url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Guwahati | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Guwahati | ['Kategori:1994 i India', 'Kategori:26°N', 'Kategori:91°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assam', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994'] | Indian Institute of Technology Guwahati eller IIT Guwahati er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Guwahati i delstaten Assam, India. Det ble opprettet i 1994.
Dette lærestedet regnes som Indias sjette beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Fakultetene er:
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Chemistry
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Design
Department of Electronics & Communication Engineering
Department of Humanities|Humanities and Social Sciences
Department of Mathematics
Department of Mechanical Engineering
Department of PhysicsDet er seks forskningssentra ved IITG:
Centre for Educational Technology
Centre for Nanotechnology
Centre for Mass Media Communication
Central Instruments Facility
Centre for Energy
Centre for the EnvironmentStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2.100 og av disse er 700 høyere grads studenter.
| Indian Institute of Technology Guwahati eller IIT Guwahati er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Guwahati i delstaten Assam, India. Det ble opprettet i 1994.
Dette lærestedet regnes som Indias sjette beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee.
Fakultetene er:
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Chemistry
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Design
Department of Electronics & Communication Engineering
Department of Humanities|Humanities and Social Sciences
Department of Mathematics
Department of Mechanical Engineering
Department of PhysicsDet er seks forskningssentra ved IITG:
Centre for Educational Technology
Centre for Nanotechnology
Centre for Mass Media Communication
Central Instruments Facility
Centre for Energy
Centre for the EnvironmentStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2.100 og av disse er 700 høyere grads studenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Guwahati – hjemmeside | Indian Institute of Technology Guwahati eller IIT Guwahati er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Guwahati i delstaten Assam, India. Det ble opprettet i 1994. | 190,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Roorkee | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Roorkee | ['Kategori:1870-årene i India', 'Kategori:29°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1874', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Uttarakhand'] | Indian Institute of Technology Roorkee eller IIT Roorkee er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Roorkee i delstaten Uttarakhand, India. Det ble opprettet i 1874 som Thomason college of Civil Engineering , og het fra 1949 University of Roorkee og var da Indias første tekniske universitet. IIT-statusen ble tildelt i 2001.
Dette lærestedet regnes som Indias femte beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Guwahati.
Fakultetene er:
Department of Architecture
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Earthquake Engineering (offers post-graduate level courses only)
Department of Electrical Engineering
Department of Electronics and Communications Engineering
Department of Mechanical and Industrial Engineering
Department of Metallurgical and Materials Engineering
Department of Pulp and Paper Engineering
Department of The departments dealing with pure sciences in the institute are:
Department of Chemistry
Department of Mathematics
Department of Physics
Department of Earth Sciences
Department of Humanities and Social SciencesDet er seks forskningssentra ved IITR:
Department of Management Studies[6]
Center of Hydrology
center of Water Resources Development and Management
Alternate Hydro Energy CenterStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 200 og av disse er 2 000 høyere grads studenter.
| Indian Institute of Technology Roorkee eller IIT Roorkee er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Roorkee i delstaten Uttarakhand, India. Det ble opprettet i 1874 som Thomason college of Civil Engineering , og het fra 1949 University of Roorkee og var da Indias første tekniske universitet. IIT-statusen ble tildelt i 2001.
Dette lærestedet regnes som Indias femte beste teknologiske universitet i 2007.Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Guwahati.
Fakultetene er:
Department of Architecture
Department of Biotechnology
Department of Chemical Engineering
Department of Civil Engineering
Department of Computer Science and Engineering
Department of Earthquake Engineering (offers post-graduate level courses only)
Department of Electrical Engineering
Department of Electronics and Communications Engineering
Department of Mechanical and Industrial Engineering
Department of Metallurgical and Materials Engineering
Department of Pulp and Paper Engineering
Department of The departments dealing with pure sciences in the institute are:
Department of Chemistry
Department of Mathematics
Department of Physics
Department of Earth Sciences
Department of Humanities and Social SciencesDet er seks forskningssentra ved IITR:
Department of Management Studies[6]
Center of Hydrology
center of Water Resources Development and Management
Alternate Hydro Energy CenterStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 200 og av disse er 2 000 høyere grads studenter.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IIT Roorkee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology Roorkee eller IIT Roorkee er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Roorkee i delstaten Uttarakhand, India. Det ble opprettet i 1874 som Thomason college of Civil Engineering , og het fra 1949 University of Roorkee og var da Indias første tekniske universitet. | 190,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_DaRe | 2023-02-04 | Eric DaRe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Eric DaRe (født 1965) er en amerikansk skuespillere kjent fra tv-serien Twin Peaks.
DaRe er født i Los Angeles som sønn av skuespilleren Aldo Ray og Johanna Ray (født Da Re).Han TV-debuterte i en liten birolle i TV-filmen Into the Homeland (1987) og filmdebuterte i skrekkfilmen Silent Night, Deadly Night III (1989). Hans karriere fikk en viss internasjonal oppmerksomhet da han fra 1990 til 1991 spilte rollen som den småkriminelle Leo Johnson i David Lynchs TV-serie Twin Peaks. Han hadde også samme rolle i filmoppfølgeren, Twin Peaks – Fire Walk with Me fra 1992. Han har etter det hatt en beskjeden skuespillerkarriere og har kun hatt små biroller på film.
DaRe har også hatt oppdrag bak kamera, blant annet på filmer som The Blob (1988), Wild at Heart (1990) og Lost Highway (1997).
| Eric DaRe (født 1965) er en amerikansk skuespillere kjent fra tv-serien Twin Peaks.
DaRe er født i Los Angeles som sønn av skuespilleren Aldo Ray og Johanna Ray (født Da Re).Han TV-debuterte i en liten birolle i TV-filmen Into the Homeland (1987) og filmdebuterte i skrekkfilmen Silent Night, Deadly Night III (1989). Hans karriere fikk en viss internasjonal oppmerksomhet da han fra 1990 til 1991 spilte rollen som den småkriminelle Leo Johnson i David Lynchs TV-serie Twin Peaks. Han hadde også samme rolle i filmoppfølgeren, Twin Peaks – Fire Walk with Me fra 1992. Han har etter det hatt en beskjeden skuespillerkarriere og har kun hatt små biroller på film.
DaRe har også hatt oppdrag bak kamera, blant annet på filmer som The Blob (1988), Wild at Heart (1990) og Lost Highway (1997).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric DaRe på Internet Movie Database
(en) Eric DaRe på AllMovie
(en) Eric DaRe hos Rotten Tomatoes
(en) Eric DaRe hos The Movie Database | Eric DaRe (født 1965) er en amerikansk skuespillere kjent fra tv-serien Twin Peaks. | 190,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fuktig_kontinentalklima | 2023-02-04 | Fuktig kontinentalklima | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Klimasoner'] | Fuktig kontinentalklima er et klima som utgjør en stor del av den tempererte sone på midlere breddegrader i områdene mellom de polare og tropiske luftmassene. Det fuktige kontinentalklimaet har varierende værforhold og store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. Temperaturforskjellen kan være så stor som 30–40 ℃, og er størst i områdene som ligger lengst borte fra havet. Klimaet kommer inn under gruppe D i Köppens klimaklassifisering, og en har flere undertyper; en med varm sommer (Dfa) og en med mild sommer (Dfb). Disse har nedbør jevnt fordelt gjennom året. Undertyper med minst nedbør om vinteren blir klassifisert som Dwa eller Dwb.
| Fuktig kontinentalklima er et klima som utgjør en stor del av den tempererte sone på midlere breddegrader i områdene mellom de polare og tropiske luftmassene. Det fuktige kontinentalklimaet har varierende værforhold og store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. Temperaturforskjellen kan være så stor som 30–40 ℃, og er størst i områdene som ligger lengst borte fra havet. Klimaet kommer inn under gruppe D i Köppens klimaklassifisering, og en har flere undertyper; en med varm sommer (Dfa) og en med mild sommer (Dfb). Disse har nedbør jevnt fordelt gjennom året. Undertyper med minst nedbør om vinteren blir klassifisert som Dwa eller Dwb.
== Dfa: Varme somre ==
Fuktig kontinentalklima med varme somre (Dfa Köppens system) er en klimatisk undertype som har en middeltemperatur på over 22 ℃ i den varmeste måneden, med regn om sommeren og snø om vinteren. I vintermånedene har en minst en måned med temperaturnormal under −3 ℃, og steder som har middeltemperatur over dette gjennom vinteren regnes å ha fuktig subtropisk klima.
Store deler av Midtvesten og østkysten av USA, samt de sørøstligste områdene av Canada har denne typen klima med varme somre og kalde vintre. En har også denne typen klima på Balkan og deler av Ukraina. En variant av dette klimaet finner en i nordlige områder av Kina og Nord-Korea som har tørre vintre (Dwa).
== Dfb: Milde somre ==
Fuktig kontinentalklima med kjølige somre finner en stort sett nord for områdene med varme somre. Ingen av sommermånedene har en middeltemperatur over 22 ℃, men en kan likevel få korte perioder med svært varmt vær. Denne typen klima gir mindre nedbør enn fuktig kontinentalklima med varme somre, og sommeren er som regel litt kortere og vinteren litt lengre. Sentrale områder av Skandinavia, inkludert Østlandet og østlige områder av Sentral-Europa har denne typen klima. En finner også denne typen klima i de nordlige statene av USA og nord i Japan. I indre områder nord for områdene med denne typen klima har en som regel subarktisk klima
En har også en variant med tørr vinter (Dwb) i nordøstlige områder av Kina, Nord-Korea og sørøstlige områder av Russland, som Vladivostok, Pyongyang i Nord-Korea og Harbin i Kina.
=== Eksempler ===
Oslo, Norge
Stockholm, Sverige
Helsingfors, Finland
Tallinn, Estland
Praha, Tsjekkia
Warszawa, Polen
St. Petersburg, Russland
Minsk, Hviterussland
Moskva, Russland
Kiev, Ukraina
Sapporo, Japan | thumb|Grov avgrensning av soner med fuktig kontinentalklima. Deler av Norge mangler. | 190,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Patna | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Patna | ['Kategori:2008 i India', 'Kategori:25°N', 'Kategori:84°Ø', 'Kategori:Bihar', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Patna eller IIT Patna er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Patna i delstaten Bihar, India. Det ble opprettet i 2008.
Undervisningen fokuserer på teknologifag.
Fakultetene er:
BTech in Computer Science and Engineering
BTech in Electrical Engineering
BTech in Mechanical EngineeringStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000.
| Indian Institute of Technology Patna eller IIT Patna er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Patna i delstaten Bihar, India. Det ble opprettet i 2008.
Undervisningen fokuserer på teknologifag.
Fakultetene er:
BTech in Computer Science and Engineering
BTech in Electrical Engineering
BTech in Mechanical EngineeringStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Patna – hjemmeside | Indian Institute of Technology Patna eller IIT Patna er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Patna i delstaten Bihar, India. Det ble opprettet i 2008. | 190,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Bhubaneswar | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Bhubaneswar | ['Kategori:2008 i India', 'Kategori:20°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bihar', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Bhubaneswar eller IIT Bhubaneswar er et statlig, teknisk universitet i India underlagt Indian Institute of Technology Kharagpur, og med campus i Bhubaneswar i delstaten Odisha, India. Det ble opprettet i 2008.
Fakultetene er:
BTech in Civil Engineering
BTech in Electrical Engineering
BTech in Mechanical EngineeringStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000.
| Indian Institute of Technology Bhubaneswar eller IIT Bhubaneswar er et statlig, teknisk universitet i India underlagt Indian Institute of Technology Kharagpur, og med campus i Bhubaneswar i delstaten Odisha, India. Det ble opprettet i 2008.
Fakultetene er:
BTech in Civil Engineering
BTech in Electrical Engineering
BTech in Mechanical EngineeringStudiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IIT Bhubaneswar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology Bhubaneswar eller IIT Bhubaneswar er et statlig, teknisk universitet i India underlagt Indian Institute of Technology Kharagpur, og med campus i Bhubaneswar i delstaten Odisha, India. Det ble opprettet i 2008. | 190,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerfjorden_(del_av_%C3%98ksfjorden) | 2023-02-04 | Innerfjorden (del av Øksfjorden) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Lødingen'] | Navnet kan også henvise til den indre del av Kanstadfjorden i Lødingen. For andre betydninger se Innerfjorden
Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen, av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Vester- og Austerstraumen på hver side av Husjordøya og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Vestpollneset, hvorfra fjordarmen Vestpollen fortsetter nordvestover. Den noe kortere Austpollen går i østlig retning fra nordenden av Innerfjorden. På vestsiden av Innerfjorden ligger Lakselvtindan (748 moh.) og Lakselvfjellet (553 moh.) mens på østsiden ligger Brynnelslåttheia (719 moh.) som Sørdalstunnelen på E10 går gjennom før den krysser over straumene via Husjordøya.Med unntak av noen avfolkede gårdsbruk i Austpollen er der ingen bosetninger langs Innerfjorden som nesten i sin helhet ligger innenfor grensene til Møysalen landskapsvernområde. Vestpollen ligger i Møysalen nasjonalpark.
| Navnet kan også henvise til den indre del av Kanstadfjorden i Lødingen. For andre betydninger se Innerfjorden
Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen, av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Vester- og Austerstraumen på hver side av Husjordøya og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Vestpollneset, hvorfra fjordarmen Vestpollen fortsetter nordvestover. Den noe kortere Austpollen går i østlig retning fra nordenden av Innerfjorden. På vestsiden av Innerfjorden ligger Lakselvtindan (748 moh.) og Lakselvfjellet (553 moh.) mens på østsiden ligger Brynnelslåttheia (719 moh.) som Sørdalstunnelen på E10 går gjennom før den krysser over straumene via Husjordøya.Med unntak av noen avfolkede gårdsbruk i Austpollen er der ingen bosetninger langs Innerfjorden som nesten i sin helhet ligger innenfor grensene til Møysalen landskapsvernområde. Vestpollen ligger i Møysalen nasjonalpark.
== Referanser == | Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen, av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Vester- og Austerstraumen på hver side av Husjordøya og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Vestpollneset, hvorfra fjordarmen Vestpollen fortsetter nordvestover. | 190,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerfjorden | 2023-02-04 | Innerfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Indrefjorden og Innerfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Indrefjorden – Fjordarm av Sunnlandsfjorden i Vågan i Nordland.
Indrefjorden (Vik) – Fjordarm av Arnafjorden i Sogn og Fjordane.Innerfjorden (Hadsel) – Den indre del av Ingelsfjorden i Hadsel i Nordland.
Innerfjorden (del av Kanstadfjorden) – Den indre del av Kanstadfjorden i Lødingen i Nordland.
Innerfjorden (del av Øksfjorden) – Den indre del av Øksfjorden i Lødingen i NordlandInnerfjorden er et annet navn på fjordarmen Indre Tysfjorden i Nordland. | Indrefjorden og Innerfjorden er navnet på flere fjorder i Norge:
Indrefjorden – Fjordarm av Sunnlandsfjorden i Vågan i Nordland.
Indrefjorden (Vik) – Fjordarm av Arnafjorden i Sogn og Fjordane.Innerfjorden (Hadsel) – Den indre del av Ingelsfjorden i Hadsel i Nordland.
Innerfjorden (del av Kanstadfjorden) – Den indre del av Kanstadfjorden i Lødingen i Nordland.
Innerfjorden (del av Øksfjorden) – Den indre del av Øksfjorden i Lødingen i NordlandInnerfjorden er et annet navn på fjordarmen Indre Tysfjorden i Nordland. | Indrefjorden og Innerfjorden er navnet på flere fjorder i Norge: | 190,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Hyderabad | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Hyderabad | ['Kategori:17°N', 'Kategori:2008 i India', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hyderabad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Telangana', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Hyderabad eller IIT Hyderabad er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Isnapur ved Patancheru, nær storbyen Hyderabad i delstaten Telangana i India. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Engineering and Science
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
| Indian Institute of Technology Hyderabad eller IIT Hyderabad er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Isnapur ved Patancheru, nær storbyen Hyderabad i delstaten Telangana i India. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Engineering and Science
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IIT Hyderabad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology Hyderabad eller IIT Hyderabad er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Isnapur ved Patancheru, nær storbyen Hyderabad i delstaten Telangana i India. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning. | 190,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerfjorden_(del_av_Kanstadfjorden) | 2023-02-04 | Innerfjorden (del av Kanstadfjorden) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Lødingen'] | Navnet kan også henvise til den indre del av Øksfjorden i Lødingen. For andre betydninger se InnerfjordenInnerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen av Kanstadfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Kanstadstraumen som går mellom Austre og Vestre Kanstad og strekker seg om lag 5 kilometer nordover til stedet Kanstadbotn. Den 1,5 kilometer lange delen av Innerfjorden som ligger nord for Kobbneset har også navnet Kanstadbotn. Heggdalselva og Stordalselva har utløp til Kanstadbotn.E10/Rv85 går langs østsiden av Innerfjorden. Fv837 krysser Straumen over Kanstadstraumen bru.
| Navnet kan også henvise til den indre del av Øksfjorden i Lødingen. For andre betydninger se InnerfjordenInnerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen av Kanstadfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Kanstadstraumen som går mellom Austre og Vestre Kanstad og strekker seg om lag 5 kilometer nordover til stedet Kanstadbotn. Den 1,5 kilometer lange delen av Innerfjorden som ligger nord for Kobbneset har også navnet Kanstadbotn. Heggdalselva og Stordalselva har utløp til Kanstadbotn.E10/Rv85 går langs østsiden av Innerfjorden. Fv837 krysser Straumen over Kanstadstraumen bru.
== Referanser == | Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen av Kanstadfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Kanstadstraumen som går mellom Austre og Vestre Kanstad og strekker seg om lag 5 kilometer nordover til stedet Kanstadbotn. | 190,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olegius_turkmenicus | 2023-02-04 | Olegius turkmenicus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1996', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Olegius turkmenicus er en bille og den eneste i slekten Olegius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Turkmenistan. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Olegius turkmenicus er en bille og den eneste i slekten Olegius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the WorldDen finnes i Turkmenistan. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olegius turkmenicus i Encyclopedia of Life
(en) Olegius turkmenicus i Global Biodiversity Information Facility
Olegius turkmenicus – detaljert informasjon på Wikispecies
Olegius turkmenicus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Olegius turkmenicus er en bille og den eneste i slekten Olegius, i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World | 190,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsland = | 190,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bent_Hvale | 2023-02-04 | Bent Hvale | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Bent Hvale (født 23. januar 1969) arbeider i NKI Nettstudier og har tidligere arbeidet som forlagsredaktør i Fritt Forlag og NKI Forlaget.
Sammen med Øyvind Asbjørnsen har han vært forfatter for barneboken Geir den Grønne Gutten.
| Bent Hvale (født 23. januar 1969) arbeider i NKI Nettstudier og har tidligere arbeidet som forlagsredaktør i Fritt Forlag og NKI Forlaget.
Sammen med Øyvind Asbjørnsen har han vært forfatter for barneboken Geir den Grønne Gutten.
== Eksterne lenker ==
Geir den Grønne Gutten
NKI Nettstudier | Bent Hvale (født 23. januar 1969) arbeider i NKI Nettstudier og har tidligere arbeidet som forlagsredaktør i Fritt Forlag og NKI Forlaget. | 190,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_Tysfjorden | 2023-02-04 | Indre Tysfjorden | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Narvik', 'Kategori:Sider med kart'] | Indre Tysfjorden, eller Inner-Tysfjorden, (lulesamisk: Gievsfierdda) er en arm av Tysfjorden i Nordland.Fjorden har innløp mellom Kjøpsvik i nordvest og gården Nes i sørøst og går i nordøstlig retning før den gjør en sving rundt Lagmannsneset og fortsetter sørøstover til det 900 meter lange sundet Straumen som starter 17 kilometer fra innløpet. Fra Straumen fortsetter fjorden østover i to forgreininger;
Ytterpollen: 800 meter lang og 800 bred poll.
Innerpollen: 1,2 kilometer fra Junkajo-neset til utløpet til Straumpollelva.Ved Hjellvikneset, 1,4 kilometer vest for Straumen, har den pollformede armen Sørfjorden innløp.
Tysfjords kommunesenter Kjøpsvik ligger ved innløpet til fjorden. Herfra går Rv827 forbi Kikvika til Brattlitunnelen. Videre innover fjorden ligger det en rekke veiløse og avfolkede gårder og grender, med Forrhaugan, Ytter-Straumen og Inner-Straumen på nordsiden mens Grunnvoll og Tennstranda ligger på sørsiden.
| Indre Tysfjorden, eller Inner-Tysfjorden, (lulesamisk: Gievsfierdda) er en arm av Tysfjorden i Nordland.Fjorden har innløp mellom Kjøpsvik i nordvest og gården Nes i sørøst og går i nordøstlig retning før den gjør en sving rundt Lagmannsneset og fortsetter sørøstover til det 900 meter lange sundet Straumen som starter 17 kilometer fra innløpet. Fra Straumen fortsetter fjorden østover i to forgreininger;
Ytterpollen: 800 meter lang og 800 bred poll.
Innerpollen: 1,2 kilometer fra Junkajo-neset til utløpet til Straumpollelva.Ved Hjellvikneset, 1,4 kilometer vest for Straumen, har den pollformede armen Sørfjorden innløp.
Tysfjords kommunesenter Kjøpsvik ligger ved innløpet til fjorden. Herfra går Rv827 forbi Kikvika til Brattlitunnelen. Videre innover fjorden ligger det en rekke veiløse og avfolkede gårder og grender, med Forrhaugan, Ytter-Straumen og Inner-Straumen på nordsiden mens Grunnvoll og Tennstranda ligger på sørsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | land = Norge | 190,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Gandhinagar | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Gandhinagar | ['Kategori:2008 i India', 'Kategori:23°N', 'Kategori:72°Ø', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gujarat', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Gandhinagar eller IIT Gandhinagar er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chandkheda nær Gandhinagar i delstaten Gujarat, India. Lærestedet er inntil videre administrativ tilknyttet Indian Institute of Technology Mumbai (Bombay).
Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning.
Fakultetene er:
Faculty of Chemical Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
| Indian Institute of Technology Gandhinagar eller IIT Gandhinagar er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chandkheda nær Gandhinagar i delstaten Gujarat, India. Lærestedet er inntil videre administrativ tilknyttet Indian Institute of Technology Mumbai (Bombay).
Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning.
Fakultetene er:
Faculty of Chemical Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Gandhinagar – hjemmeside
IITG – akademisk kalander 2008-09 | Indian Institute of Technology Gandhinagar eller IIT Gandhinagar er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chandkheda nær Gandhinagar i delstaten Gujarat, India. Lærestedet er inntil videre administrativ tilknyttet Indian Institute of Technology Mumbai (Bombay). | 190,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haslemoen_transittmottak | 2023-02-04 | Haslemoen transittmottak | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Asylmottak', 'Kategori:Innvandring til Norge'] | Haslemoen transittmottak var Norges største asylmottak og lå på Haslemoen (tidligere millitærleir) i Våler kommune i Hedmark fylke. Mottaket ble drevet av Hero Norge og hadde en totalkapasitet på 800 asylsøkere. Mottaksledere var Jarle Auset (2008 - 2010) og Kjell Åge Moen (2010 - ). | Haslemoen transittmottak var Norges største asylmottak og lå på Haslemoen (tidligere millitærleir) i Våler kommune i Hedmark fylke. Mottaket ble drevet av Hero Norge og hadde en totalkapasitet på 800 asylsøkere. Mottaksledere var Jarle Auset (2008 - 2010) og Kjell Åge Moen (2010 - ). | Haslemoen transittmottak var Norges største asylmottak og lå på Haslemoen (tidligere millitærleir) i Våler kommune i Hedmark fylke. Mottaket ble drevet av Hero Norge og hadde en totalkapasitet på 800 asylsøkere. | 190,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Punjab | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Punjab | ['Kategori:2008 i India', 'Kategori:30°N', 'Kategori:76°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Punjab (India)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Ropar eller IIT Punjab er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Rupnagar i delstaten Punjab, India.
Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Delhi. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
| Indian Institute of Technology Ropar eller IIT Punjab er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Rupnagar i delstaten Punjab, India.
Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Delhi. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IIT Ropar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indian Institute of Technology Ropar eller IIT Punjab er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Rupnagar i delstaten Punjab, India. | 190,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Rajasthan | 2023-02-04 | Indian Institute of Technology Rajasthan | ['Kategori:2008 i India', 'Kategori:26°N', 'Kategori:73°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rajasthan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008'] | Indian Institute of Technology Jaipur eller IIT Rajasthan er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Jaipur i delstaten Rajasthan, India.
Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Kanpur. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Science and Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
| Indian Institute of Technology Jaipur eller IIT Rajasthan er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Jaipur i delstaten Rajasthan, India.
Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Kanpur. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året.
Fakultetene er:
Faculty of Computer Science and Engineering
Faculty of Electrical Engineering
Faculty of Mechanical EngineeringStudiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå.
== Indian Institutes of Technology ==
Det er i alt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen Indian Institute of Technology (IIT) og de navngis med bynavnet som suffiks.
Disse er i dag:
Indian Institute of Technology Kharagpur (1950; IIT i 1951)
Indian Institute of Technology Mumbai (1958)
Indian Institute of Technology Chennai (1959)
Indian Institute of Technology Kanpur (1959)
Indian Institute of Technology Delhi (1961; IIT i 1963)
Indian Institute of Technology Guwahati (1994),
Indian Institute of Technology Roorkee (1847; IIT i 2001)Planlagte:
Indian Institute of Technology Bhubaneswar (2008)
Indian Institute of Technology Gandhinagar (2008)
Indian Institute of Technology Hyderabad (2008)
Indian Institute of Technology Patna (2008)
Indian Institute of Technology Punjab (2008)
Indian Institute of Technology Rajasthan (2008)IIT-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for IITitans.
== Eksterne lenker ==
Indian Institute of Technology Punjab – hjemmeside | Indian Institute of Technology Jaipur eller IIT Rajasthan er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Jaipur i delstaten Rajasthan, India. | 190,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1989,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1989, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Charlottenburg-Wilmersdorf', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1989', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1989', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1989'] | EM på skøyter 1989, damer ble avholdt i Wilmersdorf – Horst Dohm isstadion i Vest-Berlin, Vest-Tyskland den 14. og 15. januar 1989 med 26 deltakere fra 12 nasjoner, med Berliner Eissport-Verband E.V. som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Det Vesttyske Skøyteforbundet.
Gunda Kleemann ble europamester foran Constanze Moser og Jacqueline Börner, alle fra Øst-Tyskland. Sovjetrussiske Ljudmila Filimonova ble i begynnelsen av mars 1989 tatt i en dopingtest hun avla under dette europamesterskapet. Norge var representert ved Minna Nystedt som kom på 14.-plass i sammendraget, Else Ragni Yttredal (17.-plass) og Marie Tollefsen (20.-plass).
| EM på skøyter 1989, damer ble avholdt i Wilmersdorf – Horst Dohm isstadion i Vest-Berlin, Vest-Tyskland den 14. og 15. januar 1989 med 26 deltakere fra 12 nasjoner, med Berliner Eissport-Verband E.V. som teknisk arrangør som fikk oppdraget fra International Skating Union via Det Vesttyske Skøyteforbundet.
Gunda Kleemann ble europamester foran Constanze Moser og Jacqueline Börner, alle fra Øst-Tyskland. Sovjetrussiske Ljudmila Filimonova ble i begynnelsen av mars 1989 tatt i en dopingtest hun avla under dette europamesterskapet. Norge var representert ved Minna Nystedt som kom på 14.-plass i sammendraget, Else Ragni Yttredal (17.-plass) og Marie Tollefsen (20.-plass).
== Program ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Resultater ==
=== Sammenlagt ===
MR = Mesterskapsrekord
f = med fall
dns = Did Not Start = ikke startet på gjeldende distanse
DQ / DSQ = Disqualified = Diskvalifisert
NCxx = ikke kvalifisert for siste distanse, 5 000 m.
=== 15. januar, 1. dag ===
=== 16. januar, 2. dag ===
== Norsk støtteapparat ==
Leder og trener for den norske troppen.Erik Vea (trener), Laila Andresen (lagleder).
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) EM på skøyter 1989, kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Norges Skøyteforbund Årbok 1988–1990 (1. april 1988 – 31. mars 1990) side 44 (løperrepresentasjon og ledere) og 125 (resultater).
== Eksterne lenker ==
(en) Resultater på ISU sine sider (ikke komplett, mangler Ljudmila Filimonova).
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. for damer
(en) Medaljefordeling nasjonsvis og resultater på The-Sports.org (ikke komplett, mangler Ljudmila Filimonova og Anette Hammarin).
«European Championships 1989 (Women)» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2010. Besøkt 29. april 2012. | | arrangør = International Skating Union: Det Vesttyske Skøyteforbundetved Berliner Eissport-Verband E.V. | 190,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trudovoje | 2023-02-04 | Trudovoje | ['Kategori:132°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Vladivostok'] | Trudovoje (russisk: Трудовое, direkte oversatt: Arbeid) er et tettsted (såkalt bosetning av rural type, frem til 2004 en bymessig bosetning) underlagt Vladivostok okrug i Primorskij kraj i Russland. Innbyggertallet er rundt 19 600 (est. 2006), 18 900 (folketelling 2002), og den er dermed den største bosetning av rural type i Russlands fjerne østen.
Trudovoje ligger ved Amurbukta, 33 km nordøst for Vladivostok og 10 km sørvest for Artjom. Byen har en stor jernbanestasjon på Den transsibirske jernbanen, et teglverk og noen lokale kullgruver. | Trudovoje (russisk: Трудовое, direkte oversatt: Arbeid) er et tettsted (såkalt bosetning av rural type, frem til 2004 en bymessig bosetning) underlagt Vladivostok okrug i Primorskij kraj i Russland. Innbyggertallet er rundt 19 600 (est. 2006), 18 900 (folketelling 2002), og den er dermed den største bosetning av rural type i Russlands fjerne østen.
Trudovoje ligger ved Amurbukta, 33 km nordøst for Vladivostok og 10 km sørvest for Artjom. Byen har en stor jernbanestasjon på Den transsibirske jernbanen, et teglverk og noen lokale kullgruver. | Trudovoje (russisk: Трудовое, direkte oversatt: Arbeid) er et tettsted (såkalt bosetning av rural type, frem til 2004 en bymessig bosetning) underlagt Vladivostok okrug i Primorskij kraj i Russland. Innbyggertallet er rundt 19 600 (est. | 190,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brakjekledning | 2023-02-04 | Brakjekledning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggeteknikk', 'Kategori:Osterøy', 'Kategori:Vestlands bebyggelse'] | Brakjekledning eller brakekledning, også kalt einerkledning og annet, er en type luftig kledning av einer som særlig har blitt brukt på løer. Kledningstypen er mye brukt på Osterøy i Vestland, men er også kjent andre steder på Vestlandet.Teknikken er spesielt knyttet til grindabygde løer. Materialet som brukes er einerbusker. Byggeteknikken går ut på at kvister av einer trees inn på horisontale stokker mellom stavene i løeveggen. De tette kvistene stopper regnet fra å trenge inn i bygningen, men gjør likevel bygningen luftig, slik en løe må være for at høyet skal holde seg tørt. Metoden er også kjent i bruk sammen med stående stein-/ skiferheller på nedre del av veggen. Noen steder var så værutsatt at der gjerne ble lagt en steinmur utenpå på de sidene en anså at der var behov.
