url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Cuntz | 2023-02-04 | Erich Cuntz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Erich Cuntz (født 23. desember 1916, død 1. juni 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Cuntz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Cuntz spilte en kamp i OL-turneringen.
| Erich Cuntz (født 23. desember 1916, død 1. juni 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Cuntz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Cuntz spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Erich Cuntz – Olympedia
(en) Erich Cuntz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erich Cuntz – databaseOlympics.com (arkivert) | Erich Cuntz (født 23. desember 1916, død 1. | 192,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hissfjorden | 2023-02-04 | Hissfjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvam', 'Kategori:Fjorder i Kvinnherad', 'Kategori:Fjorder i Ullensvang', 'Kategori:Sider med kart'] | Hissfjorden er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy og 19 kilometer inn til Jondal. Fjorden begynner i Kvinnherad kommune og følger så kommunegrensen mellom Ullensvang og Kvam. Fjorden har to innløp, et på hver side av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy ligger Bondesund som går vest til Øynefjorden. Det andre innløpet ligger mellom Varakjelen på Varaldsøy og Hammeren på fastlandssiden i Ullensvang i øst. På østsiden av Varaldsøy ligger Sildafjorden.Rett nord for Varaldsøy ligger Omastranda på nordsiden av fjorden og innenfor der igjen ligger Strandebarm. Innstranda ligger på østsiden av Strandebarmbukta. Der smalner fjorden inn til et sund med en bredde på cirka 1,5 kilometer. I den andre enden av det 5 kilometer lange sundet ligger selve tettstedet Jondal på østsiden og fra der begynner Ytre Samlafjorden.
| Hissfjorden er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy og 19 kilometer inn til Jondal. Fjorden begynner i Kvinnherad kommune og følger så kommunegrensen mellom Ullensvang og Kvam. Fjorden har to innløp, et på hver side av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy ligger Bondesund som går vest til Øynefjorden. Det andre innløpet ligger mellom Varakjelen på Varaldsøy og Hammeren på fastlandssiden i Ullensvang i øst. På østsiden av Varaldsøy ligger Sildafjorden.Rett nord for Varaldsøy ligger Omastranda på nordsiden av fjorden og innenfor der igjen ligger Strandebarm. Innstranda ligger på østsiden av Strandebarmbukta. Der smalner fjorden inn til et sund med en bredde på cirka 1,5 kilometer. I den andre enden av det 5 kilometer lange sundet ligger selve tettstedet Jondal på østsiden og fra der begynner Ytre Samlafjorden.
== Referanser == | Hissfjorden er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy og 19 kilometer inn til Jondal. Fjorden begynner i Kvinnherad kommune og følger så kommunegrensen mellom Ullensvang og Kvam. | 192,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Ruck | 2023-02-04 | Carl Ruck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Carl Ruck (født 23. desember 1912, død 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Ruck vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Ruck spilte en kamp i OL-turneringen.
| Carl Ruck (født 23. desember 1912, død 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Ruck vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Ruck spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Ruck – Olympedia
(en) Carl Ruck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Ruck – databaseOlympics.com (arkivert) | Carl Ruck (født 23. desember 1912, død 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samlafjorden | 2023-02-04 | Samlafjorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kvam', 'Kategori:Fjorder i Ullensvang', 'Kategori:Fjorder i Voss'] | Samlafjorden er en del av Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam, Voss og Ullensvang. Fjorden strekker seg fra Hissfjorden i vest og 30 kilometer nordøstover til der Utnefjorden og Granvinsfjorden begynner. Normalt blir fjorden delt inn i Ytre og Indre Samlafjorden.Norheimsund og Øystese ligger på nordsiden av Ytre Samlafjorden.
| Samlafjorden er en del av Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam, Voss og Ullensvang. Fjorden strekker seg fra Hissfjorden i vest og 30 kilometer nordøstover til der Utnefjorden og Granvinsfjorden begynner. Normalt blir fjorden delt inn i Ytre og Indre Samlafjorden.Norheimsund og Øystese ligger på nordsiden av Ytre Samlafjorden.
== Referanser == | Samlafjorden er en del av Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam, Voss og Ullensvang. Fjorden strekker seg fra Hissfjorden i vest og 30 kilometer nordøstover til der Utnefjorden og Granvinsfjorden begynner. | 192,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Peter | 2023-02-04 | Heinrich Peter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Karl August «Heinrich» Peter (født 13. juni 1910) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Peter vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Peter spilte en kamp i OL-turneringen.
| Karl August «Heinrich» Peter (født 13. juni 1910) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Peter vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Peter spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Heinrich Peter – Olympedia
(en) Heinrich Peter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinrich Peter – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl August «Heinrich» Peter (født 13. juni 1910) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Raack | 2023-02-04 | Heinz Raack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Heinz Raack (født 18. mai 1917, død 26. desember 2002) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Raack vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Raack spilte en kamp i OL-turneringen.
| Heinz Raack (født 18. mai 1917, død 26. desember 2002) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Raack vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Raack spilte en kamp i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heinz Raack – Olympedia
(en) Heinz Raack – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinz Raack – databaseOlympics.com (arkivert) | Heinz Raack (født 18. mai 1917, død 26. | 192,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Samlafjorden | 2023-02-04 | Ytre Samlafjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvam', 'Kategori:Fjorder i Ullensvang', 'Kategori:Jondal'] | Ytre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden i Ullensvang og Kvam kommuner. Fjorden har innløp i sørvest mellom tettstedet Jondal og Tørvikbygd og strekker seg 12 kilometer nordøstover til Indre Samlafjorden. Sørvest for Samlafjorden ligger Hissfjorden.Mellom Jondal og Tørvikbygd går det ferjesamband. Litt øst for Tørvikbygd blir fjorden langt mye bredere, cirka 10 kilometer, og på nordsiden der ligger tettstedene Norheimsund, som er kommunesentret i Kvam, og Øystese. Øysteseelva renner ut i Øystese. Rett sør for Norheimsund ligger bygda Vikøy. Mellom Norheimsund og Øystese ligger Børveneset. Ut i fjorden fra Øystese ligger Kvamsøy.
På sørsiden av fjorden ligger bygdene Svåsand og Herand. Rett nord for Herand stiger fjellet Samlen opp til en høgde på 686 meter over havet. Samlen og Samlaneset som ligger nedenfor fjellet har gitt navn til hele dette fjordstykket og markerer grensen mellom Ytre og Indre Samlafjorden. Den nordlige grensen mellom disse to fjordene ligger ved Fyksesund, en 10 kilometer lang sidefjord til Samlafjorden.
| Ytre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden i Ullensvang og Kvam kommuner. Fjorden har innløp i sørvest mellom tettstedet Jondal og Tørvikbygd og strekker seg 12 kilometer nordøstover til Indre Samlafjorden. Sørvest for Samlafjorden ligger Hissfjorden.Mellom Jondal og Tørvikbygd går det ferjesamband. Litt øst for Tørvikbygd blir fjorden langt mye bredere, cirka 10 kilometer, og på nordsiden der ligger tettstedene Norheimsund, som er kommunesentret i Kvam, og Øystese. Øysteseelva renner ut i Øystese. Rett sør for Norheimsund ligger bygda Vikøy. Mellom Norheimsund og Øystese ligger Børveneset. Ut i fjorden fra Øystese ligger Kvamsøy.
På sørsiden av fjorden ligger bygdene Svåsand og Herand. Rett nord for Herand stiger fjellet Samlen opp til en høgde på 686 meter over havet. Samlen og Samlaneset som ligger nedenfor fjellet har gitt navn til hele dette fjordstykket og markerer grensen mellom Ytre og Indre Samlafjorden. Den nordlige grensen mellom disse to fjordene ligger ved Fyksesund, en 10 kilometer lang sidefjord til Samlafjorden.
== Referanser == | Ytre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden i Ullensvang og Kvam kommuner. Fjorden har innløp i sørvest mellom tettstedet Jondal og Tørvikbygd og strekker seg 12 kilometer nordøstover til Indre Samlafjorden. | 192,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Mehlitz | 2023-02-04 | Paul Mehlitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Paul Mehlitz (født 24. desember 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Mehlitz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo laget Nederland med 3-0, men tapte i finalen mot India med sifrene 1-8. Mehlitz spilte to kamper i OL-turneringen.
| Paul Mehlitz (født 24. desember 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Mehlitz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo laget Nederland med 3-0, men tapte i finalen mot India med sifrene 1-8. Mehlitz spilte to kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Mehlitz – Olympedia
(en) Paul Mehlitz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Mehlitz – databaseOlympics.com (arkivert) | Paul Mehlitz (født 24. desember 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 192,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tito_Warnholtz | 2023-02-04 | Tito Warnholtz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Landhockeyspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Rudolf «Tito» Warnholtz (født 17. februar 1906, død 12. januar 1993) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Warnholtz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Warnholtz spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
| Rudolf «Tito» Warnholtz (født 17. februar 1906, død 12. januar 1993) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Warnholtz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Warnholtz spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Tito Warnholtz – Olympedia
(en) Tito Warnholtz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tito Warnholtz – databaseOlympics.com (arkivert) | Rudolf «Tito» Warnholtz (født 17. februar 1906, død 12. | 192,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Samlafjorden | 2023-02-04 | Indre Samlafjorden | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Hardanger', 'Kategori:Fjorder i Kvam', 'Kategori:Fjorder i Ullensvang', 'Kategori:Fjorder i Voss'] | Indre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam og Voss i nord, og Ullensvang i sør. Fjorden strekker seg 18 kilometer fra Ytre Samlafjorden i vest og østover til fjorden deler seg i Utnefjorden, som går videre østover og Granvinsfjorden som er en fjordarm av Hardangerfjorden.Den vestlige grensen til fjorden går mellom Samlaneset ved fjellet Samlen, som har gitt navn til fjordsstykket også, og innløpet til Fyksesund. På nordsiden av fjorden ligger tettstedet Ålvik og på sørsiden bygda Alsåker. Begge disse stedene består av en indre og en ytre del. Indre Ålvik er den største av dem med 592 innbyggere.
| Indre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam og Voss i nord, og Ullensvang i sør. Fjorden strekker seg 18 kilometer fra Ytre Samlafjorden i vest og østover til fjorden deler seg i Utnefjorden, som går videre østover og Granvinsfjorden som er en fjordarm av Hardangerfjorden.Den vestlige grensen til fjorden går mellom Samlaneset ved fjellet Samlen, som har gitt navn til fjordsstykket også, og innløpet til Fyksesund. På nordsiden av fjorden ligger tettstedet Ålvik og på sørsiden bygda Alsåker. Begge disse stedene består av en indre og en ytre del. Indre Ålvik er den største av dem med 592 innbyggere.
== Referanser == | Indre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam og Voss i nord, og Ullensvang i sør. Fjorden strekker seg 18 kilometer fra Ytre Samlafjorden i vest og østover til fjorden deler seg i Utnefjorden, som går videre østover og Granvinsfjorden som er en fjordarm av Hardangerfjorden. | 192,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritz_Messner | 2023-02-04 | Fritz Messner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i landhockey', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Tyske landhockeyspillere'] | Fritz Messner (født 18. januar 1912 i Berlin, død 7. november 1945 i Kharkov) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Messner vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Messner spilte tre kamper under OL-turneringen.
| Fritz Messner (født 18. januar 1912 i Berlin, død 7. november 1945 i Kharkov) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Messner vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Messner spilte tre kamper under OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i landhockey (Tyskland)
== Eksterne lenker ==
(en) Fritz Messner – Olympedia
(en) Fritz Messner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fritz Messner – databaseOlympics.com (arkivert) | Fritz Messner (født 18. januar 1912 i Berlin, død 7. | 192,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slumdog_Millionaire_%E2%80%93_Han_som_hadde_svar_p%C3%A5_alt | 2023-02-04 | Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt | ['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Britiske romantiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer regissert av Danny Boyle', 'Kategori:Golden Globe for beste dramafilm', 'Kategori:Hindispråklige filmer', 'Kategori:Oscar-vinnere (filmatisering)', 'Kategori:Oscar-vinnere (filmklipp)', 'Kategori:Oscar-vinnere (kinematografi)', 'Kategori:Oscar-vinnere (lydmiks)', 'Kategori:Oscar-vinnere (musikk)', 'Kategori:Oscar-vinnere (sang)', 'Kategori:Oscar for beste film'] | Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt er en britisk film fra 2008 regissert av Danny Boyle.
Filmen er basert på boken Gutten som hadde svar på alt av Vikas Swarup, og er spilt inn i India. Filmen vant publikumsprisen under Toronto internasjonale filmfestival i 2008. Senere vant den både Golden Globe for beste dramafilm og Oscar for beste film for 2008.
Filmen følger gatebarnet Jamal Malik fra han som ung gutt mister moren sin i et hinduistisk angrep på det muslimske fattigkvarteret der han bor, til han som ung mann deltar i den indiske versjonen av Vil du bli millionær?.
Jamals historie fortelles inndelt i episoder som gir en forklaring på hvordan han visste svarene på de fleste av de etterhvert svært vanskelige spørsmålene. Jamals lengsel etter å finne igjen sin barndomsvenninne «Latika», og kunne være sammen med henne, er det bærende element i filmen.
Danny Boyle ønsket opprinnelig ikke å lage en film om Vil du bli millionær?, men da han fant ut at manusforfatter var Simon Beaufoy, som hadde skrevet manus til en av Boyles britiske favorittfilmer, I blanke messingen, valgte han å lese manuset.Filmen er blant annet spilt inn i slumområdet Dharavi i Mumbai, og ved Taj Mahal.
Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt hadde norsk premiere 23. januar 2009.
| Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt er en britisk film fra 2008 regissert av Danny Boyle.
Filmen er basert på boken Gutten som hadde svar på alt av Vikas Swarup, og er spilt inn i India. Filmen vant publikumsprisen under Toronto internasjonale filmfestival i 2008. Senere vant den både Golden Globe for beste dramafilm og Oscar for beste film for 2008.
Filmen følger gatebarnet Jamal Malik fra han som ung gutt mister moren sin i et hinduistisk angrep på det muslimske fattigkvarteret der han bor, til han som ung mann deltar i den indiske versjonen av Vil du bli millionær?.
Jamals historie fortelles inndelt i episoder som gir en forklaring på hvordan han visste svarene på de fleste av de etterhvert svært vanskelige spørsmålene. Jamals lengsel etter å finne igjen sin barndomsvenninne «Latika», og kunne være sammen med henne, er det bærende element i filmen.
Danny Boyle ønsket opprinnelig ikke å lage en film om Vil du bli millionær?, men da han fant ut at manusforfatter var Simon Beaufoy, som hadde skrevet manus til en av Boyles britiske favorittfilmer, I blanke messingen, valgte han å lese manuset.Filmen er blant annet spilt inn i slumområdet Dharavi i Mumbai, og ved Taj Mahal.
Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt hadde norsk premiere 23. januar 2009.
== Handling ==
Atten år gamle Jamal Malik, en indisk muslim fra Mumbai, deltar på «Vil du bli millionær»? og er ett spørsmål unna å vinne førstepremien. Men før spørsmålet - som er verdt 20 millioner - blir Jamal arrestert og torturert av politiet, som mistenker ham for å ha jukset for å vinne. Gjennom en rekke tilbakeblikk begynner Jamal å fortelleom hendelsene i livet hans som ga ham alle svarene til konkurransen. Som fem år gammel klarer Jamal å få tak i autografen til den berømte Bollywood-stjernen Amitabh Bachchan, etter å ha hoppet ned i en kloakk. Jamals eldre bror Salim selger senere denne autografen. Moren deres blir drept under opptøyene i Bombay, tidlig på 1990-tallet. Samtidig som brødrene forsøker å flykte fra opptøyene, møter de Latika, en fattig jente som også bor i slummen.
Salim er motvillig til å bli venn med Latika, og la henne reise sammen med dem. Men Jamal antyder at Latika kan være deres "tredje musketer" en referanse til Alexandre Dumas sin roman «De tre musketerer» og brødrene omtaler seg selv som Athos og Porthos, men de kjenner ikke navnet til den tredje musketeren fra boken. De tre barna blir oppdaget av Maman, en gangster som trener opp gatebarn til å bli tiggere. Når Salim får vite at Maman gjør barna blinde for å gjøre dem mer effektive tiggere, stikker han av sammen med Jamal og Latika til et tog. Brødrene gikk om bord på toget i bevegelse, men Latika klarer ikke å følge etter. Salim tar tak i hånden hennes, men slipper henne med vilje. Dette gjør at hun blir fanget av Maman igjen.
De neste årene reiser Salim og Jamal rundt på toget, og lever blant annet av å selge varer, stjele fra folk, eller utgi seg for å være reise-guide ved Taj Mahal. Men på Jamals insistering vender de tilbake til Mumbai, i håp om å finne Latika igjen. De oppdager at hun blir oppdratt av Maman, til å arbeide som prostituert. Brødrene redder henne, og dreper Maman. Salim får jobb hos Javed, en rivaliserende forbryter. Men guttene blir igjen atskilt, og Jamal mister kontakten med Latinka. Flere år senere søker Jamal, som nå arbeider ved et indisk callsenter, i senterets database etter Salim og Latika. Han oppdager at Salim nå har blitt en høytstående håndlanger for Javeds kriminelle organisasjon.
Jamal ønsker å gjenforenes med Latika, og bestemmer seg for å bli en deltaker på den indiske versjonen av «Who Wants to Be a Millionaire?» fordi han vet at Laika liker å følge med på dette TV-programmet. Jamal er ekstremt vellykket i showet, og blir raskt veldig populær over hele India, til stor forferdelse for showets programleder - Prem Kumar. Programlederen forsøker å narre Jamal, ved å gi ham feil svar på det nest siste spørsmålet. Men Jamal svarer likevel korrekt, noe som vekker ytterligere mistanker om at han har jukset.
== Skuespillere ==
Dev Patel som Jamal Malik. En fattig gutt som vokser opp i Bombay / Mumbai.
Freida Pinto som Latika. En annen jente som vokser opp på gaten.
Madhur Mittal som Salim Malik, Jamals eldre bror.
Anil Kapoor som Prem Kumar. Programleder for vil du bli millionær
Irrfan Khan som en politi-inspektør.
Saurabh Shukla som politi-betjent Srinivas
Mahesh Manjrekar som Javed Khan, leder for kriminelt syndikat.
Ankur Vikal som Maman, en kriminell og kidnapper.
Sanchita Choudhary som moren til Jamal Salim.
Mia Drake Inderbitzin som Adele, en amerikansk turist.
Siddhesh Patil som Arvind, en blind tigger.
Shruti Seth som callcenter-instruktør.
Arfi Lamba som Bardi
Anjum Sharma som en callcenter-operatør.
== Priser ==
Filmen vant åtte av de ti prisene den var nominert til under Oscar-utdelingen, blant annet beste film og beste regi. Den ble også kåret til beste film i 2008 av The National Board of Review. Filmen var nominert i fire kategorier i 2008-utgaven av Golden Globes, og vant alle fire: Beste dramafilm, beste regissør, beste manus og beste filmmusikk. Filmen vant også Amandaprisen 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Slumdog Millionaire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på Internet Movie Database
Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt hos Filmweb
(no) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt hos Filmfront
(sv) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt i Svensk Filmdatabas
(da) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på Allociné
(nl) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på MovieMeter
(en) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på AllMovie
(en) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på Turner Classic Movies
(en) Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt på Rotten Tomatoes
Exclusive: Tea Time with Danny Boyle & Simon Beaufoy - intervju med regissør og manusforfatter om filmen. | | språk = EngelskHindi | 192,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalsfjorden | 2023-02-04 | Dalsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Dalsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Dalsfjorden (Volda) – en fjord i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Dalsfjorden (Sunnfjord) – en fjord i Askvoll, Fjaler og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane. | Dalsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Dalsfjorden (Volda) – en fjord i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Dalsfjorden (Sunnfjord) – en fjord i Askvoll, Fjaler og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane. | Dalsfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 192,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juristen | 2023-02-04 | Juristen | ['Kategori:Norske fagblader'] | Juristen, tidligere Juristkontakt, er medlemsbladet til Norges Juristforbund. Bladet henvender seg til jurister i alle deler av samfunnet og alle andre som er opptatt av retts- og samfunnspolitikk. Bladet redigeres etter Redaktørplakaten, utkommer ni ganger i året. Juristen er medlem av Fagpressen og opplaget er ca. 18 000.
| Juristen, tidligere Juristkontakt, er medlemsbladet til Norges Juristforbund. Bladet henvender seg til jurister i alle deler av samfunnet og alle andre som er opptatt av retts- og samfunnspolitikk. Bladet redigeres etter Redaktørplakaten, utkommer ni ganger i året. Juristen er medlem av Fagpressen og opplaget er ca. 18 000.
== Eksterne lenker ==
Juristkontakt | Juristen, tidligere Juristkontakt, er medlemsbladet til Norges Juristforbund. Bladet henvender seg til jurister i alle deler av samfunnet og alle andre som er opptatt av retts- og samfunnspolitikk. | 192,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Beaufoy | 2023-02-04 | Simon Beaufoy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske manusforfattere', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (filmatisering)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Simon Beaufoy (født 1966) er en Oscar-belønt britisk manusforfatter. Han ble utdannet ved Ermysted's Grammar School og Sedbergh School. Han er mest kjent for å ha skrevet manuset til I blanke messingen fra 1997, som han også ble nominert til Oscar for, i tillegg til manuset til Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt som han vant Oscar for beste filmatisering for.
| Simon Beaufoy (født 1966) er en Oscar-belønt britisk manusforfatter. Han ble utdannet ved Ermysted's Grammar School og Sedbergh School. Han er mest kjent for å ha skrevet manuset til I blanke messingen fra 1997, som han også ble nominert til Oscar for, i tillegg til manuset til Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt som han vant Oscar for beste filmatisering for.
== Filmografi ==
I blanke messingen (The Full Monty, 1997)
Forvandling fryder (Miss Pettigrew Lives for a Day, 2008)
Burn Up (2008) (miniserie)
Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Beaufoy på Internet Movie Database
(sv) Simon Beaufoy i Svensk Filmdatabas
(da) Simon Beaufoy på Filmdatabasen
(da) Simon Beaufoy på Scope
(fr) Simon Beaufoy på Allociné
(en) Simon Beaufoy på AllMovie
(en) Simon Beaufoy hos The Movie Database | Simon Beaufoy (født 1966) er en Oscar-belønt britisk manusforfatter. Han ble utdannet ved Ermysted's Grammar School og Sedbergh School. | 192,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saupstad | 2023-02-04 | Saupstad | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heimdal (bydel)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Trondheim'] | For bygda i Steinfjorden på Vestvågøy, se Saupstad (Vestvågøy)
Saupstad er et av distriktene i Heimdal bydel i Trondheim kommune, om lag én mil sør for Trondheim sentrum. Bydelen er kommunens tettest befolkede område, og består ellers av områdene Kolstad og Huseby. Saupstad grenser ellers mot Heimdal i sør, Kolstad i nord og med Bymarka og Huseby mot vest, mens Bjørndalen ligger mot øst.
I dagligtale skiller ikke folk flest på navnet Kolstad og Saupstad, da grensene er noe flytende og lokaliteter med de begges navn går over i hverandre. Begge navnene kommer fra tidligere gårdsbruk som lå i området. Navnet kommer fra norrønt saup, «kjernemelk» eller et elvenavn av stammen súpa, «drikke».
| For bygda i Steinfjorden på Vestvågøy, se Saupstad (Vestvågøy)
Saupstad er et av distriktene i Heimdal bydel i Trondheim kommune, om lag én mil sør for Trondheim sentrum. Bydelen er kommunens tettest befolkede område, og består ellers av områdene Kolstad og Huseby. Saupstad grenser ellers mot Heimdal i sør, Kolstad i nord og med Bymarka og Huseby mot vest, mens Bjørndalen ligger mot øst.
I dagligtale skiller ikke folk flest på navnet Kolstad og Saupstad, da grensene er noe flytende og lokaliteter med de begges navn går over i hverandre. Begge navnene kommer fra tidligere gårdsbruk som lå i området. Navnet kommer fra norrønt saup, «kjernemelk» eller et elvenavn av stammen súpa, «drikke».
== Historie ==
Saupstad gård er nevnt for første gang rundt 1530 og tilhørte da erkebiskopen. Saupstad ble krongods under reformasjonen, og fra 1660-årene var Saupstad under eie av slekten Schøller. I 1770 ble gården delt i flere deler, hvor gnr. 197/4 ble selveierbruk, mens gnr. 197/1 ble solgt til selveie i 1790.
Området bestod av dyrket mark og noen mindre skogområder i hovedsak tilhørende de nærliggende gårdene Søbstad nordre og Søbstad søndre fra 1940-tallet og fremover, da de første eneboligene ble bygget langs Søbstadvegen med spredning nordover fra Heimdal. Området tilhørte de nordligste delene av Leinstrand kommune frem til 1964, da det ble innlemmet i Trondheim. Startskuddet for utviklingen av drabantbyer i Trondheim kom med generalplanen rundt 1965, hvor blant annet områdene mellom Saupstad og Flatåsen skulle bygges ut med en konsentrert og helhetlig bebyggelse.Utbyggingen av grunnen rundt Kolstad tok til fra 1969 og like etter på Saupstad på begynnelsen av 1970-tallet ved at det først ble etablert flere borettslag og deretter bygget lavblokker både i kjeder rundt tun og rene firkanttun. Utbyggingen av hele Saupstad ble gjort med en tydelig struktur og klare prinsipper om livsløp, og utbyggingen bestod ellers av offentlige utbygginger som skoler, barnehager, idrettsanlegg, svømmehall og friområder. Også et lokalsenter ble bygget opp på Saupstad, hvor det også kom sykehjem, bibliotek, nærbutikker, offentlige tjenester og bensinstasjon. Et særtrekk for både Kolstad og Saupstad er at biltrafikken ble holdt utenfor de lukkede tunene, og at veien Saupstadringen fungerer som en ringveg og tilkomstveg for hele bydelsområdet.
Saupstad har etter 2012 blitt modernisert og fornyet på flere områder, hvor bydelen sammen med Kolstad har blitt en del av en områdesatsning i regi av Trondheim kommune på grunn av levekårsutfordringer. Blant annet har man bygget flere nye skoler med nye Heimdal videregående skole, og hvor de to gamle barneskolene Kolstad skole og Saupstad skole ble slått sammen til nye Huseby barneskole i tillegg til ny Huseby ungdomsskole i samme bygg som skal stå klar våren 2021. I forbindelse med den nye videregående skolen ble det også bygget en ny flerbruksshall i samme bygg som går under navnet Kolstad Arena.
Noe infrastruktur i området har også blitt oppgradert de siste årene, blant annet i forbindelse med innføringen og utbyggingen av Metrobuss i Trondheim, hvor Saupstad har busstopp både i Kongsvegen (Husebytunet hlp) og Saupstadringen (med Saupstadsenteret hlp, Casper Lundes veg hlp og Midteggen hlp).
Saupstad-Kolstad ble utnevnt som en av tre finalister til prisen for Norges mest attraktive sted i 2021.
== Se også ==
Saupstad skole
Saupstad skistadion
Saupstad gravlund
Kolstad kirke
Kolstad Arena
Husebybadet
Huseby idrettspark
== Veier på Saupstad ==
Saupstadringen
Saupstadbrinken
Saupstadbergan
Kongsvegen
Reier Søbstads veg
Blisterhaugvegen
Casper Lundes veg
Kolstadtunet
Torplassen
Midteggen
Sørflata
Søbstadvegen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 8257306428.
== Eksterne lenker ==
(no) Saupstad i Store norske leksikon (Av Knut A Rosvold)
Sapustad.no – Områdeløft Saupstad-Kolstad
Trondheim.kommune.no – Områdeløft Saupstad-Kolstad | Saupstad er ei bygd i Vestvågøy kommune i Nordland. Den ligger mellom fjellet Skrådalstinden og Mærvollspollen. | 192,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnsand | 2023-02-04 | Bjørnsand | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bosetninger i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Nordland'] | Bjørnsand er en matrikkelgård på Vestvågøy i Nordland (gårdsnummer 13). Gården er i dag avfolket, de siste fastboende flyttet midt på 1980-tallet.
Gården ligger under Himmeltindan ved Tangstadpollen i Steinfjorden. Langs hele gården er det fine sandstrender med Raksanden som den flotteste.
Bjørnsand er også ett svært sjeldent etternavn i Norge, som stammer fra denne gården. De fleste av husene på Bjørnsand er blitt ivaretatt av etterkommerne, og leies idag ut b.l.a til turister om sommeren. | Bjørnsand er en matrikkelgård på Vestvågøy i Nordland (gårdsnummer 13). Gården er i dag avfolket, de siste fastboende flyttet midt på 1980-tallet.
Gården ligger under Himmeltindan ved Tangstadpollen i Steinfjorden. Langs hele gården er det fine sandstrender med Raksanden som den flotteste.
Bjørnsand er også ett svært sjeldent etternavn i Norge, som stammer fra denne gården. De fleste av husene på Bjørnsand er blitt ivaretatt av etterkommerne, og leies idag ut b.l.a til turister om sommeren. | Bjørnsand er en matrikkelgård på Vestvågøy i Nordland (gårdsnummer 13). Gården er i dag avfolket, de siste fastboende flyttet midt på 1980-tallet. | 192,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polanco | 2023-02-04 | Polanco | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexico by', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi'] | Polanco er et område som omfatter sju offisielle nabolag (colonias) nord for Chapultepec i Mexico by. Disse nabolaga er:
Los Morales
Del Bosque
Polanco Reforma
Polanco Chapultepec
Chapultepec Morales
Bosque de Chapultepec
Residencial del BosquePolanco grenser til Avenida Ejército Nacional i nord, Calzada General Mariano Escobedo i øst, Paseo de la Reforma i sør og Boulevard Manuel Avila Camacho (Anillo Periférico) i vest.
Polanco er et av byens mest eksklusive boligområder, og har en rekke hoteller, restauranter og kjøpesentre (bl.a luksuskjøpesenteret Antara Fashion Hall). Særlig gata Avenida Presidente Masaryk er kjent for sine dyre kjedebutikker og restauranter. Her ligger også Carlos Slims private kunstmuseum Museo Soumaya.
De fleste gatene i Polanco er oppkalt etter filosofer, forfattere og vitenskapsmenn.
| Polanco er et område som omfatter sju offisielle nabolag (colonias) nord for Chapultepec i Mexico by. Disse nabolaga er:
Los Morales
Del Bosque
Polanco Reforma
Polanco Chapultepec
Chapultepec Morales
Bosque de Chapultepec
Residencial del BosquePolanco grenser til Avenida Ejército Nacional i nord, Calzada General Mariano Escobedo i øst, Paseo de la Reforma i sør og Boulevard Manuel Avila Camacho (Anillo Periférico) i vest.
Polanco er et av byens mest eksklusive boligområder, og har en rekke hoteller, restauranter og kjøpesentre (bl.a luksuskjøpesenteret Antara Fashion Hall). Særlig gata Avenida Presidente Masaryk er kjent for sine dyre kjedebutikker og restauranter. Her ligger også Carlos Slims private kunstmuseum Museo Soumaya.
De fleste gatene i Polanco er oppkalt etter filosofer, forfattere og vitenskapsmenn.
== Eksterne lenker ==
Polanco Arkivert 20. februar 2009 hos Wayback Machine. hos MexicoCity.com.mx
Bilder fra Polanco | Polanco er et område som omfatter sju offisielle nabolag (colonias) nord for Chapultepec i Mexico by. Disse nabolaga er: | 192,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drangsfjorden | 2023-02-04 | Drangsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Drangsfjorden er en arm av Åptafjorden i Farsund kommune i Agder. Den har innløp på nordsiden av Åptafjorden like øst for bygda Åpta, og går rundt tre kilometer mot nordøst til bygda Drange.
| Drangsfjorden er en arm av Åptafjorden i Farsund kommune i Agder. Den har innløp på nordsiden av Åptafjorden like øst for bygda Åpta, og går rundt tre kilometer mot nordøst til bygda Drange.
== Referanser == | Drangsfjorden er en arm av Åptafjorden i Farsund kommune i Agder. Den har innløp på nordsiden av Åptafjorden like øst for bygda Åpta, og går rundt tre kilometer mot nordøst til bygda Drange. | 192,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerpetj%C3%B8nn | 2023-02-04 | Hjerpetjønn | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Tønsberg', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hjerpetjønn, også skrevet Jerpekjønn, er ei bygd i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark og er to grunnkretser i kommunen. Vestre Hjerpetjønn ligger i Ramnes delområde, Østre Hjerpetjønn ligger i Fon og Vivestad delområde.
| Hjerpetjønn, også skrevet Jerpekjønn, er ei bygd i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark og er to grunnkretser i kommunen. Vestre Hjerpetjønn ligger i Ramnes delområde, Østre Hjerpetjønn ligger i Fon og Vivestad delområde.
== Se også ==
Grunnkretser i Re kommune | Hjerpetjønn, også skrevet Jerpekjønn, er ei bygd i Tønsberg kommune i Vestfold og Telemark og er to grunnkretser i kommunen. Vestre Hjerpetjønn ligger i Ramnes delområde, Østre Hjerpetjønn ligger i Fon og Vivestad delområde. | 192,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salina_(Kansas) | 2023-02-04 | Salina (Kansas) | ['Kategori:1858 i Nord-Amerika', 'Kategori:38°N', 'Kategori:97°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1858', 'Kategori:Byer i Kansas', 'Kategori:Byer i Saline County i Kansas'] | Salina er by og fylkessete for Saline County i delstaten Kansas i USA. De første innbyggerne var bosettere som bebodde breddene langs elvene Saline og Smoky Hill River i 1956. Byen ble grunnlagt to år senere, i 1858, av William A. Phillips.
Innbyggertallet var 46 140 i 2006.
28. februar 2005 var byen arena for flygeren Steve Fossett og hans forsøk på å fly verden rundt solo, non-stop og uten tilførsel av drivstoff. Fossett avsluttet bragden 3. mars 2005, da han landet i Salina etter 67 timer, 1 minutt og 10 sekunder. | Salina er by og fylkessete for Saline County i delstaten Kansas i USA. De første innbyggerne var bosettere som bebodde breddene langs elvene Saline og Smoky Hill River i 1956. Byen ble grunnlagt to år senere, i 1858, av William A. Phillips.
Innbyggertallet var 46 140 i 2006.
