url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Silas_Weir_Mitchell | 2023-02-04 | Silas Weir Mitchell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Silas Weir Mitchell (født i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille forstyrrede og ustabile karakterer. Han har hatt gjesteroller i TV-serier som CSI: Miami, 24, My Name Is Earl og Prison Break. Han har også spilt i filmene Rat Race og The Whole Ten Yards. Han spiller også i serien Grimm.
| Silas Weir Mitchell (født i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille forstyrrede og ustabile karakterer. Han har hatt gjesteroller i TV-serier som CSI: Miami, 24, My Name Is Earl og Prison Break. Han har også spilt i filmene Rat Race og The Whole Ten Yards. Han spiller også i serien Grimm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silas Weir Mitchell på Internet Movie Database
(da) Silas Weir Mitchell på Scope
(fr) Silas Weir Mitchell på Allociné
(en) Silas Weir Mitchell på AllMovie
(en) Silas Weir Mitchell hos The Movie Database | Silas Weir Mitchell (født i Philadelphia i Pennsylvania)Se profil på Internet Movie Database er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille forstyrrede og ustabile karakterer. Han har hatt gjesteroller i TV-serier som CSI: Miami, 24, My Name Is Earl og Prison Break. | 190,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Weewauters | 2023-02-04 | Henri Weewauters | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Henri Weewauters (født 8. november 1875, død ukjent) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Weewauters vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske båten «Zut» som kom på andreplass i 6-metersklassen, bak «Dormy» fra Storbritannia.
Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck.
| Henri Weewauters (født 8. november 1875, død ukjent) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Weewauters vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske båten «Zut» som kom på andreplass i 6-metersklassen, bak «Dormy» fra Storbritannia.
Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i seiling, 8-metersklassen type 1919
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 8-metersklassen type 1919
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Weewauters – Olympics.com
(en) Henri Weewauters – Olympic.org
(en) Henri Weewauters – Olympedia
(en) Henri Weewauters – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Weewauters – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri Weewauters (født 8. november 1875, død ukjent) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. | 190,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weltenburg | 2023-02-04 | Weltenburg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bayerns geografi', 'Kategori:Byggverk i Bayern', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Katolske klostre', 'Kategori:Klostre i Bayern'] | Weltenburg er en del av kommunen Kelheim i den tyske delstaten Bayern. Stedet ligger ved elven Donau. Weltenburg preges av Weltenburg kloster som tilhører benediktinerordenen. Klosteret ligger ovenfor Donaus gjennombrudd kalt Weltenburger Enge (Weltenburgjuvet). Klosteret er et abbedi som tilhører den bayerske benediktinerkongregasjonen.
| Weltenburg er en del av kommunen Kelheim i den tyske delstaten Bayern. Stedet ligger ved elven Donau. Weltenburg preges av Weltenburg kloster som tilhører benediktinerordenen. Klosteret ligger ovenfor Donaus gjennombrudd kalt Weltenburger Enge (Weltenburgjuvet). Klosteret er et abbedi som tilhører den bayerske benediktinerkongregasjonen.
== Historie ==
Allerede i år 45 etter Kristus fantes det ved Weltenburg på Donaus høyre bredd, en romersk grensevei og militær transportvei. Veien førte oppstrøms til kastell Hüfingen ved Donaueschingen. Veistrekningen kalles av historikere for Donau Sør og var gjennom lang tid en av de to viktigste øst-vestforbindelsene nord for alpene. På borghøyden krysset veien trafikken fra Via Claudia som kom fra det øvre Italia.
De irsk-skotske munkene Eustachius og Agilus fra Luxeuil grunnla det første klosteret på stedet i 617 tilegnet den hellige Kolumban. Dette klosteret regnes som det eldste i Bayern.
== Klosterbygningene ==
Abbed Maurus I. Bächl (1713–1743) oppførte Frauenbergkirche, de øvrige kirkene i klosteret og også selve klosterbygningene. De barokke bygningene som omgir klosterhaven inneholder også klosterkirken viet til den hellige Georg, oppført av Asambrødrene fra 1716 til 1739. Klosteret ble oppløst i 1803 under sekularisasjonen i Bayern, men gjenopprettet i 1842.
Orgelet er konstruert av orgelmaker Konrad Brandenstein (1695–1757).
== Klosterbryggeriet ==
Klosterbryggeriet Weltenburg antas å være et av de eldste klosterbryggerier i verden (siden 1050). I klosterhagen er det anlagt en stor uteservering. Weltenburger Kloster Barock Dunkel ble i 2004 kåret til det beste mørke ølet i verden.
Sykkelveien langs Donau, Donauradweg, går forbi klosteret.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Kloster Weltenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kloster Weltenburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Weltenburg er en del av kommunen Kelheim i den tyske delstaten Bayern. Stedet ligger ved elven Donau. | 190,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Keskusentän Luistinrata | 190,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1896 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1896 | ['Kategori:1896 i Russland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1896', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Kunstløp i 1896', 'Kategori:Kunstløp i Russland', 'Kategori:Sport i St. Petersburg', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1896. Det første verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 9. februar 1896. Det var kun en konkurranse for menn og det var bare fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Den første verdensmesteren i kunstløp ble Gilbert Fuchs fra Tyskland.
| VM i kunstløp 1896. Det første verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 9. februar 1896. Det var kun en konkurranse for menn og det var bare fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Den første verdensmesteren i kunstløp ble Gilbert Fuchs fra Tyskland.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1896. Det første verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. | 190,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belladonna_(skuespiller) | 2023-02-04 | Belladonna (skuespiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Biloxi', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Michelle Anne Sinclair (født 21. mai 1981 i Biloxi, Mississippi) er en amerikansk skuespillerinne, og tidligere pornoskuespiller og regissør med artistnavnet Belladonna.
| Michelle Anne Sinclair (født 21. mai 1981 i Biloxi, Mississippi) er en amerikansk skuespillerinne, og tidligere pornoskuespiller og regissør med artistnavnet Belladonna.
== Utvalgt filmografi ==
2000 Little White Chicks and Big Black Monster Dicks 9: Monsters Invade Europe! The Finale!!!
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Eksterne lenker ==
(en) Belladonna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Belladonna på Internet Movie Database
(da) Belladonna på Scope
(fr) Belladonna på Allociné
(en) Belladonna på AllMovie
(en) Belladonna hos The Movie Database
(en) Belladonna på Adult Film Database
(en) Belladonna på Internet Adult Film Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata | | fsted = Biloxi, Mississippi, USA | 190,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise_Blomquist | 2023-02-04 | Lise Blomquist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Lise Blomquist (født 25. juni 1957) er en norsk forfatter. Hun har blant annet skrevet en serie populære lettlestbøker for barn.
| Lise Blomquist (født 25. juni 1957) er en norsk forfatter. Hun har blant annet skrevet en serie populære lettlestbøker for barn.
== Bibliografi ==
Blåveispiken 2008 ISBN 978-82-04-14476-8 første gang utgitt i 1998
Hvit heks 2008 ISBN 978-82-02-28927-0 første gang utgitt i 1999
Rødglødende 2008 ISBN 978-82-02-28928-7 første gang utgitt i 2000
Taekwondo er tøffest! barnebok, Damm 2005
Taekwondo hjelper ikke mot spøkelser, barnebok, Damm 2006
Taekwondo er ingen lek, barnebok, Damm 2007
Taekwondo på prøve, barnebok, Cappelen Damm 2008
Taekwondo er ikke for feiginger, barnebok, Cappelen Damm 2010
Svartsyn, ungdomsbok, Cappelen Damm 2011
Taekwondo på kino, barnebok, Cappelen Damm 2012
== Kilder ==
Presentasjon av Lise Blomquist i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider | Lise Blomquist (født 25. juni 1957) er en norsk forfatter. | 190,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rai-universitetet | 2023-02-04 | Rai-universitetet | ['Kategori:2005 i India', 'Kategori:22°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2005'] | Rai University International er et er et privat universitetssystem i India med campus i 25 byer. Det har mistet sin universitetsstatus ved dom, og heter nå formelt Rai Foundation. Det har også campuser i USA, Dubai og Storbritannia, og er akkreditert i Finland.
Undervisningen skjer i samarbeidet med i første rkke University of London External Program, med kurs som utvikles i samarbeid med London School of Economics, Goldsmiths College og King's and Birkbeck College ved UL.
Collegene ved Rai er:
Rai Business School
Rai College of Media & Communication
Rai Fame Service Training Academy
Rai College of Hospitality & Tourism
Rai School of Fashion Technology
Rai Institute of Design Engineering & Art
Rai Bioengineering & research Centre
Rai School of Engineering & Applied Science
Rai College of Computing & Applied Science
Rai College of Insurance & Risk Management
Rai School of Performing Arts & Creative Education
Rai Institute of Film EducationDet tilbys også en rekke online-kurs, og undervisningen er utpreget internasjonal og yrkesrettet.
| Rai University International er et er et privat universitetssystem i India med campus i 25 byer. Det har mistet sin universitetsstatus ved dom, og heter nå formelt Rai Foundation. Det har også campuser i USA, Dubai og Storbritannia, og er akkreditert i Finland.
Undervisningen skjer i samarbeidet med i første rkke University of London External Program, med kurs som utvikles i samarbeid med London School of Economics, Goldsmiths College og King's and Birkbeck College ved UL.
Collegene ved Rai er:
Rai Business School
Rai College of Media & Communication
Rai Fame Service Training Academy
Rai College of Hospitality & Tourism
Rai School of Fashion Technology
Rai Institute of Design Engineering & Art
Rai Bioengineering & research Centre
Rai School of Engineering & Applied Science
Rai College of Computing & Applied Science
Rai College of Insurance & Risk Management
Rai School of Performing Arts & Creative Education
Rai Institute of Film EducationDet tilbys også en rekke online-kurs, og undervisningen er utpreget internasjonal og yrkesrettet.
== Eksterne lenker ==
Rai University (Rai Foundation) | Rai University International er et er et privat universitetssystem i India med campus i 25 byer. Det har mistet sin universitetsstatus ved dom, og heter nå formelt Rai Foundation. | 190,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1897 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1897 | ['Kategori:1897 i Sverige', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1897', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1897', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1897. Det andre verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 13. og 14. februar 1897. Det var kun en konkurranse for menn og det var seks utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble den andre verdensmesteren i kunstløp, han ble nummer to i det første VMet i St. Petersburg.
| VM i kunstløp 1897. Det andre verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 13. og 14. februar 1897. Det var kun en konkurranse for menn og det var seks utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble den andre verdensmesteren i kunstløp, han ble nummer to i det første VMet i St. Petersburg.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1897. Det andre verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 13. | 190,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manuel_Enrique_Araujo | 2023-02-04 | Manuel Enrique Araujo | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1913', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Usulutan', 'Kategori:Salvadoranske presidenter'] | Manuel Enrique Araujo (født 12. oktober 1865 i Usulután, El Salvador, død 9. februar 1913 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker.
Fra 1. mars 1911 til 8. februar 1913 var han president i El Salvador. | Manuel Enrique Araujo (født 12. oktober 1865 i Usulután, El Salvador, død 9. februar 1913 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker.
Fra 1. mars 1911 til 8. februar 1913 var han president i El Salvador. | Manuel Enrique Araujo (født 12. oktober 1865 i Usulután, El Salvador, død 9. | 190,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arisaig | 2023-02-04 | Arisaig | ['Kategori:56°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Arisaig er en landsby (village) på vestkysten av Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Arisaig ligger sør for Mallaig, og nord for halvøya Ardnamurchan. Det er vei- og togforbindelse til Mallaig og til Fort William. Det er også i sommersesongen fergeforbindelse med Small Isles.
Turisme er i dag den viktigste næringsveien i Arisaig.
| Arisaig er en landsby (village) på vestkysten av Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Arisaig ligger sør for Mallaig, og nord for halvøya Ardnamurchan. Det er vei- og togforbindelse til Mallaig og til Fort William. Det er også i sommersesongen fergeforbindelse med Small Isles.
Turisme er i dag den viktigste næringsveien i Arisaig.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arisaig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Road to the Isles, informasjon om Arisaig | | gælisk = | 190,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venus_fra_Arles | 2023-02-04 | Venus fra Arles | ['Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske skulpturer'] | Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris. Den er skulpturert i marmor fra fjellet Ymittos og er datert til slutten av første århundre f.Kr.
Den kan være en kopi av Afrodite fra Thespiae av Praxiteles, bestilt av kurtisaneren Phryne. I det andre århundret e.Kr. nevner Pausanias eksistensen av en skulpturgruppe bestående av Eros, Phryne og Afrodite i Thespiae i Boeotia (sentrale Hellas). En stil tilsvarende Praxiteles kan bli sporet i skulpturens hode ettersom det har stor likhet med hodet til en annen Venus-skulptur som helt sikkert er skapt av den kjente billedhoggeren, Afrodite fra Knidos. I et forsøk på å rekonstruere Praxiteles' karriere er den opprinnelige Afrodite av Thespiae betraktet som et ungdomsverk, gjort en gang på 360-tallet f.Kr., om vi velger å tro at denne delvis tildekkede kvinnefiguren er en innledning og opptakt til den helt avdekkede nakenakt som kom med hans Afrodite fra Knidos. Delvis tildekket nakenakt ble forøvrig siden gjentatt i den hellenistiske tidsalder, eksempelvis Venus fra Milo.
Venus fra Arles ble oppdaget i flere deler ved det romerske teateret i den franske byen Arles i 1651 av arbeidere som gravde en brønn. Hodet dukket opp først ved en dybde av 1,8 meter, noe som førte til ytterligere utgravninger. Senere, etter å ha blitt gitt i 1681 til kong Ludvig XIV av Frankrike for å dekorere Galerie des Glaces (Speilsalen) i Versailles ble det utført flere utgravninger i området til teaterets scenae frons, men ingen flere fragmenter ble funnet. Statuen ble tatt fra den kongelige samling under den franske revolusjon og har siden blitt oppbevart i Musée du Louvre, men er for tiden ikke utstilt.
Venus var den hellige forfedre til gens Julia; Arles som hadde støttet Julius Cæsar da byen Massilia støttet Pompeius, ble belønnet på flere måter. Skulpturene i Arles hadde blitt utført i Italia, kanskje av greske kunstnere. En delvis naken heroisk statue av Augustus var den dominerende statuen i det skulpturelle programmet ved teateret i Arles.Ved restaureringen av skulpturen tok den kongelige skulptøren François Girardon store friheter for å gjøre den mer til den en tydelig Venus. Han la til et eple i høyre hånd, som gitt av trojaneren Paris i kappestriden om å være vakreste, og i den venstre hånden et speil. Hodet som var brukket i flere kanter passer ikke direkte med torsoen, men tilhører med sikkerhet til kroppen, noe som er av en viss viktighet da dette er den eneste skulptur av denne typen som har blitt bevart med hodet. Skulpturens hode knytter også denne figuren til PraxitelesOppdagelsen av en støpeform av skulpturen i 1911 viste at den hadde blitt utilfredsstillende satt sammen før Girardon ble gitt oppdraget å forbedre den, og støpeformen demonstrerte rekkevidden av Girardons omforminger og tvilsomme restaureringer. De omfattet å pusse ned overflaten og slanket figuren i den samme prosessen. Resultatet er at statuen like mye Girardons som en romersk kopi. Armbåndet på hennes venstre arm er imidlertid av opprinnelig art og er også et identifiserende trekk med gudinnen, noe som bekreftes med et tilsvarende armbånd på Afrodite fra Knidos.
| Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris. Den er skulpturert i marmor fra fjellet Ymittos og er datert til slutten av første århundre f.Kr.
Den kan være en kopi av Afrodite fra Thespiae av Praxiteles, bestilt av kurtisaneren Phryne. I det andre århundret e.Kr. nevner Pausanias eksistensen av en skulpturgruppe bestående av Eros, Phryne og Afrodite i Thespiae i Boeotia (sentrale Hellas). En stil tilsvarende Praxiteles kan bli sporet i skulpturens hode ettersom det har stor likhet med hodet til en annen Venus-skulptur som helt sikkert er skapt av den kjente billedhoggeren, Afrodite fra Knidos. I et forsøk på å rekonstruere Praxiteles' karriere er den opprinnelige Afrodite av Thespiae betraktet som et ungdomsverk, gjort en gang på 360-tallet f.Kr., om vi velger å tro at denne delvis tildekkede kvinnefiguren er en innledning og opptakt til den helt avdekkede nakenakt som kom med hans Afrodite fra Knidos. Delvis tildekket nakenakt ble forøvrig siden gjentatt i den hellenistiske tidsalder, eksempelvis Venus fra Milo.
Venus fra Arles ble oppdaget i flere deler ved det romerske teateret i den franske byen Arles i 1651 av arbeidere som gravde en brønn. Hodet dukket opp først ved en dybde av 1,8 meter, noe som førte til ytterligere utgravninger. Senere, etter å ha blitt gitt i 1681 til kong Ludvig XIV av Frankrike for å dekorere Galerie des Glaces (Speilsalen) i Versailles ble det utført flere utgravninger i området til teaterets scenae frons, men ingen flere fragmenter ble funnet. Statuen ble tatt fra den kongelige samling under den franske revolusjon og har siden blitt oppbevart i Musée du Louvre, men er for tiden ikke utstilt.
Venus var den hellige forfedre til gens Julia; Arles som hadde støttet Julius Cæsar da byen Massilia støttet Pompeius, ble belønnet på flere måter. Skulpturene i Arles hadde blitt utført i Italia, kanskje av greske kunstnere. En delvis naken heroisk statue av Augustus var den dominerende statuen i det skulpturelle programmet ved teateret i Arles.Ved restaureringen av skulpturen tok den kongelige skulptøren François Girardon store friheter for å gjøre den mer til den en tydelig Venus. Han la til et eple i høyre hånd, som gitt av trojaneren Paris i kappestriden om å være vakreste, og i den venstre hånden et speil. Hodet som var brukket i flere kanter passer ikke direkte med torsoen, men tilhører med sikkerhet til kroppen, noe som er av en viss viktighet da dette er den eneste skulptur av denne typen som har blitt bevart med hodet. Skulpturens hode knytter også denne figuren til PraxitelesOppdagelsen av en støpeform av skulpturen i 1911 viste at den hadde blitt utilfredsstillende satt sammen før Girardon ble gitt oppdraget å forbedre den, og støpeformen demonstrerte rekkevidden av Girardons omforminger og tvilsomme restaureringer. De omfattet å pusse ned overflaten og slanket figuren i den samme prosessen. Resultatet er at statuen like mye Girardons som en romersk kopi. Armbåndet på hennes venstre arm er imidlertid av opprinnelig art og er også et identifiserende trekk med gudinnen, noe som bekreftes med et tilsvarende armbånd på Afrodite fra Knidos.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
S10.5 Aphrodite «Venus d'Arles» | Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris.Theoi Project Den er skulpturert i marmor fra fjellet Ymittos og er datert til slutten av første århundre f. | 190,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1898 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1898 | ['Kategori:1898 i England', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1898', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i 1898', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1898. Det tredje verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 15. februar 1898. Det var kun en konkurranse for menn og det var fire utøvere fra fire nasjoner som deltok. Henning Grenander fra Sverige ble den tredje verdensmesteren i kunstløp. Forrige verdensmester Gustav Hügel fra Østerrike kom på andreplass.
| VM i kunstløp 1898. Det tredje verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 15. februar 1898. Det var kun en konkurranse for menn og det var fire utøvere fra fire nasjoner som deltok. Henning Grenander fra Sverige ble den tredje verdensmesteren i kunstløp. Forrige verdensmester Gustav Hügel fra Østerrike kom på andreplass.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1898. Det tredje verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 15. | 190,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna-universitetet | 2023-02-04 | Anna-universitetet | ['Kategori:13°N', 'Kategori:1970-årene i India', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Chennai', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tamil Nadu', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1978'] | Anna-universitetet er et delstateid, teknologisk universit som ligger sør i millionbyen Chennai (tidligere Madras) i Tamil Nadu i India. Det ble opprettet i 1978 og gir ingeniørutdanning av anerkjent kvalitet. Det tok opp i seg fire eldre læresteder, deriblant College of Engineering i Guindy fra 1794, under navnet Survey School.
