url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Papum_Pare_(distrikt) | 2023-02-04 | Papum Pare (distrikt) | ['Kategori:27°N', 'Kategori:93°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | Papum Pare er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Yupia.
| Papum Pare er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Yupia.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 176 385 innbyggere i distriktet, mot 122 003 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 54,93 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 13,42 % i 2011 mot 17,25 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 978 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Papum Pare district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 193,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lower_Subansiri_(distrikt) | 2023-02-04 | Lower Subansiri (distrikt) | ['Kategori:27°N', 'Kategori:93°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | Lower Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Ziro.
| Lower Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Ziro.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 82 839 innbyggere i distriktet, mot 55 726 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 15,46 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,06 % i 2011 mot 18,51 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 972 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lower Subansiri district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 193,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rivenesfjorden | 2023-02-04 | Rivenesfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Rivenesfjorden, lokalt av og til kalt Oksefjorden, er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger mellom Torvefjorden i øst og Trysfjorden i vest. Den har innløp nord for Songvårfjorden, mellom en rekke holmer som ligger mellom disse fjordene. Fjorden ligger vest for øyene Borøya og Okse og strekker seg videre nordover på vestsida av Rivenes, sørvest for selve Søgne. Fjorden er rundt 3,5 kilometer lang.
| Rivenesfjorden, lokalt av og til kalt Oksefjorden, er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger mellom Torvefjorden i øst og Trysfjorden i vest. Den har innløp nord for Songvårfjorden, mellom en rekke holmer som ligger mellom disse fjordene. Fjorden ligger vest for øyene Borøya og Okse og strekker seg videre nordover på vestsida av Rivenes, sørvest for selve Søgne. Fjorden er rundt 3,5 kilometer lang.
== Referanser == | Rivenesfjorden, lokalt av og til kalt Oksefjorden, er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den ligger mellom Torvefjorden i øst og Trysfjorden i vest. | 193,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammerfest | 2023-02-04 | Hammerfest | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Troms og Finnmark', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Fiskevær i Troms og Finnmark', 'Kategori:Hammerfest', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv94', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tettsteder i Troms og Finnmark'] | Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi, arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)) er en kommune og en by i Troms og Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste. I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by». Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.
| Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi, arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)) er en kommune og en by i Troms og Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste. I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by». Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.
== Navn ==
Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).
== Geografi ==
Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn og Kvalsund. Kommunen hadde 10 509 innbyggere per 1. januar 2019, hvorav 7 912 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 775 i tettstedene Rypefjord og Forsøl. Resten fordeler seg mellom bygdene på øyene Seiland og Sørøya.
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen isfri havn. Hammerfest har også midnattssol fra 16. mai til 27. juli.
=== Topografi ===
Hammerfest kommune omfatter 2 692,57 km².
Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.
De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh), og Nordmannsjøkelen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.
=== Geologi ===
Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.
=== Klima ===
Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Historie ==
Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.
=== Napoleonskrigen ===
Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.
==== Britisk angrep ====
22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggene Snake og Jobb . Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipene ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.
Etter raidet ble Hammerfest en garnisonsby med vanlige styrker og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevæpnet med kanoner opererte ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.
=== 1830-1890 ===
Ca. 1830: Byen unngår såvidt en koleraepidemi.
1839: Hammerfest får sin første ansatte brannmann.
1852: Hammerfest sykehus etablert i Nedre Grønnevoldsgate.
1859: Finnmarks første fyr blir bygget på Fuglenes. Byens første reguleringsplan blir utformet.
1868: Byens første vannverk blir bygget.
1870: En telegrafstasjon som blir brukt av hele Finnmark blir bygget.
1886: Roland Bonaparte (1858–1924), 6. prins av Canino og Musignano, besøker Hammerfest under en reise langs norskekysten. Bonaparte var del av en vitenskapelig ekspedisjon som fotograferte og målte anatomien til den samiske befolkningen i det nordlige Norge.
=== Struves meridianbue 1816-1855 ===
i 1845 tar Norge del i oppmålingen av jordas form og størrelse som omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Struves meridianbues nordligste punkt er ved meridianstøtten i Hammerfest. Det ble bygget signalpunkt som varder på fjellet Tyven, Håja, Seilandstuva og Gosviktind som fungerte som siktepunkt for å kunne beregne lengden av sidene. Disse ble mest sannsynlig bygd av lokale, og de fleste vardene står autentisk i dag. Dette omfattende vitenskapelige oppmålingsrabeidet er i dag innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.
=== Bybrannen i 1890 ===
Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brente ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig besøkt byen flere ganger med yachten sin.
Under gjenoppbyggingen av byen ble Haakon Hauan ansatt som fungerende stadsingeniør.
=== 1890-1940 ===
1882: St. Vincents hospital (katolsk) etablert i Hammerfest
1890: To tredjedeler av byen blir ødelagt i brann
1891: Hammerfest blir den første byen i Norge, og blant de første i Europa, med elektrisk gatebelysning
1910: Norges Bank etablerer avdeling i Hammerfest
1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest (senere FFR)
1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest (nå Dnb)
1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes
1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg
1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt (i dag byens eldste bygning)
=== Andre verdenskrig ===
Etter angrepet på Norge under 2. verdenskrig okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for tyskerne økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installerte tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og et siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.
Den viktigste tyske ubåtbasen i Finnmark lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland. Luftwaffes sjøfly var basert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord. Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4 000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.
I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten klarte ikke tyskerne å transportere tropper sjøveien lengre øst på grunn av det massive sovjetiske luftvåpenets angrep. Dermed ble Hammerfest høsten 1944 tyskernes viktigste havn i Finnmark.14. februar slapp russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene var små. 29. august var det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum ble ødelagt, i tillegg til at to skip i havna ble senket. Skipene som sank, var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.Befolkningen i Hammerfest ble høsten 1944 tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest, ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen, var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark ble trukket tilbake i september 1945.
Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.
=== Etter 1945 ===
1954: St. Elisabeth hospital ferdigstilt
1956: Hammerfest sykehus på Fuglenes ferdigstilt
1965: Hesteskoblokka, BYBO, ferdigstilt. 124 leiligheter
1980: «Ross Rigg» starter leteboring på Tromsøflaket. Forsyningsbase etableres i Hammerfest
1992: Sørøysund kommune blir slått sammen med Hammerfest kommune etter en folkeavstemning
2007: Snøhvitanlegget på Melkøya settes i drift i september. Dette er Nord-Norges største industriutbygging
2009: Arktisk Kultursenter (AKS) åpner offisielt. Bygget er Hammerfest kommunes nye kulturhusHammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.
== Samfunn ==
Hammerfest omfattet opprinnelig et større område, men i 1839 ble Måsøy skilt ut, og i 1852 Hammerfest landdistrikt (det senere Sørøysund og Kvalsund). Sørøysund ble gjenforent med Hammerfest i 1992. Kvalsund ble gjenforent med Hammerfest 1. januar 2020.
=== Demografi ===
Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011 og er nest største tettsted i Finnmark, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.
Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre. Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %. De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn. I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.
Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 7 912 innbyggere), Rypefjord (1 775 innbyggere) (per 1. januar 2022) og Forsøl (213 innbyggere). I tillegg består kommunen av bygdene Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).
Innbyggertall i kommunen:
Første år etter sammenslåingen med Sørøysund kommume
=== Politikk ===
Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har hatt flertall i kommunestyret siden 1999.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Offentlige etater ===
Hammerfest er sete for Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brann og redning ble skilt ut fra Avinor i 2011 og er Norges eldste kasenerte brannvesen, stiftet i 1841.
Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Hammerfest har en desentralisert skolestruktur som sørger for at de fleste barn i kommunen et skoletilbud i sitt nærområde. Skolestart er vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år.
==== Videregående skole ====
Finnmark fylkeskommune eier og driver Hammerfest videregående skole som ligger på Fuglenes
==== Høyere utdanning ====
UiT-Norges arktiske universitet (tidligere Høgskolen i Finnmark) har en filial i Hammerfest, der det tilbys sykepleierstudier. Denne ligger rett overfor Hammerfest sykehus på Fuglenes.
=== Samferdsel ===
==== Veier ====
Hammerfest er knyttet sørover med Riksvei 94 over Kvalsundbrua, til Skaidi og Europavei 6. Hammerfest har hatt fastlandsforbindelse siden 1977, da Kvalsundbrua åpnet.
==== Fly ====
Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø i Troms og Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner. Hammerfest lufthavn åpnet 30. juli 1974.
==== Hurtigrute og hurtigbåter ====
Hammerfest er anløpssted for Hurtigruten som anløper Hammerfest hver dag klokka 10:45 (sørgående) og 05:15 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Hammerfest til Hasvik, Akkarfjord, Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Kårhamn, Lotre, Langstrand, samt Øksfjord og Loppastedene. Fredag og søndag er det forbindelse med Rolvsøy, Ingøy, Havøysund og Måsøya.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Hammerfest finnes det fire hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Scandic Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Hammerfests største hotell, Smarthotel Hammerfest ligger i Strandgata mellom Arktisk Kultursenter og ENI Hammerfests hovedkontor, og har 164 hotellrom fordelt på 9 etasjer. Disse tre hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.
Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvadraturen og i Strandgata.
=== Religiøse forhold ===
70,2 prosent av innbyggene i Hammerfest er medlemmer i Den norske kirke (2021). Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp.Prosten har sete i Hammerfest.
I Hammerfest finnes også en katolske kirke St. Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke. Kirken ble reist i 1958.I Hammerfest finnes det også et mindre antall frikirkesamfunn. Den frie evangeliske forsamling Filadelfia, Hammerfest og Jehovas vitner holder også til i byen.
Det er også en muslimsk forening i Hammerfest, Hammerfest Islamske Senter med 287 medlemmer (2016).Human-Etisk Forbund har lokallag i Finnmark med kontor i Hammerfest.
== Næringsliv ==
=== Fiskeforedlingsindustri ===
Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter. Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker og hadde en stor flåte av trålere. Nestlé-konsernet fra Sveits overtpk 80% av Findus i 1962, mens 20% ble eid av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet. Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Lerøy Havfisk AS. I 2015 ble produksjonen flytta fra Rypefjord til Forsøl hvor arbeidsstokken er på ca. 60. Lerøy Havfisk AS er et datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA.
Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomta.
I kommunen forøvrig har det vært fiskeproduksjonen en rekke steder. Skarvfjordhamn, Mefjord, Akkarfjord (alle på Sørøya), Kårhamn og Hønseby (på Seiland). I Akkarfjord var det fram til slutten av 80-tallet to fiskebruk. Ringnes Fiskarsamvirkelag, etablert i 1938 av lokale fiskere, dreiv fiskekjøp og et variert spekter av foredling. Ringnes brant i 1986 og blei ikke gjenoppbygd. Idag driver Ann Kristin Kvalsvik familiebedriften Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord. Bedriften er fylkets eldste fiskeindustribedrift.
== Kultur og severdigheter ==
Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser. Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.
== Severdigheter ==
I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.
En annen populær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet som gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–1883. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–1984 ble Varden gjenreist. Det er også bygd en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.
I rådhusparken står det en fontene som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.
=== Museer ===
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet i 1998.
Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia.
=== Kommunevåpen ===
Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150-årsjubileum. Kommunen benyttet fra 1890 ordførerens segl og stempel med motiv av en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol.Lærer Ole Valle fikk i 1934 å tegne et kommunevåpen basert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble ikke godkjent av Riksantikvaren fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen. Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen.I 1938 fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han tegnet tre forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret fattet da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn.I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede healdiske bestemmelser. Ole Valle fikk oppgaven med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt. Arbeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen til byens 200-årsjubileum. Ole Valles arvinger ville imidlertid ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i originalverket. Saken ble først løst i 2001.
=== Musikk ===
Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.
Hammerfestdagene er en festival som arrangeres hver sommer i midten av juli måned. Da markeres byens bursdag 17. juli.
Mørketidfestivalen arrangeres hvert år i november.
Stellaris Dans teater
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2020 hadde avisa et opplagstall på 7 853. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 371 i 2020.
=== Tusenårssted ===
Hammerfest kommunes tusenårssted er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter . Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon,. Laget har også vært i 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre større idrettsklubber er Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Turnforening, Hammerfest Svømme- og livredningsklubb, Friidrettsklubben Stein, Hammerfest Alpinklubb, FUTT og Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er en sammenslåing av IL Stein og HIF.
Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane. I Akkarfjord på Sørøy er det svømmebasseng.
== Kjente hammerfestinger ==
Utfyllende artikkel: Kjente personer fra Hammerfest
Nils Fredrik Rønnbeck (1820–1891), ishavsskipper, oppdager av Frans Josef Land
Ole Olsen (1850–1927), komponist
Henrik Lindstrøm (1866–1939), kokk og polfarer
Paal Berg (1873–1968), jurist og politiker (V), statsråd, høyesterettsjustitiarius 1929-1946
Knut Hoem (1924−1987), direktør i Norges Råfisklag og fiskerminister (Ap)
Turi Josefsen (f. 1936), norsk-amerikansk forretningskvinne, født i Hammerfest
Kåre Kivijärvi (1938–1991), fotograf og billedkunstner
Bjørn Sundquist (f. 1948), skuespiller
Alf R. Jacobsen (f. 1950), journalist og forfatter
Sissel Rønbeck (f. 1950), politiker (Ap), tidligere statsråd
Reidar Lorentzen (f. 1956), spydkaster
Steinar Albrigtsen (f. 1957), countrysanger og gitarist
== Vennskapsbyer ==
Haparanda
Ikast
Mokpo
Petersburg
Torneå
Trelleborg
== Bilder ==
== Litteratur ==
Iversen, Klaus (1989). Krise, utslettelse og nytt liv. Hammerfest kommune. ISBN 8271310437.
Kristensen, Arnolf (1977). Rød mai - da verdensrevolusjonen banket på i Hammerfest. Tiden. ISBN 8210015443.
Hansen, Roald E. (Roald Edvard) (1989). Hammerfestbilder. Byrå 13. ISBN 8299189306.
== Se også ==
Hammerfest kirke
Grunnkretser i Hammerfest kommune
Hammerfest lufthavn
Hammerfest og Omegn Turlag
Hammerfestsangen
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hammerfest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Hammerfest - Statistisk sentralbyrå
(no) Hammerfest - nøkkeltall - Statstisk sentralbyrå
(no) Hammerfest - befolkningsprofil - Statistisk sentralbyrå
(no) Hammerfest i Store norske leksikon
(no) Visit Hammerfest - turistinformasjon
(no) Finnmark Dagblad: Avis for Hammerfest og Finnmark
=== Kultur og historie ===
Gjenreisningsmuseet for for Finnmark og Nord-Troms
Historiske fotografier fra Hammerfest i Nasjonalbibliotekets arkiv | Hammerfest tingrett var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme, da den ble slått sammen med Alta tingrett til nye Vestre Finnmark tingrett. | 193,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Songv%C3%A5rfjorden | 2023-02-04 | Songvårfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Songvårfjorden (tidligere også kalt Hundsøyfjorden) er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Fjorden ligger ute i havgapet mellom en rekke øyer, i området sør for Høllen og selve Søgne. Fjorden har innløp i øst, mellom Songvår fyr i sør og Skarvøya i nord. Den strekker seg rundt ti kilometer vestover til innløpet av Kumlefjorden, nær kommunegrensa til Mandal.På sørsida av fjorden ligger øyene Songvår, Grønningan, Ramnøy, Gjæve, Bøddelen, Drengene, Seiholmen og Vassøyan. På nordsida av fjorden ligger Skarvøya, som ligger like sør for Ny-Hellesund, samt Hundsøya, Varholmen, Torsholmen, Lamholmen, Langøya, Geiderøya, Havnøyane og Åløya.
Fra Songvårfjorden strekker fjordene Høllefjorden, Torvefjorden, Rivenesfjorden og Trysfjorden seg nordover.
| Songvårfjorden (tidligere også kalt Hundsøyfjorden) er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Fjorden ligger ute i havgapet mellom en rekke øyer, i området sør for Høllen og selve Søgne. Fjorden har innløp i øst, mellom Songvår fyr i sør og Skarvøya i nord. Den strekker seg rundt ti kilometer vestover til innløpet av Kumlefjorden, nær kommunegrensa til Mandal.På sørsida av fjorden ligger øyene Songvår, Grønningan, Ramnøy, Gjæve, Bøddelen, Drengene, Seiholmen og Vassøyan. På nordsida av fjorden ligger Skarvøya, som ligger like sør for Ny-Hellesund, samt Hundsøya, Varholmen, Torsholmen, Lamholmen, Langøya, Geiderøya, Havnøyane og Åløya.
Fra Songvårfjorden strekker fjordene Høllefjorden, Torvefjorden, Rivenesfjorden og Trysfjorden seg nordover.
== Referanser == | Songvårfjorden (tidligere også kalt Hundsøyfjorden) er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Fjorden ligger ute i havgapet mellom en rekke øyer, i området sør for Høllen og selve Søgne. | 193,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beyond_the_Apocalypse | 2023-02-04 | Beyond the Apocalypse | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004'] | Beyond the Apocalypse (utgitt 2004) er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
| Beyond the Apocalypse (utgitt 2004) er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
== Sporliste ==
«Chasing Dragons» (6:31)
«Beyond the Apocalypse» (4:01)
«Aiwass Aeon» (3:32)
«Necronatalenheten» (4:30)
«Perished in Pain» (3:57)
«Singer of Strange Songs» (7:30)
«Blood is the Mortar» (3:52)
«Internal Winter» (7:41)
«The Blade» (5:58)
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist, trommer
André «Tjalve» Kvebek – gitar
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass
== Kilder ==
Beyond the Apocalypse hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Beyond the Apocalypse på Discogs
(en) Beyond the Apocalypse på MusicBrainz
(en) Beyond the Apocalypse på Encyclopaedia Metallum
(en) Beyond the Apocalypse på Spotify
(en) Beyond the Apocalypse på AllMusic | lenke | 193,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komlefjorden | 2023-02-04 | Komlefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Komlefjorden eller Kumlefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved vestenden av Songvårfjorden og strekker seg 2,5 kilometer nordvestover. Åløya ligger like øst for innløpet, og litt lenger nord ligger bygda Ålo. Fjorden består av en opptil 400 meter bred ytre del, og en smalere indre del, som også kalles Tånevikkilen. Innløpet til denne kilen er bare rundt 50 meter bredt, men åpner seg litt opp lenger inne.
| Komlefjorden eller Kumlefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved vestenden av Songvårfjorden og strekker seg 2,5 kilometer nordvestover. Åløya ligger like øst for innløpet, og litt lenger nord ligger bygda Ålo. Fjorden består av en opptil 400 meter bred ytre del, og en smalere indre del, som også kalles Tånevikkilen. Innløpet til denne kilen er bare rundt 50 meter bredt, men åpner seg litt opp lenger inne.
== Referanser == | Komlefjorden eller Kumlefjorden er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved vestenden av Songvårfjorden og strekker seg 2,5 kilometer nordvestover. | 193,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harkmarkfjorden | 2023-02-04 | Harkmarkfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Fjorder i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart'] | Harkmarkfjorden er en fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp nord for Kåløy og strekker seg 5,5 kilometer nordover til bygda Harkmark, som fjorden er oppkalt etter. Like innenfor innløpet deler fjorden seg i to og en liten del går sørvestover til Selvåg. Den andre delen går gjennom det smale sundet Strømmen, som bare er rundt 30 meter på det smaleste. Like innenfor her ligger tre små holmer, Prikkmannsholmen, Hattholmen og Kråkeholmen.
| Harkmarkfjorden er en fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp nord for Kåløy og strekker seg 5,5 kilometer nordover til bygda Harkmark, som fjorden er oppkalt etter. Like innenfor innløpet deler fjorden seg i to og en liten del går sørvestover til Selvåg. Den andre delen går gjennom det smale sundet Strømmen, som bare er rundt 30 meter på det smaleste. Like innenfor her ligger tre små holmer, Prikkmannsholmen, Hattholmen og Kråkeholmen.
== Referanser == | Harkmarkfjorden er en fjord i Lindesnes kommune i Agder. Den har innløp nord for Kåløy og strekker seg 5,5 kilometer nordover til bygda Harkmark, som fjorden er oppkalt etter. | 193,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Koppenberg | 2023-02-04 | Heinrich Koppenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Herne', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk personell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske forretningsfolk', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Heinrich Koppenberg (født 15. mars 1880 i Herne (Westfalen), død 6. september 1960 i Karlsruhe) var en tysk industrileder som blant annet var tilknyttet Luftwaffe. Koppenberg var kjent for sin innvirkning i det såkalte aluminiumsprogrammet i Norge under krigen 1940-1945. Han ble utnevnt som Treuhänder der Aluminiumsindustrie 10.5.1940, en slags forvalter av aluminiumsindustrien i Norge. Senere fikk han myndigheten for samme ansvarsområdet i de besatte vestområder.
| Heinrich Koppenberg (født 15. mars 1880 i Herne (Westfalen), død 6. september 1960 i Karlsruhe) var en tysk industrileder som blant annet var tilknyttet Luftwaffe. Koppenberg var kjent for sin innvirkning i det såkalte aluminiumsprogrammet i Norge under krigen 1940-1945. Han ble utnevnt som Treuhänder der Aluminiumsindustrie 10.5.1940, en slags forvalter av aluminiumsindustrien i Norge. Senere fikk han myndigheten for samme ansvarsområdet i de besatte vestområder.
== Liv og virke ==
=== Tidlig virke ===
Heinrich Koppenberg lærte seg i unge år låsesmedfaget, og var frem til 1906 konstruktør hos Krupp og deretter ved Felten & Guilleaume. Fra 1917 var han teknisk leder ved stålverkene i Riesa.Koppenberg arbeidet 1922 hos Linke-Hoffmann-Lauchhammer AG, som var eid av Flick-konsernet. Mens han i 1926 var generaldirektør for Riesaer Stahl- und Walzwerk, ble dette overført til Mitteldeutsche Stahlwerke AG med sete i Berlin.
Deretter arbeidet han i Allgemeine Transportanlagen-Gesellschaft (ATG), et selskap som etter første verdenskrig var utgått fra Allgemeine Deutsche Flugzeugwerke og som fra 1933 også var eid av Flick. Heinrich Koppenberg hørte til Friedrich Flicks nærmeste rådgivere. und hatte sein Büro in unmittelbarer Nähe zu Flick in Berlin.
=== Under nazitiden ===
I 1933 ble Koppenberg foreslått som generaldirektør og styremedlem for Junkers AG. Som følge av stor suksess med den tremotors Ju 52 flymaskinen, kunne selskapet igjen reise seg. Arbeidsstokken steg fra 750 – 100 000 arbeidere i 1941. I denne sammenheng lyktes det Koppenberg å bygge opp Junkers til å bli en av de mest framgangsrike og vellykkede flyprodusenter.
I 1934 begynte Koppenberg med oppbygningen av Junker-konsernet, og han kunne støtte seg til et mangesidig utviklingsprogramm i denne fasen.
Koppenberg lot bygge et nytt flyproduksjonsanlegg i Dessau-Süd, i tillegg til det allerede eksisterende verket i Dessau. Flyfabrikken var nyskapende og hadde flere nye moderne trekk, som egne automatiserte maskiner i bearbeidelsen av plater.
På 1930-tallet grunnla han ulike industrielle bedriftsforgreninger i Aschersleben, Bernburg, Halberstadt, Köthen, Leopoldshall, und Schönebeck.
I 1935 kjøpte han opp avdelingen for maskinproduksjon til Linke-Hofmann-Busch AG in Breslau, og grunnla et datterselskap Fahrzeug und Motorenwerke GmbH (Famo). Koppenberg kontrollerte også Argus Motoren GmbH og Arado-Flugzeugwerke GmbH i Potsdam. I 1935 grunnla han med Auto Union Mitteldeutsche Motorenwerke.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1936. Samme år omorganiserte han Junkers-konsernet. Denne omveltningen betydde en sammenslåing av flyfabrikken og motorverket, og konsernet ble nå kjent som Junkers Flugzeug und Motorenwerke. I 1938 samlet han også en samling av konsernets utdanningsenheter.
I utviklingen av flytypene Ju 52, Ju 87 og Ju 88 kunne Koppenberg sikre Junkers en fordelaktig stilling i forhold til konkurrentene Messerschmitt, Heinkel, Dornier og Focke Wulf. 1938 lot Koppenberg bygge en futuristisk firemotors Ju 90.
Den største innsatsen hos Junkers under Koppenbergs lederskap var utviklingen jetmotorer for flymaskiner. Allerede i 1938 interesserte han seg for jetmotorer, og i samarbeid med Anselm Franz, bygde han opp en egen avdeling i Dessau. Koppenberg var en av de første som innledet overgangen til jetmotorer i fly.
=== Etter 1945 ===
Etter 1945 arbeidet Koppenberg i sin bedrift, Süddeutsche Arguswerke, og i styrene i flere selskaper. Han var rådgivende ingeniør og talte ved tilstelninger for tidligere Junkers-medarbewideren.På en hjemreise fra Sveits til sitt hjemsted i Baden-Oos forulykket han den 6. september 1960.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Ketil Gjølme: Flaggskip i fremmed eie, Hydro 1905-1945. Bind 1, Pax Forlag A/S, Oslo 2005.
Bohn, Robert: „Reichskommissariat Norwegen – Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft. 2000 Oldenbourg Wissenschaftsverlag GmbH, München.
Petrick, Fritz: Der Leichtmetallausbau Norwegen 1940-1945, Eine Studie zur deutschen Expansions- und Okkupationspolitik in Nordeuropa. Verlag Peter Lang GmbH. Frankfurt am Main 1992.
Scher-Thoss, Hans Christoph Graf von: "Heinrich Koppenberg", i Neue Deutsche Biographie, Bd.12,S.575-576, Berlin 1980. | Heinrich Koppenberg (født 15. mars 1880 i Herne (Westfalen), død 6. | 193,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellfire_(1349-album) | 2023-02-04 | Hellfire (1349-album) | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005'] | Hellfire (utgitt 2005) er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
| Hellfire (utgitt 2005) er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
== Sporliste ==
«I Am Abomination» (4:09)
«Nathicana» (4:38)
«Sculptor of Flesh» (3:17)
«Celestial Deconstruction» (7:44)
«To Rottendom» (5:51)
«From the Deeps» (6:25)
«Slaves to Slaughter» (6:11)
«Hellfire» (13:49)
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist
André «Tjalve» Kvebek – gitar
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass
== Kilder ==
Hellfire hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Hellfire på Discogs
(en) Hellfire på MusicBrainz
(en) Hellfire på Encyclopaedia Metallum
(en) Hellfire på Last.fm | lenke | 193,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Hansen | 2023-02-04 | Albert Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fylkesmenn i Østfold', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske arbeidsministre', 'Kategori:Norske ingeniører', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Hans Christian Albert Hansen (født 26. desember 1847 i Fredrikshald, død 4. august 1925 i Rygge) var en norsk ingeniør og politiker (H).
Han var statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i Francis Hagerups andre regjering som satt fra 22. oktober 1903 til 11. mars 1905. Han var innvalgt på Stortinget fra Drammen 1900–1906, og var medlem av Stortingets jernbanekomité.
Albert Hansen ble uteksaminert fra Teknologiska Institutet i Stockholm i 1868. Frem til 1874 arbeidet han på forskjellige kanal-, jernbane- og veianlegg i Sverige, før han ble engasjert ved Støren-Åmot-banen og Smålensbanen. Fra 1878 til 1903 var han amtsingeniør i Buskeruds amt, og fra 1905 til han ble innvilget avskjed i 1917 var han amtmann i Smaalenenes amt.
Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Som statsråd under unionsoppløsningen mottok han også 7. juni-medaljen.
Han var sønn av økonom ved Fredrikshald sykehus, Torbjørn Gustav Hansen, og hustru Clausine Antonette Andersen. Han ble i 1882 gift med Alexandrine Augusta Nora Helene Voigt (1858–1941).
| Hans Christian Albert Hansen (født 26. desember 1847 i Fredrikshald, død 4. august 1925 i Rygge) var en norsk ingeniør og politiker (H).
Han var statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i Francis Hagerups andre regjering som satt fra 22. oktober 1903 til 11. mars 1905. Han var innvalgt på Stortinget fra Drammen 1900–1906, og var medlem av Stortingets jernbanekomité.
Albert Hansen ble uteksaminert fra Teknologiska Institutet i Stockholm i 1868. Frem til 1874 arbeidet han på forskjellige kanal-, jernbane- og veianlegg i Sverige, før han ble engasjert ved Støren-Åmot-banen og Smålensbanen. Fra 1878 til 1903 var han amtsingeniør i Buskeruds amt, og fra 1905 til han ble innvilget avskjed i 1917 var han amtmann i Smaalenenes amt.
Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Som statsråd under unionsoppløsningen mottok han også 7. juni-medaljen.
Han var sønn av økonom ved Fredrikshald sykehus, Torbjørn Gustav Hansen, og hustru Clausine Antonette Andersen. Han ble i 1882 gift med Alexandrine Augusta Nora Helene Voigt (1858–1941).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
O. Bødtker: «Hansen, Hans Christian Albert».- I: Norsk biografisk leksikon, b. 5, Aschehoug, Oslo, 1931. – S. 356-357
== Eksterne lenker ==
(no) Albert Hansen hos Norsk senter for forskningsdata | Hans Christian Albert Hansen (født 26. desember 1847 i Fredrikshald, død 4. | 193,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark | 2023-02-04 | Finnmark | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
| Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
== Geografi ==
Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 784 og 7 912 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 237 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 383, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 690 innbyggere og 4 615 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.
Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.
Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.
=== Klima ===
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.
=== Flora ===
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
== Administrative inndelinger ==
Finnmark deles inn i 19 kommuner, og de seks tettstedene Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Av disse er det kun Hammerfest, Vadsø og Vardø som har hatt bystatus før 1900. Vardø og Hammerfest er Nord-Norges eldste byer og fikk begge sine kjøpstadsrettigheter i 1789, mens Vadsø ble kjøpstad i 1833.
=== Kommuner ===
Finnmark er inndelt i 19 kommuner:
=== Politi og domstoler ===
I Politi- og lensmannsetaten er ett politdistrikt, hvis politimester er lokalisert i Kirkenes, administrasjon er delt mellom Hammerfest og Kirkenes. Politidistriktene ble sammenslått i 2017 og det var tidligere Østfinnmark politidistrikt som ble utgangspunkt for det nye felles politidistriktet. I rettsapparatet er fylket delt mellom førsteinstansdomstolene Alta tingrett i vest, Hammerfest tingrett i nord, Indre Finnmark tingrett i midten og Øst-Finnmark tingrett i øst. Videre tilhører hele fylket jurisdiksjonen til Hålogaland lagmannsrett, som har sete i Tromsø.
=== Tettsteder ===
Det er 30 tettsteder i Finnmark. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017, kommune i parentes:
Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Se også: Tettsteder i Finnmark
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende. Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig Alta.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått grunnskole, noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.
=== Utdanning ===
Fylkeskommunen har ansvaret for åtte videregående skoler. De største er Alta og Kirkenes, med hhv. 1 000 og 600 elever. Det er også per 2015 en ordning for lokal videregående opplæring som kalles LOSA. Det er to statlige videregående skoler, de samiske videregående skolene i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok.
Av høyere læresteder finnes Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og avdelinger av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino ble opprettet i 1989 og har utdanning for førskole- og grunnskolelærere og journalister, reindrift og duodji, samisk språk på alle nivå og diverse kortere kurs knytta til pedagogikk og samisk kultur.
Finnmarksfakultetet ble etablert 1. august 2013 da Høgskolen i Finnmark ble slått sammen med universitetet. Fakultetet har studiesteder i Alta, Hammerfest og Kirkenes. Finnmarksfakultetet har ca. 2 000 studenter.Det finnes to folkehøyskoler i fylket, den kristne Øytun og den frilynte Pasvik, hvor den sistnevnte er drevet av fylkeskommunen.
=== Språk ===
Finnmark har i århundrer vært et flerspråklig område. I tillegg til norsk tales det også nordsamisk og kvensk. Fem av de tolv kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ligger i Finnmark (Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby). Kvensk, et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli og finsk, tales i Porsanger (Børselv og Lakselv), Nord-Varanger (Nesseby og Vadsø), Sør-Varanger (Bugøynes og Neiden) og enkelte andre steder.
I 1885 skriver avisa Fedraheimen følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark: Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken [...] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]
Mange stedsnavn på nordsamisk, kvensk og det i Norge nå utdødde østsamisk (også kalt skoltesamisk) er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene).
=== Politikk ===
Administrasjonssenteret i fylket er Vadsø. Her har fylkestinget sine møter. Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark
==== Fylkestinget 2015-2019 ====
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 medlemmer.Ragnhild Vassvik (Ap) er fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech (Ap) er fylkesvarardfører.
==== Stortingsrepresentanter ====
Finnmark har fem stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Finnmark siden 1973:
Framtid for Finnmark stilte kun liste til stortingsvalget i 1989, de øvrige partiene har stilt lister ved alle valgene.