Busken einer kalles på Osterøy for brakje.
Det fredede Havråtunet viser flere gode eksempler på løer med brakjekledning.
| Brakjekledning eller brakekledning, også kalt einerkledning og annet, er en type luftig kledning av einer som særlig har blitt brukt på løer. Kledningstypen er mye brukt på Osterøy i Vestland, men er også kjent andre steder på Vestlandet.Teknikken er spesielt knyttet til grindabygde løer. Materialet som brukes er einerbusker. Byggeteknikken går ut på at kvister av einer trees inn på horisontale stokker mellom stavene i løeveggen. De tette kvistene stopper regnet fra å trenge inn i bygningen, men gjør likevel bygningen luftig, slik en løe må være for at høyet skal holde seg tørt. Metoden er også kjent i bruk sammen med stående stein-/ skiferheller på nedre del av veggen. Noen steder var så værutsatt at der gjerne ble lagt en steinmur utenpå på de sidene en anså at der var behov.
Busken einer kalles på Osterøy for brakje.
Det fredede Havråtunet viser flere gode eksempler på løer med brakjekledning.
== Kilder ==
Kulturhistorisk veibok for Hordaland, mest sidene om Osterøy. Grindbygg er beskrevet og omskrevet flere steder.
== Referanser == | Brakjekledning eller brakekledning, også kalt einerkledning og annet, er en type luftig kledning av einer som særlig har blitt brukt på løer. Kledningstypen er mye brukt på Osterøy i Vestland, men er også kjent andre steder på Vestlandet. | 190,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinsenveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sinsenveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Refstad', 'Kategori:Rosenhoff', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sinsen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Sinsenveien (1–93b, 4–86) er en drøyt 2 km lang vei på Sinsen og Refstad i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og går gjennom bolig- og næringsområder til Refstad allé. Veien går i mange svinger og sløyfer. Trondheimsveien fulgte inntil 1868 mye av dette veiløpet, og seinere har Gamle Trondhjemsvei vært brukt som betegnelse på Sinsenveien. Veien tilhører bydel Grünerløkka fram til den krysser Ring 3, deretter bydel Bjerke.
| Sinsenveien (1–93b, 4–86) er en drøyt 2 km lang vei på Sinsen og Refstad i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og går gjennom bolig- og næringsområder til Refstad allé. Veien går i mange svinger og sløyfer. Trondheimsveien fulgte inntil 1868 mye av dette veiløpet, og seinere har Gamle Trondhjemsvei vært brukt som betegnelse på Sinsenveien. Veien tilhører bydel Grünerløkka fram til den krysser Ring 3, deretter bydel Bjerke.
== Til krysset med Gjøvikbanen ==
Sinsenveien går skrått av fra Trondheimsveien ved nr 125. Den første tomta på østsida er bare delvis bebygd – med eldre næringsbygg. Det foreligger framlegg om nybygg her, bl.a med ei høyblokk på 12 etasjer. På vestsida ligger en liten trekant uten bebyggelse, og her er begynnelsen på en gammel lindealle som fortsetter inn på området til det tidligere Sophies Minde på den andre sida av Trondheimsveien.
Idet vi har passert Rosenhoffgata er østsida bebygd med fire nye lamellblokker (nr 5–9, borettslaget Carl Berner Terrasser, ferdig 2006). På vestsida ligger først det tidligere David-Andersens sølvvareverksted (Trondheimsveien 135, arkitekter Bjercke og Eliassen, fra 1930), deretter næringsbyggene Sinsenveien 4 og Trondheimsveien 139. Det siste er for tida (2008) under ombygging til leiligheter under navnet Rosenhoff fabrikker.
Sinsenveien dreier nå nærmere nitti grader og blir en fortsettelse av Konghellegata oppover i høyden. På sørsida er det næringsbygg, på nordsida fire lamellblokker (bygd ca. 1938) i utkanten av Sinsenbyen (den øverste med adresse til Rødstuveien).
Nok en nitti graders vri, og veien passerer så skrått over Gjøvikbanen.
== Fra Gjøvikbanen til Ring 3 ==
Rett på andre sida av jernbanebrua er innkjøringa til det store området som utgjør Fjellhaug utdanningssenter (nr 13–25). Norsk Luthersk Misjonssamband, som driver skolene, har hovedkontor i nr 25.
Veien gjør så en stor sving idet den passerer under Alnabanen. På nordsida ligger tennisanlegget til Sinsen Tennisklubb (nr. 34), voksenopplæringssenteret på den tidligere Sinsen videregående skole (Lørenveien 11) og Sinsen kirke (Lørenveien 13).
Nok en sving og vi får nå villaer og tomannsboliger på vestsida og nyere næringsbygg (noe ombygd til leiligheter som ledd i utbygginga av Lørenbyen) på østsida. Nr 43–47 er hovedkontor for Hakongruppen (bygd 1983–2002, Scala arkitekter).
Ved nr 53 lå den gamle Sinsen gård (evt Sinseneng). Her var det gartneri det meste av 1900-tallet. Etter nr 54 og 55 krysser Sinsenveien over Ring 3.
== I bydel Bjerke ==
Herfra er det grovt sett slik at Sinsenveien utgjør bakre grense for området til Aker universitetssykehus, mens østsida er villaområdet på Refstad.
Den første delen på vestsida består av ti boligblokker av lamelltypen (nr 56a–74b). Dette var opprinnelig personalboliger, men blei fristilt ved sykehusreformen, da staten overtok det kommunale sykehuset. Nr 70 er den gamle Nordre Sinsen gård. Nr 76 er et freda anlegg fra 1943.
Veien har et løp som nord for sykehuset igjen treffer Trondheimsveien. Det er imidlertid ikke utkjøring her, og i stedet går Sinsenveien i en bue og fortsetter som Refstad allé.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Sinsenveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 386. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Sinsenveien (1–93b, 4–86) er en drøyt 2 km lang vei på Sinsen og Refstad i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og går gjennom bolig- og næringsområder til Refstad allé. | 190,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestfjorden | 2023-02-04 | Hestfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lødingen', 'Kategori:Sider med kart'] | Hestfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 4 kilometer i vestlig retning fra innløpet mellom Kattneset i nord og Rinøya i sør. Den indre delen (ca. 1 km) heter Mellomfjorden. Fra Straumneset fortsetter to små forgreininger, Mattisfjorden (440 m) og Larsfjorden (515 m).I nord ligger Hesttinden (506 moh.) og i sør går den omtrent 700 meter lange fjordarmen Mølnfjorden inn til foten av Ytterstadfjellet (446 moh.). Fv837 går langs nordsiden og krysser over Mellomfjorden og Mølnfjorden. Fv691 fortsetter østover via Rindbø og Gårdsholmen til Rinøyvåg på Rinøya. Grenden Hesten ligger på nordsiden.
| Hestfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg i underkant av 4 kilometer i vestlig retning fra innløpet mellom Kattneset i nord og Rinøya i sør. Den indre delen (ca. 1 km) heter Mellomfjorden. Fra Straumneset fortsetter to små forgreininger, Mattisfjorden (440 m) og Larsfjorden (515 m).I nord ligger Hesttinden (506 moh.) og i sør går den omtrent 700 meter lange fjordarmen Mølnfjorden inn til foten av Ytterstadfjellet (446 moh.). Fv837 går langs nordsiden og krysser over Mellomfjorden og Mølnfjorden. Fv691 fortsetter østover via Rindbø og Gårdsholmen til Rinøyvåg på Rinøya. Grenden Hesten ligger på nordsiden.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perus_herrelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Perus herrelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Peru', 'Kategori:Herrelandslag i fotball'] | Perus herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Peru. Det blir administrert av Perus fotballforbund. Det peruanske fotballforbundet ble stiftet i august 1922, og de ble medlem av FIFA i 1924. De er samtidig medlem av CONMEBOL, som er foreningen for de ti landslagene i Sør-Amerika. Peru har deltatt i fem VM-sluttspill og to OL-sluttspill, nasjonalstadion er Estadio Nacional i Lima.
Peru deltok i det aller første VM-sluttspillet i 1930, de var også med under det kontroversielle sommer-OL i 1936 (i Hitlers Berlin). I 1939 vant landet sin første Copa América. De hadde også en storhetsperiode mellom 1970 og 1982. De kom til kvartfinalen i fotball-VM både i 1970 og 1978.
Landet har fostret mange store fotballspillere, men den mest kjente er Teófilo Cubillas som spilte på 1970-tallet. Han deltok i tre VM-sluttspill og ledet laget til seier under Copa América i 1975.
Historisk sett er Chile ansett som erkefienden til Peru.
Pr juni 2018 er Peru rangert på FIFAs liste som nr 11. Landet deltok ikke i 7 påfølgende verdensmesterskap fra 1986-2014 selv med spillere som Nolberto Solano, Juan Manuel Vargas, Jefferson Farfán, Claudio Pizarro, og Jose Paolo Guerrero. Peru kvalifiserte seg til fotball-VM 2018 etter å ha blitt nr 5 i kvalifiseringen i Sør-Amerika og deretter slått ut New Zealand i play-off.
| Perus herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Peru. Det blir administrert av Perus fotballforbund. Det peruanske fotballforbundet ble stiftet i august 1922, og de ble medlem av FIFA i 1924. De er samtidig medlem av CONMEBOL, som er foreningen for de ti landslagene i Sør-Amerika. Peru har deltatt i fem VM-sluttspill og to OL-sluttspill, nasjonalstadion er Estadio Nacional i Lima.
Peru deltok i det aller første VM-sluttspillet i 1930, de var også med under det kontroversielle sommer-OL i 1936 (i Hitlers Berlin). I 1939 vant landet sin første Copa América. De hadde også en storhetsperiode mellom 1970 og 1982. De kom til kvartfinalen i fotball-VM både i 1970 og 1978.
Landet har fostret mange store fotballspillere, men den mest kjente er Teófilo Cubillas som spilte på 1970-tallet. Han deltok i tre VM-sluttspill og ledet laget til seier under Copa América i 1975.
Historisk sett er Chile ansett som erkefienden til Peru.
Pr juni 2018 er Peru rangert på FIFAs liste som nr 11. Landet deltok ikke i 7 påfølgende verdensmesterskap fra 1986-2014 selv med spillere som Nolberto Solano, Juan Manuel Vargas, Jefferson Farfán, Claudio Pizarro, og Jose Paolo Guerrero. Peru kvalifiserte seg til fotball-VM 2018 etter å ha blitt nr 5 i kvalifiseringen i Sør-Amerika og deretter slått ut New Zealand i play-off.
== Historie ==
Fotball ble introdusert i Peru av engelske seilere som var innom havnebyen Callao, en av de viktigste havnebyene i Stillehavet, på slutten av 1800-tallet. På fritiden spilte de engelske sjøfolkene fotball, og siden de trengte flere spillere inviterte de lokalguttene å være med. Det var i en av disse tidlige kampene at brassespark ble utført for første gang. Kampene mellom sjøfolkene og lokalbefolkningen fikk mye oppmerksomhet, og idretten spredte seg etterhvert til Lima. Det ble spilt kamper uten noen organiserte lag. Organiseringen skjedde først på begynnelsen av 1900-tallet. Blant de første klubbene var British Peruvian (english community's), Lima Cricket & Football Club, og ble senere fulgt av Ciclista Lima i 1896 og Club Atletico Chalaco (i byen Callao, 1899).Tidlig på 1900-tallet gravde amerikanerne ut Panamakanalen, og denne ble åpnet i 1914. Dermed var ikke havnebyen Callao lenger så viktig, og skipstrafikken der gikk kraftig ned. Innen denne tiden hadde likevel flere peruanske byer stiftet sine egne fotballag, som for eksempel Cusco og Arequipa fra Lima. De viktigste klubbene som ble stiftet i denne perioden var Allianza Lima (1901), Cienciano (i Cusco, 1901), FBC Melgar (Arequipa, 1915), Circolo Sportivo Italiano (Lima, 1917), Atletico Grau (Piura, 1919), Alianza Atletico (Sullana, 1920), Universitario de Deportes (Lima, 1924), Sport Boys (Callao, 1927), og Coronel Bolognesi (Tacna, 1929). Fotballsporten vokste raskt i Peru, og den viktigste amatørligaen var lokalisert i hovedstadsområdet. Det vokste opp en rivalisering mellom Lima- og Callaoklubbene. Mangelen på en sentralisert organisasjon frembrakte mange konflikter mellom klubbene. Det var en slik konflikt som førte til stiftelsen av Fotballforbundet i Peru i 1922, samt et nytt ligasystem under deres oppsyn (1926).Selv om Fotballforbundet i Peru ble medlem av CONMEBOL i 1925, ble ikke landslaget med i det søramerikanske mesterskapet hverkeni 1925 eller i 1926. Dette skyldtes en restrukturering av den nasjonale ligaen, og selv om Peru hadde mange gode fotballklubber lyktes det ikke å skape et landslag før i 1927. Den første landskampen ble spilt mot den regjerende olympiske mesteren Uruguay. Peru tapte 0-4, selv om de beste spillerne fra ligaen ble brukt. Bare noen dager senere fikk imidlertid Peru sin første seier, da de overraskende vant 3-0 mot Bolivia.
I de følgende årene spilte en rekke glimrende peruianere på landslaget, noe som økte fotballens popularitet både i hjemlandet og ellers i Sør-Amerika. På 1920- og 1930-tallet reiste landslaget en rekke ganger på turné på sitt eget kontinent, f.eks. til Colombia, Venezuela, og til Chile. 3 år etter Perus første landskamp, ble laget invitert til å delta i VM i fotball 1930 i Uruguay. Store spillere som Alejandro Villanueva, Teodoro Fernandez og Juan Valdivieso dominerte.
VM i 1930 var et interessant eksperiment for alle involverte landslag. Peru spilte mot Romania i sin første VM-kamp. Dette ble en røff kamp, der en spiller fra Romania brakk foten. Dette og flere andre hendelser førte til VM-historiens første utvisning, på peruianeren Plácido Galindo. Romania endte opp med 3-1 seier, mye på grunn av utvisningen. Neste gruppekamp var mot VM-verten Uruguay. Denne kampen var den første på Estadio Centenario. Peru spilte en glimrende kamp, men tapte 0-1 mot Uruguay. Dette var en stor forbedring i forhold til kampen i 1927, da Peru tapte 0-4. Uruguay skulle senere under turneringen slå Romania 4-0, og ble etterhvert kåret til mester på hjemmebane.
Under Sommer-OL 1936 viste laget videre fremgang fra 1927. Grunnstammen fra VM 1930 var fremdeles med, men med en ny gruppe lovende unggutter. Peru fikk en glimrende start da de banket Finland 7-3. Mer overraskende var det at Peru vant 4-2 over Østerrike. Den tyske regjeringen påvirket Den internasjonale olympiske komité til å beordre omkamp. Etter denne skandalen valgte Peru å trekke laget fra videre spill under denne turneringen.
=== 2 mesterskap på 2 år ===
I 1938 vant han de bolivariske leker, og fem måneder senere erobret han Copa America i 1939, og slo Uruguay 2-1 i Lima i den avgjørende kampen. Spillere av høyeste kvalitet bidro til dette bemerkelsesverdige resultatet, som Teodoro Fernández (med 7 mål ble han kåret til turneringens beste spiller og toppscorer), Jorge Alcalde, «Titina» Castillo, Alejandro Villanueva og Adelfo Magallanes.
== VM-resultater ==
== Andre turneringer ==
== Copa América meritter ==
I 1975, 1979 og 1983 var det for første gang ingen fast vertsnasjon. Kampene ble spredt ut over hele året. I 1975 skiftet turneringen navn fra «Det søramerikanske mesterskapet» til «Copa América».
== Managere ==
== Nåværende tropp ==
Pr. 4. juni 2018
Perus tropp til VM i fotball 2018 i Russland fra 14. juni 2018 til 15. juli 2018
=== Andre spillere ===
Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | Ricardo Gareca | | 190,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polygnotos_(vasemaler) | 2023-02-04 | Polygnotos (vasemaler) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst'] | Polygnotos (aktiv omtrentlig i tiden 450 f.Kr. – 420 f.Kr.) var en gresk vasemaler i Athen. Han er betraktet som en av de mest betydningsfulle vasemalere av rødfigurstilen i den høyklassiske perioden. Han fikk sin undervisning og trening i verkstedet til «Niobidmaleren» (hans navn er ikke kjent) og spesialiserte seg i monumentale vaser i samme stil som Polygnotos av Thasos.
Polygnotos malte spesielt store keramikkvaser som stamnoi, kratér, hydria og skulderamfora, de vasene som heter Nolanamfora og Pelikan.
I tillegg til den berømte vasemaleren er det to andre vasemalere som også heter Polygnotos. I forskningslitteraturen er de blitt kjent som «Lewismaleren» og «Nausikaamaleren».
| Polygnotos (aktiv omtrentlig i tiden 450 f.Kr. – 420 f.Kr.) var en gresk vasemaler i Athen. Han er betraktet som en av de mest betydningsfulle vasemalere av rødfigurstilen i den høyklassiske perioden. Han fikk sin undervisning og trening i verkstedet til «Niobidmaleren» (hans navn er ikke kjent) og spesialiserte seg i monumentale vaser i samme stil som Polygnotos av Thasos.
Polygnotos malte spesielt store keramikkvaser som stamnoi, kratér, hydria og skulderamfora, de vasene som heter Nolanamfora og Pelikan.
I tillegg til den berømte vasemaleren er det to andre vasemalere som også heter Polygnotos. I forskningslitteraturen er de blitt kjent som «Lewismaleren» og «Nausikaamaleren».
== Litteratur ==
Matheson, Susan B.: Polygnotos and Vase Painting in Classical Athens, 1996.
Beazley, John: Attic red figure vase painters, 1963.
== Eksterne lenker ==
(en) Polygnotos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Polygnotos (aktiv omtrentlig i tiden 450 f.Kr. | 190,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fomalhaut | 2023-02-04 | Fomalhaut | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Hovedseriestjerner klasse A', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken. Navnet kommer av det arabiske fum al-ħūt (فم الحوت) og betyr «den sørlige fiskens munn» eller «hvalens munn».
Den befinner seg ca. 25 lysår (7,688 parsec) fra Jorden.
Fomalhaut er en ung stjerne, bare 100 – 300 millioner år gammel, med et antatt livsløp på 1 milliard år. Den er omtrent 2 ganger solmassen.
Fomalhaut er sammen med Castor og Vega medlem av en gruppe på 16 stjerner som kalles Castor-gruppen. Dette er en liten stjernehop som beveger seg i samme retning.
13. november 2008 ble det offentliggjort bilder av den trolige planeten Fomalhaut b, som går i bane rundt Fomalhaut. Bildene ble tatt av Hubble-teleskopet. Fomalhaut b ble den første eksoplaneten som er fotografert. I 2012 ble det reist tvil om Fomalhaut b er en planet eller bare en samling med støv, men senere samme år ble det gjort observasjoner som tyder på at det virkelig er en planet der.Navnet Fomalhaut kommer av arabisk og betyr "munnen til en sørlige fisken/hvalen".
| Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken. Navnet kommer av det arabiske fum al-ħūt (فم الحوت) og betyr «den sørlige fiskens munn» eller «hvalens munn».
Den befinner seg ca. 25 lysår (7,688 parsec) fra Jorden.
Fomalhaut er en ung stjerne, bare 100 – 300 millioner år gammel, med et antatt livsløp på 1 milliard år. Den er omtrent 2 ganger solmassen.
Fomalhaut er sammen med Castor og Vega medlem av en gruppe på 16 stjerner som kalles Castor-gruppen. Dette er en liten stjernehop som beveger seg i samme retning.
13. november 2008 ble det offentliggjort bilder av den trolige planeten Fomalhaut b, som går i bane rundt Fomalhaut. Bildene ble tatt av Hubble-teleskopet. Fomalhaut b ble den første eksoplaneten som er fotografert. I 2012 ble det reist tvil om Fomalhaut b er en planet eller bare en samling med støv, men senere samme år ble det gjort observasjoner som tyder på at det virkelig er en planet der.Navnet Fomalhaut kommer av arabisk og betyr "munnen til en sørlige fisken/hvalen".
== Referanser == | Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken. Navnet kommer av det arabiske fum al-ħūt (فم الحوت) og betyr «den sørlige fiskens munn» eller «hvalens munn». | 190,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1907 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1907 | ['Kategori:1907 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1907', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1907', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1907. Det tolvte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 21. og 22. januar 1907. Det var tolv utøvere fra seks nasjoner, sju menn og fem kvinner som deltok. Ulrich Salchow vant sitt sjette verdensmesterskap og Madge Syers-Cave sitt andre.
| VM i kunstløp 1907. Det tolvte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 21. og 22. januar 1907. Det var tolv utøvere fra seks nasjoner, sju menn og fem kvinner som deltok. Ulrich Salchow vant sitt sjette verdensmesterskap og Madge Syers-Cave sitt andre.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner === | VM i kunstløp 1907. Det tolvte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 21. | 190,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomfjorden | 2023-02-04 | Mellomfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lødingen'] | Mellomfjorden er navnet på den indre delen av Hestfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har en lengde på omtrent 1 kilometer mellom Kjeringøya og Straumneset, hvor et kort sund fortsetter 170 meter vestover til de to fjordarmene Larsfjorden (515 meter lang) og Mattisfjorden (440 meter lang).Mellomfjorden krysses av Fv837 via Risøya og Innerøya.
| Mellomfjorden er navnet på den indre delen av Hestfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har en lengde på omtrent 1 kilometer mellom Kjeringøya og Straumneset, hvor et kort sund fortsetter 170 meter vestover til de to fjordarmene Larsfjorden (515 meter lang) og Mattisfjorden (440 meter lang).Mellomfjorden krysses av Fv837 via Risøya og Innerøya.
== Referanser == | Mellomfjorden er navnet på den indre delen av Hestfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har en lengde på omtrent 1 kilometer mellom Kjeringøya og Straumneset, hvor et kort sund fortsetter 170 meter vestover til de to fjordarmene Larsfjorden (515 meter lang) og Mattisfjorden (440 meter lang). | 190,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Robinson_(politiker) | 2023-02-04 | Peter Robinson (politiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordirske politikere', 'Kategori:Personer fra Belfast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter David Robinson (født 29. desember 1948 er en nordirsk politiker. Han var førsteminister fra 5. juni 2008 til 10. september 2015. Robinson er leder for Democratic Unionist Party siden 31. mai 2008. Hans forgjenger som førsteminister var Ian Paisley.
Robinson har vært aktiv i politikken gjennom hele sitt voksne liv. I 1979 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet for en valgkrets i Belfast. Han tapte setet i 2010, etter å ha hatt det i 31 år. Han er gift med Iris Robinson (født Collins) som også er aktiv i nordirsk politikk.
| Peter David Robinson (født 29. desember 1948 er en nordirsk politiker. Han var førsteminister fra 5. juni 2008 til 10. september 2015. Robinson er leder for Democratic Unionist Party siden 31. mai 2008. Hans forgjenger som førsteminister var Ian Paisley.
Robinson har vært aktiv i politikken gjennom hele sitt voksne liv. I 1979 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet for en valgkrets i Belfast. Han tapte setet i 2010, etter å ha hatt det i 31 år. Han er gift med Iris Robinson (født Collins) som også er aktiv i nordirsk politikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Peter Robinson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Peter Robinson hos Hansards parlamentsdebatter | Peter David Robinson (født 29. desember 1948 er en nordirsk politiker. | 190,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Keystone | 190,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polygnotos_av_Thasos | 2023-02-04 | Polygnotos av Thasos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kunst', 'Kategori:Greske malere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kavala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaophon som også var maler og Polygnotos' læremester. Han var født på øya Thasos, men kom til Athen og fikk borgerskap i byen.
På samme tid som den athenske statsmannen Kimon malte Polygnotos et bilde av erobringen av Troja på murene av Stoa Poikile (Den malte portal), og et annet med emne fra ekteskapene til den greske filosofen Leukippos' døtre i Anaceum. Det er nevnt av Plutark at historikerne og poeten og maleren Melanthios ga Polygnotos attesten at han malte ikke bare for penger, men også for sin gode følelser for athenerne. I hallen til Akropolis' inngang ble andre verker av ham utstilt. Det mest betydningsfulle var imidlertid hans freskoer i en bygning reist i Delfi av folket på Knidos. Emnene for disse var Odysseus' besøk i Hades og erobringen av Troja.
Det meste av maleriene til Polygnotos har gått tapt, men til alt hell har den reisende Pausanias etterlatt en omfattende beskrivelse av disse maleriene, figur for figur. Fundamentet av bygningen har blitt gjenopprettet som følge av en fransk arkeologisk utgravning i Delfi. Fra disse bevisene har noen arkeologer forsøkt å rekonstruere maleriene, unntatt fargene på dem. Figurene var frittstående og sjelden overlappende, rangert i to eller tre rekker den ene over den andre, og ingen var mindre eller mer neddempet enn den andre. Det synes som om maleriene på denne tiden ble utført med den samme plan som de samtidige skulpturelle relieffene.
Vi lærer at Polygnotos benyttet seg av en sparsommelig fargepalett. Teknisk sett var hans kunst primitiv og hans fortreffelighet lå i skjønnheten av hans tegninger av enkeltfigurene, men spesielt i det «etiske» og de ideelle karakterer i hans kunst. Han hadde den samme storslåtte væremåte som den store Feidias, hans samtidige, og som han kanskje var læremester for. Enkelhet som var nær barnelik, stemning som både var edel og mild, store ynde og sjarm i utførelsen er noen av de superlativer som har blitt benyttet om hans verker i kontrast til de mer livlige, kompliserte og teknisk mer overlegne malerier fra den senere tid.
| Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaophon som også var maler og Polygnotos' læremester. Han var født på øya Thasos, men kom til Athen og fikk borgerskap i byen.
På samme tid som den athenske statsmannen Kimon malte Polygnotos et bilde av erobringen av Troja på murene av Stoa Poikile (Den malte portal), og et annet med emne fra ekteskapene til den greske filosofen Leukippos' døtre i Anaceum. Det er nevnt av Plutark at historikerne og poeten og maleren Melanthios ga Polygnotos attesten at han malte ikke bare for penger, men også for sin gode følelser for athenerne. I hallen til Akropolis' inngang ble andre verker av ham utstilt. Det mest betydningsfulle var imidlertid hans freskoer i en bygning reist i Delfi av folket på Knidos. Emnene for disse var Odysseus' besøk i Hades og erobringen av Troja.
Det meste av maleriene til Polygnotos har gått tapt, men til alt hell har den reisende Pausanias etterlatt en omfattende beskrivelse av disse maleriene, figur for figur. Fundamentet av bygningen har blitt gjenopprettet som følge av en fransk arkeologisk utgravning i Delfi. Fra disse bevisene har noen arkeologer forsøkt å rekonstruere maleriene, unntatt fargene på dem. Figurene var frittstående og sjelden overlappende, rangert i to eller tre rekker den ene over den andre, og ingen var mindre eller mer neddempet enn den andre. Det synes som om maleriene på denne tiden ble utført med den samme plan som de samtidige skulpturelle relieffene.
Vi lærer at Polygnotos benyttet seg av en sparsommelig fargepalett. Teknisk sett var hans kunst primitiv og hans fortreffelighet lå i skjønnheten av hans tegninger av enkeltfigurene, men spesielt i det «etiske» og de ideelle karakterer i hans kunst. Han hadde den samme storslåtte væremåte som den store Feidias, hans samtidige, og som han kanskje var læremester for. Enkelhet som var nær barnelik, stemning som både var edel og mild, store ynde og sjarm i utførelsen er noen av de superlativer som har blitt benyttet om hans verker i kontrast til de mer livlige, kompliserte og teknisk mer overlegne malerier fra den senere tid.
== Referanser ==
== Kilder ==
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom. | Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr. | 190,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allmenningen | 2023-02-04 | Allmenningen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kinn', 'Kategori:Bygder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart'] | Allmenningen er en bygd i Kinn kommune i Vestland fylke. Den ligger på nordsiden av innløpet av Nordfjorden. Bygda ligger langs riksvei 15 mot Måløy. Fra Almenningsfjellet kan en ta av til Stad kommune.
Bygda er eget poststed med nummer 6713 Almenningen. Det er ikke lenger eget postkontor i Allmenningen, derfor må posttjenester gjøres i Deknepollen eller på Bryggja. I bygda er det et byggevarefirma som blant annet produserer vinduer og dører. Den kommunale skolen ble lagt ned i 2002. Bygdefolket fikk ta over bygningen og har startet privat Montessoriskole.
Almenning er også et etternavn med cirka 201 brukere.
| Allmenningen er en bygd i Kinn kommune i Vestland fylke. Den ligger på nordsiden av innløpet av Nordfjorden. Bygda ligger langs riksvei 15 mot Måløy. Fra Almenningsfjellet kan en ta av til Stad kommune.
Bygda er eget poststed med nummer 6713 Almenningen. Det er ikke lenger eget postkontor i Allmenningen, derfor må posttjenester gjøres i Deknepollen eller på Bryggja. I bygda er det et byggevarefirma som blant annet produserer vinduer og dører. Den kommunale skolen ble lagt ned i 2002. Bygdefolket fikk ta over bygningen og har startet privat Montessoriskole.
Almenning er også et etternavn med cirka 201 brukere.
== Referanser == | AllmenningenKartverkets faktaark er en bygd i Kinn kommune i Vestland fylke. Den ligger på nordsiden av innløpet av Nordfjorden. | 190,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monica_Dahl | 2023-02-04 | Monica Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Namibia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Namibia under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Namibiske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996'] | Monica Anja Dahl (født 10. juli 1975) er en namibisk svømmer. Dahl konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992 og Sommer-OL 1996. Dahl er av tysk avstamning.
| Monica Anja Dahl (født 10. juli 1975) er en namibisk svømmer. Dahl konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992 og Sommer-OL 1996. Dahl er av tysk avstamning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Monica Dahl – Olympics.com
(en) Monica Dahl – Olympic.org
(en) Monica Dahl – Olympedia
(en) Monica Dahl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Monica Dahl – Commonwealth Games Federation | Namibia, Sør-Afrika | 190,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8kfjorden | 2023-02-04 | Høkfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lødingen', 'Kategori:Sider med kart'] | Høkfjorden, eller Haukfjorden, (nordsamisk: Hávkavuotna) er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg over 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Ytre Erikstadneset i nord og Kattneset i sør til Høkfjordhalsen i fjordbunnen.På østsiden ligger fjellet Sveinkruna (357 moh.) og halvøya Svensgam. På vestsiden ligger fjellet Årnipen (719 moh.) og Langosfjellet (487 moh.). Fv837 går langs vestkysten. Spredt gårdsbebyggelse ved munningen. Sneiselva har utløp ved Sneisa.
| Høkfjorden, eller Haukfjorden, (nordsamisk: Hávkavuotna) er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg over 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Ytre Erikstadneset i nord og Kattneset i sør til Høkfjordhalsen i fjordbunnen.På østsiden ligger fjellet Sveinkruna (357 moh.) og halvøya Svensgam. På vestsiden ligger fjellet Årnipen (719 moh.) og Langosfjellet (487 moh.). Fv837 går langs vestkysten. Spredt gårdsbebyggelse ved munningen. Sneiselva har utløp ved Sneisa.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6rg_Lindemeier | 2023-02-04 | Jörg Lindemeier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Namibia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Namibia under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Namibia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Namibiske svømmere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000'] | Jörg Lindemeier (født 30. august 1968) er en namibisk svømmer. Lindemeier konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992, 1996 og 2000. Lindemeier er av tysk avstamning.
| Jörg Lindemeier (født 30. august 1968) er en namibisk svømmer. Lindemeier konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992, 1996 og 2000. Lindemeier er av tysk avstamning.
