? (walisisk) | Borough United Football Club var en walisisk fotballklubb fra landsbyen Llandudno Junction i grevskapsdistriktet Conwy. Klubben eksisterte bare i 17 år, men markerte seg med å vinne den walisiske cupen i 1963 og å oppnå et respektabelt resultat i Cupvinnercupen. | 191,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broscina | 2023-02-04 | Broscina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Sandgravere'] | Broscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Broscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling med norske arter ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilien Sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
delgruppe Broscina Hope, 1838
slekten Broscodera Lindroth, 1961
slekten Broscosoma Rosenhauer, 1846
slekten Broscus Panzer, 1813
Broscus cephalotes (Linnaeus, 1758)
slekten Chaetobroscus Semenov, 1900
slekten Craspedonotus Schaum, 1863
slekten Ebertius Jedlicka, 1965
slekten Eobroscus Kryzhanovskij, 1951
slekten Miscodera Eschscholtz, 1830
Miscodera arctica (Paykull, 1798) – eneste art i sin slekt
slekten Zacotus LeConte, 1869
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Broscina hos Fauna Europaea
(en) Broscina hos Fossilworks
(en) Kategori:Broscina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Broscina – detaljert informasjon på Wikispecies
Broscina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Broscodera | 191,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arabba | 2023-02-04 | Arabba | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Provinsen Belluno', 'Kategori:Veneto'] | Arabba (italiensk), Reba (dolomitt-ladinsk ), Buchenstein (tysk) er et sted i kommunen Livinallongo del Col di Lana i Provinsen Belluno, Dolomittene.
Arabba grenser opp til den bratte sydveggen av Sellagruppen. I syd begrenses stedet av en utløper av Marmolatamassivet som kalles Portavescovo, i sydøst åpner dalen seg mot Livinallongo di Col di Lana.
Sentrum ligger på 1602 moh og stiger bratt mot 2500 meters høyde både mot nord og syd. Mot vest lukkes dalen av det høytliggende Pordoipasset (2239 moh), og mot nord kan nabokommunen Corvara nås via Campolongopasset.
Arabba er et snøsikkert og populært vintersportssted, særlig utløperen av Marmolatamassivet ved Porta-Vescovo. Sommerstid er Arabba utgangspunkt for fjellvandringer og klatreturer. Hoveddelen av befolkningen lever av turisme. | Arabba (italiensk), Reba (dolomitt-ladinsk ), Buchenstein (tysk) er et sted i kommunen Livinallongo del Col di Lana i Provinsen Belluno, Dolomittene.
Arabba grenser opp til den bratte sydveggen av Sellagruppen. I syd begrenses stedet av en utløper av Marmolatamassivet som kalles Portavescovo, i sydøst åpner dalen seg mot Livinallongo di Col di Lana.
Sentrum ligger på 1602 moh og stiger bratt mot 2500 meters høyde både mot nord og syd. Mot vest lukkes dalen av det høytliggende Pordoipasset (2239 moh), og mot nord kan nabokommunen Corvara nås via Campolongopasset.
Arabba er et snøsikkert og populært vintersportssted, særlig utløperen av Marmolatamassivet ved Porta-Vescovo. Sommerstid er Arabba utgangspunkt for fjellvandringer og klatreturer. Hoveddelen av befolkningen lever av turisme. | Arabba (italiensk), Reba (dolomitt-ladinsk ), Buchenstein (tysk) er et sted i kommunen Livinallongo del Col di Lana i Provinsen Belluno, Dolomittene. | 191,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josep_Guardiola | 2023-02-04 | Josep Guardiola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Dopingsaker i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona B', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Barcelona B', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballtrenere for Manchester City FC', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Spania', 'Kategori:Personer fra provinsen Barcelona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spanske fotballtrenere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Josep Guardiola Sala, også kalt «Pep» Guardiola, (født 18. januar 1971 i Santpedor) er en spansk fotballtrener og tidligere -spiller som er trener for den engelske klubben Manchester City FC.
Guardiola var som spiller kjent som en defensiv midtbanespiller med en god pasningsfot. Han spilte for FC Barcelona fra 1990 til 2001. I perioden 1992-2001 spilte han 47 kamper for det spanske landslaget, hvor han skåret fem ganger. Guardiola la opp som fotballspiller i 2006, 35 år gammel, og gikk raskt over i en suksessrik trenerkarriere. I 2007-2008 trente han Barcelonas B-lag. 5. juni 2008 signerte han kontrakt med Barcelonas A-lag, og trente førstelaget fra 2008 til 2012. Guardiolas epoke som trener for Barcelona ble klubbens hittil mest suksessrike, med 14 trofeer i løpet av fire år, deriblant flere serie-, cup- og mesterligatriumfer. Han ga seg som trener for A-laget den 27. april 2012.
16. januar 2013 ble det kjent at Guardiola hadde inngått en avtale med Bayern München om å trene laget fra og med 2013/2014-sesongen. I løpet av de to første årene under Guardiola ble klubben seriemester to ganger og tysk cupmester én gang. I desember 2015 ble det annonsert at Guardiola ville slutte som trener for Bayern München etter 2015/16-sesongen. I februar 2016 ble det klart at Pep Guardiola skulle bli trener i den engelske klubben Manchester City fra juni samme år.
| Josep Guardiola Sala, også kalt «Pep» Guardiola, (født 18. januar 1971 i Santpedor) er en spansk fotballtrener og tidligere -spiller som er trener for den engelske klubben Manchester City FC.
Guardiola var som spiller kjent som en defensiv midtbanespiller med en god pasningsfot. Han spilte for FC Barcelona fra 1990 til 2001. I perioden 1992-2001 spilte han 47 kamper for det spanske landslaget, hvor han skåret fem ganger. Guardiola la opp som fotballspiller i 2006, 35 år gammel, og gikk raskt over i en suksessrik trenerkarriere. I 2007-2008 trente han Barcelonas B-lag. 5. juni 2008 signerte han kontrakt med Barcelonas A-lag, og trente førstelaget fra 2008 til 2012. Guardiolas epoke som trener for Barcelona ble klubbens hittil mest suksessrike, med 14 trofeer i løpet av fire år, deriblant flere serie-, cup- og mesterligatriumfer. Han ga seg som trener for A-laget den 27. april 2012.
16. januar 2013 ble det kjent at Guardiola hadde inngått en avtale med Bayern München om å trene laget fra og med 2013/2014-sesongen. I løpet av de to første årene under Guardiola ble klubben seriemester to ganger og tysk cupmester én gang. I desember 2015 ble det annonsert at Guardiola ville slutte som trener for Bayern München etter 2015/16-sesongen. I februar 2016 ble det klart at Pep Guardiola skulle bli trener i den engelske klubben Manchester City fra juni samme år.
== Meritter ==
=== Spiller ===
FC Barcelona B
Segunda Division B: (1) 1990/91FC Barcelona
La Liga: (6) 1990/91, 1991/92, 1992/93, 1993/94, 1997/98, 1998/99
Copa del Rey: (1) 1996/97
Supercopa de España: (4) 1991, 1992, 1994, 1996
Serievinnercupen: (1) 1991/92
Cupvinnercupen: (1) 1996/97
Supercupen: (2) 1992, 1997Spania U23
Sommer-OL: (1) 1992
=== Trener ===
FC Barcelona B
Tercera División: (1) 2007/08FC Barcelona
La Liga: (3) 2008/09, 2009/10, 2010/11
Copa del Rey: (2) 2008/09, 2011/12
Supercopa de España: (3) 2009, 2010, 2011
Mesterligaen: (2) 2008/09, 2010/11
UEFA Super Cup: (2) 2009, 2011
VM for klubblag: (2) 2009, 2011Bayern München
Bundesliga: (3) 2013/14, 2014/15, 2015/16
DFB-Pokal: (2) 2013/14, 2015/16
UEFA Super Cup: (1) 2013
VM for klubblag: (1) 2013Manchester City
Premier League: (3) 2017/18, 2018/19, 2020/21
FA-Cupen: (1) 2018/19
Den engelske ligacupen: (4) 2017/18, 2018/19, 2019/20, 2020/21
FA Community Shield: (2) 2018, 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Josep Guardiola – Munzinger Sportsarchiv
(en) Josep Guardiola – Olympics.com
(en) Josep Guardiola – Olympedia
(en) Josep Guardiola – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josep Guardiola – FIFA
(en) Josep Guardiola – UEFA
(fr) Josep Guardiola – LÉquipe
(en) Josep Guardiola – Transfermarkt
(en) Josep Guardiola – Transfermarkt (manager)
(en) Josep Guardiola – national-football-teams.com | 11 (2)4 (0)13 (1)18 (2)10 (1) | 191,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phyllis_Johnson | 2023-02-04 | Phyllis Johnson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Kunstløpere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra Royal Tunbridge Wells', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | Phyllis Wyatt Johnson (født 8. desember 1886, død 2. desember 1967) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp i sommer-OL 1908 i London. Hun kom sammen med James H. Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger.
Tolv år senere, i sommer-OL 1920 i Antwerpen, kom hun på tredjeplass i kunstløp i parløp sammen med Basil Williams.
Hun ble verdensmester i kunstløp to ganger, hun vant parløp sammen med James H. Johnson i 1909 og 1912.
| Phyllis Wyatt Johnson (født 8. desember 1886, død 2. desember 1967) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp i sommer-OL 1908 i London. Hun kom sammen med James H. Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger.
Tolv år senere, i sommer-OL 1920 i Antwerpen, kom hun på tredjeplass i kunstløp i parløp sammen med Basil Williams.
Hun ble verdensmester i kunstløp to ganger, hun vant parløp sammen med James H. Johnson i 1909 og 1912.
== Olympiske medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i kunstløp, parløp
OL 1920 Antwerpen - Bronse i kunstløp, parløp
== VM-medaljer ==
VM 1909 Stockholm - Gull i kunstløp, parløp (sammen med James H. Johnson)
VM 1912 Manchester - Gull i kunstløp, parløp (sammen med James H. Johnson)
VM 1913 Stockholm - Sølv i kunstløp, single kvinner
VM 1910 Berlin - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med James H. Johnson)
VM 1912 Davos - Bronse i kunstløp, single kvinner
VM 1914 St. Moritz - Bronse i kunstløp, single kvinner
== Eksterne lenker ==
(en) Phyllis Johnson – Olympics.com
(en) Phyllis Johnson – Olympic.org
(en) Phyllis Johnson – Olympedia
(en) Phyllis Johnson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Phyllis Wyatt Johnson (født 8. desember 1886, død 2. | 191,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Kristian_Omholt | 2023-02-04 | Anders Kristian Omholt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Anders Kristian Omholt (født 27. november 1926, død 30. april 2017) var en norsk vitenskapsmann som i 1989 ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk vitenskap.
Omholt ble cand.real. i 1953 og dr.philos. i 1959. Samme år ble han universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og i 1961 ble han førsteamanuensis ved Det norske institutt for kosmisk fysikk. Fra 1. november 1963 til 31. desember 1970 var han professor ved Universitetet i Oslo, da sluttet han for å bli forskningssjef i Norges Industriforbund. I 1977 var han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1978 til 1989 var han direktør i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, men i 1989 sluttet han der og gikk inn i en stilling hos fylkesmannen i Akershus.
| Anders Kristian Omholt (født 27. november 1926, død 30. april 2017) var en norsk vitenskapsmann som i 1989 ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk vitenskap.
Omholt ble cand.real. i 1953 og dr.philos. i 1959. Samme år ble han universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og i 1961 ble han førsteamanuensis ved Det norske institutt for kosmisk fysikk. Fra 1. november 1963 til 31. desember 1970 var han professor ved Universitetet i Oslo, da sluttet han for å bli forskningssjef i Norges Industriforbund. I 1977 var han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1978 til 1989 var han direktør i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, men i 1989 sluttet han der og gikk inn i en stilling hos fylkesmannen i Akershus.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Anders Kristian Omholt i BIBSYS
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5 | Anders Kristian Omholt (født 27. november 1926, død 30. | 191,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8kholt | 2023-02-04 | Røkholt | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Gårder i Eidsvoll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Røkholt er ei grend med matrikkelnummer 22 i delområde Østsida på østsida av Vorma i Eidsvoll kommune som kan føres tilbake til gammelnorsk tid. Røkholt var en fullgard i 1577 og i gammelnorsk tid.
| Røkholt er ei grend med matrikkelnummer 22 i delområde Østsida på østsida av Vorma i Eidsvoll kommune som kan føres tilbake til gammelnorsk tid. Røkholt var en fullgard i 1577 og i gammelnorsk tid.
== Nordgarn Røkholt ==
Paal Jensen Røkholt f. 1787 gm Else Oldtr. fra N. Sandholt brukte gården 1811 til 1835. De fikk barna Ola, Jens, Kristian og Gurine. Det vites ikke hvem som drev gården fra 1835 til 1848 da eldste sønn Ole overtok.
Ole Paulsen Røkholt f. 1823 var eldste sønn av Paal og Else. Han overtok gården for 900 dlr. Han var gift med Karen Oldtr. fra Taralstun Jøndal. De fikk barna Olaf Peder, Jens Henrik og Martin. Karen døde i 1855. Ole var bruker fra 1848 til 1894 da han kjøpte til Hagan. Yngste sønn Martin Olsen f. 1854 overtok gården for 7000 kr.
== Opstun Røkholt ==
Jens Jakobsen fra Trandum på Toten var bruker fra 1805 til 1819. Han var stamfar for Røkholt - Venger ætten. Barn: Lars, Paal, Erik, Jens, Amund og Mari. Tredje sønn Erik overtok i 1819 og giftet seg også inn i Elstad-bruket.
Erik Jensen Røkholt (1794–1835) var gift med Else Jonsdtr. fra NA Elstad. De fikk barna Berthe Marie (1821–1885), Jens (1822–1903), Karen Olea (1822–1891), Marthea (1829–1912) og Elise Gurine f. 1830. Else drev både Opstun og Nordgarn Elstad alene da Erik døde i 1835. I begynnelsen av 1840-årene giftet hun seg med Ola Olsen. Eldste sønn Jens Eriksen Røkholt overtok Opstun i 1846 og kjøpte til Arstun Røkholt i 1872. Han gav hver av sine sønner et bruk.
Edvard Jensen Røkholt f. 1846 brukte Opstun Røkholt fra 1887 til 1929.
Einar Edvardsen Røkholt f. 1901 brukte Opstun Røkholt fra 1929 til 1938 da han solgte til broren Jens Edvardsen Røkholt f. 1906.
== Arstun Røkholt ==
Jens Eriksen Røkholt (1822–1903) på Opstun Røkholt kjøpte til Arstun Røkholt i 1872. Yngste sønn Ola Jensen Røkholt f. 1861 overtok Arstun Røkholt og brukte gården til 1904 da den ble skiftet. Ola var gift med Gunhild Anine Solem som var datter til lærer Ole Pedersen Solem fra Nordfjord.
== Høgstun Røkholt ==
Løa i Arstun ble flyttet til Høgstun i 1904 og hovedbygningen i 1905 da det også ble bygget nytt fjøs. Ola Jensen Røkholt brukte Høgstun til sin død i 1937 og enka drev den videre alene.
== Nystun Røkholt ==
Jens Paulsen Røkholt (født 1826 på Nordgarn Røkholt, død 1914) var bruker fra 1849 til 1890. Han var gift med Gurine Marie Larsdtr. De fikk barna Paul, Lars, Ole, Jens, Laura og Maren. Gurine døde i 1864.
Eldste sønn Paul Jensen Røkholt f. 1854 drev gården fra 1890 til 1893 da han ble syk og solgte gården til broren Ole Jensen Røkholt (1861-1950). Ole drev gården fra 1894 til 1896. Dessuten kjøpte han Søstun Sanner og brukte den fra 1891 til 1921 da han tok føderåd på gården.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andreas Holmsen: Eidsvoll Bygds Historie. Gårdshistorie Bind I. | Røkholt er ei grend med matrikkelnummer 22 i delområde Østsida på østsida av Vorma i Eidsvoll kommune som kan føres tilbake til gammelnorsk tid. Røkholt var en fullgard i 1577 og i gammelnorsk tid. | 191,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_H._Johnson | 2023-02-04 | James H. Johnson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Dødsfall 15. november', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Henry Johnson (født 1874, død 15. november 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp i sommer-OL 1908 i London. Han kom sammen med Phyllis Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger.
Han ble verdensmester i kunstløp to ganger, han vant parløp sammen med Phyllis Johnson i 1909 og 1912.
| James Henry Johnson (født 1874, død 15. november 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp i sommer-OL 1908 i London. Han kom sammen med Phyllis Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger.
Han ble verdensmester i kunstløp to ganger, han vant parløp sammen med Phyllis Johnson i 1909 og 1912.
== Olympiske medaljer ==
OL 1908 London - Sølv i kunstløp, parløp
OL 1920 Antwerpen - Bronse i kunstløp, parløp
== VM-medaljer ==
VM 1909 Stockholm - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Phyllis Johnson)
VM 1912 Manchester - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Phyllis Johnson)
VM 1910 Berlin - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med Phyllis Johnson)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James H. Johnson – Olympedia
(en) James H. Johnson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | James Henry Johnson (født 1874, død 15. november 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 191,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sz%C3%A9kesfeh%C3%A9rv%C3%A1r | 2023-02-04 | Székesfehérvár | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Ungarn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Ungarnstubber'] | Székesfehérvár er den niende største byen i Ungarn. Székesfehérvár er hovedsete i fylket Fejér. Innbyggertallet er på 99.060 per 1. januar 2014.
| Székesfehérvár er den niende største byen i Ungarn. Székesfehérvár er hovedsete i fylket Fejér. Innbyggertallet er på 99.060 per 1. januar 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Székesfehérvár – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Székesfehérvár – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | bystatus = | 191,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Karin_Elstad | 2023-02-04 | Anne Karin Elstad | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Halsa kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen', 'Kategori:Vinnere av Den norske leserprisen'] | Anne Karin Elstad (født 19. januar 1938 i Valsøyfjord på Nordmøre, død 4. april 2012) var en norsk forfatter.
Elstad var utdannet lærer, og jobbet i yrket i mange år før hun ble forfatter på heltid. Hun debuterte i 1976 med romanen Folket på Innhaug, som er den første av fire bøker i romanserien om Innhaug-folket. Titlene på de tre andre bøkene i serien er Magret (1977), Nytt rotfeste (1979) og Veiene møtes (1980).
Elstad er også kjent for serien om «Julie». Den første boken, Julie, utkom i 1993, og ble etterfulgt av Som dine dager er (1995), Lenker (1998) og Fri (2000). For romanen Odel, som ble en av de mest solgte bøkene i 2003, og Hjem (2006), som ble hennes siste utgivelse, mottok hun Den norske leserprisen.
I 1986 og 1992 ble Elstad rammet av hjerneslag. Hun var innlagt på Sunnaas sykehus for rehabilitering og etter det siste tilfellet skrev hun ikke noe på åtte år.
Elstad satt i styret for Den norske Forfatterforening fra 1983 til 1987, og var styremedlem i Norsk Forfattersentrum 1991–97.
Lørdag 17. juni 2006 åpnet Elstadsamlinga i det gamle skolehuset i Otnesbukta i Halsa, og Elstad stod selv for snorklippingen inne i skolestua der hun selv hadde gått. William Nygaard, Tom Kristensen og Mia Bull-Gundersen fra Aschehoug forlag var til stede under åpningen. Elstadsamlinga er en utstilling av Elstads forfatterskap. Elstadsamlinga har hovedfokus på Folket på Innhaug- serien. Den første boka kom ut i 1976 og serien hadde 30-årsjubileum i 2006.
Elstad døde i sitt eget hjem 74 år gammel den 4. april 2012.
| Anne Karin Elstad (født 19. januar 1938 i Valsøyfjord på Nordmøre, død 4. april 2012) var en norsk forfatter.
Elstad var utdannet lærer, og jobbet i yrket i mange år før hun ble forfatter på heltid. Hun debuterte i 1976 med romanen Folket på Innhaug, som er den første av fire bøker i romanserien om Innhaug-folket. Titlene på de tre andre bøkene i serien er Magret (1977), Nytt rotfeste (1979) og Veiene møtes (1980).
Elstad er også kjent for serien om «Julie». Den første boken, Julie, utkom i 1993, og ble etterfulgt av Som dine dager er (1995), Lenker (1998) og Fri (2000). For romanen Odel, som ble en av de mest solgte bøkene i 2003, og Hjem (2006), som ble hennes siste utgivelse, mottok hun Den norske leserprisen.
I 1986 og 1992 ble Elstad rammet av hjerneslag. Hun var innlagt på Sunnaas sykehus for rehabilitering og etter det siste tilfellet skrev hun ikke noe på åtte år.
Elstad satt i styret for Den norske Forfatterforening fra 1983 til 1987, og var styremedlem i Norsk Forfattersentrum 1991–97.
Lørdag 17. juni 2006 åpnet Elstadsamlinga i det gamle skolehuset i Otnesbukta i Halsa, og Elstad stod selv for snorklippingen inne i skolestua der hun selv hadde gått. William Nygaard, Tom Kristensen og Mia Bull-Gundersen fra Aschehoug forlag var til stede under åpningen. Elstadsamlinga er en utstilling av Elstads forfatterskap. Elstadsamlinga har hovedfokus på Folket på Innhaug- serien. Den første boka kom ut i 1976 og serien hadde 30-årsjubileum i 2006.
Elstad døde i sitt eget hjem 74 år gammel den 4. april 2012.
== Bibliografi ==
Folket på Innhaug (1976)
Magret (1977)
Nytt rotfeste (1979)
Veiene møtes (1980)
Senere, Lena (1982)
Sitt eget liv (1983)
-for dagene er onde (1985)
Maria, Maria (1988)
Eg helsar deg, Nordmør (1989)
Julie (1993)
Som dine dager er (1995)
Lenker (1998)
Fri (2000)
Odel (2003)
Hjem (2006)
== Priser ==
Bokhandlerprisen 1982, for Senere, Lena
Mads Wiel Nygaards legat 1985
Medlemmenes favorittbok, for Folket på Innhaug (leseravstemning ved Den norske Bokklubbens jubileum i 1986)
Halsa kommunes kulturpris 1997
Møre og Romsdals fylkeskommunes kulturpris 2003
Den norske leserprisen 2003, for Odel
Den norske leserprisen 2006, for Hjem
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK: Lydfiler med Anne Karin Elstad
Anne Karin Elstad i NRK Forfatter
Anne Karin Elstad i Dagbladet Forfatter
Anne Karin Elstad hos Aschehoug forlag
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Anne Karin Elstad, bøker om Anne Karin Elstad | Elstad er et sted, landskap og en gård med matrikkelnummer 14 og 15 i delområde Østsida øst for Vorma i Eidsvoll i Akershus i Viken fylke. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid og tidlig delt i en vestre, nedre Vestgarn og en østre Østgarn. | 191,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Salica | 2023-02-04 | Louis Salica | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 30. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Louis «Lou» Salica (født 16. november 1912 i Brooklyn i New York, død 30. januar 2002) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Salica vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fluevekt (50,8 kg), i semifinalen tapte han til ungarske István Énekes som siden vant finalen over Francisco Cabanas fra Mexico. Salica vant de to innledende kampene før han tapte i semifinalen, kampen om bronesmedaljen vant han på w.o.. Det var tolv boksere fra tolv nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932.
| Louis «Lou» Salica (født 16. november 1912 i Brooklyn i New York, død 30. januar 2002) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Salica vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fluevekt (50,8 kg), i semifinalen tapte han til ungarske István Énekes som siden vant finalen over Francisco Cabanas fra Mexico. Salica vant de to innledende kampene før han tapte i semifinalen, kampen om bronesmedaljen vant han på w.o.. Det var tolv boksere fra tolv nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i boksing, fluevekt
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Salica – Olympedia
(en) Louis Salica – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Salica – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Louis Salica – BoxRec | Louis «Lou» Salica (født 16. november 1912 i Brooklyn i New York, død 30. | 191,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khagaria_(distrikt) | 2023-02-04 | Khagaria (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Khagaria (bihari: खगडिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Khagaria.
| Khagaria (bihari: खगडिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Khagaria.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 657 599 innbyggere i distriktet, mot 1 280 354 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 5,26 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 20,94 % i 2011 mot 21,77 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 932 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Khagaria district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bhagalpur_(distrikt) | 2023-02-04 | Bhagalpur (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Bhagalpur (bihari: भागलपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bhagalpur.
| Bhagalpur (bihari: भागलपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bhagalpur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 032 226 innbyggere i distriktet, mot 2 423 172 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,79 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,55 % i 2011 mot 19,48 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011 mot 966 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bhagalpur district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 191,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AF1_(TV-serie) | 2023-02-04 | AF1 (TV-serie) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske ungdomsserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | AF1 (forkortelse for «Alle for en») er en norsk dramaserie på seks episoder for ungdom som ble sendt på NRK1 og NRK Super høsten 2008. Den omhandler en danse- og rapgruppe ved samme navn, bestående av fire ungdommer på 12–13 år.
Serien hadde premiere på NRK1 og NRK Super den 16. november 2008 kl. 18.30. På NRK Super ble premieren fulgt av musikkvideoer, «Danseskolen» og episode 2 fra kl. 19.00. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2009.
| AF1 (forkortelse for «Alle for en») er en norsk dramaserie på seks episoder for ungdom som ble sendt på NRK1 og NRK Super høsten 2008. Den omhandler en danse- og rapgruppe ved samme navn, bestående av fire ungdommer på 12–13 år.
Serien hadde premiere på NRK1 og NRK Super den 16. november 2008 kl. 18.30. På NRK Super ble premieren fulgt av musikkvideoer, «Danseskolen» og episode 2 fra kl. 19.00. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2009.
== Handling ==
I serien følger vi Lisa på 12 år, et stortalent innen klassisk ballett. Med Lisa i hovedrollen er klassen hennes invitert til å holde forestilling på Den Norske Opera. Lisa selv er derimot rastløs, og begynner å bli lei alle reglene i balletten. Under et besøk til den lokale ungdomsklubben blir hun tilskuer til en hiphop-battle, og fascineres av den frie og ville dansen fra gruppa AF1-Alle For En. Lisa prøver å bli med i AF1, men oppdager raskt at hiphop ikke bare er fritt og enkelt som hun først trodde. I sin søken etter aksept fra AF1 bryter hun til slutt med balletten, og hele forestillingen i operaen står i fare.
== I rollene ==
Kjell: Porfirio Gutierrez
Lisa : Cecilie Nilsson Laursen
Faiza: Kamilla Tell Aronsen
Nabil: Redwan Mohamed
Mira : Julie Maria Dahl
Tariq: Asher Yaseen Naseem
Hac : Noah Løchting Williams
Kine : Sofia Skjønneberg
Mathias: Jack Leonard Holldorff
Stig : Christian Greger Strøm
Sama D : Sam Eghtedari
Ty : Michelle Kjærnes
L.A. : Lukas Anker
Ratib: Cliff Solberg
== Eksterne lenker ==
(en) AF1 på Internet Movie Database
(no) AF1 på NRK TV | AF1 (forkortelse for «Alle for en») er en norsk dramaserie på seks episoder for ungdom som ble sendt på NRK1 og NRK Super høsten 2008. Den omhandler en danse- og rapgruppe ved samme navn, bestående av fire ungdommer på 12–13 år. | 191,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_demokratiske_parti_(USA) | 2023-02-04 | Det demokratiske parti (USA) | ['Kategori:1828 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Det demokratiske parti (USA)', 'Kategori:Etableringer i 1828', 'Kategori:Politikk i 1828'] | Det demokratiske parti (engelsk: Democratic Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det republikanske parti. Partiets medlemmer kalles ofte «demokrater». Det demokratiske parti er fundert på amerikansk liberalisme, og partiets sosialliberale og progressive politikk plasserer det til venstre i det amerikanske politiske spekteret. Partiet er det eldste vedvarende i USA, og er verdens eldste parti som sådan. Partiet omtales ofte som et «catch all»-parti som søker å appellere til et bredt spekter av velgerne med tilhørighet i det politiske sentrum og på venstresiden.Joe Biden er den 16. demokraten som er president i USA. Det demokratiske parti er i flertall i Representantenes hus, men i mindretall i Senatet. Partiet er også i mindretall – samlet sett – i delstatenes forsamlinger og guvernørembeder.
| Det demokratiske parti (engelsk: Democratic Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det republikanske parti. Partiets medlemmer kalles ofte «demokrater». Det demokratiske parti er fundert på amerikansk liberalisme, og partiets sosialliberale og progressive politikk plasserer det til venstre i det amerikanske politiske spekteret. Partiet er det eldste vedvarende i USA, og er verdens eldste parti som sådan. Partiet omtales ofte som et «catch all»-parti som søker å appellere til et bredt spekter av velgerne med tilhørighet i det politiske sentrum og på venstresiden.Joe Biden er den 16. demokraten som er president i USA. Det demokratiske parti er i flertall i Representantenes hus, men i mindretall i Senatet. Partiet er også i mindretall – samlet sett – i delstatenes forsamlinger og guvernørembeder.