28. februar 2005 var byen arena for flygeren Steve Fossett og hans forsøk på å fly verden rundt solo, non-stop og uten tilførsel av drivstoff. Fossett avsluttet bragden 3. mars 2005, da han landet i Salina etter 67 timer, 1 minutt og 10 sekunder. | Salina er by og fylkessete for Saline County i delstaten Kansas i USA. De første innbyggerne var bosettere som bebodde breddene langs elvene Saline og Smoky Hill River i 1956. | 192,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiskyting_under_Vinter-OL_2022 | 2023-02-04 | Skiskyting under Vinter-OL 2022 | ['Kategori:Skiskyting under Vinter-OL 2022'] | Skiskyting under Vinter-OL 2022 ble arrangert på Kuyangshu langrenn- og skiskytterarena mellom 5. og 18. februar 2022. Det ble konkurrert i 11 øvelser.
| Skiskyting under Vinter-OL 2022 ble arrangert på Kuyangshu langrenn- og skiskytterarena mellom 5. og 18. februar 2022. Det ble konkurrert i 11 øvelser.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Blandet ===
== Medaljetabell ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
beijing2022.cn | Skiskyting under vinter-OL ble innført i 1960 i Squaw Valley. Det ble da konkurrert i øvelsen 20 kilometer (normaldistanse) individuelt. | 192,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle_Hovin_stadion | 2023-02-04 | Valle Hovin stadion | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandybaner i Norge', 'Kategori:Byggverk fullført i 1966', 'Kategori:Idrettsanlegg i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøytearenaer i Norge', 'Kategori:Sport i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Utescener i Norge'] | Valle Hovin stadion, tidligere Valle Hovin kunstisbane, er et utendørs kunstisstadion på sørsiden av Valle Hovin i Oslo. Stadionet brukes til bandy og hurtigløp på skøyter, samt som konsertarena utenfor vintersesongen. Valle Hovin stadion ble åpnet i 1966 som Norges første kunstfrosne skøytebane, og ble offisielt innviet i 1969 med ny tribune som hadde en kapasitet på 5 000.
Aktiv Skøyteklubb og Lilleborg Idrettsklubb bruker stadionet til daglig. Tidligere har stadionet blitt brukt som reservebane for Bislett stadion, blant annet under sprint-VM på skøyter i 1973 og allround-VM på skøyter i 1989, samt som arena for finalekampene i bandy-VM i 1985. Valle Hovin var også arena for sprint-VM på skøyter i 1992. I tillegg har banen vært vertsarena for flere nasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter.
| Valle Hovin stadion, tidligere Valle Hovin kunstisbane, er et utendørs kunstisstadion på sørsiden av Valle Hovin i Oslo. Stadionet brukes til bandy og hurtigløp på skøyter, samt som konsertarena utenfor vintersesongen. Valle Hovin stadion ble åpnet i 1966 som Norges første kunstfrosne skøytebane, og ble offisielt innviet i 1969 med ny tribune som hadde en kapasitet på 5 000.
Aktiv Skøyteklubb og Lilleborg Idrettsklubb bruker stadionet til daglig. Tidligere har stadionet blitt brukt som reservebane for Bislett stadion, blant annet under sprint-VM på skøyter i 1973 og allround-VM på skøyter i 1989, samt som arena for finalekampene i bandy-VM i 1985. Valle Hovin var også arena for sprint-VM på skøyter i 1992. I tillegg har banen vært vertsarena for flere nasjonale mesterskap i hurtigløp på skøyter.
== Konsertarena ==
=== Artister ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Valle Hovin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Valle Hovin stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl | Hovin er et strøk i Oslo. Hovin tilhører bydel Grünerløkka og bydel Gamle Oslo. | 192,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Garrison | 2023-02-04 | Jim Garrison | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Attentatet på John F. Kennedy', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Crawford County i Iowa', 'Kategori:Personer fra New Orleans', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jim Garrison (født 20. november 1921, død 21. oktober 1992) var en amerikansk jurist og statsadvokat i New Orleans fra 1962 til 1973. Garrison er mest berømt for sin etterforskning av attentatet mot John F. Kennedy. Garrison arresterte forretningsmannen Clay Shaw og gjennomførte en rettssak mot han i 1969. Dette er den eneste rettslige behandlingen av mordet på president Kennedy.
| Jim Garrison (født 20. november 1921, død 21. oktober 1992) var en amerikansk jurist og statsadvokat i New Orleans fra 1962 til 1973. Garrison er mest berømt for sin etterforskning av attentatet mot John F. Kennedy. Garrison arresterte forretningsmannen Clay Shaw og gjennomførte en rettssak mot han i 1969. Dette er den eneste rettslige behandlingen av mordet på president Kennedy.
== Liv og virke ==
Garrison ble født i Denison i Iowa. Familien flyttet til New Orleans mens han var barn. Han tjenestegjorde i luftnasjonalgarden (ANG) under den andre verdenskrig. Garrison fløy 35 farlige rekognoseringsoppdrag over Frankrike og Tyskland. Hans enhet ankom konsentrasjonsleiren Dachau dagen etter at den var frigjort.
Garrison tok juridisk eksamen ved Universitetet i Tulane i 1949. Han arbeidet en tid for FBI, i noen år ved et advokatkontor og som assisterende statsadvokat, før han i 1962 ble valgt til statsadvokat i New Orleans.
Det var som statsadvokat han begynte å etterforske attentatet mot president Kennedy på slutten av året 1966. Denne saken gjorde han berømt. Han har skrevet tre bøker om saken: A Heritage of Stone (1970), The Star Spangled Contract (1976) og bestselgeren On The Trial of The Assassins (1988).
== Kennedy-etterforskningen ==
=== Opptakten ===
Det var senator Russell Long som i 1966 overbeviste statsadvokat Garrison om at attentatet mot Kennedy aldri i verden kunne vært utført av bare en mann. Garrison ble samtidig gjort oppmerksom på gjentatte anklager fra en Jack Martin, som hevdet at flygeren David W. Ferrie hadde forbindelser med attentatet mot president Kennedy.
I 1963 jobbet Martin for privatetterforskeren Guy Banister. Banister var en tidligere FBI-mann og en bekjent av Ferrie. Martin påsto at både Banister og Ferrie var involvert i en konspirasjon mot Kennedy sammen med en gruppe eksilkubanere.
=== David Ferrie ===
Ferrie var flyger og flyinstruktør. Han hadde vært gjesteforeleser for skvadronen Moisant Airport noen måneder i 1955. Her hadde også den 15-årige Lee Harvey Oswald deltatt.
Ferrie startet i september 1960 sin egen, uoffisielle skvadron (Metairie Falcon Cadet Squadron). En utbrytergruppe herfra (Internal Mobile Security Unit), hadde til formål å kjempe mot Castros Cuba.
I november 1960 ble Ferrie assosiert med New Orleans-kontoret av Frente Revolucionario Democratico, en CIA-støttet organisasjon.
I 1962 begynte Ferrie å jobbe for advokat G. Wray Gill, som hadde mafiabossen Carlos Marcello som klient. De skulle bl.a. hindre at Marcello skulle deporteres fra USA til Guatemala.
Ferrie døde 22. februar 1967.
=== Martins anklager ===
På kvelden 22. november 1963 var Guy Banister og Jack Martin ute på byen og drakk i New Orleans. På vei tilbake kom de i krangel over et gevær som hadde forsvunnet. Banister ble forbannet og skjøt Martin flere ganger med sin magnumrevolver. Martin overlevde, men havnet på sykehus.
Herfra fortalte Martin pressen og alle som ville høre at Ferrie hadde vært innblandet i attentatet mot Kennedy. Martin sa at Ferrie kjente Oswald. Martin påsto at Ferrie hadde gitt Oswald instruksjon i bruk av rifle med kikkertsikte og at han hadde fløyet Oswald til Texas. Ifølge Martin hadde Ferrie utarbeidet en plan for å myrde Kennedy.FBI avhørte Martin allerede 25. november 1963. Han fortalte dem at Ferrie hadde hypnotisert Oswald til å myrde Kennedy. FBI betraktet Martin som upålitelig. De avhørte også Ferrie to ganger om saken, og 20 andre personer som var navngitt i tilknytning til anklagene. FBI konstaterte at de ikke hadde substans nok til å reise sak mot Ferrie.
=== Saken løst? ===
Statsadvokat Garrison startet sin etterforskning høsten 1966. Guy Banister var død av hjerteattakk i 1964, og Garrison avhørte derfor Jack Martin på nytt i desember 1966. Martin gjentok sine anklager. Garrison avhørte også Ferrie, som døde kort tid etter (februar 1967). Ifølge rettslegen døde Ferrie av naturlige årsaker.
Etter Ferries død kontaktet forsikringsmannen Perry Russo statsadvokat Garrison og fortalte at han hadde kjent Ferrie siden tidlig sekstitall. Russo hevdet at Ferrie hadde planer om å myrde presidenten. Han forklarte at han hadde overhørt at Ferrie planla attentatet sammen med en hvithåret, distingvert mann som ble kalt Clay Bertrand. Russo identifiserte senere denne personen som forretningsmannen Clay Shaw fra New Orleans. Shaw var tidligere major i den amerikanske hær, og hadde tjenestegjort i Generalstaben under andre verdenskrig, før han startet som forretningsmann i 1946.
I februar 1967 erklærte Garrison at «saken er løst». Den 1. mars 1967 gikk Garrison til arrestasjon av Clay Shaw. Perre Russo var Garrisons hovedvitne saken mot Shaw.
=== Saken mot Shaw ===
Statsadvokat Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister, inkludert Ferrie, Banister og Shaw, var involvert i en konspirasjon med CIA for å myrde Kennedy – fordi han ville inngå fredsavtaler med Cuba og Vietnam. Garrison var også overbevist om at de tre ville la Oswald i stikken som syndebukk.Saken mot Clay Shaw startet 29. januar 1969. Garrison ville bevise følgende:
Clay Shaw var Clay Betrand, som hadde kontaktet New Orleans-advokaten Dean Andrew for å høre om han kunne bistå Lee Harvey Oswald i retten.
Vitner hadde forklart at de hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw og David Ferrie i Clinton, Louisiana bare to måneder før attentatet.
Et vitne hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw ved innsjøen Lake Pontchartrain i New Orleans. De hadde pratet sammen og Shaw hadde gitt Oswald penger.
Perry Russo forklarte at Oswald, Shaw og Ferrie hadde deltatt sammen på et party i Ferries leilighet i New Orleans i september 1963 – der de hadde diskutert attentatet mot Kennedy, spørsmålet om kryssild og nødvendigheten av å etablere alibi for den dagen.Rettssaken varte tre uker. Det tok juryen kun en time å frikjenne Clay Shaw fra anklagene den 1. mars 1969.
== Ettertid ==
Garrisons etterforskning ga legitimitet til diskusjonen omkring konspirasjoner om attentatet på president Kennedy. Mange ble overbevist om at det måtte være noe i konspirasjonsteoriene.Det var Garrison som første gang viste Zapruder-filmen offentlig.
Filmregissør Oliver Stone baserte sin film J.F.K. – saken fortsetter (1991) på Garrisons bok On The Trail of The Assassins (1988). Her gestaltes Garrison av Kevin Costner. Garrison selv fikk en liten rolle som høyesterettsjustitiarius Earl Warren. Warren var leder av Warren-kommisjonen, som sto for den offisielle etterforskning av mordet på Kennedy, og som Garrison angrep. Denne filmen fikk stor oppmerksomhet, og den bidro direkte til at president George H.W. Bush i desember 1992 underskrev JFK Records Act, som gjorde at det meste arkivmaterialet om attentatet mot Kennedy ble frigitt.Filmen ble nok en oppreisning for Garrison. Han tapte sin store sak, men i filmen er han portrettert som en helt. Garrison døde året etter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jim Garrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jim Garrison på Internet Movie Database
(sv) Jim Garrison i Svensk Filmdatabas
(en) Jim Garrison hos The Movie Database
(en) Jim Garrison hos American National Biography
(en) Louisiana v. Clay Shaw (1969) trial transcript
(en) Orleans Parish Grand Jury transcripts
(en) Esquire December 1968 interview
(en) Garrison's Closing Argument – Text of Jim Garrison's Closing Argument at Trial of Clay Shaw
(en) Jim Garrison and New Orleans
(en) Playboy interview, October 1967 Arkivert 22. oktober 2019 hos Wayback Machine.
(en) Penthouse interview
(en) Transcript of Perry Russo's Hypnotic Interrogation of March 1, 1969.
(en) Transcript of Perry Russo's Hypnotic Interrogation of March 12, 1969.
(en) "Shoot Him Down": NBC, the CIA and Jim Garrison
(en) Jim Garrison at Prouty.org
(en) Garrison's Case for Conspiracy
(en) Garrison Guilty: Another Case Closed, The New York Times Magazine, August 6, 1995
(en) Lydfiler med Garrison, Shaw m.fl. | David Gene Garrison (født 30. juni 1952 i Long Branch i New Jersey i USA) er en amerikansk skuespiller. | 192,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engdvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Engdvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Engdvergmåler (Eupithecia satyrata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge og er en av slektens vanligste arter.
| Engdvergmåler (Eupithecia satyrata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge og er en av slektens vanligste arter.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 17 – 24 mm), slank, lyst gråbrun måler, ganske variabel både i størrelse og farge. Den mangler spesielle ytre kjennetegn. Forvingen er blekbrun til gråbrun, vanligvis med en strekformet, svart flekk i midten, men denne kan mangle. Vingen har mer eller mindre tydelige, lyse tverrstriper og hvite bog svarte flekker langs vingeårene, men virker ensfarget på litt avstand. Bakvingen er samme farge som forvingen. Larven er lang og slank, naken, gulaktig med en rekke av store, purpur-brunlige flekker langs ryggen som er bundet sammen med en smal midtstripe. Den har også purpurfargede tegninger på sidene.
== Levevis ==
Arten finnes på enger og andre åpne habitater. Larvene lever på blomstene av en rekke ulike planter, mest planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), for eksempel ryllik, reinfann og svineblom), men de er også funnet på klokkelyng (Erica tetralix). De voksne målerne flyr om natten hele sommeren, men mest i mai – juli, og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som puppe.
== Utbredelse ==
Arten forekommer over hele Europa og i Nord-Asia, og også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) engdvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) engdvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) engdvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) engdvergmåler hos Dyntaxa
(en) engdvergmåler hos Fauna Europaea
(en) engdvergmåler hos ITIS
(en) engdvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia satyrata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Eupithecia satyrata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Engdvergmåler (Eupithecia satyrata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge og er en av slektens vanligste arter. | 192,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brun_dvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Brun dvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brun dvergmåler (Eupithecia absinthiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer over det meste av Norge.
| Brun dvergmåler (Eupithecia absinthiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer over det meste av Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 17 – 24 mm), slank, brungrå måler. Denne arten har forholdsvis tydelige tegninger og er derfor ev av de lettere dvergmålerne å kjenne igjen. Forvingen er lyst brungrå, med en markert, oval, svart flekk i midten. Langs forkanten er det tre firkantede, mørke flekker. Langs ytterkanten går det en tydelig, bølgete, hvit tverrstripe som utvider seg til to hvite flekker ved bakhjørnet. I den indre delen har vingen flere bølgete, hvite tverrstriper, ellers er den ensfarget. Bakvingen er grå med hvite tverrstriper.
== Levevis ==
Arten lever i ulike slags åpne områder, som heier, skogkanter, skrotemark og hager. Larvene lever på blomstene av ulike lave planter, blant andre landøyda (Senecio jacobaea), ryllik (Achillea millefolium) og reinfann (Tanacetum vulgare), det finnes også en underart som lever på lyng. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. Den forekommer også i Canada. I Norge finnes den trolig over hele landet.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) brun dvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) brun dvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) brun dvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) brun dvergmåler hos Dyntaxa
(en) brun dvergmåler hos Fauna Europaea
(en) brun dvergmåler hos ITIS
(en) brun dvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia absinthiata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eupithecia absinthiata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Eupithecia absinthiata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler. | Brun dvergmåler (Eupithecia absinthiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer over det meste av Norge. | 192,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargelavfamilien | 2023-02-04 | Fargelavfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fargelavfamilien (Parmeliaceae)er en stor familie av lavdannende sekksporesopp, og omfatter omfatter både busk-, blad- og skorpelaver.
| Fargelavfamilien (Parmeliaceae)er en stor familie av lavdannende sekksporesopp, og omfatter omfatter både busk-, blad- og skorpelaver.
== Taksonomi - slekter og arter i Norge ==
Familie: Parmeliaceae Zenker
Protoparmelia M. Choisy – glanslav, ca. 9 arter i Norge (skorpelav)
Parmelia Ach. – Fargelav, 4 arter i Norge
P. fraudans (Nyl.) Nyl. – knauslav
P. omphalodes (L.) Ach. – brun fargelav
P. saxatilis (L.) Ach. – grå fargelav
P. sulcata Taylor – bristlav
Arctoparmelia Hale – gulkrinslav, 2 arter i Norge:
A. centrifuga (L.) Hale – stor gulkrinslav
A. incurva (Pers.) Hale – liten gulkrinslav
Parmotrema A. Massal. – praktkrinslav, 3 arter i Norge
P. arnoldii (Du Rietz) Hale – stor praktkrinslav
P. chinense (Osbeck) Hale & Ahti – liten praktkrinslav
P. crinitum (Ach.) M. Choisy – hårkrinslav
Xanthoparmelia Hale – steinkrinslav, 5 arter i Norge
X. conspersa (Ach.) Hale – stiftsteinlav
X. mougeotii (D. Dietr.) Hale – steingardslav
X. protomatrae (Gyeln.) Hale – solsteinlav
X. stenophylla (Ach.) Ahti & D. Hawksw. – gul steinlav
X. tinctina (Maheu & A. Gillet) Hale – kyststeinlav
Neofuscelia Essl. – skjærgårdslav, 3 arter i Norge
N. loxodes (Nyl.) Essl. – klubbeskjærgårdslav
N. pulla (Ach.) Essl. – skålskjærgårdslav
N. verruculifera (Nyl.) Essl. – stiftskjærgårdslav
Parmelina Hale – lindelav, 2 arter i Norge
P. pastillifera (Harm.) Hale – liten lindelav
P. tiliacea (Hoffm.) Hale – stor lindelav
Flavoparmelia Hale – eikelav, 1 art i Norge
F. caperata (L.) Hale – eikelav
Hypotrachyna (Vain.) Hale – orelav/buktkrinslav, 4 arter i Norge
H. revoluta (Flörke) Hale – orelav
H. afrorevoluta (Krog & Swinscow) Krog & Swinscow – kystorelav
H. laevigata (Sm.) Hale – grå buktkrinslav
H. sinuosa (Sm.) Hale – gul buktkrinslav
Pleurosticta Petr. – herregårdslav, 1 art i norge
P. acetabulum (Neck.) Elix & Lumbsch – herregårdslav
Punctelia Krog – punktlav, 3 arter i Norge
P. stictica (Duby) Krog – brun punktlav
P. subrudecta (Nyl.) Krog – grå punktlav
P. ulophylla (Ach.) Van Herk & Aptroot
Melanelia Essl. – brunkrinslav, 9 arter i Norge
M. agnata (Nyl.) Thell [Svalbard]
M. commixta (Nyl.) Thell – brunberglav
M. disjuncta (Erichsen) Essl. – svart steinlav
M. hepatizon (Ach.) Thell – svartberglav
M. panniformis (Nyl.) Essl. – blokkrinslav
M. sorediata (Ach.) Goward & Ahti – hodesteinlav
M. stygia (L.) Essl. – blankkrinslav
M. subargentifera (Nyl.) Essl. – matt brunlav
M. subaurifera (Nyl.) Essl. – brun barklav
M. tominii (Oxner) Essl. – prikksteinlav
Melanohalea O. Blanco, A. Crespo, Divakar, Essl., D. Hawksw. & Lumbsch – 7 arter i Norge
M. elegantula (Zahlbr.) O. Blanco & al. – kystbrunlav
M. exasperata (De Not.) Essl. – vortelav
M. exasperatula (Nyl.) O. Blanco & al. – klubbebrunlav
M. infumata (Nyl.) O. Blanco & al. – rimkrinslav
M. laciniatula (Flagey ex H. Olivier) O. Blanco & al. – sørlandslav
M. olivacea (L.) O. Blanco & al. – snømållav
M. septentrionalis (Lynge) O. Blanco & al. – falsk snømållav
Melanelixia O. Blanco, A. Crespo, Divakar, Essl., D. Hawksw. & Lumbsch – 1 art i Norge
M. fuliginosa (Fr. ex Duby) O. Blanco & al. – stiftbrunlav
Allantoparmelia (Vain.) Essl. – fjelltopplav, 1 art i Norge
A. alpicola (Th. Fr.) Essl. – fjelltopplav
Brodoa Goward – rabbelav, 3 arter i Norge
B. atrofusca (Schaer.) Goward – alperabbelav
B. intestiniformis (Vill.) Goward – vanlig rabbelav
B. oroarctica (Krog) Goward – fjellrabbelav
Hypogymnia (Nyl.) Nyl. – kvistlav, 7 arter i Norge
H. austerodes (Nyl.) Räsänen – seterlav
H. bitteri (Lynge) Ahti – granseterlav
H. farinacea Zopf – sukkerlav
H. physodes (L.) Nyl. – vanlig kvistlav
H. incurvoides Rass.
H. tubulosa (Schaerer) Havaas – kulekvistlav
H. vittata (Ach.) Parr. – randkvistlav
Menegazzia A. Massal. – Skoddelav, 2 arter i Norge
M. subsimilis (H. Magn.) R. Sant.
M. terebrata (Hoffm.) Massal. – skoddelav
Cavernularia Degel. – groplav, 1 art i Norge
C. hultenii Degel. – groplav
Pseudevernia Zopf. – elghornslav, 1 art i Norge
P. furfuracea (L.) Zopf – elghornslav
Imshaugia S.L.F. Meyer – furustokklav, 1 art i Norge
I. aleurites (Ach.) S. L. F. Meyer – furustokklav
Parmeliopsis (Nyl. ex Stitzenb.) Nyl. – stokklav, 3 arter i Norge
P. ambigua (Wulfen) Nyl. – gul stokklav
P. esorediata (Degel.) Nordnes – fjellbjørklav
P. hyperopta (Ach.) Arnold – grå stokklav
Platismatia W. Culb. & C. Culb. – papirlav, 2 arter i Norge
P. glauca (L.) W. Culb. & C. Culb. – vanlig papirlav
P. norvegica (Lynge) W. Culb. & C. Culb. – skrukkelav
Cetrelia W.L. Culb. & C.F. Culb. – praktlav, 1 art i Norge
C. olivetorum (Nyl.) W. Culb. & C. Culb. – praktlav
Asahinea W.L. Culb. & C.F. Culb. – finnmarkslav, 1 art i Norge
A. chrysantha (Tuck.) W. Culb. & C. Culb. – finnmarkslav
Flavocetraria Kärnefelt & Thell – 2 arter i Norge
F. nivalis (L.) Kärnefelt & Thell – gulskinn
F. cucullata (Bell.) Kärnefelt & Thell – gulskjerpe
Cetraria Ach. – kruslav, 6 arter i Norge
C. aculeata (Schreb.) Fr. – groptagg
C. muricata (Ach.) Eckfeldt – busktagg
C. odontella (Ach.) Ach. – tannlav
C. islandica (L.) Ach. – islandslav
C. ericetorum Opiz – smal islandslav
C. sepincola (Ehrh.) Ach. – bjørkelav (tilhører sannsynligvis Tuckermannopsis)
Tuckermannopsis Gyelnik – kruslav, 1 art i Norge
T. chlorophylla (Willd.) Gyelnik – vanlig kruslav
T. inermis (Nyl.) Kärnefelt (Svalbard)
Vulpicida J.-E. Mattsson & M. J. Lai – gullroselav, 3 (4?) arter i Norge
V. juniperinus (L.) J.-E. Mattsson & M. J. Lai – einerlav
V. pinastri (Scop.) J.-E. Mattsson & M. J. Lai – gullroselav
V. tubulosus (Schaer.) J.-E. Mattsson & M. J. Lai
V. viridis (Schwein.) J.-E. Mattson & M.J. Lai – ?
Usnocetraria Lai & al. – båndlav, 1 art i Norge
oakesiana (Tuck) M.J. Lai & J.C. Wei – båndlav
Cetrariella Kärnefelt & A. Thell
C. delisei (Schaer.) Kärnefelt & A. Thell – snøskjerpe
C. fastigiata (Nyl.) Kärnefelt & A. Thell – brunskjerpe
Arctocetraria Kärnefelt & A. Thell – polarskjerpe, 2 arter i Norge
A. nigriscens (Nyl.) Kärnefelt & A. Thell – svartskjerpe
A. andrejevii (Oxner) Kärnefelt & A. Thell – polarskjerpe
Allocetraria Kurok & M.J. Lai
madreporiformis (Ach.) Kärnefelt & A. Thell (Svalbard)
Bryocaulon Kärnefelt – fjelltagglav, 1 art i Norge
B. divergens (Ach.) Kärnefelt – fjelltagg
hyperboreum Øvstedal (Svalbard)
Cornicularia Schaer. – nordmørslav, 1 art i Norge
C. normoerica (Gunn.) Du Rietz – nordmørslav
Dactylina Nyl. – fingerlav, 1 art i Norge og en til på Svalbard
ramulosa (Hooker) Tuck. – fingerlav
arctica (Hooker fil.) Nyl. (Svalbard)
Evernia Ach. – tjafslav, 3 arter i Norge
E. divaricata (L.) Ach. – mjuktjafs
E. mesomorpha Nyl. – gryntjafs
E. prunastri (L.) Ach. – bleiktjafs
Letharia (Th. Fr.) Zahlbr. – ulvelav, 1 art i Norge
L. vulpina (L.) Hue – ulvelav
Alectoria Ach. – rabbeskjegg, 3 arter i Norge
A. (Gowardia) nigricans (Ach.) Nyl. – jervskjegg
A. ochroleuca (Hoffm.) Massal. – rabbeskjegg
A. sarmentosa (Ach.) Ach. – gubbeskjegg
Bryoria Brodo & D. Hawksw. – skjegglav, 18 arter i Norge
B. americana (Motyka) Holien – Trådskjegg
B. bicolor (Ehrh.) Brodo & D. Hawksw. – kort trollskjegg
B. capillaris (Ach.) Brodo & D. Hawksw. – bleikskjegg
B. chalybeiformis (L.) Brodo & D. Hawksw. – flokeskjegg
B. fremontii (Tuck.) Brodo & D. Hawksw. – furuskjegg
B. furcellata (Fr.) Brodo & D. Hawksw. – piggskjegg
B. fuscescens (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw. – mørkskjegg
B. glabra (Motyka) Brodo & Hawksw. – glattskjegg
B. implexa (Hoffm.) Brodo & D. Hawksw. – vrangskjegg
B. intricans (Vainio) Brodo & D. Hawksw. – ullskjegg
B. lanestris (Ach.) Brodo & D. Hawksw. – svartskjegg
B. nadvornikiana (Gyelnik) Brodo & D. Hawksw. – sprikeskjegg
B. nitidula (Th. Fr.) Brodo & D. Hawksw. – lappskjegg
B. simplicior (Vainio) Brodo & D. Hawksw. – buskskjegg
B. smithii (Du Rietz) Brodo & D. Hawksw. – piggtrollskjegg
B. subcana (Stizenb.) Brodo & D. Hawksw. – gråskjegg
B. tenuis (E. Dahl) Brodo & D. Hawksw. – langt trollskjegg
B. tortuosa (Merr.) Brodo & Hawksw. – vriskjegg
Pseudephebe M. Choisy – steinskjegg, 2 arter i Norge
P. minuscula (Arnold) Brodo & D. Hawksw. – småskjegg
P. pubescens (L.) M. Choisy – vanlig steinskjegg
Usnea Dill. ex Adans. – strylav, ca. 19 arter i Norge
U. barbata (L.) F. H. Wigg – grovstry
U. chaetophora Stirton – flokestry
U. cornuta Körb. – hornstry
U. diplotypus Vainio – steinstry
U. filipendula Stirton – hengestry
U. flammea Stirt. – ringstry
U. florida (L.) F. H. Wigg – blomsterstry
U. foveata Vainio
U. fragilescens Lynge – kyststry
U. fulvoreagens (Räsänen) Räsänen
U. glabrata (Ach.) Vainio – dvergstry
U. glabrescens (Vain.) Vain. – hårstry
U. hirta (L.) F. H. Wigg – glattstry
U. lapponica Vainio – pulverstry
U. longissima Ach. – huldrestry
U. madeirensis Motyka – madeirastry
U. subfloridana Stirton – piggstry
U. substerilis Motyka – grynstry
U. wasmuthii Räsänen – narrepiggstry
== Eksterne lenker ==
(en) Fargelavfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Fargelavfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Fargelavfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Fargelavfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Fargelavfamilien hos Dyntaxa
(en) Fargelavfamilien hos Index Fungorum
(en) Fargelavfamilien hos ITIS
(en) Fargelavfamilien hos MycoBank
(en) Fargelavfamilien hos NCBI
(en) Fargelavfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Parmeliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Norske lavnavn | Fargelavfamilien (Parmeliaceae)er en stor familie av lavdannende sekksporesopp, og omfatter omfatter både busk-, blad- og skorpelaver. | 192,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Sportslager | 2023-02-04 | Oslo Sportslager | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Norske sportsforhandlere', 'Kategori:Næringsliv i Oslo'] | Oslo Sportslager er en av Norges største og eldste sportsbutikker. Butikken ble grunnlagt i 1930 og eies i dag av familien Rolfsen. I 2003 ble Oslo Sportslager kåret til årets handelsbedrift av Oslo Handelsstands Forening. I 2002 og 2003 ble Oslo Sportslager av Sportsbransjen kåret til den beste sportsbutikken i Norge.
Oslo Sportslager holder til i Torggata 20 i Oslo, men har også nettbutikk.
| Oslo Sportslager er en av Norges største og eldste sportsbutikker. Butikken ble grunnlagt i 1930 og eies i dag av familien Rolfsen. I 2003 ble Oslo Sportslager kåret til årets handelsbedrift av Oslo Handelsstands Forening. I 2002 og 2003 ble Oslo Sportslager av Sportsbransjen kåret til den beste sportsbutikken i Norge.
Oslo Sportslager holder til i Torggata 20 i Oslo, men har også nettbutikk.
== Driftsinntekter ==
2007 173 345 000 kr
2006 151 926 000 kr
2005 128 986 000 kr
2004 109 696 000 kr
== Referanser == | Firmapresentasjon OSLO SPORTSLAGER AS | 192,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matrikkelg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Matrikkelgård | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunneiendom'] | Matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse. Vanligvis består en matrikkelgård av flere bruk med ulike bruksnummer. Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett bruksnummer, som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk er matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård. Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel Torshov i Oslo, en matrikkelgård med gårdsnummer 81.
I nyere tid, der oppkjøp av tilleggsjord har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.
En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt landskyld som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte teigblanding innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med utskiftningene, som hovedsakelig foregikk på 1800-tallet, at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. Klyngetun er særlig kjent fra Vestlandet.
De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i senmiddelalderen. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som ødegårder ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.
Hver enkelt matrikkelgård har et navn, men i mange deler av landet er det vanlig at de særskilte brukene som utgjør en matrikkelgård, bærer helt andre navn. En tenkt gård ved navn Berg kan for eksempel på et tidspunkt ha blitt delt i to bruk, som fikk navnene Sørgarden og Nordgarden. Ofte er det da disse navnene som blir brukt i dagligtalen.
En matrikkelgård tilsvarer som regel en navnegård, det vil si en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på Lunde i Hedrum. I dette tilfellet er Lunde navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er to matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før svartedauden.
| Matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse. Vanligvis består en matrikkelgård av flere bruk med ulike bruksnummer. Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett bruksnummer, som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk er matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård. Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel Torshov i Oslo, en matrikkelgård med gårdsnummer 81.
I nyere tid, der oppkjøp av tilleggsjord har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.
En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt landskyld som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte teigblanding innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med utskiftningene, som hovedsakelig foregikk på 1800-tallet, at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. Klyngetun er særlig kjent fra Vestlandet.
De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i senmiddelalderen. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som ødegårder ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.
Hver enkelt matrikkelgård har et navn, men i mange deler av landet er det vanlig at de særskilte brukene som utgjør en matrikkelgård, bærer helt andre navn. En tenkt gård ved navn Berg kan for eksempel på et tidspunkt ha blitt delt i to bruk, som fikk navnene Sørgarden og Nordgarden. Ofte er det da disse navnene som blir brukt i dagligtalen.
En matrikkelgård tilsvarer som regel en navnegård, det vil si en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på Lunde i Hedrum. I dette tilfellet er Lunde navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er to matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før svartedauden.
== Se også ==
Navnegård
== Litteratur ==
Holmsen, Andreas 1979: Gård, skatt og matrikkel. Universitetsforlaget | Matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse. | 192,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerontologi | 2023-02-04 | Gerontologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Biologiske disipliner', 'Kategori:Medisinske spesialiteter'] | Gerontologi er læren om den friske alderdommen, den medisinske spesialiteten som behandler helse hos gamle mennesker. Er forskjellig fra geriatri som behandler aldersrelaterte sykdommer. Gerontologi er vitenskapen som studerer hvordan og hvorfor individer aldres. Ordet er sammensatt av de greske ordene geron (gamling) og logia (kunnskap). Det er en relativt ung vitenskap, bare omkring 100 år gammel.
Den nordiske gerontologiske foreningen (NGF) antok følgende definisjon av gerontologi: «Gerontologi är läran om åldrandet och studiet av åldersrelaterade förändringar i livsprocesser från uppnådd mognad och till individens död. Gerontologi omfattar basalbiologiska och klinisk–medicinska, humanistiska och samhällsvetenskapliga discipliner.»
De forskningsområdene som i hovedsak konsentrerer seg om den normale aldringsprosessen er den biologiske, psykologiske og sosiale gerontologien.
| Gerontologi er læren om den friske alderdommen, den medisinske spesialiteten som behandler helse hos gamle mennesker. Er forskjellig fra geriatri som behandler aldersrelaterte sykdommer. Gerontologi er vitenskapen som studerer hvordan og hvorfor individer aldres. Ordet er sammensatt av de greske ordene geron (gamling) og logia (kunnskap). Det er en relativt ung vitenskap, bare omkring 100 år gammel.