== Eksterne lenker ==
(en) Jörg Lindemeier – Olympedia
(en) Jörg Lindemeier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Namibia, Sør-Afrika | 190,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erikstadfjorden | 2023-02-04 | Erikstadfjorden | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Lødingen', 'Kategori:Sider med kart'] | Erikstadfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden på sørsiden av Hinnøya i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg 4,3 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet. Forbindelsen til Kanstadfjorden går via den 330 meter lange Straumen hvor Fv837 krysser over en 35 meter lang bru.På nordøstsiden av fjorden ligger Erikstadfjordfjellet (552 moh.) og på sørvestsiden Sveinkruna (357 moh.) og Kobbnesfjellet (342 moh.). Et 160 m langt sund skiller Erikstadfjorden fra Litlefjorden som fortsetter ytterligere nesten 700 meter inn til fjordbunnen, hvor avstanden til Troms' fylkesgrense er 2,8 kilometer og Litledalselva har utløp.
| Erikstadfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden på sørsiden av Hinnøya i Lødingen kommune i Nordland. Den strekker seg 4,3 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet. Forbindelsen til Kanstadfjorden går via den 330 meter lange Straumen hvor Fv837 krysser over en 35 meter lang bru.På nordøstsiden av fjorden ligger Erikstadfjordfjellet (552 moh.) og på sørvestsiden Sveinkruna (357 moh.) og Kobbnesfjellet (342 moh.). Et 160 m langt sund skiller Erikstadfjorden fra Litlefjorden som fortsetter ytterligere nesten 700 meter inn til fjordbunnen, hvor avstanden til Troms' fylkesgrense er 2,8 kilometer og Litledalselva har utløp.
== Se også ==
Erikstad (Lødingen).
== Fotnoter ==
== Referanser == | | dybde = | 190,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bogen_(bukt) | 2023-02-04 | Bogen (bukt) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Nordland', "Kategori:Evenes' geografi", 'Kategori:Sider med kart'] | Bogen er en bukt i Ofotfjorden i Evenes kommune i Nordland som går omtrent 8 kilometer i nordlig retning fra det seks km brede innløpet mellom Vollen i vest og Foratangen i øst.
De største bosetningene langs kystlinja er tettstedet Liland, ved innløpet i vest, og videre nord grenden Dragvik før tettstedet Bogen i fjordbunnen, og videre sørøstover grendene Lenvik, Østervik, Botn og Forra. Skogøya er største øy i bukta.
E10 går langs nordsiden av Bogen, Fv721 på vestsiden mens en lokal vei går fra Lenvik til Forra på østsiden.
Navnet Bogen er av norrønt og betyr «bukt», «bog» og «krok».
| Bogen er en bukt i Ofotfjorden i Evenes kommune i Nordland som går omtrent 8 kilometer i nordlig retning fra det seks km brede innløpet mellom Vollen i vest og Foratangen i øst.
De største bosetningene langs kystlinja er tettstedet Liland, ved innløpet i vest, og videre nord grenden Dragvik før tettstedet Bogen i fjordbunnen, og videre sørøstover grendene Lenvik, Østervik, Botn og Forra. Skogøya er største øy i bukta.
E10 går langs nordsiden av Bogen, Fv721 på vestsiden mens en lokal vei går fra Lenvik til Forra på østsiden.
Navnet Bogen er av norrønt og betyr «bukt», «bog» og «krok».
== Referanser == | Bogen er en bukt i Ofotfjorden i Evenes kommune i Nordland som går omtrent 8 kilometer i nordlig retning fra det seks km brede innløpet mellom Vollen i vest og Foratangen i øst. | 190,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jawaharlal_Nehru | 2023-02-04 | Jawaharlal Nehru | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Indiske statsministre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Allahabad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jawaharlal Nehru (जवाहरलाल नेहरू; født 14. november 1889, død 27. mai 1964) var leder for den sosialistiske fløyen i Det indiske kongresspartiet under og etter Indias frigjøringskamp. Han ble landets første statsminister den 15. august 1947, og hadde dette embetet til sin død.
Han var bror til politikeren og diplomaten Vijaya Lakshmi Pandit.
| Jawaharlal Nehru (जवाहरलाल नेहरू; født 14. november 1889, død 27. mai 1964) var leder for den sosialistiske fløyen i Det indiske kongresspartiet under og etter Indias frigjøringskamp. Han ble landets første statsminister den 15. august 1947, og hadde dette embetet til sin død.
Han var bror til politikeren og diplomaten Vijaya Lakshmi Pandit.
== Biografi ==
=== 1889–1918 ===
Jawaharlal Nehru var sønn av en fremtredende leder i Kongresspartet, Motilal Nehru, og familien tilhørte den høyeste indiske kasten, braminene. Han fikk sin utdanning ved Harrow School og University of Cambridge, og vendte deretter hjem til India for å praktisere jus. Under oppholdet i England hadde han kommet i kontakt med sosialistisk ideologi, og tok med seg en moderat form av dette da han gikk inn i politikken. I 1916 giftet han seg med Kamala Kaul.
=== 1918–1937 ===
Paret fikk datteren Indira Priyadarshini i 1919. Politisk knyttet Nehru seg til Mahatma Gandhi. I 1929 ble han president for Kongresspartiet for første gang. Han ble arrestert flere ganger av britene, og tilbrakte store deler av disse årene i fengsel. I fangenskap skrev han verdens historie i brevform til sin 13 år gamle datter Indira. Han mistet både sin far og sin kone i denne perioden.
=== 1937–1947 ===
I 1942 ble han fengslet for sin rolle i Oppgi India-kampanjen (Quit India). Han ble sluppet ut etter 32 måneder. I juli 1946 dannet han Indias første regjering, i en situasjon hvor den All-indiske muslimske ligas opposisjon økte. Ligaens kamp for en egen stat førte til dannelsen av et selvstendig Pakistan i 1947.
Da den første statsministeren skulle utpekes sto det mellom Nehru og Sardar Patel, en annen av Gandhis disipler. Ni av de femten provinsrådene stemte på Patel, men på Gandhis oppfordring trakk Patel seg.
I 1939 ble Nehru valgt til president i All-India States' Peoples' Conference, en politisk organisasjon for representanter fra de mange fyrstestatene i India.
=== 1947–1964 ===
Nehru satt som Indias statsminister i atten sammenhengende år, inntil sin død.
== Nehrus politikk ==
=== Økonomisk politikk ===
Han var fascinert av Sovjetunionens 5-årsplaner, og prøvde å innføre det samme i India. Samtidig ønsket han ikke å gi slipp på kapitalismen, men ville ha en «demokratisk sosialisme» som kombinerte sosialisme og kapitalisme. For å oppnå dette sørget han for at staten hadde en rolle i flest mulig prosjekter, samtidig som han forsøkte å sørge for at den økonomiske vekst som fulgte ble jevnt fordelt.
Hans økonomiske politikk blir ofte blandet sammen med datterens. Som statsminister var Indira Gandhi lenger ut på den politiske venstresiden enn sin far. Nehrus politikk ble utformet på en tid da det ikke var noen nevneverdige overføringer av kapital og teknologi fra andre land, og han måtte derfor tilpasse seg til dette. Mye av kritikken som rettes mot ham er basert på dagens kapitalstrømninger, og er derfor ofte urettferdig.
== Offentlig administrasjon ==
Nehru hadde en viktig rolle i oppbygningen av Indias offentlige administrasjon. Rettsvesenet ble raskt kjent for å være ansvarlig og rettferdig, en tilstand som ifølge mange ikke var vedvarende.
Han la grunnlaget for Indias utdanningsprogram, atomprogrammet, romprogrammet, en enorm utbygging av jernbanenettet og en stor farmasøytisk industri.
== Utenrikspolitikk ==
Nehru har, spesielt etter sin død, blitt kritisert mye av indiske nasjonalister. De mener at han var for svak og tilbakeholden overfor Pakistan og Kina. Både nederlaget i krigen mot Kina i oktober 1962 og problemene med grensetrekkingen med Pakistan blir trukket fram som ankepunkter mot ham. Han døde mens kritikken etter krigen mot Kina var på sitt høyeste, og var derfor en fallende stjerne da han gikk bort.
Hovedfilosofien i hans utenrikspolitikk var at han ikke ønsket at India skulle knytte seg til øst- eller vestblokkene. Han ble derfor grunnlegger og leder av Den alliansefrie bevegelsen.
Overfor Pakistan sto han på at India skulle ha kontrollen over Kashmir, en konflikt som fortsatt pågår. Dette resulterte i første Kashmirkrig (1947–1949).
Under den kalde krigen appellerte Nehru, den 27. november 1964, til USA og Sovjetunionen om å avsluttet atomprøvesprengningene, og å begynne nedrustningen av kjernefysiske våpen.
== Innenrikspolitikk ==
Nehru ga uttrykk for at han ikke var en tilhenger av de væpnede styrker, men hans innenriksminister, Sardar Patel, brukte den indiske hæren til å sikre Hyderabad i september 1948 og senere det portugisisk-styrte Goa i desember 1961.
== Utmerkelser ==
Nehru ble i 2005 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jawaharlal Nehru – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jawaharlal Nehru – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jawaharlal Nehru på Internet Movie Database
(en) Jawaharlal Nehru på Discogs
(en) Jawaharlal Nehru på MusicBrainz | Jawaharlal Nehru University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1969 av den indiske regjering, og ble oppkalt etter Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru. | 190,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_klassifikasjon | 2023-02-04 | Biologisk klassifikasjon | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som rike, familie, slekt og art. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilkårlig antall nivåer i hierarkiet, som varierer fra art til art. Gruppene i et klassifikasjonssystem kalles et taxon.
Moderne biologisk klassifikasjon har røtter tilbake til Carl von Linné, som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blitt revidert for å passe med Charles Darwins prinsipp.
Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en monofyletisk gruppe.
| Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som rike, familie, slekt og art. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilkårlig antall nivåer i hierarkiet, som varierer fra art til art. Gruppene i et klassifikasjonssystem kalles et taxon.
Moderne biologisk klassifikasjon har røtter tilbake til Carl von Linné, som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blitt revidert for å passe med Charles Darwins prinsipp.
Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en monofyletisk gruppe.
== Mono-, para- og polyfili ==
Denne nye måten å klassifisere på har ført til at enkelte eldre etablerte grupper, blir regnet som kunstige grupper fordi de inneholder arter som ikke er i nær slekt med hverandre. Ett eksempel er hovdyr, som er en samlebetegnelse på pattedyr som har tær som ender i harde tåspisser, hover. I eldre systematikk hadde hovdyr det «vitenskapelige» navnet Ungulata. Hovdyr er ikke lengre noen naturlig systematisk gruppe, men en polyfyletisk gruppe, eller en ikke-systematisk gruppe, det vil si en samlegruppe på dyr fra ulike slekter som har det til felles at de alle har hover.
Andre grupper ender opp som parafyletiske, det vil si at de ikke er «komplette», i og med at en av delgruppene ikke lenger regnes med. Et typisk eksempel er fisker, som har gitt opphav til firbeinte virveldyr.
== Taksonomiske nivåer ==
I biologisk klassifikasjon er organismene tradisjonelt organisert i sju obligatoriske ulike taksonomiske nivåer eller biologiske kategorier. Enkelte tar med selve livet (alt liv) som det åttende nivå eller kategori. Det er likeså vanlig å dele disse nivåene inn i mellomnivåer, det vil si at en familie ofte har flere underfamilier (delgrupper).
De sju obligatoriske kategoriene er (sortert etter stigende omfang) (i parentes latin/engelsk):
art – (species/species) – (menneske) Homo sapiens
slekt – (genus/genus) – Homo
familie – (familia/family) – menneskeaper
orden – (ordo/order) – primater
klasse – (classis/class) – pattedyr
rekke – (phylum/phylum) – ryggstrengdyr
rike – (regnum/kingdom) – dyrEksempel på klassifikasjon er å sammenfatte:
enfrøbladete og tofrøbladete planter til gruppen blomsterplanter.
broøgler, krokodiller, skilpadder og skjellkrypdyr til krypdyr.
== Kilder ==
Hanne Hegre Grundt, NRK, Kristin Bøhle. Introduksjon til systematikk og klassifikasjon
== Eksterne lenker ==
(en) Taxonomy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som rike, familie, slekt og art. | 190,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evan_Stone | 2023-02-04 | Evan Stone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ames', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Evan Stone (født 18. juli 1964 i Dallas, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Evan Stone (født 18. juli 1964 i Dallas, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evan Stone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Evan Stone på Internet Movie Database
(en) Evan Stone hos The Movie Database
(en) Evan Stone på Adult Film Database
(en) Evan Stone på Internet Adult Film Database
Evan Stone på Twitter
Evan Stone på Myspace | Evan Stone (født 18. juli 1964 i Dallas, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller. | 190,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allahabad-universitetet | 2023-02-04 | Allahabad-universitetet | ['Kategori:1880-årene i India', 'Kategori:25°N', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1887', 'Kategori:Uttar Pradesh'] | Allahabad University er et statlig universitetssystem i India med campus i Allahabad i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1887 som landets tredje universitet i moderne tid. Rektor var Alfred Comyns Lyall. I 1921 ble det et lærested for stedlig undervisning med fast campus og bofaste studenter.
Det er fem fakulteter som regnes som opprinnelige ved AU:
Faculty of Arts
Faculty of Commerce
Faculty of Law
Faculty of Medicine
Faculty of ScienceI tillegg har universitetet følgende enheter:
National Centre of Experimental Mineralogy and Petrology
Govind Ballabh Pant Social Science Institute
Harish Chandra Research Institute of Mathematics and Mathematical Physics
Institute of Inter-Disciplinary Studies
Centre for Behavioural and Cognitive Sciences
K. Banerjee Center of Atmospheric and Ocean Studies (KBCAOS),IIDS Estd. 2000
M. N. Saha Centre of Space Studies (MNSCSS), IIDS Estd. 2001
Bioinformatics Center
Center for Biotechnology
Bachlore of Science(Applied)
Nanophosphor Application Centre
Institute of Professional Studies
Centre of Behavioural and Cognitive Sciences
Kamla Nehru Post-graduate Medical Institute
Motilal Nehru Medical College
Swarup Rani Nehru HospitalStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 5 000, og det er omtrent 385 vitenskapelig ansatte.Blant tidligere studenter finner vi de tidligere statsministrene Chandra Shekhar, Vishwanath Pratap Singh og Gulzari Lal Nanda, tidligere president Shankar Dayal Sharma, og den religiøse lederen Maharishi Mahesh Yogi.
Biblioteket har 595 000 titler.
| Allahabad University er et statlig universitetssystem i India med campus i Allahabad i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1887 som landets tredje universitet i moderne tid. Rektor var Alfred Comyns Lyall. I 1921 ble det et lærested for stedlig undervisning med fast campus og bofaste studenter.
Det er fem fakulteter som regnes som opprinnelige ved AU:
Faculty of Arts
Faculty of Commerce
Faculty of Law
Faculty of Medicine
Faculty of ScienceI tillegg har universitetet følgende enheter:
National Centre of Experimental Mineralogy and Petrology
Govind Ballabh Pant Social Science Institute
Harish Chandra Research Institute of Mathematics and Mathematical Physics
Institute of Inter-Disciplinary Studies
Centre for Behavioural and Cognitive Sciences
K. Banerjee Center of Atmospheric and Ocean Studies (KBCAOS),IIDS Estd. 2000
M. N. Saha Centre of Space Studies (MNSCSS), IIDS Estd. 2001
Bioinformatics Center
Center for Biotechnology
Bachlore of Science(Applied)
Nanophosphor Application Centre
Institute of Professional Studies
Centre of Behavioural and Cognitive Sciences
Kamla Nehru Post-graduate Medical Institute
Motilal Nehru Medical College
Swarup Rani Nehru HospitalStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 5 000, og det er omtrent 385 vitenskapelig ansatte.Blant tidligere studenter finner vi de tidligere statsministrene Chandra Shekhar, Vishwanath Pratap Singh og Gulzari Lal Nanda, tidligere president Shankar Dayal Sharma, og den religiøse lederen Maharishi Mahesh Yogi.
Biblioteket har 595 000 titler.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) University of Allahabad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Allahabad University er et statlig universitetssystem i India med campus i Allahabad i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1887 som landets tredje universitet i moderne tid. | 190,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Percy_Jackson_%26_Lyntyven | 2023-02-04 | Percy Jackson & Lyntyven | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2010'] | Percy Jackson & Lyntyven (originaltittel Percy Jackson & the Olympians: The Lightning Thief) er en amerikansk fantasy- og eventyrfilm fra 2010. Filmmanuset er tilpasset filmmediet på basis av boka Lyntyven av Rick Riordan og er regissert av Chris Columbus. Logan Lerman spiller hovedrollen som Percy Jackson.
| Percy Jackson & Lyntyven (originaltittel Percy Jackson & the Olympians: The Lightning Thief) er en amerikansk fantasy- og eventyrfilm fra 2010. Filmmanuset er tilpasset filmmediet på basis av boka Lyntyven av Rick Riordan og er regissert av Chris Columbus. Logan Lerman spiller hovedrollen som Percy Jackson.
== Produksjon ==
I juni 2004 fikk 20th Century Fox rettigheter til å lage tilpasse boken til film. I april 2007 ble regissør Chris Columbus ansatt for å lede prosjektet. Columbus begynte opptakene i april 2009 i Vancouver, og deler ble filmet ved Parthenon i Nashville, Tennessee i en kopi i full størrelse av Parthenon i Athen. Opptakene ble avsluttet 25. juli 2009 i Vancouver, og i november 2009 startet arbeidet med digital bearbeidelse i San Francisco. Christophe Beck komponerte musikken til filmen.
== Handlingsreferat ==
På toppen av Empire State Building krangler Zeus og Poseidon, og Zeus beskylder Poseidons halvsønn, Percy Jackson, for å ha stjålet Zeus sitt lyn. Poseidon minner ham om at Percy ikke er klar over hans sanne identitet. Men Zeus erklærer at med mindre hans lyn returneres til Olympus-fjellet før midnatt i sommersolverv (om to uker) så kommer krig til å bryte løs mellom alle Guder. Den 16 år gamle Percy sliter med dysleksi, men har en unik evne til å dykke under vann.
På en skoletur til et museum blir Percy angrepet av Alecto, som skjuler seg som hans vikar-engelsklærer, Miss Dodds - som krever lynet. Percys beste venn, Grover Underwood og hans lærer Mr. Brunner, hjelper til med å få ham unna Alecto. Mr. Brunner gir Percy en penn som han hevder er et kraftig våpen, og instruerer Grover om å ta Percy og moren Sally til Camp Half-Blood - en skjult sommerleir for barn av guder og halv-guder. De blir angrepet av Minotaur, som tilsynelatende dreper Sally. Etter Grovers forslag, bruker Percy Mr. Brunners penn, og oppdager at dette egentlig er et sverd, for å bekjempe Minotaur.
Tre dager senere får Percy vite at han er sønn av Poseidon, at Grover er en Satyr, og "Mr. Brunner" er egentlig Chiron, en kentaur. Percy begynner å trene i sine evner som en halvgud. Han møter en rekke andre halvguder, inkludert Annabeth Chase, datter av Athena; og Luke Castellan, sønn av Hermes. Percy får besøk av Hades, som avslører at en Minotaur bortførte Sally til underverdenen for å bytte henne mot lynet til Zeus. Til tross for Chirons ordre reiser Percy til Underverden sammen med Grover og Annabeth. Luke gir Percy et kart med plasseringen av tre grønne perler som tilhører Hades sin kone, Persefone, som kan tillate dem å unnslippe underverdenen.
Percy får også et par Converse All-Star-sko som er stjålet fra Hermes, og et skjold. I Underverden finner Hades, og avslører den egentlige tyven. Percy og vennene hans må finne tre perler for å få muligheten til å teleportere til Empire State Building, inngangen til Mount Olympus. Men lyn-tyven ønsker fremdeles å få tak i lynet og planlegger å ødelegge hele fjellet Olympus, og etablere halvgudene som de nye herskere over den vestlige sivilisasjonen.
== Skuespillere ==
Logan Lerman som Percy Jackson. Halvgud og sønnen til Poseidon.
Brandon T. Jackson som Grover Underwood, Percy's beskytter, en satyr.
Alexandra Daddario som Annabeth Chase. Halvgud og datter av Athena.
Jake Abel som Luke Castellan. Halvgud og sønn av Hermes.
Sean Bean som Zeus. Gud av torden og lyn. Bror til Poseidon og Hades.
Kevin McKidd som Poseidon. Percy's far. Gud over sjø og jordskjelv.
Steve Coogan som Hades. Percy's onkel. Gud av Underverden, og over de døde.
Melina Kanakaredes som Athena. Mor til Annabeth.
Rosario Dawson som Persephone. Hades sin kone.
Dylan Neal som Hermes. Luke's far.
Erica Cerra som Hera. Gudinne over familie, giftemål og kvinner.
Stefanie von Pfetten som Demeter.
Dimitri Lekkos som Apollo. Gud av sol og lys.
Ona Grauer som Artemis. Tvilling-søsteren Apollo.
Serinda Swan som Aphrodite. Gudinne av kjærlighet. Kone til Hephaestus.
Conrad Coates som Hephaestus. Gud over ild. Ektemannen til Aphrodite
Ray Winstone som krigsguden Ares.
Luke Camilleri som Dionysus
Uma Thurman som Medusa.
Pierce Brosnan som Chiron, også under navnet Mr. Brunner. Kentaur og den udødelige broren til Zeus, Poseidon, Hades, Demeter og Hera.
Maria Olsen som Mrs. Dodds / Alecto. Tjener for Hades
Julian Richings som Charon. Ferge-mann på River Styx, og tjener for Hades
Catherine Keener som Sally Jackson. Percy's mor.
Joe Pantoliano som Gabe Ugliano, Percy's ste-far.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Percy Jackson & Lyntyven på Internet Movie Database
(no) Percy Jackson & Lyntyven hos Filmfront
(sv) Percy Jackson & Lyntyven i Svensk Filmdatabas
(da) Percy Jackson & Lyntyven i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Percy Jackson & Lyntyven på Allociné
(nl) Percy Jackson & Lyntyven på MovieMeter
(en) Percy Jackson & Lyntyven på AllMovie
(en) Percy Jackson & Lyntyven på Turner Classic Movies
(en) Percy Jackson & Lyntyven på Rotten Tomatoes
(en) Percy Jackson & Lyntyven på Metacritic
Nettside
(no) Percy Jackson & Lyntyven hos Filmweb | Karen Percy (født 10. oktober 1966 i Banff, Alberta) er en tidligere kanadisk alpinist. | 190,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teagan_Presley | 2023-02-04 | Teagan Presley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Teagan Presley (født 24. juli 1985 i Houston, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller.
Hennes alias kommer delvis fra hennes foreldre som opprinnelig ville kalle henne «Teagan» og delvis etter Lisa Marie Presley. Presley bodde sammen med kjæreste som ikke tjente penger til livets opphold. Hun begynte da å strippe for selv å skaffe penger, noe som gjorde samboeren rasende. Hun skaffet seg da en agent for å begynne med porno. Hennes første rolle var i filmen Just Over Eighteen 10, og var deretter med i rundt 70 pornografiske filmer i løpet av de neste åtte månedene. På slutten av 2004 inngikk hun en eksklusiv kontrakt på 3 år for pornoselskapet Digital Playground. En av de mest kjente filmene fra dette selskapet er Pirates.
| Teagan Presley (født 24. juli 1985 i Houston, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller.
Hennes alias kommer delvis fra hennes foreldre som opprinnelig ville kalle henne «Teagan» og delvis etter Lisa Marie Presley. Presley bodde sammen med kjæreste som ikke tjente penger til livets opphold. Hun begynte da å strippe for selv å skaffe penger, noe som gjorde samboeren rasende. Hun skaffet seg da en agent for å begynne med porno. Hennes første rolle var i filmen Just Over Eighteen 10, og var deretter med i rundt 70 pornografiske filmer i løpet av de neste åtte månedene. På slutten av 2004 inngikk hun en eksklusiv kontrakt på 3 år for pornoselskapet Digital Playground. En av de mest kjente filmene fra dette selskapet er Pirates.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Teagan Presley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Teagan Presley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Teagan Presley på Internet Movie Database
(fr) Teagan Presley på Allociné
(en) Teagan Presley på AllMovie
(en) Teagan Presley hos The Movie Database
(en) Teagan Presley på Adult Film Database
(en) Teagan Presley på Internet Adult Film Database
Teagan Presley på Twitter
Teagan Presley på Instagram | Teagan Presley (født 24. juli 1985 i Houston, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller. | 190,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Oulunkylä | 190,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visva-Bharati-universitetet | 2023-02-04 | Visva-Bharati-universitetet | ['Kategori:1860-årene i India', 'Kategori:23°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1863', 'Kategori:Vest-Bengal'] | Visva-Bharati University er et statlig universitetssystem i India med campus i Santiniketan nær Bolpur i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1863 av poeten og forfatteren Rabindranath Tagore, som landets andre universitet i moderne tid. «Visva Bharati» betyr «Verdens forening med India».
Undervisningen ved VBU holder meget høy standard i nasjonal målestokk. Mange av de ledende nasjonalistene i India studerte her. Universitetsstatusen ble tildelt i 1951. VBU har to skoler, åtte institutter og femten vitenskapelige sentra.
Sentrene ved VBU er :
Nippon Bhavana
Indira Gandhi Centre for National Integration
The Computer Centre
Rural Extension Centre (REC)
Silpa Sadana
Palli-Charcha Kendra
Centre of Bio-technology
Centre of Mathematics Education
Centre for Applied Rural Education
Centre for Science in Villages
Sikhsa-Charcha
Agro-Economic Research Centre
Centre for Environmental Studies
Centre for Journalism and Mass Communication
Rathindra Krishi Vigan KendraStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er om lag 6 500, og det er 511 vitenskapelig ansatte.
Blant tidligere studenter finner vi økonomen Amartya Sen.
| Visva-Bharati University er et statlig universitetssystem i India med campus i Santiniketan nær Bolpur i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1863 av poeten og forfatteren Rabindranath Tagore, som landets andre universitet i moderne tid. «Visva Bharati» betyr «Verdens forening med India».
Undervisningen ved VBU holder meget høy standard i nasjonal målestokk. Mange av de ledende nasjonalistene i India studerte her. Universitetsstatusen ble tildelt i 1951. VBU har to skoler, åtte institutter og femten vitenskapelige sentra.
Sentrene ved VBU er :
Nippon Bhavana
Indira Gandhi Centre for National Integration
The Computer Centre
Rural Extension Centre (REC)
Silpa Sadana
Palli-Charcha Kendra
Centre of Bio-technology
Centre of Mathematics Education
Centre for Applied Rural Education
Centre for Science in Villages
Sikhsa-Charcha
Agro-Economic Research Centre
Centre for Environmental Studies
Centre for Journalism and Mass Communication
Rathindra Krishi Vigan KendraStudiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er om lag 6 500, og det er 511 vitenskapelig ansatte.
Blant tidligere studenter finner vi økonomen Amartya Sen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Visva-Bharati University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Visva-Bharati University er et statlig universitetssystem i India med campus i Santiniketan nær Bolpur i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1863 av poeten og forfatteren Rabindranath Tagore, som landets andre universitet i moderne tid. | 190,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1908 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1908 | ['Kategori:1908 i Russland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1908', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Kunstløp i 1908', 'Kategori:Kunstløp i Russland', 'Kategori:Sport i St. Petersburg', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1908. Verdensmesterskapet i kunstløp single for både kvinner og menn ble arrangert i Troppau i Østerrike-Ungarn 25. og 26. januar 1908. Parløp som var med under VM for første gang, ble arrangert i St. Petersburg i Russland 16. februar 1908.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for sjuende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel. Anna Hübler & Heinrich Burger ble de første verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1908. Verdensmesterskapet i kunstløp single for både kvinner og menn ble arrangert i Troppau i Østerrike-Ungarn 25. og 26. januar 1908. Parløp som var med under VM for første gang, ble arrangert i St. Petersburg i Russland 16. februar 1908.
Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for sjuende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel. Anna Hübler & Heinrich Burger ble de første verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1908. Verdensmesterskapet i kunstløp single for både kvinner og menn ble arrangert i Troppau i Østerrike-Ungarn 25. | 190,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sasha_Grey | 2023-02-04 | Sasha Grey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Marina Ann Hantzis (født 14. mars 1988 i Sacramento, California), bedre kjent som Sasha Grey er en amerikansk skuespiller.
Grey startet karrieren som pornoskuespiller, men gikk etter hvert over til vanlige skuespillerjobber.
| Marina Ann Hantzis (født 14. mars 1988 i Sacramento, California), bedre kjent som Sasha Grey er en amerikansk skuespiller.
Grey startet karrieren som pornoskuespiller, men gikk etter hvert over til vanlige skuespillerjobber.
== Utvalgt filmografi ==
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
2010 Entourage Sesong 7
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sasha Grey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sasha Grey – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sasha Grey på Internet Movie Database
(da) Sasha Grey på Scope
(fr) Sasha Grey på Allociné
(en) Sasha Grey på AllMovie
(en) Sasha Grey hos Turner Classic Movies
(en) Sasha Grey hos Rotten Tomatoes
(en) Sasha Grey hos TV Guide
(en) Sasha Grey hos The Movie Database
(en) Sasha Grey på Adult Film Database
(en) Sasha Grey på Internet Adult Film Database
Sasha Grey på Twitter
Sasha Grey på Facebook
Sasha Grey på Instagram
Sasha Grey på YouTube
Sasha Grey på Myspace
Sasha Grey på Tumblr
Sasha Grey på TikTok | Marina Ann Hantzis (født 14. mars 1988 i Sacramento, California), bedre kjent som Sasha Grey er en amerikansk skuespiller. | 190,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyderabad-universitetet | 2023-02-04 | Hyderabad-universitetet | ['Kategori:17°N', 'Kategori:1974 i India', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hyderabad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1974'] | University of Hyderabad er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Telangana, India. Det ble opprettet i 1974 av den nasjonale regjeringen.
Undervisningen ved University of Hyderabad holder høy standard i nasjonal målestokk.
Sentrene og skolene ved UH er :
School of Mathematics and Computer
Department of Mathematics and Statistics
Department of Computer and Information Sciences
School of Physics
School of Chemistry
School of Life Sciences
School of Humanities
School of Social Sciences
School of Performing Arts, Fine Arts and Communications
Sarojini Naidu School of Performing Arts, Fine Arts and Communications
School of Management Studies
Study India Program'
School of Humanities
Department of English
Department of Philosophy (1987)
Department of Hindi
Department of Telugu
Department of Urdu
Department of Sanskrit Studies (2006)
Centre for Applied Linguistics and Translation Studies (1988)
Centre for Comparative Literature (1988)
English Language Teaching Cell
Department of Political Science
Center for the Study of Social Exclusion and Inclusive Policy
Department of computer and information sciences (DCIS)Studiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå.
| University of Hyderabad er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Telangana, India. Det ble opprettet i 1974 av den nasjonale regjeringen.
