url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Lifjorden | 2023-02-04 | Lifjorden | ['Kategori:Pekere'] | Lifjorden kan vise til:
Lifjorden (Vesterålen) – en fjord i Øksnes og Sortland kommune i Nordland
Lifjorden (Hyllestad) – en fjord i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane
Lifjorden (Marker) – en innsjø i Marker kommune i Østfold | Lifjorden kan vise til:
Lifjorden (Vesterålen) – en fjord i Øksnes og Sortland kommune i Nordland
Lifjorden (Hyllestad) – en fjord i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane
Lifjorden (Marker) – en innsjø i Marker kommune i Østfold | Lifjorden kan vise til: | 190,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Individuell_pensjonssparing | 2023-02-04 | Individuell pensjonssparing | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norges økonomi', 'Kategori:Personlig finans'] | Individuell pensjonssparing (IPS), også kjent som pensjonssparing med skattefordel, er en frivillig pensjonsspareordning som følger bestemmelsene i lov om individuell pensjonsordning. Spareren velger selv hvor pengene skal investeres, men pengene kan ikke utbetales før fylte 62 år.
Spareren kan maksimalt spare 40 000 kroner i året som gir fullt fradrag av sparebeløpet med 22 %, hva som vil medføre en skattereduksjon på 8 800 kroner.
Pensjonspengene utbetales tidligst fra fylte 62 år med en minimumsperiode frem til 80 år. Tar man ut pensjonen fra fylte 62, vil man motta utbetalinger i minst 18 år.
Utbetalingene skattes som alminnelig inntekt med 22 % skatt, og ikke som pensjonsinntekt.
Stortinget vedtok individuell pensjonssparing 17. juni 2008 med virkning fra og med skatteåret 2008.
| Individuell pensjonssparing (IPS), også kjent som pensjonssparing med skattefordel, er en frivillig pensjonsspareordning som følger bestemmelsene i lov om individuell pensjonsordning. Spareren velger selv hvor pengene skal investeres, men pengene kan ikke utbetales før fylte 62 år.
Spareren kan maksimalt spare 40 000 kroner i året som gir fullt fradrag av sparebeløpet med 22 %, hva som vil medføre en skattereduksjon på 8 800 kroner.
Pensjonspengene utbetales tidligst fra fylte 62 år med en minimumsperiode frem til 80 år. Tar man ut pensjonen fra fylte 62, vil man motta utbetalinger i minst 18 år.
Utbetalingene skattes som alminnelig inntekt med 22 % skatt, og ikke som pensjonsinntekt.
Stortinget vedtok individuell pensjonssparing 17. juni 2008 med virkning fra og med skatteåret 2008.
== Eksterne lenker ==
Lov om individuell pensjonsordning | Individuell pensjonssparing (IPS), også kjent som pensjonssparing med skattefordel, er en frivillig pensjonsspareordning som følger bestemmelsene i lov om individuell pensjonsordning. Spareren velger selv hvor pengene skal investeres, men pengene kan ikke utbetales før fylte 62 år. | 190,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilarion_Alfejev | 2023-02-04 | Hilarion Alfejev | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske komponister', 'Kategori:Russiske teologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hilarion Alfejev (født 24. juli 1966) er en russisk ortodoks metropolitt, teolog og komponist. Fra 2002 er han representativ for den russisk-ortodokse kirke til Den europeiske union. Fra 2003 biskop i Wien og Østerrike. Forfatter av mer enn 600 publikasjoner, blant annet 20 bøker i alle større europeiske språk. Forfatter av musikalske komposisjoner for kor og orkester.
| Hilarion Alfejev (født 24. juli 1966) er en russisk ortodoks metropolitt, teolog og komponist. Fra 2002 er han representativ for den russisk-ortodokse kirke til Den europeiske union. Fra 2003 biskop i Wien og Østerrike. Forfatter av mer enn 600 publikasjoner, blant annet 20 bøker i alle større europeiske språk. Forfatter av musikalske komposisjoner for kor og orkester.
== Referanser == | Hilarion Alfejev (født 24. juli 1966) er en russisk ortodoks metropolitt, teolog og komponist. | 190,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rsnotering | 2023-02-04 | Børsnotering | ['Kategori:Aksjemarkeder', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Børsnotering er notering av verdipapirer på en børs, som vil si at en aksje kan omsettes på børsen til en oppgitt (notert) pris. Avhengig av etterspørselen vil prisen så variere. Er det stor etterspørsel etter aksjen, går prisen opp. I motsatt fall, om ingen vil kjøpe en aksje som er tilbudt for salg, vil selgeren kanskje være villig til å selge for en lavere pris.
| Børsnotering er notering av verdipapirer på en børs, som vil si at en aksje kan omsettes på børsen til en oppgitt (notert) pris. Avhengig av etterspørselen vil prisen så variere. Er det stor etterspørsel etter aksjen, går prisen opp. I motsatt fall, om ingen vil kjøpe en aksje som er tilbudt for salg, vil selgeren kanskje være villig til å selge for en lavere pris.
== Krav ==
Det stilles en rekke krav til en aksje som skal børsnoteres. Blant annet skal firmaet utarbeide en årsberetning som er så informativ at aktuelle investorer har et godt grunnlag for å vurdere et eventuelt engasjement. Man må også levere periodiserte regnskap og man må ha en kultur i bedriften som motvirker innsidehandel.
== Eksterne lenker ==
Pricewaterhouse Coopers: Er børsnotering det rigtige for jer? | Børsnotering er notering av verdipapirer på en børs, som vil si at en aksje kan omsettes på børsen til en oppgitt (notert) pris. Avhengig av etterspørselen vil prisen så variere. | 190,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_skotske_h%C3%B8yland_og_%C3%B8ygrupper | 2023-02-04 | De skotske høyland og øygrupper | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skottlands geografi', 'Kategori:Øyer i Skottland'] | Høylandet og øyene (engelsk: Highlands and Islands) er et område i Skottland som stort sett dekker det skotske høylandet, pluss Orknøyene, Shetland og Ytre Hebridene.
| Høylandet og øyene (engelsk: Highlands and Islands) er et område i Skottland som stort sett dekker det skotske høylandet, pluss Orknøyene, Shetland og Ytre Hebridene.
== Definisjoner ==
Høylandet og øyene er noen ganger definert som området som forordningen Crofters' Act av 1886 dekket. Dette området besto av åtte fylker i Skottland:
Argyll
Caithness
Inverness
Nairn
Orknøyene
Ross and Cromarty
Shetland
SutherlandHighlands and Islands Enterprise (HIE) benytter en bredere definisjon som også brukt på Eurostats NUTS-nivå 2, og det har vært en Highlands and Islands-valgregion i det skotske parlamentet siden 1999.Hos Highlands and Islands Fire and Rescue Service refererer navnet til de lokale myndighetsområdene (rådsområdene) i Highland, Orknøyene, Shetland og de vestlige øyene. Northern, som i Northern Constabulary, brukes også for å referere til dette området.Fra begynnelsen av 2021 opererte Police Scotland seks kommandoområder i høylandet og øyene: North Highland, Inverness, South Highland, Orknøyene, Shetland Island og Western Isles. Hver hadde en lokalområdesjef og en sjefinspektør. Politiet jobber i samarbeid med Highland Council, Shetland, Orkney og Western Isles Councils.HITRANS (Highlands and Islands Partnership for Transport) ble etablert i 2006, og dekker de fleste rådsområdene Argyll og Bute, Highland, Moray, Orknøyene og de vestlige øyene. Shetland er omfattet av det adskilte Shetland Partnership for Transport. Helensburgh og Lomond er dekket av SPT.Et estimat fra 2018 oppga at befolkningen utgjorde 469 365 personer, en økning på 0,5 % fra 2011. En høyere prosentandel enn gjennomsnittet var selvstendig næringsdrivende sammenlignet med Skottland (11,0 % sammenlignet med 8,7 %). Arbeidsledigheten var lavere enn i Skottland generelt, 2,3 % mot 3,2 %, og sysselsettingsraten var høyere med 78,6 % mot 74,7 %.Restriksjonene som kreves av den verdensomspennende pandemien under Koronapandemien økte arbeidsledigheten i Høylandet og øyene sommeren 2020 til 5,7 %; som var betydelig høyere enn de 2,4 % i 2019. Satsene ble sagt å være høyest i «Lochaber, Skye og Wester Ross, og Argyll og Islands». En rapport fra desember 2020 uttalte at mellom mars (rett før effektene av pandemien ble registrert) og desember økte arbeidsledigheten med «mer enn 97 %» og antydet at utsiktene var enda verre for våren 2021.
== Politikk ==
Highlands and Islands er en valgregion i det skotske parlamentet. I valget i 2007 var denne regionen den siste som erklærte sine regionale stemmer, som var de avgjørende resultatene for å fastslå at Scottish National Party overtok for Scottish Labour Party for å oppnå den største representasjonen i det skotske parlamentet med ett sete.I valget i juni 2017 ble Angus MacNeil, Drew Hendry og Ian Blackford (alle SNP) gjenvalgt i Highlands and Islands. En ny parlamentsmedlem (MP) ble valgt, Jamie Stone (Lib Dem).
== Referanser == | Høylandet og øyene (engelsk: Highlands and Islands) er et område i Skottland som stort sett dekker det skotske høylandet, pluss Orknøyene, Shetland og Ytre Hebridene. | 190,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frozen_Land | 2023-02-04 | Frozen Land | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på verk av Lev Tolstoj', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Filmer lagt til Finland', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finskspråklige filmer'] | Frozen Land (originaltittel: Paha Maa, alternativ norsk tittel: Permafrost) er en finsk dramafilm fra 2005, regissert av Aku Louhimies.
Den er inspirert av Leo Tolstoys novelle Faux Billet, som omhandler konseptet at menneskers misgjerninger/feilgrep kan videreføres fra til person til person som en stafettpinne. I denne filmen er det en 500-euroseddel som får ballen til å rulle. Den franske auteuren Robert Bressons film L´Argent er basert på nettopp den samme novellen.Aki Louhimies har flere ganger basert filmene sine på litterære verk, hans debutfilm Restless er basert på L´Etranger, en roman av Albert Camus.
Filmen følger flere ulike skjebner, som krysser hverandres stier i løpet av historiens gang.
| Frozen Land (originaltittel: Paha Maa, alternativ norsk tittel: Permafrost) er en finsk dramafilm fra 2005, regissert av Aku Louhimies.
Den er inspirert av Leo Tolstoys novelle Faux Billet, som omhandler konseptet at menneskers misgjerninger/feilgrep kan videreføres fra til person til person som en stafettpinne. I denne filmen er det en 500-euroseddel som får ballen til å rulle. Den franske auteuren Robert Bressons film L´Argent er basert på nettopp den samme novellen.Aki Louhimies har flere ganger basert filmene sine på litterære verk, hans debutfilm Restless er basert på L´Etranger, en roman av Albert Camus.
Filmen følger flere ulike skjebner, som krysser hverandres stier i løpet av historiens gang.
== Plot ==
Filmen åpner med å vise en eldre finsk lærer miste jobben. Han lar sin frustrasjon gå ut over sønnen sin Niko (Jasper Pääkkönen), og kaster han til slutt ut av leiligheten.
Niko på sin side stikker over til bestevennen sin Tuomas (Mikko Leppilampi) for å roe seg ned. På en fest printer han ut en falsk 500-euroseddel og kjøper seg en ny cd-spiller i en lokal sjappe. Denne seddelen er selve manifestasjonen av de misgjerninger som blir dyttet videre i løpet av filmens gang.
Seddelen skifter eier flere ganger, med død og fordervelse som resultat.
Etter ett mislykket ransforsøk blir Tuomas medskyldig i drap på en den kvinnelige politikvinnen Hannele (Matleena Kuusniemi)
Dette ødelegger tilværelsen til mannen hennes Antti (Petteri Summanen), som ender opp med å hevne sin kone ved å skyte Tuomas 7 år etter udåden.
== Om filmen ==
Filmen vant hovedprisen ved Bergen internasjonale filmfestival.Den vant også åtte jussi-priser (blant annet beste film).
== Rolleliste ==
Niko Smolander – Jasper Pääkkönen
Tuomas Saraste – Mikko Leppilampi
Elina Oravisto – Pamela Tola
Antti Arhamo – Petteri Summanen
Hannele Arhamo – Matleena Kuusniemi
Isto Virtanen – Mikko Kouki
Teuvo Hurskainen – Sulevi Peltola
Pertti Smolander – Pertti Sveholm
Matikainen – Samuli Edelmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frozen Land på Internet Movie Database
(sv) Frozen Land i Svensk Filmdatabas
(da) Frozen Land i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Frozen Land på Allociné
(nl) Frozen Land på MovieMeter
(en) Frozen Land på AllMovie
(en) Frozen Land på Turner Classic Movies
(en) Frozen Land på Rotten Tomatoes
(no) Frozen Land hos Filmweb | Frozen Land (originaltittel: Paha Maa, alternativ norsk tittel: Permafrost) er en finsk dramafilm fra 2005, regissert av Aku Louhimies. | 190,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Casper_Ruud | 2023-02-04 | Casper Ruud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Kongepokalvinnere i tennis', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i tennis', 'Kategori:Norske tennisspillere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Casper Ruud (født 22. desember 1998) er en norsk tennisspiller fra Snarøya som er rangert som nummer tre i verden på ATPs verdensranking (per 21. november 2022). Beste ranking var nr. 2 i verden. Ruud representerer Snarøya Tennisklubb, og er sønn av tidligere tennisspiller Christian Ruud. Han er Norges første mannlige spiller på Grand Slam-nivå siden slutten av 1990-årene.
Ruud er den første nordmannen som har vunnet en tittel på ATP-touren, med seieren i Argentina Open 2020. Han er også den høyest rangerte norske tennisspilleren gjennom alle tider (2), og kvalifiserte til ATP-sluttspillet i 2021.Ruud er sterkest på grusbaner, hvor han har nådd finalen i French Open og vunnet åtte av sine ni ATP titler.
| Casper Ruud (født 22. desember 1998) er en norsk tennisspiller fra Snarøya som er rangert som nummer tre i verden på ATPs verdensranking (per 21. november 2022). Beste ranking var nr. 2 i verden. Ruud representerer Snarøya Tennisklubb, og er sønn av tidligere tennisspiller Christian Ruud. Han er Norges første mannlige spiller på Grand Slam-nivå siden slutten av 1990-årene.
Ruud er den første nordmannen som har vunnet en tittel på ATP-touren, med seieren i Argentina Open 2020. Han er også den høyest rangerte norske tennisspilleren gjennom alle tider (2), og kvalifiserte til ATP-sluttspillet i 2021.Ruud er sterkest på grusbaner, hvor han har nådd finalen i French Open og vunnet åtte av sine ni ATP titler.
== Karriere ==
=== Barne- og ungdomsresultater ===
Casper Ruud tok som trettenåring i 2012 en historisk sølvmedalje i U14-europamesterskapet, som første nordmann gjennom tidene. I finalen møtte han svenske Mikael Ymer, som vant med resultatene 4–6, 6–3 og 6–3.Som fjortenåring kom han i 2013 til sin første finale i norgesmesterskapet i tennis, der han tok sølv, etter å ha tapt finalen mot Øystein Steiro. Året etter tok han NM-gull, og ble dermed tidenes yngste norgesmester i tennis.Fra 2014 tilbragte Ruud store deler av året i Spania, hvor han trente med sin far, tidligere tennisspiller Christian Ruud, og med spanske Pedro Rico.
=== 2015 ===
I 2015 vant han NM på nytt og fikk sin andre kongepokal.
Samme år spilte Ruud også sine første Grand Slam-turneringer som junior, og kom han til andre runde i Wimbledon og til tredje runde i French Open og US Open. Ruud kom til også første runde i dobbel i US Open, og helt til semifinalen i Wimbledon sammen med sin partner Miomir Kecmanović. I oktober vant Ruud den prestisjefulle juniorturneringen Osaka Majors Cup, noe som førte til en andreplass på verdensrankingen for juniorer ved slutten av året.
=== 2016 ===
I februar 2016 vant Ruud sin første ITF-tourturnering (Future). Det gjorde han ved å slå spanske Carlos Taberner i en turnering i Paguera, Spania. Han har siden spilt fire finaler til hvor han har vunnet én (august 2016 i Finland). I april nådde han finalen i ITF Junior Masters der det ble tap for Hong Seong-chan 5-7, 3-6.
I 2016 vant han også NM for tredje gang, og fikk sin tredje kongepokal. De senere årene har han valgt å stå over mesterskapet.
I dobbel-turneringen for junior i French Open 2016 kom Ruud og partneren Miomir Kecmanović til semifinalen.
I september 2016, i sin aller første ATP Challenger-turnering, vant han turneringen i Copa Sevilla i Spania ved å slå japanske Taro Daniel (nr. 102 på ATPs verdensranking) i finalen. På veien til finalen slo han sin første spiller rangert blant topp 250, topp 150 og topp 100 på ATP-rankingen. Han slo ut den høyeste rangerte spilleren Iñigo Cervantes, som på det tidspunktet lå som nummer 75 i verden, i kvartfinalen.. Han er den fjerde yngste tennisspilleren som har vunnet en ATP Challenger-turnering i sin debutsesong. På grunn av seieren i Sevilla fikk Ruud et wildcard til Chengdu Open, hvor han tapte i første runde mot Viktor Troicki.
Ved nyttår 2016 ble Ruud nummer 1 på verdensrankingen for juniorer.
=== 2017 ===
Etter å ha imponert i 2016, ved å blant annet vinne en ATP Challenger og nå karriere-beste på ATP-rankingen med 225 i desember 2016, spilte han sin første Grand Slam-turnering som senior i Australian Open 2017. Her tok han seg til tredje og siste kvalifiseringsrunde hvor han tapte 7-6, 6-3 mot Reilly Opelka.
I de andre Grand Slam-turneringene i 2017 ble han også utslått i kvalifiseringen. I French Open ble han slått ut i andre runde mot Maxime Janvier og i US Open ble han utslått i andre runde av Simone Bolelli. Ruud deltok ikke i Wimbledon-turneringen.
Ruud vant sin første singelkamp i førsterunde-oppgjøret av Davis-cupen, mot Latvia i februar 2017. Han slo Mārtiņš Podžus 6–3, 6–1, 7–5. Sammen med Viktor Durasovic vant han i samme oppgjør, dobbelkampen mot Podzus og Miķelis Lībietis 6–3, 7–6, 6–7, 6–2. Norge kvalifiserte seg dermed til neste runde, hvor Norge tapte 4-1 mot Danmark. Ruud tok Norges eneste poeng etter å ha slått Søren Hess-Olesen.
=== 2018 ===
Casper Ruud vant mot Tennys Sandgren i en kvalifisering til en ATP 250 i Auckland på New Zealand. I Australian Open tok han seg gjennom kvalifiseringen og inn til sin første hovedrunde i en Grand Slam-turnering. Han tok seg så videre fra første runde etter å ha slått Quentin Halys før han tapte mot Diego Schwartzman i 2. runde.
Han greide også å kvalifisere seg for French Open, hvor han igjen nådde 2. runde og tapte for en seedet spiller, denne gang Albert Ramos Viñolas fra Spania.
I juli presterte han sin største seier så langt i karrieren ved å slå tittelforsvarer, tidligere nummer 3 i verden og da nummer 39 i verden, David Ferrer i ATP 250-turneringen Swedish Open. Ruud nådde kvartfinalen i turneringen.
I august kvalifiserte Ruud seg for US Open for første gang ved å ta seg gjennom kvalifiseringen uten å tape et sett. Han tapte i første runde mot Guido Pella.
Ellers spilte Ruud flere Challenger-turneringer i løpet av sesongen med finaleplasser på grus i Braga (Portugal) og Francavilla (Italia) som beste resultater. I oktober nådde han semifinalen i tre turneringer i Nord-Amerika.
=== 2019 ===
2019-sesongen startet dårlig og han røk blant annet ut av første runde i kvalifiseringen til Australian Open 2019. I februar spilte han flere turneringer på grus i Sør-Amerika med suksess; han kvalifiserte seg inn til Rio Open og tok seg til kvartfinale i ATP 500-turneringen, og fulgte opp med semifinale i Brasil Open 2019 i São Paulo uka etter, hvor han slo toppseedede João Sousa. Disse resultatene gjorde at Ruud satte karrierebeste på rankingen og klatret innenfor topp 100 for første gang i karrieren med en 94. plass fra 4. mars. I april nådde Ruud sin første ATP-tourfinale når han nådde finalen av ATP 250 turneringen U.S. Men's Clay Court Championships i Houston, USA. I finalen ble det tap mot Cristian Garín. Tross tap i finalen så tangerte han faren Christian Ruud ved å nå sin første ATP finale, far og sønn Ruud er de to eneste nordmennene til dags dato som har klart denne bragden. I mai kvalifiserte Ruud seg til Italian Open 2019 og vant sin første kamp i en Masters turnering da han slo Dan Evans i første runde. Han slo deretter ut Nick Kyrgios, før han tapte 4–6, 4–6 mot Juan Martín del Potro i tredje runde.
I French Open 2019 tok Casper seg til tredje runde etter å ha slått Ernests Gulbis og 29 seedede Matteo Berrettini før han tapte 3–6, 1–6, 6–7, 8–10 mot Roger Federer. Han tok seg også til andre runde i dobbel sammen med Miomir Kecmanović etter å ha slått to tidligere vinnere i 12 seedede Ivan Dodig og Édouard Roger-Vasselin før de tapte mot Federico Delbonis og Guillermo Durán.
I juli spilte Ruud sin første Wimbledon turnering under Wimbledon 2019 hvor han tapte mot 9 seeded John Isner i første runde. I Generali Open Kitzbühel 2019 kom Ruud til semfinalen etter å ha slått Pablo Carreño Busta, Matthias Bachinger og Pablo Cuevas før han tapte mot Albert Ramos Viñolas. Under US Open 2019 stilte Ruud igjen sammen med Miomir Kecmanović i dobbel og tok seg til tredje runde, etter å ha slått ut tredjeseedede Raven Klaasen og Michael Venus i andre runde. I St. Petersburg Open 2019 tok Ruud seg til kvartfinale før han ble slått ut i tredje sett av Borna Ćorić, 6–3, 5–7, 3–6. Etter en god sesong kvalifiserte Ruud seg til Next Generation ATP Finals 2019, hvor han røk ut etter gruppespillet.
=== 2020 ===
På starten av 2020-sesongen ledet Ruud Norge til 2–1 seier over USA i gruppespillet i ATP-cupen etter å ha slått John Isner 6–7, 7–6, 7–5 før han teamet opp med Viktor Durasovic og slo Austin Krajicek og Rajeev Ram i dobbel. I kampen etter slo Ruud nummer 12 i verden, Fabio Fognini, 6–2, 6–2 og tok med det karrierens største seier til nå, men Norge tapte denne kampen etter tap i dobbel.
Ruud klarte imidlertid ikke å bevare denne formen inn i Australian Open, hvor han tapte i 1. runde i singel med sifrene 3–6, 6–7(6–8), 6–1, 6–4, 6–7(6-10) mot hviterusseren Jagor Herasimaw. Han tapte også i 1. runde i dobbel, fortsatt sammen med Miomir Kecmanović.
Under Argentina Open i februar kom Ruud seg til sin andre finale på ATP-touren, hvor han endte opp med å slå portugisiske Pedro Sousa. Seieren betydde at Ruud ble den første norske vinner av en ATP tour tittel og gikk samtidig forbi faren Christians rekord på nr 39. som høyeste rangerte nordmann på ATPs verdensranking noensinne med en rangering på nr. 34 i verden påfølgende uke. Han er også første nordmann som har klart å spille seg til to ATP-finaler; hans far nådde én finale den gangen han var aktiv. To uker senere spilte Casper Ruud i finalen i Chile Open 2020, men tapte tre sett mot Thiago Seyboth Wild.
I mars kvalifiserte Ruud og Norge seg til World Group I i Davis Cup.
Etter en lang pause på grunn av covid-19 tok Ruud seg for første gang til 3. runde i US Open etter å ha slått Mackenzie McDonald og Emil Ruusuvuori, før han tapte mot Matteo Berrettini.
To uker senere tok Ruud se hele veien til semifinalen i ATP 1000 Masters turneringen Italian Open etter å ha slått Karen Khatsjanov, Lorenzo Sonego, Marin Čilić og Matteo Berrettini. I semifinalen ble det tap 5–7, 3–6 mot verdensener Novak Đoković. Ruud ble dermed første nordmann i semifinalen i en ATP 1000 Masters turnering, ett steg lenger enn faren Christians gamle norske rekord. Prestasjonen i turneringen sendte Ruud opp på en nye karrierebeste på rankingen med en 30. plass. Den påfølgende uken ble det ny semi-finale i Hamburg European Open 2020 som sørget for at Ruud klatret til 25. plass på rankingen. Under French Open 2020 tok han seg til 3. runde som året før, men måtte se seg slått av Dominic Thiem.
=== 2021 ===
Under Australian Open 2021 brøt Ruud en ny barriere da han tangerte sin far Christian ved å nå fjerde runde i turneringen. Han slo Jordan Thompson, Tommy Paul og Radu Albot før han møtte Andrej Rubljov i fjerde runde hvor det endte 2–6, 6–7, 3–7, etter at han måtte trekke seg etter det jevne andre settet. Resultatet førte ham opp på ny karriere-beste på rankingen, med en 24. plass. Noen uker senere tok han seg til kvartfinalen i ATP 500-turneringen i Acapulco, men måtte igjen kaste inn håndkleet grunnet skade, denne gangen før kampen mot Alexander Zverev startet.
Under Monte-Carlo Masters 2021 noterte Ruud seg for sin andre seier over en topp 10-spiller da han slo Diego Schwartzman 6–3, 6–3 i andre runde. Han slo deretter Pablo Carreño Busta og Fabio Fognini slik at han nådde sin andre semifinale i en ATP Masters 1000-turnering. Der ble det tap mot Andrej Rubljov.
Under BMW Open 2021 tok Ruud seg til semifinalen, hvor han tapte mot Nikoloz Basilashvili.
Under Mutua Madrid Open 2021 noterte Ruud seg for sin første seier over en topp 5 spiller når han slo Stefanos Tsitsipas 7–6, 7–4, 6–4 i tredje runde. I kvartfinalen slo han Alexander Bublik og tok seg dermed til sin tredje strakte ATP Masters 1000 semifinale på grus. I semifinalen ble derimot Matteo Berrettini for sterk. Resultatet i turneringen betydde at Ruud kom inn topp 20 på rankingen for første gang i karrieren med en 16. plass.
Under Geneva Open 2021 tok Ruud seg til sine fjerde strake semifinale på ATP-touren og deretter til sin første finale for året, og fjerde finale i karrieren etter å ha slått Pablo Andújar i semifinalen. I finalen slo han Denis Shapovalov i strake sett og sikret seg dermed karrierens andre tittel.
Under Wimbledon-turneringen 2021 spilte Ruud og makkeren André Göransson seg til kvartfinalen i double-turneringen.
Under Swedish Open 2021 vant Ruud finalen mot Federico Coria; dette var årets andre turnering for Ruud, og tredje totalt. En uke senere gikk Ruud til topps i Swiss Open 2021 etter å ha slått Hugo Gaston 6–3, 6–2 i finalen, og tok dermed sin fjerde tittel. Uken deretter igjen gikk han til topp i Generali Open Kitzbühel 2021 og tok sin tredje tittel på tre uker, en prestasjon ingen hadde gjort siden Andy Murray i 2011. Dette var Ruud femte tittel og resultatet førte han også opp på karriere beste med 12. plass på rankingen.
I Canadian Open 2021 nådde han sin første kvartfinale i en Masters 1000 turnering på hardcourt hvor han tapte mot Stefanos Tsitsipas. Resultatet førte Ruud opp på 11. plass på rankingen. Den påfølgende uken nådde han en ny Masters 1000 kvartfinale i Cincinnati Masters 2021 men måtte igjen se seg slått, denne gang av Alexander Zverev.
Den 13. september klatret Ruud til nummer 10 på rankingen, nok en karriere-beste.
Mot slutten av september ble Ruud valgt til å representere laget til Europa i Laver Cup 2021. Ruud vant turneringens første kamp mot Reilly Opelka, en turnering Europa endte opp med å vinne 14–1 over laget fra resten av verden.
I starten av oktober vant Ruud sin først hardcourt-turnering og sin femte turnering i 2021, i San Diego Open 2021. Han slo Andy Murray, Lorenzo Sonego, Grigor Dimitrov og i finalen Cameron Norrie 6–0, 6–2.
I starten av november sikret Ruud seg plass i ATP-sluttspillet under Paris Masters, etter å ha vært en av sesongens åtte beste spillere.I ATP-sluttspillet 2021 tok Ruud seg til semifinale etter å ha vunnet mot Cameron Norrie og Andrej Rubljov og tapt mot Novak Đoković i gruppespillet. I semifinalen tapte han mot Daniil Medvedev.
Ruud endte året som nummer 8 i verden på rankingen.
=== 2022 ===
Ruud vant sin syvende tittel i februar da han vant Argentina Open 2022 etter å ha slått Diego Schwartzman i finalen. Dette var hans andre tittel i Argentina Open.
I månedsskifte mars april tok Ruud seg til sin første finale på Masters 1000 nivå i Miami Open 2022 etter å ha slått Henri Laaksonen, Alexander Bublik, Cameron Norrie, Alexander Zverev og Francisco Cerundolo. I finalen ble det tap mot spanjolen Carlos Alcaraz.
I mai tok Ruud seg til semifinalen i Italian Open hvor det ble tap mot Novak Djokovic.
21. mai - Ruud vinner sin åttende tittel da han vinner Geneva Open 2022, etter å ha slått João Sousa i finalen.
I French Open 2022 tok Ruud seg helt til finalen i en grand slam som første nordmann i historien og første skandinav siden Robin Söderling i 2010. På vei til finalen slo han Jo-Wilfried Tsonga i hans siste kamp i karrieren, Emil Ruusuvuori, Lorenzo Sonego, Hubert Hurkacz, Holger Rune og Marin Čilić. Resultatet tok han opp på ny karrierebeste med sjetteplass på rankingen. I finalen ble det tap mot Rafael Nadal i strake sett.
13. juni - Ruud oppnår ny karrierebeste med femteplass på ATP-rankingen.I juli vant Ruud Swiss Open Gstaad for andre året på rad og tok sin niende ATP tittel etter å ha slått Matteo Berrettini i finalen.
Ruud nådde sin andre Grand Slam finale under US Open 2022. På veien til finalen slo han Kyle Edmund, Tim Van Rijthoven, Tommy Paul, Corentin Moutet, Matteo Berrettini og Karen Khatsjanov. I finalen møtte han Carlos Alcaraz. Der måtte Ruud se seg slått i det som var en kamp om både tittel og verdensener tittel. Resultet betydde at Ruud klatret til nummer 2 på verdensrankingen.
== Store finaler ==
=== Grand Slam finaler ===
==== Singles: 2 (2 finaletap) ====
=== ATP-sluttspill finaler ===
==== Singel: 1 (1 finaletap) ====
=== Masters 1000 finaler ===
==== Singel: 1 (1 finaletap) ====
== Statistisk oversikt ==
=== ATP-finaler ===
==== Singel: 14 (9 titler, 6 finaletap) ====
=== Challenger- og Future-finaler ===
==== Singel: 9 (3 titler, 6 finaletap) ====
=== Tidslinje, singel ===
Oppdatert etter Australian Open 2023.
=== Tidslinje, dobbel ===
== Statistikk mot andre spillere ==
=== Seire over topp 10 spillere ===
Ruud har 9–21 (30%) statistikk mot spillere som var ranket topp 10 når kampen ble spilt.
=== Topp 10-spillere ===
Ruuds kamper mot spillere som noen gang har vært ranket topp-10 på ATPs verdensranking. Bare ATP-tourens hovedrundekamper teller:
* Statistikken er oppdatert 20. november 2022.
=== Statistikk mot spillere ranket 11–20 ===
Ruuds statistikk mot alle som noen gang har vært på 11.-20.-plass på ATPs verdensranking. Bare ATP-tourens hovedrundekamper teller:
* Statistikken er oppdatert 9. januar 2023.
== Nasjonal og internasjonal deltagelse ==
=== Finaler i lagturneringer: 2 (1 tittel, 1 finalist) ===
=== Davis Cup (23–9) ===
indicates the result of the Davis Cup match followed by the score, date, place of event, the zonal classification and its phase, and the court surface.
=== ATP-cupen (5–5) ===
=== United-cupen (1–1) ===
=== Laver Cup (2–0) ===
== Lengste vinnerrekke ==
=== 13 kampers vinnerrekke (2021) ===
== ATP Tour premiepenger ==
Statistikken er oppdatert 17. januar 2023
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Casper Ruud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Casper Ruud på Internet Movie Database
(en) Casper Ruud hos The Movie Database
(de) Casper Ruud – Munzinger Sportsarchiv
(en) Casper Ruud – ATP-touren
(en) Casper Ruud – ITF Tennis
(en) Casper Ruud – Davis-cupen
(en) Casper Ruud på Twitter
(no) Casper Ruud på Facebook
(en) Casper Ruud på coretennis.net
(en) Casper Ruud på tennislive.net | Ole Kristian Ruud (født 2. oktober 1958 i Lillestrøm) er en norsk musiker (klarinett) bosatt på Skedsmokorset, kjent som leder av det meste av nasjonens symfoniorkestre. | 190,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Haugen | 2023-02-04 | Trond Haugen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Trond Haugen (født 16. februar 1970 i Lillehammer, Oppland, oppvokst i Vang, Hedmark)er en norsk kritiker og litteraturviter. Han disputerte i 2004 med avhandlingen «Forgjengelighetens poetikk : en studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar».
Haugen var redaktør i Vinduet fra 2002–2003. Fra 2003–2007 var han leder av Norsk kritikerlag. Han er litteraturanmelder i Dagsavisen og arbeider som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
| Trond Haugen (født 16. februar 1970 i Lillehammer, Oppland, oppvokst i Vang, Hedmark)er en norsk kritiker og litteraturviter. Han disputerte i 2004 med avhandlingen «Forgjengelighetens poetikk : en studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar».
Haugen var redaktør i Vinduet fra 2002–2003. Fra 2003–2007 var han leder av Norsk kritikerlag. Han er litteraturanmelder i Dagsavisen og arbeider som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
== Referanser == | Trond Haugen (født 16. februar 1970 i Lillehammer, Oppland, oppvokst i Vang, Hedmark)er en norsk kritiker og litteraturviter. | 190,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaldeisk_ritus | 2023-02-04 | Kaldeisk ritus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristne begrep', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Riter innen den katolske kirke', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | Den kaldeiske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige katolikatet Selevkia-Ktesifon i Persia. Den har navnet sitt etter det historiske persiske landskapet Kaldea. Ritusen betegnes også som østsyrisk ritus (i motsetning til den antiokenske ritus, som også omtales som vestsyrisk eller syrisk), assyrisk ritus eller persisk ritus.Ritusen er i dag i bruk i én «gammelorientalsk» kirke og to orientalske katolske kirker:
Den assyriske kirke i øst
Den kaldeisk-katolske kirke
Den syro-malabariske katolske kirke
| Den kaldeiske ritus er den kristne ritus som har sitt opphav i det oldkirkelige katolikatet Selevkia-Ktesifon i Persia. Den har navnet sitt etter det historiske persiske landskapet Kaldea. Ritusen betegnes også som østsyrisk ritus (i motsetning til den antiokenske ritus, som også omtales som vestsyrisk eller syrisk), assyrisk ritus eller persisk ritus.Ritusen er i dag i bruk i én «gammelorientalsk» kirke og to orientalske katolske kirker:
Den assyriske kirke i øst
Den kaldeisk-katolske kirke
Den syro-malabariske katolske kirke
== I Norge ==
Det er en kaldeisk forening i Norge, St. Joseph forening for Kaldeere i Norge, som jevnlig arrangerer messer i kaldeisk ritus.
== Referanser == | Den kaldeisk-katolske kirke er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den kaldeiske ritus og bruker syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. | 190,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Port%C3%B8r | 2023-02-04 | Portør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse- og omsorgsyrker'] | En portør er en tilsatt ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner som arbeider med å hente og bringe. Arbeidsoppgavene kan blant annet omfatte å hente pasienter til operasjon og bringe dem tilbake til avdelingen etter operasjonen, hente skittentøy fra avdelingene og levere rent tøy, skifte lyspærer, kjøre tomme senger til og fra lager og så videre. De komprimere hvis det oppstår hjertestans med hjerte og lungeredning ved hjertestans på sykehuset. For å komme inn på portørfaget, må du ta helsefagarbeider linje eller ambulansefag på videregående skole. Portørfag består stortsett av helseservice og ambulansefag.
I Norge har det blitt mulig å ta fagbrev som portør. Første portør som fikk fagbrev i Norge er Leif Moen fra Stavanger Universitetsjukehus, men første person som gikk i lære i portørfaget er Natalia Rozalik også på Stavanger Universitetsjukehus.
| En portør er en tilsatt ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner som arbeider med å hente og bringe. Arbeidsoppgavene kan blant annet omfatte å hente pasienter til operasjon og bringe dem tilbake til avdelingen etter operasjonen, hente skittentøy fra avdelingene og levere rent tøy, skifte lyspærer, kjøre tomme senger til og fra lager og så videre. De komprimere hvis det oppstår hjertestans med hjerte og lungeredning ved hjertestans på sykehuset. For å komme inn på portørfaget, må du ta helsefagarbeider linje eller ambulansefag på videregående skole. Portørfag består stortsett av helseservice og ambulansefag.
I Norge har det blitt mulig å ta fagbrev som portør. Første portør som fikk fagbrev i Norge er Leif Moen fra Stavanger Universitetsjukehus, men første person som gikk i lære i portørfaget er Natalia Rozalik også på Stavanger Universitetsjukehus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av portør | En portør er en tilsatt ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner som arbeider med å hente og bringe. Arbeidsoppgavene kan blant annet omfatte å hente pasienter til operasjon og bringe dem tilbake til avdelingen etter operasjonen, hente skittentøy fra avdelingene og levere rent tøy, skifte lyspærer, kjøre tomme senger til og fra lager og så videre. | 190,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Kjelstrup | 2023-02-04 | Richard Kjelstrup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske klarinettister', 'Kategori:Norske musikkprofessorer'] | Richard F. Kjelstrup (født 3. oktober 1917, død 23. desember 1997) var en norsk klarinettist og pedagog.I en årrekke var han Norges ledende utøver på sitt instrument, og mange av dagens profesjonelle klarinettister og klarinettpedagoger har vært hans elever. Hans eldre bror var fiolinisten Aage Kjelstrup som spilte 2. fiolin i Oslo Filharmoniske Orkester i siste del av musikerkarrièren etter å ha vært fiolinist og kapellmester på restauranter i en årrekke.