==== Partioppslutning ====
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Finnmark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1989 fikk Framtid for Finnmark 21,5 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Anders Aune).
==== Se også ====
Stortingsvalget 2013 i Finnmark
Stortingsvalget 2017 i Finnmark
== Samferdsel ==
Fylket har fem europaveier, og disse er regnet til det statlige stamveinettet. Europavei 6 går gjennom hele fylket, fra Langfjordbotn i vest til Kirkenes i øst, der veien har sitt endepunkt. Europavei 45 går fra Alta til Finland, via Kautokeino. Europavei 69 går fra Nordkapp til Olderfjord i Porsanger kommune. Europavei 75 går fra Vardø til Finland, via Tana bru og Samelandsbrua. Europavei 105 går fra Kirkenes til Storskog, og videre inn i Russland. Riksvei 94, starter i Hammerfest og går videre til Skaidi. Den lengste veitunnelen i fylket er Nordkapptunnelen på Europavei 69. Vardøtunnelen var Norges første undersjøiske veitunnel, da den ble bygget i 1983. Se også Veier i Finnmark.
Ved utgangen av 2007 var 80.961 kjøretøy registrert i Finnmark, hvorav 14.215 var snøscootere/beltemotorsykler. Dette betyr at ca. 25 % av alle snøscootere/beltemotorsykler i landet er registrert i Finnmark.Fylkeskommunen har ansvaret for 1 500 km vei etter overtagelsen av en rekke riksveier i 2010. Det finnes også fem fergesamband.
Fylket har ingen jernbanestrekninger med persontransport, men den 9 km lange Kirkenes–Bjørnevatnbanen, frakter malm fra Sydvaranger gruver, til Kirkenes havn. Banen var verdens nordligste jernbane, til Obskaja–Bovanenkovobanen ble åpnet i 2010. Det har helt siden Sovjetunionens fall vært planer om å bygge jenbanelinje videre fra Kirkenes til Russland. Det er også snakk om mulig bygging av jernbane fra Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.Fylkeskommunen har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, både på vei og vann, som siden 2016 markedsføres gjennom Snelandia. Det er kontrakt med Boreal Sjø om det meste av hurtigbåter og ferger, og med Boreal Buss om busser.
=== Flytrafikk ===
Finnmark har totalt 11 flyplasser – tre stamflyplasser (Alta, Lakselv og Kirkenes) og åtte regionale kortbaneflyplasser (Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø).
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var Alta lufthavn (353 176), Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (265 414) og Hammerfest lufthavn (149 310). Fly er viktig også for reiser i Finnmark, fordi veiene går omveier. Alta-Kirkenes er 560 km langs E6 (460 km den korteste veien over Finland) men 260 km med fly.
=== Hurtigbåt- og fergeruter ===
Hurtigruten anløper 11 steder i fylket, fra Øksfjord i vest, helt til den snur i Kirkenes.
==== Hurtigbåter ====
==== Ferjer ====
=== Bussruter ===
==== Langruter ====
== Næringsliv ==
Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest vil oljevirksomhet i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i Barentshavet, dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste.
De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2013:
=== Smøreksport til Danmark ===
I 1784 skrev amtmann C. Heiberg overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av smør og talg. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra Nordlands amt, dels fra Vesterbotn i Sverige, dels fra Arkhangelsk».
== Historie ==
De første menneskene nådde Finnmark for kanskje 10 000–12 000 år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra Kolahalvøya. Komsa-kulturen er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved Komsafjellet i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen.
Samisk kultur er gammel i Finnmark, og typisk samiske trekk dukker opp i materiale fra århundrene før Kristus. Dette er samme periode som typisk norrøne trekk begynner å vise seg lengre sør i Skandinavia, mens det i tiden før er vanskeligere å finne noen tydelig kulturell todeling. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med norrøne bosettere langs kysten av Nordland og Troms. Ottar fra Hålogaland beretter at han pålegger samene å betale skatt. I Egils saga berettes det om Torolv Kveldulvsson, som var høvding i Hålogaland på Harald Hårfagres tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger havet, og derfra skjærer digre fjorder seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for Namdalen ligger Jämtland, så Hälsingland og så Kvenland, så Karelen. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså ifølge denne beskrivelsen oppfattet som hele Skandinavia nord for Trøndelag og Jämtland, med unntak av de delene av vestkysten som falt under betegnelsen Hålogaland.
Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra Gulatingsloven, der det ca. år 1200 fastslås at håløygene skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster». Dette må tolkes som vakthold mot bjarmer eller kareler.
Det var lite norsk bosetting i Finnmark før begynnelsen av 1300-tallet, da Håkon V lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av biskop Jørund i 1307. Novgorod-traktaten, sluttet den 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om grensen i Finnmark. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare Christian IV virkelig interesse for denne del av riket – i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og Murmansk, og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige.
=== Etter reformasjonen ===
Etter forslag fra lensherre Preben von Ahnen ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca. 1.500 km hver vei – og det var bare når været var så rolig at båtene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. Fra Bodø skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold – slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis – at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet.På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av mel og andre varer fra Bergen. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året, bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivitet, men også på grunn av en uttalt fornorskningspolitikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolkningselement, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene.
Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skattlegge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsamebygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1751, da Kautokeino og Karasjok ble norsk, og mot Russland i 1826, da Sør-Varanger ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk Hammerfest og Vardø kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I 1902 ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst.
På 1800-tallet var det fremdeles vanskelig å reise mellom Finnmark og Sør-Norge. Da P. W. Deinboll ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn Oslo (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på Folda 13. desember og deretter overvintre på Nærøy til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise.Fornorsking av samer og kvener var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk og kvensk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk». Fra rundt 1880 forsterket myndighetene sin fornorskingspolitikk. Samisk og kvensk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn.
=== Andre verdenskrig ===
Andre verdenskrig rammet Finnmark hardt da Kirkenes og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt Den røde armé gjennom de tyske stillingene i Litsadalen omtrent halvveis mellom Kirkenes og Murmansk og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte Operation Nordlicht som innebar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte brente jords taktikk. Dette førte til at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til Lyngen i Troms. På Sørøya var norske styrker i kamp med tyske styrker vinteren 1945. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945.
=== Gjenoppbygging ===
Kort etter krigen igangsatte Stortinget et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark. I 1951 vedtok imidlertid regjeringen og forsvaret å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i 2004. Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet.
== Kultur ==
Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsingsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, påskefestivalene (musikk- og filmfestival) i Kautokeino og Karasjok er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. Vardø kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg).
Nordkapp er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har blitt enklere å besøke etter åpning av ny tunnel til Honningsvåg.
== Kjente finnmarkinger ==
== Se også ==
Mark
Finmarkens amt
Liste over fylkesmenn i Finnmark
Murmanskfronten
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Finnmarkskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no | Indre Finnmark tingrett (nordsamisk Sis-Finnmárkku diggegoddi) var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol under Hålogaland lagdømme som ble etablert i 2004. I 2021 ble den slått sammen med Øst-Finnmark tingrett til nye Indre og Østre Finnmark tingrett. | 193,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Tønsberg | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg'] | Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
| Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
== Naturforhold ==
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh.
Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn.
Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker.
Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.
Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde.
== Næringsliv ==
Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.
Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.
== Innbyggere og tettsteder ==
Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.
De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent.
Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.
Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken.
Se også: Liste over Tønsbergs gater.
== Klima ==
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:
Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.
Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner.
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
=== Grenseendringer og sammenslåinger ===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.
=== Historiske innbyggertall ===
1769: 1281
1801: 1543
1845: 2245
1900: 8611
1920: 13 000
1930: 12 000
1960: 12 591
1980: 9247
1987: 8896
1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
2000: 34 716
2005: 36 452
2009: 38 946 (1. april 2009)
=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden.
Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.
== Kultur, idrett, turisme o.l. ==
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.
Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.
Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.
Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.
=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.
Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand.
=== Kulturinstitusjoner og foreningsliv ===
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.
=== Kulturarrangementer ===
I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold.
Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber.
Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.
I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.
=== Idrett ===
Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.
Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.
=== Medier ===
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.
Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.
NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.
=== Språk og dialekt ===
Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk.
Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
=== Vennskapsbyer ===
Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).
I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.
== Kjente personer med Tønsberg-tilknytning ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge
Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner
Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889
Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler
Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder
Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker
Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer
Jahn Teigen (1949–2020), vokalist
Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk
=== Grupper ===
Seigmen, rockegruppe
Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe
Ravi & DJ Løv, rapgruppe
Prima Vera, underholdingsgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk fra Tønsberg
(no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad
(no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg
(no) Webkamera fra Tønsbergs Blad
(no) Bilder fra Tønsberg
(no) Bilder fra Slottsfjellet
=== Historie ===
(no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?
(no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
(no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
(no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
(no) Pilegrimsbyen Tønsberg
(no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen | Byfjorden er en fjord i Tønsberg kommune i Vestfold. Den er den innerste delen av Tønsbergfjorden, som igjen er en sidefjord i Oslofjorden, og går mellom Kanalen i Tønsberg, Tønsberghus og Jarlsberg travbane. | 193,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten | 2023-02-04 | Lofoten | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Lofoten', 'Kategori:Nordlands historie', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben LofotenLofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelsvensk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015). Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
| Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben LofotenLofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelsvensk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015). Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
== Natur og geografi ==
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.
== Klima ==
== Kommuner ==
Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
1919: Hol utskilles fra Buksnes.
1927: Valberg utskilles fra Borge.
1928: Røst utskilles fra Værøy.
1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.
== Administrative inndelinger ==
Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme.
Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Svolvær – 4 630 (Vågan)
Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)
Ballstad – 831 (Vestvågøy)
Sørland – 625 (Værøy)
Henningsvær – 488 (Vågan)
Sørvågen – 439 (Moskenes)
Røstlandet – 361 (Røst)
Reine – 312 (Moskenes)
Napp – 210 (Flakstad)
=== Byer ===
Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000. Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Lofoten:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Lofoten:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Kultur og idrett ==
Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.
LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.
Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.
De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.
== Næringsveier ==
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lofoten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lofoten – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
Planlegg fjellturer i helle Lofoten pa turportallen hiking-lofoten.net
Lofotrådet
Lofoten.com Nettportal for Lofoten
Guidetolofoten.com Nyttig informasjonskilde til de som planlegger en reise til Lofoten | Lofoten tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Svolvær i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan. | 193,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ofoten | 2023-02-04 | Ofoten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Nordlands geografi', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Ofoten', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Ofoten (nordsamisk: Ufuohttá) er et distrikt i den nordøstlige delen av Nordland fylke, mellom Salten i sør og fylkesgrensen mot Troms i nord, som omfatter de tre kommunene Narvik, Evenes og Lødingen. Ofoten har et samlet areal på 4 212,36 km² og 25 227 innbyggere (1. januar 2020). Regionsenteret er byen Narvik.
Ofoten er også navnet på en tidligere kommune.
Historisk har Ofoten vært en del av regionen Salten (tidligere fylke, len og fogderi).
| Ofoten (nordsamisk: Ufuohttá) er et distrikt i den nordøstlige delen av Nordland fylke, mellom Salten i sør og fylkesgrensen mot Troms i nord, som omfatter de tre kommunene Narvik, Evenes og Lødingen. Ofoten har et samlet areal på 4 212,36 km² og 25 227 innbyggere (1. januar 2020). Regionsenteret er byen Narvik.
Ofoten er også navnet på en tidligere kommune.
Historisk har Ofoten vært en del av regionen Salten (tidligere fylke, len og fogderi).
== Stedsnavna ==
Ofoten, uttalt of`foten, er egentlig navnet på det som nå blir kalt Ofotfjorden. Gammelnorsk form var Ófóti. Senere ble fjordnavnet overført til landskapet omkring. Betydningen er usikker. Ó- kan kanskje komme av gammelnorsk úfr, «bergugle», eller av gammelnorsk ó, «elv». Sisteleddet er fótr, «fot», som også fins i andre fjordnavn.
Lødingen, uttalt lød`diŋen eller lø`diŋen, kommer av gammelnorsk Lǫðueng sammensatt av laða, «løe», og eng, «grasmark». Dette gårdsnavnet fins også flere steder.
Evenes, uttalt æ:`veness og tidligere øv`nes, inneholder kanskje mannsnavnet Øyvind, som ofte får formen Øven i dialekter, som førsteledd. Sisteleddet er det gammelnorske nes, «framstikkende terrengformasjon».
Ankenes, uttalt aŋ`keness eller aŋ`kenes, er opprinnelig et gårdsnavn. Førsteleddet kan være gammelnorsk Anki, kjæleform av mannsnavnet «Arnkell», eller dialektnavnet anke, «havelle».
Tysfjord, uttalt tyss´fjoṛeṇ, stammer fra det samiske navnet Divtasvuodna. Førsteleddet kommer av lulesamisk divtas, og sisteleddet er vuodna, «fjord».
Ballangen, uttalt bal`laŋŋen, er opprinnelig et fjordnavn. Sisteleddet består av gammelnorsk angr, «fjord». Førsteleddet er usikkert. En mulighet er at fjorden opprinnelig het Bagangr av gammelnorsk bágr, «noe som hindrer».
Tjeldsund, uttalt k̡el̡l̡`sun̡n̡, er en variant av Tjeldsundet som er navnet på sundet mellom Tjeldøya og Hinnøya. Tjeld- kan komme av Tjǫld eller Tjalda som gammelt navn på Tjeldøya. Dette navnet kan igjen komme av gammelnorsk tjald, «telt» eller av fuglenavnet tjaldr. «tjeld».
Narvik, nå uttalt narr`vi:k og tidligere na:r'vika, er et nytt navn på den tidligere kommunen Ankenes. Navnet er opprinnelig et gårdsnavn og er ikke sikkert tolket. Forslag på forklaringer inkluderer Knarravík av gammelnorsk knǫrr, «handelsskip», Njarðarvík av gudenavnet Njǫrðr, mannsnavnet Narfi, nå Narve, som førsteledd og et førsteledd av gammelnorsk nór, «smalt sund». Den siste forklaringa anses som usannsynlig av Oluf Rygh.
== Kommuner ==
Ofoten er inndelt i fire kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Området inndeles i Lødingen og Ofoten kommuner.
1869: Tysfjord utskilles fra Lødingen.
1884: Ofoten deles i Evenes og Ankenes herreder.
1901: Narvik utskilles fra Ankenes.
1918: Tjeldsund utskilles fra Lødingen.
1924: Ballangen utskilles fra Evenes.
1974: Ankenes innlemmes i Narvik.
2020: Tysfjord deles i Narvik og Hamarøy. Ballangen innlemmes i Narvik.
== Administrative inndelinger ==
Distriktet utgjør næringsregion Ofoten (NHO).
Kommunene samarbeider i et regionråd: Ofoten regionråd, unntatt Lødingen som deltar i Vesterålen regionråd
Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Ofoten tingrett under Hålogaland lagdømme.
Distriktet inngår i virkeområdet for Ofoten prosti under Sør-Hålogaland bispedømme.
Distriktet inngikk i det tidligere Salten fogderi.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Ofoten i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Ofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Narvik – 14 035 (Narvik)
Lødingen – 1 596 (Lødingen)
Bjerkvik – 1 094 (Narvik)
Ballangen – 827 (Ballangen)
Kjøpsvik – 803 (Tysfjord)
Håkvik – 735 (Narvik)
Beisfjord – 683 (Narvik)
Bogen – 384 (Evenes)
Liland – 311 (Evenes)
Drag – 318 (Tysfjord)
=== Byer ===
Narvik fikk bystatus som kjøpstad i 1901.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Ofoten:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Ofoten:
== Overflytting til Troms fylke ==
Det har over mange år vært sterke krefter i Ofoten som har ønsket å få overflyttet regionen til Troms Fylke. Hovedargumentet har alltid vært at fylkesgrensa mellom Nordland og Troms slik den er i dag, vanskeliggjør samarbeid mellom kommunene i Ofoten og Sør-Troms. Dette samarbeidet, spesielt mellom byene Narvik og Harstad, blir av mange sett på som svært viktig for regionen. Mange mener at spesielt de nye reformene som gir fylkeskommunene mere makt og flere byråkratiske funksjoner, blir veldig uheldig for regionen da bevilgningene kommer fra to fylkeskommuner istedenfor en. I et stort innlegg i Fremover 7. april 2010, skriver Evenesordfører Jardar Jensen (H) om denne problematikken. Han vektlegger også at Ofoten i dag med sine om lag 26 000 innbyggere, kun utgjør om lag 11 % av Nordlands totale innbyggertall, og har med det ikke mye makt i fylket. I Troms ville innbyggertallet utgjort om lag 14 % av det totale innbyggertallet. Og sammen med resten av Sør-Troms, ville dette utgjort et stort maktsentrum i Troms. Jensen uttalte også at han ville ta denne saken opp til diskusjon i kommunestyret i Evenes allerede i april 2010 med formål å kunne sende søknad til kommunaldepartementet om overflytting av Evenes kommune til Troms. Han oppfordret med det samme også politikerne i de andre Ofot-kommunene, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord om å ta den samme diskusjonen og søke om overflytting til Troms.
I forbindelse med kommunereformen i Norge ble Tjeldsund slått sammen med Skånland kommune i Sør-Troms 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen heter Tjeldsund og hører til Troms og Finnmark fylke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ofoten regionråd
Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no | Ofoten tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Narvik i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord i Nordland fylke, og Gratangen, Lavangen og Salangen i Troms fylke. | 193,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOKAS-ranet | 2023-02-04 | NOKAS-ranet | ['Kategori:2004 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Hendelser i 2004', 'Kategori:NOKAS-ranet'] | NOKAS-ranet var ranet på en tellesentral i Kongsgata i Stavanger tilhørende Norsk Kontantservice (NOKAS) den 5. april 2004, ca. klokken 8.00. En politimann ble skutt og drept under ranet.
Ranerne var utstyrt med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter, hansker og kjeledresser, og var bevæpnet med AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Kalashnikov automatgevær, M1 Karabin og Remington pistol i kaliber .45 ACP. Samtidig som tellesentralen ble angrepet ble utkjørselen fra Stavanger politistasjon blokkert med en Volvo lastebil som ble satt i brann. De hadde plassert fluktbiler i Sørmarka utenfor Stavanger sentrum. En glassrute i tellesentralen ble knust ved hjelp av slegge, rambukk og 113 skudd avfyrt med automatvåpen. Flere av de ansatte klarte å flykte og minst syv ranere tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt flere av ranerne vakt ute ved Domkirkeplassen. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, hvilket gjør dette til norgeshistoriens største ran. | NOKAS-ranet var ranet på en tellesentral i Kongsgata i Stavanger tilhørende Norsk Kontantservice (NOKAS) den 5. april 2004, ca. klokken 8.00. En politimann ble skutt og drept under ranet.
Ranerne var utstyrt med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter, hansker og kjeledresser, og var bevæpnet med AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Kalashnikov automatgevær, M1 Karabin og Remington pistol i kaliber .45 ACP. Samtidig som tellesentralen ble angrepet ble utkjørselen fra Stavanger politistasjon blokkert med en Volvo lastebil som ble satt i brann. De hadde plassert fluktbiler i Sørmarka utenfor Stavanger sentrum. En glassrute i tellesentralen ble knust ved hjelp av slegge, rambukk og 113 skudd avfyrt med automatvåpen. Flere av de ansatte klarte å flykte og minst syv ranere tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt flere av ranerne vakt ute ved Domkirkeplassen. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, hvilket gjør dette til norgeshistoriens største ran.
== Forberedelsene til ranet ==
David Toska tilhørte et miljø i Oslo som bestod av flere som var involverte i NOKAS-ranet. Noen var domfelte tidligere, andre ikke, det var en forholdsvis stor vennegjeng, noen hadde holdt sammen helt siden skoledagene, andre var nyere bekjentskaper. Felles var bl.a. interesse for spenning og problemløsninger av mange slag (Toska var en habil sjakkspiller blant annet). Disse egenskapene koblet med flere spesielle forhold høsten 2003/ vinteren 2004 skulle vise seg å bli skjebnesvangre for alle involverte.
I november 2003 leide David Toska Skjeneholen 61 i Sandnes. Gjennom en kontakt disponerte han Nedre Dalgate 41 på Storhaug i Stavanger. Han bor i Skjeneholen med sin samboer og sin nyfødte sønn. Senere leide Kjell Alrich Schumann en sokkelleilighet på Hundvåg rett utenfor Stavanger. Leiligheten i Nedre Dalgate ble brukt som dekkleilighet etter ranet. Ransutbyttet og flere av ranerne oppholdt seg der.
Senvinteren 2004 prøvekjørte ranerne fluktruten fra Stavanger sentrum til Sørmarka. Ruten gikk delvis langs gang- og sykkelstier, noen av dem uferdige. Der ruten gikk langs sykkelstier eller i underganger, gikk ranerne opp ruten, for ikke å vekke unødig oppsikt.
== Hva politiet visste ==
Under tingrettsbehandlingen av NOKAS-ranet kom det frem at politiet var godt orientert om faren for et anslag mot NOKAS i den aktuelle perioden. Visepolitimester i Stavanger Arne Hammersmark gjorde rede for følgende punkter i sin forklaring:
To Ford Expedition var blitt stjålet på Hamar. En Volvo XC som angivelig kunne knyttes til Kjell Alrich Schumann, var blitt observert. Samtidig var flere minibanker sprengt. Alt dette skjedde på det indre Østland, hvor den etterlyste Schumann var kjent for å operere.
Flere sentrale personer i ransmiljøet var gått under jorda. Det gikk rykter om at enkelte av dem kunne ha tatt opphold i Stavanger-området.
Vektere hadde observert mulig spaning på NOKAS-lokalet og en pengetransport.
== Ransforløpet ==
5. april 2004
3.30: Syv eller åtte ranere blir hentet i rekkehuset i Skjeneholen og kjørt til oppmarsjplassen i et skogholt i nærheten av Tennisland. Varebilen returnerte så til Skjeneholen, og hentet de resterende ranerne samt madrasser, sengetøy og annet utstyr som skulle dynkes med brennbar væske og påtennes i lastebilen som skulle sperre utkjørselen fra politikammeret.
6.55: Kjell Alrich Schumann observeres på Domkirkeplassen (trolig Ridvan Halimi i Forden). En hvit lastebil med overbygd plan blir observert ved Brødrene Kvernelands gamle lokale på Lagårdsveien.
7.00: En Ford Expedition med påsatt registreringsnummer BP 50471 passerer et overvåkningskamera på Lagårdsveien. Tre sekunder senere passerer den stjålne lastebilen.
7.16: Forden passerer det samme overvåkningskameraet i motsatt retning (bort fra sentrum).
7.29: Den tredje ransbilen, en sølvgrå Saab 9-5 med påsatt registreringsnummer DK 38262, passerer overvåkningskameraet på Lagårdsveien.
7.40: Alle elleve ranere er samlet på andre siden av gaten for overvåkningskameraet på Lagårdsveien. De er da kledd og væpnet for ranet.
8.00: Johnny Thendrup kjører den hvite lastebilen ned i oppkjørselen til Stavanger politistasjon i Lagårdsveien og setter fyr på den. Han kaster også flere beholdere med tåregass foran hovedinngangen til politistasjonen.
8.01: En Range Rover med påsatt registreringsnummer AX 72271 parkerer utenfor tellesentralen. Sekunder senere passerer Saaben og parkerer utenfor ruinene av Mariakirken.
8.02: Range Roveren har satt av ranerne og snur nå for å ta oppstilling utenfor Handelens Hus. Ranerne, ikledd mørke kjeledresser, gassmasker og hjelmer, forsøker å slå seg inn i Nokas-lokalet fra bakgården med slegge og rambukk. Spesialglasset gir ikke etter.
8.03: David Toska skyter først selv mot spesialglasset som fører inn i Nokas fra bakgården. Ransalarmen utløses. Toska henter Schumann som tømmer flere magasiner med sitt AG3-gevær mot ruten. Ca 120 skudd avfyres. Ruten faller inn.
8.05: Johnny Thendrup, som har satt fyr på den hvite lastebilen utenfor politistasjonen, setter seg i Forden sammen med Halimi og kjører mot Domkirkeplassen.
8.07: Forden ankommer Domkirkeplassen og stopper ved siden av Saaben.
8.08: Politibetjentene Erik Håland og Steffen Thesen ankommer Domkirkeplassen i en Volvo politibil. De stopper i Kirkegata og tar oppstilling på hjørnet av Hennes & Mauritz-butikken. Inne i tellesentralen begynner minst syv ranere å pakke kontanter ned i mørke bagger. Ransbeløpet ugjør 57,4 millioner kroner.
8.10: Kjell Alrich Schumann går ut av NOKAS-bygget og ned mot Klubbgaten. To andre ranere holder vakt ved Saaben som er parkert ved de rekonstruerte ruinene av Mariakirken . En av dem er Johnny Thendrup.
8.12: Den sivile politimannen Fred Sherling blir overrasket av Kjell Alrich Schumann i krysset Kongsgata/Klubbgata. Schumann sikter på Sherling med AG3-geværet og spør «Hvem er du?» Sherling svarer ikke, men rekker hendene i været. «Kom hit», sier Schumann og kommanderer Sherling i bakken.
8.14: Skuddveksling mellom politi og ranere over Domkirkeplassen. Johnny Thendrup blir skutt i høyre lår av politibetjent Erik Håland. Håland løsnet totalt 17 skudd under ranet. Hans kollega Thesen løsnet tre skudd.
8.15: En passerende syklist, Olav Arnt Hopsdal, blir lagt i bakken av raneren som står sammen med Thendrup. Hopsdal tror under hele ransforløpet at det er politimenn som har lagt ham i bakken. Først da ranerne krasjer begynner han å stusse.
8.17: Kjell Alrich Schumann skyter med AG3 mot politiets kommandobil utenfor Maritime hotell i Kongsgata. I kommandobilen sitter politiførstebetjent Arne Sigve Klungland. Klungland rygger bilen, men må stoppe da han møter en buss. Han blir truffet i hodet av ett av skuddene og dør etter kort tid. Den sivile politimannen Fred Sherling rømmer idet Schumann skifter magasin eller stiller siktet på sitt AG3-gevær (forklaringene avviker). Sherling melder senere over sambandet «Eg blei tatt te gissel her i ste, eh, blei lagt i bakken, han skjøyt me skarpt rett over håve på meg» – «Eh, eg kom meg unna, han måtte lada om»
8.19: Ranerne forlater Domkirkeplassen i de tre bilene. Toska sitter i Forden. På vei ut av Domkirkeplassen kjører Range Roveren inn i høyre forskjerm og støtfanger på Saaben.
8.25: (usikker tidsangivelse) Ransbilene stopper i nærheten av bilbytte-stedet i Sørmarka. Støtfangeren til Saaben skraper i asfalten. Toska og Halimi kommer ut. «Hva skjer her?» spør Halimi. Han har fått streifskudd i hodet. Støtfangeren på Saaben rives av og etterlates.
8.30: De tre ransbilene brenner opp på parkeringsplassen ved trafo-stasjonen ved Sørmarka, sørvest for Stavanger sentrum. Ranerne tar seg videre i ventende biler.
== Arne Sigve Klungland ==
Klungland (født 1950) var en norsk politiførstebetjent som ble drept under NOKAS-ranet. Han vokste opp i Flekkefjord, var gift og hadde to barn. Ved siden av arbeidet i politiet var han aktiv i menighetsarbeid i hjembygda Riska.
== Etterforskning og pågripelse ==
Under etterforskningen ble 13 personer siktet i forbindelse med ranet. David Toska ble pågrepet av spansk politi i Malaga 5. april 2005, nøyaktig ett år etter ranet fant sted. En uke senere tilsto han å ha deltatt i ranet, men benektet å ha skutt Klungland. Toska, som regnes som hjernen bak ranet, sto på den tid også tiltalt for en rekke andre ran.
Kort tid etter Toskas pågripelse ble 11 av de 12 andre ranerne pågrepet i tur og orden; kun Jusuf Hani klarte å unngå å bli tatt, og ble først pågrepet idet han meldte seg til politiet fem år senere.
== Personer som ble dømt i saken ==
=== Personer som ble dømt i 2007 ===
=== Personer som ble dømt på et senere tidspunkt ===
== Rettssaken i Stavanger tingrett ==
Rettssaken, som startet i Stavanger tingrett 19. september 2005, ble ledet av sorenskriver Helge Bjørnestad. Aktorer var statsadvokat Arild Dommersnes og statsadvokat Tor Christian Carlsen. Dommen falt fredag 10. mars 2006.
Rettssaken ble holdt i forsamlingslokalene til menigheten Kristen tjeneste på Forus.
Da rettsaken begynte satt det 13 menn på tiltalebenken.
=== Tiltalte, forsvarere og dom ===
Oversikt over de tiltalte, samt den enkeltes dom i tingretten.
Lars-Erik Andersen (forsvarer Steinar Wiik Sørvik) – 15 års fengsel.
Metkel Betew (forsvarer Marius Dietrichson) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Alf Henrik Christensen (forsvarer Erik Lea) – 13 års fengsel.
Ridvan Halimi (forsvarer Trygve Staff) – 15 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Erling Havnå (forsvarer John Christian Elden) – 17 års fengsel.
Ikmet Kodzadziku (forsvarer Abdelilah Saeme) – 15 års fengsel.
Dan Pettersen (forsvarer Erling Kjærmann) – 15 års fengsel.
Kjell Alrich Schumann (forsvarer Morten Furuholmen) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Johnny Thendrup (forsvarer Johnny Veum) – 13 års fengsel.
Thomas Thendrup (forsvarer Ellen Holager Andenæs) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
David Aleksander Toska (forsvarer Øystein Storrvik) – 19 års fengsel.
Thomas Oscar Ingebrigtsen (forsvarer Tor Kjærvik) – 4 års fengsel.
William "Skippern" Pettersen (forsvarer Joakim Ronold) – 6 års fengsel.
=== Forløpet av rettssaken i Stavanger tingrett ===
David Toska innrømmet 22. september å ha deltatt i ranet. Erling Havnå sa seg delvis skyldig i henhold til tiltalen i sin forklaring 26. september.
== Tilståelser ==
Mellom rettssakene i tingretten og lagmannsretten fremkom det opplysninger i media om at Lars-Erik Andersen hadde fått Harald Stabell som ny forsvarer, og at han hadde avgitt ny forklaring hvor Schumann ble utpekt til å være drapsmannen ved ranet, og hvor han selv har innrømmet å ha deltatt i ranet. Senere fremkom det også at Erling Havnå hadde tilstått ranet og utpekt Schumann som drapsmannen. I lagmannsretten 27. september 2006 innrømmet Kjell Alrich Schumann at det var han som avfyrte skuddene som drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.
== Rettssaken i Gulating lagmannsrett ==
Alle de dømte anket dommen fra tingretten, rettssaken i Gulating lagmannsrett ble påbegynt 4. september 2006. Ankebehandlingen ble, som i tingretten, holdt i forsamlingslokalene til menigheten Kristen tjeneste på Forus. Dommen falt 15. februar 2007.
=== Persongalleri ===
Rettssaken ble ledet av lagdommer Daniel Lunde.
AktoratStatsadvokat Tor Christian Carlsen
Statsadvokat Arild DommersnesTiltalte, med respektive forsvarere i parentesDavid Toska (Øystein Storrvik) – 15 år fengsel
Ikmet Kodzadziku (Knut Smedsrud) – 11 år fengsel
Metkel Betew (Marius Dietrichson) – 12 år forvaring
Lars-Erik Andersen (Harald Stabell) – 8 år fengsel
Erling Havnå (John Christian Elden) – 14 år fengsel
Kjell Alrich Schumann (Morten Furuholmen) – 13 år fengsel
Dan Pettersen (Brynjar Meling) – 8 år fengsel
Thomas Thendrup (Ellen Holager Andenæs) – saken ble behandlet på nytt med forsterket meddomsrett etter at lagrettens frifinnelse ble satt til side
Ridvan Halimi (Trygve Staff) – 11 år fengsel
Johnny Thendrup (Johnny Veum) – 11 år fengsel
Alf Henrik Christensen (Erik Lea) – 8 år fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen (Tor Kjærvik) – 3 år fengsel
William "Skippern" Pettersen (Joakim Ronold) – 4 år fengsel
=== Forløp ===
Da retten ble satt, erklærte Kjell Alrich Schumann seg skyldig etter tiltalen, etter at han inntil dette hadde nektet enhver befatning med NOKAS-ranet. I løpet av saken erklærte også en rekke andre av de tiltalte seg delvis skyldig etter tiltalen. Kun Betew, Thomas Thendrup og Kodzadziku hevdet at de var uskyldige.
Lagretten fant 19. januar samtlige tiltalte skyldig, med unntak av Thomas Thendrup. Frifinnelsen av Thendrup ble imidlertid satt til side av de tre fagdommerne og hans sak ble behandlet på nytt med stor meddomsrett.
Dom i lagmannsretten falt 15. februar 2007, Betew og Pettersen anket dommen på stedet. Påtalemyndigheten anket straffeutmålingen for samtlige tiltalte, med unntak av William Pettersen. Pettersen anket imidlertid selv og påtalemyndigheten erklærte da motanke. Flere av de tiltalte anket over straffeutmålingen, lovanvendelsen og saksbehandlingen.