Undervisningen ved University of Hyderabad holder høy standard i nasjonal målestokk.
Sentrene og skolene ved UH er :
School of Mathematics and Computer
Department of Mathematics and Statistics
Department of Computer and Information Sciences
School of Physics
School of Chemistry
School of Life Sciences
School of Humanities
School of Social Sciences
School of Performing Arts, Fine Arts and Communications
Sarojini Naidu School of Performing Arts, Fine Arts and Communications
School of Management Studies
Study India Program'
School of Humanities
Department of English
Department of Philosophy (1987)
Department of Hindi
Department of Telugu
Department of Urdu
Department of Sanskrit Studies (2006)
Centre for Applied Linguistics and Translation Studies (1988)
Centre for Comparative Literature (1988)
English Language Teaching Cell
Department of Political Science
Center for the Study of Social Exclusion and Inclusive Policy
Department of computer and information sciences (DCIS)Studiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) University of Hyderabad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | University of Hyderabad er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Telangana, India. Det ble opprettet i 1974 av den nasjonale regjeringen. | 190,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diplochaetus | 2023-02-04 | Diplochaetus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diplochaetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Diplochaetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
Slekten Diplochaetus Chaudoir, 1871Diplochaetus desertus
Diplochaetus emaciatus
Diplochaetus lecontei
Diplochaetus rutilus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diplochaetus i Encyclopedia of Life
(en) Diplochaetus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diplochaetus hos ITIS
(en) Diplochaetus hos NCBI
Diplochaetus – detaljert informasjon på Wikispecies
Diplochaetus – The Animal Diversity Web – engelskspråklig
Diplochaetus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Diplochaetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 190,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Banaras_Hindu_University | 2023-02-04 | Banaras Hindu University | ['Kategori:1910-årene i India', 'Kategori:25°N', 'Kategori:82°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i India', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1916', 'Kategori:Uttar Pradesh'] | Banaras Hindu University (BHU) er et statlig universitetssystem i India med campus i Benares (tidligere Varanasi) i delstaten Uttar Pradesh, i det sentrale India ved Ganges. Det ble opprettet i 1916 av den nasjonalistiske politikeren Madan Mohan Malaviya, med inspirasjon og medvirkning av Annie Besant.
Undervisningen ved Banaras Hindu University holder høy standard, ikke minst studiene innen IT, jus, ledelse, anturvitenskap og landbruksfag.
Sentrene og skolene ved BHU er :
Institute of Agricultural Sciences(IAS)
Institute of Medical Sciences(IMS)
Institute of Technology(IT-BHU)
Interdisciplinary School of Life SciencesStudiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå.
| Banaras Hindu University (BHU) er et statlig universitetssystem i India med campus i Benares (tidligere Varanasi) i delstaten Uttar Pradesh, i det sentrale India ved Ganges. Det ble opprettet i 1916 av den nasjonalistiske politikeren Madan Mohan Malaviya, med inspirasjon og medvirkning av Annie Besant.
Undervisningen ved Banaras Hindu University holder høy standard, ikke minst studiene innen IT, jus, ledelse, anturvitenskap og landbruksfag.
Sentrene og skolene ved BHU er :
Institute of Agricultural Sciences(IAS)
Institute of Medical Sciences(IMS)
Institute of Technology(IT-BHU)
Interdisciplinary School of Life SciencesStudiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Banaras Hindu University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Banaras Hindu University (BHU) er et statlig universitetssystem i India med campus i Benares (tidligere Varanasi) i delstaten Uttar Pradesh, i det sentrale India ved Ganges. Det ble opprettet i 1916 av den nasjonalistiske politikeren Madan Mohan Malaviya, med inspirasjon og medvirkning av Annie Besant. | 190,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrich_Neumann | 2023-02-04 | Henrich Neumann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske geologiprofessorer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henrich Neumann (født 1914 i Skjåk, død 24. oktober 1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann.
Han tok latinartium i 1933 (Stabekk) og magistergraden i geologi i 1939. Neumann arbeidet med sin doktorgrad da Norge ble okkupert. Med tre ukers verneplikt under en skyrake i Bergen som ballast gikk han inn i motstandsarbeidet i Telemark. Neumann måtte flykte til Sverige, men kom i 1944 tilbake til landet som nestkommanderende i Milorg distrikt XII (Kongsvinger) under dekknavnet Einar «Sivert» Amundsen.
Neumann avla sin doktorgrad om Kongsbergs sølvforekomster i 1945. I 1947 flyttet han til Storbritannia, der han i tre år var universitetslektor i Leeds. Han vendte hjem til stillingen som bestyrer ved Mineralogisk-Geologisk Museum på Tøyen, var i 1955 gjesteprofessor i Bloomington, Indiana, og ble i 1966 professor i mineralogi, krystallografi og petrokjemi. Neumann prioriterte deretter universitetspolitisk arbeid, blant annet som dekanus ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og som preses i Det norske vitenskapsakademi, samt arbeid med boken Norges mineraler (1983).
Henrich Neumann er far til Jørgen Henrich Neumann, Iver B. Neumann og Tove Helene Neumann.
| Henrich Neumann (født 1914 i Skjåk, død 24. oktober 1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann.
Han tok latinartium i 1933 (Stabekk) og magistergraden i geologi i 1939. Neumann arbeidet med sin doktorgrad da Norge ble okkupert. Med tre ukers verneplikt under en skyrake i Bergen som ballast gikk han inn i motstandsarbeidet i Telemark. Neumann måtte flykte til Sverige, men kom i 1944 tilbake til landet som nestkommanderende i Milorg distrikt XII (Kongsvinger) under dekknavnet Einar «Sivert» Amundsen.
Neumann avla sin doktorgrad om Kongsbergs sølvforekomster i 1945. I 1947 flyttet han til Storbritannia, der han i tre år var universitetslektor i Leeds. Han vendte hjem til stillingen som bestyrer ved Mineralogisk-Geologisk Museum på Tøyen, var i 1955 gjesteprofessor i Bloomington, Indiana, og ble i 1966 professor i mineralogi, krystallografi og petrokjemi. Neumann prioriterte deretter universitetspolitisk arbeid, blant annet som dekanus ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og som preses i Det norske vitenskapsakademi, samt arbeid med boken Norges mineraler (1983).
Henrich Neumann er far til Jørgen Henrich Neumann, Iver B. Neumann og Tove Helene Neumann.
== Bibliografi ==
Silver deposits at Kongsberg (the mineral assemblage of a native silver-cobat-nickel ore type), Aschehoug (1944)
Norges mineraler, Universitetsforlaget (1985)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Neumann, Henrich Holst og Neumann, Hans Jørgen (2008): Familien Neumann Annen utg.
Vokes, Frank M. (1985): «Henrich Neumann In Memoriam» Norsk Geologisk Tidsskrift 3, (1985) | Henrich Neumann (født 1914 i Skjåk, død 24. oktober 1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann. | 190,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ochtozetus | 2023-02-04 | Ochtozetus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1871', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ochtozetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
| Ochtozetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Pogonini Laporte, 1834
Slekten Ochtozetus Chaudoir, 1871
Ochtozetus inexspectatus Bousquet & Laplante, 1997 – (holotype)
?
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ochtozetus i Encyclopedia of Life
(en) Ochtozetus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Ochtozetus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ochtozetus – detaljert informasjon på Wikispecies
Ochtozetus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Ochtozetus inexspectatus - California Academy of Sciences - bilde Besøksdato: 13. november 2008
Norsk entomologisk forening | Ochtozetus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 190,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katsuni | 2023-02-04 | Katsuni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pornofilmskuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Katsuni (tidligere Katsumi, født 9. april 1979 i Lyon) er en tidligere fransk pornoskuespiller. Hennes opprinnelige kallenavn var Katsumi, men på grunn av navnerettigheter endret hun det til Katsuni i 2008.
| Katsuni (tidligere Katsumi, født 9. april 1979 i Lyon) er en tidligere fransk pornoskuespiller. Hennes opprinnelige kallenavn var Katsumi, men på grunn av navnerettigheter endret hun det til Katsuni i 2008.
== Utvalgt filmografi ==
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) Katsuni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Katsuni på Internet Movie Database
(fr) Katsuni på Allociné
(en) Katsuni hos The Movie Database
(en) Katsuni på Adult Film Database
(en) Katsuni på Internet Adult Film Database
Katsuni på Twitter
Katsuni på Facebook
Katsuni på Instagram
Katsuni på Myspace | | fsted = Lyon, Frankrike | 190,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lissopogonus | 2023-02-04 | Lissopogonus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1923', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lissopogonus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekta lever i Asia, ingen arter er registrert i Norge.
| Lissopogonus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekta lever i Asia, ingen arter er registrert i Norge.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie skyggeløpere Trechinae Bonelli, 1810
stammen Lissopogonini Zamotajlov, 1999
slekten Lissopogonus Andrewes, 1923
Lissopogonus borneensis Baehr, 2001
Lissopogonus glabellus Andrewes, 1923
Lissopogonus nanlingensis Deuve & Tian, 2001
Lissopogonus poecilus Andrewes, 1933
Lissopogonus suensoni Kirschenhofer, 1991
Lissopogonus tonkinensis Zamotajlov & Sciaky, 1996
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lissopogonus i Encyclopedia of Life
(en) Lissopogonus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lissopogonus hos NCBI
Lissopogonus – detaljert informasjon på Wikispecies
Lissopogonus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Lissopogonus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekta lever i Asia, ingen arter er registrert i Norge. | 190,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Gunn_(skuespiller) | 2023-02-04 | Tommy Gunn (skuespiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Tommy Gunn (Thomas Joseph Strada, født 13. mai 1967 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk pornoskuespiller.
| Tommy Gunn (Thomas Joseph Strada, født 13. mai 1967 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk pornoskuespiller.
== Utvalgt filmografi ==
2005 Pirates
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tommy Gunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tommy Gunn på Internet Movie Database
(en) Tommy Gunn hos The Movie Database
(en) Tommy Gunn på Adult Film Database
(en) Tommy Gunn på Internet Adult Film Database
Tommy Gunn på Twitter
Tommy Gunn på Myspace | Tommy Gunn (Thomas Joseph Strada, født 13. mai 1967 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk pornoskuespiller. | 190,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himalopenetretus | 2023-02-04 | Himalopenetretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Himalopenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
| Himalopenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
== Eksterne lenker ==
(en) Himalopenetretus i Global Biodiversity Information Facility
Himalopenetretus – detaljert informasjon på Wikispecies
Himalopenetretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | Himalopenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. | 190,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ledouxius | 2023-02-04 | Ledouxius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1992', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ledouxius er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge per dags dato.
| Ledouxius er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge per dags dato.
== Eksterne lenker ==
(en) Ledouxius i Encyclopedia of Life
(en) Ledouxius i Global Biodiversity Information Facility
Ledouxius – detaljert informasjon på Wikispecies
Ledouxius – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | * Hazarotretus | 190,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wendy_Robie | 2023-02-04 | Wendy Robie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cincinnati', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Twin Peaks-skuespillere'] | Wendy Robie (født 1953) er en amerikansk skuespillerinne kjent fra tv-serien Twin Peaks og skrekkfilmen The People Under the Stairs.
Robie ble født i Cincinnati i Ohio, men vokste opp på en ranch i nordlige California.
Robie TV-debuterte i 1990 i tv-serien Twin Peaks, hvor hun hadde rollen som den mentalt forstyrrede Nadine Hurley. Hun gjentok rollen i filmversjonen Twin Peaks: Fire Walk With Me og den avsluttende sesongen av serien i 2017. Hun filmdebuterte året etter i grøsseren The People Under the Stairs (1991) hvor hun hadde en sentral rolle. Hennes filmkarriere har siden vært beskjeden, men hun har hatt biroller i filmer som blant annet The Glimmer Man (1996), The Dentist 2 (1998) og The Attic Expeditions (2001). Hun har også hatt noen gjesteopptredener i internasjonalt kjente TV-serier, deriblant Baywatch (1991), Viper (1994), Star Trek: Deep Space Nine (1995), Sister, Sister (1995) og Party of Five (2000). Hun har medvirket i TV-filmer som blant annet Prophet of Evil: The Ervil LeBaron Story (1993), A Place for Annie (1994) og Lost Voyage (2001).
Robie har også vært aktiv innen teater og det var her hun startet skuespillerkarrieren. Hun har beskrevet seg som en Shakespeare-fan og har spilt i flere teateroppsetninger basert på hans verker.
| Wendy Robie (født 1953) er en amerikansk skuespillerinne kjent fra tv-serien Twin Peaks og skrekkfilmen The People Under the Stairs.
Robie ble født i Cincinnati i Ohio, men vokste opp på en ranch i nordlige California.
Robie TV-debuterte i 1990 i tv-serien Twin Peaks, hvor hun hadde rollen som den mentalt forstyrrede Nadine Hurley. Hun gjentok rollen i filmversjonen Twin Peaks: Fire Walk With Me og den avsluttende sesongen av serien i 2017. Hun filmdebuterte året etter i grøsseren The People Under the Stairs (1991) hvor hun hadde en sentral rolle. Hennes filmkarriere har siden vært beskjeden, men hun har hatt biroller i filmer som blant annet The Glimmer Man (1996), The Dentist 2 (1998) og The Attic Expeditions (2001). Hun har også hatt noen gjesteopptredener i internasjonalt kjente TV-serier, deriblant Baywatch (1991), Viper (1994), Star Trek: Deep Space Nine (1995), Sister, Sister (1995) og Party of Five (2000). Hun har medvirket i TV-filmer som blant annet Prophet of Evil: The Ervil LeBaron Story (1993), A Place for Annie (1994) og Lost Voyage (2001).
Robie har også vært aktiv innen teater og det var her hun startet skuespillerkarrieren. Hun har beskrevet seg som en Shakespeare-fan og har spilt i flere teateroppsetninger basert på hans verker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wendy Robie på Internet Movie Database
(sv) Wendy Robie i Svensk Filmdatabas
(da) Wendy Robie på Filmdatabasen
(fr) Wendy Robie på Allociné
(en) Wendy Robie på AllMovie
(en) Wendy Robie hos The Movie Database | Wendy Robie (født 1953) er en amerikansk skuespillerinne kjent fra tv-serien Twin Peaks og skrekkfilmen The People Under the Stairs. | 190,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minipenetretus | 2023-02-04 | Minipenetretus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Minipenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
| Minipenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
== Eksterne lenker ==
(en) Minipenetretus i Global Biodiversity Information Facility
Minipenetretus – detaljert informasjon på Wikispecies
Minipenetretus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Minipenetretus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. | 190,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minypatrobus | 2023-02-04 | Minypatrobus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1955', 'Kategori:Skyggeløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Minypatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
| Minypatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge.
== Eksterne lenker ==
(en) Minypatrobus i Encyclopedia of Life
(en) Minypatrobus i Global Biodiversity Information Facility
Minypatrobus – detaljert informasjon på Wikispecies
Minypatrobus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | Minypatrobus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. | 190,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Twardokens | 2023-02-04 | Eva Twardokens | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eva Twardokens (født 28. april 1965 i Reno, Nevada) er en amerikansk tidligere alpinist.
I verdenscupen greide hun aldri å vinne noe renn, men spesielt i Super-G og storslalåm oppnådde hun flere pallplasseringer. I slalåm har hun en fjerdeplass fra Sestriere (Italia) i desember 1985 som besteresultat, og i kombinasjonsøvelsen har hun også flere plasseringer blant de beste 10.
Hun oppnådde også gode plasseringer ved to OL og fire VM, ikke mindre enn ti ganger plasserte hun seg blant de 10 fremste.
Størst suksess hadde Twardokens under VM 1985 i Bormio, der hun tok bronsemedaljen i storslalåm. Twardokens la opp i mars 1995.
| Eva Twardokens (født 28. april 1965 i Reno, Nevada) er en amerikansk tidligere alpinist.
I verdenscupen greide hun aldri å vinne noe renn, men spesielt i Super-G og storslalåm oppnådde hun flere pallplasseringer. I slalåm har hun en fjerdeplass fra Sestriere (Italia) i desember 1985 som besteresultat, og i kombinasjonsøvelsen har hun også flere plasseringer blant de beste 10.
Hun oppnådde også gode plasseringer ved to OL og fire VM, ikke mindre enn ti ganger plasserte hun seg blant de 10 fremste.
Størst suksess hadde Twardokens under VM 1985 i Bormio, der hun tok bronsemedaljen i storslalåm. Twardokens la opp i mars 1995.
== Meritter ==
OL 1992 i Albertville
7.-plass i storslalåm
8.-plass i super-G
Vinter-OL 1994 i Lillehammer
7.-plass i storslalåm
VM 1985 i Bormio
Bronse im storslalåm
7.-plass i kombinasjonen
10.-plass i slalåm
VM 1987 i Crans-Montana
8.-plass i kombinasjonen
9.-plass i slalåm
VM 1989 i Vail
8.-plass i slalåm
VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm
5.-plass i storslalåm
Verdenscupen
Pallplasseringer
26. januar 1985: 2.-plass i super-G, Arosa (Sveits)
20. mars 1985: 2.-plass i storslalåm, Park City (USA)
9. februar 1991: 2.-plass i storslalåm, Zwiesel (Tyskland)
29. desember 1994: 2.-plass i storslalåm, Méribel (Frankrike)
22. desember 1984: 3.-plass i super-G, Santa Caterina (Italia)
15. desember 1991: 3.-plass i storslalåm, Piancavallo (Italia)
22. desember 1993: 3.-plass i storslalåm, Flachau (Østerrike)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Eva Twardokens – Munzinger Sportsarchiv
(en) Eva Twardokens – Olympics.com
(en) Eva Twardokens – Olympic.org
(en) Eva Twardokens – Olympedia
(en) Eva Twardokens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eva Twardokens – FIS (alpint)
(en) Eva Twardokens – ski-db.com
(en) Eva Twardokens – TheSports.org | Eva Twardokens (født 28. april 1965 i Reno, Nevada) er en amerikansk tidligere alpinist. | 190,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polens_politiske_system | 2023-02-04 | Polens politiske system | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Polsk politikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Polen er en representativ og demokratisk republikk med semipresidentialisme. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og parlamentets to kamre, Sejm og senatet. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt.
Polen er en enhetsstat, inndelt i 16 provinser. Landet er medlem av EU.
| Polen er en representativ og demokratisk republikk med semipresidentialisme. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og parlamentets to kamre, Sejm og senatet. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt.
Polen er en enhetsstat, inndelt i 16 provinser. Landet er medlem av EU.
== Grunnloven ==
Republikken Polens grunnlov blei vedtatt i 1997, som Polens første postkommunistiske forfatning. Den erstatta den kommunistiske grunnloven med midlertidige endringer som hadde trådt i kraft i 1992 for å avvikle det kommunistiske styret. Den nye grunnloven blei vedtatt av nasjonalforsamlinga 2. april 1997 og godkjent ved folkeavstemning 25. mai samme år. Den trådte i kraft 17. oktober 1997.
Den nye grunnloven styrka regjeringa. Sejm kan avsette regjeringa og statsministeren, men bare dersom den samtidig klarer å stable en ny regjering på beina (konstruktiv mistillit), slik som i Tyskland. Polen har en grunnlovsdomstol. Domstolen kan oppheve vedtak i Sejm dersom de mener at vedtak er i strid med grunnloven eller visse internasjonale traktater.
== Utøvende makt ==
Presidenten blir direkte valgt for en periode på fem år. Presidenten kan legge fram lovforslag og legge ned veto mot lover vedtatt i parlamentet. Denne vetoretten er imidlertid ikke absolutt ettersom Sejm kan oppheve vetoet med tre femdels flertall. Presidenten er øverste sjef for Polens militære styrker og spiller, sammen med regjeringa, en viktig rolle i utenrikspolitikken. Presidenten kan dessuten skrive ut nyvalg.
Presidentvalg foregår i to omganger om nødvendig. Dersom ingen kandidat får mer enn 50 prosent av stemmene holdes det en andre valgomgang mellom de to som fikk flest stemmer i første valgomgang.
Presidenten utpeker statsministeren, som deretter må bli godkjent av Sejm. Presidenten må utpeke statsministeren seinest 14 dager etter første møte i Sejm etter et valg eller foregående regjerings avgang. Deretter har statsministeren to uker på seg til å foreslå ovenror presidenten hvem som skal sitte i regjeringa. Statsministeren foreslår medlemmene av regjeringa, presidenten utnevner dem og Sejm godkjenner dem. Regjeringa er ansvarlig ovenfor statsministeren og Sejm.
== Parlamentet ==
Parlamentet består av to kamre, Sejm og Senatet. Sejm har 460 medlemmer, mens Senatet har 100. De to kamrene velges samtidig for en fireårsperiode, og dersom presidenten skriver ut nyvalg, så gjelder det for begge kamrene.
Ved valgene til Sejm benyttes det forholdstallsvalg med 41 valgkretser. Beregninga av mandatene foregår etter d'Hondts metode. For å komme med i beregninga må en partiliste ha fått 5 prosent av stemmene og en valgallianse 8 prosent (på nasjonalt nivå). Sperregrensa gjelder ikke for nasjonale minoriteter.
Ved valgene til Senatet benyttes det flertallsvalg med 40 valgkretser. Det velges fra to til fire senatorer fra hver krets.
== Politiske partier ==
Borgerplattformen er et markedsorientert parti med en kristeligdemokratisk og liberal-konservativ profil. Partiet ønsker en liberalisering av økonomien og at det skal bli enklere å drive privat virksomhet. Det er også tilhenger av flat skatt. Det distanserer seg fra den kirkelige, katolsk-nasjonalistiske høyresiden, og er et parti med en klar pro-europeisk profil. Partiet står dermed for en mindre nasjonalistisk og konfronterende linje i forhold til Polens naboland enn partiet Lov og rettferdighet.
Lov og rettferdighet er et nasjonalt- og katolsk-konservativt parti. Partiet er mer tradisjonalistisk enn Borgerplattformen. Det er også markert mer EU-skeptisk og ønsker seg EU som et "forbund av nasjoner". Partiet er dessuten mindre markedsorientert og økonomisk liberalistisk enn Borgerplattformen, i det det er inspirert av katolsk sosiallære.
Polen har flere partier med en sosialdemokratisk profil. Viktigst er Den demokratiske venstrealliansen, (SLD) et parti med røtter i det gamle kommunistpartiet. En utbrytergruppe fra SLD, Polens sosialdemokrati (SdPl), har også hatt parlamentarisk representasjon. Litt lenger til venstre ligger Arbeidets forbund (UP).
Det har fram til parlamentsvalget i 2007 vært mer enn ett bondeparti representert i parlamentet. Det polske folkepartiet (PSL) har røtter i et av det gamle kommunistpartiets satellittpartier fra kommunisttida. Samoobrona er et agraristisk politisk parti og fagforening som ble stifta i januar 1992. Partiet kombinerer en venstrepopulistisk økonomisk politikk med en høyreorientert religiøst konservativ agenda. Samoobrona falt ut av parlamentet i 2007 etter interne interne stridigheter, korrupsjon og sex-affærer.
De polske familiers liga er i likhet med Lov og rettferdighet et nasjonalkonservativt og katolskkonservativt parti, men blir regna for å være mer høyreradikalt. Partiet samarbeider tett med den mest konservative delen av det katolske presteskapet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kapittel 18 Polen av Jørn Holm-Hansen i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208 | Polen er en representativ og demokratisk republikk med semipresidentialisme.Semi-Presidentialism and Democratisation in Poland , School of Law and Government Dublin City University Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og parlamentets to kamre, Sejm og senatet. | 190,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranheim | 2023-02-04 | Ranheim | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ranheim', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Trondheim'] | Ranheim er en bydel øst i Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.
| Ranheim er en bydel øst i Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.
== Stedsnavnet ==
Navnet Ranheim kommer sannsynligvis fra rani i betydningen «snute» eller «spiss», noe filologene mener er betydningen bak stedsnavnet etter et høyt nes der. Det er også foreslått at navnet kan komme fra sørsamisk "Raane-", og har sammenheng med den samiske fruktbarhetsgudinnen Rana Niejta med henvisning til at det er et fruktbart område. Rune Molnes/Albert Jåma skriver at Raanegåetie kan være et samisk navn på Ranheim.
== Industrihistorie ==
Bydelen har historisk en sterk arbeiderbevegelse grunnet papirfabrikken som la grunnlaget for bebyggelse på stedet. Elva «Vikelva» (også kalt «Lutelva» eller «Reppen») renner gjennom bydelen, og tilgangen på rennende vann var en medvirkende årsak til at Ranheim Paper & Board (som i dag er en del av Petersongruppen) ble anlagt på Ranheim i 1884.Det var fabrikkingeniør L.J. Dorenfeldt (f. 1863 på Ranheim) som i 1891 planla og bygget Ranheim Papirfabrik, etter å ha blitt ansatt som driftsassistent ved Ranheim Cellulosefabrik i 1884 – samme år som cellulosefabrikken startet driften. Papirfabrikken ble bygget om i perioden 1903–1906, og ble utvidet både i 1907 og i 1912.
== Idrettslag ==
Bydelens idrettslag heter Ranheim Idrettslag (RIL), og er delt opp i fire avdelinger: fotball, håndball, friidrett og allidrett.
== Ranheim på 2020-tallet ==
Bydelen er i utvikling. Flere store byggeprosjekter er igangsatt. Blant annet er Norges andre friidrettshall bygd i tilknytning til den nye skolen i Ranheimsfjæra. Nye Ranheim skole tar 650 elever fra 1. trinn til 7. trinn. Det bygges også boliger rett ved siden av skolen på Ranheimsfjæra Vestre med 200 boliger; også Østre vil med tiden bli bygget ut. Den 6. april 2021 gjenåpnet Bane NOR Ranheim stasjon, som hadde vært stengt for persontrafikk siden 1973.
== Kjente personer fra Ranheim ==
Bernhard Getz (1850–1901), riksadvokat, Nobelkomiteens første formann
Ernst Larsen (1926–2015), langdistanseløper
Jan Hansen (1955–), fotballspiller
Fredrik Winsnes (1975–), fotballspiller
Emil Hegle Svendsen (1985–), skiskytter
== Se også ==
Ranheim kirke
Ranheim stasjon, jernbaneholdeplass
Ranheim Fotball, idrettsklubb
Forza Ranheim, Ranheim Fotballs supporterklubb
EXTRA Arena (tidligere DnB NOR Arena), fotballstadion
== Referanser == | Ranheim skole er en barneskole i Trondheim kommune i Trøndelag. Skolen ligger på Ranheim ca. | 190,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Foldmose | 2023-02-04 | Foldmose | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Taksopprydning'] | Foldmose (Diplophyllum Dumort.) er en slekt innen tvebladmosefamilien (Scapaniaceae) blant levermosene.
| Foldmose (Diplophyllum Dumort.) er en slekt innen tvebladmosefamilien (Scapaniaceae) blant levermosene.
== Nordiske arter ==
D. albicans (L.) Dumort. – Stripefoldmose
D. obtusifolium (Hooker) Dumort. – Stumpfoldmose
D. taxifolium (Wahlenb.) Dumort. – BergfoldmoseAlle tre forekommer i Norge.
== Eksterne lenker ==
(en) Foldmose i Encyclopedia of Life
(en) Foldmose i Global Biodiversity Information Facility
(no) Foldmose hos Artsdatabanken
(sv) Foldmose hos Dyntaxa
(en) Foldmose hos ITIS
(en) Foldmose hos NCBI
(en) Foldmose hos The International Plant Names Index
(en) Foldmose hos Tropicos
(en) Kategori:Diplophyllum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diplophyllum – detaljert informasjon på Wikispecies | se teksten | 190,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hindarkvartetten | 2023-02-04 | Hindarkvartetten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske kammermusikkgrupper', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Hindarkvartetten (etablert 1944, nedlagt 1980) var en norsk strykekvartett. Kvartetten spilte mange hundre konserter i konsertsaler innen- og utenlands, medvirket ved en rekke radio- og fjernsynssendinger, spilte inn plater og uroppførte mange norske kammermusikkverk.
| Hindarkvartetten (etablert 1944, nedlagt 1980) var en norsk strykekvartett. Kvartetten spilte mange hundre konserter i konsertsaler innen- og utenlands, medvirket ved en rekke radio- og fjernsynssendinger, spilte inn plater og uroppførte mange norske kammermusikkverk.
== Virksomhet ==
Hindarkvartetten uroppførte mange norske verk i NRK radio og i konsertsaler innen- og utenlands. De var også hyppige gjester i NRK fjernsynet i ulike programmer. Ved Festspillene i Bergen var de hyppige gjester. Blant komponistene som skrev med Hindarkvartetten for øye og øre er Leif Solberg som også hadde undervist Hindarbrødrene i teori og harmonilære i Hindarbrødrenes unge år på Fåberg og Lillehammer. En annen komponist som nøt godt av Hindarkvartettens oppmerksomhet var Edvard Fliflet Bræin.
Johs. Hindar var administratoren, som forhandlet platekontrakter og konsertengasjementer og administrerte kvartetten med velopplagt ro og overblikk. De tre Hindarbrødrene spilte i Bergen Filharmoniske Orkester fram til 1949 da de alle tre ble ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester. Johs. Hindar underviste i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole noen år og var mangeårig formann for Filharmoniens programkomité. Ved orkestrets framføringer av Gustav Mahlers symfoni nr. 8 spilte han mandolin under Mariss Jansons' ledelse. Alle musikerne i Hindarkvartetten var orkestermusikere på heltid, og prøvevirksomheten måtte finne sted mellom orkestertjeneste, pedagogisk virke og plateinnspillinger.
== Besetning ==
I starten var kvartetten ofte benevnt Bergen Strykekvartett eller Brodal-Hindarkvartetten. Den opprinnelige besetningen var:
Jon Brodal 1. fiolin (1945–50),
Levi Hindar cello ( 1944–1980)
Johs. Hindar bratsj (1944–1980) og
Peter Hindar 2. fiolin (1944–1959)Den ungarske fiolinisten og pedagogen Istvan Ipolyi i Bergen instruerte kvartetten de første årene.
Senere medlemmer var:
Arvid Fladmoe 1. fiolin (1950–1958)
Bjarne Larsen 1. fiolin (1958–1960)
Leif Jørgensen 1 fiolin ( 1960–1980)
Trond Øyen 2. fiolin ( 1964–1980)
Arne Monn-Iversen 2.fiolin (1959–1960)
Bjarne Fiskum 2. fiolin (1960–1964).
== Gjestemusikere ==
Av gjestende musikere på blant annet plateutgivelser kan nevnes:
Richard Kjelstrup klarinett,
Arvid Fladmoe fiolin
Egil Storbekken tussefløyte.
Arve Tellefsen fiolin
== Utgivelser ==
Tussefløytelåter (1966). Med Egil Storbekken
Arne Nordheim, Strykekvartett.