Kjelstrup var elev ved 4. divisjon musikkskole i 1937, samtidig som han ble med som militærmusiker i Bergen 1937–41. Han studerte med Fritz Hofmann og spilte samtidig i Bergen Filharmoniske Orkester. Så bars det til Oslo for å studere med Oslo Filharmoniske Orkesters legendariske soloklarinettist Erling Carlsen. Senere studerte han med den franske klarinettlegenden Louis Cahuzac, og han førte Cahuzacs faglige prinsipper og spillestil til Norge.
Han var en tid musikksjef i Hans Majestet Kongens Garde. I hovedstaden spilte han i Nationaltheatrets orkester (1946–55) og deretter i Oslo Filharmoniske Orkester (1955–73). Fra 1962 var han orkestrets soloklarinettist.
Han var en av stifterne av Den Norske Blåsekvintett i 1955, og her musiserte han sammen med norske toppmusikere som fløytisten Ørnulf Gulbransen, oboisten Tom Klausen, hornisten Ivar Bratlie og fagottisten Torleiv Nedberg.
Han spilte regelmessig kammermusikk med Hindarkvartetten.
Han var førsteamanuensis i klarinett ved den nystartede Norges musikkhøgskole 1973–84, professor samme sted (1985), samt lærer ved Barratt Due musikkinstitutt 1973–94. Han var også dirigent for flere korps.
Til Kjelstrups minne er det utgitt en CD med arkivopptak av Kjelstrup som solist og kammermusiker. En av hans elever, dirigenten Ole Kristian Ruud, har skrevet tekstboken med biografisk stoff om Kjelstrup. Albumet rommer en rekke arkivopptak med Kjelstrup hvor han framfører verk av blant andre Bjarne Brustad og kan oppleves som solist og kammermusiker. Læreren Erling Carlsen kan også høres på Cd' en.
| Richard F. Kjelstrup (født 3. oktober 1917, død 23. desember 1997) var en norsk klarinettist og pedagog.I en årrekke var han Norges ledende utøver på sitt instrument, og mange av dagens profesjonelle klarinettister og klarinettpedagoger har vært hans elever. Hans eldre bror var fiolinisten Aage Kjelstrup som spilte 2. fiolin i Oslo Filharmoniske Orkester i siste del av musikerkarrièren etter å ha vært fiolinist og kapellmester på restauranter i en årrekke.
Kjelstrup var elev ved 4. divisjon musikkskole i 1937, samtidig som han ble med som militærmusiker i Bergen 1937–41. Han studerte med Fritz Hofmann og spilte samtidig i Bergen Filharmoniske Orkester. Så bars det til Oslo for å studere med Oslo Filharmoniske Orkesters legendariske soloklarinettist Erling Carlsen. Senere studerte han med den franske klarinettlegenden Louis Cahuzac, og han førte Cahuzacs faglige prinsipper og spillestil til Norge.
Han var en tid musikksjef i Hans Majestet Kongens Garde. I hovedstaden spilte han i Nationaltheatrets orkester (1946–55) og deretter i Oslo Filharmoniske Orkester (1955–73). Fra 1962 var han orkestrets soloklarinettist.
Han var en av stifterne av Den Norske Blåsekvintett i 1955, og her musiserte han sammen med norske toppmusikere som fløytisten Ørnulf Gulbransen, oboisten Tom Klausen, hornisten Ivar Bratlie og fagottisten Torleiv Nedberg.
Han spilte regelmessig kammermusikk med Hindarkvartetten.
Han var førsteamanuensis i klarinett ved den nystartede Norges musikkhøgskole 1973–84, professor samme sted (1985), samt lærer ved Barratt Due musikkinstitutt 1973–94. Han var også dirigent for flere korps.
Til Kjelstrups minne er det utgitt en CD med arkivopptak av Kjelstrup som solist og kammermusiker. En av hans elever, dirigenten Ole Kristian Ruud, har skrevet tekstboken med biografisk stoff om Kjelstrup. Albumet rommer en rekke arkivopptak med Kjelstrup hvor han framfører verk av blant andre Bjarne Brustad og kan oppleves som solist og kammermusiker. Læreren Erling Carlsen kan også høres på Cd' en.
== Premier ==
Lindemanprisen 1991
== Referanser == | Richard F. Kjelstrup (født 3. | 190,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Invergordon | 2023-02-04 | Invergordon | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Invergordon (skotsk-gælisk: Inbhir Ghòrdain eller An Rubha) er en by og en havn i Easter Ross i regionen Highland i Skottland. Byen ligger i sognet Rosskeen ved bukten Cromarty Firth, som er en sidearm av Moray Firth på den skotske nordøstkysten. Byen hadde beregnet 3930 innbyggere i 2020.
| Invergordon (skotsk-gælisk: Inbhir Ghòrdain eller An Rubha) er en by og en havn i Easter Ross i regionen Highland i Skottland. Byen ligger i sognet Rosskeen ved bukten Cromarty Firth, som er en sidearm av Moray Firth på den skotske nordøstkysten. Byen hadde beregnet 3930 innbyggere i 2020.
== Historie ==
Invergordon fikk navnet sitt fra adelsmannen William Gordon, en lokal grunneier på begynnelsen av 1700-tallet. I århundrer var eiendommen som Invergordon nå står på kjent som Inverbreakie, «munningen av Breakie», Breakie er antagelig bekken som kommer inn i Firth ved broen Rosskeen Bridge, nær den gamle sognekirken vest for den nåværende byen.Byen bygget opp rundt havnen som ble etablert i 1828. Området ble en politiområde i 1863 og Invergordons rådhus sto ferdig i 1871.Invergordon Grain Distillery, drevet av whiskygiganten Whyte & Mackay (med eiere på Filippinene), ble etablert i 1959. Tiknyttet destilleriet var sekkepipebandet Invergordon Distillery Pipe Band som ble dannet i 1964.I 1971 åpnet British Aluminium Company, som var 47 % eid av Reynolds Metals, et aluminiumsverk i Invergordon.Fra begynnelsen av 70-tallet ble oljeindustri viktig for Invergordon, og et verft for bygging og reparasjon av oljerigger ble åpnet i Nigg like ved. Verftet er fortsatt i drift.Den dype havna i Invergordon gjør at byen årlig blir besøkt av flere cruiseskip med turister som besøker det skotske høylandet.
== Marinebase ==
Sjøforsvarsinstituttet ble designet i 1914 av Edinburgh-arkitekten Stewart Kaye i påvente av første verdenskrig. Invergordon har vært benyttet som havn av Royal Navy siden 1800-tallet, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble det en offisiell marinebase. I 1915 eksploderte krysseren HMS «Natal» som lå for anker i Invergordon, over 300 mennesker omkom. Marinebasen var stedet for Invergordon-mytteriet i 1931, hvor rundt 1000 sjøfolk i den britiske atlanterhavsflåten i skip fra Royal Navy ved Invergordon i to dager var i åpent mytteri. Det var ett av de få militære streiker i britisk historie, men forårsaket panikk på aksjebørs i London og økte Storbritannias økonomiske problemer og tvang landet ut av gullstandarden 21. september 1931. Levningene av marinebasen kan ses i tankene som ligger bak byens sentrum; havnen som pleide å ha brensel og vannforsyninger.Invergordon ble oppgitt som base av Royal Navy under den andre verdenskrig siden byen lå innenfor rekkevidden av tyske fly fra baser på det europeiske fastlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Invergordon Community On Line | Invergordon (skotsk-gælisk: Inbhir Ghòrdain eller An Rubha) er en by og en havn i Easter Ross i regionen Highland i Skottland.Gittings, Bruce; Munro, David: «Invergordon». | 190,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_fra_L%C3%B8nneberget | 2023-02-04 | Emil fra Lønneberget | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrid Lindgrens bøker', 'Kategori:Astrid Lindgrens karakterer', 'Kategori:Bokserier', 'Kategori:Bøker fra 1963', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For TV-serien basert på denne bokserie, se Emil i Lønneberget. For den første filmen basert på bokserien, se Emil i Lønneberget (film).
Emil fra Lønneberget eller Emil i Lønneberget (svensk: Emil i Lönneberga) er en barnebokserie om Astrid Lindgrens litterære figur Emil Svensson, med tre hovedbøker utgitt i 1963 (1964 på norsk), 1966 og 1970.Flere sanger fra Emil-filmene er kjent: kjenningsmelodien «Hujedamej, sånt barn han var», «Du kära, lilla snickerbo» og «Idas sommervise» («Du ska inte tro det blir sommar»). Disse sangene har tekst av Astrid Lindgren og musikk av Georg Riedel.
Emil var for øvrig favorittfiguren til Astrid Lindgrens far, Samuel August, fordi både han og Emil var barn i samme tidsperiode og område. Astrid Lindgren har beskrevet det slik: «När Emil sprang omkring på sina barfotaben i Lönneberga, var Samuel August en ungefär likadan liten Smålandspojk i en socken strax intill, fastän han sannolikt inte gjorde fullt så många hyss.».
| For TV-serien basert på denne bokserie, se Emil i Lønneberget. For den første filmen basert på bokserien, se Emil i Lønneberget (film).
Emil fra Lønneberget eller Emil i Lønneberget (svensk: Emil i Lönneberga) er en barnebokserie om Astrid Lindgrens litterære figur Emil Svensson, med tre hovedbøker utgitt i 1963 (1964 på norsk), 1966 og 1970.Flere sanger fra Emil-filmene er kjent: kjenningsmelodien «Hujedamej, sånt barn han var», «Du kära, lilla snickerbo» og «Idas sommervise» («Du ska inte tro det blir sommar»). Disse sangene har tekst av Astrid Lindgren og musikk av Georg Riedel.
Emil var for øvrig favorittfiguren til Astrid Lindgrens far, Samuel August, fordi både han og Emil var barn i samme tidsperiode og område. Astrid Lindgren har beskrevet det slik: «När Emil sprang omkring på sina barfotaben i Lönneberga, var Samuel August en ungefär likadan liten Smålandspojk i en socken strax intill, fastän han sannolikt inte gjorde fullt så många hyss.».
== Handling ==
Emil Svensson, en blond gutt i 5–7-årsalderen, bor på bondegården Katthult i grenda Lönneberga i Småland omkring år 1900, sammen med sin lillesøster Ida, mor Alma og far Anton, gårdsgutten Alfred og en tjenestejente som heter Lina som ikke kan tolerere Emils sprell. Iblant kommer Krösa-Maja ("Tyttebær-Maja") til Katthult for å hjelpe til i husholdet, og fortelle historier om utburder, spøkelser, mordere og andre forferdeligheter. Emil, som i virkeligheten er veldig snill, gjør mer "hyss" (sprell) enn det er dager på året, hvilket en dag gjør Lönneberga-boene sinte og samler inn penger til moren Alma for å sende Emil til Amerika, som hun ikke går med på. Alma skriver ned Emils alle "hyss" i skrivebøker, fordi Emil skal minnes hvilke "hyss" han gjort som gutt da han er stor, og da er formann i Lönneberga kommunalnemnd.
I de tre hovedbøkene om Emil må man følge flere av hans "hyss":
=== Emil fra Lønneberget ===
Emil putter hodet ned i suppebollen en dag da kjøttsuppe serveres til middag i Katthult, men hodet blir sittende fast i bollen.
En dag i juni skal det være fest i Katthult. Før pappa Anton heiser flagget, heiser Emil opp lille Ida i flaggstangen, og blir deretter låst inn i snekkerbua hvor han må tenke over sitt sprell og spikker en trefigur mens han venter til han blir sluppet ut. Men denne gangen rømmer Emil på en planke, som han plasserer mellom snekkerbuas vindu og matbuas vindu på den andre siden, og har i matbua sin egen lille fest med pølser. Men han spiser ikke opp den siste pølsen, som da serveres til fru Petrell, som hadde reist til Katthult helt fra Vimmerby for å smake Almas gode pølser.
En dag i juli reiser Alfred til Hultsfred for å avlegge verneplikt på Hultsfreds slätt. Moren Alma, pappa Anton og Lina skal reise til Hultsfred for å treffe Alfred, og Emil og Ida må ikke følge med. Men Emil ritil Hultsfred likevel, på hesten Jullan. (Dette kapittel er ikke medtatt i filmatiseringen)
=== Nye sprell av Emil fra Lønneberget ===
En dag i juli fanger Emil pappa Anton i en rottefelle, og hiver samme dag paltrøre og røstipotet-røre på sin far, og spikker sin hundrede trefigur. Den siste oktober samme år er det høst-marked i Vimmerby, hvor Emil lykkes skremme vettet av fru Petrell og alle Vimmerby-boene som tror en komet skal komme - men også skaffe seg hesten Lukas gratis.
Straks før vinteren bestemmer Emil seg for å grave ulvestue, etter Krösa-Majas historier om ulver som levde i Småland før i tiden. Straks før jul slaktes den store julegrisen. Mor Alma sender Emil til fattighuset med en stor kurv med julemat og en snus-boks særlig til Alfreds farfar Stolle-Jocke, men på andre juledagen kommer Alfreds farfar til Katthult fra fattighuset, sammen med Lill-Klossan, for å fortelle at de ikke fått noen julemat, og han har ikke fått snus, på grunn av Kommandoran, det største og sterkeste fattiglemmet som er blitt satt til å kommandere i fattighuset (hvilket ikke hadde skjedd hvis Emil hadde blitt kommunalnemndeformann), fordi Kommandoran saboterte allting gjennom å ta all julemat (og Jockes snus) som mor Alma hadde Hun beholder alt sammen selv. Men når hun oppdaget at en pølse var borte, og så langt som ingen bekjente at denne tatt pølsen, satt Kommandoran i sitt rom på loftet hvor hun spiste og spiste all julematen så hun kunnet sprekke og snuste opp alt Jockes snus.
Emil bestemmer seg for å lure Kommandoran til Skorphult, hvor mor Alma og pappa Anton er på julefest, og deretter ber han alle fattiglemmene til Katthult på julefest, som senere er kalt "Stora tabberaset i Katthult". De får all julematen som ennå finnes i matbua, men som egentlig var til julefesten på tredje juledagen da slektningene i Ingatorp kommer til Katthult, men Emil anser at de er "tjukke nok" og fattiglemmene behøver julematen mye bedre. Da Kommandoran får rede på at fattiglemmene har gått til Katthult, går hun til Katthult for å sende dem hjem. Men hun blir ulykkelig nok fanget i Emils ulvestue. Emil anser at det er en nødvendig straff for Kommandoran, for hennes synder og skrekkelige oppførsel mot Stolle-Jocke og de andre fattige. Emil undrer hvem som må ha tatt den pølsen som Kommandoran påstod hadde forsvunnet, og Kommandoran bekjenner at hun tok den men hun glemte at det var hun selv som tatt pølsen. Emil forlater Kommandoran til slutt, og ber Alfred å hjelpe henne opp fra ulvestuen. Men Kommandoran bestemmer seg for å flykte fra Katthult, og aldri sette sin fot der igjen.
=== Emil fra Lønneberget gir seg ikke ===
En lørdag er det auksjon i Backhorva, fordi Backhorva-familien skal utvandre til Amerika og derfor må de selge alle deres eiendommer. Emil lykkes med å gjøre flere vanvittige innkjøp, dette gjør pappa Anton sint. Dagen etter auksjonen later Emil som at lille Ida har tyfus gjennom å male ansiktet hennes blått. En sommernatt skjer det noe skrekkelig, da suggen Emils pappa kjøpt på auksjonen føder elleve unger og biter i hjel ti av den. Men den ellevte grisungen reddes av Emil, som som måtte på do om natten, og da hørte han en grisunge skrike for sitt liv. Et par dager senere dør suggen i en merkelig sykdom. Emil bestemmer seg for å ale opp grisungen selv.
En sommerdag brygger mor Alma kirsebærvin til fru Petrell, men Emil og grisungen spiser opp kirsebærene som blir til overs. Men dette gjør dem så fulle at de forårsaker så store forferdeligheter at man ikke kan tale om det. Etter det blir Emil sendt til Lönneberga godtemplarforening, for å avlegge løfte om edruelighet for resten av livet. Han bestemmer seg for å holde hele Katthult i edruelighet, og begynner med å ødelegge flaskene med fru Petrells kirsebærvin. Da sommeren er slutt, skal Emil begynne skolen, og viser seg være best i klassen.
En søndag i november er det husforhør i Katthult. Mor Alma blir sint på Lina, som alltid svarer feil på prostens spørsmål om Adam og Eva. Etter forhøret er det middag med ostkaka til dessert. Når Emil har spist ostekake, ber moren Alma ham å gå ut for å stenge inn hønene. Samtidig setter Emil haspen på dass-døren også, uten noen tanke på at noen kanskje sitter der inne. Pappa Anton blir dermed sperret inne på dasset, og blir rasende på Emil. Han forsøker ta seg ut gjennom det lille vinduet ovenfor døren, der han blir sittende fast frem til Alfred til slutt kommer med en sag og sager ham løs.
En dag når Emil spikker rakepinner sammen med Alfred, spikker Alfred seg i venstre tommelen. Han blir straks før jul syk i en dødelig sykdom som trolig er sepsis, samtidig som en stor snøstorm inntreffer i Småland. Emil bestemmer seg for å, tross stormen og mammas og pappas ord at det ikke går å ta Alfred til doktoren, å ta Alfred på sleden til doktoren i Mariannelund, hvor Emil og hesten Lukas til slutt er fremme etter en hard kamp i den harde snøen og takket være hjelp fra en snøplog. Dagen før julaften kan Alfred reise hjem, og Lönneberga-boene som får rede på Emils heltedåd jubler og tilgir ham for alle hans sprell.
== Bøkene ==
Hovedbøker:
1963 – Emil i Lönneberga, på norsk: 1964 Emil fra Lønneberget
1966 – Nya hyss av Emil i Lönneberga, på norsk: 1966 Nye sprell av Emil fra Lønneberget
1970 – Än lever Emil i Lönneberga, på norsk: 1970 Emil fra Lønneberget gir seg ikkeØvrige bøker:
1972 – Den där Emil, på norsk: 1972 Nei, han Emil fra Lønneberget
1976 – När Emil skulle dra ut Linas tand, på norsk: 1976 Da Emil skulle trekke Linas tann (én-episodes billedbok)
1984 – Stora Emilboken (bind av de tre hovedbøkene)
1984 – När lilla Ida skulle göra hyss, på norsk: 1984 Da Ida også ville i snekkerbua! (én-episodes billedbok)
1985 – Emils hyss nr 325, på norsk 1985 Emils spell nr 325 (én-episodes billedbok)
1986 – Inget knussel, sa Emil i Lönneberga, på norsk: 1986 Ikkeno' knussel, sa Emil fra Lønneberget (én-episodes billedbok)
1995 – Emil med paltsmeten
1997 – Emil och soppskålen, på norsk: 1997 Emil og suppebollen (én-episodes billedbok)Bøkene om Emil i Lønneberget er illustrert av Björn Berg.
== Film og TV ==
De tre hovedbøkene er blitt filmatisert som samproduksjoner mellom Sverige og Vest-Tyskland, med Olle Hellbom som regissør og barneskuespilleren Jan Ohlsson som hovedrolleinnehaver. Filmene har siden 1970-tallet vært populære gjengangere som serier på norsk og svensk barne-TV og gjort Emil kjent for flere generasjoner. Særlig har skuespilleren og visedikteren Allan Edwall gjort inntrykk med sin komiske framstilling av Emils far Anton Svensson, som rasende jager sønnen inn til snekkerbua hver gang gutten har gjort et sprell. Det berømte ropet «Eeeemiil, förgrömmande onge!» var Edwalls eget forslag og står ikke nevnt i bøkene.
Filmene1971 – Emil i Lönneberga, norsk tittel: Emil i Lønneberget
1972 – Nya hyss av Emil i Lönneberga, norsk tittel: Nye streker av Emil i Lønneberget
1973 – Emil och griseknoen, norsk tittel: Emil og grisungenTV-serienEmil i Lønneberget, en svensk TV-serie på 13 episoder, i stor grad basert på materiale fra de tre filmene. Den totale spilletiden er på ca. 6,5 timer. Den ble første gang sendt på NRK i 1977.
== Referanser == | Emil i Lønneberget (orig: Emil i Lönneberga) er en svensk barne- og familiefilm som hadde premiere på Grand i Vimmerby 4. desember 1971, i regi av Olle Hellbom og med Astrid Lindgren som forteller (Inger Teien som norsk forteller), og den første av tre langfilmer basert på Astrid Lindgrens barnebokserie Emil fra Lønneberget, hvilka senere ble klippet til TV-serien Emil i Lønneberget. | 190,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patriark | 2023-02-04 | Patriark | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kristendom', 'Kategori:Patriarker'] | En patriark er en biskop med særskilt høy status. Bispedømmet eller kirken som ledes av en patriark, heter patriarkat. Fem patriarkater har røtter i oldkirken. De andre har kommet til på senere tidspunkter, enten som belønning for lojalitet mot kirken eller av religionspolitiske grunner.
| En patriark er en biskop med særskilt høy status. Bispedømmet eller kirken som ledes av en patriark, heter patriarkat. Fem patriarkater har røtter i oldkirken. De andre har kommet til på senere tidspunkter, enten som belønning for lojalitet mot kirken eller av religionspolitiske grunner.
== Oldkirkens patriarkater ==
Oldkirken hadde fem patriarkater. De ble (eller sies å ha blitt) grunnlagt av apostler. De hadde samme rang, men en fast «æresorden»:
Roma (grunnlagt av Peter og Paulus)
Konstantinopel (dagens Istanbul, grunnlagt av Andreas)
Alexandria (grunnlagt av Markus)
Antiokia (dagens Antakya, grunnlagt av Peter)
Jerusalem (grunnlagt av alle apostlene i fellesskap)I en periode i senantikken fantes det også et patriarkat i Karthago, men siden patriarken var underordnet Roma, var tittelen her en ren ærestittel. Patriarkatet opphørte på 600-tallet.
== Patriarker etter kirke ==
=== Den assyriske kirkes patriarker ===
Den assyriske kirke i øst ble splittet fra resten av den kristne kirke i det 5. århundre. Den ledes av en katolikos-patriark. Hans sete var først Selevkia-Ktesifon, men ble flyttet flere ganger (853 til Bagdad, 1265 til Tabriz, 1368 til Mossul, 1403 til Alqosh, 1662 til Qudshanis, 1918 til Bagdad, 1940 til Chicago). Siden 1968 fins det to konkurrerende overhoder for den assyriske kirke i øst:
Katolikos-patriark for den hellige katolske apostoliske assyriske kirke i øst (med sete i Chicago)
Katolikos-patriark for den gamle apostoliske og katolske kirke i øst (med sete i Bagdad)
=== Den husitiske kirkes patriark ===
Den tsjekkoslovakiske husittiske kirke, som ble grunnlagt i 1924, ledes av en patriark med sete i Praha.
=== Den katolske kirkes patriarker ===
Ett av de katolske patriarkatene går direkte tilbake til oldkirken, nemlig Roma. De andre patriarkatene ble enten opprettet for overhodene av orientalske katolske kirker eller som ærestitler for utvalgte erkebispedømmer. Bare de førstnevnte har egen kirkelig jurisdiksjon (såkalte store patriarkater). De resterende katolske patriarkatene betegnes som små, hvorav noen har sitt faktiske sete i patriarkatet, mens andre er rent titulære patriarkater.
De nåværende katolske patriarkatene har følgende æresorden:
Roma (med paven som overhode for hele den katolske kirke og patriark for den romersk-katolske ritus)
Alexandria med sete i Kairo (koptisk-katolsk, stort)
Antiokia med sete i Damaskus (melkittisk-katolsk, stort)
Antiokia med sete i Bkerke (maronittisk-katolsk, stort)
Antiokia med sete i Beirut (syrisk-katolsk, stort)
Babylon med sete i Bagdad (kaldeisk-katolsk, stort)
Kilikia med sete i Beirut (armensk-katolsk, stort)
Jerusalem (romersk-katolsk, i visse henseender stort)
Venezia (romersk-katolsk, lite)
Vestindia (romersk-katolsk, titulært, vakant siden 1963)
Lisboa (romersk-katolsk, lite)
Østindia (romersk-katolsk, titulært)
Alexandria (melkittisk-katolsk, titulært)
Jerusalem (melkittisk-katolsk, titulært)Flere historiske romersk-katolske patriarkater har blitt opphevet. Disse er:
Alexandria (titulært siden 1215, opphevet 1964)
Antiokia (titulært siden 1268, opphevet 1964)
Aquileia (lite siden 699, opphevet 1751)
Bourges (lite, bare en kort periode på 1200-tallet)
Grado (lite, opphevet 1451)
Konstantinopel (titulært siden 1253, opphevet 1964)
=== De orientalske ortodokse kirkers patriarker ===
De fleste orientalske ortodokse kirker har patriarker som overhoder. Noen bruker tittelen katolikos istedenfor (eller i tillegg til) patriark.
Paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika med sete i Kairo (koptisk)
Patriarken av Antiokia og hele Orienten med sete i Damaskus (syrisk-ortodoks)
I den armenske apostoliske kirke brukes både katolikos- og patriarktittelen, men i denne kirken har en katolikos høyere rang enn en patriark.
Kirkens overhode har tittelen katolikos og øverste patriark av Armenia og har sete i Etsjmiadzin. Kirkens to øvrige patriarker er:
patriarken av Jerusalem
patriarken av Konstantinopel
Patriarken av hele Eritrea med sete i Asmara (eritreisk-ortodoks)
Patriarken av hele Etiopia med sete i Addis Abeba (etiopisk-ortodoks)
=== Patriarker i den mormonske kirke ===
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige bruker tittelen "presiderende patriark". Den nåværende presiderende patriarken er emeritert siden 1979. Setet er Salt Lake City.
=== Den ortodokse kirkes patriarker ===
Fire av de ortodokse patriarkatene, de fire første i listen, er oldkirkelige. De andre er nyere, og er knyttet til nasjonalkirker i forskjellige land.
Den økumeniske patriark av Konstantinopel
Paven og patriarken av Alexandria og hele Afrika
Patriarken av Antiokia og hele Orienten med sete i Damaskus
Patriarken av den hellige by Jerusalem og hele Palestina
Patriarken av hele Bulgaria med sete i Sofia (anerkjent 927)
Katolikos-patriarken av hele Georgia med sete i Mtskheta (1008)
Patriarken av Serbia med sete i Beograd (1375)
Patriarken av Moskva og hele Russland (1589)
Patriarken av hele Romania med sete i București (1925)I tillegg til disse ni patriarkene, som anerkjenner hverandre, kommer flere som ikke er anerkjent av alle (eller noen av) patriarkene:
Patriarken av Kiev og hele Ukraina (ukrainsk-ortodoks)
Patriarken av Kiev og hele Ukraina (ukrainsk-autokefal-ortodoks)
Patriarken av Tyrkia med sete i Istanbul (tyrkisk-ortodoks)
Patriarken av Moskva og hele Russland (russisk-gammelortodoks)
=== Uavhengige katolske kirkers patriarker ===
Flere uavhengige katolske kirker (dvs. kirker som betegner seg selv som katolske, men ikke anerkjenner paven) ledes av patriarker:
Den katolske apostoliske kirke av Brasil med sete i Brasília
Den karismatiske episkopale kirke med sete i Malverne
Den katolske apostoliske kirke av Antiokia med sete i Phoenix
== Liste over patriarker etter sted ==
I listen er det ført opp både tittelen og setet (der disse ikke er identiske). Titulære patriarkater er kjennetegnet ved kursivering, opphevede (historiske) patriarkater ved liten skrift.
Addis Abbeba (etiopisk-ortodoks)
Alexandria (gresk-ortodoks, koptisk, koptisk-katolsk, melkittisk-katolsk, romersk-katolsk)
Antiokia (antiokensk-ortodoks, maronittisk-katolsk, melkittisk-katolsk, romersk-katolsk, syrisk-katolsk, syrisk-ortodoks)
Aquileia (romersk-katolsk)
Armenia (armensk-apostolisk)
Asmara (eritreisk-ortodoks)
Babylon (kaldeisk-katolsk)
Bagdad (assyrisk, kaldeisk-katolsk)
Beirut (armensk-katolsk, maronittisk-katolsk, syrisk-katolsk)
Beograd (serbisk-ortodoks)
Bkerke (maronittisk-katolsk)
Bourges (romersk-katolsk)
Brasília (uavhengig-katolsk)
Bucureşti (rumensk-ortodoks)
Bulgaria (bulgarsk-ortodoks)
Chicago (assyrisk)
Kilikia (armensk-katolsk)
Damaskus (antiokensk-ortodoks, melkittisk-katolsk, syrisk-ortodoks)
Eritrea (eritreisk-ortodoks)
Etsjmiadzin (armensk-apostolisk)
Etiopia (etiopisk-ortodoks)
Georgia (georgisk-ortodoks)
Grado (romersk-katolsk)
Istanbul (se Konstantinopel)
Jerusalem (armensk, gresk-ortodoks, romersk-katolsk, melkittisk-katolsk)
Kairo (se Alexandria)
Karthago (vestkirken)
Kiev (ukrainsk-ortodoks, ukrainsk-autokefal-ortodoks)
Konstantinopel (armensk, gresk-ortodoks, romersk-katolsk, tyrkisk-ortodoks)
Lisboa (romersk-katolsk)
Malverne (uavhengig-katolsk)
Moskva (russisk-gammelortodoks, russisk-ortodoks)
Mtskheta (georgisk-ortodoks)
Peć (serbisk-ortodoks)
Phoenix (uavhengig-katolsk)
Praha (husittisk)
Roma (romersk-katolsk)
Romania (rumensk-ortodoks)
Salt Lake City (mormonsk).
Serbia (serbisk-ortodoks)
Sofia (bulgarsk-ortodoks)
Tyrkia (tyrkisk-ortodoks)
Ukraina (ukrainsk-ortodoks, ukrainsk-autokefal-ortodoks)
Venezia (romersk-katolsk)
Vestindia (romersk-katolsk)
Østindia (romersk-katolsk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Patriark hos Store norske leksikon | Den kaldeisk-katolske patriark av Babylon er lederen av den kaldeisk-katolske kirke og en av patriarkene i de orientalske katolske kirker. Patriarkatet ble anerkjent av paven i 1552 og har suksesjon tilbake til Thomas apostelen. | 190,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moray_Firth | 2023-02-04 | Moray Firth | ['Kategori:2°V', 'Kategori:3°V', 'Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med lokal koord mal til tittelfelt', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Fjorder i Skottland', 'Kategori:Highland', 'Kategori:Moray', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland', 'Kategori:Sider med kart'] | Moray Firth (skotsk gælisk: An Cuan Moireach eller Linne Mhoireibh) er et stort, trekantet innløp eller «fjord» (firth) på østkysten av Skottland mot Nordsjøen. Moray Firth er Skottlands største «fjord». Munningen er mellom Duncansby Head (nær John o' Groats) i nordøst og Fraserburgh i sørøst, i bunnen ligger Inverness. Den kaledonske kanal forbinder Moray Firth med Firth of Lorn på den skotske vestkysten.
Tre regioner i Skottland har kyst ved Moray Firth, Highland, Moray og Aberdeenshire. De største sidearmene til Moray Firth er Dornach Firth, Cromarty Firth og Beauly Firth, alle på vestsiden av fjorden. Elvene Spey og Ness renner ut i Moray Firth. Fjorden har mer enn 800 km med kystlinje, mye av denne er klipper. En egen delfinart, tumlere, rundt 130 stykker av dem, har opphold i fjorden. De kalles også for Moray Firth-delfiner.Moray Firth er i praksis to fjordarmer, den indre Moray Firth 57°33′N 04°09′W, som tradisjonelt er kjent som Firth of Inverness, og den ytre Moray Firth som er mer åpen Nordsjøhav. Navnet «Firth of Inverness» er sjelden benyttet på moderne kart, men strekker seg fra Beauly Firth i vest til Chanonry Point i øst. Moray Firth er synbar fra betydelig avstand, inkludert en langdistanseutsyn fra så lang øst som Longman Hill. Fra Buckie på en klar dag er det mulig å se Wick helt i nord av Skottland som er mer 80 km unna. Fra Lossiemouth er det mulig å se fjellene ved Caithness og fjellene er lett å identifisere, den ene er Morven og den andre er Scaraben.
Moray Forth er et geologisk sedimentasjonsbasseng som utgjør en del av Nordsjøen. Bassenget ble dannet ved rifting i slutten av juratiden og begynnelsen av krittiden. Nordsjøriften er en trippel rift, med armer som danner Vikinggraben, Sentralgraben og Moray Firthbassenget. Den NØ-SVlige svakhetssonen ble utviklet i perm-trias-tiden og kan følges videre mot sørøst langt Great Glenforkastningen.
| Moray Firth (skotsk gælisk: An Cuan Moireach eller Linne Mhoireibh) er et stort, trekantet innløp eller «fjord» (firth) på østkysten av Skottland mot Nordsjøen. Moray Firth er Skottlands største «fjord». Munningen er mellom Duncansby Head (nær John o' Groats) i nordøst og Fraserburgh i sørøst, i bunnen ligger Inverness. Den kaledonske kanal forbinder Moray Firth med Firth of Lorn på den skotske vestkysten.
Tre regioner i Skottland har kyst ved Moray Firth, Highland, Moray og Aberdeenshire. De største sidearmene til Moray Firth er Dornach Firth, Cromarty Firth og Beauly Firth, alle på vestsiden av fjorden. Elvene Spey og Ness renner ut i Moray Firth. Fjorden har mer enn 800 km med kystlinje, mye av denne er klipper. En egen delfinart, tumlere, rundt 130 stykker av dem, har opphold i fjorden. De kalles også for Moray Firth-delfiner.Moray Firth er i praksis to fjordarmer, den indre Moray Firth 57°33′N 04°09′W, som tradisjonelt er kjent som Firth of Inverness, og den ytre Moray Firth som er mer åpen Nordsjøhav. Navnet «Firth of Inverness» er sjelden benyttet på moderne kart, men strekker seg fra Beauly Firth i vest til Chanonry Point i øst. Moray Firth er synbar fra betydelig avstand, inkludert en langdistanseutsyn fra så lang øst som Longman Hill. Fra Buckie på en klar dag er det mulig å se Wick helt i nord av Skottland som er mer 80 km unna. Fra Lossiemouth er det mulig å se fjellene ved Caithness og fjellene er lett å identifisere, den ene er Morven og den andre er Scaraben.
Moray Forth er et geologisk sedimentasjonsbasseng som utgjør en del av Nordsjøen. Bassenget ble dannet ved rifting i slutten av juratiden og begynnelsen av krittiden. Nordsjøriften er en trippel rift, med armer som danner Vikinggraben, Sentralgraben og Moray Firthbassenget. Den NØ-SVlige svakhetssonen ble utviklet i perm-trias-tiden og kan følges videre mot sørøst langt Great Glenforkastningen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hogan, C. Michael (2008): Longman Hill, Modern Antiquarian
WDCS (2008): The Moray Firth Wildlife Centre
== Eksterne lenker ==
(en) Moray Firth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Britiske myndigheters nettsted for Moray Firth som et beskyttet område
Skotske myndigheters om håndtering sel i Moray Firth Arkivert 2. mai 2014 hos Wayback Machine.
Bevaring av hval og delfin Moray Firth
The Moray Firth Partnership | Moray Firth (skotsk gælisk: An Cuan Moireach eller Linne Mhoireibh) er et stort, trekantet innløp eller «fjord» (firth) på østkysten av Skottland mot Nordsjøen. Moray Firth er Skottlands største «fjord». | 190,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Soldier | 2023-02-04 | American Soldier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkalbum fra Atco Records', 'Kategori:Queensrÿche-album'] | American Soldier er et konseptalbum fra progressiv metal bandet Queensrÿche, utgitt 31. mars 2009.
Musikkalbumet er bandets tolvte studioalbum, og temaet på albumet er krig fortalt fra førstehåndsperspektiv. Vokalist Geoff Tate tilbrakte flere år i tiden før utgivelsen med å intervjue krigsveteraner fra alle kriger USA har vært med i, fra andre verdenskrig frem til krigen i Irak. Han brukte så disse historiene til å skrive teksten til sporene på albumet. Albumet ble fremført for første gang 16. april 2009 på Snoqualmie Casino i Seattle som en konsert, fulgt opp av en USA-turne og konserter internasjonalt senere samme år.
Første single er med sporet «If I Were King», og musikkvideoen hadde premiere på Military.com 23. mars 2009. En uke før utgivelse av albumet «lekket» albumet via VH1, der man kunne høre på hele albumet før det kom i salg.Queensrÿche er kjent for å ha sterke politiske og samfunnsengasjerte meninger, og har blant annet i videoen Mindcrime at the Moore sterk anti-Bush og anti-krigs propaganda. De har i midlertidig alltid sterkt støttet de amerikanske troppene og de individuelle soldatene.
| American Soldier er et konseptalbum fra progressiv metal bandet Queensrÿche, utgitt 31. mars 2009.
Musikkalbumet er bandets tolvte studioalbum, og temaet på albumet er krig fortalt fra førstehåndsperspektiv. Vokalist Geoff Tate tilbrakte flere år i tiden før utgivelsen med å intervjue krigsveteraner fra alle kriger USA har vært med i, fra andre verdenskrig frem til krigen i Irak. Han brukte så disse historiene til å skrive teksten til sporene på albumet. Albumet ble fremført for første gang 16. april 2009 på Snoqualmie Casino i Seattle som en konsert, fulgt opp av en USA-turne og konserter internasjonalt senere samme år.
Første single er med sporet «If I Were King», og musikkvideoen hadde premiere på Military.com 23. mars 2009. En uke før utgivelse av albumet «lekket» albumet via VH1, der man kunne høre på hele albumet før det kom i salg.Queensrÿche er kjent for å ha sterke politiske og samfunnsengasjerte meninger, og har blant annet i videoen Mindcrime at the Moore sterk anti-Bush og anti-krigs propaganda. De har i midlertidig alltid sterkt støttet de amerikanske troppene og de individuelle soldatene.