=== Ny behandling av skyldspørsmålet for Thomas Thendrup ===
Etter at fagdommerne satte til side lagrettens frikjennelse av Thomas Thendrup ble saken behandlet på nytt med såkalt forsterket meddomsrett. Saken ble avsluttet 13. september 2007, og Thendrup ble dømt til 14 års fengsel. To av de syv dommerne stemte for at Thendrup skulle frikjennes.
== Rettssaken i Høyesterett ==
Ankebehandlingen av NOKAS-ranet begynte i Høyesterett den 18. juni 2007, og hadde en tidsramme på tre dager. Det var kun ankene over straffeutmålingen som ble fremmet for Høyesterett. Dommere i saken var høyesterettsjustitiarius Tore Schei, Toril Marie Øie, Kirsti Coward, Karin Bruzelius og Magnus Matningsdal.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch prosederte saken for påtalemyndigheten. De tiltalte hadde samme forsvarere som for lagmannsretten, med unntak av Dan Pettersen som hadde Bent Endresen som forsvarer for Høyesterett. Dommen falt den 29. juni 2007.
=== Følgende straffer ble utmålt ===
David Toska – 19 års fengsel
Kjell Alrich Schumann – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Erling Havnå – 16 års fengsel
Metkel Negassie Betew – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Ridvan Halimi – 15 års fengsel
Ikmet Kodzadziku – 13 års fengsel
Johnny Thendrup – 13 års fengsel
Alf Henrik Christensen – 11 års fengsel
Dan Pettersen – 11 års fengsel
Lars-Erik Andersen – 9 års fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen – 4 års fengsel, tre og et halvt år betinget
William "Skippern" Pettersen – 4 års fengsel (hans anke ble forkastet)
== Straffesaken for Jusuf Hani ==
Jusuf Hani (28) var den eneste som klarte å komme fra Nokas-ranet uten å bli pågrepet. Fem år etter ranet meldte han seg selv i Stavanger. Han ble i juni 2010 dømt til ni års fengsel i Stavanger tingrett etter å erkjent grovt ran med døden til følge. Han anket til Gulating lagmannsrett der han i 2011 fikk en redusert straff på 6,5 år.
== Straffesaken mot NOKAS-vekteren ==
En NOKAS-vekter som ga Toska innsideinformasjon, ble i 2008 dømt til tre års fengsel.
== Kostnader ==
Det er beregnet at etterforskningen og rettssakene tilsammen kostet den norske stat i overkant av 300 millioner kroner. Av ransutbyttet på om lag 57 millioner var mesteparten, rundt 51 millioner, fremdeles på avveie i 2008.
== Litteratur, TV, radio og film ==
=== Bøker ===
Illusjonen som brast (2006), skrevet av Stein Morten Lier.
Dødsranet. David Toska og veien til NOKAS (2009), skrevet av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.
=== Film ===
Nokas en dramatisert film fra 2010. Filmen ble regissert av Erik Skjoldbjærg, etter idé og manus av Christopher Grøndahl. Filmen anses å være meget autentisk.
=== TV ===
Når kjeltringer blir kjendiser, en dokumentar og spesialprogram fra 2007 som ble sendt som en del av dokumentarserien Spekter på NRK2.
Nokas-ranet, en dokumentar fra 2019 og en del av programserien Da Norge stod stille på TV 2.
Gåten David Toska, en enkeltstående dokumentar fra 2019 som er en del av dokumentarserien Vårt lille land på TV 2.
=== Radio ===
NOKAS-millionene, en podcast på NRK fordelt på seks episoder. Produsert av Sindre Leganger og Kjetil Østli.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dommen fra Høyesterett (pdf format) | Rana tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Mo i Rana i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy med tilsammen 35 322 innbyggere pr. | 193,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salten | 2023-02-04 | Salten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Nordlands geografi', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Salten'] | For skip med navnet «Salten», se MS «Salten»
Salten (Lulesamisk Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. Salten består av de åtte kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold, med totalt 73 884 innbyggere (1. januar 2015) og et samlet areal på 10 387,77 km². Salten har to byer, Bodø og Fauske. Fylkesadministrasjonen i Nordland ligger i Bodø, som er fylkets største og eldste by.
Salten ligger sentralt i Nordland, og er samlet sett den største ”næringslivsmotoren” i fylket. Salten er også et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge, noe som også gjenspeiles i funksjoner som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale og statlige tjenester, samt ulike tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og utgjør sammen med Fauske knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, vei- og lufttrafikk. Salten har mye ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv.
Historisk har Salten suksessivt vært et eget fylke, len og fogderi, som alle inkluderte Ofoten.
| For skip med navnet «Salten», se MS «Salten»
Salten (Lulesamisk Sállto) er et distrikt i Nordland fylke som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Over Vestfjorden i vest ligger Lofoten. Salten består av de åtte kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold, med totalt 73 884 innbyggere (1. januar 2015) og et samlet areal på 10 387,77 km². Salten har to byer, Bodø og Fauske. Fylkesadministrasjonen i Nordland ligger i Bodø, som er fylkets største og eldste by.
Salten ligger sentralt i Nordland, og er samlet sett den største ”næringslivsmotoren” i fylket. Salten er også et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge, noe som også gjenspeiles i funksjoner som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale og statlige tjenester, samt ulike tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og utgjør sammen med Fauske knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, vei- og lufttrafikk. Salten har mye ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv.
Historisk har Salten suksessivt vært et eget fylke, len og fogderi, som alle inkluderte Ofoten.
== Kommuner ==
Salten er inndelt i åtte kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Området inndeles i kommunene Bodin, Bodø, Folden, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Skjerstad og Steigen.
1853: Beiarn utskilles fra Gildeskål.
1887: Folden deles i Sørfold og Nordfold-Kjerringøy.
1900: Leidingen (fra 1910 kalt Leiranger) utskilles fra Steigen.
1904: Fauske utskilles fra Skjerstad.
1905: Nordfold-Kjerringøy deles i Nordfold og Kjerringøy.
1964: Leiranger og Nordfold innlemmes i Steigen, og Kjerringøy innlemmes i Bodin.
1968: Bodin innlemmes i Bodø.
2005: Skjerstad innlemmes i Bodø.
== Administrative inndelinger ==
Distriktet inngikk i det tidligere Salten fogderi sammen med Ofoten.
Kommunene samarbeider interkommunalt i Salten regionråd sammen med Meløy.
Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, unntatt Hamarøy som tilhører Ofoten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
Bodø og Gildeskål omfattes av Bodø domprosti, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen omfattes av Salten prosti, og Hamarøy omfattes av Ofoten prosti, alle under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Salten i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Salten rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Bodø – 40 705 (Bodø)
Fauske – 6 251 (Fauske)
Løding – 3 120 (Bodø)
Rognan – 2 594(Saltdal)
Løpsmarka – 2 266 (Bodø)
Straumen – 860 (Sørfold)
Inndyr – 677 (Gildeskål)
Oppeid – 527 (Hamarøy)
Strømsnes – 471 (Fauske)
Sulitjelma – 425 (Fauske)
=== Byer ===
Bodø fikk bystatus som kjøpstad i 1816. Fauske fikk bystatus av kommunen i 1998.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Salten:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Salten:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Salten var delt i to enkeltmannskretser, Søndre Salten og Nordre Salten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Salten regionråd
Turforslag til Nord-Salten på DNT og NRKs nettsted ut.no | Salten tingrett er en tidligere førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Bodø i Nordland og rettskretsen omfattet kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy med tilsammen 72 648 innbyggere pr. | 193,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konditor | 2023-02-04 | Konditor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakere og konditorer', 'Kategori:Mesterfag', 'Kategori:Næringsmiddelbransjen'] | Konditor er betegnelse for fagfolk (håndverkere) som lager finere bakverk, som pyntede kaker og konfekt. Mye av den tidligere utøvelsen som for eksempel småkaker er i dag maskinell, men de fineste tingene lages og pyntes fortsatt for hånd.
Mange konditorer har spesialisert seg på dekorasjoner av marsipan, mens andre lager konfekt. Marsipanfigurer er mest utbredt i Nord-Europa, der Lübeckmarsipan er et kjent varemerke, mens en sydover synes å foretrekke sjokolade. Denne tradisjonen, med forskjellig smakstilsetning er rikt representert i bl.a. Østerrike og Belgia, mens eksempelvis Barcelona har et eget Museu de la Xocolata eid av de lokale konditorene og som primært bygger på ren sjokolade.
| Konditor er betegnelse for fagfolk (håndverkere) som lager finere bakverk, som pyntede kaker og konfekt. Mye av den tidligere utøvelsen som for eksempel småkaker er i dag maskinell, men de fineste tingene lages og pyntes fortsatt for hånd.
Mange konditorer har spesialisert seg på dekorasjoner av marsipan, mens andre lager konfekt. Marsipanfigurer er mest utbredt i Nord-Europa, der Lübeckmarsipan er et kjent varemerke, mens en sydover synes å foretrekke sjokolade. Denne tradisjonen, med forskjellig smakstilsetning er rikt representert i bl.a. Østerrike og Belgia, mens eksempelvis Barcelona har et eget Museu de la Xocolata eid av de lokale konditorene og som primært bygger på ren sjokolade.
== Konditori ==
Av yrkesbetegnelsen konditor er avledet ordet konditori, som betegner stedet der konditorens produkter kan kjøpes og nytes. Et konditori er dermed en type kafé.
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no yrkesbeskrivelse av konditor | thumb|upright=0.9|Konditormester Rolf Bjerke legger siste hånd på bryllupskaka til [[Harald V|kronprins Harald og Sonjas bryllup i 1968. | 193,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veobrean | 2023-02-04 | Veobrean | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Innlandet', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Loms geografi'] | Veobrean (også skrevet Veobreen) er en isbre i Jotunheimen i Lom kommune i Innlandet. Den ligger mellom Store Memurutinden og Leirhøe. Like sør for Veobreen ligger Østre Memurubreen og i sørvest ligger Hellstugubreen. Nunataken Veobreatinden stikker opp av breen til en høyde på 2 188 meter over havet.
Breen har et areal på 9 km² og er den 33. største isbreen på det norske fastlandet.
| Veobrean (også skrevet Veobreen) er en isbre i Jotunheimen i Lom kommune i Innlandet. Den ligger mellom Store Memurutinden og Leirhøe. Like sør for Veobreen ligger Østre Memurubreen og i sørvest ligger Hellstugubreen. Nunataken Veobreatinden stikker opp av breen til en høyde på 2 188 meter over havet.
Breen har et areal på 9 km² og er den 33. største isbreen på det norske fastlandet.
== Se også ==
Norges isbreer
== Referanser == | Veobrean (også skrevet Veobreen) er en isbre i Jotunheimen i Lom kommune i Innlandet. Den ligger mellom Store Memurutinden og Leirhøe. | 193,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondenes_tingrett | 2023-02-04 | Trondenes tingrett | ['Kategori:Bjarkøy', 'Kategori:Harstad', 'Kategori:Ibestad', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Kvæfjord', 'Kategori:Myndigheter i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Tingretter i Norge', 'Kategori:Tjeldsund'] | Trondenes tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Harstad i Troms og dekker kommunene Harstad, Skånland, Ibestad og Kvæfjord med tilsammen 29 791 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Kirsti Ramberg ) og har i tillegg én tingrettsdommer, én dommerfullmektig og seks funksjonærer.
| Trondenes tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Harstad i Troms og dekker kommunene Harstad, Skånland, Ibestad og Kvæfjord med tilsammen 29 791 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Kirsti Ramberg ) og har i tillegg én tingrettsdommer, én dommerfullmektig og seks funksjonærer.
== Se også ==
Tingrett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Trondenes tingrett | Trondenes tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Harstad i Troms og dekker kommunene Harstad, Skånland, Ibestad og Kvæfjord med tilsammen 29 791 innbyggere pr. | 193,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Ramm | 2023-02-04 | Nils Ramm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske boksere', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Nils Arvid Ramm (født 1. januar 1903 i Stockholm, død 8. november 1986) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Ramm vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i tungvekt (over 79,4 kg), i finalen tapte han til Arturo Rodríguez fra Argentina. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
| Nils Arvid Ramm (født 1. januar 1903 i Stockholm, død 8. november 1986) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Ramm vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i tungvekt (over 79,4 kg), i finalen tapte han til Arturo Rodríguez fra Argentina. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i boksing, tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nils Ramm – Olympedia
(en) Nils Ramm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Nils Ramm – Sveriges olympiske komité
(en) Nils Ramm – BoxRec | Nils Arvid Ramm (født 1. januar 1903 i Stockholm, død 8. | 193,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vester%C3%A5len | 2023-02-04 | Vesterålen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Nordlands historie', 'Kategori:Politikk i Nordland', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vesterålen', 'Kategori:Øyer i Nordland'] | Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas, lulesamisk: Vester-allase) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).
Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.
Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015), fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).
De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.
Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.
Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.
Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.
I Vesterålen/Lofoten finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.
| Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas, lulesamisk: Vester-allase) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).
Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.
Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015), fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).
De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.
Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.
Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.
Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.
I Vesterålen/Lofoten finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.
== Geologi ==
Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortositt på Andøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.
== Kommuner i Vesterålen ==
Vesterålen er inndelt i fem kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland.
1919: Langenes utskilles fra Øksnes.
1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.
1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.
== Administrative inndelinger ==
Kommunene deltar i Vesterålen regionråd, sammen med Lødingen i Ofoten.
Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Vesterålen tingrett under Hålogaland lagdømme.
Distriktet utgjør virkeområdet for Vesterålen prosti under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Sortland – 5 345 (Sortland)
Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
Andenes – 2 693 (Andøy)
Melbu – 2 192 (Hadsel)
Myre – 2 114 (Øksnes)
Sigerfjord – 797 (Sortland)
Strand – 705 (Sortland)
Bø – 628 (Bø)
Bleik – 453 (Andøy)
Straume – 322 (Bø)
Alsvåg – 314 (Øksnes)
Åse – 276 (Andøy)
Risøyhamn – 209 (Andøy)
=== Byer ===
Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vesterålen:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vesterålen:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Severdigheter ==
Fraflyttet fiskevær Nyksund.org
turliv.no - informasjon og bilder av turmål i Vesterålen
== «Hilsen til Vesterålen» ==
«Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
Vesterålen Online nettavis
Vesterålen Regionråd
Vesterålen fotogruppe på Flickr
Lokal nettside om Vesterålen
Vesterålsnytt | Vesterålen tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted på Sortland i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Andøy, Bø i Vesterålen, Hadsel, Sortland og Øksnes. | 193,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark | 2023-02-04 | Finnmark | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
| Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
== Geografi ==
Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 784 og 7 912 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 237 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 383, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 690 innbyggere og 4 615 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.
Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.
Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.
=== Klima ===
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.
=== Flora ===
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
== Administrative inndelinger ==
Finnmark deles inn i 19 kommuner, og de seks tettstedene Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Av disse er det kun Hammerfest, Vadsø og Vardø som har hatt bystatus før 1900. Vardø og Hammerfest er Nord-Norges eldste byer og fikk begge sine kjøpstadsrettigheter i 1789, mens Vadsø ble kjøpstad i 1833.
=== Kommuner ===
Finnmark er inndelt i 19 kommuner:
=== Politi og domstoler ===
I Politi- og lensmannsetaten er ett politdistrikt, hvis politimester er lokalisert i Kirkenes, administrasjon er delt mellom Hammerfest og Kirkenes. Politidistriktene ble sammenslått i 2017 og det var tidligere Østfinnmark politidistrikt som ble utgangspunkt for det nye felles politidistriktet. I rettsapparatet er fylket delt mellom førsteinstansdomstolene Alta tingrett i vest, Hammerfest tingrett i nord, Indre Finnmark tingrett i midten og Øst-Finnmark tingrett i øst. Videre tilhører hele fylket jurisdiksjonen til Hålogaland lagmannsrett, som har sete i Tromsø.
=== Tettsteder ===
Det er 30 tettsteder i Finnmark. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017, kommune i parentes:
Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Se også: Tettsteder i Finnmark
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende. Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig Alta.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått grunnskole, noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.
=== Utdanning ===
Fylkeskommunen har ansvaret for åtte videregående skoler. De største er Alta og Kirkenes, med hhv. 1 000 og 600 elever. Det er også per 2015 en ordning for lokal videregående opplæring som kalles LOSA. Det er to statlige videregående skoler, de samiske videregående skolene i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok.
Av høyere læresteder finnes Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og avdelinger av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino ble opprettet i 1989 og har utdanning for førskole- og grunnskolelærere og journalister, reindrift og duodji, samisk språk på alle nivå og diverse kortere kurs knytta til pedagogikk og samisk kultur.
Finnmarksfakultetet ble etablert 1. august 2013 da Høgskolen i Finnmark ble slått sammen med universitetet. Fakultetet har studiesteder i Alta, Hammerfest og Kirkenes. Finnmarksfakultetet har ca. 2 000 studenter.Det finnes to folkehøyskoler i fylket, den kristne Øytun og den frilynte Pasvik, hvor den sistnevnte er drevet av fylkeskommunen.
=== Språk ===
Finnmark har i århundrer vært et flerspråklig område. I tillegg til norsk tales det også nordsamisk og kvensk. Fem av de tolv kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ligger i Finnmark (Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby). Kvensk, et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli og finsk, tales i Porsanger (Børselv og Lakselv), Nord-Varanger (Nesseby og Vadsø), Sør-Varanger (Bugøynes og Neiden) og enkelte andre steder.
I 1885 skriver avisa Fedraheimen følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark: Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken [...] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]
Mange stedsnavn på nordsamisk, kvensk og det i Norge nå utdødde østsamisk (også kalt skoltesamisk) er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene).
=== Politikk ===
Administrasjonssenteret i fylket er Vadsø. Her har fylkestinget sine møter. Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark
==== Fylkestinget 2015-2019 ====
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 medlemmer.Ragnhild Vassvik (Ap) er fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech (Ap) er fylkesvarardfører.
==== Stortingsrepresentanter ====
Finnmark har fem stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Finnmark siden 1973:
Framtid for Finnmark stilte kun liste til stortingsvalget i 1989, de øvrige partiene har stilt lister ved alle valgene.
==== Partioppslutning ====
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Finnmark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1989 fikk Framtid for Finnmark 21,5 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Anders Aune).
==== Se også ====
Stortingsvalget 2013 i Finnmark
Stortingsvalget 2017 i Finnmark
== Samferdsel ==
Fylket har fem europaveier, og disse er regnet til det statlige stamveinettet. Europavei 6 går gjennom hele fylket, fra Langfjordbotn i vest til Kirkenes i øst, der veien har sitt endepunkt. Europavei 45 går fra Alta til Finland, via Kautokeino. Europavei 69 går fra Nordkapp til Olderfjord i Porsanger kommune. Europavei 75 går fra Vardø til Finland, via Tana bru og Samelandsbrua. Europavei 105 går fra Kirkenes til Storskog, og videre inn i Russland. Riksvei 94, starter i Hammerfest og går videre til Skaidi. Den lengste veitunnelen i fylket er Nordkapptunnelen på Europavei 69. Vardøtunnelen var Norges første undersjøiske veitunnel, da den ble bygget i 1983. Se også Veier i Finnmark.
Ved utgangen av 2007 var 80.961 kjøretøy registrert i Finnmark, hvorav 14.215 var snøscootere/beltemotorsykler. Dette betyr at ca. 25 % av alle snøscootere/beltemotorsykler i landet er registrert i Finnmark.Fylkeskommunen har ansvaret for 1 500 km vei etter overtagelsen av en rekke riksveier i 2010. Det finnes også fem fergesamband.
Fylket har ingen jernbanestrekninger med persontransport, men den 9 km lange Kirkenes–Bjørnevatnbanen, frakter malm fra Sydvaranger gruver, til Kirkenes havn. Banen var verdens nordligste jernbane, til Obskaja–Bovanenkovobanen ble åpnet i 2010. Det har helt siden Sovjetunionens fall vært planer om å bygge jenbanelinje videre fra Kirkenes til Russland. Det er også snakk om mulig bygging av jernbane fra Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.Fylkeskommunen har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, både på vei og vann, som siden 2016 markedsføres gjennom Snelandia. Det er kontrakt med Boreal Sjø om det meste av hurtigbåter og ferger, og med Boreal Buss om busser.
=== Flytrafikk ===
Finnmark har totalt 11 flyplasser – tre stamflyplasser (Alta, Lakselv og Kirkenes) og åtte regionale kortbaneflyplasser (Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø).
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var Alta lufthavn (353 176), Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (265 414) og Hammerfest lufthavn (149 310). Fly er viktig også for reiser i Finnmark, fordi veiene går omveier. Alta-Kirkenes er 560 km langs E6 (460 km den korteste veien over Finland) men 260 km med fly.
=== Hurtigbåt- og fergeruter ===
Hurtigruten anløper 11 steder i fylket, fra Øksfjord i vest, helt til den snur i Kirkenes.
==== Hurtigbåter ====
==== Ferjer ====
=== Bussruter ===
==== Langruter ====
== Næringsliv ==
Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest vil oljevirksomhet i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i Barentshavet, dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste.
De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2013:
=== Smøreksport til Danmark ===
I 1784 skrev amtmann C. Heiberg overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av smør og talg. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra Nordlands amt, dels fra Vesterbotn i Sverige, dels fra Arkhangelsk».
== Historie ==
De første menneskene nådde Finnmark for kanskje 10 000–12 000 år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra Kolahalvøya. Komsa-kulturen er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved Komsafjellet i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen.
Samisk kultur er gammel i Finnmark, og typisk samiske trekk dukker opp i materiale fra århundrene før Kristus. Dette er samme periode som typisk norrøne trekk begynner å vise seg lengre sør i Skandinavia, mens det i tiden før er vanskeligere å finne noen tydelig kulturell todeling. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med norrøne bosettere langs kysten av Nordland og Troms. Ottar fra Hålogaland beretter at han pålegger samene å betale skatt. I Egils saga berettes det om Torolv Kveldulvsson, som var høvding i Hålogaland på Harald Hårfagres tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger havet, og derfra skjærer digre fjorder seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for Namdalen ligger Jämtland, så Hälsingland og så Kvenland, så Karelen. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså ifølge denne beskrivelsen oppfattet som hele Skandinavia nord for Trøndelag og Jämtland, med unntak av de delene av vestkysten som falt under betegnelsen Hålogaland.
Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra Gulatingsloven, der det ca. år 1200 fastslås at håløygene skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster». Dette må tolkes som vakthold mot bjarmer eller kareler.
Det var lite norsk bosetting i Finnmark før begynnelsen av 1300-tallet, da Håkon V lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av biskop Jørund i 1307. Novgorod-traktaten, sluttet den 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om grensen i Finnmark. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare Christian IV virkelig interesse for denne del av riket – i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og Murmansk, og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige.
=== Etter reformasjonen ===
Etter forslag fra lensherre Preben von Ahnen ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca. 1.500 km hver vei – og det var bare når været var så rolig at båtene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. Fra Bodø skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold – slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis – at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet.På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av mel og andre varer fra Bergen. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året, bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivitet, men også på grunn av en uttalt fornorskningspolitikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolkningselement, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene.
Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skattlegge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsamebygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1751, da Kautokeino og Karasjok ble norsk, og mot Russland i 1826, da Sør-Varanger ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk Hammerfest og Vardø kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I 1902 ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst.
På 1800-tallet var det fremdeles vanskelig å reise mellom Finnmark og Sør-Norge. Da P. W. Deinboll ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn Oslo (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på Folda 13. desember og deretter overvintre på Nærøy til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise.Fornorsking av samer og kvener var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk og kvensk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk». Fra rundt 1880 forsterket myndighetene sin fornorskingspolitikk. Samisk og kvensk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn.
=== Andre verdenskrig ===
Andre verdenskrig rammet Finnmark hardt da Kirkenes og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt Den røde armé gjennom de tyske stillingene i Litsadalen omtrent halvveis mellom Kirkenes og Murmansk og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte Operation Nordlicht som innebar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte brente jords taktikk. Dette førte til at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til Lyngen i Troms. På Sørøya var norske styrker i kamp med tyske styrker vinteren 1945. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945.
=== Gjenoppbygging ===
Kort etter krigen igangsatte Stortinget et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark. I 1951 vedtok imidlertid regjeringen og forsvaret å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i 2004. Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet.
== Kultur ==
Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsingsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, påskefestivalene (musikk- og filmfestival) i Kautokeino og Karasjok er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. Vardø kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg).
Nordkapp er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har blitt enklere å besøke etter åpning av ny tunnel til Honningsvåg.
== Kjente finnmarkinger ==
== Se også ==
Mark
Finmarkens amt
Liste over fylkesmenn i Finnmark
Murmanskfronten
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Finnmarkskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no | Øst-Finnmark tingrett var frem til domstolsreformen i 2021 en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Den ble da slått sammen med Indre Finnmark tingrett til nye Indre og Østre Finnmark tingrett. | 193,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Pistulla | 2023-02-04 | Ernst Pistulla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske boksere'] | Ernst Pistulla (født 28. november 1906 i Goslar, død 14. september 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Pistulla vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen tapte han til argentinske Víctor Avendaño. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
| Ernst Pistulla (født 28. november 1906 i Goslar, død 14. september 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Pistulla vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen tapte han til argentinske Víctor Avendaño. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i boksing, lett tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Pistulla – Olympedia
(en) Ernst Pistulla – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernst Pistulla – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ernst Pistulla – BoxRec | Ernst Pistulla (født 28. november 1906 i Goslar, død 14. | 193,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Michaelsen | 2023-02-04 | Michael Michaelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Danske boksere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Jacob Michael Michaelsen (født 11. april 1899, død 13. august 1970) var en dansk bokser i tungvektklassen som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Michaelsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredjeplass i tungvekt (over 79,4 kg), han tapte semifinalen til Arturo Rodríguez fra Argentina som siden vant finalen over Nils Ramm fra Sverige. Michaelsen vant bronsefinalen over norske Sverre Sørsdal på walk over. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
| Jacob Michael Michaelsen (født 11. april 1899, død 13. august 1970) var en dansk bokser i tungvektklassen som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Michaelsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredjeplass i tungvekt (over 79,4 kg), han tapte semifinalen til Arturo Rodríguez fra Argentina som siden vant finalen over Nils Ramm fra Sverige. Michaelsen vant bronsefinalen over norske Sverre Sørsdal på walk over. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i boksing, tungvekt
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Michaelsen – Olympedia
(en) Michael Michaelsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michael Michaelsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Jacob Michael Michaelsen (født 11. april 1899, død 13. | 193,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velles%C3%A6terhornet | 2023-02-04 | Vellesæterhornet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fjell i Sykkylven kommune', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunnmørsalpene'] | Vellesæterhornet er et fjell i Sykkylven og Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 511 meter over havet. Fjellets navn kommer av Vellesæterdalen i Sykkylven. Fjellet er høyeste punkt på den skarpe Vellesæteregga som går mellom Velleseterdalen og Grøtdalen.
Vellesterhornet ble besteget første gang sommeren 1890 av britene W. Barrow og Howard Priestman.
| Vellesæterhornet er et fjell i Sykkylven og Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 511 meter over havet. Fjellets navn kommer av Vellesæterdalen i Sykkylven. Fjellet er høyeste punkt på den skarpe Vellesæteregga som går mellom Velleseterdalen og Grøtdalen.
Vellesterhornet ble besteget første gang sommeren 1890 av britene W. Barrow og Howard Priestman.
== Referanser == | Vellesæterhornet er et fjell i Sykkylven og Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på meter over havet. | 193,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassdalstinden | 2023-02-04 | Vassdalstinden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunnmørsalpene'] | Vassdalstinden er et fjell i Ørsta på Sunnmøre. Den har fått navn etter Vassdalen som ligger nordvest for fjellet. Det har en høyde på 1 277 meter over havet. Vassdalstinden ligger på Ørstahalvøya mellom Langedalen, Nupadalen og Vassdalen.
Toppen kan nås fra Langedalen.
| Vassdalstinden er et fjell i Ørsta på Sunnmøre. Den har fått navn etter Vassdalen som ligger nordvest for fjellet. Det har en høyde på 1 277 meter over havet. Vassdalstinden ligger på Ørstahalvøya mellom Langedalen, Nupadalen og Vassdalen.
Toppen kan nås fra Langedalen.
== Referanser == | Vassdalstinden er et fjell i Ørsta på Sunnmøre. Den har fått navn etter Vassdalen som ligger nordvest for fjellet. | 193,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walkover | 2023-02-04 | Walkover | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Sportsterminologi'] | Walkover (opprinnelig walk over, «gå over») er et sportsuttrykk som brukes når et lag uteblir fra en kamp.
Uttrykket kommer fra engelsk hestesport. Ifølge reglene til Jockey Club var hesten nødt til å passere målstreken for å vinne et løp. Hvis det kun var én hest som stilte i løpet, måtte den likevel gå over målstreken, derav navnet «walkover».
I lagidretter er det vanlig at laget som vinner kampen på «walkover» får resultatet 3–0.
| Walkover (opprinnelig walk over, «gå over») er et sportsuttrykk som brukes når et lag uteblir fra en kamp.
Uttrykket kommer fra engelsk hestesport. Ifølge reglene til Jockey Club var hesten nødt til å passere målstreken for å vinne et løp. Hvis det kun var én hest som stilte i løpet, måtte den likevel gå over målstreken, derav navnet «walkover».
I lagidretter er det vanlig at laget som vinner kampen på «walkover» får resultatet 3–0.
== Arrangørwalkover ==
Arrangørwalkover, «arrangør som utgår», er et uttrykk som brukes når en arrangør blir overrumplet av en annen part eller ikke kan stille med det den andre parten krever.
== Se også ==
Uteblivelse | Walkover (opprinnelig walk over, «gå over») er et sportsuttrykk som brukes når et lag uteblir fra en kamp. | 193,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnold_Luha%C3%A4%C3%A4r | 2023-02-04 | Arnold Luhaäär | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Estland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Estiske vektløftere', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Estland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Estland', 'Kategori:Personer fra Viljandimaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1936'] | Arnold Luhaäär (født 20. oktober 1905 i Mõisaküla, død 19. januar 1965 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Luhaäär vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Luhaäär løftet sammenlagt 360,0 kilo, det var 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Josef Straßberger fra Tyskland. Det var 17 utøvere fra 11 nasjoner som konkurrerte i tungvektklassen. Åtte år senere, under OL 1936 i Los Angeles kom han på tredjeplass i vektløfting tungvekt, han løftet sammenlagt 400 kg.
| Arnold Luhaäär (født 20. oktober 1905 i Mõisaküla, død 19. januar 1965 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin.
Luhaäär vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Luhaäär løftet sammenlagt 360,0 kilo, det var 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Josef Straßberger fra Tyskland. Det var 17 utøvere fra 11 nasjoner som konkurrerte i tungvektklassen. Åtte år senere, under OL 1936 i Los Angeles kom han på tredjeplass i vektløfting tungvekt, han løftet sammenlagt 400 kg.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i vektløfting, tungvekt Estland
1936 Berlin - Bronse i vektløfting, tungvekt Estland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arnold Luhaäär – Olympedia
(en) Arnold Luhaäär – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arnold Luhaäär (født 20. oktober 1905 i Mõisaküla, død 19. | 193,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Heel | 2023-02-04 | Werner Heel | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meran'] | Werner Heel (født 23. mars 1982 i Meran) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hoveddisiplinene er utfor og Super-G, men han trener også slalåm med tanke på superkombinasjonen. I 2004 ble han italiensk mester i super-G i Caspoggio. På grunn av gjentatte skader fikk han flere avbrekk i trening og konkurranser.
I 2007 deltok han i verdensmesterskapet i svenske Åre. Han kjørte imidlertid ut i superkombinasjonen, og kom på en beskjeden 27.-plass i super-G.
Han debuterte i verdenscupen 28. desember 2001 i Bormio med en 37.-plass. I sesongen 2006/07 ble han nummer ni i utfor i Kvitfjell, hans første topp-10-plassering. 24. november 2007 oppnådde han en sjetteplass i utfor i Lake Louise.
Han oppnådde sin første verdenscupseier 29. februar 2008, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell. Allerede dagen etter bekreftet han potensialet ved å komme på tredjeplass i den samme løypa. 19. desember 2008 vant han sin andre verdenscupseier, denne gangen Super-G i Val Gardena.
Heel deltok for Italia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en fjerdeplass i super-G som beste resultat.
| Werner Heel (født 23. mars 1982 i Meran) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hoveddisiplinene er utfor og Super-G, men han trener også slalåm med tanke på superkombinasjonen. I 2004 ble han italiensk mester i super-G i Caspoggio. På grunn av gjentatte skader fikk han flere avbrekk i trening og konkurranser.
I 2007 deltok han i verdensmesterskapet i svenske Åre. Han kjørte imidlertid ut i superkombinasjonen, og kom på en beskjeden 27.-plass i super-G.