== Historie og idéutvikling ==
Partiets røtter kan spores tilbake til antiføderalistene, deriblant Thomas Jefferson og hans meningsfeller, i 1790-årene. Etter den amerikanske revolusjon ville antiføderalistene begrense den føderale makten og verne om delstatenes selvstyre, især gjennom motstand mot en sentralbank, hvilket var en av Whigpartiets hovedsaker. Jefferson var i 1792 en av grunnleggerne av Det demokratisk-republikanske parti. Etter fraksjoneringer og splittelser ble de samme kreftene i stor grad forent som Det demokratiske parti, slik det finnes i dag, etter Andrew Jacksons valgseier i 1828, og han regnes derfor som partiets første president.
Jacksons motstandere kalte ham i 1828 en jackass, som har to betydninger, «kronidiot» eller «esel». For å nøytralisere motstanderne ble eselet gjort til symbol for hans valgkamp, og det er fremdeles partiets uoffisielle maskot.Fra og med den amerikanske borgerkrigen kom demokratene til å bli forbundet med sin dominans i Sørstatene og støtte til slaveriet. Til tross for at partiet var splittet i spørsmålet, bidro dette til at republikanerne ble det største partiet frem til den store depresjonen. Demokratene tenderte også til å være mer frihandelsvennlige enn republikanerne. President Jefferson Davis i Amerikas konfødererte stater var demokrat, og under borgerkrigen fantes det også i Nordstatene såkalte copperheads, som ønsket å slutte umiddelbar fred med konføderasjonen.
Grover Cleveland og «bourbondemokratene» motsatte seg statlig inngripen i sosiale og økonomiske spørsmål, en epoke som imidlertid døde ut ved innlemmelsen av det sosialreformistiske Populistpartiet under William Jennings Bryan. Bryan, som kombinerte en populistisk sosialreformisme med konservatisme i kulturspørsmål, var tapende presidentkandidat i 1896, 1900 og 1908. Etter splittelsen i Det republikanske parti i 1912 orienterte Det demokratiske parti seg mot venstresiden i forhold til republikanerne i amerikansk politikk, særlig i økonomisk politikk, og libertarianisme i sosiale spørsmål.
Demokratene talte for en mer aktiv utenrikspolitikk under Woodrow Wilson, som støttet USAs deltagelse i første verdenskrig og innførte den for republikanerne forhatte rasesegregeringen på føderalt nivå. John W. Davis i 1924 kom til å bli demokratenes siste konservative presidentkandidat fra Sørstatene. Den sosialreformistiske profilen ble forsterket med Franklin D. Roosevelt og «New Deal» i 1930-årene. Myndighetenes aktive rolle i økonomien har ligget til grunn for mye av den senere demokratiske politikken. Med Roosevelt tok Det demokratiske parti tilbake rollen som USAs største parti, og denne epoken nådde ikke sin slutt før Ronald Reagan ble valgt til president i 1980. I mellomtiden rådet sterk uenighet i spørsmålene om rasesegregering og føderalisme, hvilket førte til at demokrater i Sørstatene dannet Dixiekratene og American Independent Party i henholdsvis 1948 og 1968, da de også stilte med egne presidentkandidater. Mange av de konservative demokratene i Sørstatene gikk etterhvert over til Det republikanske parti, mens de liberale demokratene i nord gjorde seg stadig mer gjeldende, og partiets tyngdepunkt flyttet seg til New England. Derfor søkte også mange progressive republikanere i nord og i California til Det demokratiske parti. Lyndon B. Johnsons program «Great Society» førte til at rasesegregeringen ble opphevet i 1964.
Med Bill Clinton ble republikanernes tolvårige dominans i Reagan-æraen avsluttet. Clinton nøt stor popularitet, i det minste før Lewinsky-skandalen i 1998, mye på grunn av den økonomiske oppgangen i hans presidentperiode. Etter åtte år med George W. Bush som president ble demokraten Barack Obama i 2008 valgt til USAs første afroamerikanske president. Det demokratiske parti har de senere årene hatt en sterk stilling blant akademikere, arbeiderklassen, ungdom og de etniske minoritetene.
== Demokrater i Det hvite hus ==
== Finansiering ==
Center of Public Integrity rapporterte i 2005 at lobbyister i USA hadde brukt nesten 13 milliarder dollar siden 1998 på å påvirke medlemmer av Kongressen. Partiene i USA henter betydelig finansiering fra private selskaper, utover den finansieringen som tilfaller kandidater i valgkampsammenheng.
Bidrag til de såkalte Political Action Committees registreres av Centre for Responsive Politics, og i den offentlig tilgjengelige bidragsrunden fra 2004 var dette de største giverne til Det demokratiske partis Political Action Committee:
SBC Communications Inc., $ 935 805
United Parcel Service (UPS) $ 859 900
Verizon Communications Inc., $ 804 272
Microsoft Corporation, $ 692 074
FedEx Holding Corporation, $ 643 465
General Electric Company, $ 562 011
BellSouth Corp. (i dag AT&T), $ 532 396
Bank of America Corp., $ 506 582
Wall-Mart Stores Inc., $ 453 651
Pfizer Inc., $ 453 209
MetLife Inc., $ 445 289
Anheuser-Bosch Companies Inc., $ 423 907
Altria Group Inc, $ 408 865
Comcast Corporation $ 388 225
JPMorgan Chase & Co. $ 369 612
Blue Cross & Blue Shield Ass $ 336 655
GlaxoSmithKline plc, $ 334 248
Citigroup Inc., $ 305 688Ved valgkampene i 2008 og 2012 var det begrensninger på hvor mye hver person kunne donere til partiene i presidentvalgkampen, og det ble vanligere å danne såkalte Political Action Committees (PAC) innenfor partiene, eller Super-PACS utenfor partiene. Dette er politiske støttegrupper som har som hovedoppgave å samle inn penger til støtte for kandidatenes kampanjer, men PAC-komiteene står utenfor partiene og reglene for donasjoner til politiske partier.
Ved presidentvalget i 2012 samlet Det demokratiske parti inn ca. 932 millioner dollar, og Det republikanske parti ca. 882 millioner dollar til kampanjene for henholdsvis Barack Obama og Mitt Romney. På den andre side samlet pro-Romney-PACs inn mer penger enn de PAC-komiteene som støttet Obamas kampanje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(es) Offisielt nettsted
(en) Democratic Party (United States) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Democratic Party (United States) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Finansieringen av partienes kampanjer - presidentvalget i 2012. New York Times, oktober 2012. | Det progressive parti (engelsk: Progressive Party) var et politisk parti i USA. Det ble stiftet i 1912 av tidligere president Theodore Roosevelt, som hadde tapt Det republikanske partis presidentnominasjon til sittende president William Howard Taft. | 191,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Villanueva | 2023-02-04 | José Villanueva | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Filippinene under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Filippinske boksere', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Filippinene', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Manila', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | José Luis Villanueva (født 19. mars 1913 i Manila, død 1983) var en filippinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Villanueva vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i semifinalen tapte han til canadiske Horace Gwynne, som siden vant finalen mot Hans Ziglarski fra Tyskland. Villanueva vant bronsefinalen mot en amerikansk bokser. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932.
Hans sønn Anthony Villanueva vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1964 i Tokyo.
| José Luis Villanueva (født 19. mars 1913 i Manila, død 1983) var en filippinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Villanueva vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i semifinalen tapte han til canadiske Horace Gwynne, som siden vant finalen mot Hans Ziglarski fra Tyskland. Villanueva vant bronsefinalen mot en amerikansk bokser. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932.
Hans sønn Anthony Villanueva vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1964 i Tokyo.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i boksing, bantamvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Villanueva – Olympedia
(en) José Villanueva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) José Villanueva – databaseOlympics.com (arkivert) | José Luis Villanueva (født 19. mars 1913 i Manila, død 1983) var en filippinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 191,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isdalskvinnen | 2023-02-04 | Isdalskvinnen | ['Kategori:1970 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler på 1900-tallet', 'Kategori:Hendelser i 1970', 'Kategori:Norske drapsofre', 'Kategori:Norske kriminalsaker', 'Kategori:Uløste drapssaker i Norge'] | Isdalskvinnen er betegnelsen på en uidentifisert kvinne som ble funnet død i Isdalen i Bergen i 1970. Den 29. november fant en professor og hans to små døtre et utbrent og avkledd kvinnelik i en steinrøys ved en avsidesliggende sti i Isdalen. Etterforskning ble umiddelbart igangsatt, og saken har siden utviklet seg til å bli en av de mest omfattende kriminalsakene hos Bergenspolitiet. Den offisielle politirapporten konkluderte med selvmord, men denne konklusjonen er kontroversiell.
Kvinnen ble funnet i en del av Isdalen kalt Dødsdalen, som ligger i retning opp mot Ulriken. Rundt bålet ble det blant annet funnet et utbrent pass. Obduksjonen viste at kvinnen hadde fått et slag i halsregionen og hadde inntatt flere sovetabletter før døden inntraff.
| Isdalskvinnen er betegnelsen på en uidentifisert kvinne som ble funnet død i Isdalen i Bergen i 1970. Den 29. november fant en professor og hans to små døtre et utbrent og avkledd kvinnelik i en steinrøys ved en avsidesliggende sti i Isdalen. Etterforskning ble umiddelbart igangsatt, og saken har siden utviklet seg til å bli en av de mest omfattende kriminalsakene hos Bergenspolitiet. Den offisielle politirapporten konkluderte med selvmord, men denne konklusjonen er kontroversiell.
Kvinnen ble funnet i en del av Isdalen kalt Dødsdalen, som ligger i retning opp mot Ulriken. Rundt bålet ble det blant annet funnet et utbrent pass. Obduksjonen viste at kvinnen hadde fått et slag i halsregionen og hadde inntatt flere sovetabletter før døden inntraff.
== Etterforskningen ==
Politiet sporet kvinnen til to kofferter som ble funnet på jernbanestasjonen i Bergen. På alle klesplaggene var merkelappene systematisk fjernet og fingeravtrykkene fant man bare fragmenter av. Det ble også funnet en fuktighetskrem som man måtte ha resept på. Legens navn og dato var imidlertid fjernet. I foret på den ene kofferten ble det funnet ca. 500 tyske mark. Det ble funnet fragmenter av ett fingeravtrykk på et par knuste brilleglass. Avtrykket var imidlertid ikke godt nok til å kunne identifiseres, men analysen styrket politiets teori om at det tilhørte den avdøde kvinnen. Politiet fikk laget en fantomtegning utfra vitnebeskrivelser og analyser gjort av liket, og tegningene ble publisert i mediene og kvinnen ble etterlyst via Interpol i en rekke land.
Politiet fant etterhvert ut at kvinnen hadde reist rundt i Norge og Europa med ni ulike identiteter: Genevieve Lancier, Claudia Tielt, Vera Schlosseneck, Claudia Nielsen, Alexia Zarna-Merchez, Vera Jarle, Finella Lorck og Elisabeth Leenhouwer. Alle disse identitetene var falske. Kvinnen brukte ifølge vitneobservasjoner ulike parykker, og i kofferten ble det funnet kodede dagboknotater. Kodene ble senere knekket av politiet som mente de var initialer for steder kvinnen hadde besøkt på ulike tidspunkt.Kvinnens tenner ble grundig sjekket under obduksjonen, og måten tannarbeidet var utført på tydet på at kvinnen hadde vært hos tannlege i Øst-Europa. Kvinnen hadde totalt 11 gullbelagte tenner; én gullkrone og palatinal påbygning i første kvadrant, to onlay og en palatinal påbygning i andre kvadrant, én fireleddsbro i tredje kvadrant, og én gullkrone med onlay-ekstensjon i fjerde kvadrant.
Vitner fortalte at kvinnen hadde snakket flere språk, fransk, tysk, engelsk og flamsk. Kvinnen hadde bodd på flere hoteller i Bergen. Hun hadde ved gjentatte anledninger byttet hotellrom etter å ha sjekket inn, da hun ikke ønsket rom som hadde balkong. I papirene hun signerte ved innsjekking oppgav hun handelsreisende som yrke og ved ett tilfelle antikvitetssamler.Etter å ha funnet kvinnens kofferter gikk politiet sammen med byens mest fremtredende tekstilforhandlere for å kartlegge Isdalskvinnens klesstil. Det ble konkludert med at kvinnen hadde en noe utfordrende stil, som bar preg av italiensk smak. Vitner påpekte for politiet at hun hadde en noe vrikkende gange.Politiet kom tidlig i etterforskningen i kontakt med en italiensk fotograf som hadde gitt kvinnen haik og spist middag med henne på Alexandra gjestgiveri i Loen. Italieneren hadde tidligere samme år en henlagt voldtektsanmeldelse på politiets rulleblad. Ett av italienerens postkort som ble solgt i hele Norge, ble funnet i kvinnens bagasje. Fotografen hevdet at kvinnen hadde fortalt at hun kom fra en liten by nord for Johannesburg i Sør-Afrika, og at hun reiste halve året for å se pene steder. Avhørene førte imidlertid ikke frem til nye opplysninger om kvinnens identitet.Den siste observasjonen av den antatte Isdalskvinnen var da hun sjekket ut fra rom 407 på hotell Hordaheimen. Kvinnen gjorde opp kontant for så å bli hentet av en drosje. Kvinnens signalement ble oppgitt til å være 30-40 år, 164 cm høy, bredt hofteparti, små øyne og pent utseende. Hotellbetjeningen forteller at kvinnen oppholdt seg mye på værelset, og virket å være på vakt. En annen hotellgjest forklarte politiet at hun røykte sigarettmerket South state.Ett vitne forklarte at hun hadde overhørt kvinnen mens hun snakket til en mann over gangen på et hotell i Bergen. «Ich komme bald» («Jeg kommer snart»), skulle kvinnen ha sagt.
== Hypoteser ==
Den pensjonerte politimannen Asbjørn Bryhn informerte i 1976 pressen om sin hypotese. Han mente kvinnen kunne ha vært del av en sjekksvindlerliga. I 1972 ble to søramerikanere arrestert for sjekksvindel i Bergen. De hadde også benyttet seg av falske identiteter. Hypotesen ble latterliggjort, og pressen spekulerte i at politimannen bevisst prøvde å villede offentligheten på oppdrag fra POT.Kvinnens mystiske aktiviteter har ført til at den mest kjente hypotesen har knyttet henne til spionasje i den kalde krigen, der informasjon om marine aktiviteter på militærbasen Haakonsvern har vært en rød tråd. At kvinnen hadde hatt ni forskjellige pass og at alle var falske, kunne tyde på at kvinnen måtte ha et svært profesjonelt nettverk i ryggen. Politiet fikk tips om at en av sjefene i KGB var ankommet flyplassen Værnes i Stjørdal kommune, like utenfor Trondheim kommune, bare ti minutter etter Isdalskvinnen hadde landet. KGB-sjefen hadde mystisk nok returnert til Russland samme dag, få timer etter ankomsten.Lokalpressen spekulerte dessuten i om kvinnen kunne være Israel-avhopper som ble ekspedert av sine egne.Politimester i Bergen, Oskar Hordnes, utelukket konsekvent at noe kriminelt hadde skjedd. Han og politiet avviste pressens spekulasjoner og konkluderte med at kvinnen hadde begått selvmord. Hypotesen var at kvinnen etter å ha inntatt piller med sløvende bivirkninger, for så å tømme bensin over seg selv og tenne på.
== Nyere forskning ==
Den 1. november 2016 klarte Folkehelseinstituttet i Oslo å isolere DNA fra de gamle vevsprøvene etter Isdalskvinnen. Av 26 markører som skulle testes, manglet bare to eller tre. Materialet ble sendt til Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Innsbruck, der Walther Parson og hans team jobbet med det siden januar 2017. I mai 2017 kom teamet frem sin konklusjon: DNA-materialet passet ikke til folk fra Asia, Midtøsten, Afrika eller Sør-Amerika. Prøven stammer høyst sannsynlig fra en person med europeisk bakgrunn og foreldre fra Europa.Kriminalteknisk avdeling ved KRIPOS, seksjon for brann og kjemi iverksatte ulike undersøkelser av tennene fra kjeven til Isdalskvinnen, som var oppbevart på Haukeland sykehus. Hensikten med undersøkelsen var å fastslå hennes geografiske opprinnelse. De undersøkelsene som viste seg å få størst betydning var isotopsammensetningen i tennenes emalje. Universitetet i Bergen foresto analysene av strontiumisotopene og oksygenisotopene på vegne av KRIPOS. Sammensetningen av de ulike strontiumisotopene varierer med hvor i verden man har vært, og hva man har spist, mens oksygenisotopene forteller mer om drikkevannet der man kommer fra. Resultatene fra analysene ble tolket ved University of Canberra i Australia. Der ble isotopsammensetningen i en tann som stammet fra tidlig barndom, og to tenner som stammet fra tenårene analysert. Konklusjonen var at kvinnen kan ha tilbragt sine første leveår sørøst i Tyskland. Deretter kan hun ha flyttet vestover, og tilbragte tenårene i regionen Lorraine i det nordøstlige Frankrike, på grensen til Luxembourg og Vest-Tyskland. Den sistnevnte konklusjonen stemmer overens med håndskriftsanalyser som er utført av KRIPOS, og som peker mot at Isdalskvinnen fikk skriveopplæringen sin i Frankrike, Belgia eller et annet fransktalende land.
== Saken foreldet ==
Politirapporten beskrev aldri kvinnens gjøremål i Bergen, fjerningen av merker og logoer som kunne spores på klær og annet løsøre, hennes identiteter eller reisemønster. Det ble heller ikke klart hvorfor hun ikke ble meldt savnet noen gang.
Isdalskvinnen ble begravet 5. februar 1971 på Møllendal i Bergen i en anonym grav. Kisten var sinkforet slik at eventuelle pårørende lettere skal kunne identifisere kvinnen. Muligheten for å spore DNA til gjenlevende slektninger vil også være mulig.I 1995 hadde saken vært uoppklart i 25 år og ble foreldet, slik at en eventuell gjerningsperson kan ikke lenger bli straffet for forbrytelsen.
=== Reisemønster ===
20. mars: Reiser fra Genève til Oslo.
21. mars – 24. mars: Bor på Hotel Viking i Oslo under navnet Genevieve Lancier.
24. mars: Flyr fra Oslo til Stavanger, og tar hurtigbåten til Bergen. Hun overnatter på Hotell Bristol til dagen etter under navnet Claudia Tielt.
25. mars – 1. april: Bor på Hotell Scandia i Bergen, fortsatt under navnet Claudia Tielt.
1. april: Reiser fra Bergen til Stavanger, og videre til Kristiansand, Hirtshals, Hamburg og Basel. Dette er de siste sporene etter Isdalskvinnen i Norge før hun ankommer Oslo på nytt seks måneder senere.
3. oktober: Reiser fra Stockholm til Oslo, og videre til Oppdal. Hun overnatter på Oppdal Turisthotell sammen med en italiensk fotograf. De spiser senere middag på Hotel Alexandra i Loen.
22. oktober: Overnatter på Hotell Altona i Paris.
23. oktober – 29. oktober: Bor på Hotell de Calais i Paris.
29. oktober – 30. oktober: Drar fra Paris til Stavanger og videre til Bergen.
30. oktober – 5. november: Tar inn på Hotell Neptun i Bergen under navnet Alexia Zerner-Merches. Hun treffer en fremmed mann på hotellet.
6. november: Reiser til Trondheim.
6. november – 8. november: Bor på Hotell Bristol i Trondheim under navnet Vera Jarle.
9. november: Drar fra Trondheim til Oslo og videre til Stavanger.
9. november – 18. november: Bor på Hotell St. Svitun i Stavanger under navnet Fenella Lorch.
18. november: Reiser med hurtigbåten Vingtor til Bergen.
18. november: Bor på Hotell Rosenkrantz under navnet Elisabeth Leenhower.
19. november – 23. november: Bor på Hotell Hordaheimen, bruker fortsatt navnet Elisabeth Leenhower.
23. november: Forlater Hordaheimen og reiser til jernbanestasjonen der hun plasserer koffertene i en oppbevaringsboks.
29. november kl 13: Kvinnen blir funnet død i Isdalen.
== Media ==
Dødsfallet ble dekket i stor skala av dagspressen som spekulerte i hva som hadde skjedd, og hvem kvinnen kunne være.
Historien om Isdalskvinnen er også av sentral betydning i tegneserieutgaven av Gunnar Staalesens historier om Varg Veum.Bergens Tidende kjørte i påsken 1991 en artikkelserie på den uidentifiserte Isdalskvinnen, og fant ut at flere tips aldri ble sjekket ut av politiet. Flere nye vitner meldte seg som følge av at saken igjen var i søkelyset. Vitnene kom med så interessante opplysninger at statsadvokaten tok initiativ til å gjennomføre flere nye avhør. Blant annet meldte en drosjesjåfør seg, som mente han hadde hentet Isdalskvinnen og en mannsperson med østeuropeisk signalement på Hordaheimen. Beskrivelsene ble omgjort til fantomtegninger av bergenstegneren Audun Hetland, og flere tips kom inn. En dame mente hun hadde sett Isdalskvinnen på besøk i nabolaget hos en tysk mannsperson. Andre vitner kunne forklare at de to var observert gående sammen i retning Ulriken. Bergens Tidende beskrev vitnene med høy troverdighet.I 2002 utga Tore Osland en roman, Isdalskvinnen: Operasjon Isotopsy, om saken på eget forlag. Osland er sønn av Bergen politikammers hovedetterforsker på saken og hevdet å ha fått opplysninger som ikke lå i saken og at han hadde hatt tilgang på etterforskningsdokumenter. Romanen ble kritisert for dårlig språk og mange skrivefeil, til å bli veldig god, men anmelderen mente at boken holdt i massevis til spennende tidtrøyte for bergenskjennere. Boka solgte i løpet av to-tre uker 3500 eksemplarer i Bergen.I 2003 henvendte en mann seg til Bergens Arbeiderblad med et nytt tips. Han hevdet å ha møtt Isdalskvinnen på Fløyen, forfulgt av to menn. Kvinnen skulle ha virket svært nervøs og sett sydlandsk ut. Vitnet hadde reagert på at kvinnen var svært tynt kledd på en kald novemberdag midt på fjellet. Ifølge vitnet meldte han seg på politikammeret, men fikk beskjed av betjenten om å glemme det han hadde sett, og at saken aldri ville bli oppklart.Politimester Oskar Hordnes nektet for at overvåkingspolitiet hadde vært innblandet i saken, slik noen hadde antydet. Dette utsagnet møtte sterk motstand, helst av anonyme kilder. Likevel, under fjernsynsprogrammet Fornemmelse for mord på TVNorge i 2002, innrømmet for første gang representanten for politiet at overvåkingspolitiet (POT) hadde vært innblandet i saken.Saken var også oppe i TV 2-programmet Øyenvitne på midten av nittitallet.NRK viser i 2016 en miniserie med ti korte episoder (2-8 minutter) kalt "Gåten i Isdalen".
BBC World Service og NRK lanserte i 2018 en podkastserie om saken kalt "Death in Ice Valley".
I 2018 planla Óskar Jónasson å lage en TV-serie basert på det uløste mysteriet.
== Referanser == | Isdalskvinnen er betegnelsen på en uidentifisert kvinne som ble funnet død i Isdalen i Bergen i 1970. Den 29. | 191,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_hvite_hus_(Bergen) | 2023-02-04 | Det hvite hus (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1902', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Jens Zetlitz Monrad Kielland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider med kart'] | Det hvite hus i Bergen ligger i Foreningsgaten 1 og er tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Bygården fra 1902 er en av landets flotteste kontinentalpregede jugendstilhus. Bygårdens ornamentikk preges av plantemotiver, girlandere og dekorative lisener.
| Det hvite hus i Bergen ligger i Foreningsgaten 1 og er tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Bygården fra 1902 er en av landets flotteste kontinentalpregede jugendstilhus. Bygårdens ornamentikk preges av plantemotiver, girlandere og dekorative lisener.
== Referanser == | Det hvite hus i Bergen ligger i Foreningsgaten 1 og er tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kiellandhttps://nkl.snl. | 191,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elsfjorden | 2023-02-04 | Elsfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elsfjord', 'Kategori:Fjorder i Vefsn'] | Elsfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Hattneset i sørøst og Skarpsundet på vestsiden av Hemneshalvøya i nordvest og strekker seg 8 kilometer sørover til Elsfjord i bunnen av fjorden. Østover fra Hattneset går Sørfjorden.Nordlandsbanen går langs østsiden av fjorden. På vestsiden av fjorden ligger Fuglstranda med Elsfjord naturreservat, et skogområde som er fredet gjennom verneplanen for barskog.
| Elsfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Hattneset i sørøst og Skarpsundet på vestsiden av Hemneshalvøya i nordvest og strekker seg 8 kilometer sørover til Elsfjord i bunnen av fjorden. Østover fra Hattneset går Sørfjorden.Nordlandsbanen går langs østsiden av fjorden. På vestsiden av fjorden ligger Fuglstranda med Elsfjord naturreservat, et skogområde som er fredet gjennom verneplanen for barskog.
== Referanser == | thumb|Tyske soldater med improvisert ferge over Elsfjord. | 191,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98verstraumen | 2023-02-04 | Øverstraumen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Rana'] | Øverstraumen er en fjordarm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Straumkjeften i sør og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Straumsbotn. Den ytterste delen av fjorden er trang, men nord for Nordgården, som ligger på vestsiden, åpner den seg opp. Denne delen av fjorden blir kalt Sveet. Fra Sveet går sundet Auran østover, før fjorden svinger nordover igjen. Lengst nord på østsiden ligger grenda Jamtjorda. Fra her går Straumbotnet inn til grenda med samme navn.
| Øverstraumen er en fjordarm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Straumkjeften i sør og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Straumsbotn. Den ytterste delen av fjorden er trang, men nord for Nordgården, som ligger på vestsiden, åpner den seg opp. Denne delen av fjorden blir kalt Sveet. Fra Sveet går sundet Auran østover, før fjorden svinger nordover igjen. Lengst nord på østsiden ligger grenda Jamtjorda. Fra her går Straumbotnet inn til grenda med samme navn.
== Referanser == | Øverstraumen er en fjordarm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Fjorden har innløp ved sundet Straumkjeften i sør og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Straumsbotn. | 191,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finneidfjorden | 2023-02-04 | Finneidfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hemnes'] | Finneidfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Hemnes kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Nesodden i nordvest og Forneset i sørøst og strekker seg 5,5 kilometer sørvestover til Finneidfjord i bunnen av fjorden.Halvveis inn i fjorden ligger grenda Svalsenget på nordvestsiden. Tettstedet Finneidfjord ligger på et eid som er cirka 550-650 meter bredt. På den andre siden ligger Sørfjorden. Eidet går vestover til Hemneshalvøya.
E6 går langs østsiden av fjorden.
| Finneidfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Hemnes kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Nesodden i nordvest og Forneset i sørøst og strekker seg 5,5 kilometer sørvestover til Finneidfjord i bunnen av fjorden.Halvveis inn i fjorden ligger grenda Svalsenget på nordvestsiden. Tettstedet Finneidfjord ligger på et eid som er cirka 550-650 meter bredt. På den andre siden ligger Sørfjorden. Eidet går vestover til Hemneshalvøya.