De opprinnelige collegene fra 1978 er:
College of Engineering, Guindy (1974)
Alagappa College of Technology (1944)
Madras Institute of Technology (1949)
School of Architecture and Planning (1957)I januar 2001 ble syv nye colleger lagt inn under universitetet::
Government College of Technology, Coimbatore
Alagappa Chettiar College of Engineering and Technology, Karaikudi
Government College of Engineering, Salem
Government College of Engineering Tirunelveli
Thanthai Periyar Government Institute of Technology Vellore
Government College of Engineering, Bargurbhinmal
Agni School of Business Excellence, DindigulI 2005 ble et nytt college etabler i Kodaikanal:
Kodaikanal informasjonsteknologiske instituttLuftfartsingeniør og tidligere president i India, Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam, er blant alumnusene som har studert ved Anna.
Studiene gis opp til mastergradsnivå innen en rekkeingeniørfag, derunder IT-fag, arkitektur og planlegging.
| Anna-universitetet er et delstateid, teknologisk universit som ligger sør i millionbyen Chennai (tidligere Madras) i Tamil Nadu i India. Det ble opprettet i 1978 og gir ingeniørutdanning av anerkjent kvalitet. Det tok opp i seg fire eldre læresteder, deriblant College of Engineering i Guindy fra 1794, under navnet Survey School.
De opprinnelige collegene fra 1978 er:
College of Engineering, Guindy (1974)
Alagappa College of Technology (1944)
Madras Institute of Technology (1949)
School of Architecture and Planning (1957)I januar 2001 ble syv nye colleger lagt inn under universitetet::
Government College of Technology, Coimbatore
Alagappa Chettiar College of Engineering and Technology, Karaikudi
Government College of Engineering, Salem
Government College of Engineering Tirunelveli
Thanthai Periyar Government Institute of Technology Vellore
Government College of Engineering, Bargurbhinmal
Agni School of Business Excellence, DindigulI 2005 ble et nytt college etabler i Kodaikanal:
Kodaikanal informasjonsteknologiske instituttLuftfartsingeniør og tidligere president i India, Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam, er blant alumnusene som har studert ved Anna.
Studiene gis opp til mastergradsnivå innen en rekkeingeniørfag, derunder IT-fag, arkitektur og planlegging.
== Eksterne lenker ==
Anna University
Anna University - liste over alle colleger og fakulteter | Anna-universitetet er et delstateid, teknologisk universit som ligger sør i millionbyen Chennai (tidligere Madras) i Tamil Nadu i India. Det ble opprettet i 1978 og gir ingeniørutdanning av anerkjent kvalitet. | 190,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1985,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1985, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1985', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1985', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Groningen', 'Kategori:Sport i Nederland i 1985'] | EM på skøyter 1985, kvinner ble avholdt på IJsstadion Stadspark i Groningen, Nederland den 12. og 13. januar 1985 med 26 deltakere fra ni nasjoner.
Østtyske Andrea Schöne vant mesterskapet foran nederlandske Yvonne van Gennip og østtyske Sabine Brehm. Norge var representert ved Edel Therese Høiseth som kom på 18.-plass i sammendraget, Minna Nystedt (23.-plass) og Marie Tollefsen (24.-plass).
| EM på skøyter 1985, kvinner ble avholdt på IJsstadion Stadspark i Groningen, Nederland den 12. og 13. januar 1985 med 26 deltakere fra ni nasjoner.
Østtyske Andrea Schöne vant mesterskapet foran nederlandske Yvonne van Gennip og østtyske Sabine Brehm. Norge var representert ved Edel Therese Høiseth som kom på 18.-plass i sammendraget, Minna Nystedt (23.-plass) og Marie Tollefsen (24.-plass).
== Program ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1985 for damer | | dato = 12.-13. | 190,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Øya stadion | 190,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Kucera | 2023-02-04 | John Kucera | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Calgary', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | John Kucera (født 17. september 1984 i Calgary) er en kanadisk alpinist.
Han har tilhørt det kanadiske landslaget siden 2004, og ble i 2006 dobbelt kanadisk mester (i Super-G og storslalåm).
I november 2004 debuterte han i verdenscupen, men de første sesongene havnet han et godt stykke bak de beste. I begynnelsen av sesongen 2006/07 lyktes det ham å få sin første verdenscupseier da han gikk til topps i Super-G-rennet i Lake Louise i Canada.
Under VM i alpint 2009 tok han gull i utfor.
29.nov 2009 falt han under Super-G i Lake Louise og ble fløyet til sykehus i helikopter.
| John Kucera (født 17. september 1984 i Calgary) er en kanadisk alpinist.
Han har tilhørt det kanadiske landslaget siden 2004, og ble i 2006 dobbelt kanadisk mester (i Super-G og storslalåm).
I november 2004 debuterte han i verdenscupen, men de første sesongene havnet han et godt stykke bak de beste. I begynnelsen av sesongen 2006/07 lyktes det ham å få sin første verdenscupseier da han gikk til topps i Super-G-rennet i Lake Louise i Canada.
Under VM i alpint 2009 tok han gull i utfor.
29.nov 2009 falt han under Super-G i Lake Louise og ble fløyet til sykehus i helikopter.
== Verdenscupseire ==
Per 4. januar 2009 har han ytterligere to pallplasseringer (en 2.- og en 3.-plass), også disse i super-G.
== Eksterne lenker ==
(en) John Kucera – Olympedia
(en) John Kucera – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Kucera – FIS (alpint)
(en) John Kucera – ski-db.com | John Kucera (født 17. september 1984 i Calgary) er en kanadisk alpinist. | 190,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = IJsselstadion | 190,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indira_Gandhi_National_Open_University | 2023-02-04 | Indira Gandhi National Open University | ['Kategori:1985 i India', 'Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Delhi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1985'] | Indira Gandhi National Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhiusta i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1985 av Indias nasjonalforsamling, gjennom Indira Gandhi National Open University Act.
Undervisningen skjer som fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, og studentene bor i ulike deler av India. Universitetet har sekretariatet for Global Mega Universities Network (GMUNET), støttet av UNESCO.
Sudiene tilbys til studerende i India samt i 35 andre land, i et nettverk av 58 regionale sentra, syv lokale sentra, 1 400 studiesentra og 41 sentra i utlandet.
De ulike skolene under IGNOU er:
1. School of Humanities
2. School of Social Sciences
3. School of Sciences
4. School of Education
5. School of Continuing Education
6. School of Engineering & Technology
7. School of Management Studies
8. School of Health Sciences
9. School of Computer & Information Sciences
10. School of Agriculture
11. School of Law
12. School of Journalism and New Media Studies
13. School of Gender and Development Studies
14. School of Tourism Hospitality Service Sectoral Management
15. School of Interdisciplinary and Trans-disciplinary Studies
16. School of Social Work
17. School of Vocational Education and Training
18. School of Extension and Development Studies
19. School of Foreign Languages
20. School of Translation Studies and Training
21. School of Performing and Visual Arts
Ved universitetet var det 1,8 millioner registrerte studenter (439 500 høyere grads studenter) og 1 462 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til bachelornivå.
| Indira Gandhi National Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhiusta i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1985 av Indias nasjonalforsamling, gjennom Indira Gandhi National Open University Act.
Undervisningen skjer som fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, og studentene bor i ulike deler av India. Universitetet har sekretariatet for Global Mega Universities Network (GMUNET), støttet av UNESCO.
Sudiene tilbys til studerende i India samt i 35 andre land, i et nettverk av 58 regionale sentra, syv lokale sentra, 1 400 studiesentra og 41 sentra i utlandet.
De ulike skolene under IGNOU er:
1. School of Humanities
2. School of Social Sciences
3. School of Sciences
4. School of Education
5. School of Continuing Education
6. School of Engineering & Technology
7. School of Management Studies
8. School of Health Sciences
9. School of Computer & Information Sciences
10. School of Agriculture
11. School of Law
12. School of Journalism and New Media Studies
13. School of Gender and Development Studies
14. School of Tourism Hospitality Service Sectoral Management
15. School of Interdisciplinary and Trans-disciplinary Studies
16. School of Social Work
17. School of Vocational Education and Training
18. School of Extension and Development Studies
19. School of Foreign Languages
20. School of Translation Studies and Training
21. School of Performing and Visual Arts
Ved universitetet var det 1,8 millioner registrerte studenter (439 500 høyere grads studenter) og 1 462 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til bachelornivå.
== Eksterne lenker ==
Indira Gandhi National Open University | Indira Gandhi National Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhiusta i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1985 av Indias nasjonalforsamling, gjennom Indira Gandhi National Open University Act. | 190,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marc_Gini | 2023-02-04 | Marc Gini | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Marc Gini (født 8. november 1984 i Castasegna) er en sveitsisk alpinist. Han er bror av Sandra Gini, og tilhører det sveitsiske landslaget i slalåm og storslalåm.
Han markerte seg for alvor nasjonalt i april 2005, da han ble sveitsisk mester i slalåm. Han tok sine første verdenscuppoeng 4. desember 2005, da han ble nummer 22 i slalåmrennet i Beaver Creek.
Gini deltok i slalåm både i VM 2005 og VM 2007, men begge gangene kjørte han ut. I 2006 ble han igjen sveitsisk mester i slalåm, i tillegg til å ta gullet i storslalåm, og i 2007 fulgte han opp ved å bli sveitsisk mester i slalåm for tredje gang.
11. november 2007 vant han sitt første renn i verdenscupen, slalåmrennet i Reiteralm. Hans hittil nest beste verdenscupinnsats er en sjuendeplass i slalåm fra Alta Badia 17. desember 2007.
| Marc Gini (født 8. november 1984 i Castasegna) er en sveitsisk alpinist. Han er bror av Sandra Gini, og tilhører det sveitsiske landslaget i slalåm og storslalåm.
Han markerte seg for alvor nasjonalt i april 2005, da han ble sveitsisk mester i slalåm. Han tok sine første verdenscuppoeng 4. desember 2005, da han ble nummer 22 i slalåmrennet i Beaver Creek.
Gini deltok i slalåm både i VM 2005 og VM 2007, men begge gangene kjørte han ut. I 2006 ble han igjen sveitsisk mester i slalåm, i tillegg til å ta gullet i storslalåm, og i 2007 fulgte han opp ved å bli sveitsisk mester i slalåm for tredje gang.
11. november 2007 vant han sitt første renn i verdenscupen, slalåmrennet i Reiteralm. Hans hittil nest beste verdenscupinnsats er en sjuendeplass i slalåm fra Alta Badia 17. desember 2007.
== Meritter ==
=== Verdenscupseire ===
=== Annet ===
10 seire i FIS-renn
Sveitsisk mester i slalåm (2005, 2006, 2007)
Sveitsisk mester i storslalåm (2006)
Sveitsisk mester i superkombinasjon (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marc Gini – Olympedia
(en) Marc Gini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marc Gini – FIS (alpint)
(en) Marc Gini – ski-db.com
Marc og Sandra Ginis hjemmeside | | fødested = Castasegna | 190,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Pirkkola | 190,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scenes | 2023-02-04 | Scenes | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1992', 'Kategori:Musikkalbum fra USA', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Scenes er et album av Marty Friedman, utgitt på Shrapnel Records.
På albumet deltar Brian BecVar på keyboard og Nick Menza på trommer. Albumet inneholder blant annet melodier inspirert av østasiatisk folkemusikk.
| Scenes er et album av Marty Friedman, utgitt på Shrapnel Records.
På albumet deltar Brian BecVar på keyboard og Nick Menza på trommer. Albumet inneholder blant annet melodier inspirert av østasiatisk folkemusikk.
== Sporliste ==
«Tibet» – 2:35
«Angel» – 3:39
«Valley of Eternity» – 8:15
«Night» – 6:39
«Realm of the Senses» – 5:32
«West» – 5:44
«Trance» – 1:56
«Triumph» – 5:41
== Eksterne lenker ==
(en) Scenes på Discogs
(en) Scenes på MusicBrainz | Scenes er et album av Marty Friedman, utgitt på Shrapnel Records. | 190,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Netaji_Subhas_Open_University | 2023-02-04 | Netaji Subhas Open University | ['Kategori:1997 i India', 'Kategori:22°N', 'Kategori:88°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1997'] | Netaji Subhas Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Calcutta (Kolkata) i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1997 og er oppkalt etter frigjøringshelten Subhas Chandra Bose.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er fem campuser i Calcutta og 160 studiesentra totalt. Det drives også 40 radiostasjoner som underviser kandidater via radioleksjoner, den første slike stasjonen (Gyan Vani Kolkata) ble startet i 2003.
Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 95 027 i 2007, og det er i alt 66 studieprogrammer.
| Netaji Subhas Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Calcutta (Kolkata) i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1997 og er oppkalt etter frigjøringshelten Subhas Chandra Bose.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er fem campuser i Calcutta og 160 studiesentra totalt. Det drives også 40 radiostasjoner som underviser kandidater via radioleksjoner, den første slike stasjonen (Gyan Vani Kolkata) ble startet i 2003.
Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 95 027 i 2007, og det er i alt 66 studieprogrammer.
== Eksterne lenker ==
Netaji Subhas Open University
Bangla Online – online språkstudier i språket bengali | Netaji Subhas Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Calcutta (Kolkata) i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1997 og er oppkalt etter frigjøringshelten Subhas Chandra Bose. | 190,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Devon_(skuespiller) | 2023-02-04 | Devon (skuespiller) | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-09', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Devon (født Devin Striker 28. mars 1977 i Allentown i Pennsylvania) er aliaset til en amerikansk pornomodell som via omveier endte som pornoskuespiller. Hun er også kjent som Devin eller Devin Striker.
Hun har en eldre søster og to yngre brødre. Devon var aktiv gymnast frem til hun ble 15. Hun sluttet high school tidlig, og tok ikke lenge etter jobb som servitrise for å fø seg selv. Devon var på en tryout for en amatørkveld på «Al's Diamond Cabaret» i Reading i Pennsylvania (og tok senere førsteplass). Devon danset i Al's Diamond Cabaret i tre år.
| Devon (født Devin Striker 28. mars 1977 i Allentown i Pennsylvania) er aliaset til en amerikansk pornomodell som via omveier endte som pornoskuespiller. Hun er også kjent som Devin eller Devin Striker.
Hun har en eldre søster og to yngre brødre. Devon var aktiv gymnast frem til hun ble 15. Hun sluttet high school tidlig, og tok ikke lenge etter jobb som servitrise for å fø seg selv. Devon var på en tryout for en amatørkveld på «Al's Diamond Cabaret» i Reading i Pennsylvania (og tok senere førsteplass). Devon danset i Al's Diamond Cabaret i tre år.
== Karriere ==
Devons første forsøk med erotikk var i filmen New Breed (1998). Ikke lennge etter ble hun en veldig etterspurt pornostjerne. Etter noen få opptredener skrev hun kontrakt med Vivid Entertainment. I 1999 medvirket hun i E! Entertainments Howard Stern Show. Devon poserte også for flere manneblader (blant annet var hun på forsiden av Club og ble hun Penthouse Pet i januar 2001). I januar 2002 modtog Devon sin karrieres første pris, Adult Video News' Best Interactive DVD for Digital Playgrounds Virtual Sex With Devon (den ble også senere kåret som Best Interactive DVD av Empire og AFW). Devon undertegna deretter en eksklusiv kontrakt med Digital Playground. Dette samarbeidet slutta i 2006. I mai 2002 var Devon på Stuff magasinets hjemmeside. I 2003/2004 med i den første HD-DVD pornofilmen, «Island Fever 3», som ble filmet på Tahiti og Bora Bora. Devonsførste analscene er i Intoxicated fra 2005.
I 2006 sa Devon opp alle sine kontrakter, hun var lei av å arbeide for store pornoselskap og av at andre dikterte hva hun skulle gjøre. I oktober samme år skrev hun kontrakt med Shane's World om at hun skulle delta i og instruere scener for firmaet.
== Priser ==
Penthouse Pet januar 2001
AVNs "Best Interactive DVD" 2001 (Virtual Sex with Devon)
Empire "Best Interactive DVD" 2001 (Virtual Sex with Devon)
AFW "Best Interactive DVD" 2001 (Virtual Sex with Devon)
AVNs "Best HD Production" 2005 (Island Fever 3)
Nightmoves "Best Video Award" (Devon Stripped)
M.F.S. "Best porn movie" (Island Fever 3)
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
2008 Milfs Lovin' Milfs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Devon (porn star) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Devon på Internet Movie Database
(en) Devon hos The Movie Database
(en) Devon på Adult Film Database
(en) Devon på Internet Adult Film Database
Devon på Twitter
Devon på Instagram
Devon på Myspace | Devon (født Devin Striker 28. mars 1977 i Allentown i Pennsylvania) er aliaset til en amerikansk pornomodell som via omveier endte som pornoskuespiller. | 190,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | dato = 1.-2. | 190,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Babasaheb_Ambedkar_Open_University | 2023-02-04 | Dr. Babasaheb Ambedkar Open University | ['Kategori:1994 i India', 'Kategori:23°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994'] | Dr. Babasaheb Ambedkar Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Ahmadabad i delstaten Gujarat, India. Det ble opprettet i 1994 og er oppkalt etter frigjøringshelten Bhimrao Ramji Ambedkar.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det tilbys 38 studieprogrammer. Det er tre campuser i Gujrat – i Ahmadabad, Rajkot og Patan, samt mer enn 250 spredte studiesentra.
Skolene ved universitetet er:
School of Humanities & Social Sciences
School of Commerce and Management
School of Education Distance Education & Education Technology
School of Computer ScienceStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 84 572 i 2007, men inklusive fjernundervisning er studenttallet om lag 450 000.
| Dr. Babasaheb Ambedkar Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Ahmadabad i delstaten Gujarat, India. Det ble opprettet i 1994 og er oppkalt etter frigjøringshelten Bhimrao Ramji Ambedkar.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det tilbys 38 studieprogrammer. Det er tre campuser i Gujrat – i Ahmadabad, Rajkot og Patan, samt mer enn 250 spredte studiesentra.
Skolene ved universitetet er:
School of Humanities & Social Sciences
School of Commerce and Management
School of Education Distance Education & Education Technology
School of Computer ScienceStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 84 572 i 2007, men inklusive fjernundervisning er studenttallet om lag 450 000.
== Eksterne lenker ==
Dr. Babasaheb Ambedkar Open University | Dr. Babasaheb Ambedkar Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Ahmadabad i delstaten Gujarat, India. | 190,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1899 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1899 | ['Kategori:1899 i Sveits', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1899', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i 1899', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1899. Det fjerde verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 12. februar 1899. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun tre utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for andre gang sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897.
| VM i kunstløp 1899. Det fjerde verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 12. februar 1899. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun tre utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for andre gang sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1899. Det fjerde verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 12. | 190,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Kirchler | 2023-02-04 | Elisabeth Kirchler | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Schwaz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Elisabeth Kirchler (født 17. november 1963 i Lanersbach, Tirol ) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun blant de mest fremgangsrike utøverne på det østerrikske landslaget.
| Elisabeth Kirchler (født 17. november 1963 i Lanersbach, Tirol ) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun blant de mest fremgangsrike utøverne på det østerrikske landslaget.
== Karriere ==
I 1981 vant Kirchler som 18-åring utforrennet i Aspen (USA) foran tyske Regine Mösenlechner og Cindy Nelson (USA). I desember 1981 falt hun og skadet seg i utforløypa i Saalbach-Hinterglemm (Østerrike), men få uker senere stilte hun til start i VM i Schladming/Haus. Hun ble nummer 8 i storslalåm, og fulgte opp med sjetteplass i utfor.
Sesongen 1982/1983 vant Kirchler verdenscuprenn i både kombinasjon og utfor, og havnet på fjerdeplass i totalsammendraget.
Sesongen 1984/1985 ble også vellykket. Etter aq hun i desember vant utforrennet i Santa Caterina ("prøve-VM"), tok hun få uker senere VM-sølv i storslalåm. Etter et stygt fall i et utforrenn i Canada, måtte hun ta pause resten av sesongen.
