url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Ansgar_S%C3%B8rlie | 2023-02-04 | Ansgar Sørlie | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P7717 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Lille Tøyen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ansgar Johannes Sørlie (født 24. november 1896 i Oslo, død 8. september 1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig.
Sørlie var bestyrer ved Hovin Teglverk. Han var sentral i lokalt organisasjonsliv, både på teglverket og i Lille Tøyen hageby, der han og familien bodde. Han var formann for Lille Tøyens vel under krigen og organiserte da blant annet parselldyrking av poteter og grønnsaker på teglverksområdet.
Illegalt dreiv Sørlie med distribusjon av avisa V-posten. Han blei arrestert under dette arbeidet i februar 1944. Han satt sju måneder i fengsel i Møllergata 19. I september blei han og andre fanger sendt til Tyskland med DS «Westfalen». Skipet gikk på en mine og forliste utafor Göteborg 8. september, og bare fem av de norske fangene overlevde. Sørlie var ikke blant dem.
I 1946 blei en vei på Lille Tøyen oppkalt etter Ansgar Sørlie.
| Ansgar Johannes Sørlie (født 24. november 1896 i Oslo, død 8. september 1944) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig.
Sørlie var bestyrer ved Hovin Teglverk. Han var sentral i lokalt organisasjonsliv, både på teglverket og i Lille Tøyen hageby, der han og familien bodde. Han var formann for Lille Tøyens vel under krigen og organiserte da blant annet parselldyrking av poteter og grønnsaker på teglverksområdet.
Illegalt dreiv Sørlie med distribusjon av avisa V-posten. Han blei arrestert under dette arbeidet i februar 1944. Han satt sju måneder i fengsel i Møllergata 19. I september blei han og andre fanger sendt til Tyskland med DS «Westfalen». Skipet gikk på en mine og forliste utafor Göteborg 8. september, og bare fem av de norske fangene overlevde. Sørlie var ikke blant dem.
I 1946 blei en vei på Lille Tøyen oppkalt etter Ansgar Sørlie.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ingar Arneberg: Lille Tøyen – arbeidernes hageby, eget forlag (1989), side 108. | Ansgar Johannes Sørlie (født 24. november 1896 i Oslo, død 8. | 192,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klevstad | 2023-02-04 | Klevstad | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Vestvågøy'] | Klevstad (gnr. 78) er en av de minste gårdene på Vestvågøy. Den ligger øverst oppe i Indre Steinfjorden mellom Krogtoft i sørvest, Evjen i nord, Borg i Lofoten i nordøst og Holdal i sør sørøst.
| Klevstad (gnr. 78) er en av de minste gårdene på Vestvågøy. Den ligger øverst oppe i Indre Steinfjorden mellom Krogtoft i sørvest, Evjen i nord, Borg i Lofoten i nordøst og Holdal i sør sørøst.
== Historisk ==
=== Navnet ===
Klevstad har opp igjennom tiden hatt flere skrivemåter:
Kleffstad 1567
Klepstad 1610, 1667, 1723 og 1891
Klebstad 1614
Kleppstad 1838
Klevstad 1865Ved en uforklarlig feil ble navnet Klevstad byttet ut med Borgsjøen på alle digitale kart fra Statens kartverk, retting av feilen pågår.
=== Eiere og bruksinndeling ===
Klevstad har vært under Kongens eiendommer, med mange leilendinger som drivere fra 1 og opp til 3. Ut over 1800-tallet fikk gården 3 bruksnummer, slektene etter de tre kjøperne er fortsatt beboere på brukene.
På 1960-tallet var det 9 brukere på 8 fjøs med sau og ku
=== Annet ===
En gammel ferdselsvei/kirkevei brukt av gården og gårdene lengre ut i Steinfjorden går over til Borg og Borge kirke. Deler av dette partiet kalles i dag Kjerkfjellet.
== Nåtid ==
I 2016 er hele gården i drift i form av 3 bruk – de drives med kyr, sau og fôrproduksjon. Klevstad har 13 bolighus, de fleste er helårsbebodd.
== Se også ==
Karl Sverre Klevstad
== Referanser ==
== Litteratur ==
Magne Krogtoft og Inge M. Nilsen (red.): Borge og Valberg bygdebok, 9 bind, utgitt av Borge og Valberg bygdeboknemnd, Bodø, 1982-2005. | Klevstad (gnr. 78) er en av de minste gårdene på Vestvågøy. | 192,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Kirurgiske_Sykehus | 2023-02-04 | Bergen Kirurgiske Sykehus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Private sykehus i Norge', 'Kategori:Sykehus i Bergen'] | Bergen Kirurgiske Sykehus er et privat sykehus på Nesttun i Bergen. Sykehuset er offentlig godkjent og har sitt utspring i Klinikk Bergen som ble startet opp i 1995. Sykehuset har fire operasjonsstuer, recoveryavdeling og 4 sengerom for inneliggende pasienter. Behandlingstilbudet var i starten kosmetisk kirurgi og øre- nese- og halspraksis. Virksomhetene er nå atskilt og Klinikk Bergen omfatter kun kosmetisk kirurgi, mens Bergen Kirurgiske Sykehus har operasjonstilbud innen ortopedi, håndkirurgi, ryggkirurgi og generell kirurgi (brokk og varicer). Høsten 2008 ble Bergen Kirurgiske Sykehus og Klinikk Bergen en del av Teres Medical Group.
| Bergen Kirurgiske Sykehus er et privat sykehus på Nesttun i Bergen. Sykehuset er offentlig godkjent og har sitt utspring i Klinikk Bergen som ble startet opp i 1995. Sykehuset har fire operasjonsstuer, recoveryavdeling og 4 sengerom for inneliggende pasienter. Behandlingstilbudet var i starten kosmetisk kirurgi og øre- nese- og halspraksis. Virksomhetene er nå atskilt og Klinikk Bergen omfatter kun kosmetisk kirurgi, mens Bergen Kirurgiske Sykehus har operasjonstilbud innen ortopedi, håndkirurgi, ryggkirurgi og generell kirurgi (brokk og varicer). Høsten 2008 ble Bergen Kirurgiske Sykehus og Klinikk Bergen en del av Teres Medical Group.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside – Bergen Kirurgiske Sykehus
Hjemmeside – Teres Medical Group | Bergen Kirurgiske Sykehus er et privat sykehus på Nesttun i Bergen. Sykehuset er offentlig godkjent og har sitt utspring i Klinikk Bergen som ble startet opp i 1995. | 192,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J-Kwon | 2023-02-04 | J-Kwon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:J-Kwon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | J-Kwon (født Jerrell Jones 19. april 1986 i St. Louis, Missouri, USA) er en amerikansk rapper.
| J-Kwon (født Jerrell Jones 19. april 1986 i St. Louis, Missouri, USA) er en amerikansk rapper.
== Diskografi ==
=== Album ===
Hood Hop (2004)
Hood Hop 2 (2009)
Hood Hop 2.5 (2009)
J-Kwon (2010)
Remember Me (2015)
=== Singler ===
Tipsy
You & Me
Hood Hop
Get XXX'd
Boo-Boo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) J-Kwon på Discogs
(en) J-Kwon på MusicBrainz
(en) J-Kwon på Songkick
(en) J-Kwon på Last.fm
(en) J-Kwon på AllMusic
(en) J-Kwon på Facebook
(en) J-Kwon på Myspace | J-Kwon (født Jerrell Jones 19. april 1986 i St. | 192,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elliot_Richardson | 2023-02-04 | Elliot Richardson | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av prisen for frihet fra frykt (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia', 'Kategori:USAs forsvarsministre', 'Kategori:USAs handelsministre', 'Kategori:USAs helse-, utdannings- og velferdsministre', 'Kategori:USAs justisministre'] | Elliot Lee Richardson (født 20. juli 1920 i Boston, død 31. desember 1999 i Boston) var en amerikansk advokat, diplomat og republikansk politiker kjent som landets niende helse, utdanning og velferdsminister, ellevte forsvarsminister og 69. justisminister under president Richard Nixon i perioden mellom 1970 til 1973, samt som landets 24. handelsminister under president Gerald Ford i perioden 1976 til 1977.
| Elliot Lee Richardson (født 20. juli 1920 i Boston, død 31. desember 1999 i Boston) var en amerikansk advokat, diplomat og republikansk politiker kjent som landets niende helse, utdanning og velferdsminister, ellevte forsvarsminister og 69. justisminister under president Richard Nixon i perioden mellom 1970 til 1973, samt som landets 24. handelsminister under president Gerald Ford i perioden 1976 til 1977.
== Biografi ==
Richardson ble uteksaminert fra Harvard University i 1941 rett før utbruddet av andre verdenskrig. Fra 1942 tjenestegjorde han som sanitetssoldat, og var blant annet med i Operasjon Overlord under 4th Infantry Division, hvorpå han siden fikk utnevnelsen Purple Heart. Etter krigen fortsatte han med studier innen rettsvitenskap ved Harvard Law School, hvor han ble uteksaminert i 1947. I tiden etter uteksamineringen arbeidet han som kontorist ved den føderale appeldomstolen under ledelse av Learned Hand, og senere under Felix Frankfurter. Fra 1959 til 1961 tjenestegjorde Richardson som jurist for delstaten Massachusetts, før han fra 1965 til 1967 ble valgt til viseguvernør i samme delstat.
I slutten av juni 1970 ble Richardson valgt til helse, utdanning og velferdsminister av president Richard Nixon, en anonym stilling han hadde i fem måneder til slutten av januar 1973 da han ble utnevnt til forsvarsminister. Etter å ha tjenstegjort i dette embetet i fire måneder ble han utnevnt til ny justisminister etter Richard Kleindienst av Nixon. I oktober samme år fikk Richardson oppgaven med å sparke juristen Archibald Cox, som var den ledende skikkelsen bak etterforskningen av Watergateskandalen, noe han nektet å gjøre. Resultatet ble at Richardson gikk fra embetet, samtidig som hans viseminister William Ruckelshaus også trakk seg etter å ha fått samme oppgave. Robert Bork, som var den tredje i kommandokjeden i justisdepartmentet truet også med å trekke seg som følge av oppgaven, men ble overbevist av Richardson til å bli for ikke å ødelegge ledelsesstrukturen i departementet.Rett før avskjeden til visepresident Spiro Agnew ble Richardson portrettert som en tegneseriefigur sammen med Agnew og Nixon på forsiden av Time Magazine datert den 8. oktober 1973. I perioden fra 1945 til 1976 var Richardson ambassadør i Storbritannia før han i februar 1976 ble utnevnt til landets neste handelsminister av den etterfølgende presidenten Gerald Ford, et embete han beholdt til 1977.
I 1980 fikk Richardson en æresdoktorgrad ved Bates College, og på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet arbeidet han ved det Washington D.C.–baserte advokatselskapet Milbank, Tweed, Hadley & McCloy som John J. McCloy var med på å grunnlegge. I 1994 kom Richardson igjen i søkelyset da han offentlig støttet president Bill Clinton under hans kamp mot seksuelle anklager fra Paula Jones. I 1998 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje av Clinton for lang og tro tjeneste. Elliot Lee Richardson døde den 31. desember 1999 i hjembyen Boston i en alder av 79 år, og nasjonale medier som CNN anerkjente han som en «Watergate–martyr» fordi han nektet å utføre oppgaven han fikk av president Nixon om å sparke Archibald Cox.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elliot Richardson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Defenselink.mil – Elliot L. Richardson – Biografien hos Departement of Defense.
SSA.gov – Elliot L. Richardson (1970–1973) – Biografien hos Social Security Administration.
Millercenter.org – Elliot L. Richardson – Biografien til Dexter hos Miller Center of Public Affairs. | Elliot Lee Richardson (født 20. juli 1920 i Boston, død 31. | 192,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hood_Hop | 2023-02-04 | Hood Hop | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:J-Kwon', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hood Hop er det første albumet av rapperen J-Kwon.
| Hood Hop er det første albumet av rapperen J-Kwon.
== Sporliste ==
01. «Intro»
02. «Hood Hop»
03. «Tipsy»
04. «ICIC»
05. «Show Your Ass»
06. «Musty Interlude I»
07. «They Ask Me»
08. «Underwear»
09. «Welcome to Tha Hood»
10. «U Ain't Gotta Like Me»
11. «Musty Interlude II»
12. «My Enemies»
13. «Parking Lot»
14. «You & Me»
15. «Morning Light»
== Eksterne lenker ==
(en) Hood Hop på Discogs
(en) Hood Hop på MusicBrainz | Hood Hop er det første albumet av rapperen J-Kwon. | 192,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sildegapet | 2023-02-04 | Sildegapet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kinn', 'Kategori:Fjorder i Stad', 'Kategori:Sider med kart'] | Sildegapet er en stor bukt eller en vid fjord mellom Vågsøy og Stad. Bukten strekker seg cirka 17 kilometer innover i landet til tre mindre fjorder og Ulvesundet mellom Vågsøy og fastlandet. Fjorden har innløp mellom Kråkenes fyr i sør og Fureneset i nord.Innerst i bukten ligger de tre øyene Silda, som bukta er navngitt etter, Barmøya og Selja, hvor Selje kloster ligger. Mellom Selja og Barmøya ligger Røysetfjorden og øst for denne Moldefjorden. Sør for Barmøya ligger Nordpollen, og mellom Ulvesundet og Nordpollen ligger Sørpollen.
| Sildegapet er en stor bukt eller en vid fjord mellom Vågsøy og Stad. Bukten strekker seg cirka 17 kilometer innover i landet til tre mindre fjorder og Ulvesundet mellom Vågsøy og fastlandet. Fjorden har innløp mellom Kråkenes fyr i sør og Fureneset i nord.Innerst i bukten ligger de tre øyene Silda, som bukta er navngitt etter, Barmøya og Selja, hvor Selje kloster ligger. Mellom Selja og Barmøya ligger Røysetfjorden og øst for denne Moldefjorden. Sør for Barmøya ligger Nordpollen, og mellom Ulvesundet og Nordpollen ligger Sørpollen.
== Referanser == | Sildegapet er en stor bukt eller en vid fjord mellom Vågsøy og Stad. Bukten strekker seg cirka 17 kilometer innover i landet til tre mindre fjorder og Ulvesundet mellom Vågsøy og fastlandet. | 192,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Prata | 2023-02-04 | Lucas Prata | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Lucas Prata (født i Queens, New York) er en amerikansk DJ og musiker innenfor pop, dance og house. Han er mest kjent for sangene «Fly Away» (2000) og «Remember (La Di Da)» (2009).
| Lucas Prata (født i Queens, New York) er en amerikansk DJ og musiker innenfor pop, dance og house. Han er mest kjent for sangene «Fly Away» (2000) og «Remember (La Di Da)» (2009).
== Diskografi ==
Let's Get It On, Ultra Records, Avex Trax (utgivelse i kun Japan) 2005
Never Stop Dreamin', 20. mai 2008
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lucas Prata på Discogs
(en) Lucas Prata på MusicBrainz
(en) Lucas Prata på Songkick
(en) Lucas Prata på Last.fm | Lucas Prata (født i Queens, New York) er en amerikansk DJ og musiker innenfor pop, dance og house. Han er mest kjent for sangene «Fly Away» (2000) og «Remember (La Di Da)» (2009). | 192,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skorb%C3%B8fjorden | 2023-02-04 | Skorbøfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Stad'] | Skorbøfjorden er en fjord i Sildegapet på nordsiden av øya Selje i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger mellom Selje og Stadtlandet. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer fra Skorbøen på sørsiden av Stadtlandet og inn til Selje.
| Skorbøfjorden er en fjord i Sildegapet på nordsiden av øya Selje i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger mellom Selje og Stadtlandet. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer fra Skorbøen på sørsiden av Stadtlandet og inn til Selje.
== Referanser == | Skorbøfjorden er en fjord i Sildegapet på nordsiden av øya Selje i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger mellom Selje og Stadtlandet. | 192,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ysetfjorden | 2023-02-04 | Røysetfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Stad', 'Kategori:Sider med kart'] | Røysetfjorden er en fjord i Sildegapet i som ligger mellom øyene Selje og Barmøya i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer østover til Selje og innløpet til Moldefjorden.Bruket Røyset, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden av Barmøya.
| Røysetfjorden er en fjord i Sildegapet i som ligger mellom øyene Selje og Barmøya i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer østover til Selje og innløpet til Moldefjorden.Bruket Røyset, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden av Barmøya.
== Referanser == | Røysetfjorden er en fjord i Sildegapet i som ligger mellom øyene Selje og Barmøya i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer østover til Selje og innløpet til Moldefjorden. | 192,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldefjorden_(Selje) | 2023-02-04 | Moldefjorden (Selje) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Stad'] | Moldefjorden finnes også utenfor Molde i Møre og RomsdalMoldefjorden er en fjordarm av Sildegapet i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger like sør for Stad og har innløp sør for Selje. Moldefjorden er en fortsettelse av Røysetfjorden og strekker seg 4,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp mellom Saltaneset i sør og Selje i nord. Grenda Botnen ligger på nordsiden av fjorden, mens Litlesalt ligger ved starten på Saltaneset. Riksvei 618 går langs hele fjorden.Ett av alternativene for Stad skipstunnel er tunnel fra Moldefjorden til Vanylvsfjorden.
| Moldefjorden finnes også utenfor Molde i Møre og RomsdalMoldefjorden er en fjordarm av Sildegapet i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger like sør for Stad og har innløp sør for Selje. Moldefjorden er en fortsettelse av Røysetfjorden og strekker seg 4,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp mellom Saltaneset i sør og Selje i nord. Grenda Botnen ligger på nordsiden av fjorden, mens Litlesalt ligger ved starten på Saltaneset. Riksvei 618 går langs hele fjorden.Ett av alternativene for Stad skipstunnel er tunnel fra Moldefjorden til Vanylvsfjorden.
== Referanser == | Moldefjorden er en fjordarm av Sildegapet i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger like sør for Stad og har innløp sør for Selje. | 192,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Granstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Otto Granström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Otto Emil Granström (født 4. oktober 1887, død 1. mai 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Granström vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Otto Emil Granström (født 4. oktober 1887, død 1. mai 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Granström vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Otto Granström – Olympedia
(en) Otto Granström – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Otto Granström – databaseOlympics.com (arkivert) | Otto Emil Granström (født 4. oktober 1887, død 1. | 192,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luganosj%C3%B8en | 2023-02-04 | Luganosjøen | ['Kategori:45°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Italia', 'Kategori:Innsjøer i Sveits', 'Kategori:Internasjonale innsjøer', 'Kategori:Lombardia', 'Kategori:Pos vassdragsområde', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ticino'] | Luganosjøen (italiensk: Lago di Lugano eller Ceresio, tysk: Luganersee) er en innsjø på grensen mellom Sveits og Italia. Innsjøen er oppkalt etter byen Lugano og ligger mellom Maggioresjøen og Comosjøen.
I 1848 ble Melidedemningen bygget på en morene mellom Melide og Bissone. Motorveien A2 og Gotthardbanen krysser innsjøen der og knytter Lugano til Chiasso. Demningen ligger omtrent midt i innsjøen. Oppholdstiden til vannet i innsjøen er 11,9 år i nord og 8,2 år i den sørlige delen.
Kjente fjell og turistdestinasjoner rundt innsjøen er Monte Brè (925 m) i øst, Monte San Salvatore (912 m) vest for Lugano og Monte Generoso (1 701 m) på sørøstsiden av innsjøen. Verdensarvstedet Monte San Giorgio (1 097 m) ligger sør for innsjøen.
Campione d'Italia er en enklave i Ticino og høye fjell ligger mellom innsjøen og resten av Italia.
Fiske i innsjøen (og Maggioresjøen) har blitt regulert som en avtale mellom Sveits og Italia fra 1986. Den nåværende avtalen om ferdsel på innsjøen er fra 1992.
| Luganosjøen (italiensk: Lago di Lugano eller Ceresio, tysk: Luganersee) er en innsjø på grensen mellom Sveits og Italia. Innsjøen er oppkalt etter byen Lugano og ligger mellom Maggioresjøen og Comosjøen.
I 1848 ble Melidedemningen bygget på en morene mellom Melide og Bissone. Motorveien A2 og Gotthardbanen krysser innsjøen der og knytter Lugano til Chiasso. Demningen ligger omtrent midt i innsjøen. Oppholdstiden til vannet i innsjøen er 11,9 år i nord og 8,2 år i den sørlige delen.
Kjente fjell og turistdestinasjoner rundt innsjøen er Monte Brè (925 m) i øst, Monte San Salvatore (912 m) vest for Lugano og Monte Generoso (1 701 m) på sørøstsiden av innsjøen. Verdensarvstedet Monte San Giorgio (1 097 m) ligger sør for innsjøen.
Campione d'Italia er en enklave i Ticino og høye fjell ligger mellom innsjøen og resten av Italia.
Fiske i innsjøen (og Maggioresjøen) har blitt regulert som en avtale mellom Sveits og Italia fra 1986. Den nåværende avtalen om ferdsel på innsjøen er fra 1992.
== Steder ved innsjøen ==
I Sveits (CH) og Italia (I) finnes blant andre (fra Lugano og med klokken):
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lake Lugano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lake Lugano – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Lago di Lugano | 192,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rpollen | 2023-02-04 | Sørpollen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kinn', 'Kategori:Fjorder i Stad', 'Kategori:Sider med kart'] | Sørpollen (også kalt Storpollen) er en liten fjord i Sildegapet langs grensen mellom Vågsøy og Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer sørover, men er bare 500-600 meter bred. Fjorden har innløp mellom Osmundvåg i vest og Gangeskarneset, like ved Flatraket, i øst.Riksvei 618 går langs østsiden av fjorden.
| Sørpollen (også kalt Storpollen) er en liten fjord i Sildegapet langs grensen mellom Vågsøy og Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer sørover, men er bare 500-600 meter bred. Fjorden har innløp mellom Osmundvåg i vest og Gangeskarneset, like ved Flatraket, i øst.Riksvei 618 går langs østsiden av fjorden.
== Referanser == | Sørpollen (også kalt Storpollen) er en liten fjord i Sildegapet langs grensen mellom Vågsøy og Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 5,5 kilometer sørover, men er bare 500-600 meter bred. | 192,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Kemp | 2023-02-04 | Johan Kemp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Johan Valdemar Kemp (født 1. juli 1881, død 20. oktober 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kemp vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Johan Valdemar Kemp (født 1. juli 1881, død 20. oktober 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kemp vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Kemp – Olympedia
(en) Johan Kemp – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johan Kemp – databaseOlympics.com (arkivert) | Johan Valdemar Kemp (født 1. juli 1881, død 20. | 192,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordpollen_(Selje) | 2023-02-04 | Nordpollen (Selje) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Stad'] | Nordpollen er en liten fjord i på sørsiden av Sildegapet i Stad kommune i Vestland fylke. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp mellom Naveneset i vest, like ved Flatraket, og Venøya i øst. Vetrhus er en liten grend på østsiden av fjorden, mens Håvik ligger på vestsiden.Fylkesvei 618 går langs hele fjorden.
| Nordpollen er en liten fjord i på sørsiden av Sildegapet i Stad kommune i Vestland fylke. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover. Fjorden har innløp mellom Naveneset i vest, like ved Flatraket, og Venøya i øst. Vetrhus er en liten grend på østsiden av fjorden, mens Håvik ligger på vestsiden.Fylkesvei 618 går langs hele fjorden.