== Sporliste ==
«Sliver» Jason Slater/Geoff Tate (3:09)
«Unafraid» Slater/Tate (4:47)
«Hundred Mile Stare» Kelly Gray/Tate (4:31)
«At 30,000 Ft» Slater/Tate (5:11)
«A Dead Man's Words» Slater/Tate (6:35)
«The Killer» Slater/Tate (5:26)
«Middle of Hell» Gray/Damon Johnson/Scott Rockenfield/Tate (5:28)
«If I Were King» Slater/Tate (5:17)
«Man Down!» Gray/Tate (4:57)
«Remember Me» Slater/Tate (5:00)
«Home Again» Gray/Johnson/Rockenfield/Tate (4:41)
«The Voice» Slater/Tate (5:29)
== Se også ==
Musikkvideo til «If I Were King»
Hør albumet i sin helhet hos VH1
== Referanser ==
== Kilder ==
Pressemelding på Queensryche.com
Metal Underground - Queensryche Announces New Album Title "American Soldier"
== Eksterne lenker ==
(en) American Soldier på Discogs
(en) American Soldier på MusicBrainz
(en) American Soldier på Encyclopaedia Metallum
(en) American Soldier på AllMusic | lenke | 190,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Oftedal | 2023-02-04 | Lars Oftedal | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre'] | Lars Oftedal (født 27. desember 1838 i Stavanger, død 2. mai 1900) var en norsk prest, pressemann og politiker. Oftedal var en av grunnleggerne av indremisjonsbevegelsen i Norge. Som politiker representerte han Venstre på Stortinget mellom 1883 og 1885 og fra 1889 til 1891. Han sto for en moderat venstrepolitikk, kjennetegnet av lavkirkelige kristne verdier og forsiktighet i budsjettspørsmål. Han gjorde seg bemerket som en kraftig motstander av diktergasje til den radikale Alexander Lange Kielland da saken kom opp i 1886 og 1887. Men for Stavangers fattige var Kielland lapsen fra den rike Kiellandfamilien, og Oftedal kunne ikke forklart eller forsvart for tjenestejenter, håndverkere og småbønder som lyttet til ham, at han hadde stemt for å gi Kielland kr 1.600 i året ekstra. Ved splittelsen i Venstre året etter fulgte han Moderate Venstre.
| Lars Oftedal (født 27. desember 1838 i Stavanger, død 2. mai 1900) var en norsk prest, pressemann og politiker. Oftedal var en av grunnleggerne av indremisjonsbevegelsen i Norge. Som politiker representerte han Venstre på Stortinget mellom 1883 og 1885 og fra 1889 til 1891. Han sto for en moderat venstrepolitikk, kjennetegnet av lavkirkelige kristne verdier og forsiktighet i budsjettspørsmål. Han gjorde seg bemerket som en kraftig motstander av diktergasje til den radikale Alexander Lange Kielland da saken kom opp i 1886 og 1887. Men for Stavangers fattige var Kielland lapsen fra den rike Kiellandfamilien, og Oftedal kunne ikke forklart eller forsvart for tjenestejenter, håndverkere og småbønder som lyttet til ham, at han hadde stemt for å gi Kielland kr 1.600 i året ekstra. Ved splittelsen i Venstre året etter fulgte han Moderate Venstre.
== Bakgrunn ==
Oftedal vokste opp i Stavanger, hvor faren Svend Oftedahl (1812–83) var lærer ved latinskolen. Sønnen var syk de første tre årene, og ble båret omkring av sin far. Siden vokste han seg frisk. Han var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger. Etter artium i 1859 begynte han å studere teologi ved universitetet i Christiania. I studietiden tok han lærervikariater og holdt vekkelsesmøter rundt omkring, inspirert av Gisle Johnsons vektlegging av pietistisk omvendelse. I 1865 avla Oftedal praktisk-teologisk eksamen og giftet seg samme året med Mathilde Olsen. Ekteskapet var mislykket, og i 1897 flyttet de fra hverandre. Som reisetaler for Bergen indremisjon brakte Oftedals forkynnelse ham i konflikt med både geistlighet og borgerskap etter et brev han skrev til overlege Holmboes tjenestepike, med advarsel mot å gå på ball, hvis ikke hun ville havne i helvete. For dette ble han innkalt til biskopen og prøvde seg i stedet som sjømannsprest i Cardiff 1866–68, der han også tok sterkt til orde om faren for fortapelse.Oftedal grunnla avisen Vestlandsposten, som fra 1878 ble et viktig organ for Bonde-Venstre og var Norges største avis utenfor Kristiania. Sammen med Åsmund Olavsson Vinje i Dølen fornyet Oftedal avisspråket der han skrev i vei på stavangersk dagligtale: «Det stinker almueaktigt av alt han skriver i sin avis,» mente Haugesunds Avis om blandingen av norsk og dansk ispedd stavangersk gatespråk, jærbu- og ryfylkedialekt, passende for «striler, sjauere og sådanne folk.»Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, utviklet Stavanger seg til den lavkirkelige kristendommens hovedstad med sine bedehus. Oftedal startet skoler for fattigfolk, med 1.200 elever på hans menighetsskole, enda Stavanger ikke hadde stort over 20.000 innbyggere. Han startet bladet Bibelbudet fordi han ikke maktet å svare på alle brev, og lanserte der sin plan om å bygge et eget bedehus. I 1874-76 fikk han reist Norges største forsamlingshus, Bethania i Vaisenhusgata 37, som han fylte under datidens store vekkelsesbølge. Rundt Bethania kom det etterhvert opp ti bygninger med stor aktivitet - barnehjem, trykkeri, forlag, bokhandel, pose- og stempelfabrikk, skomakerverksted, skoler og bolighus.
== Skandale og avgang ==
I 1891 måtte han ta avskjed som prest etter en sedelighetsskandale. Til aftensangen på allehelgensdag, den 1. november i 1891 var Sankt Petri kirke fullsatt i påvente av Oftedals preken. Men denne kvelden satt han på en stol i koret, uten prestekjole, og kapellan Johan Kristian Storsteen holdt en gråtkvalt preken. Etterpå gikk Oftedal frem i kordøren, ba menigheten vente, og så tilstod han: «Jeg kommer her til denne forsamling i det alvorligste ærend noen kan gå. Jeg kommer i botsdrakt for å gjøre åpenbart skriftemål. Jeg har gjort meg skyldig i usædeligt forhold og gjort forargelse i menigheten. Dette er min skam og dype sorg.» Lokalavisene beskrev dette dagen etter som et voldsomt opptrinn med «høy hulken», «smertesjammer» og en menighet som «gråt, skrek og jamret seg». Men ifølge avisene reiste de fleste seg som tegn på at de straks tilga Oftedal, som svarte med en bønn basert på salme 51 om Davids botsord da profeten Natan bebreidet ham forholdet til Batseba. Men skandalen ga like fullt gjenlyd helt til Stockholms slott, der Oscar II telegraferte til biskop Heuch: «Beder om snarest mulig brev med opplysende detaljer i anledning hvad telegrafen i dag bragte fra Stavanger. Oscar R.» Kirkeministeren ba også om opplysninger. Kielland skrev til Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Brandes at Oftedal hadde gått «fra seng til seng» og hadde «efter min mening havt saa mange koner og piger, han vilde, og en gang maatte det ende galt. Nu kommer al sladderen over ham; men jeg tænker, han laver seg en lun gaaserede paa stumperne; der er trofaste nok. Men som offentlig mand er han falden – til stor lettelse.»Men i etterkant finnes det bare dokumentert at Oftedal mange år tidligere skulle ha antastet en tjenestepike «...og søgt at bringe hendes Haand i Berørelse med sine Kjønsdele». Hun giftet seg senere med en motstander av Oftedal, kapellan Karl Ludvig Gjermoe, og det var han som avslørte saken. Lars Oftedals fall var fullstendig, skandalen komplett. Han fikk avskjed som prest, i unåde og uten pensjon. Han måtte fratre redaktørstolen i Vestlandsposten, vervet som stortingsmann og som leder for Bethaniastiftelsen. To uker senere kom biskop Heuch fra Kristiansand til Stavanger. Heuchs tale, også holdt fra Sankt Petri kirke, samlet flere tusen tilhørere, og det ble satt opp ekstratog fra Sandnes. Chicago Daily Tribune presenterte historie den 6. desember 1891 under overskriften «Fallet til paven av Stavanger – en norsk prest i rollen som Dr. Jekyll og Mr. Hyde».Politiken sendte en medarbeider til Norge, som blant annet skrev om saken: «De to synderinder fortalte, at Oftedal ikke alene havde staaet i forhold til dem fra deres første dag i stiftelsen, da de første gang kom til hans skriftekammer, men at der var gaaet ligervis med saa godt som alle de andre paa stiftelsen.» Heldigvis fikk Oftedal full støtte fra sin kone Mathilde, frem til de flyttet hver til sitt i 1897.
== Redaktør ==
Oftedal grunnla deretter Stavanger Aftenblad, som han bygde opp til å bli en ledende regionavis for Sørvestlandet. Tre–fire forretningsfolk i vennekretsen ga den fallerte presten en hjelpende hånd, og skaffet ham et skur i Søregata. Der utkom i 1893 første nummer av Stavanger Aftenblad. Stavanger hadde alt en rekke aviser for de ulike politiske partiene, men snart var Oftedals avis den største. Folk frydet seg over stilen og innholdet. Familien hans hjalp til på trykkeriet og pakkeriet, og snart kunne han ansette folk i lønnede stillinger.I starten ble kjøpmenn nærmest truet fra å annonsere i Oftedals avis. Men Søregata var blant Stavangers travleste, og døren til redaktørens kontor stod åpen. I spalten Fra dybet skildret han fattigfolks hverdag, han samlet inn mat og klær til trengende, og skrev ut sedler de kunne innløse i forretninger drevet av hans bekjente. Han tok til orde for åttetimersdagen og kvinnefrigjøring. Han jublet over Stavangers første 1. mai-tog, og skrev navnene på streikebrytere i avisen sin, ved siden av et korsmerke. Etter noen strie år var økonomien bra nok til at Oftedal kunne investere i en bedre presse, ta inn flere bilder og endre Aftenbladet til Stavangers avgjort mest moderne avis. Spaltene handlet da mindre om lokal nød og mer om internasjonale forhold som Dreyfus-saken og krigen mellom USA og Spania om Cuba, som ble dekket fra dag til dag, slik at Aftenbladet var Stavangers vindu mot verden.En annen prest, Immanuel Ottesen i Høyland, kom selv under lupen i Stavanger Aftenblad, da Oftedal 11. desember 1893 skrev at det foregikk ting som biskopen burde se nærmere på i «de geistelige forhold i Høyland». Det kom da for dagen at prost Ottesen ventet til tjenestejentene hadde sovnet, så gikk han inn til dem for å bre over dem sengeteppet og trekke opp klokken på rommet. Ottesen fikk «en misbilligelse» fra departementet for sin «underfundige adferd», men fikk bli værende i sitt embete.
== Ettermæle ==
I 1887 tegnet Kielland et bitende portrett av Lars Oftedal i personen «Morten Kruse» i romanen Sankt Hans Fest. Her viser han hvordan Oftedal og hans «kaniner» holdt hele byen og distriktet i sin hule hånd med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing. I 1889 kom også Knut Hamsun med et aggressivt angrep på Oftedal i skriftet Lars Oftedal. Seinere har Alfred Hauge levert et forsvar for Lars Oftedal i skuespillet Morten Kruse.
Oftedal var også en av inspirasjonskildene til Nils Kjærs imaginære figur Vestlandsfanden.I Stavanger sentrum finnes Lars Oftedals plass. Skrivebordet og den gamle kontorstolen hans er tilbake i Aftenbladet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alexander Kielland: Sankt Hans Fest, 1887
Knut Hamsun: Lars Oftedal, 1889/2008
Alfred Hauge: Morten Kruse, 1900?
Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, 1990
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Oftedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lars Oftedal hos Norsk senter for forskningsdata | thumb|250px|[[Otto Blehrs andre regjering 1921–1923. Foran fra venstre: Ivar Aavatsmark, Arnold Christopher Ræstad, Otto Blehr, Martin Olsen Nalum og Olaf Amundsen. | 190,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1983,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1983, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1983', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Nederland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1983', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Nederland', 'Kategori:Sport i Nederland i 1983'] | EM på skøyter 1983, kvinner ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 22. og 23. januar 1983 med 28 deltakere fra 11 nasjoner.
Østtyske Andrea Schöne vant mesterskapet foran landsmanninnen Karin Enke og sovjetrussiske Natalja Petrusiova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 5.-plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (18.-plass) og Turid Lillehagen (25.-plass).
| EM på skøyter 1983, kvinner ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 22. og 23. januar 1983 med 28 deltakere fra 11 nasjoner.
Østtyske Andrea Schöne vant mesterskapet foran landsmanninnen Karin Enke og sovjetrussiske Natalja Petrusiova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 5.-plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (18.-plass) og Turid Lillehagen (25.-plass).
== Program ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1983 for damer | | arena = Thialf Isstadion | 190,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kingussie | 2023-02-04 | Kingussie | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kingussie (skotsk gælisk: Ceann a' Ghiuthasaich) er en liten by i valgkretsen Badenoch and Strathspey i regionen Highland i Skottland. Historisk var den i Inverness-shire, liggende ved elven Spey i Cairngorms nasjonalpark, like nordøst for Newtonmore. Den er lokalisert langs veien A9, skjønt den gamle ruten til A9 fungerer som byens hovedgate. Den nye A9 har gått rundt byen siden 1979. Kingussie er 68 km sør av Inverness, 19 km sør av Aviemore, og 5 km nord av Newtonmore. En del av opptakene til TV-serien Kar for sin kilt er gjort i og ved Kingussie. Byen har en beregnet befolkning på 1470 innbyggere i 2020.
| Kingussie (skotsk gælisk: Ceann a' Ghiuthasaich) er en liten by i valgkretsen Badenoch and Strathspey i regionen Highland i Skottland. Historisk var den i Inverness-shire, liggende ved elven Spey i Cairngorms nasjonalpark, like nordøst for Newtonmore. Den er lokalisert langs veien A9, skjønt den gamle ruten til A9 fungerer som byens hovedgate. Den nye A9 har gått rundt byen siden 1979. Kingussie er 68 km sør av Inverness, 19 km sør av Aviemore, og 5 km nord av Newtonmore. En del av opptakene til TV-serien Kar for sin kilt er gjort i og ved Kingussie. Byen har en beregnet befolkning på 1470 innbyggere i 2020.
== Historie ==
Stedsnavnet Kingussie kommer fra gælisk, Ceann a' Ghiuthsaich som betyr på engelsk «Head of the Pine Forest», omtrentlig «Furuskogens topp/åskam». Det går tilbake da bosetningen var omgitt av en omfattende furuskog, som nå hovedsakelig forsvunnet.Den eldste bosetningen synes å ha oppstått østsiden av Spey på 1200-tallet da det ble bygget en festning der, en gang rundt 1229, antagelig av adelsfamilien Comyn som var jarler av Buchan, og som også eide Kingussie-godset. Alexander Stewart, jarl av Buchan og lord av Badenoch (1343–1405), også beryktet omtalt som «ulven av Badenoch», hadde en av sine baser ved Ruthven. En gang rundt 1440 begunstiget kong Jakob II herredømmet over Badenoch til Alexander Seton, den senere Alexander Gordon, 1. jarl av Huntly, og i 1464 ble Kingussie opprettet som en baroniburgh av Jakob III med jarlen av Huntly som landeier.
Det første festningverket ble ødelagt i 1451 av John of Islay, jarl av Ross. Den ble erstattet av en ny festning som ble fullført i 1459. Fra 1400- og til 1500-tallet ble festningen holdt av jarlene av Huntly, men under krigene om de tre kongeriker ble festningen angrepet og senere hardt ødelagt under jakobittopprørene i 1689. Grunnen til den stadige uroen i det skotske høylandet besluttet den britiske regjeringen å bygge en befestet kaserne på stedet til den tidligere festningen. Ruthven Barracks ble fullført i 1721. Da de slagne jakobittene trakk seg tilbake etter nederlaget ved Culloden, ødela de kaserene den 17. april 1746.Ruinene av Ruthven Barracks ligger nær det opprinnelige stedet for landsbyen, som ble flyttet for å unngå flomsletten til elven Spey. Bygging av bedre veier i området, foruten reisningen av en bro over elven Spey, på midten av 1700-tallet, førte til at Kingussie ble mer velegnet og populært å bosette seg. Ruthvens dominans som hovedbosetningen i Badenoch avtok.Jernbanen ble knyttet til Kingussie i 1863, og ble viktig for byens videre utvikling da stasjonen ble hvilestopp for tog mellom Perth og Inverness.
== Turisme ==
Hovedjernbanelinjen til Inverness går gjennom Kingussie fra Edinburgh, Glasgow og peker sørover. Kingussie jernbanestasjon ligger omtrent 200 meter sørøst for High Street. For noen år siden ble TV-serien Kar for sin kilt (Monarch of the Glen) filmet i og rundt Kingussie-området mellom februar 2000 og oktober 2005, totalt 64 episoder. Ardverikie Estate, der TV-serien ble filmet, ligger omtrent 19 kilometer fra Kingussie.
Highland Wildlife Park ligger like i nærheten. Highland Folk Museum ligger i Newtonmore, 5 kilometer fra Kingussie. Kingussie er i sentrum av et nettverk av godt vedlikeholdte og merkede stier; en av de mest populære turene i området er oppstigningen til Creag Bheag,[5] en fremtredende høyde med utsikt over sentrum.
Highland Wildlife Park med safaripark og zoo ligger rett i nærheten. Highland Folk Museum ligger i Newtonmore, 5 km fra byen. Kingussie er i sentrum av et nettverk av godt vedlikeholdte og merkede spaserstier; en av de mest populære turene i området er oppstigningen til Creag Bheag,[5] en fremtredende høyde med utsikt over sentrum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kingussie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kingussie (skotsk gælisk: Ceann a' Ghiuthasaich) er en liten by i valgkretsen Badenoch and Strathspey i regionen Highland i Skottland. Historisk var den i Inverness-shire, liggende ved elven Spey i Cairngorms nasjonalpark, like nordøst for Newtonmore. | 190,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alness | 2023-02-04 | Alness | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alness (skotsk-gælisk: Alanais) er en by i området Ross and Cromarty i regionen Highland på østkysten av Skottland. Byen er lokalisert nær munningen av elven Averon nær bukten Cromarty Firth. Byen Invergordon ligger 5 km mot øst og landsbyen Evanton 6 km mot sørvest. Folketallet er beregnet til 5 950 personer.I det meste av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet deltok Alness regelmessig og vant blomsterkonkurranser som Scotland in Bloom, Britain in Bloom og andre, og vant mange priser. Dette bidro til å regenerere mange områder av byen, med boligfelt som vant adskilte priser. Byen har ikke hatt like gode resultater de siste årene på grunn av finanskostnadene. Byen er fortsatt prydet med blomster vedlikeholdt av frivillige.
I 2018 ble byen kronet som skotsk mester i Great British High Street Awards 2018. Dommerne besøkte de finalelistede hovedgatene over hele England, Skottland, Wales og Nord-Irland og møtte lokale bedrifter, kunder og samfunnsorganisasjoner, med Alness som imponerte med sin reoppfinnelse gjennom årene til å bli et sted å finne alt fra blomsterbutikker og brudeklær til delikatessebutikker og bakerier.
| Alness (skotsk-gælisk: Alanais) er en by i området Ross and Cromarty i regionen Highland på østkysten av Skottland. Byen er lokalisert nær munningen av elven Averon nær bukten Cromarty Firth. Byen Invergordon ligger 5 km mot øst og landsbyen Evanton 6 km mot sørvest. Folketallet er beregnet til 5 950 personer.I det meste av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet deltok Alness regelmessig og vant blomsterkonkurranser som Scotland in Bloom, Britain in Bloom og andre, og vant mange priser. Dette bidro til å regenerere mange områder av byen, med boligfelt som vant adskilte priser. Byen har ikke hatt like gode resultater de siste årene på grunn av finanskostnadene. Byen er fortsatt prydet med blomster vedlikeholdt av frivillige.
I 2018 ble byen kronet som skotsk mester i Great British High Street Awards 2018. Dommerne besøkte de finalelistede hovedgatene over hele England, Skottland, Wales og Nord-Irland og møtte lokale bedrifter, kunder og samfunnsorganisasjoner, med Alness som imponerte med sin reoppfinnelse gjennom årene til å bli et sted å finne alt fra blomsterbutikker og brudeklær til delikatessebutikker og bakerier.
== Historie ==
I september 1715 fant trefningen i Alness sted mellom jakobittiske klaner som MacKenzie og MacDonald under jarlen av Seaforth, og pro-regjeringsvennlige Munro, Ross, MacKay under jarlen av Sutherland. Jakobittene fordrev sine motstandere over Struie til Bonar.Fyrish-monumentet ble reist i 1782 på Fyrish Hill (Cnoc Fyrish), i Fyrish i nærheten av Alness, på ordre av Hector Munro, 8. av Novar, en innfødt lord i området som hadde tjenstgjort militært i India. Da dem lokale befolkning i stor grad hadde blitt fjernet grunnet utrenskningen av Høylandet var sysselsetting blitt et problem, og reisingen av monumentet var blant annet for å skaffe lokale arbeid. Det ble sagt at Munro rullet steiner fra toppen og til bunnen av høyden, og dermed utvide arbeidstiden og betale arbeiderne for ekstra timer. Monumentet representerer «Gate of Negapatam», en port i Madras, India, hvor general Munro erobret for britene i 1781.
Monumentet er synlig fra bortimot overalt i omgivelsene til Kiltearn og Alness. Stedet gir også en omfattende utsikt over Cromarty Firth og utover, og fjellet Ben Wyvis kan sees tydelig, spesielt imponerende hvis den er snødekt. En sti til toppen starter ved en parkeringsplass nordøst for bakken ved OS rutenett NH627715.
Under andre verdenskrig var Alness lokaliseringen til RAF Alness, en stor trenings- og operasjonsbase for Catalina-amfibiekjøretøyer og Sunderland-sjøfly, som strekker seg fra Invergordon til Alness-punktet. Det er nå et industriområde. Et minnesmerke over de som ble drept på operative oppdrag ble plassert på denne industrigården i 2001. En propell fra en Catalina ble funnet og restaurert av RAF-lærlinger og er nå stilt ut i byen Alness. Tennisbanene på industriområdet er de eneste gjenværende delene av eiendommen som stammer fra andre verdenskrig.
== Destillering ==
Det er to destillerier i Alness; Dalmore destilleri og Teaninich destilleri. Førstnevnte eies og drives av Whyte og Mackay Ltd, som eies av filippisnkbaserte Emperador Inc. Teaninich ble grunnlagt og bygget i 1817 av Hugh Munro på eiendommen hans Teaninich Castle.Destilleriet produserer hovedsakelig malt for blanding, og det brukes i Johnnie Walkers Red Label. Det er ingen offisielle tappinger av malten lenger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alness, Undiscover Scotland | Alness (skotsk-gælisk: Alanais) er en by i området Ross and Cromarty i regionen Highland på østkysten av Skottland. Byen er lokalisert nær munningen av elven Averon nær bukten Cromarty Firth. | 190,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aviemore | 2023-02-04 | Aviemore | ['Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aviemore (skotsk-gælisk: An Aghaidh Mhòr) er en by og et vintersportssted i Skottland. Den ligger i regionen Highland. I henhold til beregninger av folketallet i 2020 har byen 3230 innbyggere.
Aviemore ligger i Cairngorms nasjonalpark i det skotske høylandet. Det er et populært sted for ski og andre vinteridretter. Blant annet ble Europamesterskapet i curling arrangert her i 1978. Verdensmesterskapet i orientering ble arrangert her i 1976. Byen er også mye brukt som utgangspunkt for fotturer i nasjonalparken, blant annet fjellturer opp fjellet Cairngorms.
| Aviemore (skotsk-gælisk: An Aghaidh Mhòr) er en by og et vintersportssted i Skottland. Den ligger i regionen Highland. I henhold til beregninger av folketallet i 2020 har byen 3230 innbyggere.
Aviemore ligger i Cairngorms nasjonalpark i det skotske høylandet. Det er et populært sted for ski og andre vinteridretter. Blant annet ble Europamesterskapet i curling arrangert her i 1978. Verdensmesterskapet i orientering ble arrangert her i 1976. Byen er også mye brukt som utgangspunkt for fotturer i nasjonalparken, blant annet fjellturer opp fjellet Cairngorms.
== Etymologi ==
Aviemore representerer den gæliske formen An Aghaidh Mhòr. Aghaidh kan være piktisk opprinnelse og involvere et element som tilsvarer walisisk ag som betyr «kløft».
== Historie ==
Før 1790 var Aviemore i en eksklave i fylket Moray, og fra 1890 til 1975 var det i fylket Inverness-shire, inntil den senere var innenfor det sivile sognet Duthil og Rothiemurchus. Landsbyen begynte å vokse som et resultat av at den ble et jernbanekryss i 1898, hvoretter Highland Railway ble en stor arbeidsgiver som bygde boliger til sine ansatte og Aviemore Hotel. Aviemore ble et av de første skistedene som ble etablert i Skottland med åpningen av stolheisen i 1961. Etter at skisenteret åpnet vokste befolkningen i landsbyen. Anlegget har siden vokst til Storbritannias mest besøkte skianlegg i vintermånedene.Aviemore Hotel ble ødelagt av brann i 1950, og stedet og golfbanen ble brukt på 1960-tallet til byggingen av Aviemore Centre. Det ble åpnet av lady Fraser fra Allander (hustru av Hugh Fraser, 2. baronet, tilknyttet butikkjeden House of Fraser) i 1966. «The Centre», som det ble kjærlig kjent, utviklet seg raskt til et stort skotsk turistmål, og i sin storhetstid var britiske kongelige ofte besøkende, blant annet prins Charles og prinsesse Anne som deltok på Royal Hunt Balls som ble arrangert i Aviemore Centres Osprey Rooms. Det svært populære BBC TV-showet It's a Christmas Knockout ble holdt i komplekset to ganger på 1970-tallet.
Rothiemurchus Golf Club, Aviemore (nå nedlagt) ble grunnlagt i 1906. Klubben og banen stengte på samme tidspunkt som den andre verdenskrig.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aviemore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Aviemore hos Wikivoyage
Offisielt nettsted for overnatting og aktiviteter i Aviemore og Cairngorms nasjonalpark | Aviemore (skotsk-gælisk: An Aghaidh Mhòr) er en by og et vintersportssted i Skottland. Den ligger i regionen Highland. | 190,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brora | 2023-02-04 | Brora | ['Kategori:3°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Brora (skotsk-gælisk: Brùra) er en landsby i østlige Sutherland regionen Highland i Skottland. Brora ligger på nordsiden av Moray Firth på østkysten av Skottland, nærmeste landsbyer er Golspie i sørvest og Helmsdale i nordøst. Brora har sandstrender, en liten havn, jernbanestasjon og golfbane med 18 hull. Landsbyen ligger i overkant av 7 km fra slottet Dunrobin Castle som minner mer om et château med sine ruvende koniske spir. Stedet har flere hoteller og turisme er generelt viktig for stedets økonomi. Brora har en beregnet befolkning på 1210 personer i 2020.
| Brora (skotsk-gælisk: Brùra) er en landsby i østlige Sutherland regionen Highland i Skottland. Brora ligger på nordsiden av Moray Firth på østkysten av Skottland, nærmeste landsbyer er Golspie i sørvest og Helmsdale i nordøst. Brora har sandstrender, en liten havn, jernbanestasjon og golfbane med 18 hull. Landsbyen ligger i overkant av 7 km fra slottet Dunrobin Castle som minner mer om et château med sine ruvende koniske spir. Stedet har flere hoteller og turisme er generelt viktig for stedets økonomi. Brora har en beregnet befolkning på 1210 personer i 2020.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Brora er avledet fra norrønt Bruar-a, kommer kanskje opprinnelig fra elven av samme navn, en kjent elv for laks, og har betydningen «Brovann», elv med bro.
== Historie ==
Brora ligger i Sutherland som i tidlig middelalder og formelt fram til 1266 ble styrt av de norrøne jarlene på Orknøyene. Sutherland ligger helt nord i Skottland, men sett fra Orknøyene, Shetland og Norge lå det sør og ble kalt for Suðrland, «Sørlandet». Brora er i et område med liten og spredt befolkning, men ble befolket av nordboere. Det finnes ingen fysiske levninger, unntatt i norrøne stedsnavn som bevitner om norrøn tilstedeværelse. Ytterligere et eksempel er Helmsdale, notert i Orknøyingenes saga, som ligger 18 km lenger nord for Brora. Norrøne stedsnavn som regel topografiske.Til tross den norrøne epoken ebbet ut og forsvant, de innfødte nordboerne hadde forlengst tilpasset seg omgivelsene, giftet seg lokalt og begynte å snakke først gælisk, og siden skotsk-engelsk. Likevel var nordlige Skottland lene preget av folkeminner, og arv fra nordboerne. «Mang en høylender bærer norrønt blod, spesielt i Caithness, Sutherland, Ross, Argyll og Bute og Hebridene.»
Brora er en liten industrilandsby, som en gang hadde en kullgrop, båtbygging, saltpanner, fiskelagring, limonadefabrikk, det nye Clynelish Distillery (samt det gamle Clynelish-destilleriet som nå kalles Brora-destilleriet), ullmølle, murstein og et steinbrudd.
Den hvite sandsteinen i Clynelish-bruddet tilhører Brora-formasjonen, som i geologisk tidsskala, av de kallovske og oxfordske stadiene i midten av sen juratid. Stein fra steinbruddet ble brukt i byggingen av London Bridge, Liverpool-katedralen og slottet Dunrobin Castle, som ligger 7 km langs kystvegen. Da steinbruddet var i drift, var kullgruven den nordligste kullgruven i Storbritannia. Brora var det første stedet nord i Skottland som hadde strøm og elektrisitet takket være ullindustrien. Denne utmerkelsen ga opphav til det lokale kallenavnet «Electric City» på den tiden. Brora huser også et klokketårn i skotsk baronialstil som er et krigsminnesmerke.
== Transport ==
Landsbyen ligger langs A9-veien og jernbanesporet Far North Line går bro over elven Brora. Landsbyen betjenes av en jernbanestasjon. Busser går omtrent annenhver time mandag-lørdager og sjelden på søndager fra Brora til Golspie, Dornoch, Tain og Inverness i sør og Helmsdale, Dunbeath, Lybster, Wick, Castletown, Thurso og Scrabster i nord. Disse er på rutene X98 og X99 og drives av Stagecoach i Highland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brora – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Brora Visitor information site | Brora (skotsk-gælisk: Brùra) er en landsby i østlige Sutherland regionen Highland i Skottland. Brora ligger på nordsiden av Moray Firth på østkysten av Skottland, nærmeste landsbyer er Golspie i sørvest og Helmsdale i nordøst. | 190,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broadford | 2023-02-04 | Broadford | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Indre Hebridene', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Broadford (skotsk gælisk: An t-Àth Leathann) er sammen med den nærliggende Harrapool den nest største bosetningen på den skotske øya Skye i Indre Hebridene. Broadford ligger lokalisert i skyggen av fjellet Red Cuillin innenfor sognet Strath.En lang, buktende landsby som historisk sett består av noen få bygninger på hver side av elven Broadford River, de mange små bysamfunnene rundt den brede bukten har vokst sammen og Broadford strekker seg nå 2,4 kilometer rundt på sørsiden av bukten Broadford Bay. I henhold til beregningen av folketallet for midten av 2020 har landsbyen en bosetning på 1170 innbyggere. Det er en klar økning fra tilsvarende beregning i 2006 da det ble talt 620 innbyggere. Broadford har et rikt marint dyreliv, blant annet oter og av og til også spekkhoggere i bukta.
| Broadford (skotsk gælisk: An t-Àth Leathann) er sammen med den nærliggende Harrapool den nest største bosetningen på den skotske øya Skye i Indre Hebridene. Broadford ligger lokalisert i skyggen av fjellet Red Cuillin innenfor sognet Strath.En lang, buktende landsby som historisk sett består av noen få bygninger på hver side av elven Broadford River, de mange små bysamfunnene rundt den brede bukten har vokst sammen og Broadford strekker seg nå 2,4 kilometer rundt på sørsiden av bukten Broadford Bay. I henhold til beregningen av folketallet for midten av 2020 har landsbyen en bosetning på 1170 innbyggere. Det er en klar økning fra tilsvarende beregning i 2006 da det ble talt 620 innbyggere. Broadford har et rikt marint dyreliv, blant annet oter og av og til også spekkhoggere i bukta.
== Stedsnavn ==
Som mange steder på Skye har opprinnelsen til stedsnavnet Broadford fra norrønt. For nordboerne fra hovedsakelig Norge var dette Breiðafjorðr – «den brede bukten». Det gæliske navnet An t-Àth Leathann er av moderne avledning som antar at siste element -ford betydde en elveovergang, hvilket det faktisk også gjør ved å være etymologisk beslektet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ballin Smith, Beverley; Taylor, Simon; Williams, Gareth (red.) (2007): West Over Sea: Studies in Scandinavian Sea-Borne Expansion and Settlement Before 1300. Leiden. Koninklijke Brill. ISBN 978-90-04-15893-1
== Eksterne lenker ==
(en) Broadford, Isle of Skye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Broadford hos Wikivoyage
Broadford, Undiscovered Scotland | | gælisk = An t-Àth Leathann | 190,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortrose | 2023-02-04 | Fortrose | ['Kategori:4°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart'] | Fortrose (skotsk-gælisk: A' Chananaich; skotsk: Chainry) er en by (town) og tidligere kongelig burgh i regionen Highland i Skottland. Byen er lokalisert på halvøya Black Isle ved bukten Moray Firth, rundt 10 km nordøst for Inverness. Landsbyen Rosemarkie ligger like ved. Folketallet for 2020 er beregnet til 1680 personer.Den korrekte uttalen av byens navn i samsvar med lokal dialket er med vekt på den første stavelsen. Byen er først og fremst kjent for katedralen fra 1200-tallet. Den ble delvis revet og ødelagt midt på 1600-tallet av Oliver Cromwell, som brukte stein fra katedralen til festningsarbeider i Inverness. Byen er et godt sted for å se tumlere, en slekt blant delfinene, i Moray Firth på Chanonry Point.
| Fortrose (skotsk-gælisk: A' Chananaich; skotsk: Chainry) er en by (town) og tidligere kongelig burgh i regionen Highland i Skottland. Byen er lokalisert på halvøya Black Isle ved bukten Moray Firth, rundt 10 km nordøst for Inverness. Landsbyen Rosemarkie ligger like ved. Folketallet for 2020 er beregnet til 1680 personer.Den korrekte uttalen av byens navn i samsvar med lokal dialket er med vekt på den første stavelsen. Byen er først og fremst kjent for katedralen fra 1200-tallet. Den ble delvis revet og ødelagt midt på 1600-tallet av Oliver Cromwell, som brukte stein fra katedralen til festningsarbeider i Inverness. Byen er et godt sted for å se tumlere, en slekt blant delfinene, i Moray Firth på Chanonry Point.
== Etymologi ==
Opphavet til stedsnavnet Fortrose er har gitt delte oppfatninger. Den vanligste forklaringen er at det kommer fra to gæliske ord som betyr «Stedet nær neset». En nyere tolkning er at stedsnavnet kan referere til historisk folk ved å ha bevart etnonymet Fortriu.
== Historie ==
Arkeologiske undersøkelser, av Headland Archaeology, i 2013 som en del av en planbetingelse for opprettelsen av en boligutvikling, fant innenlandsk aktivitet fra neolittisk tid (bondesteinalderen) til tidlig bronsealder. Det var bevis på dyrking av korn og innsamling av ville ressurser. Arkeologene fant også at gravskikkene endret seg på halvøya i løpet av denne tiden, fra graver i steinkister til kremasjoner.I middelalderen var stedet et sete for bispesetet av Ross, da kalt for og da kalt for Chanonry, for å være Chanory of Ross. Det var opprinnelig to byer, Chanonry og Rosemarkie, kun 0,8 km unna hverandre. Fortrose skylder sin opprinnelse til beslutningen av biskop Robert på 1200-tallet om å bygge en ny katedral i Ross der. Dette skulle erstatte Church of St Peter i nærliggende Rosemarkie. De to byene ble først politisk forent under Jakob II av Skottland som konstituerte byen i 1455 som en fri burgh til fordel for biskopen av Ross. Den ble underlagt kronen etter reformasjonen i Skottland, og i 1592 ble byene gjenforent under tittelen den kongelige burgh of Fortross, deretter myknet til det nåværende navnet Fortrose. Katedralen ble i stor grad revet på midten av 1600-tallet av Oliver Cromwell for å skaffe byggematerialer til en festning i Inverness. Den hvelvede sørgangen, med klokketårn og et frittliggende kapittelhus (brukt som bomstasjonen til Fortrose etter reformasjonen) gjenstår. Disse fragmentene, selv om de er beskjedne i skala, viser betydelig arkitektonisk raffinement, og er administrert av Historic Scotland (ingen inngangsavgift).
== Transport ==
Transportere
Veien A832 går gjennom byen.
Det er et busstilbud fra Inverness som går hver halvtime på hverdager (med noen få hull for skoletrafikk). Bussene fortsetter hver time til Cromarty.