Hun la opp i desember 1990.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
OL 1984 i Sarajevo:
9.-plass i utforOL 1988 i Calgary:
8.-plass i utfor
15.-plass i super-G
=== Verdensmesterskap ===
VM 1982 i Schladming/Haus:
6.-plass i utfor
8.-plass i storslalåmVM 1985 i Bormio/Santa Caterina:
Sølv i storslalåm
12.-plass i utfor
=== Verdenscupseire ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Elisabeth Kirchler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Elisabeth Kirchler – Olympics.com
(en) Elisabeth Kirchler – Olympic.org
(en) Elisabeth Kirchler – Olympedia
(en) Elisabeth Kirchler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elisabeth Kirchler – FIS (alpint)
(en) Elisabeth Kirchler – ski-db.com | Elisabeth Kirchler (født 17. november 1963 i Lanersbach, Tirol ) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_diabetesdag | 2023-02-04 | Verdens diabetesdag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i november', 'Kategori:Diabetes', 'Kategori:FN-dager', 'Kategori:Folkehelse', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1991'] | Verdens diabetesdag er en global kampanje og FN-dag som markeres den 14. november hvert år for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. Dagen ble introdusert for første gang i 1991 av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) og Verdens helseorganisasjon (WHO), som en reaksjon på det økende antallet mennesker som rammes av diabetes. Dagen ble offisiell FN-dag i 2006. Kampanjen varer helt til neste års kampanje med varierende temaer fra år til år.
| Verdens diabetesdag er en global kampanje og FN-dag som markeres den 14. november hvert år for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. Dagen ble introdusert for første gang i 1991 av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) og Verdens helseorganisasjon (WHO), som en reaksjon på det økende antallet mennesker som rammes av diabetes. Dagen ble offisiell FN-dag i 2006. Kampanjen varer helt til neste års kampanje med varierende temaer fra år til år.
== Årlig tema ==
Temaene fra tidligere Verdens diabetesdag-kampanjer har fokusert på forskjellige faktorer som påvirker risikoen for diabetes og komplikasjoner.
2013: «Protect our Future: Diabetes Education and Prevention»
2014: «Go Blue for Breakfast»
2015: «Healthy Eating»
2016: «Eyes on Diabetes»
2017: «Women and diabetes – our right to a healthy future»
2018–2019: «The Family and Diabetes»
2020: «The Nurse and Diabetes»
2021–2023: «Access to Diabetes Care»
== Se også ==
Liste over FN-dager
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) World Diabetes Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Den internasjonale diabetesføderasjonens offisielle hjemmeside
Verdens diabetesdag, FN-sambandet | Verdens diabetesdag er en global kampanje og FN-dag som markeres den 14. november hvert år for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. | 190,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scincus | 2023-02-04 | Scincus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Josephus Nicolaus Laurenti', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1768', 'Kategori:Skinker'] | Scincus er en slekt av skinker. De lever i områder med løs sand i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten, og er kjent for at de «svømmer» gjennom sanden.
| Scincus er en slekt av skinker. De lever i områder med løs sand i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten, og er kjent for at de «svømmer» gjennom sanden.
== Arter ==
Det er tre arter med følgende utbredelse:
Scincus hemprichii – Jemen
Scincus mitranus – østlige del av Den arabiske halvøy
apotekerskink (S. scincus) – Nord-Afrika og Den arabiske halvøy
== Eksterne lenker ==
(en) Scincus i Encyclopedia of Life
(en) Scincus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scincus hos NCBI
(en) Kategori:Scincus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scincus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Scincus hemprichii | 190,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1900 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1900 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1900', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i 1900', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 1900', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1900. Det femte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 10. og 11. februar 1900. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for tredje gang, sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897 og sitt andre i Davos i 1899.
| VM i kunstløp 1900. Det femte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 10. og 11. februar 1900. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for tredje gang, sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897 og sitt andre i Davos i 1899.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1900. Det femte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 10. | 190,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = West Allis i Wisconsin | 190,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A5sefjorden | 2023-02-04 | Kvåsefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Fjorder i Lillesand', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvåsefjorden er en 8 km lang fjord som danner den ytre fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Den danner også deler av grensen mellom kommunene Lillesand og Kristiansand. Fjorden har innløp fra Skagerrak ved Meholmen og går hovedsakelig nordover og inn i landet.Ytterst på østsiden ligger Ytre og Indre Ulvøya og Ulvøysund, som blir regnet som det vestlige startpunktet for Blindleia, som er den indre skipsleia langs kysten av Lillesand. Mellom Indre Ulvøya og fastlandet ligger Indresund. Litt lenger nord ligger den kilometer lange bukten Hæstaddybningen.
Ytterst på vestsiden av Kvåsefjorden ligger Torsøya, og der går Stanggapet videre vestover til Randøysund. Litt lenger nord ligger Kvarnesfjorden, den eneste sidefjorden til Kvåsefjorden med en lengde på 2,5 km. Den er veldig smal på det smaleste, bare cirka 5 meter og blir krysset av fylkesvei 3.
Vest for Hæstaddybningen smalner fjorden inn til cirka 200–250 meter, og her ligger Malløya midt i leia. Etter cirka en kilometer blir fjorden bredere igjen, og her i den indre delen av fjorden ligger det tre større holmer: Lamholmen, Saltholmen (den største med en lengde på 300 meter) og Eidjordsholmen.
Det har vært snakk om å bygge en kanal fra bunnen av Kvåsefjorden og gjennom et 300 meter langt eid til bunnen av Årneskilen i Isefjærfjorden. Dette vil forlenge Blindleia og skjerme båtfolket fra overfarten over den til tider værharde Kvåsefjorden.
| Kvåsefjorden er en 8 km lang fjord som danner den ytre fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Den danner også deler av grensen mellom kommunene Lillesand og Kristiansand. Fjorden har innløp fra Skagerrak ved Meholmen og går hovedsakelig nordover og inn i landet.Ytterst på østsiden ligger Ytre og Indre Ulvøya og Ulvøysund, som blir regnet som det vestlige startpunktet for Blindleia, som er den indre skipsleia langs kysten av Lillesand. Mellom Indre Ulvøya og fastlandet ligger Indresund. Litt lenger nord ligger den kilometer lange bukten Hæstaddybningen.
Ytterst på vestsiden av Kvåsefjorden ligger Torsøya, og der går Stanggapet videre vestover til Randøysund. Litt lenger nord ligger Kvarnesfjorden, den eneste sidefjorden til Kvåsefjorden med en lengde på 2,5 km. Den er veldig smal på det smaleste, bare cirka 5 meter og blir krysset av fylkesvei 3.
Vest for Hæstaddybningen smalner fjorden inn til cirka 200–250 meter, og her ligger Malløya midt i leia. Etter cirka en kilometer blir fjorden bredere igjen, og her i den indre delen av fjorden ligger det tre større holmer: Lamholmen, Saltholmen (den største med en lengde på 300 meter) og Eidjordsholmen.
Det har vært snakk om å bygge en kanal fra bunnen av Kvåsefjorden og gjennom et 300 meter langt eid til bunnen av Årneskilen i Isefjærfjorden. Dette vil forlenge Blindleia og skjerme båtfolket fra overfarten over den til tider værharde Kvåsefjorden.
== Referanser == | Kvåsefjorden er en 8 km lang fjord som danner den ytre fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Den danner også deler av grensen mellom kommunene Lillesand og Kristiansand. | 190,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madhya_Pradesh_Bhoj_Open_University | 2023-02-04 | Madhya Pradesh Bhoj Open University | ['Kategori:1991 i India', 'Kategori:23°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1991'] | Madhya Pradesh Bhoj Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Bhopal i delstaten Madhya Pradesh, India. Det ble opprettet i 1991 og er oppkalt etter den historiske herskeren Raja Bhoj.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet.
Skolene ved universitetet er:
School of Basic Sciences
Centre for Health Sciences
Institute of Information Technology
Department of Multimedia Education
Department of Special Education
Department of Heritage Management
School of ManagementStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 150 000.
| Madhya Pradesh Bhoj Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Bhopal i delstaten Madhya Pradesh, India. Det ble opprettet i 1991 og er oppkalt etter den historiske herskeren Raja Bhoj.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet.
Skolene ved universitetet er:
School of Basic Sciences
Centre for Health Sciences
Institute of Information Technology
Department of Multimedia Education
Department of Special Education
Department of Heritage Management
School of ManagementStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 150 000.
== Eksterne lenker ==
Madhya Pradesh Bhoj Open University | Madhya Pradesh Bhoj Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Bhopal i delstaten Madhya Pradesh, India. Det ble opprettet i 1991 og er oppkalt etter den historiske herskeren Raja Bhoj. | 190,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1986,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1986, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1986', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1986', 'Kategori:Sport i Modum', 'Kategori:Sport i Norge i 1986', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud'] | EM på skøyter 1986, damer ble avholdt på Furumo stadion, Geithus i Modum, Norge den 11. og 12. januar 1986 med 27 deltakere fra 11 nasjoner og med Geithus Idrettslag som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet foran nederlandske Yvonne van Gennip og sovjetrussiske Natalja Artamonova. Norge var representert ved Edel Therese Høiseth, (IF Herkules) som kom på 17.-plass i sammendraget og Hanne Eriksson, (Verdal IL) (23.-plass). Hanne Eriksson kom inn som reserve etter at Bjørg Eva Jensen, (IF Fram) hadde trukket seg.
| EM på skøyter 1986, damer ble avholdt på Furumo stadion, Geithus i Modum, Norge den 11. og 12. januar 1986 med 27 deltakere fra 11 nasjoner og med Geithus Idrettslag som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet foran nederlandske Yvonne van Gennip og sovjetrussiske Natalja Artamonova. Norge var representert ved Edel Therese Høiseth, (IF Herkules) som kom på 17.-plass i sammendraget og Hanne Eriksson, (Verdal IL) (23.-plass). Hanne Eriksson kom inn som reserve etter at Bjørg Eva Jensen, (IF Fram) hadde trukket seg.
== Program ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Funksjonærer ==
Blant de norske funksjonærene stilte:
Overdommer Finn Hodt, Norge
Startere Per Bjønni, Norge og Åsmund Lysvik, NorgeLedere og trener for den norske troppenKarl Forbord (trener).
Aina Moberg Kolbe (lagleder), Bjørn Ruud (hovedleder)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) EM på skøyter 1986 for damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1986 for damer
(en) Resultater (ny) på www.ISU.html.infostradasports.com og på resultater (gammel) på data.ISUresults.eu sine sider
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org
«European Championships 1986 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 4. juli 2012. | | vertsby = Geithus i Modum | 190,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ardersier | 2023-02-04 | Ardersier | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Ardersier er en landsby i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Ardersier ligger på sørsiden av den innerste delen av Moray Firth, mellom Inverness og Nairn like øst for Inverness lufthavn.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ardersier 968 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 020 innbyggere.
| Ardersier er en landsby i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Ardersier ligger på sørsiden av den innerste delen av Moray Firth, mellom Inverness og Nairn like øst for Inverness lufthavn.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ardersier 968 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 020 innbyggere.
== Referanser == | Ardersier er en landsby i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvarenesfjorden | 2023-02-04 | Kvarenesfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Kristiansand', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvarnesfjorden er en sidefjord til Kvåsefjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den har en lengde på 2,5 kilometer. Den har innløp mellom Kvarodden og Grønevoll og har retning nordvestover innover mot Dolsvåg. På det smaleste er fjorden bare rundt fem meter bred. Den blir krysset av fylkesvei 3.
| Kvarnesfjorden er en sidefjord til Kvåsefjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den har en lengde på 2,5 kilometer. Den har innløp mellom Kvarodden og Grønevoll og har retning nordvestover innover mot Dolsvåg. På det smaleste er fjorden bare rundt fem meter bred. Den blir krysset av fylkesvei 3.
== Referanser == | Kvarnesfjorden er en sidefjord til Kvåsefjorden i Kristiansand kommune i Agder. Den har en lengde på 2,5 kilometer. | 190,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auldearn | 2023-02-04 | Auldearn | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Auldearn er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Landsbyen ligger øst for elven Nairn, bare tre kilometer sørøst for Nairn. Det er to hoteller og en grunnskole i landsbyen.
Auldearn har sitt navn fra borgen Vilhelm I av Skottland bygde der på 1100–tallet (Old Castle of Eren)Ved folketellingen i 2001 hadde Auldearn 535 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 540 innbyggere.
| Auldearn er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Landsbyen ligger øst for elven Nairn, bare tre kilometer sørøst for Nairn. Det er to hoteller og en grunnskole i landsbyen.
Auldearn har sitt navn fra borgen Vilhelm I av Skottland bygde der på 1100–tallet (Old Castle of Eren)Ved folketellingen i 2001 hadde Auldearn 535 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 540 innbyggere.
== Referanser == | Auldearn er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1901 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1901 | ['Kategori:1901 i Sverige', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1901', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1901', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1901. Det sjette verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1901. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp etter å kommet på andreplass i de to foregående årene og i 1897. Sølvmedaljevinneren Gilbert Fuchs fra Tyskland var den første verdensmesteren i kunstløp.
| VM i kunstløp 1901. Det sjette verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1901. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp etter å kommet på andreplass i de to foregående årene og i 1897. Sølvmedaljevinneren Gilbert Fuchs fra Tyskland var den første verdensmesteren i kunstløp.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1901. Det sjette verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. | 190,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yashwantrao_Chavan_Maharashtra_Open_University | 2023-02-04 | Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University | ['Kategori:1989 i India', 'Kategori:20°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1989'] | Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University er et statlig universitssystem i India med campus i Nashik i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1989 og er oppkalt etter den delstatens første statsminister, Yashwantrao Balwantrao Chavan.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er åtte regionale studiesentra, i byene Amaravati, Aurangabad, Kolhapur, Mumbai, Nagpur, Nanded, Nashik og Pune.
Skolene ved universitetet er:
School of Academic Services Division
School of Agricultural Science
School of Architecture, Science and Technology
School of Commerce and Management
School of Computer Science
School of Continuing Education
School of Education
School of Health Science
School of Humanities and Social SciencesStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå i 161 akademiske studieprogrammer. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 400 000, og det er ca. 4 300 vitenskapelig ansatte.
| Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University er et statlig universitssystem i India med campus i Nashik i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1989 og er oppkalt etter den delstatens første statsminister, Yashwantrao Balwantrao Chavan.
Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er åtte regionale studiesentra, i byene Amaravati, Aurangabad, Kolhapur, Mumbai, Nagpur, Nanded, Nashik og Pune.
Skolene ved universitetet er:
School of Academic Services Division
School of Agricultural Science
School of Architecture, Science and Technology
School of Commerce and Management
School of Computer Science
School of Continuing Education
School of Education
School of Health Science
School of Humanities and Social SciencesStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå i 161 akademiske studieprogrammer. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 400 000, og det er ca. 4 300 vitenskapelig ansatte.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University er et statlig universitssystem i India med campus i Nashik i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1989 og er oppkalt etter den delstatens første statsminister, Yashwantrao Balwantrao Chavan. | 190,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avoch | 2023-02-04 | Avoch | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Avoch (Skotsk gælisk: Abhach) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Avoch ligger på nordsiden av den indre delen av Moray Firth, omtrent to kilometer sørvest for Fortrose på halvøya Black Isle.
Stedet er mest kjent for middelalderborgen Ormond eller Avoch Castle, som var en befestning fra 100-tallet reist av Vilhelm I av Skottland. Borgen ble ødelagt på midten av 1600-tallet da Oliver Cromwell brukte stein derfra til befestningsarbeid i Inverness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Avoch 891 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 000 innbyggere.
| Avoch (Skotsk gælisk: Abhach) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Avoch ligger på nordsiden av den indre delen av Moray Firth, omtrent to kilometer sørvest for Fortrose på halvøya Black Isle.
Stedet er mest kjent for middelalderborgen Ormond eller Avoch Castle, som var en befestning fra 100-tallet reist av Vilhelm I av Skottland. Borgen ble ødelagt på midten av 1600-tallet da Oliver Cromwell brukte stein derfra til befestningsarbeid i Inverness.
Ved folketellingen i 2001 hadde Avoch 891 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 000 innbyggere.
== Referanser == | Avoch (Skotsk gælisk: Abhach) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnstadpollen | 2023-02-04 | Finnstadpollen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Finnstadpollen er en pollarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten.
Pollen har innløp via Gåsøyflaget mellom et nes sør for Steine i øst og Kylpenes i vest. Den strekker seg 2,5 kilometer i nordlig retning til Straumen ved Finnstadneset. Medregnet Straumen og den indre delen, som kalles Storfjorden, er lengden 4,5 kilometer inn til fjordbunnen.Storfjord og Steine er de største bebyggelsene på østsiden, langs fylkesvei 840, mens Skogset, Finnstad og Kylpenes er bebyggelser på vestsiden, langs fylkesvei 837.
| Finnstadpollen er en pollarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten.
Pollen har innløp via Gåsøyflaget mellom et nes sør for Steine i øst og Kylpenes i vest. Den strekker seg 2,5 kilometer i nordlig retning til Straumen ved Finnstadneset. Medregnet Straumen og den indre delen, som kalles Storfjorden, er lengden 4,5 kilometer inn til fjordbunnen.Storfjord og Steine er de største bebyggelsene på østsiden, langs fylkesvei 840, mens Skogset, Finnstad og Kylpenes er bebyggelser på vestsiden, langs fylkesvei 837.
== Referanser == | Finnstadpollen er en pollarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. | 190,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Oulunkylä | 190,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolvsfjorden | 2023-02-04 | Rolvsfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Rolvsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. Den strekker seg i underkant av 3 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet i Henningsværstraumen mellom Kartneset i vest og et nes ved Kjerksundet i øst.Nord for Kartneset ligger Straumsbukta. Fra bunnen av bukta går det 220 meter lange sundet Straumen i vestlig retning inn til Kartfjorden.
Fv815 krysser Straumen over en 13 meter lang bru og fortsetter rund hele fjorden langs en tynt befolket kystlinje med gårder i Biskopsjorden på vestsiden, Kongsjorden i fjordbunnen og Selnes og Bakjorden på østsiden.
| Rolvsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. Den strekker seg i underkant av 3 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet i Henningsværstraumen mellom Kartneset i vest og et nes ved Kjerksundet i øst.Nord for Kartneset ligger Straumsbukta. Fra bunnen av bukta går det 220 meter lange sundet Straumen i vestlig retning inn til Kartfjorden.
Fv815 krysser Straumen over en 13 meter lang bru og fortsetter rund hele fjorden langs en tynt befolket kystlinje med gårder i Biskopsjorden på vestsiden, Kongsjorden i fjordbunnen og Selnes og Bakjorden på østsiden.
== Referanser == | | land = Norge | 190,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bliksfjorden | 2023-02-04 | Bliksfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lillesand', 'Kategori:Sider med kart'] | Bliksfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den er en del av Blindleia og ligger vest for Indre og Ytre Tronderøya og strekker seg cirka 1,5 km vestover mot innløpet til Isefjærfjorden. Fjorden ligger nord for Sandøya og Steinsøya, der den gamle kjøpstaden og uthavna Gamle Hellesund ligger.
| Bliksfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den er en del av Blindleia og ligger vest for Indre og Ytre Tronderøya og strekker seg cirka 1,5 km vestover mot innløpet til Isefjærfjorden. Fjorden ligger nord for Sandøya og Steinsøya, der den gamle kjøpstaden og uthavna Gamle Hellesund ligger.
== Referanser == | Bliksfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den er en del av Blindleia og ligger vest for Indre og Ytre Tronderøya og strekker seg cirka 1,5 km vestover mot innløpet til Isefjærfjorden. | 190,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balintore | 2023-02-04 | Balintore | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Balintore er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Balintore ligger nær Tain på vestsiden av Moray Firth, mellom Cromarty Firth og Dornoch Firth. Sammen med nabolandsbyene Hilton og Shandwick er Balintore kjent som «the Seaboard villages», kystlinjelandsbyene.
Ved folketellingen i 2001 hadde Balintore 1 087 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere.
| Balintore er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Balintore ligger nær Tain på vestsiden av Moray Firth, mellom Cromarty Firth og Dornoch Firth. Sammen med nabolandsbyene Hilton og Shandwick er Balintore kjent som «the Seaboard villages», kystlinjelandsbyene.
Ved folketellingen i 2001 hadde Balintore 1 087 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Down to the Sea – online version of history book of Hilton, Balintore, and Shandwick (engelsk) | | gælisk = | 190,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nairn | 2023-02-04 | Nairn | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart'] | Nairn (skotsk-gælisk: Inbhir Narann) er en by og kongelig burgh i Skottland, i regionen Highland i Skottland. Den ligger 27 km nordøst for Inverness ved Moray Firth. Elven Nairn renner ut ved byen. Vest for Nairn ligger Elgin. Nairn er den tradisjonelle grevskapsbyen i Nairnshire. Inverness lufthavn ligger omtrent midt mellom Inverness og Nairn. Byen er en markedsby og gammel havneby, men det nye havneanlegget ble konstruert av den skotsk arkitekten og sivilingeniøren Thomas Telford (1757-1834).