== Referanser == | Nordpollen er en liten fjord i på sørsiden av Sildegapet i Stad kommune i Vestland fylke. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer sørøstover. | 192,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iivari_Kyykoski | 2023-02-04 | Iivari Kyykoski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Luvia'] | Pentti Iivari Kyykoski (svensk: Bert Ivar Nordlund; født 16. februar 1881, død 8. desember 1959) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kyykoski vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Pentti Iivari Kyykoski (svensk: Bert Ivar Nordlund; født 16. februar 1881, død 8. desember 1959) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Kyykoski vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Iivari Kyykoski – Olympics.com
(en) Iivari Kyykoski – Olympic.org
(en) Iivari Kyykoski – Olympedia
(en) Iivari Kyykoski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Iivari Kyykoski – databaseOlympics.com (arkivert) | Pentti Iivari Kyykoski (svensk: Bert Ivar Nordlund; født 16. februar 1881, død 8. | 192,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heikki_Lehmusto | 2023-02-04 | Heikki Lehmusto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Borgå'] | Heikki Heikinpoika Lehmusto (født 30. august 1884, død 22. september 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lehmusto vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Heikki Heikinpoika Lehmusto (født 30. august 1884, død 22. september 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lehmusto vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Heikki Lehmusto – Olympics.com
(en) Heikki Lehmusto – Olympic.org
(en) Heikki Lehmusto – Olympedia
(en) Heikki Lehmusto – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heikki Lehmusto – databaseOlympics.com (arkivert) | Heikki Heikinpoika Lehmusto (født 30. august 1884, død 22. | 192,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zapp_%26_Roger | 2023-02-04 | Zapp & Roger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1977', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Zapp & Roger (også kjent som Zapp eller Zappband) var et soul/funkband som ble stiftet i 1977 av brødrene Roger Troutman, Larry Troutman, Lester Troutman, Tony Troutman og Terry «Zapp» Troutman. Det blir ofte danset popping til «I Can Make You Dance».
| Zapp & Roger (også kjent som Zapp eller Zappband) var et soul/funkband som ble stiftet i 1977 av brødrene Roger Troutman, Larry Troutman, Lester Troutman, Tony Troutman og Terry «Zapp» Troutman. Det blir ofte danset popping til «I Can Make You Dance».
== Eksterne lenker ==
(en) Zapp & Roger på Internet Movie Database
(en) Zapp & Roger på Apple Music
(en) Zapp & Roger på Discogs
(en) Zapp & Roger på MusicBrainz
(en) Zapp & Roger på Spotify
(en) Zapp & Roger på Songkick
(en) Zapp & Roger på Last.fm
(en) Zapp & Roger på AllMusic
(en) Zapp & Roger på Facebook | Zapp & Roger (også kjent som Zapp eller Zappband) var et soul/funkband som ble stiftet i 1977 av brødrene Roger Troutman, Larry Troutman, Lester Troutman, Tony Troutman og Terry «Zapp» Troutman. Det blir ofte danset popping til «I Can Make You Dance». | 192,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5fjorden | 2023-02-04 | Fåfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bremanger', 'Kategori:Fjorder i Kinn'] | Fåfjorden er en delfjord av Nordfjord langs kommunegrensen mellom Vågsøy og Bremanger i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger på sørsiden av Husevågøy og nord for Bremangerlandet og strekker seg cirka 10 kilometer fra vest til øst.Det vestlige innløpet ligger mellom Eikholmene i nord og Nyken i sør. Det meste av fjorden har bratte fjellsider uten bosetninger. Øst i fjorden ligger derimot Oldeide på sørsiden, og fra der går det ferje nordover til Husevågøy og Måløy. Lengst øst går fjorden på sørsiden av Gangsøya og ender ved Rugsundøya. Der går Skatestraumen sørøstover til Frøysjøen.
Fra Oldeide og østover går fylkesvei 616 langs sørsiden av fjorden.
| Fåfjorden er en delfjord av Nordfjord langs kommunegrensen mellom Vågsøy og Bremanger i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger på sørsiden av Husevågøy og nord for Bremangerlandet og strekker seg cirka 10 kilometer fra vest til øst.Det vestlige innløpet ligger mellom Eikholmene i nord og Nyken i sør. Det meste av fjorden har bratte fjellsider uten bosetninger. Øst i fjorden ligger derimot Oldeide på sørsiden, og fra der går det ferje nordover til Husevågøy og Måløy. Lengst øst går fjorden på sørsiden av Gangsøya og ender ved Rugsundøya. Der går Skatestraumen sørøstover til Frøysjøen.
Fra Oldeide og østover går fylkesvei 616 langs sørsiden av fjorden.
== Referanser == | Fåfjorden er en delfjord av Nordfjord langs kommunegrensen mellom Vågsøy og Bremanger i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger på sørsiden av Husevågøy og nord for Bremangerlandet og strekker seg cirka 10 kilometer fra vest til øst. | 192,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Lindroth | 2023-02-04 | Johan Lindroth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Borgå'] | John Hjalmar Lindroth (født 17. september 1883, død 24. juli 1960) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lindroth vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| John Hjalmar Lindroth (født 17. september 1883, død 24. juli 1960) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lindroth vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Lindroth – Olympics.com
(en) Johan Lindroth – Olympic.org
(en) Johan Lindroth – Olympedia
(en) Johan Lindroth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johan Lindroth – databaseOlympics.com (arkivert) | John Hjalmar Lindroth (født 17. september 1883, død 24. | 192,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yrj%C3%B6_Linko | 2023-02-04 | Yrjö Linko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hangö'] | Yrjö Linko (født 1. februar 1885, død 22. mars 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Linko vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 198 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Yrjö Linko (født 1. februar 1885, død 22. mars 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Linko vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 198 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Yrjö Linko – Olympedia
(en) Yrjö Linko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yrjö Linko – databaseOlympics.com (arkivert) | Yrjö Linko (født 1. februar 1885, død 22. | 192,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isefjorden | 2023-02-04 | Isefjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Bremanger', 'Kategori:Fjorder i Stad'] | For fjorden i Danmark med samme navn, se Isefjorden (Danmark).
Isefjorden er en delfjord av Nordfjord i kommunene Stad og Bremanger i Vestland. Fjorden går 5,5 kilometer sørøstover fra innløpet til Eidsfjorden i nord til der Ålfoten går vestover. Fjorden har innløp i nord mellom Hammeneset i nord og Iseneset ved Isane, som fjorden er oppkalt etter. Fra Isane går det ferje nordover til Stårheim på nordsiden av Eidsfjorden. På østsiden av fjorden ligger grenda Torheim. Fjorden ender i sør mellom Hjeltneset i vest og Krokneset i øst.Sør for Krokneset fortsetter Hundvikfjorden østover. Fylkesvei 662 går på østsiden av fjorden, mens riksvei 614 går på vestsiden.
| For fjorden i Danmark med samme navn, se Isefjorden (Danmark).
Isefjorden er en delfjord av Nordfjord i kommunene Stad og Bremanger i Vestland. Fjorden går 5,5 kilometer sørøstover fra innløpet til Eidsfjorden i nord til der Ålfoten går vestover. Fjorden har innløp i nord mellom Hammeneset i nord og Iseneset ved Isane, som fjorden er oppkalt etter. Fra Isane går det ferje nordover til Stårheim på nordsiden av Eidsfjorden. På østsiden av fjorden ligger grenda Torheim. Fjorden ender i sør mellom Hjeltneset i vest og Krokneset i øst.Sør for Krokneset fortsetter Hundvikfjorden østover. Fylkesvei 662 går på østsiden av fjorden, mens riksvei 614 går på vestsiden.
== Referanser == | Isefjorden er en delfjord av Nordfjord i kommunene Stad og Bremanger i Vestland. Fjorden går 5,5 kilometer sørøstover fra innløpet til Eidsfjorden i nord til der Ålfoten går vestover. | 192,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Linna | 2023-02-04 | Edvard Linna | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Sankt Michel'] | Edvard Ferdinand Linna (født 26. august 1886, død 30. desember 1974) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Linna vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Edvard Ferdinand Linna (født 26. august 1886, død 30. desember 1974) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Linna vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Edvard Linna – Olympedia
(en) Edvard Linna – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edvard Linna – databaseOlympics.com (arkivert) | Edvard Ferdinand Linna (født 26. august 1886, død 30. | 192,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matti_Markkanen | 2023-02-04 | Matti Markkanen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Matti Markkanen (født 14. mai 1887, død 2. april 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Markkanen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Matti Markkanen (født 14. mai 1887, død 2. april 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Markkanen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Matti Markkanen – Olympics.com
(en) Matti Markkanen – Olympic.org
(en) Matti Markkanen – Olympedia
(en) Matti Markkanen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matti Markkanen – databaseOlympics.com (arkivert) | Matti Markkanen (født 14. mai 1887, død 2. | 192,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_Mikkolainen | 2023-02-04 | Kaarlo Mikkolainen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Ylöjärvi'] | Kaarle Eino «Kalle» Mikkolainen (født 9. januar 1883, død 28. mars 1928) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Mikkolainen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Kaarle Eino «Kalle» Mikkolainen (født 9. januar 1883, død 28. mars 1928) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Mikkolainen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Mikkolainen – Olympedia
(en) Kaarlo Mikkolainen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Mikkolainen – databaseOlympics.com (arkivert) | Kaarle Eino «Kalle» Mikkolainen (født 9. januar 1883, død 28. | 192,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_Paasia | 2023-02-04 | Kaarlo Paasia | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Valkeakoski'] | Kaarlo Kustaa Paasia (født 1883, død 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Paasia vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Kaarlo Kustaa Paasia (født 1883, død 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Paasia vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Paasia – Olympedia
(en) Kaarlo Paasia – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Paasia – databaseOlympics.com (arkivert) | Kaarlo Kustaa Paasia (født 1883, død 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 192,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Parachute_(CSI:_Miami_episode) | 2023-02-04 | Golden Parachute (CSI: Miami episode) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:TV-episoder'] | Golden Parachute er den første episoden i sesong 1 av CSI: Miami. Denne episoden ble sendt den 23. september 2002. Dette var den første av bare ti episoder med Kim Delaney som Megan Donner
| Golden Parachute er den første episoden i sesong 1 av CSI: Miami. Denne episoden ble sendt den 23. september 2002. Dette var den første av bare ti episoder med Kim Delaney som Megan Donner
== Handling ==
To menn som fisker i Everglades hører en høy lyd. Et fly flyr over dem og krasjer ned i vannet. Horatio og Eric ankommer til stedet der vraket ligger for å lete etter overlevende. Etter å ha sett over stedet finner de en overlevende, men klarer ikke å redde ham.
Tilbake på stedet gir Calleigh Horatio informasjon om flyet mens Eric fortsetter å se etter kroppsdeler og penger som flyter i vannet. Megan Donnor ankommer og møter Tim Speedle. Han ønsker henne velkommen, men hun ønsker å gå rett på jobb. Megan diskuterer prosedyre med Horatio. Han unnskylder seg for å ha tatt hennes jobb. Alexx setter sammen likdelene og finner ut at det er et kulehull i en av dem. De drar tilbake til vraket for å finne kulen. Under et intervju med en av fiskerne mens Speed hører på, ser han at det ligger en rifle i båten. Dette forteller han til Megan. Eric dykker etter bevis mens Speedle dokumenterer det. De finner senere en overlevende.
Mens de tar seg av den overlevende, ser Horatio at mannen ikke satt fastspent i setet. Megan forteller Horatio om den døde kvinnen de fant 5 kilometer unna vraket. Alexx obduserer det nye legemet og lurer på hvordan det havnet så langt fra vraket. Alexx understreker at den døde kvinnen heller ikke satt fastspent og at hun har veldig dyre klær. Horatio finner noen merker på offerets hånd og snakker senere med den døde kvinnens mor. Når Calleigh leter etter kulen finner hun en mistenkelig skade på flydøren. Speedle forteller Horatio hva passasjerene gjorde når flyet var i lufta. Calleigh forteller dem at døra var åpen mens flyet fortsatt var i lufta, noe som forklarer hvorfor den døde kvinnen ble funnet så langt fra vraket.
Flyet skulle bringe en gruppe mennesker til Washington D.C. for å møte SEC. Horatio undersøker flyet å finner ut at døren ikke åpnet seg av seg selv, men at noen åpnet den. Horatio og Megan rekonstruerer scenen inne i flyet. De tenker seg at den døde kvinnen ble kastet ut av flyet. Eric og Speedle finner ut at fiskerne hadde stjålet flyets svarte boks og henter den fra fiskernes alligatorfarm. På boksen hører de et krasj, men ikke noe skudd. De hører også den døde kvinnen som skriker på hjelp.
Speedle undersøker offerets liv, Calleigh leter etter kulen, og Eric prøver å finne årsaken til at flyet krasjet. Speedle konkluderer med at offeret ikke begikk selvmord, Calleigh finner ut at en skrue, ikke en kule hadde truffet piloten, og Eric finner en veldig dyr kvinnesko i flyets propell. De finner ut at den overlevende hadde drept kvinnen siden hun skulle vitne mot selskapet. Når de skal arrestere ham i hans eget hus finner de ut at han har begått selvmord. | Golden Parachute er den første episoden i sesong 1 av CSI: Miami. Denne episoden ble sendt den 23. | 192,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvi_Pohjanp%C3%A4%C3%A4 | 2023-02-04 | Arvi Pohjanpää | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Sulo Arvi Pohjanpää (født 10. juli 1887 i Helsingfors, død 21. desember 1959 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Pohjanpää vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Sulo Arvi Pohjanpää (født 10. juli 1887 i Helsingfors, død 21. desember 1959 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Pohjanpää vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Arvi Pohjanpää – Olympics.com
(en) Arvi Pohjanpää – Olympedia
(en) Arvi Pohjanpää – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arvi Pohjanpää – databaseOlympics.com (arkivert) | Sulo Arvi Pohjanpää (født 10. juli 1887 i Helsingfors, død 21. | 192,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringsdagen_(Norge) | 2023-02-04 | Frigjøringsdagen (Norge) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Frigjøringsdagen i Norge er 8. mai. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945.
Tirsdag 8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa. Krigen ble innledet med Hitler-Tysklands invasjon i Polen 1. september 1939. Norge ble trukket inn da tyskerne gikk til angrep 9. april 1940 og besatte landet. Etter at tyskerne overga seg, ble Norge okkupert av britiske og amerikanske militærstyrker fram til kong Haakon VII vendte tilbake til Oslo 7. juni 1945.
Det norske forsvaret omtaler dagen som frigjørings- og veterandagen, feirer friheten og hedrer norske krigsveteraner fra verdenskrigen og seinere utenlandsoperasjoner.Datoen 8. mai regnes også som de alliertes seiersdag ellers i Europa og kalles ofte Victory in Europe Day (VE Day) på engelsk. Dagen da den tyske militærmakten overga seg uten betingelser, var andre verdenskrig i Europa over og Hitlers Tredje rike opphørte. I Russland og Samveldet av uavhengige stater (tidligere Sovjetunionen) feires seiersdagen 9. mai på grunn av tidsforskjellen.
| Frigjøringsdagen i Norge er 8. mai. Datoen markeres hvert år til minne om frigjøringen etter fem års tysk okkupasjon av Norge under andre verdenskrig fra 1940 til 1945.
Tirsdag 8. mai 1945 kapitulerte Nazi-Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa. Krigen ble innledet med Hitler-Tysklands invasjon i Polen 1. september 1939. Norge ble trukket inn da tyskerne gikk til angrep 9. april 1940 og besatte landet. Etter at tyskerne overga seg, ble Norge okkupert av britiske og amerikanske militærstyrker fram til kong Haakon VII vendte tilbake til Oslo 7. juni 1945.
Det norske forsvaret omtaler dagen som frigjørings- og veterandagen, feirer friheten og hedrer norske krigsveteraner fra verdenskrigen og seinere utenlandsoperasjoner.Datoen 8. mai regnes også som de alliertes seiersdag ellers i Europa og kalles ofte Victory in Europe Day (VE Day) på engelsk. Dagen da den tyske militærmakten overga seg uten betingelser, var andre verdenskrig i Europa over og Hitlers Tredje rike opphørte. I Russland og Samveldet av uavhengige stater (tidligere Sovjetunionen) feires seiersdagen 9. mai på grunn av tidsforskjellen.
== Tysk kapitulasjon og alliert okkupasjon ==
Det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte 8. mai 1945. Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet med over 300 000 tyske utstasjonerte soldater. Noen tyske militære ledere og ivrige nazister hadde planer om å fortsette krigen mot de allierte i Danmark og Norge, og den muligheten ble fryktet av motstandsbevegelsen i begge land, men ble aldri en realitet. Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om å overgi seg. Rikskommissær Josef Terboven var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Böhme. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10. Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai. De alliertes militærkommisjon ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer, der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kapitulasjonsbetingelsene ble levert til Böhme sent på kvelden 8. mai. Kommisjonen besto av kommandør Per Askim, brigader R. Hilton, oberst R.A. Hay og Pet Bennet. Den britiske oberstløytnant Robert Chew reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general Johann de Boer at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpnene.Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sine pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.Terboven, Wilhelm Redieß og Heinrich Fehlis tok sine egne liv. Om morgenen 9. mai ankom Quisling til hovedpolitistasjonen Møllergata 19, der han ble arrestert og fengslet. De ledende norske nazistene Sverre Riisnæs, Jonas Lie og Henrik Rogstad forskanset seg på Skallum gård i Bærum. Lie døde av stress og dårlig helse 11. mai, Rogstad skjøt seg, og Riisnæs overga seg til hjemmestyrkene samme dag.
Lister over personer som skulle arresteres var utarbeidet på forhånd, og de første arrestasjonene skjedde 8. mai. Det norske politiet i Sverige hadde samlet inn informasjon fra over 50000 norske flyktninger og ut ifra disse utarbeidet en liste med over 16000 navn på mistenkte for landssvikere.
Mesteparten av de 12 000 mann i de norske polititroppene i Sverige ankom Narvik, Trondheim og Oslo 9. og 10. mai. Britiske styrker kom med fly til Oslo og Stavanger 10. mai, senere kom britiske marineenheter til de viktigste havnebyene. Senere fulgte amerikanske soldater, slik at den allierte styrken på det meste var oppe i 30 000 soldater. Britiske og amerikanske styrker holdt seg sør for Tromsø, mens norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. General Andrew Thorne ankom 13. mai og var ansvarlig for de alliertes avvikling av okkupasjonsstyret. Hjemmefrontledelsen nedla sitt verv 14. mai, etter en knapp ukes regjeringstid. Thorne overlot den 7. juni makten til den hjemvendte kong Haakon VII. De fleste allierte styrker (inkludert sovjetiske) forlot landet i september-oktober 1945.
== Bakgrunn ==
Det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte betingelsesløst, og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene i Norge sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. At Tyskland frivillig ville oppgi kontrollen av Norge, som var sterkt befestet og hvor de hadde nesten en halv million soldater stående, var på ingen måte gitt. Men øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om dette.Berlins forsvar kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland og Danmark. 7. mai klokka 02.41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Eisenhower i Reims, et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen klokka 11 neste dag, og den britiske statsministeren Winston Churchill og den amerikanske presidenten Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag. Sovjetunionens leder Josef Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai klokka 23.30 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. På grunn av ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires Seiersdagen i Russland på denne datoen.
== Markering ==
Frigjøringsdagen er i Norge offisiell flaggdag. I 1960 bestemte regjeringen at det skulle flagges den 8. mai som markering av femtenåret for frigjøringen. En meningsmåling utført samme år, viste at 75 % av de spurte støttet å gjøre dagen til fast, offisiell flaggdag. Frigjøringsdagen ble vedtatt innført som flaggdag ved kongelig resolusjon 27. april 1962.I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner.
== Se også ==
Victory in Europe Day (VE Day), de alliertes seiersdag i Europa 8. mai
Seiersdagen, russernes frigjøringsdag 9. mai
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(no) Frigjøringen, artikkel hos Norgeshistorie.no | thumb|Generalfeltmarskalk [[Wilhelm Keitel|Keitel, øverste sjef for Hitler-Tysklands militære styrker, undertegner en betingelsesløs kapitulasjon i hovedkvarteret til Den røde armé i Berlin-Karlshorst litt over klokka 21 8. mai 1945. | 192,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits%E2%80%99_geografi | 2023-02-04 | Sveits’ geografi | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', "Kategori:Sveits' geografi"] | Sveits er et lite, fjellrikt land midt i Europa med et totalt landområde på 41290 km². Landet grenser mot Østerrike og Liechtenstein i øst, Frankrike i vest, Italia i sør og Tyskland i nord. Store deler av den nordlige grensen mot Tyskland følger elveløpet til Rhinen, den østlige grensen mot Tyskland og Østerrike går gjennom Bodensjøen, og deler av den sørvestlige grensen mot Frankrike gjennom Genfersjøen.
Sveits er velkjent for Alpene i sør og sørøst, i nord ligger Mittelland, et platå med åser og berg. Størsteparten av Sveits' befolkning bor på dette platået. Landet er delt inn i 26 kantoner, hvorav 6 fram til 1999 offisielt ble betegnet som «halvkantoner» (Obwalden/Nidwalden, Basel-Stadt/Basel-Landschaft, Appenzell Ausserrhoden/Appenzell Innerrhoden). Kantonene på og langs Mittelland er generelt de mest folkerike,
industrialiserte og protestantiske.
Kantonene i Alpene har lavere befolkningstall, har landbruks- eller turistbaserte økonomier og er gjennomgående mer katolske.
Sveits er også delt av språk. Det er fire offisielle språk, tysk (63,7 % av befolkningen), fransk (20,4 %), italiensk (6,5 %) og retoromansk (0,5 %).
Fra Bern og østover (med unntak av Ticino) snakker befolkningen for det meste tysk, vest for Bern stort sett fransk, og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubünden.
| Sveits er et lite, fjellrikt land midt i Europa med et totalt landområde på 41290 km². Landet grenser mot Østerrike og Liechtenstein i øst, Frankrike i vest, Italia i sør og Tyskland i nord. Store deler av den nordlige grensen mot Tyskland følger elveløpet til Rhinen, den østlige grensen mot Tyskland og Østerrike går gjennom Bodensjøen, og deler av den sørvestlige grensen mot Frankrike gjennom Genfersjøen.
Sveits er velkjent for Alpene i sør og sørøst, i nord ligger Mittelland, et platå med åser og berg. Størsteparten av Sveits' befolkning bor på dette platået. Landet er delt inn i 26 kantoner, hvorav 6 fram til 1999 offisielt ble betegnet som «halvkantoner» (Obwalden/Nidwalden, Basel-Stadt/Basel-Landschaft, Appenzell Ausserrhoden/Appenzell Innerrhoden). Kantonene på og langs Mittelland er generelt de mest folkerike,
industrialiserte og protestantiske.
Kantonene i Alpene har lavere befolkningstall, har landbruks- eller turistbaserte økonomier og er gjennomgående mer katolske.
Sveits er også delt av språk. Det er fire offisielle språk, tysk (63,7 % av befolkningen), fransk (20,4 %), italiensk (6,5 %) og retoromansk (0,5 %).
Fra Bern og østover (med unntak av Ticino) snakker befolkningen for det meste tysk, vest for Bern stort sett fransk, og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubünden.
== Landskap ==
Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: Alpene, Mittelland og Jurafjellene.
Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 meter. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Man regner at Sveits' topografi er resultat av platekollisjoner mellom den europeiske og den afrikanske plate de siste millioner av år. Sveits har til sammen 78 fjell på 4000 meter eller mer. 55 av disse ligger helt innenfor landets grenser, 19 på grensen mellom Sveits og Italia. De 12 høyeste fjellene ligger alle i Wallis-Alpene. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, der Bodensjøen og Genfersjøen er de to største.