Det var en jernbanestasjon ved Fortrose, som stengte i 1951. Linjen den lå på stengte i 1960.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fortrose – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fortrose (skotsk-gælisk: A' Chananaich; skotsk: Chainry) er en by (town) og tidligere kongelig burgh i regionen Highland i Skottland.«Fortrose», The Gazetteer for Scotland. | 190,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grantown-on-Spey | 2023-02-04 | Grantown-on-Spey | ['Kategori:1765 i Europa', 'Kategori:3°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1765', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Grantown-on-Spey (skotsk-gælisk: Baile Ùr nan Granndach) er en by i regionen Highland i Skottland, historisk sett innenfor fylket Moray. Byen ligger et lavt platå ved Freuchie ved siden av elven Spey i den nordlige kanten av fjellet Cairngorm, omtrent 32 km sør-øst for Inverness (56 km med vei). Byen har en beregnet befolkning på 2440 innbyggere i 2020.Byen ble grunnlagt i 1765 som en planlagt bosetning og ble opprinnelig kalt Grantown etter den skotske adelsmannen James Grant. Tillegget «on Spey» ble lagt til av byrådet i 1898. Byen har flere verneverdige bygninger fra 1700- og 1800-tallet, inkludert flere store hoteller og fungerer som et regionalt senter for turisme og tjenester i området Strathspey.
| Grantown-on-Spey (skotsk-gælisk: Baile Ùr nan Granndach) er en by i regionen Highland i Skottland, historisk sett innenfor fylket Moray. Byen ligger et lavt platå ved Freuchie ved siden av elven Spey i den nordlige kanten av fjellet Cairngorm, omtrent 32 km sør-øst for Inverness (56 km med vei). Byen har en beregnet befolkning på 2440 innbyggere i 2020.Byen ble grunnlagt i 1765 som en planlagt bosetning og ble opprinnelig kalt Grantown etter den skotske adelsmannen James Grant. Tillegget «on Spey» ble lagt til av byrådet i 1898. Byen har flere verneverdige bygninger fra 1700- og 1800-tallet, inkludert flere store hoteller og fungerer som et regionalt senter for turisme og tjenester i området Strathspey.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 1765 i begynnelsene av den industrielle revolusjonen for å oppmuntre til både markedsføre av landbruk og håndverk, samt for å øke lokale landverdier og for å redusere arbeidsledighet og emigrasjon.Dette var en del av en bredere innsats for sosiale og økonomiske forbedringer forårsaket av noen progressive godseiere etter tiårene med fred i kjølvannet av den jakobittiske oppstanden i 1745.Under ledelse og midler fra grunneieren James Grant, skulle stedet som ble valgt for byen være en kilometer fra hans eget gods og residens Castle Grant og formet med et område til en markedsplass (kjent som Square), med hovedgate som fører sørvestover, og med store tomter. til salgs i 200 yards (182.8 m) lengde i rett vinkel mot veien. Gamle Grantown, en tidligere liten landsby i nærheten av Grants slott, ble revet og den lokale bekken Kylintra Burn ble omdirigert for å bli den lokale vannkilden. Den nye byen ble annonsert i aviser og andre steder som et sted nær gårder, skog og steinbrudd. Personer og bedrifter ble invitert til å søke om leiekontrakter.Den offisielle åpningsseremonien for den nye byen fant sted den 12. juni 1766, med en prosesjon og feiringsfest. I 1768 ble byen ansett som etablert og de første bygningene var konstruert. I 1787 ble det rapportert at over 300 innbyggere bodde i Grantown.[6] For å hjelpe til med produksjonen betalte Grant for byggingen av flere små fabrikker, linproduksjonshus og en blekeplass. I løpet av denne perioden ble det også bygget nye sideveier, broer, et byhus og fengsel.I 1800 hadde byen vokst nok til å tilfredsstille etterspørselen etter en ny kirke, og i 1803 ble Inverallan Church bygget (opprinnelig kalt Grantown Church), og erstattet i seg selv en eldre Inverallan Church (som sies å ha datert til middelalderen). Kirken ble gjenoppbygd på 1880-tallet. I 1841 hadde Grantown en befolkning på rundt 1000. På 1860-tallet hadde linproduksjonen gått ned og Grantown fungerte først og fremst som en markedsby for det omkringliggende jordbruksdistriktet, og deretter begynte turismen å utvikle seg i løpet av sen viktoriansk tid. Dronning Victoria og prins Albert bodde en natt på Grant Arms Hotel den 4. september 1860. I 1863 ble det rapportert at Grantown hadde 21 kjøpmenn, to banker, tre vertshus (Grant Arms, Black Bull og New Inn) og flere butikker, sammen med den nyåpnede jernbanen Strathspey Railway. I 1898 ble Grantown gitt status burgh og «on Spey» ble lagt til navnet på byen av byrådet.
I 1900 bestod hovedgaten, High Street, av en rekke kommersielle butikker, inkludert en jernvarehandel, papirhandler, kiosk, fotograf, kunststudio og flere klesbutikker som solgte tartan, tweed og strikkevarer. I 1902 hadde turismen vokst betydelig til byen og regionen, og sto for mye av dens etterfølgende utvikling og vekst i det 20. århundre.Byens krigsminnesmerke for den første verdenskrig ble reist i 1921 i form av en granittsøyle, designet av den skotske arkitekten Alexander Marshall Mackenzie. Etter den andre verdenskrig ble tapstallene fra denne krigen lagt til i 1945. I 1965 hadde byen en befolkning på i underkant av 1600 personer og kunne også ta imot 800 besøkende og turister i overnatting.I 2015 feiret byen sitt 250-årsjubileum med feiringer og en piknik med mat som ble spist på 1700-tallet. I 2016 ble det holdt en sarrangement med en veldedighetsinnsamling for å hedre byens linproduksjonshistorie.
== Vennskapsbyer ==
Notre-Dame-de-Monts i Pays de la Loire
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grantown-on-Spey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Grantown-on-Spey hos Wikivoyage
Strathspey and Badenoch Herald – den lokale ukentlige avisen
Grantown Museum | Grantown-on-Spey (skotsk-gælisk: Baile Ùr nan Granndach) er en by i regionen Highland i Skottland, historisk sett innenfor fylket Moray. Byen ligger et lavt platå ved Freuchie ved siden av elven Spey i den nordlige kanten av fjellet Cairngorm, omtrent 32 km sør-øst for Inverness (56 km med vei). | 190,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schpaaa | 2023-02-04 | Schpaaa | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1998', 'Kategori:Filmer lagt til Oslo', 'Kategori:Filmer regissert av Erik Poppe', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1990-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Schpaaa er en norsk spillefilm fra 1998 regissert av Erik Poppe. Erik Poppe er også kjent for å ha regissert filmene Hawaii, Oslo og deUSYNLIGE.
| Schpaaa er en norsk spillefilm fra 1998 regissert av Erik Poppe. Erik Poppe er også kjent for å ha regissert filmene Hawaii, Oslo og deUSYNLIGE.
== Handling ==
Schpaaa handler hovedsakelig om de to guttene Emir og Jonas og gjengen deres. Emir har hatt en vanskelig barndom, sliter med en lettere hjernerystelse og er ikke den skarpeste kniven i skuffen. På fritiden driver guttene dank og havner lett opp i trøbbel med de eldre gutta. Når Emir tar et oppdrag han har lovet å gjøre for onkelen sin utvikler de små problemene seg til store. Oppdraget går ut på at de skal levere dop til en fyr og banke opp en annen. Jonas tviler, men de andre i gjengen er gira, og dessuten trenger de pengene.
De banker han de skal banke, for så noen dager senere å levere dopet til han som skal ha dop.
En kveld kommer Jonas sent hjem, og moren blir sint. Hun sier at Jonas ikke får lov å henge med Emir og gutta lenger. ”Du er mye smartere enn de gutta der, Jonas. Du må ikke henge med dem.” Men det hjelper ikke hva hun sier. Emir er Jonas' beste venn.
Få dager senere bryter gutta seg inn hos han de skal levere dop til. Han tar i mot, og de forlater stedet. Når de er på vei hjemover til onkelen ser de at han de banka opp og hans menn banker onkelen. De skjønner ikke hvorfor og stikker av.
Gutta hører ingenting fra onkelen, og Jack begynner å bli utålmodig etter å få pengene. Han spør om ikke Ali kan ringe broren sin og skaffe oppdrag. Det gjør han. De bryter seg inn i ei sjappe og finner penger, men så kommer politiet. De løper, men Jonas og Lille-Jan blir tatt.
Når Jonas kommer ut av fengselet, forteller Emir at de har klart å rote til jobben, så dopet ligger nå hos junkien de skulle ha banket opp, og den jugoslaviske gjenglederen er slått gul og blå. Nå må de ordne opp igjen og hente tilbake dopet. Fyren de ga dopet til har selvfølgelig brukt opp en hel del, og Emir blir så sint at han sparker ham i hjel. De gjør en del mislykkede forsøk på å tjene inn igjen penger til å kjøpe dop, men alt slår feil. Emir prøver å ta saken i egne hender og levere dopet selv, men det ender med at han blir banket opp og holder på å blø i hel. Jonas får heldigvis fraktet ham til sykehuset i tide. Det ender med at Jonas og Emir sitter i en korridor på sykehuset. Emir har fått alvorlige skader og kan ikke snakke ordentlig. Men Jonas og Emir er fortsatt venner.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Schpaaa på Internet Movie Database
(no) Schpaaa i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Schpaaa hos Filmfront
(da) Schpaaa i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Schpaaa på MovieMeter
(en) Schpaaa på AllMovie
(en) Schpaaa på Rotten Tomatoes
(no) Schpaaa hos Filmweb
Ida Sofie Arnhus & Synne Hennum Andersen sin filmanalyse
== Kilder ==
Schpaaa, (Erik Poppe 1998) | Norge | 190,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8veid_skytterlag | 2023-02-04 | Løveid skytterlag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skytterlag i Det frivillige Skyttervesen'] | Løveid skytterlag er offisielt stiftet i 1894. Laget er en del av Telemark Skyttersamlag som inngår i Det frivillige skyttervesen.
| Løveid skytterlag er offisielt stiftet i 1894. Laget er en del av Telemark Skyttersamlag som inngår i Det frivillige skyttervesen.
== Historie ==
Laget er første gang nevnt i 1890 under Telefylkets Folkevæpningssamlag.
Kom tilbake på listene i Det frivillige Skyttervesen (DFS) i 1894 som er det offisielle stiftelsesåret for laget.
Laget ble borte i perioden 1927 til og med 1939.
Løveid skytterlag er idag ett av Telemark skyttersamlags 29 lag. Løveid er et skytterlag som holder til i Skien kommune. Laget har skytebane som ligger på Skotfoss, i nærhet av Løveid sluser. Løveid har et moderne skytebaneanlegg med 8 elektroniske skiver på 100m og 10 elektroniske skiver på 200m.
Lundedalen skytesenter er lagets innendørsarena, som har 6 skiver for skyting med salonggevær (.22 Long Rifle|.22 lr) på 15 meters avstand. Banen er topp moderne med elektronisk anvisning og automatisk skiveheis. Alle skiver på banene er av typen MegaLink.
Innendørsskytebanen er i brofundamentet for broen over Lundedalen i Hesselbergsgaten i Skien sentrum. Laget samarbeider med Grenland Miniatyrskytterlag som har 9 elektroniske skiver beregnet for luftgeværskyting på 10 meter.
== Formenn ==
P. Berg 1890
L. Weberg 1926
Sverre Hem 1940-1946, 1948-1949
A. Nordbø 1946-1947
Alf Pedersen 1950-1951
A. Slettenes 1952-1953
Aa. Slettemo 1954-1959
Hermann Olsen 1960-1961
Harald Evjen 1963-1966
Andreas Haave 1967-1972
Øyvind Brekka 1975-1978
Jan Sverre Strømodden 1979-1982
Åge Sivertsen 1983-1985
Knut Jonskaas 1986-1988
Hans O. Halvorsen 1989-1992
Willy Kraft 2008-2011
== Medaljer og stjerner Landskytterstevnet ==
=== Baneskyting ===
Hanne Krafft 2004
Glenn Anda Pettersen 2004, 2007, 2008, 2009, 2010
Arild Sivertsen 1995, 2003
Nils Medås 1982, 1987, 1988, 2004
=== Feltskyting ===
Nils Medås 2004
=== Lagskyting ===
Glenn Anda Pettersen 2007 Ese medaljen i gull
== Medaljevinnere Landsdelskretsstevnet ==
=== Baneskyting ===
Glenn Anda Pettersen 2010
Nils Medås 2005
Jan Sverre Strømodden 1989, 1990
== Samlagsmestere ==
=== Baneskyting ===
Arild Sivertsen 2004, 2005
Per Gunnar Bund 1999, 2000
=== Feltskyting ===
Tore Nilsen 1994
Kåre Sivertsen 1980, 1982
=== Innendørsskyting ===
Glenn Anda Pettersen 2008
Arild Sivertsen 1998, 2004, 2006
Vidar Trommedalen 1989
Øyvind Brekka 1984
== Eksterne lenker ==
Løveid Skytterlag
Telemark Skyttersamlag
Det frivillige Skyttervesen | Løveid skytterlag er offisielt stiftet i 1894. Laget er en del av Telemark Skyttersamlag som inngår i Det frivillige skyttervesen. | 190,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonny_Vang | 2023-02-04 | Jonny Vang | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske kriminalfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Jonny Vang er en norsk drama- og kriminalfilm fra 2003 regissert av Jens Lien. Filmen var nominert til årets beste film til Amandaprisen samme år, men vant kun i klassen for beste skuespiller (Aksel Hennie). Den har også vunnet samme pris på Brussels European Film Festival, der den også var nominert til Golden Iris. Og til sist vant filmen også pris som beste film på Salemo Shadowline Film Festival i Italia.
| Jonny Vang er en norsk drama- og kriminalfilm fra 2003 regissert av Jens Lien. Filmen var nominert til årets beste film til Amandaprisen samme år, men vant kun i klassen for beste skuespiller (Aksel Hennie). Den har også vunnet samme pris på Brussels European Film Festival, der den også var nominert til Golden Iris. Og til sist vant filmen også pris som beste film på Salemo Shadowline Film Festival i Italia.
== Handling ==
Jonny Vang handler om tre barndomsvenner, Magnus, Jonny og Tuva, som har vokst opp sammen på bygda. Magnus og Tuva er gift, og Jonny er bestevenn med dem begge. Men så har det seg slik at Jonny og Tuva ligger sammen jevnlig, fordi ekteskapet ikke fungerer så godt lenger. Jonny vil ordne opp, og har tenkt å fortelle Tuva at han er klar for et mer seriøst forhold, men rett før han skal det slår noen han i hodet med en spade. Jonny går til politiet for å anmelde det, men ingen ting blir gjort. Det skjer flere angrep mot Jonny, bl.a blir han skutt med luftgevær fra buskene. Jonny mistenker Magnus, med tanke på at han kanskje vet om Tuva og han. Jonny driver med meitemarkproduksjon. Og da han en morgen finner alle de ferdigpakkede markboksene slengende rundt på gårdsplassen klikker det for Jonny. Han tar med seg et gevær ned til byen, og inn på stampuben. Her ender det med at Jonny blir arrestert. Jonny kunne tenke seg å like gjerne bli i fengsel, for der ute er det ikke noe bedre. Men det får han ikke lov til av politimannen. Alt går galt for Jonny. Han er konkurs, har stor gjeld, og alt blir ødelagt for han. Tuva forteller at hun er gravid, og at hun skal beholde barnet. En dag da Jonny er på vei hjem fra byen treffer han på Gunnar, sønnen til Magnus og Tuva, tuslende ned fra gården hans. Jonny skjønner at det er Gunnar som står bak alt, og fillerister han. Han forteller Gunnar at det ikke blir bedre i bygda av at han ødelegger for han, og at det aldri kommer til å bli bedre. Jonny bestemmer seg for å reise vekk, men snur på halvveien da han oppdager at Gunnar har sneket seg med. Det hele ender med at Magnus forteller at han fikk ødelagt sine edle deler i en arbeidsulykke, og at han har fått god erstatning. Og den erstatningen vil han gjerne bruke på å kjøpe gården til Jonny, og flytte inn der sammen med Jonny. De skal jo tross alt ha unge sammen, alle sammen.
== Rolleliste ==
== Kilder ==
Jonny Vang, (Jens Lien, 2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Jonny Vang på Internet Movie Database
(no) Jonny Vang i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Jonny Vang hos Filmfront
(sv) Jonny Vang i Svensk Filmdatabas
(nl) Jonny Vang på MovieMeter
(en) Jonny Vang på AllMovie
(en) Jonny Vang på Rotten Tomatoes | Norge | 190,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jalla!_Jalla! | 2023-02-04 | Jalla! Jalla! | ['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2000', 'Kategori:Svenske filmkomedier', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Jalla! Jalla! er en svensk filmkomedie fra 2000, produsert av produksjonsselskapet Memfis film.
| Jalla! Jalla! er en svensk filmkomedie fra 2000, produsert av produksjonsselskapet Memfis film.
== Handling ==
De to kompisene Måns og Roro introduseres i filmen med hver sine problemer. Måns har mistet potensen i sitt hverdagslige samboerskap med kjæresten sin, mens Roro er i konflikt med sin libanesiske familie til å inngå en ekteskap i en kvinne han ikke elsker. Men Roro har svensk kjæreste. Verken Roro eller hans utplukkede kone har noe særlig lyst til å gifte seg, men av hensyn til familien later de som om de går med på «avtalen».
Roro på sin side, forteller heller ingenting til sin svenske kjæreste, noe som selvsagt skaper grobunn for en hel del misforståelser. Filmen bygger hele tiden opp til det massive tvangsbryllupet Roros familie er i full gang med å planlegge, og når det hele kulminerer, viser det seg at kjærligheten var sterkere enn familie-båndene.
Jalla Jalla er regissert av den svenske regissøren Josef Fares, og «Jalla Jalla» betyr på arabisk noe i nærheten av «Raska på!» eller «Kom igjen!». Josef Fares brukte sin egen familie som skuespillere for å sikre autentisiteten, og tematisk tar filmen opp problemer som er typiske for hans hjemland.
== Skuespillere ==
Fares Fares som Roro.
Torkel Petersson som Måns.
Tuva Novotny som Lisa.
Laleh Pourkarim som Yasmin.
Leonard Terfeldt som Paul, Yasmins bror.
Jan Faressom som Roros far.
Sofi Ahlström Helleday som Jenny, Måns første kjæreste.
Benyam Eriksson som Benson, Måns og Roros kollega.
Khatoun Fares som Roros farmor
Abdulahad Fares som Abdul
Harry Goldstein som butikk-ansatt i en sex-butikk.
Ingemar Carlehed som Ulf, Lisas pappa
Tommy Andersson som Peter.
Caroline Fares som Caroline.
Christer Fjellström som en politimann.
Fyr Thorwald som politimann.
== Priser ==
2001Juryens pris. Bermuda International Film Festival
Publikumsprisen. Bratislava International Film Festival2002Beste film. Lyon Festival of New Generation Cinema
Beste nykommer. U.S. Comedy Arts Festival
== Eksterne lenker ==
(en) Jalla! Jalla! på Internet Movie Database
(no) Jalla! Jalla! hos Filmfront
(no) Jalla! Jalla! på NRK TV
(sv) Jalla! Jalla! i Svensk Filmdatabas
(da) Jalla! Jalla! i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Jalla! Jalla! på Allociné
(nl) Jalla! Jalla! på MovieMeter
(en) Jalla! Jalla! på AllMovie
(en) Jalla! Jalla! på Turner Classic Movies
(en) Jalla! Jalla! på Rotten Tomatoes | Jalla! Jalla! | 190,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Heidegger | 2023-02-04 | Martin Heidegger | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Eksistensialisme', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Personer fra Landkreis Sigmaringen', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof. Han studerte ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg under Edmund Husserl, grunnleggeren av fenomenologien, og ble professor der i 1928. Han regnes som en av de viktigste filosofer i nyere tid og påvirket mange andre store filosofer. Hans egne studenter inkluderte Hans-Georg Gadamer, Emmanuel Levinas, Hannah Arendt og Karl Löwith. Maurice Merleau-Ponty, Jean-Paul Sartre, Jacques Derrida og Michel Foucault lot seg påvirke av hans tenkning.
| Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof. Han studerte ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg under Edmund Husserl, grunnleggeren av fenomenologien, og ble professor der i 1928. Han regnes som en av de viktigste filosofer i nyere tid og påvirket mange andre store filosofer. Hans egne studenter inkluderte Hans-Georg Gadamer, Emmanuel Levinas, Hannah Arendt og Karl Löwith. Maurice Merleau-Ponty, Jean-Paul Sartre, Jacques Derrida og Michel Foucault lot seg påvirke av hans tenkning.
== Biografi ==
Heidegger ble født inn i en katolsk familie. Hans foreldre var ikke velstående og hadde derfor ikke råd til å sende ham på universitetet, så Heidegger gikk i stedet på et jesuitt-seminar. Her gjorde han det bra, og etter å ha studert teologi ved universitetet i Freiburg i noen år, byttet han til filosofi, som han tok doktorgraden i. Han deltok i første verdenskrig, og 1917–23 var han ansatt ved Freiburg-universitetet som assistent for Edmund Husserl, «fenomenologiens far», som fikk avgjørende betydning for Heideggers tenkning.
=== Karriere i Marburg og deretter Freiburg ===
I 1923 overtok Heidegger professoratet ved det protestantiske universitet i Marburg, der han fikk kolleger som Rudolf Bultmann og blant andre underviste han Hannah Arendt, som han også innledet et seksuelt forhold til.
I 1927 utga han sitt hovedverk Væren og tid, og da Husserl ble avsatt det følgende året, overtok Heidegger hans professorat i Freiburg der han tilbrakte resten av sin karriere. Mellom 1945 og 1949 fikk han undervisningsforbud av de allierte som ledd i «avnazifiseringen». I 1951 fikk han emeritus-status på Freiburg og underviste der fast frem til 1958. Han holdt gjesteforelesninger frem til 1967. Den internasjonale berømmelsen hans vokste da eksistensialismen kom på moten i etterkrigstiden. Mange kjente besøkte ham på 1950- og 1960-tallet i hytten hans i Todtnauberg i Schwarzwald.
Heidegger tok over som rektor ved Freiberg-universitetet i april 1933, fordi hans sosialdemokratiske forgjenger var oppsagt for å nekte å innføre det da vedtatte antisemittiske regelverket. Som rektor organiserte Heidegger paramilitære leirer, og ba studentene ta avstand fra fornuftens diktat, slik «fornuft» forstås i Vesten. På ham virket moderne teknologi avsjelende og fremmedgjørende. Han gikk ofte kledd som en bonde fra hjemtraktene i Schwarzwald, og foreleste gjerne i knebukser og en tilpasset tyrolerhatt: «Er ikke all blomstring og et hvert ekte arbeid betinget av å være rotfestet i hjemlig jord?» spurte han med tanke på læren om Blut und Boden (= blod og jord). Da hans kjærlighetsforhold til Hannah Arendt var på sitt mest stormfulle på 1920-tallet, anbefalte han henne som lindring å lese bøker av Knut Hamsun. På 1930-tallet overtok Friedrich Hölderlin som Heideggers litterære forbilde.Heidegger har hatt avgjørende betydning for de fleste filosofer innen kontinental filosofi. Blant de mest kjente av Heideggers studenter kan følgende nevnes: Hans-Georg Gadamer, Emmanuel Levinas, Hannah Arendt, Karl Lowith og Herbert Marcuse, samt Jean-Paul Sartre, Maurice Merleau-Ponty, Jacques Derrida, Giorgio Agamben, Jean-Luc Nancy og Slavoj Žižek.
Marcuse studerte filosofi i Freiburg under Heidegger og skrev en doktoravhandling om Hegel og Heideggers filosofi. Også i Marcuses senere marxistiske forfatterskap er påvirkningen fra Heideggers eksistensfilosofi tydelig.
=== Heidegger og nazismen ===
Heideggers plass i moderne filosofi er omstridt på grunn av hans forhold til den tyske nasjonalsosialismen. Hans støtte til Hitlers maktovertakelse i 1933 og hans politiske engasjement under Det tredje rike har lenge skapt debatt. I etterkrigstiden innrømmet han til sin venn Heinrich Wiegand Petzet at rektoratet og omgangen med nazismen var «hans livs største dumhet».På 1930-tallet så Heidegger nazismen som den eneste politiske bevegelsen som kunne overvinne det han senere skulle kalle nihilismen og teknologiens verdensbilde. Han tilhørte die Märzgefallene («de falne i mars» - dvs. de som meldte seg inn i partiet like etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933, og dermed ble ansett som opportunister). Han sa ved den offentlige seremonien 1. mai 1933, som bekreftet innmeldelsen hans: «Nå gjelder det å vie all vår strid til å erobre de utdannede menns og vitenskapsfolkenes verden til den nye politiske ånd. Det blir ingen enkel seilas. Sieg Heil!» Alt i 1929 hadde Heidegger tatt til orde mot jødisk innflytelse på tysk kultur: «Enten fornyer vi vårt tyske åndelige liv med ekte hjemlige krefter og oppdragere, eller vi kapitulerer én gang for alle overfor voksende judaisering.» Da hans hovedverk Væren og tid kom ut i 1927, var det tilegnet Husserl «i respekt og vennskap, i Schwarzwald». Da det ble gjenopptrykt i 1941, var tilegnelsen på tittelsiden fjernet etter påtrykk fra utgiveren Max Niemeyer, tilegnelsen i en fotnote på side 38 (i 1941-utgaven) forble. Tilegnelsen på tittelsiden er til stede i alle opptrykk etter krigen.
Heidegger fastholdt til sin død at forleggeren hadde følt seg presset til å fjerne tilegnelsen.Han hadde store håp for Tyskland etter 1933, men ble etter hvert overbevist om at nazistene ikke var radikale nok i sin respons til den faren nihilismen og teknologien utgjorde. Heideggers avstand fra den offisielle nazistiske ideologien førte til at han var under myndighetenes overvåkning i 1936-37.For Heidegger var tysk kultur i kamp mot moderniteten en kamp gjennom tusen år, fra antikkens Hellas til Hitler-Tyskland. Heidegger sa til sin kollega Karl Jaspers at han ønsket den Führer zu führen (= å føre Føreren), det vil si føre ham til den autentiske livserkjennelsen i Heideggers ånd. Han forsøkte å arrangere et møte med Hitler, men det ble aldri noe av. Jaspers forteller i sine erindringer at han spurte Heidegger i 1933 hvordan en mand som Hitler uten dannelse kunne regjere Tyskland. Heidegger svarte: «Kultur er ikke så viktig. Bare se på hans vidunderlige hender.» Jaspers spurte ikke hva Heidegger mente, kanskje han mente at Hitler hadde «pianisthender». Nazismens innerste vesen var å sette estetikk over etikk, så det som ser pent ut, er sant, mens det som ser stygt ut, er tilsvarende usant.Hans og Jaspers' vennskap endte brått, etter at Heidegger fratok kollegaen hans tro på filosofers moralske godhet, da han avla Jaspers et besøk der han sørget for å være uforskammet mot Jaspers' jødiske kone. Men etter krigen skal Jaspers-familien ha blitt forsont med Heidegger.
=== Denazifiserings-høring ===
Heidegger ble kalt inn til en denazifiserings-høring. Under høringen vitnet Hannah Arendt for ham, mens Karl Jaspers vitnet imot ham. Fortsatt er det uvisst hvorvidt Arendt på dette tidspunkt var kjent med hans nære forhold til nazismen og antisemittiske holdninger.
=== Ettermæle ===
Heidegger døde i 1976 og fikk en tradisjonell katolsk begravelse. Han ligger gravlagt på kirkegården i Meßkirch.Michel Foucault anerkjente Heidegger som en filosof han hadde lest, men som han aldri skrev om.I Nils Giljes bokomtale av Svarte hefter skrev han at «Det er altså lite som tyder på at Heidegger forsvarte den mer eller mindre offisielle tyske rasepolitikk», skjønt hans filosofi var rotfestet i jødehat.
== Filosofi ==
=== Væren, tid, og Dasein ===
I Heideggers filosofi forsøkes det å sammenføye det som han anser som to fundamentale innsikter: Hans observasjon at, i løpet av to tusen års fortid, så har filosofi forholdt seg til alle vesener som finnes i verden (og verden medregnet), men har glemt å spørre hva Væren i seg selv er. Heidegger trodde at tilstedeværelsen av ting for oss ikke er deres væren, men (at) de blir tolket/oppfattet som utstyr i henhold til et særskilt system av mening og formål.
Heidegger hevdet at filosofi og naturvitenskap, siden den greske antikken, hadde redusert ting til deres tilstedeværelse, som var en overfladisk måte å forstå dem. En vesentlig kilde til denne innsikten var Heidegger's lesning av Franz Brentano's avhandling om Aristotle's manifold, der ordet being [being er den engelske oversettelsen, red.anm.], et verk som ledet Heidegger til å spørre, hva slags overensstemmelse ligger bak denne mangfoldigheten av bruk [engelsk: uses].
Heideggers magnum opus, Væren og Tid, begynner med et sitat fra Plato's Sophist [noe som] indikerer at den vestlige verdens filosofi har neglisjert Væren fordi begrepet ble ansett som selvfølgelig, i stedet for å være verdig å bli stilt spørsmål ved.
Heideggers intuisjon om spørsmålet om Væren er dermed et historisk argument, som i hans senere verk blir til hans behandling av begrepet «værens historie», det vil si, historien om glemselen av væren, som ifølge Heidegger krever at filosofien følger sitt fotspor gjennom en produktiv destruksjon [Heidegger-terminologi] av filosofiens historie.
==== Boken Væren og tid ====
Heideggers mest kjente verk er Væren og tid fra 1927. Boken består av den første av tre planlagte deler, hvor de siste to aldri ble utgitt. Boken inneholder en introduksjon, del I "Forberedende fundamentalanalyse av Dasein" og del II «Dasein og temporalitet». I Væren og tid tar Heidegger for seg å legge til rette for muligheten for å stille "spørsmålet om væren" og å "destruere" den vestlige filosofihistorien. Ifølge Heidegger har hele den vestlige filosofihistorien oversett spørsmålet om væren til fordel for spørsmålet om det værendes væren. For å kunne stille spørsmålet om væren hevder Heidegger at det først er nødvendig å klargjøre spørsmålsstillerens fundamentale ontologiske status. Væren og tid er således en eksistensialanalyse av menneskets væremåte.
===== Dasein =====
Siden René Descartes har mennesket blitt forstått som subjekt. Ifølge Heidegger er Descartes' bestemmelse av det menneskelige subjekt som res cogitans (tenkende ting), i motsetning til objekter ("res extensa", utstrakte ting), derivert fra en mer fundamental væremåte som han kaller Dasein (der-væren). Dasein er bestemt som det værende for hvilket dets egen væren angår det selv.
=== Endring av retning - «Kehre» (sving) - i filosofien hans ===
En utvikling i Heidegger's verk fra 1930, og i økende grad etablert tidlig på 1940-tallet, synes for mange kommentatorer (e.g. William J. Richardson) å representere et fokusskifte, om ikke en større endring i hans filosofiske ståsted, som er kjent som «svingen» (die Kehre).
== Publisering (posthumt) av dagboken Svarte hefter ==
Etter krigen skrev han i en dagbok (publisert i 2015 som en del av
samlede verker i tysk utgave) at den allierte okkupasjonen av Tyskland var en større forbrytelse enn «'gasskamrenes' redsler» (Heideggers anførslelstegn på ordet gasskamrenes).Heideggers Svarte Hefter, skrevet mellom 1931 og 1941, og første gang utgitt i 2014, inneholder en del antisemittiske uttalelser og har ført til re-evaluering av Heideggers forhold til Nazismen.Nils Gilje hevder at Heideggers dagbøker fra slutten av 1930-tallet viser at Heideggers filosofi var rotfestet i jødehat. Heidegger mente at tysk kultur var infisert av en skremmende «Verjudung» (jødifisering).
== Bibliografi ==
=== Samlede verker -Gesamtausgabe - på tysk ===
Heideggers samlede verker (på tysk) har (per 2015) kommet ut i 97 av 102 planlagte bind.Gesamtausgabe er delt inn i fire serier:
I. Publiserte verk, 1910–1976
II. Lecture courses, 1919–1944
Marburg forelesninger, 1923–1928
Freiburg lecture courses, 1928–1944
Early Freiburg lecture courses, 1919–1923III. Upublisert stoff, forelesninger, og notater
IV. Notater og opptak
Schwarze Hefte Gesamtausgabe 94-97 [fritt oversatt: svarte hefter samleutgave-] (2014-2015)Kritikk av Gesamtausgabe har også avstedkommet negativ kritikk, blant annet fra Theodore Kisiel i 1995 i en artikkel i Philosophy Today.
== Litteratur ==
(no) Publikasjoner av Martin Heidegger i BIBSYS
Guttorm Fløistad Heidegger : en innføring i hans filosofi Pax filosofibibliotek 1968 ISBN 82-530-1609-3
Rune Fritz Nicolaisen Å være underveis - Introduksjon til Heideggers filosofi, 2003 ISBN 9788200453635
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.heidegger.org Martin Heidegger web site von Burghard Heidegger. Biographisches, Aktuelles, Informationen zu: Meßkircher-Martin-Heidegger-Stiftung, Martin-Heidegger-Gesellschaft e.V., Martin-Heidegger-Forschungsgruppe.
www.martin-heidegger.org Martin Heidegger -- Resources Web Page von Daniel Fidel Ferrer. Biographisches und Bibliographisches, Ressourcen, Forschungsinitiativen (auf Englisch).
Materialien zu Sein und Zeit bei philosophisches-lesen.de | Klaus Heidegger (født 19. august 1957) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mallaig | 2023-02-04 | Mallaig | ['Kategori:57°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Mallaig (skotsk gælisk: Malaig, avledet fra norrønt, Melvik, «sandbankebukta») er en by og havn i Lochaber på vestkysten av regionen Highland i Skottland. Den er lokalisert like nord for Arisaig og sør for Loch Nevis. Byen er knyttet til Fort William ved veien A830 – «Road to the Isles» (Veien til øyene). Byen er et viktig trafikk-knutepunkt ved at den er endestasjon for grenen av jernbanelinja West Highland Line som går vestover fra Fort William. Mallaig er også en viktig fiskerihavn. Størrelsen er dog beskjeden med kun 660 innbyggere i henhold til beregnet folketall for 2020.
| Mallaig (skotsk gælisk: Malaig, avledet fra norrønt, Melvik, «sandbankebukta») er en by og havn i Lochaber på vestkysten av regionen Highland i Skottland. Den er lokalisert like nord for Arisaig og sør for Loch Nevis. Byen er knyttet til Fort William ved veien A830 – «Road to the Isles» (Veien til øyene). Byen er et viktig trafikk-knutepunkt ved at den er endestasjon for grenen av jernbanelinja West Highland Line som går vestover fra Fort William. Mallaig er også en viktig fiskerihavn. Størrelsen er dog beskjeden med kun 660 innbyggere i henhold til beregnet folketall for 2020.
== Byutvikling ==
Landsbyen Mallaig ble grunnlagt på 1840-tallet da Lord Lovat (1802–1875), eier aveiendommen North Morar Estate, utparselerte gården Mallaigvaig i 17 deler og oppmuntret leietakerne hans til å flytte til den vestlige delen av halvøya og tilvenne seg til fiske som et levevis. Befolkningen og den lokale økonomien ekspanderte raskt på 1900-tallet med ankomsten av jernbanen.Ferger drevet av Caledonian MacBrayne og Western Isles Cruises seiler fra havnen til Armadale på øya Skye, Inverie i Knoydart, Lochboisdale på South Uist og til Small Isles-øyene Rùm, Eigg, Muck og Canna. Mallaig er den viktigste kommersielle fiskehavnen på vestkysten av Skottland, og var på 1960-tallet den travleste sildehavnen i Europa. Mallaig var stolte på den tiden av sine berømte tradisjonelt røkte kippers (røkt sild), fiskehandleren Andy Race leverte fortsatt røkt kippers i eiktønner fra fabrikkbutikken på havnen. Mallaig og området rundt er et populært feiremål.
Flertallet av samfunnet snakker engelsk, med et mindretall av innbyggerne som snakker både engelsk og gælisk. I tillegg undervises det fortsatt i tradisjonell gælisk på Mallaig Primary School til elever som velger å lære språket.
== Innspillingssted for film ==
Mallaig-jernbanen ble brukt under innspillingen av Harry Potter-filmserien, og Galtvort-ekspressen kunne ofte bli sett om sommeren i perioder med innspilling. Mange andre lokale områder ble brukt til lokasjonsfilming.Mallaig var også et av opptaksstedene for Lars von Triers film Breaking the waves fra 1996, og filmen Local Hero fra 1983 ble innspilt noen få mil lengre sør.
== Billedgalleri ==
(klikk på et bilde for større utgave)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mallaig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Foto avf Mallaig
West Word, avis
Mallaig High School
Breaking the Waves filming locations
Local Hero filming locations | Mallaig (skotsk gælisk: Malaig, avledet fra norrønt, Melvik, «sandbankebukta»«Mallaig, Scotland», Road to the Isles «mel», NAOB) er en by og havn i Lochaber på vestkysten av regionen Highland i Skottland. Den er lokalisert like nord for Arisaig og sør for Loch Nevis. | 190,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lairg | 2023-02-04 | Lairg | ['Kategori:4°V', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Landsbyer i Highland', 'Kategori:Sider med kart'] | Lairg (Skotsk gælisk: An Luirg) er en landsby i Skottland, i regionen Highland. Lairg ligger på sørøstsiden av innsjøen Loch Shin. | Lairg (Skotsk gælisk: An Luirg) er en landsby i Skottland, i regionen Highland. Lairg ligger på sørøstsiden av innsjøen Loch Shin. | | gælisk = An Luirg | 190,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Budbringeren | 2023-02-04 | Budbringeren | ['Kategori:Amanda for beste norske film', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Norske Oscar-kandidater', 'Kategori:Norske filmer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske filmkomedier', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Vinnere av Sølvklumpen'] | Budbringeren er en norsk spillefilm fra 1997 regissert av Pål Sletaune. Filmen har vunnet flere priser både i Norge og internasjonalt. På Amandaprisutdelingen i 1997 fikk både hovedrolleinnehaver Robert Skjærstad og birolleinnehaver Eli Anne Linnestad pris for beste skuespiller, og filmen i seg selv fikk prisen for beste film.
| Budbringeren er en norsk spillefilm fra 1997 regissert av Pål Sletaune. Filmen har vunnet flere priser både i Norge og internasjonalt. På Amandaprisutdelingen i 1997 fikk både hovedrolleinnehaver Robert Skjærstad og birolleinnehaver Eli Anne Linnestad pris for beste skuespiller, og filmen i seg selv fikk prisen for beste film.
== Handling ==
Filmen handler om postbudet Roy. Han er en lat, fattig postmann, som ikke kan annet enn å gå med posten. Men han er ingen fullt ut lojal postmann av den grunn, Roy snoker i andres saker. Rett som det er så leser han andres brev. En dag, da han skal levere et brev som han har lest, setter en av beboerne nøkkelen igjen i postkassen. Denne beboeren heter Line, og er ei jente Roy har lagt merke til før. Roy klarer ikke dy seg. Han tar nøklene og sniker seg inn i leiligheten hennes. Da han går videre på runden stoppes han av tre uteliggere som vil ta veska hans. Han prøver å gi den til dem, men den sitter fast, derfor blir han banket bevisstløst og havner på sykehuset. Mens han er på sykehuset ser han Line igjen. Hun er der og besøker noen, og Roy går etter for å sjekke hvem det er.
Senere drar han hjem til Line, etter å ha funnet ut at hun ikke er hjemme. Han setter seg på senga, og etter hvert så sovner han. Han våkner av at Line kommer hjem og må gjemme seg under sengen. Da Roy endelig kan snike seg ut mens Line er i badekaret, mister han noen brev like ved badet. Han bøyer seg ned for å ta dem og ser en tom pilleboks. Det viser seg at Line har prøvd å ta livet av seg. Roy får henne opp av vannet, og ringer ambulanse. Deretter drar Roy ut på en bar, fordi to kompiser har vunnet på hest. Der får han med seg ei gammel, full dame, Betsy, hjem til Line, som nå er på sykehuset. Betsy løper derifra når Roy klikker fordi hun har på seg Lines morgenkåpe - noe Betsy ikke vet.