Den nordiske gerontologiske foreningen (NGF) antok følgende definisjon av gerontologi: «Gerontologi är läran om åldrandet och studiet av åldersrelaterade förändringar i livsprocesser från uppnådd mognad och till individens död. Gerontologi omfattar basalbiologiska och klinisk–medicinska, humanistiska och samhällsvetenskapliga discipliner.»
De forskningsområdene som i hovedsak konsentrerer seg om den normale aldringsprosessen er den biologiske, psykologiske og sosiale gerontologien.
== Eksterne lenker ==
(en) Gerontology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|En eldre par i Caçarelhos, [[Portugal.]]Gerontologi er læren om den friske alderdommen, den medisinske spesialiteten som behandler helse hos gamle mennesker. | 192,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dev_Patel | 2023-02-04 | Dev Patel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske taekwondoutøvere', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dev Patel (født 23. april 1990 i Harrow, London) er en engelsk skuespiller som ble internasjonalt kjent etter rollen som hovedpersonen Jamal Malik i Danny Boyles film Slumdog Millionaire. Han har siden spilt en rekke filmer og fjernsynsserier.
Blant annet spilte han rollen som Anwar Kharral i TV-serien Skins. Det ble klart i mars 2008 at han blir skrevet ut av serien etter sesong 2.
Patel har svart belte med grad av første dan i taekwondo, og har blant annet bronse fra VM som junior i 2004.
| Dev Patel (født 23. april 1990 i Harrow, London) er en engelsk skuespiller som ble internasjonalt kjent etter rollen som hovedpersonen Jamal Malik i Danny Boyles film Slumdog Millionaire. Han har siden spilt en rekke filmer og fjernsynsserier.
Blant annet spilte han rollen som Anwar Kharral i TV-serien Skins. Det ble klart i mars 2008 at han blir skrevet ut av serien etter sesong 2.
Patel har svart belte med grad av første dan i taekwondo, og har blant annet bronse fra VM som junior i 2004.
== Filmografi ==
2007 - 2013 TV-serien Skins
2008 Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt
2010 Luftens siste mester
2011 The Best Exotic Marigold Hotel
2012 - 2014 TV-serien The Newsroom
2015 Chappie
2016 Lion
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dev Patel på Internet Movie Database
(sv) Dev Patel i Svensk Filmdatabas
(da) Dev Patel på Filmdatabasen
(da) Dev Patel på Scope
(fr) Dev Patel på Allociné
(en) Dev Patel på AllMovie
(en) Dev Patel hos Turner Classic Movies
(en) Dev Patel hos Rotten Tomatoes
(en) Dev Patel hos The Movie Database | Dev Patel (født 23. april 1990 i Harrow, London) er en engelsk skuespiller som ble internasjonalt kjent etter rollen som hovedpersonen Jamal Malik i Danny Boyles film Slumdog Millionaire. | 192,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krishna_(distrikt) | 2023-02-04 | Krishna (distrikt) | ['Kategori:16°N', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Krishna (telugu: కృష్ణా జిల్లా, hindi: कृष्णा ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Machilipatnam.
| Krishna (telugu: కృష్ణా జిల్లా, hindi: कृष्णा ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Machilipatnam.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 529 009 innbyggere i distriktet, mot 4 187 841 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 41,01 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 8,98 % i 2011 mot 11,91 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 963 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Krishna distrikt har 50 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Krishna district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guntur_(distrikt) | 2023-02-04 | Guntur (distrikt) | ['Kategori:16°N', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Guntur (telugu: గుంటూరు జిల్లా, urdu: نٹور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Guntur.
| Guntur (telugu: గుంటూరు జిల్లా, urdu: نٹور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Guntur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 889 230 innbyggere i distriktet, mot 4 465 144 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 33,89 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,54 % i 2011 mot 12,06 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 959 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Guntur distrikt har 57 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Guntur district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prakasam_(distrikt) | 2023-02-04 | Prakasam (distrikt) | ['Kategori:15°N', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Prakasam (telugu: ప్రకాశం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Ongole.
| Prakasam (telugu: ప్రకాశం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Ongole.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 392 764 innbyggere i distriktet, mot 3 059 423 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 19,52 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,62 % i 2011 mot 12,73 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 955 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Prakasam distrikt har 56 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Prakasam district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sri_Amarajeevi_Potti_Sri_Ramulu_Nellore_(distrikt) | 2023-02-04 | Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore (distrikt) | ['Kategori:14°N', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore (telugu: శ్రీ అమరజీవి పొట్టి శ్రీరాములు నెల్లూరు జిల్లా, tidligere kjent som Nellore) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Nellore.
| Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore (telugu: శ్రీ అమరజీవి పొట్టి శ్రీరాములు నెల్లూరు జిల్లా, tidligere kjent som Nellore) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Nellore.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 966 082 innbyggere i distriktet, mot 2 668 564 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 29,07 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 9,69 % i 2011 mot 12,31 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 954 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore distrikt har 46 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nellore district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/YSR_Kadapa_(distrikt) | 2023-02-04 | YSR Kadapa (distrikt) | ['Kategori:14°N', 'Kategori:1800-årene i India', 'Kategori:1808 i Asia', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1808'] | YSR tidligere Kadapa (telugu: కడప జిల్లా, urdu: کڈپہ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kadapa.
| YSR tidligere Kadapa (telugu: కడప జిల్లా, urdu: کڈپہ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kadapa.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 884 524 innbyggere i distriktet, mot 2 601 797 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 34,10 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,87 % i 2011 mot 13,09 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011 mot 951 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. YSR distrikt har 51 mandaler.
Atlur,
Badvel,
B.Kodur,
Brahmamgarimattam,
Chakrayapet,
Chapadu,
Chennur,
Chinnamandem,
Chinthakomadine(ckdine)
Chitvel,
Duvvuru,
Galiveedu,
Gopavaram,
Jammalmadugu,
Kadapa,
Kalasapadu,
Kamalapuram,
Khajipet,
Kondapuram,
Lakkireddipalle,
Lingala,
Muddanur,
Mydukur,
Nandalur,
Obulavaripalle,
Peddamudium,
Penagalur,
Pendlimarri,
Porumamilla,
Proddatur,
Pulivendula,
Pullampeta,
Rajampeta,
Railway Koduru,
Rajupalem,
Ramapuram,
Rayachoti,
Sambepalle,
Simhadripuram,
Sidhout,
Sri Avudata Kasinayana,
T.Sundupalle,
Vallur
Vempalle,
Veerapunayunipalle,
Veeraballe,
Vemula,
Yerraguntla,
Thondur
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kadapa district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Pihl | 2023-02-04 | Alexander Pihl | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Alexander Abraham Pihl (født 1. juni 1920 i Kristiania, død 24. november 2009) var en norsk professor i medisin. Han har vært en sentral skikkelse i norsk kreftforskning, og ble i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av medisinsk forskning.
| Alexander Abraham Pihl (født 1. juni 1920 i Kristiania, død 24. november 2009) var en norsk professor i medisin. Han har vært en sentral skikkelse i norsk kreftforskning, og ble i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av medisinsk forskning.
== Biografi ==
Pihl tok medisinsk embetseksamen i 1947 og doktorgrad i 1954 på en avhandling om kolesterol hos rotter. Han arbeidet med doktorgraden som vitenskapelig assistent ved Johan Throne Holsts Institutt for ernæringsforskning fra 1949 til 1952 og var deretter forskningsstipendiat hos Landsforeningen mot Kreft og ved Norsk Hydros Institutt for kreftforskning. I 1956 ble han lege ved Det Norske Radiumhospital og i 1963 ble han professor ved Universitetet i Oslo. Han har også vært medlem av styret for Radiumhospitalet og formann i Landsforeningen mot Kreft.Han var gift med pedagogen og politikeren Tove Pihl.Han har studieopphold for å studere biokjemi ved universitetet i Rochester og universitetet i Chicago og var visiting professor ved Massachusetts Institute of Technology i 1966.
Pihl skrev flere hundre vitenskapelige avhandlinger om biokjemiske og strålebiologiske emner. Han arbeidet mye sammen med Lorentz Eldjarn for å finne fram til strålebeskyttende stoffer.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Alexander Pihl i BIBSYS
Eksogent og endogent cholesterol – undersøkelser over absorpsjon, deponering og syntese av cholesterol hos rotter. 1954
Selected papers from Norsk Hydro's institute for cancer research 1968
Et moderne kreftsenter / Radiumhospitalet, Forskningsinstituttet, Kreftregistret 1982
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5
Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
Targeted Radiotherapy in the Treatment of Osteosarcoma i Radioimmunotherapy of Cancer hos Google books
Liste over doktorgrader fra Institutt for ernæringsforskning | Alexander Abraham Pihl (født 1. juni 1920 i Kristiania, død 24. | 192,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingademningen | 2023-02-04 | Ingademningen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:5°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Demninger i Kongo', 'Kategori:Energistubber', 'Kategori:Kongo (elv)', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Vannkraftverk i Kongo'] | Inga-demningen er en demning i elva Kongo (tidligere Zaire) i Den demokratiske republikken Kongo, nær munningen i Atlanterhavet i det sentral-vestlige Afrika. Anlegget ligger 225 km sørvest for hovedstaden Kinshasa. Total installert vannkrafteffekt i anlegget er 1 778 MW, og årsproduksjonen er 3,10 TWh elektrisk kraft.
Inga 1 og Inga 2 er to vannkraftverk som får sin kraft fra demningen.
Inga 1 produserer ca. 354 MWh og stod ferdig med 6 x 59 MW enheter i 1972.
Inga 2 produserer ca. 1 424 MWh og sto ferdig med 8 x 178 MW enheter i 1982.Begge kraftverk trenger rehabilitering. Det er også foreslått større kraftverk, Inga 3 og Inga 4, med en mulig total effekt på mer enn 40 000 MW, men mulighetsstudiene er ennå ikke påbegynt.
| Inga-demningen er en demning i elva Kongo (tidligere Zaire) i Den demokratiske republikken Kongo, nær munningen i Atlanterhavet i det sentral-vestlige Afrika. Anlegget ligger 225 km sørvest for hovedstaden Kinshasa. Total installert vannkrafteffekt i anlegget er 1 778 MW, og årsproduksjonen er 3,10 TWh elektrisk kraft.
Inga 1 og Inga 2 er to vannkraftverk som får sin kraft fra demningen.
Inga 1 produserer ca. 354 MWh og stod ferdig med 6 x 59 MW enheter i 1972.
Inga 2 produserer ca. 1 424 MWh og sto ferdig med 8 x 178 MW enheter i 1982.Begge kraftverk trenger rehabilitering. Det er også foreslått større kraftverk, Inga 3 og Inga 4, med en mulig total effekt på mer enn 40 000 MW, men mulighetsstudiene er ennå ikke påbegynt.
== Se også ==
Liste over verdens største vannkraftverk
== Eksterne lenker ==
(en) Inga Dams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
IndustCards – Hydroelectric Power Plants in West Africa .
International Rivers – Inga 1 and Inga 2 dams Arkivert 2. desember 2008 hos Wayback Machine.
Africa Dams Briefing 2010 – International Rivers. Besøkt 23. juli 2010. | [2006.svg|thumb|Kart over anleggene. | 192,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvillingene_(stjernetegn) | 2023-02-04 | Tvillingene (stjernetegn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrologi', 'Kategori:Tvillingene', 'Kategori:Tvillinger'] | Tvillingene (latin: Gemini) (♊︎) er det tredje stjernetegnet i dyrekretsen, med opprinnelse fra stjernebildet Tvillingene. Det er et positivt foranderlig tegn. Under den tropiske dyrekretsen passerer solen dette tegnet rundt 21. mai og 21. juni. Stjernetegnet Tvillingene blir representert av tvillingene, Kastor og Polydevkes, kjent som Dioskurene.
| Tvillingene (latin: Gemini) (♊︎) er det tredje stjernetegnet i dyrekretsen, med opprinnelse fra stjernebildet Tvillingene. Det er et positivt foranderlig tegn. Under den tropiske dyrekretsen passerer solen dette tegnet rundt 21. mai og 21. juni. Stjernetegnet Tvillingene blir representert av tvillingene, Kastor og Polydevkes, kjent som Dioskurene.
== Astrologi ==
Tatt fra tvillingene som representerer det, stjernetegnet Tvillingene blir av astrologer betraktet som en av de viktigste stjernetegnene på grunn av den fanger noen grunnleggende «nivåer». For eksempel artikulerer den deres doble natur, en art med den såkalte lavere selv og høyere selv i tillegg til måten de er bilateralt symmetriske. Tvillingene blir også betraktet av tilhengere av astrologi som dyrekretsens mest tilpasningsdyktige tegn på grunn av den såkalte foranderlige energien som tillater individer innenfor dette tegnet den såkalte evnen til å se livet fra forskjellige vinkler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gemini (astrology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tvillingene (latinsk: Gemini) (♊︎) er et av stjernebildene i dyrekretsen og ligger på den nordlige himmelhvelving. Tvillingene var en av de 48 konstellasjonene som ble beskrevet av astronomen Klaudious Ptolemaios på 100-tallet, og den er fremdeles en av de 88 moderne stjernebildene i dag. | 192,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vannmannen_(stjernetegn) | 2023-02-04 | Vannmannen (stjernetegn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrologi'] | Vannmannen (latin: Aquarius) (♒︎) er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født i perioden 21. januar til 18. februar er født i stjernetegnet «Vannmannen» ifølge astrologisk tro. Vannmannen tilhører elementet luft.
| Vannmannen (latin: Aquarius) (♒︎) er et stjernetegn og et stjernebilde. Personer som er født i perioden 21. januar til 18. februar er født i stjernetegnet «Vannmannen» ifølge astrologisk tro. Vannmannen tilhører elementet luft.
== Se også ==
Vannmannens tidsalder
Vannmannen (stjernebilde)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aquarius (astrology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vannmannen (latin Aquarius) er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. | 192,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freida_Pinto | 2023-02-04 | Freida Pinto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Indiske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Mumbai', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Freida Pinto (født 18. oktober 1984) er en indisk skuespiller og fotomodell som ble verdenskjent for sin rolle som Latika i den Oscar-belønnende filmen Slumdog Millionaire (2008).
| Freida Pinto (født 18. oktober 1984) er en indisk skuespiller og fotomodell som ble verdenskjent for sin rolle som Latika i den Oscar-belønnende filmen Slumdog Millionaire (2008).
== Karriere ==
Mellom 2006 og 2007 var hun programleder for Full Circle, et reiseprogram som ble sendt på kanalen Zee International Asia Pacific. Hun dro i den jobben på oppdrag til blant annet Afghanistan, Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia og Fiji.Hun var modell i to år før hun møtte Danny Boyle og ble tildelt rollen i Slumdog Millionaire. Under Toronto Internasjonale Filmfestival vant filmen publikumsprisen. før filmen fikk åtte Oscar-priser i februar 2009.
Som en følge av den internasjonale suksessen til Slumdog Millionaire fikk hun en rolle sammen med Anthony Hopkins og Naomi Watts i en ny film som Woody Allen skulle spille inn sommeren 2009.
I mars 2009 kom det også meldinger om at Pinto var invitert til prøvespill for en rolle i den 23. James Bond-filmen, der Slumdog Millionaire-regissør Danny Boyle ble nevnt som en kandidat for regissørjobben.
== Familie og privatliv ==
Pintos foreldre er fra Mangalore i det sørlige India. Hennes far jobber innen bankvirksomhet, mens hennes mor er rektor ved en videregående skole. Hennes søster, Sharon, er produsent i den indiske nyhetskanalen NDTV.Hun har studert indisk klassisk dans, og salsa. Pinto studerte ved St. Xavier's College i Mumbai.
== Priser og nominasjoner ==
BAFTA Awards
2009 – Nominert – Best Supporting Actress – Slumdog MillionairePalm Springs International Film Festival
2008 – Vinner – Breakthrough Performance AwardScreen Actors Guild Awards
2009 – Vinner – Outstanding Performance by a Cast in a Motion Picture for Slumdog Millionaire, delt med Rubiana Ali, Tanay Chheda, Ashutosh Lobo Gajiwala, Azharuddin Mohammed, Ismail, Anil Kapoor, Irrfan Khan, Ayush Mahesh Khedekar, Tanvi Ganesh Lonkar, Madhur Mittal og Dev Patel
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Freida Pinto på Internet Movie Database
(sv) Freida Pinto i Svensk Filmdatabas
(da) Freida Pinto på Filmdatabasen
(da) Freida Pinto på Scope
(fr) Freida Pinto på Allociné
(en) Freida Pinto på AllMovie
(en) Freida Pinto hos Turner Classic Movies
(en) Freida Pinto hos Rotten Tomatoes
(en) Freida Pinto hos The Movie Database
(en) Freida Pinto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Freida Pinto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Freida Pinto (født 18. oktober 1984) er en indisk skuespiller og fotomodell som ble verdenskjent for sin rolle som Latika i den Oscar-belønnende filmen Slumdog Millionaire (2008). | 192,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurnool_(distrikt) | 2023-02-04 | Kurnool (distrikt) | ['Kategori:15°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kurnool (telugu: కర్నూలు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kurnool.
| Kurnool (telugu: కర్నూలు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kurnool.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 046 601 innbyggere i distriktet, mot 3 529 494 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 28,26 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 11,79 % i 2011 mot 15,23 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 958 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kurnool distrikt har 54 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kurnool district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anantapur_(distrikt) | 2023-02-04 | Anantapur (distrikt) | ['Kategori:14°N', 'Kategori:1880-årene i India', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter etablert i 1882', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Anantapur (telugu: అనంతపూర్ డిస్ట్రిక్ట్, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Anantapur.
| Anantapur (telugu: అనంతపూర్ డిస్ట్రిక్ట్, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Anantapur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 083 315 innbyggere i distriktet, mot 3 640 478 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 28,09 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,46 % i 2011 mot 13,18 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 927 i 2011 mot 959 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Anantapur distrikt har 63 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anantapur district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chittoor_(distrikt) | 2023-02-04 | Chittoor (distrikt) | ['Kategori:13°N', 'Kategori:1910-årene i Italia', 'Kategori:79°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Andhra Pradesh', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1911'] | Chittoor (telugu: చిత్తూరు, urdu: چتور ضلع, tamil: சித்தூர்) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Chittoor.
| Chittoor (telugu: చిత్తూరు, urdu: چتور ضلع, tamil: சித்தூர்) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Chittoor.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 170 468 innbyggere i distriktet, mot 3 745 875 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 29,47 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 10,15 % i 2011 mot 12,96 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 955 i 2001.
== Inndelinger ==
=== Mandaler ===
I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Chittoor distrikt har 66 mandaler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chittoor district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 192,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/London-protokollen | 2023-02-04 | London-protokollen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Traktater av 1829', 'Kategori:Traktater av 1830', 'Kategori:Traktater av 1832', 'Kategori:Traktater av 1852', 'Kategori:Traktater av 1877', 'Kategori:Traktater av 1944', 'Kategori:Traktater av 2000'] | London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler.
| London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler.
== 1829 ==
Med utgangspunkt i Den greske selvstendighetskrigen, slo 22. mars 1829 en konferanse besøkende av ambassadørene fra Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike fast Hellas' grenser, som skulle være alt område sør for en linje som ble trukket fra Ártabukten til Pagastikosbuken, samt Evvia og Kykladene, men ikke Kreta. Hellas skulle imidlertid forbli en selvstyrt stat under en prins som ikke skulle tilhøre et av kongehusene til de tre signatarmaktene. En senere konferanse i London, 30. november samme år, slo fast at Hellas i stedet skulle få full uavhengighet, men grensene ble trykket tilbake til en linje som gikk langs Aspropotamos-elven til Maliacbukten.
== 1830 ==
3. februar 1830 ble Hellas' suverenitet slått fast i en London-protokoll. Denne blir imidlertid ikke satt ut i livet på grunn av julirevolusjonen i Frankrike. Videre hersket det uenighet om hvor nord-grensen skulle trekkes. Prosessen kom ikke videre før Henry John Temple, lord Palmerston ble ny britisk utenriksminister.
== 1832 ==
30. august 1832 ble det undertegnet en protokoll i London som godkjente og sluttet seg til vilkårene i Konstantinopeltraktaten fra samme år. Denne ga Hellas full uavhengighet fra Det osmanske rike og opprettet Det greske kongedømmet.
== 1852 ==
8. mai 1852 ble det etter Første slesvigske krig undertegnet en protokoll i London, og denne er senere omtalt som «London-protokollen». Dette var en revidering av en tidligere protokoll fra 2. august 1850, som Preussen og Østerrike hadde ratifisert. Den nye protokollen ble også anerkjent av de øvrige europeiske stormaktene Frankrike, Det russiske keiserriket og Storbritannia, samt de to østersjømaktene Sverige og Danmark.
Denne protokollen slo fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp». Videre bestemte protokollen at hertugdømmene Slesvig (overveiende dansk) og Holstein og Lauenburg (overveiende tyske) skulle være i en personalunion med den danske kongen. Frederik VII av Danmark var imidlertid barnløs, slik at en endring i kongefamilien måtte skje og dermed også tilhørigheten til disse hertugdømmene og det ble konflikt mellom tronfølgen i hertugdømmene i forhold til den danske tronen. Dette førte til at den nye danske kongen, Christian IX, i strid med London-protokollen, ikke fikk arverett til Holstein og Sachsen-Lauenburg. Arverekken i disse ble dermed endret, men det ble slått fast at disse hertugdømmene var selvstendige enheter, og at dette også gjaldt Slesvig. Fredrik VII døde bare tre dager etter at protokollen ble undertegnet, men hans Christian IX sluttet seg til protokollen.Stormaktene ønsket gjennom å garantere dansk territoriell integritet, å forhindre at Preussen fikk adgang til de viktige strategiske havnene i Kiel. Elleve år senere ble denne protokollen utgangspunktet for Andre slesvigske krig, da Preussen og Østerrike beskyldte Danmark gjennom Novemberkonstitusjonen å bryte London-protokollen da den nye konstitusjonen gjorde Slesvig til en del av Danmark.
== 1877 ==
En London-protokoll ble undertegnet 21. mars 1877 mellom Det russiske keiserriket og Storbritannia, hvor russerne gikk med å på avstå fra å etablere noen lydrike dersom de seiret i Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Til gjengeld skulle britene forbli nøytrale i enhver konflikt mellom Russland og Det osmanske rike. Avtalen var et forsøk på å opprettholde en maktbalanse på Balkan og unngå innblanding fra stormaktene. Russiske forsøk på å skapet et Stor-Bulgaria gjennom San Stefano-traktaten gjorde at Storbritannia trakk seg fra avtalen og truet med miliære aksjoner fram til Berlin-kongressen.
== 1944 ==
I den London-protokollen som ble undertegnet 12. september 1944 ble de allierte (uten Frankrike) enige om delingen av Tyskland i okkupasjonssoner etter andre verdenskrig.
== 2000 ==
London-protokollen blir også brukt som navn på Londonavtalen av 2000 mellom en del undertegnende stater for å redusere påkrevde oversettelser innen europeiske patenter.
== Noter ==
== Referanser ==
Holt, Lucius Hudson; Chilton, Alexander Wheeler (1917), The History of Europe from 1862 to 1914: From the Accession of Bismarck to the Outbreak of the Great War, Macmillan . Accessed online at Google Books. | London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler. | 192,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antares | 2023-02-04 | Antares | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spektralklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med variabelklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med vismag v forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen. Den er en rød superkjempe og den sekstende mest lyssterke stjerne på nattehimmelen. Sammen med Aldebaran, Spica og Regulus er Antares en av de fire mest lyssterke stjernene nær ekliptikken.
Diameteren til Antares er 700 ganger større enn soldiameteren, slik at hvis stjernen ble plassert der sola er nå, ville Antares nå forbi Mars' bane. Antares er 600 lysår eller 180 parsec fra solsystemet.
Antares er en dobbeltstjerne; Antares B er mindre i omkrets, og mye mindre lyssterk enn Antares A. På grunn av dette er Antares B mye vanskeligere å få øye på enn hovedstjernen.
Antares ligger i stjernebildet Skorpionen. Den røde fargen har gjort den til gjenstand for interesse i mange gamle kulturer, både Egypt, Persia og India.
| Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen. Den er en rød superkjempe og den sekstende mest lyssterke stjerne på nattehimmelen. Sammen med Aldebaran, Spica og Regulus er Antares en av de fire mest lyssterke stjernene nær ekliptikken.
Diameteren til Antares er 700 ganger større enn soldiameteren, slik at hvis stjernen ble plassert der sola er nå, ville Antares nå forbi Mars' bane. Antares er 600 lysår eller 180 parsec fra solsystemet.
Antares er en dobbeltstjerne; Antares B er mindre i omkrets, og mye mindre lyssterk enn Antares A. På grunn av dette er Antares B mye vanskeligere å få øye på enn hovedstjernen.
Antares ligger i stjernebildet Skorpionen. Den røde fargen har gjort den til gjenstand for interesse i mange gamle kulturer, både Egypt, Persia og India.
== Referanser == | Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen. Den er en rød superkjempe og den sekstende mest lyssterke stjerne på nattehimmelen. | 192,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rehabiliteringssenteret_AiR | 2023-02-04 | Rehabiliteringssenteret AiR | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Vinje', 'Kategori:Etableringer i 1986', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart'] | Rehabiliteringssenteret AiR ble åpnet i 1986, og skiftet i desember 2010 navn fra Attføringssenteret i Rauland til Rehabiliteringssenteret AiR. Etter en større utvidelse i 2009/10 har kapasiteten økt fra 55 til 68 sengeplasser. Hvert år er rundt 700 brukere inne til et fire ukers rehabiliteringsopphold. Målet med et opphold ved klinikken til AiR er å hjelpe brukerne til en bedre funksjon slik at hun/han kan få tilbake eller ta vare på arbeidsevnen. Målgruppa er sykemeldte med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager.
I 2005 fikk Rehabiliteringssenteret AiR status som Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Etableringen er et resultat av at Stortinget samme året bestemte at senteret med sin kompetanse innen fagfeltet skulle etablere et Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.
Rehabiliteringssenteret AiR er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten og har leveranseavtale med Helse Sør-Øst.
Rehabiliteringssenteret AiR ligger i Rauland i Vinje kommune i Telemark fylke.
| Rehabiliteringssenteret AiR ble åpnet i 1986, og skiftet i desember 2010 navn fra Attføringssenteret i Rauland til Rehabiliteringssenteret AiR. Etter en større utvidelse i 2009/10 har kapasiteten økt fra 55 til 68 sengeplasser. Hvert år er rundt 700 brukere inne til et fire ukers rehabiliteringsopphold. Målet med et opphold ved klinikken til AiR er å hjelpe brukerne til en bedre funksjon slik at hun/han kan få tilbake eller ta vare på arbeidsevnen. Målgruppa er sykemeldte med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager.
I 2005 fikk Rehabiliteringssenteret AiR status som Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Etableringen er et resultat av at Stortinget samme året bestemte at senteret med sin kompetanse innen fagfeltet skulle etablere et Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.
Rehabiliteringssenteret AiR er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten og har leveranseavtale med Helse Sør-Øst.
Rehabiliteringssenteret AiR ligger i Rauland i Vinje kommune i Telemark fylke.
== Eksterne lenker ==
AiR as | Rehabiliteringssenteret AiR ble åpnet i 1986, og skiftet i desember 2010 navn fra Attføringssenteret i Rauland til Rehabiliteringssenteret AiR. Etter en større utvidelse i 2009/10 har kapasiteten økt fra 55 til 68 sengeplasser. | 192,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveinung_Lillebjerka | 2023-02-04 | Sveinung Lillebjerka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Bodø kommune'] | Sveinung Lillebjerka (født 29. april 1962) er en norsk fiolinist.
Som ung var han ved musikkskolen i Tromsø og var tidlig solist med
byens byorkester (1973). Dernest studerte
han med Bela Katona i London (1980–89) og debuterte i Oslo (1984).
Han var 2. konsertmester i Trondheim Symfoniorkester (1991–2006) og hadde flere
verv som leder av Trondheim Sinfonietta og TrondheimSolistene. Han har lenge vært deltids
engasjert som konsertmester i samtidsensemblet BIT20 i Bergen, der han også var konsertmester
i Bergen Filharmoniske Orkester (1990). I dag er han
leder og musiker i Bodø Sinfonietta (siden 2006). Lillebjerka var initiativtaker til
Latinfestivalen og ledet tangotruppen
Tango Concertino som figurerte i TV-serien Tangotokt (NRK, 2004) der
Lillebjerkas 40 fots skute Viljen (fra 1927) også var med. Plateutgivelser med sine respektive orkestre har han også bidratt på,
i tillegg til at han er å finnen på
Bjørn Alterhaugs Constellations,
Dag Kajanders Nordlandssang,
Tore Johansens Like that,
Erlend Skomsvolls Variasjoner og
Per Arne Glorvigens Virgin and whore.
Lillebjerka spiller på en fiolin laget av Gaetano Guadagnini (1830) i Torino, finansiert av Nordlandsbanken (1989).
Han er sønn av komponisten Sigmund Lillebjerka og bror til cellist Ørnulf Lillebjerka.
| Sveinung Lillebjerka (født 29. april 1962) er en norsk fiolinist.
Som ung var han ved musikkskolen i Tromsø og var tidlig solist med
byens byorkester (1973). Dernest studerte
han med Bela Katona i London (1980–89) og debuterte i Oslo (1984).
Han var 2. konsertmester i Trondheim Symfoniorkester (1991–2006) og hadde flere
verv som leder av Trondheim Sinfonietta og TrondheimSolistene. Han har lenge vært deltids
engasjert som konsertmester i samtidsensemblet BIT20 i Bergen, der han også var konsertmester
i Bergen Filharmoniske Orkester (1990). I dag er han
leder og musiker i Bodø Sinfonietta (siden 2006). Lillebjerka var initiativtaker til
Latinfestivalen og ledet tangotruppen
Tango Concertino som figurerte i TV-serien Tangotokt (NRK, 2004) der
Lillebjerkas 40 fots skute Viljen (fra 1927) også var med. Plateutgivelser med sine respektive orkestre har han også bidratt på,
i tillegg til at han er å finnen på
Bjørn Alterhaugs Constellations,
Dag Kajanders Nordlandssang,
Tore Johansens Like that,
Erlend Skomsvolls Variasjoner og
Per Arne Glorvigens Virgin and whore.
Lillebjerka spiller på en fiolin laget av Gaetano Guadagnini (1830) i Torino, finansiert av Nordlandsbanken (1989).
Han er sønn av komponisten Sigmund Lillebjerka og bror til cellist Ørnulf Lillebjerka.
== Premier ==
1.-plass i Spill Selv-finalen, Universitetets Aula 1973
Nordnorge-prisen, utdelt av Nordlændingernes Forening (to ganger)
Statens garantiinntekt 1986
Prinsesse Astrids musikkpris 1987 for sin tolking av Jean Sibelius sin fiolinkonsert i dmoll.
== Referanser == | Sveinung Lillebjerka (født 29. april 1962artistside hos Norsk Musikkinformasjon) er en norsk fiolinist. | 192,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martine_Aubry | 2023-02-04 | Martine Aubry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske borgermestere', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Parti socialiste-politikere (Frankrike)', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Martine Aubry (født 8. august 1950 i Paris) er en fransk politiker. Siden mars 2001 har hun vært borgermester i Lille, og i november 2008 ble hun valgt til leder av det franske sosialistpartiet (PS), et verv hun innehadde til 2012.
| Martine Aubry (født 8. august 1950 i Paris) er en fransk politiker. Siden mars 2001 har hun vært borgermester i Lille, og i november 2008 ble hun valgt til leder av det franske sosialistpartiet (PS), et verv hun innehadde til 2012.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Aubrys far, Jacques Delors, var tidligere finansminister under president François Mitterrand, og satt som president for Europakommisjonen i ti år (1985–1995).
=== Politisk karriere ===
Martine Aubry gikk inn i PS i 1974, og ble utnevnt til arbeidsminister av daværende statsminister Édith Cresson i 1991. Hun mistet denne posten i 1993 da høyresiden vant valget. Hun fikk posten som arbeids- og solidaritetsminister da Lionel Jospin ble valgt til statsminister i 1997.
Hun er mest kjent for å ha fått vedtatt den kontroversielle loven om 35-timers arbeidsuke, kjent som «Loi Aubry» (etter den franske tradisjonen med å navngi lover etter ministeren som innfører dem), som reduserte den normale arbeidsuken fra 39 til 35 timer.
Hun gikk av som minister i 2001 for å bli valgt til ordfører i Lille etter Pierre Mauroy. Til overraskelse for mange franske velgere og Aubry selv, mistet hun deretter plassen i Assemblée nationale i parlamentsvalget 2002.
==== Kampen om ledervervet i november 2008 ====
Sosialistpartiets valg av ny leder i november 2008 ble uvanlig spennende. Partiets landsmøte greide ikke å bli enige om hvem som skulle overta ledervervet etter François Hollande, og ledervalget ble lagt ut til uravstemning blant partiets medlemmer. I første valgomgang fikk Martine Aubry 34,73 prosent av stemmene, mens Ségolène Royal, som tapte mot Nicolas Sarkozy i presidentvalget 2007, fikk 42,45 prosent. I og med at ingen av kandidatene fikk over halvparten av de avgitte stemmene, ble det arrangert en andre valgomgang. Da de ca. 250 000 stemmene var talt opp, skilte det bare 102 stemmer i Aubrys favør (50,04 % mot 49,96 %).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil på CityMayors.com | Martine Aubry (født 8. august 1950 i Paris) er en fransk politiker. | 192,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansund | 2023-02-04 | Kristiansund | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Kristiansund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
| Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
== Navn og etymologi ==
De sentrale deler av byen Kristiansund var fra 1600-tallet et ladested med navnet Lille-Fosen. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske folskn (skjulested). Da ladestedet i 1742 fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet Christianssund, etter den dansk-norske kongen Christian VI. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: Kristiansund, fremfor Christianssund. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i Statskalenderen fra 1877.Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.
I 1929 ble det avholdt folkeavstemning over om byen skulle ta tilbake sitt gamle navn, Fosna. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen. Bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.
== Historie ==
=== Steinalder og vikingtid ===
Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde. Folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark. Det står tre bautasteiner på Raskarkalv, på haugen bak Frei kirke, til minne om dette slaget.Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.
=== Middelalderen ===
Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og blant annet alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.
Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.