En årlig jazz-festival, Nairn International Jazz Festival, arrangeres i Nairn. Nairn er mest kjent som en badeby, med to golfbaner, prisbelønte strender, et samfunnshus/midtskala kunstlokale (Nairn Community & Arts Centre), et lite teater (kalt The Little Theatre) og et lite museum, som gir informasjon om lokalområdet og inkluderer samlingen til det tidligere Fishertown-museet. Ved folketellingen i 2011 hadde Nairn en befolkning på 9 773, noe som gjorde den til den tredje største bosetningen i området Highland, bak Inverness og Fort William. For 2020 er befolkningen beregnet til 10 190, en svak økning.
| Nairn (skotsk-gælisk: Inbhir Narann) er en by og kongelig burgh i Skottland, i regionen Highland i Skottland. Den ligger 27 km nordøst for Inverness ved Moray Firth. Elven Nairn renner ut ved byen. Vest for Nairn ligger Elgin. Nairn er den tradisjonelle grevskapsbyen i Nairnshire. Inverness lufthavn ligger omtrent midt mellom Inverness og Nairn. Byen er en markedsby og gammel havneby, men det nye havneanlegget ble konstruert av den skotsk arkitekten og sivilingeniøren Thomas Telford (1757-1834).
En årlig jazz-festival, Nairn International Jazz Festival, arrangeres i Nairn. Nairn er mest kjent som en badeby, med to golfbaner, prisbelønte strender, et samfunnshus/midtskala kunstlokale (Nairn Community & Arts Centre), et lite teater (kalt The Little Theatre) og et lite museum, som gir informasjon om lokalområdet og inkluderer samlingen til det tidligere Fishertown-museet. Ved folketellingen i 2011 hadde Nairn en befolkning på 9 773, noe som gjorde den til den tredje største bosetningen i området Highland, bak Inverness og Fort William. For 2020 er befolkningen beregnet til 10 190, en svak økning.
== Historie ==
Nairns historie er et bredt og mangfoldig tema som spenner over fra steinalderen før nedtegnet historie, til piktene og besøket til den romerske general Agricola (40-93). Byens mulige grunnleggelse under navnet Ekkailsbakki av Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene, statusen som kongelig burgh under David I av Skottland, dens sterke koblinger til monarker og regenter i Skottland og dens strategiske posisjon i flere kriger og hungersnød.
== Kultur ==
Den 27. mai 1960 huset Nairns The Regal Ballroom på Leopold Street en handling som skulle fortsette å bli en enorm kulturell innflytelse på musikkens verden. Et coverband som turnerer i Skottland på The Beat Ballad Show Tour med Johnny Gentle som hovedvokalistene og sammen med tre relativt ukjente musikere. Grunnleggerne av The Beatles. John Lennon, Paul McCartney og George Harrison spilte under navnet The Silver Beetles. Listen for sangene de spilte var blant annet «Raining in My Heart» av Buddy Holly og «I Need Your Love Tonight» av Elvis Presley. Den framtredende Ballerina Ballroom of Nairn har vært vertskap for mange kjente forestillinger gjennom årene, inkludert Pink Floyd og The Who i 1967, Status Quo i 1970, Fleetwood Mac og Slade i 1971. Byen har fortsatt et musikalsk hjerte som er vert for Nairn International Jazz Festival hver august, som vanligvis tiltrekker seg noen kjente musikere i verdensklasse, inkludert Bob Wilber og supergruppen Soprano Summit Jazz.
== Hekser og hedninger ==
Paganisme, hedenskap, hekser og wicca har en lang historie i Skottland og i Nairn. I nærliggende Elgin, øst for katedralen, eksisterer «Order Pot», en dyp vannbasseng som ble brukt til å teste heksene i Nairn fram til 1560. Kristne fikk over femti mennesker stilt for domstol og drept innenfor to mil fra Nairn, inkludert Issobel Nicoll, Margaret Wilsone og Allexander Ledy på 1500- og 1600-tallet som hekser og trollmenn.I 1662 ble en kvinne ved navn Isobel Gowdie, som bodde i nærliggende Auldearn bare to mil fra Nairn, anklaget og tilsto fire tilfeller av hekseri og er udødeliggjort i The Confession of Isobel Gowdie (1990), et orkesterstykke av den skotske komponisten James MacMillan.Praksisen fortsatte fram til minst 1848, da en leirfigur i naturlig størrelse fylt med nåler, plassert på en slik måte at vann dyppet over hjertet, ble oppdaget på bredden av elven Nairn nær selve byen. Det ble sagt at når leiren gikk i oppløsning, ville mannen som figuren representerte dø.
Hekser og trollmenn var like rikelig med avling i Moray og Nairn som i andre deler av Skottland.— Charles Rampini, The County Histories of Scotland, Moray and Nairn (1898)
Moderne hedninger har dannet nettgrupper som Scottish Pagan Federation, Highland Pagan Open Circle og East Scotland Heathen Moot som har medlemmer innenfor Nairnshire.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nairn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nairn International Jazz Festival
Turistinformasjon | Nairn (skotsk-gælisk: Inbhir Narann) er en by og kongelig burgh i Skottland, i regionen Highland i Skottland. Den ligger 27 km nordøst for Inverness ved Moray Firth. | 190,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kartfjorden | 2023-02-04 | Kartfjorden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vestvågøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Kartfjorden er en fjordarm av Rolvsfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten.
Fjorden har innløp via det 220 meter lange sundet Straumen, som krysses av Fv815 over en 13 meter lang bru, og går om lag 1,5 kilometer i nordvestlig retning innover til fjordbunnen til gården Kartfjorden, som foruten gården Straumen er de eneste bebyggelsene langs kystlinjen.
| Kartfjorden er en fjordarm av Rolvsfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten.
Fjorden har innløp via det 220 meter lange sundet Straumen, som krysses av Fv815 over en 13 meter lang bru, og går om lag 1,5 kilometer i nordvestlig retning innover til fjordbunnen til gården Kartfjorden, som foruten gården Straumen er de eneste bebyggelsene langs kystlinjen.
== Referanser == | Kartfjorden er en fjordarm av Rolvsfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. | 190,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carmen_Luvana | 2023-02-04 | Carmen Luvana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Carmen Luvana (født 23. august 1981 i Brooklyn, New York) er en amerikansk tidligere pornoskuespiller.
| Carmen Luvana (født 23. august 1981 i Brooklyn, New York) er en amerikansk tidligere pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 – Pirates
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carmen Luvana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carmen Luvana på Internet Movie Database
(en) Carmen Luvana hos The Movie Database
(en) Carmen Luvana på Adult Film Database
(en) Carmen Luvana på Internet Adult Film Database
Carmen Luvana på Facebook
Carmen Luvana på Instagram | | fsted = Brooklyn, New York, USA | 190,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elena_Fanchini | 2023-02-04 | Elena Fanchini | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo'] | Elena Fanchini (født 30. april 1985 i Lovere i provinsen Bergamo) er en italiensk alpinist.
| Elena Fanchini (født 30. april 1985 i Lovere i provinsen Bergamo) er en italiensk alpinist.
== Karriere ==
Fanchini debuterte i verdenscupen i et utforrenn i Santa Caterina i 2005. En måned senere, under VM 2005, kom hun på andreplass i utfor, bak kroatiske Janica Kostelić. I samme mesterskap kom Elenas søster Nadia tre hundredels sekunder for sent til å ta bronsemedaljen i Super-G.
Elena Fanchini vant sitt første verdenscuprenn 2. desember 2005, et utforrenn i Lake Louise.
I oktober 2008 pådro Fanchini seg en skade under trening, og måtte stå over hele sesongen 2008/09.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Pallplasseringer ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) Elena Fanchini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elena Fanchini – Olympedia
(en) Elena Fanchini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elena Fanchini – FIS (alpint)
(en) Elena Fanchini – ski-db.com | | fødested = Lovere | 190,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ynevardsfjorden | 2023-02-04 | Røynevardsfjorden | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lillesand'] | Røynevardsfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den ligger mellom Kalvøya og
Indre og Ytre Tronderøya. De indre delene av fjorden blir krysset av Blindleia mellom Haraldsholmane i nordøst og Store Røysa i sørvest. Fjorden har innløp inn fra Skagerrak ved Skyllholmen og strekker seg 2 kilometer nordvestover mot Røynevarden, som den er oppkalt etter.
| Røynevardsfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den ligger mellom Kalvøya og
Indre og Ytre Tronderøya. De indre delene av fjorden blir krysset av Blindleia mellom Haraldsholmane i nordøst og Store Røysa i sørvest. Fjorden har innløp inn fra Skagerrak ved Skyllholmen og strekker seg 2 kilometer nordvestover mot Røynevarden, som den er oppkalt etter.
== Referanser == | Røynevardsfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den ligger mellom Kalvøya og | 190,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portree | 2023-02-04 | Portree | ['Kategori:57°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Portree (skotsk-gælisk: Port Rìgh) er en den største byen og hovedstaden på øya Skye i Indre Hebridene innenfor regionen Highland i Skottland. Den lille havnen ved en molo designet av Thomas Telford, ligger skjermet til mellom svarte klipper og det pyramideformede fjellet Ben Tianavaig på østkysten av øya, innerst i en bukt ovenfor naboøya Raasay. Det er lokaliseringen av den eneste videregående skole på øya, Portree High School. Offentlig transport er begrenset til bussruter. Det er beregnet 2310 innbyggere i byen i 2020.Blant severdigheter i byen er Aros-senteret som feirer øyas gæliske arv. Ytterligere kunsttilbud gjøres gjennom kunstorganisasjonen ATLAS Arts, regelmessig finansiert av Creative Scotland. Byen fungerer også som et senter for turister som utforsker øya.A855-veien fører nordover ut av byen, passerer gjennom landsbyer som Achachork, Staffin og passerer det steinete landskapet ved Storr før den når Quiraing, et sted med løse jordskred.
| Portree (skotsk-gælisk: Port Rìgh) er en den største byen og hovedstaden på øya Skye i Indre Hebridene innenfor regionen Highland i Skottland. Den lille havnen ved en molo designet av Thomas Telford, ligger skjermet til mellom svarte klipper og det pyramideformede fjellet Ben Tianavaig på østkysten av øya, innerst i en bukt ovenfor naboøya Raasay. Det er lokaliseringen av den eneste videregående skole på øya, Portree High School. Offentlig transport er begrenset til bussruter. Det er beregnet 2310 innbyggere i byen i 2020.Blant severdigheter i byen er Aros-senteret som feirer øyas gæliske arv. Ytterligere kunsttilbud gjøres gjennom kunstorganisasjonen ATLAS Arts, regelmessig finansiert av Creative Scotland. Byen fungerer også som et senter for turister som utforsker øya.A855-veien fører nordover ut av byen, passerer gjennom landsbyer som Achachork, Staffin og passerer det steinete landskapet ved Storr før den når Quiraing, et sted med løse jordskred.
== Etymologi ==
Det nåværende navnet, Port Rìgh, er oversatt som «Kongshavnen», kanskje grunnet et besøk av kong Jakob V av Skottland i 1540. Imidlertid er denne forklaringen bestridt ettersom kong Jakob ikke kom i fredelig ærend. Det eldre navnet synes å ha vært Port Ruighe(adh), i betydningen «Skråningshavn» eller «Havna ved åsen».Før 1500-tallet het bosetningen Kiltaraglen («kirken St. Talarican»), fra gælisk Cill Targhlain.
== Gælisk ==
Rundt en fjerdedel av befolkning snakker skotsk-gælisk, og byen streber etter å øke språkets prestisje og butikker og hoteller i Portree blir oppfordret til å ønske kunder velkommen og bruke skilting på gælisk som en del av et forsøk på å øke bruken av språket også i det bredere samfunnet.
== Forhistorie og arkeologi ==
Arkeologiske undersøkelser i forkant av bygging av en boligutvikling i 2006–2007, av CFA Archaeology, avdekket bevis på bosetning av Portree fra tidlig bronsealder til middelalderen (den eldste karbondatering var 2570 f.Kr. og den siste var 1400 e.Kr.). De fant også steinredskaper som indikerte at folk befant seg i området i tidlig neolittisk tid (bondesteinalderen), muligens så langt tilbake som til sen mesolittisk tid.Arkeologene oppdaget restene av rundhus av tømmer, en sirkulær grøftedefinert innhegning, under bakken (souterrain) sannsynlige stående steinsokler og et utvalg av groper. Selv om ikke mange gjenstander ble gjenfunnet, var det en samling av keramikk tilknyttet klokkebegerkulturen. Dette var den første oppdagelsen av et sted fra senere bronsealder på Skye.Arkeologene fant også bevis på skytebanen som ble opprettet på 1800-tallet med dannelsen av den frivillige geværbevegelsen (Rifle Volunteer), opprettet i 1859 for å forsvare landet mot en potensiell fransk invasjon. Den første offisielle enheten i Portree var 8th Inverness-shire Rifle Volunteer Corps, dannet i juli 1867.
== Historie ==
På 1700-tallet var byen et velegnet utgangspunkt for desperate skotter som seilte til Nord-Amerika for å unnslippe fattigdom og arbeidsledighet. Denne bruken gjentok seg under hungersnøden på 1840-tallet. Begge gangene ble byen reddet av en tilstrømning av båter, som ofte gikk mellom det skotske fastlandet og Ytre Hebridene, som brukte Portrees brygge som hvilested. Byen begynte også å eksportere fisk på denne tiden, noe som bidro sterkt til den lokale økonomien.
Dagens The Royal Hotel er det stedet for det tidligere vertshuset MacNab's Inn, og som var det siste møtestedet for Flora MacDonald og Bonnie Prince Charlie i 1746.Byen hadde den siste manuelle telefonsentralen i Storbritannia, som stengte i 1976.
== Turisme ==
Portree regnes for å være blant de «20 vakreste landsbyene i Storbritannia og Irland», ifølge Condé Nast Traveler og besøkes av mange turister hvert år.En rapport publisert i midten av 2020 indikerte at besøkende tilførte 211 millioner pund i løpet av et enkelt år til Skyes økonomi, før reiserestriksjoner ble pålagt på grunn av COVID-19-pandemien.[12] Dette var forventet å avta betydelig på grunn av koronapandemien. «Skye er svært sårbar for nedgangen i internasjonale besøkende som vil fortsette i store deler av 2020 og utover,» uttlte professor John Lennon (sic) ved Glasgow Caledonian University til en reporter i juli 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Portree – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Portree på Undiscovered Scotland
Isle of Skye, turistinformasjon | | gælisk = Port Rìgh | 190,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tain | 2023-02-04 | Tain | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tain (skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Byen ligger på sørsiden av bukten Dornoch Firth, rett ovenfor byem Dornoch og omtrent 15 kilometer nord for Invergordon. Tain fikk sitt første kongelige charter av Malcolm III av Skottland allerede i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh. Tain er liten og relativ blomstrende landsby som er fokuspunktet for et omfattende landlig område som strekker seg fra Edderton i vest til Portmahomack i øst og Nigg i sør. Tain har en beregnet befolkning på 3570 personer i 2020.
| Tain (skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Byen ligger på sørsiden av bukten Dornoch Firth, rett ovenfor byem Dornoch og omtrent 15 kilometer nord for Invergordon. Tain fikk sitt første kongelige charter av Malcolm III av Skottland allerede i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh. Tain er liten og relativ blomstrende landsby som er fokuspunktet for et omfattende landlig område som strekker seg fra Edderton i vest til Portmahomack i øst og Nigg i sør. Tain har en beregnet befolkning på 3570 personer i 2020.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Tain stammer fra den nærliggende elven Tain, hvis navn kommer fra en indoeuropeisk rot som betyr «flyt». Det gæliske navnet, Baile Dubhthaich, betyr «Duthacs by».
== Historie ==
Tain fikk sitt første kongelige charter i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh, feiret i 1966 med åpningen av Rose Garden av dronning Elizabeth Bowes-Lyon, dronningens mor. Charteret fra 1066, gitt av kong Malcolm III, bekreftet Tain som et fristed, hvor folk kunne kreve beskyttelse av kirken, og en immunitet, der fastboende kjøpmenn og handelsmenn var fritatt for visse skatter.Lite er kjent om stedets eldste historie, selv om byen skyldte mye av sin betydning til den lokale helgen Duthac, også kjent som Duthus eller Duthak (1000–1065). Han var en tidlig kristen skikkelse, hvis helligdom hadde blitt så viktig i 1066 at det resulterte i det kongelige charteret. Det ødelagte kapellet nær munningen av elven ble sagt å ha blitt bygget på stedet der han ble født. Duthac ble en offisiell helgen i 1419, og ved senmiddelalderen var helligdommen hans et viktig pilegrimssted i Skottland. Kong Jakob IV kom minst en gang i året gjennom hele sin regjeringstid for å oppnå både åndelige og politiske mål.Det tidlige Duthac-kapellet var sentrum for en helligdom. Rømlinger ble etter tradisjon gitt et fristed i flere kvadratkilometer markert med grensesteiner. Under den første skotske uavhengighetskrigen sendte Robert Bruce sin kone, dronning Elizabeth de Burgh, og sin 10 år gamle datter Marjorie (fra Bruces første ekteskap) sammen med sine to søstre og Isabella MacDuff, grevinne av Buchan, nordover til Orknøyene (som tilhørte Norge på denne tiden) for å ta et skip til tryggheten i Norge, hvor Isabella Bruce, enkedronning etter kong Eirik II Magnusson, bodde. De kom aldri så langt. De ble innhentet i Tain av folkene til William II, jarl av Ross, en av de skotske støttespillerne til kong Edvard I av England. Kvinnene søkte tilflukt i Duthacs kapell, men Ross krenket helligdommen og tok kvinnene til fange. Han overga dem til engelskmennene som straffet dem på grusomst vis.
En ledende grunneierfamilie i området, klanen Munro, bidro politiske og religiøse personer til byen, inkludert pastor John Munro fra Tain (død ca. 1630). Han var presbyteriansk prest i Tain. Han var dissenter og kjempet imot den religiøse politikken til kong Jakob VI (senere også Jakob I av England da de to landene ble forent under én krone) i forene den presbyteriansk kirke i Skottland med den episkopale kirke i England. Som et resultat ble han forfulgt i mange år.
== Transport og fasiliteter ==
Tains jernbanestasjon er tilknyttet Far North Line. Stasjonen er ubemannet; men i sin storhetstid hadde den 30 ansatte. Stasjonen ble åpnet av Highland Railway 1. januar 1864. Fra 1. januar 1923 var stasjonen eid av London, Midland og Scottish Railway. I 1948 ble de britiske jernbanene nasjonalisert som British Railways. Etter at jernbanene ble privatisert, ble stasjonen betjent av ScotRail.Bygninger av interesse i byen er blant annet den verneverdige kommunale bygningen og tinghuset Tain Tolbooth (bygget i 1708) og kirken St Duthus Collegiate Church. Byen har også et lite lokalhistorisk museum, Tain Through Time, som er drevet av frivillige, og Glenmorangie-destilleriet.Tain har to barneskoler; Craighill (274 elever per april 2011) og Knockbreck (i underkant av 120 elever per april 2011). Det er også en ungdomsskole, Tain Royal Academy, med 590 elever per januar 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tain community website
Tain Through Time | Tain (skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thurso | 2023-02-04 | Thurso | ['Kategori:3°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Norrøn tid', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Thurso (skotsk-gælisk: Inbhir Theòrsa) er en by og tidligere burgh i Skottland som ligger på nordkysten av regionen Highland, sørvest ved sundet Pentland Firth som skiller skotsk fastlandet fra Orknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest for John o' Groats som er den nordligste landsbyen. Nærmeste by er Wick 35 km sørøst for Thurso. Nærmeste større by er Inverness 177 km lenger sør. Elven Thurso som er 55 km lang renner gjennom byen, ut i Thursobukta og Pentland Firth. Elvemunningen danner en liten og god havn. Thurso er plassert i forbindelsespunkt for nord-sør ved veien A9 og vest-øst for veien A836, forbundet med broen Forss i vest og Castletown i øst. Beregninger i 2020 av folketallet oppgir at det er 7390 innbyggere i byen.Thurso fungerte som en viktig norrøn havn, og handlet senere med havner i hele Nord-Europa fram til 1800-tallet. Thurso var et blomstrende senter for fiske og hadde også et rykte for klesproduksjon av lin og solingsaktiviteter. Fra og med 2015 sysselsetter Dounreay kjernekraftverk, selv om det stort sett ble tatt ut på slutten av 1900-tallet, et betydelig antall av lokalbefolkningen. Den bevaringsverdig sognekirken Old St Peter's Church (St. Peter's Kirk) er i ruiner, men er en av de eldste kirkene i Skottland. Den er datert til minst 1125.. Den nåværende kirken, St. Andrew's and St Peter's, ble bygget i 1832 etter en formgivning av den skotske arkitekten William Burn i nygotisk stil.
| Thurso (skotsk-gælisk: Inbhir Theòrsa) er en by og tidligere burgh i Skottland som ligger på nordkysten av regionen Highland, sørvest ved sundet Pentland Firth som skiller skotsk fastlandet fra Orknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest for John o' Groats som er den nordligste landsbyen. Nærmeste by er Wick 35 km sørøst for Thurso. Nærmeste større by er Inverness 177 km lenger sør. Elven Thurso som er 55 km lang renner gjennom byen, ut i Thursobukta og Pentland Firth. Elvemunningen danner en liten og god havn. Thurso er plassert i forbindelsespunkt for nord-sør ved veien A9 og vest-øst for veien A836, forbundet med broen Forss i vest og Castletown i øst. Beregninger i 2020 av folketallet oppgir at det er 7390 innbyggere i byen.Thurso fungerte som en viktig norrøn havn, og handlet senere med havner i hele Nord-Europa fram til 1800-tallet. Thurso var et blomstrende senter for fiske og hadde også et rykte for klesproduksjon av lin og solingsaktiviteter. Fra og med 2015 sysselsetter Dounreay kjernekraftverk, selv om det stort sett ble tatt ut på slutten av 1900-tallet, et betydelig antall av lokalbefolkningen. Den bevaringsverdig sognekirken Old St Peter's Church (St. Peter's Kirk) er i ruiner, men er en av de eldste kirkene i Skottland. Den er datert til minst 1125.. Den nåværende kirken, St. Andrew's and St Peter's, ble bygget i 1832 etter en formgivning av den skotske arkitekten William Burn i nygotisk stil.