E6 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | Finneidfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Hemnes kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Nesodden i nordvest og Forneset i sørøst og strekker seg 5,5 kilometer sørvestover til Finneidfjord i bunnen av fjorden. | 191,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Predazzo | 2023-02-04 | Predazzo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Trento', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Predazzo (italiensk), Pardatsch (tysk) er en kommune med 4439 innbyggere i provinsen Trentino i Dolomittene, beliggende 1014 moh i dalen Val di Fiemme.
Stedet grenser til kommunene Deutschnofen, Welschnofen, Moena, Tesero, Panchià, Ziano di Fiemme, Siror, Canal San Bovo, Tonadico.
| Predazzo (italiensk), Pardatsch (tysk) er en kommune med 4439 innbyggere i provinsen Trentino i Dolomittene, beliggende 1014 moh i dalen Val di Fiemme.
Stedet grenser til kommunene Deutschnofen, Welschnofen, Moena, Tesero, Panchià, Ziano di Fiemme, Siror, Canal San Bovo, Tonadico.
== Severdigheter ==
Trampolino dal Ben, hvor hoppøvelsene i ski-VM i 1991, 2003 og 2013 ble avviklet.
Et geologisk museum som rommer et stort antall bergarter og godt bevarte fossiler.
== Historie ==
Fram til 1919 hørte Predazzo under fyrstedømmet Tirol i Østerrike-Ungarn. Inntil utbruddet av første verdenskrig var Predazzo garnisonsby for Østerrike-Ungarns keiserlige armé.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Predazzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Predazzo (italiensk), Pardatsch (tysk) er en kommune med 4439 innbyggere i provinsen Trentino i Dolomittene, beliggende 1014 moh i dalen Val di Fiemme. | 191,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%A6rg%C3%A5rdshavet | 2023-02-04 | Skjærgårdshavet | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Østersjøen'] | Skjærgårdshavet (svensk Skärgårdshavet, finsk Saaristomeri) er skjærgården i Østersjøen mellom Bottenhavet og Finskebukta, og mellom Åland og det finske fastlandet. Det er i antall den største øygruppen i verden, selv om de fleste øyene er små og dekker et lite areal.
| Skjærgårdshavet (svensk Skärgårdshavet, finsk Saaristomeri) er skjærgården i Østersjøen mellom Bottenhavet og Finskebukta, og mellom Åland og det finske fastlandet. Det er i antall den største øygruppen i verden, selv om de fleste øyene er små og dekker et lite areal.
== Geologi ==
Skjærgårdshavet har svært mange øyer. Det nøyaktige antallet avhenger av hvordan man definerer «øy», siden størrelsen på tørt land varierer fra små steiner som stikker opp av havet, til store øyer med flere landsbyer. Vanligvis blir antallet estimert til mellom 20 000 og 50 000 (til sammenligning har Indonesia mellom 13 000 og 18 000 øyer). Området er generelt delt inn i en ytre og en indre øygruppe, der den ytre delen består av mange småøyer som ikke er bosatte. Skjærgården er grovt sett formet som en trekant, hvor byene Mariehamn, Nystad og Hangö ligger i hvert sitt hjørne.
Øyene dukket opp av vannet kort tid etter den siste istiden, og landhevingen er en prosess som fortsatt pågår, hvor nye skjær og øyer sakte blir dannet, mens de større øyene blir større eller vokser sammen. Landhevingen har i dag en fart på mellom fire og ti millimeter i året. Siden øyene for det meste består av granitt og gneis, som er to svært harde bergarter, er erosjonsprosessene mye tregere enn landhevingen.
== Demografi og administrasjon ==
Øyene er delt mellom landskapene Egentliga Finland og Åland. Grensen mellom disse regionene går omtrent langs Skiftet, et relativt åpent havområde. Sammen med øyene nært svenskekysten danner området en Euroregion.
Folketallet på øygruppen er på omtrent 60 000, hvorav 27 000 bor på Åland. De fleste kommunene i området er svansktalende, eller har en svensktalende majoritet. De største havnene i Skjærgårdshavet er Åbo på det finske fastlandet og Mariehamn på Åland.
Mange finner har sommerhus på øyene, som er kjente for sine naturskjønne omgivelser. På grunn av dette kan folketallet på flere av øyene være doblet på sommeren. Sommerturistene er, i motsetning til de fleste fastboende, stort sett finsktalende. Gullranda (fi. Kultaranta) er den offisielle sommerresidensen til den finske presidenten ved Nådendal.
En interessant del av bosetningsstatistikken er antallet tvillinger. Evnen til å få toeggede tvillinger er delvis arvelig, og de nødvendige genene er dominerende på øygruppen. På 1700- og 1800-tallet var tallet på tvillingfødsler i forhold til folketallet større her enn noe annet sted i Europa, og høyere enn på det finske fastlandet (21,3 % mot 14,9 %). En mulig forklaring var fiske. Fisk er en svært god kilde til proteiner og umettet fett, og gav en stabil og god tilførsel av næring. I fattige områder på fastlandet var derimot hungersnød mere vanlig. Dette kan forklare at et skille i den genetiske sammensetningen i populasjonen kunne holde seg i den relativt isolerte befolkningen; det var større sannsynlighet at tvillingbarna vokste opp når tilgangen på mat var god.
== Økonomi og kommunikasjon ==
Øyene har generelt høyere levestandard enn det finske fastlandet. Fiske og fiskeforedling er de største industriene. Øygruppen er kjent for produkter laget av sild og regnbueørret. Jordbruket er avgrenset på grunn av de små og steinete øyene, men klimaet er mer egnet for jordbruk enn det finske fastlandet, og enkelte øyer, slik som Rimito, er kjente i området for å ha de første nypotetene om sommeren. Turisme øker i betydning for øyene.
Øysamfunnene på den «finske» siden av Skiftet er knytt sammen via en ringvei av broer og ferjer. Øyene som ligger lengre ut, er knytt sammen via ferjesamband, og på Åland finnes det også en liten flyplass. Ferjene er delt inn i to grupper. De «gule» ferjene (lossi på finsk) er gratis, og går korte turer mellom store, nærliggende øyer. De «hvite» ferjene (yhteysalus på finsk) er ikke gratis, og de går ofte lengre turer mellom flere øyer. Store ferjer går mellom de finske byene Åbo og Helsingfors til Åland og Sverige.
I kalde vintre blir det opprettet offisielle isveger mellom noen av øyene. Dette gjør transporten mye enklere, siden man da kan kjøre bil mellom fastlandet til øyene. Om våren og høsten kan en derimot ha perioder med smelting (kelirikko på finsk) da isen er for tynn selv for personer, men for tykk for båttrafikk. Dette fører noen ganger til at enkelte øyer uten kaianlegg for større båter er isolerte i flere dager eller uker.
Mange viktige skipsruter krysser Skjærgårdshavet, og med alle øyene, varierende dyp og svært mange skjær, er dette farlig. På grunn av dette er det tett mellom fyr og sjømerker på øyene.
== Natur og bevaring ==
Øyene har et unikt og mangfoldig dyreliv. De større øyene har dyreliv som i kystområdene av fastlandet, mens skjærene har helt andre miljø. Det vokser som regel ikke trær på de små øyene, men de har likevel et rikt planteliv. Miljøet er solrikt, og vekstsesongen relativt lang, og området blir gjødslet med guano. En vedvarende vind og tynt jordsmonn avgrenser derimot planteveksten. Østersjøen har derimot lavt saltinnhold, slik at plantene sjelden tar skade av vann som skvulper opp på land.
Forholdene kan variere stort selv på en liten øy. En kan ha små områder med ferskvannsmyrer eller tjern, tjern med brakkvann, busker, enger, bar stein og lune viker på øyer som bare er noen titalls metre i diameter. Mange planter har endret utseende på grunn av miljøet. For eksempel einer på øyen sjelden høyere enn en halvmeter, men den kan dekke et flere kvadratmeter stort område.
Øyene inneholder mye sjøfugl. Her er det blant annet knoppsvane, teist, toppdykker og flere arter av måser. I det siste har bestanden av skarv økt betraktelig på øygruppen. Siden storskarven lever i tette kolonier kan dette til slutt forgifte plantelivet på grunn av deres ekskrementer.
Den største miljøtrusselen er imidlertid eutrofiering på grunn av jordbruk og fiskeoppdrett. I Finland har en delvis fått kontroll på problemet, men effektene er delvis skjult på grunn av generelt dårligere kår i Østersjøen. Mange områder i øygruppen er vernet ved at de er vanskelig tilgjengelig for mennesker. I tillegg er det opprettet flere vernede naturområder, som nasjonalparken Sørvest-Skjærgårdshavet, der bare forskere har lov til å gå i land.
== Historie ==
På grunn av landhevingen etter den siste istiden, steg øyene opp av havet for ca. 10 000 år siden. De eldste arkeologiske funnene går tilbake til ca. 4 000 f.Kr. og representerer den kamkermaiske kulturen.
Øygruppen har en strategisk posisjon ved inngangen til Stockholm, Åbo og hele Bottenhavet. Det ble derfor bygd festninger her av svenskene i middelalderen. En kongelig postrute pleide å gå via de nordliste øyene på 1500- og 1600-tallet. I 1809 måtte Sverige overgi øyene til Russland, og de ble en del av Storfyrstedømmet Finland.
Under Krimkrigen ble engelsk-franske styrker angrepet og drept ved Bomarsund slott. I Ålandkonvensjonen i 1856 ble Åland-siden av øygruppen demilitarisert, og det er den fremdeles.
Finland oppnådde selvstendighet fra Russland i 1917. Kort tid etter prøvde Sverige å annektere en del av øygruppen, og skapte med det Ålandskrisen. Folkeforbundet ble kalt inn for å løse situasjonen, og i 1921 ble Finland gitt suverenitet over hele øygruppen, til tross for protester fra majoriteten av ålendinger. Åland derimot, fikk i stor grad selvstyre, og den demilitariserte statusen ble opprettholdt.
== Eksterne lenker ==
(en) Archipelago Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Skjærgårdshavet (svensk Skärgårdshavet, finsk Saaristomeri) er skjærgården i Østersjøen mellom Bottenhavet og Finskebukta, og mellom Åland og det finske fastlandet. Det er i antall den største øygruppen i verden, selv om de fleste øyene er små og dekker et lite areal. | 191,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ildledningssystem | 2023-02-04 | Ildledningssystem | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Artilleri', 'Kategori:Snevre artikler'] | Ildledningssystem (ILS) benyttes i det norske artilleriet for å beskyte mål ved hjelp av digitale midler som den norske MRR-radioen og klassifiserte dataprogrammer. Systemet blir bemannet av en ILS-offiser og et visst antall ILS-assistenter, uoffisielt kjent som KO-jegere. Disse regnes som noen av det norske forsvarets mest verdifulle soldater, og er kjent for å bringe en uvurderlig kompetanse til slagmarken. | Ildledningssystem (ILS) benyttes i det norske artilleriet for å beskyte mål ved hjelp av digitale midler som den norske MRR-radioen og klassifiserte dataprogrammer. Systemet blir bemannet av en ILS-offiser og et visst antall ILS-assistenter, uoffisielt kjent som KO-jegere. Disse regnes som noen av det norske forsvarets mest verdifulle soldater, og er kjent for å bringe en uvurderlig kompetanse til slagmarken. | Ildledningssystem (ILS) benyttes i det norske artilleriet for å beskyte mål ved hjelp av digitale midler som den norske MRR-radioen og klassifiserte dataprogrammer. Systemet blir bemannet av en ILS-offiser og et visst antall ILS-assistenter, uoffisielt kjent som KO-jegere. | 191,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r%C3%A5sv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Søråsværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Dønna'] | Søråsværfjorden er en fjord i Dønna kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppen Åsvær og nord for Vandve og øya Dønna. Den strekker seg 25 kilometer nordøstover fra Skipbåtsvær og fortsetter som Tomfjorden videre nordøstover. I overgangen mellom Sørårsværfjorden og Tomfjorden kommer Nordåsværfjorden, mens Stigfjorden går sørover på østsiden av Dønna.Fylkesvei 186 går langs fjorden på nordsiden av Dønna.
| Søråsværfjorden er en fjord i Dønna kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppen Åsvær og nord for Vandve og øya Dønna. Den strekker seg 25 kilometer nordøstover fra Skipbåtsvær og fortsetter som Tomfjorden videre nordøstover. I overgangen mellom Sørårsværfjorden og Tomfjorden kommer Nordåsværfjorden, mens Stigfjorden går sørover på østsiden av Dønna.Fylkesvei 186 går langs fjorden på nordsiden av Dønna.
== Referanser == | Søråsværfjorden er en fjord i Dønna kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppen Åsvær og nord for Vandve og øya Dønna. | 191,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girlander | 2023-02-04 | Girlander | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygningsdetaljer', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Klassisk arkitektur'] | Girlander, fra fransk, guirlande (blomsterkrans), er et klassisk motiv som består av blader, blomster eller frukter bundet sammen i en hengende lenke. Til høytider utsmykket man i antikken templenes alter og triumfbuer med slike blomsterlenker. Motivet ble siden tatt opp i billedkunsten. Siden renessansen har motivet blitt anvendt som et dekorelemement. Man finner bruk av girlandere i arkitekturens ornamentikk og motivet var spesielt mye brukt i Louis-seize-stilen.
Fra sent 1700-tall, men særlig fra 1800-tallet, finnes det i mange våpenskjold en girlander på hver side av hjelmen i stedet for et hjelmklede som ellers er vanlig. Hver girlander kommer da ut eller ned fra hjelmen, den går ut til et punkt eller en ring på hver side av hjelmen, med girlanderne hengende ned så langt som til skjoldets nederste del. Dette kan vi se i mange segl for privatpersoner og i andre våpenavbildninger, bl.a. i seglene på den norske Grunnloven 17. mai 1814 for Lars Johannes Irgens og Gregers Winther Wulfsberg.
| Girlander, fra fransk, guirlande (blomsterkrans), er et klassisk motiv som består av blader, blomster eller frukter bundet sammen i en hengende lenke. Til høytider utsmykket man i antikken templenes alter og triumfbuer med slike blomsterlenker. Motivet ble siden tatt opp i billedkunsten. Siden renessansen har motivet blitt anvendt som et dekorelemement. Man finner bruk av girlandere i arkitekturens ornamentikk og motivet var spesielt mye brukt i Louis-seize-stilen.
Fra sent 1700-tall, men særlig fra 1800-tallet, finnes det i mange våpenskjold en girlander på hver side av hjelmen i stedet for et hjelmklede som ellers er vanlig. Hver girlander kommer da ut eller ned fra hjelmen, den går ut til et punkt eller en ring på hver side av hjelmen, med girlanderne hengende ned så langt som til skjoldets nederste del. Dette kan vi se i mange segl for privatpersoner og i andre våpenavbildninger, bl.a. i seglene på den norske Grunnloven 17. mai 1814 for Lars Johannes Irgens og Gregers Winther Wulfsberg.
== Litteratur ==
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1]
Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014 | Girlander, fra fransk, guirlande (blomsterkrans), er et klassisk motiv som består av blader, blomster eller frukter bundet sammen i en hengende lenke. Til høytider utsmykket man i antikken templenes alter og triumfbuer med slike blomsterlenker. | 191,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipb%C3%A5tsv%C3%A6rsfjorden | 2023-02-04 | Skipbåtsværsfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Herøy i Nordland'] | Skipbåtsværsfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Skipbåtsvær og vest for Bukallholman og Vandve. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordover fra Gåsvær til Søråsværfjorden.
| Skipbåtsværsfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Skipbåtsvær og vest for Bukallholman og Vandve. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordover fra Gåsvær til Søråsværfjorden.
== Referanser == | Skipbåtsværsfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Skipbåtsvær og vest for Bukallholman og Vandve. | 191,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikafjorden_(D%C3%B8nna) | 2023-02-04 | Vikafjorden (Dønna) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Dønna'] | Vikafjorden er en fjord på nordsiden av Skagalandet på Dønna i Nordland. Fjorden har innløp mellom Revskjeran i nord og Lyngøya i sør og strekker seg 9 kilometer nordøstover til Solfjellsjøen. På nordsiden av fjorden ligger en rekke øyer og holmer, der Gjesøya og Ramnøya er de største. På sørsiden av Skagalandet ligger Skagafjorden.Riksvei 809 går langs de indre delene av fjorden.
| Vikafjorden er en fjord på nordsiden av Skagalandet på Dønna i Nordland. Fjorden har innløp mellom Revskjeran i nord og Lyngøya i sør og strekker seg 9 kilometer nordøstover til Solfjellsjøen. På nordsiden av fjorden ligger en rekke øyer og holmer, der Gjesøya og Ramnøya er de største. På sørsiden av Skagalandet ligger Skagafjorden.Riksvei 809 går langs de indre delene av fjorden.
== Referanser == | Vikafjorden er en fjord på nordsiden av Skagalandet på Dønna i Nordland. Fjorden har innløp mellom Revskjeran i nord og Lyngøya i sør og strekker seg 9 kilometer nordøstover til Solfjellsjøen. | 191,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presidentvalget_i_USA_1924 | 2023-02-04 | Presidentvalget i USA 1924 | ['Kategori:1924 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Presidentvalg i USA', 'Kategori:Valg i 1924'] | Presidentvalget i USA 1924 var det 35. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1928, og valgte Calvin Coolidge og Charles G. Dawes som henholdsvis president og visepresident, for perioden 1925–1929. Coolidge hadde vært president siden Warren G. Hardings død i 1923, og på den tid hadde Coolidge rukket å bli svært populær. Demokratene nominerte John W. Davis og Charles W. Bryan, og på tross av at Robert M. La Follette sr. gjenopplivet det gamle Progressive Party fra 1912 (som tok mange republikanske stemmer den gangen), var Coolidge overlegen i sin seier. At Davis var konservativ førte dessuten til at mange demokrater stemte på sentrumsorienterte La Follette, slik at partisplittelsen ble noe annerledes enn forventet.
Regnet i stemmer er Coolidges seier fra 1924 den nest største i USAs historie, bare forbigått av Warren G. Hardings seier over James M. Cox i 1920, da Coolidge dessuten var visepresidentkandidat.
| Presidentvalget i USA 1924 var det 35. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1928, og valgte Calvin Coolidge og Charles G. Dawes som henholdsvis president og visepresident, for perioden 1925–1929. Coolidge hadde vært president siden Warren G. Hardings død i 1923, og på den tid hadde Coolidge rukket å bli svært populær. Demokratene nominerte John W. Davis og Charles W. Bryan, og på tross av at Robert M. La Follette sr. gjenopplivet det gamle Progressive Party fra 1912 (som tok mange republikanske stemmer den gangen), var Coolidge overlegen i sin seier. At Davis var konservativ førte dessuten til at mange demokrater stemte på sentrumsorienterte La Follette, slik at partisplittelsen ble noe annerledes enn forventet.
Regnet i stemmer er Coolidges seier fra 1924 den nest største i USAs historie, bare forbigått av Warren G. Hardings seier over James M. Cox i 1920, da Coolidge dessuten var visepresidentkandidat.
== Eksterne lenker ==
Stemmer fordelt på stater
Stemmer fordelt på stater (med grafer)
Stemmer fordelt på fylker (counties) | Presidentvalget i USA 1924 var det 35. presidentvalget i USAs historie. | 191,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skagafjorden | 2023-02-04 | Skagafjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Dønna'] | Skagafjorden er en fjord på Dønna i Nordland. Fjorden strekker seg 7,5 kilometer nordøstover til grenda Hølen i bunnen av fjorden.
Fjorden starter mellom Staulen i sør og Grytøya i nord og er en fortsettelse av Sildøyfjorden som ligger lenger sørvest. Fjorden ligger på sørsiden av Skagalandet, der finnes grenda Skaga, som fjorden er kalt opp etter. Grenda Sandstrak ligger på sørsiden av fjorden. Innerst i fjorden deler den seg i to smale og dype våger. Øyvågen er den nordligste og Hølvågen ligger på sørsiden.Fjellet Dønnamannen på 858 meter over havet ligger på sørsiden av fjorden.
Fv828 går langs sørsiden av fjorden.
| Skagafjorden er en fjord på Dønna i Nordland. Fjorden strekker seg 7,5 kilometer nordøstover til grenda Hølen i bunnen av fjorden.
Fjorden starter mellom Staulen i sør og Grytøya i nord og er en fortsettelse av Sildøyfjorden som ligger lenger sørvest. Fjorden ligger på sørsiden av Skagalandet, der finnes grenda Skaga, som fjorden er kalt opp etter. Grenda Sandstrak ligger på sørsiden av fjorden. Innerst i fjorden deler den seg i to smale og dype våger. Øyvågen er den nordligste og Hølvågen ligger på sørsiden.Fjellet Dønnamannen på 858 meter over havet ligger på sørsiden av fjorden.
Fv828 går langs sørsiden av fjorden.
== Referanser == | Skagafjorden er en fjord på Dønna i Nordland. Fjorden strekker seg 7,5 kilometer nordøstover til grenda Hølen i bunnen av fjorden. | 191,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fruen_av_Auxerre | 2023-02-04 | Fruen av Auxerre | ['Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Skulpturer'] | Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris. Den forestiller en arkaisk gresk gudinne fra rundt 650 f.Kr. – 625 f.Kr.
Det er en kore («piken», «jomfruen») som er en kunsthistorisk betegnelse på greske skulpturer av unge kvinner, men også et navn på en gudinne i gresk mytologi: Kore, Demeters datter, opprinnelig en gammel khthonisk guddom, identisk med Persefone. At det er en avbildning av en gudinne kan avleses i blant annet at hennes seksuelle attributter er framhevet og sammenhengen med de mange terrakottaskulpturer av antikkens gudinner i østlige Middelhavet, spesielt Astarte. Denne avbildningen er kanskje en kvinnelig tilbeder av en fruktbarhetskult heller enn gudinnen Persefone selv da hennes høyre hånd berører mellom brystene og hennes høyre hånd forblir stiv langs siden, en håndbevegelse knyttet til bønn.Maxime Collignon, en kurator fra Louvre, fant skulpturen i en lagringshvelv i museet i Auxerre, en by øst for Paris, i 1907. Statuen ble kjøpt i 1895 av direktøren av et teater som brukte den som dekorasjon for en operette og deretter gitt til byens museum. Ingen opptegnelser forklarer hvorfor statuen havnet i Auxerre og dens mystiske ankomst i et provinsielt fransk museum skapte i sin tid journalistisk omtale.Den arkaiske skulpturen er datert fra 600-tallet f.Kr. da antikkens Hellas bevegede seg ut av sin mørke tidsalder. Hun har en smal midje tilsvarende en minoisk-mykensk gudinne, og hennes stive hår antyder egyptisk innflytelse. Den tidlige arkaiske stilen har blitt fantasifullt døpt «dædalisk», et konsept oppfunnet tidlig på 1900-tallet for å beskrive statuer fra 600-tallet f.Kr. Det hemmelighetsfulle, vitende og høyverdige antydningen av et smil er blitt karakterisert som et arkaisk smil. Verket er blitt tilskrevet til Kreta på grunn av denne formen for kalkstein foruten også likheter i den unge kvinnens drakt, positur og ansikt som er funnet i andre verker av bronse, kalkstein og leire på øya. Sammenlignet med gravmateriale fra Eleutherna i nordlige Kreta antyder at statuen opprinnelig kom fra nekropolis her.Utgravninger på 1990-tallet av Nikolaos Stampolidis i Eleutherna har bidratt til å etablere en mer presis datering og opprinnelse for Fruen av Auxerre ved avdekkelsen av meget lignende utskårende ansikter i elfenben og falliske symboler, noe som knytter henne til en fruktbarhetskult.
Statuen var som mange greske antikke statuer ikke ment å bli sett og opplevd uten farger, men var opprinnelig malt i sterke farger, som vist i rekonstruksjonen.
| Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris. Den forestiller en arkaisk gresk gudinne fra rundt 650 f.Kr. – 625 f.Kr.
Det er en kore («piken», «jomfruen») som er en kunsthistorisk betegnelse på greske skulpturer av unge kvinner, men også et navn på en gudinne i gresk mytologi: Kore, Demeters datter, opprinnelig en gammel khthonisk guddom, identisk med Persefone. At det er en avbildning av en gudinne kan avleses i blant annet at hennes seksuelle attributter er framhevet og sammenhengen med de mange terrakottaskulpturer av antikkens gudinner i østlige Middelhavet, spesielt Astarte. Denne avbildningen er kanskje en kvinnelig tilbeder av en fruktbarhetskult heller enn gudinnen Persefone selv da hennes høyre hånd berører mellom brystene og hennes høyre hånd forblir stiv langs siden, en håndbevegelse knyttet til bønn.Maxime Collignon, en kurator fra Louvre, fant skulpturen i en lagringshvelv i museet i Auxerre, en by øst for Paris, i 1907. Statuen ble kjøpt i 1895 av direktøren av et teater som brukte den som dekorasjon for en operette og deretter gitt til byens museum. Ingen opptegnelser forklarer hvorfor statuen havnet i Auxerre og dens mystiske ankomst i et provinsielt fransk museum skapte i sin tid journalistisk omtale.Den arkaiske skulpturen er datert fra 600-tallet f.Kr. da antikkens Hellas bevegede seg ut av sin mørke tidsalder. Hun har en smal midje tilsvarende en minoisk-mykensk gudinne, og hennes stive hår antyder egyptisk innflytelse. Den tidlige arkaiske stilen har blitt fantasifullt døpt «dædalisk», et konsept oppfunnet tidlig på 1900-tallet for å beskrive statuer fra 600-tallet f.Kr. Det hemmelighetsfulle, vitende og høyverdige antydningen av et smil er blitt karakterisert som et arkaisk smil. Verket er blitt tilskrevet til Kreta på grunn av denne formen for kalkstein foruten også likheter i den unge kvinnens drakt, positur og ansikt som er funnet i andre verker av bronse, kalkstein og leire på øya. Sammenlignet med gravmateriale fra Eleutherna i nordlige Kreta antyder at statuen opprinnelig kom fra nekropolis her.Utgravninger på 1990-tallet av Nikolaos Stampolidis i Eleutherna har bidratt til å etablere en mer presis datering og opprinnelse for Fruen av Auxerre ved avdekkelsen av meget lignende utskårende ansikter i elfenben og falliske symboler, noe som knytter henne til en fruktbarhetskult.
Statuen var som mange greske antikke statuer ikke ment å bli sett og opplevd uten farger, men var opprinnelig malt i sterke farger, som vist i rekonstruksjonen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martinez, Jean-Luc (2000): La Dame d'Auxerre (Réunion des Musées Nationaux)
== Eksterne lenker ==
Encyclopaedia Britannica: «Daedalic sculpture»
(Skulpturhalle, Basel) Ute W. Gottschall, «La Dame d'Auxerre» (tysk) | Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk Dame d'Auxerre) er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris. Den forestiller en arkaisk gresk gudinne fra rundt 650 f. | 191,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folgaria | 2023-02-04 | Folgaria | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Trento', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Folgaria, Vielgereut (zimbrisk) er en italiensk kommune med 3 137 innbyggere i provinsen Trentino.
Nabokommuenne er Caldonazzo, Centa San Nicolò, Besenello, Calliano, Lavarone, Lastebasse (VI), Rovereto, Terragnolo, Laghi (VI).
| Folgaria, Vielgereut (zimbrisk) er en italiensk kommune med 3 137 innbyggere i provinsen Trentino.
Nabokommuenne er Caldonazzo, Centa San Nicolò, Besenello, Calliano, Lavarone, Lastebasse (VI), Rovereto, Terragnolo, Laghi (VI).
== Geografi ==
Folgaria ligger på en høyslette på 900 – 1 000 moh ved Monte Cornettos sydheng og omfatter området fra den brede dalbunnen ved Rio Cavallo til grensen mot provinsen Vicenza.