=== Ladestedet Lille-Fosen ===
På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Fremveksten av stedet hadde særlig bakgrunn i økende eksport av råvarer (særlig trelast) til resten av Europa. Det var særlig hollandske skip som årvisst kom til Nordmøre. Vågen i Fosna ble fast oppankrings- og samlingssted for fartøy som besøkte distriktet. Her opprettet staten tollstasjon (i 1630) for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Fra Fosna var det lett for tollerne å holde oppsyn med leden og de fleste fartøy som passerte. Nordmøre bla tolldistrikt i 1606 eller tidligere. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.
I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippes med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.
I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.
=== Kjøpstaden Christianssund ===
Den 29. juni 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.
Skotten John Ramsay var en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon. Midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.
Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.
I Napoleonskrigene var Danmark-Norge alliert med Frankrike. Den 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy bautastein ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.
Kjøpstaden sorterte under Bremsnes sogn i Kvernes til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon av 20. august 1827.
=== Spansketida ===
Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen. Den opprinnelig danske Christian Johnsen hadde lært seg klippfiskhandelens prinsipper i Bilbao, og i 1854 etablerte han seg i Kristiansund etter å ha besøkt byen flere ganger som utsending fra sin spanske arbeidsgiver Gurtubay. I Kristiansund bygget han opp en blomstrende handelsvirksomhet som strakte seg til både Asia og Sør-Amerika foruten ut i Europa. Han bygget også opp en lokal industrivirksomhet som ga arbeidsplasser til svært mange gjennom flere tiår.Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, blant annet til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.I 1884 ble klippfisknæringen rammet av et økonomisk krakk som rammet alle firmaer i bransjen hardt. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at alle klippfiskeksportører, med ett unntak, gikk konkurs.
=== Navnestrid ===
Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske Fosna, byens navn som ladested, skulle erstatte Kristiansund, et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av 1890-årene ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter første verdenskrig. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1 % ) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.I postal sammenheng ble betegnelsen «Kristiansund N» brukt for å skille byen fra Kristiansand S. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etter innføring av postnumre.
=== Byen før krigen ===
Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk da bilene på 1900-tallet gjorde sitt inntog i bybildet.
Byen besto i hovedsak av trehus med stående panel. I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden, var Festiviteten, Norges Banks filial, Grand Hotell og Nordlandet kirke.
=== Bombing og krigstid ===
I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig. Omkring 290.000 m2 bygninger ble ødelagt (sammenlignet med 80.000 m2). Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.
Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, blant annet Kvalvik fort østligst på øya Frei.
=== Gjenreisingen ===
Gjenreisingen ble innledet i 1940 i regi av Brente steders regulering og professor Sverre Pedersen. Pedersen hadde skisse reguleringsplan klar i august 1940 og endelig reguleringsplan fra 1941 ble vedtatt etter krigen uten vesentlige endringer. Pedersen la særlig vekt på ny oppfartsgate fra havna. Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som for eksempel dørportalene. I enkelte gater, som (Vuggaveien), ble det oppført ferdighus sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.
Innen 1950 var 68 % byen gjenreist, målt i areal.Gjenreisningsbyen Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige kulturmiljøer i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur.1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.
=== Kommunegrensene justeres ===
1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.
Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5& %) og 1252 nei-stemmer (48,5 % ).
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 63,08 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya, Brattøya, Flatøya og Kattholmen. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.Kristiansund sentrum ligger fordelt på en øya Kirkelandet: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Broen Viadukten forbinder «landene». Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund. Frei er den største øya i Kristiansund kommune
Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet, blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.
Også øya Skorpa er en del av byen. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet via Meløya. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.
Mindre øyer: Eaholmen i Brunsvika, Eaholmen i Dalabukta, Meldalsholmen, Meløya og Nordholmen.
Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.
I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.
=== Fjorder og vann ===
Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.
Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.
=== Klima ===
Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 14 °C, mens januar var kaldest med 1 °C. Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 77,5 mm, mens april var tørrest med 30,3 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Kristiansund har 24 334 innbyggere (24. mai 2018), og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 29 500 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst.
=== Tettsteder ===
Tettbebyggelsen i byen danner tettstedet Kristiansund, og ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på 18 047.På Frei er det ett større og to mindre tettsteder. Det største, Rensvik, som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har 2 484 innbyggere. På østsiden av øya ligger Solsletta med 749, mens 642 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei. Kvalvåg regnes ikke lenger som et eget tettsted.
=== Kirker ===
Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.
Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.
Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.
Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.
Misjonssalen Kristiansund er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Menigheten ligger sentralt på Løkkemyra og ble startet i 2018.
Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.
St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.
=== Utdanning og media ===
Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.
Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet Rensvik på Freiøya.
Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..
Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende på papir i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet.
Mediehuset KSU 24/7 startet opp i april 2016 og har i dag en nettside for nyheter og sender lokalradio i Kristiansund og på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har også et lokalkontor med tre ansatte på Kongens plass i sentrum.
=== Samferdsel ===
Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.
Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.
En undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, forbinder Kristiansund med nabokommunen Averøy. Tunnelen gir forbindelse til Atlanterhavsveien til Hustadvika. Til nabokommunen i nordøst, Aure, går det stadig bilferge.
Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.
Fra Kristiansund er det bussforbindelse blant annet til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal, Molde, Ålesund, Ørsta og Volda.
Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.
=== Dialekt ===
Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020.Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.
Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent. Firmaet Lorentz A. Lossius AS produserte og eksporterte fram til om lag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.
Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserte fram til 2016 produkter som Lano og Solidox og Pepsodent. Produksjonen i Kristiansund ble nedlagt i 2016 og foregår i dag i Sverige.
Jonas Eriksen AS var en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret. Firmaet ble etablert i 1902. Driften nedlagt i 2014.
== Politikk ==
Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 i alt 45 representanter. Kjell Neergaard fra Arbeiderpartiet ble i 2015 valgt til Kristiansunds ordfører.
Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved valget i 2011. Ved kommunevalget i 2015 gikk Arbeiderpartiet sterkt tilbake, men var fortsatt det største partiet. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk 24,5 prosent av stemmene, en økning på 21,7 prosent. Valget i 2019 bekreftet Arbeiderpartiets sterke stilling i byen.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Til Kristiansunds 200-årsjubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres. Boken var forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Hele sentrum lå fremdeles i ruiner etter bombingen i 1940.
=== Byvåpen, byflagg, bysang og maskot ===
Byvåpenet blasoneres slik: «I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv.» I beskrivelsen privilegiebrevet fra 1742 heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert i byvåpenet, hvilket er svært uvanlig i norsk sammenheng. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund og omlandet er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.
I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, og ble tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik, og ble avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.
Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.
=== Matkultur ===
Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.
=== Musikk og opera ===
Christian Bræin var organist i Molde i 10 år og flyttet deretter til Kristiansund der han fikk fart på musikklivet. Edvard Bræin (1887-1957), Edvard Fliflet Bræins far, var også den ledende figuren i musikklivet i Kristiansund og medvirket sammen med faren Christian Bræin til at byen fikk symfoniorkester i 1919. I 1927 ble Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice og etablerte Kristiansund som operaby. Edvard Bræin reiste rundt på Nordmøre og samlet inn folkemusikk. I Kristiansund er det minnesmerker over tre generasjoner Bræin i «Bræin-lunden».Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten. I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris. I mange år ble det arrangert revy i Kristiansund. En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk han under oppnavnet «Puck».
=== Festivaler ===
Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, der byens bacalaokokker konkurrerer om å by på byens beste bacalao.
Musikkfestivalen Tahitifestivalen foregår på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen «Dødeladen» på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti. I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006.
=== Museer ===
Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, blant annet Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.
Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedattraksjonen.
Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.
=== Gallerier ===
Arnulf Øverlands Galleri i Wirum-brygga på Innlandet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. I tillegg til de temporære utstillingene viser galleriet arbeider av og arbeidsplassen til Arnulf Øverland. Lokalet er et restaurert bøkkerverksted.
Utvalg av separatutstillinger:
Aksel Waldemar Johannessen (2007)
John Andreas Savio (2008)
Odd Nerdrum (2009)
Reinhardt Søbye (2010)
=== Sport ===
Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.
De største lokale fotbalklubbene er Clausenengen Fotballklubb, som har fostret talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen (som alle senere har havnet i utlandet), samt Kristiansund Fotballklubb som har fostret spillere som Anders Giske og Bronselagets Magnar Isaksen.
=== Severdigheter ===
Det fraflyttede fiskeværet Grip er et av Kristiansunds populære turistmål. Turistbåter til Grip går jevnlig fra kaia i Kristiansund sentrum om sommeren.
Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund.
Varden er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger Vanndamman, opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.
Atlanterhavsbadet er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna.
Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.
En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Kristiansund
Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger blant annet de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorbgården og Christiegården, bøkkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner man Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.
Gamlebyen på Innlandet ble skånet av bombene under krigen og gir et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig satt opp uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturområde med blant annet Dødeladen Café, brygger, Lossiusgården og Thon Hotel. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.
Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.
Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905–2005Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Internasjonale kontakter ==
Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og Sør-Amerika på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær representasjon i byen. I dag er er kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.
Latvia og Finland opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.
=== Vennskapsbyer ===
Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60-årsjubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.
== Kjente kristiansundere ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente kristiansundere
Jappe Ippes (1655-ca. 1720), nederlandsk klippfiskeksportør, introduserte klippfiskproduksjon i Norge i 1690-åra
Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), eidsvollsmann 1814
Nicolai H. Knudtzon (1816–1895), klippfisk-kjøpmann
Christian Johnsen (1828–1893), klippfisk-produsent, skipsreder og forretningsmann
Caroline Knudtzon (1849–1935), samfunnsbygger og mesèn
Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter
Kaare Fostervoll, (1891–1981), kringkastingssjef (NRK) 1948–1962
Ulrik Olsen, (1885–1963), stortingsmann (Ap) i 27 år, Norges første kommunalminister
Tordis Maurstad (1901–1997) sentral skuespiller i norsk teaterhistorie
Alv Jakob Fostervoll (1932–2015), stortingsrepresentant (Ap), forsvarsminister, fylkesmann i Møre og Romsdal
Sigurd Frisvold (1947-2022), general, forsvarssjef 1999-2005
Sigrun Vågeng (1950-), NAV-direktør 2015-2020
Solveig Fiske (1952-), biskop i Hamar bispedømme 2006-2022
Frode Alnæs (1959-), musiker, gitarist
Øyvind Elgenes (1958-), vokalist, gitarist
Ole Gunnar Solskjær (1973-), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Liste over Kristiansunds gater
Grunnkretser i Kristiansund kommune
== Litteratur ==
Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942–1991). Kristiansunds historie. I–VI. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aage Georg Sivertsen (red.) (1992). Kristiansund 250 år i stormkast og stille. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-13573-7.
Egil Husby (1985). En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835-1985. Nordmøre Sparebank, Kristiansund.
Egil Husby. Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Marit Holme Mehlum (1995). «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for Nordmøre Museum 1995. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Svein Erik og Tor Olsen (2005). Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kristiansund i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Kristiansund - Statistisk sentralbyrå
(no) Kristiansund - Klippfisk- og Atlanterhavsbyen - Turistinformasjon
(no) Morotur Byen slik den var
(no) Historiske bilder fra Kristiansund
(no) Nordic Light International Festival of Photography, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
(no) Arnulf Øverlands Galleri | St. Eystein kirke er en katolsk kirke i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. | 192,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gordon_Ramsay | 2023-02-04 | Gordon Ramsay | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kokker', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gordon James Ramsay (født 8. november 1966) er en britisk stjernekokk og TV-underholder. I løpet av karrieren har han mottatt fjorten Michelin-stjerner og eier 25 restauranter i Storbritannia, USA, Japan, Irland, Tsjekkia, Frankrike, Australia, Sør-Afrika, Singapore og Dubai.
| Gordon James Ramsay (født 8. november 1966) er en britisk stjernekokk og TV-underholder. I løpet av karrieren har han mottatt fjorten Michelin-stjerner og eier 25 restauranter i Storbritannia, USA, Japan, Irland, Tsjekkia, Frankrike, Australia, Sør-Afrika, Singapore og Dubai.
== Kokk ==
Ramsay arbeidet i Frankrike i flere år før han returnerte til London i 1993, der han ble tilbudt stillingen som kjøkkensjef ved La Tante Claire som ligger i Chelsea. Kort tid senere fikk han jobb ved restauranten Rossmore som ble omdøpt til Aubergine, og ble tildelt sin første Michelin-stjerne fjorten måneder senere. I 1997 ble restauranten Aubergine tildelt sin andre Michelin-stjerne. Til tross for restaurantens store suksess, førte en krangel mellom Ramsay og eierne av restauranten til at han forlot restauranten i 1997. Året etter åpnet Ramsay sin egen restaurant i Chelsea, Restaurant Gordon Ramsay, med hjelp av sin svigerfar, Chris Hutcheson. Restauranten fikk sin tredje Michelin-stjerne i 2001, noe som gjør Ramsay til den første skotten som har oppnådd dette.
== TV ==
Ramsays første TV-programmer var Boiling Point (1998) og Beyond Boiling Point (2000) der TV-kameraene var flue på veggen mens kokkene lagde mat. Ramsay er blitt kjent over store deler av verden gjennom TV-serier som Ramsay's Kitchen Nightmares, Hell's Kitchen og Kitchen Nightmares. I det sistnevnte programmet forsøker Ramsay å hjelpe restauranter som har problemer. I 2006 ble Ramsay utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II for hans tjenester til den britiske serveringsbransjen.
Ramsay har siden 2004 vært aktuell med reality-TV-serien Hell's Kitchen, både en britisk og en amerikansk versjon. Serien har til dags dato spilt inn ni sesonger, hvor den åttende sesongen hadde finale på TV 3 i Norge den 14. august 2012. I tillegg var Ramsay også vertskap for den amerikanske versjonen av Kitchen Nightmares som hadde premiere på den 19. september 2007. Den tredje sesongen ble sendt i USA fra januar 2010 til mai 2010.
Fra august 2012 til høsten 2013 hadde den amerikanske TV-kanalen FOX litt over 185 millioner dollar i reklameinntekter på Ramsays fem programmer.
== Restauranter ==
Fra hans aller første restaurant, har Ramsays restaurant-imperium ekspandert raskt. Han etablerte snart restauranten Petrus, hvor seks bankfolk ble kjent for å ha brukt over 44 000 pund på vin under et enkelt måltid i 2001. Han åpnet Amaryllis i Glasgow, som han senere ble tvunget til å stenge, og senere åpnet Gordon Ramsay ved Claridge's. Ramsay åpnet enda to restauranter i England før han begynte å åpne restauranter også utenfor Storbritannia. Hans første restaurant i utenlandet var Verre i Dubai. Han startet to restauranter i Tokyo, henholdsvis i 2005 og i november 2006. Etterpå kom hans første restaurant i New York City, som vant tittelen som beste nykommer i byens ettertraktede Zagat Guide, til tross for blandede kritikker fra profesjonelle kritikere.
I Irland åpnet Ramsay i 2007 sin første restaurant i Powerscourt. I mai 2008 Ramsay åpnet sin første restaurant på vestkysten av USA, i Los Angeles i California. Denne restauranten ligger på Sunset Strip i West Hollywood og var tidligere et hotell som har blitt renovert og ble gitt navnet The London West Hollywood. Gordon Ramsay er en av kun fire kokker i Storbritannia som har klart å opprettholde hele tre Michelin-stjerner for restauranten sin. De andre kokkene er Heston Blumenthal, Alain Ducasse og Alain Roux.
I juli 2006 ble Ramsay tildelt den anerkjente prisen for "Uavhengig restauratør" dette året. Han ble dermed den tredje personen som noen gang har vunnet tre slike priser. Hans tidligere priser av denne typen var i 1995 (Årets nykommer) og i 2000 som "Årets kokk". De andre to trippel-vinnerne er Michel Roux og Jacquie Pern. I september 2006 ble Ramsay kåret som den mest innflytelsesrike personen i serveringsbransjen i Storbritannia. Han overtok da etter Jamie Oliver, som hadde vært øverst på denne listen i 2005.
Ramsays flaggskiprestaurant, Restaurant Gordon Ramsay, ble kåret til Londons beste restaurant i matbibelen Harden's åtte år på rad, men i 2008 ble den plassert under hans andre restaurant Petrus. Denne restauranten ble på dette tidspunktet drevet av hans tidligere protesjé Marcus Wareing. Alle Ramsays næringsinteresser (restauranter, media, konsulenttjenester) er en del av selskapet Gordon Ramsay Holdings Limited. I 2010 var Ramsay produsent og dommer på den amerikanske versjonen av MasterChef. Den andre sesongen av denne serien ble påbegynt i juni 2011.
== Personlig ==
Ramsay giftet seg med Cayetana Elizabeth Hutcheson (kjent som Tana), en Montessori-utdannet lærer, i 1996. Paret har nå fem barn: Megan Jane (f. 1998), tvillingene Jack Scott og Holly Anna (f. 2000), Matilda Elizabeth (f. 2002) og Oscar James (f. 2019). Ramsay svigerfar og Tanas far, Chris Hutcheson, var med å bygge opp virksomheten i Ramsays restaurant-imperium og var sjef i Gordon Ramsay Holding i 12 år. Hutcheson fikk sparken i 2010. Ramsay er over gjennomsnittlig høyde, da han er nesten 190 cm høy. På ett av hans TV-programmer, Ramsay's Kitchen Nightmares, har Ramsay uttalt at han er redd for å danse, spesielt foran folk. Ramsay er venstrehendt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gordon Ramsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gordon Ramsay på Internet Movie Database
(en) Gordon Ramsay hos The Movie Database | Gordon James Ramsay (født 8. november 1966) er en britisk stjernekokk og TV-underholder. | 192,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Selnes_Nielsen | 2023-02-04 | Atle Selnes Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Atle Selnes Nielsen (født 13. desember 1978 i Fræna) er en norsk kunstner bosatt i Oslo.
Han har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Han er mest kjent for sine elektroaktustiske hydrokinetiske skulpturer.
Nielsen har stilt ut på bl.a. Høstutstillingen 2005 i Oslo, Landmark og USF Verftet i Bergen og en av skulpturene har blitt kjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Nielsen er gift med kunstneren Siri Berqvam.
| Atle Selnes Nielsen (født 13. desember 1978 i Fræna) er en norsk kunstner bosatt i Oslo.
Han har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Han er mest kjent for sine elektroaktustiske hydrokinetiske skulpturer.
Nielsen har stilt ut på bl.a. Høstutstillingen 2005 i Oslo, Landmark og USF Verftet i Bergen og en av skulpturene har blitt kjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Nielsen er gift med kunstneren Siri Berqvam.
== Eksterne lenker ==
Atle Selnes Nielsen – kinetic sound sculpture – hjemmeside
Atle Selnes Nielsen - ( Bildekunstner ) - Kulturnett
Vannverk, Atle Selnes Nielsen – Underskog | Atle Selnes Nielsen (født 13. desember 1978 i Fræna) er en norsk kunstner bosatt i Oslo. | 192,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doula | 2023-02-04 | Doula | ['Kategori:Alternativ behandling', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL'] | En doula er en fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen. Doula er ikke en beskyttet tittel, selv om det finnes egne skoler som gir doula-utdanning, også i Norge. Doula-rollen regnes som en del av alternativ behandling.
| En doula er en fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen. Doula er ikke en beskyttet tittel, selv om det finnes egne skoler som gir doula-utdanning, også i Norge. Doula-rollen regnes som en del av alternativ behandling.
== Doulaens rolle ==
En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar, men har sitt fokus på å være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende støtteperson som kjenner paret og deres ønsker, tanker og følelser rundt fødselen. Hun er ikke et alternativ, men et komplement til jordmor/fødselslege og det medisinske teamet.
Den ekstra følelsesmessige tryggheten fødekvinnen og hennes partner oppnår ved å ha en doula, ligger til dels i at relasjonen er bygget opp før fødselen, samt i at doulaen kan ha sitt fulle og hele fokus på det fødende paret, konstant, fra fødselens start til slutt. Doulaen treffer paret før fødselen for å bli kjent med dem og deres ønsker og behov, og kan også gi emosjonell og praktisk hjelp og støtte i tiden etter fødselen, blant annet med amming. Ved en hjemmefødsel kan doulaen også være en støttende person og hjelpe jordmoren med praktiske oppgaver, avløsning etc.
Det finnes en betydelig mengde forskning på bruk av doula, også i Cochrane databasen. Forskningen har funnet en positiv effekt, den såkalte «doulaeffekten». Kvinnene føder raskere, med mindre smertelindring, færre operative inngrep og parene opplever fødselen som mer positiv. Effekten kan blant annet skyldes at doulaen gjør kvinnen mer trygg og avslappet og forhindrer frykt og angst. Frykt og angst er følelser som fører til produksjon av blant annet adrenalin, og som hemmer de naturlige fødselshormonene oksytocin og endorfin.
== Historie ==
Ordet doula kommer fra gresk og betyr løst oversatt en «kvinne som tjener». I det gamle Hellas var doulaen de greske kvinnenes viktigste tjener/slave og hun hjalp blant annet til under fødsler.
I USA og flere andre land har bruken av doulaer blitt anerkjent og er stadig voksende. I USA ble også den første foreningen for doulaer, DONA, opprettet i 1992. I 2007 hadde DONA 6302 medlemmer i USA og andre land. I Danmark finnes foreningen Dansk Doula og i Sverige foreningen ODIS. I Norge ble Norsk Doulaforening opprettet høsten 2008. Bruk og etterspørsel etter doulaer er stadig økende i de land hvor doulaer finnes.
End of Life Doula eller Death Doula er en ny utvikling hvor noen bistår den døende uten å utføre noen medisinske oppgaver etter samme model som fødsels-doula.
== Referanser == | En doula er en fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen. Doula er ikke en beskyttet tittel, selv om det finnes egne skoler som gir doula-utdanning, også i Norge. | 192,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Nielsen | 2023-02-04 | Atle Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sportsjournalister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Programledere for Viasat', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Atle Nielsen (født 1956) er en norsk journalist, programleder, forfatter og sportskommentator. Han har utgitt flere bøker og ledet tv-programmer på både NRK, TV 2 og TV 3.
| Atle Nielsen (født 1956) er en norsk journalist, programleder, forfatter og sportskommentator. Han har utgitt flere bøker og ledet tv-programmer på både NRK, TV 2 og TV 3.
== Utdannelse og yrkesliv ==
Nielsen er utdannet cand.mag. med mellomfag i historie, mellomfag sammenliknende politikk og mellomfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Bergen. Han har også fransk språkskole og kurs i journalistikk.Etter endt utdannelse i 1983 begynte han å arbeide som journalist i ungdomsbladet Det Nye og ble medeier i den nyetablerte tv-kanalen Janco Visjon. Siden har han jobbet i aviser, ukeblader, TV og radio, stort sett med tittelen «frilanser». I 1987 begynte han i NRK. Her ledet han radioprogram som Nitimen og Reiseradioen, samt flere morgensendinger i NRK Hordaland. Han kåserte også hyppig i Ungdommens radioavis og i Som dagene går om morgenen på slutten av 1980-tallet.
Da TV 2 etablerte seg i Bergen i 1992, begynte han i kanalens sportsredaksjon. Men han var også med i andre sammenhenger, blant annet som programleder for God ettermiddag, Norge, Sommerredaksjonen og God morgen Norge. Han sluttet i TV 2 i 1999.I 1999 gikk han til TV3 hvor han frem til 2002 ledet flere sendinger fra Mesterligaen. Etter det returnerte han til NRK hvor han blant annet var med og ledet radioprogrammer som Herreavdelingen, Nitimen, Nattradioen, Popquiz, Førjulskveld, Seinkveld og etterhvert sitt eget program Nielsen (på P1+).
Siden 2013 har han, sammen med Vebjørn Rogne, drevet nettavisen BOK365 og bokbransjebladet Bok & Samfunn.Nielsen har utgitt flere bøker. Mange av dem om sport, men også flere quizbøker og ungdomsromaner.
Han er bosatt i Bergen.
== Familie ==
Nielsen er sønn av Aslaug Josefine Becker Nielsen og visekunstner Otto Nielsen. Han er bror av TV-regissør og manusforfatter Ann-Cathrin Ramberg.
== Bibliografi ==
Fra Wirkola til Wagstaffe : 199 idrettshelter uten hjelm, høydehus og slankepiller. Schibsted. (2001)
Rosenborg - en norsk drøm i Champions League, Dinamo Forlag (2003)
144 ting du ikke trenger å vite om film, sakprosa, Schibsted (2004)
Nielsens verden, dokumentar og historie, Kunnskapsforlaget (2005)
Tour de France (medforfatter), sakprosa, Schibsted (2006)
Hem til Bergen, dokumentar og historie, Schibsted (2007)
Sportsklubben Brann -100 år med tro, håp og kjærlighet, dokumentar og historie, Schibsted (2008)
Vikinger 1 – Hedenske menn, ungdomsbok, Schibsted (2008)
Norsk fotballhår – fra Tippen Johansen til Daniel Braaten (Medforfatter) humor, Schibsted (2009)
Hytteboken (2010)
Quizbibelen (2011)
God bedring! (2012)
Elvis likte ikke fisk og 999 andre ting du ikke trenger å vite, humor, Schibsted (2012)
Vikinger 2 – Ropene fra Valhall, ungdomsbok, Schibsted (2013)
Den store boka om Morgan Kane, sakprosa, Aller (2014)
Hyttequiz (2014)
Vikinger 3 – Røverne fra nord, ungdomsbok, Vigmostad & Bjørke (2016)
Julequiz (2016)
Norges fotoalbum 1930-1939, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2017)
Norges fotoalbum 1970-1979, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2017)
Den store boken om tog (2018)
Norges fotoalbum 1940-1949, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2018)
Norges fotoalbum 1950-1959, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2018)
Norges fotoalbum 1960-1969, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2018)
Norges fotoalbum 1980-1989, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2018)
En for laget, sportsbok om Ole Gunnar Solkjær og hans tid som trener i Manchester United (sammen med Øyvind Alsaker) (2019)
Norges fotoalbum 1990-1999, fotobok med kommentarer (bidragsyter) (2019)
Nielsen og Øverlis ultimate pubquiz (sammen med Frode Øverli) (2020)
Elefanter kan ikke hoppe. Og 444 andre ting du ikke trenger å vite (Vigmostad & Bjørke) (2020)
Ett blod, krimroman (Goliat Forlag) (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside (arkivert) | Atle Nielsen kan sikte til: | 192,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Gyldne_Laurb%C3%A6r | 2023-02-04 | De Gyldne Laurbær | ['Kategori:1949 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:De Gyldne Laurbær', 'Kategori:Kunst og kultur i 1949', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1949'] | De Gyldne Laurbær (tidligere Bokhandlernes gyldne Laurbær (dansk: Boghandlernes gyldne Laurbær) eller bare De Gyldne Laurbær er en dansk litterær pris. Prisen ble fra starten av i 1949 delt ut av den danske bokhandlerklubben og het Bokhandlernes gyldne Laurbær, på dansk Boghandlernes gyldne Laurbær. Boghandlerklubben ble vedtatt nedlagt fra 2010 og man besluttet at klubben skulle videreføres alene som administrator av De Gyldne Laurbær. Fra samme tid vil man referere til prisen som kun De Gyldne Laurbær.Avstemningen foregår ved at det hvert år i januar sendes ut stemmesedler til alle danske bokhandlere og i slutten av januar telles stemmene opp. Den forfatteren som har fått flest stemmer vinner De Gylne Laurbær.
Prisen deles ut årlig. Opprinnelig bestod prisen i en gullnål med inskripsjon, men det er i dag en pengesum (DK 10 000) og en bokgave (DK 2500). Fra 1954 ble utdelingen endret til å skje i første kvartal av året for en utgivelse året før.
| De Gyldne Laurbær (tidligere Bokhandlernes gyldne Laurbær (dansk: Boghandlernes gyldne Laurbær) eller bare De Gyldne Laurbær er en dansk litterær pris. Prisen ble fra starten av i 1949 delt ut av den danske bokhandlerklubben og het Bokhandlernes gyldne Laurbær, på dansk Boghandlernes gyldne Laurbær. Boghandlerklubben ble vedtatt nedlagt fra 2010 og man besluttet at klubben skulle videreføres alene som administrator av De Gyldne Laurbær. Fra samme tid vil man referere til prisen som kun De Gyldne Laurbær.Avstemningen foregår ved at det hvert år i januar sendes ut stemmesedler til alle danske bokhandlere og i slutten av januar telles stemmene opp. Den forfatteren som har fått flest stemmer vinner De Gylne Laurbær.
Prisen deles ut årlig. Opprinnelig bestod prisen i en gullnål med inskripsjon, men det er i dag en pengesum (DK 10 000) og en bokgave (DK 2500). Fra 1954 ble utdelingen endret til å skje i første kvartal av året for en utgivelse året før.
== Liste over mottakere ==
2020: Stine Pilgaard for Meter i sekundet
2019: Sara Omar for Skyggedanseren
2018: Leonora Christina Skov for Den der lever stille
2017: Jesper Wung-Sung for En anden gren
2016: Merete Pryds Helle for Folkets skønhed
2015: Jesper Stein for Aisha
2014: Sara Blædel for Kvinden de meldte savnet
2013: Anne-Cathrine Riebnitzsky for Forbandede yngel
2012: Kim Leine for Profeterne i Evighedsfjorden
2011: Helle Helle for romanen Dette burde skrives i nutid
2010: Jussi Adler-Olsen for romanen Journal 64
2009: Ida Jessen for romanen Børnene
2008: Hanne-Vibeke Holst for Dronningeofret
2007: Jens Smærup Sørensen for Mærkedage
2006: Knud Romer for Den som blinker er bange for døden
2005: Morten Ramsland for Hundehoved
2004: Christian Jungersen for Undtagelsen
2003: Jette A. Kaarsbøl for Den lukkede bog
2002: Jakob Ejersbo for Nordkraft
2001: Hans Edvard Nørregård-Nielsen for Riber Ret
2000: Anne Marie Løn for Kærlighedens rum
1999: Svend Åge Madsen for Genspejlet
1998: Jens Christian Grøndahl for Lucca
1997: Jane Aamund for Colorado drømme
1996: Carsten Jensen for Jeg har set verden begynde
1995: Henrik Nordbrandt for Ormene ved himlens port
1994: Jørn Riel
1993: Peter Høeg for De måske egnede
1992: Lise Nørgaard for Kun en pige
1991: Leif Davidsen for Den sidste spion
1990: Peter Seeberg for Om fjorten dage
1989: Ib Michael for Kilroy, Kilroy
1988: Bjarne Reuter
1987: Martha Christensen for Dansen med Regitze
1986: Paul Hammerich for Lysmageren
1985: Helle Stangerup for Christine (bok)
1984: Cecil Bødker for Marias Barn. Drengen og Marias Barn. Manden
1983: Dorrit Willumsen
1982: Kirsten Thorup
1981: Suzanne Brøgger for Tone (bok)
1980: Tage Skou-Hansen
1979: Johannes Møllehave
1978: Vita Andersen for Hold kæft og vær smuk
1977: Ebbe Kløvedal Reich
1976: Dea Trier Mørch
1975: Bo Bramsen
1974: Benny Andersen
1973: Anna Ladegaard
1972: Christian Kampmann
1971: Henrik Stangerup for Løgn over løgn
1970: Leif Panduro
1969: Inger Christensen for Det
1968: Anders Bodelsen
1967: Jens Kruuse
1966: Klaus Rifbjerg
1965: Thorkild Hansen
1964: Erik Aalbæk Jensen
1963: Jakob Bech Nygaard
1962: Poul Ørum
1961: Marcus Lauesen
1960: Palle Lauring
1959: Willy-August Linnemann
1958: Frank Jæger
1957: Halfdan Rasmussen
1956: Karl Bjarnhof
1955: Tove Ditlevsen
1954: Tom Kristensen
1953: Aage Dons
1952: Karen Blixen
1951: Jacob Paludan
1950: H.C. Branner
1949: Martin A. Hansen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mottakere hos De Gyldne Laurbær | De Gyldne Laurbær (tidligere Bokhandlernes gyldne Laurbær (dansk: Boghandlernes gyldne Laurbær) eller bare De Gyldne Laurbær er en dansk litterær pris. Prisen ble fra starten av i 1949 delt ut av den danske bokhandlerklubben og het Bokhandlernes gyldne Laurbær, på dansk Boghandlernes gyldne Laurbær. | 192,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Jennewein | 2023-02-04 | Josef Jennewein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Savnet i strid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske flyveress', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Josef «Pepi» Jennewein (født 21. november 1919 i St. Anton am Arlberg i Østerrike, død 27. juli 1943 i Orjol) var en østerriksk og tysk alpinist.
Under VM 1939 i Zakopane vant han gull i kombinasjonen, og tok i tillegg sølv i slalåm og utfor.
I 1941 vant han igjen VM-gull i utfor og i kombinasjonsøvelsen. Verdensmesterskapene som ble arrangert under krigen, blir imidlertid ikke regnet som offisielle.
Under andre verdenskrig var han kamppilot. Han og flyet forsvant i 1943 under et oppdrag bak den russiske linjen. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors (posthumant).
| Josef «Pepi» Jennewein (født 21. november 1919 i St. Anton am Arlberg i Østerrike, død 27. juli 1943 i Orjol) var en østerriksk og tysk alpinist.
Under VM 1939 i Zakopane vant han gull i kombinasjonen, og tok i tillegg sølv i slalåm og utfor.
I 1941 vant han igjen VM-gull i utfor og i kombinasjonsøvelsen. Verdensmesterskapene som ble arrangert under krigen, blir imidlertid ikke regnet som offisielle.
Under andre verdenskrig var han kamppilot. Han og flyet forsvant i 1943 under et oppdrag bak den russiske linjen. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors (posthumant).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Josef Jennewein – FIS (alpint)
(en) Josef Jennewein – ski-db.com
Artikkel om Jennewein (på engelsk) | Josef «Pepi» Jennewein (født 21. november 1919 i St. | 192,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordisk_Film_Kino | 2023-02-04 | Nordisk Film Kino | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kinoer i Oslo', 'Kategori:Norske medieselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Opphør i 2014', 'Kategori:Selskaper etablert i 1926', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Nordisk Film Kino AS, tidligere Oslo Kino AS (Oslo Kinematografer AS fram til 2007), driver 21 kinoer i Norge. Virksomheten ble etablert i 1926, og organisert som kommunalt eid aksjeselskap 8. desember 1997. Den 4. april 2013 ble virksomheten solgt til det danske mediekonsernet Egmont Nordisk Film. Selskapet hadde om lag 2,2 millioner besøkende i 2010, og omkring 240 ansatte.
| Nordisk Film Kino AS, tidligere Oslo Kino AS (Oslo Kinematografer AS fram til 2007), driver 21 kinoer i Norge. Virksomheten ble etablert i 1926, og organisert som kommunalt eid aksjeselskap 8. desember 1997. Den 4. april 2013 ble virksomheten solgt til det danske mediekonsernet Egmont Nordisk Film. Selskapet hadde om lag 2,2 millioner besøkende i 2010, og omkring 240 ansatte.