== Etymologi ==
Opprinnelig var Thurso kjent under det keltiske navnet tarvodubrovn som betyr «oksevann» eller «okse-elv»; Dunnet Head var på samme måte tarvedunum og står for «okseborg», og navnet på bynavnet kan ha sine røtter der. Norrøn innflytelse endret navnet til Tjorsá, deretter Torsá, basert på guden til Tor fra norrøn mytologi og oversatt som stedet ved Tors elv.Det lokale skotske navnet, Thursa, kommer fra det norrøne, det samme gjør det moderne skotsk-gæliske Inbhir Theòrsa. Inbhir betyr en elvemunning, og finnes generelt som Inver i mange anglifiserte navn.
== Historie ==
Thursos historie strekker seg tilbake til minste epoken med norrøn-orknøysk styre i Caithness, som endte definitivt i 1266. Fra førhistorisk tid er det funnet varder eller steinrøyser på Shebster Hill, bygget av neolittiske beboere som ble brukt som gravplasser og ritualer. De går tilbake rundt 5000 år til bondesteinalderen. Stedet var en viktig norrøn havn, og har en senere historie med handel med havner i hele Nord-Europa frem til 1800-tallet. I 1330 ble Skottlands standardvektenhet brakt på linje med Thurso ved dekret fra kong David II av Skottland, et hentydning på byens økonomiske betydning. Old St Peter's Kirk hevdes å stamme fra rundt 1220 og tiden til biskop Gilbert Murray i Caithness, som døde i 1245.I 1649 ble Thurso angrepet av irlendere, ledet av Donald Macalister Mullach, men ble jaget bort av innbyggerne, ledet av James Sinclair av Murkle. En av lokalbefolkningen, en tjener til Sinclair, ble sagt å ha drept Mullach ved å «klippe en knapp fra sin herres frakk og avfyre den fra en muskett». I 1811 hadde prestegjeldet 592 hus med en befolkning på 3462. Dette hadde gått ned til 2510 personer i 1841. Etter at Poor Law Act fra 1845 (loven om fattige) ble vedtatt, ble det bygget et kombinert fattighus; arbeidet startet i 1854 og ble fullført i 1856. Bygningen, som hadde kapasitet til å huse 149 innsatte, var på en 2 hektar stor tomt vest for Thurso Road og ga fattighjelp for Thurso og sognene rundt. Mange av fattighusene i Skottland ble etterhvert mindre brukt, og i 1924 hadde bygningen stått ubebodd i flere år, og ble solgt.
Mye av byen er en planlagt utvikling fra og med 1800-tallet. I 1906 ble et nytt naust og slipp fra Royal National Lifeboat Institution innviet nær Scrabster Harbour. En brann 10. desember 1956 ødela bygningen og livbåten, men en ny bygning og båt ble bygget, sjøsatt året etter. En ny livbåt, kalt «The Three Sisters» ble innviet i 1971 av dronningmoren.
En betydelig ekspansjon skjedde på midten av 1900-tallet da Dounreay kjernekraftverk ble etablert i Dounreay i 1955, 14 km vest for byen. Ankomsten av arbeidere knyttet til kraftstasjonen forårsaket en tredobling av befolkningen i Thurso; folketellingen fra 1951 ga et tall på 3000, men dette hadde økt til 9000 innen 1971. Dette førte til at rundt 1700 nye hus ble bygget i Thurso og nærliggende Castletown, en blanding av lokale myndighetsboliger sammen med private hus og leiligheter bygget av United Kingdom Atomic Energy Authority. Kraftverket ble avviklet på slutten av 1900-tallet, er det anslått at stedet ikke vil bli ryddet for alt avfallet før på 2070-tallet, og vil derfor fortsatt innebære lokale arbeidsplasser.Thurso er også navnet på grevskapet som blir holdt adelsfamilien Sinclair i den britiske adelskalenderen. Thurso var vertskap for Den Kongelige Nasjonale Mod i 2010, som var første gang denne festivalen for gælisk språk og kultur ble holdt så langt nord.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Groot, Gerard J. De (Januar 1993): Liberal Crusader: The Life of Sir Archibald Sinclair. C. Hurst & Co. Publishers. ISBN 978-1-85065-182-6.
Groome, Francis H. (1885): Ordnance Gazetteer of Scotland, bind 6, Thomas C. Jack
McFadden, David (1999): An Innocent in Scotland: More Curious Rambles and Singular Encounters. M&S. ISBN 978-0-7710-5528-7.
Mitchell, James (1825): The Scotsman's Library: Being a Collection of Anecdotes and Facts Illustrative of Scotland and Scotsmen. J. Anderson.
Rees, Abraham (1819): The Cyclopaedia; Or, Universal Dictionary of Arts, Sciences and Literature, London, Longman, Hurst (usw.) 1819-20. Longman, Hurst.
== Eksterne lenker ==
(en) Thurso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Guide to Thurso hos Travelscotland.co.uk
Fotogalleri fra Thurso | Thurso (skotsk-gælisk: Inbhir Theòrsa) er en by og tidligere burgh i Skottland som ligger på nordkysten av regionen Highland, sørvest ved sundet Pentland Firth som skiller skotsk fastlandet fra Orknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest for John o' Groats som er den nordligste landsbyen. | 190,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullapool | 2023-02-04 | Ullapool | ['Kategori:1788 i Europa', 'Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Ullapool (skotsk gælisk: Ullapul) er en landsby og havn i nordlige Skottland. Den ligger i regionen Highland. Den er lokalisert rundt 70 km nordvest for Inverness i regionen Ross and Cromarty. Til tross for landsbyens beskjedne størrelse, er den den største bosetningene i mange mils omkrets, og en viktig havn og turistmål. Ved folketellingen i 2001 hadde Ullapool 1308 innbyggere, men det har vært en svak økning da befolkningen er beregnet til rundt 1500 innbyggere for 2020.Den nordatlantiske strømmen passerer Ullapool og modererer temperaturen. Noen få australdrakelilje (Cordyline australis), et tre i aspargesfamilien som kommer fra New Zealand, dyrkes i byen og blir ofte forvekslet med palmetrær. Byen ligger ved viken Loch Broom, på A835-veien fra Inverness. Ullapool-elven renner gjennom landsbyen. Ullapool er relativ en ny etablering og ble anlagt etter tegninger av Thomas Telford som en fiskerihavn i 1788. Havnen er fortsatt sentrum for byen. Det er fergeforbindelse fra Ullapool til Stornoway på Lewis og Harris i Ytre Hebridene.
| Ullapool (skotsk gælisk: Ullapul) er en landsby og havn i nordlige Skottland. Den ligger i regionen Highland. Den er lokalisert rundt 70 km nordvest for Inverness i regionen Ross and Cromarty. Til tross for landsbyens beskjedne størrelse, er den den største bosetningene i mange mils omkrets, og en viktig havn og turistmål. Ved folketellingen i 2001 hadde Ullapool 1308 innbyggere, men det har vært en svak økning da befolkningen er beregnet til rundt 1500 innbyggere for 2020.Den nordatlantiske strømmen passerer Ullapool og modererer temperaturen. Noen få australdrakelilje (Cordyline australis), et tre i aspargesfamilien som kommer fra New Zealand, dyrkes i byen og blir ofte forvekslet med palmetrær. Byen ligger ved viken Loch Broom, på A835-veien fra Inverness. Ullapool-elven renner gjennom landsbyen. Ullapool er relativ en ny etablering og ble anlagt etter tegninger av Thomas Telford som en fiskerihavn i 1788. Havnen er fortsatt sentrum for byen. Det er fergeforbindelse fra Ullapool til Stornoway på Lewis og Harris i Ytre Hebridene.
== Historie ==
Stedsnavnet Ullapool er muligens avledet fra norrønt som «Ullgård» eller «Ullis gård».Ullapool ble grunnlagt i 1788 på østkysten av Loch Broom som en havn for fiske av sild av British Fisheries Society. Den ble designet av den skotske sivilingeniøren Thomas Telford (1757–1834). Før 1788 var byen bare en ubetydelig landsby med litt over 20 husstander. Havnen brukes som fiskehavn, yachthavn og fergehavn. Ferger seiler til Stornoway i Ytre Hebridene.
Landsbyen var historisk sett i Cromartyshire, et tradisjonelt grevskap som besto av mange adskilte enklaver spredt over det nordlige Ross-shire. Cromartyshire ble avskaffet og kombinert med omkringliggende Ross-shire i 1890.Mange av de sentrale oppdagelsene i viktoriansk tid som informerte konseptet om platetektonikk ble gjort i dette området. Det holdes fortsatt regelmessige internasjonale geologiske konferanser i Ullapool, som har blitt beskrevet som det beste geologiske berøringspunktet i Skottland.Det skotske parlamentet ga tillatelse i 1890-årene for en jernbane fra Ullapool med tilknytting til det viktigste jernbanenettet i Høylandet ved Garve, men ordningen ble forlatt på grunn av utilstrekkelige midler.
== Fergetjeneste ==
I 1970 stemte regionsrådet for Ross og Cromarty for å opprette en ny fergeterminal ved Ullapool til kostnad på £460.000 (tilsvarer £7.569.800 i 2021), 69 km fra Stornoway, og erstatte den ved Kyle of Lochalsh som er 114 km fra Stornoway. Fergeterminalen er knyttet til hovedveien A835 med A893. Ved terminalen driver fergeselskapet Caledonian MacBrayne en bilferge av typen roroskip til Stornoway på øya Lewis på Hebridene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ullapool – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ullapool Tourist and Business Association official site
Ullapool Accommodation updated daily by the accommodation providers | Ullapool (skotsk gælisk: Ullapul) er en landsby og havn i nordlige Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_Augustus | 2023-02-04 | Fort Augustus | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Fort Augustus (Skotsk gælisk: Cill Chuimein) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Fort Augustus ligger i den sørvestlige enden av innsjøen Loch Ness. Den kaledonske kanal som går på tvers av Skottland fra Firth of Lorn og Fort William til Moray Firth og Inverness passerer Fort Augustus, og det er bygd store sluseanlegg der.
Landsbyen er oppkalt etter en befestning som ble bygget av general George Wade etter jakobittenes opprør i 1715. Fortet ble påbegynt i 1729 og sto ferdig i 1742, tidsnok til å bli erobret av jakobittene april 1745 før slaget ved Culloden. Fortet var oppkalt etter Prins William Augustus, sønn av kong Georg II.
Ved folketellingen i 2001 hadde Fort Augustus 508 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 570 innbyggere.
| Fort Augustus (Skotsk gælisk: Cill Chuimein) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland.
Fort Augustus ligger i den sørvestlige enden av innsjøen Loch Ness. Den kaledonske kanal som går på tvers av Skottland fra Firth of Lorn og Fort William til Moray Firth og Inverness passerer Fort Augustus, og det er bygd store sluseanlegg der.
Landsbyen er oppkalt etter en befestning som ble bygget av general George Wade etter jakobittenes opprør i 1715. Fortet ble påbegynt i 1729 og sto ferdig i 1742, tidsnok til å bli erobret av jakobittene april 1745 før slaget ved Culloden. Fortet var oppkalt etter Prins William Augustus, sønn av kong Georg II.
Ved folketellingen i 2001 hadde Fort Augustus 508 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 570 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fort Augustus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fort Augustus (Skotsk gælisk: Cill Chuimein) er en landsby (village) i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Heerenveen | 190,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osmania-universitetet | 2023-02-04 | Osmania-universitetet | ['Kategori:17°N', 'Kategori:1910-årene i India', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Hyderabad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1918'] | Osmania University er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i 1918 av datidens hersker av staten Hyderabad, Osman Ali Khan, og oppkalt etter ham. Osmania University er det tredje største universitetet i India. Særlig ingeniørstudiene nyter stor anseelse.
Fra starten foregikk undervisningen ved Osmania University på urdu. Det var det første universitetet i India som benyttet et indisk språk. Senere gikk det over til engelsk som undervisningsspråk.
Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning (fra 2001) og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleger ulike steder i delstaten.
Fakultetene ved universitetet er:
Osmania University College of Engineering (1929)
Muffakham Jah College of Engineering & Technology (1980)
Osmania University College of Technology (1941)
Chaitanya Bharathi Institute of Technology (1979)
Vasavi College of Engineering (1981)
M.V.S.R College of Engineering (1981)
Deccan College of Engineering (1984)
Deccan School of Hospital Management (1998)
Avanthi engineering college, Guntapally
Methodist College of Engineering Technology, HyderabadVidere er det en del underlagte, men autonome skoler og fakulteter:
Nizam College
Osmania University College for Women
PG College, Saifabad
PG College, Secunderabad
District PG Colleges
A V College, Gaganmahal
Loyola Academy P.G and Degree College (autonomt), Alwal
Avanthi Degree College, Barkatpura
Bharatiya Vidya Bhavan's Vivekananda Degree College, SainikpuriStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 300 000, og det er ca. 5 000 vitenskapelig ansatte.
Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved Osmania.
| Osmania University er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i 1918 av datidens hersker av staten Hyderabad, Osman Ali Khan, og oppkalt etter ham. Osmania University er det tredje største universitetet i India. Særlig ingeniørstudiene nyter stor anseelse.
Fra starten foregikk undervisningen ved Osmania University på urdu. Det var det første universitetet i India som benyttet et indisk språk. Senere gikk det over til engelsk som undervisningsspråk.
Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning (fra 2001) og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleger ulike steder i delstaten.
Fakultetene ved universitetet er:
Osmania University College of Engineering (1929)
Muffakham Jah College of Engineering & Technology (1980)
Osmania University College of Technology (1941)
Chaitanya Bharathi Institute of Technology (1979)
Vasavi College of Engineering (1981)
M.V.S.R College of Engineering (1981)
Deccan College of Engineering (1984)
Deccan School of Hospital Management (1998)
Avanthi engineering college, Guntapally
Methodist College of Engineering Technology, HyderabadVidere er det en del underlagte, men autonome skoler og fakulteter:
Nizam College
Osmania University College for Women
PG College, Saifabad
PG College, Secunderabad
District PG Colleges
A V College, Gaganmahal
Loyola Academy P.G and Degree College (autonomt), Alwal
Avanthi Degree College, Barkatpura
Bharatiya Vidya Bhavan's Vivekananda Degree College, SainikpuriStudiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 300 000, og det er ca. 5 000 vitenskapelig ansatte.
Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved Osmania.
== Eksterne lenker ==
Osmania University – hjemmeside | Osmania University er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i 1918 av datidens hersker av staten Hyderabad, Osman Ali Khan, og oppkalt etter ham. | 190,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lea_S%C3%B6lkner | 2023-02-04 | Lea Sölkner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Lea Sölkner (født 24. desember 1958 i Tauplitz) er en tidligere østerriksk alpinist. Fra slutten av 1970-tallet til hun la opp i 1984 var hun blant de mest fremgangsrike alpinistene på Østerrikes landslag.
Karrierens høydepunkt kom under VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen, der hun tok gull i slalåm. Hennes eneste seier i verdenscupen kom i januar 1979, der hun vant foran Claudia Giordani og Annemarie Moser-Pröll.
Hun var blant gullfavorittene foran utforrennet i OL 1984 i Sarajevo, men ble bare nummer 8.
| Lea Sölkner (født 24. desember 1958 i Tauplitz) er en tidligere østerriksk alpinist. Fra slutten av 1970-tallet til hun la opp i 1984 var hun blant de mest fremgangsrike alpinistene på Østerrikes landslag.
Karrierens høydepunkt kom under VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen, der hun tok gull i slalåm. Hennes eneste seier i verdenscupen kom i januar 1979, der hun vant foran Claudia Giordani og Annemarie Moser-Pröll.
Hun var blant gullfavorittene foran utforrennet i OL 1984 i Sarajevo, men ble bare nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Lea Sölkner – Munzinger Sportsarchiv
(en) Lea Sölkner – Olympics.com
(en) Lea Sölkner – Olympic.org
(en) Lea Sölkner – Olympedia
(en) Lea Sölkner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lea Sölkner – FIS (alpint)
(en) Lea Sölkner – ski-db.com | Lea Sölkner (født 24. desember 1958 i Tauplitz) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skallefjorden | 2023-02-04 | Skallefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lillesand', 'Kategori:Sider med kart'] | Skallefjorden er en liten fjord i Lillesand kommune, like sør for selve Lillesand. Den ligger i den østre delen av Blindleia, vest for Skauerøya og nordøst for Justøya. Fjorden har to innløp, Asperøysund og Dyttesund, som ligger på hver sin side av Asperøya. Fjorden strekker seg 2 kilometer nordvestover og inn Sangereidkilen, like sørvest for Lillesand. Ved Grønnaviga går Blindleia videre sørvestover på nordvestsiden av Justøya.
| Skallefjorden er en liten fjord i Lillesand kommune, like sør for selve Lillesand. Den ligger i den østre delen av Blindleia, vest for Skauerøya og nordøst for Justøya. Fjorden har to innløp, Asperøysund og Dyttesund, som ligger på hver sin side av Asperøya. Fjorden strekker seg 2 kilometer nordvestover og inn Sangereidkilen, like sørvest for Lillesand. Ved Grønnaviga går Blindleia videre sørvestover på nordvestsiden av Justøya.
== Referanser == | Skallefjorden er en liten fjord i Lillesand kommune, like sør for selve Lillesand. Den ligger i den østre delen av Blindleia, vest for Skauerøya og nordøst for Justøya. | 190,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldvellfjorden | 2023-02-04 | Kaldvellfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Grimstad', 'Kategori:Fjorder i Lillesand', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaldvellfjorden er en liten fjord på grensen mellom kommunene Grimstad og Lillesand, like øst for selve Lillesand. Fjorden har innløp vest for Auesøya og strekker seg nordover til tettstedet Helldal, før den snur nordøstover. Den innerste delen av fjorden heter bare Kilen og er cirka en kilometer lang.Det spesielt smale innløpet til Kilen blir krysset av Svennevig bru som før var en del av Europavei 18 mellom Lillesand og Grimstad, veien heter nå fylkesvei 420.
Totalt har Kaldvellfjorden en lengde på cirka 6 kilometer.
| Kaldvellfjorden er en liten fjord på grensen mellom kommunene Grimstad og Lillesand, like øst for selve Lillesand. Fjorden har innløp vest for Auesøya og strekker seg nordover til tettstedet Helldal, før den snur nordøstover. Den innerste delen av fjorden heter bare Kilen og er cirka en kilometer lang.Det spesielt smale innløpet til Kilen blir krysset av Svennevig bru som før var en del av Europavei 18 mellom Lillesand og Grimstad, veien heter nå fylkesvei 420.