Han debuterte i verdenscupen 28. desember 2001 i Bormio med en 37.-plass. I sesongen 2006/07 ble han nummer ni i utfor i Kvitfjell, hans første topp-10-plassering. 24. november 2007 oppnådde han en sjetteplass i utfor i Lake Louise.
Han oppnådde sin første verdenscupseier 29. februar 2008, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell. Allerede dagen etter bekreftet han potensialet ved å komme på tredjeplass i den samme løypa. 19. desember 2008 vant han sin andre verdenscupseier, denne gangen Super-G i Val Gardena.
Heel deltok for Italia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en fjerdeplass i super-G som beste resultat.
== Verdenscupseire ==
== Eksterne lenker ==
(en) Werner Heel – Olympedia
(en) Werner Heel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Heel – FIS (alpint)
(en) Werner Heel – ski-db.com
Offisielt nettsted
(en) Werner Heel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fødested = Meran | 193,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle | 2023-02-04 | Valle | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valle'] | Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
| Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
== Natur og geografi ==
Setesdal med elva Otra og riksvei 9 danner en hovedakse i nord-sør-retning gjennom kommunen. Langs denne aksen ligger den eldre gårdsbebyggelsen og de to bebyggelsessentrene Valle og Rysstad.
På begge sider av dalen ligger store fjellvidder, Setesdal Vesthei og Setesdal Østhei med blant annet fjelltoppen Svarvarnuten.
=== Geologi ===
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt helt i øst, som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
=== Naturvern ===
Den vestlige delen av kommunen er en del av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde, hvor Europas sørligste villreinstamme holder til.
== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
Riksvei 9 følger hoveddalføret og danner forbindelse sørover mot Evje og Kristiansand, og nordover mot Bykle og Haukeli. Riksvei 9 er eneste helårs veiforbindelse fra og til Valle. Setesdalsruta har rute langs veien til Kristiansand og Arendal i sør og øst, og til Haukeli i nord. På Haukeli er det korrespondanse med busser til Haugesund og Oslo.
Fylkesvei 450 krysser Valle fra Sirdal sørvest til Tokke i nordøst, denne veien er en høyfjellsvei som går opp i over 1000 m.o.h. og er vinterstengt.
I eldre tid var stiene på fjellet de mest brukte, kommunikasjonsforholdene var slik at Valle og resten av Setesdal var svært isolert fra resten av landet. I vest var Lysebotn lenge et møtepunkt mellom fjordfolk på Vestlandet og setesdølene. Stiene på Setesdal austhei førte til Åmli og helt til Arendal. Valle ble, som de andre kommunene i Setesdal, knyttet til Kristiansand da en fikk jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord og dampbåt videre på Byglandsfjorden til Ose.
=== Bebyggelse ===
Det er to sentre i kommunen, Valle og Rysstad, med kommuneadministrasjonen lokalisert i Valle. Begge steder er det butikker og kirker, og på Rysstad holder Setesdalsmuseet til.
Likevel har hverken Valle sentrum eller Rysstad befolkning stor nok til å tilfredsstille SSBs formelle krav til et tettsted; etter SSBs lister er det pr. 2006 ingen tettsteder i Valle kommune.
Det aller meste av bebyggelsen i kommunen ligger i dalføret som Otra renner gjennom. Den fordeler seg på flere grender og gårder. Fra sør mot nord ligger Besteland, Hedde, Rysstad, Nomeland, Brokke og Uppstad på vestsiden av elva og Straume, Bjørgum og Hovet på østsiden. Alle disse grendene ligger i den gamle Hylestad. I Valle er Sandnes, Kveste, Tveiten, Valle, Tveitebø, Homme, Flateland og Rygnestad på østsiden av elva, mens Bø, Åmlid, Nomeland, Øyne, Dale, Løyland og Røysland ligger på vestsiden.
I kommunen er det etablert to større hytteområder. Det ene ligger ved Store Bjørnevatn på østsiden av dalføret, ved fylkesvei 45 på veien mot Dalen. Det andre ligger ved Furustøyl på vestsiden av dalføret, i området Setesdal Vesthei, ved veien til Sirdal.
Rygnestadtunet er et fredet gårdstun hvor våningshuset har tømmer fra 1200-tallet og hvor Rygnestadloftet fra 1590 utmerker seg som bygning. Anlegget er en del av Setesdalsmuseet og et mye besøkt turistmål om sommeren.
Flere andre gårder har svært gamle hus, men mange bygninger er også solgt ut av dalen til oppkjøpere. Bygninger fra Valle er også å finne på Folkemuseet i Oslo.
== Utdanning ==
Foruten grunnskolene Valle skule og Hylestad skule har Valle kommune den videregående skoleavdelingen Avdeling Valle, som er en del av Setesdal vidaregåande skule. Skolen har det landsdekkende utdanningstilbudet Vg2 Design og gullsmedhåndverk og Vg3 Gullsmedfag med internasjonal utveksling, og Valle huser dermed gullsmedelever fra hele Norge samt utlandet.
== Vannkraft ==
Vannkraft er en viktig inntektskilde for kommunene Valle og Bykle. Utbyggingen av kraftverk i Valle startet på 60-tallet. Otra Kraft, som holder til ved Brokke kraftverk på Nomeland, driver flere kraftstasjoner i Setesdal. Det første kraftverket småkraftverkselskapet Småkraft bygget, var Bjørgum kraftverk.
== Historie ==
Valle er, som resten av Setesdal, kjent for sin særpregede folkekultur, og mye av særpreget skyldes at dalen var vanskelig tilgjengelig. Ferdselsveiene gikk tidligere i fjellet, østover til Skagerrak gjennom Åmli, og vestover til Ryfylke. Det var først etterat Setesdalsbanen ble bygd til Evje at Valle fikk en naturlig forbindelse til Kristiansand.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Dialekt ==
Valle er kjerneområde for setesdalsdialekten.
== Folkedrakt ==
Drakttradisjonen knyttet til Setesdal har også sitt kjerneområde i Valle kommune. Setesdalsdrakten er en tradisjon som har gått direkte fra folkedrakt til bunad, og det betyr at det finnes god dokumentasjon av denne draktskikken.
== Folkemusikk ==
Stev og kveding har tradisjoner i Valle, og i nyere tid er disse videreført bl.a. av Kirsten Bråten Berg.
Munnharpe er et viktig instrument i tradisjonen fra Valle, sammen med felespill. Felespilltradisjonene føres videre, bl.a. av Gunnar Stubseid.
== Sølvsmedhandverk ==
Sølvsmedhandverket filigran har spesielle tradisjoner i Valle, og kommunens videregående skole Avdeling Valle har et landsdekkende utdanningstilbud i gullsmedfaget med spesiell vekt på filigranssølvsmedfaget.
== Kulturminner ==
Valle er rik på faste kulturminner, både arkeologiske kulturminner og bygninger. Her er gravhauger fra jernalder og vikingtid og gårdsbebyggelse fra middelalderen til vår egen tid.
Når det gjelder løse kulturminner fra bondekulturen er Valle (og Setesdal) godt representert i nasjonale samlinger, f.eks. på Norsk Folkemuseum.
== Setesdal i nasjonal kultur ==
Som et resultat av nasjonalromantikken kom mange kunstnere til å kaste sitt blikk mot Valle og Setesdal og la seg inspirere til ny kunstnerisk produksjon. Dette gjaldt bl.a. maleren Carl Sundt-Hansen og dikteren Hans Henrik Holm. En egen del av Setesdalsmuseets faste utstillinger er viet ham.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er skoleområdet; Setesdal vgs avdeling Valle, Valle skule, barnehagen og idrettshallen.
Verdens største munnharpe er kommunens tusenårsmonument.
== Idrett ==
Valle Idrottslag organiserer idretten i hele kommunen. Sammen med Sirdal Idrettslag arrangerer klubegårsheiben et av Norges største turrenn, Sesilåmi. Turmarsjen Bispevegmarsjen fra Fyresdal til Valle har også vært populær. Etter at Valle tettsted fikk idrettshall har breddeidretten blomstret.
== Kjente personer med tilknytning til Valle ==
Personer fra Valle kalles ofte valldøler, personer fra Hylestad kalles ofte hylstringer.
Haavard Hedde (1758-1802) kjent folkevise om ham, fra Helle i Hylestad
Ole Knudsen Tvedten (1758-1837), eidsvollsmann
Johannes Skar (1837-1914), lærer og folkeminnesamler
Anstein Risteigen (1885-1971), kunstmaler
Gunnar Torgeirson Rysstad (1867-1928), politiker og dikter
Aani Aanisson Rysstad (1894-1965), bonde, stortingsrepresentant (Ap) 1945-1949
Harald Lund (1908-1993), kunstmaler
Torleiv H. Bjørgum (1921-1990), sølvsmed og spelemann
Osmund Faremo (1921-1990), motstandsmann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1985
Torbjørg Aamlid Paus (1923-2001), folkemusiker
Birgit Rike Lund (1925-), folkemusiker
Olav Bjørgum (1934-2020), illustratør, billedkunstner
Torleiv Austad (f. 1937), professor i teologi ved Menighetsfakultetet
Bjørgulv Straume (1938-), munnharpespelemann
Paal-Helge Haugen (1945-), forfatter
Gunnar Stubseid (1948-), spelemann
Kirsten Bråten Berg (1950-), sølvsmed og folkemusiker
Tarald Myrum (1952-), politiker (Sp), ordfører i Valle i 11 år
Hallvard T. Bjørgum (1956-), sølvsmed og spelemann
Sigurd Brokke (1971-), munnharpespelemann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Valle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Valle i Store norske leksikon
(no) Avdeling Valle sine nettsider: bligullsmed.no
(no) Valle i tall fra Statistisk sentralbyrå
(no) Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde
(no) Otra Kraft
(no) Lokale historier fra Valle
(no) Dialektordbok for området
(no) Historiske arkiver etter Valle kommune på Arkivportalen | Valle er et vanlig stedsnavn og etternavn i Norge. Valle har flere betydninger: | 193,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Wilhelm_Olbers | 2023-02-04 | Heinrich Wilhelm Olbers | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1840', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1758', 'Kategori:Medlemmer av American Academy of Arts and Sciences', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Lalande-prisen', 'Kategori:Personer fra Bremen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske astronomer'] | Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758 i Arbergen ved Bremen, død 2. mars 1840 i Bremen) var en tysk astronom og lege. Han har fått Olbers paradoks oppkalt etter seg, samt asteroiden 1002 Olbersia og kometen 13P/Olbers.
| Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758 i Arbergen ved Bremen, død 2. mars 1840 i Bremen) var en tysk astronom og lege. Han har fått Olbers paradoks oppkalt etter seg, samt asteroiden 1002 Olbersia og kometen 13P/Olbers.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, studier ===
Olbers ble født i Argergen ved Bremen i Tyskland, og studerte til å bli lege i Göttingen. Mens han var der studerte han også matematikk med Abraham Gotthelf Kästner. I 1779 pleiet han en medstudent og fikk da i ledige stunder tid til å utvikle en ny modell fit å kalkulere kometers omløpsbaner. Metoden åpnet opp for en ny epoke innen behandlingen av dette feltet. Dette var den første tilfredsstillende metoden for kalkulering av kometbaner.
=== Lege - og astronom ===
Etter at han fullførte studiet i 1780, begynte han en løpebanee innen medisin i Bremen. Om natten brukte han tid på astronomiske observasjoner, og han gjorde toppetasjen i huset sitt om til et observatorium. Han finpusset også sin gamle bragd, den første gode metoden for å beregne banen til en kometer. Hans verk Abhandlung über die leichteste und bequemste Methode die Bahn eines Cometen aus einigen Beobachtungen zu berechnen, som utkom i 1797, handler om dette.
28. mars 1802 oppdaget og navnga Olbers asteroiden Pallas. Fem år senere, 29. mars 1807 oppdaget han en annen asteroide, og ga Carl Friedrich Gauss æren av å navngi denne – Vesta. Siden ordet «asteroide» ikke ennå ble brukt, kalte samtidens litteratur dem for planeter. Olbers la fram en hypotese om at asteroidebeltet, der disse himmellegemene lå, var restene etter en planet som hadde blitt ødelagt, men denne hypotesen er i dag forkastet av mesteparten av det vitenskapelige miljøet.
6. mars 1815 oppdaget Olbers så en periodisk komet som har fått navn etter ham. Det formelle navnet til denne er 13P/Olbers.
Han har fått gitt navn til paradokset om at det blir mørkt om natten - Olbers' paradoks.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Olbers, Heinrich Wilhelm Matthäus i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914) | Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758 i Arbergen ved Bremen, død 2. | 193,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indo-greske_konged%C3%B8mme | 2023-02-04 | Indo-greske kongedømme | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 180 f.Kr.', 'Kategori:Historiske stater og riker i Sør-Asia', 'Kategori:Oldtidsriker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 180-årene f.Kr.'] | Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger, ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Grekerne i India ble etterhvert delt fra det Gresk-baktriske kongedømme sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.
Det var flere byer, som Taxila i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala. Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk Geographia og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid.
I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst.
Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere.
| Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger, ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Grekerne i India ble etterhvert delt fra det Gresk-baktriske kongedømme sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.
Det var flere byer, som Taxila i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala. Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk Geographia og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid.
I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst.
Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Avari, Burjor (2007): India: The ancient past. A history of the Indian sub-continent from c. 7000 BC to AD 1200. Routledge. ISBN 0415356164.
Banerjee, Gauranga Nath (1961): Hellenism in ancient India. Delhi: Munshi Ram Manohar Lal.. OCLC 1837954 ISBN 0-8364-2910-9.
Foltz, Richard (2000): Religions of the Silk Road : overland trade and cultural exchange from antiquity to the fifteenth century. New York: St. Martin's Griffin. ISBN 0-312-23338-8.
Marshall, Sir John Hubert (2000): The Buddhist art of Gandhara : the story of the early school, its birth, growth, and decline. New Delhi: Munshiram Manoharlal. ISBN 81-215-0967-X.
Marshall, John (1956): Taxila. An illustrated account of archaeological excavations carried out at Taxila (3 bind) (på engelsk). Delhi: Motilal Banarsidass.
McEvilley, Thomas (2002): The Shape of Ancient Thought. Comparative studies in Greek and Indian Philosophies. Allworth Press and the School of Visual Arts. ISBN 1-58115-203-5.
Seldeslachts, E. (2003): The end of the road for the Indo-Greeks? (på engelsk). (Finnes på nettet): Iranica Antica, Vol XXXIX, 2004.
Senior, R.C. (2006): Indo-Scythian coins and history. Bind IV. (på engelsk). Classical Numismatic Group, Inc.. ISBN 0-9709268-6-3.
Tarn, W. W. (1938): The Greeks in Bactria and India. Cambridge University Press. Andre utgave med addenda og corrigenda, (1951). Gjenutgitt med oppdatert forord av Frank Lee Holt (1985), Ares Press, Chicago ISBN 0-89005-524-6
== Eksterne lenker ==
(en) Indo-Greek Kingdom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
News story of the latest archaeological discovery of artefacts dated back to Indo-Greek period
Indo-Greek history and coins
Ancient coinage of the Greco-Bactrian and Indo-Greek kingdoms
Text of Prof. Nicholas Sims-Williams (University of London) mentioning the arrival of the Kushans and the replacement of Greek Language.
Wargame reconstitution of Indo-Greek armies Arkivert 15. juni 2013 hos Wayback Machine.
Files dealing with Indo-Greeks & a genealogy of the Bactrian kings | Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr. | 193,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VBulletin | 2023-02-04 | VBulletin | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettsteder'] | vBulletin er et forumsystem/diskusjonsforum basert på PHP, som bruker MySQL, vBulletin er laget av selskapet Jelsoft Enterprises. vBulletin er ikke gratis som mange andre forumsystemer. Systemet ble opprettet i 2000 av James Limm og John Percival.
| vBulletin er et forumsystem/diskusjonsforum basert på PHP, som bruker MySQL, vBulletin er laget av selskapet Jelsoft Enterprises. vBulletin er ikke gratis som mange andre forumsystemer. Systemet ble opprettet i 2000 av James Limm og John Percival.
== Ulike diskusjonsforum-systemer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | vBulletin er et forumsystem/diskusjonsforum basert på PHP, som bruker MySQL, vBulletin er laget av selskapet Jelsoft Enterprises. vBulletin er ikke gratis som mange andre forumsystemer. | 193,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_innenriksdepartement | 2023-02-04 | Tysklands innenriksdepartement | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyske føderale departementer'] | Tysklands innenriksdepartement (tysk: Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat, BMI) er et departement i Tysklands føderale regjering. Departementet har hovedkontor i Berlin, og en rekke tjenestesteder over hele Tyskland. Departementet har 60 000 ansatte, inkludert 40 000 i det nasjonale politiet.
| Tysklands innenriksdepartement (tysk: Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat, BMI) er et departement i Tysklands føderale regjering. Departementet har hovedkontor i Berlin, og en rekke tjenestesteder over hele Tyskland. Departementet har 60 000 ansatte, inkludert 40 000 i det nasjonale politiet.
== Historie ==
Departementet har sine historiske røtter fra 1867 i Det nordtyske forbund. Det ble opprettet som en føderal etat under navnet Reichsamt des Inneren i 1879. På grunn av Tysklands føderale struktur var det da ikke et departement; derimot hadde delstatene sine egne innenriksdepartementer. Etaten ble ledet av en føderal statssekretær. Da Tyskland ble republikk i 1919 ble etaten gitt status som føderalt departement, under navnet Reichsministerium des Inneren. Navnet ble endret til Bundesministerium des Inneren i 1949.
== Oppgaver ==
Innenriksdepartementet omfatter (per 2018) 19 etater og avdelinger (tysk: Behörden og Einrichtungen), med til sammen 60 000 ansatte, hvorav 40 000 i det nasjonale politiet (Bundespolizei). Departementet har ansvar for indre sikkerhet og beskyttelse av den forfatningsmessige orden, katastrofevern og terrorbekjempelse, flyktninger og fordrevne, administrative spørsmål, samt sport.Departementet er vertskap for den permanente innenriksministerkonferansen, som består av alle delstatenes innenriksministre.
== Etater ==
Blant etatene er Bundeszentrale für politische Bildung, Statistisches Bundesamt, Bundesamt für Verfassungsschutz og Bundespolizei.
== Beauftragter ==
Beauftragter eller hunkjønn Beauftragte er en særskilt stillingsbetegnelse i tysk forvaltning. Direkte oversatt betyr ordet oppdragstaker (av Auftrag som betyr oppdrag). Som stillingsbetegnelse brukes det om tjenestemenn som oppnevnes av forbundskansleren eller et departement, og som har en selvstendig stilling. De skal etter regelverket (Gemeinsamen Geschäftsordnung der Bundesministerien) tas med på råd i saker relevante for dem, på et tidlig tidspunkt. En Beauftragter er ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet.Innenriksdepartementet fører listen over de aktuelle stillingene og det finnes (per 2018) 36 slike stillinger på nasjonalt plan. Tjenestemennene kan ha ulike titler som Beauftragter, Bundesbeauftragter eller Koordinator.Felix Klein ble i 2018 oppnevnt som Beauftragter i innenriksdepartementet for antisemittiske spørsmål (Sonderbeauftragter für Beziehungen zu jüdischen Organisationen und Antisemitismusfragen). Han hadde siden 2014 hatt en tilsvarende stilling i utenriksdepartementet.
== Se også ==
Liste over Tysklands innenriksministre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Bundesministerium des Innern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nummerert liste-element | Tysklands innenriksdepartement (tysk: Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat, BMI) er et departement i Tysklands føderale regjering. Departementet har hovedkontor i Berlin, og en rekke tjenestesteder over hele Tyskland. | 193,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarkom_(band) | 2023-02-04 | Sarkom (band) | ['Kategori:2002 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2002', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Sarkom er et norsk black metal-band som ble dannet i 2002 i Lørenskog.
Bandet ble startet av Unsgaard, Eirik Renton og Tjalve. De spilte før det i deres tidligere black metal-band Ritual som laget en demo og hadde en konsert i 2001.
| Sarkom er et norsk black metal-band som ble dannet i 2002 i Lørenskog.
Bandet ble startet av Unsgaard, Eirik Renton og Tjalve. De spilte før det i deres tidligere black metal-band Ritual som laget en demo og hadde en konsert i 2001.
== Diskografi ==
Demo 2004 (Demo, 2004)
Aggravation of Mind (Studioalbum, 2005)
Bestial Supremacy (Studioalbum, 2008)
To Ruin something that was never ment to be (7" vinyl, 2009)
Exit Terra (7" vinyl, 2010)
Maatte Blodet Flomme/ Disintegrate (Split 7" w/Urgehal)
Doomsday Elite (Album, 2013)
Seen Trough the Eyes of a Pedophile Priest (7" vinyl, 2016)
Anti-Cosmic Art (Album, 2016)
== Medlemmer ==
Unsgaard – Vokal
Sgt. V. – Bass
Defest - Drums
Galaaen - Guitar
Somby - Guitar
=== Sesongmedlemmer/eksmedlemmer ===
André Kvebek – Gitar
Andrè Forsmo – Bass
Folkedal – Trommer
Tor Stavenes – bass
Renton – Trommer
Sagstad – Gitar
Strönen – Gitar
== Eksterne lenker ==
(en) Sarkom (band) på Discogs
(en) Sarkom (band) på Encyclopaedia Metallum
(en) Bandets Sarkom på MySpace | Lørenskog, Norge | 193,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristina_Koznick | 2023-02-04 | Kristina Koznick | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dakota County i Minnesota', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristina Koznick (født 24. november 1975 i Apple Valley, Minnesota) er en tidligere amerikansk alpinist.
| Kristina Koznick (født 24. november 1975 i Apple Valley, Minnesota) er en tidligere amerikansk alpinist.
== Karriere ==
I løpet av karrieren vant Koznick seks renn i verdenscupen, totalt 20 pallplasseringer (alle i slalåm). To ganger endte hun på andreplass i sammendraget i slalåmcupen (1997-98 og 2001-02), og hennes beste plassering i totalsammendraget var en åttendeplass.
Selv om hun i mange år tilhørte verdenseliten i slalåm, lyktes hun aldri i VM eller OL. Hennes beste plassering fra internasjonale mesterskap er en åttendeplass fra VM 2001 i St. Anton am Arlberg. Koznick deltok i tre OL (1998–2006), og avsluttet den internasjonale karrieren etter OL i Torino.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Enkeltseire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristina Koznick – Olympedia
(en) Kristina Koznick – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristina Koznick – FIS (alpint)
(en) Kristina Koznick – ski-db.com
Kristina Koznicks hjemmeside | Kristina Koznick (født 24. november 1975 i Apple Valley, Minnesota) er en tidligere amerikansk alpinist. | 193,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simple_Machines_Forum | 2023-02-04 | Simple Machines Forum | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Internett'] | Simple Machines Forum også kalt SMF (forkortelsen) er et forumsystem basert på programmeringsspråk teknologien PHP og databasesystemet MySQL. SMF holdes i stand av Simple Machines development team.
SMF ble startet av en av YaBB-utviklerne, han mente at man godt skulle klare å lage noe mer avansert enn Yabb. Det ble fort popularitet blant det nye forumsystemet, og fort begynte det å komme brukere for å laste ned systemet.
| Simple Machines Forum også kalt SMF (forkortelsen) er et forumsystem basert på programmeringsspråk teknologien PHP og databasesystemet MySQL. SMF holdes i stand av Simple Machines development team.
SMF ble startet av en av YaBB-utviklerne, han mente at man godt skulle klare å lage noe mer avansert enn Yabb. Det ble fort popularitet blant det nye forumsystemet, og fort begynte det å komme brukere for å laste ned systemet.
== Ulike diskusjonsforum-systemer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Simple Machines Forum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Simple Machines Forum også kalt SMF (forkortelsen) er et forumsystem basert på programmeringsspråk teknologien PHP og databasesystemet MySQL. SMF holdes i stand av Simple Machines development team. | 193,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_He%C5%99m%C3%A1nek | 2023-02-04 | Jan Heřmánek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske boksere'] | Jan Heřmánek (født 28. mai 1907, død 13. mai 1978 i Praha) var en tsjekkoslovakisk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Heřmánek vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i mellomvekt (72,6 kg), han tapte finalen til Piero Toscani fra Italia. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
| Jan Heřmánek (født 28. mai 1907, død 13. mai 1978 i Praha) var en tsjekkoslovakisk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Heřmánek vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i mellomvekt (72,6 kg), han tapte finalen til Piero Toscani fra Italia. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i boksing, mellomvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Heřmánek – Olympedia
(en) Jan Heřmánek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Heřmánek – databaseOlympics.com (arkivert)
(cz) Jan Heřmánek – Tsjekkias olympiske komité
(en) Jan Heřmánek – BoxRec | Jan Heřmánek (født 28. mai 1907, død 13. | 193,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brageprisen | 2023-02-04 | Brageprisen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1992'] | Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.
Brageprisen har siden 1992 blitt delt ut hver høst i følgende kategorier:
Skjønnlitteratur for voksne
Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
Åpen klasse – som varierer hvert år.I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok og Generell litteratur
Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.
| Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.
Brageprisen har siden 1992 blitt delt ut hver høst i følgende kategorier:
Skjønnlitteratur for voksne
Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
Åpen klasse – som varierer hvert år.I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok og Generell litteratur
Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.
== Prisvinnere ==
=== Skjønnlitteratur for voksne ===
1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
1993 – Øystein Lønn, for Thranes metode
1994 – Sigmund Mjelve, for Område aldri fastlagt
1995 – Ingvar Ambjørnsen, for Fugledansen
1996 – Bergljot Hobæk Haff, for Skammen
1997 – Liv Køltzow, for Verden forsvinner
1998 – Kjartan Fløgstad, for Kron og mynt
1999 – Frode Grytten, for Bikubesong
2000 – Per Petterson, for I kjølvannet
2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
2002 – Niels Fredrik Dahl, for På vei til en venn
2003 – Inger Elisabeth Hansen, for Trask
2004 – Hanne Ørstavik, for Presten
2005 – Marita Fossum, for Forestill deg
2006 – Dag Solstad, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
2007 – Carl Frode Tiller, for Innsirkling
2008 – Per Petterson, for Jeg forbanner tidens elv
2009 – Karl Ove Knausgård, for Min kamp. Første bok
2010 – Gaute Heivoll for Før jeg brenner ned
2011 – Tomas Espedal for Imot naturen
2012 – Lars Amund Vaage for Syngja
2013 – Ruth Lillegraven for Urd
2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
2015 – Lars Saabye Christensen for Magnet
2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene
2017 – Olaug Nilssen for Tung tids tale
2018 – Tore Kvæven for Når landet mørknar
2019 – Nina Lykke for Full spredning
2020 – Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn
2022 – Ingeborg Arvola for Kniven i ilden
=== Barne- og ungdomslitteratur ===
1992 – Ragnar Hovland, for Ein motorsykkel i natta
1993 – Torill Eide, for Skjulte ærend
1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana. Lyset fra Sirius
1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin, for Tvillingbror
1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
1997 – Harald Rosenløw Eeg, for Vrengt
1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren
2000 – Rune Belsvik, for Ein naken gut
2001 – Anne Birkefeldt Ragde, for Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige
2002 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Snill
2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, for Flugepapir
2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
2005 – Arne Svingen, for Svart elfenben
2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
2007 – Linn T. Sunne, for Happy
2008 – Johan Harstad, for Darlah – 172 timer på månen
2009 – Maria Parr, for Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens)
2010 – Hilde Kristin Kvalvaag, for Fengsla
2011 – Inga Sætre, for Fallteknikk
2012 – Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
2015 – Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)
2016 – Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen
2017 – Maria Parr for Keeperen og havet
2018 – Anna Fiske for Elven
2019 – Ane Barmen for Draumar betyr ingenting
2020 – Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
2021 – Erlend Skjetne for Eit anna blikk
2022 – Julia Kahrs for Familien Brattbakk
=== Faglitteratur/sakprosa ===
1992 – Arne Forsgren (red), for Rockleksikon
1993 – Trond Berg Eriksen, for Reisen gjennom helvete. Dantes inferno
1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, for Nordnorsk kulturhistorie
1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, for Vår fantastiske hjerne
1996 – Arild Stubhaug, for Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid
1997 – Anne Wichstrøm, for Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900
1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland, for Er det liv, er det sopp
1999 – Torbjørn Færøvik, for India – Stevnemøte med skjebnen
2000 – Johan Galtung, for Johan uten land. På fredsveien gjennom verden
2001 – Atle Næss, for Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid
2002 – Ivo de Figueiredo, for Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie
2003 – Knut Kjeldstadli (red.), for Norsk innvandringshistorie I–III'
2004 – Tor Bomann-Larsen, for Folket. Haakon & Maud II
2005 – Odd Karsten Tveit, for Krig og diplomati. Oslo–Jerusalem 1978–1996
2006 – Bent Sofus Tranøy, for Markedets makt over sinnene
2007 – Frank Rossavik, for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde
2008 – Bjørn Westlie, for Fars krig
2009 – Kjetil S. Østli, for Politi og røver
2010 – Tone Huse, for Tøyengata
2011 – Simen Ekern, for Roma
2012 – Torbjørn Færøvik for Maos Rike. En lidelseshistorie
2013 – Steffen Kverneland for tegneserien Munch
2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
2015 – Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
2016 – Åsne Seierstad for To søstre
2017 – Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater. Kartenes historie
2018 – Helene Uri for Hvem sa hva?
2019 – Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen
2020 – Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
2021 – Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer og begjær
2022 – Trygve Riiser Gundersen for Haugianerne
=== Åpen klasse ===
1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe, for Jerusalem, en sentimental reise
1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, for Tvillingsøster
1998 – Oversettelse av skjønnlitteratur: Christian Rugstad, for José Saramagos Det året Ricardo Reis døde
1999 – Biografier: Anders Heger, for Mykle. Et diktet liv
2000 – Krim og spenning: Karin Fossum, for Elskede Poona
2001 – Lyrikk: Annie Riis, for Himmel av stål
2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes, for Å spise blomster til frokost
2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik, for Kina. En reise på livets elv
2004 – Noveller: Arne Lygre, for Tid inne
2005 – Tegneserier: John Arne Sæterøy («Jason»), for La meg vise deg noe…
2006 – Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet
2007 – Sakprosa for barn: Jon Ewo og Bjørn Ousland, for Fortellingen om et mulig drap
2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid, for Herbarium
2009 – Oversatt skjønnlitteratur: Bjørn Herrman, for Herman Melvilles Moby Dick
2010 – Billedbøker for voksne og barn: Stian Hole, for Garmanns hemmelighet
2011 – Biografier: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg
2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne, for Lille ekorn
2013 – Faktabøker for voksne: Yann de Caprona, for Norsk etymologisk ordbok
2014 – Noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
2015 – Krim: Kjell Ola Dahl for Kureren
2016 – Sakprosa for barn og unge: Gudny Ingebjørg Hagen (forfatter) og Malgorzata Piotrowska (ill.) for Fest og feiring
2017 – Lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger en samling dialog- og portrettdikt
2018 – Populærvitenskap: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer
2019 – Bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
2020 – Nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
2021 – Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya
2022 – Sakprosa for barn og unge: Ida Larmo for Rigel. Urettens ekko
=== Hedersprisen ===
1992 – Sigmund Skard
1993
1994 – Halldis Moren Vesaas
1995 – Anne-Cath. Vestly
1996 – Kjell Askildsen
1997 – Jan Erik Vold
1998 – Dag Solstad
1999 – Kjell Aukrust
2000 – Eldrid Lunden
2001 – Jon Bing
2002 – Jostein Gaarder
2003 – Karsten Alnæs
2004 – NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet
2005 – Jon Fosse
2006 – Kari Risvik og Kjell Risvik
2007 – Guri Vesaas, forlagsredaktør
2008 – Kjartan Fløgstad
2009 – Tor Åge Bringsværd
2010 – Herbjørg Wassmo
2011 – Kolbein Falkeid
2012 – Knut Faldbakken
2013 – Folkebibliotekene i Norge
2014 – Vigdis Hjorth
2015 – Einar Økland
2016 – Elisabeth Aasen
2017 – Kari Grossmann
2018 – Klaus Hagerup
2019 – Edvard Hoem
2020 – Dag O. Hessen
2021 – Liv Køltzow
2022 – Gro Dahle
== Tidligere kategorier ==
=== Lærebøker ===
1992 – Askeland m.fl., for Soria Moria
1993 – Tore Linné Eriksen, for Norge og verden fra 1850–1940
1994 – Benestad m.fl., for Tallenes tale – Matematikk for 5 timers grunnkurs
1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, for Humanbiologi
=== Lyrikk ===
1992 – Paal-Helge Haugen, for Sone 0
1993 – Jan Erik Vold, for IKKE
1995 – Øyvind Berg, for Forskjellig
=== Billedbok ===
1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekman, for Jente i bitar
1993 – Else Færden/Sissel Gjersum, for Garnnøstet som forsvant
=== Generell litteratur ===
1992 – Ida Blom m.fl., for Cappelens kvinnehistorie
1993 – Tordis Ørjasæter, for Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie
== Se også ==
Nominasjoner til Brageprisen
Brakeprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brageprisens hjemmesider om juryenes begrunnelser, vinnerbøker og forfattere
Den norske forleggerforening om Brageprisen | Nominasjoner til Brageprisen offentliggjøres vanligvis 3-4 uker før Brageprisen deles ut i siste halvdel av november. | 193,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manhattan_(Kansas) | 2023-02-04 | Manhattan (Kansas) | ['Kategori:39°N', 'Kategori:96°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kansas', 'Kategori:Byer i Pottawatomie County (Kansas)', 'Kategori:Byer i Riley County', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:USA-stubber'] | Manhattan er en by i fylkene Pottawatomie og Riley. Byen ligger i den nordøstre delen av staten Kansas, hvor elvene Big Blue og Kansas møtes. Byen er fylkessete for Riley County. Ifølge folketellingen 2007s estimat er befolkningen i byen 51.707 personer. Dette gjør den til den 8. største byen i Kansas.
| Manhattan er en by i fylkene Pottawatomie og Riley. Byen ligger i den nordøstre delen av staten Kansas, hvor elvene Big Blue og Kansas møtes. Byen er fylkessete for Riley County. Ifølge folketellingen 2007s estimat er befolkningen i byen 51.707 personer. Dette gjør den til den 8. største byen i Kansas.