=== Mittelland ===
Mittelland, også kalt det sveitsiske platå, løper fra Genfersjøen på grensen mot Frankrike over de sentrale delene av Sveits til Bodensjøen på grensen mot Tyskland og Østerrike. Platået har en gjennomsnittshøyde på 580 moh.
Hele platået er dekket av lave åser, innsjøer og elver. De fleste av Sveits' større innsjøer finnes her. Både Genfersjøen (581.3 km²) og Bodensjøen (541.1 km²) ligger på platået, men deles med andre land. Den største innsjøen som er helt innenfor landets grenser er Neuchatelsjøen (218.3 km²), også den ligger i Mittelland.
Mittelland krysses av tre store elvedaler, Rhône, Rhinen og Aare, og den mindre Thur-elven. Utspringene til disse elvene ligger alle i Alpene, og de krysser platået mellom Alpene og Jurafjellene. Rhône og Rhinen er isolert fra Aare og Thur av den store nordre utløperen av Alpene, som består av Berner Oberland og Tödialpene i Glaruskantonen.
Alle de fire elvene slanger seg fram og tilbake, og danner sammen noen av de største elvene i Europa. Nær Schaffhausen renner Rhinen gjennom Rhinfallet, Europas største foss. Denne er 150 meter bred og 25 meter høy.
Platået utgjør rundt en tredjedel av Sveits' totale areal, og rundt to tredeler av befolkningen bor her. Befolkningstettheten her er i snitt på omtrent 450 mennesker per km². I regionene rundt Genfersjøen, Zürich og andre store byer kan befolkningstettheten overstige 1000 per km².
I tillegg til å ha majoriteten av befolkningen finnes også det meste av Sveits' industri i Mittelland. Også det meste av jordbruket i landet foregår her. Gårdene er for det meste små og velorganiserte, med varierte avlinger og små skogsområder.
=== De sveitsiske alper ===
De sveitsiske alpene er del av en fjellkjede som strekker seg over Sør-Europa og isolerer det nordlige Europa fra Middelhavet. Flere viktige fjelloverganger gjennom Alpene ligger i Sveits, og kontrollen over disse har vært viktige opp gjennom Sveits' historie. Alpene har en gjennomsnittlig høyde på 1700 moh
og dekker nesten to tredjedeler av det totale arealet i Sveits. I Alpene er det 48 fjell med en høyde på over 4000 meter.
Alpene er Vest-Europas vannforsyning. Rhinen, sammen med sideelvene Aare og Thur, drenerer rundt to tredjedeler av vannet ut i Nordsjøen. Rhône og Ticinoelven drenerer omtrent 18 % av vannet i Middelhavet, og elven Inn, som blir til Donau utenfor Sveits' grenser, drenerer omtrent 4,4 % av vannet i Svartehavet.
De sveitsiske alper har også mange av Sentral-Europas isbreer, omtrent 1800 totalt, som dekker rundt 1200 km² av det totale snødekte området av Alpene.
Alpene er en populær turistdestinasjon, og et av de mest lettkjennelige symbolene på Sveits. Det høyeste punktet i Sveits, Dufourspitze (4634 m) i Valaiskantonen ligger i Alpene, det samme gjør det høyeste fjellet som kun ligger i Sveits, Dom (4,545 m). Det kanskje mest kjente symbolet på Sveits, fjellet Matterhorn (4,478 m) ligger også her. Dette er det 7. høyeste fjellet i Alpene, og det mest fotograferte i Sveits.
På sørsiden av Alpene ligger kantonen Ticino, som er delt i to av Monte Ceneripasset. Den nordre, mest fjellrike delen kalles Sopraceneri, og består av to store daler rundt Maggioresjøen; Ticinodalen og Maggiadalen. Sør for passet ligger delen som kalles Sottoceneri, som omgir Luganosjøen. Sveits' laveste punkt er Lago Maggiore, 177 moh.
=== Jurafjellene ===
Jurafjellene er en fjellkjede av kalkstein som går fra Genfersjøen til Rhinen. Området utgjør omtrent 12 % av Sveits' totale areal. Beliggende på rundt 700 meter er området karakterisert av høylandslandskap i kalkstein med dype elvedaler.
Kalksteinen i området stammer fra Juratiden, og har tallrike fossiler og spor etter dinosaurer. Navnet på den geologiske perioden stammer faktisk fra dette fjellområdet, hvor disse fossilene ble studert på slutten av det 18. århundre. Jurafjellene regnes som et av de viktigste områdene i verden for å studere fotavtrykk etter dinosaurer. I et område, nær landsbyen Courtedoux, ble over 1500 fotavtrykk avdekket i perioden 2002 - 2004, og det anslås at mellom 4 og 5000 fotavtrykk fortsatt ligger uoppdaget.Den høyeste toppen i Jurafjellene er Le Crêt de la Neige på 1720 moh. Fjellet ble tidligere antatt å være 1717,6 meter høyt, men forskjellen kan ha med tektoniske bevegelser som får slike fjell til å endre høyde.
== Klima ==
Alpene sør i Sveits har avgjørende betydning for klimaet her. Nordsiden av Alpene er ofte utsatt for de samme kuldebølgene som forekommer i Sør-Tyskland, mens sørsiden ofte kan få mild middelhavsluft og forholdvis fine temperaturer. Nordsiden har som regel mer regn eller snø, og mindre sol enn den sørvendte siden, som har mer sol og mindre, men ofte mer intense byger. Alpene er et mekka for skisportinteresserte, og vinterlavtrykk fra både Middelhavet og Atlanterhavet kan gi store mengder snø i disse fjellområdene.
Det kaldeste området i Sveits ligger derimot ikke i Alpene, men i La Brévine (som også kalles det sveitsiske Sibir), lengst nordvest i landet i en av dalene rundt Jurafjellene på grensen til Frankrike. Her samler det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldeste som er målt i Sveits er -42ºC i dette området i januar 1987. Kaldt er det også i Mittelland, som ligger mellom Jurafjellene og Alpene. Kaldluft fra Sibir stømmer med den nordøstlige vinden kalt «bise» inn i dette lavereliggende området, og det kan ble bitende kulde i flere uker i strekk, i tillegg til tåke og lett snø. I høyden, fra omkring 1000 m og oppover, er det derimot ofte samtidig sol og mye høyere temperaturer, gjerne 10ºC eller høyere. Mindre daler i Alpene er vernet fra bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til blåser fønvinden nordover og gir stigende temperaturer og svært tørre forhold. Den relative fukten kan bli lavere enn 10 % i slike tilfeller, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i daler som ligger i nord-sør retning. Vinden blir riktignok ofte mye svakere før den når ned til områdene der det bor folk. Episoder med fønvind er vanligst om høsten og våren.
Som i andre fjellområder er sommeren høytid for tordenvær. Alpene og Jurafjellene får tordenbyger nesten hver ettermiddag. Det er likevel rikelig med sol innimellom bygene, og de sentrale dalene i Alpene er ofte tørre.
=== Plante- og dyreliv ===
Store deler av den opprinnelige vegetasjonen i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss som finnes enkelte steder på over 2000 meters høyde.
Over 30% av Sveits' areal er dekket av skog. Disse områdene er dominert av bartrær og lønn, men nederst i dalbunnene finnes også kastanje og eik. Løvtrærne vokser grovt sett ikke over 1000 meters høyde.
Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter og kun 83 pattedyr. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes rødrev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere hovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid.
Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler, slik som sothøne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt tårnfalken og musvåken viktige.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over elver i Sveits
Liste over isbreer i Sveits
== Eksterne lenker ==
(en) Geography of Switzerland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | grenseland = Frankrike 573 kmItalia 740 kmLiechtenstein 41 kmTyskland 334 kmØsterrike 164 km | 192,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Escol%C3%A1stico_Mar%C3%ADn | 2023-02-04 | José Escolástico Marín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet San Vicente', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-08'] | José Escolástico Marín (født i San Vicente, El Salvador, død 11. november 1846).
Fra 1. februar til 14. april 1842 var han konstituert president i El Salvador. | José Escolástico Marín (født i San Vicente, El Salvador, død 11. november 1846).
Fra 1. februar til 14. april 1842 var han konstituert president i El Salvador. | José Escolástico Marín (født i San Vicente, El Salvador, død 11. november 1846). | 192,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyderabad_(distrikt) | 2023-02-04 | Hyderabad (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:1948 i India', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1948'] | Hyderabad (telugu: హైదరాబాదు జిల్లా, urdu: حيدراباد زيلا) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Hyderabad.
| Hyderabad (telugu: హైదరాబాదు జిల్లా, urdu: حيدراباد زيلا) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Hyderabad.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 010 238 innbyggere i distriktet, mot 3 829 753 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 100 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,46 % i 2011 mot 12,69 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011 mot 943 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Hyderabad distrikt har 16 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hyderabad district, India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranga_Reddy_(distrikt) | 2023-02-04 | Ranga Reddy (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rangareddi (telugu: రంగా రెడ్డి జిల్లా, urdu: رنگاریڈی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Hyderabad, som ligger i ett eget distrikt helt omkranset av Rangareddi.
| Rangareddi (telugu: రంగా రెడ్డి జిల్లా, urdu: رنگاریڈی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Hyderabad, som ligger i ett eget distrikt helt omkranset av Rangareddi.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 5 296 396 innbyggere i distriktet, mot 3 575 064 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 70,32 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,24 % i 2011 mot 13,99 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 959 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Rangareddi distrikt har 37 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rangareddy district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidi_Zurbriggen | 2023-02-04 | Heidi Zurbriggen | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra kanton Wallis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Heidi Zurbriggen (født 16. mars 1967 i Saas-Almagell, gift Heidi Andenmatten-Zurbriggen) er en sveitsisk tidligere alpinist. Den yngre søsteren av Pirmin Zurbriggen var spesialist i fartsdisiplinene (utfor og Super-G). I løpet av karrieren tok hun to VM-sølv, og hun vant tre enkeltrenn i verdenscuprenn.
| Heidi Zurbriggen (født 16. mars 1967 i Saas-Almagell, gift Heidi Andenmatten-Zurbriggen) er en sveitsisk tidligere alpinist. Den yngre søsteren av Pirmin Zurbriggen var spesialist i fartsdisiplinene (utfor og Super-G). I løpet av karrieren tok hun to VM-sølv, og hun vant tre enkeltrenn i verdenscuprenn.
== Karriere ==
8. desember 1984 tok hun sine første poeng i verdenscupen ved å bli nr. 12 i super-G-rennet i Davos. Under junior-VM 1985 i Jasná vant hun gull i kombinasjonen, og tok samtidig sølv i utfor, storslalåm og slalåm.
12. desember 1986 sikret hun seg sin første pallplassering ved å komme på tredjeplass i utfor i Val-d’Isère. I desember 1987 skadet hun seg under trening og mistet resten av sesongen. Under VM 1989 var hun fire hundredels sekund for sent ute til å ta bronse i utfor.
I januar vant Zurbriggen Super-G-rennet i Altenmarkt, men fem dager senere annullerte FIS rennresultatene på grunn av de ekstraordinære værforholdene.
Under VM 1996 i Sierra Nevada tok hun sølv i utfor bak Isolde Kostner. 6. mars 1996 vant hun endelig sin første av totalt tre seire i verdenscupen, da hun seiret i utforløypa i Kvitfjell. Hun vant nok et VM-sølv under VM 1997 i Sestriere, etter å ha blitt slått med knapp margin av Hilary Lindh.
Heidi Zurbriggen la opp i 1997.
== Meritter ==
=== OL ===
Albertville 1992: 10.-plass i utfor
Lillehammer 1994: 22.-plass i utfor
Nagano 1998: 6.-plass i storslalåm, 12.-plass i utfor, 21.-plass i super-G
=== VM ===
Crans-Montana 1987: 14.-plass i utfor
Vail 1989: 4.-plass i utfor, 11.-plass i storslalåm, 12.-plass i super-G
Saalbach-Hinterglemm 1991: 6.-plass i kombinasjonen
Morioka 1993: 9.-plass i super-G, 21.-plass i storslalåm, 24.-plass i utfor
Sierra Nevada 1996: Sølv i super-G, 14.-plass i utfor, 16.-plass i storslalåm
Sestriere 1997: Sølv i utfor, 11.-plass i super-G, 13.-plass i storslalåm
=== Verdenscupen ===
1991–92: 4.-plass i kombinasjonscupen
1994–95: 3.-plass i super-G-cupen
1995–96: 3.-plass i utforcupen
1996–97: 2.-plass i utforcupenHeidi Zurbriggen vant tre enkeltrenn i verdenscupen:
I tillegg kommer sju andre- og tredjeplasser. 82 ganger plasserte hun seg blant de 10 fremste.
=== Andre meritter ===
Junior-VM 1985: gull i kombinasjon, sølv i utfor, storslalåm og slalåm
4 sveitsiske mestertitler: utfor 1995, Super-G 1996, storslalåm 1992, kombinasjon 1992
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Heidi Zurbriggen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Heidi Zurbriggen – Olympedia
(en) Heidi Zurbriggen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heidi Zurbriggen – FIS (alpint)
(en) Heidi Zurbriggen – ski-db.com
Heidi Zurbriggens personlige hjemmeside | Heidi Zurbriggen (født 16. mars 1967 i Saas-Almagell, gift Heidi Andenmatten-Zurbriggen) er en sveitsisk tidligere alpinist. | 192,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eino_Railio | 2023-02-04 | Eino Railio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors'] | Johan Einar «Eino» Railio (født 11. juni 1886, død 3. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Railio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Johan Einar «Eino» Railio (født 11. juni 1886, død 3. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Railio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Eino Railio – Olympedia
(en) Eino Railio – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eino Railio – databaseOlympics.com (arkivert) | Johan Einar «Eino» Railio (født 11. juni 1886, død 3. | 192,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Publicistprisen | 2023-02-04 | Publicistprisen | ['Kategori:1979 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1979'] | Publicistprisen er en dansk pris, som deles ut en gang om året av Den Danske Publicistklub. Alle medlemmer av publisistklubben kan nominere kandidater til prisen – den endelige avgjørelse treffes allikevel av en priskomité. Prisen ble innstiftet i 1979 og gis for en markant innsats i den danske medieverden – «en mangeårig fremragende innsats», som det står i bestemmelsen ved opprettelsen.
Prisen er på DKK 25 000.
| Publicistprisen er en dansk pris, som deles ut en gang om året av Den Danske Publicistklub. Alle medlemmer av publisistklubben kan nominere kandidater til prisen – den endelige avgjørelse treffes allikevel av en priskomité. Prisen ble innstiftet i 1979 og gis for en markant innsats i den danske medieverden – «en mangeårig fremragende innsats», som det står i bestemmelsen ved opprettelsen.
Prisen er på DKK 25 000.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
«Publicistprisen og andre priser», Den Danske Publicistklub | Publicistprisen er en dansk pris, som deles ut en gang om året av Den Danske Publicistklub. Alle medlemmer av publisistklubben kan nominere kandidater til prisen – den endelige avgjørelse treffes allikevel av en priskomité. | 192,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australias_Grand_Prix_2009 | 2023-02-04 | Australias Grand Prix 2009 | ['Kategori:144°Ø', 'Kategori:37°S', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias Grand Prix', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2009', 'Kategori:Sport i Australia i 2009'] | Australias Grand Prix 2009 var det første løpet i Formel 1-sesongen 2009, Det ble arrangert 27. – 29. mars på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia.
| Australias Grand Prix 2009 var det første løpet i Formel 1-sesongen 2009, Det ble arrangert 27. – 29. mars på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia.
== Klassifisering ==
=== Kvalifisering ===
Noter til tabellen:
Begge Toyota-førerne mistet sine tider fra kvalifiseringen ettersom bakvingene var ulovlige og de måtte derfor starte bakerst i søndagens løp.
Lewis Hamilton ble flyttet ned fem plasser på startgriden ettersom han byttet girkasse.
=== Løpet ===
Noter til tabellen:
Jarno Trulli fikk først en tidsstraff på 25 sekunder for å ha kjørt forbi Hamilton under en sikkerhetsbil-periode, men han fikk senere tilbake tredjeplassen etter at Hamilton ble diskvalifisert for å ha villedet løpsledelsen.
Lewis Hamilton og McLaren ble diskvalifisert fra løpet etter at løpsledelsen fant at de hadde gitt villedende informasjon vedrørende omstendighetene hvor Jarno Trulli passerte Hamilton under en sikkerhetsbil-periode.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2009 Australian Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Australia | 192,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Breiby | 2023-02-04 | Anne Breiby | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske styregrossister'] | Anne Breiby (født 8. mai 1956) er en norsk marinbiolog og selvstendig næringsdrivende, med styrearbeid som hovedbeskjeftigelse.
Breiby er styreleder i Domstein og Jets AS og styremedlem i Ulstein Mekaniske Verksted Holding, Rem Offshore og Akva Group. Hun eier bedriftsrådgivningsfirmaet Kjerstad Breiby.
Breiby tok i 1985 en Master of Science-grad i fiskeribiologi fra Universitetet i Tromsø, med hovedfagsoppgaven Akkar, Todarodes sagittatus (Lamarck), som predator i nordnorske farvann. Hun har vært politisk rådgiver i Fiskeridepartementet, og politisk rådgiver for fiskerisaker i Arbeiderpartiet. Hun var statssekretær i Næringsdepartementet 1991–1992 og i Nærings- og energidepartementet 1993–1995. Hun har vært styreleder og rådgiver i en rekke ulike virksomheter.
Anne Breiby er gift med Norvald Kjerstad (f. 1959) og bor i Ålesund.
| Anne Breiby (født 8. mai 1956) er en norsk marinbiolog og selvstendig næringsdrivende, med styrearbeid som hovedbeskjeftigelse.
Breiby er styreleder i Domstein og Jets AS og styremedlem i Ulstein Mekaniske Verksted Holding, Rem Offshore og Akva Group. Hun eier bedriftsrådgivningsfirmaet Kjerstad Breiby.
Breiby tok i 1985 en Master of Science-grad i fiskeribiologi fra Universitetet i Tromsø, med hovedfagsoppgaven Akkar, Todarodes sagittatus (Lamarck), som predator i nordnorske farvann. Hun har vært politisk rådgiver i Fiskeridepartementet, og politisk rådgiver for fiskerisaker i Arbeiderpartiet. Hun var statssekretær i Næringsdepartementet 1991–1992 og i Nærings- og energidepartementet 1993–1995. Hun har vært styreleder og rådgiver i en rekke ulike virksomheter.
Anne Breiby er gift med Norvald Kjerstad (f. 1959) og bor i Ålesund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Anne Breiby hos Norsk senter for forskningsdata | Anne Breiby (født 8. mai 1956) er en norsk marinbiolog og selvstendig næringsdrivende, med styrearbeid som hovedbeskjeftigelse. | 192,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anita_Louise_Whitaker | 2023-02-04 | Anita Louise Whitaker | ['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Odfjell'] | Anita Louise Whitaker (født Anita Louise Odfjell i 1976) er en norsk forretningskvinne.
Anita Whitaker er eneeier av Skibsaksjeselskapet Storli (som er samfallende med det tidligere navnet på Odfjell SE) og investeringsfirmaet Anijas og er medeier i familierederiet Rederiet Odfjell AS. I 2007 figurerte hun på en liste over Norges rikeste, med en estimert formue på 730 millioner kroner.Anita Whitaker er datter av skipsreder Dan Odfjell. Hun bor i Nord-Carolina i USA. Hun reiste opprinnelig dit for å bli kokk.
| Anita Louise Whitaker (født Anita Louise Odfjell i 1976) er en norsk forretningskvinne.
Anita Whitaker er eneeier av Skibsaksjeselskapet Storli (som er samfallende med det tidligere navnet på Odfjell SE) og investeringsfirmaet Anijas og er medeier i familierederiet Rederiet Odfjell AS. I 2007 figurerte hun på en liste over Norges rikeste, med en estimert formue på 730 millioner kroner.Anita Whitaker er datter av skipsreder Dan Odfjell. Hun bor i Nord-Carolina i USA. Hun reiste opprinnelig dit for å bli kokk.
== Referanser == | Anita Louise Whitaker (født Anita Louise Odfjell i 1976) er en norsk forretningskvinne. | 192,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aarne_Pohjonen | 2023-02-04 | Aarne Pohjonen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Luhanka'] | Aarne Anders Pohjonen (født 29. mars 1886, død 22. desember 1938) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Pohjonen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Aarne Anders Pohjonen (født 29. mars 1886, død 22. desember 1938) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Pohjonen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Aarne Pohjonen – Olympedia
(en) Aarne Pohjonen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aarne Pohjonen – databaseOlympics.com (arkivert) | Aarne Anders Pohjonen (født 29. mars 1886, død 22. | 192,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felix_McGrath | 2023-02-04 | Felix McGrath | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Felix McGrath (født 13. mars 1963 i Princeton) er en tidligere amerikansk alpinist. McGrath tilhørte verdenseliten i slalåm på 1980-tallet.
McGrath kjørte det amerikanske landslaget i perioden 1982–1991. I løpet av karrieren ble han fire ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han debuterte i verdenscupen i mars 1985. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de 10 beste. Hans beste resultat var en andreplass i slalåmrennet i Åre i mars 1988. Han kom på tredjeplass sammenlagt i slalåmcupen i sesongen 1987/88.
McGrath deltok under OL 1988 i Calgary, der han ble nummer 13 i storslalåm. Hans beste plassering fra et verdensmesterskap er 10.-plassen i slalåm fra VM 1987 i Crans-Montana.
Etter endt karriere som aktiv har McGrath arbeidet som trener.
| Felix McGrath (født 13. mars 1963 i Princeton) er en tidligere amerikansk alpinist. McGrath tilhørte verdenseliten i slalåm på 1980-tallet.
McGrath kjørte det amerikanske landslaget i perioden 1982–1991. I løpet av karrieren ble han fire ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han debuterte i verdenscupen i mars 1985. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de 10 beste. Hans beste resultat var en andreplass i slalåmrennet i Åre i mars 1988. Han kom på tredjeplass sammenlagt i slalåmcupen i sesongen 1987/88.
McGrath deltok under OL 1988 i Calgary, der han ble nummer 13 i storslalåm. Hans beste plassering fra et verdensmesterskap er 10.-plassen i slalåm fra VM 1987 i Crans-Montana.
Etter endt karriere som aktiv har McGrath arbeidet som trener.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Felix McGrath – Olympedia
(en) Felix McGrath – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Felix McGrath – FIS (alpint)
(en) Felix McGrath – ski-db.com | Felix McGrath (født 13. mars 1963 i Princeton) er en tidligere amerikansk alpinist. | 192,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heikki_Riipinen | 2023-02-04 | Heikki Riipinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Laukas'] | Heikki Aleksi «Åke» Riipinen (født 28. mai 1883, død 13. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Riipinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Heikki Aleksi «Åke» Riipinen (født 28. mai 1883, død 13. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Riipinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Heikki Riipinen – Olympedia
(en) Heikki Riipinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heikki Riipinen – databaseOlympics.com (arkivert) | Heikki Aleksi «Åke» Riipinen (født 28. mai 1883, død 13. | 192,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trapes_(akrobatikk) | 2023-02-04 | Trapes (akrobatikk) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sirkus', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Trapes er et horisontalt håndtak opphengt av tau eller metallwire, for bruk innen av akrobater, ofte innen sirkus, hvor en eller flere trapesartister utfører akrobatikk fra en eller flere trapeser. | Trapes er et horisontalt håndtak opphengt av tau eller metallwire, for bruk innen av akrobater, ofte innen sirkus, hvor en eller flere trapesartister utfører akrobatikk fra en eller flere trapeser. | Akrobatikk er kunster som gjøres med kroppen, nærmere bestemt gymnastiske kunststykker, oppsiktsvekkende fysiske øvelser og vågestykker som underholdning. Akrobater opptrer særlig på sirkus eller i varietéshow, for eksempel med et balanse- eller trapesnummer, eller i spesielle danseforestillinger. | 192,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arno_Saarinen | 2023-02-04 | Arno Saarinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Etseri'] | Arno Aleksanteri Saarinen (født 11. september 1884, død 7. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Saarinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Arno Aleksanteri Saarinen (født 11. september 1884, død 7. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Saarinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Arno Saarinen – Olympedia
(en) Arno Saarinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arno Saarinen – databaseOlympics.com (arkivert) | Arno Aleksanteri Saarinen (født 11. september 1884, død 7. | 192,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulleung | 2023-02-04 | Ulleung | ['Kategori:130°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Ulleung (Ulleung-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket består av øya Ulleungdo, samt 43 andre øyer øst for Koreahalvøyas østkyst, som alle ligger i Østhavet, deriblant Jukdo og Dokdo. Fire av øyene er bebodde.
| Ulleung (Ulleung-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket består av øya Ulleungdo, samt 43 andre øyer øst for Koreahalvøyas østkyst, som alle ligger i Østhavet, deriblant Jukdo og Dokdo. Fire av øyene er bebodde.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i en eup (småby) og to myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 25 ri (landsby).