En annen dag bestemmer Roy seg for å rense klær på renseriet der Line jobber. Han venter til hun er ferdig på jobb, og så følger han etter henne. Det viser seg at hun er på vei til å møte en mann på trikken. Han heter Georg, og det kommer frem at de har gjort noe kriminelt sammen. Roy følger etter Georg som nå har fått en pose med penger av Line. Roy klarer å rappe penga fra Georg, men mister klokka si, som han har fått av posten. Da Roy senere en dag kommer hjem til leiligheten sin, er den helt bombardert. Georg har fått tak i navnet hans og hvor han bor ved hjelp av klokka, og er der for å få tilbake pengene. Hjemme hos Roy har Georg blant annet funnet et bilde av Line, og tror det finnes en sammenheng der. Roy klarer å stikke av. Han løper til en fest hos en kompis og ringer hjem til Line. Der er det en mannsstemme som tar telefonen og Roy forstår at noe ikke er riktig. Han råkjører bort. Samtidig med dette er Betsy og to karer på vei dit for å ta Roy, som de tror heter Georg. De finner den ekte Georg der, og banker ham. Roy vinker til Line at hun må komme, og hun sniker seg vekk. De kjører avgårde, men det viser seg at Georg henger på bak. Til slutt detter han av, og er halvdød. De tar ham med i bilen og lemper ham av i Roy sin hemmelige hule. Line finner bildet av seg selv i Roys bil, og spør Roy hvorfor han lyver. Roy forteller at han har vært inne hos henne en gang, og at det var han som reddet henne. Line blir sint og går, men Roy følger etter.
== Rolleliste ==
== Kilder ==
Budbringeren, (Pål Slettaune, 1997)
== Eksterne lenker ==
(en) Budbringeren på Internet Movie Database
(no) Budbringeren i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Budbringeren hos Filmfront
(sv) Budbringeren i Svensk Filmdatabas
(da) Budbringeren i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Budbringeren på Allociné
(nl) Budbringeren på MovieMeter
(en) Budbringeren på AllMovie
(en) Budbringeren på Turner Classic Movies
(en) Budbringeren på Rotten Tomatoes | Budbringeren er en norsk spillefilm fra 1997 regissert av Pål Sletaune. Filmen har vunnet flere priser både i Norge og internasjonalt. | 190,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toni_B%C3%BCrgler | 2023-02-04 | Toni Bürgler | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Schwyz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Toni Bürgler (født 17. august 1957 i Rickenbach) er en tidligere, sveitsisk alpinist.
Alle Bürglers internasjonale meritter kom i utforrenn. I løpet av karrieren vant han to konkurranser, den viktigste seieren kom i Lauberhornrennene i Wengen i 1981. To år tidligere hadde han vunnet utforrennet i Crans-Montana.
| Toni Bürgler (født 17. august 1957 i Rickenbach) er en tidligere, sveitsisk alpinist.
Alle Bürglers internasjonale meritter kom i utforrenn. I løpet av karrieren vant han to konkurranser, den viktigste seieren kom i Lauberhornrennene i Wengen i 1981. To år tidligere hadde han vunnet utforrennet i Crans-Montana.
== Verdenscupseire ==
Tonis yngre bror, Thomas, spesialiserte seg i andre disipliner.
Bürgler kom på 8.-plass i utforrennet under VM 1982 i Schladming. Sønnen hans, Dario Bürgler, spiller ishockey for HC Davos.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Toni Bürgler – Olympedia
(en) Toni Bürgler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Toni Bürgler – FIS (alpint)
(en) Toni Bürgler – ski-db.com | Toni Bürgler (født 17. august 1957 i Rickenbach) er en tidligere, sveitsisk alpinist. | 190,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Grissmann | 2023-02-04 | Werner Grissmann | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Lienz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Werner Grissmann (født 21. januar 1952 i Lienz) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans spesialdisiplin utfor.
| Werner Grissmann (født 21. januar 1952 i Lienz) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans spesialdisiplin utfor.
== Skikarriere ==
Grissmann lå ofte høyt opp på listen ved mellomtiden, men likevel rakk det bare til én seier i verdenscupen (utforrennet i St. Moritz) 11. februar 1973. I 1978 tok han bronse i utfor under verdensmesterskapet i Garmisch-Partenkirchen. Med 10 pallplasseringer og 46 plasseringer blant de 10 beste fra 1973 til 1981 vitner om en imponerende jevnhet. Det er betegnende for karrieren hans at en 11.-plass var hans dårligste verdenscupplassering. Under OL 1980 i Lake Placid ble han nummer syv i utforrennet. Han la opp i 1981.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Werner «Grizzly» Grissmann. Wer sagt, die Vögel sterben aus! (Spitzen, Stories u. Sprüche aus 15 Jahren Skicircus.), Werner Grissmann, Wann und Wo Verl., Dornbirn, 1982
Vom Großglockner zum Klammer Stich. 100 Jahre Schisport in Kärnten. Side 38-41, „Werner Grissmann: Der Grizzlybär“, Carinthia Verlag 2007, Hrsg. Landesschiverband u. Kleine Zeitung, ISBN 978-3-85378-622-2
== Eksterne lenker ==
(de) Werner Grissmann – Munzinger Sportsarchiv
(en) Werner Grissmann – Olympedia
(en) Werner Grissmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Werner Grissmann – Rallye-info.com
(en) Werner Grissmann – eWRC-results.com
(en) Werner Grissmann – FIS (alpint)
(en) Werner Grissmann – ski-db.com | Werner Grissmann (født 21. januar 1952 i Lienz) er en tidligere østerriksk alpinist. | 190,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Runge | 2023-02-04 | Björn Runge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske regissører'] | Björn Lennart Runge (født 21. juni 1961 i Lysekil) er en svensk regissør og manusforfatter. Han ble nominert til Nordisk råds filmpris i 2006 for «Mun mot mun».
Björn Runge har arbeidet med film siden han var 20 år gammel og har blant annet jobbet med Roy Andersson. Han ble uteksaminert ved regilinja ved Dramatiska institutet i Stockholm i 1989.
I 1991 fikk han et lite gjennombrudd med den prisbelønte kortfilmen Greger Olsson kjøper en bil og i 1993 vant han Guldbagge for beste regi og manus for filmen Om jag vänder mig om. Filmen sikret også Runge Blue Angel ved Filmfestivalen i Berlin samme året.
I 2006 ble han nominert til Nordisk råds filmpris for Mun mot mun sammen med produsent Clas Gunnarson. Filmen handler om en familie i fritt fall etter at deres datter, Vera, har rømt hjemmefra med Morgan, en eldre kriminell som utnytter henne. Faren Mats blir desperat i kampen om å få sin datter tilbake.
Runge har regissert en rekke kortfilmer og flere tv-produksjoner.
| Björn Lennart Runge (født 21. juni 1961 i Lysekil) er en svensk regissør og manusforfatter. Han ble nominert til Nordisk råds filmpris i 2006 for «Mun mot mun».
Björn Runge har arbeidet med film siden han var 20 år gammel og har blant annet jobbet med Roy Andersson. Han ble uteksaminert ved regilinja ved Dramatiska institutet i Stockholm i 1989.
I 1991 fikk han et lite gjennombrudd med den prisbelønte kortfilmen Greger Olsson kjøper en bil og i 1993 vant han Guldbagge for beste regi og manus for filmen Om jag vänder mig om. Filmen sikret også Runge Blue Angel ved Filmfestivalen i Berlin samme året.
I 2006 ble han nominert til Nordisk råds filmpris for Mun mot mun sammen med produsent Clas Gunnarson. Filmen handler om en familie i fritt fall etter at deres datter, Vera, har rømt hjemmefra med Morgan, en eldre kriminell som utnytter henne. Faren Mats blir desperat i kampen om å få sin datter tilbake.
Runge har regissert en rekke kortfilmer og flere tv-produksjoner.
== Filmografi ==
Festen, medregi Lena Koppel 1984
Skymningsjägare 1985
Steward Gustafssons julafton 1985
Brasiliens röda kaffebär 1986
Intill den nya världens kust 1987
Maskinen 1988
Mördaren 1989
Vinden 1989
Vart skall jag fly för ditt ansikte, medregi Jimmy Karlsson 1989
Morgonen 1990
Greger Olssons köper en bil 1990
Ögonblickets barn 1991
En dag på stranden 1994
Sverige in Memorian, medregi Lena Dahlberg 1994
Harry & Sonja 1996
Vulkanmannen 1997
Raymond 1999
Anderssons älskarinna (tv-serie) 2001
Om jag vänder mig om 2003
Mun mot mun 2005
Happy End 2011
== Eksterne lenker ==
(en) Björn Runge på Internet Movie Database
(sv) Björn Runge i Svensk Filmdatabas
(da) Björn Runge på Filmdatabasen
(fr) Björn Runge på Allociné
(en) Björn Runge på AllMovie
(en) Björn Runge hos The Movie Database | Björn Lennart Runge (født 21. juni 1961 i Lysekil) er en svensk regissør og manusforfatter. | 190,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rre_Arntzen | 2023-02-04 | Børre Arntzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Børre Arntzen (født 21. september 1961) er en norsk journalist og redaktør. Han jobber nå som webredaktør i Nordlandssykehuset.
Arntzen har tidligere jobbet i NRK. Etter det arbeidet han noen år som webredaktør for Nordlandssykehusets intranett. I 2007 grunnla Arntzen, broren Leif-Ole og Dag Ofstad lokalnettavisa Avisa Bodø (ab24.no). Arntzen hadde jobben som ansvarlig redaktør. Deretter jobbet han i Helse Nord og i Bodø kommune, begge steder som webredaktør.
| Børre Arntzen (født 21. september 1961) er en norsk journalist og redaktør. Han jobber nå som webredaktør i Nordlandssykehuset.
Arntzen har tidligere jobbet i NRK. Etter det arbeidet han noen år som webredaktør for Nordlandssykehusets intranett. I 2007 grunnla Arntzen, broren Leif-Ole og Dag Ofstad lokalnettavisa Avisa Bodø (ab24.no). Arntzen hadde jobben som ansvarlig redaktør. Deretter jobbet han i Helse Nord og i Bodø kommune, begge steder som webredaktør.
== Eksterne lenker ==
Ny nettavis i Bodø (AN, intervju, 2007)
Lanserte ny nettavis (AN, nyheter, 2007)
Ny nettavis i Bodø i dag (Radio 3, nyheter, 2007) | Børre Arntzen (født 21. september 1961) er en norsk journalist og redaktør. | 190,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weldon-prosessen | 2023-02-04 | Weldon-prosessen | ['Kategori:Kjemiske reaksjoner', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-04'] | Weldon-prosessen er en prosess som ble utviklet i 1870 av Walter Weldon for å danne klorgass ved hjelp av brunstein som kan brukes om igjen etter prosessen.
For å produsere klorgassen, kokte han opp saltsyre blandet med brunstein, men brunstein var dyrt, derfor utviklet han en måte å resirkulere brunsteinen slik at man kunne bruke den om igjen for å produsere mer klorgass. Dette gjorde han ved å behandle mangan(II)kloriden han fikk produsert med kalsiumhydroksid mens han blåste luft i det.
Reaksjonsligningene for dette ser slik ut (første er for produksjon av klorgass og andre er for gjenvinning av brunstein):
CaO·2MnO2 + 10HCl → CaCl2 + 2MnCl2 + 2Cl2 + 5H2O
2MnCl2 + 3Ca(OH)2 + O2 → CaO·2MnO2 + 3H2O + 2CaCl2 | Weldon-prosessen er en prosess som ble utviklet i 1870 av Walter Weldon for å danne klorgass ved hjelp av brunstein som kan brukes om igjen etter prosessen.
For å produsere klorgassen, kokte han opp saltsyre blandet med brunstein, men brunstein var dyrt, derfor utviklet han en måte å resirkulere brunsteinen slik at man kunne bruke den om igjen for å produsere mer klorgass. Dette gjorde han ved å behandle mangan(II)kloriden han fikk produsert med kalsiumhydroksid mens han blåste luft i det.
Reaksjonsligningene for dette ser slik ut (første er for produksjon av klorgass og andre er for gjenvinning av brunstein):
CaO·2MnO2 + 10HCl → CaCl2 + 2MnCl2 + 2Cl2 + 5H2O
2MnCl2 + 3Ca(OH)2 + O2 → CaO·2MnO2 + 3H2O + 2CaCl2 | Weldon-prosessen er en prosess som ble utviklet i 1870 av Walter Weldon for å danne klorgass ved hjelp av brunstein som kan brukes om igjen etter prosessen. | 190,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Jonas | 2023-02-04 | Joe Jonas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pinal County i Arizona', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Adam Jonas (født 15. august 1989 i Casa Grande i Arizona i USA) er en av de tre brødrene i det amerikanske bandet Jonas Brothers.
Han er vokalist sammen med broren Nick Jonas og han spiller tamburin og gitar. Joe er den nest eldste av de tre Jonas-brødrene (Nick Jonas, Joe Jonas og Kevin Jonas).
| Joseph Adam Jonas (født 15. august 1989 i Casa Grande i Arizona i USA) er en av de tre brødrene i det amerikanske bandet Jonas Brothers.
Han er vokalist sammen med broren Nick Jonas og han spiller tamburin og gitar. Joe er den nest eldste av de tre Jonas-brødrene (Nick Jonas, Joe Jonas og Kevin Jonas).
== Karriere ==
Joe Jonas debuterte som skuespiller i filmen Camp Rock som kom ut i 2008. Han spilte mot eks-kjæresten Demi Lovato og brødrene sine i rollen som den selvopptatte artisten Shane Gray som kommer til Camp Rock for å finne seg selv igjen. Han var også med i oppfølgeren Camp Rock 2: The Final Jam fra 2010.
Han har også debutert i serien JONAS (senere JONAS LA), som handlet om brødrene som var kjendiser på vanlig skole.
== Album ==
== Fast Life ==
I 2011 gikk Joe solo, i likhet med broren Nick, og laget soloplaten Fast Life. Den ble sluppet i oktober, og skiller seg fra den musikken som Jonas Brothers spiller sammen på den måten at det er mer et dansepopalbum. Den første singelen, «See No More», kom 3. juni. På låten "See No More" fikk han hjelp av artisten og låtskriveren Chris Brown. Joe Jonas laget tre musikkvideoer til Fast Life: «All This Time», «Just In Love» og «See No More».
== Kjærlighet ==
Joseph Jonas har vært kjæreste med Taylor Swift, men han slo opp i en 27 sekunders lang telefonsamtale. Etter bruddet med Swift ble han sammen med den amerikanske skuespillerinnen Camilla Belle, men paret gikk fra hverandre. Senere ble han sammen med skuespilleren og artisten Demi Lovato, som han ble kjent med under innspillingen av den første Camp Rock-filmen. I mai 2019 giftet han seg med Sophie Turner. De har en datter, Willa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joe Jonas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joe Jonas på Internet Movie Database
(fr) Joe Jonas på Allociné
(en) Joe Jonas på AllMovie
(en) Joe Jonas hos Rotten Tomatoes
(en) Joe Jonas hos The Movie Database
(en) Joe Jonas hos Internet Broadway Database
(en) Joe Jonas på Apple Music
(en) Joe Jonas på Discogs
(en) Joe Jonas på MusicBrainz
(en) Joe Jonas på Spotify
(en) Joe Jonas på Songkick
(en) Joe Jonas på Last.fm
(en) Joe Jonas på AllMusic
Joe Jonas på Twitter
Joe Jonas på Facebook
Joe Jonas på Instagram
Joe Jonas på YouTube
Joe Jonas på Myspace
Joe Jonas på TikTok
Joe Jonas på Snapchat
https://web.archive.org/web/20120817181638/http://www.jonasbrothers.com/ | Joseph Adam Jonas (født 15. august 1989 i Casa Grande i Arizona i USA) er en av de tre brødrene i det amerikanske bandet Jonas Brothers. | 190,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Gram | 2023-02-04 | Thomas Gram | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske majorer', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Thomas Andreas Gram (født 28. mai 1935) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. Gram innehar majors grad. Han er kansellist i ordenskanselliet for St. Olavs Orden ved Det kongelige hoff. I denne egenskap foretar Gram ved enkelte anledninger overrekkelse av ordenen på vegne av kongen.
| Thomas Andreas Gram (født 28. mai 1935) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. Gram innehar majors grad. Han er kansellist i ordenskanselliet for St. Olavs Orden ved Det kongelige hoff. I denne egenskap foretar Gram ved enkelte anledninger overrekkelse av ordenen på vegne av kongen.
== Utmerkelser ==
Gram er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje.
== Referanser == | Thomas Andreas Gram (født 28. mai 1935) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. | 190,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Du_levande | 2023-02-04 | Du levande | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Du levande er en svensk film fra 2007 regissert av Roy Andersson. Tittelen er hentet fra Goethes diktsamling Romerske elegier. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Cannes i 2007. Filmen kan sees å være en oppfølger til Anderssons forrige film Sanger fra andre etage
«Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng, innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot»
| Du levande er en svensk film fra 2007 regissert av Roy Andersson. Tittelen er hentet fra Goethes diktsamling Romerske elegier. Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Cannes i 2007. Filmen kan sees å være en oppfølger til Anderssons forrige film Sanger fra andre etage
«Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng, innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot»
== Om filmen ==
Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består istedenfor en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.
De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.
Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»
== Om produksjonen ==
Filmen tok 3 år å produsere, da mesteparten av scenene ble skutt i studio, inkludert det som i filmen oppleves som ute-scener.
Ifølge magasinet Film & Kino (oktober 2007), har Du levande kostet «62 kilometer film og 100 000 arbeidstimer». Roy Andersson på sin side, har mistet noe av lysten til å lage film igjen på bakgrunn av at han synes prosessen med å skaffe finansiering er for slitsomt.
== Priser ==
Chicagos internasjonale filmfestival, «Silver Hugo»
Fantasporto i Porto, Portugal, «Regissørenes ukepris»
Den internasjonale filmfestival i Flandern,, «Georges Delerue pris»
Beste film i Sverige, «Gulbagge».
Nordisk råds filmpris, 2008
== Eksterne lenker ==
(en) Du levande på Internet Movie Database
(no) Du levande hos Filmfront
(no) Du levande på NRK TV
(sv) Du levande i Svensk Filmdatabas
(da) Du levande i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Du levande på Allociné
(nl) Du levande på MovieMeter
(en) Du levande på AllMovie
(en) Du levande på Turner Classic Movies
(en) Du levande på Rotten Tomatoes
Anmeldelse (Mars 2008) Filmene.no
Roy Andersson om Du levande RUSHPRINT 11.09.08 | Du levande er en svensk film fra 2007 regissert av Roy Andersson. Tittelen er hentet fra Goethes diktsamling Romerske elegier. | 190,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Gjeruldsen | 2023-02-04 | Sven Gjeruldsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Journalister i Dagbladet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden'] | Sven Gjeruld Gjeruldsen (født 8. april 1961) er en norsk journalist og informasjonsrådgiver. Han assisterende kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. Gjeruldsen arbeidet fra 1988 til 2001 som journalist i Dagbladet. Han tiltrådte deretter stilling ved Det kongelige hoff. Ved hoffet er Gjeruldsen også ordenssekretær i ordenskanselliet for St. Olavs Orden. Sammen med Per Egil Hegge har Gjeruldsen forfattet en biografi over kong Harald og dronning Sonja.
| Sven Gjeruld Gjeruldsen (født 8. april 1961) er en norsk journalist og informasjonsrådgiver. Han assisterende kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. Gjeruldsen arbeidet fra 1988 til 2001 som journalist i Dagbladet. Han tiltrådte deretter stilling ved Det kongelige hoff. Ved hoffet er Gjeruldsen også ordenssekretær i ordenskanselliet for St. Olavs Orden. Sammen med Per Egil Hegge har Gjeruldsen forfattet en biografi over kong Harald og dronning Sonja.
== Utmerkelser ==
I 2015 ble Gjeruldsen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i Kongefamiliens tjeneste.» Gjeruldsen er innehaver av H.M. Kongens erindringsmedalje i sølv, Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Han mottok i 2011 kommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Gjeruldsen ble i 2017 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.
== Bibliografi ==
Sven Gj. Gjeruldsen og Per Egil Hegge: To liv – én gjerning. Kongeparet 70 år, Oslo: Damm, 2007.
Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Guidelines for Norwegian decorations, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
== Referanser == | Sven Gjeruld Gjeruldsen (født 8. april 1961) er en norsk journalist og informasjonsrådgiver. | 190,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Brockmann | 2023-02-04 | Jan Brockmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Norske museumsfolk', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Jan Paul Brockmann (født 12. april 1935 i Berlin) er en tidligere professor i estetikk og museumsdirektør.
Brockmann er utdannet fra Universitetet i Kiel og Universitetet i Frankfurt, der studiene var viet tysk litteratur- og språkvitenskap, filosofi med hovedvekt på estetikk, samt kunsthistorie. Han har doktorgrad i tysk litteratur. Brockmann ble i 1961 lektor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. I 1970 ble han dosent i estetikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han fra 1980 var professor ved Institutt for form og farge. I 1988 ble han den første direktør for Museet for samtidskunst i Oslo, en stilling han hadde til 1996. Han var Henrik-Steffens-Professor for nordisk kulturvitenskap ved Humboldt-Universität 2000 til 2004. Fra 2005 til 2011 var han rådgiver for Festspillene i Bergen.
1993 fikk Brockmann tildelt Bundesverdienstkreuz 1. Klasse.
Kongen utnevnte 2. mars 2005 Brockmann til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for kulturlivet».
| Jan Paul Brockmann (født 12. april 1935 i Berlin) er en tidligere professor i estetikk og museumsdirektør.
Brockmann er utdannet fra Universitetet i Kiel og Universitetet i Frankfurt, der studiene var viet tysk litteratur- og språkvitenskap, filosofi med hovedvekt på estetikk, samt kunsthistorie. Han har doktorgrad i tysk litteratur. Brockmann ble i 1961 lektor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. I 1970 ble han dosent i estetikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han fra 1980 var professor ved Institutt for form og farge. I 1988 ble han den første direktør for Museet for samtidskunst i Oslo, en stilling han hadde til 1996. Han var Henrik-Steffens-Professor for nordisk kulturvitenskap ved Humboldt-Universität 2000 til 2004. Fra 2005 til 2011 var han rådgiver for Festspillene i Bergen.
1993 fikk Brockmann tildelt Bundesverdienstkreuz 1. Klasse.
Kongen utnevnte 2. mars 2005 Brockmann til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for kulturlivet».
== Referanser == | Jan Paul Brockmann (født 12. april 1935 i BerlinLars Ditlev Hansen og Hilde Bjørhovde: «Nye seks år for Brockmann», Aftenposten, 4. | 190,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elina_%E2%80%93_som_om_jeg_ikke_fantes | 2023-02-04 | Elina – som om jeg ikke fantes | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Familiefilmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina.) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö.
| Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina.) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö.
== Plot ==
Handlingen utspiller seg på 50-tallet og følger den ni år gamle jenta Elina, som bor i en bygd i Tornedalen. Hun er en del av den finsktalende minioriteten i sverige, og må dermed gå på den lokale svenske skolen. Hun bor sammen med sin mor og to søsken under fattigslige kår, og har lenge slitt med tuberkulose. Faren døde av sykdommen ett par år tidligere, så husets eneste forsørger er hennes mor. Dette har gjort at hun måttet hoppe over ett år med skolegang, og skal begynne i en ny klasse med lillesøsteren sin.
Hun havner snarlig i konflikt med sin nye lærer, fru Tora Holm. Elina gjør opprør mot sin strikte lærer, som er besatt på å konvertere barna til pliktoppfyllende små borgere. Noe som innebærer å prate perfekt svensk, ikke ytre ett ord finsk, og viktigst av alt respektere sine eldre. Ett friskt pust i dette lukkede samfunnet er ankomsten av den mannlige nye læreren ved skolen.
Kampen mellom Tora og Elina eskalerer videre, fram en til den dagen Elina ender opp med å dra sin vei fra skolen, og ut i den lokale myra. Elina har ikke klart å komme seg over sin fars død, og går ofte ut på denne myra for å prate med sin avdøde far.
== Om filmen ==
Filmen følger klassisk Hollywood-narrativ, med fokus på årsak/virkning og temporal kontinuitet. Klaus Häro lar ofte bildene tale for seg, og lar kamera dvele på den svenske naturen. Dette er en lite typisk finsk film, den er rettet mot ett internasjonalt publikum.
Filmen vant den svenske filmprisen Guldbagge for beste kvinnelige birolle (Bibi Andersson) i 2004.
== Rolleliste ==
Natalie Minnevik – Elina
Bibi Andersson – Tora Holm
Marjaana Maijala – Marta
Henrik Rafaelsen – Einar Björk
Tind Soneby – Irma
Björn Granath – Lege
Jarl Lindblad – Veikko Niemi
Sara Arnia – Sara
Peter Rogers – Anton
Carolina Berggren -Anna
Amanda Andersson – Kerttu
Zorro Svärdendahl – Isak
== Eksterne lenker ==
(en) Elina – som om jeg ikke fantes på Internet Movie Database
(no) Elina – som om jeg ikke fantes hos Filmfront
(sv) Elina – som om jeg ikke fantes i Svensk Filmdatabas
(da) Elina – som om jeg ikke fantes i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Elina – som om jeg ikke fantes på Allociné
(nl) Elina – som om jeg ikke fantes på MovieMeter
(en) Elina – som om jeg ikke fantes på AllMovie
(en) Elina – som om jeg ikke fantes på Rotten Tomatoes
(no) Elina – som om jeg ikke fantes hos Filmweb | Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina.) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö. | 190,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xie_Jinyuan | 2023-02-04 | Xie Jinyuan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. april', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Hakkaer', 'Kategori:Kinesere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meizhou'] | Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元 (tradisjonell); 谢晋元 (forenkla). pinyin: Xiè Jìnyuán, Wade–Giles: Hsieh4 Chin4-yüan2; født 26. april 1905 i Jiaoling i provinsen Guangdong i Kina, død 24. april 1941 i Shanghai), høflighetsnavn Zhongmin (中民) var en hakka-kinesisk oberst og krigshelt under den andre kinesisk-japanske krig.
| Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元 (tradisjonell); 谢晋元 (forenkla). pinyin: Xiè Jìnyuán, Wade–Giles: Hsieh4 Chin4-yüan2; født 26. april 1905 i Jiaoling i provinsen Guangdong i Kina, død 24. april 1941 i Shanghai), høflighetsnavn Zhongmin (中民) var en hakka-kinesisk oberst og krigshelt under den andre kinesisk-japanske krig.
== Liv og virke ==
=== Militær utdannelse ===
Xie Jinyuan begynte i 1925 på sin militære karriere etter å ha studert på militærakademiet i Whampoa.
Han giftet seg med Ling Weicheng i 1929, og de fikk to sønner og to døtre: Youmin, Jimin, Xuefen og Lanfen.
=== Militær innsats ===
I 1929 deltok han i forsvaret av Shandong. Han ble hardt såret i kampene.
I 1937 forsvarte Xie Sihang-varehuset mot japanske styrker under slaget om Shanghai. Den 26. oktober 1937, da det kinesiske forsvar av Zhabei begynte å falle fra hverandre, ville Chiang Kai-shek trekke alle kinesiske enheter tilbake for å forsvare de landlige vestlige regioner av Shanghai. Han beordret den fungerende kommandør for 3. militærregion Gu Zhutong om å etterlate 88. divisjon for å dekke retretten.
Gu var personlig knyttet til 88. divisjon og var heftig imot planen, likesom divisjonens kommandant Sun Yuanliang, som sendte sin stabssjef Zhang Boting til Gus hovedkvarter for å fremlegge motforestillingene. Men begge nølte med å motsette seg Chiangs ordre; Sun foreslo i stedet at antallet soldater som ble etterlatt for å dekke tilbaketrekningen ikke spilte særlig rolle. Det var kanskje nok å etterlate et eneste regiment for å forsvare en eller eller to befestede stillinger? Dette gikk Gu med på. Men da Sun var tilbake i eget hovedkvarter bestemte han seg for at et helt regiment ville bety alt for mange nytteløse tap - spå han etterlot bare en eneste forsterket bataljon - det 524. regiment, som nå bare talte 423 mann - for å forsvare divisjonshovedkvartalet ved Sihang-varehuset. Xie Jinyuan meldte seg til å lede regimentet, og avløste dets kommandant Yang Ruifu den 26. oktober.
Da han ble overført til 524. regiment kjente ikke Xie noen av de menn han nå kommanderte. Han ledet forsvaret av varehuset fra 27. oktober til 1. november. Nærheten til Shanghai International Settlement gjorde det verdensberømt, og slik ble krigen mellom japanere og kinesere kjent verden rundt, om enn for en stakket stund. Under forsvarte klarte pikespeideren Yang Huimin å hemmelig overbringe forsvarerne det nasjonalkinesiske flagg. Da hun spurte hva Xies planer gikk ut på, svarte han: «Å forsvare inntil døden!» Hun bad om en navneliste over alle soldatene for å kunngjøre disse til hele folket. Xie innså at dette ville få japanerne til å skjønne at de var blitt lurt til å tro at de kjempet mot et helt regiment. Men for ikke å skuffe henne fikk hun navnene til alle de opprinnelige 800 mann innrullert i regimentet - over dobbelt så mange som den egentlige styrke. Derfor skulle forsvarerne av Sihang-varehuset komme til å bli kalt «de åttehundre helter».
Den 31. oktober hadde resten av de kinesiske styrkene klart å innta nye forsvarsstillinger etter sin tilbaketrekning. Folk i Shanghai International Settlement var bekymret over at kampene raste så nær dem, og bad Chiang to om å innstille kampene. Chiang, som trodde at han allerede hadde vunnet her, gikk med på å trekke det 524. regiment inn i de utenlandske bosettinger før de omgrupperte seg med resten av 88. divisjon. Den 1. november retirerte 524. regiment; under forsvaret av Sihang-varehuset hadde de tapt ti mann og 27 sårede; over 200 japanske soldater var falt. Men da de retirerte, ble de arrestert av britiske styrker; japanerne hadde truet med å gå inn i bosettingen dersom de kinesiske soldatene fikk trekke seg tilbake til sikkerhet. Selv om kineserne hadde tapt slaget om Shanghai, var forsvaret av Sihang-varehuset blitt viktig for kampmoralen.
=== Krigsfange ===
Deretter ble Xin Jinyuan krigsfange i den internasjonale bosetting, sammen med resten av «de 800». Der var de i over tre år. Borgere av Shanghai kom ofte på besøk, og underhold dem med forestillinger og annet. Offiserene startet skoleklasser for soldatene, i fremmedspråk, matematikk og til og med kristen teologi. Chen Wangdao, den kinesiske oversetter av Det kommunistiske manifest, kom også fra tid til annen. Soldatene tilbragte sine dager med militær drill, og begynte hver dag med Republikken Kinas nasjonalhymne - dette ble hele tiden avbrutt av de utenlandske myndigheter, og til slutt helt stanset av hvite-russiske leiesoldater.
Japanerne og Wang Jingweis medløperregjering prøvde å få Xie og de andre fangene til å kollaborere med dem, og la dem forlate bosettingen og hene Shanghai, avvæpnet, men som fri menn. Xie nektet. Da Wang inviterte ham til å bli stabssjef i hans egen hær, nektet han igjen: «Mine foreldre er kinesere, deres sønn er også kineser. Kinesere er aldri slaver.»
=== Død ===
Den 24. april 1941 ble han myrdet av sersjant He Dingcheng og tre andre av hans egne soldater som nå støttet Wang Jingweis regjering. Alle fire ble arrestert. De var blitt bestukket av kollaboratørene.
Mer enn 100 000 personer kom i begravelsen, og Republikken Kinas hær utnevnte ham posthumt til brigadegeneral. I Shanghai er flere steder oppkalt etter ham. Hans grav ble vandalisert av rødegardistene under kulturrevolusjonen. Det ble på 1983 anlagt en ny grav, på et mer prominent sted i byen.
== Referanser == | Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元 (tradisjonell); 谢晋元 (forenkla). pinyin: Xiè Jìnyuán, Wade–Giles: Hsieh4 Chin4-yüan2; født 26. | 190,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Weldon | 2023-02-04 | Walter Weldon | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske journalister', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1885', 'Kategori:Engelske kjemikere', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1832', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Walter Weldon (født 1832, død 1885) var en engelsk kjemiker og journalist.
Som en kjemiker utviklet Weldon Weldon-prosessen for å produsere klorgass ved å koke saltsyre sammen med brunstein. Problemet var at brunstein var dyrt, men Weldon utviklet en måte å kunne gjenvinne brunsteinen igjen slik at den kunne brukes på ny.
| Walter Weldon (født 1832, død 1885) var en engelsk kjemiker og journalist.
Som en kjemiker utviklet Weldon Weldon-prosessen for å produsere klorgass ved å koke saltsyre sammen med brunstein. Problemet var at brunstein var dyrt, men Weldon utviklet en måte å kunne gjenvinne brunsteinen igjen slik at den kunne brukes på ny.
== Referanser == | Walter Weldon (født 1832, død 1885) var en engelsk kjemiker og journalist. | 190,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Sj%C3%B6str%C3%B6m | 2023-02-04 | Victor Sjöström | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Årjängs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Victor Sjöström (født 20. september 1879 i Silbodal (Årjäng) i Värmlands län, død 3. januar 1960 i Stockholm) var en svensk filmregissør og skuespiller som bidro til en internasjonal anerkjennelse for svensk filmindustri i 1910-årene og deler av 1920-årene. Han arbeidet for Charles Magnusson og Svenska Biografteatern (senere Svensk Filmindustri – SF) frem til 1923. Han flyttet deretter til USA, 44 år gammel, for å jobbe som filmregissør. I 1930 kom han tilbake til Sverige etter syv år i Hollywood. Han fungerte mest som skuespiller frem til sin død, med unntak av noen rene regisserte filmer.
| Victor Sjöström (født 20. september 1879 i Silbodal (Årjäng) i Värmlands län, død 3. januar 1960 i Stockholm) var en svensk filmregissør og skuespiller som bidro til en internasjonal anerkjennelse for svensk filmindustri i 1910-årene og deler av 1920-årene. Han arbeidet for Charles Magnusson og Svenska Biografteatern (senere Svensk Filmindustri – SF) frem til 1923. Han flyttet deretter til USA, 44 år gammel, for å jobbe som filmregissør. I 1930 kom han tilbake til Sverige etter syv år i Hollywood. Han fungerte mest som skuespiller frem til sin død, med unntak av noen rene regisserte filmer.
== Stumfilmperioden ==
Victor Sjöström har opparbeidet sitt verdenskjente renommé først og fremst gjennom sin innsats i stumfilmperioden. Sammen med Mauritz Stiller og Georg af Klercker, var han en av tre som skulle løfte svensk film til internasjonal anerkjennelse i denne perioden.
Han ble sendt til Paris i 1911 av Magnusson for å lære film-mediet bedre å kjenne. Da han kom hjem fikk han sin første skuespillerrolle i filmen I livets vår (1912), og regisserte sin første film samme året, Tregårdsmesteren (Trädgårdsmästaren) hvor han også hadde en skuerspillerrolle.
Årene som fulgte, frem til 1917, blir sett som Victor Sjöstrøms læringsår i filmindustrien. Det ble produsert mange filmer. Noen fikk bedre anerkjennelse enn andre. Sjöströms muligens beste film i disse årene er Havsgamar (1916). Året etter derimot filmatiserte han Henrik Ibsens dikt «Terje Vigen». Denne filmatiseringen satte Sverige på verdenskartet som en voksende filmnasjon.
I tillegg til internasjonal anerkjennelse medførte satsningen på Terje Vigen-filmatiseringen en endring i svensk filmproduksjon. Før 1917 hadde det blitt laget mange filmer uten bemerkelsesverdig fokus på stilisering, produksjonskostnader mm. «Terje Vigen»-diktet, derimot, manglet en stram stilisering. Derfor ble dette et hovedfokus for Sjöström under filmadapsjonene. Da filmbransjen så hvilken effekt dette hadde for filmens gjennomslagskraft for publikum og kritikere både nasjonalt og internasjonalt, ble det et av hovedlinjene i de neste svenske storfilmene.
Sjöstrøm nådde sitt høydepunkt i stumfilmperioden med filmen Kjørekarlen (Körkarlen). Den inneholdt tekniske finesser som bl.a. dobbelt-eksponering. Dette ble aktivt brukt i den narrative handlingen til filmen.
I 1923 så Victor Sjöström seg lei av Sverige og dro til USA for å regissere i Hollywood. Der medvirket han til fem filmer. Da han kom tilbake medvirket han som regissør eller skuespiller i nesten 20 spillefilmer frem til han døde i 1960. I denne siste perioden av karrieren er rollen som Professor Isak Borg i Ingmar Bergmans Jordbærstedet (Smultronstället) kanskje hans mest kjente.
Sjöström medvirket i til sammen over 50 filmer, enten foran eller bak kamera, og er blant de få svenske regissører som har oppnådd internasjonal anerkjennelse.
== Fellestrekk ved filmene ==
Naturen spiller en viktig rolle i Victor Sjöstrøms filmer. I Terje Vigen har filmsekvensene av sjøen ofte blitt tolket som Terjes indre følelser og sinnstilstand. I Berg-Ejvind og hans hustru er fjellene fotografert på en slik måte at det oppstår et spenningselement, samtidig som fjellene kan tolkes som et speilbilde av sinnsstemningen til Kári (Victor Sjöström). I den senere tid har en symboltung bruk av naturbilder blitt stående som et særlig karakteristisk trekk ved nordiske filmer.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
Hedling, Erik: Blågult flimmer, Svenska Filmanalyser. Lund:Studentlitteratur. 1998
== Eksterne lenker ==
http://www.stumfilm.no/svensk_filmhistorie_hovedside.html
Victor Sjöström hos Filmdelta
(en) Victor Sjöström på Internet Movie Database
(sv) Victor Sjöström i Svensk Filmdatabas
(da) Victor Sjöström på Filmdatabasen
(fr) Victor Sjöström på Allociné
(en) Victor Sjöström på AllMovie
(en) Victor Sjöström hos Turner Classic Movies
(en) Victor Sjöström hos The Movie Database | Victor Sjöström (født 20. september 1879 i Silbodal (Årjäng) i Värmlands län, død 3. januar 1960 i Stockholm) var en svensk filmregissør og skuespiller som bidro til en internasjonal anerkjennelse for svensk filmindustri i 1910-årene og deler av 1920-årene. Han arbeidet for Charles Magnusson og Svenska Biografteatern (senere Svensk Filmindustri – SF) frem til 1923. Han flyttet deretter til USA, 44 år gammel, for å jobbe som filmregissør. I 1930 kom han tilbake til Sverige etter syv år i Hollywood. Han fungerte mest som skuespiller frem til sin død, med unntak av noen rene regisserte filmer. | 190,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%AD%C3%B3dagar | 2023-02-04 | Bíódagar | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1994', 'Kategori:Filmer regissert av Friðrik Þór Friðriksson', 'Kategori:Islandske dramafilmer', 'Kategori:Islandskspråklige filmer'] | Bíódagar (eng. Movie Days) er en islandsk dramafilm fra 1994 laget av Friðrik Þór Friðriksson.
| Bíódagar (eng. Movie Days) er en islandsk dramafilm fra 1994 laget av Friðrik Þór Friðriksson.