== Referanser == | | areal = 38.9 | 193,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerard_de_Vries_Lentsch | 2023-02-04 | Gerard de Vries Lentsch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Gerardus «Gerard» de Vries Lentsch (født 23. november 1883, død 9. juli 1973) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Vries Lentsch vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Gerardus «Gerard» de Vries Lentsch (født 23. november 1883, død 9. juli 1973) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Vries Lentsch vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-meter klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Gerard de Vries Lentsch – Olympedia
(en) Gerard de Vries Lentsch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Gerardus «Gerard» de Vries Lentsch (født 23. november 1883, død 9. | 193,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Undervisningssykehjem | 2023-02-04 | Undervisningssykehjem | ['Kategori:Helseinstitusjonstyper', 'Kategori:Norsk utdanningshistorie'] | Undervisningssykehjem var en betegnelse for sykehjem som hadde ansvar for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Et undervisningssykehjem skilte seg fra et ordinært sykehjem ved at det innehar en egen forsknings- og fagutviklingsavdeling (Fou-avdeling). Ideen bak Undervisningssykehjemsprosjektet ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt geriatriprogram i 1996.
Prosjektet Undervisningssykehjem ble utvidet til å omfatte ikke bare sykehjem, men også hjemmetjenester, og byttet navn til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2011.
| Undervisningssykehjem var en betegnelse for sykehjem som hadde ansvar for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Et undervisningssykehjem skilte seg fra et ordinært sykehjem ved at det innehar en egen forsknings- og fagutviklingsavdeling (Fou-avdeling). Ideen bak Undervisningssykehjemsprosjektet ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt geriatriprogram i 1996.
Prosjektet Undervisningssykehjem ble utvidet til å omfatte ikke bare sykehjem, men også hjemmetjenester, og byttet navn til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2011.
== Hovedmål ==
Hovedmålene til undervisningssykehjemmene var:
Heve og sikre kvalitet og kompetanse til pasienter på sykehjem
Løfte geriatrisk omsorgsarbeid opp på et høyt faglig nivå som et bidrag til å heve omsorgsarbeidets faglige prestisje og bedre rekrutteringen
Etablere et miljø på sykehjem som stimulerer til fagutvikling og forskning på spørsmål knyttet til pleie og behandling av pasienter i sykehjem
Utvikle gode læringsmiljøer for studenter/ elever som tar helsefaglige grunn- og videreutdanninger, samt for elever i videregående skoleUndervisningssykehjemmene tjente som modeller for andre sykehjem i regionen og bidro til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Undervisningssykehjemmene kunne vise til gode resultater med blant annet en klar bedring i rekrutteringen av kompetent personale, herunder sykehjemsleger.
== Historie ==
Det første undervisningssykehjemsprosjektet var knyttet til universitetsbyene i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Her var fire sykehjem valgt ut som nasjonale pilotprosjekter. Det ble opprettet følgende undervisningssykehjem:
Tåsenhjemmet i Oslo
Fyllingsdalen sykehjem (skiftet navnet til Løvåsen sykehjem i 2006) i Bergen
Søbstad sykehjem i Trondheim
Kroken sykehjem i TromsøI tillegg ble et sykehjem i Karasjok valgt fordi det var ønskelig med et spesielt fokus på helsemessige aspekter i den samiske befolkningen. I 2004 ble disse undervisningssykehjemmene permanente. | Undervisningssykehjem var en betegnelse for sykehjem som hadde ansvar for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Et undervisningssykehjem skilte seg fra et ordinært sykehjem ved at det innehar en egen forsknings- og fagutviklingsavdeling (Fou-avdeling). | 193,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maarten_de_Wit | 2023-02-04 | Maarten de Wit | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Zaanstad', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Maarten de Wit (født 30. mai 1883 i Wormerveer, død 30. mars 1955 i Zaandam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
De Wit vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Maarten de Wit (født 30. mai 1883 i Wormerveer, død 30. mars 1955 i Zaandam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
De Wit vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-meter klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Maarten de Wit – Olympedia
(en) Maarten de Wit – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Maarten de Wit (født 30. mai 1883 i Wormerveer, død 30. | 193,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lambertus_Doedes | 2023-02-04 | Lambertus Doedes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Zutphen', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Lambertus Doedes (født 4. juli 1878 i Zutphen, død 17. mai 1955 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Doedes vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Lambertus Doedes (født 4. juli 1878 i Zutphen, død 17. mai 1955 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Doedes vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-metersklassen
== Eksterne lenker ==
(en) Lambertus Doedes – Olympedia
(en) Lambertus Doedes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Lambertus Doedes (født 4. juli 1878 i Zutphen, død 17. | 193,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hendrik_Kersken | 2023-02-04 | Hendrik Kersken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 3. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Bergen op Zoom', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Hendrik Kersken (født 6. januar 1880 i Bergen op Zoom, død 3. desember 1967 i Harlingen) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Hendrik Kersken (født 6. januar 1880 i Bergen op Zoom, død 3. desember 1967 i Harlingen) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-meter klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Hendrik Kersken – Olympedia
(en) Hendrik Kersken – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Hendrik Kersken (født 6. januar 1880 i Bergen op Zoom, død 3. | 193,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kantega | 2023-02-04 | Kantega | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nettbasert programvare', 'Kategori:Norske IT-konsulentselskaper', 'Kategori:Norske IT-selskaper', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Selskaper etablert i 2003'] | Kantega er et 100% ansatteid norsk IT-selskap som ble etablert i 2003 da de ansatte overtok virksomheten i den norske delen av det svenske Mogul-konsernet. Digital-ID selskapet Signicat ble etablert som et spin-off fra Kantega i 2007, og var majoritetseid av de daværende Kantega-aksjonærene. I 2018 ble et nytt spin-off selskap etablert, Kantega SSO.
Kantega har kontorer i Oslo, Trondheim og Bergen. Selskapet er kjent for sin satsing på arbeidsmiljø. Kantega ble kåret til Norges mest familievennlige bedrift i 2008 av Norske Kvinners Sanitetsforening.
Bedriften også kåret til en av Europas 100 beste arbeidsplasser av Financial Times i 2007, 2008 og 2010.Kantega var en pioner på utvikling av sikre portaler basert på tjenesteorientert arkitektur. Selskapet leverer konsulenttjenester og IT-løsninger til store virksomheter i Skandinavia. Selskapet lagde blant annet den sikre integrasjonsarkitekturen for statens innbyggerportal MinSide og for pensjonsportalen Norsk Pensjon.Kantega var en pioner innen eID i Norden, og jobbet siden tidlig på 2000-tallet med å integrere PKI-løsninger (blant annet BankID og BuyPass) med portaler og nettbanker til norske virksomheter. Det første multi-ID-produktet var Kantega Secure Core.I 2005 videreutviklet Kantega tilbudet innen digital ID, og etablerte den første SaaS-tjenesten som tilbød elektronisk signatur og sikker innlogging med ulike typer eID i nettskyen. Kantega organiserte satsingen som et datterselskap under navnet Kantega Secure Identity. Dette selskapet tilbød elektronisk signatur og sikker innlogging som nettbaserte tjenester.Etter at Kantega Secure Identity hadde blitt den første leverandøren av sikkerhetsportaltjenester som dekket alle digitale ID-løsninger i Norden, ble selskapet i 2007 skilt ut som selvstendig spin-off-selskap under navnet Signicat. I 2008 gikk investeringsselskapet Viking Venture inn på eiersiden i spin-off-selskapet Signicat med 10 millioner kroner , og i 2019 ble Signicat solgt til Nordic Capital og Viking Venture. Kantega deltar i flere internasjonale standardiseringsinitiativ. Selskapet er eneste medlem av SOA-standardiseringsorganisasjonen WS-I (siden 2002), og i 2005 ble Kantega den første norske medlemsbedriften i Liberty Alliance.Kantegas suksess som ansatteid bedrift medvirket til at SV løftet fram ansatteierskap som en valgkampsak i 2009-valget. Etter valget ble det tatt inn et punkt i regjeringserklæringen til den tredje Stoltenberg-regjeringen om at «Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte.»
| Kantega er et 100% ansatteid norsk IT-selskap som ble etablert i 2003 da de ansatte overtok virksomheten i den norske delen av det svenske Mogul-konsernet. Digital-ID selskapet Signicat ble etablert som et spin-off fra Kantega i 2007, og var majoritetseid av de daværende Kantega-aksjonærene. I 2018 ble et nytt spin-off selskap etablert, Kantega SSO.
Kantega har kontorer i Oslo, Trondheim og Bergen. Selskapet er kjent for sin satsing på arbeidsmiljø. Kantega ble kåret til Norges mest familievennlige bedrift i 2008 av Norske Kvinners Sanitetsforening.
Bedriften også kåret til en av Europas 100 beste arbeidsplasser av Financial Times i 2007, 2008 og 2010.Kantega var en pioner på utvikling av sikre portaler basert på tjenesteorientert arkitektur. Selskapet leverer konsulenttjenester og IT-løsninger til store virksomheter i Skandinavia. Selskapet lagde blant annet den sikre integrasjonsarkitekturen for statens innbyggerportal MinSide og for pensjonsportalen Norsk Pensjon.Kantega var en pioner innen eID i Norden, og jobbet siden tidlig på 2000-tallet med å integrere PKI-løsninger (blant annet BankID og BuyPass) med portaler og nettbanker til norske virksomheter. Det første multi-ID-produktet var Kantega Secure Core.I 2005 videreutviklet Kantega tilbudet innen digital ID, og etablerte den første SaaS-tjenesten som tilbød elektronisk signatur og sikker innlogging med ulike typer eID i nettskyen. Kantega organiserte satsingen som et datterselskap under navnet Kantega Secure Identity. Dette selskapet tilbød elektronisk signatur og sikker innlogging som nettbaserte tjenester.Etter at Kantega Secure Identity hadde blitt den første leverandøren av sikkerhetsportaltjenester som dekket alle digitale ID-løsninger i Norden, ble selskapet i 2007 skilt ut som selvstendig spin-off-selskap under navnet Signicat. I 2008 gikk investeringsselskapet Viking Venture inn på eiersiden i spin-off-selskapet Signicat med 10 millioner kroner , og i 2019 ble Signicat solgt til Nordic Capital og Viking Venture. Kantega deltar i flere internasjonale standardiseringsinitiativ. Selskapet er eneste medlem av SOA-standardiseringsorganisasjonen WS-I (siden 2002), og i 2005 ble Kantega den første norske medlemsbedriften i Liberty Alliance.Kantegas suksess som ansatteid bedrift medvirket til at SV løftet fram ansatteierskap som en valgkampsak i 2009-valget. Etter valget ble det tatt inn et punkt i regjeringserklæringen til den tredje Stoltenberg-regjeringen om at «Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kantega AS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kantega AS
Signicat AS | Kantega er et 100% ansatteid norsk IT-selskap som ble etablert i 2003 da de ansatte overtok virksomheten i den norske delen av det svenske Mogul-konsernet.Dagens IT: It-konkurs ble pengemaskin Digital-ID selskapet Signicat ble etablert som et spin-off fra Kantega i 2007, og var majoritetseid av de daværende Kantega-aksjonærene. | 193,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_van_Hoolwerff | 2023-02-04 | Johannes van Hoolwerff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Hoorn', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Johannes Cornelis van Hoolwerff (født 13. april 1878 i Hoorn, død 2. august 1962 i Heemstede) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Johannes Cornelis van Hoolwerff (født 13. april 1878 i Hoorn, død 2. august 1962 i Heemstede) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på
«Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-meter klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes van Hoolwerff – Olympedia
(en) Johannes van Hoolwerff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Johannes Cornelis van Hoolwerff (født 13. april 1878 i Hoorn, død 2. | 193,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelis_van_Staveren | 2023-02-04 | Cornelis van Staveren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Kaag en Braassem', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928'] | Cornelis van Staveren (født 14. juni 1889 i Leimuiden, død 10. april 1982 i Oude Wetering) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Van Staveren vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Cornelis van Staveren (født 14. juni 1889 i Leimuiden, død 10. april 1982 i Oude Wetering) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Van Staveren vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i seiling, 8-meter klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Cornelis van Staveren – Olympedia
(en) Cornelis van Staveren – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Cornelis van Staveren (født 14. juni 1889 i Leimuiden, død 10. | 193,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4the_Grasegger | 2023-02-04 | Käthe Grasegger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister'] | Käthe Grasegger-Deuschl (født 19. juni 1917 i Garmisch-Partenkirchen, død 28. august 2001) var en tysk alpinist.
I 1930-årene var hun etter Christl Cranz den dominerende kvinnelige alpinisten. Med totalt sju VM-medaljer regnes hun fremdeles som en av tidenes mestvinnende utøvere. Hun fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i 1935, da hun tok to bronsemedaljer i verdensmesterskapet i sveitsiske Mürren (slalåm og kombinasjonen). I utforløpet kom hun på femteplass.
Året etter ble OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen det store høydepunktet. På hjemmebane tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen, bare slått av Cranz. Med nest beste slalåmtid lyktes det henne å henvise norske Laila Schou Nilsen, som ledet etter utforløpet, til bronseplassen.
I de påfølgende året befestet hun sin plass i verdenstoppen. Under VM 1937 i Chamonix tok hun medalje i alle de tre disiplinene. Ytterligere to medaljer ble det i VM 1938. Til tross for de mange medaljene, lyktes det henne aldri å vinne noen internasjonal tittel.
| Käthe Grasegger-Deuschl (født 19. juni 1917 i Garmisch-Partenkirchen, død 28. august 2001) var en tysk alpinist.
I 1930-årene var hun etter Christl Cranz den dominerende kvinnelige alpinisten. Med totalt sju VM-medaljer regnes hun fremdeles som en av tidenes mestvinnende utøvere. Hun fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i 1935, da hun tok to bronsemedaljer i verdensmesterskapet i sveitsiske Mürren (slalåm og kombinasjonen). I utforløpet kom hun på femteplass.
Året etter ble OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen det store høydepunktet. På hjemmebane tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen, bare slått av Cranz. Med nest beste slalåmtid lyktes det henne å henvise norske Laila Schou Nilsen, som ledet etter utforløpet, til bronseplassen.
I de påfølgende året befestet hun sin plass i verdenstoppen. Under VM 1937 i Chamonix tok hun medalje i alle de tre disiplinene. Ytterligere to medaljer ble det i VM 1938. Til tross for de mange medaljene, lyktes det henne aldri å vinne noen internasjonal tittel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Käthe Grasegger – Olympedia
(en) Käthe Grasegger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Käthe Grasegger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Käthe Grasegger – FIS (alpint)
(en) Käthe Grasegger – ski-db.com
Profil på www.databaseolympics.com | }} | 193,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest-Finnmark_reinbeiteomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Vest-Finnmark reinbeiteområde | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Troms og Finnmark', 'Kategori:Reindrift'] | Vest-Finnmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har et totalareal på 24 400 km², og omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms fylke. Kommunegrensa mellom Karasjok og Kautokeino er skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområde.
Reinbeiteområdet er delt inn i 29 reinbeitedistrikt. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget.
Rundt halvparten av distriktene innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde har sommerbeite i Troms fylke. De bruker fellesbeitene i Kautokeino om våren, sommeren og høsten.
Vest-Finnmark reinbeiteområde grenser til Øst-Finnmark reinbeiteområde og Troms reinbeiteområde.
| Vest-Finnmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har et totalareal på 24 400 km², og omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms fylke. Kommunegrensa mellom Karasjok og Kautokeino er skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområde.
Reinbeiteområdet er delt inn i 29 reinbeitedistrikt. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget.
Rundt halvparten av distriktene innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde har sommerbeite i Troms fylke. De bruker fellesbeitene i Kautokeino om våren, sommeren og høsten.
Vest-Finnmark reinbeiteområde grenser til Øst-Finnmark reinbeiteområde og Troms reinbeiteområde.
== Eksterne lenker ==
Reindriftsforvaltningen i Norge - om reinbeiteområdenee | Vest-Finnmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har et totalareal på 24 400 km², og omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms fylke. | 193,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngv%C3%A6rfjorden | 2023-02-04 | Lyngværfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Lyngværfjorden er namnet på to fjorder i Norge:
Lyngværfjorden (Rødøy) – en fjord i Rødøy kommune i Nordland.
Lyngværfjorden (Sømna) – en fjord i Sømna kommune i Nordland. | Lyngværfjorden er namnet på to fjorder i Norge:
Lyngværfjorden (Rødøy) – en fjord i Rødøy kommune i Nordland.
Lyngværfjorden (Sømna) – en fjord i Sømna kommune i Nordland. | Lyngværfjorden er namnet på to fjorder i Norge: | 193,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_R._Orszag | 2023-02-04 | Peter R. Orszag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer fra Lexington i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA av ungarsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Økonomer fra USA'] | Peter Richard Orszag (født 16. desember 1968 i USA) er en amerikansk økonom. Han har ledet Den amerikanske kongressens budsjettkontor (CBO) siden 18. januar 2007. Den 25. november 2008 bekjentgjorde Barack Obama at Orszag var hans kandidat til påtroppende direktør for regjeringsorganet Office of Management and Budget.
| Peter Richard Orszag (født 16. desember 1968 i USA) er en amerikansk økonom. Han har ledet Den amerikanske kongressens budsjettkontor (CBO) siden 18. januar 2007. Den 25. november 2008 bekjentgjorde Barack Obama at Orszag var hans kandidat til påtroppende direktør for regjeringsorganet Office of Management and Budget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Peter R. Orszag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Orszags biografi på CBOs webside | Peter Richard Orszag (født 16. desember 1968 i USA) er en amerikansk økonom. | 193,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugsfjorden | 2023-02-04 | Haugsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Haugsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Haugsfjorden (Alstahaug) – en fjord i Alstahaug kommune i Nordland.
Haugsfjorden (Møre og Romsdal) – en fjord i Vanylven og Sande kommuner i Møre og Romsdal. | Haugsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Haugsfjorden (Alstahaug) – en fjord i Alstahaug kommune i Nordland.
Haugsfjorden (Møre og Romsdal) – en fjord i Vanylven og Sande kommuner i Møre og Romsdal. | Haugsfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 193,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hagefjorden_(Tvedestrand) | 2023-02-04 | Hagefjorden (Tvedestrand) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Tvedestrand', 'Kategori:Sider med kart'] | Hagefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Tvedestrand kommune i Aust-Agder, og ligger mellom Borøya og Sandøya. Hagefjorden har innløp mellom Borøykilen og Hauketangen på Sandøya og går noe tre kilometer nordøstover og munner ut i Sandøyfjorden. Den er cirka 200 meter bred og 45 meter dyp, og har fartsgrense på 5 knop. Den er en del av den indre leia mellom Arendal og Lyngør.
Fjorden har gitt navn til Hagefjordbrygga på Borøya, som er skysskai for reisende til Sandøya og skjærgården rundt. Hagefjordbrygga har bussforbindelse til Tvedestrand og Risør.
| Hagefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Tvedestrand kommune i Aust-Agder, og ligger mellom Borøya og Sandøya. Hagefjorden har innløp mellom Borøykilen og Hauketangen på Sandøya og går noe tre kilometer nordøstover og munner ut i Sandøyfjorden. Den er cirka 200 meter bred og 45 meter dyp, og har fartsgrense på 5 knop. Den er en del av den indre leia mellom Arendal og Lyngør.
Fjorden har gitt navn til Hagefjordbrygga på Borøya, som er skysskai for reisende til Sandøya og skjærgården rundt. Hagefjordbrygga har bussforbindelse til Tvedestrand og Risør.
== Referanser == | Hagefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Tvedestrand kommune i Aust-Agder, og ligger mellom Borøya og Sandøya. Hagefjorden har innløp mellom Borøykilen og Hauketangen på Sandøya og går noe tre kilometer nordøstover og munner ut i Sandøyfjorden. | 193,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Messina | 2023-02-04 | Jim Messina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikere fra USA'] | Jim Messina (født 1969 i Denver, Colorado) er en amerikansk politisk rådgiver.
Messina har en bachelorgrad i journalistikk fra University of Montana i 1993. Han ble første gang engasjert som rådgiver av Max Baucus i 1995. I 2008 var han stabssjef for senator Barack Obamas presidentvalgkampanje. Han var personellsjef for Barack Obamas overgangsteam før tiltredelsen som president i januar 2009. Han ledet også kampanjen for Obamas gjenvalg fra 2012. For innsatsen ble han hedret med en pris for «beste internasjonale strateg».I 2013 ble han engasjert som konsulent for Det britiske konservative partiet og bidro til å sikre valgseieren i parlamentsvalget 2015.I 2016 ble han engasjert av Italias statsminister Matteo Renzi som kampanjerådgiver foran folkeavstemningen om endringer i Italias grunnlov 2016. Kampanjen førte ikke fram, men Messina fikk likevel rikelig betalt.I 2016 ble han også engasjert av Spanias statsminister Mariano Rajoy og bidra til et godt valgresultat ved parlamentsvalget 26. juni 2016.I 2017 bisto han Theresa May foran parlamentsvalget.
| Jim Messina (født 1969 i Denver, Colorado) er en amerikansk politisk rådgiver.
Messina har en bachelorgrad i journalistikk fra University of Montana i 1993. Han ble første gang engasjert som rådgiver av Max Baucus i 1995. I 2008 var han stabssjef for senator Barack Obamas presidentvalgkampanje. Han var personellsjef for Barack Obamas overgangsteam før tiltredelsen som president i januar 2009. Han ledet også kampanjen for Obamas gjenvalg fra 2012. For innsatsen ble han hedret med en pris for «beste internasjonale strateg».I 2013 ble han engasjert som konsulent for Det britiske konservative partiet og bidro til å sikre valgseieren i parlamentsvalget 2015.I 2016 ble han engasjert av Italias statsminister Matteo Renzi som kampanjerådgiver foran folkeavstemningen om endringer i Italias grunnlov 2016. Kampanjen førte ikke fram, men Messina fikk likevel rikelig betalt.I 2016 ble han også engasjert av Spanias statsminister Mariano Rajoy og bidra til et godt valgresultat ved parlamentsvalget 26. juni 2016.I 2017 bisto han Theresa May foran parlamentsvalget.
== Referanser == | Jim Messina (født 1969 i Denver, Colorado) er en amerikansk politisk rådgiver. | 193,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikelandsfjorden | 2023-02-04 | Eikelandsfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Eikelandsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Eikelandsfjorden (Fusa) – en fjord i Fusa kommune i Hordaland.
Eikelandsfjorden (Arendal) – en fjord i Arendal kommune i Aust-Agder. | Eikelandsfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Eikelandsfjorden (Fusa) – en fjord i Fusa kommune i Hordaland.
Eikelandsfjorden (Arendal) – en fjord i Arendal kommune i Aust-Agder. | Eikelandsfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 193,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mona_Sutphen | 2023-02-04 | Mona Sutphen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomater fra USA', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Milwaukee', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsvitere fra USA'] | Mona Sutphen (født 10. november 1967) er en amerikansk statsviter, politiker, embedskvinne, forretningskvinne og forfatter. Hun var assisterende stabssjef for Barack Obama i Det hvite hus.
Hun har universitetsutdannelse innen internasjonale relasjoner fra 1989 fra Mount Holyoke College i Massachusetts og en M.Sc. fra London School of Economics. Hun har tjenestegjort i den amerikanske utenrikstjenesten (1991–2000), blant annet i Bangkok og Sarajevo, og var også med i president Bill Clintons administrasjon som medlem av National Security Council (1998–2000).
Sutphen er medlem av Council on Foreign Relations og har sammen med Nina Hachigian forfattet boken The Next American Century: How the U.S. Can Thrive as Other Powers Rise.
Mona Sutphen er av delvis afroamerikansk, delvis jødisk bakgrunn.
| Mona Sutphen (født 10. november 1967) er en amerikansk statsviter, politiker, embedskvinne, forretningskvinne og forfatter. Hun var assisterende stabssjef for Barack Obama i Det hvite hus.
Hun har universitetsutdannelse innen internasjonale relasjoner fra 1989 fra Mount Holyoke College i Massachusetts og en M.Sc. fra London School of Economics. Hun har tjenestegjort i den amerikanske utenrikstjenesten (1991–2000), blant annet i Bangkok og Sarajevo, og var også med i president Bill Clintons administrasjon som medlem av National Security Council (1998–2000).
Sutphen er medlem av Council on Foreign Relations og har sammen med Nina Hachigian forfattet boken The Next American Century: How the U.S. Can Thrive as Other Powers Rise.
Mona Sutphen er av delvis afroamerikansk, delvis jødisk bakgrunn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Democrats on Ice
As Diplomacy Loses Luster, Stars Flee State Dept.
Mona Sutphen at the African American Literature Book Club | Mona Sutphen (født 10. november 1967) er en amerikansk statsviter, politiker, embedskvinne, forretningskvinne og forfatter. | 193,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinhui | 2023-02-04 | Xinhui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Xinhui (kinesisk: 新会区; pinyin: Xīnhuì Qū, på Yale kantonesisk: Sànwúi) er et distrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det kjennes også under navnet Sunwui. Det ligger innen byprefekturet Jiangmen. Her tales en egen dialekt, xinhui, innen dialektgruppen siyi innen kantonesisk.
Xinhui ligger 50 km sør for byen Jiangmen.
Folketallet var på 865 190 innbyggere i 1999.Slaget ved Yamen 崖门战役, et av de største sjøslagene i verdenshistorien, fant sted i dette fylket den 19. mars 1279. Det betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag.
| Xinhui (kinesisk: 新会区; pinyin: Xīnhuì Qū, på Yale kantonesisk: Sànwúi) er et distrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det kjennes også under navnet Sunwui. Det ligger innen byprefekturet Jiangmen. Her tales en egen dialekt, xinhui, innen dialektgruppen siyi innen kantonesisk.
Xinhui ligger 50 km sør for byen Jiangmen.
Folketallet var på 865 190 innbyggere i 1999.Slaget ved Yamen 崖门战役, et av de største sjøslagene i verdenshistorien, fant sted i dette fylket den 19. mars 1279. Det betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag.
== Kulturminner ==
Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven.
== Administrative enheter ==
Subdistrikt:
Huicheng 会城街道.Storkommuner:
Daze 大泽镇, Siqian 司前镇, Shadui 沙堆镇, Gujing 古井镇, Sanjiang 三江镇, Yamen 崖门镇, Shuangshui 双水镇, Luokeng 罗坑镇, Da'ao 大鳌镇, Muzhou 睦洲镇.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside
Xinhui (Chinese Genealogy)
Xinhui District (News Guangdong)
Bilder på Panoramio | Xinhui (kinesisk: 新会区; pinyin: Xīnhuì Qū, på Yale kantonesisk: Sànwúi) er et distrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det kjennes også under navnet Sunwui. | 193,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lermoos | 2023-02-04 | Lermoos | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1060', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Lermoos er en kommune i distriktet Reutte, i Tirol Østerrike.
| Lermoos er en kommune i distriktet Reutte, i Tirol Østerrike.
== Geografi ==
Lermoos ligger ved vestsiden av et basseng dannet av elva Loisach mellom Lechtaler Alpen, Ammergauer Alpen og Wetterstein.
Nabokommuner er Berwang, Biberwier, Bichlbach, Ehrwald, Garmisch-Partenkirchen, Heiterwang, Nassereith, Reutte, Lähn/Wengle.
== Historie ==
Stedet skal være det eldste i Außerfern, nevnt første gang i et dokument i 1020. Beliggenheten ved det travle Fernpasset gjorde Leermoos til et betydningfullt sted inntil det ble bygd en vei over Arlberg og Lermoos' havnet i bakevja.
Etter 2. verdenskrig vendte lykken, og Lermoos er nå det viktigste turiststedet i Außerfern med 500 000 overnattinger i året.
Lermoos
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Lermoos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lermoos er en kommune i distriktet Reutte, i Tirol Østerrike. | 193,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rretfiske_i_Norge | 2023-02-04 | Ørretfiske i Norge | ['Kategori:Sportsfiske i Norge'] | Ørretfiske i Norge har lange tradisjoner. Ørret var viktig matauk og fisken ga et viktig tilskudd til det daglige kosthold i mange deler av landet. Norge har godt med ørret, det være seg sjøørret, innsjøørret, bekkeørret eller fjellørret.
Såkalt Hunderørret, en variant av Mjøsørret, regnes som en av de mest betydningsfulle stammene av innsjøørret i Europa. Den kan bli opp mot 20 kg tung. Også Randsfjordørret og Tyrifjordørret er kjent for sin store størrelse. Sportsfiske etter ørret er det mest betydningsfulle og omfattende sportsfisket i Norge, trolig fordi fiske etter laks er lite tilgjengelig for folk flest.
I dag er fiske etter ørret mer hobbypreget, selv om det fortsatt også fiskes litt kommersielt. Garnfiske etter ørret skjer først og fremst etter fisk som skal røykes eller rakes, selv om rakfisk nå for det meste lages av oppdrettet regnbueørret. | Ørretfiske i Norge har lange tradisjoner. Ørret var viktig matauk og fisken ga et viktig tilskudd til det daglige kosthold i mange deler av landet. Norge har godt med ørret, det være seg sjøørret, innsjøørret, bekkeørret eller fjellørret.
Såkalt Hunderørret, en variant av Mjøsørret, regnes som en av de mest betydningsfulle stammene av innsjøørret i Europa. Den kan bli opp mot 20 kg tung. Også Randsfjordørret og Tyrifjordørret er kjent for sin store størrelse. Sportsfiske etter ørret er det mest betydningsfulle og omfattende sportsfisket i Norge, trolig fordi fiske etter laks er lite tilgjengelig for folk flest.
I dag er fiske etter ørret mer hobbypreget, selv om det fortsatt også fiskes litt kommersielt. Garnfiske etter ørret skjer først og fremst etter fisk som skal røykes eller rakes, selv om rakfisk nå for det meste lages av oppdrettet regnbueørret. | Ørretfiske i Norge har lange tradisjoner. Ørret var viktig matauk og fisken ga et viktig tilskudd til det daglige kosthold i mange deler av landet. | 193,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_800_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 800 meter menn | ['Kategori:800 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_1500_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 1500 meter menn | ['Kategori:1500 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter menn ved EM i friidrett 1938 3. og 5. september i Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike.Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter menn ved EM i friidrett 1938 3. og 5. september i Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike.Norge var ikke representert i øvelsen.
== Resultat ==
=== Forsøksheat ===
3. september
=== Finale ===
5. september
== Deltakelse ==
14 utøvere fra 9 nasjoner deltok i øvelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter menn ved EM i friidrett 1938 3. og 5. | 193,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liang_Qichao | 2023-02-04 | Liang Qichao | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kinesiske filosofer', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske journalister', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jiangmen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Liang Qichao (kinesisk: 梁啟超; pinyin: Liáng Qǐchāo, Wade-Giles: Liang Ch'i-ch'ao; født 23. februar 1873 i Xinhui i provinsen Guangdong i Kina, død 19. januar 1929 i Beijing) var en kinesisk forfatter, politisk filosof og politiker.
Liang fikk en grundig klassisk utdannelse, og ble reformatoren Kang Youweis fremste disippel. Etter statskuppet i 1898 som satte en stopper for Hundredagersreformen flyktet han og flere andre reformvennlige fra Kina.
Liang slo seg ned i Yokohama, og kom i Meijitidens Japan i kontakt med den tids vestlige politiske idéer og hvordan de ble satt ut i livet i et asiatisk land. Liang utgav flere politiske tidsskrifter under sitt opphold i Japan, rettet mot et ungt kinesisk publikum. Hans manifest Xinminshuo (1902) var med på å legge grunnlaget for nytenkningen om det kinesiske samfunnsliv.
Han foretok også en rekke lengre reiser til Australia, USA og flere europeiske land. Etter Xinhairevolusjonen i 1911 vendte han tilbake til Kina og utgav der både den dagsavis og en månedsavis.