== Nåværende drift ==
=== Bildegalleri ===
Kinoer som driftes av Nordisk Film Kino per 2023
== Historikk ==
Oslo Kino var Norges største kinovirksomhet og drev syv kinoer i Oslo: Colosseum, Gimle, Klingenberg, Ringen, Saga, Symra og Victoria (tidligere Vika). I tillegg drev datterselskapet Norsk Kino ytterligere ni kinoer utenfor Oslo; i Asker, Askim, Halden, Horten, Hønefoss, Kristiansund, Sarpsborg, Tønsberg og Verdal. Totalt besto virksomheten av 65 kinosaler med ca. 12 000 seter. Selskapet utvidet i 2010 virksomheten med oppkjøp av reklamesalgsselskapet Media Direct Norge AS, som holder til i Drammen. I 2011 ble konsernet ytterligere utvidet med oppkjøpet av distribusjonsselskapet Norsk Filmdistribusjon (tidligere Sandrew Metronome Norge AS).Fra 2004 hadde selskapet de heleide datterselskapene Colosseum Kino Eiendom AS og Eldorado Kino Eiendom AS. Oslo Kino overtok 1. juni 2008 driften av samt videreutvikling av sin salgsvirksomhet i kinoenes kiosker og kafeer, etter at driften i 83 år hadde vært besørget av eksterne operatører som Freia.
=== Datterselskaper pr. 2012 ===
Ved utgangen av 2011 hadde Oslo Kino AS seks datterselskaper:
Media Direct Norge AS (etablert i 1985; heleid av Oslo Kino AS fra høsten 2010)
Norsk Kinodrift AS (etablert i 2001)
Oslo Kinodrift AS (etablert 1. januar 2011)
Colosseum Kino Eiendom AS
Eldorado Kino Eiendom AS (Oslo Kino AS aksepterte høsten 2011 et bud på alle aksjene i selskapet, med sikte på å realisere transaksjonen i 2012)
Norsk Filmdistribusjon AS (stiftet i 1990, og overtatt av Oslo Kino AS fra 1. juni 2011. Selskapet het Sandrew Metronome Norge frem til Oslo Kino AS kjøpte det fra Schibsted-gruppen i 2011.)Konsernet var ved utgangen av 2011 heleid av Oslo kommune, som utgjorde generalforsamlingen for Oslo Kino AS.
=== Nordisk Film Kino overtar Oslo Kino ===
Oslo Kino ble innlemmet i eierselskapet Nordisk Film Kino i 2014.
=== Oslo Kinematografer som filmprodusent ===
I perioden 1947 til 1982 produserte Oslo Kinematografer ca. 180 kortfilmer, som vi dag kjenner som Oslofilmene. Hensikten med oslofilmene var å sikre dokumentasjon av Oslos miljøer og historiske utvikling, og resultatet ble en samling historisk filmer med helt enestående verdi, både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisk sammenheng.
=== Kinoer ===
Oslo Kino hadde ved utgangen av 2011 seksten kinoer som til sammen hadde 60 saler. Åtte av de seksten kinoene befant seg i Oslo.
Colosseum kino
Gimle kino
Klingenberg kino
Ringen kino
Saga kino
Symra kino
Kino Victoria
Felix kino på Aker Brygge; nedlagt 31. desember 2011
=== Nye kinoer ===
21. november 2008 åpnet Oslo Kino en ny kino, Ringen kino, i det gamle bryggeriområdet på Grünerløkka. Tilsammen har Ringen 940 seter fordelt på seks saler. I desember 2013 gjenåpnet tidligere Vika kino som Kino Victoria etter ombygging.
=== Nedlagte kinoer ===
Oslo Kino har tidligere drevet kino en rekke andre steder i byen:
Casino kino
Edda kino
Eldorado kino
Felix kino
Filmteateret
Frogner kino
Jarlen kino
Carl Johan Teatret
Kinopaleet
Nordstrand kino
Palassteatret
Parkteatret
Ringen kino (Carl Berners plass)
Rosenborg teater
Scala kino
Sentrum kino
Sinsen kino
Soria Moria kino
Stovner Amfi
Ullevål kino
Victoria Teater
Verdensteatret
=== Størrelsen på Oslos kinosaler ===
== Kinodirektører ==
Geir Bergkastet 2006–2013
Cecilie Trøan (kst) 2005–2006
Ingeborg Moræus Hanssen 1993–2005
Eivind Hjelmtveit 1975–1993
Arnljot Engh 1958–1975
Theodor Rosenquist 1955–1958
Kristoffer Aamot 1945–1955
Birger Ilseng 1944–1945
Einar Schibbye 1942–1944
Berg-Jæger 1940–1942
Kristoffer Aamot 1934–1940
Jens Christian Gundersen 1926–1933
== Mest sette filmer ==
=== Totalt ===
1. Sound of Music (1965), 681 000 besøkende
2. Flåklypa Grand Prix (1975), 650 000 besøkende
3. Windjammer (1958), 421 000 besøkende
4. Tatt av vinden (1953), 420 000 besøkende
5. My Fair Lady (1965), 350 000 besøkende
6. Operasjon Løvsprett (1962), 308 000 besøkende
=== I 2008 ===
1. Mamma Mia!, 151 452 besøkende
2. James Bond: Quantum of Solace, 99 647 besøkende
3. The Dark Knight, 95 681 besøkende
4. Sex and the City, 84 037 besøkende
5. Max Manus, 68 421 besøkende
=== I 2009 ===
1. Max Manus, 139 090 besøkende
2. Istid 3: Dinosaurene kommer, 103 103 besøkende
3. Menn som hater kvinner, 106 073 besøkende
4. Jenta som lekte med ilden, 80 507 besøkende
5. Harry Potter og Halvblodsprinsen, 76 729 besøkende
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo Kino, hjemmeside
Historiske artikler om Oslos kinoer, på Oslo byarkivs nettsider | thumb|Jarlen kino, 1938. Foto: [[O. | 192,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise_Volst-prisen | 2023-02-04 | Lise Volst-prisen | ['Kategori:1997 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1997'] | Lise Volst Prisen tildeles en forfatterinne på over 50 år til oppmuntring og glede og ikke i noen annen spesiell anledning. Kalles også forfatterinnen Lise Louise Laura Volsts Legat.
Tildelt følgende personer:
2003 – Janina Katz, 40 000 kr.
2002 – Kirsten Rask, 35 000 kr.
2000 – Hjørdis Varmer, 7 000 kr.
1999 – Birthe Arnbak, 5 000 kr.
1998 – Lotte Thomsen, 7 000 kr.
1997 – Iben Melbye, 10 000 kr.
| Lise Volst Prisen tildeles en forfatterinne på over 50 år til oppmuntring og glede og ikke i noen annen spesiell anledning. Kalles også forfatterinnen Lise Louise Laura Volsts Legat.
Tildelt følgende personer:
2003 – Janina Katz, 40 000 kr.
2002 – Kirsten Rask, 35 000 kr.
2000 – Hjørdis Varmer, 7 000 kr.
1999 – Birthe Arnbak, 5 000 kr.
1998 – Lotte Thomsen, 7 000 kr.
1997 – Iben Melbye, 10 000 kr.
== Eksterne lenker ==
Lise Volst Prisen på Litteraturpriser.dk | Lise Volst Prisen tildeles en forfatterinne på over 50 år til oppmuntring og glede og ikke i noen annen spesiell anledning. Kalles også forfatterinnen Lise Louise Laura Volsts Legat. | 192,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Shadows | 2023-02-04 | The Shadows | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1958', 'Kategori:Britiske musikkgrupper', 'Kategori:Eurovision Song Contest-deltakere for Storbritannia'] | The Shadows er en britisk rock- og popgruppe med et platesalg i rekordklasse, både alene og sammen med sangeren Cliff Richard. De debuterte i 1958 (opprinnelig sprunget ut av et pop-skiffleband med navnet The Drifters). De har blitt oppløst flere ganger, og gjenforent senest i 2004. I september 2009 la de ut på en verdensturne sammen med Cliff Richard, i forbindelse med sitt 50-årsjubileum. Kjernemedlemmer er Hank Marvin, Bruce Welch og Brian Bennett.
| The Shadows er en britisk rock- og popgruppe med et platesalg i rekordklasse, både alene og sammen med sangeren Cliff Richard. De debuterte i 1958 (opprinnelig sprunget ut av et pop-skiffleband med navnet The Drifters). De har blitt oppløst flere ganger, og gjenforent senest i 2004. I september 2009 la de ut på en verdensturne sammen med Cliff Richard, i forbindelse med sitt 50-årsjubileum. Kjernemedlemmer er Hank Marvin, Bruce Welch og Brian Bennett.
== Karriere ==
The Shadows begynte som backing-band for sangeren Cliff Richard i 1958, under navnet The Drifters. Navnet ble senere endret fordi det var et amerikansk band som allerede hadde tatt navnet. Bassist Jet Harris kom opp med det som ble navnet til en av verdens mest trendsettende popgruppe. The Shadows med Hank Marvin (sologitar), Bruce Welch (rytmegitar) og Tony Meehan i tillegg til Harris, skaffet seg parallelt sin egen plate- og konsertkarriere som instrumentalband, men med en del vokallåter også, herav «Let Me Be the One» som kom på andreplass i Eurovision Song Contest 1975.Flere av låtene preget de øverste plassene på salgslistene i Norge tidlig på 1960-tallet, først «Apache», senere blant andre «FBI» og «Kon-Tiki». Musikken med besetningen tre elgitarer og trommer var så spesiell at den ble karakterisert som en ny sjanger, og flere tusen band kopierte stilen, trolig et par hundre bare i Norge. Disse ble kalt for «Shadows-band». Karrieren førte bandet også inn i filmindustrien, og i musikkteater på London Palladium, blant annet i de stort påkostede filmene The Young Ones (1961), Summer Holiday (1962) og Wonderful Life (1964) med Cliff Richard i hovedrolle. Bandet ble tre ganger oppløst/endret.I en kort periode fra 1970 opptrådte Marvin med gruppa Marvin & Farrar sammen med den australske sangeren John Farrar, senere med tilslutning fra Welch – som Marvin, Welch & Farrar. Gruppa spilte inn flere vokallåter i grensesjangeren pop-rock-country. I 2004 og 2005, 12 år etter at medlemmene sist gikk fra hverandre, gjennomførte bandet – med blant andre kjernemedlemmene Marvin, Welch og trommeslager Brian Bennett (etterfulgte Meehan i oktober 1961) – avskjedsturneer med fulle hus og flere ekstraforestillinger i henholdsvis Storbritannia og Nord-Europa (pluss en ekstrakonsert i England). Et publikum på til sammen rundt 90 000 fikk her oppleve et minneverdig show med 41 instrumental- og vokallåter på programmet.Konserten i Cardiff i Wales i 2004, er dokumentert i topp lydkvalitet på både dobbelt-CD og DVD. I april 2005 klarte The Shadows, med synthesizer som siden 1980-tallet har fylt ut lydbildet, å fylle Oslo Konserthus tre ganger. I Norge spilte de fem dessuten i Stavanger. I september 2009 dro bandet igjen ut på en omfattende turné, denne gang sammen med Sir Cliff Richard, for å feire at det er 50 år siden de (som The Shadows) startet et studio- og konsertsamarbeid med Cliff Richard som varte ti år i strekk. Turneen gikk over drøye to måneder i Storbritannia, Skandinavia, Nederland, Tyskland og Frankrike (Paris). Et publikum på rundt 9000 så dem i Oslo Spektrum mandag 23. november 2010. Konsert-turneen fortsatte for fulle hus i Australia, New Zealand og Sør-Afrika i februar og mars 2010. Det ble til sammen 52 konserter som samlet et publikum på ca. 600 000. En DVD med opptak fra en av de tre konsertene i olympiahallen O2 i London ble en storselger i flere av landene som fikk besøk. I Danmark lå den på førsteplass i ti uker på rad.
== Utgivelser ==
=== Album (Utgivelser i Storbritannia) ===
1961 The Shadows (UK #1)
1962 Out of The Shadows (UK #1)
1963 Greatest Hits (UK #2) (samlealbum)
1964 Dance with The Shadows (UK #2)
1965 The Sound of The Shadows (UK #4)
1965 More Hits! (samlealbum) (UK # – kom ikke inn på listen)
1966 Shadow Music (UK #5)
1967 Jigsaw (UK #8)
1967 From Hank, Bruce, Brian and John (UK # – kom ikke inn på listen)
1968 Established 1958 (med Cliff Richard)
1970 Shades of Rock (UK #30)
1973 Rockin' with Curly Leads (UK #45)
1975 Specs Appeal (UK #30)
1975 Live at the Paris Olympia (UK # – kom ikke inn på listen)
1977 Tasty (UK # – kom ikke inn på listen)
1977 20 Golden Greats (UK #1) (samlealbum)
1979 String of Hits (UK #1)
1980 Another String of Hot Hits (UK #16) (samlealbum)
1980 Change of Address (UK #17)
1981 Hits Right Up Your Street (UK #15)
1982 Life in the Jungle/Live at Abbey Road (UK #24)
1983 XXV (UK #34)
1985 Guardian Angel (UK #98)
1986 Moonlight Shadows (UK #6)
1987 Simply Shadows (UK #7)
1989 Steppin' to The Shadows (UK #8)
1989 At Their Very Best (UK #12)
1990 Reflection (UK #5)
1993 Shadows in the Night – 16 Classic Tracks (UK #22) (samlealbum)
1994 The Best of Hank Marvin and The Shadows (UK #19) (samlealbum)
1997 The Shadows Play Andrew Lloyd Webber and Tim Rice (UK #41)
1997 The Very Best of The Shadows – The First 40 Years (UK #56) (samlealbum)
1998 50 Golden Greats (UK #35) (samlealbum)
2004 Life Story (UK #7) (samlealbum)
2004 The Final Tour (Live, UK #??)
2005 Platinum (UK #30) (samlealbum)
=== EP (Utgivelser i Storbritannia) ===
The Shadows ($)
The Shadows no.2
The Shadows no.3
The Shadows to the Fore
Spotlight on the Shadows
Out of the Shadows
Out of the Shadows no.2
Wonderful Land of The Shadows
The Boys ($)
Foot Tapping with The Shadows
Los Shadows ($)
Dance on with The Shadows
Shindig with The Shadows
Those Brilliant Shadows
Dance with The Shadows no.1
Dance with The Shadows no.2
Dance with The Shadows no.3
Alice in Sunderland
Sound of The Shadows no.1
Sound of The Shadows no.2
Sound of The Shadows no.3
Rhythm & Greens ($)
Themes from Aladdin
Those Talented Shadows
The Shadows on Stage and Screen ($)
Thunderbirds Are Go ($)
=== Singler ===
Nummer i parentes viser plassering på den internasjonale musikklistetoppen. Nummeret foran viser årstall.
1960 «Apache» (1)
1960 «Man of Mystery» (5)
1961 «FBI» (6)
1961 «The Frightened City» (3)
1961 «Kon Tiki» (1)
1961 «The Savage» (10)
1962 «Wonderful Land» (1)
1962 «Guitar Tango» (4)
1962 «Dance On» (1)
1963 «Foot Tapper» (1)
1963 «Atlantis» (2)
1963 «Shindig» (6)
1963 «Geronimo» (11)
1964 «Theme for Young Lovers» (12)
1964 «The Rise and Fall of Flingel Bunt» (5)
1964 «Rhythm and Greens» (22)
1964 «Genie with the Light Brown Lamp» (17)
1965 «Mary Anne» (17)
1965 «Stingray» (19)
1965 «Don't Make My Baby Blue» (10)
1965 «The War Lord» (18)
1966 «I Met a Girl» (22)
1966 «A Place in the Sun» (24)
1966 «The Dreams I Dream»
1967 «Maroc 7» (24)
1975 «Let Me Be the One» (12)
1978 «Don't Cry for Me Argentina» (5)
1979 «Theme From 'The Deer Hunter'» (9)
1980 «Riders in the Sky» (12)
1980 «Equinoxe Part V» (45)
== Kilder ==
everyHit.com
== Eksterne lenker ==
(en) The Shadows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Shadows på Apple Music
(en) The Shadows på Discogs
(en) The Shadows på MusicBrainz
(en) The Shadows på Spotify
(en) The Shadows på Songkick
(en) The Shadows på Last.fm
(en) The Shadows på AllMusic | Shadows of the Sun (utgitt 2007) er det niende studioalbumet til det norske bandet Ulver. | 192,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_J._Davis | 2023-02-04 | John J. Davis | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1835', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Vest-Virginia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Harrison County i Vest-Virginia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John James Davis (født 5. mai 1835 i Clarksburg, død 19. mars 1916 i Clarksburg) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus i Kongressen for Vest-Virginias 1. distrikt 1871–1875, og var en av personene bak Vest-Virginias løsrivelse fra Virginia i 1861.
Han var gift med Anna Kennedy, og hadde sønnen John W. Davis med henne.
| John James Davis (født 5. mai 1835 i Clarksburg, død 19. mars 1916 i Clarksburg) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus i Kongressen for Vest-Virginias 1. distrikt 1871–1875, og var en av personene bak Vest-Virginias løsrivelse fra Virginia i 1861.
Han var gift med Anna Kennedy, og hadde sønnen John W. Davis med henne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John J. Davis (congressman) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John J. Davis hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | John James Davis (født 5. mai 1835 i Clarksburg, død 19. | 192,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skift-_og_turnusarbeid | 2023-02-04 | Skift- og turnusarbeid | ['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker'] | Skift- og turnusarbeid er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet.
Et tredelt system er vanlig for skiftarbeid. «Første skift» er på morgenen, «andre skift» er på ettermiddagen og kvelden og «tredje skift» er på natten.
«Andre skift», kalles også svingskiftet, går på ettermiddag og kveld – fra kl. 16 til midnatt, eller fra kl. 15 til 22. «Tredje skift», nattskiftet, går vanligvis fra midnatt til kl. 7 eller 8 på morgenen.
I industrien vil en ofte dele døgnet i tre like deler på åtte timer, med en dagvakt som starter kl. seks eller sju om morgenen. I helsevesenet og transportnæringa vil en ofte finne mer uregelmessige system fordi arbeidsbelastningen er ulik gjennom døgnet.
| Skift- og turnusarbeid er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet.
Et tredelt system er vanlig for skiftarbeid. «Første skift» er på morgenen, «andre skift» er på ettermiddagen og kvelden og «tredje skift» er på natten.
«Andre skift», kalles også svingskiftet, går på ettermiddag og kveld – fra kl. 16 til midnatt, eller fra kl. 15 til 22. «Tredje skift», nattskiftet, går vanligvis fra midnatt til kl. 7 eller 8 på morgenen.
I industrien vil en ofte dele døgnet i tre like deler på åtte timer, med en dagvakt som starter kl. seks eller sju om morgenen. I helsevesenet og transportnæringa vil en ofte finne mer uregelmessige system fordi arbeidsbelastningen er ulik gjennom døgnet.
== Helseskader ==
Skift- og turnusarbeid gir risiko for helseskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i desember 2007 erklært skiftarbeid, spesielt nattarbeid, som sannsynlig årsak til kreft hos mennesker.
== Norske arbeidsforhold ==
I Norge er arbeidstida for skift- og turnusarbeidere er regulert av arbeidsmiljøloven. Der blir begrepene «døgnkontinuerlig skiftarbeid» og «helkontinuerlig skiftarbeid» brukt, begge med tillegget «sammenlignbart turnusarbeid». Arbeidstida for disse gruppene skal ikke overstige 38 timer i uka for døgnkontinuerlig og 36 timer i uka for helkontinuerlig skiftarbeid, mot normalt 40 timer i uka. I de fleste tariffavtaler er dette satt ned til 37,5; 35,5 og 33,6 timer/uke.
Begrepene skiftarbeid og turnusarbeid, og hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid er ikke definert i loven. En avtale mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1974 definerer arbeid med minst 539 timer nattarbeid og minst 231 timer arbeid på søndager hvert år (dagens tall) som helkontinuerlig skiftarbeid. Arbeidstilsynet har overtatt denne definisjonen. Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6.
Industriarbeidere blir ofte definert som helkontinuerlige skiftarbeidere, mens helsevesentilsatte blir likestilt med døgnkontinuerlige skiftarbeidere. Dette blir karakterisert som kjønnsdiskriminering og urettferdig håndtering av fagforeninger i helsevesenet, noe Likestillingsombudet har støttet.
== Referanser == | Skift- og turnusarbeid er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet. | 192,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Hunstad | 2023-02-04 | Kåre Hunstad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Journalister i Dagbladet', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Narvik kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Kåre Hunstad jr. (født 1959 i Narvik) er en norsk tidligere journalist i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad i perioden 1978–1986. Fra 1986 til 1997 var han reporter i Dagbladets nyhetsavdeling. Hunstad hadde også ansvaret for å etablere nyhetsavdelingen i TVNorge. Hunstad har vært PR og kommunikasjonsrådgiver for norsk og utenlandsk næringsliv.Han eier og driver ProffMedia Partner AS med kontorer i Drammen.
Han har skrevet boken Drapene i Tistedal (Gyldendal, 2012) og boken om Eva Mai Larsen – Jeg, dømt og frikjent (Forlaget Forum, 1995). | Kåre Hunstad jr. (født 1959 i Narvik) er en norsk tidligere journalist i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad i perioden 1978–1986. Fra 1986 til 1997 var han reporter i Dagbladets nyhetsavdeling. Hunstad hadde også ansvaret for å etablere nyhetsavdelingen i TVNorge. Hunstad har vært PR og kommunikasjonsrådgiver for norsk og utenlandsk næringsliv.Han eier og driver ProffMedia Partner AS med kontorer i Drammen.
Han har skrevet boken Drapene i Tistedal (Gyldendal, 2012) og boken om Eva Mai Larsen – Jeg, dømt og frikjent (Forlaget Forum, 1995). | Kåre Hunstad jr. (født 1959 i Narvik) er en norsk tidligere journalist i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad i perioden 1978–1986. | 192,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8yfjorden | 2023-02-04 | Herøyfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Herøyfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Herøyfjorden (Herøy) – en fjord i Herøy kommune i Møre og Romsdal.
Herøyfjorden (Søgne) – en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. | Herøyfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Herøyfjorden (Herøy) – en fjord i Herøy kommune i Møre og Romsdal.
Herøyfjorden (Søgne) – en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. | Herøyfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 192,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bodil_Aakre | 2023-02-04 | Bodil Aakre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Høyre-ordførere i Nordland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske dommere', 'Kategori:Ordførere i Brønnøy', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Bodil Aakre (født 7. september 1922 i Oslo, død 8. november 2008 i Benidorm, Spania) var en norsk jurist og politiker. Hun har fått æren for at Brønnøysundregistrene ble lagt til Brønnøysund, og ble gjerne kalt «Brønnøysundregistrenes mor».
Aakre var stortingsrepresentant fra Nordland for Høyre i perioden 1969–1973. I hennes yrkesaktive karriere var hun blant annet dommerfullmektig i Alta, advokat og har vært sorenskriver i Brønnøy tingrett og ordfører i Brønnøy kommune (1975–1979). Fra 1980 til 1988 var hun sjef for Løsøreregisteret. I 2002 ble hun hedret med en byste, laget av Ola Stavseng, utenfor hovedinngangen til Brønnøysundregistrene.
Aakre hadde en cand.jur.-grad fra 1948.
| Bodil Aakre (født 7. september 1922 i Oslo, død 8. november 2008 i Benidorm, Spania) var en norsk jurist og politiker. Hun har fått æren for at Brønnøysundregistrene ble lagt til Brønnøysund, og ble gjerne kalt «Brønnøysundregistrenes mor».
Aakre var stortingsrepresentant fra Nordland for Høyre i perioden 1969–1973. I hennes yrkesaktive karriere var hun blant annet dommerfullmektig i Alta, advokat og har vært sorenskriver i Brønnøy tingrett og ordfører i Brønnøy kommune (1975–1979). Fra 1980 til 1988 var hun sjef for Løsøreregisteret. I 2002 ble hun hedret med en byste, laget av Ola Stavseng, utenfor hovedinngangen til Brønnøysundregistrene.
Aakre hadde en cand.jur.-grad fra 1948.
== Eksterne lenker ==
(no) Bodil Aakre hos Stortinget
(no) Bodil Aakre hos Norsk senter for forskningsdata | Bodil Aakre (født 7. september 1922 i Oslo, død 8. | 192,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abduction_of_Limbs | 2023-02-04 | Abduction of Limbs | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Old Funeral-album'] | Abduction of Limbs (utgitt 1990) er demoen til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Demoen ble innspilt i Grieghallen Studios.
| Abduction of Limbs (utgitt 1990) er demoen til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Demoen ble innspilt i Grieghallen Studios.
== Sporliste ==
«Abduction of Limbs» (5:50)
«Annoying Individual» (3:52)
«Skin and Bone» (5:12)
== Artister ==
Olve «Abbath» Eikemo – vokalist/bass
Tore Bratseth – gitar
Padden – trommer
== Kilder ==
Abduction of Limbs hos Encyclopaedia Metallum | Abduction of Limbs (utgitt 1990) er demoen til det norske death metal-bandet Old Funeral. | 192,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Halvorsen_Vinje | 2023-02-04 | Aasmund Halvorsen Vinje | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1851', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske landbruksministre', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske politifolk', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Ordførere i Kopervik', 'Kategori:Personer fra Etne kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Moderate Venstre', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Rogaland'] | Aasmund Halvorsen Vinje (født 25. juli 1851 i Etne, død 4. desember 1917 i Stavanger) var en norsk lærer, lensmann, tollkasserer og politiker.
Vinje var innvalgt på Stortinget fra Stavanger amt i seks perioder fra 1886 til 1906, først for Venstre, fra 1889 for Moderate Venstre. Han satt hele tiden i Næringskomiteen, og var lagtingspresident 1903–1905. Han var landbruksminister i Christian Michelsens regjering under unionsoppløsningen 1905, men gikk ut av regjeringen 6. november 1906.
Vinjes viktigste politiske arbeid var hans innsats var i konsulatsaken, der han som et kompromiss foreslo straks å vedta en egen lov om norske konsuler. Forslaget fikk stort flertall i Stortinget og dannet grunnlag for en fredelig overgang til unionsoppløsing.Han ble uteksaminert fra Stord seminar i 1871 og virket som lærer i over 20 år, fra 1884 som bestyrer ved Kopervik folkeskole. Fra 1892 til 1905 var han lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. Fra han trådte ut av Michelsens regjering i 1906, virket han som tollkasserer i Drammen til 1911, deretter i Stavanger.
Vinje var ordfører i Kopervik 1884–1892.
Han ble i 1896 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1904 og til kommandør av 1. klasse i 1906 «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Vinje ble også tildelt 7. juni-medaljen.
Han var gift med Borghild Sophia Fostvedt (1853–1908) og var far til Torkell Vinje (1879–1955), stortingsrepresentant for Høyre 1931–1949.
| Aasmund Halvorsen Vinje (født 25. juli 1851 i Etne, død 4. desember 1917 i Stavanger) var en norsk lærer, lensmann, tollkasserer og politiker.
Vinje var innvalgt på Stortinget fra Stavanger amt i seks perioder fra 1886 til 1906, først for Venstre, fra 1889 for Moderate Venstre. Han satt hele tiden i Næringskomiteen, og var lagtingspresident 1903–1905. Han var landbruksminister i Christian Michelsens regjering under unionsoppløsningen 1905, men gikk ut av regjeringen 6. november 1906.
Vinjes viktigste politiske arbeid var hans innsats var i konsulatsaken, der han som et kompromiss foreslo straks å vedta en egen lov om norske konsuler. Forslaget fikk stort flertall i Stortinget og dannet grunnlag for en fredelig overgang til unionsoppløsing.Han ble uteksaminert fra Stord seminar i 1871 og virket som lærer i over 20 år, fra 1884 som bestyrer ved Kopervik folkeskole. Fra 1892 til 1905 var han lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. Fra han trådte ut av Michelsens regjering i 1906, virket han som tollkasserer i Drammen til 1911, deretter i Stavanger.
Vinje var ordfører i Kopervik 1884–1892.
Han ble i 1896 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1904 og til kommandør av 1. klasse i 1906 «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Vinje ble også tildelt 7. juni-medaljen.
Han var gift med Borghild Sophia Fostvedt (1853–1908) og var far til Torkell Vinje (1879–1955), stortingsrepresentant for Høyre 1931–1949.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Aasmund Halvorsen Vinje hos Norsk senter for forskningsdata | Aasmund Halvorsen Vinje (født 25. juli 1851 i Etne, død 4. | 192,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd-Arne_Jacobsen | 2023-02-04 | Odd-Arne Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzgitarister', 'Kategori:Norske jazzmusikere', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune'] | Odd-Arne Jacobsen (født 29. desember 1947 i Tromsø) er en norsk jazz- og samtidsmusiker som har fremført sine verker i store deler av verden. Han har blant annet holdt solokonsert med egne komposisjoner i Carnegie Hall i New York. Han har turnert i USA, Mexico, Russland, Frankrike, Kina, Kuwait, Skottland, Japan og på Færøyene. I Russland hadde han et eget tv-program: Vinternattens hemmeligheter. I Russland holdt han også en solokonsert på Moscow International Jazz Festival. Her spilte han sammen med den russiske gitarlegenden Aleksej Kuznetsov.
I Norge har Jacobsen blant annet holdt åpningskonserten under Nordlysfestivalen i Tromsø Kulturhus den 22. januar 2007. Sammen med MIN Ensemblet og den færøyske bassisten Edvard Debess førstegangsfremførte Jacobsen sitt verk For Strings Only for strykekvintett og gitar. Han gjorde også en minnekonsert for Robert Normann i Sarpsborg, sammen med sin svenske venn og kollega Rune Gustafsson. I 2004 fremførte Odd-Arne sitt verk Music For The Silence Minority for gitar, strykekvartett og fagott i forbindelse med åpningen av en utstilling med Edvard Munch og Gustav Vigeland på Munchmuseet.
| Odd-Arne Jacobsen (født 29. desember 1947 i Tromsø) er en norsk jazz- og samtidsmusiker som har fremført sine verker i store deler av verden. Han har blant annet holdt solokonsert med egne komposisjoner i Carnegie Hall i New York. Han har turnert i USA, Mexico, Russland, Frankrike, Kina, Kuwait, Skottland, Japan og på Færøyene. I Russland hadde han et eget tv-program: Vinternattens hemmeligheter. I Russland holdt han også en solokonsert på Moscow International Jazz Festival. Her spilte han sammen med den russiske gitarlegenden Aleksej Kuznetsov.
I Norge har Jacobsen blant annet holdt åpningskonserten under Nordlysfestivalen i Tromsø Kulturhus den 22. januar 2007. Sammen med MIN Ensemblet og den færøyske bassisten Edvard Debess førstegangsfremførte Jacobsen sitt verk For Strings Only for strykekvintett og gitar. Han gjorde også en minnekonsert for Robert Normann i Sarpsborg, sammen med sin svenske venn og kollega Rune Gustafsson. I 2004 fremførte Odd-Arne sitt verk Music For The Silence Minority for gitar, strykekvartett og fagott i forbindelse med åpningen av en utstilling med Edvard Munch og Gustav Vigeland på Munchmuseet.
== Musikalsk karriere ==
Tidlig på 1970-tallet turnerte Jacobsen med saksofonisten Jan Garbarek, bassist Arild Andersen og den finske trommeslageren Edward Vesala. Jacobsen fant tidlig ut at han ikke ville bli noen ECM-artist og gikk etterhvert sine egne veier. Dette førte ham til prosjekter og turneer i Japan og Kina, prosjekter som skulle få mye å bety for hans fremtidige musikalske uttrykk. Jacobsen har arbeidet med mange av Japans ledende musikere innen improvisasjon og jazz. Et eksempel på dette er prosjektet han hadde med pianist og komponist Haruna Miyake og Yoshiaki og Yoshihisa Ochi. Her stod improvisasjon sentralt i det musikalske uttrykket.
Jacobsen har også gjort seg bemerket som gitarlærer. Han har blant annet undervist Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen. Han er også veileder ved Universitetet i Tromsø, Det Kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet og Høgskolen i Telemark.
Jacobsen jobber for tiden med komposisjonen Sempre Dowland («Alltid Dowland») i anledning lutenisten/komponisten John Dowlands 450-årsjubileum i 2013. Instrumenteringen vil være gitar, strykekvintett (2 fioliner, 2 bratsj, en cello og en kontrabass) og en sangoktett ( 2 sopran, 2 alto, 2 tenorer og 2 basso). Prosjektet er blitt mulig takket være støtte fra Komponistenes Vederlagsfond.
Odd-Arne Jacobsen har et samarbeid med den verdenskjente rockemusikeren Jan Akkerman fra det legendariske progrock bandet Focus. De hadde sin første konsert i Amsterdam 8. september 2016. De spilte også på Bodø Jazz open i februar 2017.
== Utgivelser ==
=== Album ===
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(no) Odd-Arne Jacobsen hos Sceneweb
(en) Odd-Arne Jacobsen på MusicBrainz | Tromsø, Norge | 192,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulvelav | 2023-02-04 | Ulvelav | ['Kategori:Arter på norsk rødliste', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ulvelav (Letharia vulpina) er en busklav i familien Parmeliaceae som i Norge finnes hovedsakelig i indre strøk av Østlandet. Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, lysåpen og kontinental furuskog. Den kan også vokse på gammel bjørk, vindskier, tak og gjerdestolper i områder med større overskuddspopulasjoner. Den utpreger seg med sin klare svovelgule farge. Ulvelav er giftig (inneholder vulpinsyre) og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte, derav navnet.
| Ulvelav (Letharia vulpina) er en busklav i familien Parmeliaceae som i Norge finnes hovedsakelig i indre strøk av Østlandet. Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, lysåpen og kontinental furuskog. Den kan også vokse på gammel bjørk, vindskier, tak og gjerdestolper i områder med større overskuddspopulasjoner. Den utpreger seg med sin klare svovelgule farge. Ulvelav er giftig (inneholder vulpinsyre) og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte, derav navnet.