Johan Svendsen, Strykekvintett (1975)
Johan Svendsen, Oktett for strykere (1969)
Edvard Fliflet Bræin, De Glade Musikanter (1974)
== Priser ==
Griegprisen
Spellemannprisen 1973 sammen med Torkil Bye og Brynjar Hoff i klassisk musikk/samtidsmusikk for Mozart obo-kvartett/Fløytekvartett | Hindarkvartetten (etablert 1944, nedlagt 1980) var en norsk strykekvartett. Kvartetten spilte mange hundre konserter i konsertsaler innen- og utenlands, medvirket ved en rekke radio- og fjernsynssendinger, spilte inn plater og uroppførte mange norske kammermusikkverk. | 190,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inverness | 2023-02-04 | Inverness | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Se også Inverness (stattholderskap).Inverness (skotsk-gælisk: Inbhir Nis, «Munningen av elven Ness»; skotsk: Innerness) er administrasjonsbyen i den skotske regionen Highland og kalt for høylandets hovedstad ved å være det administrative senteret for Highland-rådet Historisk sett fungerte den som grevskapsbyen i tradisjonelle grevskapet Inverness-shire. Inverness ligger i nærheten av to historiske kampplasser: Blar Nam Feinne («Fingaliernes slagmark») på 1000-tallet vest for byen hvor de skotske styrkene til Malcolm III av Skottland møtte de norske styrkene til Torfinn Sigurdsson Rike, jarl på Orknøyene. Det andre var slaget ved Culloden, 5 km øst for byen, mellom skotske jakobitter til Charles Edward Stuart og britiske styrker den 16. april 1746. Inverness ligger i det store dalføret Great Glen (Gleann Mòr) ved sin nordøstlige ende der elven Ness kommer inn i den store bukta Beauly Firth. Senest ble det opprettet en bosetning på 600-tallet, og det første kongelige charteret ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness og Inverness-shire er nært knyttet til forskjellige innflytelsesrike skotske klaner, inkludert Mackintosh, Fraser og MacKenzie.Befolkningen i Inverness vokste fra 40 969 i 2001 til 46 969 i 2012, ifølge World Population Review. Det større Inverness-området, inkludert Culloden og Westhill, hadde en befolkning på 56 969 i 2012. I 2016 hadde det en befolkning på 63 320. Inverness er en av Europas raskest voksende byer, med en fjerdedel av befolkningen i Highland som bor i eller rundt den, og er rangert som femte av 189 britiske byer for sin livskvalitet, den høyeste av enhver skotsk by. For 2020 er befolkningstallet beregnet til 47 790 i byen og for det urbane området 63 730 personer.Inverness er vennskapby med en tysk by og to franske byer.
| Se også Inverness (stattholderskap).Inverness (skotsk-gælisk: Inbhir Nis, «Munningen av elven Ness»; skotsk: Innerness) er administrasjonsbyen i den skotske regionen Highland og kalt for høylandets hovedstad ved å være det administrative senteret for Highland-rådet Historisk sett fungerte den som grevskapsbyen i tradisjonelle grevskapet Inverness-shire. Inverness ligger i nærheten av to historiske kampplasser: Blar Nam Feinne («Fingaliernes slagmark») på 1000-tallet vest for byen hvor de skotske styrkene til Malcolm III av Skottland møtte de norske styrkene til Torfinn Sigurdsson Rike, jarl på Orknøyene. Det andre var slaget ved Culloden, 5 km øst for byen, mellom skotske jakobitter til Charles Edward Stuart og britiske styrker den 16. april 1746. Inverness ligger i det store dalføret Great Glen (Gleann Mòr) ved sin nordøstlige ende der elven Ness kommer inn i den store bukta Beauly Firth. Senest ble det opprettet en bosetning på 600-tallet, og det første kongelige charteret ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness og Inverness-shire er nært knyttet til forskjellige innflytelsesrike skotske klaner, inkludert Mackintosh, Fraser og MacKenzie.Befolkningen i Inverness vokste fra 40 969 i 2001 til 46 969 i 2012, ifølge World Population Review. Det større Inverness-området, inkludert Culloden og Westhill, hadde en befolkning på 56 969 i 2012. I 2016 hadde det en befolkning på 63 320. Inverness er en av Europas raskest voksende byer, med en fjerdedel av befolkningen i Highland som bor i eller rundt den, og er rangert som femte av 189 britiske byer for sin livskvalitet, den høyeste av enhver skotsk by. For 2020 er befolkningstallet beregnet til 47 790 i byen og for det urbane området 63 730 personer.Inverness er vennskapby med en tysk by og to franske byer.
== Forhistorie og arkeologi ==
Mye av det som er kjent om forhistorie til Inverness kommer fra arkeologiske arbeider som foregår før bygge-/utviklingsarbeid som en del av planprosessen.
Mellom 2009-2010 oppdaget arkeologiske undersøkelser i forkant av opprettelsen av flomforsvar sør for byen ved gården Knocknagael av GUARD arkeologi et arkeologisk sted som viste at mennesker hadde bodd i Inverness-området fra minst 6500 f.Kr., innenfor sen mesolittisk tid (steinalderen). Det samme stedet viste folk som bodde/arbeid i området fra midten av 6000 f.Kr. inn i sen jernalder (900-tallet e.Kr.) med mest aktivitet i bondesteinalderen, tidlig neolittisk tid (3000-tallet f.Kr.). Arkeologene fant også et stykke flint fra Yorkshire som viste at folk i Inverness kan ha handlet med Yorkshire under yngre steinalder.Mellom 1996-1997 foretok CFA Archaeology (den gang en del av Universitet i Edinburgh) utgravninger av cropmarks (engelsk betegnelse for spor som fremtrer i vegetasjonen fordi jorda i og over kulturminnene har forskjellig evne til å holde på fuktighet) vest i Inverness i forkant av byggingen av en detaljhandels- og forretningspark. En gravplass fra bronsealderen ble oppdaget i 1996 og i 1997 fant arkeologene restene av en boplass fra bronsealderen og en boplass jernalderen, med en jernsmed. Det er et av de tidligste eksemplene på smedarbeid med jern i Skottland. Jernalderbosetningen hadde romerske brosjer fra 100-200-tallet e.Kr., noe som tyder på handel med Romerriket. På samme måte viste bronsealderstedet tegn på metallproduksjon med keramiske stykkeformer formet for støping av bladformede sverd fra sen bronsealder. En sølvkjede på 2,9 kg datert til 500–800 e.Kr. ble funnet like sør for Torvean i 1983.
== Historie ==
=== Piktere ===
Inverness var et kjerneområde til piktene og hvor deres konge oppholdt seg. I 569 e.Kr. ble de besøkt av sankt Columba med den hensikt å misjonere om kristendommen til den piktiske kongen Bridei (styrte ca. 550–584), som skal ha oppholdt seg i festningen på Craig Phadrig, på den vestlige delen og i utkanten av byen. En kirke eller en munkecelle antas å ha blitt etablert av tidlige keltiske munker på St Michael's Mount, en haug nær elven, nå stedet for Old High Church og kirkegården.
=== Middelalderen ===
Den eldste historien til byen ligger i en gråsone mellom legender og faktisk historie. Den gæliske kongen Mac Bethad Mac Findláich (Macbeth) hvis drap på kong Duncan fra 1000-tallet ble udødeliggjort i Shakespeares stort sett fiktive skuespill Macbeth, holdt et festning i byen hvor han regjerte som mormaer (jarl) av Moray og Ross.En tradisjonen hevdet at Inverness Castle ble bygget av Malcolm III, etter at han hadde jevnet festningen til Mac Bethad, som sto på en høyde rundt 1 km mot nordøst, til grunnen. Motivasjonen var ifølge en senere tradisjon at Mac Bethad hadde myrdet Malcolms far Duncan der. Den strategiske lokaliseringen til Inverness har ført til mange konflikter i området. Det sies at det var et slag tidlig på 1000-tallet mellom kong Malcolm III og Torfinn Sigurdsson Rike fra Orknøyene ved Blar Nam Feinne, sørvest for byen.Det første kongelige charter ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness hadde fire tradisjonelle markeder, inkludert Legavrik eller «Leth-Gheamhradh», som betyr midtvinter, og Faoilleach. Kong Vilhelm I (død 1214) ga Inverness fire charterbrev, hvorav den ene opprettet Inverness som en kongelig by. Av det dominikanske klosteret som ble grunnlagt av Aleksander II i 1233, er det bare én søyle og en slitt ridderfigur igjen i en bortgjemt kirkegård nær sentrum.Middelalderens Inverness ble regelmessige angrepet fra de vestlige øyene, spesielt av klanen MacDonald, lordene av øyene, på 1400-tallet. I 1187 ledet en Domhnall Bán (Donald Ban) øyboere i et slag ved Torvean mot menn fra Inverness Castle ledet av guvernørens sønn, Donnchadh Mac An Toisich (Duncan Mackintosh). Begge lederne ble drept i slaget, og Donald Ban skal ha blitt gravlagt i en stor varde nær elven, like ved der en sølvkjede ble funnet. Lokal tradisjon hevder at innbyggerne kjempet mot klan MacDonald i 1340 i slaget ved Blairnacoi på Drumderfit Hill, nord for Inverness over Beauly Firth. Donald av Islay var på vei til slaget ved Harlaw i 1411, utkjempet mot Alexander Stewart, jarl av Mar, ble byen herjet. 16 år senere holdt Jakob I av Skottland parlament i festningen hvor de nordlige klanhøvdingene var innkalt, hvorav tre av dem ble arrestert for å ha trosset kongens befaling. Klanen Munro beseiret klan Mackintosh i 1454 i slaget ved Clachnaharry like vest for byen.Klanen Donald og deres allierte i ytterligere et klanoppgjør stormet festningen under angrepet på Ross i 1491.Det er en bro som binder sammen byen, og i eldre tider var denne laget av tre. I dag står det en stenbro, og historien forteller at for århundrer siden ble broen jevnlig ødelagt av en klan som presset byen for løsepenger for å la dem bygge den opp igjen.
=== Etter middelalderen ===
Sommeren 1562 reiste Maria Stuart sammen med James Stewart, 1. jarl av Moray, på kampanje mot den mektige katolske fraksjonen i nord, familien Gordon i Huntly. Da dronningen fikk portene til Inverness Castle stengt foran seg ble festning beleiret og falt etter tre dager. Festningens guvernør ble hengt for forræderi. George Gordon, 4. jarl av Huntly, ble beseiret i en trefning nær Aberdeen og døde etter at han ble tatt til fange. Det nåværende Inverness Castle er et slott etter å ha blitt bygd i 1836 på samme sted som festningen.
Utenfor de da nordlige grensene av byen bygde Oliver Cromwell et festningsverk som kunne romme 1000 mann, men med unntak av en del av vollene ble det revet etter Cromwells under restaurasjonen. Den eneste overlevende moderne resten er et klokketårn.
Inverness spilte en rolle i det jakobittiske opprøret i 1689. I begynnelsen av mai ble byen beleiret av en gruppe av jakobitter ledet av MacDonell fra Keppoch. Byen ble faktisk reddet av John Graham, 1. vicomte Dundee, den overordnede jakobittiske kommandanten, da han ankom med den viktigste jakobittiske hæren, selv om han krevde at Inverness bekjente lojalitet til kong Jakob VII.Ved museet i Inverness kan man se mange av gjenstandene som ble benyttet under slaget på Culloden Moor. Man finner og bilder, og en hårlokk som skal stamme fra prins Charles Edward Stuart, og kjent som «Bonnie Prince Charlie». Foran festningen finner man en statue av Flora MacDonald som hjalp Bonnie Prince Charlie å flykte fra Skottland.
=== 1700- og 1800-tallet ===
I 1715 okkuperte jakobittene den kongelige festningen som en brakke. I 1727 bygde regjeringen det første Fort George her, men i 1746 overga det seg til jakobittene og de sprengte det. Culloden Moor ligger i nærheten, og var stedet for slaget ved Culloden i 1746, som avsluttet den jakobittiske oppstanden 1745–1746.
I 1783, året som som innebar slutten på den amerikanske revolusjonen og begynnelsen av utrenskningen av Høylandet i Inverness-shire, ble Cionneach MacCionnich (1758-1837), en poet fra klanen MacKenzie som ble født på Castle Leather nær Inverness, komponerte opprørsdiktet The Lament of the North. I diktet håner MacCionnich adelen i Høylandet for å være fraværende landeiere som kastet ut leietakerne deres i mengder til fordel for sauer og for å «bruke formuen ubrukelig» i London. Han anklager kong Georg III av England både for tyranni og for å styre statsskipet i forlis. MacCionnich argumenterte også for at sannheten er på George Washingtons side og den kontinentale hæren (den amerikanske hæren til de tretten koloniene), og at de skotske gælerne ville gjøre klokt i å emigrere til den nye verden før kongen og godseierne tar alt de har igjen.I byen Inverness kan man finne et meget gammelt kjøpesenter, Victorian Market, som er bygget på 1600-tallet, og som ble ødelagt av brann i midten av 1800, og gjenoppbygget 10 år senere. Byens bygninger har en historie som strekker seg rundt 300 år tilbake, og man har siden jobbet aktivt for å bevare de gamle bygningene, og flere restaureringsprosjekter pågår.
=== 1900- og 2000-tallet ===
Den militær installasjonen Rose Street drill hall i Inverness ble fullført i 1908, og varte fram til 1967 da stedet ble omgjort til butikk, siden til bar og som herberge.Den 7. september 1921 fant det første britiske statsrådsmøtet i kabinettet som ble holdt utenfor London sted i Inverness Town House (rådhuset), da David Lloyd George, på ferie i Gairloch, innkalte til et krisemøte for å diskutere situasjonen i Irland. Inverness-formelen som ble satt sammen på dette møtet, var grunnlaget for den anglo-irske traktaten.Inverness har opplevd en rask økonomisk vekst i 1900-tallet, særlig i tidsrommet 1998 og 2008 viste Inverness og resten av det sentrale høylandet den største veksten i gjennomsnittlig økonomisk produktivitet per person i Skottland og den nest største veksten i Storbritannia som helhet, med en økning på 86 %.Byen ble tildelt Nicholson-trofet (klasse 2-kategori) for den beste byen med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere i Storbritannia i Bloom-konkurransen i 1975.Hvert år arrangeres det høylandsleker i Inverness, som har tradisjoner flere hundre år tilbake; de tidligste publikasjonene som er funnet, stammer fra det 17. århundre. Legender forteller om leker som ble arrangert på bredden av elven Ness, som skiller byen i to, og kommer fra Loch Ness.
== Vennskapsbyer ==
Inverness er vennskapsby med:
Augsburg, Tyskland (1956)
La Baule-Escoublac, Frankrike (1981)
Saint-Valery-en-Caux, Frankrike (1987)
== Transport ==
Caledoniakanalen som forbinder øst- og vestkysten av Skottland går ut i Moray Firth ved Inverness. Det er togforbindelser nord, øst og sørover fra byen. Inverness lufthavn har regelmessige forbindelser med flere steder i Storbritannia.
== Sport ==
Inverness er hjemsted for fotballklubbene Inverness Caledonian Thistle (spiller sesongen 2020-21 på nivå to i Scottish Championship) og det semi-profesjonelle laget Clachnacuddin (spiller i lavere ligaer Highland League).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Inverness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Inverness – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Scotland Vacations Holidays and Travel Guide – turistomtale av Inverness | Inverness lufthavn (engelsk: Inverness Airport, skotsk gælisk: Port-adhair Inbhir Nis) er en internasjonal lufthavn som ligger ved Dalcross, syv nautiske mil (13 km) nordøst for byen Inverness i høylandet i Skottland. Lufthavnen er den viktigste porten for reisende til det nordlige Skottland, med et vidt spekter av ruter til Storbritannia og Irland, og charter- og fraktflyvinger til destinasjoner ellers i Europa. | 190,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ormetunge | 2023-02-04 | Ormetunge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks flora', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Ormetungefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ormetunge (Ophioglossum vulgatum L.) er en liten bregne i Ormetungefamilien som finnes langs kysten i Norge. Det er en flerårig urt med krypende jordstengel og sporeformering. Sporene er lette og spres med vind.
| Ormetunge (Ophioglossum vulgatum L.) er en liten bregne i Ormetungefamilien som finnes langs kysten i Norge. Det er en flerårig urt med krypende jordstengel og sporeformering. Sporene er lette og spres med vind.
== Utbredelse ==
Arten er knyttet til to hovedtyper voksesteder som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger (bare langs Skagerrak, en naturtype som er vurdert som truet: sørlig strandeng) og tradisjonelt skjøttete slåtte/beiteenger (også truet) på baserik grunn.
På strandeng har arten fortsatt (fra og med 2000) en del forekomster i Østfold og Vestfold, men ellers få langs kysten til Ørland. På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten omtrent forsvunnet i Sør-Norge (det er noen få og oftest kystnære forekomster i maritim slåtte/beiteeng nord til Nord-Trøndelag, flest i Rogaland). Situasjonen er en annen i Nord-Norge.
Hovedtyngden av artens forekomst de siste 50 år har vært med store delpopulasjoner i kystnær eng- og heivegetasjon på Helgeland og litt i Salten, nord til Steigen, særlig ute på de mindre øyene. Disse delbestandene utgjør trolig fortsatt mye mer enn 50% av samlet norsk populasjon, og forekomstene ligger tett og med muligheter for innbyrdes rekruttering. Den nasjonale utbredelsen er derfor foreløpig ikke kraftig fragmentert. Men også her fører opphør av utmarkbeite og gjengroing til reduksjon. Arten er utsatt for gjengroing, oppdyrking og inngrep i strandsonen.
== Rødlistevurdering ==
Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Artsdatabanken vurderer at arten fortsatt har mange og livskraftige delpopulasjoner i Nordland, men at den er i sterk tilbakegang i hele resten av landet. Tilbakegangen er mest markert i sør der de fleste innlandsforekomster er forsvunnet og det samme gjelder et flertall av forekomster på og nær strandenger. Arten er verken dokumentert eller observert de siste femten årene (før 2015) i 28 av de 63 kommunene der den tidligere har vært kjent. Ormetunge er en vesteuropeisk art.
Ormetunge vurderes, under litt tvil, som nær truet (NT) ut fra A-kriteriet, på grunn av en forventet tilbakegang i kommende vurderingsperiode (2020-65) på litt over 15%, på grunn av opphør av beite og gjengroing av både strandeng- og beitemark-forekomster. Arten har også et noe begrenset forekomstareal (600-860 km2, beregnet 678 km2), men på grunn av den store, nokså samlete delpopulasjonsgruppen i Nordland og effektiv vindspredning av sporer, kan ikke utbredelsen vurderes i 2021 som kraftig eller trolig kraftig fragmentert. Det er en pågående nedgang i forekomstareal, antall delpopulasjoner og habitatkvalitet og -antall. Vurderingen er en nedgradering fra sårbar (VU) i forrige vurderingsrunde, på grunn av annerledes anvendelse av kriteriene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ormetunge – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ormetunge i Encyclopedia of Life
(en) Ormetunge i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ormetunge hos Artsdatabanken
(sv) Ormetunge hos Dyntaxa
(en) Ormetunge hos ITIS
(en) Ormetunge hos NCBI
(en) Ormetunge hos The International Plant Names Index
(en) Ormetunge hos Tropicos
(en) Kategori:Ophioglossum vulgatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ophioglossum vulgatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 190,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_200_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 200 meter menn | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | 200 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble arrangert på Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike den 4. september 1938.
| 200 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble arrangert på Stade Olympique de Colombes i Paris, Frankrike den 4. september 1938.
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
=== Semifinaler ===
=== Finale ===
== Deltakelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | | sølv = Jakob Scheuring, | 190,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanneb%C3%A6rer | 2023-02-04 | Kannebærer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nellikordenen'] | Kannebærere er en familie (latin: Nepenthaceae) med en eneste slekt – Nepenthes – av kjøttetende planter. De tilhører ordenen Nellikordenen, (Caryophyllales) i APG II-systemet, som er en stor gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Kannebærere vokser i regnskogene i Asia og Australia. Størst er artsrikdommen på Sumatra og Borneo, med mange endemiske arter.
Navnet Nepenthes kommer fra gresk ne penthos (ingen sorg/sorgløs) og viser til en gift ved samme navn fra gresk mytologi. På engelsk kalles plantene ofte «Monkey cups», fordi det har vært observert at aper drikker vann av blomsterkannene.
Alle artene vokser i den gamle verden, nærmere bestemt Asia, Oseania og Madagaskar, med én art hver i henholdsvis Sri Lanka og Seychellene. Arten Nepenthes distillatoria fra Sri Lanka ble beskrevet av Carl von Linné i 1753, men den franske guvernøren Étienne de Flacourt gjorde uvitenskapelige iakttakelser av slike planter på Madagaskar allerede i 1658.
| Kannebærere er en familie (latin: Nepenthaceae) med en eneste slekt – Nepenthes – av kjøttetende planter. De tilhører ordenen Nellikordenen, (Caryophyllales) i APG II-systemet, som er en stor gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Kannebærere vokser i regnskogene i Asia og Australia. Størst er artsrikdommen på Sumatra og Borneo, med mange endemiske arter.
Navnet Nepenthes kommer fra gresk ne penthos (ingen sorg/sorgløs) og viser til en gift ved samme navn fra gresk mytologi. På engelsk kalles plantene ofte «Monkey cups», fordi det har vært observert at aper drikker vann av blomsterkannene.
Alle artene vokser i den gamle verden, nærmere bestemt Asia, Oseania og Madagaskar, med én art hver i henholdsvis Sri Lanka og Seychellene. Arten Nepenthes distillatoria fra Sri Lanka ble beskrevet av Carl von Linné i 1753, men den franske guvernøren Étienne de Flacourt gjorde uvitenskapelige iakttakelser av slike planter på Madagaskar allerede i 1658.
== Karaktertrekk ==
Plantene har ofte et grunt rotsystem og en mer enn 1 meter lang, tynn klatrende stamme. Fra stammen vokser det ut brede bladstilker, som ender i en krok som kan bidra til klatring.
Ytterst på bladene har planten beholdere som ligner kanner, og det er her plantene fanger insekter og andre småkryp. Kannene varierer i størrelse fra art til art og er vanligvis mellom 5 og 30 cm dype. Kannene har ofte klare fine farger og dufter nektar. Planten former ofte lianer.
Kannebærerne fanger stort sett insekter, men større eksemplarer kan også ta frosker, øgler, mus og en og annen rotte. I svært sjeldne tilfeller kan de også fange fugler.
Kannene er glatte på innsiden og dyrene sklir lett ned i bunnen. Fine hår peker nedover og hindrer dyr i å klatre opp av kannen igjen. I bunn av kannen er det væske med enzymer som oppløser insektene.
Flaggermusarten Kerivoula hardwickii bruker kannebæreren Nepenthes rafflesiana elongata som ly. Til gjengjeld får kannebæreren næringsrik guano fra flaggermusen.
Det er registrert mer enn 120 arter i verden, og hvert år oppdages ett par nye arter. Noen av dem brukes som stueplanter, og det framstilles kryssningsarter.
Slekten Nepenthes dyrkes ofte i drivhus. Både utplanting av hele frø, poding og vevsplanting kan føre til vellykket vekst.
== Liste over arter i kannebærerslekten ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kannebærer i Encyclopedia of Life
(en) Kannebærer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kannebærer hos ITIS
(en) Kannebærer hos NCBI
(en) Kannebærer hos The International Plant Names Index
(en) Kannebærer hos Tropicos
(en) Kategori:Nepenthes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Nepenthes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nepenthes – detaljert informasjon på Wikispecies | * Se under | 190,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_200_meter_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 200 meter kvinner | ['Kategori:200 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i friidrett 1938'] | Øvelsen 200 meter kvinner ved EM i friidrett 1938 ble arrangert i Wien, Østerrike 18. september 1938.Solveig Toms representerte Norge og hun kom ikke videre fra innledende heat.
| Øvelsen 200 meter kvinner ved EM i friidrett 1938 ble arrangert i Wien, Østerrike 18. september 1938.Solveig Toms representerte Norge og hun kom ikke videre fra innledende heat.
== Resultater ==
=== Finalen ===
=== Kvalifisering (norsk deltager) ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske EM-deltakere | | sølv = Käthe Krauß, | 190,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Niedermeier | 2023-02-04 | Georg Niedermeier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for SC Freiburg', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Georg Niedermeier (født 26. februar 1986) er en tysk fotballspiller som fra 30. juni 2019 er klubbløs.
Han spilte på Bayerns juniorlag fra 1995-2003. I 2003 begynte han på Bayerns reservelag. På dette laget har han spilt 80 kamper. Han har også vært reserve for førstelaget i to kamper i 2008.
| Georg Niedermeier (født 26. februar 1986) er en tysk fotballspiller som fra 30. juni 2019 er klubbløs.
Han spilte på Bayerns juniorlag fra 1995-2003. I 2003 begynte han på Bayerns reservelag. På dette laget har han spilt 80 kamper. Han har også vært reserve for førstelaget i to kamper i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georg Niedermeier – Transfermarkt
(en) Georg Niedermeier – WorldFootball.net
(en) Georg Niedermeier – FootballDatabase.eu
(de) Georg Niedermeier – fussballdaten.de
(en) Georg Niedermeier – Soccerway
(es) Georg Niedermeier – as.com | | fødtsted = München | 190,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Olav_Fardal_Bruteig | 2023-02-04 | Nils Olav Fardal Bruteig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Nils Olav Fardal Bruteig (født 10. januar 1970) var ansvarlig redaktør og utgiver av avisen Søndag Søndag fra 1997 og frem til 2004, da han etter å ha vunnet den såkalte «halliksaken» overlot utgivelsen til Raymond Njerve, som drev avisen frem til nedleggelsen i 2006.
| Nils Olav Fardal Bruteig (født 10. januar 1970) var ansvarlig redaktør og utgiver av avisen Søndag Søndag fra 1997 og frem til 2004, da han etter å ha vunnet den såkalte «halliksaken» overlot utgivelsen til Raymond Njerve, som drev avisen frem til nedleggelsen i 2006.
== Referanser == | Nils Olav Fardal Bruteig (født 10. januar 1970) var ansvarlig redaktør og utgiver av avisen Søndag Søndag fra 1997 og frem til 2004, da han etter å ha vunnet den såkalte «halliksaken»«Ville bestille sex fra retten», Dagbladet 2. | 190,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breno_Borges | 2023-02-04 | Breno Borges | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for São Paulo FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra regionen Vale do Paraíba Paulista', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Breno, fullt navn Breno Vinicius Rodrigues Borges, (født 13. oktober 1989 i Cruzeiro) er en brasiliansk fotballspiller.
Han spiller midtstopper på Vasco da Gama. Han var reserve da Brasil tok bronse i OL i Beijing. Han har tidligere spilt på São Paulo og Bayern München
| Breno, fullt navn Breno Vinicius Rodrigues Borges, (født 13. oktober 1989 i Cruzeiro) er en brasiliansk fotballspiller.
Han spiller midtstopper på Vasco da Gama. Han var reserve da Brasil tok bronse i OL i Beijing. Han har tidligere spilt på São Paulo og Bayern München
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Breno Borges – Olympedia
(en) Breno Borges – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pt) Breno Borges – Brasils olympiske komité
(en) Breno Borges – FIFA
(en) Breno Borges – Transfermarkt
(en) Breno Borges – WorldFootball.net
(en) Breno Borges – FootballDatabase.eu
(de) Breno Borges – fussballdaten.de
(en) Breno Borges – Soccerway
(en) Breno Borges – PlaymakerStats.com | | kamper3 = 7 | mål3 = 0 | 190,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lusekofte | 2023-02-04 | Lusekofte | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Strikkeplagg'] | Lusekofte er en strikket ulljakke eller -kofte med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av «lus» (prikker eller enkeltmasker) i en annen farge enn bunnfargen. Lusekofter kan brukes av kvinner og menn, barn og voksne, som en varm innejakke eller under ei ytterjakke på samme måte som en genser. Det er flere tradisjonelle strikkemønstre i ulike deler av Norge. Lusekoftene lukkes med hemper, spenner eller knapper, tradisjonelt støpt av tinn.
Mange anser lusekofte som symbol for det typisk norske og bruker klesplagget for å karikere nordmenn.
| Lusekofte er en strikket ulljakke eller -kofte med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av «lus» (prikker eller enkeltmasker) i en annen farge enn bunnfargen. Lusekofter kan brukes av kvinner og menn, barn og voksne, som en varm innejakke eller under ei ytterjakke på samme måte som en genser. Det er flere tradisjonelle strikkemønstre i ulike deler av Norge. Lusekoftene lukkes med hemper, spenner eller knapper, tradisjonelt støpt av tinn.
Mange anser lusekofte som symbol for det typisk norske og bruker klesplagget for å karikere nordmenn.
== Historikk ==
Lusemønsteret skal først ha bli brukt på strikketrøyer fra Setesdal, og setesdalskofta har fortsatt et slikt strikkemønster. En fanakofte er en spesiell strikkegenser med lusemønster og stjerner (åtte-blad-roser), oftest i hvitt (naturhvitt) på blå bunn (opprinnelig «sauesvart»).
== Se også ==
Kofte
Kardigan (golfjakke)
Genser
Selburose
Setesdalsgenser
Mariusgenser
== Eksterne lenker ==
(en) Lusekofte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om lusekofter og andre strikkeplagg i Andemor Sundbøs Kvarsdagsstrikk fra 1994 (avfotografert bok fra Nasjonalbibliotekets arkiv)
«DigitaltMuseum: Søk: 'lusekofte'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
Husflidens setesdalskofte
Nettavisen om tiltaltes bruk av lusekofter i retten | Lusekofte er en strikket ulljakke eller -kofte med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av «lus» (prikker eller enkeltmasker) i en annen farge enn bunnfargen. Lusekofter kan brukes av kvinner og menn, barn og voksne, som en varm innejakke eller under ei ytterjakke på samme måte som en genser. | 190,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lys | 2023-02-04 | Lys | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Kvantemekanikk', 'Kategori:Lys', 'Kategori:Optikk'] | Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz).
Hvilken farge det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet radiobølger, infrarød stråling (varmestråling), ultrafiolett stråling og røntgenstråling.
Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum og viser en rekke karakteristiske fenomener, såsom absorpsjon, refleksjon, brytning og fargespredning, dobbeltbrytning, interferens og bøyning samt polarisasjon. Den elektromagnetiske lysteorien (Maxwell, Lorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (Planck, Einstein m.fl.).
Våre elektriske lyskilder er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Sambandet mellom en lyskildes lysutbytte, livslengde og den elektriske effekten er meget viktig. I likhet med andre tekniske produkter er lyskildene stemplet med viktige opplysninger. Man kan da finne den rette typen belysning med rett spenning og slik velge riktig lampe for rett tilfelle.
Siden 1983 har lysets hastighet i vakuum blitt brukt som definisjon for SI-enheten meter for lengde.
| Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz).
Hvilken farge det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet radiobølger, infrarød stråling (varmestråling), ultrafiolett stråling og røntgenstråling.
Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum og viser en rekke karakteristiske fenomener, såsom absorpsjon, refleksjon, brytning og fargespredning, dobbeltbrytning, interferens og bøyning samt polarisasjon. Den elektromagnetiske lysteorien (Maxwell, Lorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (Planck, Einstein m.fl.).
Våre elektriske lyskilder er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Sambandet mellom en lyskildes lysutbytte, livslengde og den elektriske effekten er meget viktig. I likhet med andre tekniske produkter er lyskildene stemplet med viktige opplysninger. Man kan da finne den rette typen belysning med rett spenning og slik velge riktig lampe for rett tilfelle.