Han var justisminister i 1913-14 og viet seg deretter til en intensiv politisk forfattervirksomhet, bl.a. mot Japans innblandingspolitikk og mot Yuan Shikais monarkiplaner, som han bidro til å forpurre.
1917 tilrådet han Kinas deltagelse i Første verdenskrig. Etter Zhang Xuns mislykkede forsøk på å gjeninnsette Puyi som keiser i 1917 var Liang for en kort tid finansminister.
| Liang Qichao (kinesisk: 梁啟超; pinyin: Liáng Qǐchāo, Wade-Giles: Liang Ch'i-ch'ao; født 23. februar 1873 i Xinhui i provinsen Guangdong i Kina, død 19. januar 1929 i Beijing) var en kinesisk forfatter, politisk filosof og politiker.
Liang fikk en grundig klassisk utdannelse, og ble reformatoren Kang Youweis fremste disippel. Etter statskuppet i 1898 som satte en stopper for Hundredagersreformen flyktet han og flere andre reformvennlige fra Kina.
Liang slo seg ned i Yokohama, og kom i Meijitidens Japan i kontakt med den tids vestlige politiske idéer og hvordan de ble satt ut i livet i et asiatisk land. Liang utgav flere politiske tidsskrifter under sitt opphold i Japan, rettet mot et ungt kinesisk publikum. Hans manifest Xinminshuo (1902) var med på å legge grunnlaget for nytenkningen om det kinesiske samfunnsliv.
Han foretok også en rekke lengre reiser til Australia, USA og flere europeiske land. Etter Xinhairevolusjonen i 1911 vendte han tilbake til Kina og utgav der både den dagsavis og en månedsavis.
Han var justisminister i 1913-14 og viet seg deretter til en intensiv politisk forfattervirksomhet, bl.a. mot Japans innblandingspolitikk og mot Yuan Shikais monarkiplaner, som han bidro til å forpurre.
1917 tilrådet han Kinas deltagelse i Første verdenskrig. Etter Zhang Xuns mislykkede forsøk på å gjeninnsette Puyi som keiser i 1917 var Liang for en kort tid finansminister.
== Grav ==
Han ligger begravet i det som senere er blitt til en del av Beijing botaniske hage.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chang, Hao. Liang Ch'i-ch'ao and intellectual transition in China, 1890-1907. Cambridge, MA: Harvard East Asian series, 1971.
Chen, Chun-chi. Politics and the novel: a study of Liang Ch'i-Ch'ao's future of New China and his views on fiction. Ann Arbor: UMI dissertation services, 1998.
Huang, Philip: Liang Ch’i-ch’ao and Modern Chinese Liberalism (1972). Seattle and London: University of Washington Press.
Kovach, Bill and Rosenstiel, Tom. The Elements of Journalism. New York: Random House, 2001.
Levenson, Joseph. Liang Ch'i-Ch'ao and the Mind of Modern China. Los Angeles: University of California Press, 1970.
Li Xiaodong [李暁東]: Kindai Chūgoku no rikken kōsō – Gen Puku, Yō Do, Ryō Keichō to Meiji keimō shisō [近代中国の立憲構想－厳復・楊度・梁啓超と明治啓蒙思想] (2005). Tokio: Hōsei daigaku shuppankyoku.
Li Xisuo [李喜所] (ed.): Liang Qichao yu jindai zhongguo shehui wenhua [梁启超与近代中国社会文化] (2005). Tianjin: Tianjin guji chubanshe.
Shin, Tim Sung Wook. The concepts of state (kuo-chia) and people (min) in the late Ch'ing, 1890 – 1907: the Case of Liang Ch'i Ch'ao, T'an S'su-t'ung and Huang Tsun-Hsien. Ann Arbor: University Microfilms International, 1986.
Tang, Xiaobing. Global space and the Nationalist Discourse of Modernity" the Historical Thinking of Liang Qichao. Stanford: Stanford University Press, 1996.
Wang, Xunmin. Liang Qichao zhuan. Beijing: Tuan jie chu ban she, 1998.
Wu, Qichang. Liang Qichao zhuan. Beijing: Tuan jie chu ban she, 2004.
Xiao, Xiaoxui. China encounters Western ideas (1895 – 1905): a rhetorical analysis of Yan Fu, Tan Sitong and Liang Qichao. Ann Arbor: UMI dissertation services, 1992.
Yang Gang [杨钢] and Wang Xiangyi [王相宜] (ed.): Liang Qichao quanji [梁启超全集] (1999). Beijing: Beijing chubanshe.
Yang, Xiao: Liang Qichao’s Political and Social Philosophy, in Chung-ying Cheng, Nicholas Bunnin (eds.), Contemporary Chinese Philosophy (Malden: Blackwell), 2002, pp. 17-36. | Liang Qichao (kinesisk: 梁啟超; pinyin: Liáng Qǐchāo, Wade-Giles: Liang Ch'i-ch'ao; født 23. februar 1873 i Xinhui i provinsen Guangdong i Kina, død 19. | 193,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_5_000_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 5 000 meter menn | ['Kategori:5000 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slukfiske | 2023-02-04 | Slukfiske | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Sportsfiske i Norge'] | Slukfiske er en del av en norsk sportsfisketradisjon. Fiske etter ørret, laks, gjedde og annen ferskvannsfisk med sluk har vært populært i mer enn hundre år. Også slukfiske i sjøen etter torsk, sei og annen saltvannsfisk har vært og er like populært.
Slukfiske utøves med haspelsnelle, åpen eller lukket, eller for den mer avanserte med multiplikatorsnelle og dertil tilhørende stang med en aksjon etter personlig ønske (fra helaksjon hvor hele stanga bøyer seg ved fast fisk til toppaksjon hvor den nedre delen av stanga er stivere og bare toppen bøyer seg).
Snøret kan være supersnøre (som Fireline) med stor bruddstyrke på selv svært tynne snører eller mer tradisjonelle nylonsnører. Selve sluken er som regel laget av metall og utføres i talløse varianter (form/farge/vekt) fra ulike fabrikanter. | Slukfiske er en del av en norsk sportsfisketradisjon. Fiske etter ørret, laks, gjedde og annen ferskvannsfisk med sluk har vært populært i mer enn hundre år. Også slukfiske i sjøen etter torsk, sei og annen saltvannsfisk har vært og er like populært.
Slukfiske utøves med haspelsnelle, åpen eller lukket, eller for den mer avanserte med multiplikatorsnelle og dertil tilhørende stang med en aksjon etter personlig ønske (fra helaksjon hvor hele stanga bøyer seg ved fast fisk til toppaksjon hvor den nedre delen av stanga er stivere og bare toppen bøyer seg).
Snøret kan være supersnøre (som Fireline) med stor bruddstyrke på selv svært tynne snører eller mer tradisjonelle nylonsnører. Selve sluken er som regel laget av metall og utføres i talløse varianter (form/farge/vekt) fra ulike fabrikanter. | Slukfiske er en del av en norsk sportsfisketradisjon. Fiske etter ørret, laks, gjedde og annen ferskvannsfisk med sluk har vært populært i mer enn hundre år. | 193,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_10_000_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 10 000 meter menn | ['Kategori:10 000 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1938'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
Norge var ikke representert i øvelsen.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
Norge var ikke representert i øvelsen.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
https://web.archive.org/web/20070930185006/http://www.friidrett.no/friidrett/statistikk/internasjonal/EMdeltakere.htm | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_110_meter_hekk_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 110 meter hekk menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Hekkeløp'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer i EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer i EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer i EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_400_meter_hekk_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 400 meter hekk menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Hekkeløp'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_3000_meter_hinder_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 3000 meter hinder menn | ['Kategori:Hinderløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1938 ble avholdt på Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike den 5. september 1938. Det var første gang øvelsen ble arrangert under europamestrene.
| 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1938 ble avholdt på Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike den 5. september 1938. Det var første gang øvelsen ble arrangert under europamestrene.
== Medaljevinnere ==
== Finalen ==
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1938 ble avholdt på Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike den 5. september 1938. | 193,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9s_Mart%C3%ADnez_Trueba | 2023-02-04 | Andrés Martínez Trueba | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Andrés Martínez Trueba (født 1884, død 1959) var en uruguayansk politiker. Han var president i landet fra 1951 til 1955, i to ulike regjeringskonstellasjoner. Han representerte Coloradopartiet som var landet største parti fra 1943 til 1959. Visepresident i Truebas periode som president var Alfeo Brum.
| Andrés Martínez Trueba (født 1884, død 1959) var en uruguayansk politiker. Han var president i landet fra 1951 til 1955, i to ulike regjeringskonstellasjoner. Han representerte Coloradopartiet som var landet største parti fra 1943 til 1959. Visepresident i Truebas periode som president var Alfeo Brum.
== Referanser == | Andrés Martínez Trueba (født 1884, død 1959) var en uruguayansk politiker. Han var president i landet fra 1951 til 1955, i to ulike regjeringskonstellasjoner. | 193,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_Maraton_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – Maraton menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Maraton'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_50_kilometer_kappgang_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 50 kilometer kappgang menn | ['Kategori:EM i friidrett 1938', 'Kategori:Kappgang'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 50 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 50 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 50 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. | 193,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Uruguays_presidenter | 2023-02-04 | Liste over Uruguays presidenter | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over presidenter', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguays historie'] | Det følgende er en liste over presidenter i Uruguay fra 1830 og fram til i dag. Bare navn på presidenten, periode for regjeringstiden og partiet presidenten representerte er oppgitt.
| Det følgende er en liste over presidenter i Uruguay fra 1830 og fram til i dag. Bare navn på presidenten, periode for regjeringstiden og partiet presidenten representerte er oppgitt.
== Partier ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Presidents of Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Presidentens offisielle nettsted Arkivert 24. februar 2011 hos Wayback Machine. | Det følgende er en liste over presidenter i Uruguay fra 1830 og fram til i dag. Bare navn på presidenten, periode for regjeringstiden og partiet presidenten representerte er oppgitt. | 193,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inder%C3%B8y | 2023-02-04 | Inderøy | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Inderøy', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Inderøy er en kommune i Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer og Verdal i øst, og mot Indre Fosen og Steinkjer i vest (etter at Verran ble slått sammen med Steinkjer). Kommunen har sjøgrenser mot Verran i nord og Levanger i sør.
Inderøy kommune dekker 365 km² og har 6764 innbyggere (1. januar 2021). Kommunen består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøya mellom Beitstadfjorden og Børgin (Borgenfjorden), halvøya Mosvik på Fosenhalvøya vest for Skarnsundet og området på sørøstsiden av Borgenfjorden langs og øst for E6, som dels tilsvarer gamle Røra kommune. Halvøya er skilt fra den sørøstlige delen av kommunen ved tettstedet Straumen, hvor Børgin er forbundet med Trondheimsfjorden i en tidevannsstrøm.
Inderøy herred ble i 1907 delt i de tre kommunene Inderøy, Røra og Hustad. Hustad skiftet i 1912 navn til Sandvollan. De tre kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1962. Den tidligere nabokommunen Mosvik ble slått sammen med Inderøy den 1. januar 2012. Tettstedet Straumen ble kåret til Norges mest attraktive tettsted i 2020.
| Inderøy er en kommune i Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer og Verdal i øst, og mot Indre Fosen og Steinkjer i vest (etter at Verran ble slått sammen med Steinkjer). Kommunen har sjøgrenser mot Verran i nord og Levanger i sør.
Inderøy kommune dekker 365 km² og har 6764 innbyggere (1. januar 2021). Kommunen består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøya mellom Beitstadfjorden og Børgin (Borgenfjorden), halvøya Mosvik på Fosenhalvøya vest for Skarnsundet og området på sørøstsiden av Borgenfjorden langs og øst for E6, som dels tilsvarer gamle Røra kommune. Halvøya er skilt fra den sørøstlige delen av kommunen ved tettstedet Straumen, hvor Børgin er forbundet med Trondheimsfjorden i en tidevannsstrøm.
Inderøy herred ble i 1907 delt i de tre kommunene Inderøy, Røra og Hustad. Hustad skiftet i 1912 navn til Sandvollan. De tre kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1962. Den tidligere nabokommunen Mosvik ble slått sammen med Inderøy den 1. januar 2012. Tettstedet Straumen ble kåret til Norges mest attraktive tettsted i 2020.
== Geografi ==
Kommunen består av den store halvøya Inderøya, Røra, på østsida av Trondheimsfjorden, samt halvøya Mosvik på Fosenhalvøya på andre siden av Skarnsundet. (1. januar 2012).
== Historie ==
=== Kommunesammenslåing 2010–2012 ===
Mosvik kommune vedtok 16. desember 2009 å utrede sammenslåing med Inderøy. Motivene for sammenslåing kan ha vært mange, men ett av dem var at «Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på Ørlandet hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik». Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og «Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna». I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer. Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: «Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på helleristningene i Kvennavika, til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra».
== Samfunn ==
=== Bygder og kommunesenter ===
Inderøy omfatter syv bygder: Framverran, Mosvik, Kjerknesvågen, Røra, Sandvollan, Sakshaug og Utøy, og kommunesenteret Straumen. Administrasjonssetet og skolene ligger på Venna i Sakshaug, mens det største handelssentret ligger på Straumen, omtrent én km unna.
=== Rettskrets ===
Kommunen hører under Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
=== Kirkesogn ===
Kommunen tilsvarer de fire kirkesognene Salberg (Røra), Sandvollan, Sakshaug og Mosvik/Vestvik, i Stiklestad prosti og Nidaros bispedømme.
=== Politikk ===
Kommunestyret har fra 2011 31 medlemmer, en økning på fire etter kommunesammenslåingen med Mosvik. Det er to politiske hovedutvalg: Folk og Natur.
==== Kommunestyrevalget 2007 ====
Etter valget i 2007 fikk Senterpartiet (Sp), Høyre (H), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF) og Fremskrittspartiet (Frp) flertall i kommunestyret, og Ole Tronstad (Sp) ble valgt til ordfører og Ida Stuberg (Sp) valgt til varaordfører. Sp fikk også de to hovedutvalgslederne. Per Ørjan Hansen ble valgt til leder av Hovedutvalg Folk, mens Anita Axelsson ble valgt til leder av Hovedutvalg Natur.
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Etter kommunevalget i 2011 ble det etablert en flertallskoalisjon av Senterpartiet (Sp), Høyre (H), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF). Ida Stuberg (Sp) ble valgt som ordfører og Trine Berg Fines (H) som varaordfører. Sp fikk også de to hovedutvalgslederne. Ragnar Nossum ble valgt til leder av Hovedutvalg Folk, mens Ole Anders Iversen ble valgt til leder av Hovedutvalg Natur.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Samferdsel ===
Hovedfartsåren gjennom kommunen er Europavei 6 som går gjennom tettstedet Røra. Andre større veger er 755Fylkesvei 755 og 761Fylkesvei 761. I Røra munner riksvei 755 ut i E6. TrønderBilene opererer en begrenset busstjeneste gjennom kommunen, mens Vys lokaltog på Trønderbanen stopper på Røra stasjon hver time.
Straumen ligger ca. 105 km fra Trondheim, ca. 75 km fra Trondheim lufthavn, Værnes og ca. 22 km fra fylkeshovedstaden Steinkjer.
Skarnsundbrua er verdens nest lengste skråkabelbro. Den ble åpnet av Kong Harald i 1991, og forbinder Vangshylla med Mosvik og Fosenhalvøya. Skarnsundbrua var bomfinansiert fram til høsten 2007.
=== Administrasjon ===
Administrasjonen for Inderøy kommune har sete på Venna på Sakshaug, og ledes av rådmann Peter Ardon
== Næringsliv ==
Hovednæringsveien på Inderøy har tradisjonelt vært, og er fortsatt landbruk. 16% av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringene. Som en følge av dette er det flere viktige næringsmiddelindustrier på Inderøy, blant annet Sundnes brenneri, Røra Fabrikker og Inderøy Slakteri. I tillegg finner man en rekke mindre gårdsutsalg, flere av dem organisert gjennom Den gyldne omvei.
I tillegg fungerer Inderøy som en soveby for arbeidstakere i andre kommuner, hovedsakelig Steinkjer, Verdal og Levanger. Utover offentlige tjenester og primærnæringer har Inderøy svært få arbeidsplasser og nesten ingen ikke-næringsmiddelbasert industri. Inderøy kommune er kommunens største arbeidsgiver. Andre større bedrifter innbefatter Franzefoss bruk på Hylla, Vangs mekaniske verksted på Tømte, Austad Maskinstasjon på Røra og Jægtvolden Fjordhotell.
Sund Folkehøgskole ble etablert i 1868 og er i dag landets eldste folkehøgskole. Hvert år kommer rundt 100 ungdommer fra hele landet for å gå her.
== Kultur ==
En person fra Inderøy kalles en inderøyning. Halvøya ble i tidlig middelalder kalt Eynni Idri, som betyr den indre øya. Kommunevåpenet består av fire gyldne flyndrer på rød bunn og er tegnet av Nils Aas. «Gullflyndre» fra fjordstykket Børgin er en lokal tradisjonsrett, noe som er bakgrunnen for valg av motiv.
Sentrum for kulturlivet i kommunen er Inderøy Kulturhus. Kulturhuset er hjem for blant annet musikk- dans- og dramalinjen på Inderøy videregående skole. Sammen med jazzlinjen ved Sund Folkehøgskole og Musikktjenesten i Nord-Trøndelag gjør dette Inderøy til et av fylkets musikale sentre, med jazzfestivalen SoddJazz som årlig hovedpunkt.
Inderøy kommune har fire voksenkorps; Laat (Sakshaug), Musikklaget Lurlåt (Sandvollan), Nordhøy Hornmusikklag (Kirknesvågen) og Røra Hornmusikklag (Røra). Våren 2008 arrangerte disse korpsene i fellesskap Inderøy Musikkfestival med 800 deltakende korpsmusikanter fra hele Midt-Norge.
Galleriet Nils Aas' Kunstverksted lokalt i Straumen sentrum er fanen i kunstsammenheng i kommunen. I tillegg finnes en rekke små kunstutsalg spredt rundt i bygdene. Sammen med en rekke reiselivs- og gårdsmataktører har de dannet merkevaren "den gylde omvei".
Siden 1988 utdeler kommunen annethvert år Inderøy kommunes kulturpris til personer som over en lengre periode har gjort en spesiell innsats for kulturlivet i kommunen.
=== Tusenårssted ===
Inderøy kommunes tusenårssted var skulpturparken Muustrøparken med åtte skulpturer av Nils Aas. Mosvik kommunes tusenårssted var Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet.
== Kjente inderøyninger ==
Ole Richter (1829–1888), norsk statsminister i Stockholm 1884-1888
Gudrun Løchen Drewsen (1867-1946), norskamerikansk kvinnesaksforkjemper
Håkon Løken (1859–1923), journalist og jurist – og øvrige medlemmer av Familien Løken
Christian Leden (1882–1957), forsker, polarfarer, komponist og oppdagelsesreisende
Molla Mallory (1884-1959), norskamerikansk tennisspiller
Nils Aas (1933–2004), billedhogger
Inger Lise Gjørv (1938–2009), politiker (Arbeiderpartiet) og fylkesmann
Gudleiv Forr (1940–), journalist (Dagbladet)
Per Egil Hegge (1940–), journalist/redaktør (Aftenposten) og forfatter
Tor Berntin Næss (1942- ), ambassadør
Hans-Jakob Brun (1942-2017), kunsthistoriker
Willy Ustad (1946–), forfatter
Ingunn Øyen (1968–), skuespiller
Rasmus A. Sivertsen (1972-), filmregissør
Kari Stai (1974-), illustratør og barnebokforfatter
Ingrid Bolsø Berdal (1980–), skuespiller
Eirik Myhr Nossum (1985–), langrennstrener
Petter Northug (1986-), langrennsløper
Arne Kristian Lindmo (1981-), barnebokforfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Inderøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Inderøy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Inderøy i Store norske leksikon
(no) Databaser for Inderøy i Digitalarkivet (Historiske databaser fra Inderøy)
(no) Inderøyningen (lokalavis)
(no) Den Gyldne Omvei
(no) Inderøy kommunes nettsted om kommunesammenslåingen | Inderøy tingrett var en førsteinstansdomstol (tingrett) i Frostating lagdømme fra 1635 til 2010.Inntrøndelag tingrett; steinkjerleksikonet. | 193,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namdalen | 2023-02-04 | Namdalen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Daler i Trøndelag', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Trøndelag', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Namdalen (sørsamisk: Nååmesjevuemie) er en dal og et distrikt i landsdelen Trøndelag i Norge. I snever forstand utgjør Namdalen nedbørsfeltet til det 200 km lange vassdraget Namsen. Namdalen henviser ellers til et distrikt som utgjør den nordlige delen av Trøndelag fylke, et område på til sammen 11 860 km². Namdalen grenser til Inntrøndelag, Fosen, Helgeland og Jämtland.
Namdalens eldste historie er beskrevet i boka Namdalens historie til år 1600 av Jørn Sandnes og utgitt av Namdal Historielag i 1965. Per R. Christiansen skrev boka Namdalens historie 1600-1837 med samme utgiver. Arbeid med ei ny bok for tida etter 1837 er igangsatt av historielaget.
Namdalen har 35 046 innbyggere, fordelt på de ti kommunene Flatanger, Namsos, Nærøysund, Leka, Overhalla, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. Iblant skiller man mellom Indre og Ytre Namdal. I noen sammenhenger regnes også Bindal på Helgeland til Namdalen. Det er tre tettsteder med bystatus i Namdalen, Namsos, Rørvik og Kolvereid.
Distriktet utgjorde tidligere Namdalen fogderi. I kirkelig sammenheng utgjør området Namdal prosti, med sete i Namsos. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Namdal tingrett under Frostating lagdømme.
Avgrensingen av distriktet er ikke entydig. Namdalseid deltar delvis i interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal samkommune, mens Snåsa tidligere deltok i Indre Namdal regionråd; i enkelte andre inndelinger er disse to orientert mot Innherred gjennom Nord-Innherad prosti og Inntrøndelag tingrett.
| Namdalen (sørsamisk: Nååmesjevuemie) er en dal og et distrikt i landsdelen Trøndelag i Norge. I snever forstand utgjør Namdalen nedbørsfeltet til det 200 km lange vassdraget Namsen. Namdalen henviser ellers til et distrikt som utgjør den nordlige delen av Trøndelag fylke, et område på til sammen 11 860 km². Namdalen grenser til Inntrøndelag, Fosen, Helgeland og Jämtland.
Namdalens eldste historie er beskrevet i boka Namdalens historie til år 1600 av Jørn Sandnes og utgitt av Namdal Historielag i 1965. Per R. Christiansen skrev boka Namdalens historie 1600-1837 med samme utgiver. Arbeid med ei ny bok for tida etter 1837 er igangsatt av historielaget.
Namdalen har 35 046 innbyggere, fordelt på de ti kommunene Flatanger, Namsos, Nærøysund, Leka, Overhalla, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. Iblant skiller man mellom Indre og Ytre Namdal. I noen sammenhenger regnes også Bindal på Helgeland til Namdalen. Det er tre tettsteder med bystatus i Namdalen, Namsos, Rørvik og Kolvereid.
Distriktet utgjorde tidligere Namdalen fogderi. I kirkelig sammenheng utgjør området Namdal prosti, med sete i Namsos. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Namdal tingrett under Frostating lagdømme.
Avgrensingen av distriktet er ikke entydig. Namdalseid deltar delvis i interkommunalt samarbeid i Midtre Namdal samkommune, mens Snåsa tidligere deltok i Indre Namdal regionråd; i enkelte andre inndelinger er disse to orientert mot Innherred gjennom Nord-Innherad prosti og Inntrøndelag tingrett.
== Kommuner ==
Namdalen er inndelt i 10 kommuner:
=== Kommuneinndelingshistorikk ===
I 1838 ble Namdalen inndelt i kommunene Fosnes, Kolvereid, Nærøy, Sævik, Overhalla og Grong. I 1845 ble Namsos utskilt fra Sævik (som endret navn til Vemundvik i 1865). I 1860 ble Leka utskilt fra Kolvereid. I 1869 ble Vikna utskilt fra Nærøy. I 1871 ble Flatanger utskilt fra Fosnes. I 1886 ble Foldereid utskilt fra Kolvereid. I 1891 ble Klinga utskilt fra Vemundvik. I 1900 ble Høylandet utskilt fra Grong. I 1908 ble Gravvik utskilt fra Leka. I 1912 ble Otterøy utskilt fra Fosnes. I 1874 ble Lierne utskilt fra Snåsa og administrativt innlemmet i Namdalen. I 1915 ble Lierne delt i Nordli og Sørli herreder. I 1923 ble Harran, Namsskogan og Røyrvik utskilt fra Grong. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1964 ble Foldereid delt mellom Høylandet og Nærøy kommuner, og Otterøy delt mellom Namdalseid og Namsos. Gravvik og Kolvereid ble innlemmet i Nærøy. Harran ble innlemmet i Grong. Klinga og Vemundvik ble innlemmet i Namsos. Nordli og Sørli ble slått sammen igjen til Lierne kommune.
I forbindelse med kommunereformen ble kommunene Namsos, Namdalseid og Fosnes slått sammen til Namsos kommune og Nærøy og Vikna slått sammen til Nærøysund kommune den 1. januar 2020.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Namdalen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002 og folketall 1. januar 2018.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Namdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Namsos – 8 307 (Namsos)
Rørvik – 3 385 (Nærøysund)
Kolvereid – 1 728 (Nærøysund)
Spillum – 1 331 (Namsos)
Grong – 1 065 (Grong)
Bangsund – 877 (Namsos)
Hunn – 820 (Overhalla)
Ranemsletta – 487 (Overhalla)
Lauvsnes – 504 (Flatanger)
Høylandet – 335 (Høylandet)
Skogmo – 280 (Overhalla)
Svalia – 279 (Overhalla)
Ottersøya – 233 (Nærøysund)
Røyrvik – 227 (Røyrvik)
Namsskogan sentrum – (Namsskogan)
Sandvika – 216 (Lierne)
Bergsmo – (Grong)
=== Byer ===
Namsos fikk bystatus som ladested i 1845. Kolvereid fikk bystatus av kommunen i 2002. Rørvik fikk bystatus av kommunen i 2020.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Namdalen:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Namdalen:
== Se også ==
Ytre Namdal regionråd
Midtre Namdal samkommune
Indre Namdal regionråd
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
indre-namdal.no
midtre-namdal.no Arkivert 14. februar 2011 hos Wayback Machine. | Namdal tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Namsos i Trøndelag, og rettskretsen omfattet kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. | 193,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wall | 2023-02-04 | The Wall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bob Ezrin', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow – også omtalt som rockeopera – og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon fra 1973. Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3.-plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel på den britiske singel-lista og Billboard Hot 100 med «Another Brick in the Wall pt. 2».
Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isolasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montréal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli The Wall.
| The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow – også omtalt som rockeopera – og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon fra 1973. Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3.-plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel på den britiske singel-lista og Billboard Hot 100 med «Another Brick in the Wall pt. 2».
Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isolasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montréal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli The Wall.
== Musikk og tekst ==
Hovedpersonen i konseptet er Pink som mistet sin far under andre verdenskrig (slik også Waters gjorde). Han hadde en overbeskyttende oppvekst hvor både moren og samfunnet rundt ham bidrar til å gjøre ham isolert. Han begynner å lage sin egen fantasiverden der hver negative opplevelse i livet er en stein i muren som han begynner å bygge rundt seg selv i sitt eget hode. Til slutt innser han at han er innestengt bak muren, og tilkaller hjelp, men innser at det er for sent. Til slutt tror Pink at han er fascist, og må sette i gang en rettssak mot seg selv. Dommeren i hans eget hode beordrer ham til å rive ned muren slik at han kan åpne seg mot verden på utsiden igjen. Hovedpersonen Pink bygger ikke bare på Waters' egne livserfaringer. I likhet med Wish You Were Here (1975) har også dette albumet klare referanser til Pink Floyds første frontfigur Syd Barrett. Noen trekk hos Pink tar også utgangspunkt i keyboardist Richard Wrights livskrise, som han opplevd på samme tid som albumet ble laget.
Musikalsk er albumet i mindre grad preget av David Gilmours gitarer enn de to foregående albumene Wish You Were Here og Animals (1977), men inneholder likevel det som av mange regnes som hans mest berømte gitarsolo («Comfortably Numb»), i tillegg til videreutvikling av hans gitarlyd i sanger som «Another Brick In The Wall» (alle tre delene) og «Run Like Hell». Bandet hentet inn Bob Ezrin til å produsere albumet sammen med Gilmour og Waters, og han arbeidet sterkt for utstrakt bruk av symfoniorkester på albumet. Samtidig var det også Ezrin som påvirket David Gilmour til å utvikle «Another Brick in the Wall Part 2» i en nærmest discoaktig retning. Den samme sangen er også berømt for bruken av elevene fra Islington Green School til å synge det ene verset. Referansene til andre verdenskrig har i lydbildet fått et snev av militære rytmer.
Da de andre medlemmene for første gang fikk høre demoen til The Wall, presenterte også Roger Waters et annet konsept for bandmedlemmene. Han ga Gilmour, Mason og Wright valget om hvilket de ville satse på, og hvilket Waters skulle lage som et soloalbum. Konseptet som ble avvist var grunnlaget for det som skulle bli The Pros and Cons of Hitch Hiking som Waters ga ut i 1984. Dessuten ble noen av låtene som ble forkastet fra The Wall funnet frem igjen på The Final Cut.
På grunn av plassmangel måtte Pink Floyd droppe sangen «What Shall We Do Now» fra originalinnspillingen. Det var en fortsettelse av «Empty Spaces», som både er funnet plass til i filmen, og under konsertshowet.
== Innspilling og produksjon ==
Wrights problemer var medvirkende årsak til at innspillingen var preget av interne stridigheter i bandet, noe som blant annet førte til at Wright ble tvunget til å forlate bandet. Roger Waters mente at Wright ikke bidro med noe som helst til albumet. Da Wright ikke gikk med på å forkorte ferien en uke for at bandet skulle klare å bli ferdige med albumet innen sin selvpålagte deadline, ga Waters ultimatet om at Wright enten måtte slutte, eller så ville det ikke bli noe album som ville hjelpe bandet til å nedbetale den store gjelden de hadde pådratt seg etter noen uheldige økonomiske transaksjoner. Heller ikke David Gilmour var særlig fornøyd med Wrights innsats på denne tiden. Wright var likevel til en viss grad med på å gjøre albumet ferdig, selv om Gilmour, Waters, Bob Ezrin og en innleid studiomusiker måtte spille tangentinstrumenter på deler av platen.
Også da bandet la ut på turné med materialet senere, var Richard Wright med. Som betalt per konsert var han den eneste i bandet som tjente på turnéen som ellers gikk med store tap fordi den var så dyr å produsere. Først da The Final Cut ble lansert i 1983 ble det kjent for omverdenen at Wright hadde sluttet i bandet, for øvrig det eneste albumet utgitt av bandet der Wright ikke medvirker.
== Mottagelse ==
The Wall er bandets mest kjente album ved siden av The Dark Side of the Moon. Da albumet ble lansert i november 1979, nådde The Wall nummer én på Billboard 200. Albumet ga Pink Floyd internasjonal anerkjennelse. The Wall oppnådde 23 x platina-status i USA, dobbel diamant – som er det samme som 20 x platina – i Canada, og platina-status i Storbritannia og Nederland.
Stephen Thomas Erlewine ved Allmusic uttalte: «Vanligvis er de fullt utviklete sangene blant de fineste av Pink Floyds senere arbeid, men The Wall er først og fremst en triumf av en produksjon: den lukkede overflaten, blandingen av melodiske fragmenter og lydeffekter som gjør dens musikalske mangler og tvilsomme tekster lett å ignorere. Men går man The Wall nøyere etter i sømmene faller den fra hverandre, siden den ikke har nok bra sanger til å støtte sine ambisjoner, sitt budskap og sin briljante produksjon, som arter seg som et relikvie fra slutten av 70-årene.»En CD med konsertopptak av hele The Wall ble gitt ut under navnet Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81. I tillegg til «What Shall We Do Now» var det også en medley fra andre sanger på The Wall som var ny. Den ble spilt mot slutten av første halvdel under konserten for at scenearbeiderne skulle bli ferdig med å bygge opp muren, og fikk navnet «The Last Few Bricks». På grunn av den omfattende produksjonen ble konsertene bare oppført i noen få større byer i 1980 og 1981. I tillegg fikk Roger Waters med seg en rekke kjente artister til å fremføre The Wall på ruinene av Berlinmuren 21. juli 1990, fem år etter at han selv hadde forlatt Pink Floyd. Konserten ble sendt direkte på TV i 35 land, og opptakene ble utgitt på CD og VHS 10. september 1990 under tittelen The Wall Live in Berlin. Dette var verdens største rockekonsert noensinne.