== Utbredelse ==
En av Europas største kjente forekomster av arten ulvelav finnes i fjellbygda Skjåk i Gudbrandsdalen.Arten tilhører et østlig "taigaelement" i lavfloraen, og er i hovedsak kjent fra Østlandet med spredte forekomster i indre deler av Møre og Romsdal og Trøndelag. Det Fennoskandiske kjerneområdet omfatter nordre deler av Østlandet og tilstøtende områder i Sverige.
I Sverige er arten rødlistet som nær truet. I Finland er arten utryddet. Arten er ellers utbredt i tempererte deler av Europa, Asia og Nord-Amerika.
Ulvelav er en karismatisk lav som er lett å kjenne, så utbredelsen er godt kjent. Den er stedvis ganske vanlig, men spredt utbredt og mangler i store områder hvor den naturlig hører til. Dette skyldes trolig historisk tilbakegang på grunn av gjennomhogster for lang tid tilbake (mer enn 3 generasjoner). Store populasjoner finnes i dag i Femundsmarka nasjonalpark og Honnsrøve naturreservat i Skjåk. I dette reservatet finnes arten på om lag 60 000-80 000 bjørketrær, og 5 000-10 000 furutrær.
== Rødlistevurdering ==
Skogbruk og vedhogst ifm. med hytte- og friluftsliv i naturskogsområder bidrar til reduksjon i substrattilgang og utgjør negative påvirkningsfaktorer også i dag. Skogbruket er imidlertid oppmerksom på arten, og den tåler mye lyseksponering i forbindelse med hogst. Svak rekruttering av egnet, eldet substrat begrenser populasjonen i nåtid og fremtid.
Vurdering og begrunnelse for kategori: Ulvelav er vurdert som nær truet grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse (A2-4). Selv om mye av artens tilbakegang trolig er historisk, er det rimelig å anta at begrenset rekruttering av egnet, eldet substrat har bidratt og bidrar til en langsom, men stadig nedgang. Populasjonsreduksjonen er estimert til mellom 10 og 20% med en mest trolig verdi estimert til 15% for de siste 100 årene (3 generasjoner). Dette gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 17%.
Populasjonstrenden forventes å være tilsvarende for pågående og fremtidige 100 år. Den beregnete populasjonsreduksjonen er over terskelverdien for kategori etter kriteriene A2-A4 (>15%).
Konklusjon: Ulvelav er vurdert i 2021 som nær truet grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulvelav i Encyclopedia of Life
(en) Ulvelav i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ulvelav hos Artsdatabanken
(sv) Ulvelav hos Dyntaxa
(en) Ulvelav hos Index Fungorum
(en) Ulvelav hos ITIS
(en) Ulvelav hos MycoBank
(en) Ulvelav hos NCBI
(en) Ulvelav hos Tropicos
(en) Kategori:Letharia vulpina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Letharia vulpina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 192,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devoured_Carcass | 2023-02-04 | Devoured Carcass | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1991', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Old Funeral-album'] | Devoured Carcass (utgitt 1991) er den første EPen til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Carcass i tittelen er fra navnet på det engelske bandet Carcass.
| Devoured Carcass (utgitt 1991) er den første EPen til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Carcass i tittelen er fra navnet på det engelske bandet Carcass.
== Sporliste ==
«Haunted» (4:55)
«Devoured Carcass» (6:34)
«Incantation» (4:45)
== Artister ==
Tore Bratseth – gitar
Padden – trommer/vokalist
Varg Vikernes – gitar
Thorlak – bass
== Kilder ==
Devoured Carcass hos Encyclopaedia Metallum | Devoured Carcass (utgitt 1991) er den første EPen til det norske death metal-bandet Old Funeral. | 192,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Join_the_Funeral_Procession | 2023-02-04 | Join the Funeral Procession | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Old Funeral-album'] | Join the Funeral Procession (utgitt 1999) er den første samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Spor 1-3 er fra demoen Abduction of Limbs. Mens spor 4-6 er fra EP-en Devoured Carcass.
| Join the Funeral Procession (utgitt 1999) er den første samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Spor 1-3 er fra demoen Abduction of Limbs. Mens spor 4-6 er fra EP-en Devoured Carcass.
== Sporliste ==
«Abduction of Limbs» (5:50)
«Annoying Individual» (3:52)
«Skin and Bone» (5:12)
«Haunted» (4:55)
«Incantation» (6:34)
«Devoured Carcass» (4:45)
== Artister ==
Olve «Abbath» Eikemo – vokalist/bass
Tore Bratseth – gitar
Padden – trommer/vokalist
Varg Vikernes – gitar
Thorlak – bass
== Kilder ==
Join the Funeral Procession hos Encyclopaedia Metallum | Join the Funeral Procession (utgitt 1999) er den første samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. | 192,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8yfjorden_(S%C3%B8gne) | 2023-02-04 | Herøyfjorden (Søgne) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Herøyfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den er fire kilometer lang, og går vestover fra Sandvigdalsfjorden ved Tjamsøya. Fjorden ender i vest ved Hellersøyane og Herøya, som den har navn etter. På sørsida av fjorden ligger en rekke mindre øyer, holmer og skjær, som skjermer fjorden mot det åpne havet i Skagerrak.
| Herøyfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den er fire kilometer lang, og går vestover fra Sandvigdalsfjorden ved Tjamsøya. Fjorden ender i vest ved Hellersøyane og Herøya, som den har navn etter. På sørsida av fjorden ligger en rekke mindre øyer, holmer og skjær, som skjermer fjorden mot det åpne havet i Skagerrak.
== Referanser == | Herøyfjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den er fire kilometer lang, og går vestover fra Sandvigdalsfjorden ved Tjamsøya. | 192,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Strykekvartett | 2023-02-04 | Den norske Strykekvartett | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kammermusikkgrupper'] | Den Norske Strykekvartett er en norsk strykekvartett, kjent for å bestå av landets beste utøvere
og fra flere plateutgivelser, deriblant det første opptaket av norsk kammermusikk.
Den bestod først av fiolinistene Gudbrand Bøhn (1839–1906) og Ernst Solberg (1855–1929), samt Hans Marcus Zapffe (1837–1929) på bratsj og Johan Edvard Hennum (1836–1894) på cello. De debuterte den 12. desember 1878 under navnet «Kunstnerkvartetten», en videreføring fra kvartetten med samme navn som ble etablert i 1865 av Bøhn og Hennum som hadde med seg Fredrik Ursin (1825–1890) som 2. fiolinist og den tsjekkiske Moritz Blodeck (1847–) på cello.Den gjenoppstod i 1924 på initativ av fiolinistene Leif Halvorsen (1887–1959) og Bjarne Brustad (1895–1970). De fikk med seg Willy Johansen (1903–1976) på 2. fiolin og Karl Andersen (1903–1970) på violincello. Etter Brustad forlot i 1928, tilkom Eilif Gunstrøm (1897–1976) på bratsj.
Etter et opphold gjenoppstod den i 1941 med Alf Sjøen (1914–1999) og Aage Georg Wallin (1914–1996) fiolin, Arne Sletsjøe (1916–1999) bratsj og Arne Novang (1920–2010) cello. Av andre nevnes Herbert Bergene som var med i 1964 og Kåre Fuglesang. Disse drev det frem til starten av 1970-tallet.
Med ny besetning spilte kvartetten med Sheila Jordan på Vossajazz 1983. Besetning på denne tiden var Marie Strøm cello, Oddbjørn Bauer bratsj, Mette Steen og Ørnulf Boye Hansen fiolin. De hadde USA-turne i 1990 og spilte inn det som i en periode var vignetten til NRK-programmet Norge Rundt.
| Den Norske Strykekvartett er en norsk strykekvartett, kjent for å bestå av landets beste utøvere
og fra flere plateutgivelser, deriblant det første opptaket av norsk kammermusikk.
Den bestod først av fiolinistene Gudbrand Bøhn (1839–1906) og Ernst Solberg (1855–1929), samt Hans Marcus Zapffe (1837–1929) på bratsj og Johan Edvard Hennum (1836–1894) på cello. De debuterte den 12. desember 1878 under navnet «Kunstnerkvartetten», en videreføring fra kvartetten med samme navn som ble etablert i 1865 av Bøhn og Hennum som hadde med seg Fredrik Ursin (1825–1890) som 2. fiolinist og den tsjekkiske Moritz Blodeck (1847–) på cello.Den gjenoppstod i 1924 på initativ av fiolinistene Leif Halvorsen (1887–1959) og Bjarne Brustad (1895–1970). De fikk med seg Willy Johansen (1903–1976) på 2. fiolin og Karl Andersen (1903–1970) på violincello. Etter Brustad forlot i 1928, tilkom Eilif Gunstrøm (1897–1976) på bratsj.
Etter et opphold gjenoppstod den i 1941 med Alf Sjøen (1914–1999) og Aage Georg Wallin (1914–1996) fiolin, Arne Sletsjøe (1916–1999) bratsj og Arne Novang (1920–2010) cello. Av andre nevnes Herbert Bergene som var med i 1964 og Kåre Fuglesang. Disse drev det frem til starten av 1970-tallet.
Med ny besetning spilte kvartetten med Sheila Jordan på Vossajazz 1983. Besetning på denne tiden var Marie Strøm cello, Oddbjørn Bauer bratsj, Mette Steen og Ørnulf Boye Hansen fiolin. De hadde USA-turne i 1990 og spilte inn det som i en periode var vignetten til NRK-programmet Norge Rundt.
== Premier ==
1.-plass i Brussel International Mozart Competition 1991, der de vant kr 70 000 i kamp med tre andre finalister. Besetning: Mette Steen og Harald Aadland fiolin, Merete Olsen Carr cello og Oddbjørn Bauer bratsj.
== Utgivelser ==
Erling Kjellsbys 4de strykekvartett og Knut Nystedts 3. strykekvartett (Triola, 1961).
String quartet no. 2 op. 13 av Fartein Valen/String quartet no. 1 av Gunnar Sønsteby, Simax PN 2005, 1984.
Strykekvartett G-moll, op. 27/Strykekvartett F-dur (ufullendt) av Edvard Grieg, Norsk kulturråds klassikerserie NKF 30057, Polygram, 1984.
Griegs strykekvartetter og Griegfugen (Victoria, 1991).
Lindeman L.I.G.H.T. (Tylden & Co., 1992). Med diverse artister.
Kullboksrytter (Curling Legs, 1995). Med jazzmusikerne Sidsel Endresen og Out to Lunch. Besetningen var da Aadland, Steen, Bauer og Natasha Brofsky
Karin Krog, Huskonsert (Meantime, 1995).
Harald Sæverud Tredje strykekvartett (Vestnorsk plateselskap, 1997). Opptak fra 1986.
== Referanser == | Den Norske Strykekvartett er en norsk strykekvartett, kjent for å bestå av landets beste utøvere | 192,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Older_Ones | 2023-02-04 | The Older Ones | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Old Funeral-album'] | The Older Ones (utgitt 1999) er det andre samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
| The Older Ones (utgitt 1999) er det andre samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
== Sporliste ==
«Abduction of Limbs» (4:18)
«Annoying Individual» (2:55)
«Skin and Bone» (3:51)
«Haunted» (3:36)
«Incantation» (4:53)
«Devoured Carcass» (3:31)
«Forced to be Lost» (4:15)
«Alone Walking» (6:49)
«Lyktemenn» (3:08)
«Into Hades» (2:26)
«My Tyrant Grace» (5:12)
«Devoured Carcass» (live) (3:27)
== Artister ==
=== Spor 1, 2 og 3 ===
Olve «Abbath» Eikemo – vokalist/bass
Tore Bratseth – gitar
Padden – trommer
=== Spor 4, 5, 6, 7 og 12 ===
Padden – trommer/vokalist
Varg Vikernes – gitar
Tore Bratseth – gitar
Thorlak – bass
=== Spor 8, 9, 10 og 11 ===
Padden – trommer og vokalist
Jørn Inge Tunsberg – gitar
Tore Bratseth – gitar
Thorlak – bass
== Kilder ==
The Older Ones hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) The Older Ones på Discogs
(en) The Older Ones på MusicBrainz | The Older Ones (utgitt 1999) er det andre samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. | 192,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berefjord | 2023-02-04 | Berefjord | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Berefjord (også skrevet Berrefjord) er en liten fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 1,5 kilometer lang og ligger like sørøst for Åna-Sira. Fjorden har innløp fra Nordsjøen mellom Skarpodden og Lakseholmen. Litt innenfor innløpet ligger den lille øya Holmen. Fjorden går først mot nord, men rundt halvveis snur den brått østover. Innerst i fjorden ligger Foreholmen. Helt nordvest i fjorden ligger bygda Strandebakken.
| Berefjord (også skrevet Berrefjord) er en liten fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 1,5 kilometer lang og ligger like sørøst for Åna-Sira. Fjorden har innløp fra Nordsjøen mellom Skarpodden og Lakseholmen. Litt innenfor innløpet ligger den lille øya Holmen. Fjorden går først mot nord, men rundt halvveis snur den brått østover. Innerst i fjorden ligger Foreholmen. Helt nordvest i fjorden ligger bygda Strandebakken.
== Referanser == | Berefjord (også skrevet Berrefjord) er en liten fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 1,5 kilometer lang og ligger like sørøst for Åna-Sira. | 192,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geografi_og_K%C3%A6rlighed | 2023-02-04 | Geografi og Kærlighed | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1885', 'Kategori:Skuespill fra 1893', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Verk av Bjørnstjerne Bjørnson'] | Geografi og Kærlighed er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1885 og første gang oppført på Christiania Theater 21. oktober 1885. Stykket ble senere omarbeidet og kom i ny utgave i 1893.
Hovedpersonene i stykket er professor Tygesen og hans frue Karen.
Stykket har vært oppført en rekke ganger på landets hovedscener og filmatisert av Fjernsynsteatret i 1973.
| Geografi og Kærlighed er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1885 og første gang oppført på Christiania Theater 21. oktober 1885. Stykket ble senere omarbeidet og kom i ny utgave i 1893.
Hovedpersonene i stykket er professor Tygesen og hans frue Karen.
Stykket har vært oppført en rekke ganger på landets hovedscener og filmatisert av Fjernsynsteatret i 1973.
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1885 | 1893 | 1932 hos Nasjonalbiblioteket. | Geografi og Kærlighed er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1885 og første gang oppført på Christiania Theater 21. oktober 1885. | 192,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grim_Reaping_Norway | 2023-02-04 | Grim Reaping Norway | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Old Funeral-album'] | Grim Reaping Norway (utgitt 2002) er det eneste konsertalbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Spor 1-7 ble innspilt live i Hulen i Bergen 30. august 1991. Mens spor 8-11 ble innspilt live i Slaktehuset i Haugesund 11. mai 1991.
Albumet ble først laget på sort vinyl, begrenset til 200 håndnummererte kopier. Senere ble det presset 200 håndnummererte vinyler bare i lilla. Det ble også utgitt bilde-LPer begrenset til 100 kopier, og hvite vinyler begrenset til 200 kopier.
| Grim Reaping Norway (utgitt 2002) er det eneste konsertalbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral.
Spor 1-7 ble innspilt live i Hulen i Bergen 30. august 1991. Mens spor 8-11 ble innspilt live i Slaktehuset i Haugesund 11. mai 1991.
Albumet ble først laget på sort vinyl, begrenset til 200 håndnummererte kopier. Senere ble det presset 200 håndnummererte vinyler bare i lilla. Det ble også utgitt bilde-LPer begrenset til 100 kopier, og hvite vinyler begrenset til 200 kopier.
== Sporliste ==
«Abduction Of Limbs» (4:18)
«Haunted» (4:05)
«Devoured Carcass» (3:27)
«Forced To Be Lost» (4:37)
«Incantation» (4:51)
«Skin and Bone» (4:09)
«Judged By Appearance» (2:31)
«Abduction Of Limbs» (4:22)
«Judged By Appearance» (1:56)
«Devoured Carcass» (3:22)
«Skin and Bone» (3:54)*
«Nocturnal Hell» (3:18)
«Incantation» (4:56)*Låtene merket med (*) var ikke med på originalutgivelsen i 2002, men på gjenutgivelsen i 2005
== Artister ==
Tore Bratseth – gitar
Thorlak – bass
Jørn Inge Tunsberg – gitar
Padden – trommer, vokalist
== Kilder ==
Grim Reaping Norway hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Grim Reaping Norway på Discogs | Grim Reaping Norway (utgitt 2002) er det eneste konsertalbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. | 192,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_standardiseringsorganisasjon | 2023-02-04 | Den europeiske standardiseringsorganisasjon | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1961', 'Kategori:Europeiske organisasjoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Standardiseringsorganisasjoner'] | Den europeiske standardiseringsorganisasjon, fransk Comité européen de normalisation (CEN), er en felleseuropeisk standardiseringsorganisasjon som per januar 2014 består av 33 medlemsland, og har hovedkontor i Brussel. Norges medlem i CEN er Standard Norge.
| Den europeiske standardiseringsorganisasjon, fransk Comité européen de normalisation (CEN), er en felleseuropeisk standardiseringsorganisasjon som per januar 2014 består av 33 medlemsland, og har hovedkontor i Brussel. Norges medlem i CEN er Standard Norge.
== Se også ==
Eurokode
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Standardiseringsorganisasjoner utvikler standarder i henhold til markedets behov, og er tildelt et gitt rolle enten nasjonalt, europeisk eller globalt. | 192,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Gyldendal-prisen | 2023-02-04 | Søren Gyldendal-prisen | ['Kategori:1958 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 1958', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1958'] | Søren Gyldendal-prisen er en dansk litteraturpris, som har vært delt ut årlig siden 1958. Prisen er oppkalt etter grunnleggeren av Gyldendal forlag, Søren Gyldendal og deles ut på hans fødselsdag 12. april. Opprinnelig var prisen på 10 000 danske kroner, men er per 2014 på 200 000.
| Søren Gyldendal-prisen er en dansk litteraturpris, som har vært delt ut årlig siden 1958. Prisen er oppkalt etter grunnleggeren av Gyldendal forlag, Søren Gyldendal og deles ut på hans fødselsdag 12. april. Opprinnelig var prisen på 10 000 danske kroner, men er per 2014 på 200 000.
== Mottakere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Litteraturpriser.dk om Søren Gyldendal-prisen | Søren Gyldendal-prisen er en dansk litteraturpris, som har vært delt ut årlig siden 1958. Prisen er oppkalt etter grunnleggeren av Gyldendal forlag, Søren Gyldendal og deles ut på hans fødselsdag 12. | 192,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Jos%C3%A9_Escal%C3%B3n | 2023-02-04 | Pedro José Escalón | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Santa Ana', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pedro José Escalón (født 25. mars 1847 i Santa Ana, El Salvador, død 6. september 1923 i Santa Ana, El Salvador) var en salvadoransk politiker og militær.
Escalón overtok som president i El Salvador etter Tomás Regalado den 1. mars 1903 og satt som president til og med 28. februar 1907.
| Pedro José Escalón (født 25. mars 1847 i Santa Ana, El Salvador, død 6. september 1923 i Santa Ana, El Salvador) var en salvadoransk politiker og militær.
Escalón overtok som president i El Salvador etter Tomás Regalado den 1. mars 1903 og satt som president til og med 28. februar 1907.
== Referanser == | Pedro José Escalón (født 25. mars 1847 i Santa Ana, El Salvador, død 6. | 192,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Leitner | 2023-02-04 | Ludwig Leitner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Ludwig «Luggi» Leitner (født 24. februar 1940 i Mittelberg, død 21. mars 2013 samme sted) var en østerriksk/tysk alpinist.
17 år gammel deltok han i VM 1958 i Bad Gastein, der han representerte Østerrike. Han tok senere tysk statsborgerskap, og representerte Tyskland under OL 1960 i Squaw Valley.
Luggi Leitner driver sammen med sin kone et hotell i Mittelberg i Kleinwalsertal. Broren Adalbert Leitner var også alpinist, kjørte for Østerrike og bor i dag i Canada.
| Ludwig «Luggi» Leitner (født 24. februar 1940 i Mittelberg, død 21. mars 2013 samme sted) var en østerriksk/tysk alpinist.
17 år gammel deltok han i VM 1958 i Bad Gastein, der han representerte Østerrike. Han tok senere tysk statsborgerskap, og representerte Tyskland under OL 1960 i Squaw Valley.
Luggi Leitner driver sammen med sin kone et hotell i Mittelberg i Kleinwalsertal. Broren Adalbert Leitner var også alpinist, kjørte for Østerrike og bor i dag i Canada.
== Meritter ==
OL 1960 i Squaw Valley: 4.-plass i slalåm, 5.-plass i kombinasjonen
VM 1962 i Chamonix: Bronse i kombinasjonen
OL 1964 i Innsbruck: Gull i kombinasjonen (talte kun som VM-tittel)
VM 1966 i Portillo: Bronse i kombinasjonen
OL 1968 i Grenoble: 5.-plass i kombinasjonen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Ludwig Leitner – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ludwig Leitner – Olympics.com
(en) Ludwig Leitner – Olympic.org
(en) Ludwig Leitner – Olympedia
(en) Ludwig Leitner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ludwig Leitner – FIS (alpint)
(en) Ludwig Leitner – ski-db.com | Ludwig «Luggi» Leitner (født 24. februar 1940 i Mittelberg, død 21. | 192,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom%C3%A1s_Regalado | 2023-02-04 | Tomás Regalado | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Santa Ana', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Tomás Regalado (født 7. november 1861 i Santa Ana, El Salvador, død 11. juli 1906 i Guatemala), var en salvadoransk politiker og militær.
Fra 14. november 1898 til 1. mars 1903 var han president i El Salvador. | Tomás Regalado (født 7. november 1861 i Santa Ana, El Salvador, død 11. juli 1906 i Guatemala), var en salvadoransk politiker og militær.
Fra 14. november 1898 til 1. mars 1903 var han president i El Salvador. | Tomás Regalado (født 7. november 1861 i Santa Ana, El Salvador, død 11. | 192,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rory_Cochrane | 2023-02-04 | Rory Cochrane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CSI: Miami', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Rory Cochrane (født 28. februar 1972) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille Ron Slater i Dazed and Confused, Lucas i Empire Records og Tim Speedle i CSI: Miami.
Cochrane ble født i Syracuse, New York og er tredjemann i søskenflokken. Han har skotsk-irsk-amerikansk far og indiansk mor. Han oppvokste i Grantchester, England. Cochrane returnerte sener tilbake til USA. Hans første roller inkluderte en del i dokumentdramaet om narkotika på Saturday Night med Connie Chung i 1989 og en rolle i en episode med H.E.L.P. i 1990. Etter dette debuterte han på film i filmen A Kiss Before Dying (Han var på skjermen i ca. 15 sekunder.), fulgt med sin første virkelige rolle som Jeff Goldblum's sønn i Fathers and Sons. Cochrane spilte viktige roller i filmene Empire Records og Dazed and Confused, og kom med i Hart's War sammen med Bruce Willis & Colin Farrell. Han kom også med i Richard Linklater sin film A Scanner Darkly (2006).
Han kommer til å spille karakteren Greg Seaton i 24 sammen med Jon Voight.
| Rory Cochrane (født 28. februar 1972) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille Ron Slater i Dazed and Confused, Lucas i Empire Records og Tim Speedle i CSI: Miami.
Cochrane ble født i Syracuse, New York og er tredjemann i søskenflokken. Han har skotsk-irsk-amerikansk far og indiansk mor. Han oppvokste i Grantchester, England. Cochrane returnerte sener tilbake til USA. Hans første roller inkluderte en del i dokumentdramaet om narkotika på Saturday Night med Connie Chung i 1989 og en rolle i en episode med H.E.L.P. i 1990. Etter dette debuterte han på film i filmen A Kiss Before Dying (Han var på skjermen i ca. 15 sekunder.), fulgt med sin første virkelige rolle som Jeff Goldblum's sønn i Fathers and Sons. Cochrane spilte viktige roller i filmene Empire Records og Dazed and Confused, og kom med i Hart's War sammen med Bruce Willis & Colin Farrell. Han kom også med i Richard Linklater sin film A Scanner Darkly (2006).
Han kommer til å spille karakteren Greg Seaton i 24 sammen med Jon Voight.
== Filmografi ==
24 sesong 7 (2009)
Public Enemies (2009)
The Company (2007)
A Scanner Darkly (2006)
Right at Your Door (2006)
CSI: Miami (50 episoder, 2002-2004, 1 episode, 2007)
CSI: NY (1 episode, 2004)
CSI: Crime Scene Investigation (1 episode, 2002)
Hart's War (2002)
Southlander (2001)
The Prime Gig (2000)
Sunset Strip (2000)
Black and White (1998)
Flawless (1999)
The Adventures of Sebastian Cole (1998)
The Last Don (1997) (mini) TV Series
Dogtown (1997)
The Low Life (1995)
Empire Records (1995)
Love and a .45 (1994)
Dazed and Confused (1993)
Fathers & Sons (1992)
A Kiss Before Dying (1991)
H.E.L.P. (1 episode)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rory Cochrane på Internet Movie Database
(sv) Rory Cochrane i Svensk Filmdatabas
(da) Rory Cochrane på Scope
(fr) Rory Cochrane på Allociné
(en) Rory Cochrane på AllMovie
(en) Rory Cochrane hos Rotten Tomatoes
(en) Rory Cochrane hos The Movie Database | Rory Cochrane (født 28. februar 1972) er en amerikansk skuespiller. | 192,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folla_(elv) | 2023-02-04 | Folla (elv) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Alvdal', 'Kategori:Elver i Dovre', 'Kategori:Elver i Folldal', 'Kategori:Follavassdraget'] | Folla («den brede») er en elv i Innlandet fylke.
Follas kilder ligger ca. 950 moh sør for Dovreplatået hvor elva renner mot nordøst gjennom Fokstumyrene, Vålåsjøen, Avsjøen til Hjerkinn i Dovre kommune. Her dreier den mot øst og renner inn i dalen Folldalen, gjennom kommunene Folldal og Alvdal, og munner til slutt ut i Glåma ved Alvdal sentrum.
Folla er Glåmas tredje største bielv.
| Folla («den brede») er en elv i Innlandet fylke.
Follas kilder ligger ca. 950 moh sør for Dovreplatået hvor elva renner mot nordøst gjennom Fokstumyrene, Vålåsjøen, Avsjøen til Hjerkinn i Dovre kommune. Her dreier den mot øst og renner inn i dalen Folldalen, gjennom kommunene Folldal og Alvdal, og munner til slutt ut i Glåma ved Alvdal sentrum.
Folla er Glåmas tredje største bielv.
== Forurensing ==
Folla er sterkt forurenset av tungmetaller (mest kopper, sink og kadmium) fra nedlagte koppergruver. På den ca. 10 km lange strekningen fra Folldal sentrum til innløpet av Grimsa er konsentrasjonen av tungmetaller for stor til at fisk kan overleve over lengre tid. Det foregår arbeid med å begrense avrenningen fra Folldal Gruver.
Høsten 2008 ble det oppdaget at de nedlagte Tverrfjellet gruver på Hjerkinn er blitt fulle av vann lenge før antatt slik at det nå er begynt å renne tungmetaller inn i Hjerkinndammen. Det er foreløpig uklart hvor stor trussel dette vil utgjøre for det øverste partiet av elva.
== Referanser == | | vannstreng = Bekk uten navn – Foksåe – Vålåsjøen – Anfinnsosen – Avsjøen – Folla | 192,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stolsfjorden | 2023-02-04 | Stolsfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Stolsfjorden, lokalt kalt Flekkefjorden, er en fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er rundt 13 kilometer lang, og går nordvestover fra Andabeløya på vestsida av Fedafjorden inn til byen Flekkefjord. Navnet kommer av en fjellformasjon, som med litt godvilje kan sees som en stol i trollformat.
Ytterst er den bred, men smalner til slik at farleia, spesielt for større fartøyer, går på vestsiden av en del øyer. Småbåter går gjerne gjennom Pollsundet på østsiden, der bredden tilsier vikeplikt dersom to snekker møtes.
Fra Kjeøy og inn til Flekkefjord kalles fjorden Lafjord. Lafjorden ender i et trangt sund ved Grønnes, som er dels knaus og dels morenebanke. Innafor er «byfjorden» og havneområdet, som var svært populært i seilskutetiden som opplagsplass over vinteren. Gjennom Flekkefjord by, smalner fjorden inn til et trangt sund, kalt Elva, som er under 50 meter bredt. Nord for sundet fortsetter Stolsfjorden, nå som Grisefjorden. Austadvika går sørøstover fra Grisefjorden, mellom Flekkefjord sentrum og Drangeid. Grisefjorden fortsetter inn til bygda Loga, 2,5 kilometerl lenger nord. Fjorden ender i pollen Loja, som ligger ved Flikka, som har forbindelse via den kanaliserte elva Løgan (også kalt Logakanalen). Loja har vært arena for NM i kajakk siden der var rimelig gode vindforhold og passe lengde for banene.
De indre delene av fjorden har normalt svært liten tidevannsforskjell. Dette viser bl.a. igjen ved at der er mere enn hundre båtstøer/båthus under tak langs strendene, der eierne bare trenger å bekymre seg for ekstrem springflo (stormflo) og eventuell isdannelse.
| Stolsfjorden, lokalt kalt Flekkefjorden, er en fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er rundt 13 kilometer lang, og går nordvestover fra Andabeløya på vestsida av Fedafjorden inn til byen Flekkefjord. Navnet kommer av en fjellformasjon, som med litt godvilje kan sees som en stol i trollformat.
Ytterst er den bred, men smalner til slik at farleia, spesielt for større fartøyer, går på vestsiden av en del øyer. Småbåter går gjerne gjennom Pollsundet på østsiden, der bredden tilsier vikeplikt dersom to snekker møtes.
Fra Kjeøy og inn til Flekkefjord kalles fjorden Lafjord. Lafjorden ender i et trangt sund ved Grønnes, som er dels knaus og dels morenebanke. Innafor er «byfjorden» og havneområdet, som var svært populært i seilskutetiden som opplagsplass over vinteren. Gjennom Flekkefjord by, smalner fjorden inn til et trangt sund, kalt Elva, som er under 50 meter bredt. Nord for sundet fortsetter Stolsfjorden, nå som Grisefjorden. Austadvika går sørøstover fra Grisefjorden, mellom Flekkefjord sentrum og Drangeid. Grisefjorden fortsetter inn til bygda Loga, 2,5 kilometerl lenger nord. Fjorden ender i pollen Loja, som ligger ved Flikka, som har forbindelse via den kanaliserte elva Løgan (også kalt Logakanalen). Loja har vært arena for NM i kajakk siden der var rimelig gode vindforhold og passe lengde for banene.
De indre delene av fjorden har normalt svært liten tidevannsforskjell. Dette viser bl.a. igjen ved at der er mere enn hundre båtstøer/båthus under tak langs strendene, der eierne bare trenger å bekymre seg for ekstrem springflo (stormflo) og eventuell isdannelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stolsfjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stolsfjorden, lokalt kalt Flekkefjorden, er en fjord i Flekkefjord kommune i Agder. Den er rundt 13 kilometer lang, og går nordvestover fra Andabeløya på vestsida av Fedafjorden inn til byen Flekkefjord. | 192,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lafjorden | 2023-02-04 | Lafjorden | ['Kategori:Pekere'] | Lafjorden eller Lafjord kan vise til:
Lafjorden (Nordkapp) – en fjord i Nordkapp kommune i Finnmark
Lafjorden (Flekkefjord) – en fjord i Flekkefjord kommune i Vest-Agder
KV «Lafjord» – et kystvaktfartøy | Lafjorden eller Lafjord kan vise til:
Lafjorden (Nordkapp) – en fjord i Nordkapp kommune i Finnmark
Lafjorden (Flekkefjord) – en fjord i Flekkefjord kommune i Vest-Agder
KV «Lafjord» – et kystvaktfartøy | Lafjorden eller Lafjord kan vise til: | 192,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisa_Resch | 2023-02-04 | Lisa Resch | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Lisa Resch (født 4. oktober 1908, død 31. januar 1949) var en tysk alpinist. Hun var med på å dominere kvinnelig alpinsport på 1930-tallet, sammen med lagvenninnene Christl Cranz og Käthe Grasegger.
I perioden fra 1934 til 1939 vant hun åtte medaljer i verdensmesterskap, høydepunktet var gullmedaljen i utfor under VM 1938.
I 1936 deltok hun under OL i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på sjetteplass i kombinasjonen.
| Lisa Resch (født 4. oktober 1908, død 31. januar 1949) var en tysk alpinist. Hun var med på å dominere kvinnelig alpinsport på 1930-tallet, sammen med lagvenninnene Christl Cranz og Käthe Grasegger.
I perioden fra 1934 til 1939 vant hun åtte medaljer i verdensmesterskap, høydepunktet var gullmedaljen i utfor under VM 1938.
I 1936 deltok hun under OL i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på sjetteplass i kombinasjonen.
== VM-medaljer ==
VM 1934 i St. Moritz (Sveits): Sølv i slalåm og kombinasjonen, bronse i utfor
VM 1937 i Chamonix (Frankrike): Bronse i slalåm
VM 1938 i Engelberg (Sveits): Gull i utfor, sølv i kombinasjonen
VM 1939 i Zakopane (Polen): Sølv i utfor, bronse i kombinasjonen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lisa Resch – Olympedia
(en) Lisa Resch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lisa Resch – FIS (alpint)
(en) Lisa Resch – ski-db.com | Lisa Resch (født 4. oktober 1908, død 31. | 192,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturministeriets_forfatterpris_for_b%C3%B8rne-_og_ungdomsb%C3%B8ger | 2023-02-04 | Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger | ['Kategori:1954 i Danmark', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 1954', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1954'] | Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger eller Kulturministeriets Børnebogs-pris er en dansk pris, som gis for å hedre en særlig innsats for den danske barne- og ungdomsboken av høy litterær og kunstnerisk kvalitet. Prisen kan tildeles en for enkelt tittel eller for et helt forfatterskap. Med prisen følger DK 30 000, som finansieres via tippemidlene.
| Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger eller Kulturministeriets Børnebogs-pris er en dansk pris, som gis for å hedre en særlig innsats for den danske barne- og ungdomsboken av høy litterær og kunstnerisk kvalitet. Prisen kan tildeles en for enkelt tittel eller for et helt forfatterskap. Med prisen følger DK 30 000, som finansieres via tippemidlene.