== Språk og historie ==
Den første zimbriske bebyggelsen i Folgaria går tilbake til 1100-tallet. I dag har italiensk fullstendig fortrengt den gamle tyske dialekten zimbrisk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Folgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Folgaria, Vielgereut (zimbrisk) er en italiensk kommune med 3 137 innbyggere i provinsen Trentino. | 191,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staulen | 2023-02-04 | Staulen | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Øyer i Herøy i Nordland'] | Staulen er en øy i Herøy kommune på Helgeland.
Åkviksundet skiller Staulen fra Åkvika i Dønna. Navnet tyder på at øyen har vært en melkeseter for storgården Åkvika, som øyen tidligere tilhørte. Åkviksundet bru knytter nå Staulen til Dønna. | Staulen er en øy i Herøy kommune på Helgeland.
Åkviksundet skiller Staulen fra Åkvika i Dønna. Navnet tyder på at øyen har vært en melkeseter for storgården Åkvika, som øyen tidligere tilhørte. Åkviksundet bru knytter nå Staulen til Dønna. | Norge | 191,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus | 2023-02-04 | Carabus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus er en artsrik slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Carabus er slekten med de «ekte jordløperne», 14 arter er registret fra Norge.
| Carabus er en artsrik slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Carabus er slekten med de «ekte jordløperne», 14 arter er registret fra Norge.
== Utseende ==
Kroppen er elegant bygd, beina er lange løpebein. Ofte har de en metallisk glans, fargene er mørke, svart eller bronsefarget. Noen er olivengrønne.
De fleste artene kan ikke fly da flygevingene er dårlig utviklet, men noen arter, som Carabus granulatus og Carabus clathratus, har velutviklede flygevinger.
Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus er vanligvis nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler. Sammenlignet med mange andre løpebiller er de forholdsvis tunge og trege, særlig de største artene, og de jakter mest på langsomme byttedyr som snegler og meitemark, eter også gjerne åtsler.
Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Slekten Carabus er en stor slekt.
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Carabini Latreille, 1802
slekten Carabus Linnaeus, 1758 – 14 arter i Norge
underslekt Achataicus Reitter, 1896
underslekt Acoptolabrus Morawitz, 1886
underslekt Acoptopterus Lapouge, 1927
underslekt Acrocarabus Lapouge, 1931
underslekt Alipaster Reitter, 1896
underslekt Apoplesius Deuve, 1990
underslekt Apotomopterus Hope, 1838
underslekt Archicarabus Seidlitz, 1887
Carabus alysidotus Illiger 1798
Carabus monticola Dejean 1826
Carabus montivagus Palliardi 1825
vanlig jordløper Carabus nemoralis Müller, O.F., 1764 – finnes i Norge
Carabus pseudomonticola Vacher de Lapouge 1908
Carabus rossii Dejean 1826
Carabus steuartii Deyrolle 1852
Carabus wiedemanni Ménétriés 1836
underslekt Archiplectes Gottwald, 1982
underslekt Aristocarabus Semenov, 1896
underslekt Aulonocarabus Reitter, 1896
Carabus canaliculatus Adams, 1812
underslekt Axinocarabus Morawitz, 1886
underslekt Calocarabus Semenov, 1887
underslekt Carabulus Lutshnik, 1924
underslekt Carabus (i snever forstand)
Carabus auratus Linnaeus, 1761
Carabus granulatus Linnaeus 1758 – finnes i Norge
Carabus menetriesi Hummel 1827
Carabus monilis Fabricius, 1792
underslekt Cathaicus Bates, 1870
underslekt Cathoplius Thomson, 1875
underslekt Cavazzutiocarabus Imura, 1998
underslekt Cechenochilus Motschulsky, 1850
underslekt Cechenotribax Semenov & Znojko, 1932
underslekt Cephalornis Semenov, 1889
underslekt Chaetocarabus Thomson, 1875
Carabus arcadicus Gistel 1850
Carabus intricatus Linnaeus 1761
Carabus krueperi Reitter 1896
Carabus lefebvrei Dejean 1826
Carabus merlini Schaum 1861
underslekt Chrysocarabus Thomson, 1875
Carabus auronitens Fabricius 1792
Carabus hispanus Fabricius 1787
Carabus lineatus Dejean 1826
Carabus olympiae Sella 1855
Carabus rutilans Dejean 1826
Carabus solieri Dejean 1826
Carabus splendens Olivier 1790
underslekt Chrysotribax Reitter, 1896
underslekt Coptolabrodes Březina & Imura, 1997
underslekt Coptolabrus Solier, 1848
underslekt Cratocarabus Reitter, 1896
underslekt Cratocechenodes Deuve, 2003
underslekt Cratocechenus Reitter, 1896
underslekt Cratocephalus Kirsch, 1857
underslekt Cratophyrtus Reitter, 1896
underslekt Cryptocarabus Reitter, 1896
underslekt Cryptocechenus Semenov, 1898
underslekt Ctenocarabus Thomson, 1875
underslekt Cupreocarabus Deuve, 1997
underslekt Cychrostomus Reitter, 1896
underslekt Cyclocarabus Reitter, 1896
underslekt Cytilocarabus Reitter, 1896
underslekt Damaster Kollar, 1836
underslekt Deroplectes Reitter, 1895
underslekt Diocarabus Reitter, 1896
underslekt Eccoptolabrus Semenov, 1898
underslekt Eocechenus Semenov & Znojko, 1932
underslekt Eotribax Semenov, 1896
underslekt Eucarabus Géhin, 1885
Carabus arvensis Herbst, 1784 (synonym: Carabus arcensis, Carabus silvaticus) – finnes i Norge
underslekt Euleptocarabus Nakane, 1956
underslekt Eupachys Chaudoir, 1857
underslekt Eurycarabus Géhin, 1885
underslekt Fulgenticarabus Deuve & Li, 1998
underslekt Gnathocarabus Deuve, 1991
underslekt Goniocarabus Géhin, 1885
underslekt Hemicarabus Géhin, 1885
Carabus nitens Linnaeus, 1758 – finnes i Norge
underslekt Heterocarabus Morawitz, 1886
underslekt Homoeocarabus Reitter, 1896
underslekt Hygrocarabus Thomson, 1875
underslekt Hypsocarabus Semenov, 1898
underslekt Imaiboides Deuve, 1991
underslekt Imaibius Bates, 1889
underslekt Iniopachus Solier, 1848
underslekt Ischnocarabus Kraatz, 1877
underslekt Isiocarabus Reitter, 1896
underslekt Lamprostus Motschulsky, 1865
underslekt Lasiocoptolabrus Imura, 1993
underslekt Leptocarabus Géhin, 1885
underslekt Leptoplesius Reitter, 1898
underslekt Lichnocarabus Reitter, 1896
underslekt Limnocarabus Géhin, 1876
Carabus clathratus Linnaeus, 1761 – finnes i Norge
underslekt Lipaster Motschulsky, 1865
underslekt Macrothorax Desmarest, 1850
underslekt Meganebrius Kraatz, 1895
underslekt Megodontoides Deuve, 1991
underslekt Megodontus Solier, 1848
fiolett jordløper, Carabus violaceus Linnaeus, 1758 – finnes i Norge
underslekt Mesocarabus Thomson, 1875
Carabus problematicus Herbst, 1786 – finnes i Norge
underslekt Microplectes Reitter, 1896
underslekt Microtribax Gottwald, 1982
underslekt Mimocarabus Géhin, 1885
underslekt Morphocarabus Géhin, 1885
Carabus monilis Fabricius, 1792 – finnes i Norge
underslekt Motianocarabus Imura, 2007
underslekt Neoplectes Reitter, 1885
underslekt Neoplesius Reitter, 1896
underslekt Nesaeocarabus Bedel, 1895
underslekt Ohomopterus Reitter, 1896
underslekt Ophiocarabus Reitter, 1896
underslekt Oreocarabus Géhin, 1876
hageløper Carabus hortensis Linnaeus, 1758 – finnes i Norge
Carabus glabratus Paykull, 1790 – finnes i Norge
underslekt Orinocarabus Kraatz, 1878
underslekt Oxycarabus Semenov, 1898
underslekt Pachycarabus Géhin, 1876
underslekt Pachystus Motschulsky, 1865
underslekt Pagocarabus Morawitz, 1886
underslekt Pantophyrtus Thieme, 1881
underslekt Parhomopterus Lapouge, 1931
underslekt Piocarabus Reitter, 1896
underslekt Platycarabus Morawitz, 1886
Carabus irregularis Fabricius, 1792
underslekt Procechenochilus Imura & Belousov, 2002
underslekt Procerus Dejean, 1828 - før gjerne regnet som en egen slekt
Carabus (Procerus) gigas - Europas største løpebille, ikke i Norge
underslekt Procrustes Bonelli, 1809
lærløper, Carabus coriaceus Linnaeus, 1758
underslekt Pseudocoptolabrus Reitter, 1896
underslekt Pseudocranion Reitter, 1896
underslekt Pseudotribax Kraatz, 1884
underslekt Qinlingocarabus Imura, 1998
underslekt Relictocarabus Ledoux, 1984
underslekt Rhigocarabus Reitter, 1896
underslekt Rhigoidocarabus Deuve, 1997
underslekt Rhipocarabus Reitter, 1896
underslekt Scambocarabus Reitter, 1896
underslekt Semnocarabus Reitter, 1896
underslekt Shenocoptolabrus Imura, Zhou & Su, 1999
underslekt Shunichiocarabus Imura, 1995
underslekt Sphodristocarabus Géhin, 1885
underslekt Stephanocarabus Imura, 1995
underslekt Tachypus Weber, 1801
Carabus auratus Linnaeus, 1761 – finnes i Norge
Carabus cancellatus Illiger, 1798 – finnes i Norge
underslekt Tanaocarabus Reitter, 1896
underslekt Teratocarabus Semenov & Znojko, 1932
underslekt Tmesicarabus Reitter, 1896
underslekt Tomocarabus Reitter, 1896
Carabus convexus Fabricius, 1775 – finnes i Norge
underslekt Trachycarabus Géhin, 1876
underslekt Tribax Fischer, 1817
underslekt Ulocarabus Reitter, 1896
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus i Encyclopedia of Life
(en) Carabus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus hos Artsdatabanken
(sv) Carabus hos Dyntaxa
(en) Carabus hos Fauna Europaea
(en) Carabus hos ITIS
(en) Carabus hos NCBI
(en) Kategori:Carabus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus – Database Carabidae of the World Arkivert 20. oktober 2008 hos Wayback Machine. – engelskspråklig
Carabus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Carabus - bilder
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 191,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Gilmore | 2023-02-04 | William Gilmore | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Wayne County i Pennsylvania', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Evans Garrett Gilmore (født 16. februar 1895, død 5. desember 1969) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles.
Gilmore ble olympisk mester i roing i OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med Kenneth Myers. Åtte år tidligere, i OL 1924 i Paris kom han på andreplass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia.
| William Evans Garrett Gilmore (født 16. februar 1895, død 5. desember 1969) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles.
Gilmore ble olympisk mester i roing i OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med Kenneth Myers. Åtte år tidligere, i OL 1924 i Paris kom han på andreplass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, dobbeltsculler
1924 Paris - Sølv i roing, singelsculler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Gilmore – Olympics.com
(en) William Gilmore – Olympic.org
(en) William Gilmore – Olympedia
(en) William Gilmore – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Gilmore – FISA | William Evans Garrett Gilmore (født 16. februar 1895, død 5. | 191,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisa_Marie_Presley | 2023-02-04 | Lisa Marie Presley | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Elvis Presley', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Michael Jackson', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Beverly Hills', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Scientologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lisa Marie Presley (1968–2023) var en amerikansk sangerinne og låtskriver. Hun var det eneste fellesbarnet til sanger og skuespiller Elvis Presley og skuespiller Priscilla Presley, i tillegg til enearving til farens eiendeler og inntekter. Presley var gift fire ganger; med musiker Danny Keough, sanger Michael Jackson, skuespiller Nicolas Cage og musikkprodusenten Michael Lockwood.
| Lisa Marie Presley (1968–2023) var en amerikansk sangerinne og låtskriver. Hun var det eneste fellesbarnet til sanger og skuespiller Elvis Presley og skuespiller Priscilla Presley, i tillegg til enearving til farens eiendeler og inntekter. Presley var gift fire ganger; med musiker Danny Keough, sanger Michael Jackson, skuespiller Nicolas Cage og musikkprodusenten Michael Lockwood.
== Liv og virke ==
=== Oppvekst ===
Hun ble født i Memphis i Tennessee nøyaktig ni måneder etter foreldrenes bryllup. Frem til 1972 bodde hun på Graceland. Foreldrene ble separert da hun var fire år og skilt da hun var fem og et halvt. Frem til 1977 vekslet Lisa på å bo hos mora i Beverly Hills og faren på Graceland. Da hun var ni og et halvt år gammel døde Elvis. Hun var hans eneste barn.
Lisa hadde en halvbror, Navarone Garibaldi (født 1. mars 1987). Hans far, Marco Garibaldi, og Priscilla avsluttet i 2006 sitt 22 år lange forhold.
=== Karriere, karitativt virke ===
Presley hadde en karriere i musikkbransjen og ga ut tre album: To Whom It May Concern i 2003, Now What i 2005 og Storm & Grace i 2012. Hennes debutalbum mottok gullsertifisering hos Recording Industry Association of America. Presley ga også ut singler, inkludert duetter med faren ved å bruke låter han hadde gitt ut før han døde.
Elvis Presley Charitable Foundation (EPCF) ble opprettet av Graceland/Elvis Presley Enterprises, Inc. i 1984 for å videreføre Elvis' eget karitative engasjement. Lisa Marie Presley for forkvinne for EPCF. I 2001 åpnet Presley Place for sine førtste beboere – her gis hjemløse familier inntil ett års husleiefri bolig, barnepass, og karriere- og finansrådgivning, familierådgivning og andre redskaper for å bryte ut av fattigdomsfellen og gjenvinne selvtilitt og uavhengighet. EPCF finansierte også Elvis Presley Music Room,for de yngre på Presley Place, og det ble også etablert et Elvis Presley Endowed Scholarship Fund knyttet opp mot University of Memphis.Presley ble med i Oprah Winfreys Angel Network og var involvert i bistanden etter Hurricane Katrina-katastrofen som rammet New Orleans-området. I 2011 engasjerte hun seg i Dream Factory, en karitativt organisasjon basert i Hainault i London.
=== Ekteskap og barn ===
Lisa giftet seg med Danny Keough 3. oktober 1988. De fikk to barn sammen: Danielle Riley (født 29. mai 1989) og Benjamin Storm (født 21. oktober 1992, død 12. juli 2020). Ekteskapet ble avsluttet 6. mai 1994.
26. mai 1994 giftet Lisa seg med Michael Jackson. De ble skilt 18. januar 1996.
Lisa ble i februar 2000 forlovet med musikeren John Oszajca, men brøt forlovelsen i april 2001, etter å ha møtt Nicolas Cage. De inngikk ekteskap 10. august 2002 og ble skilt 16. mai 2004.Lisa giftet seg for fjerde gang 22. januar 2006, med sin gitarist og musikkprodusent Michael Lockwood. Bryllupet fant sted i Japan. I mars 2008 annonserte Lisa at hun var gravid med tvillinger. Ektemannen hadde ingen barn fra før. 7. oktober 2008 fødte hun ved keisersnitt toeggede tvillingjenter, Harper og Finley Lockwood. I 2010 flyttet familien til "Coe's Hall" i Rotherfield i East Sussex i England. Lisa søkte om skilsmisse i juni 2016. Skilsmissen ble gjennomført i 2021.
== Musikkutgivelser ==
=== Studioalbum ===
2003 To Whom It May Concern (US #5)
2005 Now What (US #9)
2012 Storm & Grace (US #45)
=== Singler ===
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Taraborrelli, J. Randy (2004). The Magic and the Madness. Terra Alta, WV: Headline. ISBN 0-330-42005-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Lisa Marie Presley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lisa Marie Presley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lisa Marie Presley på Internet Movie Database
(en) Lisa Marie Presley hos Rotten Tomatoes
(en) Lisa Marie Presley hos The Movie Database
(en) Lisa Marie Presley på Discogs
(en) Lisa Marie Presley på MusicBrainz
(en) Lisa Marie Presley på Songkick
(en) Lisa Marie Presley på Last.fm
(en) Lisa Marie Presley på Genius — sangtekster
(en) Lisa Marie Presley på AllMusic
(en) Lisa Marie Presley på Twitter
(en) Lisa Marie Presley på Facebook
Lisa Marie Presley på Instagram
(en) Lisa Marie Presley på YouTube
(en) Lisa Marie Presley på Myspace | Lisene (fra latin licium, fransk lisse, "tråd", "bånd") kalles i bygningskunsten en flat, svakt fremtredende pilaster, som skiller seg fra en vanlig pilaster ved at den er uten base og kapitél. Lisener har ofte en mer dekorativ enn konstruktiv betydning. | 191,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Myers | 2023-02-04 | Kenneth Myers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Norristown', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kenneth Holston Myers (født 10. august 1896, død 22. september 1974) var en amerikansk roer som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Myers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med William Gilmore. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andreplass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia.
| Kenneth Holston Myers (født 10. august 1896, død 22. september 1974) var en amerikansk roer som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Myers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med William Gilmore. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andreplass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, dobbeltsculler USA
1920 Antwerpen - Sølv i roing, firer med styrmann USA
1928 Amsterdam - Sølv i roing, singelsculler USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Myers – Olympics.com
(en) Kenneth Myers – Olympic.org
(en) Kenneth Myers – Olympedia
(en) Kenneth Myers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kenneth Myers – FISA | Kenneth Holston Myers (født 10. august 1896, død 22. | 191,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kleobis_og_Biton | 2023-02-04 | Kleobis og Biton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer', 'Kategori:Skulpturer'] | Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi. Det er også navnene som konvensjonelt er gitt til et par arkaiske statuer i legemesstørrelse, eller kouroi, som i dag er i Delfis arkeologiske museum i Delfi, Hellas. Statuene er datert til en gang rundt 580 f.Kr. og kom fra Argos på Peloponnes, skjønt de ble i sin tid funnet i Delfi.
| Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi. Det er også navnene som konvensjonelt er gitt til et par arkaiske statuer i legemesstørrelse, eller kouroi, som i dag er i Delfis arkeologiske museum i Delfi, Hellas. Statuene er datert til en gang rundt 580 f.Kr. og kom fra Argos på Peloponnes, skjønt de ble i sin tid funnet i Delfi.
== I mytologien ==
I gresk mytologi var Kleobis og Biton argivere, sønner av Kydippe, en prestinne av Hera. Kydippe reiste fra Argos til en festival til ære for Argive Hera. Oksen som trakk hennes vogn falt sammen og hennes to sønner, Kleobis og Biton, trakk da vognen hele vegen (45 stadia, eller 8.3 km). Kydippe ble imponert av deres hengivelse for henne og hennes gudinne, og hun ba til Hera for at hun skulle belønne sønnene med den beste gaven en gudinne kunne gi til dødelige. Hera bestemte da at brødrene skulle dø i deres søvn, og etter festivalen la ungdommene seg ned i Heras tempel og våknet aldri opp igjen. Herodot som forteller historien sier at borgerne i Argos donerte et par statuer til Apollons helligdom i Delfi
== Statuene ==
I Bok I av Herodots Historier forteller Solon fortellingen om Kleobis og Biton til kong Krøsus som et eksempel på et lykkelig, levd liv, og vurderer deres lykke til kun under Tellos atheneren, mye til Krøsus' irritasjon. Herodot nedtegner at «argivene hadde fått gjort statuer av dem og satt dem opp i Delfi da de hadde vært slike eksemplariske menn». Det moderne museet i Delfi utstiller to identiske arkaiske kouroi under navnene Kleobis og Biton, skjønt det er ingen bevis som direkte knytter disse statuene til de som er nevnt av Herodot.
Inskripsjonen på statuens fundament identifiserer dem som Kleobis og Biton, og identifiserer også Polymides av Argos som skulptøren, noe som er meget uvanlig for en slik tidlig dato. Statuene er hva som karakteriseres som en typisk peloponnesisk stil: massiv og muskuløs, men de er ikke tilsiktet å være faktiske representasjoner av Kleobis og Biton, om antatt at brødrene er historiske og faktiske heller enn mytologiske figurer. Statuene er isteden idealistiske representasjoner av de maskuline dydene styrke og fromhet.
== Se også ==
Gresk kunst i antikken
== Eksterne lenker ==
Herodot om Kleobis og Biton (engelsk) | Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi. Det er også navnene som konvensjonelt er gitt til et par arkaiske statuer i legemesstørrelse, eller kouroi, som i dag er i Delfis arkeologiske museum i Delfi, Hellas. | 191,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Garfield_Miller | 2023-02-04 | William Garfield Miller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Garfield Miller (født 16. mars 1905, død mai 1985) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Miller vant en olympisk sølvmedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båte som kom på andreplass i firer uten styrmann bak Storbritannia.
Fire år sennere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på andreplass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia.
| William Garfield Miller (født 16. mars 1905, død mai 1985) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Miller vant en olympisk sølvmedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båte som kom på andreplass i firer uten styrmann bak Storbritannia.
Fire år sennere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på andreplass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i roing, firer uten styrmann USA
1932 Los Angeles - Sølv i roing, singelsculler USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Garfield Miller – Olympics.com
(en) William Garfield Miller – Olympic.org
(en) William Garfield Miller – Olympedia
(en) William Garfield Miller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Garfield Miller – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) William Garfield Miller – FISA | William Garfield Miller (født 16. mars 1905, død mai 1985) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. | 191,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sild%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Sildøyfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Herøy i Nordland'] | Sildøyfjorden er en fjord i Herøy kommune på Helgeland i Nordland.
Fjorden ligger mellom Måsvær i nord og Vardøya, Seløya og Staulen i sør. Fjorden har en lengde på 7,5 kilometer fra sørvest til nordøst. I øst fortsetter fjorden østover som Skagafjorden, mens Oddfjorden og Gåsværfjorden ligger i vest.
| Sildøyfjorden er en fjord i Herøy kommune på Helgeland i Nordland.
Fjorden ligger mellom Måsvær i nord og Vardøya, Seløya og Staulen i sør. Fjorden har en lengde på 7,5 kilometer fra sørvest til nordøst. I øst fortsetter fjorden østover som Skagafjorden, mens Oddfjorden og Gåsværfjorden ligger i vest.
== Referanser == | Sildøyfjorden er en fjord i Herøy kommune på Helgeland i Nordland. | 191,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huntington_Park | 2023-02-04 | Huntington Park | ['Kategori:118°V', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Byer i Los Angeles County', 'Kategori:Sider med kart'] | Huntington Park er en 7.85 km² stor by i Los Angeles County i California, USA. Den hadde et innbyggertall på 61 348 mennesker i 2000. Byen, som er oppkalt etter den prominente industrialisten Henry Huntington, ble offisielt en by 1. september 1906. Da ble den knyttet til transportnettet ved at det ble etablert en sporvei mellom den raskt voksende bydelen og sentrum av Los Angeles. Fremdeles jobber 30% av innbyggerne i Huntington Park i industrien i nærliggende områder som Vernon og Commerce.
Byen er kjent som en handelsby for omkringliggende områder. Handlegata Pacific Avenue er et viktig møtepunkt i byen både for egne innbyggere og for folk fra andre steder i fylket.
Huntington Park var en helt hvit by, som de fleste andre områder langs Los Angeles River sør og sørøst for Los Angeles sentrum. Alameda Street og Slauson Avenue skilte den fra de svarte områdene. Da det begynte å gå nedover med industrien i USA i 1970-årene, begynte hvite folk å flytte fra Huntington Park. Stedet ble overtatt av folk med latinamerikansk bakgrunn. I dag er byen igjen en blomstrende handelsby, men skiltene i handlegata er nå på spansk.
Den nåværende guvernøren i byen heter Elba Guerrero, og ble innsatt som guvernør den 18. januar 2007.
| Huntington Park er en 7.85 km² stor by i Los Angeles County i California, USA. Den hadde et innbyggertall på 61 348 mennesker i 2000. Byen, som er oppkalt etter den prominente industrialisten Henry Huntington, ble offisielt en by 1. september 1906. Da ble den knyttet til transportnettet ved at det ble etablert en sporvei mellom den raskt voksende bydelen og sentrum av Los Angeles. Fremdeles jobber 30% av innbyggerne i Huntington Park i industrien i nærliggende områder som Vernon og Commerce.
Byen er kjent som en handelsby for omkringliggende områder. Handlegata Pacific Avenue er et viktig møtepunkt i byen både for egne innbyggere og for folk fra andre steder i fylket.
Huntington Park var en helt hvit by, som de fleste andre områder langs Los Angeles River sør og sørøst for Los Angeles sentrum. Alameda Street og Slauson Avenue skilte den fra de svarte områdene. Da det begynte å gå nedover med industrien i USA i 1970-årene, begynte hvite folk å flytte fra Huntington Park. Stedet ble overtatt av folk med latinamerikansk bakgrunn. I dag er byen igjen en blomstrende handelsby, men skiltene i handlegata er nå på spansk.
Den nåværende guvernøren i byen heter Elba Guerrero, og ble innsatt som guvernør den 18. januar 2007.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Huntington Park, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Huntington Park er en 7.85 km² stor by i Los Angeles County i California, USA. | 191,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8ya_(Her%C3%B8y) | 2023-02-04 | Vardøya (Herøy) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Øyer i Herøy i Nordland'] | Vardøya er ei øy i Herøy kommune i Nordland. Den ligger vest for Ytre Øksningan. Oddfjorden ligger på vestsiden av øya, og på nordsiden av Sildøyfjorden.
Med sin høyde på 123 er Vardøyfjellet det høyeste punktet i Herøy kommune. Dette er det laveste høyeste punktet i noen nordnorsk kommune.
| Vardøya er ei øy i Herøy kommune i Nordland. Den ligger vest for Ytre Øksningan. Oddfjorden ligger på vestsiden av øya, og på nordsiden av Sildøyfjorden.
Med sin høyde på 123 er Vardøyfjellet det høyeste punktet i Herøy kommune. Dette er det laveste høyeste punktet i noen nordnorsk kommune.
== Referanser == | Norge | 191,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Buhtz | 2023-02-04 | Herbert Buhtz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Magdeburg', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Herbert Buhtz (født 12. april 1911 i Magdeburg, død 7. juni 2006 i Berlin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i dobbeltsculler sammen med Gerhard Boetzelen, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers.
| Herbert Buhtz (født 12. april 1911 i Magdeburg, død 7. juni 2006 i Berlin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i dobbeltsculler sammen med Gerhard Boetzelen, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, dobbeltsculler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Buhtz – Olympics.com
(en) Herbert Buhtz – Olympic.org
(en) Herbert Buhtz – Olympedia
(en) Herbert Buhtz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Buhtz – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Herbert Buhtz – FISA | Herbert Buhtz (født 12. april 1911 i Magdeburg, død 7. | 191,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Boetzelen | 2023-02-04 | Gerhard Boetzelen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Salzlandkreis', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Hans Gerhard Boetzelen (født 7. januar 1906 i Bernburg, død 27. februar 1995) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i dobbeltsculler sammen med Herbert Buhtz, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers.
| Hans Gerhard Boetzelen (født 7. januar 1906 i Bernburg, død 27. februar 1995) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i dobbeltsculler sammen med Herbert Buhtz, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, dobbeltsculler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gerhard Boetzelen – Olympics.com
(en) Gerhard Boetzelen – Olympic.org
(en) Gerhard Boetzelen – Olympedia
(en) Gerhard Boetzelen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gerhard Boetzelen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gerhard Boetzelen – FISA | Hans Gerhard Boetzelen (født 7. januar 1906 i Bernburg, død 27. | 191,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyksesund | 2023-02-04 | Fyksesund | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvam'] | Fyksesund er en fjordarm av Hardangerfjorden i Kvam kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 10,5 kilometer nordvestover fra innløpet mellom Bjelkaneset og Varadaneset rett nord for Kvamsøy.Fjordarmens bredde varierer fra rundt 300 m i trange partier som ved Mjåsund til 700 m i den ytre delen og 600 m i den indre delen. To kilometer inn i fjorden ligger bygda Fykse, som fjorden har tatt sitt navn etter. Her krysser riksvei 7 fjorden via den 344 meter lange Fyksesundbrua. Videre inn i fjorden ligger bygdene Porsmyr på vestsida og Klyve på østsida, og her smalner fjorden inn ved Mjåsund. Innerst i Fyksesund ligger bygdene Botnen og Flatabø. Den indre delen av fjorden, fra Mjåsund og innover, har svært bratte og høye fjellsider.
| Fyksesund er en fjordarm av Hardangerfjorden i Kvam kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 10,5 kilometer nordvestover fra innløpet mellom Bjelkaneset og Varadaneset rett nord for Kvamsøy.Fjordarmens bredde varierer fra rundt 300 m i trange partier som ved Mjåsund til 700 m i den ytre delen og 600 m i den indre delen. To kilometer inn i fjorden ligger bygda Fykse, som fjorden har tatt sitt navn etter. Her krysser riksvei 7 fjorden via den 344 meter lange Fyksesundbrua. Videre inn i fjorden ligger bygdene Porsmyr på vestsida og Klyve på østsida, og her smalner fjorden inn ved Mjåsund. Innerst i Fyksesund ligger bygdene Botnen og Flatabø. Den indre delen av fjorden, fra Mjåsund og innover, har svært bratte og høye fjellsider.