== Pink Floyd: The Wall ==
Pink Floyd: The Wall er en britisk film utgitt av Metro-Goldwyn-Mayer og regissert av Alan Parker i 1982 basert på albumet Pink Floyd-albumet The Wall, som ble lansert i 1979 av Pink Floyd. Filmmanuset ble skrevet av Pink Floyd-vokalisten og bassisten Roger Waters. I utgangspunktet var Waters selv tiltenkt hovedrollen, men valget ble ptilslutt på Bob Geldof. Denne rollen var mer eller mindre basert på biografien til både Roger Waters og det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett, som begge var grunnleggende medlemmer av bandet.
Filmen baserte seg på musikken fra det opprinnelige Pink Floyd-albumet, hvor mye ble innspilt av bandet på nytt, med ekstra orkestrering ledet av Michael Kamen og med små forandringer i tekst og musikk. To sanger fra albumet ble ikke inkludert i filmen («The Show Must Go On» og «Hey You»), mens to sanger som ikke er med på albumet var inkludert i filmen: «When the Tigers Broke Free» (som ble skrevet spesielt til filmen av Roger Waters) og «What Shall We Do Now?» (som originalt var innspilt til albumet, men ikke gitt ut før filmversjonen, selv om den ble spilt på konsertene). Låten «Empty Spaces» ble utstrakt til to minutter for å passe til en animasjonssekvens.
== The Wall-turné ==
=== Pink Floyd ===
The Wall-turneen i 1980 og 1981 med Pink Floyd, konserten ble kun fremført i fire byer: Los Angeles, New York, London og Dortmund. Konsertene ble fremført mange ganger på samme stedet, og nærmest samtlige konserter var utsolgt. Konsertalbumet Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980–81 ble utgitt i et vanlig dobbel-CD-boks og i en limited edition, der CD-ene ligger inni en bok med bilder og intervju av bandmedlemmene og crew.
=== Roger Waters ===
Konsertalbumet fra 1990, The Wall – Live in Berlin, er hentet fra Waters sin konsert Pink Floyd's The Wall i Berlin. Konserten holdt til minne om Berlinmurens fall. Den ble filmet og gitt ut på VHS og senere på DVD i 2003. Denne konserten var større enn de som ble holdt av Pink Floyd. Waters bygget en 168 meter lang, og 25 meter høy vegg på scenen under konserten, som også ble revet ned på slutten.
Waters dro på en solo- verdensturne med The Wall Live, turneen startet 15. september 2010 og varer frem til 21. september 2013. Han forsøker å gjenskape Pink Floyd showet som er delt i to deler, hvor en vegg bygges foran scenen i første halvdel av showet, deretter kommer det en pause, og etter pausen fortsetter konserten med deler fremført både bak, foran og gjennom deler av veggen i den andre halvdelen av showet. I andre halvdel av showet vises flott animasjon på veggen.
Waters besøkte Norge 4 ganger i løpet av turneen: 29. april og 1. mai 2011 og 14. og 15. august 2013, alle gangene på Telenor Arena i Oslo.
Roger Waters har også arbeidet med å få oppført The Wall som en musikal.
== Sporliste ==
== Personell ==
Pink FloydDavid Gilmour – Gitarer, bass, tangentinstrumenter, synthesizer, sequencer, vokal, perkusjon, produsent
Nick Mason – Trommer, perkusjon, lydeffekter
Roger Waters – Vokal, bass, gitar, synthesizer, lydeffekter, albumdesign, produsent
Richard Wright – Tangentinstrumenter, synthesizer, pedalbassAndre medvirkende i produksjonenBrian Christian – Lydtekniker
Nick Griffiths – Lydtekniker
Rick Hart – Lydtekniker
Robert Hrcyna – Lydtekniker
Michael McCarthy – Lydtekniker
John McClure – Lydtekniker
Patrice Quef – Lydtekniker
Gerald Scarfe – Albumdesign
== Litteratur ==
Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 441. ISBN 82-458-0759-1.
Fitch, Vernon og Mahon, Richard (2006). Comfortably Numb - A History og «The Wall» Pink Floyd 1978-1981. St. Petersburg, Florida: PFA Publishing. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) The Wall på Discogs
(en) The Wall på MusicBrainz
(en) The Wall på Spotify
(en) The Wall på Last.fm
(en) The Wall på AllMusic | «Another Brick in the Wall» er tittelen på tre spor på Pink Floyds konseptalbum The Wall utgitt i 1979, med undertitlene «Part I», «Part II» og «Part III». Mellom Part I og II er det også et kort spor ved navn «The Happiest Days of Our Lives», som mer eller mindre er en presentasjon av konseptet i «Part II». | 193,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanzhou | 2023-02-04 | Wanzhou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Chongqing'] | Wanzhou (kinesisk: 万州区; pinyin: Wànzhōu Qū), tidligere Wanxian (Wan fylke), er et distrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Wanzhou er et økonomisk, kulturelt og kommersielt senter i området rundt de tre kløfters dam. En stor del av befolkningen måtte evakueres til nybygde, høyereliggende områder, eller flyttet til områder annetsteds i Kina, under oppfyllingen av vannet bak demningen. Av selve det bymessige området havnet 47% under vannoverflaten.
Wanzhou har et areal på 3457 km², og ligger mellom 106 og 1 762 m over havet.
Befolkningen i distriktet var på 1 697 000 i 2004.
| Wanzhou (kinesisk: 万州区; pinyin: Wànzhōu Qū), tidligere Wanxian (Wan fylke), er et distrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Wanzhou er et økonomisk, kulturelt og kommersielt senter i området rundt de tre kløfters dam. En stor del av befolkningen måtte evakueres til nybygde, høyereliggende områder, eller flyttet til områder annetsteds i Kina, under oppfyllingen av vannet bak demningen. Av selve det bymessige området havnet 47% under vannoverflaten.
Wanzhou har et areal på 3457 km², og ligger mellom 106 og 1 762 m over havet.
Befolkningen i distriktet var på 1 697 000 i 2004.
== Administrative enheter ==
Wanzhou etter oppdemmingen av Yangzi og de tilhørende folkeflytninger er organisert i fire områder, som i sin tur er inndelt i subdistrikter, storkommuner og kommuner.
=== Tiancheng ===
=== Wuqiao ===
=== Jiangnan ===
=== Longbao ===
== Samferdsel ==
=== Luftfart ===
Wanzhou Wuqiao lufthavn er en lufthavn fra 2003, etter at den gamle flyplassen viste seg å bli for kort for store moderne passasjerfly.
=== Vei ===
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wanzhou est devenu une grande ville chinoise (China Radio International) | Wanzhou (kinesisk: 万州区; pinyin: Wànzhōu Qū), tidligere Wanxian (Wan fylke), er et distrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. | 193,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | 2023-02-04 | Gjøvik | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjøvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
| Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
== Geografi ==
Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.
I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og i Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.
Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73 % ) er skogareal, 68,458 km² (10 % ) er dyrket jord og 40,55 km² (6 % ) er vann..
=== Natur og topografi ===
Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.
Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.
=== Befolkning og demografi ===
En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 20 315 innbyggere per 1. januar 2022. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.
=== Bydeler ===
Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene i og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.
=== Klima ===
=== Gjøvik-regionen ===
Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)
=== Bymiljø ===
Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt Thorbjørn Egners familieforestilling Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som vandreteater i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.
På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.
== Historie ==
På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr.
Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».
I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.
Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.
Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.
Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.
Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.
Statistisk sentralbyrå oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.
Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.
=== Hendelser i Gjøviks historie ===
I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.
I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.
== Samfunn ==
=== Kommunesammenslåing ===
Gjøvik har planer om å slå seg sammen med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen. Kommunene har opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen. Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.
=== Politikk ===
Arbeiderpartiet hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Se utfyllende artikkel: Gjøvik - tidligere kommunestyrevalg
=== Samferdsel ===
Gjøvik by er sentrum for en region med ca 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.
Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.
Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.
=== Utdanning og forskning ===
Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av
Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)
NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.
=== Offentlige tjenester ===
Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.
Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.
Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.
=== Religion og livssyn ===
Det er åtte kirker i Gjøvik: Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke samt Segård kirke og Nykirke i Snertingdal.
I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.
== Næringsliv ==
=== Handel ===
Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.
=== Industri ===
Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.
=== Media ===
Den største lokalvisen er Oppland Arbeiderblad som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998. Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i 2002.
Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856 på Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.
== Kultur ==
=== Kulturarenaer ===
Gjøvikhallen
Fjellhallen er verdens største publikumshall i fjell
Gjøvik stadion
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet
Gjøvikmarken arrangeres hvert år i september på Gjøvik gård
Gjøvik Kultursenter
Fjellhaven
Bassengparken
=== Idrett og friluftsliv ===
Gjøvik Skøiteklub
Gjøvik Klatreklubb
Gjøvik håndballklubb
Gjøvik Hockey
Gjøvik Skiklubb
FK Gjøvik-Lyn
Vind IL
Gjøvik Svømmeklubb
Gjøvik Sportsklubb (innlemmet i SK Gjøvik Lyn)
Gjøvik FF (innlemmet i FK Gjøvik Lyn)
=== Kulturminner ===
Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.
Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning. I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen..
Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede liten salamander.
Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gjøvik gård har en kjent historie tilbake til 1342. Gården ble i 1952 testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.
Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.
Håndverksbedriften Gjøvik Glassverk ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.
Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019. Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.
=== Skulpturer/kunstverk ===
Gripping av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.
=== Gjøviksangen ===
Musikk: Sigurd Islandsmoen
Tekst: Elise FlifletFørste vers:
Når Gjøviks saga melder
om liv i svunne år,
stillferdig den forteller
om folk i jevne kår.Siste vers:
På fedres gamle veier
vi vil gå fram på ny
og føre deg til seier
du hvite Gjøvik by.
== Kjente gjøvikensere ==
Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik
=== Vennskapsbyer ===
== Se også ==
Liste over Gjøviks gater
Liste over garder i Gjøvik
== Bildegalleri ==
== Litteratur ==
Gjøvik Historielag: Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune. Gjøvik 1986. ISBN 8290323093
Gunvor Gullord: Biri i 1940-årene : Biris gamle sentrum fra Skrinnhagen skole til Eden. Biri 1999
Leif Blichfeldt: Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid. Gjøvik 1981. ISBN 8299081602
Leif Blichfeldt: Gjøvik-glimt fra en svunnen tid II. Gjøvik 1985. ISBN 8299081610
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 1 Vilje til vekst. Alfa forlag, Gjøvik 2010. ISBN9788292253359 (ib.)
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 2 Veien til velferd. Alfa forlag, Gjøvik 2011. ISBN9788292253366 (ib.)
Reidar Mollgard: På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1861–1961. Gjøvik 1961.
T. Lauvdal red.: Biri-Snertingdal bygdebok. Bind 1 1951, Bind 2 1953, Bind 3 Ættebok 1954
T. Lauvdal red.: Vardal bygdebok. Bind 1 1941, Bind 2 1930, Bind 3 1930, Bind 4 1933.Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjøvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjøvik i Store norske leksikon
(no) Visit Innlandet
(no) Historiske kilder for Gjøvik
(no) Historiske bilder fra Gjøvik og omegn Se også her.
(no) Mjøsmuseet
(no) Gripping, skulptur av Richard Deacon
(no) Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no | Gjøvik Venstre er et lokallag av det politiske partiet Venstre i Gjøvik kommune. Leder i Gjøvik Venstre nå er Christin Guldahl Madsen. | 193,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordm%C3%B8re | 2023-02-04 | Nordmøre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Møre og Romsdals geografi', 'Kategori:Nordmøre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge. Landskapet ligger hovedsaklig nord i Møre og Romsdal men strekker seg også inn i den sørvestlige delen av dagens Trøndelag. Nordmøre var et historisk småkongerike, fylke, syssel, len og fogderi. Fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet, og Nordmøre er ikke lenger avgrenset administrativt. En avgrensing i dag vil derfor avhenge av om man legger historie, kultur, dialekt, naturgeografi eller politikk og administrasjon til grunn.
Fram til kommune- og regionreformen i 2019/2020 var det vanlig å knytte de elleve nordøstligste kommunene i Møre og Romsdal til Nordmøre: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure. Ved utgangen av 2018 var folketallet i disse kommunene 61 565. Rindal byttet fylkestilhørighet til Trøndelag i 2019 og Halsa gikk sammen med Hemne i nye Heim kommune i Trøndelag i 2020. Eide kommune ble fra 2020 slått sammen med Fræna kommune i Romsdal til den nye Hustadvika kommune.
Kristiansund er den den eneste bykommunen på Nordmøre med sine 24 274 innbyggere. Utover dette er Sunndalsøra største tettsted.
| Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge. Landskapet ligger hovedsaklig nord i Møre og Romsdal men strekker seg også inn i den sørvestlige delen av dagens Trøndelag. Nordmøre var et historisk småkongerike, fylke, syssel, len og fogderi. Fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet, og Nordmøre er ikke lenger avgrenset administrativt. En avgrensing i dag vil derfor avhenge av om man legger historie, kultur, dialekt, naturgeografi eller politikk og administrasjon til grunn.
Fram til kommune- og regionreformen i 2019/2020 var det vanlig å knytte de elleve nordøstligste kommunene i Møre og Romsdal til Nordmøre: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure. Ved utgangen av 2018 var folketallet i disse kommunene 61 565. Rindal byttet fylkestilhørighet til Trøndelag i 2019 og Halsa gikk sammen med Hemne i nye Heim kommune i Trøndelag i 2020. Eide kommune ble fra 2020 slått sammen med Fræna kommune i Romsdal til den nye Hustadvika kommune.
Kristiansund er den den eneste bykommunen på Nordmøre med sine 24 274 innbyggere. Utover dette er Sunndalsøra største tettsted.
== Geografi ==
=== Naturgeografisk avgrensning ===
Det nordmørske landskapet har, hvis man legger det historiske fogderiet til grunn, sin utstrekning fra havstykket Hustadvika i sørvest til Trondheimsleia i nordøst, eller fra Stemshesten til Stemshaug. Dette inkluderer øyene på denne strekningen og landområdene rundt Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden, Halsafjorden og Vinjefjorden, Kornstadfjorden, Kvernesfjorden og Batnfjorden/Bergsøyfjorden, samt dalførene som drenerer ned mot disse fjordene. I Hustadvika kommune ligger den østlige delen på Nordmøre (tidligere Eide kommune), mens den vestlige delen ligger i nabodistriktet Romsdal. Det er heller ikke uvanlig å regne bygdene Meisal, Eidsøra og Raudsand i den nordøstlige delen av Molde kommune som en del av det tradisjonelle nordmørsdisriktet, da også vestsiden av Tingvollfjorden hørte til det historiske Nordmøre.
=== Øyer ===
De største øyene på Nordmøre er Smøla (216 km2), Averøya (161 km2) og Ertvågsøya (130 km2), Tustna (88 km2) og Frei (63 km2).
=== Vassdrag ===
Det totale landarealet på vassdragsområder som drenerer til den nordmørske kyststrekningen mellom Hustadvika og Trondheimsleia, er på 8 147 km2. Dette utgjør 2,7 % av Norges landareal. I dette området er de største vassdragene Driva (nedbørfelt 2 488 km2), Surna (1201 km2), Litledalselva (361 km2), Toåa (252 km2) og Bøvra (236 km2). Fosterlågen (4,79 km2) i Gjemnes er største ikke-regulerte innsjø, mens Gråsjøen (10,45 km2) i Surnadal og Rindal er største regulerte vannmagasin.
=== Fjell ===
Høyeste fjell på fastlandet er Storskrymten (1985 moh) i Sunndalfjella, mens høyeste topp på øyene er Innerbergssalen (908 moh) på Stabblandet i Aure. I Trollheimen finnes kjente fjell som bla. Snota, Trollhetta og Innerdalatårnet.
=== Verneområder ===
Sunndal har i dag en tredjedel av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Det finnes en håndfull landskapsvernområder på Nordmøre: Trollheimen (delvis i Trøndelag fylke), Åmotan-Grøvudalen, Innerdalen, Eikesdalsvatnet (hovedsakelig i Molde kommune i Romsdal), Sør-Smøla og Haverøya.
== Historie ==
=== Fosnakulturen ===
De første innbyggerne slo seg ned på den isfrie nordmørskysten allerede i steinalderen. Dette er dokumentert av funn fra Fosnakulturen bl.a. på Nordlandet i Kristiansund. Typiske funn på en fosnaboplass var tilhogde flintredskaper og store mengder avfallsflint etter tilvirkning av prosjektiler, skive- og kjerneøkser og pilspisser.
=== Fra småkongerike til fylke i samlet rike ===
De første skriftlige kildene om Nordmøre beskriver vikingtiden. Både Nordmøre og Møre omtales av Snorre Sturlason i Harald Hårfagres saga. Nordmørafylke (norrønt: Norđmœrafylki) var inntil rikssamlingen et småkongerike, med Huntjov som konge. Harald Hårfagre la under seg både Nordmørafylke og Romsdølafylke etter det første av to slag ved Solskjel i om lag 863 og gjorde dem til fylker under det norske riksområdet. Han satte da Ragnvald Mørejarl til høvding over disse to fylkene. I det andre slaget, bare noen måneder etter, la han under seg også Sunnmørafylke og Firdafylke. Nordmøre og resten av Nordvestlandet ble altså tidlig med i Harald Hårfagres rikssamling, som antas å være fullført et drøyt tiår senere.
Ifølge Olav Tryggvasons saga, så ble nordmøringene kristnet av kong Olav Tryggvason og hæren hans i et eget tokt etter at han først hadde kristnet sogningene, fjordingene, sunnmøringene og romsdalingene ved felles ting ved Stad høsten 997.
På 900-tallet ble Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av lovområdet Frostatinget. Samtidig ble Sunnmørafylke en del av Gulatinget. Nordmørafylke var like stort som datidens åtte trønderske fylker i Trondheimen til sammen, og utgjorde hele kyststrekningen fra Eide mot Romsdølafylke og Osen mot Naumdølafylke. Dette historiske fylket var delt i to syssel, i nord Fosen som senere ble Fosen len, og i sør Edøy som senere dannet grunnlaget for Nordmøres len. Edøysysselet bestod av skipreidene Aurar, Ædeynar, Hölsynjar, Súrnadal, Stangarvíkr, Þingvalla, Barknarfjarðar, Afreynar og Sundal.
=== Len og fogderi ===
Under dansketiden ble fylkes- og sysselordningen gradvis avløst med et system med len, og Nordmøre len ble opprettet som erstatning for Edøysysselet og fungerte tidvis som underlen under Tronhjems len. Under freden i Roskilde i 1658, måtte Frederik III avstå Nordmøre og Romsdal sammen med resten av Tronhjems len til Sverige. Bare to år og tre måneder senere, ved freden i København, måtte Karl XI gi Trondhjems len (herunder Nordmøre og Romsdal) tilbake til den dansk-norske tronen. Deretter tilhørte ble nordmøringene sitt område styrt av fogd, og Nordmøre fogderi var et faktum. Fogderiet bestod av følgende ni tinglag eller rettskretser: Mek, Gjemnes, Gagnat, Sunndal, Brøske, Surnadal, Halsa, Vik og Smøla. På dette tidspunktet var også Vinje sogn innerst i Vinjefjorden en del av fogderiet gjennom Vik tinglag. Rausand, Eidsøra og Meisal i dagens Molde kommune var en del av Nordmøre fogderi gjennom Gagnats tinglag.
=== Del av amt ===
Nordmøre fogderi ble sammen med Romsdals fogderi en del av Romsdal og Nordmøre amt fra 1671. I 1689 ble også Sunnmøre fogderi lagt til dette amtet som da fikk navnet Romsdals amt, forløperen til Møre og Romsdal fylke. Selv om disse tre fogderiene ble samlet i ett amt, forble de likevel delt mellom Frostatinget og Trondhjems stiftamt på den ene siden (Nordmøre og Romsdal) og Gulatinget og Bergens stiftamt på den andre (Sunnmøre).
=== Distrikt i større fylke ===
Fogderiene i Norge overlevde resten av dansketiden og mesteparten av unionstiden med Sverige, men de ble avviklet i perioden 1898–1918. Stiftamtene ble også avviklet i 1918, og underamtene fikk fornorsket navnene sine til 'fylker' i 1919. Fogderiet var dermed historie, men distriktet Nordmøre ble fra 1919 en del av Møre fylke. I 1935 byttet dette fylket navn til Møre og Romsdal fylke for bedre å gjenspeile at alle de tre tidligere fogderiene, nå distriktene, inngikk.
== Etymologi ==
Navnet Nordmøre er trolig satt sammen av norrøne norđ og marr. Sisteleddet, som brukes om hele Møre, betyr 'hav' eller 'sjø'. Dette leddet kan også finnes igjen i navn som Grenmar i Telemark og ord som marbakke. Førsteleddet brukes for å plassere Nordmøre nord for de andre 'mørene' (Sunnmøre og Romsdal). Noen kilder foreslår også å knytte sisteleddet til myr. Møre kan da forstås som enten 'havlandet' eller 'myrlandet', mens Nordmøre da blir den nordlige delen av dette området eller nord for et slik område, for eksempel nord for havstrekningen Hustadvika.
I dativ ble 'mar' til 'mør' (eller 'mœr') i Nordmørafylke (eller Norđmœrafylki) , slik 'dal' ble til 'døl' i Romsdølafylke. Den kortere formen 'Nordmør' var rådende i både muntlig og skriftlig form til langt ut på 1900-tallet da 'Nordmøre' tok over. Begge formene er fortsatt i bruk i muntlig form.
Navnet ble tidvis brukt om hele kyststrekningen nordover til og med Fosenhalvøya omtrent ved den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Nordmøre omfattet i denne betydningen også kysten omkring munningen av Trondheimsfjorden. En av grunnene til at det var naturlig å skille Nordmøre fra Sunnmøre i dagligtalen, kan være at Nordmøre hørte til Frostating mens Sunnmøre hørte til Gulating, selv om begge 'mørene' hørte sammen etymologisk og senere administrativt.
== Dialekt ==
Nordmørsk hører, sammen med fosendialekt og ytternamdalsk, med til den ytre grenen av trøndersk, som i sin tur er en undergruppe av østnorsk. Dialekten har kløyvd infinitiv, dvs. både -a, -e og ingen endingsvokal i ord med lang rotstavelse (f.eks. både å gjærra, å tenkje og å vask). Nordmørsk har tjukk l av gammelnorsk l, nordlige og vestlige kystmål (særlig Aure, Smøla, Averøy og Eide) også av rð. Dativ er bevart som bøyningsform, i flertall med den vestnorske endelsen -å (-o). Nordmørsk inkluderer, foruten nordmørskommunene i Møre og Romsdal, også dialekten i Rindal og det meste av Heim kommune og deler av Snillfjord i Orkland i Trøndelag.
== Demografi ==
Folk fra Nordmøre kalles nordmøringer. Nordmørsbunaden kommer fra området.
==== Byer og tettsteder ====
Kristiansund fikk bystatus første gang som ladested fra 1600-tallet, da med navnet Lille-Fosen. I 1742 ble ladestedet oppgradert til kjøpstad, og fikk navnet Christianssund. Ifølge Statistisk sentralbyrå sin definisjon på tettsteder, og basert på de videre avgrensningene drøftet tidligere, så finnes følgende tettsteder på Nordmøre idag. Lista er rangert etter innbyggertall pr. 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Skei/Surnadalsøra – (Surnadal)
Eide – 1 433 (Eide)
Bremsnes – 1 038 (Averøy)
Tingvollvågen – 939 (Tingvoll)
Rindal – 701 (Rindal)
Solsletta – 749 (Kristiansund)
Storbakken – 642 (Kristiansund)
Aure – 599 (Aure)
Batnfjordsøra – 379 (Gjemnes)
Grøa – 395 (Sunndal)
Hoelsand – 318 (Sunndal)
Kårvåg – 324 (Averøy)
Sveggen – 309 (Averøy)
Rausand – 264 (Molde)
Torvikbukt – 230 (Gjemnes)
Liabø – 211 (Heim)
==== Befolkningsutvikling ====
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Nordmøre i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Politikk og administrasjon ==
Nordmøre har ikke vært en selvstendig forvaltningsmessig enhet siden fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet. Fra 1919 ble de 26 herredene Hopen, Brattvær, Edøy, Aure, Tustna, Halsa, Valsøyfjord, Stemshaug, Åsskard, Surnadal, Rindal, Stangvik, Sunndal, Ålvundeid, Øksendal, Tingvoll, Straumsnes, Øre, Gjemnes, Kristiansund, Frei, Bremsnes, Kvernes, Grip, Kornstad og Eide, sammen med de andre fogderiene i Romsdals amt en del av det nye Møre fylke, senere kalt Møre og Romsdal.
Etter flere kommunesammenslåinger, den største i 1964, enkelte grensejusteringer og to nye sammenslåinger i 2006 (Aure og Tustna) og 2008 (Frei og Kristiansund) ble de 26 herredene redusert til 11 kommuner som fortsatt dekket det samme området. Selv etter avvikling av fogderiet har dette området utgjort en markert del av fylket og dessuten bestått som formelle og uformelle fellesskap og delfellesskap i regionråd, prostier, idrettskretser, politi, rettsvesen og helsevesen.
=== Kommuner ===
Av de 11 kommunene som fram til 2019/2020 ble ansett å tilhøre Nordmøre, er det i dag 9 kommuner som administrativt tilhører Møre og Romsdal, mens Rindal og Halsa administrativt tilhører Trøndelag, sistnevnte gjennom den nye kommunen Heim. Eide ble i 2020 en del av nye Hustadvika kommune, der den vestlige delen hører til landskapet Romsdal.
De 11 kommunene som i dag helt eller delvis tilhører det tradisjonelle landskapet Nordmøre er listet opp nedenfor.
=== Nordmøre i administrative og organisatoriske inndelinger ===
Distriktet Nordmøre inngår i flere administrative og organisatoriske fellesskap, enten alene eller sammen med f.eks. Romsdal eller resten av Møre og Romsdal. Her er noen eksempler:
Nordmørskommunene samarbeider i regionrådet Nordmøre Interkommunalt Politisk Råd.
Distriktet utgjør næringsregion Nordmøre (NHO).
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Nordmøre tingrett under Frostating lagdømme.
Distriktet utgjorde det tidligere Nordmør fogderi.
Nordmøre tingrett
Nordmøre og Romsdal fotballkrets dekker den nordlige delev av fylket og har to lag i Eliteserien
Nordmøre og Romsdal friluftsråd, bl.a. kjent for konseptet "Stikk ut!"
Ytre Nordmøre prosti omfatter Kristiansund, Eide, Averøy, Halsa, Smøla og Aure, mens Indre Nordmøre prosti omfatter Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal og Rindal, begge under Møre bispedømme i Den norske kirke.
Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.
=== Politikk ===
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Nordmøre:
Tallene for 2021 inkluderer ikke tidligere Eide kommune som i 2020 ble innlemmet i nye Hustadvika kommune i Romsdal. Tallene inkluderer ikke tidligere Halsa kommune som i 2020 ble innlemmet i nye Heim kommune i Trøndelag. Tallene inkluderer heller ikke Rindal kommune som i 2019 ble overført til Trøndelag.
==== Stortingsvalg 2017 ====
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Nordmøre:
==== Stortingsvalg 2013 ====
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Nordmøre:
== Noen kjente nordmøringer ==
Olav Trondsson, erkebiskop i Nidaros
Wilhelm Frimann Koren Christie, embedsmann, politiker og eidsvollsmann
John Moses, skipsreder og eidsvollsmann
Hagbart Berner, jurist, redaktør og politiker
Fredrik Selmer, ingeniør og entreprenør
Arnulf Øverland, forfatter
Helge Seip, jurist, redaktør og politiker
Leif Halse, lærer, forfatter, tegneserieforfatter
Hans Hyldbakk, dikter og bygdebokforfatter
Solveig Fiske, biskop i Hamar
Kaare Fostervoll, skolemann, politiker og kringkastingssjef
Gunvor Hals, programleder og kanalvert
Henning Sommerro, musiker, komponist og professor
Eli Landsem, fotballspiller og landslagstrener
Sigurd Røen, langrennsløper og verdensmester i kombinert
Anne Karin Elstad, forfatter
Ingar Knudtsen, forfatter
Anders Talleraas, politiker
Øivind Elgenes, musiker
Frode Alnæs, musiker
Ole Gunnar Solskjær, fotballspiller og trener
Magne Hoseth, fotballspiller
Unni Boksasp, artist
Ada Hegerberg, fotballspiller
Andrine Hegerberg, fotballspiller
Guro Reiten, fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Orkideportalen – Regionrådets nettsider
Turforslag til Nordmøre med Fjordruta på DNT og NRKs nettsted ut.no
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
Tidens Krav – dagsavis | Nordmøre tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Kristiansund i Møre og Romsdal og rettskretsen omfattet kommunene Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll med tilsammen 56 315 innbyggere pr. | 193,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | Romsdal tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Tingretten hadde kontorsted i Molde i Møre og Romsdal og rettskretsen omfattet kommunene Aukra, Hustadvika, Molde, Rauma og Vestnes med til sammen 58 641 innbyggere pr. | 193,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_Bruun | 2023-02-04 | Edgar Bruun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:EM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Norge', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kongepokalvinnere i kappgang', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kappgjengere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Edgar Helge Bruun (født 4. august 1905 i Oslo, død 30. oktober 1985 i Oslo) var en norsk kappgjenger. I det sivile liv var han frisør.Han vant 20 individuelle NM i kappgang i perioden fra 1936 til 1955, og tok sju kongepokaler i kappgang.
Han overtok verdensrekorden på 50 km kappgang fra italieneren Romano Vecchietti den 28. juni 1936 og måtte gi den fra seg til dansken Viggo Ingvorsen den 17. august 1941. Han hadde også verdensrekorder på 3000, 5000 og 10.000 meter.
| Edgar Helge Bruun (født 4. august 1905 i Oslo, død 30. oktober 1985 i Oslo) var en norsk kappgjenger. I det sivile liv var han frisør.Han vant 20 individuelle NM i kappgang i perioden fra 1936 til 1955, og tok sju kongepokaler i kappgang.
Han overtok verdensrekorden på 50 km kappgang fra italieneren Romano Vecchietti den 28. juni 1936 og måtte gi den fra seg til dansken Viggo Ingvorsen den 17. august 1941. Han hadde også verdensrekorder på 3000, 5000 og 10.000 meter.
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edgar Bruun – Olympedia
(en) Edgar Bruun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edgar Bruun – Track and Field Statistics
Norske internasjonale friidrettsutøvere | }} | 193,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Kjenseth | 2023-02-04 | Ketil Kjenseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Lokalpolitikere i Gjøvik', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oppland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-politikere i Oppland'] | Ketil Kjenseth (født 13. august 1968) er en norsk politiker (V). Han var stortingsrepresentant for Oppland fra 2013 til 2021. Fra 2018 til 2021 var han leder av Stortingets energi- og miljøkomite, mens han fra 2013 til 2017 var medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.Kjenseth har også vært representant i Nordisk Råd, hvor han ledet utvalget for Bærekraftig Norden.
Han var i perioden 2006–2009 politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe. I Stortingsvalget 2017 var han Venstres førstekandidat i Oppland.Før det var han assisterende generalsekretær og internasjonal sekretær i Venstre. I 2009 var han andrekandidat på Oppland Venstres liste til stortingsvalget 2009. I 2011 var han valgt som førstekandidat på Venstres liste i Gjøvik og som tredjekandidat på Venstres liste til fylkestinget i Oppland.
Kjenseth satt i sin fjerde periode i kommunestyret for Gjøvik Venstre da han ble valgt inn på Stortinget i 2013. Han var medlem av utvalg for areal, landbruk og teknisk (teknisk hovedutvalg) i to perioder og satt i formannskapet fra 2011.
Ketil Kjenseth hadde permisjon fra stilling som rådgiver og prosjektleder i Norsk Vann i perioden han møtte på Stortinget. Av utdanning har han lærerutdaning for videregånde skole, med undervisningskompetanse i fagene norsk, bedriftsøkonomi, markedsføring og reiseliv. Han er også diplomøkonom fra BI og startet i 2011 på en mastergrad i organisasjon og ledelse ved NTNU.
Ketil Kjenseth var gift med Ragnar Skjøld fra 2. april 2004 til Skjøld døde 18. august i 2018.
| Ketil Kjenseth (født 13. august 1968) er en norsk politiker (V). Han var stortingsrepresentant for Oppland fra 2013 til 2021. Fra 2018 til 2021 var han leder av Stortingets energi- og miljøkomite, mens han fra 2013 til 2017 var medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.Kjenseth har også vært representant i Nordisk Råd, hvor han ledet utvalget for Bærekraftig Norden.
Han var i perioden 2006–2009 politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe. I Stortingsvalget 2017 var han Venstres førstekandidat i Oppland.Før det var han assisterende generalsekretær og internasjonal sekretær i Venstre. I 2009 var han andrekandidat på Oppland Venstres liste til stortingsvalget 2009. I 2011 var han valgt som førstekandidat på Venstres liste i Gjøvik og som tredjekandidat på Venstres liste til fylkestinget i Oppland.
Kjenseth satt i sin fjerde periode i kommunestyret for Gjøvik Venstre da han ble valgt inn på Stortinget i 2013. Han var medlem av utvalg for areal, landbruk og teknisk (teknisk hovedutvalg) i to perioder og satt i formannskapet fra 2011.