Totalt har Kaldvellfjorden en lengde på cirka 6 kilometer.
== Referanser == | Kaldvellfjorden er en liten fjord på grensen mellom kommunene Grimstad og Lillesand, like øst for selve Lillesand. Fjorden har innløp vest for Auesøya og strekker seg nordover til tettstedet Helldal, før den snur nordøstover. | 190,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1902 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1902 | ['Kategori:1902 i England', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1902', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i 1902', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1902. Det sjuende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 13. februar 1902. Det var kun en konkurranse for menn, var det tenkt, men en av deltakerne var kvinne og ettersom det ikke var spesifisert at det kun var for menn fikk hun lov til å delta. Det var fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp for andre gang foran den kvinnelige deltakeren Madge Syers-Cave.
| VM i kunstløp 1902. Det sjuende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 13. februar 1902. Det var kun en konkurranse for menn, var det tenkt, men en av deltakerne var kvinne og ettersom det ikke var spesifisert at det kun var for menn fikk hun lov til å delta. Det var fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp for andre gang foran den kvinnelige deltakeren Madge Syers-Cave.
== Medaljer ==
== Resultat ==
== Medaljevinnerne == | VM i kunstløp 1902. Det sjuende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 13. | 190,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bufjorden | 2023-02-04 | Bufjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Grimstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Bufjorden er en liten fjord i Grimstad kommune mellom byene Grimstad og Lillesand. Fjorden har innløp nord for Bjorøya og strekker seg sørvestover på nordsiden av tettstedet Homborsund. Fjorden er cirka 5 km lang og har to små sidearmer som strekker seg nordover. Den lengste av disse er Strandfjorden som har en lengde på 2,5 km. Innerst i denne fjorden munner Reddalskanalen ut. Den andre heter Nørholmskilen og er cirka 1,5 km lang. Den innerste delen av Bufjorden heter Engekilen. Innløpet til Engekilen er spesielt smal, bare cirka 5 meter og sundet blir krysset av en liten bru langs fylkesvei 37.
| Bufjorden er en liten fjord i Grimstad kommune mellom byene Grimstad og Lillesand. Fjorden har innløp nord for Bjorøya og strekker seg sørvestover på nordsiden av tettstedet Homborsund. Fjorden er cirka 5 km lang og har to små sidearmer som strekker seg nordover. Den lengste av disse er Strandfjorden som har en lengde på 2,5 km. Innerst i denne fjorden munner Reddalskanalen ut. Den andre heter Nørholmskilen og er cirka 1,5 km lang. Den innerste delen av Bufjorden heter Engekilen. Innløpet til Engekilen er spesielt smal, bare cirka 5 meter og sundet blir krysset av en liten bru langs fylkesvei 37.
== Referanser == | Bufjorden er en liten fjord i Grimstad kommune mellom byene Grimstad og Lillesand. Fjorden har innløp nord for Bjorøya og strekker seg sørvestover på nordsiden av tettstedet Homborsund. | 190,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antir%C3%B8kebevegelsen_i_det_nasjonalsosialistiske_Tyskland | 2023-02-04 | Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Røyking'] | Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland var den første større offentlige kampanjen mot bruk av tobakk i moderne historie. Bevegelser mot bruk av tobakk vokste frem i mange land ved begynnelsen av 1900-tallet men hadde liten suksess, bortsett fra i det nasjonalsosialistiske Tyskland hvor bevegelsen fikk statsstøtte etter nasjonalsosialistene kom til makten. Det var den mest effektfulle antirøkebevegelsen i verden på 1930-tallet og begynnelsen på 1940-tallet. Ledelsen i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fordømte røking og flere av dem kritiserte åpent bruk av tobakk. Forskning på tobakksbruk og dets helseeffekter blomstret under det nasjonalsosialistiske styret. Adolf Hitlers personlige negative holdning til tobakk og det nasjonalsosialistiske partiets familiepolitikk var blant de motiverende faktorene i bevegelsens motstand mot tobakk, og denne kampanjen ble assosiert både med antisemittisme og rasisme. | Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland var den første større offentlige kampanjen mot bruk av tobakk i moderne historie. Bevegelser mot bruk av tobakk vokste frem i mange land ved begynnelsen av 1900-tallet men hadde liten suksess, bortsett fra i det nasjonalsosialistiske Tyskland hvor bevegelsen fikk statsstøtte etter nasjonalsosialistene kom til makten. Det var den mest effektfulle antirøkebevegelsen i verden på 1930-tallet og begynnelsen på 1940-tallet. Ledelsen i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fordømte røking og flere av dem kritiserte åpent bruk av tobakk. Forskning på tobakksbruk og dets helseeffekter blomstret under det nasjonalsosialistiske styret. Adolf Hitlers personlige negative holdning til tobakk og det nasjonalsosialistiske partiets familiepolitikk var blant de motiverende faktorene i bevegelsens motstand mot tobakk, og denne kampanjen ble assosiert både med antisemittisme og rasisme. | Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland var den første større offentlige kampanjen mot bruk av tobakk i moderne historie. Bevegelser mot bruk av tobakk vokste frem i mange land ved begynnelsen av 1900-tallet men hadde liten suksess, bortsett fra i det nasjonalsosialistiske Tyskland hvor bevegelsen fikk statsstøtte etter nasjonalsosialistene kom til makten. | 190,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandfjorden | 2023-02-04 | Strandfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Grimstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Strandfjorden er en liten fjordarm til Bufjorden i Grimstad kommune i Agder. Strandfjorden har innløp ved Nesvoll og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Mollandskjær. Her munner Reddalskanalen ut. Reddalskanalen går mellom Strandfjorden og Landvikvannet, og videre opp i Reddalsvannet.
| Strandfjorden er en liten fjordarm til Bufjorden i Grimstad kommune i Agder. Strandfjorden har innløp ved Nesvoll og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Mollandskjær. Her munner Reddalskanalen ut. Reddalskanalen går mellom Strandfjorden og Landvikvannet, og videre opp i Reddalsvannet.
== Referanser == | Strandfjorden er en liten fjordarm til Bufjorden i Grimstad kommune i Agder. Strandfjorden har innløp ved Nesvoll og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Mollandskjær. | 190,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madhepura_(distrikt) | 2023-02-04 | Madhepura (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Madhepura (bihari: मधेपुरा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhepura.
| Madhepura (bihari: मधेपुरा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhepura.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 994 618 innbyggere i distriktet, mot 1 526 646 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 4,42 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,93 % i 2011 mot 21,64 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011 mot 927 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saharsa_(distrikt) | 2023-02-04 | Saharsa (distrikt) | ['Kategori:25°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Saharsa (bihari: सहरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Saharsa.
| Saharsa (bihari: सहरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Saharsa.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 1 897 102 innbyggere i distriktet, mot 1 508 182 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 8,18 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 19,90 % i 2011 mot 21,01 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 912 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saharsa district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darbhanga_(distrikt) | 2023-02-04 | Darbhanga (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Darbhanga (bihari: दरभंगा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Darbhanga.
| Darbhanga (bihari: दरभंगा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Darbhanga.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 3 921 971 innbyggere i distriktet, mot 3 295 789 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 9,69 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,87 % i 2011 mot 20,09 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 915 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Darbhanga district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muzaffarpur_(distrikt) | 2023-02-04 | Muzaffarpur (distrikt) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Muzaffarpur (bihari: मुजफ्फरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Muzaffarpur.
| Muzaffarpur (bihari: मुजफ्फरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Muzaffarpur.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 4 778 610 innbyggere i distriktet, mot 3 746 714 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 9,83 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,11 % i 2011 mot 19,80 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011 mot 928 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muzaffarpur district – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | % | 190,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gopalganj_(distrikt_i_Bihar) | 2023-02-04 | Gopalganj (distrikt i Bihar) | ['Kategori:26°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Bihar', 'Kategori:Sider med kart'] | Gopalganj (bihari: गोपालगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Gopalganj.
| Gopalganj (bihari: गोपालगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Gopalganj.
== Demografi ==
Ved folketellingen i 2011 var det 2 558 037 innbyggere i distriktet, mot 2 152 638 i 2001. Den urbane befolkningen utgjør 6,32 % av befolkningen.
Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde 17,08 % i 2011 mot 20,15 % i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 964 i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | % | 190,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_School_of_Business | 2023-02-04 | Indian School of Business | ['Kategori:17°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handelshøyskoler', 'Kategori:Hyderabad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2001'] | Indian School of Business er et privat business-universitet i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Universitetet er meget høyt rangert og tiltrekker seg studenter fra hele verden. Det ble opprettet i 2001 av 500 forretningsdrivende i eller fra India, i samarbeid med delstaten.
Undervisningen skjer i Hyderabad, og leder fram til MBA-graden. Studiene rangeres meget høyt av både Financial Times og andre universitetsrangeringer. Søsteruniversitetene er Kellogg School of Management i Illinois, Wharton School of the University of Pennsylvania, Melbourne Business School, Fuqua School of Business at Duke University i Nord-Carolina og London Business School.
Et eget Center for Executive Education gir påbyggingsstudier for toppledere i indisk næringsliv.
Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive er om lag 1 500, hvorav 425 høyeregradsstudenter, og det er 30 faste og 100 gjestende vitenskapelig ansatte.
Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved Osmania.
| Indian School of Business er et privat business-universitet i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Universitetet er meget høyt rangert og tiltrekker seg studenter fra hele verden. Det ble opprettet i 2001 av 500 forretningsdrivende i eller fra India, i samarbeid med delstaten.
Undervisningen skjer i Hyderabad, og leder fram til MBA-graden. Studiene rangeres meget høyt av både Financial Times og andre universitetsrangeringer. Søsteruniversitetene er Kellogg School of Management i Illinois, Wharton School of the University of Pennsylvania, Melbourne Business School, Fuqua School of Business at Duke University i Nord-Carolina og London Business School.
Et eget Center for Executive Education gir påbyggingsstudier for toppledere i indisk næringsliv.
Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive er om lag 1 500, hvorav 425 høyeregradsstudenter, og det er 30 faste og 100 gjestende vitenskapelig ansatte.
Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved Osmania.
== Eksterne lenker ==
Indian School of Business – hjemmeside
ISB Arkivert 7. november 2010 hos Wayback Machine. – Virtuell tur på campus | Indian School of Business er et privat business-universitet i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Universitetet er meget høyt rangert og tiltrekker seg studenter fra hele verden. | 190,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Groosefjorden | 2023-02-04 | Groosefjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Grimstad', 'Kategori:Sider med kart'] | Groosefjorden (også skrevet Grosfjorden og Groosfjorden) er en fjord i Grimstad kommune i Aust-Agder. Fjorden starter ved Håøya og Rivingen i sør og strekker seg nordøstover mellom Grimstad by og indre og ytre Maløya, før den fortsetter inn i Vikkilen. Inkludert Vikkilen har den en lengde på nesten 7 kilometer. Innløpet til Vikkilen er smalt og fra Biodden i Grimstad til Rønnes på østsiden er det bare cirka 140 meter. Selve Vikkilen er cirka 2,5 kilometer lang og ender opp ved Vik.
| Groosefjorden (også skrevet Grosfjorden og Groosfjorden) er en fjord i Grimstad kommune i Aust-Agder. Fjorden starter ved Håøya og Rivingen i sør og strekker seg nordøstover mellom Grimstad by og indre og ytre Maløya, før den fortsetter inn i Vikkilen. Inkludert Vikkilen har den en lengde på nesten 7 kilometer. Innløpet til Vikkilen er smalt og fra Biodden i Grimstad til Rønnes på østsiden er det bare cirka 140 meter. Selve Vikkilen er cirka 2,5 kilometer lang og ender opp ved Vik.
== Referanser == | Groosefjorden (også skrevet Grosfjorden og Groosfjorden) er en fjord i Grimstad kommune i Aust-Agder. Fjorden starter ved Håøya og Rivingen i sør og strekker seg nordøstover mellom Grimstad by og indre og ytre Maløya, før den fortsetter inn i Vikkilen. | 190,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1903 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1903 | ['Kategori:1903 i Russland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1903', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Kunstløp i 1903', 'Kategori:Kunstløp i Russland', 'Kategori:Sport i St. Petersburg', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1903. Det åttende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 20. og 21. februar 1903. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp.
| VM i kunstløp 1903. Det åttende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 20. og 21. februar 1903. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1903. Det åttende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. | 190,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gartafjorden | 2023-02-04 | Gartafjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Arendal', 'Kategori:Sider med kart'] | Gartafjorden er en fjord i Arendal kommune i Agder. Den ligger like nordøst for Tromøysundet øst for selve Arendal mellom fastlandet og Buøya.Fjorden har en lengde på omtrent to kilometer, og den sørlige delen ved Eydehavn blir kalt Heggedalsbukta og har utløp gjennom Bleksund til Tromøysundet. Delen av fjorden som ligger nord for Heggedalsbukta blir også kalt Breiviksfjorden.
| Gartafjorden er en fjord i Arendal kommune i Agder. Den ligger like nordøst for Tromøysundet øst for selve Arendal mellom fastlandet og Buøya.Fjorden har en lengde på omtrent to kilometer, og den sørlige delen ved Eydehavn blir kalt Heggedalsbukta og har utløp gjennom Bleksund til Tromøysundet. Delen av fjorden som ligger nord for Heggedalsbukta blir også kalt Breiviksfjorden.
== Referanser == | Gartafjorden er en fjord i Arendal kommune i Agder. Den ligger like nordøst for Tromøysundet øst for selve Arendal mellom fastlandet og Buøya. | 190,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikelandsfjorden_(Arendal) | 2023-02-04 | Eikelandsfjorden (Arendal) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Arendal', 'Kategori:Sider med kart'] | Eikelandsfjorden er en fjord i Arendal kommune. Den ligger mellom Tverrdalsøya i øst og fastlandet i vest og strekker seg 3,5 km nordover fra tettstedet og sundet Kilsund på Tverrdalsøya. Ved Øytangen på Tverrdalsøya munner Eikelandsfjorden ut i Oksefjorden, som fortsetter videre nordover mot Tvedestrandfjorden og Tvedestrand.
| Eikelandsfjorden er en fjord i Arendal kommune. Den ligger mellom Tverrdalsøya i øst og fastlandet i vest og strekker seg 3,5 km nordover fra tettstedet og sundet Kilsund på Tverrdalsøya. Ved Øytangen på Tverrdalsøya munner Eikelandsfjorden ut i Oksefjorden, som fortsetter videre nordover mot Tvedestrandfjorden og Tvedestrand.
== Referanser == | Eikelandsfjorden er en fjord i Arendal kommune. Den ligger mellom Tverrdalsøya i øst og fastlandet i vest og strekker seg 3,5 km nordover fra tettstedet og sundet Kilsund på Tverrdalsøya. | 190,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1904 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1904 | ['Kategori:1904 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1904', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1904', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1904. Det niende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 23. og 24. februar 1904. Det var kun en konkurranse for menn og det var tre utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp.
| VM i kunstløp 1904. Det niende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 23. og 24. februar 1904. Det var kun en konkurranse for menn og det var tre utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | VM i kunstløp 1904. Det niende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 23. | 190,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delhi-universitetet | 2023-02-04 | Delhi-universitetet | ['Kategori:1920-årene i India', 'Kategori:28°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Delhi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1922'] | Delhi University er et statlig universitetssystem i India med campus i Delhi. Det ble opprettet i 1922 av datidens indiske regjering.
Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleges ulike steder i byen. Det er i alt 14 fakulteter, 86 institutter og 79 colleges eller skoler.
De 79 skolene og collegene under dette universitetet omfatter blant annet:
Acharya Narendra Dev College
Aditi Mahavidyalaya
Ahilyabai College of Nursing
Amar Jyoti Institute of Physiotherapy
Atma Ram Sanatan Dharma College
Ayurvedic & Unani Tibbia College
Bhagini Nivedita College
Bharati College
Bhaskraycharya College of Applied Sciences
Bhim Rao Ambedkar College
DU College of Arts
DU College of Pharmacy
DU College of Vocational Studies
Daulat Ram College
Deen Dayal Upadhayay College Delhi College of Arts & Commerce
Delhi College of Engineering (Faculty of Technology)
Delhi School of Economics
Department of East Asian Studies, University of Delhi
Deshbandhu College
Deshbandhu College (kveldsskole)
Dyal Singh College
Dyal Singh College (kveldsskole)
DU Faculty of Management Studies
Gargi College
Hans Raj College
Hindu College
Indira Gandhi Institute of Physical Education & Sports Sciences
Indraprastha College for Women
Institute of Home Economics
Institute of Physically Handicapped
Janki Devi Memorial College
Jesus & Mary College
Kalindi College
Kamala Nehru College
Keshav Mahavidyalaya
Kirori Mal College
Lady Harding Medical College
Lady Irwin College
Lady Shri Ram College for Women
Lakshmi Bai College
Maharaja Agrasen College[1]
Maharishi Valmiki College of Education
Maitreyi College
Mata Sundri College for Women
Maulana Azad Medical College
Miranda House
Moti Lal Nehru College
Moti Lal Nehru College (kveldsskole)
Nehru Homeopathic College
Netaji Subhas Institute of Technology (Faculty of Technology)
Pannalal Girdharlal Dayanand Anglo Vaidic College
Pannalal Girdharlal Dayanand Anglo Vaidic College (kveldsskole)
Rajdhani College
Rajkumari Amrit Kaur College of Nursing
Ram Lal Anand College
Ram Lal Anand College (kveldsskole)
Ramjas College
Sri Guru Tegh Bahadur Khalsa College
Sri Guru Nanak Dev Khalsa College
Sri Guru Tegh Bahadur Khalsa College (kveldsskole)
Satyawati College
Satyawati College (kveldsskole)
Delhi University School of Open Learning
Shaheed Bhagat Singh College
Shaheed Bhagat Singh College (kveldsskole)
Shaheed Rajguru College of Applied Sciences for Women[2]
Shaheed Sukhdev College of Business Studies
Sherubtse College
Shivaji College
Shri Ram College of Commerce
Shyam Lal College
Shyam Lal College (kveldsskole)
Shyama Prasad Mukherjee College
Sri Aurbindo College
Sri Aurbindo College (kveldsskole)
Sri Guru Gobind Singh College of Commerce
Sri Venkateswara College
St. Stephen's College, Delhi
Swami Shraddhanand College
University College of Medical Sciences
Vivekanand College
Zakir Husain College
Zakir Husain College (kveldsskole)Det er i tillegg en del forskningssentra ved DU:
Agricultural Economics Research Centre
Centre For Envir. Management of Degraded Ecosystem
Centre for Inter-disciplinary Studies of Mountain & Hill Environment
Centre For Professional Development in Higher Edu.
Centre For Science Education & Communication
Developing Countries Research Centre
Dr. B.R. Ambedkar Centre For Biomedical Research
Women Study Development CentreStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 330.000.
| Delhi University er et statlig universitetssystem i India med campus i Delhi. Det ble opprettet i 1922 av datidens indiske regjering.
Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleges ulike steder i byen. Det er i alt 14 fakulteter, 86 institutter og 79 colleges eller skoler.