Ulleung-eup
Buk-myeon
Seo-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Anyang, Sør-Korea
Pohang, Sør-Korea
Samcheok, Sør-Korea
Suyeong, Busan, Sør-Korea
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ulleung – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ulleungs myndigheter | }} | 192,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheongsong | 2023-02-04 | Cheongsong | ['Kategori:129°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Cheongsong (Cheongsong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Cheongsong (Cheongsong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Vennskapsbyer ==
Suqian, Kina
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cheongsong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cheongsong (Cheongsong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. | 192,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cheongdo | 2023-02-04 | Cheongdo | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Cheongdo (Cheongdo-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Cheongdo (Cheongdo-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Vennskapsbyer ==
Nenjiang, Kina
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cheongdo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cheongdo (Cheongdo-gun) er et fylke] i provinsen [[Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. | 192,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yecheon | 2023-02-04 | Yecheon | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Yecheon (Yecheon-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Siden 1960-tallet har fylket mistet 2/3-deler av befolkningen grunnet fraflytning.
| Yecheon (Yecheon-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Siden 1960-tallet har fylket mistet 2/3-deler av befolkningen grunnet fraflytning.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(ko) Offisielt nettsted
(en) Yecheon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang | 192,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uiseong | 2023-02-04 | Uiseong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Uiseong (Uiseong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Uiseong (Uiseong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Vennskapsbyer ==
Xianyang, Kina
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Uiseong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Xianyang, Kina | 192,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonghwa | 2023-02-04 | Bonghwa | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Bonghwa (Bonghwa-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Bonghwa (Bonghwa-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Vennskapsbyer ==
Gangdong, Sør-Korea
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bonghwa, Gyeongsangbuk-do – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bonghwa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Gangdong, Sør-Korea | 192,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uljin | 2023-02-04 | Uljin | ['Kategori:129°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Uljin (Uljin-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Uljin (Uljin-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Vennskapsbyer ==
Goyang, Sør-Korea
Yangcheon, Sør-Korea
Seocho, Sør-Korea
Suseong, Sør-Korea
Dong, Sør-Korea
== Eksterne lenker ==
(ko) Offisielt nettsted
(en) Uljin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Goyang, Sør-Korea | 192,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Sahlsten | 2023-02-04 | Einar Sahlsten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Einar Werner Sahlstein (født 30. mai 1887, død 6. mars 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sahlstein vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Einar Werner Sahlstein (født 30. mai 1887, død 6. mars 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sahlstein vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Einar Sahlsten – Olympics.com
(en) Einar Sahlsten – Olympic.org
(en) Einar Sahlsten – Olympedia
(en) Einar Sahlsten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Einar Sahlsten – databaseOlympics.com (arkivert) | Einar Werner Sahlstein (født 30. mai 1887, død 6. | 192,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chilgok | 2023-02-04 | Chilgok | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Chilgok (Chilgok-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Chilgok (Chilgok-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chilgok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang | 192,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunwi | 2023-02-04 | Gunwi | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Gunwi (Gunwi-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Gunwi (Gunwi-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gunwi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang | 192,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goryeong | 2023-02-04 | Goryeong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Goryeong (Goryeong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket er et historisk senter for det tidligere koreanske kongedømmet Daegaya.
| Goryeong (Goryeong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket er et historisk senter for det tidligere koreanske kongedømmet Daegaya.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Goryeong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Goryeong (Goryeong-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. | 192,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seongju | 2023-02-04 | Seongju | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Seongju (Seongju-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket er preget av landbruk, og ligger vest for storbyen Daegu.
| Seongju (Seongju-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket er preget av landbruk, og ligger vest for storbyen Daegu.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Seongju – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Seongju (Seongju-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. | 192,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yeongyang | 2023-02-04 | Yeongyang | ['Kategori:129°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber'] | Yeongyang (Yeongyang-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Området er vanskelig tilgjengelig og kalles ofte for en innlandsøy. Fylket har provinsens laveste folketall, er fjellrikt og kupert, og bare 10 prosent av arealet er dyrket. Epler og Chilipepper er viktige landbruksvarer, sistnevnte kultiveres på Yeongyang Chili Pepper Experimental Station. Siden 1984 har fylket utnevnt en egen «Miss Chili Pepper» som skal representere fylkets pepper.
På grunn av fylkets øde preg, har det vært et senter for forfattere og andre boklærde. Blant de kjente er Oh Il-do, Cho Chi-hun og Yi Munyol.
| Yeongyang (Yeongyang-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
Området er vanskelig tilgjengelig og kalles ofte for en innlandsøy. Fylket har provinsens laveste folketall, er fjellrikt og kupert, og bare 10 prosent av arealet er dyrket. Epler og Chilipepper er viktige landbruksvarer, sistnevnte kultiveres på Yeongyang Chili Pepper Experimental Station. Siden 1984 har fylket utnevnt en egen «Miss Chili Pepper» som skal representere fylkets pepper.
På grunn av fylkets øde preg, har det vært et senter for forfattere og andre boklærde. Blant de kjente er Oh Il-do, Cho Chi-hun og Yi Munyol.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(ko) Offisielt nettsted
(en) Yeongyang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang | 192,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yeongdeok | 2023-02-04 | Yeongdeok | ['Kategori:129°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Yeongdeok (Yeongdeok-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
| Yeongdeok (Yeongdeok-gun) er et fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yeongdeok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kategori:Fylker i Nord-Gyeongsang | 192,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsten_Sandelin | 2023-02-04 | Torsten Sandelin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Finske seilere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1912'] | Karl Viktor Torsten Sandelin (født 28. september 1887, død 8. mai 1950) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sandelin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Han deltok fire år senere i seiling under Sommer-OL 1912 i 6-metersklassen. Broren Eino Sandelin var også seiler.
| Karl Viktor Torsten Sandelin (født 28. september 1887, død 8. mai 1950) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sandelin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Han deltok fire år senere i seiling under Sommer-OL 1912 i 6-metersklassen. Broren Eino Sandelin var også seiler.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Torsten Sandelin – Olympedia
(en) Torsten Sandelin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Torsten Sandelin – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Viktor Torsten Sandelin (født 28. september 1887, død 8. | 192,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eljas_Sipil%C3%A4 | 2023-02-04 | Eljas Sipilä | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Teuva'] | Elis Esaias Sipilä (født 2. mars 1876, død 13. desember 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sipilä vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Elis Esaias Sipilä (født 2. mars 1876, død 13. desember 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Sipilä vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Eljas Sipilä – Olympedia
(en) Eljas Sipilä – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eljas Sipilä – databaseOlympics.com (arkivert) | Elis Esaias Sipilä (født 2. mars 1876, død 13. | 192,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelia_Pr%C3%B6ll | 2023-02-04 | Cornelia Pröll | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Cornelia Pröll (født 21. januar 1961 i Kleinarl) er en tidligere østerriksk alpinist, og en yngre søster av Annemarie Moser-Pröll.
I 1979 ble Cornelia Pröll østerriksk mester i utfor. På begynnelsen av 1980-tallet gjorde hun det også bra i utforrenn i verdenscupen. I løpet av karrieren vant hun et verdenscuprenn, utforrennet i Pfronten i 1981, og kom i tillegg på andreplassen i Pfronten i 1980. Ytterligere to pallplasseringer, begge tredjeplasser, oppnådde hun i 1981 under utforrennene i Megève og Haus im Ennstal. I sin beste sesong (1980/81) ble hun nummer tre sammenlagt i utforcupen, bak de sveitsiske løperne Marie-Therese Nadig og Doris de Agostini.
Hun la opp etter sesongen 1982/83.
| Cornelia Pröll (født 21. januar 1961 i Kleinarl) er en tidligere østerriksk alpinist, og en yngre søster av Annemarie Moser-Pröll.
I 1979 ble Cornelia Pröll østerriksk mester i utfor. På begynnelsen av 1980-tallet gjorde hun det også bra i utforrenn i verdenscupen. I løpet av karrieren vant hun et verdenscuprenn, utforrennet i Pfronten i 1981, og kom i tillegg på andreplassen i Pfronten i 1980. Ytterligere to pallplasseringer, begge tredjeplasser, oppnådde hun i 1981 under utforrennene i Megève og Haus im Ennstal. I sin beste sesong (1980/81) ble hun nummer tre sammenlagt i utforcupen, bak de sveitsiske løperne Marie-Therese Nadig og Doris de Agostini.
Hun la opp etter sesongen 1982/83.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cornelia Pröll – Olympedia
(en) Cornelia Pröll – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cornelia Pröll – FIS (alpint)
(en) Cornelia Pröll – ski-db.com | Cornelia Pröll (født 21. januar 1961 i Kleinarl) er en tidligere østerriksk alpinist, og en yngre søster av Annemarie Moser-Pröll. | 192,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Smeds | 2023-02-04 | Viktor Smeds | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Malax', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Viktor Reinhold Smeds (født 18. september 1885, død 22. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smeds vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Viktor Reinhold Smeds (født 18. september 1885, død 22. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Smeds vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktor Smeds – Olympedia
(en) Viktor Smeds – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Viktor Reinhold Smeds (født 18. september 1885, død 22. | 192,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaarlo_Soinio | 2023-02-04 | Kaarlo Soinio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kaarlo Eino Kyösti Soinio (født 28. januar 1888 i Helsingfors, død 24. oktober 1960 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Soinio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, spilte han en kamp på det finske landslaget i fotball.
| Kaarlo Eino Kyösti Soinio (født 28. januar 1888 i Helsingfors, død 24. oktober 1960 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm.
Soinio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, spilte han en kamp på det finske landslaget i fotball.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaarlo Soinio – Olympics.com
(en) Kaarlo Soinio – Olympic.org
(en) Kaarlo Soinio – Olympedia
(en) Kaarlo Soinio – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kaarlo Soinio – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Kaarlo Soinio – FIFA
(en) Kaarlo Soinio – WorldFootball.net
(en) Kaarlo Soinio – EU-Football.info
(en) Kaarlo Soinio – EU-Football.info (dommer) | Kaarlo Eino Kyösti Soinio (født 28. januar 1888 i Helsingfors, død 24. | 192,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Bangs_Minnelegat | 2023-02-04 | Herman Bangs Minnelegat | ['Kategori:1948 i Danmark', 'Kategori:2000 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Legater', 'Kategori:Opphør i 2000', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1948'] | Herman Bangs Minnelegat (Dansk tittel: Herman Bangs Mindelegat ) var et legat, som ble delt ut fra 1948 til 2000 av Dansk Forfatterforening for et skjønnlitterært arbeide av høy standard fra den avviglete boksesong, regnet fra januar til januar eller til et forfatterskap av høy litterær verdi. Legatet var oppkalt etter forfatteren Herman Bang.Der finnes også et legat med samme navn, som tildeles skuespillere og instruktører.
Legatet er nå lagt sammen med andre legater i Adam Oehlenschläger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fondet.
| Herman Bangs Minnelegat (Dansk tittel: Herman Bangs Mindelegat ) var et legat, som ble delt ut fra 1948 til 2000 av Dansk Forfatterforening for et skjønnlitterært arbeide av høy standard fra den avviglete boksesong, regnet fra januar til januar eller til et forfatterskap av høy litterær verdi. Legatet var oppkalt etter forfatteren Herman Bang.Der finnes også et legat med samme navn, som tildeles skuespillere og instruktører.
Legatet er nå lagt sammen med andre legater i Adam Oehlenschläger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fondet.
== Mottakere ==
== Referanser == | Herman Bangs Minnelegat (Dansk tittel: Herman Bangs Mindelegat ) var et legat, som ble delt ut fra 1948 til 2000 av Dansk Forfatterforening for et skjønnlitterært arbeide av høy standard fra den avviglete boksesong, regnet fra januar til januar eller til et forfatterskap av høy litterær verdi. Legatet var oppkalt etter forfatteren Herman Bang. | 192,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urs_K%C3%A4lin | 2023-02-04 | Urs Kälin | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Personer fra kanton Schwyz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Urs Kälin (født 26. februar 1966 i Bennau ved Einsiedeln) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Han har tre medaljer fra store internasjonale mesterskap:
VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm: Sølv i storslalåm (bak Rudolf Nierlich)
OL 1994 på Lillehammer: Sølv i storslalåm (bak Markus Wasmeier)
VM 1996 i Sierre Nevada: Sølv i storslalåm (bak Alberto Tomba)I tillegg vant Kälin tre storslalåmrenn i verdenscupen. Han la opp i desember 2001 på grunn av skadeproblemer.
| Urs Kälin (født 26. februar 1966 i Bennau ved Einsiedeln) er en tidligere sveitsisk alpinist.
Han har tre medaljer fra store internasjonale mesterskap:
VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm: Sølv i storslalåm (bak Rudolf Nierlich)
OL 1994 på Lillehammer: Sølv i storslalåm (bak Markus Wasmeier)
VM 1996 i Sierre Nevada: Sølv i storslalåm (bak Alberto Tomba)I tillegg vant Kälin tre storslalåmrenn i verdenscupen. Han la opp i desember 2001 på grunn av skadeproblemer.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Urs Kälin – Munzinger Sportsarchiv
(en) Urs Kälin – Olympedia
(en) Urs Kälin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Urs Kälin – FIS (alpint)
(en) Urs Kälin – ski-db.com | Urs Kälin (født 26. februar 1966 i Bennau ved Einsiedeln) er en tidligere sveitsisk alpinist. | 192,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steen_Andersen_Bille_(1751%E2%80%931833) | 2023-02-04 | Steen Andersen Bille (1751–1833) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bille-slekten', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske admiraler', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1833', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1751', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Assens', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For andre personer med navnet Steen Bille, se pekersiden Steen BilleSteen Andersen Bille (født 22. august 1751, død 15. april 1833) var en dansk admiral, Gehejmestatsminister og innehaver av storkors av Dannebrogordenen.
| For andre personer med navnet Steen Bille, se pekersiden Steen BilleSteen Andersen Bille (født 22. august 1751, død 15. april 1833) var en dansk admiral, Gehejmestatsminister og innehaver av storkors av Dannebrogordenen.
== Unge år ==
Steen Andersen Bille ble født 22. august 1751 i Assens, faren var Daniel Ernst Bille, sjøoffiser og kontreadmiral. Selv om han var svakelig av kroppsbygning begynte han allerede i 11-årsalderen sin tjeneste i den dansk-norske marine som kadett. I 1768 ble han utnevnt til sekondløytnant og tjenestegjorde på linjeskipet «Norske Løve» under sin far. I 1773 ble han premierløytnant og i 1775 fikk han sin første kommando over et fartøy.
I 1777 reiste Bille til Dansk Vestindia for å overta kommando over en liten armert brigg og tjenestegjorde der i 2 år, for tjeneste ble han påskjønnet av generalguvernøren, general Clausen. Straks etter tilbakekomst til Danmark i 1779 reiste han på nytt ut, som nestkommanderende med fregatten «Bornholm».
I 1780 ble Bille utnevnt til kapteinløytnant og fikk tjenestefri for å føre handelsfartøyet «Kjøbenhavn» tilhørende Asiatisk Kompagni på en reise til selskapets handelsstasjon i Trankebar i India. Seilasen var langvarig, før ankomst Kappstaden brøt det ut skjørbuk og 12 av besetningen døde. I 1784 returnerte Bille med fartøyet til Danmark og tok da en lengre periode rekonvalsens grunnet dårlig helse, tiden ble benyttet til reiser, dels til bad i Tyskland og han foretok også en reise til Paris.
== Nye tokt ==
I 1788 tok Bille på ny fatt på sin sjømilitære karriere og hadde en rekke sjefskommandoer, året etter, som kaptein var han flaggkaptein under admiral Schindel på linjeskipet «Den præktige». I 1790 var han sjef under et tokt med fregattene «Kronborg» og «Havfruen» og var skipssjef på sistnevnte fartøy. Etter flere andre kommandoer var han skipssjef i 1795 på fregatten «Frederiksværn» med kadetter og ble vel ansett av de vordende sjøoffiserer.
== Konvoiering i Middelhavet ==
I 1797 ble Bille beordret til Middelhavet som sjef på fregatten «Najaden» for å beskytte dansk-norske handelsfartøy mot kapervirksomhet fra spanske, franske, engelske fartøy og sjørøveri fra barbareskpirater. Den 2. mai 1797 ankom «Najaden» under Billes kommando Malta, hvor også briggen «Sarpen» og et tredje, mindre dansk-norsk fartøy lå. Berberstaten Tripolis hadde erklært det nøytrale Danmark-Norge krig og Billes styrke nådde Tripoli den 15. mai, dagen etter angrep han og etter 2 timers kamp flyktet fienden tilbake til havnen som Bille så blokkerte. Den 25. mai lyktes Bille å oppnå fred med Tripoli.
Bille fortsatte å patruljere i Middelhavet frem til 1801 med en styrke som etterhvert besto av 3 fregatter og 2 brigger og handelsskipene ble beskyttet, dels ved konvoiering og dels ved forhandlinger med de ulike parter. For sin glimrende innsats ble han etterhvert utnevnt til kommandørkaptein og kammerherre. Bille var i tjeneste i Middelhavet til begynnelsen av 1801, da han ble kalt tilbake til Danmark.
== Krig mot England ==
Danmark-Norges nøytralitet under napoleonskrigene fikk sitt grunnskudd ved Angrepet på Københavns red den 2. april 1801, og Steen Bille var da kommandant for defensjonens venstre fløy med linjeskipene «Danmark», «Trekroner», fregatten «Iris», briggene «Sarpen» og «Nidelven» og en rekke mindre kanonbåter. Samme år hadde Bille kommando over linjeskipet «Norge», det ble hans siste skipskommando. I 1803 ble han deputert i Admiralitetskollegiet og i 1804 ble han utnevnt til kommandør.
Da situasjonen tilspisset seg i 1807 ble han utnevnt til kommanderende under general Peymann og sjef for sjøforsvaret. Den engelske overmakten ved slaget om København var stor og den dansk-norske flåtestyrken fikk ikke mye utrettet, men kom fra slaget med æren i behold, tross tapet av flåten. Etter flåtetapet var Steen Bille drivende i arbeidet med å opprette en ny dansk-norsk flåte av mindre kanonbåter.
== Siste år ==
Ved fredsslutningen deltok Bille i arbeidet som kongelig kommissær ved adskillelsen av Norge fra Danmark, et vanskelig verv som han løste med verdighet og takt. I årene etter steg han videre i gradene, ble viseadmiral i 1825, så første deputert i Admiralitetet og så i 1829 admiral. I 1831 ble han så utnevnt til gehejmestatsminister.
== Familie ==
Steen Bille giftet seg i 1790 med Frederikke Vilhelmine Bornemann (1770–1851), datter av konferensråd og generalauditør Vilh. Bornemann. Paret fikk to sønner og to døtre, den yngste sønnen, Steen Andersen Bille (1797–1883) ble også sjøoffiser og nådde grad av viseadmiral.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fra Dansk Biografisk Lexikon, Gyldendalske Boghandels Forlag, København 1888 | Steen Andersen Bille (født 22. august 1751, død 15. | 192,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ezo-republikken | 2023-02-04 | Ezo-republikken | ['Kategori:1860-årene i Japan', 'Kategori:1868 i Asia', 'Kategori:1869 i Asia', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japans historie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1868', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1869', 'Kategori:Tidligere land i Asia', 'Kategori:Tidligere republikker'] | Ezo-republikken (japansk: 蝦夷共和国, Ezo Kyōwakoku) var en kortvarig utbryterstat grunnlagt av deler av tokugawamarinen på øya Hokkaidō, da kjent som Ezo, i Nord-Japan. Republikken ble opprettet 15. desember 1868; det hele var over 27. juni 1869.
| Ezo-republikken (japansk: 蝦夷共和国, Ezo Kyōwakoku) var en kortvarig utbryterstat grunnlagt av deler av tokugawamarinen på øya Hokkaidō, da kjent som Ezo, i Nord-Japan. Republikken ble opprettet 15. desember 1868; det hele var over 27. juni 1869.
== Beskrivelse ==
=== Bakgrunn ===
Etter shōgunatets nederlag i boshinkrigen, flyktet en del av shōgunatmarinen ledet av admiral Enomoto Takeaki til den nordlige øya Ezo sammen med flere tusen soldater og en håndfull franske militærrådgivere, ledet av Jules Brunet. Enomoto gjorde et siste forsøk med en petisjon til keiserhoffet om å bli tillatt å utvikle Hokkaido og der vedlikeholde samuraienes tradisjoner ukrenket, men dette ble avslått.
=== Republikkens opprinnelse ===
Den 15. desember 1868 ble den selvstendige "Ezo-republikken" grunnlagt, med en regjering organisert med Amerikas forente stater som modell. Admiral Enomoto ble valgt til president (sosai) i Japans første politiske valg. Dette var valg med allmenn stemmerett for medlemmer av samuraienes klasse. Slike valg hadde Japan aldri sett tidligere; landet ble styrt etter en føydal struktur under en keiser med militære krigsherrer.
Republikkens ledere forsøkte forgjeves å bli anerkjent av andre land.
Republikkens flagg var en krysantemumblomst mot en himmelblå bakgrunn, som symbol på keiserlig styre, og en sjutagget stjerne, som symbol på republikken.
Vinteren 1869-69 ble forsvaret rundt Hakodates sørlige halvøy forsterket, med den nye festningen Goryōkaku som senter. Ōtori Keisuke ble øverstkommanderende for republikkens styrker, etterfulgt av franske Jules Brunet. Videre var troppene delt inn i fire brigader ledet av franske offiserer (Arthur Fortant, Jean Marlin, Cazeneuve og François Bouffier) og åtte halvbrigader ledet av japanske offiserer.
=== De keiserlige styrker erobrer Ezo ===
De keiserlige styrkene styrket grepet om de andre japanske hovedøyene, og i april sendte de en flåte og en infanteristyrke på 7000 soldater til Ezo. De keiserlige styrkene rykket raskt fram, og vant slaget om Hakodate 17. mai 1869, etter at Enomoto i Goryōkaku-festningen overga seg til Kuroda Kiyotaka. Republikken opphørte å eksistere 27. juni. 15. august samme år fikk øya sitt nåværende navn, Hokkaidō, Nordsjøveien.