== Referanser == | thumb|Utsikt fra Kiellandbu sørover mot Fyksesund. | 191,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skalmann | 2023-02-04 | Skalmann | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fiktive dyr', 'Kategori:Tegneseriefigurer'] | Skalmann, eller Skallmann, er en skilpadde og tegneseriefigur som er med i tegneserien Bamse. I tegneserien er den oppfinnsomme vennen til Bamse. Han bor i et gult hus, der han også oppbevarer alle oppfinnelsene som han har lagd.
Han har en spesiell klokke som piper når han skal sove og når ha skal spise. Når Skalmann først har lagt seg til å sove, så er det ingenting som kan vekke ham før klokken piper og vekker ham opp. | Skalmann, eller Skallmann, er en skilpadde og tegneseriefigur som er med i tegneserien Bamse. I tegneserien er den oppfinnsomme vennen til Bamse. Han bor i et gult hus, der han også oppbevarer alle oppfinnelsene som han har lagd.
Han har en spesiell klokke som piper når han skal sove og når ha skal spise. Når Skalmann først har lagt seg til å sove, så er det ingenting som kan vekke ham før klokken piper og vekker ham opp. | Skalmann, eller Skallmann, er en skilpadde og tegneseriefigur som er med i tegneserien Bamse. I tegneserien er den oppfinnsomme vennen til Bamse. | 191,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lewis_Clive | 2023-02-04 | Lewis Clive | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske roere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lewis Clive (født 8. september 1910, død 2. august 1938) var en britisk roer som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles.
Clive ble olympisk mester i roing i OL i 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Hugh Edwards.
| Lewis Clive (født 8. september 1910, død 2. august 1938) var en britisk roer som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles.
Clive ble olympisk mester i roing i OL i 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Hugh Edwards.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, toer uten styrmann Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lewis Clive – Olympics.com
(en) Lewis Clive – Olympic.org
(en) Lewis Clive – Olympedia
(en) Lewis Clive – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lewis Clive – FISA | Lewis Clive (født 8. september 1910, død 2. | 191,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis | 2023-02-04 | Trachylepis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Leopold Fitzinger', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1843', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis er en slekt av skinker med mange arter i Afrika og Sørvest-Asia. De er i stand til å krysse vide strekninger med åpent hav, og har etablert seg på Madagaskar, Komorene, Seychellene, Sokotra, og til og med på den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Fossile funn er gjort på Aldabra.De ble tidligere ble regnet til den store slekten Mabuya med mer enn 110 arter i mange varme strøk. Den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle arter på det amerikanske fastlandet regnes fortsatt til Mabuya. De andre to slektene er Chioninia (Kapp Verde), og Eutropis (Asia).
Da Mausfeld et al. splittet Mabuya ble de afrikanske artene plassert i slekten Euprepis Wagler, 1830. Bauer har siden endret slektsnavnet til Trachylepis Fitzinger, 1843.
| Trachylepis er en slekt av skinker med mange arter i Afrika og Sørvest-Asia. De er i stand til å krysse vide strekninger med åpent hav, og har etablert seg på Madagaskar, Komorene, Seychellene, Sokotra, og til og med på den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Fossile funn er gjort på Aldabra.De ble tidligere ble regnet til den store slekten Mabuya med mer enn 110 arter i mange varme strøk. Den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle arter på det amerikanske fastlandet regnes fortsatt til Mabuya. De andre to slektene er Chioninia (Kapp Verde), og Eutropis (Asia).
Da Mausfeld et al. splittet Mabuya ble de afrikanske artene plassert i slekten Euprepis Wagler, 1830. Bauer har siden endret slektsnavnet til Trachylepis Fitzinger, 1843.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis i Encyclopedia of Life
(en) Trachylepis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trachylepis hos NCBI
(en) Kategori:Trachylepis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trachylepis – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) The Reptile Database - Trachylepis
Cyberlizard: Euprepis | * Trachylepis atlantica | 191,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Edwards | 2023-02-04 | Hugh Edwards | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske roere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra distriktet West Oxfordshire', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hugh Robert Arthur Edwards (født 17. november 1906, død 21. desember 1972) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Edwards ble olympisk mester i roing to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Lewis Clive og han var også med på den britiske fireren uten styrmann som vant foran.
| Hugh Robert Arthur Edwards (født 17. november 1906, død 21. desember 1972) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Edwards ble olympisk mester i roing to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Lewis Clive og han var også med på den britiske fireren uten styrmann som vant foran.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, toer uten styrmann Storbritannia
1932 Los Angeles - Gull i roing, firer uten styrmann Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hugh Edwards – Olympics.com
(en) Hugh Edwards – Olympic.org
(en) Hugh Edwards – Olympedia
(en) Hugh Edwards – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hugh Edwards – FISA | Hugh Robert Arthur Edwards (født 17. november 1906, død 21. | 191,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8nnmannen | 2023-02-04 | Dønnmannen | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dønnas geografi', 'Kategori:Fjell i Nordland', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Dønnmannen, lokalt også kjent som Dønnamannen, er en 856 meter høy fjelltopp på øya Dønna på Helgeland. Toppen er også det høyeste punkt i Dønna kommune. Den norske turistforening har tidligere merket stier opp til toppen fra Breivika, Einvika og Teigstad. Stiene fra Breivika og Einvika har felles rute opp fjellet fra Hagen og regnes som de sikreste, men i 2018 inntraff en dødsulykke på denne ruten. Ruten fra Teigstad ble stengt i 2016 på grunn av rasfare.Dønnmannen har fått navnet sitt fordi toppen av fjellet har en profil som kan minne om profilen til en mann som ligger på rygg. Tidligere ble fjellet også kalt Teigstadnavaren, toppen er spiss og kan minne om en navar.
| Dønnmannen, lokalt også kjent som Dønnamannen, er en 856 meter høy fjelltopp på øya Dønna på Helgeland. Toppen er også det høyeste punkt i Dønna kommune. Den norske turistforening har tidligere merket stier opp til toppen fra Breivika, Einvika og Teigstad. Stiene fra Breivika og Einvika har felles rute opp fjellet fra Hagen og regnes som de sikreste, men i 2018 inntraff en dødsulykke på denne ruten. Ruten fra Teigstad ble stengt i 2016 på grunn av rasfare.Dønnmannen har fått navnet sitt fordi toppen av fjellet har en profil som kan minne om profilen til en mann som ligger på rygg. Tidligere ble fjellet også kalt Teigstadnavaren, toppen er spiss og kan minne om en navar.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | kommune = Dønna | 191,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Johan_Adlercreutz | 2023-02-04 | Carl Johan Adlercreutz | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1815', 'Kategori:Fødsler i 1757', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borgå', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Sverdordenen'] | Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.
| Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Carl Johan Adlercreutz' foreldre var kornetten Thomas Adlercreutz og hans hustru Hedvig Katarina Bartels.
=== Militær ===
Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790).
Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle i slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.
Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.
I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:
hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den
Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.
Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoléon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.
I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Adlercreutz' biografi, fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)
Biografi om general Adlercreutz fra napoleon-series.org (engelsk)
Diktet «Adlercreutz», et av flere dikt fra Fänrik Ståls sägner som omhandler Adlercreutz (svensk)
«Carl Johan Adlercreutz». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4109-1416928956715. | | rang = general | 191,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Skouen | 2023-02-04 | Arne Skouen | ['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Amandaprisen 1986', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Ibsenprisen', 'Kategori:Journalister i Dagbladet', 'Kategori:Journalister i VG', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjømenn'] | Arne Skouen (født 18. oktober 1913, død 24. mai 2003) var norsk filmregissør, journalist og forfatter. Han ble født i Kristiania og var sønn av kontorist Peder N. Skouen. Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på Eiksmarka. Han bodde også i perioder i USA, Storbritannia og Sverige.
Skouen var sjømann i perioden 1933–34, tilknyttet Dagbladet fra 1935, opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947–57, og kommentator og kulturmedarbeider i Dagbladet 1971–95. Arbeidet 1943–45 som presse- og mediemann i Stockholm, London (for NRK) og New York. Han var 1967–1972 styreleder for Norske Dramatikeres Forbund.
| Arne Skouen (født 18. oktober 1913, død 24. mai 2003) var norsk filmregissør, journalist og forfatter. Han ble født i Kristiania og var sønn av kontorist Peder N. Skouen. Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på Eiksmarka. Han bodde også i perioder i USA, Storbritannia og Sverige.
Skouen var sjømann i perioden 1933–34, tilknyttet Dagbladet fra 1935, opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947–57, og kommentator og kulturmedarbeider i Dagbladet 1971–95. Arbeidet 1943–45 som presse- og mediemann i Stockholm, London (for NRK) og New York. Han var 1967–1972 styreleder for Norske Dramatikeres Forbund.
== Journalistkarriere ==
Etter bare kort tid som løsmedarbeider i Dagbladet, ble Skouen fast ansatt som sportsredaktør for avisen. Den andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge førte til at han måtte forlate stillingen og flykte fra Norge. Da arbeidet han blant annet for norsk radio (NRK) i London, og studerte journalistikk i New York.
Da han kom tilbake til Norge i 1946, foreslo han for Dagbladets redaktør Einar Skavlan at avisen burde gå over i tabloidformat, etter modell fra New York Post. Da Skavlan forkastet idéen, følte ikke Skouen seg hjemme i avisen lenger. Han valgte derfor å gå over Akersgata for å begynne i den nystartede avisen Verdens Gang. Her skulle han ha sitt faste virke i over ti år. Han jobbet både som sports- og kulturjournalist, samt som skribent og idémaker. Skouen er blant annet kjent for å ha hatt idéen til terningskast for å vurdere filmer, i norsk presse. Selv etter at Skouen gikk ut av sitt faste virke i avisen i 1957, var han tidvis en sentral skikkelse i VG. Blant annet assisterte han Einar Munthe-Kaas og Arne Bonde med utformingen av sidene da avisen gikk over i tabloidformat i 1963.
Mot slutten av 1960-tallet ble Arne Skouen igjen å finne i Dagbladet, etter flere år der film og bøker opptok det meste av hans tid. Skouen hadde en datter som ble diagnostisert med autisme. I spalten «Ytring», som etter hvert ble en institusjon i norsk presse, brukte han mye krefter på utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Blant annet gikk han kraftig i rette med spesialskolene, som Skouen mente var ødeleggende for barna som gikk der. Da Skouen igjen ble fast ansatt i Dagbladet i 1971, arbeidet han i hovedsak med kulturstoff og som skribent i kommentaravdelingen.
I 1974 presenterte Arne Skouen og Gerd Benneche den såkalte «Gro-saken» i Dagbladet. Journalistene beskrev bruken av tvangstiltak mot den autistiske jenta «Gro» som tortur. Saken førte til en omfattende debatt om behandlingen av psykisk utviklingshemmede.Selv om det var kommentarene og kulturstoffet som sto Skouen hjertet nærmest som pressemann, forlot han aldri helt sportsjournalistikken. Han dekket flere olympiske leker og verdensmesterskap for både Dagbladet og VG. I 1936 var han yngste registrerte medarbeider ved Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og Sommer-OL i Berlin, mens han i 1994 var eldste akkrediterte journalist under Vinter-OL på Lillehammer.
== Forfatter og filmskaper ==
Parallelt med den journalistiske karrieren, skrev Skouen skjønnlitteratur om det å være ung og sjømann. I 1939 debuterte han som dramatiker med skuespillet Ansikt mot ansikt, og i 1941 skrev han skuespillet Barn av solen, som ble en stor suksess. Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943, hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som Ingmar Bergman og Tutte Lemkow. I Stockholm fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev synopsis til kort- og langfilmer.
Etter 2. verdenskrig skrev han de to romanene Fest i Port des Galets og Gategutter, og filmdebuterte med Gategutter i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for Norsk Film ⅍, Kristoffer Aamot, tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.
Skouens Gategutter sammenlignes ofte med Vittorio de Sicas Sykkeltyvene fra 1948 og har blitt betegnet som norsk neorealisme.
Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer (Ni liv, 1957) til klassiske komedier (Bussen, 1961).
== Filmer ==
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer:
Gategutter (1949). Debutfilmen handler om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924.
Nødlanding (1952)
Cirkus Fandango (1954)
Det brenner i natt! (1955). En film om pyromani.
Barn av solen (1956)
Ni liv (1957). Oscar-nominert. I 2005 ble filmen kåret til Norges beste film gjennom tidene. Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud.
Pastor Jarman kommer hjem (1958)
Herren og hans tjenere (1959). Et religiøst drama med Claes Gill i hovedrollen.
Omringet (1960)
Bussen (1961). Komedie skrevet for Leif Juster som hovedrolleinnehaver.
Kalde spor (1962). Samtidsdrama med røtter tilbake i krigsårene. Arne Skouens fjerde og siste film om okkupasjonstiden. Med Toralv Maurstad, Alf Malland og Henny Moan.
Pappa tar gull (1964)
Musikanter (1967). oppfølgeren til Bussen.
en trilogi om barn med adferdsproblemer:
Om Tilla (1963),
Vaktpostene (1965) og
Reisen til havet (1966),
An-Magritt (1969). Etter Johan Falkberget med Liv Ullmann i hovedrollen.
== Fjernsyn ==
Arne Skouen arbeidet for NRK på en rekke produksjoner, både som manusforfatter og regissør. Han oversatte også verdensdramatikk for Fjernsynsteatret. I januar 1961 sendte NRK Fjernsynsteatret Hughie av Eugene O'Neill, i Arne Skouens oversettelse. Senere samme år ble Skouens oversettelse av Harold Pinters Går ut i kveld sendt i Fjernsynsteatret.I 1970 sendte NRK komiserien Pim og Laffen – som ble presentert som en «hverdagskomedie» i fire episoder, «fritt etter familien i pappa-bøkene av Arne Skouen». Hovedrollene som ekteparet Pim og Laffen ble spilt av Inger Marie Andersen og Henki Kolstad, og seriens kjenningsmelodi var av Egil Monn-Iversen.
== Forfatterskap ==
Gymnasiast (1932)
Jeg er sjømann og sytten år (1935)
Nå skulde Ruth sett mig (1937)
Norske gutter krysser ekvator (1940)
Barn av solen (1941, filmatisert 1955)
Førstemann til Lindesnes (1942)
Gullstolen (1942)
66 skinnbrev fra Oslo (1943). Skildringer fra hverdagen i det okkuperte Norge utgitt i Sverige (Under pseudonymet Bjørn Stallare)
Tre små enaktere (1943)
Jon Vannskrekk (1947) (Under pseudonymet Terje Rakke)
Fest i Port des Galets (1947)
Gategutter (1948, filmatisert)
Leirplassen (1950)
Cirkus Fandango (1953)
Bare om barn (1959)
Pappa tar gull (1962, filmatisert)
Pappas dans (1964)
Pappa blir voksen (1966)
Rettferd for de handicappede (1966)
De veldedige politikerne (1969)
Tusen kyss fra Bagdad (1970)
Alle elsket enken (1970) (kriminalroman under pseudonymet Axel Barre)
Farlig weekend (1971) (kriminalroman under pseudonymet Axel Barre)
Sir Williams bohemer (1972)
Ytringer (1973)
Nye ytringer (1976)
Ballerina (1976)
Flere ytringer (1980)
Sigrid Undset skriver hjem (1981)
Bess (1982)
Tre filmer og to skuespill (1993)
En journalists erindringer (1996)
Jøssingene på Sehesteds plass (2002)Flere av Skouens bøker er oversatt til andre språk.
I 1980 utga Petter Larsen Arne Skouens biografi
I 1983 redigerte Simen Skjønsberg en antologi om Skouen: Hverdag og visjon
== Priser (utvalg) ==
Aamot-statuetten 1957
Hirschfeldt-prisen
Narvesen-prisen 1980
Oslo bys kulturpris 1983
Ibsenprisen 1986
Amandas ærespris 1986
Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk 1988
Norsk kulturråds ærespris 1988
Fritt Ord-prisen 1996
Han ble i 2005 kåret til «beste norske filmskaper gjennom hundre år». «Kjent som en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist i Dagbladet».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Linn Ullmann Yrke: Regissør. Om Arne Skouen og hans filmer. Norsk filminstitutts skriftserie nr 8, 1998 ISBN 82-90463-84-7
Petter Larsen Arne Skouen Gyldendals små biografier (1980) – lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider
Gunnar Iversen Visjon og virkelighet : Arne Skouen og filmen, 2013 ISBN 9788232103294
== Eksterne lenker ==
(en) Arne Skouen på Internet Movie Database
(no) Arne Skouen hos Nationaltheatret
(no) Arne Skouen hos Sceneweb
(sv) Arne Skouen i Svensk Filmdatabas
(da) Arne Skouen på Filmdatabasen
(fr) Arne Skouen på Allociné
(en) Arne Skouen på AllMovie
(en) Arne Skouen hos The Movie Database | Synne Skouen (født 8. august 1950 i Oslo) er en norsk komponist og musikk-kritiker. | 191,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dot_com-boblen | 2023-02-04 | Dot com-boblen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finans'] | Dot com-boblen (også kalt IT-boblen) var en finansboble som varte fra omtrent 1995 til 2001 (med et høydepunkt 10. mars 2000 da NASDAQ-indeksen nådde et toppunkt med 5132,52 poeng) hvor aksjemarkeder i vestlige land opplevde en enorm vekst i den nye internettsektoren og beslektede sektorer. Perioden ble karakterisert av opprettelsen av en rekke nye internettbaserte selskaper, ofte kalt dot com-selskaper. En kombinasjon av hurtig stigende aksjekurser, mange enkeltpersoners investeringer i aksjemarkedet og lett tilgjengelig risikokapital skapte et miljø hvor mange av disse foretakene så bort fra standard forretningsmodeller og fokuserte på å øke markedsandelene framfor å fokusere på bunnlinjen. Mange har datert starten på boblen til 9. august 1995 da Netscape ble børsnotert.
| Dot com-boblen (også kalt IT-boblen) var en finansboble som varte fra omtrent 1995 til 2001 (med et høydepunkt 10. mars 2000 da NASDAQ-indeksen nådde et toppunkt med 5132,52 poeng) hvor aksjemarkeder i vestlige land opplevde en enorm vekst i den nye internettsektoren og beslektede sektorer. Perioden ble karakterisert av opprettelsen av en rekke nye internettbaserte selskaper, ofte kalt dot com-selskaper. En kombinasjon av hurtig stigende aksjekurser, mange enkeltpersoners investeringer i aksjemarkedet og lett tilgjengelig risikokapital skapte et miljø hvor mange av disse foretakene så bort fra standard forretningsmodeller og fokuserte på å øke markedsandelene framfor å fokusere på bunnlinjen. Mange har datert starten på boblen til 9. august 1995 da Netscape ble børsnotert.
== Bakgrunn ==
Medias fokusering på Internetts muligheter, først og fremst i Nord-Amerika, Storbritannia og Skandinavia, fikk mange til å få opp øynene for internett og det ble mange diskusjoner rundt hvilken måte dette skulle forandre eksisterende forretningsmodeller og klassisk forretningslogikk. I takt med at Internett fikk stadig flere brukere verden over og den gjennomsnittlige oppkoblingshastigheten mot Internett økte i takt med billigere oppkoblingskostnader og forbedret teknologi framstod mulighetene til å gjøre forretninger som nærmest uuttømmelige.
Selv om det var vanskelig å få oversikt over hvilke effekter Internett skulle få på menneskers hverdag og måten vi kommuniserer og gjør forretninger på, var det tydelig at Internett kunne påvirke alt. Suksessen med Internettbokhandelen Amazon.com var allerede et faktum, og mange bransjer fryktet at de skulle bli forbigått av nettaktører på samme måte som den amerikanske bok- og musikkindustrien hadde blitt. Dette gjorde at det i begynnelsen av denne perioden dukket opp mengder av foretak som håpet på å bli like fremgangsrike som Amazon.com når konsumentenes kjøpsvaner ble forandret. I slutten av perioden ble stadig flere forretningsidéer rettet inn mot salg mellom forretninger. Samtidig begynte eksisterende selskaper å lansere sine egne nettsatsninger som en del av sin virksomhet, men iblant også som helt frittstående selskaper.
== Boblen vokser ==
Venturekapitalistene så den rekordstore veksten verdiene på dot com-selskaper, og handlet derfor raskere og med mindre forsiktighet enn vanlig. Risikoen ble spredd ved å starte mange selskaper i samme nisje for så å la markedet bestemme hvilke av disse som skulle lykkes. Det lave rentenivået i 1998-99 hjalp til med å øke tilgjengeligheten av startkapital. Selv om flere av de nye gründerne hadde realistiske planer og administrative evner manglet likevel flertallet disse egenskapene, men var likevel i stand til å selge sine idéer til investorer fordi dot com-konseptet var upløyd mark og så ut til å kunne gi gode avkastninger.
Dot com-selskapenes forretningsmodell baserte seg på å høste frukter av nettverkseffekter ved å operere med underskudd i startfasen for å kunne bygge markedsandeler og merkevarebevissthet. Disse selskapene satset på at når merkevaren hadde fått feste hos folk kunne de selge sine tjenester med god profitt senere. Mottoet «bli stor fort» reflekterte denne strategien.
Under tapsperioden var selskapene avhengige av risikokapital og salg av aksjer til enkeltpersoner for å dekke inn sine utgifter. Nyhetens interesse kombinert med vanskeligheten med å sette en verdi på selskapene sendt mange aksjekurser til himmels og gjorde de opprinnelige aksjeinnehaverne styrtrike på papiret.
Historisk kan dot com-boblen sammenlignes med en rekke andre teknologiinspirerte bobler i fortiden, som jernbanen i 1840-årene, bil og radio på 1920-tallet, transistorelektronikk på 50-tallet og hjemmedatamaskiner og bioteknologi på begynnelsen av 80-tallet.
== Boblens selvforsterkende effekt ==
I finansmarkedet er en finansboble en selvforsterkende økning i aksjekurser innenfor en spesiell bransje. Begrepet kan ikke brukes med sikkerhet før etter at boblen har sprukket og aksjekursene har rast nedover igjen. En boble inntreffer når tilskuere registrerer en hurtig vekst i verdi og bestemmer seg for å kjøpe med en forventning om videre økning heller enn at aksjene er underpriset. Mange selskaper blir på denne måten grovt overpriset i forhold til den reelle verdien på selskapet. Når boblen så sprekker går mange selskaper dukken.
Dot com-modellen hadde en innebygget svakhet; et stort antall selskaper hadde den samme forretningsplanen, å monopolisere sine respektive sektorer gjennom nettverkseffekter, og det var tydelig at selv om mange hadde gode og realistiske planer kunne det maksimalt være en nettverkseffektvinner i hver sektor og dermed ville de fleste selskapene med denne forretningsplanen feile. Faktum var at mange sektorer ikke engang kunne bære ett selskap drevet av nettverkseffekten alene.
Til tross for dette ble noen få gründere svært rike når deres selskaper ble kjøpt opp på et tidlig stadium av boblen. Deres suksess gjorde at boblen vokste seg enda større. Privatpersoner investerte i aksjer som aldri før, og pressen meldte om mange som sluttet i jobbene sine for å bli daghandlere på heltid.
== Boblen sprekker ==
Da kleskjeden Boo.com ble lansert våren 1999 var det det mest omtalte dot-com-selskapet som tiltrakk seg noen av de tyngste investorene og de mest kjente motehusene for å selge streetwear på nettet. Siden var så teknisk avansert at de fleste kundene ikke kunne laste inn den og kundene uteble. I mai 2000 gikk selskapet under i en spektakulær konkurs som ble mye analysert og omtalt, og det ble begynnelsen på en tilknepping for hele bransjen.
I takt med dette begynte dot com-selskapene å få krav fra sine eiere til å kunne vise til substanser i selskapet ifølge den gamle økonomiens måte å regne på og snart begynte mange selskap å legges ned, gå konkurs eller selges.
Da boblen til slutt sprakk, forårsaket den store økonomiske tap over hele verden, og mange ble arbeidsløse. De fleste av de tidligere så verdifulle opsjonsprogrammene ble verdiløse.
Dot com-boblen betraktes i dag først og fremst som et markedspsykologisk fenomen, en spiral av overvurderinger av foretak som ligner den som rammet boligmarkedet på 1980-tallet eller tulipanmarkedet på 1630-tallet.
=== Y2K ===
Det har blitt antatt at År 2000-problemet (Y2K) skal ha bidratt til kollapsen i bransjen. I forkant av år 2000 vokste konsulentselskapene og databedriftene på å rette opp det såkalte «Y2K-problemet». Dette var kostbare operasjoner, og mange bedrifter benyttet sjansen til å oppgradere datautstyret sitt. Like etter opplevde IT-bedriftene en svikt i salget av varer og tjenester, samtidig som de var overbemannet.
== Referanser == | Dot com-boblen (også kalt IT-boblen) var en finansboble som varte fra omtrent 1995 til 2001 (med et høydepunkt 10. mars 2000 da NASDAQ-indeksen nådde et toppunkt med 5132,52 poeng) hvor aksjemarkeder i vestlige land opplevde en enorm vekst i den nye internettsektoren og beslektede sektorer. | 191,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Schauers | 2023-02-04 | Joseph Schauers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Anthony Schauers (født 27. mai 1909, død 18. oktober 1987) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Schauers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Charles Kieffer og Edward Jennings som styrmann.
| Joseph Anthony Schauers (født 27. mai 1909, død 18. oktober 1987) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Schauers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Charles Kieffer og Edward Jennings som styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, toer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Schauers – Olympics.com
(en) Joseph Schauers – Olympic.org
(en) Joseph Schauers – Olympedia
(en) Joseph Schauers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Schauers – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Schauers – FISA | Joseph Anthony Schauers (født 27. mai 1909, død 18. | 191,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Chenoweth | 2023-02-04 | Kristin Chenoweth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tulsa County i Oklahoma', 'Kategori:Personer fra Wagoner County i Oklahoma', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Tony Award-vinnere'] | Kristin Chenoweth (født 24. juli 1968 i Broken Arrow i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun var egentllig født Kristi Dawn Chenoweth, men senere la hun til en n på slutten av fornavnet sitt.
Chenoweth debuterte på Broadway i musikalen Steel Pier i 1997. Hun vant Tony-prisen for beste kvinnelige birolle for musikalen Du er vår mann, Charlie Brown! (1999) og ble nominert til Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for musikalene Wicked (2003–2004) og On the Twentieth Century (2015). I 2015 spilte hun Maleficent i Disney Channels Descendants.
| Kristin Chenoweth (født 24. juli 1968 i Broken Arrow i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun var egentllig født Kristi Dawn Chenoweth, men senere la hun til en n på slutten av fornavnet sitt.
Chenoweth debuterte på Broadway i musikalen Steel Pier i 1997. Hun vant Tony-prisen for beste kvinnelige birolle for musikalen Du er vår mann, Charlie Brown! (1999) og ble nominert til Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for musikalene Wicked (2003–2004) og On the Twentieth Century (2015). I 2015 spilte hun Maleficent i Disney Channels Descendants.