Siden 1983 har lysets hastighet i vakuum blitt brukt som definisjon for SI-enheten meter for lengde.
== Lysets trykk ==
Lysets trykk tilsvarer energien til lyset dividert på hastigheten til lyset (c). Denne kraften gjør at objekter som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelse.
En vanlig laserpenn på 5 mW trykker på det den lyser på med 16,5 piconewton.
== Begreper og måleenheter ==
Lysfluks betegner hvor mye lys som sendes fra en lyskilde. Symbol: Φ. Måleenhet: Lumen (lm)
Lysstyrken forteller hvordan lysfluksen fordeler seg i rommet. Det er dette som er grunnenheten for lys i SI-systemet. Symbol: I. Måleenhet: candela (cd).
Belysningsstyrke forteller hvor mye lysfluks som treffer et areal. Symbol: E. Måleenhet: Lux (lx)
Lysutbytte betegner lysfluksen i forhold til effekten som er tilført en lyskilde. Måleenhet: lumen/Watt. Begge deler er vanligvis oppgitt på lyspærer og lysrør, så en kan lett regne ut lysutbyttet.
Luminans er forholdet mellom den lysstyrken som treffer øyet, og flaten av lyskilden eller den flaten som reflekterer lyset. Med andre ord kan vi si at luminans er lystetthet, og den måles i cd/m²
Fargetemperatur. En lyskildes fargetemperatur er definert som den temperatur det absolutt svarte legemet må ha for å ha samme kulør som lyskilden. Ofte beskrives farger som varme eller kalde. SI-enheten er kelvin (K).
Lysår * Mål for avstand, mest brukt i astronomien. Det er den avstand en lysstråle tilbakelegger i vakuum på et år og er på om lag 9,46 billioner km (avstanden til nærmeste stjerne utenom Solen er på ca. 4,3 lysår). Tilsvarende kan en snakke om f.eks. lysminutter (avstanden mellom Jorden og Solen er ca. 8 lysminutter, eller 150 mill. km).
Magnitude er i astronomien et mål for et himmellegemes absolutte eller tilsynelatende lysstyrke.
== Se også ==
Foton
Fargespekteret
Lysbrytning
Glødelampe
Lysdiode
Fotodiode
Lysets hastighet
Polarisering (elektromagnetisme)
Levende lys
Lyskilder
Fiberoptikk
== Referanser == | Kaldt lys (originaltittel: Kaldaljós) er en islandsk dramafilm fra 2004 av Hilmar Oddsson, basert på en bok av Vigdísar Grímsdóttur. | 190,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jodi_Lyn_O%E2%80%99Keefe | 2023-02-04 | Jodi Lyn O’Keefe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Monmouth County i New Jersey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Jodi Lyn O'Keefe (født 10. oktober 1978 i Cliffwood Beach i New Jersey) er en amerikansk skuespiller og modell.
O'Keefe har både irske, tsjekkiske, australske, polske og svenske forfedre. Hun og vokste opp som yngst av tre søstre.
O'Keefe debuterte som skuespiller i Hollywood i 1998 i filmen Halloween H20: 20 Years Later og i 1999 opptrådte hun i She’s All That. Senere har hun vært med i filmer som The Crow: Salvation, Whatever It Takes og Devil In The Flesh 2. Hun hadde også en rolle i TV-serien Prison Break i 2007. I 2013 opptrådte hun i The Frozen Ground med Nicolas Cage og John Cusack i hovedrollene.
| Jodi Lyn O'Keefe (født 10. oktober 1978 i Cliffwood Beach i New Jersey) er en amerikansk skuespiller og modell.
O'Keefe har både irske, tsjekkiske, australske, polske og svenske forfedre. Hun og vokste opp som yngst av tre søstre.
O'Keefe debuterte som skuespiller i Hollywood i 1998 i filmen Halloween H20: 20 Years Later og i 1999 opptrådte hun i She’s All That. Senere har hun vært med i filmer som The Crow: Salvation, Whatever It Takes og Devil In The Flesh 2. Hun hadde også en rolle i TV-serien Prison Break i 2007. I 2013 opptrådte hun i The Frozen Ground med Nicolas Cage og John Cusack i hovedrollene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jodi Lyn O'Keefe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jodi Lyn O'Keefe på Internet Movie Database
(da) Jodi Lyn O'Keefe på Scope
(fr) Jodi Lyn O'Keefe på Allociné
(en) Jodi Lyn O'Keefe på AllMovie
(en) Jodi Lyn O'Keefe hos The Movie Database
Jodi Lyn O'Keefe på Twitter | , USA | 190,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panathenaia | 2023-02-04 | Panathenaia | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk kultur'] | Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden. Med unntak av slavene kunne alle og enhver i polis delta i festivalen.
Denne fridagen i antikken er antatt å ha vært en oppmerksomhet i forbindelse med Athenes fødselsdag og til ære for gudinnen som byens guddommelige beskytter, Athena Polias («Athene av byen»).
De seremonielle elementene besto av startet ved at en prosesjonen samlet seg før solnedgang ved Dipylongaten i den nordlige sektoren av byen. Prosesjonen ble ledet av kanephoros, kurvbærerne, en ærefull posisjon gitt til ugifte kvinner, og den tok den panathenske veg gjennom agora og opp mot Akropolis. Offer ble gitt til Areopagos, Ares' høyde, og foran Athenes tempel ved siden av Propyléene, en seremoniell portalbygg til helligdommen Parthenon.
Kun athenske borgere hadde tillatelse å gå gjennom Propyléene og inn på Akropolis. Prosesjonen passerte Parthenon, og stoppet foran det store alteret til Athene foran tempelet Erekhtheion.
Hvert år ble et nyvevd peplos, et kroppslang klesdrakt for kvinner, gitt til Athene, fraktet på en skipslignende flåte, for å kle en sittende statue av gudinnen gjort av et oliventre, xoanon. I tillegg ble ny ild ført til Athenes tempel. Store ofringer ble gjort ved at mer en hundre dyr, sauer og kyr, ble slaktet og deretter fordelt og spist av forsamlingen. Og til slutt ble det utført en gammel tradisjon med agon, kampspill eller kappløp, hvor krigere i rustning hoppet på vogner og red i stor hastighet mot et endepunkt.
Etter initiativ av den athenske herskeren Peisistratos ble det i år 566 f.Kr. opprettet et spesielt aspekt for festivalen for hvert fjerde år som strakte seg over en rekke dager med mange offentlige hendelser (stor-panathenaia). Den store feiringen med de panathenaiske lekene ble holdt hvert fjerde fra år 570 f.Kr. og framfor, men det ble holdt mindre tilsvarende festivaler årlig. Datoen var 28. dag av måneden Hekatombaion, det vil si midten av juli til midten av august. De seremonielle elementene besto av å føre en ny ild til tempelet til Athene.
Festivalens ånd synes å ha vært en symbolsk assosiasjon mellom fruktbarhet og autokton (av gresk autos, selv, og kthon, land), hjemfolket. Den religiøse tilknytningen til Athene, byens legendariske grunnlegger, den morløse jomfru står sentralt i båndene mellom byens opprinnelse og dermed dens nåtid og framtid. Bak Athene står Athens mytiske kong Kekrops, sønn av Gaia, halvt mann, halvt slange, og blir avbildet på greske vaser med slanger omslynget oliventrær, Athens hellige tre. Kekrops hadde tre døtre som Athene hadde gitt en forseglet kurv som skjulte slangebarnet Erichthonios. Døtrenes navn har alle referanser til fruktbarhet i tilknytning til ordet «dugg» = sæd. Den ene av døtre, Pandrosos, mottok også offer i løpet av PanathenaiaDet eksisterende Parthenon er den mest berømte bygning i antikkens Hellas, og har blitt priset som det mest storslåtte prestasjon i gresk arkitektur. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene som hadde blitt ødelagt av perserne i år 480 f.Kr.
Parthenonfrisen representerer antagelig den panathenaiske prosesjon. Dens dekorative skulpturer er betraktet som blant det fremste innenfor gresk kunst.
En monumental kultstatue av Athena Parthenos ble huset i det østlige rommet av bygningen. Denne statuen var blitt skulpturert i elfenben og gull av Feidias. En mindre kopi (bildet til høyre) som er blitt gjort av statuen i et annet materiale ble funnet i Italia. Den er datert fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. og er antatt å ligne Feidias' statue i den ytre formen.
| Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden. Med unntak av slavene kunne alle og enhver i polis delta i festivalen.
Denne fridagen i antikken er antatt å ha vært en oppmerksomhet i forbindelse med Athenes fødselsdag og til ære for gudinnen som byens guddommelige beskytter, Athena Polias («Athene av byen»).
De seremonielle elementene besto av startet ved at en prosesjonen samlet seg før solnedgang ved Dipylongaten i den nordlige sektoren av byen. Prosesjonen ble ledet av kanephoros, kurvbærerne, en ærefull posisjon gitt til ugifte kvinner, og den tok den panathenske veg gjennom agora og opp mot Akropolis. Offer ble gitt til Areopagos, Ares' høyde, og foran Athenes tempel ved siden av Propyléene, en seremoniell portalbygg til helligdommen Parthenon.
Kun athenske borgere hadde tillatelse å gå gjennom Propyléene og inn på Akropolis. Prosesjonen passerte Parthenon, og stoppet foran det store alteret til Athene foran tempelet Erekhtheion.
Hvert år ble et nyvevd peplos, et kroppslang klesdrakt for kvinner, gitt til Athene, fraktet på en skipslignende flåte, for å kle en sittende statue av gudinnen gjort av et oliventre, xoanon. I tillegg ble ny ild ført til Athenes tempel. Store ofringer ble gjort ved at mer en hundre dyr, sauer og kyr, ble slaktet og deretter fordelt og spist av forsamlingen. Og til slutt ble det utført en gammel tradisjon med agon, kampspill eller kappløp, hvor krigere i rustning hoppet på vogner og red i stor hastighet mot et endepunkt.
Etter initiativ av den athenske herskeren Peisistratos ble det i år 566 f.Kr. opprettet et spesielt aspekt for festivalen for hvert fjerde år som strakte seg over en rekke dager med mange offentlige hendelser (stor-panathenaia). Den store feiringen med de panathenaiske lekene ble holdt hvert fjerde fra år 570 f.Kr. og framfor, men det ble holdt mindre tilsvarende festivaler årlig. Datoen var 28. dag av måneden Hekatombaion, det vil si midten av juli til midten av august. De seremonielle elementene besto av å føre en ny ild til tempelet til Athene.
Festivalens ånd synes å ha vært en symbolsk assosiasjon mellom fruktbarhet og autokton (av gresk autos, selv, og kthon, land), hjemfolket. Den religiøse tilknytningen til Athene, byens legendariske grunnlegger, den morløse jomfru står sentralt i båndene mellom byens opprinnelse og dermed dens nåtid og framtid. Bak Athene står Athens mytiske kong Kekrops, sønn av Gaia, halvt mann, halvt slange, og blir avbildet på greske vaser med slanger omslynget oliventrær, Athens hellige tre. Kekrops hadde tre døtre som Athene hadde gitt en forseglet kurv som skjulte slangebarnet Erichthonios. Døtrenes navn har alle referanser til fruktbarhet i tilknytning til ordet «dugg» = sæd. Den ene av døtre, Pandrosos, mottok også offer i løpet av PanathenaiaDet eksisterende Parthenon er den mest berømte bygning i antikkens Hellas, og har blitt priset som det mest storslåtte prestasjon i gresk arkitektur. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene som hadde blitt ødelagt av perserne i år 480 f.Kr.
Parthenonfrisen representerer antagelig den panathenaiske prosesjon. Dens dekorative skulpturer er betraktet som blant det fremste innenfor gresk kunst.
En monumental kultstatue av Athena Parthenos ble huset i det østlige rommet av bygningen. Denne statuen var blitt skulpturert i elfenben og gull av Feidias. En mindre kopi (bildet til høyre) som er blitt gjort av statuen i et annet materiale ble funnet i Italia. Den er datert fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. og er antatt å ligne Feidias' statue i den ytre formen.
== Referanser == | Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden. Med unntak av slavene kunne alle og enhver i polis delta i festivalen. | 190,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_I_av_Sachsen | 2023-02-04 | Henrik I av Sachsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 936', 'Kategori:Fødsler i 876', 'Kategori:Liudolfingene', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Saksere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske monarker'] | Henrik I av Sachsen, også kalt Henrik I fuglefangeren, tysk: Heinrich der Finkler eller Heinrich der Vogler (født 876, død 2. juli 936 i Pfalz Memleben i Tyskland), var konge av Østfrankerriket i perioden 919–936. Enkelte kilder omtaler ham som keiser, selv om det tradisjonelt er hans sønn, keiser Otto den Første, som regnes som begynnelsen på den tysk-romerske keiserrekken. Henrik fuglefangeren regnes som den første kongen av Østfrankerriket og stamfar til «det ottonianske dynasti», oppkalt etter hans sønn, Keiser Otto den første. Alternativt regnes Otto I av Sachsen som dynastiets grunnlegger. Konrad I av Thüringen, Kong Henrik fuglefangers forløper, ble den første kongen av Østfrankerriket som ikke tilhørte Karolingerne.
Henrik var gift med Matilda av Ringelheim, datter av hertug Teodebert av Westfalen.
| Henrik I av Sachsen, også kalt Henrik I fuglefangeren, tysk: Heinrich der Finkler eller Heinrich der Vogler (født 876, død 2. juli 936 i Pfalz Memleben i Tyskland), var konge av Østfrankerriket i perioden 919–936. Enkelte kilder omtaler ham som keiser, selv om det tradisjonelt er hans sønn, keiser Otto den Første, som regnes som begynnelsen på den tysk-romerske keiserrekken. Henrik fuglefangeren regnes som den første kongen av Østfrankerriket og stamfar til «det ottonianske dynasti», oppkalt etter hans sønn, Keiser Otto den første. Alternativt regnes Otto I av Sachsen som dynastiets grunnlegger. Konrad I av Thüringen, Kong Henrik fuglefangers forløper, ble den første kongen av Østfrankerriket som ikke tilhørte Karolingerne.
Henrik var gift med Matilda av Ringelheim, datter av hertug Teodebert av Westfalen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Henriks familie lar seg føre tilbake på farssiden bare til hans bestefar Liudolf. Denne er flere ganger omtalt som comes (greve) i kildene, og hadde som sådan oppgaven å utøve kongelige rettigheter i et bestemt grevskap, et comitatus. Liudolfingernes gods lå i de vestlige utløpere av Harz, ved elvene Leine og Nette, med Gandersheim, Brunshausen, Grone og muligens Dahlum og Ahnhausen. Denne rikdom kunne slekten i stor utstrekning takke sine tette bånd til de karolingiske konger i det østfrankiske rike for, idet Liudolfs forfedre hadde engasjert seg på deres side i Sachsenkrigene. I områdene de kontrollerte var det en rekke viktige kvinneklostre, noen av dem grunnlagt av dem selv.Liudolf var gift med Oda, datter av en frankisk stormann. Av dette ekteskapet utgikk blant annet barna Otto og Brun. Det var antakelig Brun som skulle overta som liudolfingeres slektsoverhode. Han falt i kamp i 880 da han med en saksisk hær støtte sammen med normannere. Kildene sier lite om Ottos stilling, men under ikke nærmere kjente grunner ble han legabbed for rikklosteret Hersfeld og utøvet stor innflytelse i det saksisk-frankiske område. Otto er den eneste kjente legabbed i det østfrankiske rike, noe som understreker hans betydning. Han var gift med Hadwig av den frankiske slekt kjent som de eldre Babenbergerne. Et av deres barn var Henrik.
=== Konge ===
Henrik ble konge etter sin onkel Konrad I etter at han på sin dødsseng overtalte sin bror, markgreve Eberhard av Franken, til å tilby kronen til Henrik, som var en av hans hovedmotstandere. Grunnen var at han så på Henrik som den eneste prinsen som var i stand til å holde kongedømmet sammen mot de interne stridighetene blant hertugene og mot de pågående invasjonene til madjarene. Eberhard og den øvrige frankiske adelen aksepterte Konrads råd, og Henrik ble valgt til konge som Henrik I i 919 ved Fritzlar.
Henrik invaderte de nordiske områdene, hvor danskene hadde beseiret friserne og gjorde ifølge munken og historikeren Widukind av Corvey i sin bok Rex gestae Saxonicae den danske konen til vasall under Henrik. Han inntok også områder som hadde tilhørt venderne etter at disse hadde angrepet Tyskland sammen med danskene. Videre erobret han Slesvig i 934.
Han erobret videre hertugdømmet Bayern og kongedømmet Lorraine og ga disse som arveland til sine barn.Da han døde av slag i sitt palass i Memleben var alle de tyske stammene samlet til et rike, og Henrik blir derfor ansett som den første tyske kongen og den som la grunnlaget for Det tysk-romerske riket. Dette ble fullført av hans sønn Otto.
=== Barn ===
Keiser Otto I, født 912, død 973
Gerberga av Sachsen, født 913, død 5. mai 984, gift med hertug Gilbert av Lorraine, deretter Ludvig IV av Frankrike
Henrik I av Bayern, født 919, død 955
Hedvig av Sachsen, født 922, gift med Hugo den store, hertug av Franken og de var foreldre til Hugo Capet
Bruno den store, erkebiskop og kurfyrste av Köln, født 925, død 965
== Referanser ==
== Litteratur ==
=== Samlinger ===
MGH: Diplomata regum et imperatorum Germaniae, Bd. 1. Die Urkunden Konrads I., Heinrich I., und Ottos I., utgitt av Theodor Sickel, Hannover 1879–1884.
Johann Friedrich Böhmer, Emil von Ottenthal, Hans Heinrich Kaminsky: Regesta Imperii II, 1. Die Regesten des Kaiserreiches unter Heinrich I. und Otto I., Hildesheim 1967.
=== Litterære kilder ===
Widukind av Corvey: Die Sachsengeschichte des Widukind von Corvey. I: Quellen zur Geschichte der sächsischen Kaiserzeit. (Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe. Bd. 8.). Bearbeitet von Albert Bauer, Reinhold Rau. 5. opplag. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2002, s. 1–183
Liutprand av Cremona: Werke. I: Quellen zur Geschichte der sächsischen Kaiserzeit. (Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe. Bd. 8.). Bearbeidet av Albert Bauer, Reinhold Rau. 5. opplag. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2002, S. 233–589.
Thietmar av Merseburg: Chronik. (Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe. 9. bind). Oversatt av Werner Trillmich. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1957.
=== Allmenne fremstillinger ===
Gerd Althoff: Die Ottonen. Königsherrschaft ohne Staat. 3., gjennomarbeidete utgave, Kohlhammer, Stuttgart 2013, ISBN 978-3-17-022443-8.
Gerd Althoff, Hagen Keller: Die Zeit der späten Karolinger und der Ottonen. Krisen und Konsolidierungen 888–1024 (= Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte. 3. bind). 10., ny og bearbeidet utgave. Klett-Cotta, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-608-60003-2.
Helmut Beumann: Die Ottonen. 5. utgave, Kohlhammer, Stuttgart u.a. 2000, ISBN 3-17-016473-2.
Matthias Becher: Rex, Dux und Gens. Untersuchungen zur Entstehung des sächsischen Herzogtums im 9. und 10. Jahrhundert (= Historische Studien. Bd. 444). Matthiesen, Husum 1996, ISBN 3-7868-1444-9.
Johannes Fried: Der Weg in die Geschichte. Die Ursprünge Deutschlands bis 1024. Propyläen, Berlin 1998, ISBN 3-548-26517-0.
Hagen Keller: Die Ottonen. C. H. Beck, München 2001, ISBN 3-406-44746-5.
Ludger Körntgen: Ottonen und Salier. 3. durchgesehene und bibliographisch aktualisierte Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2010, ISBN 978-3-534-23776-0.
Timothy Reuter (utg.): The New Cambridge Medieval History 3. c. 900–1024. Cambridge University Press, Cambridge 1999, ISBN 0-521-36447-7.
=== Biografier ===
Gerd Althoff og Hagen Keller: Heinrich I. und Otto der Große: Neubeginn auf karolingischem Erbe. 2 deler. Muster-Schmidt, Göttingen 1985, ISBN 3-7881-0122-9.
Wolfgang Giese: Heinrich I. Begründer der ottonischen Herrschaft. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2008, ISBN 978-3-534-18204-6. (Rezension)
Bernd Schneidmüller: Heinrich I. (919–936). I: Bernd Schneidmüller, Stefan Weinfurter (utgiver.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters. Historische Portraits von Heinrich I. bis Maximilian I. (919–1519). Beck, München 2003, ISBN 3-406-50958-4, S. 15–34, 563 f. (online)
Georg Waitz: Jahrbücher des Deutschen Reichs unter König Heinrich I. Duncker & Humblot, Berlin 1863, også 1963 i opptrykk av utgaven fra 1885. (tilgjengelig i google books) | Henrik I av Sachsen, også kalt Henrik I fuglefangeren, tysk: Heinrich der Finkler eller Heinrich der Vogler (født 876, død 2. juli 936 i Pfalz Memleben i Tyskland), var konge av Østfrankerriket i perioden 919–936. | 190,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1991 var den 42. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 190,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Helgen | 2023-02-04 | Geir Helgen | ['Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Afrika', 'Kategori:Norske arkeologer', 'Kategori:Norske heraldikere', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Durban'] | Geir Helgen, født 25. oktober 1939 i Durban, er en norsk arkeolog, tegner, heraldiker og kulturarbeider.
Geir Helgen bodde i sin barndom også i Alexandria før familien i 1947 kom til Bergen. Han har studert ved universitetene i Wien og Bergen. Han har magistergrad i nordisk arkeologi med en avhandling om merovingertidsfunn, fra Universitetet i Bergen i 1973, og mellomfag i norsk, tysk, historie og grunnfag i folkeminnevitenskap. Han arbeidet som konservator ved Historisk museum i Bergen og ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo, før han ble fylkeskonservator i Buskerud i 1976. Han gikk av med pensjon i 2004 og er nå bosatt på Nesbyen i Hallingdal.
Helgen har i sitt virke vært spesielt opptatt av museer og kulturminnevern.
Helgen har hele sitt liv hatt tegning som mer enn en hobby – med størst interesse for karikaturtegning. Han viste tidlig talent for denne kunstformen og videreutviklet og raffinerte denne ved studieoppholdet i Wien. Av flere forbilder har han vel særlig vært inspirert av Storm P. Tegningene varierer fra de helt nøkterne og kjølige illustrasjoner, til vilt harselerende sarkasmer som tar opp de fleste temaer. Motivene er ofte overkarikerte og burleske. De inneholder ikke sjelden dypt anakronistiske eller saklig sett helt meningsløse bielementer som skaper en egen forskrudd tilleggskomikk i situasjonen. I 2006 ble det gitt ut et utvalg av 250 av Geir Helgens strektegninger fra den arkeologiske og kulturbyråkratiske sfære under tittelen "Helgen-streker".
Helgen var formann i Norsk Heraldisk Forening fra 1990 til 2003. Han har en av Norges største boksamlinger om heraldiske emner, og han deltar jevnlig i nordiske og internasjonale heraldiske kongresser.
| Geir Helgen, født 25. oktober 1939 i Durban, er en norsk arkeolog, tegner, heraldiker og kulturarbeider.
Geir Helgen bodde i sin barndom også i Alexandria før familien i 1947 kom til Bergen. Han har studert ved universitetene i Wien og Bergen. Han har magistergrad i nordisk arkeologi med en avhandling om merovingertidsfunn, fra Universitetet i Bergen i 1973, og mellomfag i norsk, tysk, historie og grunnfag i folkeminnevitenskap. Han arbeidet som konservator ved Historisk museum i Bergen og ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo, før han ble fylkeskonservator i Buskerud i 1976. Han gikk av med pensjon i 2004 og er nå bosatt på Nesbyen i Hallingdal.
Helgen har i sitt virke vært spesielt opptatt av museer og kulturminnevern.
Helgen har hele sitt liv hatt tegning som mer enn en hobby – med størst interesse for karikaturtegning. Han viste tidlig talent for denne kunstformen og videreutviklet og raffinerte denne ved studieoppholdet i Wien. Av flere forbilder har han vel særlig vært inspirert av Storm P. Tegningene varierer fra de helt nøkterne og kjølige illustrasjoner, til vilt harselerende sarkasmer som tar opp de fleste temaer. Motivene er ofte overkarikerte og burleske. De inneholder ikke sjelden dypt anakronistiske eller saklig sett helt meningsløse bielementer som skaper en egen forskrudd tilleggskomikk i situasjonen. I 2006 ble det gitt ut et utvalg av 250 av Geir Helgens strektegninger fra den arkeologiske og kulturbyråkratiske sfære under tittelen "Helgen-streker".
Helgen var formann i Norsk Heraldisk Forening fra 1990 til 2003. Han har en av Norges største boksamlinger om heraldiske emner, og han deltar jevnlig i nordiske og internasjonale heraldiske kongresser.
== Litteratur ==
Ludvig Throndsen: Drammensere anno dengang. Tegninger av Geir Helgen, Drammen 1995
Geir Helgen: «Odd og egg: Merovingertidsfunn fra Hordaland, Sogn og Fjordane», Arkeologiske avhandlinger fra Historisk museum, Universitetet i Bergen, 1982
Tore Bjørgo, Ole Egil Eide og Svein Indrelid: Helgen-streker. Et utvalg av Geir Helgens tegninger, Bergen 2006
Geir Helgen: «Berlin-erklæringen om grunnregler for heraldisk utforming», Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 115, København mars 2017, side 238-240.
Geir Helgen: «Intet nytt under solen», Våpenbrevet nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 12-19 (om en tysk heraldisk bok fra 1694). | | fsted = Durban | 190,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_filmhistorie | 2023-02-04 | Norsk filmhistorie | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norsk film', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-09'] | null |
== Filmens første år, i Norge ==
6. april 1896 hadde Christianias Cirkus Variete noe helt nytt på programmet. De hadde besøk av Max Skladanowsky som skulle vise folket levende bilder/filmbilder med sitt bioskop. Dette ble første offentlige filmvisning i Norge.
Den første norske filmsuksessen var filmen som viste Kongens ankomst til Norge i 1905. Filmene som fulgte var av samme sjanger, såkalte aktualitetsfilmer om de aller største norske personlighetene eller også hendelser som f.eks. Bjørnsons begravelse, og kongeparets kroningsferd. Filmene var enkle og observerende. I 1911 kommer filmen Under forvandlingens lov. Denne blir stående som eksempelet på tidlig norsk spillefilm. Filmen var ikke så aller verst, men den kunne ikke hevde seg på noe vis mot andre lands filmer som Danmark, Frankrike og Amerika. Man var opptatt av å lage film som skulle passe det internasjonale publikum fremfor det nasjonale, noe som skulle prege årene frem mot 1920-tallet og det Nasjonale gjennombruddet. Med filmens inntog i Norge kommer også debattene rundt det nye mediet. Vi fikk en landsomfattende kampanje mot filmen, som endte i en sensurordning under statens filmkontroll og at vi fikk vår første kinolov, kinoloven 1913. Kort fortalt gikk kinoloven ut på at man skulle kommunalisere kinoene. Kommunene skulle ha drift av sine egne kinoer i kommunene. Dette skulle vise seg å bli veldig avgjørende for Norsk Films utvikling videre. Pengene som filmene tjente inn gikk til kommunen, og ikke videre til produksjon, dermed var det vanskelig å ha penger til å lage de riktige gode filmene. Men til tross for dystre tider, løftet noen blikket, og så potensialet i den norske naturen, noe som skulle føre til en periode med flere norske suksessfilmer.
== Filmgjennombruddet på 1920-tallet ==
I 1917 organiserte de kommunale kinoene seg i Kommunale Kinomatografers Landsforbund, og to år senere opprettet de Kommunernes Filmcentral A/S.
Kommunernes Filmcentral A/S var et import- og utleiebyrå og finansierte 6 norske spillefilmer på 1920-tallet.
På 1920-tallet var bygdefilmen stor, og den dominerende sjangeren innen norsk og skandinavisk film. Sommeren 1920 var tre store filminnspillinger i gang i Norge, Rasmus Breistein spilte inn Fante-Anne, Gustav Adolf Olsen laget Kaksen på Øverland og den danske filmregissøren Carl Theodor Dreyer laget Prästänkan, som var en svensk filmproduksjon.
Svenskene hadde siden 1910-tallet laget slike bygdefilmer basert på bygdelivet og det særpregede nordiske landskapet. Svenskene var også tidlig ute med å sikre seg rettighetene til kjent norsk litteratur av blant annet Henrik Ibsen. I 1916 filmatiserte Victor Sjöström Terje Vigen, og i 1919 ble Synnøve Solbakken og Et farlig frieri filmatisert, begge svenske produksjoner av kjente verker av Bjørnstjerne Bjørnson.
Disse svenske filmene inspirerte de norske filmskaperne på 1920 og 1930-tallet og satt i gang en bølge av norske bonderomantiske filmer. Det ble laget 28 norske spillefilmer dette tiåret.
Fante-Anne var dog noe kritisk til bygdesamfunnets klasseskiller og strenge holdninger. Urolige fanter og tatere settes opp mot rotfaste bønder. I senere filmer utover 1920-tallet rettes fokuset mot en mer romantiserende forsoning av landsbygda, hvor klasseskiller og økonomiske grenser til slutt ikke har noen betydning. Den negative klassifiseringen og diskrimineringen fra landsbygda går over til en mer romantiserende bonderomantikk som minner veldig om eventyr hvor fattiggutten til slutt vinner rikmannens datter.
Natur- og reisefilmen ble viktig i norsk film. Disse filmene ble ansett som gode eksportartikler og var også populære blant det hjemlige publikum. Roald Amundsen laget allerede i 1911 en dokumentar om sin store sydpolsekspedisjon. Eksotiske reisefilmer var også populære og blant annet ekspedisjonsfilmene In Borneo – The land of the headhunters av Carl Lumholtz fra 1920 og Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere av Ottar Gladtvet fra 1922 slo godt an hos publikum.
På 1920-tallet ble de såkalte Norgesfilmene laget, som var skildringer av norsk natur, reisefilmer og eksponering av det norske landskapet og fungerte som både reklame potensielle turister i utlandet, og som underholdning og opplysningsfilmer for de hjemme. Noen av de mest kjente filmene er:
Norge – En skildring i seks akter fra 1923,
Norgesfilmen av Tancred Ibsen fra 1927 og
Selvigs Norgesfilm av Lyder Selvig fra 1929
I 1928 ble den første norske samproduksjonen med et annet land laget, Bergensbanen plyndret i natt av Uwe Jens Krafft hadde tysk regissør og norsk risikokapital samt norske skuespillere. Storsatsningen var et forsøk på å utfordre den store amerikanske bølgen av filmer som strømmet til Norge og Europa på den tiden.
== Norsk films gullalder ==
1930-tallet skulle by på både nye filmtemaer samt lydfilmens inntog. Den første helnorske lydfilmen regnes å være Den store barnedåpen fra 1931 av Tancred Ibsen, den ble innspilt i Norge, med norske skuespillere og basert på Oskar Braaten skuespill. Det er Tancred Ibsens debutspillefilm. Det var også laget tidligere forsøk på lydfilmer i Norge, som Den første norske lydfilm høsten 1929 og den dansk-norske samproduksjonen Eskimo fra 1930. Men Den store barnedåpen regnes som den første ordentlige norske lydfilmen.