Enomoto ble idømt en kort fengselsstraff, men ble frigitt i 1872, og ble senere statstjenestemann på Hokkaidō, og enda senere ambassadør til Russland. Enomoto holdt også flere ministerstillinger under meijiregjeringen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ballard C. B., Vice-Admiral G.A. The Influence of the Sea on the Political History of Japan. London: John Murray, 1921.
Black, John R. Young Japan: Yokohama and Yedo, Vol. II. London: Trubner & Co., 1881.
Hillsborough, Romulus (2005). Shinsengumi: The Shogun's Last Samurai Corps. Tuttle Publishing. ISBN 0-8048-3627-2.
Onodera Eikō, Boshin Nanboku Senso to Tohoku Seiken. Sendai: Kita no Sha, 2004.
Sims, Richard. French Policy towards the Bakufu and Meiji Japan 1854–1895, Richmond: Japan Library, 1998.
Suzuki, Tessa Morris. Re-Inventing Japan: Time Space Nation. New York: M. E. Sharpe, 1998.
Yamaguchi, Ken. Kinsé shiriaku A history of Japan, from the first visit of Commodore Perry in 1853 to the capture of Hakodate by the Mikado's forces in 1869. Trans. Sir Ernest Satow. Wilmington, Del., Scholarly Resources, 1973.
== Eksterne lenker ==
(en) Republic of Ezo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | {{Infoboks tidligere land2 | 192,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Wegelius | 2023-02-04 | Magnus Wegelius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Finske mestere i friidrett', 'Kategori:Finske skyttere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Personer fra Hattula', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1924'] | Karl Magnus Wegelius (født 20. august 1884, død 9. desember 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Wegelius vant en olympisk bronsemedalje i turn i OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Tolv år senere, i OL 1920 i Antwerpen, vant han en sølv- og to bronsemedaljer i skyting. Alle medaljene var i lagskyting; 100 meter løpende hjort, enkelt- og dobbeltskudd og 300 meter armégevær. Wegelius deltok også i tre individuelle øvelser i skyting.
I sommer-OL 1924 i Paris var han med på det finske laget som kom på tredjeplass i leirdueskyting. Han deltok også i lagskytingen og individuelt både på 100 meter løpende hjort enkelt- og dobbeltskudd.
| Karl Magnus Wegelius (født 20. august 1884, død 9. desember 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Wegelius vant en olympisk bronsemedalje i turn i OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Tolv år senere, i OL 1920 i Antwerpen, vant han en sølv- og to bronsemedaljer i skyting. Alle medaljene var i lagskyting; 100 meter løpende hjort, enkelt- og dobbeltskudd og 300 meter armégevær. Wegelius deltok også i tre individuelle øvelser i skyting.
I sommer-OL 1924 i Paris var han med på det finske laget som kom på tredjeplass i leirdueskyting. Han deltok også i lagskytingen og individuelt både på 100 meter løpende hjort enkelt- og dobbeltskudd.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i skyting, 100 meter løpende hjort, enkeltskudd lagskyting Finland
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Finland
1920 Antwerpen - Bronse i skyting, 100 meter løpende hjort, dobbeltskudd lagskyting Finland
1920 Antwerpen - Bronse i skyting, 300 meter armegevær liggende, lagskyting Finland
1924 Paris - Bronse i skyting, trap, lagskyting Finland
== Eksterne lenker ==
(en) Magnus Wegelius – Olympedia
(en) Magnus Wegelius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Magnus Wegelius – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Magnus Wegelius (født 20. august 1884, død 9. | 192,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innvikfjorden | 2023-02-04 | Innvikfjorden | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Stryn'] | Innvikfjorden er en delfjord av Nordfjord i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har en lengde på cirka 4,5 kilometer og er en fortsettelse av Utvikfjorden. Fjorden starter mellom Ulvedal i nord og Utvik i sør og går forbi Innvik, som den er oppkalt etter. Ved Hildeneset fortsetter fjorden som Faleidfjorden.Fylkesvei 60 går langs østsiden av fjorden, mens fylkesvei 698 går på vestsiden.
| Innvikfjorden er en delfjord av Nordfjord i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har en lengde på cirka 4,5 kilometer og er en fortsettelse av Utvikfjorden. Fjorden starter mellom Ulvedal i nord og Utvik i sør og går forbi Innvik, som den er oppkalt etter. Ved Hildeneset fortsetter fjorden som Faleidfjorden.Fylkesvei 60 går langs østsiden av fjorden, mens fylkesvei 698 går på vestsiden.
== Referanser == | Innvikfjorden er en delfjord av Nordfjord i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har en lengde på cirka 4,5 kilometer og er en fortsettelse av Utvikfjorden. | 192,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Brentano | 2023-02-04 | Franz Brentano | ['Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rhein-Hunsrück-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske psykologer'] | Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano (født 16. januar 1838 i Marienberg ved Boppard am Rhein i Tyskland, død 17. mars 1917 i Zürich i Sveits) var en tysk filosof, psykolog og grunnlegger av aktpsykologien.
Brentano oppga sitt opprinnelige kall til katolsk prest i protest mot kunngjørelsen av det pavelige ufeilbarlighetsdogma, og fikk som konfesjonsløs professor i Wien senere stor betydning for den yngre filosofgenerasjon. Hans tenkning påvirket blant andre Edmund Husserl, Sigmund Freud, Kazimierz Twardowski, Tomáš Garrigue Masaryk og Alexius Meinong. Brentano forbandt filosofien tett med psykologien (i en aristotelisk og thomistisk påvirket form), som for ham utgjorde en for alt grunnleggende vitenskap.
| Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano (født 16. januar 1838 i Marienberg ved Boppard am Rhein i Tyskland, død 17. mars 1917 i Zürich i Sveits) var en tysk filosof, psykolog og grunnlegger av aktpsykologien.
Brentano oppga sitt opprinnelige kall til katolsk prest i protest mot kunngjørelsen av det pavelige ufeilbarlighetsdogma, og fikk som konfesjonsløs professor i Wien senere stor betydning for den yngre filosofgenerasjon. Hans tenkning påvirket blant andre Edmund Husserl, Sigmund Freud, Kazimierz Twardowski, Tomáš Garrigue Masaryk og Alexius Meinong. Brentano forbandt filosofien tett med psykologien (i en aristotelisk og thomistisk påvirket form), som for ham utgjorde en for alt grunnleggende vitenskap.
== Referanser == | Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano (født 16. januar 1838 i Marienberg ved Boppard am Rhein i Tyskland, død 17. | 192,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Stenberg | 2023-02-04 | Kurt Stenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Kurt Enoch Stenberg var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Stenberg vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
| Kurt Enoch Stenberg var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Stenberg vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Kurt Stenberg – Olympics.com
(en) Kurt Stenberg – Olympic.org
(en) Kurt Stenberg – Olympedia
(en) Kurt Stenberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kurt Stenberg – databaseOlympics.com (arkivert) | Kurt Enoch Stenberg var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. | 192,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faleidfjorden | 2023-02-04 | Faleidfjorden | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Stryn'] | Faleidfjorden er en del av fjorden Nordfjord mellom Innvikfjorden og Strynebukta i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer fra vest til øst. Faleidfjorden har innløp nord for Innvikfjorden mellom Hildeneset nord for Innvik og Dokset i vest. Grendene Faleide, som fjorden er oppkalt etter, og Svarstad ligger på nordsiden av fjorden. Ved Lunde går Strynebukta 2 kilometer nordover til tettstedet Stryn.Fylkesvei 60 går langs sørsiden av fjorden, og riksvei 15 langs nordsiden. Fra Faleide forlater riksveien fjorden mot nord, mens fylkesvei 698 fortsetter vestover.
Det foreligger planer om bro over fjorden som en del av fergefri E39.
| Faleidfjorden er en del av fjorden Nordfjord mellom Innvikfjorden og Strynebukta i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer fra vest til øst. Faleidfjorden har innløp nord for Innvikfjorden mellom Hildeneset nord for Innvik og Dokset i vest. Grendene Faleide, som fjorden er oppkalt etter, og Svarstad ligger på nordsiden av fjorden. Ved Lunde går Strynebukta 2 kilometer nordover til tettstedet Stryn.Fylkesvei 60 går langs sørsiden av fjorden, og riksvei 15 langs nordsiden. Fra Faleide forlater riksveien fjorden mot nord, mens fylkesvei 698 fortsetter vestover.
Det foreligger planer om bro over fjorden som en del av fergefri E39.
== Referanser == | Faleidfjorden er en del av fjorden Nordfjord mellom Innvikfjorden og Strynebukta i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 6,5 kilometer fra vest til øst. | 192,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkeavstemning_om_brennevinsforbud | 2023-02-04 | Folkeavstemning om brennevinsforbud | ['Kategori:1919 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brennevin', 'Kategori:Folkeavstemninger i 1919', 'Kategori:Folkeavstemninger i Norge', 'Kategori:Folkeavstemninger om alkoholpolitikk'] | Folkeavstemningen om brennevinsforbud, dvs. forbud mot salg og servering av brennevin, var en folkeavstemning avholdt 5. og 6. oktober 1919, hvorav 61,6 % av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916. Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot, i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.
Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.
| Folkeavstemningen om brennevinsforbud, dvs. forbud mot salg og servering av brennevin, var en folkeavstemning avholdt 5. og 6. oktober 1919, hvorav 61,6 % av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916. Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot, i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.
Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.
== Forbudstiden i Norge ==
Brennevinsforbud ble innført i Norge i august 1914, ved utbruddet av første verdenskrig, og omfattet forbud mot å brygge øl og lage brennevin av korn og poteter. Det var opprinnelig begrunnet i forsyningssituasjonen under krigen, men avholdspolitiske synspunkter kom stadig sterkere inn i bildet etter hvert som restriksjonene i de første krigsår ble lettet. Det endelige brennevinsforbud ble innført 1916 og varte til 1927, men ved krigens slutt i 1918 falt de rent krisemessige begrunnelser for brennevinsforbud bort. Den 5. og 6. oktober 1919 ble det holdt en rådgivende folkeavstemning over lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin. Omkring 2/3 av de stemmeberettigede avga stemmer, og 489 017 (61,6%) svarte ja, mens 304 673 stemte nei. Ved forbudsavstemningen 1919 ble det benyttet betegnelsene : Ja (for brennevinsforbud) og Nei (imot brennevinsforbud).
Det var imidlertid en stor forskjell på by og land i denne saken, ettersom det i byene var en grei majoritet mot forbudet (55,5 % mot), mens det på landsbygden var en desto større støtte for forbudet (70,1 % for). Det er dermed grunn til å tro at avholdsbevegelsen hadde større oppslutning på landet enn i bybefolkningen. I de enkelte fylkene var det også stor variasjon.
== Folkeavstemningen i tall ==
=== Fylkesresultat i landkommuner ===
Norge var fra 1919 inndelt i fylker, mens byene administrativt ikke lå under fylkene og således var egne valgkretser. Fylkesstemmetallene er følgelig summen av stemmer i landkommunene, mens byene er oppgitt for seg. For landkommunene var det bare to fylker som hadde flertall mot forbudet, Akershus (66,8%) og Buskerud (54,7%), men både i Hedmark og Vestfold var forbudsflertallet knapt. I de øvrige fylkene var til dels stort forbudsflertall, og aller størst i Møre og Romsdal (91,4%) og Rogaland (89,6%). Tilsammen var det mer enn 2/3 flertall for forbudet i landkommunene.
=== Resultat i byene ===
I byene var stemningen mer negativ til forbudet, og i alt var stemmeandelen 55,5 % mot forbudet. Men det var de store byene som bidro til dette flertallet. Kristiania (Oslo) hadde den desidert største andelen nei-stemmer (79,0%), antallet utgjorde halvparten av nei-stemmene fra byene og utenom Kristiania var det et flertall for forbudet i byene. Av andre byer på Østlandet hadde Moss et knapt flertall nei (50,6%), mens dette var større i Hamar (64,1%) og Drammen (70,0%). I Vestfold var også de fleste byene mot, med unntak av Larvik som hadde et markert flertall for forbudet (60,4%). Langs kysten var alle byene for forbudet, med unntak av Bergen (54,7 % mot), Trondheim (51,8%) og Svolvær (53,7%) (Kanskje borgerne i sistnevnte ønsket å markere at de hadde fått bystatus samme år!). Til sammen var det således kun 15 av 63 byer som hadde flertall mot forbudet.
=== Samlet resultat ===
Slås stemmeresultatene for landkommuner og byene sammen fylkesvis, er det bare Hedmark og Vestfold som vipper over til (meget knappe) flertall mot forbud, og sammen med de to byfylkene Kristiania og Bergen blir det flertall i bare seks av 20 fylker.
== Konsekvenser av forbudet ==
Brennevinsforbudet viste seg imidlertid snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser. Likevel vedtok Stortinget høsten 1921 med knapt flertall en permanent forbudslov. De handelspolitiske problemer ble imidlertid stadig større med stigende uro innen fiskerinæringen, og 1923 ble hetvinsforbudet opphevet.
Brennevinsforbudet fikk en rekke uheldige følger som:
Spritsmugling: verdien ble anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt.
Reseptmisbruk: en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår
Hjemmebrenning: Det var god tradisjon på den norske landsbygden å brenne hjemme, og dette håndverket fikk et stort oppsving i forbudstiden. Det viste seg også at drukkenskapsforseelsene steg til 18 pr. 1000 innbyggere i 1923, mens det i 1930-årene var 11–12 og etter annen verdenskrig lå på omkring 9.Andre land gjorde de samme negative erfaringene som Norge. På Island varte forbudstiden 1915–35, med forlenget forbud mot øl inntill 1990-tallet. I Finland var det i årene 1919–32, og forbudet i USA 1920–33 førte til etableringen av de store gangster- og mafiasyndikatene, som fremdeles er høyst aktive.
== Avstemning om opphevelse av forbudet ==
Etter lang politisk strid, som at statsminister Berge stilte kabinettsspørsmål om opphevelse av forbudet sommeren 1924, men ble nedstemt i Stortinget, ble ny folkeavstemning avholdt 18. okt. 1926, og denne gang stemte 531.084 (55,7 %) mot fortsatt forbud, 423.031 (44,3 %) for. Brennevinsforbudet ble således formelt opphevet i 1927, men forbudet mot hjemmebrenning (av sprit) består til dags dato.
Vinmonopolet ble etablert i 1922 som et privat aksjeselskap under statlig kontroll. Etableringen var en konsekvens av reglene i forbudstiden, mens navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge. Etterhvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.
== Kilder ==
Fuglum, Per (1995) Brennevinsforbudet i Norge, Trondheim. Tapir forlag. s 210. | Folkeavstemningen om brennevinsforbud, dvs. forbud mot salg og servering av brennevin, var en folkeavstemning avholdt 5. | 192,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seimsfjorden | 2023-02-04 | Seimsfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland'] | Seimsfjorden er en fjordarm av Lurefjorden i Lindås kommune som strekker seg litt over 5 kilometer sørøstover til Seim. Fjorden har innløp ved neset Kråketangen, som ligger på østsiden av fjorden.Flere grender ligger på begge sider av fjorden, slik som Ramnberget, Mongstad (ikke Mongstad litt lenger nord der oljeraffineriet ligger), Neset, Spurkeland og Skor.
| Seimsfjorden er en fjordarm av Lurefjorden i Lindås kommune som strekker seg litt over 5 kilometer sørøstover til Seim. Fjorden har innløp ved neset Kråketangen, som ligger på østsiden av fjorden.Flere grender ligger på begge sider av fjorden, slik som Ramnberget, Mongstad (ikke Mongstad litt lenger nord der oljeraffineriet ligger), Neset, Spurkeland og Skor.
== Referanser == | Seimsfjorden er en fjordarm av Lurefjorden i Lindås kommune som strekker seg litt over 5 kilometer sørøstover til Seim. Fjorden har innløp ved neset Kråketangen, som ligger på østsiden av fjorden. | 192,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Erik_Forsberg | 2023-02-04 | Thor Erik Forsberg | ['Kategori:Ap-politikere i Østfold', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Lokalpolitikere i Sarpsborg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske miljøarbeidere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Østfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap', 'Kategori:Tillitsvalgte i AUF'] | Thor Erik Forsberg (født 2. april 1980 i Sarpsborg) er en norsk politiker (Ap). Han ble valgt inn på Stortinget i 2009 og satt som medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Ved valget 2013 ble han vraket fra stortingslisten til Østfold Arbeiderparti grunnet cannabisbruk. Forsberg hadde som stortingspolitiker særlig engasjert seg i ruspolitikken og for de som faller utenfor. Kampsaken hans var å avkriminalisere bruk av narkotika. Forsberg var også engasjert i kampen mot EUs vikarbyrådirektiv.Han har yrkesutdanning som prosessoperatør og har jobbet som miljøarbeider i rusomsorgen, fylkessekretær i Arbeidernes ungdomsfylking og som prosjektmedarbeider i fagbevegelsen. Han har idag jobb for Fellesforbundet lokalt og er leder av Sarpsborg LO. Han er også medlem av Sarpsborg bystyre.
Han har vært nestleder i Østfold Arbeiderparti, nestleder i Sarpbsborg Ap, fylkesleder i AUF i Østfold, sentralstyremedlem i AUF og landsstyremedlem i Arbeiderpartiet. Forsberg er en av Arbeiderpartiets åpne homofile politikere.
| Thor Erik Forsberg (født 2. april 1980 i Sarpsborg) er en norsk politiker (Ap). Han ble valgt inn på Stortinget i 2009 og satt som medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Ved valget 2013 ble han vraket fra stortingslisten til Østfold Arbeiderparti grunnet cannabisbruk. Forsberg hadde som stortingspolitiker særlig engasjert seg i ruspolitikken og for de som faller utenfor. Kampsaken hans var å avkriminalisere bruk av narkotika. Forsberg var også engasjert i kampen mot EUs vikarbyrådirektiv.Han har yrkesutdanning som prosessoperatør og har jobbet som miljøarbeider i rusomsorgen, fylkessekretær i Arbeidernes ungdomsfylking og som prosjektmedarbeider i fagbevegelsen. Han har idag jobb for Fellesforbundet lokalt og er leder av Sarpsborg LO. Han er også medlem av Sarpsborg bystyre.
Han har vært nestleder i Østfold Arbeiderparti, nestleder i Sarpbsborg Ap, fylkesleder i AUF i Østfold, sentralstyremedlem i AUF og landsstyremedlem i Arbeiderpartiet. Forsberg er en av Arbeiderpartiets åpne homofile politikere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Thor Erik Forsberg hos Stortinget
(no) Thor Erik Forsberg hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Intervju med Gaysir før valget 2005
(no) Youtube-kanal | Thor Erik Forsberg (født 2. april 1980 i Sarpsborg) er en norsk politiker (Ap). | 192,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkeavstemning_om_fortsatt_brennevinsforbud | 2023-02-04 | Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud | ['Kategori:1926 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brennevin', 'Kategori:Folkeavstemninger i 1926', 'Kategori:Folkeavstemninger i Norge', 'Kategori:Folkeavstemninger om alkoholpolitikk'] | Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud var en folkeavstemning i Norge 18. oktober 1926 hvor 423 031 (44,3%) stemte for fortsatt forbud og 531 084 (55,7%) for å oppheve brennevinsforbudet. Forbudet hadde blitt vedtatt i 1919 etter en folkeavstemning hvor 63 % var for å innføre et forbud mot salg og tilvirkning av alkohol sterkere enn sterkøl og hetvin, mens rødvin, hvitvin og vanlig øl var tillatt solgt.
Etter innføringen av forbudet ble det en stadig økt smugling av brennevin til landet og et omfattende kontrollapparat ble etablert av politi og tollvesen for å forsøke å stoppe smugling og hjemmebrenning. Omfanget av det ulovlige salget av alkohol var imidlertid så stort at en ny avstemning tvang seg frem og ble avholdt i 1926.
| Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud var en folkeavstemning i Norge 18. oktober 1926 hvor 423 031 (44,3%) stemte for fortsatt forbud og 531 084 (55,7%) for å oppheve brennevinsforbudet. Forbudet hadde blitt vedtatt i 1919 etter en folkeavstemning hvor 63 % var for å innføre et forbud mot salg og tilvirkning av alkohol sterkere enn sterkøl og hetvin, mens rødvin, hvitvin og vanlig øl var tillatt solgt.
Etter innføringen av forbudet ble det en stadig økt smugling av brennevin til landet og et omfattende kontrollapparat ble etablert av politi og tollvesen for å forsøke å stoppe smugling og hjemmebrenning. Omfanget av det ulovlige salget av alkohol var imidlertid så stort at en ny avstemning tvang seg frem og ble avholdt i 1926.
== Folkeavstemningen i tall ==
=== Fylkesresultat i landkommuner ===
På samme vis som i 1919 lå byene administrativt ikke under fylkene og var således egne valgkretser. Fylkesstemmetallene er følgelig summen av stemmer i landkommunene, mens byene er oppgitt for seg. For landkommunene var det denne gangen flertall mot forbudet i syv av fylkene, hele Østlandet med unntak av Telemark, samt Finnmark. Langs det meste av kysten var det altså fremdeles flertall for forbudet og i landkommunene i landet som helhet var det fremdeles et knapt flertall på 51,7% for og 48,3% mot fortsatt forbud. Dette var imidlertid en stor endring fra 1919 da over dobbelt så mange stemte for forbud som mot.
=== Resultat i byene ===
Som ved forrige avstemning var stemningen i byene negativ til brennevinsforbudet, og her økte stemmeandelen til 69,7% mot forbudet. Det var fortsatt de store byene som bidro mest til dette flertallet, av disse var det bare Stavanger som var for fortsatt forbud (58,4% for). I Oslo økte andelen nei-stemmer til 87,0%, bare Horten hadde høyere andel (91,9% mot). På Østlandet, med unntak av Telemark, var det bare Sarpsborg som holdt på forbudet (52,2% for), mens også byene med forbudsflertall i 1919 fikk flertall mot denne gangen. Langs kysten fra Telemark stemte likevel et flertall av byene for forbudet, men de større byene var gjennomgående mot forbudet og noe bemerkelsesverdig fikk de fire Sørlandsbyene Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Kristiansand flertall mot forbudet. Til sammen var det 27 av 65 byer som hadde flertall for fortsatt forbud. Ingen by gikk fra flertall mot forbud i 1919 til flertall for forbud i 1926, mens 23 gikk motsatt vei. (Merk at Brønnøysund og Mo i Rana hadde fått bystatus siden forrige avstemning).
=== Samlet resultat ===
Slås stemmeresultatene for landkommuner og byene sammen fylkesvis, er det bare Sør-Trøndelag som vipper over til flertall mot forbud, og sammen med de to byfylkene Oslo og Bergen blir det flertall i halvparten av de 20 fylkene. Finnmark var det eneste fylket der byene hadde flertall for forbudet, mens landkommunene hadde flertall mot, og til sammen ble stemmetallet nesten uavgjort (5602 for og 5608 mot).
== Konsekvenser av avstemningen ==
Det store skiftet i stemmetallene kom overraskende på mange, det var tross alt bare åtte år siden den forrige avstemningen og den relativt store majoritet mot forbudet var slettes ikke ventet i noen av leirene. En av forkjemperne for opphevelse uttrykte det slik: Forbudsavstemningen overtraf Gudskelov mine vildeste Forventninger...Jeg havde aldrig vovet at håbe på så stor Forandring. Og en av tilhengerne slik: Vi var forberedt på en svingning i stemningen, men vi hadde ikke trodd omslaget skulde blitt så stort.