== Filmografi ==
2005 - Forhekset som Maria Kelly
2006 - Den rosa panteren som Cherie
2006 - Running with Scissors som Fem
2006 - Deck the Halls som Tia Hall
2010 - You Again som Georgia King
2014 - Rio 2 som Gabi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kristin Chenoweth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristin Chenoweth på Internet Movie Database
(sv) Kristin Chenoweth i Svensk Filmdatabas
(da) Kristin Chenoweth på Scope
(fr) Kristin Chenoweth på Allociné
(en) Kristin Chenoweth på AllMovie
(en) Kristin Chenoweth hos The Movie Database
(en) Kristin Chenoweth hos Internet Broadway Database
(en) Kristin Chenoweth på Apple Music
(en) Kristin Chenoweth på Discogs
(en) Kristin Chenoweth på MusicBrainz
(en) Kristin Chenoweth på Spotify
(en) Kristin Chenoweth på Songkick
(en) Kristin Chenoweth på Last.fm
(en) Kristin Chenoweth på AllMusic
Kristin Chenoweth på Twitter
Kristin Chenoweth på Facebook
Kristin Chenoweth på Instagram
Kristin Chenoweth på YouTube
Kristin Chenoweth på Myspace
Kristin Chenoweth på TikTok
(en) Kristin Chenoweth på Internet Broadway Database | Kristin Chenoweth (født 24. juli 1968 i Broken Arrow i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller og sanger. | 191,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritz_Stiller | 2023-02-04 | Mauritz Stiller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Finske regissører', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 8. november 1928 i Stockholm i Sverige) var en svensk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo.
| Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 8. november 1928 i Stockholm i Sverige) var en svensk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo.
== Biografi ==
Mauritz Stiller ble født i Finland. Hans store drøm var å bli skuespiller, og som sekstenåring i 1899 ble han tatt opp på Finlands nasjonalteater. Få år senere ble han innkalt til militærtjeneste i tsarens hær, men flyktet til Sverige. Han endte opp i Stockholm, og fortsatte sin skuespillerkarriere på svenske scener. I 1912 ble han ansatt av Charles Magnusson i Svenska Biografteatern (Svenska Bio). Sammen med Victor Sjöström og Georg af Klercker skulle han bli en av de tre største filmregissørene som preget svensk filmindustri frem til 1925.
Dessverre brant mye av Stillers filmer opp i 1915, og en del har forsvunnet på annen måte, så man kan ikke si mye om hans første år i Svensk Bio, bortsett fra at det eksisterer flere manus som han skrev. Men hans arbeid fra 1916 og fremover er bevart. Ut fra dette ser man at Stiller hadde en helt annet interesse enn Sjöström. Mauritz Stiller var opptatt av komedier. Han produserte kjente filmatiske verk som Erotikon (1920), Hr. Arnes Penger (1919), Sången om den Eldröda Blomman (1919) og Thomas Graals bedste Film (1917). I tillegg til gode komedier er Stiller også kjent for sitt turbulente forhold til Selma Lagerlöf. Da Stiller fikk lov til å filmatisere hennes roman En Herregårdssägen gjorde han brutale inngrep slik at filmen En Herregaardssaga (1923) ikke sto i stil med romanen. Dette ble Lagerlöf veldig opprørt over. Forholdet ble ikke noe bedre da Stiller i 1923 begynte på en ny filmadapsjon av Selma Lagerlöf, mot hennes vilje. Resultatet ble Gösta Berlings Saga (1924), med samme navn som romanen. Denne filmen gjorde Greta Garbo til stjerne.
Mauritz Stiller jobbet for Magnusson helt frem til 1925. Da hadde han fått svensk statsborgerskap. Stiller dro videre til USA for å prøve lykken som regissør i Hollywood. Først jobbet han for MGM. Dessverre klarte han ikke å tilpasse seg de strenge og firekantede metodene og ble erstattet. Erich Pommer, som jobbet i Paramount disse årene, ansatte dermed Stiller for å regissere filmen Hotel Imperial (1927). Dette er blitt sett på som hans beste Hollywood produksjon. Dessverre klarte han ikke å lage like gode filmer som i Sverige, og i 1928 dro han tilbake til Stockholm og døde samme året, bare 45 år gammel.
== Filmografi ==
1928 – Street of Sin (regi)
1927 – The Woman on Trial (regi)
1927 – Barbed Wire (regi)
1927 – Hotel Imperial (regi)
1926 – Fristerinnen (The Temptress) (regi)
1924 – Gösta Berlings Saga (regi, manus)
1923 – En Herregaardssaga (Gunnar Hedes saga) (regi, manus)
1921 – De landsflyktige (regi, manus)
1921 – Johan (regi, manus)
1920 – Fiskebyn (regi)
1920 – Erotikon (manus, regi)
1919 – Sången om den Eldröda Blomman (manus, regi)
1919 – Hr. Arnes Penger (Herr Arnes pengar) (regi, manus)
1918 – Thomas Graals bedste barn (Thomas Graals bästa barn) (regi)
1917 – Thomas Graals bedste Film (Thomas Graals bästa film) (regi)
1917 – Alexander den store (regi, manus)
1916 – Vingarne (rolle, manus, regi)
1916 – Lyckonålen (regi)
1916 – Kärlek och journalistik (regi)
1916 – Kampen om hans hjärta (regi)
1916 – Balletprimadonnaen (Balettprimadonnan) (regi)
1915 – När konstnärer älska (regi)
1915 – Mestertyven (Mästertjuven) (regi)
1915 – Minlotsen (regi)
1915 – Skjæbnens søn (Madame de Thèbes) (regi)
1915 – Lekkamraterna (regi, manus)
1915 – Hämnaren (regi)
1915 – Hans hustrus förflutna (regi)
1915 – Hans bryllupsnat (Hans bröllopsnatt) (regi)
1915 – Dolken (regi, manus)
1914 – Stormfågeln (regi)
1914 – Skottet (regi)
1914 – Det røde Taarn (regi, manus)
1914 – När svärmor regerar (regi, manus, rolle)
1914 – For sin kjærlighets skyld (För sin kärleks skull) (regi, manus)
1914 – Brødrene (Bröderna) (regi)
1914 – Kammarjunkaren (manus)
1913 – Vampyren (regi, manus)
1913 – Smuglerne (På livets ödesvägar) (regi)
1913 – En pojke i livets strid (regi)
1913 – Den okända (regi, manus)
1913 – När larmklockan ljuder (regi)
1913 – Naar kjærlighed dør (När kärleken dödar) (regi, manus)
1913 – Den moderna suffragetten (regi, manus)
1913 – Mannekängen (regi, manus - ikke fullført)
1913 – Livets konflikter (regi)
1913 – Grænsefolket (Gränsfolken) (regi)
1913 – Barnet (regi)
1912 – Den tyranniske fästmannen (rolle, manus, regi)
1912 – Trädgårdsmästaren (rolle, manus)
1912 – De svarta maskerna (regi, manus)
1912 – Mor och dotter (regidebut, manus)
1912 – I livets vår (rolle)
== Referanser ==
== Kilder ==
Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
Thompson, K. & Bordwell, D.: Film History, 2nd ed. McGraw-Hill, 2003
== Eksterne lenker ==
http://www.filmsoundsweden.se/backspegel/stiller.html
(en) Mauritz Stiller på Internet Movie Database
(sv) Mauritz Stiller i Svensk Filmdatabas
(da) Mauritz Stiller på Filmdatabasen
(fr) Mauritz Stiller på Allociné
(en) Mauritz Stiller på AllMovie
(en) Mauritz Stiller hos The Movie Database | Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 8. | 191,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Kieffer | 2023-02-04 | Charles Kieffer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles M. Kieffer (født 11. august 1910, død 8. november 1975) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kieffer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Joseph Schauers og Edward Jennings som styrmann.
| Charles M. Kieffer (født 11. august 1910, død 8. november 1975) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kieffer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Joseph Schauers og Edward Jennings som styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, toer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Kieffer – Olympics.com
(en) Charles Kieffer – Olympic.org
(en) Charles Kieffer – Olympedia
(en) Charles Kieffer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Kieffer – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles Kieffer – FISA | Charles M. Kieffer (født 11. | 191,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Husv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Husværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Herøy i Nordland', 'Kategori:Fjorder i Vega'] | Husværfjorden er en fjord i Vega og Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Husvær og strekker seg 17 kilometer nordøstover til Sør-Herøy. Fjorden starter mellom Sandvær i sør og Ytre Flesan i nord. I tillegg til Sør-Herøy ligger også øya Tenna i øst. På nordsiden ligger Ytre og Indre Flesan og Keggrauva.
| Husværfjorden er en fjord i Vega og Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Husvær og strekker seg 17 kilometer nordøstover til Sør-Herøy. Fjorden starter mellom Sandvær i sør og Ytre Flesan i nord. I tillegg til Sør-Herøy ligger også øya Tenna i øst. På nordsiden ligger Ytre og Indre Flesan og Keggrauva.
== Referanser == | Husværfjorden er en fjord i Vega og Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Husvær og strekker seg 17 kilometer nordøstover til Sør-Herøy. | 191,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fredlause | 2023-02-04 | Den fredlause | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1981', 'Kategori:Historiske filmer', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Den fredlause (originaltittel: Útlaginn) er en islandsk film fra 1981 av Ágúst Guðmundsson, basert på islendingesagaen Gisle Surssons saga, om Gisle som dømmes til et liv som fredløs på grunn av drap.
Filmen sies å ha en riktig representasjon av kultur og samfunn i tiden den skildrer. Útlaginn er skrevet og regissert av Ágúst Guðmundsson
| Den fredlause (originaltittel: Útlaginn) er en islandsk film fra 1981 av Ágúst Guðmundsson, basert på islendingesagaen Gisle Surssons saga, om Gisle som dømmes til et liv som fredløs på grunn av drap.
Filmen sies å ha en riktig representasjon av kultur og samfunn i tiden den skildrer. Útlaginn er skrevet og regissert av Ágúst Guðmundsson
== Om filmen ==
Ágúst Guðmundsson som hadde hatt stor suksess både publikumsmessig og økonomisk med sin forrige film Land og sønner i 1980.
Men på Útlaginn tapte han nesten like mye som han hadde tjent på Land og sønner. Produsent Jón Hermannsson hadde bare sikret en liten del av totalbudsjettet fra det Islandske filmfondet på forhånd. Kostnaden til innspilling ble mye høyere enn forventet, mye på grunn av den ekstreme inflasjonen på Island på begynnelsen av 80-tallet. Men det ble tilslutt den høye inflasjonen, kombinert med inntekter i ettertid fra distribusjon i utlandet som reddet Jón Hermannsson og Ágúst Guðmundsson fra å gå bankerott på filmen.
Ágúst Guðmundsson la vekt på å filmatisere Gisle Surssons saga så riktig så mulig. Dermed kommer svært mange karakterer inn i filmens plot, som i sagaen. Innendørsscenene i filmen er skutt i en stor garasje utenfor Reykjavík, belysning og kornete kvalitet på opptak gjør dette til filmens svakeste punkt fra et teknisk synspunkt.
== Handling ==
Filmen følger Gisli i en blodfeide innad i egen familie. Etter at Gislis blodsbror Veistein blir drept, mistenker Gisli sin svoger og dreper han. Det viser seg å være feil og han flykter deretter for å unngå å selv bli drept i et hevntokt.
Ágúst Guðmundsson mente sagaen burde omhandle vanlige folk, som bebodde små gårder i øde deler av Island. I fremstillingen av karakterene er det dermed vektlagt å vise at de er vanlige mennesker, med tvil og frykt, og protagonistens rolle som en super-helt, som er vanlig for tilsvarende filmer, er tonet ned.
== Medvirkende ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Den fredlause på Internet Movie Database
(sv) Den fredlause i Svensk Filmdatabas
(nl) Den fredlause på MovieMeter | Den fredlause (originaltittel: Útlaginn) er en islandsk film fra 1981 av Ágúst Guðmundsson, basert på islendingesagaen Gisle Surssons saga, om Gisle som dømmes til et liv som fredløs på grunn av drap. | 191,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Brantings_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hjalmar Brantings vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teisen', 'Kategori:Ulven', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Økern'] | Se pekerside for flere forekomster av Hjalmar Brantings vei.Hjalmar Brantings vei (1–21, 4–8) er den delen av Ring 3 (Store ringvei) i Oslo som går fra Økernkrysset til Teisen. Det er bare noen få næringsbygg i området rundt Økernkrysset og østre del av Haslevangen som har adresse til veien. De av disse som ligger på østsida, tilhører bydel Bjerke, mens vestsida tilhører bydel Grünerløkka. Sør for Ulven tilhører veien bydel Gamle Oslo (vestsida) og bydel Alna (østsida).
Veien har motorveipreg, og det er ingen eiendommer som har direkte atkomst fra den. Av- og påkjøringene til veien inngår i noen av Norges mest kompliserte veikryss.
Veien er oppkalt etter den svenske politikeren Hjalmar Branting, som fikk Nobels fredspris i 1921.
| Se pekerside for flere forekomster av Hjalmar Brantings vei.Hjalmar Brantings vei (1–21, 4–8) er den delen av Ring 3 (Store ringvei) i Oslo som går fra Økernkrysset til Teisen. Det er bare noen få næringsbygg i området rundt Økernkrysset og østre del av Haslevangen som har adresse til veien. De av disse som ligger på østsida, tilhører bydel Bjerke, mens vestsida tilhører bydel Grünerløkka. Sør for Ulven tilhører veien bydel Gamle Oslo (vestsida) og bydel Alna (østsida).
Veien har motorveipreg, og det er ingen eiendommer som har direkte atkomst fra den. Av- og påkjøringene til veien inngår i noen av Norges mest kompliserte veikryss.
Veien er oppkalt etter den svenske politikeren Hjalmar Branting, som fikk Nobels fredspris i 1921.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hjalmar Brantings vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 245. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hjalmar Brantings vei (1–21, 4–8) er den delen av Ring 3 (Store ringvei) i Oslo som går fra Økernkrysset til Teisen. Det er bare noen få næringsbygg i området rundt Økernkrysset og østre del av Haslevangen som har adresse til veien. | 191,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Brantings_vei | 2023-02-04 | Hjalmar Brantings vei | ['Kategori:Pekere'] | Hjalmar Brantings vei finnes flere steder:
Hjalmar Brantings vei (Oslo)
Hjalmar Brantings vei (Bergen) | Hjalmar Brantings vei finnes flere steder:
Hjalmar Brantings vei (Oslo)
Hjalmar Brantings vei (Bergen) | Hjalmar Brantings vei finnes flere steder: | 191,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ny%C3%ADregyh%C3%A1za | 2023-02-04 | Nyíregyháza | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Ungarn', 'Kategori:Sider med kart'] | Nyíregyháza lytt (tysk Birkenkirchen, slovakisk Níreďháza, rumensk Mestecăneşti) er en by nordøst i Ungarn, og hovedstad i fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg.
Per 1. januar 2021 hadde byen om lag 116 500 innbyggere. Den er den syvende største byen i landet, og en av de største byene i Nord-Ungarn.
| Nyíregyháza lytt (tysk Birkenkirchen, slovakisk Níreďháza, rumensk Mestecăneşti) er en by nordøst i Ungarn, og hovedstad i fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg.
Per 1. januar 2021 hadde byen om lag 116 500 innbyggere. Den er den syvende største byen i landet, og en av de største byene i Nord-Ungarn.
== Historie ==
Den eldste skriftlige kilden som omtaler Nyíregyháza er fra 1209, men der brukes bare betegnelsen Nyír (som betyr «bjørk»). En kilde fra 1326 nevner at byen da hadde en kirke, og hadde fått det andre navnet, «egyház» (som betyr «kirke», eller bokstavelig 'et hus'). På midten av 1400-tallet hadde byen 400 innbyggere. Under den osmanske okkupasjonen på 1500-tallet var Nyíregyháza forlatt, og byen ble først bosatt igjen i 1630- og 1640-årene.
Etter den ungarske selvstendighetskrigen ledet av prins Frans Rákóczi II vokste folketallet i byen. De fleste nybyggerne kom fra Slovakia. I 1786 fikk Nyíregyháza retten til å holde fire markedsdager årlig, og på denne tiden var byen den største i fylket med 7 500 innbyggere. Tidlig på 1800-tallet var Nyíregyháza rik nok til å kjøpe seg fri fra sine føydale herrer, familiene Dessewffy og Károlyi. I løpet av disse velstående årene fikk byen et nytt rådhus, et sjukehus, flere skoler og en restaurant nær innsjøen Sóstó («Saltsjøen»).
Innbyggerne i byen tok aktivt del i den ungarske revolusjonen og selvstendighetskrigen i 1848–1849, og etter at revolusjonen var slått ned ble mange av innbyggerne fengslet, blant annet borgermesteren Márton Hatzel.
I andre halvdel av 1800-tallet ble Nyíregyháza mer og mer urbanisert, og i 1876 var byen fylkessete i fylket Szabolcs (som i dag er en del av det større fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg). I 1858 fikk Nyíregyháza jernbaneforbindelse. Det ble bygget flere nye bygninger, blant annet fikk byen telegrafkontor, hovedpostkontor og et teater. I 1911 sto også sporvognsnettet ferdig.
Etter første verdenskrig var Nyíregyháza under rumensk okkupasjon i ti måneder. Mellom de to verdenskrigene feiret byen 100-årsjubileum for frigjøringen fra føydalherrene.
Under andre verdenskrig påla ungarske myndigheter de jødiske innbyggerne tvangsarbeid. Da de tyske invasjonsstyrkene hadde kommet til makten ble mer enn 6 000 av jødene i byen deportert, og 2 000 andre innbyggere ble sendt til russiske arbeidsleirer («malenky robot»). Flere bygninger i byen ble ødelagt, deriblant Status Quo-synagogen. Synagogens fasadevegg ble imidlertid stående, og i dag står den som et minnesmerke på den jødiske gravplassen i Nyíregyháza. Her ligger blant annet overrabbiner Joseph Leifer gravlagt. Han var sønn av den verdenskjente rabbineren Mordechai av Nadvorna, og flyttet til i Nyíregyháza etter første verdenskrig. I dag valfarter tusenvis av hasidiske jøder til hans grav hvert år.
Fra 1960-tallet utviklet byen seg raskt, og i dag er Nyíregyháza en av de mest velstående byene i Ungarn. Den er både et utdanningssenter og en populær turistdestinasjon. Mange kommer til de musikalske begivenhetene og festivalene i byen, særlig høstfestivalen «Nyírségi Ősz».
== Vennskapsbyer ==
St Albans (Storbritannia),
Rzeszów (Polen),
Iserlohn (Tyskland),
Kajana (Finland),
Uzhhorod (Ukraina),
Satu Mare (Romania),
Prešov (Slovakia),
Qiryat Motzkin (Israel).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nyíregyháza – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | zoom = 6 | 191,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Jennings | 2023-02-04 | Edward Jennings | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edward Francis Jennings (født 9. april 1898 i Pennsylvania, død 9. februar 1975 i San Diego i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles.
Jennings ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på toeren som sammen med roerne Joseph Schauers og Charles Kieffer vant toer med styrmann. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris, var han styrmann på den amerikanske toeren som kom på tredjeplass, bak Sveits og Italia.
| Edward Francis Jennings (født 9. april 1898 i Pennsylvania, død 9. februar 1975 i San Diego i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles.
Jennings ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på toeren som sammen med roerne Joseph Schauers og Charles Kieffer vant toer med styrmann. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris, var han styrmann på den amerikanske toeren som kom på tredjeplass, bak Sveits og Italia.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, toer med styrmann
1924 Paris - Bronse i roing, toer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Jennings – Olympics.com
(en) Edward Jennings – Olympic.org
(en) Edward Jennings – Olympedia
(en) Edward Jennings – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edward Jennings – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Edward Jennings – FISA | Edward Francis Jennings (født 9. april 1898 i Pennsylvania, død 9. | 191,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skygge | 2023-02-04 | Skygge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Matematikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | En skygge er et område hvor lyset fra en lyskilde ikke kan nå direkte fordi et objekt er i veien. Skyggen opptar området direkte bak et ikke gjennomskinnelig objekt hvor lyskilden er plassert foran objektet. Skyggen er en todimensjonal silhuett eller revers projeksjon av objektet som blokkerer lyset.
| En skygge er et område hvor lyset fra en lyskilde ikke kan nå direkte fordi et objekt er i veien. Skyggen opptar området direkte bak et ikke gjennomskinnelig objekt hvor lyskilden er plassert foran objektet. Skyggen er en todimensjonal silhuett eller revers projeksjon av objektet som blokkerer lyset.
== Egenskaper ==
Skyggens utseende varierer med objektets nærhet til lyskilden, lyskildens vinkel i forhold til objektet og lyskildens beskaffenhet. Jo mindre vinkelen mellom overflaten som skyggen faller på og lysretningen, jo lengre blir skyggen. Hvis objektet er nært skyggen, blir skyggen større. Hvis overflaten er ujevn, vil det også påvirke skyggens utseende.
=== Variasjoner med tid på dagen ===
Skyggens lengde kan endre seg mye i løpet av dagen. Lengden av skyggen langs overflaten er proporsjonal med cotangens av solens vinkel over horisonten (θ). Ved soloppgang og solnedgang hvor θ nærmer seg 0 og cot(θ) nærmer seg uendelig, kan skygger bli veldig lange. Hvis solen passerer rett over objektet, blir θ=90° og cot(θ)=0, og det blir dermed ingen skygge.
== Kulturell betydning ==
I tempererte områder hvor sollys tradisjonelt anses som komfortabelt, er det ikke uvanlig at de velstående beboerne av en dal holder til på solsiden, mens de fattigere bor på skyggesiden.
== Bruk av skygge i kunsten ==
Billedkunstnere har til alle tider måttet ta stilling til lys/skygge-virkninger. Dette er klarest ved relieffer og tredimensjonale fremstillinger som statuer og skulpturer, der plassering i forhold til lyskilder bidrar til den endelige virkning.
I malerkunsten har man grisailler, der en ved hjelp av gråtoner alene, skaper en tredimensjonal effekt ved å etterligne skyggevirkninger. For malerkunsten som etterligner naturen, er det viktig å merke seg slike ting som fargetoner på skyggepartier (der er ofte et blåskjær fra himmellyset, men også fargereflekser fra omgivelsene som er belyst). For å male realistisk, må en også merke seg at skygger blir mere «ulne» når avstanden til det som kaster skygge øker. Måten en brukte lys og skygge på, var viktig i mange romantiske malerstykker.
I litteraturen er skygge brukt i flere sammenhenger, mange med uhellssvanger symbolsk betydning.
I Walt Disney-utgaven av Peter Pan rømmer skyggen hans og må fanges for å festes tilbake.
== Annet ==
Umbra er det latinske ordet for skygge, og brukes i astronomien for å beskrive en del av et objekts skygge. Andre deler av skyggen er panumbra og antumbra.
Solformørkelse er et fenomen der månens skygge dekker observatører på jorden. Når jordens skygge dekker et område av månen, kalles det for måneformørkelse.
Under visse forhold kan skygger brukes til trigonometriske beregninger.
Flere hodeplagg har som primærfunksjon å gi skygge til brukeren. Sombrero er et av dem, og ordet kommer fra det spanske sombra som betyr nettopp «skygge». Godværsutgaven av paraply er parasoll (fransk: Par la Soleil (for solen). Andre skyggeskapere er f. eks. markiser.
== Eksterne lenker ==
(en) Shadows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shadow – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En skygge er et område hvor lyset fra en lyskilde ikke kan nå direkte fordi et objekt er i veien. Skyggen opptar området direkte bak et ikke gjennomskinnelig objekt hvor lyskilden er plassert foran objektet. | 191,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nora_Ulvang | 2023-02-04 | Nora Ulvang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nora Ulvang (født 19. november 1998) er en norsk langrennsløper som representerer Kjelsås Idrettslag.
Hun er datter av verdensmester og olympisk mester i langrenn Vegard Ulvang, og verdensmester i skiskyting Grete Ingeborg Nykkelmo. Hennes yngre søster Runa Ulvang går også langrenn.
| Nora Ulvang (født 19. november 1998) er en norsk langrennsløper som representerer Kjelsås Idrettslag.
Hun er datter av verdensmester og olympisk mester i langrenn Vegard Ulvang, og verdensmester i skiskyting Grete Ingeborg Nykkelmo. Hennes yngre søster Runa Ulvang går også langrenn.
== Idrettskarriere ==
=== Sesongen 2013/14 ===
Ulvang deltok i Hovedlandsrennet i 2014 på Gåsbu, der hun fikk sølv på stafetten for Oslo Skikrets sammen med Anine Hallén, Camilla Lie og Martine Engebretsen. Hun fikk også bronse på 5 km klassisk, i klassen J16 individuelt.Hun kom på andreplass i J16-klassen i Mistbergrennet i februar.
=== Sesongen 2014/15 ===
I januar vant hun 5 km klassisk i norgescuprennet for juniorer (U17) på Lygna, og kom på tredjeplass på sprinten. Hun endte på fjerdeplass sammenlagt i 17-årsklassen i Norgescupen i langrenn for junior 2014/15, med 391 poeng. Mathilde Myhrvold vant denne klassen. Hun vant også Skolestafetten i Holmenkollen, sammen med Nydalen videregående skole.Hun gikk for Kjelsås' førstelag på 3 × 5 km stafett i Norgesmesterskapet på ski 2015, der Kjelsås kom på 14.-plass. I junior-NM på ski 2015 fikk hun sølv på 3,75 km klassisk stil, bak Martine Engebretsen. I tillegg kom hun på niendeplass på 7,5 km fristil og 14.-plass på 5 km klassisk.
Hun deltok også i NM på ski 2015, der hun kom på syvendeplass i lagspringen, sammen med Anine Ahlsand. Her deltok hun også på 5 km, der hun kom på 65.-plass.
Hun løp Lysebotn opp i juli, der hun kom på syvendeplass i klassen K18 år. I august kom hun på andreplass på sprinten i rulleskirennet Blinkfestivalen 2015 i Sandnes. I desember kom hun på andreplass i Julegranrennet 2015 på Lygna skisenter. Hun fikk «Oldermannsligaens Ærespris» for 2015, i Kjelsås IL.
=== Sesongen 2015/16 ===
Hun deltok i Vinter-OL for ungdom 2016, som ble arrangert på Lillehammer. Der kom hun på 14.-plass i langrennscross, og kom også på 14.-plass på sprinten.I Norgescupen i langrenn for junior 2015/16 kom hun på niendeplass sammenlagt, med én individuell seier og én andreplass under norgescupåpningen på Steinkjer som beste enkeltresultater. Hun deltok ikke i junior-NM, men deltok på 5 km fristil under NM på ski 2016, og kom der på 62.-plass.
=== Sesongen 2016/17 ===
Ulvang deltok i Junior-NM på ski 2017, og kom på 14.-plass på 15 km fristil og tolvteplass på 5 km klassisk. På stafetten kom hun på sjetteplass sammen med Oslo skikrets 1. Hun kom på 17.-plass i Norgescupen i langrenn for junior 2016/17. I NM på ski 2017 kom hun på 52.-plass på 5 km klassisk.
=== Sesongen 2017/18 ===
Hun kom på andreplass i sprinten under Gålåsprinten i november 2017. Junior-NM på ski 2018 del 1 ble arrangert i Holmenkollen, og hun kom der på ellevteplass. Under Junior-NM del 2 på Steinkjer kom hun på niendeplass på 15 km klassisk og åttendeplass på 5 km fristil. På stafetten kom Oslo skikrets på femteplass, med Ulvang på laget. Hun kom på niendeplass sammenlagt i Norgescupen i langrenn for junior 2017/18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nora Ulvang – Olympedia
(en) Nora Ulvang – FIS (langrenn)
(en) Profil hos ungdoms-OL 2016 Arkivert 28. oktober 2017 hos Wayback Machine. | Ulvangen er et sund og en fjord på Helgeland, i Leirfjord og Dønna kommune i Nordland. Sundet ligger mellom øya Dønna og fastlandet og strekker seg fra Alsta og Skorpa i sør til Løkta i nord. | 191,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_beste_av_m%C3%B8dre | 2023-02-04 | Den beste av mødre | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Filmer lagt til Sverige', 'Kategori:Filmer satt til 1940-årene', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finskspråklige filmer'] | Den beste av mødre er en finsk dramafilm fra 2005 med regi Klaus Härö. Originaltittel er Äideistä parhain og engelsk tittel er Mother of Mine.
| Den beste av mødre er en finsk dramafilm fra 2005 med regi Klaus Härö. Originaltittel er Äideistä parhain og engelsk tittel er Mother of Mine.