== Plott ==
Filmen er delvis basert på Friðrik Þór Friðriksson sin barndom på 1960-tallets Island. Filmens hovedperson heter Tómas og han elsker å se filmer. Han lar seg lett inspirere av filmene han ser og det er ikke alltid like enkelt for foreldrene hans å forstå ham. Derfor bestemmer de seg for å sende Tómas til sine besteforeldres gård på landet for å få han på andre tanker. Men Tómas finner i stedet opp sin egen verden laget av scener fra filmer han har sett. Når fantasien begynner å ta overhånd må Tómas ta en avgjørelse; virkelighet eller fantasi.
== Roller ==
Örvar Jens Arnarson som Tómas
Rúrik Haraldsson som Tómas sin far
Sigrún Hjálmtýsdóttir som Tómas sin mor
Orri Helgason, Nikulás
Jón Sigurbjörnsson, Toni
Guðrún Ásmundsdóttir, Bríet
Asta Esper Hagen Andersen, Bestemor
Otto Sander, rytter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bíódagar på Internet Movie Database
(no) Bíódagar hos Filmfront
(sv) Bíódagar i Svensk Filmdatabas
(da) Bíódagar i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bíódagar på Allociné
(nl) Bíódagar på MovieMeter
(en) Bíódagar på AllMovie
(en) Bíódagar på Turner Classic Movies
(en) Bíódagar på Rotten Tomatoes | Bíódagar (eng. Movie Days) er en islandsk dramafilm fra 1994 laget av Friðrik Þór Friðriksson. | 190,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTordenskjold%C2%BB_(1906) | 2023-02-04 | DS «Tordenskjold» (1906) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1906'] | For flere fartøy med samme navn, se Tordenskjold (andre betydninger)DS «Tordenskjold» (kallesignal MCQT / LFCH) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1906. Skipet var byggnummer 123 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 348 000 kroner. Skipet gikk i Hamburg-ruten, og ble på 1920-tallet også brukt som avløserskip i hurtigruten. DS «Tordenskjold» kom seg over til Storbritannia etter den norske kapitulasjonen i 1940, og ble en del av Nortraships flåte. Etter krigen gikk skipet i hurtigruten som midlertidig skip mellom 1946 og 1950. I 1951 ble hun solgt til Belgia som badeskip, før hun ble hugget opp i 1954.
Skipet var oppkalt etter den norske sjøkrigshelten Tordenskjold (1690 – 1720).
| For flere fartøy med samme navn, se Tordenskjold (andre betydninger)DS «Tordenskjold» (kallesignal MCQT / LFCH) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1906. Skipet var byggnummer 123 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 348 000 kroner. Skipet gikk i Hamburg-ruten, og ble på 1920-tallet også brukt som avløserskip i hurtigruten. DS «Tordenskjold» kom seg over til Storbritannia etter den norske kapitulasjonen i 1940, og ble en del av Nortraships flåte. Etter krigen gikk skipet i hurtigruten som midlertidig skip mellom 1946 og 1950. I 1951 ble hun solgt til Belgia som badeskip, før hun ble hugget opp i 1954.
Skipet var oppkalt etter den norske sjøkrigshelten Tordenskjold (1690 – 1720).
== Historie ==
Da rederiets skip DS «Tordenskjold» fra 1868 forliste utenfor Arendal i mars 1905, ble det besluttet å kontrahere et nytt skip som erstatning. Det ble samtidig bestemt at det nye skipet skulle arve navnet. Etter overleveringen i april 1906 ble DS «Tordenskjold» satt inn i Hamburg-ruten mellom Vadsø og Tyskland, som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1920-årene ble skipet satt inn i ilgodsruten mellom Trondheim og Hammerfest. Hun ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten høsten 1920, samt våren 1929 da DS «Kong Harald» måtte på verksted etter en brann.
Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Tordenskjold» i Nord-Norge, og ble straks rekvirert av de norske myndighetene for krigstjeneste. 3. mai 1940 ble skipet angrepet av tyske bombefly i Solbergfjorden. To mann ble såret i angrepet, men skipet ble ikke alvorlig skadet. Like før den norske kapitulasjonen i juni 1940 seilte DS «Tordenskjold» ut av norske farvann for å unnslippe okkupasjonen. På grunn av lav kullbeholdning ombord, gikk hun først til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre, før hun tok seg trygt til Storbritannia med hjelp fra DS "Møysalen". DS "Tordenskjold" hadde nemlig ikke nødvendig utstyr for oversjøisk navigering. Her ble DS «Tordenskjold» underlagt Nortraships kontroll, og ble brukt til troppetransporter og forsyningstjeneste til Shetland, Færøyene og Island. Under den allierte invasjonen i Normandie i juli 1944 gjorde skipet tjeneste som depotskip.
Sommeren 1945 ble skipet returnert til rederiet. Vinteren 1945/1946 fikk DS «Tordenskjold» et etterlengtet verkstedopphold, og passasjerinnredningen ble grundig modernisert. I løpet av krigen var 13 skip i hurtigrutetrafikk blitt senket, og skipsmangelen var stor. For å få igang igjen hurtigruten raskest mulig, ble mange kystruteskip satt inn som en midlertidig løsning i påvente av nye skip. DS «Tordenskjold» tjenestegjorde i hurtigruten fra mai 1946 til juni 1950. Etter endt innsats ble skipet lagt i opplag i Trondheim og lagt ut for salg. i 1951 ble hun sammen med DS «Kong Harald» kjøpt av det belgiske selskapet Ostende Remorquage Letzer SA i Antwerpen for 25 000 britiske pund. Skipet ble omdøpt til «Wenduyne», og ble brukt som badeskip. I juni 1954 ble hun solgt til opphuggere i Brugge.
== Skipet ==
DS «Tordenskjold» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt ilgodsdamper). Ved levering var tonnasjen 921,29 bruttoregistertonn, 550,54 nettoregistertonn, og lasteevnen var 830 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 137 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet hadde stålskrog, og var ved levering sertifisert for 200 passasjerer i liten kystfart, 85 passasjerer i europeisk fart, og 519 passasjerer i lokalfart (innaskjærsfart). Etter ombyggingen i 1946 var hun sertifisert for 250 passasjerer i kystfart. Salongene og de fleste lugarene var plassert på hoveddekket. Hun hadde ikke dekkshus med 1. plass (1. klasse) salong på akterskipet, noe som var vanlig på andre passasjerskip. I 1907 besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.
== Se også ==
Liste over hurtigruteskip
== Litteratur ==
Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 137). Seagull Publishing, 2003 – ISBN 82-91258-17-1
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 130) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
Hurtigrutemuseet – DS Tordenskjold Besøkt 16. oktober 2009
Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 13. november 2008
Tyskspråklig side om hurtigrutene (velg Geschichte 1893 – 1945 og D/S Tordenskjold) Besøkt 13. november 2008
Mike Bents hurtigrutesider – DS Tordenskjold (engelsk) Besøkt 13. november 2008 | Trondheim1951 - 1954: Antwerpen | 190,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piken_fra_fyrstikkfabrikken | 2023-02-04 | Piken fra fyrstikkfabrikken | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier', 'Kategori:Filmer fra 1990', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finske filmkomedier', 'Kategori:Finskspråklige filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske filmkomedier'] | Piken fra fyrstikkfabrikken (originaltittel: Tulitikkutehtaan tyttö.) er en finsk dramafilm/komedie fra år 1990, regissert av Aki Kaurismäki.
Filmen er et minimalistisk mesterverk med avbalansert koloritt og sparsommelig dialog. Regissøren lar bildene og stemningen snakke for seg selv. Det mesterlige fotoarbeidet til Timo Salminen øker følelsen av ensomhet og trøsteløshet.
Regissøren er fortrolig med, og stoler på at historien forteller seg selv gjennom fotoarbeidet. Man finner lett en svart type humor i de fleste scenene.
Det dannes et helhetlig inntrykk som overgår hva man kan forvente av enkeltelementene. Rollelisten er håndplukket av Aki, og viser god forståelse av karakterene fra skuespillernes side, spesielt Kati Outinen skinner som den utbrytende Iiris.
| Piken fra fyrstikkfabrikken (originaltittel: Tulitikkutehtaan tyttö.) er en finsk dramafilm/komedie fra år 1990, regissert av Aki Kaurismäki.
Filmen er et minimalistisk mesterverk med avbalansert koloritt og sparsommelig dialog. Regissøren lar bildene og stemningen snakke for seg selv. Det mesterlige fotoarbeidet til Timo Salminen øker følelsen av ensomhet og trøsteløshet.
Regissøren er fortrolig med, og stoler på at historien forteller seg selv gjennom fotoarbeidet. Man finner lett en svart type humor i de fleste scenene.
Det dannes et helhetlig inntrykk som overgår hva man kan forvente av enkeltelementene. Rollelisten er håndplukket av Aki, og viser god forståelse av karakterene fra skuespillernes side, spesielt Kati Outinen skinner som den utbrytende Iiris.
== Plot ==
Fabrikkarbeideren Iiris lever ett kjedelig liv i ett trøstesløst miljø. Hun bor hos sin mor og stefar, som tilbringer sine dager i stillhet foran TV-apparatet. Hun stikker innom en lokal pub/diskotek, men ingen vil danse med henne, hun blir oversett og ignorert.
På lønningsdagen investerer hun i en ny kjole, i ett forsøk på å bli lagt merke til. Foreldrene får vite om innkjøpet og ber henne om å levere den tilbake.
Iiris ignorerer foreldrene og stikker på diskoteket med kjolen på plass, og møter businessmannen Aarne. De ender opp i leiligheten til Aarne, og i morgentimene dagen derpå forlater Aarne henne med en tusenlapp som takk for kveldens hendelser. Iiris beholder pengene og betaler foreldrene tilbake for kjolen. Iiris vil gjerne følge opp «vennskapet» med Aarne, men ingen av hennes tilnærmelser blir besvart.
Hun oppdager litt senere at kvelden med Aarne har gjort henne gravid, og skriver dermed ett brev til ham for å forklare hennes alvorlige situasjon. Responsen hun får fra Aarne er at hun skal kvitte seg med barnet, sammen med en sjekk på 10 000 finske mark.
Like etterpå blir Iiris påkjørt i en bilulykke, og blir lagt inn på ett sykehus. Faren hennes besøker henne på sykehuset, og informerer henne om at hun må flytte hjemmefra, siden de har lest brevet fra Aarne.
Iiris flytter inn til sin bror, og kjøper så en pakke rottegift. Hun besøker Aarne og putter rottegift i glasset hans, noe som resulterer i Aarnes død. Iiris innser at dette er en måte å bryte seg løs fra sin deprimerende tilværelse, og dreper begge foreldrene sine, samt en tilfeldig fremmed som prøver å stifte bekjentskap med henne.
Den avsluttende scenen viser at hun blir arrestert i fyrstikkfabrikken.
== Rolleliste ==
Kati Outinen som Iiris
Elina Salo som Moren
Esko Nikkari som Stefaren
Vesa Vierikko som Aarne
Reijo Taipale som Trubaduren
Silu Seppälä som Broren til Iiris
Outi Mäenpää som Medarbeideren til Iiris
Marja Packalén som Legen
Richard Reitinger som Mannen i baren
Helka Viljanen som Kontoransatt
Kurt Siilas som Politimann 1
Ismo Keinänen som Politimann 2
Klaus Heydemann som Arbeider
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Piken fra fyrstikkfabrikken på Internet Movie Database
(no) Piken fra fyrstikkfabrikken hos Filmfront
(sv) Piken fra fyrstikkfabrikken i Svensk Filmdatabas
(da) Piken fra fyrstikkfabrikken i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Piken fra fyrstikkfabrikken på Allociné
(nl) Piken fra fyrstikkfabrikken på MovieMeter
(en) Piken fra fyrstikkfabrikken på AllMovie
(en) Piken fra fyrstikkfabrikken på Rotten Tomatoes | Piken fra fyrstikkfabrikken (originaltittel: Tulitikkutehtaan tyttö.) er en finsk dramafilm/komedie fra år 1990, regissert av Aki Kaurismäki. | 190,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slavepatruljer | 2023-02-04 | Slavepatruljer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Slaveri i USA'] | Slavepatruljer (engelsk, slave patrols, kalt patrollers, pattyrollers eller paddy rollers av slavene) var i USA grupper på mellom tre og seks hvite menn som hadde oppsyn med disiplinen blant negerslavene. Slavepatruljene straffet rømte slaver og disiplinerte slaver gjennom blant annet å piske dem.
Slavepatruljene ble rekruttert fra alle sosiale lag i den hvite befolkningen. Patruljene hadde ansvar for å ha oppsyn med de rigide reglene som gjaldt for svarte mennesker som beveget seg utenfor plantasjene, og kunne forhøre alle svarte mennesker de støtte på og bruke disiplinærmidler som pisking. Dette begrenset bevegelsesfriheten for både slaver og frie svarte. Patruljene brøt også opp samlinger av svarte og gjennomførte vilkårlige ransakelser i slavekvarterene. Videre slo de ned opptøyer blant slaver.
Slaveeierne fryktet at offentlig ansamling av slaver ville gjøre det mulig for dem å selge eller stjele varer, og fryktet også muligheten for opptøyer. Sør-Carolina og Virginia rekrutterte slavepatruljer fra militæret. Slavepatruljer var utstyrt med våpen og pisk. | Slavepatruljer (engelsk, slave patrols, kalt patrollers, pattyrollers eller paddy rollers av slavene) var i USA grupper på mellom tre og seks hvite menn som hadde oppsyn med disiplinen blant negerslavene. Slavepatruljene straffet rømte slaver og disiplinerte slaver gjennom blant annet å piske dem.
Slavepatruljene ble rekruttert fra alle sosiale lag i den hvite befolkningen. Patruljene hadde ansvar for å ha oppsyn med de rigide reglene som gjaldt for svarte mennesker som beveget seg utenfor plantasjene, og kunne forhøre alle svarte mennesker de støtte på og bruke disiplinærmidler som pisking. Dette begrenset bevegelsesfriheten for både slaver og frie svarte. Patruljene brøt også opp samlinger av svarte og gjennomførte vilkårlige ransakelser i slavekvarterene. Videre slo de ned opptøyer blant slaver.
Slaveeierne fryktet at offentlig ansamling av slaver ville gjøre det mulig for dem å selge eller stjele varer, og fryktet også muligheten for opptøyer. Sør-Carolina og Virginia rekrutterte slavepatruljer fra militæret. Slavepatruljer var utstyrt med våpen og pisk. | Slavepatruljer (engelsk, slave patrols, kalt patrollers, pattyrollers eller paddy rollers av slavene) var i USA grupper på mellom tre og seks hvite menn som hadde oppsyn med disiplinen blant negerslavene. Slavepatruljene straffet rømte slaver og disiplinerte slaver gjennom blant annet å piske dem. | 190,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mangan(II)klorid | 2023-02-04 | Mangan(II)klorid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Manganhalider', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Mangan(II)klorid har den kjemiske formelen MnCl2·XH2O hvor X = 0, X = 2 eller X = 4 (ved X = 0, vil stoffets kjemiske formel bare være MnCl2).
Mangan(II)klorid bruktes før i tiden i Weldon-prosessen og har en rosa farge i fast form og er tungt løselig i vann (72,3 g/100 g). | Mangan(II)klorid har den kjemiske formelen MnCl2·XH2O hvor X = 0, X = 2 eller X = 4 (ved X = 0, vil stoffets kjemiske formel bare være MnCl2).
Mangan(II)klorid bruktes før i tiden i Weldon-prosessen og har en rosa farge i fast form og er tungt løselig i vann (72,3 g/100 g). | Mangan(II)klorid har den kjemiske formelen MnCl2·XH2O hvor X = 0, X = 2 eller X = 4 (ved X = 0, vil stoffets kjemiske formel bare være MnCl2). | 190,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_1984,_kvinner | 2023-02-04 | EM på skøyter 1984, kvinner | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1984', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Sovjetunionen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1984', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kasakhstan', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sovjetunionen', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1984'] | EM på skøyter 1984, kvinner ble avholdt på Kompleks Medeo i Alma-Ata i Kasakhiske SSR, Sovjetunionen den 14. og 15. januar 1984 med 26 deltakere fra 10 nasjoner.
Østtyske Gabi Schönbrunn vant mesterskapet foran de to sovjetrussiske løperne Valentina Lalenkova og Olga Plesjkova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 8.-plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (20.-plass) og Minna Nystedt (26.-plass).
| EM på skøyter 1984, kvinner ble avholdt på Kompleks Medeo i Alma-Ata i Kasakhiske SSR, Sovjetunionen den 14. og 15. januar 1984 med 26 deltakere fra 10 nasjoner.
Østtyske Gabi Schönbrunn vant mesterskapet foran de to sovjetrussiske løperne Valentina Lalenkova og Olga Plesjkova. Norge var representert ved Bjørg Eva Jensen som kom på 8.-plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (20.-plass) og Minna Nystedt (26.-plass).
== Program ==
== Medaljevinnere ==
SammenlagtmedaljerDistansemedaljer
== Sammenlagt ==
== Mesterskapsrekorder ==
== Eksterne lenker ==
Resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl. EM på skøyter 1984 for kvinner | | arena = Kompleks Medeo | 190,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syrling | 2023-02-04 | Syrling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Syrer'] | Syrling er syrer med ett oksygenatom mindre enn vanlige oksosyrer og kan danne ioner akkurat som oksosyrer. Fellesendelsen på ioner fra syrlinger er -itt som vist i eksemplene under.
Eksempler på syrlinger og deres ioner er:
salpetersyrling eller HNO2 som danner ionet nitritt eller NO2-.
klorsyrling eller HClO2 som danner ionet kloritt eller ClO2-.
svovelsyrling eller H2SO3 som danner ionet sulfitt eller SO32-. | Syrling er syrer med ett oksygenatom mindre enn vanlige oksosyrer og kan danne ioner akkurat som oksosyrer. Fellesendelsen på ioner fra syrlinger er -itt som vist i eksemplene under.
Eksempler på syrlinger og deres ioner er:
salpetersyrling eller HNO2 som danner ionet nitritt eller NO2-.
klorsyrling eller HClO2 som danner ionet kloritt eller ClO2-.
svovelsyrling eller H2SO3 som danner ionet sulfitt eller SO32-. | Syrling er syrer med ett oksygenatom mindre enn vanlige oksosyrer og kan danne ioner akkurat som oksosyrer. Fellesendelsen på ioner fra syrlinger er -itt som vist i eksemplene under. | 190,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telemark | 2023-02-04 | Telemark | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Telemark', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Telemark er et tradisjonelt landskap på Østlandet i Norge og et fylke, som fra 2022 er under gjenopprettelse. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark som eget fylke. Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.Det moderne Telemark ble en geografisk enhet på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke; Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark. Telemark utgjør drøyt 87 % av det nye fylket i areal. Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar, er det ventet at fylket etableres som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.
| Telemark er et tradisjonelt landskap på Østlandet i Norge og et fylke, som fra 2022 er under gjenopprettelse. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark som eget fylke. Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.Det moderne Telemark ble en geografisk enhet på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke; Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark. Telemark utgjør drøyt 87 % av det nye fylket i areal. Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar, er det ventet at fylket etableres som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.
== Historie ==
=== Administrativ historie ===
Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, Þelamǫrk eller Þelamørk, et navn som igjen er sammensatt av Þilir, folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet mǫrk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.
Det historiske Grenafylke lå nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø og kystområdene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).
Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.
Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i Øvre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.
I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.
=== Kirker og bygninger ===
Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og Bø gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgjødselfabrikk nr 4, Skien kirke og Såheim vannkraftverk.
=== Bønder ===
Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til leilendinger), spesielt i Øvre Telemark. De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.
=== Gruvedrift ===
I Eidsborg i Øvre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, p.g.a. sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på vannkraft, har ført til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernværk (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, nå Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.
Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.
=== Kulturarv ===
Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i Øvre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.
=== Telemarksbunader ===
Telemark er kjent for sine bunader. Bunadene fra Telemark kan deles inn i fire hovedtyper: «Øst-Telemarksbunad» (kvinne- og mannsbunad), «Vest-Telemarksbunad» (kvinne- og mannsbunad), «Beltestakk» og «Stakk og liv».
== Areal ==
Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.
== Befolkning ==
Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark. Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.
== Kommuner ==
Telemark var per 2019 inndelt i 18 kommuner:
== Administrative inndelinger ==
Regionråd:
Grenland regionråd: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Kongsberg regionråd: Hjartdal, Tinn, Notodden. Dessuten Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Øvre Eiker kommuner i Buskerud fylke.
Midt-Telemark regionråd: Bø, Nome, Sauherad.
Vest-Telemark regionråd: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:
Skien prosti: Porsgrunn, Siljan, Skien.
Bamble prosti: Bamble, Drangedal, Kragerø.
Øvre Telemark prosti: Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.Tingretter, under Agder lagdømme:
Nedre Telemark tingrett: Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Aust-Telemark tingrett: Bø, Hjartdal, Notodden, Sauherad, Tinn.
Vest-Telemark tingrett: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.Politidistrikter:
Telemark politidistrikt: hele fylket.Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:
Sykehuset Telemark HF: hele fylket.Veiforvaltning, under Statens vegvesen Region sør:
Statens vegvesen, Telemark fylkesavdeling (fra 1. januar 2010). Forvalter, drifter og bygger ut veger i Telemark på vegne av staten når det gjelder riksveger og på vegne av Telemark fylkeskommune når det gjelder fylkesveger. Kommunene har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold når det gjelder kommunale veger.Tidligere fogderier:
Nedre Telemarken fogderi: Bø, Nome, Notodden, Sauherad.
Bamble fogderi: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Øvre Telemarken fogderi: Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.
== Byer ==
Følgende 8 byer ligger i Telemark: Skien, Kragerø, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Brevik og Stathelle. De fem byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle utgjør til sammen tettstedet Porsgrunn/Skien, også kalt Grenlandsbyen.
=== Største tettsteder ===
Største tettsteder i Telemark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):
Porsgrunn/Skien – 92 001 (Skien 48 381, Porsgrunn 33 494 og Bamble 10 126)
Notodden – 9 041 (Notodden)
Kragerø – 5 438 (Kragerø)
Rjukan – 3 307 (Tinn)
Bø – 3 164 (Bø)
Ulefoss – 2 254 (Nome)
Vadfoss/Helle – 1 602 (Kragerø)
Bjervamoen – 1 563 (Nome)
Seljord – 1 454 (Seljord)
Herre – 1 328 (Bamble)
Prestestranda – 1 290 (Drangedal)
Gvarv – 1 091 (Sauherad)For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Telemark.
== Distrikter ==
Telemark deles inn i flere tildels overlappende historiske regioner. Tradisjonelt blir Telemark i første rekke delt i Øvre Telemark og Nedre Telemark; Øvre Telemark blir videre inndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark (historisk kjent som Øvre Telemark «vestfjelske» og Øvre Telemark «østfjelske»), mens Nedre Telemark tradisjonelt består av Grenland og Midt-Telemark. I tillegg omfatter Telemark fylke regionen Vestmar i sørøst. Opprinnelig ble selve navnet Telemark bare brukt om det som senere ble kalt Øvre Telemark, og navnet kommer av telene, den folkegruppen som bodde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.
Administrativt har Telemark vært inndelt på ulike måter. Øvre Telemark har historisk vært et sorenskriveri (Øvre Telemarken sorenskriveri), som i dag er delt i Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett, og er i dag navnet på et prosti (Øvre Telemark prosti) som omfatter 12 kommuner og mer enn 80 % av Telemarks areal. Nedre Telemark utgjør tradisjonelt et sorenskriveri, nå Nedre Telemark tingrett med sete i Skien. Kirkelig inngår Nedre Telemark og Vestmar i Skien prosti og Bamble prosti.
Midt-Telemark ligger på grensen mellom det tradisjonelle Øvre Telemark og Grenland, men har administrativt historisk vært regnet som del av Nedre Telemark. Dette har tildels endret seg i nyere tid, og regionen inngår nå i Øvre Telemark prosti.
== Geografi ==
Gaustatoppen rager over Rjukan i Tinn kommune med sine 1 883 moh. På klare dager kan man se østover til grensen til Sverige eller sydover til kysten. Utsikten viser over 1/6 av Norge. Nisser er Telemarks nest største – etter Møsvatn – og Norges 13. største innsjø. Arealet er på 76,30 km² og den er 234 meter dyp. Telemark blir regnet som et «Norge i miniatyr», bl.a. på grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; skjærgård som i f.eks. i Kragerø og Bamble fjordlandskap som på Vestlandet Frierfjorden, som går fra skagerrak til Skien,Vestvannene, Tinnsjø, Nisser, Fyresvatn med flere), via flatbygder (f.eks. Bø) til fjell og vidder.
Telemark er det 10. største fylke i utstrekning i Norge, og det 13. i innbyggertall.
== Samferdsel ==
Notodden lufthavn er eneste flyplass i Telemark med regulær rutetrafikk (Airwing).
Vy betjener fylket med tog på følgende strekninger:
Vestfoldbanen fra Skien og Porsgrunn mot Vestfold og Oslo
Sørlandsbanen med togstopp på Nordagutu, Bø, Lunde, Drangedal og Neslandsvatn
Bratsbergbanen som betjener Notodden, Trykkerud, Nordagutu (korr. Sørlandsbanen), Nisterud, Skien og PorsgrunnFra 1. juli 2015 organiseres lokale bussruter av fylkeskommunen selv. I november 2015 lanserte fylket nettsiden farte.no med reiseplanlegger og billettinformasjon. Mellom 2006 og 2015 ble dette organisert av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT).
Europaveierne E18 og E134 og riksveiene 36 og 41 går gjennom Telemark.
== Språk ==
Talemålet i de sørlige og østlige delene av fylket faller inn under det østlandske dialektområdet, og her brukes overveiende bokmål som skriftspråk. De øvre delene av fylket faller inn under det midlandske dialektområdet, og her er det vanlig med nynorsk skriftspråk.
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015-2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter.Sven Tore Løkslid (Ap) er fylkesordfører og Hans Edvard Askjer (KrF) er fylkesvaraordfører.
=== Statsråder ===
Torbjørn Røe Isaksen (H) fra Porsgrunn er fra 17. januar 2018 næringsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kunnskapsminister.
=== Stortingsrepresentanter ===
Telemark har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Se også Stortingsvalget 2017 i Telemark.
Historisk representasjon på Stortinget fra Telemark siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Telemark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Kjente personer født i Telemark - kronologisk ordnet ==
Harald Grenske (952~957–995), fra Grenland småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Kjent som far til Olav Haraldsson, el. Olav den hellige.
Hallvard Gråtopp (1400–1475), fra Drangedal ledet oppstanden mot det danske overherredømmet i 1438 (men det er usikkert om han var fra Telemark)
Cort Adeler (1622–1675), admiral, født i Brevik.
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge, fra Gjerpen/Skien.
Myllarguten (1801–1872), legendarisk spellemann fra Sauherad
Herman Severin Løvenskiold (1815–1870, komponist fra Ulefoss
Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870), forfatter fra Vinje
Sondre Norheim (1825–1897), en av pionerene i skisporten fra Morgedal i Kviteseid
August Cappelen (1827–1852), nasjonalromantisk maler fra Skien
Henrik Ibsen (1828–1906), forfatter/dramatiker fra Skien
Gunnar Knudsen (1848–1928), partileder (V) og statsminister fra Skien (født i Arendal)
Theodor Kittelsen (1857–1914), maler og tegner fra Kragerø
Hjalmar Johansen (1867-1913), polfarer og idrettsmann fra Skien
Vidkun Quisling (1887–1945), politiker og landsforræder fra Fyresdal
Aslaug Vaa (1889–1965), forfatter født i Rauland, oppvokst i Kviteseid
Tarjei Vesaas (1897–1970), forfatter fra Vinje
Anne Grimdalen (1899–1961), skulptør fra Skafså i Tokke
Eivind Groven (1901–1977), komponist fra Lårdal i Tokke
Klaus Egge (1906–1979), komponist fra Gransherad i Notodden kommune
Hans Herbjørnsrud (f. 1938), forfatter fra Heddal i Notodden kommune
Tor Åge Bringsværd (f. 1939), forfatter fra Skien
Yngvar Numme (f. 1944), musiker (Dizzie Tunes), revyforfatter, regissør fra Skien
Sigmund Groven (f. 1946) munnspiller, komponist, tidligere programmedarbeider i NRK, fra Heddal i Notodden
Knut Buen (f 1948), folkemusiker fra Jondalen, Gransherad
Petter Stordalen (f. 1962), eiendomsutvikler og hotelleier fra Porsgrunn
Atle Skårdal (f. 1966), alpinist fra Lunde
Gisle Kverndokk (f. 1967), komponist fra Skien
Bård Tufte Johansen (f. 1969), komiker og programleder fra Skien
Odd Nordstoga (f. 1972), musiker fra Vinje
Tommy Svindal Larsen (f. 1973), fotballspiller fra Skien
Terje Håkonsen (f. 1974), snowboardkjører fra Vinje
Frode Johnsen (f. 1974), fotballspiller fra Skien
Jan Gunnar Solli (f. 1981), fotballspiller fra Treungen
Rune Almenning Jarstein (f. 1984), fotballspiller fra Skien
Didrik Solli-Tangen (f. 1987), sanger og vinner av Melodi Grand Prix 2010 fra Porsgrunn
Julie Bergan (f. 1994), sanger og låtskriver fra Skien
== Se også ==
Mark
Distrikter i Norge
Østlandet
Grenland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalhistorie/Lokale historier fra Telemark
VisitTelemark.no
Telelaget, informasjon om Telemark
Telemarksbunader Bilder og informasjon om bunadene fra Telemark.
Nasjonalbibliotekets photochromer fra Telemark
Historiske arkiver etter Telemark fylkeskommune på Arkivportalen | Øvre Telemark fogderi (Øvre Tellemarkens Fogderie) var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg amt opprettet ved kgl. res. | 190,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksosyrer | 2023-02-04 | Oksosyrer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Syrer'] | Oksosyrer er syrer som inneholder oksygenatomer. Oksosyrene må også inneholde minst et annet grunnstoff, minst et hydrogenatom bundet til oksygenatomene og må kunne danne et eller flere ioner om den mister et hydrogenatom. Syrlinger er syrer som inneholder et mindre oksygenatom enn oksosyrene, men de kan også danne ioner. Endelsen på ionene til oksosyrene er -at. Noen av disse syrene eller ionene er skadelige for miljøet, for eksempel salpetersyre og svovelsyre er årsaker for sur nedbør.
Noen eksempler på oksosyrer og deres ioner er:
salpetersyre (HNO3) som danner ionet nitrat (NO3-)
klorsyre (HClO3) som danner ionet klorat (ClO3-)
svovelsyre (H2SO4) som danner ionene sulfat (SO42-) og hydrogensulfat (HSO4-)
karbonsyre (H2CO3) som danner ionene karbonat (CO32-) og hydrogenkarbonat (HCO3-)
fosforsyre (H3PO4) som danner ionene fosfat (PO43-), hydrogenfosfat (HPO42-) og dihydrogenfosfat (H2PO4-) | Oksosyrer er syrer som inneholder oksygenatomer. Oksosyrene må også inneholde minst et annet grunnstoff, minst et hydrogenatom bundet til oksygenatomene og må kunne danne et eller flere ioner om den mister et hydrogenatom. Syrlinger er syrer som inneholder et mindre oksygenatom enn oksosyrene, men de kan også danne ioner. Endelsen på ionene til oksosyrene er -at. Noen av disse syrene eller ionene er skadelige for miljøet, for eksempel salpetersyre og svovelsyre er årsaker for sur nedbør.
Noen eksempler på oksosyrer og deres ioner er:
salpetersyre (HNO3) som danner ionet nitrat (NO3-)
klorsyre (HClO3) som danner ionet klorat (ClO3-)
svovelsyre (H2SO4) som danner ionene sulfat (SO42-) og hydrogensulfat (HSO4-)
karbonsyre (H2CO3) som danner ionene karbonat (CO32-) og hydrogenkarbonat (HCO3-)
fosforsyre (H3PO4) som danner ionene fosfat (PO43-), hydrogenfosfat (HPO42-) og dihydrogenfosfat (H2PO4-) | Oksosyrer er syrer som inneholder oksygenatomer. Oksosyrene må også inneholde minst et annet grunnstoff, minst et hydrogenatom bundet til oksygenatomene og må kunne danne et eller flere ioner om den mister et hydrogenatom. | 190,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meghan_L._O%E2%80%99Sullivan | 2023-02-04 | Meghan L. O’Sullivan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Embets- og tjenestemenn fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Lexington i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Meghan L. O'Sullivan (født 13. september 1969) er en tidligere rådgiver for Det hvite hus i Washington D.C. Hun var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver vedrørende Irak og Afghanistan. Etter sin fratreden i 2007 ble hun dosent og seniorforsker ved Harvard University.
O'Sullivan vokste opp i Lexington i Massachusetts i USA. Hun fikk sin høyere utdannelse fra Georgetown University og University of Oxford. Hennes doktorarbeid handlet om borgerkrigen i Sri Lanka.
Hun ble medarbeider for senator Daniel Patrick Moynihan og forsker ved Brookings Institution under Richard N. Haass.
O'Sullivan tjenestegjorde også i Office of Policy Planning ved det amerikanske State Department, der hun assisterte Colin Powell med å utvikle «smarte sanksjoner»-forslaget. Hun var assistent til Paul Bremer i Coalition Provisional Authority etter invasjonen av Irak i 2003. Deretter var hun seniorrådgiver om Irak i Det nasjonale sikkerhetsråd. O'Sullivans siste stilling i Det hvite hus var som spesiell assistent til presidenten og assisterende sikkerhetsrådsrådgiver, med Irak og Afghanistan som sine felter.
O'Sullivan var under sine opphold i Irak medvirkende til nøkkelvedtak på den politiske front, som tidlig overdragelse av nasjonal suverenitet til irakerne og med bistand til utformingen av landets nye konstitusjon. Hun kjørte selv rundt omkring i Bagdad for å møte irakere og hadde en rekke dramatiske opplevelser, som en gang hun berget seg unna et terroranslag med å komme seg opp på et bygningsstillas ti etasjer over bakken. [1]
I Washington skulle flere politiske insidere utpeke henne som en av de første til å utvikle den styrkeopptrappingsstrategien i Irak («the surge») som president Bush begynte å iverksette i 2007.[2]
I 2003 ville forsvarsminister Donald Rumsfeld ifølge Jay Garner ha henne ut av Irak, men han måtte senere gi seg på det.[3] Kritikerer innenfor og utenfor Bush-administrasjonen hevdet også at O'Sullivan ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper om Irak og Afghanistan.
Hennes fratreden ble bekjentgjort 2. april 2007. Professor Larry Diamond ved Stanford University, som tidligere hadde arbeidet i den amerikanskledede koalisjonens midlertidige styre i Irak, mente at Bush-administrasjonens politikk hadde slått feil, men at selv om O'Sullivan hadde spilt sin rolle i beslutningsprosessen så måtte mesteparten av ansvaret tas av personer høyere opp i systemet.[4] Diamond hadde tidligere anbefalt henne om ikke å bli involvert med Irak fordi han mente at strategien den gang var helt feil og han ønsket ast hun skulle slippe å bli knyttet til en feilstått krig. – Senere (høsten 2008) har det imidlertid vist seg at «surge»-strategien som O'Sullivan gikk inn for, faktisk kan ha hatt den tilsiktede effekt.
Den 15. september sluttet Meghan O'Sullivan i Det hvite hus og begynte i en undervisningsstilling ved Harvard University tre dager etter. [5]
| Meghan L. O'Sullivan (født 13. september 1969) er en tidligere rådgiver for Det hvite hus i Washington D.C. Hun var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver vedrørende Irak og Afghanistan. Etter sin fratreden i 2007 ble hun dosent og seniorforsker ved Harvard University.
O'Sullivan vokste opp i Lexington i Massachusetts i USA. Hun fikk sin høyere utdannelse fra Georgetown University og University of Oxford. Hennes doktorarbeid handlet om borgerkrigen i Sri Lanka.
Hun ble medarbeider for senator Daniel Patrick Moynihan og forsker ved Brookings Institution under Richard N. Haass.
O'Sullivan tjenestegjorde også i Office of Policy Planning ved det amerikanske State Department, der hun assisterte Colin Powell med å utvikle «smarte sanksjoner»-forslaget. Hun var assistent til Paul Bremer i Coalition Provisional Authority etter invasjonen av Irak i 2003. Deretter var hun seniorrådgiver om Irak i Det nasjonale sikkerhetsråd. O'Sullivans siste stilling i Det hvite hus var som spesiell assistent til presidenten og assisterende sikkerhetsrådsrådgiver, med Irak og Afghanistan som sine felter.
O'Sullivan var under sine opphold i Irak medvirkende til nøkkelvedtak på den politiske front, som tidlig overdragelse av nasjonal suverenitet til irakerne og med bistand til utformingen av landets nye konstitusjon. Hun kjørte selv rundt omkring i Bagdad for å møte irakere og hadde en rekke dramatiske opplevelser, som en gang hun berget seg unna et terroranslag med å komme seg opp på et bygningsstillas ti etasjer over bakken. [1]
I Washington skulle flere politiske insidere utpeke henne som en av de første til å utvikle den styrkeopptrappingsstrategien i Irak («the surge») som president Bush begynte å iverksette i 2007.[2]
I 2003 ville forsvarsminister Donald Rumsfeld ifølge Jay Garner ha henne ut av Irak, men han måtte senere gi seg på det.[3] Kritikerer innenfor og utenfor Bush-administrasjonen hevdet også at O'Sullivan ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper om Irak og Afghanistan.