Folkeavstemningen var, som i 1919, formelt bare rådgivende, men et samlet Storting gikk inn for å avvikle brennevinsforbudet i 1927. Vinmonopolet fikk enerett på import og salg av brennevin (i tillegg til vin og hetvin), men dets utsalgsteder lå utelukkende i byene - i den reviderte alkoholloven fastsatt til byer med minst 4000 innbyggere. Stortinget bestemte videre at det bare skulle opprettes brennevinsutsalg i byer som hadde hatt såkalte brennevinssamlag (utsalgssted) i 1916, dvs. kun 13 byer. Disse var: Drøbak, Kristiania, Hamar, Kongsvinger, Gjøvik, Holmestrand, Åsgårdstrand, Tønsberg, Arendal, Bergen, Trondhjem, Bodø og Tromsø. Åsgårdstrand benyttet seg imidlertid ikke av denne retten, da byen ikke kunne beholde brennevinshandel lenger enn til 1929 på grunn av lovens bestemmelse om at byer med brennevinshandel måtte ha minst 4000 innbyggere (byen hadde bare 350 innb.). I praksis hadde altså store deler av landet fremdeles brennevinsforbud.
== Eksterne lenker ==
Tabell over folkeavstemninger i Norge, 1905-1994, fra Statistisk årbok 2000
Om avstemningen, fra NOU 1995: 24, Alkoholpolitikken i endring? | Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud var en folkeavstemning i Norge 18. oktober 1926 hvor 423 031 (44,3%) stemte for fortsatt forbud og 531 084 (55,7%) for å oppheve brennevinsforbudet. | 192,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veli_Nieminen | 2023-02-04 | Veli Nieminen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Finske skyttere', 'Kategori:Finske turnere', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Hattula'] | Heikki Veli Nieminen (født 1. desember 1886, død 1. april 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Nieminen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant han en bronsemedalje i skyting. Han var med på det finske laget som kom på kom på tredjeplass på 300 meter armegevær liggende lagskyting.
| Heikki Veli Nieminen (født 1. desember 1886, død 1. april 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris.
Nieminen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant han en bronsemedalje i skyting. Han var med på det finske laget som kom på kom på tredjeplass på 300 meter armegevær liggende lagskyting.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse (Finland)
1920 Antwerpen - Bronse i skyting, 300 meter armegevær liggende, lagskyting (Finland)
== Eksterne lenker ==
(en) Veli Nieminen – Olympics.com
(en) Veli Nieminen – Olympic.org
(en) Veli Nieminen – Olympedia
(en) Veli Nieminen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Veli Nieminen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Veli Nieminen – ISSF | Heikki Veli Nieminen (født 1. desember 1886, død 1. | 192,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lurefjorden | 2023-02-04 | Lurefjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Austrheims geografi', 'Kategori:Fjorder i Alver', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse', 'Kategori:Skipsleder'] | Lurefjorden er en fjord i Alver kommune og Austrheim kommune i Nordhordland. Fjorden strekker seg 16 kilometer fra nordvest til sørøst og dannet med sine innløp fra Radfjorden og Fensfjorden en beskyttet indre seilled langs kysten, en skipsled som var mye benyttet av mindre og mellomstore fartøyer. For lokal trafikk dannet Lurefjorden et helt transportsystem med vannveier i alle retninger. Ved de trange innløpene i sør og i nord lå det gjestgiversteder, Alverstraumen i sør, og Kilstraumen i nord. Tidevannet dannet kraftig strøm i disse innløpene.
Lurefjorden med sine mange forgreninger er skapt av den geologiske formasjonen Bergensbuene.
Fra Kilstraumen til Alverstraumen er vannveien 32 kilometer lang.
Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig kulturmiljø, med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse med navnet Den Indre Farleia (K416).
| Lurefjorden er en fjord i Alver kommune og Austrheim kommune i Nordhordland. Fjorden strekker seg 16 kilometer fra nordvest til sørøst og dannet med sine innløp fra Radfjorden og Fensfjorden en beskyttet indre seilled langs kysten, en skipsled som var mye benyttet av mindre og mellomstore fartøyer. For lokal trafikk dannet Lurefjorden et helt transportsystem med vannveier i alle retninger. Ved de trange innløpene i sør og i nord lå det gjestgiversteder, Alverstraumen i sør, og Kilstraumen i nord. Tidevannet dannet kraftig strøm i disse innløpene.
Lurefjorden med sine mange forgreninger er skapt av den geologiske formasjonen Bergensbuene.
Fra Kilstraumen til Alverstraumen er vannveien 32 kilometer lang.
Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig kulturmiljø, med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse med navnet Den Indre Farleia (K416).
== Innløp ==
Fra sør har Lurefjorden bare ett innløp fra Radfjorden, og denne trange innseilingen kalles Alverstraumen. Fortsettelsen mot nordøst, øst for Radøy, kalles Radsundet åpner seg mot Lurosen vest for øya Luro.
Fra nord har Lurefjorden hele fem innløp mellom de mange øyene i Austrheim. Det største innløpet går inn Fosnstraumen på vestsiden av Fosnøyna fra Hoplandsosen og Fedjefjorden i nordvest. Bakkastraumen og Kilstraumen går på hver sin side av Bakkøyna og forbinder Lurefjorden med Fensfjorden
== Fjord med forgreninger ==
Lurefjorden er om lag 2 kilometer bred, og om lag 15 kilometer lang, og den danner de sentrale deler av et omfattende nett av vannveier, fjorder, våger og sund. Mot sørøst strekker Seimsfjorden seg 5 kilometer videre sørover til Seim. Ved Kråketangen deler fjorden seg i to. Seimsfjorden fortsetter på vestsida, mens den spesielt smale Rydlandsvågen strekker seg 3,5 kilometer sørøstover på den andre siden. Vågen er stort sett aldri mer enn 100 meter bred.
På østsiden er det trange sund og oser i en vannvei til Lindås, derfra danner den trange Haukåsstraumen forbindelse til Fjellangsvågen. Lindåspollene brukes som navn på denne østlige forgreiningen av Lurefjorden. Der det var trangest og vanskelige manøvreringsforhold på grunn av tidevannet ble det i 1906 anlagt sluse i Lindåsstraumen ved Spjotøy, en saltvannssluse for dampbåten til Lindås. Taulsvågen strekker seg 8 kilometer mot sør på vestsiden av Lurøy. Lindåspollene er også kjent for sin forekomst av østers.
== Bebyggelse ==
Lengst nord i fjorden ligger gården Litlelindås på Fosnøyna. Øya Lygra, som fjorden er oppkalt etter, ligger på sørvestsiden av fjorden, som her ligg helt innenfor Lindås kommune. Lygra er lang og smal, cirka 5,5 kilometer lang 700 meter på det bredeste. På østsiden ligger gårdene Kvalvågnes og Hundvin. Det historiske sentrum for bygdene rundt Lurefjorden var Lindås med Lindås kirke.
== Kulturminner ==
Fra Alverstraumen gjennom Radsundet til Kilstraumen gikk den indre skipsleden. Gjestgiversteder, sjømerker og skipsvrak er kulturminner som finnes langs denne leden. På www.kulturminnesoek.no er denne leia kalt "Den Indre Farleia (K416)" og er klassifisert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse.
Lindås sluse som var i ordinær drift fra 1906 til 1963, var en forutsetning for dampskipsanløp i Lindås. Slusen åpnet i 2013 etter langvarig restaurering, og skal driftes for fritidsflåten.
På Lurokalven er rester etter en ødegård, en gård som ikke er gjenreist etter fraflytting i Svartedauen. Her er det foretatt arkeologiske utgravinger på 1970-tallet i tilknytning til Lindåsprosjektets undersøkelser av lyngheiene i Nordhordland.
== Naturmiljø ==
Lindåspollene er et marinbiologisk interessant område. Her har det vært drevet østersproduksjon, og fjorden har en lokal sildestamme som i 6000 år har vært stengt inne her. Det er restriksjoner på bruken av Lurefjorden, bl.a. er fiskeoppdrett forbudt innenfor Fosnstraumen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kulturmiljø den indre farleia
Kulturminneplan. Lindås kommune. 2011 - 2021
Fylkesarkivets artikkel om Lindåsslusene
Båtmagasinet Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine. | Lurefjorden er en fjord i Alver kommune og Austrheim kommune i Nordhordland. Fjorden strekker seg 16 kilometer fra nordvest til sørøst og dannet med sine innløp fra Radfjorden og Fensfjorden en beskyttet indre seilled langs kysten, en skipsled som var mye benyttet av mindre og mellomstore fartøyer. | 192,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1989 var den 40. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 192,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Quick_Fix_of_Melancholy | 2023-02-04 | A Quick Fix of Melancholy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2003', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Ulver-album'] | A Quick Fix of Melancholy (utgitt 2003) er en EP til det norske eksperimentelle bandet Ulver.
| A Quick Fix of Melancholy (utgitt 2003) er en EP til det norske eksperimentelle bandet Ulver.
== Sporliste ==
«Little Blue Bird» (6:35)
«Doom Sticks» (4:40)
«Vowels» (6:18)
«Eitttlane» (5:22)
== Artister ==
Kristoffer «Gram» Rygg – Vokalist, Klaviatur
Tore Ylwizaker – Klaviatur
== Kilder ==
A Quick Fix of Melancholy hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) A Quick Fix of Melancholy på Discogs
(en) A Quick Fix of Melancholy på MusicBrainz | A Quick Fix of Melancholy (utgitt 2003) er en EP til det norske eksperimentelle bandet Ulver. | 192,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fedjefjorden | 2023-02-04 | Fedjefjorden | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Austrheims geografi', 'Kategori:Fedjes geografi', 'Kategori:Fjorder i Nordhordland', 'Kategori:Sider med kart'] | Fedjefjorden er en fjord mellom Fedje i vest og Fosnøyna i Austrheim i øst. Fjorden har en lengde på cirka 12 kilometer fra nordvest til sørøst og fortsetter i sørøst som Hjeltefjorden. I nord går Fensfjorden østover, mens Sognesjøen, den ytterste delen av Sognefjorden, bare ligger 10 kilometer lengre nord. Bredden på fjorden varierer mellom 3,5 og 5 kilometer.I tillegg til selve Fedje ligger det mange mindre øyer og holmer på nordsiden av Fedje, blant annet Innarsøyene og Holmengrå fyr som ligger lengst nord. Holmengrå har et lite fyr og en liten fyrbolig. Den er godt synlig fra store deler av Fedjefjorden med sin karakteristiske form.
Det går ferjesamband over fjorden fra Fedje til Sævrøy på østsiden, en strekning som er værhard. Både MF «Fedjefjord», som ble satt i drift i 2001 og den gamle MF «Fedje» var spesialbygde for å takle værforholdene over fjorden, men «Fedjefjord» er både høyere og større enn den gamle og har derfor oftere problem med kraftig vind. MF «Fedje» skal visstnok bare ha lagt til kai fire ganger på grunn av været i løpet av de 33 årene hun gikk.
Helt sørøst i fjorden går Hoplandsosen innover til Lurefjorden og Seimsfjorden.
| Fedjefjorden er en fjord mellom Fedje i vest og Fosnøyna i Austrheim i øst. Fjorden har en lengde på cirka 12 kilometer fra nordvest til sørøst og fortsetter i sørøst som Hjeltefjorden. I nord går Fensfjorden østover, mens Sognesjøen, den ytterste delen av Sognefjorden, bare ligger 10 kilometer lengre nord. Bredden på fjorden varierer mellom 3,5 og 5 kilometer.I tillegg til selve Fedje ligger det mange mindre øyer og holmer på nordsiden av Fedje, blant annet Innarsøyene og Holmengrå fyr som ligger lengst nord. Holmengrå har et lite fyr og en liten fyrbolig. Den er godt synlig fra store deler av Fedjefjorden med sin karakteristiske form.
Det går ferjesamband over fjorden fra Fedje til Sævrøy på østsiden, en strekning som er værhard. Både MF «Fedjefjord», som ble satt i drift i 2001 og den gamle MF «Fedje» var spesialbygde for å takle værforholdene over fjorden, men «Fedjefjord» er både høyere og større enn den gamle og har derfor oftere problem med kraftig vind. MF «Fedje» skal visstnok bare ha lagt til kai fire ganger på grunn av været i løpet av de 33 årene hun gikk.
Helt sørøst i fjorden går Hoplandsosen innover til Lurefjorden og Seimsfjorden.
== Galleri ==
== Referanser == | Fedjefjorden er en fjord mellom Fedje i vest og Fosnøyna i Austrheim i øst. Fjorden har en lengde på cirka 12 kilometer fra nordvest til sørøst og fortsetter i sørøst som Hjeltefjorden. | 192,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Johannesen | 2023-02-04 | Sigurd Johannesen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Sigurd Johannesen er navnet til flere personer:
Sigurd Johannesen (idrettsmann) (1884–1974), norsk idrettsutøver
Sigurd Johannesen (radiotelegrafist) (1904–1941), norsk motstandskjemper | Sigurd Johannesen er navnet til flere personer:
Sigurd Johannesen (idrettsmann) (1884–1974), norsk idrettsutøver
Sigurd Johannesen (radiotelegrafist) (1904–1941), norsk motstandskjemper | Sigurd «Sigge» Erhard Armanus Johannessen (født 9. januar 1884, død 7. | 192,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn | 2023-02-04 | København | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Danmark', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:København', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øresundsregionen'] | København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
| København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
== Etymologi ==
I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund. Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet.
== Avgrensning og definisjon ==
I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner.
Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet. Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget. Det er i alle tilfelle det samme området man mener.
I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke.
== Historie ==
=== Forhistorie frem til 1100-tallet ===
Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden.
I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet, den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.
Lenge gikk man ut fra at det rundt år 1 000 ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn. Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.
=== Byens grunnleggelse ===
Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.
I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet.
Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.
=== København i middelalderen ===
Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar.
Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt.
Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne.
=== Renessansen, eneveldet og opplysningstiden ===
Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn.
Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om. Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.
Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660.
I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660 under Frederik III ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde tysk som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.
I 1664 ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av Kastellet ved Østerport.
I 1711–1712 herjet en av de verste pestepidemier i Københavns historie. Pesten krevde cirka 22 000 av byens rundt 60 000 innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en bybrann i 1728.
Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble Frederiksstaden nord for Kongens Nytorv grunnlagt i 1748. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med Amalienborg som midtpunkt. Under Revolusjonskrigene i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først Christiansborg brant i 1794 og en bybrann herjet indre by året etter. I 1801 kom den britiske flåten, med Lord Nelson i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under det engelske bombardementet av byen i 1807, 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte Congreveraketter, som var ladet med fosfor. Her ble også Vor Frue kirke fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene.
=== Fra 1807 til første verdenskrig ===
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i 1807 gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk bankerott i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre Universitetet, Metropolitanskolen eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren klassisistisk bygning, tegnet av arkitekt C.F. Hansen, og hans stil kom til å prege byen.
I løpet av 1820-tallet kom det omsider fart på økonomien. Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, Gullalderen, som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre Bertel Thorvaldsen og Søren Kierkegaard.
Senere fulgte industrialiseringen i andre halvdelen av århundret. Etter koleraepidemien i 1853 besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i 1852 rykket demarkasjonslinjen mot nord, ut på den andre siden av Søerne i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og Nørreport ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.
Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, Nørrebro (fra 1850-årene), Vesterbro (fra samme tid), Østerbro (fra 1880-årene), Amagerbro (fra 1890-årene) og Islands Brygge (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka 100 000 mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag 400 000 i byen.De nye bydelene ble svært ulike. Frederiksberg ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret Rosenvænget på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første zoologiske have. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først Ørstedsparken og Botanisk Have, senere Østre Anlæg og den nå forsvunne Aborreparken. Området mot vest nær Tivoli ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – Polyteknisk Læreanstalt, Københavns Universitets Observatorium, Det tekniske Institut og ikke minst mange nye museer, blant annet Statens Museum for Kunst. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.
Som erstatning for den gamle festningen vedtok Estrup-regjeringen fra 1886 byggingen av det store Københavns Befæstning, herunder Vestvolden som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av Storebæltsforbindelsen. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under første verdenskrig ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor Christianshavns voll ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som Frihavnen (1894), som var et motsvar til Hamburgs frihavn, Rådhuset (1905) og Hovedbanegården (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som Burmeister & Wain, Det Østasiatiske Kompagni og Det Store Nordiske Telegrafselskab.
=== Etter første verdenskrig ===
Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av S-tog-linjene fra 1934.
Under andre verdenskrig ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble Gestapos hovedkvarter i Shellhuset bombet av britiske fly 21. mars 1945. Under dette angrepet ble Den Franske Skole på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den danske motstandsbevegelsen.
Etter krigen fikk den stigende bilismen en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk fingerplanens ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig Gladsaxe kommune under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner.
Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med byfornyelsesplanene fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet metro, den moderne sports- og kulturarenaen Parken og helt nye bydeler (Ørestad, Islands Brygge og Teglholmen) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av Øresundsbroen i 2000 ble København sentrum for Øresundsregionen, en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige Skåne sammen.
Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet. I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København.
I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.Mens Ungdomshuset på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet Bandekonflikten mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.
== Geografi ==
København ligger på det nordøstlige Sjælland, med en del av byen på Øresunds-øya Amager. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt Søborg og Høje Gladsaxe. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og Mølleåen. I Rude Skov ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i Gladsaxe-området har man her plassert Gladsaxesenderen og Københavns vannforsyning.
I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i Valby og Brønshøj med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene (Sortedamssøen, Peblingesøen og Skt. Jørgens sø), i den andre ligger Damhussøen. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene Harrestrup Å og Ladegårdsåen, den siste løper under Åboulevard og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder Christianshavn og Islands Brygge, ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn.
Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget grunnmorenelandskap som igjen hviler på et hardere underlag av kalkstein. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer.
=== Områder i København ===
==== Administrativ inndeling ====
København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.
Bydelene er; Amager Vest, Amager Øst, Bispebjerg, Brønshøj-Husum, Indre By, Nørrebro, Valby, Vanløse, Vesterbro/Kongens Enghave og Østerbro.
Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av Amager og per 1. januar 2011 hadde den 58 174 innbyggere.
Bydelen inkluderer blant annet Islands Brygge og Ørestad. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt 50 900 innbyggere.Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene Brønshøj-Husum og Vanløse. Mot øst danner jernbanen med stasjonene Nørrebro stasjon og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på 49 362 innbyggere pr. 1. januar 2011.Brønshøj-Husum består av Brønshøj og Husum, ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har 40 491 innbyggere pr. 1. januar
2011.Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til Søerne. Christianshavn på østsiden av Havneløbet hører også med til Indre By. Bydelen hadde 48 490 innbyggere pr. 1. januar 2011.I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro. Nørrebro hadde 74 129 innbyggere pr. 1. januar 2011.Valby hadde 47 839 innbyggere per 1. januar 2011. Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Carlsberg Byen hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby.
Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde 37 115 innbyggere pr. 1. januar 2011.Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det 57 150 innbyggere pr. 1. januar 2011.Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på 70 938 innbyggere.København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie.
==== Det sentrale København ====
Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra Hans Tausens kirke til Amager Hospital og herfra opp til Kofoeds skole.
I midten av det sentrale København ligger Middelalderbyen, som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med Christianshavn i 1620-årene og Nyboder i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger Strøget, Københavns Universitet, Vor Frue kirke og Rundetårn.
Den Indre by ligger innenfor de forhenværende vollene og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Kastellet og Stadsgraven og inkluderer dermed Christianshavn. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner.
Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og etter 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København.
==== Utenfor brokvarterene ====
Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor brokvarterene. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade.
==== Forstedene ====
Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, Rødovre, Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og Høje Gladsaxe.
Langs Køge Bugt ligger en rekke byområder som Brøndby Strand og Ishøj. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg, slik som Ishøj. Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus.
De københavnske forstedene Kastrup og Tårnby (Amager) på Amager er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for Ørestaden ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet DR Byen, Københavns Universitet Amager, Bella Center og Field's.
=== Klima ===
København ligger i en klimasone preget av den varme Golfstrømmen. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol.
Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet.
Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig.
Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm.
=== Miljø og forurensing ===
København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden. Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en miljølov i 1973. I 2001 ble det bygget en stor vindmøllepark på Middelgrunden i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet. Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet Nordhavnen og Lynetten.I 2006 mottok Københavns kommune European Environmental Management Award. Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens CO2-utslipp med 20 % innen slutten av 2015. Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i The Economist.Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av renseanlegg og overløpsbassenger, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en svømmekonkurranse i Frederiksholms Kanal. Likeledes er det etablert flere havnebad i indre havn. I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. Gentofte Sø er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet.
Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere. Fra 2010 er det imidlertid etablert en miljøsone hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.
== Politikk ==
Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt Slotsholmen. Likeledes er de fleste direktorater plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti.
=== Kommunene ===
De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på Vestegnen. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene Lyngby-Taarbæk, Rudersdal og Furesø samt Greve kommune i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger.
=== Regionene ===
Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med strukturreformen i 2005 av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes Vibeke Storm Rasmussen gjenvalgt som regionsrådsformann.
En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland.
Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap Movia, det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom Bornholm). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner.
=== Politikk på tvers av grensene ===
Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis Kommunekontaktråd Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne.
Fra 1974 til 1989 fungerte Hovedstadsrådet som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og HUR (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006.
En del av Københavns nærmeste drabantbyer som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av Storkøbenhavn og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under Vestegnssamarbejdet og har samlede politiske utspill.Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra Skåne i Öresundskomiteen, som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.
== Demografi ==
=== Folketall i kommunen og regionen ===
I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 1 339 224 innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning. Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner.
Især betegnelsene Storkøbenhavn og senere Hovedstadsområdet (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før annen verdenskrig av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og Frederiksberg også store kommuner i omegnen som Gladsaxe, Gentofte, Hvidovre og Tårnby. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner.
Det snakkes videre om Region Hovedstaden som innbefatter deler av Nordøstsjælland og Bornholm, men ikke Roskilde- og Køge-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen.
Med byggingen av Øresundsbron i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt Øresundsregionen. Området umiddelbart rundt Øresund, det vestlige Skåne med Malmö og Helsingborg og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere.
Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med 12 000. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark.
Innbyggertall i København gjennom tidene:
=== Innvandrere ===
Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. 69 000, hvorav ikke-vestlige ca. 60 000
=== Religion ===
I København er den evangelisk-lutherske kristendom dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i Københavns stift enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019) Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under Helsingør stift, hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med Sankt Ansgar kirke som domkirke.De største religioner utover kristendom er Islam med ca. 35 000 i kommunen og jødedom, hvor det bor ca. 6 000 jøder i Danmark, hvorav den største andelen i Københavnsområdet. Muslimene i København har tilgang til flere moskeer rundt omkring i byen, og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på Moskegrunden på den nordlige delen av Amager og i nordvestkvarteret. Det mosaiske trossamfunnet har en synagoge i Krystalgade og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av buddhisme, hinduisme (som har et tempel i Skovlunde) og andre religiøse grupper, som Forn Siðr (Solbjerg Blotlaug).
== Kultur og opplevelser ==
=== Musikk, teater og opera ===
Det eldste og mest berømte teater i hovedstaden er Det Kongelige Teater som ble grunnlagt i 1748 og som ligger ved enden av Kongens Nytorv. Teatret har siden det ble etablert vært den nasjonale scene for teater, skuespill, opera og ballett. Det er usedvanlig for den type bygninger at det stadig er mulig å høre alle fire kunstarter i samme hus. Teatret har en stor scene som kalles Gamle scene, som kan ta ca. 1 600 tilskuere.
Omkring år 2000 har opera og skuespill fått selvstendige bygninger. Operaen ble bygget i 2005 på Holmen overfor Amalienborg og kan huse opp til 1 703 tilskuere. Skuespilhuset kom til i 2008 ved Kvæsthusbroen ved Nyhavn. Den Kongelige Danske Ballet kan stadig finnes på Det Kongelige Teaters gamle scene. Grunnlagt i 1748 er den en av de eldste ballettrupper i Europa. Den er hjemsted for Bournonvilleballetstilen.