12. mars 1932 ble Norsk Film A/S dannet av det formål å finansiere norsk filmproduksjon. I 1934 ble filmatelieet på Jar bygget.
De bonderomantiske filmene fra 1920-tallet ble også med inn i det nye tiåret og filmer som Fant fra 1937 av Tancred Ibsen, ble en stor publikumssuksess og gjorde Alfred Maurstad til en norsk filmstjerne. Maurstad og Ibsen skulle samarbeide mye de senere årene og laget blant annet filmene Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940).
1936 ble et merkeår for norsk film og var det året Norsk Film A/S finansierte sin egen produksjon av filmen To levende og en død. Det ble også laget flere typer filmer som tok for seg problematikk for alenemødre i storbyen, utroskap og krim. Temaene var seriøse og alvorlige, men mange av filmene hadde også en munter og lystig vinkling på det hele. I tillegg til Tancred Ibsen, gjorde også Rasmus Breistein og Leif Sinding seg bemerket dette tiåret. Sinding gjorde stor suksess med sin filmatisering av Gabriel Scotts roman De vergeløse (1939), mens evigunge Breistein regisserte Ungen (1938), også en roman av Oskar Braaten.
Den norske arbeiderfilmen oppstod på 1930-tallet, og var blant annet spillefilmer som tok for seg de harde kårene til de norske arbeiderne og frontet de politiske standpunktene deres. Filmen var nå å regne som et seriøst medium og ble tatt på alvor, derfor var det gunstig å lage slike filmer for å fronte sine meninger og syn på samfunnet. I 1928 laget Arbeiderpartiet sin første valgfilm, de hadde hentet inspirasjon fra Sovjetunionens arbeiderfilmer fra tidlig 1920-tallet.
== Norsk film under okkupasjonen og etterkrigstiden ==
Da Tyskland tok kontroll over Norge april 1940 ble det bestemt at filmproduksjonen skulle økes. Hele 20 norske filmer fikk premiere under de fem årene okkupasjonen varte. 600 langfilmer fikk premiere i løpet av okkupasjonen, og av disse var halvparten produsert i tyskland.
Den tyske okkupasjonsmakten opprettet raskt et Reichkommissariat i Norge. Reichkommissariat skulle holde oppsikt med forvaltningen og hadde en avdeling som kontrollerte kulturliv og sto for folkeopplysning og propaganda. De lettet etter en norsk filmmann og falt tilslutt på Leif Sinding. Han skulle lede det norske filmlivet i nasjonalsosialistisk ånd. Januar 1941 ble Sinding direktør for nyopprettede Statens Filmdirektorat, som var en del av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.
De vanskelige årene under okkupasjonen ble sterkt preget av en norsk filmproduksjon som mer enn på lenge fjernet seg fra aktuelle problemer og forsøk på å nærme seg virkeligheten. Mange av filmene utspilte seg i sin samtid men gjenspeilte ikke virkeligheten. Tancred Ibsen måtte endre slutten av sin film Tørres Snørtevold, etter pålegg fra Reichskommissariat. Det var første okkupasjonsår, og tyske myndigheter sensurerte allerede på manusstadiet.
Leif Sinding flyttet i 1941 all spillefilmproduksjon til de private produksjonsselskapene. Filmdirektoratet reduserte også antallet produksjonsselskaper. Selskaper som ikke ønsket å produsere film, skulle heller ikke få inntekter av utleie. Filmdirektoratet kontrollerte også importen av utenlandske filmer, med unntak for tyske filmer som var garantert visning i Norge. Den 30. april 1941 ble en ”Forordning om kinematografbilder” vedtatt. Dette ga Statens Filmdirektorat full kontroll over kinodrift, distribusjon og produksjon.
Farser og lystspill ble en viktig del av de norske spillefilmene som ble planlagt og satt i produksjon etter april 1940. Høsten 1941 og hele 1942 ble preget av samtidsorienterte filmer med tydelig uproblematisk skildring av lystigheter i bymiljø. Disse lette, upolitiske filmlystspill slo meget godt an hos publikum.
I 1941 ble Norsk Film A/S preget av store forandringer. All spillefilmproduksjon ble fra da av overført til de private produksjonsselskapene, og Norsk Film måtte under resten av okkupasjonstida produsere korte ukerevyer, kulturfilmer og andre propagandafilmer for okkupasjonsmakten. En ukerevy varte i ti minutter og bestod av opptak fra forskjellige evenementer omkring i landet.
Under okkupasjonen var det et sterkt ønske fra NS-hold om å endre den norske filmbransjen radikalt. Den politiske kontrollen ble skjerpet, og Norge fikk det første forsøket på en sterk statlig styring av filmpolitikken. Med nye finansieringsmuligheter og et økonomisk overskudd skulle det føres penger inn i filmproduksjonen og byggingen av nytt filmatelier. Store deler av disse midlene stod ubrukt da okkupasjonen var over, og dette dannet grunnlaget for etterkrigstidens statlige engasjement i norske filmproduksjon.
Fra høsten 1943 sank interessen for norske filmer betraktelig, og i de siste krigsmånedene i 1945 hadde ingen norske spillefilmer premiere. De norske ukerevyene fortsatte likevel å komme på kino, og det var nyhetsfilmene som skulle prege den norske filmproduksjonen de første månedene etter frigjøringen. Disse nyhetsfilmene ble vist på kinoer over store deler av landet fram til 1963 da interessen i disse filmene hadde minsket blant annet på grunn av fjernsynet. De norske ukerevyene ble populært kalt Filmavisen, og grunnlaget for produksjon av disse var lagt allerede under okkupasjonen. Filmavisen var viktig for å skape et samhold og et felles mål for nordmenn under en vanskelig gjenoppbyggingstid. Filmene hadde en optimistisk tone angående framtiden og skildret ofte hvor viktig det var å delta i gjennoppbyggingen av landet.
I årene etter okkupasjonen ble krigen naturlig nok et viktig tema i norsk film. Fiksjonsfilmene var mest populære blant folk, og de norske okkupasjonsdramaene utgjorde den største enkeltgruppen av norske spillefilmer produsert fra 1946. Felles for disse tidlige okkupasjonsdramaene er skildringen av motstandsarbeidet.
Men etterkrigsfilmene handlet ikke bare om motstandsarbeid og krigen. Tancred Ibsen mente at det Norge trengte var en "crazy-komedie" etter krigens tunge år. Denne sjangeren slo imidlertid ikke an hos publikum. Norge fikk også sin første kvinnelig regissør i Edith Carlmar, som debuterte med Døden er et kjærtegn (1949), et psykologisk drama som ble betegnet som ”Norges først film noir”. Gategutter (1949) av Arne Skouen handler om gatas lov og menneskets muligheter, og har tydelige trekk av italiensk neorealisme. Den helaftens dokumentarfilmen fikk en storhetstid etter krigen, med filmer som Kon-Tiki (1950), en hyllest til Thor Heyerdahls ekspedisjon med balsaflåte over Stillehavet tre år tidligere.
Med stortingsproposisjonen "Om ymse filmtiltak" i 1948 begynte staten å engasjere seg i norsk film. Kvalitet og kulturansvar var de fremste argumentene for det statlige engasjementet. Statens filmsentral var i virksomhet fra høsten 1948, med utleie av film til skoler og frivillige organisasjoner som hovedoppgave. I tillegg ga staten Norsk Film A/S økonomisk støtte ved å være aksjeeier. Filmavisen ble også overført til Norsk Film A/S.
== 50-tallet og Stønadsordninger ==
I 1950 la Kirke- og undervisningsdepartementet opp til en ordning der de skulle refundere alle ”normalkostnader” filmen hadde hatt.
Denne ordningen fjernet i praksis den økonomiske risikoen produsenten hadde ved å lage film.
Effekten av ordningen var fort merkbar; mot tre-fire filmer pr. år tidligere var det sju premierer i 1951.
Og folk gikk mer på kino. I 1945 gikk besøkskurven rett til værs og endte på 30 millioner solgte billetter i 1946, og i 1952 ble det solgt 34 millioner.
Publikumsrekorden ble satt i 1956 med 35 millioner kinobesøk.
Men det fantes svakheter i stønadsordningen. Filmene kostet som regel mer å produsere enn det staten godkjente som ”maksimunsbeløp” for refusjon, og pengene kom sent.
Snart ble kvalitet et spørsmål, ettersom man i teorien ville få dekket utgifter så lenge det var en film. Selkvinnen ble i 1953 slaktet av både publikum og kritikere som hevdet statsstøtte ville være ”skandale”.
Mens en ny ordning var under behandling ble det satt ny produksjonsrekord; hele 14 filmer kom seg til produksjon før ordningen kom i gang.
Den nye stønadsordningen av 1955 konsentrerte seg rundt besøkstall. En publikumssuksess ville få mer støtte enn en dårligere besøkt, seriøs kunstnerisk og kvalitetsmessig verdifull film.
Dette førte til at norsk regissører satset på det man kalte ”lystspill”, eller lette komedier. Produsent og regissør Øyvind Vennerød sa i et intervju i 1964; ”Lystspill er den eneste type film som garantert gir noe i kassa”.
Det var på 50- og 60-tallet de små, private produksjonsselskapene som førte an i antall filmer, delvis på grunn av konflikter og økonomiske kriser i Norsk Film A/S.
Allerede i 1950 var barnefilmen blitt fremhevet som kulturpolitisk viktig og fra 1955 var det mulig å søke om både forhåndsstøtte og billettstøtte. Ble ble mellom 1955 og 1965 laget 11 kinofilmer for barn i Norge.
Det var i motsetting svært få seriøse tunge dramaer.
I 1963 ble stønadsordningen fra 1955 revidert og tråde i kraft året etter. Selv om den i større grad åpnet for produksjon av kunstnerisk, ambisiøs film, var det de lette komediene og lystspillene som dominerte sammen med et par sosiale dramaer som tok opp samfunnsproblemer.
== Filmopprør og Kunstfilm ==
I 1963 ble Otto Carlmar ansatt som produksjonsdirektør i Norsk Film A/S.
Mange filmarbeidere følte seg sveket over at filmens private forretningsmann nr. 1 skulle lede det statlig-kommunale selskapet.
Carlmar startet en sparelinje som endte med at selskapets leder for kortfilmavdelingen ble sagt opp.
26. juni 1964 hadde filmarbeiderne fått nok og i et brev til styret i Norsk Film A/S krevde ”De 44” at oppsigelsen måtte få en forsvarlig avklaring og at selskapet måtte møte de krav som krevdes av det. Inntil da nekter ”De 44” og jobbe for Norsk Film A/S. ”De 44” ble raskt til 88 og etter en langvarig strid vant filmarbeiderne gehør.
Da Carlmars kontrakt gikk ut i 1966, var filmforbundets Erik Borge klar. Selskapet fikk sin første direktør fra de utøvende kunstners rekker.
På andre halvdel av 60-tallet var sensurdiskusjonen i gang. Mange unge følte filmsensuren var problematisk og noen meter klipp i Ingmar Bergmans Tystnaden (1962) førte til dannelsen av organisasjonen ”Fri Film”. Filmklubber og filmskapere diskuterte dette i filmtidsskriftet ”Fant”.
Kortfilmene hadde sin storhetstid på kino i 50-årene. Fritaket for luksusskatt og de økonomiske mulighetene gjorde disse filmene attraktive for kinoeiere.
Erik Borge søkte i 1961 og økt støtte til kortfilm men fikk avslag frem til tredje søknad. Dette bante vei for friere kunstfilmer i Norge. Da luksusskatten ble opphevet i 1969, forsvant kortfilmene fra kino og filmklubber ble deres nye forum.
På slutten av 60-tallet kom også modernismen til syne i norsk film. Spesielt gjennom Pål Løkkeberg og filmer som Liv (1967) og Exit (1970). I motsetning til komediene og dramaene fikk ikke publikum servert alt på sølvfat og man måtte selv fylle de hull som fantes.
== Fjernsynet/Kinoen og 70-tallet ==
I 1960 begynte NRK sine regulære fjernsynssendinger. Dette førte til en stor nedgang i kinobesøk og allerede i 1962 gikk 65 prosent av norske kinoer med underskudd. Fra 1970 gikk folk kun på kino for en bestemt film som klarte å lokke dem ut av sofaen.
Kino ble nå sett på som ”kultur” i samme bane som teater og bøker. Ettersom besøket sank, steg nemlig film og kino i offentlig anseelse og status.
Stortinget besluttet i 1969 å frafalle kinoskatten og kinoene slapp unna den nye merverdiavgiften.
Staten utdyper sitt engasjement utover 70-tallet med opprettelsen av Norsk Filmråd, Statens skolekinoutvalg. Bygdekinoen ble hel-statlig, Norsk Barnefilmnemd ble reorganisert og Norsk Film A/S fikk en opplærings- og utviklingsavdeling.
1970-tallet dreiet seg bort fra 60-tallets publikumsfilm over mot den mer individuelle og seriøse idé- og meningsfilmen. Men 70-tallet var også Olsenbandens tiår med 13 filmer på 14 år fra og med 1969.
1975 ble det store høydepunktet i norsk film etter fjernsynet.
3,9 millioner kinobesøk og nesten 21 prosent registrert på norske filmer. Mye av æren skal Olsenbandens siste bedrifter og Flåklypa Grand Prix ha.
I 1981 kunne Kirke- og undervisningsdepartementet slå fast at ”de etablerte produsentene” Norsk Film A/S, Teamfilm A/S og EMI Produksjon hadde stått for 75 av de 99 filmene som hadde hatt premiere i 70-årene. Det var kommet en viss stabilitet i produksjonsmiljøet.
Politisk kritikk og revolusjon kom for så vidt kun til syne gjennom dokumentarfilmen. Temaer som monopolkapitalisme, arbeidskonflikter, oljeeventyret og Vietnam var resultatet av den norsk-svenske duoen Sølve Skagen og Malte Wadman.
I en mer anarkistisk tone finner vi filmene til Wam & Vennerød.
== 80-årenes dårlige kår ==
1980-årene startet ikke godt for norsk film. Besøkstallet var svært lavt. Hollywood dominerte med sine «blockbustere». Derfor ble det satt i gang tiltak for å få norsk filmproduksjon på bena igjen.
Allerede i 1981 kunne man merke et større offentlig engasjement i filmen. Arbeiderpartiregjeringen tok filmen inn i den generelle satsingen på kultur.
Det ble opprettet filmsentra både i nord og vest.
1981 var også året da landets kvinnelige regissører bemerket seg i det norske filmmiljøet. Anja Breien og Vibeke Løkkeberg sto for til sammen regi på 3 av 11 filmer produsert det året, og 2 utenom disse hadde kvinnelig manusforfatter.
Barnefilmen ble også viktig på 1980-tallet. I 1987 ble det opprettet en egen stilling som barnefilmkonsulent, og i 1988 økte billettstøtten for barnefilm fra 55% til dagens 100%. Etter hvert fikk Norge en jevn barnefilmproduksjon, som fikk et godt omdømme internasjonalt.
Regjeringsskiftet i 1981 førte til oppretting av et eget kulturdepartement med Lars Roar Langslet som statsråd. Filmmeldingen fra 1981 ble trukket tilbake, og vi fikk en ny filmmelding i 1983. Av den kom det frem at spillefilm fortsatt kom til å trenge støtte, men at kvalitet på filmene måtte appellere til et større publikum – og ved å gi mindre støtte ville kvaliteten stige. Filmgruppe 1 ble nedlagt og erstattet av et felles produksjonsfond for film og fjernsyn med 10 millioner kroner til disposisjon årlig.
I 1984 åpnet muligheten for kommandittselskapfinansiering (KS) for film. Det vil si at en privat investor kunne sette penger i et risikabelt prosjekt og få skatteutsettelse. Dette førte til mange produksjoner, og samtidig mange fiaskoer. Kun 3-4 år senere var det slutt på KS-finansiering. En av kommandittfilmene som ikke ble en fiasko derimot var filmen Orions belte. Denne ble en stor publikumssuksess og trakk mer enn 600.000 besøk.
Ettersom Hollywood var dominerende, hadde de norske filmskaperne fått nye forbilder. Det ble krav om bedre manus i norske filmer, og det ble arrangert kurs for å lære å skrive film. Dette førte til filmer med miks av Hollywoods klassiske fortellerform, og norske temaer. Dette ses for eksempel i Veiviseren (Gaup, 1987) der et eksotisk miljø blir skildret gjennom en Hollywood-klassisk fortellerform.
På midten av 80-tallet kom en del halvgode filmer, og den norske filmøkonomien lå fortsatt langt nede. Noe som så ut til å skulle endre seg på 90-tallet.
== 90-tallet, og film til folket ==
Staten skjerper nå sin holdning til bransjen, og nittitallet blir tiåret der kommunikasjon med publikum står høyt.
Regjeringen ble opptatt av å skape en norsk filmkultur bestående av kvalitet og popularitet hos eget publikum.
På grunn av dette fulgte en omorganisering av de statlige filminstitusjonene. Vi fikk nå en ordning som var tilnærmet lik den de hadde hatt i Danmark helt siden 1972.
Filmens Hus ble nå sentrum for det meste av filmaktivitet i Norge.
Der tilholdt nå Statens filmtilsyn, det norske filminstituttet (NFI, statens studiosenter for film og audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet), de Kommunale Kinematografers Landsforbund, og Norsk kino og filmfond.
Oddvar Bull Tuhus ble ansatt som Norges første konsulent ved filminstituttet.
Den nye ordningen skapte press på filmskaperne. De hadde riktignok nå tre vanskeligere å få den. Før hadde filmskaperne hatt så å si frie tøyler når støtten først var i boks, mens nå skulle hele prosessen oppfølges. I 1995 blir Tom Remlov ansatt som ny direktør i Norsk Film A/S, og han blir værende der frem til nedleggelsen av selskapet i 2001.
På 90-tallet opprettes også en del private produksjonsselskaper. Dette medfører et ønske om å skape faste produksjonsteam, såkalte kreative triangler, bestående av regissør, manusforfatter og produsent. Slik ville man sørge for en slags kvalitet i filmene, med tanke på at disse tre funksjonene skulle jobbe sammen helt fra start til slutt av produksjonen. Produsenten blir en viktigere rolle enn den hadde vært tidligere, da det var regissøren som sto for det meste av arbeidet rundt filmen.
På 90-tallet skjer en oppblomstring i norsk film ved at man får mange nye unge talenter som er utdannet ved filmskoler rundt om. I tillegg til dette kommer også en ny generasjon skuespillere foran kamera, som er med på å gjøre filmen mer moderne, og mer i tiden.
Den norske filmfestivalen i Haugesund, og amandaprisutdelingen var vitner på at Norsk film hadde en bransje i vekst.
== 2000-tallet og den nye Veiviseren ==
Den nye reformen på 90-tallet hadde ført til at norsk film hadde gjenvunnet sin tillit hos publikum. På 2000-tallet var man klar for enda et løft, og man ville sette større mål for bransjen.
I 2001 skjer en omlegging av Norsk filmpolitikk – ”ny og offensiv filmpolitikk”. Hovedmålet for denne omleggingen blir å øke publikumsoppslutningen. Til tross for at 90-tallet hadde gjenvunnet tillit, var det fortsatt kun 7% solgte billetter på norske filmer i årene 1995-2000.
Norsk Film A/S legges ned, og Norsk filmfond opprettes. All statsstøtte skulle nå gå igjennom fondet. Dette utelukket at staten selv og fjernsynsselskaper kunne få støtte. Fikk man støtte gjennom konsulentvurdering kunne du nå få opp til 75% tilskudd. Samtidig oppsto den såkalte 50/50-ordningen som betydde at hvis du hadde halvparten av kapitalen selv, kunne du få støtte til resten uten kunstnerisk vurdering. Fra 2003 gjaldt disse støtteordningene også for fjernsynsserier og videospill.
I 2006 kommer enda en stortingsmelding for film, Veiviseren – for det norske filmløftet.
To år senere vedtar Stortinget Veiviseren, som fører til en stor forandring, og noen mindre.
Vi får et nytt Norsk filminstitutt der Norsk filmfond, Norsk filmutvikling og ”gamle” NFI slås sammen til et institutt.
Støtteordningen fra 2001 videreføres, og det opprettes støtte til regionale filmsentre- og fond.
Når målene for den nye Veiviseren er innfridd vil det se slik ut:
Norsk film vil ha 25% av kinobesøket i Norge.
Vi skal produserer 25 langfilmer årlig (hvorav 5 barnefilmer og 5 dokumentarer).
norsk film skal fylle 15% av dvd-markedet.
vi skal delta med filmer i Berlin, Cannes og Venezia.
eksporten av filmer vil være fordoblet.
og 40% av nøkkelposisjonene (manus, regi, produsent, hovedrolle) vil være besatt av kvinner innen 2010.
== Bestselgende norske filmer ==
Utdypende artikkel: Bestselgende norske filmer
Ni norske filmer har solgt mer enn én million billetter. Med unntak av Max Manus, kom disse alle ut i gullalderen på femti, seksti og syttitallet. Filmene kommer fra et bredt spekter sjangre, men lette komedier og lystspill dominerer. Dette gjenspeiles i den nevnte uttalelsen til produsent og regissør Øyvind Vennerød i 1964: "Lystspill er den eneste type film som garantert gir noe i kassa". I løpet av de syv årene før hadde fem lystspill solgt over én million billetter, inkludert tre Vennerød hadde regissert selv.
== Nyttige Lenker ==
http://www.nfi.no/
http://www.stumfilm.no/
http://www.norsk.dk/culture/film/history/A+Brief+History+of+Norwegian+Film.htm Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine.
http://www.rushprint.no/
http://www.hil.no/hil/den_norske_filmskolen/nyheter/arkiv/studier_i_norsk_filmhistorie
https://web.archive.org/web/20081202063656/http://www.norwegianfilmcommittee.org/
https://web.archive.org/web/20081216011733/http://www.norwegianfilm.com/
== Kilder ==
Bedre enn sitt rykte – En liten norsk filmhistorie. 2.utgave, Norsk filminstitutt Oslo, 2004. Gunnar Iversen, Øivind Hanche, Nils Klevjer Aas.
http://www.nfi.no/ | == Filmens første år, i Norge == | 190,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_400_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 400 meter menn | ['Kategori:400 meter under EM i friidrett', 'Kategori:EM i friidrett 1938'] | Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble avholdt i Paris, Frankrike 3. og 4. september 1938.
| Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble avholdt i Paris, Frankrike 3. og 4. september 1938.
== Finalen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater1
Resultater2 | Øvelsen 400 meter menn ved EM i friidrett 1938 ble avholdt i Paris, Frankrike 3. og 4. | 190,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Lykke-Seest | 2023-02-04 | Peter Lykke-Seest | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Lykke-Seest (født 26. september 1868 i Kristiania, død 4. februar 1948) var en norsk forfatter, filmregissør og pionér som var av stor betydning for den norske filmen før 1920-tallet. i årene 1912–1919 regisserte han hele 8 filmer, og har vist seg å være til inspirasjon for neste generasjons filmskapere som f. eks. Rasmus Breistein.
Peter Lykke-Seest begynte å arbeide som manusforfatter for Nordisk Films Kompagni (Danmark) i 1912 og Svenska Biografteatern (Sverige) året derpå. I Danmark laget kjente regissører som August Blom, Eduard Schnedler-Sørensen og Holger-Madsen filmer, som bygde på hans manus. I Sverige var det Victor Sjöström og Mauritz Stiller.
Han var svært interessert i film og i 1916 opprettet han sitt eget filmselskap, Christiania Film Co. A/S. Her ansatte han anerkjente filmarbeidere som Ottar Gladtvet, men foran kamera brukte han heller amatører, som sin egen familie.
Da han opprettet sitt eget filmselskap startet han også å jobbe med å få etablert et eget filmatelier i Norge.
I 1917 hadde hans to første filmer premiere, samt han først suksess De Forældreløse. Hans mest populære og vellykkede film var Historien om en gut (1919). Filmen ble distribuert i både Sverige, Finland og Tsjekkoslovakia, men til tross for dette var den ikke en spesielt økonomisk suksess. Filmen handler om gutten Espen som rømmer hjemmefra, men tilslutt kommer hjem igjen. Dette var typisk for Lykke-Seests filmer. Den borgerlige familien splittes, for så å gjenforenes i sluttscenen. Etter Historien om en gut forsto Lykke-Seest at hans forsøk på å bygge opp en stor filmnasjon under kommunaliseringen av kinoene var for vanskelig. Publikummet var klar for en ny type film, og Lykke-Seest gikk tilbake til litteraturen.
I sin samtid var han først og fremst kjent som en romanforfatter opptatt av det religiøst-mystiske (Den store hvite flok, 1925).
Lykke-Seests skrev to radiostykker, Luftruten og Anonyme brev (begge sendt i 1929). Verken tekster eller opptak har blitt bevart. Trolig dreide det seg om komedier eller kriminalsketsjer. Siden bearbeidet han en rekke andre tekster for radio, blant annet Gabriel Scotts Tante Pose (1940, 1938).
| Peter Lykke-Seest (født 26. september 1868 i Kristiania, død 4. februar 1948) var en norsk forfatter, filmregissør og pionér som var av stor betydning for den norske filmen før 1920-tallet. i årene 1912–1919 regisserte han hele 8 filmer, og har vist seg å være til inspirasjon for neste generasjons filmskapere som f. eks. Rasmus Breistein.
Peter Lykke-Seest begynte å arbeide som manusforfatter for Nordisk Films Kompagni (Danmark) i 1912 og Svenska Biografteatern (Sverige) året derpå. I Danmark laget kjente regissører som August Blom, Eduard Schnedler-Sørensen og Holger-Madsen filmer, som bygde på hans manus. I Sverige var det Victor Sjöström og Mauritz Stiller.
Han var svært interessert i film og i 1916 opprettet han sitt eget filmselskap, Christiania Film Co. A/S. Her ansatte han anerkjente filmarbeidere som Ottar Gladtvet, men foran kamera brukte han heller amatører, som sin egen familie.
Da han opprettet sitt eget filmselskap startet han også å jobbe med å få etablert et eget filmatelier i Norge.
I 1917 hadde hans to første filmer premiere, samt han først suksess De Forældreløse. Hans mest populære og vellykkede film var Historien om en gut (1919). Filmen ble distribuert i både Sverige, Finland og Tsjekkoslovakia, men til tross for dette var den ikke en spesielt økonomisk suksess. Filmen handler om gutten Espen som rømmer hjemmefra, men tilslutt kommer hjem igjen. Dette var typisk for Lykke-Seests filmer. Den borgerlige familien splittes, for så å gjenforenes i sluttscenen. Etter Historien om en gut forsto Lykke-Seest at hans forsøk på å bygge opp en stor filmnasjon under kommunaliseringen av kinoene var for vanskelig. Publikummet var klar for en ny type film, og Lykke-Seest gikk tilbake til litteraturen.
I sin samtid var han først og fremst kjent som en romanforfatter opptatt av det religiøst-mystiske (Den store hvite flok, 1925).
Lykke-Seests skrev to radiostykker, Luftruten og Anonyme brev (begge sendt i 1929). Verken tekster eller opptak har blitt bevart. Trolig dreide det seg om komedier eller kriminalsketsjer. Siden bearbeidet han en rekke andre tekster for radio, blant annet Gabriel Scotts Tante Pose (1940, 1938).
== Bøker ==
Dypet (1932)
En stor mann er død. Fragmenter av et liv, Aschehoug, Oslo (1946)
== Se også ==
Peter Lykke-Seests filmografi (inneholder både norske, danske og svenske filmer)
== Referanser ==
== Kilder ==
Bedre enn sitt rykte – En liten norsk filmhistorie. 2.utgave, Norsk filminstitutt Oslo, 2004. Gunnar Iversen, Øivind Hanche, Nils Klevjer Aas.
Hartenstein, Tillman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 199
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Lykke-Seest på Internet Movie Database
(no) Peter Lykke-Seest hos Sceneweb
(sv) Peter Lykke-Seest i Svensk Filmdatabas
(da) Peter Lykke-Seest på Filmdatabasen
(da) Peter Lykke-Seest på danskefilm.dk
(da) Peter Lykke-Seest på danskfilmogtv.dk
(en) Peter Lykke-Seest hos The Movie Database | Peter Lykke-Seest (født 26. september 1868 i Kristiania, død 4. | 190,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_banker_i_Norge | 2023-02-04 | Liste over banker i Norge | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Lister over selskaper', 'Kategori:Lister relatert til norsk næringsliv', 'Kategori:Norske banker', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Liste over banker i Norge omfatter tre typer av banker i Norge: Forretningsbanker, sparebanker og filialer av utenlandske banker (NUF).
| Liste over banker i Norge omfatter tre typer av banker i Norge: Forretningsbanker, sparebanker og filialer av utenlandske banker (NUF).
== Forretningsbanker ==
Listen inneholder banker med konsesjon per. 10. februar 2015
== Sparebanker ==
Listen over sparebanker er sist oppdatert 09.12.2018
== Utenlandske banker ==
Utenlandske banker bruker foretaksformen Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) og behøver konsesjon fra Finanstilsynet.
== Referanser == | Norges Bank i Stavanger ligger på Domkirkeplassen 3. Bygget, som er tegnet av arkitekt Louis Kloster, ble tatt i bruk i 1964. | 190,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sture_Rogne | 2023-02-04 | Sture Rogne | ['Kategori:Ansatte i NRK', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikk-journalister', 'Kategori:Norske trekkspillere', 'Kategori:Personer fra Ørsta kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programredaktører for NRK', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Sture Rogne (født 20. april 1947 i Ørsta) er en norsk trekkspillmusiker og NRK-medarbeider.
I NRK har han arbeidet som programsekretær i Skoleavdelingen og senere i Musikkavdelingen, radio, blant annet med produksjonsansvar for den europeiske NOVU-serien om generasjonsmotsetninger (1974). Han ledet også TV-seriene Start (1975–78) og Musikalsk gjestebud (1975–76), etterfulgt av radioseriene Lette toner for noen og enhver (1977) med Jan Eriksen, Nattstudio med Sigmund Groven, Fra Rockens historie (1982) med Leif Gjerstad, Trekkspillrunde og Lett norsk med KORK (1982),
Musikkveld og Musikkaktuelt (1982–85) med Knut Høyland. Senere kom Musikalsk lørdagskveld (1984).
I samarbeid med Erling Lægreid og Steinar Brauteset laget han programserier om Jakob Sande og Per Sivle (1985). Videre var han leder for Kringkastingsforeningen, en av de tre fagforeningene i NRK (1987–88). Han var medlem av det sentrale omstillingsutvalget for NRK (1987–88). Så ble han redaksjonssjef og senere programredaktør for Fjernsynets musikkavdeling (1988–91). Deretter var han rådgiver for kringkastingssjef Einar Førde (1991–1998). I Orkesterredaksjonen var han programleder, produsent og regissør for Kringkastingsorkestret (1998–2008).
Han var i Reidar Thommessens trio 1969-71 og drev i tillegg egen kvartett. Senere musiker ved Det norske teatret, Den Norske Opera, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Rikskonsertene.