Hennes fratreden ble bekjentgjort 2. april 2007. Professor Larry Diamond ved Stanford University, som tidligere hadde arbeidet i den amerikanskledede koalisjonens midlertidige styre i Irak, mente at Bush-administrasjonens politikk hadde slått feil, men at selv om O'Sullivan hadde spilt sin rolle i beslutningsprosessen så måtte mesteparten av ansvaret tas av personer høyere opp i systemet.[4] Diamond hadde tidligere anbefalt henne om ikke å bli involvert med Irak fordi han mente at strategien den gang var helt feil og han ønsket ast hun skulle slippe å bli knyttet til en feilstått krig. – Senere (høsten 2008) har det imidlertid vist seg at «surge»-strategien som O'Sullivan gikk inn for, faktisk kan ha hatt den tilsiktede effekt.
Den 15. september sluttet Meghan O'Sullivan i Det hvite hus og begynte i en undervisningsstilling ved Harvard University tre dager etter. [5]
== Verker ==
Shrewd Sanctions: Statecraft and State Sponsors of Terrorism, Brookings Institution Press (2003), ISBN 0-8157-0601-4.
Honey and Vinegar: Incentives, Sanctions, and Foreign Policy, med Richard N. Haass, Brookings Institution Press (2000), ISBN 0-8157-3355-0.
Sanctioning 'Rogue' States: A Strategy in Decline? Arkivert 22. desember 2004 hos Wayback Machine., Harvard International Review, Summer 2000.
"Terms of Engagement: Alternatives to Punitive Policies Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine." .med Richard N. Haass, Survival, 42:2 (Summer 2000), The International Institute for Strategic Studies.
"Iraq: Time for a Modified Approach", Brookings Institution (IraqWatch), February 2001.
"Sanctions and U.S. Foreign Policy", med Raymond Tanter, Washington Institute for Near East Policy, March 13, 2001.
"The Response to Terrorism: America Mobilizes", Brookings Institution Forum, September 21, 2002. Moderator: James B. Steinberg; Scholars: Thomas E. Mann, Michael E. O'Hanlon, and Meghan L. O'Sullivan.
"The Politics of Dismantling Containment", The Washington Quarterly 27:1 (Winter 2001), pp. 67-76. Copyright 2000 by The Center for Strategic and International Studies, Massachusetts Institute of Technology.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
O'Sullivan's bio at Harvard Kennedy School's Belfer Center Arkivert 7. mai 2009 hos Wayback Machine.
White House Bio of Meghan O'Sullivan
A bibliography of Meghan L. O'Sullivan works at unjobs.org
Ask the White House – Q&A with Meghan O'Sullivan on the situation in Iraq – December 14, 2005
The Washingtonian's profile of O'Sullivan in their article "The List of Powerful Women to Watch," by Kim Forrest, June, 2006
Interview with Charlie Rose, 2 May 2008 | Meghan L. O'Sullivan (født 13. | 190,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riftdal | 2023-02-04 | Riftdal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Riftdaler', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre. Dette kan utvikles fra en graben (nedsynking av jordskorpen) på et kontinent, men mer vanlig er det at en riftdal oppstår ved at to jordplater regelrett sklir fra hverandre i hver sin retning. I motsetning til en graben kjennetegens en riftdal av at den sprekker langs grensen mellom to tektoniske plater, og over tid skaper landmasser eller kontinenter som driver fra hverandre.
En riftdal dannes i tre stadier:
Et vulkansk trykk nedenfra presser jordskorpen oppover, og den tynne jordskorpen over trykket sprekker opp langs forkastninger. Sprekkdannelsen gir adgang for økt vulkansk aktivitet, fordi flytende magma stiger opp i forkastning(ene).
Etter hvert glir de to kontinene(platene) lengre fra hverandre og drar forkastningslagene med seg. Hav siver inn mellom platene, som dermed skiller lag fysisk. Havet mellom jordplatene (kontinentene) skaper en oppbygging av sedimenter på havbunnen, dvs i bunnen av forkastningssonen.
Dersom jordskorpens plater eller kontinenter sklir langt fra hverandre, vil man se vitnesbyrd etter rift-dannelsen på to måter: I en landsgående vulkansk rygg i havet mellom dem, og ved at bergartene på hver side har fellestrekk som minner om at områdene én gang hang sammen.
| En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre. Dette kan utvikles fra en graben (nedsynking av jordskorpen) på et kontinent, men mer vanlig er det at en riftdal oppstår ved at to jordplater regelrett sklir fra hverandre i hver sin retning. I motsetning til en graben kjennetegens en riftdal av at den sprekker langs grensen mellom to tektoniske plater, og over tid skaper landmasser eller kontinenter som driver fra hverandre.
En riftdal dannes i tre stadier:
Et vulkansk trykk nedenfra presser jordskorpen oppover, og den tynne jordskorpen over trykket sprekker opp langs forkastninger. Sprekkdannelsen gir adgang for økt vulkansk aktivitet, fordi flytende magma stiger opp i forkastning(ene).
Etter hvert glir de to kontinene(platene) lengre fra hverandre og drar forkastningslagene med seg. Hav siver inn mellom platene, som dermed skiller lag fysisk. Havet mellom jordplatene (kontinentene) skaper en oppbygging av sedimenter på havbunnen, dvs i bunnen av forkastningssonen.
Dersom jordskorpens plater eller kontinenter sklir langt fra hverandre, vil man se vitnesbyrd etter rift-dannelsen på to måter: I en landsgående vulkansk rygg i havet mellom dem, og ved at bergartene på hver side har fellestrekk som minner om at områdene én gang hang sammen.
== Eksempler på riftdaler ==
Eksempler på riftdaler i ulike stadier er Den midtatlantiske ryggen og Den store riftdalen («Great Rift Valley») som går nord-sør i det østlige Afrika. Lake Superior i Nord-Amerika ligger midt i en riftdal som har sprukket opp på tvers i det nordamerikanske kontinentet. Oslofeltet fra Langesund til Ringsaker har opphav som en riftdal. Rhinens dalføre og Jordanelvens dalføre er riftdaler.Den store riftdalen har bare delvis blitt fylt med hav (Rødehavet) – den nordlige delen av riftdalen i Israel-Jordan og den sørligste fra Etiopia til Kenya har ennå ikke blitt skilt av hav, men det vil skje over lang tid. Midtdelen er derimot allerede sprukket helt opp og fylt av Rødehavet. Om 50 millioner år vil sannsynligvis den østafrikanske subplaten drive helt bort fra den afrikanste kontinentplaten langs riftdalen, og Rødehavet vil strekke seg ned til Viktoriasjøen og enda lengre sør.
For 150 millioner år siden begynte superkontinentet Pangaea å sprekke opp, og Afrika og Sør-Amerika drev sakte i hver sin retning. Havet sigde inn i forkastningene og vulkansk aktivitet økte i riftsonen. I dag har kontinentene drevet langt bort fra hverandre, men riftdannelsen avsløres av sammenfallende kystform, felles bergarter, og en lang, parallell vulkansk rygg midt ute i Sør-Atlanteren. Langs begge kontinentenes atlantiske kyster finner vi avsetninger fra kritt og tertiær, og det er likheter mellom dyrearter på kontinentene som gjennom genetikkstudier daterer atskillelsen i tråd med andre indisier.
På samme måte har også det europeiske (Baltika) og nordamerikanske (Laurentia) kontinentet sklidd fra hverandre, etter dannignen av Den kaledonske fjellkjede mellom kontinentene i devon. Disse to kontinentene støtte først sammen, for så å skille lag.
== Referanser == | En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre. Dette kan utvikles fra en graben (nedsynking av jordskorpen) på et kontinent, men mer vanlig er det at en riftdal oppstår ved at to jordplater regelrett sklir fra hverandre i hver sin retning. | 190,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justine_Frischmann | 2023-02-04 | Justine Frischmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Justine Elinor Frischmann (født 16. september 1969 i Twickenham i Middlesex, England) er en britisk sanger og gitarist. Hun er mest kjent som vokalist i bandet Elastica som ble oppløst i 2001.
| Justine Elinor Frischmann (født 16. september 1969 i Twickenham i Middlesex, England) er en britisk sanger og gitarist. Hun er mest kjent som vokalist i bandet Elastica som ble oppløst i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Justine Frischmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Justine Frischmann på Internet Movie Database
(en) Justine Frischmann hos The Movie Database
(en) Justine Frischmann på Discogs
(en) Justine Frischmann på MusicBrainz
(en) Justine Frischmann på Songkick
(en) Justine Frischmann på AllMusic | Justine Elinor Frischmann (født 16. september 1969 i Twickenham i Middlesex, England) er en britisk sanger og gitarist. | 190,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twickenham | 2023-02-04 | Twickenham | ['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer ved Themsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steder i Richmond upon Thames'] | Twickenham er et forstadsområde i bydelen Richmond upon Thames i London. Det ligger på den nordlige siden av elva Themsen, mellom Teddington og Isleworth, og vest av Richmond. Området er nok mest kjent som hjemsted for Twickenham Stadium.
York House, et historisk hus i Twickenham, er rådhuset i Richmond upon Thames.
Det norsk almenaksjeselskapet Norsk Hydro har sitt britiske kontor i Twickenham, nær jernbanestasjonen.Den mest kjente personen som kom fra Twickenham er Alexander Pope, en britisk forfatter og oversetter. Var hans hus rivet og en skole nå ligger på den området, men en grotte (Pope's Grotto) overlever. Manuel II, Portugals siste konge, bodde og døde i eksil i Fulwell Park, vest av Twickenham. Han har et monument i den lokale katolske kirke. Den britiske forfatteren Walter de la Mare bodde og døde i Montpelier Row i Twickenham.
| Twickenham er et forstadsområde i bydelen Richmond upon Thames i London. Det ligger på den nordlige siden av elva Themsen, mellom Teddington og Isleworth, og vest av Richmond. Området er nok mest kjent som hjemsted for Twickenham Stadium.
York House, et historisk hus i Twickenham, er rådhuset i Richmond upon Thames.
Det norsk almenaksjeselskapet Norsk Hydro har sitt britiske kontor i Twickenham, nær jernbanestasjonen.Den mest kjente personen som kom fra Twickenham er Alexander Pope, en britisk forfatter og oversetter. Var hans hus rivet og en skole nå ligger på den området, men en grotte (Pope's Grotto) overlever. Manuel II, Portugals siste konge, bodde og døde i eksil i Fulwell Park, vest av Twickenham. Han har et monument i den lokale katolske kirke. Den britiske forfatteren Walter de la Mare bodde og døde i Montpelier Row i Twickenham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Twickenham museum | Twickenham er et forstadsområde i bydelen Richmond upon Thames i London. Det ligger på den nordlige siden av elva Themsen, mellom Teddington og Isleworth, og vest av Richmond. | 190,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Vuoksenniska Jäärata | 190,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ute_(folk) | 2023-02-04 | Ute (folk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Nordamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Urfolk i Colorado', 'Kategori:Urfolk i New Mexico', 'Kategori:Urfolk i USA', 'Kategori:Urfolk i Utah'] | Ute, eller yute, er en indiansk folkegruppe i USA som i dag hovedsakelig lever i delstatene Utah og Colorado. Det er tre ute-reservater og også et paiute-reservat der det bor uter, med til sammen 7 000 stammemedlemmer. 3.000 ute bor utenfor reservatene.Navnet på delstaten Utah stammer fra stammenavnet ute.
Deres tradisjonelle stammeområde, som de kalte Nootuvweep («folkets land», det vil si «vårt land»), strakk seg fra det østlige Utah til det vestlige Colorado og sør til det nordlige New Mexico. Navnet Ute betyr «solens land». Stammemedlemmene bruker strengt tatt andre ord om seg selv, nuciu eller noochew («folket»), flertallsform av nuci eller nooch («menneske», «person»).Utene talte opprinnelig det uto-aztekiske språket ute, men i dag kan de fleste av dem kun engelsk.
Uteindianerne har forskjellige typer av tradisjonelle bosteder. I øst var det vanligere med tipi, i vest wickiup.
| Ute, eller yute, er en indiansk folkegruppe i USA som i dag hovedsakelig lever i delstatene Utah og Colorado. Det er tre ute-reservater og også et paiute-reservat der det bor uter, med til sammen 7 000 stammemedlemmer. 3.000 ute bor utenfor reservatene.Navnet på delstaten Utah stammer fra stammenavnet ute.
Deres tradisjonelle stammeområde, som de kalte Nootuvweep («folkets land», det vil si «vårt land»), strakk seg fra det østlige Utah til det vestlige Colorado og sør til det nordlige New Mexico. Navnet Ute betyr «solens land». Stammemedlemmene bruker strengt tatt andre ord om seg selv, nuciu eller noochew («folket»), flertallsform av nuci eller nooch («menneske», «person»).Utene talte opprinnelig det uto-aztekiske språket ute, men i dag kan de fleste av dem kun engelsk.
Uteindianerne har forskjellige typer av tradisjonelle bosteder. I øst var det vanligere med tipi, i vest wickiup.
== Historie ==
Før europeernes ankomst til Nord-Amerika levde utene som nomader. Det finnes ingen holdepunkter for når utene tilvandret fra noen annen region, noe som turde innebære at de må ha vært i sitt beskrevne område siden før år 1000 e.Kr.De levde på de store viddene og fjellområdene i Great Basin, og livnærte seg nesten utelukkende ved storviltjakt. De kunne også dra på jakttokt ut på Great Plains, der de fant amerikansk bison. De drev ikke med noen form for jordbruk. Utene ble en av de første indianerstammene som tok i bruk hester,som de ervervet fra spanske oppdagere fra ca. 1630 og senere ved byttehandel eller tyveri. Hestene endret folkets mobilitet vesentlig slik at man kan tale om at stammen gikk inn i en helt ny æra.Det var konflikter mellom dem og fler nabostammer, ikke minst med arapahoene (sadteetuhkuh) og cheyennene (seeyehnah) i nord og nordøst, med dinéfolket (pahgahweech) i sør. De inngikk også i forbund med andre grupper, for eksempel med jicarilla-apachene. Forholdet til bannockene og shoshonene (surgurch) i nordvest og i nord var vekslende. Et mer vedvarende fiendskap gjaldt mot vest og sør; utene angrep de derlevende gosiutene (gweesyootach) og sør-paiutene (payurch) om vinteren når de var på det svakest, og solgte dem som slaver på spanske slavemarkeder.De var i regelen fiendtlig innstilt overfor spanjolene og puebloindianerne (dtewach).Etter at comanchene var trengt inn på de sørvestlige prærier, allierte utene seg med dem, og sammen fortrengte de apachene mot sørvest. Men senere skulle deres tidligere forbundsfeller comanchene fordrive utene fra slettelandet og inn i fjellandet i Utah og Colorado.
Selv om de var et heller aggressivt folk var de i det store og hele vennlig innstilt overfor de amerikanske styresmakter, og hjalp amerikanerne under deres felttog mot comancher, apacher og kiowaer.Den endelige fortrengelse av utene fra deres mer utstrakte tradisjonelle område begynte med en traktat mellom utene og den amerikanske regjering, inngått 30. desember 1849. Den amerikanske indianerpolitikk innebar at stadig mer og mer land ble «kjøpt», eller byttet bort med andre områder som skulle tjene som reservater.
== Litteratur ==
Virginia McConnell Simmons: The Ute Indians of Utah, Colorado, and New Mexico. University Press of Colorado, september 2001, ISBN 0-87081-647-0.
Dean L. May: Utah: A People's History. University of Utah Press, 1987, ISBN 0-87480-284-9, Særlig kapitlene 1 og 2.
Frederick W. Hodge: Handbook of American Indians. 1906.
Frederick J. Dockstader: Great North American Indians: Profiles in Life and Leadership. Van Nostrand Reinhold, 1977. ISBN 0-442-02148-8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ute – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Southern Ute Indian Tribe
Ute Mountain Ute Tribe
Utah History to Go
Encyclopedia of North American Indians Arkivert 13. oktober 2005 hos Wayback Machine. | Ute, eller yute, er en indiansk folkegruppe i USA som i dag hovedsakelig lever i delstatene Utah og Colorado. Det er tre ute-reservater og også et paiute-reservat der det bor uter, med til sammen 7 000 stammemedlemmer. | 190,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedy | 2023-02-04 | John F. Kennedy | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:John F. Kennedy', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Massachusetts', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Brookline', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Senatorer fra Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
| John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
== Presidentperioden ==
Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene. Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».
Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.
== Drapet på Kennedy ==
Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.
Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.
== Utenrikspolitikk ==
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.
Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.
Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.
== Konspirasjonsteorier ==
Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.
== Sosialt liv og familie ==
Se hovedartikkel, Den amerikanske Kennedy-slekten
John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap. De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.
Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet. Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.
På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.
Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.
== Se også ==
Den amerikanske Kennedy-slekten
Liste over amerikanske presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) John F. Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy på Internet Movie Database
(sv) John F. Kennedy i Svensk Filmdatabas
(da) John F. Kennedy på Scope
(fr) John F. Kennedy på Allociné
(en) John F. Kennedy på AllMovie
(en) John F. Kennedy hos Rotten Tomatoes
(en) John F. Kennedy hos The Movie Database
(en) John F. Kennedy på Discogs
(en) John F. Kennedy på MusicBrainz
(en) John F. Kennedy hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John F. Kennedy hos American National Biography
(en) John F. Kennedy hos The Peerage
Wikiquote: John F. Kennedy – sitater
Illustrert artikkel om mordet på John F. Kennedy | Kathleen Kennedy (født 5. juni 1953 i Berkeley i California) er en amerikansk filmprodusent som er blitt nominert til Academy Award fem ganger. | 190,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Marshall | 2023-02-04 | Frank Marshall | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Wilson Marshall (født 13. september 1946) er en amerikansk filmprodusent og regissør som er blitt nominert til Oscar fire ganger. Han har samarbeidet mye med sin kone Kathleen Kennedy. Sammen med Kennedy og Steven Spielberg var han en av grunnleggerne av Amblin Entertainment.
Han har vært regissør for filmene Arachnophobia, Alive, Congo og Villmarkens sønn.
| Frank Wilson Marshall (født 13. september 1946) er en amerikansk filmprodusent og regissør som er blitt nominert til Oscar fire ganger. Han har samarbeidet mye med sin kone Kathleen Kennedy. Sammen med Kennedy og Steven Spielberg var han en av grunnleggerne av Amblin Entertainment.
Han har vært regissør for filmene Arachnophobia, Alive, Congo og Villmarkens sønn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Marshall på Internet Movie Database
(sv) Frank Marshall i Svensk Filmdatabas
(da) Frank Marshall på Filmdatabasen
(da) Frank Marshall på Scope
(fr) Frank Marshall på Allociné
(en) Frank Marshall på AllMovie
(en) Frank Marshall hos The Movie Database | Frank Wilson Marshall (født 13. september 1946) er en amerikansk filmprodusent og regissør som er blitt nominert til Oscar fire ganger. | 190,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellfjorden | 2023-02-04 | Hellfjorden | ['Kategori:Pekere'] | Hellfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Hellfjorden (Vesterålen) – en arm av Eidsfjorden i Sortland og Hadsel kommuner i Nordland.
Hellfjorden (Roan) – en arm av Brandsfjorden i Roan kommune i Sør-Trøndelag. | Hellfjorden er navnet på to fjorder i Norge:
Hellfjorden (Vesterålen) – en arm av Eidsfjorden i Sortland og Hadsel kommuner i Nordland.
Hellfjorden (Roan) – en arm av Brandsfjorden i Roan kommune i Sør-Trøndelag. | Hellfjorden er navnet på to fjorder i Norge: | 190,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Svensson | 2023-02-04 | Gustaf Svensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Varberg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske seilere'] | Gustaf A. L. Svensson (født 17. mars 1882, død 13. juli 1950) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
| Gustaf A. L. Svensson (født 17. mars 1882, død 13. juli 1950) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 40m²-klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Gustaf Svensson – Olympedia
(en) Gustaf Svensson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gustaf Svensson – databaseOlympics.com (arkivert) | Gustaf A. L. | 190,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellfjorden_(%C3%85fjord) | 2023-02-04 | Hellfjorden (Åfjord) | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjorder i Åfjord', 'Kategori:Roan'] | Hellfjorden er en fjordarm av Brandsfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Nordfjellet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Klakksneset i vest og Spælodden i øst, begge like øst for øya Terningen. Like sør for Spælodden ligger Sumstadvika på østsida, med bygda Sumstad.FV 6312 går langs østsida av fjorden.
| Hellfjorden er en fjordarm av Brandsfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Nordfjellet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Klakksneset i vest og Spælodden i øst, begge like øst for øya Terningen. Like sør for Spælodden ligger Sumstadvika på østsida, med bygda Sumstad.FV 6312 går langs østsida av fjorden.
== Referanser == | Hellfjorden er en fjordarm av Brandsfjorden i Åfjord kommune i Trøndelag. Den strekker seg 2,5 kilometer sørover til Nordfjellet i botn av fjorden. | 190,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1958, kvinner ble arrangert i Kristinehamn, Sverige den 8. og 9. | 190,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Svensson | 2023-02-04 | Ragnar Svensson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Ragnar Svensson (født 31. desember 1882, død 5. juni 1959) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
| Ragnar Svensson (født 31. desember 1882, død 5. juni 1959) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 40m²-klassen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ragnar Svensson – Olympedia
(en) Ragnar Svensson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ragnar Svensson – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Ragnar Svensson – Sveriges olympiske komité | Ragnar Svensson (født 31. desember 1882, død 5. | 190,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Percy_Almstedt | 2023-02-04 | Percy Almstedt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske seilere'] | A. Percy Almstedt (født 30. november 1888, død 29. oktober 1937) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Almstedt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
| A. Percy Almstedt (født 30. november 1888, død 29. oktober 1937) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Almstedt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 40m²-klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Percy Almstedt – Olympedia
(en) Percy Almstedt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Percy Almstedt – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Percy Almstedt – Sveriges olympiske komité | A. Percy Almstedt (født 30. | 190,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Mellbin | 2023-02-04 | Erik Mellbin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Svenske seilere'] | Erik Hugo Mellbin (født 30. juni 1901, død 30. oktober 1955) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Mellbin vant en olympisk sølvmedalje i seiling i sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
| Erik Hugo Mellbin (født 30. juni 1901, død 30. oktober 1955) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Mellbin vant en olympisk sølvmedalje i seiling i sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 40m²-klassen
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Mellbin – Olympedia
(en) Erik Mellbin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Erik Hugo Mellbin (født 30. juni 1901, død 30. | 190,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | Allround-VM på skøyter 1959, kvinner ble arrangert i Sverdlovsk, Sovjetunionen den 28. februar og 1. | 190,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnoud_van_der_Biesen | 2023-02-04 | Arnoud van der Biesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Semarang'] | Arnoud Eugène van der Biesen (født 28. desember 1899 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 17. februar 1968 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Van der Biesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas», som kom på andreplass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III». Mannskapet på båten besto av Van der Biesen og Petrus Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen.
| Arnoud Eugène van der Biesen (født 28. desember 1899 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 17. februar 1968 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Van der Biesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas», som kom på andreplass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III». Mannskapet på båten besto av Van der Biesen og Petrus Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 12 fot jolle
== Eksterne lenker ==
(en) Arnoud van der Biesen – Olympedia
(en) Arnoud van der Biesen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Arnoud Eugène van der Biesen (født 28. desember 1899 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 17. | 190,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirates_II:_Stagnetti%E2%80%99s_Revenge | 2023-02-04 | Pirates II: Stagnetti’s Revenge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Pornofilmer fra USA'] | Pirates II: Stagnetti's Revenge er en amerikansk pornofilm som ble utgitt i 2008. Dette er oppfølgeren til Pirates som kom i 2005. Filmen ble utgitt på DVD 27. september 2008.
| Pirates II: Stagnetti's Revenge er en amerikansk pornofilm som ble utgitt i 2008. Dette er oppfølgeren til Pirates som kom i 2005. Filmen ble utgitt på DVD 27. september 2008.
== Handling ==
Kaptein Edward Reynolds skryter av sin seier over den fryktede piraten Victor Stagnetti til sin lojale følgesvenn Jules. Han har allerede samlet et nytt mannskap for skipet sitt, inkludert Ai Chow og Olivia, Serenas fetter. Det er Olivia som informerer mannskapet om at guvernøren i Jamaica har beordret at Serena skal arresteres. Når de endelig reiser til Jamaica og ber guvernør Littleton om å ikke arrestere Serena, er guvernøren mer interessert i Jules sitt utseende enn noe annet. De overbeviser endelig guvernøren, som til gjengjeld krever at de skal reise på oppdrag for å drepe en annen gruppe pirater og finne en skjult skatt.
Senere møter Edward også en armensk pirat Takvor, og blir invitert til å delta i en orgie sammen med dansere og slave-jenter. I mellomtiden blir Jules tatt til fange av en kinesisk pirat-keiserinne Xifeng og får en væske som gir henne kontroll over Jules sin kropp og sinn. Xifeng bruker Jules for å forføre og ta Edward Reynolds til fange. Han blir også tvunget til å bekjempe en drage-lignende skapning, men Olivia redder ham i aller siste øyeblikk. I tillegg møter de endelig Victor Stagnetti og hans udøde skjelett-arme.
== Rolleliste ==
Jesse Jane som Jules Steel
Evan Stone som Captain Edward Reynolds
Belladonna som Olivia
Sasha Grey som Maria
Katsuni som Xiefeng
Tommy Gunn som Captain Eric Victor Stagnetti
Shay Jordan som Ai Chow
Steven St. Croix som Marco
Jenna Haze som Slave Girl Anne
Ben English som Governor Lyttelton
Nhun som Wu Chow
Stoya som Belly Dancer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pirates II: Stagnetti's Revenge på Internet Movie Database
(fr) Pirates II: Stagnetti's Revenge på Allociné
(en) Pirates II: Stagnetti's Revenge på AllMovie
Hjemmeside | Pirates II: Stagnetti's Revenge er en amerikansk pornofilm som ble utgitt i 2008. Dette er oppfølgeren til Pirates som kom i 2005. | 190,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goseong | 2023-02-04 | Goseong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Goseong (Goseong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Klimaet er mildt hele året, med sørøstlige vinder gjennom sommeren og nordvestlige om vinteren. Goseong var et senter i det tidligere kongedømmet Gaya, og fylket arrangerer Sogayafestivalen for å markere dette.
General I Sun-sin slo tilbake et japansk angrep ved Danghangpo i 1592 nær Goseong.
| Goseong (Goseong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Klimaet er mildt hele året, med sørøstlige vinder gjennom sommeren og nordvestlige om vinteren. Goseong var et senter i det tidligere kongedømmet Gaya, og fylket arrangerer Sogayafestivalen for å markere dette.
General I Sun-sin slo tilbake et japansk angrep ved Danghangpo i 1592 nær Goseong.
== Næringsliv ==
Goseong ble i juli 2007 utpekt som et kluster innenfor skipsbygging, sammen med nabofylket Geoje.
I fylket er det oppdaget mange spor etter dinosaurer. World Dinosaur Expo gikk av stabelen i fylte i 2009, og det deltar også på International dinosaur festival i Zigong, Kina, som også er fylkets søsterby. De fossile sporene funnet i fylket er blant de mest omfattende som en har funnet i Asia med over 1 900 fotavtrykk i området sørøst i landet.
Sør-Koreas motorvei 35 fra Tongyeong til Daejeon går gjennom fylket.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 13 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 119 ri (landsby).
Goseong-eup
Daega-myeon
Donghae-myeon
Gaecheon-myeon
Georyu-myeon
Guman-myeon
Hai-myeon
Hail-myeon
Heohwa-myeon
Maan-myeon
Samsan-myeon
Sangri-myeon
Yeonghyeon-myeon
Yeongo-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Glendale, California, USA (2006)
City of Blue Mountains, Australia (2008)
Kasaoka, Japan (2008)
Zigong, Kina (2009)
== Kjente personer fra Sancheong ==
Sim Bong-geun, president ved Dong-A University
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Goseong, Gyeongsangnam-do – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) World Dinosaur Expo | Goseong (Goseong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadong | 2023-02-04 | Hadong | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Hadong (Hadong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i det sørvestre hjørnet i provinsen og utgjør deler av de sørlige Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene. I nord ligger Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Der finner en fylkets høyeste fjell Yeongsinbong som er 1651,9 moh. Seomjinelva danner grensa mot Sør-Jeollaprovinsen og renner sørover mot Koreastredet.
Den geografiske plassering mellom Seomjinelva og Jirifjellet gjør at fylket er kjent for sin naturskjønnhet med en fredelig og vennlig atmosfære. Hadong er kjent for sin grønne te og i mai og juni avholdes en årlig tefestival.
Hadong har ikke vært gjenstand for en tilsvarende industriutvikling som resten av landet, og fylkets naturlighet er da også blitt en av dets viktigste salgsvarer.
Sør-Koreas motorvei 10 mellom Suncheon og Busan går gjennom fylket.
| Hadong (Hadong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i det sørvestre hjørnet i provinsen og utgjør deler av de sørlige Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene. I nord ligger Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Der finner en fylkets høyeste fjell Yeongsinbong som er 1651,9 moh. Seomjinelva danner grensa mot Sør-Jeollaprovinsen og renner sørover mot Koreastredet.
Den geografiske plassering mellom Seomjinelva og Jirifjellet gjør at fylket er kjent for sin naturskjønnhet med en fredelig og vennlig atmosfære. Hadong er kjent for sin grønne te og i mai og juni avholdes en årlig tefestival.
Hadong har ikke vært gjenstand for en tilsvarende industriutvikling som resten av landet, og fylkets naturlighet er da også blitt en av dets viktigste salgsvarer.
Sør-Koreas motorvei 10 mellom Suncheon og Busan går gjennom fylket.
== Historie ==
I Jingukperioden ble Hadong kalt for Dasachon (landet med mye sand) og var en del av de 12 Byeonhannasjonene, og het Nangnoguk. Skriftlige kilder sier at fylkets navn ble endret fra Handasa-gun til Hadong-gun i 757 under kong Gyeongdeok. I Goryeo var navnet Hadong-hyeon og i 1414 ble navnet Hanamhyeon. Statusen ble økt i 1740 ved navneendringen til Hadongdohobu.
Under Koreakrigen var stedet åsted for et nordkoreansk angrep mot amerikanske styrker, den 27. juli 1950, det såkalte Hadongbakholdet.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 108 ri (landsby).
Hadong-eup
Agyang-myeon
Bokchon-myeon
Chongam-myeon
Geumnam-myeon
Geumseong-myeon
Gojeon-myeon
Hoengcheon-myeon
Hwagae-myeon
Jeongnyang-myeon
Jingyo-myeon
Okjong-myeon
Yangbo-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Janggusi, Shandong, Kina
Yianshi, Sichuan, Kina
Zhangjiajie, Honamprovinsen, Kina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hadong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hadong-gun: Offisielt nettsted Arkivert 12. mars 2017 hos Wayback Machine. | Hadong (Hadong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haman | 2023-02-04 | Haman | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Haman (Haman-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Haman var like etter kristi fødsel et historisk sete for Ara Gaya som var en av de ledende statene i Gaya-føderasjonen. Mange relikvier fra denne perioden finnes i fylket. Etter Gayas fall ble Haman en del av Silla som Asirang-gun. Fylket fikk nytt navn i 757, til dagens Haman-gun.
Haman ligger midt i Sør-Gyeongsang. I sør finnes fjellene Yeohangsan (770 moh) og Bangeosan (530 moh), noe som gjør landskapet høyest i sør og lavest i nord. Elvene i fylket renner derfor mot nord mot Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Området her er fylkets beste for landbruk, og fylket er særlig kjent for vannmelon. Siden 1993 arrangeres en vannmelonfestival i Hamju Park, Gaya-eup i april hvert år, kanskje ikke så rart siden fylkets produksjon dekker 30 rosent av det sørkoreanske vannmelonforbruket. Fylket utgjør 3,9 prosent av Sør-Gyeongsang totale areal.
Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 (fra Yeoju øst for Seoul til Masan), Sør-Koreas motorvei 10 (mellom Suncheon og Busan), samt en liten del av Sør-Koreas motorvei 102 (sidevei av motorvei 10, nord for Masan), går gjennom fylket, og sikrer derfor gode transportmuligheter til de nærliggende byene Masan og Daegu. Dette har gitt gode vilkår for landbruksnæringa som vokser i fylket.
Turistnæringa er dårlig utbygd, selv om fylket er hjem for flere historiske plasser, templer og fjell. Et stort gravkompleks finnes i Dohang-ri og Malsan-ri i Gaya-eup, med over tusen graver i former som også kan tilhøre konger. Den største graven er gravsted nr. 34, som er 39,3 meter i diameter og 9,7 m høy. I parken ved gravstedene finnes et museum, som er grafis for utlendionger, ettersom det ikke tilbyr tekster på andre språk enn koreansk.Arajefestivalen arrangeres helga nærmest 15. april, og inkluderer kulturelle og sportsarrangement til minne om Gaya-perioden.
| Haman (Haman-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Haman var like etter kristi fødsel et historisk sete for Ara Gaya som var en av de ledende statene i Gaya-føderasjonen. Mange relikvier fra denne perioden finnes i fylket. Etter Gayas fall ble Haman en del av Silla som Asirang-gun. Fylket fikk nytt navn i 757, til dagens Haman-gun.
Haman ligger midt i Sør-Gyeongsang. I sør finnes fjellene Yeohangsan (770 moh) og Bangeosan (530 moh), noe som gjør landskapet høyest i sør og lavest i nord. Elvene i fylket renner derfor mot nord mot Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Området her er fylkets beste for landbruk, og fylket er særlig kjent for vannmelon. Siden 1993 arrangeres en vannmelonfestival i Hamju Park, Gaya-eup i april hvert år, kanskje ikke så rart siden fylkets produksjon dekker 30 rosent av det sørkoreanske vannmelonforbruket. Fylket utgjør 3,9 prosent av Sør-Gyeongsang totale areal.
Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 (fra Yeoju øst for Seoul til Masan), Sør-Koreas motorvei 10 (mellom Suncheon og Busan), samt en liten del av Sør-Koreas motorvei 102 (sidevei av motorvei 10, nord for Masan), går gjennom fylket, og sikrer derfor gode transportmuligheter til de nærliggende byene Masan og Daegu. Dette har gitt gode vilkår for landbruksnæringa som vokser i fylket.
Turistnæringa er dårlig utbygd, selv om fylket er hjem for flere historiske plasser, templer og fjell. Et stort gravkompleks finnes i Dohang-ri og Malsan-ri i Gaya-eup, med over tusen graver i former som også kan tilhøre konger. Den største graven er gravsted nr. 34, som er 39,3 meter i diameter og 9,7 m høy. I parken ved gravstedene finnes et museum, som er grafis for utlendionger, ettersom det ikke tilbyr tekster på andre språk enn koreansk.Arajefestivalen arrangeres helga nærmest 15. april, og inkluderer kulturelle og sportsarrangement til minne om Gaya-perioden.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ni myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 88 ri (landsby).
Gaya-eup
Beopsu-myeon
Chilbuk-myeon
Chilseo-myeon
Chilwon-myeon
Daesan-myeon
Gunbuk-myeon
Haman-myeon
Sanin-myeon
Yeohang-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Liaoyang, Kina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Haman, Gyeongsangnam-do – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Liaoyang, Kina | 190,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hapcheon | 2023-02-04 | Hapcheon | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Hapcheon (Hapcheon-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Hapcheon er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Fylkets areal tilsvarer 9,35 prosent av provinsens samlede areal. 15,8 prosent av arealet er dyrket mark, mens 72,5 prosent er skog og fjell, og særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt. På grensa i øst ligger Nakdongelva. Sentralt i landskapet ligger den kunstige innsjøen Hapcheonho. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva. Hapcheondammen av betong ble anlagt i perioden 3. april 1984 til 31. desember 1988, og er 96 meter høy og 472 meter lang.
Hwanggang er ei elv som går fra innsjøen, østover og møter Nakdongelva. Sørvest i fylket ligger Hwangmaefjellene der det er mulig å få god utsikt over innsjøen
Blant landbruksprodukter fylket er kjent for er paprika, som kalles for Gaya paprika, som blant annet eksporteres til Japan.
Gayafjellet nasjonalpark ligger nord i fylket rundt fjellet Gayafjellet, 1430 moh. Der ligger det kjente tempelet Haeinsa. Fjellområdet Namsan Jeilbong er kjent for sine stier som kan brukes året rundt.
Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,8 grader. Laveste temperatur ble målt i 1997 og var minus 13,9 grader, den høyeste 39,2 grader i 1994. Gjennomsnittlig nedbør er 916,3 mm.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket.
| Hapcheon (Hapcheon-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Hapcheon er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Fylkets areal tilsvarer 9,35 prosent av provinsens samlede areal. 15,8 prosent av arealet er dyrket mark, mens 72,5 prosent er skog og fjell, og særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt. På grensa i øst ligger Nakdongelva. Sentralt i landskapet ligger den kunstige innsjøen Hapcheonho. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva. Hapcheondammen av betong ble anlagt i perioden 3. april 1984 til 31. desember 1988, og er 96 meter høy og 472 meter lang.
Hwanggang er ei elv som går fra innsjøen, østover og møter Nakdongelva. Sørvest i fylket ligger Hwangmaefjellene der det er mulig å få god utsikt over innsjøen
Blant landbruksprodukter fylket er kjent for er paprika, som kalles for Gaya paprika, som blant annet eksporteres til Japan.
Gayafjellet nasjonalpark ligger nord i fylket rundt fjellet Gayafjellet, 1430 moh. Der ligger det kjente tempelet Haeinsa. Fjellområdet Namsan Jeilbong er kjent for sine stier som kan brukes året rundt.
Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,8 grader. Laveste temperatur ble målt i 1997 og var minus 13,9 grader, den høyeste 39,2 grader i 1994. Gjennomsnittlig nedbør er 916,3 mm.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 16 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 192 ri (landsby).
Hapcheon-eup
Gaya-myeon
Yaro-myeon
Myosan-myeon
Bongsan-myeon
Daebyung-myeon
Gahoe-myeon
Samga-myeon
Ssangbaek-myeon
Daeyang-myeon
Yongju-myeon
Yulgok-myeon
Ssangsaek-myeon
Deokgok-myeon
Cheongdeok-myeon
Jeokjung-myeon
Chogye-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Bergen County, New Jersey, USA
Mitoyo, Kagawa, Japan
Jangsu, Nord-Jeolla, Sør-Korea
Xinchang, Kina
== Kjente personer fra Sancheong ==
Chun Doo-hwan (1931–), tidligere sørkoreansk president.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hapcheon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bergen County, New Jersey, USA | 190,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamyang | 2023-02-04 | Hamyang | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Hamyang (Hamyang-gun) er en fylke (gun) i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Hamyang er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt.