De 79 skolene og collegene under dette universitetet omfatter blant annet:
Acharya Narendra Dev College
Aditi Mahavidyalaya
Ahilyabai College of Nursing
Amar Jyoti Institute of Physiotherapy
Atma Ram Sanatan Dharma College
Ayurvedic & Unani Tibbia College
Bhagini Nivedita College
Bharati College
Bhaskraycharya College of Applied Sciences
Bhim Rao Ambedkar College
DU College of Arts
DU College of Pharmacy
DU College of Vocational Studies
Daulat Ram College
Deen Dayal Upadhayay College Delhi College of Arts & Commerce
Delhi College of Engineering (Faculty of Technology)
Delhi School of Economics
Department of East Asian Studies, University of Delhi
Deshbandhu College
Deshbandhu College (kveldsskole)
Dyal Singh College
Dyal Singh College (kveldsskole)
DU Faculty of Management Studies
Gargi College
Hans Raj College
Hindu College
Indira Gandhi Institute of Physical Education & Sports Sciences
Indraprastha College for Women
Institute of Home Economics
Institute of Physically Handicapped
Janki Devi Memorial College
Jesus & Mary College
Kalindi College
Kamala Nehru College
Keshav Mahavidyalaya
Kirori Mal College
Lady Harding Medical College
Lady Irwin College
Lady Shri Ram College for Women
Lakshmi Bai College
Maharaja Agrasen College[1]
Maharishi Valmiki College of Education
Maitreyi College
Mata Sundri College for Women
Maulana Azad Medical College
Miranda House
Moti Lal Nehru College
Moti Lal Nehru College (kveldsskole)
Nehru Homeopathic College
Netaji Subhas Institute of Technology (Faculty of Technology)
Pannalal Girdharlal Dayanand Anglo Vaidic College
Pannalal Girdharlal Dayanand Anglo Vaidic College (kveldsskole)
Rajdhani College
Rajkumari Amrit Kaur College of Nursing
Ram Lal Anand College
Ram Lal Anand College (kveldsskole)
Ramjas College
Sri Guru Tegh Bahadur Khalsa College
Sri Guru Nanak Dev Khalsa College
Sri Guru Tegh Bahadur Khalsa College (kveldsskole)
Satyawati College
Satyawati College (kveldsskole)
Delhi University School of Open Learning
Shaheed Bhagat Singh College
Shaheed Bhagat Singh College (kveldsskole)
Shaheed Rajguru College of Applied Sciences for Women[2]
Shaheed Sukhdev College of Business Studies
Sherubtse College
Shivaji College
Shri Ram College of Commerce
Shyam Lal College
Shyam Lal College (kveldsskole)
Shyama Prasad Mukherjee College
Sri Aurbindo College
Sri Aurbindo College (kveldsskole)
Sri Guru Gobind Singh College of Commerce
Sri Venkateswara College
St. Stephen's College, Delhi
Swami Shraddhanand College
University College of Medical Sciences
Vivekanand College
Zakir Husain College
Zakir Husain College (kveldsskole)Det er i tillegg en del forskningssentra ved DU:
Agricultural Economics Research Centre
Centre For Envir. Management of Degraded Ecosystem
Centre for Inter-disciplinary Studies of Mountain & Hill Environment
Centre For Professional Development in Higher Edu.
Centre For Science Education & Communication
Developing Countries Research Centre
Dr. B.R. Ambedkar Centre For Biomedical Research
Women Study Development CentreStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 330.000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) University of Delhi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Imconfuzed.com – Delhi University | Delhi University er et statlig universitetssystem i India med campus i Delhi. Det ble opprettet i 1922 av datidens indiske regjering. | 190,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1987,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1987, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1987', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1987', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Groningen', 'Kategori:Sport i Nederland i 1987', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | EM på skøyter 1987, damer ble avholdt på IJsstadion Stadspark i Groningen, Nederland den 17. og 18. januar 1987 med 28 deltakere fra tolv nasjoner.
Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet klart etter fire distanseseire foran nederlandske Yvonne van Gennip og østtyske Jacqueline Börner. Norge var representert ved Minna Nystedt som kom på 16.-plass i sammendraget og Edel Therese Høiseth (18.-plass).
| EM på skøyter 1987, damer ble avholdt på IJsstadion Stadspark i Groningen, Nederland den 17. og 18. januar 1987 med 28 deltakere fra tolv nasjoner.
Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet klart etter fire distanseseire foran nederlandske Yvonne van Gennip og østtyske Jacqueline Börner. Norge var representert ved Minna Nystedt som kom på 16.-plass i sammendraget og Edel Therese Høiseth (18.-plass).
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1987 for damer | | arena = IJsstadion Stadspark | 190,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fjern%C3%B8stlige_republikk | 2023-02-04 | Den fjernøstlige republikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Primorskij kraj', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1920', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1922', 'Kategori:Tidligere land i Asia', 'Kategori:Tidligere sovjetrepublikker'] | Den fjernøstlige republikk (russisk: Дальневосто́чная респу́блика, ДВР, – Dalnevostotsjnaja respublika, DVR), av og til kalt Tsjitarepublikken, var en nominelt uavhengig stat opprettet i Blagovesjtsjensk den 6. april 1920, og som omfattet det tidligere Russlands fjerne østen og Sibir øst for Bajkalsjøen. Selv om republikken nominelt sett var uavhengig, var den i stor grad kontrollert av RSFSR.
Republikken lå i områdene til dagens Zabajkalskij kraj, Amur oblast, Khabarovsk kraj og Primorskij kraj i Russland. Fram til oktober 1920 var hovedstaden Verkhneudinsk (det nåværende Ulan-Ude), og senere var hovedstaden Tsjita.
Etter at Japan evakuerte Vladivostok den 15. november 1922, ble Den fjernøstlige republikk slått sammen med RSFSR.
| Den fjernøstlige republikk (russisk: Дальневосто́чная респу́блика, ДВР, – Dalnevostotsjnaja respublika, DVR), av og til kalt Tsjitarepublikken, var en nominelt uavhengig stat opprettet i Blagovesjtsjensk den 6. april 1920, og som omfattet det tidligere Russlands fjerne østen og Sibir øst for Bajkalsjøen. Selv om republikken nominelt sett var uavhengig, var den i stor grad kontrollert av RSFSR.
Republikken lå i områdene til dagens Zabajkalskij kraj, Amur oblast, Khabarovsk kraj og Primorskij kraj i Russland. Fram til oktober 1920 var hovedstaden Verkhneudinsk (det nåværende Ulan-Ude), og senere var hovedstaden Tsjita.
Etter at Japan evakuerte Vladivostok den 15. november 1922, ble Den fjernøstlige republikk slått sammen med RSFSR.
== Historie ==
Staten ble opprettet med stilltiende støtte fra den nye russiske bolsjevik-regjeringen, som ønsket en bufferstat mellom RSFSR og territoriene som var okkupert av Japan. En japansk armé på 70 000 mann støttet i all hovedsak hvitegardistene under den russiske borgerkrigen. Japan kontrollerte allerede Vladivostok og deler av stillehavskysten, i tillegg til de kinesiske grenseområdene de hadde okkupert siden 1918. I løpet av 1920-1922 trakk de japanske styrkene seg gradvis tilbake fra Øst-Sibir.
Til å begynne med besto Den fjernøstlige republikk bare av området rundt Verkhne-Udinsk, men i løpet av sommeren 1920 bestemte sovjetregjeringen i Amur-territoriet seg for å bli med i republikken. Ataman Grigori Semenov ble kastet ut fra sitt tilholdssted i Tsjita i oktober 1920, og i desember 1920 ble også kystprovinsene med den viktige byen Vladivostok endelig med i Den fjernøstlige republikk. Japan okkuperte den nordlige delen av øya Sakhalin frem til 1925, som kompensasjon for massakren på japanske sivile i Nikolajevsk-na-Amure i 1920.
I 1921 gjorde et kupp fra De hvite i Vladivostok og området rundt at området brøt ut av Den fjernøstlige republikk, og overlevde bak et cordon sanitaire av japanske styrker som Priamurs provisoriske regjering. Dets ledere, Merkulov-brødrene, ble avsatt i juni 1922 og erstattet med en av Koltsjaks generaler, general Diterikhs. Det var imidlertid til ingen nytte, ettersom Den fjernøstlige republikks armé tok tilbake territoriet til denne siste hvite enklaven, som endte med Vladivostoks fall 25. oktober 1922.
Gjenforeningen av Den fjernøstlige republikk var imidlertid kortvarig, ettersom dens regjering ba om å bli innlemmet i RSFSR like etter. Den 15. november 1922 ble Den fjernøstlige republikk absorbert av Sovjet-Russland.
== Territorium ==
Den fjernøstlige republikks grenser fulgte vestbredden av Bajkalsjøen og nordgrensen av Mongolia og Kina og rakk opp til Tsjuktsjer- og Kamtsjatkahalvøyene. De var imidlertid ofte utsatt for hvite og japanske militære intervensjoner. Burjatenes land ble delt mellom Russland i vest og Den fjernøstlige republikk, som kontrollerte de østlige områdene.
== Frimerker ==
Den fjernøstlige republikk utga flere frimerker i løpet av sin korte eksistens. De første frimerkene ble utgitt på slutten av 1920 for lokal bruk i kystprovinsene, og besto av overtrykk av frimerkeutgaver fra Keiserriket Russland, og ble senere fulgt av 4 nytegnede frimerker. Andre områder fortsatte å bruke lokalt utgitte frimerker langt inn i 1921, så som Semenov-utgavene i Chita, og Blagovesjtsjensk-utgaven i Amur oblast. Den sentrale regjeringen i Tsjita utga et endelig sett i 1921-1922, som ble mye brukt over hele Russlands fjerne østen opp til februar 1924. Etter at Vladivostok og omegn ble skilt fra Den fjernøstlige republikk i mai 1921 ble diverse lokalt overtrykte frimerker utgitt der også.
== Litteratur ==
Die Fernöstliche Republik (1920–1922) – Ein staatlicher Ordnungsversuch zur Zeit des Russischen Bürgerkrieges. I: Harald Heppner/Eduard Staudinger (Hrsg.): Region und Umbruch 1918 – Zur Geschichte alternativer Ordnungsversuche. Frankfurt a. M. 2001 (tysk)
David Golinikow: Fiasko einer Konterrevolution – Das Scheitern antisowjetischer Verschwörungen in der UdSSR 1917–1925. Berlin 1982 (tysk)
W.P. Potjomkin (Hrsg.): Geschichte der Diplomatie, Zweiter Band (Die Diplomatie der Neuzeit, 1872–1919). Berlin/Leipzig 1948 (tysk)
== Eksterne lenker ==
Detaljert beskrivelse av Den fjernøstlige republikk (russisk)
Sedler fra Den fjernøstlige republikk (Rubel) (russisk)
Kort historie for Den fjernøstlige republikk (russisk)
Våpenskjoldet og historien til Den fjernøstlige republikk (tysk)
Russlands fjerne østen på Geocities
Generell info om Russlands fjerne østen
Kronologiske kart over Russlands fjerne østen | Den fjernøstlige republikk (russisk: Дальневосто́чная респу́блика, ДВР, – Dalnevostotsjnaja respublika, DVR), av og til kalt Tsjitarepublikken, var en nominelt uavhengig stat opprettet i Blagovesjtsjensk den 6. april 1920, og som omfattet det tidligere Russlands fjerne østen og Sibir øst for Bajkalsjøen. | 190,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilgot_Sj%C3%B6man | 2023-02-04 | Vilgot Sjöman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske regissører'] | Vilgot Sjöman (født 2. november 1924 i Stockholm, død 9. april 2006) var en svensk regissør og manusforfatter som døde i 2006 av hjerneblødning. Han rakk å regissere 23 filmer og to TV-serier i løpet av sin karrière.
| Vilgot Sjöman (født 2. november 1924 i Stockholm, død 9. april 2006) var en svensk regissør og manusforfatter som døde i 2006 av hjerneblødning. Han rakk å regissere 23 filmer og to TV-serier i løpet av sin karrière.
== Biografi ==
Vilgot Sjömann ble mest kjent for sine filmer som av utlandet ble forbundet med Den svenske synden på 60-70-tallet. Dette var en tid da ungdomsopprør, venstreradikalisme og grensebrytning var i vinden, og filmene til Sjöman passer i likhet med noen av Bergmans filmer inn i denne tradisjonen. Denne filmtrenden på 60-70 tallet gikk ut på nettopp å bryte både moralske og seksuelle grenser, ved å utfordre samfunnets forestilling om ekteskap, kjønnsroller og etablerte ideer, eller ved å vise eksplisitt nakenhet og sex.
Sjömanns mest kjente filmer ble "Jag är nyfiken – gul" og oppfølgeren "Jag är nyfiken – blå", da disse både hadde et provoserende politisk syn (venstreradikalisme) og eksplisitt nakenhet/sex. Filmene fikk distribusjon flere steder i verden, og ble eksempelvis markedsført i USA som en del av nettopp "Den svenske synden". Filmene ble bannlyst flere steder i USA etter lanseringen der. Et tegn på den filmhistoriske viktigheten av disse filmene er de nylig utgitte DVD-utgavene på criterion-samlingen.
Foruten disse filmene lagde Sjöman en biografisk film om Alfred Nobel i 1995. Han var også teater-anmelder for avisene VI og Dagens nyheter og jobbet med alt fra Ingmar Bergman til Harry Schein og Jarl Kulle.
I 2003 startet Vilgot Sjöman og Claes Eriksson en rettslig kamp mot TV4 for å få lov til å vise sine filmer uten reklameavbrytelser. Saken ble tatt helt til høyesterett, og i 18. mars 2008, nesten to år etter at Sjöman var død, ble saken dømt i Sjöman og Erikssons favør.
Sjöman vant Guldbagge for beste regi på En handfull kärlek i 1974 og fikk filmen nominert til Gullbjørnen i Berlin.
== Filmografi ==
1958-Lek på regnbågen (filmmanus)
1962-Älskarinnan
1964-Klänningen
1964-491
1965-Negressen i skåpet (kortfilm)
1966-Syskonbädd 1782
1967-Jag är nyfiken – gul
1968-Jag är nyfiken – blå
1969-Ni ljuger
1969-Resa med far (kortfilm)
1970-Lyckliga skitar
1971-Troll
1972-Bröderna Karlsson
1972-Älskade Jeanette MacDonald! (kortfilm)
1974-En handfull kärlek
1975-Siesta Samba (filmmanus)
1975-Garaget
1975-Tabu
1979-Linus eller Tegelhusets hemlighet
1979-Brevet till Lotta (kortfilm)
1980-Lekhagen (kortfilm)
1981-Jag rodnar
1987-Malacca
1988-En pige kikker i et vindue
1988-Oskuld och sopor
1989-Fallgropen
1989-En ros till Ingemar (kortfilm)
1991-Självporträtt 92
1995-Alfred
== Priser og utmerkelser ==
Ingmar Bergman-prisen (2003)
Guldbagge for filmen En handfull kärlek (1974)
Tidningen VIs litteraturpris (1959)
Tidningen VIs litteraturpris (1955)
Svenska Dagbladets litteraturpris (1948)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vilgot Sjöman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vilgot Sjöman på Internet Movie Database
(sv) Vilgot Sjöman i Svensk Filmdatabas
(da) Vilgot Sjöman på Filmdatabasen
(fr) Vilgot Sjöman på Allociné
(en) Vilgot Sjöman på AllMovie
(en) Vilgot Sjöman hos The Movie Database
(sv) Sjöman hos Bergman | Vilgot Sjöman (født 2. november 1924 i Stockholm, død 9. | 190,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1905 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1905 | ['Kategori:1905 i Sverige', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1905', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i 1905', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1905. Det tiende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 5. og 6. februar 1905. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp.
| VM i kunstløp 1905. Det tiende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 5. og 6. februar 1905. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp.
== Medaljer ==
== Resultat == | VM i kunstløp 1905. Det tiende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 5. | 190,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Heerenveen | 190,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology | ['Kategori:1960-årene i India', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1961'] | Indian Institute of Technology eller IIT Delhi er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1961 som College of Engineering & Technology Delhi, og fikk IIT-status i 1963.
Dette lærestedet regnes som Indias fjerde beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, og universitetet regnes som et av de aller fremste tekniske og naturvirenskaplige læresteder i Asia. Det er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Kharagpur, Chennai og Roorkee.
Det tilbys 700 studiekurs ved elleve forskningssentra, fjorten fakuletter og to avanserte forskningsbaserte skoler. Hovedcampus ligger like i nærheten av Jawaharlal Nehru University.
De to avanserte skolene er:
Bharti School of Telecommunication Technology and Management
Amar Nath & Shashi Khosla School of Information TechnologyDe elleve forskningssentrene er:
Centre for Applied Research in Electronics (CARE)
Centre for Atmospheric Sciences (CAS)
Centre for Biomedical Engineering (CBME)
Computer Services Centre (CSC)
Centre for Energy Studies (CES)
Educational Technology Services Centre (ETSC)
Industrial Tribology, Machine Dynamics & Maintenance Engineering (ITMMEC)
Instrument Design Development Centre (IDDC)
Centre for Polymer Science & Engineering (CPSE)
Centre for Rural Development & Technology (CRDT)
National Resource Centre for Value Education in Engineering (NRCVEE)Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 3 983 og av disse er 1 718 høyere grads stdenter.
| Indian Institute of Technology eller IIT Delhi er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1961 som College of Engineering & Technology Delhi, og fikk IIT-status i 1963.
Dette lærestedet regnes som Indias fjerde beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, og universitetet regnes som et av de aller fremste tekniske og naturvirenskaplige læresteder i Asia. Det er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Kharagpur, Chennai og Roorkee.
Det tilbys 700 studiekurs ved elleve forskningssentra, fjorten fakuletter og to avanserte forskningsbaserte skoler. Hovedcampus ligger like i nærheten av Jawaharlal Nehru University.
De to avanserte skolene er:
Bharti School of Telecommunication Technology and Management
Amar Nath & Shashi Khosla School of Information TechnologyDe elleve forskningssentrene er:
Centre for Applied Research in Electronics (CARE)
Centre for Atmospheric Sciences (CAS)
Centre for Biomedical Engineering (CBME)
Computer Services Centre (CSC)
Centre for Energy Studies (CES)
Educational Technology Services Centre (ETSC)
Industrial Tribology, Machine Dynamics & Maintenance Engineering (ITMMEC)
Instrument Design Development Centre (IDDC)
Centre for Polymer Science & Engineering (CPSE)
Centre for Rural Development & Technology (CRDT)
National Resource Centre for Value Education in Engineering (NRCVEE)Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 3 983 og av disse er 1 718 høyere grads stdenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Indian Institutes of Technology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Indian Institutes of Technology – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology eller IIT Delhi er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1961 som College of Engineering & Technology Delhi, og fikk IIT-status i 1963. | 190,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attached_at_the_Hip | 2023-02-04 | Attached at the Hip | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger av CKY', 'Kategori:Sanger fra 2003'] | «Attached at the Hip» er en tredje singlen av det amerikanske metallbandet CKY. Singlen ble gitt ut i 2003 og er den andre og siste fra CKYs andre album, Infiltrate•Destroy•Rebuild.
| «Attached at the Hip» er en tredje singlen av det amerikanske metallbandet CKY. Singlen ble gitt ut i 2003 og er den andre og siste fra CKYs andre album, Infiltrate•Destroy•Rebuild.
== Musikkvideo ==
Musikkvideoen ble produsert av Bam Margera, medlem av CKY Crew og bror til trommeslager Jess Margera, med noe ytterligere regi av Joseph Frantz.
== Spor ==
CD-single (2003)
«Attached at the Hip»
== Kilder ==
(en) Attached at the Hip på Discogs | «Attached at the Hip» er en tredje singlen av det amerikanske metallbandet CKY. Singlen ble gitt ut i 2003 og er den andre og siste fra CKYs andre album, Infiltrate•Destroy•Rebuild. | 190,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tverrdals%C3%B8ya | 2023-02-04 | Tverrdalsøya | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Øyer i Arendal'] | Tverrdalsøya er en øy i Arendal kommune i Agder. Den ligger like nord for Flosterøya og var tidligere en del av Flosta kommune. Sør på øya ligger tettstedet Kilsund.
Øya ligger mellom Eikelandsfjorden i vest og Oksefjorden i øst. Det høyeste punktet på øya er Bronheiene på 70 meter over havet. | Tverrdalsøya er en øy i Arendal kommune i Agder. Den ligger like nord for Flosterøya og var tidligere en del av Flosta kommune. Sør på øya ligger tettstedet Kilsund.
Øya ligger mellom Eikelandsfjorden i vest og Oksefjorden i øst. Det høyeste punktet på øya er Bronheiene på 70 meter over havet. | Norge | 190,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Strömsvallen | 190,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Themes_From_William_Blake%E2%80%99s_The_Marriage_of_Heaven_and_Hell | 2023-02-04 | Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998', 'Kategori:Ulver-album'] | Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell (utgitt 1998) er det fjerde studioalbumet til det norske eksperimentelle bandet Ulver.
| Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell (utgitt 1998) er det fjerde studioalbumet til det norske eksperimentelle bandet Ulver.