Ellers har Rogne medvirket på en lang rekke plateinnspillinger med artister som Alf Cranner, Kari Diesen, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sølvi Wang, Rolf Søder, Wenche Myhre, deLillos, Einmal Kommt Die Liebe, Dag Frøland, Lars Klevstrand, Tove Karoline Knutsen, Kari Bremnes, Stein Ove Berg, Pjokken Eide, Ivar Medaas, Lillian Askeland, Geirr Lystrup, Britt Langlie, Maj Britt Andersen og Inger Lise Rypdal. Rogne medvirket i norske Melodi Grand Prix-finaler med Åge Aleksandersen og Inger Lise Rypdal og i den internasjonale finalen i Bergen 1986.
| Sture Rogne (født 20. april 1947 i Ørsta) er en norsk trekkspillmusiker og NRK-medarbeider.
I NRK har han arbeidet som programsekretær i Skoleavdelingen og senere i Musikkavdelingen, radio, blant annet med produksjonsansvar for den europeiske NOVU-serien om generasjonsmotsetninger (1974). Han ledet også TV-seriene Start (1975–78) og Musikalsk gjestebud (1975–76), etterfulgt av radioseriene Lette toner for noen og enhver (1977) med Jan Eriksen, Nattstudio med Sigmund Groven, Fra Rockens historie (1982) med Leif Gjerstad, Trekkspillrunde og Lett norsk med KORK (1982),
Musikkveld og Musikkaktuelt (1982–85) med Knut Høyland. Senere kom Musikalsk lørdagskveld (1984).
I samarbeid med Erling Lægreid og Steinar Brauteset laget han programserier om Jakob Sande og Per Sivle (1985). Videre var han leder for Kringkastingsforeningen, en av de tre fagforeningene i NRK (1987–88). Han var medlem av det sentrale omstillingsutvalget for NRK (1987–88). Så ble han redaksjonssjef og senere programredaktør for Fjernsynets musikkavdeling (1988–91). Deretter var han rådgiver for kringkastingssjef Einar Førde (1991–1998). I Orkesterredaksjonen var han programleder, produsent og regissør for Kringkastingsorkestret (1998–2008).
Han var i Reidar Thommessens trio 1969-71 og drev i tillegg egen kvartett. Senere musiker ved Det norske teatret, Den Norske Opera, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Rikskonsertene.
Ellers har Rogne medvirket på en lang rekke plateinnspillinger med artister som Alf Cranner, Kari Diesen, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sølvi Wang, Rolf Søder, Wenche Myhre, deLillos, Einmal Kommt Die Liebe, Dag Frøland, Lars Klevstrand, Tove Karoline Knutsen, Kari Bremnes, Stein Ove Berg, Pjokken Eide, Ivar Medaas, Lillian Askeland, Geirr Lystrup, Britt Langlie, Maj Britt Andersen og Inger Lise Rypdal. Rogne medvirket i norske Melodi Grand Prix-finaler med Åge Aleksandersen og Inger Lise Rypdal og i den internasjonale finalen i Bergen 1986.
== Priser ==
Spellemannprisen 1975 for Det glade Aalesund
Spellemannprisen 1979 for Så lenge skuta kan gå
== Utgivelser ==
Det glade Aalesund (1975). Med Ragnar Danielsens ensemble.
Sture Rogne (1977). Med Robert Normann, Erik Amundsen, Espen Rud m.fl.
Så lenge skuta kan gå (1979). Med Det norske teatrets ensemble. | Sture Rogne (født 20. april 1947 i Ørsta) er en norsk trekkspillmusiker og NRK-medarbeider. | 190,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Rasmus_Astrup | 2023-02-04 | Hans Rasmus Astrup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske kunstsamlere', 'Kategori:Norske skipsmeglere', 'Kategori:Norske tvillinger', 'Kategori:Personer fra Fet kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Rasmus Astrup (født 23. mars 1939, død 23. april 2021) var en norsk næringslivsleder og eier av Astrup Fearnley-samlingen, en av Norges viktigste og mest omfattende private samlinger av samtidskunst.
| Hans Rasmus Astrup (født 23. mars 1939, død 23. april 2021) var en norsk næringslivsleder og eier av Astrup Fearnley-samlingen, en av Norges viktigste og mest omfattende private samlinger av samtidskunst.
== Liv og virke ==
Hans Rasmus Astrup tok examen artium i 1958 og var cand.jur. fra Universitetet i Oslo.
Etter juridisk embetseksamen i 1966 reiste han til New York hvor han arbeidet innen shipping og finans. Etter sin fars (Nils Ebbessøn Astrup) død i 1972 overtok han familiens skipsmeglerfirma, Fearnley & Eger Befragtning, mens brødrene Thomas Astrup og Nils Jørgen Astrup tok over rederiet Fearnley & Eger. Firmaet var etablert av Thomas Fearnley (1841-1927) i 1869.
Under Astrups ledelse gjennomgikk firmaet en rivende utvikling med en stadig utvidelse av sine virksomhetsområder. I tillegg til de tradisjonelle områdene som befraktning av tank- og tørrlastskip, salg, kjøp og kontrahering, tok man også opp befraktning av petroleumsgasser og ammoniakk i flytende form og som det første skipsmeglerfirma ble firmaet også involvert i offshorevirksomhet. Astrup utbygde også firmaet til å bli et betydelig finansieringsselskap.
I 1987 ble det kjent at Fearnley Group, som var eneeid av Astrup, planla et kunstmuseum samlokalisert med et planlagt nytt kontorbygg på Grev Wedels plass. Familiens kunstsamling ble tilgjengelig for allmennheten da Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst ble åpnet i 1993. Hans Rasmus Astrup var styreleder for museet. Astrup kjøpte flere samtidskunstverk som hadde vakt stor oppsikt internasjonalt, de mest kjente var kanskje «Mother And Child (Divided)» av Damien Hirst, som består av en ku og en kalv som er delt på langs og nedlagt i formalin i to separate glassbeholdere, og Jeff Koons' «Michael Jackson and Bubbles» (1988), en statue i porselen som forestiller Michael Jackson og hans sjimpanse «Bubbles», som Astrup kjøpte for 51 millioner kroner i 2001. I 2012 ble disse og andre kjente verker presentert i museets nybygg på Tjuvholmen, som var tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.Astrup bodde på Skjatvedt Gård i Gansdalen og var Romerikes rikeste mann. Derfra ledet han Vergjedalsbruket (etablert 1941) som var morselskapet til holdingselskapet Astrup Fearnley AS og Astrup Invest I og II, samt A/S Krokstad Skov. Han eide også Meraker Brug, som med sine 1 300 000 dekar eid mark, i 2012 var største private eier av utmark i Norge. I 2013 etablerte Astrup en egen stiftelse som han overførte mesteparten av sine eiendeler til, inkludert kunstsamlingen. Deriblant overførte han Meraker Brug til de to stiftelsene som drev museet, Stiftelsen Hans Rasmus Astrup og Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup. I 2022, året etter Astrups død, ble Meraker Brug lagt ut for salg; eierne opplyste at hensikten var å styrke museets kapital.
== St. Olavs Orden ==
Hans Rasmus Astrup ble i 1998 slått til kommandør av St. Olavs Orden.
== Familie ==
Han var sønn av skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) og filantropen Heddy Astrup (1904–1978). Han hadde tre brødre: tvillingbroren Halvor Nicolai (1939–2013) som var gift med skuespilleren Kjersti Døvigen, skipsreder Nils Jørgen Astrup (1935–2005) og Thomas Astrup (1927–1978).
=== Se også ===
Slekten Astrup
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Hans Rasmus Astrup, fra Norsk biografisk leksikon | Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy,Ifølge F. | 190,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dehler | 2023-02-04 | Dehler | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1963', 'Kategori:Seilbåtprodusenter', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | Dehler Deutschland GmbH er et tysk verft som produserer seilbåter. Verftet ble etablert av Willy Dehler i 1963. Nederlenderen Wilan van den Berg overtok i desember 2004 eierskapet og ledelsen av verftet som ligger i Sauerland, Tyskland. De produserer seilbåter mellom 29 og 66 fot. I Norge importeres Dehler båtene av Dehler Yacht Norway AS.
Dehler ble slått konkurs 17. desember 2008 etter ønske fra sine ansatte, da de ikke hadde fått lønn på to måneder.Den 30. april 2009 meddelte Hanse Yachts AG at de hadde oppkjøpt Dehler verftet. Under det nye eierskap vil Dehlers modeller fortsette i produksjon. De mellomstore modeller vil produseres i Meschede-Freienohl i Sauerland, mens de store modeller vil produseres i Greifswald.
| Dehler Deutschland GmbH er et tysk verft som produserer seilbåter. Verftet ble etablert av Willy Dehler i 1963. Nederlenderen Wilan van den Berg overtok i desember 2004 eierskapet og ledelsen av verftet som ligger i Sauerland, Tyskland. De produserer seilbåter mellom 29 og 66 fot. I Norge importeres Dehler båtene av Dehler Yacht Norway AS.
Dehler ble slått konkurs 17. desember 2008 etter ønske fra sine ansatte, da de ikke hadde fått lønn på to måneder.Den 30. april 2009 meddelte Hanse Yachts AG at de hadde oppkjøpt Dehler verftet. Under det nye eierskap vil Dehlers modeller fortsette i produksjon. De mellomstore modeller vil produseres i Meschede-Freienohl i Sauerland, mens de store modeller vil produseres i Greifswald.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dehler Yachts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Den norske importør | Sauerland | 190,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metylacetylen | 2023-02-04 | Metylacetylen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hydrokarboner', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Metylacetylen (Propyn, Propylen) er et hydrokarbon i gruppen alkyner med kjemisk formel C3H4. Propyn er en umettet organisk forbindelse med en trippelbinding mellom to av karbonatomene. | Metylacetylen (Propyn, Propylen) er et hydrokarbon i gruppen alkyner med kjemisk formel C3H4. Propyn er en umettet organisk forbindelse med en trippelbinding mellom to av karbonatomene. | Metylacetylen (Propyn, Propylen) er et hydrokarbon i gruppen alkyner med kjemisk formel C3H4. Propyn er en umettet organisk forbindelse med en trippelbinding mellom to av karbonatomene. | 190,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imperial_Blaze | 2023-02-04 | Imperial Blaze | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Imperial Blaze (tidligere The Next Thing) er det fjerde studioalbumet til Dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble sluppet 18. august 2009.
| Imperial Blaze (tidligere The Next Thing) er det fjerde studioalbumet til Dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble sluppet 18. august 2009.
== Sporliste ==
«Intro: Chi Chi Ching»
«Lace It»
«So Fine»
«Now That I've Got Your Love»
«Birthday Suit»
«Press It Up»
«Evening Ride»
«Hold My Hand»
«She Want Me»
«Daddy's Home»
«Bruk Out»
«Pepperpot»
«Wine Baby Wine»
«Running Out of Time»
«Don't Tease Me»
«Lately»
«She Wanna Be Down»
«Straight From My Heart»
«Private Party»
«I Know U Like It»
== Eksterne lenker ==
(en) Imperial Blaze på MusicBrainz
(en) Imperial Blaze på Spotify
(en) Imperial Blaze på AllMusic | Imperial Blaze (tidligere The Next Thing) er det fjerde studioalbumet til Dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble sluppet 18. | 190,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1938_%E2%80%93_80_meter_hekk_kvinner | 2023-02-04 | EM i friidrett 1938 – 80 meter hekk kvinner | ['Kategori:Hekkeløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1938'] | 80 meter hekk damer ved EM i friidrett 1938 ble arrangert på Praterstadion i Wien, Østerrike den 17. september 1938.
| 80 meter hekk damer ved EM i friidrett 1938 ble arrangert på Praterstadion i Wien, Østerrike den 17. september 1938.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Forsøksheat ===
=== Finale ===
== Bilder ==
== Detakelse ==
== Referanser == | 80 meter hekk damer ved EM i friidrett 1938 ble arrangert på Praterstadion i Wien, Østerrike den 17. september 1938. | 190,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABMosken%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Mosken» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Skip bygget ved Trosvik mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1924'] | DS «Mosken» (kallesignal LDQP/LEMF) var et kystruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i juli 1924. Skipet var byggenummer 11 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. DS «Mosken» gikk som lokalbåt, og ble også brukt som avløserskip i hurtigruten. Skipet ble i 1960 solgt til et Panama-registrert selskap. Etter en brann ombord mens hun var restaurantskip i Gambia, lå vraket halvt nedsunket. Dato og videre skjebne er ukjent.
| DS «Mosken» (kallesignal LDQP/LEMF) var et kystruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i juli 1924. Skipet var byggenummer 11 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. DS «Mosken» gikk som lokalbåt, og ble også brukt som avløserskip i hurtigruten. Skipet ble i 1960 solgt til et Panama-registrert selskap. Etter en brann ombord mens hun var restaurantskip i Gambia, lå vraket halvt nedsunket. Dato og videre skjebne er ukjent.
== Historie ==
DS «Mosken» ble overlevert rederiet i juli 1924, og ble satt inn i lokalruter i Lofoten og Vesterålen. Mellom 1927 og 1932 ble skipet også benyttet som avløserskip i hurtigruten. Da rederiets nye hurtigruteskip DS «Lofoten» ble overlevert i 1932, ble rollen som avløserskip overtatt av DS «Vesteraalen». Etter dette fortsatte DS «Mosken» i lokalrutene hun var bygget for.
I 1957 ble DS «Mosken» solgt til Sivert Bakke i Bergen. I 1960 kjøpte det Panama-registrerte selskapet Britt Wadner skipet, og døpte henne om til «Cheeta II Gambia». Hun ble en tid benyttet som piratradiostasjon i Nordsjøen, før hun ankret opp i Banjul (hovedstaden i Gambia) som hotell- og restaurantskip. Etter en brann på 1960-tallet (eksakt dato er ukjent) ble skipet liggende halvt nedsunket. Videre skjebne er ukjent.
== Skipet ==
Ved levering var DS «Mosken»s tonnasje 410 bruttoregistertonn og 212 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Ytelsen var 78 nominelle hestekrefter.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 14. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – DS Mosken (engelsk) Besøkt 14. november 2008 | | andre navn = 1960 - ???? | 190,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt_Berg_(ornitolog) | 2023-02-04 | Bengt Berg (ornitolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kalmar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske regissører'] | Bengt Berg (født 9. januar 1885, død 30. juli 1967) var en svensk dokumentarfilmskaper, forfatter og ornitolog. Som regissør arbeidet han for Svensk Filmindustri (SF).
I den svenske gullalderen produserte Sverige også dokumentarfilmer som fikk renommé verden over. Bent Bergs første filmer var ornitologiske miniatyrstudier av et fåtall fuglesorter. De fikk visning på SFs mest anerkjente kino på den tiden, Röda Kvarn i Stockholm, som forfilm i 1921.
Hans første langfilm kom i 1922, Som flyttfågel i Afrika. Det var en eksotisk film hvor Bergs naturpatriotiske følelser kombineres sammen med dokumentasjonen av svenske fuglers vinterliv i sydlige land.
Det største bidraget Bengt Berg bidro med er med høy sannsynlighet Sagan om de sista örnarna. I denne filmen slår han alarm om de utryddingstruede havørnene. Filmen skildrer ørnenes liv og hvordan de klarer å overleve. Det som derimot er oppsiktsvekkende er det filmatiske greprt hvor han filmer ørnenes flukt i luften fra et eget fly. Dette har blitt sett på som en eksklusiv variant av «det subjektive kameraet». På den måten utvidet han dokumentarfilmens tekniske uttrykksmåte som tidligere bare hadde blitt sett i spillefilmen.
Dessverre sluttet Berg å produsere dokumentarfilmer etter at den svenske staten ikke ville kjøpe filmen Sagan om de sista örnarna av ham.
| Bengt Berg (født 9. januar 1885, død 30. juli 1967) var en svensk dokumentarfilmskaper, forfatter og ornitolog. Som regissør arbeidet han for Svensk Filmindustri (SF).
I den svenske gullalderen produserte Sverige også dokumentarfilmer som fikk renommé verden over. Bent Bergs første filmer var ornitologiske miniatyrstudier av et fåtall fuglesorter. De fikk visning på SFs mest anerkjente kino på den tiden, Röda Kvarn i Stockholm, som forfilm i 1921.
Hans første langfilm kom i 1922, Som flyttfågel i Afrika. Det var en eksotisk film hvor Bergs naturpatriotiske følelser kombineres sammen med dokumentasjonen av svenske fuglers vinterliv i sydlige land.
Det største bidraget Bengt Berg bidro med er med høy sannsynlighet Sagan om de sista örnarna. I denne filmen slår han alarm om de utryddingstruede havørnene. Filmen skildrer ørnenes liv og hvordan de klarer å overleve. Det som derimot er oppsiktsvekkende er det filmatiske greprt hvor han filmer ørnenes flukt i luften fra et eget fly. Dette har blitt sett på som en eksklusiv variant av «det subjektive kameraet». På den måten utvidet han dokumentarfilmens tekniske uttrykksmåte som tidligere bare hadde blitt sett i spillefilmen.
Dessverre sluttet Berg å produsere dokumentarfilmer etter at den svenske staten ikke ville kjøpe filmen Sagan om de sista örnarna av ham.
== Filmografi ==
Abu Markúb och de hundrade elefanter (1925)
De sista örnarna (1923)
Som flyttfågel i Afrika (1922)
== Referanser ==
== Kilder ==
Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
Hedling, Erik: Blågult flimmer, Svenska Filmanalyser. Lund:Studentlitteratur. 1998.
== Eksterne lenker ==
(en) Bengt Berg på Internet Movie Database
(sv) Bengt Berg i Svensk Filmdatabas
(da) Bengt Berg på Filmdatabasen | Bengt Berg (født 9. januar 1885, død 30. | 190,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abu_Nuwas | 2023-02-04 | Abu Nuwas | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Arabiskspråklige forfattere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 814', 'Kategori:Forfattere fra middelalderen', 'Kategori:Fødsler i 756', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ahvaz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Abu-Nuwas al-Hasan ben Hani al-Hakami (født 756 i Ahvaz, død 814) kjent som Abū-Nuwās (arabisk: ابونواس), var en av de største arabiske og persiske poeter.
Født i Ahvaz, Persia av arabisk og persisk slekt, ble han en mester i samtids-arabisk diktning. Han har blitt en del av folkloren og er flere ganger nevnt i boken Tusen og en natt. Abu Nuwas er regnet som en av de største innen klassisk arabisk litteratur, og har påvirket flere viktige store forfattere i ettertiden. Han skrev om flere tabu-belagte temaer og måtte en gang rømme til Egypt. Han regnes som den første araber som skrev om onani. Han satt flere ganger i fengsel, hvor han antagelig døde. Det påstås at han ble forgiftet av Ismail bin Abu Sehl.
| Abu-Nuwas al-Hasan ben Hani al-Hakami (født 756 i Ahvaz, død 814) kjent som Abū-Nuwās (arabisk: ابونواس), var en av de største arabiske og persiske poeter.
Født i Ahvaz, Persia av arabisk og persisk slekt, ble han en mester i samtids-arabisk diktning. Han har blitt en del av folkloren og er flere ganger nevnt i boken Tusen og en natt. Abu Nuwas er regnet som en av de største innen klassisk arabisk litteratur, og har påvirket flere viktige store forfattere i ettertiden. Han skrev om flere tabu-belagte temaer og måtte en gang rømme til Egypt. Han regnes som den første araber som skrev om onani. Han satt flere ganger i fengsel, hvor han antagelig døde. Det påstås at han ble forgiftet av Ismail bin Abu Sehl.
== Oversatte verker til engelsk ==
O Tribe That Loves Boys (Hakim Bey) Entimos Press/Abu Nuwas Society (1993).
Carousing with Gazelles, Homoerotic Songs of Old Baghdad. 17 dikt av Abu Nuwas oversatt av Jaafar Abu Tarab, Universe, Inc. (2005).
Poems of Wine and Revelry: The Khamriyyat of Abu Nuwas. (Jim Colville), Kegan Paul (2005).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Philip F. Kennedy: The Wine Song in Classical Arabic Poetry: Abu Nuwas and the Literary Tradition., Open University Press (1997)
Philip Kennedy: Abu Nuwas: A Genius of Poetry, OneWorld Press (2005)
Lazar, M. og Lacy, N: The care and feeding of gazelles – Medieval Arabic and Hebrew love poetry,
George Mason: Poetics of Love in the Middle Ages, University Press, (1989)
Richard Nelson Frye: The Golden Age of Persia ISBN 0-06-492288-X
== Eksterne lenker ==
The Knitting Circle – Abu Nuwas
Al-Funu.Org: Abu Nuwas
1001 Arabian Nights: Harun Al Rashid and the Damsel and Abu Nuwas Arkivert 18. februar 2012 hos Wayback Machine.
Abu Nawas, the Persian Arab Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine. | Abu-Nuwas al-Hasan ben Hani al-Hakami (født 756 i Ahvaz, død 814) kjent som Abū-Nuwās (arabisk: ابونواس), var en av de største arabiske og persiske poeter. | 190,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lane_Garrison | 2023-02-04 | Lane Garrison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Lane Garrison (født 23. mai 1980 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som Tweener i Prison Break som han begynte som i 2005.
Den 21. mai 2007 erklærte Garrison seg skyldig i å ha kjørt i fylla, og drept en student som gikk på den videregående skolen i Beverly Hills. I retten ble det bestemt at han skulle sone 40 måneder i fengsel, som han begynte å sone den 31. oktober 2007. På grunn av god oppførsel er det mulig at han slipper ut i februar 2009.
I 2001 kjørte Garrison også i fylla, og krasjet med et tre. Da hadde han både alkohol og kokain i blodet.
| Lane Garrison (født 23. mai 1980 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som Tweener i Prison Break som han begynte som i 2005.
Den 21. mai 2007 erklærte Garrison seg skyldig i å ha kjørt i fylla, og drept en student som gikk på den videregående skolen i Beverly Hills. I retten ble det bestemt at han skulle sone 40 måneder i fengsel, som han begynte å sone den 31. oktober 2007. På grunn av god oppførsel er det mulig at han slipper ut i februar 2009.
I 2001 kjørte Garrison også i fylla, og krasjet med et tre. Da hadde han både alkohol og kokain i blodet.
== Eksterne lenker ==
(en) Lane Garrison på Internet Movie Database
(sv) Lane Garrison i Svensk Filmdatabas
(da) Lane Garrison på Filmdatabasen
(da) Lane Garrison på Scope
(fr) Lane Garrison på Allociné
(en) Lane Garrison på AllMovie
(en) Lane Garrison hos The Movie Database | Lane Garrison (født 23. mai 1980 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. | 190,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyserotdvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Nyserotdvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste'] | Nyserotdvergmåler (Eupithecia veratraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) og er bare kjent fra det nordlige Finnmark i Norge.
| Nyserotdvergmåler (Eupithecia veratraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) og er bare kjent fra det nordlige Finnmark i Norge.
== Utseende ==
En liten, slank, lysgrå måler som ligner mye på andre dvergmålere. Forvingen er lysgrå med en oval, svart flekk i midten, noen små, svarte flekker på vingeårene og utydelige, hvite tverrbånd. Larven er naken og ensfarget mørkgrå.
== Levevis ==
Arten er knyttet til nyserot (Veratrum album), der larvene utvikler seg i frøkapslene. Larven spinner frøkapselen sammen med silke. Arten finnes følgelig der nyseroten vokser, på frodige blomsterenger og i bjørkeskog.
== Utbredelse ==
Arten finnes i Finnmark, i Alpene og i det nordlige Russland østover til Japan og Kamtsjatka. I Norge er den funnet i Berlevåg, Gamvik og Tana kommuner. Den er ikke kjent fra våre naboland (bortsett fra Russland), og forekomsten i Finnmark er dermed ganske isolert. Arten er sjelden og listet som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) nyserotdvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) nyserotdvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) nyserotdvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) nyserotdvergmåler hos Dyntaxa
(en) nyserotdvergmåler hos Fauna Europaea
(en) nyserotdvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia veratraria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bilde av voksen sommerfugl og larve, fra Bestimmungshilfe des Lepiforums | Artsdatabanken (2021) | 190,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Adelstein | 2023-02-04 | Paul Adelstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Paul Adelstein (29. april 1969 i Chicago, Illinois i USA) er en amerikansk skuespiller som har vært både på TV og film. Han er mest kjent for sin rolle som agent Paul Kellerman i TV-serien Prison Break.
Han begynte å jobbe som skuespiller på teater, og fikk sin debut på film i 1990 i The Grifters. I 2006 giftet han seg med skuespilleren Liza Weil som er kjent fra Gilmore Girls.
| Paul Adelstein (29. april 1969 i Chicago, Illinois i USA) er en amerikansk skuespiller som har vært både på TV og film. Han er mest kjent for sin rolle som agent Paul Kellerman i TV-serien Prison Break.
Han begynte å jobbe som skuespiller på teater, og fikk sin debut på film i 1990 i The Grifters. I 2006 giftet han seg med skuespilleren Liza Weil som er kjent fra Gilmore Girls.
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Adelstein på Internet Movie Database
(sv) Paul Adelstein i Svensk Filmdatabas
(da) Paul Adelstein på Scope
(fr) Paul Adelstein på Allociné
(en) Paul Adelstein på AllMovie
(en) Paul Adelstein hos The Movie Database | Paul Adelstein (29. april 1969 i Chicago, Illinois i USA) er en amerikansk skuespiller som har vært både på TV og film. | 190,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_byer_og_landsbyer_i_Skottland | 2023-02-04 | Liste over byer og landsbyer i Skottland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Skottland', 'Kategori:Landsbyer i Skottland'] | Liste over byer og landsbyer i Skottland, basert på General Register Office for Scotlands beregninger av antatt folketall i Skottland i 2006.For byer merket med * er hele tettbebyggelsen rundt byen (engelsk: Settlement of...) inkludert i folketallet.
| Liste over byer og landsbyer i Skottland, basert på General Register Office for Scotlands beregninger av antatt folketall i Skottland i 2006.For byer merket med * er hele tettbebyggelsen rundt byen (engelsk: Settlement of...) inkludert i folketallet.
== Referanser == | Liste over byer og landsbyer i Skottland, basert på General Register Office for Scotlands beregninger av antatt folketall i Skottland i 2006. | 190,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Vance | 2023-02-04 | Chris Vance | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn'] | Chris Vance (født i desember 1971 i London, England) er en engelsk skuespiller. Han var med i sesong 3 og 4 av TV-serien Prison Break. I sesong 4 ble rollen hans drept. I juni 2008 flyttet han til Colombia for å filme TV-serien Mental.
| Chris Vance (født i desember 1971 i London, England) er en engelsk skuespiller. Han var med i sesong 3 og 4 av TV-serien Prison Break. I sesong 4 ble rollen hans drept. I juni 2008 flyttet han til Colombia for å filme TV-serien Mental.
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Vance på Internet Movie Database
(fr) Chris Vance på Allociné
(en) Chris Vance på AllMovie
(en) Chris Vance hos The Movie Database | Chris Vance (født i desember 1971 i London, England) er en engelsk skuespiller. Han var med i sesong 3 og 4 av TV-serien Prison Break. | 190,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randdvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Randdvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philogène Auguste Joseph Duponchel', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Randdvergmåler (Eupithecia cauchiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne uvanlige arten hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) og er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge.
| Randdvergmåler (Eupithecia cauchiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne uvanlige arten hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) og er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, lyst brunlig måler. Vingene har en silkeaktig glans. Begge vingepar er gråhvite med tallrike, mer eller mindre tydelige, gulbrune tverrstriper. Vingenes ytterkant er nokså bredt gulbrun med en hvit siksak-tverrstripe, dette er et godt kjennetegn på arten. Den har ikke noen mørk flekk i forvingen.
== Levevis ==
Larvene lever på gullris (Solidago virgaurea).
== Utbredelse ==
Arten forekommer i det meste av Europa, men er sjelden de fleste steder. I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Vest-Agder.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) randdvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) randdvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) randdvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) randdvergmåler hos Dyntaxa
(en) randdvergmåler hos Fauna Europaea
(en) randdvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia cauchiata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bilde av voksen sommerfugl, fra Bestimmungshilfe des Lepiforums | Randdvergmåler (Eupithecia cauchiata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne uvanlige arten hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) og er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge. | 190,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fomalhaut_b | 2023-02-04 | Fomalhaut b | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den sørlige fisken', 'Kategori:Eksoplaneter', 'Kategori:Himmellegemer oppdaget i 2008'] | Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut. Dette er den første eksoplaneten som er oppdaget på et fotografi. Planetens eksistens ble påvist teoretisk før den ble oppdaget. NASA offentliggjorde bildet, tatt av Hubble-teleskopet 13. november 2008. Den er lokalisert til Den sørlige fisken (Piscis Austrinus), 25 lysår fra jorda. En antar at dette er det objektet som er kaldest og med minst masse som er oppdaget utenfor solsystemet.
Observasjoner tyder på at Fomalhaut b har en masse på vel tre ganger Jupiters.
Satellitten IRAS oppdaget på 1980-tallet en støvsky rundt Fomalhaut, en sky forskere mente kunne inneholde planeter. Synlig lys ble observert for første gang da Hubble-teleskopet tok bilder av området i 2004. Støvskyen har en diameter på 230 astronomiske enheter, det vil si 230 ganger gjennomsnittsavstanden mellom Sola og Jorda.
Basert på bildene antas det at Fomalhaut b bruker 872 år på en runde rundt stjerna Fomalhaut.
I 2012 ble det gjort observasjoner av Fomalhaut b i det infrarøde spekteret, hvor planeten var mindre synlig enn hva man skulle forvente av en planet på den størrelsen. Dette reiste tvil om det dreide seg om en planet allikevel. En alternativ hypotese gikk ut på at det bare en samling med støv. Videre observasjoner og beregninger antyder at det kan være en planet allikevel, men med bare ca. halvparten av Jupiters masse.
| Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut. Dette er den første eksoplaneten som er oppdaget på et fotografi. Planetens eksistens ble påvist teoretisk før den ble oppdaget. NASA offentliggjorde bildet, tatt av Hubble-teleskopet 13. november 2008. Den er lokalisert til Den sørlige fisken (Piscis Austrinus), 25 lysår fra jorda. En antar at dette er det objektet som er kaldest og med minst masse som er oppdaget utenfor solsystemet.
Observasjoner tyder på at Fomalhaut b har en masse på vel tre ganger Jupiters.
Satellitten IRAS oppdaget på 1980-tallet en støvsky rundt Fomalhaut, en sky forskere mente kunne inneholde planeter. Synlig lys ble observert for første gang da Hubble-teleskopet tok bilder av området i 2004. Støvskyen har en diameter på 230 astronomiske enheter, det vil si 230 ganger gjennomsnittsavstanden mellom Sola og Jorda.
Basert på bildene antas det at Fomalhaut b bruker 872 år på en runde rundt stjerna Fomalhaut.
I 2012 ble det gjort observasjoner av Fomalhaut b i det infrarøde spekteret, hvor planeten var mindre synlig enn hva man skulle forvente av en planet på den størrelsen. Dette reiste tvil om det dreide seg om en planet allikevel. En alternativ hypotese gikk ut på at det bare en samling med støv. Videre observasjoner og beregninger antyder at det kan være en planet allikevel, men med bare ca. halvparten av Jupiters masse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Første bilde i synlig lys av ekstrasolar planet» (Norsk Astronautisk Forening)
Dokument om oppdagelsen | Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut. Dette er den første eksoplaneten som er oppdaget på et fotografi. | 190,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.