== Mottakere ==
2018 - Jesper Wung-Sung: Aben og gabestokken
2017 - Mette Vedsø: Hest Horse pferd cheval love
2016 - Hanne Kvist: Dyr med pels - og uden
2015 - Mette Eike Neerlin: Hest, hest, tiger, tiger
2014 - Mette Hegnhøj: Ella er mit navn vil du købe det?
2013 - Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved: Dig og mig ved daggry (roman)
2012 - Ronnie Andersen: Komatøs (roman)
2011 - Kim Fupz Aakeson: Jeg begyndte sådan set bare at gå
2010 - Jesper Wung-Sung: Kopierne
2009 - Anita Krumbach: Et mærkeligt skib
2008 - Josefine Ottesen: Golak
2007 - Cecilie Eksen: Mørkebarnet
2006 - Charlotte Blay: Skrællingen – Tora i vinland
2005 - Birgit Strandbygaard: Drengen der samlede på ord
2004 - Daniel Zimakoff: En dødssyg ven
2003 - Kamilla Hega Holst: Den sovende sangerinde
2002 - Bente Clod: Englekraft, I vilden sky og Himmelfald
2001 - Janne Teller: Intet
2000 - Kåre Bluitgen: Niels Klims forunderlige rejse 1-4
1999 - Martin Petersen: Med ilden i ryggen
1998 - Wivi Leth: Engle græder ikke
1997 - Cecilie Eken: Sikkas fortælling
1996 - Dorte Karrebæk: Pigen der var go' til mange ting
1995 - Bodil Bredsdorff: Krageungen, Eidi, Tink og Alek
1994 - Anders Johansen: Kærlighedens labyrint
1993 - Lotte Inuk: Gina og Gina je t'aime
1992 - Jens Peder Larsen: Brønden
1991 - Thomas Winding: Min lille hund Mester og Mester, min lille hund i natten
1990 - Kim Fupz Aakeson: Dengang min onkel Kulle blev skør og Stor og stærk
1989 - Louis Jensen: Krystalmanden, Tusindfuglen, Hjerterejsen, Det grønne spor og Drageflyverne
1988 - Bent Rasmussen: Bitte Bødvar og banen
1987 - Josefine Ottesen: Eventyret om fjeren og rosen
1986 - Søren Vagn Jacobsen: Krabbetågen
1985 - Peter Mouritzen: Haltefanden og Knud Erik Pedersen: Esben, Esben og Jakob og Esbens hemmelighed
1984 - Gerd Rindel: Øretævens vej, Slagsmål og silkebånd og Brændevin og vokseværk
1983 - Iris Garnov: Ud i det blå og Vinterøen
1982 - Kirsten Holst: Også om mange år
1981 - John Nehm: Stemplerne og Torben Weinreich: Manden i vinduet
1980 - Lars-Henrik Olsen: Ræven i skoven
1979 - Franz Berliner: Ulven som jager alene og Hævneren
1978 - Bent Haller: Indianeren
1977 - Bjarne Reuter: En dag i Hector Hansens liv
1976 - Leif Esper Andersen: Fremmed
1975 - Inge Krog: Hjemmefra
1974 - Palle Petersen: 50 år i jernet
1973 - Merete Kruuse: Rode-Rikke
1972 - Per Holm Knudsen: Sådan får man et barn og Niels Jensen: Da landet lå øde
1971 - Benny Andersen: Snøvsen på sommerferie
1970 - Erik Chr. Haugaard: De små fisk
1969 - Ole Lund Kirkegaard: Albert
1968 - Cecil Bødker: Silas og den sorte hoppe
1967 - Jan Møller: Borger i det gamle København og Ib Spang Olsen: Mosekonens bryg
1965 - Halfdan Rasmussen: Børnerim
1964 - Ib Spang Olsen: Det lille lokomotiv, Blæsten og Regnen og Mona og Peter Chr. Pedersen: Israel
1963 - Valborg Bjerge Hansen: Helle - ikke som de andre, Marlie Brande: Da skoene løb med Laura og Ib Spang Olsen: Drengen i månen
1962 - Thøger Birkeland: Når hanen galer
1961 - Poul E. Knudsen: Væddemålet og Arne Ungermann: Da solen blev forkølet
1960 - Karen Plovgaard: Sanne Karen Herold Olsen: Afrika
1959 - Tove Ditlevsen: Annelise - tretten år
1958 - Estrid Ott: Chico's lange vandring
1957 - Palle Lauring: Stendolken
1956 - Poul Jeppesen: Henrik
1954 - Egon Mathiesen: Mis med de blå øjne og Alfred Johansen: Den grønne flaske
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kulturministeriets Børnebogspris | Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger eller Kulturministeriets Børnebogs-pris er en dansk pris, som gis for å hedre en særlig innsats for den danske barne- og ungdomsboken av høy litterær og kunstnerisk kvalitet. Prisen kan tildeles en for enkelt tittel eller for et helt forfatterskap. | 192,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ugyldige_bevis | 2023-02-04 | Ugyldige bevis | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beviser', 'Kategori:Logikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske beviser av åpenbare motsigelser. Selv om bevisene er feilaktige er feilene, som regel konstruerte, utformet på en finurlig måte. Feiltagelse betraktes vanligvis som kuriositeter, men kan brukes til å vise viktigheten av de strenge prinsippene i matematikken.
| I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske beviser av åpenbare motsigelser. Selv om bevisene er feilaktige er feilene, som regel konstruerte, utformet på en finurlig måte. Feiltagelse betraktes vanligvis som kuriositeter, men kan brukes til å vise viktigheten av de strenge prinsippene i matematikken.
== Potenser og røtter ==
=== Bevis for at 1 = −1 ===
==== Versjon 1 ====
Start med likheten
−
1
=
−
1
{\displaystyle -1=-1\,}
Konverter begge sidene av ligningen til de vulgære brøkene
1
−
1
=
−
1
1
{\displaystyle {\frac {1}{-1}}={\frac {-1}{1}}}
Ta kvadratroten av hver side for å få
1
−
1
=
−
1
1
{\displaystyle {\sqrt {\frac {1}{-1}}}={\sqrt {\frac {-1}{1}}}}
1
−
1
=
−
1
1
{\displaystyle {\frac {\sqrt {1}}{\sqrt {-1}}}={\frac {\sqrt {-1}}{\sqrt {1}}}}
Multipliser begge sidene med
1
⋅
−
1
{\displaystyle {\sqrt {1}}\cdot {\sqrt {-1}}}
for å få
1
⋅
1
=
−
1
⋅
−
1
{\displaystyle {\sqrt {1}}\cdot {\sqrt {1}}={\sqrt {-1}}\cdot {\sqrt {-1}}}
Enhver kvadratrot opphøyd i annen potens gir tallet selv slik at
1
=
−
1
{\displaystyle \displaystyle {1=-1}}
Q.E.D.
Beviset er ugyldig fordi det misbruker følgende prinsipp for kvadratrøtter:
x
y
=
x
y
{\displaystyle {\sqrt {\frac {x}{y}}}={\frac {\sqrt {x}}{\sqrt {y}}}}
Dette gjelder kun hvis x og y er positive reelle tall hvilket ikke er tilfelle i beviset over.
==== Versjon 2 ====
Ved å manipulere røtter ukorrekt, utleder man følgende falske bevis:
1
=
1
=
(
−
1
)
(
−
1
)
=
−
1
−
1
=
−
1
{\displaystyle 1={\sqrt {1}}={\sqrt {(-1)(-1)}}={\sqrt {-1}}{\sqrt {-1}}=-1}
Q.E.D.
Regelen
x
y
=
x
y
{\displaystyle {\sqrt {xy}}={\sqrt {x}}{\sqrt {y}}}
gjelder generelt bare hvis minst ett av tallene x og y er positivt, noe som åpenbart ikke er tilfelle her.
==== Versjon 3 ====
Ved å gå inn og ut av domenet til de komplekse tallene, kan følgende falske bevis utledes:
−
1
=
(
−
1
)
3
=
(
−
1
)
6
2
=
(
(
−
1
)
6
)
1
2
=
1
1
2
=
1
{\displaystyle -1=(-1)^{3}=(-1)^{\frac {6}{2}}=((-1)^{6})^{\frac {1}{2}}=1^{\frac {1}{2}}=1}
Q.E.D.
Ligningen
a
b
c
=
(
a
b
)
c
{\displaystyle a^{bc}=(a^{b})^{c}}
, hvor b og/eller c er brøker gjelder kun når a er positiv, hvilket ikke er tilfelle her, og dette leder derfor til det falske beviset.
==== Versjon 4 ====
Start med Pythagoras likhet
cos
2
x
=
1
−
sin
2
x
{\displaystyle \,\cos ^{2}x=1-\sin ^{2}x}
Opphøy begge sider av ligningen til potensen 3/2 for å få
(
cos
2
x
)
3
2
=
(
1
−
sin
2
x
)
3
2
{\displaystyle (\cos ^{2}x)^{\frac {3}{2}}=(1-\sin ^{2}x)^{\frac {3}{2}}}
(
cos
3
x
)
=
(
1
−
sin
2
x
)
3
2
{\displaystyle (\cos ^{3}x)=(1-\sin ^{2}x)^{\frac {3}{2}}}
La
x
=
π
{\displaystyle x=\pi }
−
1
=
(
1
−
0
)
3
2
{\displaystyle -1=(1-0)^{\frac {3}{2}}}
−
1
=
1
{\displaystyle -1=1\,}
Q.E.D.
Dette beviset feiler på grunn av skritt nummer 3 hvor regelen
(
a
b
)
c
=
a
b
c
{\displaystyle (a^{b})^{c}=a^{bc}}
anvendes uten forsikringen om at a er positiv. Også i fjerde skritt sjekkes ikke alle røttene av
(
1
−
0
)
3
2
{\displaystyle (1-0)^{\frac {3}{2}}}
. Selv om 1 er et svar, er det ikke det eneste siden -1 også funker.
=== Bevis for at x=y for alle x, y ===
Hvis
a
b
=
a
c
{\displaystyle a^{b}=a^{c}}
så er
b
=
c
{\displaystyle b=c}
. Ettersom
1
x
=
1
y
{\displaystyle 1^{x}=1^{y}}
kan vi slutte at
x
=
y
{\displaystyle x=y}
.
Q.E.D.
Feilen i dette beviset ligger i det faktum at den anvendte regelen kun gjelder for positive
a
≠
1
{\displaystyle a\neq 1}
.
=== Bevis for at kvadratroten av -1 er 1 ===
−
1
=
(
−
1
)
2
4
=
(
(
−
1
)
2
)
1
4
=
1
1
4
=
1
{\displaystyle {\sqrt {-1}}=(-1)^{\frac {2}{4}}=((-1)^{2})^{\frac {1}{4}}=1^{\frac {1}{4}}=1}
Q.E.D.
Feilen her ligger i den siste likheten hvor man ser bort fra de tre andre fjerderøttene til 1, som er -1, i og -i. Vi ser at vi har kvadrert tallet vårt, for så å ta røtter, og vi kan derfor ikke alltid anta at røttene vil være korrekte. De korrekte fjerderøttene er i og -i som er de imaginære tallene definert som
−
1
{\displaystyle {\sqrt {-1}}}
. Ideen vises også i det neste beviset:
=== Bevis for at -2 = 2 ===
x
=
−
2
{\displaystyle x=-2\,}
x
2
=
4
{\displaystyle x^{2}=\,4}
x
=
4
=
2
{\displaystyle x={\sqrt {4}}=2\,}
Q.E.D.
Igjen er feilen at vi har introdusert et annet kvadrat ved å kvadrere for så å ta kvadratroten.
== Å dele med null ==
=== Bevis for at 2 = 1 ===
La a og b være forskjellige fra null
a
=
b
{\displaystyle a=b\,}
Multipliser med a
a
2
=
a
b
{\displaystyle a^{2}=ab\,}
Trekk fra
b
2
{\displaystyle b^{2}\,}
a
2
−
b
2
=
a
b
−
b
2
{\displaystyle a^{2}-b^{2}=ab-b^{2}\,}
Faktotiser begge sidene
(
a
−
b
)
(
a
+
b
)
=
b
(
a
−
b
)
{\displaystyle (a-b)(a+b)=b(a-b)\,}
Divider med
(
a
−
b
)
{\displaystyle (a-b)\,}
a
+
b
=
b
{\displaystyle a+b=b\,}
Legg merke til og sett inn at
a
=
b
{\displaystyle a=b\,}
b
+
b
=
b
{\displaystyle b+b=b\,}
Kombiner like ledd på venstresiden
2
b
=
b
{\displaystyle 2b=b\,}
Divider med b
2
=
1
{\displaystyle 2=1\,}
Q.E.D.Feilslutningen ligger i linje 5: overgangen fra linje 4 til 5 involverer at man deler på
(
a
−
b
)
{\displaystyle (a-b)}
, hvilket er null siden a er ekvivalent med b. Ettersom å dele med null er udefinert er argumentet ugyldig. Ved å utlede at den eneste mulige løsningen av linjene 5, 6 og 7 er
a
=
b
=
0
{\displaystyle a=b=0}
, er feilen igjen åpenbar i linje 7 hvor man dividerer med b (0) for å komme frem til feilslutningen. Et lignende ugyldig bevis ville være å si at
2
(
0
)
=
1
(
0
)
{\displaystyle 2(0)=1(0)}
(hvilket er sant) og med å dele på null kommer man frem til at
2
=
1
{\displaystyle 2=1}
.
=== Bevis for at alle tall er lik 1 ===
Anta at vi har følgende system av lineære ligninger:
{
c
1
x
1
+
c
1
x
2
+
⋯
+
c
1
x
n
=
c
1
c
2
x
1
+
c
2
x
2
+
⋯
+
c
2
x
n
=
c
2
⋮
c
n
x
1
+
c
n
x
2
+
⋯
+
c
n
x
n
=
c
n
{\displaystyle \left\{{\begin{matrix}c_{1}x_{1}+c_{1}x_{2}+\cdots +c_{1}x_{n}=c_{1}\\c_{2}x_{1}+c_{2}x_{2}+\cdots +c_{2}x_{n}=c_{2}\\\vdots \\c_{n}x_{1}+c_{n}x_{2}+\cdots +c_{n}x_{n}=c_{n}\end{matrix}}\right.}
Ved å dividere den første ligningen med
c
1
{\displaystyle c_{1}}
, får vi
x
1
+
x
2
+
⋯
+
x
n
=
1.
{\displaystyle x_{1}+x_{2}+\cdots +x_{n}=1.}
La oss nå prøve å løse systemet med Cramers regel:
[
c
1
c
1
c
1
…
c
2
c
2
c
2
…
⋮
⋮
⋮
c
n
c
n
c
n
…
]
[
x
1
x
2
⋮
x
n
]
=
[
c
1
c
2
⋮
c
n
]
{\displaystyle {\begin{bmatrix}c_{1}&c_{1}&c_{1}&\dots \\c_{2}&c_{2}&c_{2}&\dots \\\vdots &\vdots &\vdots &\\c_{n}&c_{n}&c_{n}&\dots \end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}x_{1}\\x_{2}\\\vdots \\x_{n}\end{bmatrix}}={\begin{bmatrix}c_{1}\\c_{2}\\\vdots \\c_{n}\end{bmatrix}}}
Da hver kolonne i koeffisientmatrisen er lik den resulterende kolonnevektoren har vi
A
i
=
A
⟹
|
A
i
|
=
|
A
|
⟹
|
A
i
|
|
A
|
=
1
=
x
i
{\displaystyle A_{i}=A\implies |A_{i}|=|A|\implies {|A_{i}| \over |A|}=1=x_{i}}
for alle
i
{\displaystyle i}
. Setter vi dette tilbake inn i
x
1
+
x
2
+
⋯
+
x
n
=
1
{\displaystyle x_{1}+x_{2}+\cdots +x_{n}=1}
, får vi
∑
i
=
1
n
i
=
1
{\displaystyle \sum _{i=1}^{n}i=1}
.Q.E.D.
Beviset er ugyldig fordi Cramers regel bare kan anvendes på systemer som har en unik løsning. I dette tilfellet derimot er alle ligningene åpenbart ekvivalente og utilstrekkelig for å gi en unik løsning. Feiltakelsen skjer når vi dividerer
|
A
i
|
{\displaystyle |A_{i}|}
med
|
A
|
{\displaystyle |A|}
, ettersom begge er null.
=== Bevis for at alle tall er like ===
Å multiplisere et vilkårlig tall med 0 gir svaret null.
2
×
0
=
0
.
{\displaystyle 2\times 0=0\,.}
Omskriving av ligningen gir
2
=
0
0
.
{\displaystyle 2={0 \over 0}\,.}
På samme måte har vi
1
×
0
=
0
,
{\displaystyle 1\times 0=0\,,}
1
=
0
0
,
{\displaystyle 1={0 \over 0}\,,}
og fordi
0
0
=
0
0
,
{\displaystyle {0 \over 0}={0 \over 0}\,,}
innsetting gir nå
2
=
1
.
{\displaystyle 2=1\,.}
Samme metode kan brukes til å vise at ethvert tall er likt ethvert annet tall og dermed er alle tall like.
Q.E.D.
Feilslutningen ligger i antagelsen om at divisjon med null gir en veldefinert verdi.
== Calculus (differensialregning) ==
=== 2 = 1 nok en gang ===
Ut fra den vanlige meningen av multiplikasjon har vi
4
×
3
=
3
+
3
+
3
+
3
{\displaystyle 4\times 3=3+3+3+3\,}
Man ser også at for enhver x forskjellig fra null gjelder
x
=
1
1
+
1
2
+
⋯
+
1
x
{\displaystyle x=1_{1}+1_{2}+\cdots +1_{x}}
multipliser denne ligningen med x
x
2
=
x
1
+
x
2
+
⋯
+
x
x
{\displaystyle x^{2}=x_{1}+x_{2}+\cdots +x_{x}}
Ta deretter den deriverte med hensyn på x
2
x
=
1
1
+
1
2
+
⋯
+
1
x
{\displaystyle 2x=1_{1}+1_{2}+\cdots +1_{x}}
Nå ser vi at høyre side er x som leder til
2
x
=
x
{\displaystyle 2x=x\,}
Siden x er forskjellig fra null kan vi dividere den ut og få
2
=
1
{\displaystyle 2=1\,}
Q.E.D.
Problemet her ligger i linje to. Definisjonen av x antok at x var et heltall; ligningen gir ikke mening ellers. Funksjoner er kun deriverbare i et kontinuerlig rom f.eks. de reelle tallene, men ikke heltall. For en bestemt x er ligningen sann, men å derivere begge sidene må du ha en ligning av funksjoner og ikke heltall som vi har her. Høyresidefunksjonen
x
+
x
+
⋯
+
x
{\displaystyle x+x+\cdots +x}
med x-leddene er ingen meningsfull funksjon av reelle tall og derfor ikke deriverbar.
I tillegg har vi følgende problem. Når vi deriverer i linje 4 tas den med hensyn på hvert ledd individuelt og ikke med hensyn på antallet ledd. Dette blir feil siden antallet ledd er derivasjonsvariabelen x. Kjerneregelen anvendes ikke på denne siden av ligningen og dette er feil.
=== Bevis for at 0 = 1 ===
Start med beregningen av det ubestemte integralet
∫
1
x
d
x
{\displaystyle \int {\frac {1}{x}}dx}
Med delvis integrasjon la
u
=
1
x
,
d
v
=
d
x
{\displaystyle u={\frac {1}{x}},\quad dv=dx}
slik at
d
u
=
−
1
x
2
d
x
,
v
=
x
{\displaystyle du=-{\frac {1}{x^{2}}}dx,\quad v=x}
som gir
∫
1
x
d
x
=
x
x
−
∫
(
−
1
x
2
)
x
d
x
{\displaystyle \int {\frac {1}{x}}dx={\frac {x}{x}}-\int \left(-{\frac {1}{x^{2}}}\right)xdx}
∫
1
x
d
x
=
1
+
∫
1
x
d
x
{\displaystyle \int {\frac {1}{x}}dx=1+\int {\frac {1}{x}}dx}
som ved å samle like ledd blir
0
=
1
{\displaystyle 0=1\,}
Q.E.D.
Feilen her ligger i uriktig bruk av delvis integrasjon. Når man anvender formelen må det legges til en tilfeldig konstant K på høyre side av ligningen. Dette kommer av utledningen av formelen for delvis integrasjon, som inneholder integreringen av en ligning. Vanligvis ser man bort fra denne konstanten helt til siste slutt, men her må konstanten legges til med en gang fordi de resterende integralene opphever hverandre.
Med andre ord er nest siste linje korrekt, men den siste linjen er ikke det. Du kan ikke fjerne
∫
1
/
x
d
x
{\displaystyle \int 1/x\,dx}
fordi de nødvendigvis ikke er like. Det er uendelig mange antideriverte av en funksjon som alle skiller seg fra hverandre med en konstant. I dette tilfellet skiller konstantene seg med 1.
Problemet kan unngås hvis vi bruker bestemte integraler. I andre linje vil da 1 evaluert mellom noen grenser som alltid vil bli lik 1 - 1 = 0. De gjenstående integralene vil da være identiske.
=== Bevis for at 1 = 0 ===
Start med påstanden
x
=
1
{\displaystyle x=1\,}
Ta den deriverte på hver side,
d
d
x
x
=
d
d
x
1
{\displaystyle {\frac {d}{dx}}x={\frac {d}{dx}}1}
Den deriverte av x er 1 og den deriverte av 1 = 0, dermed.
1
=
0
{\displaystyle 1=0\,}
Q.E.D.
Feilen i dette beviset er at x behandles som en variabel og ikke som en konstant som konstatert med x = 1, idet man deriverer den. Tar man den korrekte deriverte av konstanten x får man det riktige svaret 0 = 0.
== Uendelige rekker ==
=== 0 = 1 om igjen ===
Start med summasjonen av uendelig mange etterfølgende nuller
0
=
0
+
0
+
0
+
⋯
{\displaystyle 0=0+0+0+\cdots }
Legg merke til at
0
=
1
−
1
{\displaystyle 0=1-1}
0
=
(
1
−
1
)
+
(
1
−
1
)
+
(
1
−
1
)
+
⋯
{\displaystyle 0=(1-1)+(1-1)+(1-1)+\cdots }
Ved å anvende den assosiative loven for addisjon får man
0
=
1
+
(
−
1
+
1
)
+
(
−
1
+
1
)
+
(
−
1
+
1
)
+
⋯
{\displaystyle 0=1+(-1+1)+(-1+1)+(-1+1)+\cdots }
Det er opplagt at
−
1
+
1
=
0
{\displaystyle -1+1=0}
0
=
1
+
0
+
0
+
0
+
⋯
{\displaystyle 0=1+0+0+0+\cdots }
tillegget med den uendelige summen av nuller kan fjernes slik at
0
=
1
{\displaystyle 0=1\,}
Q.E.D.
Feilen her er at den assosiative loven ikke fritt kan anvendes på en uendelig sum med mindre summen konvergerer uten parenteser. Summen i dette tilfellet 1 − 1 + 1 − 1 + · · · er en klassisk divergent rekke. I argumentet her gir linje 2 rekken av delsummer 0, 0, 0, ... som konvergerer mot 0, mens linje 3 gir rekken av delsummer 1, 1, 1, ... som konvergerer mot 1, så uttrykkene trenger ikke være like.
Faktum er at den assosiative loven for addisjon kun sier noe om summer med tre ledd:
(
a
+
b
)
+
c
=
a
+
(
b
+
c
)
{\displaystyle (a+b)+c=a+(b+c)}
. Det er enkelt å vise at loven gjelder for et begrenset antall summeringer (ved hjelp av induksjon). Men problemet ligger i uendeligheten. Det vil ta et uendelig antall skritt å komme dit og et matematisk bevis skal kun ta et endelig antall skritt for å komme i mål. En annen illustrasjon på dette er følgende "bevis" av
1
=
0
{\displaystyle 1=0}
som bare bruker konvergente uendelige summer og loven som gjør det mulig å bytte om to etterfølgende elementer i en slik sum, som definitivt er gyldig:
1
=
1
+
0
+
0
+
0
+
0
+
⋯
=
0
+
1
+
0
+
0
+
0
+
⋯
=
0
+
0
+
1
+
0
+
0
+
⋯
=
0
+
0
+
0
+
1
+
0
+
⋯
=
0
+
0
+
0
+
0
+
1
+
⋯
⋮
=
0
+
0
+
0
+
0
+
0
+
⋯
=
0
{\displaystyle {\begin{aligned}1&=1+0+0+0+0+\cdots \\&=0+1+0+0+0+\cdots \\&=0+0+1+0+0+\cdots \\&=0+0+0+1+0+\cdots \\&=0+0+0+0+1+\cdots \\&\vdots \\&=0+0+0+0+0+\cdots \\&=0\end{aligned}}}
=== Bevis for at en rekke av positive ledd summerer til −1 ===
Start med den uendelig geometriske rekken
1
+
2
+
4
+
8
+
⋯
{\displaystyle 1+2+4+8+\cdots }
Den velkjente formelen for summen av en uendelig geometrisk rekke er
a
0
1
−
r
{\displaystyle {\frac {a_{0}}{1-r}}}
hvor a0 er første ledd i rekken og r er felles forhold mellom leddene. Anvendelse av formelen gir
1
+
2
+
4
+
8
+
⋯
=
1
1
−
2
=
−
1
{\displaystyle 1+2+4+8+\cdots ={\frac {1}{1-2}}=-1}
Q.E.D.
Feilen i beviset ligger i det faktum at en geometrisk rekke er konvergent hvis og bare hvis
|
r
|
<
1
{\displaystyle |r|<1}
.
=== Bevis for at summen av alle positive tall er negativ ===
Definer konstantene S og A ved
S
=
∑
k
=
1
∞
k
=
1
+
2
+
3
+
4
+
⋯
A
=
∑
k
=
1
∞
k
(
−
1
)
k
+
1
=
1
−
2
+
3
−
4
+
⋯
{\displaystyle S=\sum _{k=1}^{\infty }k=1+2+3+4+\cdots \quad A=\sum _{k=1}^{\infty }k(-1)^{k+1}=1-2+3-4+\cdots }
.Derfor
S
−
A
=
(
1
−
1
)
+
(
2
−
(
−
2
)
)
+
(
3
−
3
)
+
(
4
−
(
−
4
)
)
+
⋯
=
4
+
8
+
12
+
16
+
⋯
=
4
S
{\displaystyle S-A=(1-1)+(2-(-2))+(3-3)+(4-(-4))+\cdots =4+8+12+16+\cdots =4S}
S
+
A
=
(
1
+
1
)
+
(
2
+
(
−
2
)
)
+
(
3
+
3
)
+
(
4
+
(
−
4
)
)
+
⋯
=
2
+
6
+
10
+
14
+
⋯
=
4
S
+
(
2
+
2
+
2
+
2
+
⋯
)
.
{\displaystyle S+A=(1+1)+(2+(-2))+(3+3)+(4+(-4))+\cdots =2+6+10+14+\cdots =4S+(2+2+2+2+\cdots )\;.}
Legger man sammen disse ligningene får man
2
S
=
8
S
+
(
2
+
2
+
2
+
2
+
⋯
)
{\displaystyle 2S=8S+(2+2+2+2+\cdots )}
⇒
S
=
−
(
1
6
)
(
2
+
2
+
2
+
2
+
⋯
)
.
{\displaystyle \Rightarrow S=-\left({\frac {1}{6}}\right)(2+2+2+2+\cdots )\;.}
Summen av alle positive tall er altså negativ.
Problemet med dette beviset er antakelsen divergente rekker følger aritmetikkens lover.
== Uvedkommende løsninger ==
=== Bevis for at −2 = 1 ===
Start med å prøve å løse denne ligningen
1
−
x
3
+
x
−
3
3
=
1
{\displaystyle {\sqrt[{3}]{1-x}}+{\sqrt[{3}]{x-3}}=1\,}
Opphøy begge sidene i tredje potens
(
1
−
x
)
+
3
1
−
x
3
x
−
3
3
(
1
−
x
3
+
x
−
3
3
)
+
(
x
−
3
)
=
1
{\displaystyle (1-x)+3{\sqrt[{3}]{1-x}}\ {\sqrt[{3}]{x-3}}\ ({\sqrt[{3}]{1-x}}+{\sqrt[{3}]{x-3}})+(x-3)=1\,}
Ved å bytte ut uttrykket i parentesene med den opprinnelige ligningen og fjerne/samle like ledd får man
−
2
+
3
1
−
x
3
x
−
3
3
=
1
{\displaystyle -2+3{\sqrt[{3}]{1-x}}\ {\sqrt[{3}]{x-3}}=1\,}
1
−
x
3
x
−
3
3
=
1
{\displaystyle {\sqrt[{3}]{1-x}}\ {\sqrt[{3}]{x-3}}=1\,}
Opphøy i tredje potens nok en gang gir
(
1
−
x
)
(
x
−
3
)
=
1
{\displaystyle (1-x)(x-3)=1\,}
−
x
2
+
4
x
−
3
=
1
{\displaystyle -x^{2}+4x-3=1\,}
x
2
−
4
x
+
4
=
0
{\displaystyle x^{2}-4x+4=0\,}
Hvilket gir løsningen x = 2. Setter man disse verdiene inn i den opprinnelige ligningen får man
1
−
2
3
+
2
−
3
3
=
1
{\displaystyle {\sqrt[{3}]{1-2}}+{\sqrt[{3}]{2-3}}=1\,}
og dermed
(
−
1
)
+
(
−
1
)
=
1
{\displaystyle (-1)+(-1)=1\,}
−
2
=
1
{\displaystyle -2=1\,}
Q.E.D.
Når man går fremover viser argumentet ikke noe annet enn at det ikke finnes noen x som tilfredsstiller ligningen. Når du går baklengs fra x=2 ser man bort fra faktorene
−
1
2
±
−
3
2
{\displaystyle {\frac {-1}{2}}\pm {\frac {\sqrt {-3}}{2}}}
som også er kubiske røtter av 1. Når man opphøyer en ligning slik det her gjøres er ikke ligningen den samme lenger og den produserer ofte ekstra løsninger. Det kan nevnes at ethvert tall har 3 kubiske røtter, 1 reell og 2 komplekse. (Hvis tallet i seg selv er komplekst har det 3 komplekse røtter.)
=== Bevis for at 3 = 0 ===
Anta følgende ligning for en kompleks x :
x
2
+
x
+
1
=
0
{\displaystyle x^{2}+x+1=0\,}
Da:
x
2
=
−
x
−
1
{\displaystyle x^{2}=-x-1\,}
Divider med x (anta x forskjellig fra 0)
x
=
−
1
−
1
/
x
{\displaystyle x=-1-1/x\,}
sett inn det siste uttrykket for x i den originale ligningen og få:
x
2
+
(
x
)
+
1
=
0
{\displaystyle x^{2}+(x)+1=0\,}
x
2
+
(
−
1
−
1
/
x
)
+
1
=
0
{\displaystyle x^{2}+(-1-1/x)+1=0\,}
x
2
+
(
−
1
/
x
)
=
0
{\displaystyle x^{2}+(-1/x)=0\,}
x
2
=
1
/
x
{\displaystyle x^{2}=1/x\,}
x
3
=
1
{\displaystyle x^{3}=1\,}
x
=
1
{\displaystyle x=1\,}
sett inn x=1 i den originale ligningen igjen:
1
2
+
1
+
1
=
0
{\displaystyle 1^{2}+1+1=0\,}
3
=
0
{\displaystyle 3=0\,}
Q.E.D.
Feilslutningen her er antagelsen om at
x
3
=
1
{\displaystyle x^{3}=1}
som impliserer
x
=
1
{\displaystyle x=1}
. Faktum er at det er 3 kubikkrøtter av 1, hvorav de to komplekse er løsninger av den opprinnelige ligningen. Innsettingen introduserer den tredje som er reell som en uvedkommende løsning. Ligningen etter innsettingen skrittet følger av den foregående, men implikasjonen gjelder ikke motsatt vei, hvilket betyr at overgangen introduserer nye løsninger.
== Komplekse tall ==
=== Bevis for at 1 = 3 ===
Fra Eulers formel ser man at
e
π
i
=
cos
(
π
)
+
i
sin
(
π
)
=
−
1
+
0
i
=
−
1
{\displaystyle e^{\pi i}=\cos(\pi )+i\sin(\pi )=-1+0i=-1\,}
og
e
3
π
i
=
cos
(
3
π
)
+
i
sin
(
3
π
)
=
−
1
+
0
i
=
−
1
{\displaystyle e^{3\pi i}=\cos(3\pi )+i\sin(3\pi )=-1+0i=-1\,}
slik at
e
π
i
=
e
3
π
i
{\displaystyle e^{\pi i}=e^{3\pi i}\,}
tar man den naturlige logaritmen på begge sider får man
π
i
=
3
π
i
{\displaystyle \pi i={3\pi i}\,}
Dividerer man med πi får man
1
=
3
{\displaystyle 1=3\,}
QED.
Feiltakelsen er at regelen
ln
(
e
x
)
=
x
{\displaystyle \ln(e^{x})=x}
generelt bare er gyldig for reelle verdier av x, og altså ikke komplekse x. Den komplekse logaritmefunksjonen er multivariabel; og
ln
(
−
1
)
=
(
2
k
+
1
)
π
i
{\displaystyle \ln(-1)=(2k+1)\pi i}
for alle heltall k. Vi ser dermed at
π
i
{\displaystyle \pi i}
og
3
π
i
{\displaystyle 3\pi i}
er to av den uendelige mengden tall som svarer til ln(-1) i det komplekse plan.
=== Beviset x = y for alle reelle x, y ===
La x og y være to tall.