I tillegg til de mer tradisjonelle tilbud som teater, opera og ballett som Det Kongelige Teater kan by på, finnes det et vell av andre teatre som byr på nyfortolkninger av klassiske teaterstykker samt helt nye stykker og genrer, som Folketeatret og Nørrebros Teater.
København har gjennom mange år hatt en stor jazzscene. Jazzen kom til København i 1960-årene da amerikanske jazzmusikere som Ben Webster, Thad Jones og Dexter Gordon flyttet til byen. Musikalsk samlet de seg på Jazzhus Montmartre, som i 1960-årene var det europeiske sentrum for den moderne jazz. Jazzklubben stengte i 1995. Hvert år i juli måned feires Copenhagen Jazz Festival, som fyller spillesteder og plasser med jazzkonserter.
Det viktigste sted for rytmisk musikk i København er Vega på Vesterbro, som har blitt valgt til «beste konsertsted i Europa» av det internasjonale musikkmagasinet Live. Pumpehuset og Den Grå Hal er likeledes populære innendørs konsertsteder. De største innendørs konserter blir avholdt i Parken, hvor det er plass til opp imot 55 000 tilskuere.De største utendørs konserter arrangeres ofte i Valbyparken.
For gratis underholdning kan man gå en tur opp på Strøget, især mellom Nytorv og Højbro Plads, som sent på ettermiddagen og kvelden forvandler seg til et improvisert sirkus med musikere, tryllekunstnerere, sjonglører og andre gateopptredener.
=== Museer ===
Som Danmarks hovedstad har København noen av de viktigste samlingene om dansk historie og kultur, men enkelte museer har også samlinger av høy internasjonal kvalitet. Nationalmuseet ble grunnlagt i 1807 og er det viktigste museum i Danmark for kultur- og historieminner. I tillegg til et stort antall oldtidsfunn med uvurderlige gjenstander som f.eks. Solvognen inneholder museet også en stor myntsamling. Det finnes likeledes en del gjenstander fra resten av verden, bl.a. antikksamlinger fra middelhavsområdet.
Ny Carlsberg Glyptotek grunnlagt av brygger Carl Jacobsen i 1882 fremviser likeledes en bred samling av gjenstander fra forhistorisk tid til i dag. Jacobsen var også sponsor for en stor del av byens mange skultpurer. Museet har blant annet en stor samling mumier, en samling av skulpturer fra antikken og et stykke fra Parthenonfrisen som er av internasjonal kvalitet.
Statens Museum for Kunst er landets største kunstmuseum med store samlinger og ofte utstillinger med nyere kunst.
Thorvaldsens Museum fra 1848 med Bertel Thorvaldsens mange verk var byens første egentlige kunstmuseum. Den Hirschsprungske Samling inneholder hovedsakelig malerier fra Gullalderen og av skagensmalerne. Moderne kunst fremvises primært i Arken i Ishøj og Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nord for København.
Davids Samling inneholder i tillegg til dansk kunst og kunsthåndverk en av de ti vesentligste samlinger av islamsk kunst i den vestlige verden. Tøjhusmuseet fra 1838 holder til i de gamle utrustningshallene for flåten fra Christian IVs tid og inneholder en stor samling av krigsmateriell fra middelalderen og frem til nyere tid.
De naturhistoriske museer er representert med Botanisk have, Geologisk Museum og Zoologisk Museum, som fremviser naturhistorien.
Av museer som viser den nyere danmarkshistorien, kan nevnes Arbejdermuseet, som forsøker å vise dagliglivet for arbeiderne i København fra 1850-årene og fremover. Frihedsmuseet forteller om okkupasjonen og motstandskampen i Danmark i årene 1940–1945.
København har også mer spesialiserte museer som f.eks. Københavns Museum, Politimuseet og Storm P.-Museet.
=== Grønne områder ===
København har en rekke parker, hvor de to største er Valbyparken og Fælledparken på henholdsvis 64 og 58 hektar. Fælledparken på Østerbro er blant de mest besøkte attraksjoner i Danmark med 11 millioner besøkende i året. Den tredje største parken i København er Frederiksberg Have (32 hektar) i den vestlige del av byen. Her har man blant annet utsikt til Norman Fosters elefanthus i København Zoo, som ligger i den vestlige delen av haven.
En annen park er Kongens Have i det sentrale København med Rosenborg slott. Parken har vært åpen for publikum siden begynnelsen av 1700-tallet.Sentralt i byen langs de tidligere vollene finnes en rekke parker, hvorav Tivoli er den mest kjente. Ørstedsparken åpnet for publikum 27. oktober 1879 med en liten innsjø og flere skulpturer i parkområdet. Også Botanisk Have og Østre Anlæg er anlagt på en del av Københavns gamle vollterreng. Rett vest for ringen av parker fra de gamle vollene finnes Københavns Indre Søer. Av andre markante sjøer finnes Damhussøen i den vestlige del av byen og bl.a. Utterslev Mose og Bagsværd Sø i den nordlige delen.
Spesielt for København er at flere kirkegårder har en dobbeltfunksjon som parker. Assistens Kirkegård hvor blant annet H.C. Andersen ligger begravet, er et viktig grøntområde for Indre Nørrebro. Det er offisiell politikk i København at alle innbyggere i 2015 skal kunne nå en park eller strand til fots på mindre enn 15 minutter.København har i tillegg til parker også en rekke skoger, herunder Vestskoven på 15 km² i den vestlige delen og Hareskoven på 9 km² i den nordvestlige del. Dyrehaven på 11 km² ligger i den nordlige del og inneholder både skog, slette og en golfbane.
København har en rekke sandstrender. Den største er Amager Strandpark som ble gjenåpnet i 2005 etter renovering og som inkluderer en 2 km lang kunstig øy og totalt 4,6 km sandstrand. Amager Strandpark ble opprinnelig anlagt i 1934. I tillegg finnes bl.a. strender ved Bellevue og Charlottenlund langs nordkysten og Brøndby langs sydkysten. Strendene er supplert av flere havnebad langs havnefronten. Det første og mest populære av disse er plassert ved Islands Brygge.
=== Medier ===
Mange danske medieselskaper har sitt hovedsete i København. På fjernsynssiden samlet DR (Danmarks Radio) sine aktiviteter i et nytt hovedkontor, DR Byen i Ørestaden i 2006 og 2007. På samme måte samlet det Odense-baserte TV 2 sine københavnske aktiviteter i et moderne mediehus på Teglholmen. Av de fire store landsdekkende aviser har Politiken, Dagbladet Information og Berlingske samt de to store tabloidaviser Ekstra Bladet og B.T. og gratisavisene metroXpress og Urban hovedkontor i København. Dessuten har Jyllands-Posten en redaksjon i byen. I tillegg finnes en lang rekke lokalaviser som Vesterbro Avis. Andre viktige medievirksomheter inkluderer Aller Media, som er den største utgiver av ukentlige og månedlige magasiner i Skandinavia, Egmont, som bl.a. står bak Nordisk Film, og Gyldendal, det største danske forlag.
København har likeledes en relativt stor film- og TV-industri. Filmbyen, som ligger på en nedlagt militærbase i forstaden Hvidovre, huser adskillige filmselskaper og studier. Blant filmselskapene er Zentropa med filminstruktøren Lars von Trier som medeier. Selskapet står bak flere internasjonale filmproduksjoner og var en av grunnleggerne av dogmebevegelsen. Historisk var København og især selskapet Nordisk Film, på 1910-og 1920-tallet sentrum for filmindustrien i Nord-Europa med hundredvis av årlige filmproduksjoner.
=== Restauranter og kaféer ===
Den største konsentrasjonen av kaféer er i Indre By, Østerbro og Vesterbro. Den første kaféen i København åpnet i 1831 på Hotel d'Angleterre, men det var først med åpningen av Café Sommersko i 1976 at kafékulturen for alvor kom til København og det er nå over 300 kaféer spredd over hele byen.
Nattelivet er sentrert rundt Indre by, Nørrebro og Vesterbro, bl.a. Laurits Betjent, Nasa, K3 (tidligere Pan), Rust og Vega.
Innenfor det siste tiåret har København for alvor markert seg med restauranter som kan måle seg med de beste. Mest fremtredende er Noma med 2 stjerner i Michelin-guiden 2007–2010. Restauranten har også blitt kåret til verdens beste restaurant. I tillegg til Noma har København 11 restauranter som har fått én stjerne i Michelinguiden 2010. Med 13 stjerner er København den by i Norden med flest stjerner, noe som har vært tilfelle i en årrekke.Pølsevognen har tradisjonelt vært det foretrukne spisested for å stille behovet for hurtigmat ute, men utfordres nå av burgerbarer, pizzeriaer, kebab- og sushi-barer og lignende. Smørrebrødrestauranter er en annen type frokostbevertning som er kjennetegnende for København.
København er den hovedstad i verden hvor økologisk mat har den største markedsandelen - ett av ti innkjøp er økologisk i København. Københavns Kommunes innkjøp av økologisk mat ligger på 45 %, men målet er at det skal serveres økologisk mat i 90 % av kommunens pleiehjem og institusjoner i 2015.
=== Sport ===
København representerer en lang rekke sportsgrener og er ofte ledende på området i Danmark. Den største danske stadion Parken på Østerbro, er både hjemmebane for Danmarks herrelandslag i fotball og fotballklubben FC København. FC København har i en årrekke vært meget dominerende i den danske Superligaen med 7 mesterskap siden 2000. I tillegg er København hjemby for fotballklubbene Brøndby IF AB, B.93, Frem og Fremad Amager.
Innenfor håndball var AG Håndbold det største københavnske laget, de er slått sammen med FCK Håndbold til AG København. De har et herrelag tilknyttet håndballigaen.
Innenfor friidrett er det især klubben Sparta som har gjort seg bemerket. Copenhagen Athletics Games gikk av stabelen i perioden 2005–2007 og før det ble det avholdt Copenhagen Games.
København har lang tradisjon innen roing og har levert flere roere til landslaget. DSR, som er Danmarks største roklubb og Kvik, som begge ligger i Svanemøllebugten, har hvert år siden 1895 rodd den tradisjonsrike svanemøllematchen. I tillegg finnes flere andre klubber bl.a. Københavns Roklub og Bagsværd Roklub.København har flere golfbaner, blant annet København Golf klub ved Eremitagen og Royal Golf Center ved Ørestad. Royal Golf Center ble anlagt med henblikk på å kunne avholde PGA-turneringer.
I København kommune har det blitt lagt planer om å gjøre København til vert for fremtidige internasjonale sportsbegivenheter Man overveier også å søke om å få Sommer-OL 2024 til byen. København var i 2009 vert for World Outgames i 2009, en internasjonal sportsbegivenhet for homoseksuelle.
== Utdanning ==
I tillegg til folkeskoler og gymnaser holder en del av landets høyere utdanningsinstitusjoner til i København. Københavns Universitet er Danmarks eldste universitet og samtidig med på listen over verdens 100 beste universiteter. Det ble innviet i 1479 og universitetets eldste bygninger ligger på Frue Plads, hvor Københavns eldste hus ligger i universitetsgården. I 2007 ble den tidligere Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole på Frederiksberg og Danmarks Farmaceutiske Universitet fusjonert med Københavns Universitet som nå har 5 500 vitenskapelig ansatte og nesten 40 000 studenter.Copenhagen Business School (CBS) ble tidligere kalt Handelshøjskolen i København og holder til i fire moderne bygninger på Frederiksberg. Skolen har om lag 16 000 studenter og 500 fast ansatte vitenskapelig ansatte. IT-Universitetet i København ble opprettet i 1999 som en del av CBS, men er fra 2003 et selvstendig universitet selv om det fremdeles samarbeider med CBS. Det går mer enn 1 500 studenter på universitet.
Ingeniørutdannelsen er samlet på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Lyngby. I tillegg til de primære lokalene i Lyngby har DTU også avdelinger i blant annet Helsingør og Risø. Samlet har institusjonen ca. 7 000 studenter.
På Holmen ligger en campus med flere institusjoner med kunstneriske og kreative fag. Det dreier seg blant annet om Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole og Kunstakademiets Arkitektskole. Øvrige kreative fag kan for eksempel studeres på Danmarks Designskole og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.Det finnes to høgskoler og en yrkesskole i København som tilbyr utdannelser som lærer, sykepleier, innen byggfag, design, ledelse med mer. Professionshøjskolen UCC og Professionshøjskolen Metropol har begge ca. 10 000 studenter, mens KEA (Københavns Erhvervsakademi) har ca. 3 000 studenter.Danmarks Biblioteksskole utdanner primært bibliotekarer og har rundt 1 000 studenter hvorav 800 er i København.
== Økonomi ==
Hovedstadsområdet er som landets største byområde et naturlig økonomisk kraftsenter for landet, men også for det sydlige Sverige spiller byområdet en viktig økonomisk rolle til tross at selve Københavns byområde har en dårlig nasjonal plassering – som nr. 83 av 96 i Dansk Industris indeks over næringsklima. Med en plassering som nr. 6 over verdens rikeste byer hadde Københavns innbyggere i 2008 en av verdens høyeste gjennomsnittsinntekter, og lå også langt over gjennomsnittet for resten av landet. Samtidig er København også en av de dyreste byer å bo i.
Tidligere var København preget av flere store industrielle virksomheter som Burmeister & Wain og Dansk Sojakagefabrik. København var likeledes utgangspunkt for C.F. Tietgens omfattende nettverk av virksomheter; Privatbanken, Det Store Nordiske Telegrafselskab, De Danske Spritfabrikker m.fl. Etter annen verdenskrig har tungindustrien flyttet utenfor byen eller helt ut av landet.
Københavnsområdet er hjemsted for en håndfull sterke konsern innenfor områdene biotek, cleantech, IT og shipping. Bedriftene og clusterene innen biotech og cleantech har mange overlappinger, f.eks. for biomasseproduksjon. Begge støttes av bransje- og clusterorganisasjoner som skal fremme veksttiltak på vegne av industriene. Innenfor biotech har bedrifter gått sammen i organisasjonen Medicon Valley, og innenfor cleantech/miljøteknologi tilsvarende i Copenhagen Cleantech Cluster. Slike sammenslutninger har fått et større fokus fra regionalpolitisk side da de representerer mer enn 350 virksomheter og om lag 30 000 arbeidsplasser.
Flere av de største danske virksomhetene har hovedseter i byområdet; spesielt virksomheter innenfor den farmasøytiske industri (Novo Nordisk, Lundbeck, Ferring m.fl.) og skipsfart (A.P. Møller-Mærsk, Dampskibsselskabet Torm, D/S Norden, J. Lauritzen) er viktige for områdets økonomi. Likeledes preger flere store finansielle konserner sammen med Nationalbanken det sentrale København herunder Danske Bank, Nordea Bank Danmark og Nykredit. Carlsberg, ISS og Skandinavisk Tobakskompagni er andre store selskaper som har hovedsete i Københavnsområdet.
Av viktige IKT-selskaper har både TeleDanmark (TDC) og Telenor Danmark hovedkvarter i København, lokalisert i teknologiområdet mellom Sydhavnen og Kastrup. I Hellerup litt nord for sentrumsområdet har Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk hvor selskapet har flere hundre ansatte. Dette utviklingssenteret bygger på Microsofts oppkjøp av det store, danske IT-selskapet Navision som vokste fram i Københavnsregionen.
== Arkitektur og byplanlegging ==
Noen av de eldste bygningene i indre by er Sankt Petri kirke fra 1400-tallet og Konsistoriehuset fra ca. 1420.Christian IV har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår Børsen i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur.
Barokkens København er blant annet representert med det snodde spiret på Vor Frelsers kirkes tårn.
Den nye bydelen Frederiksstaden ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, Amalienborg Slotsplads med fire adelspaleer som omkranser rytterstatuen av Frederik V.
Etter bybrannen i 1795 og bombardementet i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene. Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen.
Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart.
Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger.
Arkitekt Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark og preget byen med bl.a. Nationalbanken i 1978.
Arkitekturen fra 1970- og 1980-årene er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i betong. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på Amagerbro og området Ørestad ble anlagt.
Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som Operaen, Skuespilhuset og Tietgenkollegiet i Ørestad nord.
København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meterSelv om København har ry som en lav by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter.
== Infrastruktur og transport ==
=== Transport ===
Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt. Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner.
==== Fotgjengere og gågater ====
I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots. Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt.
København har en del gågater hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er Strøget. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus.
==== Sykkel ====
Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare Amsterdam ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010). Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16 km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade. Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com.
==== Bilisme og parkering ====
Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. Ring 2 og lenger ute Ring 3 omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien Motorring 3. Enda lenger ute er Motorring 4.
Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører Vesterbrogade, Nørrebrogade, Østerbrogade og Amagerbrogade. De større innfartsårene er Lyngbymotorvejen, Hillerødmotorvejen, Frederikssundmotorvejen, Holbækmotorvejen og Køge Bugt Motorvejen. Innfartsårene brukes i stor grad av pendlere til å komme til og fra arbeide.De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området.
==== Kollektiv transport ====
Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, metro, S-tog og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss. S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London. En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under Metroselskabet, S-tog under DSB S-tog, regional- og fjerntog under DSB og lokalbaner under Hovedstadens Lokalbaner.
==== Flyplasser ====
Københavns lufthavn i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i Skåne og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over Øresundsbroen.
Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro.
Rundt København finnes også Roskilde lufthavn som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og Grønholt Flyveplads, som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk.
==== Havner ====
Københavns havn har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og Sjællandsbroen. Fra 1990-tallet er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i Nordhavnen, Langelinie og ved Prøvestenen.
Selskapet bak havnen er fusjonert med Malmö hamn og driver de to havnene under navnet Copenhagen Malmö Port.
Fra København er det fergeforbindelse til Oslo og Świnoujście i Polen.Mellom 250 og 300 cruiseskip anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.Det er lystbåthavner ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til 1 170 båter.
=== Forsyning og avfallshåndtering ===
København har stabile leveranser av vann, el, telefoni og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper grunnvann opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er Københavns Energi som står for levering av drikkevann til det meste av København. Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som DONG og TDC, men det er også mindre selskaper som bidrar.
København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og renseanlegg. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av Kommunekemi.
Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av fjernvarme som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør. I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet.
Selskapet R98 sto for renovasjonen i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private.
=== Sykehus og ambulansetjeneste ===
Det største sykehuset i København – og Danmark – er Rigshospitalet som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. Hvidovre Hospital er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. Bispebjerg Hospital og Frederiksberg Hospital er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital.
Ansvaret for ambulansetjenesten i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært Falck. Københavns Brandvæsen dekker København sentrum og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse.
=== Politi og redningsberedskap ===
For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av Københavns Politi. De har hovedsete på Politigården rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør.
Redningsberedskabet er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København.
== Kjente københavnere ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Engsig, Kirsten (2002), Turen går til København (5. udgave), Politikens forlag,
Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2
Peder Bundgaard: København – du har alt, Borgens forlag, ISBN 87-21-00499-4
Karl-Erik Frandsen: Kongens og folkets København, forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-892-2427-2
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Copenhagen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) København hos Wikivoyage
Københavnerkortet
VisitCopenhagen | | byggeår = Nåværende 1817–29 | 192,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monte_Titano | 2023-02-04 | Monte Titano | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Europa', 'Kategori:San Marinos geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Europa'] | Monte Titano et det høyeste fjellet i San Marino og en del av fjellkjeden Appenninene. Toppen av fjellet rager 749 meter over havet, og ligger like øst for hovedstaden San Marino by. Fjellet har tre topper, kjent som «San Marinos tre tårn». Ifølge legenden grunnla St. Marinus San Marino som en landsby ved fjellet. I 2008 ble fjellet skrevet inn på UNESCOs liste over verdensarven.
| Monte Titano et det høyeste fjellet i San Marino og en del av fjellkjeden Appenninene. Toppen av fjellet rager 749 meter over havet, og ligger like øst for hovedstaden San Marino by. Fjellet har tre topper, kjent som «San Marinos tre tårn». Ifølge legenden grunnla St. Marinus San Marino som en landsby ved fjellet. I 2008 ble fjellet skrevet inn på UNESCOs liste over verdensarven.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Monte Titano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fjellrekke = Appenninene | 192,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aluminiumklorid | 2023-02-04 | Aluminiumklorid | ['Kategori:ATC D11A', 'Kategori:Aluminiumforbindelser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Katalysatorer', 'Kategori:Klorider'] | Aluminiumklorid, AlCl3, er en kjemisk forbindelse av aluminium og klor.
Det opptrer vanligvis med en hvit farge, men inneholder ofte jern som gir gul farge.
Den ble tidligere betraktet som et salt, men atomene bindes sammen av kovalente bindninger. I fast tilstand bygger bindningena et nettverk uten avgrensede molekyler.
| Aluminiumklorid, AlCl3, er en kjemisk forbindelse av aluminium og klor.
Det opptrer vanligvis med en hvit farge, men inneholder ofte jern som gir gul farge.
Den ble tidligere betraktet som et salt, men atomene bindes sammen av kovalente bindninger. I fast tilstand bygger bindningena et nettverk uten avgrensede molekyler.
== Bruk ==
=== Anhydrert ===
Anhydrert AlCl3 er sannsynligvis den mest utbredte Lewis-syren, og er også en av de kraftigste. Forbindelsen har utbredt bruk i kjemisk industri som en katalysator i Friedel-Craft reaksjoner.
=== Hydrert ===
Hydrert AlCl3 (aluminiumklorid heksahydrat) brukes i lave konsentrasjoner som virkestoff i de aller fleste antiperspiranter mot svette (som ikke må forveksles med deodoranter).
Ekstra effektive antiperspiranter inneholder en høyere andel aluminiumklorid, opptil 25%. Disse har langt bedre effekt hvis man svetter mye, og selges under merkenavn som Aco og Lauga 25%.
== Se også ==
Aluminiumklorid heksahydrat
== Referanser == | Aluminiumklorid, AlCl3, er en kjemisk forbindelse av aluminium og klor. | 192,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6sernes_Bogpris | 2023-02-04 | Læsernes Bogpris | ['Kategori:2003 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2003'] | Læsernes Bogpris er en dansk litteraturpris innstiftet av Danmarks Biblioteksforening og Berlingske Tidende i 2003.
Årets nominerte bøker velges ut av Berlingske Tidendes litteraturredaksjon. Vinnerne kåres ved hjelp av elektronisk avstemning blant landets lesere og brukere av bibliotekene. Med prisen følger DK 50 000.
| Læsernes Bogpris er en dansk litteraturpris innstiftet av Danmarks Biblioteksforening og Berlingske Tidende i 2003.
Årets nominerte bøker velges ut av Berlingske Tidendes litteraturredaksjon. Vinnerne kåres ved hjelp av elektronisk avstemning blant landets lesere og brukere av bibliotekene. Med prisen følger DK 50 000.