Deogyufjellet nasjonalpark ligger så vidt inne i fylket i nordvest, der en også finner fylkets høyeste fjell, Namdeogyu, 1507,4 moh. Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,6 grader. Gjennomsnittlig nedbør er 1300 mm.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu og Sør-Koreas motorvei 35 fra Tongyeong til Daejeon går gjennom fylket.
| Hamyang (Hamyang-gun) er en fylke (gun) i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Hamyang er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt.
Deogyufjellet nasjonalpark ligger så vidt inne i fylket i nordvest, der en også finner fylkets høyeste fjell, Namdeogyu, 1507,4 moh. Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,6 grader. Gjennomsnittlig nedbør er 1300 mm.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu og Sør-Koreas motorvei 35 fra Tongyeong til Daejeon går gjennom fylket.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 10 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 104 ri (landsby).
Hamyang-eup
Anui-myeon
Baekjeon-myeon
Byeonggok-myeon
Hyucheon-myeon
Jigok-myeon
Macheon-myeon
Seoha-myeon
Seosang-myeon
Sudong-myeon
Yurim-myeon
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hamyang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(ko) Reisebeskrivelse | * Reisebeskrivelse | 190,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namhae | 2023-02-04 | Namhae | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namhae (Namhae-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger ikke på fastlandet, men dekker 70 øyer langs landets sørkyst. De to største er Namhae-do og Changseon, tre mindre øyer er Jo-do, Ho-do og No-do, og i tillegg kommer 65 mindre øyer som alle er ubebodd.
Høyeste punkt er Mangun (786 moh), og to andre topper ligger over 600 moh, alle på øya Namhae.
Namhaebrua har siden åpningen i 1973 knyttet øya Namhae til fylket Hadong på fastlandet.
Hallyeohaesang nasjonalpark er en marin nasjonalpark som ligger på seks ulike lokaliteter, hvorav tre ligger i Namhae, som ble opprettet i 1968.
| Namhae (Namhae-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger ikke på fastlandet, men dekker 70 øyer langs landets sørkyst. De to største er Namhae-do og Changseon, tre mindre øyer er Jo-do, Ho-do og No-do, og i tillegg kommer 65 mindre øyer som alle er ubebodd.
Høyeste punkt er Mangun (786 moh), og to andre topper ligger over 600 moh, alle på øya Namhae.
Namhaebrua har siden åpningen i 1973 knyttet øya Namhae til fylket Hadong på fastlandet.
Hallyeohaesang nasjonalpark er en marin nasjonalpark som ligger på seks ulike lokaliteter, hvorav tre ligger i Namhae, som ble opprettet i 1968.
== Demografi ==
I 2005 var befolkningen 52 048. Fylket har opplevd sterk fraflyttning, med det resultat at den gjenværende befolkningen blir eldre. I 1964 bodde det nesten tre ganger så mange i fylket, 137 914.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ni myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 81 ri (landsby).
Namhae-eup
Changseon-myeon
Gohyeon-myeon
Idong-myeon
Mijo-myeon
Nam-myeon
Samdong-myeon
Sangju-myeon
Seo-myeon
Seolcheon-myeon
== Kjente personer fra Namhae ==
Karakteren Jin-Soo Kwon (spilt av Daniel Dae Kim) i TV-serien Lost kommer fra Namhae.
== Se også ==
Namhae Waesung
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Namhae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Namhae (Namhae-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sancheong | 2023-02-04 | Sancheong | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Sancheong (Sancheong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning.
Jirifjellet (1915 moh) er Sobaeks høyeste fjelltopp og ligger på grensa til Hamyang, mot vest i fylket. Deler av den sørlige delen av Sobaek, inkludert Juirisan utgjør Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Gyeonghoelva renner sørøstover mot Jinyangsjøen og videre ut i Namelva og til slutt ut i Nakdongelva og videre til Vesthavet.
Gjennomsnittstemperatur er 13 grader, fra minus 2 i januar til 25,5 i august. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er 1480 mm.
Sør-Koreas motorvei 35 (Tongyeong–Daejeon motorvei), fra Tongyeong til Seoul går gjennom fylket.
| Sancheong (Sancheong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning.
Jirifjellet (1915 moh) er Sobaeks høyeste fjelltopp og ligger på grensa til Hamyang, mot vest i fylket. Deler av den sørlige delen av Sobaek, inkludert Juirisan utgjør Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Gyeonghoelva renner sørøstover mot Jinyangsjøen og videre ut i Namelva og til slutt ut i Nakdongelva og videre til Vesthavet.
Gjennomsnittstemperatur er 13 grader, fra minus 2 i januar til 25,5 i august. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er 1480 mm.
Sør-Koreas motorvei 35 (Tongyeong–Daejeon motorvei), fra Tongyeong til Seoul går gjennom fylket.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ti myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 114 ri (landsby).
Sancheong-eup
Sian-myeon
Danseong-myeon
Sicheon-myeon
Simjang-myeon
Geumseo-myeon
Saengcho-myeon
Obu-myeon
Chahwang-myeon
Sindeung-myeon
Saengbiryang-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Seocho-gu, Seoul, Sør-Korea
== Kjente personer fra Sancheong ==
Yi Yeongju (Seongcheol) (1912–1993), koreansk zen-mester.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sancheong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Seocho-gu, Seoul, Sør-Korea | 190,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uiryeong | 2023-02-04 | Uiryeong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Uiryeong (Uiryeong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
I øst og sørøst far fylket naturlige grenser i form av elvene Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Dette gir muligheter for landbruk og 21 prosent av fylkets landareal er dyrket mark. Høyeste fjell er Jagul med 897 moh.
Fylket er også kjent som åsted for drapene som politimannen Woo Bum-kon utførte her 26. og 27. april 1982. Tilsammen 57 mennesker ble drept og 34 skadd som en følge av hendelsen.
| Uiryeong (Uiryeong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
I øst og sørøst far fylket naturlige grenser i form av elvene Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Dette gir muligheter for landbruk og 21 prosent av fylkets landareal er dyrket mark. Høyeste fjell er Jagul med 897 moh.
Fylket er også kjent som åsted for drapene som politimannen Woo Bum-kon utførte her 26. og 27. april 1982. Tilsammen 57 mennesker ble drept og 34 skadd som en følge av hendelsen.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 116 ri (landsby).
Uiryeong-eup
Burim-myeon
Nakseo-myeon
Jijeong-myeon
Jeonggok-myeon
Yongdeok-myeon
Yugok-myeon
Bongsu-myeon
Gungyu-myeon
Daeui-myeon
Garye-myeon
Chilgok-myeon
Hwajeong-myeon
== Kjente personer fra Sancheong ==
Lee Kun-hee (1942 – ), tidligere toppsjef i Samsung.
Lee Byung-chull (1910 – 1987), grunnlegger av Samsung.
== Søster- og vennskapsbyer ==
Sacheon, Sør-Gyeongsang, Sør-Korea
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Uiryeong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |zoom=6 | 190,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changnyeong | 2023-02-04 | Changnyeong | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med kart'] | Changnyeong (Changnyeong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Tidlig i tidsepoken for Koreas tre kongedømmer var Changnyeong sete for Bihwa Gaya, en av medlemmene i Gayaføderasjonen, senere erobret av Silla.
Nakdongelva danner en naturlig grense mot vest og sør. Elva danner i nordvest i Yueo-myeon, Ibang-myeon og Daehap-myeon Upo våtmarksbasseng, som er et viktig økologisk habitat og som også er en turistattraksjon.
Fylket er flatt, men har noen fjelltopper i øst, høyest er Hwawangfjellet (756,6 moh) og Gwallyongfjellet (739,7 moh). Changnyeong er et typisk landbruksfylke der de viktigste avlingene er løk, hvitløk, pepper, kakiplomme, foruten grønnsaker i drivhus. Landbruksnæringa drar fordel av nærheten til millionbyen Daegu, som liogger nord for fylket, knappe 25 km unna.
Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 fra Yeoju øst for Seoul til Masan i sør går igjennom fylket.
| Changnyeong (Changnyeong-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Tidlig i tidsepoken for Koreas tre kongedømmer var Changnyeong sete for Bihwa Gaya, en av medlemmene i Gayaføderasjonen, senere erobret av Silla.
Nakdongelva danner en naturlig grense mot vest og sør. Elva danner i nordvest i Yueo-myeon, Ibang-myeon og Daehap-myeon Upo våtmarksbasseng, som er et viktig økologisk habitat og som også er en turistattraksjon.
Fylket er flatt, men har noen fjelltopper i øst, høyest er Hwawangfjellet (756,6 moh) og Gwallyongfjellet (739,7 moh). Changnyeong er et typisk landbruksfylke der de viktigste avlingene er løk, hvitløk, pepper, kakiplomme, foruten grønnsaker i drivhus. Landbruksnæringa drar fordel av nærheten til millionbyen Daegu, som liogger nord for fylket, knappe 25 km unna.
Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 fra Yeoju øst for Seoul til Masan i sør går igjennom fylket.
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i to eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 139 ri (landsby).
Changnyeong-eup
Namji-eup
Bugok-myeon
Daeji-myeon
Daehap-myeon
Docheon-myeon
Gilgok-myeon
Goam-myeon
Gyeseong-myeon
Ibang-myeon
Jangma-myeon
Seongsan-myeon
Yueo-myeon
Yeongsan-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Shangzhi, Heilongjiang, Kina (1997)
Sendai, Miyagi, Japan
== Kjente personer fra Changnyeong ==
Song Hye-rim (1937 – 2002), nordkoreansk skuespiller.
== Eksterne lenker ==
(en) Changnyeong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Shangzhi, Heilongjiang, Kina (1997) | 190,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geochang | 2023-02-04 | Geochang | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Sør-Gyeongsang', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Geochang (Geochang-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i provinsens nordvestre hjørne og er preget av de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur springer ut fra Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning mor landets sørlige kyst.
Fylkets gjennomsnittshøyde er mer enn 200 meter. Dette gjør at fylket er blir hjem for mange fjell på godt over 1000 meter. Høyest er Namdeogyufjellet på 1594 moh, som ligger i Deogyufjellet nasjonalpark. Fjellene skaper og har skapt naturlige grenser mellom regionene i området.
Klimaet gir kalde vinte og varme somre, og fjellformasjonene påvirker vindstyrken slik at en stadig opplever skader som følge av kraftige vindkast.
To tredeler av gjennomsnittlig nedbør faller mellom juni og september, noe som gir landbruksnæringa gode forhold for både produksjon av planter og dyr.
I Geochang ligger deler av to nasjonalparker, Deogyufjellet nasjonalpark og Gayafjellet nasjonalpark ligger henholdsvis nordvest og nordøst i fylket.
I sør ligger deler av den kunstige innsjøen Hapcheonho i fylket. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva der Hapcheondammen ble anlagt mellom 1984 og 1988 i nabofylket Hapcheon.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket.
| Geochang (Geochang-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea.
Fylket ligger i provinsens nordvestre hjørne og er preget av de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur springer ut fra Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning mor landets sørlige kyst.
Fylkets gjennomsnittshøyde er mer enn 200 meter. Dette gjør at fylket er blir hjem for mange fjell på godt over 1000 meter. Høyest er Namdeogyufjellet på 1594 moh, som ligger i Deogyufjellet nasjonalpark. Fjellene skaper og har skapt naturlige grenser mellom regionene i området.
Klimaet gir kalde vinte og varme somre, og fjellformasjonene påvirker vindstyrken slik at en stadig opplever skader som følge av kraftige vindkast.
To tredeler av gjennomsnittlig nedbør faller mellom juni og september, noe som gir landbruksnæringa gode forhold for både produksjon av planter og dyr.
I Geochang ligger deler av to nasjonalparker, Deogyufjellet nasjonalpark og Gayafjellet nasjonalpark ligger henholdsvis nordvest og nordøst i fylket.
I sør ligger deler av den kunstige innsjøen Hapcheonho i fylket. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva der Hapcheondammen ble anlagt mellom 1984 og 1988 i nabofylket Hapcheon.
Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket.
== Klima ==
Høyeste temperatur målt: 37,8 °C (19. juli 1994)
Laveste temperatur målt: -18,9 °C (24. januar 1994)
== Administrativ inndeling ==
Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 11 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 94 ri (landsby).
Geochang-eup
Buksang-myeon
Gabuk-myeon
Goje-myeon
Gojo-myeon
Jusang-myeon
Mari-myeon
Namha-myeon
Namsang-myeon
Shinwon-myeon
Ungyang-myeon
Wicheon-myeon
== Søster- og vennskapsbyer ==
Gokseong, Sør-Jeolla, Sør-Korea (1998)
Gangdong, Seoul, Sør-Korea (1999)
Gaoyou, Kina (2005)
Yeongdo, Busan, Sør-Korea (2006)
Suseong, Daegu, Sør-Korea (2006)
Seocho, Seoul, Sør-Korea (2007)
Carmona, Cavite, Filippinene (2008)
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Geochang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Geochang (Geochang-gun) er et fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. | 190,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petrus_Beukers | 2023-02-04 | Petrus Beukers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Amsterdam'] | Petrus Bernardus Beukers (født 9. oktober 1899 i Amsterdam, død 12. april 1981) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Beukers vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas» som kom på andreplass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III» . Mannskapet på båten besto av Arnoud van der Biesen og Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen.
| Petrus Bernardus Beukers (født 9. oktober 1899 i Amsterdam, død 12. april 1981) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen.
Beukers vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas» som kom på andreplass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III» . Mannskapet på båten besto av Arnoud van der Biesen og Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 12 fot jolle
== Eksterne lenker ==
(en) Petrus Beukers – Olympedia
(en) Petrus Beukers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Petrus Bernardus Beukers (født 9. oktober 1899 i Amsterdam, død 12. | 190,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Fyrvalla | 190,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirates_of_the_Caribbean | 2023-02-04 | Pirates of the Caribbean | ['Kategori:Filmer fra USA etter serie', 'Kategori:Pekere', 'Kategori:Pirates of the Caribbean'] | Pirates of the Caribbean er en serie eventyrfilmer basert på legendende om karibiske pirater.
Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003)
Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest (2006)
Pirates of the Caribbean: At World’s End (2007)
Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (2011)
Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge (også kjent som Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales) (2017)
| Pirates of the Caribbean er en serie eventyrfilmer basert på legendende om karibiske pirater.
Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003)
Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest (2006)
Pirates of the Caribbean: At World’s End (2007)
Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (2011)
Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge (også kjent som Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales) (2017)
== Se også ==
Liste over figurer i Pirates of the Caribbean | Pirates (også kjent som Pirates XXX) er en amerikansk pornofilm som ble utgitt i 2005. Filmen ble produsert av Digital Playground og Adam & Eve. | 190,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | vertsby = Tønsberg | 190,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Vuoksenniska Jäärata | 190,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter | 2023-02-04 | Hurtigløp på skøyter | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter'] | Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).
Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør.
På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
| Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).
Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør.
På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
== Historie ==
Arkeologiske studier tyder på at det i mer enn 4000 år har vært brukt skøytelignende fottøy for å ta seg frem over isen. Den første typen skøyter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, såkalte islegger. Ifølge Snorre mente Øystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i å gå på islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare «ikke [gikk] bedre enn et naut».Den første kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og på 1800-tallet ble det holdt konkurranser i både England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Trijntje Pieters Westra vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Norges første organiserte skøyteløp ble holdt av
Christiania Turnforening på sjøisen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10 000 tilskuere. Året etter ble Christiania Skøjteklub stiftet, sannsynligvis den eldste skøyteklubben i verden.I 1884 ble Axel Paulsen utropt til «The Amateur Champion Skater of the World» etter å ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York. Denne tittelen forsvarte han året etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885. Det skal ha vært 30 000 tilskuere tilstede på dette arrangementet.
I årene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam, men det var først i 1891 man klarte å kåre en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen løper klarte å vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildvær.I juli 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for skøyteløp; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500 m, 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m innført, og 400 m-banen ble gjort til standard. I 1893 ble det første offisielle verdensmesterskapet avholdt på Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner.
Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Landsforbund for Idræt til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter.
== Konkurranseform ==
I hurtigløp på skøyter starter løperne parvis i adskilte baner, og det konkurreres på tid. Det konkurreres både på enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. I enkeltdistansekonkurranser er det den løperen med best tid på distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser gås det flere løp, og i hvert av løpene blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og summert. Vinneren er den løperen som har fullført alle distansene med lavest totalpoengsum.Distansene som gås i hurtigløp på skøyter er 100 m, 500 m, 1 000 m, 1 500 m, 3 000 m, 5 000 m og 10 000 m. I lokale og nasjonale løp gås det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400 m, og det registreres også uoffisielle verdensrekorder over 1 engelsk mil og timesløp.
Under allround-konkurranser gås distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner (liten firkamp), og 500 m, 5 000 m, 1 500 m og 10 000 m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager gås distansene 500 m, 1 000 m, 500 m og 1 000 m (sprintfirkamp).
=== Lagkonkurranse ===
Lagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigløp på skøyter. Løpet arrangeres normalt som et forfølgelsesløp der hvert lag består av 3 (eller 4) løpere som går sammen. Lagene starter samtidig midt på langsiden på hver side av banen. Under lagkonkurransen går det bare med en løpebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje løper i mål. I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 løpere på hvert lag, der damene går 6 runder og herrene går 8 runder.
Stafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en øvelse som ikke er mye brukt.
=== Kvartettstart ===
Normalt går to og to løpere parvis, men under enkelte stevner kan løpene organiseres som såkalt kvartettstart, der to par går samtidig. Dette gjøres ved at ett av parene starter først. Når disse har kommet av gårde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av gårde når det første paret har gått ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart i det andre paret i kvartetten, må dette paret vente til første par har passert før startprosedyren kan gjentas.
== Banen ==
En standardbane for hurtigløp på skøyter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333 1/3 m og 400 m. Banens kurver er på 180° der indre banes radius er mellom 25 m og 26 m. Konkurransebanenes bredde er 4 m. På den ene langsiden (vekslingssiden) skal det være et krysningsfelt over hele langsidens lengde.Til internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang, og ha en (minst) 4 m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane. I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal være innebygd.Konseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning på den ene langsiden ble utviklet på Hamar i 1880-årene, og fikk navnet Hamar-systemet.
=== Oppmåling og merking ===
Konkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes også gummiklosser; disse er plassert med 50 cm mellomrom de første 15 m av svingen, og med 2 m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser på langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20–25 cm høy kjegle.Snøkanter brukes fortsatt til en viss grad på utendørsbaner, men på grunn av faren for at snøen kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig når det er mildt i været.
Banen måles en halv meter inn i banen. Banens totale lengde er den lengden en løper går når han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av å gå diagonalt på vekslingssiden; på en normalbane tilsvarer dette 7 cm.
På 400 m-bane med innersving-radius 25 m, er langsidene 113,57 m lange
På 400 m-bane med innersving-radius 25,5 m, er langsidene 112,00 m lange
På 400 m-bane med innersving-radius 26 m, er langsidene 110,43 m lange
=== Alternative banelengder ===
Utover standardbanen gir ISUs reglement åpninger for alternative banelengder for hurtigløp på skøyter. Kravene er at banen skal være minst 200 m lang, en svingradius i indre bane på 15 m, et krysningsområde på 40 m og bredde på løpsbanene 2 m.
== Funksjonærer ==
Ved offisielle skøytestevner skal det være forskjellige funksjonærer for å bevare fair play og for å påse at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjonærene er fire hovedfunksjonærer utnvent av arrangørforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, måldommer og vekslingskontrollør), og ved stevnet er det også behov for tidtakere, rundeanviser og protokollfører.
== Mesterskap ==
Følgende verdensmesterskap på skøyter blir avholdt årlig:
VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner. Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i årene 1889-1892 var uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle.
VM sprint for damer og menn ble arrangert første gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status.
VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert første gang i 1996. Dette holdes ikke i år med olympiske leker.Hurtigløp på skøyter har vært olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924. Kvinnene kom med først i 1960 (i 1932 var hurtigløp for kvinner oppvisningsgren). Hurtigløp på skøyter skulle være på programmet under OL i Berlin i 1916, men disse lekene ble avlyst på grunn av første verdenskrig. Under OL konkurreres det på enkeltdistanser, men i 1924 ble det også utdelt sammenlagtmedaljer.
EM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer. Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer.
== Verdenscup ==
Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen på skøyter startet med det første offisielle stevnet arrangert 23. – 24. november 1985 på Leangen Kunstis, i Trondheim. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum.
Fra sesongen 2009/10 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04-sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09-sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 prøvde de seg også med en sammenlagt-konkurranse på 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant løperne. Sesongen 1988/89 inkluderte de også 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse.
Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL.
== Konkurransearenaen ==
=== Innsjøer og naturisbaner ===
Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig på innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig å anlegge baner på land for å få mer kontrollerte forhold. I Oslo ble skøyteløpene bragt på land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion, før den tid var Frognerkilen som ble brukt til skøyteløp.
To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert på innsjøis, i 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i 1956 i Cortina d'Ampezzo. Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i både Argentina og Tsjekkia avholdt på innsjøis.
=== Kunstisbaner ===
Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede på slutten av 1800-tallet, var det først på slutten av 1950-årene denne teknikken ble benyttet på baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet på kunstis, var EM i 1959 på Nya Ullevi i Göteborg, hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for første gang holdt på en kunstfrossen bane.
I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter på Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400 m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes så å si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp.
=== Innendørsbaner ===
Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988, søkte de ISU om å arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I Øst-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med å bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge åpnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var ennå ikke veggene på plass. Innendørsbaner viste seg snart å bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det også mulig å holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt på innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og på naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 på 500 m den 25. januar 1992 i Davos.
Norges første innendørsbane var planlagt lagt til Halden, men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet på Hamar startet opp. Norges andre innendørsbane, Fosenhallen i Bjugn, ble åpnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane åpnet på Sørmarka utenfor Stavanger.
== Kringkasting ==
10. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigløp på skøyter frem til våren 2015.
== Se også ==
Liste over skøytebaner
Verdensrekorder på skøyter
Norske rekorder på skøyter
Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (menn)
Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (kvinner)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Bjørnsen (1992). 100 år på glattisen : 30 år bak mikrofonen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138256. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Norges skøyteforbund; Samuelsen, Ørnulf (1973). Skøytehistorikk. Oslo. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Amundsen, Finn (1948). Skøyte-boken: radiolytternes håndbok. Oslo: Eget forlag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Bryn, Yngvar (1924). Skøiteløpning. Kristiania: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(no) Hurtigløp i Store norske leksikon
Norges Skøyteforbund
(en) International Skating Union
Skøytemuseet på Frogner stadion – med flere artikler om skøytesportens historie | Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2008/09 er en internasjonal skøyteserie som ble avholdt gjennom hele sesongen. Det offisielle navnet på verdenscupen er Essent ISU World Cup Speed Skating 2008/2009. | 190,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jamie_Kennedy | 2023-02-04 | Jamie Kennedy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Delaware County i Pennsylvania', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | James Harvey Kennedy (født 25. mai 1970 i Upper Darby i Pennsylvania) er en amerikansk komiker, skuespiller og rapper. Han er den yngste av i alt seks barn, og ble uteksaminert fra High School i 1988.
Etter å ha studert til å bli skuespiller, begynte Kennedy å jobbe som stemme-imitator i Hollywood. Hans første store rolle kom i 1990-årene da han begynte å spille i skrekk-filmer. Han er best kjent for TV-reality-showet The Jamie Kennedy Experiment. Det ble kansellert i april 2004 på grunn av fallende seertall.
| James Harvey Kennedy (født 25. mai 1970 i Upper Darby i Pennsylvania) er en amerikansk komiker, skuespiller og rapper. Han er den yngste av i alt seks barn, og ble uteksaminert fra High School i 1988.
Etter å ha studert til å bli skuespiller, begynte Kennedy å jobbe som stemme-imitator i Hollywood. Hans første store rolle kom i 1990-årene da han begynte å spille i skrekk-filmer. Han er best kjent for TV-reality-showet The Jamie Kennedy Experiment. Det ble kansellert i april 2004 på grunn av fallende seertall.
== Filmografi ==
Filmer som han er mest kjent for er:
As Good as It Gets (1997)
Scream 2 (1997) som Randy Meeks
Enemy of the State (1998)
Skrik 3 (2000) som Randy Meeks
En time fra Wall Street (2000) som Adam
Jay and Silent Bob Strike Back (2001) som en produksjonsassistent
Harold & Kumar Go to White Castle (2004) som Creepy Guy
Scream 4 (2004) som Randy Meeks
Son of the Mask (2005) som Tim Avery/The Mask
== Eksterne lenker ==
(en) Jamie Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jamie Kennedy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jamie Kennedy på Internet Movie Database
(sv) Jamie Kennedy i Svensk Filmdatabas
(da) Jamie Kennedy på Filmdatabasen
(da) Jamie Kennedy på danskfilmogtv.dk
(da) Jamie Kennedy på Scope
(fr) Jamie Kennedy på Allociné
(en) Jamie Kennedy på AllMovie
(en) Jamie Kennedy hos Rotten Tomatoes
(en) Jamie Kennedy hos The Movie Database
(en) Jamie Kennedy på Discogs
(en) Jamie Kennedy på MusicBrainz
(en) Jamie Kennedy på Spotify
(en) Jamie Kennedy på Songkick
Jamie Kennedy på Twitter
Jamie Kennedy på Facebook
Jamie Kennedy på Instagram
Jamie Kennedy på Myspace
Jamie Kennedy på Flickr | | fnavn = James Harvey Kennedy | 190,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Karuizawa Skating Center | 190,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Van_Den_Bussche | 2023-02-04 | Charles Van Den Bussche | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Charles Van Den Bussche (født 18. oktober 1876, død 9. oktober 1958) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Den Bussche vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 6 meter type 1919 med den belgiske båten «Tan-Fe-Pah». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Tan-Fe-Pah» var Van Den Bussche, John Klotz og Léon Huybrechts.
| Charles Van Den Bussche (født 18. oktober 1876, død 9. oktober 1958) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Den Bussche vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen 6 meter type 1919 med den belgiske båten «Tan-Fe-Pah». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Tan-Fe-Pah» var Van Den Bussche, John Klotz og Léon Huybrechts.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i seiling, 6-metersklassen type 1919 Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Charles van den Bussche – Olympics.com
(en) Charles van den Bussche – Olympic.org
(en) Charles van den Bussche – Olympedia
(en) Charles van den Bussche – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles van den Bussche – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Van Den Bussche (født 18. oktober 1876, død 9. | 190,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesse_Jane | 2023-02-04 | Jesse Jane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fort Worth', 'Kategori:Pornofilmskuespillere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Jesse Jane (født Cindy Howle 16. juli 1980 i Fort Worth, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller og modell.
| Jesse Jane (født Cindy Howle 16. juli 1980 i Fort Worth, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller og modell.
== Utvalgt filmografi ==
2003 No Limits
2005 Pirates
2007 Babysitters
2008 Pirates II: Stagnetti's Revenge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jesse Jane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jesse Jane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jesse Jane på Internet Movie Database
(fr) Jesse Jane på Allociné
(en) Jesse Jane på AllMovie
(en) Jesse Jane hos The Movie Database
(en) Jesse Jane på Adult Film Database
(en) Jesse Jane på Internet Adult Film Database
Jesse Jane på Twitter
Jesse Jane på Instagram
Jesse Jane på Myspace | | fsted = Fort Worth, Texas, USA | 190,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Delaney | 2023-02-04 | Kim Delaney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Kim Delaney (født 29. november 1961 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk Emmy Award-vinnende skuespiller som er kjent for sine rolle som detektiv Diane Russell i dramaserien NYPD Blue.
Kims foreldre het Joan og Jack Delaney, og hun vokste opp sammen med fire brødre. Hun studerte til å bli skuespiller i New York, samtidig som hun jobbet som modell.
Delaney har vært gift to ganger. Første gang med skuespiller Charles Grant fra 1984 til 1988. I 1989 giftet hun seg med Joseph Cortese. De skilte lag i 1994. I 2005 mistet hun foreldreansvaret over sin 15 år gamle sønn på grunn av alkoholproblemer.
| Kim Delaney (født 29. november 1961 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk Emmy Award-vinnende skuespiller som er kjent for sine rolle som detektiv Diane Russell i dramaserien NYPD Blue.
Kims foreldre het Joan og Jack Delaney, og hun vokste opp sammen med fire brødre. Hun studerte til å bli skuespiller i New York, samtidig som hun jobbet som modell.
Delaney har vært gift to ganger. Første gang med skuespiller Charles Grant fra 1984 til 1988. I 1989 giftet hun seg med Joseph Cortese. De skilte lag i 1994. I 2005 mistet hun foreldreansvaret over sin 15 år gamle sønn på grunn av alkoholproblemer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Delaney på Internet Movie Database
(sv) Kim Delaney i Svensk Filmdatabas
(da) Kim Delaney på Filmdatabasen
(da) Kim Delaney på Scope
(fr) Kim Delaney på Allociné
(en) Kim Delaney på AllMovie
(en) Kim Delaney hos The Movie Database | Kim Delaney (født 29. november 1961 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk Emmy Award-vinnende skuespiller som er kjent for sine rolle som detektiv Diane Russell i dramaserien NYPD Blue. | 190,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_menn | 2023-02-04 | EM på skøyter, allround for menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM på skøyter', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1893'] | Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
| Europamesterskapet på skøyter har vært avholdt årlig siden 1893 – med unntak av åra 1915 til 1921 og 1940 til 1946. Ved opprettelsen av IEV (det seinere ISU) i 1892 ble det bestemt at det i tillegg til verdensmesterskap også skulle arrangeres et årlig europamesterskap i hurtigløp. I de uoffisielle mesterskapene i 1891 og 1892 ble det løpt ikke-metriske distanser på fra 1/2 til 5 engelske mil. Fram til 1895 ble det løpt tre distanser – 500 m, 1500 m og 5000 m. Fra 1896 kom 10 000 m på programmet, men i åra 1936 til 1947 ble 10 000 m erstatta med 3000 m.
Fram til 1907 måtte en løper vinne to av distansene for å bli kåra som vinner, og de øvrige løperne ble ikke rangert. Fra 1908 ble det innført et system med plassiffer, der vinneren på hver distanse fikk 1 poeng, andremann 2 osv. Vinner ble den som sammenlagt hadde laveste poengsum. I 1926 og 1927 ble tidene omregna til prosent av gjeldende verdensrekord på distansen, og vinner ble den som hadde høyest poengsum. I 1928 kom det poengberegningssystemet som fortsatt brukes, der tidene på de tre lengste distansene blir omregna til 500-metere, og vinner er den som sammenlagt har lavest poengsum. Til og med 1986 ble den gamle regelen om at en løper som vinner mer enn halvparten av distansene blir mester, praktisert. Fra og med 1987 er det kun poengsum som avgjør.
Fra 1999 tjener EM som europeisk kvalifisering til VM.
== Medaljevinnere i EM på skøyter 1891 – ==
=== Allround ===
* = Uoffisielle mesterskap
=== Sprint ===
=== Enkeltdistanser ===
==== 500 meter ====
==== 1 000 meter ====
==== 1 500 meter ====
==== 5 000 meter ====
==== Fellesstart ====
==== Lagsprint ====
==== Lagtempo ====
== Se også ==
Verdensmesterskapet på skøyter, allround for herrer
== Eksterne lenker ==
Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Most Medals (Top 3) in European Championship Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.N-S-F.no
Results overview (Europameisterschaft) på www.SpeedSkatingNews.info
Historie EK Allround mannen på www.SchaatsStatistieken.nl
European Allround Championships Men : presentation and medal winners – 1893-1989 og 1990-2016 på www.The-Sports.org
(no) EM på skøyter, allround for menn i Store norske leksikon | | arena = Björkvallen | 190,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estela_1_de_La_Mojarra | 2023-02-04 | Estela 1 de La Mojarra | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Mesoamerika', 'Kategori:Precolumbianske kulturer i Mexico', 'Kategori:Veracruz'] | Estela 1 de La Mojarra er en mesoamerikansk utskåret stein (stele) fra det andre århundre. Stelen ble oppdaget i 1986 ved Aculaelven i nærheten av det arkeologiske funnstedet La Mojarra i delstaten Veracruz i Mexico, ikke langt unna det arkeologiske funnstedet Tres Zapotes. Monumentet er av basalt, som er en magmatisk bergart av vulkansk opprinnelse, veier fire tonn, og er ca. 1,4 meter bredt og 2,0 meter høyt.
Steinen inneholder 535 hieroglyfer isthmisk skrift. Dette er et skriftsystem som var i bruk ved Isthmus av Tehuantepec fra år 500 f.Kr. til 500 e.Kr.På høyre side av steinen er det utskåret en mann med en stor hodepryd. På kroppen viser det seg en drakt. Over figuren vises 12 kolonner med glyfer. Blant disse glyfer er det to mesoamerikanske langtidskalenderdatoer som svarer til mai 143 e.Kr og juli 156 e.Kr. Monumentet er et eksempel på den type steler som senere ble et felles minne om kongene i fra mayaområdene i klassisk tid. Estela 1 de La Mojarra oppbevares på Museo de Antropología i Xalapa de Enríquez i den meksikanske delstaten Veracruz.Tolkningen av hieroglyfskriften på stelen har vært omstridt.
| Estela 1 de La Mojarra er en mesoamerikansk utskåret stein (stele) fra det andre århundre. Stelen ble oppdaget i 1986 ved Aculaelven i nærheten av det arkeologiske funnstedet La Mojarra i delstaten Veracruz i Mexico, ikke langt unna det arkeologiske funnstedet Tres Zapotes. Monumentet er av basalt, som er en magmatisk bergart av vulkansk opprinnelse, veier fire tonn, og er ca. 1,4 meter bredt og 2,0 meter høyt.
Steinen inneholder 535 hieroglyfer isthmisk skrift. Dette er et skriftsystem som var i bruk ved Isthmus av Tehuantepec fra år 500 f.Kr. til 500 e.Kr.På høyre side av steinen er det utskåret en mann med en stor hodepryd. På kroppen viser det seg en drakt. Over figuren vises 12 kolonner med glyfer. Blant disse glyfer er det to mesoamerikanske langtidskalenderdatoer som svarer til mai 143 e.Kr og juli 156 e.Kr. Monumentet er et eksempel på den type steler som senere ble et felles minne om kongene i fra mayaområdene i klassisk tid. Estela 1 de La Mojarra oppbevares på Museo de Antropología i Xalapa de Enríquez i den meksikanske delstaten Veracruz.Tolkningen av hieroglyfskriften på stelen har vært omstridt.
== Galleri ==
== Litteratur ==
Guernsey, Julia (2007). Ritual and Power in Stone: The Performance of Rulership in Mesoamerican Izapan Style Art. University of Texas Press, Austin, Texas, 19. mars 2007. ISBN 978-0-292-71323-9.
== Eksterne lenker ==
* La Mojarra Stele 1 tegning | Estela 1 de La Mojarra er en mesoamerikansk utskåret stein (stele) fra det andre århundre. Stelen ble oppdaget i 1986 ved Aculaelven i nærheten av det arkeologiske funnstedet La Mojarra i delstaten Veracruz i Mexico, ikke langt unna det arkeologiske funnstedet Tres Zapotes. | 190,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_de_l%E2%80%99Arbre | 2023-02-04 | Willy de l’Arbre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Willy de l'Arbre (født 31. mai 1882, død 1962) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
De l'Arbre vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var; Albert Grisar, de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck.
| Willy de l'Arbre (født 31. mai 1882, død 1962) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
De l'Arbre vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var; Albert Grisar, de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 8-metersklassen type 1919 Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Willy de l'Arbre – Olympedia
(en) Willy de l'Arbre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Willy de l'Arbre – databaseOlympics.com (arkivert) | Willy de l'Arbre (født 31. mai 1882, død 1962) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 190,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Sulzenbacher | 2023-02-04 | Kurt Sulzenbacher | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Innichen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kurt Sulzenbacher (født 29. oktober 1976 i Innichen) er en italiensk tidligere alpinist.
Under junior-VM 1995 på Voss vant den da 18 år gamle gull i utfor. Kurt Sulzenbacher regnes som en ren utforspesialist, og tok et poeng allerede i sin første verdenscupstart.
Han har jevnlig plassert seg blant de 15 beste. Vinteren 2001/02 oppnådde han sine beste utforresultater, og endte på 8.-plass sammenlagt i utforcupen:
2.-plass i Val-d’Isère
3.-plass i Gröden
4.-plass i KitzbühelHan greide ikke å følge opp disse resultatene i de neste sesongene. Han deltok i OL 2002 i Salt Lake City, samt i VM 2003 i St. Moritz og VM 2005 i Bormio, uten å overbevise.
Tidlig i sesongen 2007/08 gjorde han et vellykket comeback ved å bli nummer 5 i Lake Louise.
| Kurt Sulzenbacher (født 29. oktober 1976 i Innichen) er en italiensk tidligere alpinist.
Under junior-VM 1995 på Voss vant den da 18 år gamle gull i utfor. Kurt Sulzenbacher regnes som en ren utforspesialist, og tok et poeng allerede i sin første verdenscupstart.
Han har jevnlig plassert seg blant de 15 beste. Vinteren 2001/02 oppnådde han sine beste utforresultater, og endte på 8.-plass sammenlagt i utforcupen:
2.-plass i Val-d’Isère
3.-plass i Gröden
4.-plass i KitzbühelHan greide ikke å følge opp disse resultatene i de neste sesongene. Han deltok i OL 2002 i Salt Lake City, samt i VM 2003 i St. Moritz og VM 2005 i Bormio, uten å overbevise.
Tidlig i sesongen 2007/08 gjorde han et vellykket comeback ved å bli nummer 5 i Lake Louise.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kurt Sulzenbacher – Olympedia
(en) Kurt Sulzenbacher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kurt Sulzenbacher – FIS (alpint)
(en) Kurt Sulzenbacher – ski-db.com | Kurt Sulzenbacher (født 29. oktober 1976 i Innichen) er en italiensk tidligere alpinist. | 190,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Hellebuyck | 2023-02-04 | Georges Hellebuyck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske seilere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1920'] | Georges Hellebuyck (født 21. august 1890, død 20. februar 1975) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hellebuyck vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje- og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Hellebuyck.
| Georges Hellebuyck (født 21. august 1890, død 20. februar 1975) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hellebuyck vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass i klassen 8 meter type 1919 med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje- og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Hellebuyck.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i seiling, 8-metersklassen type 1919 Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Hellebuyck – Olympics.com
(en) Georges Hellebuyck – Olympic.org
(en) Georges Hellebuyck – Olympedia
(en) Georges Hellebuyck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Hellebuyck – databaseOlympics.com (arkivert) | Georges Hellebuyck (født 21. august 1890, død 20. | 190,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.