== Sporliste ==
=== Disk 1 ===
«The Argument Plate 2» (4:03)
«Plate 3» (2:48)
«Plate 3 Following» (1:33)
«The Voice of the Devil Plate 4» (2:49)
«Plates 5-6» (2:31)
«A Memorable Fancy Plates 6-7» (4:24)
«Proverbs of Hell Plates 7-10» (9:06)
«Plate 11» (2:01)
«Intro» (3:26)
«A Memorable Fancy Plates 12-13» (5:59)
«Plate 14» (2:08)
«A Memorable Fancy Plate 15» (4:51)
«Plates 16-17» (3:17)
=== Disk 2 ===
«A Memorable Fancy Plates 17-20» (11:23)
«Intro» (2:27)
«Plates 21-22» (3:11)
«A Memorable Fancy Plates 22-24» (4:50)
«Intro» (3:59)
«A Song of Liberty Plates 25-27» (26:23)
== Artister ==
Tore Ylwizaker – programmering
Håvard Jørgensen – gitar
Erik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot – trommer
Hugh Steven James «Skoll» Mingay – bass gitar
Knut Magne Valle – lyd
Stine Grytøyr – Vokalist
Tomas «Samoth» Haugen – gjestevokalist i låten «A Song of Liberty Plates 25-27»
Vegard Sverre «Ihsahn» Tveitan – gjestevokalist i låten «A Song of Liberty Plates 25-27»
Fenriz – gjestevokalist i låten «A Song of Liberty Plates 25-27»
== Kilder ==
Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell på Discogs
(en) Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell på MusicBrainz
(en) Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell på Encyclopaedia Metallum | lenke | 190,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvedestrandfjorden | 2023-02-04 | Tvedestrandfjorden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Tvedestrand', 'Kategori:Sider med kart'] | Tvedestrandfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Fjorden er en fortsettelse av Oksefjorden. Den har innløp ved Furøya og strekker seg litt over 3 kilometer nordover.Fjorden ender opp i to bukter. I den vestlige bukta ligger Tvedestrand by, mens tettstedet Østerå ligger i den østlige bukta, som heter Østeråbukta.
| Tvedestrandfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Fjorden er en fortsettelse av Oksefjorden. Den har innløp ved Furøya og strekker seg litt over 3 kilometer nordover.Fjorden ender opp i to bukter. I den vestlige bukta ligger Tvedestrand by, mens tettstedet Østerå ligger i den østlige bukta, som heter Østeråbukta.
== Referanser == | Tvedestrandfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Fjorden er en fortsettelse av Oksefjorden. | 190,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janine_Lindemulder | 2023-02-04 | Janine Lindemulder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra La Mirada', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Janine Marie Lindemulder (født 14. november 1968 i La Mirada, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
Hun debuterte i Penthouse i 1987 i desember-utgaven, som «Pet of the Month», og var med flere ganger i bladet de neste ti årene. Hun spilte i flere spillefilmer, den første var italienske Bersaglio sull'autostrada i 1988, så komedien Spring Break USA i 1989 og fengselsfilmen Caged Fury samme år. Ingen av disse var noe spesielt suksessfulle. Hun debuterte med sin første pornografiske film i 1992, Andrew Blakes Hidden Obsessions, og hadde kun sex med kvinner på film frem til hun trakk seg tilbake i 1999. Hun hadde comeback i 2004, og begynte da også å ha sex med menn i filmene.
Hun var gift med Jesse G. James fra 2002 til 2003, og de har en datter sammen, som James har fullt foreldreansvar for. I 2008/2009 satt hun fire måneder i Federal Correctional Complex fengselet i San Bernardino County for skatteunndragelser.
| Janine Marie Lindemulder (født 14. november 1968 i La Mirada, California) er en amerikansk pornoskuespiller.
Hun debuterte i Penthouse i 1987 i desember-utgaven, som «Pet of the Month», og var med flere ganger i bladet de neste ti årene. Hun spilte i flere spillefilmer, den første var italienske Bersaglio sull'autostrada i 1988, så komedien Spring Break USA i 1989 og fengselsfilmen Caged Fury samme år. Ingen av disse var noe spesielt suksessfulle. Hun debuterte med sin første pornografiske film i 1992, Andrew Blakes Hidden Obsessions, og hadde kun sex med kvinner på film frem til hun trakk seg tilbake i 1999. Hun hadde comeback i 2004, og begynte da også å ha sex med menn i filmene.
Hun var gift med Jesse G. James fra 2002 til 2003, og de har en datter sammen, som James har fullt foreldreansvar for. I 2008/2009 satt hun fire måneder i Federal Correctional Complex fengselet i San Bernardino County for skatteunndragelser.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Janine Lindemulder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Janine Lindemulder på Internet Movie Database
(en) Janine Lindemulder hos The Movie Database
(en) Janine Lindemulder på Adult Film Database
(en) Janine Lindemulder på Internet Adult Film Database
Janine Lindemulder på Twitter | | fsted = La Mirada, California, USA | 190,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85fjorden_(R%C3%B8st) | 2023-02-04 | Åfjorden (Røst) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Røsts geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sund i Lofoten'] | Åfjorden er et sund i Røst kommune i Nordland som grovt sett går mellom de to øyene Vedøya og Storfjellet som et av de vestligste av sundene i Lofoten.Sundet er 7,9 kilometer langt mellom holmene Øyra i Norskehavet og Fiskflesa i Vestfjorden, og ligger i sin helhet innenfor grensene til landskapsvernområdet Røstøyan. Her er forholdsvis grunt (stort sett under 20 meter) med en rekke øyer og skjær i sundet, hvorav den største er Røstholmen.
Mellom Eigavlen på Vedøya og Maisneset på Storfjell er bredden 2,15 kilometer.
| Åfjorden er et sund i Røst kommune i Nordland som grovt sett går mellom de to øyene Vedøya og Storfjellet som et av de vestligste av sundene i Lofoten.Sundet er 7,9 kilometer langt mellom holmene Øyra i Norskehavet og Fiskflesa i Vestfjorden, og ligger i sin helhet innenfor grensene til landskapsvernområdet Røstøyan. Her er forholdsvis grunt (stort sett under 20 meter) med en rekke øyer og skjær i sundet, hvorav den største er Røstholmen.
Mellom Eigavlen på Vedøya og Maisneset på Storfjell er bredden 2,15 kilometer.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djupfjorden_(Moskenes) | 2023-02-04 | Djupfjorden (Moskenes) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Moskenes', 'Kategori:Sider med kart'] | Djupfjorden er en poll av Vestfjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Djupfjordodden i nord og Djupfjordbøan i sør hvor E10 krysser via den 259 meter lange Djupfjordbrua.Pollen ligger midt mellom Moskenes og Reine, omgitt av de høye fjellene Reinebringen (448 moh.) på nordsiden, Munken (717 moh.) i fjordbunnen og Gylttinden (543 moh.) i sør. Fra det trange innløpet vider Djupfjorden seg gradvis ut til 700 meter. Dette kombinert med den grunne fjordterskelen gir karakteristiske poll-trekk.
| Djupfjorden er en poll av Vestfjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Djupfjordodden i nord og Djupfjordbøan i sør hvor E10 krysser via den 259 meter lange Djupfjordbrua.Pollen ligger midt mellom Moskenes og Reine, omgitt av de høye fjellene Reinebringen (448 moh.) på nordsiden, Munken (717 moh.) i fjordbunnen og Gylttinden (543 moh.) i sør. Fra det trange innløpet vider Djupfjorden seg gradvis ut til 700 meter. Dette kombinert med den grunne fjordterskelen gir karakteristiske poll-trekk.
== Referanser == | | land = Norge | 190,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Kharagpur | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Kharagpur | ['Kategori:1951 i Asia', 'Kategori:22°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1951', 'Kategori:Vest-Bengal'] | Indian Institute of Technology Kharagpur eller IIT Kharagpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kharagpur i delstaten Vest-Bengal, India, 120 km vest for Kolkata.
Det ble opprettet i 1950 som Eastern Higher Technical Institute, og fikk IIT-status i 1951. Dette lærestedet regnes som indias beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee.
Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 340 og av disse er 2 400 høyere grads stdenter.
| Indian Institute of Technology Kharagpur eller IIT Kharagpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kharagpur i delstaten Vest-Bengal, India, 120 km vest for Kolkata.
Det ble opprettet i 1950 som Eastern Higher Technical Institute, og fikk IIT-status i 1951. Dette lærestedet regnes som indias beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee.
Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 340 og av disse er 2 400 høyere grads stdenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) IIT Kharagpur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology Kharagpur eller IIT Kharagpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kharagpur i delstaten Vest-Bengal, India, 120 km vest for Kolkata. | 190,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Djupfjorden_(V%C3%A5gan) | 2023-02-04 | Djupfjorden (Vågan) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Djupfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på vestsiden av Austvågøya i Lofoten. Fjorden strekker seg om lag 1,3 kilometer nordøstover fra Henningsværstraumen mellom Sørfjellet i nord og Budalstinden i sør. Innløpet ligger like vest for Djupfjordmoloen, en utfylling som lukker fjorden og krysses av Fv816 til Henningsvær.Det er ingen bebyggelse langs Djupfjorden. Merket tursti til Vågakallen fra moloen.
| Djupfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på vestsiden av Austvågøya i Lofoten. Fjorden strekker seg om lag 1,3 kilometer nordøstover fra Henningsværstraumen mellom Sørfjellet i nord og Budalstinden i sør. Innløpet ligger like vest for Djupfjordmoloen, en utfylling som lukker fjorden og krysses av Fv816 til Henningsvær.Det er ingen bebyggelse langs Djupfjorden. Merket tursti til Vågakallen fra moloen.
== Referanser == | Djupfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på vestsiden av Austvågøya i Lofoten. Fjorden strekker seg om lag 1,3 kilometer nordøstover fra Henningsværstraumen mellom Sørfjellet i nord og Budalstinden i sør. | 190,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Mumbai | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Mumbai | ['Kategori:1950-årene i India', 'Kategori:19°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maharashtra', 'Kategori:Mumbai', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1958'] | Indian Institute of Technology Mumbai eller IIT Mumbai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Mumbai i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1958.
Dette lærestedet regnes som Indias tredje beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee.
Det er følgende forskningsbaserte sentra ved IIT Bombay:
Advance Center for Research in Electronics (ACRE)
Computer Aided Design Center (CAD)
Centre for Aerospace Systems Design and Engineering (CASDE)
Centre for Research in Entrepreneurship (CARE)
Centre for Distant Engineering Education Programme (cDEEP)
Centre for Environmental Science and Engineering (CESE)
Centre for Studies in Resources Engineering (CSRE)]
Centre for Technology Alternatives for Rural Areas (CTARA)
Centre for Formal Design and Verification of Software (CFDVS)
Regional Sophisticated Instrumentation Centre (RSIC)Videre er det tre avanserte skoler:
School of Biosciences and Bioengineering (Bioschool)]
Kanwal Rekhi School of Information Technology (KReSIT)
Shailesh J Mehta School of Management (SJMSOM)Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 000 og av disse er 2 500 høyeregrads studenter.
| Indian Institute of Technology Mumbai eller IIT Mumbai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Mumbai i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1958.
Dette lærestedet regnes som Indias tredje beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee.
Det er følgende forskningsbaserte sentra ved IIT Bombay:
Advance Center for Research in Electronics (ACRE)
Computer Aided Design Center (CAD)
Centre for Aerospace Systems Design and Engineering (CASDE)
Centre for Research in Entrepreneurship (CARE)
Centre for Distant Engineering Education Programme (cDEEP)
Centre for Environmental Science and Engineering (CESE)
Centre for Studies in Resources Engineering (CSRE)]
Centre for Technology Alternatives for Rural Areas (CTARA)
Centre for Formal Design and Verification of Software (CFDVS)
Regional Sophisticated Instrumentation Centre (RSIC)Videre er det tre avanserte skoler:
School of Biosciences and Bioengineering (Bioschool)]
Kanwal Rekhi School of Information Technology (KReSIT)
Shailesh J Mehta School of Management (SJMSOM)Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 000 og av disse er 2 500 høyeregrads studenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Mumbai – hjemmeside | Indian Institute of Technology Mumbai eller IIT Mumbai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Mumbai i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1958. | 190,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Chennai | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Chennai | ['Kategori:12°N', 'Kategori:1959 i Asia', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chennai', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tamil Nadu', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1959'] | Indian Institute of Technology Chennai eller IIT Chennai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chennai (tidligere Madras) i delstaten Tamil Nadu , India. Det ble opprettet i 1959 med finansiell støtte fra Vest-Tyskland.
Dette lærestedet regnes som Indias nest beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Det er følgende fakulteter ved IIT Madras:
Department of Aerospace Engineering
Department of Applied Mechanics
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Electrical Engineering
Department of Engineering Design
Department of Mechanical Engineering
Department of Metallurgical and Materials Engineering
Department of Ocean Engineering
Department of Chemistry
Department of Mathematics
Department of Physics
Department of Humanities & Social Sciences
Department of Management StudiesStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 500 og av disse er 2 000 høyere grads stdenter.
| Indian Institute of Technology Chennai eller IIT Chennai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chennai (tidligere Madras) i delstaten Tamil Nadu , India. Det ble opprettet i 1959 med finansiell støtte fra Vest-Tyskland.
Dette lærestedet regnes som Indias nest beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Det er følgende fakulteter ved IIT Madras:
Department of Aerospace Engineering
Department of Applied Mechanics
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Electrical Engineering
Department of Engineering Design
Department of Mechanical Engineering
Department of Metallurgical and Materials Engineering
Department of Ocean Engineering
Department of Chemistry
Department of Mathematics
Department of Physics
Department of Humanities & Social Sciences
Department of Management StudiesStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 500 og av disse er 2 000 høyere grads stdenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Chennai – hjemmeside | Indian Institute of Technology Chennai eller IIT Chennai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chennai (tidligere Madras) i delstaten Tamil Nadu , India. Det ble opprettet i 1959 med finansiell støtte fra Vest-Tyskland. | 190,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1906 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1906 | ['Kategori:1906 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1906', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1906', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i München', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1906. Det ellevte verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i München i Tyskland 4. februar 1906. Det var sju utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige som vunnet verdensmesterskapet de siste fem årene, avsto fra konkurransen ettersom han fryktet at dømmingen ikke skulle foregå på en fair måte i Gilbert Fuchs hjemmeby. Fuchs vant sitt andre verdensmesterskap ti år etter at han vant første gang.
For første gang ble det også arrangert VM i kunstløp for kvinner. Konkurransen ble arrangert i Davos i Sveits 28. og 29. januar 1906. Det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Britiske Madge Syers-Cave ble den første kvinnelige verdensmesteren i kunstløp, hun deltok forøvrig også i VM 1902 i London der hun kom på andreplass.
| VM i kunstløp 1906. Det ellevte verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i München i Tyskland 4. februar 1906. Det var sju utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige som vunnet verdensmesterskapet de siste fem årene, avsto fra konkurransen ettersom han fryktet at dømmingen ikke skulle foregå på en fair måte i Gilbert Fuchs hjemmeby. Fuchs vant sitt andre verdensmesterskap ti år etter at han vant første gang.
For første gang ble det også arrangert VM i kunstløp for kvinner. Konkurransen ble arrangert i Davos i Sveits 28. og 29. januar 1906. Det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Britiske Madge Syers-Cave ble den første kvinnelige verdensmesteren i kunstløp, hun deltok forøvrig også i VM 1902 i London der hun kom på andreplass.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner === | VM i kunstløp 1906. Det ellevte verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i München i Tyskland 4. | 190,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Kanpur | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Kanpur | ['Kategori:1950-årene i India', 'Kategori:26°N', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanpur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1959', 'Kategori:Uttar Pradesh'] | Indian Institute of Technology Kanpur eller IIT Kanpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kanpur (tidligere Madras) i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1959. Senere hadde blant andre John Kenneth Galbraith en faglig veiledningsrolle for universitetet.
Dette lærestedet regnes som Indias sjuende beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Det tilbys studier av høy kvalitet innen særlig IT-fag. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 000 og av disse er 2 000 høyere grads studenter.
SIDBI Innovation and Incubation Centre er en lokal inkubasjonssatsing for delstaten.
| Indian Institute of Technology Kanpur eller IIT Kanpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kanpur (tidligere Madras) i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1959. Senere hadde blant andre John Kenneth Galbraith en faglig veiledningsrolle for universitetet.
Dette lærestedet regnes som Indias sjuende beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Det tilbys studier av høy kvalitet innen særlig IT-fag. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 000 og av disse er 2 000 høyere grads studenter.
SIDBI Innovation and Incubation Centre er en lokal inkubasjonssatsing for delstaten.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Kanpur – hjemmeside
SIDBI Innovation and Incubation Centre – prosjektside | Indian Institute of Technology Kanpur eller IIT Kanpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kanpur (tidligere Madras) i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1959. | 190,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raasay | 2023-02-04 | Raasay | ['Kategori:57°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Skottland'] | Raasay (skotsk gælisk: Ratharsair hør ) er en øy i Atlanterhavet, i Hebridene på vestkysten av Skottland. Navnet kommer av norrønt «rådyr-øy». Et annet gælisk navn på øya er Eilean nam Fear Móra, øya med de store menn.Raasay er har et areal på 62,82 km² og er med det den største av de andre øyene i farvannet rundt Skye. Raasay ligger mellom Skye og fastlandet, Sound of Raasay skiller Skye og Rasay på vestsiden og Narrows of Raasay skiller dem på sørsiden. Sørvest for Raasay ligger Scalpay og nord for den Rona.
I 2001 bodde det 194 mennesker på Raasay, de fleste i Inverarish sør på øya. Det er også flere andre mindre bosettinger på øya.
Øya er om lag 22,5 kilometer lang i retning nord-sør, og fem kilometer på det bredeste øst-vest. Det høyeste punktet på øya er Dun Caan som er 443 meter over havet.
En endemisk art av klatremus holder til på øya.
| Raasay (skotsk gælisk: Ratharsair hør ) er en øy i Atlanterhavet, i Hebridene på vestkysten av Skottland. Navnet kommer av norrønt «rådyr-øy». Et annet gælisk navn på øya er Eilean nam Fear Móra, øya med de store menn.Raasay er har et areal på 62,82 km² og er med det den største av de andre øyene i farvannet rundt Skye. Raasay ligger mellom Skye og fastlandet, Sound of Raasay skiller Skye og Rasay på vestsiden og Narrows of Raasay skiller dem på sørsiden. Sørvest for Raasay ligger Scalpay og nord for den Rona.
I 2001 bodde det 194 mennesker på Raasay, de fleste i Inverarish sør på øya. Det er også flere andre mindre bosettinger på øya.
Øya er om lag 22,5 kilometer lang i retning nord-sør, og fem kilometer på det bredeste øst-vest. Det høyeste punktet på øya er Dun Caan som er 443 meter over havet.
En endemisk art av klatremus holder til på øya.
== Referanser == | Skottland | 190,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1988,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1988, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:EM på skøyter i Norge', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1988', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1988', 'Kategori:Sport i Kongsberg', 'Kategori:Sport i Norge i 1988', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud'] | EM på skøyter 1988, damer ble avholdt på Kongsberg Idrettspark i Kongsberg, Norge den 16. og 17. januar 1988 med 25 utøvere fra 12 nasjoner og med Kongsberg Idrettsforening som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet etter fire distanseseire foran østtyske Gunda Kleemann og nederlandske Yvonne van Gennip. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 15.-plass i sammendraget, Minna Nystedt (16.-plass) og Else Ragni Yttredal (22.-plass).
| EM på skøyter 1988, damer ble avholdt på Kongsberg Idrettspark i Kongsberg, Norge den 16. og 17. januar 1988 med 25 utøvere fra 12 nasjoner og med Kongsberg Idrettsforening som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Norges Skøyteforbund.Østtyske Andrea Ehrig vant mesterskapet etter fire distanseseire foran østtyske Gunda Kleemann og nederlandske Yvonne van Gennip. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 15.-plass i sammendraget, Minna Nystedt (16.-plass) og Else Ragni Yttredal (22.-plass).
== Program ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Distansevinnere ==
== Sammenlagt ==
Tall bak tid er plassering.
BR = Banerekord
f = med fall
NCxx = ikke kvalifisert for siste distanse, 5 000 m.
== 16. januar, 1. dag ==
== 17. januar, 2. dag ==
== Funksjonærer ==
Blant funksjonærene stilte:
Overdommer Knut Ludahl, IF Fram, Norge
Starter Åsmund Lysvik, NorgeLedere og trener for den norske troppenArnfinn Marsteinstredet (trener).
Laila Andresen (lagleder), Erik Gulbrandsen (hovedleder)
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) EM på skøyter 1988, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
== Eksterne lenker ==
(en) Resultater på ISU sine sider
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org
«European Championships 1988 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 28. april 2012. | | vertsby = Kongsberg | 190,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Assen | 190,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.