Deretter sett
a
=
x
−
y
,
b
=
(
x
+
y
)
2
,
c
=
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
{\displaystyle a=x-y\ ,\ b=(x+y)^{2}\ ,\ c=4(x^{2}-xy+y^{2})\,}
La også
u
=
a
,
v
=
b
−
c
{\displaystyle u=a\ ,\ v=b-c\,}
Beregn så:
(
u
+
v
)
3
=
u
3
+
3
u
2
v
+
3
u
v
+
v
v
{\displaystyle (u+{\sqrt {v}})^{3}=u^{3}+3u^{2}{\sqrt {v}}+3uv+v{\sqrt {v}}}
(
u
−
v
)
3
=
u
3
−
3
u
2
v
+
3
u
v
−
v
v
{\displaystyle (u-{\sqrt {v}})^{3}=u^{3}-3u^{2}{\sqrt {v}}+3uv-v{\sqrt {v}}}
Ved å sette inn
u
=
a
,
v
=
b
−
c
{\displaystyle u=a\ ,\ v=b-c}
får vi:
(
a
+
b
−
c
)
3
=
a
(
a
2
+
3
b
−
3
c
)
+
(
3
a
2
+
b
−
c
)
b
−
c
{\displaystyle (a+{\sqrt {b-c}})^{3}=a\ (a^{2}+3b-3c)+(3a^{2}+b-c){\sqrt {b-c}}}
(
a
−
b
−
c
)
3
=
a
(
a
2
+
3
b
−
3
c
)
−
(
3
a
2
+
b
−
c
)
b
−
c
{\displaystyle (a-{\sqrt {b-c}})^{3}=a\ (a^{2}+3b-3c)-(3a^{2}+b-c){\sqrt {b-c}}}
Regn så ut
3
a
2
+
b
−
c
{\displaystyle 3a^{2}+b-c\,}
Innsetting av
a
=
x
−
y
,
b
=
(
x
+
y
)
2
,
c
=
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
{\displaystyle a=x-y\ ,\ b=(x+y)^{2}\ ,\ c=4(x^{2}-xy+y^{2})\,}
:
3
a
2
+
b
−
c
=
3
(
x
2
−
2
x
y
+
y
2
)
+
x
2
+
2
x
y
+
y
2
−
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
=
0
{\displaystyle 3a^{2}+b-c=3(x^{2}-2xy+y^{2})+x^{2}+2xy+y^{2}-4(x^{2}-xy+y^{2})=0\,}
slik at:
(
a
+
b
−
c
)
3
=
(
a
−
b
−
c
)
3
{\displaystyle (a+{\sqrt {b-c}})^{3}=(a-{\sqrt {b-c}})^{3}\,}
a
+
b
−
c
=
a
−
b
−
c
{\displaystyle a+{\sqrt {b-c}}=a-{\sqrt {b-c}}\,}
b
−
c
=
0
{\displaystyle {\sqrt {b-c}}=0\,}
b
−
c
=
0
{\displaystyle b-c=0\,}
b
=
c
{\displaystyle b=c\,}
Innsetting
b
=
(
x
+
y
)
2
,
c
=
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
{\displaystyle b=(x+y)^{2}\ ,\ c=4(x^{2}-xy+y^{2})\,}
:
(
x
+
y
)
2
=
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
{\displaystyle (x+y)^{2}=4(x^{2}-xy+y^{2})\,}
x
2
+
2
x
y
+
y
2
=
4
(
x
2
−
x
y
+
y
2
)
{\displaystyle x^{2}+2xy+y^{2}=4(x^{2}-xy+y^{2})\,}
−
3
x
2
+
6
x
y
−
3
y
2
=
0
{\displaystyle -3x^{2}+6xy-3y^{2}=0\,}
(
x
−
y
)
2
=
0
{\displaystyle (x-y)^{2}=0\,}
x
−
y
=
0
{\displaystyle x-y=0\,}
x
=
y
{\displaystyle x=y\,}
Q.E.D.
Feilslutningen er at fra z³ = w³ kan man ikke generelt avlede z = w (med mindre z og w begge er reelle, hvilket ikke er tilfelle her).
== Ulikheter ==
=== Bevis for at 1 < 0 ===
La oss først anta at
0
<
x
<
1
{\displaystyle \displaystyle {0<x<1}}
Nå tar vi den naturlige logaritmen på begge sidene. Så lenge x > 0, kan vi gjøre dette ettersom logaritmefunksjonen er monotont økende. Nå legger vi merke til at logaritmen til 1 er 0 så vi får
ln
(
x
)
<
0
{\displaystyle \displaystyle {\ln(x)<0}}
Dividerer vi med ln (x) gir dette
1
<
0
{\displaystyle \displaystyle {1<0}}
Q.E.D.
Det kritiske her er divisjonen i det siste skrittet. Dette er ugyldig siden ln(x) er negativ for 0 < x < 1. Mens multiplikasjon eller divisjon av positive tall bevarer ulikheten, medfører den samme operasjonen med negative tall en reversering. Altså skal man snu ulikheten og få det korrekte resultatet 1 > 0.
== Uendelig ==
=== Bevis for at ∞ = 1/4 ===
Ettersom et uendelig stort plan har koordinater (-∞,∞) × (-∞,∞), betyr dette at
∞
=
[
∞
−
(
−
∞
)
]
2
{\displaystyle {\frac {}{}}\infty =[\infty -(-\infty )]^{2}}
noe som kan forenkles til
∞
=
(
2
∞
)
2
{\displaystyle {\frac {}{}}\infty =(2\infty )^{2}}
og til slutt
∞
=
4
∞
2
{\displaystyle {\frac {}{}}\infty =4\infty ^{2}}
Kombiner nå de ulike ∞:
1
=
4
∞
2
∞
{\displaystyle 1=4{\frac {\infty ^{2}}{\infty }}}
Som igjen kan forenkles til
1
=
4
∞
{\displaystyle 1=4\infty \,}
og til sist for å finne verdien av ∞,
1
4
=
∞
{\displaystyle {\frac {1}{4}}=\infty }
Dette kan verifiseres med å starte med den opprinnelige ligningen,
∞
=
[
∞
−
(
−
∞
)
]
2
{\displaystyle {\frac {}{}}\infty =[\infty -(-\infty )]^{2}}
Sett inn verdien man har funnet for ∞:
1
4
=
[
1
4
−
(
−
1
4
)
]
2
{\displaystyle {\frac {1}{4}}=\left[{\frac {1}{4}}-\left(-{\frac {1}{4}}\right)\right]^{2}}
som forenkles til
1
4
=
[
1
2
]
2
{\displaystyle {\frac {1}{4}}=\left[{\frac {1}{2}}\right]^{2}}
som til slutt blir
1
4
=
1
4
{\displaystyle {\frac {1}{4}}={\frac {1}{4}}}
Q.E.D.
Feilen i beviset ligger i anvendelsen av ∞ (uendelig) til å representere en endelig verdi – men uendelig er i realiteten å tenke på som en retning i motsetning til målet. En av de mer uvanlige aspektene av denne typen ugyldige beviser er at det kan verifiseres, spesielt i motsetning til de hvor man deler med null. Uendelig dividert med seg selv er også udefinert.
== Eksempler fra geometrien ==
=== Bevis for at enhver vinkel er null ===
Konstruer et rektangel ABCD. Identifiser et punkt E slik at CD = CE og vinkelen DCE er en vinkel forskjellig fra null. Ta den normale halveringslinjen av AD, som krysser F, og den normale halveringslinjen av AE, som krysser i punktet G. Kall punktet hvor normalene krysser hverandre H og forbind dette punktet med A, B, C, D og E
Nå er AH = DH ettersom FH er en vinkelrett halveringsvinkel; likeså er BH = CH.
AH = EH ettersom GH er en vinkelrett halveringsvinkel og DH = EH.
Rektanglet i utgangspunktet gir også BA = CD = CE slik at trekantene ABH, DCH og ECH er kongruente, og vinklene ABH, DCH og ECH er like.
Men hvis vinklene DCH og ECH er like, må vinkelen DCE være null.
Q.E.D.
Feilen i beviset kommer frem i diagrammet og i det siste punktet.
Et nøyaktig diagram hadde vist at trekanten ECH er en refleksjon av trekanten DCH om linjen CH og ikke på samme side. Så selv om vinklene DCH og ECH er like i størrelse, er det ingen ting som rettferdiggjør en subtraksjon mellom disse. For å finne vinkelen DCE må man trekke vinklene DCH og ECH fra vinkelen til en hel sirkel (2π or 360°).
=== Bevis for at ethvert parallellogram har uendelig areal ===
Ta et parallellogram ABCD. Trekk uendelig mange streker like lange og parallelle med CD langs AD's lengde helt til parallellogrammet er fullt av slike linjer. Ettersom linjene er like lange som CD er det totale arealet av disse og dermed parallellogrammet ∞ × (CD), altså uendelig.
Q.E.D.
Problemet med dette beviset er at en linje ikke representerer et areal, og kan ikke anvendes på denne måten. I tillegg er ikke uendelig et reelt tall og anvendes ikke i tradisjonelle geometriske beregninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ugyldige bevis
Flere ugyldige bevis fra AhaJokes.com
Enda flere ugyldige bevis | I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske beviser av åpenbare motsigelser. Selv om bevisene er feilaktige er feilene, som regel konstruerte, utformet på en finurlig måte. | 192,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lafjord_(Flekkefjord) | 2023-02-04 | Lafjord (Flekkefjord) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Lafjord, eller Lafjorden, er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den begynner ved Kjeøy og går fire kilometer nordover til Flekkefjord sentrum, og består av to poller, der Grønnessundet danner et naturlig skille (bredde ca. 150 meter). Gjennom Flekkefjord går det et trangt sund som er under femti meter bredt, til Grisefjorden på andre sida. Bybrua er til å åpnes for større båter. Dette var vanlig når tønnefabrikkens fullastede lekter skulle ut for å losse sildetønner.
På vestsida av fjorden ligger bygda Fjellse. Byen Flekkefjord ligger rundt hele den indre delen av fjorden, lokalt kalt Byfjorden med Tjørsvågvika, fra Sveigeodden i vest til Grønnes på østsida. Ett nyere byggefelt, Raulifeltet, har orientering mot Lafjorden, sammen med en del eldre og nyere bebyggelse på Svege/Sveiga.
| Lafjord, eller Lafjorden, er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den begynner ved Kjeøy og går fire kilometer nordover til Flekkefjord sentrum, og består av to poller, der Grønnessundet danner et naturlig skille (bredde ca. 150 meter). Gjennom Flekkefjord går det et trangt sund som er under femti meter bredt, til Grisefjorden på andre sida. Bybrua er til å åpnes for større båter. Dette var vanlig når tønnefabrikkens fullastede lekter skulle ut for å losse sildetønner.
På vestsida av fjorden ligger bygda Fjellse. Byen Flekkefjord ligger rundt hele den indre delen av fjorden, lokalt kalt Byfjorden med Tjørsvågvika, fra Sveigeodden i vest til Grønnes på østsida. Ett nyere byggefelt, Raulifeltet, har orientering mot Lafjorden, sammen med en del eldre og nyere bebyggelse på Svege/Sveiga.
== Referanser == | Lafjord, eller Lafjorden, er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den begynner ved Kjeøy og går fire kilometer nordover til Flekkefjord sentrum, og består av to poller, der Grønnessundet danner et naturlig skille (bredde ca. | 192,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Sonstad | 2023-02-04 | Øystein Sonstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune'] | Øystein Sonstad (født 5. januar 1970 i Stjørdal) er en norsk cellist, kjent som solist med de ledende orkestrene i Norge.
I hjemtraktene gikk han i lære hos Harald Raaen såvel som ved Kåre Opdals Lørdagsskole.
Sonstad var i denne tiden med i Nidaros Strykekvartett,
De Unges Kammerorkester og Trøndersolistene.
Han tok hovedfag under Aage Kvalbein ved Norges musikkhøgskole (møtte blant annet
Mstislav Rostropovitsj) og videre studier ved
Royal Northern College of Music i Manchester under Emma Ferrand.
Han har vært medlem i Oslo Strykekvartett fra starten (1991) og bidratt til deres
plateutgivelser og den årlige G-kraft-festivalen. Han var også ansatt som solist i Kringkastingsorkestret (1997–2003).
I tillegg er han medlem i Det Norske Kammerorkester og Risør Festival Strings (del av Risør Kammermusikkfestival).
Han er også arrangør og komponist.
Han har blant annet komponert musikken til Cumulusteatret’s Kærlighed og dæmoner (2003) og Skyggen (2005).
Som medlem av Oslo Strykekvartett vant han Spellemannsprisen med utgivelsen «The Schubert Connection» i 2014.
Øystein Sonstad spiller på en Jean Baptiste Rogeri cello fra 1690, utlånt av Musica Dextra.
| Øystein Sonstad (født 5. januar 1970 i Stjørdal) er en norsk cellist, kjent som solist med de ledende orkestrene i Norge.
I hjemtraktene gikk han i lære hos Harald Raaen såvel som ved Kåre Opdals Lørdagsskole.
Sonstad var i denne tiden med i Nidaros Strykekvartett,
De Unges Kammerorkester og Trøndersolistene.
Han tok hovedfag under Aage Kvalbein ved Norges musikkhøgskole (møtte blant annet
Mstislav Rostropovitsj) og videre studier ved
Royal Northern College of Music i Manchester under Emma Ferrand.
Han har vært medlem i Oslo Strykekvartett fra starten (1991) og bidratt til deres
plateutgivelser og den årlige G-kraft-festivalen. Han var også ansatt som solist i Kringkastingsorkestret (1997–2003).
I tillegg er han medlem i Det Norske Kammerorkester og Risør Festival Strings (del av Risør Kammermusikkfestival).
Han er også arrangør og komponist.
Han har blant annet komponert musikken til Cumulusteatret’s Kærlighed og dæmoner (2003) og Skyggen (2005).
Som medlem av Oslo Strykekvartett vant han Spellemannsprisen med utgivelsen «The Schubert Connection» i 2014.
Øystein Sonstad spiller på en Jean Baptiste Rogeri cello fra 1690, utlånt av Musica Dextra.
== Premier ==
Leonarde Rose Award i Manchester, for beste postgraduate eksamen
Trøstepremie i Talentiaden 1990
Forbrukersamvirkets kulturpris 1992, med 50 000 kroner det med Verdal Teaterlag
1. pris Prinsesse Astrids musikkpris 1996 med 50 000 kroner!
1. pris Ungdomssymfonikernes solistkonkurranse 1993.
Ole Vig-prisen 2001
Spellemannprisen 2014
== Referanser == | Øystein Sonstad (født 5. januar 1970 i Stjørdal)artistside hos Norsk Musikkinformasjon er en norsk cellist, kjent som solist med de ledende orkestrene i Norge. | 192,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grisefjorden | 2023-02-04 | Grisefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Flekkefjord', 'Kategori:Sider med kart'] | Grisefjorden er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang. Fjorden fortsetter gjennom Loga med en delvis naturlig kanal inn til pollen Loia, som ligger ved Flikka, som trolig er opphav til navnet Flekkefjorden. Småbåter kan gå helt inn.
Fjorden ligger nord for Flekkefjord sentrum, og er forbundet med Lafjord på sørsida gjennom et trangt sund kalt Elva. Fjordens nordlige ende ligger ved bygda Loga. Austadvika går sørøstover mellom Uenes og Drangeid, og på andre sida av Drangeid ligger innsjøen Selura.
| Grisefjorden er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang. Fjorden fortsetter gjennom Loga med en delvis naturlig kanal inn til pollen Loia, som ligger ved Flikka, som trolig er opphav til navnet Flekkefjorden. Småbåter kan gå helt inn.
Fjorden ligger nord for Flekkefjord sentrum, og er forbundet med Lafjord på sørsida gjennom et trangt sund kalt Elva. Fjordens nordlige ende ligger ved bygda Loga. Austadvika går sørøstover mellom Uenes og Drangeid, og på andre sida av Drangeid ligger innsjøen Selura.
== Referanser == | Grisefjorden er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Agder. Den er 2,5 kilometer lang. | 192,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes-Prisen | 2023-02-04 | Georg Brandes-Prisen | ['Kategori:1969 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1969'] | Georg Brandes-Prisen er en dansk pris som er innstiftet av Litteraturkritikernes laug (Litteraturkritikernes Lav) i 1969. Prisen deles ut i desember eller januar og tildeles en forfatter for et kritisk verk som er utkommet det siste året. Prisen er oppkalt etter forfatter og filosof Georg Brandes (1842–1927).
Prisen ble innstiftet på en ekstraordinær generalforsamling i Litteraturkritikernes laug den 23. september 1969 og den ble delt ut første gang den 26. november 1969. Med prisen følger et pengebeløp, som opprinnelig var på DKK 1 000, men som gradvis er blitt regulert og nå (dvs. fra 2001) er på DKK 30 000.
Foruten Georg Brandes-Prisen deler Litteraturkritikernes laug også ut Kritikerprisen.
| Georg Brandes-Prisen er en dansk pris som er innstiftet av Litteraturkritikernes laug (Litteraturkritikernes Lav) i 1969. Prisen deles ut i desember eller januar og tildeles en forfatter for et kritisk verk som er utkommet det siste året. Prisen er oppkalt etter forfatter og filosof Georg Brandes (1842–1927).
Prisen ble innstiftet på en ekstraordinær generalforsamling i Litteraturkritikernes laug den 23. september 1969 og den ble delt ut første gang den 26. november 1969. Med prisen følger et pengebeløp, som opprinnelig var på DKK 1 000, men som gradvis er blitt regulert og nå (dvs. fra 2001) er på DKK 30 000.
Foruten Georg Brandes-Prisen deler Litteraturkritikernes laug også ut Kritikerprisen.
== Prismottakere ==
== Eksterne lenker ==
Litteraturkritikernes Laug – offisiell hjemmeside | Georg Brandes-Prisen er en dansk pris som er innstiftet av Litteraturkritikernes laug (Litteraturkritikernes Lav) i 1969. Prisen deles ut i desember eller januar og tildeles en forfatter for et kritisk verk som er utkommet det siste året. | 192,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paula_Wiesinger | 2023-02-04 | Paula Wiesinger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bolzano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Paula Wiesinger (født 27. februar 1907 i Bozen, død 12. juni 2001 i Seiser Alm) var en italiensk fjellklatrer og alpinist.
Wiesinger var en av pionerene innen Union internationale des associations d'alpinisme, og klatret mange vanskelige ruter, blant annet i Dolomittene.
Wiesinger var også en dyktig og fremgangsrik alpinist. Hun ble italiensk mester 13 ganger. I 1932 ble hun verdensmester i utfor i Cortina d’Ampezzo. I kombinasjonen ble hun nummer seks. I VM 1933 i Innsbruck ble hun nummer fire i utfor, og i 1934 ble hun nummer fem i slalåm i St. Moritz.
Hun deltok også i OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun ble nummer 16 i kombinasjonen.
| Paula Wiesinger (født 27. februar 1907 i Bozen, død 12. juni 2001 i Seiser Alm) var en italiensk fjellklatrer og alpinist.
Wiesinger var en av pionerene innen Union internationale des associations d'alpinisme, og klatret mange vanskelige ruter, blant annet i Dolomittene.
Wiesinger var også en dyktig og fremgangsrik alpinist. Hun ble italiensk mester 13 ganger. I 1932 ble hun verdensmester i utfor i Cortina d’Ampezzo. I kombinasjonen ble hun nummer seks. I VM 1933 i Innsbruck ble hun nummer fire i utfor, og i 1934 ble hun nummer fem i slalåm i St. Moritz.
Hun deltok også i OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun ble nummer 16 i kombinasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paula Wiesinger – Olympedia
(en) Paula Wiesinger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paula Wiesinger – FIS (alpint)
(en) Paula Wiesinger – ski-db.com
(de) Wiesingers hotell
(de) FemBiografie Paula Wiesinger Bilder, lenker og litteraturhenvisninger | Paula Wiesinger (født 27. februar 1907 i Bozen, død 12. | 192,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ptafjorden | 2023-02-04 | Åptafjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Åptafjorden er en fjordarm av Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder. Den er rundt syv kilometer lang. Fjorden går i nordvestlig retning fra innløpet på nordsida av Lyngdalsfjorden, inn til bygda Åpta. Sidefjorden Drangsfjorden går mot nordøst, og regnet inn til botnen av Drangsfjorden er Åptafjorden ni kilometer lang. Den største øya i fjorden er Åptøya, som ligger innerst i fjorden ved bygda Åpta.Fylkesvei 465 følger sørvestsida av fjorden, hvor også Briseidbygda ligger, kommunesentrum i tidligere Herad kommune.
| Åptafjorden er en fjordarm av Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder. Den er rundt syv kilometer lang. Fjorden går i nordvestlig retning fra innløpet på nordsida av Lyngdalsfjorden, inn til bygda Åpta. Sidefjorden Drangsfjorden går mot nordøst, og regnet inn til botnen av Drangsfjorden er Åptafjorden ni kilometer lang. Den største øya i fjorden er Åptøya, som ligger innerst i fjorden ved bygda Åpta.Fylkesvei 465 følger sørvestsida av fjorden, hvor også Briseidbygda ligger, kommunesentrum i tidligere Herad kommune.
== Referanser == | Åptafjorden er en fjordarm av Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Agder. Den er rundt syv kilometer lang. | 192,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frieda_D%C3%A4nzer | 2023-02-04 | Frieda Dänzer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Frieda Dänzer (født 16. november 1931 i Adelboden, død 21. januar 2015) var en sveitsisk alpinist. Hun tilhørte verdenseliten i samtlige disipliner i andre halvdel av 1950-årene.
Starten på Dänzers idrettskarriere var forbundet med vanskeligheter. I januar 1950 falt hun og pådro seg et komplisert brudd i høyrebeinet, som det tok et halvt år å lege. Hun kom raskt tilbake på landslaget, men ble ikke tatt ut til VM 1954 i Åre, selv om hun like før VM hadde blitt sveitsisk mester i utfor i Wengen.
De følgende årene oppnådde hun imidlertid stor internasjonal suksess. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok hun sølv i utfor bak lagvenninnen Madeleine Berthod. Hun tok VM-sølv i kombinasjonen. To år senere ble hun den store stjernen blant de kvinnelige alpinistene under VM 1958 i Badgastein. Hun tok medalje i tre av de fire disiplinene, og hun ble verdensmester i kombinasjonen.
| Frieda Dänzer (født 16. november 1931 i Adelboden, død 21. januar 2015) var en sveitsisk alpinist. Hun tilhørte verdenseliten i samtlige disipliner i andre halvdel av 1950-årene.
Starten på Dänzers idrettskarriere var forbundet med vanskeligheter. I januar 1950 falt hun og pådro seg et komplisert brudd i høyrebeinet, som det tok et halvt år å lege. Hun kom raskt tilbake på landslaget, men ble ikke tatt ut til VM 1954 i Åre, selv om hun like før VM hadde blitt sveitsisk mester i utfor i Wengen.
De følgende årene oppnådde hun imidlertid stor internasjonal suksess. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok hun sølv i utfor bak lagvenninnen Madeleine Berthod. Hun tok VM-sølv i kombinasjonen. To år senere ble hun den store stjernen blant de kvinnelige alpinistene under VM 1958 i Badgastein. Hun tok medalje i tre av de fire disiplinene, og hun ble verdensmester i kombinasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Frieda Dänzer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Frieda Dänzer – Olympics.com
(en) Frieda Dänzer – Olympic.org
(en) Frieda Dänzer – Olympedia
(en) Frieda Dänzer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frieda Dänzer – FIS (alpint)
(en) Frieda Dänzer – ski-db.com | Frieda Dänzer (født 16. november 1931 i Adelboden, død 21. | 192,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Listafjorden | 2023-02-04 | Listafjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Listafjorden er en fjord på grensa mellom Farsund og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Den ligger på vestsida av halvøya Lista. Fra innløpet ved Lista fyr går fjorden i nordøstlig retning til sørsida av øyene Hidra og Andabeløya, hvor Fedafjorden fortsetter nordøstover inn til Kvinesdal.Selve Listafjorden er 10 kilometer lang, mens Listafjorden og Fedafjorden til sammen er 26 kilometer lang.
Fra Listafjorden går sidefjorden Strandsfjorden nordover mellom Hidra og Andabeløya, og Eidsfjorden går østover på nordsida av Lista.
| Listafjorden er en fjord på grensa mellom Farsund og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Den ligger på vestsida av halvøya Lista. Fra innløpet ved Lista fyr går fjorden i nordøstlig retning til sørsida av øyene Hidra og Andabeløya, hvor Fedafjorden fortsetter nordøstover inn til Kvinesdal.Selve Listafjorden er 10 kilometer lang, mens Listafjorden og Fedafjorden til sammen er 26 kilometer lang.
Fra Listafjorden går sidefjorden Strandsfjorden nordover mellom Hidra og Andabeløya, og Eidsfjorden går østover på nordsida av Lista.
== Referanser == | Listafjorden er en fjord på grensa mellom Farsund og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Den ligger på vestsida av halvøya Lista. | 192,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetens_regn | 2023-02-04 | Frihetens regn | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer basert på verk av Stephen King', 'Kategori:Filmer fra 1994', 'Kategori:Filmer lagt til Maine', 'Kategori:Filmer lagt til fengselsmiljø'] | Frihetens regn (originaltittel: The Shawshank Redemption) er en amerikansk dramafilm fra 1994, skrevet og regissert av Frank Darabont og basert på novellen Rita Hayworth and Shawshank Redemption av Stephen King. Hovedrollene innehas av Tim Robbins (Andy Dufresne) og Morgan Freeman (Ellis Redding).
Filmen skildrer Andys liv i og flukt fra fengsel etter at han er dømt for mordet på sin hustru og hennes elsker, til tross for at han hevder å være uskyldig.
| Frihetens regn (originaltittel: The Shawshank Redemption) er en amerikansk dramafilm fra 1994, skrevet og regissert av Frank Darabont og basert på novellen Rita Hayworth and Shawshank Redemption av Stephen King. Hovedrollene innehas av Tim Robbins (Andy Dufresne) og Morgan Freeman (Ellis Redding).
Filmen skildrer Andys liv i og flukt fra fengsel etter at han er dømt for mordet på sin hustru og hennes elsker, til tross for at han hevder å være uskyldig.
== Om filmen ==
Frihetens regn er stemt fram til en av tidenes beste filmer i flere avstemninger, blant annet på Internet Movie Database. Per november 2014 ligger den på 1.-plass med karakteren 9,3 (av 10) med ca. 1 300 000 stemmer.Filmen var nominert til sju Oscar, blant andre Morgan Freeman for beste mannlige hovedrolle, men vant ingen.
== Rolleliste ==
Tim Robbins: Andy Dufresne
Morgan Freeman: Ellis Boyd «Red» Redding
Bob Gunton: Warden Samuel Norton
William Sadler: Heywood
Clancy Brown: Captain Byron Hadley
Gil Bellows: Tommy Williams
Mark Rolston: Bogs Diamond
James Whitmore: Brooks Hatlen
Jeffrey DeMunn: District Attorney (1946)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frihetens regn på Internet Movie Database
(no) Frihetens regn hos Filmfront
(sv) Frihetens regn i Svensk Filmdatabas
(da) Frihetens regn i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Frihetens regn på Allociné
(nl) Frihetens regn på MovieMeter
(en) Frihetens regn på AllMovie
(en) Frihetens regn på Turner Classic Movies
(en) Frihetens regn på Rotten Tomatoes
(en) Frihetens regn på Metacritic
Filmmanuskriptet – varierer noe fra den endelige versjonen | Redemption er et amerikansk progressiv metal band fra Los Angeles. | 192,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kelsey_Grammer | 2023-02-04 | Kelsey Grammer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere (Primetime)', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint Thomas', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Allen Kelsey Grammer (født 1955) er en amerikansk skuespiller og produsent kjent fra rollen som Frasier Crane i komiseriene Cheers og Frasier. Han har også stemmen til tegnefilmfiguren Sideshow Bob i den animerte TV-serien The Simpsons. Han hadde hovedrollen i komiserien Back to You (2007–2008) og dramaserien The Last Tycoon (2016), samt en fast rolle i krimserien Proven Innocent (2019).
Grammer har som skuespiller medvirket i over 120 film- og tv-produksjoner.Han TV-debuterte i 1979 og filmdebuterte i 1992.
Han har også vært virksom som regissør, blant annet for flere episoder av Frasier. I tillegg har han vært produsent for flere kjente amerikanske TV-serier, deriblant Frasier og Medium.
| Allen Kelsey Grammer (født 1955) er en amerikansk skuespiller og produsent kjent fra rollen som Frasier Crane i komiseriene Cheers og Frasier. Han har også stemmen til tegnefilmfiguren Sideshow Bob i den animerte TV-serien The Simpsons. Han hadde hovedrollen i komiserien Back to You (2007–2008) og dramaserien The Last Tycoon (2016), samt en fast rolle i krimserien Proven Innocent (2019).
Grammer har som skuespiller medvirket i over 120 film- og tv-produksjoner.Han TV-debuterte i 1979 og filmdebuterte i 1992.
Han har også vært virksom som regissør, blant annet for flere episoder av Frasier. I tillegg har han vært produsent for flere kjente amerikanske TV-serier, deriblant Frasier og Medium.
== Priser og utmerkelser ==
Han har vunnet fire Emmy-priser for sin rolle som Frasier Crane, og en for sin rolle (stemme) som Sideshow Bob. Han har også vunnet to Golden Globes (begge for rollen som Frasier Crane).I 2001 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Bakgrunn ==
Grammer ble født på Saint Thomas på De amerikanske Jomfruøyer. Hans familie er blitt sagt å være forfulgt av tragedier. I 1968 ble hans far drept like utenfor sitt hjem og i 1975 ble hans søster drept etter først å ha blitt bortført. I 1980 ble hans halvbror drept av en hai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kelsey Grammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kelsey Grammer på Internet Movie Database
(sv) Kelsey Grammer i Svensk Filmdatabas
(da) Kelsey Grammer på Filmdatabasen
(da) Kelsey Grammer på Scope
(fr) Kelsey Grammer på Allociné
(en) Kelsey Grammer på AllMovie
(en) Kelsey Grammer hos Turner Classic Movies
(en) Kelsey Grammer hos Rotten Tomatoes
(en) Kelsey Grammer hos The Movie Database
(en) Kelsey Grammer hos Internet Broadway Database | Allen Kelsey Grammer (født 1955) er en amerikansk skuespiller og produsent kjent fra rollen som Frasier Crane i komiseriene Cheers og Frasier. Han har også stemmen til tegnefilmfiguren Sideshow Bob i den animerte TV-serien The Simpsons. | 192,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_M%C3%B8ller | 2023-02-04 | Ivar Møller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Kvarstadbåtene', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren'] | Ivar Møller (født 7. mai 1915, død 13. november 2008) fra Mandal var en norsk motstandsmann og radiotelegrafist under andre verdenskrig.
Møller var utdannet baker, og seilte som stuert i utenriksfart før krigen brøt ut. Han mislyktes i første omgang med å komme seg over til Storbritannia sjøveien, men lyktes i å komme over svenskegrensen og mønstret på kvarstadbåten MT «B.P. Newton» i Göteborg. Dette var en av de to båtene som kom seg over til Skottland.
Han ble så vervet som agent i Secret Intelligence Service (SIS) og fikk trening som radiotelegrafist og soldat. Det første oppdraget i det okkuperte Norge var Operasjon Cygnus sommeren 1943 hvor Møller sammen med Dagfinn Ulriksen rapporterte om skipstrafikken fra basen på Skorpa og Lille Batalden. De holdt på fra september til mai året etter, da de ble hentet av en MTB og brakt tilbake til Shetland. Samme året kom de tilbake til Norge og Florø-traktene i forbindelse med Operasjon Gaupe, hvor de rapporterte om skipstrafikken fra Stavenesodden. Denne operasjonen varte i syv måneder. Møller skrev i 1999 bok om krigsopplevelsene sammen med Gustav Valand.
Etter krigen seilte Møller både i utenriksfart og hvalfangst før han giftet seg og startet delikatesseforretning og spisested i hjembyen.
| Ivar Møller (født 7. mai 1915, død 13. november 2008) fra Mandal var en norsk motstandsmann og radiotelegrafist under andre verdenskrig.
Møller var utdannet baker, og seilte som stuert i utenriksfart før krigen brøt ut. Han mislyktes i første omgang med å komme seg over til Storbritannia sjøveien, men lyktes i å komme over svenskegrensen og mønstret på kvarstadbåten MT «B.P. Newton» i Göteborg. Dette var en av de to båtene som kom seg over til Skottland.
Han ble så vervet som agent i Secret Intelligence Service (SIS) og fikk trening som radiotelegrafist og soldat. Det første oppdraget i det okkuperte Norge var Operasjon Cygnus sommeren 1943 hvor Møller sammen med Dagfinn Ulriksen rapporterte om skipstrafikken fra basen på Skorpa og Lille Batalden. De holdt på fra september til mai året etter, da de ble hentet av en MTB og brakt tilbake til Shetland. Samme året kom de tilbake til Norge og Florø-traktene i forbindelse med Operasjon Gaupe, hvor de rapporterte om skipstrafikken fra Stavenesodden. Denne operasjonen varte i syv måneder. Møller skrev i 1999 bok om krigsopplevelsene sammen med Gustav Valand.
Etter krigen seilte Møller både i utenriksfart og hvalfangst før han giftet seg og startet delikatesseforretning og spisested i hjembyen.
== Utmerkelser ==
St. Olavsmedaljen med ekegren
Krigsmedaljen (to ganger)
Haakon VII jubileumsmedalje
Deltagermedaljen
Distinguished Service Order
== Bibliografi ==
Falsk fisker kaller London – 1999, sammen med Gustav Valand
== Referanser == | Ivar Møller (født 7. mai 1915, død 13. | 192,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimsa | 2023-02-04 | Grimsa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Dovre', 'Kategori:Elver i Folldal', 'Kategori:Follavassdraget'] | Grimsa er en fjellelv som springer ut i Rondane, i Dovre kommune og munner ut i Folla ved Grimsbu i Folldal kommune.
Elva renner rolig med jevnt fall gjennom den naturskjønne Grimsdalen, et fjellparti preget av avrundede fjellformasjoner og rik fjellflora.
I de nedre delene av elveforløpet meandrer Grimsa dypt nedskåret i Grimsmoen, Sør-Norges største sammenhengende grus- og sandavsetning.
Elva er kalkrik og produktiv på insekter og annen fiskenæring.
Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.
| Grimsa er en fjellelv som springer ut i Rondane, i Dovre kommune og munner ut i Folla ved Grimsbu i Folldal kommune.
Elva renner rolig med jevnt fall gjennom den naturskjønne Grimsdalen, et fjellparti preget av avrundede fjellformasjoner og rik fjellflora.
I de nedre delene av elveforløpet meandrer Grimsa dypt nedskåret i Grimsmoen, Sør-Norges største sammenhengende grus- og sandavsetning.
Elva er kalkrik og produktiv på insekter og annen fiskenæring.
Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.
== Referanser == | Grimsa er en fjellelv som springer ut i Rondane, i Dovre kommune og munner ut i Folla ved Grimsbu i Folldal kommune. | 192,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.