== Handling ==
Eero (Topi Majaniemi) er ni år når vinterkrigen dominerer Finland. Over 70 000 barn blir sendt vekk fra foreldrene sine til trygghet i de skandinaviske landene. Når Eeros far dør i krigen, klarer ikke moren (Marjaana Maijala) lenger å gi ham den kjærligheten og omsorgen han behøver. Derfor sender hun ham til nøytrale Sverige inntil krigen er over. Eero føler seg fremmed og lengter tilbake til moren og Finland. Følelsen blir enda mer forsterket ettersom den svenske moren hans, Signe (Maria Lundqvist), nekter å slippe ham inn i varmen. Det er ikke plass til han i hjertet hennes.
Signe og Eeros mor brevveksler, og en dag får Signe et brev som forandrer tilværelsen betraktelig. Eero står splittet mellom to land og to mødre, mens han forsøker å finne sin plass.
== Tema ==
Dramaet om Eero tar for seg temaer som svik, tilgivelse, forsoning, løsrivelse og identitet. Handlingen utspilles gjennom nyanserte og komplekse karakterer som framstilles svært menneskelige. Handlingen utspilles dels i Finland, men stort sett på svensk landsbygd. Filmen veksler mellom to parallelle tidsrom; Eero som eldre mann og Eeros barndom. I filmens begynnelse har den eldre Eero nettopp fått invitasjon til Signes begravelse. Han blir dratt tilbake til sin barndoms opplevelser og konfronteres med noe som i lang tid har plaget han.
Det er første gang det er laget en film om et krigsbarn fra Finland, og hvordan det takler konsekvensene av krigen og prøver å integrere seg i samfunnet og tilværelsen.
Filmen ble en kjempesuksess i hjemlandet, og fikk også internasjonal oppmerksomhet. Den har vunnet 11 priser og har fått 5 nominasjoner, blant annet en Guldbagge (Sveriges svar på norske Amanda) for Beste kvinnelige hovedrolle til Maria Lundqvist.
== Rolleliste ==
Topi Majaniemi: Eero Lahti
Marjaana Maijala: Kirsti Lahti (Eeros mor)
Maria Lundqvist: Signe Jönsson (Eeros svenske mor)
Michael Nyqvist: Hjalmar Jönsson (Eeros svenske far)
Esko Salminen: Eldre Eero Lahti
Aino-Maija Tikkanen: Eldre Kirsti Lahti
Kari-Pekka Toivonen: Lauri
Penny Elvira Loftéen: Siv
Maria Langhammer: Anna
Leif Andrée: Gunnar
Marie Göranzon: Fru Grevnäs
Åsa Persson: Opettajatar
Gustav Wiklund: Pappi
Patrick Henriksen: Tuomas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Den beste av mødre på Internet Movie Database
(no) Den beste av mødre hos Filmfront
(sv) Den beste av mødre i Svensk Filmdatabas
(da) Den beste av mødre i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Den beste av mødre på Allociné
(nl) Den beste av mødre på MovieMeter
(en) Den beste av mødre på AllMovie
(en) Den beste av mødre på Turner Classic Movies
(en) Den beste av mødre på Rotten Tomatoes
(no) Den beste av mødre hos Filmweb | Den beste av mødre er en finsk dramafilm fra 2005 med regi Klaus Härö. Originaltittel er Äideistä parhain og engelsk tittel er Mother of Mine. | 191,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granvinsfjorden | 2023-02-04 | Granvinsfjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Ullensvang', 'Kategori:Fjorder i Voss', 'Kategori:Granvin'] | Granvinsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Voss (tidligere i Granvin kommune) og Ullensvang kommuner i Vestland. Fjorden er rundt ti kilometer lang, og bredden er for det meste under en kilometer. Fjorden har innløp fra Indre Samlafjorden mellom Furenes ved Tjoflot i østsida og Håstabbenes i vest, og går derfra i nordøstlig retning inn til tettstedet Granvin i fjordbunnen. Fjorden har bratte sider og er omgitt av opp til 1 200 meter høye fjell. Fjorden danner et basseng på omkring 200 meters og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en undersjøisk hengende dal.Riksvei 7 går langs hele vestsida av fjorden, hvor bygda Kvanndal ligger, rundt to kilometer inn i fjorden. Herfra er det fergeforbindelse over Hardangerfjorden til Utne og Kinsarvik. Tre kilometer lenger inne ligger bygda Folkedal. På østsida, tvers over fjorden fra Folkedal, ligger bygda Hamre. Mellom disse bygdene og fjordbunnen er det ingen større bosetninger.
Hardangerbana (også kalt Voss–Eidebanen og Granvinbanen) hadde endestasjon ved Granvinsfjorden. Granvin var et av knutepunktene for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og ga forbindelse mellom Bergen og de indre bygdene i Hardanger. Granvin havn fungerte som overgang for godstransport mellom båt og jernbanenettet.
| Granvinsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Voss (tidligere i Granvin kommune) og Ullensvang kommuner i Vestland. Fjorden er rundt ti kilometer lang, og bredden er for det meste under en kilometer. Fjorden har innløp fra Indre Samlafjorden mellom Furenes ved Tjoflot i østsida og Håstabbenes i vest, og går derfra i nordøstlig retning inn til tettstedet Granvin i fjordbunnen. Fjorden har bratte sider og er omgitt av opp til 1 200 meter høye fjell. Fjorden danner et basseng på omkring 200 meters og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en undersjøisk hengende dal.Riksvei 7 går langs hele vestsida av fjorden, hvor bygda Kvanndal ligger, rundt to kilometer inn i fjorden. Herfra er det fergeforbindelse over Hardangerfjorden til Utne og Kinsarvik. Tre kilometer lenger inne ligger bygda Folkedal. På østsida, tvers over fjorden fra Folkedal, ligger bygda Hamre. Mellom disse bygdene og fjordbunnen er det ingen større bosetninger.
Hardangerbana (også kalt Voss–Eidebanen og Granvinbanen) hadde endestasjon ved Granvinsfjorden. Granvin var et av knutepunktene for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og ga forbindelse mellom Bergen og de indre bygdene i Hardanger. Granvin havn fungerte som overgang for godstransport mellom båt og jernbanenettet.
== Referanser == | thumb|«Gravensfjord» av [[Thomas Fearnley (olje på papir over lerret, 1839).http://www. | 191,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edwin_Salisbury | 2023-02-04 | Edwin Salisbury | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edwin Lyle Salisbury (født 3. mai 1910 i California, død 22. november 1986 i Sacramento i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Salisbury ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| Edwin Lyle Salisbury (født 3. mai 1910 i California, død 22. november 1986 i Sacramento i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Salisbury ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edwin Salisbury – Olympics.com
(en) Edwin Salisbury – Olympic.org
(en) Edwin Salisbury – Olympedia
(en) Edwin Salisbury – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edwin Salisbury – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Edwin Salisbury – FISA | Edwin Lyle Salisbury (født 3. mai 1910 i California, død 22. | 191,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Blair | 2023-02-04 | James Blair | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Howard Blair (født 28. oktober 1909, død 23. mai 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Blair ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Blair, Edwin Salisbury, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| James Howard Blair (født 28. oktober 1909, død 23. mai 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Blair ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Blair, Edwin Salisbury, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Blair – Olympics.com
(en) James Blair – Olympic.org
(en) James Blair – Olympedia
(en) James Blair – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Blair – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) James Blair – FISA | James Howard Blair (født 28. oktober 1909, død 23. | 191,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugsfjorden_(Alstahaug) | 2023-02-04 | Haugsfjorden (Alstahaug) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Alstahaug'] | Haugsfjorden er en liten fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for øya Tjøtta og like sør for selve Alstahaug. Den har en lengde på 2,5 kilometer fra sør til nord.I øst grenser fjorden til Hamnesleira, som går inn til grenda Hamnes, og Offersøya. I nord ender fjorden ved Haugsneset like sør for Alstahaug. Nordvest for dette neset begynner Alstahaugfjorden. I vest ligger øyene Valøya, Bukkøya, Buøya og Nordre Rosøya. På vestsiden av Tjøtta går det et sund sørover til Tjøttfjorden.
| Haugsfjorden er en liten fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for øya Tjøtta og like sør for selve Alstahaug. Den har en lengde på 2,5 kilometer fra sør til nord.I øst grenser fjorden til Hamnesleira, som går inn til grenda Hamnes, og Offersøya. I nord ender fjorden ved Haugsneset like sør for Alstahaug. Nordvest for dette neset begynner Alstahaugfjorden. I vest ligger øyene Valøya, Bukkøya, Buøya og Nordre Rosøya. På vestsiden av Tjøtta går det et sund sørover til Tjøttfjorden.
== Referanser == | Haugsfjorden er en liten fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for øya Tjøtta og like sør for selve Alstahaug. | 191,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duncan_Gregg | 2023-02-04 | Duncan Gregg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Duncan Smith Gregg (født 28. februar 1910, død 14. februar 1989) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gregg ble olympisk mester i roing i OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Gregg, Edwin Salisbury, James Blair, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| Duncan Smith Gregg (født 28. februar 1910, død 14. februar 1989) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Gregg ble olympisk mester i roing i OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Gregg, Edwin Salisbury, James Blair, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Duncan Gregg – Olympics.com
(en) Duncan Gregg – Olympic.org
(en) Duncan Gregg – Olympedia
(en) Duncan Gregg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Duncan Gregg – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Duncan Gregg – FISA | Duncan Smith Gregg (født 28. februar 1910, død 14. | 191,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_R%C3%B8kke | 2023-02-04 | Olav Røkke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune'] | Olav Olsen Røkke (født 21. juli 1881 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 15. august 1956 i Molde) var en norsk folkehøyskolebestyrer, lærer og lokalhistorisk forfatter.
Han var sønn av gårdbruker Ole Petersen Røkke og Anne Jensdatter Røkke på Nordre Røkke (Rykkja). Han var døpt Ole Johan, men brukte bare navnet Olav. Blant hans søsken var Johan Peter Røkke og Jens Røkke, som begge ble lærere og ordførere.Han gikk Levanger lærerskole og Askov højskole samt noen universitetskurs. Han var lærer på Skatval, Dverberg, Helgøy og Sandøy før han i 1910 ble lærer ved amtsskolen/fylkesskolen på Vestnes. I 1916 ble han lærer ved Notodden lærerskole, der hans bror Jens var overlærer. Olav var deretter folkeskolelærer på Notodden og i Ålesund, og 1923–1935 lærer ved Torshus folkehøyskole i Orkdal. 1935–1949 var han bestyrer og eier av Vefsn folkehøyskole i Mosjøen.Røkke hadde også et omfattende lokalhistorisk forfatterskap, særlig etter at familien flyttet fra Mosjøen til Molde.Olav Røkke var gift med lærerinne Andrea Margrete Pedersdatter Husøy fra Sandøy. Hun gikk lærerskolen mens de bodde på Notodden og ble timelærer ved Vefsn folkehøgskole. De fikk fem barn, deriblant skolemannen Øystein Rykkja.
| Olav Olsen Røkke (født 21. juli 1881 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 15. august 1956 i Molde) var en norsk folkehøyskolebestyrer, lærer og lokalhistorisk forfatter.
Han var sønn av gårdbruker Ole Petersen Røkke og Anne Jensdatter Røkke på Nordre Røkke (Rykkja). Han var døpt Ole Johan, men brukte bare navnet Olav. Blant hans søsken var Johan Peter Røkke og Jens Røkke, som begge ble lærere og ordførere.Han gikk Levanger lærerskole og Askov højskole samt noen universitetskurs. Han var lærer på Skatval, Dverberg, Helgøy og Sandøy før han i 1910 ble lærer ved amtsskolen/fylkesskolen på Vestnes. I 1916 ble han lærer ved Notodden lærerskole, der hans bror Jens var overlærer. Olav var deretter folkeskolelærer på Notodden og i Ålesund, og 1923–1935 lærer ved Torshus folkehøyskole i Orkdal. 1935–1949 var han bestyrer og eier av Vefsn folkehøyskole i Mosjøen.Røkke hadde også et omfattende lokalhistorisk forfatterskap, særlig etter at familien flyttet fra Mosjøen til Molde.Olav Røkke var gift med lærerinne Andrea Margrete Pedersdatter Husøy fra Sandøy. Hun gikk lærerskolen mens de bodde på Notodden og ble timelærer ved Vefsn folkehøgskole. De fikk fem barn, deriblant skolemannen Øystein Rykkja.
== Bibliografi ==
Skatval herad i 25 år : 1902–1926 (1928), 92 sider
På kjende stader (193?), 29 sider
Folket mitt (1951), 142 sider
Stjørdalsboka : Gards- og slektshistorie, band IV, Skatval herad (1954), 778 sider
Soga um Våpnfjordingane, med Olav Bjørgum
Soga um Bård Snøfjellsås
Soga um Grette Åsmundsen
Romsdals amt
Vefsn Folkehøgskole : Eit 50-årsminne (1949), 67 sider
== Referanser == | Olav Olsen Røkke (født 21. juli 1881 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 15. | 191,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Dunlap | 2023-02-04 | David Dunlap | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Coombs Dunlap (født 19. november 1910, død 16. desember 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Dunlap ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne, Dunlap, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| David Coombs Dunlap (født 19. november 1910, død 16. desember 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Dunlap ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne, Dunlap, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Dunlap – Olympics.com
(en) David Dunlap – Olympic.org
(en) David Dunlap – Olympedia
(en) David Dunlap – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Dunlap – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) David Dunlap – FISA | David Coombs Dunlap (født 19. november 1910, død 16. | 191,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8ttfjorden | 2023-02-04 | Tjøttfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Alstahaug', 'Kategori:Sider med kart'] | Tjøttfjorden (også skrevet Tjøttafjorden) er en fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Den ligger på vestsiden av Mindlandet og strekker seg 12 km nordøstover til øya og tettstedet Tjøtta. Fjorden starter i sør mellom Mindværet i øst og Grønøyskjeran i vest. Sør for Mindværet ligger Mindværfjorden og øst for Mindlandet ligger Stokkafjorden. Øst for Tjøtta og nordøst for Tjøttfjorden går Vefsnfjorden nordøstover. I vest grenser Tjøttfjorden til Sandvær og Skotsvær.Fra Tjøtta går det ferje sørover fjorden til Igerøya og østover til Mindtangen på Mindlandet og til Trolandet.
| Tjøttfjorden (også skrevet Tjøttafjorden) er en fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Den ligger på vestsiden av Mindlandet og strekker seg 12 km nordøstover til øya og tettstedet Tjøtta. Fjorden starter i sør mellom Mindværet i øst og Grønøyskjeran i vest. Sør for Mindværet ligger Mindværfjorden og øst for Mindlandet ligger Stokkafjorden. Øst for Tjøtta og nordøst for Tjøttfjorden går Vefsnfjorden nordøstover. I vest grenser Tjøttfjorden til Sandvær og Skotsvær.Fra Tjøtta går det ferje sørover fjorden til Igerøya og østover til Mindtangen på Mindlandet og til Trolandet.
== Referanser == | Tjøttfjorden (også skrevet Tjøttafjorden) er en fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Den ligger på vestsiden av Mindlandet og strekker seg 12 km nordøstover til øya og tettstedet Tjøtta. | 191,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burton_Jastram | 2023-02-04 | Burton Jastram | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Burton Albert Jastram (født 5. juni 1910, død 20. mai 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jastram ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Jastram, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| Burton Albert Jastram (født 5. juni 1910, død 20. mai 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jastram ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Jastram, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Burton Jastram – Olympics.com
(en) Burton Jastram – Olympic.org
(en) Burton Jastram – Olympedia
(en) Burton Jastram – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Burton Jastram – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Burton Jastram – FISA | Burton Albert Jastram (født 5. juni 1910, død 20. | 191,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Chandler | 2023-02-04 | Charles Chandler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Berkeley', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Robert Chandler (født 22. juli 1911 i California, død 22. juni 1982 i Alameda i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Chandler ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Chandler, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| Charles Robert Chandler (født 22. juli 1911 i California, død 22. juni 1982 i Alameda i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Chandler ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Chandler, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Chandler – Olympics.com
(en) Charles Chandler – Olympic.org
(en) Charles Chandler – Olympedia
(en) Charles Chandler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Chandler – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles Chandler – FISA | Charles Robert Chandler (født 22. juli 1911 i California, død 22. | 191,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Tower | 2023-02-04 | Harold Tower | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harold W. Tower (født 17. juli 1911, død 12. august 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Tower ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Tower, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
| Harold W. Tower (født 17. juli 1911, død 12. august 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Tower ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Tower, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harold Tower – Olympics.com
(en) Harold Tower – Olympic.org
(en) Harold Tower – Olympedia
(en) Harold Tower – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harold Tower – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Harold Tower – FISA | Harold W. Tower (født 17. | 191,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winslow_Hall | 2023-02-04 | Winslow Hall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Winslow William Hall (født 15. mai 1912, død 27. desember 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Hall ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Hall, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower og Norris Graham som var styrmann.
| Winslow William Hall (født 15. mai 1912, død 27. desember 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Hall ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Hall, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower og Norris Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Winslow Hall – Olympics.com
(en) Winslow Hall – Olympic.org
(en) Winslow Hall – Olympedia
(en) Winslow Hall – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Winslow Hall – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Winslow Hall – FISA | Winslow William Hall (født 15. mai 1912, død 27. | 191,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Bergen | 2023-02-04 | Universitetet i Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universitetet i Bergen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1946'] | Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet. Det er Norges nest eldste universitet og ble etablert i dagens form i 1946 på grunnlag av eldre vitenskapelige institusjoner på universitetsnivå som kan føres tilbake til 1825. Universitetet i Bergen regnes til gruppen av «gamle universiteter» i Norge og er et av de høyest rangerte universitetene i Norge og Norden.Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon, og omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, herunder fag som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning, og Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet. I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i syv fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre. Universitetet har over 4 000 ansatte og over 18 000 studenter. UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning, og har et nært faglig samarbeid med dette instituttet. UiB er også majoritetseier i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Universitetet i Bergen er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nær de sentrale delene av Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. Fakultet for kunst, musikk og design ligger på Møllendal.
UiB er en del av Coimbragruppen av ledende europeiske forskningsuniversiteter og av U5-gruppen av Norges eldste og høyest rangerte universiteter. Universitetet rangeres gjennomgående i den beste prosenten blant verdens universiteter, ofte blant verdens 200 beste universiteter som helhet og blant verdens 50 beste universiteter innen geofag og oseanografi. Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135.-plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter. UiB er vurdert som nummer 43 i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass. UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.
| Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet. Det er Norges nest eldste universitet og ble etablert i dagens form i 1946 på grunnlag av eldre vitenskapelige institusjoner på universitetsnivå som kan føres tilbake til 1825. Universitetet i Bergen regnes til gruppen av «gamle universiteter» i Norge og er et av de høyest rangerte universitetene i Norge og Norden.Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon, og omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, herunder fag som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning, og Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet. I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i syv fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre. Universitetet har over 4 000 ansatte og over 18 000 studenter. UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning, og har et nært faglig samarbeid med dette instituttet. UiB er også majoritetseier i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Universitetet i Bergen er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nær de sentrale delene av Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. Fakultet for kunst, musikk og design ligger på Møllendal.
UiB er en del av Coimbragruppen av ledende europeiske forskningsuniversiteter og av U5-gruppen av Norges eldste og høyest rangerte universiteter. Universitetet rangeres gjennomgående i den beste prosenten blant verdens universiteter, ofte blant verdens 200 beste universiteter som helhet og blant verdens 50 beste universiteter innen geofag og oseanografi. Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135.-plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter. UiB er vurdert som nummer 43 i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass. UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.
== Historie og kultur ==
Universitetet i Bergen ble etablert ved stortingsvedtak av 9. april 1946. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946. Etableringen ble delvis finansiert av filantropen Lauritz Meltzer som ga navn til Meltzerprisen.
Universitetet har røtter i eldre vitenskapelige institusjoner i Bergen som kan føres tilbake til 1825. Bergens Museum drev fra 1800-tallet forskning og fra 1907 også undervisning. Geofysisk institutt, innlemmet i UiB i 1946, ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av forskningsaktiviteter ved Bergens Museum og Biologisk Stasjon (etablert 1892), og var fra starten en av Norges ledende geovitenskapelige og oceanografiske forskningsinstitusjoner, og anerkjent som en institusjon på universitetsnivå og med rett til å bruke professortittelen. I miljøet knyttet til de vitenskapelige institusjonene i Bergen ble også Studentersamfunnet i Bergen stiftet i 1934, 12 år før universitetet. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet slås det for eksempel fast at «nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet (...) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».
Kunst- og designhøgskolen i Bergen ble fusjonert inn i UiB i 2017, og slått sammen med Griegakademiet til Fakultet for kunst, musikk og design.Det finnes et stort antall studentorganisasjoner ved UiB. I tillegg til linjeforeninger tilknyttet de ulike fakultetene, holder flere studentorganisasjoner til i studenthusene Hulen og Det Akademiske Kvarter («Kvarteret»). Studentersamfunnet og universitetets offisielle mannskor, Mannskoret Arme Riddere, er blant foreningene med tilhold i Kvarteret.
== Rektorer ved UiB ==
1946–1953 Professor Bjørn Trumpy (mat-nat)
1954–1959 Professor Erik Waaler (medisin)
1960–1965 Professor Ludvig Holm-Olsen (HF)
1966–1971 Professor Håkon Mosby (mat-nat)
1972–1977 Professor Arne-Johan Henrichsen (HF)
1978–1983 Professor Ørjar Øyen (SV)
1984–1989 Professor Arnfinn Graue (mat-nat)
1990–1995 Professor Ole Didrik Lærum (medisin)
1996–1998 Professor Jan Fridthjof Bernt (jus)
1999–2005 Professor Kirsti Koch Christensen (HF)
2005–2013 Professor Sigmund Grønmo (SV)
2013–2021 Professor Dag Rune Olsen (mat-nat)
2021– Professor Margareth Hagen (HF)
== Fakulteter ==
Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert og ti år senere, i 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet. Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet. I 2017 ble det lagt til et nytt fakultet for kunst, musikk og design, som var en sammenslåing av den tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.Ved Universitetet i Bergen finnes disse sju fakulteter:
Det humanistiske fakultet
Det juridiske fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det medisinske fakultet
Det psykologiske fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fakultet for kunst, musikk og designVed fakultetene drives forskning og utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
== Rangeringer ==
I en gjennomgang av kvaliteten ved norske universiteter foretatt av Kunnskapsdepartementet og publisert i rapporten Forskningsbarometeret 2011, ble UiB vurdert som det beste universitetet i Norge, når indikatorer på både forskning og utdanning tas i betraktning og ses i sammenheng.Universitetet i Bergen er rangert slik på forskjellige internasjonale rangeringslister:
== Universitetsbiblioteket ==
Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) ble offisielt opprettet i 1948, to år etter universitetets offisielle grunnleggelse. Som universitetet er imidlertid biblioteket en videreføring av virksomheten ved Bergens Museums, der det fra 1825 også fantes et bibliotek. Først i 1961 fikk biblioteket sitt eget bygg, reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi.
UBB gir informasjons- og dokumentasjonstjenester forskning og undervisning som drives ved UiB. Det er desentralisert med fakultetssamlinger og egne bibliotek for humaniora, realfag, medisinske fag, odontologiske fag, samfunnsvitenskap, juridiske fag og psykologi. UBBs samlinger består av omkring 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer spesialsamlinger for manuskripter, diplomer og kart og billedsamlingen. Her finnes vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, samt 240 000 bilder. Universitetsbibliotekets samling tilføres i stadig større grad elektroniske objekter og av UBBs 16 620 tidsskriftabonnementer, er 13 070 i elektronisk form.
== Universitetsmuseet i Bergen ==
Universitetsmuseet i Bergen eksisterer som en egen enhet ved Universitetet i Bergen. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling og er organisert i to avdelinger. Ved De kulturhistoriske samlinger dekkes antropologi, arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Her finnes også en egen og konserveringsseksjon. De naturhistoriske samlinger dekker botanikk, geologi og zoologi. Begge samlinger har museumsbygg på Nygårshøyden i Bergen sentrum, der det også er en botanisk hage i tilknytning til Naturhistorisk museum. De naturhistoriske samlinger omfatter også Arboretet og Botanisk hage på Milde.
== Sentre ==
I tillegg til fakultetene med ordinære institutter har Universitetet i Bergen en rekke frittstående sentre.
UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsinstitusjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning. UiB har et et nært samarbeid med NORCE, og flere av forskerne i NORCE har også bistillinger ved UiB.I tillegg har UiB fem tematiske sentre:
Birkelandsenteret for romforsking (2013–2022)
Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (2013–2022)
Senter for geobiologi(2008–2017)
Senter for kreftmarkører (2013–2022)
Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) (2017–2026)UiB er også partner i SFF-senteret Norsk senter for forsking på mentale lidelser (NORMENT), der UiO er vertsinstitusjon.Andre sentre som har hatt SFF-status tidligere er Bjerknessenteret for klimaforskning, Senter for middelalderstudier (CMS) og Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR). Universitetet har også en rekke andre sentre.
== Kjente alumner ==
== Se også ==
Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Bergen
Alumner av Universitetet i Bergen med Wikipedia-artikler
Høgskulen på Vestlandet
Studentersamfunnet i Bergen
Mannskoret Arme Riddere
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Universitetet i Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oversikt over alle fakulteter og institutter ved Universitetet i Bergen
Studietilbud ved Universitetet i Bergen
Universitetsbiblioteket
Universitetsmuseet i Bergen
Selmersenteret
Universitetets bygninger (film)
Bergen byleksikon på nett, om Universitetet i Bergen | Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Bergen omfatter personer utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Oversikten er ordnet etter utnevnelsesår. | 191,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Kilværfjorden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Vega'] | Kilværfjorden er et havområde i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger vest for Kilvær, som den er kalt opp etter, og strekker seg cirka 10 kilometer nordøstover til området vest for Skålvær.Fjorden ligger i havgapet mellom alle holmene og småøyene nord for selve Vega og nordøst for Hysværet.
| Kilværfjorden er et havområde i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger vest for Kilvær, som den er kalt opp etter, og strekker seg cirka 10 kilometer nordøstover til området vest for Skålvær.Fjorden ligger i havgapet mellom alle holmene og småøyene nord for selve Vega og nordøst for Hysværet.
== Referanser == | Kilværfjorden er et havområde i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger vest for Kilvær, som den er kalt opp etter, og strekker seg cirka 10 kilometer nordøstover til området vest for Skålvær. | 191,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norris_Graham | 2023-02-04 | Norris Graham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norris «Norey» James Graham (født 25. januar 1906, død 9. juli 1980) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Graham ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Graham som var styrmann.
| Norris «Norey» James Graham (født 25. januar 1906, død 9. juli 1980) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Graham ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Graham som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, åtter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norris Graham – Olympics.com
(en) Norris Graham – Olympic.org
(en) Norris Graham – Olympedia
(en) Norris Graham – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Norris Graham – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Norris Graham – FISA | Norris «Norey» James Graham (født 25. januar 1906, død 9. | 191,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aplothorax_burchelli | 2023-02-04 | Aplothorax burchelli | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aplothorax burchelli er en bille og den eneste i slekten Aplothorax, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes bare på Santa Helena.
Dette er en stor (30-35 millimeter) løpebille. Kroppen er metallisk bronsefarget og virker langstrakt på grunn av det smale brystskjoldet. Bakkroppen er sylindrisk, rund og mye smalere fremme enn det er på midten. Dekkvingene har små avlange opphøyninger av variabel lengde, de danner tilsammen mange fine lengdestriper.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Aplothorax burchelli er en bille og den eneste i slekten Aplothorax, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes bare på Santa Helena.