Ketil Kjenseth hadde permisjon fra stilling som rådgiver og prosjektleder i Norsk Vann i perioden han møtte på Stortinget. Av utdanning har han lærerutdaning for videregånde skole, med undervisningskompetanse i fagene norsk, bedriftsøkonomi, markedsføring og reiseliv. Han er også diplomøkonom fra BI og startet i 2011 på en mastergrad i organisasjon og ledelse ved NTNU.
Ketil Kjenseth var gift med Ragnar Skjøld fra 2. april 2004 til Skjøld døde 18. august i 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ketil Kjenseth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ketil Kjenseth hos Stortinget
(no) Ketil Kjenseth hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Oppland Venstre | Ketil Kjenseth (født 13. august 1968) er en norsk politiker (V). | 193,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Upper_Subansiri_(distrikt) | 2023-02-04 | Upper Subansiri (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:94°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | Upper Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Daporijo.
| Upper Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Daporijo.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 83 205 innbyggere i distriktet, mot 55 346 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 16,36 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 13,60 % i 2011 mot 19,69 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 968 i 2011 mot 985 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Upper Subansiri district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 193,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dianne_Feinstein | 2023-02-04 | Dianne Feinstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Borgermestere i San Francisco', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Senatorer fra California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dianne Goldman Berman Feinstein (født som Dianne Emiel Goldman den 22. juni 1933 i San Francisco i California) har vært demokratisk senator for California i Senatet i USA siden 10. november 1992.
Dianne Emiel Goldman giftet seg med Jack Berman i 1956, men de skilte seg igjen 3 år senere. De hadde datteren Katherine Feinstein Mariano sammen. Hun ble født i 1957. I 1962 giftet hun seg med Bertram Feinstein.
Feinstein støttet invasjonen av Irak og stemte for invasjonen i oktober 2002. Under presidentvalgkampen i 2008 støttet hun først Hillary Clinton, men da Clinton trakk seg hoppet Feinstein over til å støtte Barack Obama isteden.Feinstein innledet presidentinnsettelsen av Barack Obama den 20. januar 2009.
| Dianne Goldman Berman Feinstein (født som Dianne Emiel Goldman den 22. juni 1933 i San Francisco i California) har vært demokratisk senator for California i Senatet i USA siden 10. november 1992.
Dianne Emiel Goldman giftet seg med Jack Berman i 1956, men de skilte seg igjen 3 år senere. De hadde datteren Katherine Feinstein Mariano sammen. Hun ble født i 1957. I 1962 giftet hun seg med Bertram Feinstein.
Feinstein støttet invasjonen av Irak og stemte for invasjonen i oktober 2002. Under presidentvalgkampen i 2008 støttet hun først Hillary Clinton, men da Clinton trakk seg hoppet Feinstein over til å støtte Barack Obama isteden.Feinstein innledet presidentinnsettelsen av Barack Obama den 20. januar 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dianne Feinstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dianne Feinstein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dianne Feinstein på Internet Movie Database
(en) Dianne Feinstein hos The Movie Database
Dianne Feinstein på Twitter
Dianne Feinstein på Facebook
Dianne Feinstein på YouTube
(en) Dianne Feinstein hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us | Dianne Goldman Berman Feinstein (født som Dianne Emiel Goldman den 22. juni 1933 i San Francisco i California) har vært demokratisk senator for California i Senatet i USA siden 10. | 193,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leutasch | 2023-02-04 | Leutasch | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Tirol', 'Kategori:Sider med kart'] | Leutasch er en østerriksk kommune i distriktet Innsbruck, Tirol.
| Leutasch er en østerriksk kommune i distriktet Innsbruck, Tirol.
== Geografi ==
Stedet ligger i en dal som strekker seg over 16 km fra Hohe Munde (2.662 moh) mot nordøst langs Wetterstein og ender over Mittenwald ved Leutaschklamm på grensa mot Bayern. Dalen rammes inn av flere markante fjelltopper, som Hochwanner (2.744 moh), Dreitorspitze (2.633 moh) og Arnspitze (2.196 moh).
Nabokommuner er Scharnitz, Seefeld in Tirol, Telfs, Wildermieming, i Tyskland Garmisch-Partenkirchen, Mittenwald
== Severdigheter ==
Mange hus i Leutasch er utsmykket med barokke malerier på husfasadene
Sikret vandrerute over Leutaschklamm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leutasch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Vandreruter i regionen (tysk)
Mieming Plus – Online-magasin for Mieminger Plateau
Wandern durch das Puittal | Leutasch er en østerriksk kommune i distriktet Innsbruck, Tirol. | 193,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Siang_(distrikt) | 2023-02-04 | West Siang (distrikt) | ['Kategori:28°N', 'Kategori:94°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Arunachal Pradesh', 'Kategori:Sider med kart'] | West Siang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Along.
| West Siang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Along.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 112 272 innbyggere i distriktet, mot 103 918 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 22,23 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 12,34 % i 2011 mot 17,13 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 950 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) West Siang district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 193,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8r-_og_Verdal_tingrett | 2023-02-04 | Stjør- og Verdal tingrett | ['Kategori:1591 i Norge', 'Kategori:2011 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Etableringer i 1591', 'Kategori:Frostas historie', 'Kategori:Indre Fosens historie', 'Kategori:Levangers historie', 'Kategori:Meråkers historie', 'Kategori:Myndigheter i Trøndelag', 'Kategori:Opphør i 2011', 'Kategori:Sorenskriverier i Norge', 'Kategori:Stjørdals historie', 'Kategori:Tidligere administrative inndelinger i Trøndelag', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge', 'Kategori:Verdals historie'] | Stjør- og Verdal tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Levanger i Nord-Trøndelag, og rettskretsen omfattet kommunene Frosta, Leksvik, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal. Den 1. januar 2011 ble domstolen slått sammen med Inderøy tingrett til Inntrøndelag tingrett.Stjør- og Verdal tingrett ble opprettet som Stjør- og Verdal sorenskriverembete i 1591, og bestod av tinglagene (rettskretsene) i de middelalderske fylkene Verdølafylke, Skøynafylke og Stiordølafylke. På 1600-tallet varierte det hvorvidt Selbu var underlagt Strinda sorenskriveri eller Stjør- og Verdal sorenskriveri. I 1799 ble Selbu endelig overført til Strinda sorenskriveri. I matrikkelene fra 1700-tallet fremgår det at Stjør- og Verdal hadde tolv tinglag utenom Selbu.Tidlig på 1800-tallet hadde sorenskriverne bolig på Skogn og Frol, men i 1821 kjøpte staten bolig i Sjøgaten 16 i Levanger. Levanger fikk kjøpstadsrettigheter i 1835, og juridiske saker ble delt mellom Levanger magistrat og byskriver, Stjør- og Verdal sorenskriveri og Stjør- og Verdal fogderi. Sorenskriveren fungerte som byfogd i Levanger etter at fogderiene ble avskaffet i 1910. I 1927 ble antallet tinglag i sorenskriveriet redusert til to, nemlig Levanger kjøpstad og Stjør- og Verdal (landdistriktene).I 1911 ble gårdene Jøsås og Nilsdalen overført fra Lånke herred i Stjør- og Verdal til Malvik herred i Strinda sorenskriveri. I 1963 ble Ytterøy kommune overført fra Inderøy sorenskriveri, forut sammenslåingen med Levanger kommune i 1964. Med dette mistet Levanger sin bystatus, og Stjør- og Verdal sorenskriver ble én rettskrets.Arkivet etter Stjør- og Verdal sorenskriver for perioden 1670–1990 finnes ved Statsarkivet i Trondheim.
| Stjør- og Verdal tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Levanger i Nord-Trøndelag, og rettskretsen omfattet kommunene Frosta, Leksvik, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal. Den 1. januar 2011 ble domstolen slått sammen med Inderøy tingrett til Inntrøndelag tingrett.Stjør- og Verdal tingrett ble opprettet som Stjør- og Verdal sorenskriverembete i 1591, og bestod av tinglagene (rettskretsene) i de middelalderske fylkene Verdølafylke, Skøynafylke og Stiordølafylke. På 1600-tallet varierte det hvorvidt Selbu var underlagt Strinda sorenskriveri eller Stjør- og Verdal sorenskriveri. I 1799 ble Selbu endelig overført til Strinda sorenskriveri. I matrikkelene fra 1700-tallet fremgår det at Stjør- og Verdal hadde tolv tinglag utenom Selbu.Tidlig på 1800-tallet hadde sorenskriverne bolig på Skogn og Frol, men i 1821 kjøpte staten bolig i Sjøgaten 16 i Levanger. Levanger fikk kjøpstadsrettigheter i 1835, og juridiske saker ble delt mellom Levanger magistrat og byskriver, Stjør- og Verdal sorenskriveri og Stjør- og Verdal fogderi. Sorenskriveren fungerte som byfogd i Levanger etter at fogderiene ble avskaffet i 1910. I 1927 ble antallet tinglag i sorenskriveriet redusert til to, nemlig Levanger kjøpstad og Stjør- og Verdal (landdistriktene).I 1911 ble gårdene Jøsås og Nilsdalen overført fra Lånke herred i Stjør- og Verdal til Malvik herred i Strinda sorenskriveri. I 1963 ble Ytterøy kommune overført fra Inderøy sorenskriveri, forut sammenslåingen med Levanger kommune i 1964. Med dette mistet Levanger sin bystatus, og Stjør- og Verdal sorenskriver ble én rettskrets.Arkivet etter Stjør- og Verdal sorenskriver for perioden 1670–1990 finnes ved Statsarkivet i Trondheim.
== Sorenskrivere etter 1683 ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkivkatalog for Stjør- og Verdal sorenskriveri hos Statsarkivet i Trondheim
Skannet skiftemateriale for Stjør- og Verdal sorenskriveri | Stjør- og Verdal tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Levanger i Nord-Trøndelag, og rettskretsen omfattet kommunene Frosta, Leksvik, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal. | 193,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8re | 2023-02-04 | Sunnmøre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Møre og Romsdals geografi', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med skriptfeil', 'Kategori:Sunnmøre', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Ugyldige argumenter til Kinfo'] | Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.
| Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.
== Navn ==
Navnet kommer av norrønt: Sunn-Mœri, hvor orddelen møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet». Sunnmøre (norrønt Sunnmǿri eller Sunnmœri) er den sørlige delen, mens Nordmøre (norrønt Norðmǿri) er den nordlige delen. På dansk ble det skrevet Søndmør.Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983.
== Geografi ==
Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 48 568 innbyggere er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer. Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet. Grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderi gikk over Harøya slik at den sørlige delen av øya hørte til Sunnmøre fogderi og Bjørgvin bispedømme (inntil 1983 da Møre bispedømme ble opprettet). Den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune til 1965 da den ble overført til Sandøy. Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden.
=== Landformer og natur ===
Sunnmøre har et forgrenet nettverk av fjorder og sund, den midtre og indre delen er preget av til dels alpine fjell. Fjellene på indre strøk når nesten 2000 meter. Langs kysten er det en rekke større øyer med en stor del av bosetningen blant annet Ålesund by. De indre strøkene har lite jordbruksareal (1-2 % av totalarealet), litt produktiv skog (3-5 %) og består for det meste av fjell og annet areal. De midtre områdene har større andel jordbruksareal (5-10 %) og skog (10-15 %). På øyene Vigra og Giske er opp til en tredjedel av areal jordbruksland. Ved kysten har Sunnmøre en naturlig grense ved Stadlandet og mot nord ved Hustadvika. Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og fjellområder som Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden. Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje.
Kontinentalsokkelen går 70 km ut fra kysten og skråningen mot dyphavet utenfor kalles Storegga. Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Norddal kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund kommune) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund kommune) med 7,48 km².
== Historie ==
Møre-kysten var et av de tidligste isfrie områdene etter siste istid. På Sunnmøre er det funnet bosetninger fra omtrent samme tid som Fosna-funnet på Nordmøre. Samtidig som det var bosetning på kysten fantes det reinjegere i innlandet og i fjellet. I Ålesund by og ved Drynjasundet i (øya Dryna i Misund) er det gjort funn fra 6000-7000 år f.Kr.. I Skjonghelleren på er det funnet 30.000 år gamle bein av fugl, fisk og pattedyr, noe som tyder på at området var isfritt på den tiden.
== Næringsliv ==
Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr. Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre. Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk.
== Kommuner ==
Sunnmøre er inndelt i sytten kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
I 2020 ble flere kommuner slått sammen til større enheter:
Ålesund ble slått sammen med Haram, Skodje og Ørskog på Sunnmøre og med Sandøy i Romsdal.
Volda på Sunnmøre ble slått sammen med Hornindal i Nordfjord.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord (kommune).
== Administrative inndelinger ==
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Alle kommunene på Sunnmøre. I tillegg kommer Sandøy og Vestnes i Romsdal.Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme:
Søre Sunnmøre prosti: Vanylven, Sande, Herøy, Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein.
Austre Sunnmøre prosti: Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.
Nordre Sunnmøre prosti: Ålesund, Giske, Haram og Sula.Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme:
Søre Sunnmøre tingrett: Vanylven, Sande, Herøy, Volda og Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Hareid, Ulstein, Ålesund, Giske, Haram, Sula, Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.Annet:
Distriktet utgjorde det tidligere Søndmør fogderi.
Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula og Ålesund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Valderøya – 4 262 (Giske)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Skodje – 2 491 (Skodje, Ålesund fra 2020)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vatne – 2 457 (Haram)
Sjøholt – 1 547 (Ørskog)Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848. Siden 1996 har det ikke vært noe skille mellom by- og landkommuner, og kommunen kan selv tildele bystatus til tettsteder. Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Sunnmøre:
Hornindal i Nordfjord ble innlemmet i Volda, og Sandøy i Romsdal innlemmet i Ålesund i 2020.
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Sunnmøre:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Sunnmøre:
== Noen kjente sunnmøringer ==
Per Sævik, skipsreder
Joachim Rønneberg, motstandsmann, journalist
Ragnvald Mørejarl, jarl
Gange-Rolv, hertug av Normandie
Anders Frihagen, bankmann og politiker
Bjartmar Gjerde, politiker, kringkastingssjef og arbeidsdirektør
Jan Åge Fjørtoft, fotballspiller, trener, manager og programleder
Bjarne Rabben, historiker, lyriker, politiker og avholdstaler
Ragnar Thorseth, eventyrer og forfatter
Ingolf Håkon Teigene, journalist
Åge Hareide, fotballspiller og trener
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, journalist
Anders Hovden, forfatter og prest
Hartvig Kiran, forfatter
Rønnaug Kleiva, forfatter
Marie Takvam, forfatter
Arill Riise, journalist
Arthur Klæbo, journalist/programleder
Ivar Aasen, dikter og språkforsker
Sylvi Listhaug, politiker
Martin Linge, skuespiller, kaptein og motstandsmann
Are Kalvø, forfatter, satiriker og programleder
Synnøve Skarbø, programleder
Einar Slyngstad, journalist
Magne Lerheim, jurist, universitetsdirektør og politiker
Ambrosia Tønnesen, billedhugger
Harald Grytten, filolog og byhistoriker
Simon Flem Devold, journalist, forfatter og musiker
Totto Osvold, programleder
Helen Bjørnøy, politiker, prest, generalsekretær og fylkesmann
Kristin Krohn Devold, politiker og organisasjonsleder
John Arne Riise, fotballspiller
Mikhael Paskalev, musiker
Ingrid Helene Håvik, musiker
Karsten Warholm, friidrett
Sigrid Raabe, musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust, red. (1994). I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Ålesund: Sunnmørsposten forlag. ISBN 8291450005.
== Eksterne lenker ==
Sunnmøre regionråd
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Hjørungfjorden | Sunnmøre tingrett var en førsteinstansdomstol under Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Ålesund i Møre og Romsdal og dekket kommunene Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund med tilsammen 105 750 innbyggere pr. | 193,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8re | 2023-02-04 | Sunnmøre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Møre og Romsdals geografi', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med skriptfeil', 'Kategori:Sunnmøre', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Ugyldige argumenter til Kinfo'] | Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.
| Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.
== Navn ==
Navnet kommer av norrønt: Sunn-Mœri, hvor orddelen møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet». Sunnmøre (norrønt Sunnmǿri eller Sunnmœri) er den sørlige delen, mens Nordmøre (norrønt Norðmǿri) er den nordlige delen. På dansk ble det skrevet Søndmør.Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983.
== Geografi ==
Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 48 568 innbyggere er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer. Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet. Grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderi gikk over Harøya slik at den sørlige delen av øya hørte til Sunnmøre fogderi og Bjørgvin bispedømme (inntil 1983 da Møre bispedømme ble opprettet). Den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune til 1965 da den ble overført til Sandøy. Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden.
=== Landformer og natur ===
Sunnmøre har et forgrenet nettverk av fjorder og sund, den midtre og indre delen er preget av til dels alpine fjell. Fjellene på indre strøk når nesten 2000 meter. Langs kysten er det en rekke større øyer med en stor del av bosetningen blant annet Ålesund by. De indre strøkene har lite jordbruksareal (1-2 % av totalarealet), litt produktiv skog (3-5 %) og består for det meste av fjell og annet areal. De midtre områdene har større andel jordbruksareal (5-10 %) og skog (10-15 %). På øyene Vigra og Giske er opp til en tredjedel av areal jordbruksland. Ved kysten har Sunnmøre en naturlig grense ved Stadlandet og mot nord ved Hustadvika. Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og fjellområder som Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden. Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje.
Kontinentalsokkelen går 70 km ut fra kysten og skråningen mot dyphavet utenfor kalles Storegga. Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Norddal kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund kommune) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund kommune) med 7,48 km².
== Historie ==
Møre-kysten var et av de tidligste isfrie områdene etter siste istid. På Sunnmøre er det funnet bosetninger fra omtrent samme tid som Fosna-funnet på Nordmøre. Samtidig som det var bosetning på kysten fantes det reinjegere i innlandet og i fjellet. I Ålesund by og ved Drynjasundet i (øya Dryna i Misund) er det gjort funn fra 6000-7000 år f.Kr.. I Skjonghelleren på er det funnet 30.000 år gamle bein av fugl, fisk og pattedyr, noe som tyder på at området var isfritt på den tiden.
== Næringsliv ==
Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr. Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre. Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk.
== Kommuner ==
Sunnmøre er inndelt i sytten kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
I 2020 ble flere kommuner slått sammen til større enheter:
Ålesund ble slått sammen med Haram, Skodje og Ørskog på Sunnmøre og med Sandøy i Romsdal.
Volda på Sunnmøre ble slått sammen med Hornindal i Nordfjord.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord (kommune).
== Administrative inndelinger ==
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Alle kommunene på Sunnmøre. I tillegg kommer Sandøy og Vestnes i Romsdal.Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme:
Søre Sunnmøre prosti: Vanylven, Sande, Herøy, Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein.
Austre Sunnmøre prosti: Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.
Nordre Sunnmøre prosti: Ålesund, Giske, Haram og Sula.Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme:
Søre Sunnmøre tingrett: Vanylven, Sande, Herøy, Volda og Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Hareid, Ulstein, Ålesund, Giske, Haram, Sula, Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.Annet:
Distriktet utgjorde det tidligere Søndmør fogderi.
Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula og Ålesund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Valderøya – 4 262 (Giske)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Skodje – 2 491 (Skodje, Ålesund fra 2020)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vatne – 2 457 (Haram)
Sjøholt – 1 547 (Ørskog)Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848. Siden 1996 har det ikke vært noe skille mellom by- og landkommuner, og kommunen kan selv tildele bystatus til tettsteder. Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000.
== Politikk ==
=== Stortingsvalget 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Sunnmøre:
Hornindal i Nordfjord ble innlemmet i Volda, og Sandøy i Romsdal innlemmet i Ålesund i 2020.
=== Stortingsvalget 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Sunnmøre:
=== Stortingsvalget 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Sunnmøre:
== Noen kjente sunnmøringer ==
Per Sævik, skipsreder
Joachim Rønneberg, motstandsmann, journalist
Ragnvald Mørejarl, jarl
Gange-Rolv, hertug av Normandie
Anders Frihagen, bankmann og politiker
Bjartmar Gjerde, politiker, kringkastingssjef og arbeidsdirektør
Jan Åge Fjørtoft, fotballspiller, trener, manager og programleder
Bjarne Rabben, historiker, lyriker, politiker og avholdstaler
Ragnar Thorseth, eventyrer og forfatter
Ingolf Håkon Teigene, journalist
Åge Hareide, fotballspiller og trener
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, journalist
Anders Hovden, forfatter og prest
Hartvig Kiran, forfatter
Rønnaug Kleiva, forfatter
Marie Takvam, forfatter
Arill Riise, journalist
Arthur Klæbo, journalist/programleder
Ivar Aasen, dikter og språkforsker
Sylvi Listhaug, politiker
Martin Linge, skuespiller, kaptein og motstandsmann
Are Kalvø, forfatter, satiriker og programleder
Synnøve Skarbø, programleder
Einar Slyngstad, journalist
Magne Lerheim, jurist, universitetsdirektør og politiker
Ambrosia Tønnesen, billedhugger
Harald Grytten, filolog og byhistoriker
Simon Flem Devold, journalist, forfatter og musiker
Totto Osvold, programleder
Helen Bjørnøy, politiker, prest, generalsekretær og fylkesmann
Kristin Krohn Devold, politiker og organisasjonsleder
John Arne Riise, fotballspiller
Mikhael Paskalev, musiker
Ingrid Helene Håvik, musiker
Karsten Warholm, friidrett
Sigrid Raabe, musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust, red. (1994). I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Ålesund: Sunnmørsposten forlag. ISBN 8291450005.
== Eksterne lenker ==
Sunnmøre regionråd
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Hjørungfjorden | Søre Sunnmøre tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Volda i Møre og Romsdal og dekket kommunene Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta med tilsammen 34 163 innbyggere pr. | 193,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag | 2023-02-04 | Sør-Trøndelag | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:2018 i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 2018', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Trøndelags historie', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1804 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt.
Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
| Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1804 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt.
Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
== Geografi ==
Sør-Trøndelag fylke bestod av 25 kommuner og hadde et samlet areal på 18 848 km². Lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket hadde tre steder som etter politiske vedtak betegnes som byer: Trondheim, Brekstad og Orkanger. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim var fylkets administrasjonssentrum. 59 % av fylkets innbyggere bodde i Trondheim.
Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1 985 moh., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Trøndelag.
Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.
=== Største tettsteder ===
Innbyggertall (2022):
== Samferdsel ==
I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag.
== Sør-Trøndelag fylkeskommune ==
Fylkeskommunen er det tredje administrative forvaltningsnivået, og supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde omtrent 2 700 ansatte fordelt på 21 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen.
Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Sør-Trøndelags siste fylkesordfører var Tore O. Sandvik som representerer Arbeiderpartiet.
Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ.
De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er:
Videregående opplæring
Tannhelse
Samferdsel
Regional utvikling
Kultur
Næringsutvikling
== Kommuner ==
Sør-Trøndelag var inndelt i 25 kommuner:
== Administrative inndelinger ==
Regionråd:
Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu.
Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke.
Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke.
Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd.Næringsregioner:
Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke.
Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra.
Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu.
Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim.
Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal.Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke:
Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke.
Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord.
Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros,
Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune.
Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.Tingretter, under Frostating lagdømme:
Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord.
Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal.Politidistrikter:
Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke.
Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Sør-Trøndelag: hele fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket.Tidligere Fogderier:
Fosen fogderi: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Snillfjord, Ørland, Åfjord.
Orkedalen fogderi: Meldal, Orkdal, Oppdal, Rennebu.
Guldalen fogderi: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros.
Strinden og Selbu fogderi: Klæbu, Malvik, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal.
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2017 ===
Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 43 representanter.Tore O. Sandvik (Ap) var fylkesordfører og Gunn Iversen Stokke (Sp) var fylkesvaraordfører.
=== Stortingsrepresentanter ===
Sør-Trøndelag har ti stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Se også Stortingsvalget 2017 i Sør-Trøndelag.
Historisk representasjon på Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sør-Trøndelag siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Næringsliv ==
=== Fylkets største bedrifter ===
De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim
Kilde for opplysningene: Adresseavisen, 13. november 2006 og 15. november 2006. Se også norgesstorstebedrifter.no.
== Historie ==
Sør-Trøndelag fikk sin nåværende utstrekning i 1804 da det tidligere Trondhjems amt ble delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt.
Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn
== Kultur ==
Fylkesvåpenet har sitt utspring i seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson av Nidaros. Motivet er to økser og en korsstav. Dette er egentlig rent kirkelige motiver; Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn og øksene er Olav den helliges eget merke, ettersom kongen ble drept med et øksehugg. Fylkesvåpen ble tegnet av Arne E. Holm.
Fylkeskommunen har siden 1976 delt ut Sør-Trøndelag fylkes kulturpris.
Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur.
== Se også ==
Distrikter i Norge
Trøndelag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sør-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sør-Trøndelag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «DigitaltMuseum: Søk: 'Sør-Trøndelag'». | Sør-Trøndelag tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme, og som fra 2021 er en del av Trøndelag tingrett. | 193,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clarence_Hammar | 2023-02-04 | Clarence Hammar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Solna kommun', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Svenske seilere'] | Clarence Hammar (født 23. juni 1899, død 31. desember 1989) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Hammar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Clarence Hammar (født 23. juni 1899, død 31. desember 1989) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Hammar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i seiling, 8-metersklassen (Sverige)
== Eksterne lenker ==
(en) Clarence Hammar – Olympics.com
(en) Clarence Hammar – Olympedia
(en) Clarence Hammar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clarence Hammar – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Clarence Hammar – Sveriges olympiske komité
(en) Clarence Hammar – World Sailing
(en) Clarence Hammar – World Sailing
(en) Clarence Hammar – World Sailing
(en) Clarence Hammar – World Sailing | Clarence Hammar (født 23. juni 1899, død 31. | 193,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_tingrett | 2023-02-04 | Trondheim tingrett | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Myndigheter i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tidligere tingretter i Norge', 'Kategori:Trondheims historie', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Trondheim tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme frem til 1. januar 2010 da den ble slått sammen med Sør-Trøndelag tingrett. | Trondheim tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme frem til 1. januar 2010 da den ble slått sammen med Sør-Trøndelag tingrett. | Trondheim tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme frem til 1. januar 2010 da den ble slått sammen med Sør-Trøndelag tingrett. | 193,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Sandblom | 2023-02-04 | Carl Sandblom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Carl Sandblom (født 21. august 1908, død 1. juni 1984) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Carl Sandblom (født 21. august 1908, død 1. juni 1984) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i seiling, 8-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Sandblom – Olympedia
(en) Carl Sandblom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Sandblom – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Carl Sandblom – Sveriges olympiske komité | Carl Sandblom (født 21. august 1908, død 1. | 193,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Sandblom | 2023-02-04 | John Sandblom | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | John Sandblom (født 5. juli 1871, død 24. juli 1948) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom og Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| John Sandblom (født 5. juli 1871, død 24. juli 1948) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom og Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i seiling, 8-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Sandblom – Olympedia
(en) John Sandblom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Sandblom – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) John Sandblom – Sveriges olympiske komité | John Sandblom (født 5. juli 1871, død 24. | 193,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acetalplast | 2023-02-04 | Acetalplast | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Plast'] | Acetalplast eller polyoximetylen(POM) er en plasttype som er et polymerisasjonsprodukt av formaldehyd. Acetalplast er en stiv plasttype.
| Acetalplast eller polyoximetylen(POM) er en plasttype som er et polymerisasjonsprodukt av formaldehyd. Acetalplast er en stiv plasttype.
== Kilder ==
caplex.no | Acetalplast eller polyoximetylen (POM) er en plasttype som er et polymerisasjonsprodukt av formaldehyd. Acetalplast er en stiv plasttype. | 193,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Sandblom | 2023-02-04 | Philip Sandblom | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Rektorer ved Lunds universitet', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Philip Sandblom (født 29. oktober 1903, død 21. februar 2001) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
Som en kuriositet kan nevnes at Sandblom ved siden av å være mannskap på seilbåten til sin far, første hofftannlege John Sandblom, også studerte medisin, ble professor i kirurgi ved Lunds universitet 1950 og var rektor ved dette universitetet i tiden 1957–1968. Lignende sekundære karrierer ved siden av den innenfor seilsporten er også dokumentert fra Norge. For eksempel virket en av de olympiske gullmedaljevinnerne i 6-metersklassen 1928 i 1957–1991 som Norges konge.
| Philip Sandblom (født 29. oktober 1903, død 21. februar 2001) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
Som en kuriositet kan nevnes at Sandblom ved siden av å være mannskap på seilbåten til sin far, første hofftannlege John Sandblom, også studerte medisin, ble professor i kirurgi ved Lunds universitet 1950 og var rektor ved dette universitetet i tiden 1957–1968. Lignende sekundære karrierer ved siden av den innenfor seilsporten er også dokumentert fra Norge. For eksempel virket en av de olympiske gullmedaljevinnerne i 6-metersklassen 1928 i 1957–1991 som Norges konge.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i seiling, 8-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Philip Sandblom – Olympedia
(en) Philip Sandblom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Philip Sandblom – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Philip Sandblom – Sveriges olympiske komité | Philip Sandblom (født 29. oktober 1903, død 21. | 193,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_T%C3%B6rsleff | 2023-02-04 | Wilhelm Törsleff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Wilhelm Törsleff (født 26. november 1906, død 18. januar 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Törsleff vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
| Wilhelm Törsleff (født 26. november 1906, død 18. januar 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Törsleff vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredjeplass i 8-metersklassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Bronse i seiling, 8-metersklassen (Sverige)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Törsleff – Olympedia
(en) Wilhelm Törsleff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wilhelm Törsleff – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Wilhelm Törsleff – Sveriges olympiske komité | Wilhelm Törsleff (født 26. november 1906, død 18. | 193,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agdenes_fyrstasjon | 2023-02-04 | Agdenes fyrstasjon | ['Kategori:1804 i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Agdenes', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1804', 'Kategori:Byggverk i Orkland', 'Kategori:Fyr i Trøndelag', 'Kategori:Samferdsel i Orkland', 'Kategori:Sider med kart'] | Agdenes fyrstasjon er et fyr som ligger ved Trondheimsfjorden i Orkland kommune i Trøndelag.
Fyret ble opprettet i 1804 og nedlagt i 1984, da ei 12 meter høy fyrlykt ble plassert på Ringflua like nedenfor den gamle fyrstasjonen.
Fyrstasjonen er den eldste i Trondheimsområdet. Den gamle fyrstasjonen ble renovert i 2005–2006, eies av Klæbu sparebank og blir i dag leid ut til overnattingsgjester.
| Agdenes fyrstasjon er et fyr som ligger ved Trondheimsfjorden i Orkland kommune i Trøndelag.
Fyret ble opprettet i 1804 og nedlagt i 1984, da ei 12 meter høy fyrlykt ble plassert på Ringflua like nedenfor den gamle fyrstasjonen.
Fyrstasjonen er den eldste i Trondheimsområdet. Den gamle fyrstasjonen ble renovert i 2005–2006, eies av Klæbu sparebank og blir i dag leid ut til overnattingsgjester.
== Se også ==
Norske fyr
== Kilder ==
«Norsk fyrliste 2008 – side 377» (PDF). Kystverket. Arkivert fra originalen (PDF – 15 mb) 24. juli 2011.
Lighthouses of Norway
fyr.no | Agdenes fyrstasjon er et fyr som ligger ved Trondheimsfjorden i Orkland kommune i Trøndelag. | 193,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steen_Bille | 2023-02-04 | Steen Bille | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Steen Bille er navnet til flere personer:
Steen Tobernsen Bille (omkring 1446–1519) til Søholm, Allinde og Lyngsgård – dansk riksråd
Steen Clausen Bille (1527–1586) – skånsk lensmann, landsdommer m.v.
Steen Jensen Bille (1565–1629) – skånsk lensmann m.v.
Steen Andersen Bille (oberst) (1624–1698) – oberst og kommandant i København
Steen Andersen Bille (1751–1833) (1751–1833) – dansk gehejmestatsminister og sjøoffiser
Steen Andersen Bille (diplomat) (1781–1860) – dansk diplomat
Steen Andersen Bille (sjøoffiser) (1797–1883) – dansk sjøoffiser og politiker
Steen Bille (filmkonsulent) (født 1953) | Steen Bille er navnet til flere personer:
Steen Tobernsen Bille (omkring 1446–1519) til Søholm, Allinde og Lyngsgård – dansk riksråd
Steen Clausen Bille (1527–1586) – skånsk lensmann, landsdommer m.v.
Steen Jensen Bille (1565–1629) – skånsk lensmann m.v.
Steen Andersen Bille (oberst) (1624–1698) – oberst og kommandant i København
Steen Andersen Bille (1751–1833) (1751–1833) – dansk gehejmestatsminister og sjøoffiser
Steen Andersen Bille (diplomat) (1781–1860) – dansk diplomat
Steen Andersen Bille (sjøoffiser) (1797–1883) – dansk sjøoffiser og politiker
Steen Bille (filmkonsulent) (født 1953) | Steen Bille er navnet til flere personer: | 193,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.