== Mottakere og nominerte ==
=== 2021 ===
Vinner: Jesper Stein: Rampen
Karoline Stjernfelt: I morgen bliver bedre – Dronningen
Olga Ravn Mit arbejde
Stine Pilgaard Meter i sekundet
Iben Mondrup Tabita
Birgithe Kosovic Det, du ikke vil vide
Ida Jessen Kaptajnen og Ann Barbara
Henning Jensen Gennem glasvæggen
Lone Frank Størst af alt – om kærlighedens natur
Søren R. Fauth Moloch – en fortælling om mit raseri
=== 2020 ===
Vinner: Maren Uthaug: En lykkelig slutning
Kristian Bang Foss: Frank vender hjem
Jeanette Varberg: Viking – Ran, ild og sværd
Mette Moestrup: Til den smukkeste
Thomas Korsgaard: Tyverier
Thomas Rydahl og A.J. Kazinski: Mordet på en havfrue
Kaspar Colling Nielsen Dengang dinosaurerne var små
Dy Plambeck Til min søster
Lars Bisgaard Christian 2. En biografi
Ditte Wiese Og så drukner jeg
=== 2019 ===
Vinner: Jens Andersen: Kim Larsen - mine unge år
Svend Brinkmann: Det sørgende dyr - om sorgen, selvet og samfundet
Lone Hørslev: Dagene er data
Thomas Korsgaard: En dag vil vi grine af det
Niels W. Olesen og Thorsten B. Olesen: De Danske Ministerier, Poul Schlüters tid 1982-1993
Anne-Cathrine Riebnitsky: Smaragdsliberen
Knud Romer: Kort over Paradis
Malene Sølvsten: Ravnenes Hvisken - bok 3
Alberte Winding: Kastevind - erindringsglimt fra en barndom
Theis Ørntoft: Solar
=== 2018 ===
Vinner: Sara Omar: Dødevaskeren
Naja Marie Aidt: Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage
Vita Andersen: Indigo
Caroline Albertine Minor for Velsignelser
Kaare Dybvad: De lærdes tyranni
Svend Åge Madsen: Af den anden verden
Thomas Bredsdorff: Tøsne og forsytia
Steffen Jacobsen: Da blev jeg døden
Ritt Bjerregaard: Valgt – erindringer II
Maren Uthaug: Hvor der er fugle
=== 2017 ===
Vinner: Abdel Aziz Mahmoud: Hvor taler du flot dansk!
Olga Ravn: Den hvide rose
Merete Pryds Helle: Folkets skønhed
Christina Hesselholdt: Vivian
Dorthe Nors: Spejl, skulder, blink
Daniel Dencik: Grand Danois
Thomas Rydahl: De savnede
Malene Sølvsten: Ravnenes hvisken
Søren Ulrik Thomsen: En hårnål klemt inde bag panelet
Jørn Brøndal: Det sorte USA
=== 2016 ===
Vinner: Carsten Jensen: Den første sten
Bjørn Rasmussen: Ming
Niels Lyngsø: Min ukendte bror
Stine Pilgaard: Lejlighedssange
Kirsten Hammann: Alene hjemme
Ane Riel: Harpiks
Lotte Kaa Andersen: Hambros Alle 7-9-13
Christine Lind Ditlevsen: Fredag, lørdag, søndag
Kim Leine: Afgrunden
Niels Bjerre-Poulsen: Vietnamkrigen
=== 2015 ===
Vinner: Puk Damsgård: Hvor solen græder
Iben Mondrup:Godhavn
Sarah Engell:21 måder at dø
Theis Ørnstoft:Digte 2014
Dy Plambeck:Mikael
Jesper Stein:Akrash
Helle Helle:Hvis det er
Bent Vinn Nielsen:Den svævende tankbestyrer
Lone Hørslev:Dyrets år
Jens Andersen:Denne dag, et liv
=== 2014 ===
Vinner: Sissel-Jo Gazan: Svalens graf
Hans Joachim Offenberg: Myrer
Bjørn Rasmussen: Pynt
Yahya Hassan: Yahya Hassan
Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved: Dig og mig ved daggry
Kaspar Colling Nielsen: Den danske borgerkrig 2018-24
Erling Jepsen: Den sønderjyske farm
Josefine Klougart: Om mørke
Ida Jessen: Postkort til Annie
Jan Sonnergaard: Otte opbyggelige:tællinger om kærlighed og mad og fremmede byer
=== 2013 ===
Vinner: Christian Jungersen: Du forsvinder
Naja Marie Aidt: Sten saks papir
Ursula Andkjær Olsen: Det 3.årtusindes hjerte
Hans Hertel: PH - en biografi
Jens Henrik Jensen: De hængte hunde
Josefine Klougart: En af os sover
Ulrik Langen: Det sorteste hjerte
Kim Leine: Profeterne i Evighedsfjorden
Anne Linnet: Testamentet
Jakob Martin Strid: Den utrolige historie om den kæmpestore pære
=== 2012 ===
Vinner: Hans Edvard Nørregård-Nielsen: Limfjorden. Stemmer og steder
Peter Bastian: Mesterlære. En livsfortælling
Lars Frost: Skønvirke
Kirsten Hammann: Se på mig
Lone Hørslev: Sorg og camping
Lene Kaaberbøl: Vildheks 3: Kimæras hævn
Anne-Marie Mai: Hvor litteraturen finder sted 3
Søren Ulrik Thomsen: Rystet spejl
Kirsten Thorup: Tilfældets gud
Erik Valeur: Det syvende barn
=== 2011 ===
Vinner: Tom Buk-Swienty Dommedag Als 29. juni 1864
Torben Bille: Yeah Yeah Yeah. En krønike om Beatles
Thomas Boberg: Hesteæderne
Suzanne Brøgger: Breve til Prinsen af Mogadonien
Christina Hesselholdt: Camilla – og resten af selskabet
Louis Jensen: 2 kroner og 25 øre
Anne Lise Marstrand-Jørgensen: Hildegard II
Erik Aksel Nielsen: Kingo
Flemming Rose: Tavshedens tyranni
Stephanie Surrugue: Enegænger – Portræt af en Prins
=== 2010 ===
Vinner: Jussi Adler-Olsen: Flaskepost fra P
Naja Marie Aidt: Alting blinker
Claus Bundgaard Christensen: Danskere på vestfronten 1914-1918
Jakob Ejersbo: Liberty
Ida Jessen: Børnene
Kim Leine: Tunu
Merete Pryds Helle: Hej menneske
Jakob Martin Strid: Strid
Søren Ulrik Thomsen: Repremiere i mit indre mørke
Dorrit Willumsen: Det søde med det sure
=== 2009 ===
Vinner: Hanne-Vibeke Holst: Dronningeofret
Ursula Andkjær Olsen: Havet er en scene
Jens Christian Grøndahl: Fire dage i marts
Helle Helle: Ned til hundene
Joakim Jakobsen: Tynd luft
Ulrik Langen: Den afmægtige – en biografi om Chr. 7.
Thomas Larsen/Finn Mortensen: Mærsk McKinney Møller
Lars Movin: Beat
Dy Plambech: Texas´rose
Susanne Staun: Mine piger
=== 2008 ===
Vinner: Peter Øvig Knudsen: Blekingegadebanden
Gretelise Holm: Nedtælling til mord
Lasse Horne Kjældgaard: Sjælen efter døden
Hanne Richardt Beck: Om så det gælder
Sanne Munk Jensen: En dag skinner solen også på en hunds røv
Jens Smærup Sørensen: Mærkedage
Vagn Lundbye: Det nordiske testamente
Ole Jensen: Historien om K.E. Løgstrup
Morten Sabroe: Du som er i himlen
Henrik Nordbrandt: Besøgstid
=== 2007 ===
Vinner: Leif Davidsen: Den ukendte hustru
Suzanne Brøgger: Sølve
Merete Pryds Helle: Oh, Romeo
Henrik Jensen: Det faderløse samfund
Carsten Jensen: Vi, de druknede
Pia Fris Laneth: Lillys Danmarkshistorie
Ole Lange: Stormogulen
Mette Moestrup: Kingsize
Knud Romer: Den som blinker er bange for døden
Ellen Wulff: Koranen
=== 2006 ===
Vinner: Morten Ramsland: Hundehoved
Ursula Andkjær Olsen: Ægteskabet mellem vejen og udvejen« »
Helle Helle: Rødby–Puttgarden
Anne Marie Løn: Serafia
Vibeke Grønfeldt: Mindet
Ida Jessen: ABC
Steen Andersen: De gjorde Danmark større. Danske entreprenører i krise og krig 1919–-1947
Tom Buk-Swienty: Den ideelle amerikaner. Om Jacob A. Riis
Frederik Stjernfelt og Søren Ulrik Thomsen: Kritik af den negative opbyggelighed
Ole Grünbaum: Bar røv i 60'erne
=== 2005 ===
Vinner: Bjarne Reuter: Løgnhalsen fra Umbrien
Jens Blendstrup: Gud taler ud
Camilla Christensen: Paradis
Jette Drewsen: Det inderste råstof
Bent Jensen: I begyndelsen
Erling Jepsen: Frygtelig lykkelig
Christian Jungersen: Undtagelsen
Janina Katz: Drengen fra dengang
Peter Øvig Knudsen: Birkedal
Johan de Mylius: Forvandlingens pris. H.C. Andersen og hans eventyr
=== 2004 ===
Vinner: Jette A. Kaarsbøl: Den lukkede bog
Jens Andersen: H. C. Andersen
Bo Lidegaard: Dansk udenrigspolitiks historie, bind 4: Overleveren
Hanne Marie Svendsen: Unn fra Stjernestene
Lene Kaaberbøl: Skammerkrigen
Kirsten Thorup: Ingenmandsland
Torben Jørgensen: Stiftelsen. Bødlerne fra aktion Reinhardt
Henrik Lundtofte: Gestapo! Tysk politi og terror i Danmark 1940–45
Mette Winge: Fuglebal
Niels Martinov: Henrik Stangerup
== Referanser == | Læsernes Bogpris er en dansk litteraturpris innstiftet av Danmarks Biblioteksforening og Berlingske Tidende i 2003. | 192,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Kl%C3%A6th | 2023-02-04 | Carl Klæth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Carl Klæth (født 3. juli 1887 i Steinkjer, død 16. august 1966 i Steinkjer) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Klæth vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Carl Klæth (født 3. juli 1887 i Steinkjer, død 16. august 1966 i Steinkjer) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Klæth vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Klæth – Olympedia
(en) Carl Klæth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Klæth – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Klæth (født 3. juli 1887 i Steinkjer, død 16. | 192,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahbubnagar_(distrikt) | 2023-02-04 | Mahbubnagar (distrikt) | ['Kategori:16°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mahbubnagar (telugu: మహబూబ్ నగర్ జిల్లా, urdu: محبوب نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Mahbubnagar.
| Mahbubnagar (telugu: మహబూబ్ నగర్ జిల్లా, urdu: محبوب نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Mahbubnagar.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 042 191 innbyggere i distriktet, mot 3 513 934 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 15,00 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,42 % i 2011 mot 15,58 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 952 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mahabubnagar District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nalgonda_(distrikt) | 2023-02-04 | Nalgonda (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nalgonda (telugu: నల్లగొండ) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Nalgonda.
| Nalgonda (telugu: నల్లగొండ) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Nalgonda.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 483 648 innbyggere i distriktet, mot 3 247 982 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,00 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,19 % i 2011 mot 14,04 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 952 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nalgonda distrikt har 59 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nalgonda district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warangal_(distrikt) | 2023-02-04 | Warangal (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Warangal (telugu: వరంగల్ జిల్లా, urdu: وارنگل ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Warangal.
Næringslivet består hovedsakelig av produksjon og eksport av silke og bomull, og en del teppeveverier. Turismen går for det meste til tempeler som ble bygd på 1100-tallet.
| Warangal (telugu: వరంగల్ జిల్లా, urdu: وارنگل ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Warangal.
Næringslivet består hovedsakelig av produksjon og eksport av silke og bomull, og en del teppeveverier. Turismen går for det meste til tempeler som ble bygd på 1100-tallet.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 522 644 innbyggere i distriktet, mot 3 246 004 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 28,34 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,21 % i 2011 mot 13,95 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 955 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Warangal distrikt har 53 mandaler.
== Referanser == | % | 192,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khammam_(distrikt) | 2023-02-04 | Khammam (distrikt) | ['Kategori:17°N', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Telangana', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Khammam (telugu: ఖమ్మం జిల్లా, hindi: खम्मम जिले, urdu: کھمم ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Khammam.
| Khammam (telugu: ఖమ్మం జిల్లా, hindi: खम्मम जिले, urdu: کھمم ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Telangana. Distriktets hovedstad er Khammam.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 798 214 innbyggere i distriktet, mot 2 578 927 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 23,43 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,56 % i 2011 mot 13,58 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 971 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Telangana er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Khammam distrikt har 46 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Khammam district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Srikakulam_(distrikt) | 2023-02-04 | Srikakulam (distrikt) | ['Kategori:18°N', 'Kategori:83°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Srikakulam (telugu: శ్రీకాకుళం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Srikakulam.
| Srikakulam (telugu: శ్రీకాకుళం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Srikakulam.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 699 471 innbyggere i distriktet, mot 2 537 593 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 16,16 %.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,83 % i 2011 mot 13,24 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 967 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Srikakulam distrikt har 38 mandaler.
== Referanser == | % | 192,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trachylepis_septemtaeniata | 2023-02-04 | Trachylepis septemtaeniata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1834', 'Kategori:Skinker'] | Trachylepis septemtaeniata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og små, svarte flekker i fire linjer. Den ble tidligere regnet som en underart av Trachylepis aurata. Utbredelsen omfatter Eritrea, Syria, Irak, sørlige Iran, nordøstre Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman. En avvikende form, som klassifiseres som underarten T. s. transcaucasica, forekommer i Armenia, Aserbajdsjan, nordlige og sentrale Iran, Turkmenistan og Afghanistan.
| Trachylepis septemtaeniata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og små, svarte flekker i fire linjer. Den ble tidligere regnet som en underart av Trachylepis aurata. Utbredelsen omfatter Eritrea, Syria, Irak, sørlige Iran, nordøstre Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman. En avvikende form, som klassifiseres som underarten T. s. transcaucasica, forekommer i Armenia, Aserbajdsjan, nordlige og sentrale Iran, Turkmenistan og Afghanistan.
== Eksterne lenker ==
(en) Trachylepis septemtaeniata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Trachylepis septemtaeniata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Jiří Moravec, Michael Franzen, Wolfgang Böhme (2006) Notes on the taxonomy, nomenclature and distribution of the Trachylepis (formerly Mabuya) aurata (Linnaeus, 1758) complex Proceedings of the 13th Congress of the Societas Europaea Herpetologica pp. 89–93
Herp.am – Trachylepis septemtaeniata caucasica | Trachylepis septemtaeniata er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og små, svarte flekker i fire linjer. Den ble tidligere regnet som en underart av Trachylepis aurata. | 192,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvernafjorden | 2023-02-04 | Kvernafjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Alver'] | Kvernafjorden er en liten fjord nord for Flatøy i Alver kommune like vest for Knarvik. Fjorden ligger mellom Radfjorden, som er en del av samme fjordsystem, og Haglsundet, som går sørover til der Salhusfjorden møter Osterfjorden. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer nordvestover til en linje mellom Radtangen på Radøy i nord og Skarpeneset i sør. Like øst for dette ligger Alverstraumen som går nordover til Alversund.E39 krysser Haglsundet over den vel 600 meter lange Haglsundbrua.
| Kvernafjorden er en liten fjord nord for Flatøy i Alver kommune like vest for Knarvik. Fjorden ligger mellom Radfjorden, som er en del av samme fjordsystem, og Haglsundet, som går sørover til der Salhusfjorden møter Osterfjorden. Fjorden strekker seg 3,5 kilometer nordvestover til en linje mellom Radtangen på Radøy i nord og Skarpeneset i sør. Like øst for dette ligger Alverstraumen som går nordover til Alversund.E39 krysser Haglsundet over den vel 600 meter lange Haglsundbrua.
== Referanser == | Kvernafjorden er en liten fjord nord for Flatøy i Alver kommune like vest for Knarvik. Fjorden ligger mellom Radfjorden, som er en del av samme fjordsystem, og Haglsundet, som går sørover til der Salhusfjorden møter Osterfjorden. | 192,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Larsen | 2023-02-04 | Thor Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune'] | Thor Larsen (født 20. juli 1886 i Lommedalen, død 3. september 1970 i Tønsberg) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Thor Larsen (født 20. juli 1886 i Lommedalen, død 3. september 1970 i Tønsberg) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Thor Larsen – Olympics.com
(en) Thor Larsen – Olympic.org
(en) Thor Larsen – Olympedia
(en) Thor Larsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thor Larsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Thor Larsen (født 20. juli 1886 i Lommedalen, død 3. | 192,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Lefdahl | 2023-02-04 | Rolf Lefdahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Rolf Lefdahl (født 13. august 1882 i Oslo, død 5. februar 1965 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og representerte Oslo Turnforening.
Lefdahl vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Han var utdannet i handelsfaget og jobbet for Brødrene Sørensen og Brødrene Dobloug, før han ble disponent for firmaet Kalmar Haagensen A/S i Oslo. Utover å inneha idrettsmerket i gull og marsjmerket i gull, var han innehaver av «Den høie hest» som var Oslo Turnforening sin spesielle utmerkelse for bøylehest.
| Rolf Lefdahl (født 13. august 1882 i Oslo, død 5. februar 1965 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og representerte Oslo Turnforening.
Lefdahl vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
Han var utdannet i handelsfaget og jobbet for Brødrene Sørensen og Brødrene Dobloug, før han ble disponent for firmaet Kalmar Haagensen A/S i Oslo. Utover å inneha idrettsmerket i gull og marsjmerket i gull, var han innehaver av «Den høie hest» som var Oslo Turnforening sin spesielle utmerkelse for bøylehest.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rolf Lefdahl – Olympedia
(en) Rolf Lefdahl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rolf Lefdahl – databaseOlympics.com (arkivert) | Rolf Lefdahl (født 13. august 1882 i Oslo, død 5. | 192,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauptverwaltung_Aufkl%C3%A4rung | 2023-02-04 | Hauptverwaltung Aufklärung | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Stasi', 'Kategori:Tysk etterretning'] | Hauptverwaltung Aufklärung (HVA) var en del av Stasi, etterretningstjenesten i DDR, og hadde ansvar for bl.a. utenlandsspionasje og for aktiviteter rettet mot vestlig etterretningstjenester, slik som infiltrasjon og desinformasjon. HVA samarbeidet nært med KGB.
Lederen til Hauptverwaltung Aufklärung var Markus Wolf fra 1956 til 1986. Til 1990 var Werner Großmann siste sjef i HVA.
I 1989 hadde HVA 3800 ansatte. Ifølge opplysninger fra BStU jobbet 1500 vesttyske statsborgere som informanter for HVA i 1989.
Kjente agenter som jobbet for Hauptverwaltung Aufklärung var
Günter Guillaume i Forbundskanslerens kontor, avslørt i 1974
Klaus Kuron i den vesttyske sikkerhetstjensten Bundesamtes für Verfassungsschutz
Gabriele Gast i den vesttyske etterretningstjensten Bundesnachrichtendienst
Rainer Rupp i NATOs hovedkvarter i BelgiaAgentvirksamheten til Klaus Kuron, Gabriele Gast og Rainer Rupp ble kjent først etter Tysklands gjenforening. | Hauptverwaltung Aufklärung (HVA) var en del av Stasi, etterretningstjenesten i DDR, og hadde ansvar for bl.a. utenlandsspionasje og for aktiviteter rettet mot vestlig etterretningstjenester, slik som infiltrasjon og desinformasjon. HVA samarbeidet nært med KGB.
Lederen til Hauptverwaltung Aufklärung var Markus Wolf fra 1956 til 1986. Til 1990 var Werner Großmann siste sjef i HVA.
I 1989 hadde HVA 3800 ansatte. Ifølge opplysninger fra BStU jobbet 1500 vesttyske statsborgere som informanter for HVA i 1989.
Kjente agenter som jobbet for Hauptverwaltung Aufklärung var
Günter Guillaume i Forbundskanslerens kontor, avslørt i 1974
Klaus Kuron i den vesttyske sikkerhetstjensten Bundesamtes für Verfassungsschutz
Gabriele Gast i den vesttyske etterretningstjensten Bundesnachrichtendienst
Rainer Rupp i NATOs hovedkvarter i BelgiaAgentvirksamheten til Klaus Kuron, Gabriele Gast og Rainer Rupp ble kjent først etter Tysklands gjenforening. | Hauptverwaltung Aufklärung (HVA) var en del av Stasi, etterretningstjenesten i DDR, og hadde ansvar for bl.a. | 192,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lem | 2023-02-04 | Hans Lem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Hans Schumann Lem (født 19. november 1888 i Christiania, død 1. mai 1962 i Brooklyn, USA) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lem vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
| Hans Schumann Lem (født 19. november 1888 i Christiania, død 1. mai 1962 i Brooklyn, USA) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Lem vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse Norge
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Lem – Olympedia
(en) Hans Lem – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Lem – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Schumann Lem (født 19. november 1888 i Christiania, død 1. | 192,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Westfal-Larsen | 2023-02-04 | Hans Westfal-Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Hans Peter M. Westfal-Larsen (het opprinnelig Larsen, navnet endret i 1902; født 30. april 1872 i Bergen, død 7. oktober 1936 i Helsingør) var en norsk skipsreder.
Larsen hadde middelskole og handelsskole da han i 1889, 18 år gammel, begynte som kontorist i rederiet Rasmus F. Olsen. Han ble etter hvert medeier i en del av rederiets skip, og i 1905 lyktes han å skaffe nok kapital til å kontrahere sitt første egne skip. Han sluttet da snart hos Olsen og drev en periode som disponent for stadig flere skip. Virksomheten ekspanderte, og like etter at første verdenskrig var over, stiftet han aksjeselskapet Westfal-Larsen.
I 1926 startet Westfal-Larsen linjefart på Sør-Amerika, og i 1930 opprettet han Interocean Line, som seilte mellom Europa og Stillehavet. På denne tiden var rederiet Norges nest største; og det største innen tankfart. Da Westfal-Larsen døde i 1936, disponerte rederiet i alt 30 skip.
Westfal-Larsen hadde en rekke tillitsverv innen rederorganisasjonene, både i Bergen og nasjonalt. Han var president i Norges Rederforbund fra 1924 til 1927.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1928 og var kommandør av Dannebrogordenen.
Westfal-Larsen var grunnlegger av H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond.
| Hans Peter M. Westfal-Larsen (het opprinnelig Larsen, navnet endret i 1902; født 30. april 1872 i Bergen, død 7. oktober 1936 i Helsingør) var en norsk skipsreder.
Larsen hadde middelskole og handelsskole da han i 1889, 18 år gammel, begynte som kontorist i rederiet Rasmus F. Olsen. Han ble etter hvert medeier i en del av rederiets skip, og i 1905 lyktes han å skaffe nok kapital til å kontrahere sitt første egne skip. Han sluttet da snart hos Olsen og drev en periode som disponent for stadig flere skip. Virksomheten ekspanderte, og like etter at første verdenskrig var over, stiftet han aksjeselskapet Westfal-Larsen.
I 1926 startet Westfal-Larsen linjefart på Sør-Amerika, og i 1930 opprettet han Interocean Line, som seilte mellom Europa og Stillehavet. På denne tiden var rederiet Norges nest største; og det største innen tankfart. Da Westfal-Larsen døde i 1936, disponerte rederiet i alt 30 skip.
Westfal-Larsen hadde en rekke tillitsverv innen rederorganisasjonene, både i Bergen og nasjonalt. Han var president i Norges Rederforbund fra 1924 til 1927.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1928 og var kommandør av Dannebrogordenen.
Westfal-Larsen var grunnlegger av H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond.
== Se også ==
Westfal-Larsen, rederi opprettet 1918
Villa Westfal-Larsen, kulturminne i Bergen bygd 1919
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Hans Westfal-Larsen, fra Norsk biografisk leksikon | Villa Westfal-Larsen er navnet på en bygning som ligger i Kalfarveien 48 i Bergen. Villaen ble tegnet av arkitekt Ole Landmark og oppført i «jobbetiden», fra 1915–1919, for skipsreder Hans Westfal-Larsen. | 192,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.