Dette er en stor (30-35 millimeter) løpebille. Kroppen er metallisk bronsefarget og virker langstrakt på grunn av det smale brystskjoldet. Bakkroppen er sylindrisk, rund og mye smalere fremme enn det er på midten. Dekkvingene har små avlange opphøyninger av variabel lengde, de danner tilsammen mange fine lengdestriper.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aplothorax burchelli i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aplothorax burchelli hos NCBI
(en) Kategori:Aplothorax burchelli – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aplothorax burchellii – detaljert informasjon på Wikispecies
Aplothorax burchelli – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Aplothorax burchelli - bilde
Norsk Entomologisk forening | Aplothorax burchelli er en bille og den eneste i slekten Aplothorax, i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 191,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osafjorden | 2023-02-04 | Osafjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Ulvik'] | Osafjorden er en arm av Eidfjorden og Hardangerfjorden i Ulvik kommune. Den er tolv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra innløpet mellom Bruravik og Bagnsnes til fjordbotnen ved bygda Osa.Fra vestsida går Ulvikafjorden mot nord inn til kommunesenteret Ulvik. Aller ytterst kalles fjorden Bagnsfjorden.
Fra Bruravik er det fergeforbindelse over Eidfjorden til Brimnes i Eidfjord kommune. Fra Bruravik går riksvei 572 inn langs vestsida av fjorden og videre langs Ulvikafjorden inn til Ulvik. Fra Ulvik kommer Fv300, som følger vestsida av den innerste delen av fjorden inn til Osa. Østsida av fjorden er uten veiforbindelse, og den eneste bosetningen her er bygda Bolstad ytterst i fjorden.
| Osafjorden er en arm av Eidfjorden og Hardangerfjorden i Ulvik kommune. Den er tolv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra innløpet mellom Bruravik og Bagnsnes til fjordbotnen ved bygda Osa.Fra vestsida går Ulvikafjorden mot nord inn til kommunesenteret Ulvik. Aller ytterst kalles fjorden Bagnsfjorden.
Fra Bruravik er det fergeforbindelse over Eidfjorden til Brimnes i Eidfjord kommune. Fra Bruravik går riksvei 572 inn langs vestsida av fjorden og videre langs Ulvikafjorden inn til Ulvik. Fra Ulvik kommer Fv300, som følger vestsida av den innerste delen av fjorden inn til Osa. Østsida av fjorden er uten veiforbindelse, og den eneste bosetningen her er bygda Bolstad ytterst i fjorden.
== Referanser == | Osafjorden er en arm av Eidfjorden og Hardangerfjorden i Ulvik kommune. Den er tolv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra innløpet mellom Bruravik og Bagnsnes til fjordbotnen ved bygda Osa. | 191,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MK_%C2%ABUtvik_Senior%C2%BB | 2023-02-04 | MK «Utvik Senior» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlis i Europa', 'Kategori:Sjøulykker i 1978', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1963', 'Kategori:Skipsvrak'] | MK «Utvik Senior» var en norsk fiskebåt som forliste utenfor Senja 17. februar 1978. Ni personer omkom i forliset.Vraket av båten ble funnet av journalister fra NRK Brennpunkt med hjelp fra KNM «Tyr» i april 2002.. Båtens hovedmotor, som antakelig sank rett ned under forliset, ble funnet på 35 meters dyp i posisjonen 69°36,16′N 17°14,66′Ø, ca 15,7 kilometer (8,5 nmi) utenfor Steinfjord.
I 2002 ble det oppnevnt en undersøkelseskommisjon for å finne årsaken til forliset. Kommisjonen avga sin rapport 20. april 2004, og fant at en kollisjon med et annet fartøy fremsto som den sannsynlige årsak.
| MK «Utvik Senior» var en norsk fiskebåt som forliste utenfor Senja 17. februar 1978. Ni personer omkom i forliset.Vraket av båten ble funnet av journalister fra NRK Brennpunkt med hjelp fra KNM «Tyr» i april 2002.. Båtens hovedmotor, som antakelig sank rett ned under forliset, ble funnet på 35 meters dyp i posisjonen 69°36,16′N 17°14,66′Ø, ca 15,7 kilometer (8,5 nmi) utenfor Steinfjord.
I 2002 ble det oppnevnt en undersøkelseskommisjon for å finne årsaken til forliset. Kommisjonen avga sin rapport 20. april 2004, og fant at en kollisjon med et annet fartøy fremsto som den sannsynlige årsak.
== Se også ==
«Gaul»-forliset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NOU 2004:9: Fiskefartøyet "Utvik Seniors" forlis 17. februar 1978. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2004. ISBN 8258307738. | Utvik kan referere til: | 191,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Mindværfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alstahaug', 'Kategori:Fjorder i Vevelstad'] | Mindværfjorden er en fjord i Vevelstad og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Hamnøya og sør for Mindværet, som den er kalt opp etter, og øya Mindlandet. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordøstover og fortsetter videre som Stokkafjorden.Like ved overgangen til Stokkafjorden går fjordarmen Visten sørøstover. Ved Nonshaugen, som ligger helt nord på Hamnøya, går det ferje over til Forvik på fastlandet og nordover langs østsiden av fjorden til Stokka helt ytterst i Stokkafjorden og derfra videre nordover.
| Mindværfjorden er en fjord i Vevelstad og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Hamnøya og sør for Mindværet, som den er kalt opp etter, og øya Mindlandet. Fjorden strekker seg 10 kilometer nordøstover og fortsetter videre som Stokkafjorden.Like ved overgangen til Stokkafjorden går fjordarmen Visten sørøstover. Ved Nonshaugen, som ligger helt nord på Hamnøya, går det ferje over til Forvik på fastlandet og nordover langs østsiden av fjorden til Stokka helt ytterst i Stokkafjorden og derfra videre nordover.
== Referanser == | Mindværfjorden er en fjord i Vevelstad og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Hamnøya og sør for Mindværet, som den er kalt opp etter, og øya Mindlandet. | 191,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baar_(landskap) | 2023-02-04 | Baar (landskap) | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Baden-Württembergs geografi', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Fjell i Baden-Württemberg', 'Kategori:Fjell under 1000 meter'] | Baar er en høyslette på mellom 600 til 900 meter i Baden-Württemberg, med byen Donaueschingen som geografisk sentrum. Landskapet strekker seg inn i Schwarzwald i vest, Schwäbische Alb i øst. I sør avgrenses landskapet av Sveits.
I Baar ligger kildene til Neckar (Schwenninger Moos) og Donau (Donaueschingen). Elvene Breg og Brigach har utspring i henholdsvis Furtwangen im Schwarzwald og St. Georgen im Schwarzwald. Disse to elvene renner sammen i Donaueschingen og danner Donau.
| Baar er en høyslette på mellom 600 til 900 meter i Baden-Württemberg, med byen Donaueschingen som geografisk sentrum. Landskapet strekker seg inn i Schwarzwald i vest, Schwäbische Alb i øst. I sør avgrenses landskapet av Sveits.
I Baar ligger kildene til Neckar (Schwenninger Moos) og Donau (Donaueschingen). Elvene Breg og Brigach har utspring i henholdsvis Furtwangen im Schwarzwald og St. Georgen im Schwarzwald. Disse to elvene renner sammen i Donaueschingen og danner Donau.
== Geologi ==
Baar ble dannet i juratiden og kalles derfor gjerne Baarjura. Landskapet grenser til det som tradisjonelt kalles Jurafjellene, nemlig grenseområdet mellom Frankrike og Sveits.
== Delområder av Baar ==
Baar kan deles opp i fire mindre landskaper: Wutachland (etter elven Wutach) i sør, Baarschwarzwald (vest), Baahormulde med Riedbaar i sentrum og Baaralb i øst. Baaralb omfatter Hohenkarpfen (912 meter over havet) og Lupfen (977 moh).
Landskapet Baar er kjerneområdet i regionen Schwarzwald-Baar-Heuberg og omfatter deler av landkretsene Breisgau-Hochschwarzald, Schwarzwald-Baar, Rottweil og Tuttlingen.
== Landsbyer og steder i Baar ==
Wutachland:
- Löffingen og Döggingen
Baarschwarzwald:
- St Georgen im Schwarzwald, Furtwangen im Schwarzwald, Königsfeld im Schwarzwald og Vöhrenbach
Baarhocmulde:
- Bad Dürrheim, Bräunlingen, Brigachtal, Donaueschingen, Hüfingen, Rottweil, Trossingen og
Villingen-Schwenningen
Baaralb:
- Blumberg, Geisingen, Hintschingen, Zimmern, Immendingen, Spachingen, Aldingen og Tuttlingen
== Historie ==
Opprinnelig fantes i det karolingiske Alamannia tre områder kalt Baar: Øst-, Vest- og Albuinsbaar. Det dreide seg om tre store forvaltningsenheter som var oppdelt i flere kommuner. Dagens Baar-landskap var Adelhartsbaar, en del av Vest-Baar. I området omkring Rottweil eksisterte det fra 8.-10. århundre grevskapet Baar.
Senere ble grevene av Sulz forlent med Baar og dette besto så sent som i det 11. århundre. Grev Hermann von Sulz overlot i 1282 grevskapet Baar til kong Rudolf 1., som igjen overlot det til grev Heinrich von Fürstenberg.
== Turisme ==
Donau sykkelvei (Donauradweg) starter ved Donaus kilde i Donaueschingen.
== Eksterne lenker ==
(en) Baar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hjemmeside for Schwarzwald-Baar-Kreis
Baarforeningen
| Baar er en høyslette på mellom 600 til 900 meter i Baden-Württemberg, med byen Donaueschingen som geografisk sentrum. Landskapet strekker seg inn i Schwarzwald i vest, Schwäbische Alb i øst. | 191,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_m%C3%B8rke_sommerfuglers_hjem | 2023-02-04 | De mørke sommerfuglers hjem | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finskspråklige filmer'] | De mørke sommerfuglers hjem (originaltittel: Tummien perhosten koti) er en finsk dramafilm fra 2008 i regi av Dome Karukoski.
Filmen ble vist på Magnus Barfot kino i 2008 under Bergen internasjonale filmfestival.
| De mørke sommerfuglers hjem (originaltittel: Tummien perhosten koti) er en finsk dramafilm fra 2008 i regi av Dome Karukoski.
Filmen ble vist på Magnus Barfot kino i 2008 under Bergen internasjonale filmfestival.
== Handling ==
Som seksåring opplever Juhani noe som kommer til å hjemsøke han resten av livet. Etter å ha vekslet mellom flere fosterhjem i syv år, blir han sendt til et guttehjem på en isolert øy. Der må de innrette seg etter Rektor Olavi Harjulas strenge regime. På øya bor også rektorens kone, Irene, og deres to døtre. Tjenestepiken Tyyne tar seg av mat og stell. Ettersom tid går, blir øya mer og mer et hjem for de syv guttene, så når øya mister økonomiske støtte, er det opp til guttene om de vil bli på øya eller ikke. Alle ønsker å støtte Rektorens kamp om å beholde øya. Løsningen på det økonomiske problemet blir å høste såkalte silkeorm-sommerfugler.
Juhani kjemper samtidig en kamp mot sin fortid, og han kommer til å oppleve at en liknende hendelse vil møte han igjen på øya. Han blir nødt til å konfronteres med den traumatiske hendelsen fra fortiden etter at han får et brev om at foreldrene har omkommet i en bilulykke.
== Tema ==
Filmen tar for seg unge gutters hjelpløshet og sårbarhet i en traumatisk virkelighet, der den eneste måten å komme seg videre i livet er å legge fortiden bak seg. Det isolerte samfunnet på øya blir utfordret på godt og vondt. Juhani og guttene må lære seg å vokse og modnes uten foreldre, med kun hverandre og seg selv til hjelp.
Juhani utvikler et fortrolig forhold til rektorens ene datter, men deres forhold blir satt på prøve når en misforståelse kommer i veien.
De mørke sommerfuglers hjem er basert på den kritikerroste romanen Svarte sommerfugler, skrevet av finske Leena Lander i 1991. Den har blitt publisert i 17 forskjellige land.
== Rolleliste ==
Niilo Syväoja Juhani Johansson
Tommi Korpela Olavi Harjula
Kristiina Halttu Irene Harjula
Kati Outinen Tyyne
Pertti Sveholm Erik Johansson
Matleena Kuusniemi Maire Johansson
Eero Milonoff Salmi
Marjut Maristo Vanamo Harjula
Roope Karisto Sjöblom
Ville Saksela Rinne
Niko Vakkuri Hermanni Hämäläinen
Iiro Panula Sulkava
Henri Huttunen Simola
Heikki Nousiainen Sosiaalijohtaja Rantala
Matti Onnismaa Viranomainen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) De mørke sommerfuglers hjem på Internet Movie Database
(sv) De mørke sommerfuglers hjem i Svensk Filmdatabas
(fr) De mørke sommerfuglers hjem på Allociné
(nl) De mørke sommerfuglers hjem på MovieMeter
(en) De mørke sommerfuglers hjem på AllMovie
(en) De mørke sommerfuglers hjem på Turner Classic Movies
(en) De mørke sommerfuglers hjem på Rotten Tomatoes | De mørke sommerfuglers hjem (originaltittel: Tummien perhosten koti) er en finsk dramafilm fra 2008 i regi av Dome Karukoski. | 191,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossevikfossen | 2023-02-04 | Fossevikfossen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Fosser i Gaular', 'Kategori:Gaularvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Fossevikfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane, og er en del av det vernede Gaularvassdraget. Fossen ligger ved fylkesvei 421. Over fossen ligger Nesavatnet og nedenfor ligger Haukevatnet.
I 1938 ble det bygget sagbruk ved fossen, et lite kraftverk i fossen produserte strøm til sagbruket og nærliggende gårder. Kraftverket ble bygget i 1942. Sagbruket ble senere til firmaet Hauken Sag og Høvleri.
| Fossevikfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane, og er en del av det vernede Gaularvassdraget. Fossen ligger ved fylkesvei 421. Over fossen ligger Nesavatnet og nedenfor ligger Haukevatnet.
I 1938 ble det bygget sagbruk ved fossen, et lite kraftverk i fossen produserte strøm til sagbruket og nærliggende gårder. Kraftverket ble bygget i 1942. Sagbruket ble senere til firmaet Hauken Sag og Høvleri.
== Referanser == | Fossevikfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane, og er en del av det vernede Gaularvassdraget. Fossen ligger ved fylkesvei 421. | 191,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulvikafjorden | 2023-02-04 | Ulvikafjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Ulvik'] | Ulvikafjorden er en arm av Osafjorden, som igjen er en sidefjord til Hardangerfjorden i Ulvik kommune i Hordaland. Den er seks kilometer lang, og går i nordlig retning fra innløpet mellom Birgjetangen og Staursnes inn til tettstedet Ulvik. Ved Ulvik sentrum snur fjorden mot øst og fortsetter rundt to kilometer til. Denne indre delen av fjorden kalles Ulvikapollen. Sør for Ulvikapollen ligger bygda Hjeltnes.Riksvei 572 går langs vestsida av fjorden inn til Ulvik, hvor Fv300 tar av og går langs Ulvikapollen og videre til Osa.
| Ulvikafjorden er en arm av Osafjorden, som igjen er en sidefjord til Hardangerfjorden i Ulvik kommune i Hordaland. Den er seks kilometer lang, og går i nordlig retning fra innløpet mellom Birgjetangen og Staursnes inn til tettstedet Ulvik. Ved Ulvik sentrum snur fjorden mot øst og fortsetter rundt to kilometer til. Denne indre delen av fjorden kalles Ulvikapollen. Sør for Ulvikapollen ligger bygda Hjeltnes.Riksvei 572 går langs vestsida av fjorden inn til Ulvik, hvor Fv300 tar av og går langs Ulvikapollen og videre til Osa.
== Referanser == | Ulvikafjorden er en arm av Osafjorden, som igjen er en sidefjord til Hardangerfjorden i Ulvik kommune i Hordaland. Den er seks kilometer lang, og går i nordlig retning fra innløpet mellom Birgjetangen og Staursnes inn til tettstedet Ulvik. | 191,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Eller | 2023-02-04 | Hans Eller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Gdańsk', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Hans Eller (født 14. eller 18. august 1912 i Danzig i Tyskland, død 4. april 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Eller ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann.
| Hans Eller (født 14. eller 18. august 1912 i Danzig i Tyskland, død 4. april 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Eller ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Eller – Olympics.com
(en) Hans Eller – Olympic.org
(en) Hans Eller – Olympedia
(en) Hans Eller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Eller – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hans Eller – FISA | Hans Eller (født 14. eller 18. | 191,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bi%C3%A8res_de_Chimay | 2023-02-04 | Bières de Chimay | ['Kategori:1860-årene i Belgia', 'Kategori:1962 i Europa', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske bryggerier', 'Kategori:Belgiske ølmerker', 'Kategori:Hainaut', 'Kategori:Selskaper etablert i 1862', 'Kategori:Trappistordenen'] | Bières de Chimay er et av Belgias seks trappistbryggerier. Dette befinner seg i klostret Notre Dame de Scourmont i Chimay, og trappistølet som fremstilles er oppkalt etter stedet, Chimay. Klostret ble grunnlagt i 1850 og den kommersielle bryggningen startet i 1862.
De fire ølsortene som brygges her skilles lettest av fargen på etikettene. Alle er de ganske alkoholsterke i forhold til vanlig lyst lagerøl eller pils. Frem til begynnelsen av 1990-tallet manglet man etiketter på de forskjellige ølsortene, og da måtte man skille dem fra hverandre ved hjelp av korkens farge.
Chimay Rouge (Rød) inneholder 7 volumprosent og er rødaktigt brun, fruktig og med hint av krydder.
Chimay Blanche (Hvit) er på 8 volumprosent, trippelgjæret, mørk gyllen i fargen og har mer humle enn de andre Chimay-ølsortene.
Chimay Bleu (Blå) kalles også for Grand Réserve, hvilket antyder at den er grei å lagre. Den inneholder 9 volumprosent, er kraftig og noe søtlig i smaken.
Chimay Dorée (Gull) inneholder 5 volumprosent, er en kommersiell versjon, siden 2013, av øl som munkene drikker selv til måltider.
| Bières de Chimay er et av Belgias seks trappistbryggerier. Dette befinner seg i klostret Notre Dame de Scourmont i Chimay, og trappistølet som fremstilles er oppkalt etter stedet, Chimay. Klostret ble grunnlagt i 1850 og den kommersielle bryggningen startet i 1862.
De fire ølsortene som brygges her skilles lettest av fargen på etikettene. Alle er de ganske alkoholsterke i forhold til vanlig lyst lagerøl eller pils. Frem til begynnelsen av 1990-tallet manglet man etiketter på de forskjellige ølsortene, og da måtte man skille dem fra hverandre ved hjelp av korkens farge.
Chimay Rouge (Rød) inneholder 7 volumprosent og er rødaktigt brun, fruktig og med hint av krydder.
Chimay Blanche (Hvit) er på 8 volumprosent, trippelgjæret, mørk gyllen i fargen og har mer humle enn de andre Chimay-ølsortene.
Chimay Bleu (Blå) kalles også for Grand Réserve, hvilket antyder at den er grei å lagre. Den inneholder 9 volumprosent, er kraftig og noe søtlig i smaken.
Chimay Dorée (Gull) inneholder 5 volumprosent, er en kommersiell versjon, siden 2013, av øl som munkene drikker selv til måltider.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chimay Brewery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bières de Chimay er et av Belgias seks trappistbryggerier. Dette befinner seg i klostret Notre Dame de Scourmont i Chimay, og trappistølet som fremstilles er oppkalt etter stedet, Chimay. | 191,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokkafjorden | 2023-02-04 | Stokkafjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alstahaug', 'Kategori:Fjorder i Vefsn', 'Kategori:Fjorder i Vevelstad'] | Stokkafjorden er en fjord i Vevelstad, Vefsn og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Mindværfjorden og ligger på østsiden av Trolandet på Rødøya og Flatøya. Fjorden har innløp mellom Stokka, som har gitt navn til fjorden, i sør og Lauvøyneset på Trolandet i nord. Den strekker seg 7,5 kilometer nordover til Tangsundet og innløpet til Halsfjorden.Fra Stokka går det ferje over fjorden til Trolandet og sørover til Vågsodden på Hamnøya og Forvik ved Mindværfjorden. Tangsundet i nord går videre nordover til Vefsnfjorden.
| Stokkafjorden er en fjord i Vevelstad, Vefsn og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Mindværfjorden og ligger på østsiden av Trolandet på Rødøya og Flatøya. Fjorden har innløp mellom Stokka, som har gitt navn til fjorden, i sør og Lauvøyneset på Trolandet i nord. Den strekker seg 7,5 kilometer nordover til Tangsundet og innløpet til Halsfjorden.Fra Stokka går det ferje over fjorden til Trolandet og sørover til Vågsodden på Hamnøya og Forvik ved Mindværfjorden. Tangsundet i nord går videre nordover til Vefsnfjorden.
== Referanser == | Stokkafjorden er en fjord i Vevelstad, Vefsn og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Mindværfjorden og ligger på østsiden av Trolandet på Rødøya og Flatøya. | 191,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Meyer | 2023-02-04 | Walter Meyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Stendal', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forretningsfolk', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske roere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Walter Meyer (født 14. september 1904 i Tangermünde i keiserriket Tyskland, død 5. desember 1949 i Speziallager Nr. 2 Buchenwald) var en tysk forretningsmann som hadde vært roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Meyer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Meyer, Hans Eller, Horst Hoeck, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann.
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han medlem av NSDAP. Han ble direktør for en sukkerfabrikk. Etter at Tyskland i 1945 hadde tapt annen verdenskrig, ble han som ledd i denazifiseringspolitikken internert av den sovjetiske okkupasjonsmakt, i det som tidligere hadde vært konsentrasjonsleiren Buchenwald, og der døde han av tuberkulose.
| Walter Meyer (født 14. september 1904 i Tangermünde i keiserriket Tyskland, død 5. desember 1949 i Speziallager Nr. 2 Buchenwald) var en tysk forretningsmann som hadde vært roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Meyer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Meyer, Hans Eller, Horst Hoeck, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann.
Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han medlem av NSDAP. Han ble direktør for en sukkerfabrikk. Etter at Tyskland i 1945 hadde tapt annen verdenskrig, ble han som ledd i denazifiseringspolitikken internert av den sovjetiske okkupasjonsmakt, i det som tidligere hadde vært konsentrasjonsleiren Buchenwald, og der døde han av tuberkulose.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Meyer – Olympics.com
(en) Walter Meyer – Olympic.org
(en) Walter Meyer – Olympedia
(en) Walter Meyer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Walter Meyer – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Walter Meyer – FISA | Walter Meyer (født 14. september 1904 i Tangermünde i keiserriket Tyskland, død 5. | 191,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._J%C3%B8rgens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | St. Jørgens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hovin (Oslo)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | St. Jørgens vei (1–77, 2–32) er en blindvei fra Grenseveien på Hovin i Oslo. Veien tilhører bydel Grünerløkka. Bydelsgrensa mot Gamle Oslo går rett sør for oppkjøringa.
Bebyggelsen består av 24 boligblokker (lameller og punkthus) på 2–5 etasjer og ei høyblokk (nr 32) på ni etasjer. Feltet er bygd for Obos (Hovin borettslag, 540 leiligheter) på midten av 1950-tallet etter tegninger av Frode Rinnan og Olav Tveten.
Dette er området til den tidligere Søndre Hovin gård. Våningshuset (nr 61b) er nå barnehage. Det har tidligere vært hospital under navnet St. Jørgen (= St. Georg), derav veinavnet.
| St. Jørgens vei (1–77, 2–32) er en blindvei fra Grenseveien på Hovin i Oslo. Veien tilhører bydel Grünerløkka. Bydelsgrensa mot Gamle Oslo går rett sør for oppkjøringa.
Bebyggelsen består av 24 boligblokker (lameller og punkthus) på 2–5 etasjer og ei høyblokk (nr 32) på ni etasjer. Feltet er bygd for Obos (Hovin borettslag, 540 leiligheter) på midten av 1950-tallet etter tegninger av Frode Rinnan og Olav Tveten.
Dette er området til den tidligere Søndre Hovin gård. Våningshuset (nr 61b) er nå barnehage. Det har tidligere vært hospital under navnet St. Jørgen (= St. Georg), derav veinavnet.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «St. Jørgens vei». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 377. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | St. Jørgens vei (1–77, 2–32) er en blindvei fra Grenseveien på Hovin i Oslo. | 191,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Spremberg | 2023-02-04 | Joachim Spremberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Joachim Spremberg (født 3. november 1908, død 1975) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Spremberg ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Spremberg, Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer og Carlheinz Neumann som var styrmann.
| Joachim Spremberg (født 3. november 1908, død 1975) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Spremberg ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Spremberg, Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer og Carlheinz Neumann som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joachim Spremberg – Olympics.com
(en) Joachim Spremberg – Olympic.org
(en) Joachim Spremberg – Olympedia
(en) Joachim Spremberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joachim Spremberg – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joachim Spremberg – FISA | Joachim Spremberg (født 3. november 1908, død 1975) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 191,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halsfjorden | 2023-02-04 | Halsfjorden | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Vefsn'] | Halsfjorden er en fjordarm av Stokkafjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har en lengde på 8 kilometer til gården Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden.
Fjorden har innløp mellom Skonsengodden i sør og Merra ved Halsneset i nord. Fjorden går først østover. Grenda Husvik ligger på nordsiden av fjorden. Fra Husvik går Alsneset sørover i fjorden og derfra deler fjorden seg i tre. Halsan går nordover, Grytåfjorden går sørøstover, mens Sørfjorden går sørover. Sørfjorden er noen hundre meter lenger enn Halsan.
| Halsfjorden er en fjordarm av Stokkafjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har en lengde på 8 kilometer til gården Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden.
Fjorden har innløp mellom Skonsengodden i sør og Merra ved Halsneset i nord. Fjorden går først østover. Grenda Husvik ligger på nordsiden av fjorden. Fra Husvik går Alsneset sørover i fjorden og derfra deler fjorden seg i tre. Halsan går nordover, Grytåfjorden går sørøstover, mens Sørfjorden går sørover. Sørfjorden er noen hundre meter lenger enn Halsan.
== Referanser == | Halsfjorden er en fjordarm av Stokkafjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har en lengde på 8 kilometer til gården Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden. | 191,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlheinz_Neumann | 2023-02-04 | Carlheinz Neumann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Carlheinz Neumann (født 27. november 1905, død 19. mai 1983) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Neumann ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Neumann som var styrmann.
| Carlheinz Neumann (født 27. november 1905, død 19. mai 1983) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Neumann ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Neumann som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i roing, firer med styrmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlheinz Neumann – Olympedia
(en) Carlheinz Neumann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlheinz Neumann – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Carlheinz Neumann – FISA | Carlheinz Neumann (født 27. november 1905, død 19. | 191,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halsan | 2023-02-04 | Halsan | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Vefsn'] | Halsan er en fjordarm av Halsfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden begynner i sør på østsiden av Alsneset og strekker seg 3,5 kilometer nordover til gården med samme navn. I tillegg til Halsan ligger gårdene Halsvika, Bunesenget og Hestdalssjøen ved fjorden. Hestdalselva munner ut i fjorden ved Hestdalssjøen og innerst i fjorden renner Halsaelva ut.Fv146 går langs vestsiden av fjorden.
| Halsan er en fjordarm av Halsfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden begynner i sør på østsiden av Alsneset og strekker seg 3,5 kilometer nordover til gården med samme navn. I tillegg til Halsan ligger gårdene Halsvika, Bunesenget og Hestdalssjøen ved fjorden. Hestdalselva munner ut i fjorden ved Hestdalssjøen og innerst i fjorden renner Halsaelva ut.Fv146 går langs vestsiden av fjorden.
== Referanser == | Halsan er en fjordarm av Halsfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden begynner i sør på østsiden av Alsneset og strekker seg 3,5 kilometer nordover til gården med samme navn. | 191,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.